1

Mye rart skjer i kristendommens navn

Kors og Bibel

Det skjer stadig masse rart i kristendommens navn som gjør meg skeptisk til å bli identifisert med kristendomsbegrepet (kristentroen). Rent historisk var det ungdomssamlingene Impuls til IMI Kirken i Stavanger tilbake i 2011 som gav meg blod på tann til å skrive dette innlegget.

Dette å sende unge og uerfarne ungdommer ut på gata for å helbrede og be for vilt fremmede anser jeg som en meget tvilsomme framgangsmåte. Som kristen tror jeg på bønn og at helbredelse i enkelte tilfeller kan finne sted, men jeg vil foretrekke at slikt skjer i litt mer kontrollerte former enn slik det har skjedd under Impuls.

Sakser følgende som Øyvind Woie i sin tid skrev på verdidebatt.no:

”Bønn for syke skaper store forventninger – både hos forbedere og mottakere – derfor bør det foregå i trygge former…. Når miraklene kommer på banen er det lett å tråkke feil og rive mennesker ned, mens det kan være en svært møysommelig prosess å bygge dem opp igjen.”

 

Slik kristendom som IMI og Impuls representerer passer ikke for meg. Det blir for mye fokus på den enkeltes følelser og opplevelser. Alt skal være så sensasjons- og showpreget spedt i litt herlighetsteologi. Den aggressive og påtrengende stilen vil fort virke ganske skremmende og frastøtende på en del av menneskene de treffer på sin vei. Enkelte vil nok bare få forsterket sine fordommer mot kristne.

(Kommentar: De fleste momentene i denne artikkelen / innlegget ligger noen år tilbake i tid. Mye nytt kunne ha vært føyet til, da det støtt og stadig skjer mye rart i kristendommens og troens navn. Noen tilføyelser har imidlertid blitt foretatt.)

Mye rart skjer og finner sted i kristendommens navn, angivelig begrunnet i Bibelen og/eller i Guds navn. Profetier og visdomsord framsettes, hvor det hevdes at Gud sier eller pålegger ditt og datt. En del av det som finner sted i kristentroens navn er så “langt ut på jordet” at det rett og slett ikke er rart at enkelte tar anstøt og avstand fra troen. Selv er jeg en troende kristen, men jeg er en kritisk kristen (protest kristendom) og tar avstand fra mye av det som skjer i Guds og Bibelens navn.

For noen år siden – på 1990-tallet og starten av 2000-tallet – “herjet farsotten” WWJD. What Would Jesus Do? (WWJD?), på norsk “Hva ville / hadde Jesus gjort?”. Helt eksakt hva han – Jesus – ville ha gjort i enhver situasjon vet jeg og andre ikke, men han ville neppe ha støttet alt som skjer i kristendommens navn pr. dags dato i kongeriket Norge.

Blant annet tror jeg nesten Jesus hadde tatt et oppgjør med en del av oppførselen, gjøremålene og meningene til enkelte selvutnevnte apostler, profeter og kristenledere. Penge- og mirakelpredikanter hadde nok også fått passene sine påskrevet, for misbruk av Guds ord.

Det blir ganske så galt når man i kristendommens og kristentroens navn prøver å f. eks. kontrollere folk, bruke hersketeknikker, pålegge bestemte meninger og oppførsel, framsette hjemmesnekret teologi som den ultimate sannhet, dømme andre til helvetet, fare med pengegriskhet, hetsing og latterliggjøring (kristenhat) av dem som tenker noe annerledes, fariseer-liknende væremåte, ekstremkarismatisk tro (ekstrem-karismatikk) som det eneste riktige osv.

Det skjer såpass mye rart i kristentroens navn at jeg innimellom tviler på at jeg i det hele tatt deler eller tror på den samme Guden som enkelte andre kristne.

Flere konkrete saker, hvor de fleste av dem (nå) er av “gammel årgang”:

Episode 1: Kirkenyheten siste helg i februar 2011 har vært at samtalene mellom biskop Erling Pettersen i Stavanger og Carissimi-prestene i Stavanger som nå er avsluttet. Prestene har ønsket alternativt tilsyn og anledning til å reservere seg mot gudstjeneste- og nattverdfellesskap med biskopen. Årsaken til ønsket er at de oppfatter biskopen som homofili-liberale. Prestene har HELDIGVIS ikke fått medhold i sine kirkesplittende ønsker.

Alle kirkens ansvarlige organer har kommet fram til dagens ordning med at man må leve med ulike syn i homofilisaken. For en arroganse fra Carissimi-prestene som vil sette demokratisk tatte beslutninger til sides. Hvordan kan Carissimi-prestene være så sikre på at deres fortolkning av Bibelen er riktigere enn det flertallet mener? Og er homofilisaken så viktig at man er villig til å skape så mye støy og splid i kirka? Anbefaler forøvrig Thor Bjarne Bore sin bloggartikkel om emnet (lenke).

Verdidebatt.no skriver eks-biskop i Stavanger Erling Johan Pettersen et tilsvar på Carissimi-prestenes utspill. Han skriver blant annet: “Jeg er kommet til Stavanger bispedømme for å forkynne evangeliet og dele Guds kjærlighet med mennesker så de skjønner den gjelder dem.” og “Jeg synes det er lite treffende at målestokken på meg som biskop og kristent menneske blir hva jeg mener om homofil og lesbisk kjærlighet.” Selv er jeg enig i det biskopen sier. Det finnes viktigere tema enn homofilidebatten!

Carissimi har vel mer eller mindre dødt ut, men brødrefellesskapet Johanneskretsen står for mye av det samme. Spesielt markerer de seg med sin motstand mot kvinnelige prester, og at de ikke ønsker å feire nattverd sammen med kvinnelige prester. Mer om dette i Bibeltro-artikkelen.

Episode 2: Fredag 11. mars 2011 ble Japan rammet av store ødeleggelser og mange liv gikk tapt etter jordskjelv og tsunami. Til og med denne katastrofen klarer enkelte kristne å lage en makaber diskusjon ut av. Ifølge slike har Japan har blitt rammet av Guds vrede, straffedom og tegn om endetid. Heldigvis tar en del til motmæle med en slik fæl tanke, hvorav f. eks. Solveig har skrevet et bra innlegg. Enkelte kristne er “flinke” på konspirasjonsteorier hvor de misbruker eller gjemmer seg bak Bibelen og kristentroen.

Episode 3: Psykiatriske sykdommer/psykiske lidelser som i enkelte kristne miljøer blir møtt med lovnader om helbredelse er ganske skremmende. Dette at det forkynnes at bare man tror og ber hardt nok vil alle sykdommer og problemer bli løst er ganske sterk kost som kan medføre død eller alvorlige varige mén. Og ikke minst enkelte miljøers mistro mot leger, psykologer, psykiatere osv. er meget urovekkende.

Joda, Gud KAN helbrede. Imidlertid må av og til tradisjonell medisin inn i bildet for å gjøre oss friske.

Episode 4: Kristent Samlingsparti (KSP). Avkristning, innvandrere, manglende støtte av Israel, abort og homofili ødelegger landet. Guds velsignelse forlater landet Norge og blir erstattet av terror m. m. ifølge KSP.

Kristent Samlingsparti (KSP) er nå historie. De har blitt en del av Partiet De Kristne (PDK), som slettes ikke er særlig mye bedre enn det KSP var.

Episode 5: Terrorhandlingene 22. juli 2011 og Alexander Kielland-ulykken (27. mars 1980) kan visstnok ses på som Guds straffedom mot Norge. De to hendelsene er visstnok advarsler fra Gud pga. Norges manglende støtte overfor Israel, Guds utvalgte folk. Nok en gang tåpelige konspirasjonsteorier i kristen regi, påvirket av tankegods fra USA.

Episode 6: IMI-kirken og deres ACTA bibelskole skal tilby studier i helbredelse og profeti fra høsten 2017. Dette er jeg skeptisk til. Det kan bli noe for “ekstremt” for både dem som blir utsatt for forkynnelsen og ikke minst for elevene selv.

Gud er ingen brusautomat hvor helbredelser og profetier kommer ramlende ut. Jeg klarer ikke å se at man automatisk kan forvente og stille krav til Gud om at helbredelser og profetier skal finne sted på kommando.

Som kristen tror jeg selvsagt på at helbredelser og profetier kan finne sted. Imidlertid blir det noe spekulativt og sensasjonspreget å tilby slike ting som skolefag. Jeg tror ikke at undervisning i seg selv kan mane fram helbredelser og profetier hos hvem som helst.

IMI-kirken og ACTA bibelskole er tilsluttet misjonsorganisasjonen Normisjon og er også en del av Den norske kirke, dvs. del av den verdensvide evangelisk-lutherske bevegelsen (protestantiske). Jeg klarer ikke helt å forstå at studiene i helbredelse og profeti er i samsvar med det denne kristen-retningen står for. Biskop Ivar Braut i Stavanger bispedømme har slik jeg oppfatter det vært svært passiv og unnvikende i saken, i likhet med hans forgjenger Erling Pettersen. (Oppdatering 2021: Nåværende biskop i Rogaland er Anne Lise Ådnøy, uten at det ser ut for at nok et biskopskifte har bidratt til å “temme” IMI/ACTA.)

Episode 7: August 2017 har det vært en alvorlig flom i Texas (USA) i forbindelse med orkanen Harvey og kraftig regnvær i dennes kjølvann. Nesten umiddelbart er enkelte kristne forkynnere på banen hvor årsaken til det katastrofale været forklares med Guds vrede og straffedom mot USA. Nasjonens ondskap og dette at USA har gått bort fra Guds vei fører til at nasjonen blir straffet. For en tullete og ikke-Bibelsk forkynnelse som kan bidra til økt frykt og sinne mot Gud!

Orkanen Harvey ble mer eller mindre avløst av orkanen Irma, men de rammet da litt ulike områder i USA. Også i forbindelse med Irma var enkelte kristenledere ute på sosiale media med sitt budskap om at orkanen er Guds dom over en nasjon som har vendt Gud ryggen. (At ekstremværet også gikk hardt utover øyer i Det karibiske hav og ikke bare USA nevnes ikke da det neppe passer inn i teorien.)

Episode 8: Hele TV Visjon Norge-systemet er rare greier, og likeså skjer det en god del tvilsomme ting innenfor ekstremkarismatiske miljøer. De konservative kristne miljøene kan heller ikke friskmeldes helt. Det vrøvles også en del rundt dette å være “nok” Bibeltro / bokstavtro. Til og med i andedammen Norge er det en god del norske forkynnere med tvilsomme forkynnelse.

Episode 9: Sekter!

Episode 10: Blind Israel-støtte / dyrkelse.

Episode 11: Overfokus på endetid, Guds straffedom og dommedag.

Flere rare ting i kristen regi som jeg reagerer på er drøftet i artikkelen “Protest mot enkelte former for kristendom. Konspirasjonsteorier i kristen regi har jeg også skrevet en artikkel om, og bruken av hersketeknikker i kristen regi må heller ikke glemmes. Åndeliggjøring finner sted, og enkelte hevder bastant at de har Gud på sin side.

Selv tror jeg, men det skjer masse rart i Guds, Jesus og Bibelens navn som jeg velger å ta sterkt avstand fra. Alt som gir seg ut for å være fra Gud er ikke nødvendigvis fra denne kilden. Guds bakkemannskap feiler titt og ofte i sin innsats for å gjøre Guds vilje, og Bibelens ord forvrenges og feiltolkes. Også Guds tjenere kan la seg lede av egoisme og opportunisme.

Som jeg har skrevet på min tro nettside: “Det sentrale for oss kristne burde ha vært å forkynne og praktisere kjærlighet og nåde (Guds tilgivende kjærlighet) samt misjon. I stedet opplever jeg at det sentrale i kristne sammenhenger ofte blir moralisering, etikk, menneskebud, maktmisbruk, dette å slå hverandre i hodet med Bibelen og debatter rundt mindre vesentlige tema (f. eks. homofili). I andre sammenhenger blir det mye fokus på personlige følelser og opplevelser, “moter” og bevegelser hentet fra USA og sensasjons- og showpreget kristendom ispedd litt herlighetsteologi. Videre finner jeg menighetslivet til tider som kvelende for min tro.”

Noen aktuelle lenker:

Les også mitt tidligere innlegg her i bloggen som heter Ja til den enkle kristentroen og artikkelen som heter Bibeltro!