Dømming og plassering av medkristne i bås

(Sist oppdatert 14.09.2020 @ 22:05 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Himmel, fjell og kors

Solveig Johanne Grønstøl har skrevet en bra artikkel med tittelen “Det finnes ingen pinsevennar i himmelen!”. Det hun tar opp i artikkelen er at i himmelen er merkelappene forduftet. Det som betyr noe er om navnet vårt er skrevet i livets bok. Selv sier hun at hun kun ønsker å være en kristen uten merkelapp.

Det hun skrev i nevnte artikkel fikk meg til å tenke litt på hvor ofte vi kristne er opptatt med å plassere våre medkristne i båser. For enkelte blir det helt naturlig å dømme og se ned på andre kristne som lever et litt annet kristenliv enn det man selv lever.

Noen forhold som splitter oss kristne:

  • Dåp: For enkelte er det veldig viktig at man har mottatt “den riktige dåp”. Ofte vil i hvert fall pinsevenner og andre i tilsvarende menigheter på den karismatiske fløyen mene at kun troens dåp / voksendåp er bra nok.
  • Lutheraner: Å være lutheraner er i enkelte miljøer et skjellsord og det samme som ikke å være en brennende kristen. På samme måte er vel vi som tilhører den lutherske bevegelsen til tider litt skeptiske tilbake mot pinsevenner og andre karismatiske miljøer.
  • Bibelfortolkning: Ulike bibelsyn og bibelfortolkninger. Ofte blir det slengt ut at de som har en annen fortolkning enn menighetens offisielle ikke er bibeltro. Etter mitt syn kan ingen kristne klare å framlegge en objektiv forståelse av boka som ikke er preget av personens personlighet, kulturforståelse osv.
  • Menigheten: Enkelte steder kan selve menigheten bli en avgud. Det kan for enkelte bli viktigere å tjene menigheten enn Gud. Regler av typen “slik gjør vår menighet det” eller “slik har pastor / eldsteråd sagt at det skal gjøres” gjør i hvert fall meg skeptisk.
  • Menneskelagde regler: Jeg får inntrykk at enkelte kristne finner frelsen beskrevet i Bibelen for lett å oppnå. For å gjøre ting vanskeligere lages det menneskelagde bud og regler i tillegg til Bibelens regler.
  • Konservativ kontra liberal tro: Noe som er viktig i mange debatter er å plassere folk i enten den konservative eller den liberale kristenleiren. De i den konservative leiren vil ofte si at de som har en liberal kristendom og tro ikke er “skikkelig” kristne (B stempel). De som er liberale kristne vil finne den konservative fortolkningen noe trang og vanskelig å passe inn i.  Merkelappen enkelte bruker på disse to grupperingene: “fundamentalister (de som hevder at de tar hele Bibelen på alvor, de er “Bibeltro”). De “liberale” (blir “anklaget” for å tolke Bibelen og for at de ikke tar alt bokstavelig.)
  • Møteform: En så enkelt ting som liturgi, møteform, sangstil osv. kan også skape splid. Noen liker kirkas stive liturgi mens andre finner seg best til rette i frimenigheter som gjerne har en “friere” møteform.
  • Etiske problemstillinger: Det er ikke måte på hvor splittende følgende tema kan være for kristne: Synet på homofili, sex, samlivsform, skilsmisseabort, bioteknologi, dødshjelp og kjønn generelt.
  • Synet på Israel.

Selv skulle jeg ønske at det var litt større toleranse og takhøyde innenfor kristne miljøer. Vi skulle av og til ha vært flinkere til å se på andre kristne og menigheter som våre søstre og brødre som har det samme overordnede målet som oss selv: Himmelen.

Innenfor egen menighet bør det også være noe takhøyde for ulike fortolkninger og forståelser av Guds ord. Det bør være rom til å stille spørsmål til det som blir forkynt. Det bør også være mulig å leve med litt uenigheter internt i en menighet uten at dette skaper kamper, splittelse og maktbruk.

Dagensdebatt.no stod det et interessant innlegg som touchet temaet til denne artikkelen. Innlegget er skrevet av Sven E. Skjold (NMS). Tittelen på innlegget er: “Den største vranglære?” Ingressen lyder videre: “Er det å skape eller bekrefte skiller mellom kristne vår tids største vranglære?” Betimelig spørsmålsstilling! Vi er ofte kjapt ute med våre merkelapper og til å dele kristne inn i ulike båser, der vi ikke alltid aksepterer dem som havner i en annen bås enn oss selv. Det blir ofte en del tenkning av typen “dem og oss”.

Vi kristne er kalt til å forkynne evangeliet. Det er ikke vår oppgave å være moralpoliti eller domstol overfor andre annerledestroende. Kristne er ikke en homogen/ensartet gruppe. Det finnes ulike måter å utøve vår tro på og ulike måter å lese Bibelen på, og de kristne verdiene er ikke en enhetlig og absolutt størrelse.

Jeg liker dårlig at vi alltid skal være så opptatt med å gi hverandre merkelapper og å dømme hverandre. For en del kristne er det veldig viktig å plassere folkene rundt seg i “riktig” bås gjerne på grunnlag av rykter og subjektive fortolkninger som ikke alltid stemmer. Hvorfor er vi så opptatt å dømme våre kristne søsken når Bibelen så tydelig advarer mot dette i blant annet Matt. 7, 1: “Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!” og Luk. 18, 9-14 der fariseeren så ned på og dømte tolleren? Hva slags maktsyke er det som “rir” mange kristne som alltid skal dømme de rundt seg?

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

0 kommentarer til Dømming og plassering av medkristne i bås

  1. Sitat: “Innenfor egen menighet bør det også være noe takhøyde for ulike fortolkninger og forståelser av Guds ord. Det bør være rom til å stille spørsmål til det som blir forkynt. Det bør også være mulig å leve med litt uenigheter internt i en menighet uten at dette skaper kamper, splittelse og maktbruk.” sitat slutt

    Dette er eg veldig enig med deg i. Har tenkt masse på det, fordi det så ofte blir splid og maktbruk pga småsaker ein er uenige i. Eg drømmer fortsatt om menighet der det faktisk er rom for uenighet UTEN at det blir splittelse av det.

    Bra artikkel Bjørn Roger:-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert