Og det mener jeg! (St. David Åleskjær)

David Åleskjær: Og det mener jeg!

David Åleskjær: Og det mener jeg!

Jeg har anskaffet meg samt lest boka “Og det mener jeg!” skrevet av David Åleskjær, som for anledningen titulerer seg med St. David Åleskjær. Boka er en samling av tidligere publiserte innlegg (artikkelsamling) fra hans blogg. Bloggen hans finnes på denne adressen: http://www.davidsliv.com/

Hans “kjepphest” er å slå ned på loviskhet (prestasjonskrav, egne prestasjoner) eller manipulerende “overåndelighet”, de to største fiende mot evangeliet helt tilbake de første århundrer etter Jesus fødsel. Skriveriene er ikke surmulende eller ubegrunnet kritikk, men i stedet bra begrunnet og berettiget småkritikk. Alt av skriverier er i stor grad er preget av Guds kjærlighet hvor også nåden har stor plass.

Selv om boka består av diverse innlegg og artikler uten direkte sammenheng med hverandre er det likevel en viss rød tråd gjennom boka. Han anlegger i boka et kritisk “skråblikk” med et glimt i øyet, inkludert bruk av humor. Boka slår ned på en del uheldige tendenser innenfor kristentro og religionsutøvelse.

David skriver at han hater religion. Han har lite sans for religiøsitet og kristendom som mest består av å holde i hevd gamle tradisjoner. Han titulerer seg selv som en Jesus-troende som er opptatt av evangeliene og ikke religiøsiteten i seg selv. Noen ganger blir det viktigere for enkelte å holde i live tradisjonelle uttrykksformer (liturgi m. m.) og tradisjoner enn å se på hva Bibelen og evangeliene og vektlegger og sier, noe David IKKE støtter.

Spesielt støtter jeg hans tanker rundt “problemet” med å kalle seg en kristen. Det er mer fristende å kalle seg en Jesus-troende, enn å bruke begrepene kristen eller kristendom. Kristen-begrepet medfører automatisk mange merkelapper, bilder, forventninger om hva man står for, assosiasjoner, misforståelser og fordommer. Kristendom og kristentro blir gjerne mange menneskelagde regler, bud og tradisjoner, hvor selve hovedbudskapet – nåde- og frelsesbudskapet – kun får en birolle.

I boka er han også innom temaet politikk. Gud pålegger oss ikke å stemme et bestemt politisk parti. Videre får vi høre at han setter stor pris på kaffe, og en morsomme samtale overhørt på Vinmonopolet gjengis. Bønn løser ikke alle problemer, da praktiske handlinger noen ganger må til. Han er ikke vill av begeistring overfor Den norske kirke (DNK) og Den katolske kirke (DKK). Det sparkes også litt mot såkalt “Bibeltroskap”. Flere temaer enn de nevnte omtales i boka for dem som velger å lese den.

Flere ganger har jeg her i bloggen henvist til skriverier av David. Han skriver bra og på en levende måte, og jeg synes han har mange interessante vinklinger på det teologiske og trosrelaterte. Imidlertid er jeg neppe på hans “planet” når det gjelder musikk (The Cure) og fotball.

Boka har han gitt ut på eget forlag (Flått forlag, ikke ISBN-nummer, tradisjonell bokform og ikke e-bok). Jeg bestilte boka direkte via hans blogg, direktekontakt og Vipps. Hans egen omtale av boka er på skrivende tidspunkt tilgjengelig her (lenke).

Ikke ment stygt eller frekt sånt egentlig: David er nok et aldri så lite ustrukturert “rotehode”, med alt for mange baller i lufta samtidig til enhver tid. En bok fra ham som jeg har ventet på i flere år er boka “De 99 og den ene”. Stadig forsinkelser og endringer i planene preger framdriften for denne og andre prosjekter. Denne siden (lenke) gir en oversikt over noen av hans pågående bokprosjekter. Selv om jeg liker hans skriverier er jeg pr. dags dato ikke en av hans “patron”-er.

Mye mer kunne sikkert ha vært sagt og skrevet om boka. Etter mitt syn var det vel verdt å anskaffe og å lese boka. Han er innom mange interessante tankerekker som også jeg innimellom har delvis touchet innom her i bloggen min. David er en brennende troene, om enn ikke helt A4 kristen. Boka anbefales for selvtenkende små-kritisk kristne, som ikke er religiøse roboter kun opptatt av å holde i live gamle og nesten meningsløse tradisjoner.

Lenker:




Boka “Tier der andre taler”

Boka "Tier der andre taler" av Sigmund Voll Ådnøy.

Boka “Tier der andre taler” av Sigmund Voll Ådnøy.

Boka “Tier der andre taler” av Sigmund Voll Ådnøy, utgitt i september 2018, har både blitt kjøpt inn og lest. Det jeg skriver videre i denne artikkelen må mer sees på som en omtale av boka enn en anmeldelse.

Boka er bygget opp som en interessant og innholdsrik artikkelsamling bygget på tidligere debattinnlegg av forfatter, sortert på dato ut fra originaltekstenes opprinnelse. Innleggene er skrevet i perioden januar 2012-mars 2018. Tema for boka er TV Visjon Norge v/Jan Hanvold og ukeavisen Norge IDAG v/Finn Jarle Sæle. Oslo Symposium v/Bjarte Ystebø nevnes også.

Mange utenlandske forkynnere og predikanter (penge- og mirakelpredikanter) som har besøkt TV Visjon Norge omtales med navn. Enkelte tvilsomme profetier, forkynnelse og episoder knyttet opp mot deres besøk nevnes (og kritiseres), blant annet en åndelig fyllefest med mange barn som deltakere.

Kanalen TV Visjon Norge sier selv: “Når du slår på TV Visjon Norge får du evangeliet om Jesus til frelse og helbredelse 24 timer i døgnet på mange forskjellige måter, samt Jesus Kristus i ord og handling.” Dette er neppe den hele og fulle sannhet, da ikke alt som forkynnes er sunn tro.

Stans pengepredikantene

Sigmund Voll Ådnøy sin deling på “Stans pengepredikantene”, fredag 14.09.2018. #TierDerAndreTaler

Det “normale” fra miljøene som omtales – og da spesielt TV Visjon Norge – er at kritikk og spørsmål møtes med en rungende taushet. De hevder selv at “de taler der andre tier”, men i virkeligheten er de personer i offentlighetens lys som gjør sitt beste for å sno seg unna framsatt kritikk. Kritikk oppfattes som forfølgelse, og kritiske innlegg i sosiale medier blir slettet (sensurert, lite ytringsfrihet i praksis!). Tittelen eller utsagnet “Tier der andre taler” er absolutt treffende for en del “kristenkjendiser”.

Presisering: Videre i denne artikkelen vil jeg i all hovedsak kun omtale TV Visjon Norge-delen av boka.

Som forfatteren påpeker flere ganger er det noe skuffende at ikke flere kristenledere på utsiden av Visjon Norge-miljøet tar et oppgjør eller går til motmæle mot teologien og forkynnelsen. Også en god del “trauste” (mitt ord, ikke forfatterens) pinseledere velger rett og slett å direkte støtte opp under det kanalen står for.

Boka tar et oppgjør med og kommer med kritiske kommentarer til teologien i omtalte miljøer. Man møter på herlighetsteologi, framgangsteologi og trosforkynnelse. Forkynnelse av typen “så for å høste” er utbredt, og det blir i hvert fall av besøkende talere forkynt velsignelse og helbredelse (helse) (+ frelse) mot betaling. Bruk av løsrevne vers fra Bibelen tatt ut fra sin sammenheng benyttes i stor grad for å underbygge budskapet som presenteres.

Det er umulig å omtale TV Visjon Norge uten å nevne TV-redaktør Jan Hanvold. Han har hatt mange provoserende uttalelser, alt fra anbefaling av politisk parti, dømming og ned-snakking av hele grupper med mennesker og til anbefaling av (skadelige) helsekostprodukter. Den offentlige media-personen Jan Hanvold samt en del av med-lederne rundt ham blir omtalt i boka. Hans angrep mot diverse medier og dømming av personer for å være sekulær-fundamentalister blir også nevnt. Selv påstår mannen “ubeskjedent” å være “..en apostel og en mann med en ukomplisert kristen tro.”

Deler av forkynnelsen til TV-kanalen er i høyeste grad manipulerende. Tienden står sterkt, og det er stadig økonomiske kriser som må løses av TV-kanalens støttespillere, eller støttepartnere / TV Visjon Norge-familien som de også kalles. Enkelte blir “lurt” (manipulert) til å gi over evne til kanalen av sine penger. Det sendes ut på frekke tiggerbrev, og det tigges penger under TV-sendingene og lokkes med gevinster for dem som gir mye (CD-plate, bok, opphold på Hallingskarvet osv.) Det ringes og plinges med en bjelle “live” i studio når større pengesummer kommer inn / nye partnere trår til. De som er partnere blir det bedt ekstra for (blir del av bønnelista).

Jeg er helt sikker på og overbevist om at Sigmund Voll Ådnøy ikke har skrevet boka for å være “ekkel” mot TV Visjon Norge og Jan Hanvold. Motivene til Sigmund er blant annet å dokumentere metodene som benyttes og å advare andre om forkynnelsen, da han bryr seg om medmennesker rundt seg og ikke ønsker at flere skal bli lurt. Han har rett og slett empati for “svake mennesker” eller mennesker i en sårbare livssituasjon som kan havne på kanalens “limpinne”.

Tidligere har jeg skrevet følgende om forfatteren av boka:

  • “En helt i kampen mot alt det rare (galne) TV Visjon Norge og Jan Hanvold står for må navnet Sigmund Voll Ådnøy nevnes (Facebook). Han har utrettelig bidratt med sin berettigede kritikk via sine innspill (innlegg på nettet, via leserinnlegg i aviser og uttalelser til pressen), og han har tidligere vært en av hovedpersonene bak Facebook-siden “Nei til TV Visjon Norge”. Nå har han en administratorrolle i Facebook-gruppen “Stans pengepredikantene!”. Han har utallige ganger på en saklig og godt begrunnet måte påpekt usunn og skadelig teologi hos TV Visjon Norge med venner.
  • Det han har publisert og uttalt er slettes ikke forfølgelse, hat, hets eller personangrep. Det er og blir konstruktiv og berettiget kritikk, og ikke minst fornuftige spørsmålsstillinger til ettertanke. Flere slike reflekterte kritiske stemmer er absolutt ønskelig i den sentrale og viktige debatten. Ingen er tjent med å bli lurt og forført av den spekulative forkynnelsen til kanalen og kanalens grunder med venner.”

Halve side 66 av boka er forresten “min” side:

Boka "Tier der andre taler" av Sigmund Voll Ådnøy.

Boka “Tier der andre taler” av Sigmund Voll Ådnøy. “Min” halvside, side 66.

Visjon Norge får kritikk for “lite rom for å stille spørsmål eller komme med konstruktiv kritikk. Slike forsøk blir tolket som Satans angrep eller spørsmålsstillerne blir stemplet som dumme”, for å sitere Bjørn Roger Rasmussens oppsummering. Rasmussen deler mange gode refleksjoner – fra et kristent ståsted. Han skriver at Hanvold heller ikke representerer “et unikt Guds utvalgte redskap for vår tid. Kritikk som rettes er mot ham samt Visjon Norge-virksomheten og ikke mot Gud. Han utviser (…) selvmedlidenhet, men (…) lite med empati for dem som måtte tenke annerledes (…).”

(Hentet fra https://www.brr.no/wordpressbrr/nei-til-visjon-norge/)

 

Boka er lettlest og velformulert etter mitt syn. Den er på underkant av 180 sider i pocket-format (B5) med relativt stor skrift (10-14 pkt.).

Oppdatering 20. november 2018: Tilgjengelig som ebok enten via EBOK.no butikk eller Tanum nettbokhandel.

Eboka "Tier der andre taler" av Sigmund Voll Ådnøy.

Eboka “Tier der andre taler” av Sigmund Voll Ådnøy.

 

Alt i alt synes jeg det var en interessant og bra bok som gir et godt innblikk i de usunne sidene ved spesielt TV Visjon Norge og den teologien og forkynnelsen de står for. Det som framsettes er absolutt berettiget og konstruktiv/saklig kritikk og spørsmålsstillinger. Boka fortjener oppmerksomhet samt å bli lest, enten i papirformat eller som ebok!

Lenker:




Hanne Nabintu Herland: Alarm! Tanker om en kultur i krise

Boka til Hanne Nabintu Herland: Alarm!

For en tid tilbake kjøpte jeg inn to bøker til min samling, hvorav boka “Sjur Jansen: Fra urmenighet til scenekirker. Bygge mennesker” har blitt omtalt i denne artikkelen (lenke). Nå har turen kommet til en omtale av boka “Hanne Nabintu Herland: Alarm! Tanker om en kultur i krise.”

Hanne har skrevet en interessant bok der hun ikke sparer på kruttet. Hun mener at Norge og Europa for øvrig er i en kulturell krise. Tradisjonelle kulturelle og religiøse tradisjoner og verdier bør plukkes fram igjen og erstatte dagens kulturradikale verdivalg.

Blant annet går hun i boka “til kamp” mot de kulturradikale 68-erness motstand mot grensesetting og evinnelige tro på reformer. Hun mener at Norge har hatt nok av ekstremliberal samfunnsutvikling preget av selvrealisering, egoisme og en grenseløs seksuell frigjøring som fører til en alvorlig og selvdestruktiv normoppløsning.

Idealet til de kulturradikale har vært å tone ned vårt eget kulturelle ståsted, gjerne i toleransens navn. Tradisjonelle verdier som ansvar og selvdisiplin har blitt erstattet med ekstrem-liberal grenseløshet som fører til en egoistisk livsførsel. På tross av den høye materielle velstanden her i Norge sliter vi i dag med masse store sosiale og medmenneskelige utfordringer medført av de verdivalg vi har tatt i de senere tiår.

Ifølge forfatter er det i dag behov for en ny forankring i egne kulturelle og religiøse tradisjoner her i Europa. Respekten for tradisjonelle norsk kultur må høynes, det må fremmes kritikk mot den kulturradikale eliten, det er på tide å kreve respekt for troende mennesker og forvente reell religionsfrihet. Hun ønsker at samfunnet skal ha plass til verdier slik som solidaritet, empati og nestekjærlighet.

Hun stiller seg i sin bok kritisk til allment aksepterte majoritetsoppfatninger og nevner det norske meningstyranniet. Det er ikke lett i Norge å ha meninger som avviker fra det “normale”. Det kan ifølge forfatter se ut til å herske et rigid meningstyranni i Norge der de som ikke representerer den politisk korrekte majoritetsoppfatning utsettes for represalier og maktspråk og maktmidler som får dem til å tie. Hun mener at Norge som nasjon og resten av Europa er i ferd med å begå et kulturelt selvmord.

Det er vanlig over hele verden å ha en tro på Gud. Hun ønsker å gjøre opprør mot den norske religionsfiendtligheten der religionen har blitt tatt ut av samfunnet og forvist til det private rom. Som hun selv sier det: “For hvor hadde Vesten vært uten den kristne etikkens respekt for eiendomsrett, arbeid, integritet, sparing og reinvestering?”

Mine tanker rundt boka: Boka er bra skrevet med gode argumentasjonsrekker. Hun har også fått med masse henvisninger til annen litteratur som støtter opp under hennes resonnementer. Jeg tror mye av det hun skriver stemmer bra som beskrivelse på dagens norske samfunn. Det er på tide å la norske tradisjonelle verdier og ikke minst troen på Gud få sin renessanse både i Norge og resten av Europa. Troen på en Gud er en sentral del av ethvert menneske og samfunn.

Til tider blir boka litt vel politiske. Det er ikke tvil om at hun sparker mest mot dagens venstreside i politikken. Hun mener nok at skylda til mye av “elendigheten” ligger der, og spesielt har hun enkelte angrep mot Arbeiderpartiets folk.

Jeg anbefaler boka til alle som måtte være interesserte i religionens plass i samfunnet. Sekulariseringen og den negative samfunnsutviklingen kan bremses eller helst stoppes hvis vi som er kristne våkner opp fra vår dvale! Boka kan bidra til å gi oss en aldri så liten tankevekker.

Artikkel skrevet i 2010. Etter den tid har jeg blitt betydelig mer skeptisk til det Hanne Nabintu Herland står for. Les mer om dette på min protestside kristendom, underpunktet Hanne Nabintu Herland og kirken. En egen kritisk artikkel har også blitt gjort tilgjengelig (lenke til artikkelen med tittelen “Herland og krigen mot alt og alle”).

Noen lenker:




Fra urmenighet til scenekirker

Mine to bøker

Jeg er ingen storleser av bøker. Imidlertid har jeg i den senere tid (år 2010) kjøpt inn to stk. bøker:

Sistnevnte har allerede blitt lest og vil bli omtalt videre her i denne bloggartikkelen.

Sjur Jansen har skrevet en interessant bok som forteller om forskjellen mellom dagens moderne menigheter og urmenighetene omtalt i Bibelen fra de første apostlers tid. Forskjellen er stor! Ifølge forfatteren har vi et sted i kirkehistorien rotet oss bort fra utgangspunktet.

De første kristne holdt samlinger i hjemmene med god mat og hvor alle kunne bidra med sine innslag. Kirker fantes ikke og alle var prester (allmenne prestedømme) og organiseringen var ikke-hierarkisk. Det var full likestilling mellom kjønnene og altså ingen rangordning (ikke hierarki) i menighetslivet.

Alle kristne kunne i den første tid foreta dåp og dele ut nattverd uten at prest var til stede. Etter hvert oppstod hierarkiske menigheter med prester, pastorer, biskoper og andre med religiøse særrettigheter.  Bibelen omtaler ikke prester og pastorer i nytestamentlig tid med religiøse monopoler og makt.

Mange av dagens menigheter “satser” mye på enveiskommunikasjon fra en scene, gjerne med mørklagt sal og scenelys rettet mot pastor og de andre som opptrer på scenen. En slik setting gjør det vanskelig å utveksle kjærlighet, skaper passivitet, fremelsker perfeksjonisme og er fellesskapsfiendtlig.

Tradisjonen sitter i “veggene”. Det skal mye til for å bryte med det kjente. Mange tror at dagens menigheter er normalen fra Bibelen, noe det altså ikke er.

Boka kan anbefales, selv om jeg nok selv syntes deler av midtpartiet som omhandler “urmenighetens verdier, samlinger og organisering” var noe “tungt”.  I dette midtpartiet var det masse henvisninger til enkelte greske ord som har blitt brukt i grunnspråket til Det nye testamentet.

Forfatterens oppfordring er: “Bygg mennesker, ikke bygg menigheter.” Forfatteren ivrer videre for husmenigheter som IKKE er knyttet opp mot en modermenighet. Han sier Ja til tjenermenighet (tjenerinnstilling) i stedet for ledermenighet.

Min personlige konklusjon: Boka var inspirerende å lese. Spesielt interessant er det i lys av boka å se på dagens menigheter hvor man ofte har gitt en prest / pastor og et styre / eldsteråd alt for mye makt og særrettigheter etter mitt syn. Masse tid benyttes også på aktiviteter og drift av menighetslokalene i stedet for å bruke tiden på mennesker. Når det gjelder konseptet husmenigheter er jeg nok ikke helt moden for å sette i gang med dette ennå.

Lenker: