Fordummende journalistikk

TV, avis og radio

Jeg blir til tider lei av den tabloide nyhetsstrømmen fra våre medier (både TV, radio, aviser og nett). Journalistikken virker litt fordummende på meg som tilhører. Pressen og mediene regnes for å være den fjerde statsmakt, så det hviler i utgangpunktet et tungt ansvar på deres skuldre. Dette ansvaret tar de av og til litt for lett på etter mitt syn.

For tiden er det også på mote å kalle alt vi ikke liker av nyheter for falske nyheter (“fake news”). Til tider “fortjener” mediene og journalistene en del kritikk, men det blir litt vel enkelt å bruke trumfkortet falske nyheter.

(Re-publisering / resirkulering av tidligere skrevet artikkel. Utvidet med nye momenter etter den siste tids opplevelser og erfaringer. Artikkel første gang publisert 3. oktober 2012.)

Jeg skal nedenfor prøve å begrunne min kritikk.

Les mer 🙂

Avisannonser under “religiøst”

Kirkeillustrasjon

I annonseseksjonen i lokalaviser er det som oftest annonser under overskriften “religiøst”. Alternativt finner man mye av det samme i lokalt menighetsblad eller ute på nettet. Det pleier å stå annonser / annonsering for kommende møter i distriktets menigheter og forsamlingshus. Da jeg er noe på utsiden av menighetslivet har jeg litt problemer med å forstå poenget med en del av disse annonsene.

Annonsene er stort sett meget interne og appellerer vel neppe til folk på utsiden av menigheten. Ofte står det f. eks. navn på en taler som for folk flest er ukjent. Man må helst være en del av menigheten eller bevegelsen for at navnet på taleren skal si man noe. Annonsene er ofte meget kortfattede og kryptiske til at folk på utsiden klarer å forstå dem fullt ut. De er ofte heller ikke fristende og innbydende nok i utformingen til at “møtefremmede” blir fenget av dem.

Når det gjelder kirkeannonser og annonseringer for Gudstjenester i kirka er dette også en historie for seg selv. Ofte er det veldig stort fokus på hvem som skal være prest på Gudstjenesten. Ofte er det mange andre som står på for å få Gudstjenestene i havn, men likevel er det ofte presten som ufortjent skal få all ære.

Hvorfor bruker menigheter og forsamlinger en god del penger pr. år til slik internannonsering? Dette sliter jeg litt med å forstå meg på! Og vil menighetene VIRKELIG ha nye medlemmer med å opptre så interne, kryptiske og lukkede utad?