(Sist oppdatert 10.05.2025 @ 17:19 av Bjørn Roger Rasmussen.)
Formaninger og dømming i «Guds navn». Illustrasjoner er generert med Microsoft Copilot, og gjort om til en kollasj via TurboCollage (www.TurboCollage.com).
Noen kristne ser ut til å legge stor vekt på å dømme og sette merkelapper på sine trosfeller, ofte med anklager om vranglære og andre alvorlige beskyldninger. Kan dette være et uttrykk for en søken etter mening eller engasjement i deres (kjedelige og monotone) trosliv, og muligens finner de en form for tilfredsstillelse med å holde på med slike aktiviteter? Eller er det enkelt og greit uttrykk for stygg hersketeknikk, maktbruk (maktmisbruk) og egoisme? Innimellom går i hvert fall enkelte alt for langt i sin iver etter å komme med formaninger og dømming i «Guds navn»! Man havner i sin iver langt på utsiden av Guds plan og hva som er de kristnes oppgaver her på jord, og ikke minst hva som er greit i forbindelse med såkalte «kristne verdier» og sømmelig «kristen oppførsel».
Inspirasjonen til å skrive dette innlegget fikk jeg etter å ha lest et meningsinnlegg via Re:tro. Jeg kjenner meg godt igjen i nevnte innlegg, da jeg selv har blitt beskyldt flere ganger for å være på både ville veier i min kristentro og ikke minst blitt stemplet som en avviker og frafallen. Enkelte ser ut til å tro at de har fått et kall fra «Gud» – eller på vegne av «Gud – til å være overdommere og bøddel overfor andre kristne som har en «avvikende» tro i forhold til deres.
Tidligere har jeg selv her i bloggen skrevet et innlegg om kristenhatet – definert som hatet blant kristne – som er et innlegg i samme gate som det jeg nå skriver.
Å veilede trosfeller på en høflig og balansert måte i kjærlighet er selvsagt innenfor det akseptable, men i noen tilfeller skjer det på helt feil måte. Det kan ende opp med grove formaninger og stygge dømminger / fordømmelse av medkristne. Man kan bli beskyldt for å fare med vranglære eller å ha feil tro, eller til og med bli stemplet som en frafallen kristen. Begreper som besatt av djevelen eller andre onde åndskrefter, og beskyldninger om et forherdet sinn er heller ikke uvanlig.
Enkelte kristne lar seg styre av sterk frykt, hat og hets mot det som avviker fra deres normal. Liberal teologi er gjerne roten til alt vondt i dere øyne, mens konservativ tro, lære og teologi er «den rette vei». Tradisjoner og gamle dogmer skal for all del beskyttes og videreføres, og mange av oss som blir fordømt får gjerne beskjed om at vi har en tro og et kristenliv som er på kollisjonskurs med eller ikke i samsvar med Bibelens lære.
Enkelte kristne har totalt mangel på toleranse, respekt for mangfold, ikke interessert i inkludering og til syvende og sist liten respekt for menneskeverdet til dem som er avvikere sett med deres øyne. De utviser i liten grad nestekjærlighet – og nåde – overfor «avvikerne». En nedlatende og frekk framferd og holdning kan også inngå i «menyen», hvor man gjerne tråkker på andre i «Guds» og Bibelens navn.
Protest kristendom
Å «stemple», klassifisere eller å sette «merkelapper» på sine medkristne er ganske så typisk. Noen blir satt i båsen liberale kristne, mens de «rettroende» tilhører gruppa med konservative kristne. Noen er «innenfor«, og noen er «utenfor» det gode selskap. En porsjon med åndeliggjøring av konflikter kan også inngå.
Hva skyldes slik uhøflig og dømmende adferd? Er det for å redde sin egen stolthet, eller har de et ekstremt kontrollbehov og behov for å ha makt over andre? Er alt grunnet i simpel hersketeknikk? Jeg har ikke fasiten, men jeg under meg jo over hvorfor enkelte blir slike ufordragelige kristne som «plager» og dømmer oss andre (til død og pine).
I noen tilfeller blir politikk og det politiske blandet inn i debatten. Det er i enkeltes øyne mer kristelig å stemme borgerlig / konservativt enn å stemme rød-grønt (sosialistisk/sosialdemokratisk), og i enkeltes øyne bør alle kristne stemme på KrF – som visstnok er alle kristnes parti. Dette kunne ikke ha falt meg inn å etterleve!
Begreper som kristne verdier og bokstavtroskap / Bibeltroskap kan bli brakt på banen. Enkelte kristne dommere mener gjerne at de har funnet fasiten på alle livets og troens store spørsmål relatert til hva som er rett og galt. De hevder gjerne at alt slikt står i klartekst i Bibelen, og at man ikke har noe som helst behov for å tolke Bibelens budskap inn i den tiden man nå lever i.
Å komme på kant med «kristen-mafiaen» og «dommer-bøddelen» der ute er ikke bare-bare! Det er slettes ikke greit at kristne fradømmer og tar fra andre deres tro, og stempler dem som frafalne. Slik framferd er i hvert fall ikke til hjelp for Guds rikes sak. Alt dette her vil jeg ha meg frabedt! La meg ha min kristentro og mitt kristenliv, og så får det eventuelt bli opp til Gud å dømme meg. Medkristne har ikke noe med å dømme meg og andre «avvikende» kristne nord og ned!
Lenker:
Interne lenker:
- blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom
- blogg.brr.no: Kristenhatet – hatet blant kristne
- blogg.brr.no: Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep
- blogg.brr.no: Bibeltro (bokstavtro)
- blogg.brr.no: Fortsatt skeptisk til KrF (Kristelig Folkeparti)
- blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom
