(Sist oppdatert 05.02.2022 @ 19:23 av Bjørn Roger Rasmussen.)
I en kort periode var jeg medlem av gruppa “Vi som har eller skal adoptere fra kina” (lukket gruppe). Dette medlemskapet fikk meg til å bli enda mer bevisst på hvor overflatisk det som har med Facebook (og andre sosiale medier) er.
Gruppa utviklet seg til å bli en ren skryteplass. Masse fine bilder av barn som har blitt adoptert fra Kina. Fint og flott det, men det ble rett og slett litt for mye skrytealbum og ikke en gruppe for seriøse diskusjoner. Det ble også litt for mye skryt av 72-timersprogrammet for adopsjon (“barn med spesielle behov”) som sentrale talspersoner har benyttet seg av, mens vi andre som har stått i LANG kø for “normal” tildeling (opptil ca. 7 år) nesten ble latterliggjorte.
Forsøk på seriøse diskusjoner ble enten tiet i hel eller innleggene “forsvant” (ble fjernet av gruppas administrator?).
En interessant diskusjon som ble reist var om det er helt greit at man legger inn masse høyoppløselige bilder og masse fakta om barna som har blitt adoptert, gjerne tilbake til de var på barnehjem eller tilsvarende i Kina. Bilder m. m. vil jo bli liggende i lange tider på Facebook og dessuten har jo Facebook tilnærmet ubegrenset bruksrett til bildene (kan gi dem bort, selge dem til andre osv.). Både utlegging av detaljert informasjon og bilder kan krenke barnas personvern og bli en belastning for dem i framtiden.
Dette tydet på å bli en interessant diskusjon som jeg både tenkte å følge med på og også delta i. Slik ble det ikke. Dagen etter diskusjonen ble påbegynt ble hele startinnlegget slettet. Tydeligvis ble det en for seriøs diskusjon som tråkket enkelte på tærne.
Nå er det ikke adopsjon og Kina som er hovedtemaet for denne artikkelen. Det jeg er litt opptatt av er hva man bruker og ikke bruker Facebook til. Skal det bare bli en plass for overflatiskhet? Kun glansbilder og skrytebilder av seg selv og sine, kun positive opplevelser og erfaringer, lykkelige ytringer, skryt av hvor flink man selv eller andre i familien er, sitater, morsomheter, spill osv.? Eller er det rom for litt mer dype diskusjoner og ytringer uten at det ender opp med useriøsitet, usakligheter, latterliggjøring og personangrep?
Fra en tidligere skrevet artikkel om personvern tar jeg også med meg følgende momenter relatert til Facebook og andre tilsvarende sosiale nettverk:
- En tilsynelatende vilkårlig sensur og håndhevelse av deres egne retningslinjer. Dette går på ytringsfriheten, folkeopplysningen og demokratiet løst.
- Enkelte former for bilder og ytringer tillates ikke, mens andre ting som det virkelig er grunn til å reagere på (sett med norske øyne) passerer sensuren uten problemer.
- Noe helt annet (etikk/moral) er at selskaper slik som Facebook bedriver kreativ regnskapsføring/bokføring for å unngå betaling av skatt.
- Hva med alle personopplysninger som man frivillig gir Facebook tilgang på? Opplysninger kan misbrukes!
- Kan bilder og informasjon som man legger ut på Facebook skape problemer i ettertid? F. eks. nakenbilder, festbilder etc. kan “forfølge” en person i lange tider.
Facebook og deres partnere truer personvernet (Privacy): Mars 2018 stod det i media om at privat informasjon om femtimillioner Facebook-brukere er på avveie/misbrukt. Privat informasjon har blitt hentet ut fra Facebook av Cambridge Analytica uten å hente spesifikt samtykke fra brukerne og i strid med reglene til Facebook. Innsamlet informasjon har blant annet blitt benyttet til å påvirke det amerikanske presidentvalget (målrettet politisk reklame mot amerikanske velgere). Det er neppe snakk om innbrudd eller hacking, men utnyttelse av de muligheter som ligger i Facebook. Visstnok skal Facebook ha foretatt noen forbedringer og innstramminger slik at det samme ikke kan skje på nytt i like stor alvorlighetsgrad
Facebook som medium med mange “venner” og følgere egner seg ikke akkurat til sjelesorg og sensitive personlige utleveringer. Imidlertid finnes det vel en mellomting mellom det dypt personlige og det totalt overflatiske?
Muligens vil “allmuen” at Facebook og andre sosiale medier kun skal bli overflatiske skrytearenaer uten rom for de dype diskusjoner? Er det kun rom for det “politisk korrekte” og det “allment aksepterte”? Er det ikke rom for annerledestenkende personer og diskusjoner?
Lenker:
