Veivalget til KrF – politisk valg av side

Nei til KrF

Selvsagt mener jeg noe om veivalget / retningsvalget til KrF også, som ble foretatt 2. november 2018. Kristelig Folkeparti har aldri vært mitt parti, og nå får det i hvert fall ikke min stemme eller støtte etter den siste høyrevridningen. Partiet skuffer med sitt tydelige veivalg mot blå og borgerlig side innenfor politikken, hvor også FrP inngår.

For min del anser jeg KrF som et nisjeparti for spesielt interesserte i «Bibelbeltet», og KrF er primært kun et trangt (marginalt) og regionalt parti for Sør-Vestlandet. Å ha «folkeparti» i navnet er høyst misvisende, da det kun er et parti for noen få. Mange kristne deler på ingen måte KrF sitt politiske syn eller verdigrunnlag.

Enkelte tror at Ropstad og høyrefløyen i KrF vil svelge kameler som om det var sukkertøy, hvor det meste ofres i bytte mot litt regjeringsmakt.

Regjeringsforhandlingene ser ut til å innebære vel stor fokus på enkeltsaker og symbolsaker (f. eks. abort) i stedet for å se på de store linjene og helheten. Det har til slutt blitt besluttet at KrF blir del av en borgerlig flertallsregjering (Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti) etter å ha svelget unna en god del kameler og ofret viktige verdier og prinsipper i bytte mot litt makt.

Tidligere partileder Knut Arild Hareide stiller ikke til rikspolitisk gjenvalg i 2021. Han ønsker neppe å drive med og å støtte blå politikk, inkludert dette å stadig «måtte» tråkke på de svakeste. Han har vært genuint opptatt av de nederst på rangstigen, dvs. de svake og hjelpeløse gruppene. Han tapte retningsvalget etter å ha spilt fair og i samsvar med spillereglene. Pr. dags dato (høsten 2019) sitter han på Stortinget for KrF ut perioden.

De andre i ledelsen mer eller mindre jukset og vært illojale under veivalget, hvor de dolket Knut Arild i ryggen og konspirerte med Erna (H) for å vinne. Resultatet er at Knut Arild går og Kjell Ingolf Ropstad + Olaug Bollestad dessverre blir sittende igjen, og at vi har et såkalt kristelig parti som kjører en umenneskelig og ukristelig politikk. Virkelig Bibelsk det som har skjedd her, hvor klinten har blitt skilt fra hveten. De gode forsvinner ut av partiet og politikken, mens de dårlige blir værende igjen. I mine øyne mangler det en del når det gjelder tyngde og dybde på dagens partiledelse.

Ellers har ikke akkurat retningsvalget vært en ubetinget suksess:

Mangt og mye mer kunne ha vært sagt om KrF. Tenker det holder i denne omgang å henvise til tidligere skrevet artikkel om temaet, der jeg også har skrevet noen ord om det foretatte veivalget:

Jeg har også gitt tydelig uttrykk for min misnøye med dagens regjering i artikkelen «Regjeringskritikk».

Regjeringskritikk 2 – oppfølging

Jeg har tidligere sagt tydelig ifra her i bloggen at jeg slettes ikke liker dagens regjering. Dette står jeg fortsatt fast med.  Som tidligere skrevet:

  • «For meg framstår høyresiden i norsk politikk som egoisme og egoismepartier som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.»

Ble minnet om dette temaet i og med at forslag til Statsbudsjettet 2019 har blitt lagt fram av den blåblå regjeringen (H, FrP og V). Om forslaget mener jeg følgende:

  • Forslag til statsbudsjett for år 2019 har blitt presentert høsten 2018, og det er mer av det samme som kjent fra tidligere budsjetter. Nok en gang skal landets rikeste prioriteres på bekostning av folk flest. Skattekutt kommer hovedsakelig de rike til gode, mens det bare er smuler igjen til oss andre. Spesielt går budsjettet hardt utover dem som virkelig hadde trengt å bli skånet for kutt, dvs. diverse «svake grupper». Det legges opp til usosiale skattekutt og økte forskjeller mellom fattig og rik, og tydeligvis er det en ønsket politikk med mer sentralisering, globalisering og utflagging.

Mye av det samme er videreført i Statsbudsjettet for 2020 og senere. Regjeringen herjer ufortrødent videre med sin håpløse politikk.

«Lånt» sitat fra Facebook-gruppa «RødGrønn allianse» (tidligere: «Vi som vil kaste Solberg-regjeringen ved valget 2021!»» og «Vi som vil kaste Høyre/Venstre/KrF ved Stortingsvalget 2021!!»>:

  • «Regjeringen Solberg er den aller verste Norge har hatt siden Quisling & Co., styrte under 2. verdenskrig!! Norge behøver snarest en ny regjering. Ikke en for de få men for folk flest!»

I stedet for å gjenta meg selv mer henviser jeg til tidligere skrevet artikkel med tittelen: Regjeringskritikk. HELDIGVIS har vi nå i 2022 annen regjering enn en blå Solberg-regjering!

Regjeringskritikk – blåblå Solberg-regjering

Partilogoer

Stortingsvalget 2021 er over, og vi fikk et GLIMRENDE valgresultat! Åtte lange år med blå politikk og blått politisk styre under jernhånden til Erna Solberg (Høyre) og hennes ulike regjeringskonstellasjoner er over, og vi får et nytt rødgrønt flertall på Stortinget samt en ny regjering. Regjeringsskiftet var på høy tid! Jeg er enkelt og greit KJEMPEFORNØYD med valgresultatet, hvor Arbeiderpartiet (Ap) sammen med Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) har flertallet på sin side!

Jippi! KrF havnet under sperregrensen (3,8 % oppslutning) i Stortingsvalget 2021. Kun tre representanter får de inn på Stortinget. Også takk og pris at MDG forble små (3,9 %), og at PDK (Partiet De Kristne) fikk et nesten ikke-målbart resultat (0,4 % oppslutning). FrP gjorde heller ikke et kjempebra valg (11,6 %), takk og lov for det. Og «jungelen» med mikropartier og ensakspartier forblir uten makt og innflytelse.

Ønskedrømmen min om et rød-grønt politisk flertall, med en ny regjering og en ny statsminister + nytt stortingsflertall, har blitt innfridd! Denne artikkelen eller innlegget mitt kan arkiveres for framtidig påminnelse om hvor lite bra det er med blått politisk styre av landet vårt! Den rødgrønne regjeringen kommer også til å måtte tåle noe kritikk fra meg, men ikke i samme store grad som den tidligere Solberg-regjeringen.

Dette innlegget du nå leser ble i utgangspunktet skrevet mens vi hadde blå Solberg-regjering, og det er primært regjerings-konstellasjonene i periodene 2013-2017 + 2017-2021 som kritiseres i denne artikkelen.

Viktig: Dette innlegget omhandler rikspolitikken på regjeringsplan (og på Stortinget)! Valget høsten 2023 var et kommunestyre- og fylkestingsvalg, som sånt sett har lite og ingenting å gjøre med rikspolitikken.

Les mer 🙂