Helt ferdig (!?!) med Egersund!

Egersund sentrum sommeren 2021.

Mine foreldre er for lengst døde, og barndomshjemmet – Egebakken 8, 4373 Egersund (Gnr 45, bnr 67) – er sommeren / høsten 2021 ryddet og solgt. Dessuten er det sommeren 2024 over 10 år siden vi flyttet fra Egersund (og Egebakken 6, nabotomta til barndomshjemmet mitt). Mange bånd mot Egersund er klippet, og det var nok virkelig en rett beslutning å flytte (les: flykte?) derifra!

Jeg begynner virkelig å føle meg ganske så ferdig med småbyen Egersund («Okka by») og Eigersund kommune (Dalane). Kall det gjerne et lite personlig oppgjør, eller å brenne alle broer til byen! Båndene er i stor grad klippet, og jeg savner ikke stedet nevneverdig. Jeg har få nære familiære bånd til området Egersund & omegn («kun» min søster med sine voksne og utflyttede barn som nære familierelasjoner). En epoke av livet mitt – med hashtag / emneknagg (#) Egersund – er for lengst over.

Kritikk: Med litt avstand til Egersund og livet der er det diverse ting – negative sider – jeg ikke liker med byen og distriktet. Mer om dette i fortsettelsen.

Hvem er nå jeg da? Jo, mitt navn er Bjørn Roger Rasmussen, og jeg ble født i november 1971. Fram til våren 2014 var mitt bosted Egersund, kun avbrutt av et studieopphold på Østlandet (5 år). Siden våren 2014 har jeg vært innbygger i den lille bygda Flatraket i Stad kommune, helt nord i Vestland fylke.

I en del år var jeg vel det man kan kalle for en lokalpatriot av Egersund, men dette er for lengst et tilbakelagt stadium. Med litt avstand til Egersund og livet der er det diverse ting jeg ikke liker med byen og distriktet:

  • Lokalavisen Dalane Tidende (DT) har blitt et tannløst bygdeblad. DT, avisen som presenterer agurknyheter og små-dårlig journalistikk året rundt. (Med så som så kvalitet på journalister og redaktører gjennom de senere år.) Det har godt fra vondt til verre med de senere redaktørskiftene i avisa.
  • Det er alt for mye kameraderi og kjennskap / vennskap + familiebånd + uformelle maktstrukturer som styrer alle beslutninger, i stedet for objektive kriterier, personlig dyktighet og formelle beslutningsfora. Til tider minner det om korrupsjon og/eller diktatur (meningstyranni).
  • Enkelte uformelt utnevnte småkonger har blitt gitt alt for mye makt, på bekostning av andre dyktige personer som ikke slipper til.
  • Diverse udemokratiske maktstrukturer.
  • Noen er mer verdt enn andre, ut fra tilnærmet uforståelige kriterier.
  • Ryktespredning, baktalelse og dømming av enkelte personer har gode kår.
  • Ikke rom for alle personer og personlighetstyper. Man skal være vellykket og ha de rette kontakter og familiære forbindelser for å passe inn.
  • Mafialikende tilstander, men uten at noen blir skutt og drept. De ubetydelige blir «bare» frosset ut eller de blir ikke hørt, mens de med makt og myndighet alltid lyttes til og får styre og bestemme uforstyrret. En makt- og kulturmafia styrer det meste!
  • Ganske mye dobbeltmoral, falskhet og overflatiskhet kan oppleves.
  • En del usunn og trangsynt religiøsitet («kristen» virksomhet), inkludert sterkttroende sekter (+ konservative bedehusmiljøer) med negativ sosial kontroll. Sektene er også en maktfaktor i lokalsamfunnet. Det har HELDGIVIS «stormet» litt rundt sektene i 2023 og 2024.
  • Lite med kristendom og ekte kristen tro, men mye trangsynt religion basert på alskens rare menneskebud og regler. Også en del miljøkristendom.
  • Kulturell og sosial innavl.
  • Selvopptatt folkeslag.
  • Bilkjøringen og trafikken i Egersund er en egen historie, med manglende bruk av blinklys, stive blikk og med rar og feilaktig kjøring i rundkjøringene.
  • Å tilhøre oljefylket Rogaland har preget Egersund både positivt og ikke minst negativt: Egoisme, opportunisme og dårlig moral (stygg bilkjøring, svart arbeid osv.) finnes i stor grad blant enkelte innbyggere.
  • Et svært personlig-subjektivt punkt relatert til politikk: Jeg liker ikke den politiske konstellasjonen i Egersund, hvor egoistpartiene KrF, FrP og Høyre (borgerlig side) har alt for stor oppslutning etter min mening.
  • Med det regimet og politiske flertallet Eigersund har etter kommunestyrevalget 2023 er jeg sannelig glad for at jeg ikke bor der lenger.
  • Lav kvalitet på enkelte lokalpolitikere og enkelte sentrale personer i den kommunale ledelsen.
  • Manglende evne blant politikerne til å prioritere de viktige og sentrale sakene over mindre vesentlige symbolsaker.
  • Oppkavet tempo og usunt statusjag, hvor man sammenlikner seg med naboen.
  • Dyrking av materialismen samt penge- og statusjaget lever i beste velgående i byen, blant annet «takket være» kort vei til oljehovedstaden Stavanger.
  • Lavt toleransenivå for det som skiller seg ut.
  • Uskrevne regler styrer lokalsamfunnet. Politisk ukorrekthet «straffes» (man blir uglesett eller utfryst).
  • Usunt gruppepress for å passe inn.
  • Tendenser til lukkede / klikket miljø og meningstyranni. Selv er jeg ikke så veldig positiv til ekskluderende miljøer slik som mannssangerne – Egersunds Mandssangforening. Deres lokaler – Sangerlosjen – har ellers blitt litt av et festlokale, med klaging fra naboene om støy osv.
  • Til tider kan egersundere være noe vel ekskluderende overfor «fremmede» / tilreisende, i stedet for å være inkluderende.
  • «Alle» er ekstremt opptatt av å pleie sine sosiale nettverk og å delta i aktiviteter / arrangementer (høyt tempo). Dem som faller helt eller delvis på utsiden av slikt kan føle på mislykkethet.
  • Til tross for bystatus og over 15.000 innbyggere: Bygdedyret og/eller bygdetrollet er til stede.
  • En del fæle og grufulle nett-troll / nettroll bor der!
  • Sommeren 2021 lot jeg meg også stresse litt av den relativt tette biltrafikken og rundkjøringskaoset (i/rundt sentrum). (Synes det var bedre både sommeren 2022 og sommeren 2023.)
  • Ensomhet, utenforskap og følelsen av å ikke passe inn finnes også blant Egersundere.
  • Det hevdes gjerne at alle passer på alle, og at alle kjenner alle. Likevel er det enkelte som ikke er innenfor i det gode selskap (ramler på utsiden).
  • Ellers har byen i likhet med mange andre steder sine utfordringer når det gjelder kriminalitet, narkotikabruk, rus osv.
  • Det har til tider neppe vært et stort nok, åpent nok eller raust nok lokalsamfunn overfor de skeive (homofile/lesbiske, eller LHBT / LHBTI+ / LGBTQ+-personer).
  • Det har også vært masse fordommer (og dømming) mot slike personer og andre «unormale» grupper og personligheter.
  • Variabelt servicenivå og profesjonalitet hos lokale butikker.
  • En del rart tenkesett i regi av «Egersund i Sentrum – Sentrumsforeningen i Egersund«.
  • Debattklimaet kan til tider være noe tøft.
  • Tidligere en følelse av at høyere utdannelse ikke blir skikkelig verdsatt, men dette kan ha bedret seg med årene.
  • Stolthet og lokalpatriotisme spiller inn. Storheten Egersund er det ikke lov til og ikke akseptert å kritisere.
  • Enkelte drives enkelt og greit av overdreven (sykelig) lokalpatriotisme.
  • Framstår til tider som en halvdød by, som lever helt i skyggen av storbyen Stavanger.
  • Byen mangler en seriøs og god bank med lokalt kontor / fysisk filial (nå er det kun «kommunistbanken» SpareBank 1 SR-Bank som er til stede).
  • Minimal befolkningsvekst de senere år, med fare for kommende tilbakegang.
  • For tilflyttere er det nok noe vanskelig å komme innpå og i kontakt med den vanlige Egersunder.
  • For min del litt for mye «bonderølp»-kultur/tendenser.
  • Satt litt på spissen om det todelte miljøet: Enten «bonderølp» eller superkristen, avholds eller fyllik.
  • Egersund stinker, bokstavelig talt: Til tider stinker det i Egersund – av sildoljelukt eller tilsvarende fiskelukter. Og i tillegg til den fysiske lukta kommer alt dette som har å gjøre med usunne miljøer og ukultur (inkludert innavl?).
  • Også (sterkt) forurenset havneområde (indre havn / indre vågen).
  • Ekstremt avhengige av – på godt og vondt – den maritime næringen / industrien.
  • Ikke alltid de er særlig flinke til å verne gamle og ærverdige bygninger og gjenstander (kulturminner / kulturmiljø). Framskritt, næringsliv og nye tiltak er viktigere enn vern.
  • Ikke alt som finner sted i andedammen Egersund er i samsvar med «typisk norsk og norske verdier«.
  • Irriterende og innpåslitne duer og andre småfugler som tigger mat i gågata og på torget.
  • En håpløse parkeringsordning (Eigersund parkering). Og nå blir det vel muligens også bompenger på sikt.
  • Byen har gjort seg vel avhengige av sin hjørnesteinsbedrift: Aker Solutions AS – Egersund.
  • Dyr strøm har de også.
  • I forhold til her jeg nå bor er leilighets- og boligprisene i Egersund høye, om enn lavere enn deler av Jæren, Sandnes og Stavanger.
  • DIM (Dalane Miljøverk AS) sine papirsekker for organisk avfall, som katter og fugler går til «angrep» på. Hvorfor ikke bruke lukket dunk til slikt avfall som store deler av landet ellers gjør? Og nå høres det ut for at det er planer om å gå fra vondt til verre angående leveranser av organisk avfall (nedgravde dunker som et helt nabolag / område deler på, og hvor man selv må transportere «dritten» fram til dunkene).
  • Helt horrible forslag til retningslinjer for den bevaringsverdige delen av byen foreligger. Hvis retningslinjene blir vedtatt og håndhevet vil det bli tilnærmet umulig for vanlige folk med normal økonomi å kjøpe, å eie og å vedlikeholde et hus innenfor vernesonen i Egersund sentrum.
  • Geografisk plassert i ingenmannsland. Ikke «ekte» Sørlandet, og heller ikke «ekte» Vestlandet. Blir en hybrid bastard mellom disse to landsdelene. (Og på noen områder tatt med det verste fra de to landsdelene.)
  • Dialekten (og penere sosiolekt) kunne jeg også ha ment noe om, men da skyter jeg meg selv i foten! (Men det er slettes ikke alltid jeg er stolt av dialekten min og tonefallet, da jeg finner den noe slitsomme hvis mange Egersundere snakker sammen med hverandre.)
  • Eigersund og nabokommunene har i stor grad solgt sin sjel og den uberørte natur til vindmølleparker, uten å få noe særlig igjen i form av inntekter og/eller billig strøm. Eigersund og nabokommunene er enkelt og greit kraftig visuelt forurenset, i form av alle vindmøllene.
  • Tidligere kunne jeg ha klaget på det visuelt stygge byteltet (purka som lå der på rygg), men dette teltet er jo for lengst historie nå.
  • I den andre enden har vi den indre bykjerne og de verneverdige trehusene der, hvor vernet kan gå litt vel langt (blir dyrt å være huseier når all rehabilitering krever spesielt dyre og spesialbestilte produkter).
  • Egersund, Eigersund og Dalane er på langt nær verdens navle, og er slettes ikke sånt sett noen spesielt spennende steder å besøke eller bo.
  • Økningen i folketallet har vel vært mindre og avtakende i forhold til det som ble spådd for noen år siden. Innvandring fra utlandet hjelper vel litt på for tiden. (15 176 innbyggere pr. 2. kvartal 2023.)
  • Mens jeg bodde i Egersund, var jeg i en årrekke kommunearbeider. Med dagens toppleder (og toppledelsen ellers?) i kommunen (pr. år 2023) er jeg nok glad for at jeg ikke lenger jobber (eller bor) der.
  • Jeg liker dårlig lukkede miljøer av typen losjer eller ordener. I tillegg til de religiøse sektene har Egersund både Lions, Rotary og herreklubben Round Table. (Kanskje også flere?)
  • Egersunds Mandssangforening er jeg ikke direkte begeistret for. Akkurat mannskor-biten plager meg ikke, men de har blitt nesten som en losje og en maktfaktor i lokalsamfunnet. Dessuten tjener de masse penger på umoral, f. eks. alkoholsalg under Julebyen og oktober-festivalene.
  • Det kan nesten se ut for at Egersund har blitt en party-by med mye alkohol involvert. Det er lite igjen av tidligere tiders måtehold og totalavhold fra alkohol som var ganske vanlig.
  • Til tider følte jeg at det var noe pressende med alle menneskelagde regler, uskrevne regler, konformitetspress og vedtatte sannheter som var gjeldende i Egersund.
  • Mange er opptatt av lokal-idretten, og da primært fotball. Noen tilnærmet dyrker enten EIK fotball (Egersunds Idrettsklubb) eller Eiger Fotballklubb (Eiger FK). Selv har jeg ikke den minste fnugg av interesse for fotballen, så også der skiller jeg meg ut fra den typiske egersunder.
  • Hestehandelen i lokalpolitikken etter valget 2023 kan det reageres på. Det virker som om det helst var et mål og en maktkamp i seg selv i å få fjernet Arbeiderparti-ordføreren Odd Stangeland for enhver pris, selv om han har gjort en utmerket jobb. Dagens politiske ledelse i Eigersund har jeg ingen tillit til.
  • Planene om gruvedrift i områdene rundt Helleland (+ kai for utskipning) vil jeg ikke mene så mye om, utenom at det er ganske så typisk at næringslivsinteresser trumfer alt annet.
  • Når det gjelder Feyer Brygge-prosjektet på «Gruset» har jeg ingen store meninger eller formeninger.
  • Trivielle problemstillinger blir lett blåst oppstorm i et vannglass«), mens mer viktige saker gjerne passerer ganske ubemerket forbi. F. eks. har det blitt en del diskusjoner rundt plassering og skilt / merking av nye lokaler til Eigersund folkebibliotek.
  • Muligens ikke så spesielt for Egersund riktignok: Politikernes prioriteringer av prosjekter og grupper kan være berettiget kritikk.
  • Egersund regnes for å være en småby, men muligens ble det likevel for store forhold for meg til å kunne trives godt. Jeg har det nok best ute på bygda.
  • Sommeren 2024 registrerer jeg at ulv i distriktet skaper litt splid i andedammen i og rundt Egersund.

Okka eller dokka by, jenter og brann? Egersund er ikke lenger «okka by» for meg og mine. Egersund er mer «dokka by» for dem som ennå orker å bo der.

På enkelte områder opplever stedet å få de verste fenomener fra både by (urbane problemer, f. eks. kriminalitet) og bygd (bonderølp / bygderølp, baktalelse, skepsis til nye ting osv.). Selvsagt er ikke alt dette særegent / særfenomener for Egersund. Mange andre norske steder har liknende utfordringer i større eller mindre grad.

Arnt Olav Klippenberg – en egersunder som titulerer seg selv som «forfatter, kåsør og artist» – har laget ei liste i sin blogg med 15 kriterier for å kunne kalle seg en egersunder. Jeg «stryker» allerede på første kriterium, hvor det blant annet står at det er «en person som alltid framsnakker Egersund utad». Dette gjorde jeg ikke alltid da jeg bodde der, og nå etter å ha fått Egersund litt på avstand er det enda mindre aktuelt å blanko framsnakke Egersund i enhver henseende.

Gjengir det jeg skrev for flere år siden i min Egersunds-artikkel, og som jeg fortsatt står inne for:

Negative sider (Egersund)

Enkelte vil hevde at jeg i framstillingen ovenfor har tegnet et alt for positivt og rosenrødt bilde av Egersund. For å få helhet og drøftelse av Egersund følger det dermed noen kritiske momenter nedenfor:

For enkelte blir nok «måkebyen» Egersund for liten, rolige og «trang» hvor rykter og baktalelse har gode vilkår. Man snakker om (baktaler) i stedet for å snakke med den det gjelder. Alle vet alt om alle og «ingenting spennende skjer».

Enkelte hevder også at det er et konservativt og gledesdrepende bedehus, sekt eller kirke på hvert hjørne, noe som er et resultat av at byen ligger i bibelbeltet (pietistisk kristendom som likestilles med «mørkemannskristendom»). Enkelte vil hevde at man er litt på utsiden av lokalsamfunnet hvis man ikke enten tilhører en menighet, aktiv i lokalidrett eller aktiv i andre foreninger og lag.

I de senere år har den liberale alkoholpolitikken satt sine spor. Nå tilbys det diverse «lavkulturelle» festivaler til besøkende og innfødte som nok enkelte liker mer å kalle for fyllefester enn festivaler.

Det kan på en liten plass som Egersund være vanskelig å ha en avvikende mening fra den allment aksepterte. Enkelte vil nok hevde at flertallets meningstyranni ved hjelp av primitive hersketeknikker regjerer sammen med bygdetrollet / bygdedyret.

Miljøet kan oppleves som noe «klikkete» der det ikke er lett for hvem som helst å få innpass i enkelte kretser. Noen enkeltpersoner er opphøyd til «guder» mens andre ikke blir tatt på alvor og dermed heller ikke får slippe til med sine meninger og ideer.

Enkelte vil hevde at den typiske Egersunder er egoistisk, selvopptatt, vil ha seg og sitt i fred for innblanding utenfra og har stor tro på seg selv. Det nytter ikke å komme utenfra å hevde at man vet bedre enn Egersunderen. For noen år siden ble slagordet «samhold og godt naboskap» lansert. Noen vil nok oppleve at dette ikke stemmer så bra med virkeligheten.

Sjenerende lukt fra sildeolje- og fiskeindustrien samt støy fra industrien i nærheten av indre havn benyttes av andre som et argument. Slike faktorer ødelegger for dem noe av Egersund sin idyll.


Tar også med et sitat fra mitt tidligere innlegg «Anonym nettdebatt forbudt«:

  • I Egersund er det ikke så lett å stikke seg fram med en avvikende mening. Det er liten toleranse for dem som har et noe annerledes syn på saker og ting enn den “gjengse”.

 

Joda, jeg er noe kritisk mot Egersund. Imidlertid er min kritikk ingenting regnet mot:

Ekstrem-kritiker av Egersund via Facebook

Synes du som leser dette at jeg er vel kritisk mot Egersund – «Okka by»? Da bør du sjekke ut denne Facebook-brukeren / profilen (lenke) – Roy B Nilsen – som totalt knuser og gruser meg. Noen momenter hentet fra den åpne profilen, hvor jeg IKKE (nødvendigvis) går god for innholdet:

  • Egersund, Norges verste plass, skammens bygd
  • Den korrupte og organiserte svindelbygda Egersund
  • Mange angivere og opportunister
  • Deres onde sekter
  • Svært grov trakassering er vanlig
  • Losjene i bygda og kommunen har kontrollen, og for ikke å glemme eliten, kameratgjengen og kartellet
  • Stå imot deres onde frimurere og losjefeminister og deres svindlere
  • Har angivelig navn og metoder på den organiserte svindelen Egersund bruker
  • Egersund har nasjonens (verdens) mest korrupte politi
  • Egersund – bygda ingen vil bo i, ingen stopper i, med svært god grunn!
  • Styr unna mafiabygda Egersund
  • …dette er metodene til bølla Egersund…
  • …men slik som dette har denne groteske bygda holdt på siden jeg kom…
  • …dette er en del av den organiserte boligsvindelen i denne groteske bygda…
  • …hvordan Egersund driver sin svært grove slue utspekulerte svindel av mennesker…
  • Egersund er Norges «sorte svane», med korrupsjon, pengevasking og grov organisert kriminalitet!

Osv. Osv. Sterkt krydrede sitater – edder og galle – om “Egersundsbygden” å lese der, ja.

 

Jeg fremsetter IKKE kritikk mot den «resten» med familie – nær og fjern – jeg har i Egersund. Venner og bekjente i «Okka by» er også på utsiden av det jeg kritiserer. Det er masse flotte folk i venne-, familie- og bekjentkretsen fra tiden vi bodde i byen. Det er «makteliten», systemet m. m. som kritiseres, og i slike miljøer har jeg aldri hatt noe innpass. (Og nei: Jeg skriver ikke kritikk for misunnelsens eller Jantelovens del!)

Rett skal være rett: Alt i alt hadde jeg en fin og trygg oppvekst i byen. SELVSAGT kunne jeg også ha gjengitt en liste med positive momenter relatert til Egersund, inkludert byens stolte historie. Imidlertid blir dette på utsiden av denne artikkelens tema og vinkling. Og enkelte ting kan nok ha bedret seg i Egersund etter at vi flyttet derifra.

Det var IKKE det jeg har skrevet om her som opprinnelig fikk meg til å flytte bort fra Egersund. (Så strengt tatt rømte eller flyktet jeg ikke fra byen. Det var min kones hjemlengsel som primært fikk oss til å flytte.) Imidlertid har en bieffekt av å få Egersund noe på avstand vært at jeg har innsett at å leve og bo i Egersund har sine ulemper. Mens jeg selv bodde i «Okka by» var jeg på mange måter forblindet og så i liten grad de negative sidene og utfordringene. Det er (vel) kun utenfra det er fullt mulig å se alle svakhetene med stedet, da dette å bo annet sted gir et sammenlikningsgrunnlag og nødvendig avstand til stedet. Innenfra blir det tilnærmet umulig å se det store perspektivet.

Selv opplevde jeg at det ikke var rom for meg i Egersund, og at det ble for «trangt» å bli boende i «Okka by». Mistrivsel med jobb og fritid gjorde meg ikke særlig godt. Dessuten var det vel fastlegen min i Egersundstiden som oppfordret meg til å få til en større og gjerne små-sprø livsendring for å redde den psykiske helsa mi. Livskvalitet min ble skadelidende av livet i Egersund, så jeg gjorde nok helt rett i å flytte derifra.

Det er ikke tull, tøys og tøv det jeg skriver om. Mine personlige opplevelser og oppfatninger / erfaringer relatert til Egersund som bosted kan ingen ta fra meg. Det jeg har skrevet her blir i høyeste grad subjektivt, noe jeg er fullt klar over og som jeg ikke på noen som helst måte prøver å skjule. Selvsagt er jeg klar over at jeg ikke på alle områder er fullt oppdatert om status, da det tross alt er noen år siden jeg bodde i byen.

I ytringsfrihetens og subjektive opplevelsers navn er det selvsagt lov til å være totalt uenig i det jeg har skrevet. Til tider kan Egersund minne om en lukket osteklokke som stinker noe helt forferdelig på innsiden pga. osten (gammelosten). Imidlertid vil selvsagt ikke dem som befinner seg på innsiden merke stanken, da de har blitt så vant til den. Ofte må man se ting fra utsiden for å legge merke til galskapen. De som har bodd hele livet sitt i «den lukkede osteklokken» Egersund vil selvsagt ikke forstå kritikken min, eller kjenne stanken. Man blir forblindet. Det er nok nødvendig med noe avstand eller distanse til området for i det hele tatt å være i stand til å se det store bildet, og for å se de uheldige sidene ved kulturen, menneskene og stedet.

Argumentasjonsrekker og dårlige forsøk på bruk av hersketeknikker av følgende type biter ikke på meg:

  • «Det er så lett å sitte på utsiden og kritisere. Hva har du selv gjort for å endre på det du mener er galt?»

Berettiget kritikk er fullt lovlig i vårt land, og vi har alle vår ytringsfrihet. Det er ikke et krav at man må ha gjort så og så mye for byen sin for å ha lov til å framsette kritikk. Man må ikke ha gjort seg fortjent til å kunne mene noe! Å prøve å lukke kjeften på kritikere gjennom slik argumentasjon aksepterer jeg ikke! Jeg trenger ikke å stå til regnskap for noen for å ha mine meninger, erfaringer og opplevelser.

Beviset på at jeg en gang i tiden var lokalpatriot overfor Egersund:

Dalane Tidende mandag 17. februar 1997: Plasserte Egersund på Internett | Lokalpatriot med nettsans

 

Kan leses i sin helhet via Nasjonalbiblioteket sine tjenester (lenke). Jeg har faktisk ytt en del innsats tidligere med å reklamere for Egersund og for å sette stedet på kartet.

Jeg kommer nok fortsatt til å besøke Egersund som turist. Satser på at jeg til tross for min kritikk slipper å oppleve tomat- eller eggkasting – eller å bli kjeppjaget – under framtidige turistbesøk i Egersund. Egersund, Eigersund og «okka by» er en fin plass å være på besøk, men ikke et blivende bosted for meg. (Sommeren 2024 blir det imidlertid ingen tur til Egersund. På tide å ha en pause fra Egersunds-besøkene på sommerstid!)

Som besøkende og tidligere innbygger setter jeg pris på f. eks. Berentsens brus, Roxman potetkaker, kaffe fra Mocca Kaffebar og sjokolade / is fra sjokoladefabrikken. Sjømat-restauranten Fonn Brygge fikk jeg testet ut sommeren 2023, og de leverte et virkelig bra produkt. Deres sjømat-tallerken var helt utmerket! Sommeren 20023 skuffet imidlertid sjokoladefabrikken meg, i og med at det var glissent med sjokoladeprodukter i deres utsalg og null nyskapning å spore i løpet av de siste årene. (Oktober 2023 meldes det at dagens drivere av sjokoladefabrikken gir «stafettpinnen» videre til andre som skal videreføre og videreutvikle driften.)

Så til noe helt annet innenfor kategorien språk og kommunikasjonDialekten inkludert typiske Egersunds-uttrykk har jeg beholdt. Det er muligens snakk om en litt rar dialekt med en del rare dialektord i seg!

Når det gjelder geografisk plassering er vel byen heller ikke verdens navle med sin plassering i utkantstrøk. Man må ta av fra hovedveien E39 for å komme til Egersund, da veien bare toucher innen kommunen Eigersund i utkanten. Når det gjelder dem som kommer sjøveien er byen muligens noe mer strategisk plassert med sin gode og lune havn før det spøkefulle havet rundt Lista sørover og det lumske havet rundt Jæren nordover. Ferje fra Egersund til Danmark er for lengst historie. Byen har togforbindelse og togstasjon, men få reiser jo med denne formen for transport.

Som turist i Egersundsområdet kommer man nesten ikke utenom Grand Hotell Egersund (medlem av De Historiske – hotel & spisesteder). Det er strengt tatt det eneste fullverdige hotellet i området. Stort sett klarer hotellet å levere et ok produkt, men de hadde hatt godt av litt mer konkurranse for å presse dem litt på både pris og kvalitet. Kommentarer etter opphold på hotellet sommeren 2022: Frokosten de serverer er helt tipp-topp. Romstandarden (familierom) er det verre med, i og med at standarden ligger noe under middels etter mitt syn (det lille ekstra kan man se langt etter!). Også dårlig trådløst nett (Wi-Fi) på hotellet for en datafreak-familie som min.

Egersund sommeren 2022: Parti av gågata og Grand Hotell Egersund.

 

Egersund er Norge sin juleby. Julebyen-arrangementet er i seg selv et positivt tiltak, men det som trekker noe ned i mine øyne er det store alkoholfokuset (alkohol, fest og skjenking viktigst?) og at det til tider blir litt vel kommersielt. Alt i alt har Egersund et ganske så aktivt og yrende kulturliv og frivillighet, det skal de ha! Spørs hvordan det blir med julebyens framtid, i og med at julebygeneralen gir seg. (Men sannelig: Ny leder av julebyen ble funnet, og det blir juleby videre også!) Også positivt: Egersund og Dalane har støttet ganske så bra opp om Pride og homofiles rettigheter de senere årene!

Egersund by 225 år (1798-2023)

Gratulerer med bursdagen Egersund, som markeres utover året 2023. Egersund feirer 225 år som by år 2023, etter at Egersund ble eget tolldistrikt og ladested juli 1798. Egersund kirke feirer på sin side 400 års-jubileum år 2023.

Selv deltok jeg på markeringen av Egersund 200 år tilbake i 1998.

 

Også opplevd å bli «kastet ut» fra serveringssted (gatekjøkken) sommeren 2021 i Egersund sentrum:

Anmeldelse av Kniv & Gaffel gatekjøkken i Egersund, hvor vi ble kastet ut. Riktignok har de i etterkant kommet med en beklagelse!

 

Jeg har fått en beklagelse i form av svar-kommentaren ovenfor, og denne aksepterer jeg selvsagt. Imidlertid er jeg redd for at det generelt sett er problemer med å akseptere dem som skiller seg ut fra det normale. Mangfold og ulikheter + det unormale er ikke noe alle takler. Den stolte Bakkebø-arven har for lengst gått i glemmeboka blant enkelte.

En positiv ting med Egersund august 2022 er kunngjøringen fra Den norske kirke ved prosten:

Bedre seint enn aldri å akseptere likekjønnet kjærlighet. På Facebook fikk kunngjøringen meg til å skrive følgende:

  • «Endelig, og på høy tid! Prost Ingun S. Barane er nå klar for å vie likekjønnede. Det finnes litt håp for kirka på vårt tidligere bosted (Egersund), hvor det nå er slutt på diskrimineringen av homofil kjærlighet….»

Noen Egersundsbilder:

Egersund sentrum sommeren 2021.

Egersund sentrum sommeren 2021.

 

Barndomshjemmet mitt, som nå bare er et minne:

Farvel til barndomshjemmet mitt – Egebakken 8, 4373 Egersund – sommeren 2021. Huset fra 1957 som tilhørte mine foreldre har blitt ryddet og solgt, og huset vil bli revet av nye eiere for å gi plass til nybygg.

 

Egebakken 6, hvor også barndomshjemmet Egebakken 8 kan skimtes i bakgrunnen:

Egebakken 6 i Egersund pr. 22.07.2008, mens vi eide huset.

 

Vi bygget huset på Egebakken 6 i 2005, og våren 2014 solgte vi det i forbindelse med vår flytting til Flatraket.

Sommerferie og sommerferie, du. Dette innlegget ble skrevet i etterkant etter at jeg MÅTTE oppholde meg i Egersund ca. 2 ½ uke sommeren 2021. Bakgrunnen for besøket var rydding av dødsbo i mitt barndomshjem. Ble under oppholdet påminnet om at det er greit at jeg ikke bor fast i andedammen Egersund. Utviste nesten glede over å ikke bo der til daglig underveis i mitt opphold.

Jeg må vel nesten publisere dette bildet også, hvor flertallet av bildene fra min oppvekst er tatt i Egersund:

Noen bilder fra BRR sin oppvekst og som ung voksen. Bjørn Roger Rasmussen er født i november 1971.

 

Jeg delte dette innlegget via min personlige Facebook-profil, og dette medførte at jeg fikk noen småsure kommentarer i retur. For dem som ikke er venn med meg har jeg lenket opp en anonymisert oversikt over mottatte kommentarer:

Helt ok kritikk som framsettes mot mine skriverier (innholdet), selv om jeg selvsagt ikke er enig i store deler av kritikken. Se også nedenfor den ene kommentaren som har blitt lagt inn av en anonym besøkende her i bloggen. Mitt innlegg ga nesten en liten mini-storm i et vannglass.

I en av kommentarene ble jeg oppfordret til å ta meg en bolle fra Kalles (for å roe meg ned med kritikken min). Nei, jeg kan nok ikke gjøre dette, da Kalles sitt bakeri og bakeriutsalg nå er nedlagt. Slakterbutikken / kjøttbutikken til Grøsfjeld er også (gudskjelov) for lengst nedlagt!

Å skrive et slikt negativt og kritisk innlegg mer skader enn gagner meg personlig. Imidlertid har jeg via innlegget fått utløp for litt av min frustrasjon og irritasjon over Egersund sitt ve og vel samt utvikling. Innlegget bli ikke skrevet for å være ubegrunnet stygg og vanskelig overfor byen, eller for å fare med Janteloven. Muligens kan det være noen få sjeler som tar innlegget mitt til ettertanke (det er lov til å håpe og å drømme!). Litt velfortjent pepper tåler jeg uansett å ta imot, uten at dette gjør budskapet mitt mindre sant!

Lokalavisen Dalane Tidende (DT) har jeg kritisert tidligere i dette innlegget. Likevel er jeg fortsatt (enn så lenge?) abonnent på denne blekka (både papir og digitalt), slik at jeg i en viss grad får fulgt med på hva som skjer nede i Egersund & omegn. Bare så det er nevnt! Imidlertid teller jeg litt på knappene angående hvor lenge jeg skal fortsatte å abonnere på dasslappen og agurknyhetsbladet DT. Om avisen har tapt seg i kvalitet de senere år pga. den ikke lenger er en lokaleid / lokalforankret avis (nå del av mediekonsernet Amedia) og/eller pga. smådårlig redaksjonell ledelse vites ikke. Til tider utvises det i hvert fall dårlig eller mangelfullt journalistisk håndverk.

En hel avhandling kunne ha vært skrevet om miljøet i og rundt Misjonshuset i Egersund. Ikke vet jeg helt. Kristen forsamling, bedehus eller sekt? Jeg nøyer meg her med å henvise til tidligere skriverier i innlegget «Ja, jeg er en kritisk kristen!«. Der skrev jeg og lenket opp en PDF-fil: «Misjonshuset i Egersund (PDF-dokument): Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt («Misjonshussekten») enn en forsamling / menighet? Også sendt et brev til Egersund Misjonsforening datert 2. mai 2009 med følgende kortfattede innhold: «Utmelding | Vi vil med dette melde oss ut av Egersund Misjonsforening. Med den senere tids utvikling mot ensidig satsing på utvalgte grupper finner vi oss ikke lengre til rette i foreningen.» Det er vel nesten unødvendig å si og å opplyse om at vi aldri fikk noen respons eller tilbakemelding.» Her er det vel på sin plass å understreke at kunnskapene og erfaringene begynner å bli litt gamle og utdaterte, men jeg mener fortsatt at det var på sin plass å skrive det da jeg gjorde det.

Arkivbilde: Misjonshuset i Egersund (NMS) pr. mai 2003 (eksteriør) og pr. desember 2002 (interiør). Et relativt typisk bedehus-bygg? Etter bildet ble tatt har bygget blitt pusset opp og modernisert.

 

I tillegg til Misjonshuset og diverse (tvilsomme) sekter har også Egersund noen ekstremt kristen-konservative miljøer (pietistiske Bedehus-miljøer), i og med at byen ligger godt plassert i «Bibelbeltet». Fra disse miljøene kommer det innimellom en del verdier og tankegods som for lengst har gått ut på dato, og også en del personligheter har sin tilhørighet eller avstamming fra slike miljøer.

Fra slike miljøer kan man finne enkelte forvirrede sjeler som klarer å hevde ting slik som: En bibelsk mann er autoritær (autoritativ), og man forventer at kvinner og barn skal underordne seg mannen. Blant annet har Jarle Mong – en nå utflyttet Egersunder – framsatt noe i denne retningen i sin skrevne bok. (Og Jarle Mong husker jeg så vidt som person fra min tid i Misjonshuset.) Det «skyldes» på Bibelen (dens idealer) og såkalte kristne verdier for å kunne forsvare slike ting.

Mye av det samme (utenom det religiøse?) som har blitt omtalt i dette innlegget om Egersund kunne sikkert ha vært sagt om andre steder og plasser i Norge. Imidlertid har jeg blitt ekstra giret på å ta et aldri så lite oppgjør pga. byens høye sigarføring og massive selvskryt, om at alt er så fint, flott og fantastisk i «Okka by». Jeg klarer ikke å se at Egersund er et paradis på jord hvor alt er bare bra.

Desember 2021 besøkte jeg med et «uhell» den useriøse og morsomme nettsiden Ikkepedia, og artikkelen om Egersund. Måtte flire litt av denne formuleringen hentet fra artikkelen:

  • «Historisk sett har måkene (eller «mågene») hatt en utrolig stor betydning for denne lille byen. Som om det ikke var nok at byen stinker av all fisken, skriker og gauler måkene 24/7. Det kan ha noe med saken å gjøre at de blir kvalt av fiskelukta.»

Kritikk, kritikk og kritikk! Jeg er fullt klar over at enkelte sjeler ikke liker slik kritikk som dette innlegget. Imidlertid er det nok av dem som framsnakker og skryter opp Egersund, Eigersund, «Okka by» og Dalane for øvrig. Å kunne framsette berettiget kritikk er et gode vi har vi som bor i et fritt land som Norge, og jeg tror ikke et ensidig positivt fokus vil medføre noe som helst bra. Det blir ikke utvikling og forbedring av å feie ubehageligheter og negative faktorer under teppet!

Jeg er 100 % sikker på at jeg gjorde det eneste riktige gjennom å flytte fra Egersund våren 2014. Jeg hadde gått veldig lei av jobben jeg hadde, det dårlige miljøet / kulturen «stresset» meg, tempoet på alt var for høyt for meg (mye status- og karrierejag), de religiøse miljøenes oppførsel irriterte meg noe grusomt, uformelle rangeringer av personers og familiers verdi (noen mer verdt enn andre, noen blir mer hørt på enn andre) og det var noen utfordringer med familiære relasjoner. Hvis jeg hadde blitt værende er jeg redd for at psyken kunne ha fått seg en alvorlige knekk.

Hus og leiligheter jeg har bodd i.

Bildeforklaring: Hønefoss: Studentleiligheten i Harald Hardrådes gate 23, 3.2 (rødlig mursteinbygg). Egersund: Barndomshjemmet på Egebakken 8 (hvitt hus), ungkarsleiligheten i Damveien 25 (lysegult rekkehus, selveid) og huset vi bygde og senere solgte på Egebakken 6 (gul/oransje hus). Også to bilder av dagens hus på Flatraket (grått).

Hvorfor kommer jeg med slike sure oppgulp og kritikk mot «drømmeplassen» Egersund mer enn 7 år etter at jeg flyttet bort derifra? Dette har sammenheng med at mine bindinger mot byen er ytterligere kuttet våren 2021, i og med at den siste gjenlevende av mine foreldre (min far) døde. Opphold i Egersund både rundt begravelsen og den senere utryddingen av dødsboet fra mitt barndomshjem fikk meg til å tenke litt over saker og ting relatert til Egersund. Jeg har nok pådratt meg noen sjelelige sår under min oppvekst og ung voksen-periode i Egersund.

Jeg velger å korrigere meg litt når det gjelder det politiske: Politikerne og det politiske i Eigersund kommune har jeg vel ikke så mye å utsette på, utenom at det kan bli litt mye høyrevridd politikk og parti-oppslutning. Kommuneadministrasjonen gjør vel også stort sett sitt beste, innenfor trange rammer. Det er nok mer miljøet / kulturen blant innbyggerne jeg kritiserer.

Graven og gravstøtta til mine foreldre. Tilsendt bilde (foto: John Magne Puntervold).

 

Greit å ha fått det ventilert eller luftet ut av systemet! Nei, takk og pris at dette å ha Egersund som fast bosted er et tilbakelagt stadium. Jeg er på mange måter ferdig med Egersund.

Lenker:

Positive lenker:

Nett-trollene lever i beste velgående i Egersund: