Sommerferien 2023 – Norge

Sommerferien 2023: Hjemveien fra Myrkdalen.

Også sommerferien 2023 ble ferie i Norge – Norgesferie – pr. personbil med hotellovernattinger. Kjøreruten var Flatraket, Førde, Bergen, Haugesund, Egersund, Sirdalen, Setesdalen, Vikafjellet, Gaularfjellet, Jølster og tilbake til Flatraket. Det ble en del mil med bilkjøring, inkludert ferjeturer og fjelloverganger.

Grunnen til at vi nok en gang la turen om Egersund har jo sammenheng med at vi tidligere har bodd der. Greit å få besøke gamle kjente der nede, samt å få oppsøke gamle trakter.

Alt i alt en fin ferie, om enn nesten reprise av tidligere års sommerferier.

Detaljer om ferieturen:

  • Haugesund (3.-4. juli), etter kjøring fra Flatraket via Nordfjordeid, Førde og Bergen. Overnatting på Quality Hotel Maritim.
  • Egersund (4. juli-8. juli). Overnatting på Grand Hotell Egersund.
  • Dagstur til Kongeparken v/Ålgård (7. juli).
  • Sirdalen (Suleskarvegen) og Setesdalen, til Myrkdalen utenfor Voss (8. juli- 9. juli). Overnatting på Myrkdalen Hotel.
  • Videre fra Myrkdalen over Vikafjellet og Gaularfjellet, via Jølster og Nordfjordeid (9. juli).

Bedømmelse av hotellene:

  • Quality Hotel Maritim i Haugesund: Helt ok, og en god del bedre standard og service enn Clarion Collection Hotel Amanda som vi ofte har benyttet oss av. Også bedre parkeringsmuligheter rundt hotellet.
  • Grand Hotell Egersund: Middel bra standard, men med kjempegod og rikholdig frokost og god service fra betjeningen. Dårlige parkeringsmuligheter i nærheten av hotellet.
  • Myrkdalen Hotel: OK hotell, men noe små-dårlig service og lite spennende frokost. Bra med parkering, og helt ok rom.

Noen bilder i form av kollasjer:

Sommerferien 2023: Haugesund.

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

Sommerferien 2023: I Kongeparken (Ålgård).

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

Sommerferien 2023: Hjemveien med overnatting i Myrkdalen.

Sommerferien 2023: Hjemveien fra Myrkdalen.

Sommerferien 2023: Gaularfjellet.

 

Vi hadde en liten ekstra-ferie til Molde i slutten av juli 2023 (27.-29. juli 2023). Vi hadde to overnattinger på Scandic Seilet hotell midt i Molde, og en stor grunn til at vi tok denne turen var for å kunne oppsøke badelandet Moldebadet som ligger “vegg-i-vegg” med hotellet. Begge våre to barn liker svært godt å bade, og både hotellet og badelandet leverte bra produkter!

Selv hadde jeg også en kjøretur for å mimre over mitt opphold ute på Hustad i forbindelse med siviltjenesten på midten av 1990-tallet. Under denne turen fikk jeg sett Farstad og Hustad-området, samt noe av Atlanterhavsveien. Som jeg skrev på Facebook i forbindelse med bildet av inngangspartiet til dagens Hustad fengsel:

  • “Her “sonet jeg min straff” på midten av 1990-tallet. Riktignok var det ikke fengsel da, men del av siviltjenesten for slike “landsforædere” som meg som nektet militærtjeneste.”

Hustad fengsel inngangsparti, Hustad/Farstad.

 

På hjemvei hadde vi et stopp på Devoldfabrikken.

Bildene fra denne delen av ferien:

Molde-tur juli 2023. Molde sentrum og Scandic Seilet hotell.

Molde-tur juli 2023. Molde sentrum inkludert Scandic Seilet hotell, samt Atlanterhavsveien og Farstad/Hustad inkludert Hustad fengsel.

Molde-tur juli 2023. De fleste bilder fra stoppet på Devoldfabrikken på hjemveien.

 

Ellers kan solnedgangene hjemme på Flatraket virkelig være nydelige – og til stor nytelse – i fine kveldsstunder:

Solnedgang Flatraket pr. 09.06.2023.

Flatraket solnedgang pr. 29.07.2023.

 

Fikk meg også en liten fjelltur i ferien min:

Havutsikten fra Gangeskaregga pr. 23.07.2023.

Utsikten ned mot bygden Flatraket og mot øya Barmen sett fra Gangeskaregga pr. 23.07.2023.

 

Og ellers har jeg fått malt litt på huset, hvor jeg i år har prioritert påbygget/utbygget i forbindelse med utvidelsen av kjøkkenet samt altanen:

Oppdatert bilde av husets utside pr. 26.07.2023, hvor kjøkkenutvidelsen og rehabiliteringen av altanen har blitt med på bildet.

 

Som vanlig: Borte bra, men hjemme best! Og nå skal det vel helst bli litt godt å komme seg i vanlig gjenge med jobb og fritid.

Lenker




Sommerferien 2022 – Norge

Sommerferie, Trondheim i starten av august 2022. Blant annet er Nidarosdomen og gamle bybro avbildet.

Sommerferien 2022 ble i stor grad tilbrakt hjemme på Flatraket, samt vi hadde to mindre ferieturer / utflukter med overnatting. Slik den familiære situasjonen er nå passer det best med Norges-ferie via bil, noe som også ble valgt dette året (i likhet med flere tidligere år). Utenlandsferier får vi eventuelt komme tilbake til om noen år.

Ferien vår på reise var todelt, hvor den første delen var en tur til Egersund for å mimre over gamle dager samt besøke kjente og familie. Del 2 var en tur til Trondheim, inkludert bading i Pirbadet. Bilder og litt mer informasjon i fortsettelsen.

Ferien del 1: Egersund

I starten av juli var vi i nærmere en uke på tur til Egersund. Nedover stoppet vi i Haugesund med overnatting på et hotell der (Clarion Collection Hotel Amanda), og på hjemveien hadde vi en hotellovernatting i Myrkdalen (utenfor Voss) på Myrkdalen Hotel. Under oppholdet i Egersund var vi også en tur i fornøyelsesparken Kongeparken (Ålgård).

Vi bodde på Grand Hotell i Egersund under oppholdet i Egersund, og vi fikk avlagt diverse familie og venner / bekjente et besøk. Hotellet i Egersund og Egersund generelt har jeg et noe ambivalent forhold til, som jeg har skrevet om tidligere (lenke). Hotellet i Myrkdalen var helt ok, mens hotellet vi benyttet i Haugesund nok har gått litt ut på dato og soler seg i gammel Amanda-glans.

Bilder fra denne ferieturen:

Et besøk ble avlagt m/hotellovernatting i Haugesund sentrum sommerferien 2022.

Egersund sommeren 2022: Parti av gågata og Grand Hotell Egersund.

Fornøyelsesparken Kongeparken på Ålgård (utenfor Sandnes og Stavanger) ble avlagt et besøk sommeren 2022.

Overnatting ble foretatt på Myrkdalen Hotel (utenfor Voss) sommeren / sommerferien 2022.

 

Ferien del 2: Trondheim

I overgangen mellom juli og august hadde vi en tur til Trondheim. Vi kjørte på direkten rett til Trondheim, mens vi på hjemveien hadde et stopp med overnatting i Molde. Hotellet vårt i Trondheim var Clarion Hotel & Congress Trondheim, mens vi i Molde overnattet på hotellet Scandic Seilet.

I Trondheim badet vi to dager på Pirbadet (innendørs badeanlegg). Videre vandret vi rundt i byen og fikk sett Solsiden-området, gamle bybro, torget og Nidarosdomen. Det ble mye gåing på hardt underlag, noe som kjentes godt på beina i etterkant. Vi besøkte også et søskenbarn av Sølvi som bor i Trondheim.

Flott by å besøke som turist, men jeg likte ikke å kjøre bil i byen. Tett trafikk, behov for hyppige feltskifter, taxi/bussfelt i hytt og pine, irriterende trafikklys, enveiskjøringer osv. Nei, bykjøring i storby som sjåfør i egen personbil liker jeg ikke!

Både hotellet i Trondheim og i Molde får gode skussmål fra meg. Imidlertid skulle vi i Molde i utgangspunktet ha overnattet på Thon Hotel Moldefjord, men overnatting på dette hotellet kansellerte vi da vi kom til Molde pga. uhøflig / lite servicevennlig betjening, håpløse parkeringsforhold rundt hotellet og et hotell som utvendig så mye styggere ut enn på bilder. Hvordan rommene så ut vet jeg imidlertid ikke, da vi forlot hotellet uten å benytte oss av det. Scandic Seilet var en kjempegod erstatter, som hadde ledig rom, gode parkeringsmuligheter, holdt til i et flott bygg og som leverte et bra produkt til en helt ok pris!

Noen bilder fra turen:

Sommerferie, Trondheim i starten av august 2022. Solsiden og områdene rundt hotellet avbildet.

Sommerferie, Trondheim i starten av august 2022. Blant annet er Nidarosdomen og gamle bybro avbildet.

Sommerferie, Molde i starten av august 2022. Molde sentrum.

Sommerferie, Molde i starten av august 2022. Hotell under vårt opphold: Scandic Seilet.

 

Og til slutt en bilde-kollasj (collage) til fra Trondheim:

Sommerferie, Trondheim i starten av august 2022. Hotell under vårt opphold: Clarion Hotel & Congress Trondheim. Pirbadet (utside avbildet) ble også benyttet.

 

Ferien for øvrig

Ellers har vi ikke bare vært på tur. Vi har vært mye hjemme på Flatraket også. Imidlertid har været vært så som så, men noen solnedganger har det da likevel blitt:

Solnedgang Flatraket pr. 24.06.2022.

Solnedgang Flatraket pr. 20.07.2022.

 

Alt i alt har det vært flott med sommerferie, samt de to ferieturene våre! Greit å få ladet batteriene våre før høsten er der med sitt jobbstress.

Lenker:




Sommerferien 2021 – Norge

Egersund sentrum sommeren 2021.

Kan innlede likt i år som i fjor: Også sommerferien 2021 ble tilbrakt i Norge. Hurra for Norge og det norske! Selv velger jeg ikke å skylde på korona, da det nok uansett hadde blitt feriering i eget land dette året.

Ferie og ferie, ja. Til tider mer slit og strev enn ferie, og da spesielt under vårt opphold i Egersund. Over 2 ½ uker (i slutten av juni og starten av juli) av mine fire ferieuker sommeren 2021 ble brukt til rydding av dødsbo og organisering av hussalg av barndomshjemmet mitt i Egersund (Egebakken 8, 4373 Egersund). Slettes ikke den kjekkeste aktiviteten å drive med, men dette måtte jo gjøres.

Sånt sett ikke en vanlig avslappende ferie, men det ble heldigvis også litt tid til å besøke kjentfolk i Egersund, en tur i Kongeparken samt en liten utflukt til Mandal og Lindesnes (inkludert Lussevika). Et aldri så liten avslutning og “oppgjør” med Egersund kan leses i eget innlegg (lenke).

Helgen 23.-25. Juli 2021 kan vel også tas inn i feriebegrepet. Vi hadde da en tur til Sogndal med hotellovernatting samt to dager med bading i Lustrabadet. Kjempeflott badeanlegg, og Sogndal er en helt ok plass å avlegge et besøk. Hotellet vi overnattet på er jeg litt mer skeptisk til.

Tirsdag 3. august til torsdag 5. august var vi på en liten tur til Fosnavåg, med overnatting på Thon Hotel Fosnavåg (2 overnattinger) og bading i Sunnmørsbadet (2 ganger). Mens vi var “der oppe” hadde vi også en tur til Atlanterhavsparken utenfor Ålesund, og Devoldfabrikken (outlet-er handelssenter) og Ulsteinvik var vi også innom.

Ellers har det blitt mange runder med bading i havet på Flatraket.

Uansett greit med noen små pauser fra den normale hverdagslige tralten. Noe helt annet enn det hverdagene ellers går med til var det tross alt.

Før helt avslutning av innlegget blir det litt bilder:

Sommerferien 2021: Sørlandsidyllen Mandal ble av besøkt under oppholdet sørpå. Vi hadde 1 overnatting på hotell i byen.

 

Sommerferien 2021: Lindesnes fyr ble besøkt og studert mens vi var på de traktene.

 

Sommerferien 2021: Fornøyelsesparken Kongeparken ble avlagt et besøk under oppholdet i Egersund. Kongeparken ligger ca. 45 minutters kjøring fra Egersund, og parken ble besøkt 4. juli 2021.

 

Egersund sentrum sommeren 2021.

 

Sommerferien 2021: En liten helgetur med hotellovernatting i Sogndal juli 2021. Bilder fra selve Sogndal og fra Marifjøra.

 

Og en liten “ekstratur” i starten av august:

Fosnavåg 03.08.2021.

 

Atlanterhavsparken 04.08.2021.

 

Devoldfabrikken 04.08.2021.

 

Flere bilder:




Helt ferdig (?) med Egersund!

Egersund sentrum sommeren 2021.

Mine foreldre er døde, og barndomshjemmet – Egebakken 8, 4373 Egersund (Gnr 45, bnr 67) – er sommeren / høsten 2021 ryddet og solgt. Dessuten er det når dette skrives (sommeren 2021) over 7 år siden vi flyttet fra Egersund (og Egebakken 6, nabotomta til barndomshjemmet mitt). Mange bånd mot Egersund er klippet, og det var nok virkelig en rett beslutning å flytte (les: flykte?) derifra!

Jeg begynner virkelig å føle meg ganske så ferdig med småbyen Egersund (“Okka by”) og Eigersund kommune. Kall det gjerne et lite personlig oppgjør, eller å brenne alle broer til byen! Båndene er i stor grad klippet, og jeg savner ikke stedet nevneverdig. Jeg har få nære familiære bånd til området (“kun” min søster med sine barn som nære familierelasjoner). En epoke av livet mitt – med hashtag / emneknagg (#) Egersund – er for lengst over.

Kritikk: Med litt avstand til Egersund og livet der er det diverse ting – negative sider – jeg ikke liker med byen og distriktet. Mer om dette i fortsettelsen.

Hvem er nå jeg da? Jo, mitt navn er Bjørn Roger Rasmussen, og jeg ble født i november 1971. Fram til våren 2014 var mitt bosted Egersund, kun avbrutt av et studieopphold på Østlandet (5 år). Siden våren 2014 har jeg vært innbygger i den lille bygda Flatraket i Stad kommune, helt nord i Vestland fylke.

I en del år var jeg vel det man kan kalle for en lokalpatriot av Egersund, men dette er for lengst et tilbakelagt stadium. Med litt avstand til Egersund og livet der er det diverse ting jeg ikke liker med byen og distriktet:

  • Lokalavisen Dalane Tidende (DT) har blitt et tannløst bygdeblad. DT, avisen som presenterer agurknyheter og små-dårlig journalistikk året rundt. (Med så som så kvalitet på journalister og redaktører gjennom de senere år.)
  • Det er alt for mye kameraderi og kjennskap / vennskap + familiebånd + uformelle maktstrukturer som styrer alle beslutninger, i stedet for objektive kriterier, personlig dyktighet og formelle beslutningsfora. Til tider minner det om korrupsjon og/eller diktatur (meningstyranni).
  • Enkelte uformelt utnevnte småkonger har blitt gitt alt for mye makt, på bekostning av andre dyktige personer som ikke slipper til.
  • Diverse udemokratiske maktstrukturer.
  • Noen er mer verdt enn andre, ut fra tilnærmet uforståelige kriterier.
  • Ryktespredning, baktalelse og dømming av enkelte personer har gode kår.
  • Ikke rom for alle personer og personlighetstyper. Man skal være vellykket og ha de rette kontakter og familiære forbindelser for å passe inn.
  • Mafialikende tilstander, men uten at noen blir skutt og drept. De ubetydelige blir “bare” frosset ut eller de blir ikke hørt, mens de med makt og myndighet alltid lyttes til og får styre og bestemme uforstyrret. En makt- og kulturmafia styrer det meste!
  • Ganske mye dobbeltmoral, falskhet og overflatiskhet kan oppleves.
  • En del usunn og trangsynt religiøsitet (“kristen” virksomhet), inkludert sterkttroende sekter (+ konservative bedehusmiljøer) med negativ sosial kontroll. Sektene er også en maktfaktor i lokalsamfunnet. Det har HELDGIVIS “stormet” litt rundt sektene i 2023 og 2024.
  • Lite med kristendom og ekte kristen tro, men mye trangsynt religion basert på alskens rare menneskebud og regler. Også en del miljøkristendom.
  • Kulturell og sosial innavl.
  • Selvopptatt folkeslag.
  • Å tilhøre oljefylket Rogaland har preget Egersund både positivt og ikke minst negativt: Egoisme, opportunisme og dårlig moral (stygg bilkjøring, svart arbeid osv.) finnes i stor grad blant enkelte innbyggere.
  • Et svært personlig-subjektivt punkt relatert til politikk: Jeg liker ikke den politiske konstellasjonen i Egersund, hvor egoistpartiene KrF, FrP og Høyre (borgerlig side) har alt for stor oppslutning etter min mening.
  • Med det regimet og politiske flertallet Eigersund har etter kommunestyrevalget 2023 er jeg sannelig glad for at jeg ikke bor der lenger.
  • Lav kvalitet på enkelte lokalpolitikere og enkelte sentrale personer i den kommunale ledelsen.
  • Manglende evne blant politikerne til å prioritere de viktige og sentrale sakene over mindre vesentlige symbolsaker.
  • Oppkavet tempo og usunt statusjag, hvor man sammenlikner seg med naboen.
  • Dyrking av materialismen samt penge- og statusjaget lever i beste velgående i byen, blant annet “takket være” kort vei til oljehovedstaden Stavanger.
  • Lavt toleransenivå for det som skiller seg ut.
  • Uskrevne regler styrer lokalsamfunnet. Politisk ukorrekthet “straffes” (man blir uglesett eller utfryst).
  • Usunt gruppepress for å passe inn.
  • Tendenser til lukkede / klikket miljø og meningstyranni. Selv er jeg ikke så veldig positiv til ekskluderende miljøer slik som mannssangerne – Egersunds Mandssangforening. Deres lokaler – Sangerlosjen – har ellers blitt litt av et festlokale, med klaging fra naboene om støy osv.
  • “Alle” er ekstremt opptatt av å pleie sine sosiale nettverk og å delta i aktiviteter / arrangementer (høyt tempo). Dem som faller helt eller delvis på utsiden av slikt kan føle på mislykkethet.
  • Til tross for bystatus og over 15.000 innbyggere: Bygdedyret og/eller bygdetrollet er til stede.
  • En del fæle og grufulle nett-troll / nettroll bor der!
  • Sommeren 2021 lot jeg meg også stresse litt av den relativt tette biltrafikken og rundkjøringskaoset (i/rundt sentrum). (Synes det var bedre både sommeren 2022 og sommeren 2023.)
  • Ensomhet, utenforskap og følelsen av å ikke passe inn finnes også blant Egersundere.
  • Det hevdes gjerne at alle passer på alle, og at alle kjenner alle. Likevel er det enkelte som ikke er innenfor i det gode selskap (ramler på utsiden).
  • Ellers har byen i likhet med mange andre steder sine utfordringer når det gjelder kriminalitet, narkotikabruk, rus osv.
  • Det har til tider neppe vært et stort nok, åpent nok eller raust nok lokalsamfunn overfor de skeive (homofile/lesbiske, eller LHBT / LHBTI+ / LGBTQ+-personer).
  • Det har også vært masse fordommer (og dømming) mot slike personer og andre “unormale” grupper og personligheter.
  • Variabelt servicenivå og profesjonalitet hos lokale butikker.
  • En del rart tenkesett i regi av “Egersund i Sentrum – Sentrumsforeningen i Egersund“.
  • Debattklimaet kan til tider være noe tøft.
  • Tidligere en følelse av at høyere utdannelse ikke blir skikkelig verdsatt, men dette kan ha bedret seg med årene.
  • Stolthet og lokalpatriotisme spiller inn. Storheten Egersund er det ikke lov til og ikke akseptert å kritisere.
  • Framstår til tider som en halvdød by, som lever helt i skyggen av storbyen Stavanger.
  • Byen mangler en seriøs og god bank med lokalt kontor / fysisk filial (nå er det kun “kommunistbanken” SpareBank 1 SR-Bank som er til stede).
  • Minimal befolkningsvekst de senere år, med fare for kommende tilbakegang.
  • For tilflyttere er det nok noe vanskelig å komme innpå og i kontakt med den vanlige Egersunder.
  • For min del litt for mye “bonderølp”-kultur/tendenser.
  • Satt litt på spissen om det todelte miljøet: Enten “bonderølp” eller superkristen, avholds eller fyllik.
  • Egersund stinker, bokstavelig talt: Til tider stinker det i Egersund – av sildoljelukt eller tilsvarende fiskelukter. Og i tillegg til den fysiske lukta kommer alt dette som har å gjøre med usunne miljøer og ukultur (inkludert innavl?).
  • Også (sterkt) forurenset havneområde (indre havn / indre vågen).
  • Ekstremt avhengige av – på godt og vondt – den maritime næringen / industrien.
  • Ikke alltid de er særlig flinke til å verne gamle og ærverdige bygninger og gjenstander (kulturminner / kulturmiljø). Framskritt, næringsliv og nye tiltak er viktigere enn vern.
  • Ikke alt som finner sted i andedammen Egersund er i samsvar med “typisk norsk og norske verdier“.
  • Irriterende og innpåslitne duer og andre småfugler som tigger mat i gågata og på torget.
  • En håpløse parkeringsordning (Eigersund parkering). Og nå blir det vel muligens også bompenger på sikt.
  • Byen har gjort seg vel avhengige av sin hjørnesteinsbedrift: Aker Solutions AS – Egersund.
  • Dyr strøm har de også.
  • I forhold til her jeg nå bor er leilighets- og boligprisene i Egersund høye, om enn lavere enn deler av Jæren, Sandnes og Stavanger.
  • DIM (Dalane Miljøverk AS) sine papirsekker for organisk avfall, som katter og fugler går til “angrep” på. Hvorfor ikke bruke lukket dunk til slikt avfall som store deler av landet ellers gjør? Og nå høres det ut for at det er planer om å gå fra vondt til verre angående leveranser av organisk avfall (nedgravde dunker som et helt nabolag / område deler på, og hvor man selv må transportere “dritten” fram til dunkene).
  • Helt horrible forslag til retningslinjer for den bevaringsverdige delen av byen foreligger. Hvis retningslinjene blir vedtatt og håndhevet vil det bli tilnærmet umulig for vanlige folk med normal økonomi å kjøpe, å eie og å vedlikeholde et hus innenfor vernesonen i Egersund sentrum.
  • Geografisk plassert i ingenmannsland. Ikke “ekte” Sørlandet, og heller ikke “ekte” Vestlandet. Blir en hybrid bastard mellom disse to landsdelene. (Og på noen områder tatt med det verste fra de to landsdelene.)
  • Dialekten (og penere sosiolekt) kunne jeg også ha ment noe om, men da skyter jeg meg selv i foten!
  • Eigersund og nabokommunene har i stor grad solgt sin sjel og den uberørte natur til vindmølleparker, uten å få noe særlig igjen i form av inntekter og/eller billig strøm. Eigersund og nabokommunene er enkelt og greit kraftig visuelt forurenset, i form av alle vindmøllene.
  • Tidligere kunne jeg ha klaget på det visuelt stygge byteltet (purka som lå der på rygg), men dette teltet er jo for lengst historie nå.
  • I den andre enden har vi den indre bykjerne og de verneverdige trehusene der, hvor vernet kan gå litt vel langt (blir dyrt å være huseier når all rehabilitering krever spesielt dyre og spesialbestilte produkter).
  • Egersund, Eigersund og Dalane er på langt nær verdens navle, og er slettes ikke sånt sett noen spesielt spennende steder å besøke eller bo.
  • Økningen i folketallet har vel vært mindre og avtakende i forhold til det som ble spådd for noen år siden. Innvandring fra utlandet hjelper vel litt på for tiden. (15 176 innbyggere pr. 2. kvartal 2023.)
  • Mens jeg bodde i Egersund, var jeg i en årrekke kommunearbeider. Med dagens toppleder (og toppledelsen ellers?) i kommunen (pr. år 2023) er jeg nok glad for at jeg ikke lenger jobber der.
  • Jeg liker dårlig lukkede miljøer av typen losjer eller ordener. I tillegg til de religiøse sektene har Egersund både Lions, Rotary og herreklubben Round Table. (Kanskje også flere?)
  • Egersunds Mandssangforening er jeg ikke direkte begeistret for. Akkurat mannskor-biten plager meg ikke, men de har blitt nesten som en losje og en maktfaktor i lokalsamfunnet. Dessuten tjener de masse penger på umoral, f. eks. alkoholsalg under Julebyen og oktober-festivalene.
  • Hestehandelen i lokalpolitikken etter valget 2023 kan det reageres på. Det virker som om det helst var et mål og en maktkamp i seg selv i å få fjernet Arbeiderparti-ordføreren Odd Stangeland for enhver pris, selv om han har gjort en utmerket jobb.
  • Planene om gruvedrift i områdene rundt Helleland vil jeg ikke mene så mye om, utenom at det er ganske så typisk at næringslivsinteresser trumfer alt annet.
  • Trivielle problemstillinger blir lett blåst opp (“storm i et vannglass“), mens mer viktige saker gjerne passerer ganske ubemerket forbi. F. eks. har det blitt en del diskusjoner rundt plassering og skilt / merking av nye lokaler til Eigersund folkebibliotek.
  • Muligens ikke så spesielt for Egersund riktignok: Politikernes prioriteringer av prosjekter og grupper kan være berettiget kritikk.

På enkelte områder opplever stedet å få de verste fenomener fra både by (urbane problemer, f. eks. kriminalitet) og bygd (bonderølp / bygderølp, baktalelse, skepsis til nye ting osv.). Selvsagt er ikke alt dette særegent / særfenomener for Egersund. Mange andre norske steder har liknende utfordringer i større eller mindre grad.

Gjengir det jeg skrev for flere år siden i min Egersunds-artikkel, og som jeg fortsatt står inne for:

Negative sider (Egersund)

Enkelte vil hevde at jeg i framstillingen ovenfor har tegnet et alt for positivt og rosenrødt bilde av Egersund. For å få helhet og drøftelse av Egersund følger det dermed noen kritiske momenter nedenfor:

For enkelte blir nok “måkebyen” Egersund for liten, rolige og “trang” hvor rykter og baktalelse har gode vilkår. Man snakker om (baktaler) i stedet for å snakke med den det gjelder. Alle vet alt om alle og “ingenting spennende skjer”.

Enkelte hevder også at det er et konservativt og gledesdrepende bedehus, sekt eller kirke på hvert hjørne, noe som er et resultat av at byen ligger i bibelbeltet (pietistisk kristendom som likestilles med “mørkemannskristendom”). Enkelte vil hevde at man er litt på utsiden av lokalsamfunnet hvis man ikke enten tilhører en menighet, aktiv i lokalidrett eller aktiv i andre foreninger og lag.

I de senere år har den liberale alkoholpolitikken satt sine spor. Nå tilbys det diverse “lavkulturelle” festivaler til besøkende og innfødte som nok enkelte liker mer å kalle for fyllefester enn festivaler.

Det kan på en liten plass som Egersund være vanskelig å ha en avvikende mening fra den allment aksepterte. Enkelte vil nok hevde at flertallets meningstyranni ved hjelp av primitive hersketeknikker regjerer sammen med bygdetrollet / bygdedyret.

Miljøet kan oppleves som noe “klikkete” der det ikke er lett for hvem som helst å få innpass i enkelte kretser. Noen enkeltpersoner er opphøyd til “guder” mens andre ikke blir tatt på alvor og dermed heller ikke får slippe til med sine meninger og ideer.

Enkelte vil hevde at den typiske Egersunder er egoistisk, selvopptatt, vil ha seg og sitt i fred for innblanding utenfra og har stor tro på seg selv. Det nytter ikke å komme utenfra å hevde at man vet bedre enn Egersunderen. For noen år siden ble slagordet “samhold og godt naboskap” lansert. Noen vil nok oppleve at dette ikke stemmer så bra med virkeligheten.

Sjenerende lukt fra sildeolje- og fiskeindustrien samt støy fra industrien i nærheten av indre havn benyttes av andre som et argument. Slike faktorer ødelegger for dem noe av Egersund sin idyll.


Tar også med et sitat fra mitt tidligere innlegg “Anonym nettdebatt forbudt“:

  • I Egersund er det ikke så lett å stikke seg fram med en avvikende mening. Det er liten toleranse for dem som har et noe annerledes syn på saker og ting enn den “gjengse”.

 

Joda, jeg er noe kritisk mot Egersund. Imidlertid er min kritikk ingenting regnet mot:

Ekstrem-kritiker av Egersund via Facebook

Synes du som leser dette at jeg er vel kritisk mot Egersund – “Okka by”? Da bør du sjekke ut denne Facebook-brukeren / profilen (lenke) – Roy B Nilsen – som totalt knuser og gruser meg. Noen momenter hentet fra den åpne profilen, hvor jeg IKKE (nødvendigvis) går god for innholdet:

  • Egersund, Norges verste plass, skammens bygd
  • Den korrupte og organiserte svindelbygda Egersund
  • Mange angivere og opportunister
  • Deres onde sekter
  • Svært grov trakassering er vanlig
  • Losjene i bygda og kommunen har kontrollen, og for ikke å glemme eliten, kameratgjengen og kartellet
  • Stå imot deres onde frimurere og losjefeminister og deres svindlere
  • Har angivelig navn og metoder på den organiserte svindelen Egersund bruker
  • Egersund har nasjonens (verdens) mest korrupte politi
  • Egersund – bygda ingen vil bo i, ingen stopper i, med svært god grunn!
  • Styr unna mafiabygda Egersund
  • …dette er metodene til bølla Egersund…
  • …men slik som dette har denne groteske bygda holdt på siden jeg kom…
  • …dette er en del av den organiserte boligsvindelen i denne groteske bygda…
  • …hvordan Egersund driver sin svært grove slue utspekulerte svindel av mennesker…

Osv. Osv. Sterkt krydrede sitater – edder og galle – om “Egersundsbygden” å lese der, ja.

 

Jeg fremsetter IKKE kritikk mot den “resten” med familie – nær og fjern – jeg har i Egersund. Venner og bekjente i “Okka by” er også på utsiden av det jeg kritiserer. Det er masse flotte folk i venne-, familie- og bekjentkretsen fra tiden vi bodde i byen. Det er “makteliten”, systemet m. m. som kritiseres, og i slike miljøer har jeg aldri hatt noe innpass. (Og nei: Jeg skriver ikke kritikk for misunnelsens eller Jantelovens del!)

Rett skal være rett: Alt i alt hadde jeg en fin og trygg oppvekst i byen. SELVSAGT kunne jeg også ha gjengitt en liste med positive momenter relatert til Egersund. Imidlertid blir dette på utsiden av denne artikkelens tema og vinkling.

Det var IKKE det jeg har skrevet om her som opprinnelig fikk meg til å flytte bort fra Egersund. (Så strengt tatt rømte eller flyktet jeg ikke fra byen. Det var min kones hjemlengsel som primært fikk oss til å flytte.) Imidlertid har en bieffekt av å få Egersund noe på avstand vært at jeg har innsett at å leve og bo i Egersund har sine ulemper. Mens jeg selv bodde i “Okka by” var jeg på mange måter forblindet og så i liten grad de negative sidene og utfordringene. Det er (vel) kun utenfra det er fullt mulig å se alle svakhetene med stedet, da dette å bo annet sted gir et sammenlikningsgrunnlag og nødvendig avstand til stedet. Innenfra blir det tilnærmet umulig å se det store perspektivet.

Selv opplevde jeg at det ikke var rom for meg i Egersund, og at det ble for “trangt” å bli boende i “Okka by”. Mistrivsel med jobb og fritid gjorde meg ikke særlig godt. Dessuten var det vel fastlegen min i Egersundstiden som oppfordret meg til å få til en større og gjerne små-sprø livsendring for å redde den psykiske helsa mi. Livskvalitet min ble skadelidende av livet i Egersund, så jeg gjorde nok helt rett i å flytte derifra.

Det er ikke tull, tøys og tøv det jeg skriver om. Mine personlige opplevelser og oppfatninger / erfaringer relatert til Egersund som bosted kan ingen ta fra meg. Det jeg har skrevet her blir i høyeste grad subjektivt, noe jeg er fullt klar over og som jeg ikke på noen som helst måte prøver å skjule. Selvsagt er jeg klar over at jeg ikke på alle områder er fullt oppdatert om status, da det tross alt er noen år siden jeg bodde i byen.

I ytringsfrihetens og subjektive opplevelsers navn er det selvsagt lov til å være totalt uenig i det jeg har skrevet. Til tider kan Egersund minne om en lukket osteklokke som stinker noe helt forferdelig på innsiden pga. osten (gammelosten). Imidlertid vil selvsagt ikke dem som befinner seg på innsiden merke stanken, da de har blitt så vant til den. Ofte må man se ting fra utsiden for å legge merke til galskapen. De som har bodd hele livet sitt i “den lukkede osteklokken” Egersund vil selvsagt ikke forstå kritikken min, eller kjenne stanken. Man blir forblindet. Det er nok nødvendig med noe avstand eller distanse til området for i det hele tatt å være i stand til å se det store bildet, og for å se de uheldige sidene ved kulturen, menneskene og stedet.

Argumentasjonsrekker og dårlige forsøk på bruk av hersketeknikker av følgende type biter ikke på meg:

  • “Det er så lett å sitte på utsiden og kritisere. Hva har du selv gjort for å endre på det du mener er galt?”

Berettiget kritikk er fullt lovlig i vårt land, og vi har alle vår ytringsfrihet. Det er ikke et krav at man må ha gjort så og så mye for byen sin for å ha lov til å framsette kritikk. Man må ikke ha gjort seg fortjent til å kunne mene noe! Å prøve å lukke kjeften på kritikere gjennom slik argumentasjon aksepterer jeg ikke! Jeg trenger ikke å stå til regnskap for noen for å ha mine meninger, erfaringer og opplevelser.

Beviset på at jeg en gang i tiden var lokalpatriot overfor Egersund:

Dalane Tidende mandag 17. februar 1997: Plasserte Egersund på Internett | Lokalpatriot med nettsans

 

Kan leses i sin helhet via Nasjonalbiblioteket sine tjenester (lenke). Jeg har faktisk ytt en del innsats tidligere med å reklamere for Egersund og for å sette stedet på kartet.

Jeg kommer nok fortsatt til å besøke Egersund som turist. Satser på at jeg til tross for min kritikk slipper å oppleve tomat- eller eggkasting – eller å bli kjeppjaget – under framtidige turistbesøk i Egersund. Egersund, Eigersund og “okka by” er en fin plass å være på besøk, men ikke et blivende bosted for meg.

Som besøkende og tidligere innbygger setter jeg pris på f. eks. Berentsens brus, Roxman potetkaker, kaffe fra Mocca Kaffebar og sjokolade / is fra sjokoladefabrikken. Sjømat-restauranten Fonn Brygge fikk jeg testet ut sommeren 2023, og de leverte et virkelig bra produkt. Deres sjømat-tallerken var helt utmerket! Sommeren 20023 skuffet imidlertid sjokoladefabrikken meg, i og med at det var glissent med sjokoladeprodukter i deres utsalg og null nyskapning å spore i løpet av de siste årene. (Oktober 2023 meldes det at dagens drivere av sjokoladefabrikken gir “stafettpinnen” videre til andre som skal videreføre og videreutvikle driften.)

Så til noe helt annet innenfor kategorien språk og kommunikasjonDialekten inkludert typiske Egersunds-uttrykk har jeg beholdt. Det er muligens snakk om en litt rar dialekt med en del rare dialektord i seg!

Når det gjelder geografisk plassering er vel byen heller ikke verdens navle med sin plassering i utkantstrøk. Man må ta av fra hovedveien E39 for å komme til Egersund, da veien bare toucher innen kommunen Eigersund i utkanten. Når det gjelder dem som kommer sjøveien er byen muligens noe mer strategisk plassert med sin gode og lune havn før det spøkefulle havet rundt Lista sørover og det lumske havet rundt Jæren nordover. Ferje fra Egersund til Danmark er for lengst historie. Byen har togforbindelse og togstasjon, men få reiser jo med denne formen for transport.

Som turist i Egersundsområdet kommer man nesten ikke utenom Grand Hotell Egersund (medlem av De Historiske – hotel & spisesteder). Det er strengt tatt det eneste fullverdige hotellet i området. Stort sett klarer hotellet å levere et ok produkt, men de hadde hatt godt av litt mer konkurranse for å presse dem litt på både pris og kvalitet. Kommentarer etter opphold på hotellet sommeren 2022: Frokosten de serverer er helt tipp-topp. Romstandarden (familierom) er det verre med, i og med at standarden ligger noe under middels etter mitt syn (det lille ekstra kan man se langt etter!). Også dårlig trådløst nett (Wi-Fi) på hotellet for en datafreak-familie som min.

Egersund sommeren 2022: Parti av gågata og Grand Hotell Egersund.

 

Egersund er Norge sin juleby. Julebyen-arrangementet er i seg selv et positivt tiltak, men det som trekker noe ned i mine øyne er det store alkoholfokuset (alkohol, fest og skjenking viktigst?) og at det til tider blir litt vel kommersielt. Alt i alt har Egersund et ganske så aktivt og yrende kulturliv og frivillighet, det skal de ha! Spørs hvordan det blir med julebyens framtid, i og med at julebygeneralen gir seg.

Egersund by 225 år (1798-2023)

Gratulerer med bursdagen Egersund, som markeres utover året 2023. Egersund feirer 225 år som by år 2023, etter at Egersund ble eget tolldistrikt og ladested juli 1798. Egersund kirke feirer på sin side 400 års-jubileum år 2023.

Selv deltok jeg på markeringen av Egersund 200 år tilbake i 1998.

 

Også opplevd å bli “kastet ut” fra serveringssted (gatekjøkken) sommeren 2021 i Egersund sentrum:

Anmeldelse av Kniv & Gaffel gatekjøkken i Egersund, hvor vi ble kastet ut. Riktignok har de i etterkant kommet med en beklagelse!

 

Jeg har fått en beklagelse i form av svar-kommentaren ovenfor, og denne aksepterer jeg selvsagt. Imidlertid er jeg redd for at det generelt sett er problemer med å akseptere dem som skiller seg ut fra det normale. Mangfold og ulikheter + det unormale er ikke noe alle takler. Den stolte Bakkebø-arven har for lengst gått i glemmeboka blant enkelte.

En positiv ting med Egersund august 2022 er kunngjøringen fra Den norske kirke ved prosten:

Bedre seint enn aldri å akseptere likekjønnet kjærlighet. På Facebook fikk kunngjøringen meg til å skrive følgende:

  • “Endelig, og på høy tid! Prost Ingun S. Barane er nå klar for å vie likekjønnede. Det finnes litt håp for kirka på vårt tidligere bosted (Egersund), hvor det nå er slutt på diskrimineringen av homofil kjærlighet….”

Noen Egersundsbilder:

Egersund sentrum sommeren 2021.

Egersund sentrum sommeren 2021.

 

Barndomshjemmet mitt, som nå bare er et minne:

Farvel til barndomshjemmet mitt – Egebakken 8, 4373 Egersund – sommeren 2021. Huset fra 1957 som tilhørte mine foreldre har blitt ryddet og solgt, og huset vil bli revet av nye eiere for å gi plass til nybygg.

 

Egebakken 6, hvor også barndomshjemmet Egebakken 8 kan skimtes i bakgrunnen:

Egebakken 6 i Egersund pr. 22.07.2008, mens vi eide huset.

 

Vi bygget huset på Egebakken 6 i 2005, og våren 2014 solgte vi det i forbindelse med vår flytting til Flatraket.

Sommerferie og sommerferie, du. Dette innlegget ble skrevet i etterkant etter at jeg MÅTTE oppholde meg i Egersund ca. 2 ½ uke sommeren 2021. Bakgrunnen for besøket var rydding av dødsbo i mitt barndomshjem. Ble under oppholdet påminnet om at det er greit at jeg ikke bor fast i andedammen Egersund. Utviste nesten glede over å ikke bo der til daglig underveis i mitt opphold.

Jeg må vel nesten publisere dette bildet også, hvor flertallet av bildene fra min oppvekst er tatt i Egersund:

Noen bilder fra BRR sin oppvekst og som ung voksen. Bjørn Roger Rasmussen er født i november 1971.

 

Jeg delte dette innlegget via min personlige Facebook-profil, og dette medførte at jeg fikk noen småsure kommentarer i retur. For dem som ikke er venn med meg har jeg lenket opp en anonymisert oversikt over mottatte kommentarer:

Helt ok kritikk som framsettes mot mine skriverier (innholdet), selv om jeg selvsagt ikke er enig i store deler av kritikken. Se også nedenfor den ene kommentaren som har blitt lagt inn av en anonym besøkende her i bloggen. Mitt innlegg ga nesten en liten mini-storm i et vannglass.

I en av kommentarene ble jeg oppfordret til å ta meg en bolle fra Kalles (for å roe meg ned med kritikken min). Nei, jeg kan nok ikke gjøre dette, da Kalles sitt bakeri og bakeriutsalg nå er nedlagt. Slakterbutikken / kjøttbutikken til Grøsfjeld er også (gudskjelov) for lengst nedlagt!

Å skrive et slikt negativt og kritisk innlegg mer skader enn gagner meg personlig. Imidlertid har jeg via innlegget fått utløp for litt av min frustrasjon og irritasjon over Egersund sitt ve og vel samt utvikling. Innlegget bli ikke skrevet for å være ubegrunnet stygg og vanskelig overfor byen, eller for å fare med Janteloven. Muligens kan det være noen få sjeler som tar innlegget mitt til ettertanke (det er lov til å håpe og å drømme!). Litt velfortjent pepper tåler jeg uansett å ta imot, uten at dette gjør budskapet mitt mindre sant!

Lokalavisen Dalane Tidende (DT) har jeg kritisert tidligere i dette innlegget. Likevel er jeg fortsatt (enn så lenge?) abonnent på denne blekka (både papir og digitalt), slik at jeg i en viss grad får fulgt med på hva som skjer nede i Egersund & omegn. Bare så det er nevnt. Imidlertid teller jeg litt på knappene angående hvor lenge jeg skal fortsatte å abonnere på dasslappen og agurknyhetsbladet DT. Om avisen har tapt seg i kvalitet de senere år pga. den ikke lenger er en lokaleid / lokalforankret avis (nå del av mediekonsernet Amedia) og/eller pga. smådårlig redaksjonell ledelse vites ikke. Til tider utvises det i hvert fall dårlig eller mangelfullt journalistisk håndverk.

En hel avhandling kunne ha vært skrevet om miljøet i og rundt Misjonshuset i Egersund. Ikke vet jeg helt. Kristen forsamling, bedehus eller sekt? Jeg nøyer meg her med å henvise til tidligere skriverier i innlegget “Ja, jeg er en kritisk kristen!“. Der skrev jeg og lenket opp en PDF-fil: Misjonshuset i Egersund (PDF-dokument): Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt (“Misjonshussekten”) enn en forsamling / menighet? Også sendt et brev til Egersund Misjonsforening datert 2. mai 2009 med følgende kortfattede innhold: “Utmelding | Vi vil med dette melde oss ut av Egersund Misjonsforening. Med den senere tids utvikling mot ensidig satsing på utvalgte grupper finner vi oss ikke lengre til rette i foreningen.” Det er vel nesten unødvendig å si og å opplyse om at vi aldri fikk noen respons eller tilbakemelding.” Her er det vel på sin plass å understreke at kunnskapene og erfaringene begynner å bli litt gamle og utdaterte.

Arkivbilde: Misjonshuset i Egersund (NMS) pr. mai 2003 (eksteriør) og pr. desember 2002 (interiør). Et relativt typisk bedehus-bygg? Etter bildet ble tatt har bygget blitt pusset opp og modernisert.

 

Mye av det samme som har blitt omtalt i dette innlegget om Egersund kunne sikkert ha vært sagt om andre steder og plasser i Norge. Imidlertid har jeg blitt ekstra giret på å ta et aldri så lite oppgjør pga. byens høye sigarføring og massive selvskryt, om at alt er så fint, flott og fantastisk i “Okka by”. Jeg klarer ikke å se at Egersund er et paradis på jord hvor alt er bare bra.

Desember 2021 besøkte jeg med et “uhell” den useriøse og morsomme nettsiden Ikkepedia, og artikkelen om Egersund. Måtte flire litt av denne formuleringen hentet fra artikkelen:

  • “Historisk sett har måkene (eller “mågene”) hatt en utrolig stor betydning for denne lille byen. Som om det ikke var nok at byen stinker av all fisken, skriker og gauler måkene 24/7. Det kan ha noe med saken å gjøre at de blir kvalt av fiskelukta.”

Kritikk, kritikk og kritikk! Jeg er fullt klar over at enkelte sjeler ikke liker slik kritikk som dette innlegget. Imidlertid er det nok av dem som framsnakker og skryter opp Egersund, Eigersund, “Okka by” og Dalane for øvrig. Å kunne framsette berettiget kritikk er et gode vi har vi som bor i et fritt land som Norge, og jeg tror ikke et ensidig positivt fokus vil medføre noe som helst bra. Det blir ikke utvikling og forbedring av å feie ubehageligheter og negative faktorer under teppet!

Jeg er 100 % sikker på at jeg gjorde det eneste riktige gjennom å flytte fra Egersund våren 2014. Jeg hadde gått veldig lei av jobben jeg hadde, det dårlige miljøet / kulturen “stresset” meg, tempoet på alt var for høyt for meg (mye status- og karrierejag), de religiøse miljøenes oppførsel irriterte meg noe grusomt, uformelle rangeringer av personers og familiers verdi (noen mer verdt enn andre, noen blir mer hørt på enn andre) og det var noen utfordringer med familiære relasjoner. Hvis jeg hadde blitt værende er jeg redd for at psyken kunne ha fått seg en alvorlige knekk.

Hus og leiligheter jeg har bodd i.

Bildeforklaring: Hønefoss: Studentleiligheten i Harald Hardrådes gate 23, 3.2 (rødlig mursteinbygg). Egersund: Barndomshjemmet på Egebakken 8 (hvitt hus), ungkarsleiligheten i Damveien 25 (lysegult rekkehus, selveid) og huset vi bygde og senere solgte på Egebakken 6 (gul/oransje hus). Også to bilder av dagens hus på Flatraket (grått).

Hvorfor kommer jeg med slike sure oppgulp og kritikk mot “drømmeplassen” Egersund mer enn 7 år etter at jeg flyttet bort derifra? Dette har sammenheng med at mine bindinger mot byen er ytterligere kuttet våren 2021, i og med at den siste gjenlevende av mine foreldre (min far) døde. Opphold i Egersund både rundt begravelsen og den senere utryddingen av dødsboet fra mitt barndomshjem fikk meg til å tenke litt over saker og ting relatert til Egersund. Jeg har nok pådratt meg noen sjelelige sår under min oppvekst og ung voksen-periode i Egersund.

Jeg velger å korrigere meg litt når det gjelder det politiske: Politikerne og det politiske i Eigersund kommune har jeg vel ikke så mye å utsette på, utenom at det kan bli litt mye høyrevridd politikk og parti-oppslutning. Kommuneadministrasjonen gjør vel også stort sett sitt beste, innenfor trange rammer. Det er nok mer miljøet / kulturen blant innbyggerne jeg kritiserer.

Graven og gravstøtta til mine foreldre. Tilsendt bilde (foto: John Magne Puntervold).

 

Greit å ha fått det ventilert eller luftet ut av systemet! Nei, takk og pris at dette å ha Egersund som fast bosted er et tilbakelagt stadium. Jeg er på mange måter ferdig med Egersund.

Lenker:

Positive lenker:

Nett-trollene lever i beste velgående i Egersund:




Sommerferien 2020 – Norge

Også sommerferien 2020 ble tilbrakt i Norge. Hurra for Norge og det norske! Vår sommerferien 2020 ble todelt, hvor første tur (del 1, Vestlandet / Sør-Vestlandet) var tur/retur Flatraket-Egersund mens neste runde (del 2, Østlandet) var tur/retur Flatraket-Langesund. Sommeren 2020 var sommeren “alle” skulle på Norgesferie i stedet for utenlandsferie pga. korona, men for vår del var det vel hele tiden planer om å reise i Norge helt uavhengig av pandemien.

Litt mer om del 1 av ferien: Ingen bilder ble tatt i Egersund denne gangen, men Egersund var i hovedsak ganske så likt som i 2019. Det er også dårlig med bilder fra Hardanger, men vi kjørte gjennom dette området også. Bilder tatt av Låtefossen, Vikafjellet, Vik i Sogn og Myrkdalen (utenfor Voss).

Litt mer om del 2 av ferien: De viktigste stedene vi besøkte var vel: Langesund, Porsgrunn, Skien, Sandefjord og Sogndal. Kjørte også kjapt gjennom Hønefoss og Drammen, men uten å stoppe disse stedene.

Både all bilkjøringen og hotellovernattingene er litt så som så. Mer om disse tingene i egne artikler. Bilder fra våre to små-ferier / feriereiser:

Bilder fra Låtefossen, Vikafjellet, Vik i Sogn og Myrkdalen (utenfor Voss).

Bilder fra Langesund, Porsgrunn, Skien, Sandefjord og Sogndal.

Alt i alt: Flott med litt sommerferie, hvor man kan dra på en aldri så liten tur eller to innenfor sitt eget land! Selv om korona og smittevern førte til diverse begrensninger ble det likevel en fin ferie.




Sommerferien 2019 – Norge

Sommerferien 2019: Egersund.

Sommerferien 2019 er over for min og vår del, og igjen sitter man med mange gode ferieminner. For vår del ble ferien noe kortreist, noe litt mer langreist, men alt innenfor Norges grenser. Blant annet har vi besøkt Vågsvåg, Loen, Bergen, Hønefoss, Kragerø, Kristiansand, Egersund, Sandnes, Odda og Myrkdalen (Voss). Noen bilder er tilgjengelig i denne artikkelen.

Hovedtransportmiddelet har vært bil (forurensende bilkjøring), men vi har også reist litt med båt (hurtigbåt og ferjer) og tog (inkludert “buss for tog”).

Bildene, ja. Her kommer de:

Sommerferien 2019: Bergen.

Sommerferien 2019: Kannesteinen og Vågsberget.

Sommerferien 2019: Loen, Loen Skylift og Olden.

Sommerferien 2019: Hønefoss.

Sommerferien 2019: Kragerø.

Sommerferien 2019: Kristiansand Dyrepark.

Sommerferien 2019: Egersund.

Sommerferien 2019: Myrkdalen Hotell, Voss.

Kun et lite utvalg av bilder gjengitt ovenfor. Flere bilder tilgjengelig i fotogalleriet:

En del kjekke besøk ble gjennomført mens vi var “sørpå”. Flott å være turist i min tidligere hjemby Egersund, men jeg er egentlig glad for at jeg ikke bor der lengre. Er ferdig med det kapitlet i mitt liv.

På hjemmefronten – Flatraket – har det vært en del fint sommervær som har blitt nytt til sitt fulle. Blant annet har det blitt en del bad i storhavet og bruk av utemøblene på altanen. En del tid har også blitt benyttet på fornuftige aktiviteter, f. eks. gressklipping og maling av hus. Det har ikke blitt sykling i det hele tatt sommeren 2019, og beklageligvis har det også blitt lite med fjellturer.

Noen fine solnedganger (inkludert bilder) har det også blitt:

Diverse solnedganger Flatraket juli 2019.

Alt i alt har jeg (og vi) hatt en fin sommerferie, og “batteriene” er forhåpentligvis bra ladet for jobbing og høsten som kommer.

Takk for en fin og opplevelsesrik sommer!




Liten bloggeaktivitet pga. flytting

Vei og bil

En periode våren 2014 ble det litt liten tid til å blogge. Mye (alt for mye!) skjedde nesten samtidig.

I mai 2014 flyttet vi fra Egersund til Flatraket (Selje kommune, Nordfjord, Sogn og Fjordane, nå endret til Stad kommune, Vestland fylke). Vi flyttet altså til bygda der Sølvi kommer fra og hvor hun har sin familie. I forbindelse med flyttingen inngikk vi avtale om kjøp av (brukt) hus på Flatraket og parallelt foretok vi salg av huset i Egersund.

Det var mye som måtte ordnes! Kontakt med eiendomsmeglere begge steder, kontakt med bank (ny bank), rydding, kasting, containerbestilling, planlegging av flyttingen, gjennomføring av flyttingen inkludert valg av flyttebyrå, forsikringer, omadressering, andre avtaler måtte inngås osv. osv.

Men vi kom da i mål og resultatet av flyttingen ble bra!

Siste arbeidsdag i Eigersund kommune som IKT-rådgiver var 5. mars 2014. Deretter var det uthenting av fedrekvoten i forbindelse med den tidligere gjennomførte adopsjonen. Fra 2. juni 2014 var jeg på plass i Vågsøy kommune (Måløy) som sekretær (post, arkiv, sentralbord og hjemmeside/Facebook).

Oppdatering på jobb-området: I ca. 1 år klarte jeg å holde meg på avstand fra IKT-rådgivning. Fra august 2015 har jeg nok en gang blitt IKT-rådgiver, men denne gangen i Kinn kommune (tidligere Vågsøy kommune). Føler meg som en gammel sirkushest. Trodde jeg skulle holde meg borte fra IKT, men med en gang jeg fikk ferten av sagmuggen (les: IKT) ville jeg ut igjen i IKT-manesjen.

Etter over 14 år i Eigersund kommune som IKT-ansatt var det greit både å skifte arbeidsgiver samt å prøve seg på en litt annen type jobb. På kurs jeg har holdt har jeg alltid prøvd å si at alt innenfor IKT er logisk og at datamaskinene er stein dumme. De forstår bare 1-ere og 0-ere, og de har ikke sin egen vilje.

I en periode var det litt greit å få litt avstand til sære IKT-relaterte problemstillinger. Kanskje det likevel bor en gal mann inni datamaskinen? (Neida, det gjør ikke det! Men man kommer etter noen år i IKT-bransjen borti mange rare, ulogiske og uforståelige problemstillinger og løsninger.) Dessuten hadde det blitt alt for mye jobbing med kortsiktig “brannslukking” og å være datavaktmester med løsning av trivielle dataproblemer i stedet for å jobbe med framtidsrettede prosjekter og løsninger (utvikling).

Pga. diverse ugunstige forhold (psykososiale m. m.) forhold på arbeidsplassen i Egersund var det greit å forlate min IKT-stilling i Eigersund kommune. I løpet av de siste årene som jeg var ansatt der hadde jeg flere ganger noen kortere sykemeldingsperioder pga. disse forholdene. To ulike leger anbefalte meg å vurdere jobbskifte pga. helsemessige årsaker.

Det var greit å komme bort fra det pietistiske, konservative og sekteriske bibelbeltet som Egersund tilhører. Jeg trivdes ikke i denne “smalheten” og dobbeltmoralen dette miljøer representerer.

Hus og leiligheter jeg har bodd i.

 

Det var spennende å begynne på nytt på et nytt sted, men samtidig var det jo litt skremmende også. Masse måtte ordnes og organiseres, og man vet hva man hadde men ikke helt hva man fikk. Imidlertid gikk denne overgangen greit.

Det ordnet seg greit med breiband på nytt bosted. I løpet av sommeren 2014 ble bygda Flatraket koplet opp mot Enivest sitt fibernett. Jeg fikk på plass (Enivest fiberpakke) med både Internett, bredbåndstelefoni og digital-TV (Get Start).

Sånt! Det var unnskyldningen for lav blogge-aktivitet våren og sommeren 2014.

Se også artikkel med statusoppdatering/statusrapport fra Flatraket etter flytting.

Over 7 år etter flyttingen (juli 2021) har jeg tatt motet til meg og skrevet noen ord om mine negative erfaringer med Egersund (kritikk):




Trenger vi de lokale butikkene?

Gågata, Egersund (sommer 2008).

Mitt svar er et betinget JA forutsatt at butikkene har den nødvendige service m. m. å tilby meg som kunde. Imidlertid får enkelte butikker meg til å stille meg selv følgende spørsmål: Hvorfor skal jeg som kunde støtte opp om de lokale butikkene i sentrum?

Enkelte butikker her i Egersund klager på handelslekkasje. I stedet for å handle i de lokale butikkene bestiller folk produkter via nettbutikker på Internett eller de gjør innkjøp “nordover” (les: Stavanger og Jæren).

Trenden med at folk ikke lengre bruker de lokale butikkene i sentrum og i stedet handler på kjøpesentre eller via nettet er en ganske framtredende trend mange steder i vårt land. Enkelte går så langt at de hevder at innen 3-5 år ville vanlige butikker i bykjernene forsvinne en etter en. Kun kjøpesentre og nettbutikker vil bestå.

Er det så rart at folk ikke er lojale mot de lokale butikkene? Jeg synes i hvert fall ikke at det er det minste rart når det gjelder sentrumsbutikkene i Egersund.

Jeg kan være villig til å betale litt ekstra for et produkt i en lokal butikk hvis jeg får god og kvalifisert service. Og det kan være greit å se et produkt “live” i en butikk i stedet for å se på et lite og dårlig bilde i en nettbutikk på nettet.

Hva opplever jeg ofte i praksis? De lokale butikkene er langt dyrere enn sammenliknbare butikker nordover eller på nettet samtidig med at selgerne ikke er i stand til å yte god service. Enkelte selgere kjenner svært lite til produktene som butikken deres selger og andre plasser er selgerne lite interessert i å hjelpe kundene. Virkeligheten i enkelte butikker i sentrum er altså: Stive priser, dårlig utvalg, dårlig service og kommentaren “beklager utsolgt”. I stedet burde butikkene ha satset på: Personlig og profesjonell service der selgeren har høye kunnskaper om produktene de selger samt gir sine kunder god personlig oppfølging.

Noen butikker deler gjerne ut en katalog for den kjeden de tilhører, men likevel har de lite av produktene inne i sin butikk. Viljen og evnen til å få bestilt inn produktene når kundene spør etter dem er gjerne lav. Muligens gir de sine stamkunder en god service, men hva med oss som ikke er en av de faste?

Kunden har alltid rett er et kjent uttrykk. Dette gjelder tydeligvis ikke i praksis når det gjelder å få riktig servicenivå og passende produkt til riktig pris i enkelte av butikkene i Egersund.

Jeg har blitt påminnet om denne saken i forbindelse med at vi har fått et barn i huset. En del innkjøp av alt fra leker til klær må foretas til jenta. I den forbindelse er det naturlig å søke etter informasjon på Internett på jakt etter aktuelle produkter. Ofte finner vi produktkataloger og nettsider med interessante produkter. Neste steg er å finne en lokal forhandler. Ofte står det forhandlerlister hvor også en eller flere forhandlere i Egersund er oppramset.

Skuffelsen er da stor når man går i den lokale butikken som skal være forhandler og ikke får hjelp. Noen ganger har de ikke hørt om produktet i det hele tatt selv om det står opplistet i katalogen de selv deler ut. Andre ganger har de det ikke inne på lager, og det er slettes ikke alltid de er særlig interessert i å bestille det inn heller. Resultatet til slutt blir dermed gjerne netthandel.

Personlig har jeg ikke noe ønske om at sentrum skal bli lagt øde og brakk, eller kun bestå av frisørsalonger. Det er koselig med sentrumsbutikker, og da særlig nisjebutikker eller frittstående butikker som ikke tilhører de store upersonlige kjedene. Butikker som kan tilby personlig og god service, god veiledning, kompetanse og gode opplevelse hvor kunden er i sentrum applauderer jeg så gjerne. Imidlertid frykter jeg nok at enkelte butikker med sin dårlige service er på vei til å grave sin egen grav.

Eivind Andreas Endresen har i sin blogg også vært inne på temaet lokale butikker og deres overlevelse. Han har skrevet en artikkel som heter: “Butikker uten historie er sjanseløse”. Ifølge ham vil spesielle og underholdende butikken med en spesiell identitet ha den største sjansen for å overleve i den harde konkurransen.

Jeg oppfatter deler av handelsstanden i Egersund som lite profesjonell. Så lenge de lokale butikkene både er langt dyrere enn sammenliknbare butikker samtidig med at servicen er så dårlig blir det ofte til at jeg ikke støtter opp om lokalt næringsliv. Selvsagt finnes det butikker i området med god service, men beklageligvis klarer de dårlige å ødelegge helhetsinntrykket for meg som kunde.

Uansett: Arrangementet “Julebyen Egersund” hver desember er et bra tiltak på veien i retning mot et bedre sentrum!

(Jeg kunne selvsagt også skrevet noen “velvalgte” ord om servicenivået til enkelte store kjedebutikker i kjøpesentra. Dette får jeg eventuelt komme tilbake til i en senere artikkel.)

Skrev følgende kommentar til artikkelen på Facebook i svar til en kommentar jeg fikk fra en av byens butikkeiere:

Først av alt: Dette er ikke ment som et personlig angrep mot enkeltpersoner eller butikker i sentrum.

Folk som reiser “nordover” er vel mest opptatt av mange butikker å velge mellom samt stort vareutvalg. Det er muligens ikke pris som er viktigst for dem. Selv tilhører jeg IKKE dem som drar “nordover”, så akkurat når det gjelder dette fenomenet skal jeg være litt forsiktig med å uttale meg.

Når det gjelder meg og butikkene i sentrum har jeg prøvd å handle nok ganger og i nok butikker til å kunne uttale meg. Jeg er ingen storhandler, men som folk flest trenger jeg innimellom noen varer. Og det er i slike tilfeller jeg har opplevd skuffelsen. I utgangspunktet er jeg villig til å bruke og støtte lokale butikker, men ikke for enhver pris. At prisene er noe høyere i lokale butikker kan jeg akseptere forutsatt at servicen er god. Imidlertid har ikke enkelte butikker i Egersund sentrum og omegn god service.

Hvis en butikk er med i en kjede forventer jeg at de har inne eller rimelig enkelt kan skaffe de varene som står nevnt i kjedens brosjyre. Beklageligvis har jeg litt for mange ganger hørt at “joda, dette har vi hatt inne, men vi er utsolgt”. Greit nok det. Men når man da ikke får noe skikkelig svar om når produktet kommer inn igjen eller om butikken i det hele tatt kan skaffe det blir jeg litt oppgitt.

Forventer også at små butikker i sentrum har en viss minimumskompetanse angående de produktene de selger, men der har jeg også opplevd den harde virkelighet noen ganger. Den som står i butikken har kun butikken som en jobb uten å ha fnugg av interesse for produktene de forhandler.

Enkelte butikker har også sagt at dette produktet kan vi kun skaffe hvis man skal ha så og så mange enheter. Ofte er da tallet såpass høyt at man ikke har lyst til å bestille så lenge butikken ikke har et produkt å vise. Å bare bestille et stort kvanta fra et lite bilde i en katalog er noe risikofylt.

Så har vi enkelte butikker som henviser til netthandel. Slike som gjør dette sier jo egentlig i klartekst at de ikke ønsker å bestå som butikk.

I artikkelen min i bloggen skriver jeg om mine PERSONLIGE erfaringer med enkelte butikker i sentrum (skal ikke navngi dem her åpent på Facebook). Enkelte butikker er ikke sitt ansvar bevisst. Hvis det er ønskelig at jeg som kunde skal støtte opp om dem må servicenivået og opplevelsen opp.

Jeg har ikke noe ønske om at sentrum skal dø ut. Men jeg ønsker heller ikke å støtte opp om butikker som ikke gir meg et visst minimum av service. I slike tilfeller er det like greit å handle billig på nettet. Ved netthandel får man produktene fort og greit hjem for en billig penge, selv om servicen slike plasser er så som så. På netthandel kompenserer imidlertid de lave prisene for fraværet av service.

Kan til slutt velge å nevne noen få butikker i sentrum som virkelig gir god service og god produktkjennskap til det de selger: Vigrestad AS, NMS Bok & Musikk og Tengesdal Sport AS.

Ja til lokale nisjebutikker i sentrum med GOD service og kunnskap!

Kommentar lagt inn på Facebook til min artikkel: “Jeg betaler GJERNE mer for å kunne hente varen med en gang og å kunne få råd og hjelp.”

Annen artikkel om tilsvarende tema: “Lokale butikker kontra netthandel”.




Om Egersund

PS! Pga. web-ansvarlig sin flytting bort fra Egersund våren 2014 vil ikke Egersundsinformasjonen lengre bli oppdatert.
This blog article about Egersund will not be updated anymore due to webmaster’s moving away from Egersund.

Kollasj med Egersundsbilder 2012

Introduksjon

Egersund er en kystby med lange tradisjoner på sørvestlandet av Norge. Egersund er Rogaland fylke sitt sørligste tettsted med bystatus, og byen ligger i underkant av 8 mil sør sørøst for Stavanger. Den koordinatmessige plasseringen på kartet er 58°27’06″N 06°00’01″Ø.

Allerede fra gamle dager har Egersund hatt et livlig havneliv. Sør og nord for Egersund har man tøffe og værharde kyststrekninger i form av Listakysten og Jærkysten med få gode havner, og da er det bra å ha Egersund havn til å søke ly i under uvær. Byen ligger trygt plassert mellom de fire fjell: Varberg, Kontrari, Årstadfjellet og Kråkefjellet.

Rett utenfor Egersund har man Eigerøy, og denne øya fungerer i praksis som en molo for Egersund havn. Det har vært bosettinger ute på denne øya i mange århundrer, noe som kan ha sammenheng med øyas strategiske plassering i forhold til havet. Byens hjørnesteinsbedrift Aker Solutions: Aker Egersund AS (tidligere Aker Kværner) er plassert på øya, og i forbindelse med byggingen på begynnelsen av 1970 – tallet ble det gjort flere arkeologiske funn på tomta.

I dag har Egersund status som en av landets største fiskerihavner målt i kvantum ilandført fisk. Langs havnen finnes det flere bedrifter som lever av å foredle fisk (sildolje og fiskemottak), og noen fiskebåter har også sin naturlige tilhørighet til Egersund (f. eks. Johan Feyer).

Historie

Det har bodd mennesker i distriktet rundt Egersund helt fra steinalderen av, og man kan flere plasser finne rester etter bosettinger som kan dateres tilbake til folkevandringstiden (400 – 600 år etter Kristus). Fram til 1700 – tallet hadde byen kun noen hundretalls innbyggere, men etter den tid begynte Egersund å ekspandere.

Da Egersund ligger rett ved sjøen, har fiske og skipsfart hatt en sentral plass i hele byens historie. Jordbruk har også vært en del av distriktets næringsliv helt fra de første tider. Byen fikk status som ladested i 1746 og ble eget tolldistrikt og fikk bystatus i 1798. I 1998 ble byens 200 årsjubileum feiret med brask og bram!

Kollasj med Egersundsbilder 2011

I området lå det fra gammel tid noen større gårder, hvor de mest sentrale var Aarstad gård, Husabø prestegård (muligens en tidligere kongsgård), gården Hafsøy med bebyggelsen på Damsgård, gårdene Eie og Slettebø. Byen har i nyere tid (1900 -) hovedsaklig ekspandert på grunnen til disse gårdene. I den nåværende bydelen Damsgård vokste det fram mindre boliger og butikker etter hvert som Egersund Fayansefabrikk utviklet seg.

I 1847 ble A/S Egersunds Fayancefabriks Co. grunnlagt av Johan Feyer, og denne fabrikken var fram til nedleggelsen 1979 byens hjørnesteinsbedrift. Mange mennesker (200 – 450 personer) hadde sin jobb her i en årrekke. Fabrikken ble på 1970-tallet kjøpt opp av utenlandske interesser, og til slutt ble fajanseproduksjonen (fajanse = “billig porselen”) innstilt. Byen har også hatt to andre keramiske bedrifter: Eie Stentøifabrikk og Damsgaards Potteris Co.

Mens fajansefabrikken var i gang var en ulempe for byen at produksjonen medførte en del forurensning i form av sot. Denne soten satte seg på byens hus, noe som medførte at få hus fra gammelt av var malt i hvitt hvor sotlaget spesielt viste igjen. I motsetning til mange andre trehusbyer langs sørlandskysten har det i Egersund vært vanlig med en fargerik bebyggelse.

Som mange andre byer i Norge har Egersund blitt rammet av flere store branner. Bybrannen i 1843 brant ned ca 2/3 av bebyggelsen i sentrum. Tett trehusbebyggelse gjorde til at brannen spredte seg fort og fikk gjort store skader. En annen stor brann fant sted i 1859. Etter disse brannene ble byen bygget opp igjen med mer strukturert bebyggelse med inndeling i kvartaler og bedre avstand mellom husene. De brede gatene Skriverallmenningen, Johan Feyersgate og Lerviksbakken ble anlagt for å hindre spredning av framtidige branner.

Byen fikk elektrisk belysning lørdag 25. november 1905, noe som ble feiret stort i sentrum. Egersund var første by i Rogaland som fikk elektrisitet, og det var Theodor Nordaas som var ansvarlig for kraftutbyggingen i Øygreifossen. Etter den tid er det Dalane Energi som har overtatt ansvaret for den elektriske energiforsyningen.

Kollasj med Egersundsbilder 2010

Jernbane og togtrafikk kom til Egersund i 1878 da Jærbanen som går mellom Egersund og Stavanger ble åpnet. Opprinnelig lå jernbanestasjonen nede i Egersund sentrum, men dagens jernbanestasjon ligger på Eie (Eide) ca. 1 km fra sentrum på 11,1 moh og ble åpnet i 1944. Egersund stasjon er også en del av Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger som offisielt ble åpnet i 1944. I en årrekke ble sidesporet mellom Eie og sentrum trafikkert av damplokomotivet Eiegubben.

Egersund spilte en sentral rolle under andre verdenskrig. Den gode havnen og telegrafforbindelsen med England via undersjøisk kabel førte til at Egersund var blant de første byene i Norge som ble invadert av tyskerne allerede 9. april. Tyskerne bygget opp store leirområder i distriktet blant annet på Slettebø, Stapnes og Nordre Eigerøy, og flere viktige hendelser utspant seg i området. En sentral krigshendelse var Operation Freshman.

Opprinnelig bestod distriktet av småkommunene Egersund, Eigersund og Helleland, inkludert kretsene Grøsfjell og Gyadalen fra Heskestad kommune. Disse enhetene ble i 1965 slått sammen til en kommune hvor navnet ble Eigersund kommune med Egersund som sentrum. Legg merke til at byen heter Egersund mens kommunenavnet er Eigersund kommune. Egersund kommune (uten i) finnes altså ikke.

Navnene Eigersund og Egersund tar utgangspunkt i det gammelnorske ordet Eikundarsund, som var det opprinnelige navnet på byen. Eikund betyr øya som er rik på eik, altså dagens Eigerøy, mens endelsen sund sikter til skipsleia mellom fastlandet og øya. Dette at distriktet har hatt mye eikeskog, har resultert i at et eikeblad har blitt valgt som kommunevåpen.

Nåtid

Eigersund kommune har et areal på 432,5 km2, byens areal er på ca. 6,0 km2 og kommunen har en kystlinje på ca. 107 km. Ifølge SSB har kommunen 14 811 innbyggere pr. 1. januar 2014, hvorav ca. 9 500 bor i nærheten av Egersund sentrum. Kommunen er en del av Dalaneregionen, og denne regionen består av følgende kommuner:

  • Eigersund (med byen Egersund og tettstedene Hellvik og Helleland)
  • Sokndal (med tettstedet Hauge i Dalane, 3 303 innbyggere)
  • Lund (med tettstedet Moi, 3 225 innbyggere)
  • Bjerkreim (med tettstedene Vikeså og Bjerkreim, 2 820 innbyggere)

Kilde: SSB

Dalaneregionen er geografisk plassert i Sør-Rogaland, og regionen har 24 159 innbyggere pr. 1. januar 2014 fordelt på 1 798 km2. Rogaland fylke er totalt på 9 325 km2 og har 459 625 innbyggere fordelt på 26 kommuner. Oversikt for Rogaland angående folkemengde etter kjønn, alder og kommunefolketall pr. 1. januar 2014 er tilgjengelig via SSB sitt nettsted.

Tettbebygde områder i og rundt Egersund sentrum:

  • Tengs
  • Slettebø inkludert Bakkebø (og Mjølhus)
  • Holan og Egebakken
  • Lagård
  • Grøne Bråden og Langevannsfeltet
  • Eie (Eide)
  • Åsane og Gamle Eigerøyvei
  • Eigerøy med bebyggelsen på Leidland og Vadlåsen (Søra Øyne)
  • Havsøyne inkludert Høgevollen, Humlestad, Gamleveien og Nyeveien
  • Sentrum inkludert Damsgård, Mosbekk, Lervige, Storgata, Varberg, Årstad og Strandgata (ytre bydel)
  • Sandbakkene
  • Årstaddalen
  • Husabø og Rundevoll (Golan)
  • Lygremarka og Hestnes
  • Dyrnes (Hadland)

Postnummeret til vanlige postadresser i Egersund er 4370 (sentrum), 4371, 4372, 4373 og 4374 (Eigerøy), mens de som har postboks har postnummer 4379 eller 4378 (Eigerøy). Hellvik sitt postnummer er 4375 og Helleland sitt er 4376. Telefonnumrene i Eigersund kommune starter gjerne med 51 49 eller 51 46, men IP telefoni m. m. har imidlertid medført en del unntak. Biler som blir registrert ved Egersund trafikkstasjon har registreringsnummer som starter med RZ.

En del av distriktets innbyggere får sine inntekter fra jordbruk og fiske, eller fra bedrifter som driver med videreforedling av jordbruks- og fiskeprodukter (Nortura slakteri, tidligere kjent som Gilde Agro, sildoljefabrikkene, fiskemottakene etc.). Egersund har som tidligere nevnt en av landets største fiskerihavner målt i mengde ilandført fisk, noe som medfører at fiske er en viktig næring for byen. Tidligere kunne fiskeindustriens “luktforurensing” (dårlig lukt) være noe sjenerende, men disse problemene har blitt sterkt redusert i de senere år.

Mange arbeidstakere har tilknytning til byens maritime industrimiljø. I travle perioder har rundt 450 – 2 000 mennesker sin jobb ved byens hjørnesteinsbedrift; Aker Solutions avd. Aker Egersund AS (Aker Kværner, oppstartsår 1972). Bedriften leverer forskjellige moduler (stålkonstruksjoner på mange tonn) til bruk i oljevirksomheten i Nordsjøen (offshore).

Andre store maritime bedrifter er Navico Egersund / Westcontrol Robertson (autopilotprodusent, elektronikk etc., tidligere kjent under navnet Robertson og Simrad), Egersund Group / Egersund Trål AS (trålverksted m. m.), Welcon Protein – Ryttervik (import av fiskemel), Egersund Sildoljefabrikk (sildoljefabrikk), Fonn Egersund A/S (fiskemottak) og Egersund Seafood (fiskemottak). Firma slik som C-Map / Jeppesen Marine (elektroniske kart), Hovland Båtservice (båtreparasjoner), ProNav (leverandør av maritimt utstyr), Marine Technologies (utvikling av maritimt utstyr) og SeaCom (tidligere NavTech, programvare og leverandør av maritimt utstyr) holder også til i Egersund.

I tidligere tider hadde alle byer med respekt for seg selv sitt eget bryggeri. Bryggeriet i Egersund har unngått å bli oppkjøpt av et av de store for så å bli nedlagt. Bryggeriet lever den dag i dag og heter Egersund Mineralvand Fabrik as / Berentsens Brygghus. Fabrikken ble grunnlagt i 1895 og drives i dag av fjerde generasjon Berentsen (Harald Berentsen). De produserer og leverer brus, eplemost, saft, øl / pils, cider etc.

En god del av distriktets innbyggere har jobber relatert til kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet (administrasjon, statlige etater, skole, helse etc.). Eigersund kommune (kommuneadministrasjon, skole, helse m. m.) alene hadde ca. 941 årsverk og ca. 1 200 ansatte pr. mars 2008. Distriktet har en del PU-boliger (boliger for psykisk utviklingshemmede) og vernede arbeidsplasser (Uninor / Dalane Produkter), blant annet som en følge av at byen tidligere hadde institusjonen Bakkebø.

Bakkebø var en sentralinstitusjon med bo-, skole-, arbeid- og fritidstilbud for psykisk utviklingshemmede fra hele landet. Institusjonen ble opprettet i 1947 og avviklet som sentralinstitusjon i 1991 i forbindelse med HVPU-reformen. Bakkebø var i mange år en stor arbeidsplass for distriktet, og den dag i dag er det fortsatt mange ansatte knyttet opp mot kommunale PU-boliger.

Eigersund kommune har bystørrelsen tatt i betraktning et rikt foreningsliv. Blant annet har byen og distriktet en rekke kristne organisasjoner og menigheter (inkludert noen sekter), idrettsorganisasjoner og ungdomsorganisasjoner, og distriktet har også et rikholdig sang- og musikkliv (kor, grupper, korps osv.). Hver sommer og tidlig høst blir det arrangert diverse festivaler m. m.

Lokalavisa til Egersund og Dalaneregionen er Dalane Tidende. Selv om man ikke alltid er enig i de vinklinger avisa anlegger er det likevel helt naturlig å lese den for å få med seg siste nytt fra distriktet. Andre aviser som kan være interessante for distrikets innbyggere å lese er Avisen Agder (Sokndal og Lund) og Stavanger Aftenblad (regional avis).

Enkelte tilflyttende til Egersund stusser litt over uttrykket “reise nordover” eller “ta en tur nordover”. Det har i mange år vært en del handelslekkasje fra Eigersund mot Jæren og ikke minst mot Sandnes og Stavanger inkludert kjøpesenteret Kvadrat. Dette å ta en handletur eller besøke disse plassene kalles på folkemunnet “å reise nordover”. Muligens kan etableringen av kjøpesenteret Amfi Eikunda våren 2008 medføre mindre handelslekkasje etter hvert.

Natur

Ifølge turistene er naturen i distriktet rundt Egersund spesielt fin. Det finnes en spennende kombinasjon av vill og fri vestlandsnatur med kupert terreng, mye fjell, bekker og småvann og frodig sørlandsnatur med mye vegetasjon. Alt fra småsletter og mindre daler i et kaotisk mønster til åpen sjø og hav finnes i distriktet. Dalane sine to høyeste fjell ligger i Bjerkreim kommune og heter Vinjakula (907 moh) og Store Skykula (906 moh).

Det finnes flere fine turområder i distriktet, og av disse områdene kan det være verdt å nevne Vannbassengene spesielt. I Vannbassengene har det blitt opparbeidet fine turstier, og på sommeren er det også gode bademuligheter (ferskvann) her. Andre gode badesteder er Skadbergsanden (sjøvann) og Gådå (ferskvann). Vandringshavn (friluftsområde på Auglend, Eigerøy) og Eigerøy fyr er også verdt et besøk på sommerstid, og likeså anbefales turveien mellom Egersund og Hellvik samt den Vestlandske hovedvei fra ca. 1840 (Hegrestad på Hellvik til Ogna, Hå kommune). Hvis du ønsker et overblikk over byen og distriktet, kan en tur opp til Varberg (125 moh) eller Kontrari (105 moh) anbefales.

Det er masse fine og lite trafikkerte veier, grusveier, traktorveier og stier som innbyr til fine sykkelopplevelser, spesielt for deg som liker å sykle på offroad- eller hybridsykkel med litt grove dekk. Terrenget går en del opp og ned (kuppert) slik at man bør være forberedt på litt sykling opp- og nedoverbakker. Nordsjøsykkelruten går gjennom Eigersund, hvor f. eks. etappen fra Egersund til Hellvik kan anbefales (ca. 8 – 9 km en vei).

Distriktet byr på mange fine naturopplevelser og gode fiskemuligheter (fersk- og saltvann), og de som driver med dykking kan også finne mange fine dykkeplasser og et rikt liv under havets overflate. Det finnes også muligheter for båtliv og fine båtturer rundt Egersund, spesielt utover Norda Sundet og rundt Eigerøy.

Værmessig har vi et blandingsklima mellom sørlandsvær bestående av perioder med fint vær og vestlandsvær som innebærer en del vind og regn. Brannstasjonen i Egersund registrerte i år 2011 1824 mm med nedbør mens i 2010 ble det notert 1164 mm. År 2000 var et nedbørsrikt år hvor det kom hele 2015 mm.

Egersund og Dalane har en interessant geologi, noe som har ført til opprettelsen av Magma Geopark. Blant annet bergartene Anortositt, Gneis og Noritt finnes i regionen.

Sentrum

Egersund er en liten og koselige by med mye gammel og verneverdig trebebyggelse. Gågata bestående av Elvegaten og Storgaten og resten av sentrum består hovedsaklig av trebebyggelse. Selv om enkelte murbygg har kommet til i de senere år, har ikke disse i nevneverdig grad ødelagt den fine sentrumsidyllen og småbysjarmen.

Pga. tidligere tiders pengemangel har mye av den arkitektoniske verneverdige trebebyggelsen i stor grad blitt bevart til tross for store planer opp gjennom nyere historien om å erstatte trehusene med “betongklosser”. Egersund framstår pr. dags dato som en av de best bevarte trehusbebyggelsene i Norge.

Byen har flere ganger vært utsatt for bybranner, men likevel har en klart å beholde en god del gammel bebyggelse fra de forrige århundrene. Særlig kan Strandgata oppbygd etter brannen i 1843 og Hauen framheves med mange spennende bygg som har blitt bevart i gammel stil. Det finnes blant annet bebyggelse i empire- og sveitserstil.

På Hauen finnes det en del mindre hus opprinnelig bygd sannsynligvis i perioden ca. 1750-1800. Selv om byggene har blitt noe modernisert og endret på etter den tid får vi likevel et godt inntrykk av hvordan husene ble bygget i denne tidsperioden. Hauen består av en bygningsmasse som opprinnelig både har vært brukt til bolighus, uthus, verksteder, løer og fjøs. Noen streng reguleringsplan har neppe vært lagt til grunn for planleggingen av husplasseringene.

Egersund havn har opp gjennom historien betydd mye for byen. Fortsatt har byen et maritimt preg og det finnes den dag i dag godt bevarte sjøbuer oppført under det rike sildefisket på 1800-tallet. Nå preges havna mer av lystbåter enn fiskebåter. Det begynner å bli noen år siden fiskebåtene lå tett i tett langs havna.

Sentrum har et koselig torg hvor “drøsen” går mellom byens innbyggere, og i tillegg er det torghandel her. På sommerstid er torget også åsted for en del kulturelle begivenheter i form av konserter m. m.

“Grisatorget” kan også nevnes. Nevnte plass befinner seg i Storgata og har en “statue” i form av tre små griser laget av Skule Vaksvik. Figurene skal minne om tidligere tiders handel med smågriser som foregikk her.

Severdigheter og attraksjoner

Dalane folkemuseum er et regionmuseum for Dalane, og de har to hovedavdelinger i nærheten av Egersund: Et folkemuseum (hovedsamlingen på Slettebø) og et fajansemuseum (på Amfisenteret midt i sentrum). Museet har også diverse “filialer”, bygninger og anlegg spredt rundt i Dalane. Alt i alt har museet en rikholdig samling som gir god innsikt i byens og distriktets historie.

Strandgata har mange spennende bygg i sen-empire stil. Et annet spennende område er Damsgård, Gamleveien, Humlestad og Hafsøyne, hvor deler av bebyggelsen kom som en følge av fajansefabrikken. Små og godt bevarte arbeiderboliger ligger fint til i området opp mot og rundt Kråkefjellet, Høgevollen og Humlestad. Noen større hus har også kommet til, og Hafsøyne eller Havsøyne har etter hvert blitt et sentrumsnært og attraktivt område.

Byen har en fin korskirke av gammel årgang (bygget i 1620, forandret i 1780-årene), og byens sentrum består som tidligere nevnt av mange fine og gamle trebygninger blant annet i Strandgata, Storgata og på Hauen. Landets lengste intakte sjøhusrekke på 390 meter befinner seg i Egersund sentrum og vitner om havets og sjøveiens betydning i tidligere tider. Steinbroene Gamle Hestvad bro fra 1851 og Terland klopp i nærheten av Helleland fra 1840 bør nevnes. For de som er interessert i gammel arkitektur er byen og distriktet verdt et besøk!

Stoplesteinane som befinner seg noen få km utenfor Egersund sentrum er et interessant fornminne. Området består av 16 reiste steiner i en sirkel. Det kan være rester etter et gammelt tingsted fra vikingtiden (800-1000 år e. Kr.) eller et gravminne fra ennå eldre tid. Det er litt vanskelig på egen hånd å finne fram til stedet i nærheten av Skårabrekkå i Årstaddalen, men med litt hjelp fra noen “innfødte” bør det gå greit å komme dit. Et bilde av steinene er tilgjengelig i fotogalleriet og mer informasjon om fenomenet er tilgjengelig hos Wikipedia og Skilta fornminner i Rogaland.

I desember måned er det masse aktiviteter og liv i sentrum i forbindelse med arrangementet Julebyen Egersund. En sentral del av opplegget er et julemarked med mange små boder som selger mange spennende varer som ikke kan fås i en vanlig butikk. Festivaler m. m. på sommerstid står oppramset på denne nettsiden.

En ny og spennende attraksjon er Egersund Chokoladefabrik & Co. (ECF) Det har blitt etablert en butikk med “fabrikk” på Hauen som støper og produsere sin egen sjokolade, blant annet basert på former fra byens tidligere fajansefabrikk. Mer informasjon er tilgjengelig via ECF sin nettside og Egersund Chokoladefabrik sin Facebook-gruppe (kan søkes opp via søkemotor).

Det er mulig å få mer informasjon om byen og distriktet ved å henvende seg til byens turistinformasjon. Den offisielle turistbrosjyren m. m. er tilgjengelig via Visit Dalane sin nettside, og på deres hjemmeside finnes det videre en liste over attraksjoner i Eigersund.

Overnatting og spisesteder

Rundt Egersund finnes det følgende overnattingsmuligheter:

  • 1 motell: Ben’s kaffe & motell på Helleland.
  • Hotell: Grand Hotell midt i sentrum.
  • 2 campingplasser med hytter: Hauen camping og Steinsnes NAF Camping.
  • 1 gjestehavn for båteiere.

Du vil finne flere ute- og spisesteder i distriktet. Det er verdt å nevne Hauen kro spesielt, da dette er en pub og spisested holdt i fin gammel stil.

Ankomst

Bil: Egersund ligger ca. 1 mil fra E 39 som går mellom Oslo (55 mil) og Stavanger (8 mil). Det er også mulig å ta Nordsjøveien (Rv 44) fra sør via Flekkefjord og Sokndal eller fra nord over Jæren for å komme til Egersund. Langs Nordsjøveien vil du få se mye fin natur med blant annet hav, fjell, knauser, kupert terreng og flate strekninger! Det tar ca. 1 time å kjøre fra Egersund til Stavanger.

Buss: Det er fast bussrute mellom Stavanger og Egersund samt videre til Hauge i Dalane. StavangerEkspressen sine rutetider samt andre bussruter finnes på Kolumbus sin nettside.

Båt: Byen Egersund er en sjøfartsby, og dermed er det selvsagt også mulig å komme til byen via sjøveien. For turister har det blitt opprettet en egen gjestehavn med toalett- og dusjmuligheter. Fra sjøen viser Varbergstoppen godt igjen. Både selve toppen og masten på toppen (radio, TV og mobil) er synlig på lang avstand fra sjøsiden.

Fly: Nærmeste flyplass er Sola lufthavn, som ligger like utenfor Stavanger. Ved å ta flybussen inn til Stavanger og toget videre til Egersund klarer man forholdsvis lett å komme seg til “Okka by”.

Sykkel: Ankomst via Nordsjøsykkelruten.

Tog: På byens jernbanestasjon stopper alle regiontog mellom Stavanger og Kristiansand / Oslo. Egersund er dessuten en av stasjonene på den tett trafikkerte Jærbanen, noe som medfører at det ofte går lokaltog til og fra Stavanger og Jæren.

Negative sider

Enkelte vil hevde at jeg i framstillingen ovenfor har tegnet et alt for positivt og rosenrødt bilde av Egersund. For å få helhet og drøftelse av Egersund følger det dermed noen kritiske momenter nedenfor:

For enkelte blir nok “måkebyen” Egersund for liten, rolige og “trang” hvor rykter og baktalelse har gode vilkår. Man snakker om (baktaler) i stedet for å snakke med den det gjelder. Alle vet alt om alle og “ingenting spennende skjer”.

Enkelte hevder også at det er et konservativt og gledesdrepende bedehus, sekt eller kirke på hvert hjørne, noe som er et resultat av at byen ligger i bibelbeltet (pietistisk kristendom som likestilles med “mørkemannskristendom”).  Enkelte vil hevde at man er litt på utsiden av lokalsamfunnet hvis man ikke enten tilhører en menighet, aktiv i lokalidrett eller aktiv i andre foreninger og lag.

I de senere år har den liberale alkoholpolitikken satt sine spor. Nå tilbys det diverse “lavkulturelle” festivaler til besøkende og innfødte som nok enkelte liker mer å kalle for fyllefester enn festivaler.

Det kan på en liten plass som Egersund være vanskelig å ha en avvikende mening fra den allment aksepterte. Enkelte vil nok hevde at flertallets meningstyranni ved hjelp av primitive hersketeknikker regjerer sammen med bygdetrollet / bygdedyret.

Miljøet kan oppleves som noe “klikkete” der det ikke er lett for hvem som helst å få innpass i enkelte kretser. Noen enkeltpersoner er opphøyd til “guder” mens andre ikke blir tatt på alvor og dermed heller ikke får slippe til med sine meninger og ideer.

Enkelte vil hevde at den typiske Egersunder er egoistisk, selvopptatt, vil ha seg og sitt i fred for innblanding utenfra og har stor tro på seg selv. Det nytter ikke å komme utenfra å hevde at man vet bedre enn Egersunderen. For noen år siden ble slagordet “samhold og godt naboskap” lansert. Noen vil nok oppleve at dette ikke stemmer så bra med virkeligheten.

Sjenerende lukt fra sildeolje- og fiskeindustrien samt støy fra industrien i nærheten av indre havn benyttes av andre som et argument. Slike faktorer ødelegger for dem noe av Egersund sin idyll.

Mer negative sider og kritisk vinkling rettet mot Egersund i artikkelen / innlegget mitt: Helt ferdig (?) med Egersund!

Avsluttende kommentarer

Egersund er en liten og koselig by på sørvestlandet av Norge. Byen har lange tradisjoner, hvor fiske, havneliv og jordbruk har vært sentrale ingredienser. I de senere år har industriell virksomhet og tjenesteyting fått økt betydning på bekostning av jordbruk og fiske.

Byen ligger sentralt til. Det er lett å komme til byen både med tog, bil, buss, sykkel og båt. Dessuten ligger byen i kort avstand fra Stavanger. Distriktet har en vill, vakker og frodig natur i skjønn forening, og Egersund sentrum har et sjarmerende bymiljø med et koselig torv, en fin gågate og mange verneverdige trebygninger.

For utenforstående kan nok Egersund virke som en kjedelige og alt for rolige småby hvor ingenting skjer, men for byens innbyggere er byen en god plass å bo. Etter å ha foretatt en tur gjennom byens sentrum vil du få se at egersunderne virkelig er stolte av sin by. Kanskje ikke så merkelig at byen på folkemunne blir kalt for “Okka by” (Vår by)?

Short version – English

Egersund is a small town on the south-west coast of Norway. Egersund is a part of the Eigersund municipal in the county of Rogaland. The geographically position to Egersund is 58°27’00″N 06°00’01″E.

Many of the inhabitants in Egersund have jobs related to fishing, offshore and local administration. Egersund has long traditions as a seaport town, and today we have one of Norway’s biggest fishing harbours.

Egersund is a part of the Dalane region which includes:

  • Eigersund municipal with 14 811 inhabitants (The town Egersund and the densely populated areas of Hellvik and Helleland)
  • Sokndal municipal with 3 303 inhabitants (The village-like Hauge i Dalane)
  • Lund municipal with about 3 225 inhabitants (The village-like Moi)
  • Bjerkreim municipal with about 2 820 inhabitants (The village-like Vikeså and Bjerkreim)

The Dalane region (“The Dales Region” / the district of Dalane) had totally 24 159 inhabitants January 2014 and the geographically size is 1 798 km2. The county of Rogaland had 459 625 inhabitants January 2014 located in 26 different municipals at a totally size of 9 325 km2.

Egersund is a nice place with many old wooden houses, an old church (from 1620 / 1780), a number of old stone bridges and nice scenery. Before 1979 Egersund had a large fayance / pottery (china, ceramics) factory (1847 – 1979), and as a result of that we today have a fayance museum. We also have a folk museum.

Egersund is situated about 80 kilometers south of Stavanger and 550 kilometers east of Oslo. You can get to Egersund by your own boat, car, bus, train, bicycle or by plane to Stavanger (Sola). If you travel by car, you can either drive the E-39 or the North Sea road (very scenic).

You will find an exciting and beautiful scenery / nature surrounding Egersund with many small hills, dales, cultivated areas, lakes and the ocean (the North Sea). If you like fishing, diving, nature experiences, bicycling or walks in the nature you will find the district exciting. We also have an interesting geology which has resulted in the establishment of Magma Geopark.

The Egersund district have a hotel, camping grounds and a guest habour. We also have some restaurants and discos. Hauen kro is a pub / restaurant in the good old style which is also worth mentioning.

You will find a rich cultural life in Egersund. We have many Christian-, youth- and sports associations, and there are a lot of music- and song activities. In the summertime we can offer some festivals etc.

Mer informasjon / more information