Kristentroen blir ødelagt av uheldig trosutøvelse

Himmel, fjell og kors

Alt det rare og ekstreme som finner sted i Guds og kristendommens navn er ødeleggende for alle med en “normal” tro. Mye av det tvilsomme som skjer gagner ikke Bibelens og troens sak, og man oppnår kun at mange sekulære/ikke-troende får et rart og skeptisk syn på kristen trosutøvelse.

Kristne får et dårlig og tvilsomt rykte pga. de få som ødelegger for de mange troende, og en del som potensielt kunne ha tilhørt kristne miljøer blir skremt bort fra å oppsøke slike forsamlinger. Slettes ikke alle personer og personlighetstyper passer inn i de kristnes rekker. Takhøyden er ofte liten, og mange menneskebud og regler regjerer.

Ytrings- og religionsfriheten og vår kristne arv (jf. Grunnloven m. m.) er sentrale verdier/verdigrunnlag i Norge, men det er da måter på hvordan dette blir utnyttet av enkelte. At enkelte ekstremkristne også fort inntar offerrollen, beskylder kritikere for å drive med svertekampanjer, beskylder andre for å være satans/djevelens sendebud og påberoper seg forfølgelse for berettiget kritikk har jeg heller liten sans for. Konspirasjonsteorier har også god plass blant enkelte kristne.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Influens.no – et kjempebra initiativ!

Influens.no

Influens.no nettside pr. 02.06.2018.

Jeg synes lanseringen av Influens.no fortjener skryt og applaus for å være et kjempebra initiativ! På Influens.no møter man blogginnlegg tilhørende voksenbloggere i alderen 40 år og oppover. På mange måter blir nettsiden et motsvar eller mottrekk til alle de unge og uerfarne rosabloggerne som er opptatt av helt andre tema enn godt voksne mennesker.

På Facebook presenterer Influens.no seg som:

  • “På Influens møter du voksne bloggere som skriver med hjerne og hjerte.”

På selve nettsiden skriver de om tjenesten:

  • “Førti og fabelaktig? Femti og fantastisk? Seksti og supersprek? På Influens møter du Norges beste voksenbloggere på ett sted.”

Selv er jeg blogger på over 40 år, men jeg er fullt klar over at jeg blogger om såpass sære temaer at jeg aldri vil klare å få lov til å bli en del av Influens.no. Likevel synes jeg det er kjempebra at tjenesten har blitt lansert. Også vi voksne trenger og kan ha glede av noen gode og meningsfulle blogger å lese, tilpasset vår alder og vår livssituasjon. Jeg kommer til å følge med og lese en del av artiklene som kommer her framover.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Engelsk bil av merket Toyota

Vår Toyota Auris

Vår Toyota Auris stasjonsvogn, ny mai 2018.

For noen dager siden la jeg ut følgende status på Facebook:

  • “Tenker på Øystein Sunde sin sang “Engelsk bil”. Trodde aldri jeg skulle kjøpe engelsk bil, men den harde sannhet er at vår Toyota Auris kommer fra akkurat England. Produsert på fabrikken Toyota Motor Manufacturing UK (Burnaston, Derbyshire). Ikke noe særlig japansk over dette!”

Toyota er som kjent opprinnelig et japansk kvalitetsbilmerke, men likevel har de også fabrikker og produktutvikling i Europa. Jeg satser på at bilene som f. eks. bygges i England blir framstillet etter strenge japanske krav til kvalitet, og at ikke slett engelsk arbeidsmoral får råde. Nå har vi vel vår fjerde bil av merket Toyota, og fram til nå har vi vært godt fornøyd.

Vår hovedbil er en Toyota Auris stasjonsvogn fra mai 2018, og denne er som nevnt bygget i England. I tillegg har jeg en “konebil” (lille blå bille) som jeg, Bjørn Roger, benytter meg av. Denne er av typen Toyota Aygo, 2014-modell. Denne bilen er muligens enda mer tvilsomme, da den er utviklet og produsert i Europa (Tsjekkia) i et samarbeid mellom Citroen, Toyota og Peugeot (av TPCA, Toyota Peugeot Citroën Automobile).

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Prepping og preppere + beredskap

Verden som en bombe

Verden som en bombe

Prepping går ut på å forberede seg og sin familie/nærmeste på en katastrofe-/krisesituasjon hvor mange av de fasiliteter vi tar som selvsagt er fraværende. De ressurser og bekvemmeligheter en ellers tar for gitt har blir tatt fra en – er helt utilgjengelige eller med en svært begrenset tilgang – pga. en alvorlig inntruffet situasjon. Det må fokuseres på de grunnleggende behovene, jf. fysiologiske behov i Maslows behovspyramide, dvs. få dekket behovene for mat, vann, varme, søvn og ly + trygghetsbehovet.

Verbet “prepping” kommer av det engelske ordet “preparing”, som på norsk blir noe sånt som “gjøre forberedelser“. Som så mye annet rart stammer fenomenet mer eller mindre fra USA. Prepping har i denne sammenheng INGENTING med ski og skisport å gjøre! Noen kaller også prepperne for survivalister / survivalisme (selvberging, selvforsyning, overlevelse).

Noen god definisjon på prepping har jeg ikke klart å finne. Det nærmeste jeg kommer er en ordlistedefinisjon fra en engelskspråklig ordliste som kan oversettes ca. slik: “Handling eller prosess med å forberede noe, eller å forberede seg på noe.” Og som allerede nevnt er det man forbereder seg på en eller annen form for katastrofe eller krisesituasjon som gir logistikkrelaterte utfordringer for samfunnet.

De som er opptatt av prepping og er preppere ser gjerne for seg at en katastrofe eller en større krise gjør samfunnet tilnærmet umulig å leve i, med store begrensninger i ressurstilgangen. Enkelte av dem som kaller seg preppere bygger seg tilfluktsrom (private bomberom) på avsidesliggende (øde) steder og lagrer mat, vann og annet nødvendig utstyr for selvforsynende overlevelse / selvberging i lange tider. Det blir på mange måter en noe overdreven eller ekstrem form for beredskapsfokus.

Oppdatering mars/april 2020 + august 2020: Dette er IKKE primært en artikkel som omhandler pandemien relatert til koronaviruset (coronaviruset). Likevel har det “sneket” seg inn noen ord om denne situasjonen lenger nede i innlegget. “Takket være” korona-pandemien m. m. er dette blogginnlegget for tida et av de best besøkte i min blogg (populær artikkel!), riktignok litt mindre populært enn innlegget “Typisk norsk og norske verdier“.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Megakirker – hvorfor velger mange disse?

Mennesker i lovsang

Megakirker: Diverse megakirker kan vise til stor vekst. Slike store forsamlinger reiser hos meg spørsmål av typen: Hvorfor vil enkelte mennesker seg selv så ondt at de oppsøker slike store enheter? Hvorfor trekkes mennesker mot slike kjempesvære menigheter? Hvem kan trives på slike upersonlige steder med slik “glatt” møtestil? Hvordan kan medlemmene godta teologien og lederstilen som ofte finnes i slike forsamlinger? Slike ting klarer jeg enkelt og greit ikke å fatte eller å forstå meg på.

I slike store sammenhenger blir man en ubetydelig/uunnselig person i den store mengden. Dette kombinert med at en del av disse forsamlingene har tvilsomme teologi – gjerne innenfor den ekstremkarismatiske leiren – gjør meg ikke mindre skeptisk. Det kan også bli for mye musikk- og underholdningsfokus (scenekirke) i slike sammenhenger, samt heltedyrkelse av ledere/forkynnere.

Ifølge Wikipedia: “En megakirke er definert som en menighet med et ukentlig møtebesøk på mer enn 2 000 besøkende.”

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Kina 5 år 2018 – 06.05 en merkedag

Adopsjon, Kina.

Adopsjon av Kristiane 06. mai 2013, Kina.

For vår lille familie er det en aldri så liten merkedag i dag, 06.05.2018 – 6. mai 2018. Det er nemlig nøyaktig 5 år siden vi – Sølvi & Bjørn Roger – ble adoptivforeldre til Kristiane Marie. I den forbindelse var vi på hentereise til Kina i disse tider for fem år siden, hvor vi fikk jenta vår overlevert til oss 06.05.2018 på formiddagen. Etter hele 7 års venting var vi i mål med adopsjonsprosessen.

En begivenhetsrik og gledens dato for vår del med andre ord! Men også en travel, da masse kontorer måtte avlegges besøk for å få fikset alle papirer. Varmt i været var det, og den innleide sjåføren kjørte som om selveste mannen med ljåen var etter ham. Heldigvis aksepterte Kristiane oss som foreldre ganske så kjapt. Også en flott opplevelse å ha fått besøkt landet Kina en gang i livet.

Rett etter reisen til Kina i forbindelse med adopsjonen skrev jeg en aldri så liten Kina-artikkel her i bloggen. Jeg skrev litt generelt både om landet Kina og om byene Jinan og Beijing som vi besøkte.

Opprinnelig Kina-artikkel er tilgjengelig via denne lenken. Etter den tid har Kina blitt et relativt uaktuelt land å adoptere fra (tar ikke imot nye søkere, ekstremt lang ventetid for dem som fortsatt står i kø fra tidligere).

Sølvi sin Facebook-oppdatering 06.05.2018:

Adopsjon Kina

Sølvi sin Facebook-status 06.05.2018.

image_printUtskriftsvennlig versjon

Kristi himmelfart – offentlig høytidsdag

Kristi himmelfart

Den røde helligdagen eller fridagen på kalenderen går under flere ulike navn, f. eks. Kristi Himmelfartsdag, Kr. Himmelfartsdag, Kristi himmelfart eller himmel-spretten. Selv om det egentlig framgår av navnet Kristi himmelfart, er det slettes ikke alle som vet hvorfor denne dagen feires. Ifølge Store norske leksikon på nett om Kristi himmelfartsdag:

“… feires til minne om Kristi himmelfart den førtiende dagen etter oppstandelsen, det vil si torsdag i den sjette uken etter påske, ti dager før pinse.” (jf. Bibelversene Luk. 24,50 ff., Apg 1,1 ff.).

Messias (frelser), Yeshua, Jesus Kristus, Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, Kristi, Kristu, Jesu og Kristus er andre navn for Jesus som vi møter i Bibelen og den kristne tro.

For oss kristne er himmelspretten en sentral dag. Det markeres at Jesus, Guds sønn (og menneskesønnen), ble tatt opp til himmelen (himmelfart) hvor han sitter ved Guds høyre hånd. Frelsesverket var komplett, hvor blant annet døden var overvunnet og alle synder og sykdommer hadde blitt sonet.

År 2020 feires Kristi Himmelfartsdag torsdag 21. mai.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Kirkelige helligdager som fridager, ja takk!

Kors og Bibel

I avisen Vårt Land (papir og på nett) kunne vi lese: “Vil kutte kirkelige helligdager”. I ingressen stod det blant annet: “Dager som skjærtorsdag, Kristi Himmelfartsdag og 2. pinsedag bør ikke gi folk fri på grunn av et kristent innhold de ikke har et forhold til, mener prest.

En person omtaler hele forslaget som “tussete”, noe jeg støtter fullt ut. Å kutte ut kirkelige helligdager vil ikke akkurat bidra til å stoppe sekulariseringen og til å øke kjennskapen til den kristne troen, samt til å øke kjennskapen til helligdagenes innhold. Hvis noe skal kalles for sentrale og historiske kristne verdier er det markeringen av slike dager. Noen har også kalt forslaget for typisk Oslo-forslag/politikk.

Jeg trodde først det var snakk om en spøk, men lite tyder på at dette er tilfellet. Det er nok blitt sagt og ment i fullt alvor, og muligens er det et forsøk fra en prest til å skaffe seg ønsket oppmerksomhet. Selv om få oppsøker kirkene på slike dager kan de likevel bety mer for enkelte enn det som lett lar seg måles. Det er ikke opp til presten å bedømme den enkeltes tro og forhold til disse dagene. Helt sikkert finnes det en del blant oss som har en form for barnetro selv om de ikke trår ned kirkene.

At et slikt forslag kommer fra en prest er ekstra skuffende. Muligens burde vedkommende vurdere sin stilling når han åpenbart har mistet troen på kirkens kommunikative og forkynnende rolle. Selv springer jeg ikke akkurat ned kirkene på de kristne høytidsdagene, men jeg synes jo at det er flott å ha dem som fridager til minne om Bibelens budskap og kristentroen/kristendommen. Kristne bør påta seg ansvaret for å spre kunnskap om helligdagens religiøse innhold.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

1. mai – arbeidernes dag

Arbeidernes dag (1. mai)

Muligens er det viktigere enn noen gang før å markere arbeidernes dag 1. mai, da mange av våre rettigheter innenfor arbeidslivet delvis er under angrep. Arbeidstakernes opparbeidede rettigheter er under press, ikke minst pga. dagens regjering, globaliseringen, kriser og internasjonalt press fra EU. Et mindre trygt arbeidsliv hvor det blir vanskeligere å få seg faste stillinger og ok betingelser er lite ønskelig sett med mine øyne.

Arbeiderklassens internasjonale kampdag forbindes med fagbevegelsen og deres kamper og demonstrasjoner. Det har blitt kjempet for bedre arbeidsvilkår, innflytelse, solidaritet og likhet innenfor arbeidslivet. Framveksten av velferdsstaten har funnet sted parallelt og delvis på grunn av kampene.

I dag er de fleste av oss i Norge privilegerte med gode og ryddige arbeidsforhold. Vi har stort sett akseptabel lønn og forholdsvis korte arbeidsdager og gode ferieordninger. Stønadsordninger (velferdsgoder) slik som sykelønn må heller ikke glemmes, samt diverse andre trygdeordninger / NAV. Mange av oss nordmenn har det veldig bra, men vi klager likevel.

Arbeidernes fridag: 1. mai, arbeidernes dag eller arbeiderklassens internasjonale kampdag og demonstrasjonsdag. Offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Fridag for folk flest som jobber “kontor-tid” (ikke turnus).

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Rutere og datasikkerhet privat

Datasikkerhet og hacking

Digi.no har på sin nettside publisert en artikkel med tittelen: “Bredbåndsrutere: Halvparten av bredbåndskundene vet ingenting om rutersikkerhet”. Artikkelen referer til og bygger på en britisk undersøkelse, som altså avslører at “folk flest”, eller i hvert fall halvparten av befolkningen, har liten eller nesten ingen kjennskap til og kunnskaper rundt IT-sikkerhet relatert til sin private Internett-oppkobling og ruter.

Selv om det refereres til en engelsk undersøkelse er det vel liten grunn til å tro at situasjonen er så annerledes i Norge. Mange kobler seg på nett med en ruter uten å tenke noe særlig på datasikkerheten. Ofte beholdes standard passord for administrativ innlogging, ruteren er mulig å administrere fra det store Internett, SSID endres ikke, enkelte setter ikke en gang på kryptering/passord på wifi-tilgangen osv. Og enda sjeldnere er det at brukerne holder fastvaren (firmwaren) til ruteren oppdatert til enhver tids siste tilgjengelige versjon, da mange ikke en gang kjenner til at dette er mulig og nødvendig.

Vi nordmenn elsker teknologi, tekniske duppe-dingser, bredbånd og nettjenester/digitalisering. Samtidig er vi muligens litt naive og godtroende? Det er absolutt god grunn til å rette fokus mot sikkerheten knyttet opp mot våre bredbåndlinjer og rutere.

Litt folkeopplysning om grunnleggende datasikkerhet kunne nok ha vært på sin plass blant den norske befolkningen!

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Uklar og tåpelig kristen begrepsbruk

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Jeg har gjenoppdaget en artikkel jeg skrev i mai 2011 med tittelen “Kristen begrepsbruk”. Innledningen til denne artikkelen lyder:

“En del begreper som blir benyttet i kristne kretser med den største selvfølgelighet sliter jeg med å forholde meg til. Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med og forstå meg på begrepenes tillagte innhold. Bruk av Kanaans språk, kristenspråk, kristen termologi og internsjargong kan gjøre kommunikasjonen utfordrende. Ikke alt forstås på samme måte av ulike personer fra ulike miljøer, og i noen tilfeller vil de som selv ikke tilhører de kristnes rekker ikke forstå noe som helst av begrepsbruken (fremmedgjørende).”

Begreper som omtales:

Frelst Frimodighet Vekkelse Helvete Dommedag og endetid Åndsdøpt Nådegaver Tungetale Nattverd Sakramenter Halleluja Forfølgelse Forbønn som maktmiddel og hersketeknikk Helbredelse Bibeltro Predikantstemme Åndeliggjøring av alt ✞ “Alt” er utfordringer og ikke problemer ✞ Klassifisering av kristne ✞ Diverse “grunnsannheter”.

Den opprinnelige artikkelen har blitt litt utvidet og justert nå i mars 2018. Besøk artikkelen for omtale og mer informasjon om de nevnte kristenbegrepene.

Lenke: blogg.brr.no: Kristen begrepsbruk

image_printUtskriftsvennlig versjon

Irriterende reklame

Reklameskilt

Nok et aldri så lite I-landsproblem: Irriterende og dårlig reklame, det være seg på TV, radio, nettet eller i papirformat (aviser eller egen reklame).

Jeg undres av og til om reklamebyråene og reklameskaperne har gått helt tomme for gode og kreative ideer. Det er etter mitt syn mange dårlige og irriterende reklamer og reklameinnslag. I en del tilfeller husker jeg ikke i det hele tatt hva det ble reklamert for, bare at det var en “teit” reklamesnutt. En del av reklamene gjentas også alt for ofte, og man blir møkka lei av å se reklamen gang på gang for uinteressante produkter.

Greit nok. Jeg kan ikke være i målgruppa for all reklame som sendes f. eks. på TV, men det må da være måten på hvor store doser med dårlig og uinteressant reklame man må se på. I en del tilfeller er reklamen så “frastøtende” at jeg legger det på minnet at det og det produktet skal jeg ALDRI kjøpe, pga. den elendige reklamen som ble presentert knyttet opp mot produktet. (Jeg kan f. eks. ramse opp mange mobiltelefonabonnementer eller mobilselskaper jeg ALDRI vil bli kunde av!)

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Nok er nok, Sylvi Listhaug!

Wikipedia: Sylvi Listhaug

Utgangspunktet, etter min mening: Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet (FrP) har ingenting å gjøre som minister i regjeringen. Nok er nok for lengst av alle hennes tåpelige utspill. Hun er alt for kvass i sine uttalelser, presenterer hatretorikk og bidrar til splittelser. Hennes “tabbekvote” er for lengst overskredet med god margin.

Oppdatering pr. 3. mai 2019: Er det mulig? Dama blir resirkulert og tatt inn igjen i varmen hos regjeringen. Hun er fra 3. mai 2019 utnevnt til å være eldre- og folkehelseminister i Erna Solbergs regjering. Forstå det den som kan at de vil ha den bråkebøtta inn igjen i regjeringsmakt! Virkelig trist at hun har blitt gitt en ny sjanse til å få regjeringsmakt.

Oppdatering desember 2019: Rett før jul 2019 skiftet hun regjeringspost (departement) og ble ny olje- og energiminister. Resirkulering og gjenbruk over en lav sko. Neppe noe godt valg sett ut fra klima- og miljøhensyn, selv om hun ikke helt er klimafornekter.

Oppdatering januar 2020: FrP velger å forlate regjeringen, noe som også medfører at Sylvi Listhaug nok en gang er ute som minister. Nok en gang rykker hun tilbake til Stortinget som stortingsrepresentant.

“Miljøpartiet” FrP, med resirkulering og gjenbruk av (udugelige) statsråder og politikere.

Spørs om hun klarer å oppføre seg denne gangen, da. Hennes kvasse uttalelser, hatretorikk og splittende kommentarer og ord – som mer eller mindre er hennes varemerke – er det siste vi trenger. Videre spørs det om hun klarer å være lojal mot vedtatt politisk plattform i Solberg-regjeringen & Co. Splitt og hersk på sitt verste er nok i vente, er jeg redd.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

God kristen påske?!?

Påskebudskapet

Ifølge undersøkelser er det mange her i Norge som ikke tror på Bibelens budskap om at Jesus døde og stod opp igjen, dvs. Bibelens påskebudskap. Andre undersøkelser og egne erfaringer har vist at veldig mange ikke vet hva som skjedde ifølge Bibelen på de ulike påskedagene (palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag). Se også Store norske leksikon sin gjennomgang om påskedagenes innhold sett i en kristent perspektiv.

Dette at så få tror på det kristne påskebudskap og at kunnskapsnivået er såpass lavt blant landets innbyggere bør utfordre, vekke og skremme oss kristne. Høytiden påske er vel så viktig i en kristen sammenheng som jul.

Landets kristne og landets menigheter har en stor utfordring for å få ut budskapet til landets befolkning. At påske bare betyr fri, ferie, Kvikk Lunsj, Freia påskeegg, appelsin, egg, påskehare, påskekrim, Harryhandel i Sverige, Syden, påskefjellet, kakao i skibakken og skigåing for folk flest bør utfordre oss! Vi har en STOR jobb å gjøre med å nå ut med Bibelens budskap og kristentroen! Misjonsbefalingen – misjonering og evangelisering – gjelder også overfor Norge sin befolkning!

Påsken 2020 blir vel muligens noe spesielle, hvor korona-viruset / korona-pandemien delvis “ødelegger” feiringen, eller i hvert fall begrenser feiringen og markeringen noe. Noe annerledes påske må vi regne med! Men påske blir det, da påsken i seg selv selvsagt ikke kan bli eller er avlyst.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Protest kristendom: Hva opptar meg for tiden?

Jesusbilde

Denne artikkelen setter noen ord på hva som opptar meg innenfor kategori protest kristendom medio mars 2018. Jeg er og blir en troende (kristen), men jeg er også kritisk og skeptisk til mye av det som skjer i Guds og Bibelens navn.

Tema som opptar meg for tiden er blant annet:

  • Den generelle protesten min mot enkelte former for kristendom.
  • Ekstrem karismatikk er jeg fortsatt skeptisk til. Likeså konservativ kristendom.
  • Sekt og sekterisme.
  • De “frafalne” og “brente” kristne.
  • Israel og jødene.
  • Min fortsatt sterke skepsis mot TV Visjon Norge.
  • Jeg fatter og begriper fortsatt ikke hvordan kristne kan stemme FrP.
  • Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep.
  • Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Reprise: Nei til TV Visjon Norge!

TV Visjon Norge, Nei takk!

Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til store deler av Jan Hanvold og hans venners forkynnelse, tro og væremåte.

Nei, nei, nei og atter nei til TV Visjon Norge!

Og jeg gjentar:

Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til store deler av Jan Hanvold og hans venners forkynnelse, tro og væremåte.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Kjepphøye eiere av 4WD-biler

SUV med 4WD/AWD. Tilfeldigvis en BMW som illustrasjonsfoto.

Jeg har aldri hatt noe særlig sans for den gjennomsnittlige bileier av biler med firehjulsdrift (4WD, 4X4, AWD). Ofte er slike personer høye på seg selv, sin bilkjøring og ikke minst på alt det deres bil kan mestre av krevende situasjoner i trafikken. Det virker som om enkelte tror at firehjulstrekk løser alle tenkelige og utenkelige problemer.

Spesielt finnes det en del eiere av dyrere SUV-modeller som oppfører seg som om de er udødelige i trafikken. Med sin kvasse kjøring skaper de farlige trafikksituasjoner både for seg selv og andre medtrafikanter som de treffer på sin vei.

I forbindelse med dette temaet var det greit å få sannheten servert: Biler med firehjulstrekk har 20-30 % høyere risiko for ulykker på is og snø i forhold til bilene til oss “fattigfolk” med kun tohjulstrekk.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Trenger man menigheten?

Menighet

Jeg for min del heller mot svaret nei til menighet. Nei, jeg trenger ikke menigheten eller forsamlingen for enhver pris. Når dette å tilhøre en lokal menighet blir mer belastende og ødeleggende enn til glede og styrke for meg som person og min tro er det på høy tid å forlate menigheten.

Med menighet eller forsamling tenker jeg her på den lokale enheten. En menighet kan defineres som et avgrenset samfunn/gruppe av trosfeller eller troende mennesker, som altså søker sammen i et fellesskap.

Menigheten skal som utgangspunkt fungere som en kraftstasjon eller ladestasjon med påfyll av krefter til vår tro. Likevel kan man oppleve at menigheten i stedet blir et sted som tapper den enkelte for krefter og energi og er nedbrytende for enkelte medlemmer. Å være del av et slikt usunt menighetsliv ønsker jeg ikke å være.

I utgangspunktet er menigheten en fin ting der troende kan finne sammen og bli styrket i sin tro. Man kan få inspirasjon og motivasjon til å stå på med evangelisering og å leve som en tydelig kristen. Innledningsvis kan jeg støtte ideen og behovet for lokalmenigheter. Kjempefint og flott når den lokale menigheten fungerer! Imidlertid oppstår det av og til usunne tendenser i menighetene som kan være ødeleggende for den enkelte personlig og trosmessig.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

PRIDE (opplæring for fosterforeldre)

Omslag PRIDEBOK nynorsk (perm)

Det jeg skal skrive om her har INGENTING å gjøre med Pride-festivalene (paradene) som feires rundt forbi, som er arrangementer for å feire skeiv kjærlighet og mangfold (homofile, LHBTI-miljøet m. m.).

PRIDE som jeg skal omtale i denne artikkelen er opplæringsopplegget for fosterforeldre, som her i Norge gjennomføres av BUF/bufetat (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Et slikt kurs, “PRIDE grunnkurs: Opplæring for fosterforeldre”, var vi (Bjørn Roger og Sølvi) deltakere på høsten 2016.

PRIDE er en forkortelse for: Parent Resources for Information, Development, and Education. Kursopplegget skal fungere som en opplæring for personer som vurderer å bli fosterforeldre. På kurset lærte vi blant annet om tilknytningsvansker, sorg, utfordringer og gleder med å være fosterforeldre.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Nettvett og digital mobbing – barn og unge

Nettvett og digital mobbing

Januar 2018 var det en interessant foreldresamling på kveldstid om nettvettFlatraket skule, hvor foredragsholder var en kar fra det lokale politiet. Vedkommende person fra politiet hadde ikke fasitsvar på alt, men i stedet prøvde han å få foreldregruppa til å begynne å bli litt mer bevisste samt tenke og fundere selv over problematikken.

Nevnte samling gav meg inspirasjon til å skrive denne artikkelen. Artikkelen vil både inneholde temaer som ble gjennomgått på samlingen, men jeg har også puttet inn en del egne tanker og innspill. Det er heldigvis masse god informasjon å finne på nettet også rundt denne tematikken.

Dette med nettvett og å forhindre digital mobbing blant barn og unge (+ blant voksne) er sentrale utfordringer i dagens digitale verden med utstrakt brukt av IKT. Teknologien i seg selv er verken god eller ond, men den kan brukes både til positive og negative formål. Bruk av teknologien til kommunikasjon kan medføre en del utfordringer og farer, da slettes ikke alle som man møter virtuelt på den digitale motorvei har gode hensikter eller er den en utgir seg for å være. Den teknologiske utviklingen går svært kjapt, så det er ikke bare bare å følge med på alle muligheter og tjenester som finnes.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Radioteknologien DAB, et feilgrep?

Radio og DAB

Er Norges store satsing på kringkastingsteknologien DAB (Digital Audio Broadcasting) et massivt feilgrep? Det kan i hvert fall virke som om det er snakk om en dyr, dårlig og gammeldags teknologisatsing (lite framtidsrettet!) som gir oss kunder vel så mange problemer som fordeler.

FM-nettet er skrudd av, og det er DAB+ som gjelder. Det er neppe særlig realistisk å få reversert dette valget nå. Likevel er jeg fortsatt små-skeptisk til hele DAB-teknologien. Alt har blitt satset på en hest, dvs. på DAB, mens FM har blitt tatt ut av bruk til riksdekkende radiosendinger (kringkastingsplattform for radio via eteren).

Digitalisering er “in” i tiden, men når det gjelder DAB kom en eventuell overgang alt for seint. Andre og bedre teknologier har egentlig medført at DAB er utgått på dato allerede før det er fullinnført. Dessuten viser det seg vanskelig å få til fullgod dekning i et topografi komplisert land (fjorder, fjell, dalsøkk, vidder, tunneler, grisgrendt bebyggelse osv.) som Norge.

DAB er dyrt, dårlig og lite framtidsrettet, og noen få store aktører får prege og styre hele showet. Det er vel tilnærmet – på riksplan – et oligopol (ikke-fullkommen konkurranse) mellom aktørene Bauer Media Group, Nordic Entertainment Group (NENT Group) og NRK. Mindre lokalradioer har neppe økonomi (nytt senderutstyr, oppgradering av studioutstyr, konsesjon osv.) til å gå over til å sende via DAB (lokalradioblokka).

Spørsmålet jeg innledet med gir jeg vel neppe noe helt klart og tydelig svar på i fortsettelsen. Dette blir mer en artikkel hvor jeg undres over valget som har blitt foretatt her i landet av radioteknologi. Alt har blitt satset på en noe tvilsomme hest som heter DAB.

Oppdatering: Engasjementet mitt mot DAB har dabbet av. Jeg har vel mer eller mindre kapitulert, og dessuten har jeg noe motvillig uansett tatt den dårlige teknologien i bruk. Gjort er gjort her i Norge (omleggingen har blitt foretatt / gjennomført), og det er nå for seint å angre.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Ja til folkekirken!

Ja til folkekirken! (Jeg ❤️ folkekirken!)

Jeg vil med dette presentere min støtteerklæring overfor folkekirken, dvs. Den norske kirke. Kirka har sine feil og mangler, men likevel er det her jeg tross alt best passer inn og her jeg føler meg mest hjemme “åndelig” sett. Alt i alt er det folkekirken som er mest passende for “normale” folk. Ja til folkekirken – tross alt.

For tiden er det mange kritikere av kirken. Kirken beskyldes for blant annet vranglære pga. sitt dåpssyn med barnedåp, sitt syn på abort hvor de ikke er (total)motstandere mot dette, ekteskapssynet hvor homofile nå kan vies, sitt “mangelfulle” Israel-syn, feiringen av Luther m. m. Prestene er visstnok blasfemiske og spotter Gud, og det påstås at kirka er frafallskirken (folkekirkens forfall), og den liberale teologien har fått for mye plass.

Ja, jeg har også enkelte saker og ting som jeg ikke er enig med kirken i. Til tross for dette er likevel kirken det mest fornuftige valget for meg og min situasjon.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Herland og krigen mot alt og alle

Facebook: The Herland Report NORSK (@HerlandReport)

Jeg vil rette et kritisk fokus mot det budskapet religionshistoriker Hanne Nabintu Herland prøver å formidle. Til tider virker det som om hun går til kamp mot det meste av det etablerte. Hele samfunnet rundt oss virker til å være hennes fiende, det er Herland mot hele røkla.

Hun virker til å være sterkt påvirket av (kristne) konspirasjonsteorier. Blant annet har hun gått til kamp mot makteliten som i følge henne blant annet er en ekstrem-liberal elite som ikke lenger lytter til folket. Hun fører også kamp mot media, politisk korrekthet, Janteloven, konsensustyranniet, likhetstyranniet, venstrevridd politikk, politisk sensur og medienes sensur. Dessuten romantiserer hun vår fortid, f. eks. vikingtiden.

Et utsagn hun har kommet med som kan ha litt hold i seg er dette: “Norge har blitt en fryktnasjon hvor avisenes mobbeledere går først i toget for å strupe ned meningsmangfoldet gjennom sine meningspoliti holdninger.” Media jakter ofte i flokk og følge, og de kan være villige til å utpeke passende syndebukker.

Hennes kamp mot mye forskjellig samtidig gjør henne noe vanskelig å bli klok på. Hun passer ikke inn i en bestemt bås. Hun går vel til tider til krig mot både “normale” kristne verdier og norske verdier.

Alt i alt, til tross for noen gullkorn innimellom fra henne: Det kan se ut for at hun ser fanden eller spøkelser på høylys dag. Overdrivelser og krisemaksimering benyttes flittig. Hun ser ut til å ha klokketro på sine egenkonstruerte sannheter og hennes alternative virkelighet og virkelighetsforståelse. Hun presenterer en kristenfundamentalistisk tankegang og et sterkt høyrevridd tankesett/retorikk. Jeg kjenner meg ikke igjen i eller forstår meg på hennes virkelighetsforståelse eller agenda. Dette at hun er sympatisør med TV Visjon Norge gjør meg også i utgangspunktet svært skeptisk.

Se min artikkel “Protest mot enkelte former for kristendom”, underpunktet “Hanne Nabintu Herland og kirken” for mer detaljer.

 

To av Hanne Nabintu Herland sine “lekegrinder”: The Herland Report nettside og The Herland Report NORSK (@HerlandReport) på Facebook.

image_printUtskriftsvennlig versjon

Vekkelse (kristen regi)

Mennesker i lovsang

Mange menigheter/forsamlinger, menighetsmedlemmer, troende kristne, predikanter, pastorer og menighetsledere er opptatt av vekkelse. De ber om og ønsker at VEKKELSE skal inntreffe, og det hevdes at de lengter etter vekkelse. Det kan nesten bli et noe krampaktig fokus på temaet. Spesielt innenfor den (ekstrem) karismatiske leir er det forholdsvis normalt med et svært stort fokus på vekkelse.

Ønsker vi oss VIRKELIG vekkelse, sånt helt innerst inne? Er vi kristne klare for konsekvensene vekkelse medfører? Er fokuset og bønnene om vekkelse kun tomt snakk? Hva er motivene bak lengselen etter vekkelse?

Vekkelse er fint og bra i seg selv. Som kristne skal vi evangelisere og misjonere (jf. Misjonsbefalingen i Bibelen), og vi skal prøve på å få med oss flere på den smale veien gjennom å fortelle / forkynne det glade budskapet til våre medmennesker. Det er ikke selve kristentroen eller Bibelinnholdet jeg går løs på med dette innlegget.

Likevel er jeg noe skeptisk til vekkelsesfokuset. Er våre menigheter virkelig klar for en større og sann vekkelse? Jeg heller mot å gi svaret nei. En vekkelse vil gjerne snu opp-ned på menighetslivet, endringer må gjøres i uttrykksformer, levebud og rutiner (slik gjør vi og tenker her hos oss). Endringer må finne sted for å tekkes de nye medlemmene – de kirkefremmede – som kommer inn via vekkelse.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Israel og jødene – Bibelens land

Israel patriotisme

Synet på Israel er ikke – og bør ikke være – en viktig sak eller spørsmål innenfor de kristnes rekker. Israel-saken er til syvende og sist en perifer og uvesentlig sak innenfor kristentroen for oss her i Norge.

I artikkelen min “Protest mot enkelte former for kristendom” (protest kristendom-innlegget) har jeg lenge hatt en bolk om Israel og jødene. Denne har fått leve et relativt anonymt liv i artikkelen og har vel druknet i alt det andre jeg er opptatt av i nevnte artikkel. Det jeg tidligere har skrevet om Israel og jødene har nå fått sin egen artikkel som du nå leser. Egen artikkel vil vel få saken og innholdet litt mer fram i lyset.

Til gjengivelse av tidligere publisert informasjon, supplert med noen justeringer og tilføyninger:

Selv er jeg sterk motstander mot antisemittisme mot jøder, men jeg trenger ikke som troende å være en konservativ kristenfundamentalist eller kristensionist. Jeg kan ikke for enhver pris støtte den sekulære staten Israel i tykt og tynt. Også palestinere bør behandles som verdifulle mennesker og være et misjonsmål for oss kristne. Mye som blir gjort i Israel er neppe Guds vilje, og det fortjener ikke kristnes blankotillatelser eller legitimering.

Statistisk sett finnes det få kristne eller messianske jøder i Israel. Messianske eller kristne jøder er dem som tror på “hele” kristendommen, dvs. både det gamle (GT) og det nye testamentet (NT). Nærmere 80 % av innbyggerne har jødedommen som sin religion, mens kun noe over 2 % er kristne. De som tror på jødedommen venter ennå på Jesus første komme. De som tilhører jødedommen tror på sin utgave av det gamle testamentet kalt for Tanach, bestående av Toraen, Profetene og Skriftene. Tilhengere av jødedommen anerkjenner ikke det nye testamentet, skriftene og budskapet der. Israel hadde ca. 8,5 millioner innbyggere pr. desember år 2018.

Selvsagt er jeg klar over at jødene er Guds utvalgte folk ifølge Bibelen, men likevel må det være lov til å være noe kritisk til enkelte ting som skjer i regi av LANDET/STATEN Israel. Det er også noe “kunstig” nesten å dyrke Israel som en gud her i Norge, da den geografiske avstanden fra Norge til Israel tross alt er ganske stor. Det er ikke snakk om å ha et hat mot eller å drive med hets overfor jødene og Israel. 

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon