Nei til våpen
Artikkelens tema: Noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Som tidligere militærnekter og pasifist har jeg gjort meg noen tanker rundt disse temaene.
Med dagens system for sesjon og førstegangstjeneste er det ganske enkelt å slippe unna militærtjeneste. Slik var det ikke for noen år siden. Selv hadde jeg en ganske knotete vei å gå for å slippe unna militæret.
Ja, jeg har vært og er en person som ikke ønsker å tjene fedrelandet Norge med våpen i hånda (pasifist). Å gjennomføre førstegangstjeneste i militæret med våpenbruk – med mål om å skade eller drepe en fiende – var aldri aktuelt for meg. Enkelte vil nok kalle slike som meg for landssvikere. Dem om det!
Jeg nektet på midten av 1990-tallet å avtjene militærtjenesten. Dette medførte politiavhør der det skulle avgjøres om jeg hadde godt nok nektingsgrunnlag. Jeg fikk innvilget fritak fra militærtjeneste på pasifistisk grunnlag (ikke-voldelig grunnlag), og jeg ble overført til sivil tjenestegjøring.
Oppdatering: Temaet har blitt kraftig aktualisert igjen, i forbindelse med krigen i Ukraina (🇺🇦), hvor Russland (🇷🇺) har invadert sitt naboland med militærmakt. Enn så lenge er ikke NATO og/eller Norge direkte involvert i krigshandlingene, utenom at man støtter Ukraina med utstyr (militært og sivilt). Krigsfrykten er til å ta og føle på i Norge også. En mer usikker verdenssituasjon medfører også sannsynligvis kraftig styrking av det norske forsvaret i årene som kommer.
Oppdatering 2: Om enn langt borte fra Norge geografisk sett: Krigen mellom Israel (🇮🇱) på den ene siden og palestinerne (🇵🇸) inkludert terrororganisasjonen Hamas (og Hizbollah-militsen) på den andre siden opptar nordmenn. Spesielt Russland sin aggresjon får Norge til å styrke det militære forsvaret igjen, og det blir nok mer krevende å være militærnekter i tidene framover. (Godt jeg ikke er ung!)
