Irritasjonsmomenter i hverdagen

Livet kan være et puslespill

Livet kan være et puslespill

Det er mange småting det er mulig å irritere seg over i hverdagslivet. En liste over ting som er irritasjonsmomenter for meg følger videre i denne artikkelen. Det er viktig å få understreket at det i hovedsak er snakk om luksusproblemer eller i-landsproblemer. Det er ikke akkurat store og livsfarlige problemer.

Noen utvalgte problemer: Riv her, slanger og ledninger som slår knute på seg, bruksanvisninger, emballasje, dårlig produktkvalitet, hysteri på diverse områder, høyrepolitikk osv.

Komplett liste med forklaring følger nedenfor:

Riv her: Mange produkter har en “riv her”-stripe som skal bli benyttet for å få åpnet produktet. Standarden for min del er å sitte igjen med en liten flik i hånden og uåpnet produkt. Må ofte til med saksa for å få opp emballasjen, da jeg slettes ikke får “riv her” til å fungere.

Emballasje generelt: En del ting man kjøper er til de grader emballert. Det er nesten umulig å få produktet ut av all innpakningen og emballasjen. Spesielt irriterende er den harde / stive plasten som f. eks. ofte brukes rundt leker som kjøpes. Og: Noen ganger er produktene i skikkelig fancy emballasje, men hvor det fort viser seg at selve produktet er “crap” (søppel). All den emballasjen, og da særlig bruken av isopor og plastikk, er ikke særlig miljøvennlig heller.

Vannslanger og strømledninger som slår knute / danner floker: Vannslanger og strømledninger som slår knute / danner floker: Dette er og blir et mysterium for meg. Man kan rulle fint sammen en strømledning eller vannslange etter bruk, og det samme gjelder for f. eks. ladekabler til nettbrett, mobiler osv. Neste gang man skal ha tak i slangen eller ledningen har den slått knute på tråden eller floker seg på andre måter. Hvordan er det mulig?

“Teknologisk kaos” pga. manglende standardisering: Lyspærer med ulike typer sokler, masse rare batterityper, ulike lader-typer som ikke er kompatible med hverandre (ulike plugger, ulike strømegenskaper for f. eks. spenning), kabelkaos når det gjelder skjermkabler (VGA, DisplayPort av ulike varianter, HDMI av ulike varianter osv.), ulike kabler / plugger for lading av mobiltelefoner osv. Dette at hver skriverprodusent og hver skrivermodell har sine unike blekk- eller tonerkassetter kan også tas med her.

Ladekaos elbiler: Selv er jeg IKKE moden for elbil. Dette området er alt for “rotete” pr. dags dato. Det finnes ulike typer kabler og kontakter, overganger, ulike effekter på ladestasjonene osv. osv. Dessuten finnes det tullball eller en uting slik som Tesla only ladestasjoner (ladestasjoner for kun Tesla-biler). Jeg er ikke klar for å pådra meg rekkeviddeangst og ladeangst, med problemer med å finne en fungerende eller korrekt ladestasjon når påfyll trenges. Dessuten bør ikke lading av en elbil ta lenger tid enn det tar å fylle bensin.

Dårlige bruksanvisninger og lite betjeningsvennlig produkter: Produktene – spesielt teknologiprodukter – kan være ok i seg selv, men noen ganger ødelegges totalopplevelsen av dårlige bruksanvisninger eller lite betjeningsvennlige produkter. Mistenker noen ganger at ingeniørene har fått litt for mye makt i både produktutformingsprosessen og dokumentasjonsprosessen.

Sløvt ferjepersonell med helt uforståelig trafikkdirigering: Her på Vestlandet kjøres det litt ferjer. I den forbindelse har jeg mer enn en gang blitt oppgitt og irritert over manglende eller uforståelige trafikkdirigering av mannskapet inn på ferja. Jeg har gjerne valgt “fil” og parkering som jeg tror er ok, for så å få kjeft av personellet for å ikke ha adlydt dirigeringen som jeg ikke klarte å forstå. Mannskapet på dekk virker “sløve” og går der og spankulerer med hendene i lommene og tenker vel at vi ferjebrukere skal kunne lese deres tanker om hvordan vi skal kjøre og parkere.

Dominerende personer som “tar” hele rommet: Vi kjenner alle til slike personer som er svært dominerende og “tar” hele rommet. Slike personer anser jeg som noe slitsomme og som et irritasjonsmoment. Ofte er slike personer også supereksperter på det meste.

Harryhandel og klaging på høye alkoholpriser: Folk må for min del ha lov til å handle i Sverige eller tax-free (ferier). Imidlertid har jeg INGEN sympati med dem som klager på høye polpriser og alkoholpriser generelt i Norge. Hvis høye alkoholpriser er et problem drikker man for mye!

Skjemaer: Nesten uforståelige skjemaer som må fylles ut, primært til offentlige myndigheter. Skjemaene kan være svært omfangsrike, vanskelige å besvare, kompliserte og spørsmål etter en del opplysninger som det offentlige allerede “sitter” på. Det hjelper ikke særlig mye om skjemaene er på nett kontra papir, da de ofte er like håpløse i digital som i analog form.

Jusspråk og/eller byråkratispråk: Både i forbindelse med kontrakter og gjennom kommunikasjon med det offentlige kan man møte på tungt språk. Det kan være snakk om byråkratiske uttrykk, eller språk og uttrykk knyttet opp mot jussen. Klar tale og lettfattelig kommunikasjon og informasjonsformidling kan ofte være en mangelvare.

Advokater: Advokater er til tider noen ekstremt overbetalte parasitter i vårt samfunn (rettsstat). Vi har en del dyre og dårlige advokater (inkludert kjendisadvokater), hvor denne morsomheten sier og oppsummerer det meste:

  • “Tallet på advokater og datamaskiner i næringslivet øker enormt, dessverre er det bare datamaskiner som blir både billigere og smartere for hvert år.”

Uskrevne regler: Det er mange uskrevne regler å forholde seg til, f. eks. forventet oppførsel på restaurant, hilsing, oppførsel generelt i relasjon med andre mennesker, hvor man setter seg i kantina på jobb osv. I kristne sammenhenger finnes det også mange leveregler og bud, hvor en god del av dem er uskrevne. Slike uskrevne regler kan være noe “slitsomme” å forholde seg til, da jeg slettes ikke alltid er oppdatert på og har fått med meg alt som finnes av “allmenne” regler som “alle” bør kjenne til. En del av reglene er også komplett uforståelige og “dumme”, gjerne tilpasset en svunnen tid.

Sport på TV: Nyhetssendinger på TV som utgår pga. sportssendinger, eller selve nyhetssendingene fylles med sport. Sport er for meg totalt uinteressant, og jeg anser det slettes ikke som nyheter. Generelt sett ALT for mye sport på TV!

Nyhetssaker og nyhetenes interesse: Enkelte “fillesaker” (småsaker, mindre viktige) blåses opp i alt for stor skala, langt utenfor naturlige proporsjoner. Andre saker drukner i all støyen eller ties ned. Til tider litt vel mye agurknyheter via media.

Vaskemaskinens “innsats”: “Alt” tøy – når det er snakk om hvitvask  – ender opp inni et laken eller dynetrekk som en uhåndterlig stor ball eller klump. Det er også litt av et arbeid å få paret sokker etter vask.

Overromantiseringen, dyrkingen og ufarliggjøringen av sjørøvere og vikinger. Begge grupper gjorde fæle ting gjennom sine plyndringer og angrep, og likevel har vi valgt å ufarliggjøre dem og gjøre dem til noe “nusselig”. Også overfor barna ufarliggjøres det i form av leker og klær med sjørøvere eller vikingmotiver på, og ikke minst via barne-TV og filmer (f. eks. Kaptein Sabeltann). På den andre siden overdrives det muligens kanskje litt om hvor mørk middelalderen var.

Elvis Presley synger som ei falsk kråke. Hvorfor han han etter sin død blitt dyrket som den store helten og artisten?

Nyhetsoppslag, nettaviser og nettsider som forteller & belærer at ditt og datt har man alltid gjort på feil måte, hvor en typisk avisoverskrift kan være “Dette har du alltid gjort feil”. En annen variant kan være overskriver med ca. følgende ordlyd: “Tabben som kan koste deg dyrt”, eller “denne tabben har du gjort mange ganger”. Mange nordmann har gjort den og den tabben eller feilen (framgangsmåte osv.) i lange tider hevdes det. Ofte er det flere, mange eller alle veier som fører til Rom, og artiklene med sine overskrifter funger vel i hovedsak som klikkagn (clickbait).

Apotekene og deres kundebehandling: Litt av det samme irriterer meg med apotekene som med bankene (se nedenfor). Apotekene har til tider blitt rene skruppelløse selgere med gode salgstall som det viktigste målet. Produktkunnskapen om medisinske produkter kan være sviktende, og god gammeldags kvalifisert veiledning er tilnærmet fraværende. Dessuten selger apotekene etter hvert mange produkter som har lite med apotekvarer å gjøre. (Mer blitt som en vanlig butikk…)

En annen irriterende faktor er apotekkjedene, hvor de ulike kjedene har sine ulike avtaler. Når man har fått utskrevet et reseptbelagt produkt fra legen får man gjerne ikke akkurat dette produktet på apoteket, men man får gjerne et substitutt-produkt fra annen produsent som i teorien skal ha samme effekt. Jeg er usikker på som lekmann om alltid disse substituttene er like gode som originalene.

Motehysteri og motepress: Skiftende moter – hvor det alltid er viktig å ha siste skrik – kan irritere. Ifølge selvutnevnte moteeksperter er man så “ute” hvis man bruker fjorårets produkt. Produktet som var tipp-topp tidligere er over natta bare søppel. Man bare MÅ ha det siste nye, og da gjerne av rett merkevare også. Motepress rettet mot barn og unge er spesielt kritikkverdig hvis du spør meg.

Dessuten er det nesten helt umulig å fravike fra motene, da man kun får det som er “in” for tiden i butikkene. Prøv selv å skaffe til veie en GRØNN komfyr hvis det er det man vil ha, eller en blomstrete tapet eller en bestemt farge på et interiørprodukt eller klesplagg når dette ikke er på mote.

Flatpakkede møbler: Møbler som leveres flatpakket og med elendig bruksanvisning. Masse tid går med til å få satt møbelet sammen til en akseptabel stand for bruk. Jeg er ikke videre glad i Ikea, men på bruksanvisninger er disse gode i forhold til diverse andre leverandører.

Leveransetid møbler: En annen ting med møbler er den (ofte) irriterende lange leveringstiden. Jeg synes det er rart at møbler ikke lagerholdes. Å måtte vente 8-12 uker på en standard sofa som man har bestilt i en butikk finner jeg meget rart og lite kundevennlig.

Halloween-feiring i Norge: Den amerikanske og hedenske tradisjonen Halloween– og Halloween-feiringen har jeg INGEN sans for! Det er noe kommersielt tull med stygge og skremmende kostymer og tullete knep (hærverk, stygg oppførsel). Den norske handelsstanden tjener gode penger på feiringen (ca. 1,2 milliarder pr. 2019) som tar seg opp her på berget. Nei takk til Halloween i Norge! Det får sannelig holde med koselige nyttårsbukker på jakt etter snop her vi bor.

Halloween

 

Halloween er en verdslige eller hedensk feiring, som riktignok er beslektet med allehelgensaften. Den kristne høytiden Allehelgensaften markeres ofte med levende lys på gravene til avdøde slektninger eller andre former for seremonier for å minnes de døde.

Alternativet HalloVenn (HalloVenn-Party) er jeg også skeptisk til. Dette representerer et (positivt?) alternativ til vanlig Halloween i form fest (party), sosialisering, vennskap og aktiviteter for barn og unge, men uten vettug innhold og mening slik jeg vurderer det. En del kristne menigheter deltar, men får ikke lov til å forkynne et klart og tydelig kristent budskap (andakt og sang) innenfor konseptet. Merkevarebeskyttet opplegg.

Diverse kommersielle irritasjonsmomenter: Black Friday (svartfredag), fars- og morsdag, kampanjer og supersalg er jeg lite interessert i å støtte opp om. Det er dager og fenomener som kun er til gang for butikkene som får solgt sine varer. Spesielt under Black Friday blir det handlet over evne og behov, og denne overdrevne hamstringen med etterfølgende bruk og kast kan vel ikke akkurat kalles for miljøvennlig. Enkelte butikker nøyer seg ikke med enkeltdagen Black Friday heller, og de kjører på med en hel helg eller uke: Black Week, Cyber Monday osv.

Black Friday hos Elkjøp 2019. Til tider helt umulig å komme inn på deres nettside uten å bli stående i lang kø.

 

Firmaer som prøver å framstå som særs norske med å ha “of Norway” med i firmanavnet, selv om det er lite norsk å spore i deres daglige virksomhet: Det første firmaet jeg tenker på er Bergans of Norway, hvor firmanavnet høres svært norsk ut. Joda, firmaet har norsk eier og noe norsk administrasjon, men produksjonen finner sted i lavkostland i Asia. Litt av den samme kritikken kunne ha vært rettet mot Moods of Norway før deres konkurs i 2017. Etter ny-oppstart er “of Norway” ute av firmanavnet og det norske fokuset generelt er kraftig nedtonet.

Andre irritasjonsmomenter med sistnevnte er dårlig produktkvalitet under Moods of Norway-tiden, men jeg er usikker på hvordan dette er nå for tiden. Det er lenge siden jeg har handlet noe hos dem. Nå ser jeg mer på Moods som en kjedelig leverandør, med sine gørr kjedelige klær nesten uten farger.

NAV-systemet: Ekstremt byråkratisk etat, med svært lite rom for menneskelige hensyn. Komplisert regelverk å forholde seg til for lekfolk, og et helt håpløst skjemavelde. Nesten umulig å navigere seg helskinnet rundt i dette systemet. NAV stempler alle som snyltere i utgangspunktet, og de utviser en svært nedlatende holdning overfor sine brukere (“kunder”). Jeg liker slettes ikke NAV-systemets holdninger til sine brukere (“kunder”): Mistillit, negativt menneskesyn og alle er kjeltringer og snyltere i deres øyne.

NAV-systemet er på mange måter i praksis et dysfunksjonelt system som ikke fungerer slik som det burde (etter intensjonen), hvor funksjonsfeilene og manglende spesielt går ut over de syke og svakeste gruppene. Deler av dette skjer med regjeringens fulle velsignelse!

Arbeidslivet som pyramidespill: Arbeidslivet kan nesten arte seg som et pyramidespill. Fotfolket på gulvet blir uviktige brikker i det store spillet som utspiller seg. De blir ikke alltid satt særlig stor pris på lønnsmessig osv., og generelt sett blir de herset og slavet med. Arbeiderne på gulvet blir lite verdsatt og respektert for sin store innsats.

Lederne på sin side går fra den ene godt betalte lederjobben til den andre. Gutteklubben grei passer på hverandre og forfremmer hverandre. De får uhorvelig bra betalt for sin innsats, og har lønn og betingelser hinsides det akseptable. Hvis de gjør tabber blir de rikelig belønnet med store fallskjermer, før de hopper videre til neste godt betalte toppjobb.

(Joda, det er stort ansvar å inneha en lederjobb. Og det blåser på toppene. Likevel er det måten på hvordan de klarer å sikre seg ekstremt gode betingelser på alle mulige måter.)

Junk Food: Usunn mat, og slettes ikke så god smaksmessig heller. Jeg har selv ikke noe stor sans for hurtigmatkjeder slik som McDonald’s og Burger King.

Lamme- og sauekjøtt: Til tider er det irriterende vanskelig å få fatt i lamme- og/eller sauekjøtt i butikkene (les: de typiske lavpriskjedene for dagligvare, som er eneste alternativet her vi bor). Svinekjøtt og storfekjøtt er mye enklere å skaffe til veie enn i hvert fall sauekjøtt. Jeg skulle gjerne ha ønsket at butikkene var flinkere til alle årets tider å også føre lamme- og sauekjøtt.

Rot og skrot (“kjekt å ha-ting”) som fyller hus og hjem. Her må jeg jo ta selvkritikk med at jeg til tider er en samler av en skrotnisse.

Klima- og miljøhensyn gir dårligere produkter: Enkelte produkter har blitt bruksmessig dårligere i de senere år pga. miljøhensyn. F. eks. dopapir av resirkulert papir (som går i oppløsning for den minste ting!) og maling uten tidligere tiders giftstoffer.

Kjæledyr: “Alle” har hunder og/eller katter som husdyr eller kjæledyr. Med noen i hus som er allergiske og delvis redde for slike dyr er dette ikke helt bare-bare. Mange som man ikke kan dra på besøk til.

En annen side ved saken er at slettes ikke alle dyrene blir behandlet så godt som de burde ha blitt. Etter å ha hatt katten eller hunden i hus en stund mister den i enkelte familier nyhetens interesse etter en stund, og da kan dyret ble noe stemodig behandlet.

Å være normal eller unormal som menneske: Det virker som om det stadig blir et smalere og smalere vindu for at man kan kalle seg normal. Man skal passe inn i et vindu av frimerkestørrelse, hvor alle skal oppføre seg som A4-mennesker og hvor det er strenge konformitetskrav, lite rom for avvik og streng selvjustis. “Bygdeoriginaler” og andre som på en eller annen måte skiller seg ut blir fort stemplet, og veien til en diagnose er heller ikke alltid langt unna.

Omgang kun med positive og oppbyggende mennesker: Jeg “klikker” nesten over tullet og vaset om å kun omgi seg med positive og ikke-kritiske mennesker. Man skal søke sammen med mennesker som er positive og oppbyggende for en selv, og som gir en selv noe tilbake.

Man skal angivelig kun være sammen med mennesker som løfter en selv opp, og unngå kritiske mennesker. Omgangskretsen skal videre bestå av likesinnede mennesker som seg selv.

For noe stort vås! Meningsbryting og omgang med folk som tenker annerledes enn oss selv er noe vi alle bør strebe etter å få til. Meningsbrytninger og friske diskusjoner er et positivt gode, og fungerer utviklende for begge / alle sider. Ja takk til mangfoldet bestående av pessimister, optimister, skeptikere, kritikere, de som gir mye, de som krever / tar mye, negative og positive mennesker.

Allergi: Allergi og intoleranse for diverse ting er en dårlig “oppfinnelse”!

Russefeiringen kan til tider gå over alle støvleskaft (utarte seg), og hoveddelen av feiringen skjer jo på forhånd FØR eksamen er avlagt.

Vimpel-syndromet: Enkelte har nesten alltid en vimpel hengende på sin flaggstang, utenfor sine vanlige bolighus. Hva er poenget? Vimpel-flagg på hytta er ok nok, men på fast basis utenfor et vanlig bolighus?

Kles- og skostørrelser, der en størrelse ikke er en størrelse. Jeg er møkka lei av dette at størrelser på sko og klær ikke er tilstrekkelig standardisert, og hvor man ofte opplever å få høre at denne modellen er litt liten (eller stor) i nummer eller størrelse. Hvorfor kan ikke en M eller L være en M eller L, og hvorfor skal det være slik at man noen ganger kan smette inn i klær merket med M mens man andre ganger må opp i XXL? Og likeså med sko. Hvorfor er f. eks. ikke nummer 43 nummer 43, og ikke en trang sak som presser kunden til å gå et nummer opp i forhold til “normalen”?

Statusjaget og statussymboler: Statusjaget og jakten på statussymboler som enkelte driver med kan være ganske så irriterende og tullete. Jeg har ingenting imot at enkelte eier finere ting enn det jeg selv eier, men nå det blir viktigere med statusmerker og de rette produktene enn å dekke de reelle behov man måtte ha blir det noe feil. Når det viktigste blir å ha et fornemt nok merke for at det skal være “godkjent” har ting gått litt vel langt.

Statusmerker, hvor man betaler en stor del av prisen for selve merket, imaget og logoen er jeg ikke tilhenger av. Det holder lenge å betale “bare” for selve produktet med en akseptabel / rimelig profitt eller avanse til produsent.

Spesielt galt blir det når mote, merkehysteriet og statusjaget når barn og unge. Enkelte kan bli utsatt for mobbing eller latterliggjøring, bare pga. de ikke er i besittelse av de “rette” produktene.

Stort fokus på resirkulering, miljøvern, energieffektivisering osv. er ikke bare bra. Det medfører f. eks. at vi i en del tilfeller må ta til takke med dårlige produkter enn det som var tilfellet tidligere. Noen eksempler: Dårlig papirkvalitet på dopapir, annet gjenbrukspapir som er dårligere enn “ekte” vare, sparedusjer som er lite effektive for å få dusjet seg skikkelig, LED-spotter som ikke liker dimmere (irriterende blinking) og som slettes ikke holder så lenge som lovet (levetid) og til slutt maling som er av dårligere kvalitet pga. diverse giftstoffer er fjernet.

Selvrealisering: Jakten på selvrealisering som enkelte mennesker bedriver kan være et irritasjonsmoment overfor oss rundt dem, hvor de i sin egoisme “albuer” seg fram på bekostning av oss andre. Kan nok en gang dra inn Maslow:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.


Lista fortsetter, hvor neste del er irritasjonsmomenter jeg har skrevet noe om i egne innlegg som jeg lenker til:

Elendig produktkvalitet: Elendig produktkvalitet: I disse miljøverntider… Irriterende hvor mye man kan kjøpe som holder en helt elendig produktkvalitet. Det blir mye bruk og kast om man vil eller ei. Slettes ikke alltid at dyre produkter er så mye mer holdbare enn de billige heller. Henviser også til mitt innlegg med tittelen: “Søppelprodukter med dårlig produksjonskvalitet”.

Høyrepolitikk og dagens regjering: Verken høyrepolitikk eller dagens super-blå regjering har jeg tillit til. Regjeringen byttes gladelig ut sett fra mitt ståsted. Mer politikk her i bloggen innenfor kategori politikk.

Protest kristendom: Se egne artikler om dette temaet, samt innlegget “Protest kristendom: Fortsatt kritisk!”. Selv anser jeg meg selv som en kritisk kristen.

Konspirasjonsteorier: Alle slags rare konspirasjonsteorier og myter framsettes innenfor enkelte miljøer, inkludert innenfor kristne miljøer. I nesten samme gate har man masse ulike tullete og feilaktige kjerringråd.

Ulike former for “hysteri”: Kommer i mange ulike former, f. eks. oppussingshysteri, helsehysteri / mathysteri, utstyrshysteri, mobilhysteriidrettshysteri / sportshysteri / treningshysteri osv. Miljøvern kan også bli noe hysterisk til tider, og vaksinemotstandere og barnevernsmotstandere forstår jeg meg ikke på i det hele tatt. Alt i alt: Hva i all verden er det vi strever etter, og hvorfor lar vi oss fange av tidsklemma? Vi er til tider litt lettlurte forbrukere, og jeg er heller ikke redd for å proklamere at jeg egentlig hater (topp) idrett.

Lokale butikker med dårlig service: Det hevdes at det er viktig å bruke / støtte lokalbutikkene slik at de kan overleve i konkurransen fra netthandel (Internett), men dette krever etter mitt syn at de lokale butikkene yter en viss minimumsservice.

Kopibeskyttelse og piratkopiering: Man ønsker å få slutt på piratkopieringen av dataprogrammer, musikk og film. Imidlertid er det ofte lettere å være pirat enn å være en lovlydig borger. Kopibeskyttelse og avtaler gjør det vanskelig å få lovlig tilgang på alt det man måtte ønske seg. F. eks. innenfor film og video gis gjerne enkelte tjenester enerett til distribusjon av visse filmer, og det kan foreligge både tids- og landsbegrensninger osv.

Enkelte musikkformer og musikkinstrumenter: Enkelte musikkformer (opera, klassisk musikk, korpsmusikk, traust salmesang, klassisk sang, kirkeorgelmusikk/kirkemusikk, sær blues, jazz, country, en god del av lovsangen etc.) sier jeg blankt nei takk til. Enkelte musikkinstrumenter liker jeg heller ikke (f. eks. sekkepipe, trekkspill, blokkfløyte, kirkeorgel, korpsinstrumenter, fele, fiolin). Jeg er enig med Solveig Johanne H. Grønstøl: “Ingenting er så ille at ikkje trekkspel kan gjere det verre.” og “Så blir dei verande desse tre: Sekkepipe, trekkspel og blokkfløyte. Og verst av dei er blokkfløyta.”

Nordmenns generelle og ubegrunnede klaging og syting: Se egen artikkel – “Nordmenn, et klagefolk!” – rundt dette. (Ok, jeg klager litt selv da og skyter meg selv litt i foten der..)

Norske verdier og kristne verdier: Se egne artikler rundt dette: “Typisk norsk og norske verdier” og “Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep”.

Bilkjøring: Det klages på dårlige veier, men et vel så stort problem er uvettig bilkjøring. Medtrafikanters oppførsel i trafikken kan være skremmende. Likeså er jeg skeptisk til dem som mener at firehjulstrekk (4WD/AWD) løser det meste, og biltester i blader og på nett er ofte relativt lite matnyttige. Valg av bilmerke kan vel også nesten skape krig.

Jul: Jul og julefeiring kan være flotte opplevelser, men det kan også bli stress og problemer. Videre starter julefeiringen alt for tidlig med julekaker, julemarsipan, julebrus og annet julestæsj i butikkene allerede i september-oktober! Det pyntes til jul alt for tidlig, og enkelte er svært snare med å kaste ut julen igjen nesten før julens helligdager er over.

Økonomi: Pengeinnkreving og inkassobransjen kan oppleves som en noe useriøs bransje, og jeg har også blitt små-skeptisk til bankenes rolle. Bankene har i stor grad blitt (via sin negative utvikling de senere år) utkrøpne selgere som er lite interessert i å gi bra rådgivning til vanlige småkunder. Enkelte av oss småkunder er også uønskede bankkunder.

Teknologi: Til tider er jeg delvis en teknologiskeptiker, selv om det er IKT jeg til daglig jobber med. AMS, DAB, Apple, iPad, koding i skolen, Linux, skyen og digitalisering har både sine negative og positive sider. IKT gir også muligheter for digital mobbing, og personvernet og informasjonssikkerheten er hele tiden under press.

Nettverkssalg, hjemmesalg: Skeptisk til dette, ja!

Lavpriskjeder innenfor dagligvarebransjen: Lave priser i seg selv er ok, men dette at de har et så lite variert vareutvalg samt sine egne produktserier (egne merker) er til tider irriterende.

Militæret: Som tidligere militærnekter er jeg vel noe skeptisk til både militæret og Sivilforsvaret.

Kjendiser: Idoler og superkjendiser er ikke alltid noen gode forbilder, og det er ikke alltid bare-bare å følge drømmen sin med mål om å bli noe stort. Janteloven, tja takk.

Useriøse e-poster, nettsvindel, kataloghaier m. m.: Som brukere av IKT er et stort irritasjonsmoment alle forsøk på nettsvindel som man blir utsatt for. Kataloghaier, løsepengevirus, irriterende spam (useriøse e-poster), morsomme og irriterende søppelpost og andre trusler mot informasjonssikkerheten lurer hele tiden.

Useriøse diskusjoner og nyhetsformidling: Nett-troll og hatefulle ytringer (hets) finnes det mye av på nettet, og enkelte diskusjonsforum og kommentarfelt er reneste kloakken. Deler av den “seriøse” journalistikken er også fordummende.

“Bunadspolitiet”.

Dobbeltmoral: Se også artikkelen “Norge, dobbeltmoralens land?”, som har en del momenter som er blanding av norsk dobbeltmoral og irritasjonsmomenter.

Dumme amerikanere som vil ha Trump som president. Også dumme nordmenn som dyrker og ser opp til USA.

Dumme nordmenn som stemmer inn tilnærmet ubrukelige politikere i rikspolitikken. Eksistensen av KrF som politisk parti irriterer meg også.

Menneskers ondhet kan også nevnes, hvor jeg innimellom stiller meg noe tvilende til at det gode mennesket finnes.


Diverse momenter uten forklaring, men med direkte henvist til tidligere skriverier:

Joda, jeg har laget meg en lang liste over ting jeg kan irritere eller bekymre meg over. Imidlertid er det viktig å få understreket at de fleste her i Norge – inkludert meg selv – har det bra, selv om jeg og andre kan “kunsten” med å klage og syte litt. Mange av tingene jeg har listet opp er tross alt bagateller.

Sånt! Godt å ha fått det ut av systemet!