Dårlig standard og service på norske hoteller

Et hotellrom med lavere standard.

Med fare for å generalisere da jeg i hovedsak kun har testet ut et mindre utvalg av overnattingsplasser i forbindelse med reise / ferie på Vestlandet og Sør-Vestlandet:

En del norske hoteller holder for lav kvalitet og standard i forhold til sitt prisnivå samt betegnelsen “hotell” (og fjordhotell / høyfjellshotell). I stedet for å kalle seg hotell burde de ha brukt andre betegnelser slik som gjestgiveri, motell, B & B eller tilsvarende.

Ofte må man betale ca. kr 2.000,- +/- for et standard dobbeltrom på et norsk hotell. Til denne prisen forventer jeg at rommet og hotellet for øvrig holder en standard minst den man har hjemme til hverdags. Helt ideelt bør en hotellovernatting gi det lille ekstra, en liten følelse av luksus.

Å betale såpass mye for et rom bør gi litt valuta for pengene. Hotellet bør kunne tilby god mat, god service, fine rom med bra standard og at hotellet i sin helhet framstår som moderne, oppdatert og godt vedlikeholdt. Det bør også være rolige forhold på hotellet uten for mye støy fra andre gjester eller utesteder på / rundt hotellet. Gratis Wi-Fi til sine kunder er også et “must” nå i den moderne tid.

Nå er jeg ikke all verdens bereiste i utlandet, men noen turer har det nå blitt i de senere år (jf. mitt bildegalleriet, kategori ferie). Så langt har jeg / vi vært heldige med alle hoteller vi har vært på i utlandet. I Norge derimot har det vært mer ymse, spesielt på lokale hoteller uten kjedetilknytning.

Noen hoteller har hatt en lav standard på områder slik som:

Bad: Trange, nedslitte og dårlige bad, hvor f. eks. toalettet ikke virker helt skikkelig (sildrer vann hele tiden eller trekker ikke skikkelig ned) eller dusjslangen lekker. Er også lei av gamle og slitte badekar som også kan bli benyttet som dusj, men hvor forheng osv. er dårlig / fraværende slik at hele badet blir vått. Det er rene gymnastikkøvelsen å klare å få brukt slike badekar på en fornuftig måte som dusj. Det er også en fordel av vasken er noenlunde hel og at flisene ikke er for mye knuste.

TV: Gamle CRT TV-apparater (tykk-TV-apparater) som er utslitte. Dårlig bilde, få TV-kanaler, striper, mangler batterier i fjernkontroll osv.

Inventar hotellrom: Flekkete vegg-til-vegg – tepper av typen som var moderne på 1980-tallet. Ofte er også sengetøy og håndklær slitte på slike hoteller. I tillegg er gjerne både innredningen, vegger og interiør både slitt og i farger som slettes ikke er moderne lengre. Enkelte hoteller har også utslitte og dårlige senger, noe som slettes ikke er akseptabelt.

Mat: Maten er også verdt et punkt. Ofte er frokost inkludert i hotellovernatting, men også her er det svært variabel standard. Har opplevd brød som slettes ikke var ferskt og hvor utvalget i pålegg var svært dårlig. Enkelte hoteller er heller ikke flinke til å fylle på etter hvert som det blir tomt for brød, pålegg eller drikke (juice, kaffe, melk, te).

Å få fatt i god middagsmat på et spisested som bilturist på farten kan også være en utfordring, og da muligens spesielt her på Vestlandet. Denne artikkelen avsluttes med en lenke til erfaringene forfatter Torgrim Eggen hadde med området sommeren 2020. Matserveringen og serveringstilbudene ble opplevd som så som så, med få, lite spennende og dårlige mat- og spisetilbud.

Videre kom han til stengte dører da mye av serveringen avsluttes allerede tidlig ettermiddag. Han opplevde heller ikke betjeningen til å være særlig serviceinnstilt.

Service: Hotellbetjeningen bør også yte normalt god service. Også på dette området har jeg opplevd avvik. Hoteller hvor det nesten virker som om gjester er til bry er ingen kjekk opplevelse.

Enkelte kunder er mer verdifulle enn andre: Hotellene står ofte på pinne for konferansegjester og busslaster med reisefølger fra inn- og utland. Som en mindre hotellkunde føler jeg meg av og til oversett og verdsatt som kunde. Enkeltkunder kan virke som om de er mer til bry enn glede for enkelte hoteller.

Service som ikke er verdt tips: Jeg liker heller ikke dette at hoteller under betaling legger opp til muligheter for tipsing / tips. Med de høye prisene som holdes her i Norge samt at man sjelden får ekstra god service blir det lite tips å hente fra meg.

Hva er poenget med minibar og porno: Registrer at tilnærmet alle hoteller “med respekt for seg selv” har minibar på rommet med blodpriser på produktene og snuskekanaler / filmer på TV. Jeg klarer ikke helt å forstå poenget med noen av disse delene. Tilbudene blir ikke benyttet fra min del.

Hygienen og renholdet kan være så som så enkelte steder. Flekkete og slitte tepper, støv, slitt sengetøy og rester etter tidligere gjester er ikke særlig innbydende.

Så langt har jeg best erfaringer med hoteller som er knyttet til en av de store kjente kjedene. Spesielt på mindre lokale hoteller uten kjedetilknytning er det mye rart.

Hotellene har nesten blitt som bankene når det gjelder service. Det virker nesten som om de ikke ønsker direkte kontakt med mennesker (alt skal helst skje upersonlig via teknologi). Hvis man ringer et hotell med ønsker om å bestille overnatting (eller å få priser) er det ikke uvanlig at man blir avvist og henvist til å gjøre bestillingen eller bookingen via nettet (nettside eller e-post). Å forstå seg på booking-løsningene på nett er ikke alltid rett fram, da en del av dem ikke er helt intuitive samt har en del svakheter og begrensninger. Personlig kundeservice, hva er vel det?

Å få et hotell til å gå rundt rent økonomisk kan nok være en utfordring enkelte steder i høykostlandet Norge. Det koster nok skjorta å følge med i utviklingen og hele tiden fornye seg. Imidlertid kommer hotellene inn i en ond sirkel hvis de bare forfaller uten å gjøre noe med prisnivået sitt. Jeg begynner i hvert fall å bli lei av å bruke mine hardt oppsparte midler på shabby hoteller som ikke holder akseptabel standard til å kunne kalle seg hotell!

Norske hoteller sommeren 2018: Jeg sitter igjen med cirka samme inntrykk etter nok en Norgesferie på Vestlandet og Sørvest-landet av Norge. Spesielt mindre frittstående hoteller som ikke tilhører en kjent kjede kan være så som så. De prøver nok så godt de kan, men de klarer verken å levere høy nok kvalitet på rommene, ikke god nok service, for dårlig mat og ikke lave nok priser som står i samsvar med den middelmådige standarden.

I mange sammenhenger er jeg skeptisk til kjeder, men når det gjelder hoteller foretrekker jeg å ta inn på hoteller som tilhører noen av de større kjedene. Da vet man sånt ca. hva man får for pengene pga. standardiseringen og ensrettingen.

 

Og nok en oppdatering:

Sommeren 2020 og hotellopplevelser

Sommeren 2020 var vi litt på farten i form av Norgesferie. Noen kommentarer knyttet opp mot dette og hotellovernattinger:

Del 1: Tur/retur Flatraket-Egersund:

Overnatting ble foretatt på tre forskjellige hoteller (et typisk kjedehotell, et tilknyttet en løsere samarbeidsform og et helt frittstående) på Vestlandet, og jeg er selvsagt klar over at dette er et ikke-representativt utvalg. Uansett ble følgende erfaringer notert:

  • Hipt, kult, urbant og moderne image betyr ikke nødvendigvis at et hotell klarer å levere gode produkter. Servicen og hotelloppholdet kan bli så som så, okke som.
  • Et hotell kan oppleves som ganske så ukoselig, sterilt og stilløst pga. forfeilet forsøk på utsmykking og valg av stil.
  • Covid-19 (korona)-tiltakene og tilpasningene – hvor gode, betryggende, logiske og omfattende de er – varierte i høyeste grad. Noen steder ble vi stående som sild i tønne uten muligheter for å etterleve bestemmelsene om 1 meters avstand (sosial distanse). (Men enda verre var det på ferjene, der det virket som om de helt “dreit i” og “gav blanke” i smittevern.)
  • Godt belegg på hotellene av nordmenn, og få utenlandske gjester medio juli 2020.
  • Herlig å slippe busslastene med utenlandske turister som brisker seg og tror de eier hele verdenen.
  • Prisnivået var ikke noe særlig høyere enn tidligere for vår del.
  • Irriterende og unødvendig å bli tvunget til å snakke engelsk pga. hotellstab som ikke kan norsk.

Del 2: Tur/retur Flatraket-Langesund:

Overnatting ble foretatt på to forskjellige hoteller (Langesund + Sogndal). Erfaringer fra dette:

  • Sitter nok en gang igjen med den generelle følelsen av: Prisene for overnatting på hotell i Norge er alt for høy i forhold til hva man får igjen i form av kvalitet og service. Hoteller bør tilby det lille ekstra innenfor luksusfølelse, men dette klarer de ofte ikke å innfri.
  • Skrev litt i del 1 om korona-tiltak, og kan fortsette litt med det her: Mange av tiltakene framstår for meg som uforståelige og meningsløse. Det virker mest som om tiltakene er innført for å spare penger og/eller redde bunnlinja. Tenker det ikke er helse eller gjestenes behov som teller mest. F. eks. er det ikke helt bra å bo på et hotellrom i fire netter uten noen som helst form for rengjøring eller påfyll av håndklær osv.
  • Dårlig kaffe (utskjemt pga. kaffemaskin hjemme!) og lite spennende frokostbuffet (dårlig utvalg). Til og med opplevd å bli servert ikke-ferskt brød.
  • Rom som trenger en aldri så liten oppskining / oppussing.
  • Trange familierom.
  • Dårlige senger, og da spesielt barnesengene.
  • Trange bad og dårlige løsninger bad (typisk med badekar med dusjmuligheter oppi, hvor hele badet blir bløtlagt når man dusjer seg).
  • Irriterende at hver hotellkjede har sine kundeklubber (jf. bonuskort), som man må være medlem av for å få de beste prisene.

 

Lenker: