Janteloven, (t)ja takk!

Hode og paragraf

Fantastisk i diverse sammenhenger at man har Janteloven! Janteloven kan innimellom være en flott ting! Enkelte har behov for å bli litt “jekket” litt ned av denne “loven”.

Jeg pleier å være kritiske og si nei til en god del ting her i bloggen. For en gangs skyld publiserer jeg en (tja) ja takk-artikkel. Imidlertid vil nok enkelte oppfatte min støtteerklæring som noe rar og sær. Jeg ønsker med denne artikkelen å støtte opp om og si et (betinget) ja (tja) til Janteloven!

Uten en viss nøkternhet og etterlevelse av Janteloven kan den enkeltes handlinger være nedbrytende for omgivelsene. Stort ego, egoisme og opportunisme kan være ødeleggende for andre mennesker. Ofte må det til spisse albuer for å komme seg fram her i livet, og dette medfører samtidig gjerne at andre delvis blir trødd ned eller går på bekostning av andres muligheter for å lykkes. Janteloven kan i en viss grad bidra til at det blir litt mindre muligheter for maktmisbruk og bruk av hersketeknikker.

Det kan være et behov for at enkelte som er høye på seg selv blir noe “jekket ned”. Her kan Janteloven bidra. Den kan fungere som et sunt korreks. Enkelte har for store tanker om seg selv, gjerne på bekostning av andre. Enkelte ser på seg selv som bedre enn andre og hevet over andre, de anser seg selv rett og slett som mer verdt enn “gjennomsnittsmenneskene” rundt seg. En realitetsorientering kan være på sin plass.

Selvsagt finnes det negative sider med Janteloven også, og noen av dem kommer jeg innom videre i denne artikkelen.

Janteloven er de uskrevne “lovene” som preger mange skandinaviske småsamfunn. Enkelte vil hevde at “loven” trykker mennesker ned, og gjør det umulig å utnytte sitt potensiale. Så kan nok skje, men loven kan også ha noen positive effekter knyttet ved seg.

Jeg vil hevde at det er alt for mange mennesker med (alt for) store drømmer om å bli noe stort. De vil gjerne bli en godt betalt og beundret kjendis eller idol. Enkelte tror det skal la seg gjøre med lette grep å jobbe lite med kun interessante ting, men samtidig få mange lettjente penger rett oppi hendene. En del lever nok opp til sangtittelen til en sang av Dire Straits: “Money for nothing”. Enkelte er enkelt og greit noen utskjemte klyser av noen drittunger, som tror at pengene uten videre kommer seilende på ei fjøl. De samme personene ser gjerne på seg selv som verdens midtpunkt også.

Sannheten for de fleste av oss er at vi må ta til takke med høyst ordinære jobber som ansatte, og vi lever i en relativt anonym tilværelse. Det er begrenset plass i rampelyset. Alle kan ikke være kjendiser.

Janteloven påberopes i tide og utide av enkelte. Mange gode debatter har blitt ødelagt med misbruk av Janteloven. Konstruktiv kritikk og betimelige spørsmål blir feid av banen med maktspråk hvor meningsmotstander blir beskyldt for å fare med Janteloven. En del diskusjoner kan ikke tas uten at Janteloven-kortet kommer på banen.

Jeg er ikke fullt enig i dette som står i neste avsnitt, men jeg gjengir det likevel for helhetens og balansens skyld:

Det heter seg at norsk misunnelse er større og sterkere enn kjønnsdriften. Enkelte kaller det for sosialdemokratiets misunnelse, eller at bygdedyret sitter der og passer på oss hvor enn man går. Den sykelige misunnelsen kan igjen knyttes opp – direkte eller indirekte – mot Janteloven, og Jantelovens område eller domene.
Det samme sagt med andre ord: Enkelte påstår at misunnelsen er stor i Norge, og at den – misunnelsen – til tider er sterkere enn seksualdriften.

Til tider kan rammene som vi lever innenfor virke til å være noe trange, selv om alt dette selvsagt ikke bare har med Janteloven å gjøre. Noen vil også sikkert hevde at Janteloven påvirker kommunikasjonen og mulighetene for å kommunisere helt åpent og fritt. Til tider kan jeg innrømme at “kravene” om politisk korrekthet og konformitet kan være noe tyngende. Det er ikke alltid så lett å stikke hodet fram hvis man har avvikende meninger fra det akseptable, men alt dette kan ikke forklares med Janteloven.

Enkelte norske predikanter / forkynnere av kristentroen kunne med fordel ha blitt “felt” av Janteloven. Det hadde vært til det beste for samfunnet vårt, da jeg ser på en del av forkynnelsen som meget destruktiv for lett påvirkelige sjeler. Dessuten er det mye vranglære ute og går.

Mine søk via Google viser at det finnes mange artikler med motstand mot Janteloven på nettet. Mange kommer med utspill slik som: “Fuck Janteloven”, drit i Janteloven osv. Få støtteerklæringer slik som denne artikkelen finnes.

Å høre utsagn av typen “Fuck Janteloven” er altså ganske vanlig. Tja, hva skal jeg si til dette? Jeg synes faktisk at det er greit å ha “loven” og tankesettet bak den for å “jekke ned” og for å realitetsorientere oppkomlinger som måtte trenge det. Til tider er det litt for mange drømmere og urealistiske stortenkere blant oss. Enkelte amerikanere i USA – som er store i kjeften (store i ord med et ekstremt høyt selvbilde, f. eks. Donald Trump) – kunne ha trengt en dose med litt Jantelov.

Janteloven bør/må ikke benyttes som en unnskyldning for å drive med undertrykking, diskriminering, hetsing, mobbing, trakassering, misunnelse, sjalusi, avensyke m. m. av / overfor andre. Muligens kan delvis Janteloven gis litt av skylda for at enkelte ser på det som helt ok å være nett-troll, drive med netthets, presentere hatefulle ytringer osv. I enkelte sammenhenger kan Janteloven og tilsvarende mekanismer være nedbrytende og ødeleggende. Enkeltpersoner kan oppleve å bli trykket ned og ikke få anledning til å utnytte sitt maksimale potensiale. Janteloven bør ikke være en unnskyldning for å være et nettroll eller å komme med nedbrytende kritikk mot andre.

Janteloven og/eller at samfunnet ikke er klart for noe er unnskyldninger som innimellom blir benyttet. Det er sjeldent noen vil innrømme at de har en helt “dustete” ide, som umiddelbart bør skrinlegges og begraves en gang for alle. Hvis en ide eller innspill møter mye motbør er det ofte gode og berettigede grunner til at så skjer.

Jeg er fullt klar over at enkelte mer eller mindre sidestiller Janteloven med bygdedyret eller bygdetrollet. Bygdetrollet kan ha en nedtrykkene effekt. Det blir ikke rom for store drømmer og visjoner. Det blir trangt, for liten plass, ikke plass for drømmer og dømmende omgivelser. Enkelte passer ikke inn i de trange rammene, og enkelte føler at ikke får være seg selv og leve ut sine drømmer. Enkelte føler at de rett og slett må bryte opp og komme seg ut av det, da de trenger mer plass. En beskrivende sang om dette er sangen “Luftpalass” til gruppa “War Of Low Frequency (W.O.L.F.)”.

Noen vil nok si at Janteloven er til hinder for å oppnå selvrealisering og til å få tatt ut sitt fulle potensiale:

Maslows behovspyramide

Tja. Kanskje er det noe i dette, men i noen tilfeller er det vel ikke så gunstig at alle får oppnå selvrealisering. Det kan medføre uønskede effekter og negative konsekvenser for dem rundt de som skal oppnå selvrealisering. Selvrealisering kan innebære en ganske stor porsjon av egoisme, selvopptatthet og opportunisme.

Et paradoks er at en del av dem som er sterkt imot Janteloven gjerne er personer som i stor grad selv benytter seg av den. De trør gjerne andre rundt seg ned i søla, og kritiserer dem i senk. Andre skal trykkes ned. F. eks. er det mange rosabloggere som er “flinke” med slikt.

En ting er Janteloven. Selv er jeg mer irritert over at folk oppfører seg som sauer i en saueflokk. Man tør ikke å ta sine egne valg eller å stikke seg ut. Valgene som tas må være de samme som alle andre tar. Dette at enkelte er så redde for å ta egne selvstendige valg og å stå for dem, uten å ha “søkt om tillatelse” fra flokkleder på forhånd. Det blir alt for enkelt å legge all skyld for slik oppførsel på Janteloven!

Janteloven ja. Det kan være på sin plass å sitere denne:

Sitat fra Wikipedia pr. 21.07.2022:

Janteloven er en tekst skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933, og ble først presentert i verket En flyktning krysser sitt spor. Denne teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling.

Janteloven lyder slik:

Du skal ikke tro at du er noe.

Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.

Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.

Du skal ikke tro du vet mere enn oss.

Du skal ikke tro du er mere enn oss.

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Du skal ikke le av oss.

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Senere i boken kommer Sandemose opp med et 11. bud: Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Janteloven og https://snl.no/Janteloven

Janteloven er selvsagt ikke en offisiell lov. Teksten er hentet fra en skjønnlitterær roman hvor forfatteren kommer med de 10-11 punktene. Prinsippene eller mekanismene fra loven eksisterer selvsagt uavhengig av selve lovformuleringen, så det er ikke forfatteren som har funnet på eller innført de eventuelle problemene som loven omfavner.

Janteloven framstilles gjerne som et særnorsk eller i hvert fall skandinavisk miljø. Stemmer egentlig dette? Det er vel ca. tilsvarende mekanismer som ligger bak galskapen slik som det moderne slaveri og det tidligere apartheid-systemet i Sør-Afrika.

En anti-jantelov har også blitt presentert. For helhetens skyld gjengir jeg også denne:

Anti-janteloven lyder slik:

Du er enestående

Du er verd mer enn noen kan måle

Du kan noe som er spesielt for deg

Du har noe å gi andre

Du har gjort noe du kan være stolt av

Du har store ubrukte ressurser

Du duger til noe

Du kan godta andre

Du har evner til å forstå og lære av andre

Der er noen som er glad i deg

Forfatter: Erling Førland. Kilde: NRK Kultur: 82-åring med “anti”-Jantelov

I tillegg til Janteloven og anti-Janteloven kan X faktor-loven også nevnes:

Fuck Janteloven – Her kommer X-Factor loven

Man har Janteloven på den ene siden (fellesskapet) og X faktor-loven (individualismen) på den andre, ifølge den danske samfunnsforskeren Johannes Andersen. Sistnevnte «lov» tar for seg forhold slik som: Scenen er din, du kan bli det du vil, du er noe stort, det er ingen grenser, grip mulighetene, ikke bry deg om de andre, tenk kun på deg selv (egoisme og opportunisme), skap ditt liv og dine individuelle muligheter her og nå.

Individuelle egoistiske behov skal dekkes, og “drit” mer eller mindre i dem rundt deg. Drømmene skal følges og realiseres, og man skal vise igjen.

Diakon Hans Eskil Vigdel har skrevet et innlegg i sin blogg om temaet. Det han skriver er i hovedsak et tilsvar på et tidligere innlegg i Aftenposten (bak betalingsmur) forfattet av journalist Jonas Brenna. Han vil gjeninnføre Janteloven, noe Hans Eskil ikke direkte vil støtte. Noen sitater fra Hans Eskil sitt innlegg:

“Vi har blitt mer individualistiske, men selv om individualisme skulle være ensbetydende med egoisme og kunnskapsløshet, er janteloven slettes ikke løsningen.”

“Løsningen er verken janteloven eller x factor-lov, men et realistisk syn på hva det vil si å være et menneske. Hva individet trenger er frihet, mening og et kollektiv å være del av.”

“Det er en gyllen middelvei som er fellesskapets vei.”

Jeg sier meg vel i hovedsak enig at en gyllen middelvei mellom Janteloven og X faktor-loven er det mest balanserte og hensiktsmessige.

Kanskje noen små avsporinger før jeg avslutter denne artikkelen:

I lenkesamlingen til slutten av denne artikkelen er det blant annet en link til NRK TV og den innkjøpte dokumentaren “Drittsekkteorien“. Å være en gjennomført drittsekk er slettes ikke bra for drittsekkens omgivelser! Drittsekker opptrer ofte bøllete overfor sine medmennesker, og de er kun opptatt av og bryr seg om seg selv og sitt. De tar i liten grad hensyn til andre mennesker, eller tenker på andre menneskers ve og vel. Slike personer har ofte ufortjent stor selvtillit, og en del av dem kan klare å oppnå ganske så høy popularitet. En del av drittsekkene er nok strengt tatt narsissister. Drittsekker kan være vel så ødeleggende som å slippe til Janteloven.

Til tider blir jeg litt lei av fokuset på at man alltid skal være så snill, grei, positiv og smilende, og at alt skal framsnakkes. Av og til må det være lov til å både kritisere, å være litt sur og å være litt sint. Av og til bør en spade kalles for en spade, spesielt hvis man blir utsatt for maktmisbruk, hersketeknikker og overkjøring. Kritikk og negative vinklinger kan i noen tilfeller være det korrekte for å gripe fatt i uheldige situasjoner. Litt ekte og ærlige følelser kan være på sin plass, hvor også de negative er en naturlig del av livet og virkeligheten. Riktignok bør alt slikt skjer innenfor rimelighetens grenser, og uten å gå utover uskyldige.

Jeg synes det er tull og tøys med alle forståsegpåere som snakker om viktigheten å bare omgi seg med positive mennesker som bygger opp og som gir en selv utbytte. Man kan lære masse av motforestillinger, skeptikere og andre med motargumenter. Hvis alle bare er positive og skjønt enige om alt kommer man ikke videre her i livet på jakten etter de endre bedre løsningene.

Janteloven har sine negative sider, men også noen positive sett med mine øyne. Selv har jeg muligens et noe ambivalent forhold til Janteloven. Den er slettes ikke bra i alle sammenhenger, men den kan også fungere som et fornuftig “korreks” for å få oss ned på jorda. Jeg sier et betinget (t)ja til Janteloven.

Lenker:

Flyktningekatastrofen i Syria

fvn.no: Pål Rake

I media har vi de siste årene fått høre og se mye hjerteskjærende rundt flyktningkatastrofen / den humanitære katastrofen i Syria. Mange er på flukt og en del av dem finner veien til Europa via farefull kryssing av Middelhavet m. m. Neste diskusjon er hvordan vi i Norge kan hjelpe, hvor mange vi i Norge skal ta imot av flyktningene og/eller om vi kan hjelpe dem i nærområdene.

I stedet for å skrive en masse selv om dette alvorlige temaet vil jeg i stedet anbefale lesing av Pål Rake sitt leserinnlegg på fvn.no (Fædrelandsvennen). Innlegget er velskrevet og jeg kan trygt skrive under på og samtykke med det han skriver og omtaler!

Lenken til innlegget i fvn.no med tittelen #VelkommenSyria: http://lokalkulturen.fvn.no/blog/2015/09/04/velkommensyria/

Jeg vil også anbefale Pål Rake sin singel:

Oppdatering:

Jeg velger likevel å skrive litt mer om temaet!

Programleder Rune Nilson i Lønsj på NRK P1 har også hatt (09.12.2015) et glimrende innlegg i diskusjonen rundt fremmedfrykt og rasisme. Skremmende holdninger finnes i mange nordmenn, ikke minst nøret opp av media og FrP. Vi er redde for potensielt nye landsmenn og vil for enhver pris beskytte og ha for oss selv alle de særprivilegier vi har i Norge.

Blant annet kom Rune med følgende utsagn som virkelig treffer spikeren på hodet:

Om nordmenn: “Og jeg prøver daglig å forstå hvordan det ble sånn. Hvordan VI ble sånn. En gjeng med ufordragelige og motbydelige egoister, som tror vi er berettiget et bedre liv enn alle andre i verden. For dette har blitt vanlig, folkens!”
“Det finnes folk der ute som heller vil se hus brenne, enn at barn skal få søke tilflukt der.”
“Mer til det norske folk. Mye vil ha mer, faen vil ha flere.”
“Jeg er så skamfull og så flau over det som skjer i landet mitt nå, at det er nesten ikke til å holde ut!”

Vårt Land hadde 11. juli 2018 en artikkel med overskriften: “Veteranen gråt over kald asyldebatt”. Det er snakk om svenske KrFs (Kristdemokraterna, KD) superveteran og tidligere partileder Alf Svensson, som reagerer på dagens partitopper i Sverige sin flyktningdebatt. Den svenske flyktningdebatten har blitt kald og hard som den norske.

Vi hører for tiden (år 2018) lite om flyktningekatastrofen i Syria og andre land i Afrika og Asia (Afghanistan m. m.). Likevel er problemene slettes ikke over. Fortsatt krysser flyktninger Middelhavet, og fortsatt kommer de landeveien mot Europa. Krig, sultkatastrofer, mangel på medisinsk hjelp, utrygge forhold, usikker framtid, urolige politiske forhold, forfølgelse etc. kan tvinge folk på flykt.

Noe av grunne til at det er såpass lite fokus på situasjonen er at flyktningene i stor grad blir stoppet på de ytre sørlige grensene i Europa. Flyktningene blir internert i leirer og blir hindret fra å f. eks. å komme til Norge pga. stengte interne grenser mellom de europeiske landene. Mange europeiske land har også blitt restriktive til å ta imot flyktninger etter å ha tatt imot mange tidligere.

Mer om flyktninger

Ifølge FN er det ved inngangen til 2018 68,5 millioner mennesker på flukt (internt fordrevne eller flyktninger), hvorav ca. 41,5 % har flyktet over en landegrense. Først når man har krysset en landegrense blir en regnet som en flyktning. Krig, konflikt, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene er sentrale årsaker til at man må flykte (flukt pga. naturkatastrofer ikke tatt med). I tillegg til flyktninger har man asylsøkere.

Det er mange tragedier ute i den store verden. Norge kan ikke redde hele verden for de store utfordringene med flyktninger og asylsøkere. Imidlertid kan også Norge gjøre noe. Det er greit at vi har en noe streng flyktningpolitikk i Norge, men den må i det minste være rettferdig, human og forståelig. Vi bør også kunne ha hjerterom for å hjelpe litt flere enn det vi har gjort i de senere år med dagens blå regjering.

Vi bør MINST ta imot det FN foreslår som passende tall for kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) til Norge. Kvoteflyktninger er personer som har fått saken sin behandlet og blitt anerkjent som flyktninger av FNs høykommissær for flyktninger.

Det er en fin og flott teori å hjelpe flyktningene der de er. Imidlertid befinner de seg ofte på plasser hvor det er vanskelig å gi dem god og tilstrekkelig hjelp. En del av dem havner i overfylte og dårlige flyktningeleirer langt borte fra der de kommer fra. U-hjelp, innsamlingsaksjoner, nødhjelp og bistandsprosjekter støttet av Norge er selvsagt bra, og mange i Norge klarer i en viss grad å la seg engasjere av slikt. Likevel løser ikke slik brannslukning hovedproblemet og årsaken til at folk blir flyktninger.

Vi skal selvsagt ikke være naive i møtet med den uoversiktlige flyktninge- og asylstrømmen. Det kan være kjeltringer og/eller ekstremister “gjemt” i mengden samt lykkejegere som ikke trenger beskyttelse og hjelp. Selvsagt støtter heller IKKE jeg ekstrem islamisme og samfunn styrt av Sharia-lovgivning. Imidlertid er det nok absolutt flest av uskyldige og fredelige sivile som ufortjent har blitt rammet av krig eller andre katastrofer/konflikter. Litt empati, medmenneskelighet og hjerterom bør vi ha.

Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Syria-katastrofen. Imidlertid er det mange andre steder i verden det også finnes berettigede flyktninger. Det flyktes fra både diverse land i Asia, Afrika, Sør- og Latin-Amerika m. m.

Norge er jo i ferd med å bli svært forgubbet med eldrebølgen og få nyfødte (lave fødselstall), og for tiden kommer det jo heller ikke de store mengdene med flykninger og/eller asylsøkere til landet heller. Folkeveksten er minkende, og vi kan trenge et økt antall flyktninger som arbeidere i landet vårt. For å få hjulene til å gå rundt framover kan våre nye landsmenn være til god hjelp i arbeidslivet som arbeidstakere (eller som gründere eller ledere for den del).

Det er et lite tankekors å lese enkelte av kommentarene som har blitt lagt inn til denne artikkelen. Det finnes definitivt rasister blant oss. Slettes ikke alle vil vise noe sympati eller medfølelse overfor flyktninger og/eller asylsøkere. Spesielt er skepsisen stor over muslimer. Som omtalt i artikkelen “Typisk norsk og norske verdier” finnes det en del “grumsete” høyreekstreme og rasistiske organisasjoner i vårt land også.

Jeg er helt overbevist om at Norge kan gjøre mer enn vi gjør i dag for å bedre livet for flere flyktninger, uten at dette går nevneverdig ut over oss nordmenn og det norske. Vi bør sannelig dele litt mer på de goder vi har blitt privilegert med her i Norge. Selvsagt skal flyktningene som kommer til oss også bidra med sin del til landet, noe de fleste helt sikkert vil gjøre hvis de bare får muligheter for å kunne gjøre det (får tilbud om jobb osv.).

Aktuelle lenker:

Amnesty International Norge: Asylsøkere og flyktninger

FN: Flyktninger

Det har blitt bestemt at Norge skal slutte seg til FNs migrasjonsplattform. FNs migrasjonsavtale er en internasjonal avtale med diverse politiske målsetninger som har basis i de eksisterende menneskerettighetene. Det er diverse prinsipper nedfelt i avtalen, men juridisk sett er den ikke særlig bindende. Det skulle bare mangle at Norge ikke sluttet seg til avtalen, selv om enkelte med rasistiske holdninger selvsagt har vært mot dette også.

En god del nordmenn er preget av rasisme, fremmedfrykt og redsel for det ukjente. Videre er vi noe motvillige mot å dele av vår overflod og velferd med flere. Enkelte vil enkelt og greit at vi skal være oss selv nok. De som ikke kommer fra Norge bryr vi oss i liten grad om, og rettferdighet og likhet er ikke så viktig.

Det har vel nesten blitt en norsk verdi å være skeptisk til asylsøkere og innvandrere, spesielt dem med muslimsk bakgrunn.

Lenke:

abc nyheter: Radio-profil tar et oppgjør med rasisme og fremmedhat
blogg.brr.no: Typisk norske og norske verdier (ekstrem nasjonalisme, høyreekstremisme, rasisme, fremmedfrykt, innvandringspolitikk m. m.)

Kristen egoisme

Rune Edvardsen la 12.06.2015 ut en status på Facebook der han tok et oppgjør med kristnes frykt og egoisme. Jeg la blant annet merke til følgende kritiske argumenter mot kristne her i Europa som jeg kan samstemme i:

Speiler vår tids egoisme
Fulle av frykt
Ekskluderende
Egoismen rår som aldri før
Europeerne har alltid vært undertrykkere og ment de var bedre enn andre
Stenger dørene for lidende og døende som roper om hjelp
(Redde for at) Islam kommer og tar oss
Konklusjonen: Vi som kjenner rettferdighetens Gud har ikke lov til å velge bort noen. Han sa Alle.

Jeg har flere ganger her i bloggen uttrykt min beundring og støtte til det arbeidet Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE) driver med utgangspunkt i Sarons Dal. Rune Edvardsen er en mann som virkelig står på for å få det kristne ordet forkynt til verdens “utkanter”. Han pleier å ha mange kloke ord å komme med rettet mot oss kristne her i Norge, gjerne i form av litt småkritiske og oppvekkende småspark som vi virkelig trenger!

Kopi av selve innlegget følger nedenfor:

Rune Edvardsen status Facebook 12.06.2015.

På tidspunktet da denne blogg-artikkelen ble skrevet hadde det også begynt å dukke opp noen kommentarer under innlegget. En god kommentar som stod hadde følgende budskap: “Vi må slutte å være så kalde og redde. Jesus elsker alle og døde for alle. De er våre neste. Og vi skal elske våre neste som oss selv.”

For egen regning tilføyer jeg: Også kristne støtter opp om Norge sin til tider inhumane asyl- og flyktningpolitikk. Egoisme og opportunisme har fått rikelig med plass og rom blant oss troende. Vi har mer enn nok med å tenke på oss selv, mens de svake og fattige blir glemt. Materialismen har grepet oss kristne. Mammon (penger) og høy materiell velstand er sentrale verdier for mange. Misjonsengasjementet, spesielt misjonsvirksomhet i utlandet, er for manges vedkommende synkende.

Nok en gang gav Rune Edvardsen meg og andre noe å tenke på. Han har helt rett i det han skriver! Vi kristne bør være åpne, rause og ha et stort hjerte for våre medmennesker, og ikke la oss styre av egoismen og redselen for det ukjente som beklageligvis har fått alt for stor plass i våre rekker.

Lenker til andre aktuelle artikler her i bloggen:

Egoistisk blåpolitikk med tvilsomme verdier

Partilogoer

Oppdatering: Dessverre ble valgresultatet ved stortingsvalget 2013 seier til blåblått. Den eneste trøsten er at Frp ikke gjorde et fullt så bra valg som enkelte spådde på forhånd, og at de tross alt har mistet 12 mandater på Stortinget i forhold til forrige valg. Enda verre gikk det heldigvis for de kristne mikropartiene “Kristent Samlingsparti” og “De Kristne”. Og: Stortingsvalget 2017 gikk heller ikke særlig mye bedre. Det ble fortsatt blåblå regjering.

Jeg syntes det ofte var interessant å lese det Per Fugelli (døde 13. september 2017) skrev. Han pleide å ta tak i interessante problemstillinger og han “talte rett fra leveren”. Som ivrig samfunnsdebattant og bakgrunn som lege og professor i sosialmedisin pleide han å ha innsikt i de temaene han debuterte.

I forbindelse med stortingsvalget 2013 skrev han i Aftenposten 18. august 2013 en kronikk med overskriften “Egoisme forkledd som frihet”. I denne kronikken sies det blant annet: “Høyrepartienes frihet kan være egoisme forkledd i blå fløyel. Er det den blå friheten vi lengter etter?”

Han avsluttet med å skrive: “En Høyre-Fremskrittsparti-regjering vil sannsynligvis flytte friheten fra et samfunnsprosjekt til et jeg-prosjekt. Vil vi det?”

Folk flest MOT FRP

Partiene på den røde siden eller venstresiden har jobbet med å bygge opp velferdsstaten Norge hvor noen av målene har vært å vise solidaritet, fellesskap, skape og dele verdighet, trygghet og frihet. Alle skal med.

Partier på høyresiden eller borgerlig side pleier å være mer opptatt av å sikre rettighetene til samfunnets rike, velstående og vellykkede enn å dele på godene. Høyresiden pleier også ofte å være opptatte av billige poeng, f. eks. billigere øl, vin, sprit, lavere skatter/avgifter og å unngå “snikislamisering”. Landets gode trygdeordninger og arbeidstakernes tilkjempede rettigheter kan være truet med borgerlig styring av landet vårt. Jeg er også skeptisk til deres evne til å forvalte oljefondet på en god måte. Deres konservative og gammeldagse ideer og løsninger, og deres såkalte friheter kan de ha for seg selv! Spesielt FrP-trollet/heksa kan jeg styre min begeistring for.

Jeg klarer ikke å forstå meg på det virkelighetsbildet blåblått presenterer. De hevder at landet trenger endringer. Ifølge dem er det mest galt med dagens samfunn. Jeg kjenner meg ikke igjen i den virkelighetsbeskrivelsen. Vi er et av verdens beste og rikeste land å bo i. Vi har masse gode velferdsgoder, gratis skole og et bra helsetilbud. Jeg er kjempefornøyd med tingenes tilstand på nåværende tidspunkt og ser ikke de store behovene for endringer.

Jeg har tidligere hevdet at jeg ikke helt klarer å forstå kristne som stemmer FrP. Dette står jeg ennå fast på. Partiet kan finne på å nevne at kristne grunnverdier er viktig for dem, men i praksis er de mer opptatt av populisme, liberalisme, fritt marked og en stram asyl- og flyktningepolitikk. Jeg klarer ikke å se at dette er helt forenelig med Bibelens budskap om nestekjærlighet. Kristelig Folkeparti (KrF) har også solgt sjela si til FrP og blå politikk.

Mine egne meninger: Høyrepolitikk, en villet og bevisst politikk for økte forskjeller mellom fattig og rik! Næringslivet skal få bedre økonomiske rammebetingelser, mens vanlige arbeidstakere blir skadelidende i form av at velferdsgoder blir fjernet/redusert. De rike skal betale mindre skatt og avgifter, mens for fotfolket blir nettoresultatet dårligere enn det var før.

Noen resultater: Usikrere arbeidsliv, privatisering, økt egoisme, kutt i trygde- og støtteordninger, redusert makt til fagforeningene, personlig frihet som går ut over det kollektive osv. Flertallet har talt, de har latt seg forlede av høyrepolitikkens liberalisme og populisme.

Lånt fra Facebook, fritt oversatt fra engelsk til norsk:

“Mens vi var så bekymret for at sosialismen (kommunismen) skulle ta frihetene våre, stjal kapitalismen (og globaliseringen) vår pensjon, tok sparepengene våre, sendte jobbene våre utenlands, frarøvet oss helsevesenet, demonterte utdanningssystemet vårt, forvred hjertets verdier og satte oss i gjeld. Kapitalismen etterlot oss bare med rasisme, smarttelefoner og egoistiske liv.”

For meg framstår høyresiden i norsk politikk som egoisme og egoismepartier som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet. Selv hadde jeg i det lengste håpet på å unngå et regjeringsskifte her i landet etter stortingsvalget 2013 eller 2017, men beklageligvis ble det blåmandag med en borgerlig regjering.

Lenke: