Guds straffedom, dommedag og endetid

Dommedag

På den satiriske nettsiden «Smyrna menighet i Oslo – Norges viktigste nettsted» stod det følgende å lese oktober 2017:

  • «Flommen på Sørlandet er Guds straffedom over denne landsdelens homofile orgier !!!»

Tenker den satt! Det presenterte budskapet kan få noen og enhver til å svelge vrangt kaffen. Det er vel viktig nå med en gang å få understreket at nevnte nettside er en satirenettside (parodi). Hele nyhetssaken er oppdiktet og ikke reell.

Grunnen til at jeg likevel trekker fram denne artikkelen er at det faktisk finnes mange eksempler der kristne mennesker bruker dagsaktuelle hendelser som begrunnelse for sitt destruktive og spekulative budskap. Spesielt har enkelte kjente karismatiske kristenledere valgt å bruke dagsaktuelle hendelser (naturkatastrofer, terror, krig, konflikter m. m.) til å presentere og spre sin edder og galle, svovel og ild.

(PS! Det er IKKE verdt å lese kommentarene under artikkelen. Å lese dem er bare fordummende og bortkastet tid.)

Enkelte er kjapt ute med å presentere budskapet om at den og den hendelsen fant sted pga. Guds straffedom. Endetiden og dommedag er nær. Omvend dere på flekken! Folk skal SKREMMES til omvendelse og frelse, om de vil eller ei. Nevnte satireartikkel KUNNE ha vært sann og oppriktig skrevet og ment!

Les mer 🙂

Djevelen bor ikke i musikken

Djevelen

Som ung på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet hørte og leste jeg en god del forkynnelse som kunngjorde at djevelen (og onde demoner) bor i musikken, og da gjerne spesielt i trommene og de raske rytmene. Nevnte tidsmessige epoke var tidsalderen for å se djevelen i all slags musikk. Det var snakk om musikk som hadde baklengsmaskering og gruppa KISS ble til «Kids In Service of Satan» eller «Knights in Satan’s Service». Jeg vokste da tross alt opp i den verste delen av landet, dvs. innenfor det ekstrem-konservative Bibelbeltet.

For å være sikker på å unngå å havne på ville veier var det tryggeste å unngå all kommersiell og verdslig / sekulær musikk. Listepop og rock, spesielt hvis man nærmet seg hardrock og Heavy, var fy, fy. Det gjaldt å holde seg på den smale sti og kun høre på musikk fra anerkjente kristne grupper og hvor tekstene garantert hadde et kristent innhold. Enkelte gikk så langt at de brant eller på annen måte destruerte sin verdslige/profane musikksamling.

Les mer 🙂