Og det mener jeg! (St. David Åleskjær)

David Åleskjær: Og det mener jeg!

David Åleskjær: Og det mener jeg!

Jeg har anskaffet meg samt lest boka “Og det mener jeg!” skrevet av David Åleskjær, som for anledningen titulerer seg med St. David Åleskjær. Boka er en samling av tidligere publiserte innlegg (artikkelsamling) fra hans blogg. Bloggen hans finnes på denne adressen: http://www.davidsliv.com/

Hans “kjepphest” er å slå ned på loviskhet (prestasjonskrav, egne prestasjoner) eller manipulerende “overåndelighet”, de to største fiende mot evangeliet helt tilbake de første århundrer etter Jesus fødsel. Skriveriene er ikke surmulende eller ubegrunnet kritikk, men i stedet bra begrunnet og berettiget småkritikk. Alt av skriverier er i stor grad er preget av Guds kjærlighet hvor også nåden har stor plass.

Selv om boka består av diverse innlegg og artikler uten direkte sammenheng med hverandre er det likevel en viss rød tråd gjennom boka. Han anlegger i boka et kritisk “skråblikk” med et glimt i øyet, inkludert bruk av humor. Boka slår ned på en del uheldige tendenser innenfor kristentro og religionsutøvelse.

David skriver at han hater religion. Han har lite sans for religiøsitet og kristendom som mest består av å holde i hevd gamle tradisjoner. Han titulerer seg selv som en Jesus-troende som er opptatt av evangeliene og ikke religiøsiteten i seg selv. Noen ganger blir det viktigere for enkelte å holde i live tradisjonelle uttrykksformer (liturgi m. m.) og tradisjoner enn å se på hva Bibelen og evangeliene og vektlegger og sier, noe David IKKE støtter.

Spesielt støtter jeg hans tanker rundt “problemet” med å kalle seg en kristen. Det er mer fristende å kalle seg en Jesus-troende, enn å bruke begrepene kristen eller kristendom. Kristen-begrepet medfører automatisk mange merkelapper, bilder, forventninger om hva man står for, assosiasjoner, misforståelser og fordommer. Kristendom og kristentro blir gjerne mange menneskelagde regler, bud og tradisjoner, hvor selve hovedbudskapet – nåde- og frelsesbudskapet – kun får en birolle.

I boka er han også innom temaet politikk. Gud pålegger oss ikke å stemme et bestemt politisk parti. Videre får vi høre at han setter stor pris på kaffe, og en morsomme samtale overhørt på Vinmonopolet gjengis. Bønn løser ikke alle problemer, da praktiske handlinger noen ganger må til. Han er ikke vill av begeistring overfor Den norske kirke (DNK) og Den katolske kirke (DKK). Det sparkes også litt mot såkalt “Bibeltroskap”. Flere temaer enn de nevnte omtales i boka for dem som velger å lese den.

Flere ganger har jeg her i bloggen henvist til skriverier av David. Han skriver bra og på en levende måte, og jeg synes han har mange interessante vinklinger på det teologiske og trosrelaterte. Imidlertid er jeg neppe på hans “planet” når det gjelder musikk (The Cure) og fotball.

Boka har han gitt ut på eget forlag (Flått forlag, ikke ISBN-nummer, tradisjonell bokform og ikke e-bok). Jeg bestilte boka direkte via hans blogg, direktekontakt og Vipps. Hans egen omtale av boka er på skrivende tidspunkt tilgjengelig her (lenke).

Ikke ment stygt eller frekt sånt egentlig: David er nok et aldri så lite ustrukturert “rotehode”, med alt for mange baller i lufta samtidig til enhver tid. En bok fra ham som jeg har ventet på i flere år er boka “De 99 og den ene”. Stadig forsinkelser og endringer i planene preger framdriften for denne og andre prosjekter. Denne siden (lenke) gir en oversikt over noen av hans pågående bokprosjekter. Selv om jeg liker hans skriverier er jeg pr. dags dato ikke en av hans “patron”-er.

Mye mer kunne sikkert ha vært sagt og skrevet om boka. Etter mitt syn var det vel verdt å anskaffe og å lese boka. Han er innom mange interessante tankerekker som også jeg innimellom har delvis touchet innom her i bloggen min. David er en brennende troene, om enn ikke helt A4 kristen. Boka anbefales for selvtenkende små-kritisk kristne, som ikke er religiøse roboter kun opptatt av å holde i live gamle og nesten meningsløse tradisjoner.

Lenker: