Skammer vi oss over evangeliet?

(Sist oppdatert 14.09.2022 @ 21:54 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Himmel, fjell og kors

Enkelte vil muligens kalle meg en liberal kristen. Jeg kjøper ikke hele pakken til såkalte konservative kristne eller Bibeltro kristne med alle deres lovbud, regler og ufravikelige fortolkninger av den eneste rette vei. Likevel er det et område jeg IKKE på noen som helst måte ønsker å gå på kompromiss på:

  • Frelsesbudskapet i Bibelen om Jesus.

Jeg skammer meg ikke over evangeliet, Jesus eller Bibelens Gud (den treenige Gud). Dette er meget sentral deler i troen vår.

Jeg får ofte inntrykk av et enkelte skjemmes over både Jesus og evangeliet. Skammer vi oss, er vi flaue over det vi tror på? Muligens er enkelte kristne litt redd for Jesus? Alt skal være så hipt og kult, og man blir redd for å presentere et klart Jesus-budskap.

Jeg har hørt enkelte taler som jeg vil kalle totalt meningsløse. De har helt manglet Jesus-fokus, eller de har pakket hele Jesus inn i bomull og gjort han helt tannløse. Alt blir så rundt i kantene i redselen for å støte noen. Lavterskel kan være fint og flott, men det kan bli FOR lavterskel. Barnet, eller Jesus da, skylles ut med badevannet. Det blir liten plass igjen for Gud og Jesus. Det er måte på å pakke Jesus og Bibelens budskap inn i bomull eller bobleplast.

“For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.” (Rom. 1, 16-17, kilde Bibel.no.)

 

Enkelte arrangementer som finner sted i kristen regi er også svært tannløse. Man merker knapt at en kristen organisasjon står bak. Ofte er man redde for andakter med et klart budskap og bruk av Gudsord. Alt som minner om det kristne er tonet ned. Det blir mer kultur, underholdning, sosiale koseklubber eller fritidsklubber enn reell trosutøvelse.

Som tidligere skrevet her i bloggen: Det kan bli for mye scenekirke.

Kristne er kalt til å være lys og salt i verden. Vi skal misjonere og fortelle andre om Jesus. Samtidig kan vi selvsagt ha det kjekt med sosiale aktiviteter, men det bør likevel være litt plass til et klart budskap og Jesus-fokus. Behovet for rene sosiale koseklubber eller fritidsklubber samt kultur og underholdning kan vi få dekket andre steder enn i kristen regi.

En unik mulighet kirka f. eks. har til å få presentert budskapet er på julegudstjenestene. Spesielt på juleaften er det mange som oppsøker kirkene. Selv har jeg blitt ganske så provosert etter å ha deltatt på noen slike gudstjenester. Jeg har opplevd prester som gjennom hele talen sin bare er opptatt av juleklisjeer med gaver, julestemning, julemat, julepynt, verdslige skikker osv. Det er tilnærmet ingen plass for Jesus-barnet og resten av juleevangeliet. For en sløsing med muligheten for å få delt et Gudsord med mange som normalt sett ikke oppsøker kirkene.

Et annet tegn i tiden er alle kristne organisasjoner som skifter navn. De kutter ut “kirke”, “misjon” eller “kristen” fra navnene. Inn kommer intetsigende logoer og meningsløse navn som slettes ikke gir assosiasjoner til noe kristent. F. eks. er det få organisasjoner som velger å videreføre logoer med korset i. Feigt (og kommersielt), kaller jeg dette!

Spesielt i konservative bedehusmiljøer er det enkelte som gjør fint lite selv når det gjelder misjon og forkynnelse. Deres unnskyldning er at de venter på nok frimodighet. Først må man bli fylt opp med frimodighet og mot for å kunne gå ut for å gjøre noe for Gud, og det kan gå årevis med dette fokuset.

Det har kommet fram til at det er grunn til å hevde at kirken ikke fullt ut tror på sitt eget budskap, noe som er et stort kommunikasjonsmessig problem.

Jeg klarer IKKE å forstå meg på slikt tull som dette:

Hvis en kirkeansatt ikke kan stå inne for en slik grunnleggende og fin bibeltekst bør nok vedkommende finne seg en helt annen form for jobb, i en mer verdslige sammenheng. Kirka må da kunne stå for en del bibelske sannheter og gjennom egne arrangementer (f. eks. kirkelige begravelser) kunne drive med klar forkynnelse. Hvordan i all verden kan en prest / biskop i det hele tatt vurdere å fornekte det sentrale som står i nevnte vers i Bibelen?

Jeg understreker for sikkerhetsskyld følgende: Jeg støtter IKKE svovelforkynnelse, mørkemannskristendom eller konservativ kristendom der loviskheten med menneskebud, regler og vedtatte sannheter råder. Jeg støtter heller ikke ekstrem karismatikk der jakten på store åndelige opplevelser overskygger alt annet og hvor enkelte predikanter dyrkes som guder. Jeg er og blir en kritisk kristen.

Jeg skammer meg ikke over evangeliet eller over Jesus og resten av treenigheten. Det er ingen grunn til å pakke dette inn i bomull eller på andre måter gjøre det utydelig.

Lenker

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert