PEBKAC eller PMSS – brukerfeil

(Sist oppdatert 20.10.2021 @ 17:53 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Datanett

Jeg har vært borti en del PEBKAC. PEBKAC er en forkortelse for: “Problem Exists Between Keyboard And Chair” (på norsk: Problem finnes mellom tastaturet og stolen). Eller enda mer norsk: PMSS – Problem mellom stol og skjerm, eventuelt PEMTOSProblemet Eksisterer Mellom Tastatur Og Stol.

. Mange dataproblemer skyldes ikke nødvendigvis tekniske feil på IKT-utstyret. Vel så ofte kan det være snakk om brukerfeil eller feilaktig betjening av utstyret.

Vi tilhører et teknologisk avansert samfunn. På relativt få år har vi gått fra et samfunn med lite bruk av datateknologi til dagens situasjon der det meste styres av eller benytter seg av datateknologi. Det er ikke alltid like lett å være oppdatert og følge med i den rivende utviklingen. Å bli kurset i bruk av IKT er f. eks. svært viktig!

Det som kan være et stort irritasjonsmoment er personer som er påståelige. De som ikke vil innse at problemene de har kommet borti skyldes feilbetjening eller menneskelige forhold. Det er datamaskinen som er problemet, ikke deres manglende kunnskap på teknologiområdet.

En del trykker litt vel over egne evner. I stedet for å lese hva som står i hjelpefiler eller søke hjelp hos kollegaer er det noen som trykker vilt i vei helt til alt går i stå. Det er mye lettere å forholde seg til personer som er litt mer ydmyke, forsiktige og som tar kontakt for å få hjelp før de har kjørt seg så fast.

Det snakkes en del om den oppvoksende slekt og at disse vil være flinkere med IKT enn oss gamle. Mon tro om dette vil slå til? Selv er jeg noe usikker. Har vært borti en del ungdommer som er racere på dataspill, men det er ikke alltid de er i stand til å ta denne kompetansen over til seriøs bruk av IKT. De kan bruke IKT til underholdning, men det er ingen automatikk at de da også blir flinke brukere av IKT i jobbsammenheng.

De som utvikler teknologi har selvsagt også et stort ansvar. Datateknologien er ennå ganske umoden. Ikke alle programmer og betjening er like intuitiv, enkelte datasystemer har dårlig utbygget hjelpefunksjon, andre systemer spyr ut uforståelige feilmeldinger som kun IKT ingeniører er i stand til å tolke osv.

Enkelte tror at datamaskinen har sin egen frie vilje og gjør det den selv vil. Det virker nesten som om noen tror at det bor en gal mann eller ond ånd inni datamaskinen de gangene maskinen ikke gjør det brukeren forventer. Sannheten er nok heller dette: SISU (norsk) eller SISO (engelsk), dvs. søppel inn gir søppel ut / shit in, shit out! Brukerfeil (betjeningsfeil) eller programmeringsfeil i programmene som kjøres på maskinen kan medføre at mye rart skjer. Dessuten kan jo en del rart skje hvis det er en fysisk feil på maskinen eller et virus i fri dressur har blitt sluppet inn på maskinen. (Men som IKT “superbruker” har jeg nok noen ganger måtte innse at alt som har med IKT ikke alltid er like logisk.)

Mennesket som betjener IKT-utstyr kan i mange tilfeller bli sett på som en stor sikkerhetsrisiko, dvs. en stor trussel mot informasjonssikkerheten. Brukere kan – i uvitenhet eller som bevisst handling – prøve på å omgå systemer og sikkerhetsbarrierer. Alt for å gjøre det litt enklere for seg selv. Til tider kan konsekvensene av slike valg være relativt dramatiske. Beklageligvis er det ikke alltid noe bra samspill mellom god brukervennlighet / brukeropplevelse vs. sikkerhet. Å skape stor fleksibilitet og å tilgjengeliggjøre IKT-systemer uten at det går ut over sikkerheten bør være et mål.

Å drive med IT-support i jobbsammenheng har gitt en del “artige” problemstillinger og misforståelser. Ganske mange ganger har enkelte rapportert inn feil eller problemer med “harddisken”. En uvane enkelte har er å kalle hele datamaskinen for “harddisken”, noe som blir ganske så feil. Lagringsenheten i form av en harddisk eller SSD-disk inni datamaskinen utgjør jo bare en liten del av “boksens” innhold.

Masse misvisende feilbeskrivelser må man også leve med. Noen rapporterer inn at datamaskinen er “helt død”, når det bare er snakk om småting som ikke fungerer. Eller at “ingenting virker”, men igjen hvor det kun er snakk om enkelte funksjoner som feiler. Men alt i alt har jo samfunnet blitt veldig teknologisk, så det er muligens ikke så rart at ikke alle henger med i svingene.

Selv synes jeg at deler av databransjen har blitt litt vel mye styrt av ingeniører og andre teknologifreaker. Det tenkes vel mye på det tekniske og ikke på dette å lage brukervennlige og lett forståelige systemer. Det er nok derfor Apple med sin høye grad av brukervennlighet har slått så bra an i de senere år. Apple har forstått det! Systemene lages enkle og problemene med PEBCAK blir da redusert. Mon tro om andre tar lærdom og følger etter i enda større grad enn i dag?

Definisjoner hentet fra Wikipedia angående brukerfeil (user error):

  • PEBKAC => Problem Exists Between Keyboard And Chair (Problem finnes mellom tastaturet og stolen)
  • PICNIC => Problem In Chair Not In Computer
  • PIBCAK => Problem Is Between Chair And Keyboard
  • ID-10T error => Idiot error

(Nå i disse nettbrettider med touchskjerm uten fysisk tastatur bør muligens forkortelsen gjøres om til: PEBSAC (Problem Exists Between Screen and Chair), på norsk «problemet finnes mellom skjermen og stolen». Alternativt: PMSS – Problem mellom stol og skjerm.)

Lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert