Typisk norsk og norske verdier

17. mai med norsk flagg

17. mai med norsk flagg, samt kystlandskap med hav og spredt bosetning, Vestlandet (Flatraket).

Norske verdier, typisk norsk, det norske (særnorske), norsk kultur og norsk livsstil er litt ulne, vage, upresise og små-tullete begreper hvis du spør meg. Kongeriket Norge (Noreg, Norga, Vuodna, Nöörje, Norway, Norwegen) og det norske folk lever ikke i et vakuum, noe som medfører at mye av det typisk norske har utenlandsk opprinnelse eller i hvert fall er inspirert av andre land og kulturer. Det er slettes ikke alltid vi som har “funnet opp kruttet” (noen ganger har vi hermet etter andre land!), og det er ikke alltid at norske verdier er de beste.

Det har blitt som et mantra og et prinsipp for deler av den norske befolkningen at den norske kulturarven, kulturuttrykkene, verdiene og identiteten må bevares og videreføres for enhver pris. Det genuint norske ønskes bevart, og innvandring og kulturpåvirkning utenfra er fienden. Det særnorske, rotnorske og erkenorske har blitt verneverdige forhold som må beskyttes for påvirkning utenfra.

Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å “trø ned” (trå ned) andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt spesielt verneverdige? Er det i hovedsak nostalgi og “alt var bedre før”-holdning som får oss til å være så opptatt av de norske verdiene? Jeg bare spør!

Denne artikkelen prøver bare å presentere et vennskapelig og ufarlig lite skråblikk og små-kritisk blikk på Norge og det norske. Tross alt er jeg som forfattet denne artikkel glad i landet vårt. Det er mange ting man kan takke landet og nasjonen Norge for.

Aktuelt 🇳🇴🙂: ➡️ Freia påskeegg er igjen i butikkene!, og snart er det påskefeiring og påske 2021. ➡️ Heldigvis bor vi ikke i det dypt splittede kaos-USA (Bananrepublikk)! ➡️ SIAN, et uønsket element i Norge. ➡️ Organisasjoner som spiller på og misbruker det norske, f. eks. TV Visjon Norge. ➡️ Nettvett og bekjempelse av digital mobbing – barn og unge. ➡️ Mer om korona-pandemien / krisen i eget avsnitt.

➡️ Annet: Ellers er det masse små-bagateller – uvesentlige i-landsproblemer – man kan irritere seg over, kritikk av regjeringen kan framsettes samt man kan irritere seg over dobbeltmoralen i landet vårt. Og: Det gode mennesket – finnes det? Hva kan gjøres for å stoppe hets og hat?

Pre-forord eller post-ingress

Tidligere aktuelle saker:“Sånn er Norge” med Harald Eia, sesong 2.- Advent, jul og nyttår.- Hage er oppskrytt! – og unødvendig! – Juni er Pride-måneden. – TV Visjon Norge fornekter seg ikke, hvor det spilles på nordmenn sin helseangst og redsel for koronaviruset (pandemien) til å få samlet inn masse penger til sin nullvisjon. Stadig er det diverse rare og lite gjennomtenkte beslutninger og uttalelser fra regjeringshold. – Mangt og mye kunne også ha vært sagt om USA og Trump, sett med norske øyne. – Miljø- og klimaengasjement er “inn i tiden”, hvor vi skal overgå hverandre i å være mest mulig grønne. – Helsehysteriet og statusjaget.

År 2020 var et spesielt, utfordrende, asosialt / usosialt og vanskelig år pga. korona-pandemien. Et år som mange ønsker å fortrenge fra hukommelsen fortest mulig. Imidertid er det vel mye som tyder at det er et stykke tilbake til normalen, også nå i år 2021. Vaksinasjon påbegynt, men det er langt fram til man er i mål med dette og andre smittevernstiltak som kan bidra til koronaen sin “utryddelse”.

Farvel år 2020, velkommen år 2021!

 

Forord

Dyrkingen av Norge og det norske blir innimellom litt kvalmende. Det er ikke måte på hvor bra, perfekt og unikt det norske er i enkeltes øyne. Nasjonalismen og patriotismen kan i enkelte tilfeller bli litt ekstrem. Spesielt galt blir det når ting går over i rasisme, diskriminering, egoisme, grådighet og tråkking på andre. Videre kan nasjonalkonservativ tankegang med å sette norske interesser i høysetet eller først til tider gå alt for langt.

Det ideelle Norge eller mine ønskedrømmer for landet vårt: Avgangen til dagens blå-regjering (lenge leve rød-grønn rettferdighetspolitikk!), et land uten rom for TV Visjon Norge (og liknende), ekstrem-karismatisk kristentro forsvinner for godt, konservativ kristendom (mørkemannskristendom) dør ut, kristenhatet (hatet mellom kristne) fordufter sammen med misforstått Bibeltroskap, dagens nesegrus beundring av USA tar slutt og KrF legges ned. Et litt mer realistisk syn på det norske skader heller ikke.

Denne artikkelen om Norge og det norske er bloggens desidert mest besøkte – uten tvil og med god margin! Det er også den artikkelen som har vekket mest negativt engasjement når det gjelder kommentar-innhold. Tydeligvis er det en norsk verdi å være opptatt av nettopp norske verdier og det norske.


🇳🇴 🇳🇴 🇳🇴

Temaet engasjerer på godt og vondt, og er til dels noe polariserende og splittende! Det norske og norske verdier er åpenbart for enkelte hellige verdier som det ikke er “lov” til å reise spørsmål rundt. Ikke “kødd” med det norske og nordmenns nasjonalfølelse! Den usunne nasjonalismen gis fotfeste av enkelte med den største selvfølge.

Som blogger er jeg selvsagt glad for å bo i Norge, da landets utstrakte ytringsfrihet gjør det fullt lovlig at jeg driver på med min kritiske blogg.

Artikkelen har blitt lang, og stadig foretas det justeringer og tilføyelser. Litt gjentakelser blir det, og ikke alt er like sammenhengende med en rød tråd. Innlegget har blitt justert og redigert over en lang tidsperiode, som kan bidra til en litt “hakkete” framstilling. Temaet er meget interessant sett med mine øyne, og spesielt dette med sunn kontra usunn nasjonalisme / patriotisme.

 

Ordsky, Norge og det norske. Tjeneste benyttet: WordClouds.com.

 

Innledning

Hva er strengt tatt norske verdier (eventuelt nordiske, skandinaviske og/eller felles europeiske verdier)? Det er vel tilnærmet umulig å sette opp en konkret objektiv liste over alle slike verdier. Over tid skjer det også endringer og utvikling i hvilke verdier som settes høyt. Kultur, livsstil og verdier er dynamiske størrelser, og begreper slik som autentisk norsk kultur blir bare tull. Dessuten kan vi alle ha godt av å bli litt utfordret og å få litt endringer og impulser utenfra i verdier og verdigrunnlag. Forandring fryder heter det seg! Konservatisme er ikke alltid tingen, og vi kan ikke bare leve på gammel storhet, gamle glansbilder og kulturhistorie.

Jeg hater og forakter på ingen måte Norge og det norske, men jeg vil heller ikke overdrive med overromantisering og dyrking. Selvsagt er jeg fullt klar over at vi har det fantastisk godt som innbyggere av kongeriket Norge. Det er masse positivt med det norske, Norge og å vokse opp i dette landet, men å dyrke det norske nesten som en gud i form av ekstrem nasjonalisme tar jeg sterkt avstand fra. Slik jeg selv ser det er jeg til tross for mine spørsmålsstillinger mer enn lojal nok mot landet Norge. Artikkelen representerer kun et ufarlig lite skråblikk og kritisk blikk på Norge og det norske.

Til tross for min kritikk: Jeg framstår vel selv alt i alt som noe nasjonalistisk og nasjonalromantisk gjennom mitt utvalg av bilder i denne artikkelen (noen selvfotograferte, andre hentet fra Pixabay).

Norge, mitt Norge! Mitt og vårt lille, stolte og dyrebare fedreland.

 

Norsk flagg i gammeldags ryggsekk. CC-BY-NC-4.0 Fotograf: Berit Roald (NTB scanpix).

 

Hvilke verdier er de riktige og viktige?

Tradisjonelt og klassisk norsk benyttes som plussord. Er alle gode norske tradisjoner og verdier så gode, og er de så unike, suverene og tradisjonelle som vi liker å gi inntrykk av? Mitt klare svar: NEI!

Jeg får helst “fnatt” når rikspolitikere står fram og lirer av sitt budskap om at kristne og/eller norske verdier må vernes eller beskyttes. Ofte har de sin subjektive liste og syn på hva de vil bevare, som slettes ikke nødvendigvis samsvare med mange av oss andres verdilister. Hele argumentasjonen er maktspråk og det spilles på frykten for det ukjente, og alt dette finner sted for å score eller samle noen lettkjøpte politiske poeng. Ofte sauses det sammen til en smørje av kristne og norske verdier, om hverandre, hvor også politikk og religion blandes sterkt inn. Blandingen av religion og politikk i en betasuppe- eller lapskaus-liknende setting fører ingenting bra med seg.

Fra hvilken tidsperiode eller epoke (eventuelt paradigme) ønsker vi bevare og å videreføre verdier fra? Steinalderen, bronsealderen, jernalderen, vikingetiden, middelalderen før eller etter kristningen av Norge, etter- eller førindustriell tidsalder, mellomkrigstiden, etterkrigstiden, nyere tid, oljealderen, eller?

Landet vårt har opplevd skiftende tider, med både fattigdom og rikdom, vi har gått fra selvberging i form av jordbruk, fiske og fangst til utstrakt handel og tjenesteyting, vi har hatt perioder med mer autoritært styresett til dagens demokratiske system osv. osv. Skal vi velge en sterk eller svak velferdsstat, proteksjonisme eller globalisering, relativt fri kapitalisme eller sterk statlig styring, skal nazismens arv ha en plass i samfunnet, hva med kristenkonservativt tankegods osv. Mange spørsmål kan stilles.

Norge har stadig endret og utviklet seg på mange områder, inkludert på verdiområdet. Enkelte verdier og valg kan man i stor grad enes om tilhører den historiske skraphaugen. Andre verdier kan det være mer uenighet rundt. Verdivalg er alt annet en objektiv vitenskap og omforente beslutninger. Det er mange delvis motstridende verdisett å velge blant, og både motefenomener og personlig ståsted (politisk ståsted og ideologi) kan spille en ganske stor rolle i utvelgelsen av “viktige” verdier.

Fjordriket Norge (The Norwegian fjords)

Fjordriket Norge (The Norwegian fjords).

Det norske og dets opprinnelse 🇳🇴

En viktig poengtering før kritikken begynner for fullt fra dere som leser dette innlegget: Norge er et kjempebra land å vokse opp i og å leve og å bo i. Landet har mange gode kvaliteter, og jeg har for min del ingen ønsker om å bo et annet sted enn i Norge. I forhold til mange andre land er Norge i de senere tider en svært fredelig plett uten krig, stabile styringforhold, lite fattigdom, høy velferd, stor frihet, lav kriminalitet, lite korrupsjon, lite terror eller andre alvorlige negative hendelser i det daglige. Til tross for de spørsmål jeg stiller i denne artikkelen er jeg stolt over landet vårt, og Norge er og forblir hjemlandet mitt.

Til tross for mine kritiske kommentarer er jeg i all hovedsak enig med slik Norge og det norske presenteres i NRK TV-serien “Sånn er Norge” ved Harald Eia. Så langt tilgjengelig i to sesonger, hvor spesielt episode 1 i sesong 2 med tittelen “Ulikhet” fikk meg til å tenke litt. Økte forskjeller mellom rike og fattige i Norge er et tankekors, og kan på sikt gi vårt land alvorlige problemer. Alt i alt får man gjennom denne seriene inntrykk av at Norge – tross alt – er et godt land å bo i (vi ligger bra an i en del statistikker og kåringer).

Slutten av episode 7 – sesong 2 – i serien “Sånn er Norge” med tittelen “Trusler” kan også nevnes. Blant annet inneholder programmet en hyllest til velferdsstaten og fagforeningene. Vårt samfunnssystem – velferdsstaten – i Norge har tålt flere kriser ganske bra. Modellen eller det norske samfunnet er laget for “ruskevær”, og vil derfor tåle en ny runde med “ruskevær” (eldrebølgen og relativt mange på trygd, oljesektorens betydning reduseres).

For å “styrke skuta” vi seiler i – Norge – kommer imidlertid programlederen med en oppfordring og anbefaling om at alle bør melde seg inn i en fagforening, Fagorganiseringen og antallet medlemmer i fagforeninger svekkes i Norge, og dermed holder enkelte jobber på å bli veldig dårlig betalt. Til slutt sier programlederen at han har svært mye å takke det norske samfunnet for, relatert til selvopplevde velferdsgoder. Han framsetter tilnærmet en lovprisning av Norge, hvor han helst blir litt smårørt selv.

Norske verdier og kultur har en viss sammenheng. Kultur kan f. eks. defineres som ideer, verdier og normer overført fra en generasjon til neste, gjerne i en noe forandret form. Verdier kan inngå som en del av kulturbegrepet. Den norske folkesjel eller den norske folkeånd kan også nevnes. Dette går på å ha et kulturelt fellesskap, slik som felles språk, felles historie, felles kultur og felles verdier, dvs. nok en gang i krysningsfeltet med norske verdier.

Elgskilt, fareskilt

Elgskilt, fareskilt

 

Norge har hatt masse forbindelse med andre nasjoner både i vikingtiden og pga. utstrakt skipstrafikk og handel i nyere tider. Den dag i dag er nordmenn mye på farten til eksotiske utenlandske reisemål i forbindelse med ferier (litt stopp i dette i forbindelse med korona). Mye inspirasjon har blitt hentet og blir hele tiden hentet fra andre land. Tradisjoner og verdier har blitt bygget på impulser hentet fra andre nasjoner og folkeslag. Alt vi har funnet på her i landet er til syvende og sist ikke helt særnorsk. Blant annet ser vi tydelig innenfor arkitekturen og de kulturelle uttrykkene at mye inspirasjon har blitt hentet fra den store verden.

Enkelte verdier som vi liker å tro er norske kan likevel være universelle eller globale verdier. Eksempler på dette er ønsket om å verne om menneskerettigheter, som settes høyt av mange nordmenn. Andre verdier deler vi med tilnærmet alle “vestlige” land, mens det også kan hevdes å finnes enkelte verdier som er nordiske.

“Det er typisk norsk å være god” (Gro Harlem Brundtland, tidligere norsk statsminister for Arbeiderpartiet, sitat fra nyttårstale 1. januar 1992.)

 

Et sitat til fra landsmoderen Gro Harlem Brundtland (Arbeiderpartiet):

“– Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt.” (Kilde: Steigan.no)

 

Hvis man blir sett til å ramse opp norske verdier vil en slik liste typisk inneholde momenter slik som:

  • Demokrati
  • Rettssikkerhet
  • Menneskerettigheter
  • Likestilling (relativt langt kommet likestilling og “likestillingskamp” mellom kjønnene) + feminisme (inkludert “rødstrømper”)
  • Likeverd og lav grad av diskriminering (?)
  • Ytringsfrihet
  • Religionsfrihet/trosfrihet
  • Pressefrihet, hvor rammevilkår og styringssett gjør at vi kan ha tillit til de etablerte mediene og journalistikken
  • Toleranse
  • Gjensidighet og respekt
  • Like muligheter og rettferdighet for alle
  • Økonomisk og sosial likhet/sosial rettferdighet
  • Plass til alle i samfunnet
  • Solidaritet
  • Snillhet
  • Ærlighet
  • Kjærlighet, håp og fellesskap
  • Alle har muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse i organisasjoner m. m.
  • Uavhengighet (inkludert relativt stor frihet og uavhengighet fra foreldre, sjefen, familien og partneren – individualisme)
  • Stor frihet
  • Fred og fredsnasjonen Norge
  • Tillit (tillitssamfunn), fellesskap, samhold og raushet
  • Rettsstat med rettferdig og forutsigbar dømming i henhold til lovverk
  • Dugnadsånd og frivillig innsats (frivillighet), hvor dugnadsånden nok er på vikende front
  • Sosialdemokratisk folkesjel
  • Vårt kongehus, monarki med kongefamilie, konge og dronning, kronprins og kronprinsesse osv.
  • Naturopplevelser, natur og friluftsliv står sentralt for mange (fjellturer, gå tur, ski osv.), inkludert den norske villmarka. Friluftsorganisasjonen Den Norske Turistforening (DNT) står sterkt i Norge, med sine lokale turlag, merkede stier og turisthytter.
  • Livet på bygda (levende bygder), fin og vill natur med fjorder og fjell, havet, snø.
  • Nordlys og midnattssol (nord for “moralsirkelen”, eller polarsirkelen).
  • Jæren: Det ganske flate landskapet fra hav til hei på Jæren, som har blitt dyrket opp til landbruksformål (kulturlandskap) til tross for masse stein. Grønnsaker og korn m. m. dyrkes på Jæren. En god del av steinen har blitt brukt til å bygge steingjerder. Lange sandstrender, store landbruksarealer, himmel, hav og til tider forblåst.
  • Fin natur gir også mange flotte fotomotiver og natur til nytelse.
  • Hytteliv med hyttekos på fjellet eller ved havet, båt- og sjøliv, på tur med og/eller overnatting/ferie i campingvogn/bobil
  • Enkelte nordmenn simpelthen elsker campinglivet i sine campingvogner og bobiler, som mer eller mindre er “kamuflerte” hytter
  • Muligens er det (nesten) typisk norsk å eie bobil, hytte og/eller båt, i hvert fall nå etter korona
  • Norge er et dyrt ferieland, hvor prisnivå, standard, service og kvalitet til en del norske hoteller også er så som så
  • Allemannsretten (fri ferdsel og bruk av naturen rundt oss) har stått sterkt, men er i ferd med å bli noe uthult spesielt i enkelte strandsoner
  • Værsyke og klager på været. Stikker av til Syden for å få sol, varme og fint vær.
  • Barskt og røft klima/værforhold (mye vær!) i deler av landet vårt.
  • Det norske språket (både bokmål, nynorsk, dialekt og samisk)
  • Særnorske matretter (fårikål, pinnekjøtt og/eller ribbe med sprø svor til jul, kjøttkaker i brun saus, mye fiskemat osv.)
  • Fellesskolen/enhetsskolen
  • Dusjing etter gym i fellesdusjer, fellesundervisning kroppsøving og svømming for gutter og jenter (ikke kjønnsdelt)
  • Felles gutte- og jenteklasser på skolene
  • Sterk offentlig sektor og en godt fungerende velferdsstat
  • Bra skole- og helsetilbud til alle, uavhengig av økonomi
  • Liten / lav korrupsjon og bruk av bestikkelser
  • Sterk fagbevegelse
  • Gjennomregulert arbeidsliv og gode arbeidsrettigheter
  • Forholdsvis lav kriminalitet
  • Dypt ønske om selvråderett og motstand mot overstyring (overnasjonal) fra utlandet
  • Nordmenn flest vil påstå at de er opptatt av miljøvern og kildesortering, selv om engasjementet ikke stikker så veldig dypt.
  • Mye av kraftproduksjonen til Norge er miljøvennlig vannkraft.
  • I mange år var landbruk og fiske (primærnæringer) viktige næringer for landet, hvor faktisk fiskeindustrien inkludert oppdrettsnæringen fortsatt er en stor næring.
  • Tidligere og til dels ennå sjøfartsnasjonen Norge, nå vel så mye en forurensende, dobbeltmoralsk og pengegrisk oljenasjon.
  • Hvalfangst og pelsdyrnæringen har vært utbredt i Norge, hvor i hvert fall sistnevnte beklageligvis har en dyster framtid (blir forbudt/nedlagt).
  • Søndag som annerledesdag. Fridag for de fleste, i hovedsak stengte butikker.
  • “Sykt” opptatt av salg, gode tilbud og lavpris, spesielt innenfor dagligvare.
  • Fredfylt folkeslag i de senere år, muligens vi raste fra oss i vikingtiden?
  • Beskytte etniske og religiøse minoriteter mot hat, hets og vold.
  • I tidligere tider: Nøkternhet og nøysomhet.
  • Ta vare på verneverdige/bevaringsverdige historiske bygninger og kulturminner.
  • Å beskytte kulturminner kan være av lokal, nasjonal eller internasjonal interesse. Kulturminner kan enten være materielle (bygninger, steingjerder, gravhauger, kulturlandskap, gjenstander osv.) eller immaterielle (tradisjoner, dialekter, stedsnavn, foreningsliv osv.).
  • Vi harselerer litt med svenskene (og danskene) gjennom blant annet svenskevitser.
  • Og så klart: Det ekte og virkelige Norge befinner seg (KUN!) på Vestlandet!

Og lista fortsetter:

  • Norsk (særnorsk) sang og musikk, norske folketoner/folkemusikk, hardingfele, folkeviser, folkeeventyr, litteratur, filmer, norskproduserte TV-serier og norsk folkedans. Sangskatten og de andre nevnte uttrykksformene kan fungere som nasjonens felleseie.
  • Norsk humor, hvor i hvert fall jeg mener at noe av den norske humoren er relativt dårlig.
  • Meningsløse barnesanger (se eventuelt egen artikkel)
  • Norske kunstnere og norsk kunst har muligens en særpreget stil?
  • Noen vil si at Norge fram til nå har vært et “kristent land” (kristen nasjon) og har en kristenarv å ta vare på.
  • Humanisme og humanistiske verdier har også sin plass.
  • Gode oppvekstvilkår for barn og unge, og et barnevern som vi kan være stolt av.
  • Mange er opptatt av dyrevern.
  • Vår egen valuta, betalingsmiddelet norske kroner (NOK). Norges Bank som vår egen sentralbank. I tillegg et rikholdig utvalg med “vanlige” banker og finansinstitusjoner.
  • Bokstavene ÆØÅ og æøå, særnorske tegn – eller i hvert fall særnordiske tegn – som fortsatt skaper IKT-trøbbel.
  • Nordmenn er glad i tradisjoner og høytid.
  • Norsk livssynskultur og kristne verdier.
  • Norsk flora (plantelivet) og fauna (dyrelivet), og spesielt sammensetningen og kombinasjonen som er tålig særnorsk.
  • Norsk dyr: Typisk kan dyr slik som elg, bjørn, reinsdyr, moskus, norske hesteraser slik som fjording, norske kuraser, norske saueraser osv. nevnes. Fossekallen regnes som Norges nasjonalfugl, selv om den også har sin utbredelse langt utenfor landets grenser.
  • Norsk arkitektur, om enn i stor grad sterkt inspirert av utenlandske impulser. Spesielt har vi mange spennende kirkebygg av eldre opprinnelse, inkludert stavkirkene.
  • Grunnloven, Eidsvoll, det norske flagget, den patriotiske nasjonalsangen “Ja, vi elsker dette landet”, kongehuset, parlamentarismen og Stortinget/ Løvebakken.
  • Vi har forholdsvis mange politiske partier i vårt politiske system, hvorav en del småpartier med liten eller ingen innflytelse. Vi har pr. nå to politiske (hoved)blokker, hvor partiene enten tilhører rød side (venstresiden, “sosialistisk”, sosialdemokratiet) eller blå side (høyresiden, borgerlig, konservativ side, ikke-sosialistisk). Sentrumsalternativet er tilnærmet dødt og historisk.
  • Maktfordelingsprinsippet etterleves og fungerer i form av skille mellom lovgivende myndighet (Stortinget), utøvende myndighet (Regjeringen) og dømmende myndighet (domstoler).
  • Vi kjemper mot fundamentalisme og ekstremisme, uten å inngå kompromisser.
  • NRK, Norsk rikskringkasting AS: Norsk statseid og lisensfinansiert allmennkringkaster / kringkastingsselskap (radio, fjernsyn og nye medier).
  • Norske (etablerte) medier er tross alt relativt seriøse – i den store globale sammenheng.
  • Enkelte påstår at det norskeste av det norske er Peer Gynt (dikt/skuespill) skrevet av Henrik Ibsen. Litt rart hvis dette er tilfelle, da stykket tross alt mer eller mindre er satire over det å “være seg selv nok”.
  • I Norge håndhilser man på hverandre uavhengig av kjønn (?), og man følger vanlig folkeskikk/kutyme (uskrevne regler) og utviser sunt bondevett.
  • Det har blitt tilnærmet en norsk verdi å leve over evne, jf. stor kredittkortgjeld og dyre forbrukslån helt ute av kontroll blant enkelte. Luksusfellen neste.
  • Fordom, myte eller sannhet? Norge er et land som flommer over av melk, honning, penger og velferd.
  • Nordmenn – i annerledeslandet Norge – er ifølge enkelte utlendinger selvopptatte, selvgode moralister, bortskjemte og enkelte har lav arbeidsmoral.
  • Landet vårt har i den store sammenheng små byer og små forhold, med lavt innbyggertall i forhold til mange andre land.
  • Dyrking av USA og det amerikanske: Enkelte nordmenn er USA-fanatikere, og de mer eller mindre dyrker en rar USA-fanatisme og har USA som forbilde. (Typisk norsk å digge USA?)
  • Per Fugelli (døde 13. september 2017) nevnte blant annet følgende verdier: Rettferdighet, tillit og frihet. Videre var han opptatt av at vi har et fredelig og rettferdig samfunn og Velferdsstaten Norge. Norge er ifølge ham verdens beste land å leve i og å dø i. Å bli født i Norge er det samme som å vinne i historiens og geografiens lotteri.
  • Norge er et rikt og velstående land.
  • Isbjørn i gatene. (Selvsagt ikke sant for fastlands-Norge, da! Svalbard derimot..). Bjørn og elg derimot er vel typisk norske dyr.
  • Vel mye hverdagsrasisme i landet vårt. Litt fremmedfrykt – inkludert rasisme – og redsel for det ukjente bor blant oss.
  • Ikke-eksisterende distriktspolitikk.
  • I enkelte sammenhenger er nordmenn en tanke lettlurte, naive, blåøyde, godtroende og rike, noe som medfører fare for å bli svindlet m. m.
  • Køkulturen, eller mangelen på den.
  • Smaken av Norge: Pizza Grandiosa.
  • Bekledning og klær: Mange nordmenn går i det daglige hverdagslivet ganske uformelt antrukket. Imidlertid kan vi – når det kreves – kle oss opp til fest med ballkjoler, bunader (tradisjon av nyere dato) eller dresser.
  • Utskjemte pappagutter fra Bærum (Blærum), Asker og fiffen på den beste vestkant i Oslo. (Også en del fiffe-tendenser / overklasse i andre byer i Norge, f. eks. i Stavanger og i Bergen.) Egentlig: Den typiske nordmann er vel noe utskjemt.
  • Enkelte opplever Norge som et moraliserende og “trangt” land (trange rammer).

På tide med et lite avbrekk, før lista igjen fortsetter:

  • Det norske oljeeventyret og oljerikdommen har vel både vært til velsignelse og forbannelse for landet vårt. Vi har også i en noe for stor grad gjort oss avhengig av oljebransjen / oljeindustrien.
  • Nordmenn går i fredelige demonstrasjonstog for ulike protest-/demonstrasjons- og sympatisaker, hvor togene kan ha form som rosetog og/eller fakkeltog. Ellers tennes det lys og legges ned blomster på steder hvor ulykker har funnet sted.
  • Ja til ulv og pelsoppdrett: Ulv eller ikke ulv i norsk natur skaper masse debatt. Pelsoppdrett har også skapt en del diskusjon.
  • Vi liker å tøye reglene, f. eks. innenfor svart arbeid, boplikt, byggetillatelser, sjøboder som hytter, campingvogner som hytter, kjøp av piratprodukter (inkludert medisin) fra utlandet osv.
  • Enkelte holder skjult og lurer unna formue, investeringer, penger og eiendommer i utlandet (skatteparadiser) for norske skattemyndigheter. Moralen er ikke så høy blant enkelte på slike områder.
  • Nordmenn – et ærlig folkeslag tross alt?
  • Norge har sin andel av bedrevitere (“Besserwisser”), inkludert politikere som i egne øyne har bedre peiling i mange saker enn det eksperter og spesialister har.
  • Jakten på det gode liv står sterkt blant enkelte nordmenn.
  • I hovedsak en tolerant og inkluderende befolkning.
  • Vi ser på oss selv som et opplyst og kunnskapsrikt folk, men likevel har vi troa på feilaktige “kjerringråd”, myter og overtro.
  • Alternativt: All slags alternativ behandling, helse, teknikker, kurs og medisin som sniker seg inn i samfunnet er jeg dypt skeptisk til.
  • Alskens støttegrupper (protestgrupper) vokser opp som viltvoksende ugress, hvor argumentasjonen for saken er ensidig og syltynn.
  • Vi har kommet et stykke på vei i Norge med å godta og anerkjenne likekjønnet kjærlighet.
  • Heldigvis er det fullt lovlig å ha sine sterke meninger / ytringer om makter og myndigheter uten å bli kneblet, sensurert eller forfulgt for sine ytringer.
  • Er det i Norge muligens litt liten aksept for alternativ tankegang og livsstil? Er “normalitet” og relativt streng konformitet det eneste godkjente?
  • Å holde på den “perfekte” ytre fasaden er viktig for en god del nordmenn + leve et “perfekt” A4-liv.
  • Kirkeasylordningen.
  • NAV-systemet og NAVere.
  • Nei, alle i Norge lever ikke på sosialhjelp eller andre trygdestønader. Vi er ikke alle NAVere.
  • Bra fungerende og effektive redningstjenester, når uhellene først er ute. Også ved behov (f. eks. større skader / uhell under fjellturer) gratis å få redningshjelp.
  • Relativt liten forskjell mellom fattig og rik i vårt land.
  • Sjefen i et arbeidsforhold har mindre makt over sine arbeidere i Norge enn i mange andre land.
  • Vi er teknologikåte og liker dingser (gadgets). I utgangspunktet elsker nordmenn altså teknologi, men enkelte er skeptiske til noen former for ny teknologi (AMS, 5G, Wi-Fi).
  • Vi elsker hjemmesalg / nettverkssalg (home parties), hvor noe går over grensa til uetiske pyramidespill.
  • Bompenger: Norge, bompengelandet / bompenger-landet med stor B?
  • En relativt liberal abortlov, som kan ses på som et gode for landet vårt.
  • Vi selger sjela vår for å tillate forurensende cruisetrafikk og turisme (gir køer, dårlige opplevelser, slitasje på naturen osv.) i våre fjorder og i vår natur?
  • Norgesferie for nordmenn sommeren 2020 pga. Korona: I feriemodus blir nordmenn ganske så like som de irriterende turistene fra utlandet (utenlandsk masseturisme i Norge).
  • Det har NESTEN blitt en folkerett å kunne eie sin egen bolig eller eventuelt leilighet, og likeså dette å kunne ha friheten med eie og kjøre sin egen personbil (eie bil og bedrive bilkjøring) der en selv måtte ønske. Kollektivtransport, hva er det? Selvsagt inngår dette å klage på dårlige veier og høye priser på bilhold. Litt bøllete oppførsel i trafikken inngår også.
  • Særegen norsk russefeiring for å feire fullført videregående skolegang (opprinnelig for feiring av fullført examen artium fra gymnas / gymnasium, senere utvidet til andre studieretninger).
  • Vi er vel relativt tradisjonelle når det gjelder navn på barna våre.
  • Tradisjoner holdes høyt! Motstand mot enkelte ting som oppfattes som unorske og utradisjonelle. (Riktignok er vi nordmenn ikke helt konsekvente der.)
  • Særegent det norske lynnet og den norske mentaliteten?
  • På vei ut (?): Tilgivelse, velvilje, sjenerøsitet og nestekjærlighet. Mer og mer på vei inn (?): Smålighet, mistenksomhet og hat.
  • Ola Nordmann (Ola Dunk) og Kari Nordmann, den typisk norsk mann og kvinne, kallenavnene på gjennomsnittsnordmennene og personifikasjoner av det norske folk.
  • Er vi litt vel naive i møte med storkapitalen? Vi logrer for og lar oss forføre (nikkedukker?) av EU/EØS, USA og store multinasjonale selskaper. Norge selges og gis bort til kapitalkreftene.
  • Er vi litt pessimister, hvor fokus på det negative i mediene vinner vår oppmerksomhet?
  • Nei, alt var ikke bedre før! Mye har gått i riktig retning, til tross for at samfunnsutviklingen til tider snakkes ned.
  • Enkelte vil hevde at det er typisk norsk å betale mye i skatt og avgifter, uten å samtidig få med seg de positive effektene omfordelingen av midler og goder gir.
  • Mye felles arv og historie med våre skandinaviske naboland (Danmark og Sverige).
  • Å ha tilgang på bredbånd og Internett til enhver tid har nesten blitt en menneskerettighet, livsnødvendighet eller i hvert fall et grunnleggende behov for den moderne nordmann.
  • Nordmenn er muligens et folkeslag med generelt stort mot og pågangsmot – og sterk viljestyrke og disiplin. (Skriver muligens, da det er litt ulike oppfatninger rundt dette.)
  • Universell utforming er et særnorsk begrep. Riktignok er universell utforming basert på det internasjonale begrepet “universal design”, hvor FN sin konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne inngår.
  • In i tiden: Økt motstand mot vindmøller og vindkraft (både på lands og til havs), pga. naturødeleggelser.
  • Ulvejakt og hvalfangst skaper litt debatt.
  • Typisk norsk å være hvit (hudfarge).
  • Jaget etter lykke, selvrealisering og meningen med livet opptar mange nordmenn.
  • Det har vel beklageligvis blitt typisk norsk å være rund og god, dvs. ha en kropp med overvekt og fedme (for høy BMI).
  • Til tider typisk norsk å gå sine egne veier. (Liten villighet til å høre på eller å lære av andres feil. Imidlertid har de i de senere år blitt mer og mer “logring” for EU og USA.)
  • Norsk Standard (NS) og Standard Norge.
  • Vi regner vel oss selv som flinke (nesten flinkest i “klassen”?) med støtte til bistand, u-hjelp og nødhjelp til fattige land og til land utsatt for katastrofer.
  • Tilnærmet “alle” har en diagnose eller et syndrom – er noe utenfor “normalen”. Muligens en del overdiagnostisering, og da spesielt av ADHD?

17. mai med norske flagg

Masse fine honnørord og gode verdier har blitt nevnt ovenfor. Så er det om teori og praksis henger i hop. Mange av de fine ordene lever vi ikke nødvendigvis opp til i praksis.

En god del av momentene ovenfor er ikke “oppfunnet” av Norge. Vi har hentet inspirasjon fra store deler av verden vi er en del av. Vi finner også andre land enn Norge som har enkelte sammenkryssende verdier.

Selv setter jeg høyt menneskerettigheter, demokrati, ytrings- og religionsfrihet samt diverse utvalgte tradisjoner. Jeg setter også stor pris pris på velferdsstaten og velferdsordningen/velferdsgodene. Politisk sett setter jeg pris på sosialdemokratiets verdier. Demokrati er også en fin ting, selv om demokrati og demokratiske prosesser tar tid.

Demokrati er tidkrevende og ikke alltid like effektivt, men det er likevel den styringsformen eller styresettet som er å anbefale. Dette at mange kan være med på å påvirke de store beslutningene (via frie valg, ulike politiske partier og folkevalgte) – i stedet for at alt bestemmes av en liten selvutnevnt maktelite og ikke av folket innenfor autoritære systemer – er av det gode for den totale samfunnsutviklingen i Norge. Både penger og makt blir normalt sett noe mer jevnt fordelt i demokratiske systemer kontra i autoritære systemer (diktaturer).

Typisk norsk vil for mange være praktiske faktorer slik som 17. mai, brunost, bunad, bunadssølv, samlere av sølvtøy (i hovedsak bestikk), ski, vikingblod, melkesjokolade, Kvikk Lunsj, sveler, lefser, jordbær, kaffe, tusser, troll, norske folkeeventyr, overtro, dugnad, grøt, diverse helnorske matretter, kristendom og at det er typisk norsk å være gode (best) innenfor vinteridrett / vintersport (vinteridrettsstjerner). Alle nordmenn (utenom meg) er også født med ski på beina og elsker skigåing + slalåm + skøyter, mens de langs kysten er født med saltvann i blodet.

Å være en av de få nordmennene som ikke liker sport og idrett kan innimellom være en prøvelse. Alt i alt er vi et folkeslag som er meget glade i idretten og sporten. Rent generelt elsker nordmenn idrett, sport og atleter, og da i hovedsak som tilskuere og bedrevitere. Idretts- og sportsgalskapen (idiotien) tar helt av blant enkelte nordmenn. Av og til framstår idretten og norske idrettsmenn og kvinner som kvalmende selvgod. Ellers kan nordmenn være et rappkjeftet folkeslag som reiser til Syden på durabelige fyllekuler.

Enkelte har vel ennå ikke helt kommet over vinter-OL på Lillehammer i 1994. Vi fikk vist oss fram til store deler av verden på best tenkelige måte. Riktignok er det lenge siden, faktisk så lenge siden at det var i tidsalderen før sosiale nettverk og før allmuen begynte å henge på Internett eller fordype seg (gå fortapt) i mobiltelefonens verden. Muligens er tiden for å hvile på laurbærene snart over. En siste ting som “må” nevnes rundt Lillehammer 1994 er pins-feberen som oppstod. Ifølge Store norske leksikon (sjekket pr. 24.02.2020): “….Som motepreget samlerobjekt ble pins kanskje særlig kjent fra Lillehammer-OL i 1994.”

Den nye “folkesporten” er vel forresten oppussing og stadig kjøp av nytt interiør. Vi er ganske så opptatt av hus, hage og heim (bygge og bo + oppussing) i vårt fedreland, og en del mennesker bruker masse tid og energi på hagestell, hagestyr og hagehysteri + stell av bilen, båten og/eller hytta. Vi vil ha alt på stell. Fokus på sunt kosthold, trening og sunnhet generelt (trenings- og helsehysteri?) er andre viktige tegn i tiden.

På den annen side: Med vårt levesett gjør vi oss selv syke, jf. diverse livsstilssykdommer (diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft (?) osv.). Vi spiser usunn mat og er for lite i bevegelse / for lite med mosjon. Mange plages også med diverse allergier.

Frivillighetslandet Norge: Dugnad må man vel nesten kunne kalle for noe særnorsk eller en særnorsk aktivitet. Norge har vært og er sånt ca. i verdenstoppen når det gjelder dugnad, frivillig arbeidsinnsats og frivillighet. Det er dårlig gjort (mangel på solidaritet) overfor samfunnet når en del “rikinger” prøver å betale seg unna / ut av frivillighetsinnsats. I tillegg til dugnad har det vært mye bruk av loddsalg, utlodninger og basar (inkludert nostalgiske julemesser) innenfor frivillige lag og foreninger / organisasjoner, f. eks. på bedehus og innenfor breddeidretten. I enkelte miljøer er deltakelse på basarer og julemesser helt naturlig del av årshjulet.

Ikke tull eller kødd med den norske jula og juletradisjonene, da dette lett medfører full storm eller krig. Vi er svært nærtakende og lar oss lett krenke innenfor dette temaområdet. Jeg har delvis skrevet noen ord om dette i min juleartikkel. Helligdagene – mange av dem med en kristen forhistorie – står også ennå (heldigvis!) sterkt i vårt land.

En del allmenne og moderne fellesverdier blir av og til prøvd gjort om til spesifikke norske verdier (eller kristne verdier). Om årsaken er uærlighet eller uvitenhet skal jeg ikke ta noen stilling til her. Alt som kalles for unike norske verdier er ikke nødvendigvis det.

Trollskilt, Trollstigen

Trollskilt, Trollstigen. Hentet fra Wikipedia.

 

Det hevdes at generasjoner har skapt det typisk norske. Det genuint norske må beskyttes for enhver pris blir det også hevdet. Imidlertid må det da være mulig å få til en inkluderende nasjonalstolthet hvor norske verdier (delvis) beholdes samtidig som vi ikke er livredde for noe påvirkning utenfra og hvor det er åpning for nye landsmenn og deler av deres verdisett.

Harry-handel til Sverige er ikke uvanlig, i hvert fall ikke for dem som bor på Østlandet. Folk handler også som galne i taxfree på flyplasser og på danskebåten, og for enkelte er også hjemmebrent og smugling del av det norske. Mange steder er det kultur for rånere og råning (og raggare / raggere) blant ungdommer (unge bilentusiaster), inkludert bruk av Wunder-Baum (dufttre). Ekstrem materialisme med utstrakt bruk og kast er også en del av den norske hverdagen.

Ifølge SSB (Statistisk sentralbyrå) hadde vi ved utgangen av 3. kvartal 2020 en befolkning på (innbyggertall) 5 384 576 mennesker. Forventet levealder ved fødsel var i 2019 på 84,68 for kvinner og 81,19 på menn. Folkeveksten er lav for Norge (under 10 000 mennesker pr. år, hvor innvandringen utgjør mer enn halvparten), men vi har ganske høy levealder.

Norsk mat

Nå til dags har det blitt typisk norsk med Taco på fredag, lørdagspizza (inkludert pizza Grandiosa/”Grandis”, som har blitt typisk “norsk” mat) og hamburgere/pølser (“junk food”). Pizza Grandiosa, ja. Ifølge produsentens nettside (ikke ment som reklame, kun gjengitt som fakta): “Pizza Grandiosa er Norges favorittpizza og hvert år spises det over 20 millioner enheter av den populære pizzaen.”

Vi er stolte over ekte norsk mat og norske mattradisjoner. Fabrikkprodusert mat som angivelig er “hjemmelaget” eller smaker som hjemmelaget er en “gjenganger”. Kortreist mat, lokalproduserte varer og lokalt produsert gårdsmat – samt mikrobryggerier – engasjerer en del nordmenn. Enkelte matprodukter er merket med “Nyt Norge“-merket. Dette skal være et merke forbeholdt norske råvarer og produkter av høy kvalitet tilvirket i samsvar med et strengt norsk regelverk. Merket ser slik ut:

Nyt Norge

 

Mer informasjon om merkeordningen hos Matmerk, Nyt Norge.

Toro laktosefri risgrøt

Toro laktosefri risgrøt – klassisk norsk, laget i Norge.

 

Typisk norsk husmannskost av typen kjøttkaker, grøt og pannekaker er ikke så populært som det var. Andre utenlandske matretter har utdanket typiske norske matretter. Spesielt er det innimellom vanskelig å finne spisesteder langs veiene som selger typisk norske tradisjonelle middagsretter (husmannskost).

Når det er snakk om mat, matvarer og næringsmiddelindustrien i Norge er det naturlig å nevne Orkla ASA, og da spesielt Orkla Foods Norge. Orkla ASA er et av Norges største børsnoterte selskaper, og er ifølge Wikipedia leverandør av merkevarer til dagligvarehandel, storhusholdning, faghandel, apotek og bakerimarkedet. Orkla omfatter blant annet varemerkene Sætre, Stabburet, Nidar, Idun, KIMs, TORO, Lilleborg (hygiene og rengjøring) og Borregaard (bioraffineri). TORO posemat (nesten-ferdigmat) har reddet mang en student, hybelboere, single osv.

Nordmenn er litt rare også, når det gjelder hva vi henger oss opp i innenfor området mat. Mai 2019 er det NESTEN katastrofe pga. butikkene er utsolgt for krydderet “Gastromat. Bokser med det norske krydderet selges visstnok for blodpriser på “svartebørsen”. Produksjonen og leveransene har vel nå – oktober 2019 – kommet i gang igjen.

Typisk norsk mat er noe “tam” når det gjelder smak. Det er lite med smak og maten er svak (lite krydret), spesielt sammenliknet med en del mat fra andre verdensdeler (Asia, Afrika og deler av Amerika sør for USA). Videre er det etter mitt syn litt vel mye melk og meieriprodukter (“kugift”) i maten og drikken i Norge. Vi nordmenn er generelt sett glade i meieriprodukter, som også inkluderer brunosten. Imidlertid setter jeg selv større pris på norske bakevarer enn på melkeprodukter (utenom yoghurt og gulost / hvitost + brunost som jeg faktisk spiser litt av).

Mat- og drikkekultur under påvirkning

Normal og “skikkelig norsk” mat i tidligere tider (norsk tradisjonsmat):

  • Kjøttkaker og pølser
  • Komper (komler, raspeballer, klubb)
  • Fisk, også i form av fiskekaker og fiskeboller
  • Torskerogn
  • Klippfisk (tørrfisk)
  • Sild, inkludert tørket/røykt og saltet sild (tørrsild)
  • Fårikål (kåret til Norges nasjonalrett flere ganger)
  • Lever
  • Blodpølser
  • Lapskaus
  • Ertesuppe
  • Svinesteik og svinekoteletter, flesk
  • Lammekjøtt, f. eks. i form av lammefrikassé eller fårikål
  • Sauekjøtt, som det faktisk nå til tider er vanskelig å skaffe til veie
  • Grøt
  • Pannekaker
  • Flatbrød
  • Brødmat (grovt brød) og knekkebrød med pålegg i form av ost, syltetøy og kjøttpålegg
  • Bakervarer
  • Meieriprodukter inkludert melkeprodukter slik som ost
  • Melk, vann, saft og vanlig svart kaffe (opprinnelig fra kaffelars) til drikke
  • Tørket kjøtt, saltet kjøtt, røkt kjøtt (eller fisk)
  • Typisk norsk julemat: Pinnekjøtt, fenalår, lutefisk, juletorsk, svineribbe. Risgrøt/risengrynsgrøt og/eller riskrem, juleøl og/eller julebrygg og en liten en med norsk akevitt (brennevin). Julekaker, de 7 slag.

Alle middagsretter utenom grøt ble SELVSAGT servert sammen med poteter.

Annen norsk drikke og mat:

  • Norske meieriprodukter (melk, ost inkludert brunosten osv.).
  • Norske bakervarer/bakverk.
  • Den erkenorske / unike hverdagstradisjonen: Den norske matpakken (på jobb eller skole).
  • Servering av lapper eller sveler, noe som spesielt har vært “varemerket” for enkelte ferjer på vestlandet.
  • “Konditor-mat” med norsk vri (kaker m. m.)
  • Springvann som kan drikkes uten behandling pga. lav forurensning i Norge.
  • Norsk sjokolade (melkesjokoladen f. eks. “Freia melkesjokolade – Et lite stykke Norge”, Kvikk Lunsj, konfekt av f. eks. typen Kong Haakon).
  • Selv om ikke norsk opprinnelse må nesten vafler og pannekaker nevnes.

Norskeste norske? Freia Melkesjokolade og Freia Kvikk Lunsj, her kombinert i ett produkt.

 

Nå for tiden er det vel så vanlig med:

  • Taco eller nachos fra Mexico
  • Pizza, spagetti, pasta og lasagne fra Italia
  • Hamburger, cupkakes, Coca Cola, Fanta og Pepsi (Max) fra USA
  • Pommes frites fra Frankrike
  • Ris fra Asia i stedet for poteter
  • Nudler fra Asia
  • Vårruller med opprinnelse fra sørøst-Asia
  • Kinarestauranter (Kinamat), indisk mat, thailandsk mat (thaimat), meksikansk eller italiensk mat.
  • Kebab fra Tyrkia
  • Pitabrød og nanbrød
  • Sushi med opprinnelse i Japan
  • Kaffe latte fra Italia og andre utenlandske kaffedrikker (nå er jo strengt tatt all kaffe – kaffebønner – fra utlandet da..)
  • Bacalao inneholder som oftest klippfisk fra f. eks. Norge, men denne retten har sin opprinnelse fra Portugal
  • Utenlandsk øl og vin

Poteten har stått sterkt i Norge, men den er i ferd med å (delvis) tape sin plass på middagsbordet. Vi spiser visstnok mye mindre poteter nå enn for bare 10-20 år siden.

Er det en trussel eller berikelse at typisk norsk mat delvis fortrenges av eller i hvert fall må dele plass med diverse matretter av utenlandsk opprinnelse? Selv anser jeg det vel som en berikelse og som noe positivt.

Inspirasjonskilde: Egersundsbloggen: Er kulturen i Egersund i fare?

Verdt å høre for dem som forstå Haua-dialekt (Sør-Rogaland), en sang som omhandler utenlandsk mat:

Nye norske verdier, næringsliv og en svunnen tid

Dyrking av julenissen, påskeharen og Halloween må heller ikke glemmes. Å kjøre rundt i SUV-er og Tesla-er har vel også blitt ganske typisk. Slike verdier og momenter er definitivt i utgangspunktet ikke norske! Norske produkter som vi kjøper i butikkene har ofte påskriften “Made in China”, selv om designet i seg selv i en del tilfeller har norske aninger.

Enkelte frykter at vi er i ferd med å miste den tradisjonelle “norske” identiteten. Kanskje bør deler av denne identiteten og kulturarven bli forsøkt vernet? Det kan hevdes at den norske kulturarven fremdeles kan skape et felles rom der det menneskelig sett er godt å være, og da kan det være grunn til å være stolte av kulturarven, ivareta den og føre den videre. Imidlertid mener jeg at man ikke må lukke seg for helt nye impulser og utvikling.

Noen utvalgte norske oppfinnelser, opprinnelig “Made in Norway”: Ostehøvelen, Tripp Trapp-stolen, H-vinduet (“Husmorvinduet”), panteautomaten (Tomra), GSM, bindersen, sprayboksen, Rottefella skibindinger, røntgenkontrastvæsken, gassturbinen, Troll A-plattformen, kunstgjødsel, hullkortmaskinen og påhengsmotoren. Selvsagt kunne flere ha vært nevnt, men dette var i hvert fall noen.

Noen norske oppfinnelser.

Feiring av 17. mai 2017 på Flatraket. En del av dem tatt under folketoget.

 

I tidligere tider var flesteparten av landets innbyggere “sysselsatt” innenfor primærnæringene, dvs. jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Folket var bønder og fiskere (+ jegere), med selvberging og overlevelse som hovedmål. Tidene har endret seg, og nå er under 2 % sysselsatt her. Tjenesteyting (tertiærnæringer) sysselsetter nå ca. 80 % av de sysselsatte. De “gode tidene” for småbruk og smågårder er nok over.

Fiskerinæringen med diverse fiskeindustri etc. har hatt og har en viss betydning for landet vårt, og likeså oppdrettsnæringen (laks m. m. oppdrettet i merder). Enkelte forbinder vel fort fiskingen med tidligere tiders rike sildefiske eller enda mer med havfiske etter lofottorsken. Lofoten og Lofotfiske har hatt en del betydning oppigjennom historien. Nå minker det på de små sjarkene, og store fabrikktrålere har overtatt mye av fisket.

Selv er jeg tilhenger av norsk hvalfangst på vågehval, og f. eks. hvalbiff smaker godt (gastronomisk opplevelse). Hvalkjøttet skal visstnok også være ganske sunt kjøtt. Som nordmann bør man vel spise hvalkjøtt, og dette med god samvittighet!

Selvberging i krisesituasjoner (krig m. m.) ikke lenger et viktig mål for landet vårt. Heller ser det ikke ut for at det fra politisk hold er et viktig samfunnsmål å beholde (kritisk) nasjonal kompetanse i landet vårt på mange sentrale områder.

Bønder og industriarbeidere er gårsdagens nyheter, og det kan hevdes at vi har gått fra en industrikultur til kulturindustri. Nå er det kunnskapsarbeideren og tjenesteyting som gjelder. Arbeiderbevegelsen har også gått av moten, og den typiske arbeider finnes nesten ikke lenger i landet vårt pga. de har blitt utkonkurrert av arbeidere i lavkostland (og pga. vi har blitt kresne når det gjelder jobber?).

Status nå for tida er at Norge gror og vokser igjen. Inn- og utmark ligger brakk, og mange gårder har blitt lagt ned. Åpne jorder og enger gror igjen med kratt og trær. Bjørken overtar det meste.

Gruvedrift eller bergverksdrift har betydd og betyr den dag i dag en del for landet vårt, og spesielt for enkelte bygdesamfunn har slik virksomhet vært hjørnesteinsbedriften. På Svalbard har det vært kullgruvedrift, men dette er i ferd med å bli historie. Smelteverk for aluminium og diverse andre metaller har også vært del av industrien i landet, hvor vår gode tilgang på strøm fra vannkraft har gjort det mulig med slik kraftkrevende virksomhet.

Vi har i en årrekke hatt relativt god tilgang på ren og relativt billig elektrisitet (strøm), hovedsakelig produsert ved hjelp av vannkraft. Dette har også ført til at vi i Norge har fått en del kraftkrevende industri lokalisert hos oss.

En gang i tiden var Norge en stor og stolt industrinasjon (sekundærnæringer). Denne æraen er for lengst over. En god del industribedrifter har lagt inn årene, mens andre har for lengst flagget produksjonen utenlands til lavkostland. Både radioapparater og TV-apparater har blitt produsert i Norge i regi av Tandberg og Radionette, og i en periode ble også datamaskiner/IKT-systemer produsert her i landet av Tiki og Norsk Data.

Jern- og metallindustrien inkludert smelteverk, verftsindustrien, næringsmiddelindustrien og papirindustrien/trevirke har stått sterkt her i landet i tidligere tider. Møbelindustrien har også hatt en viss betydning, spesielt for deler av Vestlandet (Møre og Romsdal). Dagens dystre realitet er at under 10 % av sysselsettingen er innenfor industri. Imidlertid betyr oljeproduksjon og energiproduksjon i form av vannkraft en god del for vårt land, inkludert for sysselsettingen og økonomien. Oljeindustrien har også medført masse offshore-relatert industri i Norge, f. eks. verftsindustri (inkludert dyktige og nyskapende ingeniører) i form av selskaper slik som Aker Solutions.

Flere historisk sentrale firmaer: Hydro (leverandør av aluminium og aluminiumsprodukter), Elkem (smelteverk m. m.), Yara (gjødsel- og kjemikalieselskap, tidligere del av Hydro) og Statoil / Equinor (opprinnelig helstatlig oljeselskap). Innenfor teknologi har vi / har vi hatt blant annet Tandberg og Norsk Data.

Utvinning av råvarer har vært vår “Made in Norway“. Vi har tjent mye på olje og gass, og ellers er vi eksportør av diverse råvarer (fisk f. eks.). Hvis man ser bort fra olje- og gassindustrien er vel eksporten fra Norge heller lav i forhold til importen, og vi har en negativ handelsbalanse for fastlands-Norge. Å virkelig få til et kunnskapsbasert Norge og utvikling av våre høykompetente ressurser er vi vel neppe helt i mål med, og heller ikke med å planlegge vårt nye liv uten olje eller hvor oljen i hvert fall har mindre betydning. Hva skal vi i framtiden leve av?

Er vindkraft den nye oljen for Norge? For tiden skjer det en “visuell forurensning” med alle vindmølleparkene med masse høye og dominerende vindmøller (vindturbiner) som dukker opp som paddehatter i landet vårt, der mye av strømmen / energien heller ikke kommer nordmenn til gode (eksporteres). Kanskje er vi i ferd med å ødelegge naturen med skjemmende vindmølleparker. Kanskje er det smartere og mindre konfliktfylt (?) å ha en del vindmøller plassert ute i havet? For norsk uberørt natur kan vindmøllene definitivt være en trussel. På samme måte har tidligere vannkraftutbygginger “rasert” mange fine fossefall og elveløp.

Det er / har vært relativt stor egalitet i det norske arbeidslivet. Egalitet innebærer demokrati, jevnhet, likhet og/eller ensartethet. I arbeidslivet kan det innebære relativt flate ledelsesstrukturer i stedet for et strengt hierarki, hvor også “fotfolket” via involvering får være med på å ta / påvirke sentrale beslutninger. Det norske arbeidslivet har vært preget av tillit og medbestemmelse, men beklageligvis kan det se ut for at utviklingen går feil vei i retning av mer bruk av frykt og angst som motivasjonsfaktorer. Maktbruk (maktmisbruk) og blind etterlevelse av ordrer fra overordnet vinner mer og mer innpass. Markering av Arbeidernes dag (1. mai) har til tider stått sterkt i befolkningen, om enn på virkelig dalende hell for tiden.

I europeisk sammenheng (og i verdenssammenheng) har vi et relativt høyt bruttonasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger. I 2018 var BNP-nivået pr. innbygger i Norge ca. 50 % høyere enn gjennomsnittet i Europa (prisnivåjustert). Pr. år 2020: ABC Nyheter: Norge over fire ganger dyrere enn resten av Europa | Norge ligger fortsatt på fjerdeplass i Europa når det gjelder BNP per innbygger.

Griskhet preger i stor grad enkelte bedriftseiere og storaksjonærer. Produksjon flagges ut av Norge, selv om bedriftene samtidig kan vise til gode resultater. Mye vil ha mer, og enda mer profitt kan henges inn ved å ha produksjonen i et lavkostland. Utkontraktering (på engelsk: outsourcing) til utlandet (Asia f. eks.) har vært et motefenomen i de senere år. Utflaggingen kan medføre at Norge taper eller tappes for realkompetanse.

Flyselskapet Norwegian, hvor norsk er det egentlig? Det mest norske er vel rett og slett navnet? Joda, ledelsen og eierne har (i hovedsak) vært norske. Imidlertid har en god del av virksomheten etter hvert blitt lagt til utlandet. Man har morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA, som igjen har en god del hel- og deleide datterselskaper i diverse land (skandinaviske / nordiske land + Irland, Storbritannia, Spania og Singapore). Lønns- og skattemessige hensyn er nok hovedgrunnen til at mye legges til utlandet. (Oppdatering: I forbindelse med korona har Norwegian redusert sin utenlandske stab / datterselskaper, og hele selskapet står vel i stor fare for å gå konkurs.)

SAS og det virkelig skandinaviske som er kopiert

Flyselskapet SAS (Scandinavian Airlines / Scandinavian Airlines System) samt deres valgte reklamebyrå fikk litt av en “storm” mot seg pga. en reklamesnutt (video) februar 2020. Noe av innholdet i reklamen var: Hva er virkelig skandinavisk? Absolutt ingenting. Alt er kopiert. Det såkalte skandinaviske har sin opprinnelse i andre land.

Det hevdes med rette i reklamefilmen at mange tradisjoner, matretter og oppfinnelser – som vi anser som skandinaviske – har sitt opphav helt andre steder og land i verden enn i Skandinavia. Eksempler som gis i reklamefilmen på oppfinnelser og ting vi har tatt med oss fra utlandet: Demokratiet, foreldrepermisjonen, vindmøllene, diverse matretter og bindersen.

SAS-reklame

Vi tar via reiser med oss hjem verdier, inspirasjon, innovasjon, framskritt og ideer fra utlandet. Disse importerte tingene blir videreutviklet, endret og tilpasset våre hjemlige forhold og gjort til våre. Å hevde at en del skandinaviske stoltheter reelt sett ikke er sær-skandinaviske “oppfinnelser” falt tydeligvis ikke i god jord blant enkelte. Enkelte følte nok at deres skandinaviske stolthet ble tråkket på.

Noen lenker om saken:

 

Bergans of Norway heter merket, som i hovedsak spesialiserer seg på turutstyr og turklær. Of Norway høres jo svært norsk ut, men nok en gang er det helst litt lureri. Joda, firmaet har norsk eier, men produksjonen finner sted i utlandet (Asia). Deres norske produksjonsbedrift er for lengst nedlagt. Noe av det samme kunne man si om Moods of Norway før 2017. Etter konkursen og ny-oppstarten er det norske fokuset nedtonet, og “of Norway” er ute av firmanavnet.

Og så har vi transportfirmaet Bring, da. Postens datterselskap Bring driver med tilnærmet sosial dumping, gjennom å ansette sjåfører fra Polen og liknende land til å frakt varer for en billig penge til Skandinavia. Bring er bare et eksempel. Det finnes både mange andre firmaer og privatpersoner som “er med på notene”.

Ja, moderne slaveri og sosial dumping finner sted i kongeriket Norge. Vi går (ofte) ikke av veien for å utnytte andre i vår egoisme, og spesielt går vi langt i å misbruke personer med en annen opprinnelse eller nasjonalitet enn vår egen. (Muligens ser vi på dem fra det tidligere Øst-Europa, Afrika og deler av Asia som mindre verdt enn oss selv?)

Made in Norway” (laget i Norge) har allerede blitt nevnt. Så veldig mye blir ikke laget eller produsert i Norge nå i den moderne tid. Som nevnt finner det sted en del utkontraktering eller utflagging, og som nevnt under Norwegian er det i hovedsak pga. lønns- og skattemessige hensyn, hvor ting legges til “lavkostland” for å sikre lønnsomme drift og store overskudd til eierne / aksjonærene.

En annen ting som finner sted er utenlandske oppkjøp av norske virksomheter, hvor enkelte av oppkjøpene må kunne karakteriseres som fiendtlige. Man kvitter seg med en brysomme konkurrent, eller er kun interessert i merkevarenavnet, goodwill eller utviklede produkter/teknologi.

Vi har også hatt stolte håndverkstradisjoner her i landet. I en periode hadde vi mange ting innenfor håndverk vi var flinke på, før alt ble satt ut til Asia, Kina og andre lavkostland. Masseproduksjonen har i mange sammenhenger overtatt for ekte og bra manuelt håndverk.

I sin tid var det tøffe tak å bo og å overleve i Norge. Vi var lenge et forholdsvis fattig land med fattige mennesker. Vi slet med karrige forhold og røff natur og tøffe værforhold. Det var arbeidskrevende og tungt å få dyrket opp landbruksareal og å få bygget ut infrastruktur (jernbane og etter hvert veier m. m.). Å være fisker med tidligere tiders dårlige utstyr var farlig, og mange har forlist og druknet på havet. Slettes ikke så rart at en del emigrerte (utvandret) til statene (USA) i perioden +/- 1825-1920.

Til tider har vi drevet med mer eller mindre proteksjonisme i Norge. Spesielt har norske matvarer, og da spesielt landbruksprodukter, vært spart fra konkurranse fra utlandet. Innenlandsk produksjon har blitt beskyttet mot internasjonal konkurranse, blant annet i form av tollsatser på importvarer og diverse reguleringer / restriksjoner.

Vi har – bank i bordet – vært skånt for store og alvorlige (ekstreme) naturkatastrofer her i Norge. Vi har ikke hatt vulkansk aktivitet eller større jordskjelv i nyere tid. Riktignok rammes innimellom enkelte mindre områder av flom og/eller oversvømmelser, ras og stormskader.

I de senere år har oljen og gassen vært til velsignelse og forbannelse for landet, hvor denne ikke-fornybare naturressursen i hvert fall har bidratt til å gjøre Norge til et velstående land. For tiden har miljøbevegelsen “gått til krig” mot olje- og petroleumsindustrien / bransjen, noe som delvis har medført at man har gått fra stolt oljearbeider og oljenasjon til “oljeskam”. Noen ønsker også å plante “flyskam” i oss, vi som liker så godt å reise på mange, lange og eksotiske ferier.

Enkelte hevder at det ikke er oljen som har gjort oss uforskammet rike her i Norge. Også Danmark og Sverige som ikke har olje har jo klart seg bra. Noen forklaringer som kan trekkes fram for vår og våre skandinaviske naboers høye velstand: Kapitalismen har blitt holdt litt i ørene gjennom reguleringer (blandingsøkonomi), vi har hatt høy produktivitet, til tider høy grad av innovasjon, stor grad av likhet og relativt bra samarbeid mot felles mål mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

Maslows behovspyramide

Denne pyramiden eller hierarkiet er langtifra norsk. Teorien er utarbeidet av den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow i 1943. Imidlertid er det interessant å dra den inn her likevel, da vi i Norge har det så bra på alle måter at veldig mange befinner seg nesten på toppen av pyramiden. Luksusbehovet selvrealisering er da tingen:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

En “justert versjon” gjengis ovenfor. Tilgang på nett / bredbånd har kommet inn som et meget grunnleggende behov i bunnen av pyramiden. (Selvsagt satt litt på spissen, da man selvsagt trenger å få dekket fysiologiske behov først før man kan tenke på andre ting.)

 

Julenissen er jo definitivt norsk: Julenissen, ja. Nordmenn prøver av og til å ta patent på ham også. Imidlertid er det også mange som hevder at den moderne julenissefiguren kommer fra dagens Tyrkia (helgenen og biskopen St. Nikolas fra Tyrkia/Nikolas av Myra, gavmild hjelper av de fattige).

Julen er en koselig høytid, og da ikke minst for barna. Imidlertid har julefeiringen i de senere år blitt meget kommersiell, noe deler av handelsbransjen tjener gode penger på. Julen med alle presanger, julestæsj og pakkekalendere blir til tider helst en orgie i fråtsing, sløsing og overforbruk. Julen feires til tider over evne, hvor deler av feiringen skjer ved hjelp av kredittkortgjeld.

For mange er også juletreet viktig og sentralt, selv om det og resten av julefeiringen som praktiseres i Norge i liten grad er særlig norsk. En ting jeg ikke klarer å forstå meg på er nasjonalismen enkelte viser gjennom å pynte juletreet med norske flagg. Hva i all verden har de norske flaggene å gjøre på et juletre?

Norges riksvåpen består av fargene rødt og gull, og består blant annet av en kronet løve:

Norges riksvåpen

Norges riksvåpen (illustrasjon)

 

Vi har et fint og flott flagg i nydelige farger og med kors inkludert, selv om jeg personlig ikke akkurat dyrker flagget eller anser det som hellig. Jeg setter stor pris på det norske flagget, og en viss respekt har jeg for det. Imidlertid er det ikke et så “hellig” symbol for meg som det er i militæret. Flagget inkluderer det kristne korset, og det er utformet med bruk av frihetens farger som er rødt, hvitt og blått. Flagget vårt er en del av den norske identiteten. og flagget benyttes til markering av 17. mai og andre festdager. Selv hender det at jeg finner fram balkongflagget på festdager, men noen flaggstang i tilknytning til huset har jeg/vi ikke.

I tillegg til det “vanlige” og “normale” norske flagget har vi både splittflagget (statsflagget / orlogsflagget) og vimpelen. Det er de samme fargene og mønsteret som går igjen, utenom at i den norske vimpelen er ikke korssymbolet med. Offisielle flaggdager, forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget m. m. framgår av denne offisielle nettsiden: Regjeringen.no: Norges flagg.

Det norske flagget er tilnærmet “hellig”, og det forventes at man viser respekt for flagget og ikke vanærer det. Det er lite populært hvis man brenner det, soper det i bakken med vilje, spytter på det, tilgriser det med overlegg eller bruker flagget til andre formål enn de tiltenkte. En slik flaggstolthet må være helt innenfor.

Noe som det syndes mye mot er forholdstallene eller proporsjonene i det “normale” norske flagget. Svært få flagg i handelen er i samsvar med fasiten eller malen (6:1:2:1:12 og 6:1:2:1:6):

Proporsjoner det norske flagget

Korrekte proporsjoner (forholdstall) i det norske flagget.

 

Mer om flagget – Flagget bakgrunn og hva symboliserer det norske flagget:

  • Frederik Meltzer tegnet det norske flagget, godkjent/vedtatt av Stortinget 17. mai 1821.
  • Kors som symbol fra kristendommen, den største religionen i Norge.
  • Fargene symboliserer friheten (frihetens farger), da frie land som USA og Frankrike hadde disse fargene i sine flagg.
  • Blått og rødt/hvitt er også hentet fra våre naboers flagg, respektivt flaggene til Sverige og Danmark.
  • Fargene kan også symbolisere norsk natur og historie: Blå himmel (hav), hvit snø og rødt blod (jf. Hellige Olavs / Olav den hellige – Olav Haraldsson – blod fra slaget på Stiklestad i 1030).

Kilde: ČálliidLágádusHva symboliserer det Norske flagget?

To norske flagg i kryss (17. mai-flagg):

17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg.

 

Når det gjelder farger og fargekoder: Jeg har i flaggene ovenfor (to stk. norske flagg i kryss) valgt å bruke de fargene som kalles for en “de facto standard” i Wikipedia-artikkelen om Norges flagg, for fargene høyrødt og mørkeblått. Enkelte varianter av det norske flagget har en noe lysere rødfarge i bruk, og eventuelt en litt annen valør på blåfargen også. Forholdstallene eller proporsjonene er ikke helt korrekte i flaggeksempelet ovenfor.

 

“Kjære rasist” (Geir Ove Kvalheim)

Nettavisen hadde i desember 2016 en artikkel med tittelen: “Kjære rasist. Jeg vet at du er allergisk mot fakta, men jeg har laget en liten huskeliste til deg likevel.” Artikkelen omtaler et Facebook-innlegg publisert av Geir Ove Kvalheim, med lenke etc. til opprinnelig Facebook-innlegg.

Geir Ove skriver i sitt innlegg sånt ca. følgende stikkordsmessig oppsummert:

Jesus ble ikke født i Valdres men i Midtøsten, vikingene led ikke av fremmedfrykt, den ariske “rasen” er fra gamle Persia, julenissen kommer fra Tyrkia, bokstavene og tallene vi bruker kommer fra Romerriket og den arabiske verden, våre felles stamfedre var afrikanere og Grunnloven bygger på verdier fra den franske revolusjonen.

Slutten fra innlegget siterer jeg ordrett: “Sagt på en litt enklere måte – alt vi er stolte av i Norge, har blitt til i konstruktivt møte med andre kulturer. Så kjære rasist – å høre deg blande fremmedfrykt inn i vikingsaga og norskhet, er som å spise sjokoladekake med rekesalat: Det funker bare ikke.”

 

I ca. “samme gate”; Følgende opplisting er “lånt” fra Facebook, men jeg har gjort noen mindre justeringer og tilføyelser:

Opprinnelsen til diverse ting:

  • Bilen din er tysk, eller eventuelt av f. eks. japansk opprinnelse.
  • Din vodka er russisk, og din rødvin er fransk.
  • Pizzaen din er italiensk.
  • Din kebab er tyrkisk.
  • Ditt demokrati er gresk.
  • Kaffen din er brasiliansk.
  • Filmene dine er amerikanske.
  • Din te er tamilsk.
  • Skjorten din er indisk.
  • Din olje er saudiarabisk.
  • Elektronikken er kinesisk produsert.
  • Dine tall er arabiske, og bokstavene er latinske.

Og du klager på at din nabo er en innvandrer eller immigrant? Ta deg sammen!

Styresett

Norge er et demokratisk land med full ytrings- og religionsfrihet. Det finner sted frie valg av folkevalgte (kommunestyre- og fylkestingsvalg + stortingsvalg), og vi har parlamentarisme i landet vårt. Det er et tydelig skille mellom lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen) og dømmende (domstolene) makt.

Vi har et rikholdig utvalg av politiske partier, spredt utover den politiske skalaen (fra ytterste venstre til ytterste høyre). Vi har over 20 relativt landsdekkende politiske partier, men partistørrelsene og innflytelsen / den reelle makten de har varierer. Som kjent er det kommunestyre- og fylkestingsvalg hvert 4. år, og likeså er det Stortingsvalg hvert 4. år. Stortinget består av 169 folkevalgte representanter fordelt på de ulike partiene og fra ulike deler av landet. Under valg 2019 var enkeltsakspartier og protestpartier som i stor grad gikk av med seieren.

På “toppen av næringskjeden” har man regjeringen, med statsrådene som leder hver sine departementer og med statsministeren som “big boss”. Stortingspresidenten er også en sentral person.

Diverse interesseorganisasjoner og mektige aktører driver åpenbart med (lovlig) lobbyvirksomhet rettet mot landets politiske miljøer. Som naturlig er finnes det mange særinteresser som enkelte ønsker å kjempe sin sak for. Som skrevet annet sted i denne artikkelen liker jeg svært dårlig når politiske beslutninger fattes av lukkede miljøer, f. eks. ordener, losjer, frimurere og andre tilsvarende eksklusive klubber for utvalgte og håndplukkede medlemmer.

“Gutteklubben Grei” og andre kameraderi-greier – losjer og frimurerordener – hvor beslutninger tas i lukkede og uformelle sammenhenger (maktmisbruk) er jeg ingen tilhenger av. Lukkede og ekskluderende miljøer av typen losjer og ordener burde ikke ha noen plass i et demokratisk land som Norge. Det blir helt feil at slike gutteklubber skal fatte viktige beslutninger og utøve makt (via uoffisielle arenaer) helt på siden av normale demokratiske kanaler og spilleregler.

Vi har et monarki med et kongehus, hvor konge- og dronningtitler og prins-/prinsessetitler går i arv. Kongen i statsråd heter det seg når kongen møter sitt statsråd (regjeringen) for å treffe beslutninger. I praksis har kongen / kongehuset liten makt, og på mange måter er kongefamilien mest av alt gallionsfigurer som representerer nasjonen Norge.

Det norske kongehuset: Kronprinsesse Mette-Marit, kronprins Haakon Magnus, dronning Sonja og kong Harald V, Publisert 15.01.2016, foto Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff. Kilde: www.kongehuset.no

 

Statlig sektor består av mange ledd og instanser. Blant annet kan følgende nevnes: Departementer, direktorater, etater, tilsyn, fylkesmenn, nemder, komiteer, utvalg, institusjoner, beredskap osv. I tillegg og litt på siden av dette kommer diverse statlig eide selskaper (statsselskaper), og militæret er også del av det statlige apparatet.

I tillegg til staten har man både fylker og kommuner på mer regionalt og lokalt plan. I alle ledd er det et relativt klart skille mellom administrativ og politisk styring / beslutningstaking. Det finnes også på andre nivåer enn statlig nivå en del offentlig eide foretak (kommunale foretok, IKS osv.).

Hovedstaden Oslo, med blant annet slottet, Karl Johans gate, rådhuset, Stortinget, Holmenkollen, operaen, Vigelandsparken, Akershus festning, Aker brygge m. m.

 

Vi har alt i alt en relativt stor offentlig sektor i Norge som driver med en utstrakt tjenesteproduksjon. I år 2018 var ca. 31,68 % av arbeidsstyrken sysselsatte innenfor offentlig sektor. All denne offentlige virksomheten koster noen kroner, og enkelte vil nok hevde at vi har et altfor høyt skattetrykk (og for mye avgifter) i Norge til blant annet i finansiere dette og vår høye velferd. Selv klager jeg ikke på dette (utenom muligens på eiendomsskatten), da man tross alt får mange velferdsgoder igjen for pengene som innbyggere av nasjonen Norge. Jeg er også glad for at vi bor i et såpass gjennomregulert samfunn, og at Norge er et relativt rikt og velstående land med lav grad av korrupsjon.

En sterk og stor offentlig sektor – inkludert staten – anser jeg som et stort gode for landet vårt. Velferdsgodene offentlig sektor gir sine lands innbyggere bidrar til økt frihet og økte / likeverdige muligheter for innbyggerne. Alle kan få nødvendig helsehjelp og skolegang, og hvis man blir syk, pensjonist eller arbeidsledig sikrer trygdeordninger og sosialstønader en viss sum med penger som man kan klare å overleve på. En sterk offentlig sektor er svært ønskelig sett med mine øyne, hvor den offentlige sektoren lar andre forhold enn bare profitt og kommersielle vurderinger telle (f. eks. samfunnsansvar).

Trygdeordningene – del av våre velferdsgoder – fungerer som et sikkerhetsnett og trygghet, selv om det ikke er kjempelukrativt å gå på eller å leve av slike støtteordninger. Noen av ordningene som finnes er: Dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger ved sykdom, uføretrygd for dem som ikke har helse til å jobbe, arbeidsavklaringspenger, barnetrygd, andre trygdeordninger / stønader, sosialhjelp og pensjon (alderspensjon). Studenter kan få studiestipend og gunstige studielån, og for helsetjenester betaler man som oftest kun noen mindre egenandeler. Blå regjering strammer stadig grepet, men enn så lenge har vi fortsatt en god del ok ordninger.

En liten ulempe med alle velferdsgodene og velferdsstaten er at man blir mye mindre avhengig av familien og vennenettverk her i Norge enn i mange andre land. “Staten” med sine støtteordninger kan bli en sovepute for oss, hvor vi kan bli individualister og egoister. Vi trenger ikke hjelp fra andre, og hvis problemer oppstår reddes vi av “staten”.

Alt dette høres svært byråkratisk ut, men i et regulert samfunn trenges alt dette her for å få landet til å gå på “skinner”. Norges suverenitet som nasjon er imidlertid i ferd med å bli noe “truet” av EU og andre internasjonale avtaler.

Norges lover, eller EUs lover.

 

Privat sektor skal selvsagt heller ikke glemmes. Det er jo selvsagt viktig at vi også har en sterk privat sektor, da det slettes ikke er naturlig at det offentlige gjør alt i samfunnet. Et rent kommunistisk land ønskes ikke. Frivillig sektor og frivillighet – bestående av masse ulike lag og foreninger – er også viktig for å få landet vårt til å gå rundt.

Tidligere ble det sagt at Norge hadde en sosialdemokratisk folkesjel, hvor arbeiderbevegelsen og verdien solidaritet og fellesskap var sentralt. Dette er beklageligvis i høyeste grad på hell.

Utfordringer, problemer, globalisering og dagens situasjon

Alt er ikke fryd og gammen her i Norge:

En del nordmenn har tendenser til å være noe rasistiske. Vi har vansker med å integrere våre nye landsmenn på en bra måte, og vi er generelt skeptisk og tilbakeholdne når det gjelder nye ting. Unntaket er innenfor teknologi og elektronikk hvor vi ikke kan få nok av alle slags duppe-dingser.

Noen vil se på nordmenn som litt naive, godtroende og lettlurte + rike med våre nisseluer godt trukket ned over ører og øyne. Vi tror gjerne det beste om andre etniske nordmenn, selv om man ikke går av veien for litt sladder, baktalelse og nedsnakking. Nordmenn er muligens også noe naive i møte med den store og globaliserte verdenen. Enkelte nordmenn kan blir lurt opp i stry via f. eks. nettsvindel med lovnad om kjappe gevinster, billige produkter, kjærlighet m. m. Nordmenn er lette og attraktive mål for en del digital svindel / nettsvindel / datakriminalitet / identitetstyverier, hvor en del av disse angrepene starter via useriøse e-poster (eller via sosiale medier).

Enkelte tilnærmet lever og ånder for – også her i Norge – å spre på hat, hets, sjikane, trusler, utpressing, være nettroll, personangrep, mobbing, utskjellinger osv. hovedsakelig via nettet, etter “oppskrift” fra blant annet USA og Donald Trump samt FrP og Sylvi Listhaug. Slikt kan gå ut over og bidra til å ødelegge både demokratiet, rettssamfunnet og det reelle folkestyret i Norge. Baktalelse, dømmende holdninger og bygdetroll-tendenser er også utfordringer enkelte steder.

Ensomhet og/eller psykiske problemer er noen av medaljens bakside her i Norge. Slettes ikke alle føler at de passer inn i samfunnet vårt. Mobbing er også noe enkelte opplever å bli utsatt for. Det er også noe nedslående at relativt mange – spesielt unge jenter – utsettes for nedsettende bemerkninger som går i retning av seksualisert mobbing og trakassering. #metoo nådde tydeligvis ikke fram til norske skolegårder, og kampanjen har vel også ellers i samfunnet snart gått i glemmeboka.

Det er virkelig bekymringsfullt at såpass mange unge faller på utsiden av arbeidslivet. Enkelte blir i ung alder uføretrygdede eller blir gående på andre støtteordninger (“NAVere”). Ofte skyldes dette psykiske problemer (psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser) eller andre personlige problem, og slettes ikke latskap i seg selv. Et viktig poeng fra en kronikk i Aftenposten: “Vi trenger et arbeidsliv som åpner opp for dem som har havnet utenfor.” Det er også dystre selvmordstall blant både unge og voksne i Norge.

Det er et stort press på de unge hvor de skal prestere på en lang rekke med områder, og en del av dem passer ikke helt inn i dagens samfunn. De sliter med å finne sin plass, de ramler ut og blir på utsiden av det gode selskap. De av dem som ikke blir uføretrygdede kan ha store problemer med å få seg utdannelse og jobb. Det er også mange unge menn inni tallene, og en del av dem forblir utenfor arbeidslivet, single, ensomme og uten barn.

Det snakkes om “Generasjon Prestasjon“. De unge skal være perfekte og lykkes på en lang rekke fronter samtidig, og en del vil feile i dette tøffe prestasjonssamfunnet. Enkelte unge sliter med lavt selvbilde, noe som slettes ikke er så rart så lenge som prestasjonsjaget og kroppspresset er så stort som det er.

Noen påstår at landet vårt lider av “mastersyken” blant de unge. For mange tar og får seg høyere utdannelse i forhold til behovet i arbeidslivet. “Ingen” vil være en simpel håndlanger, industriarbeider eller håndverker. Imidlertid er det ikke unison enighet om dette.

Enkelte foreldre stiller muligens alt for store krav og forventninger til sine håpefulle, dvs. sine barn. Det kan virke som om de prøver å leve ut sine egne tapte og knuste drømmer gjennom barna. Kjøpepresset og statusjaget blant barn og unge er også stort, og da gjerne mer eller mindre framprovosert via de voksne (foreldrene m. m.).

Det er sannelig ikke alltid lett å passe inn her i Norge. Av og til kan det føles som om alle skal passe inn i et lite frimerkevindu av et A4-liv (trang ramme, lav takhøyde) for å bli aksepterte. Man må “gå med maske” eller spille et falskt spill for å gli inn i det akseptable liv. Det er ikke alltid tilfellet at samfunnet er så raust som man skulle ha ønsket seg med plass for ulikheter, kreativitet, ærlighet og fin oppførsel mot hverandre.

Hva med å “bare” være hverdagsmennesker? Man kan sannsynligvis klare å lære seg å sette pris på det hverdagslige og de små opplevelsene, uten at alt trenger å være stort og spektakulært.

Sommerferien 2019: Bergen.

Sommerferien 2019: Loen, Loen Skylift og Olden.

 

Vi har NAV-systemet på godt og ondt, som omfatter tilbud og tjenester av typen arbeidsmarkedstiltak (diverse tiltak, tiltaksplasser, opplæring, dagpenger, AAP – arbeidsavklaringspenger m. m.), arbeidsformidling, trygd, stønader, sosialhjelp m. m. NAV kan fungere som et bra sikkerhetsnettverk i et velferdssamfunn som vårt, men slettes ikke alle føler at de får den hjelpen de trenger fra byråkratiet. At mange “for gøy” NAVer har jeg mindre tro på. Noen “morsomme sjeler” hevder at NAV er en forkortelse for: “Naturlig Arbeids Vegring“. Dette verken støtter jeg eller tror på. De som er avhengige av NAV har normalt sett sine gode grunner og behov (er i en vanskelig situasjon).

Bak fasaden: Det er mennesker i Norge som lever på livets skyggeside. Det finnes fattige mennesker, minstepensjonister og det finnes dem som lever på et eksistensminimum via trygdeordninger. Noen er narkomane eller alkoholikere, enkelte er husløse / bostedsløse og en del sliter med ensomhet og/eller depresjoner / angst – eller andre alvorlige psykiske problemer. Alt er ikke rosenrødt i velstandslandet Norge, og noen ramler på utsiden av det gode samfunnet og det gode selskapet.

Vi nordmenn er muligens litt for glade i omorganiseringer og reformer, hvor man i en del tilfeller opplever at før-situasjonen var bedre enn etter-/nå-situasjonen etter at endringer har blitt innført. Omorganiseringer og reformer hvor resultatene kan diskuteres: NAV-etableringen, nærpolitireformen, kommunereformen, diverse skolereformer, diverse feilslåtte større IKT-prosjekter, privatisering av statlig virksomhet hvor samfunnsansvaret glemmes og sentraliseringen (“stordriftsfordeler”) av en del funksjoner / virksomheter.

Av og til snakker vi mer om hverandre (baktaler, sladrer) enn med hverandre. Empatien overfor våre medmennesker overskygges av egoisme og opportunisme. Bygdedyret eller bygdetrollet styrer hverdagen mange plasser i landet. Vi bør ha muligheter for å leve livene våre på en ekte (uten maske) og selvvalgt måte uten å la bygdedyret/trollet styre. I storbyene kan ensomhet og dette å drukne i mengden være problemer. Enkelte ser nok på Norge som et noe traust og kjedelig land.

Spørsmål: Det gode mennesket – nordmann eller annen nasjonalitet – finnes det? Maktmisbruk, korrupsjon, overgrep og hersketeknikker finner sted i lille trygge Norge, også. Nordmenn er i hvert fall ikke alltid gode mennesker / medmennesker!

I verdenssammenheng har vi visstnok ganske så strenge sosiale normer i Norge, vi som liker å tro at vi er et fritt og åpent land. Strenge sosiale normer finnes, som inkluderer streng sosial kontroll, uskrevne regler som nødig må brytes og “krav” om å etterleve den norske konformiteten (relativt strenge konformitetskrav). Det er faktisk ikke stor plass til dem som skiller seg ut fra det “normale” eller som av ulike årsaker ikke ønsker å leve et A4-liv. Det er ikke lov til å skille seg for mye ut, til å være seg selv 100 %. Annerledeshet er truende og det koster, og det blir ikke høyt verdsatt og akseptert. Bygdedyret eller bygdetrollet er på vakt klar til å slå ned på avvik gjennom sanksjoner slik som kritikk, baksnakking, utestenging, dømming osv.

Nå holdt jeg på å glemme noe sentralt: Den store nye norske verdien, i hvert på Østlandet, heter Harryhandel eller Harrytur til Sverige (eventuelt Danmark, via ferje). Det er til tider tilnærmet en norskeinvasjon på Systembolaget av “tørste” nordmenn (alkohol), samt “utsultede” nordmenn som skal handle billig kjøtt, annen mat, brus, alkohol, tobakksprodukter (inkludert snus) og snop på diverse kjøpesentre / butikker. Grensehandelen i Sverige blomstrer pga. nordmennene.

“Stakkars” nordmenn år 2020. Pga. korona har det i lange perioder vært helt stopp i og stengt for grensehandel i Sverige, inkludert stengt for julehandel november og desember 2020. Dette kan det bli sanghumor av:

 

Ærlig talt: Harry-handel – hvis målet er å spare penger – forstår jeg meg i liten grad på. Hvis man ser på alkohol og kjøtt som for dyrt i Norge spiser og drikker man for mye!

Flatraket, mitt bosted! Flatraket er en relativt typisk liten kystbygd på Vestlandet.

 

I tillegg er det mange nordmenn som går tilnærmet berserk hver gang de kommer over en taxfree-butikk på en flyplass eller på danskeferja. Man kan ikke være på tur / reise til utlandet uten å handle kvoten (alkohol og eventuelt tobakksprodukter). Hvis nordmenn kan få noe vi tror er billig går vi helt mann over huse. Salg, kampanjer, lave priser og handel til røverpriser liker vi.

Enkelte nordmenn er i mine øyne noe naive, korttenkte, egoistiske og smådumme. Jeg tenker i denne sammenheng på alle dem som mer eller mindre i fullt alvor mener at lave avgifter på tobakk og alkohol er en viktig sak. Bare usunne produkter blir billige nok blir livet så mye bedre å leve ifølge slike grunne personligheter.

Vårt handelsmønster har vært i stor endring i de senere år. Netthandel og kjøpesentre har i omfattende grad tatt over for lokale butikker, i likhet med det som er tilfellet i andre vestlige land. Enkelte gågater i vårt land begynner å bli relativt tomme for mindre lokale butikker og nisjebutikker. De store kjedene med tilholdssted på nettet – inkludert internasjonale gigantaktører – og i kjøpesentrene vinner markedsandeler på bekostning av lokale butikker. Selv om vi handler mye på nettet har vi enn så lenge et ganske bra utvalg av lokale butikker i Norge.

Sykelig materialisme: Nordmenn er noen luksusdyr. Vi ønsker hele tiden å ha det siste nye innenfor teknologiprodukter (mobiltelefoner, TV-apparater osv.) og “gadgets”. Finere bil enn naboen sin, og et mest mulig eksklusivt hus er også sentralt for en god del mennesker. Generelt er det en del som liker å flotte seg med statussymboler. Når det gjelder slike produkter sitter pengene løst selv om produktene kan være dyre i innkjøp og litt av et rotterace for stadig å fornye seg.

Vi er vel rett og slett litt teknologikåte. Nordmenn liker å kunne ta ny, hipp og dyr teknologi i bruk, og vi pleier å ligge ganske langt framme internasjonalt med å ta teknologien i bruk/anvendelse. Enkelte er ikke langt unna å være mobilomaner og/eller lide av nomofobi. Mange selfie-bilder og andre bilder / fotografier blir også tatt med våre mobiltelefoner.

Muligens er det også typisk norsk å satse på “sær” og tildels dårlig teknologi. Jeg tenker da f. eks. på Norges massive satsing på kringkastingsteknologien DAB for radio. Når det gjelder AMS-innføringen deler vi skjebne med mange andre land.

Annerledeslandet Norge, som ikke er fullverdig medlem av EU i og med at vi “kun” er EØS-medlemmer (B-medlemskap og knapt det). Stoltheten over å kunne bestemme selv har vært et aldri så lite varemerke for Norge. Imidlertid går muligens utviklingen feil vei:

Er vårt land så fritt, godt og demokratisk som er enkelte vil ha det til? Historisk sett har landet vårt turt å ta egne beslutninger og å gå mot strømmen, f. eks. å stå på utsiden av EU – Den europeiske union. Nå derimot: Pengene, kapitalismen, nyliberalismen, internasjonale handelsavtaler/reguleringer, globalisering, grådighet og EU/EØS styrer mer og mer. Norge avstår stadig mer av sin suverenitet gjennom inngåelse av internasjonale avtaler, hvor mange av dem er relatert til EU/EØS. Denne avståelsen av suverenitet eller maktoverdragelsen er muligens på grensen mot å være lovstridig mot grunnlovens § 1. Vi gir fra oss landets suverenitet bit for bit, og samtidig selger vi ut arvesølvet (privatiserer). Det typisk norske og den norske modellen trues og brytes ned av globalisering, EU/EØS, diverse internasjonale handelsavtaler, nyliberalismen, new public management m. m.

EU & Norge

EU & Norge

 

Vi lever i en global verden som stadig blir mer fragmentert og polarisert (internasjonal trend). Enkelte, gjerne spesielt de unge, er usikre på framtiden og ser for seg dystre framtidsutsikter. Enkelte forenkler den komplekse verdenen gjennom å bli del av ekkokammer og alternative virkeligheter, inkludert alskens konspirasjonsteorier. Enkelte grupperinger har større makt enn andre i vårt samfunn. Den vanlige arbeiders påvirkningskraft er heller lav. Globalist, globalister og globalisme har blitt et skjellsord i enkelte øyne, mens det nasjonale og det norske benyttes som hersketeknikk.

Jeg støtter fullt ut internasjonalt samarbeid, men jeg er skeptisk til overnasjonalt samarbeid eller maktovertakelse. Ting kan absolutt gå for langt. FN / FN-sambandet (De forente nasjoner) støtter jeg imidlertid 100 % opp om. Jeg klarer ikke helt å forstå dem som lar seg provosere av at norske toppolitikere går med en FN-pin i stedet for et nasjonalt symbol på sin skjorte / jakke. Ja til FN og deres viktige jobb!

Slik ser FN-pins-en ut:

FN-pins som symboliserer FNs bærekraftsmål.

Det finnes også muligheter for bilderammer på Facebook for å vise sin sympati og støtte til FN-initiativet om bærekraftsmål:

Bilderamme fra Facebook med mitt profilbilde i midten – Ringen rundt symboliserer FNs bærekraftsmål.

 

Mer informasjon: Regjeringen.no: FNs bærekraftsmål og FN: FNs bærekraftsmål. Flotte mål som Norge absolutt bør støtte opp om. Jeg klarer ikke så noen motsetning mot å støtte og være glad i det norske samtidig med at man tenker litt på andre i denne verdenen.

Hanne Nabintu Herland har høsten 2018 lansert en ny bok med tittelen: “Det nye Babylon – Hvordan Vesten mistet sin storhet”. Boka omhandler Norges og Vesten sin framtid, kulturens overlevelse og verdier. Det hevdes at mye av dette er truet av globalisering, institusjonalisering, grådighet, materialisme, endret syn på hva som er rett og galt og ensidig vekt på selvrealisering. Blant annet legger hun skylda på “Janteloven” og “De internasjonale elitene”. Hun er nok inne på noe, selv om lite tyder på at jeg er helt enig i “resepten” eller løsningen på problemene som hun skisserer + årsaken til at det har blitt slik.

En trend for tiden er å gi tidligere hel- eller delstatlige virksomheter nye firmanavn / konsernnavn, og da gjerne helt “meningsløse” eller intetsigende nye virksomhetsnavn som ikke sier noe som helst om hva de driver med. Sist ut er NSB (Norges Statsbaner AS) som skal bli Vy. Tidligere eksempler er Statoil som ble til Equinor og deler av Statens vegvesen som ble til Mesta.

Arvesølvet til Norge og deler av vår kulturarv skal på død og liv brytes ned, privatiseres og revolusjoneres / endres. Endringene av navn og omorganiseringene vekker følelser hos mange, og det er slettes ikke alle som er positive til å endre på det som fungerer helt ok i utgangspunktet. Ellers koster slike omprofileringer og ny merkevareoppbygging en formue (og i enkelte tilfeller felles skattekroner), noe som vanskelig kan anses som vel anvendte penger.

Vi har hatt en del statsmonopoler, statsforetak og statlige aksjeselskaper / statlige selskaper, som har vært bra fungerende ordninger. Blant annet kan virksomheter slik som Norsk Tipping, NRK, Vinmonopolet, Posten, Telenor (Televerket), NSB (Vy), Statens Vegvesen, everk, helse og Statoil (nå Equinor) nevnes. Nå skal på død og liv slike ting privatiseres eller del-privatiseres, eventuelt splittes og deles opp. Samfunnsansvaret eller samfunnsoppdraget forlates, og alt skal måles i penger – kroner og øre (profitt).

Tidligere Statoil, som nå heter Equinor, kan godt nevnes litt spesielt. Deres engasjement i “fracking” – hydraulisk oppsprekking – borte i USA har ikke gått helt upåaktet hen. Mer har blitt skrevet om dette i miljøinnlegget. Økonomiske tap på sine utenlandssatsinger har de også gått på, i godt selskap med Telenor.

Tegn i tiden er aktiviteter slik som Yoga, “Mindfulness” og andre former for “New Age” (ny-religiøse fenomener, Østens mystikk). Negative trender blant nordmenn er beklageligvis overvekt og faren for livsstilssykdommer, og på den andre siden herjer skjønnhetstyrannietSlanking, ernæring/mat og overdrevent helsehysteri/helsefokus tar tak i enkelte. Andre lar pengene og materialismen styre deres liv, som igjen kan medføre høy grad av egoisme og opportunisme.

Noe som irriterer meg ganske mye er ubegrunnet klaging og syting over skatter og avgifter blant landets rikeste. Mye vil ha mer heter det seg. Det virker som enkelte aldri får nok. Mange av sutrekoppene har ingen som helst grunn til å klage, da de tross alt lever på “livets lyse side”.

Norge, landet som “elsker” bomstasjoner og bompenger, alt for å få enda bedre veier.

 

Nordmenn, et klagefolk: Det ser ut for at det har blitt typisk norsk å klage på alt og ingenting (for høy skatt, for høye avgifter, for dyre matvarer, dårlige veier, dyr alkohol, dyr bensin, bompenger, kringkastingsavgift til NRK osv.). Masse trivielle og uvesentlige i-landsproblemer (småting av noen irritasjonsmomenter) opptar oss i stedet for de store linjene i verden, men det er SELVSAGT lov til å klage og å ytre sin mening i ytringsfrihetens navn. Vi glemmer rett som det er hvor bra vi har det i Norge med vår høye velstand, levestandard og materialisme. (Materialismen gjør oss nok ikke lykkelige!) Og i tillegg kjører vi på med litt tendenser til dobbeltmoral og hykleri.

En del av landets befolkning lider av alvorlig narsissisme og selvopptatthet. Jeg i sentrum for enhver pris, det er meg, meg og meg som er det viktige, se på meg!! Det kjøres på med selvutvikling, wellness, egoistisk rosablogging, selfie-kultur, oppnåelse av egen personlig lykke, selvrealisering osv. osv.

Utviklingen slik jeg ser det går mot mindre fellesverdier, mer populisme, høyreekstremisme, fremmedfrykt og større økonomiske og sosiale ulikheter med egoistiske/opportunistiske individer som i liten grad vil bidra til fellesskapet. Vår materielle rikdom ser ut til å ha gjort oss svært egoistiske, selvopptatte og ute av stand til å vise empati med nødlidende som trenger det. Litt for ofte er vi oss selv nok. Enkelte vil hevde at nordmenn mangler respekt for autoriteter.

Muligens har vi til tider hatt litt for stor tro på evigvarende økonomisk vekst for landet vårt, uten å se og å ta tilstrekkelig hensyn til de negative sidene ved dette. Den store økonomiske veksten har blant annet gått ut over miljøet vårt. Forhåpentligvis er det på sikt mulig å få til fortsatt økonomisk vekst samtidig med reduserte utslipp og redusert forsøpling, hvis smarte valg foretas. På sikt må den økonomiske veksten komme fra andre kilder enn olje- og gassutvinning, da klimagassutslippene (CO2 m. m.) denne næringen medfører må kuttes.

Boligmarkedet: Det er i ferd med å oppstå klasseskiller og sosiale ulikheter mellom dem som har råd til å kjøpe/bygge sitt eget hus/leilighet, og dem som ikke har råd til dette og blir “forvist” til leiemarkedet. For noen kan det bli en uoppnåelig drøm om å komme seg inn på markedet, da de slettes ikke får innvilget nødvendige boliglån til å realisere husdrømmen sin. Slettes ikke alle har økonomi til å finansiere eget hus/leilighet av normal standard. Hvis de ikke har foreldre og/eller kommer fra rike familier (arv eller eierandeler) som har anledning til å trå støttende til da.

Hus og leiligheter er dyre (spesielt nybygg har høye boligpriser), og i tillegg stilles det egenkapitalkrav som spesielt slår skjevt ut for de unge. Spesielt kan det være vanskelig å komme inn på boligmarkedet for unge og nyutdannede, som både har store studielån, lite med egenkapital, usikre jobber (vikariater m. m.) og nybegynner-lønninger. Store renteøkninger i framtiden kan også ta knekken på økonomien for mange.

Likevel: En positiv ting med eiendomsmarkedet i Norge er at forholdsvis mange – på tross av kraftige økninger i eiendomsprisene de senere år – (fortsatt) har råd og anledning til å eie sin egen bolig (selveid), det være seg leilighet eller enebolig. Litt utenfor de store byene er også prisene noe lavere enn midt i bykjernene. Vi har en forholdsvis stor andel trehus i Norge, og vi er opptatt av å følge skiftende boligmoter og interiørmoter. Fra tidligere tider har vi en del “husbankhus” (primært fra 1970- og 1980-tallet).

Byggefeltet Egebakken i Egersund, sett fra Hågåsen høsten 2008.

Litt “hummer og kanari” av bebyggelse på dette bildet ovenfor, men en del av husene er opprinnelig “husbankhus” fra 1970- og 1980-tallet. Innimellom er det noen eldre og noen nyere hus som “bryter” med denne stilen. Trehus er vel nesten samtlige hus på bildet. Ganske typisk norsk bebyggelse og byggefelt, for dem som bor på utsiden av de store byene.

Norge

Norge, Noreg, Norway. Bilder hentet fra Pixabay og Wikipedia.

 

Norge er ikke akkurat i tet når det gjelder sjenerøsitet (veldedighet, hjelpsomhet, frivillighet) ifølge CAF World Giving Index 2017. Konfliktfylte land og land med andre alvorlige problemer topper statistikken. Norge havner nede på en 20. plass. Vår tidligere solidaritet med andre mennesker har i de senere år måttet vike plass for mer og mer nasjonalpopulisme.

Etter andre verdenskrig var vårt land i stor grad vært preget av oppbyggingen av dagens velferdsstat og andre fellesskapsløsninger. Nå i disse blåblå tider trues velferdsstaten av privatisering, skattelettelse for rike og større sosiale og økonomiske ulikheter inkludert høy arbeidsledighet. Vi kan se tegn på økte forskjeller mellom fattig og rik, samt økt barnefattigdom i landet vårt. Og vi har fått en rik og maktsterk elite – på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer – med masse makt og muligheter for å sette dagsordenen.

“Landsmoderen” Gro Harlem Brundtland (Ap) har så vidt blitt nevnt. Samtidig er det naturlig å nevne Einar Gerhardsen (Ap) som populært ble kalt for “landsfaderen”, i forbindelse med at han som statsminister og politiker rett etter 2. verdenskrig bidro til oppbygging av det moderne Norge. I hans periode kom framveksten av den norske velferdsstaten, som han var en av hovedarkitektene for.

“In” i tiden er mistro mot etablerte medier (MSM) og deres journalistikk, hvor det “hagler” av beskyldninger om falske nyheter, vinklinger tilpasset eliten, politisk korrekthet og/eller venstrevridde nyheter. Motsatsen eller “redningen” fra falske nyheter og myndighetspåvirking / politisk påvirkning i de etablerte mediene skal visstnok være alternative nettsteder og medier på nettet, f. eks. Document.no, Resett.no, Rights.no og The Herland Report. Slike nye medier / “aviser” skal visstnok være garantister for å fremme norske verdier, kultur og identitet. I realiteten er det mye tull, tøys og løgn de publiserer, og de fungerer mer eller mindre som ekkokamre for likesinnede. Populisme, politiske løgner og “alternative” sannheter er også sentrale tegn i tiden.

Alt i alt er vel norske massemedier stort sett ganske så snille og greie, selv om også disse noen ganger kan ta noen snarveier eller trø i salaten. Noen ganger kan tabloide mediers jakt på sensasjoner medføre at usannheter eller uriktigheter blir publisert. Kildekontrollen blir for dårlig, eller ting settes vel mye på spissen for å få en god nyhet. Noe bruk av klikkagn (clickbait) er det også i norske medier.

Arbeiderbevegelsen (1. mai, markering av arbeidernes dag), Arbeiderpartiet, fagforeninger, sosialdemokratiet og kirka stod i tidligere tider sterkt her i Norge, men dette er ikke så framtredende i dagens Norge. Sosialdemokratiet er nok i høyeste grad på hell i Norge, og også statskirken har mistet mye av sin tidligere storhet. Det kan også bli en del “storm i et vannglass”-tendenser i vårt land for små-bagateller og trivielle i-landsproblemer.

Elite / elitisme og politisk korrekthet har nesten blitt skjellsord her i Norge. Enkelte latterliggjør den politiske venstresiden, og de på venstresiden tillegges gjerne ideer og motiver som ikke er reelle. Sosialdemokratisk politikk likestilles feilaktig av enkelte med ren sosialisme eller kommunisme, som anses som totalt uønsket tankegods i enkelte miljøer.

En god del kan bli sagt om sex, samliv og norsk familiepolitikk. Noen vil nok hevde at den seksuelle moralen i Norge har blitt kraftig endret og dårligere i løpet av de senere årene. Enkelte mennesker skifter ofte partnere, og noen “hopper til sengs” (“løse på tråden”, alle norske jenter er horer?) med nesten hvem som helst. Sex er ikke lenger så tabu. Swingers har vel også blitt en greie. Skilsmisser, mine og dine barn og samboerskap har blitt naturlige deler av den norske hverdagen, men akkurat alt dette her er ikke særnorske fenomener da. Det er en del av samfunnsutviklingen i mange / flere land. Likevel vil i hvert fall jeg ALDRI tilbake til den konservative (“gode gamle”) moralen, familiepolitikken, verdisettet og livsstilen som f. eks. MorFarBarn-stiftelsen kjemper for.

Andre verdenskrig, ja. Historieinnsikt er viktig, da det sies at uten historien i bakhodet vil ting ofte bli gjentatt. Likevel synes jeg snart det er på tide å “glemme” eller i hvert fall tone ned fokuset på selv 2. verdenskrig (krigen, Tyskland og nazismen). Det er jo over 70 år siden den fant sted. Frigjøringsdagen 8. mai 1945 markeres av enkelte den dag i dag. Pr. 8. mai 2020 har landet Norge fått ha 75 år med fred, frihet, demokrati og velstand! Dette er ingen selvfølge eller noe man skal ta for gitt!

Den kalde krigen mellom øst og vest som vedvarte i mange år fra ca. andre verdenskrig og fram til ca. 1990-tallet kan nevnes. Sovjetunionens fall fant til slutt sted, men man skal heller ikke spøke med dagens Russland. Den russiske bjørnen – vårt naboland mot norskegrensen i nord – bør man ikke tirre unødvendig. De har muskler å vise fram hvis dette oppleves nødvendig.

Nordmenn kan innimellom være noe belærende og høye på seg selv og sin rolle i verden, f. eks. innenfor diplomatiet. Det utvises stor tro på at vi kan delta i og ha en ledende rolle i alskens fredsforhandlinger, hvor man relativt lett takker være nordmenn får løst store verdensproblemer.

Ok. Da blir jeg noe politiske av meg:

I forbindelse med valgkampen rundt Stortingsvalget 2017 besøkte Hadia Tajik (Ap) Trollpikken i Egersund. Det ble under dette besøket en del snakk om norske verdier. Ifølge henne er det en del norske verdier som er under press:

1. Avstanden mellom folk og makt er liten.
2. Vanlige arbeidsfolk er likestilt med arbeidsgiverne.
3. At barna våre lærer av hverandre i fellesskolen.
4. At folket sammen eier og har tilgang på norske naturressurser.
5. At kvinner og menn får de samme mulighetene.
6. At våre kunst- og håndverkstradisjoner overlever.

Lista er ikke uttømmende eller fullstendig. Skylda for presset mot verdiene gir hun den politiske høyresiden.

Det snakkes av og til om den norske modellen (økonomi, arbeidsliv, politisk system, velferdsordninger) eller eventuelt den nordiske modellen. Denne blir «truet» av blåblå egoistisk politikk, spesielt politikken fra FrP. Enkelte vil hevde at det norske folk i utgangspunktet har en sosialdemokratisk folkesjel, hvor fellesløsninger og like muligheter for alle har preget landet.

Min hellige overbevisning: Så visst har vi råd til å beholde dagens velferdsgoder og offentlige løsninger. Dette forutsetter at det blir slutt på å dulle med landets rikeste i form av totalt unødvendige skattelettelser. De som har mye kan sannelig få bidra i større grad enn i dag til fellesskapet for å opprettholde det gode norske systemet vi har for utjamninger i levekårsforskjeller.

Rødgrønn politikk er mer i samsvar med norske verdier slik jeg ser det enn blå politikk, hvor FrP sin politikk er spesielt uspiselige.

Populisme (høyrepopulisme) kan true vårt liberale demokrati. Troen på rettsvesenet, medier, menneskerettigheter og markedet er sviktende blant enkelte, og likeså tilliten til myndigheter, politikere og ledere. Den ukontrollerte globaliseringen på sin side går ut over det nasjonale demokratiet, og uten en viss kontroll med markedene kan demokratiet bli undergravd. For mye maktkonsentrasjon på få hender er ikke gunstig for demokratiet.

Velgermisnøyen med det etablerte brer seg i enkelt kretser. Enkelte føler seg ignorert og oversett av “eliten”, og de ønsker endringer hvor deres mening også blir hørt og hvor de får del i samfunnsutviklingen og godene. Minoriteter og mindretallsinteresser må hensynstas og bli hørt, og veksten må bli fordelt på en mer rettferdig og akseptabel måte.

Heldigvis har ikke den verste uthulingen av demokratiet rammet Norge helt ennå. Imidlertid gjelder det å være på vakt og kjempe for å beholde det demokratiske systemet vi har og som fungerer bra. Amerikanske Trump-tendenser er ikke ønskelig i Norge.

Kristendommen og religion generelt

Kristendommen og kristne høytider og markeringer kan sies å være en viktig del av vår felles nasjonale – norske – identitet. Høytidene, helligdagene og feiringene bør vi holde hevd på. Imidlertid er det ikke særlig bra når man havner over i kristen nasjonalisme, jf. USA. (La religion og tro være det det er, og ikke bland det for mye sammen med politikk og samfunnsutvikling!)

I denne bloggen skriver jeg mye om kristendom og protest mot enkelte former for kristendom. Også tvilsomme religiøse momenter er en del av dagens norske verdier og dagens Norge, f. eks. diverse ekstreme former for kristendom. Eksempler på dette er miljøer preget av ekstrem karismatikk og TV Visjon Norge-miljøet. En god del av importen av impulser i kristen regi kommer fra USA, inkludert omstridte og tvilsomme TV- og pengepredikanter slik som Jan Hanvold. At vi lar penge- og mirakelpredikanter “herje på” i Norge både irriterer meg og gjør meg flau.

TV-titting – TV Visjon Norge. Andre TV-kanaler enn Visjon Norge anbefales tittet på!

 

Fra gammelt av var kristendommen en naturlig del av samfunnsliv og kultur. Vi har den dag i dag mange språklige uttrykk og markeringer av helligdager som har sin opprinnelse i landets gamle statsreligion. Lenge var det slik at “alle” var medlemmer av statskirka, og deltakelsen på gudstjenester var betydelig høyere (prosentvis) enn i dag. Alle døpte sine barn i kirka, de giftet seg i kirka, kun begravelser med et kristent innhold fant sted og det var svært sentralt å bli konfirmert i kirka. Den evangelisk-lutherske kirken / retningen har dominert her i landet vårt.

Hele samfunnet og politikken har til tider i høy grad vært påvirket av kristne verdier (verdier, kristen kulturarv og tradisjoner), og tidligere stod bedehuskulturen og misjonsengasjementet sterkt i mange byer og bygder. Pietismen, Hans Nielsen Haug og Bibelbeltet kan fort nevnes. Mange misjonærer – på godt og vondt – har også blitt sendt ut fra Norge til det store utland.

Norge ble kristnet over en lengre tidsperiode på sannsynligvis noen hundre år, delvis gjennom bruk av sverd og blod og blant annet via kongene / eliten (jf. de tre misjonskongene). Fra midten av 1000-tallet var landet praktisk talt “ferdig kristnet”. Opprinnelig var det katolsk tro som rådet, men reformasjonen gjorde om på dette hvor evangelisk-luthersk tro / religion overtok (protestantisk). I mange år var forkynnelse forbeholdt prestene og de geistlige, men etter hvert fikk lekmannsforkynnelsen også sitt lovlige gjennombrudd (på midten av 1850-tallet).

Norges “nasjonalsalme” med tittelen “Gud signe vårt dyre fedreland” – skrevet av Elias Blix i 1891 – sier også noe om hvor innvevd i hverandre tro og Norge har vært / er. Til og med Grunnloven og den norske konstitusjonen generelt har vært inspirert av den kristne tro. Mange nordmenn mener visstnok at Islam er uforenlig og ikke i samsvar med norske verdier.

Grunnloven er tilnærmet “hellig” for oss nordmenn

To sentrale paragrafer fra Kongeriket Norges Grunnlov fra 1814, gitt i riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, med senere endringer:

§ 1. Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.

§ 2. Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Inndelingen i utøvende makt (regjeringen) lovgivende makt (Stortinget) og dømmende makt (domstolene) framgår av loven (parlamentarismen), og likeså diverse bestemmelser om konge og kongehus (monarkiet). Menneskerettigheter og diverse alminnelige bestemmelser inngår også i loven.

Kilde: Lovdata: Kongeriket Norges Grunnlov, bokmål-utgaven.

Grunnloven av 1814 – nyere plakatopptrykk.

 

I forbindelse med kristendommen og kristentroen kan begreper slik som avkristning, vekkelse, uheldig trosutøvelse, ekstrem-karismatisk forkynnelse og kritikkverdig kristendom nevnes. En del frimenigheter, trossamfunn og ikke minst sekter har dukket opp på siden av Den norske kirke (DNK) i løpet av de siste hundre årene (+/-). Kirka har ikke lenger trosmessig monopol, men alt i alt er nok den kristne troen og de kristne verdiene på tilbakegang i landet vårt. Utstrakt religiøs nasjonalisme blant kristne er HELDIGVIS på vei ut her i Norge.

Sekter og enkelte tvilsomme frimenigheter kan til tider være en styggedom for landet vårt. Slike forsamlinger og trossamfunn misbruker i enkelte tilfeller de flotte verdiene religionsfrihet, ytringsfrihet og menneskerettigheter. De driver på med tvilsomme religiøs trosutøvelse, hvor de bruker de nevnte frihetene og rettighetene som et forsvar for å få være i fred. De beroper seg beskyttelse for seg og sin virksomhet basert på slike verdier.

Vi nordmenn kan sies å være kulturkristne eller å bo i et samfunn preget av nominell kristendom. I vårt språk har vi den dag i dag i bruk en del begreper og uttrykk med opprinnelse i den kristne troen. Kultur, samfunn og politikk har vært og er fortsatt delvis påvirket av det kristne. Helligdager og høytider med et Bibelsk utgangspunkt markeres.

Enkelte påstår at Norge er et “kristent land”. I mitt verdensbilde kan ikke et land i seg selv ha noen tro eller være kristent, men et land kan ha få eller mange troende og/eller religiøse mennesker / innbyggere. Et lands folk kan begrunnet i sin tro i større eller mindre grad påvirker politikken og styresettet.

Enkelte svovelpredikanter og mørkemenn truer med at Guds straffedom skal bli utøst over landet vårt. De såkalte kristne verdiene til Oslo Symposium-“banden” står i hvert fall jeg gladelig over.

Enkelte hevder at det finner sted systematiske rettighetsbrudd mot barn og unge i trossamfunn, som blant annet inkluderer skremmende / dømmende helveteslære, ekstrem-karismatikk, demonutdrivelser, sosial kontroll og liten reell trosfrihet for barna som vokser opp med “indoktrinerte” foreldre. Det kristne og kristne verdier er ikke bare av det gode.

Vi har også noen såkalte kristne partier, f. eks. Kristelig Folkeparti (KrF) og Partiet De Kristne (PDK). Norge har lenge pga. KrF vært annerledeslandet når det gjelder bioteknologi. De fantastiske mulighetene som teknologien gir (eggdonasjon, fostertester, assistert befruktning for enslige m. m.) skulle ikke utnyttes pga. partiets gammeldagse “etiske” / religiøse mørkemannssyn. HELDIGVIS ble det full seier (Stortingsflertall) 26.05.2020 til dem som har ønsket seg en oppmykning av bioteknologiloven – mot KrF sin e ønsker og vilje! Sære stiftelser og organisasjoner med gammelt og avdanket verdigrunnlag slik som MorFarBarn og Kristen Koalisjon Norge (KKN) kan jeg heller ikke gå forbi i stillhet uten å ha nevnt dem.

En (delvis) interessant kronikk stod å lese i Fædrelandsvennen skrevet av Helge Sten Thorbjørnsen, tittel “Å hestehandle med verdier. Ifølge kronikkforfatter er det mange verdier som svever rundt i lufta og i det politiske Norge samtidig: Kristne verdier, norske verdier, humanistiske verdier, annenrangs verdier, kalde og varme verdier, sentrumsverdier, muslimske verdier osv. Interessen for verdier og verdidebatten er stor, ikke minst pga. KrF sitt veivalg.

Det forfatter vel delvis er redd for er at KrF sin hestehandel med verdier i verste tilfelle kan ende med “opphørssalg” for både partiet og verdiene. Selv er jeg like holden til hele Kristelig Folkeparti (KrF), og jeg kommer ikke til å sørge eller gråte over at de eventuelt forsvinner ut av det politiske landskapet.

Utrolig, men sant: Enkelte “tror” (dyrker) den dag i dag norrøn gudstro og mytologi (Tor med hammeren, Odin, skapelsesmyten osv.). Enkelte har også dyrket satanismen i Norge i senere tider (jf. påtenkte kirker, kirkebranner), og spesielt på 1990-tallet var det litt fart over dette.

Konge (monarki) vs. president (republikk): Personlig er jeg noe skeptisk til den delen av landets statsform som har å gjøre med kongehuset og monarkiet. Trenger vi virkelig kongehuset? Det blir noe feil – i mine øyne – å la gå i arv titler, adel og makt. Kongehus i et moderne demokrati er vel mer eller mindre et paradoks og en kuriositet, for lengst gått ut på dato.

Imidlertid har republikk også sine utfordringer, hvis vi f. eks. skulle bli sittende med en president slik som Trump her i Norge. Alt i alt har vi vært heldige med det norske kongehuset, i og med at de kongelige har oppført seg fint og ikke skapt de store intrigene, noe som slettes ikke har vært tilfellet med enkelte av de andre kongehusene i Europa. Mange nordmenn er også stolte og takknemlige for vår flotte kongefamilie.

Det vi vel ikke er så stolt av nå i etterpåklokskapens navn er jødeparagrafen som lenge (fram til 1851) var en del av grunnloven. Paragrafen sa enkelt og greit at jøder var uønsket i vårt land. Opprinnelig hadde heller ikke alle stemmerett her i landet, f. eks. eiendomsløse husmenn kunne opprinnelig ikke stemme (fram til 1898). Kvinner fikk først sin stemmerett i 1913.

I NRK TV-programmet “Valg 2017: Din stemme” fikk komiker Harald Eia presentere sitt “korstog” mot kristendommen under skalkeskjulet humor. Det ble framstilt som om det har vært en langvarig motsetning eller konflikt mellom opplysningstiden og kristendommen. Man fikk inntrykk av at kristendommen oppigjennom senere historie har vært en stor bremsekloss for den gode utvikling. Det som ble presentert rundt kristendom og kristne verdier av nevnte komiker er faktisk helt feil.

Vi holder (delvis) i hevd markeringen av diverse kristne / kirkelige høytider og helligdager, og nåde dem som prøver å “tulle” (kødde) med disse dagene og tradisjonene. Vi feirer og markerer – gjerne med en kombinasjon av kristent og verdslig innhold – advent og jul, påske, Kristi himmelfart og pinse. Midtsommerfest i form av Sankthans / Jonsok markerer vi også, som kristelig sett er en kirkelig høytid 23. (aften) og 24. juni til minne om fødselen til døperen Johannes. Vi har også mange ord og uttrykk som opprinnelig kommer fra og har tilknytning til kristendommen.

Vår historie

Vi har også momenter i vår historie som det er liten grunn til å rope hurra for. Vår behandling av samer (fornorskingspolitikken m. m. overfor urbefolkningen samer) og jøder har vel ikke vært all verdens god. Noe av det samme kan sies om behandlingen av sigøynere/romfolket. Vikingetidens voldelige plyndringstokter er heller neppe noe vi trenger å være særlig stolte over. Nordmenn har også deltatt i voldelige korstog i kristendommens navn.

Enkelte romantiserer og vil videreføre kulturen fra vikingtiden, og de uttrykker stor stolthet med å ha vikinger som forfedre og vikingblod i blodårene. Dette må kunne kalles nasjonalromantikk på steroider. Vikingtiden og vikingene har en del negative side med seg som det slettes ikke er noen stor grunn til å være stolt av. Vikingene var blant annet: Pirater, brutale krigere, de plyndret hemningsløst, drepte, blodtørstige voldsmenn, fryktløse barbarer, ekstrem oppvisning av maskulinitet m. m. Hvorfor enkelte synes det er så tøft å springe rundt med lekeutgaver/modeller av tidligere tiders vikinghjelmer, klær og våpen kun for gøy finner jeg rart.

Viking

Viking

 

Det er ikke mindre rart at enkelte dyrker og ser opp til den norrøne gudelæren og den norrøn mytologien.

Norge har en relativt kort historie som egen uavhengig nasjon. I ca. 525 år fram til 1905 var vi i union med Danmark (434 år, 1380-1814) og så med Sverige (91 år, 1814-1905). Vi fikk vår egen grunnlov i 1814, vedtatt i riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814.

Eidsvold 1814

“Eidsvold 1814” ble malt av Oscar Wergeland i 1885, ca. 70 år etter avholdelsen av Riksforsamlingen (grunnlovsforsamlingen) på Eidsvoll i 1814 der Norges grunnlov ble utformet og vedtatt. Bilde hentet fra Wikipedia.

 

Norge har i nyere tid vært utsatt for og delaktig i både 1. og 2. verdenskrig. I 1. verdenskrig (1914-1918) var Norge i prinsippet nøytrale, mens i 2. verdenskrig (1939/1940-1945) var vi på de alliertes side. Norge er pr. dags dato medlem av NATO. Soldater fra Norge (f. eks. Telemark bataljon) har også i de senere år deltatt i en rekke “skarpe” operasjoner i utlandet.

Vårt land har i tidligere tider vært preget av forhold slik som fattigdom, karrige / trange kår, krig, dødelige sykdomsepidemier (Svartedauden, tuberkulose m. m.), massiv utvandring, store forskjeller mellom fattig og rik, dømmende samfunn med trange rammer og moralisme m. m. Enkelte kunstnere har levd i “landflyktighet” rundt i Europas storbyer, og i dagens samfunn har vi enkelte “skatteflyktninger” som har flagget ut fra Norge. Sistnevnte gruppe ser jeg ingen grunn til å synes synd på.

Lenge var vi et relativt fattig land som hadde nok med vår egen overlevelse. I en periode var det mange som i nøden (og litt eventyrlyst) emigrerte til USA. Oppdagelsen av oljen og gassen i Nordsjøen og pengene denne medførte snudde opp-ned på vår økonomiske situasjon.

I nyere tid har mange rølpete bygdefester funnet sted med masse “bonderølp” / fyll. En del overgrep har helt sikkert også funnet sted i forbindelse med ville feiringer. Russefeiringen kan og til tider gå noe over stokk og stein.

Kvinnekampen for å få likestilling og likeverd er sentral del av den norske historien. Kvinne- og likestillingskampen har kommet ganske langt i Norge, men det er fortsatt noen “kalde gufs” fra fortiden innenfor religiøse miljøer m. m. Noe “Mansplaining” finner og sporadisk sted rundt forbi. Relativt like muligheter uavhengig av kjønn, og lik lønn for likt arbeid burde være en selvfølge i et moderne land som Norge. Overgrep, hetsing og mannssjåvinisme bør alle si nei takk til. Diskriminering basert på kjønn, etnisitet, legning, funksjonshemminger, religion osv. burde ha tilhørt fortiden.

Likeså er det viktig å ikke glemme arbeidernes kamp innenfor industrien for å få lov til å organisere seg i fagforeninger. Fagforeningene har kjempet mang en hard kamp for at vi har dagens relativt trygge og regulerte arbeidsliv med alle de goder og rettigheter dette medfører. Takk og pris at vi har fagforeningene (arbeidstakerorganisasjonene), og at det på veldig mange arbeidsplasser er lov å være fagorganisert og hvor fagorganisasjonene faktisk også har en tålig stor påvirkningskraft.

Arbeidslivets organisering med den norske modellen er under press, hvor det forpliktende trepartssamarbeidet (arbeidsgivere, arbeidstakere og staten) henger i tynne tråder. Det går i en mer autoritær retning med mindre innflytelse for arbeidstakere og tillitsvalgte på arbeidshverdagen og beslutninger i arbeidslivet. Sosial dumping, dårligere arbeidsrettigheter og midlertidighet truer.

For tiden rare eller ikke-rasjonelle behov for å ta et oppgjør med historien. Bygninger ønskes revet, statuer fjernet, veggbilder demontert, gatenavn endret osv. Ofte kreves slikt pga. den eller de historiske personene bak var brutale, nazister, rasister, støttet slavehandel osv. Alt dette ses med dagens øyne, uten å ta hensyn til historien og tidsepoken ting skjedde i. La nå de historiske heltene få fred, da de tross alt for lenge siden er døde og faktisk betydde en del for sin samtid – på godt og vondt. Til tider kan nordmenn være litt historieløse og fordomsfulle, ja. Til andre tider romantiseres forhistorien.

Verdensarv i Norge: Norge har pr. 2019 åtte oppføringer eller steder på FN-organisasjonen UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Nordmannen

Nordmenn er et lite hjertelig folkeslag/lite varmt folkeslag. Vi kan oppfattes som et kaldt og kjølig folkeslag, og noen vil muligens gå så lang at de vil kalle oss noe uhøflige, arrogante (høye på pæra) og reserverte. Vi er forsiktige med å ta kontakt med og å hilse på fremmede (unntatt i fylla, i utlandet og på fjellet). Å vise masse følelser offentlig er heller ikke vår greie sånt i utgangspunktet, utenom på fotballkamper og i fylla/på fest. Skal vi være stolte over slike ting også? Jf. kommentar fra “Anonym” lagt inn 27.09.2018 under artikkelteksten som omhandler slike ting.

Å diskutere vær og vind kan vi gjøre sammen bekjente, men å gå inn på dypere og mer personlige samtaleemner sitter normalt sett langt inne blant nordmenn flest. Å holde på masken og å være noenlunde normal (A4-person og liv) er viktig for folket. Mange ønsker ikke å skille seg ut eller å være til bry. Vi slipper ikke inn fremmede i for stor grad inn i våre liv (for nærme), men du verden hvor viktig det er for enkelte å framstå som en vellykket person med en perfekt ytre (falsk) fasade. Noen vil også ha det til at Janteloven inkludert misunnelse ødelegger og styrer det meste, noe jeg er (delvis) uenig i.

Et nytt og skremmende fenomen er oppførselen til enkelte på skadesteder. Det har blitt viktigere å ta bilder/video (selfier m. m.) med hjelp av mobiltelefonen enn å hjelpe til og å slippe fram hjelpepersonell på ulykkesstedet. Skremmende og betenkelig utvikling!

Enkelte kritiske røster påstår at det er et problem med den norske konformiteten. Det er visstnok ikke fullt ut lov til å være seg selv, det er sterk sosial kontroll og mange uskrevne regler å forholde seg til. Likhet og ensretting har ifølge kritikere vært tradisjonelle idealer, hvor ingen skulle skille seg ut eller stikke seg fram. Muligens er nordmenn også preget av konfliktskyhet?

Dette er de uskrevne reglene “alle” nordmenn følger

Typisk norsk å være litt sær. Nordmenn er litt spesielle. Vi har diverse uskrevne regler som “alle” nordmenn «må» følge, hvor noen eksempler følger nedenfor:

  • Patriotisk forhold til lokal julebrus og/eller øl.
  • Ikke gå ved siden av noen på gata du ikke kjenner.
  • Ikke lov til å ta det siste kakestykket (eller siste produktet i en butikk).
  • Nordmenn er dårlige på og føler oss ukomfortable når man må til med småprating («smalltalk») med fremmede. Noe reserverte og innesluttende overfor ukjente mennesker.
  • Intimsone på buss.
  • «Lader» oss i sola selv om det er iskaldt. Vi bare må ut i finværet.
  • Gjenglemte votter hengende på trær og gjerdestolper.
  • Hils på fremmede kun på utvalgte steder (ute i naturen på gåtur, campingplasser, på sjøen osv.)
  • Er det skiføre skal alle ut på ski.
  • Nordmenn som trener, f. eks. på ski, kan være ekstremt aggressive, irritable for forstyrrelser og målbevisste.

Kilde, men med noen tilpasninger og justeringer: TV2 underholdning: Dette er de uskrevne reglene «alle» nordmenn følger.

Trange sosiale normer og uskrevne sosiale regler gjelder i Norge.

 

Noen av de norske verdiene og kulturen er det lett å få øye på, mens andre forhold er mer skjulte (jf. et isberg/isfjell ute i havet hvor bare en liten del av det er synlig på overflaten):

The Cultural Iceberg. Kilde: Janine’s Music Room – www.janinesmusicroom.com

Illustrasjonen er hentet fra Janine’s Music Room og hennes artikkel “The rest of the iceberg”. Selv om artikkelen ikke omhandler norske forhold har figuren absolutt stor relevans.

Norge som et homogent land er vel mer eller mindre en myte. Vårt land har blitt flerkulturelt, vi henter impulser fra ulike steder og det er (økende) uenighet, mangfold og forskjeller i hvordan nordmenn tenker og lever. Vi har gått fra et homogent samfunn til et mer pluralistisk.

Norge har lange tradisjoner for likhet og likeverd. Nå har ulikhetene og forskjellene blitt større pga. samfunnsutviklingen (nye landsmenn, nordmenn reiser mer til utlandet og tar med seg nye impulser tilbake osv.). Vi nordmenn er ikke så like lenger. Vi er ikke så kulturelt homogene som enkelte vil ha det til.

Tidligere ble alle “utsatt” for den samme kulturpåvirkningen via enhetlig fellesformidling av litteratur, sang/salmer, musikk og kun en TV-kanal (NRK) hvor “alle” landets innbyggere fulgte med på de samme programmene. Nå er ikke samfunnet så homogent lenger.

Norges nasjonalskatter her og der. Å skrive om MGP-klassikeren og Bobbysocks-sangen “La det swinge” splitter Norge og skaper bråk. Innholdet kritiseres og man ser ikke humoren, og enkelte anmeldere og andre forståsegpåere kaller versjonen for en russelåt eller revylåt. Enkelte nordmenn er virkelig hårsåre.

Har vi nordmenn en svært sær sang- og musikksmak? Det som blant annet får meg til å undre er masse dårlige resultater opp gjennom tiden i Melodi Grand Prix / Eurovision Song Contest. Ofte har vi hatt store forhåpninger, troen på oss selv og høye ambisjoner på forhånd, som har blitt gjort ettertrykkelig til skamme etter å ha fått få poeng og stemmer i konkurransen. (OK, vi har vunnet noen få ganger også – 3 ganger!)

Det norske språket må nevnes. Norge har to offisielle språk: Norsk med skriftspråks-variantene bokmål og nynorsk og samisk. I tillegg har vi en masse ulike dialekter, hvor spesielt i tidligere tider hver eneste bygd med respekt for seg selv hadde sin dialektvariant. Utstrakt kommunikasjon – verbal og fysisk – på kryss og tvers har redusert dialektmangfoldet en del i de senere år. Banning er også en del av det norske språket, og spesielt nordnorsk banning er i en divisjon for seg selv.

I tillegg til dialekter har man ulike utgaver av sosiolekter. I dannede hjem eller borgerlige hjem har det ofte tradisjonelt blitt snakket noe i nærheten av penere riksmål (bokmål). Dialekter i slike pene kretser har gjerne blitt sett på som simplere gatespråk for arbeiderklassen.

Språket har utviklet seg fra urnordisk til norrønt og gammelnorsk. Det norske språket vi nå snakker – moderne norsk – hører til den indoeuropeiske språkfamilien og den germanske greina. Vi har mange lånord i det norske språket, og en del fornorskning av ord med utenlandsk opprinnelse har funnet og finner sted.

Vi har “mye språk” tatt landets størrelse (lite land målt i innbyggertall) i betraktning. En del (nesten-)nasjonalister kunne forresten med fordel ha vært en god del bedre i rettskrivingen og grammatikken innenfor norsk skriftlig. Mye skriftlig materiell er preget av språkmessig slurv bestående av unødvendige skrivefeil, dårlig grammatikk og feilaktig begrepsbruk. Beklageligvis er det i enkelte sammenhenger blitt mer og mer gjevt å bruke engelske uttrykk i stedet for norske ord (f. eks. account managere, kick off osv.).

Det norske språket er en viktig del av vår identitet, og enkelte misliker sterkt “språklig forfall”. Imidlertid er språket alltid i konstant endring og utvikling, hvor f. eks. de unge bidrar til endringer gjennom sin språkbruk. Det er helt naturlig med en endring og utvikling i språket, uten at det er noen stor fare på ferde. Ofte misliker vi og lar oss provosere av endringer – språklige fenomener – som bryter med våre egne personlige prinsipper og preferanser.

Beklageligvis er det norske språket noe truet. Engelsken sniker seg inn over alt i internasjonaliseringens og globaliseringens navn, inkludert innenfor stillingstitler. Språk og språkkritikk kan brukes feil for å dele folk inn i ulike klasser eller for å framheve sosiale forskjeller.

Ulike folkegrupper og interne ulikheter

Vi er ett folk, men vi har et geografisk langstrakt og vilt land bestående av fjorder, fjell, daler, havområder, innsjøer, elver, værharde områder og noe slettelandskap. Norge har alt i alt et beskjedent innbyggertall (nesten 5,3 millioner pr. januar 2018).

Landets utforming (landskap) og demografi har alltid gitt oss en del kommunikasjonsutfordringer. Diverse lokale og regionale særtegn har naturlig fått utviklet seg, som igjen har medført ulike dialekter og forskjeller i lynne og kultur mellom de ulike regionene, mellom bygd og by og mellom de ulike landsdelene i vårt land.

En svært stereotyp gjengivelse basert på fordommer følger nedenfor:

  • Nordlendinger: Rå humor, lite selvhøytidelige, gjestfrie, uformell, brautende, late, bannende fyllefanter og språklig vulgære.
  • Trøndere: Harry væremåte, nedpå jorda, har trønderbart, bruker skinnvest, drikker karsk og hjemmebrent, har alltid en vits på lager, noe slitsomme og trivelige.
  • Østlendinger: Alvorlige, selvhøytidelige, overlegne, alt nord for Hemsedal er Nord-Norge, blir lett krenket, snobbete, reserverte, hyggelige i festlige lag. Omfatter også Bærum eller Blærum, hvor “snobbete” og “utskjemte luksusdyr” (pappagutter osv.) bor.
    • Oslo: Er i utgangspunktet del av Østlendinger, men de skiller seg litt ut. De fleste kommer opprinnelig fra andre steder i landet eller fra utlandet, så det blir en miks av alt mulig (“rart”) her.
    • Hedmarkinger på sin side er stillfarne.
  • Sørlendinger: Over-religiøse etter å ha bodd i det moraliserende Bibelbeltet, beskjedne, noe lukkede mennesker, treige, naive, kjedelige, sindige, vil ikke tråkke noen på tærne, kjører mye båt (de som bor med havet), snille, milde og blide. Språklig sett del av den bløte kyststripe.
  • Vestlendinger: Trauste, ler bare i nødsfall, nynorsktilhengere, gårdselskere, krasse, gravalvorlige, tungsindige og pålitelige. Ofte preget av tidligere tiders behov for å vise nøkternhet og møysommelige. Kan være ganske frittalende og langsinte. Sunnmøringer, Bergensere, Jærbuer og Siddiser er også vestlendinger, men de skiller seg noe ut:
    • Sunnmøringer: Gjerrige gniere, måteholdene og oppfinnsomme.
    • Bergensere: Patriotiske, selvopptatte, selvgode, brautende, et stolt folkeslag og til tider ganske intense og slitsomme for ikke-Bergensere.
    • Jærbuer: Fra Jæren. Kjører traktor, bygdekultur, går i Felleskjøpsdress, store i kjeften, trangsynte, driftige og arbeidsomme.
    • Siddiser: Bymennesker. Snakker pent. Byborger. Patriotiske. Oljen. Noen klysete i sin oppførsel. Selvgode.
    • Samer: Urfolk med egen samisk kultur, eget språk, musikkformen Joik, egne klær, reindrift og mat med sitt særpreg.
  • Utlendinger: Innvandrerbefolkningen utgjør ca. 17,3 % av befolkningen i Norge. Blant annet har vi mange innvandrere fra den tidligere “østblokken” og fra Sverige. Innvandrerne tar også med deler av sin kultur, verdier, særpreg og ballast til Norge.

Ja da, i høyeste grad stereotyp inndeling og masse fordommer gjengitt ovenfor. Imidlertid er det IKKE jeg som har diktet opp innholdet. Momentene har blitt hentet via intens Googling på nettet. Flere ulike grupper kunne ha vært inkludert i lista.

I vårt land finner vi mange ulike språklige variasjoner i form av dialekter. I tillegg har vi sosiolektene for ulike sosiale grupper, f. eks. blant innvandrere, ungdommer, religiøse miljøer og blant samfunnsklasser. Spesielt i byene har det alltid vært noen som prøver å gjøre seg “finere” enn det de er i snakket.

 

Vi utsettes alle for mye påvirkning, mange inntrykk og store datamengder. Vi nærmest bombarderes med kommunikasjon, informasjon, reklame, kommersiell og politisk påvirkning, gruppepress og andre former for påvirkning. Akkurat dette er vel ikke noe som kun gjelder for Norge. Hele den “siviliserte” verdenen (spesielt i I-land) opplever dette. Innimellom er det fint med noen slike soner:

Nei takk til reklame – reklame forbudt!

 

Tidligere ble det snakket om klasseskille eller klasseinndeling i arbeiderklassen, middelklassen og borgerklassen (og muligens bøndene litt på siden). De fra borgerklassen kom fra såkalte møblerte hjem. Selv om denne inndelingen er noe avleggs, er det skiller mellom de mer og de mindre bemidlede i vårt samfunn. Forskjellene mellom rik og fattig er økende igjen, og den sosiale mobiliteten kan se ut for å være lav og synkende.

Jeg ser det som noe bekymringsfullt at forskjellene igjen øker mellom fattig og rik her i Norge. Forskjellene mellom fattig og rik er i ferd med å bli større og tydeligere igjen, etter en del år der skillet mellom “borgerklassen” og “arbeiderklassen” ikke var så stort og markant. De rikeste har fått økt sin rikdom betraktelig i de senere år mens vi andre ikke har hatt en så gunstig utvikling.

Vi lever i en globalisert verden. Alt vi gjør, spiser og bruker (konsumerer) har elementer i seg fra hele verden. Det norske er ikke alltid så norsk, og hele vår tilværelse er farget av den pågående globaliseringen.

Hva tenker og forbinder utlendinger/turister med Norge og nordmenn? Noen punkter rundt dette følger nedenfor, hvor punktene stammer fra diverse Google-søk/treff:

  • Norge er et dyrt land å besøke pga. høye priser og mange avgifter.
  • Høye priser garanterer ikke alltid for god kvalitet. Både mat og overnatting er til tider overpriset, med dårlig samsvar mellom pris og kvalitet.
  • Vakker og vill norsk natur, til tider røffe værforhold.
  • Landet er rikt på olje og fisk.
  • Rikt og velstående land, høy velferd.
  • Fredelig land.
  • Enkelte har hørt om personer/grupper innenfor den kulturelle sfære (kunst og musikk) slik som komponisten og nasjonalhelten Edvard Grieg, den norsk dramatikeren og lyrikeren (forfatteren) Henrik Ibsen, maleren Edvard Munch, popgruppa A-Ha og EDM-musikeren Kygo. Vi har også noen sportshelter og idrettskjendiser som er kjente utenfor landet Norges grenser.
  • Enkelte ser på nordmenn som et noe reservert og kjølig/kaldt folkeslag, viser lite følelser i det daglige.
  • Selvopptatte og stolte over å være norske, noe bortskjemte.
  • Vikingehistorie.
  • Kombinasjon av selvgodhet og Janteloven. Muligens er også Janteloven i ferd med å bli erstattet av X faktor-loven.
  • Uhøflige.
  • Nordmenn kan være noe arrogante, snobbete, trangsynte og høye på seg selv.
  • Annerledeslandet.
  • Norske blondiner.
  • Ikke så nøye med naken hud.
  • Nordmenn er ærlige og dyktige, og har tross alt et tålig greit omdømme.
  • Men: Norge er ikke verdens navle geografisk sett. Mange i det store utlandet har liten kjennskap til Norge. (Norge er jo hovedstaden i Sverige?)
  • Og: Nei, isbjørnene går ikke fritt i våre gater, og heller ikke alle nordmenn har blondt hår og blå øyne.
  • Enkelte personer med ikke-vestlig utenlandsk opprinnelse, gjerne konservative muslimer, vil kunne hevde følgende om norske kvinner (litt satt på spissen): De er seksuelt løsslupne horer, hvor kvinnefrigjøring, frihetsideal og likestilling står alt for sentralt. På den andre siden er ekteskap, familie og morsrollen mindre viktig for dem, noe som er å snu ting på hodet i forhold til konservative muslimers (religiøse) tankesett.
  • Enkelte vil nok også stusse over statens og det offentliges store roller på de de fleste samfunnsområder, og den generelle tilliten man har til det offentlige.
  • Svenskene (“Söta bror”) om nordmenn: Naive (lettlurte), dumme halv-tullinger, introverte, arrogante, selvhøytidelige, uintelligente (dummest i Skandinavia), religiøse, nordmenn trenger seg frem og tror de er noe, brautende, drar på “harrytur” (handletur og fyll) til Sverige og nordmenn har et økonomisk overtak på svenskene (god økonomi og “masse” penger).
  • I pressede situasjoner kan nordmenn bli irrasjonelle, egoistiske og hysteriske.
  • Enkelte sleske norske bedrifter har utvist stor oppfinnsomhet med utnyttelse av krisesituasjoner til å skaffe seg lettjente penger, gjerne basert på andres frykt.
  • Til tider er nordmenn egoistiske og opportunistiske, og vi nordmenn bor i et land som gjerne går sine egne veier.
  • Vi liker å se på oss selv som et inkluderende, åpent, raust og imøtekommende samfunn, med høy grad av likestilling, likeverd og lav grad av rasisme. Virkeligheten er nok innimellom noe annen.
  • Noe lav toleranse overfor det som skiller seg ut fra det typisk eller “normale”.

Turister fra utlandet setter vel likevel alt i alt pris på kunne komme reisende til Norge. De er ofte på jakt etter storslåtte opplevelser og fin, vill og vakker (uberørt) norsk natur. Natur- og opplevelsesbasert reiseliv er en sikker vinner innenfor turismen til Norge.

Ekstremdyrking av naturen og friluftslivet

Forestillingen “Hyttebok frå helvete” med Are Kalvø – sendt på NRK TV påske 2020 – hadde noen interessante vinklinger og poeng. Forestillingen omhandlet komikerens motvillige og mislykkede forsøk på å lære seg å elske naturen med fjellturer osv. Han representerer en minoritet som ikke elsker naturen og fjellheimen over alt annet.

De som fortapes til naturen oppfører seg nesten som religiøse (ekstrem-karismatikere) og/eller som narkomane. Mestring ute i naturen blir det viktigste for slike, og man mister dem mer eller mindre som venner (de blir “tapt til naturen”) pga. all tid brukes på hytter og friluftsliv. (Besettelse?)

 

Med å verdsette norske verdier ekstremt høyt sier vi også indirekte at norske verdier er bedre og høyere rangert enn andre lands verdier og levesett. Det kan også nesten høres ut som om etnisk norske nordmenn er overlegne andre folkeslag/raser (jf. nazismen). Det er skremmende at enkelte i fullt alvor tror på hvit nasjonalisme og den hvite rasens (“ariske rasen”) overlegenhet over andre raser. Eurabia og andre tilsvarende konspirasjonsteorier bør ikke gis plass i Norge.

Noen hevder i fullt alvor at norsk kultur er helt overlegen andres kultur (andre folkegruppers, etniske gruppers eller andre lands kulturer). Troen på norsk kulturs overlegenhet over andre kulturer er en noe skremmende selvdyrking og sykelig nasjonalisme / nasjonalkonservativ tankegang. Nei takk til et slikt syn og rangering!

Norge

Norge

 

Jeg synes det var skremmende å lese en artikkel i Vårt Land med tittelen “Mener vår norske kultur er overlegen” (bak betalingsmur). Det står der: “Seks av ti nordmenn mener vår norske kultur er overlegen andre kulturer. Ikke i noen andre vesteuropeiske land er den nasjonale tilfredsheten like høy.” Huff, dette begynner å minne om farlig nasjonalisme.

Fra artikkelen nevnt ovenfor er følgende sitat hentet:

  • – Tallene reflekterer en utbredt norsk selvgodhet, som har styrket seg etter at Norge er blitt et absurd rikt land. Det er en tendens til å mene at vi får til alt: Mens vi klarer oss også gjennom økonomiske kriser, kan andre gjerne steke i sitt eget fett, sier professor Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo.

Normalt sett regnes Norge som et land med stor religionsfrihet eller trosfrihet, uten fare for forfølgelse pga. sin tro. I de senere år har denne friheten i en viss grad blitt noe truet. Det er ikke måten på hvor mye et klesplagg slik som hijab kan provosere, og det har også vært tilfeller hvor det ikke tillates bruk av religiøse symboler slik som et kors i smykkeform. Enkelte vil også ha bort alt som heter skolegudstjenester. Vårt toleransenivå overfor det religiøse er muligens på vikende front.

Opplæringsloven

Opplæringsloven som gjelder for opplæringen i landets skoler (grunnskoler, videregående skoler) m. m. sier en god del om hva våre myndigheter mener det er viktig å rette fokus på overfor barn og unge i undervisningssammenheng. Formålsparagrafen for opplæring er spesielt interessant i denne artikkelens sammenheng, gjengitt i sin helhet nedenfor:

§ 1-1. Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Lenke: Lovdata: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 1-1

En god del av de nevnte forholdene har å gjøre med ting som vi ser på som norske verdier. Alt i alt synes jeg formålsparagrafen fra nevnte lov er grei nok. Tålig balansert og ikke for indoktrinerende etter mitt syn, og med rom for nye og framtidsrettede justeringer og impulser utenfra.

Konspirasjonsteorier og nasjonalisme

Alle slags konspirasjonsteorier rettet mot Arbeiderpartiet, AUF og arbeiderbevegelsen lever i beste velgående blant deler av vår befolkning. Helt greit at man stemmer noe annet enn Arbeiderpartiet, men å beskylde nevnte parti for avkristning, islamisering, tjene fremmede makters ærend, avskaffing av nasjonalstaten og annet hat blir for dumt. Det er også noe stort vås at alle etablerte medier (mainstream media, forkortet MSM) er venstrevridde og har på sin agenda å reformere samfunnet. Likeså tullete er det å påstå at tilnærmet alle politikere og beslutningstakere er venstrevridde kommunister.

Kanskje er alskens konspirasjonsteorier en ny norsk verdi og del av det norske? Økt skepsis til politikere, medier og myndigheter er en del av dette bildet. Det er også en god del som utviser masse ubegrunnet mistillit og skepsis til det fantastiske norske barnevernet, hvor en ny norsk verdi i enkelte miljøer har blitt å være innbitte barnevernsmotstandere.

Vaksinemotstandere finnes også – til og med i Norge. Utrolig, så lenge som man vet hvor stor hjelp vaksine kan gi mot enkelte farlige sykdommer. Det er lov til å håpe at koronakrisen våren 2020 vil svekke vaksinemotstanden i Norge og verden forøvrig. Det finnes vel også tilløp til at enkelte nordmenn støtter og sympatiserer med konspirasjonsteorien over alle konspirasjonsteorier: QAnon.

Enkelte ser ut for å ha blitt grepet av en form for nasjonalisme, eller eventuelt en moderne og ny runde av nasjonalromantikken. Vi driver med heltedyrking av oss selv og blir oss selv nok. Den norske nasjonale identiteten – vår identitet – blir det viktig å beskytte mot alt som oppleves som trusler mot den. Mange nordmenn er stolt av det norske, noe som kan skape både samhold og fare. En fare eller et problem som kan oppstå er at det kan bli grobunn for holdninger og maktmisbruk av typen “vi” (majoriteten) mot “dem” (minoriteten). Utstrakt egoisme på nasjonens vegne bør unngås.

Norsk pass - forside.

Norsk pass – forside.

 

Selvsagt må det være lov til en viss grad å hegne om norske verdier. Å verdsette Norge, norsk kultur og norsk levesett er helt fint det bare det ikke overdrives. Det er selvsagt absolutt lov til å være stolt over landet vårt og landets utvikling og historie, og det må være lov til å glede seg over friheten og velstanden. Imidlertid er grensegangen mellom sunn glede og usunn dyrkelse ganske hårfin. Dyrking av Norge og det norske og usunn nasjonalisme kan bli en besettelse, spesielt hvis det slår over i usunn og innestengt ultranasjonalisme. Vi bør ha muligheter for endringer, justering og utvikling. At alt bare skal være status quo ønsker i hvert fall ikke jeg. Dyrkingen av norske verdier kan gi oss angst for tilpasninger, videreutvikling og nødvendige endringer.

Selvsagt synes jeg det er helt greit med feiring og markering av 17. mai. Det må være fullt lov å feire grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. (Og samene må for all del ha lov til å feire Samenes nasjonaldag 6. februar.) Det må være helt greit en dag i året å markere gleden over ting slik som fred, frihet, demokrati osv. Litt patriotisme – inkludert lokalpatriotisme – må være lov så lenge det ikke bikker helt over til “avgudsdyrking” av landet vårt.

Sunn patriotisme for Norge og det norske er helt ok, men det kan fort bikke over i usunn nasjonalisme.

 

Nasjonstanken og sunn nasjonalisme har på mange måter bygget opp vår nasjon og skapt det moderne Norge. Å ville bevare nasjonen Norge er selvsagt fult lovlig, og det må også være lov til å være litt små-stolte over landet vårt, den norske kulturen og verdiene som har formet Norge. Imidlertid må det ikke bikke over i usunn nasjonalisme der alt annet enn det norske er tilnærmet null verdt. Å få til en inkluderende nasjonalisme kan vise seg vanskelig å få til. Nasjonalisme trenger ikke å være synonymt med høyreekstremisme, men i en del tilfeller går populisme og høyreekstremisme hånd i hanske med uønsket nasjonalisme.

Dyrking av såkalte norske verdier kan bikke over mot mer ekstreme former for nasjonalisme. Enkelte viser en stor frykt mot at vårt land skal bli islamisert (Norge styrt av Sharialov, snikislamisert), og de er skeptisk til å ta imot flere asylsøkere/flyktninger til vårt land (fremmedfrykt/rasisme). Flyktninger og asylsøkere – migranter – som har kommet til Norge gis skylda for mye av det som går galt i samfunnet.

Det hevdes fra enkelte hold at f. eks. FrP i noen sammenhenger er drevet av reaksjonær nasjonalisme. Kjennetegn: Alt var mye bedre før-holdning, og krampaktig holde på det “gode gamle” i stedet for å prøve nye ting og ønske seg forbedringer.

Heldigvis – takk og lov – ble homofili og likekjønnede forhold (som innebærer sex) avkriminalisert i 1972. Det er fortsatt en lang vei å gå og kamper å kjempe via PRIDE etc. for å bryte ned gamle fordommer mot homofile. Fortsatt lever homofobien, ikke minst innenfor kristne (religiøse) miljøer. Selv er jeg i høyeste grad heteroseksuell, men jeg unner de homofile tilsvarende rettigheter og muligheter som oss heterofile. Ja til kjærligheten uavhengig av hudfarge, tro, kjønn eller legning.

Regnbueflagget

Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

LHBT = Lesbiske, Homofile, Bifile og Transpersoner.

Juni er en viktig måned for de “skeive” (ikke-heteroseksuelle). Pride-arrangementene pleier å bli avholdt da. Til ære for alt dette:

Juni er Pride-måned, noe som er spesielt viktig for LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Kjærligheten mellom likekjønnede er verdt en markering.

 

Happy Pride! Selv om jeg selv er heterofil er det viktig for meg å vise empati og støtte overfor dem som har en annen legning enn min egen. Jeg unner alle kjærligheten og lykken, uavhengig av seksuell legning og preferanser!

Hipp, hipp hurra! for 17. mai. Og denne gangen ikke bare pga. det er Norges nasjonaldag. Det er også den internasjonale dagen mot homofobi, bifobi og transfobi (IDAHOT), noe som visstnok markeres over hele verden. En viktig markering!

Hvor lenge – eventuelt i hvor mange generasjoner – må en person eller familie ha vært i Norge for å kunne kalle seg ekte nordmann eller norsk nok, uten å bli utsatt for rasisme, hatefulle ytringer eller diskriminering? Hvem er og kan med “stolthet” kalle seg 100 % norsk nordmann? Er det “nok” med norsk pass og norsk statsborgerskap, eller må man ha den riktige genetiske avstamningen (DNA)?

Noe som er helt UAKSEPTABELT i mine øyne er hverdagsrasisme rettet mot utenlandsadopterte, som gjerne har hatt det meste av sine liv her i Norge og som er norske på alle måter. Kan aldri personer med annen hudfarge eller etnisk bakgrunn enn den opprinnelig norske bli ekte nordmenn og norske? Hva med adopterte som har bodd her i landet i nesten hele sitt liv, 2. og 3. generasjons innvandrere osv.? Adopterte kan også slite med sitt selvbilde i og med at de ofte skiller seg ut pga. utseende (hudfarge og andre kroppslige trekk).

Den amerikanske bevegelsen Black Lives Matter (BLM) har (heldigvis!?) delvis nådd Norge også. Det kan være på sin plass med en liten opprydning i norske holdninger og væremåte for å unngå rasisme mot mørkhudete eller andre minoritetsgrupper. Nå er kanskje BLM litt vel ekstrem venstreidologisk aktivisme (ytre venstre, hvor vold, hærverk etc. visstnok er helt ok for å oppnå sine mål). Muligens er det bedre med “All lives matter”, dvs. alle liv betyr noe – uavhengig av hudfarge. Mer om BLM i mitt kritiske USA-innlegg, da det vel har sitt opphav “over there”.

Personnavn som gir tydelig indikasjon om utenlandsk herkomst – spesielt muslimske – ser ut til å “skremme” oss og å gjøre oss skeptiske. Hvem kan med stolthet og i “full lovlighet” for moralpolitiet / bunadspolitiet bære norsk bunad på 17. mai, være leder av 17. mai-komiteer osv. Selv regner jeg i hvert fall alle med norsk statsborgerskap som norske, men jeg er fullt klar over at andre ser annerledes på denne saken.

Norske bunader og festdrakter må man ikke tulle med, da det norske selvoppnevnte “bunadspolitiet” / “bunadspurken” fort er på farta. Hets, hat og sykelig nasjonalisme dukker fort opp hvis man prøver seg på litt egenkomponerte varianter eller kombinasjoner. Det tradisjonelle er spikret i stein og “kan ikke” endres. Naturlig utvikling og forbedringer uønsket.

Bunaden – det norske norske klesplagget – står nesten litt i fare for å bli protestplagg eller politisk plagg. I den senere tid har vi hatt både “bunadsgeriljaen” (protest mot nedleggelse av fødeavdelinger og sykehus) samt protester mot vindmølleutbygginger.

Norge som samfunn bør og må ta et oppgjør med rasistiske og diskriminerende holdninger.

 

Ikke alle nordmenn har vært noe særlig villige til å bistå i forbindelse med flyktningekatastrofen i Syria eller tilsvarende katastrofer/situasjoner. Alle er heller ikke særlig glade for at norske kroner og midler går til u-hjelp eller bistand i utlandet. Norge har vært og er en stor bistandsnasjon. En del nordmenn er seg selv nok, og de har nok med å pleie sin egen egoisme, opportunisme og griskhet. Ikke alle er opptatt av rettferdighet og rettferdig fordeling og omsorg for andre mennesker.

Diverse former for høyreekstremisme har også framgang (nynazisme, rasisme, nasjonalisme, fremmedfiendtlighet, antisemittisme eller jødehat osv.). Mye skyldes fordommer og stereotype forestillinger pga. for lite kunnskap. Radikalisering, fundamentalisme, terror, Sharia-lovgivning i Norge og voldelig ekstremisme er SELVSAGT IKKE ønskelig, uavhengig av side (islamister, antirasister eller høyreekstreme)!

Norge og mange andre vestlige land ser ut til å være villige til å droppe verdier slik som menneskeverd, likeverd og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Dette skjer i forbindelse med innvandrings- og asylsaker. I utgangspunktet er imidlertid Norge en godt fungerende rettsstat.

Litt sunn og balansert skepsis mot innvandrere, flyktninger og asylsøkere (migranter) må være lov. Det finnes lykkejegere, terrorister, ekstremister og kjeltringer som trekkes mot Norge, og disse trenger vi så absolutt ikke å ha her. Vi kan heller ikke ta imot ubegrensede mengder med innvandrere. Innvandrings- og asylpolitikken kan gjerne være streng, men likevel må den være rettferdig, human og forutsigbar.

Å forvente en viss grad av integrering og tilpasning fra deres (innvandrernes) side må kunne kreves, og slettes ikke alle tradisjoner og skikker fra deres hjemland er ønskelige å videreføre her i Norge. Imidlertid bør og må ren og ondsinnet rasisme unngås, og vi nordmenn må kunne takle at våre nye landsmenn tar med seg noen nye og fremmede impulser til Norge. FrP sitt forslag om at flyktninger må skrive under på en kontrakt (strengere integreringspolitikk) når de kommer til Norge vet jeg ikke helt hva jeg skal mene om.

Barneoppdragelse: Det må FAKTISK kunne forventes at alle følger “norsk standard” for oppdragelse av barn! Fysisk avstraffelse er ikke ok i Norge, og streng sosial kontroll er heller ikke innenfor. Tvangsekteskap og omskjæring av jenter kan heller ikke tolereres. Ellers må oppdragelsen være i samsvar med (hele) FNs Barnekonvensjon.

Som nordmann er jeg lite stolt av “galskapen” og verdiene til Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS). De presenterer etter min mening en ensidig og ubalansert kritikk rundt innvandring og integrering, spesielt rettet mot muslimer. Det minner mest om fremmedhat og rasisme, selv om enkelte vil forsvare deres innsats som presentasjon av meningsmangfold og upopulære meninger. Deres arbeid for å “verne” vår frihet og deres ensidig negative syn på muslimer og islam appellerer ikke til meg. Hele “firmanavnet” til HRS er svært misvisende, da det slettes ikke er alle menneskerettigheter de ønsker å verne.

Det er fristene å karakterisere Human Rigths Service (HRS) som: Statsfinansiert stiftelse som driver med den reneste hatbloggen og med publisering av det samme hatet og hetsen i sosiale medier. På Facebook ser jeg at en person klassifiserte HRS som en søppelorganisasjon som ikke gjør annet enn å spre hat, hets og konspirasjonsteorier. Denne organisasjonen med sin radikaliserte leder burde ikke ha mottatt en eneste krone i statsstøtte.

Nettavisen Resett

Nettstedet Resett er det verdt å nevne. Slik jeg ser det er dette en useriøs nettavis og et fristed for ytre høyre. Resett er kritisk til innvandring (spesielt muslimer), tilhenger av nasjonalstaten (på/over grensen for sykelig nasjonalisme) og beskylder norsk presse for å være venstrevridde og å løpe/jakte i flokk (inkludert presentasjon av falske nyheter).

De mener vel selv at de prøver å ta et oppgjør med det politisk korrekte, konsensus (konsensustyranniet) og “eliten”. Beklageligvis er det tegn i tiden på at slik ytre høyre-virksomhet har vind i seilene her og nå. Resett er et alternativt nettsted hvor rasisme og muslimhatet får blomstre fritt. Til tider kan enkelte innlegg og artikler i seg selv være greie og balanserte nok i seg selv, men det dukker ofte opp masse edder og galle inkludert rasisme i kommentarfeltene som får lov til å bli stående uten moderering.

Det er ikke måte på hvordan sympatisørene til avisen er redd for at muslimene skal ødelegge de norske verdiene og det norske. Over natta kan muslimene overta landet vårt, og det kan bli innført Sharia-lovgivning og andre verdier som er ikke-norske.

Religiøse plagg slik som burka, nikab, hijab og burkini provoserer noe voldsomt, sammen med tilrettelegging for muslimsk bønn og halalkjøtt. At noen muslimer heller ikke vil håndhilse på personer av det andre kjønn er også et gedigent problem ifølge enkelte.

Islam og muslimer

Islam og muslimer, folkefiende nummer 1 i enkelte miljøer.

Bruk av burkini på badestrand og badeplasser vekker harme hos enkelte. Det er vel nesten en “dødssynd” å bruke slike plagg her i Norge i enkeltes øyne. Akkurat som om de badedraktene, bikiniene og badebuksene vi bruker her i Norge er så norsk. Vanlig badetøy var også mer (hel)dekkende her i Norge i “gamle dager”. Bruk av våtdrakt – som også er ganske heldekkende – innenfor vannsport og bading provoserer vel ingen.

Enkelte av kles- og hodeplaggene oppfattes som kvinneundertrykkende, selv om de har en god del likhetstrekk med norske skaut som var vanlig blant norske damer fram til relativt nyere tid.

Rett skal være rett: Jeg er også noe skeptisk til heldekkende klesplagg som også skjuler hele ansiktet, og da spesielt i jobbsammenheng. Slike plagg vanskeliggjør kommunikasjon og bruk av kroppsspråk.

Eksempel på artikkel hos Resett som jeg reagerer negativt på da det meste bygger på tvilsomme fordommer:

Jeg ser det skrives april 2019 at diverse store annonsører har svartelistet Resett etter Twitter-kampanje m. m., der visstnok også statssekretær Sveinung Rotevatn (V) har hatt en rolle gjennom å henvende seg direkte til annonsører på Resett.no. Jeg synes for min del at denne kampanjen var på sin plass og på høy tid.

Bra at slike kampanjer kan bidra til å påvirke, slik at vi forhåpentligvis kan få se et svekket Resett med lavere kapasitet til å spre sitt useriøse og uønskede budskap. Det Resett driver med er mer konspirasjonsteorier og vås enn reell alternativ journalistikk.

 

Generalisering og fordommer mot muslimer begynner å bli et aldri så lite problem for landet vårt. Ulike former for høyrepopulistisk nasjonalisme – retorikk av typen “oss” mot “dem” – vinner innpass. Hatet (netthatet) og hetsen får rot blant vårt folk mot fremmede ting (fordommer), f. eks. muslimer, innvandrere generelt, sosialisme / kommunisme / arbeiderbevegelsen (inkludert Arbeiderpartiet og AUF) og homofile.

Terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 mot regjeringskvartalet i Oslo og mot sommerleiren til Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Utøya i Buskerud skremte oss kraftig som nasjon. I enkelte miljøer er Anders Behring Breivik en helt, og hans gjerninger 22. juli 2011 blir beundret. Enkelte ser en potensiell terrorist på hvert hushjørne, og spesielt blant dem som har en muslimsk bakgrunn. Muligens har en del av fremmedhatet rot i opplevd avmakt? NRK TV sin serie med tittelen “22. juli” anbefales på det sterkeste, da den sier mye om Norge og det norske.

Vårt likestillings- og diskrimineringsombud (høsten 2018) Hanne Bjurstrøm har for FNs rasediskrimineringskomité presentert en rapport. I denne kommer det blant annet fram at ombudet er bekymret for den relativt høye skepsisen og hatet mot muslimer i Norge. Det er også grunn til å være litt bekymret over hvordan samer og rombarn blir mangelfullt beskyttet og behandlet i Norge. I etterkant av rapporten må Norge svare på noen av sakene i møte med FNs rasediskrimineringskomité desember 2018. Hatefulle ytringer og diskriminering rettet mot etniske minoriteter og urbefolkning (muslimer, jøder, rom, samer og asylsøkere) i arbeidslivet er noen av sakene som er sentrale.

Document.no

Resett har blitt nevnt. I samme “gate” har man Document.no, hvor jeg gjengir noe av det Wikipedia skriver om dette fenomenet av en norsk nettavis:

  • “Document.no har en islam- og innvandringskritisk profil, og blir også beskrevet med en nasjonalkonservativ eller verdikonservativ profil. Det redaksjonelle stoffet på nettstedet ligger innenfor det kommentatorer betegner som legitim religions- og innvandringskritikk, samtidig som gjesteskribenter og kommentatorer slipper til med det som betegnes som rasistiske og islamofobe ytringer.”

Kilde: Wikipedia pr. september 2018, tema Document.no.

 

Nordmenn må etter mitt syn ta et kraftig oppgjør med det farlige hatet (jf. terroraksjonene 22. juli 2011), rasismen, innvandrerfiendtlige holdninger, muslimhatet / muslimfiendtlige holdninger, tendensene til en rasekrig og redselen mot terrortrusler. Enkelte nordmenn preges av redsel og frykt for det fremmede og ukjente, og noen har rett og slett islamofobi. (Men selvsagt MÅ man ta avstand fra ekstremisme slik som ISIL.) Høyreekstreme terrorhandlinger er visstnok også OK for skremmende mange nordmenn.

Nasjonalsosialisme og Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM eller NMB)

NRK Brennpunkt har hatt et interessant program som omhandlet Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM). Ifølge programbeskrivelsen:

  • «De vil styrte demokratiet og kaste ut folk som de mener ikke tilhører den nordiske rase. Den nazistiske organisasjonen Den Nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene blitt kjent for sine ekstreme holdninger.»

Programmet ble sendt på TV første gang i desember 2017. Brennpunkt fikk være på innsiden og følge organisasjonen i ca. 2 år. Noen spørsmål og svar til organisasjonens virke er omtalt i en oppfølgingsartikkel fra NRK.

De vil kjempe til døden for et nytt Norden bestående av kun den nordiske folkerase. Organisasjonen er svært rasistiske, og de virker til å være villig til å bruke vold når de mener at dette trenges. Enkelte elementer innenfor de høyreekstreme miljøene går ikke av veien for å gjennomføre drap, grov voldsbruk, hærverk, opptøyer eller å praktisere våpenbruk.

Selv kaller de seg ikke nazister eller ny-nazister. De bruker i stedet begrepet nasjonalsosialisme. De fornekter holocaust og vil ha slutt på all masseinnvandring. De anser “den nordiske rasen” som suverent bedre og mer verdt enn andre raser. De er høyreradikale på ytterste ytre høyre fløy, selv om ikke alle vil innrømme dette (jf. konspirasjonsteorier mot den politiske venstresiden).

KLART NEI TIL: Den nordiske motstandsbevegelsen – Frihetskamp.net

Noen momenter fra Wikipedia relatert til organisasjonen:

  • Organisasjonen er lukket og har strenge hierarki og disiplin, blir av nordiske sikkerhetsmyndigheter vurdert som den farligste høyreekstreme grupperingen i Norden, og antas å spille en hovedrolle i det nordiske hvit makt-miljøet.
  • Den Nordiske motstandsbevegelsen bekjenner seg til det nasjonalsosialistiske verdensbildet. Sentralt i denne verdensanskuelsen står myten om den «jødiske verdenskonspirasjonen», og store deler av bevegelsens propaganda handler om jøders påstått skadelige innflytelse på samfunnet.

Ifølge deres egen nettside, Frihetskamp.net:

“Den nordiske motstandsbevegelsen er en revolusjonær nasjonalsosialistisk kamporganisasjon aktiv i Norge, Sverige og Finland. Organisasjonen fører frem sitt budskap gjennom blant annet folkeopplysning, tradisjonell gateaktivisme, torgmøter, demonstrasjoner og andre mer utradisjonelle aksjoner.”

På deres nettside er det også en liste med ni punkter knyttet opp mot organisasjonens nåværende mål og strategi.

Personlig synes jeg det er skremmende at det finnes slike organisasjoner som Den nordiske motstandsbevegelsen. Deres ekstreme form for nasjonalisme kan jeg slettes ikke på noen som helst måte støtte. Jeg håper og tror at det må være mulig å få stoppet eller i hvert fall få bremset deres framvekst før de blir en sentral maktfaktor i samfunnet. Beklageligvis er slike holdninger som de representerer en del av det norske samfunnet og verdisettet, om enn pr. dags dato en mindre sub-kultur.

Dugnad mot nazisme og rasisme

Dugnad mot nazisme og rasisme. Kilde: @sosialdemokratisk på Facebook.


Organisasjonen “Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)” er det også all grunn til å rette sin skepsis mot. Organisasjonen er hakket mildere enn Den norske motstandsbevegelsen, men likevel bygger den opp under hat mot muslimer, rasisme og polarisering. Ifølge SIAN er Islam visstnok en stor trussel mot vår fred og frihet her i Norge, og religionen Islam og den muslimske tro må motarbeides hevdes det.

Selv er jeg tilhenger av religionsfrihet, og ikke uthenging og generalisering av en religion slik som denne organisasjonen driver med. Sian bedriver vel enkelt og greit rent muslimhat og rasisme, kamuflert som islamkritikk og forsvar av ytringsfriheten. Ytterste høyrefløy fortjener ingen sympati eller støtte, gjennom sin misbruk av ytringsfriheten.

Nei til SIAN / STOPP SIAN!

 

SIAN påstår nok selv at de er forkjempere for Norge og norske verdier. I mine øyne har det de driver på med INGENTING å gjøre med det norske; Heller tvert imot!

I mine øyne er Sian en uønsket aktør eller element på norsk jord og i vårt land, med verdier som er totalt uforenelige med norske verdier og den kristne troen / kulturen (kristendommen). Organisasjonen bryter med verdien tillit og også med verdien norsk raushet, som tidligere har vært et norsk “varemerke”. Å holde på med brenning av muslimenes hellige bok – Koranen – er noe stort tull og en helt unødvendig provokasjon.

SIAN sitt sanne ansikt kommer godt fram her:

Det er litt tak i Hamar-biskop Solveig Fiske høsten 2020:

Innimellom kan det vel diskuteres om “den andre siden” (den ytterliggående venstresiden, de ekstremt venstrevridde) er så mye bedre. Motdemonstranter og antirasister på den ytre venstresiden kan til tider oppføre seg like tullete som de høyreekstreme. Revolusjon og voldelige opptøyer og hærverk som enkelte fra ytre venstre “dyrker” og støtter – brukt som virkemidler for å nå sine mål – bør ikke finne sted. Uansett er det pr. dags dato de høyrevridde som utgjør den største trusselen og er de farligste, ifølge prognoser og trusselvurderinger.

Jeg er og delvis skeptisk til Antirasistisk senter, da det virker litt tilfeldig og vilkårlig hva de blåser opp av saker, litt søkte vinklinger osv.

Noe vi ikke vil ha er et enda mer polarisert og splittet samfunn. Allerede i dag finnes det en del unge sinte & misfornøyde menn der ute som vil gå til krig mot makter og myndigheter. Dessuten lar gjerne “ensomme ulver” seg relativt lett radikalisere. En del dyrker også alskens konspirasjonsteorier. Både høyreekstreme og islamister er uønskede elementer sett med mine øyne.

 

Enkelte kristne ønsker å bevare vår nasjon ved hjelp av kristen-nasjonalisme. Slike utviser stor skepsis mot muslimer og islam. De er med Bibelen i hånden redd for islamisering av vårt land. Kristne verdier og kultur må visstnok vernes mot påvirkning. Hvordan de får hatet mot muslimer til å være i samsvar med Bibelen forstår jeg meg ikke helt på. Enkelte mennesker – spesielt kristne / kristensionister – dyrker landet Israel som en annen “gud”.

Slå ring om Norge

Hakket “bedre” enn Den nordiske motstandsbevegelsen (NMB), men likevel tvilsomt, er Facebook-siden/gruppa “Slå ring om Norge”:

Slå ring om Norge

Gjengen eller fellesskapet som teller over 36.000 personer (mars 2018) ønsker stengte grenser, ingen integrering og at asylsøkere/flyktninger skal sendes ut av vårt land. De bruker solkorset som symbol og har mye til felles med nynazister og andre høyreekstreme. Gruppas medlemmer er svært innvandringskritiske, en høyreekstrem gruppe. I et innlegg skrives det at asylsøkere bør DNA-testes, GPS-merkes og interneres i arbeidsleirer. De mener også at ca. 500.000 utlendinger har fått feiltildelte norske statsborgerskap og bør deporteres fra Norge. Det påstås at de vil gjøre Norge norsk igjen.

Medlemmene er ikke særlig begeistret for Erna Solberg og partiet Høyre, mens den virkelig store folkefienden til gjengen er Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet. Forut for Sylvi Listhaug sin avgang som minister kom de med mange støtteerklæringer rettet mot henne.

Man kan virkelig undres over hvor alt hatet kommer fra mot det etablerte og godt fungerende samfunnet og landet vi tilhører.

Oppdatering: Gruppa ligger ikke lenger allment tilgjengelig på nettet. Den har nok blitt gjort om til en lukket/hemmelig gruppe for de innvidde.

 

Ovenfor har noen utvalgte arenaer for hat og høyreekstremisme blitt nevnt. Det finnes mange flere norske kanaler, og mange av disse har jeg slettes ikke oversikt over eller interesse av å oppsøke / besøke (en del av dem er skjulte og lukkede arenaer eller ekkokamre). Det finnes også mange utenlandske høyreekstreme fora med norske medlemmer.

Også sekulære eller verdslige innbyggere og politikere virker som om de er livredde for islamsk påvirkning. Det høres nesten ut for at landet er klart for å bli umiddelbart overgitt til muslimene og Sharia-lovgivningen. Frykten for det fremmede er stor blant enkelte.

Av og til virker det som om den norske folkesjela er svært så skjøre. Enkelte går helt av hengslene og blir fornærmet og krenket av de minste småting. F. eks. blir enkelte svært provoserte av en slik liten filleting at enkelte konservative muslimer ikke vil håndhilse på personer av det andre kjønn. Det snakkes om manglende respekt, diskriminering og fornærmelse at noen ikke vil drive med håndhilsning. (Men korona-pandemien / korona-viruset har satt en midlertidig effektiv stopper for håndhilsener våren 2020.)

Ingen form for høflig hilsen i situasjoner som krever det hadde også i mine øyne vært fornærmende. Imidlertid hilser også muslimer på dem av det andre kjønn på sin måte. Deres alternative hilsenform er å legge høyre hånd over brystet og nikke til vedkommende. I mine øyne er denne alternative hilsenformen helt ok erstatning for håndhilsning.

Begrepet rettsstat har blitt nevnt, og jeg har allerede konstatert at Norge sånt i utgangspunktet er en godt fungerende rettsstat. I hvert fall for dem med litt penger i banken. Mange – til og med uføretrygdede – tjener for mye til å ha rett på fri rettshjelp. Å måtte betale for advokat i egen lomme i forbindelse med rettssaker kan blakke de fleste.

Norsk kunst, kultur og idrett

Utgår, fikk ikke politisk gjennomslag: Regjeringen har presentert noe vås om å få på plass en “kulturkanon”. Det skal visstnok være snakk om en liste over sentrale norske kunst- og kulturuttrykk. Regjeringen ønsker visstnok “diktere” og tre ned over hodet på oss en oversikt hva som er god norsk kunst- og kultur. (Og det som ikke blir med på lista er tydeligvis blitt veiet og funnet for lett for regjeringen.)

Det norske hus som politisk slagord innført av Thorbjørn Jaglands regjering i 1996 hadde jeg nesten glemt. Dette ble vel bare pent snakk og luftslott uten noen stor praktisk betydning.

Rammevilkårene rundt det økonomiske for idrett, kultur og kunst er høyst varierende. En del av idretten ser nesten ut til å “svømme” i penger (sponsormidler + offentlige stønader), og også enkelte kulturtilbud har tilgang på tilstrekkelig med økonomiske midler. Innenfor kunst er det vel mer variabelt, hvor slettes ikke alle kunstnere har det så “fett”.

Norsk kunst og kultur, og hvilken plass og retning slike ting skal ha i samfunnet kan alltid diskuteres i det vide og det brede. En utfordring er her som mange andre steder pengene, dvs. finansieringen og økonomien. Det er et politisk spørsmål om hvor mye det offentlige skal støtte slike formål, f. eks. gjennom statlige kunstnerstipender. Skal det offentlige i stor grad finansiere sær kunst (nisjepreget, stort spekter / bredde i de kunstneriske uttrykksformene), eller skal det bare satses på kommersielt salgbar kunst som ikke krever støtte (selvfinansierende) fra det offentlige? Ikke helt lette avveininger dette her.

Et godt eksempel på et område der mange nordmenn har blitt “lurt”:

Maleriet "Fiskeren"

Det klassiske kitschbildet “Fiskeren” malt av tyskeren Harry Haerendel.

 

Bildet “Fiskeren” har blitt del av den norske folkesjelen, og “alle” har et forhold til bildet som har hengt på mang en norsk vegg. Imidlertid er det meste med dette maleriet “galt“, ingenting er særlig norsk med bildet. Maleren er fra Tyskland, og mannen på bildet er ingen fisker, men en ubåtkaptein fra Nederland. Til tross for sydvesten, pipa, utseendet og skjegget på mannen er det altså ingen ekte norsk fisker. Dansker og svensker har også trodd at samme mann var fra deres respektive land.

Elg i solnedgang-motivet (se nedenfor) er visstnok også veldig norsk. Sannsynligvis er det originalt malt på begynnelsen av 1900-tallet av en ukjent maler. Selv om det er et velkjent norsk motiv er nok utføringen av heller tvilsom kunstnerisk kvalitet og verdi.

Elg i solnedgang

Elg i solnedgang

 

Et kjent maleri er “Brudeferd i Hardanger”, malt av de to norske malerne (som riktignok bodde store deler av sine liv i Tyskland) Adolph Tidemand og Hans Gude i 1848:

Brudeferd i Hardanger

Brudeferd i Hardanger – Tidemand & Gude (1848). Kilde: Wikipedia.

 

Brudeferden i Hardanger er et typisk maleri (bilde) innenfor nasjonalromantikken. Maleriet avbilder et festkledt brudefølge, tradisjonelle norske folkedrakter, spillemann med fiolin, en person med gevær som skyter salutt, Vestlandsnatur, fint sommervær, speilblank og solfylt fjord, grønt vann fra isbre, grønne trær, blå himmel, fjell, snø, et nes, stavkirke og flere robåter. Bildet er inspirert av norsk Vestlandsnatur, men er neppe noen nøyaktig og fotografisk gjengivelse av et konkret sted i Hardanger.

Enkelte har laget parodier av bildet, f. eks. bilder som viser forsøplet fjord eller monstermaster (høyspent).

I dag er nok Hardanger mest kjent for sin fruktdyrking. I Hardanger-området dyrkes det for salg blant annet epler, pærer, plommer og moreller. Sider basert på frukten produseres også. Ellers har jo Hardanger Lothepus (Leif Einar Lothe) da.

Vinteridretten står sterkt i Norge, og mange både spiller og ser på fotball. Den proffe idretten har også sine mørke sider (doping, masse penger involvert, ikke plass til alle pga. “topping” av lag osv.). Når det gjelder det kulturelle må vel nesten Operahuset i Oslo nevnes.

Norsk kultur og norske verdier for asylsøkere – teori og praksis

Justisdepartementet har lansert et frivillig kurs i “Norsk kultur og norske verdier” for asylsøkere. Her skal det gis opplæring ifølge Justisdepartementet i følgende: Norske lover, regler, verdier, omgangsformer og kultur i vid forstand. Det skal bygges bro og gi bedre forståelse for norske samfunnsforhold. Nordmenns omgangsform med hverandre og oppdragelse av barn vil bli inkludert i opplegget.

Innholdet i kurset “Norsk kultur og norske verdier” beregnet på asylsøkere har blant annet følgende innhold:

Nummer: Tema: Innhold:
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang Deltakelse i arbeidslivet, dugnad, forholdet til tid, fritid, frivillighetens rolle, høflighetsnormer, naboskap og lokalmiljø, nordmenns forhold til naturen og friluftsliv (inkludert kildesortering), personlig økonomi, samhandling mellom kjønnene og mellom ledere og medarbeidere, trafikksikkerhet, uskrevne regler i sosial omgang – samtaleemner.
2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider Vanlige familiemønstre, samlivsformer, livsfaseseremonier, kristne høytider, offentlige høytidsdager og andre merkedager.
3 Likestilling og vern mot diskriminering Likestilling mellom kjønnene, arbeid mot diskriminering, tilrettelegging og tilgjengelighet, hatkriminalitet.
4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk Helse, seksuell helse, reproduktiv helse inkludert graviditet og svangerskapskontroll, prevensjon, abort, seksuelt overførbare infeksjoner, røyking, snus, alkohol, narkotika (rusmiddelmisbruk).
5 Barns rettigheter og foreldrerollen Barndom, barneoppdragelse, barns rettigheter, barnevernet, barnehage, skolegang, fritidsaktiviteter, barnebursdager, trafikkregler, sykling til og fra skolen.
6 Vold i nære relasjoner Fysisk og psykisk vold, barn som er vitne, strafferamme, hjelp, ekteskap inkludert tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, forebyggende arbeid.
7 Seksuell trakassering og voldtekt Grenser for trakassering, voldtekt, seksuell lavalder, hjelp, strafferamme for voldtekt, prostitusjon og menneskehandel/trafficking.
8 Demokrati og verdier Demokrati, monarki, stortingsvalg, lokalvalg, samer og sameting, prinsippet om fordeling av makt, rettigheter og plikter, frihet og ansvar, grunnleggende verdier i et demokrati, likestilling, Norge er en rettstat, ytrings- og pressefrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, tillit og misbruk av tillit og melding om sykefravær.
9 Trusler mot demokratiet Demokratiet, terrorisme, radikalisering og forebygging, straff.

 

Se også:

Godt jeg er en en ekte nordmann. Ikke alt i dette kursopplegget jeg kjenner meg igjen i eller kan stå inne for!

Test deg selv (eksempeloppgaver):

Alternativt (mindre omfattende): MSN Nyheter: Klarer du statsborgerprøven?

Selv “bestod” jeg eksempelprøven med et nødskrik. Spørsmål av typen “Hva heter den lengste fjorden i Norge?” og “Hvilket år fikk samene sitt eget sameting?” har jo absolutt ingen sammenheng med om man blir en god norsk statsborger eller ei. Vedder på at svært mange etniske nordmenn aldri hadde klart å bestå den ekte prøven eller testen.

På kurset vil vel folkeskikk og respekt bli presentert som sentrale verdier. Nå er neppe disse verdiene så veldig særnorske. Jeg vet heller ikke om dugnad, spising av svin, drikking av alkohol og alltid vise våre ansikter egentlig er så typisk norsk slik som enkelte i regjeringsapparatet vil ha det til (jf. Sylvi Listhaug). Kanskje bør kurset også inneha leksjoner over nordmenns økende fremmedfrykt“Svenske tilstander” (hva nå dette måtte innebære?) er jo ikke ønskelig her i Norge.

Enkelte mener at det i forslag fra regjeringen kan ende opp med at det stilles for urealistiske norskkrav for statsborgerskap:

Videre til andre temaer:

Mange år med en blomstrende oljeindustri ser ut til å ha gjort oss sløve og late. Vi er vant til å få pengene oppi hendene våre. Materielt sett har vi blitt utskjemte med penger til å kjøpe masse luksusprodukter (fine biler, elektronikk osv.), dyre ferier og luksuriøse hus og hytter. Vi har mer eller mindre blitt sykelig materialistiske.

Er det særlig rettferdig, fortjent og moralsk at vi i Norge lever i stor rikdom mens andre lever i bunnløs fattigdom? At vi har naturressurser slik som olje og gass ute i Nordsjøen som gir penger i kassa er ikke vår egen fortjeneste.

Vi har et relativt stort oljefond, eller Statens pensjonsfond utland (SPU), som det egentlig heter. Fondet skal ivareta og utvikle finansielle verdier for framtidige generasjoner, og det er det norske folk som “eier” fondet. Oljefondet er fint og bra i seg selv, men de har innimellom gjort diverse investeringer i tvilsomme bransjer, f. eks. våpenindustrien og spillselskaper.

En del av oss har blitt noen bedagelige og sløve sofagriser som er mest opptatt av å trykke på data (PC), se TV/strømme video, spille dataspill, følge med på hva som skjer i sosiale medier og å surfe på våre nettbrett og mobiler. Vi trenger ikke å kave, streve og fokusere så veldig mye for å få livene våre til å gå rundt, da det meste helst ramler oppi våre fang av seg selv (det ordner seg). Livet er ikke akkurat en hard kamp for overlevelse for mange.

Statusjaget og “jakten” på mer penger er viktig for enkelte. Beklageligvis er det en del som havner på utsiden av dette “gode selskapet”. Ikke alle har råd og anledning til å være med på statusjag-karusellen. Det finnes nok av dem her i vårt land som ikke har penger og anledning til å dra på fine og dyre sommerferier (ekstravagante ferier) med seg og sine (sin familie), delta på kostbare fritidsaktiviteter, ha en dyr bil, et luksuriøst hus og hytte på fjellet. Det har blitt litt av race for å overgå hverandre med fine og eksklusive feriereiser, og det har nesten blitt en folkerett og en selvfølge at alle barn og voksne må reise på utenlandsreiser for å kunne være del av “det gode selskap”.

Hva er det enkelte nordmenn strever etter? Det perfekte skal oppnås, og store penger skal tjenes. Livene våre blir fulle av stress, strev, kav og man møter på tidsklemma. Det blir lite tid til å bare være en livsnyter.

Nordlys og snø på Flatraket 08.02.2021. Naturens kunstverk er flotte!

 

Nå for tiden ser det ut for at det er typisk norsk å være umenneskelig og inhuman. Jeg tenker da på regjeringens innvandringspolitikk hvor verken menneskerettigheter eller internasjonale avtaler og forpliktelser følges. Alt gjøres for å beskytte oss selv og vårt luksusliv uten å ta hensyn til dem fra andre land som kunne ha trengt vår hjelp og beskyttelse. Det kan videre diskuteres om det er manglende rettssikkerhet for mindreårige asylbarn i vårt land, og det er ikke rare livet ikke-returnerbare (papirløse) asylsøkere tilbys (ikke lov til å jobbe, minimale rettigheter osv.) av AS Norge.

Det snakkes om at asylsøkere må lære seg folkeskikk. Jeg vil heller hevde at det er vel så viktig å lære folk i partiet FrP dette. Enkelte løse kanoner har kommet med noen uttalelser som er langt utenfor det akseptable på nettet og i diskusjoner. De oppfører seg som noen virkelige nettroll med hatefulle ytringer uten antydning til anstendighet og folkeskikk. Asylsøkere og flyktninger vil de gjerne behandle som dyr, uten at de får de samme rettigheter (menneskerettigheter) som etnisk norske nordmenn. Lov og dom via rettssystemet (og bare her!) bør gjelde for alle, ikke bare for “ekte” nordmenn.

Innvandrings- og asylpolitikk

Ja til en medmenneskelig, human og rettferdig innvandrings- og asylpolitikk, nei til hat, hets, ubegrunnet fremmedfrykt og rasisme basert på hudfarge og/eller fødeland/opprinnelsesland. Politikken må selvsagt være i samsvar med menneskerettighetene. Imidlertid ønsker heller ikke jeg helt åpne grenser for hva og hvem som helst. Se også tidligere Syria-artikkel her i bloggen.

 

Jeg er slettes ikke stolt av norske verdier i saken om eks-biskop Gunnar Stålsett høsten/vinteren 2019. Han risikerer ubetinget fengselsstraff pga. han har ansatt en papirløs og ureturnerbar asylsøker (limbo) uten lovlig oppholdstillatelse i Norge. Han har utvist empati, barmhjertighet og medmenneskelighet, og i den forbindelse praktisert sivil ulydighet i det godes tjeneste mot et umenneskelig og umoralsk regelverk. Og takken kan være fengselsstraff. Nei, her er lovverket og regelrytteriet helt på tur.

Det virkelige Norge – et land i endring

Omstilling meg her og der. Omstilling er det store mantraet for tiden innenfor næringsliv og samfunnsliv. Man skal drive med endringsledelse og utvikling for å møte et samfunn i endring og utvikling. Morgendagen vil visstnok se ganske annerledes ut enn dagen i dag.

Det virker som om enkelte nordmenn har følgende slagord-kombinasjon for tida: “Alle skal med, og alt blir bra igjen.” Mon tro om dette lar seg innfri. Selv er jeg redd for at mange blir skuffet.

Hatefulle ytringer, nettroll, netthets, konspirasjonsteorier, ekkokammer og falske nyheter, i hovedsak via nettet, har i den senere tid blitt en del av den norske hverdag og kultur. Dette finner sted blant alle samfunnslag og politiske farger. Kildekritikk og skeptisk sans til budskapet som presenteres er viktigere enn noen gang. Man kan heller ikke stole blindt på såkalte profesjonelle journalister heller. Konspirasjonsteoriene har gode tider blant deler av vår befolkning.

I media kan man lese om misbruk av au pair-ordningen (“slavearbeid”) og svart arbeid (sosial dumping). Nordmenn sin etikk og moral er ikke alltid på topp så lenge det gagner oss selv. Egoismen og opportunismen har god plass hos oss. Empati med personer i vansker/dårligstilte i andre land er noe variabel og i en del tilfeller helt fraværende. Delingsøkonomi-systemer, som nordmenn trykker til sitt bryst, kan også bidra til skattesnusk, svart arbeid og sosial dumping.

Er norsk alkoholkultur / norsk drikkekultur virkelig noe å være stolt av? I tidligere tider stod avholdsbevegelsen sterkt her i landet. Nå er denne bevegelsen i fritt fall. Nå er det mer eller mindre fri flyt av alkohol som gjelder, den folkelige fylla har overtatt. På utelivet i byen er det masse “bonderølp” med overstadig berusede “helter” som vil slåss med alt og alle (blir voldelige og kranglevorne med alkohol innabords).

Mer om alkohol

I tidligere tider stod avholdsbevegelsen sterkt her i landet. Nå er denne bevegelsen i fritt fall. Nå er det mer eller mindre fri flyt av alkohol som gjelder. På utelivet i byen er det masse “bonderølp” med overstadig berusede “helter” som vil slåss med alt og alle. Til og med politisk vil noen (les: spesielt FrP) slå mynt på den negative samfunnsutviklingen på alkoholområdet. De lover billigere øl, vin og sprit og økt tilgjengelighet av produktene som en av gulerøttene til sine velgere.

Alkohol må nytes og er en naturlig del i alle slags sammenhenger. Det virker som om enkelte slettes ikke er i stand til å drikke alkohol (manglende drikkekultur) i moderate mengder kun for nytelsens og kosens del. Man må drikke seg til mot med medfølgende fyll/flatfyll. Norge ligger midt i flatfyllbeltet (Nord-Europa), og en del nordmenn “må” virkelig drikke seg totalt dritings på alkohol når det først drikkes. Det er et mål i seg selv ser det ut for å bli mest mulig full, miste alle hemninger og krangle og/eller slåss med alt og alle. Masse voldsutøvelse og skadeverk finner sted i alkoholrus. Alkoholens skadevirkninger blir tiet i hel.

Vel så bekymringsfullt er bruken av dop og narkotika, blant annet hos studenter og i idrettsmiljøer.

Mine foreldre var aktive i totalavholdsbevegelsen knyttet opp mot medlemskap i IOGT (godtemplarlosje). Muligens har måten IOGT driver på gått noe ut på dato. Avholdsbevegelsen hadde nok sin storhetstid tidlig på 1900-tallet. IOGT har forresten en ungdomsorganisasjon som heter Juvente. Personlig har jeg nok mer sansen for alkovett slik som AV-OG-TIL presenterer det.

Jeg spør igjen: Er norsk alkoholkultur virkelig noe å være stolt av? Er dette en norsk verdi som vi synes er verdifull for ettertiden?

 

Det er typisk norsk å være medlem av Den norske kirke: Noe annet som har stått sterkt her i landet er Den norske kirke og kristentroen, og fortsatt har kirken en relativt sentral rolle som seremonimestere (dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse). Kirken er nå formelt sett skilt fra staten, men ikke fra norsk kultur, historie og tradisjon. Dessuten har mange fortsatt sitt medlemskap i den tidligere statskirken (nå: folkekirken), selv om medlemstallet er på nedadgående kurs.

Nå i de senere år har Norge blitt mer og mer sekularisert, og dette skyldes i hovedsak andre faktorer enn økt innvandring og asylsøkere med muslimsk bakgrunn. Det er i hovedsak etiske nordmenn som har valgt å snu kristentroen ryggen. Likevel: Det har vært og er delvis ennå typisk norsk å gå på søndagsskole hvor barna lærer om Jesus m. m. Enkelte kristne er også fortsatt opptatt med å bruke deler av sine somrer til å delta på kristne leirer (leirliv) eller sommerstevner, f. eks. det i Sarons Dal.

Det hevdes at landet vårt blir utsatt for islamisering. Islam, muslimer og bruken av religiøse klesplagg slik som hijab, nikab og burka provoserer enkelte av oss nordmenn. Ofte gis også muslimene skylda for mange uheldige utviklingstrekk i vårt samfunn. På den andre siden forventer vi at alle skal forstå hvorfor kristne benytter seg av korset som symbol, korset som er et tortur- og henrettelsesinstrument.

Kvinnelig trollfigur med stav og norsk flagg i hånden

Kvinnelig trollfigur med stav og norsk flagg i hånden.

 

Norge har hatt en rik tradisjon for folketro, som har innebåret troen på skapelser og skikkelser slik som tusser, troll, vetter, nisser, huldra, draugen og den underjordiske verdenen generelt. Overtro og Norrøn religion (hedenske religiøse tradisjoner) og Norrøn mytologi er også en del av vår historie.

Norgeskart og flaggfarger

Ekskluderende og lukkede maktmiljøer er jeg ikke særlig tilhenger av. Jeg tenker i denne sammenheng på diverse ordener, losjer, frimurere og andre tilsvarende eksklusive klubber for spesielt utvalgte medlemmer. At mange beslutninger, inkludert politiske, skal tas i slike lukkede rom er meget kritikkverdig. Dette er IKKE noe jeg som nordmann er stolt av.

En ting rikspolitikken kan kritiseres for er mangelfull eller dårlig distriktspolitikk. Urbanisering er en global trend, men lite gjøres fra sentralt hold for å bremse eller demme opp for denne trenden. Arbeidsplasser sentraliseres til Oslo eller en av de andre “storbyene” i landet vårt. Politikerne på Stortinget og i Regjering, uavhengig av politisk farge, tenker lite på de deler av landet vårt som ligger vest eller nord for Sinsenkrysset når det gjelder næringsutvikling / næringsliv, arbeidsplasser, infrastruktur, veier osv.

Ikke alle ønsker at det skal bo folk i alle krinkelkroker i vårt land, og enkelte ser på distrikts-Norge som ei tung bør. Til tross for dette: Svært mye verdiskapning finner faktisk sted i distriktene (distrikts-Norge). Å klare å opprettholde desentralisert bosetting i Norge har sine utfordringer.

Sentralisering og dårlig / mangelfull distriktspolitikk har fått finne sted i de senere år pga. “blårussen” har fått styre fritt. “Alt” forsvinner fra distriktene: Statlige arbeidsplasser, politi, lokalsykehus, postombringing, telefon/bredbånd, ekstra dyr strøm (høy nettleie) osv.

God distriktspolitikk hadde også vært hvis man i realiteten klarte å sikre og garantere leveranse av bra bredbånd og god mobildekning til absolutt alle i vårt land. Bredbånds- og mobildekning burde ha blitt gjort tilgjengelig like selvfølgelig til alle slik som strøm og vei (infrastruktur) er det pr. dags dato. For å opprettholde spredt bosetning er bra bredbånd et “must”. Samfunnet går i retning av stadig mer og mer digitalisering, digital selvbetjening, økt bruk av hjemmekontor, mer bruk av videomøter, skolearbeid (lekser) som skjer via nettet, “gaming” også for læringsformål, Internett som leksikon og sentral kommunikasjonskanal osv. Alle slike tjenester krever et bra nett. NKOM-midler (offentlig støtte til bredbåndsutbygging) er en liten hjelp på veien fram mot målet.

I de senere år har jeg blitt mer interessert i og opptatt av distriktspolitikken til moder Norge, i og med at jeg selv bor i utkantstrøk. Jeg bor i bygda Flatraket på landsbygda i distrikts-Norge, i et område med spredt bosetning. Bygda har ca. 300 innbyggere, og det er relativt langt til sykehus og en del andre ting som man tar for gitt. Til tider virker det som om regjeringen og myndighetene gjør det de kan for å få oss til å flytte fra slike områder.

FrP-leder Siv Jensen sine norske verdier ønsker jeg ikke å støtte opp om, og heller ikke en del av utspillene til Sylvi Listhaug. Det spilles alt for mye på fremmedfrykt og egoisme (oss selv nok). Norge skal være seg selv nok og ikke bidra med hjelp til andre. Dessuten skal vi fortsatt “drukne” oss selv i miljøskadelig olje og oljepenger. Samtidig skal landets rike i mindre grad enn før bidra til fellesskapet i form av reduserte skatter og mindre omfordeling av inntekt/formue via skattesystemet.

Å jo da, rasisme finnes i høyeste grad i landet Norge, selv om f. eks. enkelte individer fra det useriøse politiske partiet FrP (delvis) benekter det. FrP (Fremskrittspartiet) sin politikk har ingenting med norske verdier å gjøre. Jeg vil gå så langt å hevde at mye av FrP-politikken er den rake motsetning til tradisjonelle norske verdier. Tidligere har ikke hat, fremmedfrykt, rasisme, splittende utsagn, hatretorikk, polariserende poltikk og egoisme vært typisk norske verdier. Ytre høyre fløy (brun politikk) med sine høyreekstreme krefter støtter opp om FrP sin politikk, noe som ikke akkurat er noe kvalitetsstempel.

Tilbakeskrittspartiet FrP (Fremskrittspartiet) står i mine øyne for en ikke-norsk politikk. Noen utvalgte forhold jeg reagerer på: Nesten-hatet mot muslimer, deres inhumane syn på asylsøkere og kvoteflyktninger, forsøkene på å skape polarisering i det norske samfunnet, lav grad av empati med enkelte grupper, lovløsheten og egoismen i deres rekker.

Det er ingen hemmelighet at jeg så gjerne skulle ha ønsket at dagens blå (borgerlige) regjering kunne ryke og reiseDagens regjering er etter mitt syn ødeleggende for norsk kultur, norske verdier og vår stolte arv. Det norske er enkelt og greit truet under dagens blåblå regjering, jf. min tidligere regjeringskritikk. Totalt uforståelig for meg er hvorfor såpass mange kristne (troende) velger å støtte og å stemme på Tilbakeskrittspartiet (FrP). HELDIGVIS gikk FrP ut av regjeringen januar 2020.

Noe som har gjort Norge til et godt land å bo i er de små forskjellene mellom folk (fattig og rik, økonomisk). Velferdsstaten/velferdsgodene og god fordelingspolitikk gir alle stor trygghet, gode levekår og stor tillit til hverandre og styringssystemet (inkludert tillit til myndigheten og staten, inkludert til regjeringen, Stortinget og domstolene). Jeg håper ikke dagens politisk blåfargede “vinder” klarer å ødelegge dette. Så langt ligger visstnok Norge på verdenstoppen i å ha tillit til offentlige myndigheter og institusjoner, og vi har visstnok fått enda mer tillit til våre makthavere i løpet av det siste året (skrevet august 2020).

Norge er absolutt et godt land å bo i. Det er bra å bo i Norge i forhold til de som må bo i land preget av krig, katastrofer, korrupsjon og/eller manglende ytringsfrihet/frihet. F. eks. er jeg glad for å slippe å bo i land slik som Nord-Korea, Kina, Syria, Iran, diverse afrikanske land, Russland, land i Sør-Amerika osv. Forventet levealder i Norge er ganske høy, med en verdi på 82 år i år 2020 ifølge FN (indikatoren – forventet levealder i antall år – viser hvor lenge et nyfødt barn forventes å leve).

Hvem skal ha rett til å diskutere hva som er norske verdier? I debatter nå til dags benyttes mye maktspråk. De som presenterer verdier som vi ikke måtte like blir stemplet med elite-beskyldninger. Ytringsfriheten er visstnok truet av eliten og de politisk korrekte. De som tilhører eliten trenger man jo ikke å høre på, da de ikke representerer folk flest. Politisk og ikke-politisk korrekthet slenges også ut som begreper av og til. Enkelte hevder at hele debatten er kneblet eller sensurert av venstresiden i politikken. Generelt er det vanskelig for tiden med de store samfunnsdebattene da noen – en eller annen gruppe – støtt og stadig blir krenket og/eller fornærmet for den minste ting når ulike temaer debatteres.

Noe som til dels kan være en trussel mot ytringsfriheten er lojalitetsplikten til virksomheten man jobber i. Enkelte virksomheter drar denne plikten litt vel langt, slik at man nesten ikke kan si noe som helst om temaer som “toucher” innom aktiviteten til virksomheten. I slike tilfeller kan lojalitetsplikten komme i konflikt eller i et motsetningsforhold til ytringsfriheten.

Det kan virke som om det i rikspolitikken (og muligens også i lokalpolitikken?) går mot et tøffere politisk klima. Debattene er tøffere enn før, og karakteristikkene av motstanderne er harde. Meningsmotstandere dømmes og ilegges meninger de ikke nødvendigvis har, og den forsonende tonen er komplett fraværende.

Polarisering av det norske samfunnet

For å si det “litt muntlig” (uformelt) og satt på spissen: Stopp pressa! Vi har ikke blitt mer uenige eller polariserte i vårt land. Internett og sosiale medier “lurer” oss til å tro at uenighetene har blitt større, hvor hvem som helst har en talerstol og får slippe til med sitt “grums”.

Man kan via media og spesielt via sosiale medier få inntrykk av at det norske samfunnet stadig blir mer og mer polarisert. Dette stemmer likevel ikke med funnene i analysen gjennomført av NRK-analytiker Iacob Christian Prebensen gjengitt av NRKbeta.

Utgangspunktet var spørsmålet: «Blir Norge mer polarisert?». Hovedsvaret på dette spørsmålet viste seg å være nei, hvor polarisering i form av økt uenighet i det grove og det hele ikke har økt merkbart i tidsperioden 2007 til 2017. Analysen tar utgangspunkt i eksisterende datagrunnlag, og analysen ser for meg ut til å være grundig gjennomført og ikke minst representativ.

Det er nok journalister, politikere (populistiske utspill) og ikke minst høylytte meningsytringer i sosiale medier som må ta skylden for at det kan virke som om polariseringen er økende i Norge. Internasjonalt er nok trenden mange steder økt polarisering (jf. blant annet USA m/Trump og England m/Brexit), men heldigvis har ikke denne trenden slått til i stor grad i trygge og lille Norge.

Kilder: NRK Beta: Analyse & Samfunn (Iacob Chr Prebensen, analytiker i NRK) – Blir Norge mer polarisert? og Verdidebatt.no (Erling Rimehaug, Vårt Land): Uenighetskultur.

 

Vi liker å tro at vi er miljøbevisste og opptatt av miljøvern, klimakamp og klimakrisen. Vi kildesorterer og sier at vi ønsker å verne jorda vår. Likevel setter vi nordmenn ganske kraftige miljørelaterte avtrykk etter oss i forhold til vårt lave innbyggertall. Blant annet er vi “kjempeflinke” til å reise masse på ferie med fly til Syden og andre eksotiske reisemål, noe som selvsagt forurenser en god del. TV3 sitt program “Charterfeber” forteller en del om ferievanene og livet til enkelte nordmenn. Turismen i Norge med cruiseskip inn i våre fjorder (Geiranger m. m.) forurenser også en god del.

Bilkjøring for transport – hvor forbrenningsmotorer for fossile drivstoff forurenser – står sentralt i mange nordmenns liv. Norge har en form for “verdensrekord” når det gjelder elbilsalg pr. september 2018. Over 45 % av nybilsalget var nemlig elbiler. Selv er jeg usikker på om folket kjøper elbiler for å være miljøvennlige, eller skyldes det gode salget (høy prosentandel av totalen) forhold slik som lavere avgifter, mote/trendy, status og ønsker om å være hippe og kule? Kjøp og bruk av elbiler og spesielt Tesla har blitt vårt nye evangelium eller (nesten) statsreligion. Ellers liker vi SUV-er og stasjonsvogner når det gjelder biltyper, mens sedan-modeller er mindre populære. Kombi-modeller er også ganske vanlige, og det er en del varebiler og “pizzabiler” på våre veier.

Vår oppførsel i trafikken – som bilkjørende – kan være noe varierende, og vi har også høyst vekslende og varierende veistandard i Norge. Enkelte veier likner mer på et “geiterås” enn en bilvei, og til og med noen av våre Europaveier (E-veier) her strekninger uten gulstripe. I en del tilfeller finner personbilkjøringen sted pga. det ikke finnes fungerende kollektivtrafikk / kollektivtransport i grisgrendte strøk. Kollektivtransport og Distrikts-Norge, glem det!

Norge

 

Knapt noen reiser på flere, lengre og mer eksotiske ferieturer enn Ola og Kari Nordmann. Barna dras med i dette, og det er nærmest omsorgssvikt å være hjemme i ferien eller kun ta ut på småturer. Man skal overgå hverandre i flotte ferier og eksotiske reisemål for å opprettholde sin status. En annen side med feriene og reisene er enkelte nordmenn sin heller tvilsomme oppførsel på ferieturer til utlandet (fyll, bråk, brautende oppførsel og lite respekt for det som er “hellig” for andre).

Begreper slik som etikk, moral, normer, dannelse og folkeskikk kan også dras inn i og relateres til norske verdier. F. eks. henvises det ofte til manglende folkeskikk hvis noen gjør som andre finner upassende. Folkeskikken er et sett med uskrevne regler for hvordan man oppfører og ter seg i omgangen med andre, dvs. sømmelig oppførsel. Da det ofte er snakk om uskrevne verdier og regler gjør det noe vanskelig å forholde seg til størrelsene. Ikke alle i vårt land har helt lik referanseramme, oppdragelse og oppfattelse av hvilke regler som gjelder.

Vi nordmenn vil vel generelt si at vi er gode på og har gjort fornuftige valg når det kommer til etikk, moral, normer, verdier, “sunt bondevett/folkeskikk”, sosiale normer, skikk og bruk. Selv om det vel ikke er noen god grunn til å kunne hevde at det er typisk norsk å ha ekstra god moral.

Det er en viss sammenheng mellom etikk og moral kontra tillit, hvor mye “god” etikk og moral i samfunnet kan medfører høy tillit til dem rundt oss i neste omgang. Vi er i verdenstoppen med å ha høy/ stor tillit til hverandre og systemet (styresmakter, myndigheter, politikere, politi, rettsvesen og medier). Likevel er hverdagsmoralen dårligere enn samfunnsmoralen. Enkelte snyter på skatten, får folk til å jobbe svart for seg og stikker av etter å ha kjørt på og skadet annen persons bil eller eiendom.

I hovedsak lever og bor vi nordmenn sammen i fred og fordragelighet. Vi lever i et samfunn preget av stor frihet, og vi har velferdsgodene som et kjærkomment og trygt sikkerhetsnett. Folk flest innrettet livene sine på en slik måte at de ikke påfører dem rundt seg vesentlige problemer, skader og/eller plager. Imidlertid er neppe vår levemåte helt bærekraftig når der kommer til stort konsum med masse bruk og kast og andre miljømessige påvirkninger.

Jeg har registrert at avisen Vårt Land har vært innom tematikken rundt det norske. Blant annet har Vårt Land-redaktøren for kultur og idé, Alf Kjetil Walgermo, skrevet et innlegg med tittelen “Kulturelt kompass”. Blant annet skriver han: “Er det viktig å peike på ein norsk leiekultur – eit kulturelt kompass?” og “Finst det ein norsk felleskultur som bør ligge i botnen for alle som skal dannast til gagns nordmenn?” Det snakkes om kulturelt kompass, norsk felleskultur og norsk kulturarv. Igjen er tanken den at det muligens finnes noe felles som alle nordmenn kan dele og læres opp i. Uenighet og misforståelser rundt konkrete verdier kan fort bli utfordrende.

Et vel så diffust uttrykk som norske verdier er “kristne verdier”. Dette har jeg også skrevet en egen artikkel om her i bloggen minNorske og kristne verdier er i en del sammenhenger som hånd i hanske (sammenfallende). Enkelte kristne har stor tro på diverse konspirasjonsteorier, og det finnes en del mørkemenn og fanatikere innenfor den kristne troen. Kristne er ikke lenger en ensartet og homogen gruppe der alle er enige om alt. Utenom troen spriker verdier, verdivalg, prioriteringer, politisk syn osv. i alle retninger.

I valgkampen rundt Stortingsvalg 2017 har både norske verdier og kristne verdier blitt sentrale tema. Partiene prøver å overgå hverandre i sin iver etter å verne og beskytte verdiene mot “uheldig” påvirkning. På Facebook var det noen som kalte hele det overflatiske fokuset på norske verdier et nasjonalistisk karneval, og dette kan jeg si meg enig i. Begreper rotes sammen til en eneste lapskaus.

Det er viktig å få understreket at vi som bor her i Norge har stor grunn til å takke for at vi har fått lov til å vokse opp her. Muligens er det Norge som er det forjettede land, og ikke Israel eller (grøss og gru) USA (Amerika)? Vi i Norge bor i et trygt, fritt og velstående land med mange velferdsgoder som mange misunner oss. Vi er født med gullskje i munnen, “vunnet” i livets lotteri og lever på livets solside. Vi har stor grad av ytrings- og religionsfrihet, og i diverse kåringer har vi blitt kåret til et av verdens beste land å bo i. Alt dette setter jeg stor pris på, selv om jeg også tørr stille noen spørsmål rundt norske verdier og typisk norsk.

Norsk bilskilt

Utsnitt av vått norsk bilskilt – kjennemerke for motorkjøretøy – med Toyota-reklame.

 

Norge er i år 2018 – nok en gang – kåret til verdens beste land å bo i av FN (FNs utviklingsprogram, UNDP). Oppdatering: Norge er fremdeles verdens beste land å bo i (2019) – Norge er fortsatt på topp i FNs levekårsindeks (FNs utviklingsrangering), for 15. gang på rad. I rangeringen til organisasjonen U.S.News & World Report for 2020 finner vi Norge på “bare” en 10. plass. Når det gjelder livskvalitet har vi det visstnok gjennomsnittlig middels bra i Norge, hvor de nordmenn som tjener mest penger er mest fornøyd med livet.

År 2020 meldes det:

Norge er fortsatt verdens beste land å bo i pr. år 2020. Men: Nytt av året i FN / UNDP sin “Human Development Index 2020” en ekstraliste hvor det tas hensyn til klimagassutslipp og ressursbruk. Natur- og miljøkostnaden i forhold til brutto nasjonalprodukt måles, hvor store klimagassutslipp (CO₂) og høyt materielt fotavtrykk (høy ressursbruk) pr. person trekker resultatene nedover. Dette tatt i betraktning gir Norge en 16. plass.

Norge har blitt kåret til verdens lykkeligste land 2017 av FN, mens i 2018 kom vi på 2. plass, i 2019 på 3. plass og i 2020 på 5. plass. Dette skyldes ikke oljerikdommen, heller tvert imot. Faktorer eller kriterier i kåringen som gir høy lykke er forhold slik som: Omsorg, frihet, generøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett. Vi befinner oss høyt oppe på lista i og med at vi er inne i en god sirkel eller syklus: Vi har et velfungerende demokrati, gode sosiale velferdsgoder, lav kriminalitet, lav korrupsjon og fornøyde innbyggere som føler seg frie og innbyggere som stoler (tillit) på hverandre og statlige institusjoner / myndigheter.

I “World Happiness Report 2019” (lykke og hvem er lykkeligst) befinner vi oss i 2020 altså på en 5. plass, bak landene Finland (1.), Danmark (2.), Sveits (3.) og Island (4.). Sverige er på 7. plass, etter Nederland på 6. plass. Den nordiske modellen kan muligens gis noe av æren til at vi har det så bra her i Norden. I TV-programmet “Sånn er Norge” (Harald Eia) og episoden “VM i samfunn” forklares den gode plasseringen til Norge (og de andre nordiske landene) med:

  • Vinneroppskrift: Penger (høyt BNP pr. innbygger) + Likhet (noenlunde rettferdig fordeling av penger i befolkningen).

Hva googlet vi mest i 2019?

Vi var i 2019 blant annet opptatt av (selektivt valgt ut av meg fra liste) Vy, Philip Manshaus, Greta Thunberg, Notre Dame og sjaman.

Kilder: “TV 2 | Dette googlet vi mest i 2019“, “ITavisen | Dette lurte vi på i 2019” (mer detaljert) og “Google Trends: Søkeåret 2019 Norge” (“kilden i egen person”).

 

Norge har nok blitt et noe kaldere samfunn i de senere år, og da ikke minst pga. den splid som har oppstått i kjølvannet av flere flyktninger og asylsøkere (migranter) til Norge. Blant annet populistisk politikk med sterke innslag av egoisme fra politikere i FrP rundt asylpolitikken bidrar til dette. Splittende retorikk benyttes for å skaffe seg billige poeng, som igjen skaper unødvendige motsetninger, fronter og skillelinjer. Debattklimaet og debattkulturen, spesielt i sosiale media og diskusjonsfora, har også blitt en del tøffere. Enkelte ledende politikere framstår også som dårlige forbilder med sine mange tullete og usaklige uttalelser.

Heldigvis klarer humanitære katastrofer (pga. krig m. m.) eller naturkatastrofer rundt i verden i en viss grad å engasjere oss noe. Litt empati og medmenneskelighet med andre har vi heldigvis fortsatt. U-hjelp, innsamlingsaksjoner, nødhjelp og bistandsprosjekter støttet av Norge er selvsagt bra, og mange i Norge lar seg i viss grad å engasjere i slikt. Det er f. eks. ganske stor oppslutning rundt den årlige TV-aksjonen, der en del av prosjektene har vært å yte hjelp til mennesker i andre land.

Selv om vi støtter ganske bra opp om innsamlingsaksjoner og gir penger når humanitære katastrofer inntreffer er dette alt i alt “lommerusk”. Vi bruker likevel mye mer penger på nyttårsraketter, julepresanger, pakkekalendere til barna og Black Friday-handel.

Nordmenn er luksusdyr! Masse penger går opp i smell og røyk i form av nyttårsraketter, hvor vi i 2016 brukte ca. 325 millioner kroner på fyrverkeri-sløseriet. Nordmenn bruker mye penger på dyre julefeiringer. Teknologiske produkter (duppeditter), ferier, luksusprodukter, biler og hus (oppussing) drar også store midler, hvor en del handel skjer via bekymringsfull kredittkortgjeld.

Fedrelandet viktigst

Jeg har blitt gjort oppmerksomme på Facebook-gruppen “Fedrelandet viktigst”. Selvsagt er jeg IKKE medlem av denne hatgruppa, og jeg har dermed ikke egenhendig fått lese det som står skrevet der (lukket gruppe). Imidlertid skal det visstnok i januar 2018 ha haglet med hard kritikk av AUF-leder Mani Hussaini, AUF generelt og Arbeiderpartiet (Ap). Nedsettende karakteristikker og ønsker om at fæle ting skal skje med AUF-lederen skal det ha vært en del av.

Lederen selv av gruppa uttaler noe slikt som dette: “Poenget er at vi ser hvilke mennesketyper Norges største parti er frontet av. Og det står i dyp kontrast til den gruppa jeg snakker om, altså nordmenn som er glad i sitt fedreland.” Med Norges største parti tenkes det på Arbeiderpartiet med underorganisasjoner, inkluder AUF.

Den formen for ekstremnasjonalisme denne gruppa står for har ingenting med Norge og norske verdier å gjøre. Det er misbruk av begrepene for å fremme sine høyreekstreme og rasistiske holdninger.

Mellom bakker og berg (@fromri)

Hvor skal man starte og slutte når det gjelder slike sider? Det er så mange mer eller mindre ekstrem-nasjonalistiske og rasistiske sider der ute på nettet. Pga. “dårlige” Facebook-venners ukritiske delinger av “grums” har jeg også blitt gjort oppmerksomme på Facebook-siden “Mellom bakker og berg (@fromri)”. Det første man ser ved besøk av nevnte side er et norsk flagg med teksten “Fedrelandet viktigst!” og “Ja, vi elsker!”. Selv hevder de å være stedet “For alle som er bekymret for Norges fremtid!”

Innleggene som står å lese nedover vitner om en nasjonalistisk og rasistisk “gruppe”, med spredning av det jeg vil kalle for usunn nasjonalisme og anti-globalisme. Det spres rundt på uriktigheter, fordommer, rasisme, høyreekstremisme og hat.

Islam-kritisk side

Norge fritt for islam (@norge.fritt.for.islam) kan også nevnes. Deres mål eller visjon er: “Vi ønsker ikke Islam i Norge. Kort og greit.” De har en god del støttespillere, og siden benyttes til å synse, sprer usannheter og fordommer om muslimer.

Andre sider og organisasjoner

Det politiske partiet Alliansen er ikke bra, og heller ikke “Frie nasjonalister“. Nazisme, jødehat (antisemittisme), hat mot muslimer, hat mot innvandrere / flyktninger / asylsøkere (rasisme), hat mot politikere (og demokratiet), nasjonalsosialisme, hat mot homofile, hat mot diverse minoriteter og villighet til å bruke vold og andre “skitne triks” for å nå sine mål er ikke akseptable metoder og/eller strategier.

 

Muligens er den nye norske verdien som vi kan være ekstra stolte av (ironi!) diverse former for angrep overfor meningsmotstandere. Hets og trusler blir mer og mer utbredt kan det virke som, og da spesielt innenfor nettdiskusjoner. Personer blir hardt angrepet hovedsakelig verbalt, men også i enkelte tilfeller fysisk. Meningsmotstandere eller dem som på andre måter framsetter et ikke-godkjent budskap skal takles og tas for enhver pris.

Et kjent dikt og sang er “Nordmannen” og/eller “Mellom bakkar og berg” skrevet av Ivar Aasen, “nynorskens far”. Første verset lyder: “Millom Bakkar og Berg ut med Havet, heve Nordmannen fenget sin Heim, der han sjølv heve Tufterna gravet, og sett sjølv sine Hus uppaa deim.” Neppe helt representativ tekst for hele Norge, da slettes ikke alle bor ute med havet. Dessuten har mye av teksten ellers mer eller mindre gått ut på dato. Likevel er teksten historisk interessante om vårt lands etablissement. Rester av kystkulturen finner vi fortsatt langs den lange kyststripa vår.

En morsomme tilnærming på det norske og den typiske nordmann er humorsiden “Den typiske nordmann” (@DenTypiskeNordmann) på Facebook. Flirte litt av teksten i banneren pr. 3. oktober 2019: “Du vet at du er norsk når du griller i regnet, drikker på flyet og spyr i bussen, går med sokker i sandalene og er mer redd for tollere enn terrorister.” Riktignok er noe av det som publiseres der noe små-perverst, men de tar også ofte den typiske nordmann på kornet.

Ola Nordmann, etikk og moral – andre land

Idrett og doping: Normalt sett er nordmenn svært flinke til å beskylde eller å mistenke utenlandske idrettsutøvere for bruk av doping eller annet juks. Når noen utenlandske utøvere fra f. eks. Russland blir tatt for doping ønske vi at de skal bli straffet hardt. Hvorfor skal reglene overfor utenlandske utøvere være annerledes enn overfor våre egne norske idrettshelter? Dobbeltmoral og ikke likhet for loven?

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å mene noe om Therese Johaug og dopingdommen, men der går jeg på en smell. Jeg klarer ikke å holde fred i denne saken. Therese har blitt vår helt eller “kjæledegge”. En slik person støtter vi i tykt og tynt, og når det smeller har vi stor sympati med vedkommende og ønsker en mild dom. Min ærlige mening: Hun har gjort noe klart ulovlig som ikke kan rettferdiggjøres. Hun må ta straffen! Sak ferdig diskutert!

Norge har enkelte idoler eller kjendiser, blant annet innenfor sang, musikk, film og idrett. Enkelte av disse er heller dårlige forbilder, og da spesielt overfor barn og unge. Ikke alltid god etikk og moral er det som mest preger kjendisers liv.

I konkurranser og mesterskap – f. eks. innenfor idrett – kan nordmenn framstå som både dårlige tapere og dårlige vinnere. Hvis det tapes blir det en surmuling, sutring og haugevis med bortforklaringer uten like. Hvis det vinnes går seieren rett til hodet. Det er ikke måten på hvor mye det skal skrytes etter oppnåelse av seier, og vinnerne framstår som hoverende, arrogante og overlegne mestere.

Av og til synes jeg nordmenn er et meget dobbeltmoralsk folkeslag:

  • Vi påstår at vi tenker på miljøet og de fattige, men vi vil helst ha all oljerikdommen for oss selv. Oljeproduksjonen skal også gå for fullt til “the bitter end”.
  • Vi kildesorterer og kjører Tesla, men egentlig er vi ikke villig til å ofre vår velstand for å gjøre de store og etter hvert nødvendige klimatiltakene.
  • Vi har en blåblå regjering som er opptatt av kapitalisme og de rike uten å bry seg nevneverdig om miljøet og de svake i samfunnet.
  • Vi har hatt to stk. atomkraftverk i Norge, riktignok “bare” noen små forskningsreaktorer i Halden (nedlegges/nedlagt) og på Kjeller (nedlegges/nedlagt). Likevel er det den del som påstår at Norge er imot atomkraft og atomvåpen.
  • Vi liker ikke krig (fredselskende folkeslag), men vi har likevel en svært oppegående norsk våpenindustri hvor norskproduserte våpen ofte er deltakere i internasjonale væpnede konflikter.
  • Vi bruker mye ikke-fornybare ressurser i Norge sett i forhold til vårt folketall. Hvis alle verdens mest folkerike land skulle ha vært like griske som oss hadde det ikke gått vår jordklode bra.
  • Vi ønsker å kjøpe ekstremt billige produkter, selv om dette kan innebære bruk av barnearbeid, sosial dumping, utnyttelse, kyniske bakmenn, menneskehandel og det moderne slaveri i produksjonen. Slike ting finner også sted innenfor Norge sine landegrenser.
  • Vi vil gjerne ha velferdsgoder, men skatt vil vi nødig betale.
  • Vi vil ha bra TV, men NRK-lisensen (kringkastingsavgiften) liker vi ikke.
  • Vi liker å si at vi har empati med de svake og de fattige, men å ofre av vår velstand for å hjelpe dem sitter langt inne.

Som hevdet i en tidligere artikkel: “Norge, dobbeltmoralens land?”

“Ola Nordmann” (Plumbo)

Dette er historien om en type kar. Ja en som ikke er som alle andre. Han har sekk og lue på. Pusser skoa når han drar. Det gjelder og se bra ut når’n skal vandre. En mann som alltid tar videre sin arv. En mann med humor og sjarm.

Refreng: Sving ditt glass gamle venn. Ola Nordmann. Det er trivelig og se deg igjen. Og praten går i ett med Ola Nordmann. Du er alltid velkommen igjen.

Havet er hans venn. På det djupe og det blå. Det merkes at han har saltvann i blodet. Han reiser ut i vær og vind det er sånt han bare må. Og med seg hjem har’n med mat på bordet. En mann som reiser til andre som gjest. Borte bra men hjemme er best.

Ref

Det beste som han veit ja det er ny teknologi. Han har iPhone, flatskjerm og Nintendo Wii.

Ref

(Ola Nordmann)
(Ser deg igjen!)
(Ola Nordmann)
(Du er alltid velkommen igjen!)

 

Og en sangtekst til om Norge og nordmenn:

“Det Er Norge Som Er Bra” (Prima Vera, 1978)

For det er nordmenn som er bra, det er nordmenn som er best. Alltid nordmenn som kan drikke mest og spy villt på hver eneste fest. Og den kjekke norske mann, han vil vise hva han kan. Han drar ned til sydens varme land for å vise at han er mann. Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der. (Hei) Hurra for Norge som gir til Sverige alt det de har fra før (Hei) Duttedatten, duttendatten,. Hurra for Norge som kjøper alt skrotet svenskene vil bli kvitt. (Hei) Tra-la-la-la-la…. (Hei) Det er Norge som er bra, det er vårt klima som er best. En forfrysning det er det vi lengter til når sommeren er som best. Vi får bare drikke vann her i dette frie land. Og jeg synes synd på han som prøver å lage seg en dram. Hurra for sludd og regn og snø, vi fryser jo spent i hjel. (Hei) Duttendatten, duttendatten,. Hurra for melodi Grand Prix som stadig går like bra. (Hei) Duttendatten, duttendatten,. Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der. (Hei) Bruttendatten, duttendatten,.tjo hei – ja

 

Kanskje er jeg litt kritiske til Norge og norske verdier. Vel så stor kritikk kan rettes mot USA og det dette landet står for. Norsk kultur og verdier er definitivt påvirket av USA, og da spesielt enkelte steder på sørlandet (Farsund og Lista-området). Norge har blitt og blir påvirket av USA på blant annet følgende områder: Vi påvirkes av filmer fra Hollywood, amerikansk musikk (liste-pop/liste-rock), idoler, “junk food”, teknologi (Apple, Microsoft etc.), moter (tekstilindustrien, klesmoter m. m.) og ikke minst sprøe predikanter. Mange nordmenn ser opp til USA og mer eller mindre forguder landet, og de adopterer mest mulig fra USA til Norge av verdier, skikker, kultur osv.

Vi lar oss – beklageligvis – inspirere av USA, og enkelte vil i storstilt grad importere dårlige amerikanske verdier inn i det norske. Noen få eksempler: Raggare, interessen for amerikanske biler, rednecks, countrymusikk, jazz- og gospelmusikk, junk food fra McDonalds/Burger King, cowboy-liv, egoisme, saksøking (med bruk av kjendisadvokater), store ord, den enkelte sin egen lykkes smed, Black Friday, Halloween osv. Dette at enkelte bruker det tidligere amerikanske sørstatsflagget som dekorasjon provoserer meg ganske så kraftig, da det minner oss på slaveriet som foregikk i USA i tidligere tider.

Amerikanske selskaper er også til tider en “trussel” for oss i Norge. Amerikanske selskaper slik som Google inkludert YouTube, Facebook og Twitter (muligens også Apple og Microsoft?) kan sies å delvis true ytringsfriheten. Aktørene driver en god del sensur som kan virke noe uforståelig for folk flest. Enkelte kritiske stemmer har fått sine profiler, innlegg, bilder og/eller videoer fjernet fra plattformene.

Enkelte hevder at vi ikke ønsker oss svenske tilstander her i landet vårt. Det tenkes da på en integrerings-, innvandrings- og asylpolitikk utenfor kontroll. Selv er jeg mer redd for amerikanske tilstander i vårt land enn svenske. Jeg ønsker ikke at vi i Norge skal bli like USA på blant annet følgende områder: Rettsaker, advokater og saksøking av hverandre for den minste ting, dobbeltmoral, store forskjeller mellom rike og fattige, ikke hvem som helst som får tilbud om bra skolegang og god helsehjelp, fri flyt av våpen og selvopptatte. Jeg ønsker heller ikke at vi skal bli et så “enkelt” folkeslag (“dumme”) som deler av amerikanerne framstår som. Amerikanisering, nei takk!

Jeg er absolutt glad i Norge og det landet har betydd i mitt liv, og jeg feirer f. eks. 17. mai med stor takknemlighet. Velferdsgoder og verdier slik som gratis skolegang, helsehjelp, frihet, rettferdighet, materiell velstand og trygghet har vært til stor glede og god hjelp. Det er mye positivt med Norge og det norske, og jeg vil på ingen måte snakke dette ned eller å avskaffe det. Imidlertid er jeg ingen ekstrem nasjonalist som vil dyrke landet mitt som en gud og som ser ned på andre land og verdier, eller som hevder at alt det norske er suverent bedre enn andres verdier.

Knausgård og norsk 17. mai

Forfatteren Karl Ove Knausgård prøvde i 2013 å forklare svenskene om 17. mai. Han var blant annet innom temaene nye klær til 17. mai, masse iskrem, bunadskledde horder, respekt, bunadsfyll, nasjonalisme, kjærlighet til Norge og noen sleivspark til svenskene.

Han hadde også noen småspark til vårt eget land:

  • – “Det faktum at Norge er et meget selvgodt, navlebeskuende og noen ganger overraskende barnslig land, full av populisme og vulgærkapitalisme, lar vi ligge på en dag som denne. Nå skal vi først og fremst feire det vi har vunnet, og det som alle kan forene seg om.”

 

Enkelte nasjonalister og høyreekstreme er truende til å bruke vold for å forsvare det norske, og en del av dem vil gjerne demokratiet til livs for å vinne sin sak. Dette støtter jeg selvsagt ikke. Jeg ser det som sterkt ønskelig å hegne om demokratiet, religionsfriheten og ytringsfriheten vår. Ikke-voldelige tilnærmelser bør være veien vi går. Høyreekstreme og høyreekstremisme må unngås i vårt gode land!

Ekstremisme, fundamentalisme og ekstrem nasjonalisme er – slik jeg ser det – misbruk av ytringsfriheten (og eventuelt religionsfriheten). De ekstreme bidrar aktivt til å innskrenke andres reelle ytringsfrihet, i og med at andre “fornuftige” mennesker ikke tør å uttrykke, ytre eller stikke seg fram i det offentlige rom i frykt for konsekvenser. Eventuelt drukner det fornuftige i all den støyen de useriøse aktørene driver med. Nettrollene og personer som framsetter hatefulle ytringer, hets og trusler (eventuelt vold) på vegne av de ekstreme ødelegger og snevrer inn den verdifulle og brede offentlige debatten.

Visse grenser må det til og med være for hvor langt ytringsfriheten kan tøyes, og misbruk av ytringsfriheten kan definitivt true demokratiet. De ekstreme har ikke krav på noen talerstol og oppmerksomhet slik jeg ser det, så lenge som det bare er hat, hets, vold og trusler de formidler. Ja takk til (ikke-voldelig) sensur av slikt vås.

Hvorfor blir noen tiltrukket av høyreekstremismen? Avmakt, frustrasjon, sinne og følelsen av å være på utsiden av storsamfunnet kan være noe av det som driver dem. Redselen mot innvandrere, migranter, asylsøkere og muslimer blir muligens kanskje bare et vikarierende motiv. Kampen mot et felles mål kan være det som samler og forener “avvikerne” / “outsiderne”?

Det norske forsvaret / militæret, heimevernet og sivilforsvaret er en del av det norske – om vi liker det eller ei. Slike enheter skal beskytte og verne oss når det trenges (krig eller andre katastrofer og kriser, beredskap, evakuering), men det spørs om hvor mye slike enheter har å stille opp med i en reell krise- og/eller krigssituasjon. Kanskje bør den enkelte av oss satse på prepping og å bli preppere, i stedet for å lite på staten med venner i en krisesituasjon.

Muligens er NATO-allierte redningen hvis det skulle bryte ut krig. Vi får litt “kjeft” innimellom fra USA m. m. pga. vi pr. dags dato ikke bruker fullt ut 2 % av vårt bruttonasjonalprodukt (BNP) på militært forsvar, noe som er et allment akseptert NATO-mål. Norge har også et visst sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med EU. Norge ligger vi forresten relativt høyt på oversikter over bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger (verdiskapning).

Selv er jeg pasifist og militærnekter (men jeg har avtjent siviltjeneste og vært del av sivilforsvaret), og jeg vil ikke bidra med å forsvare landet militært (med våpen) i en eventuell krig. Friheten eller muligheten til å være militærnekter har jeg altså frimodig benyttet meg av, noe som slettes ikke hadde vært en mulighet i enkelte andre land. Takk og pris for denne muligheten her i Norge hvor man av gode overbevisningsgrunner kan slippe unna vanlig militærtjeneste! Så får det bare stå til at enkelte kaller slike som meg for landssvikere.

I vårt digitaliserte samfunn med massiv bruk av IKT er det mange trusler som ligger på “lur”, som også kan være en fare for vårt samfunn og det typisk norske. Alle disse truslene og sårbarhetene kan true både informasjonssikkerheten og sikkerheten generelt. Ifølge NSM-rapport i 2018: “Kompleksitet er den største sårbarheten i det norske digitale samfunnet i dag.” Både forebygging, analyser, beredskap, fokus på samfunnssikkerhet / sikkerhetsfokus og krisehåndtering er sentralt. Muligens skal Norge på sikt bli et “digitalt lykkeland”?

Norske verdier engasjerer

Enige og tro til (inntil) Dovre faller og/eller “Alt for Norge“: Enkelte sverger på å være enige og tro – mot Norge – inntil Dovre faller, jf. Eidsvoll-eden fra 1814, eventuelt “Alt for Norge” (også brukt av kongene våre og kongehuset, siden kong Haakon VII i 1905). Dette vil jeg personlig nødig love, da jeg ikke vil kunne godta hva som helst fra nasjonen Norge og styresmaktene. Alt avhenger av retningen den norske politikken og styringen måtte ta i framtiden. Pr. nå har jeg ikke noe alvorlig uoppgjort med landet vårt.

Pizza Grandiosa-land

Pizza Grandiosa-land. Opphavsperson: Hege Røyert, NTB scanpix. Hentet fra NDLA.

 

Norske verdier engasjerer. Denne artikkelen er en av bloggens topp tre artikler i besøkstall pr. juni 2019. Det har også kommet noen kommentarer (se nedenfor) som tyder på at jeg klarer å provosere enkelte med mine skriverier. Imidlertid er det feige anonyme kommentarer som i hovedsak har blitt mottatt.

Ser at en person i kommentarene har blandet inn Anders Behring Breivik (Fjotolf Hansen), den norske terroristen og massemorderen, som stod for terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Han og hans aksjoner har ingenting å gjøre med det norske og norske verdier slik jeg ser det. Det var en helt forskrudd og sprø handling som rammet helt uskyldige mennesker, hvorav mye ungdom. Han gjorde så definitivt ikke landet en god tjeneste – som han selv hevder – med sitt forsøk på å utrydde potensielle framtidige Arbeiderparti-politikere.

Det har dukket opp noen kommentarer – se nedenfor – til denne artikkelen. Slettes ikke alle liker at det stilles spørsmålstegn ved Norge og det norske. Enkelte vil kneble ytringsfriheten og beskytte det norske mot all kritikk. Enkelte ser på landet vårt som en avgud som for enhver pris må vernes mot kritiske kommentarer. Konstruktiv og berettiget kritikk og spørsmålsstillinger er alltid nyttig for en videre positiv utvikling med rom for potensielle forbedringer. Å komme med trusler og å gjøre forsøk på å kneble debatt er i hvert fall ikke del av det norske.

Jeg blir alt annet enn stolt av å være fra samme land og nasjonalitet som slike personer som slenger rundt med sine egoistiske, nasjonalistiske, rasistiske og “grumsete” meninger og kommentarer på nettet.

Den/de som har kommet med negative kommentarer fortjener en takk! Kommentarene gjør meg enda mer overbevist om at det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved norske verdier og det norske.

Framtiden

Hvordan blir framtiden og utviklingen når det gjelder norske verdier? Det er tilnærmet umulig å spå helt korrekt, men det er mange indikatorer på en noe dyster horisont. Allerede nå ser vi følgende tendenser som sannsynligvis vil tilta enda mer i tiden som kommer:

  • Populismen (‘folket’ kontra ‘eliten’) får råde, som igjen medfører unødvendig polarisering og splitting av samfunnet.
  • Tabloid virkelighetsoppfatning med enkle løsninger presenteres oftere og oftere kan det virke som.
  • Netthets, hat og stygge personkarakteristikker har blitt tilnærmet dagligdags.
  • Gode tider for nettroll som har fått sine plattformer for å spre ut med sin edder og galle.
  • Ekkokamre, falske nyheter, alternative virkelighetsforståelser og konspirasjonsteorier florerer.
  • Kildekontroll og kildekritikk er viktigere enn noen gang før, blant annet pga. framveksten av godt organiserte løgnfabrikker som vil påvirke samfunnet og den politiske agendaen.
  • En del fordummende journalistikk finner sted.
  • Mindre tiltro enn tidligere (?) til seriøs forskning og fageksperter.
  • Hardt debattklima hvor det koster å stikke seg fram og å avvike fra det sosialt aksepterte (“politisk korrekte”). Smale rammer å forholde seg til, hvor mange fort kan ramle på utsiden.
  • Også tøffere (for tøft!?) debattklima innenfor politikken. Stygg og ufin retorikk med personangrep blir benyttet.
  • Bruken av mobbing (både blant barn, unge og voksne, inkludert digital mobbing) og hersketeknikker er ikke under kontroll.
  • Mer rasisme og større fremmedfrykt. Muligens har det nesten blitt norske verdier – typisk norsk – å være rasistiske og å ha utstrakt fremmedfrykt?
  • Høyreekstremismen har tatt sin plass i samfunnet.
  • Høy grad av egoisme og opportunisme er utbredt, og likeså grådigheten.
  • På sikt mindre tillit til hverandre og til offentlige systemer og medier?
  • Dårlig dømmekraft, etikk og moral blant enkelte samfunnslivstopper.
  • Åpenheten i offentlig forvaltning (spesielt statlig) reduseres.
  • Verre enn tidligere å få ting utført i form av frivillig dugnad.
  • Framveksten er mer ekstrem trosutøvelse og fundamentalisme, også innenfor kristnes rekker. Velferds- og pengepredikanter dukker opp.
  • Økte sosiale forskjeller.
  • Lite rom for solidaritet, medmenneskelighet, omtanke og empati med “svake” grupper.
  • Hardt, kynisk og kaldt samfunn vokser gradvis fram.
  • Terskelen for å saksøke hverandre (gå til rettssak) har blitt mindre.
  • Det har blitt viktig å finne en syndebukk som kan settes i gapestokken når ting går galt. Noen MÅ henges ut og stilles til ansvar. Lite rom for tilgivelse.
  • Økte problemer med ensomhet.
  • Rammet av frykt og redsel for terror, krig, klimakriser, diverse naturkatastrofer, samfunnskollaps osv.
  • Trusler om terror må vi bare bli vant til å forholde oss til og å leve med.
  • Netthets, hatkriminalitet etc. blir vi vel heller aldri kvitt, til tross for søkelys mot problematikken samt tiltak.
  • Økt antisemittisme, og samtidig økt dyrking av Israel blant enkelte?!. Israel og jødene – et elsk- eller hatforhold blant nordmenn, avhengig av hvilken gruppering som blir spurt.
  • Utkontraktering, økt globalisering og internasjonalisering bryter delvis ned det norske. Utflaggingen av produksjon m. m. vil neppe avta.
  • EU og internasjonale handelsavtaler styrer det meste, og det norske demokratiet, nasjonens suverenitet og Norges uavhengighet er truet.
  • Muligens vil engelsk til slutt helt fortrenge norsk språk?
  • Teknologiens allmenne tilgjengelighet utsetter personvernet og informasjonssikkerheten for stadige trusler.
  • Den store butikkdøden blant lokalbutikker er i ferd med å finne sted. Handlesentre med kjedelige kjedebutikker og ikke minst netthandelen – gjerne via utenlandske nettbutikker – tar over.
  • Enkelte bygder tømmes for folk pga. forgubbing (få barn og død) samt fraflytting. Mange unge vil bo i byene.
  • Miljøtrusselen henger over oss og et grønt skifte MÅ finne sted.
  • Muligens økonomisk trangere tider med lavere velferd etter hvert som oljeindustrien får mindre betydning for landet.
  • Oljerikdommen tar slutt, og vi møter på en eldrebølge.
  • Det er bekymringsfullt med dagens lave fødselstall. Kvinners samlede fruktbarhetstall er nede i rekordlave 1,56 barn pr. kvinne i 2018. De lave tallene er ikke bra for framtidens folketall og befolkningsutvikling. Det fødes ikke nok barn til å opprettholde folketallet uten “hjelp” fra innvandrere m. m.
  • Endringer i matvaner og annen utenlandsk påvirkning, jf. tidligere drøftelser.
  • Sysselsettingsutfordringer: Arbeidslivet (sysselsetting og kompetansekrav) og hva slags jobber som finnes har endret seg mye, og nye endringer kommer ikke minst pga. digitalisering, ytterligere automatisering, den teknologisk utviklingen innenfor IKT, roboter / robotisering og utflagging / utkontraktering. Enkelte arbeidstakere og kompetansefelt blir (kan bli) overflødige. Blir det virkelig nok jobber til alle, og hva med meningsfulle og stabile / faste jobber?
  • Vi klager og syter mye her i Norge.
  • Økt mistillit til barnevernet og andre offentlige instanser?
  • En stadig kamp mellom utvikling og verning av det etablerte.
  • Brer likegyldigheten om seg?
  • Fortsatt drives vi i en viss grad av fordommer og frykt/redsel for det nye og ukjente. Fortsatt er det dem som er imot homofili / homofile, og enkelte ønsker også å stramme inn på abortreglene.
  • Innimellom fortviler jeg over landets gammeldagse familiepolitikk, hvor det er stor skepsis mot bruken av bioteknologiens muligheter. Det er nok av dem – f. eks. Krf – som vil begrense bruken av nyere metoder for bioteknologi.
  • Omskjæring av gutter ut fra religiøse motiver kunne for min del med fordel ha blitt forbudt.
  • I det ene øyeblikket er vi opptatt av å ha stor grad av frihet, mens vi i neste øyeblikk ønsker lovreguleringer for å forby det vi ikke liker. Dobbeltmoral?
  • Vi lever allerede i det kunnskapssamfunn hvor vitenskapen står sterkt. Dette blir ikke mindre viktig i kommende tider.
  • Rosabloggere, andre lettvektere av typen idoler / kjendiser og populistiske politikere har fått alt for mye plass i vårt samfunn. De påvirker og styrer dagsordenen i (alt for) mange sammenhenger. Videre er en del av dem dårlige forbilder for andre.
  • Framferden til “Gutteklubben Grei” innenfor toppledelsen av norske selskaper er noe bekymringsfullt.
  • En ting jeg ikke har tenkt så mye på er de økende utfordringene for / med såkalte “incels”, som også finnes her i Norge. “Incels” er mannlige jomfruer som ifølge dem selv er dømt til å leve i sølibat fordi de er så genetisk underlegne eller uattraktive at kvinner ikke vil komme nær dem eller innlede noe forhold med dem.
  • Skinnhellighet, egoisme, opportunisme og egentilfredsstillelse / egentilfredshet kan være ødeleggende “verdier” for vårt land.
  • Som troende kristen er jeg skeptisk til den økte framveksten av det alternative, f. eks. New Age (nyreligiøsitet), okkult tro osv. Til og med “ufarlige” ting slik som Yoga og Mindfulness – som har utgangspunkt i Østens religioner – er jeg skeptisk til.
  • Jeg er ikke så veldig redd for den angivelige avkristningen, og farene for “snikislamisering” av Norge overdrives dramatisk.
  • Det er ikke bærekraftig med alt for mange drømmende kunstnertyper i vårt samfunn.
  • Litt vel mange drømmer om lettjente penger, gjerne gjennom å være rosablogger eller influencer.
  • Forhåpentligvis kan de positive sidene ved Janteloven få bestå.
  • Enkelte er ekstremt opptatt av å bevare Norge som det er og har vært, hvor tradisjoner, verdier og kultur får sin egenverdi.
  • Noen av våre verdier vil i større grad bli utfordret i tiden som kommer.
  • Til tider kan vi nordmenn trenge en liten realitetsorientering. Norge kan i den store sammenheng ses på som en liten og betydningsløs fis i havet, et svært lite land (og uviktig?) i verdenssammenheng. Noen ganger prøver vi å framstå som et overmodig “verdenspoliti” som vil tvinge våre verdier og tankesett på andre.
  • Etterretning og spionasje finner sted i Norge på norsk jord – både fra norske myndigheters side og ikke minst fra fremmede stater og land. Aktiviteten er vel også økende og truslene større etter noen relativt “rolige” år.
  • Blir det enda mer byråkrati i framtiden?
  • Den politiske korrektheten må ikke gå for langt.
  • Har det muligens gått litt for langt når det gjelder HMS, beredskapstenkning, konsekvensvurderinger, utredninger og risikoanalyser? Ting analyseres i hel, og “ingenting” praktisk skjer.
  • Urbaniseringen er en utfordring. Det skjer en forgubbing og fraflytting fra landsbygda, og samtidig finner det sted vekst for byområder og storbyer. Masse folk samlet på små geografiske områder har sine utfordringer. Urbaniseringen og fraflyttingen fra landsbygda er ikke et særnorsk fenomen, da.
  • Norske barn har generelt sett gode oppvekstvilkår, men vi har liten vilje til å hjelpe sårbare barn i vårt europeiske nabolag (barn fra flyktningeleirer i Hellas osv.).

Alt dette påvirker i mer eller mindre grad norske verdier, vår kultur og det norske. Samfunnet både i Norge og i verden for øvrig er i kontinuerlig endring. Noen endringer er til det bedre, mens andre er til det verre. What’s life.

Jeg er redd for at vi f. eks. i politikken bare blir sittende igjen med ufølsomme steinansikter som takler og tåler denne utviklingen. Personer som har minimalt med empati og som bryr seg lite om den enkelte som vedkommende er politiker eller folkevalgt for. Et betydelig hardere samfunn kan bli resultatet. Mye av denne uønskede utviklingen kan vi “takke” USA for.

Den norske befolkningsutviklingen

Ifølge nyttårstalen til statsminister Erna Solberg ved inngangen til år 2019 fødes det for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres, og hun ønsker at nordmenn lager flere barn. Erna er bekymret over de lave fødselstallene da dette skaper utfordringer for opprettholdelsen av den norske velferdsstaten, da utgiftene blir svært store (eldrebølgen, en del på utsiden av arbeidslivet, høyt velferdsnivå, høye helsekostnader osv.), og det blir for få skattebetalere til å dele de økonomiske byrdene på.

Strengt tatt er det nok av barn i verden, om enn ikke i Norge. Den globale befolkningsutviklingen med økt folkemengde kan skape utfordringer for både klima, miljø og matsituasjon / ressurssituasjon. Det er neppe bærekraftig miljømessig og ressursmessig hvis alle skal leve som nordmenn, så for miljøet sin del kan det være gunstig med noe færre nordmenn.

Vi kan gjøre litt innsats i Norge for å øke folketallet gjennom å ta imot flere flyktninger, som kan bidra til å kompensere for de lave fødselstallene til etisk norske nordmenn. Økt antall flyktninger kan gi oss tre “fluer” i en smekk: Økt antall flyktninger til Norge vil gi 1) økt folketall, 2) verdifull arbeidskraft (etterspurt kompetanse, skatteytere / skattekroner) og 3) på sikt flere barn blant de nye nordmennene.

Villet politikk med usikkerheter rundt sysselsetting (fast jobb), økonomi, velferdsgoder, trygd og støtteordninger gjør det (økonomisk) usikkert for enkelte å sette barn til verden. Det kan også diskuteres om ordningene rundt barnehager, SFO og skoler er gode nok.

Alt i alt har jeg et noe ambivalent forhold til problemstillingen vår statsminister skisserte i sin nyttårstale.

 

Vi vil etter hvert (potensielt) slite med en negativ befolkningsutvikling i landet vårt. Det fødes for få barn, eldrebølgen skyller innover vårt land og det kan bli for få arbeidshender til å holde landet og velferdssamfunnet i gang (vanlig gjenge). Noen løsninger på disse utfordringene kan være større satsing på adopsjon (utenlandsadopsjon), gjøre surrogati lovlig, økt innvandring, ta i bruk mer bioteknologi, tilby bedre alternativer til abort osv. Vårt land forgubbes og aldres, og pr. 1. januar 2019 er den gjennomsnittlige Ola Nordmann 40,3 år gammel.

TV 2 dokumentarserien “Norge bak fasaden” med sine interessante vinklinger anbefales, da serien sier en del om nåsituasjonen og noe om utviklingstrendene framover. Ifølge egenomtalen av serien: “Gjennom ni episoder skal Janne Amble og Kadafi Zaman ta deg med inn bak lukkede dører, og møte mennesker som kaster lys på sprekkene i den norske fasaden.”

Noe av det som avsløres i dokumentaren er at det i Norge finner sted ting slik som: Utenlandsk etterretning, spionasje, sosial dumping, moderne slaveri, unge kriminelle løpegutter rekrutteres, ekstreme religiøse miljøer med sterk sosial kontroll, Norges tidligere kritikkverdige behandling av tater- og romanifolket, abortvalgets vanskeligheter, gutter som har falt utenfor samfunnet, negative sider ved helsevesenet, papirløse osv.

En sesong 2 av “Norge bak fasaden”-dokumentarserien har blitt presentert i starten av år 2021. Noen av temaene fra denne sesongen: Familiehemmeligheten (avslørt via DNA-tester, anonyme sæddonorer), hatet (høyreekstremisme m. m.), barnerov (seksuelle overgrep), mobbing, det / de alternative, dop / narkotika (i møblerte hjem) osv. Vi har blant annet fått sett SIAN sitt sanne ansikt (fremmedhat, rasisme!) gjennom at de klarte å si følgende i full offentlighet rettet mot TV 2-journalist Kadafi Zaman: “Hva gjør pakistanere i Norge, egentlig?

Også Norge har noen skyggesider eller gråsoner, hvor fasaden ikke er så blankpolert som den først virker til å være. Norge som samfunn er relativt sårbart, og vi er nok til tider noe godtroende, blåøyde og naive mennesker som bor her.

Noen viktige mål for landet vårt framover bør/må være:

  • Redusere/bekjempe ytterligere polarisering, splittelse, motsetninger, hat, hets, mobbing, ekstremnasjonalisme, nynazisme, rasisme, kaldere samfunn, ekstremisme, terrorisme, ekstrem fundamentalisme osv.
  • Bekjempe så langt råd er spredningen av falske nyheter og lukkede / ekstreme miljøer som “gasser” seg i sine egne konspirasjonsteorier, hat / hets og egenkonstruerte virkelighetsbilder (jf. ekkokamre).
  • Opprettholde den høye tilliten til styresmakter, politikere, offentlige instanser, medier m. m. som vi historisk sett har vært privilegert med.
  • Beholde og kjempe for våre velferdstilbud/velferdsgoder så langt råd er.
  • Ikke la globaliseringen / globalismen ta helt knekken på landet vårt og vår suverenitet + demokrati.
  • Opprettholde nødvendig informasjonssikkerhet og sikre personvernet. Ikke la maskinene og teknologien helt ta over all styring, og heller ikke tillate enkelte norske regjeringers ønsker om frislipp.
  • Bevare landets og innbyggernes frihet, inkludert verdier som ytrings- og religionsfrihet samt unngå – hvis mulig – krig.
  • Kjempe mot ensomhet, grådighet/griskhet, egoisme, opportunisme, utnyttelse osv.
  • Større fokus på medmenneskelighet og menneskelige forhold.
  • Unngå økt korrupsjon og kriminalitet. Enda mindre kriminalitet enn i dag bør være et mål.
  • Prøve å unngå at forskjellene mellom rik og fattig blir så mye større enn de er i dag.
  • Stoppe blårusstenkningen hvor alt skal konkurranseutsettes, samt måles og vektes i form av penger og økonomi.
  • Unngå sosial dumping, svart arbeid og annen utnyttelse av utenlandsk og/eller norsk arbeidskraft.
  • Gjøre noe som får nordmenn til å føde flere barn. For tiden fødes det ca. 1,62 barn pr. kvinne, mens et stabilt folketall vil kreve minimum ca. 2,1 barn pr. kvinne.
  • Det må være søkelys på forhold slik som: Redde kloden vår (miljøsaken), beholde velferdsstaten / bærekraftig velferdssamfunn, fred, opprettholde vår velstand, integrering, inkludering og bekjempelse av terrorisme / ekstremisme.
  • Samfunnet må ha en plass til alle, hvor alle har en meningsfull rolle.
  • Man må ha interesse for og tid til å lytte.
  • Helst skulle jeg ha sett et Norge uten tilbakeskrittspartiet FrP.
  • Negativ sosial kontroll og religiøs tvang bør aldri bli normalen.
  • Vi kan med fordel bli et varmere og rausere land
  • Vi må lære av historien, blant annet for å unngå at historien mer eller mindre gjentar seg. I så måte er det viktig å ikke glemme verken andre verdenskrig eller 22. Juli. Farlige ideologier (radikalisering) med rasistiske undertoner kan fort komme til overflaten på nytt.

Det sies at det er dyrt å være fattig. Imidlertid er det ikke bare-bare å være en rik nasjon som Norge heller. Til tider framstår landet Norge som et rikt land som ikke har råd til noe som helst. Det skal kuttes i budsjetter, helsetilbud skal reduseres, penger skal spares innenfor skole, vi har ikke råd til de beste medisinene, kutt skal foretas i velferdsgoder / støtteordninger / trygd (NAV osv.), vi har ikke råd til å bygge og vedlikeholde infrastruktur (jernbaner, veier osv.), det er ikke penger til vedlikehold av kulturskatter, påkrevd rassikring og/eller flomsikring blir ikke iverksatt, det fryktes for ukontrollert inflasjon osv. Man får ikke på alle områder igjen for å bo i et rikt land.

Beklager! Denne seksjonen ble noe ekstra dyster og negativ. Jeg ser nok personlig en del negative tendenser som jeg sterkt misliker og slettes ikke setter pris på.

Til minne om korona-pandemien (krisen) våren + resten av året 2020 + inn i år 2021

Hentet fra Facebook, men hvor det har blitt foretatt noen mindre modifikasjoner og tilføyelser:

Bare så jeg / vi aldri glemmer det; starten og midten av april 2020!

  • Skolen og barnehagen stengt – elever undervises hjemmefra.
  • Så mange som mulig må jobbe hjemmefra (“hjemmekontor”).
  • Landet vårt er mer eller mindre nedstengt (lockdown).
  • Online Team, Skype, G Suite / Google Workspace og Zoom møter brukes til jobb, skole og Happy Hours.
  • Sosial avstand (sosiale distanseringstiltak, med 1-2 meters avstand mellom hvert menneske), karantene og isolasjon er den nye normalen.
  • Man skal unngå håndhilsing (håndhilsning) og annen fysisk kroppskontakt (f. eks. kyssing og klemming), utenom med de nærmeste husstandsmedlemmene.
  • Tapemerkinger på gulvene i dagligvarebutikker for å hjelpe til med å holde avstand.
  • Begrenset antall personer samtidig i butikker.
  • Enkelte kjøpesentre og butikker er stengte.
  • Jevnlige runder med Antibac og håndvask har blitt fast rutine. Sterkt fokus på å vaske hender og hånddesinfeksjon.
  • Restauranter får koronamenyer, og de forvandles til rene take away-foretak.
  • Sportsarrangementer og treninger er avlyst, og treningssentre er stengt.
  • Sykehjem beskytter beboere ved å forby besøk.
  • Tannleger, frisører, fysioterapeuter osv. må holde stengt.
  • Hele sportssesongen avlyst.
  • Konserter, teater, festivaler, kino, underholdningsarrangementer – avlyst.
  • Konserter via strømming og drive in-arrangementer er for mange av oss noe helt nytt.
  • Konfirmasjoner, store brylluper, bursdager, fester, større minnesamvær, påskefrokost, ferie, reiser, sammenkomster – avlyst.
  • Hytteliv og storinnrykket på påskefjellet utgår.
  • Utelivet ligger brakk.
  • Ingen sammenkomster eller grupper med mennesker på 1000 eller mer, deretter 500 eller flere, 50 eller flere, 10 eller flere og så til slutt 5 eller flere.
  • Bøter for de som ikke overholder reglene.
  • Mangel på verneutstyr til vårt helsepersonell.
  • Panikkjøp, for eksempel toalettpapir og gjær.
  • Et kort øyeblikk med tomme hyller i butikker.
  • Tyveri av håndsprit fra sykehusene.
  • Sterke oppfordringer om bruk av papirlommetørkle eller eventuelt albukroken når man må hoste eller nyse.
  • Selskaper som konverterer produksjoner slik at håndsprit og visirer kan lages, og det tilrettelegges for at virustester kan foretas utenfor sykehusene / i egne provisoriske lokaler.
  • Mange planlagte operasjoner og annen helsebehandling (for andre helseproblemer enn viruset) utsettes på ubestemt tid.
  • Regjeringer og myndigheter over hele verden stenger landegrenser.
  • Regjeringen oppfordrer oss til å stå sammen ved å være hver for seg🙏🏼.
  • En god del blir smittet og syke, og en del dødsfall pga. korona-viruset finner sted.
  • Ekstra kriseberedskap iverksatt på landets sykehus og ellers innenfor helse.
  • Kraftig reduksjon i bil- og flytrafikken.
  • Konspirasjonsteorier og falske nyheter rundt viruset og spredningen verserer.
  • Noen som gjør uærlig profitt på situasjonen (falsk/piratprodusert smittevernsutstyr av lav kvalitet, “vaksiner” mot viruset osv.).
  • Spådommer om store økonomiske kriser i etterkant.
  • Mange permitterte eller arbeidsledige over natta. Bedrifter kan/vil gå konkurs.
  • Permitteringer og oppsigelser innenfor mange bransjer vil nok vedvare en god stund, og det er også fare for en ny oljekrise.
  • Reiselivsbransjen og kulturbransjen ligger med brukket rygg.
  • Mye av næringslivet sliter, med behov for krisepakker for å overleve!
  • “Brakkesyken” og ensomheten “truer” mange, og da spesielt ekstroverte sjeler. Introverte klarer seg nok noe bedre i sitt eget selskap.
  • Personvernet settes under ekstra press i kampen mot smitte (jf. Smittevern-app) samt for å få hverdagen med “hjemmekontor” til å henge sammen (videosystemer, skolesystemer osv.). Sjeldent har uttrykket målet helliger middelet passet bedre.
  • Smittevernstiltak og sosial distanse har blitt noe vi må forholde oss til – om vi liker det eller ei.
  • Diverse restriksjoner i etterkant vil vi nok ha minst ut året 2020. Gradvis i små skritt bli Norge gjenåpnet, og hverdagen vil sakte men sikkert (?) vende tilbake.
  • Sommeren 2020 ble det lite med utenlandske turister i Norge, og det ble ikke fritt fram for nordmenn heller å reise utenlands.

Dette er den nye koronavirus-pandemien (Covid-19) og hverdagen, erklært 11. mars 2020.

Hvorfor spør du, skriver jeg denne statusen? Senere vil dette innlegget vises i minne-feeden min, og det blir en årlig påminnelse om at livet er dyrebart og ikke ta de tingene vi elsker for gitt.

Vi har så mye! Vær takknemlig. Vær snille med hverandre – elsk hverandre – støtt alle. Vi er alle ett! ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ ❤️

I opprinnelig innlegg på Facebook stod det: Kopier / lik og del, vær så snill. Mitt korrigerte innlegg er muligens noe mindre egnet til å dele. Imidlertid har det sin egen adresse (link / lenke).

Også i “Prepping og preppere“-innlegget har temaet blitt omtalt.

(“Kjært barn” har mange navn: Koronaviruspandemien, Korona, corona, Covid-19 og SARS-CoV-2. Videre snakkes det om epidemi, pandemi og krise / viruskatastrofe.)


Angående Covid-19 (koronaviruset) sommeren 2020: Nordmenn har blitt egoistiske, sløve og leie korona-fokuset, etter at vi i en periode var flinke med sosial distansering, karantene og delvis hadde nedstengning av Norge. Nå reiser enkelte igjen på ferie til utlandet med største selvfølgelighet (ikke forbudt, men frarådet), deltar i større sosiale sammenkomster og bryr seg generelt lite om tiltak rundt smittevern. Økonomi og sosiale behov er tydeligvis viktigere enn smittevern, sykdom og helse. Dessuten er det en del meningsløse og effektløse smittevernstiltak ute og går.

Enkelte prøver kynisk å tjene penger på situasjonen (munnbind som er av dårlig kvalitet, håndsprit med dårlig effekt osv.)

Takk og pris at korona har satt en midlertidig stopper for både svenskehandel (Harry-handel) og den overdrevne feriereise- og flybruken til nordmenn.

Nye norske verdier som følge av korona: Hjemmekontor, Norgesferie, permitteringer, karantene, sosial distanse / isolering, parkerte fly, fjorder frie for cruiseskip, “kohort”-inndelinger og hengekøyefeber. Enkelte nordmenn har et stort sug etter og savner Harry-handel i Sverige og turer til Syden, samt behov for mer sosialt samvær og fest. Reiseskam / ferieskam og Sydenskam + Koronaskam har også inntruffet hos enkelte.

Sommeren 2020: Nordmenn er korona-leie, og masse uvørenhet med fare for smitte har funnet sted (store fester / sammenkomster, uteliv, unge som fester, utenlandsreiser osv.). Vi har blitt for slappe! Smittetallene går igjen oppover, og det blir igjen diverse innstramminger når det gjelder reise til utlandet (røde land), utsettelse av videre gjenåpning av landet vårt osv.

Og høsten 2020 er det igjen en oppblomstring av korona. Problemene er ikke over! Mange land setter også i verk strenge tiltak desember 2020, men snart er vaksinen her som forhåpentligvis blir redningen. Januar 2021 er det på-an igjen med strenge tiltak og innstramminger, da smittespredningen delvis er ute av kontroll.

I starten av år 2021 er en stor bekymring muterte virusvarianter, som er mer smittsomme en originalvarianten. Samtidig har man kommet i gang med vaksinasjonen / vaksinasjonsprogrammet mot korona. Enkelte geografiske områder – inkludert i Norge – har ennå store og høye smittetall. Samtidig blomstrer konspirasjonsteoriene rundt korona, og det er også enkelte som er leie av hele tiltakene og sier at hele pandemien er “fake”.

Norge og vi nordmenn har vel alt i alt sluppet relativt billig unna korona. Noe av grunnen til dette kan være forhold slik som: Nordmenn liker (heldigvis!) ikke kyss, klapp og klem i tide og utide, og mange av oss bor i grisgrendte strøk og ikke så veldig tett på hverandre (store boliger med god plass og få personer pr. boenhet). Og ellers har vi et bra helsesystem og også myndigheter med beslutningskraft.

Enkelte frykter for etterdønningene og langtidsvirkningene etter korona, og da spesielt for barn og unge. Den mentale helsen kan få en knekk hos enkelte som resultat av nedstengt og delvis nedstengt samfunn. Økningen i psykiske problemer pga. isolasjon og lite fysisk sosialt samvær kan bli utfordrende og en prøvelse.

 

Koronaviruset herjet, også i Norge.

 

➡️ Korona-pandemien er forferdelige greier, men for oss som er friske går det greit med en periode med hjemmekontor og noe mindre sosial aktivitet. Nå kan noen av oss opptre noe introverte og nerdete med god samvittighet, og ikke minst er det “plutselig” sosialt akseptert. Litt mindre forbruk og lavere reiseaktivitet kan også være av det gode. Imidlertid kan nok katastrofesituasjonen potensielt gi oss – moder Norge – et økonomisk ragnarok i etterkant. Mer om korona i eget avsnitt i dette innlegget.

Muligens medfører smitte- og virusredselen i forbindelse med korona (COVID-19) at nordmenn “flest” blir preppere og bedriver prepping over en lav sko?

17. mai 2020 ble spesiell pga. korona. Lite med store arrangementer osv. Bildemotiv: Norsk balkongflagg, samt kystlandskap med hav og spredt bosetning, Vestlandet (Flatraket).

 

En økt til om korona / COVID-19 før jeg gir meg med dette temaet:

Det nye Norge etter korona

Alt blir bra 🌈: Noe jeg tilnærmet HATER er “Alt blir bra!”-lovnader / håp og kampanjer (#altblirbra), som det florerer av spesielt på nettet. Det er slettes ingen garanti for dette. Lovnaden er i mine øyne falsk, tullete eller i hvert fall usikker, og jeg liker dårlig at slikt rettes mot barn og unge. Enkelte vil i lange tider savne dem er døde under pandemien, og hverdagen blir i ganske lange tider framover noe annerledes enn den var før. En del familietragedier og alvorlige familiære problemer vil helt sikker også dukke opp i etterkant.

Fornuftige og balanserte ord om dette, utrolig nok skrevet av en KrF-er:

Det er slettes ikke sikkert at alt blir helt som før etter korona. Det nye Norge og normalen kan bli noe annerledes enn før, og mange vil ha dype arr i lange tider etterpå. Endringer kan finne sted, hvor man muligens forhåpentligvis klarer å oppnå en mer bærekraftig utvikling, med f. eks. mindre reiseaktivitet (færre flyreiser til Syden, mindre reisevirksomhet generelt osv.). En interessant artikkel om denne tematikken er denne:

Artikkelen er blant annet basert på uttalelser fra professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen.

Etter korona-krisen har vi en unik mulighet til å skape en ny og bedre normal eller normalsituasjon. Det finnes muligheter for å få til økt fokus eller søkelys på livskvalitet og planetens beste, hvor det tas mer hensyn til klimakrisen vi står overfor. Det er mulig å gjøre ting annerledes, hvor valgene som tas er: Mer klimavennlig, mindre avhengig av globale verdikjeder, større vekt på nærmiljø og livskvalitet, mindre fokus på forbruk og vekst.

En ting det kan være grunn til å frykte er økt usunn nasjonalisme etter koronakrisen. Eller som det står i en lenke i artikkelens slutt: “Grobunn for nasjonalisme” og “At alle må tenke på sin befolkning først, og at internasjonale institusjoner er svake.”.

Avslutning

Avhandlingen ovenfor er alt annet enn akademisk eller vitenskapelig korrekt. Av profesjon er jeg verken sosiolog, samfunnsviter, analytiker, historiker eller tilsvarende. Det er kun min egen subjektive og til tider useriøse synsing – som lekmann – som presenteres.

Som det har gått fram av mine skriverier har jeg et noe ambivalent forhold til det norske og de såkalte norske verdiene. Det er masse som er fint og bra med Norge, norske verdier og det norske, men det er også enkelte ting som ikke er så positive.

Samfunnet er i kontinuerlig utvikling, og likeså er de norske verdiene og det norske i endring. Litt nye impulser er bare sunt og godt! Ekstrem nasjonalisme, rasisme, nostalgi og patriotisme er ikke landet vårt tjent med.

Norske verdier og typisk norsk er ikke entydige begreper, og samfunnet og kulturen er i utvikling. Dessuten er ikke alt så særnorsk som det først virker til å være. Til slutt synes jeg det er litt overmot å påstå at norske verdier alltid er de beste. Ikke alltid er norske verdier objektivt sett så mye bedre enn andres verdier, selv om det finnes noen “norske” verdier jeg setter høy pris på.

Lenker:

Korona-lenker:

En særs tvilsom kilde, der jeg ikke nødvendigvis går god for hele innholdet i lenkede artikler:




Jeg, en digital sinke!

Difi: Digital postkasse

Jeg er blant de 2,6 millionene “heldig” utvalgte nordmenn som har fått brev i posten fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). I brevet som kom pr. sneglepost (“snail mail”) ble jeg og andre minnet på om å ta i bruk (sikker) digital postkasse. Valget står som kjent mellom Digipost eller e-Boks.

Jeg er fullt klar over at det etter hvert vil finne sted en god del kommunikasjon via sikker digital postkasse (SDP), men enn så lenge velger jeg å sitte helt i ro oppå gjerdet uten å ta tjenesten i bruk. Det er ikke noe poeng for meg å stresse med å ta i bruk digital postkasse. Jeg ser rett og slett ikke helt poenget pr. dags dato med hele greia. Pr. dags dato prøver Difi med sin “markedsføring” å presentere for meg et produkt og et behov som jeg IKKE har.

Det er litt hønen og egget-situasjon. Hva skal jeg bruke postkassen til? Kommunen der jeg bor er ikke klar til å kunne kommunisere med meg via digital postkasse. Overfor staten har jeg normalt sett begrenset med kommunikasjon, og den jeg eventuelt har hatt har så langt skjedd via Altinn. Fylkeskommunen har jeg som privatperson ingen kontakt med. Kommunikasjon med bank og forsikringsselskap skjer helt fortreffelig via deres egne meldingssystemer.

Oppdatering: Jeg har for lengst kapitulert og tatt en bit av det sure eplet. Både sikker digital postkasse (Digipost) og Vipps er i bruk.

Den digitale postkassa skal kunne benyttes til kommunikasjon/meldingsutveksling (og sikker lagring) både mot offentlig forvaltning og overfor “utvalgte” private aktører, f. eks. bank, forsikring og kraftselskaper. Takk og pris støtter begge de tilgjengelige løsningene bruk av BankID til identifisering, slik at man slipper å forholde seg til enda et nytt system for autorisasjon.

Det er visstnok gratis for oss privatpersoner å ta i bruk sikker digital postkasse så fremt vi ikke trenger mer enn 1 GB med lagringsplass. Bruk av mer enn 1 GB med lagringsplass medfører at man må betale noen kroner pr. måned.

Jeg har i årrekke benyttet meg av både nettbank (med BankID) og Altinn (Min side). Disse systemene tok jeg i bruk så snart jeg så behovet for å ta dem i bruk. Nytteverdien var til stede, og da ble tjenestene tatt i bruk. Hvorfor kom de forresten på å lansere nok et system? Hvorfor ble det ikke bare bygget videre på Altinn-systemet i stedet for å lage noe helt nytt fra bunnen av?

Difi: Digital postkasse påminnelse

Digital postkasse er laget for at offentlige etater med venner kan kommunisere enveis med den enkelte innbygger her i landet. Man kan altså motta forsendelser, meldinger og annen kommunikasjon. Jeg har mer brukt for et system som muliggjør effektiv kommunikasjon den andre veien, dvs. fra meg som privatperson til rett etat og saksbehandler i det offentlige.

Innen et år eller tre er jeg vel i gang med digital postkasse, men jeg kommer ikke til å registrere meg FØR noen har behov for å sende noe over til meg via den sikre digitale postkassen. Pr. dags dato forventer jeg ikke å motta noe som helst via denne kommunikasjonskanalen. Kanskje blir det neste skatteoppgjør som tvinger meg til å ta i bruk digital postkasse….

Ut fra sikkerhetsmessige vurderinger ser jeg selvsagt poenget med en digital postkasse. Å sende over sensitive eller ikke-offentlige/halv-hemmelige opplysninger via vanlig e-post uten kryptering er enkelt og greit galskap. Vanlig e-post er slettes ikke trygt som kommunikasjonskanal. Dessuten antar jeg at man med digital postkasse slipper unna problemet med søppelpost (spam) da avsender må betale for utsendelse av meldinger og ikke minst autorisere seg.

Difi gav seg ikke etter å ha sendt ut påminnelse om å ta i bruk digital postkasse via vanlig post. I etterkant har jeg også fått påminnelse eller purring om valg og opprettelse av digitale postkasse. “Trusselen” de kommer med: “Om du velger ikke å opprette en digital postkasse, vil du fortsatt motta brev på papir, eller du må logge inn på ulike etaters nettsteder for å lese viktige brev.” Verken miljøargumenter eller “trusler” om å måtte motta forsendelser pr. papir eller via diverse nettsider er argumentasjon som appellerer direkte til meg.

Digital postkasse: Selje kommune

Som det står å lese i en av kommentarene som er linket mot slutten av denne artikkelen: Sikker digital postboks er fortidens teknologi. Det vi trenger er den interaktive brukerdialogen. Digitale brev og skjema bør bort. Sikker digital postkasse er kun en digitalisering av den gamle brevposten, noe som ikke gir de aller største gevinster og innsparinger.

Innenfor kommunal sektor (og øvrig offentlig sektor) er det en del snakk om digitalt førstevalg for tida. Digitalisering skal bidra til at tilgjengeligheten via nettet økes, og bedre tjenester og innsparinger ønskes oppnådd. Miljøet skal bli belastet med mindre avfall og mindre behov for forurensende transport. Offentlig sektor står foran en digitale transformasjon sies det. En sentral del i dette arbeidet er at innbyggerne tar i bruk digitale postkasser, som i praksis ofte innebærer bruk av KS Svar UT i kommuneadministrasjonens ende.

Desember 2017 har jeg også fått “mas” fra lokal bostedskommune om å ta i bruk digital postkasse. Det argumenteres med:

  • “Vil du hjelpe oss å spare pengar vi kan bruke på betre tenester til deg?”
  • “Praktisk, enkelt og meir for skattepengane”
  • “Bra for deg, bra for oss – og ikkje minst bra for miljøet.”

Det blir nok vanskelig å stå imot så veldige lenge til. Tenker likevel å vente til jeg virkelig trenger å kommunisere med kommunen.

Oppdatering: Nå, 27.12.2017, måtte jeg bite i det sure eplet. Venter på en politiattest, og kan enten få svaret relativt umiddelbart til digital sikker postkasse ELLER jeg kan vente i ca. en uke før politiet gir opp digital overføring og til slutt sender det ut som brev. For å få svaret fort har jeg valgt å la prinsippene fare gjennom å registrere meg som bruker av digipost.

Ellers er jeg heller ikke bruker av Vipps som alle snakker om. Synes nettbank og betalingskort i kombinasjon fungerer helt greit for meg. Jeg har så langt ikke kommet i noen betalingssituasjon hvor jeg har hatt behov for Vipps. Derimot har jeg hatt en konto hos den nå avviklede konkurrenten mCash, som jeg KUN har benyttet meg av en gang. Måtte opprette denne for noen år siden for å foreta en betaling til et arrangement i privat regi (blårussjubileum, 25 år). Etter den tid har jeg aldri benyttet meg av løsningen.

Nå har jo Vipps blitt en fellesløsning for en hel rekke med banker. Flere og flere steder aksepterer også denne betalingsformen. Det er nok en gang sannsynligvis bare et tidsspørsmål før det tvinger seg fram med at jeg “må” ta denne tjenesten i bruk.

Oppdatering om Vipps: Så takk. Vipps har blitt tatt i bruk med virkning fra 16.05.2018. Så til slutt ingen annen utvei, da det stadig “dukker opp” en del steder og arrangementer hvor kun kontanter eller Vipps kan benyttes som betalingsmidler. Slettes ikke alle plasser man finner betalingsterminaler (kortlesere) lenger, og kontanter har jeg tilnærmet aldri i bakhånd 🙁 Så: Måtte gå for Vipps jeg også, lenge etter “folk flest” har tatt det i bruk (skikkelig etternøler!). Apple Pay derimot har jeg ikke tenkt å bli kunde av, da det krever Apple iPhone mobiltelefon.

Bare så det er sagt: Helt digital dinosaur eller digital sinke er jeg IKKE! Jeg er flittig bruker både av skyen (lagring), Office 365 Home, sosiale medier og ikke minst strømming. Jobber tross alt med IKT, så på en del sentrale områder må jeg følge med i tiden! Har jo til og med tatt Apple inn i varmen, i form av iPad nettbrett.

Sikker digital postkasse er nok fint og flott det, men enn så lenge ser jeg ikke behovet for å ta en slik tjeneste i bruk. Den dagen jeg ser nytten og trenger en slik tjeneste til konkret kommunikasjon kan vi heller snakkes igjen! Enn så lenge trives jeg godt som IKKE-bruker av digital postkasse. Dessuten anser jeg hele opplegget med digital postkasse som noe “primitiv” teknologi (i hovedsak bare enveiskommunikasjon).

Lenker:




Janteloven, (t)ja takk!

Hode og paragraf

Fantastisk i diverse sammenhenger at man har Janteloven! Enkelte har behov for å bli litt “jekket” litt ned av denne “loven”.

Jeg pleier å være kritiske og si nei til en god del ting her i bloggen. For en gangs skyld publiserer jeg en (tja) ja takk-artikkel. Imidlertid vil nok enkelte oppfatte min støtteerklæring som noe rar og sær. Jeg ønsker med denne artikkelen å støtte opp om og si et (betinget) ja (tja) til Janteloven!

Uten en viss nøkternhet og etterlevelse av Janteloven kan den enkeltes handlinger være nedbrytende for omgivelsene. Stort ego, egoisme og opportunisme kan være ødeleggende for andre mennesker. Ofte må det til spisse albuer for å komme seg fram her i livet, og dette medfører samtidig gjerne at andre delvis blir trødd ned eller går på bekostning av andres muligheter for å lykkes. Janteloven kan i en viss grad bidra til at det blir litt mindre muligheter for maktmisbruk og bruk av hersketeknikker.

Det kan være et behov for at enkelte som er høye på seg selv blir noe “jekket ned”. Her kan Janteloven bidra. Den kan fungere som et sunt korreks. Enkelte har for store tanker om seg selv, gjerne på bekostning av andre. Enkelte ser på seg selv som bedre enn andre og hevet over andre, de anser seg selv rett og slett som mer verdt enn “gjennomsnittsmenneskene” rundt seg. En realitetsorientering kan være på sin plass.

Selvsagt finnes det negative sider med Janteloven også, og noen av dem kommer jeg innom videre i denne artikkelen.

Jeg vil hevde at det er alt for mange mennesker med store drømmer om å bli noe stort. De vil gjerne bli en godt betalt og beundret kjendis eller idol. Enkelte tror det skal la seg gjøre med lette grep å jobbe lite med kun interessante ting, men samtidig få mange lettjente penger rett oppi hendene. En del lever nok opp til sangtittelen til en sang av Dire Straits: “Money for nothing”.

Sannheten for de fleste av oss er at vi må ta til takke med høyst ordinære jobber som ansatte, og vi lever i en relativt anonym tilværelse. Det er begrenset plass i rampelyset. Alle kan ikke være kjendiser.

Mange gode debatter har blitt ødelagt med misbruk av Janteloven. Konstruktiv kritikk og betimelige spørsmål blir feid av banen med maktspråk hvor meningsmotstander blir beskyldt for å fare med Janteloven. En del diskusjoner kan ikke tas uten at Janteloven-kortet kommer på banen.

Jeg er ikke fullt enig i dette som står i neste avsnitt, men jeg gjengir det likevel for helhetens og balansens skyld:

  • Det heter seg at norsk misunnelse er større og sterkere enn kjønnsdriften. Enkelte kaller det for sosialdemokratiets misunnelse, eller at bygdedyret sitter der og passer på oss hvor enn man går. Den sykelige misunnelsen kan igjen knyttes opp – direkte eller indirekte – mot Janteloven, og Jantelovens område eller domene.
  • Det samme sagt med andre ord: Enkelte påstår at misunnelsen er stor i Norge, og at den – misunnelsen – til tider er sterkere enn seksualdriften.

Til tider kan rammene som vi lever innenfor virke til å være noe trange, selv om alt dette selvsagt ikke bare har med Janteloven å gjøre.

Mine søk via Google viser at det finnes mange artikler med motstand mot Janteloven på nettet. Mange kommer med utspill slik som: “Fuck Janteloven”, drit i Janteloven osv. Få støtteerklæringer slik som denne artikkelen finnes.

Å høre utsagn av typen “Fuck Janteloven” er altså ganske vanlig. Tja, hva skal jeg si til dette? Jeg synes faktisk at det er greit å ha “loven” og tankesettet bak den for å “jekke ned” og for å realitetsorientere oppkomlinger som måtte trenge det. Til tider er det litt for mange drømmere og urealistiske stortenkere blant oss. Enkelte amerikanere i USA – som er store i kjeften (store i ord med et ekstremt høyt selvbilde, f. eks. Donald Trump) – kunne ha trengt en dose med litt Jantelov.

Janteloven bør/må ikke benyttes som en unnskyldning for å drive med undertrykking, diskrimering, hetsing, mobbing, trakassering, misunnelse, sjalusi, avensyke m. m. av / overfor andre. Muligens kan delvis Janteloven gis litt av skylda for at enkelte ser på det som helt ok å være nett-troll, drive med netthets, presentere hatefulle ytringer osv. I enkelte sammenhenger kan Janteloven og tilsvarende mekanismer være nedbrytende og ødeleggende. Enkeltpersoner kan oppleve å bli trykket ned og ikke få anledning til å utnytte sitt maksimale potensiale. Janteloven bør ikke være en unnskyldning for å være et nettroll eller å komme med nedbrytende kritikk mot andre.

Jeg er fullt klar over at enkelte mer eller mindre sidestiller Janteloven med bygdedyret eller bygdetrollet. Bygdetrollet kan ha en nedtrykkene effekt. Det blir ikke rom for store drømmer og visjoner. Det blir trangt, for liten plass, ikke plass for drømmer og dømmende omgivelser. Enkelte passer ikke inn i de trange rammene, og enkelte føler at ikke får være seg selv og leve ut sine drømmer. Enkelte føler at de rett og slett må bryte opp og komme seg ut av det, da de trenger mer plass. En beskrivende sang om dette er sangen “Luftpalass” til gruppa “War Of Low Frequency (W.O.L.F.)”.

Et paradoks er at en del av dem som er sterkt imot Janteloven gjerne er personer som i stor grad selv benytter seg av den. De trør gjerne andre rundt seg ned i søla, og kritiserer dem i senk. Andre skal trykkes ned. F. eks. er det mange rosabloggere som er “flinke” med slikt.

Janteloven ja. Det kan være på sin plass å sitere denne:

Sitat fra Wikipedia pr. 05.11.2016:

Janteloven er en tekst skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933, og ble først presentert i verket En flyktning krysser sitt spor. Denne teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling.

Janteloven lyder slik:

  1. Du skal ikke tro at du er noe.
  2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
  8. Du skal ikke le av oss.
  9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Senere i boken kommer Sandemose opp med et 11. bud: Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Janteloven og https://snl.no/Janteloven

 

Janteloven er selvsagt ikke en offisiell lov. Teksten er hentet fra en skjønnlitterær roman hvor forfatteren kommer med de 10-11 punktene. Prinsippene eller mekanismene fra loven eksisterer selvsagt uavhengig av selve lovformuleringen, så det er ikke forfatteren som har funnet på eller innført de eventuelle problemene som loven omfavner.

Janteloven framstilles gjerne som et særnorsk eller i hvert fall skandinavisk miljø. Stemmer egentlig dette? Det er vel ca. tilsvarende mekanismer som ligger bak galskapen slik som det moderne slaveri og det tidligere apartheid-systemet i Sør-Afrika.

En anti-jantelov har også blitt presentert. For helhetens skyld gjengir jeg også denne:

Anti-janteloven lyder slik:

  1. Du er enestående
  2. Du er verd mer enn noen kan måle
  3. Du kan noe som er spesielt for deg
  4. Du har noe å gi andre
  5. Du har gjort noe du kan være stolt av
  6. Du har store ubrukte ressurser
  7. Du duger til noe
  8. Du kan godta andre
  9. Du har evner til å forstå og lære av andre
  10. Der er noen som er glad i deg

Forfatter: Erling Førland. Kilde: NRK Kultur: 82-åring med “anti”-Jantelov

 

I tillegg til Janteloven og anti-Janteloven kan X faktor-loven også nevnes:

Fuck Janteloven – Her kommer X-Factor loven

Man har Janteloven på den ene siden (fellesskapet) og X faktor-loven (individualismen) på den andre, ifølge den danske samfunnsforskeren Johannes Andersen. Sistnevnte «lov» tar for seg forhold slik som: Scenen er din, du kan bli det du vil, du er noe stort, det er ingen grenser, grip mulighetene, ikke bry deg om de andre, tenk kun på deg selv (egoisme og opportunisme), skap ditt liv og dine individuelle muligheter her og nå.

Individuelle egoistiske behov skal dekkes, og “drit” mer eller mindre i dem rundt deg. Drømmene skal følges og realiseres, og man skal vise igjen.

Diakon Hans Eskil Vigdel har skrevet et innlegg i sin blogg om temaet. Det han skriver er i hovedsak et tilsvar på et tidligere innlegg i Aftenposten (bak betalingsmur) forfattet av journalist Jonas Brenna. Han vil gjeninnføre Janteloven, noe Hans Eskil ikke direkte vil støtte. Noen sitater fra Hans Eskil sitt innlegg:

  • “Vi har blitt mer individualistiske, men selv om individualisme skulle være ensbetydende med egoisme og kunnskapsløshet, er janteloven slettes ikke løsningen.”
  • “Løsningen er verken janteloven eller x factor-lov, men et realistisk syn på hva det vil si å være et menneske. Hva individet trenger er frihet, mening og et kollektiv å være del av.”
  • “Det er en gyllen middelvei som er fellesskapets vei.”

Jeg sier meg vel i hovedsak enig at en gyllen middelvei mellom Janteloven og X faktor-loven er det mest balanserte og hensiktsmessige.

 

Kanskje noen små avsporinger før jeg avslutter denne artikkelen:

I lenkesamlingen til slutten av denne artikkelen er det blant annet en link til NRK TV og den innkjøpte dokumentaren “Drittsekkteorien“. Å være en gjennomført drittsekk er slettes ikke bra for drittsekkens omgivelser! Drittsekker opptrer ofte bøllete overfor sine medmennesker, og de er kun opptatt av og bryr seg om seg selv og sitt. De tar i liten grad hensyn til andre mennesker, eller tenker på andre menneskers ve og vel. Slike personer har ofte ufortjent stor selvtillit, og en del av dem kan klare å oppnå ganske så høy popularitet. En del av drittsekkene er nok strengt tatt narsissister. Drittsekker kan være vel så ødeleggende som å slippe til Janteloven.

Til tider blir jeg litt lei av fokuset på at man alltid skal være så snill, grei, positiv og smilende, og at alt skal framsnakkes. Av og til må det være lov til å både kritisere, å være litt sur og å være litt sint. Av og til bør en spade kalles for en spade, spesielt hvis man blir utsatt for maktmisbruk, hersketeknikker og overkjøring. Kritikk og negative vinklinger kan i noen tilfeller være det korrekte for å gripe fatt i uheldige situasjoner. Litt ekte og ærlige følelser kan være på sin plass, hvor også de negative er en naturlig del av livet og virkeligheten. Riktignok bør alt slikt skjer innenfor rimelighetens grenser, og uten å gå utover uskyldige.

Jeg synes det er tull og tøys med alle forståsegpåere som snakker om viktigheten å bare omgi seg med positive mennesker som bygger opp og som gir en selv utbytte. Man kan lære masse av motforestillinger, skeptikere og andre med motargumenter. Hvis alle bare er positive og skjønt enige om alt kommer man ikke videre her i livet på jakten etter de endre bedre løsningene.

Janteloven har sine negative sider, men også noen positive sett med mine øyne. Selv har jeg muligens et noe ambivalent forhold til Janteloven. Den er slettes ikke bra i alle sammenhenger, men den kan også fungere som et fornuftig “korreks” for å få oss ned på jorda. Jeg sier et betinget (t)ja til Janteloven.

Lenker:




Søppelprodukter med dårlig produksjonskvalitet

På Facebook la jeg i full irritasjon ut følgende melding 7. oktober 2016:

“Møkka lei søppel-produkter!! Denne gangen et leketøy av typen “magic ruler” eller “magic snake”. Retro-leke. Holdt ikke en hel dag før den var moden for søppelkurven (brakk, ikke mulig å få montert sammen igjen). Utrolig mange produkter i handel som holder elendig kvalitet!”

Originalen Rubik’s Snake

(For nordfjordinger: Søppelkurven er det samme som bossdunken.)

PS! Det var ikke en uvøren barnehånd som klarte å knekke leken. Det skjedde under normalt bruk foretatt av en voksen. Det var også et “kopiprodukt” (Made in China) vi fikk fatt i via en lokal lekebutikk, og ikke den originale Rubik’s Snake.

Nå kunne jeg ha skrevet langt og lenge om møkkaprodukter produsert i lavkostland i Asia og Kina spesielt. Imidlertid føler jeg meg litt inhabil til å si noe stygt om Kina i denne saken. Har ut fra egne erfaringer sett at Kina også leverer svært gode kvalitetsvarer. Årsaken til dårlig kvalitet er vel i stor grad avhengig av hva vi forbrukere og ikke minst leverandørene er villig til å betale for å få produsert et produkt. Det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng med produksjonslandet.

Det snakkes fint om miljøvern og en grønnere og mer miljøvennlig hverdag. Så lenge vi lever i et bruk og kast-samfunn er det nok langt fram til vi kan klare å leve et bærekraftig liv forbruksmessig og miljømessig.

Som forbruker er det ikke lett å stå i en butikk å vurdere kvaliteten. Produktene er som oftest kamuflert i fin emballasje, og prisen er gjerne ikke så lav at man tenker på at det bare er søppel når produktet blir kjøpt. Noen ganger “røper” heller ikke prisen dårlig kvalitet da importør/leverandør gjerne tar seg grov avanse/fortjeneste selv om produksjonskostnadene var lave. En del produkter er såpass dårlig laget at de ALDRI skulle ha fått lov til å komme ut på markedet! Det er ingen vits i at butikker selger søppel!

Blant annet har jeg mange ganger i den senere tid irritert meg over leker som selges i nærmeste lokale lekebutikk (Kozmos-kjeden). Mye av produktene er svært dårlig laget, og etter kun kort tids normal bruk er de ødelagte og må kastes. Det blir unødvendig mye bruk og kast når produktet man kjøper den ene dagen må kastes i søppelen etterfølgende dag, da det det allerede har gått i stykker / er ødelagt. Og dette inntreffer etter helt normalt bruk fra et barn. Slik bruk og kast liker jeg ikke, og det er slettes ikke enkelt før kjøp å se at produktene virkelig er så dårlig laget. Prisen er heller ikke så latterlig lav at man tenker på at det bare er søppel det som selges.

Normalt sett liker jeg ikke når noen sier at alt var så mye bedre før. Ofte er dette ikke helt sant. Imidlertid er det muligens noe i dette når det gjelder barneleker. En del ting var av bedre kvalitet før. Noen av lekene kunne man nesten bruke som hammer uten at de ble ødelagte. Videre var det mulig å la neste generasjon med barn arve lekene.

Jeg kunne også ha skrevet langt og lenge om all den “dritten” som sendes med blader slik som Donald. Ofte leketøy som kun tåler noen minutter med leking før de er ødelagte. Inni Kinderegg er også kvaliteten på leketøyet som følger med av meget variabel kvalitet. Den lave kvaliteten målt i slitestyrke og fargeekthet på tøy/klær har også innimellom irritert meg.

På et soverom i eget hus har vi i løpet av kun kort tid hatt tre ulike vegglamper i tilknytning til seng. Alle har vært hippe og kule designmessig, men holdbarheten har vært elendig. Bryterne har blitt ødelagt i tur orden på dem etter kun kort tids bruk. Jeg har ikke kompetanse eller lov til å skru på slikt, så de ødelagte lampene har blitt erstattet. Har vært litt «sløv» med å ikke reklamere/klage på dem. Det har vært mindre bry å bare kjøpe inn nye lamper, da prisen ikke er all verdens høy på slike.

Innenfor mitt yrke (IKT) har jeg også sett en reduksjon i produksjonskvaliteten. Jeg har f. eks. nylig skiftet ut en del tynnklienter som bruksmessig fungerte greit selv om de var +/- 10 år gamle. Imidlertid kunne de ikke brukes i fortsettelsen da de ikke støtter dagens/morgendagens systemer- og serverløsninger. Tror neppe de maskinene jeg nå har montert/plassert ut får et såpass langt liv som 10 år. Antar elektronikken (dårlige loddinger, dårlige komponenter) sier takk lenge før så mange år har gått.

Dette var bare en liten irritasjonsartikkel rundt dette med ufrivillig bruk og kast samt dårlig produksjonskvalitet. Jeg liker dårlig å bruke penger på et produkt som etter kort tid må kastes pga. det ikke tåler vanlig bruk. Det er bedre at et produkt koster noen kroner mer og har en akseptabel holdbarhet og kvalitet.

Lenker:




Hvorfor må alt være så sexy?

Sexy lepper

Hvorfor må alt være så sexy? Det er slettes ikke sjeldent at man kan lese om sexy datamaskin, sexy bil, andre sexy produkter, det er sexy å gjøre ditt og datt osv.

Har vi ikke andre superlativer eller begreper å benytte oss av enn å spille på sex og det seksuelle? Å beskrive en datamaskin som sexy blir bare helt totalt feil for meg. Det er skikkelig feilaktig bruk av ordet. Det er da snakk om en ting, en maskin. Den er ikke et menneske som kan vekke følelser. Muligens er den høye bruken av ordet sexy et tegn på dårlig oppfinnsomhet og ordforråd blant dem som bruker ordet i tide og utide?

Sexy meg her og der. Dumpet over en artikkel om teamet hos avisen Vårt Land. Tar med meg noen sitater fra denne artikkelen i fortsettelsen da artikkelforfatteren virkelig har truffet spikeren på hodet rundt det jeg tenker om denne saken og temaet.

 

Noen sitater fra Vårt Land-artikkelen:

  • Det må være lov å like laptopen sin uten å ha lyst til å ligge med den.
  • Vil virkelig teknologianmelderen i VG ligge med laptopen sin?
  • For rekka av ting som er sexy inkluderer Miami Beach, Saab, sol, slegger, slagbor, svette, å ha skrevet den store, norske kommuneromanen, å pakke opp nytt verktøy, å lage mobilspill, bibliotek, den nye Samsung-telefonen, nordnorsk, chili sin carne og luksusmeglere.
  • Har vi sluppet opp for erstatninger for ordet sexy?

100 % sexy (hair)

 

I forbindelse med denne artikkelens tema er det naturlig å tenke på sangen “I’m too sexy” av Right Said Fred (1991). Personen som sangen handler om er for sexy for bilen, skjorta, hatten, kjærligheten, katten osv.

Jeg tror ikke det har noen hensikt å skrive så mye mer om dette temaet i denne omgang. Mitt budskap har blitt presentert, og for utfyllende lesning og fordypning i feilbruken av ordet sexy henviser jeg til allerede nevnte Vårt Land-artikkel.

Lenke:




Ikke følg drømmen din!

Konsert og scene

Jeg dumpet over en kommentar skrevet av Aslak Sira Myhre i “Nye meninger”, Dagsavisens side for kommentarer, analyser og debatter. Tittelen er “Ikke følg drømmen din!” Hans oppfordring er: “Har du unger, vær så snill: Ikke råd dem til å følge drømmen.”

Kommentatoren sier følgende til dette å følge drømmene sine: “Det er på grensa til djupt umoralsk å be folk om følge drømmene sine. Vi drømmer altfor likt, og altfor egoistisk.” Å følge drømmene kan bli dypt individualistisk og egoistisk livsførsel.

De unge utsettes på nettet for “en orgie i selvhjelpsider, karriereråd, billig livsfilosofi og New Age” som støtter opp under drømmen. Filosofien er at den enkelte ikke er alminnelig, og du fortjener å bli sett.


 

I fortsettelsen av denne artikkelen spinner jeg videre på tematikken fra tidligere nevnte kommentar:

Mange (alt for mange!) drømmer om å bli en kjendis – kjent skuespiller, musiker, artist eller tilsvarende. Det er en drøm for mange å bli noe stort innenfor musikk, kultur, kunst, dans, drama eller tilsvarende artisteri. På TV er det støtt og stadig talentkonkurranser av typen Idol, Norske Talenter og “The Stream”. Mange unge drømmer om å bli oppdaget og å få en lysende karriere innenfor slike retninger.

Det er ikke bare innenfor musikk det er mange primadonna-nykker. Noe av det samme er tilfelle innenfor sporten og idretten. Mange har en drøm om å bli en kjent og vellykket idrettsproff.

Jeg vil gjerne kalle en del av disse drømmene for god gammeldags egoisme eller opportunisme. Selvrealisering er målet for enhver pris. Jobben skal være lystbetont, og pengene skal komme lett. Å ta noe samfunnsansvar eller tenke på det kollektivt beste skal tydeligvis ikke den enkelte tenke på.

Det finnes også mange “samfunnssnyltere” som reiser rundt med diverse coaching-liknende opplegg og foredrag. Man skal finne seg selv og lære å realisere seg selv, jf. Maslows behovshierarki der selvrealisering er på toppen. Det indre potensialet skal hentes ut og det er ikke måten på hvor langt man skal nå.

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Jeg tror ofte slike opplegg bare bidrar til å skape urealistiske forventninger til livet og ikke minst til å gjøre oss kresne og utskjemte samt egoistiske. Man kan ikke være lykkelig hele tiden, og mesteparten av livet er helt vanlig for de fleste av oss.

Mange småbarnsforeldre kommer i en (selvvalgt?) skvis. På den ene siden skal de følge opp barna sine, og samtidig skal de realiser seg selv (selvrealisering). De skal klatre i karrierestigen, og samtidig skal de ha tid til et heseblesende sosialt liv for seg selv (dekke egne behov) og gjerne trene en hel masse på treningsstudio. Tidsklemma kan fort innhente dem, og den berømmelige veggen er gjerne ikke langt unna.

Andre ord for det samme rundt dette å følge drømmen sin: Å følge hjertet sitt, sitt indre driv, stole på magefølelsen og sin egen intuisjon. Alt går på å realisere seg selv – selvrealisering, som i neste omgang fort kan ende over i egoisme og opportunisme. (Dette er IKKE en religiøs artikkel, men i kristne trosmiljøer blir det mer fokusert på å følge Jesus enn å følge sine egne lyster, innfall og behov. Dette å skulle følge drømmene sine må vel mer kunne kalles for humanistiske enn religiøse verdier.)

Unge sliter seg ut med å være perfekte, mestre alt, prestere og å være vellykkede. Dette at alle muligheter og drømmer ligger åpne for dem som står på det lille ekstra kan bli litt av et kjør og et personlig press. Gruppepress og forventninger fra venner og familie spiller også inn. En del blir psykisk syke/utslitte av “gamet”, psykiske lidelser inntreffer.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie hadde noen interessante utsagn rundt disse tingene, gjengitt på nettsiden til TV 2 nyheter. Fra nevnte artikkel hang jeg meg opp i følgende sitater:

  • «Livet som ung går opp og ned. Det er ikke sykt – det er helt normalt. Sykt normalt.»
  • «Da jeg vokste opp fikk vi beskjed om å bli noe. Dagens tenåringer får beskjed om at de kan bli hva som helst. Da føles jo ingenting bra nok.»
  • «..mislykket og engstelig også er en del av menneskelivet.»

Hans og regjeringens løsning på problemene er at alle landets kommuner skal ha psykologer fra 2020. Psykologer er helt sikkert er en fin ting, men det bør også gjøres noe mer holdningsskapende for å få redusert problemene (presset) spesielt for barn og unge. Man er bra nok, det “middelmådige” kan være mer enn godt nok.

Alle kan vel ikke leve av “kunstneryrkene” eller andre “høyt på strå”-yrker. Det trenges også personer til “kjedelige og normale yrker” slik som lærere, helsepersonell, renholdere osv. Kunst, musikk og kultur (eller sport for den saks skyld) er kjekke ting i seg selv, men det kan gå inflasjon i hvor mange som skal gå i disse retninger. Noen må ha “vanlige” yrker for å få hjulene til å gå rundt her i landet.

Mangfold og bredde innenfor den frie kunsten og kulturen er viktig. Imidlertid er det litt måten på hvor mange kunstnere som skal gå på kunstnerlønn og statlige subsidier. En viss allmenninteresse (og kommersielt potensiale) må kunsten innfri. Kunst og kultur er ikke akkurat død og liv.

Vi bedriver mye dyrking av idoler og det perfekte her i landet. Det er mange ulike (super)kjendiser, helter, artister, filmstjerner, idrettsstjerner og idoler til enhver tid, og da gjerne spesielt med ungdomsgenerasjonen som sin målgruppe/publikum. Ofte blir det til at slike kjendiser mer eller mindre blir sett opp til og “dyrket” som helter eller nesten som “avguder”. Vanlige mennesker prøver å kopiere disse heltene og bli mest mulig like dem. Enkelte av superkjendisene og idolene er alt annet enn gode og sunne forbilder.

En ulempe med idoldyrkingen er at vi kan ende opp med å se ned på ordinære mennesker, og da spesielt de svake, handikappede/”tilbakestående” og trengende. Vi kan også slite oss selv helt ut av alt strevet med å nå vårt fulle potensiale (jf. Maslows behovspyramide/behovshierarki, selvrealisering). Livet blir en eneste stor konkurranse om å vinne fram med vår vellykkede liv, gjerne i hard konkurranse med andre rundt oss. Det blir sentralt å framstå som lykkelige og perfekte i sosiale media slik som Facebook. Glansbilder skal for enhver pris presenteres. Mange kan i “rotteracet” oppleve å gå på en smell når man ikke strekker til eller på andre måter feiler med sin måloppnåelse.

Å framsette slike tanker som dette kan fort bli dolket ned med at man farer med “Janteloven“. Selv er jeg ganske så lei av å høre om hele “Janteloven” og hvordan den kan bli misbrukt for å tråkke ned enhver form for kritikk. X faktor-loven er neppe så mye bedre enn Janteloven.

På den annen side er det nok mange som lever på en livsløgn eller er drømmende av natur. Hvis disse faktorene ikke tar helt overhånd og ikke helt overtar styringen av livet går det vel som oftest bra. Å ta livsløgnen fra et menneske kan ha litt konsekvenser ifølge Ibsen:

Livsløgn: Begrepet ble popularisert i Henrik Ibsen skuespill Vildanden (1884) med det kjente sitatet «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».

Kilde: Wikipedia.

 

En liten avsporing: Ikke all fornuftige valg er til syvende og sist så fornuftige likevel. I en periode var jeg overrasket over alle slags “sullehoder” som ville satse på EDB/IKT-studier. Mange personer som slettes ikke interesserte seg for fagfeltet, men som hadde hørt om at det var enkelt å få jobb og at lønningene var gode. De fleste av disse feilet underveis. Man bør tross alt velge et yrke og en utdannelse som gir muligheter, og som oppleves som interessant for personen som det gjelder.

Ikke følg drømmen din for enhver pris. Alle kan ikke bli artist, kjendis, idol eller annen form for kunstnerisk helt. Hvis alle unge skal følge drømmen sin vil vi få en samfunnsutvikling som er langt fra bærekraftig. En god del av de unge må “jekkes ned” og læres opp til å ta til takke med ordinære yrker, og innimellom kan selvbeherskelse i stedet for å fremme sitt ego være en dyd. De fleste av oss har tross alt jobber med moderate lønninger og gjentakende arbeidsoppgaver. Bare på denne måten vil det være mulig å få samfunnsmaskineriet til å gå rundt på en god måte.

Lenker:




Biltester – hva er vitsen?

Bil (tegneserieutseende)

Hva er vitsen med biltester i motorblader og på nettet? Slike tester blir alt annet enn objektive. Dette med smak innenfor valg av bil går mye på følelser og ikke på rasjonelle argumenter og argumentasjon. Smak og behag og personlige subjektive preferanser kan vanskelig diskuteres eller måles på noen god og objektiv måte.

Hvorfor kom jeg på ideen om å legge inn dette blogginnlegget. Jo, jeg leste nok en gang en sammenligningstest mellom en Toyota-modell og en bil fra et helt annet merke. Denne gangen var det vel snakk om Ford Mondeo mot Toyota Avensis. Toyota fikk det glatte lag med årlig score / terningkast.

Før jeg går videre får jeg kjapt nevne min egen kjedelige bilhistorie:

  • Mens jeg bodde i barndomshjemmet mitt gikk det mye i Mazda. Har kjørt diverse Mazda-modeller, da i hovedsak 323 (nå heter de vel Mazda 3).
  • Min første bruktbil var en Mazda 626.
  • Neste bruktbil var en Hyundai Matrix.
  • Etter å ha giftet meg med Sølvi fikk jeg også tilgang på hennes Subaru Justy (For en møkkabil, elendig kjørekomfort og bilen prøvde å “drepe meg” i hver sving!).
  • I 8 år hadde vi en Toyota (Corolla) Verso.
  • Nå har vi en Toyota Auris hybrid (vår andre) samt en liten Toyota Aygo.
  • I tidligere jobb-sammenheng kjørte jeg mye rundt med VW Caddy.
  • I tillegg har jeg selvsagt vært borti kjøring av andre sine biler (kortere turer). Både Mercedes, Jeep Grand Cherokee, Suzuki, Toyota Hiace, VW Golf og Touran, Suzuki Baleno, Subaru Impreza etc. har blitt kjørt.

Greit nok. De mest interessante bilene har jeg ikke hatt vil nok mange si. Jeg har ikke økonomi eller interesse av biler av typen Porsche, Aston Martin, Ferrari, Koenigsegg, Bugatti, BMW, Mercedes, Tesla etc.

Så til mitt poeng: Jeg er pr. dags dato godt fornøyd med Toyota. Jeg liker både utseendet på bilene, utstyrsnivået, kjørekomforten, prisnivået, påliteligheten, holdbarheten, høy delekvalitet, driftssikkerheten, serviceapparatet, garantier etc. på Toyota.

Toyota Auris – oppdatering

Vår Toyota Auris (2016) har vist seg å være litt både og over tid. Den liker strengt tatt ikke klimaet der vi bor. Muligens denne typen biler ikke passer i Norge på Vestlandet?

Problemer:

  • Sensorfeil: Ofte beskjed om sensorfeil når det regner eller andre årsaker gir redusert sikt. Bilen har sensorer i øvre del av frontruta for å lese veiskilt, slå på passende med kjørelys (nær- og fjernlys) og for å slå på og justere hastigheten på vindusviskerne framme. Det er ganske normalt å få denne beskjeden: “Sensorsystemet foran er midlertidig utilgjengelig pga. blokkert sikt. Rengjør vindusruten.” (Håper autonome eller selvkjørende biler er utstyrt med bedre sensorer enn det vår Toyota har. Hvis ikke kan det bli farlig!)
  • Dårlig vinterbil: Bilen «gir fort opp» på glatt føre når det gjelder å ta seg fram, f. eks. opp bakker. Den enkelt og greit takler glatta dårlig når det gjelder framkommelighet. Bilen er utstyrt med piggfrie vinterdekk av god kvalitet, og jeg har i alle år kjørt med tilsvarende dekk på andre biler uten å ha opplevd maken til problemer. Vår lille Toyota Aygo har samme type dekk, og denne bilen klarer seg mye bedre på glatta enn vår Toyota Auris.

På sommeren i fint vær er Toyota Auris en god bil. Imidlertid er været her på Vestlandet slettes ikke alltid fint sommervær…

Oppdatering: Sommeren 2018 skiftet vi ut vår Toyota Auris kombimodell med en Toyota Auris stasjonsvogn. Så langt har vi ikke opplevd sensorfeil med denne bilen, selv om det i prinsippet er samme type bil og modell.

 

Jeg har ikke noe rasjonelle argumenter å komme med, men: Jeg liker ikke typiske europeiske eller amerikanske biler. Det går på subjektiv smak og behag og ikke rasjonell argumentasjon. Om f. eks. Ford, VW, Volvo eller Opel skulle vinne både den ene og den andre biltesten driter jeg rett og slett i det. Jeg VIL IKKE HA NOEN AV DISSE BILMERKENE! De er ikke mine bilmerker!

Bilmerker og opprinnelsesland

Bilmerker jeg har hørt om i senere år eller i en viss grad har kjennskap til (liste langt fra komplett), samt opprinnelsesland:

Europa:

  • Frankrike: Renault, Peugeot, Citroën
  • Italia: Fiat, Alfa Romeo, Ferrari, Lamborghini
  • Spania: SEAT
  • Romania: Dacia
  • Storbritannia: Aston Martin, Bentley, Jaguar, Land Rover, Lotus, McLaren, Rolls-Royce, Rover
  • Sverige: Volvo, Koenigsegg
  • Tsjekkia: Škoda
  • Tyskland: Mercedes-Benz, Volkswagen (VW), Audi, Porsche, Smart, Opel, BMW
  • Russland: Lada

Ford er ikke europeisk, men de har likevel en stor Europa-avdeling som på mange måter “lever sitt eget liv”. Ford har visstnok fabrikker i følgende land i Europa: Tyskland, England, Romania, Tyrkia, Belgia, Spania og Russland.

Asia:

  • Japan: Mazda, Toyota, Lexus, Daihatsu, Nissan, Subaru, Suzuki, Mitsubishi, Honda
  • Sør-Korea: Daewoo, Hyundai, SsangYong, Kia
  • Kina: Mange merker, men ingen av dem er kjente for meg pr. dags dato.

USA:

  • Uinteressant bilmerker slik som Tesla, Chevrolet, Chrysler, Dodge, Jeep, Ford (amerikanske modeller), Buick, Cadillac

Alt fra “vanlige” bilmerker til luksusbiler og sportsbiler / superbiler listet opp ovenfor. Noen av luksusmerkene leverer biler langt utenfor rekkevidden for lommeboka til vanlige nordmenn.

Mange av bilprodusentene har eierskap og konsernmodeller på kryss og tvers mellom merkene. Storkonsernet Volkswagen AG (VW) eier f. eks. VW, Audi, Seat og Skoda. PSA Group består av bilmerker slik som Peugeot, Opel og Citroën, og FCA tilbyr både Fiat og Chrysler under sin paraply. General Motors (GM) i USA har også flere bilmerker i sin stall. Enkelte asiatiske konsern fra f. eks. India og Kina har også kjøpt opp eller kjøpt seg inn i enkelte av de (mindre) europeiske produsentene.

I tillegg finnes det bilfabrikker (produksjonsanlegg) i diverse andre land tilhørende nevnte eller ikke-nevnte bilprodusenter. Selv eier jeg to biler fra japanske Toyota, men ingen av dem er produsert i Japan. Den ene er produsert i England (Toyota Auris) mens den andre er produsert i Tsjekkia (Toyota Aygo).

Hva jeg synes om Tesla? GRUSOMT design på samtlige modeller, men interessante teknologi i bilene! Dessuten langt utenfor det min lommebok kan tåle. I mine øyne: er Tesla en krysning mellom traktor-Volvo og et amerikansk “oversized” bil-romskip (tenker da på tradisjonelle amerikanske biler).

Rent subjektivt er det noe jeg ikke liker med standard “ekte” europeiske biler, og amerikanske biler liker jeg enda dårligere. Asiatiske biler er og blir nok tingen for meg, selv om disse ofte også produseres i Europa. Som skrevet i en annen artikkel:

  • Generelt er jeg noe skeptisk til og ikke glad i europeiske biler og bilmerker. Jeg liker dem rett og slett ikke, uten å ha noe objektivt og håndfast å komme med. Selv vil jeg ha bil fra bilmerker med opprinnelse i Asia, det være seg Japan eller Sør-Korea pr. dags dato (og muligens Kina på sikt). Imidlertid har jo også slike bilfabrikanter ofte fabrikker i Europa. Amerikanerne kan også ha sine biler i fred for meg.

Måløy er forresten en “rar” plass. Der er det fortsatt en god del biler av merket Saab, et nå utgått og historisk bilmerke. Jeg ser på Saab som meget sære og spesielle biler for spesielt interesserte, og er nesten like sært som franske biler.

 

Jeg vet om mange som sier at Toyota lager kjedelige biler med dårlig utseende eller manglende estetikk. Det får stå for deres regning og deres smak. Selv liker jeg godt Toyota sine modeller. Noen sier også at Toyota kun er biler for ikke-bilinteresserte og pensjonister. Dem om det. Jeg passer ikke helt bra inn i noen av disse kategoriene i hvert fall.

Enkelte beskylder Japanske og Asiatiske biler generelt til å være “plastic fantastic”. Det er ofte en del bruk av plast og andre kunstoffer inni kupeen og på dashbordet. På enkelte “luksuriøse” Europeiske biler er det lær og treverk som gjelder. Selv kan jeg leve bra med plast og andre kunstoffer kontra “ekte” varer. Jeg ser ikke den store glede eller nytten med å ha lær og treverk i en bil. Det funksjonelle og ikke det estetiske er det viktigste sett med mine øyne.

Til ettertanke: Autonome eller selvkjørende biler er i skuddet. De kommer etter hvert rullende inn for fullt. Spørs om vår datter som er født i 2011 noen gang får oppleve å styre og å kjøre en bil selv. Innen hun har blitt 18 og er klar til å ta sertifikatet / lappen har muligens mennesket blitt forvist til å være passasjer i sin selvkjørende datastyrte bil.

Ellers blir det vel neppe bil på henne drevet av bensin eller diesel (fossilt drivstoff). Det blir vel enten elektrisk eller hydrogendrevet bil.

 

Det må ikke nødvendigvis bli en Toyota neste gang ny bil skal kjøpes inn. Imidlertid er sannsynligheten stor at det blir et bilmerke med Asiatisk opprinnelse, det være seg Japan eller Sør-Korea. For meg er det viktig med tilgangen på en lokal forhandler og lokalt merkeverksted, og da setter jo også dette noen føringer for hva slags bil som blir valgt. Toyota er pr. dags dato bra representert i Måløy.

Å se på “bilprogrammet” Top Gear (BBC) kan være underholdende, til og med etter utskifting av programledere. Imidlertid er dette ikke et program som gir meg tips til hva slags bil og modell jeg neste gang skal kjøpe. I både dette programmet og i en del andre bilrelaterte blader og TV-programmer har de en forkjærlighet for dyre superbiler/luksusbiler med masse hestekrefter, utstyr etc. Bilene som testes er som oftest langt utenfor lommebokas dekningsområde for de fleste av oss tittere. Det er sjeldent at helt vanlige biler (familiebiler) omtales og testes på en seriøs og skikkelig måte.

Top Gear er nevnt. Vel så bra og underholdende bilprogram er “The Grand Tour” via Amazon.com Prime Video. Programledere for dette TV-programmet er James May, Jeremy Clarkson og Richard Hammond, dvs. gamlekarene fra tidligere sesonger av “Top Gear”. Underholdende program, men vettuge forbrukerinformasjon får man ikke så veldig mye av via dette programmet heller.

Det er fint og flott å teste dyre biler (luksusbiler, superbiler, muskelbiler, sportsbiler osv.) også, da det finnes nok av dem som kjøper slike biler. Likevel har vel de fleste av oss vanlige lønnsinntekter og må forholde oss til de moderat priste bilmerkene og modellene. Det kunne med fordel ha vært litt mer vekt på omtale av normale biler som folk flest har råd til, og ikke bare de dyre bilene utenfor budsjettet til mange av oss. Jeg tenker at en del biltestere får lov til å leke og å leve ut sine personlige drømmer gjennom å teste dyre biler, i stedet for å ha hovedfokus på forbrukerinformasjon / forbrukerråd som de burde ha hatt. I en del tilfeller er informasjonen og testene langt unna å være objektiv forbrukerinformasjon.

I hovedsak skal en bil benyttes til transport mellom A og B, eventuelt med en avstikker innom C. De fleste biler uavhengig av prisklasse duger vel til dette. Det er ikke alltid noen stor sammenheng mellom kost og nytte. For enkelte er nok bilen vel så mye et statussymbol, holde seg ung-greie eller en potensforlenger. Enkelte er tydeligvis mest opptatt av å ha en luksusbil for å kunne vise seg fram. Ofte blir sportsbiler eller luksusbiler handlet inn av menn som kommer i midtlivskrise.

Å ha en luksusbil / superbil med stor motor (overdimensjonert motor) på norske veier har svært lite for seg. Man får på ingen som helst måte utnyttet alle bilens hestekrefter og funksjonalitet. Høyeste lovlige fartsgrense i Norge er på 110 km/t, noe som ikke er høyere enn at hvilken som helst bil og biltype – til og med fra billig prisklasse – klarer å oppnå dette. Hvor fort en bil tar seg fra 0-100 er også irrelevant for folk flest. Veiene i Norge har sine fysiske og naturlige begrensninger for hvor fort man kan kjøre, og i tillegg er det både automatisk trafikkontroll, politikontroller, annen trafikk, dyr, myke trafikanter (fotgjengere og syklister), trafikklys, bompengestasjoner, ferjer, fartsdumper, andre veihindringer osv. som begrenser hvor fort det lar seg gjøre å ta seg fram i trafikken.

Nå i disse miljøfokus og miljøvern-tider bør vi vel alle kjøpe “grønne” elbiler. Selv har jeg ikke kommet inn på dette sporet pr. dags dato.

Tidligere var det enkelte som vitser om man skulle kjøpe seg en bil eller en folkevogn (boble), da underforstått at sistnevnte ikke var ekte bil. Likeså om man skulle kjøpe seg bil eller Volvo (traktor).

 

De som tester biler gjør i en del tilfeller urettferdige sammenlikninger mellom epler og bananer. Det er ikke rett og rettferdig å stille stamme krav til f. eks. en “billige” bil fra Kia som til en dyr toppmodell fra Mercedes. En bil bør være ha grei kjørekomfort, men ofte er det unødvendig luksus, estetikk, kraftig motor og ekstrautstyr som får testerne til å gi en bil gode skussmål.

Objektiv omtale av biler med hva slags utstyr som finnes i dem, tekniske fakta, presentasjon av nyheter etc. kan selvsagt ha noe for seg. Imidlertid ramler jeg fort av når det blir snakk om utseende og subjektive vurderinger av bilens fortreffelighet/ikke-fortreffelighet. Valg av bil har med smak og behag å gjøre som ikke nødvendigvis er basert på rasjonelle argumenter. Smak og behag kan vanskelig diskuteres eller måles på noen god måte. Min lærdom er: IKKE LES BILTESTER, eller i hvert fall ta dem med en klype salt!

(PS! Dette blogg-innlegget er IKKE sponset av Toyota eller andre! Det er mine private ikke-påvirkede meninger som kommer til uttrykk i artikkelen.)

Lenker:




Militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret

Nei til våpen

Artikkelens tema: Noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Som tidligere militærnekter og pasifist har jeg gjort meg noen tanker rundt disse temaene.

Med dagens system for sesjon og førstegangstjeneste er det ganske enkelt å slippe unna militærtjeneste. Slik var det ikke for noen år siden. Selv hadde jeg en ganske knotete vei å gå for å slippe unna militæret.

Ja, jeg har vært og er en person som ikke ønsker å tjene fedrelandet Norge med våpen i hånda (pasifist). Å gjennomføre førstegangstjeneste i militæret med våpenbruk var aldri aktuelt for meg. Enkelte vil nok kalle slike som meg for landssvikere. Dem om det!

Jeg nektet på midten av 1990-tallet å avtjene militærtjenesten. Dette medførte politiavhør der det skulle avgjøres om jeg hadde godt nok nektingsgrunnlag. Jeg fikk innvilget fritak fra militærtjeneste på pasifistisk grunnlag, og jeg ble overført til sivil tjenestegjøring.

Først var jeg sivilarbeider i ca. 14 måneder (1996-1997), hvor tjenesten ble innledet med deltakelse i flere uker på forskolen for sivile tjenestepliktige på Hustad Leir. Selve siviltjenesten ble avtjent på et skolebibliotek i Egersund.

Etter fullført siviltjeneste ble jeg innrullert i Sivilforsvaret, og også her var det først opplæring før tjenestegjøring. Jeg måtte gjennomgå opplæring i noen uker på Sivilforsvarets skole Jæren, Vagleleiren. Deretter ble jeg en del av sanitetsgruppa til FIG Egersund (FIG = Fredsinnsatsgruppe), Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Av grunner som jeg snart kommer tilbake til ble mitt opphold som “stridende” i sivilforsvaret relativt kortvarig.

I fortsettelsen av denne artikkelen skal jeg komme med noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Det blir en kjapp gjengivelse av min historie og mine erfaringer rundt de nevnte temaene. Les gjerne videre hvis du finner temaene interessante (JA, det er litt “sært” det jeg denne gangen skriver om!)!

Innledende kommentarer

Ja, jeg har nektet militæret og har vært en såkalt militærnekter. Jeg er faktisk stolt av å være militærnekter, og jeg ville ha gjort det om igjen hvis jeg skulle ha valgt på nytt! Noen vil kalle slike som meg for landssvikere. Jeg har ikke ønsket og ønsker den dag i dag ikke å støtte opp om våpenbruk i krig med det formål å drepe en fiende. Jeg er glad i mitt fedreland Norge, men for meg blir det å gå for langt til at jeg personlig ønsker å delta i noen væpnet konflikt eller krigssituasjon.

Enkelte kaller oss militærnektere for unnasluntrere som ikke gjør noe for landet sitt. Andre tror at de som har nektet militæret har gjort det av makelighetshensyn og ikke reell overbevisning. Det finnes nok noen som har tydd til en hvit løgn eller to for å få siviltjeneste, men jeg har i hvert fall for min del truffet på mange som har gjort samme valg som meg og som har overbevisende argumentasjon og resonnementer for hvorfor de nektet.

Det som “plaget” meg litt i tiden med nekting, siviltjeneste og også Sivilforsvaret er at det vel ikke foreligger noe entydig svar på hva de vil gjøre med slike som oss, militærnekterne, i en krigssituasjon? Vil vi LIKEVEL bli utstyrt med våpen mot egen vilje? Jeg hadde nok hatt store problemer med å godta eller delta på oppdrag med våpenbruk for egen del. (Er ikke først og fremst redd for mitt eget liv, men jeg ønsker IKKE å drepe eller alvorlig skade andre.)

Jeg ser vel realitetene i øynene og ser det ikke som mulig med landet Norge uten et forsvar, og et NATO må vi vel også ha. Imidlertid er jeg som enkeltperson pasifist og tar personlig avstand fra voldsanvendelse, krig og våpenbruk.

Det store spørsmålet for landet / nasjonen Norge: Skal vi føre en aggressiv forsvarspolitikk, eller skal vi ha en defensiv forsvarspolitikk? Beklageligvis logrer vi som oftest for USA og NATO + EU, slik at vår politikk til tider blir vel aggressiv i mine øyne.

NATO, USA og krig

NATO – North Atlantic Treaty Organization – er litt både og, eller mer som et tveegget sverd. Gode å ha til forsvar av vårt og andre vestlige land, men samtidig deltar de pr. dags dato i en del skarpe krigsoppdrag i utlandet. Deres “varemerke” i de senere år har blitt utenlandske militære intervensjoner, gjerne i “fjerne land”. Det finner også sted øvelser og utplassering av materiell og allierte styrker (NATO, amerikanere og europeere) i kortere eller lengre perioder på f. eks. norsk jord, noe som med god grunn kan provosere russerne. Suksessen amerikanerne med venner har hatt i diverse konflikter kan diskuteres. Det har ikke akkurat blitt rolig i Afghanistan etter opptredenen der.

Mye mer kunne ha vært sagt om NATO. Det er nok mer eller mindre et nødvendig onde å være medlem der, men samtidig kunne jeg ikke tenkt selv å bidra til NATO på noen som helst måte. Mer om hva NATO er og står for kan Wikipedia gi bedre svar på enn jeg er i stand til:

NATO ifølge Wikipedia.

Lenke til Wikipedia sin omtale av NATO: https://no.wikipedia.org/wiki/NATO

“NATO er ingen forsvarsallianse. NATO er en amerikansk hersketeknikk!” (Jon Hellesnes, fagfilosof). Kilde: Vårt Land: Er Jens den mektigste sutleprateren?

 

I tillegg til NATO har man FN, hvor Norge også har deltatt. Jeg tenker da spesifikt på FNs fredsbevarende styrker, som tross alt er en militær styrke uansett hvordan man vrir og vender på det.

Jeg ser vel ikke akkurat på USA og amerikanerne som noen gode forbilder når det gjelder pengebruk på militæret og sitt forsvar. USA bruker massive summer på slike ting, og deler av disse pengene kunne ha blitt anvendt til mye bedre formål i det amerikanske samfunnet. Det er nok av svake grupper som kunne ha trengt litt av disse pengene som “sløses” bort på militær aktivitet.

Krig!

 

Krig, hva er det godt for? Ingenting! Pengebruken er svært betenkelig! Krig koster (penger og liv!), og likeså den militære virksomheten. Militæret med bemanning, våpen og utstyr er dyre greier målt i penger. Det er også svært kostbart å bygge opp igjen en by etter at den har blitt sønderbombet.

Krig (konvensjonell krigføring) fører i hovedsak kun til større elendighet enn det som er utgangspunktet for konflikten. Krig løser svært lite relatert til de underliggende problemer. Konsekvensene av krig er jo som kjent blant annet at folk blir drept og/eller alvorlig skadet, andre blir drevet på flukt, lovløse tilstander oppstår (høy kriminalitet, voldtekter osv.), alvorlige og langvarige psykiske ettervirkninger (krigstraumer, psykiske skader) for dem som overlever kan oppstå, nesten alle landets penger går til krigføringen, dekking av grunnleggende fysiologiske behov kan bli utfordrende (rent vann, mat, varme, tak over hodet osv.), konflikten rammer ofte uskyldige sivile og landet / området med krig i får ofte sin infrastruktur (bygninger, veier, strøm, vannforsyning, telekommunikasjon osv.) kraftig ødelagt (bombet tilbake til “steinalderen”). Hvis det skulle bryte ut krig hvor atomvåpen blir benyttet vil jeg nødig tenke på konsekvensene.

I krigssituasjoner benyttes “skitne triks” slik som: Voldtekter, unødvendig voldsbruk, tortur, psykologisk krigføring, fangenskap med inhuman fangebehandling (fangeleirer, konsentrasjonsleirer) og utsulting av sivilbefolkningen. Mange må gjerne flykte som en konsekvens av krigen. Krig oppstår blant annet pga. maktsyke, religion, sterke ønsker om å skape kaos eller konflikter mellom ulike etniske folkegrupper.

Krig og overhengende fare for krigssituasjoner blir man neppe noen gang kvitt. Det vil alltid finnes manipulerende og maktsyke autoritære diktatorer som igangsetter (eller truer med) krig. Videre finnes det ressursrelaterte, grupperelaterte og etniske konflikter som innimellom blusser opp. “Verdenspolitiet USA” som skal løse det ene og det andre med krig og maktbruk som virkemidler må heller ikke glemmes. Etter en pause er vel også delvis “den kalde krigen” mellom øst (Russland, tidligere Sovjetunionen) og vest (Europa + USA) delvis i gang igjen. I tillegg til ren krig har man terrorfaren hengende over seg.

Krig rammer ofte de sivile hardest, mens krigsherrene og/eller diktatorene ofte går fri fra de alvorligste konsekvenser. Krig og opprustning av det militære koster masse penger som kunne ha kommet andre svake grupper i landet det gjelder til gode. Langtidsvirkningene og konsekvensene av en krig er som oftest store. Dagens verdenssituasjon og verdensbilde kan ta håpet og nattesøvnen fra den beste pasifist og fredselskende person.

Utrolig å tenke på hva slags ondskap som bor i relativt ordinære mennesker. Enkelte er villige til å gå til krig mot andre mennesker med mål om å drepe. Hvordan kan noen med kaldt blod drepe andre mennesker? Hvordan kan noen verdsette andre mennesker så lavt at man vil drepe dem eller skade dem alvorlig? Spesielt galt blir det når borgerkriger inntreffer, hvor man går til krig mot sitt eget folk eller folkegruppe.

Nei til Atomvåpen (NTA) – logo.

En liten avsporing: I arbeidslivet er jeg strengt tatt i utgangspunktet noe skeptisk til dem som har en lengre militær bakgrunn. De blir preget av sin bakgrunn og blir litt vel autoritære og ensporede, gjerne kombinert med en stor tro på egen fortreffelighet og evner.

Hippiebevegelsen som vokste fram på 1960-tallet hadde som slagord “make love, not war”. Et greit utgangspunkt, men det endte vel mange ganger opp med en uheldig alternativ livsstil bestående av alkohol og narkotika. Bevegelsen dødde mer eller mindre ut av seg selv etter hvert. I etterpåklokskapens navn: En noe vel enkel og naiv tilnærming!

Peace & Love – Make love, not war! – Fred og kjærlighet – Skap kjærlighet (elsk), ikke krig!

Verneplikten og lovverket anno 2019

Til og med Grunnloven – Kongeriket Noregs grunnlov fra 1814 – sier noe om verneplikten i § 119:

  • “Alle statsborgarane har i regelen den same skyldnaden til å verne fedrelandet ei viss tid, utan omsyn til fødsel eller formue.”

En annen sentral lov er: Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven). For min del er kapittel 4 det mest interessante:

Etter dagens lovverk er det fullt mulig å få fritak for tjeneste i Forsvaret pga. konflikt med alvorlig overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for den det gjelder. Dagens unge militærnektere slipper unna siviltjeneste, men de kan bli innkalt og innrullert som del av Sivilforsvaret.

Verneplikt har med statsborgere sin plikt til å delta i forsvaret av landet sitt. Det er snakk om (i utgangspunktet) tvungen militærtjeneste (og eventuelt krigstjeneste). Jeg for min del valgte altså å bli en “landssviker” gjennom min militærnekting i sin tid, men da etter det regelverket som da gjaldt inkludert siviltjeneste (sivil verneplikt) osv.

Utgangspunktet pr. nå er at både menn og kvinner som er skikket kan kalles inn til verneplikt, dvs. i hovedsak til forsvaret / militæret. Totalt kan man pålegges 19 måneder med tjenestetid mens man befinner seg i alderen 19-44 år (55 år). I de 19 månedene inngår både førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og heimevernstjeneste. Hvert eneste år er det flere vernepliktige enn det Forsvaret har bruk for, så en del vernepliktige blir aldri kalt inn til tjenestegjøring i form av førstegangstjeneste.

Lenker om verneplikt:

Militærnekting med søknad om fritak fra militærtjeneste er ennå i “vinden” (selv om antallet søknader om fritak har gått noe ned i de senere år), med 225 søknader om fritak i perioden januar-oktober 2019. Rett over 63 % av søknadene ble innvilget. Ifølge Forsvaret må overbevisningen være fast og alvorlig for å bli innvilget, hvor en alvorlig overbevisning – en grunnleggende pasifistisk innstilling – kan begrunnes etisk, religiøst og/eller politisk. Man kan fortsatt bli innkalt til Sivilforsvaret etter å ha nektet militæret.

Litt om min egen militærnekting

Dette å nekte militæret ble helst behandlet som en forbrytelse mot fedrelandet. For å få slippe unna militæret på 1990-tallet måtte man gjennom politiavhør. På avhøret jeg var på ble det brukt en gammel mal hvor man ble spurt ut om hva man ville ha gjort i den ene etter den andre hypotetiske situasjonen. Ville man bruke våpenet i selvforsvar osv. Synet på NATO (ja eller nei til organisasjonen) ble vel også nevnt. Jeg nektet IKKE pga. religiøs overbevisning.

I politiavhøret (Hønefoss politistasjon) husker jeg at jeg ble spurt om hvordan jeg ville ha reagert hvis noen i nær familie/gode venner ble brutalt overfalt og tatt til fange av en gjerningsmann, og den eneste logiske måten å komme seg ut av situasjonen på var via bruk av et våpen som jeg tilfeldigvis hadde tilgang på. For meg blir et slikt scenario alt for hypotetisk og spekulativt. Hvordan jeg hadde handlet i en slik situasjon klarer jeg enkelt og greit ikke å forestille meg på forhånd, og det oppleves som noe helt annet enn en “formell” krig.

Jeg må ha klart å svare tilfredsstillende på spørsmålene, for jeg fikk innvilget fritak fra militæret og overført til sivil tjeneste i stedet. Dette gikk greit selv om jeg husker at jeg klarte å fornærme politimannen som foretok avhøret. Jeg kommenterte at han hadde hatt godt av handelsskole og/eller et kurs i maskinskriving/TOUCH, da det gikk så trått for ham å få notert ned det som ble sagt i avhøret. Han svarte bare tørt tilbake at han FAKTISK hadde gått på handelsskole og FAKTISK hadde hatt undervisning i maskinskriving.

Kompani Lauritzen på TV

Jeg har sett litt på TV-programmet “Kompani Lauritzen” via TV 2 Sumo (Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård, med diverse kjendiser som rekrutter). Det minnet meg på at det er bra at jeg stod over militæret i sin tid. Selvsagt er jeg fullt klar over at “Kompani Lauritzen” er et TV-program (underholdningsprogram) med skuespill, men konseptet og prinsippene bygger nok på idealer fra virkelighetens forsvar (militæret).

Leirregimet som skildres er strengt, meningsløst og firkantet, og deltakerne blir tilnærmet herset med fra befalets side. Det forventes blind underordning og at man blindt adlyder teite kommandoer, og det er vanskelig å forstå seg på logikken i regler og rutiner. Det er et helt uforståelig system for avmelding og kommunikasjon, men på den positive siden ser det ut for at det oppstår godt samhold. Også et ekstremt detaljfokus på bagateller, og det er lite rom til å tenke og å beslutte noe selv.

Jeg hadde slitt svært med å innordne meg i / under et slikt rigid system som militæret er. Meningsløs kadaverdisiplin (viljeløs lydighet som hos et lik, blind adlyding) er ikke noe for meg. De personlige resultatene av et opphold innenfor et slikt system hadde nok blitt: Gretten, sur, vanskelig, obsternasig, protesterende og ulydige mann (med medfølgende straff).

Litt om siviltjenesten

Forskolen for sivile tjenestepliktige, Hustad.

Nå er for lengst dette med siviltjeneste avskaffet. Dette forsvant som mulighet i 2012. Det er pr. dags dato ikke vanskelig å slippe helt unna førstegangstjeneste hvis man er pasifist (pasifisme) eller av andre årsaker ikke ønsker å ha en tur innom militæret.

Jeg for min del måtte gjennom 14 måneder med siviltjeneste tilbake i 1996-1997. Man skulle bli “straffet” litt som sivilarbeider. Tjenestelengden skulle være noe lengre enn standard militærtjeneste. Mange på den tiden slapp unna med 12 måneders militær tjeneste, så da fikk vi som sivilarbeidere to måneder ekstra.

Før jeg fikk starte som sivilarbeider var det en forskole på noen uker. På det tidspunktet jeg skriver om var det vel to ulike leirer som hadde tilbud om forskole for sivile tjenestepliktige: Dillingøy leir og Hustad leir. Jeg ble sendt til sistnevnte. Hustad leir lå på et “øde” og “forlatt” sted som heter Farstad (postnummer 6444) i Fræna kommune, Møre og Romsdal. Der ble altså flere uker tilbrakt på forskolen for sivile tjenestepliktige. Hustad leir ble nedlagt som forskole for siviltjeneste i 2002. (Hustad leir sin historie: Etter krigen straffeleir for landssvikdømte, deretter leir for militærnektere og etter den tid Nasjonalt senter for automatisk trafikkontroll (ATK) samt fengsel.)

Reise skulle skje på billigste måte, så det ble tog fra Egersund-Oslo og videre fra Oslo-Åndalsnes. En lang togtur som var litt av en tålmodighetsprøve. Fra Åndalsnes var det busstur med vanlig buss til Molde. I Molde sentrum ble vi hentet med minibuss fra leiren.

Kilde: Studvest 2001 26 kultur: Aldri glemme Hustad leir (side 19)

Kilde: Studvest 2001 26 kultur: Aldri glemme Hustad leir (side 19)

(Muligens lettere å lese via denne direktelenken: https://www.brr.no/wordpressbrr/wp-content/uploads/2018/07/Hustadleir.png. Hentet fra Studvest kultur: Aldri glemme Hustad leir.)

Jeg finner en god del gjenkjennelse i teksten ovenfor som stod på trykk i en studentavis tilbake i år 2001. Selv var jeg på Hustad leir høsten 1996 med siviltjenesteperioden løpene langt utover år 1997.

Det var ganske lange dager der oppe og ikke all verdens meningsfull undervisning. Blant annet ble det undervist en god del om godkjente grunner for å nekte militæret, men dette var jo ikke så veldig interessant for tilhørerne da alle som var til stede hadde fått innvilget fritak fra militæret. Det virket innimellom som om de hadde alt for få undervisningstema å tilby i forhold til fastsatt lengde på forskolen. Imidlertid fikk jeg på fritiden (samarbeid mellom leiren og et dykkesenter, Strømsholmen Sjøsportsenter) tatt dykkesertifikatet, noe som jeg hadde stor glede av i noen år. Kunne visstnok også ha deltatt på fotokurs og/eller tatt truckførerbevis, men disse tingene stod jeg over.

Velferdstilbudene på selve leiren var vel ikke så aller verst. Det var musikkrom, kiosk som hadde åpent innimellom, bordtennis, biljard, treningsmuligheter, PC med Internett, sykler som kunne lånes, TV-stue osv.

Fredstegnet

Takk og pris at jeg hadde på forhånd skaffet meg et bra tjenestested. Å være der oppe i 14 måneder på leiren som blant annet en del fra Johovas vitner valgte å være hadde vært “drepende kjedelig”.

Det var selve leirlivet (“brakkelivet”) og undervisningsinnholdet jeg ble lei av. Naturen rundt leiren var vill og vakker med steile fjell og havet rett i umiddelbar nærhet, og jeg hadde noen fine utflukter pr. sykkel rundt i området. Det var også en fin strand ikke langt unna leiren. Ellers var det ikke langt til starten av den kjente Atlanterhavsveien.

Av kullet på førskolen som jeg var del av var det forholdsvis mange musikere. Hvorfor såpass mange musikere nektet militæret i den tiden har jeg ikke oversikt over. Dessuten var det enkelte med tilhørighet i Jehovas vitner. Ellers var vi vel i hovedsak et tverrsnitt av norsk befolkning innenfor geografisk område, kjønn og alder som leiren dekket, dvs. unge gutter og menn med ulik bakgrunn fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Etter oppholdet på Hustad leir var det tilbake til daværende bosted: Egersund. Der avtjente jeg selve siviltjenesten som sivilarbeider på skolebiblioteket til Dalane videregående skole. Dette var et tilstrekkelig samfunnsmessig oppdrag til at det var godkjent som siviltjenestested. Etter min tid ble avtjeningen mer spisset til kun å godkjenne VOKT-oppdrag (volds- og konfliktforebyggende tjeneste). Honoraret og satsene for tjenesten var i henhold til regelverket/regulativet for tilsvarende militær innsats (menig, førstegangstjeneste).

Jeg hadde en fin tjeneste på skolebiblioteket, og jeg opplevde det som en meningsfulle tjeneste. Stort sett var det liten innblanding fra siviltjenesteadministrasjonen, selv om det jo var litt av et byråkrati som lå bak tjenestegjøringen. Jeg fikk vel kun “refs” en gang, og dette hadde sammenheng med fri fra tjeneste i forbindelse med dødsfall (min egen mor). Dette hadde jeg tydeligvis ikke rapportert inn på riktig måte, og det virket nesten på inspektøren at jeg burde ha meldt inn dødsfallet i god tid før det fant sted.

Litt om Sivilforsvaret

Etter avtjening av siviltjenesten håpte jeg på at var ferdig med å tjene kongen og fedrelandet. Men dengang ei. Etter en stund dumpet det ned i postkassa innkalling til Sivilforsvaret. Så var det på-an’ igjen!

Rotet til starten litt med å glemme å møte på rekrutteringsmøte i Sivilforsvaret. Fikk et tålig strengt brev om at manglende oppmøte neste gang kunne få alvorlige konsekvenser. Neste gang møtte jeg pliktoppfyllende opp og ble innrullert.

Nok en runde med opplæring skulle gjennomføres. Denne gangen var det noen ukers opphold på Sivilforsvarets skole Jæren, Vagleleiren (Sandnes/Ganddal). Etter min tid har Vagleleiren blitt gjort om til Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO), Rogaland brann og redning IKS. Imidlertid holder ennå Sivilforsvaret Rogaland sin administrasjon – Rogaland sivilforsvarsdistrikt (RSFD) – til der som leieboere. Nå må man visstnok delta på grunnopplæring på Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum i Oppland.

Oppholdet og opplæringen var greit nok i Vagleleiren, men en del av kunnskapen som ble formidlet var lite aktuell for senere øvelser og “skarpe” oppdrag. Litt vel teoretisk og lite praktisk rettet opplæring med andre ord.

Sivilforsvaret logo

Etter fullført grunnopplæring ble jeg innrullert i FIG Egersund (FIG = Fredsinnsatsgruppe), Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Jeg var vanlig menig i den lokale sanitetsgruppa. I den tiden jeg tilhørte denne gruppa var det både diverse obligatoriske øvelser samt noen “skarpe” oppdrag av typen leteaksjoner/manngard og brannslukking (skog-/krattbrann).

I utgangspunktet var jeg relativt positiv til å bidra med min innsats (nok en gang) til samfunnsnyttige formål. Sivilforsvaret er innimellom i media, da spesielt i forbindelse med leteaksjoner og skogbranner. At Sivilforsvaret bidrar i tillegg til de profesjonelle nødetatene er ofte både nyttig og nødvendig.

Imidlertid må jeg innrømme at jeg fort ble skeptisk til den praktiske organiseringen av tjenesten. Opplæring ble gitt i tema som aldri kom til nytte, mens på områder som man hadde trengt opplæring ble dette ikke gitt i tilstrekkelig grad. Selv følte jeg meg ganske så skeptiske til å delta i brannslukking. Jeg anså dette som potensielt farlig pga. mangelfull opplæring. Litt mer undervisning om å ta seg fram i fjellet og naturen forøvrig på en trygg og sikker måte i forbindelse med leteaksjoner kunne også ha vært ønskelig.

Mye opplæring ble gitt i f. eks. administrering/drifting av samlingsplass for skadde. I praksis har sjeldent eller aldri Sivilforsvaret blitt benyttet til slikt oppdrag i virkelighetens verden.

I tillegg til mangelfull opplæring var utstyret eller mangel på sådant en historie for seg selv. Jeg var blant annet delaktig i en leteaksjon i nærheten av Lysebotn på høstparten. Vi gikk i mange timer i små-dårlig vær med dårlige sko og uniform som var tung og slettes ikke vind- og/eller vanntett. Min gruppe ble ledet av, tro det eller ei, en rover (speider). Ingen av deltakerne på min gruppe var særlig fjellvante, været var ikke helt bra, det ble mørkt (vi hadde ikke lysutstyr!) og vi var lite drevne i kart- og kompass (navigasjon). Jeg opplevde oppdraget som småfarlig sett ut fra personlige-/gruppemessige forutsetninger, opplæring og utdelt utstyr. Etter dette små-ekle oppdraget ble vi utstyrt med skikkelig regntøy. Så noe bra kom det ut av oppdraget!

Oppdraget nevnt ovenfor klarte å irritere meg såpass mye at jeg skrev et klagebrev (i 2002) til kretsen/distriktet. Dette førte til litt mye saksbehandling både inne i Sandnes og ikke minst lokalt. De ble vel leie av meg og mine klager. Satt litt på spissen førte mitt klagebrev m. m. til å at jeg ble utskrevet før ordinær tid fra Sivilforsvaret. Jeg hadde visstnok ikke riktig grunnholdning/ikke motivert for videre tjenestegjøring.

PS! Under tvil legger jeg ut klagebrevet jeg sendte Sør-Rogaland Sivilforsvarskrets oktober 2002. Ser jeg var noe kvassere i brevet enn jeg selv kan huske. Brevet var en “suksess” da det medførte at jeg ble skrevet ut fra det håpløst organiserte systemet til Sivilforsvaret.

Sivilforsvaret og den økonomiske situasjonen

Jeg leser til min forskrekkelse august 2018 at Sivilforsvaret blir oppfordret til å handle brukte kjøretøy via Finn.no. Dette er noe pinlig ifølge enkelte distriktssjefer i Sivilforsvaret, noe jeg må si meg enig i. Regjeringens løfter om moderne og oppgradert materiell har det blitt lite innfrielse av.

Sivilforsvarets innsats er relativt omfattende, og mye av deres utstyr er preget av høy alder, stor slitasje/utslitt utstyr og utstyr med vesentlige mangler. Sivilforsvaret benyttes blant annet til vakthold, sikring, evakuering, leteaksjoner, brann, naturkatastrofer og andre nødssituasjoner. Pga. mer ekstremvær i tiden framover blir det ikke mindre arbeid på dem i årene som kommer.

Jeg må si at det minste man kan forvente er at Sivilforsvaret får tipp-topp utstyr stilt til rådighet. På dette området imponerer ikke regjeringen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

 

Distriktet ja. Jeg oppfattet distriktsadministrasjonen som meget byråkratisk, og med liten evne til å tenke praktisk og fornuftig. De var litt vel fokuserte på teori og status i stedet for å se realitetene i øynene. Selv er jeg en person som ikke uten videre klarer å avlyde ulogisk kommandering. Jeg ble nok oppfattet som en kverulant som ofte stilte spørsmålstegn med de kommandoer som ble gitt. Dette er vel ikke særlig populært i autoritære systemer slik som Sivilforsvaret eller Militæret for den saks skyld.

Sivilforsvaret har ansvaret for varsling av befolkningen gjennom bruk av deres tyfonanlegg (sirener) m. m.:

Sivilforsvaret: Viktig melding – lytt til radio

 

Nå i disse DAB-tider spørs det hvor mange som i det hele tatt vil få med seg en eventuell varsling (skarp situasjon). Nedslitte og ikke-oppdaterte bomberom / tilfluktsrom kunne det også har vært skrevet en god del om her.

Norges forsvar – en useriøs spøk?

En stor omorganisering av militæret / forsvaret har funnet sted i de senere år. Mange militærleirer har blitt lagt ned, og antallet verkepliktige som kalles inn til førstegangstjeneste er lavere enn tidligere. Nytt utstyr og nye systemer skal samtidig fases inn og tas i bruk. Hvordan alle disse omorganiseringene og omleggingene vil påvirke landets sikkerhet og beredskap er det store spørsmålet. Uansett blir MASSE penger brukt på det militære forsvaret.

Det norske forsvaret eller militæret (hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret, heimevernet osv.) er latterlig dårlig etter mitt syn. Forsvaret har liten eller i hvert fall ubetydelig slagkraft i den store sammenhengen, men her kan imidlertid NATO (internasjonale styrker) tre støttende til når det trenges.

Det som ser ut til å prege forsvaret ifølge media er dårlige investeringer/innkjøpsavtaler, manglende oppfølging av inngåtte avtaler, feilinvesteringer for milliarder, dårlig planlegging/styring og manglende samordning. Det har blitt foretatt flere innkjøp av «sært» militært utstyr som man i etterkant ikke har midler i form av penger og/eller personell til å drifte på en forsvarlig måte. Det har også blitt foretatt investeringer der varene har blitt levert kraftig forsinket (flere år forsinkelser). I noen tilfeller har heller ikke nødvendig infrastruktur vært på plass når leveransene har funnet sted.

Eksempler på investeringer som har medført en del “klabb og babb”: Fregattene (Fridtjof Nansen-klassen), NH90-helikoptrene, kampflyene Lockheed Martin F-35 Lightning II (F-35A), rakettsystemet MLRS, diverse IKT-prosjekter (Golf m. m.), nedleggelse og flytting av diverse militærbaser.

Flere dårlige investeringer med store budsjettoverskridelser har blitt foretatt i nyere tid. Likeså har det blitt foretatt investeringer og opprustninger av militære anlegg for så etter kort tid å legge dem ned igjen eller foreta andre store omorganiseringer. Masse penger har blitt sløst bort uten at man sitter igjen med noe særlig.

Det sies at vi ble tatt på senga av tyskerne under 2. verdenskrig. Heimevernet og forsvaret for øvrig var ikke forberedt på situasjonen som inntraff. Jeg er usikker på om vi har lært så veldig mye av denne historiske situasjonen. Heimevernet virker til å være nedprioritert med dårlig opplæring av soldater og konstant mangel på penger og oppdatert utstyr.

Det understrekes at jeg ikke har førstehånds kunnskap om militæret. Selv har jeg som sagt nektet å delta i militær førstegangstjeneste. Hvis jeg ikke hadde vært pasifist spørs det om det moralske og etiske (sløsing med offentlige midler, ineffektivitet osv.) hadde gjort det uaktuelt for meg å delta i militæret.


Apparatet for beredskap og krisehåndtering

Kan vi stole på den offentlige beredskapen i en krisesituasjon? Er apparatet for beredskap og krisehåndtering bra nok? Det tryggeste er muligens å bli en aldri så liten prepper som driver med prepping? Ikke alt som skrives om saken fungerer særlig beroligende:

 

Angst for uniform og rangordninger: Strengt tatt setter jeg lite pris på uniformer og rangordninger som minner om eller tilsvarer det militære systemet. I sivilforsvaret måtte jeg akseptere begge deler, både uniformer og rangordning. Måtte selv opptre i korrekt uniform for å unngå “refs”. Dette var jeg ikke særlig glad for. Kommandering i hytt og pine fungerte heller ikke noe særlig bra for meg, så jeg fikk vel kritikk noen ganger for å være lite villig til å lystre tåpelige ordrer. Tenke selv er jo ikke lov i slike systemer, og jeg har nok litt personlige problemer med å innordne meg i slike rigide systemer.

Mine opplevelser med Sivilforsvaret ble altså ikke all verdens gode. Sivilforsvaret gjør samfunnsnyttige ting, men systemet er ikke så bra som det kunne ha vært pga. pengemangel (derav mangel på nødvendig utstyr til mannskapet), mangelfull (relevant) opplæring, byråkrati (region-/kretsnivå) og småkonger (befaler etc.) som ikke tåler å bli utfordret/stilt kritiske spørsmål til.

Dagens generelle begredelige status innenfor Sivilforsvaret: Ifølge rapport som omtales i lenke (se slutten av denne artikkelen) er ikke Sivilforsvaret i stand til å evakuere befolkningen i tilfelle krig, atomulykker eller liknende. De “sliter” med gammelt utstyr, gamle biler, mangelfull opplæring / for lav kompetanse og for lite med øving / øvelser (mengde).

Via medier hører vi og ser vi en del til sivilforsvaret. Ofte er de involvert i slukking av lyng-, gress- og skogbranner. De deltar i leteaksjoner, og de bistår i evakueringssituasjoner. En god del samfunnsnyttige oppdrag deltar de i – tross alt.

Avslutning

Jeg står ved mitt valg fra 1990-tallet. Også den dag i dag som godt voksen hadde jeg valgt å ikke gå i militæret pga. personlig overbevisning. Krig med våpenbruk er ikke noe for meg. Jeg er like pasifistisk anlagt nå som jeg var som ung. Jeg nektet ikke militæret bare for “gøy” eller for å slippe unna selve tjenestegjøringen. Det får bare våge seg at enkelte ser på meg som en feiging eller landssviker.

Dette var litt om min kronglete vei i mine ungdomsår for å slippe unna militærtjeneste med våpenbruk pga. pasifistisk personlig syn. Alt i alt ble det en del måneder hvor jeg tjente fedrelandet i form av samfunnsnyttig sivil tjenestegjøring/oppdrag. Etter min tid har det skjedd en del endringer hvor f. eks. siviltjeneste ikke lenger finnes. Sivilforsvaret på den annen side er ennå en instans hvor man kan bli innkalt til, både som militærnekter eller som et tillegg til førstegangstjenesten. Forhåpentligvis har det også innenfor Sivilforsvaret skjedd forbedringer etter min tid hos dem.

Lenker




Superkjendiser: For noen dårlige forbilder!

Konsert og scene

Det er mange ulike (super)kjendiser, helter, artister, filmstjerner, idrettsstjerner og idoler til enhver tid, og da gjerne spesielt med ungdomsgenerasjonen som sin målgruppe/publikum. Ofte blir det til at slike kjendiser mer eller mindre blir sett opp til og “dyrket” som helter eller nesten som “avguder”.

En del av artistene og superkjendisene er dårlige forbilder eller rollemodeller for sitt ungdommelige publikum. Livsførselen tyder på dårlig moral og liten bevissthet rundt hvor stor påvirkningskraft de har. Rosabloggere sies ofte å være influensere (influencere => påvirkere, opinionsledere), men også andre typer kjendiser har denne rollen.

Noen forhold som kan gjøre kjendiser til dårlige rollemodeller, og da gjerne spesielt overfor barn og unge: Misbruk av alkohol, narkotika, annen rus, råkjøring, økonomisk snusk, vold, overgrep, andre kriminelle handlinger, ekstrem arroganse, egoisme, uforskammet / brautende (frekk) oppførsel, stygt språk m. m. Showbiz er ikke bare-bare, og kjendiseriet har sine problematiske sider.

Det finnes ulike typer kjendiser innenfor flere ulike bransjer, hvorav jeg ønsker å kommentere følgende:

Artister innenfor sang- og musikk

En ungdomshelst innenfor kategorien artister (sang- og musikk) er Jostein Bever. Beklager! Mente selvsagt Justin Bieber. Han er et bra eksempel på en artist som slettes ikke alltid er et bra forbilde.

Han har hatt diverse tåpelige kommentarer og uttalelser. I tillegg har han utvist sær oppførsel på scenen som er lite verdig en superstjerne, jf. et besøk her i Norge hvor han gikk av scenen etter en sang pga. litt vann. Diverse av hans primadonnanykker kunne han med fordel ha spart seg og sitt publikum for.

En norsk artist som jeg til tider ikke har hatt noen stor sans for er Tone Damli Aaberge. Grunnen til at jeg ikke har syntes noe særlig om henne var hennes tidligere tvilsomme koblinger mot et spillselskap (Betsson). Hun var visstnok deres ambassadør, et samarbeid som nå er avsluttet. Nå har hun riktignok vært i “godt selskap”, da det er flere (eks-)kjendiser (sangere, idrettsutøvere osv.) som har blitt eller blir sponset av diverse spillselskaper (gambling, pengespill på nett).

Jeg kunne selvsagt ha nevnt mange flere eksempler på artister. Stopper imidlertid her med konkrete eksempler.

Felles for flere av artistene virker det som om penger og berømmelse går helt til hodet på dem. Det kunstneriske eller ønsket om å formidle noe fornuftig med sine tekster ser ut til å komme helt i bakgrunnen.

Mye kunne ha vært sagt om selve sangtekstene og/eller musikken. Det er slette sikke uvanlig med platte sangtekster om f. eks. overflatisk og klisjeaktig kjærlighet, gjerne ispedd litt vel mye sexfiksert fokus. Det er helle ikke alltid språklig høy kvalitet på tekster. Den musikalske kvaliteten kan også være høyst varierende, men der er jeg ikke fagmann til å kunne være for bastant i mine uttalelser.

Sannheten er nok at mennesker alt i alt liker helter og å ha noen å se opp til. Her passer det sikkert inn med en musikkvideo:

 

(Bonnie Tyler – Holding Out for a Hero / I need a hero.)

Videre til neste musikkvideo (Jan Eggum – Kor e alle helter hen?):

 

Nå har jeg så langt i hovedsak vært opptatt av artister innenfor sang- og musikk. Det er slettes ikke så mye bedre innenfor andre “bransjer”:

Skuespillere innenfor film

Her skjer det også masse rart! Nyhetsbildet preges innimellom av bitre skilsmisser i virkelighetens liv hvor skuespillere og filmhelter er involvert. Enkelte av dem har også utvist tvilsom oppførsel som tyder på dårlig moral, andre sliter med alle slags psykiske og avhengighetsrealterte problemer (dop, narkotika og alkoholmisbruk) og raten for selvmord kan ses ut for å være ganske høy.

Noen skuespillere framstår som dårlige forbilder gjennom å være medlemmer av tvilsomme og sære sekter. F. eks. er det ganske mange Hollywood-skuespillere som har koblinger mot scientologene.

Også innenfor film er det altså mange dårlige forbilder for publikummere som ser opp til filmheltene på lerret. Noen oppfører seg også som noen utskjemte og egoistiske klyser.

Reality-TV

Reality-TV med sine realityserier må ikke glemmes. Her spilles det (ofte) på tvilsomme egenskaper hos mennesker, og dumskap dyrkes for åpen scene. Det skjer mye rart hele tiden innenfor slike konsepter. Selv orker jeg ikke å se på all umoral og mangel på grenser i f. eks. serier som “Paradise Hotel” og “Ex on the Beach”. Alt ser ut til å være lov – spesielt på det seksuelle området – uten å tenke på moral og langsiktige konsekvenser.

Jeg tror ikke en slik løssluppen moral som slike serier presenterer er godt for menneskets psyke. En viss grensesetting tror jeg er til gagn for oss mennesker.

Reality-TV medfører en ny kategori med kjendiser: “Realitykjendiser” (reality-kjendiser) og andre oppkomlinger. Ofte er slike dårlige forbilder, da det i mange sammenhenger går på alkohol, fyll, løssluppen sex, unødvendige intriger, konspirasjoner, skittent spill, narsissisme, egoisme / opportunisme og allianser.

En del av dem som blir reality-deltakere er ikke akkurat mors beste barn. En del av dem er straffedømte, og alt annet enn gode forbilder. Og noen av dem er enkelt og greit helt tradisjonelle drittsekker. Enkelte deltakere har i etterkant havnet inn i skadelige festmiljøer, hvor det går mye på festing, rus og dop i helseskadelige mengder.

Rett kategori eller ei – legger ham her:

Personer slik som kjendisstylist Jan Thomas er til tider et stort irritasjonsmoment. Han dømmer f. eks. andre kjendiser sin klesstil nord og ned, basert på sin meget subjektive synsing og rådende motebilde her og nå. Det blir en altfor dum og enkel sverting, dømming og vurdering av andres valg.

Komikere

Her har jeg ikke så mye å si, utenom at jeg ikke ser på all humor som noen god humor. Uthenging og drittkasting mot andre – selv om det er sarkastisk ment – har jeg lite sans for.

Rosabloggere og/eller influensere

Først av alt: Hva er en rosablogger? Ifølge artikkel hos NDLA:

  • Den kjente bloggeren Thomas Moen definerer en rosablogger som: “Ei jente i relativt ung alder som bruker bloggen sin til å fortelle verden hva hun har på seg, hva slags sminke hun foretrekker, samt hvor kjedelig skolen er, da kun dette og ingenting annet.”

Kilde: NDLA: Rosablogg, hentet fra artikkel som er pensum eller fagstoff i videregående skole, medie- og informasjonskunnskap 1 og 2.

Rosabloggerne skriver (+ bilder + videoblogg) som oftest om seg selv og sin egen hverdag, gjerne med et stort fokus på hva de foretar seg, produkter, utseende og mote. Navlebeskuende i store doser. Bloggene har gjerne layout og et utseende som er svært “jentete” (fargevalg osv.).

For å være (små)stygg og frekk: Rosabloggere er egentlig store egoister (og opportunister) som bare vil vise seg fram med sitt sykelige egofokus, få ufortjent oppmerksomhet og generelt komme seg fram i rampelyset. En del av dem er nok i større eller mindre grad narsissister (sykelig selvopptatte og selvpromoterende).

I en artikkel som omtaler idoler og kjendiser er det vanskelig (les: umulig) å komme utenom diverse rosabloggere som er opptatt av temaer slik som trening, mat og livsstil. Rosabloggere framstår som sentrale influensere (influencere) eller påvirkere av barn og unge, og i en del tilfeller står de fram som virkelig dårlige og farlige forbilder for sine følgere. En del av dem farer med skadelige trenings- og helseråd/helsetips + slanking. Det er mye fokus på den perfekte kropp, noe som i verste tilfeller kan medføre mindreverdighetskomplekser, ekstremt kroppspress, knekt selvfølelse hos leserne, spiseforstyrrelser m. m. Det florerer også med reklame for unødvendige kosmetiske inngrep for å fikse på bagatellmessige kroppslige komplekser og utseende.

Enkelte rosabloggere som er sentrale influencere (influensere) kan sammenliknes med influensa. Like irriterende som influensa, og noe man helst vil unngå å møte på. Men så er jeg en gammel gretten gubbe da, som ikke alltid forstår meg på dagens unge og den overflatiske verdenen de lever i. Influensere, og spesielt dem som har mange unge lesere, bør bli sin påvirkningskraft og sitt ansvar bevisst.

Enkelte bloggere tar også imot sponsorkroner og gratisprodukter uten å opplyse om dette. Det er slettes ikke gitt at den “sannhet” som presenteres av rosabloggerne er så objektiv eller selvopplevd som det gis uttrykk for.

For en overflatisk og skadelig verden de presenterer! Det finnes mye viktigere og mer sentrale temaer enn den utseendemessige perfekte menneskekropp. Verdensbildet de presenterer blir meget overflatisk og fordummende. Ikke rart at enkelte ser på rosabloggerne som “evangelister” for den kroppsfikserte kroppspress-bransjen. Det er ganske vanvittig å tenke på at en del influencere og rosabloggere tjener store summer med penger på å spre overflatiskhet og meningsløst “dritt”. Generelt sett virker det som om kjendis-bloggerne er mer opptatt av ære, makt, påvirkning, berømmelse og penger enn vettuge budskap og temaer. “Feil” eller tvilsomme motiver driver dem.

Og nei: Det er IKKE Jantelov, misunnelse og slike ting som ligger bak kritikken. Jeg er bare oppriktig bekymret over hva “superbloggerne” formidler av skadelige verdier og dårlig påvirkning overfor den oppvoksende slekt.

Flere momenter MOT rosabloggerne, hvor noen er gjentakelser:

  • En del av dem utviser store doser med dobbeltmoral, f. eks. miljøengasjement som slåes i hel av deres egen avvikende livsstil (jf. kommende punkter).
  • Mye bruk og kast-tendenser.
  • Høyt forbruk (konsum) og massiv pengebruk blant en del av dem. Enkelte er nesten sykelig opptatt av ferie, eksotiske reiser, Syden osv.
  • Usunt og overdrevent motefokus. Kun de dyreste produktene er gode nok for enkelte av “luksusdyra”.
  • Helsehysteri (mat, trening, vidunderkurer for slanking osv.) presenteres som veien med stor V.
  • Ekstremt fokus på utseende og det ytre. Livet er mer enn utseende og dyr sminke / kosmetikk.
  • Lite rom eller plass for det intellektuelle (det indre).
  • Håpløs sammenblanding av reklame / sponsing (produktplassering) og “redaksjonelle” omtaler.
  • Enkelte taler varmt for totalt unødvendige kosmetiske operasjoner eller inngrep – plastisk kirurgi.
  • Enkelte henger seg opp i smådetaljer, f. eks. Freia påskeegg eller de “stakkars” pelsdyrene og/eller hvalene.

Alt i alt: Naivt og fordummende så det holder! De er slettes ikke noen gode forbilder eller idoler for unge og lettpåvirkelige sjeler som sliter med mindreverdighetskomplekser og/eller lavt selvbilde. Ansvarsløshet og ubevissthet om påvirkningskraften så det holder.

I Aftenposten mars 2019 leste jeg en interessant debattinnlegg om rosabloggere:

Rossabloggerne framstår som vandrende reklameplakater, og de selger (blant annet) dårlig selvtillit til sine lesere. Det oppfordres til å velge dine forbilder med omhu, og til å velge avfølg på de blogger og bloggere som gjør at du ikke føler deg god nok. Gode tips og råd der, ja!

Bloggernes uheldige fokus vitner kanskje om et strukturelt problem her i Norge. Kroppspresset og kompleksene – spesielt blant unge, sårbare kvinner (inkludert mindreårige jenter) – kan se ut til å være (alt for) stort. Når bloggerne på sin side gjør det til hverdagskost å bruke plastisk kirurgi og plastiske inngrep til å rette opp i (trivielle) “problemer” framstår de som dårlige og farlige forbilder for spesielt sitt unge og sårbare publikum. Stort søkelys på komplekser og skavanker via rosablogger “smitter over” på leserne, og bidrar til mer salg av kosmetiske inngrep.

Influenserne i form av rosabloggere bidrar med negativ påvirkning og påvirkningskraft av unge via sin makt. Bloggerne har et ansvar som de ikke tar for sin påvirkning av andre. Bloggerne er også generelt dårlige på å ta imot konstruktiv kritikk. Bloggere må ses på som medier (nye medier) på lik linje med etablerte medier, men de opererer i mange sammenhenger i gråsoner hvor de kan opptre mye mer useriøst enn det som tillates av etablerte medier.

Til tider hersker det tilnærmet “vill-vest”-tilstander i blogge-bransjen, i og med at de ikke er knyttet opp mot f. eks. Vær Varsom-plakaten for pressen og/eller redaktørplakaten. (De etablerte mediene på sin side følger og etterlever disse plakatene, noe som er en form for seriøsitets- og kvalitetsstempel.) Likevel opererer en del toppbloggere som profesjonaliserte aktører, i og med at det er business for dem og de faktisk lever av å blogge. En del av dem har f. eks. registrerte virksomheten sin som aksjeselskaper.

En noe kontroversiell og populær rosablogger – blogger og influenser – jeg selv har hatt litt meninger om er Sophie Elise (Sophie Elise AS, Sofie Steen Isachsen). Blant annet klarte hun å irritere meg ganske bra under hennes kamp mot Freia påskeegg (palmeolje). Til tider er hun nesten en parodi på seg selv, hvor hun stadig klarer å synke dypere og dypere ned. Alt gjøres for å skape oppmerksomhet og skaffe inntekter, uten å tenke på konsekvensene av hennes påvirkning på andre (kroppspress m. m.).

Velfortjent nominasjon til verstingepris, i og med at hun ikke tar ansvar for sin usunne påvirkning av unge:

Hennes sutring er det ingen grunn til å ta seriøst. Hun er i prinsippet en voksen person, hun driver en millionvirksomhet men framstår likevel som en furtende og umoden fjortenåring. Hun startet vel som blogger, men nå er det nok primært andre ting hun tjener penger på. Hun er ikke noe godt forbilde for de unge.

Gullbarbie sin nettside skriver blant annet om prisen:

  • “Prisen går til den medie- og reklameaktøren som bruker ensidige skjønnhetsidealer, gamle kjønnsroller og unødvendig seksualisering for å selge deg noe. Det er urettferdig at noen tjener penger på at ungdom får dårlig psykisk helse!”. Bak prisen står Press – Redd Barna ungdom.

Ikke bare ble hun nominert til Gullbarbie, men sannelig vant hun også! Det meldes:

Juryen bak prisen (eller rettere sagt barn og ungdommer som har avlagt sine stemmer) mener at blogger og influenser Sophie Elise AS er den aktøren som pr. år 2021 er best på å få ungdom til å føle seg verst. En “verdige” vinner (versting-oppførsel) der, ja!

Topplisten til blogg.no gir en oversikt over populære bloggere pr. dags dato, selv om en del av dem også bruker andre plattformer til å spre sitt budskap (Instagram, Facebook, YouTube, Snapchat, andre sosiale medier, andre bloggløsninger osv.).

Det er absolutt ikke greit med netthets, hatefulle ytringer og personangrep mot rosabloggerne m/familie. Imidlertid legger en del av bloggerne seg lagelig til for hugg – kan lett bli ofre (mobbeofre) – gjennom sin naive og provoserende bloggeaktivitet.

Ja, jeg skjærer alle rosabloggere over én kam nå. Det finnes heldigvis grader og nyanser, og det finnes helt sikkert også noen “fornuftige” rosabloggere. Imidlertid har vi via media og andre kilder fått høre masse rart fra enkelte av de “store” rosabloggerne.

Utnyttelse av rosabloggere

En god del (unge) drømmer om å bli populære (og rike) rosabloggere eller influencere. For muligens å lykkes med dette er det enkelte som søker ekstern hjelp via f. eks. kursing og veiledning, og selvsagt finnes det dem som prøver å tjene penger på potensielt fremadstormende bloggere.

Det har blant annet vært en del søkelys på Anne Brith Davidsen og hennes “Anne Brith Influencer program” (ABIP). Enkelte går så langt at de kaller programmet for svindel. Den lovede tette oppfølgingen har ikke svart til forventningene for enkelte, og alt for mange kursdeltakere har fått bli med i det “eksklusive programmet” (kvantitet i stedet for kvalitet). Oppførselen til Anne Brith har visstnok også vært så som så. Deltakerne har fått dårlig og/eller lite oppfølging, erfart løftebrudd, vært utsatt for villedende markedsføring og opplevd ubehagelige (truende) telefonsamtaler med mentor Anne Brith.

Kritikken rettes mot bedriften og varemerket Anne Brith. Det er ikke (primært) et personangrep mot privatpersonen Anne Brith Davidsen.

I annonseringen (reklamen) av opplegget fikk man inntrykk av at det skulle være et eksklusivt opplegg for spesielt utvalgte (10 stk.). Slik har det nok ikke blitt i praksis med over 100 kursdeltakere. Annonseringen kan se ut til å ha vært noe misvisende, og for meg ser det ut for at det har blitt framsatt litt vel store lovnader.

Det finnes også dem som har uttrykt at de har vært fornøyde med kurs- og veiledningsopplegget. Om man er fornøyd eller ikke har vel en del å gjøre med forventningene man har, og hvor mye valuta for pengene man mener å kunne forvente. Kroner 8 500-14 500 for et kurs holdt av ikke-pedagogisk personell og “selvlært røver”. Ganske stivt priset hvis du spør meg. For den stive prisen bør man virkelig få MYE tilbake!

Sukk. Alltid noen som vet å tjene penger på andres drømmer og ulykke. Det er ikke misunnelse eller Jantelov jeg ute og farer med, men det er empati og at jeg synes oppriktig synd på dem som har blitt forført og lurt. Selv trives jeg som en sær og ukjent blogger, med lave besøkstall.

Mer fra media om denne saken:

Bloggere og influensere sin maktmisbruk

Enkelte bloggere og influensere misbruker sin kjendisstatus på det groveste. Noen benytter sin berømelse til å fremme salg av diverse produkter via sine nettbutikker. Reklame og produktplassering benyttes gjerne også ganske så ukritisk.

Det som er enda verre er dem som lager seg medlemsportaler eller lukkede fora hvor man mot betaling og abonnementer kan være medlemmer. De tar betalt for sin manglende “ekspertise”, hvor de ligger farlig nær opptil terapi og “profesjonell” coaching. De deler av sin lille livserfaring mot betaling, og roter seg inn på områder som burde ha vært forbeholdt dem med formell faglig kompetanse (profesjonelle, med langvarige utdannelser).

Problematiske områder de roter seg inn på:

  • Mestring og psykisk helse (psykiske og mentale problemer og sykdommer).
  • Helse.
  • Ernæring, mat og trening, hvor en del av rådene som gis kan være skadelige eller i hvert fall feilaktige.

Ellers florerer det med fordommer, faktafeil og konspirasjoner satt i system.

Kristen / religiøs virksomhet og deres ledere

Å kalle religiøse ledere for superkjendiser blir muligens å dra strikken litt langt. Men, men. Tar nå med et avsnitt om disse også, og dette med å rette et kritisk blikk mot religiøs virksomhet, ledelse og utøvelse – spesielt innenfor kristendommens rekker – er vel denne bloggens aller største kjepphest. En del kristenkjendiser og kristenledere fortjener å bli litt arrestert.

Utrolig masse rart finner sted i troens og religionenes navn, og mye maktmisbruk skjer i “guds” navn. Ofte er det noen “crazy” ledere med visjoner og “profetier” hinsides det normale som er pådriverne, og de klarer med sitt maktspill, maktmisbruk, massesuggesjon, hersketeknikker, manipulasjon, åndeliggjøring og en porsjon redsel (helvetetsangst) hos sine tilhengere å få støttespillerne til å være med på det utroligste. F. eks. er det rart å se på alle sektene som finnes, hvor opplyste og moderne mennesker er lojale støttespillere den dag i dag.

Å stoppe usunn religionsutøvelse og ledere som er på ville veier er nesten totalt umulig. Slike organisasjoner og personer kan gjemme seg bak tros- og religionsfrihet, og de kan slå i bordet med menneskerettighetene. I hvert fall i land slik som Norge skal det ekstremt mye til før myndighetene blander seg inn i religionsutøvelse.

Spesielt en del penge- og mirakelpredikanter samt ekstrem-karismatiske forkynnere er noen dårlige forbilder. En del av dem tigger etter penger fra sine støttespillere, mens de selv lever et liv i sus og dus med høye inntekter. Det er heller ikke særlig unormalt med en god porsjon dobbeltmoral, hvor liv og lære – teori og praksis – ikke står helt i forhold til hverandre. Og en del av dem sprer rundt på falske profetier, konspirasjonsteorier, vranglære, skremsel, trusler om dommedag og tigger / maser om penger.

Penge- og mirakelpredikanter (f. eks. Jan Hanvold) er eksempler på religiøse ledere som er dårlige forbilder for andre:

 

I stedet for å skrive mer om dette henviser jeg til tidligere skrevne artikler: “De ‘frafalne’ og ‘brente’ kristne“, “Protest mot enkelte former for kristendom“, “Ekstrem karismatikk, skeptisk“, “Konservativ kristendom, nei takk!” og “Nei til TV Visjon Norge!“.

Idretten

Er idrett annet enn doping blant utøverne og pengegalskap/korrupsjon fra idrettens pampestyre?

Selvsagt finnes det også positive sider med idretten, men det er likevel ikke tvil om at det også finnes noen skyggesider. Å se opp til dopede pengegriske idrettsutøvere som helter er det liten grunn til! En del toppidrettsfolk er også enkelt og greit noen overbetalte og arrogante klyser, hvor primadonna- og kjendisstatusen har gått dem helt til hodet.

Enkelte idrettsutøvere har blitt tatt for doping, og andre har blitt tatt for promillekjøring. Økonomisk rot har det også vært tilfeller av. Ingen av delene er det grunn til å være stolt over. De svikter sin rolle som sunne forbilder gjennom slik oppførsel og sviktende moral.

Jeg har INGEN respekt for idrettskjendiser – nåværende eller tidligere – som promoterer gambling, poker, Casino, tvilsomme spillselskaper og små-tvilsomme helsekostprodukter. Enkelte av dem har også vært med som deltakere i reality-TV, hvor vi har fått sett et ekstremt kynisk og egoistisk spill og framferd. Konkurranseinstinkt er ok, men ikke når det går helt over styr.

“Profeter”

“Profeter” innenfor helse, trening, fitness, velvære, livsstil, kosthold og eventuelt over i det alternative må nevnes. Noen av disse klarer å oppnå ære og berømmelse, men ikke alltid er det de kommer med noe særlig mye verdt. Innimellom er det konspirasjoner, myter, kjerringråd og tullball som presenteres.

Et “glimrende” eksempel på tull og fjas er alt det rare Kari Jaquesson har presentert. Jon Niklas Rønning har laget og presentert en glimrende satirisk sang om dama:

Politikere

Politikere kan også inkluderes i lista, selv om de fleste av dem ikke akkurat er superkjendiser. Forbilder er de imidlertid for enkelte, og da på godt og vondt. Strengt tatt forventer jeg av sentrale politikere at de har en ganske så plettfri vandel og oppførsel.

Noen politikere har ikke vist sin tillit verdig. Det har vært diverse saker hvor politikere har vært involvert i overgrep, kriminalitet, pengesnusk, korrupsjon, opportunisme, kommet med svært rasistiske uttalelser, “glemt” enkelte velgergrupper / samfunnsgrupper, falske forklaringer m. m. Dessuten er de “flinke” med valgflesk og løftebrudd når de til slutt blir valgt inn. Populistisk politikk selger.

USA sin “president” Donald Trump er i sin egen divisjon når det gjelder lite gjennomtenkte uttalelser og skaping av intriger. Jeg har skrevet noen ord om hans rolle og innsats i min kritiske USA-artikkel.

Enkelte politikere prøver å påstå at de kjemper for og er opptatt av kristne verdier og kristentro. Blant annet kan FrP generelt og Sylvi Listhaug spesielt påstå slikt. Slike personer er IKKE noen gode forbilder for kristentroen, og de framstår heller ikke som troverdige forkjempere for det kristne. Et kors rundt halsen og påstander at de er opptatt av det kristne overbeviser ikke meg så lenge den praktiske politikken er langt borte fra Bibelens mange gode verdier.

Det kristne, ja. Også i kristne miljøer finner det sted den reneste idoldyrkingen av enkelte ledere. Slik dyrking opplever i hvert fall jeg som kvalm og ekkel, og slettes ikke i henhold til Bibelen. Lite som minner en ydmyk tjeners skikkelse i slik dyrking.

Utsagn slik som Siv Jensen sitt på landsmøtet til FrP våren 2019 gjør seg ikke særlig bra: “– Vi skal knuse disse jævla sosialistene.” Slike uttalelser kan bidra til å nøre ytterligere opp undre hat, trusler og urovekkende aggressive stemninger og holdninger som brer om seg i samfunnet, og da spesielt via kommentarfelt og i sosiale medier på nettet. Det finnes i utgangspunktet mer enn nok av konspirasjonsteori-liknende tendenser som rettes mot sosialistisk side – venstresiden – i politikken. Ytterligere polarisering og splittelse er ikke ønskelig eller nødvendig.

Politikere slik som Siv, som er toppolitiker, partileder og del av regjeringen, bør framstå som en positiv rollemodell. Hun er om hun liker det eller ei en maktperson, som bør være et godt forbilde for andre. Slike uttalelser som hun har kommet med er med på å flytte grensene for hva som oppfattes som akseptabel oppførsel og uttalelser. Hvis det hadde vært et engangstilfelle fra FrP hadde det vært så som så. Imidlertid er det en stadig gjentakende tendens fra FrP og enkelte i ledelsen av dette partiet.

Via slike uttalelser er hun med å bidra til en ytterligere polarisering av den politiske debatten. Dette kan i neste omgang skremme enda flere bort fra å engasjere seg politisk. Det ulmer allerede nok under det norske demokratiet med motsetninger, hatefulle ytringer og polarisering. Mer hat trenges ikke, da det allerede “hagler” med hatefulle ytringer rettet mot norske lokalpolitikere.

I tillegg til Siv er jo Sylvi Listhaug en historie – eller klasse – for seg selv med alle sine splittende uttalelser. Både Sylvi og Siv + andre sentrale politikere bør kunne klare å etterleve KS sitt formulerte “Valgløftet 2019“.

Akademisk misbruk

Misbruk av akademisk ekspertise, og da spesielt professortittelen kan finne sted. Formell fagkyndighet og sakkyndighet kan være en fin ting, men i en del tilfeller foretas det bastante uttalelser på utsiden av deres (professorenes) primære akademiske fagfelt.

Også blant professorer og tilsvarende finnes det det personer som er PR-kåte og som gjerne vil opptre i medier m. m., selv om de noen ganger strengt tatt befinner seg på utsiden av sitt ekspertområde i sine opptredener. Til og med fra akademiske høyborger kan det komme ikke-kvalifiserte svar.

Annet

En annen ting er kjendisers (artisters) ønsker på sine raider-lister. Der kan mye rart inngå. Ikke tvil om at enkelte av kjendisene er utskjemte “drittunger” som er kravstore. Det kan i enkelte tilfeller bli litt vel mye alkohol og fest også. Honorarene de tar for sine opptredener kjenner heller knapt noen grenser blant enkelte av dem.

Superkjendiser og idoler – spesielt amerikanske (USA) – kjøper seg gjerne et miljøalibi i form av besittelse og bruk av Tesla el-biler. At de har store energikrevende boliger samt reiser mye med fly (enkelte av dem) tenkes det lite på.

Avslutning

Nå er ikke nødvendigvis f. eks. artister innenfor sang- og musikk med et mer voksent publikum bedre enn ungdomsstjernene når det gjelder å være gode forbilder. Imidlertid vil jeg anta at voksne normalt sett er litt mindre lettpåvirkelige enn ungdommen. Voksne lar seg ikke rive med i så stor grad som ungdommen, og de voksne er ikke så opptatt av å “herme” etter idolenes liv og lære.

Noen vil nok hevde at artister og andre idoler “bare” er mennesker med sine positive og negative sider. De er ikke så annerledes i sin livsførsel enn folk flest. Dette er i og for seg sant, men jeg vil likevel hevde at personer som har som yrke å være idol og er ekstra mye i rampelyset må være bevisst sin rolle som forbilde. De bør ha en tålig bra moral for å bli tatt på alvor.

Personer som er idoler i offentlighetens lys bør ikke leve et vilt og utsvevende “cowboy-liv”, spesielt ikke så lenge som de er rollefigurer for unge mennesker. Jeg mener rett og slett at det må være lov til å stille noe høyere moralske krav til de som har valgt et liv som idoler enn til dem som lever mer anonyme og tilbaketrukne liv. Å være artist eller tilsvarende blir en heltidsjobb som også legger litt restriksjoner på privatlivet. De som ikke takler dette bør finne seg noe annet og mer anonymt å jobbe med!

Lenker




Stopp TISA/TTIP – andre handelsavtaler, EU/EØS

Stopp TISA/TTIP

Stopp TISA (Trade in Services Agreement) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership)! Den internasjonale frihandelsavtalen TISA for tjenester (servicenæringer) og frihandelsavtalen TTIP mellom USA og EU for handel- og investeringer er ikke ønskelige sett fra mitt ståsted. Min skepsis mot EU (og delvis EØS) er også noe økende.

Ja til demokrati og folkevalgte, nei til at storselskapene (pengemakta) mer eller mindre får styre fritt vår hverdag og framtid. Det kan til tider bli litt vel mye globalisering.

TiSA og TTIP

Fra Wikipedia siterer jeg følgende om de to avtalene:

TiSA: “Trade in Services Agreement (TiSA), ofte omtalt som Tisa eller TISA, er en foreslått internasjonal frihandelsavtale. Avtalens formål er liberalisering av den globale handelen innenfor servicenæringer, og inkluderer bankvesen, helsetjenester og transport. Avtalen omfatter 23 parter, inkludert Norge, EU og USA.”

TTIP: Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en handels- og investeringsavtale som forhandles mellom Den europeiske union (EU) og USA. Målsettingen med forhandlingene er en omfattende avtale om handel med varer og tjenester, offentlige innkjøp samt investeringer. Avtalen skal fjerne handelshindringer.”

Status pr. nå: TTIP har stoppet: 17. november 2016 erklærte Angela Merkel at forhandlingene har stoppet opp og vil bli lagt på is.

Ny status desember 2017: Det ryktes i media at de omstridte TTIP-forhandlingene mellom USA Og EU likevel IKKE er døde. Omstridt TTIP-avtale (deler av avtalen) forhandles i hemmelighet meldes det.

Siterer også litt fra Facebook-gruppa “Stopp TISA/TTIP”:

“Norge i samarbeid med EU, er i ferd med å etablere frihandelsavtaler til fordel for finanssektoren, store investorer og multinasjonale selskaper på bekostning av arbeidstakere, forbrukere og vanlige borgere. STOPP TISA/TTIP er en uavhengig gruppe som vil opplyse folket, og hindre innføring av TISA og TTIP i NORGE.”

Noen internasjonale avtaler for handel over landegrensene må nok foreligge. Imidlertid ser det ut for at de presenterte forslagene til avtaler går litt vel langt i å åpne opp for frihandel. Demokrati, selvstyre, miljø, menneskerettigheter, sosiale rettigheter og internasjonal rettferdighet (mellom rike og fattige land) er ikke så viktig. Profitten og pengene skal få råde, og store internasjonale kommersielle aktører blir sittende med stor makt på bekostning av de folkevalgte.

Hele opplegget er svært udemokratisk. Multinasjonale konsern og maktpersoner innenfor næringslivet settes til å styre og å sette agendaen. Disse har ikke blitt valgt til å ha denne oppgaven via demokratiske prosesser.

Store og mektige selskaper vil sette stor pris på TISA. Via avtalen kan de slippe unna å ta sosialt ansvar, nasjonale reguleringer blir historie og moralske forpliktelser finnes knapt. Alt legges til rettes for at de store selskapene kan skalte og valte slik som de vil med minimale muligheter for innblanding fra myndigheter eller politikere.

Vi skal slippe til velferdsprofitører via TiSA-avtalen med sugerør rett inn i statskassen. Utenlandske konserner skal slippes til, noe som vil gå utover norske arbeidsplasser, lønnsbetingelser og pensjonsordninger. Utenfor landets grenser sitter det noen næringslivstopper som blir rike og henter ut store overskudd (beriker seg) på å tilby velferdstjenester til Norges befolkning. Kommersielle omsorgsselskaper/velferdsselskaper er ofte eid av store fond med hovedkontor i skatteparadiser. Skatteparadiser forsvares ofte av storkapitalistene og av myndigheter som er for et liberalisert marked.

Vi ser hvordan situasjonen er FØR avtalene har blitt igangsatt. Allerede nå klarer store internasjonale konsern slik som Google, Apple, Facebook osv. å snike seg unna lokale skatter / beskatning. Med litt kreativ regnskapsføring, verdisetting og flytting av overskudd til land med lav skatt klarer de å skape en urettferdig konkurranse, og gigantene undergraver vestlige velferdsstater ved at de sniker seg unna å betale skatt. Dette vil bli enda mer utbredt og enklere med frihandelsavtaler som gir slike aktører enda større makt og handlingsrom.

Det har vært mye hemmelighold under forhandlingene. De som har forhandlet representerer i hovedsak multinasjonale selskaper og er ikke folkevalgte representanter. Avtalene truer demokratiet, og det legges opp til at avtalene skal være ikke-reversible (“skralleklausul”/”stillstandsklausul”). Tvistene som vil komme skal løses via tvisteløsningsmekanismen ISDS (Investor State Dispute Settlement) som i praksis nok i hovedsak vil gagne multinasjonale gigantselskaper. Det blir en form for privat domstol hvor bukkene (les: kapitalkreftene) sitter med havresekken og dømmer til egen fordel.

Enkelte vil med relativt god grunn kunne hevde at vår tids skumleste forkortelse er ISDS (Investor State Dispute Settlement, som på norsk blir noe slikt som investor-stat-tvisteløsning). Et selskap kan saksøke et land hvis selskapet/investoren har grunn til å frykte tap av forventet profitt pga. et demokratisk vedtak. ISDS innebærer å prioritere investorer og fri kapitalisme over offentlige, miljømessige, helsemessige og demokratiske interesser. ISDS er en trussel mot helse-, miljø- og sikkerhet (HMS). Demokratiet settes til sides, eller demokratiet er til salgs. En ny ære av kynisme i norsk handelspolitikk trer fram.

Nå kan det muligens se ut for at TTIP-forhandlingene forhåpentligvis havarerer. Imidlertid har det kommet opp på bordet en annen tilsvarende handelsavtale med forkortelsen CETA. CETA-avtalen (The Comprehensive Economic and Trade Agreement) er en frihandelsavtale mellom Canada og EU, og den er i stor grad bygget på samme prinsipper som TTIP-avtalen.

Attac Norge skriver februar 2019: TTIP er tilbake. Beklageligvis kan det se ut for at deler av tankene bak TTIP-avtalen våkner til live igjen i form av en TTIP-liknende handelsavtale, noe som kan true demokratiet, mennesker og miljøet. “Big Business” er dypt involvert, og mye skjer utenfor demokratiets og offentlighetens lys.

TISA-avtalen og tilsvarende avtaler kan være en trussel mot personvernet. Handelsavtaler av denne typen kan medføre at masse persondata kommer noen få store og mektige multinasjonale selskaper i hendene. Dessuten kan avtaler av denne typen medføre samhandling med land hvor det er dårlige eller helt fraværende reguleringer av personvernet.

Et annet resultat av diverse internasjonale handelsavtaler hvor store multinasjonale selskaper sitter med makta er farene for sosial dumping og “slavekontrakter”, jf. det moderne slaveriet. Det er ytterst lønnsomt og profitabelt å gi arbeidere elendige lønns- og arbeidsvilkår for å sikre gode økonomiske resultater på bunnlinja. Aksjonærer og eiere vil applaudere gode økonomiske tall, mens man er mindre opptatt av de menneskelige konsekvensene for noen stakkars arbeidere. Mange land i slike avtaler har langt fra så gode ordninger for arbeiderne (arbeidsrettigheter) som Norge har hatt fram til nå.

De dyptgripende frihandelsavtalene + EU tilrettelegger for kartell-liknende tilstander som truer demokratiet. Internasjonal handel mellom likeverdige parter er helt ok, men disse avtalene sikrer på ingen måte likeverdige vilkår og parter. Man ender opp med at det utvikler seg mot en global superstat styrt av noen få store multinasjonale konsern. Demokratiet har i en slik setting mistet sin betydning.

WTO og GATS

Først noen begreper:

WTO: Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization, WTO), som ifølge Wikipedia blant annet jobber med: “Avtalen legger regler for verdenshandelen, og har som formål å bygge ned handelsbarrierer som for eksempel toll.” Forgjengeren til WTO var GATT GATT (General Agreement on Tariffs and Trade). Norge har helt siden 1947 vært aktiv pådriver i arbeidet, først gjennom GATT og deretter via WTO.

I Wikipedia-artikkelen om WTO står det blant annet følgende under underpunktet omstridt pr. desember 2017:

“Verdens handelsorganisasjon har som målsetting å fremme økt frihandel mellom land. Veldig mange, deriblant fremtredende økonomer og uavhengige organisasjoner har pekt på at WTO-avtaler ofte virker urettferdige og favoriserer multinasjonale selskap og rike nasjoner.

Selv om medlemskap er frivillig hevder kritikerne at det å ikke tilslutte seg organisasjonen praktisk talt plasserer den ikke-deltagende nasjonen under embargo, noe som skaper et internasjonalt system med påtvungne økonomiske regler som ikke muliggjør forandringer og eksperimentering.”

Nytt og WTO pr. desember 2019: WTOs medlemsstater klarte ikke å unngå at organisasjonens panel for å løse handelskonflikter (behandler anker, “verdenshandelens høyesterett”) slutter å fungere. Nok en gang er demokratiske prosesser truet.

GATS: General Agreement on Trade in Services (GATS), avtale/traktat fra midten av 1990-tallet i regi av WTO rundt handel innenfor servicenæringer/tjenestesektoren. I avtalen har det senere blitt foretatt og foreslått justeringer og reforhandlinger av.

Et stort antall land presser på for innføring av nye demokratibegrensende regler i WTO via GATS, som vil legge store begrensninger for hvilken politikk landene kan føre innenfor tjenestesektoren.

Datahandelsavtalen: Nok en Verdens handelsorganisasjon (WTO) har havnet i søkelyset. Denne gangen er det snakk om Datahandelsavtalen, som vil omhandle “elektronisk handel” med mer. Attac Norge har også skrevet mer om problematikken i “Hvem setter premissene for fremtiden?”, “Det du må vite om digital økonomi”. Er det teknologigigantene som skal styre showet, eller skal vi vanlige borgere via demokratiet og demokratiske prosesser styre og legge premissene?

Store teknologigiganter (fra f. eks. USA og Kina) vil på mange måter legge premissene for vår felles framtid. Ifølge Attac: “Avtalen vil få konsekvenser for blant annet personvern, forbrukerrettigheter, arbeidstakerrettigheter, velferdsstaten og demokratiet.” (Og konsekvensene blir nok i en del tilfeller negative!)

Multinasjonale selskaper

Enkelte hevder at multinasjonale selskaper er de nye kolonimaktene, som utnytter og kjører over alle de treffer på sin vei i jakten på profitt. Slike selskaper kan utgjøre en større trussel mot samfunnet enn vanlige forbrytere. Toppledelsen og aksjeeierne tar ut store lønninger/utbytter, mens vanlige arbeidere får kun smuler og har minimalt med rettigheter. Store summer blir unndratt i skatt (kreativ bokføring, skattemessige pengeflyttinger, utnyttelse av smutthull, skatteparadiser, etablerer seg i land med lave skattesatser osv.)

Skatteparadiser, ulovlige skatteunndragelser og Paradise Papers-avsløringene. Det er mange smutthull og utkrøpne omveier for de rike som ikke ønsker å bidra til fellesskapet via skattlegging. Det finnes et forholdsvis råttent system som klart favoriserer de rikeste rike.

Genetisk modifisert organisme (GMO): Moderne genteknologi kan benyttes til å forandre arvematerialet til levende organismer (planter, dyr, bakterier osv.). Dette benyttes blant annet innenfor dyrking av planter/vekster/avlinger, og da gjerne med sterke kommersielle interesser som ansvarlige for utviklingen.

Enkelte er skeptiske til GMO. Potensielle negative sider ved GMO kan være forhold slik som: Reduksjon i det biologiske mangfoldet (miljøvern), potensielt helsefarlig som mat (?), det åpnes opp for å ta patent på frø, økte produktpriser pga. rettigheter, både GMO-avlinger og ugressorter kan utvikle motstandsdyktighet mot sprøytemidler, antibiotikaresistens / antibiotikaresistensgener kan oppstå osv.

Norge og Europa har generelt vært forholdsvis restriktive til GMO, men det presses på fra internasjonalt hold (USA m. m.) og kommersielt hold om å tillate dette. Det kan fort dukke opp internasjonale avtaler som gjør det umulig å stoppe GMO.

Mer om genmodifisert mat: forskning.no: Genmodifisert mat

I tillegg til GMO må man også forholde seg til CRISPR. CRISPR er en forkortelse for “Clustered regularly interspaced short palindromic repeats”. Det er en form for DNA-redigering som er en mer målrettet form for genmodifisering (GMO).

Jeg liker sjokolade, og enkelte mener at den eneste måten å redde sjokoladeproduksjonen og kakaoplantene fra at klimaendringene tar knekken på dem er å satse på CRISPR. Muligens kan man ikke være helt svart-hvitt og negativ til GMO og CRISPR.

 

Teknologigigantene

Strengt tatt er det ikke snakk om handelsavtaler i ordets rette forstand her i dette kapittelet. Imidlertid er en del av teknologifirmaene store, mektige og tilbyr mange sentrale tjenester som samfunnet har blitt helt avhengige av, noe som i neste runde påvirker menneskeheten, styresett og maktfordeling.

Det tenkes på teknologirelaterte virksomheter (IKT), og da gjerne primært amerikanske selskaper (+ litt Kina). Flere av selskapene er drivere av sosiale medier (nettsamfunn), mens andre leverer søketjenester, programvare, strømmetjenester, produksjon / salg av produkter (fysiske) eller andre IKT-løsninger / tjenester. Eksempler på selskaper / tjenester: Google, Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat, Youtube, LinkedIn, TikTok, Microsoft, Apple og Amazon. Mange flere kunne helt sikkert ha vært nevnt.

Big Tech eller GAFA-selskapene fra USA. Google, Apple, Facebook og Amazon + Microsoft.

 

Sosiale medier og gigantfirmaene / teknologifirmaene bak kan det være grunn til å rette et kritisk søkelys mot. Som forbrukere kan bruken av slike tjenester og verktøyer medføre at vi utsettes for:

Manipulering, sterk påvirkning, skaper avhengighet (“opium for folket”), kommersielle interesser styrer alt (mål: selge annonser og gi annonsørene valuta for pengene), algoritmer som tilpasser nyhetsstrømmen til den enkeltes interesser og meninger, AI (kunstig intelligens), maskinlæring, vanvittige store datamengder og informasjon  behandles, polariserende og splittende nyhetsstrømmer. Det er gode kår for konspirasjonsteorier via slike medier og tjenester, og de kan til tider virke noe ødeleggende for folkestyret og demokratiet.

I alt for liten grad er det sensur og kontroll med det som legges ut, i ytringsfrihetens navn. Hva med moralen (mangelen på!) til aktørene bak mediene? Hva med redaktøransvaret, som er tilnærmet helt fraværende? Som brukere blir man neppe lykkeligere av de sosiale mediene – heller tvert imot. De kommersielle interessene trumfer alt, og kommersielle interesser får påvirke og styre samfunnet, samfunnsutviklingen og beslutningene som fattes!

Mange av de sosiale mediene og andre tjenester er flotte verktøyer, som nesten har begynt å leve sine helt egne liv. Til tider dras ting for langt og misbrukes. Teknologien styrer og overvåker menneskene, og ikke motsatt. Nettene, tjenestene og datasentrene vet mer om oss enn det vi selv vet om interesser, preferanser og hva slags beslutninger vi tar.

Spesielt påvirkning rettet mot barn og unge kan det være grunn til å rope varsko om. Selv om mange tjenester har 13 års aldersgrenser, blir ikke disse i praksis overholdt. Det finnes f. eks. relativt strenge reguleringer som sier nei til reklame i skolene, og likeså regler som sier at enkelte former for innslag og reklame først kan sendes på kveldstid etter et visst klokkeslett på TV. På nettet derimot er det tilnærmet fritt fram, da påvirkning av barn og unge via slike kanaler er tilnærmet uregulert.

Mobiltelefon og sosiale medier.

 

En interessant dokumentar som omhandler deler av tematikken:

Netflix sin beskrivelse: “Dette dokumentariske dramaet utforsker den farlige effekten sosiale medier har på menneskeheten – og det er skaperne og teknologiekspertene selv, som slår alarm.” Absolutt seerverdig!

Flere av disse store aktørene truer også personvernet, gjennom deres uhorvelig store mengder med innsamlede og sammenstilte personopplysninger – samt bruken av disse opplysningene. Personvernet og informasjonssikkerheten har jeg vært innom i andre artikler, og skriver ikke mer om det her.

Teknologigiganter tar til tider lite samfunnsansvar, gjennom at de betaler minimalt med skatt. De driver med utstrakt skatteplanlegging, bruker delvis skatteparadiser og har en konsernorganisering med avdelinger i mange land med interne overføringer til land med lavest mulig skattetrekk. I forhold til deres størrelse bidrar de med lite skatt til samfunnet.

Netthandelsgiganten Amazon kan til slutt dras inn her. De har blitt “beryktet” for å ha en behandling av sine arbeidere på gulvet som nesten minner om slavearbeid og slavekontrakter (det moderne slaveriet). Det meldes om elendige lønns- og arbeidsvilkår for Amazons ansatte, og fagorganisasjoner knuses og er uønsket (forbys). Gründeren bak – Jeff Bezos – har blitt styrtrik på driftsmodellen (les: på utnyttelsen)!

🇪🇺 EU, EØS og ESA + EFTA

For tiden er det mye snakk om Brexit, dvs. Storbritannia sin prosess for å forlate EU etter å ha gjennomført folkeavstemning rundt saken sommeren 2016. I de senere år synes jeg til tider at unionen EU (og EØS) har gått litt vel langt i sin overivrighet rundt å regulere og blande seg inn i alt. Dessuten er jeg slettes ikke sikker på at superkapitalismen de legger opp til er løsningen på alle problemer som Europa måtte ha. Norsk folkestyre kan være greit i en god del saker i stedet for detaljreguleringer tredd ned over hodet på oss fra Brussel.

EU & Brexit

EU & Brexit

 

Mer om EU, EØS, ESA: Tidligere var jeg ganske så positiv til Den europeiske union (EU) og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Jeg hadde vel heller ikke noe spesielt å si om ESA (EFTA Surveillance Authority, EFTAs overvåkingsorgan). Vi er svært knyttet til og blir stadig mer knyttet til EU i form av vårt “B-medlemskap” / “EU-medlemskap lite” gjennom EØS-avtalen. EØS griper inn i mye mer enn “kun” handel, så dette er mye mer omfattende en “bare” en handelsavtale. Men: Til tross for alle konspirasjonsteorier som florerer og som sier det motsatte: Norge er ikke (fullverdig) medlem av EU. EØS på utenlandsk: European Economic Area (EEA).

I de senere årene har jeg blitt mer (små-)skeptisk til hele unionen. Unionen går for langt i alle sine omfattende og rare beslutninger og reguleringer. De blander ser inn i alt for mye på bekostning av den enkelte nasjons råderett. For mye makt flyttes bort fra de enkelte land og til Brussel. EU bidrar i en viss grad til at lokaldemokratiet forvitrer i de enkelte land. Norge gir bit for bit fra seg sin suverenitet som egen nasjon. Norge framstår som husmenn i forhold til EU, hvor godseieren med stor makt også over husmannen Norge er EU (EØS).

Enkelte kaller EU for et diktatur eller i hvert fall et nesten-diktatur. Deler av EU-systemet er ganske så udemokratisk oppbygd, og masse “rart” blir diktert og tredd nedover hodene på det europeiske folket fra Brussel. Det som startet som et positivt handelssamarbeid har blitt ganske så altomgripende.

EU (Den europeiske union) eller EF (De europeiske fellesskapene) startet bra med søkelys på de fire frihetene (markedets frie bevegelser): Fri flyt / bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer (inkludert selskapsetableringer). Underveis har EU blitt et overnasjonalt monster som blander seg inn i nesten alt, og via vår EØS-avtale tres det meste ned over hodet på oss i Norge også. Se innlegg om EU og EØS i gruppa STOPP TISA / TTIP.

EU og EØS bygger uten tvil på høyreideologiske prinsipper. Ikke alt unionen foretar seg gagner den vanlige arbeider eller trygdede. For velstående forretningsfolk er EU en velsignelse, mens samarbeidet kan oppleves som den rene forbannelsen for “fattigfolket på gulvet”. Unionen er nok slutten på vår sosialdemokratiske folkesjel og sosialdemokratiet. Det er en ønsket politikk fra regjeringshold at Norge skal bli mer likt EU. Vår regjering selger og gir gladelig bort landet vårt og makten vår (selvstyret) bit for bit.

Norge er den reneste nikkedukken for EU (og delvis også for USA). Vi tilpasser oss og sier i liten grad imot beslutningene som tres ned over hodet på oss. Vi finner oss i alle rare beslutninger uten av vi i stor grad prøver å påvirke eller legge ned veto. På blant annet det økonomiske området legges det opp til alt for mye liberalisering hvor markedsmakta sammen med EU skal få råde alt for mye på egen hånd.

Norge har vetorett på alle EU-direktiver, men denne har aldri blitt benyttet. Vi er livredde for straffereaksjoner fra EU hvis vi sier nei til noe. I stedet er vi blant de flinkeste i klassen og hopper hver gang EU ber oss om det. Ofte er vi ganske så kjappe med å få aktuelle EU-vedtak og direktiver inkludert i vårt regelverk/lovverk.

EU

I diverse EU/EØS-avtaler favoriseres store firma helt klart, og da gjerne internasjonale aktører. Det stilles så mange krav at mindre leverandører ikke har sjansen til å henge med.

Norske tilhengere av EØS-avtalen vil påstå at avtalen er Norges viktigste avtale, mens dem på andre siden vil påpeke at hele EU-opplegget inkludert EØS er udemokratisk i sin oppbygning og styremøte. Det kan også diskuteres hvor stort handlingsrom EØS-avtalen gir oss, og også i hvilken grad Norge benytter seg av det handlingsrommet som finnes.

Norge har vært – og er det heldigvis tildels ennå – et venstrelenende sosialdemokrati. EU på den annen side er et prosjekt på kapitalismens premisser, og mer kapitalisme enn det vi allerede har trenger vi strengt tatt ikke i kongeriket Norge. Vi ser tendenser til at EU legger ned en del innsats i forsøk på å knuse den meget viktige fagbevegelsen.

Også EU-motstandere og skeptiker kan være internasjonalister og ikke nasjonalister. Imidlertid vil denne siden ofte bygge på og vektlegge solidaritet, demokratisk folkestyre m. m., gjerne bygget nedenfra i stedet for EUs frie kapitalisme tredd nedover hodene på oss ovenfra. EU er på sett og vis høyrevridd pampepolitikk fra ende til annen.

“Alt” skal legges om til å bli styrt fra EU/EØS, og/eller til å bli privatisert. Kraft- og energibransjen blir mer eller mindre snart helstyrt av EU (trussel mot norsk suverenitet), via energiunionen til Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER). ACER kan fort gi oss dyrere strøm, noe som vil ramme både private husholdninger og næringsliv (inkludert kraftkrevende industri). Norsk strøm vil via strømkablene til utlandet ende opp i andre europeiske land enn Norge.

Enkelte hevder at innføringen av nye strømmålere i Norge (AMS) i hovedsak finner sted for at Norge i enda større grad enn i dag skal kunne selge strøm til Europa i stort omfang. Vi utviser stor lojalitet overfor ACER, og kraftselskapene og kraftprodusentene driver på med sitt profittjag og gambler med norske energiressurser og kraft til fordel for resten av Europa og EU. Det har også vært mye snakk om å bygge flere og nye strømkabler til utlandet.

Oppdatering rundt ACER: Det nytter lite å gråte over spilt melk. Tilslutning til ACER og EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt av Stortinget 22.03.2018, noe som innebærer flere felles regler for kraft- og gassmarkedet (energimarkedet) i EU/EØS. Ifølge flertallet på Stortinget: Råderetten over norsk vannkraft skal forsatt tilhøre Norge, og at vi ikke skal avgi suverenitet til EU. ACER kan ikke pålegge Norge bygging av nye strømkabler til utlandet, og avtalen fører ikke i seg selv til høyere strømpriser i Norge. Stortinget mener alt i alt at tilslutningen ikke skal få de store konsekvensene for oss her i Norge i det daglige liv.

Det meldes i november 2018 at “Nei til EU” går til søksmål mot statsminister Erna Solberg. Dette har sammenheng med ACER-saken (energipakke 3), da det kan stilles spørsmålstegn om stortingsvedtaket rundt norsk tilslutning kan være ugyldig eller ulovlig. Avståelsen av suverenitet som avtalen innebærer kan være i konflikt med Grunnlovens § 115, hvor det blant annet står at enkelte typer beslutninger av denne typen krever 3/4 flertall med minst 2/3 av stortingsmedlemmene til stede. Dette var ikke tilfelle da beslutningen ble fattet.

Nei til EU mener generelt at mye av myndighetsoverføringen til EU-byråer bryter med Grunnloven og EØS-avtalen. Beslutningsmyndighet har blitt og skal bli overført fra norske myndigheter til EU-byråer der Norge ikke har stemmerett, og verke er eller kan bli fullt medlem.

EUs tre postdirektiver – spesielt det tredje – og endringer i den norske postloven er neppe til glede for folk flest. Konkurranseutsetting og liberalisering av postmarkedet løser ikke særlig mange problemer og utfordringer. Det ender bare med dårlige tilbud og service til det norske folket, og da spesielt overfor oss på landsbygda.

Opprettelse av EUs arbeidsmarkedsbyrå (ELA) kan bidra til forholdsvis effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, men kan samtidig medføre at Norge må avstå enda mer suverenitet på områder knyttet opp mot arbeidslivspolitikken. Sosial dumping og “slavekontrakter” (det moderne slaveriet) pga. utjevning av lønningene på tvers av EU-landene kan bli et naturlig resultat – spesielt innenfor ikke-akademiske og sterkt konkurranseutsatte yrker (praktiske yrker).

EU blander seg også inn i norsk fiskeripolitikkVikarbyråer/bemanningsbyråer slippes til i større grad enn før, noe som også er “takket være” EU/EØS. Byråene gir stor profitt til lederne og eierne, mens den vanlige arbeider møter usikre arbeidsvilkår og halvdårlige lønninger. Ellers skal masse forskjellig legges ut på private anbud i tiden som kommer. F. eks. blir sannsynligvis deler av jernbanedriften i Norge privatisert.

Når det gjelder å privatisere jernbanedriften har anbudsrunde blitt kjørt og det britiske jernbaneselskapet Go-Ahead vant kontrakten for togkjøring på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen fra desember 2019 og i ti år. Britene er ifølge storavisen The Times ikke imponert med valget, og avisen henger ut Norge for å ha valgt galne britiske jernbanemodellen.  Go-Ahead har ikke noe bra rykte på seg der borte.

Høsten 2020 er det litt “action” på jernbanefronten. Regjeringens jernbaneforslag får ikke flertall, og saken sendes over til Høyesterett. Saken omhandler EUs fjerde jernbanepakke, og hvor mye makt den vil flytte fra Norge til EU. Enkelte mener at det vil være i strid med Grunnloven å innlemme EUs jernbanepakke i norsk lov.

I tillegg til TiSA og TTIP/CETA skal Norge innordnes under det europeiske finanstilsynet pga. vår EØS-avtale. Overvåkningsorganet ESA gjøres til høyeste instans for tilsyn og kontroll med finanssektoren i Norge. Demokrati og selvstyre er visstnok på full fart ut her i landet.

ESA skal sørge for at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte medlemsland. Utenom å blande seg inn i finanssektoren er de også “etter” Norge for at vi skal skille ut og privatisere mer av det offentlige og de offentlige tjenestene. Storkapitalen skal få råde hvis EU får sin vilje, noe de nok gjør så lenge som Norge er et “dinglehode” for alt som kommer fra EU og Brussel. I forbindelse med behovet for diverse krisepakker våren 2020 har vi også fått se den harde sannheten: Alt må gjennom og godkjennes av ESA, Norges egen beslutningsmakt og selvråderett er tydelig svekket.

Norge virker til å være såre fornøyd med å være en ukritiske og dum nikkedukke for både EU og supermakten USA. Vi slipper også gladelig til multinasjonale selskaper som gis frie tøyler og som bidrar til å uthule demokratiet.

Stein Reegård, tidligere sjefsøkonom i LO, har uttalt at regjeringen legger seg på rygg for ESA. Regjeringen vil privatisere og gjøre det vanskeligere å drive med offentlig drift, alt for å blidgjøre ESA.

EU sitt tjenestedirektiv (sikre det felles marked for tjenester innenfor EU/EØS) har visstnok vært med oss siden 2006, men det sted en oppdatering av direktivet nå i +/- 2019. Enkelte frykter at Europakommisjonen (ESA) / EU-kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet i en lang rekke saker pga. justeringene. Landenes suverene rett til nasjonal lovgivning reduseres eller strupes, da EU-kommisjonen gis myndigheter til å overstyre nasjonale regler. Meldeplikt etc. innføres, og til syvende og sist får kommisjonen det siste ordet.  Det er ytterst betenkelig hvor mye makt ikke-folkevalgte byråkrater i EU får over land slik som f. eks. Norge.

Et annet område Norge avstår suverenitet på er innenfor personvern (GDPR, personvernforordningen). En “bivirkning” av EUs nye personvernregler er nemlig at EU kan få makt over Norge i personvernsaker. Det skal opprettes et europeisk personvernråd som kan fatte bindende vedtak som angår Norge (EØS), og hvis Datatilsynet ønsker å klage på vedtakene er det EU-domstolen som blir ankeinstans. Ifølge Justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) beskrives maktoverføringen til EU som “lite inngripende”.

EU motarbeider direkte og indirekte demokrati, selvstendighet, et trygt arbeidsliv og gode velferdstilbud i Norge. Stadig nye direktiver tres ned over vårt land som kan bidra til å fremme sosial dumping, arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet, svekke norske velferdsgoder, redusere norsk selvråderett og undergrave fagbevegelsens betydning. Vanlige arbeidere kan oppleve usikkerhet og utrygghet i sitt hverdagsliv. EU framstår mer og mer som en føderal superstat for Europa enn “kun” det opprinnelige fokuset på de fire frihetene (frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer).

Norges lover, eller EUs lover.

 

Nyliberalismen har blitt den nye troen og guden for enkelte. Frikonkurranse og klokketro på markedets muligheter regjerer. “Uvesentligheter” slik som menneskerettigheter, likhet, rettferdig fordeling av goder, trygt arbeidsliv med fagbevegelse, velferd, miljøvern, bærekraft etc. skal nedprioriteres.  Det frie markedet og markedskreftene skal styre alt, og man trør gjerne over lik underveis.

Det kan virke som om markedsliberalistene virkelig står på for å få solgt Norge bit-for-bit til den internasjonale storkapitalen og de store privateide multinasjonale selskaper (konserner, foretak). Å dyrke globalismen kan se ut for å være viktigere enn den norske arbeiderklassen, det norske folket, Grunnloven, det norske og landet Norge.

Sosialdemokrati – som til tider har stått sterkt i Norge – og EU/EØS er to motpoler. I EU og EØS er det nyliberalismen eller markedsliberalismen som gjelder (innebygd i systemet). Sterkt offentlig sektor og offentlige velferdsgoder står ikke sterkt i EU. Den norske modellen ønskes nok nedbygd av EU, og EU kan enkelt og greit være en trussel mot Norge og det norske.

Og tydeligvis skal enda mer makt havne i hendene på EU. EUs prosedyreforordning er på vei inn i norsk lovverk våren 2019. Mer og mer makt og myndighet havner i Brussel.


 

Denne overføringen av suverenitet og makt til EU / EØS ser aldri ut til å ta slutt. Det er nå snakk om en meldeplikt til EU for politiske vedtak som fattes av norske kommuner, fylker og Stortinget. EU og ESA kan på sin side stoppe norske lovlige politiske vedtak før de blir endelig fattet / gjennomført.

Spørs om Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov, den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991, har / hadde rett:

  • “The EU is the old Soviet Union dressed in Western clothes”

Kunne Norge ha vært helt på utsiden av EU/EØS? Ja, det burde ha vært mulig. Jf. den pågående Brexit-prosessen i Storbritannia, og Sveits som har valgt fra dag en å stå på utsiden. Selv om man ikke er del av samarbeidet kan nødvendige avtaler (handelsavtaler m. m.) bli inngått med unionen og andre land. Det er fullt mulig å overleve uten å være del av EU/EØS, selv om næringslivstopper og sentrale politikere prøver å overbevise oss om at dette hadde vært kroken på døra for næringslivet.

Ifølge kilde på Facebook betaler Norge ca. 8,5 milliarder kroner pr. år til EØS og EU. Ikke akkurat noen liten medlemskontingent.

Kommunereformen- og regionreformen har gitt oss store / større regioner (fylker) og færre kommuner. Noen hevder at dette er en naturlig og villet skritt på veien mot Europas Forente Stater i regi av EU i nærmeste framtid. Konspirasjonsteorier eller fakta, ikke vet jeg!

Brexit-prosessen, ja. Theresa May er nå eks-statsminister i Storbritannia, mens Boris Johnson har tatt over. Theresa lyktes ikke med å komme i mål med Brexit, og nå er det nestemann som tar over stafettpinnen med å få dette til. Boris Johnson har sagt klart og tydelig at landet skal forlate unionen (EU) 31. oktober 2019, uavhengig om de får til en avtale eller ikke med EU. Britene gikk formelt ut av EU 31. januar 2020, men først 24. desember 2020 meldes det om enighet om en handelsavtale mellom EU og Storbritannia gjeldende fra 1.1.2021.

Brexit

Storbritannia (England) og EU – Brexit

 

Om Brexit desember 2019:

Etter litt om og men – fram og tilbake med avtaleforhandlinger mellom Storbritannia og EU – er Storbritannia endelig helt ute av EU (pr. 01.01.2021). Kanskje burde Norge ha lært av Brexit, og fulgt etter ut av EØS?

EFTA må heller ikke glemmes! Det europeiske frihandelsforbund (EFTA=European Free Trade Association), “konkurrenten” til EU, har følgende land som medlemmer: Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Tidligere var det flere medlemsland, men mange har valgt å gå over til EU. Uansett jobber også EFTA med diverse handelsavtaler, hvor handelsliberalisering er tingen. Samme kritikk kan rettes mot EFTA sine avtaler som tidligere nevnte frihandelsavtaler.

Frihandel kontra proteksjonisme

I denne artikkelen har jeg uttrykt en god del skepsis til en del internasjonale handelsavtaler samt EU. Jeg har ingen tro på proteksjonisme eller planøkonomi, men til tider synes jeg markedsliberalismen slippes litt for mye til i fri dressur.

Jeg mener at man bør ha en del internasjonale handelsavtaler og mye frihandel uten masse handels- og tollbarrierer, men det må samtidig være mulig med nasjonale og demokratiske reguleringer av handelen. Avtaler der tilnærmet all makt gis til multinasjonale konsern er ikke særlig ønskelig sett med mine øyne. Det politiske demokratiet og nasjonalstatenes suverenitet bør vernes.

Kunnskaper fra sosialøkonomien eller samfunnsøkonomien kan dras inn i diskusjonen. Blant annet kan Adam Smith (Nasjonenes velstand m. m.) nevnes. Han var ikke særlig positiv til monopoler, forbud og tollmurer. Han mente i grove trekk at den (markedets) usynlige hånd skulle styre handelen, også over landegrensene. Relativt åpne markeder vil gi økt/høyere velstand enn proteksjonisme eller merkantilisme. Arbeidsdeling, frihandel, spesialisering og kapitaloppbygging er naturlig innenfor hans univers, altså markedsliberalisme.

Proteksjonisme eller merkantilisme kan slå ille ut i form av økonomiske tilbakeslag, som igjen går utover den globale økonomiske velstanden. F. eks. Donald Trump, USA sin president, tror ikke på frihandel og internasjonale avtaler. Hans politikk kan fort slå tilbake som en boomerang som gir landet utfordringer.

I tillegg til Adam Smith kan David Ricardo og teoriene rundt komparative fortrinn nevnes. For helheten vi det være fordelaktig med fordeling av handel og produksjon mellom ulike land i stedet for at et enkelt land gjør alt selv.

Jeg er ingen motstander mot frihandel, men litt reguleringer og styring må til. Det er ikke greit at bukken passer havresekken, dvs. at multinasjonale konsern gis all makt uten muligheter for demokratiske beslutninger for å regulere handelen når dette er påkrevd (nasjoners ve og vel, arbeidsmarkedet, miljøet osv.). En del av de presenterte internasjonale avtalene er alt for ensidige i favør for de store og mektige multinasjonale selskapene som kun tenker profitt. Selv om Trump går for lang andre vei, har han noen gode poeng med sin nye politikk.

 

Andre organisasjoner og allianser

Ok, litt på siden av denne artikkelens tema: NATO. NATO er som kjent en forsvarsallianse, hvor bokstavene er forkortelse for “North Atlantic Treaty Organization”. NATO er ingen frihandelsavtale, men har med forsvar og militære operasjoner å gjøre. Medlemmene av NATO er diverse europeiske land samt USA. Enkelte er ikke noe videre begeistret for at Norge er medlem av NATO, og slike krever “Norge ut av NATO”. Selv anser jeg det vel helst som et nødvendig onde at vårt land er medlem av akkurat NATO, selv om jeg selv er en pasifist og militærnekter.

OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development), på norsk “Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling“: Ifølge blårussen av noen økonomer i denne internasjonale organisasjonen bør Norge kutte (kraftig) i offentlig sektor og i trygdeytelser. OECD advarer Norge også om at det må være slutt på og ikke er rom for nye dyre velferdsreformer i landet Norge. Uttalelsene fra OECD er vel rene gavepakken til regjeringen og NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon).

Selv vil jeg absolutt beholde den norske velferdsstaten (og den nordiske modellen) på dagens nivå, og heller kompensere det økonomisk med mer skatt fra dem som er i stand til å betale dette. Spesielt kan det kreves innbetaling av høyere / mer skatt fra de rikeste rike. Ja, litt smårød er jeg!

Vi har og gjort oss svært avhengige av Asia, og da gjerne Kina spesielt. Nesten all produksjon av fysiske varer og produkter foregår borte i Asia. Masse IKT-løsninger utvikles og vedlikeholdes av firmaer i India. Sør-Korea er også en ganske storleverandør av diverse produkter. Dette at alt settes bort til Asia gjør oss svært sårbare, spesielt hvis en katastrofe eller krig skulle inntreffe som stopper forsyningene til Norge. Vi kan snart ikke produsere eller lage noe som helst selv i Norge. Spionasje er vi vel også redde for, spesielt når det gjelder Kina.

At Norge støtter De forente nasjoner (FN/FN-sambandet) er helt ok i mine øyne. Fredsbevarende arbeid og sikkerhet – samarbeid og fred – har absolutt noe for seg, og likeså menneskerettigheter. Verdens helseorganisasjon (WHO) er også en sentral del av FN. Byråkrati og ineffektivitet er imidlertid noe ødeleggende for FN-systemet.

Ja til internasjonalt samarbeid, nei til overnasjonalt samarbeid

Ja takk til enda mer utstrakt internasjonalt samarbeid, men samtidig nei takk til mer overnasjonalt samarbeid. Lenge leve nasjonalstaten Norge og sunn nasjonalisme.

Det er en nødvendighet og et sterkt ønske fra min side om at Norge har et utstrakt internasjonalt samarbeid. Imidlertid bør ikke dette samarbeidet gå ut over nasjonalstaten Norge. Mer overnasjonalt samarbeid (maktovertakelse) – hvor makta flyttes ut av Norge, gjerne på udemokratiske hender – støtter jeg definitivt ikke.

Demokratisk styring av nasjonalstaten Norge ønskes beholdt, ikke minst for å beholde en velfungerende og omfordelende velferdsstat.

Kloke ord skrevet om dette i følgende innlegg:

Offentlige anskaffelser og byråkrati

Muligens et tema litt på siden av artikkelens hovedtema. Velger likevel å si noen ord om saken og ha det med som et eget punkt i denne artikkelen.

Dette med offentlige anskaffelser har blitt kraftig byråkratisert i de senere år hvis jeg skal få si min ærlige mening. Nok en gang er det EU/EØS som har kommet med regler som Norge har tilpasset seg til.

Hvis det er snakk om større innkjøp over gitte terskelverdier må man gå ut på anbud etter gitte regler. Konkurransegrunnlag må utarbeides, anbudet må kunngjøres i Doffin (eventuelt i hele EU/EØS), konkurranse må gjennomføres, protokoll må skrives, det må tenkes og vurderes rundt kvalifiseringskrav og tildelingskriterium, vekting må bli foretatt, alle valg som foretas må dokumenteres og begrunnes godt og til slutt blir kontrakt skrevet og fulgt opp.

Ideen med anskaffelsesreglene er selvsagt å unngå korrupsjon og kameraderi. Man vil unngå at lite gode innkjøpsavtaler blir inngått med “bestekompisen”. Via gjennomføring av en åpen prosess hvor ulike aktører kan presentere sitt tilbud/anbud skal man sikre seg at best mulig betingelser har blitt oppnådd (fordelaktig pris osv.) for oppdragsgiver.

Prosessen rundt offentlige anskaffelser kan fort bli en tidkrevende affære. Mye byråkrati og “papirarbeid”, og det er slettes ikke sikkert at innsatsen står i stil med resultatene som oppnås. Sluttresultatet blir ikke nødvendigvis bedre selv om en omstendelig anbudsrunde kjøres.

Avsluttende kommentarer

Det er gode argumenter for å kunne hevde at det globale handelsregimet blir stadig mer og mer udemokratisk. Folkets interesser (den vanlige innbygger eller borger) ofres for “elitens” interesser (multinasjonale selskaper og de rike). Økonomi og kommersielle næringslivsinteresser vektes viktigere enn helse, miljø, rettigheter til arbeiderne og rettferdighet.

Jeg har liten tro på at proteksjonisme og isolasjon er veien å gå, men enkelte av dagens og morgendagens handelsavtaler går litt vel langt andre veien. For mye makt gis til det private næringslivet på bekostning av det politiske og folkevalgte demokratiet. Kanskje er det på tide å roe litt ned på tempoet rundt globalisering og privatisering?

Demokrati bygger på åpenhet og gjennomsiktighet i politiske prosesser. Nye udemokratiske avtaler (delvis hemmeligholdes, lukkede prosesser) som innføres ser ut til mer og mer å gå i disfavør for vanlige borgere/innbyggere. På den annen side vil de store multinasjonale selskapene tjene på dem.

På det økonomiske området må det være greitt med litt norsk kollektivisme, nasjonalisme og proteksjonisme.

At multinasjonale selskaper skal få overta styringen av Norge på bekostning av demokratiet og folkestyret er betenkelig! Jeg ønsker ikke en slik utvikling og håper at avtalene blir stoppet før de blir innført. Å reversere avtalene etter innføringen vil være vanskelig hvis ikke umulig pga. bestemmelser i enkelte av avtaletekstene som hindrer brudd av eller reversering av inngåtte avtaler.

Lenker:

Arbeiderpartiet er ensporet, “hjernevasket” og i lomma på industrien / næringslivet:

“Gammel” artikkel fra 2013, men like aktuell i dag:




USA er IKKE et land jeg ser opp til!

USA

USA: In God we trust – God’s Own Country – God bless America!

Det finnes mange nordmenn som har USA (Amerikas forente stater, United States of America) som et ideal eller forbilde. Jeg er ikke blant dem som deler dette glansbildesynet på USA. For meg er USA rett og slett et land som jeg ikke ser opp til eller beundrer!

Jeg stiller meg følgende spørsmål: Er USA et demokratisk land i realiteten? Er det noen som helst grunn til å være stolt over den skjeve fordelingen av makt og penger i landet? Er det noen grunn til å se opp til dette landet i det hele tatt? Fungerer i praksis den amerikanske drømmen, eller hvor realistisk er den? Har alle landets innbyggere gode liv? Landet framstår som høyst splittet og polarisert.

I tillegg har de hatt litt av en president i fire år (januar 2017-januar 2021) – ikke positivt ment – i form av mannen (“idioten”, “dusten” og mannen med “lav dugelighet”) Donald John Trump.

Donald Trump-stoff flyttet over til egen artikkel: “Eks-president Donald Trumps USA”. (Men det blir også noen rester igjen etter Donald i denne artikkelen.)

Innledende kommentarer

Viktig å understreke først som sist: Jeg er ingen USA-ekspert, og jeg prøver heller ikke å utgi meg for å være det. Personlige subjektive meninger har man likevel lov til å ha, og det er fullt tillatt å kunne dele dem med andre via nettet.

USA er et ganske så skakkjørt land med store problemer og utfordringer, men forhåpentligvis klarer Biden-Harris-administrasjonen å rette opp i noe av dette. Imidlertid er oppgavene formidable, så alt klarer de neppe å ta tak i eller å få orden på. (Trylle kan de nok ikke, og helt overnaturlige superhelter er de neppe.)

Store doser med holdningsskapende arbeid må til i landet, et land / stat som i stor grad nå er preget av hat, mistillit og misnøye. Det er en stor jobb å gjenskape / bygge tillit til politikere og myndigheter.

USA

 

Demokrati

Jeg fortsetter med å sitere deler av Wikipedia sin beskrivelse av demokrati:

“Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Kjennetegn ved demokrati er frie valg, flertallsstyre, retten til å være uenig med flertallet, og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas.”

Videre til et sitat om den amerikanske drømmen:

“Den amerikanske drømmen (engelsk: The American Dream) er en betegnelse, nasjonalt livssyn i USA, et sett av idealer (demokrati, rettigheter, frihet, muligheter og likhet) hvor friheten omfatter muligheten for framgang og suksess, og en mulighet til samfunnmessig mobilitet ved å klatre opp i samfunnet for familien og barna. Dette kan bli oppnådd ved hardt arbeid og egen viljekraft i et samfunn med få hindringer.”

Det er en tro på at man kan forbedre sine liv (klatre oppover på rangstigen) for seg selv og sine etterkommere gjennom hardt arbeid og stå på-vilje. En flott filosofi og tanke, men i praksis uoppnåelig og urealistisk for mange amerikanere.

Hva skal man si? Neppe helt synonymt med virkeligheten for mange av innbyggerne i statene.

Innledende om USA 🇺🇸

I utgangspunktet er USA et fritt og demokratisk land, et mulighetens land. I realiteten er sannheten noe annerledes.

USA er et land der den enkelte i hovedsak må være sin egen lykkes smed. Man må i stor grad klare seg selv, og man kan i liten grad forvente hjelp fra det offentlige. Det hevdes at de rike har blitt rike pga. hard jobbing og/eller dyktighet, og at de ærlig har fortjent rikdommen og suksessen sin. Tankesettet er videre det at de som blir dårlig og urettferdig behandlet, eller lever i fattigdom, rus, kroniske sykdommer uten råd til forsvarlig behandling og/eller arbeidsledighet har fortjent dette. De som ikke har det så godt må prøve å klare seg selv (leve, overleve) så godt det lar seg gjøre uten all verdens stort sikkerhetsnett (noe veldedighet kan de nok motta). Rettferdig fordeling av goder og offentlig velferd + solidaritet er ikke sentralt i USA, slike ting er ikke del av deres verdisett eller de amerikanske verdiene.

Er det lenger rom for ekte folkedemokrati og den amerikanske drømmen i Amerika? Jeg heller mot å si nei til disse to spørsmålene.

USA

USA

 

Uavhengighetsdagen (Independence Day) 4. juli er USAs nasjonaldag (opprinnelse 4. juli 1776), som feires med brask og bram (fyrverkerishow, parader og masse liv og røre). Selv er jeg sterkt usikker på om jeg ser på USA som et fritt land. Kapitalismen og pengemakta råder, noe som selvsagt fungerer bra for de heldige som har vunnet i livets lotteri. Imidlertid er det mange stakkars sjeler som er alt annet enn rike og som slettes ikke har noen innflytelse på styringen av landet og de forente staters framtid.

Uavhengighetsdagen (USA) – 4. juli

 

Er USA et demokrati i det hele tatt? Eller er det i beste fall et demokrati i forfall? Det kan virke som om demokratiet i USA selges til høystbydende og at det er pengemakten som rår. Nyliberalismen dyrkes som en gud. De som befinner seg nederst på den sosiale rangstigen har liten eller ingen innflytelse på samfunnsutviklingen.

Til tider er nasjonalismen og patriotismen til USA og det amerikanske blant enkelte amerikanere mot det sykelige. Amerikanerne er virkelig litt av noen patrioter overfor sitt eget land. Er de ikke patriotiske, selvdyrkende og nasjonalistiske nok i USA – sånt i utgangspunktet?

USA

 

USA er nok et land eller kontinent det er vanskelig for oss nordmenn (+ for andre europeere) å forstå seg på. Kanskje har vi nordmenn også en del vrangforestillinger om og mot USA? Med våre norske øyne blir mye av det som skjer der borte tilnærmet uforståelig. Tankesettet er ganske så annerledes på alle måter. De har også en brutal kommunikasjonsform med mye stygg drittkasting som vi nordmenn fort reagerer på og ikke hadde akseptert i eget land (ennå). Slike forhold – dette at nordmenn ser på USA med norskfargede øyne – er det selvsagt viktig å ha klart for seg når USA omtales.

Et helt objektivt og balansert innblikk får neppe verken vi nordmenn eller amerikanerne via media / mediene. Mediene elsker å dra fram alle de intriger og alt det negative de kan klare å finne fram til, mens det som måtte være positivt knapt blir nevnt. Selvsagt er jeg fullt klar over dette, men mediene er nok i hovedsak seriøse aktører som ikke formidler falske nyheter. Får håpe på at det nye styret av USA klarer å styrke tilliten til mediene, slik at det blir slutt på å kalle alt man ikke liker er mediaavsløringer for falske nyheter (“fake news”). Det blir alt for dumt å kalle det for falske nyheter slik som Mr. Trump gjorde om alle nyhetene han ikke likte eller var enige i.

Presidentvervet og politisk system

Presidentvervet er ikke for hvem som helst! Ikke hvem som helst kan stille til valg som president. Enten må man ha masse penger selv, eller så må man ha rike støttespillere som bidrar med store donasjoner. En karismatisk framtoning er nok et “must”. En valgkamp koster flesk, og kun dem som klarer å tå til en prangende og dermed dyr kampanje har noen som helst sjanse for i det hele tatt å komme til de avsluttende rundene i presidentvalget. En person fra nedre del av den sosiale rangstigen har i praksis ikke nubbesjanse til å bli presidentkandidat.

Det meste relatert til eks-president Donald Trump har blitt flyttet over i en egen artikkel / innlegg, som en historisk påminnelse om hva slags person et land kan få som president når pengemakta og dumheten råder.

Eks-presidenten hadde som slagord “Make America Great Again“, mens han i realiteten mer ødela enn fikset noe som helst. Sittende president Joe Biden, visepresident Kamala Harris og det politiske partiet Demokratene har en stor jobb foran seg for å rydde opp etter eks-president Donald J. Trump, visepresident Mike Pence og Republikanerne. Løgneren er borte, men løgnene må ennå i en lang periode bekjempes med stor innsats. En del “feller” og hindere har nok forgjengeren lagt igjen, slik at man ikke uten videre kan få endret eller reversert alt over natta. Det et stykke til Biden sin drøm oppnås med: “America United.”

Bygging og utvidelse / forbedringer av muren mot Mexico vil neppe bli høyt prioritert av den nye presidenten. Forhåpentligvis blir det også betydelig mindre med løgner og usannheter enn det vi i en periode har måttet forholde oss til. Mindre oppegging av folket blir det nok, og det vil neppe bli gjort bevisste forsøk på å skape mer splittelse og polarisering i befolkningen. Og alt man ikke liker som kommer via mediene er ikke nødvendigvis falske nyheter! Noe mindre autoritær stil enn sin forgjenger skader heller ikke.

USA sin 46. president (illustrasjon / tegning):

Joe Biden og deler av det amerikanske flagget (tegning).

 

Muligens er det et lite håp (håpet er tilbake!) for landet nå gjennom duoen Biden og Harris:

USA-president Joe Biden (Joseph Robinette Biden jr.) og visepresident Kamala Devi Harris-tegning. “Hope is back!”

 

Mer om president Joe Biden sin bakgrunn (kortversjon):

  • Joe Biden sitt fulle navn er Joseph Robinette Biden Jr.
  • Født 20. november 1942.
  • Selvsagt er han noe gammel til å inneha et verv som president. Demokratiet og de demokratiske prosessene har imidlertid utpekt ham til det store oppdraget.
  • Ondsinnede røster påstår at mannen lider av begynnende aldersdemens. (Om det skulle være noe i dette er det mindre vesentlig. Støtteapparatet rundt ham er bra.)
  • Katolikk.
  • Han har en allsidig politisk bakgrunn, gjennom at han både har vært visepresident i to perioder og senator i flere tiår.
  • Han har masse erfaring med seg inn i rollen som president.
  • Han har også flere æresdoktorgrader å vise til, og han er tildelt Presidentens frihetsmedalje (“Presidential Medal of Freedom”) som henger høyt å få.
  • Jeg tror at president Biden er rett person til rett tid. Han kan være samlende for et svært splittet land, en god brobygger.
  • Han er en god diplomat og kan inngå greie kompromisser, og han kjenner det politiske spillet og det politiske systemet godt.
  • Han framstår som en ærlig mann, og som en sannhetens person.
  • Alt sinne, hat og hets som rettes mot ham er komplett uforståelig.
  • Masse politiske endringer og reversering til det bedre ble igangsatt allerede de første dagene av hans presidentperiode.
  • God start: Jeg synes personlig at han kom godt i gang og gjorde mye bra den første måneden som president, og jeg satser, håper og tror på en like bra fortsettelse.

Skjermdump pr. 23.01.2021 fra “The White House” (whitehouse.gov) – The Administration: Joe Biden – The president.

Kilde: The White House.

Mer om visepresident Kamala Harris sin bakgrunn (kortversjon):

  • Kamala Harris sitt fulle navn er Kamala Devi Harris.
  • Født 20. oktober 1964.
  • Første kvinnelige visepresident, og den første indisk-amerikanske og asiatisk-amerikanske visepresidenten.
  • Visepresidenten er baptist, og burde i så måte bli godkjent av de kristne.
  • Også hun har en relevant bakgrunn som kan komme godt med i vervet som visepresident.
  • Hun er utdannet og har jobbet som jurist. Vært justisminister i California.
  • Hun har også fått prøvd seg som senator før hun ble visepresident.

Det hvite hus er den amerikanske presidentens embetsbolig:

Det hvite hus

Det hvite hus (The White House), Washington, D.C. (Adresse: Pennsylvania Avenue 1600, Washington, District of Columbia, USA.)

 

På liste over land etter areal kommer USA på en 3. plass, med et areal på 9 826 630 km². USA er et relativt folkerikt land. Antall innbyggere (pr. 21. januar 2021) er på ca. 332 082 117. Av alle disse innbyggerne kan man noen ganger lure på hvorfor de ikke klarer å finne noen bedre presidentkandidater enn det de til tider har klart. Det er heller ikke rett fram for hvem som helst å bli senator eller andre former for rikspolitiker. Penger, makt og kontakter betyr mye!

Det har av enkelte blitt gjort til et poeng at tidligere president Trump var de kristnes (kristne troendes) president. Det har blant annet blitt pekt på hans støtte til Israel og hans abortsyn (abortmotstander). Han har også hatt en karismatisk åndelig rådgiver. Biden på sin side er en aktiv og troende katolikk med tilhørighet til den katolske kirken, så sånt sett kan kristne likeså godt støtte ham. Det kan krangles i det vide og det brede om hva som er de “riktige” kristne politiske verdiene. Kristne verdier er ingen eksakt størrelse, og jeg ser ikke at dagens regime nødvendigvis scorer dårligere her enn forrige eks-president.

Noen kristne er ennå i slutten av januar 2021 i bønn for at eks-presidenten skal bli hentet tilbake til presidentstolen. Eks-presidenten var visstnok Guds utvalgte president, på tross av sin meget ukristelige framferd. Av uforståelige årsaker ser enkelte på Joe Biden som Satan (djevelen) selv, eller i hvert fall som en person som står i leddtog med den onde selv. Han blir beskyldt for å ville avkristne og fjerne Gud helt fra USA. Skremmende hvor stygge kristne er seg imellom, og hvor stor plass kristenhatet får.

Enkelte går så langt at de i “kristendommens navn” hevder at det er mørkets kongedømme som har tatt over USA, i og med utnevnelsen av Biden til president. Han blir beskyldt for å ukritisk promotere en LGBTQ-agenda (homofile m. m.) og å ikke verne om det ufødte liv (mer positiv til abort enn sin forgjenger). Det hevdes at det blir innført lover som er i direkte strid med Bibelen.

I samme “gate”: Det høyst tvilsomme nettstedet Søkelys skriver i en artikkel: “Mørkets makt har tatt over Amerika, og signalene på frafall og kommende dom blinker overalt.” Med andre ord verserer det tull og vas på nettet om USA og Biden-administrasjonen, også fra norske kilder. Hjelpeste meg!

Enkelte mener at Gud i egen person snart vil gripe inn og få Biden fjernet fra makta. Det er visstnok i deres øyne imot Guds vilje at han ble president, og det stemmer heller ikke overens med diverse tvilsomme profetier. Selv tror jeg Gud er godt fornøyd med å ha fått Biden i presidentembetet.

Og noe av det samme:

Enkelte presterer å påstå ting slik som at Joe Biden ikke er en legitim eller rettmessig president, sett med himmelske og/eller “Guds” øyne. Det hevdes også at det kan bli dødsfall i Amerika – “Guds” straffedom vil slå til mot fiendene – for å få ryddet opp i dette. Valget ble stjålet, og det advares mot åndsmaktene som styrer gjennom media. Og ikke minst vil Donald Trump vil komme tilbake som president i løpet av kun kort tid.

I en rangering fra 2018 gjennomført av amerikanske statsvitere av samtlige amerikanske presidenter er det ikke særlig overraskende at Trump kom på bunn. På topp kom Abraham Lincoln (USAs 16. president i perioden 1861–1865, og som ble myrdet), mannen som ledet landet gjennom den amerikanske borgerkrigen, bevarte unionen og avskaffet slaveriet. USA sin første president (1789-1797) – “landsfader” George Washington – er det vel også naturlig å nevne, med sin andreplass på nevnte liste.

Av presidentene USA har hatt (45. stk. pr. medio 2020) er det disse jeg selv husker fra nyhetene og fra annen omtale, fra den tiden jeg selv har fulgt med i politikken og samfunnslivet forøvrig:

USA-presidenter jeg selv husker fra nyhetene, liste hentet fra Wikipedia.

Kilde brukt ovenfor: Wikipedia: Liste over USAs presidenter. Blå bakgrunn: Presidenter og visepresidenter fra “Det demokratiske parti”. Rød bakgrunn: Presidenter og visepresidenter fra “Det republikanske parti”.

De andre presidentene er fra før min tid, og jeg har kun hørt om dem via historien. Ut fra tidligere rangeringsliste ender det opp slik for de presidentene som er “kjente” for min del:

  • På topp 10-lista: Reagan og Obama.
  • På midten: De to Bush-ene og Clinton.
  • Totalt på bunn: Trump

Videre til andre temaer enn presidentrekka:

USAs politiske system er i likhet med det norske systemet delt i tre deler:

  • Den lovgivende makt: Kongressen, oppdelt i kamrene Senatet og Representantenes hus. 535 stemmeberettigede medlemmer.
  • Den utøvende makt: Den amerikanske presidenten og hans folk, inkludert regjeringen, departementer og masse ulike etater.
  • Den dømmende makt: Består av høyesterett, diverse ankedomstoler og mange distriktsdomstoler.

Kongressbygningen til USA: United States Capitol på Capitol Hill, Washington D. C. Adresse: First St SE, Washington, DC 20004.

 

De to store politiske partiene er:

  • Det republikanske parti (Republican Party): Partiet for republikanerne (republikanere).
  • Det demokratiske parti (Democratic Party): Partiet for demokratene (demokrater).

Begge partier er meget høyrevridde i norsk målestokk, med det republikanske parti lengst til høyre av de to. Det er direkte latterlig når noen beskylder demokratene for å være kommunister, sosialister, marxister eller ekstremt venstrevridde i sin politikk.

Landet USA, Amerikas forente stater

Hvor forent Amerika i virkeligheten er kan diskuteres. Man kan av og til få inntrykk av at landet holder på å gå opp i limingen, eller briste i skjøtene. Det er store uenigheter og ulikheter innenfor landet.

Deler av USA har slitt og sliter med rasisme / rasistiske holdninger, fremmedfrykt og rasemessige utfordringer – inkludert rasemotivert vold med våpenbruk, og da gjerne spesielt i enkelte av sørstatene (Alabama m. m.). Store deler av landet og befolkningen sliter med at systematisk rasisme ligger innebakt i systemet. Det har vært flere episoder med sammenstøt og konflikter mellom svarte (afrikansk avstamming) og hvite, spesielt knyttet til noen episoder der politiet uten åpenbare grunner har skutt svarte/mørke personer. I den amerikanske folkesjelen ligger ennå forestillingen om at hvite er mer verdt enn svarte, og rasespørsmålene og diskusjonene i landet er ganske så polariserte. Innvandrere ankommet landet i løpet av de senere år blir heller ikke noe særlig bra mottatt eller integrert i deler av USA. Urbefolkningen i form av indianere har heller ikke blitt noe særlig bra behandlet historisk sett.

USA, landet hvor det er (nesten) fritt fram for rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling. Landet hvor det er helt normalt med ulike muligheter og ulik behandling av mennesker ut fra hudfarge – svarte vs. hvite personer. Politivold mot spesifikt svarte mennesker er heller ikke unormalt. Rett og slett et veldig delt, polarisert og splittet samfunn.

Det er dype splittelser i USA, og landet framstår som helhet som et dypt splittet og polarisert land. Landet framstår på mange måter som et ødelagt land som er i ferd med å rakne helt i sømmene. USA har i senere år hatt diverse likhetstrekk med land som man ikke ønsker å bli sammenliknet med, dvs. typisk fattige land (u-land) styrt av diktatorer. Og i tillegg har de hatt en president – Mr. Donald – som har vært alt annet enn samlende.

Voldsomme opptøyer i USA mai 2020, etter at nok en svart person har blitt utsatt for politivold med døden til følge: – USA har en svart underklasse, hvite politistyrker med halvmilitær utrustning og over 200 år med rasekonflikt, sier Hilmar Mjelde.

Kilde: Vårt Land: Voldsomme opptøyer i USA.

 


 

I utgangspunktet er bevegelser slik som Black Lives Matter (BLM, #BlackLivesMatter) og Den antifascistiske bevegelsen Antifa (antifascisme) et gode og en nødvendighet i et land som USA. Likevel blir en del av det de står for noe ekstremt. Når kampen mot rasisme ender med bruken av ekstreme virkemidler – inkludert lovløshet, hærverk, opptøyer / opprør, plyndring, ildspåsettelse, ødeleggelser (materielle skader), voldsbruk, personskader, drap og ting går ut over uskyldige – går det for langt. Det utvises stor mangel på respekt for liv, personer og eiendommer (fullstendig anarki?). Målene helliger ikke midlene i dette tilfellet. Noen hevder at BLM er anarkister som vil rive ned USA, og at de vil skape borgerkrig i landet.

Bevegelsen Black Lives Matter og de heftige demonstrasjonene / opprørene / opptøyene tolkes ulikt ut fra hvem som ser på saken:

  • Venstresiden ser frigjøring og antirasisme.
  • Høyresiden – de konservative – ser anarki og kaos.

Sannheten er muligens kanskje en plass midt imellom, men jeg synes nok også at BLM til tider går for langt og at det er usunne momenter innenfor bevegelsen.

Enkelte hevder at alle “anstendig” kristne bør ta avstand fra BLM-bevegelsen og dens “mørkets gjerninger”, da de angivelig fremmer sosialisme, kommunisme, LGBT (LHBT = Lesbiske, Homofile, Bifile og Transpersoner), støtter abort, kun tenker på de svarte og skaper kaos på vegne av (de anti-kristelige) Demokratene. Aktivitetene, verdiene og det ideologiske grunnlaget til BLM er angivelig i strid med kristen tro, kristent syn, Bibelen og kristen etikk. Underforstått kan ikke BLM støttes av rettroende og ekte kristne. Enkelte hevder også at de fremmer rasisme mot hvite (omvendt rasisme)? På den annen side blir “All Lives Matter” (#AllLivesMatter ) for konservativt igjen sett med mine øyne.

Er venstresiden (venstreekstrem side) en reell fare og trussel for USA? Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Noen roper varsko om at tankegodset (arven) fra Frankfurtskolen, kritisk teori og nymarxisme har vunnet innpass innenfor akademiske miljøer og er på full fart ut i samfunnet forøvrig.

Det handler visstnok ikke mest om klasse og økonomi denne gangen, men om makt og kultur / samfunn. Noen frykter til og med en omfattende revolusjon fra venstresidens banehalvdel, hvor man vil rive ned samfunnet og omfordele makt. Pr. dags dato ser i hvert fall jeg på USA som et ganske så politisk høyrevridd og kapitalistisk land, med minimale innslag av venstreekstremt tankegods. Muligens er det mest ideelle å velge den gylne middelvei, og å unngå ytterkantene høyreekstremisme eller venstreekstremisme.

Spørs om man kan se på den typiske amerikaner som skikkelig voksen:

Skilt sett i London, England: “All Americans must be accompanied by an adult.”

 

Kommunist som skjellsord: Muslimer og kommunister/sosialister (“venstreekstreme”, venstrevridde) + kriminelle fra andre land er landet svært redde for, og det skal sikkert svært lite til for å bli kalt venstreekstremist eller venstrefundamentalist “Over there” i “Junaiten”. Rasekrigen og rasismen holdes i live via organisasjoner slik som Ku Klux Klan (KKN). Klanen kjemper for hvit makt og hvitt overherredømme. KKN er en høyreekstrem organisasjon som kjemper for hvit nasjonalisme, de hvites makt og anti-immigrasjon. De påstår selv å være en organisasjon som bygger på kristne verdier. I sin framferd er de ganske så militante og ekstreme.

Den andre siden er neppe noe særlig mye bedre. F. eks. Black Panthers for fargede skal på mange måter være et motsvar mot KKN, for den fargede befolkningen. De skal være en antirasistisk borgerrettsorganisasjon som inkluderer store innslag av svart nasjonalisme.

Amerika ser for tiden ut å bli styrt av populisme. De er moralsk sett et u-land, og de har hatt klovnen Trump som president. Enkelte stater kan kan ilegge forbrytere dødsstraff for alvorlige forbrytelser, noe som etter manges syn er et klart brudd på menneskerettighetene. Landet liker å stille seg til doms over andre land og regimer, men sannelig har de mye rart hos seg selv som det burde ha vært ryddet opp i. De er ikke hakket bedre enn mange andre land de kritiserer.

USA

 

En aldri så liten skamplett for landet: USAs militærfengsel på Cuba, Guantánamobukten fangeleir. Ulovlig fiendtlige kjempende – uten status som “ekte” krigsfanger – sitter fengslet der mer eller mindre uten lov og dom. Amnesty har gjentatte ganger protestert mot denne praksisen, med utgangspunkt i manglende menneskerettigheter for de innsatte. Amnesty International Norge skriver blant annet: “Fangene blir utsatt for enormt psykisk press, og grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling.” Tidligere USAs president Barack Obama lovet fengselet nedlagt, noe som ikke har funnet sted.

Likevel var Barack Obama en dyktig president, i forhold til han som kom etter:

Barack Obama – USA sin 44. president – var en god president for USA.

 

Til tider har USA hatt et noe anstrengt forhold til sine naboland i sør, og da gjerne spesielt overfor Cuba og styresettet / ledelsen der. Også overfor enkelte av landene i Latin-Amerika (Mellom-Amerika) har det vært noen episoder. USA driver så gjerne med blokader, proteksjonisme, stengte grenser, mistroiskhet, sanksjoner, redsel, ansvarsfraskrivelse, maktmisbruk, kommandering, belæring, rasisme og manglende diplomati overfor sine naboer. Overfor Canada i nord har det vært litt mer gemyttlig. (Alaska, som er en stat i USA, slipper også unna alvorlige krangler med USA.)

USA har en svært sammensatt befolkning med mennesker fra alle verdensdeler. Landet ble kolonisert (erobret av europeere, immigrasjon) fra 1500-tallet og utover. Mange av landets hvite har sin opprinnelse i Europa, og mange av landets svarte innbyggere kan spores tilbake til diverse land i Afrika (jf. slaveriet m. m.). Asia er også godt representert i USA. Med 325 700 000 innbyggere i 2017 er USA et stort land f. eks. i forhold til Norge.

Det virker som om USA er villige til å droppe verdier slik som menneskeverd, likeverd og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Jeg tenker da på landets behandling av migranter fra Mexico og deres barn (permanent atskillelse). Når det gjelder innvandrings- og asylsaker settes grunnleggende verdier ut av spill.

Hva er dagens reelle amerikanske verdier og verdisett kan man innimellom lure på. Det kan se ut for at mange der borte “drives” av mistillit, frykt, misnøye og motløshet. Folk stoler ikke på hverandre, eller på medier og politikere. Tilliten er tynnslitt, og man har som tidligere nevnt et polarisert og splittet samfunn. Andre kjennetegn: Relativt stor støtte til alskens konspirasjonsteorier, rasisme, mistillit til vitenskapen, vold mot fredelige demonstranter, politivold, forherligelse av vold + våpenbruk osv.

Grunnleggende amerikanske verdier

Er VIRKELIG de grunnleggende amerikanske verdiene forhold slik som: Egoisme, polarisering, splittelse, hat, vold, våpen, skyting, rasisme, diskriminering, ulikheter, usunn dyrking av kapitalismen, lav tillit til myndigheter, lite empati for de svake i samfunnet, et folkeslag som er glade i falske nyheter og konspirasjonsteorier og forskrudd religiøsitet? Er borgerkrig neste stoppested?

Myndigheter og politikere blir gjerne beskyldt for at de ikke jobber for eller representerer folket (grasrota). Tilliten til myndighetene og dem med makta er tynnslitt.

 

De store politiske skillelinjene mellom Demokrater og Republikanere splitter befolkningen, og mediene der borte må nok ta sin del av skylda for den store polariseringen i befolkningen. Muligens misvisende navn på hele landet: USA (United States of America), eller på norsk “De forente stater” / Sambandsstatene som det også heter. Det kan virke som om statene eller folkene der borte slettes ikke er så forente likevel. Landet framstår som en arena for kulturkrig og for hva som er sannhet eller ei. USA, eventyrlandet hvor ingenting er 100 % sant?

Landet er på relativt ville veier når det gjelder behandlingen av barn som enten på egen hånd eller sammen med sine foreldre har krysset grensen til USA ulovlig sørfra, dvs. migranter fra Mellom-Amerika. Leirene blir av enkelte sammenliknet med konsentrasjonsleirer for barn eller tortur-sentra. Dårlige forhold preger leirene, og barna blir generelt behandlet på en inhuman måte som ikke er et sivilisert land som USA verdig. Landet driver generelt sett med en ganske så inhuman behandling av flyktninger, og rettferdig fordeling av godene er et ikke-tema.

Det kan hevdes at USA har sin fulle rett til å beskytte sine landegrenser og sin suverenitet. Likevel finnes det lite rettferdighet i at den vanlige amerikaner har relativt greie liv mens naboene fra landene i sør lever i/med høy kriminalitet, korrupsjon, delvis forfølgelse, motløshet og i dyp fattigdom. Amerikanerne (eller oss nordmenn for den del) har sånt strengt tatt ikke krav på bedre liv enn det andre nasjoner og folkegrupper har, og amerikanerne har ikke på noen som helst måte gjort seg ekstra fortjent til det gode liv.

Homofili og abort er fortsatt kontroversielt i enkelte deler av USA, dvs. i enkelte stater med sine innbyggere. Ofte henvises det til den kristne troen for å kunne avvise homofili og abort som vederstyggeligheter. Landet er virkelig drevet av fordommer og redsel for det nye og ukjente, og enkelte av dem er ekstremt konservative i sitt tankesett og holdninger. Ikke alle former for frihet er populært der borte, og en del ønskes forbudt med lov i det såkalte frie landet.

California under Guds straffedom

Er det virkelig mulig å hevde noe slik, med Bibelen i hånda? Enkelte forskrudde kristne PÅSTÅR i fullt alvor at delstaten California er under dom pga. handlingene og ødeleggelsene til liberale demokrater. Tegn på og årsaker til at delstaten er under dom er angivelig faktorer slik som politisk vanstyre fra liberale demokrater, ødeleggende branner, strømbrudd, tørke, jordskjelv, menneskelig fornedrelse, ekstrem liberalisme, antikristen politikk, moralsk forfall, hjemløse, ulovlige innvandrere, folk som gjør sitt fornødne ute i gatene, en økende andel av fattige og den (begrensede) rikdom som er samlet på noen få hender.

California er visstnok i ferd med å bli det Sodoma og Gomorra, hvor alle problemene (synd og elendighet) er i ferd med å fortære delstaten (undergang neste, dommedagen er nær). Kristne og konservative rømmer angivelig fra den vanstyrte delstaten med all sin elendighet. For en vanvittig og forskrudd argumentasjonsrekke!

 

Forakten for myndighetene, staten og politikerne er stor i USA, og tiltroen / tilliten til det offentlige, politikerne og myndighetene er liten blant store deler av befolkningen. Mange legger sin ære i å klare selv og i størst mulig grad styre unna enhver kontakt med “storebror”. Tilliten innbyggerne mellom er vel heller ikke særlig høy, dvs. generelt sett lavt nivå for tillit i USA. Mistilliten til staten, politikerne, hverandre og mot mediene (media) er noe alarmerende.

Ellers er hele det amerikanske valgsystemet en historie for seg selv, med sin rare valgordning. Det er en form for indirekte demokrati med valgmenn (valgdelegater) som mellomledd og mellompersoner. Det et håpløst system som det er vanskelig å forstå seg på og som ikke akkurat er spesielt rettferdig. I presidentvalget 2016 var det Hillary Clinton som fikk mest stemmer, men hvor Donald Trump likevel ble president pga. valgmannsstemmer og valgmannskollegiet. Ellers var valgkampen små-skitten, med alle sine drittpakker mot motkandidatene. Et korrupt system?

Presidentvalget 2020 gikk vel tålig greit, selv om det fra deler av republikansk side ble påstått at det var masse valgjuks, et rigget valg og en stjålet valgseier. At valgseieren ble stjålet og at det var masse juks og uregelmessigheter har aldri blitt bevist med håndfaste bevis. Grunnløse påstander der fra den tapende siden. Enkelte har problemer med å godta og respektere demokratiet, og demokratiets spilleregler. Joe Biden er en lovlig demokratisk valgt president.

Også rart dette systemet at presidenten i egen person kan bedrive benådning av de kriminelle han / hun måtte ønske, uten noen videre begrunnelse. Trump benyttet denne muligheten til sin fulle ved slutten av presidentperioden, gjennom å benåde korrupte eks-rådgivere, venner / bekjente og familie.

National Rifle Association (NRA), hvor “No lives matter”?

 

Liberal våpenlovgivning / regler med diverse medfølgende skyteepisoder (på skoler m.m.) med lovlig anskaffede våpen er også en utfordring landet er lite interessert i å rydde opp i. Til og med alvorlig mentalt syke kan helt lovlig anskaffe seg, eie og kjøpe våpen. Det er grunnlovsfestet (grunnlovstillegg) at amerikanere har rett (individuell rett) til å eie og å bære våpen, da riktignok tenkt brukt til selvforsvar og/eller jakt (ikke massakrer). Det burde nok ha blitt slutt på fritt salg av våpen (våpensalg) i landet.

Mange amerikanere er sterkt imot abort (ser på det som drap og brudd på menneskeverdet / menneskerettighetene), men drap med våpen – “selvforsvar” – er helt ok. Likeså kan forbrytere dømmes til dødsstraff i enkelte stater. Logisk. (NOT!)

Amerikansk mangel på logikk på sitt “beste”:

  • Kan noen forklare meg hvorfor de samme menneskene som ikke trenger å bruke maske eller overholde reglene om sosial distanse (jf. korona-pandemien i USA) fordi Gud vil beskytte dem, også trenger en AR-15 (våpen, halvautomatisk rifle) fordi Gud plutselig ikke vil beskytte dem?

Lånt fra Facebook, oversatt til norsk via Google Translate (Google Oversetter).

 

Leste på nettet et sted at det er ca. 320 millioner skytevåpen i USA. Altså nesten like mange våpen som landet har innbyggere (ok, ca. 11 millioner innbyggere mer enn antallet våpen i landet). Ikke rart at det innimellom finner sted noen skyteepisoder, da tilgangen på våpen er så stor og det hele tiden selvsagt finnes mennesker som “klikker” (psykisk m. m.).

Amerikanere har tilnærmet “allergi” mot å betale skatt og til å bidra til fellesskapet. Velferdsgoder og velferdsordninger slik som vi har i Norge er tilnærmet utenkelig der borte. Omfordelingspolitikk er ikke god latin i USA. Videre har folk flest lav grad av tillit til myndigheter, politikere og offentlige tjenester.

Å betale skatt og andre offentlige avgifter har de mange motforestillinger mot, og systemer for å utlikne sosiale ulikheter/forskjeller er det ikke rom for. Å betale skatt for å gi folket velferdsgoder vil de ikke, men samtidig bruker de – de av dem som har råd til det – masse penger av sine egne lommebøker for å kunne sende barna på gode privatbarnehager, privatskoler og ikke minst på helseforsikringer for seg og sine for å kunne få nødvendig helsehjelp når det trenges. Ekstreme skattelettelser til de rikeste har blitt gjennomført i USA i løpet av de siste tiårene.

USA og våpen

Litt mer om våpenlovgivningen: Skolemassakrene/skytemassakrene i USA har blitt muliggjort av lett tilgang på våpen, i et land hvor det finnes mer våpen enn folk (antall). Det er og blir en folkerett dette å kunne ha lov til å eie våpen til å “forsvare” seg med. Våpenlobbyen (våpenmafiaen) i USA står meget sterkt, med “National Rifle Association” (NRA) i spissen. Det er ikke bare snakk om små pistoler, nei det florerer med hel- og halvautomatiske våpen av større kalibre (rifler etc.) også.

Enkelte i USA hevder visstnok at det er en gudegitt rett å kunne ha sitt eget våpen. Det å kunne eie et våpen for å forsvare seg er en vesentlig del av den amerikanske “friheten” som de setter så høyt. En del unge krever nå konkret action når det gjelder å begrense våpentilgangen, og ikke bare fine tanker og bønn for ofrene og familiene etter gjennomførte skytemassakrer.

Fra den franske revolusjonen har også “slagordene” frihet, likhet og brorskap (enhet) “lurt” seg inn i USA. Det kan absolutt diskuteres om landet eller forbundsrepublikken USA er rigget slik at disse ordene i praksis har noen realitet eller betydning.

USA satser på mange måter på et demokrati for de få, dvs. for de rike med pengemakt. USA er nok et bra land for rike personer og bemidlede organisasjoner som kan kjøpe seg innflytelse. Pengene og pengemakten rår og makt kan kjøpes for penger. Næringslivstopper med masse pengeressurser og medfølgende makt får kjøre på med sin agenda til beste for landets rike elite.

USA har mer eller mindre blitt et oligarki. En liten elite sitter med størstedelen av ressursene (pengene), og den politiske makten er også samlet hos en liten gruppe mennesker. Store ulikheter oppstår mellom oligarkene og folk flest.

Alle blunder øynene for de store sosiale ulikhetene i landet. Landet har mange fattige som har liten eller ingen innflytelse på samfunnsutviklingen, og som ikke får anledning til å fremme sin stemme i de politiske debattene. Bra helse- og skolesystem er forbeholdt de rike som har råd til å betale for seg. Sikkerhetsnettet for de fattige, arbeidsledige, syke osv. i USA er høyst mangelfullt. USA har generelt sett et mye dårligere sosialt sikkerhetsnett enn f. eks. det norske., og de har ikke velferdsgoder og en velferdsstat slik som vi tar som selvsagt her i Norge.

Den amerikanske drømmen er vel på mange måter bare en fantasi eller utopi; Den amerikanske drømmen er en løgn. Hvor du bor, samt hudfargen, er det som betyr noe for om du er fattig eller rik. En som er født på en fattig adresse og gjerne er svart i tillegg har nesten ingen muligheter for å komme seg ut av fattigdommen, eller til å få klatret seg oppover på rangstigen. De som er “taperne i lotteriet” er mer eller mindre sjanseløse. USA framstår mer og mer som en verdensmester i ulikheter.

Som nevnt flere steder er mange i USA – spesielt i de kristnes rekker – sterkt imot abort og er opptatt av å verne om det ufødte liv. Greit nok i seg selv, men samtidig bryr de seg lite om barn som vokser opp i elendighet og dårlige kår. Enkelte barn vokser opp i bunnløs fattigdom, og de blir gjennom fattigdommen og miserabelt liv straffet for noe de ikke har noe ansvar for.


 

Landet har stor tro på at privatisering og konkurranseutsetting er løsningen på alle problemer, og det sitter langt inne for politikerne å innføre inngripende offentlige reguleringer av markedsøkonomien. I en del tilfeller er ikke markedsøkonomien (jf. Adam Smith og den usynlige hånd) så fri som man skulle ha trodd, da det ofte oppstår monopoler, duopoler eller oligopoler der noen få aktører har full kontroll over og styrer markedet. Det er mange eksempler på at privatiseringen og den frie markedsøkonomien og de frie markedskreftene ikke løser alle problemene som landet har.

USA har over en årrekke hatt en massiv pengebruk, og da ikke minst på militære operasjoner. Dette medfører igjen en gigantisk stor statsgjeld, som på et eller annet tidspunkt og på en eller annen måte en gang må tilbakebetales. Landet lever på mange måter over evne økonomisk sett.

Enkelte amerikanske legemiddelfirma utnytter til sitt fulle sine inngåtte patenter til å prise legemidlene sine helt hinsides. Prissettingen og monopolsituasjonen de opparbeider seg i en periode mens de har enepatent er alt annet enn etisk bra. Business og økonomi er tydeligvis mye viktigere enn å hjelpe flest mulig med bra medisin.

“Big Pharma” kan sies å ha “tatt av” i USA. Å f. eks. diagnostisere pasienter med ADHD samt medisinere for det har nesten blitt som en epidemi i landet, noe legemiddelindustrien virkelig skor seg godt på (økonomisk og makt). Enkelte kaller USA en pilletrillende nasjon. Ellers er det også mye penger, sponsing og bidrag fra legemiddelindustrien rettet mot legene og sykehusene, og behandlingen man får som pasient er muligens ikke så nødvendig, “objektiv” og “nøytral” som ønskelig.

Helsevesenet/helsesystemet er ineffektivt og profittstyrt. Slettes ikke alle får tilgang på nødvendig behandling, da de ikke har råd til å betale for behandlingen eller har en helseforsikring som dekker behandlingen. Likeså er det ikke alle som får en god utdannelse. For å få dette må man gå på gode skoler og få studert, men slikt er ofte forbeholdt unge med rike og velstående foreldre. Eventuelt kan man få en god utdannelse via stipender, hvis man er en av de heldige utvalgte med de rette evner og anlegg for å kunne få dette innfridd/innvilget. Det amerikanske skolesystemet bidrar ikke nødvendigvis til at de flinkeste får den beste utdannelsen, da intelligens og tilgang på penger slettes ikke trenger å stå i forhold til hverandre.

De store skogbrannene i California høsten 2018 har også fått fram i lyset at rikingene – de rike huseierne i California – kan få ekstra hjelp fra private brannfolk. Vanlige folk må se at husene sine brenner ned pga. intense branner og sprengt kapasitet hos brannvesenet finansiert av offentlige midler. De rike kan derimot betale seg til ekstrabehandling og spesialservice via forsikringen for å få sine hus reddet fra flammenes rov via private brannfolk.

Det kan også diskuteres om den frie presse er fri i USA. Noen få gigantiske selskaper eier de sentrale media i landet. Disse media-konsernene spiller selvsagt på lag med eliten. Media taler ikke de svakes sak.

Den amerikanske drømmen er en fin visjon, men i praksis er det mange som aldri klarer å komme seg opp og fram i samfunnet selv om de jobber og sliter hardt med sine forsøk. De rike med sin innflytelse og kjøpte makt klarer å holde store deler av allmuen på god avstand fra det livet de selv lever.

Internasjonalt og nasjonalt

Innimellom kan man få inntrykk av at USA består av et egoistisk folkeslag. De framstår som et egoistisk og selvopptatt folkeslag, som kun er opptatt av seg selv og sitt. Videre har de liten eller ingen interesse av og/eller kunnskap om verden for øvrig. Dessuten har de stor tro på seg selv og sin rolle i å løse verdenskriser. Landet har ofte bruset med fjøra og vist fram sin militærmakt overfor omverdenen. Landet fremsetter også trusler om sanksjoner (ingen handel m. m.) mot andre land som ikke følger USA sin politikk og vedtak (f. eks. mot Kina).

USA leker ofte verdenspoliti, gjerne med vekslende hell. F. eks. har USA inntatt en lederrolle i å løse interne stridigheter i land som Irak og Afghanistan, og ingen av disse militære operasjonene kan sies å ha vært noen store suksesser for USA sitt vedkommende. Når det gjelder Irak gikk vel USA til krig på et svært sviktende og feilaktig grunnlag. Vietnamkrigen enda lenger tilbake i tid kan vel ikke kalles for en vellykket affære.

Enkelte amerikanere virker til å være svært store og høye på seg selv. De er selvopptatte, og de har liten kunnskap om og interesse for resten av verden på utsiden av USA. Å ramse opp hele rekken (listen) med presidenter som landet har hatt (pr. 2021 46 stk.) – USAs presidentrekkefølge siden konstitusjonen trådte i kraft i 1789 – kan de ofte, men mange av dem blir nok satt fast hvis det blir snakk om hva landene i Europa heter.

Amerikanernes fokus: Egne nasjonale interesser er det viktigste, spesielt når det er snakk om økonomiske interesser. Menneskeverd og overgrep mot menneskerettigheter i samarbeidende land kommer i andre rekke. Det er viktigere å verne om egne egoistiske interesser enn å påvirke brudd på menneskerettigheter etc. hos viktige handelspartnere.

USA har vist seg å være ganske så opportunistiske i enkelte saker. Landet blander seg inn i kriger, landegrenser og konflikter, men i hovedsak kun når det gagner dem. F. eks. hvis det er olje inne i bildet blir landet spesielt interessert i å ta parti for å sikre seg tilgangen på oljeressursene.

Det er noe grunn til å stille spørsmålstegn med og å være litt små-bekymret over USAs store utenlandsgjeld. De har i flere år hatt store underskudd i sin handelsbalanse med utlandet. Dessuten bruker de “uhorvelige” pengemengder på militæret og militær aktivitet. Da jeg selv er pasifist og tidligere militærnekter klarer jeg ikke å se helt hensikten med den massive pengebruken på forsvaret, penger som kunne ha kommet mye bedre med hvis de hadde blitt brukt på andre svake samfunnsgrupper i det amerikanske samfunnet.

Norge på sin side får innimellom litt “kjeft” fra USA pga. vi ikke bruker fullt 2 % av bruttonasjonalprodukt (BNP) på militært forsvar, noe som har blitt fastsatt som allment akseptert NATO-mål for noen år siden.

Enkelte påstod før presidentvalget 2020: “En stemme til Joe Biden er en stemme til vold, kaos, lovløshet og pøbelveldet”, noe som er tull og tøys. Muligens begynner hans helse å svikte noe pga. hans høye alder, og noen hevder til og med at han begynner å bli senile / demente. Dvs. ca. status quo som med Trump, men muligens med litt færre løgner og lavere Twitter-aktivitet med “grumsekommentarer”. Biden er født i 1942 og nærmer seg 80-årsalderen (pr. januar 2021), og Trump som er født i 1946 befinner seg i midten av 70-årene. Strengt tatt er de begge to for gamle for presidentembetet, men det er vel når det gjelder alder hipp som happ mellom de to. Stakkars amerikanere med så dårlige presidentkandidater å velge mellom!

Selv tror jeg slettes ikke at Biden eller demokratene er redningen for USAs politiske presidentkabal. Landet er allerede sterkt splittet og polarisert, og dessuten virker det som om landet ikke makter å peke ut presidentkandidater fra “grasrota” som representerer den gjennomsnittlige amerikaner. I praksis velges det ut rike, tilårskomne kandidater, og gjerne hvite gamle menn. Presidentkandidatene er rett og slett ikke samlende og troverdige nok. Falske nyheter, konspirasjonsteorier, grupperinger i konflikt med hverandre, rasisme og mistillit har for lengst fått godt fotfeste i landet.

Fra medier og film har vi blitt gjort kjente med diverse føderale organisasjoner, myndigheter og forvaltningsorganer i USA. Blant annet kan følgende nevnes: FBI (Federal Bureau of Investigation), CIA (Central Intelligence Agency), NSA (National Security Agency), DIA (Defense Intelligence Agency) og NTSB (National Transportation Safety Board). Mange andre kunne sikkert ha vært nevnt.

Det kan til tider virke som om den føderale politiorganisasjonen FBI samt delstatspolitiet til tider overreagerer. Det har vært en del episoder hvor de har skutt først og drept i stedet for å bruke mer ufarlige metoder som første instans. Det har også blitt igangsatt noen massive politiaksjoner med ekstreme mengder politibetjenter og utstyr i aksjon for å løse relativt små situasjoner..

USA advarer mot kinesiske produsenter fra f. eks. Huawei pga. faren for overvåkning og spionasje, men selv driver på med ca. akkurat det samme selv. Om det USA driver med “kun” er advarsler, eller om det går over i trusler kan nok diskuteres. Ganske så kvasse advarsler om konsekvenser rettes på forhånd mot EU-land som eventuelt vil velge å samarbeide med Huawei eller andre teknologiselskaper fra Kina i forbindelse med innføring av 5G og tilsvarende sentral infrastruktur.

Mai 2019 kom nyheten om at Trump HELT forbyr amerikanske selskaper å bruke utenlandsk teleutstyr som kan være en “fare for landets sikkerhet”. Dette forbudet klarte han å få i stand via en erklæring om “nasjonal nødssituasjon”, som igjen medførte at han kunne legge ned et forbud for amerikanske selskaper å bruke utenlandsk utstyr som “utgjør en uakseptabel risiko”.

Produsentnavn og land nevnes ikke, men det er ingen tvil om at forbudet blant annet rettes mot Kina-produsenten Huawei. Og alt dette kommer i stand bare pga. ubegrunnede påstander og indisier fra presidenten og hans folk. I USA – hvor de har flinke folk i f. eks. NSA, FBI og CIA – har de ikke klart å framskaffe et eneste håndfast bevis på at Kina VIRKELIG driver med overvåkning og spionasje via f. eks. Huawei-utstyr. Bare ubegrunnet synsing, redsel og storpolitikk som ligger bak dette vaset av et forbud.

Og det stoppet ikke der heller, nei. Google har – etter press fra amerikanske myndigheter – inndratt Huawei sin Android-lisens, og etter hvert får heller ikke Huawei lov til å kjøpe inn amerikansk teknologi til bruk i sine produkter (prosessorer osv.). For en meningsløs makt- og handelskrig!

Ny oppdatering i slutten av juni 2019 i Huawei-saken: USA opphever handelsforbudet med Huawei, og igjen kan selskapet kjøpe produkter fra amerikanske selskaper (Android-lisenser, teknologi, chipper osv.) Plutselig etter handelsavtaler mellom USA og Kina utgjør ikke nevnte produsent lenger noen stor nasjonal sikkerhetsrisiko. Tenker det har gått opp for Trump at USA har mer å tape på handelskrigen enn det Kina har. Og etter den tid har det igjen skyet til for handelen, hvor Huawei nektes Google-tjenester samt amerikansk innmat (prosessorer m. m.) på sine mobiltelefoner (men selve operativsystemet Android har de visstnok fortsatt lov til å tilby).

Snowden-avsløringene rundt NSA (National Security Agency) sin overdrevne overvåking av både egne og andres lands innbyggere er ikke direkte beroligende. I mine øyne er Edward Snowden en helt med sine lekkasjer rundt USA sitt vanvidd med masseovervåkning rettferdiggjort med at man ønsker å bekjempe terror og terrorister.

I mine øyne er Edward Snowden en helt med sine overvåkningsavsløringer hvor NSA ble tatt med buksene nede!

 

Etter mitt syn er det liten grunn til å rope hipp hurra for USA sin behandling av varslere. Både militære WikiLeaks-avsløringer og Edward Snowden sine overvåkningsavsløringer (NSA) har blitt møtt med kvass kritikk fra amerikanske myndigheter. Noen ønsker til og med at sistnevnte, Snowden, bør få dødsstraff hvis han blir utlevert/kommer tilbake til USA.

Jeg trodde myndighetene skulle styre på vegne av folket. Jeg er slettes ikke sikker på at USA sin overdrevne overvåkning og hemmelighetskremmeri rundt dette er i samsvar med folkets vilje. Jeg mener at innbyggerne har rett på å bli gjort kjent med og kunne påvirke militære aktiviteter og overvåkning.

Alle prinsipper for beskyttelse av privatlivets fred ofres i kampen mot terrorisme. Personvernet kan se ut for å ha dårlige kår i USA. Innbyggere stemples som forbrytere til det motsatte er bevist, dvs. helt snudd på hodet fra normal tenkning. NSA, CIA, FBI osv. “ser” deg (overvåker og har innsyn i data) om du er lovlydig eller ei! Kamp kjempes mot kommunisme og terrorisme. Å benytte seg av amerikanske skytjenester er jeg noe skeptisk til pga. slike forhold, selv om jeg likevel velger i en viss grad å bruke både sosiale nettverk (Facebook) og diverse lagringstjenester (Google og Microsoft).

Ifølge Apple-topp Tim Cook mangler USA noe tilsvarende som Europa og EU sin GDPR (General Data Protection Regulation, ny personopplysningslov/personvernforordning). Personopplysninger brukes som en lukrativ handelsvare, og som våpen mot oss med militær presisjon og effektivitet. Overvåkning finner sted med profitt som mål.

USA sin lov CLOUD Act (Clarifying Lawful Overseas Use of Data Act) fra 2018 er en utfordring og trussel for personvernet for oss i Norge og Europa. Loven innebærer at amerikanske myndigheter får full tilgang til alle data som lagres i skytjenester eid av amerikanske selskaper, også her i Europa. Loven vil ramme tjenester slik som OneDrive, Azure, Google Drive, Amazon Drive og sosiale medier, og den hopper bukk over europeisk GDPR.

Av og til sier jeg på spøk at jeg er usikker på om det best eller verst å være i klørne på USA eller Kina når det gjelder overvåkning og registrering. Selv er jeg usikker på om det er så mye bedre å havne i amerikanske registre (ser en potensiell terrorist i de fleste, kapitalisme som “hellig ku”) enn i kinesiske registre (leter etter regimekritikere m. m.).

Privat har jeg f. eks. en Huawei mobiltelefon, et merke enkelte er skeptiske til pga. all produksjon og utvikling skjer i Kina i samsvar med de krav kommunistpartiet stiller. Enkelte presenterer konspirasjonsteorier om at dette medfører muligheter for at kinesiske myndigheter kan drive overvåkning mot oss her i Europa.

Alternativt kan man velge Apple iPhone, hvor USA har kontrollen på i hvert fall utviklingen og programvaren (produseres delvis i Kina den også!). Produktene må være i samsvar med amerikanske krav, hvor det kan tenkes at det finnes bakdører i produktene som f. eks. NSA og/eller FBI kan utnytte.

Advarsel mot bruk av mobiltelefoner og andre produkter og tjenester som utvikles av kinesiske selskaper

FBI, CIA og NSA advarer mot bruk av kinesiske telefoner m. m. slik som ZTE og Huawei. Desember 2018 hevdes det at “Trump vil bannlyse ZTE og Huawei-telefoner i USA”.

Redselen er at amerikanske borgere skal bli overvåket og spionert på av kinesiske myndigheter. Nå er vel ikke amerikanske myndigheter rette vedkommende til å hevde noe slikt, i og med at de selv har overvåket og spionert i “hytt og pine” på både sine egne og andre lands innbyggere, jf. Snowden-avsløringene rundt NSA sin virksomhet.

Selv skal amerikanske myndigheter ha lov til å drive overvåkning av hvem de vil, men de godtar ikke den samme praksis når eventuelt Kina som står bak tilsvarende aktivitet. Personlig heller jeg mot at det er bedre å havne i registre og å bli spionert på av Kina enn av USA. Jeg stoler faktisk mindre på USA enn Kina, spesielt i disse tider hvor de hadde en helt uberegnelig president i form av Donald Trump.

 

Made in USA

Amerikanske selskaper slik som Google inkludert YouTube, Facebook og Twitter (muligens også Apple og Microsoft?) kan sies å delvis true ytringsfriheten. Aktørene driver en god del sensur som kan virke noe uforståelig for folk flest. Enkelte kritiske stemmer har fått sine profiler, innlegg, bilder og/eller videoer fjernet fra plattformene.

Amazon er en amerikansk monsterbedrift som er i ferd med å legge hele verdenen under sine føtter. Amazon satser på mange ulike forretningsområder, og de har satset på automatiserte og digitaliserte virksomheter med få ansatte. Konkurrenter kjøpes opp eller skvises ut av markedet. De som er ansatt hos kjempen er kjent for å måtte leve med dårlige (ikke-levbare) lønninger. Lederen Jeff Bezos er imidlertid verdens rikeste mann for tiden. Mye penger og makt ender på få hender.

Big Tech-selskapene med amerikansk opprinnelse har fått seg MYE makt, på godt og vondt. De mer eller mindre lever av å true personvernet, gjennom at personopplysninger og personprofiler er sentrale handelsvarer for slike firmaer. De tilbyr oss tjenester som vi har blitt veldig avhengige av i det daglige. Noen av de mest sentrale selskapene er disse:

Big Tech eller GAFA-selskapene fra USA. Google, Apple, Facebook og Amazon + Microsoft.

 

USA påstår å verdsette ytringsfriheten høyt, og for mange er ytringsfriheten tilnærmet hellig. Dette gjelder tydeligvis kun fram til regime-kritikk rettes og “hemmeligheter” avsløres. Da begynner USA mer å likne på enkelte diktatorisk styrte land som demokratiske land ikke liker å bli sammenliknet med. Eks-president Trump med sin oppførsel har ikke bidratt til å styrke landets demokrati akkurat.

Norske Pen prøvde, men mislyktes, å få Edward Snowden til Norge i forbindelse med utdeling av Ossietzky-prisen 2016. Snowden vant ytringsfrihetsprisen, men pga. fare for utlevering av ham til USA og etterfølgende straffeforfølgelse kunne han ikke komme til Norge for å motta prisen selv.

Av og til snakkes det stolt om USA og amerikansk produksjon, og det er noe positivt å kunne si at et produkt er “Made in USA” eller “Made in the USA / U.S.A.“. Imidlertid er ikke USA så veldig annerledes enn Norge og Europa når det gjelder produksjon. Mindre og mindre blir i realiteten produsert i USA. Det meste produseres i Asia eller Afrika, helt eller delvis.

Made in the U.S.A.

 

Utdrag fra sangen “Kor e alle helter hen” (Jan Eggum):

Av onkel Sam fikk vi så enkle lover, Donald Duck & Co.

 

Onkel Sam

Onkel Sam (Uncle Sam wants you)!

 

Valutaenheten amerikanske dollar (USD, $) har/har hatt stor betydning både for USA selv og store deler av verden for øvrig. Det er en “safe” valuta for økonomiske kjøp og salg (og for spekulasjoner). Dollarkursen påvirker mye av valutaomsetningen og valutamarkedet i den store verden. Dollaren sin makt og innflytelse på verdensøkonomien har nok svekket seg noe i de senere år. På sikt vil nok også faktisk Kina gå forbi USA som verdensledende økonomisk nasjon / makt, målt i bruttonasjonalprodukt.

For meg framstår USA som dobbeltmoralens land. Vold, skyting og våpen er helt greit, men pupp og naken kropp/naken hud er fy, fy. Hva bidrar ellers USA med? Jo, import av dårlige amerikanske og forurensende biler (limousin og andre biltyper) til Norge, inkludert diverse muskelbiler av heller dårlig kvalitet med sterke motorer og dårlige kjøreegenskaper sammenliknet med europeiske og asiatiske biler. Sagnomsuste Route 66 må nevnes. Vi kan vel også gi USA deler av skylden for dårlig og usunn “fast food”/ “junk food” (og medfølgende problemer pga. overvekt). Og sannelig har vi nå også fått både Halloween-feiring og handlegalskapen “Black Friday” til Norge.

Halloween-feiring, nei takk!

 

USA har en vei å gå når det gjelder miljøvern, men dette gjelder jo i høyeste grad også resten av den vestlige verden inkludert Norge. Det finnes en del klimaskeptikere i USA, og det finnes nok av dem som ikke i noen stor grad er villig til å legge om sine liv til en mer bærekraftig og miljøvennlig livsstil. Amerikanernes livsførsel (fly- og biltrafikk, forbruk, produksjon osv.) fører til store klimaspor i en ikke-bærekraftig retning miljømessig. Sannsynligvis vil miljøvern- og klimasaken få en “boost” med dagens presidentstyre.

USA kan vel få “æren” for Norge sine problemer med pøbelgranen av typen Sitkagran. Spesielt i ytre kyststrøk her i Norge sprer denne tresorten seg relativt ukontrollert og utkonkurrerer all annen vegetasjon. Kulturlandskapet blir endret og ødelagt av den tette skogen. Sitkagranen heves i hvert fall å ha sin opprinnelse i USA, og denne grantypen har blitt importert til Norge etter 2. verdenskrig.

Klissete Hollywood-filmer, actionfilmer, Disney og TV-serier må nevnes. Mange filmer med opprinnelse fra USA dukker opp også her i Norge. Amerikanske filmer, ja. En periode var det populært med westernfilmer som omhandlet Det ville vesten (“helt Texas”), lovløsheten, store rancher, prærien og cowboy-livet + indianerne. (Å leke cowboy og indianer har vært populært også her i Norge, og denne leken stammer nok også fra USA.) Utenom cowboy-er har man også rednecks (“simple bondetamper”). Las Vegas med sine mange kasinoer og bryllupskapeller har også blitt del av en god del filmer.

Det kommer masse god musikk fra USA. Personlig sier jeg likevel: Amerikansk countrymusikk, spar meg. Denne kan jeg ikke utstå. Det samme gjelder vel også for jazz, blues og deler av gospelmusikken fra “over there”. For å ikke glemme: Musikken til Elvis Presley – “King of rock and roll” – lever også i beste velgående, selv om jeg synes hans musikk og sang ikke er så mye å skryte av (sang som en annen kråke). Enkelte ser på Elvis Presley nesten som en gud. Spar meg for Kjell Elvis og andre Elvis-imitatorer og/eller Elvis-dyrkere.

Norge

I Måløy, ikke langt fra der jeg bor, har det i de senere år blitt arrangert Elvis-festival. Det er vel nesten unødvendig å understreke at jeg holder meg langt borte fra denne festivalen. Dette fenger ikke meg. Ser slettes ikke noe poeng i å dyrke den amerikanske kulturen og historien i vårt land, og som allerede nevnt kan jeg styre min begeistring for musikken til Elvis Presley. At norske oppegående mennesker prøver å imitere og dyrke Elvis blir bare kleint å se på.

Elvisfestivalen i Måløy 2021 (8. gang) – https://www.elvisfestival.no/.

 

Kjell Elvis (Kjell Henning Bjørnestad), kjent Elvis-imitator fra Sørlandet, sin dyrking av det amerikanske er svært kvalmende og uforståelig for meg å se på. Nå har visstnok samme mann – Kjell Elvis, ikke Elvis Presley – også vært engasjert i “Partiet De Kristne” og han er visstnok TV Visjon Norge-sympatisør (fan). Spesielt i området rundt Lista og Farsund på Sørlandet (Norge) blir det amerikanske dyrket.

Enkelte i Norge mener “Yankees Go Home”. Jeg er ikke nødvendigvis enig i dette da, selv om jeg er pasifist sånt i utgangspunktet. Utsagnet om “Yankees Go Home” omhandler at enkelte ikke setter særlig stor pris på at det befinner seg amerikanske militærbaser og amerikanske soldater på norsk jord nå i fredstider.

Noen steder i Norge går man litt vel langt med å hente inspirasjon fra USA (amerikansk gul skolebuss + Elvis for alle penger + utsmykning inne):

ER-AN Veikro Keep on rockin’

ER-AN Veikro Keep on rockin’, Syfteland, Hordaland.

En USA-effekt i eget hjem:

USA-flagget / fargene som 3D puslespill (Ravensburger 3D Puslespill – Sneaker USA 108 brikker).

 

Vår egen utgave av frihetsgudinnen har vi også:

Frihetsgudinnen i miniatyr

Vi har vår egen variant av Frihetsgudinnen i miniatyr hjemme hos oss, i form av Ravensburger puslespill 3D 108 brikker Frihetsgudinnen m/lys. Puslet sammen av vår datter.

 

Norske raggare dyrker gammel amerikansk kultur og livsstil fra 1950- og 1960-tallet. De “råner” rundt i store og forurensende amerikanske biler (amcars) uten moderne utstyr og lytter til gammel amerikansk rockemusikk, jf. TV 2-programmet Wunderland. Forstå det den som kan, ganske så råharry. Vond lukt i bilene bekjempes via bruk av Wunderbaum her i Norge eller Little Trees air (car) fresheners i USA.

En amerikansk van av merket Ford, som har “forvillet” seg til Norge og som sikkert eies av en norsk USA-patriot.

 

Hvorfor er vi i det hele tatt så opptatt av USA her i Norge? Vi ser vel på landet som et viktig og mektig land som har en del makt og innflytelse, og vi har vel diverse tilknytninger og følte bånd til landet. Mange opprinnelige nordmenn utvandret jo til landet for noen generasjoner siden. USA er også en viktig alliert av & for Norge. Norge er svært avhengig av USA, og ikke minst militært.

Noe jeg liker dårlig er at dagens norske regjering ser ut til å se opp til og beundre måten USA styres på. For den blåblå regjeringen er nok USA på mange måter et forbilde. Det finnes ubegrenset tro på at kapitalismen skal løse alle problemer.

Norge er også et “dinglehode” for USA, vi er viljeløse sprellemenn, nikkedukker og papegøyer for stormakta USA. USA er en mektig stormakt som det er viktig å ha et godt forhold til. Vi logrer med halen og godtar det meste av det som kommer fra USA sin side og angår Norge. Når USA sier hopp, så hopper vi ukritisk. Norske myndigheter gjør det amerikanske myndigheter spør oss om å gjøre uten å stille kritiske spørsmål.

Blant annet stiller en del seg kritiske til det utstrakte militære samarbeidet mellom USA og Norge. Det er til og med delvis iverksatt og planer om mer samarbeid som vil føre til at amerikansk militært utstyr (jagerflybase på Rygge flyplass?) og soldater fra USA er stasjonert i Norge, på norsk jord. USA er og blir en viktig alliert for Norge og NATO, men likevel kan samarbeidet gå litt vel langt.

En interessant artikkel om det militære samarbeidet mellom USA og Norge:

Det er grunn til å tro at man ikke kan stole helt blindt på amerikanerne, og på at de har helt samme syn på alle saker som Norge har. Måten det amerikanske forsvaret / militæret opptrer på kan bidra til å provosere f. eks. russerne unødvendig mye, og medføre fare for krigssituasjoner som også kan ramme Norge.

I lenken ovenfor kan man lese noen uttalelser fra den nå pensjonerte amerikanske obersten Lawrence Wilkerson, blant annet:

  • Kraftig advarsel fra Bush-stabsjef: – USA ville ikke nøle med å ofre Norge

Og videre:

  • “Dersom Washington mente man måtte ofre den nordlige flanken til NATO for å redde Sentral- eller Sør-Europa ville man ikke nøle med det.”

Kan være verdt å tenke på dette den pensjonerte obersten hevder.

Tilbake til USA

Rett skal være rett: Noe bra kommer tross alt fra USA. Mye av IKT-teknologien – IBM-kompatible datamaskiner (standarden)/PC-en, Microsoft-produkter (Windows, Office m. m.), Apple-produkter, Internett m. m. – har helt eller delvis amerikansk opprinnelse. Det amerikanske bilmerket Tesla er også interessant, og flyprodusenten Boeing er amerikansk. Sikkert masse annet kunne ha vært ramset opp her, men jeg gir meg her. Dette er i hovedsak en småkritisk artikkel om USA og ikke en lovprisning av landet.

USA har: Silicon Valley (California, USA), teknologiens og Internett-industriens Hollywood og Mekka. Det var blant annet i dette miljøet de opplevde at Dot com-boblen sprakk i 2001 etter en vanvittig opptur fra ca. 1995.

Det er vel umulig å omtale USA uten å komme innom to firma: Coca-Cola og McDonald’s. Disse firmaene er verdenskjente. Teknologiselskaper / IKT-selskaper slik som Apple, Microsoft, IBM, HP, Google, Facebook og Amazon må heller ikke glemmes. Disse sistnevnte store selskapene har lokal tilstedeværelse i Europa, men de klarer å sno seg unna å måtte betale skatt av betydning til landene de har “filialer” og aktivitet i.

Noen utvalgte store amerikanske teknologiselskaper / IT-selskaper (firmalogoene).

 

Enkelte forguder den amerikanske livsstilen og kulturen, også her i Norge. Er dette noe å dyrke? En del av livsstilen innebærer svært forurensende biler pga. store motorer/volum. Det er også fråtsing med ressurser i form av ekstrem materialisme (inkludert bruk og kast) og store matinntak. Spesielt dyrker en del personer amerikansk kultur, levesett og produkter fra 1950- og 1960-tallet.

“Alle” nordmenn har en onkel i Amerika, eller i hvert fall fjerne slekt og slektninger/aninger i USA. Dette stemmer vel for min del også, selv om jeg må gå en god del ledd ut i familietreet for å finne slektninger over dammen. Utvandringen til Amerika – norsk (og nordisk) emigrasjon til USA – var spesielt stor i perioden ca. 1825-1920. Blant annet fattigdom (nød) og eventyrlyst fikk mange til å utvandre, og mange av dem vendte ikke tilbake til Norge igjen.

En del av etterkommerne til de utvandrede er svært opptatt med slektsforskning og å finne og å pleie sine bånd med Norge. Jeg har selv fått noen slike henvendelser via nettet. Selv har jeg ikke så langt blitt fristet til å ta turen over for å se USA med egne øyne samt besøke/pleie fjerne familiære forbindelser.

Å være en stormakt, inkludert på det militære området er viktig for USA. Å bygge opp militære muskler prioriteres høyt av landet, og masse penger går til deres forsvar eller militære styrke. Selv ønsker de å være en militær stormakt med atomvåpen, mens andre nasjoner (Nord-Korea, diverse land i Midtøsten osv.) blir nektet å være det samme. I den store sammenheng er det vel ikke spesielt rettferdig at USA har enkelte “goder” som andre ikke får lov til å ha.

Til tider har landet vært langt framme på romfartsområdet. NASA har vært deres stolthet, og de har fått sendt ut en god del raketter og romferger oppigjennom den nyere historie. Første mann på månen var også en astronaut fra USA. Nå i de senere år har romfarten ligget litt nede vært litt lite satset på fra landets side. Det private foretaket SpaceX har imidlertid vist litt igjen i mediabildet i de senere år.

Romfart: USA (og internasjonalt), ISS, NASA, SpaceX og astronauter.

 

Terskelen for å saksøke hverandre virker lav i USA. Man kommer med søksmål og saksøker hverandre for tilnærmet ingenting. Det er stor tro på å få løst det meste i form av rettsaker, gjerne basert på bagatellmessige problemstillinger. Ofte blir produsenter forsøkt saksøkt for vanvittige pengesummer. Det kan virke som om slagordet for enkelte amerikanere er: “I’ll see you in court”Saksøking, rettssaker og vanvittige erstatningssummer for småting er visstnok tingen i det forjettede land.

Det er ikke måten på hva slags selvsagte advarsler og forbehold produkter må merkes med for å unngå at produsenten blir saksøkt av misfornøyde forbrukere. Ofte er det helt åpenbart at forbruker har brukt produktet på feil måte eller har funnet et smutthull i dokumentasjonen som åpner opp muligheter for å forsøk på kare til seg litt erstatningspenger. Det er også potensielt gode inntektsmuligheter for patenttroll i USA, og advokatene har gode inntektsmuligheter.

På enkelte områder de svært opptatt av sikkerhet, spesielt i forbindelse med barn, fritidsaktiviteter osv. De ansvarlige er nemlig redde for å bli saksøkt for svimlende økonomiske summer hvis (alvorlige) skader eller uhell skulle oppstå.

Alt er stort i Amerika (Everything’s bigger in America), inkludert kjeften på amerikanere. De vet å skryte på seg både det ene og det andre. De viser stor tro på egne evner og anlegg, og de oppfører seg som konger og herskere overfor resten av verden. Troen på seg selv og sin egen fortreffelighet mangler de ikke! De oppfører seg som om de eier og styrer hele verdenen. Muligens hadde de der borte trengt et lite snev av Janteloven. På den annen side er amerikanerne mye flinkere enn en gjennomsnittlig nordmann på “small talk”, gjennom at de blant annet er flinke til å vise oppmerksomhet overfor dem de kommuniserer med om de kjenner dem eller ei.

Adopsjon i USA er verdt en liten kommentar, da jeg tross alt har kjennskap til de norske strenge reglene:

En forferdelig “skikk” fra USA som sjokkerer meg er omplassering av adopterte barn. I hele 25 % av tilfellene hvor barn har blitt adoptert fra utlandet blir de omplassert til andre foreldre. Hvis barnet ikke er som man ønsket seg eller man ikke blir fornøyd med barnet er det forholdsvis normalt å omplassere det. En del foreldre innser at de ikke er i stand til å ta seg av barna, men at det bare er rett fram for på egen hånd å omplassere dem til vilt fremmede er en uforståelig handling sett med norske øyne.

Via uoffisielle nettverk på nettet kan barn omplasseres uten å involvere rettssystemet og/eller barnevernstjenesten. “Rehoming” (omplassering) er ikke lov i USA, men det er ingen risiko for å bli straffet hvis barna blir overlatt til andre. Barn blir omplassert som om de skulle ha vært et dyr. En del av dem som har tatt imot slike barn har tidligere mistet omsorgsretten for egne barn, har blitt dømt for seksuelle overgrep eller har utsatt andre for vold.

USA påstår vel selv å være en oppegående og siviliserte rettsstat. Vet nå ikke helt jeg.

Min påstand: USA må ha et helt elendig barnevern. Ut fra historier man hører fra landet virket det som om svært mange barn vokser opp under svært kritikkverdige forhold. Der kunne nok landet ha lært litt av det gode barnevernet Norge har.

Oppvekstvilkårene for barn og unge i USA er ikke tipp-topp. Ingen vestlige land er farligere for barn enn USA, da flere barn her enn i andre vestlige land blir drept i trafikken, skutt eller dør av sykdom. Dessuten er det store klasseskiller og forskjeller, hvor ikke alle barn og unge har like muligheter for å oppnå det gode liv. Landet har alt i alt ganske høy levealder (forventet levealder på ca. 78,6 år), og levestandarden er gjennomsnittlig sett relativt høy. Imidlertid har vi i Norden det enda bedre når det gjelder slike faktorer / forhold.

Mye kunne nok også ha vært sagt om det religiøse livet i USA. De har mange rare (fundamentalistiske) sekter, menigheter og retninger, spesielt innenfor kristendommen / kristentro. F. eks. har de Amish, MarmonereWestboro Baptist Church og Scientologi. I landet er det uglesett med ateisme og å være ateist (ikke-troende). Likevel er det svært viktig for dem å framstå som et sekulært land / stat, eller i hvert fall med et sterkt skille mellom stat og tro. USA er en føderasjon av 50 delstater (delvis autonome eller uavhengige delstater, men ikke fullstendig suverene), og blant disse ulike delstatene er det store forskjeller på både det religiøse og det politiske området. Landet er langt fra helt ensartet.

In God We Trust” er det offisielle mottoet til landet, og mange “kristne” predikanter og forkynnere med tvilsomme budskap og vranglære har blitt fostret fram. USA har en del høyt profilerte TV- og pengepredikanter som vet å berike seg selv samtidig med at de presenterer en noe tvilsomme forkynnelse som i hovedsak gagner dem selv og deres virke. Beklageligvis har Norge lært av disse, jf. TV Visjon Norge.

Amerikanerne kan være rare, og mye rart kan finne sted i USA. I Florida (forstaden Lake Worth, i fylket Palm Beach) ble det meldt om zombie-alarm via et system for befolkningsvarsling. Nå hadde visstnok systemet blitt hacket. Også masse annet rart har visstnok funnet sted i USA sin “merkeligste” stat Florida.

En ting er troen på zombier. Det er også mye tro og overtro blant enkelte amerikanere rundt dommedag og apokalypse. Enkelte dommedagssekter lever i beste velgående der borte. Det er også en god del som vedkjenner seg å være preppere.

Igjen: Amerikanerne er rare! Hvis det man leser på nettet stemmer er det relativt mange som har tegnet forsikring mot å bli kidnappet av romvesener. Utbetalingen (erstatningen i etterkant) blir visstnok doblet dersom romvesenet gjør forsikringstakeren gravid (inseminering)!

USA og sport / idrett (inkludert sportsbiler).

 

Sørstatsflagget

Mange ungdommer og rånere/raggare, også her i Norge, “reklamerer” for de gamle sørstatene i USA med å bruke sørstatsflagget (“rebellflagget”) som pynt/utsmykking. Flagget sees også i bruk på diverse countryfestivaler og treff for amerikanske biler, samt i logoen til Norsk Redneck Forening (NRF). Jeg forstår strengt tatt ikke at noen vil bruke dette flagget til slike formål. Flagget kan i høy grad provosere da det for mange kan symbolisere rasisme, det tidligere slaveriet sør i USA, hat, hvit overmakt og Ku Klux Klan (KKK). Troen på hvit nasjonalisme og hvit overlegenhet er skremmende og det reneste tullball.

Det er ikke grunn til å være stolt av alt USA har gjort oppigjennom historien. Slaveriet er det liten grunn til å være stolt av nå i etterkant, og behandlingen av landets urbefolkning (indianerne, urinnvånere / urfolk) er også en skamplett i historien.

Det amerikanske folket utviser stor patriotisme og nasjonalisme overfor landet sitt (USA), og de har stor stolthet til sitt land og dets historie. Deler av den amerikanske historien bygger på myter, skrøner og forfinede versjoner av den virkelige historien, og slettes ikke alt vi eller amerikanerne har hørt og lært om amerikanske historie er sannhet.

I den forbindelse var det interessant via NRK å se mini-dokumentarserien “Amerikanske myter”, en britisk produksjon fra BBC med Lucy Worsley. Dokumentaren er visstnok kun tilgjengelig fram til oktober 2020 via NRK nett-TV. Dokumentaren bestod av tre episoder, hvor jeg har gjengitt de norske titlene og beskrivelsene fra NRK nett-TV:

  • Episode 1. Revolusjonen: I den amerikanske revolusjonen kjempet menn med høye idealer mot den britiske overmakten. Men er det hele sannheten?
  • Episode 2. Borgerkrigen: Den mørke fortiden med segregering og slaveri preger fremdeles dagens USA.
  • Episode 3. Supermakten: Etterkrigstida framstår som en gyllen periode i USA, men var også en tid preget av propaganda, rasemotsetninger og atomfrykt. (Egen tilføyelse: Den amerikanske drømmen, og hvor realistisk denne er, ble også omtalt i denne episoden.)

Mange seiglivede og romantiserte myter ble slått hull på via dokumentaren. Den amerikanske revolusjonen ble vunnet med hjelp fra franskmenn, borgerkrigens primære mål var neppe å avskaffe slaveriet / frigjøre slavene (og å avskaffe den rasebaserte diskrimineringen) og masse propaganda og små-usannheter ligger bak USA som verdens supermakt.

Amerikansk musikk og rock, ja. Artisten Bruce Springsteen med sangen “Born in the U.S.A.” bør nevnes! Kjempefin sang (rock) som enkelte ser på som USA sin nasjonalsang nummer 2, men egentlig har den et ganske så USA-kritisk budskap. Sangen er en “saling blanding” mellom ironi, kritikk og patriotisme, og den omhandler blant annet Vietnam-veteraner som kom tilbake til et USA på 1980-tallet der den amerikanske drømmen var knust for arbeiderklassen: Jobbene og håpet var borte.

Bruce Springsteen: Born in the U.S.A.

 

Den nasjonale fellesskapsfølelsen i USA kan se ut for å være på vikende front, og det er et polarisert og splittet samfunn som står igjen. Historisk sett har landet vært en forkjemper og til dels garantist for demokratiet. Nasjonen har vært Norges og Europas militært allierte (NATO-samarbeidet m. m.). USA har også vært en handelspartner. Nå synes jeg landet er på tapende front på de fleste områder. USA er til tider tilnærmet bankerott (konkurs) på det økonomiske området.

Ellers har de blitt ganske så egoister og egenrådige i de senere år, hvor de ikke i like stor grad som tidligere støtter opp om internasjonale samarbeider og avtaler (f. eks. NATO og WHO – Verdens Helseorganisasjon + Parisavtalen + atomavtalen med Iran). Det har i en presidentperiode vært mye av “America first” og “America only”. Nå med ny administrasjon blir det nok andre boller, med litt mer positivt fokus igjen på internasjonalt samarbeid.

Det kan se ut for at sterkere polarisering er på frammarsj i USA. Dype motsetninger som kan virke ødeleggende på samfunnet er i ferd med å oppstå mellom demokrater og republikanere. Friske debatter og litt politisk kniving er ok, men det er ikke fullt så ok når det ser ut til å kunne ende opp med alvorlig fiendskap, skillelinjer og store konflikter. Den økte splittelsen i det amerikanske folket er grunn til bekymring, og det har oppstått utrolig harde og steile fronter blant befolkningen / mellom ulike grupperinger.

USA er en ettparti-stat

“The United States is also a one-party state but, with typical American extravagance, they have two of them.” (Julius Nyerere (død), tidligere president i Tanzania.)

Sånt ca. på norsk: USA er også en ettparti-stat, men med typisk amerikansk ekstravaganse (overdrivelse, overdådighet) har de to av dem.

Muligens er til syvende og sist Republikanerne (Det republikanske parti) og Demokratene (Det demokratiske parti) “same shit, different wrapping”. Forskjellene er ikke all verdens store i praksis mellom de to partiene. Begge partier er i hvert fall langt ute på det vi Norge ville ha kalt den blå fløyen/høyresiden, hvor det meste i dagliglivet overlates til det privat initiativ med lite rom for kollektive velferdsløsninger og goder/rettigheter. Større beslutninger tas gjerne uten å ta nevneverdig hensyn til den jevne innbyggers interesser (små-autoritært).

 

Kan “låne” noen uttrykk som den gamle gjengen i BBC bilprogrammet “Top Gear” på spøk benyttet seg av. De snakket om England som “den frie verden” og “den siviliserte verden” kontra USA som er det motsatte. Dette gjør USA til et ikke-fritt og ikke-sivilisert land. Beskrivende uttrykk!

I Dagbladet på nett kan innlegget “Frihetens mødre” – Frihetsteori fra Disneyland” leses. Fritt gjengitt fra dette innlegget: Det er ikke USA som er “Land of the Free”, men Norge. Høyresidens kamp mot skatter og offentlige inngrep gir ikke større valgfrihet og individuell frihet for folk flest som resultat. Det er kun de rike milliardærene som gis frihet til å dominere. Vanlige arbeidere uten velferdsrettigheter blir økonomisk avhengige og utlevert til sjefens vilkårlige velvilje i land slik som USA.

Det amerikanske flagget har noenlunde tilsvarende farger som det norske, men ellers ganske annerledes i designet:

Det amerikanske flagget, stjernebanneret (Stars and Stripes). En stjerne for hver av de femti statene i unionen.

 

Fargene i det amerikanske flagget har sin betydning eller symbolikk. Rødt symboliserer hardhet, styrke og verdighet, hvitt symboliserer renhet og uskyld og blått representerer årvåkenhet, utholdenhet og rettferdighet. De hvite og røde stripene i flagget symboliserer de første tretten statene som dannet republikken, mens de femti stjernene symboliserer de femti statene i unionen.

USA sin nasjonalsang har tittelen “The Star-Spangled Banner”, og nasjonalt motto for USA er visstnok “In God we trust”. Hvithodet havørn er USAs nasjonalfugl, og denne fugletypen opptrer mange steder i amerikansk symbolikk. Blant annet er den del av USAs riksvåpen eller USAs store segl (Great Seal of the United States).

USAs riksvåpen eller store segl (Great Seal of the United States)

USAs riksvåpen eller store segl (Great Seal of the United States)

 

Seglet til presidenten, basert på foregående segl (USAs riksvåpen):

Seglet til den amerikanske presidenten (illustrasjon).

 

Ørnen og flagget sammen:

USAs flagg og nasjonalfuglen hvithodet havørn

USAs flagg og nasjonalfuglen hvithodet havørn

 

I Norge er vi for tiden svært opptatt av det norske og norske verdier. Beklageligvis har den norske kulturen og våre verdier også blitt påvirket av USA og amerikansk tenkning, f. eks. via amerikanske filmer, musikk, biler, “junk food”, teknologi (Apple, Microsoft osv.), tvilsomme predikanter (TV-, penge- og mirakelpredikanter) osv. Muligens er USA en større trussel mot norske verdier enn det Islam og muslimene er?

Samfunnet

Amerikanerne har i mange år fryktet kommunisme og sosialisme. Dette medfører at den nordiske modellen blant enkelte – spesielt blant republikanerne – ikke er særlig populær i USA. Det advares høsten 2018 mot “nordisk sosialisme” fra toppnivå i USA, dvs. fra Det hvite hus. Selvsagt bare tull, vås og tullete skremsel som presenteres. USA sin redsel mot sosialisme og kommunisme (antikommunisme) har til tider gått over streken til å være direkte latterlig. De nevnte ideologiene har sine svakheter, men det har sannelig USA sine såkalte “demokratiske” systemer også. Utenom kommunismen er de redd for terror, skattlegging, strenge våpenlover og islam / muslimer.

Greit nok i seg selv å gå til kamp mot totalitære regimer og ideologier, men i realiteten er ikke det USA har å tilby så mye bedre. Fri kapitalisme trør over mange mennesker og lik på sin vei. “Lenge leve grådigheten”.

Med fare for å gjenta meg selv: USA er landet med store og dype sosiale problemer. De sliter med forhold slik som: Våpenmisbruk (skyte-episoder), kriminalitet, barnefattigdom, store forskjeller mellom fattig og rik, rasistisk politi, tøffe skolemiljøer, narkotikaproblemer, psykiske problemer, vold, tenåringsgraviditeter, ytringsfriheten blir delvis kneblet, god helsehjelp kun for de rike, de beste skoler forbeholdt de rike, saksøkingssamfunn (rettssaker) som kun advokatene tjener på osv.

Arbeidslivet preges av relativt høy arbeidsledighet, samt av dårlige arbeidsbetingelser og usikkerhet/utrygghet for dem som har jobb. Å være arbeidstaker i landet kan nok ofte være ganske så tøft, med utnyttelse og mye usikkerhet knyttet opp mot arbeidsforholdets holdbarhet. Man kan fort bli sagt opp fra sin jobb, uten noen veldig god begrunnelse. (Usaklig oppsigelse, hva er det i “mulighetenes land” USA?) Arbeiderbevegelsen og/eller feiring av 1. mai – arbeidernes dag – står neppe særlig sterkt der borte.

Om arbeidslivet i USA

  • Enkelte har en minstelønn det knapt er mulig å leve av.
  • Ikke gitt at lønnsutviklingen følger prisstigningen / inflasjonen i samfunnet.
  • Betalte foreldrepermisjoner er uvanlig.
  • Kun to uker betalt ferie er normalen i landet.
  • Ikke alle har råd til tilstrekkelig sykeforsikring/helseforsikring eller får slikt dekket via arbeidsgiver.
  • Man har ikke råd til å være syk og å være borte fra jobb. Sykepenger etc. finnes ikke.
  • Mentalt helsevern har ikke kommet særlig langt, og det er noe tabubelagt innenfor arbeidslivet.
  • Dårlige pensjonsordninger og trygdeordninger.
  • Ikke en selvfølge å kunne tilhøre en fagforening.
  • Farlige arbeidsforhold for enkelte.
  • Ustabile / skiftende arbeidsplaner / turnuser for mange.
  • En del mobbing og trakassering på arbeidsplassene.
  • Overvåkning på jobb er lov, f. eks. kameraovervåkning.
  • Lettere å få sparken i USA enn i Norge (dårlig stillingsvern, usaklige oppsigelser fremmedord).
  • Liten frihet til å kunne være opprørsk, da dette kan gå ut over jobben og ansettelsesforholdet.
  • Inkluderende ansettelsespraksis er ikke så normalt.
  • Små muligheter for deltidsjobber (kun fulltid, eller ingen jobb).
  • Dårlige rutiner for skikkelige lunsjpauser (mange spiser på eget kontor/arbeidsplass, multitasker, spiser ikke sammen med kollegaer i en kantine).
  • Uhåndterlige arbeidsmengder (for store mengder).
  • Lite skille mellom jobb og fritid for enkelte.
  • Ikke så gode regler og krav til fysisk arbeidsmiljø / innemiljø (lys, temperatur etc.) som vi er vant med her i Norge.
  • Lange arbeidsuker målt i timer, gjerne 45-60 timer.
  • Tøffere arbeidsliv og tøffere ledere og ledelse enn det vi er vant med her fra Norge.
  • Generelt et et lite regulert arbeidsmarked, lite trygt.
  • Er slaveriet avskaffet i praksis i landet? Deler av arbeidslivet er svært tøft med dårlige betingelser og rettigheter, noe som mest av alt minner om slavekontrakter.

Kilde til en god del av punktene ovenfor: MSN økonomi: Dette tar vi for gitt på jobb Norge – men slik er det ikke i USA.

 

Enkelte hevder, sannsynligvis med rette, at USA er et pill råttent samfunn. Kun de sterkeste og rikeste har et godt liv, og politikken som føres favoriserer absolutt landets rikeste. Folk flest må slite, streve og jobbe hardt for å få hjulene til å gå rundt. Det er sterk motstand og aversjon mot velferdsgoder, skatt og ulike ordninger for sosiale utjevninger. Beklageligvis er jeg redd for at mer og mer av disse utfordringene vil finne veien til Norge også.

En interessante TV-serie:

NRK: UXA – Thomas Seltzers Amerika

Noen stikkord og kommentarer etter å ha sett deler av NRK-dokumentarserien “UXA – Thomas Seltzers Amerika” (episode 1-4):

Den amerikanske optimismen er delvis erstattet av frykt og sinne i USA, og den amerikanske drømmen er til dels død. Deler av landet preges av stagnasjon og forfall, og USA framstår som stagnert, gammelt og ødelagt. Nasjonen framstår ikke lenger som framtidslandet, der alt virker å være moderne og effektivt.

De forente stater framstår i enkelte tilfeller som de uforente stater, med store ulikheter og problemer. Noen lokalsamfunn er ødelagt av opioid-kristen i landet, hvor leger, apoteker og farmasi-bransjen (kynisk bransje!) har “pushet ut” vanedannende piller (“medisin”) med narkotisk effekt i store kvanta. USA har gått “feil vei” over en lengre tidsperiode på noen tiår, og under ulike presidenter fra de to ledende / enerådende partiene (demokratene og republikanerne). (Trump har ikke hele skylda for et skakkjørt USA!)

Premiere: UXA – Thomas Seltzers Amerika. Kilde: NRK sin nettside.

 

Rustbeltet nevnes som begrep. Ifølge Wikipedia er dette rustbeltet lokalisert i følgende område: Nord-Østre USA, Midt-Atlantiske USA og deler av øvre Midtvesten. Uttrykket kommer som en følge av kollapsen i stålindustrien, som tidligere var en industri av stor betydning for landet.

Arbeidsledighet, fattigdom, pillemisbruk og håpløshet preger relativt store deler av befolkningen, hvor uttrykket drittliv-syndromet passer bra som en beskrivelse. Nedlagt og utflagget industri, kullgruver som er nedlagt, bilindustri (produksjon av biler, f. eks. i byen Detroit) som delvis er historie osv. er kjennetegn for deler av landet (blant annet i Nord-Østre USA).

I Midtvesten ødelegges deler av samfunnet pga. bruk (misbruk) av metamfetamin. Folk ruser seg i mangel på noe bedre å gjøre (høy arbeidsledighet), eller for å yte bedre i jobben (holde ut lange og tunge arbeidsdager). I denne delen av USA har jordbruket vært viktig, men denne “bransjen” sliter nå tungt (konkurser, større enheter og bortfallet av tradisjonelle familieeide gårder / farmer).

Mange amerikanere har mer enn en jobb, og de jobber ekstremt mange timer pr. uke i forhold til oss nordmenn. Likevel er det problemer for mange å få økonomien til å gå rundt (de er og blir fattige, uten muligheter for å komme seg ut av problemene). Store klasseskiller eksisterer, og landet er ennå preget av tidligere tiders slaveri. Nå til dags finner det sted rasisme, og ikke minst de rikes utnyttelse og undertrykkelse av de fattige. Enkelte føler seg forlatt, glemt og oversett av storsamfunnet og politikerne.

Fagforeninger ble nesten-utraderte i Reagan-tiden. Arbeidstakerne er ofte veldig prisgitt sin arbeidsgiver, da arbeidstakerne gjerne har sine livsviktige helseforsikringer via arbeidsgiver og jobben sin. Man kan lett få sparken, uten at man kan påberope seg usaklig oppsigelse som vi kan i Norge.

Det har i de senere år vært en del innvandrere og immigranter til USA. Blant annet har det kommet en del mennesker fra Mexico og Mellom-Amerika. Dette har igjen blitt brukt som en “unnskyldning” fra de rike til å presse lønningene nedover innenfor “enklere” jobber. Narkotikasmugling og menneskesmugling inni landet er også utfordring for USA.

Min konklusjon: Gresset er ikke så veldig grønt for alle i USA. For mange er den amerikanske drømmen ren fiksjon.

Selve TV-serien (lenke):

Egen kommentar: Kanskje kan USA lære en del av Norge? Den norske modellen og velferdsstaten er muligens løsningen på en del problemer?

 

Forut for og underveis i presidentvalget 2020 var det interessant å følge med på TV 2-programmet: Trumps verden. Nå etter bytte av president har tittelen blitt endret til:

TV 2 Sumo: Exit Trump.

 

Lenke: Exit Trump på TV 2 Sumo.

Fra TV tilbake til slik jeg oppfatter USA til å være via media:

Er USA sitt styresett basert på institusjonalisert korrupsjon? Det kan virke som om deler av den politiske administrasjonen er korrupt (politikerne blir kjøpt og betalt!) og hvor lobbymakta er svært stor. Bestikkelser og tyranni finner sted, og det er støtt og stadig en kamp mellom “insidere” og “outsidere“.

Religion, tro og kristendom må nevnes i forbindelse med USA. Også i dette landet har det skjedd en sekularisering og avkristning, og i det offentlige rom skal gjerne ting være relativt nøytrale uten for mange religiøse preferanser. Likevel er troen svært viktig for mange amerikanere, og det finnes et rikt utvalg med menigheter, forsamlinger, forkynnere, sekter og trosretninger. I forbindelse med at en president blir tatt i ed inngår også Gud, i og med de må si “So help me God”. Det er ennå et krav om religiøs tro (kristentro) på høyeste nivå i stat, politikk og forvaltning. På dollarsedlene står det også “In God we trust” (nasjonalmotto fra gammelt av i USA).

Som noen skrev på Facebook: “Det er vel litt bedre med en president som tror på Gud (les: Joe Biden) enn med en som tror han er Gud (les: Donald Trump)?”

USA er også landet med masse religiøs galskap, hvor en del av dette også eksporteres til og inspirerer kristne i Norge. Sekter har jeg allerede nevnt, og i tillegg har man fenomener slik som pengepredikanter, mirakelpredikanter, velstandspredikanter, kjente og rike TV-predikanter, ekstrem-karismatiske forkynnere osv. Evangelikale konservative kristne har vi blitt kjent med i forbindelse med eks-presidenten.

Dumme amerikanere? Slik enkelte amerikanere framstår i media kan man få et inntrykk av at de både er små-dumme, enkle, egoistiske, overfladiske, ekstrem-nasjonalistiske og tabloide. De framstår med et svært forenklet syn på verden utenfor USA. Enkelte av dem er ganske kunnskapsløse innenfor andre områder enn typiske amerikanske temaer. Generelt virker det som om det er et “stort marked” for masse rare og dumme konspirasjonsteorier der borte. Men for all del: Mange gode forskere og oppfinnelser kommer fra USA.

Også nevnt i konspirasjonsteori-artikkelen: Spesielt mange i USA tror at Holocaust (folkemordet av jøder utført av det da nasjonalsosialistiske / nazistiske Tyskland under 2. verdenskrig) er en myte. Det virker også som om “super-konspirasjonsteorien” QAnon er på frammarsj, og eks-president Trump har ikke vært villig til å ta avstand til denne teorien / disse teoriene. Med bakgrunn i denne konspirasjonen hevder enkelte at demokratene er del av en satanistisk pedofiliring. Videre ser de alle slags rare mønstre og kodede meldinger i alt rundt seg. QAnor er rett og slett en reell terrortrussel for USA.

Litt mer om QAnon

De – støttespillerne av konspirasjonsteorien – kjemper mot en såkalt dyp stat, som består av en maktelite i form av en satanistisk pedofiliring på venstrepolitisk side. Det er denne ringen som egentlig styrer USA, og munnbind i forbindelse med korona blir brukt for å kontrollere folket. Globalisering motarbeides også, og FBI kan man ikke stole på. Videre ser de etter skjulte budskap og meldinger i masse rart.

“Q” er visstnok en person eller i hvert fall en konkret nettprofil. Vedkommende skal angivelig ha topp sikkerhetsklarering og tilgang på informasjon fra øverste hold.

Også toppolitikere og kongressmedlemmer støtter om rundt denne teorien, og også godt skolerte amerikanere med høyere akademiske utdannelser tror på dette. Ikke rart man av og til ser på deler av amerikanerne som litt ekstra dumme.

 

Ikke alle amerikanere tror på at USA noen gang har vært på månen:

Månelanding og astronaut (USA, NASA).

 

Det finnes også dem som er hellig overbevist om at jorda eller jordkloden er flat (flatjordtroende)…

Jeg er fullt klar over at denne artikkelen presenterer et karikert og stereotypt bilde av USA. Noen fordommer presenteres nok også. Til tross for dette synes jeg likevel at det er på sin plass å rette et litt kritisk blikk mot supermakten og militærmakten USA.

Jaja. Med all den kritikken jeg her har kommet med og min bakgrunn som militærnekter får jeg vel aldri visum / adgang til USA via ESTA (Electronic System for Travel Authorization) – Visa Waiver-programmet. Jeg har aldri vært i USA, og å reise på ferie bort der frister meg ikke all verdens mye. For meg er ikke USA det forjettede land. Jeg har absolutt ingen umiddelbare planer om en tur til USA, da jeg ser mange andre mer interessante og spennende reisemål enn USA. Tror heller ikke at jeg hadde likt å bo i et land som USA pga. den store sosiale urettferdigheten.

Hvilket land er det forjettede land? USA (Amerika), Israel eller Norge? Min stemme går i hvert fall ikke til USA!

 

Det finnes mange små og store irritasjonsmomenter i hverdagslivet, hvor ikke så rent få av dem har sin opprinnelse i nettopp USA.

Gamle reklameskilt, USA

 

Positive momenter

Veronica Westhrin, NRK-korrespondent i USA, har skrevet følgende innlegg: 

Momenter fritt gjengitt fra hennes brev:

  • Vi nordmenn har noe å lære av amerikanerne.
  • Amerikanerne er åpne, imøtekommende og sosiale.
  • De stiller opp for hverandre (naboer m. m.), og de bryr seg om andre.
  • De ønsker nye naboer velkomne.
  • De driver med dugnadsinnsats, og de gjør gjerne en kollektiv innsats for lokalsamfunnet sitt.
  • Innsamlinger og donasjoner organiseres for dem som trenger det, i mangel på et offentlig sikkerhetsnett.

Tidligere har jeg nevnt at mye IKT-teknologi og andre produkter har sin opprinnelse i USA, og ikke minst er det laget mange gode (samt mange dårlige!) Hollywood-filmer i landet. USA bidrar også i stor grad til NATO-samarbeidet. Alt dette er også på den positive siden.

Konklusjon og avslutning

Dette begynte som en generell protest- og kritikkartikkel om USA, men i en periode var innlegget nesten et kampskrift mot Donald Trump. Hvem som er president og hvordan politikken føres i en supermakt slik som USA – verdens ledende økonomiske stormakt – har selvsagt stor betydning både for USA og verden for øvrig. I en periode var det helt umulig å unngå å skrive noe om USA uten at president Trump ble nevnt mange ganger.

Er USA et helvete på jord? Nei, fullt så galt er det ikke. Likevel er slettes ikke alt så fritt og rosenrødt i landet som enkelte vil ha det til. Det er et bra land for de vellykkede og rike, men det er ikke en særlig god plass for livets tapere.

Hjelper mine skriverier på situasjonen i USA (jf. kommentar fra besøkende til denne artikkelen), og har jeg i det hele tatt noen påvirkningskraft? Nei, selvsagt betyr det jeg mener ingenting. Jeg er bare en ubetydelig enkeltperson, og jeg er ikke en gang statsborger av USA eller noe som helst. Jeg er bare en person fra det ukjente Norge, som vel er hovedstaden i Sverige? Likevel er det fullt lovlig å ha sine meninger og vurderinger. Selvsagt har hele dette innlegget blitt skrevet etter å ha sett på tingenes tilstand med norske (europeiske) øyne gjennom norske briller.

Hvorfor skal jeg som nordmann i det hele tatt bry meg om USA, presidenten og styresettet der borte? Jo, USA er jo et svært mektig land, og de har en president med stor makt og innflytelse også utenfor eget lands grenser. USA er den største vestlige supermakten, så det USA foretar seg har betydning også for oss nordmenn. Det skal ikke så mange søk til på nettet før man finner en del kritikk mot USA.

USA er etter mitt syn slettes ikke et land å se opp til. Jeg synes ikke det er et forbilde å se på et land som USA hvor pengemakta får rå tilnærmet ubegrenset og hvor de sosiale ulikhetene er svært store. Landet titulerer seg som et demokrati, men på mange måter er dette et utsagn med behov for korreksjon. Det er demokrati for de rike og velstående, men for dem som befinner seg nederst på rangstigen oppleves ikke landet som særlig demokratisk eller et bra land å bo i.

”Gods own country” har sine utfordringer å stri med. De kan virkelig trenge dette: ”God bless America!”.

Lenker:




Støtte- og protesterklæringer – for lite kritiske

Facebook og sosiale medier. Kilde: Pixabay.

Dagens påstand fra undertegnede: Enkelte personer/folk er alt for lite kritiske til hvilke støtte- og protestgrupper på Facebook og underskriftskampanjer de engasjerer seg i. Det er vel og bra å være engasjert, men når fakta ikke får plass og synsing og feilinformasjon styrer agendaen blir det ganske så feil. Mangel på kritisk sans til det som presenteres på nettet kan fort føre til galne konklusjoner og ubegrunnede støtte- eller protesterklæringer.

Det finnes masse støtte- og protestgrupper på Facebook og andre sosiale medier for alskens formål og (enkelt)saker. Likeså er det mange pågående underskriftskampanjer til enhver tid. Ofte presenterer disse gruppene og kampanjene ikke den reelle sannhet. Virkeligheten blir gjerne forenklet, det er lite rom for nyanser og vital faktabasert informasjon utelates i sakspresentasjonene. Det er lite rom for å sjekke fakta, og ingen motforestillinger eller motargumenter presenteres.

Jeg har i en tidligere artikkel (lenke) hevdet at en del av den norske journalistikken virker fordummende. På samme måte kan diverse støtteerklæringsgrupper/protestgrupper fungere. Alt er ikke så svart-hvitt og enkelt som enkelte vil hevde. Ofte er støtte- eller protesterklæringene for utrolige til å være sanne, noe som ofte også er tilfellet. Framstillingene av saken som presenteres blir gjerne veldig tabloid eller stereotyp, i tillegg til kraftig forenkling av sakens omfang og dybde. Motparten utpekes som banditten eller kjeltringen.

Jeg vil også framsette en aldri så liten småkontroversiell hypotese: Kristne er ekstra naive og ukritiske til å bite på alle slags unyanserte støtte- og protestgrupper. Kristne er gjerne “enklere sjeler” som er mer opptatt av forenklet synsing enn faktabaserte vurderinger.

Desember 2015 har det vært en del diskusjoner, skriverier og ikke minst støttegrupper som har omtalt en barnevernssak i Sogn og Fjordane (Naustdal kommune, Sunnfjord). Det har virket som om et ondsinnet barnevern har drevet kristenforfølgelse og tatt barna fra en familie pga. deres tro. Saken har også fått massiv dekning i kristne (useriøse) media i USA og andre internasjonale media.

De kristne dagsavisene Dagen og Vårt Land har vært flinke til å presentere et mer nyansert syn i sakens anledning. Det saken i virkeligheten omhandler er en ganske så normal barnevernssak. Foreldrene er siktet (ikke dømt!) for å ha utøvd vold mot sine barn, og saken har lite eller ingenting med religion og tro å gjøre. Det er nok på høy tid å realitetsorientere seg og legge seg av den kristne offerrollen!

Oppdatering: Nå har vel fylkesnemda i den konkrete saken fattet et vedtak om at foreldrene skal få tilbake barna. Imidlertid blir det tett oppfølging av foreldrene og barna slik at det slettes ikke er en full seier til de biologiske foreldrene. Alt tyder på at det finnes kritikkverdige forhold som må følges opp i fortsettelsen. Det er uansett snakk om en mulig omsorgssvikt og har ingen sammenheng med foreldrenes tilhørighet til et kristent miljø (pinsevennene). Etter at saken kom opp rømte også familien fra det norske barnevernet gjennom å flytte til Romania.

Det er snakk om en barnevernssak, og dette innebærer at man i hovedsak kun får ensidig informasjon fra foreldrene og deres støttespillere. Barnevernet kan selvsagt ikke uttale seg i saken i detalj så lenge som det er snakk om en sensitiv barnevernssak hvor personvernmessige hensyn må veies høyt.

Barnevernet kan selvsagt gjøre sine feil innimellom, men alt i alt har vi å gjøre med en ganske så seriøs etat å gjøre. Både gode fagfolk, lovverk/regelverk og klageinstanser passer på at barnevernet gjør sin jobb på en god og profesjonell måte. Det skal masse dokumentasjon, begrunnede mistanker eller bevis til før barnevernet går til det alvorlige skrittet å ta barn fra en familie. Saker om tvang (f. eks. langvarig flytting av barn til fosterhjem) kan ikke en “sprø” saksbehandler innenfor barnevernet fatte på egen hånd. Slike beslutninger må tas av en fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker.

På Facebook har jeg ved en anledning skrevet følgende: “Er MØKKA LEI av å lese kritikk mot barnevernet. Takk og pris for at barnevernet finnes!”. Dette står jeg fullt og helt for. Barnevernet har reddet mange barn gjennom sin støtte og sine tiltak, og de gjør en flott innsats!

Denne gangen var det snakk om en barnevernssak. Andre ganger er det støtte- eller protestgrupper mot flyktninger, norske kristne som blir “forfulgte”, NAV-kritikk, Israel etc. Saker forenkles og kun deler av sannheten presenteres, og naive brukere av Facebook m. m. biter på og støtter opp om saken.

Det er meget naivt å tro at alle kristne er gode foreldre. I den forbindelse henviser jeg til tidligere skrevet artikkel her i bloggen hvor jeg tok sterk avstand fra stiftelsen MorFarBarn.no.

Selv prøver jeg både å tenke meg om to og tre ganger før jeg engasjerer meg i støtte- eller protestgrupper på Facebook, underskriftskampanjer etc. Mange ganger er det ikke verdt å engasjere seg da det som presenteres er langt fra sannheten, og da gjerne også med en god porsjon med konspirasjonsteorier. Selvsagt har en sak flere sider og ingenting er fullt ut objektive sannheter, men kun i tilfeller der hele argumentasjonsspekteret for og imot presenteres er det verdt å engasjere seg i en sak eller bli medlem av ei gruppe.

Enkelte liker og deler i “hytt og pine” på ting og tang på nettet, uten å stille kritiske spørsmål til sannhetsgestalten og uten å tenke på budskapets utforming. Det er stor fare i enkelte tilfeller for at man ender opp med netthets og personangrep på uskyldige mennesker. I stedet for drøfting av sak blir det personangrep.

Så var det dette med liv og lære, teori og praksis. Selv er jeg støttespiller av en del protestgrupper på nettet som andre muligens vil kalle “tvilsomme”. Selv mener jeg at alle mine medlemskap er grundig gjennomtenkte. Av støtteerklæringer- og protestsider/grupper som jeg støtter på Facebook kan følgende nevnes: “Stans pengepredikantene!”, “Nei til TV Visjon Norge”, “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”, “Stopp TISA /TTIP” (frihandelsavtaler), “Vi som vil kaste Høyre/Venstre/KrF ved Stortingsvalget 2021!! #Valg2021” og “Rødgrønt flertall 2021” m. m.

I tillegg til støtte- og protestgrupper kan rosabloggere og influensere også være med på å formidle vranglære. En god del av rosabloggerne er unge og naive og kommer med uttalelser om både det ene og det andre. De kan gjerne formidle videre vrøvlete informasjon om helse og kosthold som mange biter på og lar seg lure av. Tidligere har jeg her i bloggen nevnt at jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet selv om en rosablogger gikk til krig mot nettopp dette produktet.

For selv å være litt unyansert og stereotyp: Er nordmenn i ferd med å bli like naive og dumme som amerikanerne? Det blir til tider utøvd litt vel kritisk sans blant enkelte før man kaster seg inn i hylekoret og ekkokammeret, uten å ha satt seg inn i hele sakskomplekset. Det blir mye følelser og føleri, og lite rom for fakta og sannheter.

I hovedsak har jeg i denne artikkelen hatt mest fokus mot støtte- og protestgrupper samt underskriftskampanjer på nettet. Egentlig er problemet like stort i kristne menigheter og forsamlinger. Masse løgn, fanterier og usannheter har blitt servert fra talerstoler rundt i landets forsamlingshus. Budskapet fra kjente og kjære forkynnere og predikanter slukes rått uten nødvendig sjekk av kilder, kildekritikk og om det som sies er løgn eller fakta. Bare budskapet som forkynnes er noenlunde i samsvar med vårt eget forutinntatte syn får det meste passere som “god fisk”.

Mange er naive og engasjerer seg i alkens støtte- og protestgrupper Facebook og i underskriftskampanjer. Engasjement er fint, men man bør engasjerer seg i saker der alle / mest mulig fakta er på bordet. Å engasjere seg i saker der det meste styres av synsing, mangelfull informasjon, ensidig informasjon, feilinformasjon og hvor fakta ikke har sin plass har lite for seg. Galne konklusjoner og ubegrunnede støtteerklæringer pga. fakta ikke vektlegges er det ikke verdt å kaste bort tid og energi på.

Lenker:




Tidsklemma, et oppkonstruert problem?

Stress og tidsklemma

Det har i de senere år vært en del snakk om den “populære” tidsklemma. Tiden strekker ikke til. Mye skal gjøres og tiden strekker ikke til. Stress, mas og kjas er hverdagen for mange.

Mye skal gjøres og døgnet har simpelthen ikke nok antall timer. Man blir trøtte og slitne av å stresse på, og enkelte opplever å bli utbrent og/eller møter den berømte veggen.

Etter mitt syn er hele tidsklemma et oppkonstruert problem. Det er våre egne valg som gir oss problemer med tiden. Vi har kortere arbeidsuker enn våre forfedre hadde, og generelt sett har vi mye fritid å ta av vi som bor her i Norge.

Mange skal realisere seg selv (selvrealisering, jf. Maslows behovspyramide) både på jobb og privat. På jobben skal man gjøre karriere og klatre oppover i organisasjonen. Privat skal man både rekke å være sammen med familie, holde huset ved like samt ha tid til seg selv og sine aktiviteter. Selv de som har barn skal rekke selv å være aktive i både foreningsliv og å trene på treningsstudio, gjerne opptil flere ganger i uka. Alt skal være så perfekt, vellykket A4 familieliv og minst like bra som naboen.

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Er det rart at man møter tidsklemma når man skal rekke over så mange ting på en gang? Er det ikke av og til smartere å skru ned tempoet og leve det gode liv? Trenger man å være så aktive på alle fronter samtidig? Kanskje skal man i en periode kutte ned på egne fritidsaktiviteter eller redusere ambisjonsnivået på jobben?

Vi fyller våre liv med alt for mange aktiviteter, og en del virker som om de er redde for å kjenne på stillheten og å være alene i sitt eget selskap. Alt skal være så perfekt, og man skal være aktiv, populær og ekstroverte. Å være hypersosial og stadig på farten er malen.

Når det gjelder barnefamilier kan en utfordring være foreldre på en form for “egotripp”. Foreldrene stresser på og skal realisere seg selv, og foreldrenes ambisjoner leves ut gjennom barna i et heseblesende tempo. Av og til kan det være på tide å slappe av, redusere kravene og å senke skuldrene. Enkelte foreldre bør vel rett og slett skjerpe seg.

Et dilemma med tidsklemma er at den kan framstå både som et statussymbol og som et problem. For enkelte sidestilles travelhet og vellykkethet. Muligens har dette å stresse nesten blitt en typisk norsk verdi for enkelte.

Muligens kanskje har korona-pandemien hatt en positiv effekt: Det har blitt en noe roligere hverdag for mange, hvor mange tilbud er nedstengte for en periode.

Jeg vil slå et slag for å være livsnyter. Skru ned tempoet, skru ned ambisjonsnivået, slapp av og gled deg over de små tingene i livet! Stresset og kavet med å rekke over så mange ting gjør oss ikke lykkeligere! Hva er det vi stresser og strever etter? Selv har jeg valgt å flytte ut på den rolige landsbygda, til et sted med lavere tempo i hverdagen.

Lenker:

(Utvidelse av en tidligere publisert artikkel i min gamle blogg i januar 2010. Opprinnelig artikkel er tilgjengelig som PDF-utgave i artikkelen “Min gamle blogg er historie”.)




Kommunereformen – på godt og vondt

Kommunereformen

Selvsagt har jeg noen meninger rundt den forestående kommunereformen (bokmål) eller kommunereforma (nynorsk). Både som kommunalt ansatt og som samfunnsengasjert person har jeg gjort meg noen tanker. Fra og med 1.1.2020 blir det endringer i både kommune- og fylkeskartet, hvor antallet enheter blir noe redusert pga. sammenslåinger.

I utgangspunktet har vi muligens litt for mange (små)kommuner i vårt lille land, og også noen kunstige kommunegrenser enkelte steder. Kommunekartet er nok ikke helt tilpasset dagens virkelighet og terreng enkelte plasser. Dagens kommunestruktur (og fylkeskommunestruktur) er tilpasset tidligere tider hvor vi ikke hadde dagens infrastruktur. Økt antall biler og bilbruk samt bedre og flere veier har gjort oss mer mobile og tilgjengeligheten større. Digitalisering og elektroniske tjenester på nett har gjort at behovet for fysisk å oppsøke “kommunen” for mange er mindre enn før. Å slå sammen enkelte kommuner kan dermed være naturlig og fornuftig for å tilpasse seg dagens virkelighet. Barnehager, skoler, eldreboliger og basis helsetjenester må man ha der folk bor (relativt nærme), men om det er noe avstand til et fullspekket rådhus er ikke fullt så krise.

Imidlertid synes jeg det kan virke som om regjeringen driver et råkjør for å TVINGE (mer med tvang enn frivillighet!) kommuner til å slå seg sammen til (for) store enheter. Mantraet er at store kommuner blir mer robuste og bedre kommuner for framtida. Bare kommunene blir store nok blir visstnok alt bra. Robuste kommuner, stordriftsfordeler, kvalitet, effektivitet og produktivitet er fine honnørord som brukes om store enheter. Inntektssystemet for kommuner legges også om for å premiere større kommuner.

Selv er jeg noe skeptisk til kommunereformen og oppnåelsen av ønskede gevinster, og begrunnelsen følger nedenfor!

Økonomer (les: blårussen) har et utslitt uttrykk som de ofte benytter seg av og som kalles for stordriftsfordeler. Større enheter skal gi økt produktivitet, effektivitet, økt kvalitet og kostnadsmessige gevinster. Det er mange eksempler fra andre bransjer på at store enheter ikke gir ønskede økonomiske gevinster, og at det kan bli vanskelig å styre slike store enheter på en fornuftig måte “glemmer” de ofte å nevne.

Vil større kommuner komme innbyggerne (“kundene”) til gode i form av bedre tjenester og billigere tjenester? Jeg er ikke så sikker på det at det er noen automatikk i dette. Muligens går mye av vinningen opp i spinningen? Kanskje er det rådmenn, ordførere og andre i den gjenværende toppledelsen som vil tjene mest på reformen? Større enheter medfører nok at de kan heve enda høyere lønn pga. større ansvar. Store enheter kan til og med i verste fall medføre mer byråkrati enn mindre.

Som forbruker er det naturlig å se litt mot banksektoren. Det er i hovedsak kun større bankkjeder igjen i dette land og mange distriktskontorer har blitt lagt ned i rasjonaliseringens navn. Har utviklingen i banknæringen kommet meg som kunde til gode? Jeg vil svare nei. Det jeg har merket er økte gebyrer, dyrere tjenester og bankansatte som ikke lengre er rådgivere. Nå er de bankansatte rene selgere som prøver å lure på kundene sine tvilsomme finansprodukter og kundeprogrammer med kredittkort som man ikke trenger.

Noen av de samme problemene kan ramme storkommunene. Større enheter gir ikke nødvendigvis bedre service eller bedre tjenester til innbyggerne. Det lokale engasjementet og lokaldemokratiet kan bli svekket. Saksbehandlingen kan lett bli upersonlig da det er lang avstand mellom beslutningstakerne og innbyggerne. Menge ledd og byråkrati kan bli et problem. Avstanden mellom der beslutningen fattes og der den settes ut i livet kan altså bli lang, noe som slettes ikke gagner innbyggerne.

Rent praktisk kan reiseavstanden fra der folk bor til nærmeste rådhus i enkelte tilfeller bli for lang. Å måtte kjøre i flere timer for å komme til kommunen er ikke akseptabelt. Selv om mye kan gjøres elektronisk må det i enkelte tilfeller være praktisk mulig å få møte kommunen “face-to-face” uten å måtte legge ut på en dagsreise.

Reformen bærer litt mye preg av “Oslo-politikk”. Det kan virke som om politikere på Stortinget og i regjering ikke kjenner til hvordan forholdene er ute i distrikts-Norge. I grisgrendte strøk blir det ikke lett å få til så store kommuner som reformen legges opp til uten at avstandene mellom beslutningstakerne og innbyggerne blir for stor.

Enkelte hevder at kommunereformen (og regionreformen) enkelt og greit vil innebære en avdemokratisering og ikke minst en sentralisering. Makt flyttes bort fra distriktene og inn mot storbyene og sentrene. Guleroten bak hele reformen er de lovde pengeoverføringene, dvs. økte bevilgninger til planlagt sammenslåtte kommuner. Hvor lenge disse ekstramidlene vil bli delt ut og hvor langt de i det hele tatt rekker er det vanskelig å gi et klart svar på før det har gått noen år.

Et alternativ til sammenslåing av kommuner er forpliktende interkommunalt samarbeid mellom kommuner over kommunegrensene. Flere steder er dette godt i gang, men dette er tydeligvis ikke nok. Et ufravikelig mål ser ut til at landet skal få færre kommunale organisasjoner.

Ellers er ofte vi i Norge for stolte til å se mot andre land og høste kunnskap fra deres erfaringer. Vi må prøve ut alt selv uten å være villig til å lære av andres feil. Erfaringer fra Danmark tilsier at kommunesammenslåinger kan være en “risikosport”. Der har resultatene vært usikkerhet rundt økonomiske gevinster og svekket lokaldemokrati.

Her i Norge viser undersøkelser at man ikke nødvendigvis er mer fornøyd jo større en kommune blir. I målinger er det ofte mindre kommuner som scorer best når innbyggernes fornøydhet med sin kommune måles.

Storkommuner kan medføre større muligheter for å privatisere og sette ut enkelte tjenester til eksterne kommersielle aktører. Privat kan fungere bra det, men igjen vil jeg dra fram begrepet “Oslo-politikk”. Distrikts-Norge vil nok ikke få “gleden” av å delta i denne utviklingen i noen stor grad. Kontraktene i distrikts-Norge er ofte ikke så “feite” til at det blir skikkelig tilbud og konkurranse mellom private aktører.

Etter mitt syn skjer ting innenfor kommunereformen for fort og i feil rekkefølge. Alt skal skje hurtig, og resultatet kan fort bli slurvete og lite gjennomtenkt. Det virker som om regjeringen er svært opptatt av å vise handlekraft og ha resultater å vise til snarest mulig for å sikre seg gjenvalg i kommende stortingsvalg.

Reformen burde ha startet med en skikkelig avklaring av den framtidige regioninndelingen. Fylkene i dagens form vil neppe bestå og bli erstattet av noe større regioner. Imidlertid er det vel ikke ennå helt klarlagt hvordan det endelige resultatet blir. Oppdatering: Noe mer avklart nå våren 2018 enn da artikkelen først ble skrevet. Sogn og Fjordane fylke og Hordaland fylke blir visstnok til fylkeskommunen/regionen Vestland. (Fylket Rogaland som jeg har vært innbygger av i mange år ønsket ikke å være med, og de blir stående som fritt/eget fylke videre.)

Det snakkes om at ekstraoppgaver/nye oppgaver skal tillegges kommunene. For at kommunene skal kunne påta seg disse må de ha en viss størrelse (“robuste kommuner”). Men det er ganske så ullent og diffust hva slags oppgaver det er snakk om, og det er vel ikke heller avklart hvor store kommunene minimum må være.

Resultatet av kommunereformen kan bli at mye tid og penger går vekk til reiseaktivitet. Både folkevalgte og ansatte med lederansvar vil nok få mer reisetid og reiseutgifter. Dette blir ikke gratis for storkommunene i form av lønns- og reisegodtgjørelser.

Økonomisk sett er kommunereformen så som så. Omstilling og kommunesammenslåinger (selve prosessen) koster masse penger og tidsbruk (møtevirksomhet m. m.). Mange tjenester og systemer skal samkjøres og eventuelt legges om. Å tro på store innsparinger fra dag en er vel litt som å tro på julenissen (ikke sant, urealistisk). På sikt kan heller ikke effektivisering og rasjonalisering gjøres i det uendelige uten at det går utover tjenestetilbudet.

Det er også knyttet noe usikkerhet til hvor mye statlige omstillingsmidler som tilfaller kommunene, og uansett vil slike midler bare være et overgangsfenomen. Noen løftebrudd og brutte lovnader fra sentralt politisk hold blir det nok også. Mye tyder vel på en kraftig underfinansiering av reformen, og overdreven tro på de store gevinstene reformen skulle medføre. Man har vel heller ikke sett så mye til det ekstra ansvaret og oppgavene (+ pengene) som skulle overføres til reformkommunene.

Digitalisering og digitalt førstevalg blir også sentralt i arbeidet med kommunereformen. Tilgjengeligheten via nettet skal økes, og bedre tjenester og innsparinger ønskes oppnådd. Miljøet skal også bli belastet mindre via mindre avfall og transport.

Gjennomføring av kommunereform i de enkelte kommuner gir en gyllen anledning til å gå gjennom hvordan ting er organisert. Man kan rette et kritisk blikk mot måten ting gjøres på og forhåpentligvis få til en effektivisering og rasjonalisering av rutiner, arbeidsoppgaver og tjenesteyting. Man kan ta det beste fra de enkelte kommunene som slår seg sammen, samt hente ideer og innspill eksternt. En reform vil nødvendigvis medføre endringer, og i den forbindelse kan anledningen bli benyttet til å strømlinjeforme og få til en ny beste praksis (neste praksis). Man kan få ryddet bort en del  uvaner og tungvinte måter å gjøre ting på.

IKT-systemer inkludert diverse fagsystemer er sentrale hjelpemidler for dagens kommuner. Også disse kan det bli en opprydning i under kommunereformen. Nye systemer kan bli kjøpt inn, mens eksisterende systemer kan suppleres med nye moduler eller funksjonalitet. Flere innbyggertjenester (selvbetjening 24/7, innsynstjenester, min side-liknende løsninger etc.) kan tas i bruk, og økt satsing på digitalisering kan finne sted. Nok en gang er det naturlig å gjøre en slik gjennomgang i forbindelse med de store endringene en kommunereform innebærer.

Det endelige kommunekartet kan se ut for å bli noe “rart”. Det blir sannsynligvis noen ikke-sammenhengende kommuner/kommunegrenser. Kommuner som ikke grenser geografisk opp mot hverandre kan ende med å bli slått sammen.

Taperne i reformen kan bli utkantene innenfor en storkommune. Sentraliseringen vil gjerne ramme utkantene. Disse områdene kan bli liggende igjen som “øde flekker” (fraflytting, liten aktivitet osv.).

Hva skjer til sist med de kommunene som IKKE ønsker å slå seg sammen med andre? Blir de til slutt utsatt for tvang, eller vil de “kun” bli straffet økonomisk? Sitatet “Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?” kan vise seg å stemme bra, forutsatt at det blir lov til å forbli liten hvis man vil.

Ellers er nordmenn et stolt folkeslag. Vi ønsker ikke å lære av andre! Jeg vil likevel si følgende: “Look to Denmark”. I Danmark hadde de en kommunereform for over 10 år siden. Gevinsten av denne er tilnærmet null med små eller ingen besparelser. Det har skjedd en sentralisering hvor større byer har opplevd vekst mens distriktene og de mindre byene har tapt.

Sammenslåing av kommuner og fylker kan medføre lavere valgoppslutning og redusert demokrati, da mange ikke kjenner kandidatene som stiller til valg. Heller ikke alle ønsker å engasjere seg for regionale saker / større regioner (apati og likegyldighet, ikke eierforhold). Fagmiljøer og kvaliteten på tjenester (administrativt) kan forhåpentligvis bli styrket, men det kan altså delvis (muligens) gå på bekostning av demokratiet.

Enkelte hevder at hele kommunereformen og regionreformen er et skalkeskjul eller en reform med store baktanker. Reformene er et villet framstøt fra regjeringen for å tilrettelegge for (på sikt) mer globalisering, økte muligheter for privatisering, større grunnlag for konkurranseutsetting / markedstilpasning og mer EU-underkastelse? Konspirasjonsteori, eller fakta?

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg for bastant rundt de lokale prosessene i kommunene i området der jeg nå bor og jobber. Kun siden våren 2014 har jeg bodd og jobbet i Nordfjord-regionen (tilflytter), med bosted Flatraket i Selje kommune og jobb i kommuneadministrasjonen til Vågsøy kommune i Måløy. Både pga. kort botid og kommunalt arbeidsforhold skal jeg prøve å forholde meg relativt lavt i terrenget.

Likevel må jeg vel kunne få lov til å si at jeg finner resultatet av forhandlingene som det nå foreligger noe snodig. Selje kommune vil slå seg sammen med Eid kommune (Stad kommune), mens Vågsøy kommune tenker på å slå seg sammen med Flora kommune (Kinn kommune) til en ikke-geografisk sammenhengende kommune. De sterke historiske båndene mellom Vågsøy og Selje splittes og brytes i og med at Vågsøy og Selje går hver sin vei. Fra begge sider (Selje og Vågsøy) har det til tider vært en del “skittkasting” og mistenkeliggjøring av hverandre gjennom lokale medier og sosiale medier. (Pr. dags dato er det avklart at bygda Bryggja som ønsker å forlate Vågsøy/Kinn for å bli en del av Eid kommune/Stad kommune får lov til dette.) Det er også sterke meninger internt i Vågsøy rundt ja eller nei til Kinn med sterkt engasjement på begge sider, som blant annet har medført avholdelse av rådgivende folkeavstemning 11.06.2018.

Nå (oktober 2019) er det kun kort tid igjen før det blir Stad kommune (bostedet for min del) og Kinn kommune (min arbeidsplass) for “alle pengene” fra 1.1.2020:

Kinn kommune (logo). Det Kinn-er seg til mot 1.1.2020.

 

Enkelte har hevdet at Kinn kommune er Norges rareste kommune. Dette begrunnes i hovedsak med geografien, hvor kommunen ikke er sammenhengende. Mellom gamle Flora kommune og Vågsøy kommune ligger nemlig Bremanger kommune, som skal bestå som egen frittstående kommune. Kommunikasjonen og transporten mellom Måløy og Florø har også vist seg utfordrende, noe f. eks. politikerne allerede (desember 2019) har fått kjent på kroppen. Digitale løsninger (digitalisering) kan forhåpentligvis minske noen av utfordringene.

Nå har år 2020 blitt påbegynt, og kommunereformen trer i kraft for fullt, i vanlig drift. Nå gjelder det bare å gjøre det beste ut av situasjonen, både som innbygger i Stad kommune + Vestland fylke og som arbeidstaker i Kinn kommune.

Nye kommunelogoer / kommunevåpen: Hva jeg synes om kommunelogoen til Stad kommune? Nei, denne misliker jeg ganske sterkt. Den blågrønne (turkise) fargen liker jeg ikke, og jeg synes heller ikke noe om at St. Sunniva (Sunniva av Selja) kommer ut av bakenden på en fjordingshest. Etter mitt syn er det en heller tåpelig ide å gjøre et forsøk på å kombinere de gamle kommunevåpnene fra Selje kommune og Eid kommune i ett samlende nytt. Kinn kommune sin logo liker jeg imidlertid bra, med sitt maritime preg.

Illustrasjon: Kommunevåpnene til Stad kommune (venstre) og Kinn kommune (høyre).

 

Robuste kommuner, stordriftsfordeler, økt effektivitet, økt produktivitet, flere/andre tjenester og høyere kvalitet er fine superlativer det. Imidlertid er jeg noe skeptisk til at større kommuner, gjerne bestående av flere tvangssammenslåtte tidligere småkommuner, automatisk vil gjøre alt så meget mye bedre. Jeg ser ikke nødvendigvis noen automatikk i at større enheter alltid er bedre enn mindre enheter. Alt i alt er jeg noe små-skeptisk til hele kommunereformen.

PS! Jeg har her uttalt meg i saken som privatperson og innbygger. Jeg har IKKE uttalt meg på vegne av den kommunen jeg jobber i.

(Oppdatering pr. 31.12.2020/01.01.2021: Og nå har det gått ett år med sammenslåtte kommuner.)

Lenker:




Jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet

Freia påskeegg med palmeolje, ja takk 🙂🥚!

Freia påskeegg

Jeg lar meg ikke stoppe av en (useriøs) rosablogger eller influenser, uavhengig av vedkommendes høye popularitet! Det ble en del mediaoppslag mars 2015 etter at en visstnok kjent (oppkomling av en) rosablogger – Sophie Elise Isachsen – skrev om bruken av palmeolje i Freia påskeegg, etterfulgt av enkeltes boikott av produsenten og eggene! Jeg velger å nyte Freia sine påskeegg med god samvittighet – eller med verdens beste samvittighet, faktisk.

Ifølge reklamen til Freia (Mondelez Norge AS): “Freia Påskeegg er deilig melkesjokolade fylt med melkekrem.” Kritikken går på bruken av palmeolje i sluttproduktet. Ifølge produsenten er palmeoljen en sentral ingrediens i produktet som det ikke finnes noe fullgodt alternativ til. Oljen har stor betydning for skillet mellom hardt skall (sjokoladen) og mykt innhold (melkekremen).

At en naiv og “blond” rosablogger langer ut mot påskeeggene er ikke særlig troverdig. Slike rosabloggere er jo ikke akkurat særlig miljøvennlige i sin livsførsel. Hyppige innkjøp, mye bruk og kast, dobbeltmoral, høyt forbruk, shopping som livsstil, sydenturer med forurensende flyreiser, masse miljøfiendtlige kosmetikkprodukter osv.

Oppdatering pr. februar 2021: Joho. Kalenderen viser 10. februar 2021, og årets (sesongens) første påskeegg er inntatt. Det blir nok flere! Påske 2021 virker det som om det (heldigvis!) er helt andre ting som opptar folket enn palmeolje eller ei i Freia påskeegg. Eggene er på plass i butikkene i god tid før påske, ca. 2 måneder før høytiden på disse breddegrader. Eggene har god smak og med palmeolje som en ingrediens. (Men nytt i 2021 er at engangsskjeer ikke følger med oppi eskene.)

Les gjerne også: “God kristen påske?!?” og “God påske anno 2021!“.

Facebook-status 2017, Freia påskeegg

Selvsagt kjenner jeg til enkelte fakta om palmeoljen:

  • Produksjonen og utvinningen av palmeolje kan føre til rasering/utrydding av regnskog og dermed redusere det biologiske mangfoldet (planter og dyr). Ødeleggelse av regnskog kan true dyrelivet, urbefolkningen og gi negative klimaeffekter/miljøeffekter. Som kjent absorberer regnskogen store mengder av klimagassutslippene med CO2, noe oljepalmetre ikke bidrar til.
  • Freia (Mondelēz International) på sin side understreker at de benytter seg av RSPO-sertifisering og Green Palm-sertifisering på palmeoljen (bærekraftig palmeolje) i sin produksjon. Eggene inneholder visstnok ca. 20 % palmeolje.
  • Ellers kan inntak av store mengder palmeolje gi negative helseeffekter. Oljen består av mettet fett som i større mengder kan innebære risiko for høyere kolesterol og eventuelt etterfølgende fare for hjerte- og karsykdommer eller hjerneslag.
  • En utfordring er at ikke all sertifisert palmeolje nødvendigvis er produsert på en bærekraftig måte.

Freia skriver under “ofte stilte spørsmål” (FAQ) blant annet følgende under kategorien bærekraft om palmeoljebruken i sine produkter:

  • “Vi er avhengige av palmeolje i noen produkter for å ivareta visse egenskaper som tekstur og smak. Alternativene til palmeolje er ofte mer helseskadelige (mer mettet fett), eller krever mer landareal for produksjon.”
  • “Vi handler 100% RSPO-olje og har gjort det siden 2013 gjennom en kombinasjon av RSPO-sertifisert olje og Greenpalm-sertifikater som støtter bærekraftig produksjon.”

Nytt påskesesongen 2017 (og videreført i årene etterpå) er at Æ-kjeden (Rema 1000) velger å boikotte salget av Freia påskeegg i sine butikker pga. innholdet av palmeolje. I deres butikkhyller finnes rett og slett ikke Freia påskeegg. Rema 1000 har fått Nidar til å lage noen alternative påskeegg Nidar påskeegg av sjokolade med kremet melkefyll. Disse skal være palmeoljefrie, hvor palmeoljen har blitt erstattet med andre former for vegetabilske oljer. Men fysj og fy for noen egg! Vond, ekkel og dårlig smak. Også rar konsistens, spesielt på kremen (hard og ekkel). Slike blir ikke kjøpt inn flere ganger, om de er aldri så miljøvennlige. Store doser med kaffe må til for å bli kvitt den ekle ettersmaken.

Freia påskeegg, omslag.

Og litt til i samme retning:

Påskesnop

Freia påskeegg, en naturlig del av påskesnopet!

 

Nidar påskeegg, fysj og fy!

Jeg opplever Rema 1000 sin “boikott” av påskeegg (og andre produkter) med palmeolje som tåpelig og “barnslig”. De er nok mer opptatt av bunnlinja og PR-en enn å vise et ekte engasjement for miljø og helse. Heldigvis er f. eks. Nille redningen, hvor de selger både “vanlige” Freia påskeegg og de nye Oreo-eggene. Butikkene til NorgesGruppen (Joker, Kiwi etc.) og Coop selger vel også palmeolje-påskeegg.

Når det gjelder Freia påskeegg har det også blitt avslørt at bloggeren som startet krigen, Sophie Elise, er dobbeltmoralsk. Mens hun har oppfordret til boikott av påskeeggene på sin blogg pga. palmeoljen, har hun samtidig reklamert for sminkeprodukter med den samme omstridte oljen som en sentral ingrediens.

Det finnes visstnok flere palmeoljeerstatninger tilgjengelig innenfor vegetabilske oljer. Slike oljer kan lages av kokos, soya, raps, solsikke osv. En studie sår tvil om erstatningene er så mye bedre. Også alternativene kan ha miljømessige utfordringer og fortrenge regnskog.

Freia Snøballer m/palmeolje

Å lese om palmeolje på nettet er en forvirrende affære. Det er masse faktafeil, villedning og tull publisert rundt på nettet. Bruken av palmeolje har noen utfordringer, men alternativene er ikke nødvendigvis så mye bedre. Helseeffektene av inntak av palmeolje er ofte kraftig overdramatiserte, og generelt sett er jeg tålig møkka lei av helsehysteriet hvor både det ene og det andre stemples som farlig.

Imidlertid er det selvsagt viktig å kjempe for at ikke mer regnskog blir ødelagt pga. dyrking av oljepalmetre/palmeolje eller pga. andre former for produksjon av vegetabilske oljer. Det er absolutt flott og det beste for miljøet hvis produsenter satser på bærekraftig palmeolje / andre former for vegetabilske oljer som er produsert uten utryddelse av regnskog. Utvinning av palmeolje kan spesielt være en trussel mot regnskogen i Sørøst-Asia, og da spesielt i landene Indonesia og Malaysia.

Det er mange miljø- og klimarelaterte problemstillinger å gripe fatt i, men å starte med påskekosen i form av boikott av Freia påskeegg blir for dumt. Ellers er det noen år siden (påske 2015) rosabloggeren skrev sitt innlegg, og fortsatt er påskeeggene i produksjon. All verdens påvirkning på påskekosen og “tradisjonene” har ikke vedkommende klart å oppnå.

Palmeolje er en side av saken. At påskeeggene er noen aldri så små kaloribomber klarer vi ikke å komme utenom. Snopet i forbindelse med påske bugner generelt av kalorier, så direkte vektreduserende eller slankende er ikke høytiden for mange av oss.

En liten avsporing: Palmeolje benyttes ikke bare i matvarer. Det viser seg at biodrivstoff (til biler, transportsektoren) også kan inneholde denne formen for olje. Hvor miljøvennlig og bærekraftig det da blir å erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff kan i høy grad diskuteres.

Oreoegg med HERLIG palmeolje!

Oreoegg med HERLIG palmeolje!

Påskeegg er en ting. Senhøstes og rundt juletider har Freia et annet produkt på markedet, som også inneholder palmeolje. Produktet kalles snøballer, og smaken er tilnærmet identisk med påskeeggene. Nam. Også snøballene er gode. Også disse kommer jeg nok til å kose meg med selv om de inneholder den omstridte palmeoljen.

Nytt sesongen 2018 fra Freia (Mondelez Norge AS) er Oreo-egget. Sjokoladeegget minner mye om det originale påskeegget, men inneholder som navnet antyder Oreo-kjeks (kjeksbiter). Også dette nye egget inneholder palmeolje.

Enkelte vil hevde at Freia tar en stor sjanse gjennom å lansere nok et produkt med palmeolje i. Det kan oppfattes som et tillitsbrudd overfor kundene, i og med at Freia ifølge enkelte ikke vil kundenes beste. Det kan hevdes at produsenten tenker lite på bærekraftighet og helse, og at driveren for bruk av billig palmeolje er å oppnå lavere produksjonskostnader og høyere marginer for produsenten. Uansett: Jeg har allerede kjørt i meg mitt første Oreo-egg, og flere blir det nok! Smakte fortreffelig godt!

Freia eller Mondelez har hele tiden sagt at de ikke ønsker å endre på oppskriften til påskeeggene. Dagens oppskrift med bruk av blant annet palmeolje gjør det til et helt unikt produkt (smak, konsistens osv.). Videre sier produsenten at de ikke har kuttet i produksjonen av påskeeggene, så all verdens mye innvirkning har ikke protestene hatt.

Og: Nei, jeg er IKKE sponset av Freia og/eller Mondelez Norge AS. Jeg bare liker deres påskeegg og smaken av dem (sjokoladepåskeegg-entusiast!), som en helt vanlig privatperson og betalende kunde i dagligvarebutikkene.

For å sitere “Ute til lunsj”-sangen som passer bra inn her:

  • “Dette e’kke promotion Dette e’kke reklame Jeg synger om ting som har skjedd meg Så navna’ må jeg jo ha med”

Nei takk til reklame – reklame forbudt!

 

Over til den ikke-betalte “reklamen” (produktomtalen):

 

Ikke helt oppdatert reklame. Pga. miljøhensyn – redusere plastforbruket – følger ikke lengre engangsskjeer med oppi eskene.

Alt avhenger av mengdene av inntak. Jeg velger å spise noen få påskeegg (inkludert Oreo-egg) + snøballer (“juleegg”) med god samvittighet. Personlig er det nok andre ting jeg foretar meg som er mye mer miljø- og/eller helseskadelig å gjøre enn å spise mindre mengder påskeegg påsketider + snøballer rundt juletider. En hvalbiff til middag og et Freia påskeegg eller to til dessert høres ut som et perfekt måltid! Å være livsnyter som utøver livsnytelse må da være lov!

Sophie Elise

Til Dagbladet har hun blant annet uttalt følgende mars 2019: “- Jeg synes det er helt sykt når et så stort selskap som spiller så mye på norske kjerneverdier i markedsføringen sin bevisst benytter seg av noe man vet er skadelig – ikke bare for helse, men også klima og miljø, sier blogger Sophie Elise Isachsen til Dagbladet.”

Useriøse, dobbeltmoralske og overflatiske rosabloggere. Host… Smartass-generasjonen…

Jeg er fullt klar over at Sophie Elise (født 1994) er en kjent ung blogger og influenser (eks-blogger, tidligere rosablogger), og hun har / har hatt en populær blogg med høye besøkstall. Min blogg blir bare en mygg i forhold til hennes store mammut-blogg. Likevel lar jeg meg ikke imponere eller bli påvirket av hennes kjendisstatus til å skifte mening i saken om Freia påskeegg. Hun fungerer ikke som en “influenser” på meg og mine valg. Men nå er jeg en gammel mann da, og desidert ikke i hennes unge målgruppe.

Sophia Elise framstår slik jeg ser det som et dårlig og farlig forbilde og influenser (influencer) for unge. Blant annet fronter hun unødvendige kirurgiske inngrep for å fikse på utseendet pga. småtullete komplekser, som er noe hun skryter uhemmet av.

Sophie Elise, ja. Februar 2021 fikk hun sin troverdighet som “sannhetsvitne” ytterligere svekket. Det ble meldt via medier at blogger og influenser Sophie Elise AS (Sofie Steen Isachsen) er “vinner” av prisen Gullbarbie 2021. Hun er en aktør som får ungdommer til å føle seg verst, gjennom sin dårlige og uheldige påvirkning av barn og unge.

 

Lenker:




Nett-troll og hatefulle ytringer

Diskusjon forbudt!

Jeg har med interesse fulgt med i diverse debatten om nettroll, hatytringer på nett, hatprat, nettmobbere, netthets, trusler og at det generelt er et hardt debattklima på nettet inkludert i sosiale medier. I enkelte diskusjonsforum og i kommentarfeltene under innlegg/artikler i blogger og i nettaviser kan det ofte bli mye kloakk. Det er sjelden jeg orker å lese kommentarfeltene til artikler jeg har lest i nettaviser m. m. pga. alle usaklighetene som finnes slike steder. Spesielt kristenhatet – hatet blant kristne – er noe spesielt, da det bryter helt med den kristne logikken og troen.

I stedet for å diskutere det egentlige teamet kan det bli mye flisespikking rundt ting som har lite eller ingenting med saken å gjøre. Enkelte er mer opptatt av å “ta” meddebattantene enn å være saklige og temafokuserte. Personangrep, hatefulle ytringer, uberettigede utskjellinger, avsporinger og nettmobbing blir resultatet i stedet for saklige diskusjoner og konstruktive meningsutvekslinger. Spesielt blir visstnok mange unge kvinner (“feil kjønn”), gjerne med minoritetsbakgrunn, utsatt for mye sjikane og hets. Ikke alle ilegges like høy troverdighet.

Det finnes mange der ute som driver med det som kalles for trolling. Selv kan jeg være ganske kvass i mine egne meninger, men jeg mener selv at jeg prøver å forholde meg saklig og at jeg er mer opptatt av sak enn å drive med personangrep. Temaet som blir debattert er det interessante, ikke å ta andre deltakere i diskusjonen eller å tillegge andre personer meninger de ikke måtte ha.

Hva er nettroll

Ifølge Store norske leksikon:

  • Et nettroll (engelsk internet troll) er en person som har glede av å forstyrre og manipulere kommunikasjon på internett, for eksempel ved å skrive provoserende innlegg i et kommentarfelt eller føre diskusjoner på avveie ved å ta opp temaer som ikke har noe med saken å gjøre.

Kilde: Store norske leksikon i artikkelen nettroll pr. 23.02.2018.

Bibelen, Ef. 4, 29-32: “La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.”

 

Jeg vil fortsette med å henvise til to artikler skrevet i den kristne dagsavisen Vårt Land + innlegg fra DagensDebatt.no (Dagen):

Artikkel 1: Vårt Land meninger – En mørk tradisjon

Noen sitater fra denne artikkelen:

  • “Derfor er det på tide å snakke om det kristne hatet.”
  • “Hat er hat, også når det uttales på en mild og rolig måte.”
  • “De tror de gjør en god gjerning når de forteller … at helvete venter.”
  • “Oppgjør ønskes.”

Artikkel 2: Vårt Land samfunn – Mange opplever hets

“Ikke mat trollene”. Logo tegnet av Sam Fentress, hentet fra Wikipedia.

Noen sitater fra denne artikkelen:

  • “.. nett-trollene ikke sprekker i sola.”
  • “Hatytringene er et symptom på at vi i Norge har et utrolig hardt debattklima under den offisielle debatten.”
  • “Vi må være flinkere til å støtte de som stikker hodet opp, spesielt jentene. Samtidig må vi være flinkere på å slå ned på det som kommer fra folk. Når jeg sier vi, så mener jeg det store norske samfunnet. Det er en samfunnsplikt for oss alle, sier Solberg.”

Artikkel 3: DagensDebatt.no: Når kristne vanærer Kristus på sosiale medier

Noen momenter fra artikkelen/innlegget, noe omformulert:

  • Jonas Gahr Støre omtales som en kjeltring, en djevel, en landssviker, en forræder, tåkefyrste, løgner, ypperstepresten som korsfestet Messias og det er endatil blitt beklaget at han ikke ble skutt på Utøya.
  • Tilsvarende nesten like negative uttalelser har blitt rettet mot Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide.
  • Ikke samsvar mellom liv og lære. Ikke i samsvar med Bibelen å omtale andre som en judas, en kjeltring eller andre like negative personkarakteristikker.
  • Også blant Bibeltro personer blir verset “la ikke råttent snakk gå ut av deres munn” ikke respektert.
  • Kristne vanærer Kristus på nettet/i sosiale medier gjennom sine uttalelser.
  • Tvilsomme ytringer med stygge personangrep er forholdsvis vanlig også blant kristne.
  • En del kristne driver også med ukritisk deling og liking på sosiale medier.

Kommentarer

Spesielt skuffende og skremmende er det å lese om alt det rare som skjer i kristendommens navn. Bibelen, og da spesielt det nye testamentet, snakker mye om kjærlighet og nåde og ikke hets og trakassering av meningsmotstandere. Hetsende kommentarer i kristendommens navn sømmer seg ikke!

Nettdiskusjoner

Nettdiskusjoner

Innenfor kristne diskusjoner på nettet, f. eks. på Verdidebatt.no, har jeg mer enn en gang blitt oppgitt over lavmålet. Det er mye hat, hets, dømming, harde ord, uforsonlighet og liten respekt for meningsmotstandere slike steder. Å hive seg inn i diskusjonen er ikke noe for “sarte” stjeler som ikke tåler å få passet hardt påskrevet. Mye av det som presenteres er også ikke-reflektert innhold med dårlig begrunnelse, gjerne med ekkokammer-tendenser. Motforestillinger og meningsmotstandere blir latterliggjort og ikke tatt på alvor. Oppdatering desember 2018: Verdidebatt som debattforum kan anses som nedlagt/avviklet.

Både kristne og andre kan ha godt av å lære seg god debattskikk. Holdninger av typen oss “innenfor” mot de “utenfor” er dårlig utgangspunkt for en god og konstruktiv debatt. Det er viktig å framvise stor respekt, toleranse og å behandle andre slik som man selv ønsker å bli behandlet i debatter. Å demonisere motstanderen er elendig taktikk.

Andre dårlige virkemidler er å ilegge mot-debutanter motiver og meninger de ikke har, eller å så tvil om deres troverdighet og karakter. Det er slettes ikke så sjeldent at enkelte i debatter går til personangrep i stedet for å holde seg til saken. Dobbelt-standard, dobbeltmoral, tåkelegging og billige poenger sier jeg også nei takk til i debatter.

Hva slags motiver som ligger bak dette å delta i debatter kan variere. Noen er rett og slett kverulanter, og er “på jakt etter blod“. De er ute etter å “ta” andre, for å kjøre dem til veggs. Enkelte – men beklageligvis alt for få – deltar i debatter for å lære noe eller for å få utvidet sin horisont. Andre igjen er der kun for å belære andre og for å vise at “vi har rett”. Noen legger seg laglig til for hogg for selv å bli kritisert, og de mottar kritikken som rettes mot dem (eventuelt inntar offerrollen).

Det må finnes en del kristne og ikke-troende blant oss som har mye sinne og hat inni seg som må ut. Hatefulle ytringer helt blottet for kjærlighet overfor sine medmennesker strømmer ut via en del diskusjoner på nettet.

Ofte er det mest fokus på anonyme kommentarer. Som anonym kan ting bli skrevet som man ikke ville ha uttrykt under fullt navn eller “face to face”. Imidlertid er det nok eksempler på at enkelte debutanter under fullt og ekte navn kommer med hets og hatefulle ytringer mot meddebattanter. Å framstå med fullt navn er ingen garanti for saklige debatter.

Anonym nettdebatt – fordeler og ulemper

Hvis anonyme innlegg tillates kan mye edder, galle, sjikane og hets bli publisert som man ikke hadde publisert under fullt navn.

Likevel er det noen ulemper med å stenge for anonyme innlegg:

  • Det er ikke feighet som alltid ligger bak ønsket om å ytre anonymt. Ikke alltid bare-bare å stikke hodet fram i full offentlighet.
  • Mange diskusjoner ender med personangrep (inkludert trusler og uthenging) og ikke diskusjon av sak.
  • Fokus på personen kan ofte bli mer framtredende enn fokus på hovedbudskapet eller saken når fullt navn benyttes.
  • For å unngå å bli personlig dømt kan dette å framsette anonyme innlegg være et bra virkemiddel for å oppnå fokus på sak og IKKE på egen person.
  • Enkelte personer som kan ha svært fornuftig saksinformasjon å komme med blir ikke hørt i debatten, da det kommer fra personer som er forhåndsdømte pga. en “fortid”.
  • Pga. hvem man er og tidligere diskusjoner ilegges man ofte feilaktige meninger eller blir ignorert.
  • Det er ikke så lett å stikke seg fram med en avvikende mening eller å tenke annerledes enn flertallet, fronte det som ikke er “politisk korrekt”.
  • Falske eller stjålne profiler kan benyttes slik at fullt navn ikke alltid sier sannheten.
  • Stenging for anonyme innlegg kan delvis kneble debatten og gjøre den fattigere.

Jeg har kritisert stengingen for anonyme innlegg både i forbindelse med omleggingen i lokalavisen Dalane Tidende for noen år siden (år 2010), og nå i nyere tid (september 2018) ved at Facebook-siden “Nei til TV Visjon Norge” stenger for anonyme ytringer.

For å forebygge mobbing vil statsminister Erna Solberg fjerne muligheten til å være anonym på nett. Lykke til! Dette lar seg neppe realisere i virkeligheten!

 

Enkelte personer som opptrer med hets og hat (edder og galle) på nettet forsvarer seg med å påberope seg ytringsfrihet. Jeg vil hevde dette er grovt misbruk av begrepet ytringsfrihet. Å trakassere, mobbe og å gå til ubegrunnede personlige angrep mot andre har ingenting med ytringsfriheten å gjøre. Ytringsfriheten skal ikke benyttes til å tråkke på svake samfunnsgrupper. Det er også grov misbruk av ytringsfriheten når den brukes til å spre løgner, usannheter, falske nyheter, konspirasjonsteorier, svindel, manipulasjon og oppildne til voldsbruk.

Det er absolutt grenser for hvor langt ytringsfriheten kan tøyes. Som noen skrev på Facebook i en noe opphetet diskusjon: “Ytringsfrihetsekstremisme er også ekstremisme!” (ting kan gå for langt i ytringsfrihetens navn). I enkelte tilfeller kan det også oppstå et motsetningsforhold mellom ytringsfriheten og lojalitetsplikten til virksomheten man jobber i eller organisasjonen man representerer.

Uansett: Ytringsfriheten henger høyt i Norge. Til og med Grunnloven omtaler denne friheten. Mer om denne friheten samt religionsfriheten senere i denne artikkelen.

Sitatrett er også en interessante rettighet som vi nordmenn (+ andre) har. Fra Wikipedia og artikkelen “Sitatrett” har jeg pr. 07.06.2020 “sakset” følgende:

  • “Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først. Et sitat er en mindre del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng.”

Kortere sitater fra opphavsrettslig beskyttet materiale er det i noen tilfeller lov til å gjøre seg bruk av. Reglene om opphavsrett (åndsverk) står sterkt, men sitatretten er på mange måter et lite unntak for denne beskyttelsen.

I mange nettdebatter ender det ofte opp i krenkende uttalelser og krenkende rykter mot andre. Meningsmotstanderen tillegges motiver som vedkommende absolutt ikke innehar. Debatten preges gjerne av mistenksomhet, misforståelser, frykt og feiltolkninger. Ting blir skrevet som aldri hadde blitt sagt med diskusjonspartneren fysisk til stede i samme rom. Debatt på slike vilkår har ingen hensikt eller læringsverdi.

Krenkende ytringer og nedlatende personkarakteristikker har ingen kommunikativ eller samfunnsmessig verdig. Slik oppførsel vitner mest om total mangel på alminnelig folkeskikk og mangel på respekt for andre personer. Hvordan enkelte kan se glede i å presentere ubegrunnede drittpakker om andre mennesker er for meg et mysterium.

Hat og aggresjon, illustrasjon.

Jeg mener at norske komikere og humorister må ta noe av skylden for hetsingen på nett. De har lært oss at det er greit å angripe og å “ta” svake grupper. Er til tider lei av lavmåls humor som latterliggjør svake grupper i samfunnet. Jeg godtar ikke at slikt er morsomt eller er akseptabel satire. En del av komikernes bruk av virkemidler har funnet veien over til ordinære nettdebatter.

Media og journalister må også ta sin del av skylda. De jakter i samlet flokk på “svake dyr” som kan legges i bakken og tråkkes på. For noen forbilder for oss andre som vi blir påvirket av.

Politikere opptrer heller ikke som noen gode forbilder. Språket og retorikken til enkelte av disse kan være svært hardt, dømmende og latterliggjørende av meningsmotstandere. Spesielt har vi sett masse rart komme ut via tastaturet og Twitter fra president Donald Trump. Personlig er jeg heller ikke særlig begeistret for enkelte politikere på høyre side i politikken, og da spesielt blant FrP-politikere.

Vår statsminister Erna Solberg kunne med fordel ha tatt mer tydelig avstand fra grumset som jevnlig kommer fra regjeringsmedlemmer. Blant annet forbigår hun i tålig taushet forhold slik som: Ap-hatet (22. juli), støtte av nynazist-sympatisører, hets mot muslimer, konspirasjonsmiljøer på ytre høyre, høyreekstremisme m. m. Sylvi Listhaug er heldigvis ikke lenger en del av regjeringen, men fortsatt er hun aktiv i rikspolitikken.

Politikk og politiske skillelinjer, inkludert ulike motstridende politiske ideologier, kan skape sterke skillelinjer, splittelse, polarisering, hets, hat og til og med vold. Vi har f. eks. fått sett en del av dette borte i USA. Enkelte personer og grupper blir sterkt radikaliserte / ekstremister i den ene eller den andre retningen (det finnes både høyreekstreme og venstreekstreme retninger). Ekstremisme og fundamentalisme er farlige greier.

Enda verre enn å være et nettroll er dem som går så langt at de oppfører seg som en “stalker” mot andre. Ifølge Wikipedia er “Stalking“: “Stalking eller forfølging er en sykelig og tvangsmessig opptatthet eller besatthet av en annen person og innebærer at denne andre personen blir forfulgt og utsatt for uønsket oppmerksomhet og annen plagsom atferd. Personen som forfølger folk, kan kalles en stalker eller plageånd.”

I en tidligere artikkel har jeg plukket fram kommunikasjonsmodellen. Fornuftig og nødvendig kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser kan bli ødelagt av nettroll, kverulanter og tilsvarende.

Enkelte ganger nytter det ikke å si, mene eller skrive noe som helst. Kommunikasjonen i seg selv kan være god nok, men det er ikke “riktig” person som kommer med budskapet. Noen ganger er hvem som sier noe vel så viktig som hva som sies. Noen tillegges mer autoritet enn andre, enten basert på objektive eller subjektive preferanser. Noen blir fortjent eller ufortjent tildelt rollen som klovn eller narr som ingen hører på, selv om det som uttrykkes innimellom kan være aldri så fornuftig. Dette kan gå på ytringsfriheten løs.

Høsten 2016 ble vi via media kjent med den lukkede Facebook-gruppa “Mannegruppa Ottar”. Der har det skjedd masse som dårlig tåler dagens lys. Trakassering og ikke humor må vel (deler av) gruppas innhold kunne klassifiseres som. Det har blitt “spøkt” med ting som det ikke er naturlig å ta lett på, f. eks. oppfordringer til incest, voldtekt, overgrep, hets mot kvinner/jenter og grov rasisme. Tvilsomme bilder har det også vært en god del av sies det. (Jeg hadde for min del aldri hørt om gruppa før den dukket opp som tema i media.)

Høyreekstreme og høyreekstremisme (høyreekstreme holdninger og synspunkter) er en relativt stor trussel, og tankegods rundt hvit nasjonalisme eller hvit overherredømme må bekjempes. Nynazisme er også en del av dette bildet. En god del uønsket radikalisering finner sted via nettet. Trump og USA er IKKE gode eksempler på hvordan ting skal gjøres og løses. USA og presidentvalget 2020 er vel meget gode eksempler på misbruk av Internett til å spre på konspirasjonsteorier, edder, galle, hets, hat, usannheter og generelt tullball – og Donald Trump har ikke hele skylda.

Innimellom blir religion og tro misbrukt, til å kunne fare rundt med trusler om f. eks. “Guds straffedom“:

Trussel om “Guds” straffedom, pga. kritikk rettet mot TV Visjon Norge.

 

Akkurat denne trusselen mottok jeg pga. mine skriverier mot TV Visjon Norge. Et litt mer fyldigere tilsvar er tilgjengelig her (lenke).

Hva med jeg som har forfattet dette blogg-innlegget? Er jeg selv et nett-troll eller “stalker”? Noen ganger kan jeg nok nærme meg i hvert fall å være et troll. Imidlertid prøver jeg hele tiden å være mer opptatt av sak enn person. (Angrip saken og ikke personen(e), gå etter ballen og ikke spillerne.) Jeg prøver å unngå personangrep og å tillegge andre meninger som de ikke måtte ha.

Advokat- og juss-språket – noe vanskelig tilgjengelig for folk flest

Dumpet over denne saken:


 

Blant annet inngår det kopi av et brev fra advokat / advokatfirma med Hanvoldkanalen som mottaker. Hanvoldkanalen er en Facebook-side for slike som meg som er imot TV Visjon Norge. Nevnte mottaker har fått et prosesskriv fra et advokatfirma hvor det sies at diverse sitater og kommentarer + videoklipp bryter mot lovverket, blant annet gjennom noe av det er ærekrenkende, krenkelse av omdømmet og/eller brudd mot åndsverkloven.

Det juridiske skal jeg i første omgang mene lite om, men å forstå brevet fullt ut er slettes ikke lett. I den forbindelse “MÅTTE “jeg bare legge ut følgende kommentar:

“Ellers må jeg si at advokatbrevet slettes ikke var lett å bli klok på. Håper den som har mottatt det forstår det bedre og lettere enn meg. Advokaten har nok tenkt lite på at “vanlige folk” skal lese det (pedagogisk og kommunikativt sett et “dårlig” brev).

Jeg hang meg opp i følgende:

I tittelen henvises det til loven TVL. Det finnes da ingen lov som heter dette. TVL må vel være en forkortelse for “Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)”, og § 5-2.Varsel om krav og grunnlag for kravet.

Skadebotlova gir ingen vettuge treff i Lovdata. Tenkes det mon tro på «Lov om skadeserstatning (skadeserstatningsloven)» og § 3-6 a. (erstatning for ærekrenkelser)?

Straffeloven er noe enklere. Da må det være loven «Lov om straff (straffeloven)» og § 267. Krenkelse av privatlivets fred.

Det rent jus-relaterte har jeg ikke peiling på, og det er ikke helt rett fram å lese paragrafene heller. Mye rom for tolkninger. Så vidt jeg har forstått skal bruddene vel også være ganske så grove for å eventuelt bli dømt etter de nevnte paragrafene og lovene.”

Helt klar kommunikasjon er det ikke snakk om, med sin spesielle terminologi. Mistenker også at brevet i stor grad er laget for å skremme og at det ikke er helt ut dekning for en del av det som står der.

 

Innimellom funger stempelet nettroll som maktspråk (maktmisbruk) og hersketeknikk. For å slippe å ta hensyn til andres konstruktive meninger og kritikk er det en effektiv diskusjonstopper å få stemplet motparten som nettroll. Alle som hever sin stemme i diskusjoner og som heller mot å være kverulerende er ikke nødvendigvis nettroll. Debattanter som tar i bruk kraftige språklige virkemidler kan ha et interessant budskap å komme med som det kan være verdt å høre på. Døm selve budskapet (innholdet), døm ikke personen eller de språklige virkemidlene og/eller uttrykksmåten i seg selv.

Det sies at troll sprekker i sollyset, men hvordan dette er for nettroll som havner i sollyset eller rampelyset – offentlighetens lys – kan nok variere. Det er neppe noen automatikk i at lys og lupe mot et nettroll får det på bedre tanker. Noen av nettrollene mer eller mindre renner over av pur faenskap uten å se konsekvensene av deres handlinger og gjerninger. De mangler rett og slett empati for andre mennesker og deres følelser.

Man bør i diskusjoner tåle og takle å være uenige, uten å helt miste fatningen og besinnelsen. Motparten i en diskusjon kan faktisk ha noe fornuftig å si som det er verdt å lytte til. Å utvide sin horisont noe og å se en sak fra flere sider kan være til det positive, og likeså å bli påvirket av det andre måtte mene. Et skarpt skille mellom sak og person bør alltid være til stede. Intoleranse må bekjempes.

Nettdiskusjoner

Nettdiskusjoner

Slettes ikke alle klarer å holde en sivilisert og høflig tone i det offentlige ordskiftet. Jeg vil hevde at ordskiftet i sosiale media og andre massemedier har blitt betydelig hardere i løpet av de siste årene. Hat spres over en lav sko, og enkelte er slettes ikke redd for å drive med trakassering av enkeltpersoner. Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug har ikke akkurat bidratt til et mindre hardt ordskifte. Hardkjøret og hetsen mot offentlige personer slik som toppolitikere kan medføre at vi på sikt kun sitter igjen med hardhudete, ufølsomme og mindre dyktige personer i framtredende posisjoner. (Hvem anstendige mennesker gidder vel å stikke fram hodet hvis det eneste som oppnås er drapstrusler, netthets, stygge kommentarer rettet mot person og ikke sak osv.)

De harde ordene som faller innenfor blant annet vår asylpolitikk og bruken av mer eller mindre religiøse klesplagg (hijab, nikab eller burka) kan fort bli selvoppfyllende profetier. Enkelte stempler alle med muslimsk bakgrunn som terrorister eller kriminelle. Kanskje kan det negative fokuset og dømmingen medføre at enkelte faktisk blir radikalisert, blir terrorister eller kriminelle. Med all dømmingen de blir utsatt for kan dette bli den enkleste farbare vei. Det er heller ikke måte på konspirasjonsteorier rundt at asylsøkere og muslimer vil overta vårt land osv.

Et nymotens begrep er ekkokammer. Personer med samme meninger og syn på en sak søker sammen og støtter hverandre i tykt og tynt. Innvendinger fra personer med annet syn ignoreres eller latterliggjøres i en nedlatende tone. Eventuelt kalles ikke-ønskede innspill for falske nyheter (“fake news”). Konsensus og majoritetssynet innenfor den avgrensede gruppa trumfer motstridende synspunkter (minoritetssynet).

Det har vært en del snakk om mobbing blant barn og unge i skolene, samt nettvett. Det skal framover visstnok være nulltoleranse for all mobbing. Hvordan i all verden skal det være mulig å oppnå en skolehverdag uten mobbing da mange voksne ikke klarer å oppføre seg? Mange av de som driver med netthets er godt voksne mennesker (i hovedsak gretne, “gubbete” og sinte menn), gjerne foreldre til barn i skolealder. Mange er vel middelaldrende menn på min egen alder. For noen dårlige forbilder enkelte voksne er! Voksne må skjerpe seg!

Det er vanskeligere i dag enn tidligere å få kommunisert ut et enhetlig og likt budskap til hele befolkningen. Ulike medier samt den store framveksten av sosiale medier, diskusjonsforum på nett, blogger og generelt ekkokammer-tendenser gjør at budskapet lett blir “forvridd”, oppfattet ulikt og ulikt vektlagt av ulike deler av vår befolkning.

Hvis budskapet kommer fra den angivelige “eliten” eller “feil” politisk side (enkelte liker ikke “venstrevridde” nyheter) er det en del som lukker ørene for kommunikasjonen. Betalte kommunikasjonsrådgivere og utenlandske aktører med knytninger mot myndighetsnivå og proffe løgnfabrikker prøver også å påvirke oss og den politiske styringen. Godt organiserte og profesjonelle løgnfabrikker og trollfabrikker – spesielt utenlandske – er og blir en realitet i dagens samfunn.

Stygge trusler og ønsker/hentydninger om å dra til helvetet og/eller ønsker om at en person blir skadet eller dør er IKKE akseptabelt. Heller ikke mobbing og annen trakassering. Slik oppførsel har ingenting med frie diskusjoner og ytringsfrihet å gjøre.

Selvsagt sier jeg totalt nei til trakassering, trusler og sjikane mot enkeltpersoner. Det kan absolutt bli for mye av heksejakt og bruk av digital gapestokk (uthenging). På den annen side er enkelte litt vel snare med å påberope seg mobbing, forfølgelse, hets og/eller sjikane. Enkelte inntar (alt for) fort offerrollen, hopper ned i sin digitale skyttergrav og bruker overdrivelser overfor det som finner sted. En del kritikk og spørsmål må det være lov til i ytringsfrihetens navn å framsette uten at det blir kalt for alvorlige ting slik som hets eller personsjikane.

Har det blitt typisk norsk å drive med netthets og beslektet virksomhet?

Internett, falske nyheter og konspirasjonsteorier

Et tema i samme gate er Internett/nettet, falske nyheter og konspirasjonsteorier. På Verdidebatt.no fant jeg et interessant innlegg skrevet av Øivind Bergh med tittelen:

Internett gjør oss dummere

 

Noen sitater og punkter fra dette innlegget følger nedenfor:

  • Nettet kan blant annet “brukes til å skaffe fram det rene vrøvl. Falske nyheter og rare konspirasjonsteorier spres raskt, og påvirker samfunnet i skremmende grad.”
  • “Vitenskap blir utfordret, og mange nordmenn tror rett og slett ikke på forskningsresultater.”
  • Det finnes en del “alternative medier” i form av nettsteder. Disse presenterer sine alternative nyheter og vinklinger, inkludert masse konspirasjonsteorier.
  • “…noen og enhver få en nyhetsstrøm som er tilpasset det man selv liker. Det offentlige rom forvandles til et ekkokammer, der konspirasjonsteoriene blir bekreftet.”

Av temaer som det foreligger konspirasjonsteorier rundt kan følgende nevnes, hentet fra det tidligere nevnte innlegget på Verdidebatt.no:

  • Tragedien 22/7 (Utøya-massakren og bombeangrepet på regjeringskvartalet i Oslo, år 2011)
  • USA 11/9 (år 2001, terrorangrep mot New York og Pentagon)
  • Blir betvilt at jorda er rund
  • Vaksineskepsis

Det er svært viktig med god kildekritikk og kritisk sans (“bondevett”). Å bare være del av ekkokamre eller nettkilder der falske nyheter eller “alternative fakta og nyheter” florerer er ikke personlig eller samfunnsmessig bra. Fornektelse av åpenbare sannheter gagner ikke vårt land, og ekstremisme, radikalisering, steile- og splittende fronter og motsetninger kan fort oppstå. Likeså er det lite ønskelig med (militante) parallellsamfunn bygget opp på mer eller mindre løgner.

Det er egentlig et paradoks at såpass mange går i “fella” gjennom at de begynner å tro på og forfekte usannheter. Vi lever i en opplyst verden, og mange er velskolerte gjennom skolegang m. m. Vi har også lett tilgang på all slags informasjon, og man skulle tro at de fleste har fått oppøvd sin kritiske sans gjennom dette at man må filtrere og velge ut informasjon for å ikke “drukne” (information overload) samt gjennom det man lærer på skolen. Likevel biter enkelt på slikt tullball og nonsens.

En annen side av saken er bevisste forsøk på påvirkning fra fremmede nasjoner og makter. F. eks. kan det virke som om Russland og diverse andre land driver med organiserte forsøk på å få spredd falske nyheter, propaganda og rykter med mål om påvirkning. Det har blitt en del debatter rundt dette etter presidentvalget i USA (2016).

Enkelte ser på alternative medier som redningen for nyhetsstrømmen og nyhetsformidlingen. Støttespillerne har sluttet å stole på de etablerte mediene (MSM), da det hevdes at deres agenda er alt annet enn objektiv. De nye og alternative mediene blir gjerne som ekkokamre for likesinnede, og det er slettes ikke bra alt som skjer i deres regi. Alt i alt er de etablerte mediene mer pålitelige og seriøse enn mange av de nye alternative mediene.

Nå ute av drift: Eksempel på et alternativt media med høy grad av useriøsitet: Sørlandsnyhetene på Facebook er den reneste arenaen for mobbing og stygge personangrep. De driver med møkkaspredning, og det er nok helt umulig å få til en anstendig debatt / diskusjon via denne kanalen. Alt i alt et medium for ytre høyre, hvor alt annet enn slik politikk og meninger blir sensurert bort.

På den satiriske nettsiden til “Vredens Gnag” måtte jeg flire litt av artikkelen “Slår alarm etter massivt utbrudd av idioti i Norge”. Artikkelen omhandler kort fortalt spredningen/smitten av idioti knyttet opp mot kommentarfelt på nettet. Siste setning fra artikkelen: – Hvis du mistenker at du er smittet med idioti: Hold kjeft, kast PC-en din og ikke lag barn.

Internett (sosiale medier, kommentarfelt m. m.) er på mange måter den moderne tids det ville Vesten, hvor til dels lovløse tilstander råder. Enkelte ser ut til å helt miste hodet bare de kommer seg bak et tastatur. De kan lire av seg stygge og fornærmende utsagn over en lav sko “gjemt” bak tastaturet. Ting blir skrevet som de ikke hadde sagt ansikt til ansikt overfor et menneske. Distansen mellom sender og mottaker i kommunikasjonen og den noe mer upersonlige settingen gjør at mye rart blir spydd ut. Mer eller mindre alle hemninger, bondevett og kritisk sans må fare når nettet benyttes til kommentarer og debatt. Man glemmer helt at personen i den andre enden også er et normalt menneske med sine tanker, samvittighet, personlighet og følelser som kan bli såret og/eller krenket.

Dette å bli krenket – og hva som oppleves som krenkende – er en utfordrende og vanskelig problemstilling. For tiden virker det som om enkelte har en veldig lav terskel for å bli krenket. Alt som ikke er helt politisk korrekt kan bli oppfattet som krenkende for enkelte. Humor og satire spesielt tråkker enkelte på tærne. Til tider blir det litt vel mye av det gode når alle påstår at de blir krenket for småsaker, og hele greia framstår som litt vel historieløst. Reell og alvorlig krenking bør selvsagt unngås, men til tider er enkelte alt for hårsåre og misbruker krenker- og krenket-begrepet.

For tiden kan det virke som om vi lever i krenkesamfunnet. Tilnærmet alt kalles for krenkelser. Gamle filmer og TV-serier må sensureres, da noe av innholdet sett med dagens øyne kan krenke enkelte. Ofte går det på rasisme og diskrimering. Reelle og alvorlige krenkelser skal selvsagt ikke finne sted, men slik det har blitt nå har ytringsfriheten virkelig blitt kraftig innstrammet i og med at alle blir krenket av den minste bagatell. All kritikk kan ikke automatisk klassifiseres som krenkelser!

En del nettaviser må bruke forholdsvis mye tid på moderering, da enkelte voksne mennesker ikke selv klarer å begrense og moderere seg. Likevel vil enkelte hevde at kommentarfelt er en viktig del av demokratiet og ytringsfriheten, der alle kan få framsatt sin mening.

En ekspert på sosiale medier tar til orde for å stenge kommentarfeltene i avisene og på/via Facebook. Kommentarfeltene fører ikke lenger med seg noe bra og er tilnærmet meningsløse, og i en del tilfeller ender diskusjonene med personangrep og usaklige påstander. Man er bare interessert i å vinne diskusjonen, og ikke å lære noe nytt eller skape en endring.

Kampen mot det useriøse ordskiftet på nettet er vanskelig å få kontroll over. Å rapportere inn slikt (hets og hat over grensa for det akseptable) til f. eks. Facebook eller WordPress.com har ofte lite for seg. Det som ytres skal være ganske så galt før det blir moderert bort. Redaktøransvaret påtar slike aktører seg nødig.

Varslere og varslingskultur

Selvsagt er jeg dypt kritisk til nettroll, netthets og sjikane via sosiale medier og tilsvarende. Imidlertid er slettes ikke alt som kommer opp via slike kanaler ment som ubegrunnet, ufortjent, uthenging, maktutøvende og svertende kritikk. Via slike kanaler har varslere fått en ny måte å komme fram med sine legitime saker.

Det er selvsagt ikke folket som skal dømme enkeltpersoner i straffesaker. Man er alltid uskyldig inntil det motsatte er bevist. Kun domstoler og rettskraftige dommer gjelder til syvende og sist. Verken medier (aviser, TV osv.) eller sosiale medier skal være øverste-dommere i alvorlige saker. Uthengning av uskyldige mennesker er ikke ønskelig.

Enkelte liker ikke varslere og varslerkulturen, da det hevdes at de har blitt nåtidens domstoler og den moderne tids gapestokker. Slike utsagn sier jeg meg selvsagt totalt uenig i. Det kan nok i enkelte tilfeller forekomme feilaktige varslinger av syke personer som søker oppmerksomhet, men dette er neppe et stort hovedproblem. Når andre metoder ikke fører fram for å kunne framsette kritikkverdige forhold er det greit å ha sosiale medier som en ekstra kanal.

Enkelte vil nødig tro på varslere. Ofte kommer varslerne med berettiget kritikk mot personer som oppfattes som hedersmenn (eller hederskvinner). Personene som blir kritisert innehar gjerne stor anerkjennelse og respekt i sitt miljø. Likevel kan heller ikke slike “engler” fritas fra kritikk og represalier når de har gjort noe som er galt og kritikkverdig.

Varslere kan varsle om mangt og mye. Det kan være snakk om ulike former for overgrep i form av f. eks. maktovergrep, hersketeknikker, seksuelle overgrep, trakassering, vold, korrupsjon, beslutningsvegring, feilprioriteringer, kritikkverdige forhold osv. Når det er snakk om straffbare forhold bør selvsagt politiet inn i sakskomplekset. Potensielt straffbare handlinger bør ikke varsles offentlig via nettet.

Ofte koster det mye å være en varsler. Varslerne får ofte sin ikke-fortjente straff i form av negative sanksjoner og represalier. De blir ikke alltid trodd, ofte blir de upopulære, de kan bli utestengte, miste anseelse osv. I jobbsammenheng i arbeidslivet kan varsling få sosiale, statusmessige og yrkesmessige konsekvenser. Å bli utsatt for trusler er forholdsvis vanlig.

I en periode har det vært en del fokus på #MeToo-kampanjen. I artikkelen “Overdrivelser og utvanning av begreper” har jeg skrevet følgende om denne kampanjen:

På samme måte er jeg ikke bare positiv til #MeToo. Mye “bra” har kommet opp i kjølvannet av #MeToo, men til tider går fokuset noe langt. “Alt” blir oppfattet som uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering eller krenkelser. Harmløs flørting, sjekketriks, vennskapelig/kollegial oppmerksomhet, små-røft språk, en klem eller en enkel vennskapelig kroppskontakt kan bli stemplet som noe kriminelt og uønsket/krenkende. Fanden males på veggen i tide og utide. Det store fokuset på saken kan virke stigmatiserende mot menn som gruppe, da alle menn slettes ikke er kjeltringer og overgripere. Det finnes faktisk snille menn også!

#MeToo virker på mange måter som en digital gapestokk. Enhver beskyldning – falsk eller ekte – om uønsket seksuell oppmerksomhet fører til at “overgriperen” blir kjørt til veggs. Før alle fakta er på bordet er “overgriperen” dømt, og det er slettes ikke alltid vedkommende får slippe til med sin versjon av saken. Prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist gjelder visstnok ikke her.

Det som er positivt med #MeToo er fokuset det har blitt på maktmisbruk ved hjelp av seksuell trakassering eller andre virkemidler. Det er tydelig at det finnes utfordringer og kulturproblemer mange steder. Et aldri så lite oppgjør med “gutteklubber” (Gutta Boys) og deres maktmisbruk og hersketeknikker kan nok være på sin plass. En del av sakene som har kommet opp fortjener fokus og må ikke bli bagatellisert.

Dette med varslere og varslingskultur er litt både og. Jeg er glad for de nye mulighetene som finnes for varsling av kritikkverdige forhold, men det finnes også noen fallgruver. Dømming og uthenging av identifiserbare enkeltpersoner kan gå for langt og være svært ødeleggende for personene det gjelder. Enkelte som blir beskyldt for kritikkverdige forhold kan vise seg å være uskyldige som får hele sitt omdømme lagt i grus av kampanjene mot seg.

Bloggen “Monsens Revelje” anbefales. Bloggen tilhører Per-Yngve Monsen, og for tiden skriver han i hovedsak om Fretex og Frelsesarmeen. Deres amatørmessige behandling av varslingssaker og varslere ut fra egenopplevde erfaringer omtales.

Sosiale nettverk som dommere

En ting som er noe bekymringsfullt er hvor stor makt ansatte og eiere av de sosiale nettverkene eller mediene har. Sosiale nettverk slik som Facebook, Twitter, Instagram etc. kan uten de aller beste begrunnelser finne på å fjerne innlegg eller å stenge en brukere ute (suspendere) fra sine systemer. Noen ganger kan det mest utrolige av hets passere uten noen sensur, mens i andre tilfeller blir brukere utestengt uten at det kan virke som om det foreligger noen god grunn for å gå så drastisk til verks. Det virker litt vilkårlig.

Spesielt bilder og video har det vært en del sensur av. Nakenhet er det ofte svært strenge grenser for mens forherligelse og dyrking av våpen og våpenbruk er helt ok. Forstå det den som kan. I en del saker og mot enkelte personer kan man drive med skikkelig hets og trakassering, mens overfor andre personer og sakstyper skal ikke mange negative ord bli publisert før det blir fjernet.

Det blir vel gjerne ekstra uforståelig for oss nordmenn. Flere av de store sosiale nettverkene er amerikanske, og dette påvirker i stor grad hvordan de administreres og hva som blir tillatt og ikke tillatt. På mange måter framstår de sosiale nettverkene som moralpoliti eller verdenspoliti. Enkelte typer meninger blir effektivt ekskludert fra debatt pga. sensuren.

“En gang var sosiale medier demokratiets fremste forkjempere. Nå er de bakstreverske, løgnaktige og fulle av troll.”

Kilde: Verdidebatt.no (Une Bratberg, kommentator i Vårt Land): Dikt og forbannet løgn

 

Sosiale nettverk sin makt er noe betenkelig både for ytringsfriheten og demokratiet. Deres tilsynelatende vilkårlige sensur gjør at enkelte stemmer ikke får slippe til i samfunnsdebatten.

Jeg er ikke så imponert høsten 2017 over at TV Visjon Norge klarte å få slettet en masse innlegg og få en bruker suspendert fra bruk av Twitter.

Straffeloven har en egen paragraf om hatefulle ytringer:

Straffeloven § 185, en sovende og ikke-praktisert paragraf?

 

Så veldig mange har ikke blitt dømt etter denne paragrafen, og de ganger den har blitt benyttet har det vært svært grove tilfeller.

Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer

§ 185. Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.

Kilde: https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28/§185

Se også §§ 263-267 som omhandler trusler, grove trusler, hensynsløs adferd, alvorlig personforfølgelse og krenkelse av privatlivets fred. Spesielt § 266 a om alvorlig personforfølgelse kan nevnes spesielt, da denne paragrafen kan være aktuell innenfor temaet til denne artikkelen.

Straffelovens bestemmelser på området er med på å begrense den relativt vide ytringsfriheten vi har her i Norge. Se Grunnloven § 100 for mer informasjon om ytringsfriheten. Paragraf 16 i samme lov – Grunnloven – bør også nevnes, da denne omhandler fri religionsutøvelse. I Norge er det full tros- og religionsfrihet / fri religionsutøvelse. Religionsfrihet er også en menneskerettighet, jf. Menneskerettighetserklæringen.

Paragraf om blasfemi fjernet: Etter 2015 har ikke straffeloven lenger noen egen paragraf som beskytter mot blasfemi (gudsbespottelse, ringeakt m. m.). Blasfemiparagrafen var i hovedsak en sovende paragraf, slik at fjerningen av den er av mindre betydning. Dessuten videreføres det beskyttelse av de viktigste områder via rasismeparagrafen (§ 185, gjengitt ovenfor). Imidlertid har ikke norsk lovverk lenger noen blasfemiparagraf via straffeloven.

 


I samme åndedrag kan Lov om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) nevnes, og da spesielt § 3-6. (erstatning for krenking av privatlivets fred) og § 3-6 a.(erstatning for ærekrenkelser). Den som har krenket privatlivets fred kan pålegges et erstatningsansvar (oppreisning). Likeså er tilfellet hvis en ytring framsettes som bidrar til å krenke en annens æresfølelse eller omdømme.

 

Noen kristne er spesielt hårsåre, da de ønsker å kunne fortsette med hatprat, hets, hatefulle ytringer og diskriminering rettet mot enkelte grupper basert på sin tvilsomme og omdiskuterte fortolkning av Bibelen. Forfølgelseskortet – kristne forfølges – dras gjerne. I den forbindelse:

Blant annet straffelovens § 185 foreslås utvidet / endret, hvor hatefulle ytringer basert på “kjønnsidentitet” og “kjønnsuttrykk” kan bli et straffbart diskrimineringsgrunnlag. Den foreslåtte endringen vil blant annet gi transpersoner et bedre vern mot diskriminering.

I Norge IDAG-kommentaren framstilles forslagene som en pastorlov, dvs. en lov som vil legge sterke begrensninger og reguleringer (reduserer trosfriheten) på jobben som forkynnere, talere og pastorer driver med. Man kan lese det slik at forfatteren av kommentaren mener at loven vil ramme hardt kristen virksomhet, forkynnelse og kristentroen generelt, hvor man blir forhindret fra å forkynne og å ytre “Guds ord” (Guds rene ord). Sitat fra kommentaren: “Flere har imidlertid advart om faren for at kristne som fremholder sitt syn, kan bli rammet av loven dersom noen opplever seg krenket av deres ytringer.”

Uttrykket om at dette vel er noe av det dummeste jeg har hørt om er nok oppbrukt, men det er ikke langt ifra at innspillet via avisen Norge IDAG tar kaka. Det er helt galt i mine øyne at menigheter, forstandere, talere og pastorer med Bibelen i hånda kommer unna med sin nåværende diskriminering og hatprat rettet mot enkeltgrupper (transer, homofile, kvinner, liberale troende, samboere, aborttilhengere osv.).

Brukerne av sosiale medier og nettverk framstår til tider som dommere. Det dannes over en lav sko støtte- og protestgrupper for både det ene og det andre. Sosiale medier med sine brukere framstår av og til som både domstoler og som digitale gapestokker. Å bruke sosiale medier på denne måten har sine fordeler og ulemper. (Se blokksitat-boks lengre oppe i denne artikkelen for mer info.)

Det er helt greit å bruke sosiale nettverk og diskusjonsfora til å kritisere ideer og meninger, men likevel skal og bør vi elske menneskene som står bak. Det er sak og ikke person som bør være fokus i debatter. Å angripe homofile (LHBTI-miljøet m. m.), svake grupper (“tapere”, NAV-ere osv.) og minoriteter er helt uakseptabelt. Hudfarge, religion og bakgrunn skal ikke medføre netthat.

“No platforming”

Et “motefenomen” for tiden er “No platform”. Man hindrer aktivt en person med uakseptable eller støtende meninger fra å få en plattform til å utrykke seg på. Personen blir hindret fra å delta i en offentlig debatt, seminar eller møte. “No-platforming” kan også gjelde for sosiale medier eller debattsider på nett osv.

I teorien kan “No platforming” ha noe for seg. Ytringsfriheten er selvsagt ikke grenseløs. Enkelte ytringer er grenseoverskridende og kan være forbudt i henhold til lovverket (diskriminerende ytringer, hatefulle ytringer, trusler, vold m. m.).

Likevel er jeg personlig noe små-skeptisk til initiativet. Ytringsfriheten og mangfoldet kan bli truet. Og hvem skal bestemme hva som er så grovt at det må sensureres? Klarer de som driver med sensuren å gjøre dette på noenlunde objektive og omforente kriterier?

 

På den annen side har Trump gitt meg og andre et nytt syn på “no platforming”. Det er ingen menneskerett å kunne ha lov til å spre på edder og galle – samt usannheter – via sosiale medier:

Private aktører som de nevnte sosiale mediene – samt andre medier – har ikke noen publiseringsplikt. Når man ikke følger plattformenes brukervilkår, kan en konsekvens være utestengelse. Man har fortsatt fulle muligheter for å ytre seg i offentligheten selv om man er utestengte fra enkelte plattformer, og ytringsfriheten er alt i alt intakt / til stede. Det er helt rett av enkelte medier å stenge for Trump, så lenge som han oppfordrer til vold og sprer på usannheter / løgner.

Utpressing og alvorlige trusler

Noen ganger går det så langt at det rett og slett blir snakk om alvorlige trusler og/eller utpressing (penger). Det har vært en del episoder gjengitt i media som har omhandlet sex-trakassering / seksuell trakassering, pornosvindel og porno- og sex-utpressing/trusler. Det verserer også trusler om drap og/eller kidnapping / bortføring, hvor man må betale penger (løsepenger, i kryptovaluta) for å unngå at noe fælt skjer.

Enkelte mottar trusselmeldinger (SMS, e-post eller via sosiale medier) og/eller trusselbrev (gammeldags post, flygeblad) som truer med ditt og datt, hovedsakelig med anonym avsender. Trakassering, utpressing og trusler om vold er selvsagt ikke akseptabelt, og det er ikke slik vi gjør ting i et demokratisk og opplyst samfunn. Man kan være svært så uenige i sak, men å gå til personangrep hører ingen plass hjemme. Man skal behandle hverandre med respekt, uavhengig av hvor uenige man er på saksnivå.

Jeg sliter med å klare å forstå meg på personer som går så langt at de framsetter konkrete trusler og hets overfor medmennesker. Noen går så langt at de oppsøker og skjeller ut andre personer, og andre igjen sender gjerne ut hat-brev (via tradisjonell post eller via digitale medier). Kan ikke andre personer som tenker noe annerledes enn en selv gjør bare få fred? Det er ikke opp til oss å dømme andre, og i hvert fall ikke på vegne av “gud” som enkelte også gjør.

Utpressing via nettet: Forsøk på pornosvindel har pågått en stund, og nå trues det også med kidnapping og med at livene er i fare hvis man ikke betaler utpresserne. Skremmende trusler, men forhåpentligvis tomme trusler i det minste.

Et lesbisk par i Sandnes opplevde våren 2019 innbrudd og alvorlig hærverk på sin familiebolig. Boligen ble tagget, masse ble ødelagt og paret ble også frastjålet en god del gjenstander. Tidligere har de også fått et trusselbrev etter at de flagget med regnbueflagget i tillegg til norsk flagg på 17. mai. Det kan virke som om de har blitt utsatt for hatkriminalitet på sitt verste, bare pga. de er lesbiske.

Regnbueflagget

Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

 

Typisk: Det er de få som ødelegger for de mange. Folk flest oppfører seg ok, men det finnes alltid noen unntak som ikke kan oppføre seg og som ødelegger for oss andre.

Rosabloggere

Det kan hevdes: Unge rosabloggere er dagens troll – også nettroll – i bikini.

Dette å kalle enkelte unge jentebloggere for troll er ikke noe jeg kom på. Inspirasjonen er hentet fra “Til sist”-spalten i vår lokalavis Fjordenes Tidende fredag 23. februar 2018. Forfatter Arnfinn Kolerud, som bor her på Flatraket, har skrevet et innlegg med overskriften “Troll i bikini”. To sitater fra hans innlegg:

  • “Bloggarane lokkar ikkje jentene inn i fjellet, men inn i ei verd fylt av silikon og Botox og restylane og vippeserum og hettegenserar til 1600 kroner.”
  • “Det er dette bikinitrolla lærer døtrene dine: å finne feil der det ikkje er feil.”

Enkelte av de unge og populære rosabloggerne er dårlige forbilder for andre unge jenter. De er opptatt av unødvendige plastiske operasjoner, dyre moteklær, sminke, dyre vesker, å være sylslanke og de liker å vise fram sine perfekte lettkledte kropper i bikinier osv. De har liten eller ingen forståelse for det presset de legger på andre unge jenter (og til dels gutter).

Kvalifiserer de unge rosabloggerne seg til å bli kalt nettroll? Ja, vil jeg hevde. De er i høyeste grad manipulerende i sin kommunikative framferd, og de setter dagsordenen for hva som er “normalt” ifølge deres forvridde målestokk. Ikke-tema blir blåst opp som svære saker av disse unge dårlige forbildene, mens diskusjoner og temaer som burde ha vært sentrale blir det helt hoppet bukk over.

Nå skal det også sies at en del rosabloggere – spesielt jenter / unge damer – har fått ufortjent mye hat, trusler og hets rettet mot seg og sin familie. Stygge personangrep mot bloggerne er selvsagt ikke akseptabelt.

Rosabloggere kan til tider være noen svært dårlige rollemodeller og forbilder for andre unge, noe jeg har skrevet mer om i superkjendis-artikkelen.

Politikere

Politikere kan få sitt helt eget avsnitt her i denne artikkelen. Som tidligere nevnt er det ikke alle politikere som opptrer som noen gode forbilder eller idoler gjennom sin oppførsel i sosiale medier, sine gjerninger og i debatter. Eksempler på politikerkjendiser eller idoler som ødelegger den seriøse debatten er f. eks. Donald Trump som er president i USA og Sylvi Listhaug som representerer Fremskrittspartiet (FrP). Det oppstår sterk polarisering og unødvendige konflikter og skillelinjer gjennom den måten enkelte populistiske politikere kommuniserer på. Vi har hatt en tålig passiv statsminister (Erna Solberg) som uimotsagt bare har latt FrP-elefantene rase rundt i glassbutikken på egen hånd.

Dette var en side av saken. En vel så viktig side er hvordan vi stemmeberettigede behandler enkelte politikere:

Mai 2019 har det vært en del søkelys på hva Klepp-ordføreren (Jæren) Ane Mari Braut Nese har opplevd mot seg og sin familie pga. hennes positive syn på bompenger. Hennes sønn har blitt utsatt for ubehagelige episoder inkludert fysisk vold og verbale trusler, og selv har hun fått slengt masse dritt og trusler etter seg. En slik oppførsel mot politikere og deres familie fra personer som ikke er enige i politikken er totalt uakseptabelt.

I Bergen har det også vært en tilsvarende sak:

Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) har fått bompengemotstanderne i Bergen “på nakken”. Hun har blitt trakassert, fått trusler og trusselbrev, og hun må leve med voldsalarm og ekstra patruljering fra politiets side. Hun og familien kan ikke bevege seg helt så fritt som oss andre.

Slik oppførsel fra meningsmotstandere er helt forkastelig. Alle midler tas i bruk for å vinne fram med meningene sine, og dette går ut over både demokratiet, rettssamfunnet og det reelle folkestyret.

Både lokalpolitikere og rikspolitikere blir utsatt for uakseptabel hets, og enkelte mennesker klarer enkelt og greit ikke å skille mellom sak og person (personangrep) samt hvor grensene går for normal oppførsel (god folkeskikk). Hets, hat, verbale trusler, stalking og til med fysiske angrep mot politikere og deres familie kan virkelig ødelegge for rekrutteringen. Et resultat på sikt kan være at man kun blir sittende igjen med politikere som er hardhudede, kyniske og tilnærmet umenneskelige politikere. Alle andre blir skremt bort fra å satse på en politisk karriere, og vi sitter igjen med dårligere politikere og mindre mangfold enn det som er tilfellet pr. dags dato.

Trollene i den dypeste internettskogen

Jf. artikkelen/innlegget:

Noen sitater fra denne artikkelen:

  • “Jeg snakker om eliteserien av nettroll og nettpøbler som befinner seg i det mørkeste helvete av konspirasjonsmiljøet. I et slikt landskap skal du vokte deg vel for å stille for mange kritiske spørsmål til deres tankegods og påstander. De tar slikt svært personlig. Du risikerer å bli nettstalket i uker og måneder og år, du kan bli anmeldt til politiet for absurde ting, du trues med søksmål. I tillegg blir din arbeidsgiver kontaktet.”
  • “Konspirasjonslandskapet er en branntomt av galskap man ikke trodde fantes, men det finnes. Pur faenskap, psykiatri, idioti og kunnskapsløshet går hånd i hånd. Skriver man kritisk om dette miljøet er du fritt vilt.”
  • “Det er faktisk merkelig å se at voksne mennesker snekrer seg gapestokker på sosiale medier, hvor de egentlig bare oppnår å fremstille seg selv som dilettanter, kverulanter og paranoide.”

PS! Jeg har ikke satt meg inn i alt personen bak Tøvsugeren står for, og jeg kan på ingen måte gå god for resten av nettstedets innhold da jeg ikke har fått studert det godt nok. De navngitte nettrollene av ypperste klasse har jeg ingen kjennskap til.

Konstruktive innspill og legitim kritikk kan bli møtt med beskyldninger om at du er pedofil, kvinnemishandler, barnemishandler, syk (fysisk eller psykisk), gal, psykopatiske trekk, autistiske trekk, narsissistisk, paranoid, du er en cyberstalker, nettroll, du har hacket min PC osv. Lavmåls bruk av hersketeknikker med andre ord.

Det er mange “ekle” nettroll som lurer der ute på det store stygge nettet. Noen av dem er ikke uvillige til å gå inn i langvarige “kriger” med sine utpekte ofre, gjerne basert på helt uskyldige og legitime ytringer som eliteserien av nettroll ikke aksepterer.

En del nettroll sprekker heldigvis av seg selv til slutt av sollys (dagslys), forspiselse eller en kombinasjon.

Bodyshaming

Dette er også et fenomen, som jeg først ble skikkelig oppmerksom på etter å ha “ramlet” over artikkelen / innlegget:

Her skrev de “bodyshaming”. Andre steder har de kalt det samme fenomenet for “body shaming” eller “body-shaming”. Dette blir vel helst språklig flisespikkeri. På norsk blir det snakk om noe slikt som kroppsskam.

Det fenomenet omhandler er at det rettes kritikk mot eget eller andres utseende, åpenlyst eller i form av baktalelse (bak ryggen). Kan også omfatte sammenlikninger av seg selv med andre, samt kritikk av bekledningen (klærne). Enkelte mennesker kan av andre eller av seg selv bli karakterisert som stygge, feite (eller for tynne!), dårlig klesstil / smak, annen kritikk av kroppen osv.

Slikt finner sted både i kristne og i verdslige / sekulære miljøer. Imidlertid bør det spesielt være uakseptabelt i kristne miljøer, og det er noe alle kristne bør ta et sterkt og skarpt oppgjør med. Ikke minst bør vi ha i bakhodet om hva Bibelen sier om mennesker. Vi er alle vakre, verdifulle og perfekte, skapt i Guds bilde akkurat slik vi er kroppslig sett. Vi bør sette pris på mangfoldet og forskjellene som finnes.

Fremmedfrykt, religion og etnisitet

Enkelte av utenlandsk opprinnelse blir utsatt for hets og hat pga. sin hudfarge og/eller religion. Det er en del fremmedfrykt, fordommer, frykt for andre religioner (f. eks. Islam, og muslimer) og redsel for andre etnisiteter som lever blant enkelte nordmenn. Dyrkingen og verningen av Norge, norske verdier og det norske kan til tider gå over alle støvleskaft.

Vi har også slike uønskede hets- og hatgrupper som SIAN:

Nei til SIAN / STOPP SIAN!

 

Radikaliserte / ekstreme islamister er ikke ønskelig i vårt land, men det er slettes ikke bedre med høyreekstremisme slik som SIAN.

Dyrkingen av eller hatet mot Israel og jødene – avhengig av hvilken gruppe man spør – går også til tider alt for langt.

Syndebukker

Noen negative trekk – sykdomstegn – i dagen samfunn: Man skal på død og liv finne ansvarlige syndebukker for det meste, som skal stilles til ansvar og henges ut. Andre blir (forsøkt) påført skam, og noen skal tas og gis skylda når noe går galt. Det kan til tider bli alt for mye gapestokk og uthenging til spott og spe. På annen side blir noen meget lett krenket for den minste filleting.

Koronapandemien / viruset (Covid-19) og redselen for å bli smittet har fått fram noe av det verste i folk. Til tider (fra våren 2020 og utover) har det vært reneste lynsjestemningen mot dem som har blitt smittet. Smitte-shaming og Korona-heksejakt + hets, hat, edder og galle + påføring av skam har fått tilnærmet fritt leide.

Kommunereformen – Kinn kommune

Fra 1.1.2020 ble Vågsøy og Flora kommune slått samme til Kinn kommune. Jeg jobber i tidligere Vågsøy kommune – Kinn kommune avdeling Måløy – men jeg har ikke hatt noen som helst befatning med den overordnede beslutningen om å gå i prosess for sammenslåing. Imidlertid har jeg vært medlem av en administrativ temagruppe, nærmere bestemt innenfor temaet “Digitale Kinn”. Hva har denne kommunereformen og kommunesammenslåingen med artikkelens tema å gjøre? Faktisk MYE!

Det har i en periode vært ganske steile fronter mellom ja- og nei-siden i denne prosessen. Mye av kommunikasjonen som finner sted er alt annet enn fin. Noen flere momenter rundt dette:

  • Mye galt skjer på begge sider i form av ufin kommunikasjon. Det blir feil å legge all skylda på bare en av siden, selv om jeg nok personlig heller mot at nei-siden (nei til sammenslåing) har vært mest useriøse i debatten.
  • Debatten går høyt på sosiale medier, via leserinnlegg i lokalavisa på nett og/eller papir (Fjordenes Tidende, FJT), debatter/folkemøter osv.
  • Motstandere ilegges meninger og motiver de ikke nødvendigvis har.
  • Stygge personkarakteristikker, kallenavn og stemplinger av motstanderne.
  • Det finner sted en del personangrep som har lite med sak å gjøre.
  • Generelt mye personfokus hvor man prøver å latterliggjøre eller stemple navngitte motstandere som useriøse.
  • Enkelte med sterke meninger bor ikke engang innenfor kommende Kinn kommune sine kommunegrenser.
  • Masse usakligheter og synsinger uten forankring i virkeligheten har haglet.
  • Fordommer og redsel for endringer får styre, ikke fakta.
  • Enkelte er faktaresistente.
  • Aggressivt språk og kommunikasjon. Drittslenging og drittpakker i stort monn.
  • Ikke-etterprøvbare tall og “fakta” framlegges.
  • Motstanderne driver med synsing mens det man selv driver med er fakta, dvs. en form for maktspråk og hersketeknikk.
  • Få virker til å være opptatt av helhetsperspektivet og helhetstenkningen.
  • Det resultat av de heftige kampene kan bli varige skillelinjer og fiendskap.
  • Frustrerende med enkeltes ønsker om omkamper. En beslutning står tilsynelatende kun fast fram til neste omkamp.

Tilsvarende kritikk kunne ha vært rettet mot prosessen hvor Bryggja-området valgte å gå over fra Vågsøy kommune (Kinn kommune) til Eid kommune (Stad kommune). Imidlertid er dette skillet opplest og vedtatt, så det er lite grunn til å rote rundt i denne saken nå.

Ordfører Kristin Maurstad (perioden 2015-2019) i Vågsøy kommune er en tøffing! Hun har måttet tåle mye hets, hat og ufine kommentarer i sin ordførerperiode, ikke minst pga. kommunereformen og Bryggja-saken. Tre artikler som forteller litt om det hun har stått i:

Skremmende at voksne folk kan være så stygge og å drive med slik mobbing av folkevalgte pga. enkeltsaker man er uenig i!

I lokalavisen Fjordenes Tidende (bak betalingsmur) skrev Eva Marie Pleym et innlegg juni 2019 som var svært betimelig og treffende. Hun har fått nok av negativiteten og kranglene i Vågsøy, og hun ønsker i stedet at folk framsnakker hjemkommunen i stedet for å spre mer krangling og negativitet. Hun er bekymret for omdømmet til kommunen og området (Måløy), og hun vil heller ha fokus på positive løsninger.

I kommunen der jeg bor, Selje kommune som skal bli Stad kommune (Eid og Selje), har kommunereformen gått mye roligere for seg.

Hvorfor?

Den syke lysten enkelte har til å dømme, utøve makt og å herse over andre, inkludert dette å fare med hets og hat, forstår jeg meg ikke på. Vi skulle ha brydd oss mye mindre om hvordan andre mennesker lever og mener, så lenge så de selv har det ok og deres livsførsel ikke går ut over livskvaliteten til oss andre.

Gjør det noe om andre har litt andre meninger eller livsførsel enn den man selv har? Hvorfor blir noen så veldig provosert over andres kjærlighet, f. eks. likekjønnet kjærlighet?

Vi skulle ha vært flinkere til å leve i samsvar med Kardemommeloven:

  • “Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.” – Kardemommeloven

Avslutning

Dette med hvordan vi oppfører oss i diskusjoner på nettet (diskusjonsforum, kommentarfelt, sosiale media etc.) bør være noe vi alle tenker over. Ingenting er som en god, saklig og saftig diskusjon, men når det ender opp med avsporinger og personhets blir det ikke lenger interessant eller lærerikt/utviklende. Personer som ikke i det hele tatt er åpne for motstridende synspunkter og innlegg har det ingen som helst hensikt å diskutere med.

Lenke til tidligere skrevet artikkel om samme tema:

For en oppførsel av angivelig godt voksne mennesker:




Jeg hater idrett og sport!

Sport/idrett

Jeg tar sjansen på å proklamere følgende: “Jeg hater idrett og sport!”. Spesielt gjelder dette for organisert idrett på høyere nivå (elite-, topp-, profesjonelt nivå). Idretten innehar en del uetiske sider som jeg ikke vil støtte opp om, f. eks. bruk av dop, vanvittige pengesummer involvert, heltedyrking, pampestyring av idrettsledelsen, manglende etikk og moral m. m.

Jeg har selv ikke gått helt fri fra personlig sportsutøvelse. En kortere periode drev jeg med dykking og jeg var også en ganske aktiv turrittsyklist i noen år. Breddeidrett kan være helt ok det. Det er spesielt utøvelse på høyere plan jeg er skeptisk til.

Ut fra kjønn og alder (“mann i sin beste alder”) burde jeg ha vært interessert i å se sport på TV. Det er jeg ALTSÅ IKKE! Jeg er ikke det minste interessert i å følge med på sportssendingene på TV. Tvert imot kaller jeg slike sendinger for alvorlige fargefeil (grønn fargefeil for fotball eller hvit fargefeil for ski) på TV som jeg prøver å unngå.

Idrett og TV

Fotball på TV

Det sendes alt for mye sport på TV. Kanalene har jo egne sportskanaler, men likevel blir man proppet full med sport og sportsresultater i de vanlige generelle kanalene. Jeg blir ganske så irritert når sportssendinger går foran nyhetssendinger (endret sendetid), og irritasjonen stiger også opp til høyt nivå når nyhetssendingene blir mer sportssendinger enn nyhetssendinger. Det skjer da andre ting i verden enn idrett!

Kunne ikke all sport ha blitt sendt på egne de egne nisjekanalene for sport som allerede finnes? Hvis dette hadde blitt en realitet skulle jeg gladelig ha styrt unna disse kanalene og dermed sluppet å irritere meg over all sporten som er på TV.

Det holder heller ikke for kanalene å kun sende en fotballkamp eller to. Nei da. Forut for selve kampen må alt analyseres og vurderes av synsere og forståsegpåere i studio (les: kalles fotballeksperter og kommentatorer). Etter kampen er det på-an igjen med tilsvarende analyser, der de prøver å bortforklare hvorfor det de analyserte seg fram til før kampen ikke slo til. Sending av en fotballkamp tar på denne måten mye mer tid enn de 90 minuttene + pause som selve kampen skulle ha vart. Det samme er tilfelle innenfor andre idretter som sendes på TV, f. eks. diverse skiøvelser.

På nettet (les: blogger og Facebook) har jeg flere ganger dumpet over lista nedenfor angående fotball. Selv om lista er gammel og godt kjent gjengir jeg den likevel her:

Per Inge Torkelsens (komiker/humorist m. m.) 10 ting* som er mer spennende enn fotball

1. Gå i begravelsen til fremmede folk
2. Besøke svigermor
3. Se maling tørke
4. Se en elendig film
5. Lese en dårlig bok
6. Se på graset som gror
7. Kjede seg
8. Kaste fjernsynet ut av vinduet
9. Ta en tur på kirkegården
10. Spise forderva mat

* Per Inge Torkelsen vil gjerne understreke at han synes alt er mer spennende enn fotball…

 

Det sies at alle nordmenn er født med ski på beina. Dette har jeg testet ut ved at jeg faktisk har gått Sesilåmi på ski tre ganger og Birken to ganger. Resultat: Nei, jeg er IKKE født med ski på beina. Jeg klarte å gjennomføre skirennene, men at jeg kom i mål var kun pga. ren stahet fra min side. For andre deltakere så jeg nok ut som en klovn ute på tur i løypa langt utenfor sitt riktige element. Jeg brukte lang tid og var helt ødelagt i lang tid etterpå. (Ufattelig hvor mange muskler og plasser det er mulig å få gangsperre.)

Breddeidrett og proffidrett

Breddeidrett på moderat nivå der seriøsiteten ikke tar overhånd er helt ok sett fra mitt ståsted. Barneidrett og bedriftsidrett må være kjekt og greit for dem som liker sånt. Det kan nok være bra for helsa og trivselen til den enkelte også.

Når jeg sier at jeg hater idrett og sport tenker jeg i hovedsak på proffidretten. Her blir alt dønn seriøst og en del negative faktorer dukker fort opp. Noen av ankepunktene jeg har mot toppidretten følger nedenfor:

  • I enkelte sportsgrener (f. eks. sykling) har det vært masse dopingavsløringer. Utøverne jukser seg altså til gode resultater.
  • Det har i en periode vært mye snakk om OL i Oslo 2022. I den forbindelse kom det også fram en del grums og avsløringer rundt det korrupte pampeveldet i IOC. Den form for «gutteklubb» IOC har utviklet seg å bli er ikke særlig ønskelig og minner om alt annet enn sunn idrett. HELDIGVIS ble det ikke noe av pengesluket Vinter-OL 2022 i Oslo, men pampeveldet i IOC lever beklageligvis videre.
  • IOC er en ting. Det virker også som om det er en del pamper og pampefakter samt korrupsjon innenfor verdens ulike idrettsforbund og særforbund.
  • Våren 2015 har det vært en del fokus på korrupsjon og bestikkelser i FIFA-systemet (fotball). Diverse FIFA-topper ble arrestert siktet for korrupsjon, mens den omstridte FIFA-­president Zepp Blatter i første omgang ble sittende og senere suspendert og utestengt fra FIFA-verv (6 år).
  • Det har også blitt avslørt mange brudd på menneskerettighetene i forbindelse med forberedelsene (byggearbeider m. m.) til fotball-VM i Qatar i 2022.
  • I ganske ung alder begynner mange idrettslag å dyrke fram og framelske talentfulle utøvere. De flinke blir framelsket på bekostning av bredden, og det blir mer snakk om smalidrett enn breddeidrett.
  • Ganske unge barn blir rangert som gode og mindre gode sportsutøvere, noe jeg har SVÆRT LITEN sans for. Noen blir tidlig i sin idrettskarriere “dømt” til et liv som faste “benkeslitere“, da de ikke er gode nok for laget. Rangering av barn og unge som likner på kastesystemer er jeg STERK motstander mot.
  • En del foreldre prøver å leve ut sine egne knuste idrettsdrømmer gjennom barna sine. Enkelte barn blir presset for hardt til å prestere innenfor idrett og foreldrene oppfører seg ofte ganske “dustete” på sidelinja i et forsøk på å “støtte” og heie fram sine håpefulle. Enkelte foreldre på sidelinja bør nok skjerpe seg når det gjelder å skjelle ut og/eller mobbe egne eller andres unger som ikke “presterer bra nok”.
  • Mye fokus og ikke minst penger går til eliteidretten for utvalgte helter. Dette kommer på bekostning av breddeidretten som er for folk flest.
  • Det er vanvittige pengesummer involvert i idretten. Lønningene og overgangssummene innenfor proff-fotball i utlandet (f. eks. England) “henger ikke på greip”. Hvorfor skal idrettsutøvere være så mye mer verdt enn andre arbeidstakere?
  • Mange av idrettsutøverne på proffnivå er unge og har lite med utdannelse. Likevel blir deres talent mye mer verdsatt enn f. eks. akademikere med langvarig utdannelse. Dette er IKKE rettferdig!
  • Sommeren/høsten 2016 har det vært fokus på bruk av asmamedisin innenfor norsk langrenn. Medisinen har blitt gitt til friske utøvere, og kan være prestasjonsfremmende og ha andre virkninger tilsvarende doping.
  • Etikk og moral ser ut til å være en mangelvare innenfor toppidrettene. Gode resultater skal oppnås uansett, og alle virkemidler for å få resultatene er tillatte.
  • Idrettsstjerner blir dyrket som helter og guder. Hvorfor?
  • I mange idretter, til og med på amatørplan, oppstår utstyrshysteri. Kun det beste treningsutstyret er bra nok for å delta i idretten. Kun de med mye økonomiske midler og sponsorer kan til slutt delta hvis utviklingen fortsetter. Når utstyr blir nesten like viktig som det sportslige går det vel langt.

F. eks. sjakkproffen Magnus Carlsen sin etikk og moral + motiver kan det stilles store spørsmålstegn ved. Han “driter” i de meste bare det gagner ham økonomisk. F. eks. har han forsøkt å kuppe Norges Sjakkforbund ved å kjøpe seg stemmer på sjakktinget, for å i neste omgang kunne selge sjakksporten dyrt til et privat utenlandsk gamblingselskap. Kun profitt teller, og ikke bredden, fellesskapet, rausheten og det lokale engasjementet. Flere kjente nåværende og tidligere idrettshelter som har solgt sjelen sin til utenlandske spillselskaper kunne ha vært nevnt.

Mange av idrettsstjernene er noen klyser av noen personligheter. De er gjerne høye på seg selv og har masse primadonnanykker. Slettes ikke alle av dem er noen gode forbilder eller idoler for andre. Overbetalte er de også.

Et nytt irritasjonsmoment for min del er “blodpriser” på sportsutstyr til barn. F. eks. koster en pakke med langrennsski med tilbehør (bindinger, sko og staver) alt for mye sett med mine øyne! Å betale fra kroner 2.000,- og oppover for en slik pakke er “landeveisrøveri”. Barna vokser fort fra utstyret, og på den delen av landet hvor jeg bor blir det ikke mange ganger med bruk pr. sesong. Utstyret blir langt fra utslitt før det er ny runde med nytt utstyr pga. barnet har vokst fra det. Dessuten er heller ikke alltid kvaliteten i samsvar med prisen på slikt utstyr.

Det burde absolutt finnes billigere løsninger for sporadisk hverdagsbruk for dem som ikke driver med organisert eller profesjonell trening. Det samme gjelder vel egentlig til voksne også. Sportsutstyr til oss amatører er for høyt priset.

Norges Idrettsforbund

Norges Idrettsforbund (Idrettsforbundet, NIF) er norsk idretts øverste organ, som igjen har 54 særforbund “under” seg. NIF skal blant annet jobbe for breddeidretten og idrett for alle. De skal ikke kun fokusere på toppidretten. Norges Idrettsforbund bør kjempe de frivilliges sak og være til for folk flest.

Norges Idrettsforbund (NIF) har drevet med utstrakt hemmelighold av sine regnskaper. Det har blant annet vært ønsker om innsyn i reiseregningene under Tom Tvedt sin tid som idrettspresident, men dette medførte en lang kamp før tall ble offentliggjort. Fra og med 2017 er de pålagt fra myndighetene til å gi regnskapsinnsyn på bilagsnivå. Imidlertid har det nok skjedd masse rare pengedisponeringer før denne tid.

Endelig har Norges idrettsforbund våren 2017 bestemt å delvis åpne opp sine regnskaper på bilagsnivå for innsyn litt tilbake i tid. Dette har avslørt stort pengeforbruk på middager, hotellopphold, reiser og alkohol. Blant annet har masse penger blitt brukt på alkohol og bevertning under både Sosji OL 2014 og Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016.

I tillegg til massiv pengebruk på fyll og fest har flere millioner blitt benyttet på kommunikasjons- og rådgivningstjenester. Selskapet First House har i utstrakt grad blitt benyttet, hvor Sylvi Listhaug var en av de ansatte før hun entret rikspolitikken. Hun har visstnok også jobbet med NIF sine prosjekter fram til kort tid før hun ble utnevnt til statsråd. 

First House har blitt benyttet til utredningsarbeid og til å skrive rapporter. De har også blitt benyttet til såpass banale ting å besvare e-poster fra media m. m. hvor hver e-post fort koster flere tusen kroner.

Enkelte på nettet mener at nok er nok, og at Tom Tvedt bør ta sin hatt og gå. Hans “tabbekvote” må snart være oppbrukt, og en del av beslutningene begynner å minne om korrupsjon. Imidlertid er ikke han skyld i alt sammen personlig. Resten av ledelsen og styret bør få og ta sin del av kritikken.

Det får bli opp til andre å ta endelige beslutninger om veien videre i disse sakene, men det har blitt litt mye tvilsomme ting som har kommet fram i lyset rundt NIF. Under avsløringene har Tom Tvedt og kolleger vært “rammet” av dårlig husk. Det har vært vanskelig å få fram i dagen og offentligheten alle fakta og hele bildet.

Avsløringene får enkelte til å hevde at idrettsforbundet har sviktet sitt eget verdigrunnlag. Blant NIFs verdier kan følgende nevnes: Ærlighet, demokrati og likeverd. Det kan stilles betimelige spørsmålstegn om toppledelsen har klart å etterleve disse tre nevnte verdiene. Det står også å lese: “I NIFs formålsparagraf (§1-2) står det at all idrettsaktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.” Spesielt ærlighet bør også ledelsen lære mer om og i større grad prøve å etterleve, som gode forbilder for resten av idrettsbevegelsen.

Hvordan er situasjonen i særforbundene? Er det samme ukultur der? Dette har jeg ikke kjennskap til. Imidlertid håper jeg at også disse blir gått etter i sømmene.

Er det mulig? Så var Tom Tvedt sin periode som idrettspresident over, og i stedet kommer Berit Kjøll inn. Hun har sin “bakgrunn” fra Norges Håndballforbundet. Nå viser det seg etter valget at hun har drevet med hemmelig bruk av PR-byrå, og at vervet mer eller mindre er kjøpt og betalt av henne og håndballforbundet. Hjelpes meg, er det mulig? Finnes det ikke antydning til moral og etikk innenfor toppidretten?

Det samles inn penger på grasrota gjennom dugnader, lotterier og vaffelsteking. Dessuten mottar de en god del offentlige midler og stønader. Samtidig sitter ledelsen og bruker masse penger på delvis unødvendig luksus og konsulenttjenester, inkludert dyre PR-byrå (kommunikasjonsbyrå / kommunikasjonsrådgivere). For å bruke et gammelt ordtak: Dette henger ikke på greip.

For et pampe-velde. I de senere år har det vært alt for lang avstand og inkompatibilitet mellom toppenes pampevelde og grasrota i norsk idrett. Nøkternhet burde ha preget toppene. Midler brukt på høy sigarføring, rådgivning, fjas og tull kunne ha kommet idretts-Norge (breddeidretten) vel til nyttes.

Ellers sier jeg for min del et bestemt nei takk til å arrangere noe nytt OL (Olympiske vinterleker) her i Norge. Lillehammer 1994 var fint og flott det, men et arrangement tilsvarende dette ville nå ha kostet en formue. Arrangement av et OL koster mer enn det smaker, og ringvirkningene i etterkant skrytes ofte alt for mye opp. Det finnes mye mer vettuge anvendelser av penger enn å bruke masse milliarder på OL-anlegg og pamperi.

Pr. dags dato har jeg ingen koblinger mot Norges Idrettsforbund eller særforbundene. Tidligere har jeg via medlemskap i lokale klubber vært del av særforbundene Norges Dykkeforbund (NDF) og Norges Cykleforbund (NCF).

Barneidretten (idretten for barn og unge)

TV 2 har februar 2021 satt fokus på et viktig og interessant tema i dokumentarserien “Norge bak fasaden”. I denne sammenheng tenker jeg spesielt på sesong 2, episode 7. Tittel for episoden: “Når idretten svikter”.

TV 2 sin egen episodebeskrivelse: “Idretten skal være trygg og inkluderende, men mange barn og unge opplever det motsatte. Hvordan er det å varsle i norsk barne- og ungdomsidrett?”

Usunne forhold som kan finne sted innenfor barne- og ungdomsidrett:

  • Generell stygg behandling av barn og unge i idretten kan forekomme.
  • Mobbing, krenking og trakassering av de unge kan finne sted.
  • Ekstremt psykisk press (og stress).
  • For store forventninger til utøverne.
  • Dårlig psykososialt treningsmiljø.
  • Ekskludering og overdreven rangering av utøvere.
  • Utrygt miljø.
  • Usunt / overdrevent kropps- og treningsfokus.
  • Fysisk avstraffelse (vold).
  • Varslinger og varslere som ikke tas på alvor. Ofte varsleren som må bære “straffen” (uglesett i miljøet, mister venner og verv osv.)
  • Trenere som oppfører seg på en slik destruktiv måte at de burde ha vært avskjediget.
  • Liten vilje og evne til å rydde opp i forholdene, utenom fine rutiner og tiltaksplaner som ligger i en skuff uten å bli etterlevd.
  • Sakene blir ikke sendt oppover til neste ledd eller til idrettens egen domstol.

Heldigvis er det vel bare unntaksvis at slike ting finner sted. Mange barn og unge / ungdommer + voksne har stor gled av trening, sport og idrett.

Avslutning

Jeg kunne sikkert ha funnet endra flere argumenter, men jeg antar at dere som leser dette har fått med dere hovedbudskapet mitt. Jeg enkelt og greit hater toppidretten! Jeg er fullt klar over at mange i dette landet elsker den samme idretten som jeg hater, så jeg har nok en kraftig avvikende mening på dette området i forhold til folk flest.

Lenke:




Fordummende journalistikk

TV, avis og radio

Jeg blir til tider lei av den tabloide nyhetsstrømmen fra våre medier (både TV, radio, aviser og nett). Journalistikken virker litt fordummende på meg som tilhører. Pressen og mediene regnes for å være den fjerde statsmakt, så det hviler i utgangpunktet et tungt ansvar på deres skuldre. Dette ansvaret tar de av og til litt for lett på etter mitt syn.

For tiden er det også på mote å kalle alt vi ikke liker av nyheter for falske nyheter (“fake news”). Til tider “fortjener” mediene og journalistene en del kritikk, men det blir litt vel enkelt å bruke trumfkortet falske nyheter.

(Re-publisering / resirkulering av tidligere skrevet artikkel. Utvidet med nye momenter etter den siste tids opplevelser og erfaringer. Artikkel første gang publisert 3. oktober 2012.)

Jeg skal nedenfor prøve å begrunne min kritikk.

Journalistikk og journalisters framferd

Journalistene forventer ofte at alle svar kan “kokes ned” til enkle Ja eller Nei-svar. Mange saker er så kompliserte og sammensatte at intervjuobjektene må få slippe til med litt mer utdypende svar enn bare et ja eller nei.

Per Arne Sandvold har skrevet et interessant innlegg på Verdidebatt.no. Det tar han opp problemstillingen om at samfunnsdebatten, inkludert i media, er preget av absolutte og forenklede sannheter. Det er ikke rom for nyanser og velbegrunnede (sammensatte/kompliserte) svar.  Nyhetene skal være kjappe og sensasjonelle. En del av de kjappe svarene kan virke fordummende og sterkt polariserende (omtalen av muslimer, terrorister, generalisering av folkegrupper osv.). Det er heller ikke bra når man i enkelte tilfeller kan hevde med fullt belegg at enkelte etablerte medier (aviser, nettaviser, TV, radio osv.) bevisst har villedet leserne / titterne / lytterne sine. 

Spesielt i TV-debatter har enkelte programledere en stygg vane til å avbryte intervjuobjektet. Ofte virker det også som om journalistene har et forutinntatt syn på saken og ønsker å presse et bestemt svar ut av vedkommende som blir intervjuet. Journalistene prøver altså ikke å framstå som mest mulig objektive i saken som omtales, men i stedet prøver de å presse gjennom sitt syn og agenda.

Enkelte medier har tatt i bruk interne (politiske) kommentatorer. Ofte virker det som om disse synser og mener mangt og mye uten helt å vite hva de driver med. For meg virker det som om kommentatorene ikke har så mye mer peiling på nyhetssaken enn en gjennomsnitts nyhetsinteressert nordmann. Spesielt TV 2 er “besatt” med å bruke slike interne kommentatorer som framsetter masse synsing og spekulasjoner uten at de har særlig peiling på sakene de “analyserer”.

Medier liker å hente inn eksterne “eksperter”, gjerne professorer eller tilsvarende. Imidlertid er av og til den aktuelle nyhetssaken litt på siden av det primære fagområdet til eksperten, slik at vedkommende sitt svar ikke har all verdens relevans og verdi. Mistenker også enkelte eksperter for å være PR-kåte folk som ikke nødvendigvis er opptatt av mest mulig objektivitet.

Medier kan kunsten med å koke suppe på spiker. Små saker blir unødvendig skalert opp ved hjelp av massiv og intens mediedekning hvor sensasjonelle tabloide overskrifter benyttes. Ofte blir det også en god del overdrivelser, synsing og spekulasjoner før nødvendige fakta er på bordet for å kunne ta bastante konklusjoner. Noen ganger kan sensasjoner /  sensasjonene som formidles være blanke løgner. Trivielle saker blåses opp og gjøres til store saker, dvs. det blir virkelig storm i et vannglass ut fra mindre vesentlige saker. Media har sin agenda som de vil påvirke politikere og publikum med.

Tabloid paparazzi-journalistikk med masse kjendissladder er totalt uinteressant sett med mine øyne. En del av denne journalistikken grenser også over mot det uetiske. Norske medier er da likevel relativt snille sammenliknet med enkelte av de utenlandske.

I starten av 2020 fikk vi igjen se medienes sanne ansikt. Korona-viruset herjer, og likeså mediedekningen av epidemien. Saken blir kraftig hausset opp, ting overdrives og folk blir skremt opp og gjøres overdrevent redde for situasjonen. Resultatet er hamstring av diverse produkter, og unødvendig / overdreven redsel / frykt og nesten-panikk i befolkningen.

Akkurat nå når jeg skriver dette avsnittet, juni 2019, er det nok en gang sommer. Sommer betyr agurktid og agurksaker. Ikke-saker får plassen i medier som fyllstoff, da det virker som om skikkelig journalistikk har tatt helt ferie og mer eller mindre tull produseres for å fylle opp avisspaltene eller andre sendeflater.

Det er lite selvransakelse blant yrkesgruppen journalister. De stiller alle slags personer, politikere og yrkesgrupper til ansvar mens de selv stort sett går fri. All kritikk avvises ved å vise til ytringsfriheten.

Journalistikken skal beskriver og referer fra virkeligheten på en mest mulig objektiv måte. Dette er ikke alltid tilfellet i virkeligheten. Ofte skinner både politisk farge / syn og journalistens / mediehusets forutinntatte synspunkter igjennom i nyhetsdekningen og vinklingene. Slettes ikke alltid at annonsert politisk nøytralitet blir etterlevd, gjennom at både ukritisk venstrevridd og/eller høyrevridd journalistikk slipper rett gjennom.

Medier skal bidra i samfunnsdebatten med sin kritiske, analyserende, skildrende og spørrende stemme, og journalistene bør også få fram de svakes røst. Imidlertid er det måten på hvor langt de skal gå for å få en tabloid og god sak. Noen ganger blir fristelsene tydeligvis for store gjennom at småting blir forsøkt blåst opp til sensasjonelle saker.

Journalister og medier er ikke redde for å henge ut enkeltpersoner og finne passende syndebukker. Gapestokkjournalistikk (digital gapestokk) blir brukt, og mediafolk og etablerte medier løper, jager og jakter i flokk. Til tider utøver de alt for stort press mot enkeltpersoner som kan ta knekken på individer selv om de er aldri så mye hardhauser. Spesielt synes jeg at enkelte politikere har fått gjennomgå alt for tøff mediedekning. Politikere er offisielle personer, men medias “Paparazzimetoder” kan bli for tøffe og pågående! Litt mer bredde og dybde i temavalg kunne også ha vært ønskelig. Til tider bedrives det også kampanjejournalistikk (journalist / medieaktør søker å påvirke lesernes syn i bestemte samfunnsspørsmål, opptrer “politisk”).

Journalister og media “elsker” å kritisere og å “ta” offentlige enheter slik som barnevern og sykehus. Sensasjonelle saker om feilbeslutninger og feilbehandling brettes ut i detalj basert på et svært tynt og ensidig informasjonsgrunnlag. Noen som mener seg urettmessig behandlet i følelsesmessig ubalanse får lov for åpen mikrofon å utbrodere all sin edder og galle uimotsagt. Selvsagt kan f. eks. barnevernet ikke uttale seg i konkrete saker av hensyn til taushetsplikt og personvern.

Når tragiske hendelser har inntruffet er det ganske typisk at journalistene finner en påførende eller annen talsperson som er sterkt preget av den inntrufne situasjonen. Slike innslag kan bli litt vel sterk påkjenning og for følelsesladet for den som uttaler seg. Nyhetsverdien og objektiviteten er gjerne også svært lav på slike innslag. Både vi seere og personen som uttaler burde ha vært spart for slike innslag.

Innimellom kan man begynne å lure på om enkelte journalister er mindre intelligente (sosialt og kunnskapsmessig) enn folk flest. Jeg blir i hvert fall ikke særlig imponert over kunnskapsnivået og oppførselen til enkelte journalister. De kan ha både veldig dumme spørsmål å komme med overfor intervjuobjektene og oppføre seg bøllete.

En ting det i den senere tid har gått “inflasjon” i er livesendinger og ekstrasendinger når ekstraordinære nyheter inntreffer. I utgangspunktet er det greit at media dekker slike ting, men av og til blir det for mye synsing og spinning rundt på et alt for lite faktagrunnlag til at nyhetsdekningen blir interessante og informative.

Hvis noe “spennende” skjer i Norge blir resten av verden glemt. Utvalget av nyheter er langt fra representativt for hva som skjer i verden. Nyhetssendingene og media er mest interessert i å dekke Norge og den vestlige verden mens hva som skjer andre steder får vi mindre innsikt i. Et godt eksempel på dette er Ebola-epidemien. Det ble først interessant for media å dekke denne saken skikkelig etter at de første tilfellene av smitte blant mennesker fra den vestlige verden.

Medier

Tidligere kunne man stole på en viss seriøsitet hos NRK når det gjelder nyheter. Beklageligvis har også denne aktøren blitt mer og mer tabloid i den senere tid. Nå er det lite forskjell etter mitt syn på nyhetsdekningen på TV til f. eks. TV 2 og NRK. Begge er ganske så tabloide og overflatiske.

Jeg anser pressefriheten som viktig for et samfunn, nesten like viktig som ytrings- og religionsfriheten. Et land bør ha rammevilkår og styringssett som gjør at vi kan ha tillit til de etablerte mediene. Den frie pressen og de frie medier forøvrig bør virkelig få være fri uten for mye styring og innblanding fra politisk eller kapitalistisk hold.

Jeg betaler gladelig min NRK-lisens (nå trukket via skatteseddelen) og setter stor pris på at vi har denne statsfinansierte kanalen (både radio, TV og nett). Det er greit med en litt annerledes tenkende aktør, uten reklamefinansiering. Beklageligvis synes jeg i den senere tid at NRK også har blitt litt vel tabloid og kommersiell i sin oppførsel. I stedet for å være den litt “sære nisjekanalen” som dekker særinteresser har også NRK blitt litt vel opptatt av høye seertall / lyttertall og å presentere “mainstream” nyheter og programmer som selger. Allmennkringkasteren NRK opptrer til tider for tabloid og ødeleggende for andre medier (konkurrerer ut nettaviser m. m.).

Radio ja; Etter slukking av FM og omlegging til DAB er det vel knapt noen som lytter til radio lenger på den tradisjonelle måten (foran et radioapparat).

Enkelte kaller NRK – Norsk rikskringkasting AS – for ARK. ARK er en forkortelse for Arbeiderpartiets rikskringkasting. Det er vel en sannhet i at kringkastingsinstitusjonen tidligere har hatt diverse bånd mot sosialistisk side i politikken, men etter mitt syn er dette pr. dags dato mer historie enn en reell utfordring.

Når det gjelder aviser er jeg blant dem som (tilnærmet) aldri kjøper VG og Dagbladet. Disse avisene blir alt for tabloide med store overskrifter, overflatiske, subjektive og saksselektive i sin nyhetsdekning til at jeg har noen interesse av avisene. Normalt sett oppsøker jeg heller ikke eller leser deres sensasjonspregede nettsider. Store sensasjonelle overskrifter og tynt og ubalansert innhold er malen hos de tabloide avisene.

Noen utenlandske media er nok mange ganger verre i sin omgang med sannheten enn de norske. Tross alt er norske etablerte medier (MSM) ganske så redelige og seriøse i sin nyhetsdekning, med noen unntak innimellom. Imidlertid kan jeg også i “svake” øyeblikk ønske de etablerte mediene til ditt pepperen gror, etter å ha lest, sett eller hørt enkelte saker med åpenbart veldig ensidig og ufullstendig vinkling.

Enkelte journalister i lokalaviser er villige til å gå langt for å få en overskrift som fenger. Det virker som om enkelte lokaljournalister tror at de er ansatte i Dagbladet eller i Se og Hør med sine tabloide overskrifter med liten knytting mot sannheten. Som Øystein Sunde sier det treffende i en sang: “Her kommer løssalget først og sannheten sist.”

Smi mens liket er varmt (Øystein Sunde)

Jeg jobber i avisa her som ny journalist.
Her kommer løssalget først og sannheten sist.
Smi, mens liket er varmt!
Å snuse