Verden er fæl, og da spesielt Internett-verdenen! Truslene og farene ligger på lur nesten over alt i den globaliserte og digitaliserte verdenen. Det finnes nok av datakriminelle kjeltringer der ute i den store stygge verden. Det er nok av dem som har datainnbrudd / cyberangrep, cyberspionasje, digital svindel og/eller cybersabotasje som sitt levebrød, og som er profesjonelle på dette. Vi vanlige dødelige IKT-brukere – som privatpersoCner eller bedrifter – blir deres uskyldige ofre. Det er fort gjort å bli lurt!

Denne artikkelen vil ta for seg tematikken informasjonssikkerhet, datasikkerhet, IKT/IT-sikkerhet og cybersikkerhet. Jeg har tidligere vært innom disse temaene før her i bloggen, men nå blir det altså en helt egen artikkel kun viet disse temaene.

Informasjonssikkerhet er et omfattende og komplisert tema, og det er i praksis et helt eget fagområde for “spesielt interesserte” som vil fordype seg i problematikken. Uansett er dette et temaområde som vi alle bør ha litt overfladisk/allmenn kjennskap til og bevisst forhold til, da det er aktuelt for absolutt alle som nyttiggjør seg av IKT. Dvs. i praksis tilnærmet alle mennesker i Norge.

Noen sentrale begreper

Mange vil fort knytte informasjonssikkerhet opp mot begrepene:

• Konfidensialitet: Hindre tilgang for uvedkommende.
• Integritet: Hindre endring/sletting fra uautoriserte personer.
• Tilgjengelighet: Sikre tilgjengelighet (tilgang) til enhver tid for dem som har rett til/behov for opplysningene.

Eventuelt kan nevnte punkter suppleres med:

• Robusthet: Virksomheters / organisasjoners og systemers evne til å gjenopprette normaltilstand etter at et avvik eller tilsvarende har funnet sted.
• Overholdelse: Informasjonsbehandlingen (innsamling, behandling, bruk, formidling, lagring og/eller sletting) må skje i henhold til gjeldende lover og regler + forskrifter.
• Det økonomiske spiller alltid en rolle. (Kan bli dyrt både å sikre seg for mye og for lite, førstnevnte pga. dyre løsninger og sistnevnte pga. økonomiske tap etter angrep osv.)

En definisjon av informasjonssikkerhet kan være: Å håndtere risiko relatert til virksomhetens informasjonsverdier og behandling av personopplysninger.

I bedriftssammenheng går informasjonssikkerhet hånd i hanske med internkontroll og rutiner rundt dette. Risikovurderinger, ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyse) og risikostyring + tiltak er sentralt innenfor dette å sikre god informasjonssikkerhet. Å gardere seg 100 % mot alle former for brudd på informasjonssikkerheten og mot alle metoder for datainnbrudd er (tilnærmet) umulig.

Ofte benyttes begrepene litt om hverandre. En del sidestiller informasjonssikkerhet med datasikkerhet. Imidlertid er det en forskjell:

Datasikkerhet eller IKT/IT-sikkerhet: I hovedsak fokus på de IKT-tekniske aspekter. F. eks. Brannmurer, gode systemer for tilgangsstyring, tetting av sikkerhetshull via oppdateringer, løsninger for sikker tilgang utenfra, redundans osv.

Informasjonssikkerhet er noe mer omfattende enn “bare” teknologi og datasikkerhet/IKT-sikkerhet. Fokus rettes mot vidtrekkende sikring av informasjonsverdier, og ikke kun mot IKT-teknisk sikring av data. I tillegg til IKT-tekniske aspekter inngår også fysisk sikkerhet (f. eks. alarm/adgangssystem til rom, låsing, sikring mot naturkatastrofer osv.) og organisatorisk sikkerhet (lovverk, styringssystemer, rutiner, regler, avtaler, prosedyrer osv.). Den menneskelige faktor – folk og mennesker (som det svakeste ledd?) – må heller ikke glemmes. Personvern og beskyttelse av personopplysninger inngår også i informasjonssikkerheten.

Personvern har å gjøre med å sikre personopplysninger slik at uvedkommende ikke får tilgang på dem. Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes mot identifiserbare enkeltpersoner. Informasjonssikkerhet omfatter personvern og mer til.

Et annet begrep som kan dras inn her er cybersikkerhet. Cybersikkerhet handler om å sikre fysisk infrastruktur og fysiske ting som er sårbare via IKT. Spesielt er dette aktuelt i disse IoT-tider (tingenes internett) hvor alt er på nett, inkludert sentrale samfunnsmessig viktige funksjoner og styringssystemer slik som vannverk, strømforsyning, kommunikasjonsnett osv.

Spesielt myndigheter og samfunnsmessig kritisk infrastruktur kan bli utsatt for cyberspionasje og/eller cybersabotasje. Ellers er det mange datakriminelle kjeltringer der ute som gjør det meste for lettjente penger.

Datakriminalitet må kunne kalles for en form for hvitsnippforbrytelser. Normalt benyttes dette begrepet i hovedsak som begrep rundt økonomiske lovbrudd/økonomisk kriminalitet (underslag, korrupsjon, skattesnyteri osv.) begått av personer i kraft av stilling, posisjon, nettverk og/eller tillit (ofte personer i overordnede betrodde stillinger, internt i en bedrift). Mye av datakriminaliteten har utgangspunkt i økonomisk vinning, og man bruker datanettverk (Internett) for å utføre angrepene. Noen ganger prøver man også å skape tillit via e-post-korrespondanse eller annen kontaktvirksomhet på forhånd.

Andre begreper som kan blandes inn i diskusjonen: Sikkerhet (generelt), beredskap, digital beredskap, risiko, krisehåndtering, sårbarhet, trusler, beskyttelse, sikkerhetstiltak osv. Fire sentrale aktører som jobber med slikt: Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Forsvarets Etterretningstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Eksempler på trusler

Noen eksempler på trusler som lurer der ute, og som kan være en risiko både for privatpersoner og bedrifter (virksomheter):

• Dataangrep mot diverse store nett-/tjenesteleverandører, med fare for at personopplysninger og pengetrekk kan komme på avveie (banker, BankID, Netflix, sosiale nettverk, nettjenester osv.).
• Direktørsvindel (Falske fakturaer som angivelig er godkjent av leder, og som må betales fort av en økonomiansvarlig til det som viser seg å være svindlernes konto.)
• Utpressing (pengeutpressing, løsepengevirus, seksuell utpressing, hevnporno m. m.)
• Telefonsvindel (f. eks. “spoofing”), gjerne kombinert med overtakelse/stjeling (forfalskning) av norske telefonnumre for å gi økt troverdighet blant ofrene. Typisk at det er “banken”, “politiet” eller “Microsoft” som ringer.
• Skadevare og datavirus (inkludert kryptovirus) som blant annet spres via e-post (lenker / vedlegg), sosiale medier og infiserte (eventuelt kompromitterte) nettsider.
• Forsatt kommer det farlige lenker og skadevare via e-post, sosiale nettverk eller via besøk på kompromitterte nettsider.
• “Tradisjonell” hacking og hackerangrep (datainnbrudd).
• Utnyttelse av sårbarheter: Kjente og ukjente sikkerhetshull og sårbarheter i program- og maskinvare utnyttes, inkludert det som kalles for nulldagssårbarheter og sårbarheter i proprietær programvare.
• Falske nettsider for kjente firma (jf. nettfisking)
• Falske oppdateringer og apper som inneholder skadevare
• Falske kampanjer og konkurranser via e-post, sosiale nettverk / sosiale medier, nettsider osv. hvor det loves gratis eller billige produkter, men hvor man i stedet blir fralurt penger og/eller personopplysninger.
• Løsepengevirus (ransomware-angrep).
• Nettfiske / nettfisking (phishing, og eventuelt også smishing og vishing), som igjen er knyttet til begrepet sosial manipulering med ond hensikt. Angriper forsøker å påvirke offeret til å utføre handlinger som angriperen kan utnytte for å nå sine målsettinger. F.eks. prøver å få oss til å følge en lenke mottatt via e-post til en infisert/falsk nettside, eller få oss til å åpne et mottatt vedlegg med skadevare inni.
• Fortsettelse av forrige punkt: Spear phishing. Spydfisking er en selektiv og avansert / sofistikert form for nettfisking, hvor man går til målrettede angrep mot en bestemt bedrift og gjerne mot navngitte / bestemte personer i en bedrift.
• DDoS eller distribuert tjenestenektangrep (Så mye “falsk” nett-trafikk sendes mot en nett-tjeneste at den til slutt “kneler”.).
• Identitetstyveri (ID-tyveri)
• Nigeriasvindel eller Nigeriabrev.
• Svindel via sosiale medier og nettjenester, f.eks. kjærlighetssvindel, pengesvindel osv.
• Microsoft-svindel (falske telefonsamtaler, oppringing fra angivelig Microsoft som påstår at det er problemer på din PC og som vil “hjelpe” deg)
• BYOD (Bring Your Own Device). Sårbart og dårlig sikret privat utstyr (les “hjemmekontor”-utstyr) kan være en trussel mot en virksomhets sikkerhet.
• Smarte TV-apparater, rutere, smarttelefoner, nettbrett, velferdsteknologi, smarthus-teknologi, SD-anlegg etc. kan hackes, kapres, utsettes for andre former for datainnbrudd eller sabotasje og benyttes i zombie-nettverk (botnett), uten at brukeren/eieren nødvendigvis vet om det.
• Tingenes Internett (IoT) med svært mange “dingser” koblet til nettet – noen av dem med kjente alvorlige sikkerhetshull – utfordrer informasjonssikkerheten kraftig!
• Dårlig sikrede kritiske drifts-styringssystemer (vann, avløp, trafikkstyringssystemer, kraftproduksjon osv.)
• Det samme kan finne sted med de nye smarte og automatiske strømmålerne (AMS).
• Data og personopplysninger vi har gitt fra oss – bevisst eller i vanvare/uvitenhet – kan bli solgt eller delt tilnærmet uhemmet videre, jf. det amerikanske presidentvalget, Cambridge Analytica og Facebook-skandalen. Gjelder muligens også for TikTok.
• Data, informasjon, avanserte analyser, maskinlæring og IKT kan benyttes til å påvirke valgkamper og opinionen blant folk.
• Uønskede innsideaktiviteter (utro tjenere/ansatte på innsiden som truer informasjonssikkerheten).
• F. eks. Apple vet å “låse” og å “holde fast” på sine kunder via sine lukkede løsninger.
• Mest irriterende, og ikke nødvendigvis kjempe-farlig: Spam (Uønskede eposter, søppelpost, ofte med reklame- og lokketilbud for “tvilsomme” produkter.)
• Vårt komplekse digitaliserte samfunn – inkludert det typisk norske – er utsatt for mange trusler og potensielle sårbarheter.
• I dagens verden: Spionasje, påvirkningskampanjer og etterretning (eventuelt også terror) fra aktører knyttet opp mot utenlandske myndigheter.
• Krig kan også føres på en ny måte: Cyberkrig og cyberkrigføring.
• Troll-fabrikker, falske nyheter, påvirkningskampanjer og propaganda (jf. Russland) kan også inngå i denne lista.
• Nye og relativt ukjente utfordringer oppstår i forbindelse med innføringen av kunstig intelligens (KI/AI).

Lista er ikke uttømmende. Også noe overlapping mellom noen av punktene.

 

Fem land – USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand – oppfordrer og ber teknologiselskapene om å bygge inn bakdører i krypterte enheter til bruk for myndighetene for å avsløre terrorisme. Foreløpig er det frivillig, men de truer med å gjøre det obligatorisk. Bakdører av denne typen, om enn planlagte, er det stor grunn til å være skeptisk til. De kan fort bli benyttet til andre formål enn de tiltenkte, og det kan også tenkes at de kan bli benyttet/utnyttet av andre ikke-tiltenkte instanser (hackere etc.). Digitalt grenseforsvar eller “tilrettelagt innhenting” kan også fort gå fra å være et gode til å bli misbrukt.

En stor utfordring for tiden er angrep mot og utnyttelse av svakheter i IoT-enheter (tingenes internett). Dette kan være alt fra brødristere, TV-apparater, andre husholdningsapparater, biler, styringssystemer osv. som er på nett. En del av disse nymotens nett-tilknyttede enheter har en lang vei å gå for å bli gode på sikkerhet. I alt for liten grad har det blitt tenkt på sikkerhet under designet og produktutviklingen av mange av disse enhetene.

BYOD (Bring Your Own Device), dvs. privat IKT-utstyr som brukes i bedriftens nettverk, kan være en utfordring sikkerhetsmessig. Utstyret er normalt sett ikke under virksomhetens konfigurasjonskontroll og lever på mange måter sitt eget liv. Pga. eierens manglende kompetanse eller oppmerksomhet rundt datasikkerhet kan utstyret representere en sikkerhetsrisiko. Systemer for beskyttelse mot skadevare og innlegging av nødvendige systemoppdateringer kan være fraværende.

Støtt og stadig er det saker i media om apper som enten overvåker deg, samler inn alt for mye med personopplysninger eller har ondsinnet kode innebakt. Aktører slik som Google og Apple prøver å rydde opp i dette i sine løsninger (Google Play og App Store), men det er en evigvarende kamp der det innimellom kan glippe litt.

Typisk for tiden er å få falske e-poster eller lenker via sosiale nettverk “fra” bank og skatteetat, eller fra Elkjøp, Netflix, flyselskaper, Apple etc. Man skal få igjen penger på skatten eller få kjøpt et produkt billig (eller gratis), som fordrer innlegging av “litt” opplysninger først. Man kan også bli bedt om å oppdatere sine personopplysninger, profil eller passord på en nettjeneste (webmail osv.), hvor det gjerne spilles på sikkerheten. Svindel og humbug fra ende til annen, men det kan være noe vanskelig å oppdage at det er svindel da nettsider etc. ser ekte ut.

Hva skal man f. eks. mene om sosiale medier (SoMe) med opprinnelse i Kina eller Russland? Det har blitt skrevet mye om TikTok (kinesisk opprinnelse) og Telegram (russisk opprinnelse) våren 2023, og jeg har også skrevet noen ord om dette i innlegget “Personvern, informasjonssikkerhet, internkontroll“. Det kan hevdes at de to nevnte tjenestene kan true rikets sikkerhet, og de kan gi myndighetene i Russland og Kina tilgang på personopplysninger fra Vesten som vi ikke ønsker at de skal få i hende.

Det står å lese hos Tek.no at nordmenn er rike, godtroende og naive. Vi lar oss lure av ondsinnede e-poster med farlige lenker eller vedlegg i seg. Vi kommer fra et tillitsbasert samfunn hvor vi stoler på andre, og det blir et aldri så lite kulturkrasj når vi møter den store stygge verden på nettet bestående av blant annet proffe svindlere. Noen ganger blir vår høye grad av tillit til andre vår fiende.

Nordmenn og Norge framstår rett og slett som et yndet mål for svindelforsøk og hacking i og med vår gode økonomi og pga. vår naive tilnærming til verden rundt oss gjennom svært høy grad av tillit til våre medmennesker. Nordmenn er lukerative og relativt enkle mål for angrep.

Tvilsomme e-post-lenker og ikke godt nok beskyttede nettverkstjenester eksponert ut mot det åpne Internett (f. eks. RDP) kan være innfallsporten for datakriminelle. Svakheter i f. eks. lagringssystemer (SAN), brannmurer og virtuelle server-hoster kan også bli utnyttet av ondsinnede kriminelle.

Jeg synes det via media støtt og stadig er avsløringer rundt store og vellykkede hackerangrep mot kjente nettjenester, f. eks. Google, Facebook osv. Selv hos store aktører som investerer mye i sikkerhetsløsninger finner det sted vellykkede datainnbrudd, og passord og annen informasjon kommer på avveie. Ingenting er 100 % sikret mot å kunne bli hacket. Selv om mer og mer kjøres i skyen har man ingen garanti for at alle sikkerhetsproblemer forsvinner (“fordufter”).

En annen side av saken er hvor mye man kan stole på store aktører (multinasjonale konsern) – “Big Tech”-selskaper – slik som Alphabet (Google), Meta (Facebook), Apple, Microsoft, Amazon med flere, da våre personopplysninger og annen informasjon benyttes av slike firmaer som en handelsvare. Til dels driver de nesten til og med spionasje på sine kunder. Teknologigigantene har sin egen agenda som ikke alltid er sammenfallende med kundenes.

Jeg har ikke lest boka, men burde nok ha gjort det:

• Spartacus forlag (Shoshana Zuboff): Overvåkingskapitalismens tidsalder (norsk oversettelse)

Ifølge omtalen tar boka for seg gratistjenester av typen nevnt ovenfor, og ser på hvordan selskapene som “takk” forsyner seg med enorme mengder data om vår oppførsel og preferanser. Dataene selger de ganske så uforstyrret videre til høystbydende.

Ifølge Amnesty truer forretningsmodellene til Google og Facebook menneskerettighetene, inkludert ytringsfriheten. I bytte mot gratistjenester gir man fra seg personlig informasjon som aktørene benytter til målrettede annonser og reklame (med ensidig vinkling). Til tross for gode tjenester har medaljen altså en negativ bakside. Forretningsmodellen er gjennomgående uforenlig med retten til et privatliv hevdes det.

Det er i en del tilfeller snakk om falske nettsider proft laget (kopiert), hvor det virker som om man skal få noe gratis eller “steinbillig”. Først må man legge inn en haug med personopplysninger, kontonummer og f. eks. passord, som medfører at man i neste runde potensielt blir utsatt for svindel. Uærlige sjeler fanger opp personopplysninger, passord etc. som de senere kan misbruke til f. eks. økonomisk vinning eller ID-tyveri. Selvsagt får man ikke noe som helst gratis eller “steinbillig”, da det er alt for godt til å være sant. Det blir ingen “gratis lunsj” (les: produkt), men kan man bli utsatt for masse kjedelige konsekvenser (tap av identitet og/eller penger).

Beklageligvis har sosiale medier og nettet (Internett) for øvrig blitt et yndet sted for svindel. Det gjennomføres daglig mange forsøk på svindel, snusk og bedrageri. Beklageligvis går en del på limpinnen, slik at den lønnsomme aktiviteten fortsetter. Nettsvindel er lettjente penger med lav risiko for svindlerne / kjeltringene (vanskelig å spore), hvor ofrene er naive mennesker som lar seg lure. Noen ganger blir man svindlet for penger, mens man i andre tilfeller blir svindlet for personopplysninger (ID osv.) som i noen tilfeller kan være verdt sin vekt i gull.

En del (sårbare) nordmenn – gjerne godt voksne mennesker – har blitt lurt av kjærlighetssvindel. Personer mer eller mindre på jakt etter en kjæreste mottar en venneforespørsel via sosiale medier. Personen i den andre enden framstår som en troverdig person, og det oppstår en avstandsforelskelse. Personen i den andre enden er en tålmodig kjeltring som bruker masse tid på å bygge opp tillit. Chat blir blant annet benyttet til utstrakt kommunikasjon mellom de to.

Deretter begynner pengemaset hvor offeret blir lurt til å overføre store summer angivelig til helsebehandling, reiser, livets opphold eller tilsvarende. Personen i den andre enden har selvsagt hatt en falsk profil, og vedkommende er langt fra den personen som han/hun har utgitt seg for å være. Alt viser seg å være svindel og humbug, et skuespill for å få svindlet til seg penger fra godtruende nordmenn som tror for godt om andre.

Mye av svindelen nevnt ovenfor starter ofte med “phishing”, som på “godt norsk” kan kalles for nettfiske eller phiske (digital snoking). Dette kan finne sted via f. eks. falske nettsider, mottatte e-poster med lenker eller vedlegg i, via chat (lynmeldinger) eller via mobiltelefon (SMS-meldinger osv.). Angriperen utgir seg for å være noen andre enn det de er – gjerne et kjent firma som man har et kundeforhold til (bank, Netflix, Microsoft osv.), med mål om å lure fra offeret brukernavn, passord, koder, kredittkortopplysninger osv. Enda verre enn “vanlig” phishing er spearphishing (målrettet phishing / nettfisking, hvor de har kartlagt en del og “kjenner” offeret).

Ofte blir man via lenker sendt til en falsk nettside (gjerne proft utformet, eller kopiert ned til minste detalj fra den ekte siden) med et “lureskjema” (nettside) som man blir oppfordret til å fylle ut. Man blir f. eks. bedt om å oppdatere sine betalingsopplysninger på en tjeneste eller tilsvarende, men hvor lenken fører til en falsk nettside som gir angriperne alle dataene man fyller ut. F. eks. kan man bli lurt til å oppgi kredittkort-nummer, CVC2-kode, PIN-kode m. m., som igjen gir svindlerne nok opplysninger til at de kan gjennomføre pengesvindel (trekke penger fra konto).

Verdt å sjekke ut:

• Google: Phishing Quiz (opplæringsquiz)
• Omtale: DinSide: Google phishing quiz: Nå vil Google trene deg opp til å avsløre svindlerne

Vårt samfunn er i ferd med å bli helt gjennom-digitalisert, og nesten all aktivitet er avhengig av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) for å fungere. Fint og flott i seg selv, men dette gjør oss også ekstremt sårbare. Katastrofer eller større angrep som slår mye av teknologien ut vil medføre store problemer for mye av landets infrastruktur. Betalingsløsninger kan slutte å fungere, ikke-fungerende styringssystemer for strøm, vann og avløp kan skape problemer for leveransen av disse produktene og også leger og helse er avhengig av teknologien i sin hverdag. Internett, mobil og TV/radio kan også bli satt ut av spill, noe som vil gi store konsekvenser for de fleste av oss som er helt avhengig av at denne teknologien fungerer i vår hverdag.

Det gjelder også være bevisste når vi skal kvitte oss med fysisk IKT-utstyr. Jeg tenker da på resirkulering og kassering (eventuelt videresalg) av utstyr som har gjort sin misjon. I slike tilfeller er det viktig å tenke på sikker og forsvarlig sletting av data og innstillinger for å unngå identitetstyveri og/eller data på avveie. Utstyret bør leveres inn til et sted som sikrer en forsvarlig håndtering av innlevert utstyr.

Digital svindel eller nettsvindel

Ifølge nyhetsoppslag hos TV 2 29.08.2018 svindles nordmenn for nærmere fem milliarder (5 000 000 000) kroner i året via digitale plattformer. Blant annet svindles det med:

• Kjærlighetssvindel.
• Trangen til raske penger, f. eks. investeringsbedrageri. Man blir lurt til å gå inn med penger i et “prosjekt” som skal gi stor og kjapp avkastning. Enkelt og greit for godt til å være sant, noe det også da er.
• Salg av ting som folk ikke har peiling på, f. eks. kryptovaluta, gull, edle metaller, valutaspekulasjoner m. m. Også her blir man kraftig lurt, dvs. rundlurt.

Norske myndigheter og institusjoner (banker m. m.) regner med å klare å stanse “bare” 590 millioner kroner i år av pengene som er på vei til kriminelle i utlandet. De kriminelle bruker pengene på blant annet våpen, prostitusjon, narkotika og luksus.

Selv har jeg mest sympati /empati med dem som blir lurt for penger via kjærlighetssvindel. Mennesker blir utnyttet i en sårbar situasjon, og det spilles på lykke og følelser i stor grad. Om noen blir svindlet pga. deres pengegriskhet og drømmen om kjappe penger engasjerer meg ikke i like stor grad.

En god del havner altså på limpinnen og blir utsatt for nettsvindel. Nordmenn er muligens noe naive og godtroende i sin framferd på nettet, og i tillegg har de kriminelle blitt mer og mer proffe i sine svindelforsøk. Det finnes mange personer som har det som jobb å svindle andre. En del av svindlerne går grundig til verks med forarbeidet, og de kan drive med tillitsbygging overfor det framtidige offeret over en lengre periode.

I tillegg til alt dette har man jo falske konkurranser på nettet, gjerne via sosiale medier. Tradisjonell datahacking (h4xX0r) og diverse ulike former for datainnbrudd er stadig “populært” – og organisert – blant svindlere og påvirkere.

 

Trusselbildet ifølge NorSIS

Trusler og trender (i ikke-teknisk språk) mot individer og virksomheter i vår digitale hverdag 2017-18, ifølge NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring):

• Informasjonstyveri
• Vanvare
• Løsepengevirus
• Direktørsvindel
• Industrispionasje
• Sabotasje
• Identitetstyveri
• Datingsvindel
• Personutpressing
• Krenkelser

Kilde: https://norsis.no/trusler-trender-2017-18/

Det blir også nevnt utfordringene for oss alle med dagens IoT-trend (“tingenes internett”). Den store bruken av sosiale medier, og den medfølgende mulighetene for sosial manipulering er en del av dagens virkelighet. Vi lever i det digitaliserte samfunnet med bruk av skyen, masse nettjenester m. m. Alt dette gir muligheter for sårbarheter som kan bli utnyttet til cyberkriminalitet og cyberkriminelle.

NorSIS’ årlige sikkerhetskulturrapport 2019: Økende digital frykt blant nordmenn. Redusert tillit til en rekke nettjenester, inkludert offentlige tjenester, nettbank og betalingskort. Samtidig er folket – forstå det den som kan – mindre bekymret for den store e-postrisikoen.

Februar 2020 presenterte NorSIS rapporten “Trusler og trender 2019-2020“. En god del av “funnene” fra 2017-2018-rapporten går også igjen i den nye, men med noen justeringer og tilføyelser. Noen momenter fra rapporten:

• Økende digital trussel, samtidig med at forbausende mange tror at de er immune mot angrepene.
• Vi nordmenn er mer sårbare enn noensinne.
• Cyberkriminaliteten profesjonaliseres.
• Angrepene kan koste mye tid og penger for dem som blir rammet.
• Sannsynligvis betydelige mørketall foreligger.
• Trend: Angriper (lurer) mennesker fremfor klassiske datainnbrudd på maskinnivå.
• Mer sosial manipulasjon og målrettede personaliserte angrep.
• Falske nyheter er en utfordring.

De 10 største digitale truslene akkurat nå ifølge rapporten:

• Løsepengevirus
• ID-tyveri
• Falske trusler og utpressingskrav (som pornosvindel)
• Phishing (nettfiske)
• Ekte utpressing og svindel
• Kontohacking (inkludert svindel med BankID)
• Datainnbrudd
• Menneskelige feil
• Krenkelser
• Verdikjedeangrep

Kilde: NorSiS | Trusler og trender 2019-2020

NorSis-trusselrapport: Trusler og trender 2021

Årets viktigste digitale trusler:

• Løsepengevirus, kontokapring, verdikjedeangrep og svindel.

De tre viktigste tiltakene:

• Jevnlige sikkerhetskopier, oppdatere systemer og programmer og bruk totrinnspålogging der hvor det er mulig.

Kilde: NorSIS | Ny NorSIS-trusselrapport: Her er de viktigste digitale truslene i 2021 og slik beskytter du deg.

---

Utviklingen av Internett

I nettets barndom for oss vanlige brukere (på midtre og siste del av 1990-tallet) framstod det som en desentralisert, frigjørende, demokratisk, usensurert, uregulert og nesten anarkistisk kommunikasjonskanal. Det var høy grad av ytringsfrihet og gode muligheter for den enkelte å gjøre det vedkommende fant for godt. Til tider gikk vel friheten litt vel langt og endte over i misbruk (ulovligheter) riktignok.

Etter hvert har nettet utviklet seg i en negativ retning sett med mine øyne. Det har blitt et globalt nettverk for overvåking, dataangrep og kommersiell utnyttelse. De store konsernene har styringen med agendaen, og oss som hører til grasroten ties mer eller mindre i hel og blir overkjørt av de store.

(Nå må man oppsøke det mørke nettet eller dypnettet for å få full frihet. Imidlertid er vel dette nettet mest for anonyme “kjeltringer” og ulovligheter.)

 

PST: Trusselvurdering 2019

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har presentert sin trusselvurdering for 2019. De største truslene slik PST ser det:

• Statlig etterretningsvirksomhet mot Norge og norske verdier.
• Politisk motivert vold (ekstreme islamistiske grupper, terrorangrep).
• Trusler mot myndighetspersoner.

En del av disse truslene og farene kan finne sted via digitale medier / informasjonsteknologi. PST er spesielt opptatt av muligheten for cybertrusler fra land slik som Kina og Russland.

Etterretningstjenestens sikkerhetsrapport Fokus 2020

Ifølge Digi.no:

• Digi.no: E-tjenesten: Trusselbildet er blitt mer alvorlig

De (Digi.no) refererer til Etterretningstjenesten og deres sikkerhetsrapport Fokus 2020. Trusselbildet har blitt mer alvorlig og sammensatt, og det pekes blant annet på mulige trusler fra Russland og Kina. Dessuten kan også Iran (og Midtøsten) nevnes.

Både militære og sivile mål kan være truet, innenfor et vidt spekter av sektorer. Aktørene kan være på jakt etter alt fra tilgang på personopplysninger, helseopplysninger og stjeling av industrihemmeligheter.

IOCTA-rapport fra Europol 2019

Ifølge IOCTA-rapporten 2019 til Europol er utpressingsprogrammer (“ransomware”) fortsatt den største trusselen. Heldigvis har volumet av denne typen angrep gått noe ned, takket være diverse igangsatte tiltak.

Utenom løsepengevirus / utpressingsvare / utpressingsprogramvare er det ifølge rapporten en del tilfeller av kompromittering av data via phishing-angrep, datainnbrudd, datalekkasjer og skadevare designet for innsamling av sensitive data. Ødeleggende / destruktive angrep / sabotasjeangrep mot infrastruktur m. m. er også sentrale deler av det store bildet.

Sikkerhetsselskapet Trend Micro sin 2018-rapport

Sikkerhetsselskapet Trend Micro har publisert sin årlige “Security Roundup”-rapport som omhandler år 2018. Digi.no skriver noen ord om funnene i denne rapporten i sin artikkel:

• Digi.no: Ny rapport om IT-angrep: Norge er et av de mest utsatte målene i verden

Norge ligger på femteplass i verden når det gjelder direktørsvindel. Andre trender i 2018 i tillegg til direktørsvindel er: Kryptokapring og nettfiske (“phishing”-angrep). Løsepengevirusene (“ransomware”) på sin side viser en nedadgående tendens.

Google-rapport for Android-plattformen 2018

Ifølge rapport fra Google er en stor sikkerhetstrussel på Android-plattformen klikksvindel. Det er da snakk om bruk av programvare / systemer for å generere / simulere mange klikk på annonser for å påvirke reklameinntektene / reklameutgiftene, enten til seg selv (skape inntekter) eller sine konkurrenter (skape utgifter).

Andre sentrale trusler er trojanere, SMS-svindel og spionasje-funksjonalitet i apper.

Nettavisen sin liste

Nettavisen har juli 2021 presentert følgende liste over aktuelle svindelformer som man må være obs på:

1. Bitcoinsvindel
2. Olga-svindel
3. Skatteetaten-svindel
4. Microsoftsvindel
5. Kredittkortsvindel og falske e-poster (inkludert BankID-svindel)
6. Falske nettbutikker
7. Abonnementsfeller (“premier” er i virkeligheten dyre abonnementer)
8. Lotterigevinster og “pengebrev”

År 2021

Digi.no melder i en artikkel: “Norske IT-angrep i 2021: Året endte med en bølge av løsepengevirus“. Alt fra kommuner/fylkeskommuner til hotellkjede og aviser ble rammet av slike angrep, og disse angrepene skapte store problemer og utfordringer for de som ble rammet. HELDIGVIS har vel de fleste rammede valgt å IKKE betale kravene om løsepenger, hvor betaling kunne ha bidratt til å gjøre det enda mer lukrativt å drive på med slik kriminalitet mot norske potensielle ofre. Aktiviteten med løsepengevirus var virkelig høy år 2021.

Trusselvurderinger 2022 fra E-tjenesten, PST og NSM

Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) la i fellesskap fram sine åpne trussel- og risikovurderinger fredag 11.02.2022. Noen momenter fritt gjengitt:

• Vårt digitaliserte samfunn gjør oss sårbare.
• Økende cyberrisiko mot Norge.
• Cyberoperatører fra Kina og Russland driver med avanserte angrep, og spionasje (stor etterretningstrussel) og påvirkning i stor grad.
• Diverse ekstremister og spioner er på nettet, og medfører at vi må være (ekstra) årvåkne.
• Høyreekstrem eller ekstrem islamistisk overbevisning er en relativt stor trussel (terror osv.).
• Kanskje bør vi få økt nasjonal kontroll over datasentre for å gardere seg mot noen av truslene.
• Bruken av ransomware (løsepengevirus) øker mot norske aktører.
• Heldigvis har bevisstheten om cybersikkerhet økt i vårt samfunn.
• Forverring i dataangrep og politiker-trusler
• Økt trussel fra personer som radikaliseres av konspirasjonsteorier.
• Flere store dataangrep mot norske interesser fant sted i 2021.

Vi står i år 2022 og videre over i år 2023 (sannsynligvis) overfor et krevende risikobilde – med økt risiko og økt usikkerhet – relatert til cyberangrep og høyst reelle trusler mot informasjonssikkerheten. Noen trusler NSM nevner som aktuelle i tiden vi lever i er digital utpressing, tjenestenektangrep, kartleggingsaktivitet og spionasje.

Denne NSM-rapporten (NSM = Nasjonal sikkerhetsmyndighet) kan være verdt å lese:

• NSM: Nasjonalt digitalt risikobilde 2022

“Siden sist” har det kommet en ny rapport fra NSM i 2023, og enda en nyere i 2024:

• NSM: Risiko 2023 | Økt uforutsigbarhet krever høyere beredskap
• NSM: Risiko 2024: Nasjonal sikkerhet – et felles ansvar

Norske virksomheter må pga. økt uforutsigbarhet forberede seg bedre og ha høyere beredskap, hvor de må bli flinkere til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og andre trusler. Vi møter et stadig endret risikobilde med økt digital sårbarhet. Beredskap og samarbeid på tvers av sektor bli nødvendig, og man må være obs på at et svakt ledd i kjeden godt kan være en (mindre) underleverandør. Økt teknologibruk = Økt sårbarhet, som igjen medfører økte krav til beskyttende tiltak!

Noen nevnte cybersårbarheter: Phishing, nulldagssårbarheter, tjenestenektangrep, sårbarheter i proprietær programvare, innsideaktivitet, sårbart privat utstyr (“hjemmekontor”) og spearphishing. De er også innom utfordringene med kunstig intelligens (KI/AI).

PST (Politiets sikkerhetstjeneste) har også presentert sin 2023-rapport, etterfulgt av 2024-utgaven:

• PST: Nasjonal trusselvurdering 2023
• PST: Nasjonal trusselvurdering 2024

Noen momenter jeg hang meg opp i fra denne rapporten:

• Russiske etterretningstjenester utgjøre den største trusselen i Norge år 2023.
• Det er mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023.
• Det vurderes som lite sannsynlig at myndighetspersoner vil rammes av alvorlige voldshandlinger i Norge i 2023.

Og til slutt i “trekløver-vurderingene”:

• Etterretningstjenesten (forsvaret): Fokus 2023: Etterretningstjenestens åpne vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer for Norge.
• Etterretningstjenesten (E-tjenesten): Fokus 2024: Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer | Viten om verden for vern av Norge.

Ikke direkte IKT-relatert (mer rettet mot beredskap osv.), så jeg står over å kommentere den noe nærmere.

NRK har også lansert sin egen trusselvurdering:

• NRK Trusselvurdering 2023

Beskyttelse og tiltak

Datakriminaliteten vil neppe avta i tiden framover. Det vil stadig dukke opp nye trusler og angrep. I vårt digitaliserte samfunn hvor vi finner IKT over alt blir man i høyeste grad sårbare. Sårbarheten kan vi ikke springe fra så lenge som vi lever i en globalisert og digitalisert verden, og hvor det er gode penger i å drive med cyberkriminalitet. Forbrytelsene kan foretas via nettet uten å være fysisk til stede der som forbrytelsene reelt finner sted.

Noen beskyttelsestiltak som vel må være obligatoriske for enhver bedrift og delvis også for privatpersoner (hjemme): Ha gode systemer for antivirus, brannmurer, annen endepunktbeskyttelse (mot malware osv.), annen sikring av nettverk + servere / lagring, spam-filter, gode rutiner inkludert passordrutiner (best practice), patching av “bokser” og systemer og til slutt bra opplæring i sikkerhet av sluttbrukere.

Tekniske sikringstiltak er selvsagt viktig. Brannmurer og tetting av sikkerhetshull (patching og fastvare/firmware-oppgraderinger) er eksempler på tekniske tiltak, og likeså å ta i bruk tilnærmingen “Zero trust security model”. Antivirus og andre filtreringstiltak kan også inngå i dette punktet. En god ide er nok også å jevnlig (helst hele tiden) å gjennomføre manuelle eller automatiske penetrasjonstester, og å ikke minst ha gode planer for hva man gjør og hvem som gjør hva hvis uhellet først er ute. Imidlertid blir aldri sikkerheten bedre enn det svakeste leddet.

På brukernivå er tofaktorautentisering (totrinnsbekreftelse, noe du vet + noe du har) en fornuftig måte å beskytte seg på. Bevissthet rundt valg av fornuftige passord, skifting av passord, ulike passord til ulike tjenester osv. er også enkle tiltak som minsker risikoen for å bli hacket betraktelig.

Det svakeste leddet er ofte mennesker, og den menneskelige faktor (mennesker og fol) må ikke undervurderes eller glemmes. Mennesker kan lures og manipuleres til å foreta seg ting på innsiden av brannmuren som gjør tekniske sikringstiltak tilnærmet ubrukelige og unyttige. Ofte må det foretas organisatoriske endringer for å få økt sikkerhetsnivået. Informasjonssikkerhet handler om mye mer enn bare teknologien.

Menneskene må “dresseres” skulle jeg til å si. Opplæring i informasjonssikkerhet og holdningskampanjer for å gjøre oss alle mer bevisste kan være nødvendige tiltak. Vår kritiske sans må opptrenes, slik at vi ikke uten videre trykker i vilden sky på alle lenker og e-poster som kommer vår vei.

Barn og unge må ikke glemmes i det store bildet. Holdningskampanjer, opplæring og andre former for bevisstgjøring kan være aktuelt for å få dem til å bli trygge nettbrukere som utviser nettvett.

Oss godt voksne er født inn i verden før teknologien gjorde sitt inntog for fullt. For å bli gode cyberborgere kan det være nødvendig med diverse tiltak som gjør oss bedre i stand til å bruke teknologien på en fornuftig måte og til å ta bedre beslutninger. Nettvett kan være tingen også for godt voksne.

Det kan være lett å tenke seg at dette med bevisstheten rundt informasjonssikkerhet er mest mangelvare hos gamle dinosaurer slik som meg som er oppvokst fra tiden før IKT ble allemannseie. Imidlertid går det fram av en lenke i bunnen av denne artikkelen at unge arbeidstakere under 30 år er den aldersgruppen som samlet sett gjør det dårligst når det gjelder IT-sikkerhetspraksis. Fart, fleksibilitet og produktivitet trumfer det meste, og snarveier tas når det gjelder IKT-sikkerhet. (Selv om denne gruppa – oppflasket på teknologi – absolutt bør vite bedre enn som så.)

Ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) finnes det fire effektive tiltak mot dataangrep, hvor det påstås at disse tiltakene alene stopper opp mot 90 % av dataangrepene:

1. Oppgrader program- og maskinvare.
2. Installere sikkerhetsoppdateringer så fort som mulig.
3. Ikke tildel administrator-rettigheter til sluttbrukere.
4. Blokker kjøring av ikke-autoriserte programmer (“hvitelisting”).

Kilde: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM): Fire tiltak stopper opp mot 90 prosent av dataangrep

Avansert teknologi mot avanserte trusler

Selv om kommentaren til teknologisjef Nils Ove Gamlem i Check Point gjengitt i Digi.no er mer eller mindre reklame for Check Point sine sikkerhetsprodukter gjengir jeg noen punkter fra innlegget, noe omskrevet.

Det har i 2018 vært diverse store kyberangrep som har blitt førstesidestoff i mediene. I den forbindelse setter forfatteren opp en liste over noen kybertrender for år 2019 basert på det tilbakelagte året:

• Det blir mer og mer “populært” med skadevare som graver etter digitalt gull, dvs. krypto-valuta og krypto-miners som finner sted uoppdaget på vårt utstyr og generere kontinuerlige inntekter for de kriminelle som står bak.
• Angrep mot mobiltelefoner som er dårlig sikret.
• Innbrudd rettet mot skytjenester.
• Maskinlæring og AI kan misbrukes til å utvikle bedre skadevare.
• Land og stater som angriper og påvirker andre er en bekymringsfull utvikling.
• Organisasjoner har sviktet rundt dette å ta i bruk bedre sikkerhetsrutiner og produkter for å beskytte sine nettverk og enheter. Blant annet utfordres sikkerheten av IoT, velferdsteknologi, medisinske enheter, selvkjørende kjøretøy og andre mobile enheter.

Check Point sin løsning er nanosikkerhetsagenter.

 

Informasjonssikkerhet og internkontroll er en kontinuerlig prosess som man aldri blir ferdig med. Arbeidet må hele tiden revideres, og nye tiltak må tas i bruk for å stoppe nye typer trusler.

Informasjonssikkerhet, digital beredskap og personvern er omfattende temaer. Det er komplekst og ressurskrevende (økonomi, personell og kompetanse) å beskytte og å sikre seg tilstrekkelig. Truslene er økende, og gjennomførte angrep blir mer og mer avanserte og også mer hyppige.

Det kan ofte være aktuelt å leie inn ekstern kompetanse og konsulenter. En utfordring er stor mangel på fagfolk innenfor informasjonssikkerhet. Det er et skrikende marked for enda flere flinke fagfolk og eksperter innenfor informasjonssikkerhet, cybersikkerhet og datasikkerhet.

Bransjespesifikke CERT-team (Computer Emergency Response Team, et databeredskapsteam er en ekspertgruppe som håndterer datasikkerhetshendelser) som kan bistå i kartleggingen og oppryddingen kan også ha noe for seg. Innimellom benyttes begrepet CSIRT (Cyber Security Incident Response Team, databeredskapsteam) mer eller mindre som et synonym til CERT. Å ha koblinger mot en sikkerhetsoperasjonssentral – SOC (Security Operations Center) – kan også være til god hjelp hvis dataangrep og cyberkriminalitet inntreffer. Å bekjempe alvorlige sikkerhetstrusler krever samarbeid.

Alt er ikke personopplysninger

Via fokus på personvern, GDPR, personopplysningsloven etc. har det vært et visst fokus på verning av personopplysninger. Spesielt er det en del bevissthet rundt å hindre uvedkommende tilgang på sensitive personopplysninger, slik som f. eks. helseopplysninger.

Innenfor informasjonssikkerhet er personvernet viktig, men det finnes også annen informasjon som må vernes selv om det ikke er snakk om personopplysninger. F. eks. kan det være ønskelig å unngå at følgende typer opplysninger kommer på avveie, blir manipulert eller blir gjort utilgjengelige:

• Forretningshemmeligheter (f. eks. oppskrifter)
• Strategier
• Produktutvikling
• Beslutninger rundt bruk av virkemidler for å oppnå konkurransefortrinn osv.
• Kontraktsmessige forhold
• Styrings-/driftssystemer (PLS-systemer, SD-anlegg osv. som kan bli manipulert eller satt ut av drift, jf. cybersikkerhet)
  Osv.

Også informasjon som ikke er personopplysninger må i en del tilfeller beskyttes. Hvis ting feiler kan man i verste tilfelle risikere at en bedrift går konkurs.

Ikke bare-bare for små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter (SMB) har ofte ikke nødvendige kompetanse internt når det gjelder informasjonssikkerhet og datainnbrudd m. m. Det kan være begrenset med hjelp som lett kan innhentes.

Noe kompetanse kan leies inn ved behov fra markedet, men her kan det være store utfordringer med å finne de rette som virkelig kan jobben og vet hva de driver med. Politiet har ofte begrensede ressurser og kompetanse til at man kan stole på dem.

Et godt eksempel på utfordringene framgår av denne artikkelen:

• NRK Møre og Romsdal: Ble frastjålet 735 000 kroner – nesten umulig å straffe tyven

Her er det helt sikkert store mørketall når det gjelder datainnbrudd og brudd på informasjonssikkerheten, og det for både privatpersoner, små, mellomstore og store bedrifter. Mange datainnbrudd eller andre brudd mot informasjonssikkerheten blir neppe anmeldt og/eller offentlig “annonsert”. Det er liten åpenhet rundt angrep, og det er noe “flaut” å innrømme at man har blitt utsatt for slikt.

Lover og regelverk

GDPR (General Data Protection Regulation, Personvernforordningen 2016/679) har så vidt blitt nevnt tidligere. Ny “Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)” og tilhørende forskrift + personvernforordningen (EU) har trådt i kraft sommeren 2018. Poenget med dette regelverket er å beskytte/styrke personvernet og harmonisere reglene i hele Europa (EU). Reglene gir en god del føringer med rettigheter og plikter for den enkelte av oss og for de virksomhet som behandler personopplysninger. Det står mer å lese om GDPR i egen artikkel (lenke) om personvern.

Fra 1.1.2019 trer ny sikkerhetslov – Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) – + forskrifter i kraft. Denne loven vil blant annet omhandle forhold relatert til informasjonssikkerhet og tilgjengelighet. Hensikten med loven er å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, hvor blant annet sikring av digital infrastruktur innenfor samfunnskritiske områder inngår.

Straffeloven er selvsagt også aktuell i forbindelse med informasjonssikkerhet og eventuelle datainnbrudd hvor gjerningsmann blir tatt. Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) kan også komme til anvendelse i enkelte tilfeller, og likeså diverse særlover.

I likhet med folk flest er jeg sløv med å lese brukervilkårene til programvare jeg installerer på min PC eller til nettjenester som jeg tar i bruk. Vilkårene som man fort bare aksepterer uten å ha lest dem (grundig) sier som oftest en god del om leverandørens behandling av opplysninger, informasjonssikkerhet etc. Strengt tatt burde man virkelig sette seg inn i slike ting før den nye teknologien tas i bruk.

Myndighetene som en trussel

Myndighetene og deres aktiviteter kan bidra til å true informasjonssikkerheten/datasikkerheten og personvernet. Den vanlige kvinne og mann kan bli stemplet som en potensiell lovbryter og/eller terrorist som “må” utsettes for overvåkning og kontroll. Dataene som samles inn kan bli misbrukt eller komme på avveie.

Regjeringen vil gi etterretningstjenesten (e-tjenesten) adgang til masseovervåking, noe som utfordrer rettsstaten, menneskerettighetene og personvernet (privatlivet). Hva hjelper det med GDPR (personvernforordningen) og fokus på personvern når etterretningen og myndighetene kan overstyre? Store nettselskaper slik som Google og Facebook finner også sine “smutthull” for å kunne få fatt i og utnytte personopplysninger, uten at myndighetene i nevneverdig grad griper inn.

Det kan blant annet se ut for at ny e-tjenestelov (Lov om Etterretningstjenesten, forslag til ny lov) vil gi Etterretningstjenesten (E-tjenesten) vide fullmakter til å overvåke datatrafikk som krysser den norske grensen. Mer konkret: Regjeringen vil ha endringer i etterretningstjenesten-loven som gir E-tjenesten muligheter for å lovlig lagre metadata fra all digital trafikk som krysser landegrensen. Innføring av digitalt grenseforsvar (DGF) eller “tilrettelagt innhenting” med masseovervåkning av norske borgere går virkelig hardt utover personvernet og privatlivet til oss lovlydige borgere.

Uansett juni 2020: Stortinget sier ja til masselagring av nordmenns nett-trafikk, og den nye loven som muliggjør og tillater masseovervåkning blir innført. Bredt politisk flertall sørger for massiv overvåkning av nordmenns nettbruk.

Datatilsynet – som er personvernets forkjempere og forsvarere – er som forventet negative. Den massive overvåkningen kan rokke med demokratiet, medfører et for stort inngrep i retten til privatliv og kan være i strid med menneskerettighetene. Både ITavisen og Digi har skrevet om denne saken og om Datatilsynets meninger. Ifølge Digi har Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon uttalt noe tilsvarende dette: – Vanskelig å klemme dette monsteret av en lov innenfor menneske­rettighetene. Vil loven være kroken på døra for bruk av visse typer for kryptering?

Fra USA har vi friskt i minne Snowden-avsløringene rundt overvåkning. Det var (er) ikke måten på hva NSA (National Security Agency) samlet inn av opplysninger om og overvåket uskyldige mennesker som ikke var mistenkt for noe som helst. Å behandle alle slags mennesker som potensielle terrorister og forbrytere er litt av et menneskesyn. Selv er amerikanerne livredde for kinesernes overvåkning, hvor Trump blant annet vil forby – bannlyse – mobiltelefoner og mobilutstyr fra kinesiske produsenter slik som ZTE og Huawei.

Også i Norge advares det mot å bruke Huawei mobiltelefoner, og i enda større grad mot at nevnte leverandør eventuelt får lov til å bygge ut 5G-nett i Norge via leveranser av senderutstyr og annen infrastruktur. PST opplever det som høyst problematisk hvis Huawei får slippe til med utbygningen. Man er redde for leverandørens (eventuelle) nære forbindelser til det kommunistiske (og autoritære / diktatoriske) styret i Kina, og for at Kina skal kunne drive etterretning og overvåkning via utstyret mot blant annet lille Norge.

USA på sin side kommer med det som mest minner om trusler. Det trues eller advares om konsekvenser for EU-land som samarbeider med Huawei eller andre teknologiselskaper fra Kina i forbindelse med innføring av 5G og tilsvarende sentral infrastruktur. Redselen for cyber-spionasje fra myndighetsnivå i Kina er stor.

Mai 2019 kom nyheten om at Trump HELT forbyr amerikanske selskaper å bruke utenlandsk teleutstyr som kan være en “fare for landets sikkerhet”. Dette forbudet klarte han å få i stand via en erklæring om “nasjonal nødssituasjon”, som igjen medførte at han kunne legge ned et forbud for amerikanske selskaper å bruke utenlandsk utstyr som “utgjør en uakseptabel risiko”.

Produsentnavn og land nevnes ikke, men det er ingen tvil om at forbudet blant annet rettes mot Kina-produsenten Huawei. Og alt dette kommer i stand bare pga. ubegrunnede påstander og indisier fra presidenten og hans folk. I USA – hvor de har flinke folk i f. eks. NSA, FBI og CIA – har de ikke klart å framskaffe et eneste håndfast bevis på at Kina VIRKELIG driver med overvåkning og spionasje via f. eks. Huawei-utstyr. Bare ubegrunnet synsing, redsel og storpolitikk som ligger bak dette vaset av et forbud.

Vi må ikke være naive. Det sitter proffe aktører der ute som lever av å hacke og bryte gjennom sikringstiltak / sikkerhetshull. En del av dem har til og med nære knyttinger til myndighetene, eller er til og med finansiert og del av ulike lands statsapparat.

Dataene fra “lovlig” myndighetsstyrt overvåkning kan komme på avveie og i hendene på uønskede aktører, eller de kan bli benyttet til andre formål enn de tiltenkte. Innsamlede data kan lett benyttes til massiv spionasje, overvåkning og rangering av et helt lands befolkning (borgere), jf. Kina sine systemer for “sosial kreditt” basert på massiv overvåkning, store databaser og AI-systemer (kunstig intelligens).

Kina sitt planlagte system for sosiale poeng (sosialt poengsystem) som er under uttesting enkelte steder høres noe skremmende ut, ja. Systemet minner nesten om et dataspill, hvor man får eller kan miste poeng. Det legges opp til et sosial poengsystem eller sosial kreditt, hvor man kan bli straffet for overtredelser eller få plusspoeng for god oppførsel. Overtredelser slik som å gå på rød mann kan medføre at man mister poeng, og hvis tilstrekkelig antall poeng mistes kan dette medføre straffer slik som f. eks. å bli nektet bruk av hurtigtog, fly, reduserte karrieremuligheter eller redusert hastighet på Internett.

I et land som Kina kan digitalt diktatur lett innføres, da de “slipper” å forholde seg til faktorer slik som personvern, informasjonssikkerhet og menneskerettigheter. Sett fra myndighetenes side er nok dette et slikt system en ønskedrøm som går i oppfyllelse. Endelig får de nødvendige verktøy tilgjengelig for å klare å holde full kontroll over sin store befolkningsmengde, og systemet kan også bidra til at opptøyer og forsøk på å splitte landet blir unngått eller stoppet allerede i startfasen.

Innføring og utstrakt bruk av kunstig intelligens (KI) – Artificial Intelligence (AI) – medfører utfordringer, også her i Norge. Det må tenkes på informasjonssikkerheten, hvor man blant annet må unngå at systemene lett lar seg påvirke eller bli hacket. KI-etikk og gode KI-strategier blir sentralt. Hvis ting ikke blir bra gjennomtenkt og regulert kan man få uønskede situasjoner med ikke-ønskede beslutninger. Fordommer, diskriminering og partisk beslutningstaking kan lett bli automatisert inn i slike systemer, hvor systemene bidrar til og kan forsterke samfunnets svakeste sider.

Innimellom gjør EU noe bra! For tiden (medio 2022) jobbes det innenfor EU-systemet med å komme med reguleringer og regler relatert til bruken av kunstig intelligens (KI). Det er veldig fornuftig at det kommer noen felleseuropeiske regler på området, for å unngå at KI blir misbrukt.

Chip under huden

Noe “helt nytt” er chip under huden, i hånden. Det blir visstnok mer og mer utbredt med mikrochipper som plasseres under huden i hånden, og spesielt i Sverige har dette “tatt av”. Tilbud om chip under huden blir gjerne gitt av arbeidsgiver, og denne kan i første omgang benyttes blant annet som adgangskort, utskrift og betaling av mat i kantina. Flere bruksområder kommer nok etter hvert.

Verken Datatilsynet, LO eller NHO ser på dette som helt uproblematisk. Slike chipper reiser en hel rekke spørsmål rundt sikkerhet (fare for hacking etc.), personvern, overvåkning, lovlighet og om de bli innført under kollektivt press. (Enkelte blander også noe Bibelsk inn i saken, noe jeg skal la ligge i denne omgang.) Det kan nok være lurt å tenke seg om både to og tre ganger før man aksepterer en slikt inngrep med innplanting av en chip i kroppen.

Arbeidsgiver

En trussel mot informasjonssikkerheten og ikke minst personvernet kan være arbeidsgiveren. Ifølge undersøkelser er det mange næringslivstopper og ledere – 1 av 5 – som leser de ansattes sin epost, selv om dette ikke lovlig uten at en saklig grunn for kontrolltiltak foreligger. Arbeidsgiver sniker, og de stoler ikke på sine ansatte.

Det har også vært diverse saker hvor arbeidsgivere har overvåket de ansatte med ulovlige kameraløsninger, lydopptak osv.

Mennesket

Mennesket i seg selv som benytter seg av IKT-utstyr – privat eller i jobbsammenheng – kan utgjøre en stor trussel mot informasjonssikkerheten. Enkelte kan ubevisst eller bevisst prøve å omgå systemer og sikkerhet, alt for å gjøre tingene litt enklere for seg selv. Beklageligvis kan “tunge” sikkerhetstiltak gå på kompromiss med brukervennligheten / brukeropplevelsen, fleksibiliteten og tilgjengeliggjøringen.

Noen flere konkrete trusler

“Olga-svindel”

Metoden kalles for “Olga-svindel”, da de potensielle ofrene gjerne er eldre kvinner med “gammeldagse” navn (gammeldame-navn). De eldre personene blir kontaktet pr. telefon av svindlerne som utgir seg for å f. eks. representere en seriøs bank eller tilsvarende finansfirma. Ofrene får beskjed om at deres lån er klart for utbetaling, hvor de potensielle ofrene ikke kjenner til eller har søkt om noe lån.

Svindlerne tilbyr å “hjelpe til” med å få stoppet utbetalingen av lånet / kansellere lånet, og de setter gjerne telefonsamtale over til “banken”. De blir i virkeligheten satt over til en annen svindler, som prøver å få fatt i sensitiv informasjon fra offeret, f. eks. BankID-opplysninger (innlogging). Hvis svindlerne sine bakmenn har virket overtalende nok til at de har klart å skaffe seg nødvendig informasjon er neste steg: Tømme vedkommende offer sin bankkonto for penger.

Kriser og utnyttelse av kriser

Dette har vi fått sett under korona-pandemien, hvor det gjøres forsøk på sosial manipulering hvor det spilles på redselen / frykten folk har for å bli syke / rammet. Svindlerne ringer sine ofre pr. telefon, og får dem til å “bestille” korona-tester, ikke-eksisterende tjenester, vaksiner, aksjer i vaksinefirmaer osv. Ofte blir de oppringte lurt til å gi fra seg personopplysninger, f. eks. BankID-opplysninger for innlogging. Resultatet er at man blir tappet for penger fra sin bankkonto.

År 2021 har vist oss hvor sårbare vi er, også på IKT-området. Koronapandemien, chip-mangel, logistikk-/transportproblemer, kontainer-skip på tvers av Suez-kanalen osv. har gitt mange utfordringer for verdikjedene, IKT-leveransene (primært av maskinvare) og IKT-tjenestene. Og i tillegg har man alle dem som har blitt rammet av hacking og tilsvarende dataangrep.

Cyberkrig

Den moderne form for fjernkrigføring er cyberkrig, jf. Russland sine handlinger relatert til deres okkupasjon av deler av Ukraina år 2022. Informasjonskrig, cyberangrep og cyberkrig benyttes mer og mer strategisk av enkelte stormakter (blant annet Russland og Kina). Konvensjonell krigføring består, men ofte kan dataangrep av ulike former og formater være nesten så virkefullt for å lamme og påvirke et annet land / nasjon.

Digitalisering og den digitale transformasjonen

IKT og digitalisering kan være nyttige hjelpemidler for å rasjonalisere, effektivisere og for å kunne tilby bedre tjenester. Imidlertid har digitaliseringen til tider funnet sted i et svært høyt tempo, noe som igjen har medført at vurderinger knyttet opp mot informasjonssikkerhet, digital sikkerhet og personvern har kommet litt i bakleksa. Å få innført nye og brukervennlige digitale løsninger som løser diverse problemer og behov har vært viktigere enn sikkerheten. For å opprettholde høy tillit til bruken av IKT-løsninger er det svært viktig at slike sikkerhetsaspekter kommer mer på dagsordenen. Utenom selve bevisstgjøringen må nødvendige tiltak iverksettes for å trygge / sikre alle dataene og informasjonen IKT-systemene behandler. Muligens må det til et større nasjonalt løft til på området, og alle nordmenns bevissthetsnivå overfor trusler og utfordringer på det digitale området må bedres.

Avslutning

I dagens teknologiske og digitaliserte virkelighet er informasjonssikkerhet et sentralt tema. Vår avhengighet av IKT gjør oss digitalt sårbare. Økt fokus og bevissthet rundt informasjonssikkerhet blir sentralt i fortsettelsen for forhåpentligvis å unngå de verste sikkerhetsbruddene.

Datakriminelle tar ikke ferie, og de vil hele tiden kjøre på med sine forsøk på angrep. Det blir en langvarig kamp eller krig mellom “oss” og “dem”. Tiltak må igangsettes for å beskytte informasjonen vi besitter på en god måte. Beklageligvis vil det aldri la seg gjøre å beskytte informasjonen 100 %, og noen datainnbrudd og informasjon på avveie må vi nok bare lære oss å leve med.

Lenker

Eksterne:

• Wikipedia: Datasikkerhet (og informasjonssikkerhet)
• Store Norske Leksikon: Informasjonssikkerhet
• NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring)
• Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
• blogg.brr.no: Det gode mennesket, finnes det?
• EOS-utvalget (Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste)
• Senter for cyber- og informasjonssikkerhet/Centre for Cyber and Information Security (NTNU CCIS)
• Computerworld kommentar: -Tingenes internett er et mareritt (Jan Birkeland)
• Telenor bedrift: Ikke glem sikkerheten på tingenes internett
• Digi debatt: Manglende åpenhet om uønskede digitale hendelser har ført oss inn i en ond sirkel (Roar Thon, NSM)
• Digi.no: PST, Säpo og SUPO sier kybertruslene øker raskere enn forsvaret: – Vi er sårbare
• TV 2: William sendte svindelmail til flere tusen venner – uten at han visste det selv (nettsvindel rammer stadig flere)
• Digi.no: Overvåking av datatrafikk: Ny e-lov foreslår å gi e-tjenesten mulighet til å tappe signaler direkte fra norske nettilbydere
• Digi.no: Paris-erklæring: 50 land enige om å bekjempe datakrim. USA, Russland og Kina sa nei takk
• Digi.no: Kyber-sabotasje – Det er bare et spørsmål om tid før hackere kan ødelegge hele nasjoner
• NRK nyheter: PST advarer: – Vær oppmerksom på Huawei – peker på Kina og Russland som cybertrusler
• E24: PST: – Problematisk om Huawei får bygge ut 5G-nett i Norge
• DinSide (NTB): Huawei og 5G – Sikkerhetseksperter mener USA overdriver Huawei-trusselen
• NRK: Kinesiske Huawei taper ansikt i mobilskandale
• NRK Urix: Digitalt diktatur: Kina planlegger sosialt poengsystem (sosial kreditt) – Går du på rødt lys, blir du uthengt på storskjerm
• DinSide: Sikkerhet på Internett – Nordmenn er elendige på passord – Får stryk i sikkerhetsundersøkelse
• Digi: Undersøkelse: Hver fjerde norske bedrift gjør ingenting for å beskytte seg mot IT-angrep
• Digi: Kina hacket Visma for å stjele kunde­hemmeligheter
• ABC Nyheter: Teknologi – Tenk deg om to og tre ganger før du takker ja til mikrochip i hånden
• MSN økonomi: Mathias (26) ble utsatt for ID-tyveri: Tok opp 1,2 mill. i forbrukslån på én uke
• NRK: E-tjenesten: Trusselen er størst fra Russland og Kina
• TV 2: Ambulansefly kunne ikke lande etter GPS-utfall
• Digi.no: E-sjefen: – Det blir fest i Russland og Kina hvis Norge dropper datalagring
• Digi.no: – IT-sikkerhet er fortsatt et felles ansvar
• Digi.no: Sikkerhet i nettskyen – Mange tror leverandøren har hele ansvaret når det går galt. Det får ekspert til å rope varsko
• Digi.no (Christian Frøystad, SINTEF): Personsikkerhet og personvern er ikke det samme (om ny e-tjenestelov, personvern, personsikkerhet, justisminister Tor Mikkel Wara og digitalt forsvar/grenseforsvar)
• Digi.no: Med smarthuset vidåpent på nett – Mange glemmer tilsynelatende alt om IT-sikkerhet når de får seg nye leketøy (OpenHab)
• Digi.no: Tingenes internett: – Noen enheter er så usikre at det ikke kan skyldes en feil – Sikkerhetstest av utbredte IoT-produkter avslører skremmende mangler
• IKT og skole: Sikkerhet er en tungvint ting
• NRK kronikk (Marte Eidsand Kjørven): Digitaliseringens pris (om misbruk av BankID)
• Nettavisen: Skatteetaten advarer: – Ikke la deg lure! (Din identitet på nett er gull verdt, ikke la deg lure av falske meldinger i forbindelse med at skattemeldingen blir gjort tilgjengelig.)
• One Voice AS (programvareløsninger innen beredskap og krisehåndtering): “Kompleksitet er den største sårbarheten i det norske digitale samfunnet i dag”
• Digi: Her er Check Points 10 sikkerhetsvettregler for påsketuren
• Nettavisen Nyheter: Hacking – Obamas IT-ekspert: Faren for dataangrep i Norge har aldri vært større
• TV 2: Den digitale trusselen – den største utfordringen mot Norge
• Telenor: Digital Sikkerhet 2020 | De lange linjene (rapport). Stikkord: Behovet for et sikkerhetssamarbeid på tvers av sektorer, manglende totalberedskap (samordning).
• P4: Norge mest utsatt for hacking
• P4 nyheter: Unge deler passord med andre
• NorSIS: Høringsuttalelse om nye læreplaner grunnopplæring (digital sikkerhetskultur og informasjonssikkerhet bør få en tydelig plass i flere fag og på flere alderstrinn)
• NRK Sogn og Fjordane: 200 personar er råka av nettsvindel (nettbankkundar, BankID)
• TV 2: Slår alarm om svindlere: Først tømte svindlerne kontoen – så lånte de en halv million kroner som Kjell (75) må betale tilbake (nettbanksvindlere / misbruk via BankID)
• Nettavisen Nyheter: Internett: Passordene til norske statsråder og forsvarstopper er tilgjengelig på nett | Over 600.000 norske passord er eksponert på internett
• Computerworld: Hundretusener av nordmenns passord lekket på nett | Over 600.000 passord gjort tilgjengelig på internett
• Digi: IOCTA-rapport | Europol: – Dette er de største truslene på nett
• NRK Hordaland: El-butikkens råd: – Aldri legg fra deg pc-en på åpne mottak
• Digi.no: Undersøkelse: Et paradoks at mange unge har dårlig IT-sikkerhetspraksis | Fart, fleksibilitet og produktivitet trumfer det meste
• Dinside: Oppdatert legitimasjon (re-legitimering)| Finanstilsynet: – Bankene bør ikke bruke slike løsninger | Det er ikke bra at bankene ber om legitimasjon og personopplysninger på samme måte som svindlere
• NorSIS: NorSIS’ årlige sikkerhetskulturrapport 2019
• Digi.no: Cyberangrep | Flere store teknologiselskaper i Europa alvorlig rammet av cyberangrep (Sannsynligvis kryptovirus i alle de tre tilfellene)
• Digi.no: Nordmenn verst i Norden til å blindt akseptere brukervilkår | I Norge aksepterer vi brukervilkår og deler persondata til nordisk gullmedalje
• Dagbladet meninger: Forslag til ny lov om Etterretningstjenesten: Den siste skansen
• Danske Bank: Kripos svarer | Slik kan du unngå å bli svindlet på nett
• Digi.no: – Vær ekstra forsiktig med PDF-filer | Palo Alto Networks har registrert en tidobling i bruken av PDF-dokumenter for å lure folk til å klikke på skadelige lenker.
• Digi.no: Nettleserleverandører sier “Floc off” til Googles alternativ til sporingscookier | Mener Federated Learning Cohorts (Floc) er enda verre enn tredjepartscookies.
• Digi.no: Google kommer med nytt alternativ til tredjeparts-cookies | Etter massiv kritikk av forrige forsøk, og midt i debatten om Google Analytics, gjør Google et nytt forsøk på å løse informasjonskapsel-floka.
• Digi.no: NSM etterlyser bedre kontroll av datasentre | Helseopplysninger eller bankinformasjon kan komme på avveie hvis ikke datasentre i Norge blir bedre kontrollert, frykter Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
• Digi.no: Medier: Hemmelig gruppe hevder å ha påvirket valg på fire kontinenter | En hemmelig israelsk gruppe tilbyr å manipulere valg over hele verden med hacking og falske kontoer i sosiale medier, ifølge en rekke kjente medier.
• ABC Nyheter: Svindlene å se opp for i 2024 | Dette er svindelmetodene som blir mest brukt i år, tror ekspertene.

Et lite opphold, før lenkene fortsetter:

• TV 2: Urovekkende tall i svindel-undersøkelse: – Kriminelle har blitt utrolig dyktige
• Digi.no: Ferske tall fra Medietilsynet: — Mange nordmenn vet ikke hvem som har tilgang til det de legger ut (opphavsrett og bildedeling på Facebook, tilganger osv.)
• M24 debatt (Svein Vathne): NTB Scanpix er i ferd med å starte en “War on Memes” (om bildebruk og opphavsrett + firmaet Copyright Agent)
• Dagbladet Meninger (John Olav Egeland): Datakjempene stjeler våre liv (Google, Microsoft, Facebook, Apple osv.)
• DSB: Nordmenn mest bekymret for cyberangrep (ifølge Befolkningsundersøkelsen 2020)
• Dinside: Advarer mot 5G (Ifølge PST: Antall oppkoblede enheter øker faren for nettangrep)
• Dinside: Slik blir du lurt i 2020 (svindelmetodene som ekspertene tror vil dominere)
• Digi.no: Sikkerhetsekspert: – IoT er som asbest. Om 20 år vil folk lure på hva vi drev med
• TV 2: Bedriften slo på dataskjermen – der sto en skremmende beskjed (om løsepengevirus)
• Nettavisen Økonomi: Finn.no slår svindel-alarm: Ber deg la være å betale
• TV 2: Microsoft advarer | Slik opererer de kriminelle
• TV 2: Krisesituasjon og falske nyheter | Sikkerhetsdirektør bekymret: – I verste fall kan liv gå tapt
• P 4 Nyheter: Etterlyser app-forbud: – På vei mot et overvåkingssamfunn (Ifølge Teknologirådet, gjelder primært teknologien for ansiktsgjenkjenning)
• NRK Satiriks: Sønn hjem til Bergen for å fikse kommunens IT-system
• DinSide Data: NorSIS advarer: Hjemmekontor sårbare for angrep
• Nettavisen Økonomi: Telenor melder om rekordhøy svindeltrafikk: – Vi er alle i en sårbar situasjon
• Nettvett.no: De ti største digital truslene: Slik beskytter du deg (mars 2020)
• Nettvett.no: Vanlige typer svindel i omløp (oppdatert april 2020)
• Dagbladet: EOS-utvalget med PST-kritikk – Gufs fra fortida | Politikere ble registrert av PST for å være med i vennskapsgruppe
• Computerworld: Ny rapport: Dramatisk økning i angrep mot finansinstitusjoner | Løsepenge-angrep mot finanssektoren skal ha ni-doblet seg under koronakrisen
• NRK Innlandet: Lillian vart svindla for over 300.000 og synest banken har vore lite hjelpsame – må pantsette huset
• Nettavisen Økonomi: “Olga-svindel” | Telenor stopper 200.000 telefonsvindelforsøk daglig
• P 4 nyheter: UP advarer mot svindel (fartsbøter angivelig fra ATK-senteret, falske)
• rbnett.no: Politiet advarer mot ny svindelmetode: ATK-senteret (Automatisk trafikkontroll) på Hustad brukt i ny svindelmetode
• NRK Innlandet: Bankenes svindelkamp: – Blir aldri flinke nok til å verne oss mot kjeltringer (Norske banker har en veldig krevende oppgave med å forhindre svindel. Bare DNBs kunder ble forsøkt svindlet for 1,2 milliarder kroner i 2019.)
• Dinside: Passordsikkerhet – Svindlerne ler av oss | Undersøkelse viser at langt over halvparten av oss har samme passord flere steder
• NRK Urix korrespondentbrev (Anders Magnus): TikTok – så kan du være i lomma på en fremmed makt
• Digi.no: NorSIS ber nordmenn droppe 1234 som passord | Stadig flere passord kommer på avveie.
• NRK: Advarer mot en ny type koronasvindel | Svindlere utnytter koronafrykten i landet, og prøver å få nordmenn til å oppgi personopplysninger.
• Personvernbloggen Datatilsynet (Andreas Jensen Gjellesvik): Koronasvindlerne
• NRK Oslo og Viken: Stor eldresvindelring rullet opp i Fredrikstad | Fra dette hotellrommet i Oslo skal mennene ha svindlet eldre kvinner for 13 millioner (“Olga-svindel”)
• Digi.no debatt (Kai Roer): – Offentlige virksomheter må skjerpe sikkerhetskulturen
• Dinside data: Over 200 000 fralurt passord | NorSIS har et klart passordråd til nordmenn
• NRK: DN: Stortinget frykter utpressing etter datainnbrudd
• Dagsavisen (NTB): Hjemmekontor øker risikoen for svindel – 300.000 nordmenn svindlet på ett år
• NRK: NSM åtvarar om utanlandske skytenester: Vil sikre nasjonal kontroll
• TV 2 Nyheter: Derfor legges du til av ukjente kontoer i sosiale medier
• TV 2 Underholdning (God kveld Norge): Misbrukt i Facebook-svindel: – Måtte de brenne i helvete! | Flere kjendiser har opplevd at falske kontoer har blitt opprettet i deres navn på sosiale medier for å svindle venner og følgere
• Digi.no: E-loven og innsamling i bulk | EU-dom slår fast at masseovervåkning er ulovlig: – Den nye loven Stortinget vedtok må skrotes før den trer i kraft – Regjeringen må stanse innføringen, sier Datatilsynet.
• Digi.no: Regjeringen utsetter E-lovens tilrettelagte innhenting | utsettes etter at EU-domstolen fastslo at masseovervåkning er ulovlig.
• NRK: Telenor utsett for stort dataåtak: Forsøkt pressa for millionsum
• Digi.no: Sikkerhetsselskap: – Mer enn halvparten av bedrifter har over to år gamle sårbarheter som ennå ikke er fikset | Bitdefender har lagt frem ny rapport.
• Digi.no: Ny rapport: Myter og misoppfatninger bidrar til for få kvinner i IKT-sikkerhet
• Computerworld Norge: Arbeidstakere varsler ikke når de gjør feil på nett | – Må fjerne skamfølelsen, sier NorSIS.
• Digi.no: Virusangrepet (utpressingsvirus) mot IT-giganten Sopra Steria kostet en halv milliard kroner
• TV 2: Teknologieksperten gikk i nettsvindlernes felle – slik unngår du å bli lurt
• Digi.no: Kraftig økning i investeringssvindel (kryptovaluta, eiendom og fondsplasseringer)
• Digi.no: Posten forventer historiske pakkemengder, og advarer mot utspekulerte svindlere (Posten-phishing)
• Digi.no: NorSIS advarer mot vaksinesvindel
• ITavisen: Stor-selskap går sammen mot kidnappingsvare: dette er “The Ransomware Task Force” (RTF)
• Digi.no: Sikkerhetsgiganter slår seg sammen: Vil få has på utpressingsvirus | Microsoft, McAfee og en rekke andre danner Ransomware Task Force.
• Digi.no: Sunburst kategori 3 | Cyberangrep mot Solarwinds Orion hos Danmarks største avfallsselskap | Flere norske kunder av Solarwinds har også vært synlige i søkemotoren Shodan
• Digi.no: Advarer om destruktivt angrep mot kommune (Østre Toten kommune): Alt innhold skal være kryptert, og alle sikkerhetskopier sletta – Angriperne har fått tak i alle våre data, og vi er svært bekymra.
• NRK Innlandet: Sensitiv pasientinformasjon kan være på avveie etter dataangrep | Datasystemet til Østre Toten kommune er angrepet og gjort utilgjengelig for alle ansatte. – Personnummer og helsedata kan være på avveie
• NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet): Varsel om løsepengevirus
• Digi.no: NSM advarer kommuner og offentlig sektor om løsepengevirus
• TV 2 Nyheter: Hvis Ingrid (25) fra Danske Bank ringer deg, kan du ha gått i fella | Ifølge svindeljeger Ingrid Grav er det særlig tre svindelmetoder (phishing-e-poster, investeringsvindel inkludert Bitcoin og kjærlighetssvindel) du bør passe deg for i 2021.
• Dinside: “Wangiri”-svindel: Dette skjer hvis du svarer eller ringer opp igjen | Norsis melder at det har oppstått et par nye bølger av telefonsvindel hvor du får en kort oppringning fra et utenlandsk nummer.
• TV 2 Nyheter: Utfører dataangrep og krever løsepenger: – Sykehus er populære mål | Skoler, helsevesen og virksomheter knyttet til bekjempelse av covid-19 regnes som enkle mål for dataangrep.
• TV 2 Nyheter: ID-tyveri | Over 100.000 rammet de siste årene: – Risikerer økonomisk tap
• NRK Innlandet: Første dom i sak om Olga-svindel: Banken vant
• Digi.no: Datainnbrudd | Stortinget rammet av Exchange-angrep | Kan få alvorlige konsekvenser for demokratiske prosesser, sier stortingspresidenten.
• TV 2 Nyheter: Dataangrepet mot Stortinget | IT-ekspert etter dataangrepet: – Tilliten til demokratiet kan ha blitt svekket
• Digi.no: IT-sikkerhet | Mangelfull datasikkerhet i to av fem kommuner
• Computerworld Norge: Enkelt å redusere risikoen for de viktigste it-sikkerhetstruslene | Ny Norsis-rapport (mars 2021).
• NorSIS: Ny NorSIS-trusselrapport: Her er de viktigste digitale truslene i 2021 og slik beskytter du deg
• Digi.no: Bare 92 prosent har sikret Exchange mot ProxyLogon-angrepene
• Digi.no: Eksplosiv vekst i skadevare til Mac: Har økt med 1000 prosent | Men det er ennå langt igjen til Windows-plattformen.
• Digi.no: IT-sikkerhet i norske bedrifter | NorSIS: Mange vet ikke engang om de har totrinnspålogging til jobbens IT-systemer
• Digi.no: IT-kriminalitet | Rapport: 2020 var et ekstremår for datainnbrudd
• TV 2 Nyheter: Stoppet svindelforsøk for 700 millioner kroner | Lav rente gjorde at mange nordmenn i koronaåret 2020 ble fristet til å satse pengene på falske sparetilbud og “lukrative investeringer”.
• TV 2 Nyheter: Svindeljeger: – Disse metodene bør alle ha lært å avsløre | Nordmenn utsettes stadig for svindelforsøk, og noen blir også lurt.
• Vårt Land kommentar (Berit Aalborg): Mer overvåkning er kanskje et nødvendig onde i naive Norge | I Norge er vi opptatt av personlig frihet. Men vi er også naive. Over tiår har vi derfor vært utsatt for påvirkning utenfra. Det er på tide at vi tar denne trusselen på alvor – også i lovverket.
• Digi.no: Phishing | Norsis advarer mot nye svindelforsøk via Dropbox
• Digi.no: Massiv lekkasje: – Data fra nesten alle Linkedin-brukere er til salgs på nettet | Over 700 millioner brukere skal være rammet.
• Nettavisen Økonomi: Voldsom vekst i svindelforsøk: Her er åtte svindelknep du må være obs på (digital svindel)
• NRK Rogaland: Skolekorps svindlet for alle dugnadspengene: – Jeg ble kvalm (direktør- og fakturabedrageri)
• Nettavisen Nyheter: Ekspert slår alarm om ny svindeltrend: – Umulig å sikre seg mot det (“spoofing” og “swatting”)
• Digi.no: Løsepenge-utbetalingene etter digital utpressing når nye høyder | Gjennomsnittlig betaler ofrene nesten dobbelt så mye som i fjor.
• Digi.no: Norge rammet av Android-skadevare som sprer seg via SMS-meldinger og falske apper | Flubot ligger på toppen av Check Points skadevareliste i Norge.
• NRK Innlandet: Politiet advarer mot falske konkurranser i sosiale medier | Flere hundre trodde de hadde vunnet en støvsuger til 5000 kroner, men Facebook-siden viste seg å være falsk. Nå ber politiet folk være varsomme.
• TV 2 Nyheter: Lures for flere hundre tusen kroner – så ringer svindlerne igjen | Med utspekulerte metoder klarer svindlere å lure de samme ofrene flere ganger.
• Digi.no: Cyberkriminelle følger pengene: Vekst i ulovlig kryptoutvinning
• Dinside: Svindel på Facebook | Frykter starten på ny svindelbølge
• TV 2 Nyheter: Raymond måtte stoppe sendingene da hackere slo til mot nærradioen | Nettkriminaliteten har økt med 72 prosent i Norge sammenlignet med samme tid i fjor
• Digi.no: Østre Toten kommune | Kommunen får millionbot (4 millioner, ilagt av Datatilsynet) etter dataangrepet som allerede har kostet dem 32 millioner
• Nettavisen Økonomi: Rekordmange blir forsøkt svindlet: – Målrettet mot enkeltpersoner | På én dag i oktober 2021 var det nesten like mange som ble forsøkt svindlet som totalt antall registrerte saker i hele 2020.
• Digi.no: 2FA | Hackere bruker bot-er til å stjele koder til totrinnsverifisering | Ny, skummel trend på gang.
• Nettavisen Økonomi: Advarer mot svindelmetodene som florerer nå: – Skaper falsk trygghet | Svindlerne blir smartere og smartere
• Digi.no: Telenor advarer mot massivt svindelforsøk på SMS | Ressurssterke utenlandske kriminelle står trolig bak det Telenor betegner som et massivt angrep mot norske mobilabonnenter ved hjelp av falske tekstmeldinger.
• TV 2 nyheter: Gigantangrep mot norske telefonabonnenter | Ressurssterke utenlandske kriminelle står trolig bak det Telenor betegner som et massivt angrep som pågår akkurat nå (24.11.2021).
• NRK: Flere tusen virksomheter rammet av alvorlig sikkerhetshull | Brønnøysundregistrene er en av svært mange virksomheter som er rammet av et alvorlig sikkerhetshull i et dataverktøy for logging (Apache Log4j og Java).
• Digi.no: Hackingen av Nordic Choice: Kundeinformasjon kan være på avveie
• NRK: Nordic Choice-angrepet: Hackere har lekket informasjon om ansatte
• Digi: Amedia utsatt for alvorlig dataangrep | Natt til tirsdag (28. desember 2021) ble flere av Amedias sentrale datasystemer satt ut av drift. Ingen papiraviser blir publisert onsdag.
• Digi.no: Nordic Choice | Hotellgiganten utsatt for verdikjedeangrep: – Skadevaren er ikke bygd for å rulles tilbake | Det er nesten umulig å beskytte seg mot sånne angrep, mener teknologidirektør Kari Anna Fiskvik.
• NRK Nordland: Nordic Choice: Oppdaget at mystisk fil var sendt til hackerne | Her krever kriminelle 44 millioner etter alvorlig dataangrep mot hotellkjede
• CW Norge: Norsis-direktør: Kritikken mot Amedia er fullstendig feilslått (“victim blaming” etter dataangrepet)
• Digi.no: Hackere fikk enkelt tilgang til over én million brukerkontoer takket være en svært utbredt passord(u)vane (gjenbruk av passord som tidligere har blitt stjålet)
• ABC Nyheter: Støre slår cyberalarm: – Vi må være mer våkne | Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener Norge har et stort forbedringspotensial når det gjelder datasikkerhet.
• Digi.no: NSM: – Norge må ha kontroll på våre viktigste, kommersielle datasentre | Det digitale rom får mye oppmerksomhet i de hemmelige tjenestenes åpne trusselvurderinger.
• Nettavisen Nyheter: Trusselvurderinger: PST advarer mot ny ideologisk miks | Ser forverring i dataangrep og politiker-trusler og peker på trusselen fra personer som radikaliseres av konspirasjonsteorier.
• VG.no: Enormt omfang av mobilsvindel: − Gir en digital angst | Telenor omtaler det som et gigantisk problem og etterlyser nå at svindel og nettkriminalitet håndteres som et samfunnsproblem.
• Regjeringen.no: Råder kommunene til å se på it-sikkerhetstiltak | Russlands invasjon av Ukraina har økt usikkerheten rundt trusselnivået i det digitale rom
• Digi.no: Nordmenn får tømt bankkontoen i bank-ID-svindel | – Det er ikke lenger slik at det er eldre og personer med dårlige IKT-kunnskaper som bedras, det er deg og meg
• Persondata inkludert personnummer til 3,3 millioner nordmenn kan være på avveie, ID-tyverier neste!: Digi.no: Dataangrep mot Norkart | Persondata på avveie.
• Digi.no: Regner med russiske cyberangrep mot Vesten: – Vi bør være urolige | Russiske hackere vil slå tilbake mot Vesten, og Sveriges tilnærmelser overfor Nato gjør landet utsatt.
• Digi.no: Sikkerhetsarkitekt: – Alt er bare dritt (masse dataangrep, stadig mer sofistikert angrep, mer penger involvert, cyberpandemi)
• Digi.no: Sikkerhetssjef i Google Cloud mener skytjenester fører til høyere sikkerhet | Overgang til skytjenester kan gjøre det lettere å bli kvitt sikkerhetsproblemer i gammel programvare.
• Dinside: Telenor svindel | Svindel: – Bedre og bedre | Du gjør jobben for de kriminelle med denne svindelmetoden.
• Digi.no: Datatilsynet om ny EU-dom mot masseinnsamling av data: – E-tjenestens planer tilfredsstiller ikke kravene
• NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring): Nasjonal sikkerhetsmåned 2022 (oktober hvert år)
• NITO: Unge er dårligst på IKT-sikkerhet
• E24: Datainnbrudd hos Domeneshop: 300.000 passord på avveie | Domeneshop melder om et datainnbrudd, hvor passord er på avveie.
• Digi.no: Domeneshop “snakker ut” om hackerangrepet og hvorfor de selv brukte toveis kryptering av passord | – Det er klart vi tar selvkritikk for det som har skjedd.
• Nettavisen Nyheter: Norge på telefonsvindeltoppen i Norden | Nordmenn er fortsatt det heteste målet i Norden for telefonsvindlere. Det viser tall fra Telia.
• DinSide Økonomi: Ny svindel | Norske selskaper utnyttes av folk med ondsinnede hensikter (Falske “konkurranser” og “fansider” for Rema 1000 m/flere)
• DinSide Økonomi: Advarer: – Vær kritisk | Nå blir det sendt ut en e-post hvor avsender utgir seg for å være Bank Norwegian. – Svindlerne blir stadig mer avanserte, skriver Håkon Hovde i Bank Norwegian.
• Digi.no: Nito: – Unge er dårligst på IKT-sikkerhet | Folk mellom 15 og 29 år følger i liten grad ekspertenes råd om datasikkerhet, ifølge en undersøkelse.
• Digi.no: Norske virksomheter må ha høyere beredskap, viser en fersk rapport (Risiko 2023) fra NSM | Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener norske virksomheter må bli flinkere til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og andre trusler.
• TV 2 Nyheter: Tidligere spionsjef: Mener Norge er sårbare: – Alle vil bli truffet | NORSKE TILSTANDER: Vår gjennomdigitaliserte infrastruktur kan gjøre det enkelt å slå ut sentrale tjenester, sier tidligere etterretningsoffiser.
• Digi.no: Datatilsynet har konkludert: Bruk av Google Analytics er i strid med GDPR
• Digi.no: Datatilsynet om Google Analytics: – Hodepinen er løst | Nye regler for overføring av personopplysninger til fra Europa til USA gjør det igjen lovlig å bruke Google Analytics.
• Digi.no: Stortinget sier ja til masseovervåking i regi av PST | Med støtte fra Høyre får regjeringen flertall for forslaget om å gi PST mulighet til å overvåke, lagre og analysere alt som skjer på det åpne internettet i Norge.
• TV 2 Nyheter: Advarer mot nye svindelgrep: – Det vil føles helt naturlig å kjøpe det | Stadig bedre kunstig intelligens gjør de kriminelle smartere. Har du tenkt på at du kan bli manipulert?
• Digi.no: Kvinner blir frastjålet ansikt og kropp til syntetisk porno (deepfake pornografi)
• E24 (NTB): Norges Bank: Betalingssystemet må bli bedre rustet mot cyberangrep | Motstandskraften mot cyberangrep må økes, slår Norges Bank fast i sin rapport om finansiell infrastruktur og betalingssystemer i Norge.
• Digi.no: Flertall på Stortinget: E-tjenesten kan starte masseovervåking i Norge | Et flertall på Stortinget sikrer at den militære E-tjenesten kan starte det som kalles tilrettelagt innhenting av datakommunikasjon.
• Digi.no: Tusenvis av angripere hacket maskinen uten å vite at det var en felle | Noen av angriperne var så inkompetente at de ikke engang klarte å finne porno på internett.
• Digi.no: Stor økning mot norske mål: Gammelt dribletriks (infisert minnepenn) blir stadig mer utbredt | Angrep mot norske, digitale mål har økt med 14 prosent i andre kvartal. 2023 har dermed stø kurs mot å bli et toppår for cyberangrep.
• TV 2 Nyheter: Klar ferieadvarsel: – Kan ramme alle | Datakriminelle vet å utnytte nordmenn på høstferie. Sikkerhetsekspert advarer mot svært dramatiske følger.
• Børsen: NSM slår alarm: – Det haster | Trusselen i cyberdomenet er noe hele samfunnet må forholde seg til, viser ny rapport.
• Digi.no: Cyberkrim: Kripos: – Vi ser en økning i datakriminalitet med krav om løsepenger | Økningen norsk politi har sett, støttes av to internasjonale rapporter som begge viser at det er mer bruk av løsepengevirus.
• ABC nyheter: Ny EU-lov om kunstig intelligens – forbyr masseovervåking

Av kommunal interesse:

• Digi Vestland: Faggruppe for informasjonstryggleik og personvern
• KiNS
• KS: Informasjonssikkerhet og personvern
• Normen – ehelse – Direktoratet for e-helse
• Datatilsynet
• Digi.no: Undersøkelse blant kommuner: Én av tre har blitt utsatt for dataangrep | Én av tre kommuner oppgir i en fersk undersøkelse at de har blitt utsatt for dataangrep. Mange er mer bekymret for sikkerheten nå enn før.

Stor redsel mot teknologi fra Kina, inkludert for Hikvision kameraer som min arbeidsgiver (Kinn kommune) benytter seg av:

• NRK Vestland: Sjekk din kommune: 129 stader i Noreg har overvakingskamera frå omstridde kinesiske selskap | Nasjonal tryggingsstyresmakt (NSM) åtvarar om moglege “skjulte bakdører” i kamerautstyr som kjem frå Kina. Likevel finst det i skular, omsorgsbustader, ein kommunestyresal og ein flyplass.

År 2021:

• Digi.no: Lei årskavalkade: 38 kjente dataangrep rammet norske virksomheter i 2021 | Løsepengevirusene dominerer i Digi.nos gjennomgang av dataangrepene mot norske virksomheter i fjor.
• Digi.no: Norske IT-angrep i 2021: Året endte med en bølge av løsepengevirus | Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarte mot økning i dataangrep i forbindelse med julen. Det slo til så det sang.

Podkast:

• Darknet Diaries – True stories from the dark side of the Internet
• Spotify (HP Norge): Sikkerhetsbruddet

Interne (blogg.brr.no):

• Rutere og datasikkerhet privat
• Personvern, informasjonssikkerhet, internkontroll (bedrift)
• Personvern og datasikkerhet
• Nettvett og digital mobbing – barn og unge
• Updating is free of charge
• E-post fra Russland
• Morsomme og irriterende søppelpost
• Digitalisering av kommunal sektor
• Løsepengevirus
• Konspirasjonsteorier i kristen og verdslig regi

Digi.no har på sin nettside publisert en artikkel med tittelen: “Bredbåndsrutere: Halvparten av bredbåndskundene vet ingenting om rutersikkerhet”. Artikkelen referer til og bygger på en britisk undersøkelse, som altså avslører at “folk flest”, eller i hvert fall halvparten av befolkningen, har liten eller nesten ingen kjennskap til og kunnskaper rundt IT-sikkerhet relatert til sin private Internett-oppkobling og ruter.

Selv om det refereres til en engelsk undersøkelse er det vel liten grunn til å tro at situasjonen er så annerledes i Norge. Mange kobler seg på nett med en ruter uten å tenke noe særlig på datasikkerheten. Ofte beholdes standard passord for administrativ innlogging, ruteren er mulig å administrere fra det store Internett, SSID endres ikke, enkelte setter ikke en gang på kryptering/passord på wifi-tilgangen osv. Og enda sjeldnere er det at brukerne holder fastvaren (firmwaren) til ruteren oppdatert til enhver tids siste tilgjengelige versjon, da mange ikke en gang kjenner til at dette er mulig og nødvendig.

Vi nordmenn elsker teknologi, tekniske duppe-dingser, bredbånd og nettjenester/digitalisering. Samtidig er vi nordmenn muligens litt naive og godtroende? Det er absolutt god grunn til å rette fokus mot sikkerheten knyttet opp mot våre bredbåndlinjer og rutere.

Litt folkeopplysning om grunnleggende datasikkerhet kunne nok ha vært på sin plass blant den norske befolkningen!

Noen begrepsavklaringer

Det kan være naturlig å forta noen begrepsavklaringer før artikkelen fortsetter:

• Ruter (engelsk: router): En ruter er en maskin (“boks”) som håndterer forbindelse mellom ulike nettverk, og boksen har ansvaret for å videresende nettverkspakker til rett nett basert på ruting-tabeller. Jf. informasjon hos Wikipedia eller Store norske leksikon. (Noen kaller ruteren feilaktig for et modem, jf. dumme bokser for oppkobling i “gamle” dager.)
• Gateway (norsk: “inngangsport”): Jf. ruteren. En noe mer avansert boks som gjør det en ruter gjør og litt til. Oversetting mellom ulike protokoller osv. Jf. informasjon hos Wikipedia.
• Brannmur (engelsk: firewall): Program- eller maskinvare som skal beskytte IKT-utstyret mot omverdenen, kontrollerer trafikken mellom eksternt og internt nett, avvise/stoppe uønsket trafikk/angrep/innbrudd. Jf. informasjon hos Store norske leksikon.
• Switch (norsk: svitsj): Boks/enhet for nettverksfordeling mellom flere enheter. Styrer/sender trafikken til rett enhet. Jf. informasjon hos Wikipedia.
• Fastvare (engelsk: firmware): Program/internprogram som startes opp når “boksen” eller enheten blir slått på/startet opp, enhetens operativsystem. “Permanent” innebygget programvare, som blant annet tar seg av styringen av funksjonaliteten til enheten. Jf. informasjon hos Store norske leksikon.
• Trådløs kryptering: Sikrer kommunikasjonen med bruk av sikkerhetsnøkler. Uten nødvendige nøkler blir overført informasjon helt meningsløs. Jf. informasjon hos Wikipedia.
• Datasikkerhet, informasjonssikkerhet og IT/IKT-sikkerhet er egentlig tre ulike ord for delvis den samme problematikken. Jf. informasjon hos Wikipedia.
• Cybersikkerhet dreier seg om sikring av ting (infrastruktur, IKT-utstyr m. m.) som er sårbare for angrep, f. eks. rutere.
• Informasjonssikkerhet handler til syvende og sist om å sikre konfidensialitet (hindre tilgang for uvedkommende), integritet (hindre endring/sletting fra uautoriserte personer) og tilgjengelighet (sikre tilgjengelighet til enhver tid for dem som har rett til/behov for opplysningene).

Bredbåndkunden eller brukeren

Kundens eller brukeres manglende kjennskap til eller kunnskap rundt datasikkerhet kan absolutt være en utfordring og et problem. Mange brukere har blitt noe mer kritiske til å trykke på ukjente lenker og til å åpne suspekte vedlegg som kommer via e-post, men IKT-teknisk sikkerhet med fornuftig oppsett av ruter, brannmur, trådløst nett etc. står det nok dårligere til med.

Sangen “Ola Nordmann” av gruppa Plumbo: “Det beste som han veit ja det er ny teknologi. Han har iPhone, flatskjerm og Nintendo Wii.”

 

IT-sikkerhet (datasikkerhet/informasjonssikkerhet) er egentlig et helt eget stort fagfelt for spesielt interesserte. Det kan ikke forventes at den enkelte nettbruker har dyp kunnskap innenfor temaet. Fagområdet informasjonssikkerhet er stort og komplekst, og stadig dukker det opp nye former for trusler. Det kan absolutt være utfordrende for meningmannen å beskytte og å administrere sitt IKT-utstyr på en fornuftig måte. Imidlertid kan brukerne læres opp og bevisstgjøres til å kunne nok til å ivareta helt grunnleggende sikkerhet.

Det virker som om mange ikke kjenner til nødvendigheten av å holde ruteren sin oppdatert med nyeste mulig fastvare (firmware). Her må det nok folkeopplysning til. Vi har blitt vant med å “patche” Windows (legge inn Windows-oppdateringer), men ikke alle tenker på at tilsvarende bør gjøres på ruteren. Nye versjoner av fastvaren slippes ofte for å tette oppdagede sikkerhetshull.

Den enkelte bør ha helt grunnleggende kunnskap rundt oppsett av ruter og trådløst. Standard administrativt passord (til administrativ web-side) bør endres til et selvvalgt passord med litt kompleksitet, og å ha åpent for administrasjon av ruter fra det store Internett kan i de fleste tilfeller med fordel slås av. Videre må oppsettet av trådløst nett internt i boligen sikres gjennom selvvalgt SSID (nettverksnavn, Service Set IDentifier) og kryptert oppkobling/forbindelse. Tjenester/funksjonalitet på ruteren som ikke benyttes kan slås av (tips: UPnP og WPS), og det er en selvfølge at brannmur bør stå påslått og ikke være konfigurert som en hullete sveitserost. Slike enkelte og banale tiltak øker IT-sikkerheten med mange hakk!

Målet med alle slike tiltak er å hindre uvedkommende tilgang til nettet og dataene man måtte ha liggende. Hacking, kybernettangrep (cybernettangrep) og andre former for datainnbrudd / datakriminalitet eller misbruk av Internett-forbindelsen ønskes unngått. Det er ikke særlig kult med data på avveie eller at Internett-forbindelsen man har blir brukt av uvedkommende til ulovligheter og kriminelle handlinger. Datakommunikasjonen bør absolutt sikres.

Enkelte tenker nok at hjelp fra en datakyndig ungdom (fjortis) er tingen for å få ting satt riktig opp og sikret. Tja. Mange av dagens unge er uredde for teknologien og er flinke innenfor sine interesseområder, men jeg er slettes ikke sikker på at alle av dem er flinke når det gjelder datasikkerhet. En teknologifrelst ungdom er muligens ikke det beste valget man har. Akkurat når det gjelder sikkerhet kan det være en fordel å være litt skeptisk, kritisk, mistroende til verdenen rundt oss og helst litt små-paranoid.

Mer og mer av livene våre og tjenestene vi benytter oss av finnes på og skjer via nettet. Det blir mer og mer nett-tjenester og nettverkstilkoblede enheter. Ikke minst fører tingenes Internett (IoT, Internet of Things) til at denne utviklingen finner sted. Ellers omfavner mange av oss ulike sky-tjenester. Samtidig blir trusselbildet stadig mer komplisert og komplekst, og flere og flere nye (typer) trusler dukker opp. Sannelig ikke helt lett å henge med i denne utviklingen!

En god del av skylden for manglende datasikkerhet rundt i landets husholdninger vil jeg legge over på produsentene av nettverksutstyr og leverandørene av Internett-aksess:

Produsentene har skylda

Noe av skylden for manglende sikkerhet på rutere og Internett-forbindelser kan legges på produsenten av nettverksutstyr slik som rutere (routere). Slettes ikke alle bredbåndsrutere er særlig intuitive og enkle å konfigurere, og enkelte av “boksene” har kompliserte måter for å holde utstyret oppdatert og sikret på. Det kan f. eks. på enkelte enheter være en forholdsvis komplisert, tidkrevende og risikofull affære å oppdatere fastvaren (firmware), så jeg synes ikke det er rart at nesten ingen gjør dette.

Det lanseres støtt og stadig nye rutere. Folk flest bytter ikke ut disse enhetene hele veien. Det er tålig dumt at mange produsenter slutter alt for tidlig å gi ut oppdateringer på utgåtte modeller. Da blir man sittende der med skjegget i postkassen med en usikker enhet som ikke kan oppdateres uten å skifte ut hele boksen.

En del rutere leverer med svært dårlige standardinnstillinger satt på boksen fra fabrikk. Som utgangspunkt burde standardinnstillingene ha vært satt strengere og tryggere enn det som ofte er tilfellet. Intuitive veivisere (oppstart) som man TVINGES til å gå gjennom og som setter bra sikkerhet på boksen kan være en god løsning.

Internett-leverandørene har skylda

Internett-leverandørene (ISP-ene, Internet service provider) frifinnes heller ikke. Det er ikke alltid at disse gjør livet så lett for sine kunder. En del ting er vi IKT-tekniske kunder i enkelte tilfeller forhindret fra å kunne gjøre eller utføre. Jeg oppfatter det slik at ISP har et visst ansvar som den proffe part i kundeforholdet for endepunktsikkerheten.

Selv er jeg f. eks. Enivest-kunde. Jeg har tilgang og muligheter for å gå inn på min ruter (gateway, “hjemmesentral”), men bare med bruker-tilgang (user-tilgang, ikke admin-tilgang). Jeg kan gjøre endringer i oppsett av trådløst oppsett samt endre passordet for standard-brukeren, men jeg har ikke muligheter for å oppdatere fastvaren (firmware) eller styre brannmur-innstillingene. Slike administrative ting styres av ISP. Pr. nå er fastvaren ikke all verdens gammel og brannmuren ser tilsynelatende ut til å fungere greit. Jeg må bare stole på at Enivest har gode rutiner for å hindre misbruk av den administrative tilgangen de har, og at de vil (automatisk) holde boksen min oppdatert i tiden framover med fastvareoppdateringer.

Oppdatering: Selv med nyere og mer moderne ruter i hus måtte jeg “mase” på kundestøtten hos Enivest for å få oppdatert fastvaren høsten 2019. Jeg tok kontakt etter at det hadde gått godt over året uten noen som helst oppdateringer. Oppdatering ble lagt inn på ruteren etter at jeg hadde dialog med min ISP, så nå i oktober 2019 har i hvert fall ruteren / hjemmesentralen en fastvare (firmware) datert det herrens år 2019. Ifølge Enivest skulle oppdateringer bli rullet ut automatisk til kundene, men dette har tydeligvis ikke skjedd hos meg.

Oppdatering februar 2020: Nok en gang har jeg “klaget min nød” til Enivest om gammel fastvare (firmware) på modemet / ruteren, hvor jeg fikk som svar: “Modem som vi levera blir oppdatert 1-2 gangar i året som er normalt på slikt utstyr, ved oppdatering av modem vil den og bli reset til grunnkonfigurasjon.” Kjempe-beroliget er jeg ikke av dette svaret, da mange sikkerhetshull kan dukke opp på ett år.

Ny oppdatering februar 2020: Opprinnelige ruter havarerte! Ny boks, ruter, modem, hjemmesentral eller gateway som jeg fikk tilsendt til erstatning for den ødelagte fra min ISP var av samme typen som den forrige, dvs. Inteno EG400. Her går ting fra vondt til verre når det gjelder fastvareversjon og oppdateringsrate.

Den nye enheten kjører følgende fastvareversjon:

• EG400-WU21U_ENIV3.14.1RC7-180604_1415

Dette tolker jeg på følgende måte: EG400 er modellen på boksen, mens ENIV nok er en forkortelse for min ISP, dvs. Enivest. Boksen kjører en fastvareutgave tilpasset dem, som blant annet innebærer at deres logo dukker opp inne på enhetens web-side. Videre står det blant annet 180604, som jeg tolker til å være datoen 04.06.2018. Når dette skrives viser kalenderen sånt ca. medio februar 2020. Fastvaren er da ca. 1 1/2 år gammel! Ikke helt bra sikkerhetsmessig!

Oppdatering september 2020: Endelig har Enivest foretatt et “rykk” når det gjelder fastvare. Pr. medio september kjører ruteren med denne versjonen: EG400-X-ENIV-4.3.5.70-R-200708_1301. Jeg tolker det til at dette er en fastvare-versjon datert sommeren 2020. Imidlertid er det samme fastvare (firmware) som fortsatt kjøres pr. februar 2021. Og akkurat den samme fastvaren er i bruk pr. 31.10.2021, så nå har det gått noe over året uten nye oppdateringer (Fy, Enivest!).

Oppdatering januar 2022: Etter å ha tatt kontakt med Enivest kundestøtte 11.01.2022 fikk jeg ENDELIG oppdatert fastvaren (firmware) et hakk! Svaret fra ISP: “Vi driv no i desse dagar å oppgraderar EG400 modem med ein nyare fastvare. Eg har for ordens skuld oppgradert ditt modem no. Det er ingen kjente sikkerhetshull med desse modema pr. dags dato.” Ifølge ruterens hjemmeside: “Firmware Version: EG400-X-ENIV-4.3.6.130-R-211229_1534”. Altså: En fastvare-oppdatering fra 29.12.2021 lagt inn på min ruter. En annen bra “bivirkning” av oppdateringen er at det igjen er mulig å ha et selvvalgt “user”-passord.

Oppdatering mars 2022: Inteno-boksen er historie, og den har blitt erstattet av en ruter / modem / hjemmesentral fra Zyxel (modell EX5401). Det virker som om denne enheten blir hyppigere oppdatert med fastvare enn det som har vært tilfellet med de tidligere boksene. Får nesten bare stole på at boksene administreres noenlunde ok av Enivest, og at de er sikre nok for et hjemmenettverk. Mer om Zyxel-løsningen i annen artikkel.

 

 

Med dagens oppsett – låst fra Enivest sin side – får jeg IKKE muligheter for å endre user-passordet på boksen, og i hvert fall Chrome-nettleseren liker dette heller dårlig:

 

Ganske dårlig at man ikke kan få lov til å sette et selvvalgt passord for administrasjon av “boksen” (boksens innebygde web-side). Videre er det snakk om et latterlig dårlig standard-passord. Enivest har vel tenkt at man ikke kan gjøre all verdens skade med bare user-tilgang, men likevel. Gjester eller besøkende – som har blitt gitt trådløs nett-tilgang – kan med enkle midler lage litt kluss for meg og husholdningen hvis de måtte ønske.

Mens jeg ventet på nytt modem februar 2020 hadde jeg i drift en ruter / et modem som jeg fikk låne, som var av en litt nyere modell enn det jeg skriver om nedenfor:

Jeg hadde lenge en eldre ruter (gateway, hjemmesentral) av fabrikatet Tilgin, også denne levert av Enivest og under deres administrasjon. Denne hadde på slutten ikke mottatt oppdateringer på fastvaren på nærmere 3 år. Denne begynte jeg virkelig å føle meg utrygg på. Litt klaging rundt dette medførte at jeg fikk tilsendt en ny og en mer moderne enhet i forbindelse med oppgradering av hastigheten på linja.

I og med at jeg kjører en nettside (testside) fra min stasjonære PC hjemme har jeg laget litt hull i brannmuren. Jeg hadde nemlig muligheter med standard-brukeren å sette på “port forwarding” (portvideresending). Så tcp-port 80 (http) og 443 (https) blir videresendt inn i nettet mot den stasjonære datamaskinen pr. dags dato. Akkurat dette oppsettet er ikke Enivest helt glad for.

Her i bloggen har jeg en artikkel som heter “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje”. Der har jeg, for spesielt interesserte, skrevet litt mer om min Internett-løsning.

Inteno EG400 gateway/router

Pr dags dato har jeg en Genexis (Inteno) EG400 gateway som Enivest har sendt ut til meg, koblet opp mot min fiberlinje for Internett. Ofte brukes begrepet hjemmesentral om slike enheter. Enheten fungerer som gateway, ruter og brannmur, og den har innebygd støtte for telefoni, trådløst og switch-funksjonalitet (4 porter). Get Box Mikro (IPTV) er også koblet opp mot enheten.

Ifølge informasjon på nettet skal enheten ha følgende sikkerhetstiltak:

• Brannmur (firewall) på Inteno EG400 som ifølge produsent støtter:
  • NAT, DMZ and ALGs
  • Stateful Packet Inspection (SPI) with DOS protection – Ping of Death, SYN Flood LAND
  • Protection against IP and MAC address spoofing
  • UPnP NAT traversal and VPN / IPSec pass-through
• Trådløst nett er selvsagt kryptert/sikret med WPA2 Personal (PSK), dvs. Wi-Fi Protected Access versjon 2 sammen med “Pre-Shared Key” (forhåndsdelt nøkkel).

Enhetens operativsystem eller fastvare er av typen iopsysWrt, som igjen delvis bygger på OpenWrt. Inteno har hovedkontor i Sverige, men produksjonen av utstyr finner selvsagt sted i Kina.

Inteno EG400 web-side bunntekst.

 

Takk og pris for skyen!

Mer og mer havner nå etter hvert i skyen. Når det gjelder sikkerhet er det vel helst grunn til å si takk og pris for akkurat skyen, og overfor utviklingen mot at det meste leveres som tjenester via internett!

De som tilbyr skytjenester er stort sett opptatt av å innføre gode sikringstiltak for sine tjenester. Det er snakk om kryptert kommunikasjon mellom skyen og lokalt utstyr, og det er gode (og nødvendige!) sikkerhetstiltak for tilgang (tilgangskontroll) til lagrede data. Dataene blir som oftest også vernet mot virus og andre uhumskheter, og det foreligger gjerne sikkerhetskopier og versjonskontroll. Å koble seg til et usikret trådløst nett har heller ikke så stor risiko som tidligere, og og med at de fleste tjenester er tålig bra sikret. En del av kompleksiteten rundt sikkerhet flyttes fra lokalt utstyr og ut i skyen.

Om en klientmaskin står bak en ruter med manglende sikkerhet og dårlig brannmur blir noe mindre farlig i den nye verdenen. Forutsatt at sikringstiltakene i skyen er gode gjør det noe mindre enn før om den lokale datamaskinen er den reneste virusfarmen. Skytjenestene vil normalt sett stoppe og beskytte mot mange av uhumskhetene.

Selvsagt skal man absolutt ikke glemme lokal sikkerhet og sikkerhetstiltak, men i en del tilfeller blir vi privatpersoners manglende fokus på datasikkerhet delvis reddet av skyen.

Avsluttende kommentarer

Datakommunikasjonen og nettverksutstyret, inkluder rutere, må beskyttes. Ingen ønsker å bli utsatt for hacking, datainnbrudd eller lammende angrep. Eventuelle vellykkede forsøk hvor sikkerheten blir kompromittert kan gå på personvernet løst.

Økt bevisstgjøring og økte kunnskaper om datasikkerhet er høyst nødvendig ute blant folk flest! Samtidig er det ikke bare-bare for folk flest å henge med i den rivende teknologiske utviklingen samt ha noenlunde oversikt over alle nye former for trusler som dukker opp langsmed. Det er en utfordrende og omfattende jobb å holde IKT-utstyret og informasjonen beskyttet!

Lenker:

• blogg.brr.no: Personvern og datasikkerhet
• blogg.brr.no: Personvern, informasjonssikkerhet, internkontroll (bedriftsnivå)
• blogg.brr.no: Informasjonssikkerhet og cybersikkerhet
• blogg.brr.no: Nettvett og digital mobbing – barn og unge
• blogg.brr.no: PEBKAC eller PMSS
• blogg.brr.no: Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje
• blogg.brr.no: Blogging generelt og litt teknisk om min blogg
• blogg.brr.no: HTTPS tatt i bruk for *.brr.no
• blogg.brr.no: Notater relatert til Microsoft 365 og Teams (M365)
• blogg.brr.no: Windows 10 og Office 2016 (Win 11 + M365)
• blogg.brr.no: Skyen (“Cloud Computing”, nettsky)
• blogg.brr.no: Microsoft 365 Family (delvis i skyen)
• web.brr.no – Bjørn Roger Rasmussen sin hjemmeside 2 eller testnettside
• Nostalgisk IKT-side, Bjørn Roger Rasmussen (BRR)
• Nettvett.no: Trådløst nettverk (og sikring av disse)
• Nettvett.no: Trådløst hjemmenettverk
• Digi.no: Bredbåndsrutere og sikkerhet | Skremmende dårlig sikkerhet i de fleste bredbåndsrutere for forbrukere | Alle modellene som ble testet, hadde kjente sårbarheter i den nyeste tilgjengelige fastvaren
• IntenoGroup
• Genexis
• IOPSYS (IOPSYSWRT)
• Digi.no: Slik hacket han flere tusen private wifi-nett med enkle metoder | Sikkerhetsforsker med alarmerende funn.
• Digi.no: Har du ikke skrudd til sikkerheten på wifi-ruteren din? Slik gjør du det | Følger du disse relativt enkle rådene, reduserer du faren for dataangrep i hjemmet.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan være et effektivt hjelpemiddel (og i noen tilfeller en tidstyv) i vår hverdag, men teknologien skaper også utfordringer rundt dette som har med personvern og datasikkerhet / informasjonssikkerhet å gjøre. Selv om jeg jobber med IKT og på mange måter er en teknologifreak, ser jeg også en del farer, problemer og utfordringer som teknologien medfører.

Innimellom blir dette med personvern og datasikkerhet nevnt i media, men i forhold til mange andre saker synes jeg mediedekningen er heller moderat på dette området. Kritikk mot helsevesenet, enkeltskjebner, kritikk mot regjeringens politikk, flyktningestrømmen, høye strømpriser, korona, innvandrings- og asylpolitikken får mye større dekning i media enn personvernet.

Personvern kan defineres som: “.. et krav om selv å kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.” Vi har alle retten på et privatliv og til å bestemme over våre egne personopplysninger. Personvern handler om beskyttelse av opplysninger (personopplysninger) som kan knyttes til identifiserbare enkeltpersoner.

Ifølge Datatilsynet om hva er personvern: “Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger.” I tillegg kunne beskyttelse mot bruk av metadata ha blitt føyet til i tillegg.

Både via det vi selv foretar oss samt via tabber hos offentlige myndigheter eller i næringslivet hender det at personopplysninger og informasjon om den enkelte spres til personer og instanser som ikke burde hatt denne informasjonen. Innimellom skjer det krenkelser mot personvernet, noen av dem svært grove.

Personregistre, elektroniske spor og Datatilsynet

Hver enkelt nordmann er registrert i drøssevis ulike personregistre (hundre- eller tusenvis). De fleste tenker i liten grad på at disse opplysningene kan komme på avveie, bli misbrukt eller solgt til ulike tredjeparter. I det siste har det f. eks. vært en oppblomstring av ID-tyverier, hvorav en del av disse skyldes personopplysninger som har kommet på avvei fra elektroniske registre eller pga. den enkeltes uvørenhet på nettet. Vi blir også utsatt for målrettet reklame basert på hva vi har foretatt oss på nettet i form av besøkte nettsider, søk, statuser og likes.

Vi legger fra oss masse elektroniske spor i vår hverdag. Handel på nettet, bruk av betalingskort i butikk eller minibank, surfing på nettet, bruk av nettbank, bruk av mobiltelefon, passering av bompengeringer, videoovervåkning osv. legger igjen elektroniske spor. Stort sett er slike elektroniske spor ufarlige forutsatt at den som registrerer dataene ikke misbruker dem samt har høy datasikkerhet som hindrer data fra å komme på avveie. Imidlertid skjer det innimellom datalekkasjer som gir uvedkommende aktører tilgang på personinformasjon. Spesielt alvorlig er det hvis sensitive data og informasjon, f. eks. helseopplysninger, kommer på avvei.

Mange nettjenester som vi benytter oss av fører til at mange elektroniske spor blir lagt igjen. Datakommunikasjonen kan gå gjennom mange ledd (mange kokker, mye søl!), hvor mange av kommunikasjonsleddene er ukjente for den vanlige bruker. Underveis i overføringskjeden blir ting loggført og det finnes mange muligheter for uønsket tapping av informasjon og overvåkning.

For tiden er det enkelte som ønsker å få avskaffet kontanter (sedler og mynter). Ikke alle er like glade for dette, da dette blant annet kan gi noen utfordringer for personvernet. Bruk av kort medfører at vi legger igjen masse elektroniske spor, og da gjerne enda mer omfattende spor enn ved bruk av rabattkort (bonuskort). Bankkort (minibankkort, kredittkort, betalingskort jf. Visa og MasterCard) brukes over alt på kryss og tvers uavhengig av kjede eller type handel (netthandel, fysisk i butikk osv.). Om vi bør ha tillit til at bankene forvalter informasjonen som elektronisk kortbruk medfører på en god måte kan absolutt diskuteres.

Dette med farene rundt kortbruk som eneste betalingsmåte hvis kontantene forsvinner stod det en glimrende artikkel om på Dinside. Artikkelen er basert på uttalelsene til Hans Christian Færden, grunnlegger av “JA til kontanter”. Utenom personvernet var han innom andre faktorer slik som: Nedetid i bankene, samfunnsikkerhet, bankenes makt (og misbruk av makt) til å stenge kontoer m. m. Fører et kontantløst samfunn til at vi fjerner oss fra demokratiet og går inn i “bankokratiet”? En FrP-kar av alle ting har også skrevet et interessant innlegg: “Stå opp for personvernet – si ja til kontanter“.

Datatilsynet er vaktbikkja som med personopplysningsloven i hånden skal sørge for at aktører som oppbevarer personopplysninger gjør det som er mulig for å sikre et bra personvern. Takk og pris for at nevnte tilsyn og lovverk finnes! Vi trenger noen som beskytter oss mot uheldig spredning av personinformasjon!

En sentral person i norsk sammenheng som var forkjemper for personvernet var Georg Apenes. Han døde 2. oktober 2016. Apenes var sjef for Datatilsynet i en årrekke og kom med mange sentrale innspill og var en god “vaktbikkje” innenfor personvern. Ifølge ham var det nødvendig med muligheten for en privat sfære for å kunne beholde rettsstaten og demokratiet.

Figuren nedenfor viser en del personopplysninger (ikke utfyllende eller komplett liste!) som kan trenge større eller mindre grad av vern og beskyttelse:

 

Personopplysninger er mangt og mye. En figur som har fått med enda flere former for personopplysninger (ikke utfyllende eller komplett liste!) presenteres:

 

Fødselsnummer og brudd på personvernet

Et svakt punkt her i Norge er fødselsnummeret/personnummeret som blir brukt i mange sammenhenger. Dette er en unik identifikator som gjør det veldig lett å koble sammen informasjon fra forskjellige dataregistre. Heldigvis finnes det regelverk som skal hindre ukritiske koblinger av registre og data. Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 12 skal sikre at fødselsnummer kun blir benyttet når det er saklig grunn for det.

I medier hører man “støtt og stadig” om brudd på personvernet. Kundelister med personopplysninger kommer på avveie, universiteter og høgskoler klarer å publisere studentlister på nett med fulle fødselsnummer, postlister og innsynsløsninger på nett inneholder sensitive data/gradert informasjon osv. I tillegg blir informasjon gjort tilgjengelig etter hacking-inngrep/datainnbrudd. Mange hverdagslige krenkelser av personvernet finner altså sted, gjerne pga. menneskelige feil.

Facebook og andre sosiale media

Enkelte personer er lite kritiske til hva de skriver på Facebook (og andre sosiale nettverk) eller hvilke bilder de legger ut. Ulike app-er som samler inn masse ulike personopplysninger tillates og tester som har som formål å “stjele” personopplysninger kjøres helt ukritisk. En del bloggere tenker heller ikke særlig langt. Uheldig informasjon som legges ut, f. eks. festbilder eller nakenbilder, kan skape problemer i framtiden når man skal søke på jobb eller tilsvarende. Nettet blir også brukt til å mobbe eller til å drite hverandre ut ved å publisere støtende informasjon om andre.

En annen utfordring med Facebook er deres tilsynelatende vilkårlige sensur og håndhevelse av retningslinjer. Enkelte former for bilder og ytringer tillates ikke, mens andre ting som det virkelig er grunn til å reagere på (sett med norske øyne) passerer sensuren uten problemer. Dette går på ytringsfriheten, folkeopplysningen og demokratiet løst. Noe helt annet er at selskaper slik som Facebook bedriver kreativ regnskapsføring/bokføring for å unngå betaling av skatt.

Personvern er en ting. Med hjelp av teknologien og da spesielt via sosiale medier kan demokratiet være truet pga. påvirkning og manipulering. Det finnes sterke krefter som vil demokratiet vondt. Digitale algoritmer (roboter) kan forenkle komplekse politiske spørsmål, og folks oppfatninger og valg blir utsatt for manipulering. Digitale trusler foreligger, roboter “overtar” makta. Facebook-parlamentet kan bli en realitet.

I tillegg finnes det mer manuelle metoder, f. eks. trollfabrikker som også bruker Facebook, sosiale medier og Internett til å sette dagsordenen og drive sterk grad av påvirkning.

Facebook og deres partnere truer personvernet (Privacy): Mars 2018 stod det i media om at privat informasjon om femtimillioner Facebook-brukere er på avveie/misbrukt. Privat informasjon har blitt hentet ut fra Facebook av Cambridge Analytica uten å hente spesifikt samtykke fra brukerne og i strid med reglene til Facebook. Det er neppe snakk om innbrudd eller hacking, men utnyttelse av de muligheter som ligger i Facebook. Visstnok skal Facebook ha foretatt noen forbedringer og innstramminger slik at det samme ikke kan skje på nytt i like stor alvorlighetsgrad.

Personvern og verning om privatlivets fred er vel ikke Facebook sin spesialitet. Der i gården leves det av å samle inn og å selge personopplysninger. Personopplysninger er og blir salgbare lukrative handelsvarer for dem. Til tider virker det som om de har gått litt vel langt med å dele personopplysninger med både seriøse og useriøse aktører, alt for pengenes og inntjeningens skyld. Mye av dette skjer uten at brukerne er fullt klar over hva som skjer. 

Nettskepsis styres av moralsk panikk

• Har lest uttalelser av typen at hele nettskepsisen som enkelte har styres av moralsk panikk.
• Spesielt Facebook-avsløringene hvor personlig informasjon fra millioner av mennesker har blitt misbrukt av Cambridge Analytica har skapt panikk.
• Mål med informasjonsbruken: Påvirke det amerikanske presidentvalget, dvs. påvirke på en forholdsvis skjult måte demokratiske prosesser rundt et valg.
• Folk sletter sine Facebook-kontoer i ren redsel.
• Selv har jeg ingen planer om å forlate Facebook, men jeg er litt kritisk til hva jeg legger ut her.
• Alle søk, delinger og likes vi foretar oss fanges opp av Facebook, blir loggført og lagret.
• Smarte algoritmer benyttes til å bearbeide informasjonen og til å presentere selektert informasjon rettet mot den enkeltes interesser. Dette vil gi oss informasjon og reklame med større relevans.
• Nye nyhetsaktører er på banen. Det er viktigere enn noen gang å vurdere troverdigheten til aktørene, og ikke minst å bedrive kildekritikk aktivt.
• Skolene har også et stort ansvar å lære opp kommende generasjoner i dette. Problemet er at skolene ikke alltid henger med i den teknologiske utviklingen.
• Sosiale medier og andre nettressurser kan i verste tilfelle true privatlivet og personvernet dramatisk. Demokratiet kan også bli truet.
• Litt kritisk sans og bevissthet fra oss brukere/mennesker kan være på sin plass!

 

Mange apper knyttet opp mot Facebook opererer med alt for store tilganger på data. Mange kjører ukritisk i gang med diverse tester, spill og små-apper inne i Facebook uten å tenke på konsekvenser og på hvilke data man gir appene sjansen til å hente ut. Dessuten kan eksterne apper som man logger seg inn i via Facebook sitt system for identifisering også få tilgang på masse Facebook-data, noe vi gladelig sier ja til under første gangs oppsett/oppkobling.

Facebook vet ufattelig mye om den enkelte og vedkommende sin vennekrets. Når og hvor ting skjer, hvilke linker som trykkes på, likes som gis, samtaler som gjennomføres osv. osv. Ja, Facebook truer virkelig den enkeltes personvern med sin massive innsamling av data.

Selv er jeg spesielt kritisk og skeptisk til enkelte lag og foreningers bruk av Facebook. Enkelte bruker tjenesten til nesten all medlemsadministrasjon, medlemsinformasjon og medlemskommunikasjon. Når man vet hvor slappe Facebook er når det gjelder personvern ser jeg på det som ganske så uansvarlig å bruke Facebook i stor grad til slike ting. Videre er det jo ganske masse vilkårlig moderering eller sensur som finner sted fra Facebook sin side.

Facebook og andre sosiale medier (SoMe) med amerikansk og eventuelt europeisk opphav. Mange har fått panikk relatert til informasjonssikkerheten og personvernet knyttet opp mot de sosiale mediene TikTok (kinesisk opprinnelse) og Telegram (russisk opprinnelse) våren 2023. Det stormer rundt bruken av TikTok- og Telegram våren 2023, og da spesielt innenfor jobbsammenheng. Mange virksomheter vil eller har allerede forbudt bruken for sine ansatte / tilsatte av disse to tjenestene. Mer om dette i innlegget “Personvern, informasjonssikkerhet, internkontroll“.

Nett og nettjenester

Nettjenester slik som Google (søk og andre tjenester), Apple (Apple ID og tjenester der denne benyttes m. m.) og Facebook samler inn ufattelige mengder med informasjon om våre surfevaner, interesser osv. Vi får servert reklame tilpasset våre interesser og leverandørene har god tilgang på personopplysninger om den enkelte. Vi ofrer gladelig noe av personvernet for å få tilgang på gratis nettjenester som vi finner interessante.

Store internasjonale datagiganter / teknologigiganter slik som Google, Facebook, Apple, Microsoft og Amazon kan virkelig true vårt personvern. Flere av disse aktørene mer eller mindre bruker personopplysninger som en handelsvare. Også utveksling av data med OECD samt diverse mektige aktører innenfor internasjonale handelsavtaler kan true personvernet. I Norge har Datatilsynet våknet opp, hvor de blant annet ønsker å se på lovligheten av bruken av Google / Chrome OS / Chromebook i skolene (se lenker i bunnen av min Chromebook-artikkel).

En “harmløse” tjeneste slik som besøksstatistikk via Google Analytics er heller ikke rett fram. Google Analytics får gjennomgå for sitt manglende personvern og sin amerikanske håndtering av personopplysningene. Det hevdes at bruken kan være ulovlig i Europa, og at avsløringene kan bidra at det blir kroken på døra for bruk av løsningen innenfor Europas grenser (“GDPR-riket”). Mer om dette i artikkelen / innlegget “Personvern, informasjonssikkerhet, internkontroll“, hvor det også ligger ei lenke til en artikkel hos Digi.no hvor det virker som om Google Analytics likevel kan bli bli benyttet lovlig i Europa.

Det media i en viss grad har klart å formidle er alle farene som ligger og lurer ute på nettet. Det har vært flere tilfeller der virus og trojanere samt sikkerhetshull i Windows har blitt benyttet til diverse svindelforsøk. Likevel ser det ut for at enkelte ikke lærer og ikke tar dette som har med datasikkerhet på alvor. Det finnes ennå PC-brukere som ikke forstår at de må ha et antivirusprogram (samt beskyttelse mot spionprogramvare) som er oppdatert på sin PC samt viktigheten av å kjøre Windows Update og tilsvarende oppdateringer (Flash, Adobe Reader, Java osv.). Bruk av “brannmur” på sin PC / nett er et must i den mindre snille verdenen vi bor i!

Av og til begynner jeg å lure på om nordmenn er en gjeng med naive nisser med nissehua godt dratt ned over ører og øyne. Folk kan være svært naive i sin bruk av Internett. Stadig blir enkelte nordmenn lurt av sjekketjenester der det sitter en kjeltring i andre enden, folk tror de har vunnet store pengesummer og gir gladelig fra seg personopplysninger for å innkassere pengene (som ikke finnes) og folk går på det gamle trikset med at man får en e-post fra “banken” med beskjed om å oppgi PIN-kode etc. Resultatet er at man blir svindlet for penger eller utsatt for ID-tyveri.

Noen hundretusen nordmenn har blitt utsatt for identitetstyveri (ID-tyveri) i løpet av de siste årene. Noen av disse tyveriene skyldes naivitet og skjødesløshet, men det er heller ikke tvil om at kjeltringene har blitt mer og mer proffe og utkrøpne. De fleste av oss kan oppleve å bli utsatt for identitetstyver.

Svindelforsøk pr. e-post i form av Nigeriabrev går tydeligvis heller ikke av moten. Likeså er det en del annen nettfisking (“phishing”) som innimellom krever sine ofre. Enkelte går på limpinnen etter å ha mottatt beskjed om å ha vunnet en stor gevinst i et lotteri. Diverse personopplysninger må oversendes for å få utbetalt den store gevinsten, og da er det gjort! Man blir svindlet og personvernet har blitt dypt krenket.

Mye kunne også ha vært skrevet om uvøren oppbevaring og utlevering av brukernavn og passord, for enkle passord som lett lar seg knekke osv. Selv har jeg opplevd å finne datamaskiner der brukernavn og passord er klistret opp på skjermen med merketape. Et IKT-system blir ikke sterkere enn det svakeste leddet. Om teknologien i seg selv holder mål klarer ofte vi brukere å rote det til. Vi har gjort oss veldig avhengig av IKT i vår hverdag, noe som gjør oss svært sårbare når teknologien svikter. Ofte skyldes problemene som oppstår med IKT brukerfeil.

Den 21. oktober 2016 var det et massivt dataangrep som medførte at masse nettjenester ble gjort utilgjengelige. Ifølge nyhetene fra var dette det første store Tingenes Internett-angrep. Webkameraer, videospillere, sensorer, målere etc. ble hacket og satt til å kjøre massiv trafikk mot DNS-tjenere i form av et DDOS-angrep. Sikkerheten innebygd i en del av Tingenes Internett-enhetene skal visstnok være svært dårlig. Samfunnet basert på IKT er virkelig sårbart mot ondsinnede teknologikrefter!

Kjepphesten min som er protest kristendom / kritisk kristen kan også dras inn her i forbindelse med personvern: Enkelte kristne organisasjoner, menigheter og forsamlinger / miljøer tar veldig lett på personvernet. Personvernet blir enkelt og greit ikke vektlagt og ikke tatt hensyn til i det hele tatt. Det er ikke uvanlig at de strømmer arrangementer inkludert filming og eksponering av de fysisk frammøtte i sårbare situasjoner uten å ha innhentet samtykke på forhånd. De kan også være ganske ukritiske og naive når det gjelder bruken av sosiale medier. Noen som har utvist mangel på respekt for personvernet her i Norge er TV Visjon Norge, og ikke minst Levi Jensen (bilder + filmer barn og unge uten samtykke, og legger ut videoene åpent på nettet).

Cybersikkerhet

Man kommer vel nesten ikke unna dette begrepet heller i en slik artikkel som dette. Cybersikkerhet dreier seg om sikring av ting (infrastruktur, utstyr m. m.) som er sårbare via IKT. Det er mange cybertrusler som truer cybersikkerheten. Masse teknologi er knyttet opp mot Internett, og all denne teknologien og teknologibruken gjør oss sårbare for angrep via nettet.

En utfordring er at god cybersikkerhet kan true personvernet. Overvåkning og loggføring innføres (proaktive tiltak) for å få kontroll med sikkerheten, noe som fort kan gå på bekostning av personvernet. Personvern og cybersikkerhet kan ofte være to motstridende hensyn. Å finne en fornuftig og god balansegang er ikke alltid så enkelt.

God brukervennlighet og sikkerhetstiltak er heller ikke alltid bestevenner. Gode tekniske sikringstiltak kan gjøre IKT-løsningene vanskeligere og mer tungvinte å benytte seg av. Masse autorisering og “mas” for å få tilgang på dataene man ønsker å jobbe med.

Stor digital sårbarhet i Norge

Det hevdes at den digitale sårbarheten er stor i Norge. Norge blir mer og mer sårbart når det gjelder IKT-sikkerhet og sikkerhetskompetanse. Blant annet er det forholdsvis akutt mangel på kryptologer. Det pekes på tre hovedutfordringer:

• Behov for flere studieplasser innen IKT og IKT-sikkerhet.
• Behov for digital kompetanseheving for dem som allerede jobber.
• Behov for økt bevissthet rund IKT-sikkerhet blant folk flest.

Overdramatisering av truslene

Nettsiden Digi.no gjengir diverse interessante uttalelser fra Hans Christian Pretorius som jobber hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Han hevder blant annet fritt gjengitt:

• Det ropes for mye ulv, ulv!
• Norge har aldri blitt angrepet (ødelegge, skade), men vi har blitt utsatt for spionasje og kriminelle handlinger.
• Det skjer angrep, men ting overdramatiseres.
• Behov for mer presisjon rundt beskrivelsene av truslene.
• Drittlei av å høre om Stuxnet.
• Zerodays sårbarheter/nulldagssårbarheter fokuseres det for mye på. Utnyttelsen av slike er tilnærmet null.
• Det er som oftest kjente sårbarheter som blir utnyttet.
• Fortsatt viktig med sikkerhetsoppdateringer / patcher / feilfikser.

Det er ikke tvil om at det finnes mange trusler mot datasikkerheten “der ute”. Stadig blir både bedrifter og privatpersoner utsatt for mer eller mindre målrettede angrep, data kommer på avveie, tjenestenektangrep gjør ressurser utilgjengelige i perioder og personvernet blir truet. En form for cyberkrig raser, men å stadig rope varsko her og utbrodere truslene med store bokstaver kan virke mot sin hensikt. Til slutt tas ikke truslene på alvor pga. vi har hørt alt for mye mas og store ord om tidligere mindre vesentlige angrepsforsøk.

Datalagringsdirektivet og tilsvarende avtaler/lovforslag

En sak i de senere år som jeg hadde trodd skulle ha skapt mye debatt er datalagringsdirektivet (DLD). Innimellom har direktivet vært nevnt i media, men den helt store samfunnsdebatten og diskusjonen har ikke oppstått i kjølvannet av denne saken. Selv mener jeg at direktivet griper såpass inn i den enkeltes liv og personvern at man bør gjøre seg opp en mening om direktivet. Jeg er skeptisk til direktivet da jeg synes de negative konsekvensene for personvernet er større enn gevinstene som oppnås. Nå har HELDIGVIS EU-domstolen konkludert med at datalagringsdirektivet er ulovlig, så vi får håpe at den ballen legges totalt død for alltid.

Onsdag 21. desember 2016 kom følgende gladnyhet: “Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon er klinkende klar – EU-domstolens kjennelse onsdag om at masselagring av data er ulovlig, er en svært viktig dom og en seier for personvernet.” Det må foreligge konkret mistanke om alvorlige lovbrudd for å kunne masselagre data av typen f. eks. tekstmeldinger og trafikkdata.

Mars 2020 slår statsminister Erna Solberg på stortromma. Hun ønsker at IP-adresser og datatrafikk skal lagres lengre enn de gjør i dag (21 dager). Datalagringsdirektivet i lett-utgave det hun nå presenterer? Små-skeptisk, ja!

Tidligere ble det i USA presentert et lovforslag rundt Stop Online Piracy Act (SOPA) (og PIPA, Protect IP Act). Den opprinnelige hensikten er å forhindre ulovlig spredningen av opphavsrettslig materiale på Internett og stoppe falske varer, men jeg kan godt forstå dem som er negative til forslaget. Det kan nok fort oppleves som aktiv sensur som (delvis) hindrer ytringsfriheten og nettets frihet, samt at overvåkningen delvis vil krenke personvernet. Da mange tjenester og datasentraler ligger i USA vil jo amerikanske beslutninger også påvirke oss i Europa. DNS-blokkering m. m. er også aktuelt som tiltak i Norge. Ifølge Wikipedia har prosessen stoppet opp: “Den 20. januar 2012 erklærte Lamar Smith at utredning av lovforslaget om SOPA, såvel som lovforslaget om PROTECT IP Act, var trukket tilbake på ubestemt tid.”

USA og personvern overfor oss i Europa er og blir en nøtt! Den tidligere “Privacy Shield”-avtalen mellom Europa (EU) og USA er opphevet, da denne avtalen neppe var beskyttende nok for personvernet til europeiske borgere.

Det ble også en periode snakket om avtalen ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement), nok en noe kontroversiell avtale rundt håndhevelse av immaterielle rettigheter og opphavsrett. Dette er en WTO-avtale som mange land ønsket å slutte seg til. Denne avtalen vil etter en dels syn innskrenke ytringsfriheten og det frie Internett. Imidlertid ble denne avtalen forkastet av Europaparlamentet etter massive protester.

Frihandelsavtalen for tjenester (TISA, Trade in Services Agreement) og frihandels- og investeringssamarbeid (TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership) som det foregår lukkede forhandlinger om støttes av dagens regjering. Det skulle ikke undre meg om slike avtaler også kan true personvernet på en eller annen grad hvis de blir gjennomført.

Offentlige myndigheter

Politiets sikkerhetstjeneste (PST), politiet og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) er stadig på banen og ønsker større muligheter for å overvåke og å drive med dataavlesning (les: hacking) med den hensikt å oppklare/avverge organisert kriminalitet og/eller terror. Fine og edle formål i seg selv, men også dette kan være noe truende mot personvernet. Dette at uskyldige folk kan oppleve å bli overvåket er ikke jeg tilhenger av. Man bør være uskyldig til det motsatte bevist og ikke motsatt.

Oppdatering september 2016: Politiet og PST har blitt gitt lov til å bedrive dataavlesing. Igjen er begrunnelsen jakt på terrorister og kriminelle. Pga. kryptering etc. holder det ikke lenger med bare gammeldags avlytting av kommunikasjonen. Nå har myndighetene blitt gitt lov i enkelte sammenhenger å “hacke” enheter for å få tilgang på informasjon før kryptert forsendelse finner sted. Tidligere justis- og beredskapsminister Anders Anundsen bedyrer at dette ikke utfordrer personvernet eller truer rettssikkerheten. Skeptisk!

Politiet ønsker å få det slik at de med loven i hånden kan tvinge personer mistenkt for kriminelle forhold til å låse opp mobiltelefoner og andre tilsvarende elektroniske enheter. Disse er ofte beskyttet med fingeravtrykk, og pr. dags dato kan ikke politiet kreve at eieren av enheten låser den opp med sin finger.

PST er også ekstreme i sine ønsker ifølge nyhet presentert av Digi januar 2022. I en høring rundt et lovforslag foreslås det en åpning for at Politiet ved Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne lagre alt det nordmenn skriver på sosiale medier og i kommentarfelt i hele 15 år. For et autoritært og negativt menneskesyn, der alle stemples som potensielle kriminelle. Politikken og ønskene minner mest om overvåkningen til autoritære regimer vi normalt sett ikke vil bli sammenliknet med.

Sjefen for etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen, er ikke snau i sine uttalelser desember 2015. Han vil ha tilnærmet frie tøyler til å overvåke all tele- og datatrafikk. Dette begrunnes med kampen mot terror, organisert kriminalitet osv. Dette bryter totalt med grunnleggende personvern og tillit. Hvis det lages bakdører som gir etterretningstjenesten tilgang til å kunne snoke og avlytte vil også denne bakdøra fort kunne benyttes av mer tvilsomme aktører som ønsker tilgang på data.

Regjeringen vil gi etterretningstjenesten (e-tjenesten) adgang til masseovervåking, noe som utfordrer rettsstaten, menneskerettighetene og personvernet (privatlivet). Forslaget om ny lov for Etterretningstjenesten har blitt oversendt til Stortinget for endelig behandling april 2020. Regjeringen ønsker og legger opp til at E-tjenesten kan fange opp og lagre metadata som krysser grensen til Norge i 18 måneder.

Ifølge et utvalg nedsatt av Forsvarsdepartement (Lysne II-utvalget) bør E-tjenesten få overvåke innholdet i all internett- og telefontrafikk som krysser Norges landegrense, dvs. digitalt grenseforsvar (DGF) eller “tilrettelagt innhenting“. Dette vil omfatte alle nordmenn, uavhengig om den enkelte er mistenkt eller ei for noe kriminelt. Tydeligvis er det enkelte som ser fanden på veggen og vil bruke alle tilgjengelige midler med begrunnelse at man ønsker å unngå kyberangrep og terrorisme. Demokratiske rettigheter og personvern ofres gladelig av politikerne i kampen mot terror. Det er fare for formålsutglidning og misbruk, og det er vanskelig å se at forholdet mellom kost og nytte er balansert.

Som forventet (og takk og pris!) er Datatilsynet i sin høringsuttalelse negative (klart nei) til et digitalt grenseforsvar / tilrettelagt innhenting slik som Lysne II-utvalget skisserer. Ifølge Datatilsynet er utvalgets forslag både i strid med menneskerettighetene og Grunnloven. Dessuten rokker forslaget hvis det blir vedtatt ved grunnleggende verdier. Tiltakene med storstilt datainnsamling er også lite målrettet. På mange måter framstår planene om et digitalt grenseforsvar som datalagringsdirektivet i ny innpakning. Hvis DGF blir innført vil det ramme vidt, bredt og lite målrettet.

DGF er, navnet til tross, ikke et grenseforsvar. Systemet består i å ta kopi av alle dataene som flyter over grensene våre. Det er et datalagringssystem. Men da regjeringen i 2016 utredet og nå foreslår å innføre dette systemet, valgte de å kalle det noe annet.

Kilde: Morgenbladet: Vi kan ikke se den grense inni nettet (Sigve Indregard)

 

I forslag til ny lov om Etterretningstjenester sendt ut på høring november 2018 legges det opp til at Etterretningstjenesten (E-tjenesten) skal få viljen sin og få innfridd sine ønsker. I lovforslaget gis E-tjenesten vide fullmakter til å overvåke all datatrafikk som krysser den norske grensen (inn/ut av landet). Myndighetene truer informasjonssikkerheten og personvernet, og de stempler den vanlige kvinne og mann som en potensiell lovbryter eller terrorist med denne massive overvåkningen i det “godes” tjeneste. Innsamlede data kan bli misbrukt eller komme på avveie.

At alle nordmenn mistenkes for å være kriminelle til det motsatte er bevis er etter mitt syn et svært negativt menneskesyn, og en form masseovervåkning som jeg finner som lite ønskelig. Overvåkningen truer vår frihet.Vi kan ende opp med storebror ser deg samfunn (Orwellsk overvåkingsstat) tilsvarende lukkede land som vi ikke liker å sammenlikne oss med. Nå gjenstår det å se om utvalgets forslag + lovforslaget blir vedtatt politisk. Med dagens regjering kan det vel tenkes at galskapen til og med blir vedtatt.

Helt enkelt er det ikke dette med grenseforsvar. Vi har nok om vi liker det eller ei behov for et effektivt digitalt forsvar, og det er behov for å modernisere lovverket rundt etterretning og etterretningstjenesten. Det som er problematisk er grensegangene mellom hemmelig overvåkning, internasjonalt forsvar og samarbeidet, personvern og ønsket til normale folk å kunne opptre med anonymitet i en del situasjoner.

Det digitale grenseforsvaret og den massive overvåkningen dette forsvaret medfører kan true ytringsfriheten. Det meste av vår datatrafikk krysser landegrensene på et eller annet tidspunkt, og via grenseforsvaret blir vi alle mistenkeliggjort og stemplet som potensielle kriminelle lovbrytere. Mer overvåkning kan føre til at vi i større grad enn i dag sensurerer oss selv, og på den måten innskrenker ytringsfriheten. Vi får et et overvåkningssamfunn som ingen ønsker å ha – utenom myndighetene, overvåkningen og militæret da.

Personvern, masseovervåkning og digitalt grenseforsvar (DGF) / tilrettelagt innhenting er beklageligvis temaer som i liten grad opptar normale innbyggere samt politikere. Mange er likegyldige, mens andre godtar alle former for overvåkning så lenge det kan bidra til å bekjempe terrorisme og kriminalitet. Litt mer nyansering og kritisk tenkning rundt slike problemstillinger hadde ikke vært å forakte.

Forslaget om et utstrakt grenseforsvar viser hvordan målet helliger middelet. Når samfunnssikkerhet settes opp mot privatlivet og personvern er det fort samfunnssikkerheten som vinner. Når det er snakk om å ta potensielle kjeltringer eller terrorister som truer rikets sikkerhet tillates de fleste midler brukt. Å få til en bra grensegang mellom sikkerhet og vern rundt privatlivet er slettes ikke lett.

Uansett pr. juni 2020: Kampen er tapt! Masseovervåkning av nordmenns bruk av nettet vil bli innført, og et bredt flertall på Stortinget sørger for at det blir masselagring av nordmenns nett-trafikk, inkludert digitalt grenseforsvar. E-tjenesten er nok godt fornøyd med dette. Loven: Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven).

Bakdører bygget inn i teknologiprodukter – tiltenkte og ikke-tiltenkte – kan være en stor trussel mot sikkerheten og personvernet. Dette at enkelte lands myndigheter ivrer for innføringen av slike bakdører i terrorbekjempelsens navn beroliger ikke meg. Slike bakdører kan fort bli utnyttet til andre formål enn de tiltenkte.

Rett skal være rett: En stor og alvorlig trussel mot Norge (og andre land!) er digital etterretning og spionasje utført av ulike utenlandske aktører, inkludert myndigheter og terrororganisasjoner. E-tjenesten med venner prøver å bekjempe slik virksomhet, men alt vil ikke la seg stoppe.

Nå er det ting som tyder på at E-tjenesten allerede i ganske stor detaljgrad overvåker nordmenns telefonsamtaler og sosiale medier-bruk fra Eggemoen utenfor Hønefoss, Ringerike kommune.

Storesøster ser deg

Svein Egil Omdal, journalist i Stavanger Aftenblad, har skrevet et interessant fripenn-innlegg. Blant annet er han innom at ny og effektiv teknologi er i ferd med å gjøre opprør mot makten og overvåkningen tilnærmet umulig. (Hans beundring av partiet Venstre velger jeg å hoppe bukk over.)

Det snakkes om innføring av digitalt grenseforsvar. Vår frihet innskrenkes jevnt og trutt med stadig mer overvåkning. Det skjer stadig avveininger mellom sikkerhet kontra personvern, hvor ofte den angivelige sikkerheten gjerne vinner. Innsamlet informasjon kan være gjenstand både for vanlig bruk og misbruk.

Etter å ha framsatt en del eksempler på situasjoner hvor personvernet er truet pga. avansert overvåkning basert på ny og effektiv teknologi avslutter han med:

• “Alt dette blir gjort i aller beste hensikt. Det trengs derfor flere som innser at veien til det undertrykkende samfunn er brolagt med gode begrunnelser.”

Kilde: Stavanger Aftenblad (Svein Egil Omdal): Storesøster ser deg

 

I forbindelse med FrP sitt landsmøte våren 2017 dukket saken om lagring av IP-adresser i 1/2 år opp (i dag maksimalt 21 dager). Justisminister Per-Willy Amundsen med flertallsstøtte i partiet ønsker seks måneders lagring av IP-adressen (hvem som var knyttet til en konkret IP-adresse på et gitt tidspunkt). Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) sier han ikke har noen forståelse for at noen skal ha behov for å skjule IP-adressen sin. Med andre ord skal alle bli mistenkeliggjort, eller sagt på en annen måte: Alle er kjeltringer til det motsatte er bevist. Målet er å beskytte mot terror, overgrep, pedofili osv., og det virker som om målet helliger middelet. Nå er dette pr. dags dato kun et forslag fra FrP og ikke gjennomført politikk.

Nå har også Tollvesenet kastet seg inn i “kampen” med ønsker om å overvåke all biltrafikk som krysser grensen til Norge. Tollvesenet ønsker å få lov til å fotografere og registrere alle biler som krysser landegrensen med lagring av dataene i 1/2 år. Datatilsynet sier på sin side at dette er masseovervåking av uskyldige mennesker, og at de er bekymret for at opplysningene skal bli brukt av andre offentlige etater.

Personvernet under press

Personvernet er støtt og stadig under press fra mange kanter. Det er mange gode argumenter for å samle inn, bearbeide og oppbevare større og større mengder med personopplysninger. Imidlertid går dette gjerne på bekostning av personvernet og privatlivets fred. Jeg som innbygger ønsker ikke at samfunnet skal bli slik at alle i utgangspunktet blir mistenkeliggjort for ulovligheter som medfører behov for økt overvåkning. Selv er jeg mer tilhenger av at det må foreligge en konkret grunn til mistanke før personovervåkning settes inn som virkemiddel. Til det motsatte er bevis er vi alle gode medborgere som ikke trenger å bli overvåket og kontrollert.

BlackVue dashcam

Bilkamera eller dashbordkamera begynner å bli ganske normalt å ha i bilen, ikke minst for å kunne dokumentere og bevise sin uskyld i eventuelle kollisjoner og/eller forsikringssaker. Vel og bra i seg selv.

Høsten 2018 har det vært litt berettiget fokus mot bilkameraene fra BlackVue. Disse røper – som et standardvalg – bilens posisjon (GPS), fart, retning og presenterer video- og lydopptak i sanntid uten at sjåførene vet om det til hvem som helst. Disse tingene blir delt offentlig. Via en nettside med kart på kan man søke opp og gå inn på hvilken som helst bil.

Dette er selvsagt helt krise for personvernet. Slik overvåkning vil folk flest ikke ha noe av, uten å ha gitt sitt helt klare og spesifikke samtykke. Det er helt hull i hodet at den koreanske produsenten legger opp til at dette skal være standardvalget på deres leverte utstyr. Etter at fokus har blitt rettet mot saken – via media – blir det selvsagt en ordning på disse problemene.

Etter TV 2 sine avsløringer har dashcam-giganten BlackVue valgt å legge seg paddeflate, og de ber brukerne sine om unnskyldning. Det gjøres nå endringer slik at man selv aktivt må velge å dele videostrømmen offentlig via innstillinger. Standardinnstillingen blir at denne delingen er skrudd av.

Lenker:

• Digi: BLACKVUE – Røper bilenes posisjon, fart, retning og video- og lydopptak i sanntid – uten at sjåførene vet om det
• TV 2: Først da TV 2 dukket opp, ble Anthony klar over at dashbord-kameraet hans sendte direkte til hele verden
• TV 2: Dashcam-gigant legger seg paddeflat etter TV 2-avsløring

 

Alle trenger og bør ha ønsker om å få beskyttet sitt privatliv og sine personopplysninger. Enkelte hevder at de har “ingenting å skjule”. Dette er en kraftig forenkling og en misforståelse. I Norge som er et fritt land går det greit enn så lenge, men det er slettes ikke bra i totalitære land at alle personopplysningene er i hendene på myndighetene med medfølgende straffereaksjoner osv.

Personopplysninger som benyttes til tilpasset markedsføring er irriterende nok i seg selv. En mye verre ting er muligheten for hackere til å få tilgang på lagret informasjon. Ikke minst vil tingenes internett med alt fra strømmålere til alle slags sensorer på nett gi utfordringer for personvernet. Automatiske strømmålere med rapportering tilbake til energiverket har vekket litt debatt, og da mest pga. påståtte helseproblemer (stråling). Det finnes også dem som mener av personvernet er truet, gjennom at energileverandøren via de automatiske rapporteringene får mye innsikt i den enkeltes hverdagsmønster og liv.

 

Smartklokker for barn/GPS-klokker for barn

Ifølge artikkel på Datatilsynets nettside:

“Forbrukerrådet har avdekket alvorlige sikkerhetsbrister i smartklokker/mobilklokker for barn. Fremmede kan enkelt ta kontroll over klokken og bruke den til å spore og avlytte barnet.» Klokkene har “alvorlige sikkerhetshull, upålitelige trygghetsfunksjoner og manglende forbrukervern”.

“Disse klokkene hører ikke hjemme i butikkhyllene, og enda mindre på en barnearm.”

Problemene gjelder ikke bare for smartklokker. Samme utfordringer finnes med diverse andre Internett-tilkoblede produkter og “Internet of things” (IoT)/tingenes internett generelt. Andre produktkategorier med tilsvarende utfordringer: Leketøy, babycall-utstyr, overvåkingskameraer, helseutstyr og lignende.

Datatilsynet griper inn desember 2017. Gator får pålegg om å stanse all behandling av personoppplysninger om sine kunder pga. ikke god nok informasjonssikkerhet i smartklokkene de leverer. Lignende vedtak blir også gitt overfor PepCall AS og GPS for barn – Smartprodukt AS. Behandlingen og flyten av personopplysninger virker å være helt ute av kontroll for enkelte av produsentene/leverandørene.

For egen regning: For en del produsenter er nok de kommersielle interessene betydelig viktigere enn personvern, forbrukervern og data-/informasjonssikkerhet.

Kilder:

• Datatilsynet: Elendig sikkerhet i smartklokker for barn
• Datatilsynet: Smartklokker for barn – all behandling av personopplysninger må avsluttes
• CW (ComputerWorld): Datatilsynet griper inn
• ITavisen: Datatilsynet med alarmerende funn: Fremmede kan ta kontroll GPS-klokker og bruke dem til å spore og avlytte barn
• Aftenposten: Slår alarm etter sjekk av GPS-klokker for barn

 

Smartklokker for barn og mobiltelefoner / mobiltelefoni gir utfordringer relatert til personvern og overvåkning. Det samme gjelder for biler:

Dagens biler har blitt de reneste datamaskinene på hjul (eller eventuelt smartmobiler med hjul), og dessuten er de ofte tilkoblet nettet tilnærmet hele tiden. Masse data samles inn av bilenes sensorer, og en del av disse dataene blir igjen overført til bilprodusent og eventuelt tredjepart. Min bil og mine data gjelder ikke, og “storebror” ser oss og vår bilkjøring. Bilindustrien utfordrer definitivt personvernet! Digi.no (#bilteknologi) har hatt en artikkelserie om denne problematikken eller utfordringen sommeren 2022.

Undersøkelse viser at mange kunder frykter for personvernet ved bruk av fordelsapper hos matvarekjedene, f. eks. Rema 1000 sin Æ-app. Det fryktes for at matvarekjedene misbruker innsamlede personopplysninger. Hele 69 % av de som har lastet ned appene er i en viss grad bekymret for eget personvern.

Det skjer masse innsamling, lagring og bearbeiding av personopplysninger, både i privat og offentlig (statlig) regi. En god del av overvåkningen er både i gråsonen og til tider langt over på feil side av det akseptable.

Både personvernet og informasjonssikkerheten trues av spionasje, utenlandske statsmakters etterretning, dataangrep og sabotasje. Mye finner sted i kulissene som kan være truende og kompromitterende mot personvernet. Informasjon er makt og innflytelse.

Den kjappe teknologiske utviklingen har åpnet nye muligheter. Økt utbredelse av AI (kunstig intelligens), “big data” og dyp dataanalyse av digitale spor som vi etterlater oss truer personvernet. Noen går så langt og sier at personvernet (allerede) har tapt.

NorSIS: Trusler og trender 2017-18

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) presenterer hvert år en vurdering av trusselbildet innen IKT-sikkerhet. Den nyeste vurderingen når dette skrives er: “Trusler og trender 2017–18 – Trusler i vår digitale hverdag – mot individer og virksomheter.” NorSIS har valgt ut ti trusler som rammer norske privatpersoner og virksomheter:

1. Informasjonstyveri
2. Vanvare (personlig ubetenksomhet m. m.)
3. Løsepengevirus
4. Direktørsvindel
5. Industrispionasje
6. Sabotasje
7. Identitetstyveri
8. Datingsvindel
9. Personutpressing
10. Krenkelser

Disse ti truslene truer definitivt også personvernet.

 

Personvernundersøkelse:

Datatilsynet: Personvernundersøkelsen 2019/2020 blant befolkningen

Sitat: “Funnene viser en gjennomgående følelse av mangel på kontroll, varierende grad av tillit og tydelige tegn på nedkjøling.”

Lenke til undersøkelsen: Datatilsynet: Personvernundersøkelsen 2019/2020.

 

Personvernet i krisesituasjoner

Korona-pandemien (COVID-19) våren 2020 har framstått som en trussel mot et forsvarlig personvern. I desperasjon har det blitt foreslått og tatt i bruk løsninger som samler inn over en lav sko personopplysninger. I desperasjonen for å stoppe virusspredningen har det kommet på banen en del alternativer der personvernet har måttet vike plass eller i hvert fall tilsidesatt i en birolle. Sjeldent har vel uttrykket målet helliger middelet passet bedre inn.

 

Selvsagt har siste kommentator ovenfor et poeng. Vi gir jo noen og enhver av oss gledelig ifra oss store datamengder – inkludert personopplysninger – til aktører slik som Google, Facebook, Apple, Microsoft, Amazon + flere. Videre legger vi igjen elektroniske spor så det holder både ved bruk av mobiltelefoner og Internett generelt. Likevel er jeg noe redd at det nå legges en mal for framtiden med svekket personvern som en konsekvens av redselen under koronavirus-pandemien. Redselen eller frykten for en liknende situasjon kan bli en unnskyldning for svekket personvern i kampen mot pandemi eller tilsvarende krisesituasjoner.

De store plattformene – Big Tech-firmaene / teknologigigantene Amazon, Apple, Google, Facebook og Microsoft – kan bli beskyldt og anklaget for å bruke personvern som et omdømmegrep og konkurransefortrinn, og for å styrke bunnlinja. Verstinger kan prøve på å sminke på sitt eget omdømme gjennom å ha fokus på personvern, uten å bøte på de reelle skadene.

Et sitat fra et innlegg (om grønnvasking) i lenkesamlingen i slutter av denne artikkelen:

• “Apple, Google og Facebook lover på tro og ære at personvern er viktig for dem. For de spesielt interesserte kan det oppleves litt ironisk. At de som har tjent gode penger på å minimere den private sfære, nå skal bli personvernets forkjempere.”

App-en til FHI og systemet bak har kommet på banen i løpet av veldig kort tid. Tenker at andre faktorer enn personvern og sikkerhet har veiet tyngst i den hastige prosessen. Jeg er skeptisk til at personvernet og informasjonssikkerheten (datasikkerheten) er bra nok ivaretatt. Noe nytt er også dette at lokaliseringsdata kobles mot helsedata, og at alt dette lagres via skyen (skytjeneste) i utlandet (Irland).

Litt mer om saken ble diskutert på min Facebook-vegg:

 

Det loves dyrt og hellig at lagringen av data kun skal finne sted i en kortere periode, og at man når som helst kan trekke sitt samtykke + data tilbake. De som har programmert løsningen er også en kjent og seriøs aktør fra Norge.

Datatilsynet har på sett og vis godkjent og “gått god” for app-en, men bare pga. inntruffet situasjon. Direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon har uttalt at de aldri ville godkjent en slik applikasjon i vanlig “fredstid”. Å kartlegge befolkningen på en slik måte som “Smittestopp”-appen til Folkehelseinstituttet (FHI) er normalt sett strengt forbudt.

Oppdatering: Etter at alt dette ble skrevet har Datatilsynet fått satt en (foreløpig) effektiv stopper for Smittestopp-appen. Versjon 2 av Smittestopp-app-en skal visstnok være mye bedre når det gjelder personvern og datalagring, men jeg velger fortsatt å ikke installere “dritten”. Og pr. august 2022 (10.) tas ut av bruk / legges Smittestopp-appen ned.

 

Nei, jeg er nok fortsatt noe skeptisk og kaster meg ikke på bruken av dette systemet nå i første omgang. Den delen av dugnaden velger jeg å stå over. Men på sikt kan det jo tenkes jeg endrer syn, hvem vet… Setter heller min lit til ekstrem religiøsitet for å unngå korona-smitte, f. eks. gaver til TV Visjon Norge (IRONI!).

Smittesporings-appen er en ting. Ellers har både offentlige virksomheter, næringsliv og innbyggere “fort og galt” tatt i bruk en drøss av nye digitale løsninger for video m. m. Ikke alltid tenkes det noe særlig over konsekvensene av slike valg. Både informasjonssikkerheten og personvernet kan bli truet, da slettes ikke alle app-er, programmer eller løsninger bare er “gode” og sikre. Både informasjonssikkerheten og personvernet kan bli truet av “dårlige” løsninger. Når det gjelder virksomheter må det tenkes på forhold slik som databehandleravtaler, risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyse) og vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA), selv om til og med Datatilsynet midlertidig har “slakket litt på kravene” pga. krisen vi er inne i.

Konklusjon og avsluttende kommentarer

Jeg savner litt mer debatt og fokus på dette som har med personvern og datasikkerhet / informasjonssikkerhet å gjøre. Vi nordmenn bør bli litt mer bevisste og kritiske til de farer som lurer innenfor bruk og utnyttelse av IKT. I dagens samfunn med fokus på analyser av “big data” blir det litt vel enkelt å overdrive innsamlingen og bearbeidingen av personopplysninger som i neste omgang kan medføre krenkelser av personvernet eller den personlige integriteten. Oss innbyggeres blåøydhet på området (vi bryr oss ikke om temaet!) kan fort straffe seg med at vi får et skremmende samfunn hvor storebror ser alt hva vi foretar oss! Blir Norge et Orwellske samfunn hvor alt vi foretar oss blir overvåket og styrt av myndighetene? Blir Norge til slutt et land av den typen som vi ikke ønsker å sammenlikne oss med, f. eks. Nord-Korea (eller Kina)?

Hoveddelene av denne artikkelen ble skrevet før PRISM-, Edward Snowden (Snowden-saken)– og NSA-avsløringene. NSA (National Security Agency) har gjennom PRISM-programmet (NSA sitt topphemmelig elektronisk overvåkingsprogram/spionasjeprogram) kunnet overvåke det meste av data- og datatrafikk, både i USA og ellers i verden. USA har til og med spionert på europeiske toppledere, f. eks. Angela Merkel. Disse avsløringene som har nok vekket interessen for personvern hos enkelte. Greit at det kommer noe bra ut av nevnte sak!

Lenker:

• blogg.brr.no: Personvern, informasjonssikkerhet og internkontroll på bedriftsnivå (inkludert GDPR / Personvernforordningen)
• blogg.brr.no: Informasjonssikkerhet og cybersikkerhet
• http://www.personvern.net/
• Wikipedia: Datasikkerhet
• Wikipedia: Personvern
• Datatilsynet
• Datatilsynet: – Internettøkonomien har blitt en ren overvåkingsøkonomi
• Store norske leksikon: Personlighetsvern
• Nettvett
• ID-tyveri
• Slettmeg.no – rådgivning for deg som føler deg krenket på nett
• ITavisen: Se Facebooks sjokkeliste over hva de vet om deg – vet også når og hvem du ringte
• Lovdata: Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)
• Stopp Datalagringsdirektivet (tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon) nettside
• Stopp Datalagringsdirektivet (tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon) på Facebook
• Digi.no: RISIKO 2017: – Det ropes for mye ulv, ulv. Dessuten er jeg drittlei av Stuxnet (Hans Christian Pretorius, NSM)
• Digi.no: Datatilsynet: EU-dom om masselagring svært viktig
• Digi.no: EU-domstolen: DLD er ugyldig
• Digi.no: Rapport kritisk til datalagringsdirektivet
• digi.no: Ekom-bransjen oppgitt over E-sjefens terroruttalelser
• digi.no: Men SOPA-loven var ikke død
• ITavisen: – Dataavlesning strider mot grunnloven
• Trails by Gisle Hannemyr: Tiltak mot ulovlig fildeling
• Trails by Gisle Hannemyr: ACTA – en analyse
• Digi.no: Utvalg går inn for overvåking av all datatrafikk ut og inn av Norge
• Aftenposten Debatt: Dataavlesing vil gjøre hverdagen tryggere | Anders Anundsen
• Digi.no: Tollvesenet vil overvåke all biltrafikk som krysser grensen
• Aftenposten.no: Politiet vil tvinge mistenkte til å låse opp mobiltelefon
• Digi.no: Paris-erklæring: 50 land enige om å bekjempe datakrim. USA, Russland og Kina sa nei takk
• Computerworld: Frykter at AI (kunstig intelligens) vil true personvernet (Europarådet)
• Digi.no: Ny rapport: – Norge er nest best på personvern
• ABC Nyheter: Forsker: – Det finnes ikke privatliv på internettet
• Digi.no: Nordmenn verst i Norden til å blindt akseptere brukervilkår | I Norge aksepterer vi brukervilkår og deler persondata til nordisk gullmedalje
• Aftenposten kronikk (Bjørn Erik Thon): Barn fortjener bedre personvern i skolen | løsning på nasjonalt nivå?
• DinSide Data: Chromebook | Datatilsynet gransker lovligheten av Google-bruk i skolen (informasjonsbruk og personvern)
• DinSide Data: NorSIS advarer: Hjemmekontor sårbare for angrep
• Digi.no: PST og E-tjenesten tause om Clearview (omstridt app for ansiktsgjenkjenning)
• NRK: Avslørt av mobilen (sporing og salg av posisjonsdata)
• NRK: Datatilsynet opnar gransking etter mobilsporing (Datatilsynet skal undersøke eit britisk selskap sitt sal av nordmenn sine posisjonsdata på den opne marknaden)
• NRK Vestland: Vigilo-saka | Datatilsynet varslar bot på 3 millionar kroner til Bergen kommune
• Digi.no debatt GDPR (Tore Tennøe): Nordmenn til salgs: Overvåkningsøkonomien er fortsatt ute av kontroll | GDPR skulle gi makten tilbake til brukerne og stoppe kommersiell profilering av oss. Men to år etter innføringen overvåkes vi som aldri før.
• Computerworld Norge leder: Vi trenger mye mer enn GDPR for å stagge utviklingen | Overvåkingssamfunnet er her, men det kan reguleres.
• Digi.no – debatt personvern (Vivi Ringnes Wilhelmsen): – Blir personvern den nye grønnvaskingen?
• NDLA: Personvern
• NRK: Teknologirådet mener mange offentlige aktører bør forlate Facebook
• Digi.no: Gjør seg klar til å stramme grepet om teknologi-kjempene | Et knapt år etter at de nye reguleringene ble lansert, nærmer det seg enighet i EU. Teknologigigantene går tøffere og dyrere tider i møte. (Digital Services Act – DSA – og Digital Markes Act – DMA)
• NRKbeta: Datatilsynet kan ikke stå inne for å være på Facebook
• Digi.no: Personvern | Politiet vil lagre alt du skriver i sosiale medier i 15 år | Kritiserer lovforslag: – Som om PST fikk en oversikt over alle som deltok på politiske møter og hva de sa | Datatilsynet reagerer på forslag som lar PST bruke data fra sosiale medier og kommentarfelt til å drive etterretning mot norske borgere
• Digi.no: Endringer i politiloven kan i verste fall underminere rettsstaten | Vær varsom med datainnsamling, advarer Nito-president Trond Markussen.
• Digi.no: – Åpner for masseovervåking: Hele data-Norge frykter den nye politiloven
• Persondata inkludert personnummer til 3,3 millioner nordmenn kan være på avveie, ID-tyverier neste! | Digi.no: Dataangrep mot Norkart | Persondata på avveie.
• Digi.no: Økt bekymring for at samfunnsinstitusjoner skal slås ut av et cyberangrep | 78 prosent av de spurte i en ny undersøkelse er bekymret for at norske samfunnsinstitusjoner skal kunne slås ut av et cyberangrep.
• Digi.no: IKT-Norge og E-tjenesten: Cybertruslene gjør at vi må tenke nytt om personvern
• Digi.no: Datatilsynet om ny EU-dom mot masseinnsamling av data: – E-tjenestens planer tilfredsstiller ikke kravene
• Digi.no: Personvernkommisjonen | Kommisjon bekymret for håndtering av personvern i skoler og barnehager – etterlyser strakstiltak | Det er ikke nødvendige ressurser og kompetanse i skolene for å tilstrekkelig ivareta personvernet, ifølge kommisjon
• Digi.no: Microsoft med ny databehandleravtale: – Ja, det nytter å stå på for personvernet | Norsk helsenett har utfordret myten om at de store skyleverandørene er umulige å rikke. I dette innlegget forteller personvernombudet (Marit Larsen Haarr) om kampen.
• Digi.no: Stortinget sier ja til masseovervåking i regi av PST | Med støtte fra Høyre får regjeringen flertall for forslaget om å gi PST mulighet til å overvåke, lagre og analysere alt som skjer på det åpne internettet i Norge.
• Datatilsynet 2023: Midlertidig forbud mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram | Datatilsynet nedlegger forbud mot at Meta kan tilpasse reklame basert på overvåking og profilering av brukere i Norge. Forbudet varer i første omgang til oktober.
• NRK Vestland: Dødsulukka i Florø: Over 30 personar filma på staden rett etter ulukka | Politiet måtte jage vekk folk som filma dødskrasjen i Florø. Fleire videoar blei delte i sosiale medium.
• Digi.no: Digitaliseringen av Norge har gått på bekostning av personvernet | Bønn til ny digitaliseringsstrategi: – Trenger konkrete virkemidler, ikke festtale | – Retten til personvern er en bærebjelke i demokratiet vårt, og må inn i ny digitaliseringsstrategi, mener Datatilsynet.
• Nettavisen Norsk Debatt (Bernhard A. Steen): Slutt å dele dette kjedebrevet på Facebook | Kjedebrevet som er lagt ut av titusener av nordmenn gir ingen reell beskyttelse.
• Datatilsynet: Datatilsynets vedtak mot Meta utvides til EU/EØS og gjøres permanent | Det europeiske personvernrådet har nå bestemt at det norske forbudet mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram skal bli permanent og utvides til å gjelde hele EU/EØS.
• Datatilsynet: Datatilsynet følger med på Metas nye løsning | Mange får nå opp spørsmål om de vil betale for å slippe annonser eller bruke en gratisversjon på Facebook eller Instagram. De europeiske datatilsynene er i prosess med Meta og følger med på utviklingen.
• Digi.no debatt (Alexandra Kubiak og Jon von Tetzchner): Personvern: Ingen kommer for å redde oss fra teknologigigantene | Vi håper 2024 er året brukere endelig tar tilbake sin kollektive makt over gigantene og personvernet.

Korona og personvernet:

• Vårt Land: Frykter varige innskrenkninger av personvernet etter epidemien (korona-pandemien)
• NRK: Solberg: – Om vi vil ha meir fridom raskare – då er dette vegen å gå (den mykje omtalte smitteappen har blitt lansert)
• TV 2: FrPs helsepolitiske talsperson: – Ikke last ned smittestopp-appen
• ABC Nyheter: Politikere nekter å laste ned Smittestopp-appen: – Jeg er livredd
• TV 2: Datatilsynet: – Vi ville aldri godkjent en slik app i “fredstid” (om “Smittestopp”-appen til Folkehelseinstituttet, FHI)
• Computerworld kommentar (Stig Øyvann): Derfor har jeg installert smitteappen på mobilen min (pest eller kolera-valg, hvor valget ble kolera)
• NRK Beta: Teknologi-gigantene (Apple og Google) vil nekte smitteapper å spore hvor brukerne befinner seg
• Digi.on: Datatilsynet gir varsel om pålegg til Folkehelseinstituttets smitteapp (mangler ved FHIs behandlingsprotokoll og risiko- og sårbarhetsanalyse gjort før lanseringen av Smittestopp-appen)
• TV 2 Nyheter: Ekspertgruppe om smittestopp-appens sikkerhet: – Vi er ikke i mål | Ivaretar ikke personvernet på en forsvarlig måte
• Digi.no: FHI sletter alle data fra appen | Folkehelseinstituttet har fått varsel om midlertidig forbud mot datainnsamling i Smittestopp fra Datatilsynet og sletter alle data fra appen
• NRK: Amnesty: Norges Smittestopp-app blant de verste i verden på personvern | Sammen med Kuwait og Bahrain
• Digi.no: FHI har mottatt vedtak: Datatilsynet forbyr databehandling i Smittestopp
• Nytt forsøk desember 2020 (versjon 2): NRK: Tre uker til lansering: Slik skal FHI unngå ny Smittestopp-flopp
• Digi.no: Smittestopp er nå lansert i en utgave Datatilsynet kan like – Foreløpig har vi ingen grunn til å reagere, sier tilsynet.
• Digi.no: Personvern i skolen | Fersk rapport om norsk skole: Elevenes personopplysninger kan utnyttes kommersielt. Selskapet har tatt tempen på personvernet etter hastedigitaliseringen av norsk skole i pandemien.

Lenker relatert til det digitale grenseforsvaret (DGF) / tilrettelagt innhenting m. m.:

• Datatilsynet: Klart nei til digitalt grenseforsvar
• Computerworld: Valget står mellom pest eller kolera – et digitalt grenseforsvar er uunngåelig
• Morgenbladet: Vi kan ikke se den grense inni nettet (Sigve Indregard)
• Digi.no kommentar (Grunde Almeland, Venstre): Digitalt grenseforsvar: Masseovervåkning truer ytringsfriheten
• Digi.no DEBATT (Eivind Arvesen): Digitalt grenseforsvar – Ubalanse mellom sikkerhetsillusjoner og personvern
• NRK: Datatilsynet mener forsvarsministeren (Frank Bakke-Jensen, H) ikke forstår seg på personvern
• Digi.no: Overvåking av datatrafikk: Ny e-lov foreslår å gi e-tjenesten mulighet til å tappe signaler direkte fra norske nettilbydere
• P4: Vil lagre nettrafikk inn og ut av landet
• Adresseavisen meninger: Overvåkningssamfunnet banker på døren
• Digi.no (Christian Frøystad, SINTEF): Personsikkerhet og personvern er ikke det samme (om ny e-tjenestelov, personvern, personsikkerhet, justisminister Tor Mikkel Wara og digitalt forsvar/grenseforsvar)
• Dagbladet Debatt (Roy Steffensen): Det kontantfrie samfunn | Stå opp for personvernet – si ja til kontanter
• Dagbladet meninger: Forslag til ny lov om Etterretningstjenesten: Den siste skansen
• Steigan.no: Vil Norge overlate sensitive pasientdata til OECD?
• NRK: Ny lov: Vil la E-tjenesten drive med masselagring av metadata
• Dagsavisen: Stortinget sier ja til masselagring av nordmenns nettrafikk
• ITavisen: Dette er den nye loven som skal masseovervåke deg
• Digi.no: Eksperter innen teknologi, sikkerhet og personvern har signert opprop mot e-loven
• Digi.no: Tilrettelagt innhenting | Ny E-lov vedtatt i Stortinget – Den omstridte loven om Etterretningstjenesten ble i første behandling vedtatt i Stortinget
• Børsen (Dagbladet): Max (32) knuste Facebook | Data Privacy Shield-avtalen beskytter ikke EU-borgeres personopplysninger i USA godt nok
• E24: EU-dom nekter selskaper å overføre data til USA
• Datatilsynet: Privacy Shield-avtalen mellom USA og EU/EØS er opphevet
• Digi.no: E-loven og innsamling i bulk | EU-dom slår fast at masseovervåkning er ulovlig: – Den nye loven Stortinget vedtok må skrotes før den trer i kraft – Regjeringen må stanse innføringen, sier Datatilsynet.
• Digi.no: Regjeringen utsetter E-lovens tilrettelagte innhenting | utsettes etter at EU-domstolen fastslo at masseovervåkning er ulovlig.
• Digi.no: Lagringsplikt for IP-adresser og portnummer | Lovforslag (endringer i ekomloven) vil endre fra dagens sletteplikt til pliktlagring av IP-adresser i opptil ett år | Noen kaller det “omkamp om datalagring”. Flere er bekymret for nedkjølingseffekt, ytringsfrihet og kildevern.
• Skeptisk: VG: PST ber om lovendring for å registrere deltagere på nettfora | Politiets sikkerhetstjeneste ønsker lovhjemmel til å samle og systematisere data fra chattegrupper, blant annet for å identifisere personer bak anonyme, ekstreme ytringer.
• Digi.no debatt (Eivind Arvesen). Tilrettelagt innhenting – E-sjefen tviholder på skylappene
• TI-Opprop: Opprop mot Tilrettelagt Innhenting
• Vårt Land kommentar (Berit Aalborg): Mer overvåkning er kanskje et nødvendig onde i naive Norge | I Norge er vi opptatt av personlig frihet. Men vi er også naive. Over tiår har vi derfor vært utsatt for påvirkning utenfra. Det er på tide at vi tar denne trusselen på alvor – også i lovverket.
• Digi.no debatt (Eivind Arvesen): Personvern: Den brysomme menneskeretten | Selv ikke realitetsorientering tøyler norsk overvåkningslyst | Bryr norske myndigheter seg i det hele tatt om borgernes grunnleggende rett til personvern?
• Digi.no: Flertall på Stortinget: E-tjenesten kan starte masseovervåking i Norge | Et flertall på Stortinget sikrer at den militære E-tjenesten kan starte det som kalles tilrettelagt innhenting av datakommunikasjon.

Normalt sett en høyst tvilsom informasjonskilde, men akkurat her har de publisert noen gode artikler til ettertanke:

• Steigan.no: Staten vil vite alt om deg og dine – og lagre informasjonen
• Steigan.no: Total overvåking av nordmenn i løpet av 2023 | Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste får full frihet til å samle og lagre alt av informasjon om deg. Privatlivets fred er historie, staten ser alt du gjør.