Mye rart skjer i kristendommens navn

(Sist oppdatert 21.10.2023 @ 16:47 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Kors og Bibel

Det skjer stadig masse rart i kristendommens navn som gjør meg skeptisk til å bli identifisert med kristendomsbegrepet (kristentroen). Rent historisk var det ungdomssamlingene Impuls til IMI Kirken i Stavanger tilbake i 2011 som gav meg blod på tann til å skrive dette innlegget.

Dette å sende unge og uerfarne ungdommer ut på gata for å helbrede og be for vilt fremmede anser jeg som en meget tvilsomme framgangsmåte. Som kristen tror jeg på bønn og at helbredelse i enkelte tilfeller kan finne sted, men jeg vil foretrekke at slikt skjer i litt mer kontrollerte former enn slik det har skjedd under Impuls.

Sakser følgende som Øyvind Woie i sin tid skrev på verdidebatt.no:

”Bønn for syke skaper store forventninger – både hos forbedere og mottakere – derfor bør det foregå i trygge former…. Når miraklene kommer på banen er det lett å tråkke feil og rive mennesker ned, mens det kan være en svært møysommelig prosess å bygge dem opp igjen.”

 

Slik kristendom som IMI og Impuls representerer passer ikke for meg. Det blir for mye fokus på den enkeltes følelser og opplevelser. Alt skal være så sensasjons- og showpreget spedt i litt herlighetsteologi. Den aggressive og påtrengende stilen vil fort virke ganske skremmende og frastøtende på en del av menneskene de treffer på sin vei. Enkelte vil nok bare få forsterket sine fordommer mot kristne.

(Kommentar: De fleste momentene i denne artikkelen / innlegget ligger noen år tilbake i tid. Mye nytt kunne ha vært føyet til, da det støtt og stadig skjer mye rart i kristendommens og troens navn. Noen tilføyelser har imidlertid blitt foretatt mot slutten av artikkelen.)

Mye rart skjer og finner sted i kristendommens navn, angivelig begrunnet i Bibelen og/eller i Guds navn. Profetier og visdomsord framsettes, hvor det hevdes at Gud sier eller pålegger ditt og datt. En del av det som finner sted i kristentroens navn er så “langt ut på jordet” at det rett og slett ikke er rart at enkelte tar anstøt og avstand fra troen. Selv er jeg en troende kristen, men jeg er en kritisk kristen (protest kristendom) og tar avstand fra mye av det som skjer i Guds og Bibelens navn.

For noen år siden – på 1990-tallet og starten av 2000-tallet – “herjet farsotten” WWJD. What Would Jesus Do? (WWJD?), på norsk “Hva ville / hadde Jesus gjort?”. Helt eksakt hva han – Jesus – ville ha gjort i enhver situasjon vet jeg og andre ikke, men han ville neppe ha støttet alt som skjer i kristendommens navn pr. dags dato i kongeriket Norge.

Blant annet tror jeg nesten Jesus hadde tatt et oppgjør med en del av oppførselen, gjøremålene og meningene til enkelte selvutnevnte apostler, profeter og kristenledere. Penge- og mirakelpredikanter hadde nok også fått passene sine påskrevet, for misbruk av Guds ord.

Det blir ganske så galt når man i kristendommens og kristentroens navn prøver å f. eks. kontrollere folk, bruke hersketeknikker, pålegge bestemte meninger og oppførsel, framsette hjemmesnekret teologi som den ultimate sannhet, dømme andre til helvetet, fare med pengegriskhet, hetsing og latterliggjøring (kristenhat) av dem som tenker noe annerledes, fariseer-liknende væremåte, ekstremkarismatisk tro (ekstrem-karismatikk) som det eneste riktige osv.

Det skjer såpass mye rart i kristentroens navn at jeg innimellom tviler på at jeg i det hele tatt deler eller tror på den samme Guden som enkelte andre kristne.

Flere konkrete saker, hvor de fleste av dem (nå) er av “gammel årgang”:

Episode 1: Kirkenyheten siste helg i februar 2011 har vært at samtalene mellom biskop Erling Pettersen i Stavanger og Carissimi-prestene i Stavanger som nå er avsluttet. Prestene har ønsket alternativt tilsyn og anledning til å reservere seg mot gudstjeneste- og nattverdfellesskap med biskopen. Årsaken til ønsket er at de oppfatter biskopen som homofili-liberale. Prestene har HELDIGVIS ikke fått medhold i sine kirkesplittende ønsker.

Alle kirkens ansvarlige organer har kommet fram til dagens ordning med at man må leve med ulike syn i homofilisaken. For en arroganse fra Carissimi-prestene som vil sette demokratisk tatte beslutninger til sides. Hvordan kan Carissimi-prestene være så sikre på at deres fortolkning av Bibelen er riktigere enn det flertallet mener? Og er homofilisaken så viktig at man er villig til å skape så mye støy og splid i kirka? Anbefaler forøvrig Thor Bjarne Bore sin bloggartikkel om emnet (lenke).

Verdidebatt.no skriver eks-biskop i Stavanger Erling Johan Pettersen et tilsvar på Carissimi-prestenes utspill. Han skriver blant annet: “Jeg er kommet til Stavanger bispedømme for å forkynne evangeliet og dele Guds kjærlighet med mennesker så de skjønner den gjelder dem.” og “Jeg synes det er lite treffende at målestokken på meg som biskop og kristent menneske blir hva jeg mener om homofil og lesbisk kjærlighet.” Selv er jeg enig i det biskopen sier. Det finnes viktigere tema enn homofilidebatten!

Carissimi har vel mer eller mindre dødt ut, men brødrefellesskapet Johanneskretsen står for mye av det samme. Spesielt markerer de seg med sin motstand mot kvinnelige prester, og at de ikke ønsker å feire nattverd sammen med kvinnelige prester. Mer om dette i Bibeltro-artikkelen.

Episode 2: Fredag 11. mars 2011 ble Japan rammet av store ødeleggelser og mange liv gikk tapt etter jordskjelv og tsunami. Til og med denne katastrofen klarer enkelte kristne å lage en makaber diskusjon ut av. Ifølge slike har Japan har blitt rammet av Guds vrede, straffedom og tegn om endetid. Heldigvis tar en del til motmæle med slike fæle tanker. Enkelte kristne er “flinke” på konspirasjonsteorier hvor de misbruker eller gjemmer seg bak Bibelen og kristentroen.

Episode 3: Psykiatriske sykdommer/psykiske lidelser som i enkelte kristne miljøer blir møtt med lovnader om helbredelse er ganske skremmende. Dette at det forkynnes at bare man tror og ber hardt nok vil alle sykdommer og problemer bli løst er ganske sterk kost som kan medføre død eller alvorlige varige mén. Og ikke minst enkelte miljøers mistro mot leger, psykologer, psykiatere osv. er meget urovekkende.

Joda, Gud KAN helbrede. Imidlertid må av og til tradisjonell medisin inn i bildet for å gjøre oss friske.

Episode 4: Kristent Samlingsparti (KSP). Avkristning, innvandrere, manglende støtte av Israel, abort og homofili ødelegger landet. Guds velsignelse forlater landet Norge og blir erstattet av terror m. m. ifølge KSP.

Kristent Samlingsparti (KSP) er nå historie. De har blitt en del av Partiet De Kristne (PDK), som slettes ikke er særlig mye bedre enn det KSP var.

Episode 5: Terrorhandlingene 22. juli 2011 og Alexander Kielland-ulykken (27. mars 1980) kan visstnok ses på som Guds straffedom mot Norge. De to hendelsene er visstnok advarsler fra Gud pga. Norges manglende støtte overfor Israel, Guds utvalgte folk. Nok en gang tåpelige konspirasjonsteorier i kristen regi, påvirket av tankegods fra USA.

Episode 6: IMI-kirken og deres ACTA bibelskole skal tilby studier i helbredelse og profeti fra høsten 2017. Dette er jeg skeptisk til. Det kan bli noe for “ekstremt” for både dem som blir utsatt for forkynnelsen og ikke minst for elevene selv.

Gud er ingen brusautomat hvor helbredelser og profetier kommer ramlende ut. Jeg klarer ikke å se at man automatisk kan forvente og stille krav til Gud om at helbredelser og profetier skal finne sted på kommando.

Som kristen tror jeg selvsagt på at helbredelser og profetier kan finne sted. Imidlertid blir det noe spekulativt og sensasjonspreget å tilby slike ting som skolefag. Jeg tror ikke at undervisning i seg selv kan mane fram helbredelser og profetier hos hvem som helst.

IMI-kirken og ACTA bibelskole er tilsluttet misjonsorganisasjonen Normisjon og er også en del av Den norske kirke, dvs. del av den verdensvide evangelisk-lutherske bevegelsen (protestantiske). Jeg klarer ikke helt å forstå at studiene i helbredelse og profeti er i samsvar med det denne kristen-retningen står for. Biskop Ivar Braut i Stavanger bispedømme har slik jeg oppfatter det vært svært passiv og unnvikende i saken, i likhet med hans forgjenger Erling Pettersen. (Oppdatering 2021: Nåværende biskop i Rogaland er Anne Lise Ådnøy, uten at det ser ut for at nok et biskopskifte har bidratt til å “temme” IMI/ACTA.)

Episode 7: August 2017 har det vært en alvorlig flom i Texas (USA) i forbindelse med orkanen Harvey og kraftig regnvær i dennes kjølvann. Nesten umiddelbart er enkelte kristne forkynnere på banen hvor årsaken til det katastrofale været forklares med Guds vrede og straffedom mot USA. Nasjonens ondskap og dette at USA har gått bort fra Guds vei fører til at nasjonen blir straffet. For en tullete og ikke-Bibelsk forkynnelse som kan bidra til økt frykt og sinne mot Gud!

Orkanen Harvey ble mer eller mindre avløst av orkanen Irma, men de rammet da litt ulike områder i USA. Også i forbindelse med Irma var enkelte kristenledere ute på sosiale media med sitt budskap om at orkanen er Guds dom over en nasjon som har vendt Gud ryggen. (At ekstremværet også gikk hardt utover øyer i Det karibiske hav og ikke bare USA nevnes ikke da det neppe passer inn i teorien.)

Episode 8: Hele TV Visjon Norge-systemet er rare greier, og likeså skjer det en god del tvilsomme ting innenfor ekstremkarismatiske miljøer. De konservative kristne miljøene kan heller ikke friskmeldes helt. Det vrøvles også en del rundt dette å være “nok” Bibeltro / bokstavtro. Til og med i andedammen Norge er det en god del norske forkynnere med tvilsomme forkynnelse.

Episode 9: Sekter!

Episode 10: Blind Israel-støtte / dyrkelse.

Episode 11: Overfokus på endetid, Guds straffedom og dommedag.

Episode 12: Det finnes også en del norske kristne forkynnere som presenterer en heller tvilsomme forkynnelse.

Episode ∞: Støtt og stadig masse nytt og rart som finner sted i “guds” og kristendommens navn. Det fortsetter i det uendelige! (Noe går meg hus forbi, og andre momenter finner sin vei her til bloggen.)

Flere rare ting i kristen regi som jeg reagerer på er drøftet i artikkelen “Protest mot enkelte former for kristendom. Konspirasjonsteorier i kristen regi har jeg også skrevet en artikkel om, og bruken av hersketeknikker i kristen regi må heller ikke glemmes. Åndeliggjøring finner sted, og enkelte hevder bastant at de har Gud på sin side.

Selv tror jeg, men det skjer masse rart i Guds, Jesus og Bibelens navn som jeg velger å ta sterkt avstand fra. Alt som gir seg ut for å være fra Gud er ikke nødvendigvis fra denne kilden. Guds bakkemannskap feiler titt og ofte i sin innsats for å gjøre Guds vilje, og Bibelens ord forvrenges og feiltolkes. Også Guds tjenere kan la seg lede av egoisme og opportunisme.

Som jeg har skrevet på min tro nettside: “Det sentrale for oss kristne burde ha vært å forkynne og praktisere kjærlighet og nåde (Guds tilgivende kjærlighet) samt misjon. I stedet opplever jeg at det sentrale i kristne sammenhenger ofte blir moralisering, etikk, menneskebud, maktmisbruk, dette å slå hverandre i hodet med Bibelen og debatter rundt mindre vesentlige tema (f. eks. homofili). I andre sammenhenger blir det mye fokus på personlige følelser og opplevelser, “moter” og bevegelser hentet fra USA og sensasjons- og showpreget kristendom ispedd litt herlighetsteologi. Videre finner jeg menighetslivet til tider som kvelende for min tro.”

Påminnelse til meg selv: Flere døde lenker i innlegget. Gå gjennom disse ved anledning (fjerne og/eller oppdatere dem).

Noen aktuelle lenker:

Les også mitt tidligere innlegg her i bloggen som heter Ja til den enkle kristentroen og artikkelen som heter Bibeltro!

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

6 kommentarer til Mye rart skjer i kristendommens navn

  1. Peder Liland sier:


    Peder Liland:

    Det merker nok IMI også (negative reaksjoner), og gjør IMI det i tilstrekkelig eller skrekkelig grad, kan det vel føre til forandringer. Men så lenge der er nok unge til å fylle “impuls” og gjøre denne virksomheten mulig, vil det fortsette, tilsynelatende både i Jesu navn og religionsfrihetens navn. Bloggere kan blogge seg blå uten at det endrer noe som helst, men det er vel en del av oss som bare må få sagt “det”. Uansett hva vi sier, har kristne i alle aldre og konfesjoner et ansvar for å gi uttrykk for sin tro så ekte og klart som overhode mulig – i ord og gjerninger, og da er visst en del smakløsheter ikke til å unngå…spesielt ikke om det i dette eksemplet skorter både på viselighet og naturlige hemninger, som spesielt frimodige kristne trenger som ballast.

  2. Jeg vil bare påpeke et par ting.
    1) Du har sikkert lest svaret som IMI-lederne sendte til pressen (og la ut på IMIkirkens pastorblogg). Det var absolutt ingen som ble tvunget til å være med ut på gata å be. Det var helt frivillig. Ungdommene hadde nærmere 40 forskjellige kommentarer å velge mellom.

    2) Den redaksjonelle artikkelen i Vårt Land som du linker til er ikke Vårt Land som har skrevet. De siterer NTB som igjen siterer den opprinnelige reportasjen i Stavanger Aftenblad.

    En helt annen sak. Blogg-teknisk. Jeg opplever at vinduet som jeg skriver inn denne kommentaren i er litt lite. Jeg hadde nok foretrukket et litt bredere vindu….


  3. Nils Østerhus Salthe:

    1) Du har sikkert lest svaret som IMI-lederne sendte til pressen (og la ut på IMIkirkens pastorblogg). Det var absolutt ingen som ble tvunget til å være med ut på gata å be. Det var helt frivillig. Ungdommene hadde nærmere 40 forskjellige kommentarer å velge mellom.

    2) Den redaksjonelle artikkelen i Vårt Land som du linker til er ikke Vårt Land som har skrevet. De siterer NTB som igjen siterer den opprinnelige reportasjen i Stavanger Aftenblad.

    En helt annen sak. Blogg-teknisk. Jeg opplever at vinduet som jeg skriver inn denne kommentaren i er litt lite. Jeg hadde nok foretrukket et litt bredere vindu….

    Angående punktene:

    Punkt 1: Jeg har lest IMI kirkens pastorblogg hvor det du skriver framgår. Jeg har også lagt inn en lenke (link) til IMI sitt tilsvar overfor kritikken.

    Punkt 2: Beklager. Jeg ser at det er en NTB – artikkel nå i etterkant. Jeg har nå også lagt inn lenke til utgangspunktet, dvs. Aftenbladet sin artikkel.

    Lite kommentarvindu: Dette at kommentarvinduet er så lite har jeg nå prøvd å fikse via tilpasninger i en .CSS – fil. Vinduet skal nå være en god del større enn tidligere.

  4. Trond sier:

    Nå blir jeg litt forvirret. Er kristne for feige og innesluttede på bedehusene sine, slik du skrev om i et tidligere innlegg, eller er de for aggressive og påtrengende slik du skriver her?


  5. Trond:

    Nå blir jeg litt forvirret. Er kristne for feige og innesluttede på bedehusene sine, slik du skrev om i et tidligere innlegg, eller er de for aggressive og påtrengende slik du skriver her?

    Ja, jeg mener at begge deler stemmer. Noen miljøer er for feige og innesluttede mens andre er for aggressive og pågående.

    Hva hvis litt flere valgte “den gylne middelvei”? Jeg slår i hvert fall et slag for veien i midten.

  6. Øyvind Aker sier:


    Bjørn Roger Rasmussen:

    Trond:Nå blir jeg litt forvirret. Er kristne for feige og innesluttede på bedehusene sine, slik du skrev om i et tidligere innlegg, eller er de for aggressive og påtrengende slik du skriver her?

    Ja, jeg mener at begge deler stemmer. Noen miljøer er for feige og innesluttede mens andre er for aggressive og pågående.
    Hva hvis litt flere valgte “den gylne middelvei”? Jeg slår i hvert fall et slag for veien i midten.

    Jeg har også lest din bloggpost “Ja til den enkle kristentroen”. Jeg ser helt klart grunner til å være kritisk til ting som skjer i det du der omtaler som “ekstrem-karismatikk”. Og jeg er redd mange som leser de to artiklene vil oppleve at du kopler dem og ser på IMI-kirken som “ekstrem-karismatisk”.

    Jeg vil bare kommentere at jeg opplever at IMI-Kirken på ingen måte er det. Tvert imot! Heller semi-karismatisk… Litt avhengg av hva du sammenlikner med, så vil nok IMI kunne sees på som litt karismatisk, men mine år i denne menigheten har gjort meg svært imponert over flere ting:
    – Jeg opplever menigheten som svært balansert.
    – Jeg opplver at dens ledere er svært bevisste på å gjøre ting som skjer i og utenfor møtesalen trygt. Skjer det “skumle” ting er møteleder straks på pletten og forklarer. Det bygges ikke opp under en “massesuggesjon”, som jeg har inntrykk av at kan gjøres i enkelte miljøer.
    – Og jeg opplever menigheten som særdeles god på å ivareta enkeltmennesker.

    Etter noen år i Stavanger og IMI-kirken sitter i alle fall jeg igjen med opplevelsen av at denne menigheten representerer “den gyldne middelvei”, som du slår et slag for: Den balanserer generelt utfordinger og personlig oppfølging og støtte på en svært god måte, og jeg klarer ikke å se hvor den gode gyldne middelvei mellom karismatikk og det tradisjonelle (innesluttede og feige) skulle være om den ikke er som den er i IMI-kirken.

    Jeg håper videre at du har vært der selv de siste årene, og ikke bare henter dine syn fra medias omtale. For media har en tendens til å polarisere, og da kommer ikke menighetens evne til å balansere, ufarliggjøre, forklare og følge opp så fram.

    Jeg synes forøvrig IMIs svar på kritikken fra Aftenbladet gjenspeiler hviken “Ånd” som er i menigheten. Et balansert syn, en myk linje, og et sted man lytter til tilbakemeldinger og tar de på alvor, men uten å gå på akkord med det de har tro på!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert