Arbeidernes dag (1. mai)
Det er viktigere enn noen gang før å markere arbeidernes dag 1. mai, da mange av våre rettigheter innenfor arbeidslivet (delvis) er under angrep. Arbeidstakernes opparbeidede rettigheter er under press, ikke minst pga. dagens norske rikspolitikere, globaliseringen, makteliten, kriser og internasjonalt press fra EU. Et mindre trygt arbeidsliv hvor det blir vanskeligere å få seg faste stillinger og ok betingelser er lite ønskelig sett med mine øyne.
Arbeiderklassens internasjonale kampdag forbindes med fagbevegelsen og deres kamper og demonstrasjoner. Det har blitt kjempet for bedre arbeidsvilkår, innflytelse, solidaritet og likhet innenfor arbeidslivet. Framveksten av velferdsstaten har funnet sted parallelt og delvis på grunn av kampene.
I dag er de fleste av oss i Norge privilegerte med gode og ryddige arbeidsforhold. Vi har stort sett akseptabel lønn og forholdsvis korte arbeidsdager og gode ferieordninger. Stønadsordninger (velferdsgoder) slik som sykelønn må heller ikke glemmes, samt diverse andre trygdeordninger / NAV. Mange av oss nordmenn har det veldig bra, men vi klager likevel.
Arbeidernes fridag: 1. mai, arbeidernes dag eller arbeiderklassens internasjonale kampdag og demonstrasjonsdag. Offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Fridag for folk flest som jobber “kontor-tid” (ikke turnus).
