Ingen introverte i himmelen

Innlegg sist oppdatert

Hans Eskil Vigdel (2018): Ingen introverte i himmelen

Hans Eskil Vigdel (2018): Ingen introverte i himmelen

Jeg er absolutt ingen stor lesehest på mine godt voksne dager. Nå har jeg imidlertid akkurat lest meg gjennom en bok, og boka det er snakk om er denne:

Her ble jeg fasinert av temaet ut fra forhåndsomtaler, og boka skuffet slettes ikke. Et meget interessant og aktuelt temaområde, og boka viste seg også å være bra skrevet med store muligheter for personlig innlevelse i stoffet. Også en god del eksterne personer, blant annet sentrale menighetsledere, beriker boken gjennom å delta med sine utsagn og kommentarer underveis i boka.

Tittelen kan virke noe provoserende. Forfatteren mener selvsagt at det også bør være plass for introverte både i himmelen og i menighetslivet, så tittelen er absolutt satt litt på spissen. Det som imidlertid er en utfordring er at også innenfor kristne sammenhenger er det ofte den ekstroverte måten å være på som framelskes, gjerne delvis på bekostning av de introverte.

Mine frie tanker og fortolkninger etter å ha lest boka gjengis videre i dette innlegget. I stor grad bruker jeg eget språk og velger å ikke nødvendigvis å gjengi ordrett det Hans Eskil har skrevet.

Forfatteren kommer strengt tatt ikke med noen gode definisjoner på introvert kontra ekstrovert. Det er mer praktiske eksempler som framsettes som forklaring på begrepene.

Noen definisjoner

Wikipedia skriver blant annet følgende:

  • En person som særlig kjennetegnes ved introversjon, kalles introvert (innadvendt), mens en person som særlig kjennetegnes ved ekstroversjon, kalles ekstrovert (utadvendt). Introversjon står sentralt i Jungs analytiske psykologi, og er et viktig personlighetstrekk i trekkteorier som Eysencks trefaktormodell og femfaktormodellen Big Five.

Store norske leksikon skriver pr. 07.07.2018 følgende:

  • Introvert: Introvert, introversjon, innadvendthet. Hos Carl Gustav Jung betegnelse på holdningen hos mennesker som tillegger sine egne, indre opplevelser en dominerende betydning. Den motsatte, utadvendte holdning kalles ekstroversjon, eller det å være ekstrovert. En person som sjelden tar kontakt med andre, er sky i sosiale sammenhenger, har oppmerksomheten rettet mot sine indre opplevelser og gjerne foretrekker ensomme aktiviteter kalles introvert.
  • Ekstrovert: Ekstrovert, personlighetsbeskrivende uttrykk, brukt i Carl Gustav Jungs typelære om mennesker hvis livsenergi er vendt utad. Ekstrovert er det motsatte av introvert. Ekstroverte mennesker er sosiale, pratsomme, kontaktsøkende, ikke så redde for å dumme seg ut, og de liker nyhet og variasjon. I moderne forskning, for eksempel av H. J. Eysenck og McCrae og Costa, har dimensjonen ekstrovert–introvert vist seg å være av det mest sentrale og grunnleggende for beskrivelse av mellommenneskelige forskjeller i personlighet.

Muligens noe forenklede og stereotype definisjoner er gjengitt her.

 

Forfatteren av den leste boka liker ikke helt å bruke innadvendt og utadvendt som synonymer til introvert og ekstrovert. Det er ofte hos folk flest en del negative assosiasjoner knyttet til disse dagligdagse begrepene, som ødelegger noe av meningsinnholdet. Generelt er det knyttet en del fordommer og myter opp mot introvert (innadvendt) og ekstrovert (utadvendt). En typisk myte er at en introvert person er helt asosial, hvor f. eks. en stereotyp datanerd fort kan nevnes.

Det er en stor og usann myte at alle introverte er asosiale og folkesky. Det som derimot er sannheten er at introverte henter energi og lader sine batterier ved innimellom (ikke hele tiden!) å være alene og gjennom å søke roen. Ekstroverte personer derimot henter energi og lader sine batterier i sosiale fellesskap og miljøer med høyt tempo.

Boka presenterer en flytende skala der man kan befinne seg en eller annet sted på linja fra introvert til ekstrovert, med ambivert som et midtpunkt. En ambivert person eller personlighetstype vil være en som er halvt om halvt introvert og ekstrovert. I tillegg til disse begrepene er forfatteren også innom sensitive eller høysensitive personlighetstyper.

Rent generelt vil ofte ekstroverte viser mer igjen og tar mer plass enn introverte i en menighetssammenheng. Introverte er mer interessert i dype og meningsfulle samtaler enn småprat, overfladiskhet og vegrer seg ofte for å ta plass/vise igjen. Introverte kan oppleve å få tappet sitt energinivå relativt kjapt hvis settingen ikke passer deres personlighet.

Seljumannamesse 8.7.2018

Seljumannamesse 8.7.2018 med masse mennesker og muligheter for småprat etter gudstjeneste. Et arrangement som nok passer best for ekstroverte personer.

Normen, idealet og kulturen i samfunnet er ofte det ekstroverte, og dette gjelder også innenfor menighetsliv. Det ekstroverte framelskes på mange måter, og det “normale” er at menighetene i sin form er mer ekstroverte enn introverte. Da er det store spørsmålet følgende: Er det rom for alle sine ulike personligheter, preferanser og kreativitet? Er det rom og plass for de introverte som er skapt slik, men som ofte møter et kirkeliv tilpasset ekstroverte?

Forfatteren slår et slag for mangfoldet og for å beholde de ulikheter vi er skapt med. Det bør være rom for både ekstroverte og introverte i menighetslivet. Mangfoldet kan berike og være styrkende for den enkelte menighet. Fordelene introverte har kan utnyttes i menighetssammenheng, uten å fortrenge det ekstroverte. Det må være rom for begge deler. Det er viktig å gi også introverte sitt rom for å unngå at de mister seg selv (det personlige aspektet) i menighetslivet.

Med ekstroverte i møteledelsen kan samlingene bli preget av mye “hopp og sprett”, høyt tempo, kjappe overganger fra det ene til det andre, overfladisk og på sparket forkynnelse og underholdning. I en slik setting er det lite plass til ettertenksomhet, det dype og det rolige.

Boka omtaler den gode individualisme, som ikke må forveksles med egoisme. Å gi rom for den gode individualisme er viktig. Mennesker som har fått dyrket fram den gode individualismen har det godt med seg selv, er trygge, har overskudd til å dele med andre etc.

I praksis er det ikke alltid lett å avgjøre om et menneske er mest introvert, ekstrovert eller et sted midt imellom (ambivert). En del introverte bruker masse energi på å spille et rollespill som ekstroverte, og de kan klare å spille dette spillet så godt at det blir troverdig og vel så det. Imidlertid vil dette “dobbelt-spillet” tappe masse energi og være en svært slitsomme måte å leve på. Innimellom må slike personer hente seg inn igjen for å unngå å gå på en smell.

Boka omtaler også Hans Eskil sine selvopplevde erfaringer med Jesus Revolution Army. Han var i en periode soldat der. Han opplevde et hardkjør bestående av et heseblesende tempo med liten tid til seg selv og sine personlige behov. Det var en typisk ekstrovert framferd og miljø på alle måter, hvor man skulle være lydige mot ledelsens visjoner uten å tenke for mye selv eller å kritisere opplegget. Forfatteren beskriver seg selv som introvert, om enn ikke helt i ytre enden av skalaen. Til slutt ble det naturlig for ham å avslutte sitt frivillige soldatarbeid for Jesus Revolution.

Forfatter sier at boka ikke er en direkte del av Frelst-debatten, selv om han i en periode var aktive med innlegg i denne debatten. Imidlertid har forfatteren god kjennskap til og har hatt kontakt med Rut Helen Gjævert fra VGTV, og hun har også vært teamleder for det ene teamet hos Jesus Revolution som Hans Eskil tilhørte i en periode.

Et kapittel i boka heter “Den skjulte menigheten – de som velger bort fellesskapet”. Enkelte (slik som meg!) velger bort menigheten da de føler at de ikke strekker til og ikke passer inn. En årsak til at de ikke passer inn kan være at de er introverte i et menighetsmiljø som dyrker det ekstroverte. Å kjøre på med rollespill for å leve et liv som ekstrovert kan medføre at man går på en smell og f. eks. blir et “brent barn”.

I boka advares det mot å bli lite betydningsfulle brikker i en leders eller menighets visjon, hvor det ikke er plass til den enkeltes personlige egenskaper og behov. Instrumentalisme benyttes som begrep. Det enkelte verdifulle og unike menneske betyr lite i et slikt spill. Alle mennesker har behov for å bli verdsatt, sett og elsket. Mennesker ønsker å bety noe. Disse menneskelige behovene dekkes ikke når en leder styrer hele showet helt på egen hånd.

Forfatteren er også innom noe forskning, blant annet hjerneforskning. Akkurat dette tenker jeg ikke å si noe mer om her. Les boka for å lære mer om disse tingene!

Å få mer fokus på forskjellene mellom introvert og ekstrovert personlighetstyper har absolutt noe for seg. Økt bevissthet og kunnskap rundt dette gjør det lettere å leve sammen i harmoni og med respekt for hverandre. Det gjør det også mulig å utnytte de fordeler både ekstroverte og introverte har. Til enkelte formål kan introverte personligheter i mye større grad enn i dag bli benyttet. Dette kan gagne hele menighetslivet.

Omtale fra forlaget

  • Hvem er vi skapt til å være? Kan introverte trives i en ekstrovert menighetskultur? Og når føler vi oss aller mest levende? Mange mennesker forlater kirken og troen fordi de ikke lenger føler de passer inn. Rommet som skulle være en flik av himmel på jord, ble trangt og uniformerende. Det mangler et språk for preferanser og personlighet. Hvordan kan kirken møte mennesker på en god måte? “Ingen introverte i himmelen” rommer historien vi har glemt å fortelle. En historie om mangfold, og hvordan vi alle sammen er mennesker skapt til å skape.

 

Boka er alt i alt lettleste. Forfatteren går ikke i fella med å overdrive bruken av høyttravende teologiske fraser. Hvis jeg skal si noe som helst negativt om hvordan boka er skrevet må det være at den til tider er litt omstendelig og “langdrygt” skrevet, med litt gjentakelser. Dessuten er muligens forfatteren litt vel positiv og optimistiske til introvertes muligheter til å passe inn i dagens menigheter. Å få økt bevisstheten og kunnskapen rundt introverte sine behov er ikke gjort i en håndvending. (Men for introverte er det muligens den “gode gamle” kirka som er nærmest å passe best.)

Alt i alt en svært spennende og interessant bok, som i høyeste grad er tankevekkende. Jeg har ofte tenkt på at jeg ikke helt passer inn i menighetens trange rammer, men fram til nå har jeg nok brukt andre begreper enn introvert. Imidlertid må jeg etter å ha lest boka innrømme at jeg innser at jeg er introvert, og at dette kan være noe av grunnen til mitt opprør mot organisert menighetsliv. Tidligere har jeg både sagt at jeg ikke er en dum sau som for enhver pris må ledes av en oppkomling av en hyrde, og jeg har også sagt at jeg ikke passer inn i et A4-kristenlivs trange rammer hvor jeg har trukket inn denne modellen:

Menigheten og meg

Jeg har ofte følt meg som en mangekantet figurperson som ikke passer inn i menighetens trange firkant av en ramme. Lav takhøyde og utfordringer med at man ikke får være seg selv har jeg tidligere nevnt som relativt store utfordringer. Se f. eks. mitt innlegg “Protest mot enkelte former for kristendom” som omhandler slike temaer, uten å bruke introvert og ekstrovert som hovedbegrunnelser.

Kanskje er det akkurat begrepet introvert som er mye av forklaringen på min store protest mot deler av kristendommen? Kanskje det er min introverte personlighet som er grunnen til jeg ofte har følt på at organisert menighetsliv ikke er noe for meg, med alle sine trange rammer og bud? Takk til boka og forfatter som setter lys på dette og som har gitt meg økt bevissthet på dette med ulike personligheter/personlighetstyper. Vel anvendt tid å lese boka da den i høyeste grad har vært utviklende for meg og mitt tankesett!

Boka kan kjøpes via Luther Forlag , fra forfatteren selv eller via diverse andre nettbutikker som selger bøker. ISBN: 9788253148649

Utskrift
Tagged , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *




  • Bilder, bilder og mer bilder! Et foto forteller mer enn tusen ord!

    Lenke til fotogalleriet - foto.brr.no:

    foto.brr.no