Ikke bare-bare med alle kundeklubber!

For lenge siden (før år 2000) opprettet jeg en nettside med tittelen: «NEI til bonuskort og kundeklubber!» Årene har gått, men temaet er minst like aktuelt nå i dag som det var den gangen. Selve de fysiske bonuskortene er det liten fokus på nå, men i stedet har man fått alle disse kundeklubbene hvor gratis medlemskap kobles opp mot mobiltelefonnummeret til kunden (eller mot kontoen / profilen / e-post-adressen til kunden).

Man kan snart ikke handle i en eneste butikk – det være seg fysisk butikk eller nettbutikk – uten at man blir spurt om medlemskap i deres kundeklubb. Det lokkes med rabatter, spesielle kundetilbud og/eller bonuspoeng for dem som registrerer seg som medlem. Medaljens bakside er all den informasjonen og adferdsmønstre – inkludert masse personopplysninger – som butikkene og kjedene får tilgang på. Dessuten blir man støtt og stadig utsatt for reklame og massivt kjøpepress, og muligens blir vi en lojal kunde hos leverandøren.

Jeg gav følgende oppdrag til Copilot (KI / kunstig intelligens): «Kan du tegne noe humoristisk relatert til kundeklubber, bonuskort og lojalitetsprogrammer?» Resultatet ble altså dette, hvor jeg står som ansvarlig for kollasj-biten:

 

Tilbake til temaet og utgangspunktet, hvor en del av stoffet er hentet fra innlegget «Æ er skeptisk (Rema 1000)«:

Jeg har for mange år siden sagt min ærlige mening om hva jeg synes om slike systemer (altså: kundeklubber og bonuskort). Jeg har faktisk en egen gammel nettside (over 25 år gammel html-nettside pr. 2024) om saken som heter «NEI til bonuskort!»:

• https://www.brr.no/nei.html

Skjermdump av min gamle HTML-nettside pr. 4. juni 2024:

 

Sukk! Selv har jeg falt i flere fristelser i etterkant! Jeg har rett og slett ikke klart å styre helt klar fra kundeklubber og bonuskort, til tross for mine tidligere prinsipper om å være imot slikt. Teori og praksis henger ikke helt i hop beklageligvis. Økonomiske incitamenter blir ofte for fristende, hvor man kan spare noen kroner på å inngå et «gratis og ikke-forpliktende » medlemskap.

Fra nevnte gamle nettside gjentar jeg følgende, med noen mindre tilføyelser nå i etterkant:

• Å administrere systemene for bonuskort og kundeklubber koster en del penger. Disse pengene tar butikkene igjen ved å plusse på prisene.
• Å gi ut «bonusgevinster» (eller rabatter) koster også penger. Butikkene driver ikke veldedighet! For å finansiere gildet må forbrukeren på en eller annen måte betale!
• Mye penger har gått med på å reklamere for kortene og klubbene. Denne utgiftsposten må også kundene bekoste.
• Kortene og klubbene binder oss til faste butikker. Dette er gunstig for butikkene men ikke for forbrukerne. Vi bør stå fritt til å velge den butikken vi selv vil handle i!
• Mange kunder velger å gå til anskaffelse av flere konkurrerende (parallelle) bonuskort og/eller medlemskap i kundeklubber. Selskapene oppnår dermed ikke den lojaliteten de er ute etter.
• For kundene betyr flere bonuskort og medlemskap forvirring angående hvilket kort og medlemskap som skal brukes i hvilken butikk / kjede, de økonomiske gevinstene for kundene blir små osv. Hvorfor skal vi rett og slett ha slike systemer som gjør vår hverdag mer komplisert?
• Ordningene gjør forbrukerne mer opptatt med å samle poeng (rabatter) enn å se på prisene.
• Medlemsskapene gjør det også mulig for butikkene å registrere mye om den enkelte forbrukers adferd. Hva han / hun handler, når, i hvilke butikker etc. Heldigvis finnes det strenge regler for personvern og datasikkerhet her i landet, men gudene må vite om butikkene / kjedene alltid følger disse reglene.

Som kunde må eller bør man være klar over disse «bivirkningene» og konsekvensene av kundeklubber / kundeprogrammer:

• Alle kjøp og vår generelle kjøpsatferd / kjøpsmønstre kartlegges og lagres i detalj (hva, når og hvor vi handler!).
• Innsamlet informasjon kan bli gitt eller solgt videre, eller bli benyttet til andre formål enn det opprinnelige. (Riktignok ikke helt lovlig, men dog.)
• Handlevanene til den enkelte kan kartlegges og studeres i detalj av butikken / kjeden.
• Som kunde og medlem har man krav på å kunne få vite hva som samles inn av personopplysninger. I enkelte tilfeller kan man også kreve sletting og retting av opplysningene. Men hvem kommer vel på å nyttiggjøre seg av disse mulighetene, og hvor flinke er leverandørene til å opplyse om disse mulighetene (rettighetene) lovverket gir oss?

Det er veldig mange kjeder, butikker og bransjer som kjører på med å tilby kundekort og kundeklubber, og de vil så gjerne ha alle sine kunder inn i og registrert i sine systemer og databaser. Man blir lokket med rabatter for å få folk til å registrere seg. I etterkant av registrering av “medlemskapet” blir man dynget ned med e-poster med reklame for å friste oss til å handle enda mer hos den konkrete leverandøren. Alle slike kort, kundeklubber og registrering av personopplysninger kan medføre at vårt personvern blir svekket, og å opprettholde god nok informasjonssikkerhet blir også utfordrende.

Hensikten med alle disse medlemskapene er selvsagt at kjedene prøver å oppnå at vi kunder «bindes» og lokkes til å bruke (kun) deres utsalgssteder som våre prefererte (foretrukne) steder for handel. Vi skal oppdras til å bli lojale kunder. Det lokkes gjerne med fristende rabatter, spesielle kundetilbud og/eller bonuspoeng, som igjen får oss til å bite på limpinnen.

Riset bak speilet er at vi gir fra oss masse verdifulle persondata til lagring og bearbeiding, og kjedene får unik kunnskap om våre handlemønster og kjøpsatferd. Aktørenes oppførsel kan true og krenke personvernet til oss kunder, noe som ikke bekymrer oss så veldig mye så lenge som vi får billige (rabatterte) produkter og tjenester i retur.

I etterkant av inngåelse av medlemskap kan man oppleve å tilnærmet bli «spammet ned» med reklame via SMS og e-post. Ikke måten på hvor gode tilbud vi gode kunder kan nyttiggjøre oss av! Ja da, hos en del av aktørene kan man trekke tilbake hele eller deler av inngått samtykke, slik at man kan redusere mengden med reklame man blir bombardert med. Imidlertid mistenker jeg at det bare er et fåtall personer som «husker på» å gjøre dette.

Både Æ og Trumf – samt diverse andre kundeklubber – tatt i bruk privat

Muligens er det ikke helt troverdig at jeg uttaler meg negativt mot slikt nå lenger. Flere ganger i de senere år har falt i fristelsen og blitt lokket inn i diverse kundeklubber. Pga. det lokkes med fristende rabatter havner man inn i “galskapen”.

Jeg (vi) har gått på en kjempestor smell her. Både Æ og Trumf har jeg (vi) tatt i bruk privat. Selv om jeg generelt sett er skeptisk til slike bonuskort, bonusprogrammer og lojalitetsprogrammer har begge disse nevnte løsningene likevel blitt naturlig del av hverdagslivet. Det er faktisk noen kroner å spare, så jeg måtte la prinsippene fare i jakten på økonomiske besparelser. (Nå er det kun kona som har Æ i fortsettelsen, da det tydeligvis ikke er mulig at vi begge deler konto så lenge som vi har hver vår Vipps. Æ oppleves av meg som en noe primitive løsning.)

Vi handler (normalt) mye dagligvarer både på Rema og Joker (lokalbutikken), og det er vel alt i alt greit å ta med seg de rabatter og tilbud man kan få. Fra tidligere tider har jeg (vi) også et Coop-kort, men dette blir lite brukt her vi nå bor (langt til nærmeste butikk). Bensinkort eller kundekort via MHService har vi liggende i bilene våre. I tillegg har visstnok kona – og jeg – også noen medlemskap i kundeklubber til diverse butikker og kjeder (klesbutikker, interiør, hotellkjeder m. m.)

Ja, dette er litt dobbeltmoral og jeg taler til dels med to tunger. Fullt klar over dette! Fallet er stort, men jeg kan leve med det! Prinsipielt er jeg fortsatt skeptisk til programmene og kortene, men i praktisk livsførsel hvor man er litt økonomisk ansvarlig er det vanskelig å styre unna dem.

Til tider går det (nesten) over alle støvleskaft med alle de ulike kundeklubbene. Blir jo helst spammet ned med e-poster fra både det ene og det andre. Nesten uansett hva man skal handle blir man «påtvunget» et medlemskap i en kundeklubb, som er gratis. Ulempen med å akseptere medlemskapet og medfølgende rabatter er masse kjøpepress i etterkant!

 

Alle disse kundeklubbene er i liten grad forenelig med vårt ønske som nasjon om å hjelpe til med å redde klimaet og miljøet på vår klode. Det sendes ut på reklame for diverse lokketilbud, som igjen medfører oversalg til oss kunder. Vi kjøper produkter som vi strengt tatt ikke har behov for, og det ender fort med alt for mye bruk og kast. Produksjon og distribusjon bidrar til forurensning, og vel så stort problem er avfallet fra alle produktene som etter hvert blir kastet.

I forbindelse med hotellovernattinger blir jeg ganske så irritert over deres form for kundeklubber. Hver kjede har sine ordninger og klubber, og uten å være medlem hos «rett» kjede får man ikke de beste prisene og godene på hotellovernattinger. Videre blir man dynget ned med reklame pr. e-post fra disse ulike kundeklubbene.

Kanskje verre enn verst er alle de her pyramide-liknende salgsformene. Jeg tenker da på nettverkssalg, direktesalg, homeparty / hjemmesalg, Multi-level marketing (MLM) – eller hva man måtte finne på å kalle det. Typiske eksempler på slikt er Tupperware, Enjo og Mary Kay, og målgruppen er gjerne som oftest kvinner. På slike samlinger blir man gjerne tilnærmet indoktrinert og utsatt for et enormt kjøpepress, noe som får enkelte til å handle langt over evne.

Lett tilgang på forbrukslån og ukritisk utdeling av kredittkort (betalingskort med kreditt) – som kan føre enkelte inn i alvorlige økonomiske problemer med høy kredittgjeld – kunne også ha blitt dratt inn her. Dette er imidlertid drøftet i innlegget «Pengeinnkreving og inkassobransjen – useriøse?«.

Er vi som forbrukere tjent med alle disse bonuskortene og kundeklubbene? NEI! Alle disse ordningene gagner nok kjedene, butikkene og leverandørene mer enn meg som forbruker. La oss heller få billigere varer uten bonuskort som kompliserer hverdagen vår!

Lenker:

• Dinside økonomi: Kundeklubber, bonuskort og personvern – 4 ting du må vite om hva kundeklubbene vet om deg
• blogg.brr.no: Nettverkssalg: Er kvinner ekstra lettlurte?