Kristenkritikk

Menighet

Jeg anser meg selv som en person med kristen tro, men det er masse som såkalte kristne personer foretar seg som jeg tar sterkt avstand fra. Jeg er enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!”

Blant annet reagerer jeg på følgende blant en del framtredende kristne og deres forsamlinger (gjelder selvsagt ikke alle!):

  • Rasistiske holdninger og fremmedfrykt.
  • Egoisme, opportunisme, pengeglade personer (griskhet og mammon styrer).
  • Dobbeltmoral og falskhet.
  • Dømmende mot andre som tenker annerledes, mye baktaling.
  • Redsel mot samfunnet utenfor forsamlingshuset.
  • Vil gjerne at landet skal styres 100 % av kristne “verdier”, fundamentalisme og teokrati.
  • Motstandere mot enkelte former for ekte kjærlighet, spesielt mellom likekjønnede og i noen tilfeller overfor samboere og  gjengifting.
  • Ensidig støttende til alt Israel gjør.
  • Klikkete, lukkede og sekteriske miljøer med plassering av mennesker i ulike båser og rangering av mennesker. Oss på innside, dem på utsiden.
  • Saueflokk­mentalitet der det forstander eller menighet måtte mene er den enkeltes ufravikelige lov.
  • Kom som du er, men bli som oss – lite rom for dem som er eller tenker annerledes enn det aksepterte.
  • Inkluderende fellesskap er fremmedord enkelte steder.
  • Gjerne stor tro på at den eneste riktige veien har blitt funnet, og at Bibelen blir lest bokstavelig (Bibeltro) og ikke tolket.

Fortsettelse av lista følger nedenfor:

Fortsettelse av den punktvise lista over ting jeg reagerer på blant enkelte kristne:

  • I enkelte miljøer er det mange menneskebud og leveregler som det ikke er lov til å stille spørsmålstegn ved eller å bryte.
  • Kristne er å anse som et tverrsnitt av den norske befolkningen med sine positive og negative sider, og jeg lar meg ikke uten videre diktere av mine feilbarlige likemenn når det gjelder leveregler, menneskebud, rett trosutøvelse etc.
  • Enkelte kristne er veldig flinke til å påpeke synd og feil hos sine medmennesker mens de ikke ser tilsvarende problemer i sine egne liv, jf. Matt. 7, 3 hvor det står “Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?”.
  • Maktmisbruk og sterk autoritær ledelse er et kjennetegn i enkelte miljøer.
  • Lite rom for å komme med kritiske spørsmål eller konstruktiv kritikk, blir gjerne oppfattet som “satans angrep”.
  • Ikke plass for tvil og liten plass for personer med personlige problemer som de sliter med (psykiske problemer, angst, ensomhet osv.) – alt skal være så perfekt.
  • Forkynnelsen er ikke alltid verdt å høre på, for teoretisk, lite levd liv og for lite personlig og ekte.
  • Liten evne til å kommunisere med “folk flest”, dvs. mennesker på utsiden av det “gode selskapet” i forsamlingen/bedehuset.
  • Naivt og enkelt syn på verden.
  • Nettsider slik som Søkelys gjenspeiler enkelte kristne sin naivitet. Nettsiden Søkelys framstår for meg som en propagandaside for en snever kristenforståelse. Noen skrev på Facebook følgende om nettstedet: “Søkelys er et høyreradikalt kristenfundamentalistisk nettsted med total mangel på seriøsitet.” Det virker som om dem som står bak er bitre og hatefulle mennesker med liten troverdighet og meget subjektive i sin tilnærming til saker som tas opp. Det de presenterer kan sies til tider å være meget kontroversielt og mot kristen ekstremisme. Det virker som om de mangler selvinnsikt og tror at alle offentlige etater har rottet seg sammen for å ta dem. Guds straffedom deles ut over dem som ikke deler deres syn. Selv påstår de å presentere “Bibeltro kristendom.”
  • Enkelte er raske til å innta “offerrollen” og påberope seg trumfkortet “trosforfølgelse” / “kristenforfølgelse”.
  • Enkelte kristne hiver seg inn i kamper med alskens støtteerklæringer uten å bry seg om alle fakta.
  • Tror gjerne for godt om og beskytter sine medmennesker, spesielt andre medkristne (kristen snilisme). Det finnes også innenfor de kristnes rekker personer som ikke er egnet til å være foreldre, personer som er overgripere, psykopater osv.
  • Enkelte kan fare med mye hets, trakassering og dømming i nettdiskusjoner. I nettdebatter kan enkelte kristne oppføre seg som noen store nettroll.
  • Gjerne politisk høyrevridde personer. En del støtter KrF, mens en god del støtter FrP eller et av de små kristne nisjepartiene. (For meg er det helt greit i seg selv at man støtter et av de konservative partiene, men når enkelte argumenterer at dette er mer «kristelig» enn å støtte rødgrønn politikk blir jeg harm!).
  • Tvilsomme moral blant enkelte kristne. Relativt mange kristne har rotet seg borti pyramidespill og andre tvilsomme finansielle produkter (høyrisiko spekulasjonsprodukter).
  • Enkelte karismatiske (ekstremkarismatiske) miljøer importerer tvilsomme forkynnere og ikke­-Bibelsk forkynnelse (framgangsteologi, ekstrem karismatikk osv.) fra USA og andre land.
  • Jeg er også skeptisk til den del av den konservative kristendommen.
  • Enkelte forsamlinger er alt for opptatt av at det ytre skal være helt perfekt (riktige klær, utseende, stil osv.).
  • Enkelte er vel opptatt med tilbedelse og med å “jakte” på personlige overnaturlige åndelige opplevelser. Vel så viktig er det å utøve nestekjærlighet i praksis og å forkynne nådebudskapet.
  • Mørkemannskristendom med trusler om Guds straffedom forkynnes av enkelte.
  • Gode muligheter for utøvelse av hersketeknikker og maktmisbruk.
  • Usunne menigheter og usunn forkynnelse kan medføre at personer tar avstand fra kristendommen, dvs. blir “Guds brente barn”.
  • Enkelte er sympatisører av den useriøse TV-­kanalen TV Visjon Norge, en kristen ­kanal som presenterer et for meg ukjent og fremmed budskap.
  • I noen miljøer er det stor skepsis til verdslig/sekulær vitenskap, f. eks. legevitenskapen, barnevern, psykologer osv.
  • Begrenset ytringsfrihet og demokrati i enkelte settinger. Mangel på likestilling mellom kjønnene.
  • Enkelte tar alt i Bibelen helt bokstavelig, f. eks. historien om skapelsen.

Enkelte hevder at man ikke skal kritisere sin kristne bror eller søster. Man skal i stedet elske hverandre. Denne tankegangen er jeg ikke med på. Innimellom er det gode grunner til å komme med kritiske kommentarer, konstruktiv kritikk og å ta et oppgjør med usunn religionsutøvelse. Om kritikk framsettes er man ikke automatisk satans eller det ondes sendebud.

Jesusbilde

Det sies at smal er den vei og den port som leder til himmelen. Imidlertid er det mange kristne grupperinger som er med på å gjøre denne passasjen enda smalere. Menneskeskapte regler og bud presenteres som den eneste sannhet. Enkelte skal på død og liv prakke på andre deres leveregler, levesett og deres liste over kristne sannheter og verdier.

Enkelte “rettroende” har en dømmende og nedlatende holdning til andre kristne som tenker noe annerledes enn dem selv. Med andre ord en oppførsel som minner en del om det Bibelen advarer mot relatert til Fariseerne og de skriftlærde på Jesus sin tid (selvgode og selvrettferdige). Slike personer «skylder» ofte på at de er Bibeltro, tror på Bibelens Gud og er evangeliske, dvs.  underforstått at vi andre som tenker annerledes IKKE er skikkelig kristne.

Jeg opplever at enkelte kristne presenterer en «gud» som jeg slettes ikke vil ha noe med å gjøre eller gå god for. En ond, ustabil, kalkulerende, snarsint og dømmende Gud som hater normale feilbarlige mennesker. Muligens en psykopat av en Gud? Hva er poenget med å gjøre Bibelens budskap smalere enn det er? Forkynnelsen som presenteres er et annet evangelium enn det jeg tror på og oppleves ofte som ubibelsk sett med mine lekmannsøyne.

Jeg har ikke hatt forventninger om noen stor respons etter å ha skrevet denne artikkelen. Min blogg er ikke all verdens godt besøkt da jeg tross alt er opptatt av litt “sære” tema, og jeg har heller ikke noe stort antall av følgere/venner på Facebook. Dessuten ser det ut for at mer overfladiske og enkle tema fenger folket mer enn seriøse og konfliktfylte tema.

Uansett har jeg fått noe respons på Facebook etter mitt innlegg, og jeg gjengir disse i anonymisert form nedenfor:

Kristenkritikk respons på Facebook

Det heter i Bibelen: “Men størst blant dem er kjærligheten.” (1. Kor. 13, 13.). Ikke alltid teori og praksis henger helt i hop når det gjelder praktiseringen av kristentroen. God takhøyde og høyt toleransenivå for ulikheter er ikke akkurat det som det er mest av i enkelte kristne sammenhenger.

Se også “Protest mot enkelte former for kristendom” og “Ting jeg IKKE tror på“.




Kristendom: Lei av menneskelagde regler

Kors og Bibel

Jeg er møkka lei av menneskelagde regler, vedtatte sannheter og personlige fortolkninger som skal prakkes på andre troende i forbindelse med dette å være en kristen. Hvor i Bibelen står det at:

  • Det er viktigere å fortelle om synd, død, helvete og evig pine enn om Bibelens kjærlighet, tilgivelse, den hellige ånd og nåden.
  • Man skal skremmes inn i himmelen med trusler om Guds straffedom, endetid og dommedag.
  • Mye vekt på den gamle pakt (det gamle testamentet) og lovreglene i stedet for å ha fokus på den nye pakt (det nye testamentet) og kjærligheten og nåden som omtales der. Enkelte har visstnok glemt at Jesus opphevde den gamle pakt med sitt frelsesverk.

Og lista fortsetter nedenfor:

  • Mange menneskeskapte regler og moralbud om hva som er lov og ikke lov.
  • Prest, forstander og eldsteråd har fått alle de riktige tolkninger av Bibelen. Noen som måtte mene noe annet enn disse personene er på ville veier.
  • Ofte et stort og kunstig skille mellom “lek” (medlemmer) og “lærd” (prest/pastor). Hva med likeverd og at alle i Guds øyne er verdifulle? Hva med praktiseringen av det alminnelige prestedømme hvor vi alle er prester og ikke trenger geistligheten som mellommenn?
  • Utdeling av nattverd er forbeholdt prester.
  • I enkelte tilfeller er det lange diskusjoner prester og biskoper imellom om hvem man kan og ikke kan dele nattverds-fellesskap med, pga. teologiske uenigheter.
  • Predikanter / prester / talere må ta på seg sin “predikantstemme” og mine for å stå på en talerstol. Dette klovneriet får meg til å ramle helt av som tilhører.
  • Menighetens ve og vel er i noen tilfeller viktigere enn Bibelens ord og forkynnelse. Menigheten, aktivitetene og menighetslivet blir rett og slett en avgud.
  • Mange menigheter og menighetshus blir aktivitetshus, kulturhus og sosiale koseklubber for de innvidde med liten tiltrekningskraft og kontakt med dem på utsiden (ikke-kristne).
  • “Konservativ” tro er bedre og gjevere enn en «liberal» tro. Ifølge de konservative er ikke liberale kristne Bibeltro.
  • Mye dømming og “stempling” av “de andre” (oss kontra dem) som har en litt annen tro og fortolkning av Bibelen enn den en selv og sentrale personer i menigheten har. Altså: Maktmisbruk!
  • Gamle sanger / salmer er mer kristelige enn moderne sanger / lovsanger. Selv er jeg riktignok heller ikke særlig glad i deler av lovsangen.
  • Sang og musikk generelt: Det har vært mange velmente (?) meninger om hva som er sømmelig musikk for kristne. Pop og rock (rock er synd!) har ikke vært akseptabel musikk i enkelte miljøer, og til tider har djevelen bodd i trommene og trekkspillet.
  • Kino har også til tider vært uglesett, mens TV og TV-titting, dataspill og strømming har sluppet billigere unna kritikken.
  • Gammeldags møtestil er mer akseptert enn friere og mer moderne møtestil.
  • Det er mer kristelig å stå enn å sitte under enkelte handlinger (f. eks. lovsang og lesetekst).
  • Enkelte instrumenter er mer kristelige enn andre. Kirkeorgel er et bra instrument mens djevelen til dels ennå bor i trommer og gitar.
  • Alle kristne må stemme KrF eller i hvert fall “borgerlig”, f. eks. FrP. Rødgrønn politikk er antikrist i egen person.
  • Baktalelse og dømming av andre er ok i enkelte kristne miljøer, mens en stakkarslig homofil skal man dømme til evig død og pine. Det finnes rangeringslister over hvilke synder som er alvorlige og mindre alvorlige.
  • Alle kristne må være helt avholdende fra bruk av alkohol (totalavhold).
  • Man må være oppdresset i finklær for å gå på et møte. Dongeri og hverdagsklær er ikke bra nok.
  • Kvinner har lov til å bruke hatt i kirka / på møter mens menn / gutter ikke har lov til å bruke caps / hatt.
  • Gudstjenester/møter må for enhver pris finne sted på søndager, og da gjerne tidlig på søndags formiddag (f. eks. kl. 11.00).
  • All makt til mennene. Kvinnen skal for enhver pris undertrykkes. Når jeg ser hvordan enkelte miljøer behandler kvinnene tror jeg ikke at vi leser i den samme Bibelen. Jeg klarer i hvert fall ikke å finne støtte i Bibelen for det gammeldagse kvinnesynet enkelte miljøer har!
  • Kvinnelige hyrder og eldste er ikke akseptabelt i enkelte miljøer.
  • Mye diskusjoner og kverulering over mindre vesentlige detaljer i troen og Bibelen enn vektlegging av det som er grunnleggende viktig for å bli frelst.
  • Verden utenfor forsamlingshuset eller kirka er farlig. Det er viktig å holde mest mulig avstand til verden og bure seg inne i forsamlingshuset og oppføre seg mest mulig som en lukket sekt.
  • Opportunisme.
  • Økonomisk snusk og dyrking av mammon tas det ofte lett på. Dette er tydeligvis ikke så farlig.
  • Ensidig støtte av Israel uansett hva nevnte land måtte finne på og foreta seg mot det palestinske folk eller andre naboland.
  • Forkynnelse om at dette å gi tienden til menigheten eller kristen virksomhet er et ufravikelig krav (man stjeler fra Gud ved å ikke gi tienden).
  • Fritiden skal i hovedsak benyttes til menighetsliv. Frivillig innsats skal også finne sted samme sted. Å engasjere seg i verdslige aktiviteter har ikke alltid blitt akseptert.
  • Dåpssyn som en stor greie. Enkelte er overbeviste om at vi som er døpt som barn vil gå fortapt mens voksendåp eller troens dåp er tingen.
  • Dobbeltliv og dobbeltmoral er det ikke så farlig med.
  • Ikke alltid rom til å være seg selv, ikke rom for ærlighet når store problemer eller vansker oppstår i livet. Kristenlivet skal være så lykkelig og perfekt.
  • Enkle forklaringer på hvorfor det skjer en avkristning eller sekularisering av landet vårt.
  • Det er ikke lov til å komme med en slik kritisk liste som dette uten å bli stemplet som en “snåling” / “outsider” / “ikke-rettroende”.
  • I enkelte tilfeller bikker det over i konspirasjonsteorier og hersketeknikker.
  • En del vranglære serveres, og det er heller ikke uvanlig med avsporinger og stort fokus på uvesentlige forhold (f. eks. homofili).
  • Forskrudd syn på sex og kjærlighet. Man blir lett ført inn i fristelse og bør som ung holde stor avstand til det andre kjønn, og sex før ekteskapet eller for andre formål enn forplantning er fy, fy. Masse synd og dom på dette området kan medføre dårlig samvittighet og kvaler hos unge usikre mennesker.
  • Okkultisme, New Age, innslag fra østlige religioner osv. får innpass.
  • Å være en dyster mørkemann er en ærestittel i enkelte kristne miljøer, mens man i andre miljøer satser på “overåndelighet”.
  • Pekefinger-kristne som farer rundt med sin ekstreme moralisme vil jeg ha meg frabedt.
  • Forakt for annerledestenkende, i “kjærlighetens” og “sannhetens” navn blir helt feil.
  • Kommersialisering av troen hvor man kan få velsignelse, frelse og forbønn mot betaling (penger) er jeg svært skeptisk til. Penge- og mirakelpredikanter + TV-predikanter etter amerikansk mønster trenger vi ikke i Norge.
  • Selv vil jeg aldri akseptere blind og kompromissløs etterfølgelse av en predikant eller lære. Jeg er ingen dum sau ute av stand til å tenke selv som må detaljledes.

I min Bibel finner jeg ikke dekning for de fleste av de nevnte punktene. Likevel godtar de fleste kristne “reglene” og momentene nevnt ovenfor. Hvorfor? Personlig er jeg i hvert fall møkka lei av slike uskrevne menneskelagde regler og bud som det ikke finnes dekning for i Bibelen! Masse av levereglene og menneskebudene baserer seg på en forvridd fortolkning av enkeltvers i Bibelen revet ut av sin sammenheng, og uten å ta hensyn til kulturelle og historiske forhold.

Historisk sett har det vært en del fordømmelse og ekskludering / utestenging av mennesker som vi kristne ikke har noen som helst grunn til å være stolte over. Eksempler på persontyper som har blitt utsatt for slikt: Kvinner som har født barn utenfor ekteskap, homofile, abort, gjengifte, enkeltmennesker med en angivelig umoralsk livsførsel, personer som stiller (for mange) spørsmål og individer som ikke er helt “A4” i tankesett, helse eller væremåte.

Mot falske menneskebud (Kol. 2, 16-23)

  • Vers 16: La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat.
  • Vers 18: La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere.
  • Vers 20-21: Når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som “ta ikke”, “smak ikke”, “rør ikke”?
  • Vers 22: De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer.

 

Ovenfor har jeg blant annet vært innom sang og musikk. Som jeg har skrevet i en annen artikkel har jeg liten tro på at djevelen bor i musikken, og jeg er ennå irritert over all slags musikk som det ble advart mot i min oppvekst. Det var ikke “lov” til å høre (ikke særlig akseptert) på en del musikk i kristne kretser da den ikke var oppbyggelige, og det ble lett med lykt og lupe etter djevelskap i den verdslige eller profane musikken.

Nå som voksen vil jeg heller høre på ikke-kristen musikk enn å pine meg gjennom kirkemusikk, kirkeorgel og dårlig lovsang. Jeg har også lidd meg gjennom diverse kristelig musikk som har hentet inspirasjon fra pop og rock, men som har holdt svært dårlig kvalitet.

Misbrukt vers fra Bibelen

Et mye misbrukt vers fra Bibelen er 1. Kor. 6, 9-10:

  • “Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.”

Utrolig hvor bokstavelig og hvor mye enkelte legger i dette, mens det hoppes bukk over andre deler av Bibelen.

 

Noe er angivelig mer kristelig enn annet, og uoffisielle lister over hva som er og ikke er kristne verdier har vel eksistert til alle tider.

Mer om bruken av alkohol og avholdssaken

Sammenhengen mellom å være en troende og forventet totalavhold fra alkohol har jeg ikke forstått meg på. Riktignok advarer Bibelen mot fyll i Ef. 5. 18 (Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden…), men det er et stykke fra dette til totalavhold.

Nå er dette med totalavhold fra alkohol på sterk tilbakegang i de kristnes rekker. Noen steder har det blitt helt snudd på hodet hvor det også i kristen regi må være alkohol til nesten alle slags arrangementer. Det virker som om enkelte kristne skal ta igjen fra tidligere tiders alkoholforbud. Det kan absolutt bli for mye av det “gode” (tilnærmet fri flyt) når det gjelder alkohol også. Alt i alt har jeg et noe ambivalent forhold til kristentro og alkohol, hvor jeg nok foretrekker her som så mange andre steder den gyldne middelvei.

Bruk av tobakk og snus har i hovedsak vært akseptert i kristne miljøer så langt jeg kjenner til.

 

Bibelens budskap er egentlig ganske så enkelt, men likevel så vanskelig å akseptere:

  • For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. (Rom. 10, 9-10)
  • For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. (Ef. 2, 8-9)
  • For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus (Joh. 1, 17).
  • Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. (1. Joh. 4, 9-11).

Det er fullt lovlig i seg selv å være “Bibeltro” og konservativ kristen som er opptatt av å ikke akseptere synd. Man kan være tydelig på hva som er rett og galt, men det er ikke opp til oss mennesker å dømme andre “nord og ned”. Alt som gjøres bør gjøres i kjærlighet og nåde.

Nåden, kjærligheten fra Gud, troen og bekjennelsen er nok for å oppnå frelsen. Man trenger ikke alle slags menneskelagde bud (menneskebud) og regler i tillegg. Vi får frelsen som en gave uten behov for fullt av menneskelige gjerninger for å fortjene den. Dessuten lever vi i den nye pakt (nåden via Jesus frelsesverk) og ikke som del av den gamle pakt/den første pakt (masse bud og regler, Moseloven). Nei takk til loviskheten! Fullt av menneskebud og regler hjelper ingen inn i himmelen. Mellom loviskhet og nåde er det nåden som skal og bør vinne!

Religiøse prestasjonskrav og egen rettferdighet frelser ingen. Moralisme, religiøse bud, egeninnsats, lover og regler har lite med det kristne budskapet og evangeliet å gjøre.

 

Jeg bare undrer meg på, uten å ha fullverdige svar på det: Hvorfor må enkelte ha så strikse leveregler og konservativ tilnærming som den eneste rette malen, hvor de stiller strengere krav til tro og livsførsel enn Jesus og evangeliene i Bibelen legger opp til (misforstått Bibeltroskap)? Er troen og nåden et for “enkelt” budskap? Må man prestere (prestasjonskristendom, gjerningskristendom) noe overfor Gud og andre mennesker for å få lov til å kalle seg en ekte og skikkelig troende kristen?

Det er Gud sin oppgave å dømme mennesker og verden. Det er IKKE vi kristne som har i ansvar av å sette andre kristne i bås! Jeg trenger ikke hjelp fra andre til å avgjøre om jeg er “kristen nok” eller ei. Min eneste troverdige dommer og rettleder er og blir den treenige Gud og ikke menneskene rundt meg.

Jeg anser meg som et intelligent menneske som kan tenke selv. Jeg har ikke behov for at andre til enhver tid skal gi meg detaljerte regler for hvordan jeg skal leve som kristen. Jeg er i stand til å lese og tolke Bibelen selv.

To passende Bibelvers:

  • 1 Joh 4, 1: “Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.”
  • Matt 7, 1 og 3: “Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!” og “Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?”

(Bygger på tidligere skrevet artikkel i min gamle blogg, publisert 5. april 2007.)

Les mer: