Ja til den enkle kristentroen

Kors og Bibel

verdidebatt.no har det vært masse diskusjoner og engasjement etter at Solveig J. Grønstøl la inn et innlegg med tittelen: “Galskap i Guds namn“. Hun skriver om sine erfaringer med en kristendom basert på sær innadvendt ekstrem-karismatisk kristendom hvor folk oppfører seg helt tullete, for eksempel bjeffer, kakler eller slår ned folk med begrunnelse av å være “fulle i ånden”.

Mye galskap har skjedd og skjer i Guds navn. I stedet for å fokusere på Jesus og møte mennesker med ekte nestekjærlighet kan kristendommen i enkelte miljøer bli veldig showpreget og innadvent basert på personlige følelser. Enkelte kristne miljøer ser ut til å mangle kritisk sans for det som skjer. Lederne ser heller ikke galskapen og unngår å ta avstand fra og beklage det som har skjedd i etterkant.

Enkelte vekkelsesmøter i kristen regi kan minne mer om sirkus enn møter. Spesielt har det skjedd og skjer mye rart i enkelte ekstreme karismatiske miljøer, gjerne ungdomsmiljøer. For deltakere som har sin kritiske sans i orden kan møtene bli de rene mentale overgrepene og maktmisbruken. Noen flyter med i strømningene som oppstår, mens andre går under og tar sterkt avstand fra hele kristendommen og/eller pådrar seg mentale sår.

Det er mye moter og bevegelser i enkelte kristne miljøer. Massesuggesjon finner sted. Enkelte søker stadig etter nye sterke personlige følelser og opplevelser. Slike personlighetstyper vil lett bli revet med i ekstrem-karismatisk kristendom. En del mennesker i slike miljøer hadde muligens trengt hjelp fra profesjonelle verdslige leger og psykiatere / psykologer! Ikke alt som et menneske finner på med unnskyldning av å være fullt av ånden er virkelig fra Gud.

Å stille kritiske spørsmål til ekstrem-karismatisk kristendom er ikke lett. Fort blir man konfrontert med at man motarbeider Gud og Guds vilje for menigheten. Man skal stole blindt på menighetens ledelse og ikke være så kritiske. Den kritiske sansen kommer visstnok fra djevelen.

Artikkelen til Solveig engasjerte meg! Heldigvis har jeg ikke opplevd så ekstreme ting som henne, men jeg har nå sett noen situasjoner hvor Guds navn har blitt misbrukt for å rettferdiggjøre de rare valgene som foretas. Det er grøfter og ekstremisme på begge sider av veien. Det mest fornuftige er vel å velge den gylne middelvei?

Jeg er enig med Solveig når hun etterlyser den enkle troen som bygger på Jesus. Dette er og blir det sentrale i kristentroen. Vi bør som kristne heller prøve å møte våre medmennesker med ekte kjærlighet enn å søke etter ekstreme åndelige showpregede opplevelser.

En notis til slutt:

Selv har jeg mistet troen på verdidebatt.no. Det er masse usaklige diskusjoner og avsporinger som finner sted nevnte plass. I stedet for å diskutere sak blir det ofte personlige angrep hvor man blir ilagt meninger som man ikke har. Det er nødvendig å være hardhudet hvis man skal engasjere seg i diskusjonene der inne.

Rare ting som har skjedd i Guds navn gjør det nok noe vanskelig for enkelte å kalle seg “personlig kristen”. Begrepet personlig kristen har også blitt diskutert på verdidebatt.no.

Noen lenker: