Kirkas framtid
Kirkeillustrasjon
En av “heltene” mine innenfor kirkesystemet er Einar Gelius, (eks-) prest og forfatter. Han er en person som tørr å stå for sine meninger og som ønsker en kirke for folk flest. I Stavanger Aftenblad hadde han tilbake i 2012 en artikkel som omhandlet kirkas framtid, og da spesielt fokus mot de homofiles rettigheter. Vi kan ende opp med en intolerant og ekskluderende kirke uten troverdighet for spesielt interesserte.
Dette at kirka nå har blitt mer selvstyrte (løsere bånd mellom kirke og stat) kan bidra til at prosessen med å gi homofile økte rettigheter og muligheter stopper opp. Blant annet har det blitt jobbet for å få på plass en liturgi for vigsel av homofile par. Nå med økt selvstyre for kirka kan det virke som om biskopene med flere trenerer denne saken.
Nå er jeg personlig ikke særlig opptatt av de homofile. Tross alt er andelen av homofile i vårt land ikke all verdens høy. Helt hva jeg selv skal mene innenfor homofilisaken er jeg også noe usikker på.
Det jeg imidlertid registrerer i nevnte artikkel er hans betraktninger rundt hvordan kirkas generelle framtid kan bli. Det er en viss fare for at vi får en intolerant og ekskluderende kirke hvor “folk flest” ikke passer inn. Kirka kan fort bli en institusjon som sakte men sikkert mister fotfestet blant folket.
Biskoper og andre i maktposisjon virker også til å være mest opptatt med spørsmål og saker som i liten grad engasjerer grasroten. Ellers om han selv sier det: “Kirken svarer på spørsmål folk aldri har stilt.”
Han konkluderer blant annet med: “Jeg ønsker meg en raus, åpen og inkluderende kirke – “med himmel’n sjøl til tak”. Men da må presteskap, biskoper og kirkeledelse lytte mer til folk.” Jeg kan skrive under på denne konklusjonen!
(Spesielt biskopene irriterer meg. De er mer politisk opptatte (miljøkamp m. m.) enn å tenke på kirkas ve og vel i tiden framover. Forresten, hvorfor trenger vi slike gallionsfigurer som biskopene er i det hele tatt? )
Se også: