Irritasjonsmomenter i hverdagen

Livet kan være et puslespill

Livet kan være et puslespill

Det er mange småting det er mulig å irritere seg over i hverdagslivet. En liste over ting som er irritasjonsmomenter for meg følger videre i denne artikkelen. Det er viktig å få understreket at det i hovedsak er snakk om luksusproblemer eller i-landsproblemer. Det er ikke akkurat store og livsfarlige problemer.

Noen utvalgte problemer: Riv her, slanger og ledninger som slår knute på seg, bruksanvisninger, emballasje, dårlig produktkvalitet, hysteri på diverse områder, høyrepolitikk osv.

Komplett liste med forklaring følger nedenfor:

Riv her: Mange produkter har en “riv her”-stripe som skal bli benyttet for å få åpnet produktet. Standarden for min del er å sitte igjen med en liten flik i hånden og uåpnet produkt. Må ofte til med saksa for å få opp emballasjen, da jeg slettes ikke får “riv her” til å fungere.

Emballasje generelt: En del ting man kjøper er til de grader emballert. Det er nesten umulig å få produktet ut av all innpakningen og emballasjen. Spesielt irriterende er den harde / stive plasten som f. eks. ofte brukes rundt leker som kjøpes. Og: Noen ganger er produktene i skikkelig fancy emballasje, men hvor det fort viser seg at selve produktet er “crap” (søppel). All den emballasjen, og da særlig bruken av isopor og plastikk, er ikke særlig miljøvennlig heller.

Vannslanger og strømledninger som slår knute / danner floker: Vannslanger og strømledninger som slår knute / danner floker: Dette er og blir et mysterium for meg. Man kan rulle fint sammen en strømledning eller vannslange etter bruk, og det samme gjelder for f. eks. ladekabler til nettbrett, mobiler osv. Neste gang man skal ha tak i slangen eller ledningen har den slått knute på tråden eller floker seg på andre måter. Hvordan er det mulig?

Dårlige bruksanvisninger og lite betjeningsvennlig produkter: Produktene – spesielt teknologiprodukter – kan være ok i seg selv, men noen ganger ødelegges totalopplevelsen av dårlige bruksanvisninger eller lite betjeningsvennlige produkter. Mistenker noen ganger at ingeniørene har fått litt for mye makt i både produktutformingsprosessen og dokumentasjonsprosessen.

Sløvt ferjepersonell med helt uforståelig trafikkdirigering: Her på Vestlandet kjøres det litt ferjer. I den forbindelse har jeg mer enn en gang blitt oppgitt og irritert over manglende eller uforståelige trafikkdirigering av mannskapet inn på ferja. Jeg har gjerne valgt “fil” og parkering som jeg tror er ok, for så å få kjeft av personellet for å ikke ha adlydt dirigeringen som jeg ikke klarte å forstå. Mannskapet på dekk virker “sløve” og går der og spankulerer med hendene i lommene og tenker vel at vi ferjebrukere skal kunne lese deres tanker om hvordan vi skal kjøre og parkere.

Dominerende personer som “tar” hele rommet: Vi kjenner alle til slike personer som er svært dominerende og “tar” hele rommet. Slike personer anser jeg som noe slitsomme og som et irritasjonsmoment. Ofte er slike personer også supereksperter på det meste.

Harryhandel og klaging på høye alkoholpriser: Folk må for min del ha lov til å handle i Sverige eller tax-free (ferier). Imidlertid har jeg INGEN sympati med dem som klager på høye polpriser og alkoholpriser generelt i Norge. Hvis høye alkoholpriser er et problem drikker man for mye!

Skjemaer: Nesten uforståelige skjemaer som må fylles ut, primært til offentlige myndigheter. Skjemaene kan være svært omfangsrike, vanskelige å besvare, kompliserte og spørsmål etter en del opplysninger som det offentlige allerede “sitter” på. Det hjelper ikke særlig mye om skjemaene er på nett kontra papir, da de ofte er like håpløse i digital som i analog form.

Jusspråk og/eller byråkratispråk: Både i forbindelse med kontrakter og gjennom kommunikasjon med det offentlige kan man møte på tungt språk. Det kan være snakk om byråkratiske uttrykk, eller språk og uttrykk knyttet opp mot jussen.

Uskrevne regler: Det er mange uskrevne regler å forholde seg til, f. eks. forventet oppførsel på restaurant, hilsing, oppførsel generelt i relasjon med andre mennesker, hvor man setter seg i kantina på jobb osv. I kristne sammenhenger finnes det også mange leveregler og bud, hvor en god del av dem er uskrevne. Slike uskrevne regler kan være noe “slitsomme” å forholde seg til, da jeg slettes ikke alltid er oppdatert på og har fått med meg alt som finnes av “allmenne” regler som “alle” bør kjenne til. En del av reglene er også komplett uforståelige og “dumme”, gjerne tilpasset en svunnen tid.

Sport på TV: Nyhetssendinger på TV som utgår pga. sportssendinger, eller selve nyhetssendingene fylles med sport. Sport er for meg totalt uinteressant, og jeg anser det slettes ikke som nyheter.

Vaskemaskinens “innsats”: “Alt” tøy – når det er snakk om hvitvask  – ender opp inni et laken eller dynetrekk som en uhåndterlig stor ball eller klump. Det er også litt av et arbeid å få paret sokker etter vask.

Dyrkingen og ufarliggjøringen av sjørøvere og vikinger. Begge grupper gjorde fæle ting gjennom sine plyndringer og angrep, og likevel har vi valgt å ufarliggjøre dem og gjøre dem til noe “nusselig”. Også overfor barna ufarliggjøres det i form av leker og klær med sjørøvere eller vikingmotiver på.

Elvis Presley synger som ei falsk kråke. Hvorfor han han etter sin død blitt dyrket som den store helten og artisten?

Nyhetsoppslag, nettaviser og nettsider som forteller & belærer at ditt og datt har man alltid gjort på feil måte, hvor en typisk avisoverskrift kan være “Dette har du alltid gjort feil”. En annen variant kan være overskriver med ca. følgende ordlyd: “Tabben som kan koste deg dyrt”, eller “denne tabben har du gjort mange ganger”. Mange nordmann har gjort den og den tabben eller feilen (framgangsmåte osv.) i lange tider hevdes det. Ofte er det flere, mange eller alle veier som fører til Rom, og artiklene med sine overskrifter funger vel i hovedsak som klikkagn (clickbait).

Apotekene og deres kundebehandling: Litt av det samme irriterer meg med apotekene som med bankene (se nedenfor). Apotekene har til tider blitt rene skruppelløse selgere med gode salgstall som det viktigste målet. Produktkunnskapen om medisinske produkter kan være sviktende, og god gammeldags kvalifisert veiledning er tilnærmet fraværende. Dessuten selger apotekene etter hvert mange produkter som har lite med apotekvarer å gjøre. (Mer blitt som en vanlig butikk…)

En annen irriterende faktor er apotekkjedene, hvor de ulike kjedene har sine ulike avtaler. Når man har fått utskrevet et reseptbelagt produkt fra legen får man gjerne ikke akkurat dette produktet på apoteket, men man får gjerne et substitutt-produkt fra annen produsent som i teorien skal ha samme effekt. Jeg er usikker på som lekmann om alltid disse substituttene er like gode som originalene.

Motehysteri: Skiftende moter – hvor det alltid er viktig å ha siste skrik – kan irritere. Ifølge selvutnevnte moteeksperter er man så “ute” hvis man bruker fjorårets produkt. Produktet som var tipp-topp tidligere er over natta bare søppel. Dessuten er det nesten helt umulig å fravike fra motene, da man kun får det som er “in” for tiden i butikkene. Prøv selv å skaffe til veie en GRØNN komfyr hvis det er det man vil ha, eller en blomstrete tapet eller en bestemt farge på et interiørprodukt eller klesplagg når dette ikke er på mote.

Flatpakkede møbler: Møbler som leveres flatpakket og med elendig bruksanvisning. Masse tid går med til å få satt møbelet sammen til en akseptabel stand for bruk. Jeg er ikke videre glad i Ikea, men på bruksanvisninger er disse gode i forhold til diverse andre leverandører.

Leveransetid møbler: En annen ting med møbler er den (ofte) irriterende lange leveringstiden. Jeg synes det er rart at møbler ikke lagerholdes. Å måtte vente 8-12 uker på en standard sofa som man har bestilt i en butikk finner jeg meget rart og lite kundevennlig.

Halloween-feiring i Norge: Den amerikanske og hedenske tradisjonen Halloween– og Halloween-feiringen har jeg INGEN sans for! Det er noe kommersielt tull med stygge og skremmende kostymer og tullete knep (hærverk, stygg oppførsel). Den norske handelsstanden tjener gode penger på feiringen (ca. 1,2 milliarder pr. 2019) som tar seg opp her på berget. Nei takk til Halloween i Norge! Det får sannelig holde med koselige nyttårsbukker på jakt etter snop her vi bor.

Halloween

 

Halloween er en verdslige eller hedensk feiring, som riktignok er beslektet med allehelgensaften. Den kristne høytiden Allehelgensaften markeres ofte med levende lys på gravene til avdøde slektninger eller andre former for seremonier for å minnes de døde.

Alternativet HalloVenn (HalloVenn-Party) er jeg også skeptisk til. Dette representerer et (positivt?) alternativ til vanlig Halloween i form fest (party), sosialisering, vennskap og aktiviteter for barn og unge, men uten vettug innhold og mening slik jeg vurderer det. En del kristne menigheter deltar, men får ikke lov til å forkynne et klart og tydelig kristent budskap (andakt og sang) innenfor konseptet. Merkevarebeskyttet opplegg.

Diverse kommersielle irritasjonsmomenter: Black Friday (svartfredag), far- og morsdag, kampanjer og supersalg er jeg lite interessert i å støtte opp om. Det er dager og fenomener som kun er til gang for butikkene som får solgt sine varer.

Firmaer som prøver å framstå som særs norske med å ha “of Norway” med i firmanavnet, selv om det er lite norsk å spore i deres daglige virksomhet: Det første firmaet jeg tenker på er Bergans of Norway, hvor firmanavnet høres svært norsk ut. Joda, firmaet har norsk eier og noe norsk administrasjon, men produksjonen finner sted i lavkostland i Asia. Litt av den samme kritikken kunne ha vært rettet mot Moods of Norway før deres konkurs i 2017. Etter ny-oppstart er “of Norway” ute av firmanavnet og det norske fokuset generelt er kraftig nedtonet.

Andre irritasjonsmomenter med sistnevnte er dårlig produktkvalitet under Moods of Norway-tiden, men jeg er usikker på hvordan dette er nå for tiden. Det er lenge siden jeg har handlet noe hos dem. Nå ser jeg mer på Moods som en kjedelig leverandør, med sine gørr kjedelige klær nesten uten farger.

NAV-systemet: Ekstremt byråkratisk etat, med svært lite rom for menneskelige hensyn. Komplisert regelverk å forholde seg til for lekfolk, og et helt håpløst skjemavelde. Nesten umulig å navigere seg helskinnet rundt i dette systemet. NAV stempler alle som snyltere i utgangspunktet, og de utviser en svært nedlatende holdning overfor sine brukere (“kunder”). Jeg liker slettes ikke NAV-systemets holdninger til sine brukere (“kunder”): Mistillit, negativt menneskesyn og alle er kjeltringer og snyltere i deres øyne.

NAV-systemet er på mange måter i praksis et dysfunksjonelt system som ikke fungerer slik som det burde (etter intensjonen), hvor funksjonsfeilene og manglende spesielt går ut over de syke og svakeste gruppene. Deler av dette skjer med regjeringens fulle velsignelse!

Arbeidslivet som pyramidespill: Arbeidslivet kan nesten arte seg som et pyramidespill. Fotfolket på gulvet blir uviktige brikker i det store spillet som utspiller seg. De blir ikke alltid satt særlig stor pris på lønnsmessig osv., og generelt sett blir de herset og slavet med. Arbeiderne på gulvet blir lite verdsatt og respektert for sin store innsats.

Lederne på sin side går fra den ene godt betalte lederjobben til den andre. Gutteklubben grei passer på hverandre og forfremmer hverandre. De får uhorvelig bra betalt for sin innsats, og har lønn og betingelser hinsides det akseptable. Hvis de gjør tabber blir de rikelig belønnet med store fallskjermer, før de hopper videre til neste godt betalte toppjobb.

(Joda, det er stort ansvar å inneha en lederjobb. Og det blåser på toppene. Likevel er det måten på hvordan de klarer å sikre seg ekstremt gode betingelser på alle mulige måter.)

Junk Food: Usunn mat, og slettes ikke så god smaksmessig heller. Jeg har selv ikke noe stor sans for hurtigmatkjeder slik som McDonald’s og Burger King.

Lamme- og sauekjøtt: Til tider er det irriterende vanskelig å få fatt i lamme- og/eller sauekjøtt i butikkene (les: de typiske lavpriskjedene for dagligvare, som er eneste alternativet her vi bor). Svinekjøtt og storfekjøtt er mye enklere å skaffe til veie enn i hvert fall sauekjøtt. Jeg skulle gjerne ha ønsket at butikkene var flinkere til alle årets tider å også føre lamme- og sauekjøtt.


Lista fortsetter, hvor neste del er irritasjonsmomenter jeg har skrevet noe om i egne innlegg som jeg lenker til:

Elendig produktkvalitet: Elendig produktkvalitet: I disse miljøverntider… Irriterende hvor mye man kan kjøpe som holder en helt elendig produktkvalitet. Det blir mye bruk og kast om man vil eller ei. Slettes ikke alltid at dyre produkter er så mye mer holdbare enn de billige heller. Henviser også til mitt innlegg med tittelen: “Søppelprodukter med dårlig produksjonskvalitet”.

Høyrepolitikk og dagens regjering: Verken høyrepolitikk eller dagens super-blå regjering har jeg tillit til. Regjeringen byttes gladelig ut sett fra mitt ståsted. Mer politikk her i bloggen innenfor kategori politikk.

Protest kristendom: Se egne artikler om dette temaet, samt innlegget “Protest kristendom: Fortsatt kritisk!”. Selv anser jeg meg selv som en kritisk kristen.

Konspirasjonsteorier: Alle slags rare konspirasjonsteorier framsettes innenfor enkelte miljøer, inkludert innenfor kristne miljøer.

Ulike former for “hysteri”: Kommer i mange ulike former, f. eks. oppussingshysteri, helsehysteri / mathysteri, utstyrshysteri, mobilhysteriidrettshysteri / sportshysteri / treningshysteri osv. Miljøvern kan også bli noe hysterisk til tider, og vaksinemotstandere og barnevernsmotstandere forstår jeg meg ikke på i det hele tatt. Alt i alt: Hva i all verden er det vi strever etter, og hvorfor lar vi oss fange av tidsklemma? Vi er til tider litt lettlurte forbrukere, og jeg er heller ikke redd for å proklamere at jeg egentlig hater (topp) idrett.

Lokale butikker med dårlig service: Det hevdes at det er viktig å bruke / støtte lokalbutikkene slik at de kan overleve i konkurransen fra netthandel (Internett), men dette krever etter mitt syn at de lokale butikkene yter en viss minimumsservice.

Kopibeskyttelse og piratkopiering: Man ønsker å få slutt på piratkopieringen av dataprogrammer, musikk og film. Imidlertid er det ofte lettere å være pirat enn å være en lovlydig borger. Kopibeskyttelse og avtaler gjør det vanskelig å få lovlig tilgang på alt det man måtte ønske seg. F. eks. innenfor film og video gis gjerne enkelte tjenester enerett til distribusjon av visse filmer, og det kan foreligge både tids- og landsbegrensninger osv.

Enkelte musikkformer og musikkinstrumenter: Enkelte musikkformer (opera, klassisk musikk, korpsmusikk, traust salmesang, klassisk sang, kirkeorgelmusikk/kirkemusikk, sær blues, jazz, country, en god del av lovsangen etc.) sier jeg blankt nei takk til. Enkelte musikkinstrumenter liker jeg heller ikke (f. eks. sekkepipe, trekkspill, blokkfløyte, kirkeorgel, korpsinstrumenter, fele, fiolin). Jeg er enig med Solveig Johanne H. Grønstøl: “Ingenting er så ille at ikkje trekkspel kan gjere det verre.” og “Så blir dei verande desse tre: Sekkepipe, trekkspel og blokkfløyte. Og verst av dei er blokkfløyta.”

Nordmenns generelle og ubegrunnede klaging og syting: Se egen artikkel – “Nordmenn, et klagefolk!” – rundt dette. (Ok, jeg klager litt selv da og skyter meg selv litt i foten der..)

Norske verdier og kristne verdier: Se egne artikler rundt dette: “Typisk norsk og norske verdier” og “Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep”.

Bilkjøring: Det klages på dårlige veier, men et vel så stort problem er uvettig bilkjøring. Medtrafikanters oppførsel i trafikken kan være skremmende. Likeså er jeg skeptisk til dem som mener at firehjulstrekk (4WD/AWD) løser det meste, og biltester i blader og på nett er ofte relativt lite matnyttige. Valg av bilmerke kan vel også nesten skape krig.

Jul: Jul og julefeiring kan være flotte opplevelser, men det kan også bli stress og problemer. Videre starter julefeiringen alt for tidlig med julekaker, julemarsipan, julebrus og annet julestæsj i butikkene allerede i september-oktober!

Økonomi: Pengeinnkreving og inkassobransjen kan oppleves som en noe useriøs bransje, og jeg har også blitt små-skeptisk til bankenes rolle. Bankene har i stor grad blitt (via sin negative utvikling de senere år) utkrøpne selgere som er lite interessert i å gi bra rådgivning til vanlige småkunder. Enkelte av oss småkunder er også uønskede bankkunder.

Teknologi: Til tider er jeg delvis en teknologiskeptiker, selv om det er IKT jeg til daglig jobber med. AMS, DAB, Apple, iPad, koding i skolen, Linux, skyen og digitalisering har både sine negative og positive sider. IKT gir også muligheter for digital mobbing, og personvernet og informasjonssikkerheten er hele tiden under press.

Nettverkssalg, hjemmesalg: Skeptisk til dette, ja!

Lavpriskjeder innenfor dagligvarebransjen: Lave priser i seg selv er ok, men dette at de har et så lite variert vareutvalg samt sine egne produktserier (egne merker) er til tider irriterende.

Militæret: Som tidligere militærnekter er jeg vel noe skeptisk til både militæret og Sivilforsvaret.

Kjendiser: Idoler og superkjendiser er ikke alltid noen gode forbilder, og det er ikke alltid bare-bare å følge drømmen sin med mål om å bli noe stort. Janteloven, tja takk.

Useriøse e-poster, nettsvindel, kataloghaier m. m.: Som brukere av IKT er et stort irritasjonsmoment alle forsøk på nettsvindel som man blir utsatt for. Kataloghaier, løsepengevirus, irriterende spam (useriøse e-poster), morsomme og irriterende søppelpost og andre trusler mot informasjonssikkerheten lurer hele tiden.

Useriøse diskusjoner og nyhetsformidling: Nett-troll og hatefulle ytringer (hets) finnes det mye av på nettet, og enkelte diskusjonsforum og kommentarfelt er reneste kloakken. Deler av den “seriøse” journalistikken er også fordummende.

“Bunadspolitiet”.


Diverse momenter uten forklaring, men med direkte henvist til tidligere skriverier:

Joda, jeg har laget meg en lang liste over ting jeg kan irritere eller bekymre meg over. Imidlertid er det viktig å få understreket at de fleste her i Norge – inkludert meg selv – har det bra, selv om jeg og andre kan “kunsten” med å klage og syte litt. Mange av tingene jeg har listet opp er tross alt bagateller.

Sånt! Godt å ha fått det ut av systemet!