1

Regjeringskritikk – rødgrønn Støre-regjering

|

Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), logoer.

Stortingsvalget 2021 i Norge gav i utgangspunktet et kjempebra drømmeresultat! Ønskedrømmen min om et rød-grønt politisk flertall ble innfridd, med en ny regjering og en ny statsminister + nytt stortingsflertall. Det ble en slutt på 8 års vanstyre i regi av de blå Solberg-regjeringene (oktober 2013-oktober 2021)!

Alt burde ha vært fryd og gammen nå når det gjelder rikspolitikken, men beklageligvis har dette vist seg å ikke stemme. Den rødgrønne regjeringen – sammen med de rødgrønne på Stortinget – har dessverre ikke klart å levere! Skuffende, og noe uventet!

Viktig: Dette innlegget omhandler rikspolitikken (nasjonalt nivå) på regjeringsplan (og på Stortinget) anno 2023! Valget gjennomført høsten 2023 var et kommunestyre- og fylkestingsvalg på regionalt og lokalt plan, som sånt sett hadde lite og ingenting å gjøre med rikspolitikken.

Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli behov for å skrive dette innlegget. Vi hadde 8 – åtte – fæle og lange år med blåblå Solberg-regjeringer, så i 2021 skulle ting jo ha blitt så meget mye bedre i og med at Solberg-regjeringen ble avløst av Støre sin rødgrønne regjering. Beklageligvis har regjeringen Støre til dels skuffet.

Partilogoer

Den rødgrønne regjeringens innsats

Innledningsvis vil jeg starte med denne utblåsningen mot Solberg og Høyre: Det er herlig å slippe å se den arrogante Erna Solberg på TV hele tiden! Hun gjør meg helst kvalm med sin belærende og arrogante tone! For meg framstår hun som en nesten-uutholdelige, arrogant og belærende klyse fra Bergen. Videre står partiet Høyre (H) for en usosial politikk som kaster folk ut i dyp fattigdom, samtidig med at partiet degger for rikfolket.

Likevel har dagens statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Norges finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og resten av den rød-grønne regjeringen (statsrådene, ministrene) litt å gå på for å innfri tidligere gitte valgløfter. Løftene før valget om at det var vanlige folks tur har de tydeligvis helt glemt.

Etter ca. 2 år med rødgrønn regjering (Arbeiderpartiet og Senterpartiet) kan det være på tide å gjøre opp en liten status. Så langt må jeg være så ærlig å si at regjeringen har skuffet litt! Så langt har de i stor grad sprunget fra sine lovnader, og de har gjort lite og ingenting for vanlige folk.

I valgkampen – spesielt av Arbeiderpartiet – ble det mange ganger snakket om at det nå var vanlige folks tur. Det er forståelig at endringer tar tid (Ting Tar Tid) da det er mye galskap å rydde opp i og få reversert fra tidligere regjering. Imidlertid er det vanskelig å se at det i praksis har blitt lavere avgifter og slike ting som ble lovet i valgkampen og ikke minst i Hurdalsplattformen. Spesielt har Senterpartiet (Sp) med Trygve Slagsvold Vedum i førersetet skuffet stort, hvor det fra den mannen ikke er mulig å få et eneste klart svar.

De harde realitetene for folk flest fra og med våren 2022 og videre inn i år 2023 er:

  • Ekstremt høye strømpriser.
  • De virker helt handlingslammede innenfor håndteringen av kraftkrisen, energipolitikken og krafteksporten. (Støttepakkene / støtteordningene kommer alt for seint og er for svake.)
  • Dyr bensin (og gass), “all time high” pumpepris!
  • Kraftig økte matvarepriser.
  • Store prisstigninger på andre produkter. (Inflasjon, sterk økning i konsumprisindeksen.)
  • Store renteøkninger på lån (lånerenta), f. eks. på boliglån. Norges Bank har i flere omganger økt styringsrenten.
  • Syke, pensjonister og trygdede blir heller ikke behandlet fint og tatt på alvor av den rødgrønne regjeringen.
  • Muligens blir det også et dårlig / moderat lønnsoppgjør, som ikke en gang dekker de økte prisene (redusert kjøpekraft)?
  • Stor fare for “unormalt høy” inflasjon og redusert kjøpekraft for folk flest.
  • Privatisering, markedsliberalisme og EU-fisering fortsetter for fullt.
  • Litt mye famling, vent og se-holdning, beslutningsvegring og dårlig / mangelfull kommunikasjon overfor folket.
  • Samme som forrige punkt, sagt på en litt annen måte: Lite med konkrete handlinger (lite med action), og alt for mye vente og se an-holdning.
  • Stort forbedringspotensial på klar og tydelig kommunikasjon.
  • Mange valgløfter som ser ut til å bli brutt.
  • Beklageligvis mange som må ha hjelp fra veldedige / frivillige organisasjoner, i form av matutdeling, pengestøtte osv. for å få hverdagen til å gå rundt.
  • Andelen fattige er økende.
  • Regjeringen er ekstremt flinke i enkelte saker til å skyve alt ansvar over til kommunene (og fylkene).
  • Distriktene og nødvendigheten av å ha en god distriktspolitikk for grisgrendte Norge har de helt glemt.
  • Muligens er Jonas Gahr Støre (Ap) feil person til å være partileder og statsminister. Han er kanskje ikke karismatisk, samlende og folkelig nok. Riktignok klarer han seg ganske godt i debatter, f. eks. partilederdebatter.
  • Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har i hvert fall havnet på “feil hylle” her i livet! Han egner seg ikke som partileder og enda mindre som finansminister.
  • Det har blitt kuttet en god del i diverse tiltak rettet mot de svakeste svake i vårt samfunn.
  • En del av deres politikk treffer ikke meg eller gagner ikke meg og mine, samt dem som er i samme livssituasjon som meg.

Staten på sin side tjener grovt på krig (Ukraina-Russland), høye strømpriser og høye gass-/oljepriser. Regjeringen skal imidlertid IKKE få skylda for: Produktmangel, leveranseproblemer, krigen i seg selv, eventuell inflasjon som følge av alt dette, etterdønninger etter korona, uår for dyrking av enkelte produkter og ubalansen mellom tilbud og etterspørsel på enkelte varer. I den store sammenheng er Norge et miniputtland, som i liten grad kan påvirke de store og globale forholdene. Regjeringen har også arvet mye “grums” fra tidligere blå Solberg-regjering. Det er ganske så frustrerende å se på at rødgrønn regjering må ta skylda og bære konsekvensene av tidligere regjeringers dårlige beslutninger.

Det er til dels litt oppsiktsvekkende at en regjering som blant annet består av Arbeiderpartiet gjør alt de kan for å få økte klasseskiller, større ulikheter og økt polarisering i befolkningen. Det føres til dels en (unødvendig) polariserende politikk, hvor grupper settes opp mot hverandre (“vanlige folk” vs. rikingene). Regjeringen viser noe dårlig forståelse av livet til vanlige folk på grasrota, og deres utfordringer med å få lommebokas innhold til å strekke til med de kraftige prisøkningene vi ser for tida. Redusert kjøpekraft og dårligere kår for folk flest virker til å være målet til regjeringen.

Det virker som om dagens regjering befinner seg på en helt annen planet og er fjernt fra vanlige folks hverdag. De forstår ikke hvor utfordrende det er for mange med de høye prisene og avgiftene. De er veldig nølende med å iverksette sterke nok mottiltak, f. eks. makspris på strøm og kutt i avgiftene på drivstoff (bensin og diesel). Ikke alle av oss har økonomi til å kjøpe elbil og/eller å energi-effektivisere våre hus, noe regjeringen ser ut til å ha vansker med å forstå. Skuffende! Regjeringen har beklageligvis utvist minimalt med handlingskraft, styringsdyktighet og gjennomføringsevne pr. senhøst / vinter 2022.

Regjeringen hevder at de følger nøye med på situasjonen relatert til alle prisstigninger år 2022 (økte strømpriser, økte drivstoffpriser, høyere renter, dyrere varer osv.). Imidlertid er jeg redd for at de bruker sin egen millioninntekt som mal for vurderingene sine, og at de ikke klare å sette seg inn i konsekvensene for vanlige folk med en “normal” lønnsinntekt og lommebok. Politikerne selv påvirkes ikke nevneverdig av prisøkningene ennå pga. sine høye lønninger og stinne sparekontoer, og dermed ser det ut for at de heller ikke ser behov for å iverksett sterke tiltak til hjelp for vanlige folk.

Kanskje regjeringens nye slagord er: “Nå er det vanlige folks tur til å bli sosialklienter / NAVere!” Selv har de sikre seg og sine gullkantede ordninger.

Mot slutten av år 2022 sliter regjeringen med ekstremt lav og dårlig oppslutning på meningsmålinger. Regjeringen opplever virkelig en alvorlig tillitskrise. Regjeringen har utvist relativt dårlig kriseledelse og krisehåndtering. De utviser også en del arroganse og handlingslammelse i en del saker.

Ikke helt bra:

Hensynet til mennesker skal og må få trumfe storkapitalen! Innimellom skulle jeg ønske at Arbeiderpartiet fant tilbake til sitt utgangspunkt, hvor de var gode støttespillere for “gutta på gulvet”.

Rett skal være rett 1: En del totalt urimelig kritikk rettes mot regjeringen. Regjeringen har arvet mange store problemer fra tidligere regjeringer, og samtidig må de forholde seg til en verden delvis i krise. Statsbudsjettet for 2023 er alt i alt et tålig bra budsjett, i form av påkrevde omfordelinger og en etterlengtet venstredreining i politikken. Grunnrenteskatten på havbruk (+ økte avgifter på elbiler) er også en flott ting!

Beklageligvis har han rett i mye av det som skrives her:

Rett skal være rett 2: Støre-regjeringen er MILESVIS bedre enn andre alternativer, så jeg kan sånt sett forstå at LO-leder Peggy Hessen Følsvik “freder” partileder Jonas Gahr Støre og advarer mot Erna Solberg. Erna Solberg – sammen med Sylvi Listhaug – er og blir de reneste katastrofer for landet vårt.

Regjeringen har også kommet med en god del gode tiltak:

Alt i alt: Arbeiderpartiet (Ap) med statsminister Jonas Gahr Støre og resten av Ap-mannskapet leverer cirka som forventet. Det er verre med Senterpartiet (Sp) med Trygve Slagsvold Vedum og resten av teamet, og spesielt skuffer partileder Vedum stort. Alt som ble sagt i valgkampen var valgflesk, og mannen er i liten grad egnet til å være landets finansminister. Han Vedum skrudde til de grader opp forventningene på forhånd, forut for Stortingsvalget 2021. Han har på ingen som helst måte klart å innfri sine mange løfter.

Arbeiderpartiet går heller ikke helt fri fra min kritikk. Arbeiderpartiet har vel i mange saker blitt et Høyre light-parti (små-konservativt parti). Det er lite sosialdemokrati og sosialdemokratisk politikk igjen i deres tankesett. Partiet og partitoppene har blitt store tilhengere av fri markedsflyt, de har blitt EU-evangelister/apostler og globalister. Det kan se ut for å ha glemt folk flest eller den vanlige nordmann.

Litt rødere kunne partiet med fordel ha vært i sin praktiske politikk. Imidlertid blir partier slike som Rødt og SV alt for røde for min del. Uansett mye bedre med dagens regjerings- og Stortingsflertall enn å ha en blå Solberg-regjering.

Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), logoer.

 

En tankevekkende kommentar:

Dumme, enkle og naive tullinger som tror at ting hadde blitt så meget mye bedre med en blå regjering. Vi har prøvd dette via Erna Solbergs regjering (16. oktober 2013–14. oktober 2021), og mange av problemene vi ser rundt oss nå skyldes deres arvesynd og vanstyre i løpet av 8 år. Alt i alt bedre med den rød-grønne Regjeringen Støre enn med noe blått “gørr”.

Jeg forstår ikke alle dem som rømmer over fra Arbeiderpartiet til Høyre, da Høyre på mange av dagens “konfliktområdet” har en ganske så lik eller dårligere politikk enn regjeringen sin. Vi har allerede fått lide gjennom noen år med en ganske så blå Solberg-regjering, og jeg vil nødig tilbake til denne elendigheten.

Jeg har ikke tro på partiet Høyre sitt valgflesk nå mens de sitter i opposisjon. De snakker om behovet for skattelettelser og skattekutt (primært til de rikeste rike, selvsagt). Skatten og skattenivået (skattetrykket) plager meg som innbygger i Norge nesten ingenting, men det som begynner å plage og bekymre meg er de høye prisene (strøm, matvarer, bensin, lånerente osv.) og de relativt kraftige prisstigningene vi har sett i år 2022. Her har neppe Høyre med venner (politisk konservativ side) noen gode løsninger for vanlige folk pr. dags dato.

De rød-grønne regjeringspartiene (Arbeiderpartiet + Senterpartiet) sliter med elendig oppslutning høsten 2022, og da nok hovedsakelig pga. alle krisene de har fått kastet i fanget, og regjeringens noe famlende og manglende krisehåndtering.

Det har også vært diverse politiske skandaler i rikspolitikken og tillitsbrudd i de senere år innenfor en rekke av partiene på Stortinget / i Regjeringen, så dette bidrar ikke akkurat til det positive når det gjelder å ha tiltro til og tillit til politikere og det politiske systemet i Norge. En del av disse intrigene og skandalene har vært innenfor regjeringspartiene (brudd på habilitetsregler, brudd på skatteregler osv.).

Tidligere, mens jeg kanskje var enda litt mer positive til dagens rødgrønne regjering:

Ikke “likhet for loven”:

  • Når vi vanlige mennesker lyver eller tilbakeholder informasjon kalles vi kriminelle.
  • Når myndighetene (rikspolitikerne) lyver og lover overfor oss innbyggere kalles det for politikk.
  • (Pendlerboligsakene relatert til Storting og Regjering er jeg mindre interessert i å mene noe om.)

 

Selv er jeg KJEMPEFORNØYD med at vi fikk et nytt Stortingsflertall og ny regjering (Ap + Sp) høsten 2021. Imidlertid ser jeg beklageligvis at ikke alle er like fornøyd med den rødgrønne regjeringens innsats som jeg er:

Selv er jeg såre fornøyd, og jeg ønsker meg IKKE tilbake til en blå Solberg-regjering. Noen gode endringer fra 1. januar 2022:

En annen ok oppsummering om hva Solberg-regjeringen med Erna Solberg i spissen stod for:

Høsten 2023 var det duket for kommunestyre- og fylkestingsvalg. Beklageligvis påvirket nok regjeringens middelmådige innsats på riksplan de lokalpolitiske valgene, valgoppslutningen og valgresultatene, hvor Arbeiderpartiet etter 99 år på topp ikke lengre er landets største parti. Mye tyder på at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble straffet (hardt) i valget 2023. Det blir spennende å se om rødgrønn side tidsnok klarer å hente inn igjen noe av den tapte oppslutningen fram mot neste valg (Stortingsvalget 2025).

Uansett bra at vi ble kvitt eller i hvert fall fikk en pause fra den blå Solberg-regjeringen. Man kan også håpe på at den rødgrønne regjeringen setter inn støtet på oppløpssiden mot Stortingsvalget 2025.

Lenker: