Sekterisme i kristenlivet

Kors og Bibel

I forbindelse med at kantor Kjell Bjarne Svanæs ble pensjonist (2011) var det et intervju med ham i menighetsbladet. Et utsagn jeg bet meg merke i er følgende: “Jeg synes nok at tendensen til ‘sekterisme’ har blitt forsterket siden barndommen.”

Ifølge Wikipedia kan sekterisme (lenke) defineres slik: “Sekterisme er en betegnelse på en rigid tilhørighetsfølelse i en spesiell sekt eller konfesjon, med et negativt syn på de som ikke tilhører sekten.”

Beklageligvis er det nok mange som opplever at dette er den harde sannhet når det gjelder kirke og bedehus. Det blir ofte en del snakk om og holdninger av typen “oss på innsiden” og “dem utenfor“. Frykten for det som er utenfor forsamlingshuset kan i enkelte miljøer bli vel stor.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Kristen begrepsbruk

Kors og Bibel

En del begreper som blir benyttet i kristne kretser med den største selvfølgelighet sliter jeg med å forholde meg til. Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med og forstå meg på begrepenes tillagte innhold. Bruk av Kanaans språk, kristenspråk, kristen termologi og internsjargong kan gjøre kommunikasjonen utfordrende. Ikke alt forstås på samme måte av ulike personer fra ulike miljøer, og i noen tilfeller vil de som selv ikke tilhører de kristnes rekker ikke forstå noe som helst av begrepsbruken (fremmedgjørende). Uklar og tåpelig kristen begrepsbruk – hva i all verden er vitsen?

De begrepene og ordene jeg i farten klarer å komme på er følgende:

✞ Frelst ✞ Frimodighet ✞ Vekkelse ✞ Helvete ✞ Dommedag og endetid ✞ Åndsdøpt ✞ Nådegaver ✞ Tungetale ✞ Nattverd ✞ Sakramenter ✞ Halleluja ✞ Herlig ✞ Forfølgelse ✞ Velsignede møter ✞ Forbønn som maktmiddel og hersketeknikk ✞ Helbredelse ✞ Bibeltro ✞ Predikantstemme ✞ Åndeliggjøring av alt ✞ “Gladkristen” ✞ “Alt” er utfordringer og ikke problemer ✞ Klassifisering av kristne ✞ Kristelig måte og i samsvar med kristne verdier ✞ Diverse “grunnsannheter”.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Hage er oppskrytt! – og unødvendig

Hagekaos

Hage og hagearbeid er sterkt oppskrytt – og unødvendig! Å anlegge hage rundt huset innebærer masse timer med arbeid hvert eneste år. Plen må gjødsles, kalkes, klippes og ellers stelles. Bed må renskes for ugress, nye planter må plantes, det må gjødsles og vannes. Busker og trær må holdes i sjakk med klipping og stell.

Hva er vitsen? Selv om man bruker masse timer på hagen er det vanskelig å holde den fin. I plenen blir det mose, i bedene er det støtt og stadig nytt ugress å plukke bort og busker og trær brer seg over alle bredder selv om man prøver å passe på.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

(Tidligere) Skeptisk til Apple generelt

Apple logo fra www.funny-potato.com

Tidligere (i Eigersund) hadde jeg følgende oppslag på min kontordør på jobb: Vennligst respekter følgende: “Dette er og skal for framtiden være et iPad-fritt / Apple-fritt område!” I den forbindelse skrev jeg dette innlegget, som lenge hadde tittelen: “Skeptisk til Apple generelt og iPad spesielt”.

Selv var (er) jeg en stor skeptiker når det gjelder Apple som leverandør, og leverandørens produkter.

Jeg hadde tenkt i lange tider framover å styre klar av hele epleselskapet og Apple-porteføljen (iPod, iPhone, iPad, iMac, iTunes, App Store). Jeg har stor tro på f. eks. nettbrett som konsept, men jeg hadde tenkt å holde meg til nettbrett fra andre selskaper enn Apple. Nettbrett basert på Android skulle være mitt valg.

Nå må jeg imidlertid innrømme at jeg har falt og bitt i det sure eplet. Flere nettbrett av typen iPad er i drift i eget hjem. Imidlertid klarte jeg å styre klar av iPhone fram til våren 2022, og så langt har jeg ikke kjøpt meg noen “PC” fra Apple-merket. Selv om disse “uhellene” med iPad nettbrett og iPhone mobiltelefon har funnet sted er jeg ikke helt frelst på Apple og er ennå skeptiker til visse deler av “religionen” og statussymbolet Apple.

Oppdatert status: Min “kamp” mot Apple har for lengst totalt mistet sin troverdighet, da siste opptelling i egen husstand viste at det ikke er mindre enn 3 stk. iPhone mobiltelefoner og 4 stk. iPad nettbrett i daglig bruk. Også Apple Macbook har funnet veien til vårt hus.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Dårlige veier og uvettig bilkjøring

Vei og bil

Til tider blir jeg lei av nordmenns klaging og syting over dårlige veier og lav veistandard. Det snakkes om behovet for midtdelere, rassikring, mer motorveier, mer firefelts vei, bedre veier, bedre veistandard osv. I tillegg klages det på dårlig vedlikeholdte veier med hull som trenger asfalt og veier skadet av telehiv.

Viktigere enn bedre veier er å få gjort noe med enkelte nordmenns aggressive kjørestil! Selv blir jeg skremt av all den stygge kjøringen og råkjøringen (uvettug/uvettig bilkjøring) som finner sted ute i trafikken. Støtt og stadig treffer jeg på utålmodige og ukonsentrerte bilister med alt for høy fart som foretar stygge forbikjøringer. Ofte tas det store og unødvendige sjanser på uoversiktlige steder.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Nordmenn, et klagefolk!

Norge

Noe vi nordmenn er flinke til er å klage over meningsløse bagateller! Vi nordmenn er til tider et skikkelig klagefolk, og det har blitt tilnærmet typisk norsk å sutre!

I et VM i klaging burde vi nok klare å oppnå pallplassering (gullmedalje) i ubegrunnet klaging, syting og sutring. Vi bor i et av verdens beste land som preges av blant annet materiell rikdom, høy levestandard, velstand, fred, demokrati, ytringsfrihet og religionsfrihet. Selv om vi er noen av de mest privilegerte menneskene i verden klager vi likevel! Alle kan bidra i samfunnsdebatten med sine meningsytringer, uten å frykte alvorlige represalier fra myndighetene eller medborgere.

Vi klager blant annet på dårlige veier, høye bensinpriser, høye polpriser (og alkoholpriser generelt), høye priser på mat, for masse reguleringer (“unødvendige” lover og regler), for mange asylsøkere, en offentlig sektor som ikke er effektiv nok/gjør en god nok jobb og på at vi må betale skatt og avgifter. Og vi syter over høye bilavgifter, urettferdige eiendomsskatt, betaling av bompenger, dyr strøm (høye strømpriser), generelt høye priser, lav lønn, lisensavgift til NRK (kringkastingsavgift), dårlig service, lav hotellstandard, utilfredsstillende matservering, dårlige banktjenester og dårlige politikerePrisstigninger, renteøkninger osv. er heller ikke populært blant oss nordmenn.

Sannheten er at vi har det fantastisk godt her i Norge. Vi lever i et velutviklet velferdssamfunn med gratis skolegang og helsetjenester. Det er lite korrupsjon i landet, og vi bor i et demokratisk land der alle har full ytringsfrihet. Vi har ingen autoritær diktator som styrer landet. Parlamentarismen med frie valg og folkevalgte lever i beste velgående og fungerer, og likeså maktfordelingen mellom stortinget (lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt), regjeringen (utøvende makt) og domstolene (dømmende makt) + lokaldemokratiet (kommunestyre/bystyre, formannskap og fylkesting). Og den fjerde statsmakt er mediene.

Vi nordmenn har liten grunn til å klage! Andre deler av verden preges av fattigdom, korrupsjon, sult, mangel på rent vann, krig, diktatur, ingen ytringsfrihet, militærregimer og naturkatastrofer. Slike ting er i all hovedsak ukjente problemer for oss nordmenn. Vi nordmenn er virkelig født med gullskje i munnen. (Eller var det: “Født med sølvskje i munnen og gullhår i ræva!”?)

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Bibeltro (bokstavtro)

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Et uttrykk jeg sliter med er uttrykket Bibeltro (bokstavtro). Bibeltro er enkelt og greit et “teit” og tullete begrep! Enkelte hevner at de leser Bibelen bokstav for bokstav (objektivt) uten å legge egne subjektive fortolkninger til grunn, og at de lever (prøver å leve) 100 % i samsvar med Bibelens ord. Jeg vil hevde at dette er helt umulig!

Etter mitt syn er det totalt umulig å forholde seg til Bibelen uten å tolke den. Man må ta hensyn til at Bibelen ble skrevet i en helt annen tidsepoke enn vår, den ble skrevet på et helt annet språk og den omhandler og er skrevet inn i en kultur som er veldig ulik vår egen. Bibelens ulike bøker er ganske så sikkert påvirket av forfatternes personlige og kulturelt betingende holdninger til etikk og moral. De 66 ulike bøkene i Bibelen er skrevet av ulike forfattere over en lengre tidsperiode, hvor den enkelte forfatter i større eller mindre grad har vært inspirert av det guddommelige og det personlige. Man må lese, forstå og forholde seg til Bibelen tilpasset den tiden vi selv lever i.

Alle vi som leser Bibelen forholder oss subjektivt til den. Vi fortolker ut fra vår forståelsesramme, jf. kommunikasjonsmodellen. Ingen er i stand til å lese Bibelen objektivt selv om man måtte ønske å gjøre det. Selvsagt kan Den Hellige ånd gi enkelte lesere åpenbaringer, men til og med da vil jeg nok tro at noen egne tanker og meninger kan finne sin vei inn i fortolkningen.

Å tro at Gud eller den hellige ånd vil åpenbare den eneste korrekte fortolkning blir et for naivt syn for min del. Likeså forstår jeg heller ikke dem som sier hardnakket at Bibelen tolker Bibelen, og at skriften lett kan tolkes i lys av Jesus. Skriften alene er ikke så rett fram som det først høres ut for å være.

Jeg misliker sterkt når enkelte personer blir kritisert med begrunnelse i at de ikke er Bibeltro eller rettroende! Hva er Bibeltro? Hvem kan være 100 % Bibeltro eller “rettroende”? INGEN!

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Personvern og datasikkerhet

Personvernet er truet!

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan være et effektivt hjelpemiddel (og i noen tilfeller en tidstyv) i vår hverdag, men teknologien skaper også utfordringer rundt dette som har med personvern og datasikkerhet / informasjonssikkerhet å gjøre. Selv om jeg jobber med IKT og på mange måter er en teknologifreak, ser jeg også en del farer, problemer og utfordringer som teknologien medfører.

Innimellom blir dette med personvern og datasikkerhet nevnt i media, men i forhold til mange andre saker synes jeg mediedekningen er heller moderat på dette området. Kritikk mot helsevesenet, enkeltskjebner, kritikk mot regjeringens politikk, flyktningestrømmen, høye strømpriser, korona, innvandrings- og asylpolitikken får mye større dekning i media enn personvernet.

Personvern kan defineres som: “.. et krav om selv å kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.” Vi har alle retten på et privatliv og til å bestemme over våre egne personopplysninger. Personvern handler om beskyttelse av opplysninger (personopplysninger) som kan knyttes til identifiserbare enkeltpersoner.

Ifølge Datatilsynet om hva er personvern: “Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger.” I tillegg kunne beskyttelse mot bruk av metadata ha blitt føyet til i tillegg.

Både via det vi selv foretar oss samt via tabber hos offentlige myndigheter eller i næringslivet hender det at personopplysninger og informasjon om den enkelte spres til personer og instanser som ikke burde hatt denne informasjonen. Innimellom skjer det krenkelser mot personvernet, noen av dem svært grove.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Mye rart skjer i kristendommens navn

Kors og Bibel

Det skjer stadig masse rart i kristendommens navn som gjør meg skeptisk til å bli identifisert med kristendomsbegrepet (kristentroen). Rent historisk var det ungdomssamlingene Impuls til IMI Kirken i Stavanger tilbake i 2011 som gav meg blod på tann til å skrive dette innlegget.

Dette å sende unge og uerfarne ungdommer ut på gata for å helbrede og be for vilt fremmede anser jeg som en meget tvilsomme framgangsmåte. Som kristen tror jeg på bønn og at helbredelse i enkelte tilfeller kan finne sted, men jeg vil foretrekke at slikt skjer i litt mer kontrollerte former enn slik det har skjedd under Impuls.

Sakser følgende som Øyvind Woie i sin tid skrev på verdidebatt.no:

”Bønn for syke skaper store forventninger – både hos forbedere og mottakere – derfor bør det foregå i trygge former…. Når miraklene kommer på banen er det lett å tråkke feil og rive mennesker ned, mens det kan være en svært møysommelig prosess å bygge dem opp igjen.”

 

Slik kristendom som IMI og Impuls representerer passer ikke for meg. Det blir for mye fokus på den enkeltes følelser og opplevelser. Alt skal være så sensasjons- og showpreget spedt i litt herlighetsteologi. Den aggressive og påtrengende stilen vil fort virke ganske skremmende og frastøtende på en del av menneskene de treffer på sin vei. Enkelte vil nok bare få forsterket sine fordommer mot kristne.

(Kommentar: De fleste momentene i denne artikkelen / innlegget ligger noen år tilbake i tid. Mye nytt kunne ha vært føyet til, da det støtt og stadig skjer mye rart i kristendommens og troens navn. Noen tilføyelser har imidlertid blitt foretatt mot slutten av artikkelen.)

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Kritikk mot norsk presse

TV

Anlov Mathiesen har inne på verdidebatt.no skrevet et innlegg som bærer tittelen: “Grov propaganda for søte Amelie”. Han er i nevnte innlegg ganske kritisk mot norsk presse i forbindelse med Maria Amelie saken. I ingressen / innledningen skriver han:

“Sjelden har vi sett norsk presse mer udisiplinert og mindre selvkritisk enn akkurat nå. Medienes propaganda for Maria Amelie er ren aktivisme, og en skam for journalistfaget.”

Resten av artikkelen samt diskusjonen i kjølvannet av innlegget kan leses på verdidebatt.no. Ifølge Vårt Land vil kun “Fire av ti vil la Maria Amelie bli” (fjernet “død” link) selv om mediakjøret for å la henne bli her i Norge har vært massivt. Les også Vårt Land sin artikkel med tittelen: “Mediene tar selvkritikk etter Maria Amelie-saken” (fjernet “død” link). Annen artikkel her i bloggen: “Fordummende journalistikk“.

image_printUtskriftsvennlig versjon

Feige og innsluttede kristne

Kors og Bibel

Avisen Vårt Land publiserte en artikkel med overskriften “- Norske kristne er feige hjemme”. Artikkelen bygger på et intervju av professor og bistandsekspert Arne Olav Øyhus. Han anklager i artikkelen misjonærer og bistandsarbeidere for å gjemme bort sin tro når de er hjemme i Norge.

Misjonærene og bistandsarbeiderne tilknyttet kristne organisasjoner lykkes ikke å kommunisere (ut) sin tro hjemme i Norge. De lukker seg ofte inn i ”den kristne boblen” de er vokst opp i (menigheten). Feigheten til de kristne har blitt et problem for kirken ifølge bistandseksperten.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Datamaskiner (PC) og IKT i skolen

IKT og skole

Alt skal digitaliseres, inkludert skolen! Det er innimellom litt diskusjoner om datamaskinens og IKT-teknologiens plass i skolehverdagen. Enkelte personer har uttalt sin skepsis mot å ha datamaskiner i klasserommene. Læringen kan bli dårligere da Internett drar elevenes oppmerksomhet bort fra fagstoffet. Det er heller ikke til all slags læring en datamaskin nødvendigvis er det beste redskapet.

Jeg er opprinnelig utdannet lektor innenfor økonomisk-administrative fag, og jeg jobbet i over 14 1/2 år (november 1999 til mai 2014) som IKT-konsulent (rådgiver) i kommuneadministrasjonen i min tidligere hjemkommune Eigersund. På disse årene endret IKT-situasjonen i skolene seg virkelig mye. Da jeg begynte var det liten forståelse for at skolene i det hele tatt trengte datamaskiner og ennå mindre forståelse for behovet for nettverk og Internett. Lærerne var heller ikke særlig kunnskapsrike på IKT-området.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Om frivillige og frivillighet

Frivillighet

Mange kristne organisasjoner samt mange andre lag og foreninger er avhengig av arbeidsinnsatsen til de frivillige. Av og til høres det ut som om frivillighet er frelsen og redningen for alt arbeid som ønskes utført innenfor ideelle organisasjoner. Nå viser det seg i praksis at det ikke alltid er så lett å få fatt i nok (dugende) frivillige. Mange vegrer seg for å binde seg til å jobbe gratis for en organisasjon over en lengre periode.

Stikkordsmessig ser jeg blant annet følgende problemer og utfordringer rundt rekrutteringen av frivillige:

  • Det står ikke alltid klar en hel bataljon med frivillige som er villige til “å slave og streve”. Det kan rett og slett være vanskelig å skaffe til veie tilstrekkelig antall og dugende frivillige.
  • Frivillige vil kreve koordinering, oppfølging og ledelse.
  • Alle som melder seg til frivillig arbeid er ikke nødvendigvis dugende personer.
  • Overgripere må det ses opp for.
  • De frivillige må få meningsfulle oppgaver/oppdrag. (Oppleves som meningsfulle, ikke kun monotont og meningsløst “slavearbeid”.)
  • Frivillige må ikke bli “druknet” i tilleggsoppgaver underveis uten at dette er avklart og ønsket fra de frivilliges side.
  • Det må være lov til å ta pauser fra frivillig innsats. I perioder må det være greit kun å være en nyter og ikke yter.
  • Verdien til et menneske MÅ IKKE vurderes bare ut fra deres arbeidsinnsats.
  • Frivillig innsats binder tid og penger, noe ikke alle er villige til å ofre.
  • Tidsklemma og andre forhold kan gjøre at det i praksis kan være vanskelig å få personer til å stille opp som frivillige.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Ja til den enkle kristentroen

Kors og Bibel

verdidebatt.no har det vært masse diskusjoner og engasjement etter at Solveig J. Grønstøl la inn et innlegg med tittelen: “Galskap i Guds namn“. Hun skriver om sine erfaringer med en kristendom basert på sær innadvendt ekstrem-karismatisk kristendom hvor folk oppfører seg helt tullete, for eksempel bjeffer, kakler eller slår ned folk med begrunnelse av å være “fulle i ånden”.

Mye galskap har skjedd og skjer i Guds navn. I stedet for å fokusere på Jesus og møte mennesker med ekte nestekjærlighet kan kristendommen i enkelte miljøer bli veldig showpreget og innadvent basert på personlige følelser. Enkelte kristne miljøer ser ut til å mangle kritisk sans for det som skjer. Lederne ser heller ikke galskapen og unngår å ta avstand fra og beklage det som har skjedd i etterkant.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Bjørn Eidsvåg – kristen?

Bjørn Eidsvåg

TV 2 ble i en periode programmet “Trude/” (talkshow) sendt, hvor Bjørn Eidsvåg var gjest desember 2010. Etter å ha sett nevnte episode gjorde jeg meg noen refleksjoner som jeg skal skrive litt om i denne artikkelen.

Innledningsvis bør jeg nevne at jeg i mange år har hatt sansen for artisten Bjørn Eidsvåg. Jeg har flere av hans plater i min samling, jeg har vært på en del konserter med ham og jeg har også lest biografien som ble skrevet om ham.

I mange år har Bjørn Eidsvåg i sine sanger skrevet om tvil og tro, han har vært på leting, han har til tider kritisert kirka og kristendommen og han har ikke alle de riktige svarene for hånden. Mange ganger har det versert rykter om at Bjørn Eidsvåg ikke lengre er kristen eller rettroende, selv om han i utgangspunktet er presteutdannet.

Jeg mener at det ikke er min eller andre menneskers oppgave å avgjøre og å dømme om Bjørn Eidsvåg er kristen eller ei, samt å avgjøre om han en gang i framtiden kommer til himmelen eller helvete. Denne oppgaven bør vi alle overlate til vår Gud. Dermed vil jeg la denne saken ligge.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Windows versus Linux

Windows og Linux, logoer.

I en periode (tidlig på 2000-tallet) testet jeg ut operativsystemet Linux litt. Jeg var til og med såpass giret at jeg laget min egen lille Linux hjemmeside. Nå i den senere tid (fra 2009 og fram til i dag) har jeg mer eller mindre mistet interessen for hele Linux. Linux er og blir etter mitt syn i hovedsak et system forbeholdt spesielt interesserte nerder og friker.

De grafiske skrivebordsmiljøene (brukergrensesnittene) til Linux (i hovedsak Gnome og KDE med “avleggere”) er ikke så blankpolert som Windows sitt, og en god del innstillinger og konfigurasjoner må gjøres på den tradisjonelle måten via tekstfiler da det ikke finnes grafiske verktøyer for jobben. Masse kryptiske kommandoer må/bør kjøres via terminal. Som en rutinert Windows bruker oppfatter jeg ikke Linux sin brukervennlighet til å være på høyden med Windows sin.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Sykelig materialisme?

Ikke-så-moderne mobiltelefoner.

Ifølge oppslagsverk på nettet defineres materialisme som: “Livsholdning som verdsetter materielle goder svært høyt”. Norge er med sin plassering innenfor topp 20 et av verdens rikeste land målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) pr innbygger. Vi har stor kjøpekraft som igjen har medført at materialismen har fått gode kår i vårt land i de senere år. Har vi i Norge blitt sykelig materialistiske?

Det er et stadig jag for å ha de kuleste klærne, den dyreste og fineste bilen i nabolaget, et hus som til enhver tid er moderne og oppusset, den nyeste mobilen på markedet osv. osv. Klær kjøpes og kastes (bruk-og-kast-mentalitet), mobilen skiftes ut minst en gang i året og vi skal ha større og finere flatskjerm enn naboen.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Norge, dobbeltmoralens land?

Norge

Norge, dobbeltmoralens land? Dobbeltmoralens høyborg?

Jeg hevder at Norge som nasjon i en del sammenhenger driver med dobbeltmoral. Det snakkes fint om at vi ønsker at Norge, verden og samfunnet skal være slikt og sånt, mens vi selv gjør det absolutt motsatte i neste øyeblikk. Det er ikke alltid samsvar mellom liv og lære, teori og praksis, kravene man stiller til seg selv og sin gruppe (sitt land) og de krav man retter mot andre.

Noen eksempler:

Vi prøver å framstå som en fredens nasjon som er imot krig. Likevel har vi våpenproduksjon og produksjon av deler til våpen i Norge. Riktignok er det restriksjoner på hvem vi selger våpen til, men likevel hender det at det i media er oppslag om at våpen eller våpendeler fra Norge har blitt brukt i skarpe krigssituasjoner med drepte som resultat. I tillegg til egen våpenproduksjon har media også avslørt at oljefondet har investert i våpenrelatert industri i utlandet, miljøødeleggende prosjekter og tvilsomme kinesiske selskaper som bryter med menneskerettighetene.

Det er dobbeltmoral ute og går innenfor miljøvern, kristne miljøer, IKT, næringsliv, villmarkspolitikk, innvandring, bistand, svart arbeid, betaling av skatter og avgifter osv. osv. En del av disse områdene samt noen andre vil bli behandlet i fortsettelsen.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Hva slags kirke vil vi ha?

Kors og Bibel

Strengt tatt er jeg ikke så opptatt av Einar Gelius saken (år 2010). Imidlertid bet jeg merke i enkelte ting Gelius nevnte under pressekonferansen som ble holdt i forbindelse med hans oppsigelse av prestestillingen. Blant annet advarte han mot de konservative kreftene i kirken og var inne på hva slags kirke vi ønsker oss i framtiden.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Dårlig norsk humor

Norsk humor

Humor kan defineres som “sans for det komiske, noe som skal appellere til ens humoristiske sans” eller “evnen til å oppfatte noe som morsomt“. Kilder: The Free Dictionary by Farlex og Wikipedia.

Av og til føler jeg at jeg ikke passer inn i samfunnet når det gjelder sansen for humor. Jeg har stort sett liten eller ingen glede av å se eller høre dagens framtredende komikere. Det frister meg heller ikke særlig å oppsøke standard lokalrevyer som settes opp rundt i landet. Mye av det som i dag kalles for humor vil jeg kalle for dårlig humor, hvor virkemidlene som blir benyttet er meget simple (underbuksehumor, trakassering / satire rettet mot minoriteter / svake grupper, latterliggjøring av andre osv).

Ikke alltid jeg er noe særlig stolt på vegne av landet Norge og det norske når det kommer til humor, standup-show og underholdning.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Jeg er ingen dum sau!

Sauer

Jeg oppfatter enkelte mennesker til kun å være marginalt smartere enn en (dum) sau. Vi går i flokk og følge sammen med de toneangivende i flokken (diltesauer), og vi tør ofte ikke å ha egne og selvstendige meninger (ikke-tenkende). Spesielt styrer mange unna meninger og beslutninger som kan gjøre oss mindre populære i det gode selskap, dvs. politisk ukorrekte valg. Altså: Saueflokkmentalitet!

Sentrale ledere i flokken styrer hva vi skal mene og hvilken vei vi skal gå. Vi er flokkdyr og ønsker å være en del av flertallet (politisk korrekte). Å ha egne og selvstendige meninger som kan medføre at vi blir en del av det upopulære mindretallet tar vi ikke sjansen på.

Selv ønsker jeg IKKE å være en “dum sau” som ikke tenker selv og som ikke selv tar selvstendige valg. Det kan til tider bli alt for mye flokkmentalitet blant oss mennesker, hvor vi bare blindt følger lederen (ledersauen). Jeg som et selvstendig og tenkende menneske trenger ikke alltid å dilte etter alle andre, eller å følge moter og trender til punkt og prikke. Jeg trenger ikke alltid å være en diltesau.

Gjengir følgende fra en landbruksside:

Sauer er flokkdyr og har eit sterkt flokkinstinkt. Ein sau har ein stor motivasjon til å følgje andre sauer og vil prøve å vende tilbake til flokken om han blir skild frå han.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Kommunikasjonsmodellen

Kommunikasjonsmodellen

Kommunikasjonsmodellen

God, tydelig, klar og saklig (menneskelig) kommunikasjon er viktig! Kommunikasjonen bør være slik at alle får en enhetlig eller felles oppfattelse / forståelse av budskapet, uten store farer for misforståelser. Klar tale og enkelt språk – skriftlig og muntlig – bør være et mål (og et “must”). Dårlig og/eller uforståelig språk kan gå på demokratiet løs, og kommunikasjon kan representere en uønsket utøvelse av makt (skjeve maktforhold). Slik verden har blitt benyttes kommunikasjon som et målrettet “våpen” i krigen om “sannheten”.

Dette med kommunikasjon har vel (nesten) aldri vært mer aktuelt enn nå. Vi utsettes for all slags og store mengder med påvirkning, inkludert falske nyheter, reklame, konspirasjonsteorier og propaganda (jf. Russland). Ikke minst via sosiale medier (SoMe) strømmer det på med masse kommunikasjon og informasjon, som kan gi noen og enhver følelse av “information overload” (informasjonsoverbelastning). Å filtrere og sortere informasjonen kan være ganske så utfordrende.

Jeg har noen ganger tenkt litt på kommunikasjonsprosessen og kommunikasjonsmodellen – den lineære kommunikasjonsmodellen og/eller prosessmodellen – som jeg lærte om på videregående skole for mange år siden (jeg var blåruss anno 1990). Man har en avsender som prøver å formidle et budskap (koding/innkoding) til en mottaker, hvor mottakeren forhåpentligvis forstår budskapet (dekoding/avkoding) og gir en tilbakemelding verbalt eller via kroppsspråket på det vedkommende oppfatter som budskapet. Tydelig kommunikasjon uten misforståelser kan være ganske så vanskelig i praksis! Støy i kommunikasjonen kan være en utfordring.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

En kritisk kristen

Kirkeillustrasjon

Som jeg tidligere har skrevet her i bloggen er jeg en kritisk kristen (lenke). Jeg sluker ikke rått alt som skjer i en menighet eller finner sted fra en talerstol.

Heldigvis er jeg ikke alene med å være noe kritisk til deler av det som skjer i Guds navn. Jeg vil i dag anbefale Silje Pettersen Holand sitt innlegg på Verdidebatt.no som har tittelen: “Alltid skal du dømme!”. Hun skriver i innlegget blant annet følgende:

– “Poenget er at det i så utrolig mange menigheter rundt forbi i Norge, blir forkynt et helt annet evangelie enn det bibelen forteller om. Men det ligner så!”

– “Og nåde den som prøver å komme med kritikk og stille spørsmål ved det som blir sagt! Ut med dem! De ødelegger den sosiale hyggestunden vår.”

– “Men når selve grunnlaget blir lagt feil, ikke på Ordet, men på følelser, opplevelser, maktfølelse, tradisjon, menneskebud/tanker og jeg vet ikke hva.. Så er hele møtekvelden totalt bortkastet, …”

Selv nikket jeg gjenkjennende til det hun skriver. Innlegget er vel verdt å lese!

image_printUtskriftsvennlig versjon

Storm i et vannglass pga. naturlig kropp

Storm i et vannglass

Det er et uttrykk som heter “storm i et vannglass“. Ifølge definisjoner funnet ute på nettet betyr dette uttrykket noe i retning av stort oppstyr over noe uvesentlig eller over en liten fillesak. Man lager altså et stort problem ut av noe som slettes ikke er så veldig viktig.

Noen bruker uttrykkene “storm i en tekanne” eller “storm i en tekopp” i stedet for “storm i et vannglass”, men det er snakk om det samme om at det bryter ut “storm” i et mikrokosmos som et glass, kopp eller kanne. I overført betydning benyttes det som et bilde på en diskusjon ut av proporsjoner innenfor virkelighetens verden.

Dette uttrykket passer rimelig bra på all støyen det har blitt rundt NRK3 sitt program Trekant tilbake i 2010 og 2011. Er det virkelig noen grunn til å hisse seg opp så mye over dette programmet som enkelte har gjort? Spesielt noen aktører i kristne kretser har laget mye støy rundt programmet. Høres nesten ut som om NRK skulle sende et rent pornoprogram.

Oppdatering våren 2015: Det er en stund siden det stormet rundt programmet “Trekant”. En tilsvarende “storm” oppstod våren 2015 i forbindelse med programmet NRK Newton – pubertet. Det må da være bedre å lære om pubertet, kropp og sex via et slikt faktabasert program enn via porno på nettet som nok blir alternativet for en del nysgjerrig ungdom/tenåringer. Antar nok en gang at mange av de som protesterer tilhører de kristnes rekker.

Oppdatering i starten av år 2021: NRK prøver seg igjen, gjennom opplysningsserien “Superkroppen” i starten av år 2021. Denne gangen virker det som om det har gått litt stillere for seg uten full krig.

For en dobbeltmoralsk verden vi lever i! Å inneha våpen samt drive med skyting og dreping med disse er helt “ok” (spesielt i USA). Det er heller ikke de store protester å spore mot voldelige dataspill, krigsleker eller actionfilmer. Å vise på TV noe så naturlig som menneskekroppen og/eller sex blir det imidlertid krig av.

Les mer 🙂

image_printUtskriftsvennlig versjon

Riga 2010 – ferietur

Riga 2010

Sølvi og jeg har vært på ferietur (langhelg) til Riga i Latvia 27.-31. oktober 2010. Reise med fly og hotell ble bestilt via Travellink, flyselskap var airBaltic og hotell Avalon hotel. Noen bilder fra oppholdet er tilgjengelig i dette fotoalbumet (lenke).

Riga er en fin by for dem som er interessert i arkitektur. Masse gamle og staselige bygg samt noen nyere som også hadde spennende design. Ellers er det masse suvenirer og strikkeprodukter å få kjøpt. Det er også et rikt utvalg av utesteder og spisesteder med relativt billige priser sett med norske øyne.

Riga kan anbefales som reisemål.

(Etter hvert en gammel artikkel som har gått ut på dato. Velger likevel å la den bli liggende her i bloggen.)

image_printUtskriftsvennlig versjon