Informasjonssikkerhet og cybersikkerhet

Datasikkerhet og hacking

Verden er fæl, og da spesielt Internett-verdenen! Truslene og farene ligger på lur nesten over alt i den globaliserte og digitaliserte verdenen. Det finnes nok av datakriminelle kjeltringer der ute i den store stygge verden. Det er nok av dem som har datainnbrudd / cyberangrep, cyberspionasje, digital svindel og/eller cybersabotasje som sitt levebrød, og som er profesjonelle på dette. Vi vanlige dødelige IKT-brukere – som privatpersoner eller bedrifter – blir deres uskyldige ofre.

Denne artikkelen vil ta for seg tematikken informasjonssikkerhet, datasikkerhet, IKT/IT-sikkerhet og cybersikkerhet. Jeg har tidligere vært innom disse temaene før her i bloggen, men nå blir det altså en helt egen artikkel kun viet disse temaene.

Informasjonssikkerhet er et omfattende og komplisert tema, og det er i praksis et helt eget fagområde for “spesielt interesserte” som vil fordype seg i problematikken. Uansett er dette et temaområde som vi alle bør ha litt overfladisk/allmenn kjennskap til og bevisst forhold til, da det er aktuelt for absolutt alle som nyttiggjør seg av IKT. Dvs. i praksis tilnærmet alle mennesker i Norge.

Noen sentrale begreper

Mange vil fort knytte informasjonssikkerhet opp mot begrepene:

  • Konfidensialitet: Hindre tilgang for uvedkommende.
  • Integritet: Hindre endring/sletting fra uautoriserte personer.
  • Tilgjengelighet: Sikre tilgjengelighet (tilgang) til enhver tid for dem som har rett til/behov for opplysningene.

Eventuelt kan nevnte punkter suppleres med:

  • Robusthet: Virksomheters / organisasjoners og systemers evne til å gjenopprette normaltilstand etter at et avvik eller tilsvarende har funnet sted.
  • Overholdelse: Informasjonsbehandlingen (innsamling, behandling, bruk, formidling, lagring og/eller sletting) må skje i henhold til gjeldende lover og regler + forskrifter.
  • Det økonomiske spiller alltid en rolle. (Kan bli dyrt både å sikre seg for mye og for lite, førstnevnte pga. dyre løsninger og sistnevnte pga. økonomiske tap etter angrep osv.)

En definisjon av informasjonssikkerhet kan være: Å håndtere risiko relatert til virksomhetens informasjonsverdier og behandling av personopplysninger.

I bedriftssammenheng går informasjonssikkerhet hånd i hanske med internkontroll og rutiner rundt dette. Risikovurderinger, ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyse) og risikostyring + tiltak er sentralt innenfor dette å sikre god informasjonssikkerhet. Å gardere seg 100 % mot alle former for brudd på informasjonssikkerheten og mot alle metoder for datainnbrudd er (tilnærmet) umulig.

Informasjonssikkerhet og personvern. Kilde: Pixabay.

Ofte benyttes begrepene litt om hverandre. En del sidestiller informasjonssikkerhet med datasikkerhet. Imidlertid er det en forskjell:

Datasikkerhet eller IKT/IT-sikkerhet: I hovedsak fokus på de IKT-tekniske aspekter. F. eks. Brannmurer, gode systemer for tilgangsstyring, tetting av sikkerhetshull via oppdateringer, løsninger for sikker tilgang utenfra, redundans osv.

Informasjonssikkerhet er noe mer omfattende enn “bare” teknologi og datasikkerhet/IKT-sikkerhet. Fokus rettes mot vidtrekkende sikring av informasjonsverdier, og ikke kun mot IKT-teknisk sikring av data. I tillegg til IKT-tekniske aspekter inngår også fysisk sikkerhet (f. eks. alarm/adgangssystem til rom, låsing, sikring mot naturkatastrofer osv.) og organisatorisk sikkerhet (lovverk, styringssystemer, rutiner, regler, avtaler, prosedyrer osv.). Den menneskelige faktor må heller ikke glemmes.  Personvern og beskyttelse av personopplysninger inngår også i informasjonssikkerheten.

Personvern har å gjøre med å sikre personopplysninger slik at uvedkommende ikke får tilgang på dem. Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes mot identifiserbare enkeltpersoner. Informasjonssikkerhet omfatter personvern og mer til.

Et annet begrep som kan dras inn her er cybersikkerhet. Cybersikkerhet handler om å sikre fysisk infrastruktur og fysiske ting som er sårbare via IKT. Spesielt er dette aktuelt i disse IoT-tider (tingenes internett) hvor alt er på nett, inkludert sentrale samfunnsmessig viktige funksjoner og styringssystemer slik som vannverk, strømforsyning, kommunikasjonsnett osv.

Spesielt myndigheter og samfunnsmessig kritisk infrastruktur kan bli utsatt for cyberspionasje og/eller cybersabotasje. Ellers er det mange datakriminelle kjeltringer der ute som gjør det meste for lettjente penger.

Datakriminalitet må kunne kalles for en form for hvitsnippforbrytelser. Normalt benyttes dette begrepet i hovedsak som begrep rundt økonomiske lovbrudd/økonomisk kriminalitet (underslag, korrupsjon, skattesnyteri osv.) begått av personer i kraft av stilling, posisjon, nettverk og/eller tillit (ofte personer i overordnede betrodde stillinger, internt i en bedrift). Mye av datakriminaliteten har utgangspunkt i økonomisk vinning, og man bruker datanettverk (Internett) for å utføre angrepene. Noen ganger prøver man også å skape tillit via e-post-korrespondanse eller annen kontaktvirksomhet på forhånd.

Andre begreper som kan blandes inn i diskusjonen: Sikkerhet (generelt), beredskap, risiko, krisehåndtering, sårbarhet, trusler, beskyttelse, sikkerhetstiltak osv. Fire sentrale aktører som jobber med slikt: Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Forsvarets Etterretningstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Eksempler på trusler

Noen eksempler på trusler som lurer der ute, og som kan være en risiko både for privatpersoner og bedrifter (virksomheter):

  • Dataangrep mot diverse nett-/tjenesteleverandører med fare for at personopplysninger kan komme på avveie (banker, BankID, Netflix, sosiale nettverk, nettjenester osv.).
  • Direktørsvindel (Falske fakturaer som angivelig er godkjent av leder, og som må betales fort av en økonomiansvarlig til det som viser seg å være svindlernes konto.)
  • Utpressing (pengeutpressing, løsepengevirus, seksuell utpressing, hevnporno m. m.)
  • Telefonsvindel (f. eks. “spoofing”), gjerne kombinert med overtakelse/stjeling (forfalskning) av norske telefonnumre for å gi økt troverdighet blant ofrene
  • Skadevare og datavirus
  • Forsatt kommer det farlige lenker og skadevare via e-post, sosiale nettverk eller via besøk på kompromitterte nettsider
  • Hacking og hackerangrep
  • Kjente og ukjente sikkerhetshull i program- og maskinvare utnyttes
  • Falske nettsider for kjente firma (jf. nettfisking)
  • Falske oppdateringer som inneholder skadevare
  • Falske kampanjer via e-post, sosiale nettverk, nettsider osv. hvor det loves gratis eller billige produkter, men hvor man i stedet blir fralurt penger og/eller personopplysninger
  • Løsepengevirus
  • Nettfiske (phishing)
  • DDoS (distribuert tjenestenekt)
  • Identitetstyveri (ID-tyveri)
  • Utnyttelse av sårbarheter i programvare og/eller maskinvare
  • Nigeriasvindel eller Nigeriabrev
  • Microsoft-svindel (falske telefonsamtaler, oppringing fra angivelig Microsoft som påstår at det er problemer på din PC og som vil “hjelpe” deg)
  • BYOD (Bring Your Own Device)
  • Smarte TV-apparater, rutere, smarttelefoner, nettbrett, velferdsteknologi, smarthus-teknologi, SD-anlegg etc. kan hackes, kapres, utsettes for andre former for datainnbrudd eller sabotasje og benyttes i zombie-nettverk (botnett), uten at brukeren/eieren nødvendigvis vet om det
  • Det samme kan finne sted med de nye smarte og automatiske strømmålerne (AMS)
  • Data vi har gitt fra oss – bevisst eller i vanvare/uvitenhet – kan bli solgt eller delt tilnærmet uhemmet videre, jf. det amerikanske presidentvalget, Cambridge Analytica og Facebook-skandalen
  • Data, informasjon, avanserte analyser, maskinlæring og IKT kan benyttes til å påvirke valgkamper og opinionen blant folk
  • F. eks. Apple vet å “låse” og å “holde fast” på sine kunder via sine lukkede løsninger
  • Vårt komplekse digitaliserte samfunn – inkludert det typisk norske – er utsatt for mange trusler og potensielle sårbarheter

Lista er ikke uttømmende. Også noe overlapping mellom noen av punktene.

Hacket

Vi lever i en globalisert og digitalt grenseløs verden. Informasjonssikkerheten til oss her i Norge kan bli truet via hacking og fjernangrep foretatt fra jordens andre side.

 

Fem land – USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand – oppfordrer og ber teknologiselskapene om å bygge inn bakdører i krypterte enheter til bruk for myndighetene for å avsløre terrorisme. Foreløpig er det frivillig, men de truer med å gjøre det obligatorisk. Bakdører av denne typen, om enn planlagte, er det stor grunn til å være skeptisk til. De kan fort bli benyttet til andre formål enn de tiltenkte, og det kan også tenkes at de kan bli benyttet/utnyttet av andre ikke-tiltenkte instanser (hackere etc.). Digitalt grenseforsvar eller “tilrettelagt innhenting” kan også fort gå fra å være et gode til å bli misbrukt.

En stor utfordring for tiden er angrep mot og utnyttelse av svakheter i IoT-enheter (tingenes internett). Dette kan være alt fra brødristere, TV-apparater, andre husholdningsapparater, biler, styringssystemer osv. som er på nett. En del av disse nymotens nett-tilknyttede enheter har en lang vei å gå for å bli gode på sikkerhet. I alt for liten grad har det blitt tenkt på sikkerhet under designet og produktutviklingen av mange av disse enhetene.

BYOD (Bring Your Own Device), dvs. privat IKT-utstyr som brukes i bedriftens nettverk, kan være en utfordring sikkerhetsmessig. Utstyret er normalt sett ikke under virksomhetens konfigurasjonskontroll og lever på mange måter sitt eget liv. Pga. eierens manglende kompetanse eller oppmerksomhet rundt datasikkerhet kan utstyret representere en sikkerhetsrisiko. Systemer for beskyttelse mot skadevare og innlegging av nødvendige systemoppdateringer kan være fraværende.

Personvernet er truet!

Støtt og stadig er det saker i media om apper som enten overvåker deg, samler inn alt for mye med personopplysninger eller har ondsinnet kode innebakt. Aktører slik som Google og Apple prøver å rydde opp i dette i sine løsninger (Google Play og App Store), men det er en evigvarende kamp der det innimellom kan glippe litt.

Typisk for tiden er å få falske e-poster eller lenker via sosiale nettverk “fra” bank og skatteetat, eller fra Elkjøp, Netflix, flyselskaper, Apple etc. Man skal få igjen penger på skatten eller få kjøpt et produkt billig (eller gratis), som fordrer innlegging av “litt” opplysninger først. Man kan også bli bedt om å oppdatere sine personopplysninger, profil eller passord på en nettjeneste (webmail osv.), hvor det gjerne spilles på sikkerheten. Svindel og humbug fra ende til annen, men det kan være noe vanskelig å oppdage at det er svindel da nettsider etc. ser ekte ut.

Det står å lese hos Tek.no at nordmenn er rike, godtroende og naive. Vi lar oss lure av ondsinnede e-poster med farlige lenker eller vedlegg i seg. Vi kommer fra et tillitsbasert samfunn hvor vi stoler på andre, og det blir et aldri så lite kulturkrasj når vi møter den store stygge verden på nettet bestående av blant annet proffe svindlere.

Jeg synes det via media støtt og stadig er avsløringer rundt store og vellykkede hackerangrep mot kjente nettjenester, f. eks. Google, Facebook osv. Selv hos store aktører som investerer mye i sikkerhetsløsninger finner det sted vellykkede datainnbrudd, og passord og annen informasjon kommer på avveie. Ingenting er 100 % sikret mot å kunne bli hacket.

En annen side av saken er hvor mye man kan stole på store aktører (multinasjonale konsern) slik som Google, Facebook, Apple, Microsoft, Amazon med flere, da våre personopplysninger og annen informasjon benyttes av slike firmaer som en handelsvare. Til dels driver de nesten til og med spionasje på sine kunder. Teknologigigantene har sin egen agenda som ikke alltid er sammenfallende med kundenes.

Ifølge Amnesty truer forretningsmodellene til Google og Facebook menneskerettighetene, inkludert ytringsfriheten. I bytte mot gratistjenester gir man fra seg personlig informasjon som aktørene benytter til målrettede annonser og reklame (med ensidig vinkling). Til tross for gode tjenester har medaljen altså en negativ bakside. Forretningsmodellen er gjennomgående uforenlig med retten til et privatliv hevdes det.

Det er i en del tilfeller snakk om falske nettsider proft laget (kopiert), hvor det virker som om man skal få noe gratis eller “steinbillig”. Først må man legge inn en haug med personopplysninger, kontonummer og f. eks. passord, som medfører at man i neste runde potensielt blir utsatt for svindel. Uærlige sjeler fanger opp personopplysninger, passord etc. som de senere kan misbruke til f. eks. økonomisk vinning eller ID-tyveri. Selvsagt får man ikke noe som helst gratis eller “steinbillig”, da det er alt for godt til å være sant. Det blir ingen “gratis lunsj” (les: produkt), men kan man bli utsatt for masse kjedelige konsekvenser (tap av identitet og/eller penger).

En del (sårbare) nordmenn – gjerne godt voksne mennesker – har blitt lurt av kjærlighetssvindel. Personer mer eller mindre på jakt etter en kjæreste mottar en venneforespørsel via sosiale medier. Personen i den andre enden framstår som en troverdig person, og det oppstår en avstandsforelskelse. Personen i den andre enden er en tålmodig kjeltring som bruker masse tid på å bygge opp tillit. Chat blir blant annet benyttet til utstrakt kommunikasjon mellom de to.

Deretter begynner pengemaset hvor offeret blir lurt til å overføre store summer angivelig til helsebehandling, reiser, livets opphold eller tilsvarende. Personen i den andre enden har selvsagt hatt en falsk profil, og vedkommende er langt fra den personen som han/hun har utgitt seg for å være. Alt viser seg å være svindel og humbug, et skuespill for å få svindlet til seg penger fra godtruende nordmenn som tror for godt om andre.

Mye av svindelen nevnt ovenfor starter ofte med “phishing”, som på “godt norsk” kan kalles for nettfiske eller phiske (digital snoking). Dette kan finne sted via f. eks. falske nettsider, mottatte e-poster med lenker eller vedlegg i, via chat (lynmeldinger) eller via mobiltelefon (SMS-meldinger osv.). Angriperen utgir seg for å være noen andre enn det de er – gjerne et kjent firma som man har et kundeforhold til (bank, Netflix, Microsoft osv.), med mål om å lure fra offeret brukernavn, passord, koder, kredittkortopplysninger osv.

Ofte blir man via lenker sendt til en falsk nettside (gjerne proft utformet, eller kopiert ned til minste detalj fra den ekte siden) med et “lureskjema” (nettside) som man blir oppfordret til å fylle ut. Man blir f. eks. bedt om å oppdatere sine betalingsopplysninger på en tjeneste eller tilsvarende, men hvor lenken fører til en falsk nettside som gir angriperne alle dataene man fyller ut. F. eks. kan man bli lurt til å oppgi kredittkort-nummer, CVC2-kode, PIN-kode m. m., som igjen gir svindlerne nok opplysninger til at de kan gjennomføre pengesvindel (trekke penger fra konto).

Verdt å sjekke ut:

Vårt samfunn er i ferd med å bli helt gjennom-digitalisert, og nesten all aktivitet er avhengig av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) for å fungere. Fint og flott i seg selv, men dette gjør oss også ekstremt sårbare. Katastrofer eller større angrep som slår mye av teknologien ut vil medføre store problemer for mye av landets infrastruktur. Betalingsløsninger kan slutte å fungere, ikke-fungerende styringssystemer for strøm, vann og avløp kan skape problemer for leveransen av disse produktene og også leger og helse er avhengig av teknologien i sin hverdag. Internett, mobil og TV/radio kan også bli satt ut av spill, noe som vil gi store konsekvenser for de fleste av oss som er helt avhengig av at denne teknologien fungerer i vår hverdag.

Det gjelder også være bevisste når vi skal kvitte oss med fysisk IKT-utstyr. Jeg tenker da på resirkulering og kassering (eventuelt videresalg) av utstyr som har gjort sin misjon. I slike tilfeller er det viktig å tenke på sikker og forsvarlig sletting av data og innstillinger for å unngå identitetstyveri og/eller data på avveie. Utstyret bør leveres inn til et sted som sikrer en forsvarlig håndtering av innlevert utstyr.

Digital svindel eller nettsvindel

Ifølge nyhetsoppslag hos TV 2 29.08.2018 svindles nordmenn for nærmere fem milliarder (5 000 000 000) kroner i året via digitale plattformer. Blant annet svindles det med:

  • Kjærlighetssvindel.
  • Trangen til raske penger, f. eks. investeringsbedrageri. Man blir lurt til å gå inn med penger i et “prosjekt” som skal gi stor og kjapp avkastning. Enkelt og greit for godt til å være sant, noe det også da er.
  • Salg av ting som folk ikke har peiling på, f. eks. kryptovaluta, gull, edle metaller, valutaspekulasjoner m. m. Også her blir man kraftig lurt, dvs. rundlurt.

Norske myndigheter og institusjoner (banker m. m.) regner med å klare å stanse “bare” 590 millioner kroner i år av pengene som er på vei til kriminelle i utlandet. De kriminelle bruker pengene på blant annet våpen, prostitusjon, narkotika og luksus.

Selv har jeg mest sympati /empati med dem som blir lurt for penger via kjærlighetssvindel. Mennesker blir utnyttet i en sårbar situasjon, og det spilles på lykke og følelser i stor grad. Om noen blir svindlet pga. deres pengegriskhet og drømmen om kjappe penger engasjerer meg ikke i like stor grad.

En god del havner altså på limpinnen og blir utsatt for nettsvindel. Nordmenn er muligens noe naive og godtroende i sin framferd på nettet, og i tillegg har de kriminelle blitt mer og mer proffe i sine svindelforsøk. Det finnes mange personer som har det som jobb å svindle andre. En del av svindlerne går grundig til verks med forarbeidet, og de kan drive med tillitsbygging overfor det framtidige offeret over en lengre periode.

I tillegg til alt dette har man jo falske konkurranser på nettet, gjerne via sosiale medier. Tradisjonell datahacking og diverse ulike former for datainnbrudd er stadig “populært” blant svindlere.

 

Trusselbildet ifølge NorSIS

Trusler og trender (i ikke-teknisk språk) mot individer og virksomheter i vår digitale hverdag 2017-18, ifølge NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring):

  • Informasjonstyveri
  • Vanvare
  • Løsepengevirus
  • Direktørsvindel
  • Industrispionasje
  • Sabotasje
  • Identitetstyveri
  • Datingsvindel
  • Personutpressing
  • Krenkelser

Kilde: https://norsis.no/trusler-trender-2017-18/

Det blir også nevnt utfordringene for oss alle med dagens IoT-trend (“tingenes internett”). Den store bruken av sosiale medier, og den medfølgende mulighetene for sosial manipulering er en del av dagens virkelighet. Vi lever i det digitaliserte samfunnet med bruk av skyen, masse nettjenester m. m. Alt dette gir muligheter for sårbarheter som kan bli utnyttet til cyberkriminalitet og cyberkriminelle.

NorSIS’ årlige sikkerhetskulturrapport 2019: Økende digital frykt blant nordmenn. Redusert tillit til en rekke nettjenester, inkludert offentlige tjenester, nettbank og betalingskort. Samtidig er folket – forstå det den som kan – mindre bekymret for den store e-postrisikoen.

Februar 2020 presenterte NorSIS rapporten “Trusler og trender 2019-2020“. En god del av “funnene” fra 2017-2018-rapporten går også igjen i den nye, men med noen justeringer og tilføyelser. Noen momenter fra rapporten:

  • Økende digital trussel, samtidig med at forbausende mange tror at de er immune mot angrepene.
  • Vi nordmenn er mer sårbare enn noensinne.
  • Cyberkriminaliteten profesjonaliseres.
  • Angrepene kan koste mye tid og penger for dem som blir rammet.
  • Sannsynligvis betydelige mørketall foreligger.
  • Trend: Angriper (lurer) mennesker fremfor klassiske datainnbrudd på maskinnivå.
  • Mer sosial manipulasjon og målrettede personaliserte angrep.
  • Falske nyheter er en utfordring.

De 10 største digitale truslene akkurat nå ifølge rapporten:

  • Løsepengevirus
  • ID-tyveri
  • Falske trusler og utpressingskrav (som pornosvindel)
  • Phishing (nettfiske)
  • Ekte utpressing og svindel
  • Kontohacking (inkludert svindel med BankID)
  • Datainnbrudd
  • Menneskelige feil
  • Krenkelser
  • Verdikjedeangrep

Kilde: NorSiS | Trusler og trender 2019-2020

 

Utviklingen av Internett

I nettets barndom for oss vanlige brukere (på midtre og siste del av 1990-tallet) framstod det som en desentralisert, frigjørende, demokratisk, usensurert, uregulert og nesten anarkistisk kommunikasjonskanal. Det var høy grad av ytringsfrihet og gode muligheter for den enkelte å gjøre det vedkommende fant for godt. Til tider gikk vel friheten litt vel langt og endte over i misbruk (ulovligheter) riktignok.

Etter hvert har nettet utviklet seg i en negativ retning sett med mine øyne. Det har blitt et globalt nettverk for overvåking, dataangrep og kommersiell utnyttelse. De store konsernene har styringen med agendaen, og oss som hører til grasroten ties mer eller mindre i hel og blir overkjørt av de store.

(Nå må man oppsøke det mørke nettet eller dypnettet for å få full frihet. Imidlertid er vel dette nettet mest for anonyme “kjeltringer” og ulovligheter.)

 

PST: Trusselvurdering 2019

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har presentert sin trusselvurdering for 2019. De største truslene slik PST ser det:

  • Statlig etterretningsvirksomhet mot Norge og norske verdier.
  • Politisk motivert vold (ekstreme islamistiske grupper, terrorangrep).
  • Trusler mot myndighetspersoner.

En del av disse truslene og farene kan finne sted via digitale medier / informasjonsteknologi. PST er spesielt opptatt av muligheten for cybertrusler fra land slik som Kina og Russland.

Etterretningstjenestens sikkerhetsrapport Fokus 2020

Ifølge Digi.no:

De (Digi.no) refererer til Etterretningstjenesten og deres sikkerhetsrapport Fokus 2020. Trusselbildet har blitt mer alvorlig og sammensatt, og det pekes blant annet på mulige trusler fra Russland og Kina. Dessuten kan også Iran (og Midtøsten) nevnes.

Både militære og sivile mål kan være truet, innenfor et vidt spekter av sektorer. Aktørene kan være på jakt etter alt fra tilgang på personopplysninger, helseopplysninger og stjeling av industrihemmeligheter.

IOCTA-rapport fra Europol 2019

Ifølge IOCTA-rapporten 2019 til Europol er utpressingsprogrammer (“ransomware”) fortsatt den største trusselen. Heldigvis har volumet av denne typen angrep gått noe ned, takket være diverse igangsatte tiltak.

Utenom løsepengevirus / utpressingsvare / utpressingsprogramvare er det ifølge rapporten en del tilfeller av kompromittering av data via phishing-angrep, datainnbrudd, datalekkasjer og skadevare designet for innsamling av sensitive data. Ødeleggende / destruktive angrep / sabotasjeangrep mot infrastruktur m. m. er også sentrale deler av det store bildet.

Sikkerhetsselskapet Trend Micro sin 2018-rapport

Sikkerhetsselskapet Trend Micro har publisert sin årlige “Security Roundup”-rapport som omhandler år 2018. Digi.no skriver noen ord om funnene i denne rapporten i sin artikkel:

Norge ligger på femteplass i verden når det gjelder direktørsvindel. Andre trender i 2018 i tillegg til direktørsvindel er: Kryptokapring og nettfiske (“phishing”-angrep). Løsepengevirusene (“ransomware”) på sin side viser en nedadgående tendens.

Google-rapport for Android-plattformen 2018

Ifølge rapport fra Google er en stor sikkerhetstrussel på Android-plattformen klikksvindel. Det er da snakk om bruk av programvare / systemer for å generere / simulere mange klikk på annonser for å påvirke reklameinntektene / reklameutgiftene, enten til seg selv (skape inntekter) eller sine konkurrenter (skape utgifter).

Andre sentrale trusler er trojanere, SMS-svindel og spionasje-funksjonalitet i apper.

Beskyttelse og tiltak

Datakriminaliteten vil neppe avta i tiden framover. Det vil stadig dukke opp nye trusler og angrep. I vårt digitaliserte samfunn hvor vi finner IKT over alt blir man i høyeste grad sårbare. Sårbarheten kan vi ikke springe fra så lenge som vi lever i en globalisert og digitalisert verden, og hvor det er gode penger i å drive med cyberkriminalitet. Forbrytelsene kan foretas via nettet uten å være fysisk til stede der som forbrytelsene reellt finner sted.

Noen beskyttelsestiltak som vel må være obligatoriske for enhver bedrift og delvis også for privatpersoner (hjemme): Ha gode systemer for antivirus, brannmurer, annen endepunktbeskyttelse (mot malware osv.), annen sikring av nettverk + servere / lagring, spam-filter, gode rutiner inkludert passordrutiner (best practice), patching av “bokser” og systemer og til slutt bra opplæring i sikkerhet av sluttbrukere.

Tekniske sikringstiltak er selvsagt viktig. Brannmurer og tetting av sikkerhetshull (patching og fastvare/firmware-oppgraderinger) er eksempler på tekniske tiltak. Antivirus og andre filtreringstiltak kan også inngå i dette punktet. Imidlertid blir aldri sikkerheten bedre enn det svakeste leddet.

På brukernivå er tofaktorautentisering (totrinnsbekreftelse, noe du vet + noe du har) en fornuftig måte å beskytte seg på. Bevissthet rundt valg av fornuftige passord, skifting av passord, ulike passord til ulike tjenester osv. er også enkle tiltak som minsker risikoen for å bli hacket betraktelig.

Det svakeste leddet er ofte mennesker, og den menneskelige faktor må ikke undervurderes eller glemmes. Mennesker kan lures og manipuleres til å foreta seg ting på innsiden av brannmuren som gjør tekniske sikringstiltak tilnærmet ubrukelige og unyttige. Ofte må det foretas organisatoriske endringer for å få økt sikkerhetsnivået. Informasjonssikkerhet handler om mye mer enn bare teknologien.

Menneskene må “dresseres” skulle jeg til å si. Opplæring i informasjonssikkerhet og holdningskampanjer for å gjøre oss alle mer bevisste kan være nødvendige tiltak. Vår kritiske sans må opptrenes, slik at vi ikke uten videre trykker i vilden sky på alle lenker og e-poster som kommer vår vei.

Barn og unge må ikke glemmes i det store bildet. Holdningskampanjer, opplæring og andre former for bevisstgjøring kan være aktuelt for å få dem til å bli trygge nettbrukere som utviser nettvett.

Oss godt voksne er født inn i verden før teknologien gjorde sitt inntog for fullt. For å bli gode cyberborgere kan det være nødvendig med diverse tiltak som gjør oss bedre i stand til å bruke teknologien på en fornuftig måte og til å ta bedre beslutninger. Nettvett kan være tingen også for godt voksne.

Det kan være lett å tenke seg at dette med bevisstheten rundt informasjonssikkerhet er mest mangelvare hos gamle dinosaurer slik som meg som er oppvokst fra tiden før IKT ble allemannseie. Imidlertid går det fram av en lenke i bunnen av denne artikkelen at unge arbeidstakere under 30 år er den aldersgruppen som samlet sett gjør det dårligst når det gjelder IT-sikkerhetspraksis. Fart, fleksibilitet og produktivitet trumfer det meste, og snarveier tas når det gjelder IKT-sikkerhet. (Selv om denne gruppa – oppflasket på teknologi – absolutt bør vite bedre enn som så.)

Ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) finnes det fire effektive tiltak mot dataangrep, hvor det påstås at disse tiltakene alene stopper opp mot 90 % av dataangrepene:

  1. Oppgrader program- og maskinvare.
  2. Installere sikkerhetsoppdateringer så fort som mulig.
  3. Ikke tildel administrator-rettigheter til sluttbrukere.
  4. Blokker kjøring av ikke-autoriserte programmer (“hvitelisting”).

Kilde: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM): Fire tiltak stopper opp mot 90 prosent av dataangrep

Avansert teknologi mot avanserte trusler

Selv om kommentaren til teknologisjef Nils Ove Gamlem i Check Point gjengitt i Digi.no er mer eller mindre reklame for Check Point sine sikkerhetsprodukter gjengir jeg noen punkter fra innlegget, noe omskrevet.

Det har i 2018 vært diverse store kyberangrep som har blitt førstesidestoff i mediene. I den forbindelse setter forfatteren opp en liste over noen kybertrender for år 2019 basert på det tilbakelagte året:

  • Det blir mer og mer “populært” med skadevare som graver etter digitalt gull, dvs. krypto-valuta og krypto-miners som finner sted uoppdaget på vårt utstyr og generere kontinuerlige inntekter for de kriminelle som står bak.
  • Angrep mot mobiltelefoner som er dårlig sikret.
  • Innbrudd rettet mot skytjenester.
  • Maskinlæring og AI kan misbrukes til å utvikle bedre skadevare.
  • Land og stater som angriper og påvirker andre er en bekymringsfull utvikling.
  • Organisasjoner har sviktet rundt dette å ta i bruk bedre sikkerhetsrutiner og produkter for å beskytte sine nettverk og enheter. Blant annet utfordres sikkerheten av IoT, velferdsteknologi, medisinske enheter, selvkjørende kjøretøy og andre mobile enheter.

Check Point sin løsning er nanosikkerhetsagenter.

 

Informasjonssikkerhet og internkontroll er en kontinuerlig prosess som man aldri blir ferdig med. Arbeidet må hele tiden revideres, og nye tiltak må tas i bruk for å stoppe nye typer trusler.

Det kan ofte være aktuelt å leie inn ekstern kompetanse og konsulenter. En utfordring er stor mangel på fagfolk innenfor informasjonssikkerhet. Det er et skrikende marked for enda flere flinke fagfolk og eksperter innenfor informasjonssikkerhet, cybersikkerhet og datasikkerhet.

Bransjespesifikke CERT-team (Computer emergency response team) som kan bistå i kartleggingen og oppryddingen kan også ha noe for seg.

Alt er ikke personopplysninger

Via fokus på personvern, GDPR, personopplysningsloven etc. har det vært et visst fokus på verning av personopplysninger. Spesielt er det en del bevissthet rundt å hindre uvedkommende tilgang på sensitive personopplysninger, slik som f. eks. helseopplysninger.

Innenfor informasjonssikkerhet er personvernet viktig, men det finnes også annen informasjon som må vernes selv om det ikke er snakk om personopplysninger. F. eks. kan det være ønskelig å unngå at følgende typer opplysninger kommer på avveie, blir manipulert eller blir gjort utilgjengelige:

  • Forretningshemmeligheter (f. eks. oppskrifter)
  • Strategier
  • Produktutvikling
  • Beslutninger rundt bruk av virkemidler for å oppnå konkurransefortrinn osv.
  • Kontraktsmessige forhold
  • Styrings-/driftssystemer (PLS-systemer, SD-anlegg osv. som kan bli manipulert eller satt ut av drift, jf. cybersikkerhet)
    Osv.

Også informasjon som ikke er personopplysninger må i en del tilfeller beskyttes. Hvis ting feiler kan man i verste tilfelle risikere at en bedrift går konkurs.

Cybersikkerhet

Cybersikkerhet

Ikke bare-bare for små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter (SMB) har ofte ikke nødvendige kompetanse internt når det gjelder informasjonssikkerhet og datainnbrudd m. m. Det kan være begrenset med hjelp som lett kan innhentes.

Noe kompetanse kan leies inn ved behov fra markedet, men her kan det være store utfordringer med å finne de rette som virkelig kan jobben og vet hva de driver med. Politiet har ofte begrensede ressurser og kompetanse til at man kan stole på dem.

Et godt eksempel på utfordringene framgår av denne artikkelen:

Her er det helt sikkert store mørketall. Mange datainnbrudd eller andre brudd mot informasjonssikkerheten blir neppe anmeldt og/eller offentlig “annonsert”. Det er liten åpenhet rundt angrep, og det er noe “flaut” å innrømme at man har blitt utsatt for slikt.

Lover og regelverk

GDPR (General Data Protection Regulation, Personvernforordningen 2016/679) har så vidt blitt nevnt tidligere. Ny “Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)” og tilhørende forskrift + personvernforordningen (EU) har trådt i kraft sommeren 2018. Poenget med dette regelverket er å beskytte/styrke personvernet og harmonisere reglene i hele Europa (EU). Reglene gir en god del føringer med rettigheter og plikter for den enkelte av oss og for de virksomhet som behandler personopplysninger. Det står mer å lese om GDPR i egen artikkel (lenke) om personvern.

Fra 1.1.2019 trer ny sikkerhetslov – Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) – + forskrifter i kraft. Denne loven vil blant annet omhandle forhold relatert til informasjonssikkerhet og tilgjengelighet. Hensikten med loven er å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, hvor blant annet sikring av digital infrastruktur innenfor samfunnskritiske områder inngår.

Straffeloven er selvsagt også aktuell i forbindelse med informasjonssikkerhet og eventuelle datainnbrudd hvor gjerningsmann blir tatt. Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) kan også komme til anvendelse i enkelte tilfeller, og likeså diverse særlover.

I likhet med folk flest er jeg sløv med å lese brukervilkårene til programvare jeg installerer på min PC eller til nettjenester som jeg tar i bruk. Vilkårene som man fort bare aksepterer uten å ha lest dem (grundig) sier som oftest en god del om leverandørens behandling av opplysninger, informasjonssikkerhet etc. Strengt tatt burde man virkelig sette seg inn i slike ting før den nye teknologien tas i bruk.

Myndighetene som en trussel

Myndighetene og deres aktiviteter kan bidra til å true informasjonssikkerheten/datasikkerheten og personvernet. Den vanlige kvinne og mann kan bli stemplet som en potensiell lovbryter og/eller terrorist som “må” utsettes for overvåkning og kontroll. Dataene som samles inn kan bli misbrukt eller komme på avveie.

Regjeringen vil gi etterretningstjenesten (e-tjenesten) adgang til masseovervåking, noe som utfordrer rettsstaten, menneskerettighetene og personvernet (privatlivet). Hva hjelper det med GDPR (personvernforordningen) og fokus på personvern når etterretningen og myndighetene kan overstyre? Store nettselskaper slik som Google og Facebook finner også sine “smutthull” for å kunne få fatt i og utnytte personopplysninger, uten at myndighetene i nevneverdig grad griper inn.

Det kan blant annet se ut for at ny e-tjenestelov (Lov om Etterretningstjenesten, forslag til ny lov) vil gi Etterretningstjenesten (E-tjenesten) vide fullmakter til å overvåke datatrafikk som krysser den norske grensen. Mer konkret: Regjeringen vil ha endringer i etterretningstjenesten-loven som gir E-tjenesten muligheter for å lovlig lagre metadata fra all digital trafikk som krysser landegrensen. Innføring av digitalt grenseforsvar (DGF) eller “tilrettelagt innhenting” med masseovervåkning av norske borgere går virkelig hardt utover personvernet og privatlivet til oss lovlydige borgere.

Uansett juni 2020: Stortinget sier ja til masselagring av nordmenns nett-trafikk, og den nye loven som muliggjør og tillater masseovervåkning blir innført. Bredt politisk flertall sørger for massiv overvåkning av nordmenns nettbruk.

Datatilsynet – som er personvernets forkjempere og forsvarere – er som forventet negative. Den massive overvåkningen kan rokke med demokratiet, medfører et for stort inngrep i retten til privatliv og kan være i strid med menneskerettighetene. Både ITavisen og Digi har skrevet om denne saken og om Datatilsynets meninger. Ifølge Digi har Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon uttalt noe tilsvarende dette: – Vanskelig å klemme dette monsteret av en lov innenfor menneske­rettighetene. Vil loven være kroken på døra for bruk av visse typer for kryptering?

Fra USA har vi friskt i minne Snowden-avsløringene rundt overvåkning. Det var (er) ikke måten på hva NSA (National Security Agency) samlet inn av opplysninger om og overvåket uskyldige mennesker som ikke var mistenkt for noe som helst. Å behandle alle slags mennesker som potensielle terrorister og forbrytere er litt av et menneskesyn. Selv er amerikanerne livredde for kinesernes overvåkning, hvor Trump blant annet vil forby – bannlyse – mobiltelefoner og mobilutstyr fra kinesiske produsenter slik som ZTE og Huawei.

Også i Norge advares det mot å bruke Huawei mobiltelefoner, og i enda større grad mot at nevnte leverandør eventuelt får lov til å bygge ut 5G-nett i Norge via leveranser av senderutstyr og annen infrastruktur. PST opplever det som høyst problematisk hvis Huawei får slippe til med utbygningen. Man er redde for leverandørens (eventuelle) nære forbindelser til det kommunistiske (og autoritære / diktatoriske) styret i Kina, og for at Kina skal kunne drive etterretning og overvåkning via utstyret mot blant annet lille Norge.

USA på sin side kommer med det som mest minner om trusler. Det trues eller advares om konsekvenser for EU-land som samarbeider med Huawei eller andre teknologiselskaper fra Kina i forbindelse med innføring av 5G og tilsvarende sentral infrastruktur. Redselen for cyber-spionasje fra myndighetsnivå i Kina er stor.

Mai 2019 kom nyheten om at Trump HELT forbyr amerikanske selskaper å bruke utenlandsk teleutstyr som kan være en “fare for landets sikkerhet”. Dette forbudet klarte han å få i stand via en erklæring om “nasjonal nødssituasjon”, som igjen medførte at han kunne legge ned et forbud for amerikanske selskaper å bruke utenlandsk utstyr som “utgjør en uakseptabel risiko”.

Produsentnavn og land nevnes ikke, men det er ingen tvil om at forbudet blant annet rettes mot Kina-produsenten Huawei. Og alt dette kommer i stand bare pga. ubegrunnede påstander og indisier fra presidenten og hans folk. I USA – hvor de har flinke folk i f. eks. NSA, FBI og CIA – har de ikke klart å framskaffe et eneste håndfast bevis på at Kina VIRKELIG driver med overvåkning og spionasje via f. eks. Huawei-utstyr. Bare ubegrunnet synsing, redsel og storpolitikk som ligger bak dette vaset av et forbud.

Vi må ikke være naive. Det sitter proffe aktører der ute som lever av å hacke og bryte gjennom sikringstiltak / sikkerhetshull. En del av dem har til og med nære knyttinger til myndighetene, eller er til og med finansiert og del av ulike lands statsapparat.

Dataene fra “lovlig” myndighetsstyrt overvåkning kan komme på avveie og i hendene på uønskede aktører, eller de kan bli benyttet til andre formål enn de tiltenkte. Innsamlede data kan lett benyttes til massiv spionasje, overvåkning og rangering av et helt lands befolkning (borgere), jf. Kina sine systemer for “sosial kreditt” basert på massiv overvåkning, store databaser og AI-systemer (kunstig intelligens).

Kina sitt planlagte system for sosiale poeng (sosialt poengsystem) som er under uttesting enkelte steder høres noe skremmende ut, ja. Systemet minner nesten om et dataspill, hvor man får eller kan miste poeng. Det legges opp til et sosial poengsystem eller sosial kreditt, hvor man kan bli straffet for overtredelser eller få plusspoeng for god oppførsel. Overtredelser slik som å gå på rød mann kan medføre at man mister poeng, og hvis tilstrekkelig antall poeng mistes kan dette medføre straffer slik som f. eks. å bli nektet bruk av hurtigtog, fly, reduserte karrieremuligheter eller redusert hastighet på Internett.

I et land som Kina kan digitalt diktatur lett innføres, da de “slipper” å forholde seg til faktorer slik som personvern, informasjonssikkerhet og menneskerettigheter. Sett fra myndighetenes side er nok dette et slikt system en ønskedrøm som går i oppfyllelse. Endelig får de nødvendige verktøy tilgjengelig for å klare å holde full kontroll over sin store befolkningsmengde, og systemet kan også bidra til at opptøyer og forsøk på å splitte landet blir unngått eller stoppet allerede i startfasen.

Innføring og utstrakt bruk av kunstig intelligens (KI) – Artificial Intelligence (AI) – medfører utfordringer, også her i Norge. Det må tenkes på informasjonssikkerheten, hvor man blant annet må unngå at systemene lett lar seg påvirke eller bli hacket. KI-etikk og gode KI-strategier blir sentralt. Hvis ting ikke blir bra gjennomtenkt og regulert kan man få uønskede situasjoner med ikke-ønskede beslutninger. Fordommer, diskriminering og partisk beslutningstaking kan lett bli automatisert inn i slike systemer, hvor systemene bidrar til og kan forsterke samfunnets svakeste sider.

Chip under huden

Noe “helt nytt” er chip under huden, i hånden.  Det blir visstnok mer og mer utbredt med mikrochipper som plasseres under huden i hånden, og spesielt i Sverige har dette “tatt av”. Tilbud om chip under huden blir gjerne gitt av arbeidsgiver, og denne kan i første omgang benyttes blant annet som adgangskort, utskrift og betaling av mat i kantina. Flere bruksområder kommer nok etter hvert.

Verken Datatilsynet, LO eller NHO ser på dette som helt uproblematisk. Slike chipper reiser en hel rekke spørsmål rundt sikkerhet (fare for hacking etc.), personvern, overvåkning, lovlighet og om de bli innført under kollektivt press. (Enkelte blander også noe Bibelsk inn i saken, noe jeg skal la ligge i denne omgang.) Det kan nok være lurt å tenke seg om både to og tre ganger før man aksepterer en slikt inngrep med innplanting av en chip i kroppen.

Arbeidsgiver

En trussel mot informasjonssikkerheten og ikke minst personvernet kan være arbeidsgiveren. Ifølge undersøkelser er det mange næringslivstopper og ledere – 1 av 5 – som leser de ansattes sin epost, selv om dette ikke lovlig uten at en saklig grunn for kontrolltiltak foreligger. Arbeidsgiver sniker, og de stoler ikke på sine ansatte.

Det har også vært diverse saker hvor arbeidsgivere har overvåket de ansatte med ulovlige kameraløsninger, lydopptak osv.

Noen flere konkrete trusler

“Olga-svindel”

Metoden kalles for “Olga-svindel”, da de potensielle ofrene gjerne er eldre kvinner med “gammeldagse” navn (gammeldame-navn). De eldre personene blir kontaktet pr. telefon av svindlerne som utgir seg for å f. eks. representere en seriøs bank eller tilsvarende finansfirma. Ofrene får beskjed om at deres lån er klart for utbetaling, hvor de potensielle ofrene ikke kjenner til eller har søkt om noe lån.

Svindlerne tilbyr å “hjelpe til” med å få stoppet utbetalingen av lånet / kansellere lånet, og de setter gjerne telefonsamtale over til “banken”. De blir i virkeligheten satt over til en annen svindler, som prøver å få fatt i sensitiv informasjon fra offeret, f. eks. BankID-opplysninger (innlogging). Hvis svindlerne sine bakmenn har virket overtalende nok til at de har klart å skaffe seg nødvendig informasjon er neste steg: Tømme vedkommende offer sin bankkonto for penger.

Utnyttelse av kriser

Dette har vi fått sett under korona-pandemien, hvor det gjøres forsøk på sosial manipulering hvor det spilles på redselen / frykten folk har for å bli syke / rammet. Svindlerne ringer sine ofre pr. telefon, og får dem til å “bestille” korona-tester, ikke-eksisterende tjenester, vaksiner, aksjer i vaksinefirmaer osv. Ofte blir de oppringte lurt til å gi fra seg personopplysninger, f. eks. BankID-opplysninger for innlogging. Resultatet er at man blir tappet for penger fra sin bankkonto.

Avslutning

I dagens teknologiske og digitaliserte virkelighet er informasjonssikkerhet et sentralt tema. Vår avhengighet av IKT gjør oss digitalt sårbare. Økt fokus og bevissthet rundt informasjonssikkerhet blir sentralt i fortsettelsen for forhåpentligvis å unngå de verste sikkerhetsbruddene.

Datakriminelle tar ikke ferie, og de vil hele tiden kjøre på med sine forsøk på angrep. Det blir en langvarig kamp eller krig mellom “oss” og “dem”. Tiltak må igangsettes for å beskytte informasjonen vi besitter på en god måte. Beklageligvis vil det aldri la seg gjøre å beskytte informasjonen 100 %, og noen datainnbrudd og informasjon på avveie må vi nok bare lære oss å leve med.

Lenker

Eksterne:

Interne (blogg.brr.no):




Rutere og datasikkerhet privat

Datasikkerhet og hacking

Digi.no har på sin nettside publisert en artikkel med tittelen: “Bredbåndsrutere: Halvparten av bredbåndskundene vet ingenting om rutersikkerhet”. Artikkelen referer til og bygger på en britisk undersøkelse, som altså avslører at “folk flest”, eller i hvert fall halvparten av befolkningen, har liten eller nesten ingen kjennskap til og kunnskaper rundt IT-sikkerhet relatert til sin private Internett-oppkobling og ruter.

Selv om det refereres til en engelsk undersøkelse er det vel liten grunn til å tro at situasjonen er så annerledes i Norge. Mange kobler seg på nett med en ruter uten å tenke noe særlig på datasikkerheten. Ofte beholdes standard passord for administrativ innlogging, ruteren er mulig å administrere fra det store Internett, SSID endres ikke, enkelte setter ikke en gang på kryptering/passord på wifi-tilgangen osv. Og enda sjeldnere er det at brukerne holder fastvaren (firmwaren) til ruteren oppdatert til enhver tids siste tilgjengelige versjon, da mange ikke en gang kjenner til at dette er mulig og nødvendig.

Vi nordmenn elsker teknologi, tekniske duppe-dingser, bredbånd og nettjenester/digitalisering. Samtidig er vi muligens litt naive og godtroende? Det er absolutt god grunn til å rette fokus mot sikkerheten knyttet opp mot våre bredbåndlinjer og rutere.

Litt folkeopplysning om grunnleggende datasikkerhet kunne nok ha vært på sin plass blant den norske befolkningen!

Noen begrepsavklaringer

Det kan være naturlig å forta noen begrepsavklaringer før artikkelen fortsetter:

  • Ruter (engelsk: router): En ruter er en maskin (“boks”) som håndterer forbindelse mellom ulike nettverk, og boksen har ansvaret for å videresende nettverkspakker til rett nett basert på ruting-tabeller. Jf. informasjon hos Wikipedia eller Store norske leksikon. (Noen kaller ruteren feilaktig for et modem, jf. dumme bokser for oppkobling i “gamle” dager.)
  • Gateway (norsk: “inngangsport”): Jf. ruteren. En noe mer avansert boks som gjør det en ruter gjør og litt til. Oversetting mellom ulike protokoller osv. Jf. informasjon hos Wikipedia.
  • Brannmur (engelsk: firewall): Program- eller maskinvare som skal beskytte IKT-utstyret mot omverdenen, kontrollerer trafikken mellom eksternt og internt nett, avvise/stoppe uønsket trafikk/angrep/innbrudd. Jf. informasjon hos Store norske leksikon.
  • Switch (norsk: svitsj): Boks/enhet for nettverksfordeling mellom flere enheter. Styrer/sender trafikken til rett enhet. Jf. informasjon hos Wikipedia.
  • Fastvare (engelsk: firmware): Program/internprogram som startes opp når “boksen” eller enheten blir slått på/startet opp, enhetens operativsystem. “Permanent” innebygget programvare, som blant annet tar seg av styringen av funksjonaliteten til enheten. Jf. informasjon hos Store norske leksikon.
  • Trådløs kryptering: Sikrer kommunikasjonen med bruk av sikkerhetsnøkler. Uten nødvendige nøkler blir overført informasjon helt meningsløs. Jf. informasjon hos Wikipedia.
  • Datasikkerhet, informasjonssikkerhet og IT/IKT-sikkerhet er egentlig tre ulike ord for delvis den samme problematikken. Jf. informasjon hos Wikipedia.
  • Cybersikkerhet dreier seg om sikring av ting (infrastruktur, IKT-utstyr m. m.) som er sårbare for angrep, f. eks. rutere.
  • Informasjonssikkerhet handler til syvende og sist om å sikre konfidensialitet (hindre tilgang for uvedkommende), integritet (hindre endring/sletting fra uautoriserte personer) og tilgjengelighet (sikre tilgjengelighet til enhver tid for dem som har rett til/behov for opplysningene).

Bredbåndkunden eller brukeren

Kundens eller brukeres manglende kjennskap til eller kunnskap rundt datasikkerhet kan absolutt være en utfordring og et problem. Mange brukere har blitt noe mer kritiske til å trykke på ukjente lenker og til å åpne suspekte vedlegg som kommer via e-post, men IKT-teknisk sikkerhet med fornuftig oppsett av ruter, brannmur, trådløst nett etc. står det nok dårligere til med.

Sangen “Ola Nordmann” av gruppa Plumbo: “Det beste som han veit ja det er ny teknologi. Han har iPhone, flatskjerm og Nintendo Wii.”

 

IT-sikkerhet (datasikkerhet/informasjonssikkerhet) er egentlig et helt eget stort fagfelt for spesielt interesserte. Det kan ikke forventes at den enkelte nettbruker har dyp kunnskap innenfor temaet. Fagområdet informasjonssikkerhet er stort og komplekst, og stadig dukker det opp nye former for trusler. Det kan absolutt være utfordrende for meningmannen å beskytte og å administrere sitt IKT-utstyr på en fornuftig måte. Imidlertid kan brukerne læres opp og bevisstgjøres til å kunne nok til å ivareta helt grunnleggende sikkerhet.

Ruteren (hjemmesentralen) min sitt grensesnitt

Det virker som om mange ikke kjenner til nødvendigheten av å holde ruteren sin oppdatert med nyeste mulig fastvare (firmware). Her må det nok folkeopplysning til. Vi har blitt vant med å “patche” Windows (legge inn Windows-oppdateringer), men ikke alle tenker på at tilsvarende bør gjøres på ruteren. Nye versjoner av fastvaren slippes ofte for å tette oppdagede sikkerhetshull.

Den enkelte bør ha helt grunnleggende kunnskap rundt oppsett av ruter og trådløst. Standard administrativt passord (til administrativ web-side) bør endres til et selvvalgt passord med litt kompleksitet, og å ha åpent for administrasjon av ruter fra det store Internett kan i de fleste tilfeller med fordel slås av. Videre må oppsettet av trådløst nett internt i boligen sikres gjennom selvvalgt SSID (nettverksnavn, Service Set IDentifier) og kryptert oppkobling/forbindelse. Tjenester/funksjonalitet på ruteren som ikke benyttes kan slås av (tips: UPnP og WPS), og det er en selvfølge at brannmur bør stå påslått og ikke være konfigurert som en hullete sveitserost. Slike enkelte og banale tiltak øker IT-sikkerheten med mange hakk!

Målet med alle slike tiltak er å hindre uvedkommende tilgang til nettet og dataene man måtte ha liggende. Hacking, kybernettangrep (cybernettangrep) og andre former for datainnbrudd / datakriminalitet eller misbruk av Internett-forbindelsen ønskes unngått. Det er ikke særlig kult med data på avveie eller at Internett-forbindelsen man har blir brukt av uvedkommende til ulovligheter og kriminelle handlinger. Datakommunikasjonen bør absolutt sikres.

Enkelte tenker nok at hjelp fra en datakyndig ungdom (fjortis) er tingen for å få ting satt riktig opp og sikret. Tja. Mange av dagens unge er uredde for teknologien og er flinke innenfor sine interesseområder, men jeg er slettes ikke sikker på at alle av dem er flinke når det gjelder datasikkerhet. En teknologifrelst ungdom er muligens ikke det beste valget man har. Akkurat når det gjelder sikkerhet kan det være en fordel å være litt skeptisk, kritisk, mistroende til verdenen rundt oss og helst litt små-paranoid.

Mer og mer av livene våre og tjenestene vi benytter oss av finnes på og skjer via nettet. Det blir mer og mer nett-tjenester og nettverkstilkoblede enheter. Ikke minst fører tingenes Internett (IoT, Internet of Things) til at denne utviklingen finner sted. Ellers omfavner mange av oss ulike sky-tjenester. Samtidig blir trusselbildet stadig mer komplisert og komplekst, og flere og flere nye (typer) trusler dukker opp. Sannelig ikke helt lett å henge med i denne utviklingen!

En god del av skylden for manglende datasikkerhet rundt i landets husholdninger vil jeg legge over på produsentene av nettverksutstyr og leverandørene av Internett-aksess:

Produsentene har skylda

Noe av skylden for manglende sikkerhet på rutere og Internett-forbindelser kan legges på produsenten av nettverksutstyr slik som rutere (routere). Slettes ikke alle bredbåndsrutere er særlig intuitive og enkle å konfigurere, og enkelte av “boksene” har kompliserte måter for å holde utstyret oppdatert og sikret på. Det kan f. eks. på enkelte enheter være en forholdsvis komplisert, tidkrevende og risikofull affære å oppdatere fastvaren (firmware), så jeg synes ikke det er rart at nesten ingen gjør dette.

Det lanseres støtt og stadig nye rutere. Folk flest bytter ikke ut disse enhetene hele veien. Det er tålig dumt at mange produsenter slutter alt for tidlig å gi ut oppdateringer på utgåtte modeller. Da blir man sittende der med skjegget i postkassen med en usikker enhet som ikke kan oppdateres uten å skifte ut hele boksen.

En del rutere leverer med svært dårlige standardinnstillinger satt på boksen fra fabrikk. Som utgangspunkt burde standardinnstillingene ha vært satt strengere og tryggere enn det som ofte er tilfellet. Intuitive veivisere (oppstart) som man TVINGES til å gå gjennom og som setter bra sikkerhet på boksen kan være en god løsning.

Internett-leverandørene har skylda

Internett-leverandørene (ISP-ene, Internet service provider) frifinnes heller ikke. Det er ikke alltid at disse gjør livet så lett for sine kunder. En del ting er vi IKT-tekniske kunder i enkelte tilfeller forhindret fra å kunne gjøre eller utføre.

Selv er jeg f. eks. Enivest-kunde. Jeg har tilgang og muligheter for å gå inn på min ruter (gateway, “hjemmesentral”), men bare med bruker-tilgang (user-tilgang, ikke admin-tilgang). Jeg kan gjøre endringer i oppsett av trådløst oppsett samt endre passordet for standard-brukeren, men jeg har ikke muligheter for å oppdatere fastvaren (firmware) eller styre brannmur-innstillingene. Slike administrative ting styres av ISP. Pr. nå er fastvaren ikke all verdens gammel og brannmuren ser tilsynelatende ut til å fungere greit. Jeg må bare stole på at Enivest har gode rutiner for å hindre misbruk av den administrative tilgangen de har, og at de vil (automatisk) holde boksen min oppdatert i tiden framover med fastvareoppdateringer.

Oppdatering: Selv med nyere og mer moderne ruter i hus måtte jeg “mase” på kundestøtten hos Enivest for å få oppdatert fastvaren høsten 2019. Jeg tok kontakt etter at det hadde gått godt over året uten noen som helst oppdateringer. Oppdatering ble lagt inn på ruteren etter at jeg hadde dialog med min ISP, så nå i oktober 2019 har i hvert fall ruteren / hjemmesentralen en fastvare (firmware) datert det herrens år 2019. Ifølge Enivest skulle oppdateringer bli rullet ut automatisk til kundene, men dette har tydeligvis ikke skjedd hos meg.

Oppdatering februar 2020: Nok en gang har jeg “klaget min nød” til Enivest om gammel fastvare (firmware) på modemet / ruteren, hvor jeg fikk som svar: “Modem som vi levera blir oppdatert 1-2 gangar i året som er normalt på slikt utstyr, ved oppdatering av modem vil den og bli reset til grunnkonfigurasjon.” Kjempe-beroliget er jeg ikke av dette svaret, da mange sikkerhetshull kan dukke opp på ett år.

Ny oppdatering februar 2020: Opprinnelige ruter havarerte! Ny boks, ruter, modem, hjemmesentral eller gateway som jeg fikk tilsendt til erstatning for den ødelagte fra min ISP var av samme typen som den forrige, dvs. Inteno EG400. Her går ting fra vondt til verre når det gjelder fastvareversjon og oppdateringsrate.

Den nye enheten kjører følgende fastvareversjon:

  • EG400-WU21U_ENIV3.14.1RC7-180604_1415

Dette tolker jeg på følgende måte: EG400 er modellen på boksen, mens ENIV nok er en forkortelse for min ISP, dvs. Enivest. Boksen kjører en fastvareutgave tilpasset dem, som blant annet innebærer at deres logo dukker opp inne på enhetens web-side. Videre står det blant annet 180604, som jeg tolker til å være datoen 04.06.2018. Når dette skrives viser kalenderen sånt ca. medio februar 2020. Fastvaren er da ca. 1 1/2 år gammel! Ikke helt bra sikkerhetsmessig!

Oppdatering september 2020: Endelig har Enivest foretatt et “rykk” når det gjelder fastvare. Pr. medio september kjører ruteren med denne versjonen: EG400-X-ENIV-4.3.5.70-R-200708_1301. Jeg tolker det til at dette er en fastvare-versjon datert sommeren 2020.

Web-grensesnittet på Inteno EG400.

 

Mens jeg ventet på nytt modem februar 2020 hadde jeg i drift en ruter / et modem som jeg fikk låne, som var av en litt nyere modell enn det jeg skriver om nedenfor:

Jeg hadde lenge en eldre ruter (gateway, hjemmesentral) av fabrikatet Tilgin, også denne levert av Enivest og under deres administrasjon. Denne hadde på slutten ikke mottatt oppdateringer på fastvaren på nærmere 3 år. Denne begynte jeg virkelig å føle meg utrygg på. Litt klaging rundt dette medførte at jeg fikk tilsendt en ny og en mer moderne enhet i forbindelse med oppgradering av hastigheten på linja.

I og med at jeg kjører en nettside (testside) fra min stasjonære PC hjemme har jeg laget litt hull i brannmuren. Jeg hadde nemlig muligheter med standard-brukeren å sette på “port forwarding” (portvideresending). Så tcp-port 80 (http) og 443 (https) blir videresendt inn i nettet mot den stasjonære datamaskinen pr. dags dato. Akkurat dette oppsettet er ikke Enivest helt glad for.

Her i bloggen har jeg en artikkel som heter “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje”. Der har jeg, for spesielt interesserte, skrevet litt mer om min Internett-løsning.

Inteno EG400 gateway/router

Pr dags dato har jeg en Inteno EG400 gateway som Enivest har sendt ut til meg, koblet opp mot min fiberlinje for Internett. Ofte brukes begrepet hjemmesentral om slike enheter. Enheten fungerer som gateway, ruter og brannmur, og den har innebygd støtte for telefoni, trådløst og switch-funksjonalitet (4 porter). Get Box Mikro (IPTV) er også koblet opp mot enheten.

Ifølge informasjon på nettet skal enheten ha følgende sikkerhetstiltak:

  • Brannmur (firewall) på Inteno EG400 som ifølge produsent støtter:
    • NAT, DMZ and ALGs
    • Stateful Packet Inspection (SPI) with DOS protection – Ping of Death, SYN Flood LAND
    • Protection against IP and MAC address spoofing
    • UPnP NAT traversal and VPN / IPSec pass-through
  • Trådløst nett er selvsagt kryptert/sikret med WPA2 Personal (PSK), dvs. Wi-Fi Protected Access versjon 2 sammen med “Pre-Shared Key” (forhåndsdelt nøkkel).

Enhetens operativsystem eller fastvare er av typen iopsysWrt, som igjen delvis bygger på OpenWrt. Inteno har hovedkontor i Sverige, men produksjonen av utstyr finner selvsagt sted i Kina.

Inteno EG400 web-side bunntekst.

Avsluttende kommentarer

Datakommunikasjonen og nettverksutstyret, inkluder rutere, må beskyttes. Ingen ønsker å bli utsatt for hacking, datainnbrudd eller lammende angrep. Eventuelle vellykkede forsøk hvor sikkerheten blir kompromittert kan gå på personvernet løst.

Økt bevisstgjøring og økte kunnskaper om datasikkerhet er høyst nødvendig ute blant folk flest! Samtidig er det ikke bare-bare for folk flest å henge med i den rivende teknologiske utviklingen samt ha noenlunde oversikt over alle nye former for trusler som dukker opp langsmed. Det er en utfordrende og omfattende jobb å holde IKT-utstyret og informasjonen beskyttet!

Lenker: