Kors og Bibel
I de senere år har jeg blitt spesielt kritisk til enkelte karismatiske motefenomener. På 1980- og 1990-tallet skjedde det masse rart innenfor pinse- og trosbevegelsen som man tok lærdom av der og da. Det “nye” nå er at disse rare karismatiske dreiningene denne gang blant annet finner sted også innenfor den trauste og jordnære evangelisk-lutherske kirke. Dessuten lever mye av tankegodset videre i landets karismatiske menigheter / pinsemenigheter (frimenigheter), om enn i litt revidert og kamuflert tilstand.
På Verdidebatt (nå nedlagt tjeneste) “raste” det våren/sommeren 2012 en diskusjon rundt disse tingene etter at Levi Fragell startet tråden / diskusjonen “Tar det aldri slutt?”. Han framsatte sin skepsis mot IMI-kirkens møter hvor noen høyst omstridte karismatiske talere har deltatt. I samme diskusjon kom det fra andre også fram tilsvarende kritikk mot SommerOASE. Utenlandske mirakelpredikanter, pengepredikanter, mirakelpredikanter og dødeoppvekkere har innimellom besøkt Norge.
For meg blir det rart at man “skylder” på den hellige ånd når folk begynner å hoppe, danse, brøle, hyle, bjeffe, lage andre umenneskelige lyder, falle, besvime på kommando osv. For meg minner det mer om at personene som deltar har alvorlige psykiske problemer og/eller blir offer for menneskelig massesuggesjon. Muligens er det ikke en gang Bibelens Gud som står bak fenomenene som oppnås?
Å ja da, kristen-fundamentalisme finnes i høyeste grad i trygge og gode Norge – og da gjerne spesielt innenfor ekstrem-karismatiske miljøer! Ekstrem-karismatisk forkynnelse finnes over alt, og får stadig mer og mer innpass i “trauste” og tidligere jordnære miljøer. Fanatiske / ekstreme kristne, fanatisk kristendom og enkeltpersoner som er fanatisk kristen styrer jeg gladelig unna.
Karismatikk og karismatisk forkynnelse fenger ikke og appellerer ikke til meg! Radikalisering og ekstremisme – uansett form og retning – kan jeg ikke støtte. Ja takk til den gylne middelvei, og nei takk til de ekstreme ytterpunktene. Balansert kristentro er i seg selv en ok ting.
Oppdatering pr. 09.10.2022: Vårt Land har fjernet alle tidligere Verdidebatt-innlegg. Denne artikkelen inneholder masse døde lenker, i og med at det var mange lenker til den nå nedlagte diskusjonstjenesten Verdidebatt.
Utgangspunkt
Karismatikk og karismatisk ledelse er i selv ikke automatisk galt, forutsatt at det finner sted innenfor rimelighetens grenser. Imidlertid skjer det gang på gang at grensene krysses i kristne miljøer, og forkynnelsen går over til å bli vel ekstremt.
Som skrevet i forbindelse med konspirasjonsteorier: Angående ytterste kristne høyreside, ekstrem-konservative bedehuskristne og ekstreme karismatikere slik jeg ser det: “Same shit, different wrapping. De og det ekstreme og kontroversielle i Guds og Bibelens navn – uavhengig av side – har jeg liten sans for, og slike ting representerer avsporinger og ikke sannhet. Radikalisering, ekstremisme og fundamentalisme er ikke (nødvendigvis) den rette og lette veien til frelse. I en del tilfeller slår det over til å framstå som sekter eller med sterke sekteriske tendenser. Ja takk til den gylne middelvei, og nei takk til det ekstreme uavhengig av hvilken side / retning.
Noen definisjoner:
Karismatisk ledelse ifølge Store norske leksikon (SNL) pr. desember 2023:
- “Karismatisk ledelse er en teori innenfor ledelsesfaget som knytter ledelse til visse egenskaper ved lederen, nærmere bestemt lederens karisma – eller utstråling, sjarm og evne til å formidle sitt budskap og inspirere andre til handling.”
Karismatisk kristendom ifølge Wikipedia pr. desember 2023:
- “Karismatisk kristendom, av gresk karisma “nådegave”, det vil si “Åndens gaver” som tungetale, profetier og helbredelse, er en form for kristendom. Pinsebevegelsen og litt senere Trosbevegelsen har typiske karismatiske trekk, men karismatiske vekkelser opptrer også i de etablerte kirkesamfunnene.”
Karismatisk ledelse er oppskrytt!
Predikant / forkynner i action. Et ekstremt-karismatisk budskap framføres.
Kjennetegn
Enkelte karismatiske møter i menigheter kan oppleves og oppfattes som en ren åndelig fyllefest – “åndelig fyll og spetakkel” – hvor mennesker framstår som drukne eller fulle i ånden. Enkelte predikanter oppfører seg som om de er “guds” og “den hellige ånds” bartendere. Predikanten mikser, visper, blander og serverer tale- og profetord-cocktailene, og forsamlingen tar imot og blir fulle i ånden. Placebo-effekt (uekte) eller ekte kan være vanskelig å skille mellom. Hvilken ånd som står bak fyllerøret kan absolutt diskuteres, og mye av dette minner mer om absurd galskap enn evangelisk tro.
Noen ytre kjennetegn som har vært relativt vanlige i slike sammenhenger som beskrives her i denne artikkelen:
- Det ropes, hyles og skrikes ukontrollert.
- Hysteriske latteranfall kan høres.
- Folk faller/blir slått i gulvet.
- Noen krabber rundt på gulvet.
- Åndelig fyll (det skyldes på den hellige ånd).
- Enkelte oppfører seg akkurat som om man er kraftig beruset (helligåndsruset, ruset på speed).
- Tungetale skjer i munnen på hverandre.
- Alle påkaller Gud høylytt.
- Det generelle støynivået er høyt.
- Dyrelyder og andre rare lyder runger i lokalet.
- Spasmer og de kroppslige bevegelsene er ukontrollerbare/ukontrollerte (ufrivillige).
- Vræl og enkelte som oppfører eller ter seg som dyr
- Voksne folk oppfører seg enkelt og greit som tullinger.
- Enkelte kan se ut for å være i en form for transe eller å være hypnotiserte.
- Atmosfæren framstår som alt annet enn god, lun og trygg.
- Spesielt betenkelig er det når dette sirkuset kjøres i gang også overfor barn og unge.
- Suggerende lovsang og masse mas fra predikanten på scenen.
- Etter mitt syn blir uttrykksformene av og til alt for ekstreme i søkingen etter berøring og sterke opplevelser sammen med Gud, Jesus og Den hellige ånd.
- En del sinnsforvirrede sjeler innenfor slike miljøer, som nok i langt større grad skulle ha blitt tatt hånd om av psykiatrien.
- Ekstreme ettermøter som mest minner om et galehus ute av kontroll.
- Spekulativ, usunn og skadelig forkynnelse.
- Det er en religiøs villmark der ute, med masse svermeri i “Guds” navn.
- Muligens har en del av de ekstrem-karismatiske forkynnerne store personlighetsforstyrrelser, noe som gjør det mer forståelig at de finner på såpass mye “crazy” angivelig i Guds navn.
- Kristne generelt og kristenledere spesielt har et visst forvalteransvar for evangeliet og for sine medmennesker. Dette tas ikke alltid på alvor, og ofte blir enkelte muligheter og situasjoner utnyttet på det groveste (maktmisbruk).
- Ekstrem-karismatikere er sterke i troen sin, det skal de ha! Det er ikke måte på hva man tror at man kan oppnå gjennom sin tro og bønn.
- Enkelte handlinger ser ut til å finne sted i full affekt.
- Mye overflatiskhet og helst falskhet får råde.
- Mye bullshit (lavmål) – eller på godt norsk pisspreik – som blir formidlet og forkynt.
- Ikke noe for dem som er intellektuell (kognitivt smarte, intelligente, selvtenkende).
- Ekstrem-karismatikere blir lett krenket og er ekstremt hårsåre. All kritikk tolkes som angrep på Gud selv.
- Enkelte av lederne i slike miljøer er noen arrogante klyser av noen karismatikere. De kan i fullt alvor hevde at de her fått alle de riktige svarene og åpenbaringene (profetiene), og at de har tilnærmet enerett på sannheten. Slike mennesker (kvasi-/kvakksalver-ledere) ser gjerne ned på andre og fordømmer dem som måtte ha innsigelser og kommentarer. Kritikere blir sett på som dumme mennesker som går mot “guds” vilje.
- De hevder gjerne i fullt alvor at de har fått direkte åpenbaringer, visjoner eller syner fra “Gud” i egen person, hvor det de har fått på denne måten må vektlegges mer enn Bibelens ord. Heller ikke sjeldent at disse åpenbaringene delvis kommer i konflikt med Bibelen.
- En del vranglære og falske profeter og profetier ute og går i slike miljøer.
- Gjerne sto vekt på profetiske kunnskapsord og profetier.
- Befrielse fra demoniske krefter / makter.
- Giftig lære!
- Veien fra vekkelse til villfarelse er kort!
- Redselen for avkristning og forfall / frafalne er stor blant enkelte.
Og jeg går rett videre på en ny punktvis liste. Liste over uønskede aktiviteter fra kristne forsamlinger eller miljøer, inspirert av en publisering på Facebook av Levi Fragell:
- Påtvinger folk “frelse” (trosvalg, omvendelse) og forkynnelse mot deres egne ønsker, behov og vilje, og spesielt skal man være forsiktig med dette når det gjelder overfor barn, unge og/eller “svake” mennesker (f. eks. mennesker med psykiske diagnoser, eldre som begynner å bli “rørete i hodet” osv.).
- Overdrivelser av de positive effektene med å være “frelst” (alt er så herlig med å være frelst, hevdes det). Å ta imot Jesus i sitt hjerte løser ikke alle jordiske problemer automatisk!
- Overdrevne trusler og skremsler om helvetet / fortapelsen.
- Lovnader om mirakler og helbredelser, og generelt stort fokus på juksehelbredelser eller i hvert fall helbredelser som ikke lar seg dokumentere.
- Skjebnebestemmende og falske / spekulative profetier.
- Overfokusering på den hellige ånd, dåp i den hellige ånd og ild og åndsgaver (åndelig dåp, født på nytt, tungetale), hvor alt åndeliggjøres.
- Overdrevent pengemas og pengepress (tienden, så for å høste-forkynnelse, velsignelse mot betaling osv.).
- Spredning på diverse konspirasjonsteorier inngår gjerne.
- Maktmisbruk og bruken av hersketeknikker!
- Misbruk av sosial posisjon, tillit og makt til å påtvinge andre noe.
- Enkelte kristenledere driver med “flørt” overfor totalitære regimer, diplomater og politikere i utlandet.
- Henger seg gjerne opp i perifere saker (går til krig mot f. eks. barnevernet eller mot de homofile).
- Dyrking av Israel som en annen gud. De bør ha viktigere ting å engasjere seg i enn å dyrke Israel ukritisk!
- Importerte kontroversielle forkynnere (fra USA m. m.) med et helt annet tankegods og en helt annen kultur enn den norske.
- Forkynnere som presenterer den eneste rette lære og tro er det ikke verdt å låne øret til.
- Oppisking og opphausing av stemningen via diverse virkemidler (musikk, stemmebruk, gjentakelser osv.)
- Avsporinger slik som “Fire tunnel” (ildtunnel) benyttes / praktiseres av enkelte.
- Lovnader om sjelers frelse og utfrielse fra synd og det onde.
- Jordiske lovnader uten Bibelsk dekning: Oppnå finansielle / økonomiske gjennombrudd, få til gjenopprettelsen av brutte familierelasjoner, oppnå velstand, motta ekstra velsignelse, få tilnærmet problemfrie jordiske liv, få god helse og materiell overflod.
- Kan forekomme: Falsk lære og føleri.
- Skaper fiendebilder av andre kristne som ikke tenker likt som dem selv. Mye oss kontra dem-tenkning.
Flere momenter, med noe fare for gjentakelser:
- Noen ekstrem-karismatiske konstellasjoner har en mer eller mindre synlige politisk agenda.
- Politisk sett støttes gjerne politiske utskudd og partier langt ute på høyresiden (rasistiske egoistpartier, ekstrem-nasjonalister, populister, tvilsomme partier osv.).
- Herlighetsteologi og velstandsforkynnelse – inkludert bruken av penge- og mirakelpredikanter – kan forekomme.
- Ny-apostolisk forkynnelse (NAR) kan ha sin plass, som er lite Bibelsk (direkte ubibelsk). Mer om dette senere i innlegget.
- Mye bruk av (skremmende) maktspråk kan finne sted.
- Forkynnerne er gjerne mennesker med karismatiske personligheter (klarer å overtale, får folket med).
- Suggesjon og gruppepress, som grenser over mot negativ sosial kontroll.
- Koblinger mot tvilsomme bakenforliggende bevegelser og retninger (organisasjoner og nettverk).
- Ufarlige arrangementer kan bli igangsatt for å legitimere, ufarliggjøre og kjøpe seg “goodwill” utad.
- Tvilsomme teologi og Bibelbruk, der ganske søkte fortolkninger og meninger leses inn i enkelte løsrevne vers fra Bibelen.
- Ekstreme oppgjør og brudd med den verdslige / sekulære verdenen forventes av støttespillerne.
- Konspirasjonsteorier kan bli formidlet og dyrket.
- Alt for store forventninger til Gud og hans inngripen i menneskers jordiske liv og problemer forkynnes.
- Feilaktig forkynnelsen av en spesiell beskyttelse som verner mot tilnærmet alt for dem som tror rett og sterkt nok.
- Troskrise, store skuffelser, frafalne og “brente barn” kan inntreffe når troen ikke innfrir 100 %. (For store lovnader i forhold til realitetene.)
- Mennesker “ofres” gladelig på misjonens og den gode saks alter.
- Med og uten grunn, fortjent og ufortjent: Enkelte vil nok føle seg kraftig stigmatisert for sin tro og trosutøvelse innenfor slike miljøer.
- Forkynnelse av denne typen kan forekomme: Hvis man ikke blir helbredet fra (eller spart fra) alvorlige sykdommer skyldes dette at man ikke tror nok eller ikke tror “korrekt”.
- Enkelte ekstreme “utskudd” innenfor den ekstrem-karismatiske leiren: Fronter vaksinemotstand, konspirasjonsteorier og myndighetsskepsis.
- Noen ledere og medlemmer slike steder (miljøer) framstår som veldig dømmende, stigmatiserende og hetsende mot dem på utsiden av miljøet.
- Mange tåpelige valg gjøres styrt av såkalte profetier (mon tro om alt kommer fra Gud i egen “person”?).
- Oppførselen som utvises er ikke alltid så kristelige – og noen er ekstremt dårlige forbilder / rollemodeller for andre!
- Lederne – eventuelt ved selvoppnevning – tildeler hverandre fine titler. Noen framstår som apostler og profeter, og det er også masse rare personer som er pastorer, forstandere, evangelister og predikanter i slike settinger.
- En del av det som finner sted minner mest om menneskeskapt psykoser (i en del tilfeller burde psykiatrien ha vært inni bildet for å rydde opp!).
- Ekstreme fanatikere og fanatisme bør vi “normale” kristne slå ned på, med Bibelen i hånden (prøv åndene).
- Det er ekstremt viktig i moderne karismatiske settinger å sikre god kontroll av maktstrukturene, for å unngå at noen få maktpersoner kan herse med medlemsmassen.
- Den tredje artikkel i den kristne troen – den hellige ånd – ekstrem-vektlegges, forkynnes og utlegges på en helt ugjenkjennelig måte.
- Slettes ikke alltid veiledning til sannhet – heller villedning og falske budskap – fra enkelte ledere innenfor karismatiske sammenhenger.
- Noen er mer verdt enn andre. Det snakkes gjerne om de (ekstra) salvede og spesielt utvalgte lederne.
- Noen av dem ser antikrist og djevelen / satan – det onde – over alt.
- Paranoide støttespillere / mennesker, som ser konspirasjoner / konspirasjonsteorier, sammensvergelser og onde åndskrefter over alt.
- Gjerne fokus på helvete og den evige fortapelse for dem som ikke tror (nok). Skremsler om endetid og dommedag framsettes villig overfor dem som ikke følger deres mal.
- Karismatikerne ser gjerne ned på oss – og dømmer oss som ikke kristne nok – vi som tilhører folkekirken Den norske kirke.
- Muligens er en del karismatikere enkelt og greit psykisk syke. Noen av dem kan være psykopater, og noen kan også være sosiopater og/eller narsissister. Ofte kan det være vanskelig å skille psykiske problemer fra ekstrem-karismatisk oppførsel.
- De kan godt finne på å hevde med stor overbevisning at Norge har sviktet og forlatt gud, og at Gud vil straffe landet vårt.
- Fra en bok jeg selv (beklageligvis) ikke har lest: Barn og unge (kan) utsettes for omsorgssvikt, manipulasjon og konspirasjonsteorier (hjernevask) innenfor enkelte karismatiske frimenigheter.
Og videre:
Typiske kjennetegn med en pengepredikant: Masse mas om penger fra tilskuerne for å oppnå løfter / lovnader om å bli rikt velsignet. Budskapet som forkynnes er i stor grad predikantens egenkonstruerte fortolkninger, som primært gagner vedkommende pengepredikant (gir vedkommende predikant personlig vinning). Det er ikke “vanlig” tro og kristendom som forkynnes, men mer ting som grenser opp mot og går over i vranglære og spotting.
Karismatisk lederskap og karismatiske ledere kan i en del tilfeller gå alt for langt. Selv liker jeg mer det jordnære og “normale” enn det super-karismatiske. Ikke alle av oss trives med eller setter pris på det det karismatiske. Entusiasme og entusiastiske og levende fellesskap kan sikres på andre måter enn gjennom det ekstrem-karismatiske.
Misjon og forkynnelse kan bli for påtrengende og invaderende. Sunn trosopplæring for frivillige medlemmer er helt ok, men ikke når det bikker over mot sosial kontroll, indoktrinering og skremsler.
Trosbevegelsen / den ekstreme vekkelseskristendommen kan blant annet delvis kjennetegnes med maktmisbruk, stort pengefokus, mye vekt på forbønn og bønnesvar og troen og tanken om en “himmelsk belønning” for dem som gjør de rette tingene (sår inn penger osv.). Ofte er lederstilen noe totalitær (pyramidehierarki) med alt for mye makt til pastoren, og moralen og etikken i slike miljøer kan diskuteres. Pastorer og ledere i slike miljøer har et stort behov for å ha kontroll over sine medlemmer.
Sterke gruppekrefter og gruppepress er ofte i sving. De lever gjerne i sine egne virkelighetsbobler (ekkokamre) delvis avsondret fra verden rundt seg, og hvor de inni bobla mer eller mindre har mistet grepet på hva som er virkelighet og hva som er fantasi.
Selv kan jeg ikke se at det i min Bibel står noen klare oppfordringer til å oppføre seg mest mulig sært, rart, tullete og ekstremt for å kunne være enn “god kristen” / troende. Jeg ser med stor undring på transe-, hypnose-, massesuggesjon- og/eller ekstase-liknende tilstander mer eller mindre ute av kontroll, og møter (ettermøter) som innebærer et lurveleven uten like. Hva gagner alt dette ekstreme den kristne troen?
Det kan nok med rette hevdes at det i mange evangelisk-lutherske sammenhenger har vært for lite fokus på det åndelige. Åndsfylde, nådegaver, tegn, undere, helbredelser, guddommelige inngrep, profetier og tungetale er en del av Bibelens budskap. Imidlertid blir det litt vel mye overfokus på disse tingene i ekstremkarismatiske miljøer / den nykarismatiske ekstremismen. I noen tilfeller toner man ned Jesus og hausser opp ånden, noe som er svært kritikkverdig. En del av forkynnelsen og budskapet som presenteres er i høyeste grad spekulativt.
Falsk lære og falske profetier er relativt normalt innenfor kristnes rekker, og gjerne da spesielt innenfor ekstrem-karismatiske miljøer. Falske profetier og åpenbaringer / syner fra “Gud” florerer, og følgerne har gjerne hukommelse som gullfisker når profetiene ikke slår til. Som et eksempel på dette kan denne artikkelen (lenke) fra den halv-tvilsomme nettsiden Søkelys benyttes, eller eventuelt denne (lenke). Denne gangen er det Renee Moses som er ute med sitt tullball, men det finnes mange andre tilsvarende “profeter” der ute som henne.
Høsten 2019 har det vært en del skriverier om filmen Disco. Selv har jeg ikke sett denne filmen, men den høres ut til å være interessante. “Siden sist” har jeg fått sett filmen via Get filmleie, og for meg framstår filmen som svært troverdige og interessante. Filmen omhandler en fiktiv menighet i den karismatiske enden av skalaen, hvor menigheten visstnok er preget av sekteriske trekk, prestasjonsarena / prestasjonspress og sterk sosial kontroll. Å komme inn i et sånt miljø samtidig samtidig med at man har antydning til psykiske problemer er ikke særlig sunt, da overgrep / overtramp kan finne sted mot personer i en slik sårbare situasjon. Musikk av typen EDM – dvs. moderne lovsang – inngår også i filmen. Vårt Land har blant annet skrevet følgende artikkel om filmen: “Disco-regissør: – I noen religiøse miljøer finnes det sterk sosial kontroll“.
Filmen forteller litt om hva de potensielle konsekvensene kan bli av usunne pentekostale miljøer, teologi og praksis. Noen av bivirkningene av en oppvekst i slike miljøer kan bli at man nesten blir som en viljes- og initiativløs robot som ikke tenker seg. Man lar seg blindt styres av andre, og man blir mer eller mindre handlingslammet og selvdestruktiv. Andres åpenbaringer og planer er det som styrer livet til den enkelte. Verdt å lese: Verdidebatt.no (Øyvind Hadland): Ingen Disco på Roser.
Oppdatering: Fra og med desember 2020 og ut oktober 2021 ligger Disco-filmen gratis tilgjengelig for visning i en periode via NRK TV. Verdt å se av alle som er opptatt av usunn religionsutøvelse.
Den særs tvilsomme norske nettsiden / bloggen Søkelys (https://www.sokelys.com/) gir et visst innblikk i galne ekstrem-karismatikeres verden. Det er mye snakk om vaksineskepsis (korona), dommedagsprofetier, synd, dom, Biden-kritikk og andre ekstremiteter. For det meste driver de med gjengivelse av forskrudd ekstrem-karismatikk fra slik teologis Mekka, dvs. USA.
En Gud som ikke innfrir
Åste Dokka hadde en interessant kommentar med tittelen “En Gud som ikke innfrir” i avisen Vårt Land lørdag 16. oktober 2021. Fra denne har jeg tatt meg den frihet å hente følgende sitater:
- “Den teologien som lover så mye på Guds vegne, er selvsagt forkynnernes ansvar. Men den skjer ikke uavhengig av tilhørerne.”
- “Det klør i øret å vite at man er utvalgt og kan vente seg store ting. Hvem vil vel ikke være lykkelig, vellykket og ha suksess? Problemet er bare det at det ikke er sant, og det er også en alvorlig avstumping og forvrengning av evangeliet å love det. Det bør alle som egentlig vet det i hjertet ta konsekvensen av, og slutte å oppsøke forenklet trosformidling.”
Ekstremkarismatikk
En kjent ekstremkarismatisk vekkelse for noen år tilbake er Toronto-vekkelsen, også populært kalt for latterbevegelsen. Denne startet i januar 1994 etter at en evangelist fra en Vineyard-menighet i USA kom på besøk til en tilsvarende menighet i Toronto, Canada. Vekkelsen ble kjennetegnet med sterke manifestasjoner i mennesker som åpnet opp for det, i form av f. eks. ukontrollert gråt, latter, skjelving, falle i bakken og brøling.
Toronto-vekkelsen ja. Mai 2018 besøkte John Arnott Norge. Diverse forsamlinger på Østlandet og TV Visjon Norge fikk “gleden” hans besøk. Han er kjent fra “Catch the Fire”-bevegelsen og blir ofte regnet som “Toronto-bevegelsens” far. Kjennetegn på arrangementene han deltar på: Folk falle i bakken, bjeffe som hunder, hyle som ulver osv. Det er sterk vektleggingen av tegn, undere og overnaturlige manifestasjoner.
November 2018 får Norge besøk av Rodney Howard Browne. Han skal blant annet holde to møter i regi av TV Visjon Norge samt noen møter i Nord-Norge. Han har hatt en sentral rolle i “latterbevegelsen”, og hans forkynnelse pleier å være preget av latterkristendom, kundalini-kraft og åndelig drukkenskap. Guds rene ord er det nok fint lite med i hans forkynnelse, og enkelte går så langt og kaller det han driver med for vranglære og mannen selv for en falsk profet.
En ting er det den enkelte selv har kontroll på. Enda verre er det når man blir tvunget til ting fra scenen. Det har vært tilfeller hvor personer som har kommet fram til forbønn har blitt møtt av desperate forbedere, talere eller liknende som har vært vel fysiske. Folk har blitt dyttet overende og helst slengt i gulvet. Dessuten har det vært en del tvilsomme episoder med utdrivelse av onde ånder og demoner som nok har kommet litt vel mye ute av kontroll sett med øynene til den som har oppsøkt forbønn. De frammøtte på ekstremt karismatiske møter oppfører seg helst som om de går på rus eller er ruset (åndelig rus, ikke alkohol, tabletter og/eller narkotiske stoffer).
Møter der alle blir lovet kraftige møter med den hellige ånd eller det blir garantert for helbredelser skremmer meg. Ikke alle vil oppleve noe som helst, og disse kan fort bli rammet av store skuffelser, depresjoner og troskriser (“Guds brente barn”). Man kan begynne å tvangsgruble over: “Hva er det som er galt med meg når Gud ikke vil møte meg eller svare meg?” Det er ingen automatikk at man som kristen blir skånet for det onde eller blir reddet ut av alskens vanskelige jordiske situasjoner.
Lysene sløkkes, lovsangen stilner, predikanten reiser videre og lokalene er tomme for folk. Vekkelseskampanjer, møteserier eller andre store happeninger tar slutt, med potensielt mange ikke-innfridde løfter og lovnader. Da kan det bli mange etterlatte personer med skuffelser, traumer og problemer. De jordiske livene våre blir ikke nødvendigvis problemfrie og herlige av å ha overgitt seg fullstendig til Jesus.
Det er viktig å poengtere at jeg absolutt er tilhenger av religionsfrihet og (relativt) fri religionsutøvelse. Forkynnelse av Guds/Bibelens ord, evangelisering og presentasjon av vitnesbyrd om enkeltpersoners opplevelser med Gud må være fullt lovlig. Imidlertid bør det IKKE være tillatt eller lov til å markedsføre spekulativ kjøp-og-salg-praksis av mirakler (betalte tjenester, helbredelse mot betaling) eller bastante lovnader/løfter om Guds garanterte inngripen rundt alvorlige sykdommer. Slikt er villende markedsføring (tvilsomme alternativ behandling, “kvakksalveri”) som Forbrukertilsynet og andre absolutt bør stoppe. Koblingen mellom penger, lovnader og helbredelse er og blir problematisk.
Det er vel INGEN kristne som er mot helbredelse og mirakler, og vi tror vel alle at slikt kan finne sted. Det som er problemet er bastante lovnader på Guds vegne om resultater, og når hele prosessen med forbønn etc. blir kraftig kommersialisert. Show-preget blir til tider for stort, og bevisene på at ekte helbredelse (og ikke bare placebo) finner sted heller svake.
Krisetider kan bidra til å forsterke en del av problematikken. Man får i slike situasjoner i praksis se en del spekulativ teologi og kynisme i fri utfoldelse. De moralske skruplene er ikke alltid så store selv innenfor bibelske kretser. Vi har fått sett en del av dette i forbindelse med korona-pandemien, hvor enkelte kristne miljøer ikke går av veien for å skaffe seg litt ekstra profitt basert på folks helseangst, eller sprer skremsel, redsel og angst via konspirasjonsteorier. En positiv effekt av korona-pandemien har vært litt færre besøk av utenlandske ekstrem-karismatiske forkynnere og predikanter.
En del av det ekstrem-karismatiske miljøet gjør Gud og Jesus liten. Makta tilhører den enkelte samt forkynnerne. Mye overlates til den enkeltes tro og handlinger i tro. Man skal f. eks. tro og snakke seg frisk – kommandere sykdommen ut av kroppen sin. Jesus blir bare en miniatyrbrikke i en slik vranglæretro. Og ofte vil heller ikke ønskede resultater oppnås.
Mennesker i lovsang
Talerne på ekstrem-karismatiske møter står der på scenen og har forsamlingen i sin hule hånd. De kjører på med sitt sceneshow, soler seg i glansen fra responsen fra salen, de oppnår anerkjennelse, beundring og respekt. På mange måter minner de om en popstjerne som blir dyrket. Dessuten er det tydelig at de kopierer og hermer etter hverandre (blåkopier). De nærmest hyler, skriker og brøler fra scene, de går ofte mye fram og tilbake oppe på scenen, endrer stemmeleie opp og ned, bruker “predikantstemme”, fektende/urolig kroppsspråk, foretar reneste “gymnastiske øvelser” osv. osv. Som utdannet lærer er det rart å se på dem. De bryter stort sett med alle grunnleggende pedagogiske prinsipper jeg har lært og hørt om for god undervisning.
Fra den tidligere artikkelen min med tittel “Ting jeg IKKE tror på” tar jeg med følgende punkt/avsnitt:
- Gud er neppe tunghørt. Predikanter som traver rundt på scenen som en gamp samtidig som de roper og skriker for å påkalle forsamlingen og Gud har jeg liten sans for. Lydnivået til tale og lovsang må ikke være på nivå med en Heavy metal konsert (med etterfølgende øresus) for at Gud skal høre hva som skjer. Budskapet blir ikke bedre av at taleren eller predikanten konsekvent bruker “utestemme”.
Typiske virkemidler for enkelte talere og predikanter innenfor den karismatiske leiren er altså roping og skriking (til tider med veldig høyt volum), kjappe endringer i tonefall, stemmebruk og volum og gjentakelser til det kjedsommelig. Sannsynligvis er målet å få til en form for suggesjonseffekt.
En del predikanter “traver” (talerne flytter på seg) også rundt i lokalet eller oppå scenen tilnærmet ustoppelig, samtidig med at de bruker sin kunstige / unaturlige predikantstemme og sitt uryddig / forstyrrende kroppsspråk. Tørr humor er heller ikke uvanlig.
Ankepunkter mot og kjennetegn med mange av penge-, velstands- og mirakelpredikanter:
- De vet å berike seg selv med penger (rikdom) og makt, på bekostning av støttespillerne.
- God innsikt i “Guds” ord, og hvordan dette kan misbrukes (feiltolkes på en overbevisende måte) for å oppnå ønskede mål.
- Kan kunsten med å manipulere, forføre, overtale / overbevise og å skaffe seg makt over andre mennesker.
- Et annet evangelium forkynnes – velstandsevangeliet. I stedet for å forkynne om synd, nåde, frelse og dom går det i penger, velstand mot betaling og det “ekstreme” (ytre opplevelser).
- En del av dem virker til å være svært ufølsomme (overfor andre, tåler selv lite motsigelser) og generelt voldsomme predikanter.
Liturgien på karismatiske møter finner jeg til tider som forutsigbar, monoton og kjedelig. Innholdet er det samme hver gang, hvor man treffer på faste programposter av typen polerte lovsanger, innledning, tale av en forkynner som oppfører seg som en Duracell-kanin, mer lovsang, masete kollekttaler og dryge samt masete ettermøter. Ofte er det også de samme personene som hver gang har et budskap i form av tungetale eller andre profetiske ord. (Karismatikere: IKKE prøv å påstå at dere ikke har liturgi på møtene! Det har dere i høyeste grad! Faste ledd og programposter er svært vanlig også i slike miljøer.)
Mye av lovsangen i karismatiske og ekstrem-karismatiske miljøer “går meg på nervene”. Sang- og musikkstilen innenfor musikksjangeren lovsang er enkelt og greit for monoton, platt og kjedelig, slik jeg ser det. Slik repeterende musikk gir meg ingenting!
Ettermøtene er en historie for seg selv. Enkelte av disse kan til tider utvikle seg til å bli de reneste “freak show”-ene. Møtedeltakere manes fram for å bli bedt for, og det “lokkes” med frelse, helbredelse, fornyelse eller bare ren forbønn. Folk ramler i bakken, oppfører seg som fulle, rare lyder og grimaser framsettes. Alt slikt begrunnes med åndens gjerninger og frukter (mon tro om det er så enkelt!). Det kan virke som om enkelte forkynnere måler sin egen vellykkethet i antallet personer som søker fram under ettermøtene. Det blir appellert og maset til det kjedsommelige om at møtedeltakerne må komme fram.
Det som blant annet gjør meg noe skeptisk er at enkelte som kommer fram under slike sesjoner kan se ut for å ha store personlige problemer. De kan ha alvorlige psykiske sykdommer eller andre store personlige utfordringer. Alle disse lar seg neppe løse bare med litt enkel forbønn. (Joda, Gud KAN helbrede, men ikke alle blir likevel helbredet.)
Enkelte trenger enkelt og greit litt hjelp fra verdslig vitenskap. Beklageligvis er slike miljøer gjerne litt skeptiske til sekulære behandlere, f. eks. er det relativt utbredt med liten tiltro til yrkesgrupper slik som leger, psykologer, terapeuter, barnevernansatte osv. relativt utbredt. Mistro og delvis mistillit til diverse offentlige myndigheter (barnevern m. m.) og medier (etablerte medier / MSM) er også ganske utbredt. Spesielt den store motstanden og skepsisen enkelte av dem har til barnevernet er skremmende.
Uheldig religionsutøvelse medfører at unødvendige traumer påføres enkelte mennesker, og i stedet for å gripe fatt i hovedproblemene / årsakene som er skadelig forkynnelse blir offerets utfordringer og oppførsel problematisert – dvs. fokus på symptom i stedet for årsak. Trosbevegelsen og den karismatiske leiren har på mange måter demonisert angst, traumer og andre psykiske lidelser / problemer.
En del hevder med rette at en løsning er mer penger til psykiatrien. En del av disse personene har nok relativt alvorlige psykiske problemer som burde ha blitt tatt hånd om. Et stort dilemma er at en del som kunne ha fått god hjelp via psykiatrien neppe oppsøker slike tjenester. Tvangsinnleggelser- og behandling osv. brukes vel sjeldent også i slike tilfeller. Religiøst svermeri og villfarelser er vel sjeldent nok for å få igangsatt behandling med tvang. Dessuten er det gjerne litt fy-fy i slike miljøer å oppsøke verdslig behandling.
Vekkelse, Guds straffedom og åndeliggjøring
Det hevdes gjerne at seieren er nær! Seieren er rett rundt neste hjørne eller sving, hvor den store oppvåkningen eller vekkelsen skal finne sted. Snart skjer det, og snart er tiden der. Motet holdes oppe gjennom å tenke på “landet” som skal inntas i Guds navn. (Og som oftest skjer det lite og ingenting!)
Det kan etter mitt syn bli for mye “gnål” om vekkelse, og da spesielt i vekkelseskristne miljøer med ekstreme vekkelsespastorer. Vekkelse er i utgangspunktet vel og bra det, da vi vil ha med oss flere på veien og få delt det glade budskap. Imidlertid tviler jeg på at særlig mange av våre menigheter og forsamlinger virkelig er rigget for større vekkelser. Vekkelse vil snu opp-ned på menighetslivet, endringer må gjøres i uttrykksformer, levebud og i slik gjør vi og tenker her hos oss. Slike endringer kan være smertefulle og skape konflikter. Så: Innerst inne, er det VIRKELIG vekkelse det enkelte menighetsmedlem vil ha i sin egen koseklubb av en menighet?
Jeg finner fokuset til slike talere og forsamlinger noe rart eller feil. Det er masse fokus på den hellige ånd og den enkeltes møte med ånden. Det er mye egoisme og opportunisme ute og går. Den enkelte er svært opptatt av selv å bli fylt av den hellige ånd og den hellige ånds gaver, en ganske så egosentrisk tenkning. Vedkommende ønsker sine helt store og personlige opplevelser med ånden (egotripp). Målet er at den enkelte skal bli fylt av ånden og gjøre diverse aktivitet som et manifest på at man har fått utøst ånden over sitt liv.
Jeg synes nesten man setter Gud på prøve. Man KREVER store ting av Gud. Man KREVER at Gud utøser av den hellige ånd over seg selv. Man KREVER tegn og under. Gud blir behandlet som en brusautomat. Han må gi de frammøtte “gevinst”. Mye av forkynnelsen er ofte svært opplevelses- og følelsesbasert – karismatisk opplevelseskristendom.
Det er gjerne en tendens til å åndeliggjøre det meste. Sprøe profetier, budskap og forkynnelse framsettes, og dem som velger å kritisere det som skjer blir gjerne beskyldt for å motarbeide Gud eller være på Djevelens parti. En god del våsete profetiske advarsler og veiledning har blitt presentert i slike miljøer, og det er et betydelig antall feilslåtte profetier som har blitt kastet i glemselens sjø.
Såkalte kall fra “Gud” og profetiske ord fra “Gud” som misbrukes på sitt verste er en del av situasjonen. En del av dette kommer neppe fra Bibelens Gud! Det er enkelt og greit ren hersketeknikk, legitimering og maktmisbruk for å få fremmet og for å få gjennomslag for en personlig villet beslutning eller syn.
Enkelte forkynnere som kommer med falske profetier og forførelser (falsk lære, vranglære) i hytt og pine skulle ha tatt dette verset fra Bibelen på litt større alvor:
- Forførelser og fristelser: “Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp. Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra!” (Matt. 18, 6-7.)
Enkelte forkynnere og “profeter” hevder å “se” og å “motta” profetiske og åndelige budskap fra åndeverdenen. Ofte er dette knyttet opp mot konkrete mennesker til stede i salen som f. eks. har helsemessige problemer eller andre utfordringer. Ofte maser og dveler de så mye med dette og presenterer noe som er såpass rundt i kantene at det bare må passe inn på noen av de som er tilstedeværende. Det er slettes ikke sikkert at alle åpenbaringer og ord kommer direkte fra Gud.
Tragiske hendelser som tilfeldigvis inntreffer (terror, naturkatastrofer m. m.) blir gjerne forklart med at det er Guds straffedom mot at folket har snudd ryggen til Gud og/eller Israel. En slik upålitelig, skiftende og hevnlystig Gud tror ikke jeg på. Enkelte forkynnere blir enkelt og greit litt vel opptatte av Guds straffedom, dommedag og endetid.
Visstnok har en svensk teolog som tidligere var Ulf Ekmans kollega (hentet fra Verdidebatt.no) uttalt følgende:
“Trosforkynnelsen fungerer som et slags åndelige anabole steroider, som på kort tid synes å gi store resultater, men i lengden blir ødeleggende.”
Virkemidler
Typiske virkemidler i bruk i ekstrem-karismatiske sammenhenger:
- Fantastisk lovsang som er fengende og polert for dem som liker slikt.
- Bevisst bruk av musikk/lovsang (meditativ og gjentakende, manipulerende) og tilsvarende for å skape den riktige stemningen (opphaussing av stemningen).
- Show-preget.
- Bruk av manipulering, maktspråk (og maktmisbruk) og hersketeknikker.
- Herlighetsteologi.
- Spiller på samvittigheten.
- Forsøk på massesuggesjon og “hjernevasking”, propaganda.
- Kontroversielle ytringer.
- Proklamasjoner uten virkning, falske tegn, under og løgner.
- Kollekt- og pengemas, som i noen tilfeller begrunnes med å så for å høste, velsignelse, helbredelse og frelse mot betaling. Ispedd noe religiøst kvakksalveri.
- Mennesker i sårbare faser utnyttes.
- Karismatiske taler/forkynner/ forsamlingsleder (personlig utstråling, sjarm, tale- og lederegenskaper, “superselger-typer”).
- Sterke ledere som ikke kan bli motsagt uten fare for kraftige represalier. Å tenke selv og/eller å stille kritiske spørsmål er det lite rom for.
- Ofte autoritær og kommanderende lederstil og ledelse, hvor det kreves stor grad av lojalitet fra “fotfolket”.
- Det forventes at menighetsmedlemmene skal følge lederen og gjøre slik som han/hun sier, dvs. innordne seg under ledelsen.
- Bruk av løsrevne Bibelvers som argumentasjon for presentert budskap. Med litt sterkere ord: De (enkelte!) er ekstremt “flinke” til å bruke / misbruke løsrevne Bibelvers.
- “Overåndelighet” eller hyperåndelighet, alt åndeliggjøres.
- Motstand og kritikk klassifiseres som åndskamp.
- Fokus på tvilsomme profetier, tungetale og mirakler.
- Svermeri, suggesjon/suggesjonspress og falske/tvilsomme/ikke-dokumenterbare mirakelhistorier.
- Et annet evangelium enn Bibelen sitt forkynnes, til tider ubibelsk lære og vranglære.
- En del av forkynnelsen grenser mot New Age, annen nyreligiøsitet, hekseri, Østens religioner og okkultisme.
- Mye svermeri og følelser: Mye bygger på personlige følelser og åndelige opplevelser.
- Rom for religiøst strev, falsk åndelighet, falsk stolthet og falsk ydmykhet.
- Falske læresetninger.
- Galskap av en selvdyrkelse som finner sted.
- Rykter om sensasjonelle ting som skjer i menighet X eller Y, med etterfølgende “valfarting” til der tingene skjer.
- Klare skillelinjer/barrierer mellom dem som er med og dem som ikke er med, dvs. “oss”/”vi” på innsiden kontra “dem” på utsiden av det gode selskap.
- Andre kirkesamfunn og personer som har en noe annen form for tro stemples som frafalne, farer med vranglære (har ikke den rette lære) eller er ikke Bibeltro.
- Det kan være innslag av humor (tørr humor!) og humoristiske utsagn og vinklinger.
- Dårlige profetiske triks og profetisk manipulasjon (humbug og juks) der predikanten “ser” folk i salen som trenger helbredelse, et møte med Jesus eller skal gi en durabelig kollekt.
- Grådighet, galskap, ondskap, vranglære og forførelse forkynnes av tros- og velstandsprofeter / forkynnere.
- I noen tilfeller grenser det over mot negativ sosial kontroll og tankekontroll av medlemmer / støttespillere.
- Eventuelle debatter blir ofte veldig polariserte.
- Støttespillere forsvarer en masse “rar galskap” gjennom “misbruk” av Bibelordet: Guds ord vender ikke tomt tilbake. (Mer konkret Jes. 55,11, ordrett sitat fra Bibelen 2011: “slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.”)
- Annen løsreven bruk av Bibelvers forekommer også.
- Lovnader om velsignelse for dem som gjør ting på “rett” måte, og trusler om evig forbannelse for dem som gjør ting på “feil” måte.
- Hykleri og doble standarder / dobbeltmoral er ikke uvanlig.
- Dømmer gjerne andre til død og pine. (Hm. Flis og bjelke i øynene..)
- Innenfor enkelte settinger: Prestasjonspress – man skal prestere en hel masse for å fortjene frelse og for å være en god kristen (gjerningskristendom).
Innenfor trosbevegelsen har det vært en del forkynnelse som jeg både finner fremmed og rar, og som til tider grenser over i vranglære. Blant annet finner jeg ikke dekning for deres velstandsforkynnelse/velferdsforkynnelse og lykkekristendom. Allerede her på jorden kan kristne sikre seg god helse, rikdom, suksess, framgang, seier og annen velsignelse på alle livets områder. Enkelte tar verset veldig bokstavelig og drar tolkningen av Joh. 10, 10b litt vel langt: “Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.”. Selv om mye av den opprinnelige trosbevegelsen har gått over ende med brukket rygg har mange momenter fra denne bevegelsen fått innpass i andre kristne miljøer.
Riktig tro og bønn løser alle problemer, sammen med å grave dypt i lomma i forbindelse med kollekter. Det er også bønn og forbønn som skal løse alle sykdomsproblemer, ikke legevitenskapen. En del av forkynnelsen minner mer om New Age enn kristendom. Det er gode muligheter for å måte forførelse og villfarelse. (Rendyrket trosbevegelse har mer eller mindre feilet her i Norge, men en god del av tankegodset lever videre den dag i dag.)
Nå for lengst avdøde pastor Norman Vincent Peale har visstnok vært et forbilde eller idol for Donald Trump. Noe av det vedkommende stod for: Man trenger bare å tenke positivt og å stole på seg selv for å lykkes slik Gud vil at du skal lykkes. Man skal tro på seg selv og sine egne evner, og ikke la hindringer stå i veien for egen lykke. Eventuelle nederlag skyldes egne svakheter. Kan vel sies å være en del av New Thought-bevegelsen.
I forbindelse med trosbevegelsen må Kenneth Hagin (1917-2003) og Kenneth Hagin Ministries (Rhema Ministries) nevnes. Kenneth Hagin var en amerikansk predikant som drev med kontroversiell forkynnelse / lære, og som ble beskyldt for å drive med plagiat i sine bøker. Han regnes av mange som trosbevegelsens far med sin velstandsforkynnelse. Han ble av sine sett på som en “profet”, og han var kjent for å preke om guddommelige helbredelser og økonomisk velstand for dem som søkte hans versjon av Guds ord og som gav klekkelige kollekter til virksomheten.
Trosforkynnelsen eller trosbevegelsen var/er kjennetegnet med “frisk” lovsang og talere med snakketøyet i orden, og vel så det. Kjapt tempo, med stor appell overfor de unge og “moderne” mennesker. Overfokusering på det åndelige, inkludert helbredelser og andre tegn og undere. Gjerne store lovnader om fremgang, lykke og helse for dem som lever i samsvar med troen og forkynnelsen. Grensen mellom tro og overtro noe utydelig.
Bevegelsen kom til Norge blant annet via Arild Edvardsen, Åge Åleskjær, Jan Hanvold og Enevald Flåten tidlig på 1980 tallet. Undervisning og bøkene til Kenneth Hagin med flere var utgangspunktet.
Forkynnelse av typen velsignelse mot betaling og å så inn penger til Gud for å høste større mirakler, frelse og helbredelse anser jeg som farlig og falsk forkynnelse. Store skuffelser, brente kristne, selvmord og troskriser kan inntreffe når jordiske problemer rammer (sykdom, økonomiske kriser etc.), selv om man har ofret “alt” for menigheten. Slik håpløse og ubibelske forkynnelse tar jeg sterkt avstand fra. Gud har ikke lovet et problemfritt liv her nede på jorda. Til tross for hva predikanter måtte hevde: Bibelen gir INGEN garantier for himmel på jord eller et problemfritt jordisk liv for rettroende.
Hvorfor oppstod problemene til tross for predikanters forkynnelse og lovnader om et jordisk problemfritt liv for den som tror og gjør de riktige tingene? Trodde man ikke nok eller trodde man feil når velsignelser uteble? Mange slike farlige gruble- og tvangstanker kan finne grobunn og i verste tilfelle ødelegge et liv. En god del forkynnelse av denne typen har blant annet funnet sted hos TV Visjon Norge. Det har også vært noen show på nevnte kanal hvor mennesker faller i bakken angivelig under “den hellige ånds kraft”.
Enhver forsamling eller menighet bør ha rom for den menneskelige smerten, og man bør snakke sant om livet med sine topper og bunner. Det er vel ikke så mye forlangt at det er rom for ekte livsførsel og for det ekte livet – med sine opp- og nedturer. Rett tro løser IKKE alt. Lidelse, nederlag, problemer, død og sykdom er en del av livet og virkelighetens verden. Ekstrem-karismatikere som hopper bukk over slike ting tillegger sine medmennesker ekstra skuffelser og problemer.
Personlig er jeg skeptisk til mye av (den rare) forkynnelse fra USA og de medfølgende motefenomenene, og ikke minst forkynnere som hentes over “dammen” til Norge for å spre sin tvilsomme forkynnelse. Lovnader på Guds vegne er ganske vanlig. Hvis man bare gir nok penger skal man oppleve rik velsignelse i dette jordiske livet, og hvis man har den rette tro og ber korrekt skal alle sykdommer, økonomiske utfordringer og andre problemer bli løst.
Avsporinger
Enkelte predikanter synes til å være mest opptatt av penger (mammon), makt og jakten på det sensasjonelle og spektakulære. Litt kynisme, spekulativ forkynnelse og manipulering får også sin plass. Fotfolk skal innordne seg predikantene og ikke tenke for mye selv.
Det er mye fokus på å tilsynelatende tilfredsstille og dekke personlige ønsker og behov. Fokus rettes mot velstand, kollekt, vekkelse, helbredelse, overåndelige tegn og undere og reformasjon. Det rene og klare evangeliet og Jesus-budskapet kommer mer i bakgrunnen.
Jakten på det ekstreme
Det jages etter kirkevekst, og det blir valfartet til steder med vekst. Lederne som står midt oppi vekkelse og kirkevekst blir beundret og nesten dyrket som idoler. For mange har stedet å lære om vekkelse og vekst vært USA, men en etter en har mange av mega-pastorene i kirkene der borte måttet avtre pga. overgrep/overtramp (seksuelle m. m.) eller økonomiske underslag. Enkelte har gått så langt å uttale at hele fokuset på vekkelse og kirkevekst i realiteten er kirkekreft, en sykdom med rask spredning.
Til min nei til TV Visjon Norge-artikkel laget jeg følgende “figur”:
Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.
Denne passer like bra inn her i denne artikkelen, utenom at “kanalen” kan erstattes med menigheten eller forsamlingen. Igjen: Stor “offergave” i form av kollekt til menigheten er ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand, suksess og helbredelse! Å tro at man mot penger kan kjøpe seg VIP-billett til himmelen er forkynnelse og tro på ville avveier. VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling. Gud griper noen ganger inn på de mest underlige og fantastiske måter, mens han i andre tilfeller gir et annet bønnesvar enn det vi mennesker hadde ønsket oss. Slettes ikke alle oppnår f. eks. helbredelse, selv om de tror rett og nok samt er spandable når det gjelder kollekt og offer.
Den harde og reelle sannheten er: Å være kristen er ikke synonymt med lykke og problemfrie liv til enhver tid.
Det har vært snakk om å nekte utenlandske hatpredikanter (hovedsakelig innenfor muslimske miljøer) adgang til kongeriket Norge. Hvis det blir noe av dette bør også enkelte “kristne” forkynnere bli nektet adgang. Det er nok av ekstremt karismatiske utenlandske forkynnere som har en tvilsom agenda og skadelig budskap å komme med. Enkelte forkynnere driver rett og slett med kvakksalveri og vranglære, hvor skadevirkningene kan være såpass store at liv og helse bør gå foran ytringsfrihet.
Forkynnelsen som presenteres gir gjerne inntrykk av å være den eneste rette vei. Det tas mer eller mindre monopol på sannheten, og kun den forkynnelse som presenteres representerer den eneste rette tro og fortolkning. Det er lite rom for andre kristne som måtte ha andre meninger. Dømming av andre mennesker og deres tro på vegne av Gud er relativt vanlig. Kategorisering av kristne som A- og B-kristne er heller ikke uvanlig, og selv ser opptrer de gjerne som superkristne (“ekstra salvede”, og Guds spesielt utvalgte mannskap).
På Dagensdebatt / Dagen meninger la May-Britt Fjellstad Tjomsås ut et innlegg juli 2019 som er verdt å lese. Det handler om sensasjoner, jakten etter mirakler, herredømmeteologi, Roy Godwin og sanselige “kick”. Det som presenteres er et selvsentrert kristenliv som i alt for stor grad har fokus på “what’s in it for me?”. Hennes oppfordring er å lese Bibelen – Guds ord og det sanne evangelium – og å prøve forkynnelsen opp mot dette. Underforstått er det mye av innholdet i disse strømningene innenfor dagens tidsånd som ikke har dekning i Bibelen.
Roy Godwin, blant annet kjent for driften av et kristent retreat-senter i Wales, har gjestet Norge noen ganger. Han står for en overdreven vektlegging og tro på helbredelser, hvor mye av ansvaret for å bli helbredet legges på den syke (og deres tro + proklamasjon). Man skal ifølge ham stole på Gud og se bort fra menneskelig kunnskap om sykdom. Hans historier, resultater og skryt rundt helbredelse og vekkelse ser ut til å være preget av lite etterrettelighet og lav sannhetgrad.
Det har blitt stilt noen spørsmålstegn rundt Oase 2016 (og delvis også årene etterpå) og deres valg av forkynnere. I denne anledning skrev biskop Atle Sommerfeldt på verdidebatt (lenke) et innlegg hvor følgende sitat er hentet fra:
“Denne type teologi og forkynnelse er slett ikke uttrykk for velsignelse, men en måte å binde mennesker fast i en endeløs jakt etter ytre bekreftelser i form av overnaturlige erfaringer av Guds nærvær. Dette er langt fra det som Den norske kirke, organisasjonene og den almenkirkelige tradisjonen bekjenner seg til – og langt fra en bibelsk forankret kristendom.”
Innledningsvis nevnte jeg IMI-kirken (IndreMIsjonen). Denne menigheten har opprinnelig sitt utspring i Normisjon, en forholdsvis konservativ, streit og jordnær bevegelse. IMI-kirken er også en del av Den norske kirke. Likevel har de klart å ende opp som en til dels ekstrem-karismatisk og kristen-fundamentalistisk bevegelse.
Fra høsten 2017 startet deres ACTA bibelskole opp med å tilby studier i helbredelse og profeti. Dette var både jeg og mange andre skeptiske til. Jeg klarer ikke å se at man automatisk kan forvente og stille krav til Gud om at helbredelser og profetier skal finne sted på kommando. Hele greia blir noe spekulativt og sensasjonspreget å tilby som skolefag. Som tidligere nevnt skjer det altså også ekstrem-karismatiske ting innenfor den evangelisk-lutherske bevegelsen som blant annet IMI representerer.
IMI og Martin Cave har i mange sammenhenger hentet mye inspirasjon og ideer fra Bethel Church og deres lederpersoner (Bill Johnson m/flere). Noe av det samme ser ut til å være tilfellet med Ungdom i Oppdrag Norge (UIO, del av YWAM – Youth With A Mission). YWAM (Ungdom i Oppdrag) har til tider definitivt “leflet” med usunn teologi fra ytre ekstrem-karismatiske fløy. Hvor smart det er å ha Bethel Church og tilsvarende som åndelig forbilde eller åndelige røtter er det absolutt delte meninger om. Bethel står blant annet for okkulte innslag i forkynnelsen, New Age-inspirert teologi, soaking, hellig ild og oppnåelse av hypnotisk ekstase.
Nettsiden eller bloggen bibelogtro har hatt en interessant artikkel om Bethel Church:
(Ellers har bibelogtro masse annet rart, så jeg går ikke i utgangspunktet god for denne kilden på andre områder.)
Artikkelen innledes med henvisning til Lindsay Davies sin historie (inkludert diverse videoer), en avhopper fra bibelskolen Bethel School of Supernatural Ministry (BSSM). Bethel Church har helt sikker fin lovsang, actionfylte gudstjenester og innimellom gode taler, og mange tegn og undere finner sted. Samtidig står de for tvilsomme elementer slik som:
- Turer til himmelen via guidet hypnose.
- Turer til graver for å suge til seg salvelsen fra de døde.
- Oppfordring til holy yoga (hellig yoga).
- Fokus på gullstøv, fjær og engelåpenbaringer.
- Earthing m. m.
Ifølge artikkelen sniker New Age seg sakte, men sikkert inn i kristne menigheter. Det åpnes opp for satanisme, okkultisme, magi og New Age.
Sitat fra artikkelen: “Det er så utrolig viktig å prøve slike ekstreme menigheter, selvutnevnte apostler og deres lære på Bibelen. Det er rett og slett en plikt vi kristne har. Jesus befalte oss rett ut, ikke en oppfordring, men en befaling: ‘Se til at ingen fører dere vill!’ (Matteus 24:4)”
Pengepredikant – Bibelen og penger hånd-i-hånd.
Bethel Church forkynner velstandsevangeliet, og de er en del av NAR-nettverket (Ny-Apostoliske Reformasjonen):
NAR med venner
En verdensvid bevegelse med stor innflytelse innenfor den ekstremkarismatiske fløy er New Apostolic Reformation (NAR), som på norsk blir noe slikt som “den nye apostoliske reformasjonen”. NAR er et ikke-ensartet nettverk bestående av en del toneangivende forkynnere og ytterliggående karismatiske menigheter, og som masse annet rart har det sitt utspring fra USA. NAR er et løst organiserte konstellasjonen av et nettverk, hvor flere av toppene har blitt invitert til Norge som talere i forskjellige sammenhenger. Både Oase, Ungdom i Oppdrag, IMI og TV Visjon Norge og tilsvarende miljøer har hentet forkynnere til Norge fra denne noe tvilsomme “leiren”.
Det legges vekt på åpenbaringer fra Gud i form av drømmer og profetier mottatt av og formidlet videre av lederne, hvor lederne ser på seg selv som Guds salvede (utvalgte). De forfekter synet på en stor reformasjon som skal finne sted. Stort sett sitt opphav i amerikansk karismatisk kristendom.
Det handler ikke bare om nådegaver, åndsdåp, tungetale osv., som har vært hovedpoenget med tidligere karismatiske bevegelser. Det handler vel så mye om at det skal finne sted en apostolisk reformasjon og revolusjon i verdenen gjennom en oppreist generasjon med “superkristne”. Det inngår også i dette en stor porsjon med politikk, og troen på at de kan få infiltrert og reformert styresettet, det politiske systemet og myndighetsutøvelsen.
Forkynnelsen innenfor New Apostolic Reformation (NAR) ser ut til å være sterkt inspirert av New Age. De benytter seg av praktiseringen av bønneteknikker og lovsangs- og tilbedelsesteknikker ukjente og uvante for oss «vanlig kristne». Det er mye ukritisk fokus på det åndelige og åndeverdenen. Åndelig krigføring og åndelig maktmisbruk og manipulasjon inngår i deres forkynnelse, og blir benyttet som effektive virkemidler for å oppnå en form for suggesjon.
Suggesjon oppnås og alle slags rare tegn og under på åndens tilstedeværelse finner sted. Helbredelser er også sentralt, men en del av de påståtte helbredelsene er nok mer placeboeffekter enn ekte helbredelser. Det proklameres at Guds ånd og Guds kraft er til stede, og en predikant “spesielt salvet” av Gud står på med sitt show og får deltakerne med seg. Masse forventninger og psykologi spiller inn, og en effekt oppnås. Imidlertid er jeg ikke alltid så sikker på at alt som skjer kommer direkte fra Gud. Det menneskelige spiller vel så mye inn gjennom at en form for rusliknende tilstand oppstår, som en følge av den menneskeskapte stemningen som har blitt oppnådd.
Forkynnelsen “sniker” seg inn mange steder og i mange sammenhenger, inkludert innenfor (tidligere) evangelisk-lutherske sammenhenger. Det virker som om inntoget av denne tvilsomme retningen og læren har gått under radaren for mange av landets kristne sammenhenger og troende.
Bevegelsen benytter seg av selvutnevnte apostler som selv påstår å være spesielt salvet av Gud. Disse apostlene framstår med stor apostolisk autoritet og makt. Forkynnelsen er av typen herlighetsteologi, inkludert forkynnelse av typen så inn. Gi nok penger i offer for å oppnå lykke og velstand her og nå. Ofte er den kristne givergleden stor og ganske så naiv, og den kan lett bli og BLIR utnyttet av kyniske predikanter og menigheter. Spekulative og kyniske pengepredikanter, velstandspredikanter og mirakelpredikanter har gode tider hvor det ganske uhemmet kan drive på med sin svindel og sitt snusk. For noen parasitter de er!
I nettverket benyttes gjerne som sagt apostel-titler og profet-titler, og de tror selv at en del av sine stjerneforkynnere er en spesielt velsignet gruppe av mennesker utvalgt av Gud til å gjøre større undere enn Jesus gjorde. De er fokusert på endetid og åndelig krigføring og som sagt opptatt av apostel-tjenesten og apostel-epoken som de påstår har blitt påbegynt. Videre forfekter bevegelsen store forventinger (som ofte ikke innfris), og de søker etter sensasjonelle åndelige opplevelser etc. Hvor i Bibelen de klarer å finne støtte for sin ytterliggående virksomhet klarer ikke jeg helt å forstå.
Noen få kjennetegn med New Apostolic Reformation (NAR) ramset opp i en punktliste:
- Ytterliggående karismatisk nettverk og menigheter.
- Selv påstår de at de vil bidra til reorganisering av kristen virksomhet i retning av urkirken.
- Gjeninnføring av aposteltjenesten.
- NAR-bevegelsen sine “apostler” tror det er spesielt salvet av Gud til å gjøre sine gjerninger.
- Nettverkets apostler (“gutteklubben grei”) vil blant annet føre med seg velsignelse, fornyelse og seier over onde åndsmakter verden over.
- “Krigersk” språk. Det snakkes om åndelig krigføring og hærførere. Krig utkjempes mot demoner og onde åndsmakter.
- Bygger på blant annet læren til Kenneth Hagin (død) og Kenneth Copeland, to omstridte evangelister.
- Nettverket påstår selv at de ønsker å ta Bibelen på alvor og at de er Bibeltro.
- Legger stor vekt på profetier.
- Ikke “nok” eller “riktig” tro når noe går galt eller prøvelser inntreffer. Sterk og riktig tro løser tilnærmet alle jordiske problemer. Satan prøver deg, du må bli sterkere i ånden.
- Sterkt fokus på følelser, opplevelser og overåndelige ting.
- Enkelte blander inn Kundalini-ånden (kroppslig energi, New Age-inspirert og delvis fra hinduismen), svermeriets ånd.
- Er det vranglære? Det kan virke som usunn og ubibelsk virksomhet.
Kilder til lista ovenfor:
En seriøs engelskspråklig nettside/blogg som har hatt en del kritiske innlegg mot NAR er: Church Watch Central. Kan være verdt å lese litt her. Blant annet har de en artikkel om den norske predikanten Jan-Aage Torp.
Å høre på talene til f. eks. pastor Kenneth Copeland er bortkastet tid i mine øyne. Imidlertid blir det litt morsomt når mannen – helt ufrivillig – ender opp som heavy metal-musikk:
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=0JPRvxTjfOk?feature=oembed&w=840&h=473]
Tittel: Judgement on COVID-19 goes HEAVY METAL [Kenneth Copeland remix], av Andre Antunes.
Paula White, kjent som Donald Trump sin “crazy” åndelige rådgiver, er vel nesten like “morsomme” i heavy metal-versjon:
Innenfor NAR “Hall of fame” kan vi nok ta med og inkludere pastor Brian Simmons (Passion & Fire Ministries). Han er ikke snau! Han hevder at Jesus Kristus har vist ham et nytt kapittel i Bibelen, og da nærmere bestemt kapittel 22 i Johannes-evangeliet (pr. nå slutter nevnte evangelium med kapittel 21). Han skal visstnok angivelig presentere dette kapittelet på et senere / framtidig tidspunkt, og da vil det medføre vekkelser osv. osv. Ikke måten på! Samme mann har også allerede presentert en meget kontroversiell oversettelse av deler av Bibelen – “The Passion Translation” (TPT). Alt i alt: Mye av det han driver med bryter totalt med alle evangeliske og bibelske prinsipper.
Mange flere navn kunne ha vært nevnt fra ekstrem-karismatikken og/eller NAR! Fra skjermdumpen av Facebook-innlegget nedenfor framgår disse navnene: Pastor / programleder Gene Bailey, “profetene” / Trump-sympatisørene Lance Wallnau, Hank Kunneman, Kat Kerr, Dutch Sheets, Maurio Murillo og Kenneth Copeland. I akkurat dette innslaget / programmet gikk det på forsvar for Donald Trump, som ifølge disse “ekspertene” vant presidentvalget 2020 i USA:
Forskrudd amerikansk karismatikk, inkludert Trumpisme.
Lenke: Oddbjørn Johannessen sin Facebook-omtale om forvridd / forskrudd amerikansk karismatikk, inkludert Trump-dyrkingen (Trumpisme).
Noen flere kjente navn fra NAR-bevegelsen / nettverket: Bill Johnson, Heidi Baker, Randy Clark og Mike Bickel. Ingen av disse er det verdt å “låne ørene” til.
I lille Norge er det kanskje ti til tjue tusen nordmenn som har en slik forskrudd verdensanskuelse, og muligens noen få tusen som “tar den helt ut”. (Kilde: Anslag / gjetninger fra Sigmund Voll Ådnøy i Facebook-kommentar). For så vidt skremmende nok, selv om tallene HELDIGVIS (antall personer) nok er ganske lave.
NAR er en ting. Det finnes også noe som heter “Revival Alliance“. I hovedsak er NAR og “Revival Alliance” overlappende og nesten to sider av samme sak. Mye av det samme som går igjen her.
Noen få kjennetegn med “Revival Alliance” ramset opp i en punktliste:
- Gruppe pastorer fra “megachuch-menigheter”, mange av dem fra USA.
- Ytterliggående karismatiske siden i kirkelandskapet.
- Ser på seg selv som spesielt “salvede apostler” eller “salvede pastorer”.
- Vil bidra til fornyelse av kristen virksomhet.
- Forkynner mer eller mindre himmel/paradis på jord. Rett/sterk tro hindrer jordiske problemer fra å oppstå.
- Stor vekt på det overnaturlige (utenomjordiske åndelige opplevelser).
- Mister fokus på det sentrale, alt sentrerer seg rundt sensasjonelle opplevelser her og nå i form av manifestasjoner fra Jesus.
Typiske konkrete kjennetegn på det bevegelsen vektlegger ifølge Verdidebatt-artikkel:
- Healing room
- Profetisk betjening
- Soaking
- Grave-soaking
- Fire tunnel
- Drunken spirit
- Et veldig fokus på salvelsen, inkludert Elias-salvelsen
- Selvsentrert forkynnelse
- “Profetisk” forkynnelse
- Suggerende sang og musikk
- Teologien som avviker fra det “normale”
- Er det virkelig Bibelens og trosbekjennelsens treenige Gud de forkynner?
Hovedkilde til de to listene ovenfor: Dagen DagensDebatt.no: Revival – fra Gud?
Hva er soaking: “Kristen” meditasjon og bønn. Man skal “bløtlegges” (bli fylt) av Gud og den hellige ånd gjennom f. eks. å ligge på gulvet samtidig som man mediterer og ber. Den hellige ånd blir frammanet hvor man skal “ta inn” ånden og bli “gjennomvåt” / “bløtlagt” av ånden, og det finner sted sterke møter med Gud og ånden hvor man får hvile i Guds nærvær. Likestilles i noen tilfeller med kontemplativ bønn. Det kan virke som om soaking er noe okkult og New Age inspirert.
“Dominion theology” (dominionismen, dominionsteologi / dominansteologi, herredømmeteologi) er også et begrep. Denne “retningen” ønsker og jobber for at nasjoner skal bli styrt av “kristne prinsipper/verdier” og kristne personer, basert på deres snevre forståelse av Bibelens ord, lov og bokstav. De kristnes variant av Sharia-lovgivning?
I ca. samme gate har man “Seven Mountains Mandate” (7M eller 7MM), her i Norge blant annet representert av Jan-Aage Torp og “Kristen Koalisjon Norge” (KKN):
På norsk kan vi vel kalle galskapen for 7-fjellsstrategien. “The Seven Mountains Mandate” er noen anti-bibelske greier, som kan knyttes opp mot NAR og dominionisme (herredømmeteologi). De som deltar i opplegget ønsker å forme og påvirke nasjoner i henhold til en bestemt konservativ-karismatisk kristendomsforståelse. Mandatet omhandler visjonen om kristen påvirkning og kontroll av samfunnets 7 sfærer (“fjelltopper”):
- Utdanning, religion, familie, forretningsdrift (business), samfunnsstyring (regjering, militæret), kunst og underholdning og media.
Jesus vil ifølge “profetien” komme tilbake og styre verden når samfunnet på de syv punktene har blitt underlagt “Guds rike” og kontroll, gjennom de “rettroende” kristne.
Som allerede nevnt: Ikke uventet (?) har Jan-Aage Torp og Kristen Koalisjon Norge (KKN) uttrykt at de støtter opp om syv-fjells-strategien. Tidligere hadde jeg en lenke liggende til KKN sin hvor syv-fjells-strategien kalles for en mektig transformatorisk strategi. Lenken er død nå, men jeg ser at det fortsatt eksisterer en engelskspråklig lenke som fungerer:
I den tidligere figuren som lå på KKN sin nettside ble følgende inndeling av de syv (sju) områdene benyttet i norsk språkdrakt:
- Religion, Media, Familien, Styresmaktene, Utdannelse, Kunst & Underholdning og Business.
Jeg støtter følgende kommentar fra nettet: “Ja, dominionismen er en vond bronsealder-inspirert suppe av intoleranse, rasisme, fascisme og overtro.” Det minner mye om pyramidespill, og får meg til å tenke på det som kristendommens svar på Sharia-lovgivning / påvirkning.
Den siste reformasjonen: I tillegg til disse to bevegelsene (NAR og RA) kan det være verdt å nevne den danske bevegelsen TLR (The Last Reformation) med forkynneren Torben Søndergaard i spissen. Det kan diskuteres om det de presenterer er en falsk reformasjon og budskap. Det gjøres opprør mot kirketradisjoner og tradisjonell kirke, og de ønsker seg tilbake til livet som de første kristne levde og disiplenes lære.
Det de forkynner er delvis mer loven enn nåden. En del av læren som presenteres er delvis i strid med Bibelen slik vi “vanlige kristne” vil se det. Det presenteres en teologi bestående av menneskebud og regler med tynn dekning i Bibelen. Det er stor vektlegging på tegn, undere og mirakler, og også på dåpen. Bevegelsen har alle de rette svarene (“fasiten”), og de har i tillegg en stor personfokusering rettet mot grunnleggeren (“Guden” Torben).
Bevegelsen har ifølge Korsets Seier også nådd Norge og norskekysten. Heldigvis er en del pinsepastorer skeptiske. Noen kjennetegn med møtet i Kristiansand som KS rapporterte fra: Gråt, latter, risting, høye rop, demonutdrivelse og manifestasjoner. Det skal også være stort fokus på helliggjørelse og gjendåp, og bevegelsen blir beskyldt for å splitte kirker. Overraskende nok inngår ikke kraftig og suggerende lovsangmusikk i repertoaret. (Sommerferien 2019: Vi traff på representanter fra bevegelsen i Egersund som ønsket å om helbredelse for syke.)
Bevegelsen har diverse videoer liggende ute på nettet: The Last Reformation Movies. Antar videoene ligger gratis tilgjengelig for å bidra til overbevisning og rekruttering av nye personer til virksomheten.
Hovedkilder: “DagensDebatt.no: Torben Søndergaard og The Last Reformation. Nåden eller loven? (Håkon Hovda)” og “Søkelys: Er Torben Søndergaards TLR-bevegelse bibelsk? (Riccardo Malandrino)”.
Ifølge den ikke-mest-pålitelige kilden Søkelys er siste nytt følgende: “Torben Søndergaard og ‘Last reformation’ søker asyl i USA på grunn av trosforfølgelse i Danmark og Europa“. Neppe noe stort tap for Danmark og Europa om han blir “jaget” til USA. Jeg ser ikke på det som et angrep mot religionsfriheten eller at religionsfriheten er under press selv om han må “rømme” Danmark. Slike uønskede og skadelige “elementer” som dette er det bare like greit å få bort fra samfunnet!
Tidligere har jeg lest og omtalt boka (Jesussoldaten) til Anders Torp. Noe av det han advarer mot er usunt og overdrevent fokus på demonutdrivelser, og da spesielt når dette fokuset rettes mot barn. Han har i et debattinnlegg i VG mars 2019 “minnet” oss moderate kristne og ikke-troende om dette.
Han ser på demonutdrivelser rettet mot barn som overgrep og rettighetsbrudd, og han sammenlikner dem som har blitt utsatt for dette med ofre for voldtekt, fysisk vold og psykisk vold. Resultatet kan bli alvorlige traumer på en menneskets psyke som kan ta lang tid å behandle, og enkelte kan få forverrede psykiske lidelser som de aldri blir helt friske fra. Han ønsker seg rett og slett et forbud mot demonutdrivelser rettet mot barn.
Selv skal jeg ikke påstå at ingen blir besatt av demoner, men mye av utdrivelsene som finner sted virker for meg som unødvendige og mer som show for å vise enkelte predikanters makt og åndelige kontakter. Jeg tror det er mye humbug ute og går, hvor en god del (de fleste) som blir “behandlet” slettes ikke har ekte demoner inni seg. Det er vel ofte i realiteten alvorlige psykiske problemer og ubalanse som ligger bak når noen blir beskyldt for å være besatt av demoner. Og overfor barn blir det bare tull samt skadelig opplevelse å gå i gang med demonutdrivelser. Jeg støtter helhjertet opp om Anders Torp sin kamp mot usunn religionsmisbruk og religionsutøvelse.
Kristen-dokumentaren (film) om amerikanske forhold som omtales hos bibelogtro kunne nok ha vært interessant å se:
Så langt har jeg ikke sett den.
Det sentrale i kristentroen er Jesus og hans frelsesverk. Evangeliet setter fri og er helt gratis.
Velstandsforkynnelsen og velstandspredikanter (prosperity gospel) har forvrengt hovedbudskapet i evangeliet, og denne forkynnelsen inntar nå store deler av verden. Å “tro nok”, “så inn” og et liv i velstand med penger, rikdom og og medgang forkynnes. Dette er et falskt evangelium og budskap, som blir presentert av ulver i fåreklær. Forkynnerne har ofte “glatt tunge”, proklamerer Jesu navn og kommer med løsrevne Bibelsitater når det passer seg, med målet om å få tilskuerne til å åpne opp sine lommebøker og trekke sine betalingskort.
Teleevangelist Benny Hinn (USA) har vært en relativt kjent forkynner av velstandsevangeliet. Riktignok har Benny Hinn visstnok offentlig tatt (delvis) avstand fra sin tidligere forkynnelse av velstands- og pengeevangeliet, og ellers deler av sin egen tidligere teologi (helbredelse, velsignelse og velstand mot penger / betaling). Hvor ekte og ærlig “omvendelsen” eller endringen er vites ikke fullt ut pr. nå.
World of Faith-menigheter (Word of Faith Fellowship) er visstnok også et fenomen, “selvsagt” med opprinnelse i USA. Disse framstår mest som sekter eller kulter som har sporet helt av fra “normal” kristendom. TV 2 har hatt en artikkel om fenomenet.
Jeg har ingen sans for kristne som sier at de er “evangelikale” kristne, eller tilhører evangelikalismen. Deres bokstavtro (Bibeltro) tilnærming til Bibelen kan jeg på ingen som helst måte støtte, og de overdriver også sitt fokus på dette å være en “gjenfødt kristen” (sterk omvendelse). Deres fokus på misjon er ok nok. Evangelikale kristne fra USA dyrker ofte – i større eller mindre grad – fundamentalisme og framstår som fundamentalister.
Predikanter, bevegelser og aktiviteter
Ved flere anledninger har predikanten (“apostelen”) Guillermo Maldonado gjestet Norge, etter å ha blitt invitert hit av Jan Hanvold og TV Visjon Norge. Dette er et eksempel på en høyst omstridt forkynner i de karismatiske rekker. Han er en selverklært apostel, og blir av mange kalt for en falsk profet. Han skryter på seg mirakler og helbredelser som ikke har funnet sted og har mye fokus på demoner (sexdemoner) og utdrivelse av disse. Manipulasjon, overtro og vranglære preger hans forkynnelse. Selv vet han å berike seg økonomisk og lever på mange måter et liv i sus og dus basert på innsamlede penger fra blant annet langt mindre bemidlede (fattige) mennesker enn seg selv. Diverse konspirasjonsteorier rundt korona og vaksinering har han også spredt rundt på.
Oddbjørn Johannessen har skrevet et bra innlegg på Facebook 26.03.2019 med tittelen:
Noen stikkord, fritt gjengitt:
- TV Visjon Norge feirer 16 år på lufta våren 2019, som markeres med “profetisk uke” hos Senterkirken i Hokksund.
- Blant annet har de hatt besøk av Rich Vera. Han utviste et stort fokus på mirakuløse helbredelser.
- Folk ble sendt i gulvet (dyttet), han brølte, ropte og skrek, og det var lite med “skikkelig” forkynnelse.
- Man skulle bli fulle i den hellige ånd.
- Teologer ble latterliggjort, og selv var han mer opptatt av “ånd og kraft” enn Bibelen.
- Han må kunne kalles en typisk representant for de ekstreme ny-karismatiske miljøene fra USA.
- Gjengangeren Dionny Baez skal også opptre.
Egen kommentar: For et sirkus! Dette blir jo bare verre og verre og mer og mer ekstremt!
Det er forresten ikke bare USA som eksporterer tvilsomme forkynnere. Også forkynnere med tvilsomt budskap fra både Sør-Amerika, Afrika, Australia og USA har vært i medias søkelys innimellom. Må vel heller ikke glemme Australia, der det nok også har skjedd enkelte rare ting i Hillsong-sammenheng. En god av de tvilsomme forkynnerne som kommer til Norge kommer hit etter invitasjon fra TV Visjon Norge.
Stevner og gjerne spesielt sommerstevner “trekker” masse rare og tvilsomme forkynnere og forkynnelse til Norge. I den forbindelse har Levi Fragell skrevet innlegget “Sommerens utfordring: Er dette virkelig ditt livssyn?” på Verdidebatt.no. Der nevnes forkynnerne Daniel Kalenda og Roy Godwin som skal tale på norske sommerstevner sommeren 2018. For å skape blest om stevnene blir karismatiske og spekulative predikanter invitert. Enkelte av disse forkynnerne driver med massesuggesjon og med eksperimentell helbredelsesforkynnelse. Forkynnelsen kan gi store og solide traumer til dem som ikke får de forventede resultater, opplevelser eller bønnesvar.
Filadelfia i Kristiansand (Q42) har også invitert en tvilsom forkynner til sitt sommerstevne i starten av august 2018. De valgte å invitere den amerikanske mirakelpredikanten Andrew Wommack. Han er kjent for å skryte på seg å ha oppvekket tre personer fra de døde, har helbredet alle salgs sykdommer, kaster ut demoner og forkynner at man må “så” sine penger til Guds rikes sak for å kunne “høste” velsignelser. Navnet Heidi Baker kan også nevnes som et navn som bør være på troendes OBS-liste.
Litt til om Norges nest største pinsemenighet – Filadelfia Kristiansand og Q42-bygget deres: Menigheten har i lengre tider slitt med store økonomiske problemer etter sine storinvesteringer i bygg, og desember 2021 meldes det at to sentrale ledere/pastorer trekker seg fra menighetens lederskap. Noe av det som ligger bak deres avgang er visstnok at enkelte pastorer bruker gudstjenestene / møtene til å åndeliggjøre den alvorlige økonomiske situasjonen. Det kalles for en åndelig kamp, og man blir oppfordret kraftig til å gi penger og ikke svikte menighetens og Guds visjoner. Underforstått: Djevelen og dem han har lokket på står som ansvarlig for de jordiske økonomiske problemene.
Jeg støtter ellers helhjertet opp om det arbeidet som Troens Bevis Verdens Evangelisering driver fra Sarons Dal, inkludert tjenesten til Rune Edvardsen. Blant annet var det mye god forkynnelse under sommerstevnet 2018, selv om det også var noen ekstrem-karismatiske innslag som de godt kunne ha spart seg for.
Et sentralt sommerstevne er Oase, som ofte har høstet litt kritikk blant enkelte pga. valget av ekstrem-karismatiske forkynnere. Det er ekstra skuffende at Oase, i regi av den trauste kirka, til tider har valgt den ekstrem-karismatiske vei. Det kan med første øyesyn se ut for at Oase har tonet ned den ekstrem-karismatiske profilen sommeren 2018. Det satses på en mer stillfaren retreatorientert karismatikk, en karismatikk mer/bedre tilpasset oss staute nordmenn. Likevel er det nok kun tilsynelatende at det har skjedd en endring, da flere av talerne sommeren 2018 har klare knytinger mot ekstrem-karismatiske miljøer og forkynnelse. Sommeren 2019 er det vel heller ikke de verste “elementene” på talerlista.
Det er verdt å lese Verdidebatt.no-innlegget “Oase – eller religiøs villmark?” skrevet av Oddbjørn Johannessen. Sitat fra innleggets avslutning:
- “Jeg tror vi må kunne slå fast et det kun er tilsynelatende at Oase har moderert seg. Det er gode grunner for å spørre om Oase i realiteten er en oase – eller om religiøs villmark er en mer sakssvarende betegnelse.”
Min egen konklusjon: Kirken (Den norske kirke) burde ikke være seg bekjent det kvasi-religiøse svermeriet som Oase står for.
Juli 2019 ble sommerstevnet Himmel og Hav avholdt på Hove utenfor Arendal, og stevnet er arrangert av organisasjonen Evangeliet for alle (EFA). EFA ledes som kjent av Pernille og Jørn Strand.
En av personene på talerlista var Claudio Freidzon fra Argentina. Han kan angivelig skilte med å ha gjennomført helbredelser av både kreft og AIDS, samt fått enkelte personer til å oppleve momentant betydelige vektreduksjoner. Det ble også annonsert at mannen “har fått en dverg til å vokse ut”.
Hvordan er det med sannhetsgehalten i påstandene, mon tro? Muligens er det holdningene det er noe feil med, og hva slags menneskesyn og teologi er det de fremmer? Trenger virkelig en kortvokst person helbredelse? Var vedkommende person for kort for Jesus, og er ikke kortvokste personer gode nok for det kristne fellesskapet? Det kan stilles spørsmålstegn med hva slags andre “avvik” (“feil”) som ønskes helbredet (ikke-nødvendige helbredelser), og strengt tatt bør vi kristne heller være en motstemme til kroppspresset og normalitetskravet i dagens samfunn. Generelt utvises det i denne saken et uheldig fokus på det perfekte, og jeg blir litt skeptisk til både arrangørene med deres talspersoner og nevnte forkynner.
Hillsong, ja. Om den bør kalles en superkarismatisk eller ekstrem karismatisk bevegelse kan sikkert diskuteres i det vide og det brede. Uansett har denne bevegelsen blitt enda mer aktualisert her i Norge nå når de tidligere Intro-menighetene har blitt en del av nettverket. I min protestartikkel mot enkelte former for kristendom har jeg satt opp noen småkritiske og negative punkt rettet mot Hillsong-bevegelsen.
Forkynnelsen
Jeg begynner mange ganger å lure på om vi bruker den samme Bibelen. Bibelen har et bra budskap og mange lovnader for det neste livet i paradis (himmelen). Imidlertid klarer jeg ikke å se at Bibelen lover at alle jordiske problemer skal bli løst bare man tror riktig eller gir tienden til bestemte TV-kanaler, organisasjoner eller menigheter. Alle slags sensasjonelle åndelige opplevelser og søken etter disse gir ikke nødvendigvis himmel på jord. Pengemas og tigging er en del av dem flinke til!
Det er ikke unormalt å knytte velsignelse opp mot betaling. Bare man støtter et prosjekt med nok penger skal giveren høste belønning der og da og oppleve nye og større ting sammen med Gud. Jeg klarer ikke helt å forstå hvor de finner støtte for denne pengegriskheten sin og fokuset på mammon. Framgangsteologi og herlighetsteologi er jeg dypt skeptisk til. Jeg kan ikke på noen som helst måte støtte opp om forbønn som en handelsvare, og helbredelse lagt ut for salg.
Mark. 11, 15 og 17:
- Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der.
- Og han lærte dem: “Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.”
En del av forkynnerne fra utlandet, spesielt fra USA, vet å berike seg selv. De tar gjerne hysterisk skyhøye honorarer (samt reise, kost og losji) og representerer dermed en meget usunn honorarpraksis. I forbindelse med en konferanse som planlegges avholdt i Norge (Revival Alliance-konferansen, august/september 2017) kommer det fram at utvalgte predikanter kan motta sekssifrede beløp for sin innsats og deltakelse. Lite nøysomhet og forsakelser i misjonens og evangeliets tjeneste med andre ord.
Å berike seg selv slik på blant annet innsamlede midler (kollekt-penger) er ikke noe særlig etisk bra sett med mine øyne. Det er nærmest tyveri og landeveis-røveri på høylys dag. Mange av disse forkynnerne har ikke en gang sine hovedinntekter fra å holde taler. En god del av dem tjener vel så mye på bøker, innsamlede kollekter, TV-innsamlinger og generelt en organisering økonomisk sett som minner om et pyramidespill.
Noe av forkynnelsen i ekstreme karismatiske miljøer har en problematisk kobling mellom synd og sykdom samt mellom pengegaver og velsignelse. Slik forkynnelse tar i hvert fall jeg sterkt avstand fra.
Er enkelte ekstreme karismatikere rett og slett alvorlig psykisk syke? Er det psykiske lidelser som gjør at de oppfører seg helt irrasjonelt mens de skylder på åndelige opplevelser? Alle såkalte åndelige opplevelser trenger ikke nødvendigvis å komme fra Gud.
Enkelte forkynnere har rare profetier om at dommedag skal inntreffe på konkrete datoer. Nå har mange av disse datoene ikke slått til, men det hindrer ikke nye forkynnere for å komme med nye utsagn av denne typen. Personlig stoler jeg på Bibelens ord om at vi ikke skal kjenne dagen og timen.
Ekstreme karismatiske miljøer har gjerne noen sterke lederpersoner (pastorer / forkynnere) som driver med mer eller mindre maktmisbruk. Lederne har “sett lyset” alene og forlanger at alle rundt dem godtar det budskap og den forkynnelse de kommer med. Kritiske spørsmål fra andre aksepteres ikke og tolkes som djevelens angrep eller kalt for forfølgelse. Hvordan det er mulig å vri Bibelen til at man er vantro, har opprørets ånd, representerer Satan/djevelen, rører ved “Guds salvede” og/eller “sårer” den hellige ånd gjennom å stille kritiske og konstruktive spørsmål vites ikke.
Enkelte av kristenlederne i den ekstrem-karismatiske leiren er noen FEIGINGER! De er feige i og med at de ikke ønsker å stille til intervju, eller på andre måter forsvarer sine dogmer overfor allmennheten. Via medier hadde de hatt en glimrende mulighet å få fortalt oss “vantro” om hva de tror på. De kunne også ha fått forsvart seg på en ærlig og redelig måte i offentlighetens og åpenhetens lys.
Herlighetsteologien
Neida, denne er langt ifra død. Den har inntatt nye former, og enkelte miljøer har forsvunnet samtidig med at andre miljøer har kommet til. I tillegg har tankegodset også infiltrert andre mindre “ekstreme” miljøer. Mye av stikkordene nedenfor har blitt hentet fra:
Noen ytre kjennetegn med herlighetsteologien:
- Mye lovsang, salg av masse bøker, videoer og taleopptak og hyggelig og lett atmosfære, gjerne med plass for morsomme og humoristiske innslag.
- Mennesket som kommer i sentrum og ikke Jesus.
- Masse “action”, men ikke særlig dybde i deler av forkynnelsen (mye strik og skrål, gjentakelser, mas om å komme fram osv.)
- Teologien. Forkynnelse om hvilke rettigheter man har som kristne til å ta ut velsignelser (helbredelser i tro m. m.) fra “himmelbanken”.
- Åpenbaringskunnskap en del i bruk, hvor det hevdes at enkeltpersoner får åpenbaringer direkte fra Gud som nesten kan sidestilles med Bibelen Guds ord.
- En del hevder: Jesus døde åndelig, ikke fysisk.
Noen sentrale inspirasjons- og opphavspersoner til herlighetsteologien:
- Kenneth Erwin Hagin
- Kenneth Copeland
- Ulf Ekmann
- Åge Åleskjær
- Essek W. Kenyon
- Charles Wesley Emerson
Mer om herlighetsteologien:
- Inspirasjon hentet fra New Thought (“Ny Tanke”), okkultisme, Østens religioner og “New Age”.
- Blant annet tanker av typen mennesket er av guddommelig natur. Gud på sin side er en upersonlig og universell kraft, ikke en personlig Gud.
- Med “riktige” tanker, bekjennelser og mentale holdninger kan man forandre den fysiske virkeligheten, inkludert oppnå helse og rikdom.
- Bygger delvis videre på gnostisismen og gnostikerne.
Gnostisismen og gnostikerne:
- Trosbevegelsen og herlighetsteologien har igjen hentet inspirasjon fra Gnostisismen, hvor “erkjennelse og innsikt” står sterkt.
- Gnostikerne påberopte seg hemmelige overleveringer fra Jesus og apostlene, og markedsførte egne, gnostiske “evangelier”.
- Fokus på en tredeling av mennesket (kropp, sjel og ånd). Kun det åndelige “viktig”.
- Gnostikerne oppnår angivelig et nivå der mennesket egentlig er en gud på jorda.
- Gnostisismen har koblinger mot okkulte kilder.
Forkynnelsen i herlighetsteologien:
- Læren om ånd, sjel og kropp, med sterkt søkelys på den åndelige biten. Gud vil at vi skal være guder.
- Som “riktige kristne” blir vi overnaturlige åndevesener, fordi vi er en ny skapning nesten lik Gud.
- Sitat fra lenket artikkel: “Noe av det aller mest sentrale i trosforkynnelsen er jo at vi er blitt ett med Gud i vår ånd, vi er blitt identiske med Jesus, vi kan gjøre det han kunne, ja “større ting enn det”.”
- Nok et sitat: “Slik skiller Trosforkynnerne også mellom den fysiske/psykiske Jesus på den ene siden, og åndevesenet Jesus på den annen: Det den “fysiske Jesus” gjør, er uten betydning for frelsen.”
- Jesus Kristus er verken sann Gud eller sant menneske i deres øyne.
Fra andre kilder snakkes det om JDS-læren, som indirekte har blitt nevnt ovenfor. JDS er en forkortelse for “Jesus Died Spiritually” (Jesus døde åndelig, ikke fysisk). JDS-læren er på mange måter en lære som guddommeliggjør mennesket, og som samtidig menneskeliggjør (degraderer) Jesus.
Herlighetsteologien gjør meg skeptisk, og kan til dels klassifiseres som ren vranglære. Det vektlegges i alt for stor grad forhold slik som menneskelige gjerninger og rett tro, og det blir et individuelt og til dels egoistisk menneskefokus. Vi mennesker kan bli “småguder” og nesten få himmel her på jord (velstand, fri for sykdom osv.), forutsatt at vi tror nok og tror rett. Det blir svært mye fokus på personlige åndelige opplevelser samtidig sentrale deler av evangeliet tones ned.
Innenfor herlighetsteologien kan også “positive confessions” (positive bekjennelser) dras inn. Dette omhandler læren om at man sier ut høyt (proklamerer) det man ønsker skal skje, med en sterk forventning (sikkerhet) om at Gud realiserer dette. Man mer eller mindre krever bestemte svar fra Gud, og man ser på det som mulig å diktere hva Gud skal gi oss av konkrete bønnesvar. Også jeg tror på muligheten for bønnesvar, tegn og undere, men det blir noe søkt å pålegge Gud til å komme med konkrete og detaljerte svar. Høylytt påkallelse er heller ikke et “must” for å få svar.
Ledere i framgangsrike karismatiske sammenhenger er gjerne utstyrt med karismatiske talergaver/talerevner og retorikk som overbeviser. Folk blir mer eller mindre manipulert og lurt med på å følge lederen blindt (jf. Hitler og nazismen i sin tid). Former for massesuggesjon kan oppstå. Mennesker er tross alt sosiale “flokkdyr” og vil gjerne la seg lede som en annen saueflokk. Dette kombinert med at troende er noe dummere sjeler enn gjennomsnittet gjør også sitt til at vellykket forførelse kan oppstå.
Det MÅ være litt ekstra dumme mennesker – ikke de smarteste sjelene – som biter på slik forkynnelse. Det blir litt for platt, overflatisk, fordummende, naivt og forenklet budskap og forkynnelse. Slettes ikke et troverdig eller faktabasert mye av det som forkynnes innenfor denne leiren. Karismatisk forkynnelse bør ikke appellere til de intellektuell (kognitivt smarte).
Anti-intellektualismen blir helst dyrket innenfor enkelte karismatiske miljøer, og det ses til tider ned på dem som har en utdannelse som gir dem akademisk tyngde. Det antiakademiske neste dyrkes, og det er et relativt lavt intellektuelt og reflektert nivå i noen miljøer. Teologisk akademisk tyngde (formell kompetanse) verdsettes ikke eller verdsettes lavt.
Forkynnelse og bønn.
Mange av predikantene og forkynnerne er “halvlærte røvere” kalt til tjeneste med liten eller ingen formell utdannelse. Akkurat som det f. eks. kreves en lengre pedagogisk høgskoleutdannelse for å kunne bli lærere burde det ha vært stilt noen tilsvarende krav til dem som får mye mye makt og påvirkningskraft over andre i form av forstander- og pastorstillinger. Utdannelse kan sikre blant annet litt mer bevissthet rundt menneskelig påvirkningskraft. (Imidlertid anser jeg ikke presteutdannelsen som noen god mal.)
En del forkynnere mener å tro at det som kommer fra talerstolen blir mer kraftfullt hvis det krydres med masse bruk av uttrykk slik som:
- “Halleluja”, “prise Gud”, “amen” og “det er så herlig å være frelst”.
For meg blir en del av denne begrepsbruken tett opp mot blasfemi og vanære av vår Gud (holde hans navn hellig). Frasene slenges ut uten å bety noe særlig, de blir rett og slett brukt som tomme og nesten-meningsløse fyllord av enkelte.
Kristen begrepsbruk er et kapittel i seg selv, med alle sine uklare, tåkete og tåpelige kristenbegrepene.
Aktuelt år 2021 og 2022: Hva skal man mene om ungdomsarrangementet (happeningen) “The Send”? Det rettes fokus mot vekkelse og misjon, dvs. tenne en brann i unge sjeler til tjeneste i Guds rike. I utgangspunktet mye flott og bra med opplegget, men det kan fort ende med at det blir litt vel ekstremt og radikalisert vinklet. En reflekterte omtale av “The Send”-arrangementet her i Norge er dette innlegget som beklageligvis befinner seg bak betalingsmur:
Fire andre innlegg som stiller betimelige kritiske spørsmål ved arrangementet (beklageligvis bak betalingsmur):
Jeg har nesten lyst til å rope ut høyt og tydelig et halleluja, i og med at den omstridte amerikanske pastoren Todd White er ute:
Men mye “grums” gjenstår:
Det kan være grunn til å advare mot og å være skeptisk til ekstrem-karismatiske forkynnere og koblinger mot NAR. To “tvilsomme” ekstrem-karismatiske forkynnere fra The Send-konseptet: Lou Engle og Andy Byrd. Sistnevnte kommer til Norge, mens førstnevnte (heldigvis!) ikke kommer. Den kontroversielle forkynneren Daniel Kolenda skal visstnok også delta.
Hvem er det de strengt tatt prøver å “lure”? Registrerer at det kjempes med nebb og klør fra arrangørenes side med å forsvare og renvaske “The Send”. Muligens blir den norske eller nordiske utgaven en snillere versjon enn tidligere arrangementer, men de norske arrangørene kan ikke løpe fra at arrangementet i utgangspunktet bygger på et konsept / mal fra utlandet (amerikansk, selvsagt!) med frynsete rykte og basert på ny-apostolisk herlighetsteologi (og muligens også politisk høyrevridd). Også i norsk utgave frykter jeg uheldig teologiformidling, massesuggesjon og et altfor stort press (settes på valg) og påvirkning mot de (sarte) unge deltakerne.
Et slikt arrangement kan stille ungdommene på ekstreme valg, og det kan inngå en god porsjon med manipulering / manipulasjon – inkludert selvmanipulering – for å få ungdommene til å gi alt (“all in”) til/for Jesus. Det er snakk om ytre krav og ikke en indre motivasjon som kommer fra ungdommene selv. Av ungdommene kreves det et sterkt engasjement, og det stilles store krav til de unge om å hengi seg.
For meg framstår “The Send”-konferansen for ungdommer som svulstig amerikanisering, overåndelighet, for høye forventninger om fullstendig overgivelse fra deltakerne og generelt sett vel mye ekstrem-karismatikk (forvridd forkynnelse). Beklageligvis er det en lang rekke organisasjoner / medarrangører fra ulike deler er kristenlandskapet – også fra evangelisk-lutherske miljøer – som står bak og støtter opp om det.
Uansett: Løpet er kjørt / toget har gått når det gjelder “The Send” i Norge juni 2022. Arrangementet har blitt avholdt. Får bare håpe at det ikke blir så alt for mange brente og dypt skuffede / traumatiserte barn og unge. Vårt Land har bare positivt å rapportere fra arrangementet:
Mer balanserte kilder er ikke så positive til det gjennomførte arrangementet. Det var en del bruk av suggesjon, press og delvis hysteri, hvor deltakerne ble sterkt oppfordret til å gå “all in”. “Skoene i været” var også ei greie, og store deler av showet minnet om sirkus og et freakshow.
Våren og sommeren 2023 er det på-an igjen med The Send her i Norge, men denne gangen i form av tre mindre arrangementer lokalt i de tre byene Oslo, Kristiansand og Stavanger. Imidlertid tror jeg at de nå har fått fornorsket arrangementet såpass mye – og fått bort det mest ekstreme – så jeg skal la være å rette mer kritikk mot opplegget i denne omgang. Det er da tross alt bra at unge folk får hørt evangeliet og blir satt i brann for kristentroen, så lenge som virkemidlene ikke blir for ekstreme og invaderende.
Etter de lokale / regionale The Send-arrangementene år 2023 har det faktisk blitt en del debatt i etterkant, og da spesielt via de kristne avisene Dagen og Vårt Land. “All in” kan tolkes som en ufarlig hengivelse og overgivelse av hjertet og livet til Gud og Guds plan. Hvis det er dette som menes med begrepet har virkelig et alvorlig kommunikasjonsproblem gjennom sin utydelig og tvetydig kommunikasjon. Deltakerne kan fort tolke (feiltolke) det som en fullstendig og total overgivelse der absolutt alle ressurser og all tid skal brukes på det kristne, noe som kan medføre at en del går på en “smell” i og med at de ikke klarer å strekke til eller oppnå en “sterk nok tro”.
Sukk! Den samme gamle visa: Innenfor de karismatiske rekkene er det ikke så unormalt at det oppfordres om å overgi seg helt til Jesus (all in). Ledere ønsker helst en nesten selvutslettende overgivelse, der man praktisk talt ikke skal mene noe selv og slettes ikke leve et selvstyrt liv. Gud skal styre alt i livet til den enkelte. Slik forkynnelse og slike forventninger tar jeg sterkt avstand fra! Noen egenvilje og egenstyring av eget liv må man ha lov til å ha! Å ta vare på sin egen personlige integritet er ikke brudd mot Guds vilje.
En del av den karismatiske forkynnelsen – inkludert den til The Send – minner mye om en uønsket form for gjerningskristendom. Man må gjøre ditt og datt for å tilfredsstille Gud (prestere noe), noe som i mine øyne grenser opp imot vranglære. Det eneste Bibelens Gud strengt tatt krever av oss er vår tro og vår bekjennelse, og så er det Guds nåde som står for resten. Selvsagt vil troen få prege våre liv – og man bør framstå som lys og salt for verden med sine nådegaver – men dette kommer som en “bonus” av troen.
Levi Jensen – ungdommenes (“crazy”) klovn
PS! Levi Jensen må IKKE forveksles med hedersmannen Levi Fragell.
Et norsk – og uforståelig – fenomen er klovneevangelisten / småkjendisklovnen, predikanten og stand-up komikeren Levi Jensen – Levis Ministry. På Facebook titulerer han seg selv som “Evangelist Levi Andre Jensen“, og han har også en offentlig person-profil (Levi Jensen) samme sted. Han er en noe omstridt predikant som spesielt har sitt virke overfor unge – barn og ungdom. Ungdommene synes visstnok han er kul og morsom, men dette at de liker ham er vel ganske så ironisk med alt hans tant, fjas, underholdende effekt og alle hans rare utbrudd. Han framstår som ufrivillig morsomme – komiske og klovnete – og det er langt over min fatteevne at han er såpass populær i enkelte miljøer. Masse “støy” følger i hans kjølvann.
Han henvender seg i hovedsak til et yngre publikum, både via “live” opptredener (oppsøkende virksomhet) og ikke minst via bruken av sosiale medier. Noen av videoene har relativt høyt antall visninger. Tusenvis av unge følger ham via sosiale medier, og han er visstnok også svært aktiv med å besvare masse mobiloppringninger fra sitt publikum.
Selv tenker jeg nok at ungdommene hovedsakelig “liker” mannen pga. han framstår som hysterisk (ufrivillig) morsomme, man får seg en god latter og enkelte unge driver delvis litt gjøn med ham. Unge ser nok på den gamle mannen (4 år eldre enn meg!) som en tulling som de ler godt av. I enkeltes øyne er nok mannen mer eller mindre en vits som man gjør narr av eller snakker om (“meme”). Det er mer snakk om “kødd” enn seriøs aktivitet. Imidlertid er det nok enkelte som tar ham dønn seriøst også.
Han skal ikke bli beskyldt for direkte overgrep mot barn og unge, men det er og blir noe betenkelig at en kar som han (basert på alder og bakgrunn) “jobber” med og omgir seg med mindreårige slik som han gjør. Han har så vidt meg bekjent ikke noen særlig kompetanse / skolering / utdannelse til å drive med det han driver med. Han kan fort igangsette livsfarlige / helseskadelige psykiske prosesser hos de unge uten å være klar over det.
Jeg spør for en kamerat: Er han – Levi Jensen – “helt i vater“, mon tro? Eller er han skremmende gal? Har mannen manglende sosial intelligens, eller alvorlige psykiske problemer? Enkelte hevder med stor overbevisning at mannen må være alvorlig psykisk syk, ha noen skruer løs, tilbakestående og/eller ha diverse sprengte sikringer. Selv har jeg ikke nødvendig kunnskap til å vurdere sannhetsgehalten i slike utsagn – eller ferdigheter til å sette noen diagnoser – men jeg forstår godt dem som ledes inn på slike tankebaner. Hans framferd virker rar kan man trygt fastslå. Oppførselen hans og hans utsagn / kommunikasjon kan til tider tyde på at det helt har “rablet” for ham.
Det er neppe budskapet som er hovedfokuset. Bruker han Bibelen og kristentroen til hovedsaklig å fremme seg selv og sitt ego? Han utviser i hvert fall en rar, uheldig og tvilsomme måte å være en herrens eller Guds tjener på. Det er snakk om mye skrik og skrål, og lite konsistent forkynnelse. Selv forstår jeg meg ikke på dette at noen orker å høre på det vaset eller våset – sirkuset og tullballet – som han serverer. Han virker ikke til å være noe særlig Bibel-beleste.
Forkynnelsen som presenteres kan oppleves som noe skremmende og truende (synd, dom, skremsler om dommedag og død for dem som ikke vender om, og spesielt overfor dem med seksuelle synder). Det er ikke akkurat “mainstream” (hovedstrømning) kristendom, evangelium og tro han presenterer. Det er mer snakk om en ganske så tvilsomme kristendom og trosforståelse som formidles. Å påtvinge andre en tro og et budskap gjennom å være såpass pågående krysser grensa for “normal” evangelisering og forkynnelse. Tullete, uønsket og usunn form for evangelisering. Forkynnelsen kan slik jeg ser det potensielt skremme og være skadelig for de unge i hans målgruppe.
Dessuten høres det ut for at litt tvilsomme metoder benyttes gjennom at han “plukker opp” eller “huker tak i” elever på hjemvei fra skole. Noen arrangementer (møter, eller meetups / “After-school” + gatepreking som han kaller det) har også blitt avholdt på offentlig grunn uten at nødvendige tillatelser har blitt innhentet. Ofte lokker “predikanten” til seg ungdommer gjennom å spille partymusikk, hvor han har det mobile lydanlegget oppi en barnevogn. Ordensforstyrrelser på offentlig sted / plass er ikke noe å være stolt av. Jeg hadde ikke sånt uten videre likt at eventuelle barn jeg hadde hatt ansvar for hadde oppsøkt denne mannen og forkynnelsen.
En ting skal han ha: Han har stor frimodighet til å forkynne sitt ord (sitt ord og sitt budskap, som ikke nødvendigvis samsvarer med det ekte bibelske ordet).
Det “freak showet” som han presenterer bør nok både unge og gamle – troende og ikke-troende – holde god avstand til. Showene hans er gjerne høylytte og med innpåsliten / irriterende framferd, og uten å ha søkt om tillatelse til bruk av offentlige arealer og/eller møteplasser. Det han driver med er “spetakkel“, og har lite å gjøre med vanlig / normal kristen forkynnelse.
Det han driver med er til tider kynisk utnyttelse – misbruk – av ytrings- og religionsfriheten her i Norge. Selv om man har religionsfrihet / trosfrihet i landet vårt, har man (HELDIGVIS!) likevel ikke helt ubegrenset handlingsfrihet. Det hadde ikke skadet om det ble lagt ned forbud mot aktiviteten han bedriver. Manglende samvittighet og lite med moral preger mannen og hans virksomhet.
Nettsiden Søkelys, av alle ting, har skrevet en artikkel om mannen – i stor grad basert på det Levi Fragell med venner har uttalt – som forteller litt mer om “opplegget” hans. De har i etterkant publisert enda en små-kritiske artikkel som blant annet omhandler Levi Jensen.
Han har også selv hatt slike innlegg på Facebook:
- “Vil du brenne i helvete med satan for evig tid? Eller vil du finne veien til frelsen, til Jesus! Lik og del om du elsker Jesus. Så kanskje jeg kommer til deg for å frelse.”
Å prøve å skremme folk inn i himmelen er tåpelig taktikk hvis du spør meg. Av fri vilje kan man ta imot budskapet hvis man vil (eller eventuelt avvise det), men å bli skremt til å ta et valg er ikke veien å gå. Tigging av penger fra de unge bedrives også. Slik aggressiv og pågående forkynnelse rettet mot barn og unge skulle enkelt og greit ha vært ulovlig (og er totalt uønsket).
YouTube-predikanten og fenomenet Levi Jensen, betenkelige sider ved virksomheten, bruken av virkemidler og dette at han har blitt tatt inn i varmen av TV Visjon Norge blir også omtalt på en glimrende måte i denne artikkelen som BØR leses:
Ifølge Proff ledes Levis Ministry av Levi Andre Jensen. Han er født i 1967, og er etter hvert en middelaldrende mann. Kanskje på tide at mannen begynner å opptre voksent i væremåte og bekledning? Gamle mannen prøver å framstå som ungdommelig, hipp og kul. Tåpelig – og ikke troverdig og ikke tillitsvekkende – slik som han holder på hvor han prøver å spille ungdommelig og moderne. Levis Ministry har også sin egen nettside (lenke), hvor det hevdes at “Levis Ministry bygger Herrens hus”.
Det er lite Jesus, men mye fokus på ham selv. Selvdigging og stort søkelys på egen person og egen fortreffelighet vektlegges. Det Levi Jensen formidler handler i liten grad om Jesus Kristus, men alskens avsporinger vektlegges og forkynnes. Mye dreier seg om sex, homoseksualitet, pornografi, onani og voldtekt. Samboerskap er visstnok roten til masse ondt og vondt ifølge “samlivseksperten”. Mannen er også imot likestilling, og han er for å tukte barn. Enkelte hevder at han driver med noe som minner om grooming, men dette blir bare løse beskyldninger uten bevis.
Videre er det masse skriking om Glory, takk Jesus, halleluja, amen, satan og helvete. Det er lite sammenheng og rød tråd i budskapet som skrikes ut, og det er masse møkk som presenteres. Mange ting som det står lite eller ingenting om i Bibelen blir plusset på i forkynnelsen, utenom at han opplyser om at det han nå presenterer er synsing uten Bibelsk dekning.
Han driver med pågående tigging etter penger blant barn og unge via Vipps. Har har definitivt meldt seg inn i pengepredikant-“klubben”! Foreldre bør absolutt holde barn og unge borte fra denne galskapen (og vranglæren / vrangbildet av kristendom).
Via videoinnlegg har han ytret støtte til både konverteringsterapi (seksuell reorienteringsterapi) og dommedagsprofetier / dommedagsforkynnelse. Sørlandet skal være besatt av Satan, og han ser ikke noe skille mellom homofili og pedofili. Man blir visstnok angivelig lesbisk eller homofil pga. pornografiavhengighet. Det høres ut for at homofili er veldig unormalt, og at homofile / lesbiske er rammet av en sykdom som krever behandling / helbredelse (bønn / bønn til frelse) for at man skal bli “frisk”.
Det kan virke som om mannen har liten sans for journalister (fra de etablerte mediene). Levi Jensen har tilsynelatende heller ikke særlig mye til overs for prester i Den norske kirke, og han har latterliggjort kirkedåp / barnedåp. Verdslige ordensmakter (myndigheter) respekteres heller ikke. Han spiller en del på mistillit, uberettiget kritikk mot myndighetene og oppkonstruerte / fiktive fiendebilder.
Levi Jensen framstår på mange måter som en yngre utgave av Jan Hanvold. Det er mange likhetstrekk når det gjelder argumentasjon og teologi. (Muligens ikke så rart etter det forholdsvis tette samarbeidet de har.)
Mannen hevder at “Norge skal bli frelst“, og at “Gud er god“. Han drømmer nok om en større vekkelse. Den “guden” han presenterer er langt fra god, og jeg håper for all del at Norge ikke blir frelst til hans tvilsomme variant av kristendom / kristentro. Videre overdriver (heldigvis!) han kraftig sin egen betydning, og ikke minst om hvor mange han når ut til (“blir frelste”). Han hevder jamt og trutt at mange barn, unge og ungdommer har blitt frelst, men disse tallene for antall frelste er Ikke-dokumenterbare fantasitall.
Sommeren 2020 er han igjen i farta og på turne nedover Sørlandet m. m., visstnok i en bobil sponset av Jan Hanvold fra TV Visjon Norge. Videre er han en av “talerne” (predikantene) for barn og unge under Camp Meeting på Hove, arrangert av TV Visjon Norge. Han Levi framstår på mange måter som en nikkedukke (og etter hvert skyteskive og syndebukk?) for Hanvold.
April 2021 er det igjen snakk om den her bobilen, hvor Jan Hanvold denne gangen visstnok sponser Levi Jensen med gratis drivstoff til bilen. Sponsingen av drivstopp kommer visstnok godt med, i og med at Jensen skal på turne til Nord-Norge. (Stakkars dem i nord som får besøk av den her herrekaren…). Også utover i 2022 er han på farten via bobilen i sin “misjonsturne” overfor barn og unge.
I den forbindelse (sommeren 2020) ble det igjen litt diskusjoner og uenighet, hvor jeg selv er MEGET skeptisk til Levi Jensen og hans virkemidler / metoder:
Når det gjelder Levi Jensen har faktisk – og utrolig nok – Søkelys.com hatt en ok vinkling på noen av sine artikler sommeren 2020:
Tar også med en artikkel fra samme kilde skrevet april 2021:
Her støtter jeg selve situasjonsgjengivelsen, men ikke Søkelys sin kjepphest om at kristen aktivitet er viktigere enn smittevern og korona-tiltak.
I den senere tid har Søkelys ved Kjell Andersen blitt et ukritisk mikrofonstativ for Levi Jensen og hans like. Nevnte nettside eller blogg støtter helhjertet opp om norske og utenlandske predikanter / forkynnere av typen vranglære-, profeti-, ekstrem-karismatiske/sensasjons-, penge- og mirakelpredikanter.
“Støttetrollet” / “støttetrollene” i “Vi som støtter Visjon Norge” fornekter seg ikke. De har selvsagt kommet med en ensidig og totalt ubalansert støtteerklæring overfor Levi Jensen:
Er vel sånt ca. 100 % UENIG i alt det som skrives her. (Alle deres skrivefeil får dere lesere bare leve med. Har kun lagt inn lenke og ikke korrigert språket.)
To balanserte innlegg – berettiget kritikk – om den omstridte predikanten:
Noen innlegg til i ca. samme gate:
Gladnyhet august 2020:
En interessant reportasje (bak betalingsmur):
Fra avisartikkelen hengte jeg meg opp i følgende siterte uttalelse fra Levi Jensen “himself”:
– De som kritiserer meg kritiserer Den hellige ånd. Så man må gå forsiktig. De som kritiserer meg får en straff. Hevnen hører Herren til.
Dette at man kritiserer mannen bidrar visstnok til å ødelegge tempelet, og kritikk av Levi er kritikk av Den hellige ånd. Snakk om å være høy på seg selv, og sin betydning! Hjelpes meg, for en holdning. Dessuten en krenkende og blasfemisk påstand, som både er idiotisk og helt absurd. Vi som eventuelt kritiserer aktiviteten til Levi Jensen, går (i hovedsak) ikke til kamp mot Bibelen, Gud og troen. Det som blir utsatt for spørsmål og kritikk er mannen, framferden, møteformen, forkynnelsen, virkemidlene, et vridd budskap, skremselsforkynnelsen osv.
Det menneskelige kritiseres, og ikke det gudelige og ikke den treenige Gud. Selvspikret teologi må det absolutt være lov til å kunne advare mot. Man er virkelig “langt ute på jordet” eller “på tynn is” når man velger å true med Guds straffedom og hevn overfor kritikere. Guds rike er jeg ikke imot, men Levi Jensen sitt rike derimot kan jeg spare min begeistring for. Litt av et fenomen, kultfigur og/eller farsfigur mannen representerer.
Levi ser på seg selv som en konge (han er vel mer en narr?), og en kriger i tjeneste for Gud. Han har også hevdet at han ikke er en del av den vanlige verden, gjennom å ha brutt alle bånd mot det verdslige. Selv synes jeg nå at både bruken av bobil og bruk av teknologi (mobiltelefoner, kameraer, sosiale nettverk osv.) viser tydelig at han absolutt er del av den virkelige og verdslige verdenen.
I nei til TV Visjon Norge-artikkelen brukte jeg begrepet sjarlatan. Muligens kan dette også passe på han her? Videre er han radikal og ekstrem, men neppe fysisk farlige / utagerende. Han framstår som fordømmende og falske.
Selv hevder han å ha blitt (ekstra mye) uthengt og svartmalt av falske nettsider og nettprofiler. Jeg skal ikke si at dette er feil, men likevel er budskapet han presenterer svært så problematisk i ekte / uforfalsket format. Han har også prestert å påstå at han er blant de mest mobbede i verden (sammen med Gud, Jesus og Donald Trump). Forfølgelse for troens skyld påberoper han seg også for seg selv og sine følgere.
Stakkars Levi Jensen (IRONI!). Han jages som et vilt dyr, hevder enkelte. Politikere, foreldre og skoler vil forby hans forkynnelse, kontakt med skoleelever (barn og unge) og de vil ha politiet til å aksjonere mot ham. Noen går så langt at de klarer å lire av seg at det arbeidet som han gjør er viktig for våre ungdommer.
He, he. “Stakkars” mann. “Hele” verden forfølger ham og konspirerer mot ham, og det er relativt langt mellom de få lojale støttespillerne han har. Det meldes januar 2022 at Levi Jensen har blitt nektet å dele ut flere Bibler (Det nye testamente) fra Gideon. De i Gideon vil sannsynligvis ha litt mer profesjonalitet og styring med spredningen av sitt materiell enn det Levi kan tilby. I etterkant er han nok en gang igjen med å dele ut på forkynnende materiell – inkludert (deler av) nytestamentet – men denne gangen i egen regi hvor han har kjøpt inn / fått trykket opp materialet på egen regning og risiko.
Jeg klarer ikke å se at han tilfører kristen-Norge noe bra. Kommer det ikke noe godt ut av forkynnelsen, så er den heller ikke god. På fruktene skal treet kjennes osv. Ekstrem-tolkning av Bibelen fungerer neppe særlig bra i lengden, og jeg kan ikke forstå at noen større vekkelse kan finne sted i hans kjølvann. Retorikken og oppførselen hans har heldigvis blitt kraftig kritisert av både andre troende kristne (inkludert teologer og kristenledere) og sekulære (ikke-troende). Etter min mening er han “kun” en uønsket støykilde.
Hjelpes! Nå skal han til og med ta betalt for sitt vås:
Digital Meetup med Levi Jensen.
Han er frekk, pågående og brautende som fy. I tillegg til fysiske opptredener oppsøker og invaderer han vilt fremmede barn og unge via deres digitale plattformer (sosiale medier / nettverk, blant annet via OmeTv). Noen beskylder ham for å drive med digital grooming, men dette er nok å gå litt vel langt. En form for overgrep anser jeg imidlertid hans framferd for å være. At gamle mannen skal “elge seg innpå” barn og unge slik som han gjør er usmakelig og helst noe ekkelt.
Beklager på forhånd mitt neste utsagn: For en gjøk av en klovn! Hykler og idiot. Og for et forvridd og tvilsomt budskap som han forkynner! Han leser og tolker Bibelen som fanden selv, hvor enkelte vers blir tillagt tvilsomme og feilaktige meninger. Noen teolog og/eller troverdig fortolker av Bibelen er han ikke.
Mer vås kommer fra Levi Jensen i forbindelse med korona-pandemien. Ifølge ham er korona en demon, en fyrste innsatt av Satan i verden for å stjele, drepe og ødelegge for mennesker. Vi mennesker driver visstnok hor mot Gud hvis vi frykter korona og følger myndighetenes smittevernregler. Ugudelige som frykter korona dør, mens dem som følger Guds ord er beskyttet fra å bli smittet. Ifølge den store “profeten”: Satans folk dør av korona, og ikke Guds folk. Han har også advart om å ta vaksine (mot korona) da det ifølge ham er rottegift fra helvete. Mannen driter en lang marsj i smittevernstiltak i forbindelse med hans turneer under korona-pandemien.
Selv kan han visstnok ikke bli alvorlig syk av korona eller andre ting, da han hevder at Gud har gitt garanterte lovnader om helbredelse gjennom sitt ord. Dumme mannen! Ja, Gud kan helbrede, men han har IKKE gitt oss noen som helst garanti for problemfrie liv uten sykdom og død i denne verdenen.
Etter at han selv ble smittet av korona har pipa fått en annen låt. Mannen har slått retrett når det gjelder vaksinasjon. Nå framsnakker og anbefaler han vaksine og vaksinasjon i en video, han som tidligere var en ekstrem vaksineskeptiker. Han har delvis sett alvoret i situasjonen, og har lagt fra seg redselen for å bli genmanipulert etc. som en følge av vaksinasjon. Imidlertid vedvarte ikke dette, og han endte fort tilbake til vaksinekritikk og forbønn for å rense kroppen for “skadelig” vaksine.
“Alt” vondt og alle problemer skyldes demoner og er demonisk, inkludert diverse sykdommer. Demoniske sykdommer ifølge “doktor” Jensen omfatter f. eks. epilepsi, diabetes, astma og ADHD. ADHD er demonisk, og kan lett helbredes via forbønn fra ham. Han ser også Satan og Djevelen over alt. Og ikke minst er det visstnok mye forfølgelse i det norske samfunnet. Berettiget og konstruktiv kritikk tolkes umiddelbart som forfølgelse, kritikk mot Jesus og angrep mot Guds ord. For noe tull og vas fra kvasi-predikanten!
Forkynnelsen til Levi er altså noe overfokusert på demoner og djevelen. Han ser Satan og demoner i alt og i alle. F. eks. Julenissen – inkludert julenissen som pyntegjenstand til jul – er visstnok en demon. Det sosiale nettverket TikTok er visstnok også et veldig demonisk nettsted / nettjeneste, ifølge “eksperten”. (Noe han nok sier pga. at han har blitt kastet ut / stengt ute for en periode pga. sin skremmende vranglære. En periode var han nemlig en “tung” bruker av TikTok.)
Han misliker sterkt feiringen av Halloween, noe jeg sånt i utgangspunktet støtter. Imidlertid overdriver han kraftig hvor fæl og djevelsk feiringen og symbolikken er.
Enkelte har hevdet at Levi Jensen framstår som en stor fare for samfunnet. Nå er det vel å gå litt langt å ilegge han så stor betydning og påvirkning på landets barn og unge. Imidlertid tar han ikke på alvor smittevernet i forbindelse med korona (samler større grupper), og han tar heller ikke personvernet til de unge på alvor. Ofte legges det ut videoklipp / bilder hvor den enkelte deltaker eller oppmøtte kan identifiseres, og innenfor personvern og GDPR regnes “opplysninger om religion” til å tilhøre “særlige kategorier av personopplysninger (sensitive personopplysninger)” – med ekstra krav til beskyttelse. Fokus på personvern og taushetsplikt helt fraværende i hans framferd.
Er Levi Jensen rett og slett en hykler? Er han en person som på utnyttende måter skor seg på andre? Jeg bare spør og undrer meg, uten å konkludere. Det er i hvert fall et problematisk menneskesyn som presenteres, og en egenkomponert religion som formidles. Tror han virkelig at han er Guds spesial-utvalgte utsending? Eller er han Jesus selv (reinkarnert), eller hans bror? I og med at ikke alt går mannens vei kan ting tyde på at han ikke tror hardt nok og/eller ikke er så salvet som han gir inntrykk av.
Jeg blir aldri ferdig med Levi Jensen ser det ut for, da han stadig er på farten med munnen sin:
Levi er generelt sett meget opptatt av det nedenfor beltestedet, og han framstår som meget sexfiksert. Og dette forkynner han til mindreårige gutter (og jenter). Derimot er det lite fokus eller søkelys på Gud, Jesus og de sentrale kristne grunnsannhetene i forkynnelsen. Dyneløfting og å blande seg inn i det private liker han tydeligvis å drive på med, og det opptar han veldig kraftig. (Mon tro hva han har fra sitt eget liv av “skitne” erfaringer og hemmeligheter som har gitt ham dette synet?)
Han har blant annet hevdet at runking (onani, masturbasjon) blant gutter er Gud imot, og at det gir testikkelkreft. Dette har han selvsagt ingen vitenskapelig dekning for. Han har også verbalt sett angrepet dem som er homofile. Porno og damenes skritt er visstnok veien til helvetet. Han bidrar til igjen å gjøre sex og det sex-relaterte til noe skambelagt og syndig, slik som i “gamle” dager. Det siste kristenheten trenger er en ny runde med dette! Mannen er mer eller mindre en pervers skrue!
Stadig noe rart fra den kanten! I en periode våren / sommeren 2021 er han på turne i Nord-Norge, til tross for at han tidligere har mobbet samene. Energidrikken Monster Energy har han i et videoklipp kalt for “Satans energidrikk”. Det siste nye er også at han deler ut signet Bibel til dem som vil ha. Og nok en gang snakker han mye om seg selv, lite om Jesus, masse pjatt, skriking og svært lite om de sentrale momentene innenfor kristentroen. Juling av barn er visstnok også OK ifølge den oppkomlingen.
Den formen for “vekkelse” som han står for er det ingen god grunn til å applaudere. Kjempebra at han i en del tilfeller har blitt “kjeppjaget” fra enkelte steder han har turnert. (Men eggkasting og hærverk mot bobilen støtter jeg ikke.) Innimellom har han også vært utestengt i noen perioder fra enkelte sosiale medier pga. sitt budskap som går langt over streken for “normal” forkynnelse og ikke minst er i strid med retningslinjene til diverse aktører.
Mannen selv har liten grad av selvinnsikt rundt hva han driver med og står for. Han har flere ganger klaget sin nød på at andre menigheter og pastorer ikke vil samarbeide med ham. Heldigvis – takk og lov! – er det mange av de etablerte forsamlingene og menighetene som ikke vil samarbeide med ham! Han klarer ikke å se at det budskapet han presenterer er et vrangbilde av kristentroen, med sin potensielt skadelige forkynnelse med innslag av vranglære.
Noterer meg at han september 2021 har lagt Hanvoldkanalen for hat. Mannen takler ikke kritikk eller å bli sagt imot, i likhet med en del andre forkynnere. Ytrings- og religionsfriheten skal ifølge slike selvutnevnte “profeter” kun gå en vei – den veien som kun gagner dem selv. Jeg vil i hvert fall ha meg frabedt at en slik oppkomling som Levi Jensen skal fradømme meg min tro og styre hva jeg sier (og kritiserer). Mannen viser liten eller ingen respekt for andre enn seg selv.
Mannen skulle pga. sin svovelforkynnelse og skremsler ha blitt fratatt muligheten for å kunne kommunisere lovlig og offentlig med barn og ungdommer. Han er neppe fullt klar over sin egen ødeleggende påvirkningskraft, som kan være direkte helseskadelig (psykisk helse) for lettpåvirkelige, usikre og sarte ungdommer. Nytt lavmål fra mannen notert høsten 2020, hvor han i en video hevder at angst er demonisk. Han farer også med vranglære i forbindelse med at han påstår at det er mulig å leve et liv uten synd. Det er tilnærmet umulig å rettferdiggjøre det tullet han driver med!
Mannen kan virkelig dette med å snu ting på hodet: Han går nå (februar 2022) delvis i skjul via lukket / hemmelig Facebook-gruppe. Årsaken er angivelig kritikk fra journalister / media, og da blant annet pga. den kritiske journalistikken / vinklingen til “anti-krist-avisen” Dagen. Han er nok heller neppe særlig glad i kritikken fra blant annet @Hanvoldkanalen.
Mannen føler seg kastet inn til ulvene, alle snur ryggen til ham, han mener å ha fått sin tjeneste nærmest ødelagt, han påstår nærmest å ha blitt stemplet som kriminell og at han har vært utsatt for mange løgner. Alt dette er selvsagt langt unna sannheten, da begrunnet, berettiget og konstruktiv kritikk er 100 % lovlig! Selv tenker jeg nok at det finnes muldvarper som vil lekke om det han foretar seg også i fortsettelsen. Dette at han selv ofte “ror” og lyver, og at han ikke vil vedkjenne seg eller stå inne for tidligere kontroversielle utsagn nevner han selv normalt sett ikke med et eneste ord.
Levi Jensen framstår som en svært så homofob personlighet, og han går ikke av veien for å fare med hets, hat og dom overfor homofile personer. Og sånt ellers ser han demoner, satan og djevelen i og over alt han ferdes. Litt av en skrue hele Levi Jensen.
Levi påstår noe i retning av å ha en særskilt salvelse – og at han er utvalgt av Gud “himself” til et spesielt / særskilt oppdrag (eller kall) – noe både jeg og mange med meg betviler. Innimellom kan det nesten virke som om han tror at han er Jesus i egen person.
Til tider har Levi Jensen operert i tospann med den meget kontroversielle forkynneren / pastoren Solomon Igiebor. Han er også meget tvilsomme med sine mange rare utsagn. Solomon er en Nigeria-fødte pastor fra Hamar som opererer som gatepredikant sammen med Levi Jensen. HELDIGVIS har Solomon nå forlatt Norge og befinner seg nede i Afrika.
Mars 2024 sank mannen dypere enn dypt: Han bløffet med og løgnaktig fortalt at hans far var død, mens han (Helge Jensen) visstnok lever i beste velgående.
Se også: blogg.brr.no:Nei til TV Visjon Norge – Mine sitater (seksjon Levi Jensen). Også masse crazy sitater m. m. via: Wikiquote: Levi Jensen.
For pågående forkynnelse med hensynsløs atferd kan heldigvis bli stoppet – og eventuelt straffet – ut fra lovverket. Straffelovens § 266 kan slå inn:
- “Hensynsløs atferd | Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.”
Evangelisk-lutherske kretser
Joda, det finner sted og skjer tvilsomme ting innenfor evangelisk-lutherske kretser og kirker også. Selv har jeg opplevd en god del forkynnelse som har virket fordummende, unødvendig dømmende, feilaktig (vranglære) og for platt / grunn. Innimellom er også fokuset rettet på helt andre ting enn de sentrale kristne sannhetene.
Ting kan bli riktig så feil selv om det ikke er ekstrem-karismatisk. Vranglære og tvilsomme forkynnelse kan innta mange ulike former, og man kan også oppleve skremmende forkynnelse hvor det med sterke ord trues med dom, endetid og dommedag. I et annet innlegg har jeg blant annet kommet med en del kritikk av konservativ kristendom. Det finnes ulike grøfter man kan ende opp i.
Kritikk må være tillatt
Kritikere, spørsmålsstillere, aviser og andre massemedier blir beskyldt for å drive med kristenforfølgelse og for å sette kristne ledere og menigheter i gapestokken. Tullete maktspråk av typen “Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen” framsettes, eller eventuelt “Hvilke resultater kan du framvise angående antall frelste?” (underforstått at kun de som kan vise til store resultater finnes verdige til å bli hørt på og tatt på alvor). Sentrale kristne lederskikkelser skal visstnok i større grad enn andre beskyttes mot berettiget kritikk og kritiske spørsmål. Sentrale kristenledere forsvarer hverandre (“Gutteklubben Grei”), og de virker svært redde for å tape ansikt, anseelse og påta seg ansvar for feil i sine miljøer.
Det kunne ha vært ønskelig med kristenledere som var noe flinkere til å vende det andre kinnet til når kritikk framsettes. Det er absolutt rom for mer ydmykhet og respekt for andres meninger fra ledelseshold i enkelte karismatiske miljøer. En lyttende holdning er bra å ha, og man bør høre på og ta all kritikk på alvor. Kristenledere som er så forbasket hårsåre at de ikke tåler å bli motsagt eller debattert bør finne seg noe annet å gjøre.
Hvis man er frelst og kjenner sin Bibel godt er det visstnok ikke lov i enkeltes øyne å fremme kritikk mot andres forkynnelse. “Guds salvede profeter” skal vernes for all kritikk. Versene i Bibelen om å se splinten / flisen i sin brors øyne uten å se bjelken i sitt eget øye benyttes flittig for å legge diskusjoner døde. Man skal kun fokusere på å frelse andre og å vinne verden og sjeler for Jesus. Dette å avsløre og advare mot falske profeter og vranglære er visstnok glemte ord for enkelte superkristne.
Konservative kristne og ekstreme karismatikere er svært skeptiske til avsløringer som mediene kommer med, og en del av ekstrem-karismatikerne takler overhodet ikke berettiget kritikk og spørsmålsstillinger. Alle kritiske innspill er kristenforfølgelse og falske nyheter (“fake news”). En del av dem stoler ikke på og kritiserer etablerte medier (MainStream Media, MSM) og journalister for ubalanserte vinklinger, for å henge ut “gode kristne” og som sagt for å fare med falske nyheter. Til og med kristne aviser slik Vårt Land og Dagen får gjennomgå.
Selv sitter ekstrem-karismatikerne og pengepredikantene i sine glasshus og ekkokamre og utnytter andre, kritiserer og kaster stein som bare det, mens de selv ønsker å være vernet for kritikk. Det singler i glass, virkelighetsflyt og falskhet rundt dem. Alternative og ikke-reelle virkelighetsoppfatninger – samt konspirasjonsteorier og hersketeknikker – har gode kår i enkelte slike miljøer. Ekstreme karismatikere lever i sin egen virkelighet eller paradigme. De tar ikke til seg kritikk, okke som!
Det må absolutt være lov til å stille spørsmål, samt komme med berettiget eller konstruktiv kritikk når dette er nødvendig. I enkelte miljøer er det lite rom for slikt da Bibel-versene tolkes veldig bokstavelig i Salmene 105, 15 “Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!” og i Romerne 8, 33 “Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt?”. Bibelverset i 1. Johannes 4, 1 er neppe like populært: “Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.”
Det kan også være på sin plass med noen sitater fra Matteus:
- Matteus 24, 4: Jesus tok til orde og sa: “Pass på at ikke noen fører dere vill!”
- Matteus 24, 11: Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.
- Matteus 24, 24: For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill.
Ordet “kritikk” kommer fra utenlandsk, nærmere bestemt fra gresk via tysk og fransk. Det har noe å gjøre med å skjelne og/eller bedømme. Naturligvis bør og skal kristne være kritiske, og berettiget og konstruktiv kritikk bør være en selvfølge for å sikre en sunn utvikling. Klart kristne kan og skal være kritiske for å unngå at en selv eller andre blir ledet på ville veier. Naiv og forvridd tro og forkynnelse (vranglære) medfører ikke noe bra. Vi er ikke satt til å dømme andre “nord og ned”, men å bedømme forkynnelse etc. og advare er fullt lovlig.
Det blir helt feil når enkelte hevder at media – inkludert de kristne dagsavisene Vårt Land og Dagen – ikke kritisk skal dekke det som finner sted av uhumskheter i kristne menigheter og forsamlinger. Alt som skjer i Guds navn må kunne tåle dagens lys, og hvis handlinger som finner sted som ikke tåler rampelyset bør dette absolutt ta slutt og bli kritisert / påtalt via media m. m.
Enkelte ledere i karismatiske sammenhenger påberoper seg å ha Gud på sin side. De hevder at alt de gjør er i Guds navn, og at de er spesielt utvalgt og salvet. Å framsette konstruktiv kritikk og kritiske spørsmål blir da noe vanskelig, da det tross alt blir ord mot ord og hvor den sterkeste part til og med påstår å ha Gud på sin side. Jeg tror ofte det enkelte karismatiske lederskikkelser presenterer er et sammensurium av Guds ord blandet med egne tanker, egne profetier og egne visjoner. Støttespillerne ser ikke alltid den uheldige miksen da deres øyne og øre ikke er åpne for det.
Enkelte forkynnere innenfor “det gode selskap” har et forskrudd syn om at de kun vil omgås positive mennesker, dvs. kun mennesker som er enige med dem og som er støttespillere. De velger altså helt frivillig å danne sitt eget lille ekkokammer (“boble”) der kritikk ikke skal få komme til. Farlig, farlig, og svært nært opp til sekteriske tendenser.
Å bare fokusere på det positive og ikke ha lov til å framsette kritikk er ingen farbar vei for å oppnå forbedringer. Noen må påpeke det kritikkverdige, og da fortrinnsvis kristenledere da dette gir mest “tyngde” til kritikken. Usunn og spekulativ religionsutøvelse skal ikke bare stilltiende bli akseptert. Noen ganger må man “spa møkk” for å komme videre, og det er masse møkk og store møkkakjellere innenfor såkalte kristne miljøer.
Det jeg og andre kritikere presenterer er IKKE ubegrunnet kritikk, Jantelov, kverulering, forfølgelse, redsel for det ukjente, vi er ikke Satans sendebud eller har ønsker om å være stygge. Det er IKKE snakk om å være kristne rødblyanter, fare med vranglærestempelet eller å dele ut røde kort. Det er og blir berettiget kritikk som stilles. Strengt tatt er det sentrale kristenledere og forkynnere som burde ha hatt jobben med å rydde opp, men når dette ikke skjer må vi vanlige ikke-teologiske kristne trå til.
Gudfryktighet i slike miljøer kan bli noe negativt, dvs. medføre usunn religiøsitet. Det kan bli den reneste hersketeknikken for å styre en troende på “den rette veien” (ønsket vei) gjennom trusler om og redsel for å skuffe Gud. Faren for å havne i helvetet / fortapelsen kan bli liggende som et skremmende og nedbrytende bakteppe.
Det “vi kritikere” hovedsakelig vil til livs er skadelig og usunn forkynnelse med store innslag av massesuggesjon og manipulasjon. Rett og slett presenteres empati med dem som potensielt kan bli skadet av forkynnelsen. Det snakk om å være Kristen-Norges varslere om kritikkverdige forhold. Å framsette berettiget og konstruktiv kritikk er fullt lovlig og i samsvar med Bibelen, og dette å være sunt skeptisk er IKKE en synd. Både profeter, disipler og apostler i Bibelen var i høyeste grad opprørere og kritikere.
Av og til er jeg noe forvirret over den kristne avisen Vårt Land sin rolle. Jeg trodde de skulle drive med undersøkende og graverende journalistikk, men i en del tilfeller er de svært redde for å ta tak i kritikkverdige forhold innenfor kristen-Norge. Det virker som om de er redd for å trø på tærne til kristenledere som er på ville veier – selv om det enkelte driver med er aldri så mye vranglære.
I enkelte karismatiske miljøer er det mye fundamentalisme, fanatisme og ekstremisme ute og går. Jeg blir ofte skremt over hva enkelte klarer å lese inn i Bibeltekstene. Og ikke minst er det skremmende å se hvor mange “disipler” (dumme sauer) slike galne forkynnere / predikanter klarer å knytte til seg.
En del av de ekstreme pengepredikantene og/eller mirakelpredikantene opererer med et noe feil fokus. Det rettes mye fokus mot uvesentligheter og ikke mot Bibelens kjernebudskap. Imidlertid ligger ofte forkynnelsen tett opp mot akseptabel lære, så det er noe vanskelig å skille deres vranglære fra den sunne lære.
Enkelte av pengepredikantene – også de norske – virker til å være ganske samvittighetsløse, pengegriske og generelt ynkelige løgnere, svindlere og bedragere som kan dette med å misbruke kristendommen og kristentroen. Godtroende og naive mennesker utnyttes på en kynisk og ufin måte. Enkelte støttespillere fornekter ofte realitetene og forsvarer de utkrøpne forkynnerne med nebb og klør.
To Bibelvers som det “syndes” en del mot:
- “Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige,…” (Kol. 3, 12.)
- “Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.” (Luk. 22, 26.)
Det mangler en god del på at enkelte framtredende karismatiske personligheter i ekstrem-karismatiske miljøer framstår med beskjedenhet og ydmykhet. De opptrer videre mer som konger enn som tjenere / tjenerskikkelser.
Noen kjennetegn på falsk lære: Predikantene oppfører seg som popstjerner eller idoler som ønsker mye fokus rettet mot seg selv, sin egen person og sin selvdyrking (oppmerksomhets- og PR-kåte, ikke anonyme tjenerskikkelser). De vil gjerne høste stor anerkjennelse og respekt for sin innsats. En del av dem er selv svært rike, og de er ofte svært opptatt av å stikke store sugerør inn i andre sine lommebøker. Pengene og det utidige pengemaset har altså stort fokus i tillegg til blant annet ekstreme overåndelige tegn, undere og opplevelser + helbredelse.
Berettiget og konstruktiv kritikk er fullt lovlig, og likeså å veilede og rettlede andre på troens vei. Derimot blir det helt feil å dømme andre, da vi IKKE er satt til å dømme eller til å være overdommere på vegne av Gud.
Norske forhold og forkynnelsen
Jan-Aage Torp
Den omstridte pastoren Jan-Aage Torp i Restoration Oslokirken er en historie for seg selv. Via Anders Torp sine skriverier har vi fått en del innsikt i mannens skyggeside. Jan-Aage Torp takler dårlig kritikk og kritiske spørsmål, og han går til verbal krig mot mangt og mye. Kritikere blir stemplet som mobbere og psykisk syke, og kritikere er ifølge Jan-Aage Torp hatere, fanatikere og fragellister (jf. Levi Fragell). Han er heller ikke redd for å true kritikere med anmeldelse og rettssak. Dessuten er han meget skeptisk til barnevernet (og andre offentlige myndigheter) og presenterer sine egenkonstruerte virkelighetsoppfatninger og konspirasjonsteorier.
Jan-Aage Torp (Google søk/Wikipedia).
Som Levi Fragell uttrykker det, litt omskrevet: Samfunnstopper, politikere og andre som representerer autoriteter bør ikke hyggeprate med Jan-Aage Torp på TV eller i andre debatter. Grunnen er at dette kan gi en legitimeringseffekt av det han driver med og står for med sin religiøse ekstremisme.
Et av hans prosjekter er Kristen Koalisjon Norge. Hans forkynnelse har i hvert fall tidligere definitivt vært innenfor den ekstremkarismatiske retningen. Mer om Jan-Aage Torp og Kristen Koalisjon Norge (KKN) kan leses via denne linken.
Mer om slike ting: “Norske forkynnere med tvilsomme forkynnelse“.
I en del ekstreme karismatiske miljøer er det svært viktig ideal å være en “radikal” kristen som gir 100 % for Gud. Dette livet kan gå på bekostning av venner og familie. Den brennende iveren for å stå på for Gud kan støte andre bort. Eventuelt blir det ikke “kristent nok” å tilbringe tid sammen med tidligere venner og familie. Radikaliserte kristne kan være en trussel mot demokratiet og det norske.
I det store kjøret for å stå på kan man oppleve å miste seg selv eller i hvert fall å gå på akkord med sitt gamle “jeg”. Man må ofte gå på akkord med seg selv, og uansett hvor mye man strever blir det ikke bra nok. Egen samvittighet blir mer eller mindre utslettet. Det blir menigheten og lederpersonene der som styrer livet.
De som lever i en slik “boble” har ofte en redsel for å skuffe Gud eller å ikke være kristen nok. Man skal leve i en stor opposisjon med den verdslige verden på utsiden, og man ender opp med å være lite interessert i verden på utsiden og det som skjer der. Det blir et sekterisk liv inni en boble. En del av disse menneskene er lite interessert i verdslige nyheter og politikk, og de tar det litt vel bokstavelig det Bibelen skriver om å ikke være av verden (Joh. 17, 16: “De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.”).
Personer i slike miljøer strever og står på for å holde seg brennende. Det er lett å gå på en smell hvis en ikke klarer å leve opp til idealene. Skuffelsen kan også bli stor hvis ønskede resultater ikke oppnås. Veien fra brennende kristen og til brent kristen kan være svært kort.
Fenomenene Stiftelsen Evangeliet for alle – EFA senteret – EFA TV – Jørn Strand
Via TV Visjon Norge sendes det noen programmer laget av EFA TV. Bak EFA TV står Stiftelsen Evangeliet for alle (EFA) eller EFA senteret. Himmelekspressen benytter de seg også av som “tittel”. Uansett: Primus motor i arbeidet er Jørn Strand, en tidligere rusmisbruker, nå med base ut fra Froland (i nærheten av Arendal).
Noen ganger har jeg sveipet innom TV Visjon Norge mens Jørn Strand har holdt preken på TV Visjon Norge. Det evangeliet han presenterer er for meg helt ukjent og ser ut til å være svært inspirert av ekstremkarismatisk forkynnelse (herlighetsteologi) fra USA. Han roper og skriker, lager rare lyder, tørker på svette, vifter med svettekluten, utviser et forvirrende kroppsspråk, arrogant framtoning, traver rundt som en gamp og framstår helst som full og smågal. (Selv vil han nok si at han er fylt av den hellige ånd.) Han framstår som en dårlig blåkopi av superpredikanter fra USA. Han gjør mye ut av seg selv som person.
Svært anstrengende å se og å høre på det showet hans. Framtoningen bryter med alt jeg har lært i pedagogikken om god undervisning og formidling. Dessuten sliter jeg med å kjenne igjen det budskapet han presenterer med det jeg har lært om og lest i Bibelen. Den kristenopplæringen og forkynnelsen jeg har mottatt er nok på en helt annen «frekvens» eller «planet» enn det budskapet den mannen presenterer. Jeg skal være forsiktig med å bruke begrepet eller stempelet vranglære, men etter mitt syn er det absolutt ikke langt unna.
Han virker til å ha klokketro på sin egen snevre fortolkning av Bibelen (“bokstavtro” eller “Bibeltro”). Alle livets spørsmål kan besvares ved bruk av Bibelen, mens verdslig kunnskaper og forskning ses det ned på. Muligens mannen har gått i skole hos og på sikt er arvtakeren til Jan Hanvold? De to har mange likhetstrekk når det gjelder forkynnelse.
Googling frambringer enkelte historier om personer som har kommet på kant med Jørn. Neppe den enkleste karen å ha å gjøre med hvis man ikke støtter ham fullt ut.
I en tale jeg så latterliggjorde han “indre sår”. Sjelesørgere og psykologer er unødvendige, da Gud kan løse alle problemer. I virkelighetens verden må og trenger også kristne av og til hjelp fra verdslig vitenskap.
Jeg trenger ikke og ønsker ikke å bli belært av ham og hans forenklede og fordummede budskap. Han fungerer ikke som noen troverdig hyrde for meg og mitt liv. Slik som han fordummer mennesker og tråkker på enkelte svake grupper provoserer meg. Alt i alt synes jeg det han formidler ofte er mye “rør” og lite “fornuft”.
Talene han holder virker til å være ustrukturerte og tatt på sparket. Det er lite reell dybde i forkynnelsen. Hans svar blir for enkle og banale på livets mange kompliserte spørsmål. Dessuten er han definitivt en sympatisør med TV Visjon Norge, noe som får fram “piggene” hos meg med en gang. Noe må ha skjært seg i det samarbeidet? Fra høsten 2020 flytter de sine TV-sendinger fra TV Visjon Norge til Kanal 10 Norge.
Ellers er han som en del andre talere. Han har et budskap som det egentlig tar 5-10 minutter å formidle. Imidlertid klarer han med gjentakelser, ulike måter å si det samme på og en del utenomsnakk å dra talen ut i det vide og det brede. Man har jo forstått budskapet og poengene lenge før talen er ferdig. Selv mister jeg konsentrasjonen av slike gjentakelser og uthalinger.
Stiftelsen må ha en del støttespillere som gir store beløper til driften. Ut fra deres egen nettside ser det ut for at de har ganske mye fancy utstyr inkludert svær lastebil, TV studio, partytelt (møtetelt), lydanlegg og lokaler. De vet nok å tigge etter gaver og tienden blant sine støttespillere.
Noen punkter til rundt nevnte mann:
- Han har liten tro på verdslig kunnskap, kompetanse og eksperter/ekspertise.
- All åndelighet og åndelig ledelse “romantiseres”. At åndelighet kan misbrukes av maktsyke ledere er det ikke fokus på.
- Han har liten tro på åpenhet og offentlige oppgjør når ting går galt (maktmisbruk, brente barn osv.). Han tror alt kan løses internt via lukkede samtaler/møter.
- Det kan se ut for at han forventer høy grad av lojalitet fra sine støttespillere. Kritiske personer som stiller spørsmål og tenker selv er uønsket i hans verden.
- Han liker ikke “gapestokk-journalistikken” til aviser slik som Vårt Land og Dagen hvor “gode kristne” henges ut. Norge IDAG og TV Visjon Norge er imidlertid godkjente og lovpriste medier.
- Det virker som om han har klare meninger rundt hva den (eneste) rette tro er. Det overåndelige og ekstrem-karismatiske er veien.
- Det kan virke som om han er: Autoritær, dominerende, egenrådig, brautende, sterkt temperament og generelt har en noe skremmende og truende personlig framferd.
- Sannsynligvis er det ikke en person det er kjekt å komme på kant med.
- Er han helt i balanse psykisk sett?
- Han har funnet fasiten, den eneste gyldige “sannhet”.
- På Facebook har noen hevdet at han ser ut til helt å mangle folkeskikk, selvinnsikt og ydmykhet.
- Lav teologisk tyngde i forkynnelsen. Han mangler i mine øyne mye på å ha teologisk tyngde, dybde og troverdighet.
- Slik jeg opplever det holder han innimellom meningsløse tordentaler.
- På en nettside blir han gitt titlene gjøgler, evangelist, sanger og moromann.
- Bibellæreren og evangelist Jan Kåre Christensen er tydeligvis ikke så begeistret for Jørn Strand (og vice versa). Jan Kåre har f. eks. kalt Jørn for en parasitt på Kristi legeme.
- Han utviser lite kristelig sinnelag gjennom å true med å dra enkelte kritikere for retten pga. noen bagatellmessige negative uttalelser. Han vender IKKE det andre kinnet til slik som Bibelen har som ideal.
- Han liker ikke kritikk og kritikere, men selv er han en stordømmende kritiker som dømmer andre kritikere.
- Ikke rart det er splittelse, krig og splid i de kristnes verden når slike som han får holde på i fri dressur.
- Han framstår av og til som den reneste sinnataggen mot kritikere. (Muligens et sinnemestringskurs hadde vært tingen for mannen?)
- Verdt å lese: DagensDebatt.no (Sigmund Ådnøy): Mente du det der, Jørn Strand? (Om kritikk og kritisk sans.) Kritikere og kritikk utviser “en fullstendig mangel på bønneliv” hevdes det. Jaha.
Han er altså ganske så autoritær og forventer at folk adlyder ham og hans predikantvenner. Han liker dårlig berettiget kritikk mot seg og sine predikantvenner. Selv slenger han rett som det er med tunga og kommer med fornærmede uttalelser rettet mot store grupper med mennesker. Dobbeltmoral på sitt verste.
Nei, jeg kommer ikke til å gå mann over huse for å få høre mer av hans forkynnelse. Det blir såpass ekstremt at det virker mer skremmende og frastøtende enn oppbyggende. Hans forkynnelse gir meg ingenting glede eller oppbyggelse. Jeg blir fortvilet og sint over alle de han tråkker på med sin vridde forkynnelse. Evangeliet for og til alle er jeg tilhenger av, men ikke slik det blir presentert av EFA ved leder.
Meningsutvekslinger rundt Jørn Strand sin forkynnelse, juni 2018.
Han har gått til angrep mot dem (slike som meg!) som er “imot” TV Visjon Norge august 2018, hvor dette ble formidlet via hans TV-program sendt via nettopp TV Visjon Norge. Han vil gjerne – tolket i verste mening av meg riktignok – ha ytringsfriheten kneblet og kritikk stoppet via lov og dom. Usunn og muligens skadelig forkynnelse skal beskyttes mot berettiget kritikk. Netthets, hat, nettroll og stygge personangrep må så gjerne stoppes, men det er IKKE dette det er snakk om her!
Hjelpes meg! Ser at de har på trappene (februar 2019) sin egen Bibelskole: EFA-Bibelskole. Det blir nok mye usunn trosbevegelse-forkynnelse og ekstrem-karismatikk på den skolen, ja.
@Sigmund Voll Ådnøy har delt et innlegg med video på Twitter og Facebook hvor Hr. Strand lirte av seg slike ting. Min respons på Ådnøy sin vegg var følgende:
“Som en av tantene mine kunne ha sagt: “Jeg blir (helt) matt.” Man kan bli både provosert og helt oppgitt av “forkynnelsen” (les: hetsen) i det videoklippet.
For meg blir hans forkynnelse for dum, for enkel, for slitsomme og for tabloid til at han “treffer” meg. Han er ikke min hyrde og vil aldri bli det heller.
Flott at det rettes litt fokus mot den omtalte herremannen. Det finnes definitivt flere “problemer” der ute enn bare hanefar (les: Jan Hanvold) alene.”
Årsregnskapet 2018 viser at det er “god butikk” i det de driver med:
Oppdatering om TV-sendingene: Jørn Strand og EFA TV / EFA-senteret (“Stiftelsen Evangeliet For Alle”) har høsten 2019 annonsert pause fra sine TV-sendinger via TV Visjon Norge. Pausen skyldes visstnok mangel på kvalifiserte medarbeidere til TV-arbeidet/TV-produksjonen. Imidlertid strømmer de enkelte sendinger via YouTube for spesielt interesserte, og de har et TV-arkiv på sin nettside. (Heldigvis få visninger pr. video sist jeg sjekket, medio desember 2019.)
Ny oppdatering om TV-sendingene mars 2020: Grøss og gru! Etter en pause er de tilbake på skjermen via TV Visjon Norge, ifølge deres egen nettside. Fra høsten 2020 flytter de sine TV-sendinger fra TV Visjon Norge til Kanal 10 Norge.
I enkelte karismatiske miljøer er det lite plass eller rom for mennesker med problemer. Menighetene er for de vellykkede og perfekte. Gjerne følges dette av et sterkt fokus på moteriktig bekledning og bra utseende (høy sminkefaktor osv.). Det skal være herlig å være frelst, slik at man må gå med “maske” (ikke plass til ærlighet) og skjule eventuelle problemer man måtte ha. Spesielt kroniske og vedvarende problemer må det ikke snakkes for mye om, da “riktig” tro bør fjerne disse problemene før de får utviklet seg videre.
Stiftelsen Misjonen Jesus Leger (MJL) og helbredelsespredikanten Svein-Magne Pedersen
Misjonen Jesus Leger (MJL) ved evangelist Svein-Magne Pedersen kan også være verdt noen kritiske kommentarer. Mannen tjener seg jo “søkkrik” på bekostning av andres lommebok og problemer. Helbredelser mot betaling som “big business” der i gården.
Svein-Magne Pedersen har skrevet et innlegg hvor han forsvarer bruken av dyre teletorget-tjenester (bønn mens taksameteret går). Han skriver blant annet: “Jesus sa: ‘For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.’ Dette er Jesu mest misforståtte utsagn og gjerrigknarkenes alibi for ikke å gi til Guds rike. En teologisk feilkobling som bør korrigeres.” Selv blir jeg ikke overbevist etter å ha lest hans forsvarstale, men det får til slutt bli opp til den enkelte leser å vurdere hva man skal mene om den saken.
Å få inn noe penger i form av kollekt, frivillige givertjenester, innsamlinger etc. må være helt ok også innenfor Guds rikes sak, forutsatt at det ikke blir utidig mas om penger. Alle trenger en akseptabel lønn/overskudd til å leve av samt for å få dekket sine kostnader når det er snakk om næringsvirksomhet, men det han legger opp til via sin aktivitet blir litt vel kommersielt etter mitt syn. For meg framstår virksomheten som vel spekulativ som skor seg alt for mye på andres elendighet. Helbredelse mot betaling er ikke bra, og heller ikke markedsføringen med det som kan oppfattes som konkrete lovnader om helbredelse. Sannhetsvitner som benyttes i markedsføringen er også noe tynn og tvilsomme.
Noen av virkegrenene til virksomheten ved Svein-Magne Pedersen, hvor det fort blir snakk om penger, penger og mer penger til virksomheten:
- Møter og møtevirksomhet, gjerne med en inngangsbillett på kroner 200,-
- Tilbyr forbønn og andakt via telefon,
teletorg-tjeneste til kroner 14,- pr. minutt.
- Telekirken via telefon,
som er en teletorg-tjeneste med inngangspris på kroner 100,-.
- Innsamling av penger via givertelefon (kr 250,- pr. oppringning), bankkonto og Vipps.
- TV-sendinger via Gospel Channel og TV Visjon Norge.
- Gir ut bladet Legedom.
- De selger en del ulike bøker skrevet av Svein-Magne Pedersen.
- Vel mye inspirert av amerikanske penge- og mirakelpredikanter i sin framferd.
- Utradisjonell framferd sett med norske øyne.
- Uheldig kobling mellom helbredelse og penger.
- PS! En salveduk kan mottas “gratis”. Også mulig å bestille bok hvor man “får med på kjøpet” et foto / kopi av hans hånd som kan helbrede.
Forkynnelsen han presenterer sier mer eller mindre i klartekst at det er den enkeltes egen feil at man er syk og ikke blir helbredet. Tilnærmet all skyld legges på den syke. Årsaker kan være forhold slik som: Tror ikke nok/korrekt, ber ikke nok eller inderlig nok, har uoppgjorte synder og at den enkelte ikke har et stort nok ønske om å bli frisk (vil beholde uføretrygden, vil ikke arbeide, ønsker oppmerksomheten som følger med å være syk osv.). Det påstås at Gud ønsker å helbrede alle mennesker fra sykdommer.
Jeg tror absolutt på at Gud kan gripe inn og helbrede. Imidlertid er det ingen automatikk i dette. Noen ganger skjer det, andre ganger ikke. Guds veier er uransakelige som det heter seg. Gud har ikke lovet oss jordisk problemfrie liv uten sykdom i sitt ord.
Det er ganske kritikkverdig å presentere en slik teologi som Pedersen gjør. Folk som er syke og ikke oppnår helbredelse kan pådra seg store kvaler og psykiske belastninger etter slik forkynnelse. Kvernende tunge tanker/tvangstanker av følgende type kan oppstå: Hvorfor blir jeg ikke frisk? Hva er det jeg gjør galt? Tror og ber jeg ikke nok eller korrekt? Hvilke synder i livet holder igjen?
Verdt å lese: Bjørn O. Hansen: Beklager – jeg har tatt feil: Det er MIN skyld at jeg er syk
Juni 2018 rettet VG fokus mot virksomheten i form av artikkelen “Mirakelpredikantene”. Syke og sårbare mennesker som er villig til å prøve hva som helst for å beholde livet tar kontakt med Svein-Magne Pedersen og hans virksomhet, hvor en god del blir skuffet over at resultater i form av helbredelse ikke oppnås. De som tar kontakt blir oppfordret til å ringe flere ganger på nytt og på nytt, til minst kroner 14,- pr. minutt. Bombastiske løfter om helbredelse gis, og det kreves som sagt penger til gjengjeld.
Det er rett og slett god business i frelse og helbredelse, hvor stiftelsen viser til høy omsetning og mannen selv tar ut god lønn. Det oppfordres om å donere testamentariske gaver til stiftelsen.
Svein-Magne Pedersen har også stillet spørsmål med tradisjonell behandling. Han påstår visstnok at cellegiften kan gi pasienter kreft. Cellegift og strålebehandling er ifølge ham både utdatert og nær sagt barbarisk.
En annen forkynner som driver på ca. samme måten blir også nevnt i artikkelen. Hans navn er Tom Roger Edvardsen, og han tilbyr opphold på hans høyfjellshotell til en stiv pris hvor mennesker kan bli helbredet under sitt opphold.
VG har virkelig avslørt og dokumentert arbeidsmetodene til mirakelpredikantene Svein-Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen. Guds helbredelse selges over telefon til det som vel må kalles for blodpris. Markedsføringen er tvilsomme, og likeså gjelder for lovnadene og nedsnakkingen av tradisjonell medisin. Om ikke direkte lovbrudd er det etisk og moralsk betenkelig slik disse to driver på. Å ta forhåndsbetaling for helbredelse, tilby “Quick Fix”-er og mer eller mindre love problemfrie jordiske liv eller i hvert fall tilnærmet garanterte løsninger på problemer som inntreffer er å gå litt vel langt i Guds navn etter min mening.
Religiøs virksomhet hvor man krever penger og betaling for noe Bibelen sier er gratis er svært betenkelig. Hovedprinsippet er at Guds nåde skal og må være gratis. Å selge og å markedsføre håp i form av slike kommersielle virksomheter de to omtalte gjør er på grensen mot det uetiske og ubibelske. Det minner en god del om en form for avlatshandel, noe ikke-katolske kristne slette ikke burde støtte. Det er selve metodene og markedsføringen som benyttes som er verdt å kritisere.
Nå ser det ut for at de to omtalte predikantene vurderer å slutte/skal slutte med bruk av Teletorg-tjenester, noe som er et skritt på veien mot en mer «stueren» virksomhet. Frivillige gaver og offer er helt ok også sett i mine øyne, bare det ikke blir for mye pengemas. Dagens taksameter-kristendom vil ikke bli savnet hvis den blir historie.
På tide at det rettes fokus mot den grove og kyniske utnyttelsen av mennesker i en sårbar situasjon, til en høy økonomisk pris. Mange enkeltpersoner har vært kritiske til slik virksomhet i mange år, uten at medier eller andre kristenledere har kommet på banen før nå.
Nå kan det virke som om det blir litt fart i sakene for å få litt orden i galskapen. Både forbrukertilsynet, helsetilsynet, legeforeningen, kirkene, medier og enkelte politikere er å banen. Flere av dem vil se på og vurdere muligheter for å forby deler av den framgangsmåten helbredelsesvirksomhetene deres driver med, og da spesielt reklamen med falske og bastante lovnader overfor lettpåvirkelige “ofre”. De bryter sannsynligvis lov om alternativ behandling med sin markedsføring og markedsføringsloven.
Det kan se ut for at det meste av den offisielle kritikken koker bort i kålen. Politiet har desember 2018 henlagt Helsetilsynet sin anmeldelse av Svein-Magne Pedersen, da det trolig ifølge påtalemyndighetene / politiet ikke foreligger et straffbart forhold knyttet opp mot lovverket for alternativ behandling (Lov om alternativ behandling av sykdom mv.). Jeg registrerer denne henleggelsen, men måten han driver på blir likevel ikke etisk og moralsk bra selv om et konkret lovbrudd ikke foreligger.
“Sutringen” om at også andre tar betalt for behandling synes jeg er både ufin og i høyeste grad feilaktig. Den virksomheten som andre driver er i hovedsak basert på skolemedisin og ikke på usikker forbønn og overtro slik som MJL driver med.
Om Teletorg og MJL: Teletorg-tjenesten (telefonen) til MJL ble lagt ned 10. juli 2018. Likevel fortsetter maset om penger, og en egen givertelefon som man oppfordres til å bruke etter å ha benyttet seg av deres “tjenester” (etter f. eks. samtaler og forbønn) er i full drift. Riktignok er det frivillig å gi kollekt, men presset og forventningene om å gi ligger der. Det er mange måter å gi penger på: Abonnement på magasin med giro vedlagt, bankgiro / nettbank, givertelefon (kr 250,- pr. oppringning), Vipps, muligheter å bli fast støttepartner og tilbud om å støtte Gideon-prosjektet med kr 500,- pr. måned (helbredelsessenteret i Vennesla). Avlat er god business!
Etter mitt syn: Det ekstreme pengemaset er utidig og ufint uansett hvordan man vrir og vender på saken. Knytting mot forbønn og helbredelse + delvis lovnader gjør det ikke mindre kritikkverdig. Slike som ham tyner virkelig religions- og ytringsfriheten til sitt ytterste. I mine øyne er og blir virksomheten grov utnyttelse av sårbare mennesker. Ellers sliter jeg litt med å forstå at folk får tillit til en slik person som ham (“sleip ål”).
Ifølge VG er det heller ingen stor grunn til å skryte av nødhjelpen og nødhjelpsprosjektene som Misjonen Jesus Leger (MJL) støtter. Selv skryter de fælt av prosjektene og hauser dem opp, mens i realiteten er omfanget av tiltakene mye mindre og ikke alt som er reelt heller (løgn?). Enkelte av nødhjelpsprosjektene ser nesten ut til å være ikke-eksisterende i praksis. Enkelte av innsamlingsaksjonene i regi av stiftelsen kan vel mest kalles for lureri og støtte til loftslott som ikke finnes.
I stedet for å legge seg flat og beklage har det blitt menge dårlige unnskyldninger. Selv skylder han på mennesker (samarbeidspartnere) i India som har feilinformert, noe som ikke er en holdbar unnskyldning. Stiftelsen bør og må ha sin egen oppfølgings- og undersøkelsesplikt. Seriøse kristne bistands- og misjonsorganisasjoner er tilsluttet Digni og/eller Innsamlingskontrollen i Norge, noe MJL ikke er.
Til og med min arbeidsplass er “infiltrert” av mannen (traktatet “5 minutter til himmelen, en veiviser av Svein-Magne Pedersen):
Svein-Magne Pedersen-traktat observert på oppslagstavle i fellesareal, rådhuset i Måløy pr. 15.10.2021.
Ifølge VG 1. mars 2019 må mirakelpredikant Svein-Magne Pedersen forklare seg for Stiftelsestilsynet. Grunnen til dette er overføringen er mirakel-millioner til Canada, til Pedersen m/familie sin egen organisasjon i landet (Canada er hans andre hjemland). Det kan se ut for at mer penger har gått til Pedersens sin egen organisasjon i Canada enn til fattige barn i India. Giverne kan virkelig ha blitt ført bak lyset av den mannen.
Dagen melder (bak betalingsmur) juni 2019 at sakene mot mirakelpredikantene er henlagt. Sakene mot mirakelpredikatene Tom Roger Edvardsen og Svein-Magne Pedersen har – som forventet – visstnok blitt henlagt av politiet juni 2019. Dette er ingen blanko frifinnelse på at alt de gjør er bra. Ingen klare lovbrudd har blitt avdekket overfor behandlingsloven om alternativ behandling, men i mine øyne er det de driver med langt fra “stuerent” om enn ikke direkte lovbrudd mot norsk lov. Moralske, etiske og Bibelske grenser touches og krysses gjennom f. eks. “pengekjøret”, hvor frelse, velsignelse og helbredelse mer eller mindre selges mot betaling.
Mirakelpredikant Svein-Magne Pedersen sin stiftelse gikk med millionunderskudd i 2018, men likevel tok mannen ut millionlønn. Han prøver delvis også å gi VG skylda for underskuddet. For en sviktende moralsk dømmekraft!
Mars 2020 skor Svein-Magne Pedersen seg på korona-pandemien/katastrofen, med forbønn om helbredelse og/eller beskyttelse mot viruset. Usmakelig! Penger, makt og skurk der i gården, ja.
Den pengepredikanten fornekter seg ikke! Nå (august 2020) kan man bestille en bok fra ham (“Du kan bli frisk”), og “gratis” med boka følger det en folder med et bilde av hans hånd. Å legge denne fotokopierte hånda på et sykt sted skal angivelig kunne helbrede.
Jeg tviler ikke på at han kan ha fått helbredelsens gave fra Gud. Imidlertid har virksomheten hans underveis blitt vel kommersiell og “business”-preget (god butikk). Gud kommer også i bakgrunnen og ikke i hovedfokus slik han kjører på. Han tar i en viss grad æren selv, og gir ikke æren til Gud. Glimrende artikkel i denne forbindelsen:
Han har kommet med en form for et tilsvar, men dette er såpass dårlig og useriøst at jeg ikke ser noen grunn til å legge inn lenke til det.
Verden vil bedras. Som Sigmund Voll Ådnøy skrev på Facebook: “Noen syns at #VelsignelseMotBetaling (mot bokkjøp) er greit så lenge mange bøker (uten lovt velsignelse på kjøpet) er dyrere. Har man først bestemt seg for en slik logikk, nytter det ikke stort at noen argumenterer imot.” Pedersen står på med sitt i fortsettelsen, og han hevder innimellom at ekstra gave til hans “misjon” gir ekstra velsignelse.
Mannen selv har uttalt:
- “Hvis det er galt å tjene penger på bøker som har med helbredelse ved bønn å gjøre, kan verken jeg eller andre utgi bøker om emnet.”
Snakk om å vri og vende på kritikken til det ugjenkjennelige. Det er ikke salget i seg selv av bøker folk reagerer på. Det som er saken er skuffelsene og helseproblemene som kan oppstå hos dem som ikke opplever noen helbredelse, til tross for mannens potensielt falske lovnader og hentydninger (nesten-garantier) om helbredelse.
Forferdelig frekk, dømmende, generaliserende og utidig kommentar fra Svein-Magne Pedersen på Facebook september 2020: “Av erfaring vil jeg si: Ikke alle ønsker å bli friske. Noen liker den oppmerksomhet sykdommen gir dem. Derfor uteblir bønnesvaret.”
I forbindelse med korona-pandemien har han kjørt på med konspirasjonsteorier og vaksinemotstand mot korona-vaksinen. Vaksinen har han flere ganger kalt for giftsprøyte, og han mener å kunne dokumentere at mange har pådratt seg skader av vaksinasjonen. Jeg tviler sterkt på at han har kompetanse til å uttale seg i slike medisinske spørsmål, og jeg kan ikke fatte og begripe at voksne oppegående mennesker hører på slike “oppkomlinger”. Hans store skepsis mot tradisjonell medisin og samtidig store lovnader om miraklenes og bønnens makt via sine tjenester opplever jeg som farlig (kvakksalveri).
Denne typen personer (Pedersen & Co) – slik jeg ser det – er “lurendreiere” som utnytter religionen / troen til å sko seg selv. Selv sliter jeg litt med å forstå at anstendige mennesker vil ha å gjøre med slike “blodsugende lurendreier”. I korona-tida har han også vært en stor spreder av konspirasjonsteorier. Mannen selv har prøvd å innføre begrepet “godhetsmobbing”, men mye av det han driver med vitner om at det er lite ekte godhet ute og går fra hans side. Pengene råder.
Verdt å lese (anbefalt lesning): “VG kommentar (Frithjof Jacobsen): La de små barn fylle min lommebok” og “Verdidebatt.no (Vårt Land lederartikkel): I ‘god tro’ – Vi tror oppryddingen bør starte med Pedersens holdninger.“. Les gjerne også: “VG: Stiftelsestilsynet med kritikk av “mirakelpredikantens” stiftelse: – Alvorlig“.
Jeg registrerer at Pedersen utviser liten vilje eller evne til å rydde opp i høyst kritikkverdige forhold. Pr. mai 2023 står organisasjonen “Misjonen Jesus Leger” fortsatt på Innsamlingskontrollen sin OBS-liste, i og med at de ikke innfrir kravene til åpenhet rundt pengebruken av innsamlede midler fra giverne. Oppfordringen fra Innsamlingskontrollen er ganske så klar: “Det anbefales dermed å IKKE GI PENGER til Misjonen Jesus Leger.” Useriøst at de ikke får ryddet opp i dette, men det står nok på viljen i og med de nok høyst sannsynlig har “svin på skogen” – eller driver med lyssky virksomhet – i denne saken. (Masse penger går nok til administrasjon og lønn, og da ikke minst til herr Pedersen.)
Avisen Dagen kan mai 2023 avsløre at bare noen få prosent av millionene predikanten samler inn går til det angivelige nødhjelpsprosjektet i India:
Etter det første oppslaget i avisen Dagen nevnt ovenfor har Dagen hatt noen oppfølgingsartikler. Propaganda-magasinet Norge IDAG har på sin side rykket ut med sitt forsvar av Mr. Pedersen og hans virksomhet. De likesinnede forsvarer hverandre.
Til slutt: En del av mannens drøye (løgnaktige) påstander, helselovnader og konspirasjoner er samlet her: Wikiquote: Svein-Magne Pedersen.
Det er vel også naturlig å rydde plass til:
David Auke
Ny nordmann kan føyes til lista, etter at han i en lengre periode har spredd sine usannheter via blant annet Facebook-profilen sin, diverse offentlige kommentarer på nettet og opptredener via TV Visjon Norge:
Den såkalte “pastoren” David Auke – som innimellom er å finne på TV-skjermen via TV Visjon Norge – kunne egentlig ha fått et innlegg helt for seg selv. Han sprer rundt seg i et forrykende stort tempo usannheter, konspirasjoner og alternative virkelighetsoppfatninger. Spesielt opptatt har han vært av å forsvare Donald Trump, kritisere og dømme andre kristne, kritisere myndighetspersoner (konge og statsminister, blant annet!) og til å snakke ned etablerte mediers troverdighet. Norske myndigheters og regjeringens håndtering av korona-pandemien har også fått gjennomgå. Vranglære og stygge avsporinger så det holder av en “nobody”!
Slike som han lever i en forskrudd verden, hvor de nok oppriktig tror og mener at deres (falske) ord er troverdige nok for folk flest, uten behov for å kunne framlegge reelle bevis og skikkelig argumentasjon. Den virkelige sannheten er vel ikke så viktig eller sentral for slike typer, og det må være noen sikringer eller skruer løs hos ham. Facebook blir av ham brukt som en søppelkasse for spredning av tullball-forkynnelse og som et ekkokammer for seg og sine likesinnede.
Han virker til å ikke være helt riktig vel bevart. En oppkomling som totalt mangler kompetanse og evner til å være en kristen ledestjerne, eller til å forkynne / predikere overfor andre personer. Det kan til tider virke som om det har inntruffet “full kortslutning” oppi hodet på Auke, og da spesielt relatert til alle hans uttalelser rundt korona (bagatelliseringen av alvoret). Man kan bare krysse fingrene for samt håpe på at ikke alt for mange tar mannen på seriøst alvor.
Han dømmer og klassifiserer andre med-kristne, stikk i strid med Bibelens ord. Hans dømmende og stygge væremåte framstår som svært ikke-kristelig. Han sprer også rundt seg med usannheter og udokumenterbare påstander. Litt humor og tragikomisk er det da å lese alt det tullet han klarer å lire av seg. Diverse forvridd tankegods som presenteres fra den kanten, ja.
For å være enda mer berettiget stygg med mannen: Han opptrer som en stor “kødd” som ikke eier folkeskikk, og mye av det som formidles framstår som ganske så hjernedødt. Ellers er han ikke åpen for eller i stand til å takle berettiget kritikk, og kritiske kommentarer på Facebook blir slettet og enkelte blir utestengt (sperret, blokkert) fra hans “kanal” (les: ekkokammer).
Mye idioti kommer fra hans side. Han har blant annet uttalt seg negativt om vaksiner (korona), og han har påstått at Bill Gates prøver å framstå som en ekspert på området og uttaler seg om ting han ikke har greie på. Hva er det da Auke selv driver med? Støtter denne kommentaren hentet fra Facebook (@Hanvoldkanalen): “Selvinnsikt, treng deg på, her skal du motstand finne…!”
I en lang periode har han vært tilnærmet krakilsk med sin vaksineskepsis / vaksinemotstand og konspirasjonsteorier rundt korona-vaksineringen. Det er vel lite som tyder på at mannen har noen som helst kompetanse til å uttale seg om slike medisinske problemstillinger, så hans budskap blir ikke noe særlig troverdig.
Masse god motargumentasjon mot mannens meninger og ytringer tilgjengelig i starten av 2021 via:
Støtt og stadig publiserer David Auke nye innlegg på Facebook, hvor han stadig overgår seg selv i tullball-forkynnelse. Den “guden” (avguden) han presenterer vil i hvert fall ikke jeg ha noe med å gjøre!
Støtter det noen skrev på Facebook: “Kjære Auke, slutt å gauke!”. Kauke-Auke, nok er nok!
Dionny Baez m. m.
I midten av januar 2017 hadde Visjon Norge-miljøet (Visjonskirken) besøk av predikanten (“profeten”) Dionny Baez. Basert på dette besøket og mediedekningen i etterkant ble jeg gjort ekstra oppmerksom på den uheldige kombinasjonen mellom ekstrem karismatikk og lettpåvirkelige barn/unge.
Noen momenter i denne sammenheng:
- Barn slått i bakken av den hellige ånd, noen av barna så unge som 5-6 år.
- Høylytt tungetale, roping og skriking.
- Oppførte seg som fulle barn.
- Enkelte falt om og ble liggende på gulvet pga. “den hellige ånd”.
- Ønsker om å fjerne onde krefter og fylle barna med Guds ild.
- Psykoser/psykiske lidelser kan bli påført/utløst hos barna. Frykt/redsel kan oppstå.
- Det ble påstått at oppførselen er naturlig for barna i menigheten.
- Muligens burde barnevernet ha grepet inn mot galskapen?
Les mer hos TV 2 om saken. Se også DagensDebatt.no-innlegget med tittelen “Kick off” på Visjon Norge. TV Visjon Norge har flere ganger benyttet seg av Dionny Baez, og han kommer helt sikkert flere ganger på besøk her.
Andre momenter relatert til Dionny Baez:
- Sannsynligvis er han en falsk profet?
- Han er ifølge seg selv en “Guds profet” (selvutnevnt).
- Framsetter ofte tungetale som ikke blir tolket. Hva er da vitsen med tungetalen?
- Mennesker som ramler (faller) på gulvet, ukontrollerte rykninger og bevegelser blant dem som er til stede (jf. Kundalini-yoga).
- Oppfører seg som fulle, angivelig på de er “fulle i ånden”.
- Profetier om gullstøv i lokalet, olje på veggene og at det skal regne diamanter, dvs. tøv og tøys fra ende til annen.
- Ekstremt fokus på det overnaturlige. Påståtte mirakler og manifester.
- Bruk av manipulasjon.
- Roping og skriking fra talerens side.
- Har visstnok vært arrestert og tiltalt for seksuelle overgrep mot en mindreårig.
- Jeg har store vansker for å se at Dionny står for er en sunn forkynnelse i samsvar med Bibelen.
Det har også i andre sammenhenger forekommet at:
- Barn og voksne blitt liggende å sprelle på gulvet som galne i lange tider pga. “Guds kraft”.
- Demonutdrivelser utført på barn har funnet sted.
Det var ny runde på TV Visjon Norge med Dionny Baez februar 2018. Oppsummering av dette besøket sett med mine øyne: Evinnelig mas om penger, showpreget arrangement med høyt lydnivå, tungetale-rør (kaos), profetier i hytt og pine, selvskryt fra forkynneren, lite Jesus-fokus, lavnivå forkynnelse og ikke-beviselige helbredelser, tegn og undere. Et skuespill og sirkus uten like med andre ord, noe som slettes ikke er så uvanlig innenfor ekstremkarismatiske miljøer hvor falske profeter har fritt spillerom.
Tvilsomme forkynnelse og tvilsomt innhold
Det finner sted en del overgrep mot barn i kristen-ekstrem regi. Barna burde ha vært spart for slikt. Skremsler om helvete, eksorsisme, suggererte kramper og fysiske fall burde muligens ha vært kriminalisert som virkemidler i barneoppdragelsen? Blant annet Levi Fragell har skrevet litt om dette temaet i sitt Verdidebatt-innlegg “La ungene være, kristne venner!”.
I det hele tatt å spille på skremsler, redsel og frykt hos mennesker for helvetet eller den evige fortapelse har jeg svært liten sans for. Fryktpropaganda for å skremme folk på himmelveien er en uting, og er alt i alt en fryktelig primitiv teknikk for å oppnå store frelsestall. Slik helvetesforkynnelse kan gi alvorlige skadevirkninger hos den enkelte, og det kan være usunt og til skade for mennesket. Blind tro er ikke noe som er ønskelig i menighetslivet.
En del av den ekstreme/ytterliggående karismatiske leir kaller gjerne troen sin for “konservativ kristendom” eller “klassisk kristendom”. Jeg synes ikke ekstrem karismatikk med fakter fra trosbevegelsen, herlighetsteologien, framgangsteologien og vekkelseskristendommen kan kalles for så veldig klassiske tro. Det likner mer på fundamentalisme.
Å ta avstand fra den liberale kirken som nå til og med tillater vielse av likekjønnede er mange av dem enige om. Derimot er de ikke like kritiske til hva de selv støtter opp om. Mega-apostler som tar ut høye honorarer støttes, og likeså trosbevegelsesliknende forkynnelse preget av virkelighetsflukt.
Innenfor spesielt fremgangsteologien blir enkelte predikanter dyrket som helter, konger eller idoler. Tanken er at Gud har en plan for den enkelte, og rike og framgangsrike predikanter med tydelig suksess er et bevis på at Gud er på predikantens eller lederens side. Fotfolket støtter opp rundt dem med mer gaver og donasjoner, og så fortsetter karusellen. Suksessrike predikanter bør æres for å ære Gud er vel kortslutningen enkelte ender opp med.
Jeg forstår meg ikke på tullballet enkelte holder på med å framstå som fulle i den hellige ånd. Enkelte oppfører seg som om de har drukket store mengder med alkohol og virkelig er på snurr i fylla, men selv skylder de på at de har blitt fylt av den hellige ånd. Hva er poenget?
Kritikk kalles gjerne for forfølgelse, og det forkynnes velsignelse mot betaling. Man skal så for å høste rike velsignelser her på jord, og jordiske problemer kan unngås (paradis her på jord) ved å tro riktig osv. Teokrati som styringsform ønskes av enkelte ekstreme karismatikere, og selvsagt støttes Israel ukritisk.
Troende kan innimellom bli rammet av store livskriser, f. eks. i form av død, alvorlig sykdom, ulykker, familiære relasjonsmessige brudd eller økonomiske problemer. Spesielt ekstrem-karismatikere / herlighetsteologitilhengere kan oppleve at slike livssituasjoner medfører alvorlig troskrise. Ikke alltid blir det en minnelig løsning på de jordiske problemene selv om man tror og ber aldri så mye. Troen og bønnen løser ikke alle utfordringer selv om forkynnelsen mer eller mindre lover dette.
Det er jo “så herlig å være frelst” (frelst fra hva?) samt å tro på en Gud som løser alle himmelske og jordiske problemer og utfordringer. Gud kan gripe inn i våre liv samt helbrede, men det er ingen automatikk i at dette alltid skjer. Det kan oppleves som om Gud svikter når det stormer som verst i livet og ønskede bønnesvar uteblir! (Selv foretrekker jeg en litt mer jordnær tilnærming bygget mindre på følelser og forventninger for dette jordiske livet.)
Det er ikke så unormalt at slike miljøer vil hevde at Bibelen gir svar på alle livets spørsmål. Alt kan leses ut fra den store boka. I samme slengen blir slike personer ofte svært dømmende mot andre kristne som tenker og tolker Bibelen annerledes. Ofte blir andre kristne oppfattet som ikke kristne nok, spesielt ikke oss som har blitt døpt som barn og tilhører Den norske kirke.
I den karismatiske leir er man ofte svært opptatt av dåpen. Troens dåp (voksendåp, bekjennelsesdåp, baptistisk dåpsform) i vann sammen med dette å bli åndsdøpt står sentralt. Man skal bli døpt i Den Hellige Ånd og ild. Sett fra mitt ståsted blir det helst litt overfokusert på åndsgaver, tungetale og andre slike (over)åndelige ting. Troens dåp er ok i seg selv for ikke-døpte, men jeg er ikke noen stor tilhenger av gjendåp (gjendøpt) av dem som har blitt døpt som barn. En dåp i vann i løpet av livet får sannelig holde! Og åndsdåp og åndsdøpt virker for meg å være et tåpelig menneskelig påfunn (påplussing), da alle kristne / troende har tatt imot ånden for å kunne tro.
Akkurat slik som klesmotene skifter skjer det støtt og stadig endringer i hva som er fokus i ekstreme karismatiske miljøer. Den ene åndelige bølgen avløses av den neste. Det som var hipt og kult i en periode blir erstattet av noe nytt og enda mer ekstremt i neste periode. Karismatikerne er stadig på jakt etter nye store “jomfruelig” åndelige opplevelser. Enkelte personer synes å leve etter mottoet “Omstridt karismatikk, ja takk!”.
Tydeligvis er det en del nordmenn om tiltrekkes av eller hungrer etter det ekstreme. Store og overnaturlige opplevelser blir helst et mål i seg selv å oppnå. For enkelte ser det ut til nesten å være en nødvendighet med store opplevelser for å kunne tro. Et eller annet rart religiøst eller menneskelig behov blir dekket hos enkelte, selv om det er aldri så fjernt fra Bibelen sin forkynnelse.
En del av oss kan føle oss fremmedgjort i karismatiske sammenhenger. Det kan virke rart og unaturlig med det store fokuset på følelser, åndelige opplevelser og ikke minst alle de radikale omvendelsene det fortelles om i slike miljøer. Karismatiske menigheter klarer rett og slett ikke å kommunisere med og å nå alle slags mennesketyper. Karismatiske miljøer er ikke plassen for de av oss som liker å bruke hodet til å tenke selv, eller som liker å filosofere i det stille. Muligens passer karismatiske miljøer best for ekstroverte (utadvendt) og ikke introverte (innadvendte) mennesker/personlighetstyper?
Høyt tempo, høylytt engasjement og ekstatisk stemning kan medføre at introverte personlighetstyper bli overkjørt og mistrives / føler seg utilpasset i miljøet. Det ekstroverte idealet og “kjøret” i en del karismatiske forsamlinger passer ikke for alle.
Ikke alle av oss som er kristne har behov for masse ståhei, “fyrverkeri”, leven, høyt lydvolum med skrik og skrål, sceneshow, pulserende musikk, store opplevelser, overdrevent åndelige fokus og følelsesbasert forkynnelse. Jeg setter personlig mer pris på hjerneføde enn på hjerteføde innenfor forkynnelsens verden.
Selvsagt skal jeg ikke avvise at Gud og den hellige ånd kan virke på mange ulike måter. Det blir feil å si at alt som skjer i karismatiske miljøer er galt. Imidlertid mener jeg at jeg har Bibelen på min side når jeg velger å være noe skeptisk. Bibelen gir oss lov til å tenke selv, prøve forkynnelsen og stille litt småkritiske spørsmål. Vi er ikke skapt for å være en robot som blir styrt av en forkynner. Vi er stort sett godt opplyste og skolerte folk her i dette landet som evner å tenke selv.
I Bibelen i Apostlenes gjerninger (Apg.) 2, 1-13 står det beskrevet hvordan det var på pinsedag da ca. 120 personer ble “døpt” i Den Hellige Ånd. Hovedhensikten til at tungetalen ble “utdelt” var at det skulle bli mulig for alle som var til stede å forstå det som ble sagt. Ca. 3000 ble frelst på denne dag.
De som fikk den hellige ånd manifestert i tungetale lå ikke på gulvet og skalv ukontrollert. De laget ikke rare lyder eller oppførte seg som total psykisk syke personer. Fruktene som tungetalen gav var at mange ble frelst via det som ble talt. De som fikk den hellige ånd opplevde å få styrke, mot, frimodighet og forkynnende ord.
Hva er hensikten med uforståelig tungetale-babbel eller annen rar og umenneskelig oppførsel som finner sted i enkelte ekstrem-karismatiske miljøer? Hva gagner det Guds rike at en person ligger og spreller på gulvet og hyler som en stukken gris?
Selvsagt kjenner jeg til verset i Lukas 6, 44a som lyder: “Et tre kjennes på frukten.” Etter mitt syn er ikke alle frukter i ekstremkarismatisk regi av det gode. Det blir en del splitt, hersk og fokus på personlige egoistiske opplevelser med det overnaturlige. Slikt gir ikke akkurat de store fruktene i Guds rikes sak.
Hvordan bli svartelistet og komme i unåde
“Låner” lista til Jan Otto Reberg, lagt inn av ham som en kommentar i Hanvoldkanalen. Hvordan bli svartelistet blant enkelte ekstrem-karismatiske predikanter og miljøer:
- Ta avstand fra aggressiv tigging via TV
- Ta avstand fra betaling for påståtte “mirakler”
- Ta avstand fra hetsing av samer, homofile og andre grupper
- Ta avstand fra trusler om “helvete”
- Ta avstand fra lovbrudd, for eksempel rundt personvern eller smittevern
- Ta avstand fra vanvittige konspirasjonsteorier
- Ta avstand fra svindel, utnyttelse av eldre, markedsføringsløgner og lignende
- Støtt opp om helsemyndighetenes innsats innen smittevern, spesielt vaksinering
- Pek på løgner
- Vis fornuftige, rasjonelle, empatiske holdninger
Føyer til for egen del:
- Være positiv til dagens barnevern i Norge
- Være positiv til de etablerte mediene
- Være positiv til rødgrønn regjering
- Være positiv til innvandrere og asylsøkere
- Være sunt skeptisk til Israel-dyrkingen
- Være åpen for abort og homofile
- Være noe annerledestenkende og kritisk anlagt
Kristenhatet trigges lett blant enkelte.
Penger og luksus
Enkelte predikanter og forkynnere lever selv et liv i sus og dus med stor økonomisk rikdom, hvor store deler av midlene kommer fra innsamlede penger. Det er ikke uvanlig at lederne lover at medlemmene vil bli velsignet av Gud hvis de velsigner / støtter kirka.
Predikanter som driver med “flashing” av rikdom er og blir sykt kvalmt! Enkelte pastorer har en vanvittig pengebruk på dyre sko, klokker, biler, hus, reiser og privatfly. Og litt til om dette:
Spesielt i USA (+ utrolig nok en del i Afrika) er det en del pastorer og forkynnere som velter seg i luksus. Flere av dem har privatfly, eksklusive hus store som slott, luksuriøse biler, kostbare Jetsett-liv (høyt pengeforbruk), dyre moteklær, private innganger til menighetslokalene, reserverte parkeringsplasser, ekstra sikringstiltak rundt seg, personlige assistenter osv. Og som allerede nevnt: Alt er finansiert av støttespillerne / medlemmene, via deres gaver og misjonsofre til menighetsarbeidet. Å leve slike luksuriøse liv på andres bekostning er enkelt og greit: Kvalmt!
I denne forbindelse er følgende artikkel fra Vårt Land interessante (bak betalingsmur):
Ben Kirby har dokumentert galskapen både via Instagram og via en bok han har utgitt.
Noen navn som kan nevnes:
- Pastor Steven Furtick (Elevation Church).
- Pastor John Gray (Relentless Church).
- Pastor Rich Wilkerson (Vous Church).
- Evangelist og Lakewood-pastor Lisa Osteen Comes.
- Pastorene Mike Todd og Charles Metcalf (Transformation Church).
I ca. samme “stil”, men denne gangen rettet mot bruken av dyre privatfly:
Karismatisk tro
Enkelte hevder støtt og stadig at den sanne kirke dør ikke (dør ikke ut). Imidlertid er det ting som tyder på at dette i vel så stor grad gjelder for den usanne / usunne kirken, beskrevet i dette innlegget. Å få has på “ugresset” og vranglæren er ikke en lett oppgave!
Joda, det er innenfor pentekostal kristendom trosveksten skjer på verdensbasis. Likevel er ikke dette et gyldig argument for “dustete” oppførsel eller blinde støtteerklæringer til slike miljøer. Innenfor denne retningen finner det sted både gode ting og mindre gode ting – hvorav noen av dem går i retning av ekstreme ting. Selvsagt er det kun sistnevnte jeg vil til livs. Nok en gang: Det er det ekstreme i hvert fall jeg spesielt reagerer på, selv om jeg nok ikke i det hele tatt er karismatisk anlagt og uansett ikke selv passer inn i slike settinger – moderate eller ekstreme.
Det er liten tvil om at i både deler av Afrika og i Sør-Amerika + Asia har pentekostale bevegelser eller karismatiske bevegelser stor og den største veksten eller framgangen. Karismatiske kirker og karismatiske kristendomsformer kan vise til vekst mens andre kristenformer går tilbake i oppslutning, både de nevnte stedene og her i Europa. Imidlertid er slike karismatiske bevegelser ikke en homogen eller ensartet gruppe. Det finnes mange ulikheter mellom de forskjellige miljøene, og en god del av virksomheten og forkynnelsen er helt ok.
Det er noe bekymringsfullt med den globalt kraftig ekspanderende og fundamentalistiske pinsekarismatikken rundt om i vår verden. Det finner blant annet sted “vekkelser” av denne typen i Sør-Korea i Asia (og til dels i Kina), i Nigeria og i andre land i Afrika, i Brasil og i Sør-Amerika generelt og i USA – inkludert i maktens korridorer i Det hvite hus i Washington. Slettes ikke alt som frontes i “Guds navn” er av den sunne typen, og spesielt ikke når man kommer over mot ekstrem eller fundamentalistisk forkynnelse.
Vekst, vekkelse og framgang er så. Stor vekst i seg selv er ikke noe gyldig bevis på at forkynnelsen i seg selv er sunn og riktig. Mennesker er flokkdyr som lar seg forlede av massesuggesjon og karismatiske virkemidler. Mange mennesker kan ganske blindt la seg lede av forkynnere og kristenledere med stor utstråling og overbevisende / overtalende forkynnelse. Såkalte megakirker kan blant annet vise til stor vekst.
Hvis det hadde vært snakk om “ordinær” pinsekarismatisk forkynnelse (pentekostal) slik som pinsebevegelsen (troende dåp/voksendåp, åndsdåp, den hellige ånd) står for hadde jeg sett liten grunn til å drive med kritikk av teologien og forkynnelsen. Litt toleranse og aksept for andre uttrykksformer og trosutøvelse enn min egne har tross alt jeg også. Imidlertid er jeg i denne artikkelen opptatt av det mer ytterliggående og ekstreme. Beklageligvis virker det nesten som om det er en umulighet å få til en sunn og god karismatikk.
Det skjer masse bra innenfor pinsebevegelsen (pinsevennene) og mer moderate karismatiske miljøer som jeg ikke ser noe behov for å gå i rette med og/eller kritisere. Imidlertid er jeg som person ikke karismatisk anlagt, så for meg er det ikke naturlig å engasjere meg personlig i slike miljøer.
En måte enkelte ekstreme karismatikere prøver å vinne gjennom med sitt syn på kristendommen er å framsette diverse konspirasjonsteorier. Alle virkemidler tas i bruk for saken. Og saken er vel den at ekstreme karismatikere ønsker at vårt land skal bli drevet politisk sett etter deres små-forvridde ikke-så-Bibelske prinsipper.
Jeg synes det er skammelig, skremmende og betenkelig at ikke flere kristenledere har tatt et oppgjør med den mest ekstreme formen for karismatisk forkynnelse. F. eks. synes jeg at det hadde vært naturlig at enkelte sentrale lederskikkelser innenfor de moderate pinsevennene i større grad hadde advart mot den usunne forkynnelsen. Med å ikke heve stemmen sin er de med på å legitimere den ekstreme forkynnelsen og galskapen.
Levi Fragell, ja. Jeg deler på ingen måter livssynet til Levi Fragell, da han “tross alt” tilhører Human-Etisk Forbund (HEF) og har livssynet humanisme/human-etikk (sekulær humanisme) hvor noen gud (religion/tro) ikke er inkludert. Likevel har han svært mange fornuftige innspill å komme med som jeg ofte kan støtte. Enkelte (les: Torp) beskylder ham for å ha drevet med personlig vendetta i over 50 år, mens jeg synes det er kjempebra mange av de tingene han retter en kritiske pekefinger mot. Både kristne og humanetikere + ateister kan være enige i en god del av temaene han tar opp innenfor ekstrem religionsutøvelse. Enkelt og greit: Alle anstendige kristne bør takke Levi Fragell stort for hans mange innspill i kampen mot ekstrem og usunn kristendom.
Sitat fra hans innlegg i Dagbladet på nett 7. juni 2018 med tittelen “Mirakelpredikanter – Kirke på ville veier”:
- “Det alvorligste og mest skjemmende faktum er at det som skjer aksepteres av velrenommerte personer i det øvrige livssyns-Norge. Kjente forkynnere, politikere og kunstnere legitimerer nå ved sin deltakelse denne utvikling i verdens ledende og mektigste livssyn – den kristne religion.”
Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund, har på verdidebatt forsvart (deler av) Levi Fragells utspill. Han etterlyser videre tydeligere etiske retningslinjer innenfor livssynslivet, rett og slett en form for Vær Varsom-plakat etter ide fra pressen. Dette kan nok være en kjempegod tanke for å unngå det skadelige ekstreme.
De kristne avisene har vært forholdsvis feige med lite kritisk journalistikk rettet mot ekstremkarismatikken, riktignok med noen unntak hvor det har vært litt fokus på miljøer hvor mange “brente barn” har stått fram. På mange måter har kristne ledere og kristne aviser i stor grad vært med på å legitimere det ekstreme, noe som er høyst betenkelig.
Innenfor næringslivet snakkes det om Gutteklubben Grei. Ledere beskytter og forsvarer seg og sine likesinnede. Noe liknende kan det se ut for finner sted i kristen regi.
Når det stormer med kritikk og konflikter i en menighet og/eller mot leder er det ikke unormalt at andre likesinnede ledere kommer på banen med forsvar for sine likesinnede “klubbmedlemmer”. Kristenledere rotter seg sammen, forsvarer hverandre og løfter hverandre fram. Til et visst punkt er dette bra, men det er også en god del eksempler på at dette går for langt og blir usunn praksis.
Firkløvergjengen (gutteklubben) eller firerbanden Finn Jarle Sæle, Jan-Aage Torp, Jan Hanvold og Svein-Magne Pedersen støtter hverandre når det “stormer”. De vil muligens hevde at de blir forfulgt, men det er ikke snakk om forfølgelse når det som rettes mot dem er betimelig og berettiget kritikk.
Ofte virker det som vanskelig hvis ikke umulig å få omstridte ledere eller deres allierte i tale når det først har begynt å storme. Det virker som om pastornettverk ikke vil diskutere eller forsvare det de står for overfor hvem som helst. Media eller andre kritikere blir oppfattet som tidstyver som utstråler negativ energi (jf. New Age).
Mennesker som er “mindre salvet” enn de er selv er det visstnok ikke verdt å lytte til eller å diskutere med. Personer rangeres og vurderes, og noen hører man mye på mens andre “mindreverdige” overses. Denne praksisen virker til å være noe tvilsomme sett opp mot Bibelens ord.
Enkelte karismatiske miljøer kan i mine øyne anses som svært usunne. De som tilhører slike miljøer kan oppleves å bare være overflatisk opptatt av andre. Dømming og baktalelse har gode kår, og det finner sted de reneste maktkamper og åndelighetskonkurranser (hvem er mest “prektig” og “perfekt kristen”?). Falskhet og dobbeltmoral kan være normalen, og det er lite rom for ærlighet og problemer/utfordringer. Overflatiskheten råder, alt skal være så tilsynelatende perfekt og vellykket. Etikken og omsorgen er det så som så med.
Det har vært litt diskusjoner rundt dette at enkelte norske politikere har deltatt på arrangementer eller politiske debatter i regi av ekstremkarismatiske miljøer. Blant annet har en god del rikspolitikere stilt opp til valgdebatt hos TV Visjon Norge i forbindelse med valget 2017. At kjente politikere stiller opp slike steder kan bidra til at de er med på å legitimere de ekstremkarismatiske miljøene.
Budskapet til sjamanen (sjamanisme) til prinsesse Märtha Louise – Durek Verrett – og enkelte former for kristendom innenfor ekstrem-karismatisk leir har dessverre en del likhetstrekk. Herlighetsteologien og suksesskristendommen / velferdskristendommen forkynner, i likhet med sjamanen / sjamanismen og okkultismen / New Age, at bare man gjør de rette tingene, tenker rett og bekjenner rett vil man ha suksess og få være frisk / bli kurert. De overser totalt det faktum at vi lever i en ikke-perfekt verden med tilfeldigheter, urettferdighet, fysiske lover, død og sykdom.
Levereglene i ekstreme karismatiske miljøer, kjennetegn med miljøene og konsekvensene
I ekstreme karismatiske miljøer virket det som om følgende punkter er viktige leveregler:
- Totalt imot homofile og abort.
- Pro-Israel/pro-israelsk syn, dvs. ensidig støtter og dyrker staten Israel i tykt og tynt.
- Ekstremt kritiske mot islam og muslimer (rasistiske holdninger).
- Politisk langt ute på høyresiden hvor de støtter slike som Trump, Listhaug og “Tea Party”-bevegelsen (USA).
- Søker ekstreme (egoistiske) åndelige opplevelser. “Alt” åndeliggjøres.
- Utvalgte forkynnere og ledere dyrkes som små-guder, og lederskikkelsene gis alt for mye makt. Lite rom for demokrati og kritiske spørsmål.
- Pengemas og fokus på tienden.
- Ser ned på andre kristne (barnedøpte, lutheranere m. m.).
- Profetier og helbredelser forkynnes i stor skala.
- Rett og sterk nok tro kan løse de fleste av livets jordiske problemer (sykdom osv.).
Jeg mener ærlig og oppriktig at en del ekstrem-karismatiske miljøer har mistet fokus på det sentrale. Det sentrale i Bibelen er ikke alle slags overnaturlige og actionfylte åndelige stunts. Det sentrale slik jeg ser det er forhold som: Troen på den treenige Gud, Jesus sitt kjærlighets- og nådebudskap, medmenneskelighet og ikke minst Jesus sitt forsoningsverk/frelsesverk via korset.
Kritikken mot ekstrem karismatikk er ikke framsatt for å være surmulende, kverulerende eller bare for å kritisere uten mål og mening. Jeg farer heller ikke på tur med Janteloven. Det jeg enkelt og greit er redd for er at enkelte “enklere sjeler” skal bli lurt, skuffet og brent av forkynnelsen. Jeg har rett og slett empati for de “svake” og “lettlurte”. Spekulativ forkynnelse som potensielt går utover folks ve og vel er ikke akseptabelt.
Lettlurte og godtroende mennesker står i kø for å sluke forkynnelsen rått og ukritisk, samt for å gi pengene sine til “misjonen”. Løgn og svindel får råde.
Jeg finner meg heller ikke i at andre enn Gud dømmer (fradømmer meg) troen min. Jeg er ikke en mindreverdig kristen eller frafallen selv om jeg er skeptisk til ekstrem karismatikk, er barnedøpt, er medlem av Den norske kirke (DNK) og framstår som en noe liberal kristen på enkelte områder. Jeg kan ikke akseptere å bli kalt en B-kristen eller “kristen light”. Om jeg er rettroende eller Bibeltro nok er opp til Gud å vurdere, og ikke ansvaret til selvoppnevnte dommere innenfor konservativ kristendom eller ekstremt karismatiske miljøer.
Enkelte karismatiske forkynnere bidrar kun med tilnærmet verdiløs undervisning. De driver med belærende og fordummende forkynnelse, hvor tilskuerne blir behandlet som dumme sauer med behov for detaljstyring, opplæring og ledelse. At troende kristne er så dumme at de lar seg lede av slike “hyrder” og/eller “gjetere” er for meg et stort mysterium. Men mange mennesker er vel knapt smartere enn en sau i en saueflokk, og lar seg lett lede på ville veier av karismatiske lederpersoner.
Predikanter, selvutnevnte “profeter” og apostler, og deres oppførsel overfor den gemene hop – menigheten / forsamlingen (fotfolket): At oppegående mennesker frivillig vil bli utsatt for hersing og maktmisbruk fra ledere er for meg et stort mysterium. Jeg vil i hvert fall ikke la meg underordne eller innordne meg under en “crazy” kristenleder som har en agenda langt utenfor Bibelens grenser. Et demokratisk valgt styre eller eldsteråd er viktig (“alfa og omega”) for at en menighet skal være sunn og bærekraftige, uten store farer for maktmisbruk.
Forkynnerne er gjerne høye på seg selv og tror nok selv at de har et revolusjonerende budskap å komme med. For oppegående intelligente mennesker blir det til tider for dumt hele greia. Alt blir gjort så enkelt, og begrunnelsene som presenteres på livets store spørsmål blir alt for banale og for lite gjennomtenkte. Det finnes en del storskrytere i enkelte menigheter, og da ikke minst blant forkynnere og menighetsledelse.
En del av talerne, predikantene og pastorene i karismatiske forsamlinger framstår som småsleipe slimåler gjennom sin framtoning. Bekledningen er ofte dress, og dresskledte menn vekker ikke tillit hos meg. Det får meg i stedet til å tenke på sleipe og uærlige selgere og selgertyper.
Jeg låner et sitat fra sangen “Godpleaser” av Petra:
- “Don’t wanna be a manpleaser – I wanna be a Godpleaser”
Et poeng dette her! Det er ikke maktsyke mennesker (pengepredikanter osv.) man skal tilfredsstille eller la seg styre av. Det er Gud som skal være i fokus og som man skal “behage” eller bry seg om.
For å tidsmessig forlenge taler med minimalt innhold benyttes gjentakelser, eller de sier nesten det samme gjentatte ganger med bare mindre ordmessige variasjoner. Det har ingen hensikt å tale i 45 minutter hvis poengene er såpass små og dårlige at det tar 5-10 minutter å få dem formidlet. Syltynt budskap som det blir dvelt med og unødvendig dratt ut i tid irriterer meg fort. Det fører til at jeg i hvert fall ramler helt ut og “lukker” ørene. Noen forkynnere skulle nok ha blitt ilagt munnkurv.
Jeg låner et relevant sitat fra Levi Fragell publisert 18.03.2019 på Facebook: “Den nye ekstremkristendommen er en oversett fare for samfunn, liv og helse, som legitimeres av politikere og kjentfolk. Ytterliggående, frihetsbegrensende familiepolitikk er nylig eksponert i Oslo Symposium….”
Det finnes masse tvilsomme litteratur å få kjøpt innenfor den ekstremkarismatiske leir. Her i Norge finner man mye av denne litteraturen tilgjengelig via Hermon Forlag. Jeg skal ikke gå så langt å si at jeg boikotter Hermon, men jeg er nok litt ekstra skeptisk og tenker meg om to og tre ganger før jeg eventuelt handler inn noe via denne forhandleren (de selger også litteratur via sin nettbutikk til sluttkunder). Jeg vil nødig legitimere en del av den litteraturen de selger.
SELVSAGT anser jeg karismatikere som kristne. Men: Enkelte ekstreme karismatikere er svært “høye” på seg selv og sin tro. De ser masse feil med den “frafalne kirka” (Den norske kirke), mens de ikke er i stand til å se sitt eget miljø sine feiltrinn og avsporinger. De er raske med å dømme andre uten å feie for sin egen dør. De mener selv å ha sett det eneste rette lyset mens andre kristne går på galne veier. Slik dømmende oppførsel vil jeg også ha meg frabedt.
Personlig finner jeg meg ikke i å bli behandlet som annenrangs kristen (“kristen light”) eller det som verre er av karismatikere. Det er Gud som skal være dommer, og det er kun han som kan dømme eller fradømme meg troen min. Selv om jeg er barnedøpt og ikke deler karismatikernes syn på åndsdåp er jeg likevel en troende kristen. Det blir noe for mye oss på innsiden og dem på utsiden-tenkning.
Karismatikere inkludert pinsevenner hevder gjerne at tegnet på åndsdåp er tungetale. En logisk konsekvens av dette blir å hevde at alle oss kristne som ikke taler i tunger ikke er åndsdøpte. Vi har altså ikke mottatt og blitt døpt i den hellige ånd ifølge karismatikerne. Dette samsvarer slettes ikke med Bibelens ord om at alle troende har mottatt og har del i den hellige ånd.
Det kan innimellom oppleves som noe belastende å være en kristen. Kristne blir tillagt og ilagt masse meninger, holdninger, forventninger, verdier og generelt plassert i en trang bås som ikke nødvendigvis passer. Beklageligvis er det gjerne de ekstreme kristne, inkludert ekstreme karismatikere, som setter agendaen og som er framme i rampelyset som kristne “forbilder”.
Innlegg av Arnt Olav Klippenberg
Journalist Arnt Olav Klippenberg i Stavanger Aftenblad har skrevet et relevant innlegg som følgende siteres fra:
“Hvordan kan kristne leve med at det finnes folk som tjener seg steinrike på å bruke kristendommen til reinspikka lureri? Vi forventer at imamer skal advare mot skavanker innenfor Islam, men hvorfor advarer ikke prester oss mot disse pastorene?
Jeg tilhører en stadig minkende gruppe nordmenn som har kristendommen som ankerfeste i tilværelsen. Forvitringen kommer til å fortsette hvis ikke den mentale tempelplassen blir ryddet for tull og tøys og tolkninger som for lengt har gått ut på dato.”
Kilde: Stavanger Aftenblad-bloggen “Fra provinsen” skrevet av Arnt Olav Klippenberg. Tittel: “Når parodien er løgnere enn virkeligheten”.
Jeg er så enig, så enig i det han skriver. Det BØR ryddes opp innenfor de ekstreme kristne miljøene. Prestene, biskopene og andre sentrale kristenledere bør blant annet komme seg på banen og gå imot usunn og tullete forkynnelse. Forresten veldig bra at enkelte media og journalister er “på ballen” og setter fokus på problematikken. Makt, forkynneres egoisme, jaget etter det sensasjonelle/ekstreme og penger bør ikke få styre forkynnelsen og kristentroen.
Ekstrem karismatisk forkynnelse og annen ekstrem forkynnelse fører til at folk flest tar enda mer avstand og før økt sin skepsis til kristendommen. Fordommene og de stereotype forestillingene av kristne blir styrket. Det ekstreme ødelegger for «normalt kristne» personer. Videre blir enkelte innenfor de ekstreme miljøene brente eller utbrente.
En rar Gud de tror på
Heldigvis trenger man ikke å være ekstrem-karismatiker for å være en troende eller en kristen. Alle som tror og bekjenner Bibelen sine ord om Jesus (og den treenige Gud) er heldigvis innafor. Hvis det bare var den karismatiske veien som førte til himmelen ville jeg ikke ha vært noen troende.
Treenigheten Gud (Faderen, sønnen Jesus og Den hellige ånd)
Om enn ikke direkte Bibelsk: Jeg foretrekker den gylne middelvei (det moderate) i stedet for det ekstreme eller ytterpunktene, også innenfor tro og trosutøvelse. Hva jeg anser som den “rette” tro og trosutøvelse har jeg skrevet noen ord om i et underpunkt til artikkelen “Min tro” (ikke utfyllende liste, bare noen stikkord og tanker).
Selv tror jeg på det enkle budskapet om Jesus sitt frelsesverk (+ Gud + Den hellige ånd), men jeg trenger ikke alle de tilleggene (menneskebud m. m.) til troen som karismatiske miljøer kommer med.
Mennesket, korset som bro over avgrunnen og Gud.
Sukk og stønn. Religiøst søkende personer er rare! En del av dem søker etter det spektakulære, det eksotiske, det overnaturlige, store personlige opplevelser, lovnader om helse og velstand og det som er basert på følelser (“følelseskick”). Inn i dette bildet passer ekstrem karismatikk som hånd i hanske, hvor forkynnelsen dekker enkelte spenningssøkende personers religiøse behov. Ekstrem karismatikk representerer på mange måter en religiøs rus. Det hoppes bukk over og glemmes at en del av denne forkynnelsen er avsporinger fra Bibelens hovedbudskap og til dels vranglære og fokusering på feil ting.
Deres “Gud” må tilfredsstilles gjennom total hengivelse, dominans og underkastelse, hvor man blir helt forblindet og mister mer eller mindre seg selv. Det er nok svært vanskelig for enkelte å bryte ut av slike miljøer. Man har alle sine venner og bekjente der, og man har ofte blitt “hjernevasket” (forført) i en årrekke helt fra sine unge år. Man er redd for å bli isolert, utsatt for Guds dom og å gå fortapt hvis miljøet forlates.
Man må “tro rett” og nok, samt tenke og mene bestemte ting. Bønnen må gjøres på “rett” måte og med rett innhold, og å “så inn” penger i Guds rike hjelper visstnok også på. Hjelpeste meg for en rar “Gud” de tilber som er så nøden på alt og krever etterlevelsen av så mange leveregler og bud fra sine disipler.
I slike ekstrem-karismatiske miljøer treffer man ofte på slitsomme “gladkristne”. Slike personer med sitt “påklistret” smil (falskt?), overdreven vennlighet og glede er jeg lite begeistret for. Det blir noe falskt og overdrevet over hele greia, og ofte er slike personer litt vel “svevende” og fjerne fra vanlige jordiske problemstillinger. Det blir også litt for mye halleluja, amen, Gud er god og herlig å være frelst-utsagn i nærværet med slike personer. Men for all del: Det er ikke så mye bedre med moraliserende og dømmende mørkemenn.
Gladkristne ekstrem-karismatikere er til tider vanskelige personer å forholde seg til for oss “vanlige” folk. Både moderate kristne og ikke-troende kan “slite” med å forstå seg på slike ekstreme karismatikere. De har ofte et noe “fjernt” forhold til virkelighetens verden, og de kan ha problemer med å samarbeide med andre “personlighetstyper” som tenker helt annerledes enn dem selv.
Jeg forstår rett og slett ikke at enkelte kristne har som mål å bli: Mest mulig “fjerne” og svevende uten interesse for hverdagslivet rundt seg, og helt ute av stand til å kommunisere med vanlige mennesker (ikke-troende).
Som jeg skrev i innlegget “Tror ikke på samme Gud som enkelte andre kristne“: Fanatiske kristne og/eller overdrevent gladkristne gir meg helst litt “noia”. Man må ikke være overdrevent / kunstig smilende og glad hele tiden for å være troende eller frelst, og det finnes andre ord enn halleluja og amen i vokabularet. Litt bakkekontakt med et normale jordiske livet bør man ha, og ikke bare “sveve i skyene” i sin lykkerus over å være frelst.
Til tider minner en del av miljøene mest på sekter (sekteriske tendenser) eller lukkede klikker. I den forbindelse gjentar jeg følgende fra artikkelen “Sekt og sekterisme – Norge og utlandet”:
- Slike strenge religiøse miljøer og parallellsamfunn – ekkokamre – har ofte spilt på forhold slik som stor frykt / redsel for “Guds” vrede, dommedag, straff, fortapelsen, synd, tienden som et absolutt krav da annet (mindre beløp) er tyveri fra “Gud” og trusler om å miste “Guds” velsignelse. Ofte innprentes dette i stor grad i yngre år, og dette tas med videre i livet. Følelsene og tankesettet utnyttes av sektene, og tilnærmet hjernevasking, indoktrinering og manipulering er i sving hvor det spilles på redsler og følelser blant medlemmene. Mørkemannskristendom og redsel kan være svært så effektiv for å få “fårene” (sauene) til å gå i samlet og “rett” retning, blindt ledet av sektens ledelse (“hyrdene”/gjeterne).
Evangeliehuset i Egersund
I Egersund – min tidligere hjemby – finnes det en pinsemenighet med navnet Pinsemenigheten Evangeliehuset. De driver også egen kafé, barnehage, senter for kreativitet og livsglede og de tilbyr lokaler til/arrangerer kultur- og konferansearrangementer. Selv har jeg ALDRI vært del av denne menigheten.
I 2010 stod deres store flerbruksanlegg klart i utkanten av byen. Bygget er – etter min mening – svært stort og dyrt i forhold til den aktive medlemsmassen. Ifølge lokalavisen hadde de på et tidspunkt ca. 27 millioner i gjeld på lokalene. I form av lokaliteter har virkelig menigheten satset stort, muligens for stort. Den store salen til forsamlingslokalet rommer vel ca. 600 -700 mennesker.
Senhøsten 2018: Nå er det full krig og splittelse i menigheten. Det er vel en etter hvert årelang konflikt som ligger bak, som delvis startet i barnehagen og driften av denne. Pastorparet vil si opp sine stillinger (dagens stillinger), og de vil ha med seg/overta alt av eiendom (bygg, utstyr m. m.). Planen er å dele menigheten i to, hvor dagens pastorpar vil fortsette som ledere i dagens bygningsmasse for den ene halvparten. Pastorparet vil ikke tre helt til siden og overlate alt til andre, da de selv mener å ha et kall fra Gud til å lede menigheten som de ikke vil rømme fra/forlate.
I en god del år bodde jeg i samme nabolag som pastorparet Audenby. Imidlertid har jeg hatt lite å gjøre med dem i det daglige. Likevel har jeg noen ganger undret meg over om de har hatt de rette kvalifikasjoner til å kunne lede en menighet.
Store beslutninger og veivalg skal i henhold til vedtektene bli fattet av forsamlingsmøtet/årsmøtet. Dette blir prøvd satt til sides i saken gjennom at noen utvalgte i ledelsen (fra dagens kraftig reduserte lederråd, inkludert pastorparet) fatter beslutningene på ikke-demokratiske måter over hodet på mange av medlemmene.
Dagens menighetsmedlemmer – ca. 240-250 stk. (ca. 60 % fullverdige og ca. 40 % ikke-fullverdige medlemmer) hvorav kun ca. 1/4 er “aktive” medlemmer – bes om å velge side i konflikten. Selve konflikten har jeg heldigvis liten kjennskap til. Likevel er jeg ikke så forundret over det som nå skjer. I den forbindelse skrev jeg følgende på Facebook 26. oktober 2018:
- “Pinsevenner og karismatikere, altså. Typisk! Maktkamp, åndelig misbruk, splid, konflikter og splittelse. Denne gangen i min eks-hjemby Egersund (Pinsemenigheten Evangeliehuset).”
Det ble tidligere gjort et forsøk på å avsette pastorparet m. m. som ikke førte fram. Nå skal det visstnok avholdes (møtet har for lengst blitt avholdt!) et ekstraordinært årsmøte – som ikke støttes av ledelsen – hvor det vil bli rettet mistillitsforslag mot tre i lederrådet (inkludert pastor). Ser ut for at det er advokater inn i bildet og juridisk bistand, så det er er en forholdsvis seriøs konflikt.
I ekstraordinært årsmøte november 2018 ble det stilt mistillitsforslag mot deler av menighetsledelsen. Dette har medført diverse omrokkeringer i det kombinerte lederrådet og styret til menigheten. Foreløpig (enn så lenge?) sitter pastoren “trygt” i sin stilling og posisjon. Om siste ord er sagt i denne saken vites ikke pr. nå.
Dette skjer innenfor en normal og traust pinsemenighet, og ikke i en ekstrem-karismatisk sammenheng. Tydeligvis ikke lett for kristne å holde sammen. Det er ikke alltid lett å bli enig om hvilken vei man i samlet flokk skal gå.
Enkelte mener at hele saken er et internt anliggende som ikke har allmennhetens interesse. Jeg er sterkt uenig med dem som helst ønsker å legge lokk på hele konflikten. Selvsagt er saken interessant for mange utenfor menighetens interne rekker så lenge som menigheten “syltes ned” med offentlig støtte/midler og overføringer, og i tillegg har de åpne og “offentlige” tilbud som kulturhus/konsertlokale, barnehagedrift og aktivitetssenter.
Oppdatering: Det har vel i etterkant blitt en minnelig løsning på situasjonen ved at det tidligere pastorparet er ute av bildet (trådt til siden), samt noen justeringer i sammensetningen av eldsterådet. Ny oppdatering januar 2021:
Erstatningssaken kommer likevel ikke opp for retten, da det meldes i slutten av mars 2021 at forlik har blitt inngått:
Artikkelen ligger bak betalingsmur, men hovedinnholdet er vel dette sitatet fra ingressen: “Ekteparet Audenby kravde erstatning etter at arbeidsforholdet deira i Pinsemenigheten Evangeliehuset Egersund blei avslutta. Tysdag blei det inngått forlik mellom partane, og Audenby dekkjer kyrkjelyden sine sakskostnader på 100.000 kroner – pluss sine eigne.” Tenker det var likeså godt med et slikt forlik, da det tidligere pastorparet nok hadde en dårlig sak. Forhåpentligvis er krigen og konflikten over i menigheten etter dette forliket har blitt inngått.
Interessant! Pinsemenigheten Evangeliehuset i Egersund (organisasjonsnummer 871491232) har “kun” 188 tilskuddsberettigede medlemmer i 2021 (mot 194 i 2020). Ikke noen stor menighet i forhold til “slottet” av et lokale (stort) de har bygget seg.
Ellers løses uenigheter på sedvanlig vis i slike karismatiske miljøer. Standardmetoden er splittelse, ny menighet og kannibalisme menighetene imellom. November 2021 er Audenby-klanen i gang med sin egen menighet i form av menigheten Filadelfia Egersund.
Egersund og kristen virksomhet, ja. Stedet ligger midt i beste Bibelbelte, og det finnes sånt ca. (nesten) et bedehus på hvert hjørne.
Jeg har vel en eller annen gang “torpedert” og kritisert det meste av kristen virksomhet som finnes der – enten direkte rettet mot lokal virksomhet eller indirekte via generell nasjonal kritikk. Jeg har blant annet kritisert kirken, Hillsong, Frelsesarmeen, sektene, katolikkene, bedehusvirksomheten (konservativ kristendom) og Misjonshuset. Metodister og baptister har jeg vel ikke skrevet noe om da.
En del stormannsgalskap finner sted i slike miljøer. Det bygges flotte og dyre menighetsbygg, som nesten minner mest om slott (luftslott) eller palasser. Det bygges over evne, og alt baserer seg på at det angivelig er Guds vilje og plan for menigheten. Større bygg enn medlemsmassen skulle tilsi bygge, da det forventes vekkelse. Enkelte menigheter går på en økonomisk smell hvor alle tilgjengelige midler benyttes til å holde lokalene i drift. Maset overfor medlemmene om å støtte forsamlingen med rentefrie lån eller pengegaver kan i enkelte tilfeller være formidabelt.
Oftere enn før tenkes det stort – svært stort – også innenfor den trauste og “klassiske” pinsebevegelsen. Store “katedraler” og prangende kirkebygg i hundremillioner-klassen settes opp. Kjempeinvesteringer gjøres i samarbeid med næringslivet og gaver fra private personer, og man ender gjerne opp med en miks av kirke, konferansesenter, hotell, restaurant osv. Lokalene blir gjerne “byens storstue”. Selv er jeg skeptisk til om Gud lar seg imponere av alle disse byggene, og om det er menighets oppgave å bygge de reneste kulturhusene.
Bloggen min loggfører søk, og et søkebegrep jeg nylig (juni 2019) så dukke opp i oversikten (søkehistorikken) var dette: “falsk forkynnelse på Sørlandet“. Muligens sannhet i dette, ja. Det finner sted masse rart på Sørlandet – og i Bibelbeltet generelt – i “Guds” navn. Man har en del forekomster av fundamentalisme, konservativ kristendom, mørkemannskristendom, pietisme, strikse leveregler og ekstrem-karismatisk kristendom i området, og det trues gjerne med “Guds” straffedom, endetid og dommedag. Også mye rart formidles innimellom om skapelsen, og ikke minst om forholdet mellom kristentro og vitenskap.
Avsluttende kommentarer
Enkelte hevder at det verste er over at tingene går rett vei med mindre plass til det ekstreme. Der er jeg slettes ikke helt enig i. Jeg ser ingen god og gledelig utvikling på området, da det fortsatt er mye uvesen og galskap av typen ekstrem-karismatisk “kristendom” som har fått vokse fram i norsk kristenliv i løpet av de senere årene – og som fortsatt får lov til å vokse.
Enkelte mennesker er noen dumme, naive og godtroende ikke-tenkende idioter, med en hjerne og en tenkning som en dum sau i en saueflokk som følger lederen uansett. Mye av det som har blitt skrevet om ovenfor er så langt på jordet og åpenbar falsk lære som alle med litt kjennskap til Bibelen burde ta avstand fra. Likevel følger man blindt med på notene selv om det som åpenbart skjer er bruk av manipulering, hersketeknikker, maktmisbruk, massesuggesjon, New Age, okkultisme, opportunistiske ledere osv.
Min oppfordring: Tenk selv, og ikke la oppskrytte forkynnere eller menighetsledere tenke for deg eller ta beslutningene på vegne av deg! Man bør som “normal” kristen forsøke å appellere til fornuften til dem som er på vei inn i de ekstreme miljøene, og økt Bibelkunnskap blant folk flest vil gjøre flere i stand til å se hvor på galne veier enkelte ekstrem-karismatiske miljøer er i forhold til Bibelen. Hold nærhet til virkeligheten og unngå at ting blir veldig opphauset.
Nei, karismatiske herlighetsteologi appellerer ikke til meg, og superkarismatiske møter passer ikke for meg og gir meg ingen stor glede. Jeg er personlig ikke en slik karismatisk type. Jeg liker ikke møtestilen, jeg har ikke glede av å oppføre meg som gal osv. Likevel anser jeg meg som kristen, men jeg tilhører ikke (og ønsker ikke å tilhøre!) den karismatiske leiren eller familien. Selv om jeg avviser karismatisk forkynnelse aksepterer jeg ikke at andre dømmer meg for å ikke være “kristen nok” (B-kristen). Jeg liker å tenke selv og godtar ikke alt som kommer fra en talerstol. Det dumme er at de karismatiske strømningene nå sveiper over evangelisk-lutherske forsamlinger og dermed etterlater færre alternativer til oss som ikke støtter opp om karismatikken.
Ja takk til normal og jordnær forkynnelse og forkynnere. Nei takk til det ekstreme, fundamentalistiske og superkarismatiske!
Andre artikler i min blogg som omhandler noe av det samme:
Eksterne lenker:
- Fri tanke (Levi Fragell): Skammelig utvikling i Kristen-Norge
- Verdidebatt.no (Levi Fragell): Når Gud helbreder plattfot og slenger barn i gulvet
- Facebook (Levi Fragell): Problematisk utvikling av pinsekirken – også i Norge
- VG: Skole får statsstøtte – tilbyr helbredelsesstudium (IMI-kirkens bibelskole)
- Verdidebatt.no: Myten om ‘drukkenskap’ i Ånden (Kris Guleng)
- Bibelogtro: New Apostolic Reformation (NAR) – falsk lære som sniker seg inn i våre menigheter
- TV 2: Advarer: – Kan få alvorlige psykiske lidelser – Her blir de norske barna slått i bakken av “Den hellige ånd”
- Verdidebatt.no: Kundalini-spirit, velferds- forkynnelse og lykke-kristendom (Kjetil Mæhle)
- Verdidebatt.no: Teologiske slappfisker (Levi Fragell)
- Verdidebatt.no (Oddbjørn Johannessen): Visjon Norge – nok en gang (om Dionny Baez m. m.)
- Søkelys: Trosforkynnelsens konsekvenser er skuffelse, død og tårer
- Verdidebatt.no (Mai-Liss Hauger): Flere innlegg i serien “Ut av NAR menigheten”
- Verdidebatt.no: La ungene være, kristne venner! (Levi Fragell)
- Verdidebatt.no: Tro uten fyrverkeri (Åste Dokka)
- Dagen: Leder (Andreas Nordli) for Ungdom i Oppdrag (UIO) tar oppgjør med lykketro
- Sørlandsnyhetene, leserinnlegg av Einar Øgrey Brandsdal: Falske profeter – Hvordan klarer man å skille dem fra de ekte?
- Store norske leksikon: Fundamentalisme – (evangelikal) kristen
- Sørlandsnyhetene (leserinnlegg av Einar Øgrey Brandsdal): Pengepredikanter – Sørlandet – Filadelfia – Q42
- Religioner.no meninger (Oddbjørn Johannesen): Importert nykarismatikk (ekstremkarismatikk) bør ikke bli stuerent i Norge
- Vårt Land: Pinselederne på samling: – Det har vært litt rølp (om karismatikken / ekstrem-karismatikken)
- iTro: Herlighetsteologi
- Lundtorp – Øysteins hjemmeside: Hvor har herlighetstelogien sitt opphav og hva står denne bevegelsen for
- Dagbladet kronikk (Levi Fragell): Pinsebevegelsens søskenbarn – New Age (Prinsesse Märtha Louise)
- Dagensdebatt (Oddbjørn Johannesen): Oppfordring til demonutdrivelser på barn (“profeten” Rich Vera)
- Dagensdebatt (May-Britt Fjellstad Tjomsås): Jakten på mirakler, Roy Godwin og herredømmeteologien
- Verdidebatt.no (Christine Josephine Andreassen): Jeg vil ikke dø for Jesus, tror jeg (om gudfryktighet m. m.)
- Religioner.no meninger (Oddbjørn Johannessen): Koronapandemien og pengepredikantene (pandemi-tider er predikant-tider for “apostler” og “profeter”, læren om “å så og høste”, legitimering m. m.)
- For oss (Arne Helge Teigen): NAR – en karismatisk “apostolisk” reformasjon?
- For oss (Arne Helge Teigen): NAR-bevegelsen og de politiske profetiene | Er Donald Trump Guds salvede president?
- Dagen debatt (Endre Stene): Nykarismatikerne, endetiden og Donald Trump-profetien | Når kristne kobler Trump til åndskamp i endens tid åpner det opp for maktmisbruk
- Dagen debatt (Endre Stene): Når kristne skal snakke om Trump (å stille spørsmål er som å true sann kristendom, skaper et polarisert debattklima)
- Dagen debatt (M-Liss Hauger): Falske tegn og under
- Vårt Land verdidebatt (Knut Alfsvåg): Vrøvlet fra Det hvite hus President Donald Trump er åpenbart ikke i stand til å oppfatte et nederlag.
- Dagen debatt (Arne Helge Teigen): Troen på et nytt kapittel i Bibelen (om pastor Brian Simmons, NAR m. m.)
- Dagen debatt (Arne Helge Teigen): Konspirasjonsteori eller realitet? | NAR-profetene utviklet en farlig, fordummende og helt uakseptabel form for politisk argumentasjon frem mot valget (USA) i 2020.
- Vårt Land: Inge Røysland | Kalte Pride “djevelens propaganda” – prekenen hans ble slettet fra YouTube
- Vårt Land: Instagramkonto sporer TV-evangelisters privatflyvninger. – Jeg får vondt inni meg
- Vårt Land verdidebatt (Hanne Amanda Trangerud): En farlig form for kristendom (herredømmeteologi, dominionism) | En intolerant og farlig form for kristendom blir nå åpent koblet til innflytelsesrike, amerikanske politikere.
- Religioner.no meninger (Hanne Trangerud): Herredømmeteologi – en farlig form for kristendom?
- Vårt Land: “Krevende” situasjon i Filadelfia Kristiansand. To pastorer trekker seg fra ledelsen
- Facebook: Stans pengepredikantene! / Dagen | Pastor sier opp i Filadelfia Kristiansand
- Vårt Land verdidebatt (Helge Simonnes): Sekularisering, polarisering og mobilisering | Progressiv kristendom
- Vårt Land: Idealet om en ekstrovert entusiastisk tro møter kritikk | I etterkant av Thomas Netelands ferske bok Avokadoeffekten, tar Svein Skulstad og Hans Eskil Vigdel til orde for en bredere forståelse av hva det vil si å være en kristen entusiast.
- Utrolig, men sant: Vårt Land: Tross kontroverser: Bethel fortsetter å inspirere norske karismatikere
- Relativt uenig: Vårt Land kommentar (Karl Inge Tangen): Karismatisk lederskap | Alle organisasjoner, også kristelige, bør ha et betydelig innslag av karismatisk innflytelse
- Ankerfeste: Hva er NAR?
- DEFINITIVT IKKE MIN AMBASSADØR: Norge I DAG: Jan-Aage Torp: – Kristenfolkets ambassadør
- Stavanger Aftenblad debatt (Hans Eskil Vigdel): Hvem vil vel være på feil side av Jesus? (Små-kritisk til avholdt regional utgave av “The Send” i Rogaland år 2023)
- Vårt Land verdidebatt (Hans Eskil Vigdel ): The Send og “tannløs kristendom” | Det man indirekte sier er at argumentene ikke er gyldige. På grunn av erfaringene er man ikke i stand til å komme med legitim kritikk.
- Re:tro (Lennart Iversen): Jeg vil gi deg (nesten) alt | Alt ved Jesu fot jeg legger, synger du i gudstjenesten. Men gjør du nå egentlig det?
- Vårt Land: Min tro med Ulf Ekman: Pastoren som ble katolikk: – Fant svar jeg ikke har funnet noe annet sted | Pastoren fant svar i Den katolske kirke
Lite troverdig:
Noen innlegg fra en nettside som jeg normalt sett er dypt skeptisk til, men som i akkurat denne saken hadde ok vinklinger:
