Lovsang-skeptiker (lovsang=kjedelig!)

Lovsang

Kristen sang- og musikk: Tidligere har jeg kritisert bruken av pipeorgel som hovedinstrument i kirker. I samme sammenheng rettet jeg også litt kritikk mot enkelte tradisjonelle salmer, og jeg er heller ikke særlig begeistret for gospel. Musikk av typen Elvis, country, opera, klassisk sang osv. står jeg også gladelig over.

Nå har turen kommet til å spesifikt kritisere og å være skeptisk til lovsangen, og dette inkluderer også deler av den helt moderne lovsangen! Jeg er en lovsang-skeptiker eller i hvert fall lovsang-tviler. På møter med mye lovsang kjeder jeg meg ganske så fort og finner møtene som tålig meningsløse.

Mange miljøer spesielt innenfor den frikirkelige leir (karismatiske miljøer m. m.) benytter seg av “moderne lovsanger” og lovsangsrytmer. Slik musikk ligger ofte litt nærmere opp mot den musikken jeg liker. Imidlertid finnes det fra 1990-tallet en del platte og repeterende lovsanger som burde ha blitt sendt til glemselens hav. Jeg vil heller ikke frifinne all moderne lovsang fra kritikk.

Lovsang er slik jeg ser det er i en del tilfeller en innadvendt, repeterende og meditativ musikkform (og melankolsk?) for å skape den rette stemningen og atmosfæren (massesuggesjon). Sangen og musikken appellerer til de kristnes følelser. Jesus Kristus blir æret, tilbedt og opphøyet, men den dypere forkynnelsen (til oppbyggelse og omvendelse) via sangen er det ofte dårligere med. Ofte er det lite mangfold, i hvert fall tekst- og innholdsmessig (og også ofte stilmessig). Lovsang vil neppe bli forstått av folk flest med sitt innadvendt, ekskluderende “stammespråk”.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Hvordan kan kristne stemme FrP?

Folk flest MOT FRP

Noe jeg aldri kommer til å klare å forstå fullt ut er hvordan kristne med god samvittighet kan stemme Frp!?. For meg framstår Frp som et egoistparti som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.

Slik jeg leser Bibelen er noe av det viktigste vi kristne kan gjøre å vise hverandre kjærlighet, nestekjærlighet, medmenneskelighet og å hjelpe hverandre. For meg står disse tingene i grell kontrast til Frp sin (onde) egoistiske og opportunistiske politikk.

I min gamle blogg skrev jeg allerede i 2009 en artikkel med tittelen “Hvordan kan kristne stemmer FrP?”, og jeg delte også mine tanker på Verdidebatt. Jeg har nå tatt fram igjen denne gamle artikkelen, modernisert og utvidet den og til slutt publisert den på nytt her i dagens blogg i forbindelse med Valg 2017.

Oppdatering sommeren 2021: På nytt aktuelt igjen i forbindelse med Stortingsvalget 2021.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Småskeptisk til Hillsong menighetsnettverk

Konsert og scene

Ja, jeg er småskeptisk til Hillsong Norway og Hillsong internasjonalt.

Jeg har en artikkel her i bloggen med tittelen “Protest mot enkelte former for kristendom”. Denne er pr. dags dato på hele 65 sider (ved utskrift). En ulempe med en slik stor og omfattende samleartikkel er at gode enkeltsaker drukner i mengden.

I denne artikkelen du nå leser tenkte jeg å “minne” om det jeg har skrevet om Hillsong Norway. Mai 2017 ble det annonsert at pinsemenighetene i Intro-nettverket blir en del av Hillsong Church. Menighetsnettverket Hillsong har sitt utspring fra Australia, og de har opplevd stor vekst de senere år. Også mot Hillsong har jeg (selvsagt) noen småskeptiske ankepunkter å komme med.

Noen av ankepunktene jeg har mot nettverket er: Ensporet fokus på lovsang, litt vel konsertpreget scenekirke, usunn eller i hvert fall ukjente teologi, minner litt vel mye om en blankpolert og kommersiell pengemaskin og jeg er noe skeptisk til menighetsnettverkets organisering (mye makt til få personer). Mye show, og lite ekte, sann og dyp forkynnelse praktiseres.

Januar 2019 “stormer” det litt rundt den norske hovedpastoren i Hillsong Norway – Jostein Krogedal. Det har blitt registrert et tyvetalls varslinger på ham og hans lederstil. Det hevdes at han bidrar til å skape en fryktkultur, hvor han blant annet nyttiggjør seg av stygge hersketeknikker m. m.

Helt rolig har det ikke heller blitt etter hans avgang. Både i Norge, og enda mer internasjonalt i Hillsong Church-familien, har det vært tilfeller med overgrep, lederkonflikter, fryktkultur, maktmisbruk og lite rom / muligheter for å stille kritiske spørsmål. De står for en veldig konservativ teologi pakket inn i en kul og moderne møtestil (uttrykksform). Overflatiskheten får og råde via dyrking av utseende, moter, vellykkethet, penger og kjendiser. De har definitivt i mine øyne en overdreven fokus på lovsang og penger (tienden).

Våren 2022 er det heller ikke helt rolig i leiren. Hovedpastoren internasjonalt – Brian Houston – har sagt opp sin stilling etter (beskyldninger om) upassende oppførsel samt løgner. Og også her i Norge har det vært litt diskusjoner om Hillsong-kulturen og hvordan “skuta” styres. Det kan virke som om hele sekta / menighetsnettverket har en del ukultur relatert til ledelse, styring og kultur. Dårlig ledelse med maktmisbruk – inkludert sosial kontroll og manipulering – er vel gjennomgangstonen. Mange dumme sauer (les: ikke-tenkende menighetsmedlemmer) finnes innenfor bevegelsen, som følger sin “hyrde” i tykt og tynt.

Bra valg, om enn noe overraskende:

Det er litt å rydde opp i innenfor den norske (tidligere) avgreiningen av Hillsong. I den norske avdelingen i Norge må det blant annet bli slutt på maktmisbruk, hersing, negativ sosial kontroll og alt for store visjoner. Dominerende og egenrådige ledere (“diktatorer”) som dikterer og detaljstyrer alt må også ta slutt.

Same shit, different wrapping:

Full argumentasjonsrekke er tilgjengelig i tidligere nevnte protest-artikkel og underpunktet Hillsong Norway.

image_printUtskriftsvennlig versjon

Møkka lei av helsehysteriet

Helse- og helsehysteri

Jeg starter denne artikkelen med følgende kraftsalve: Jeg er møkka lei av helsehysteriet og tullete helsefreaker / helseprofeter.

Mange er for tiden svært opptatt med ernæring, trivsel, helse og trening. Et sunt og balansert fokus (den gylne middelvei) på disse forholdene har jeg ingenting imot, men jeg har også sett noen eksempler der det går helt til hodet på enkelte personer. Det blir mer en besettelse enn et sunt fokus.

Et skjellsord for meg er rosabloggere, med sine naive og overfladiske innlegg med masse faktafeil i. Jeg er fullt klar over at jeg med denne artikkelen er i ferd med å bevege seg inn på deres domene, men jeg vil nok anlegge en helt annen vinkling og med annet fortegn enn det en standard rosablogger ville ha valgt.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Kritikk – kompetansehevingskravet for lærere

Skoleelever, småskolen.

Et av den blåblå regjeringens satsingsområder er visstnok “Lærerløftet” eller “kompetansehevingskravet”. I praksis medfører dette at tidligere fullt kvalifiserte lærere plutselig ikke er gode nok eller skikket til å gjøre den jobben de gjerne har utført i mange år. Kun lærere med en viss fordypning i basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) er med et pennestrøk ønsket og “egnet” som lærere.

Enkelte lærere oppfatter kompetansehevingskravet til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med venner som den rene mistilliten. Lærerne blir mistenkeliggjort og det utvises lærerforakt. Fra politisk hold er norske lærere plutselig ikke gode nok. Lærerne er rett og slett for dårlige hevdens det direkte og indirekte. Andre uten pedagogisk bakgrunn vet tydeligvis mer om utøvelse av læreryrket enn dem som til daglig jobber som lærere. Jeg forstår godt at enkelte lærere blir svært frustrerte av den pågående prosessen!

Korrigering: Januar 2018 ble det foretatt justeringer i regjeringskabalen. Jan Tore Sanner har blitt kunnskaps- og integreringsminister i stedet for Torbjørn, men dette betyr neppe noe særlig fra eller til på denne artikkelens tema. Den støe og galne kursen blir nok videreført med stilling av masse kunnskapskrav til og målinger av både lærere og elever.

Selv om reformen ikke rammer meg vil jeg likevel uttrykke min støtte og sympati overfor lærerne. Jeg forstår meg ikke helt på hva regjeringen prøver å oppnå. Det er noe snodig å komme med en slik stor endring som gis tilbakevirkende kraft.

Hvor får forresten politikerne støtte for sine politiske valg? Hva slags forskning baserer de seg på? Hva har de av fakta å forholde seg til som sier at et lavt faglig nivå på lærerne er et reelt og stort problem i dagens skole?

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Konspirasjonsteorier i kristen og verdslig regi

Spørsmålstegn: Hva er sant og hva er ikke-sant? Konspirasjonsteori, eller fakta?

Blant konservative kristne og ekstreme karismatikere ser det ut til at konspirasjonsteoriene fritt får blomstre, og teoriene blir også både pleiet, vannet og gjødslet! I den ytterste kristne høyresiden er det slettes ikke så uvanlig å tro på diverse sammensvergelser og konspirasjonsteorier hvor overbevisningen er stor om at samfunnet jobber IMOT de “rettroende”. Også i verdslige miljøer får konspirasjonsteoriene (økt?) innpass.

Først: Hva er en konspirasjonsteoriKonspirasjonsteori ifølge Store norske leksikon pr. 14.12.2020: “Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.” Egen kommentar: Ofte er det vel myndighetene som gis skylda. Videre: “Konspirasjonsteori er en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta.” Typisk for dem som støtter konspirasjonsteorier er at de tror på skjulte sammensvergelser eller allianser i stor grad finner sted i samfunnet.

Wikipedia skriver pr. 4.2.2023 blant annet følgende om konspirasjonsteori: “En konspirasjonsteori er en teori eller forestilling om at noe skyldes en hemmelig konspirasjon, det vil si en sammensvergelse eller et komplott, og i henhold til vanlig definisjon er denne teorien ikke empirisk bevist og/eller i strid med etablerte eller aksepterte forklaringer. Konspirasjonsfortellingene forklarer politiske, sosiale og historiske hendelser og samfunnsforhold som resultat av avledningsmanøvre iscenesatt av fordekte sammenslutninger av mektige personer, og ikke som følge av åpne aktiviteter, velkjente årsaker og naturlige forhold. De skjulte nettverkene blir gjerne beskrevet som “makteliter” og representanter for “alt som er galt i verden”, grupper som ønsker å oppnå egne fordeler, skade noen eller holde sannheten skjult for allmenheten. Konspirasjonsteorier og paranoia har tilsynelatende likhetstrekk.”

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Brente kristne

Bål og kors

I en periode var det en del fokus rundt temaet “brente kristne”. Selv publiserte jeg artikkelen “De “frafalne” og “brente” kristne” her i bloggen mens det stormet som verst. “Beklageligvis” går verden videre, og tidligere tema blir glemt og forlatt. Andre saker kommer i stedet opp på dagsordenen.

Dette med brente kristne anser jeg som et svært sentralt tema som ikke fortjener å havne i glemselens hav. Det er fortsatt et viktig tema og bør strengt tatt aldri tas av plakaten så lenge som det finnes ofre. Et visst fokus bør rettes mot temaet med jevne mellomrom selv om selvsagt også andre temaer kommer til og får sin del av oppmerksomheten.

Muligens er Norges største menigheter “de frafalne” samt “sofamenigheten”/”sofakirken”. En god del har havnet opp her pga. uheldige opplevelser innenfor kristen regi. De har havnet inn i det gode selskap med andre “brente” kristne.

For min del har jeg konkludert at for å beholde troen kan det i enkelte tilfeller være vel så smart å stå på utsiden av menighetslivet enn å være del av en usunn menighet og forkynnelse. Menighetsliv bør ikke bidra til at man mister seg selv eller blir tvunget inn i ting som en ikke kan stå inne for. Det bør ikke være nødvendig å gå på kompromiss med seg selv og sin egen integritet for å kunne tilhøre en menighet eller fellesskap.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Valg 2017 (Stortingsvalg)

Partilogoer

Det har blitt avholdt valg 2017, og i den forbindelse ble jeg litt politiske. Mitt store håp for Stortingsvalget 2017 var rødgrønn seier, som forhåpentligvis også kunne ha medført en ny og bedre regjering enn blåblå egoistregjering for landets rike. Beklageligvis ble det ikke slik!

Av tidligere skrevne innlegg med politisk innhold her i bloggen kan jeg henvise til:

Det ligger også noen andre “halv-politiske” innlegg i bloggens kategori politikk.

Oppdatering september 2021: Artikkel for lengst gått ut på dato. Nå er det Stortingsvalget 2021 som gjelder!

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Forsvarstale for barnevernet

Familielykke

Jeg har i denne artikkelen lyst til å komme med en forsvarstale for barnevernet relatert til saker om omsorgsovertakelse. Barnevernet fortjener masse applaus og ros for at de orker å stå på for barns beste mens det “stormer” i media, aktivistmiljøer, politiske og religiøse miljøer. Barnevernet gjør i grove trekk en meget god og viktig jobb. Svært få, om noen i det hele tatt, av de tilsatte i barnevernet er sadistiske og “onde” i sin jobbutførelse.

Jeg er MØKKA LEI av blant annet TV 2 sin ensidige nyhetsdekning rundt de “stakkars” foreldreparene som “uten grunn” fratas omsorgen for sine barn. Kun deler av sakskomplekset blir belyst. Vi får bare se en side av saken, og det spilles i stor grad på følelser og et svært dårlig og lite faktagrunnlag. På sviktende grunnlag får man sympati for de gråtkvalte biologiske foreldre støttet av øvrig familie som står i fare for å bli fratatt barna. Selvsagt står ingen biologiske foreldre fram og innrømmer sannheten at de ikke duger til å gi barna en god og trygg oppvekst.

Aktivist- og konspirasjonsmiljøer mot barnevernet har jeg heller ingen sans eller sympati for.

Jeg tror at det norske barnevernet ofte har rett og at de ulike kritikerne tar feil. Jeg tror faktisk at Norge ligger langt framme med å sikre barnas rettigheter og vern, hvor omsorgsovertakelse noen ganger er til det beste for barnet det gjelder. Jeg tror at andre land kan lære av Norge, og at også en god del andre land på sikt vil få et barnevern mer likt det norske.

Det norske barnvernet fortjener å bli framsnakket!

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Tror ikke på samme Gud som enkelte andre kristne

Menighet

Tror alle vi kristne virkelig på den ene og samme Guden? Jeg har for lengst begynt å tvile på dette, og jeg er tilbøyelig til å svare nei. Selv anser jeg meg selv som en troende kristen (nei, jeg er ingen frafallen!), men jeg applauderer ikke alt som finner sted i kristendommens navn.

Min proklamasjon (hypotese) er i hvert fall: Jeg tror IKKE på den samme “guden” som enkelte konservative kristne tror på, og jeg tror heller ikke på den “guden” som ekstreme karismatikere dyrker. De presenterer en ugjenkjennelig “gud” med en luguber oppførsel som jeg ikke vil ha noen kobling mot.

Den “guden” som enkelte konservative kristne formidler framstår for meg som en lunefull ustabil psykopat av en “gud”, alltid klar til å dømme oss mennesker for alle små feiltrinn som utføres. Masse regler må følges og etterleves for å være en god kristen. Ingen nåde og kjærlighet der i gården. En slik gud – “Gud” med liten g – vil ikke jeg ha noen befatning med, og jeg tror ikke på en slik gud. Denne formen for religion og religiøsitet står jeg gladelig over.

“Guden” til ekstrem-karismatikerne er ikke bedre, noe jeg kommer tilbake til senere i innlegget.

(Oppdatert / endret tittelen til dagens: “Tror ikke på samme Gud som enkelte andre kristne”. Tidligere var tittelen: “Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne”. Tittelen har altså blitt noe mer generalisert april 2020.)

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Kristne stjeler som ravner!

Engel og opphavsrett

Min påstand som jeg mener å ha dekning for: Kristne personer og organisasjoner stjeler som ravner! Det syndes ofte mot det syvende bud (2. Mos. 20, 15) som sier: “Du skal ikke stjele.” Det tas i mange forsamlinger og menigheter lite hensyn til opphavsretten (©️©️©️) og rettighetshaverne når det f. eks. gjelder noter og sangtekster.

Dette er en resirkulert artikkel. I min gamle blogg skrev jeg allerede i mars 2009 et innlegg med samme tittel som dette innlegget har. Teksten har blitt noe utvidet og modifisert nå i forbindelse med ny-publisering her i bloggen.

I fortsettelsen av artikkelen følger begrunnelsen for min påstand eller hypotese om at kristne stjeler så mye, relatert til krenkelser av opphavsretter hovedsakelig innenfor sang og musikk + video og bilder.

Rett skal være rett: Kristne – som ikke burde stjele ifølge Bibelen og budene – stjeler som ravner, men det samme er også tilfellet blant andre “vanlige folk” (ikke nødvendigvis kristne).

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Den meningsløse Gudstjenestereformen?

Kirkeillustrasjon

Jeg børster støv av en artikkel jeg skrev i desember 2011 om Gudstjenestereformen som ble innført da. Jeg skrev blant annet følgende:

Er det noen stor grunn til å rope hurra for reformen? Selv heller jeg mot svaret nei. Endringene er for små og kosmetiske etter mitt syn til å ha noen som helst stor betydning. Strengt tatt er det bare litt endringer i liturgier og uttrykksformer. Mer av det samme i en litt ny innpakning. Jeg tror neppe reformen vil føre til at særlig mange nye blir “frelst” eller finner veien til kirka.

Reform og reform. Joda, noen endringer ble det. Men ble alt til det bedre? Nei (!) er vel i hovedsak mitt svar.

Opprinnelig artikkel, som har blitt noe oppdatert nå: Gudstjenestereformen. Også foretatt noen nye justeringer mars 2021.

 

image_printUtskriftsvennlig versjon

Troende er (ekstra) dumme

Hjerne og kors

Undersøkelser og forskning viser at troende/religiøse mennesker i gjennomsnitt er mindre intelligente enn ikke-troende/ateister. En mulig forklaring på hvorfor det er slik er gjengitt i den allerede lenkede artikkelen fra “Illustrert Vitenskap”, hvor det blant annet skrives:

“Ateister er mer intelligente enn religiøse mennesker, og det skyldes at ateistene er flinkere til å tøyle sine instinkter og handle rasjonelt i stedet.”

Dette å handle rasjonelt er koblet til en høyere intelligens. Troende styres ofte i stor grad av “primitive” instinkter (“autopilot”, ikke bruk av intellektet).

For meg høres det sannsynlig ut at religiøse/troende er mindre intelligente enn ikke-troende/ateister. Jeg får det i hvert fall til å stemme med egen logikk. Enkelte religiøse er jo troende til litt av hvert. De tenker i liten grad selv og lar seg blindt lede av hellige skrifter og religiøse ledere. De sluker alt rått uten å bruke sin logikk, kritiske- og konstruktive tankevirksomhet.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Håpløse adopsjonssituasjon

Familier og verdenskart

På Facebook skrev jeg følgende rundt adopsjonssituasjonen 05.06.2017:

Facebook spør “Hva tanker du på?”. Akkurat nå tenker jeg på en pressemelding fra NTB om adopsjon:

“Færre barn adopteres til Norge …. Det er antallet utenlandsadopterte som først og fremst har gått kraftig ned. Fra toppen på nærmere 800 utenlandsadopsjoner i 2002 sank antall slike adopsjoner til kun 126 i fjor (2016), viser tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram torsdag. ….”

År 2020 var et enda mer elendig år for adopsjon: Kun 46 utenlandsadopsjoner i 2020 her i Norge.

Min kommentar: Det er absolutt mange flere som ønsker å adoptere enn det er barn “tilgjengelig”, og det er vel heller ikke tvil om at enda flere barn i utlandet med fordel kunne ha blitt adoptert bort. For Kina er f. eks. status for tiden: “Ventetiden frem til tildeling er 10 år og fortsatt økende.”
Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Pinse, den glemte høytid?

Pinse

Noen pinsetanker og refleksjoner rundt pinsehøytiden i forbindelse med at kalenderen viser / viste at det er / var klart for å feire pinse:

Undersøkelser og skriverier i media har flere ganger fått fram i lyset hvor lite folk flest vet om pinse. Tydeligvis har vi kristne gjort en meget dårlig jobb med å markedsføre pinsehøytiden og hva den innebærer / betyr. For mange er pinse bare langhelg og fri fra jobb. Det blir litt sånt: “Nå feirer vi pinse, selv om ingen av oss aner hvorfor.”

Pinse i kristen sammenheng har å gjøre med litt diffuse ting slik som den hellige ånd, åndens gaver, språkunderet, ildtunger, overnaturlige hendelser og tungetale. Med andre ord litt abstrakte og lite håndgripelige størrelser / momenter.

Årets pinse – år 2022 – finner sted 4.-6. juni (pinseaften, første pinsedag og andre pinsedag). I en periode rundt feiringen / markeringen av kristen pinse settes denne artikkelen til å være klebrige på bloggens startside.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Avkristning av landet Norge

Kirkebygg

Ofte hører man enkelte kristenledere som stønner og oier/akker seg over avkristningen og sekulariseringen av fedrelandet Norge (eller mer konkret landets innbyggere). Ofte er det enkelte politikere eller politiske partier samt myndighetene for øvrig som gis skylda for avkristningen. Enkelte konspirasjonsteorier mot muslimer og den politiske venstresiden framsettes gjerne.

Selv er jeg enkelt og greit lei av de lettvinte forklaringene på hvorfor Norge blir avkristnet. Kanskje er det oss kristne det er noe galt med? Kanskje er det oss kristne som har det største ansvaret for å stoppe og å snu avkristningen? Kanskje må vi kristne begynne å virke og å fungere overfor landets ikke-kristne befolkning?

Det er vel liten tvil om at en avkristning og sekularisering har funnet sted de senere år. Så langt er jeg enig med framtredende kristenpersonligheter. Uenigheten oppstår når årsaken til avkristningen skal forklares samt virkemidlene for å motvirke avkristningen.

Jeg tror!: Selv er jeg som skriver dette kristen, og jeg tror på den treenige Gud og Bibelens ord.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Kristne verdier er som overskriften delvis antyder et ullent, kunstig og misvisende begrep for meg. Det høres nesten ut for at det foreligger en objektiv liste med verdier eller kristen kulturarv som alle kristne kan enes om, noe jeg på det sterkeste ikke kan si meg enig i. Dessuten kan vi alle ha godt av å få litt endringer i verdier og verdigrunnlag. Kristne verdier er et ca. like diffust begrep som norske verdier.

Jeg har tidligere her i bloggen flere ganger vært innom begrepet “kristne verdier”. Nå fant jeg ut at det var på tide å skrive en egen artikkel som kun omhandler dette temaet.

Hva er kristne verdier, sånt egentlig? Ja, det samme har ofte jeg lurt på. Temaet må det være fullt lovlig å diskutere!

Kristne er ikke en homogen gruppe. Kristne er vel heller en svært fragmentert gruppe der meninger og verdier spriker i alle retninger, både politisk sett og trosmessig. Mange ulike mennesker og mennesketyper finner sammen i en felles tro. Ikke så mye mer enn troen holder oss sammen og samlet.

En uomtvistelig objektiv liste med kristne verdier lar seg ikke utarbeide. Dessuten står det ikke i detalj svart på hvitt (eventuelt med gullskrift) i Bibelen hva vi kristne skal mene i alle saker, selv om enkelte Bibeltro påstår så.

Aktuelle saker: – Kristnes støtte til tidligere USA-president Donald Trump finner jeg meget kritikkverdige.- Ja takk til oppmykning av bioteknologiloven, på tross av min kristentro. Hold ellers god avstand til TV Visjon Norge! – Nei takk til: Konservativ kristendom + ekstrem-karismatisk tro!

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Sekt og sekterisme – Norge og utlandet

Menighet

I min Facebook-strøm dukket en ikke helt dagsfersk Dagbladet-artikkel opp. Tittelen på artikkelen er: “Møt menigheten som forbyr 17. mai og nekter kvinner kort hår – Menigheten Samfundet får millioner i året av staten for å drive strengt religiøse skoler” (forfatter Steinar Solås Suvatne, mars 2016). Artikkelen omtaler Menigheten Samfundet, en kristen sekt som blant annet finnes på mitt tidligere bosted Egersund.

Etter å ha fått Egersund litt på avstand har jeg begynt å tenke litt mer kritisk og reflekterende på “galskapen” rundt sektene. Utrolig at de ennå holder sammen og har ok oppslutning. Rett og slett et ganske så interessant sosiologisk fenomen.

I etterkant har artikkelen blitt utvidet til å omfatte andre sekter og sektfenomener enn kun dem i Egersund. Både diverse norske og utenlandske fenomener / forekomster blir drøftet i fortsettelsen.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Hipp, hipp hurra! for 17. mai

17. mai 2015 Flatraket, barnetoget

I en tidligere artikkel har jeg advart mot overdreven nasjonalisme og sykelig dyrking av oss selv, inkludert våre såkalte supre (og overlegent gode) norske verdier. Likevel setter jeg stor pris på markeringen og feiringen av 17. mai som vår nasjonaldag og grunnlovsdag. Det er absolutt grunn til å rope ut “Hipp, hipp hurra! for 17. mai” samt å synge den patriotiske nasjonalsangen “Ja, vi elsker dette landet”. Gratulerer med dagen, Norge! Det er Norge, vår nasjon og vårt land vi feirer! 

For meg er 17. mai en fin dag for ettertanke. Man kan tenke på og sette pris på verdier og forhold slik som Norges høye velferd / velstand, velferdsstaten, freden, selvstendigheten, demokratiet, friheten, ytrings- og religionsfriheten, vise takknemlighet for landet / nasjonen vår, Norges lave arbeidsledighet, rettsstaten, tilliten, samhold, gode utdannelsesmuligheter for tilnærmet alle, vårt naturskjønne land, tilgangen på naturressurser m. m. 17. mai kan være en dag for å virkelig tenke over hvor godt vi har det i Norge og som nordmenn, vi som er født med sølvskje i munnen.

Det finnes mange mennesker og nasjoner som på langt nær er så heldige som oss. Vi har det virkelig godt her i landet vårt, selv om vi til tider er flinke til å klage over alt og ingenting. Vi er et rikt og fredelig land uten krig og uroligheter, og med mange (og like) muligheter for folk flest.

🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴

Oppdatering om 17. mai 2022: Etter to reduserte 17. mai-feiringer pga. korona er vi klare for en fullverdig og tradisjonell feiring. Og slik ble det!

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Intet nytt å berette fra fronten

Blogging

Overskriften hentyder på at jeg ikke har hatt noe nytt å berette her på bloggefronten i den senere tid. Dette stemmer nok ikke helt overens med virkeligheten. Jeg har både publisert noen nye artikler, og ikke minst jobber jeg støtt og stadig med å flikke på og utvide enkelte av de tidligere publiserte artiklene.

Tips: I høyrestolpen her i bloggen finnes det lister over de 25 siste nye blogg-innleggende, siste 25 oppdateringer av sider og innlegg og til slutt en oversikt over de 25 mest populære innleggende og sidene. Se også innlegget “Siste oppdateringer av sider og innlegg blogg“.

Den kritiske mannen bak denne bloggen, Bjørn Roger Rasmussen, er støtt og stadig “på jobb” med bloggen! God lesning!

Sluttnotis, hentet fra “Om bloggen“, hvor jeg minner om:

  • “Bloggen bruker jeg blant annet til å få uttrykt mine meninger i diverse saker og ting som opptar meg. Av og til kan jeg føle meg som en trykk-koker som er i ferd med å sprenges, men da er det godt å kunne slippe ut litt “damp” via bloggen. På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg, og skriveriene fungerer vel nesten som en form for terapi. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.”
  • “Bloggen min havner definitivt ikke blant 100 på topp i bloggelistene her i Norge, jf. artikkelen “Min blogg blir ALDRI særlig populær!“. Til det blir temaene jeg tar opp for “sære” og nisjepregede. Bloggen inneholder IKKE populære (overflatiske) bloggetemaer som mote, fashion, fitness, mat, trening, idoler, tenåringsinteresser (“rosablogg”) m. m. Overflatisk gladblogging finner du lite av her! Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.”
image_printUtskriftsvennlig versjon

Jeg er en sær blogger

Blogging

Ja, jeg innrømmer det så gjerne! Jeg er og blir en sær og spesiell blogger, jf. bloggens sære og nisjepregede temaer. Bloggingen skjer også på en noe ikke-standard måte.

I stedet for å bruke bloggen som en dagbok med tilnærmet daglige innlegg har jeg noen “hovedartikler” som jeg ofte flikker på og gjøre tilføyelser til/endringer i. Jeg har noen kjepphest-temaer som går igjen i bloggen. Kristenkritikk (protest kristendom), IKT og litt politikk er noe av det jeg har blogget om.

Særlig personlig er jeg ikke i min blogging. Greit å beskytte den private sfæren litt.

Standard måte å bruke en blogg på er vel å bruke den nesten som en dagbok. Personlige opplevelser publiseres fortløpende. Slik benytter jeg ikke min blogg.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Eiendomsskatt, I don’t like it!

Hus, hjem og bolig

Eiendomsskatt, I don’t like it!

Normalt sett betaler jeg min skatt med glede og uten å irritere meg. Det er helt OK med dagens skattenivå for å få tilgang på alle de «gratis» velferdsgodene (finansiert via skatteseddelen) vi har i Norge. Det er flott at alle her i landet uavhengig av inntekt og familiebakgrunn kan få seg en utdannelse samt tilgang på nødvendig medisinsk behandling. Man slipper å “blakke” seg for å få tilgang på slike viktige goder.

Å betale avgifter for vann, kloakk, renovasjon (søppel) og feiing er helt ok. Her får man noe tilbake for pengene som kreves inn. Jeg har heller faktisk ikke noe imot å betale NRK-lisensen.

Men det er en skatt jeg IKKE liker: Eiendomsskatten.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Hva er vitsen med høyere utdannelse?

Et lite hjertesukk: Hva er vitsen eller hensikten med høyere utdannelse? Hvilken nytte har jeg hatt av å ta en seksårig høgskoleutdannelse (akademisk utdannelse) med hovedfagsgrad (ca. tilsvarer dagens mastergrad)? Jeg får ikke igjen for det i form av en jobb som utnytter min utdannelse til sitt fulle, og sannelig får jeg heller ikke igjen for det i lønningsposen som offentlig ansatt, kommunal sektor.

Det snakkes innimellom i media om viktigheten av at nordmenn skaffer seg høyere utdannelse. Likevel er det ikke alltid at vi som har fulgt denne oppfordringen får noen særlig takk for strevet.

Selvsagt er jeg også klar over at enkelte mener at Norge utdanner for mange akademikere. Det snakkes om “master-syken”. Det oppfordres i enkelte kretser til å satse mer på yrkesfag. Dette var det ikke noe særlig snakk om på 1990-tallet da jeg tok min utdannelse. Der og da var det mest fokus på det kommende kunnskapssamfunnet, som ville kreve godt utdannede mennesker.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Nettverkssalg: Er kvinner ekstra lettlurte?

Tupperware til salgs på kjøpesenter i Kina

Jeg starter med et småfrekt spørsmål: “Er kvinner ekstra lettlurte?” Hva jeg mener med det? Jo, jeg tenker på alle dem som “støtt og stadig” deltar på selskaper/samlinger av typen homeparty / hjemmesalg. Enkelte foretar store innkjøp under slike selskaper og skryter vilt og hemingsløst i etterkant om produktenes fortreffelighet. I en del tilfeller er det snakk om ganske dyre produkter som kvinnene ganske ukritisk går til innkjøp av. Muligens har de heller ikke strengt tatt behov for produktene som kjøpes inn.

Hvorfor er alt så mye bedre når det kjøpes på slike nettverks-/direktesalg-samlinger i hjemmene (eller i et forsamlingslokale som ikke er en butikk) i stedet for i en butikk? Lar enkelte seg rive med på en måte som aldri hadde skjedd i en butikk?

Noen av systemene krysser grensa over til uetiske pyramidespill.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Tar sterkt avstand fra MorFarBarn!

MorFarBarn, nei takk!

Jeg tar sterkt avstand fra stiftelsen MorFarBarn og alt det de står for, inkludert deres “Samlivsbanken”!

I lista over ting som irriterer meg innenfor de kristne rammene har Stiftelsen MorFarBarn, deres nettside (lenke) og avisannonser (i Vårt Land) hatt sin plass i ganske lang tid nå. Det har ikke blitt til at jeg har blogget om dette irritasjonsmomentet før, men høsten 2015 syntes jeg at det var på tide å få det gjort. Greit å få ting ut av systemet og ikke brenne inne med det, få det ventilert ut.

Jeg har mange ganger blitt minnet om deres eksistens gjennom helsides annonser i avisen Vårt Land og via reklame på nett. Også i år 2021 og 2022 er de aktive, både med “selve” MorFarBarn-opplegget og ikke minst med Samlivsbanken (angivelig et kristent ressurs-senter). Det var også noe av det samme miljøet som stod for søsterorganisasjonen “Levende folkekirke” (nå nedlagt) under kirkevalget 2015. Jeg tror nok at en slik kirke og kristenhet som de ønsker seg mer vil innebære en døende og utstøtende kirke for spesielt utvalgte enn en “levende (folkelig) kirke”.

Stiftelsen MorFarBarn provoserer meg personlig da jeg tolker det slik at jeg ikke fullt ut blir “akseptert” som far pga. adopsjon + fosterbarn i tillegg. Kun en biologisk A4 kjernefamilie med blodsbånd og slektskap er “fasiten” eller idealet for stiftelsen kan det virke som. Stiftelsen ser også på 🌈 homofile, FRI (foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) og 🏳️‍🌈 Pride (naturlig kjærlighet mellom likekjønnede) som styggedommer. Spesielt kristelig (jf. kristne verdier) anser jeg ikke stiftelsens arbeid og syn til å være, gjennom sin skråsikkerhet, moraliserende og dømmende framferd.

Juni 2022: Og fortsatt er jeg like oppgitt og irritert over stiftelsen og dens gammeldagse, firkantede, moraliserende, formanende, belærende, fordømmende og dømmende synet på hva kjærlighet og en “lovlig” familie er.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon
  • Spamkommentarer blokkert