Helt ferdig (?) med Egersund!

(Sist oppdatert 09.10.2021 @ 15:01 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Egersund sentrum sommeren 2021.

Mine foreldre er døde, og barndomshjemmet – Egebakken 8, 4373 Egersund – er sommeren / høsten 2021 ryddet og solgt. Dessuten er det når dette skrives over 7 år siden vi flyttet fra Egersund. Mange bånd mot Egersund er klippet, og det var nok virkelig en rett beslutning å flytte (les: flykte?) derifra!

Jeg begynner virkelig å føle meg ganske så ferdig med byen Egersund (“Okka by”) og Eigersund kommune. Kall det gjerne et lite personlig oppgjør, eller å brenne alle broer til byen! Båndene er i stor grad klippet, og jeg savner ikke stedet nevneverdig. Jeg har få nære familiære bånd til området (“kun” min søster med sine barn som nære familierelasjoner). En epoke av livet mitt – med hashtag / emneknagg (#) Egersund – er for lengst over.

Kritikk: Med litt avstand til Egersund og livet der er det diverse ting – negative sider – jeg ikke liker med byen og distriktet. Mer om dette i fortsettelsen.

Hvem er nå jeg da? Jo, mitt navn er Bjørn Roger Rasmussen, og jeg ble født i november 1971. Fram til våren 2014 var mitt bosted Egersund.

I en del år var jeg vel det man kan kalle for en lokalpatriot av Egersund, men dette er for lengst et tilbakelagt stadium. Med litt avstand til Egersund og livet der er det diverse ting jeg ikke liker med byen og distriktet:

  • Lokalavisen Dalane Tidende (DT) har blitt et tannløst bygdeblad. DT, avisen som presenterer agurknyheter året rundt.
  • Det er alt for mye kameraderi og kjennskap / vennskap + familiebånd + uformelle maktstrukturer som styrer alle beslutninger, i stedet for objektive kriterier, personlig dyktighet og formelle beslutningsfora. Til tider minner det om korrupsjon og/eller diktatur (meningstyranni).
  • Enkelte uformelt utnevnte småkonger har blitt gitt alt for mye makt, på bekostning av andre dyktige personer som ikke slipper til.
  • Noen er mer verdt enn andre, ut fra tilnærmet uforståelige kriterier.
  • Ryktespredning, baktalelse og dømming av enkelte personer har gode kår.
  • Ikke rom for alle personer og personlighetstyper. Man skal være vellykket og ha de rette kontakter og familiære forbindelser for å passe inn.
  • En del usunn og trangsynt religiøsitet (“kristen” virksomhet), inkludert sterktroende sekter med negativ sosial kontroll. Sektene er også en maktfaktor i lokalsamfunnet.
  • Kulturell og sosial innavl.
  • Selvopptatt folkeslag.
  • Å tilhøre oljefylket Rogaland har preget Egersund både positivt og ikke minst negativt: Egoisme, opportunisme og dårlig moral (bilkjøring, svart arbeid osv.) finnes i stor grad blant enkelte innbyggere.
  • Et svært personlig-subjektivt punkt relatert til politikk: Jeg liker ikke den politiske konstellasjonen i Egersund, hvor egoistpartiene KrF, FrP og Høyre har alt for stor oppslutning etter min mening.
  • Oppkavet tempo og usunt statusjag, hvor man sammenlikner seg med naboen.
  • Lavt toleransenivå for det som skiller seg ut.
  • Uskrevne regler styrer lokalsamfunnet. Politisk ukorrekthet “straffes” (man blir uglesett eller utfryst).
  • Usunt gruppepress for å passe inn.
  • Tendenser til klikket miljø og meningstyranni.
  • “Alle” er ekstremt opptatt av å pleie sine sosiale nettverk og å delta i aktiviteter / arrangementer (høyt tempo). Dem som faller helt eller delvis på utsiden av slikt kan føle på mislykkethet.
  • Til tross for bystatus og nærmere 15.000 innbyggere: Bygdedyret og/eller bygdetrollet er til stede.
  • Sommeren 2021 lot jeg meg også stresse litt av den relativt tette biltrafikken og rundkjøringskaoset (i/rundt sentrum).
  • Ensomhet, utenforskap og følelsen av å ikke passe inn finnes også blant Egersundere.
  • Det hevdes gjerne at alle passer på alle, og at alle kjenner alle. Likevel er det enkelte som ikke er innenfor i det gode selskap (ramler på utsiden).
  • Ellers har byen i likhet med mange andre steder sine utfordringer når det gjelder kriminalitet, narkotikabruk, rus osv.
  • Variabelt servicenivå og profesjonalitet hos lokale butikker.
  • Debattklimaet kan til tider være noe tøft.
  • Tidligere en følelse av at høyere utdannelse ikke blir skikkelig verdsatt, men dette kan ha bedret seg med årene.
  • Stolthet og lokalpatriotisme spiller inn. Storheten Egersund er det ikke lov til og ikke akseptert å kritisere.
  • Framstår til tider som en halvdød by.
  • Byen mangler en seriøs og god bank med lokalt kontor (nå er det kun “kommunistbanken” SpareBank 1 SR-Bank som er til stede).
  • En bagatell: DIM sine papirsekker for organisk avfall, som katter og fugler går til “angrep” på. Hvorfor ikke bruke lukket dunk til slikt avfall som store deler av landet ellers gjør? Og nå høres det ut for at det er planer om å gå fra vondt til verre angående leveranser av organisk avfall (nedgravde dunker som et helt nabolag / område deler på, og hvor man selv må transportere “dritten” fram til dunkene).

På enkelte områder opplever stedet å få de verste fenomener fra både by (urbane problemer, f. eks. kriminalitet) og bygd (bonderølp / bygderølp, baktalelse, skepsis til nye ting osv.). Selvsagt er ikke alt dette særegent / særfenomener for Egersund. Mange andre norske steder har liknende utfordringer i større eller mindre grad.

Gjengir det jeg skrev for flere år siden i min Egersunds-artikkel, og som jeg fortsatt står inne for:

Negative sider (Egersund)

Enkelte vil hevde at jeg i framstillingen ovenfor har tegnet et alt for positivt og rosenrødt bilde av Egersund. For å få helhet og drøftelse av Egersund følger det dermed noen kritiske momenter nedenfor:

For enkelte blir nok “måkebyen” Egersund for liten, rolige og “trang” hvor rykter og baktalelse har gode vilkår. Man snakker om (baktaler) i stedet for å snakke med den det gjelder. Alle vet alt om alle og “ingenting spennende skjer”.

Enkelte hevder også at det er et konservativt og gledesdrepende bedehus, sekt eller kirke på hvert hjørne, noe som er et resultat av at byen ligger i bibelbeltet (pietistisk kristendom som likestilles med “mørkemannskristendom”). Enkelte vil hevde at man er litt på utsiden av lokalsamfunnet hvis man ikke enten tilhører en menighet, aktiv i lokalidrett eller aktiv i andre foreninger og lag.

I de senere år har den liberale alkoholpolitikken satt sine spor. Nå tilbys det diverse “lavkulturelle” festivaler til besøkende og innfødte som nok enkelte liker mer å kalle for fyllefester enn festivaler.

Det kan på en liten plass som Egersund være vanskelig å ha en avvikende mening fra den allment aksepterte. Enkelte vil nok hevde at flertallets meningstyranni ved hjelp av primitive hersketeknikker regjerer sammen med bygdetrollet / bygdedyret.

Miljøet kan oppleves som noe “klikkete” der det ikke er lett for hvem som helst å få innpass i enkelte kretser. Noen enkeltpersoner er opphøyd til “guder” mens andre ikke blir tatt på alvor og dermed heller ikke får slippe til med sine meninger og ideer.

Enkelte vil hevde at den typiske Egersunder er egoistisk, selvopptatt, vil ha seg og sitt i fred for innblanding utenfra og har stor tro på seg selv. Det nytter ikke å komme utenfra å hevde at man vet bedre enn Egersunderen. For noen år siden ble slagordet “samhold og godt naboskap” lansert. Noen vil nok oppleve at dette ikke stemmer så bra med virkeligheten.

Sjenerende lukt fra sildeolje- og fiskeindustrien samt støy fra industrien i nærheten av indre havn benyttes av andre som et argument. Slike faktorer ødelegger for dem noe av Egersund sin idyll.


Tar også med et sitat fra mitt tidligere innlegg “Anonym nettdebatt forbudt“:

  • I Egersund er det ikke så lett å stikke seg fram med en avvikende mening. Det er liten toleranse for dem som har et noe annerledes syn på saker og ting enn den “gjengse”.

 

Jeg fremsetter IKKE kritikk mot den “resten” med familie – nær og fjern – jeg har i Egersund. Venner og bekjente i “Okka by” er også på utsiden av det jeg kritiserer. Det er masse flotte folk i venne-, familie- og bekjentkretsen fra tiden vi bodde i byen. Det er “makteliten”, systemet m. m. som kritiseres, og i slike miljøer har jeg aldri hatt noe innpass. (Og nei: Jeg skriver ikke kritikk for misunnelsens eller Jantelovens del!)

Rett skal være rett: Alt i alt hadde jeg en fin og trygg oppvekst i byen. SELVSAGT kunne jeg også ha gjengitt en liste med positive momenter relatert til Egersund. Imidlertid blir dette på utsiden av denne artikkelens tema og vinkling.

Det var IKKE det jeg har skrevet om her som opprinnelig fikk meg til å flytte bort fra Egersund. (Så strengt tatt rømte eller flyktet jeg ikke fra byen. Det var min kones hjemlengsel som primært fikk oss til å flytte.) Imidlertid har en bieffekt av å få Egersund noe på avstand vært at jeg har innsett at å leve og bo i Egersund har sine ulemper. Mens jeg selv bodde i “Okka by” var jeg på mange måter forblindet og så i liten grad de negative sidene og utfordringene. Det er (vel) kun utenfra det er fullt mulig å se alle svakhetene med stedet, da dette å bo annet sted gir et sammenlikningsgrunnlag og nødvendig avstand til stedet. Innenfra blir det tilnærmet umulig å se det store perspektivet.

Det er ikke tull, tøys og tøv det jeg skriver om. Mine personlige opplevelser og oppfatninger / erfaringer relatert til Egersund som bosted kan ingen ta fra meg. Det jeg har skrevet her blir i høyeste grad subjektivt, noe jeg er fullt klar over og som jeg ikke på noen som helst måte prøver å skjule. Selvsagt er jeg klar over at jeg ikke på alle områder er fullt oppdatert om status, da det tross alt er noen år siden jeg bodde i byen.

I ytringsfrihetens og subjektive opplevelsers navn er det selvsagt lov til å være totalt uenig i det jeg har skrevet. Til tider kan Egersund minne om en lukket osteklokke som stinker noe helt forferdelig på innsiden pga. osten (gammelosten). Imidlertid vil selvsagt ikke dem som befinner seg på innsiden merke stanken, da de har blitt så vant til den. Ofte må man se ting fra utsiden for å legge merke til galskapen.  De som har bodd hele livet sitt i “den lukkede osteklokken” Egersund vil selvsagt ikke forstå kritikken min, eller kjenne stanken. Man blir forblindet. Det er nok nødvendig med noe avstand eller distanse til området for i det hele tatt å være i stand til å se det store bildet, og for å se de uheldige sidene ved kulturen, menneskene og stedet.

Argumentasjonsrekker og dårlige forsøk på bruk av hersketeknikker av følgende type biter ikke på meg:

  • “Det er så lett å sitte på utsiden og kritisere. Hva har du selv gjort for å endre på det du mener er galt?”

Berettiget kritikk er fullt lovlig i vårt land, og vi har alle vår ytringsfrihet. Det er ikke et krav at man må ha gjort så og så mye for byen sin for å ha lov til å framsette kritikk. Man må ikke ha gjort seg fortjent til å kunne mene noe! Å prøve å lukke kjeften på kritikere gjennom slik argumentasjon aksepterer jeg ikke! Jeg trenger ikke å stå til regnskap for noen for å ha mine meninger, erfaringer og opplevelser.

Beviset på at jeg en gang i tiden var lokalpatriot overfor Egersund:

Dalane Tidende mandag 17. februar 1997: Plasserte Egersund på Internett | Lokalpatriot med nettsans

 

Kan leses i sin helhet via Nasjonalbiblioteket sine tjenester (lenke). Jeg har faktisk ytt en del innsats tidligere med å reklamere for Egersund og for å sette stedet på kartet.

Jeg kommer nok fortsatt til å besøke Egersund som turist. Satser på at jeg til tross for min kritikk slipper å oppleve tomat- eller eggkasting – eller å bli kjeppjaget – under framtidige turistbesøk i Egersund. Egersund, Eigersund og “okka by” er en fin plass å være på besøk, men ikke et blivende bosted for meg. Som besøkende og tidligere innbygger setter jeg pris på f. eks. Berentsens brus, Roxman potetkaker, kaffe fra Mocca Kaffebar og sjokolade / is fra sjokoladefabrikken.

Også opplevd å bli “kastet ut” fra serveringssted (gatekjøkken) sommeren 2021 i Egersund sentrum:

Anmeldelse av Kniv & Gaffel gatekjøkken i Egersund, hvor vi ble kastet ut. Riktignok har de i etterkant kommet med en beklagelse!

 

Jeg har fått en beklagelse i form av svarkommentaren ovenfor, og denne aksepterer jeg selvsagt. Imidlertid er jeg redd for at det generelt sett er problemer med å akseptere dem som skiller seg ut fra det normale. Mangfold og ulikheter + det unormale er ikke noe alle takler. Den stolte Bakkebø-arven har for lengst gått i glemmeboka blant enkelte.

Noen Egersundsbilder:

Egersund sentrum sommeren 2021.

Egersund sentrum sommeren 2021.

 

Barndomshjemmet mitt, som nå bare er et minne:

Farvel til barndomshjemmet mitt – Egebakken 8, 4373 Egersund – sommeren 2021. Huset fra 1957 som tilhørte mine foreldre har blitt ryddet og solgt, og huset vil bli revet av nye eiere for å gi plass til nybygg.

 

Sommerferie og sommerferie, du. Dette innlegget ble skrevet i etterkant etter at jeg MÅTTE oppholde meg i Egersund ca. 2 ½ uke sommeren 2021. Bakgrunnen for besøket var rydding av dødsbo i mitt barndomshjem. Ble under oppholdet påminnet om at det er greit at jeg ikke bor fast i andedammen Egersund. Utviste nesten glede over å ikke bo der til daglig underveis i mitt opphold.

Jeg må vel nesten publisere dette bildet også, hvor flertallet av bildene fra min oppvekst er tatt i Egersund:

Noen bilder fra BRR sin oppvekst og som ung voksen. Bjørn Roger Rasmussen er født i november 1971.

 

Jeg delte dette innlegget via min personlige Facebook-profil, og dette medførte at jeg fikk noen småsure kommentarer i retur. For dem som ikke er venn med meg har jeg lenket opp en anonymisert oversikt over mottatte kommentarer:

Helt ok kritikk som framsettes mot mine skriverier (innholdet), selv om jeg selvsagt ikke er enig i store deler av kritikken. Se også nedenfor den ene kommentaren som har blitt lagt inn av en anonym besøkende her i bloggen.

Å skrive et slikt negativt og kritisk innlegg mer skader enn gagner meg personlig. Imidlertid har jeg via innlegget fått utløp for litt av min frustrasjon og irritasjon over Egersund sitt ve og vel samt utvikling. Innlegget bli ikke skrevet for å være ubegrunnet stygg og vanskelig overfor byen, eller for å fare med Janteloven. Muligens kan det være noen få sjeler som tar innlegget mitt til ettertanke (det er lov til å håpe og å drømme!). Litt velfortjent pepper tåler jeg uansett å ta imot, uten at dette gjør budskapet mitt mindre sant!

Lokalavisen Dalane Tidende (DT) har jeg kritisert tidligere i dette innlegget. Likevel er jeg fortsatt (enn så lenge?) abonnent på denne blekka (både papir og digitalt), slik at jeg i en viss grad får fulgt med på hva som skjer nede i Egersund & omegn. Bare så det er nevnt. Imidlertid teller jeg litt på knappene angående hvor lenge jeg skal fortsatte å abonnere på dasslappen og agurknyhetsbladet DT. Om avisen har tapt seg i kvalitet de senere år pga. den ikke lenger er en lokaleid / lokalforankret avis (nå del av mediekonsernet Amedia) og/eller pga. smådårlig redaksjonell ledelse vites ikke.

En hel avhandling kunne ha vært skrevet om miljøet i og rundt Misjonshuset i Egersund. Jeg nøyer meg her med å henvise til tidligere skriverier i innlegget “Ja, jeg er en kritisk kristen!“. Der skrev jeg og lenket opp en PDF-fil: Misjonshuset i Egersund (PDF-dokument): Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt (“Misjonshussekten”) enn en forsamling / menighet? Også sendt et brev til Egersund Misjonsforening datert 2. mai 2009 med følgende kortfattede innhold: “Utmelding | Vi vil med dette melde oss ut av Egersund Misjonsforening. Med den senere tids utvikling mot ensidig satsing på utvalgte grupper finner vi oss ikke lengre til rette i foreningen.” Det er vel nesten unødvendig å si og å opplyse om at vi aldri fikk noen respons eller tilbakemelding.” Her er det vel på sin plass å understreke at kunnskapene og erfaringene begynner å bli litt gammel.

Mye av det samme som har blitt omtalt i dette innlegget om Egersund kunne sikkert ha vært sagt om andre steder og plasser i Norge. Imidlertid har jeg blitt ekstra giret på å ta et aldri så lite oppgjør pga. byens høye sigarføring og massive selvskryt. Jeg klarer ikke å se at Egersund er et paradis på jord hvor alt er fint og flott.

Kritikk, kritikk og kritikk! Jeg er fullt klar over at enkelte sjeler ikke liker slik kritikk som dette innlegget. Imidlertid er det nok av dem som framsnakker og skryter opp Egersund, Eigersund, “Okka by” og Dalane for øvrig. Å kunne framsette berettiget kritikk er et gode vi har vi som bor i et fritt land som Norge, og jeg tror ikke et ensidig positivt fokus vil medføre noe som helst bra. Det blir ikke utvikling og forbedring av å feie ubehageligheter og negative faktorer under teppet!

Hvorfor kommer jeg med slike sure oppgulp og kritikk mot “drømmeplassen” Egersund mer enn 7 år etter at jeg flyttet bort derifra? Dette har sammenheng med at mine bindinger mot byen er ytterligere kuttet våren 2021, i og med at den siste gjenlevende av mine foreldre (min far) døde. Opphold i Egersund både rundt begravelsen og den senere utryddingen av dødsboet fra mitt barndomshjem fikk meg til å tenke litt over saker og ting relatert til Egersund. Jeg har nok pådratt meg noen sjelelige sår under min oppvekst og ung voksen-periode i Egersund.

Graven og gravstøtta til mine foreldre. Tilsendt bilde (foto: John Magne Puntervold).

 

Greit å ha fått det ventilert eller luftet ut av systemet! Nei, takk og pris at dette å ha Egersund som fast bosted er et tilbakelagt stadium. Jeg er på mange måter ferdig med Egersund.

Lenker:

Positive lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

2 kommentarer til Helt ferdig (?) med Egersund!

  1. Anonym sier:

    HEINå kjenner jeg ikke deg, og vet ikke så mye om din fortid i Egersund. Kom tilfeldigvis over dette innlegget om Egersund, og merker svært godt du ikke bor her lenger og ser det utenfra. -Du skriver om usunn og trangsynt religiøsistet. For det første det er ulike religioner som Islam, kristendom, og buddhisme i Egersund. Unge i dag sammen med “de eldre” er tolerante for alle. (gjelder de fleste) Vi har ikke hatt så mange mørke som nå, men er helt normalt og er sammensveist gjennom skole, fotball osv.. Hadde du bodd her å sett dette hadde du sett religiøsitet styrer ikke på den måten du beskriver. -Du skriver om det politiske, du kan da ikke hate på en plass for litt hvordan en liten porsentdel stemmer ved valg. Slik varierer, og slik vil alltid forandre seg.-Du snakker om det ikke er lett å skille seg og det er vanskelig med ulike personlighetstyper. Altså har du selv følt dette? Eller hvilket grunnlag legger du det på? Mørke, emoèr, lesbiske, “skruer” osv er blant de fleste aksepter som alle andre, og jobber også i Egersund, er med i bybildet. Samt mange unge som vokser opp i dag lever uten de store fordommene. Skjønner ikke hvordan du kan se dette utenfra? Du skulle vært her å opplevd det hvis du skulle uttalt deg. Eneste jeg faktisk er enig med deg i er DT er på feil kurs. Ellers utrolig hvor mye annet tøv du skriver. Helt ok du ytrer deg, men tror mange sliter med å finne logikken og fakta som du legger frem her.

    • Flott å høre at det går rett vei blant de unge. Selv har jeg ikke kjennskap til eller oversikt over ungdomsmiljøet og de yngre garder i Egersund. Også bra at vedkommende trives og har det fint i Egersund (det gode og lykkelige liv).
       
      Resten av kommentarens subjektive synsinger og meninger får stå for vedkommendes regning og risiko. Tenker at jeg i selve innlegget har gitt de svarene det er naturlig å gi.
       
      Uansett bra med litt meningsutvekslinger, diskusjoner, kommentarer og debatt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert