(Sist oppdatert 08.03.2025 @ 17:35 av Bjørn Roger Rasmussen.)
Alt skal digitaliseres («utsettes» for digital transformasjon), inkludert skolen! Det er innimellom litt diskusjoner om datamaskinens og IKT-teknologiens plass i skolehverdagen. Enkelte personer har uttalt sin skepsis mot å ha datamaskiner i klasserommene. Læringen kan bli dårligere da Internett drar elevenes oppmerksomhet bort fra fagstoffet. Det er heller ikke til all slags læring en datamaskin nødvendigvis er det beste redskapet.
Jeg er opprinnelig utdannet lektor innenfor økonomisk-administrative fag, og jeg jobbet i over 14 1/2 år (november 1999 til mai 2014) som IKT-konsulent (rådgiver) i kommuneadministrasjonen i min tidligere hjemkommune Eigersund. På disse årene endret IKT-situasjonen i skolene seg virkelig mye. Da jeg begynte var det liten forståelse for at skolene i det hele tatt trengte datamaskiner og ennå mindre forståelse for behovet for nettverk og Internett. Lærerne var heller ikke særlig kunnskapsrike på IKT-området.
Etter som årene gikk har situasjonen blitt snudd helt på hodet. Skolene får ikke nok av IKT (IT). Det virker som om datamaskiner, nettbrett, nettet og andre tekniske duppe-dingser må benyttes til alt, og at høy tilgang på elevmaskiner vil løse alle pedagogiske og undervisningsmessige problemer. Etter mitt syn er skolene i ferd med å bli skikkelig «teknofile» uten å se farene og ulempene som dette innebærer. Det har ganske så ukritisk blitt igangsatt en stor digitalisering innenfor skole og undervisning.
Selv opplevde jeg en «hard kamp» for å få lov til å bruke datamaskin og tekstbehandling i forbindelse med innleveringer på den videregående skolen (slutten av 1980-tallet). Etter den tid har ting blitt snudd helt på hodet. Nå skal alt skje på «data». Bruk av IKT skal vel til og med være en del av kroppsøvingsfaget (gym).
Jeg har inntrykk av at IKT-statusen (data/EDB/IT) varierer mye fra skole til skole og fra kommune til kommune. Enkelte skoler / kommuner har lokale ildsjeler som brenner for teknologien, noe som ofte medfører høyt fokus på bruk av IKT og store investeringer innenfor området.
Computerworld: IKT i skolen
Et tema i Computerworld nummer 8 oktober 2019 var IT i skolen. Eller for å bruke et finere ord: Edtech, dvs. digitale løsninger og systemer rettet mot undervisningssektoren (skoler).
ComputerWorld forside, nr. 8 oktober 2019. Kilde: http://eavis.cw.no/.
Noen momenter etter å ha lest og bladd litt i bladet, fritt gjengitt:
- IT i skolen – vet vi hva vi gjør?
- Milliarder av kroner har blitt investert i læringsteknologi og digitalisering av norske skoler.
- Usikre gevinster for både lærere og elever.
- Lite forskning på området.
- Er det et usikkert eksperiment kommende generasjoner utsettes for?
- Fra sentralt politisk hold har det blitt konkludert med at digital kompetanse er viktig.
- I praksis: Store forskjeller mellom de ulike kommunene, fylkene og skolene. Svært fragmentert tilnærming, med store forskjeller i tilgang og teknologivalg.
- Mye av satsingen har vært preget av entusiasme, og ikke i konkrete pedagogiske vurderinger.
- IKT kan være verdifulle hjelpemidler, forutsatt digital kompetanse og gode strategier for innføring og bruk.
Ellers er dette med IKT ganske så læreravhengig. Enkelte lærere benytter seg mye av teknologi i sin undervisning mens andre benytter mer tradisjonelle metoder. Dette smitter også over på hvor mye informasjon lærerne legger ut på interne nettsider og skolenes digitale læringsplattformer (LMS). Digitale ferdigheter er definert som en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet.
Innimellom kan det virke som om innføringen av IKT i skoleverket er noe planløst / strategiløst. Det kan virke som om enkelte innfører teknologi for teknologiens skyld i stedet for å ha klare pedagogiske mål eller strategier. Det kan innimellom etter mitt syn bli for mye fokus på IKT-tettheten (antall elever pr. maskin/nettbrett) i stedet for å ha en pedagogisk og undervisningsmessig vinkling.
Jeg har i lengre tid vært noe skeptisk til den ekstreme fokusen på IKT i skolene. Jeg har en god del ganger i de senere år hørt uttalelser av typen at undervisningen ikke kan gjennomføres fordi datamaskinene ikke fungerer. Da har vi virkelig kommet alt for langt! Skal datatrøbbel føre til at hele samfunnet stopper opp? Har ”gammeldags” undervisning uten bruk av tekniske hjelpemidler gått helt i glemmeboka?
Hva med farene og ulempene i forbindelse med bruk av IKT? Datamaskiner stjeler automatisk oppmerksomheten til elevene, det finnes mye ”snusk” ute på nettet, man trenger ikke å pugge noe da all kunnskap kan søkes fram via Internett ved behov, verdifull tid går med til å forsøke å løse opp ”datadill” og tekniske problemer som måtte oppstå med utstyret, ikke i alle slags læringssituasjoner er det mest effektivt å benytte seg av datamaskiner osv. Lista kunne absolutt ha vært gjort mye lengre.
Til og med C++-skaperen/IT-pioneren Bjarne Stroustrup er noe skeptisk til skolenes IKT-satsinger og prioriteringer. I artikkelen står det blant annet følgende å lese:
- «IT i skolen distraherer. Bruk heller tiden på litteratur eller en tur i skogen.»
- «IT må være et verktøy og ikke et mål i seg selv.»
- «IT ofte kan bli et distraherende element»
- «Med tanke på at IT også krever ressurser i form av både tid og penger, mener han at det er andre områder som kunne være mer gunstig for elevene.»
- «- Hvis det skulle brukes mer tid på noe, syns jeg at det skulle være på litteratur, fremmedspråk, historie, matematikk, fysikk og kanskje, bare kanskje, på informatikk som akademisk fag – ikke for å leke med datamaskiner.»
I hvert fall overfor mindre barn bør ikke god gammeldags manuell håndskrift forsvinne helt ut. Forskning viser at barn lærer mer av å skrive for hånd enn på en datamaskin. Dette er basert på hjerneforskning fra NTNU i Trondheim.
Andre steder har jeg lest at mye bruk av IKT i skolen (spesielt lavere klassetrinn) kan ha følgende negative konsekvenser:
- Redusert konsentrasjonsevne
- Forsinket språkutvikling
- Kan gå ut over elevenes lese- og skriveferdigheter
- Dårligere læringskultur
- Det mangler innimellom et bevisst og strategisk forhold – en kritisk tilnærming – til hvordan IKT-verktøyene benyttes
- Ikke alltid at det pedagogiske står i høysetet
- Mindre fysisk aktivitet og dårligere motorikk
- Avhengighet
- Sosiale ferdigheter inkludert kommunikasjonsevnen (IRL, fjes til fjes) svekkes
- Den digitale skolen kan skape større forskjeller blant elevene
- Nynorsken taper der Google vinner
Det har blitt satset mye enkelte steder på innkjøp av nettbrett (iPad), Chromebook og/eller interaktive/smarte tavler til alle klasserom/elever. Forhastet digitalisering av undervisningen vil ikke nødvendigvis gi gode resultater i form av økt/bedre læring. Den pedagogiske tilretteleggingen må være til stede. Mye tid kan forsvinne til dataheft og lek uten noen stor læringseffekt. Gamle læremetoder (papir og blyant) kan også i enkelte tilfeller være vel så effektive som «nymotens» IKT innenfor deler av opplæringen.
Et moteord for tiden er digitalisering. Det legges opp til og ønskes digitalisering i skolene også, og gjerne en aldri så liten IT-skolerevolusjon. Computerworld skriver i sin papirutgave nr. 25, uke 39/2017 følgende: Ifølge Utdanningsdirektoratet har ¼ av norske elever på niende trinn har så svake digitale ferdigheter at de vil få problemer med videre skole og arbeidsliv. Ifølge disse tallene kan det være ønskelig å øke den teknologiske og digitale kompetansen blant både elever og lærere. Et mål må og bør være å skape bedre læring ved hjelp av digitale verktøyer og hjelpemidler.
Ifølge «Monitor-undersøkelsen 2016: Knuser myten om elevers IKT-kompetanse» som det er lenke til i slutten av denne artikkelen:
- Lærerne har bedre IKT-kompetanse enn elevene.
- Elevene mangler imidlertid ikke tro på egne IKT-ferdigheter. Mens tre av fire mente seg i stand til å utføre de fem aktivitetene i selvrapporten, var skåren på selve testen under 50 prosent.
Det er nok en myte at alle dagens unge (fjortiser) er så fantastisk flinke med teknologien. En del unge er flinke innenfor sine felt, f. eks. «gaming», sosiale media, blogging eller ulovlig nedlasting og strømming. Imidlertid er det ingen automatikk at slik kunnskap automatisk gjør de unge flinke innenfor relevant teknologibruk i arbeidslivet eller innenfor den videre skolegangen. Troen på sine egne ferdigheter er nok høy blant de unge, og de er vel ofte ikke redde for å trykke. Ifølge Computerworld på papir (nr. 31, uke 46, 2017) har danske forskere klart å «bevise» at digitale innfødte bare er tøys. Selv om dagens unge nesten blir født med mobiltelefon og nettbrett i hånden blir de ikke nødvendigvis så flinke til å bruke teknologien fornuftig som enkelte har hevdet.
Millenniumsgenerasjonen og generasjonen snøfnugg er uredde i sitt møte med teknologi. De er oppvokst med og «flasket opp» på sosiale medier, dette å alltid være «online»/tilgjengelig m. m. Imidlertid trenger absolutt barn og unge innenfor de nye generasjonene opplæring i produktiv bruk av IKT. IKT er ikke bare underholdning (spilling, strømming, sosiale medier osv.). Noe annet som er viktig å lære de unge (og også de voksne!) er forhold slik som informasjonssikkerhet, personvern, godt nettvett, kildekritikk, digital dømmekraft. Den kritiske sansen bør og må oppøves i forbindelse med bruk av IKT.
IKT som hjelpemiddel i undervisningen kan forhåpentligvis bidra til å utligne eller utjevne sosiale forskjeller og ulikheter i interesser. Alle kan få en felles basisplattform innenfor utnyttelse av IKT. Store klasseskiller kan forhåpentligvis motvirkes blant den nye generasjon med barn og unge. Ikke absolutt alle er så «heldige» at de har tilnærmet ubegrenset tilgang på teknologi privat.
Det kan til tider se ut for at satsingen på Skole-IT har vært uten mål og mening. Det har til dels vært planløst, tilfeldig og det har oppstått store forskjeller mellom de enkelte skoler og kommuner. Satsingsområder har kommet og gått, og store visjoner har blitt erstattet av nye. Den pedagogiske nytten har vel vært litt så som så. Teknologien i seg selv har til tider blitt et mål i stedet for et middel (teknologi for teknologiens del / skyld).
Til slutt til en noe mer positiv vinkling rundt teknologien: På forskning.no ligger det en artikkel som blant annet nevner: Fornuftig bruk av teknologi kan skape engasjement og deltakelse hos elevene som er vanskelig å få til i et tradisjonelt klasserom. Teknologi kan utnyttes på en god måte, og PCer i klasserommet kan få elever og lærere til å tenke nytt. Hvis teknologien innføres og benyttes på en pedagogisk og god måte kan den selvsagt ha en del positive effekter. For egen del vil jeg tilføye at f. eks. 3D-printing og VR helt sikkert kan fungere læringsfremmende hvis det gis en bra pedagogisk vinkling.
IT kan fungere som en motivasjonsfaktor, styrke oppdagelseslysten og fremme læringen. Imidlertid er det ingen automatikk i at slike gevinster inntreffer. Alt avhenger av at innføringen og bruken av teknologi blir gjort på en fornuftig og godt planlagt måte. Man skal også huske at IT / IKT ikke er et mål i seg selv, da det KUN er et hjelpemiddel eller verktøy i læringsprosessen.
Fagfornyelsen: Høsten 2020 kom det visstnok nye læreplaner (igjen!). I de nye planene legges det opp til massiv bruk av IKT i undervisningen, innlemmet i alle slags fag. Koding er også en del av dette bildet. Nok en gang trappes satsingen på bruken av IKT i skolene opp.
For tiden blir det mer og mer bruk av skytjenester – også innenfor skole, og da gjerne fra store multinasjonale aktører slik som Google, Microsoft og Apple. Dette gir nye utfordringer med hvor dataene blir lagret og ikke minst hva de blir brukt til. Selvsagt er det ønskelig at barna og/eller skolen i størst mulig grad eier egne data, og at data og personopplysninger ikke blir en salgsvare helt ute av kontroll. Personvernet må sikres slik at det blir tilfredsstillende. Til tross for dette jeg nå har sagt har jeg likevel troen på Chrome OS og Chromebook-maskiner innenfor oppvekst og skole. I jobbsammenheng har jeg tross alt handlet inn over 800 Chromebook-maskiner til skolebruk pr. april 2022.
Masse av IKT-løsningene som blir benyttet innenfor skole leveres av «big tech»-leverandører fra USA. Kjente leverandører er aktører slik som Apple, Google og Microsoft. De er ikke alltid helt på linje med norske og europeiske personverninteresser, og spesielt kan det være avvik knyttet opp mot nødvendig beskyttelse av skoleelevers personvern og mot uønsket påvirkning. På privaten er det jo også ganske så utfordrende med sosiale nettverk-aktører slik som TikTok, Facebook, Instagram, Snapchat osv.
En ting som det bør tas hensyn til både i skole og i hjemmene relatert til IKT-bruk / skjermbruk er påvirkningen barna utsettes for. For tiden er det veldig «inn» med bruken av kunstig intelligens (KI) og bruken av avanserte algoritmer. Barn og unge (og voksne!) blir bombardert med påvirkning, som i noen tilfeller kan være negativ eller uønsket påvirkning. Man blir blant annet bombardert med kulturelle normer og påvirkning som handler til fordel for kommersielle interesser og ikke den enkeltes ve og vel. Det er helt nødvendig å oppøve de unges vurderingsevne og kritiske sans overfor alle inntrykkene de får via skjermen.
Kanskje bør skjermbruken innimellom reduseres overfor barn og unge, for å gi dem litt avbrekk for påvirkningen og skadevirkningene (f. eks. mot psyken) den kan medføre? Barn og unge har også godt av mer fysisk aktivitet enn det de innimellom får pga. de sitter klistret til skjermen. En utfordring er også alle falske nyheter og konspirasjoner som kommer via nettet.
Utdanningsdirektoratet: Trygt, godt og tilpasset | Råd for god digital praksis og skjermbruk i skolen
Momenter fra denne anbefalingen:
- Bruk sikre løsninger som ivaretar personvernet
- Beskytt elevene mot skadelig innhold
- Planlegg opplæringen av elevenes digitale ferdigheter
- Prioriter opplæring i digital dømmekraft
- Bruk digitale verktøy og ressurser når det er hensiktsmessig
- Involver elevene i skolens digitale praksis
- Prioriter lærernes digitale kompetanse
- Ha dialog med foreldrene om skolens digitale praksis
Egentlig svært fornuftige råd! F. eks. kan man med fordel godt tenke nøye gjennom punkt 5, hvor det ikke alltid er mest effektivt for opplæringen og undervisningen å benytte seg av digital teknologi. Ellers er jo jeg som person svært opptatt av punkt 1 personvern, og punkt 4 opplæring i digital dømmekraft. Heller ikke dumt med punkt 7 som går på å styrke / prioritere lærernes digitale kompetanse. Og også de andre punktene fra opplistingen er så absolutt relevante og viktige!
I starten av år 2024 er det (igjen) litt kritikk av den utstrakte digitaliseringen innenfor skole, hvor nettbrett (iPad) og tilsvarende erstatter tradisjonelle skole-/lærebøker. KrF ved utdanningspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad vil ha det opplest og vedtatt at trykte lærebøker er det sentrale læremiddelet i skolen, mens digitale læremidler kun er et supplement. Han vil kaste ut iPad-ene fra klasserommet og få tilbake tradisjonelle bøker for de minste skolebarna, hvor han blant annet ønsker at førsteklassinger ikke i det hele tatt skal nyttiggjøre seg av iPad. Det er sikkert noe sant i det han sier, men i og med at det kommer fra KrF klarer jeg ikke å ta det helt seriøst.
Men ærlig talt: Kast gjerne ut iPad fra skolene, og erstatt dem med Chromebook-maskiner som har skikkelig fysisk tastatur! Alt i alt kan mobile enheter slik som mobil, nettbrett og bærbare datamaskiner inkludert Chromebook være nyttige verktøyer og hjelpemidler til å fremme læring i skolen. Muligens kanskje har de fått for mye plass, men å kaste dem helt ut blir ganske så feil.
Jeg registrerer ved overgangen fra år 2025 til år 2025 at det igjen stormer litt rundt bruken av nettbrett og annet IKT-utstyr i skolen. Ifølge enkelte har det blitt alt for mye skjerm i skolene, uten at den massive skoledigitaliseringen har gitt ønskede pedagogiske effekter. Det har blitt for mye teknologi for teknologiens skyld, og ikke kunnskapsbasert utvikling og skoledigitalisering som gir ønskede opplæringseffekter. Og det er ikke en selvfølge at tilgang på mye IKT-utstyr gir ønsket styrking av de digitale ferdighetene til elevene.
For noen år siden hadde jeg neppe trodd at jeg som interessert i IKT skulle bli den kritiske og skeptiske til teknologien. Imidlertid er det akkurat dette som har skjedd. IKT som verktøy kan være helt ålreit det, men jeg mener det kan bli for mye bruk av IKT innenfor skole og undervisning i situasjoner der andre metoder skulle ha vært benyttet. Ja til en litt mer kritisk bruk av IKT som verktøy!
Lenker:
- blogg.brr.no: Lær kidsa koding, hvorfor?
- blogg.brr.no: Nettvett og digital mobbing – barn og unge
- Computerworld Norge: Skole-it uten mål og mening (bak betalingsmur)
- NRK: – For mye data i skolen
- Digi: Bjarne Stroustrup, C++-skaperen: – IT i skolen distraherer. Bruk heller tiden på litteratur eller en tur i skogen
- Aftenposten: Ingen grunn til å tro at PC og Internett i seg selv gir læring
- Dagbladet kultur: Roper varsku i ny bok: Ungene kan ta skade av digital kommunikasjon (Bjørn Vassnes)
- Klassekampen: Datafaktaresistens (Bjørn Vassnes)
- Dagens Næringsliv, debatt utdannelse: Ødelegger vi en hel generasjon?
- Digi.no: Forskere advarer mot mer data i skolen
- verdidebatt.no: PC ødelegger undervisningen?
- ikt.brr.no: Nostalgisk IKT-side
- NTB info: Monitor-undersøkelsen 2016: Knuser myten om elevers IKT-kompetanse
- Senter for IKT i utdanningen: Monitor Skole 2016
- NRK: Kommune vil ofre to lærerstillinger for flere nettbrett
- NRK kronikk (Gaute Brochmann): Digitale prøvekaniner – Barna våre er utsatt for et digitalt eksperiment som vi ikke kjenner konsekvensene av
- BI (kronikk av Anne-Britt Gran): iPad-eksperimentet
- Vårt Land meninger (Jon Hellesnes): IKT-satsinga i den norske skulen er eit uansvarleg eksperiment
- Aftenposten kronikk (Bjørn Erik Thon): Barn fortjener bedre personvern i skolen | løsning på nasjonalt nivå?
- NRK kronikk (Edmund Austigard): Barn må eige eigne data
- Vårt Land: Kallar elevane digitale prøvekaninar – Eg har aldri høyrt nokon seie at skjerm under matpausen er til barnas beste, seier bokaktuelle Gaute Brochmann
- NRK replikk (Guri Melby): Må brukes med fornuft | I skolen skal ikke nettbrett brukes som underholdningsmaskiner.
- Klassekampen: Bærum har kjøpt Ipad til alle elever. Nabokommunen Asker gikk for Chromebook. Har valget noe å si? | Apple seirer i skole-Norge
- Midtnorsk debatt (Trygve Lundemo): Så lenge det er digitalt, er det bare å peise på
- NRK Trøndelag: Ny forskning: Håndskriving gjør barn smartere (håndskrift, ikke digitalt)
- Gemini.no: Derfor blir barn smartere av å skrive for hånd
- Digi.no: Forbrukerrådet vil ha slutt på høye pengekrav rundt nettbrett i skolen | Det er kun når barnet virkelig har utagert at skolen kan legge regninga i foreldrenes postkasse, mener Forbrukerrådet.
- IT-Forum vest: Digital skulegong – på godt og vondt!
- Språkrådet: Er all digitalisering bra digitalisering? | Datamaskiner og iPader har for lengst inntatt klasserommet. Skolehverdagen blir digital. Hva blir de språkpolitiske konsekvensene av at læringa flyttes til skjermen?
- Barnevakten: Skjermtid: Anbefalinger fra Helsedirektoratet
- Digi.no: Kunnskapsministeren vil ha digital strategi for skolene | Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) frykter at digitaliseringen av norske skoler har gått for fort og uten nok kunnskap.
- Digi.no: Personvernkommisjonen | Kommisjon bekymret for håndtering av personvern i skoler og barnehager – etterlyser strakstiltak | Det er ikke nødvendige ressurser og kompetanse i skolene for å tilstrekkelig ivareta personvernet, ifølge kommisjon.
- Digi.no: Vil opprette eget testsenter for skole-IT | Norge trenger et senter for teknisk og juridisk testing av skole-IT-løsninger før de slippes løs på skolene.
- VG kronikk (Steinar Bakken): Matte på ville veier | Hvem er det som har sett behovet for utstrakt digitalisering og programmering i matematikk i grunnskole og videregående skole?
- Digi.no: Polarisert kultur i ordskiftet om teknologi i skolen | Ukritisk optimisme og uspesifikk pessimisme dominerer typisk dagens diskusjon om digital læring
- TV 2 Nyheter: Tar uvanlig grep: – Jeg får med meg mye mer | Digitaliseringen av skolen møter motstand. Her er elevene som mener de lærer bedre av å droppe nettbrettet.
- Digi.no: IT i skolen | Støre vil stanse den ukritiske digitaliseringen i skolen | Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier han er nedslått over de dårligere resultatene i norsk skole. Han vil stanse den ukritiske digitaliseringen.
- Dagsavisen: Norske skoler bruker fire ganger så mye på iPad som på bøker | Norske skoler kjøper bøker for 550 kroner per elev i året, mens en iPad koster rundt 2000 kroner. Pedagogikkprofessor er kritisk til digitaliseringen i skolen.
- Digi.no (Hege Svendsen): Skolen i en digital verden: Hvor er kompetansen vi trenger? | Vi må sørge for at barna er rustet til å håndtere den digitale fremtiden. De må ikke bare lære å unngå farene ved nettet, men også å utnytte ressursene i teknologien.
- Digi: Utvalg: Ikke nødvendig med some-aldersgrense | Skjermbruk for barn under to år bør sterkt begrenses | Skjermbrukutvalget slår fast at elever bør ha trykte lærebøker i tillegg til skjerm på skolen. For de minste anbefaler de sterkt begrenset skjermbruk.
- Digi.no: Gammeldagse argumenter fra IKT Norge | Øyvind Husby kan umulig ha fulgt med i timen. Argumentene for skoledigitalisering som han legger frem i sin kronikk, vitner om kunnskapsmangel og et gammeldags syn på teknologi i utdanningen.
- Utdanningsdirektoratet: Trygt, godt og tilpasset | Råd for god digital praksis og skjermbruk i skolen
- blogg.brr.no: Nasjonal DPIA for Microsoft 365