Internett – (nesten) en livsnødvendighet!

(Sist oppdatert 22.12.2023 @ 8:47 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Finger, av/på-bryter, nettverk og Internett

Ja, jeg innser det! Internett pr. bredbånd har nesten blitt en livsnødvendighet og et grunnleggende behov for det moderne mennesket. Hva man gjorde før nettets inntog i de tusen hjem husker jeg ikke lenger. Selvsagt er det her snakk om det som kan kalles for typisk i-landsproblem / problematikk.

Grunnen til at jeg skriver om dette her og nå har sammenheng med at vi hadde et utfall av nettet i ca. 1 1/2 døgn februar 2020. Ruteren tilkoblet vår Enivest fiberlinje (Genexis (Inteno) EG400) stoppet plutselig å fungere, og da ble gode råd dyre. Nytt modem er når dette skrives på vei via posten fra Enivest i Førde, men enn så lenge er vi på nett igjen via et lånt “modem” (“boks”, hjemmesentral, gateway). (Oppdatering pr. 11.02.2020: Nytt modem er nå i drift, og lånemodemet er koblet fra igjen.)

Både de to barna i huset samt oss to voksne har blitt svært avhengige av Internett-linja. Vi voksne holder oss oppdaterte på nyheter, betaler regninger i nettbank, bedriver kommunikasjon, informasjonsutveksling og kommunikasjon mellom hjem og barnehage/skole skjer via nettet, innhenter informasjon, følger med på nettsider, sjekker Facebook, strømmer (musikk + video) og ser på TV. Akkurat telefonbiten med IP-telefon via linja er ingen katastrofe å miste tilgangen på, da mobil i stor grad har overtatt for den tradisjonelle telefonen. Barna på sin side strømmer YouTube m. m. via nettet, og etter hvert blir det vel også noe skolearbeid via digitale medier. Det blir lite med kikking på “gammeldags” lineær-TV for oss alle, da strømming i stor grad har tatt over for dette.

Låneenheten Tilgin HG2381, brukergrensesnittet web.

Først etter at nettet ramlet ut merket vi alle hvor ekstremt avhengige vi har blitt av nettet. Opptil flere av oss holdt på å “gå på veggene” i tiden uten nett. For meg som voksen ble noe av behovet for nett dekket via 4G i mobilnettet. Muligens hadde flere av oss trengt en aldri så liten avvenning fra den høye nettbruken.

Takk og pris for at jeg fikk lånt en “boks”! Hvis ikke hadde det blitt noen harde og lange dager uten nett, inkludert en helg. Lånemodemet er nok en del mindre avansert enn det jeg har hatt i drift siden 2018, men det viktigste er tross alt at vi klarer å komme oss på nett.

I forbindelse med utfallet av Internett publiserte jeg følgende status på min Facebook-vegg 5. februar 2020:

  • “Livet er hardt for både meg og resten av husstanden. Hvorfor? Nettet er nede!”

Og egen kommentar i etterkant: “Tror sannelig de har rett de som hevder at Wi-Fi og nett nesten kan regnes som et fysiologisk behov i Maslows behovspyramide.”

Maslows behovspyramide har jeg nevnt flere ganger før her i bloggen, blant annet i forbindelse med kommunikasjonsmodellen. Nedenfor er den gjengitt i korrigert form hvor tilgang på Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang via bredbånd har blitt gitt en framtredende plass som et grunnleggene behov nederst i pyramiden:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang (dekning og bredbånd) har kommet inn som nytt trinn i bunnen (primært behov).

 

Ifølge følgende artikkel (bak betalingsmur):

Hvor følgende sitat er hentet fra: “For generasjon Z, menneskene født mellom 1997 og 2012, er bredbånd nærmest som et primærbehov å regne.”

I forbindelse med denne saken kan dialektuttrykket fra mitt tidligere hjemsted Egersund dras inn. Bak TV-apparatet der fiberen kommer inn er det virkelig litt av “ei dossa”:

Ei “dossa” bak TV-en.

 

(Egersundsordet “dossa” betyr noe slik som krøll, ball, kabelkrøll, ifølge tidligere lenket artikkel bak betalingsmuren til Dalane Tidende.)

Siden bildet ble tatt har Inteno blitt skiftet ut med Zyxel-ruter:

Zyxel-ruter (Zyxel EX5401-B0) design / eksteriør, der den henger på veggen. Diverse kabler og litt av Xbox-en skimtes også,

 

Mer om linje og teknisk oppsett i innlegget “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje“.

Dette var en avsporing! Tilbake til hovedteamet og avslutningen:

Sannelig har man blitt avhengige av nettilgangen, og savnet er desto større hvis nettet plutselig blir fraværende! Vårt lille utfall av nettilgang ble sannelig en liten lærepenge, hvor vi ble minnet om hvor stort behovet er for nett i det daglige. Tilgangen på Internett tas som en selvfølgelighet i dagens verden og er et “must” å ha.

Fra tidligere skrevet artikkel om digitalisering (kommune) gjentar jeg følgende:

Privat bruk og behov for bredbånd (Internett): Bredbånd kan benyttes til mye mer enn bare kommunale digitaliserte nettjenester. Eksempler på noen bruksområder for bredbånd (med god kapasitet og stabilitet) mer på privaten:

  • Nettsurfing (nettsider, underholdning, informasjonsinnhenting og informasjonsutveksling, Internett som oppslagsverk, leksikon og nyhetskilde m. m.)
  • E-post
  • Netthandel
  • Office, produktivitetsapper (tekstbehandling, regneark osv.)
  • Nettbank og andre betalingstjenester, inkludert investortjenester (aksjer) og digital valuta (inkludert kryptovaluta)
  • Diverse selvbetjeningsløsninger, inkludert de offentliges tjenester (eDialog, sikker digital postkasse, søknadssentre, digitalt innsyn, min side-tjenester m. m.) for slikt
  • Digital ID og signering, identifisering
  • Kommunikasjon og samhandling (sosiale medier, nettprat (chat), videosamtaler / videomøter, diskusjonsfora, kommentarfunksjoner osv.)
  • Hjemmeskole / skolearbeid
  • “Hjemmekontor”
  • Strømming (musikk, video, TV/radio og filmer)
  • Dataspill (gaming)
  • Skytjenester (backup, lagring, samarbeidsverktøy, apper osv.) + andre nettjenester
  • Nedlasting av programmer og data (storstilt fildeling – inkludert piratkopiering – har vel gått litt av moten igjen)
  • Blogging
  • Styrings- og overvåkningssystemer
  • Velferdsteknologi og smarte hus / IoT (smarte hjem, smarthus)
  • Foto- og videotjenester, deling (noen finner / oppsøker også porno via nettet…)
  • Alle slags andre “dingser” og bokser tilkoblet nettet
  • Karttjenester
  • Alskens sensorteknologi
  • Valg / avgivelse av stemmer

Og jeg har helt sikkert glemt en del bruksområder. Nå framover kommer jo dette som har å gjøre med kunstig intelligens (KI/AI) også for fullt. På den annen side medfører den store digitaliseringen og bruken av teknologi mange farer også, inkludert trusler mot personvernet.

Jeg tar med litt til fra tidligere skrevet innlegg:

“Behovet for bredbånd kan dekkes gjennom bruken av ulike former for teknologi: Trådløst via Wi-Fi eller radioteknologi, via mobilnettet 4G/5G, satellitt eller kablet, inkludert fiber. Internett via telenettet vil utgå, da Telenor har bestemt å sanere / vrake videre vedlikehold av kobbernettet. Regjeringen på sin side ser ut for å være mest opptatt av mobilteknologien for tida. I grisgrendte strøk blir det for dyrt og urealistisk å gi alle fiber, noe jeg selvsagt forstår godt.”

OG:

“En utfordring med digitaliseringen er å få innbyggere og næringsliv med i loopen. Enkelte innbyggere mangler digital kompetanse, og et annet problem er som sagt at enkelte bor steder hvor det er dårlig med bredbåndsdekning. Nå lover imidlertid vår regjering å gi alle høyhastighetsbredbånd til alle nordmenn innen 2026. Høyhastighetsbredbånd defineres av regjeringen som minimum 100 megabit per sekund nedlasting og 10 megabit per sekund opplasting. Ikke svimlende høye ambisjoner når det gjelder hastighet med andre ord. I lenket artikkel står det blant annet å lese: “– Alle skal ha muligheten til å jobbe hjemmefra og ta i bruk alle digitale, offentlige tjenester for en enklere hverdag.”. Selv har jeg på enkelte områder vært en digital sinke.”

Oppdatering: Jeg kjente ikke til og tenkte ikke på korona-pandemien da hoveddelen av artikkelen ble skrevet. Denne viruskrisen har gjort artikkelens innhold enda mer aktualisert. Norge har i en periode nesten stoppet helt opp, og mange av oss har jobbet hjemmefra via “hjemmekontor”. I denne nye midlertidige situasjonen har vi virkelig vært avhengige av Internett, digitale tjenester og den digitale motorveien (bredbånd). Mye har blitt digitalisert, og mer digitalisering blir det (delvis framskyndet av pandemien), som igjen stiller store krav til bredbåndet.

I innlegget “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje” har jeg pr. oktober 2023 føyet til et avsnitt om smarthus. Selv har jeg ikke et smarthus, men det begynner å bli ganske mye utstyr inni mitt hus som er avhengig av Internett og kommunikasjon mot skytjenester. Blant annet har jeg det meste av varmestyringen i huset koblet opp mot nettet (2 stk. varmepumper + 1 stk. ventilasjonsanlegg). Hvis nettilgangen blir borte i en periode blir det lite med kommunikasjon mot disse enhetene, men heldigvis kan man også styre slike løsninger manuelt. Uansett blir avhengigheten av nettet større og større dag for dag.

En stor utfordring i et land som Norge er og blir dette å gi alle tilgang på skikkelig bredbånd (høy nok kapasitet uten for mye kvotebegrensninger, og med bra stabilitet, der folk bor og ferdes). Spesielt i grisgrendte strøk kan det bli dyrt og vanskelig å få bygget ut et bra digitalt nett. Selv har jeg tilgang på bra bredbånd privat (god mobildekning og bredbånd via fiber), selv om jeg bor i grisgrendte strøk på landsbygda.

Lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert