M365 i skolen – personvern og infosikkerhet

Microsoft 365 og Teams

Microsoft 365 og Teams, hvor Teams er navet i løsningen.

Microsoft 365 er en nøkkelplattform i norsk skole og kommunal virksomhet – og bruken kan gi store gevinster og effektivisere driften. Men hvordan sikrer vi høyst nødvendig personvern og informasjonssikkerhet? I dette innlegget får du en oversikt over sentrale utfordringer og problemstillinger – og forhåpentligvis noen praktiske grep som kan redusere risikoen.

Microsoft 365 (M365) er i ferd med å bli selve grunnmuren – og i praksis navet – for kommunikasjon, samhandling, læringsaktiviteter og dokumentflyt i skole og kommune. Samtidig stiller løsningen høye krav til styring av personvern og informasjonssikkerhet – særlig når det gjelder tenant-struktur, tilgangsstyring, deling, logging og dokumentasjon etter GDPR (personvernforordningen).

Innlegget har særlig vekt på tenant-struktur, risikovurderinger (ROS – risiko- og sårbarhetsvurderinger), personvernkonsekvensvurderinger (DPIA/PVK) og praktiske personvernkrav (GDPR) i hverdagen. For å lykkes trengs en kombinasjon av gode tekniske valg, tydelige rutiner, opplæring og organisatoriske tiltak – fulgt opp over tid.

Min hypotese – eller kanskje bekymring – er at mange virksomheter har for stor variasjon i hvor godt behandlingsprotokoller, risikovurderinger og personvernkonsekvensvurderinger faktisk er gjennomført og fulgt opp. Dokumentasjon finnes ofte, men kvaliteten og etterlevelsen varierer. Spesielt viktig er det å ivareta personvernet til elever – en sårbar gruppe fordi mange er mindreårige og i begrenset grad kan ivareta egne rettigheter.

I tillegg har avhengigheten av en amerikansk leverandør og ønsket om større digital suverenitet blitt mer aktuelt. Når stadig mer av kjernevirksomheten legges til én global skyleverandør, reises spørsmål om jurisdiksjon, kontroll, makt og handlefrihet. Samtidig integreres kunstig intelligens (KI) tettere i plattformen, noe som øker kompleksiteten og skjerper kravene til databruk, databeskyttelse og styring. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke teknologien – men hvordan vi beholder kontrollen over den.

I dette innlegget deler jeg erfaringer og kunnskaper fra kommunal sektor, og peker på tiltak som kan redusere risikoen for tjenestemottakere, innbyggere, elever og ansatte.

Les mer 🙂

Radioteknologien DAB, et feilgrep?

Radio og DAB

Er Norges store satsing på kringkastingsteknologien DAB (Digital Audio Broadcasting) et massivt (klassisk) feilgrep? Mye tyder på at svaret er: JA! Det kan i hvert fall virke som om det er snakk om en dyr, dårlig og gammeldags teknologisatsing (lite framtidsrettet!) som gir oss kunder (les: radiolyttere) vel så mange problemer som fordeler. DAB er desidert ikke framtidens måte å formidle radiosendinger på.

FM-nettet er skrudd av for riksdekkende radio (2017), og det er DAB+ som gjelder. (Midlertidige unntak for nærradioer / lokalradioer som ennå har lov til å sende via FM.) Det er neppe særlig realistisk å få reversert dette valget nå. Likevel er jeg fortsatt små-skeptisk til hele DAB-teknologien. Alt har blitt satset på en hest, dvs. på DAB, mens FM har blitt tatt ut av bruk til riksdekkende radiosendinger / radioriksdekning (kringkastingsplattform for radio via eteren).

Nei, DAB (DAB+) framstår så absolutt ikke som «fremtidens radio» / «framtidens radio». Den kraftige reduksjonen i lyttertall som har inntruffet i forbindelse med DAB-overgangen viser at radioen mer eller mindre er døende «takket være» blant annet omleggingen til DAB. Radio framstår nå som et «oldis-fenomen», hvor hovedsakelig kun eldre mennesker lytter på radio. Forkjemperne for DAB fikk innført et produkt som det ikke var noe stort behov for.

DAB-teknologien er ubrukelige, ferdig snakket!

Oppdatering: Engasjementet mitt mot DAB har dabbet betraktelig av. Jeg har vel mer eller mindre kapitulert, og dessuten har jeg noe motvillig uansett tatt den dårlige teknologien i noe bruk. Gjort er gjort her i Norge (omleggingen har blitt foretatt / gjennomført), og det er nå for seint å angre. Imidlertid blir det lyttet lite til radio privat, og andre «kanaler» for lyd benyttes i stedet. Radiolytting er helst over og ut, ødelagt av DAB og utkonkurrert av annen teknologi!

Les mer 🙂

Jeg, en digital sinke!

Difi: Digital postkasse

Jeg er blant de 2,6 millionene «heldig» utvalgte nordmenn som har fått brev i posten fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). I brevet som kom pr. sneglepost («snail mail») ble jeg og andre minnet på om å ta i bruk (sikker) digital postkasse. Valget står som kjent mellom Digipost eller e-Boks.

Jeg er fullt klar over at det etter hvert vil finne sted en god del kommunikasjon via sikker digital postkasse (SDP), men enn så lenge velger jeg å sitte helt i ro oppå gjerdet uten å ta tjenesten i bruk. Det er ikke noe poeng for meg å stresse med å ta i bruk digital postkasse. Jeg ser rett og slett ikke helt poenget pr. dags dato med hele greia. Pr. dags dato prøver Difi med sin «markedsføring» å presentere for meg et produkt og et behov som jeg IKKE har.

Det er litt hønen og egget-situasjon. Hva skal jeg bruke postkassen til? Kommunen der jeg bor er ikke klar til å kunne kommunisere med meg via digital postkasse. Overfor staten har jeg normalt sett begrenset med kommunikasjon, og den jeg eventuelt har hatt har så langt skjedd via Altinn. Fylkeskommunen har jeg som privatperson ingen kontakt med. Kommunikasjon med bank og forsikringsselskap skjer helt fortreffelig via deres egne meldingssystemer.

Oppdatering: Jeg har for lengst kapitulert og tatt en bit av det sure eplet. Både sikker digital postkasse (Digipost) og Vipps er i bruk.

Les mer 🙂

Digitalisering av kommunal sektor

Digitalisering

I IKT- og myndighetskretser snakkes det ofte om digitalisering av offentlig sektor, og da også innenfor kommunal virksomhet (og andre offentlige virksomheter). Det er ønskelig å gi innbyggerne et reelt digitalt førstevalg, og at digitaliseringen skal bidra til effektivisering og rasjonalisering av offentlig sektor med hjelp av IKT som verktøy.

Innimellom høres det ut som om kommunene er noen skikkelige bremseklosser med å ta IKT effektivt i bruk. Selvsagt kan det være noe i uttrykket at desto flere kokker, jo mer søl. Det finnes mange kommuner i vårt land (428 stk. før kommunereformen) av ulike størrelser, mange ulike sjefer med sine egeninteresser og ulike økonomiske og personellmessige forutsetninger, som igjen vil påvirke evnen til å kunne digitalisere med de knappe ressurser kommunene måtte besitte.

Min hypotese eller påstand er likevel: En stor «show-stopper» for digitalisering i kommunene er leverandørene av IKT-systemer (fagsystemer) til offentlig sektor. I tillegg må en del kultur endres, mer samordning og koordinering må til, og lovverket må på enkelte områder oppdateres. Skreddersøm og ekstremt store digitale løft over natta er ikke realistisk for alle landets kommuner pga. mangel på ressurser, midler, kompetanse m.m.

Les mer 🙂

Datamaskiner (PC) og IKT i skolen

IKT og skole

Alt skal digitaliseres («utsettes» for digital transformasjon), inkludert skolen! Det er innimellom litt diskusjoner om datamaskinens og IKT-teknologiens plass i skolehverdagen. Enkelte personer har uttalt sin skepsis mot å ha datamaskiner i klasserommene. Læringen kan bli dårligere da Internett drar elevenes oppmerksomhet bort fra fagstoffet. Det er heller ikke til all slags læring en datamaskin nødvendigvis er det beste redskapet.

Jeg er opprinnelig utdannet lektor innenfor økonomisk-administrative fag, og jeg jobbet i over 14 1/2 år (november 1999 til mai 2014) som IKT-konsulent (rådgiver) i kommuneadministrasjonen i min tidligere hjemkommune Eigersund. På disse årene endret IKT-situasjonen i skolene seg virkelig mye. Da jeg begynte var det liten forståelse for at skolene i det hele tatt trengte datamaskiner og ennå mindre forståelse for behovet for nettverk og Internett. Lærerne var heller ikke særlig kunnskapsrike på IKT-området. Siden høsten 2015 har jeg jobbet som IKT-rådgiver i Vågsøy/Kinn kommune, og også der treffer jeg på krysningspunktet mellom IKT, pedagogikk og skole.

Les mer 🙂

  • Fotosamlingen ovenfor blir ikke oppdatert. For de nyeste bildene, se fotogalleriet mitt utenfor bloggløsningen: foto.brr.no