Et lite hjertesukk: Hva er vitsen eller hensikten med høyere utdannelse? Hvilken nytte har jeg hatt av å ta en seksårig høgskoleutdannelse (akademisk utdannelse) med hovedfagsgrad (ca. tilsvarer dagens mastergrad)? Jeg får ikke igjen for det i form av en jobb som utnytter min utdannelse til sitt fulle, og sannelig får jeg heller ikke igjen for det i lønningsposen som offentlig ansatt, kommunal sektor.

Det snakkes innimellom i media om viktigheten av at nordmenn skaffer seg høyere utdannelse. Likevel er det ikke alltid at vi som har fulgt denne oppfordringen får noen særlig takk for strevet.

Selvsagt er jeg også klar over at enkelte mener at Norge utdanner for mange akademikere. Det snakkes om “master-syken”. Det oppfordres i enkelte kretser til å satse mer på yrkesfag. Dette var det ikke noe særlig snakk om på 1990-tallet da jeg tok min utdannelse. Der og da var det mest fokus på det kommende kunnskapssamfunnet, som ville kreve godt utdannede mennesker.

Å bo ute i distrikts-Norge uten å ha ønsker om å bruke masse tid på pendling gir ikke akkurat de største muligheter angående valg av jobb. Det snakkes om at det er viktig at distriktene klarer å gjøre seg attraktive for dem med høgskole- eller universitetsutdannelse, men jeg har sett lite til dette i praksis.

Den norske gjennomsnittslønnen (brutto årslønn) ligger på ca. kr 610.000 (år 2021, SSB) i året, og en medianlønn (alle lønninger fordeles fra lavest til høyest, og medianen er verdien akkurat på midten) på ca. kr 550.000 (år 2021, SSB) i året. Gjennomsnitt betyr selvsagt at det finnes de som tjener langt mer enn dette og på den andre siden andre som tjener langt under gjennomsnittet. Selv lå jeg i 2020 et lite stykke under gjennomsnittet, selv om jeg har tilbrakt mange år på skolebenken og etter hvert har en del ansiennitet. År 2021 har jeg klart å komme meg litt over gjennomsnittet. Av utdannelse fra høyere nivå har jeg 125 vekttall, som kan omregnes til 375 studiepoeng.

Jeg har i en periode over noen år hatt en årslønn noe i underkant av minstelønnen (garantilønnen) for “Gruppe 2: Stillinger med krav om 3-årig universitets-/høgskoleutdanning, 16 år ansiennitetstillegg” innenfor det som kalles for kapittel 4 (kommunal sektor, KS-området). I 2020 hadde jeg kommet meg opp til en lønn sånt ca. på høyde med “Gruppe 2: Stillinger med krav om 5-årig universitets-/høgskoleutdanning”, 16 år ansiennitetstillegg:

 

I slutten av år 2020 lå min lønn rett rundt norsk gjennomsnittslønn, og noe over medianlønnen i Norge.

Sukk! Hvis jeg hadde valgt å jobbe som lærer i den videregående skolen – noe jeg er utdannet for – ville jeg ha gått opp +/- kroner 80.000,- i lønn. Jeg ville ha vært lønnet som lektor med tilleggsutdanning, 16 års ansiennitet. Hvis det hadde vært tilgjengelige lærerstillinger innenfor de fagområdene jeg er utdannet som lektor i kunne jeg ha fått en lønn på minimum kroner 691.000 (grunnlønn 2022, med muligheter for alskens tillegg).

 

Selv tilhører jeg det som kalles for Hovedtariffavtalens kapittel 5, KS-området. Fordelen/ulempen med dette er at alt baserer seg på lokale lønnsforhandlinger og ikke på sentrale lønnsoppgjør. Likevel blir det nok også innenfor kapittel 5 sett litt på hva som skjer innenfor kapittel 4.

Fra 1. mai 2021 er det følgende garantilønnsnivåer som gjelder innenfor KS-området (kommunene og fylkene), for dem som har sentrale forhandlinger (kapittel 4):

 

Når dette skrives (medio november 2021, med oppdatering desember 2021) har de årlige lønnsforhandlingene for min del blitt gjennomført, hvor jeg som tidligere nevnt tilhører kapittel 5 (kun lokale forhandlinger, ikke sentrale). Forhåpningene til lønnsoppgjøret var ikke særlig høye, noe som viste seg å være veldig begrunnet. Jeg blir liggende ca. på det nivået som er innringet med rødt i tabellen ovenfor. Med en utdannelse tilsvarende mastergrad og med en god dose ansiennitet burde jeg MINST ha hatt en lønn tilsvarende “lektor med tilleggsutdanning”, 16 års ansiennitetstillegg (kroner 674.900,- i 2021, som er ca. kroner 77.000 mer enn jeg har pr. nå i lønn som kommunalt tilsatt). Et fram til nå manglende kompetansetillegg for mastergrad / hovedfag har blitt innfridd pr. desember 2021, noe som gjør at lønnen min legger seg et sted mellom de to gruppene ringet inn med rødt ovenfor.

Helt fersk pr. 24.05.2022 er denne oppdaterte tabellen:

 

Lønnsforhandlinger 2022 har nå i desember 2022 nylig blitt gjennomført, med etterbetaling tilbake til 1.5.2022. Nå ligger jeg så vidt over lønnen til “Lektor og Stillinger med krav om mastergrad”, 16 års ansiennitet. Det går sakte og gradvis rett vei, men jeg er nok fortsatt underbetalt i forhold til mange av kollegaene mine med tilsvarende stillinger.

Lønnsoppgjøret 2023 har for min del blitt gjennomført noe tidligere enn normalt, selv om jeg tilhører kapittel 5 som kun har lokale forhandlinger i det kommunale lønnsoppgjøret. Det ble ikke et nevneverdig godt oppgjør, i og med at mange inkludert meg kun fikk et flatt påslag på ca. 5 %.

Lønnsoppgjøret 2023 i kapittel 4 (sentrale forhandlinger) gikk gjennom uten at det endte med streik, og oppgjøret der dannet vel sannsynligvis et utgangspunkt for hva de ville gi meg. Mer om kapittel 4-oppgjøret 2023:

• Dagsavisen: 1. mai-gaven klar i god tid: Kommuneoppgjøret overgikk frontfaget | Kommuneoppgjøret er i havn med en ramme på 5,4 prosent.
• NITO: Enighet i lønnsoppgjøret i KS | NITO og Akademikerne er enige med KS i årets mellomoppgjør

Kan “smelle inn” en oppdatert oversikt over garantilønn KS-området (kommunal sektor, kapittel 4) pr. 1.5.2023:

 

Selv ligger jeg lønnsmessig pr. ultimo 2023 et sted mellom stillinger med krav om 5-årig universitets-/høgskoleutdannelse og stillinger med krav om mastergrad, med 16 års ansiennitetstillegg.

Bevis på at jeg har litt utdannelse:

 

Se også min CV, som blant annet forteller at jeg har totalt 18 år med utdannelse inkludert 6-årig høgskoleutdannelse. Totalt har jeg 125 vekttall, som kan regnes om til 375 studiepoeng. Av ansiennitet / arbeidserfaring har jeg for lengst passert 20 år, og nærmer meg fort 30 år.

Jeg retter ikke primært kritikken mot dagens eller tidligere arbeidsgiver. De har fulgt sentralt gitte tariffer og minstelønnssatser. Kritikken rettes mot systemet som helhet med de sentraliserte lønnsforhandlingene / tarifforhandlingene på KS-nivå. Akademikere blir enkelt og greit ikke nok verdsatt i kommunal administrasjon innenfor offentlig sektor, dvs. høyere utdannelse lønner seg i mindre/liten grad.

Når det gjelder lønn og økonomi er det nok ofte mer gunstig å få seg jobb i det private næringslivet enn å jobbe i det offentlige. Tidligere har ofte forhold slik som gode pensjonsbetingelser og høy grad av jobbsikkerhet blitt trukket fram som store fordeler med jobb i den offentlige sektor. I dagens verden er nok slike forskjeller mellom offentlig og privat sektor mindre, noe som igjen gjør det mindre attraktivt å jobbe i det offentlige til lav lønn.

En ting som har skuffet meg noe innenfor offentlig sektor (les: primært kommunal sektor) er ulikhetene og urettferdigheten som eksisterer når det gjelder lønnsnivåer. “Trynefaktoren” spiller i en viss grad inn, og relativt like jobber kan være høyst ulikt lønnet. De som står på aktivt med å selge seg selv blir i en viss belønnet for dette, mens mer beskjedne sjeler havner mer i bakleksa. Det er ikke nødvendigvis dem som skriker høyest eller har den høyeste lønna som gjør den beste jobben. Lik lønn for likt arbeid / stilling gjelder ikke alltid, men ofte går det (heldigvis!) på andre faktorer enn kjønn.

Se ellers min CV for mer informasjon om min utdannelse og praksis m. m. Jeg jobber pr. dags dato som IKT-rådgiver (stillingskode 8530) i kommunal sektor, og noen vil vel kalle meg for en typisk byråkrat ut fra jobben jeg innehar.

 

Alle i arbeid som et mantra

Jeg kom over et interessant innlegg:

• Stavanger Aftenblad (Sven Egil Omdal): Den evangelisk-lutherske lære ble skrevet ut av Grunnloven i 2012. Arbeidslinja er blitt offisiell religion.

Noen momenter fra innlegget:

• Arbeidslinja er blitt offisiell religion.
• Stor omstillingsevne og fleksibel arbeidsstyrke forventes (inkludert at vi flytter på oss til der jobbene er).
• Bruk av økonomiske insentiv for å få flest mulig i jobb.
• Pga. automatisering kan det bli snakk om pseudoarbeid og tullejobber, uproduktive jobber, “tomt arbeid”.
• Det vil ikke bli arbeid til alle, og i hvert fall ikke meningsfullt arbeid til alle.

Føyer for egen del til at automatisering også omfatter digitalisering og robotisering. En utfordring i tiden framover kan bli mange midlertidige og usikre jobber (f. eks. via vikarbyrå og vikariater / kortere prosjekter). Utviklingen vil vel spesielt gå hardt utover “lavere” stillinger på “gulvet”. Det som også er en utfordring som ikke nevnes direkte i artikkelen er alle typer stillinger og produksjon som blir flagget ut til utlandet.

Absolutt verdt å tenke og å fundere litt på. Framtidens arbeidsmarked kan se ut til å ha sine skyggesider.

 

Hvem sier at lærerne tjener spesielt dårlig? Selv blir jeg ganske så irritert og provosert når lærerne klager over lønna si, lønnsadelen i kommunal og fylkeskommunal sektor som de er. Våren 2022 streiker enkelte lærere, blant annet pga. “dårlig” lønnsoppgjør. Jeg har ingen som helst sympati med lærerne og deres streik. Faktisk hadde jeg vært helt fornøyd med dagens lærerlønn, da den er betraktelig høyere enn min kommunale lønn. Men å få en lærerstilling innenfor fagområdene mine er lite realistisk. Gode gamle handel- og kontor er borte og det er ikke all verdens mange steder hvor det undervises i de fagområder jeg har i min lærerutdannelse.

Jeg blir ikke helt ferdig med lærerne: Lærerstreiken 2022 til Utdanningsforbundet “med venner” forstår jeg meg vel ikke helt på rett og slett, og i hvert fall ikke når det kommer til lønn og lønnskrav. Lærerne hevder at de i flere år har vært lønnstapere f. eks. sammenliknet med andre kommunalt / offentlige tilsatte. Dette er jo bare løgn og fanteri, da de slik jeg ser det er lønnsadelen og lønnsvinnerne innenfor i hvert fall kommunal sektor. Som kommunalt ansatt med betraktelig høyere utdannelse enn en standard lærer tjener jeg langt mindre enn dem. Glad jeg har meldt meg ut av tidligere fagforening, som var en del av UNIO som også har Utdanningsforbundet under sin paraply.

Velger å angripe en gruppe til: Sykepleiere i kommunal sektor unner jeg heller ikke høyere lønn, i og med de har minimalt med utdannelse (kun 3-årig høgskole). Imidlertid kan det nok være en stressene jobb med årlige arbeidsvilkår, men dette har ikke nødvendigvis direkte med lønn å gjøre. Her kan det heller gjøres noe med organisasjon / organisering og ledelse.

I personvernregelverket regnes fagforeningstilhørighet som en sensitiv personopplysning (særlige kategorier av personopplysninger). Imidlertid er jeg som offentlig ansatt ikke redd for å si at jeg er fagorganisert i og medlem av Akademikerforbundet (har inngått muntlig samtykke med meg selv om å kunne opplyse om dette!). Ikke at dette har hjulpet meg så veldig mye da. Har forresten så langt i min yrkeskarriere aldri blitt tatt ut i streik. (Det tidligere navnet på Akademikerforbundet var Universitets- og Høyskoleutdannedes Forbund forkortet til UHF. Vittige sjeler ville ha det til UHF var en forkortelse for “Uten Hemningers Forbund”.)

Akademikerforbundet bruker ikke uttrykket fagorganisasjon eller fagforening om seg selv. Selv kaller de seg en “medlemsorganisasjonen for personer med minimum tre års universitets- eller høyskoleutdanning”. Akademikerforbundet er knyttet opp mot hovedorganisasjonen Unio. Akademikerforbundet har ikke knyttinger mot LO, så selv er jeg altså ikke medlem / indirekte medlem av LO, LO-organisasjon eller forbund under (små-kommunistiske) LO. Markering av 1. mai og arbeidernes dag står neppe så veldig sterkt i min fagorganisasjon.

Oppdatering: Vurderer seriøst å bytte fagforening, og da til en fagforening med lokal tillitsvalgt innenfor Kinn kommune. Dagens ordning med lønnsforhandlinger på vegne av meg fra Bergen fungerer ikke helt bra. Vedkommende kjenner noe dårlig til Kinn kommune og mulighetene / forholdene der.

Skifte av fagforening er gjennomført fra og med 15.11.2021. Jeg er nå medlem av NITO (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon). Selv har jeg ingen ingeniørutdannelse, men jeg har min hovedfagsgrad (tilsvarer dagens mastergrad) og jeg jobber med IKT (kommunal sektor). I NITO-systemet blir jeg sett på som en teknolog, slik at jeg passer bra inn som fagorganisert via dem. Ifølge NITO sin lønnskalkulator (år 2021-tall) burde jeg ha hatt en lønn som er nesten kroner 100.000,- høyere enn det som er tilfellet pr. dags dato (foretatte valg: sektor kommune, arbeidsområde IKT, ansiennitet 25-29 år, utdanning master).

Ny runde kjørt mai 2023:

 

Over til annet tema:

Oljebransjen og oljearbeiderne har nok bidratt til å presse lønns- og kostnadsnivået opp her i landet. Offentlig sektor har ikke alltid klart å holde tritt med denne utviklingen. Det koster å leve og bo, og man merker da godt at kommunal lønn kan bli litt i trangeste laget.

Noen små avsporinger fra artikkelens hovedtema:

Ikke all skoleundervisning underveis har vært like matnyttig, noe følgende morsomhet hentet fra Facebook understreker:

“På skolen lærer man ikke hvordan man tar opp et lån, betaler regninger eller kjører bil. Men TAKK GUD for at jeg kan spille blokkfløyte og analysere dikt!!”

Det må understrekes at jeg slettes IKKE kan spille blokkfløyte eller analysere dikt pr. dags dato (takk og pris for selektiv hukommelse og glemsel!), men begge tingene ble jeg eksponert for i min tid som skoleelev. Grøss og gru for en fæl lyd det var i de blokkfløytene, som virkelig kunne ha gitt meg livslangt hat mot all musikk. Når dikt- eller tekstanalyse skulle gjennomføres kunne jeg ikke la være med å tenke på at forfatterne neppe alltid var så bevisste sin bruk av språklige virkemidler etc. som våre elevanalyser avdekket.

Dessuten har jeg heller aldri sett nytten av mye av den matematikkundervisningen jeg fikk. Enkelte lærere var ikke flinke til å gjøre undervisningen relevant for det daglige liv, og en stor del av matematikken har jeg aldri på noen som helst måte hatt brukt for.

Hva sitter igjen av min langvarige utdannelse mon tro? Den har forhåpentligvis bidratt til personlig utvikling, modning, preging av tankesettet, gitt meg en del knagger å henge ting på og generelt til stede i ubevisstheten hvor den legger noen føringer for mine beslutninger og valg.

 

Jeg hadde nok i det lange løp tjent vel så bra på å ta en yrkesrettet kortvarig utdannelse og kommet meg tidlig i jobb enn å gå totalt 18 år på skolen som jeg har gjort. Jeg får rett og slett ikke nok tilbake i form av verken lønn (eller utfordringer) til at jeg nå i etterkant kan fullt ut forsvare mitt valg om å bruke såpass mange år på skolebenken.

Lenker:

• P4 nyheter: Kan slite med å få jobb som tilsvarer utdannelsesnivå (master- eller bachelorgrad)
• blogg.brr.no: Ikke følg drømmen din!
• blogg.brr.no: Teite stillingstitler
• blogg.brr.no: 1. mai – arbeidernes dag
• Vårt Land verdidebatt (Emil André Erstad): Partia klarar ikkje å representere folket (Har det rett og slett blitt sånn at dei som tar høgare utdanning ser på seg sjølv som litt smartare, klokare og meir tolerante enn dei “utan høgare utdanning”?)
• Finanssans: Gjennomsnittslønn i Norge | Gjennomsnittslønn og medianlønn
• Statistisk Sentralbyrå (SSB): Hva er vanlig lønn i Norge?
• KS (arbeidsgiversiden innenfor kommunal sektor)
• NITO (min fagforening)

(Denne artikkelen bygger på et innlegg fra gamlebloggen skrevet i 2009. Teksten har blitt oppdatert og utvidet. Originalinnlegget er tilgjengelig som PDF-fil.)

Jeg starter med et småfrekt spørsmål: “Er kvinner ekstra lettlurte?” Hva jeg mener med det? Jo, jeg tenker på alle dem som “støtt og stadig” deltar på selskaper/samlinger av typen homeparty / hjemmesalg. Enkelte foretar store innkjøp under slike selskaper og skryter vilt og hemingsløst i etterkant om produktenes fortreffelighet. I en del tilfeller er det snakk om ganske dyre produkter som kvinnene ganske ukritisk går til innkjøp av. Muligens har de heller ikke strengt tatt behov for produktene som kjøpes inn.

Hvorfor er alt så mye bedre når det kjøpes på slike nettverks-/direktesalg-samlinger i hjemmene (eller i et forsamlingslokale som ikke er en butikk) i stedet for i en butikk? Lar enkelte seg rive med på en måte som aldri hadde skjedd i en butikk?

Noen av systemene krysser grensa over til uetiske pyramidespill.

De fleste produkter som markedsføres via direktesalg er rettet mot (i hovedsak) kvinner og selskapene holdes vel nesten utelukket av og for kvinner. Dermed tar jeg sjansen på å kanalisere min kritikk direkte mot kvinnekjønnet. Imidlertid ønsker jeg ikke å framstå som en mannssjåvinist. Vi menn gjør andre dumme ting i stedet for disse selskapene med direktesalg, f. eks. blir fanget av “dingsesyken” (gadgets-syken) og utstyrshysteri innenfor idrett.

Og in for tiden, hvor jeg antar mest menn biter på: Kryptovaluta er mer eller mindre å anse som et pyramidespill, og det kan også ses på som en miljømessig katastrofe. Spesielt utvinning av kryptovaluta har mange negative aspekter knyttet til seg.

Fristelsene og lastene våre – uavhengig av kjønn – er vel tilnærmet en konstant faktor, og så er det opp til hva vi velger å sysle på med. Hvilken retning og hvilke ting man velger å gå for når det gjelder hobbyer og interesser.

Det finnes mange ulike typer produsenter og produkter som kun selges via direktesalg-samlinger/selskaper i hjemmene under såkalte homeparty / hjemmesalg. En av de mest kjente produsentene er nok Tupperware med sine plastprodukter for oppbevaring av mat m. m. I tillegg finnes det leverandører med produkter innenfor kategoriene rengjøring (Enjo), kosmetikk, hudkremer (Mary Key, Forever Living, Aloe vera), sminke (Nu Skin), interiør (Perfect Home), gaveartikler, klær (me&i), sexleketøy, helsekost osv. osv.

Nå har jeg som mann selvsagt ikke full oversikt over alle produkter som tilbys. Det jeg i størst grad har vært i kontakt med er enkelte produkter fra Tupperware og Enjo. Begge produsenter tilbyr alt fra gode produkter, noen middels bra og til noen som er direkte dårlige. Imidlertid er mye av det som selges DYRT! Selv om Tupperware og Enjo ikke selges i vanlige butikker finnes det alternative butikkprodukter som gjør jobben til en mye billigere penge. Selgerne av slike produkter opererer nok med høye avanseprosenter.

Enjo tilbyr nok sikkert gode rengjøringsprodukter, men det er snakk om mange ulike produkter og dyre produkter. Det koster skjorta hvis man skal ha “alt” fra Enjo liggende. Ellers har jeg for min del ikke peiling på deres fargekoder, og hvilket utstyr eller klut som skal bli benyttet til hva.

Kvaliteten på produkter fra Tupperware er innimellom så som så etter mitt syn. Produktene er dyre, men holdbarheten og produktegenskapene er ikke alltid tipp-topp. De har riktignok i teorien gode garantiordninger på en del av produktene, men i praksis finner de ofte på unnskyldninger som gjør at de kan tilsidesette disse. Enkelte av produktene og deres bruksområder er også lite gjennomtenkte. Selgerne og reklamen overdriver i stor grad produktenes fortreffelighet.

Meget stygt sagt om Tupperware, men: Jeg har innimellom tenkt i mitt stille sinn at det (nesten) er snakk om produkter fra helvetet. Begrunnelsen for dette er forhold slik som: Høy pris, liten / lav brukervennlighet (umulig å åpne/lukke og/eller betjene uten kurs), upraktiske produkter og produkter som er langt ifra så gode som reklamen og selgerne vil ha det til. Tror også dagens produkter er betydelig dårligere i holdbarhet og kvalitet enn tidligere tiders tilsvarende produkter. (Men det finnes også noen ok produkter, bare så dette er nevnt og sagt.)

Tupperware ikke noe for menn! Alt for kompliserte produkter å bruke og å “betjene”. Uforståelige mekanismer for åpning og lukking osv.

Vitaminpulveret “Fitline” fra PM International er et produkt som selges via nettverkssalg her i Norge. Dette sukkerpulveret skal ha alle slags positive effekter, inkludert gode medisinske helseeffekter. Selgerne får poenger ut fra salg og høye poengsummer fører til at man rykker oppover i pyramiden og oppnå lukrative fordeler. De som befinner seg et stykke oppi pyramiden kan tjene store summer på salget, inkludert diverse frynsegoder.

Produktet i seg selv er vel enkelt og greit humbug. Produktene holder i hvert fall ikke alt det overivrige selgere lover.

 

Markedsføring og salg rettet overfor familie, venner og bekjente er en glimrende forretningside. Jeg har forståelse for at hjemme-selskapene med direktesalg kan være kjekke sosiale samlinger. Det kan helt sikkert være kjekt å treffes over en kaffekopp samt noe mat. Imidlertid har jeg fått inntrykk av at det under slike samlinger nesten oppstår religiøs halleluja-stemning over de solgte produktenes fortreffelighet. Pengene sitter løst og en form for gruppe-/massesuggesjon kan oppstå. Det er rom for et ganske stort kjøpepress og påvirkning (manipulasjon, suggesjon, gruppepåvirkning).

En god del av produktene som selges via direktesalg er dyre produkter, prismessig lite konkurransedyktig med mange av butikkproduktene. Jeg har mange ganger lurt på om slike produkter i det hele tatt hadde overlevd eller fått noen store salgstall hvis de hadde vært tilgjengelig via normale butikker. Jeg tror fort billigere produkter hadde utkonkurrert dem. For å få solgt dyre produkter er nok direktesalg via homeparties en genial forretningside. Det er heller ikke alltid de fortreffelige produktene er så gode som selgerne gir inntrykk av.

Det som også er noe skremmende med slike direktesalg er at ikke alle aktører er like seriøse. Det har vært tilfeller der slike opplegg har vist seg å være mer pyramidespill enn ekte varesalgskanaler.

Grunnen til min negativitet mot direktesalg / nettverksmarkedsføring (Network marketing) bygger ikke på uvitenhet eller fordommer, men på ren sannhet. Mye av disse tingene er i større eller mindre grad kjeltringsstreker, lureri, tvilsomme markedsføringsmetoder og overpriste produkter som ikke lever opp til lovnadene.

På fint kalles salg av den typen beskrevet i denne artikkelen for nettverkssalg/nettverksmarkedsføring eller for “Multi-Level Marketing (MLM)” på utenlandsk. Eventuelt benyttes begrepet “network marketing” (#networkmarketing). Grunnideen er å kutte antall ledd mellom produsent og forbruker. Imidlertid er grensegangen mellom salg og pyramidespill ganske flytende; Balansegangen mellom hjemmesalg og pyramidespill kan være ganske så hårfine. I noen tilfeller blir verving av nye distributører og selgere langt viktigere enn å oppnå reelle salg av varer og tjenester til sluttkunden. Dette kalles “på fint” for “Multi-level Recruitment”. Jeg har ellers inntrykk av at det er relativt stort gjennomtrekk av selgere, hvor de som engasjerer seg gir seg etter en relativt kort periode.

I en god del land er MLM og tilsvarende salgsmetoder forbudt. Å støtte opp om enkelte av MLM-foretakene kan være direkte umoralsk eller etisk betenkelig, uavhengig av hva talspersoner fra nettverkene måtte mene og forsvare seg med. Pyramidestrukturen medfører at pengene havner i toppen av pyramiden mens det sitter igjen mange tapere i bunnen av samme pyramide. Enkelte av oss husker godt “The 5 Percent Community” for noen år tilbake som gikk konkurs og påførte mange støttespillere i bunnen av pyramiden store tap. De som holder på med slikt kan ikke eie særlig mye med etikk og moral. En porsjon med sleip selgertype må nok også til.

Uansett navn og nummer: I mine øyne er det i større eller mindre grad snakk om svindel og snusk, hvor opplegget framstår som pyramidespill med utnyttelse / svindel av mennesker. Organisasjonen bak kan tjene gode penger på slike opplegg, mens kundene sitter igjen små-lurte med alt for høyt priste produkter. Bakmennene og firmaene bak tjener nok ofte masse penger, men det er nok veldig variabelt om det blir så lukrativt som forespeilet for flertallet av selgerne. Man må nok stå veldig på med mange partyer og pågående salgsteknikker for å sikre seg gevinster (fortjeneste).

Tidligere har jeg beskyldt kvinner for å være lettlurte. Når det gjelder pyramideliknende opplegg (inkludert Ponzi-svindel) som innebærer penger, investeringer, kryptovaluta og profitt er det vel så ofte menn som går på limpinnen. Pengegriske menn på jakt etter lettjente penger lar seg lokke, hvor etikk og moral kommer i både andre og tredje rekke. Det “siste nye” for tiden er visstnok kryptovalutaen OneCoin som på mange måter ser ut til å ha mange bekymrende likhetstrekk med et pyramidespill. Angivelig lettjente penger frister….

Jeg tror det kan være på sin plass å ta med seg en god porsjon med kritisk sans når man går på slike direktesalg-samlinger, samt inngår avtaler om kjøp av enten fysiske produkter eller tjenester. Man bør ikke la seg lokke sånt uten videre av karismatiske selgere og deres nesten-religiøse “vekkelsesmøter”, med salgsframstøt hvor produktene presenteres som feilfrie, helt perfekte og som et “must” for alle. Store produktlovnader som langt ifra innfris blir presentert.

Det er ingen grunn til å la seg bli revet med slik at man ender opp med å kjøpe produkter som man strengt tatt ikke trenger og som kan medføre store utlegg/kostnader og eventuelt økonomiske tap. Markedsføringen på slike samlinger bør ikke få rom til å skape et nytt behov for kjøp som man i utgangspunktet ikke har. Å vurdere pris opp mot nytten og gleden av et produkt bør gjøres, hvor en aldri så liten kost-nytte analyse kan være på sin plass! I en god del tilfeller kan det være vel så smart å kjøpe tilsvarende (substituerbare varer) produkter i en butikk, i en nettbutikk eller på et offisielt kontor. Litt sunt bondevett og tanker rundt etikk og moral kommer også bra med før avtaler inngås.

Spesielt betenkelig slik er ser det er hvor mange kristne som går på limpinnen rundt nettverkssalg. Jeg anser en god del av disse nettverkssalg-systemene til å være på grensen for moralsk forkastelige. Det er helst pyramiderelatert lureri/manipulasjon og mammon-dyrking/pengegriskhet man driver med. Stadig nye mennesker skal fanges i nettet for å få til et salg som gagner pyramiden. Produktene som selges kan nok i seg selv være ok nok, men omsetningsformen og forretningsmodellen er betenkelig. Muligens er det i hovedsak personer med noe dårlig moral som tiltrekkes til slike systemer som selgere?

Etter mitt syn: Nettverkssalg er uetisk og tvilsomt på alle måter, og kunne med fordel ha vært forbudt via norsk lov. Vi trenger ikke slik styggedom i vårt samfunn.

Jeg har også hørt om noen få tilfeller hvor selskaper som selger tvilsomme finansielle produkter har sluppet til i menighetssammenhenger. En slik sammenblanding av børs og katedral finner jeg helt forkastelig. Pengeplassering, aksjeliknende plasseringer etc. bør slettes ikke markedsføres innenfor kristne offisielle sammenhenger. (Hva den enkelte gjør som privatperson er en litt annen sak, men her er det også grenser for hva man som kristen bør rote med.) Deler av finansmarkedet minner mest av alt om pyramidespill.

Jaja, jeg klarer ikke en gang å holde mitt eget hus rent for hjemmesalg. Min kone har invitert både til Enjo-party og Tupperware-party, opptil flere ganger. Vertinnegavene, det sosiale og produktene lokker visstnok. Så sånt er det med den saken. (Som mann er det ikke alltid helt rett fram å forstå seg på bruken av de innkjøpte produktene..) Og nå har hun også engasjert seg i Mary Kay hudpleieprodukter.

Litt på siden av artikkelens tema: Jeg er rimelig overbevist over at mange kvinner blir rundlurte når det gjelder kjøp av alskens produkter innenfor kosmetikk og velvære. Dyre må-ha-produkter kjøpes inn over en lav sko. Markedsførerne og andre kvinner har klart å skape et allment behov for produkter som man ikke kan leve foruten. Det selges på dyre produkter, og en del kvinner tror nok at det alltid er en sammenheng mellom pris og kvalitet. I realiteten er det slettes ikke sikkert at man trenger alle disse produktene, og det er i hvert fall ingen automatikk i at dyrere produkter alltid er bedre enn de billige.

Om enn ikke direkte salg og markedsføring, dvs. en liten avsporing: En annen uting er kjedebrev med trusler i, overfor dem som måtte finne på å bryte kjeden. Slikt kan med fordel havne i glemselens hav først som sist!

Som mann synes jeg det er noe rart å se på hvordan enkelte kvinner nesten mister kontrollen og foretar store innkjøp (over evne) under direktesalg-samlinger i hjemmene eller på et forsamlingslokale. Jeg klarer videre ikke å forstå at de produktene som selges på denne måten er så unike og verdt prisen. For meg virker det som om det oppstår en form for gruppe-/massesuggesjon, nesten en religiøs stemning som medfører at pengene får bein å gå på. Ja, jeg er skeptisk til direktesalg av denne typen.

Lenker:

• 10min.no: 40 MLM myter du må forstå før du begynner med MLM
• Lotteri- og stiftelsestilsynet: Pyramidespel
• Forbrukertilsynet: Pyramidespill
• Direktesalgsforbundet (DF)
• NATT&DAG: Det lovlige pyramidespillet | Under dekke av å selge helsekost, viderefører multi-level marketing- selskapene svindelen fra sine kriminelle forgjengere. Helt lovlig.
• Wikipedia: Multi-level marketing (MLM)
• NRK Sørlandet: – Nettverkssalg påvirket moralen min: Høy pris for nytt salg
• NRK Sørlandet: Slik rekrutterer bransjen
• NRK Sørlandet: Barn brukt i nettverkssalg (dugnader idrettslag)
• E24: Lotteritilsynet: Ulovlig pyramidesystem holder fortsatt på | Advokatfirmaet Brækhus håper å få med flere hundre nordmenn i søksmål mot Lyoness (myWorld, Lyconet og Cashback).
• Digi.no: Vivaldi sier fullstendig nei til kryptovaluta (kryptovaluta er ikke noe annet enn et pyramidespill, samtidig som det er en miljømessig katastrofe)
• Hudpleienerden: Hvorfor jeg sluttet å kjøpe min favoritt-concealer (‘sannheten’ om Mary Kay sin “råtne” forretningsmodell)

Rema 1000 “gnåler” i form av reklame på TV og mas i butikkene om at kundene må ta i bruk Æ. Æ er deres siste markedsføringsstunt.

Jeg er som forventet (?) svært skeptisk til nyskapningen. Rema gjør det neppe av veldedighet. Det er ganske sikkert i hovedsak kjeden og butikkene som tjener på opplegget, og ikke oss kunder og forbrukere. Kunder “bindes” og lokkes til å bruke deres butikker som sine prefererte butikker.

Det lokkes med 10 % lavere pris på fersk frukt og grønt samt samme rabatt på de 10 varene man personlig bruker mest penger på. Rabattene trekkes fra i kassa før betaling. I etterkant har de lagt noe om, men man blir lokket med muligheten for å spare penger og personlige priskutt.

Masse persondata og informasjon om den enkelte persons handlemønster lagres hos Rema. Denne informasjonen om den enkeltes kjøpsadferd er gull verdt for kjeden. Løsningen truer og krenker oss kunders personvern slik jeg ser det.

I tillegg inneholder dette innlegget en del mer generelle betraktninger om dagligvarebransjen i Norge, hvor vi har alt annet enn en fungerende konkurransesituasjon. Matvareprisene er kunstig høye samtidig med at dagligvarebaronene tjener seg søkkrike / steinrike. Kjedemakten er stor, og nå skal godt innarbeidede produkter bli presset ut av EMV-produkter (kjedenes egne merkevarer)!

Æ er ifølge dem selv:

“Æ er et personlig verktøy som hjelper deg å spare penger på det du handler mest. Med appen får du i tillegg full oversikt over handleturene dine og kan til enhver tid se hvor mye du har brukt og spart.”

En App kan lastes ned til iPhone og/eller Android mobiltelefon.

Jeg har for mange år siden sagt min ærlige mening om hva jeg synes om slike systemer. Jeg har faktisk en egen gammel nettside om saken som heter “NEI til bonuskort!”:

• https://www.brr.no/nei.html

 

Sukk! Falt i mange fristelser selv her i etterkant! Har ikke klart å styre klar fra kundeklubber og bonuskort, til tross for mine tidligere prinsipper om å være imot slikt. Teori og praksis henger ikke helt i hop beklageligvis.

Fra nevnte gamle nettside gjentar jeg følgende, med noen tilføyde parenteser for å få den opprinnelige teksten litt mer tilpasset til Æ-løsningen:

Om bonuskort, skrevet i den tiden kampene gikk mellom Domino (finnes ikke lenger) og Trumf:

Er vi som forbrukere tjent med disse kortene? NEI!

• Å administrere det kompliserte kortsystemet (eller App-løsningen) koster en del penger. Disse pengene tar butikkene igjen ved å plusse på prisene.
• Å gi ut “bonusgevinster” (eller rabatter) koster også penger. Butikkene driver ikke veldedighet! For å finansiere gildet må forbrukeren betale!
• Mye penger har gått med på å reklamere for kortene (samt for tjenesten Æ). Denne utgiftsposten må også kundene bekoste.
• Kortene (Æ-løsningen med sin App) binder oss til faste butikker. Dette er gunstig for butikkene men ikke for forbrukerne. Vi bør stå fritt til å velge den butikken vi selv vil handle i!
• Mange kunder velger å gå til anskaffelse av flere konkurrerende bonuskort (eller andre bonusordninger i form av App, betalingskort osv.). Kortselskapene oppnår dermed ikke den lojaliteten de er ute etter. For kundene betyr flere bonuskort forvirring angående hvilket kort som skal brukes i hvilken butikk, de økonomiske gevinstene for kundene blir små osv. Hvorfor skal vi rett og slett ha bonuskort som gjør vår hverdag mer komplisert?
• Kortene gjør forbrukerne mer opptatt med å samle poeng (rabatter) enn å se på prisene.
• Kortbruken gjør det også mulig for butikkene å registrere mye om den enkelte forbrukers adferd. Hva han / hun handler, når, i hvilke butikker etc. Heldigvis finnes det strenge regler for personvern og datasikkerhet her i landet, men gudene må vite om butikkene / kjedene som er knyttet opp mot Trumf / Domino (eller Æ til Rema 1000) følger disse reglene.

La oss få billigere varer uten bonuskort som kompliserer hverdagen!

 

Rema 1000 sin Æ-løsning er ny, men bygger jo i stor grad på de samme prinsippene omtalt ovenfor. Samme kritikk som tidligere tiders bonuskort kan rettes mot nykommeren Æ.

Bruken av Æ eller deltakelse i andre kundeprogrammer/kundeklubber har en del konsekvenser. Som det framgår av en Dinside-artikkel i lenkelista er det (minst) fire ting man må være klar over: 1) Alle kjøp lagres i detalj (hva, når, hvor), 2) innsamlet informasjon kan gis videre, 3) handlevanene til den enkelte studeres og 4) du har krav/muligheter på å få vite hva de vet om deg (personopplysninger og hvordan de behandles).

En helt annen ting med Rema 1000 som jeg heller ikke liker er deres begrensninger i sortiment. Enkelte kjente merkeprodukter finnes ikke og er erstattet av deres egne varianter eller andre billigmerker som slettes ikke er så gode som originalen.

Vi handler ganske mye på Rema 1000, selv om konseptet til kjeden slettes ikke appellerer til meg – lavpris lagerfølelse med dårlig utvalg. Der vi bor er nemlig ikke valgene så store. Det står i hovedsak mellom Rema 1000, Kiwi og lokalbutikken (Joker). Hvis flere valg hadde vært tilgjengelige i nærheten av bosted skulle jeg så gjerne ha handlet annet sted enn på Rema. Æ-tullet har ikke akkurat gjort meg mer positiv til kjeden.

Både Æ og Trumf tatt i bruk privat

Muligens er det ikke helt troverdig at jeg uttaler meg negativt mot slikt nå lenger. Flere ganger i de senere år har falt i fristelsen og blitt lokket inn i diverse kundeklubber. Pga. det lokkes med fristende rabatter havner man inn i “galskapen”.

Jeg (vi) har gått på en kjempestor smell her. Både Æ og Trumf har jeg (vi) tatt i bruk privat. Selv om jeg generelt sett er skeptisk til slike bonuskort, bonusprogrammer og lojalitetsprogrammer har begge disse nevnte løsningene likevel blitt naturlig del av hverdagslivet. Det er faktisk noen kroner å spare, så jeg måtte la prinsippene fare i jakten på økonomiske besparelser. (Nå er det kun kona som har Æ i fortsettelsen, da det tydeligvis ikke er mulig at vi begge deler konto så lenge som vi har hver vår Vipps. Æ oppleves av meg som en noe primitive løsning.)

Vi handler (normalt) mye dagligvarer både på Rema og Joker (lokalbutikken), og det er vel alt i alt greit å ta med seg de rabatter og tilbud man kan få. Fra tidligere tider har jeg (vi) også et Coop-kort, men dette blir lite brukt her vi nå bor (langt til nærmeste butikk). Bensinkort eller kundekort via Måløy Havneservice (MH24) har vi liggende i bilene våre. I tillegg har visstnok kona også noen medlemskap i kundeklubber til diverse butikker og kjeder (klesbutikker, interiør, hotellkjeder m. m.)

Ja, dette er litt dobbeltmoral og jeg taler til dels med to tunger. Fullt klar over dette! Fallet er stort, men jeg kan leve med det! Prinsipielt er jeg fortsatt skeptisk til programmene og kortene, men i praktisk livsførsel hvor man er litt økonomisk ansvarlig er det vanskelig å styre unna dem.

Våren 2022: Nå går det (nesten) over alle støvleskaft med alle de ulike kundeklubbene. Blir jo helst spammet ned med e-poster fra både det ene og det andre. Nesten uansett hva man skal handle blir man “påtvunget” et medlemskap i en kundeklubb, som er gratis. Ulempen med å akseptere medlemskapet og medfølgende rabatter er masse kjøpepress i etterkant!

 

Lavpris og lavpris. Reitan-familien, familien som står bak Reitangruppen som eier Rema-kjeden, har gjort gode penger på kolonialhandel / dagligvarehandel. Eierne tjener nok vel så mye på lavpris-konseptet til Rema som kundene sparer. Dagligvarehandel er “big business” hvor toppene sitter igjen med gode penger på tross av såkalt lavpris-konsept. Norgesgruppen har også tjent gode penger i samme bransje. Gründerne bak de store kjedene (dagligvarekjempene) blir vel enkelt og greit steinrike på forbrukernes og produsentenes bekostning. Stordriftsfordeler og kjedemakt kommer primært eierne til glede, og det vi forbrukere får igjen i lavere priser er bare lommerusk.

“Lavpris”-konseptet gagner nok primært eiernes lommebøker og bankkontoer (utbytte og bonuser). Dagligvarebransjen har på mange måter en ikke-fungerende konkurransesituasjon. Kjedeeierne sitter med all makt (alt for stor makt!), og forbrukermakta har minimal betydning. Det minner mistenkelig mye om markedsformen oligopol den norske dagligvarebransjen, hvor det er noen få tilbydere som dominerer markedet totalt. Av og til nesten kartell-liknende innslag og.

Kraftig økende matvarepriser

Kraftig stigende matvarepriser – sammen med andre kraftige rente- og prisøkninger – har vært en stor utfordring år 2023. Prisøkningene har vært langt høyere enn lønnsøkningene, og flere og flere i vårt land sliter med å få sin privatøkonomi til å gå rundt.

En prisøkning på mat og enkelte andre dagligvarer på ca. 8,5 % siste tolv måneder (pr. november 2023) – og en generell prisstigning på 6 % sammen med stor renteøkning på boliglånet – merkes godt. I samme periode har f. eks. jeg fått i underkant av 5 % i lønnsøkning, så reell kjøpekraft er definitivt redusert.

For min del må jeg i hvert fall snart helt slutte med å stor-handle i min lokalbutikk tilhørende Joker-kjeden (Joker Flatraket). Jeg har ikke lommebok til dette lenger! Spesielt hos en kjede slik som Joker har prisøkningene vært helt ville og ute av kontroll! Å betale oppimot 20 % mer på Joker enn hos en av lavpriskjedene er ikke i samsvar med tåleevnen til min lommebok, slik at kjøpene hos Joker må bli kraftig redusert framover. Imidlertid er det en stor overdrivelse å kalle kjeder slik som Rema 1000 for lavpriskjeder.

Dagens økonomiske situasjon medfører en del naturlige prisøkninger, men det er sannelig også noen svært griske / grådige kjeder og kjedeeiere vi har innenfor dagligvarehandelen. En god del av pengene som følge av de kraftige prisøkningene havner garantert opp i eiernes lommer. Konkurransesituasjonen innenfor norsk dagligvarehandel fungerer heller dårlig i praksis, noe som rammer oss kunder hardt!

 

Det sies at Rema gjør Norge billigere. Mitt svar på dette er at pris ikke er alt, og helt sant er det vel heller ikke! Hvorfor ikke bare gi kundene OK priser og produkter på direkten uten å komplisere ting med et bonusprogram og en app? Jeg tenker nok at Rema og andre lavpriskjeder med sine priskriger og kundeprogrammer primært gjør ledelsen og aksjonærene/eierne rikere. Sekundært tilbys det billigere varer til kundene. Slettes ikke alltid så mye lavpris heller for oss kunder.

Et slagord eller utsagn Rema mye har brukt i sin reklame nå i den senere tid (år 2023) er dette: “Det er sluttsummen på kassalappen som teller“. I utgangspunktet er jeg TOTALT UENIG i dette utsagnet, da kvalitet og smak med god margin trumfer pris. Selv har jeg nesten et hat-forhold til EMV-produkter (Egne MerkeVarer), da de etter mitt syn mange ganger er betydelig dårligere enn “originalene”. Billig er ikke synonymt med bra produkter. Imidlertid tvinger dyrtidene oss til å måtte velge slike egne kjedeprodukter, da annet ikke er økonomisk forsvarlig eller løselig.

Den store kjedemakten – som i neste runde ødelegger markedet for de små – skal man ikke kimse med. Kjedene kan fort ta knekken på det meste av lokalbutikker, frittstående butikker og nisjebutikker. Slike lavpris kjedebutikker gir også et mye kjedeligere varesortiment til oss kunder.

Teknologien, i form av appen Æ, benyttes til å komplisere forbrukernes hverdag. Det blir også vanskeligere å sammenlikne priser mellom ulike kjeder og butikker. Rema sitt tidligere slagord “Det enkleste er ofte det beste” er tydeligvis glemt og forlatt. Til syvende og sist er det også forbrukerne som må ta regningen for å utvikle, vedlikeholde og drifte appen og systemene rundt.

Jeg skulle ønske nordmenn var flinkere til å bruke sin forbrukermakt mot Rema og tilsvarende lavpriskjeder. Det finnes da viktigere momenter enn pris. Jeg for min del skal med glede betale litt mer for varene for å få et stort sortiment med kvalitetsprodukter. Tross alt bruker vi kun oppimot 12 % av vårt budsjett på mat, selv om dette å spise seg mette er et viktig fysiologisk behov som med fordel kan dekkes med kvalitetsprodukter i stedet for med lavprissubstitutter.

Enkelte kjeder har en “forkjærlighet” for å erstatte, eller i hvert fall supplere, kjente, kjære og gode produkter med sine egne merkevarer (EMV). NorgesGruppen har blant annet Eldorado, First Price (Unil), Fiskemannen, Folkets og Jacobs Utvalgte. Rema 1000 har en del produkter som kun er merket med deres kjedenavn, og Coop har også sine egne varemerker (Coop Kaffe, Røra fabrikker, Gomanbakeriene, Coop, Xtra, Coop Änglamark, Coop Smak m. m.).

Slike produkter skaper også noe irritasjon hos meg. Hvis jeg skal få si min ærlige mening er enkelte av disse substituttproduktene direkte dårlige sammenliknet med originalproduktene. Ja takk til mer vekt på kvalitet og litt mindre vekt på pris. (Fysj og fy, det er mye dårlig innenfor Eldorado og First Price!) Slike egne merkevarer gir også dagligvarekjedene enda større (og usunn) makt i dagligvaremarkedet.

Til tider er kjeder og kjedeavtaler noe “dritt”! I vårt hus har vi f. eks. en allergiker som ikke tåler melk noe særlig bra, og som heller ikke tåler sitronsyre. Mange leskedrikker og andre matvarer har sitronsyre i seg, og disse må vi unngå. Jenta vår med allergi lagt sin elsk på Kuli eple (Coca Cola-produkt) som har eplesyre i stedet for sitronsyre, og disse har vi kunnet kjøpe via vår lokale Joker-butikk:

 

Nå kan butikken / kjeden ikke lenger skaffe dette produktet. Rema 1000, Kiwi, Spar og Bunnpris som er andre butikker i vår nærområde har heller ikke avtale på å ta inn disse leskedrikkene, og noe dugbart alternativt produkt har vi heller ikke klart å finne. Vi har i den forbindelse blitt “tvunget” til å handle (august 2022) slike Kuli eple-kartonger via netthandel / postordre (Engrosnett, 2 X Kuli eple tetrapk 30X0,2L). Kjedene ødelegger innimellom mulighetene for å handle lokalt!

I sosiale media var det i en periode mer eller mindre i gang et “folkeopprør” mot Rema 1000. Det hevdes at man bør boikotte kjeden. Årsaken til ønsket om boikott er mest pga. kjedens “krig” mot sine leverandører. Rema ønsker seg langsiktige og eksklusive “bestevenn”-avtaler med utvalgte leverandører. Leverandører som Rema ikke klarer å oppnå gode avtaler med risikerer å miste hylleplassen i butikkene. Lave priser og lite vareutvalg (slanke antall merkevarer i sortimentet) er og blir deres hovedstrategi. Produkter fra blant annet Lerum, Mack og Olden er på vei ut av butikkene.

Selv om jeg anser både Æ og bestevenn-strategien til Rema som “teite” påfunn kommer jeg ikke til å boikotte dem. Boikott blir for “barnslig”. De andre aktørene er neppe hakket bedre. En del av de andre butikkene og kjedene er med i Trumf-samarbeidet eller har sine egne kundekort og kundeprogrammer. Og den ene butikkkjeden/gruppen er vel ikke særlig verre enn den andre når alt kommer til alt overfor sine leverandører.

Påskesesongen 2017 – med senere videreføring – innfører Rema 1000 “palmeoljeboikott av Freias (Mondelez) påskeegg“. Årsaken er innholdet av palmeolje i eggene. Også en del andre produkter har de funnet erstatninger for som ikke inneholder den omstridte palmeoljen. Vet ikke helt hva jeg skal mene om dette, utenom at jeg for min del fortsatt kjøper Freia påskeegg i andre butikker med den beste samvittighet. Tenker også at det er andre forhold enn et ekte miljøengasjement som ligger bak kjedens valg. Og våren 2022 – i forbindelse med Ukraina-krigen – vurderer kjeden å ta inn igjen i varmen produkter med palmeolje i, i og med at det er mangel på solsikkeolje.

Enkelte er heller ikke glade for Rema 1000 sine ønsker rundt frislipp for søndagsåpne butikker. Den lønnsmessige behandlingen av enkelte ansatte er visstnok heller ikke særlig god fra kjedens side. Enkelte kjøpmenn føler også at kjeden har gitt dem munnkurv til å uttale seg og å komme med kritikk mot kjeden de tilhører. Og i tillegg til alt dette kommer app-en og kundestrategien Æ.

(At Æ er et trøndersk uttrykk skal jeg ikke gjøre noe stort poeng ut av her. Det er mindre interessant.)

I forbindelse med julehandelen 2018 får Rema 1000 også en del kritikk. Denne gangen går kritikken på at de geografisk forskjellsbehandler kundene. Det har i en periode vært store forskjeller i prisene på de samme produktene alt etter hvor i landet den enkelte butikk ligger.

Det har i den senere tid blitt ganske tyst om hele Æ-satsingen – fokuset er kraftig nedtonet. Den har neppe gitt de effekter de så for seg da de innførte konseptet. Slagordet til Rema er i utgangspunktet “Bare lave priser” og “Det enkle er ofte det beste”, men de kjører likevel på med diverse kampanjevarer og “stunts”. Tidligere var deres konsept å ikke ha tilbudsvarer, da angivelig alle varer var gunstig og lavt priset.

Høsten 2022 ser jeg at Rema 1000 kjører på med i hvert fall disse to “slagordene”: “Alltid lave priser” og “Det er 1000 grunner til å velge REMA 1000“. Etter mitt syn er det også mange gode grunner til å IKKE velge Rema, og lave priser er ikke alt / betyr ikke alt. Dessuten er ikke prisene deres så veldig lave at det akkurat gjør noe.

I starten av år 2024 reklameres det med i Rema 1000-reklamen: “Fryste priser | Vi fryser fjorårets priser!” Ikke akkurat imponerende dette heller, da prisene gjennom år 2023 var ganske så høye. Håper virkelig at det gjøres noe med den ikke-fungerende konkurransesituasjonen innenfor dagligvarebransjen, hvor vi kunder blir økonomisk “flådde” ved å handle via “lavpriskjeder” og “lavprisbutikker”.

Nå er det lett å rette mye kritikk mot den norske franchisekjeden med dagligvareforretninger som går under navnet Rema 1000, eller å rette tilsvarende kritikk mot Reitangruppen som står bak Rema 1000 + diverse. Det er vel neppe grunn til å tro at de to andre store aktørene på markedet, Norgesgruppen og Coop, er så mye bedre enn Rema. De jobber alle sammen med å bruke sin markedsmakt til å tvinge gjennom bedre vilkår og priser fra sine leverandører. Når det gjelder markedsandeler er det Norgesgruppen som er størst etterfulgt av Coop og med Rema som minstemann.

Rema 1000 har i en periode mistet markedsandeler. Muligens skyldes dette uklar strategi samt en del dårlige valg over en lengre periode. På en måte hadde det nesten vært litt til pass hvis Rema 1000 måtte gi opp.

På den annen side er det kjedelig hvis Rema 1000 forsvinner og blir kjøpt opp eller “spist” av en av de andre norske aktørene. Utenom Rema – Reitangruppen, REITAN AS – har vi kun to andre store aktører i dagligvarebransjen:

• Norgesgruppen: Med kjedekonseptene Joker, Meny, Kiwi, Spar m. m.
• Coop: Med kjedekonseptene Obs, Coop Mega, Coop Prix, Coop Marked, EXTRA, Matkroken m. m.

I tillegg har man Bunnpris som delvis er en frittstående kjede av dagligvarebutikker/forretninger. De har pr. nå et innkjøps- og distribusjonssamarbeid/logistikksamarbeid med Norgesgruppen, mens de tidligere i en periode hadde en tilsvarende avtale og samarbeid med Reitan. Lidl (tysk lavpris dagligvarekjede) sitt forsøk på å erobre Norge for noen år siden ble som kjent en fiasko.

Norske matvarebaroner / dagligvarebaroner har tjent seg steinrike på “lavpris”-konseptet innenfor dagligvarehandelen. Eierne av dagligvarekjedene og grossistleddene tjener seg superrike på å gjøre oss vanlige forbrukere fattigere (utnytte oss). Det er lite sammenheng mellom reelle produksjonskostnader og prisen ut til forbrukerne på dagligvarene. Konkurransesituasjonen fungerer enkelt og greit meget dårlig innenfor dagligvarebransjen. Spesielt i starten av år 2023 har det vært økende prisstigning / inflasjon i Norge samlet sett, og dagligvarekjedene ser selvsagt sitt snitt til å skru opp prisene sine uforholdsmessig mye. Lavpris, ha-ha.

Litt konkurranse og tap av markedsandeler får de nevnte aktørene fra nye nettaktører som driver med hjemlevering- og matkasseselskaper. Noen kjente utfordrere er disse: Godt Levert, Adams matkasse, Kolonial.no, Handleriet.no og Morgenlevering.no. Riktignok dekker ikke disse nye aktørene hele landet.

For konkurransesituasjonens skyld og kundenes valgfrihet bør det muligens ikke bli færre aktører enn i dag. Flere aktører fører til en mer skjerpet konkurranse aktørene imellom.

Det er nok også sant det som står i en av lenkene i bunnen av denne artikkelen: “Den virkelig store ulven som Reitan ikke vil være bestevenn med lenger, er nemlig amerikansk. Og heter Coca-Cola.” Enkelte leverandører/produsenter har stor makt som igjen rammer kjedene og til slutt oss kunder.

Dagligvarekjedene og grupperingene sin store markedsmakt er en ting. Det er heller ikke helt bra at distributørene / produsentene blir for store og mektige. F. eks. må jeg innrømme å være litt skeptisk til konglomeratet og det mangehodede “trollet” Orkla. Noen av Orkla sine mange merkenavn / merkevarer: Grandiosa, Stabburet, Nugatti, TORO, Idun, Nora, Nidar, Sætre, KiMs, Polly, Stratos, Smash, Taffel, Idun Mors hjemmebakte, Odense (marsipan), Jif, Jordan, OMO, Zalo, Sun, Lano, Pierre Robert, Möller’s, Nutrilett, Maxim osv. osv. De tjener seg ufortjent steinrike på oss kunders bekostning.

Dagligvarekjedene har litt å svare for når det gjelder miljøvern – eller mangelen på dette. Masse unødvendig emballasje benyttes, og ofte leveres det alt for store pakninger og kjøres på med lokketilbud. Vil blir “lurt” til å handle inn mer enn det vi strengt tatt trenger, noe som igjen ofte medfører kasting av utgåtte varer som vi ikke klarer å bruke opp eller spise opp innen utløpet av holdbarhetsdatoen.

Kiwi påstår januar og februar 2019 at de driver med “momskutt” på fiskeprodukter, noe som selvsagt er høyst villende. Merverdiavgiften til staten kommer man ikke utenom om man vil eller ei. De har nok innført noen priskutt ca. tilsvarende matmomsen på fiskeprodukter i en avgrenset periode, men helt hvor store kuttene i virkeligheten er virker noe svevende. Verken Rema eller Coop setter pris på “stuntet” fra sin konkurrent. Kiwi på sin side selger masse fiskeprodukter pga. kampanjen.

Enkelte hevder at dagligvarebransjen i Norge er det nærmeste man kommer korrupsjon og mafiavirksomhet her til lands. Mangfoldet i utvalg og sortiment har skrumpet inn, det er viktigere med fokus på pris enn kvalitet, det er kun plass til de store leverandørene, store ulikheter i innkjøpsbetingelser og f. eks. Norgesgruppen (NG) bruker i stor grad sin markedsmakt til å presse sine leverandører. Ikke rart at Konkurransetilsynet følger spesielt med på denne bransjen for tida. Lavprisbaronene på sin side sitter igjen med store gevinster.

Kundebehandlingen overfor mindreårige som har blitt tatt for “utilsiktede butikktyverier” pga. tastefeil / valgfeil i selvbetjeningskasser står forresten til stryk. Litt mer skjønn og fornuft må det være mulig å utvise.

Det er ikke bare Rema som kjører på med kundekort og kundeklubber. Veldig mange kjeder også i andre bransjer enn dagligvare (klær, kjøkkenutstyr etc.) vil ha kundene inn i og registrert i sine kundeklubber. Man blir lokket med rabatter for å få folk til å registrere seg. I etterkant av registrering av “medlemskapet” blir man dynget ned med e-poster med reklame for å friste oss til å handle enda mer hos den konkrete leverandøren. Alle slike kort, kundeklubber og registrering av personopplysninger kan medføre at vårt personvern blir svekket, og å opprettholde god nok informasjonssikkerhet blir også utfordrende.

Trumf (Trumf, ikke Trump), Æ og tilsvarende sier mye om hvordan mennesker tenker og “virker”. Millioner av nordmenn bytter gladelig “gode” rabatter mot personopplysninger kjedene kan bruke / misbruke. Personvernet tar hverken vi forbrukere eller kjedene så høytidelig, bare vi og/eller kjedene får noen angivelige gevinster i retur.

Lokale kjøpmenn kontra supermarkeder

I “gamle dager” handlet vi dagligvarer hos nærmeste lokale kjøpmann, som ofte hadde en mindre butikk med skranke / disk og uten muligheter for selvbetjening. Mange av disse kjøpmennene drev også med utkjøring av varer (hjemtransport, hjemkjøring). Vareutvalget var gjerne allsidig, men antallet varetyper totalt sett var mindre enn det vi finner i dagens store butikker.

Etter hvert har større men færre butikker utkonkurrerer de små lokalbutikkene. Supermarkeder med selvbetjening og selvplukk som vi «må» kjøre til (ikke en lokalbutikk på hvert hushjørne) har vært tingen i noen tiår nå. Vi har satt pris på et relativt stort vareutvalg til greie priser og med muligheter for selv å velge og plukke de konkrete produktene vi tar med oss i handlekurven og videre med oss hjem.

Nå kan det virke som om mindre butikker med utkjøring noen steder er i ferd med å få sin renessanse. Videre ha diverse tilbydere av matkasser blitt svært populære for stressede moderne mennesker. Lokalproduserte varer fra lokale produsenter har også slått bra an i de senere år. Litt moter, trender og svingninger i strømninger ute og går innenfor dette området også, og til dels tilbake til tidlige tiders løsninger med noen moderne vrier.

 

I forbindelse med hotellovernattinger blir jeg også irritert over deres form for kundeklubber. Hver kjede har sine ordninger og klubber, og uten å være medlem hos “rett” kjede får man ikke de beste prisene og godene på hotellovernattinger. Videre blir man dynget ned med reklame pr. e-post fra disse ulike kundeklubbene.

I sin tid – i virkelig gamle dager – skrev jeg en hovedfagsoppgave som faktisk omhandlet dagligvarebransjen. Temaet var: “Kartlegging og analyse av EDI-bruken og hva som innvirker på utnyttelsesgraden i dagligvarebransjen.” (EDI = Electronic Data Interchange, på norsk EDU = Elektronisk Data Utveksling.

År 2022 er det “krisetider” i Norge. Prisene stiger på tilnærmet alt, hvor mye av prisstigningen skyldes krigen i Ukraina samt diverse etterdønninger etter koronapandemien. I den forbindelse kan det virke som om enkelte matvarebutikker og matvarekjeder ser sitt snitt til å øke prisene mer enn nødvendig (mer enn økte produksjonskostnader skulle tilsi) for å øke sin profitt. Dette er slettes ikke bra og en ønskelig situasjon, hvis det holder stikk!

Æ er enkelt og greit skeptisk til Æ-konseptet + skeptisk til bonuskort og kundeklubber generelt. Det gagner nok kjeden(e) og butikkene mer enn meg som forbruker. Jeg er noe skeptisk til å gi Rema 1000 + andre så mye oversikt over mine handlevaner og kjøpemønstre som bruken av Æ-løsningen + tilsvarende løsninger gir dem. Også utviklingen ellers i dagligvarebransjen + handel og tjenesteyting generelt er ikke alltid til oss kunders beste.

Lenker:

• Nettavisen: Datatilsynet vil granske Remas Æ-app
• NRK: Datatilsynet skal granske “Trumf” og “Æ”
• Stavanger Aftenblad: Svekket omdømme for Rema 1000
• Dagbladet.no: Nedgang for Rema 1000 tross “Æ” og bestevennstrategi – Har tapt nær 90 millioner kroner i omsetning i januar
• Dinside økonomi: Kundeklubber, bonuskort og personvern – 4 ting du må vite om hva kundeklubbene vet om deg
• V2 Nyheter: Rema-sjef Ole Robert Reitan – Jeg gikk fra å være verdens blideste kjøpmann til å bli en sutrepave
• NRK Ytring: Det enkleste er ofte det beste (Kai A. Olsen)
• Medier24.no – Gards blogg: Lille Mack mot store Rema er en sjarmerende historie som får likes. Men den største spilleren i dette slaget er Coca Cola
• E24: Konkurrentene gjør narr av Rema-stunt – Desperat handling
• E24: Rema taper kampen om kundene
• E24: Kjøpte sitt tredje privatfly: Slik er Reitan-familiens luksusliv
• Adressa.no økonomi: Frykter at Æ sender Rema inn i dødsspiral
• Nettavisen NA24: Rema 1000-butikk tapte en halv million på Rema-boikott
• E24: Rema kaster ut flere Coca-Cola produkter fra hyllene – Fanta og Sprite forsvinner fra Rema 1000
• E24: Olden ut av Rema
• TV2 nyheter: Niklas (27) sitt brudd med Rema tar Facebook med storm
• Facebook-siden “Æ boikotter Rema 1000”
• Nettavisen – NA24: Folkeopprør mot Rema 1000 i sosiale medier: – Boikotter heretter Rema grunnet bestevenn-strategien
• Digi.no: Kundedata lå åpent tilgjengelig i Rema 1000s Æ-app. – Jeg kunne lastet ned hele kundebasen
• VG: Ekspert: Tror Rema kan forsvinne – peker på Ole Robert Reitan som syndebukk
• Dagens Næringsliv: Fortsatt nedtur for Rema 1000
• NA24: Trygve Slagsvold Vedum langer ut mot Rema: – Utrolig at de ikke har lært
• NRK: Rema 1000 stanser “høstjakta” – presser leverandørene (stanser forhandlinger med dagligvareleverandører)
• Nettavisen Økonomi: Dagligvare | Alarm fra NHO: – Norgesgruppen kan nå 50 prosent om fire år
• Nettavisen Økonomi: Dagligvare | Denne kjeden (les: Coop Obs, februar 2020) er billigere enn Rema 1000, Kiwi og Extra
• Nettavisen Økonomi: Dagligvare | Stor rapport: Denne lavpriskjeden har dårligst utvalg (Kiwi)
• TV 2 Nyheter: – I dag har butikkansatte grunn til å være forbanna | Flere reagerer på listen over Norges rikeste personer. (Dagligvaretoppene tjener seg søkkrike.)
• Nettavisen Økonomi: Dagligvare | Raser over forskjellsbehandling: Trekker fram Freia og Orkla som to av verstingene
• Nettavisen Nyheter: Matvarer | Partier vurderer å forby dagligvarekjedenes egne merker | Bondeorganisasjonene og Nortura kritiserer kjedene for å prioritere sine egne merkevarer (EMV) i butikkene.
• TV 2 Nyheter: Vil forby First Price: – Vi kommer ikke til å ha råd til mat på bordet | SV og Senterpartiet er kritiske til dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) fordi de mener kjedene har for stor makt.
• NRK nyheter: Kan få milliardbøter: – Helt absurd | Konkurransetilsynet varsler til sammen 21 milliarder kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 for ulovlig prissamarbeid. Kjedene reagerer med sjokk og vantro.
• ABC Nyheter: Rema 1000s Æ-endring vekker oppsikt: – Helt hårreisende
• NRK Trøndelag: Krisetider? Ikke for dagligvaregiganten Norgesgruppen melder om rekordomsetning i 2020. Det gir nesten en milliard i utbytte til eierne og millionbonus til toppsjefen.
• Nettavisen Økonomi (mars 2021): Dagligvarebørsen | Dødt løp mellom lavpriskjedene før påske: – Virker som et avtalt spill
• Nettavisen Økonomi: Sjokkert over Coop-toppens lukrative avtale: – En grådighetskultur uten sidestykke!
• Nettavisen Økonomi: Ekspert slakter Coop: – Helt utrolig at det går an | Coop styres stikk i strid med reglene for eierstyring, mener ekspert.
• Nettavisen Økonomi: Iceland må legge ned 1 av 5 butikker: Føler seg hindret av dagligvarekjempene
• Nettavisen Økonomi: Sterk sisteplass for ny lavpriskjede (Oda): – Vi er ikke fornøyd (Oda, Rema 1000, Kiwi og Extra sammenliknet)
• Nettavisen Økonomi: Ølpriser: – Norske forbrukere blir flådd av dagligvarebransjen
• Nettavisen Økonomi: Hyller produktene som SV og Sp vil forby: – Politikerne får aldri slutt på det | Omstridte merkevarer (EMV) vokser kraftig, og regjeringen vurderer å gripe inn.
• blogg.brr.no: Lokale butikker kontra netthandel
• TV 2 Nyheter: Norges største dagligvarekjeder (inkludert Rema 1000) åpner for mer bruk av palmeolje | Tross strenge holdninger knyttet til palmeolje, har situasjonen i Ukraina ført til diskusjoner på bakrommet for Norges største dagligvarekjeder.
• TV 2 Nyheter (april 2022): Prishopp: Så mye dyrere kan butikkturene bli | Om dette anslaget slår til, må en vanlig familie bruke flere tusen kroner mer på mat i året sammenlignet med i dag.
• Nettavisen Økonomi: Ukraina-krigen vil føre til endringer i norske matvarer: – Det blir utfordringer med solsikkeolje | Norske matprodusenter har søkt om tillatelse til å endre innholdet i matvarer som selges i norske matbutikker.
• På høy tid: DinSide økonomi: Dagligvarebransjen | Varsler grep | Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) er bekymret for dagligvaremarkedet. Nye tiltak skal sikre bedre maktbalanse, bedre utvalg og lavere priser.
• Nettavisen Økonomi: Rema-Reitan varsler endringer for norske matvarer | Rema-eier, Ole Robert Reitan, mener usikker tilgang til råvarer og dårligere vareflyt, presser frem endringer i produksjonen av matvarer.
• ABC Nyheter: Delte reaksjoner på strengere regulering av matbutikkene | Coop jubler, mens Norgesgruppen er mer skeptisk til forslaget om strengere regulering av innkjøpspriser i dagligvarehandelen.
• Digi.no: Millionbot fra Datatilsynet til Trumf
• TV 2 Nyheter: I dag (1. juli 2022) skrus prisene opp – så mye dyrere ble handleturen | TV 2 har sjekket matvareprisene hos en rekke matbutikkjeder – og handlekurven har blitt langt dyrere fra juni til juli.
• TV 2 Nyheter: Sterke reaksjoner på Rema-endringer | Mange lojale Rema 1000-kunder er oppgitte over de store endringene i “Æ”-appen.
• VG: Moxnes (Rødt-leder) vil ta milliarder fra daglig­vare­gigantene: – Går så det griner
• Nettavisen Økonomi: Ønsker Lidl velkommen til Norge | Rema 1000 og Oda strekker ut en hånd til utenlandske dagligvarebutikker. (Ny lov om prisdiskriminering, konkurransesituasjonen, makt, lojalitetsbånd m. m.)
• blogg.brr.no: Prepping og preppere + beredskap
• Nettavisen Økonomi: Strammer inn overfor dagligvarebransjen: Dette blir nå forbudt | Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) varslet nye grep for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen.
• Nettavisen Økonomi: Dagligvarekjemper dropper Norge: – Ikke lønnsomt
• DinSide Økonomi: Rema 1000 | Får app-slakt (Æ-appen til Rema 1000) | Endret rabattordning – nå slaktes dagligvarekjeden av brukerne.
• Nettavisen Økonomi: Ny Kiwi-strategi skaper bekymring | – Jeg er bekymret for Rema 1000 og Extra, sier professor Bent Sofus Tranøy.
• Konkurransetilsynet: Ikke kommenter ventede prisøkninger (dagligvaremarkedet) | Konkurransetilsynet har de siste ukene (pr. 24.02.2023) hatt møter med Rema, Coop, Norgesgruppen, Bunnpris, NHO Mat og Drikke, Dagligvareleverandørens forening (DLF), Orkla og Nortura.
• Nettavisen Økonomi: Professor: – Bedre dagligvare-konkurranse i kommunistland enn i Norge | – Det foregår en prisvasking, hvor kjedene gir inntrykk av at det er veldig sterk konkurranse og at prisene er lave, sier forsker Ragnhild Silkoset.
• Nettavisen Økonomi: Fedon raser mot Rema og Kiwi: – Moralsk forkastelig (Priskrig på usunne søtsaker påsken 2023.)
• Nettavisen: Matbløffen: – Handler ikke om kvalitet (EMV) | Prisforskjellene på dyreste og billigste kjøtt, ost og juice er stor. Men hva er egentlig forskjellen? Svaret vi fikk fra matprodusenten overrasket.
• TV 2 Nyheter: Strategien sprer seg i butikkene – blir anklaget | Kjedene styrker sine egne merkevarer (EMV). Dette vil vi se mer av, mener dagligvareekspert.
• Nettavisen Økonomi: Stor prissjekk hos Kiwi, Rema 1000 og Coop: Ekstremt resultat
• Nettavisen Økonomi: Vil bruke tvang: – Eierne til Kiwi, Rema og Coop er for mektige
• Nettavisen Norsk debatt (Geir-Asbjørn Jørgensen): Matvareprisene: Oligarkene får en stadig større del av kaka | Norsk dagligvare er ikke noen fri konkurranse. Det er et oligopol.
• Nettavisen Økonomi: Normal med Europarekord: Utfordrer Kiwi og Rema 1000 | Normal vokser kraftig og stjeler kunder fra Kiwi og Rema 1000.
• TV 2 Nyheter: “Æ”-grep overrasker: – Veldig tungvint | Ni av ti “Æ”-brukere TV 2 har snakket med, visste ikke om grepet du må gjøre hver uke. (Personlige tilbud må aktiveres hver eneste uke.)
• Nettavisen Økonomi: Vanvittige priser hos Rema, Kiwi og Extra: – Dette er ikke konkurranse | Enorme prisforskjeller. Men konkurransen er elendig, ifølge dagligvareekspert. | Dagligvarekjedene har alt for stor makt.
• ABC Nyheter (NTB): Dagligvarekjeder risikerer milliardgebyr fra Konkurransetilsynet | Det er over tre år siden flere dagligvarekjeder fikk varsel om gigantgebyrer fra Konkurransetilsynet for ulovlig prissamarbeid. Siden den gang kan bøtene ha vokst med milliarder.
• VG: Rema 1000 med priskutt – spar 10 øre | Smil! Du har gjort en god deal. Eller?
• ABC Nyheter stemmer (Lars Peder Nordbakken): Det går en elefant løs i norske dagligvarebutikker | Et dagligvaremarked som domineres av få aktører og et overregulert landbruk, godt beskyttet bak høye tollmurer, motarbeider forbrukernes ønsker om mer konkurranse, større utvalg og lavere matvarepriser.

Høye matvarepriser og kraftig økning i matvareprisene:

• TV 2 Nyheter: Økte matvarepriser: Interessen i været – advarer mot lojalitet | I et forsøk på å kutte ned på matprisene strømmer folk til dagligvarekjedenes fordelsprogrammer. Forbrukerrådet er skeptisk.
• Adresseavisen lederartikkel: Matbutikkene må ikke utnytte krisetider for å tjene mer | En høne å plukke med butikkene foto Adresseavisen | Matbutikkene bør ikke øke prisene mer enn de faktisk trenger.
• TV 2 Nyheter: Matvareprisene øker: Slik forklarer kjedene problemet | Matvareprisene har økt med 12,1 prosent siden september i fjor. – Vi setter ikke opp prisene mer enn vi må, sier Ingvill Størksen i Coop.
• NRK Kultur: “Krympflasjon” er årets ord (år 2022) | Krig, økonomi og straum er tema som går igjen på lista til Språkrådet. Som å bla igjennom ei verbal minnebok, seier språkforskar Helene Uri.
• VG Nyheter: Høysesong for krympflasjon: – Fristende å krympe produktene
• DinSide Økonomi: Varsler prissjokk på mat | Kan øke kraftig neste år (år 2023).
• Nettavisen Økonomi: Dagligvarebørsen | Priskrigen (julen 2022) over: Øker matpriser med opptil 500 prosent
• Dagsavisen (NTB): Prishopp på dagligvarer – regjeringen skal møte butikkjedene | Dagligvarebransjen har varslet et prishopp på 10 prosent i februar (2023). Neste uke (uke 2/2023) møter de regjeringen for å diskutere situasjonen.
• Nettavisen Økonomi: First Price-varen bare to øre billigere: – Vi kan rett og slett ikke tro på det kjedene sier | – Kjedene har lært oss til at egne merkevarer skal være billigere. Det utnytter de for fullt
• Nettavisen Økonomi: Vedum advarer dagligvarekjedene | Finansminister Vedum mener Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 må vise måtehold. – Rart utspill, mener bransjeorganisasjonen Virke.
• Nettavisen Økonomi: Brødprisene kan gå i været: – Det verste vi har vært med på | 1. februar kan norske matvarekunder forvente et solid prishopp på både brød, laks og syltetøy.
• Nettavisen Økonomi: Coop og Rema 1000 snur: – Skal ha de laveste prisene eller så stenger vi dørene | – Komisk, fastslår ekspert. (Prisøkningen fra 1. februar 2023 reverseres.)
• Nettavisen Norsk debatt (Marie Sneve Martinussen): Matvarebaronene går i milliardoverskudd: Jeg vil herved sende en beskjed| Vi kan ikke ha det slik at dagligvarebaronene tjener seg enda rikere på å gjøre forbrukerne fattigere.
• Nettavisen Økonomi: Gladmelding til norske forbrukere – Priskrigen vil fortsette i mange måneder | Det vil ta flere måneder før matprisene blir skrudd opp, mener eksperter Nettavisen har snakket med.
• ABC Nyheter: Lokal-monopolistene Bunnpris, Spar og Joker: – Håpløs situasjon for forbrukerne | De er dyrere enn de store lavpriskjedene, finnes over absolutt hele landet vårt – ofte på små steder med kun én matbutikk.
• Nettavisen Økonomi: Enorme prisforskjeller: Rema 1000 opptil 231 prosent dyrere
• TV 2 Nyheter: Dagligvareekspert: – De vil forsøke å dytte regningen over på noen andre | Rema 1000 valgte å reversere en varslet prisøkning de selv mente var nødvendig. Men hvem som skal ta tapet, vil ikke kjeden svare på.
• Nettavisen Økonomi: Joker | Påskekosen: Seks ganger prisen til Kiwi (Kiwi vs. Joker, påsken 2023)
• Nettavisen Økonomi: Dagligvarer: Klager over dårlig lønnsomhet – det får eksperten til å reagere | Dagligvarekjedene sier ofte at lønnsomheten er lav. Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea har tall som viser det motsatte.
• Nettavisen Økonomi: Dagligvarer | Raser mot Kiwis og Remas nye pris-grep: – Nå skal kundene blø | Og om få uker tror “Gjerrigknarken” det blir en skikkelig pris-smell.
• Nettavisen Økonomi: Matpriser | Prisen på noen av våre mest populære matvarer skyter i været – Sykdom og elendige avlinger skaper global mangel.
• Nettavisen Økonomi: Advarer: Det som skjer i Kiwi-butikkene nå er dårlig nytt | Kiwis nye prisgrep kan gi overraskende konsekvenser (på sikt) for folks lommebøker, tror Høyre-politiker.
• Nettavisen Økonomi: Prissmell på billigvarene: – Tar alle midler i bruk | Butikkenes rimeligste alternativ har fått skyhøye prisstigninger.
• TV 2 Nyheter: Nye butikker tar Norge med storm | Strømmer til nye billigkjeder | Flere kjenner nå de stigende matvareprisene på lommeboken. Det gjør at billigkjeder som Gigabox og Billy nå opplever en økning i antallet kunder.
• Nettavisen Økonomi: Ferske tall: Legger ned butikker og kutter i utvalget | Tilbudssmell i dagligvarebransjen.
• Nettavisen Økonomi: Dagligvare: Enorme prisforskjeller: – Vi handler ikke på Joker | I en tid med galopperende prisvekst dropper kundene de dyre butikkene.
• Nettavisen Økonomi: Nederlag for Kiwi: – Dårlig taper (november 2023) | Taperen hisser seg opp over å havne nederst på prispallen.
• Nettavisen Norsk debatt (Eivind Løvdal og Mina Gerhardsen): Slår alarm: I ferd med å bli matvarer for de rikeste | Det ingen hadde trodd, er at sunn mat nå er i ferd med å bli mat for de rikeste og høyest utdannede.
• ABC Nyheter: Dagligvareforsker tror prisene kunne vært lavere med færre butikker

Norske verdier, typisk norsk, det norske (særnorske), norsk kultur og norsk livsstil er litt ulne, vage, upresise og små-tullete begreper hvis du spør meg. Fedrelandet og Kongeriket Norge (Noreg, Norga, Vuodna, Nöörje, Norway, Norwegen) og det norske folk lever ikke i et vakuum, noe som medfører at mye av det typisk norske har utenlandsk opprinnelse eller i hvert fall er inspirert av andre land og kulturer. Det er slettes ikke alltid vi som har “funnet opp kruttet” (noen ganger har vi hermet etter andre land!), og det er ikke alltid at norske verdier er de beste.

Det har blitt som et mantra (mal) og et prinsipp for deler av den norske befolkningen at den norske kulturarven, kulturuttrykkene, verdiene og identiteten må bevares og videreføres for enhver pris. Det genuint norske ønskes bevart, og innvandring og kulturpåvirkning utenfra er fienden. Det særnorske, rotnorske og erkenorske har blitt verneverdige forhold som må beskyttes for enhver påvirkning utenfra.

Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å “trø ned” (trå ned) andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt spesielt verneverdige? Er norskættede personer bedre enn andre? Er det i hovedsak nostalgi og “alt var bedre før”-holdning som får oss til å være så opptatt av de norske verdiene? Jeg bare spør!

Denne artikkelen prøver bare å presentere et vennskapelig og ufarlig lite skråblikk og små-kritisk blikk på Norge og det norske. Tross alt er jeg som forfattet denne artikkel / innlegget glad i landet vårt. Det er mange ting man kan takke landet og nasjonen Norge for.

Aktuelle saker

➡️ Arbeidernes dag 1. mai er her snart! ➡️ Det nærmer seg Kristi himmelfartsdag, 17. mai (Norges grunnlovsdag) og pinse.➡️ Påsken 2024 har blitt markert! 🐣🥚➡️ Ser vi i starten av 2024 enden eller slutten på alle de hyppige hevingene av styringsrenta (lånerenta)? ➡️Fortsatt: Godt nytt år! Hjertelig velkommen til år 2024! ➡️ Nordlys-sesong! ➡️ Krigen som brøt ut mellom Hamas (palestinerne) 🇵🇸 og Israel (jødene) 🇮🇱 oktober 2023 opptar også oss i Norge. ➡️ Strømpris- og drivstoff-prissjokket: Vi stønner og oier vi oss for tida – med god grunn – over ekstremt høye strømpriser, halvdårlige ordninger for strømstøtte og omleggingen av beregningsmodellen for nettleie. ➡️ Dyrtider: Også prisene på drivstoff (bensin og diesel), bompenger, matvarer / dagligvarer, klær og lånerenta er kraftig stigende (kraftig økende konsumprisindeks – inkludert inflasjon og etter hvert lavkonjunktur (?) – og til tider svak krone). Kjøpekraften har blitt svekket for nordmenn flest, i og med at lønningene ikke holder tritt med utviklingen.

➡️ “Alle” nordmenn har over natta blitt opptatt av krigsfare og beredskap (prepping), jf. neste punkt: ➡️ Sannelig heldige vi nordmenn som bor i fredfylte Norge, når man mot slutten av februar 2022 og videre utover året 2022 og over i år 2023 ser grufulle videoer fra de russiske (🇷🇺) krigshandlingene / krigsforbrytelsene i Ukraina (🇺🇦). En del krigsflyktninger har ankommet og vil ankomme Norge i tiden framover. I Norge er vi relativt trygge og utenfor krigsfare (utenfor dødsfare), men vi vil nok merke “bagateller” slik som økte priser på enkelte varer. ➡️ Krig og fare for krig: Er det tid for dommedag, endetid og verdens undergang? Ny kald krig mellom øst og vest, med økt fare for bruk av atomvåpen?

År 2024 velkommen – og takk til år 2023

Innlegget “Hjertelig velkommen til år 2024!” har blitt publisert desember 2023.

Skuespilleren, musikeren og komikeren Jon Niklas Rønning har oppsummert år 2023 på en bra og humoristisk måte:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=gSXh7DkbOeA]

År 2023

Den norske skuespilleren, musikeren og komikeren Jon Niklas Rønning kommer her med en liten og grei oppsummering av år 2022, året som for lengst har gått over i historien:

År 2022 var et ganske så “bratt” år, og det må vel være lov til å si at år 2023 ikke ble bedre. Krig, uroligheter og økonomiske utfordringer har preget året.

🇳🇴🇳🇴🇳🇴 17. mai 2023 – Norges grunnlovsdag og nasjonaldag / landets bursdag – har blitt flott feiret:

 

Tidligere tidsaktuelle saker

Tidligere aktuelle saker: ➡️Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023 er over/har blitt gjennomført. ➡️ Ekstremværet “Hans” herjet med deler av Norge august 2023. ➡️ Vi minnes terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 (terrorangrepene mot regjeringskvartalet og AUF (Ap / A) på Utøya). ➡️ 🌈 Juni hvert år er Pride-måneden. 🏳️‍🌈 Ja til kjærligheten uavhengig av legning! (Hat, hets, mobbing og terroraksjoner mot de “skjeve” miljøene er totalt uakseptabelt!) ➡️ Rikingene innenfor havbruk vil nødig bidra til fellesskapet.

 

Nå gammelt nytt: ➡️ Fra 1. februar 2022 kl. 23.00: Lettinger i mange av de midlertidige korona-tiltakene. Vi går i retning av “normalen”. Og fra 12. februar oppheving av siste rest av smitteverntiltak. ➡️ Pandemien er langt fra over, men likevel: Gjenåpningen av Norge etter korona-nedstengningen (Covid-19) fant sted lørdag 26. september 2021. Etter 1 ½ år (561 dager) ble det fjerning av de aller fleste smittevernstiltak / restriksjoner. På-an igjen desember 2021.

Personlig liker jeg ikke kongehuset og monarkiet, men kongens uttalelse i 2016 gav ham likevel et stort kryss i boka:

 

Aktuelt 🇳🇴🙂 for tiden i større eller i mindre grad, med henvisning til tidligere innlegg blogget av meg: ➡️ Igjen litt lokalpolitisk opptatt (bygdenivå, Flatraket). ➡️ “Alle” utenom meg skal ha elbiler nå “plutselig”. ➡️ Stortingsvalget 2021 har for lengst blitt gjennomført, og etter mitt syn med et bra og ønskelig resultat. ➡️ Miljøvern og klimakamp. ➡️ Klimahysteri anno 2022. ➡️ Mye unødvendig og uakseptabelt hets og hat (nett-troll) innenfor norske nettdebatter. ➡️ Organisasjoner som spiller på og misbruker det norske, f. eks. TV Visjon Norge. ➡️ Mye rart finner sted innenfor såkalte kristne miljøer, som også har en del snåle forkynnere i sitt “mannskap”. ➡️ Nettvett og bekjempelse av digital mobbing – barn og unge. ➡️ Mer om korona-pandemien / krisen i eget avsnitt (“Jubileum” mars 2021: Ett år med stort korona-fokus og positive smittetall i Norge!).

Mange ting blir tatt på kornet i musikkvideoen nedenfor (Covid-19 blues, Jon Niklas Rønning) om tiden vi nå lever i her i Norge (starten av år 2022). Vi er lei av korona, strømprisene er urimelig høye for mange, renta stiger og tullete utsagn fra enkelte kjendiser / influensere framsettes:

 

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=1Bys8wtxhhQ?feature=oembed&w=840&h=473]

 

➡️ Flere aktuelle saker (annet): – Et lite oppgjør med Egersund. – Ellers er det masse små-bagateller – uvesentlige i-landsproblemer – man kan irritere seg over, kritikk av den (snart tidligere) blå regjeringen kan framsettes samt man kan irritere seg over dobbeltmoralen i landet vårt. – Globaliseringen, handelsavtaler og EU/EØS kan diskuteres. – Det gode mennesket – finnes det? – Hva kan gjøres for å stoppe hets og hat? – Dyrkingen av konspirasjonsteorier – også i vårt land – er noe skremmende.

Gammelt nytt: STEIKEN ER OVER pr. 20.04.2023, etter at enighet ble oppnådd mellom LO, YS og NHO! Økt / opprettholdt kjøpekraft er sikret for “frontfagene”. Innenfor “min sektor” – dvs. kommunal sektor – kom man til enighet i lønnsoppgjøret 2023 (mellomoppgjøret 2023) uten streik.

Norge april 2023: Streik! Streik! Streik! Den relativt korte streiken medførte blant annet at folk hamstret snacks, brus / mineralvann og øl, noe som dekkes / omtales helt glimrende i denne sangen:

 

Tidligere aktuelle saker: – Vi minnes terrorangrepene 22. juli 2011 (10 år siden!), hvor hets og hat ble til handling i form av to blodige massakrer. – Lokalpolitisk innspill – Flatraket. – Heldigvis bor vi ikke i det dypt splittede kaos-USA (Bananrepublikk)! – Hage er oppskrytt! – og unødvendig! – Stadig er det diverse rare og lite gjennomtenkte beslutninger og uttalelser fra regjeringshold (den blå Erna Solberg-regjeringen, som snart er historie). – Miljø- og klimaengasjement er “inn i tiden”, hvor vi skal overgå hverandre i å være mest mulig grønne. – Helsehysteriet og statusjaget.

Pre-forord eller post-ingress

År 2020 var et spesielt, utfordrende, asosialt / usosialt og vanskelig år pga. korona-pandemien. Et år som mange ønsker å fortrenge fra hukommelsen fortest mulig. Imidlertid har også store deler av år 2021 vært et unntaksår (forhåpentligvis ikke den nye normalen). Vaksinasjonen er godt påbegynt, og pr. november 2021 er over 70 % av oss nordmenn ferdig vaksinerte (2 doser). Imidlertid er det ennå et stykke igjen til at vaksinasjonen og andre smittevernstiltak har bidratt til full “utryddelse” av koronaen. Mars 2021 var det ett års “jubileum” for korona og korona-tiltak i Norge.

År 2022 er for lengst over, og nå er det år 2023 som gjelder. Hjertelig velkommen, du nye år. Så spørs det hva resten av år 2023 vil bringe for landet Norge og det norske. Akkurat den fortsatt pågående krigen i Ukraina var vel ikke av det positive, og heller ikke alle ringvirkningene av krigen. Økonomien og de økonomiske utsiktene for oss nordmenn skremmer også noe.

Det som presenteres i dette innlegget er i høyeste grad subjektivt. Alt er basert på mine personlige erfaringer, fortolkninger og opplevelser av og rundt det norske samfunnet.

Forord

Dyrkingen av Norge og det norske blir innimellom litt kvalmende. Det er ikke måte på hvor bra, perfekt og unikt det norske er i enkeltes øyne. Nasjonalismen og patriotismen kan i enkelte tilfeller bli litt ekstrem. Spesielt galt blir det når ting går over i rasisme, diskriminering, egoisme, grådighet og tråkking på andre. Videre kan nasjonalkonservativ tankegang med å sette norske interesser i høysetet eller først til tider gå alt for langt.

Det ideelle Norge eller mine ønskedrømmer for landet vårt: Avgangen til blå-regjeringen (lenge leve rød-grønn rettferdighetspolitikk! Og dette ønsket fikk jeg innfridd etter Stortingsvalget 2021!), et land uten rom for TV Visjon Norge (og liknende), ekstrem-karismatisk kristentro forsvinner for godt, konservativ kristendom (mørkemannskristendom) dør ut, kristenhatet (hatet mellom kristne) fordufter sammen med misforstått Bibeltroskap, dagens nesegrus beundring av USA tar slutt og KrF legges ned. Et litt mer realistisk syn på det norske skader heller ikke.

Til syvende og sist: Det viktigste er vel å gjøre landet vårt til et bedre sted – for oss selv og for kommende generasjoner.

Denne artikkelen om Norge og det norske er bloggens desidert mest besøkte – uten tvil og med god margin! Det er også den artikkelen som har vekket mest negativt engasjement når det gjelder kommentar-innhold. Tydeligvis er det en norsk verdi å være opptatt av nettopp norske verdier og det norske.

🇳🇴 🇳🇴 🇳🇴
Temaet engasjerer på godt og vondt, og er til dels noe polariserende og splittende! Det norske og norske verdier er åpenbart for enkelte hellige verdier som det ikke er “lov” til å reise spørsmål rundt. Ikke “kødd” med det norske og nordmenns nasjonalfølelse! Den usunne nasjonalismen gis fotfeste av enkelte med den største selvfølge.

Som blogger er jeg selvsagt glad for å bo i Norge, da landets utstrakte ytringsfrihet gjør det fullt lovlig at jeg driver på med min kritiske blogg. Jeg ser ikke ned på det norske, og jeg er stolt over å være nordmann. Her på berget har vi det godt! Å være stolt over å være norsk må selvsagt være fullt ut lovlig!

Artikkelen har blitt lang, og stadig foretas det justeringer og tilføyelser. Litt gjentakelser blir det, og ikke alt er like sammenhengende med en rød tråd. Innlegget har blitt justert og redigert over en lang tidsperiode, som kan bidra til en litt “hakkete” framstilling. Temaet er meget interessant sett med mine øyne, og spesielt dette med sunn kontra usunn nasjonalisme / patriotisme.

Popularitet: Denne artikkelen – “Typisk norsk og norske verdier” – er altså pr. dags dato (mars 2022) den mest besøkte / leste innlegget i min blogg (bloggen tilhører Bjørn Roger Rasmussen). Imidlertid kan det tenkes etter hvert at innlegget “Prepping og preppere + beredskap” vil ta ledelsen. Andre populære innlegg er “Kommunikasjonsmodellen” og “Nei til TV Visjon Norge!“. Av sider er “Protest kristendom” mest besøkt.

 

 

Innledning

Hva er strengt tatt norske verdier (eventuelt nordiske, skandinaviske og/eller felles europeiske verdier)? Det er vel tilnærmet umulig å sette opp en konkret objektiv liste over alle slike verdier. Over tid skjer det også endringer og utvikling i hvilke verdier som settes høyt. Kultur, livsstil og verdier er dynamiske størrelser, og begreper slik som autentisk norsk kultur blir bare tull. Dessuten kan vi alle ha godt av å bli litt utfordret og å få litt endringer og impulser utenfra i verdier og verdigrunnlag. Forandring fryder heter det seg! Konservatisme er ikke alltid tingen, og vi kan ikke bare leve på gammel storhet, gamle glansbilder og kulturhistorie.

Jeg hater og forakter på ingen måte Norge og det norske, men jeg vil heller ikke overdrive med overromantisering og dyrking. Selvsagt er jeg fullt klar over at vi har det fantastisk godt som innbyggere av kongeriket Norge. Det er masse positivt med det norske, Norge og å vokse opp i dette landet, men å dyrke det norske nesten som en gud i form av ekstrem nasjonalisme tar jeg sterkt avstand fra. Slik jeg selv ser det er jeg til tross for mine spørsmålsstillinger mer enn lojal nok mot landet Norge. Artikkelen representerer kun et ufarlig lite skråblikk og kritisk blikk på Norge og det norske.

Fagert er landet vårt:

 

 

Selv er jeg født og oppvokst i Norge, og jeg har bodd hele mitt liv i landet. Jeg er på alle måter en typisk etnisk norsk, og jeg er en hvit nordmann. Jeg kommer fra Egersund i Sør-Rogaland, under studietiden bodde jeg 5 år i Hønefoss på Østlandet og jeg bor nå i bygda Flatraket (Stad kommune) nord i Vestland fylke.

Til tross for min kritikk: Jeg framstår vel selv alt i alt som noe nasjonalistisk og nasjonalromantisk gjennom mitt utvalg av bilder i denne artikkelen (noen selvfotograferte, andre hentet fra Pixabay).

Norge, mitt Norge! Mitt og vårt lille, stolte og dyrebare fedreland.

 

 

Hvilke verdier er de riktige og viktige?

Tradisjonelt og klassisk norsk benyttes som plussord. Er alle gode norske tradisjoner og verdier så gode, og er de så unike, suverene og tradisjonelle som vi liker å gi inntrykk av? Mitt klare svar: NEI!

Jeg får helst “fnatt” når rikspolitikere står fram og lirer av sitt budskap om at kristne og/eller norske verdier må vernes eller beskyttes. Ofte har de sin subjektive liste og syn på hva de vil bevare, som slettes ikke nødvendigvis samsvare med mange av oss andres verdilister. Hele argumentasjonen er maktspråk og det spilles på frykten for det ukjente, og alt dette finner sted for å score eller samle noen lettkjøpte politiske poeng. Ofte sauses det sammen til en smørje av kristne og norske verdier, om hverandre, hvor også politikk og religion blandes sterkt inn. Blandingen av religion og politikk i en betasuppe- eller lapskaus-liknende setting fører ingenting bra med seg.

Fra hvilken tidsperiode eller epoke (eventuelt paradigme) ønsker vi bevare og å videreføre verdier fra? Steinalderen, bronsealderen, jernalderen, vikingetiden, middelalderen før eller etter kristningen av Norge, etter- eller førindustriell tidsalder, mellomkrigstiden, etterkrigstiden, nyere tid, oljealderen, eller?

Landet vårt har opplevd skiftende tider, med både fattigdom og rikdom, vi har gått fra selvberging i form av jordbruk, fiske og fangst til utstrakt handel og tjenesteyting, vi har hatt perioder med mer autoritært styresett til dagens demokratiske system osv. osv. Skal vi velge en sterk eller svak velferdsstat, proteksjonisme eller globalisering, relativt fri kapitalisme eller sterk statlig styring, skal nazismens arv ha en plass i samfunnet, hva med kristenkonservativt tankegods osv. Mange spørsmål kan stilles.

Norge har stadig endret og utviklet seg på mange områder, inkludert på verdiområdet. Enkelte verdier og valg kan man i stor grad enes om tilhører den historiske skraphaugen. Andre verdier kan det være mer uenighet rundt. Verdivalg er alt annet en objektiv vitenskap og omforente beslutninger. Det er mange delvis motstridende verdisett å velge blant, og både motefenomener og personlig ståsted (politisk ståsted og ideologi) kan spille en ganske stor rolle i utvelgelsen av “viktige” verdier.

Det norske og dets opprinnelse 🇳🇴

Look to Norway! Det er typisk norsk å være god!

En viktig poengtering før kritikken begynner for fullt fra dere som leser dette innlegget: Norge er et kjempebra land å vokse opp i og å leve og å bo i. Landet har mange gode kvaliteter, og jeg har for min del ingen ønsker om å bo et annet sted enn i Norge. I forhold til mange andre land er Norge i de senere tider en svært fredelig plett uten krig, stabile styringsforhold, lite fattigdom, høy velferd, stor frihet, lav kriminalitet, lite korrupsjon, lite terror eller andre alvorlige negative hendelser i det daglige. Til tross for de spørsmål jeg stiller i denne artikkelen er jeg stolt over landet vårt, og Norge er og forblir hjemlandet mitt.

Til tross for mine kritiske kommentarer er jeg i all hovedsak enig med slik Norge og det norske presenteres i NRK TV-serien “Sånn er Norge” ved Harald Eia. Så langt tilgjengelig i to sesonger, hvor spesielt episode 1 i sesong 2 med tittelen “Ulikhet” fikk meg til å tenke litt. Økte forskjeller mellom rike og fattige i Norge er et tankekors, og kan på sikt gi vårt land alvorlige problemer. Alt i alt får man gjennom denne seriene inntrykk av at Norge – tross alt – er et godt land å bo i (vi ligger bra an i en del statistikker og kåringer).

Slutten av episode 7 – sesong 2 – i serien “Sånn er Norge” med tittelen “Trusler” kan også nevnes. Blant annet inneholder programmet en hyllest til velferdsstaten og fagforeningene. Vårt samfunnssystem – velferdsstaten – i Norge har tålt flere kriser ganske bra. Modellen eller det norske samfunnet er laget for “ruskevær”, og vil derfor tåle en ny runde med “ruskevær” (eldrebølgen og relativt mange på trygd, oljesektorens betydning reduseres).

For å “styrke skuta” vi seiler i – Norge – kommer imidlertid programlederen med en oppfordring og anbefaling om at alle bør melde seg inn i en fagforening, Fagorganiseringen og antallet medlemmer i fagforeninger svekkes i Norge, og dermed holder enkelte jobber på å bli veldig dårlig betalt. Til slutt sier programlederen at han har svært mye å takke det norske samfunnet for, relatert til selvopplevde velferdsgoder. Han framsetter tilnærmet en lovprisning av Norge, hvor han helst blir litt smårørt selv.

Noen klager og syter over alt byråkratiet og regelverket vi har i vårt land, og enkelte liker heller ikke at vi har en stor og sterk offentlig sektor. Selv ser jeg behovet for og gevinstene med å ha det slikt. Jeg tror en del offentlige reguleringer og styring bidrar til at Norge er et så godt land å bo i. Rett og slett er alle de offentlige tiltakene en del av suksessfaktoren til nasjonen Norge.

Norske verdier og kultur har en viss sammenheng. Kultur kan f. eks. defineres som ideer, verdier og normer overført fra en generasjon til neste, gjerne i en noe forandret form. Verdier kan inngå som en del av kulturbegrepet. Den norske folkesjel eller den norske folkeånd kan også nevnes. Dette går på å ha et kulturelt fellesskap, slik som felles språk, felles historie, felles kultur og felles verdier, dvs. nok en gang i krysningsfeltet med norske verdier.

 

Norge har hatt masse forbindelse med andre nasjoner både i vikingtiden og pga. utstrakt skipstrafikk og handel i nyere tider. Den dag i dag er nordmenn mye på farten til eksotiske utenlandske reisemål i forbindelse med ferier (litt stopp i dette i forbindelse med korona). Mye inspirasjon har blitt hentet og blir hele tiden hentet fra andre land. Tradisjoner og verdier har blitt bygget på impulser hentet fra andre nasjoner og folkeslag.

Oppigjennom historien har absolutt nordmenn latt seg påvirke av andre kulturer og land. Alt vi har funnet på her i landet er til syvende og sist ikke helt særnorsk. Blant annet ser vi tydelig innenfor arkitekturen og de kulturelle uttrykkene at mye inspirasjon har blitt hentet fra den store verden.

Avsporing: Mye kjedelig, lite kreativ, upassende og upersonlig arkitektur har blitt presentert i Norge i de senere år. Dette innebærer også kjedelige fargevalg, f. eks. betonggrått, hvitt, svart og brunt (jordfarger). Ikke akkurat de mest kreative en del av landets arkitekter (men hederlige unntak finnes!).

Enkelte verdier som vi liker å tro er norske kan likevel være universelle eller globale verdier. Eksempler på dette er ønsket om å verne om menneskerettigheter, som settes høyt av mange nordmenn. Andre verdier deler vi med tilnærmet alle “vestlige” land, mens det også kan hevdes å finnes enkelte verdier som er nordiske.

“Det er typisk norsk å være god” (Gro Harlem Brundtland, tidligere norsk statsminister for Arbeiderpartiet, sitat fra nyttårstale 1. januar 1992.)

 

Et sitat til fra landsmoderen Gro Harlem Brundtland (Arbeiderpartiet):

“– Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt.” (Kilde: Steigan.no)

 

Hvis man blir sett til å ramse opp norske verdier vil en slik liste typisk inneholde momenter slik som:

• Demokrati
• Rettssikkerhet
• Menneskerettigheter
• Likestilling (relativt langt kommet likestilling og “likestillingskamp” mellom kjønnene) + feminisme (inkludert “rødstrømper”)
• Likeverd og lav grad av diskriminering (?)
• Ytringsfrihet
• Religionsfrihet/trosfrihet
• Pressefrihet, hvor rammevilkår og styringssett gjør at vi kan ha tillit til de etablerte mediene og journalistikken
• Toleranse
• Gjensidighet og respekt
• Like muligheter og rettferdighet for alle
• Økonomisk og sosial likhet/sosial rettferdighet
• Plass til alle i samfunnet
• Solidaritet
• Snillhet
• Ærlighet
• Kjærlighet, håp og fellesskap
• Alle har muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse i organisasjoner m. m.
• Uavhengighet (inkludert relativt stor frihet og uavhengighet fra foreldre, sjefen, familien og partneren – individualisme)
• Stor frihet
• Fred og fredsnasjonen Norge
• Tillit (tillitssamfunn), fellesskap, samhold og raushet
• Rettsstat med rettferdig og forutsigbar dømming i henhold til lovverk
• Dugnadsånd og frivillig innsats (frivillighet), hvor dugnadsånden nok er på vikende front
• Sosialdemokratisk folkesjel
• Vårt kongehus, monarki med kongefamilie, konge og dronning, kronprins og kronprinsesse osv.
• Naturopplevelser, natur og friluftsliv står sentralt for mange (fjellturer, gå tur, ski osv.), inkludert den norske villmarka. Friluftsorganisasjonen Den Norske Turistforening (DNT) står sterkt i Norge, med sine lokale turlag, merkede stier og turisthytter.
• Livet på bygda (levende bygder), fin og vill natur med fjorder og fjell (fjellheimen), havet, snø og uberørt natur.
• Diverse spektakulære nasjonale turistveier (fjelloverganger osv.).
• Nordlys og midnattssol (nord for “moralsirkelen”, eller polarsirkelen).
• Jæren: Det ganske flate landskapet fra hav til hei på Jæren, som har blitt dyrket opp til landbruksformål (kulturlandskap) til tross for masse stein. Grønnsaker og korn m. m. dyrkes på Jæren. En god del av steinen har blitt brukt til å bygge steingjerder. Lange sandstrender, store landbruksarealer, himmel, hav og til tider forblåst.
• Fin natur gir også mange flotte fotomotiver og natur til nytelse.
• Hytteliv med hyttekos på fjellet eller ved havet, båt- og sjøliv, på tur med og/eller overnatting/ferie i campingvogn/bobil
• Enkelte nordmenn simpelthen elsker campinglivet i sine campingvogner og bobiler, som mer eller mindre er “kamuflerte” hytter
• Muligens er det (nesten) typisk norsk å eie bobil, hytte og/eller båt, i hvert fall nå etter korona
• Bruken av “hjemmekontor” og videomøter – den hybride arbeidsdagen – har nok kommet for å bli (etter korona)
• Norge er et dyrt ferieland, hvor prisnivå, standard, service og kvalitet til en del norske hoteller også er så som så
• Allemannsretten (fri ferdsel og bruk av naturen rundt oss) har stått sterkt, men er i ferd med å bli noe uthult spesielt i enkelte strandsoner
• Værsyke og klager på været, samt snakker om og er opptatt av været. Stikker av til Syden for å få sol, varme og fint vær.
• Barskt og røft klima/værforhold (mye vær!) i deler av landet vårt.
• Det norske språket (både bokmål, nynorsk, dialekt og samisk)
• Særnorske matretter (fårikål, pinnekjøtt og/eller ribbe med sprø svor til jul, kjøttkaker i brun saus, mye fiskemat osv.)
• Fellesskolen/enhetsskolen
• Dusjing etter gym i fellesdusjer, fellesundervisning kroppsøving og svømming for gutter og jenter (ikke kjønnsdelt)
• Felles gutte- og jenteklasser på skolene
• Sterk offentlig sektor og en godt fungerende velferdsstat
• Bra skole- og helsetilbud til alle, uavhengig av økonomi
• Liten / lav korrupsjon og bruk av bestikkelser
• Sterk fagbevegelse (fagforeninger og fagforbund med høy oppslutning, f. eks. hovedsammenslutning av arbeidstakere, Landsorganisasjonen i Norge – LO – med venner)
• Gjennomregulert arbeidsliv og gode arbeidsrettigheter
• Forholdsvis lav kriminalitet
• Personlig uavhengighet
• Dypt ønske om selvråderett og motstand mot overstyring (overnasjonal) fra utlandet
• Nordmenn flest vil påstå at de er opptatt av miljøvern og kildesortering, selv om engasjementet ikke stikker så veldig dypt.
• Mye av kraftproduksjonen til Norge er miljøvennlig vannkraft.
• I mange år var landbruk og fiske (primærnæringer) viktige næringer for landet, hvor faktisk fiskeindustrien inkludert oppdrettsnæringen fortsatt er en stor næring.
• Tidligere og til dels ennå sjøfartsnasjonen Norge, nå vel så mye en forurensende, dobbeltmoralsk og pengegrisk oljenasjon.
• Hvalfangst og pelsdyrnæringen har vært utbredt i Norge, hvor i hvert fall sistnevnte beklageligvis har en dyster framtid (blir forbudt/nedlagt).
• Søndag som annerledesdag. Fridag for de fleste, i hovedsak stengte butikker.
• “Sykt” opptatt av salg, gode tilbud og lavpris, spesielt innenfor dagligvare.
• Fredfylt folkeslag i de senere år, muligens vi raste fra oss i vikingtiden?
• Beskytte etniske og religiøse minoriteter mot hat, hets og vold.
• I tidligere tider: Nøkternhet og nøysomhet.
• Ta vare på verneverdige/bevaringsverdige historiske bygninger og kulturminner.
• Å beskytte kulturminner kan være av lokal, nasjonal eller internasjonal interesse. Kulturminner kan enten være materielle (bygninger, steingjerder, gravhauger, kulturlandskap, gjenstander osv.) eller immaterielle (tradisjoner, dialekter, stedsnavn, foreningsliv osv.).
• Vi harselerer litt med svenskene (og danskene) gjennom blant annet svenskevitser. Nordmennene er selvsagt mye smartere enn svenskene!
• Og så klart: Det ekte og virkelige Norge befinner seg (KUN!) på Vestlandet! (Oslo og Østlandet forøvrig er det ingen grunn til å rope hurra for!)

Og lista fortsetter:

• Norsk (særnorsk) sang og musikk, norske folketoner/folkemusikk, hardingfele, folkeviser, folkeeventyr, litteratur, filmer, norskproduserte TV-serier og norsk folkedans. Sangskatten og de andre nevnte uttrykksformene kan fungere som nasjonens felleseie.
• Norsk humor, hvor i hvert fall jeg mener at noe av den norske humoren er relativt dårlig.
• Nordmenn liker svenskevitser (Söta bror får til tider gjennomgå!)
• Meningsløse barnesanger (se eventuelt egen artikkel)
• Norske kunstnere og norsk kunst har muligens en særpreget stil?
• Noen vil si at Norge fram til nå har vært et “kristent land” (kristen nasjon) og har en kristenarv å ta vare på.
• Humanisme og humanistiske verdier har også sin plass.
• Gode oppvekstvilkår for barn og unge, og et barnevern som fungerer bra. Stort sett er jeg oppriktig stolt av den jobben som norsk barnevern gjør.
• Mange er opptatt av dyrevern.
• Vår egen valuta, betalingsmiddelet norske kroner (NOK). Norges Bank som vår egen sentralbank. I tillegg et rikholdig utvalg med “vanlige” banker og finansinstitusjoner, for ikke å glemme Oslo Børs (markedsplass for aksjer m. m.).
• Bokstavene ÆØÅ og æøå, særnorske tegn – eller i hvert fall særnordiske tegn – som fortsatt skaper IKT-trøbbel.
• Nordmenn er glad i tradisjoner og høytid.
• Norsk livssynskultur og kristne verdier.
• Enkelte kristne setter nok “Jesus som Herre” / “Jesus er Herre” på toppen av verdihierarkiet sitt.
• Norsk flora (plantelivet) og fauna (dyrelivet), og spesielt sammensetningen og kombinasjonen som er tålig særnorsk.
• Norsk dyr: Typisk kan dyr slik som elg, bjørn, reinsdyr, moskus, norske hesteraser slik som fjording, norske kuraser, norske saueraser osv. nevnes. Fossekallen regnes som Norges nasjonalfugl, selv om den også har sin utbredelse langt utenfor landets grenser.
• Norsk arkitektur, om enn i stor grad sterkt inspirert av utenlandske impulser. Spesielt har vi mange spennende kirkebygg av eldre opprinnelse, inkludert stavkirkene.
• Grunnloven, Eidsvoll, det norske flagget, den patriotiske nasjonalsangen “Ja, vi elsker dette landet”, kongehuset, parlamentarismen og Stortinget/ Løvebakken.
• Vi har forholdsvis mange politiske partier i vårt politiske system, hvorav en del småpartier med liten eller ingen innflytelse. Vi har pr. nå to politiske (hoved)blokker, hvor partiene enten tilhører rød side (venstresiden, “sosialistisk”, sosialdemokratiet) eller blå side (høyresiden, borgerlig, konservativ side, ikke-sosialistisk). Sentrumsalternativet er tilnærmet dødt og historisk.
• Maktfordelingsprinsippet etterleves og fungerer i form av skille mellom lovgivende myndighet (Stortinget), utøvende myndighet (Regjeringen) og dømmende myndighet (domstoler).
• Vi kjemper mot fundamentalisme og ekstremisme, uten å inngå kompromisser.
• NRK, Norsk rikskringkasting AS: Norsk statseid og lisensfinansiert allmennkringkaster / kringkastingsselskap (radio, fjernsyn og nye medier).
• Norske (etablerte) medier er tross alt relativt seriøse – i den store globale sammenheng.
• Enkelte påstår at det norskeste av det norske er Peer Gynt (dikt/skuespill) skrevet av Henrik Ibsen. Litt rart hvis dette er tilfelle, da stykket tross alt mer eller mindre er satire over det å “være seg selv nok”.
• I Norge håndhilser man på hverandre uavhengig av kjønn (?), og man følger vanlig folkeskikk/kutyme (uskrevne regler) og utviser sunt bondevett.
• Det har blitt tilnærmet en norsk verdi å leve over evne, jf. stor kredittkortgjeld og dyre forbrukslån helt ute av kontroll blant enkelte. Luksusfellen neste.
• Fordom, myte eller sannhet? Norge er et land som flommer over av melk, honning, penger og velferd.
• Nordmenn – i annerledeslandet Norge – er ifølge enkelte utlendinger selvopptatte, selvgode moralister, bortskjemte og enkelte har lav arbeidsmoral.
• Med vår navlebeskuende selvopptatthet er vi rett og slett oss selv nok, vil enkelte hevde.
• Landet vårt har i den store sammenheng små byer og små forhold, med lavt innbyggertall i forhold til mange andre land.
• Dyrking av USA og det amerikanske: Enkelte nordmenn er USA-fanatikere, og de mer eller mindre dyrker en rar USA-fanatisme og har USA som forbilde. (Typisk norsk å digge USA?)
• På godt og vondt: Vestlig kultur og vestlige verdier (vestlig tankesett / tankegods) forfektes av nordmenn – hvor mye har sitt opphav i USA – er slettes ikke alltid bare av det gode. Å påtvinge andre dette kan fort bære galt av sted, og det vestlige har også sine svakheter og feil.
• Per Fugelli (døde 13. september 2017) nevnte blant annet følgende verdier: Rettferdighet, tillit og frihet. Videre var han opptatt av at vi har et fredelig og rettferdig samfunn og Velferdsstaten Norge. Norge er ifølge ham verdens beste land å leve i og å dø i. Å bli født i Norge er det samme som å vinne i historiens og geografiens lotteri.
• Norge er et rikt og velstående land.
• Isbjørn i gatene. (Selvsagt ikke sant for fastlands-Norge, da! Svalbard derimot..). Bjørn og elg derimot er vel typisk norske dyr.
• Vel mye hverdagsrasisme i landet vårt. Litt fremmedfrykt – inkludert rasisme – og redsel for det ukjente bor blant oss.
• Vi nordmenn i Norge legger vår ære og prestisje i å ha en av Europas strengeste asyl- og flyktningpolitikk (innvandringspolitikk).
• Ikke-eksisterende distriktspolitikk.
• I enkelte sammenhenger er nordmenn en tanke lettlurte, naive, blåøyde, godtroende og rike, noe som medfører fare for å bli svindlet m. m.
• Køkulturen, eller mangelen på den.
• Smaken av Norge: Pizza Grandiosa.
• Bekledning og klær: Mange nordmenn går i det daglige hverdagslivet ganske uformelt antrukket. Imidlertid kan vi – når det kreves – kle oss opp til fest med ballkjoler, bunader (tradisjon av nyere dato) eller dresser.
• Utskjemte pappagutter fra Bærum (Blærum), Asker og fiffen på den beste vestkant i Oslo. (Også en del fiffe-tendenser / overklasse i andre byer i Norge, f. eks. i Stavanger og i Bergen.) Egentlig: Den typiske nordmann er vel noe utskjemt.
• Enkelte opplever Norge som et moraliserende og “trangt” land (trange rammer).
• Nasjonen Norge som fredsmeglere og fredsforhandlere i diverse internasjonale konflikter (kriger / borgerkriger), med heller labre langsiktige resultater.
• Vi elsker klær av ull (ull fra sau), og vi liker å spise lammekjøtt (eventuelt sauekjøtt).

På tide med et lite avbrekk, før lista igjen fortsetter:

• Lykkelandet Norge, som vasser i penger og har høy velstand – ikke minst takket være oljen og oljesektoren?
• Tradisjonell 17. mai-feiring (Norges grunnlovsdag / nasjonaldag) med korpsmusikk, folketog, taler, leker, mat og bunader.
• Det norske oljeeventyret og oljerikdommen har vel både vært til velsignelse og forbannelse for landet vårt. Vi har også i en noe for stor grad gjort oss avhengig av oljebransjen / oljeindustrien.
• Nordmenn går i fredelige demonstrasjonstog for ulike protest-/demonstrasjons- og sympatisaker, hvor togene kan ha form som rosetog og/eller fakkeltog. Ellers tennes det lys og legges ned blomster på steder hvor ulykker har funnet sted.
• Ja til ulv og pelsoppdrett: Ulv eller ikke ulv i norsk natur skaper masse debatt. Pelsoppdrett har også skapt en del diskusjon.
• Vi liker å tøye reglene, f. eks. innenfor svart arbeid, boplikt, byggetillatelser, sjøboder som hytter, campingvogner som hytter, kjøp av piratprodukter (inkludert medisin) fra utlandet osv.
• Enkelte holder skjult og lurer unna formue, investeringer, penger og eiendommer i utlandet (skatteparadiser) for norske skattemyndigheter. Moralen er ikke så høy blant enkelte på slike områder.
• Nordmenn – et ærlig folkeslag tross alt?
• Norge har sin andel av bedrevitere (“Besserwisser”), inkludert politikere som i egne øyne har bedre peiling i mange saker enn det eksperter og spesialister har.
• Jakten på det gode liv står sterkt blant enkelte nordmenn.
• I hovedsak en tolerant og inkluderende befolkning.
• Vi ser på oss selv som et opplyst og kunnskapsrikt folk, men likevel har vi troa på feilaktige “kjerringråd”, myter og overtro.
• Alternativt: All slags alternativ behandling, helse, teknikker, kurs og medisin som sniker seg inn i samfunnet er jeg dypt skeptisk til.
• Alskens støttegrupper (protestgrupper) vokser opp som viltvoksende ugress, hvor argumentasjonen for saken er ensidig og syltynn.
• Vi har kommet et stykke på vei i Norge med å godta og anerkjenne likekjønnet kjærlighet.
• Heldigvis er det fullt lovlig å ha sine sterke meninger / ytringer om makter og myndigheter uten å bli kneblet, sensurert eller forfulgt for sine ytringer.
• Er det i Norge muligens litt liten aksept for alternativ tankegang og livsstil? Er “normalitet” og relativt streng konformitet det eneste godkjente?
• For å nesten slå i hel forrige punkt: I tidligere tider var Norge i høy grad preget av konformitet og kollektiv tenkning, men nå i nyere tid har vi nok blitt et ganske så individualistisk samfunn.
• Å holde på den “perfekte” ytre fasaden er viktig for en god del nordmenn + leve et “perfekt” A4-liv.
• Kirkeasylordningen.
• NAV-systemet og NAVere.
• Nei, alle i Norge lever ikke på sosialhjelp eller andre trygdestønader. Vi er ikke alle NAVere.
• Bra fungerende og effektive redningstjenester, når uhellene først er ute. Også ved behov (f. eks. større skader / uhell under fjellturer) gratis å få redningshjelp.
• Relativt liten forskjell mellom fattig og rik i vårt land.
• Sjefen i et arbeidsforhold har mindre makt over sine arbeidere i Norge enn i mange andre land.
• Vi er relativt teknologikåte og liker dingser (gadgets). I utgangspunktet elsker nordmenn altså teknologi, men enkelte er skeptiske til noen former for ny teknologi (AMS, 5G, Wi-Fi).
• Vi elsker hjemmesalg / nettverkssalg (home parties), hvor noe går over grensa til uetiske pyramidespill.
• Bompenger: Norge, bompengelandet / bompenger-landet med stor B? I det minste samordning via AutoPASS-systemet (bompengeinnkreving primært via felles brikke gyldig i hele landet).
• En relativt liberal abortlov, som kan ses på som et gode for landet vårt.
• Vi selger sjela vår for å tillate forurensende cruisetrafikk og turisme (gir køer, dårlige opplevelser, slitasje på naturen osv.) i våre fjorder og i vår natur?
• Norgesferie for nordmenn sommeren 2020 pga. Korona: I feriemodus blir nordmenn ganske så like som de irriterende turistene fra utlandet (utenlandsk masseturisme i Norge).
• Det har NESTEN blitt en folkerett å kunne eie sin egen bolig eller eventuelt leilighet, og likeså dette å kunne ha friheten med eie og kjøre sin egen personbil (eie bil og bedrive bilkjøring, inkludert uvettig kjøring) der en selv måtte ønske. Bilkjøring og tilgang på egen bil gir frihetsfølelse. Kollektivtransport, hva er det? Selvsagt inngår dette å klage på dårlige veier og høye priser på bilhold. Litt bøllete oppførsel i trafikken inngår også.
• En elsket biltype i Norge har vært stasjonsvognen, men etter hvert har den i stor grad blitt avløst av SUV-er. Og nå er det elbiler som gjelder for alle penger her i Norge.
• Særegen norsk russefeiring for å feire fullført videregående skolegang (opprinnelig for feiring av fullført examen artium fra gymnas / gymnasium, senere utvidet til andre studieretninger). Russefeiringen kan beklageligvis omfatte en litt vel utagerende festing, ekskludering, press og mobbing.
• Vi er vel relativt tradisjonelle når det gjelder navn på barna våre.
• Tradisjoner holdes høyt! Motstand mot enkelte ting som oppfattes som unorske og utradisjonelle. (Riktignok er vi nordmenn ikke helt konsekvente der.)
• Særegent det norske lynnet og den norske mentaliteten?
• På vei ut (?): Tilgivelse, velvilje, sjenerøsitet og nestekjærlighet. Mer og mer på vei inn (?): Smålighet, mistenksomhet og hat.
• Ola Nordmann (Ola Dunk) og Kari Nordmann, den typisk norsk mann og kvinne, kallenavnene på gjennomsnittsnordmennene og personifikasjoner av det norske folk.
• Er vi litt vel naive i møte med storkapitalen? Vi logrer for og lar oss forføre (nikkedukker?) av EU/EØS, USA, Kina og store multinasjonale selskaper. Norge selges og gis bort til kapitalkreftene.
• Er vi litt pessimister, hvor fokus på det negative i mediene vinner vår oppmerksomhet?
• Nei, alt var ikke bedre før! Mye har gått i riktig retning, til tross for at samfunnsutviklingen til tider snakkes ned.
• Enkelte vil hevde at det er typisk norsk å betale mye i skatt og avgifter, uten å samtidig få med seg de positive effektene omfordelingen av midler og goder gir.
• Muligens gjør norske politikere og det norske systemet Norge til europamestere i innkreving av skatter og avgifter til fellesskapet. Men du verden hvor mye bra velferd man får i retur, så ja takk til Norges relativt høye skatte- og avgiftsnivå.
• Mye felles arv og historie med våre skandinaviske naboland (Danmark og Sverige).
• Vennskapelig “mobber” våre naboer, og forteller (nedlatende) vitser om svenskene og danskene.
• “Svenske tilstander” på diverse områder (rasistiske opptøyer, alvorlig voldsbruk, våpenbruk osv.) vil vi ikke ha i Norge.
• Å ha tilgang på bredbånd og Internett til enhver tid har nesten blitt en menneskerettighet, livsnødvendighet eller i hvert fall et grunnleggende behov for den moderne nordmann.
• Nordmenn er muligens et folkeslag med generelt stort mot og pågangsmot – og sterk viljestyrke og disiplin. (Skriver muligens, da det er litt ulike oppfatninger rundt dette.)
• Universell utforming er et særnorsk begrep. Riktignok er universell utforming basert på det internasjonale begrepet “universal design”, hvor FN sin konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne inngår.
• In i tiden: Økt motstand mot vindmøller og vindkraft (både på lands og til havs), pga. naturødeleggelser.
• Ulvejakt og hvalfangst skaper litt debatt.
• Typisk norsk å være hvit (hudfarge).
• Jaget etter lykke, selvrealisering og meningen med livet opptar mange nordmenn.
• Det har vel beklageligvis blitt typisk norsk å være rund og god, dvs. ha en kropp med overvekt og fedme (for høy BMI).
• Til tider typisk norsk å gå sine egne veier. (Liten villighet til å høre på eller å lære av andres feil. Imidlertid har de i de senere år blitt mer og mer “logring” for EU og USA.)
• Norsk Standard (NS) og Standard Norge.
• Vi regner vel oss selv som flinke (nesten flinkest i “klassen”?) med støtte til bistand, u-hjelp og nødhjelp til fattige land og til land utsatt for katastrofer.
• Tilnærmet “alle” har en diagnose eller et syndrom – er noe utenfor “normalen”. Muligens en del overdiagnostisering, og da spesielt av ADHD?
• Idealistiske nordmenn som driver med verdensdiplomati, og som får stridende partier i konflikter og krig til å slutte fred.
• Norsk selvgodhet, bedrevitende holdning, overlegenhet og arroganse kan være noe slitsomme for andre land og nasjoner, og da spesielt for danskene og svenskene. Vi skal liksom ikke høre på eller å ta lærdom av våre naboland.
• Den rake motsetning til ekte norske verdier: Fremskrittspartiet (FrP), deres politikk og deres politikere?
• Det “nye” nå: Støtt og stadig å bli klimaskremt / pådra seg klimaangst. (Og muligens en porsjon klimahysteri også?)
• Vi nordmenn blir lett preget av panikk og redsel (“angst”) når det er snakk om kriser. Vi hamstrer på jod-tabletter, dopapir, mel, gjær osv.
• Enkelte ser nok på Norge som et molboland hvor det føres molbopolitikk. (Jeg støtter ikke et slikt syn på Norge!)
• Beklageligvis diverse triste skjebner hvor rike Norge ikke har “råd” til å kjøpe inn livsnødvendig / livsforlengende medisin til kronisk syke (gjerne sjeldne syndromer som bare noen få har). “Beslutningsforum for nye metoder” er mer opptatt av å spare penger (økonomi) enn av liv og helse.
• Kulturkollisjoner kan fort oppstå mellom norske verdier og nordmenn overfor utlendinger og det store utlandet.
• Vi har i Norge hatt mange år med (tilnærmet) sammenhengende økonomisk vekst og økt velstand, hvor vi stadig har fått det bedre og bedre materielt sett (økt materialisme). Muligens er det slutt på dette pr. år 2022?
• Nordmenn liker å kose seg med god mat og drikke, og gjerne med en fest eller med en tilsvarende sosial sammenkomst innimellom. Og så får man dårlig samvittighet, og helsehysteriet er i gang!
• Noen vil si at Norge er et ekstremt dyrt land å bo i, med høye priser, skatt og avgifter.
• Enkelte nordmenn er livredde for å være til bry for andre.
• Norge er et relativt lite land målt i antall innbyggere, med en befolkning pr. 29.03.2023 på ca. 5 539 292 mennesker. Det er kun ca. 0,069 % av verdens befolkning som bor i Norge.
• Er nordmenn nyskapende, endringsvillige, tilpasningsdyktige og innovative, eller er vi mer trygghetssøkende og lite risikovillige? De lærde strides, men oljen har vel på mange måter vært en hvilepute som ikke har gjort det nødvendig med så mye nyskapning og endringer i Norge.
• Til tider har nasjonen Norge alt for høy tiltro til seg selv og sitt / for høye på seg selv! I diverse mesterskap innenfor idrett samt f. eks. i Eurovision Song Contest har vi ofte vunnet konkurransene på forhånd ifølge media, mens sannheten er at vi ofte går tapende ut.
• Når det kreves kan det norske folket stå opp og protestere og demonstrere mot urimeligheter, jf. strømopprøret 2022/2023.
• Egoisme og opportunisme får dessverre alt for god plass hos enkelte nordmenn.
• Også onde mennesker med dårlige verdier (vold, kriminalitet, svindel, korrupsjon osv.) finnes i Norge.
• Enkelte “dårlige nordmenn” dyrker hets, hat, mobbing, krenkelser og vold mot sine medmennesker.
• Nordmenn liker nostalgi! Alt var så mye bedre før, f. eks. på 1950-, 1960-, 1970- og/eller 1980-tallet.

Nye punkter relatert til dyrtider med strømkrise (høye strømpriser) og sterk prisøkning (inflasjon) på mange produkter:

• I en årrekke har vi nordmenn vært privilegerte med lave strømpriser (billig strøm / elektrisitet). Brått og brutalt ble det slutt på dette i slutten av år 2021.
• År 2022 har det blitt typisk norsk med høye strømpriser, hvor strømprisene innimellom har vært mye høyere i Norge enn i andre europeiske land.
• Norge er et land langt mot nord – med mye vær og lave vintertemperaturer – som igjen medfører behov for mye og billig strøm til oppvarming m. m.
• Har vi strengt tatt et fungerende demokrati der folket virkelig blir hørt, eller er det en maktelite og “gutteklubb” som styrer hele showet? De høye strømprisene med folkekrav om varige tiltak (makspris strøm) – som i stor grad blir ignorert av rikspolitikerne – har fått meg til å lure litt.
• Hvem inngår i begrepet “vanlige folks tur” som visse rikspolitikere har lovet å kjempe for i sine festtaler? Økte strømpriser, kraftig økte priser på varer og tjenester, dyrere bensin, renteøkninger (styringsrenten til Norges Bank, som igjen påvirker rentesatsene i bankene), økte medisinpriser osv. gagner ikke folk flest.
• Har rikspolitikere flest – på kryss og tvers av politiske skillelinjer – mistet gangsynet overfor vanlige folks livssituasjon, utfordringer og problemer?
• De høye strømprisene er en stor avgifts- og skatteøkning svært få vanlige mennesker setter pris på.
• Folk flest sløser ikke med strømmen, og mange kan ikke med enkle midler spare inn noe særlig av strømforbruket sitt.
• ENØK-tiltak som virkelig monner koster det masse penger (som man ikke nødvendigvis har) å iverksette.
• Tull å alene skylde på det grønne skiftet, miljøet, været, markedet, utenlandskabler og EU/EØS/ACER. Mange dårlige unnskyldninger for de høye strømprisene har blitt framlagt, men primært er det myndighetenes og energibransjen sin griskhet og manglende reguleringer som har skylda.
• Strømstøtte-ordningene som har blitt lansert er maksimalt kun halvgode og halv-dekkende.
• Kraftressursene tilhører folket og fellesskapet. Slik det forvaltes nå er uakseptabelt.
• Ja, jeg har blitt med i Den norske klageklubben (™).
• Litt på siden: Har vi Europas dårligste strømnett, kun slått av Albania og Romania? (Noen hevder så!)
• Utenom løpske strømpriser opplever vi også samtidig stor prisstigning – eller galopperende prisstigning / prisutvikling – på andre varer og tjenester (matvarer, byggevarer osv.), dyr bensin, økt lånerente og generelt sett økt inflasjon og redusert kjøpekraft.
• Økonomisk stress kan være uheldig for psyken til folket.
• Årets ord i 2022: Krympflasjon. Krympflasjon “rammer” primært matvarer, hvor mengden innhold i forpakningen krymper samtidig med at prisen stiger eller i hvert fall ikke blir satt ned.
• Økende fattigdom og økonomiske problemer blant vanlige folk.
• En del mennesker må be om hjelp, og de blir ufrivillig helt avhengig av veldedighet og økonomisk hjelp i form av matutdelinger etc. i regi av frivillige organisasjoner.
• Vår framtid er muligens: Typisk norsk å være fattig og blakk! (Og hvor alle “mega-rikinger” har flagget ut av landet.)
• “Vanlige folks tur” har tydeligvis blitt satt på vent.
• Enkelte folk eller mennesker lever langt over evne i disse økonomisk utfordrende tidene. Noen setter seg i dyp gjeld med dyre forbrukslån for å dekke feriereiser, fritidsaktiviteter og andre unødvendige luksusgoder.
• Via media hører vi om økende konsumprisindeks, høyere inflasjon, kraftige prisstigninger og ikke minst økt lånerente.
• Norges Bank er ikke riktig kloke med alle sine renteøkninger i styringsrenta (som igjen gir dyrere boliglån). De store og hyppige renteøkningene fører mange vanlige mennesker inn i et økonomisk uføre.
• I et rent økonomisk perspektiv (samfunnsøkonomi, makroøkonomi) er nok økt styringsrente fra Norges Bank en effektiv medisin eller virkemiddel for å roe ned inflasjonen og få til en styrket norsk krone.
• Fortsettelse på forrige punkt: Likevel er virkemiddelbruken noe umenneskelig og etisk tvilsom overfor samfunnets svake grupper (fattige, dem i etableringsfasen, lavinntektsgrupper osv.). Liten grad av empati og sympati utvises overfor dem som nå begynner å slite økonomisk.
• I denne dyrtiden vi er inni (på det økonomiske området) virker det som om dagligvarekjeder, storbanker og andre bedrifter har blitt helt grepet av grådighetsinflasjon og/eller griskflasjon.
• Muligens er den økonomiske gullalderen for vanlige nordmenn over for godt?
• Annet sted i dette innlegget er Maslows behovspyramide nevnt, og det “dumme” med de store prisstigningene er at det går ut over enkeltes muligheter for å få dekket helt nødvendige fysiologiske behov.
• Økende fattigdom – og spesielt alvorlig med den økende barnefattigdommen.
• Tilliten til velferdsstaten og velferdssamfunnet vårt kan bli svekket pga. det økonomiske uføret en god del nordmenn befinner seg i.
• Økonomiske problemer, gjeldsproblemer, betalingsproblemer, mislighold av lån, stor økning i forbrukslån og økende inkassogjeld for en del mennesker her i landet, blant annet pga. “dårlig” politikk og dyrtider.
• Min ærlige mening: Etter mitt syn er det en stor skam for nasjonen Norge at vi har økende fattigdom, og at såpass mange familier er helt avhengig av veldedighet i form av matutdelinger utført av frivillige organisasjoner for å få mat på bordet. Ingen tvil om at NAV-systemet og velferdsstaten for øvrig svikter mange – og i en viss grad har spilt falitt.
• Økt polarisering og lavere tillit til – og konspirasjonsteorier retter mot – myndighetene og rikspolitikken (regjering og storting).

Vi bor i et relativt kaldt land temperaturmessig, men vi har vært heldige (velsignet?) i mange år med god og billig tilgang på strøm produsert via fellesgodet og arvesølvet vannkraft. Nå har dette med billig strøm – og medfølgende fordeler og konkurransefortrinn – forsvunnet mer eller mindre over natta. Prisene presses opp pga. markedsliberaliseringen av den norske kraftsektoren, hvor alt skal styres av markedet og samkjøres med resten av EU/Europa. Norge har i utgangspunktet kraftoverskudd mens store deler av Europa har kraftunderskudd (større etterspørsel enn tilbud).

Masse fine honnørord og gode verdier – utenom noen negative momenter – har blitt nevnt ovenfor. Så er det om teori og praksis henger i hop. Mange av de fine ordene lever vi ikke nødvendigvis opp til i praksis.

En god del av momentene ovenfor er ikke “oppfunnet” av Norge. Vi har hentet inspirasjon fra store deler av verden vi er en del av. Vi finner også andre land enn Norge som har enkelte sammenkryssende verdier.

Selv setter jeg høyt menneskerettigheter, demokrati, ytrings- og religionsfrihet samt diverse utvalgte tradisjoner. Jeg setter også stor pris pris på velferdsstaten og velferdsordningen/velferdsgodene. Politisk sett setter jeg pris på sosialdemokratiets verdier. Demokrati er også en fin ting, selv om demokrati og demokratiske prosesser tar tid.

Demokrati er tidkrevende og ikke alltid like effektivt, men det er likevel den styringsformen eller styresettet som er å anbefale. Dette at mange kan være med på å påvirke de store beslutningene (via frie valg, ulike politiske partier og folkevalgte) – i stedet for at alt bestemmes av en liten selvutnevnt maktelite og ikke av folket innenfor autoritære systemer – er av det gode for den totale samfunnsutviklingen i Norge. Både penger og makt blir normalt sett noe mer jevnt fordelt i demokratiske systemer kontra i autoritære systemer (diktaturer).

Typisk norsk vil for mange være praktiske faktorer slik som 17. mai, brunost, bunad, bunadssølv, samlere av sølvtøy (i hovedsak bestikk), ski, vikingblod, melkesjokolade, Kvikk Lunsj, sveler, lefser, jordbær, kaffe, tusser, troll, norske folkeeventyr, overtro, dugnad, grøt, diverse helnorske matretter, kristendom og at det er typisk norsk å være gode (best) innenfor vinteridrett / vintersport (vinteridrettsstjerner). Alle nordmenn (utenom meg) i vinterlandet Norge er også født med ski på beina og elsker skigåing + slalåm + skøyter (vintersport / vinteraktiviteter), mens de langs kysten er født med saltvann i blodet. I enkeltes øyne er Norge det reneste “Winter Wonderland”.

Å være en av de få nordmennene som ikke liker sport og idrett kan innimellom være en prøvelse. Alt i alt er vi et folkeslag som er meget glade i idretten og sporten. Rent generelt elsker nordmenn idrett, sport og atleter, og da i hovedsak som tilskuere og bedrevitere. Idretts- og sportsgalskapen (idiotien) tar helt av blant enkelte nordmenn. Av og til framstår idretten og norske idrettsmenn og kvinner som kvalmende selvgod. Til tider har nordmenn et usunt forhold til sport og idrett. Ellers kan nordmenn være et rappkjeftet folkeslag som reiser til Syden på durabelige fyllekuler.

Enkelte har vel ennå ikke helt kommet over vinter-OL på Lillehammer i 1994. Vi fikk vist oss fram til store deler av verden på best tenkelige måte. Riktignok er det lenge siden, faktisk så lenge siden at det var i tidsalderen før sosiale nettverk og før allmuen begynte å henge på Internett eller fordype seg (gå fortapt) i mobiltelefonens verden. Muligens er tiden for å hvile på laurbærene snart over. En siste ting som “må” nevnes rundt Lillehammer 1994 er pins-feberen som oppstod. Ifølge Store norske leksikon (sjekket pr. 24.02.2020): “….Som motepreget samlerobjekt ble pins kanskje særlig kjent fra Lillehammer-OL i 1994.”

Den nye “folkesporten” er vel forresten oppussing og stadig kjøp av nytt interiør. Vi er ganske så opptatt av hus, hage og heim (bygge og bo + oppussing) i vårt fedreland, og en del mennesker bruker masse tid og energi på hagestell, hagestyr og hagehysteri + stell av bilen, båten og/eller hytta. Vi vil ha alt på stell. Fokus på sunt kosthold, trening og sunnhet generelt (trenings- og helsehysteri?) er andre viktige tegn i tiden. Ikke måten på hvor mye enkelte trener, og hvor hardt man går inn for å spise sundt. Dette kombinert med ekstremt statusjag gjør enkelte nordmenn ganske så “uspiselige”.

På den annen side: Med vårt levesett gjør vi oss selv syke, jf. diverse livsstilssykdommer (diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft (?) osv.). Vi spiser usunn mat og er for lite i bevegelse / for lite med mosjon. Mange plages også med diverse allergier.

Kunstig intelligens (KI) om Norge, det norske og norske verdier

Kommando gitt til Microsoft Copilot i Bing pr. 16.04.2024: “Fortell om Norge og det norske, inkludert norske verdier.” Svaret jeg fikk:

Norge, et land kjent for sine majestetiske fjorder, nordlyset som danser over polarskogene, og den dype forankringen i naturen. La oss utforske noen av de typisk norske verdiene som har formet dette landet:

1. Uavhengighet: Ifølge World Values Survey er uavhengighet den mest typisk norske verdien. Nordmenn føler seg som de mest uavhengige menneskene i verden. Dette gjenspeiles i vår forestilling om små forskjeller og like muligheter, som gir oss en sterk følelse av rett til å velge vårt eget liv.
2. Egalitær individualisme: Vi tror på likhet og rettferdighet. Våre relasjoner er basert på frivillighet, ikke forpliktelser. Selv om familie og slektskap er viktig, er det vår uavhengighet som skiller oss ut. Vi blåser i hva andre sier om oss og verdsetter vårt eget valg.
3. Fornøyde mennesker: Folk som bor i Norge er sannsynligvis de mest fornøyde menneskene som har eksistert de siste 200 000 årene. Selv om nyhetene ofte fokuserer på utfordringer, er det bemerkelsesverdig hvor mye som faktisk går bra. Vi har et sterkt velferdssystem, høy levestandard og et samfunn bygget på tillit og samarbeid.
4. Naturen og friluftslivet: Vår kjærlighet til naturen er dypt forankret. Vi søker ro og inspirasjon i fjellene, skogene og fjordene. Friluftsliv er en del av vår identitet, og vi verdsetter tilgangen til uberørt natur.
5. Likestilling og rettferdighet: Norge har vært en pioner innen likestilling. Vi har jobbet for å gi alle like muligheter, uavhengig av kjønn, legning eller bakgrunn. Vårt engasjement for rettferdighet og inkludering er en sterk verdi.

Så la oss fortsette å utforske og feire det som gjør Norge unikt – våre verdier, kultur og samfunnsliv! 🇳🇴

 

Frivillighetslandet Norge: Dugnad må man vel nesten kunne kalle for noe særnorsk eller en særnorsk aktivitet. Norge har vært og er sånt ca. i verdenstoppen når det gjelder dugnad, frivillig arbeidsinnsats og frivillighet. Det er dårlig gjort (mangel på solidaritet) overfor samfunnet når en del “rikinger” prøver å betale seg unna / ut av frivillighetsinnsats. I tillegg til dugnad har det vært mye bruk av loddsalg, utlodninger og basar (inkludert nostalgiske julemesser) innenfor frivillige lag og foreninger / organisasjoner, f. eks. på bedehus og innenfor breddeidretten. I enkelte miljøer er deltakelse på basarer og julemesser helt naturlig del av årshjulet.

Nordmenn er et “ryddig” folkeslag. Mange bidrar i dugnader og aksjoner med å rydde søppel inkludert plast i felles uteområder, blant annet langs strendene våre. Ellers resirkulerer vi flittig, og kjører elbil. Vi liker å tro at vi er gode i miljøvern, men litt dobbeltmoral står vi også for både når det gjelder klima og miljø og også i andre settinger! Dumme, naive og lettlurte nordmenn som tror at anskaffelse og kjøring av helelektrisk bil og litt kildesortering – og et litt overflatisk miljøengasjement – kan redde hele det globale klimaet og miljøet!

Ikke tull eller kødd med den norske jula og juletradisjonene, da dette lett medfører full storm eller krig. Vi er svært nærtakende og lar oss lett krenke innenfor dette temaområdet. Jeg har delvis skrevet noen ord om dette i min juleartikkel. Helligdagene – mange av dem med en kristen forhistorie – står også ennå (heldigvis!) sterkt i vårt land.

En del allmenne og moderne fellesverdier blir av og til prøvd gjort om til spesifikke norske verdier (eller kristne verdier). Om årsaken er uærlighet eller uvitenhet skal jeg ikke ta noen stilling til her. Alt som kalles for unike norske verdier er ikke nødvendigvis det.

 

Det hevdes at generasjoner har skapt det typisk norske. Det genuint norske må beskyttes for enhver pris blir det også hevdet. Imidlertid må det da være mulig å få til en inkluderende nasjonalstolthet hvor norske verdier (delvis) beholdes samtidig som vi ikke er livredde for noe påvirkning utenfra og hvor det er åpning for nye landsmenn og deler av deres verdisett.

Harry-handel til Sverige er ikke uvanlig, i hvert fall ikke for dem som bor på Østlandet. Folk handler også som galne i taxfree på flyplasser og på danskebåten, og for enkelte er også hjemmebrent og smugling del av det norske. Mange steder er det kultur for rånere og råning (og raggare / raggere) blant ungdommer (unge bilentusiaster), inkludert bruk av Wunder-Baum (dufttre). Ekstrem materialisme med utstrakt bruk og kast er også en del av den norske hverdagen.

Ifølge SSB (Statistisk sentralbyrå) hadde vi ved utgangen av 3. kvartal 2020 en befolkning på (innbyggertall) 5 384 576 mennesker. Forventet levealder ved fødsel var i 2019 på 84,68 for kvinner og 81,19 på menn. Folkeveksten er lav for Norge (under 10 000 mennesker pr. år, hvor innvandringen utgjør mer enn halvparten), men vi har ganske høy levealder.

Våre naboer

Våre naboland som grenser mot Norge er Sverige, Finland og (grøss!) Russland. Danmark kan også tas med, selv om Skagerrak (hav) skiller oss.

Norden består av de nordeuropeiske landene Danmark, Norge, Sverige, Finland og Island, inkludert de tre selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland. Skandinavia består av landene Norge, Sverige og Danmark. Som nevnt annet sted her i dette innlegget har vi tidligere i historien både vært i union (underlagt) med Danmark og Sverige, i hver sin tidsepoke.

Vi harselerer spesielt med våre naboer svenskene (“Söta bror”) i form av svenskevitser (noen ganger tas også danskene og finnene med i vitsene). Eksempel på en typisk svenskevits, hentet fra Gåte.no-nettsiden:

• Tre svensker fant noen spor. – Det er bjørnespor, sa den første. – Nei, det er av hare, sa den andre. Den tredje fikk ikke sagt noe, for akkurat da ble de truffet av toget…

Norsk mat

Nå til dags har det blitt typisk norsk med Taco på fredag (Tacofredag), lørdagspizza (inkludert pizza Grandiosa/”Grandis”, som har blitt typisk “norsk” mat) og hamburgere/pølser (“junk food”). Pizza Grandiosa, ja. Ifølge produsentens nettside (ikke ment som reklame, kun gjengitt som fakta): “Pizza Grandiosa er Norges favorittpizza og hvert år spises det over 20 millioner enheter av den populære pizzaen.” Selv er jeg ikke noe særlig glad i Grandiosa pizza, da jeg finner smaken noe “kjedelige”.

Vi er stolte over ekte norsk mat og norske mattradisjoner. Fabrikkprodusert mat som angivelig er “hjemmelaget” eller smaker som hjemmelaget er en “gjenganger”. Kortreist mat, lokalproduserte varer og lokalt produsert gårdsmat – samt mikrobryggerier – engasjerer en del nordmenn. Enkelte matprodukter er merket med “Nyt Norge“-merket. Dette skal være et merke forbeholdt norske råvarer og produkter av høy kvalitet tilvirket i samsvar med et strengt norsk regelverk. Merket ser slik ut:

 

Mer informasjon om merkeordningen hos Matmerk, Nyt Norge.

 

Typisk norsk husmannskost av typen kjøttkaker, grøt og pannekaker er ikke så populært som det var. Andre utenlandske matretter har utdanket typiske norske matretter. Spesielt er det innimellom vanskelig å finne spisesteder langs veiene som selger typisk norske tradisjonelle middagsretter (husmannskost).

Når det er snakk om mat, matvarer og næringsmiddelindustrien i Norge er det naturlig å nevne Orkla ASA, og da spesielt Orkla Foods Norge. Orkla ASA er et av Norges største børsnoterte selskaper, og er ifølge Wikipedia leverandør av merkevarer til dagligvarehandel, storhusholdning, faghandel, apotek og bakerimarkedet. Orkla omfatter blant annet varemerkene Sætre, Stabburet, Nidar, Idun, KIMs, TORO, Lilleborg (hygiene og rengjøring) og Borregaard (bioraffineri). TORO posemat (nesten-ferdigmat) har reddet mang en student, hybelboere, single osv.

Nordmenn er litt rare også, når det gjelder hva vi henger oss opp i innenfor området mat. Mai 2019 er det NESTEN katastrofe pga. butikkene er utsolgt for krydderet “Gastromat“. Bokser med det norske krydderet selges visstnok for blodpriser på “svartebørsen”. Produksjonen og leveransene har vel nå – oktober 2019 – kommet i gang igjen. Senhøsten og fram mot julen 2021 er den store katastrofen de høye strømprisene Norge opplever.

Nordmenn er rare og rare nordmenn, ja. Et harmløst men treffende sitat fra Den typiske nordmann (@DenTypiskeNordmann) Facebook-siden:

• “Du vet at du er norsk når du griller i regnet, drikker på flyet og spyr i bussen, går med sokker i sandalene og er mer redd for tollere enn terrorister…”

Typisk norsk mat er noe “tam” når det gjelder smak. Det er lite med smak og maten er svak (lite krydret), spesielt sammenliknet med en del mat fra andre verdensdeler (Asia, Afrika og deler av Amerika sør for USA). Videre er det etter mitt syn litt vel mye melk og meieriprodukter (“kugift”, inkludert melk, ost, youghurt osv.) i maten og drikken i Norge.

Vi nordmenn er generelt sett glade i meieriprodukter (elsker dem), som også inkluderer brunosten. Noen utvikler laktoseintoleranse, og må holde seg til laktosefrie produkter. Imidlertid setter jeg selv større pris på norske bakevarer enn på melkeprodukter (utenom yoghurt og gulost / hvitost + brunost som jeg faktisk spiser litt av).

Mat- og drikkekultur under påvirkning

Normal og “skikkelig norsk” mat i tidligere tider (norsk tradisjonsmat, husmannskost / bondekost):

• Kjøttkaker og pølser
• Komper (kjært barn har mange navn: Klubb, komler, kumler, raspeballer, potetballer, raskekako, ball osv.)
• Fisk og diverse fiskeretter, også i form av fiskekaker og fiskeboller
• Torskerogn
• Klippfisk (tørrfisk)
• Sild, inkludert tørket/røykt og saltet sild (tørrsild)
• Fårikål (kåret til Norges nasjonalrett flere ganger)
• Lever
• Blodpølser og blodpudding
• Lapskaus
• Ertesuppe
• Svinesteik og svinekoteletter, flesk
• Lammekjøtt, f. eks. i form av lammefrikassé eller fårikål
• Sauekjøtt, som det faktisk nå til tider er vanskelig å skaffe til veie
• Grøt
• Pannekaker
• Flatbrød
• Brødmat (grovt brød) og knekkebrød med pålegg i form av ost, syltetøy og kjøttpålegg
• Bakervarer
• Meieriprodukter inkludert melkeprodukter slik som ost
• Melk, vann, saft og vanlig svart kaffe (opprinnelig fra kaffelars) til drikke
• Tørket kjøtt, saltet kjøtt, røkt kjøtt (eller fisk)
• Spekemat
• Typisk norsk julemat: Pinnekjøtt, fenalår, lutefisk, juletorsk, svineribbe. Risgrøt/risengrynsgrøt og/eller riskrem, juleøl og/eller julebrygg og en liten en med norsk akevitt (brennevin). Julekaker, de 7 slag / 7 sorter.
• “Sær” norsk mat: Kams (torskehoder), gammalost, smalahove, friterte torsketunger, rakfisk, gravlaks, sursild

Alle middagsretter utenom grøt ble SELVSAGT servert sammen med poteter.

Annen norsk drikke og mat:

• Norske meieriprodukter (melk, ost inkludert brunosten osv.).
• Norske bakervarer/bakverk.
• Den erkenorske / unike hverdagstradisjonen: Den norske matpakken eller nistepakken (på jobb eller skole).
• Servering av lapper eller sveler, noe som spesielt har vært “varemerket” for enkelte ferjer på vestlandet.
• “Konditor-mat” med norsk vri (kaker m. m.)
• Springvann som kan drikkes uten behandling pga. lav forurensning i Norge.
• Norsk melkesjokolade / sjokolade (f. eks. “Freia melkesjokolade – Et lite stykke Norge”, Kvikk Lunsj, konfekt av f. eks. typen Kong Haakon). Beklageligvis er eierskapet til den tidligere erkenorske sjokoladeprodusenten Freia nå på utenlandske hender via det amerikanske multinasjonale selskapet Mondelēz International. Nidar er Norges største sjokolade- og godterimerke, og dette merket er heldigvis fortsatt norskeid. (Men beklageligvis del av Orkla Confectionery & Snacks.).
• Selv om ikke norsk opprinnelse må nesten vafler og pannekaker nevnes.
• Lefser.
• Mange nordmenn liker å kose seg med chips / potetchips (potetgull, potetløv eller franske, som var uttrykket jeg vokste opp med), men dette er ikke noe særnorsk fenomen.

Norskeste norske? Freia Melkesjokolade og Freia Kvikk Lunsj, her kombinert i ett produkt.

 

Av pålegg må ikke makrell i tomat glemmes:

Lofoten makrell (filet) i tomat, laget i Norge og med grønt nøkkelhull-merking.

 

Makrell i tomat er et ganske så erkenorsk pålegg. Stabburet sin variant har en litt vel industriell og hermetisert smak for min del. Jeg foretrekker Lofoten sin (avbildet) som er friskere og “ferskere” i smaken.

Nå for tiden er det vel så vanlig med:

• Taco eller nachos fra Mexico
• Pizza, spagetti, pasta og lasagne fra Italia
• Hamburger, cupkakes, Coca Cola, Fanta og Pepsi (Max) fra USA
• Pommes frites fra Frankrike
• Ris fra Asia i stedet for poteter
• Nudler fra Asia
• Vårruller med opprinnelse fra sørøst-Asia
• Kinarestauranter (Kinamat), indisk mat, thailandsk mat (thaimat), meksikansk eller italiensk mat.
• Kebab fra Tyrkia
• Pitabrød og nanbrød
• Sushi med opprinnelse i Japan
• Kaffe latte fra Italia og andre utenlandske kaffedrikker (nå er jo strengt tatt all kaffe – kaffebønner – fra utlandet da..)
• Bacalao inneholder som oftest klippfisk fra f. eks. Norge, men denne retten har sin opprinnelse fra Portugal
• Utenlandsk øl og vin

Poteten har stått sterkt i Norge, men den er i ferd med å (delvis) tape sin plass på middagsbordet. Vi spiser visstnok mye mindre poteter nå enn for bare 10-20 år siden.

Spørs om det er noen grunn til å være stolt av norsk mat. I en kåring har norsk mat blitt kåret til verdens verste.

Er det en trussel eller berikelse at typisk norsk mat delvis fortrenges av eller i hvert fall må dele plass med diverse matretter av utenlandsk opprinnelse? Selv anser jeg det vel som en berikelse og som noe positivt.

Inspirasjonskilde: Egersundsbloggen: Er kulturen i Egersund i fare?

Verdt å høre for dem som forstå Haua-dialekt (Sør-Rogaland), en sang som omhandler utenlandsk mat:

• Tønes – Det Kan Ikkje Vera Helsikt

Nye norske verdier, næringsliv og en svunnen tid

Dyrking av julenissen, påskeharen og Halloween må heller ikke glemmes. Å kjøre rundt i SUV-er og Tesla-er har vel også blitt ganske typisk. Slike verdier og momenter er definitivt i utgangspunktet ikke norske! Norske produkter som vi kjøper i butikkene har ofte påskriften “Made in China”, selv om designet i seg selv i en del tilfeller har norske aninger.

Enkelte frykter at vi er i ferd med å miste den tradisjonelle “norske” identiteten. Kanskje bør deler av denne identiteten og kulturarven bli forsøkt vernet? Det kan hevdes at den norske kulturarven fremdeles kan skape et felles rom der det menneskelig sett er godt å være, og da kan det være grunn til å være stolte av kulturarven, ivareta den og føre den videre. Imidlertid mener jeg at man ikke må lukke seg for helt nye impulser og utvikling.

Noen utvalgte norske oppfinnelser, opprinnelig “Made in Norway”: Ostehøvelen, Tripp Trapp-stolen, H-vinduet (“Husmorvinduet”), panteautomaten (Tomra), GSM, bindersen, sprayboksen, Rottefella skibindinger, røntgenkontrastvæsken, gassturbinen, Troll A-plattformen, kunstgjødsel, hullkortmaskinen og påhengsmotoren. Selvsagt kunne flere ha vært nevnt, men dette var i hvert fall noen.

 

I tidligere tider var flesteparten av landets innbyggere “sysselsatt” innenfor primærnæringene, dvs. jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Folket var bønder og fiskere (+ jegere), med selvberging og overlevelse som hovedmål. Tidene har endret seg, og nå er under 2 % sysselsatt her. Tjenesteyting (tertiærnæringer) sysselsetter nå ca. 80 % av de sysselsatte. De “gode tidene” for småbruk og smågårder er nok over.

Fiskerinæringen med diverse fiskeindustri etc. har hatt og har en viss betydning for landet vårt, og likeså oppdrettsnæringen (laks m. m. oppdrettet i merder). Enkelte forbinder vel fort fiskingen med tidligere tiders rike sildefiske eller enda mer med havfiske etter lofottorsken. Lofoten og Lofotfiske har hatt en del betydning oppigjennom historien. Nå minker det på de små sjarkene, og store fabrikktrålere har overtatt mye av fisket.

Selv er jeg tilhenger av norsk hvalfangst på vågehval, og f. eks. hvalbiff smaker godt (gastronomisk opplevelse). Hvalkjøttet skal visstnok også være ganske sunt kjøtt. Som nordmann bør man (vel) spise hvalkjøtt, og dette med god samvittighet!

Hvalkjøtt er flott å ha til middag:

 

Selvberging i krisesituasjoner (krig m. m.) ikke lenger et viktig mål for landet vårt. Heller ser det ikke ut for at det fra politisk hold er et viktig samfunnsmål å beholde (kritisk) nasjonal kompetanse i landet vårt på mange sentrale områder.

Bønder og industriarbeidere er gårsdagens nyheter, og det kan hevdes at vi har gått fra en industrikultur til kulturindustri. Nå er det kunnskapsarbeideren og tjenesteyting som gjelder. Arbeiderbevegelsen har også gått av moten, og den typiske arbeider finnes nesten ikke lenger i landet vårt pga. de har blitt utkonkurrert av arbeidere i lavkostland (og pga. vi har blitt kresne når det gjelder jobber?).

Status nå for tida er at Norge gror og vokser igjen. Inn- og utmark ligger brakk, og mange gårder har blitt lagt ned. Åpne jorder og enger gror igjen med kratt og trær. Bjørken overtar det meste.

Gruvedrift eller bergverksdrift har betydd og betyr den dag i dag en del for landet vårt, og spesielt for enkelte bygdesamfunn har slik virksomhet vært hjørnesteinsbedriften. På Svalbard har det vært kullgruvedrift, men dette er i ferd med å bli historie. Smelteverk for aluminium og diverse andre metaller har også vært del av industrien i landet, hvor vår gode tilgang på strøm fra vannkraft har gjort det mulig med slik kraftkrevende virksomhet.

Vi har i en årrekke hatt relativt god tilgang på ren og relativt billig elektrisitet (strøm), hovedsakelig produsert ved hjelp av vannkraft. Dette har også ført til at vi i Norge har fått en del kraftkrevende industri lokalisert hos oss. Imidlertid “strir” vi med høye strømpriser rundt juletider 2021 pga. markedssammenkoblingen med Europa (strømkabler fra Norge til utlandet). Markedsliberaliseringen av den norske kraftsektoren (fritt europeisk marked) har sin kost og sine ulemper, og deler av denne utviklingen kommer ikke den jevne nordmann til gode.

Jeg var tidligere selv medlem av den offentlige Facebook-gruppa “Vi som krever billigere strøm“, men jeg kan IKKE anbefale denne gruppa til andre. Meget useriøs tilnærming utvises i denne gruppa, med stygge ubegrunnede angrep i stedet for seriøs argumentasjon. Masse uberettiget “gruff” rettes mot den politiske venstresiden, selv om dagens strømsituasjon er en konsekvens av tidligere vedtak foretatt av et tilnærmet samlet Storting på kryss og tvers av politiske skillelinjer / partier. En slik gruppe har nok begrenset effekt og påvirkningskraft på gjennomført energipolitikk. Dessuten har gruppa en ganske så useriøs gruppe-starter / eier og administrator, som opptrer tilnærmet diktatorisk. Ytringer og meninger som ikke samsvarer med hans egne, kan fort medføre at man blir kastet ut av gruppa eller blir suspendert for å kommentere eller å legge inn innlegg.

En gang i tiden var Norge en stor og stolt industrinasjon (sekundærnæringer). Denne æraen er for lengst over. En god del industribedrifter har lagt inn årene, mens andre har for lengst flagget produksjonen utenlands til lavkostland. Både radioapparater og TV-apparater har blitt produsert i Norge i regi av Tandberg og Radionette, og i en periode ble også datamaskiner/IKT-systemer produsert her i landet av Tiki og Norsk Data. Mye produksjon har blitt flagget ut (utkontraktert) eller overlatt til andre nasjoner / land i jakten på komparative fortrinn, hvor mye av produksjonen av fysiske varer og produkter typisk havner opp i lavkostland i Afrika eller Asia (inkludert Kina). I tillegg finner det sted en utstrakt sammenslåing – fusjonering (og konsolidering) – av norske firmaer / bedrifter, med eller uten utenlandsk “hjelp”. Fortjeneste, aksjeverdier og børsen er det viktigste for mye av næringslivet.

DBS – Den beste sykkel – var noe jeg stiftet bekjentskap med i barne- og ungdomstiden. Jeg har hatt flere sykler av nevnte produsent, hvor de første syklene mine var produsert i Norge. Fortsatt finnes DBS, men all produksjon skjer i utlandet (fra år 2000). Den tidligere norskproduserte mopeden Tempo Corvette kan også nevnes.

 

Jern- og metallindustrien inkludert smelteverk, verftsindustrien, næringsmiddelindustrien og papirindustrien/trevirke har stått sterkt her i landet i tidligere tider. Møbelindustrien har også hatt en viss betydning, spesielt for deler av Vestlandet (Møre og Romsdal). Dagens dystre realitet er at under 10 % av sysselsettingen er innenfor industri. Imidlertid betyr oljeproduksjon og energiproduksjon i form av vannkraft en god del for vårt land, inkludert for sysselsettingen og økonomien. Oljeindustrien har også medført masse offshore-relatert industri i Norge, f. eks. verftsindustri (inkludert dyktige og nyskapende ingeniører) i form av selskaper slik som Aker Solutions. Oljevirksomheten har gitt landet vår stor rikdom og høy velstand.

Flere historisk sentrale firmaer: Hydro (leverandør av aluminium og aluminiumsprodukter), Elkem (smelteverk m. m.), Yara (gjødsel- og kjemikalieselskap, tidligere del av Hydro) og Statoil / Equinor (opprinnelig helstatlig oljeselskap). Innenfor teknologi har vi / har vi hatt blant annet Tandberg og Norsk Data.

Utvinning av råvarer har vært vår “Made in Norway“. Vi har tjent mye på olje og gass, og ellers er vi eksportør av diverse råvarer (fisk f. eks.). Hvis man ser bort fra olje- og gassindustrien er vel eksporten fra Norge heller lav i forhold til importen, og vi har en negativ handelsbalanse for fastlands-Norge. Å virkelig få til et kunnskapsbasert Norge og utvikling av våre høykompetente ressurser er vi vel neppe helt i mål med, og heller ikke med å planlegge vårt nye liv uten olje eller hvor oljen i hvert fall har mindre betydning. Hva skal vi i framtiden leve av?

 

Muligens har nasjonen Norge sett sine beste dager? Kanskje befinner vi oss som nasjon i tiden for solnedgang, som kan bli etterfulgt av svarteste natta. Olje- og gassutvinningen – og resten av petroleumsindustrien – er i ferd med å bli nedadgående og døende næringer. I disse klima- og miljøverntider jobbes det med å få slutt på utvinning og bruk av fossile energikilder. Norges store inntekter og rikdom basset på petroleumsprodukter vil kraftig avta, og så spørs det hvor flinke vi er til å omstille oss til annen produksjon som kan gi landet nødvendige framtidige inntekter.

Er vindkraft den nye oljen for Norge? For tiden skjer det en “visuell forurensning” med alle vindmølleparkene med masse høye og dominerende vindmøller (vindturbiner) som dukker opp som paddehatter i landet vårt, der mye av strømmen / energien heller ikke kommer nordmenn til gode (eksporteres). Kanskje er vi i ferd med å ødelegge naturen med skjemmende vindmølleparker. Kanskje er det smartere og mindre konfliktfylt (?) å ha en del vindmøller plassert ute i havet? For norsk uberørt natur – og havområder – kan vindmøllene definitivt være en trussel. På samme måte har tidligere vannkraftutbygginger “rasert” mange fine fossefall og elveløp.

Norsk (uberørt) natur selger og imponerer turistene fra utlandet! Vi har masse vill, vakker, uberørt og idyllisk natur til å være stolt over, med fjorder, fjell, vidder, hav, skjærgård, isbreer, snø m. m. å tilby. Midnattssol og nordlys må heller ikke glemmes. En stor takk rettes til den naturlige Golfstrømmen uti Nordsjøen (havstrøm) som gjør landet vårt levelig klimamessig!

Det er / har vært relativt stor egalitet i det norske arbeidslivet. Egalitet innebærer demokrati, jevnhet, likhet og/eller ensartethet. I arbeidslivet kan det innebære relativt flate ledelsesstrukturer i stedet for et strengt hierarki, hvor også “fotfolket” via involvering får være med på å ta / påvirke sentrale beslutninger. Det norske arbeidslivet har vært preget av tillit og medbestemmelse, men beklageligvis kan det se ut for at utviklingen går feil vei i retning av mer bruk av frykt og angst som motivasjonsfaktorer. Maktbruk (maktmisbruk) og blind etterlevelse av ordrer fra overordnet vinner mer og mer innpass. Markering av Arbeidernes dag (1. mai) har til tider stått sterkt i befolkningen, om enn på virkelig dalende hell for tiden.

I det norske arbeidslivet er det i en del tilfeller ikke så stort handlingsrom, frihet og ytringsfrihet som vi liker å tro det er. F. eks. har vi en god del eksempler på saker hvor varslere av kritikkverdige forhold i arbeidslivet har blitt utsatt for gjengjeldelsesaksjoner og hevn. Det er heller ikke greit over alt å være fagorganisert.

I europeisk sammenheng (og i verdenssammenheng) har vi et relativt høyt bruttonasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger. I 2018 var BNP-nivået pr. innbygger i Norge ca. 50 % høyere enn gjennomsnittet i Europa (prisnivåjustert). Pr. år 2020: ABC Nyheter: Norge over fire ganger dyrere enn resten av Europa | Norge ligger fortsatt på fjerdeplass i Europa når det gjelder BNP per innbygger. År 2022 lå vi på verdensbasis på andreplass angående BNP pr. innbygger. (Bruttonasjonalprodukt (BNP) er samlet verdi / sum av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et kalenderår, med fratrekk for de varene / innsatsmidlene som ble brukt under produksjonen.)

Griskhet preger i stor grad enkelte bedriftseiere og storaksjonærer. Produksjon flagges ut av Norge, selv om bedriftene samtidig kan vise til gode resultater. Mye vil ha mer, og enda mer profitt kan henges inn ved å ha produksjonen i et lavkostland. Utkontraktering (på engelsk: outsourcing) til utlandet (Asia f. eks.) har vært et motefenomen i de senere år. Utflaggingen kan medføre at Norge taper eller tappes for realkompetanse.

Flyselskapet Norwegian, hvor norsk er det egentlig? Det mest norske er vel rett og slett navnet? Joda, ledelsen og eierne har (i hovedsak) vært norske. Imidlertid har en god del av virksomheten etter hvert blitt lagt til utlandet. Man har morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA, som igjen har en god del hel- og deleide datterselskaper i diverse land (skandinaviske / nordiske land + Irland, Storbritannia, Spania og Singapore). Lønns- og skattemessige hensyn er nok hovedgrunnen til at mye legges til utlandet. (Oppdatering: I forbindelse med korona har Norwegian redusert sin utenlandske stab / datterselskaper, og hele selskapet står vel i stor fare for å gå konkurs.)

SAS og det virkelig skandinaviske som er kopiert

Flyselskapet SAS (Scandinavian Airlines / Scandinavian Airlines System) samt deres valgte reklamebyrå fikk litt av en “storm” mot seg pga. en reklamesnutt (video) februar 2020. Noe av innholdet i reklamen var: Hva er virkelig skandinavisk? Absolutt ingenting. Alt er kopiert. Det såkalte skandinaviske har sin opprinnelse i andre land.

Det hevdes med rette i reklamefilmen at mange tradisjoner, matretter og oppfinnelser – som vi anser som skandinaviske – har sitt opphav helt andre steder og land i verden enn i Skandinavia. Eksempler som gis i reklamefilmen på oppfinnelser og ting vi har tatt med oss fra utlandet: Demokratiet, foreldrepermisjonen, vindmøllene, diverse matretter og bindersen.

SAS-reklame

Vi tar via reiser med oss hjem verdier, inspirasjon, innovasjon, framskritt og ideer fra utlandet. Disse importerte tingene blir videreutviklet, endret og tilpasset våre hjemlige forhold og gjort til våre. Å hevde at en del skandinaviske stoltheter reelt sett ikke er sær-skandinaviske “oppfinnelser” falt tydeligvis ikke i god jord blant enkelte. Enkelte følte nok at deres skandinaviske stolthet ble tråkket på.

Noen lenker om saken:

• TV 2: SAS fjerner reklame etter totalslakt – mistenker koordinert angrep
• Dagbladet: SAS-reklamen tilbake
• E24: SAS fjernet reklamefilm etter kritikk
• Faktisk.no: Innsikt: Dette skjedde etter den omstridte SAS-reklamen

 

Bergans of Norway heter merket, som i hovedsak spesialiserer seg på turutstyr og turklær. Of Norway høres jo svært norsk ut, men nok en gang er det helst litt lureri. Joda, firmaet har norsk eier, men produksjonen finner sted i utlandet (Asia). Deres norske produksjonsbedrift er for lengst nedlagt. Noe av det samme kunne man si om Moods of Norway før 2017. Etter konkursen og ny-oppstarten er det norske fokuset nedtonet, og “of Norway” er ute av firmanavnet.

Og så har vi transportfirmaet Bring, da. Postens datterselskap Bring driver med tilnærmet sosial dumping, gjennom å ansette sjåfører fra Polen og liknende land til å frakt varer for en billig penge til Skandinavia. Bring er bare et eksempel. Det finnes både mange andre firmaer og privatpersoner som “er med på notene”.

Ja, moderne slaveri og sosial dumping finner sted i kongeriket Norge. Vi går (ofte) ikke av veien for å utnytte andre i vår egoisme, og spesielt går vi langt i å misbruke personer med en annen opprinnelse eller nasjonalitet enn vår egen. (Muligens ser vi på dem fra det tidligere Øst-Europa, Afrika og deler av Asia som mindre verdt enn oss selv?)

“Made in Norway” (laget i Norge) har allerede blitt nevnt. Så veldig mye blir ikke laget eller produsert i Norge nå i den moderne tid. Som nevnt finner det sted en del utkontraktering eller utflagging, og som nevnt under Norwegian er det i hovedsak pga. lønns- og skattemessige hensyn, hvor ting legges til “lavkostland” for å sikre lønnsomme drift og store overskudd til eierne / aksjonærene.

En annen ting som finner sted er utenlandske oppkjøp av norske virksomheter, hvor enkelte av oppkjøpene må kunne karakteriseres som fiendtlige. Man kvitter seg med en brysomme konkurrent, eller er kun interessert i merkevarenavnet, goodwill eller utviklede produkter/teknologi.

Vi har også hatt stolte håndverkstradisjoner her i landet. I en periode hadde vi mange ting innenfor håndverk vi var flinke på, før alt ble satt ut til Asia, Kina og andre lavkostland. Masseproduksjonen har i mange sammenhenger overtatt for ekte og bra manuelt håndverk.

I sin tid var det tøffe tak å bo og å overleve i Norge. Vi var lenge et forholdsvis fattig land med fattige mennesker. Vi slet med karrige forhold og røff natur og tøffe værforhold. Det var arbeidskrevende og tungt å få dyrket opp landbruksareal og å få bygget ut infrastruktur (jernbane og etter hvert veier m. m.). Å være fisker med tidligere tiders dårlige utstyr var farlig, og mange har forlist og druknet på havet. Slettes ikke så rart at en del emigrerte (utvandret) til statene (USA) i perioden +/- 1825-1920.

Til tider har vi drevet med mer eller mindre proteksjonisme i Norge. Spesielt har norske matvarer, og da spesielt landbruksprodukter, vært spart fra konkurranse fra utlandet. Innenlandsk produksjon har blitt beskyttet mot internasjonal konkurranse, blant annet i form av tollsatser på importvarer og diverse reguleringer / restriksjoner. Dagligvarebransjen- og dagligvarehandelen i Norge er preget av dårlig fungerende konkurranse, noe som medfører kunstig høye matvarepriser for oss forbrukere og steinrike bedriftsledere (eiere) på toppen av pyramiden.

Vi har – bank i bordet – vært skånt for store og alvorlige (ekstreme) naturkatastrofer her i Norge. Vi har ikke hatt vulkansk aktivitet eller større jordskjelv i nyere tid. Riktignok rammes innimellom enkelte mindre områder av flom og/eller oversvømmelser, ras og stormskader.

I de senere år har oljen og gassen vært til velsignelse og forbannelse for landet, hvor denne ikke-fornybare naturressursen i hvert fall har bidratt til å gjøre Norge til et velstående land. For tiden har miljøbevegelsen “gått til krig” mot olje- og petroleumsindustrien / bransjen, noe som delvis har medført at man har gått fra stolt oljearbeider og oljenasjon til “oljeskam” og snakk om “skitne oljepenger”. “Alt” skal elektrifiseres, og fornybare energikilder er tingen selv om verden og Norge ikke fullt ut er klare for dette skiftet. En god del av pengene fra vårt olje- og gasseventyr kan ikke fritt bli benyttet pga. den “teite” handlingsregelen (retningslinjer for bruk av midler fra Statens pensjonsfond utland (“oljefondet”) over statsbudsjettet). Noen ønsker også å plante “flyskam” i oss, vi som liker så godt å reise på mange, lange og eksotiske ferier.

Enkelte hevder at det ikke er oljen som har gjort oss uforskammet rike her i Norge. Også Danmark og Sverige som ikke har olje har jo klart seg bra. Noen forklaringer som kan trekkes fram for vår og våre skandinaviske naboers høye velstand: Kapitalismen har blitt holdt litt i ørene gjennom reguleringer (blandingsøkonomi), vi har hatt høy produktivitet, til tider høy grad av innovasjon, stor grad av likhet og relativt bra samarbeid mot felles mål mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

Maslows behovspyramide

Denne pyramiden eller hierarkiet er langtifra norsk. Teorien er utarbeidet av den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow i 1943. Imidlertid er det interessant å dra den inn her likevel, da vi i Norge har det så bra på alle måter at veldig mange befinner seg nesten på toppen av pyramiden. Luksusbehovet selvrealisering er da tingen:

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

En “justert versjon” gjengis ovenfor. Tilgang på nett / bredbånd har kommet inn som et meget grunnleggende behov i bunnen av pyramiden. (Selvsagt satt litt på spissen, da man selvsagt trenger å få dekket fysiologiske behov først før man kan tenke på andre ting.)

 

Julenissen er jo definitivt norsk: Julenissen, ja. Nordmenn prøver av og til å ta patent på ham også. Imidlertid er det også mange som hevder at den moderne julenissefiguren kommer fra dagens Tyrkia (helgenen og biskopen St. Nikolas fra Tyrkia/Nikolas av Myra, gavmild hjelper av de fattige).

Julen er en koselig høytid, og da ikke minst for barna. Imidlertid har julefeiringen i de senere år blitt meget kommersiell, noe deler av handelsbransjen tjener gode penger på. Julen med alle presanger, julestæsj og pakkekalendere blir til tider helst en orgie i fråtsing, sløsing og overforbruk. Julen feires til tider over evne, hvor deler av feiringen skjer ved hjelp av kredittkortgjeld.

For mange er også juletreet viktig og sentralt, selv om det og resten av julefeiringen som praktiseres i Norge i liten grad er særlig norsk. En ting jeg ikke klarer å forstå meg på er nasjonalismen enkelte viser gjennom å pynte juletreet med norske flagg. Hva i all verden har de norske flaggene å gjøre på et juletre?

Norges riksvåpen består av fargene rødt og gull, og består blant annet av en kronet løve:

 

Vi har et fint og flott flagg i nydelige farger og med kors inkludert, selv om jeg personlig ikke akkurat dyrker flagget eller anser det som hellig. Jeg setter stor pris på det norske flagget, og en viss respekt har jeg for det. Imidlertid er det ikke et så “hellig” symbol for meg som det er i militæret. Flagget inkluderer det kristne korset, og det er utformet med bruk av frihetens farger som er rødt, hvitt og blått. Flagget vårt er en del av den norske identiteten. og flagget benyttes til markering av 17. mai og andre festdager. Selv hender det at jeg finner fram balkongflagget på festdager, men noen flaggstang i tilknytning til huset har jeg/vi ikke.

I tillegg til det “vanlige” og “normale” norske flagget har vi både splittflagget (statsflagget / orlogsflagget) og vimpelen. Det er de samme fargene og mønsteret som går igjen, utenom at i den norske vimpelen er ikke korssymbolet med. Offisielle flaggdager, forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget m. m. framgår av denne offisielle nettsiden: Regjeringen.no: Norges flagg.

Det norske flagget er tilnærmet “hellig”, og det forventes at man viser respekt for flagget og ikke vanærer det. Det er lite populært hvis man brenner det, soper det i bakken med vilje, spytter på det, tilgriser det med overlegg eller bruker flagget til andre formål enn de tiltenkte. En slik flaggstolthet må være helt innenfor.

Noe som det syndes mye mot er forholdstallene eller proporsjonene i det “normale” norske flagget. Svært få flagg i handelen er i samsvar med fasiten eller malen (6:1:2:1:12 og 6:1:2:1:6):

 

Mer om flagget – Flagget bakgrunn og hva symboliserer det norske flagget:

• Frederik Meltzer tegnet det norske flagget, godkjent/vedtatt av Stortinget 17. mai 1821.
• Kors som symbol fra kristendommen, den største religionen i Norge.
• Fargene symboliserer friheten (frihetens farger), da frie land som USA og Frankrike hadde disse fargene i sine flagg.
• Blått og rødt/hvitt er også hentet fra våre naboers flagg, respektivt flaggene til Sverige og Danmark.
• Fargene kan også symbolisere norsk natur og historie: Blå himmel (hav), hvit snø og rødt blod (jf. Hellige Olavs / Olav den hellige – Olav Haraldsson – blod fra slaget på Stiklestad i 1030).

Kilde: ČálliidLágádus: Hva symboliserer det Norske flagget?

To norske flagg i kryss (17. mai-flagg):

 

Når det gjelder farger og fargekoder: Jeg har i flaggene ovenfor (to stk. norske flagg i kryss) valgt å bruke de fargene som kalles for en “de facto standard” i Wikipedia-artikkelen om Norges flagg, for fargene høyrødt og mørkeblått. Enkelte varianter av det norske flagget har en noe lysere rødfarge i bruk, og eventuelt en litt annen valør på blåfargen også. Forholdstallene eller proporsjonene er ikke helt korrekte i flaggeksempelet ovenfor.

Heldigvis har jeg ingen flaggstang privat, da dette hadde medført er stort ansvar for å flagge på (offisielle) norske flaggdager (det er vel vanlig kutyme er å respektere disse dagene). For meg hadde det vært svært lite aktuelt å flagge for de kongelige, da jeg ikke har all verdens mye til overs for et monarki der titler går i arv.

Over til rasisme:

“Kjære rasist” (Geir Ove Kvalheim)

Nettavisen hadde i desember 2016 en artikkel med tittelen: “Kjære rasist. Jeg vet at du er allergisk mot fakta, men jeg har laget en liten huskeliste til deg likevel.” Artikkelen omtaler et Facebook-innlegg publisert av Geir Ove Kvalheim, med lenke etc. til opprinnelig Facebook-innlegg.

Geir Ove skriver i sitt innlegg sånt ca. følgende stikkordsmessig oppsummert:

Jesus ble ikke født i Valdres men i Midtøsten, vikingene led ikke av fremmedfrykt, den ariske “rasen” er fra gamle Persia, julenissen kommer fra Tyrkia, bokstavene og tallene vi bruker kommer fra Romerriket og den arabiske verden, våre felles stamfedre var afrikanere og Grunnloven bygger på verdier fra den franske revolusjonen.

Slutten fra innlegget siterer jeg ordrett: “Sagt på en litt enklere måte – alt vi er stolte av i Norge, har blitt til i konstruktivt møte med andre kulturer. Så kjære rasist – å høre deg blande fremmedfrykt inn i vikingsaga og norskhet, er som å spise sjokoladekake med rekesalat: Det funker bare ikke.”

 

I ca. “samme gate”; Følgende opplisting er “lånt” fra Facebook, men jeg har gjort noen mindre justeringer og tilføyelser:

Opprinnelsen til diverse ting:

• Bilen din er tysk, eller eventuelt av f. eks. japansk opprinnelse.
• Din vodka er russisk, og din rødvin er fransk.
• Pizzaen din er italiensk.
• Din kebab er tyrkisk.
• Ditt demokrati er gresk.
• Kaffen din er brasiliansk.
• Filmene dine er amerikanske.
• Din te er tamilsk.
• Skjorten din er indisk.
• Din olje er saudiarabisk.
• Elektronikken er kinesisk produsert.
• Dine tall er arabiske, og bokstavene er latinske.

Og du klager på at din nabo er en innvandrer eller immigrant? Ta deg sammen!

Styresett

Norge er et demokratisk land med full ytrings- og religionsfrihet. Det finner sted frie valg av folkevalgte (kommunestyre- og fylkestingsvalg + stortingsvalg), og vi har parlamentarisme i landet vårt. Vi i Norge verdsetter høyt demokratiet vårt, hvor vi har et godt fungerende representativt demokrati (indirekte demokrati, folkestyre). Gjennom politiske valg utpeker landets innbyggere med stemmerett politikere som fatter beslutninger på folkets vegne, og heldigvis er samarbeidsklimaet på kryss og tvers av partigrensene ganske så bra her i Norge. Det er et tydelig skille mellom lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen) og dømmende (domstolene) makt.

Vi har et rikholdig utvalg av politiske partier, spredt utover den politiske skalaen (fra ytterste venstre til ytterste høyre). Vi har over 20 relativt landsdekkende politiske partier, men partistørrelsene og innflytelsen / den reelle makten de har varierer. Som kjent er det kommunestyre- og fylkestingsvalg hvert 4. år, og likeså er det Stortingsvalg hvert 4. år. Stortinget består av 169 folkevalgte representanter fordelt på de ulike partiene og fra ulike deler av landet. Under valg 2019 var enkeltsakspartier og protestpartier som i stor grad gikk av med seieren.

På “toppen av næringskjeden” har man regjeringen, med statsrådene som leder hver sine departementer og med statsministeren (pr. oktober 2021 Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet) som “big boss”. Stortingspresidenten er også en sentral person.

Diverse interesseorganisasjoner og mektige aktører driver åpenbart med (lovlig) lobbyvirksomhet rettet mot landets politiske miljøer. Som naturlig er finnes det mange særinteresser som enkelte ønsker å kjempe sin sak for. Som skrevet annet sted i denne artikkelen liker jeg svært dårlig når politiske beslutninger fattes av lukkede miljøer, f. eks. ordener, losjer, frimurere og andre tilsvarende eksklusive klubber for utvalgte og håndplukkede medlemmer.

“Gutteklubben Grei” og andre kameraderi-greier – losjer og frimurerordener – hvor beslutninger tas i lukkede og uformelle sammenhenger (maktmisbruk innenfor lukkede nettverk) er jeg ingen tilhenger av. Lukkede og ekskluderende miljøer av typen losjer og ordener burde ikke ha noen plass i et demokratisk land som Norge. Det blir helt feil at slike gutteklubber skal fatte viktige beslutninger og utøve makt (via uoffisielle arenaer) helt på siden av normale demokratiske kanaler og spilleregler.

Å bygge et land på en (halv-) demokratisk styreform har sine fordeler og ulemper. Demokrati tar innimellom mye tid og framstår som veldig byråkratisk (tungrodd), da mange skal involveres og få uttale seg før en beslutning iverksettes. Dessuten er det ikke alltid slik at det demokratiske flertallet foretar beslutninger som er optimale for landet vårt. Flertallet og allmuen (“fotfolket”) har ikke alltid rett! Alt i alt er nok uansett demokratiske prosesser å foretrekke foran mer autoritære tilnærminger.

Vi har et monarki med et kongehus (hans majestet kongen), hvor konge- og dronningtitler og prins-/prinsessetitler går i arv. Kongen i statsråd heter det seg når kongen møter sitt statsråd (regjeringen) for å treffe beslutninger. I praksis har kongen / kongehuset liten makt, og på mange måter er kongefamilien mest av alt gallionsfigurer som representerer nasjonen Norge. Også i Norge finnes det krefter som vil erstatte monarkiet med republikk som styreform.

 

Hva jeg personlig EGENTLIG synes om kongehuset og monarkiet? Jo, der låner jeg et sitat fra et innlegg i Agenda Magasin (omhandler det engelske kongehuset, men gjelder i like stor grad for det norske):

• “Tenk at vi driver med prinser og majesteter fremdeles! Å arve en konstitusjonell tittel hører ikke hjemme i et demokrati. Vi må vekk fra Disney-begreper som konger, prinsesser, hoffdamer og høyheter, og (gå) forlengs inn i virkeligheten.” og “Konger og dronninger hører bare hjemme på sjakkbrettet, mens prinsesser og prinser er, sammen med alver og trollmenn, noe vi kun burde fantasere oss inn i, i eventyrland.”.

Fullstendig enig i sitatene ovenfor! Avskaff kongehuset og monarkiet i Norge, til tross for at vi i hovedsak har vært heldig med en høyst oppegående og respektabel norsk “adel” (kongefamilie)! (Norsk adel offisielt avskaffet gjennom Adelsloven av 1821.) Selv skulle jeg så gjerne ha sett at kongehuset og monarkiet ble avskaffet i vårt land. Arv av titler er ikke noe bra og framtidsrettet i det moderne samfunnet. Selvsagt har styresettet republikk med en demokratisk valgt president også sine ulemper, hvor man i verste tilfelle kan risikere å få et tullehode tilsvarende Donald Trump til president i en periode.

Statlig sektor består av mange ledd og instanser. Blant annet kan følgende nevnes: Departementer, direktorater, etater, tilsyn, fylkesmenn, nemder, komiteer, utvalg, institusjoner, beredskap osv. I tillegg og litt på siden av dette kommer diverse statlig eide selskaper (statsselskaper), og militæret er også del av det statlige apparatet.

I tillegg til staten har man både fylker og kommuner på mer regionalt og lokalt plan. I alle ledd er det et relativt klart skille mellom administrativ og politisk styring / beslutningstaking. Det finnes også på andre nivåer enn statlig nivå en del offentlig eide foretak (kommunale foretok, IKS osv.).

 

Vi har alt i alt en relativt stor offentlig sektor i Norge som driver med en utstrakt tjenesteproduksjon. I år 2018 var ca. 31,68 % av arbeidsstyrken sysselsatte innenfor offentlig sektor. All denne offentlige virksomheten koster noen kroner, og enkelte vil nok hevde at vi har et altfor høyt skattetrykk (og for mye avgifter) i Norge til blant annet i finansiere dette og vår høye velferd. Selv klager jeg ikke på dette (utenom muligens på eiendomsskatten), da man tross alt får mange velferdsgoder igjen for pengene som innbyggere av nasjonen Norge. Jeg er også glad for at vi bor i et såpass gjennomregulert samfunn, og at Norge er et relativt rikt og velstående land med lav grad av korrupsjon.

En sterk og stor offentlig sektor – inkludert staten – anser jeg som et stort gode for landet vårt. Velferdsgodene offentlig sektor gir sine lands innbyggere bidrar til økt frihet og økte / likeverdige muligheter for innbyggerne. Alle kan få nødvendig helsehjelp og skolegang, og hvis man blir syk, pensjonist eller arbeidsledig sikrer trygdeordninger og sosialstønader en viss sum med penger som man kan klare å overleve på. En sterk offentlig sektor er svært ønskelig sett med mine øyne, hvor den offentlige sektoren lar andre forhold enn bare profitt og kommersielle vurderinger telle (f. eks. samfunnsansvar).

Trygdeordningene – del av våre velferdsgoder – fungerer som et sikkerhetsnett og trygghet, selv om det ikke er kjempelukrativt å gå på eller å leve av slike støtteordninger. Noen av ordningene som finnes er: Dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger ved sykdom, uføretrygd for dem som ikke har helse til å jobbe, arbeidsavklaringspenger, barnetrygd, andre trygdeordninger / stønader, sosialhjelp og pensjon (alderspensjon). Studenter kan få studiestipend og gunstige studielån, og for helsetjenester betaler man som oftest kun noen mindre egenandeler. Blå regjering strammer stadig grepet, men enn så lenge har vi fortsatt en god del ok ordninger.

En liten ulempe med alle velferdsgodene og velferdsstaten er at man blir mye mindre avhengig av familien og vennenettverk her i Norge enn i mange andre land. “Staten” med sine støtteordninger kan bli en sovepute for oss, hvor vi kan bli individualister og egoister. Vi trenger ikke hjelp fra andre, og hvis problemer oppstår reddes vi av “staten”.

Alt dette høres svært byråkratisk ut, men i et regulert samfunn trenges alt dette her for å få landet til å gå på “skinner”. Norges suverenitet som nasjon er imidlertid i ferd med å bli noe “truet” av EU, EØS, ESA og andre internasjonale avtaler (handelsavtaler).

 

Privat sektor skal selvsagt heller ikke glemmes. Det er jo selvsagt viktig at vi også har en sterk privat sektor, da det slettes ikke er naturlig at det offentlige gjør alt i samfunnet. Et rent kommunistisk land ønskes ikke. Frivillig sektor og frivillighet – bestående av masse ulike lag og foreninger – er også viktig for å få landet vårt til å gå rundt.

Tidligere ble det sagt at Norge hadde en sosialdemokratisk folkesjel, hvor arbeiderbevegelsen og verdien solidaritet og fellesskap var sentralt. Dette er beklageligvis i høyeste grad på hell. De sosialdemokratiske verdiene landet lenge var tuftet på er nok i ferd med å gå helt i glemmeboka. Sosialdemokratiet står definitivt for fall, og nå satses det alt på markedsliberalisme, det frie marked, EU/EØS, globalisme og å ta fra de fattige for å gi til de rikeste rike. Det er de rikes tur hele tiden som stadig skal få det bedre og bedre, og ikke oss vanlige folk som i stedet skal flås. (Blir nesten kommunist / sosialist av å tenke på dette!)

Når det gjelder samfunnsøkonomisk system eller modell som landet Norge styres etter, er fasitsvaret blandingsøkonomi. Vi har verken ren planøkonomi eller ren markedsøkonomi i Norge, men altså en kombinasjon – blandingsøkonomi – hvor markedet styrer en del og myndighetene regulerer og styrer andre sider. Som historien viser har både planøkonomien og markedsøkonomi sine feil og mangler i sine reneste former. F. eks. er jo kommunismen og sosialismen bygget på planøkonomi-tankesettet, og slike ideologier har jo virkelig feilet i praksis. USA er vel nært opp til å være en nasjon som styres ut fra ren markedsøkonomi, og de har sannelig sine utfordringer og problemer.

Utfordringer, problemer, globalisering og dagens situasjon

Alt er ikke fryd og gammen her i Norge:

En del nordmenn har tendenser til å være noe rasistiske (hverdagsrasister / hverdagsrasisme). Vi har vansker med å integrere våre nye landsmenn på en bra måte, og vi er generelt skeptisk og tilbakeholdne når det gjelder nye ting. Unntaket er innenfor teknologi og elektronikk hvor vi ikke kan få nok av alle slags duppe-dingser. Til og med i skolene satses det hardt på teknologikunnskapen, f. eks. i form av koding.

Kanskje er nordmenn fjøsnisser som bor på et berg av gråstein? Noen vil se på nordmenn som litt naive, godtroende og lettlurte + rike med våre nisseluer godt trukket ned over ører og øyne. Vi tror gjerne det beste om andre etniske nordmenn, selv om man ikke går av veien for litt sladder, baktalelse og nedsnakking. Nordmenn er muligens også noe naive i møte med den store og globaliserte verdenen. Enkelte nordmenn kan blir lurt opp i stry via f. eks. nettsvindel med lovnad om kjappe gevinster, billige produkter, kjærlighet m. m. Nordmenn er lette og attraktive mål for en del digital svindel / nettsvindel / datakriminalitet / identitetstyverier, hvor en del av disse angrepene starter via useriøse e-poster (eller via sosiale medier). Med en mer urolig verden rundt oss øker også farene og truslene for terror, spionasje, sabotasje, svindel, krig, naturkatastrofer osv., noe som igjen betyr at å opprettholde en god beredskap blir ekstra viktig.

Masse tullete – og noen farlige – trender kommet til oss i Norge via sosiale medier (spesielt via “spionasjeverktøyet” TikTok). Radikalisering og annen uheldig påvirkning kan og finne sted via samme kanaler.

Enkelte tilnærmet lever og ånder for – også her i Norge – å spre på hat, hets, sjikane, trusler, utpressing, være nettroll, personangrep, mobbing, utskjellinger osv. hovedsakelig via nettet, etter “oppskrift” fra blant annet USA og Donald Trump samt FrP og Sylvi Listhaug. Slikt kan gå ut over og bidra til å ødelegge både demokratiet, rettssamfunnet og det reelle folkestyret i Norge. Baktalelse, dømmende holdninger og bygdetroll-tendenser er også utfordringer enkelte steder.

Ensomhet og/eller psykiske problemer er noen av medaljens bakside her i Norge. Slettes ikke alle føler at de passer inn i samfunnet vårt. Mobbing er også noe enkelte opplever å bli utsatt for. Det er også noe nedslående at relativt mange – spesielt unge jenter – utsettes for nedsettende bemerkninger som går i retning av seksualisert mobbing og trakassering. #metoo nådde tydeligvis ikke fram til norske skolegårder, og kampanjen har vel også ellers i samfunnet snart gått i glemmeboka.

Det er virkelig bekymringsfullt at såpass mange unge faller på utsiden av arbeidslivet. Enkelte blir i ung alder uføretrygdede eller blir gående på andre støtteordninger (“NAVere”). Ofte skyldes dette psykiske problemer (psykiske lidelser, sviktende mental helse og atferdsforstyrrelser) eller andre personlige problem, og slettes ikke latskap i seg selv. Et viktig poeng fra en kronikk i Aftenposten: “Vi trenger et arbeidsliv som åpner opp for dem som har havnet utenfor.” Det er også dystre selvmordstall blant både unge og voksne i Norge.

Det er et stort press på de unge hvor de skal prestere på en lang rekke med områder, og en del av dem passer ikke helt inn i dagens samfunn. De sliter med å finne sin plass, de ramler ut og blir på utsiden av det gode selskap. De av dem som ikke blir uføretrygdede kan ha store problemer med å få seg utdannelse og jobb. Det er også mange unge menn inni tallene, og en del av dem forblir utenfor arbeidslivet, single, ensomme og uten barn.

Det snakkes om “Generasjon Prestasjon“. De unge skal være perfekte og lykkes på en lang rekke fronter samtidig, og en del vil feile i dette tøffe prestasjonssamfunnet. Enkelte unge sliter med lavt selvbilde, noe som slettes ikke er så rart så lenge som prestasjonsjaget og kroppspresset er så stort som det er. Digital og analog mobbing, manglende nettvett osv. angår også barn og unge.

Undersøkelser (f. eks. Ung2024) forteller at mange unge har manglende framtidstro, og at de har et pessimistisk syn på og bekymrer seg for sin egen framtid. Spesielt “rammer” dette generasjon Z.

Noen påstår at landet vårt lider av “mastersyken” blant de unge. For mange tar og får seg høyere utdannelse i forhold til behovet i arbeidslivet. “Ingen” vil være en simpel håndlanger, industriarbeider eller håndverker. Imidlertid er det ikke unison enighet om dette.

Enkelte foreldre stiller muligens alt for store krav og forventninger til sine håpefulle, dvs. sine barn. Det kan virke som om de prøver å leve ut sine egne tapte og knuste drømmer gjennom barna. Kjøpepresset og statusjaget blant barn og unge er også stort, og da gjerne mer eller mindre framprovosert via de voksne (foreldrene m. m.).

Det er sannelig ikke alltid lett å passe inn her i Norge. Av og til kan det føles som om alle skal passe inn i et lite frimerkevindu av et A4-liv (trang ramme, lav takhøyde) for å bli aksepterte. Man må “gå med maske” eller spille et falskt spill for å gli inn i det akseptable liv. Det er ikke alltid tilfellet at samfunnet er så raust som man skulle ha ønsket seg med plass for ulikheter, kreativitet, ærlighet og fin oppførsel mot hverandre.

Hva med å “bare” være hverdagsmennesker? Man kan sannsynligvis klare å lære seg å sette pris på det hverdagslige og de små opplevelsene, uten at alt trenger å være stort og spektakulært.

Sommerferien 2019: Bergen.

Sommerferien 2019: Loen, Loen Skylift og Olden.

 

Vi har NAV-systemet på godt og ondt, som omfatter tilbud og tjenester av typen arbeidsmarkedstiltak (diverse tiltak, tiltaksplasser, opplæring, dagpenger, AAP – arbeidsavklaringspenger m. m.), arbeidsformidling, trygd, stønader, sosialhjelp m. m. NAV kan fungere som et bra sikkerhetsnettverk i et velferdssamfunn som vårt, men slettes ikke alle føler at de får den hjelpen de trenger fra byråkratiet. At mange “for gøy” NAVer har jeg mindre tro på. Noen “morsomme sjeler” hevder at NAV er en forkortelse for: “Naturlig Arbeids Vegring“. Dette verken støtter jeg eller tror på. De som er avhengige av NAV har normalt sett sine gode grunner og behov (er i en vanskelig situasjon).

Bak fasaden: Det er mennesker i Norge som lever på livets skyggeside. Det finnes fattige mennesker, minstepensjonister og det finnes dem som lever på et eksistensminimum via trygdeordninger. Noen er narkomane eller alkoholikere, enkelte er husløse / bostedsløse og en del sliter med ensomhet og/eller depresjoner / angst – eller andre alvorlige psykiske problemer. Alt er ikke rosenrødt i velstandslandet Norge, og noen ramler på utsiden av det gode samfunnet og det gode selskapet.

Vi nordmenn er muligens litt for glade i omorganiseringer og reformer, hvor man i en del tilfeller opplever at før-situasjonen var bedre enn etter-/nå-situasjonen etter at endringer har blitt innført. Omorganiseringer og reformer hvor resultatene kan diskuteres: NAV-etableringen, nærpolitireformen, kommunereformen, diverse skolereformer, diverse feilslåtte større IKT-prosjekter, privatisering av statlig virksomhet hvor samfunnsansvaret glemmes og sentraliseringen (“stordriftsfordeler”) av en del funksjoner / virksomheter.

Av og til snakker vi mer om hverandre (baktaler, sladrer) enn med hverandre. Empatien overfor våre medmennesker overskygges av egoisme og opportunisme. Bygdedyret eller bygdetrollet styrer hverdagen mange plasser i landet. Vi bør ha muligheter for å leve livene våre på en ekte (uten maske) og selvvalgt måte uten å la bygdedyret/trollet styre. I storbyene kan ensomhet og dette å drukne i mengden være problemer. Enkelte ser nok på Norge som et noe traust og kjedelig land.

Spørsmål: Det gode mennesket – nordmann eller annen nasjonalitet – finnes det? Maktmisbruk, korrupsjon, overgrep og hersketeknikker finner sted i lille trygge Norge, også. Nordmenn er i hvert fall ikke alltid gode mennesker / medmennesker!

I verdenssammenheng har vi visstnok ganske så strenge sosiale normer i Norge, vi som liker å tro at vi er et fritt og åpent land. Strenge sosiale normer finnes, som inkluderer streng sosial kontroll, uskrevne regler som nødig må brytes og “krav” om å etterleve den norske konformiteten (relativt strenge konformitetskrav). Det er faktisk ikke stor plass til dem som skiller seg ut fra det “normale” eller som av ulike årsaker ikke ønsker å leve et A4-liv. Det er ikke lov til å skille seg for mye ut, til å være seg selv 100 %. Annerledeshet er truende og det koster, og det blir ikke høyt verdsatt og akseptert. Bygdedyret eller bygdetrollet er på vakt klar til å slå ned på avvik gjennom sanksjoner slik som kritikk, baksnakking, utestenging, dømming osv.

Nå holdt jeg på å glemme noe sentralt: Den store nye norske verdien, i hvert på Østlandet, heter Harryhandel eller Harrytur til Sverige (eventuelt Danmark, via ferje). Det er til tider tilnærmet en norskeinvasjon på Systembolaget av “tørste” nordmenn (alkohol), samt “utsultede” nordmenn som skal handle billig kjøtt, annen mat, brus, alkohol, tobakksprodukter (inkludert snus) og snop på diverse kjøpesentre / butikker. Grensehandelen i Sverige blomstrer pga. nordmennene. Nabolandene Danmark og Sverige har vært viktige samarbeidsland og turistland for nordmenn og Norge i uminnelige tider.

“Stakkars” nordmenn år 2020. Pga. korona har det i lange perioder vært helt stopp i og stengt for grensehandel i Sverige, inkludert stengt for julehandel november og desember 2020. Dette kan det bli sanghumor av:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=_aYoMJt_mFs?feature=oembed&w=840&h=473]

 

Ærlig talt: Harry-handel – hvis målet er å spare penger – forstår jeg meg i liten grad på. Hvis man ser på alkohol og kjøtt som for dyrt i Norge spiser og drikker man for mye!

 

I tillegg er det mange nordmenn som går tilnærmet berserk hver gang de kommer over en taxfree-butikk på en flyplass eller på danskeferja. Man kan ikke være på tur / reise til utlandet uten å handle kvoten (alkohol og eventuelt tobakksprodukter). Hvis nordmenn kan få noe vi tror er billig går vi helt mann over huse. Salg, kampanjer, lave priser og handel til røverpriser liker vi.

Enkelte nordmenn er i mine øyne noe naive, korttenkte, egoistiske og smådumme. Jeg tenker i denne sammenheng på alle dem som mer eller mindre i fullt alvor mener at lave avgifter på tobakk og alkohol er en viktig sak. Bare usunne produkter blir billige nok blir livet så mye bedre å leve ifølge slike grunne personligheter.

Dumme nordmenn, ja. Innimellom er det nesten flaut å være nordmann – i og med at en del nordmenn framstår som ekstremt dumme apekatter – i stedet for å framstå som opplyste og selvtenkende mennesker. Jeg tenker da spesielt på alle de farlige og tullete trendene folk hiver seg blindt og naivt på, hvor ideene ofte har sin opprinnelse fra sosiale nettverk (ofte fra TikTok). En del av trendene representerer ren dumskap, og andre av dem framstår som helseskadelige / helsefarlige. Naive og dumme nordmenn som lett lar seg forføre!

Vårt handelsmønster har vært i stor endring i de senere år. Netthandel og kjøpesentre har i omfattende grad tatt over for lokale butikker, i likhet med det som er tilfellet i andre vestlige land. Enkelte gågater i vårt land begynner å bli relativt tomme for mindre lokale butikker og nisjebutikker. De store kjedene med tilholdssted på nettet – inkludert internasjonale gigantaktører – og i kjøpesentrene vinner markedsandeler på bekostning av lokale butikker. Selv om vi handler mye på nettet har vi enn så lenge et ganske bra utvalg av lokale butikker i Norge, selv om lokalbutikkenes død på sikt kan inntreffe i hvert fall enkelte steder.

Sykelig materialisme: Nordmenn er noen luksusdyr. Vi ønsker hele tiden å ha det siste nye innenfor teknologiprodukter (mobiltelefoner, TV-apparater osv.) og “gadgets”. Finere bil enn naboen sin, og et mest mulig eksklusivt hus er også sentralt for en god del mennesker. Generelt er det en del som liker å flotte seg med statussymboler. Når det gjelder slike produkter sitter pengene løst selv om produktene kan være dyre i innkjøp og litt av et rotterace for stadig å fornye seg.

Vi er vel rett og slett litt teknologikåte. Nordmenn liker å kunne ta ny, hipp og dyr teknologi i bruk, og vi pleier å ligge ganske langt framme internasjonalt med å ta teknologien i bruk/anvendelse. Enkelte er ikke langt unna å være mobilomaner og/eller lide av nomofobi. Mange selfie-bilder og andre bilder / fotografier blir også tatt med våre mobiltelefoner.

Muligens er det også typisk norsk å satse på “sær” og tildels dårlig teknologi. Jeg tenker da f. eks. på Norges massive satsing på kringkastingsteknologien DAB for radio via eteren. Egenrådige nordmenn som satser alt på en døende / død hest. Når det gjelder AMS-innføringen deler vi skjebne med mange andre land.

Utenom teknologi er det mange som er svært opptatt av sine kjæledyr eller husdyr. Å ha en hund eller katt som familiemedlem har blitt en selvfølge for mange nordmenn.

Annerledeslandet Norge, som ikke er fullverdig medlem av EU i og med at vi “kun” er EØS-medlemmer (B-medlemskap og knapt det). Stoltheten over å kunne bestemme selv har vært et aldri så lite varemerke for Norge. Imidlertid går muligens utviklingen feil vei:

Er vårt land så fritt, godt og demokratisk som er enkelte vil ha det til? Historisk sett har landet vårt turt å ta egne beslutninger og å gå mot strømmen, f. eks. å stå på utsiden av EU – Den europeiske union. Nå derimot: Pengene, kapitalismen, nyliberalismen, internasjonale handelsavtaler/reguleringer, globalisering, grådighet og EU/EØS styrer mer og mer. Norge avstår stadig mer av sin suverenitet gjennom inngåelse av internasjonale avtaler, hvor mange av dem er relatert til EU/EØS. Denne avståelsen av suverenitet eller maktoverdragelsen er muligens på grensen mot å være lovstridig mot grunnlovens § 1. Vi gir fra oss landets suverenitet bit for bit, og samtidig selger vi ut arvesølvet (selger til utenlandske eiere, privatiserer og globaliserer). Det typisk norske og den norske modellen trues og brytes ned av globalisering, EU/EØS, diverse internasjonale handelsavtaler, nyliberalismen, new public management m. m.

 

Vi lever i en global verden som stadig blir mer fragmentert og polarisert (internasjonal trend). Enkelte, gjerne spesielt de unge, er usikre på framtiden og ser for seg dystre framtidsutsikter. Enkelte forenkler den komplekse verdenen gjennom å bli del av ekkokammer og alternative virkeligheter, inkludert alskens konspirasjonsteorier. Enkelte grupperinger har større makt enn andre i vårt samfunn. Den vanlige arbeiders påvirkningskraft er heller lav. Globalist, globalister og globalisme har blitt et skjellsord i enkelte øyne, mens det nasjonale og det norske benyttes som hersketeknikk.

Jeg støtter fullt ut internasjonalt samarbeid, men jeg er skeptisk til overnasjonalt samarbeid eller maktovertakelse. Ting kan absolutt gå for langt. FN / FN-sambandet (De forente nasjoner) støtter jeg imidlertid 100 % opp om. Jeg klarer ikke helt å forstå dem som lar seg provosere av at norske toppolitikere går med en FN-pin i stedet for et nasjonalt symbol på sin skjorte / jakke. Ja til FN og deres viktige jobb!

Slik ser FN-pins-en ut:

Det finnes også muligheter for bilderammer på Facebook for å vise sin sympati og støtte til FN-initiativet om bærekraftsmål:

 

Mer informasjon: Regjeringen.no: FNs bærekraftsmål og FN: FNs bærekraftsmål. Flotte mål som Norge absolutt bør støtte opp om. Jeg klarer ikke så noen motsetning mot å støtte og være glad i det norske samtidig med at man tenker litt på andre i denne verdenen.

Hanne Nabintu Herland har høsten 2018 lansert en ny bok med tittelen: “Det nye Babylon – Hvordan Vesten mistet sin storhet”. Boka omhandler Norges og Vesten sin framtid, kulturens overlevelse og verdier. Det hevdes at mye av dette er truet av globalisering, institusjonalisering, grådighet, materialisme, endret syn på hva som er rett og galt og ensidig vekt på selvrealisering. Blant annet legger hun skylda på “Janteloven” og “De internasjonale elitene”. Hun er nok inne på noe, selv om lite tyder på at jeg er helt enig i “resepten” eller løsningen på problemene som hun skisserer + årsaken til at det har blitt slik.

En trend for tiden er å gi tidligere hel- eller delstatlige virksomheter nye firmanavn / konsernnavn, og da gjerne helt “meningsløse” eller intetsigende nye virksomhetsnavn som ikke sier noe som helst om hva de driver med. Sist ut er NSB (Norges Statsbaner AS) som skal bli Vy. Tidligere eksempler er Statoil som ble til Equinor og deler av Statens vegvesen som ble til Mesta.

Arvesølvet til Norge og deler av vår kulturarv skal på død og liv brytes ned, privatiseres og revolusjoneres / endres. Endringene av navn og omorganiseringene vekker følelser hos mange, og det er slettes ikke alle som er positive til å endre på det som fungerer helt ok i utgangspunktet. Ellers koster slike omprofileringer og ny merkevareoppbygging en formue (og i enkelte tilfeller felles skattekroner), noe som vanskelig kan anses som vel anvendte penger.

Vi har hatt en del statsmonopoler, statsforetak og statlige aksjeselskaper / statlige selskaper, som har vært bra fungerende ordninger. Blant annet kan virksomheter slik som Norsk Tipping, NRK, Vinmonopolet, Posten, Telenor (Televerket), NSB (Vy), Statens Vegvesen, everk, helse og Statoil (nå Equinor) nevnes. Nå skal på død og liv slike ting privatiseres eller del-privatiseres, eventuelt splittes og deles opp. Samfunnsansvaret eller samfunnsoppdraget forlates, og alt skal måles i penger – kroner og øre (profitt).

Tidligere Statoil, som nå heter Equinor, kan godt nevnes litt spesielt. Deres engasjement i “fracking” – hydraulisk oppsprekking – borte i USA har ikke gått helt upåaktet hen. Mer har blitt skrevet om dette i miljøinnlegget. Økonomiske tap på sine utenlandssatsinger har de også gått på, i godt selskap med Telenor.

Tegn i tiden er aktiviteter slik som Yoga, “Mindfulness” og andre former for “New Age” (ny-religiøse fenomener, Østens mystikk). Negative trender blant nordmenn er beklageligvis overvekt og faren for livsstilssykdommer, og på den andre siden herjer skjønnhetstyranniet. Slanking, ernæring/mat og overdrevent helsehysteri/helsefokus tar tak i enkelte. Andre lar pengene og materialismen styre deres liv, som igjen kan medføre høy grad av egoisme og opportunisme.

Noe som irriterer meg ganske mye er ubegrunnet klaging og syting over skatter og avgifter blant landets rikeste. Mye vil ha mer heter det seg. Det virker som enkelte aldri får nok. Mange av sutrekoppene har ingen som helst grunn til å klage, da de tross alt lever på “livets lyse side”. Ufordragelige rikinger som ikke vil bidra til fellesskapet (vil lure seg unna skatter og avgifter) – og som truer med eller virkelig flagger ut seg selv og/eller sin næringsvirksomhet – kan jeg absolutt spare min begeistring for! Nullskatteytere og sutrende rikinger – dvs. rikinger som i liten eller i ingen grad vil bidra til fellesskapet gjennom sin utkrøpne skatteplanlegging – har jeg INGEN sans for. Skulle nesten ha vært skuddpremie på slike personer!

 

Nordmenn, et sutre- og klagefolk: Det ser ut for at det har blitt typisk norsk å klage og sutre over / på alt og ingenting, f. eks. for høy skatt, for høye avgifter, for dyre matvarer, dårlige veier, dyr alkohol, dyr bensin, høy lånerente, høye strømpriser, bompenger, kringkastingsavgift til NRK, regjeringens innsats, stygg arkitektur osv. Masse trivielle og uvesentlige i-landsproblemer (småting av noen irritasjonsmomenter) opptar oss i stedet for de store linjene i verden, men det er SELVSAGT lov til å klage og å ytre sin mening i ytringsfrihetens navn. Vi glemmer rett som det er hvor bra vi har det i Norge med vår høye velstand, levestandard og materialisme. (Materialismen gjør oss nok ikke lykkelige!) Og i tillegg kjører vi på med litt tendenser til dobbeltmoral / dobbelmoralisme og hykleri.

En del av landets befolkning lider av alvorlig narsissisme og selvopptatthet. Jeg i sentrum for enhver pris, det er meg, meg og meg som er det viktige, se på meg!! Det kjøres på med selvutvikling, wellness, egoistisk rosablogging, selfie-kultur, oppnåelse av egen personlig lykke, selvrealisering osv. osv.

Utviklingen slik jeg ser det går mot mindre fellesverdier, mer populisme, høyreekstremisme, fremmedfrykt og større økonomiske og sosiale ulikheter med egoistiske/opportunistiske individer som i liten grad vil bidra til fellesskapet. Vår materielle rikdom ser ut til å ha gjort oss svært egoistiske, selvopptatte og ute av stand til å vise empati med nødlidende som trenger det. Litt for ofte er vi oss selv nok. Enkelte vil hevde at nordmenn mangler respekt for autoriteter.

Muligens har vi til tider hatt litt for stor tro på evigvarende økonomisk vekst og oppgangstider for landet vårt, uten å se og å ta tilstrekkelig hensyn til de negative sidene ved dette. Den store økonomiske veksten har blant annet gått ut over miljøet vårt. Forhåpentligvis er det på sikt mulig å få til fortsatt økonomisk vekst samtidig med reduserte utslipp og redusert forsøpling, hvis smarte valg foretas. På sikt må den økonomiske veksten komme fra andre kilder enn olje- og gassutvinning, da klimagassutslippene (CO₂ m. m.) denne næringen medfører må kuttes.

Boligmarkedet: Det er i ferd med å oppstå klasseskiller og sosiale ulikheter mellom dem som har råd til å kjøpe/bygge sitt eget hus/leilighet, og dem som ikke har råd til dette og blir “forvist” til leiemarkedet. For noen kan det bli en uoppnåelig drøm om å komme seg inn på markedet, da de slettes ikke får innvilget nødvendige boliglån til å realisere husdrømmen sin. Slettes ikke alle har økonomi til å finansiere eget hus/leilighet av normal standard. Hvis de ikke har foreldre og/eller kommer fra rike familier (arv eller eierandeler) som har anledning til å trå støttende til da.

Hus og leiligheter er dyre (spesielt nybygg har høye boligpriser), og i tillegg stilles det egenkapitalkrav som spesielt slår skjevt ut for de unge. Spesielt kan det være vanskelig å komme inn på boligmarkedet for unge og nyutdannede, som både har store studielån, lite med egenkapital, usikre jobber (vikariater m. m.) og nybegynner-lønninger. Store renteøkninger i framtiden kan også ta knekken på økonomien for mange.

Likevel: En positiv ting med eiendomsmarkedet i Norge er at forholdsvis mange – på tross av kraftige økninger i eiendomsprisene de senere år – (fortsatt) har råd og anledning til å eie sin egen bolig (selveid), det være seg leilighet eller enebolig. Litt utenfor de store byene er også prisene noe lavere enn midt i bykjernene. Vi har en forholdsvis stor andel trehus i Norge, og vi er opptatt av å følge skiftende boligmoter og interiørmoter. Fra tidligere tider har vi en del “husbankhus” (primært fra 1970- og 1980-tallet).

Men, og et stort men! Vi låner oss til fant! Norge er på verdenstoppen når det gjelder personlig / privat gjeld (lån), og mye av dette skyldes at vi bor oss i hel. Hus- og eiendomsprisene er høye i landet vårt, og budrundene kan være harde. Det koster også masse penger å bygge eget hus eller leilighet. Alt dette fører til at nordmenn pådrar seg svært høy gjeld i forhold til vårt innteksnivå.

 

Litt “hummer og kanari” av bebyggelse på dette bildet ovenfor, men en del av husene er opprinnelig “husbankhus” fra 1970- og 1980-tallet. Innimellom er det noen eldre og noen nyere hus som “bryter” med denne stilen. Trehus er vel nesten samtlige hus på bildet. Ganske typisk norsk bebyggelse og byggefelt, for dem som bor på utsiden av de store byene.

 

Jeg er oppvokst i og bodde mange år i Eigersund kommune, i opplandet rundt Egersund by. Det kan være på sin plass med et bilde derifra også:

 

Flott plass (“okka by” Egersund), men jeg er vel nå ganske så ferdige med denne plassen angående dette å være beboer.

Norge er ikke akkurat i tet når det gjelder sjenerøsitet (veldedighet, hjelpsomhet, frivillighet) ifølge CAF World Giving Index 2017. Konfliktfylte land og land med andre alvorlige problemer topper statistikken. Norge havner nede på en 20. plass. Vår tidligere solidaritet med andre mennesker har i de senere år måttet vike plass for mer og mer nasjonalpopulisme.

Etter andre verdenskrig var vårt land i stor grad vært preget av oppbyggingen av dagens velferdsstat og andre fellesskapsløsninger. Nå i disse blåblå tider trues velferdsstaten av privatisering, skattelettelse for rike og større sosiale og økonomiske ulikheter inkludert høy arbeidsledighet.

Forskjellene mellom rik og fattig er økende, og likeså barnefattigdommen. Vi kan se tydelige tegn på økte forskjeller mellom fattig og rik, samt altså økende barnefattigdom i landet vårt. Forskjellene begynner å bli godt synlige.

Vi har fått en rik og maktsterk elite – på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer – med masse makt og muligheter for å sette dagsordenen. Likheten mellom de ulike lagene i det norske folket er ikke så framtredende som før. Muligens er ikke forskjellene mellom arbeiderklassen og middelklassen kjempestor, men desto større hopp er det opp til den nye pengeadelen (makteliten, super-borgerklassen) på toppen.

“Landsmoderen” Gro Harlem Brundtland (Ap) har så vidt blitt nevnt. Samtidig er det naturlig å nevne Einar Gerhardsen (Ap) som populært ble kalt for “landsfaderen”, i forbindelse med at han som statsminister og politiker rett etter 2. verdenskrig bidro til oppbygging av det moderne Norge. I hans periode kom framveksten av den norske velferdsstaten, som han var en av hovedarkitektene for.

“In” i tiden er mistro mot etablerte medier (MSM) og deres journalistikk, hvor det “hagler” av beskyldninger om falske nyheter, vinklinger tilpasset eliten, politisk korrekthet og/eller venstrevridde nyheter. Motsatsen eller “redningen” fra falske nyheter og myndighetspåvirking / politisk påvirkning i de etablerte mediene skal visstnok være alternative nettsteder og medier på nettet, f. eks. Document.no, Resett.no, Rights.no og The Herland Report. Slike nye medier / “aviser” skal visstnok være garantister for å fremme norske verdier, kultur og identitet. I realiteten er det mye tull, tøys og løgn de publiserer, og de fungerer mer eller mindre som ekkokamre for likesinnede. Populisme, politiske løgner og “alternative” sannheter er også sentrale tegn i tiden.

Alt i alt er vel norske massemedier stort sett ganske så snille og greie, selv om også disse noen ganger kan ta noen snarveier eller trø i salaten. Noen ganger kan tabloide mediers jakt på sensasjoner medføre at usannheter eller uriktigheter blir publisert. Kildekontrollen blir for dårlig, eller ting settes vel mye på spissen for å få en god nyhet. Noe bruk av klikkagn (clickbait) er det også i norske medier.

Arbeiderbevegelsen (inkludert markering av arbeidernes dag, 1. mai hvert år), Arbeiderpartiet, fagforeninger, sosialdemokratiet og kirka stod i tidligere tider sterkt her i Norge, men dette er ikke så framtredende i dagens Norge. Sosialdemokratiet er nok i høyeste grad på hell i Norge, og også statskirken har mistet mye av sin tidligere storhet. Det kan også bli en del “storm i et vannglass”-tendenser i vårt land for små-bagateller og trivielle i-landsproblemer.

Elite / elitisme og politisk korrekthet har nesten blitt skjellsord her i Norge. Enkelte latterliggjør den politiske venstresiden, og de på venstresiden tillegges gjerne ideer og motiver som ikke er reelle. Sosialdemokratisk politikk likestilles feilaktig av enkelte med ren sosialisme eller kommunisme, som anses som totalt uønsket tankegods i enkelte miljøer.

En god del kan bli sagt om sex, samliv og norsk familiepolitikk. Noen vil nok hevde at den seksuelle moralen i Norge har blitt kraftig endret og dårligere i løpet av de senere årene. Enkelte mennesker skifter ofte partnere, og noen “hopper til sengs” (“løse på tråden”, alle norske jenter er horer?) med nesten hvem som helst. Sex er ikke lenger så tabu. Swingers har vel også blitt en greie. Skilsmisser, mine og dine barn og samboerskap har blitt naturlige deler av den norske hverdagen, men akkurat alt dette her er ikke særnorske fenomener da. Det er en del av samfunnsutviklingen i mange / flere land. Likevel vil i hvert fall jeg ALDRI tilbake til den konservative (“gode gamle”) moralen, familiepolitikken, verdisettet og livsstilen som f. eks. MorFarBarn-stiftelsen kjemper for.

Andre verdenskrig, ja. Historieinnsikt er viktig, da det sies at uten historien i bakhodet vil ting ofte bli gjentatt. Likevel synes jeg snart det er på tide å “glemme” eller i hvert fall tone ned fokuset på selv 2. verdenskrig (krigen, Tyskland og nazismen). Det er jo over 70 år siden den fant sted. Frigjøringsdagen 8. mai 1945 markeres av enkelte den dag i dag. Pr. 8. mai 2020 har landet Norge fått ha 75 år med fred, frihet, demokrati og velstand! Dette er ingen selvfølge eller noe man skal ta for gitt!

Den kalde krigen mellom øst og vest som vedvarte i mange år fra ca. andre verdenskrig og fram til ca. 1990-tallet kan nevnes. Sovjetunionens fall fant til slutt sted, men man skal heller ikke spøke med dagens Russland. Den russiske bjørnen – vårt naboland mot norskegrensen i nord – bør man ikke tirre unødvendig. De har muskler å vise fram hvis dette oppleves nødvendig.

Nordmenn kan innimellom være noe belærende og høye på seg selv og sin rolle i verden, f. eks. innenfor diplomatiet. Det utvises stor tro på at vi kan delta i og ha en ledende rolle i alskens fredsforhandlinger, hvor man relativt lett takker være nordmenn får løst store verdensproblemer.

Ok. Da blir jeg noe politiske av meg:

I forbindelse med valgkampen rundt Stortingsvalget 2017 besøkte Hadia Tajik (Ap) Trollpikken i Egersund. Det ble under dette besøket en del snakk om norske verdier. Ifølge henne er det en del norske verdier som er under press:

1. Avstanden mellom folk og makt er liten.
2. Vanlige arbeidsfolk er likestilt med arbeidsgiverne.
3. At barna våre lærer av hverandre i fellesskolen.
4. At folket sammen eier og har tilgang på norske naturressurser.
5. At kvinner og menn får de samme mulighetene.
6. At våre kunst- og håndverkstradisjoner overlever.

Lista er ikke uttømmende eller fullstendig. Skylda for presset mot verdiene gir hun den politiske høyresiden.

Det snakkes av og til om den norske modellen (økonomi, arbeidsliv, politisk system, velferdsordninger) eller eventuelt den nordiske modellen. Denne blir “truet” av blåblå egoistisk politikk, spesielt politikken fra FrP. Enkelte vil hevde at det norske folk i utgangspunktet har en sosialdemokratisk folkesjel, hvor fellesløsninger og like muligheter for alle har preget landet.

Min hellige overbevisning: Så visst har vi råd til å beholde dagens velferdsgoder og offentlige løsninger. Dette forutsetter at det blir slutt på å dulle med landets rikeste i form av totalt unødvendige skattelettelser. De som har mye kan sannelig få bidra i større grad enn i dag til fellesskapet for å opprettholde det gode norske systemet vi har for utjamninger i levekårsforskjeller.

Rødgrønn politikk er mer i samsvar med norske verdier slik jeg ser det enn blå politikk, hvor FrP sin politikk er spesielt uspiselige.

Populisme (høyrepopulisme) kan true vårt liberale demokrati. Troen på rettsvesenet, medier, menneskerettigheter og markedet er sviktende blant enkelte, og likeså tilliten til myndigheter, politikere og ledere. Den ukontrollerte globaliseringen på sin side går ut over det nasjonale demokratiet, og uten en viss kontroll med markedene kan demokratiet bli undergravd. For mye maktkonsentrasjon på få hender er ikke gunstig for demokratiet.

Velgermisnøyen med det etablerte brer seg i enkelt kretser. Enkelte føler seg ignorert og oversett av “eliten”, og de ønsker endringer hvor deres mening også blir hørt og hvor de får del i samfunnsutviklingen og godene. Minoriteter og mindretallsinteresser må hensynstas og bli hørt, og veksten må bli fordelt på en mer rettferdig og akseptabel måte.

Heldigvis har ikke den verste uthulingen av demokratiet rammet Norge helt ennå. Imidlertid gjelder det å være på vakt og kjempe for å beholde det demokratiske systemet vi har og som fungerer bra. Amerikanske Trump-tendenser er ikke ønskelig i Norge.

Kristendommen og religion generelt

Kristendommen og kristne høytider og markeringer kan sies å være en viktig del av vår felles nasjonale – norske – identitet. Høytidene, helligdagene og feiringene bør vi holde hevd på. Imidlertid er det ikke særlig bra når man havner over i kristen nasjonalisme, jf. USA. (La religion og tro være det det er, og ikke bland det for mye sammen med politikk og samfunnsutvikling!) Til tider har mangt og mye blitt stemplet som synd og syndig av kristne, f. eks. trekkspillet, trommene, rockemusikken, farge-TV, kino, dans osv.

I denne bloggen skriver jeg mye om kristendom og protest mot enkelte former for kristendom. Også tvilsomme religiøse momenter er en del av dagens norske verdier og dagens Norge, f. eks. diverse ekstreme former for kristendom. Eksempler på dette er miljøer preget av ekstrem karismatikk og TV Visjon Norge-miljøet. Miljøer som fokuserer mye på dommedag, endetid og Guds straffedom er det god grunn til å ta avstand fra, og slike miljøer framstår som ganske så unorske. En god del av importen av impulser i kristen regi kommer fra USA, inkludert omstridte og tvilsomme TV- og pengepredikanter slik som Jan Hanvold. At vi lar penge- og mirakelpredikanter “herje på” i Norge både irriterer meg og gjør meg flau. Det er også en del andre tvilsomme forkynnere som har sitt virke innenfor landet Norge sine grenser.

 

Fra gammelt av var kristendommen en naturlig del av samfunnsliv og kultur. Vi har den dag i dag mange språklige uttrykk og markeringer av helligdager som har sin opprinnelse i landets gamle statsreligion. Lenge var det slik at “alle” var medlemmer av statskirka, og deltakelsen på gudstjenester var betydelig høyere (prosentvis) enn i dag. Alle døpte sine barn i kirka, de giftet seg i kirka, kun begravelser med et kristent innhold fant sted og det var svært sentralt å bli konfirmert i kirka. Den evangelisk-lutherske kirken / retningen har dominert her i landet vårt.

Hele samfunnet og politikken har til tider i høy grad vært påvirket av kristne verdier (verdier, kristen kulturarv og tradisjoner), og tidligere stod bedehuskulturen og misjonsengasjementet sterkt i mange byer og bygder. Pietismen, Hans Nielsen Haug og Bibelbeltet kan fort nevnes. Mange misjonærer – på godt og vondt – har også blitt sendt ut fra Norge til det store utland.

Norge ble kristnet over en lengre tidsperiode på sannsynligvis noen hundre år, delvis gjennom bruk av sverd og blod og blant annet via kongene / eliten (jf. de tre misjonskongene). Fra midten av 1000-tallet var landet praktisk talt “ferdig kristnet”. Opprinnelig var det katolsk tro som rådet, men reformasjonen gjorde om på dette hvor evangelisk-luthersk tro / religion overtok (protestantisk). I mange år var forkynnelse forbeholdt prestene og de geistlige, men etter hvert fikk lekmannsforkynnelsen også sitt lovlige gjennombrudd (på midten av 1850-tallet). Men spar meg for mer dyrking av og pisspreik om “prektige” Hans Nielsen Hauge.

Norges “nasjonalsalme” med tittelen “Gud signe vårt dyre fedreland” – skrevet av Elias Blix i 1891 – sier også noe om hvor innvevd i hverandre tro og Norge har vært / er. Til og med Grunnloven og den norske konstitusjonen generelt har vært inspirert av den kristne tro. Mange nordmenn mener visstnok at Islam er uforenlig og ikke i samsvar med norske verdier.

Grunnloven er tilnærmet “hellig” for oss nordmenn

To sentrale paragrafer fra Kongeriket Norges Grunnlov fra 1814, gitt i riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, med senere endringer:

§ 1. Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.

§ 2. Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Inndelingen i utøvende makt (regjeringen) lovgivende makt (Stortinget) og dømmende makt (domstolene) framgår av loven (parlamentarismen), og likeså diverse bestemmelser om konge og kongehus (monarkiet). Menneskerettigheter og diverse alminnelige bestemmelser inngår også i loven.

Kilde: Lovdata: Kongeriket Norges Grunnlov, bokmål-utgaven.

Grunnloven av 1814 – nyere plakatopptrykk.

 

Selvsagt skal man i Norge favorisere kristendommen, selv om religionsfrihet er en selvfølge. Vi har en lang historie med kristentro i vårt land, hvor det kristne tankesettet infiltrerer store deler av samfunnslivet den dag i dag. Kristendommen har en særstilling i Norge, og slik ønsker jeg at det forblir. Uansett framstår Norge i dag som et noe mer multireligiøst samfunn enn det som var tilfellet for kun noen få tiår siden.

I forbindelse med kristendommen og kristentroen kan begreper slik som avkristning, vekkelse, uheldig trosutøvelse, ekstrem-karismatisk forkynnelse og kritikkverdig kristendom nevnes. En del frimenigheter, trossamfunn og ikke minst sekter har dukket opp på siden av Den norske kirke (DNK) i løpet av de siste hundre årene (+/-). Kirka har ikke lenger trosmessig monopol, men alt i alt er nok den kristne troen og de kristne verdiene på tilbakegang i landet vårt. Utstrakt religiøs nasjonalisme blant kristne er HELDIGVIS på vei ut her i Norge.

Sekter og enkelte tvilsomme frimenigheter kan til tider være en styggedom for landet vårt. Slike forsamlinger og trossamfunn misbruker i enkelte tilfeller de flotte verdiene religionsfrihet, ytringsfrihet og menneskerettigheter. De driver på med tvilsomme religiøs trosutøvelse, hvor de bruker de nevnte frihetene og rettighetene som et forsvar for å få være i fred. De beroper seg beskyttelse for seg og sin virksomhet basert på slike verdier.

Vi nordmenn kan sies å være kulturkristne eller å bo i et samfunn preget av nominell kristendom. I vårt språk har vi den dag i dag i bruk en del begreper og uttrykk med opprinnelse i den kristne troen. Kultur, samfunn og politikk har vært og er fortsatt delvis påvirket av det kristne. Helligdager og høytider med et Bibelsk utgangspunkt markeres.

Enkelte påstår at Norge er et “kristent land”. I mitt verdensbilde kan ikke et land i seg selv ha noen tro eller være kristent, men et land kan ha få eller mange troende og/eller religiøse mennesker / innbyggere. Et lands folk kan begrunnet i sin tro i større eller mindre grad påvirker politikken og styresettet.

Enkelte svovelpredikanter og mørkemenn truer med at Guds straffedom skal bli utøst over landet vårt. De såkalte “kristne verdiene” til Oslo Symposium-“banden” står i hvert fall jeg gladelig over.

Enkelte hevder at det finner sted systematiske rettighetsbrudd mot barn og unge i trossamfunn, som blant annet inkluderer skremmende / dømmende helveteslære, ekstrem-karismatikk, demonutdrivelser, sosial kontroll og liten reell trosfrihet for barna som vokser opp med “indoktrinerte” foreldre. Det kristne og kristne verdier er ikke bare av det gode.

Vi har også noen såkalte kristne partier, f. eks. Kristelig Folkeparti (KrF) og Partiet De Kristne (PDK). Norge har lenge pga. KrF vært annerledeslandet når det gjelder bioteknologi. De fantastiske mulighetene som teknologien gir (eggdonasjon, fostertester, assistert befruktning for enslige m. m.) skulle ikke utnyttes pga. partiets gammeldagse “etiske” / religiøse mørkemannssyn. HELDIGVIS ble det full seier (Stortingsflertall) 26.05.2020 til dem som har ønsket seg en oppmykning av bioteknologiloven – mot KrF sin e ønsker og vilje! Sære stiftelser og organisasjoner med gammelt og avdanket verdigrunnlag slik som MorFarBarn og Kristen Koalisjon Norge (KKN) kan jeg heller ikke gå forbi i stillhet uten å ha nevnt dem.

En (delvis) interessant kronikk stod å lese i Fædrelandsvennen skrevet av Helge Sten Thorbjørnsen, tittel “Å hestehandle med verdier“. Ifølge kronikkforfatter er det mange verdier som svever rundt i lufta og i det politiske Norge samtidig: Kristne verdier, norske verdier, humanistiske verdier, annenrangs verdier, kalde og varme verdier, sentrumsverdier, muslimske verdier osv. Interessen for verdier og verdidebatten er stor, ikke minst pga. KrF sitt veivalg.

Det forfatter vel delvis er redd for er at KrF sin hestehandel med verdier i verste tilfelle kan ende med “opphørssalg” for både partiet og verdiene. Selv er jeg like holden til hele Kristelig Folkeparti (KrF), og jeg kommer ikke til å sørge eller gråte over at de eventuelt forsvinner ut av det politiske landskapet.

Utrolig, men sant: Enkelte “tror” (dyrker) den dag i dag norrøn gudstro og mytologi (Tor med hammeren, Odin, skapelsesmyten osv.). Enkelte har også dyrket satanismen i Norge i senere tider (jf. påtenkte kirker, kirkebranner), og spesielt på 1990-tallet var det litt fart over dette.

Konge (monarki) vs. president (republikk): Personlig er jeg noe skeptisk til den delen av landets statsform som har å gjøre med kongehuset og monarkiet. Trenger vi virkelig kongehuset? Det blir noe feil – i mine øyne – å la gå i arv titler, adel og makt. Kongehus i et moderne demokrati er vel mer eller mindre et paradoks og en kuriositet, for lengst gått ut på dato.

Imidlertid har republikk også sine utfordringer, hvis vi f. eks. skulle bli sittende med en president slik som Trump her i Norge. Alt i alt har vi vært heldige med det norske kongehuset, i og med at de kongelige har oppført seg fint og ikke skapt de store intrigene, noe som slettes ikke har vært tilfellet med enkelte av de andre kongehusene i Europa. Mange nordmenn er også stolte og takknemlige for vår flotte kongefamilie.

Det vi vel ikke er så stolt av nå i etterpåklokskapens navn er jødeparagrafen som lenge (fram til 1851) var en del av grunnloven. Paragrafen sa enkelt og greit at jøder var uønsket i vårt land. Opprinnelig hadde heller ikke alle stemmerett her i landet, f. eks. eiendomsløse husmenn kunne opprinnelig ikke stemme (fram til 1898). Kvinner fikk først sin stemmerett i 1913.

I NRK TV-programmet “Valg 2017: Din stemme” fikk komiker Harald Eia presentere sitt “korstog” mot kristendommen under skalkeskjulet humor. Det ble framstilt som om det har vært en langvarig motsetning eller konflikt mellom opplysningstiden og kristendommen. Man fikk inntrykk av at kristendommen oppigjennom senere historie har vært en stor bremsekloss for den gode utvikling. Det som ble presentert rundt kristendom og kristne verdier av nevnte komiker er faktisk helt feil.

Vi holder (delvis) i hevd markeringen av diverse kristne / kirkelige høytider og helligdager, og nåde dem som prøver å “tulle” (kødde) med disse dagene og tradisjonene. Vi feirer og markerer – gjerne med en kombinasjon av kristent og verdslig innhold – advent og jul, påske, Kristi himmelfart og pinse. Midtsommerfest i form av Sankthans / Jonsok markerer vi også, som kristelig sett er en kirkelig høytid 23. (aften) og 24. juni til minne om fødselen til døperen Johannes. Vi har også mange ord og uttrykk som opprinnelig kommer fra og har tilknytning til kristendommen.

Vår historie

Vi har også momenter i vår historie som det er liten grunn til å rope hurra for. Vår behandling av samer (fornorskingspolitikken m. m. overfor urbefolkningen samer) og jøder har vel ikke vært all verdens god. Noe av det samme kan sies om behandlingen av sigøynere/romfolket. Vikingetidens voldelige plyndringstokter er heller neppe noe vi trenger å være særlig stolte over. Nordmenn har også deltatt i voldelige korstog i kristendommens navn.

Enkelte romantiserer og vil videreføre kulturen fra vikingtiden, og de uttrykker stor stolthet med å ha vikinger som forfedre og vikingblod i blodårene. Dette må kunne kalles nasjonalromantikk på steroider. Vikingtiden og vikingene har en del negative side med seg som det slettes ikke er noen stor grunn til å være stolt av. Vikingene var blant annet: Pirater, brutale krigere, de plyndret hemningsløst, drepte, blodtørstige voldsmenn, fryktløse barbarer, ekstrem oppvisning av maskulinitet m. m. Hvorfor enkelte synes det er så tøft å springe rundt med lekeutgaver/modeller av tidligere tiders vikinghjelmer, klær og våpen kun for gøy finner jeg rart.

 

Det er ikke mindre rart at enkelte dyrker og ser opp til den norrøne gudelæren og den norrøn mytologien.

Norge har en relativt kort historie som egen uavhengig nasjon. I ca. 525 år fram til 1905 var vi i union med Danmark (434 år, 1380-1814) og så med Sverige (91 år, 1814-1905). Vi fikk vår egen grunnlov i 1814, vedtatt i riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814.

 

Norge har i nyere tid vært utsatt for og delaktig i både 1. og 2. verdenskrig. I 1. verdenskrig (1914-1918) var Norge i prinsippet nøytrale, mens i 2. verdenskrig (1939/1940-1945) var vi på de alliertes side. Norge er pr. dags dato medlem av NATO. Soldater fra Norge (f. eks. Telemark bataljon) har også i de senere år deltatt i en rekke “skarpe” operasjoner i utlandet.

Vårt land har i tidligere tider vært preget av forhold slik som fattigdom, karrige / trange kår, krig, dødelige sykdomsepidemier (Svartedauden, tuberkulose m. m.), massiv utvandring, store forskjeller mellom fattig og rik, dømmende samfunn med trange rammer og moralisme m. m. Enkelte kunstnere har levd i “landflyktighet” rundt i Europas storbyer, og i dagens samfunn har vi enkelte “skatteflyktninger” som har flagget ut fra Norge. Sistnevnte gruppe ser jeg ingen grunn til å synes synd på.

Lenge var vi et relativt fattig land som hadde nok med vår egen overlevelse. I en periode var det mange som i nøden (og litt eventyrlyst) emigrerte til USA. Oppdagelsen av oljen og gassen i Nordsjøen og pengene denne medførte snudde opp-ned på vår økonomiske situasjon.

I nyere tid har mange rølpete bygdefester funnet sted med masse “bonderølp” / fyll. En del overgrep har helt sikkert også funnet sted i forbindelse med ville feiringer. Russefeiringen kan og til tider gå noe over stokk og stein.

Kvinnekampen for å få likestilling og likeverd er sentral del av den norske historien. Kvinne- og likestillingskampen har kommet ganske langt i Norge, men det er fortsatt noen “kalde gufs” fra fortiden innenfor religiøse miljøer m. m. Noe “Mansplaining” finner og sporadisk sted rundt forbi. Relativt like muligheter uavhengig av kjønn, og lik lønn for likt arbeid burde være en selvfølge i et moderne land som Norge. Overgrep, hetsing og mannssjåvinisme bør alle si nei takk til. Diskriminering basert på kjønn, etnisitet, legning, funksjonshemminger, religion osv. burde ha tilhørt fortiden.

Likeså er det viktig å ikke glemme arbeidernes kamp innenfor industrien for å få lov til å organisere seg i fagforeninger. Fagforeningene har kjempet mang en hard kamp for at vi har dagens relativt trygge og regulerte arbeidsliv med alle de goder og rettigheter dette medfører. Takk og pris at vi har fagforeningene (arbeidstakerorganisasjonene), og at det på veldig mange arbeidsplasser er lov å være fagorganisert og hvor fagorganisasjonene faktisk også har en tålig stor påvirkningskraft.

Arbeidslivets organisering med den norske modellen er under press, hvor det forpliktende trepartssamarbeidet (arbeidsgivere / arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakere / arbeidstakerorganisasjoner og staten) henger i tynne tråder. Det går i en mer autoritær retning med mindre innflytelse for arbeidstakere og tillitsvalgte på arbeidshverdagen og beslutninger i arbeidslivet. Sosial dumping, dårligere arbeidsrettigheter og midlertidighet truer.

For tiden rare eller ikke-rasjonelle behov for å ta et oppgjør med historien. Bygninger ønskes revet, statuer fjernet, veggbilder demontert, gatenavn endret osv. Ofte kreves slikt pga. den eller de historiske personene bak var brutale, nazister, rasister, støttet slavehandel osv. Alt dette ses med dagens øyne, uten å ta hensyn til historien og tidsepoken ting skjedde i. La nå de historiske heltene få fred, da de tross alt for lenge siden er døde og faktisk betydde en del for sin samtid – på godt og vondt. Til tider kan nordmenn være litt historieløse og fordomsfulle, ja. Til andre tider romantiseres forhistorien.

Verdensarv i Norge: Norge har pr. 2019 åtte oppføringer eller steder på FN-organisasjonen UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Nordmannen

Nordmenn er et lite hjertelig folkeslag/lite varmt folkeslag. Vi kan oppfattes som et kaldt og kjølig folkeslag, og noen vil muligens gå så lang at de vil kalle oss noe uhøflige, arrogante (høye på pæra) og reserverte. Vi er forsiktige med å ta kontakt med og å hilse på fremmede (unntatt i fylla, i utlandet og på fjellet). Å vise masse følelser offentlig er heller ikke vår greie sånt i utgangspunktet, utenom på fotballkamper og i fylla/på fest. Skal vi være stolte over slike ting også? Jf. kommentar fra “Anonym” lagt inn 27.09.2018 under artikkelteksten som omhandler slike ting.

Nordmenn er ikke et folk som viser mye følelser utad, utenom når man altså er fulle (på fylla) eller på fotballkamp. Boka “The Social Guidebook to Norway” har en beskrivende illustrasjon på forsiden angående hvordan nordmenn viser og ikke viser følelser gjennom ansiktsuttrykk. Man har tilnærmet likt “nøytralt” ansiktsuttrykk uavhengig av om man er glad, trist eller sint. Imidlertid blir vi på “smileren” og utviser ekte følelser når man har drukket alkohol og er fulle.

Å diskutere vær og vind kan vi gjøre sammen bekjente, men å gå inn på dypere og mer personlige samtaleemner sitter normalt sett langt inne blant nordmenn flest. Å holde på masken og å være noenlunde normal (A4-person og liv) er viktig for folket. Mange ønsker ikke å skille seg ut eller å være til bry. Vi slipper ikke inn fremmede i for stor grad inn i våre liv (for nærme), men du verden hvor viktig det er for enkelte å framstå som en vellykket person med en perfekt ytre (falsk) fasade.

Noen vil ha det til at Janteloven inkludert misunnelse ødelegger og styrer det meste, noe jeg er (delvis) uenig i. Av og til er Janteloven rett og slett et bra gode vi har i Norge (og Skandinavia ellers) for å jekke ned enkelte når dette er på sin plass. Det gjør ikke samfunnet noe godt at man blir alt for høye på seg selv. Det er slettes ikke alle drømmer som skal eller bør følges.

Et nytt og skremmende fenomen er oppførselen til enkelte på skadesteder. Det har blitt viktigere å ta bilder/video (selfier m. m.) med hjelp av mobiltelefonen enn å hjelpe til og å slippe fram hjelpepersonell på ulykkesstedet. Skremmende og betenkelig utvikling!

Enkelte kritiske røster påstår at det er et problem med den norske konformiteten. Det er visstnok ikke fullt ut lov til å være seg selv, det er sterk sosial kontroll og mange uskrevne regler / uskrevne lover å forholde seg til. Likhet og ensretting har ifølge kritikere vært tradisjonelle idealer, hvor ingen skulle skille seg ut eller stikke seg fram. Muligens er nordmenn også preget av konfliktskyhet?

Dette er de uskrevne reglene “alle” nordmenn følger

Typisk norsk å være litt sær. Nordmenn er litt spesielle. Vi har diverse uskrevne regler som “alle” nordmenn «må» følge, hvor noen eksempler følger nedenfor:

• Patriotisk forhold til lokal julebrus og/eller øl.
• Ikke gå ved siden av noen på gata du ikke kjenner.
• Ikke lov til å ta det siste kakestykket (eller siste produktet i en butikk).
• Nordmenn er dårlige på og føler oss ukomfortable når man må til med småprating («smalltalk») med fremmede. Noe reserverte og innesluttende overfor ukjente mennesker.
• Intimsone på buss.
• “Lader” oss i sola selv om det er iskaldt. Vi bare må ut i finværet.
• Gjenglemte votter hengende på trær og gjerdestolper.
• Hils på fremmede kun på utvalgte steder (ute i naturen på gåtur, campingplasser, på sjøen osv.)
• Er det skiføre skal alle ut på ski.
• Nordmenn som trener, f. eks. på ski, kan være ekstremt aggressive, irritable for forstyrrelser og målbevisste.

Kilde, men med noen tilpasninger og justeringer: TV2 underholdning: Dette er de uskrevne reglene «alle» nordmenn følger.

Trange sosiale normer og uskrevne sosiale regler gjelder i Norge.

 

Noen av de norske verdiene og kulturen er det lett å få øye på, mens andre forhold er mer skjulte (jf. et isberg/isfjell ute i havet hvor bare en liten del av det er synlig på overflaten):

 

Illustrasjonen er hentet fra Janine’s Music Room og hennes artikkel “The rest of the iceberg”. Selv om artikkelen ikke omhandler norske forhold har figuren absolutt stor relevans.

Norge som et homogent land er vel mer eller mindre en myte. Vårt land har blitt flerkulturelt, vi henter impulser fra ulike steder og det er (økende) uenighet, mangfold og forskjeller i hvordan nordmenn tenker og lever. Vi har gått fra et homogent samfunn til et mer pluralistisk.

Redselen eller frykten for et flerkulturelt eller multikulturelt samfunn forstår jeg meg ikke på. Påvirkning fra flere kulturer kan som oftest være en berikelse og et gode for den sunne samfunnsutviklingen. Mangfold er flott, og et raust og inkluderende samfunn kan være ønskedrømmen for mange av oss nordmenn. Imidlertid mener jeg ikke at vi skal være helt naive eller godtroende i noen som helst retning: Selvsagt skal vi si nei takk til høyreekstrem og/eller venstreekstrem ideologi (ekstremisme og radikalisering), og islamsk maktovertakelse i Europa samt ekstrem Islamisme er selvsagt ikke ønskelig. Redselen for det ukjente, fremmedfrykt og motstand mot endringer finnes nok i en god del nordmenn i litt vel rikt monn.

Norge har lange tradisjoner for likhet og likeverd. Nå har ulikhetene og forskjellene blitt større pga. samfunnsutviklingen (nye landsmenn, nordmenn reiser mer til utlandet og tar med seg nye impulser tilbake osv.). Vi nordmenn er ikke så like lenger. Vi er ikke så kulturelt homogene som enkelte vil ha det til.

Tidligere ble alle “utsatt” for den samme kulturpåvirkningen via enhetlig fellesformidling av litteratur, sang/salmer, musikk og kun en TV-kanal (NRK) hvor “alle” landets innbyggere fulgte med på de samme programmene. Nå er ikke samfunnet så homogent lenger.

Norges nasjonalskatter her og der. Å skrive om MGP-klassikeren og Bobbysocks-sangen “La det swinge” splitter Norge og skaper bråk. Innholdet kritiseres og man ser ikke humoren, og enkelte anmeldere og andre forståsegpåere kaller versjonen for en russelåt eller revylåt. Enkelte nordmenn er virkelig hårsåre.

Har vi nordmenn en svært sær sang- og musikksmak? Det som blant annet får meg til å undre er masse dårlige resultater opp gjennom tiden i Melodi Grand Prix / Eurovision Song Contest. Ofte har vi hatt store forhåpninger, troen på oss selv og høye ambisjoner på forhånd, som har blitt gjort ettertrykkelig til skamme etter å ha fått få poeng og stemmer i konkurransen. (OK, vi har vunnet noen få ganger også – 3 ganger!)

Rapgruppa Karpe er en del av det norske musikklivet. Gruppa har flere ganger blitt nominert til spellemannprisen og også vunnet noen spellemannpriser. Selv liker jeg ikke rap, men det er jo bra at det finnes et mangfold i sang- og musikkverdenen. Støtter imidlertid det en bekjent skrev på Instagram for noen år siden: “Ingenting er så ille at ikkje trekkspel kan gjere det verre.” og “Så blir dei verande desse tre: Sekkepipe, trekkspel og blokkfløyte. Og verst av dei er blokkfløyta.” For egen del har jeg et anstrengt forhold til kirkeorgel, mens jeg i hovedsak liker rock av norsk og utenlandsk opprinnelse.

Neste tema:

Det norske språket må nevnes. Norge har to offisielle språk: Norsk med skriftspråks-variantene bokmål og nynorsk og samisk. I tillegg har vi en masse ulike dialekter, hvor spesielt i tidligere tider hver eneste bygd med respekt for seg selv hadde sin dialektvariant. Utstrakt kommunikasjon – verbal og fysisk – på kryss og tvers har redusert dialektmangfoldet en del i de senere år. Banning er også en del av det norske språket, og spesielt nordnorsk banning er i en divisjon for seg selv.

I tillegg til dialekter har man ulike utgaver av sosiolekter. I dannede hjem eller borgerlige hjem har det ofte tradisjonelt blitt snakket noe i nærheten av penere riksmål (bokmål). Dialekter i slike pene kretser har gjerne blitt sett på som simplere gatespråk for arbeiderklassen.

Språket har utviklet seg fra urnordisk til norrønt og gammelnorsk. Det norske språket vi nå snakker – moderne norsk – hører til den indoeuropeiske språkfamilien og den germanske greina. Vi har mange lånord i det norske språket, og en del fornorskning av ord med utenlandsk opprinnelse har funnet og finner sted. I den forbindelse kan uttrykket norvagisering nevnes, hvor låneord fra andre land gis en stavemåte og tilpasses norsk rettskrivning. Språket kan også innebære humor og finurligheter, noe som kommer fram på en glimrende måte via TV-programmet på NRK med tittelen “Eides språksjov“, et TV-program som NRK velger å legge ned ifølge nyhetene april 2024.

Vi har “mye språk” tatt landets størrelse (lite land målt i innbyggertall) i betraktning. En del (nesten-)nasjonalister kunne forresten med fordel ha vært en god del bedre i rettskrivingen og grammatikken innenfor norsk skriftlig. Mye skriftlig materiell er preget av språkmessig slurv bestående av unødvendige skrivefeil, dårlig grammatikk og feilaktig begrepsbruk. Beklageligvis er det i enkelte sammenhenger blitt mer og mer gjevt å bruke engelske uttrykk i stedet for norske ord (f. eks. account managere, kick off osv.). Selv er jeg skeptisk til utvanningen av det norske språket gjennom å blande inn ord fra andre språk, og da primært engelske ord uttrykk. I Norge snakker vi norsk, ferdig snakka!

Det norske språket er en viktig del av vår identitet, og enkelte misliker sterkt “språklig forfall”. Imidlertid er språket alltid i konstant endring og utvikling, hvor f. eks. de unge bidrar til endringer gjennom sin språkbruk. Det er helt naturlig med en endring og utvikling i språket, uten at det er noen stor fare på ferde. Ofte misliker vi og lar oss provosere av endringer – språklige fenomener – som bryter med våre egne personlige prinsipper og preferanser.

Beklageligvis er det norske språket noe truet. Engelsken sniker seg inn over alt i internasjonaliseringens og globaliseringens navn, inkludert innenfor stillingstitler. Språk og språkkritikk kan brukes feil for å dele folk inn i ulike klasser eller for å framheve sosiale forskjeller.

Ulike folkegrupper og interne ulikheter

Vi er ett folk, men vi har et geografisk langstrakt og vilt land bestående av fjorder, fjell, daler, havområder, innsjøer, elver, værharde områder og noe slettelandskap. Norge har alt i alt et beskjedent innbyggertall (nesten 5,3 millioner pr. januar 2018).

Landets utforming (landskap) og demografi har alltid gitt oss en del kommunikasjonsutfordringer. Diverse lokale og regionale særtegn har naturlig fått utviklet seg, som igjen har medført ulike dialekter og forskjeller i lynne og kultur mellom de ulike regionene, mellom bygd og by og mellom de ulike landsdelene i vårt land.

En svært stereotyp gjengivelse basert på fordommer følger nedenfor:

• Nordlendinger: Rå humor, lite selvhøytidelige, gjestfrie, uformell, brautende, late, bannende fyllefanter og språklig vulgære.
• Trøndere: Harry væremåte, nedpå jorda, har trønderbart, bruker skinnvest, drikker karsk og hjemmebrent, har alltid en vits på lager, noe slitsomme og trivelige.
• Østlendinger: Alvorlige, selvhøytidelige, overlegne, alt nord for Hemsedal er Nord-Norge, blir lett krenket, snobbete, reserverte, hyggelige i festlige lag. Omfatter også Bærum eller Blærum, hvor “snobbete” og “utskjemte luksusdyr” (pappagutter osv.) bor.
  • Oslo: Er i utgangspunktet del av Østlendinger, men de skiller seg litt ut. De fleste kommer opprinnelig fra andre steder i landet eller fra utlandet, så det blir en miks av alt mulig (“rart”) her.
  • Hedmarkinger på sin side er stillfarne.
• Sørlendinger: Over-religiøse etter å ha bodd i det moraliserende Bibelbeltet, beskjedne, noe lukkede mennesker, treige, naive, kjedelige, sindige, vil ikke tråkke noen på tærne, kjører mye båt (de som bor med havet), snille, milde og blide. Språklig sett del av den bløte kyststripe.
• Vestlendinger: Trauste, ler bare i nødsfall, nynorsktilhengere, gårdselskere, krasse, gravalvorlige, tungsindige og pålitelige. Ofte preget av tidligere tiders behov for å vise nøkternhet og møysommelige. Kan være ganske frittalende og langsinte. Vestlendinger vet å nyte og å utnytte til sitt fulle enhver stund med fint vær, da de (vi) ikke er utskjemt med mange dager på rad med slikt. Sunnmøringer, Bergensere, Jærbuer og Siddiser er også vestlendinger, men de skiller seg noe ut:
  • Sunnmøringer: Gjerrige gniere, måteholdene og oppfinnsomme.
  • Bergensere: Patriotiske, selvopptatte, selvgode, brautende, et stolt folkeslag og til tider ganske intense og slitsomme for ikke-Bergensere.
  • Jærbuer: Fra Jæren. Kjører traktor, bygdekultur, går i Felleskjøpsdress, store i kjeften, trangsynte, driftige og arbeidsomme.
  • Siddiser (Stavanger): Bymennesker. Snakker pent. Byborger. Patriotiske. Oljen. Noen klysete i sin oppførsel. Selvgode.
• Samer: Urfolk med egen samisk kultur, eget språk, musikkformen Joik, egne klær, reindrift og mat med sitt særpreg.
• Utlendinger: Innvandrerbefolkningen utgjør ca. 17,3 % av befolkningen i Norge. Blant annet har vi mange innvandrere fra den tidligere “østblokken” og fra Sverige. Innvandrerne tar også med deler av sin kultur, verdier, særpreg og ballast til Norge.

Ja da, i høyeste grad stereotyp inndeling og masse fordommer gjengitt ovenfor. Imidlertid er det IKKE jeg som har diktet opp innholdet. Momentene har blitt hentet via intens Googling på nettet. Flere ulike grupper kunne ha vært inkludert i lista.

I vårt land finner vi mange ulike språklige variasjoner i form av dialekter. I tillegg har vi sosiolektene for ulike sosiale grupper, f. eks. blant innvandrere, ungdommer, religiøse miljøer og blant samfunnsklasser. Spesielt i byene har det alltid vært noen som prøver å gjøre seg “finere” enn det de er i snakket.

 

Vi utsettes alle for mye påvirkning, mange inntrykk og store datamengder. Vi nærmest bombarderes med kommunikasjon, informasjon, reklame, kommersiell og politisk påvirkning, gruppepress og andre former for påvirkning. Akkurat dette er vel ikke noe som kun gjelder for Norge. Hele den “siviliserte” verdenen (spesielt i I-land) opplever dette. Innimellom er det fint med noen slike soner:

 

Tidligere ble det snakket om klasseskille eller klasseinndeling i arbeiderklassen, middelklassen og borgerklassen (og muligens bøndene litt på siden). De fra borgerklassen kom fra såkalte møblerte hjem. Selv om denne inndelingen er noe avleggs, er det skiller mellom de mer og de mindre bemidlede i vårt samfunn. Forskjellene mellom rik og fattig er økende igjen, og den sosiale mobiliteten kan se ut for å være lav og synkende.

Historiske har det vært til dels vesentlige klasseskiller (stand, samfunnsklasser) her i Norge. Noen flere begreper rundt dette: Borgerskapet (overklassen), godseiere, storgårdseiere, husmenn, leilendinger, arbeidere og tjenere. De geistlige og adelen har også vært mer privilegerte enn folk flest. Vi har vel ikke formelt sett hatt slaveri i Norge, men de nederste på rangstigen har til tider framstått som nesten-slaver (blitt herset med).

Jeg ser det som noe bekymringsfullt at forskjellene igjen øker mellom fattig og rik her i Norge. Forskjellene mellom fattig og rik er i ferd med å bli større og tydeligere igjen, etter en del år der skillet mellom “borgerklassen” og “arbeiderklassen” ikke var så stort og markant. De rikeste har fått økt sin rikdom betraktelig i de senere år mens vi andre ikke har hatt en så gunstig utvikling.

Vi lever i en globalisert verden. Alt vi gjør, spiser og bruker (konsumerer) har elementer i seg fra hele verden. Det norske er ikke alltid så norsk, og hele vår tilværelse er farget av den pågående globaliseringen.

Hva tenker og forbinder utlendinger/turister med Norge og nordmenn? Noen punkter rundt dette følger nedenfor, hvor punktene stammer fra diverse Google-søk/treff:

• Norge er et dyrt land å besøke pga. høye priser og mange avgifter.
• Høye priser garanterer ikke alltid for god kvalitet. Både mat og overnatting er til tider overpriset, med dårlig samsvar mellom pris og kvalitet.
• Vakker og vill norsk natur, til tider røffe værforhold.
• Landet er rikt på olje og fisk.
• Rikt og velstående land, høy velferd.
• Fredelig land.
• Enkelte har hørt om personer/grupper innenfor den kulturelle sfære (kunst og musikk) slik som komponisten og nasjonalhelten Edvard Grieg, den norsk dramatikeren og lyrikeren (forfatteren) Henrik Ibsen, maleren Edvard Munch, popgruppa A-Ha og EDM-musikeren Kygo. Vi har også noen sportshelter og idrettskjendiser som er kjente utenfor landet Norges grenser.
• Enkelte ser på nordmenn som et noe reservert og kjølig/kaldt folkeslag, viser lite følelser i det daglige.
• Selvopptatte og stolte over å være norske, noe bortskjemte.
• Vikingehistorie.
• Kombinasjon av selvgodhet og Janteloven. Muligens er også Janteloven i ferd med å bli erstattet av X faktor-loven.
• Uhøflige.
• Nordmenn kan være noe arrogante, snobbete, trangsynte og høye på seg selv.
• Nordmenn er bortskjemte, klagete og misfornøyde, men med et oppblåst selvbilde.
• Annerledeslandet.
• Norske blondiner.
• Ikke så nøye med naken hud.
• Nordmenn er ærlige og dyktige, og har tross alt et tålig greit omdømme.
• Men: Norge er ikke verdens navle geografisk sett. Mange i det store utlandet har liten kjennskap til Norge. (Norge er jo hovedstaden i Sverige?)
• Og: Nei, isbjørnene går ikke fritt i våre gater, og heller ikke alle nordmenn har blondt hår og blå øyne.
• Enkelte personer med ikke-vestlig utenlandsk opprinnelse, gjerne konservative muslimer, vil kunne hevde følgende om norske kvinner (litt satt på spissen): De er seksuelt løsslupne horer, hvor kvinnefrigjøring, frihetsideal og likestilling står alt for sentralt. På den andre siden er ekteskap, familie og morsrollen mindre viktig for dem, noe som er å snu ting på hodet i forhold til konservative muslimers (religiøse) tankesett.
• Enkelte vil nok også stusse over statens og det offentliges store roller på de de fleste samfunnsområder, og den generelle tilliten man har til det offentlige.
• Svenskene (“Söta bror”) om nordmenn: Naive (lettlurte), dumme halv-tullinger, introverte, arrogante, selvhøytidelige, uintelligente (dummest i Skandinavia), religiøse, nordmenn trenger seg frem og tror de er noe, brautende, drar på “Harrytur” (handletur og fyll) til Sverige og nordmenn har et økonomisk overtak på svenskene (god økonomi og “masse” penger).
• I pressede situasjoner kan nordmenn bli irrasjonelle, egoistiske og hysteriske.
• Enkelte sleske norske bedrifter har utvist stor oppfinnsomhet med utnyttelse av krisesituasjoner til å skaffe seg lettjente penger, gjerne basert på andres frykt.
• Til tider er nordmenn egoistiske og opportunistiske, og vi nordmenn bor i et land som gjerne går sine egne veier.
• Vi liker å se på oss selv som et inkluderende, åpent, raust og imøtekommende samfunn, med høy grad av likestilling, likeverd og lav grad av rasisme. Virkeligheten er nok innimellom noe annen.
• Vi kan framstå som noe kravstore, og vi kan være noe misunnelige på andre og bli litt vel opptatte med å sammenlikne oss med andre.
• Noe lav toleranse overfor det som skiller seg ut fra det typisk eller “normale”.
• Er nordmenn et noe bøllete folkeslag?
• Nordmenn kan oppføre seg rølpete (flatfyll) under ferieturer til utlandet.
• I forbindelse med krigen i Ukraina er det enkelte som ser på nordmenn som krigsprofitører. Norge tjener grovt på høye priser på elektrisitet, olje og gass.
• Vi som nasjon tjener altså masse penger på andres ulykke (jf. krigen i Ukraina, og Europa sin samlede boikott av Russland), og noen mener vi framstår som noen uetiske superprofittører.

Turister fra utlandet setter vel likevel alt i alt pris på kunne komme reisende til Norge. De er ofte på jakt etter storslåtte opplevelser og fin, vill og vakker (uberørt) norsk natur. Natur- og opplevelsesbasert reiseliv (nordlys, fiske, vill natur osv.) er en sikker vinner innenfor turismen til Norge. Vi gjør innimellom noen framstøt for å prøve å trekke til oss turister og for å framstå som et spennende turistmål.

Ekstremdyrking av naturen og friluftslivet

Forestillingen “Hyttebok frå helvete” med Are Kalvø – sendt på NRK TV påske 2020 – hadde noen interessante vinklinger og poeng. Forestillingen omhandlet komikerens motvillige og mislykkede forsøk på å lære seg å elske naturen med fjellturer osv. Han representerer en minoritet som ikke elsker naturen og fjellheimen over alt annet.

De som fortapes til naturen oppfører seg nesten som religiøse (ekstrem-karismatikere) og/eller som narkomane. Mestring ute i naturen blir det viktigste for slike, og man mister dem mer eller mindre som venner (de blir “tapt til naturen”) pga. all tid brukes på hytter og friluftsliv. (Besettelse?)

 

Med å verdsette norske verdier ekstremt høyt sier vi også indirekte at norske verdier er bedre og høyere rangert enn andre lands verdier og levesett. Det kan også nesten høres ut som om etnisk norske nordmenn er overlegne andre folkeslag/raser (jf. nazismen). Det er skremmende at enkelte i fullt alvor tror på hvit nasjonalisme og den hvite rasens (“ariske rasen”) overlegenhet over andre raser. Eurabia og andre tilsvarende konspirasjonsteorier bør ikke gis plass i Norge.

Noen hevder i fullt alvor at norsk kultur er helt overlegen andres kultur (andre folkegruppers, etniske gruppers eller andre lands kulturer). Troen på norsk kulturs overlegenhet over andre kulturer er en noe skremmende selvdyrking og sykelig nasjonalisme / nasjonalkonservativ tankegang. Nei takk til et slikt syn og rangering!

 

Jeg synes det var skremmende å lese en artikkel i Vårt Land med tittelen “Mener vår norske kultur er overlegen” (bak betalingsmur). Det står der: “Seks av ti nordmenn mener vår norske kultur er overlegen andre kulturer. Ikke i noen andre vesteuropeiske land er den nasjonale tilfredsheten like høy.” Huff, dette begynner å minne om farlig nasjonalisme.

Fra artikkelen nevnt ovenfor er følgende sitat hentet:

• – Tallene reflekterer en utbredt norsk selvgodhet, som har styrket seg etter at Norge er blitt et absurd rikt land. Det er en tendens til å mene at vi får til alt: Mens vi klarer oss også gjennom økonomiske kriser, kan andre gjerne steke i sitt eget fett, sier professor Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo.

Normalt sett regnes Norge som et land med stor religionsfrihet eller trosfrihet, uten fare for forfølgelse pga. sin tro. I de senere år har denne friheten i en viss grad blitt noe truet. Det er ikke måten på hvor mye et klesplagg slik som hijab kan provosere, og det har også vært tilfeller hvor det ikke tillates bruk av religiøse symboler slik som et kors i smykkeform. Enkelte vil også ha bort alt som heter skolegudstjenester. Vårt toleransenivå overfor det religiøse er muligens på vikende front.

Opplæringsloven

Opplæringsloven som gjelder for opplæringen i landets skoler (grunnskoler, videregående skoler) m. m. sier en god del om hva våre myndigheter mener det er viktig å rette fokus på overfor barn og unge i undervisningssammenheng. Formålsparagrafen for opplæring er spesielt interessant i denne artikkelens sammenheng, gjengitt i sin helhet nedenfor:

§ 1-1. Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Lenke: Lovdata: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 1-1

En god del av de nevnte forholdene har å gjøre med ting som vi ser på som norske verdier. Alt i alt synes jeg formålsparagrafen fra nevnte lov er grei nok. Tålig balansert og ikke for indoktrinerende etter mitt syn, og med rom for nye og framtidsrettede justeringer og impulser utenfra.

Konspirasjonsteorier og nasjonalisme

Alle slags konspirasjonsteorier rettet mot Arbeiderpartiet, AUF og arbeiderbevegelsen lever i beste velgående blant deler av vår befolkning. Helt greit at man stemmer noe annet enn Arbeiderpartiet, men å beskylde nevnte parti for avkristning, islamisering, tjene fremmede makters ærend, avskaffing av nasjonalstaten og annet hat blir for dumt. Det er også noe stort vås at alle etablerte medier (mainstream media, forkortet MSM) er venstrevridde og har på sin agenda å reformere samfunnet. Likeså tullete er det å påstå at tilnærmet alle politikere og beslutningstakere er venstrevridde kommunister.

Kanskje er alskens konspirasjonsteorier en ny norsk verdi og del av det norske? Økt skepsis til politikere, medier og myndigheter er en del av dette bildet. Det er også en god del som utviser masse ubegrunnet mistillit og skepsis til det fantastiske norske barnevernet, hvor en ny norsk verdi i enkelte miljøer har blitt å være innbitte barnevernsmotstandere. Inntil nylig trodde jeg at jeg bodde i et land med opplyste mennesker, men ser innimellom at jeg tar feil når såpass mange nordmenn kan hoppe på og tro på ekstremt tynt begrunnede konspirasjonsteorier.

Vaksinemotstandere finnes også – til og med i Norge. Utrolig, så lenge som man vet hvor stor hjelp vaksine kan gi mot enkelte farlige sykdommer. Det er lov til å håpe at koronakrisen våren 2020 vil svekke vaksinemotstanden i Norge og verden forøvrig. Det finnes vel også tilløp til at enkelte nordmenn støtter og sympatiserer med konspirasjonsteorien over alle konspirasjonsteorier: QAnon.

En viss fare for å klassifisere og karakterisere alternative syn som konspirasjonsteorier og tilsvarende er at jeg fort kan bli beskyldt for å fare med hersketeknikker. Selv har jeg ikke noen ønsker om å benytte meg av hersketeknikker, men jeg kan forstå at enkelte opplever at det er akkurat det jeg gjør. Beklager så mye hvis noen opplever det slik, men for meg blir en del av det alternative synet på saker og ting litt vel drøyt for meg og min forståelse.

Enkelte ser ut for å ha blitt grepet av en form for nasjonalisme, eller eventuelt en moderne og ny runde av nasjonalromantikken. Vi driver med heltedyrking av oss selv og blir oss selv nok. Den norske nasjonale identiteten – vår identitet – blir det viktig å beskytte mot alt som oppleves som trusler mot den. Mange nordmenn er stolt av det norske, noe som kan skape både samhold og fare. En fare eller et problem som kan oppstå er at det kan bli grobunn for holdninger og maktmisbruk av typen “vi” (majoriteten) mot “dem” (minoriteten). Utstrakt egoisme på nasjonens vegne bør unngås.

 

Selvsagt må det være lov til en viss grad å hegne om norske verdier. Å verdsette Norge, norsk kultur og norsk levesett er helt fint det bare det ikke overdrives. Det er selvsagt absolutt lov til å være stolt over landet vårt og landets utvikling og historie, og det må være lov til å glede seg over friheten og velstanden. Imidlertid er grensegangen mellom sunn glede og usunn dyrkelse ganske hårfin. Dyrking av Norge og det norske og usunn nasjonalisme kan bli en besettelse, spesielt hvis det slår over i usunn og innestengt ultranasjonalisme. Vi bør ha muligheter for endringer, justering og utvikling. At alt bare skal være status quo ønsker i hvert fall ikke jeg. Dyrkingen av norske verdier kan gi oss angst for tilpasninger, videreutvikling og nødvendige endringer.

Selvsagt synes jeg det er helt greit med feiring og markering av 17. mai. Det må være fullt lov å feire grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. (Og: Samenes og samefolkets nasjonaldag er 6. februar.) Det må være helt greit en dag i året å markere gleden over ting slik som fred, frihet, demokrati osv. Litt patriotisme – inkludert lokalpatriotisme – må være lov så lenge det ikke bikker helt over til “avgudsdyrking” av landet vårt.

Sunn patriotisme for Norge og det norske er helt ok, men det kan fort bikke over i usunn nasjonalisme.

 

Fra en lederartikkel (se lenker i bunnen av dette innlegget) i Vårt Land i forbindelse med 17. mai 2021 gjengir jeg dette sitatet som jeg er helt enig i:

• “Men selv om det er riktig å være på vakt mot nasjonalismens sjåvinistiske uttrykk, er det likevel all grunn til å feire Norges grunnlov og alt det vi måtte tenke på som “typisk norsk”.”

Nasjonstanken og sunn nasjonalisme har på mange måter bygget opp vår nasjon og skapt det moderne Norge. Å ville bevare nasjonen Norge er selvsagt fult lovlig, og det må også være lov til å være litt små-stolte over landet vårt, den norske kulturen og verdiene som har formet Norge. Imidlertid må det ikke bikke over i usunn nasjonalisme der alt annet enn det norske er tilnærmet null verdt. Å få til en inkluderende nasjonalisme kan vise seg vanskelig å få til. Nasjonalisme trenger ikke å være synonymt med høyreekstremisme, men i en del tilfeller går populisme og høyreekstremisme hånd i hanske med uønsket nasjonalisme.

Dyrking av såkalte norske verdier kan bikke over mot mer ekstreme former for nasjonalisme. Enkelte viser en stor frykt mot at vårt land skal bli islamisert (Norge styrt av Sharialov, snikislamisert), og de er skeptisk til å ta imot flere asylsøkere/flyktninger til vårt land (fremmedfrykt/rasisme). Flyktninger og asylsøkere – migranter – som har kommet til Norge gis skylda for mye av det som går galt i samfunnet.

Det hevdes fra enkelte hold at f. eks. FrP i noen sammenhenger er drevet av reaksjonær nasjonalisme. Kjennetegn: Alt var mye bedre før-holdning, og krampaktig holde på det “gode gamle” i stedet for å prøve nye ting og ønske seg forbedringer.

Heldigvis – takk og lov – ble homofili og likekjønnede forhold (som innebærer sex) avkriminalisert i 1972. Det er fortsatt en lang vei å gå og kamper å kjempe via PRIDE etc. for å bryte ned gamle fordommer mot homofile. Fortsatt lever homofobien, ikke minst innenfor kristne (religiøse) miljøer. Selv er jeg i høyeste grad heteroseksuell, men jeg unner de homofile tilsvarende rettigheter og muligheter som oss heterofile. Ja til kjærligheten uavhengig av hudfarge, tro, kjønn eller legning.

 

LHBT = Lesbiske, Homofile, Bifile og Transpersoner.

Juni er en viktig måned for de “skeive” (ikke-heteroseksuelle). Pride-arrangementene pleier å bli avholdt da. Til ære for alt dette:

 

Happy Pride! Selv om jeg selv er heterofil er det viktig for meg å vise empati og støtte overfor dem som har en annen legning enn min egen. Jeg unner alle kjærligheten og lykken, uavhengig av seksuell legning og preferanser!

Hipp, hipp hurra! for 17. mai. Og denne gangen ikke bare pga. det er Norges nasjonaldag. Det er også den internasjonale dagen mot homofobi, bifobi og transfobi (IDAHOT), noe som visstnok markeres over hele verden. En viktig markering!

Hvor lenge – eventuelt i hvor mange generasjoner – må en person eller familie ha vært i Norge for å kunne kalle seg ekte nordmann eller norsk nok, uten å bli utsatt for rasisme, hatefulle ytringer eller diskriminering? Hvem er og kan med “stolthet” kalle seg 100 % norsk nordmann? Er det “nok” med norsk pass og norsk statsborgerskap, eller må man ha den riktige genetiske avstamningen (DNA)?

Noe som er helt UAKSEPTABELT i mine øyne er hverdagsrasisme rettet mot utenlandsadopterte, som gjerne har hatt det meste av sine liv her i Norge og som er norske på alle måter. Kan aldri personer med annen hudfarge eller etnisk bakgrunn enn den opprinnelig norske bli ekte nordmenn og norske? Hva med adopterte som har bodd her i landet i nesten hele sitt liv, 2. og 3. generasjons innvandrere osv.? Adopterte kan også slite med sitt selvbilde i og med at de ofte skiller seg ut pga. utseende (hudfarge og andre kroppslige trekk).

Den amerikanske bevegelsen Black Lives Matter (BLM) har (heldigvis!?) delvis nådd Norge også. Det kan være på sin plass med en liten opprydning i norske holdninger og væremåte for å unngå rasisme mot mørkhudete eller andre minoritetsgrupper. Nå er kanskje BLM litt vel ekstrem venstreidologisk aktivisme (ytre venstre, hvor vold, hærverk etc. visstnok er helt ok for å oppnå sine mål). Muligens er det bedre med “All lives matter”, dvs. alle liv betyr noe – uavhengig av hudfarge. Mer om BLM i mitt kritiske USA-innlegg, da det vel har sitt opphav “over there”.

Personnavn som gir tydelig indikasjon om utenlandsk herkomst – spesielt muslimske – ser ut til å “skremme” oss og å gjøre oss skeptiske. Hvem kan med stolthet og i “full lovlighet” for moralpolitiet / bunadspolitiet bære norsk bunad på 17. mai, være leder av 17. mai-komiteer osv. Selv regner jeg i hvert fall alle med norsk statsborgerskap som norske, men jeg er fullt klar over at andre ser annerledes på denne saken.

Norske bunader og festdrakter må man ikke tulle med, da det norske selvoppnevnte “bunadspolitiet” / “bunadspurken” fort er på farta. Hets, hat og sykelig nasjonalisme dukker fort opp hvis man prøver seg på litt egenkomponerte varianter eller kombinasjoner. Det tradisjonelle er spikret i stein og “kan ikke” endres. Naturlig utvikling og forbedringer uønsket.

Bunaden – det norske norske klesplagget – står nesten litt i fare for å bli protestplagg eller politisk plagg. I den senere tid har vi hatt både “bunadsgeriljaen” (protest mot nedleggelse av fødeavdelinger og sykehus) samt protester mot vindmølleutbygginger.

Norge som samfunn bør og må ta et oppgjør med rasistiske og diskriminerende holdninger.

 

Ikke alle nordmenn har vært noe særlig villige til å bistå i forbindelse med flyktningekatastrofen i Syria eller tilsvarende katastrofer/situasjoner. Alle er heller ikke særlig glade for at norske kroner og midler går til u-hjelp eller bistand i utlandet. Norge har vært og er en stor bistandsnasjon. En del nordmenn er seg selv nok, og de har nok med å pleie sin egen egoisme, opportunisme og griskhet. Ikke alle er opptatt av rettferdighet og rettferdig fordeling og omsorg for andre mennesker.

Diverse former for høyreekstremisme har også framgang (nynazisme, rasisme, nasjonalisme, fremmedfiendtlighet, antisemittisme eller jødehat osv.). Mye skyldes fordommer og stereotype forestillinger pga. for lite kunnskap. Radikalisering, fundamentalisme, terror, Sharia-lovgivning i Norge og voldelig ekstremisme er SELVSAGT IKKE ønskelig, uavhengig av side (islamister, antirasister eller høyreekstreme)!

Norge og mange andre vestlige land ser ut til å være villige til å droppe verdier slik som menneskeverd, likeverd og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Dette skjer i forbindelse med innvandrings- og asylsaker. I utgangspunktet er imidlertid Norge en godt fungerende rettsstat.

Litt sunn og balansert skepsis mot innvandrere, flyktninger og asylsøkere (migranter) må være lov. Det finnes lykkejegere, terrorister, ekstremister og kjeltringer som trekkes mot Norge, og disse trenger vi så absolutt ikke å ha her. Vi kan heller ikke ta imot ubegrensede mengder med innvandrere. Flyktninge-/innvandrings- og asylpolitikken kan gjerne være streng, men likevel må den være rettferdig, human og forutsigbar. Imidlertid virker det innimellom som om statlige myndighetsorganer, regjering, storting og folket (“allmuen”) går litt vel langt i sin strenghet overfor asylsøkere og flyktninger.

Å forvente en viss grad av integrering og tilpasning fra deres (innvandrernes) side må kunne kreves, og slettes ikke alle tradisjoner og skikker fra deres hjemland er ønskelige å videreføre her i Norge. Imidlertid bør og må ren og ondsinnet rasisme unngås, og vi nordmenn må kunne takle at våre nye landsmenn tar med seg noen nye og fremmede impulser til Norge. FrP sitt forslag om at flyktninger må skrive under på en kontrakt (strengere integreringspolitikk) når de kommer til Norge vet jeg ikke helt hva jeg skal mene om.

Barneoppdragelse: Det må FAKTISK kunne forventes at alle følger “norsk standard” for oppdragelse av barn! Fysisk avstraffelse er ikke ok i Norge, og streng sosial kontroll er heller ikke innenfor. Tvangsekteskap og omskjæring av jenter kan heller ikke tolereres. Ellers må oppdragelsen være i samsvar med (hele) FNs Barnekonvensjon.

Som nordmann er jeg lite stolt av “galskapen” og verdiene til Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS). De presenterer etter min mening en ensidig og ubalansert kritikk rundt innvandring og integrering, spesielt rettet mot muslimer. Det minner mest om fremmedhat og rasisme, selv om enkelte vil forsvare deres innsats som presentasjon av meningsmangfold og upopulære meninger. Deres arbeid for å “verne” vår frihet og deres ensidig negative syn på muslimer og islam appellerer ikke til meg. Hele “firmanavnet” til HRS er svært misvisende, da det slettes ikke er alle menneskerettigheter de ønsker å verne.

Det er fristene å karakterisere Human Rigths Service (HRS) som: Statsfinansiert stiftelse som driver med den reneste hatbloggen og med publisering av det samme hatet og hetsen i sosiale medier. På Facebook ser jeg at en person klassifiserte HRS som en søppelorganisasjon som ikke gjør annet enn å spre hat, hets og konspirasjonsteorier. Denne organisasjonen med sin radikaliserte leder burde ikke ha mottatt en eneste krone i statsstøtte.

Nettavisen Resett

Nettstedet Resett er det verdt å nevne. Slik jeg ser det er dette en useriøs nettavis og et fristed for ytre høyre. Resett er kritisk til innvandring (spesielt muslimer), tilhenger av nasjonalstaten (på/over grensen for sykelig nasjonalisme) og beskylder norsk presse for å være venstrevridde og å løpe/jakte i flokk (inkludert presentasjon av falske nyheter).

De mener vel selv at de prøver å ta et oppgjør med det politisk korrekte, konsensus (konsensustyranniet) og “eliten”. Beklageligvis er det tegn i tiden på at slik ytre høyre-virksomhet har vind i seilene her og nå. Resett er et alternativt nettsted hvor rasisme og muslimhatet får blomstre fritt. Til tider kan enkelte innlegg og artikler i seg selv være greie og balanserte nok i seg selv, men det dukker ofte opp masse edder og galle inkludert rasisme i kommentarfeltene som får lov til å bli stående uten moderering.

Det er ikke måte på hvordan sympatisørene til avisen er redd for at muslimene skal ødelegge de norske verdiene og det norske. Over natta kan muslimene overta landet vårt, og det kan bli innført Sharia-lovgivning og andre verdier som er ikke-norske.

Religiøse plagg slik som burka, nikab, hijab og burkini provoserer noe voldsomt, sammen med tilrettelegging for muslimsk bønn og halalkjøtt. At noen muslimer heller ikke vil håndhilse på personer av det andre kjønn er også et gedigent problem ifølge enkelte.

Islam og muslimer, folkefiende nummer 1 i enkelte miljøer.

 

Bruk av burkini på badestrand og badeplasser vekker harme hos enkelte. Det er vel nesten en “dødssynd” å bruke slike plagg her i Norge i enkeltes øyne. Akkurat som om de badedraktene, bikiniene og badebuksene vi bruker her i Norge er så norsk. Vanlig badetøy var også mer (hel)dekkende her i Norge i “gamle dager”. Bruk av våtdrakt – som også er ganske heldekkende – innenfor vannsport og bading provoserer vel ingen.

Enkelte av kles- og hodeplaggene oppfattes som kvinneundertrykkende, selv om de har en god del likhetstrekk med norske skaut som var vanlig blant norske damer fram til relativt nyere tid. (Men under korona-pandemien har mange gått med munnbind med den største selvfølgelighet og uten å se noe feil med dette, selv om dette er til tildekking av ansiktet som har mye felles med muslimenes tildekking.)

Rett skal være rett: Jeg er også noe skeptisk til heldekkende klesplagg som også skjuler hele ansiktet, og da spesielt i jobbsammenheng. Slike plagg vanskeliggjør kommunikasjon og bruk av kroppsspråk.

Eksempel på artikkel hos Resett som jeg reagerer negativt på da det meste bygger på tvilsomme fordommer:

• Resett: Norske verdier gjelder i Norge

Jeg ser det skrives april 2019 at diverse store annonsører har svartelistet Resett etter Twitter-kampanje m. m., der visstnok også statssekretær Sveinung Rotevatn (V) har hatt en rolle gjennom å henvende seg direkte til annonsører på Resett.no. Jeg synes for min del at denne kampanjen var på sin plass og på høy tid.

Bra at slike kampanjer kan bidra til å påvirke, slik at vi forhåpentligvis kan få se et svekket Resett med lavere kapasitet til å spre sitt useriøse og uønskede budskap. Det Resett driver med er mer konspirasjonsteorier og vås enn reell alternativ journalistikk.

Oppdatering: Heldigvis er Resett i sin opprinnelige form historie nå i 2023. En del videreføres via iNyheter, som jeg håper og tror velger en mer seriøs tilnærming enn den Resett hadde.

 

Generalisering og fordommer mot muslimer begynner å bli et aldri så lite problem for landet vårt. Alt dette “gnålet” om at muslimer og muslimske tradisjoner truer norske verdier gidder jeg ikke å høre på. Ulike former for høyrepopulistisk nasjonalisme – retorikk av typen “oss” mot “dem” – vinner innpass. Hatet (netthatet) og hetsen får rot blant vårt folk mot fremmede ting (fordommer), f. eks. muslimer, innvandrere generelt, sosialisme / kommunisme / arbeiderbevegelsen (inkludert Arbeiderpartiet og AUF) og homofile.

Terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 mot regjeringskvartalet i Oslo og mot sommerleiren til Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Utøya i Buskerud skremte oss kraftig som nasjon. I enkelte miljøer er Anders Behring Breivik en helt, og hans gjerninger 22. juli 2011 blir beundret. Enkelte ser en potensiell terrorist på hvert hushjørne, og spesielt blant dem som har en muslimsk bakgrunn. Muligens har en del av fremmedhatet rot i opplevd avmakt? NRK TV sin serie med tittelen “22. juli” anbefales på det sterkeste, da den sier mye om Norge og det norske.

Vårt likestillings- og diskrimineringsombud (høsten 2018) Hanne Bjurstrøm har for FNs rasediskrimineringskomité presentert en rapport. I denne kommer det blant annet fram at ombudet er bekymret for den relativt høye skepsisen og hatet mot muslimer i Norge. Det er også grunn til å være litt bekymret over hvordan samer og rombarn blir mangelfullt beskyttet og behandlet i Norge. I etterkant av rapporten må Norge svare på noen av sakene i møte med FNs rasediskrimineringskomité desember 2018. Hatefulle ytringer og diskriminering rettet mot etniske minoriteter og urbefolkning (muslimer, jøder, rom, samer og asylsøkere) i arbeidslivet er noen av sakene som er sentrale.

Document.no

Resett har blitt nevnt. I samme “gate” har man Document.no, hvor jeg gjengir noe av det Wikipedia skriver om dette fenomenet av en norsk nettavis:

• “Document.no har en islam- og innvandringskritisk profil, og blir også beskrevet med en nasjonalkonservativ eller verdikonservativ profil. Det redaksjonelle stoffet på nettstedet ligger innenfor det kommentatorer betegner som legitim religions- og innvandringskritikk, samtidig som gjesteskribenter og kommentatorer slipper til med det som betegnes som rasistiske og islamofobe ytringer.”

Kilde: Wikipedia pr. september 2018, tema Document.no.

 

Nordmenn må etter mitt syn ta et kraftig oppgjør med det farlige hatet (jf. terroraksjonene 22. juli 2011), rasismen, innvandrerfiendtlige holdninger, muslimhatet / muslimfiendtlige holdninger, tendensene til en rasekrig og redselen mot terrortrusler. Enkelte nordmenn preges av redsel og frykt for det fremmede og ukjente, og noen har rett og slett islamofobi. (Men selvsagt MÅ man ta avstand fra ekstremisme slik som ISIL.) Høyreekstreme terrorhandlinger er visstnok også OK for skremmende mange nordmenn.

Nasjonalsosialisme og Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM eller NMB)

NRK Brennpunkt har hatt et interessant program som omhandlet Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM). Ifølge programbeskrivelsen:

• «De vil styrte demokratiet og kaste ut folk som de mener ikke tilhører den nordiske rase. Den nazistiske organisasjonen Den Nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene blitt kjent for sine ekstreme holdninger.»

Programmet ble sendt på TV første gang i desember 2017. Brennpunkt fikk være på innsiden og følge organisasjonen i ca. 2 år. Noen spørsmål og svar til organisasjonens virke er omtalt i en oppfølgingsartikkel fra NRK.

De vil kjempe til døden for et nytt Norden bestående av kun den nordiske folkerase. Organisasjonen er svært rasistiske, og de virker til å være villig til å bruke vold når de mener at dette trenges. Enkelte elementer innenfor de høyreekstreme miljøene går ikke av veien for å gjennomføre drap, grov voldsbruk, hærverk, opptøyer eller å praktisere våpenbruk.

Selv kaller de seg ikke nazister eller ny-nazister. De bruker i stedet begrepet nasjonalsosialisme. De fornekter holocaust og vil ha slutt på all masseinnvandring. De anser “den nordiske rasen” som suverent bedre og mer verdt enn andre raser. De er høyreradikale på ytterste ytre høyre fløy, selv om ikke alle vil innrømme dette (jf. konspirasjonsteorier mot den politiske venstresiden).

KLART NEI TIL: Den nordiske motstandsbevegelsen – Frihetskamp.net

Noen momenter fra Wikipedia relatert til organisasjonen:

• Organisasjonen er lukket og har strenge hierarki og disiplin, blir av nordiske sikkerhetsmyndigheter vurdert som den farligste høyreekstreme grupperingen i Norden, og antas å spille en hovedrolle i det nordiske hvit makt-miljøet.
• Den Nordiske motstandsbevegelsen bekjenner seg til det nasjonalsosialistiske verdensbildet. Sentralt i denne verdensanskuelsen står myten om den «jødiske verdenskonspirasjonen», og store deler av bevegelsens propaganda handler om jøders påstått skadelige innflytelse på samfunnet.

Ifølge deres egen nettside, Frihetskamp.net:

“Den nordiske motstandsbevegelsen er en revolusjonær nasjonalsosialistisk kamporganisasjon aktiv i Norge, Sverige og Finland. Organisasjonen fører frem sitt budskap gjennom blant annet folkeopplysning, tradisjonell gateaktivisme, torgmøter, demonstrasjoner og andre mer utradisjonelle aksjoner.”

På deres nettside er det også en liste med ni punkter knyttet opp mot organisasjonens nåværende mål og strategi.

Personlig synes jeg det er skremmende at det finnes slike organisasjoner som Den nordiske motstandsbevegelsen. Deres ekstreme form for nasjonalisme kan jeg slettes ikke på noen som helst måte støtte. Jeg håper og tror at det må være mulig å få stoppet eller i hvert fall få bremset deres framvekst før de blir en sentral maktfaktor i samfunnet. Beklageligvis er slike holdninger som de representerer en del av det norske samfunnet og verdisettet, om enn pr. dags dato en mindre sub-kultur.

Oktober 2022 var Den nordiske motstandsbevegelsen igjen på farta, og de avholdt en (ikke-søkt / ikke-lovlig) demonstrasjon i Oslo sentrum. Byrådslederen skal ha stor ros for sin reaksjon:

• VG: Byrådslederen etter Oslo-bråk: Dere er ikke velkommen | Raymond Johansen (Ap) roser politiet i Oslo og har en klar beskjed til den nynazistiske gruppen Den Nordiske Motstandsbevegelsen: – Vi vil ikke ha dere i byen vår.

Slike hatets apostler som har som mål å skape konflikter, kaos og splittelser – samt fronter nynazisme – trenger ikke Oslo eller Norge forøvrig

Dugnad mot nazisme og rasisme. Kilde: @sosialdemokratisk på Facebook.

Organisasjonen “Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)” er det også all grunn til å rette sin skepsis mot. Organisasjonen er hakket mildere enn Den norske motstandsbevegelsen, men likevel bygger den opp under hat mot muslimer, rasisme og polarisering. Ifølge SIAN er Islam visstnok en stor trussel mot vår fred og frihet her i Norge, og religionen Islam og den muslimske tro må motarbeides hevdes det.

Selv er jeg tilhenger av religionsfrihet, og ikke uthenging og generalisering av en religion slik som denne organisasjonen driver med. Sian bedriver vel enkelt og greit rent muslimhat og rasisme, kamuflert som islamkritikk og forsvar av ytringsfriheten. Ytterste høyrefløy fortjener ingen sympati eller støtte, gjennom sin misbruk av ytringsfriheten.

Nei til SIAN / STOPP SIAN!

 

SIAN påstår nok selv at de er forkjempere for Norge og norske verdier. I mine øyne har det de driver på med INGENTING å gjøre med det norske; Heller tvert imot! Det er SIAN som bør stoppes, og ikke muslimene!

Mye av virksomheten til SIAN og tilsvarende grupperinger har lite eller ingenting å gjøre med ytrings- eller religionsfrihet. Det er enkelt og greit hat, provosering, pøbelstreker, vold, rasisme og fremmedfrykt satt i system. De misbruker ytringsfriheten på det groveste til å spre sitt hatefulle oppgulp.

SIAN presenterer en hatretorikk og hets som ikke er ønskelig i det norske samfunnet. Å holde på med sin brenning av Koranen rundt forbi er også en totalt unødvendig og tullete provokasjon. SIAN utviser ellers en veldig overdreven redsel overfor en mulig Sharia-innføring / Sharialov (og brudd mot menneskerettighetene) i Norge.

I mine øyne er Sian en uønsket aktør eller element på norsk jord og i vårt land, med verdier som er totalt uforenelige med norske verdier og den kristne troen / kulturen (kristendommen). Organisasjonen bryter med verdien tillit og også med verdien norsk raushet, som tidligere har vært et norsk “varemerke”. Å holde på med brenning i full offentlighet av muslimenes hellige bok – Koranen – er bare tullete og unødvendig provosering overfor troende muslimer. Det er ikke underholdning eller samfunnsnyttig i det hele tatt. Alt i alt forferdelige verdier de står for SIAN og deres like, og veldig unorsk.

SIAN sitt sanne ansikt kommer godt fram her:

Det er litt tak i Hamar-biskop Solveig Fiske høsten 2020:

• ABC Nyheter: Hamar-biskop angriper Sian for hatefull religionskritikk – Ytringsfrihet skal ikke brukes til å spre rasisme

Innimellom kan det vel diskuteres om “den andre siden” (den ytterliggående venstresiden, de ekstremt venstrevridde) er så mye bedre. Motdemonstranter og antirasister på den ytre venstresiden kan til tider oppføre seg like tullete som de høyreekstreme. Revolusjon og voldelige opptøyer og hærverk som enkelte fra ytre venstre “dyrker” og støtter – brukt som virkemidler for å nå sine mål – bør ikke finne sted. Uansett er det pr. dags dato de høyrevridde som utgjør den største trusselen og er de farligste, ifølge prognoser og trusselvurderinger.

Dette oppropet kunne jeg nesten ha skrevet under på (men jeg har ikke gjort det):

• Opprop.net: SIAN – Riksadvokaten må ta grep!

Et bra skrevet innlegg MOT SIAN:

• Vårt Land verdidebatt: Riksadvokaten kan ta grep | I sine taler har Sian kalt muslimer for voldsaper, psykopater, terrorister, barbarer og rabies-infiserte hunder. Nå må riksadvokaten ta initiativ til en etterforskning av Sians virksomhet.

Uønskede elementer i det norske samfunnet som jobber for å bryte ned og ødelegge det norske – slik som SIAN – er det god grunn til å advare mot og ta sterkt avstand fra. De representerer destruktive krefter som ikke har noe med ytringsfrihet, demokrati eller norske verdier å gjøre. Det er hatefulle ytringer og ikke sunn / berettiget religionskritikk de presenterer.

Det politiske mikro-partiet Alliansen bør kanskje også nevnes, da de også fronter høyreekstremisme. Partilederen Hans Jørgen Lysglimt Johansen har fremmet høyreekstreme synspunkter og rasisme gjentatte ganger. Organisasjonen Vigrid var også en greie, som hadde en idelogi basert på norrøn mytologi og raselære.

Jeg er og delvis skeptisk til Antirasistisk senter, da det virker litt tilfeldig og vilkårlig hva de blåser opp av saker, litt søkte vinklinger osv.

Noe vi ikke vil ha er et enda mer polarisert og splittet samfunn. Allerede i dag finnes det en del unge sinte & misfornøyde menn der ute som vil gå til krig mot makter og myndigheter. Dessuten lar gjerne “ensomme ulver” seg relativt lett radikalisere. En del dyrker også alskens konspirasjonsteorier. Både høyreekstreme og islamister er uønskede elementer sett med mine øyne.

 

Enkelte kristne ønsker å bevare vår nasjon ved hjelp av kristen-nasjonalisme. Slike utviser stor skepsis mot muslimer og islam. De er med Bibelen i hånden redd for islamisering av vårt land. Kristne verdier og kultur må visstnok vernes mot påvirkning. Hvordan de får hatet mot muslimer til å være i samsvar med Bibelen forstår jeg meg ikke helt på. Enkelte mennesker – spesielt kristne / kristensionister – dyrker landet Israel som en annen “gud” (det forjettede land).

Slå ring om Norge

Hakket “bedre” enn Den nordiske motstandsbevegelsen (NMB), men likevel tvilsomt, er Facebook-siden/gruppa “Slå ring om Norge”:

Slå ring om Norge

 

Gjengen eller fellesskapet som teller over 36.000 personer (mars 2018) ønsker stengte grenser, ingen integrering og at asylsøkere/flyktninger skal sendes ut av vårt land. De bruker solkorset som symbol og har mye til felles med nynazister og andre høyreekstreme. Gruppas medlemmer er svært innvandringskritiske, en høyreekstrem gruppe. I et innlegg skrives det at asylsøkere bør DNA-testes, GPS-merkes og interneres i arbeidsleirer. De mener også at ca. 500.000 utlendinger har fått feiltildelte norske statsborgerskap og bør deporteres fra Norge. Det påstås at de vil gjøre Norge norsk igjen.

Medlemmene er ikke særlig begeistret for Erna Solberg og partiet Høyre, mens den virkelig store folkefienden til gjengen er Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet. Forut for Sylvi Listhaug sin avgang som minister kom de med mange støtteerklæringer rettet mot henne.

Man kan virkelig undres over hvor alt hatet kommer fra mot det etablerte og godt fungerende samfunnet og landet vi tilhører.

Oppdatering: Gruppa ligger ikke lenger allment tilgjengelig på nettet. Den har nok blitt gjort om til en lukket/hemmelig gruppe for de innvidde.

 

Ovenfor har noen utvalgte arenaer for hat og høyreekstremisme blitt nevnt. Det finnes mange flere norske kanaler, og mange av disse har jeg slettes ikke oversikt over eller interesse av å oppsøke / besøke (en del av dem er skjulte og lukkede arenaer eller ekkokamre). Det finnes også mange utenlandske høyreekstreme fora med norske medlemmer.

Utenforskap kan være roten til masse vondt, inkludert en del av rekrutteringsgrunnlaget for ekstremisme. At enkelte lar seg tiltrekke av det høyreekstreme er ikke ønskelig, og verdiene slike miljøer står for er ikke gode. Deres fremmedfiendtlighet, rasisme, syn på etnisitet, villigheten til å bruke vold og deres hat-/hatretorikk er alt annet enn bra. Mye av det de står for er basert på konspirasjonsteorier, og ting bygger i større grad på frykt enn på fakta. I slike miljøer gir ytre fiender et indre samhold, og “outsidere” finner sammen med likesinnede i et miljø som gir dem en form for tilhørighet. Ja til et Norge for alle, og nei takk til et Norge kun for nordmenn!

Interessante – men skremmende – dokumentarserie om høyreekstremisme:

• TV 2 Play: Det hvite sinnet

Skremmende hvor langt enkelte høyreekstreme i Norge er villig til å gå for å nå sine mål. De kan forsvare bruken av vold, attentater og terror som virkemidler, og de gjør opprør mot demokratiske prinsipper, demokratiet, vår samfunnsmodell og mangfoldet. Dem som ikke er enige med dem – inkludert demokratisk valgte toppolitikere – kalles gjerne for landsforrædere eller landssvikere. De skjuler seg bak ytringsfriheten, men denne friheten skal kun gjelde ensidig for dem og ikke for andre.

Helt sprøtt at slike personer kan forsvare rangering av verdien som menneske ut fra hudfarge (etnisitet) og/eller fødested og/eller religiøs tro. Mye er basert på fordommer, myter og konspirasjonsteorier, uten hold i virkelighetens verden. Direkte skremmende latterlig at enkelte slike har Adolf Hitler og nazismen (+ Breivik) som forbilde. Slik fascisme som de høyre-ekstreme representerer bør være totalt uønsket i vårt land.

Også sekulære eller verdslige innbyggere og politikere virker som om de er livredde for islamsk påvirkning. Det høres nesten ut for at landet er klart for å bli umiddelbart overgitt til muslimene og Sharia-lovgivningen. Frykten for det fremmede er stor blant enkelte.

Av og til virker det som om den norske folkesjela er svært så skjøre. Enkelte går helt av hengslene og blir fornærmet og krenket av de minste småting. F. eks. blir enkelte svært provoserte av en slik liten filleting at enkelte konservative muslimer ikke vil håndhilse på personer av det andre kjønn. Det snakkes om manglende respekt, diskriminering og fornærmelse at noen ikke vil drive med håndhilsning. (Men korona-pandemien / korona-viruset har satt en midlertidig effektiv stopper for håndhilsener våren 2020.)

Ingen form for høflig hilsen i situasjoner som krever det hadde også i mine øyne vært fornærmende. Imidlertid hilser også muslimer på dem av det andre kjønn på sin måte. Deres alternative hilsenform er å legge høyre hånd over brystet og nikke til vedkommende. I mine øyne er denne alternative hilsenformen helt ok erstatning for håndhilsning.

Innimellom blir jeg ganske så lei av dagens / nåtidens forsøk på å rydde opp i gammel historie, og å gjøre alt så tidsriktig og politisk korrekt. Gater skal få nye navn, ord skal skiftes ut i litterære verk, kunst må gjemmes bort osv. Vi lar oss krenke – og blir grepet av krenkehysteri og krenkelseshysteri – over en lav sko.

Historieforfalskning og kanselleringskultur er visstnok tingen. Vi har berøringsangst og finner tidligere tiders meninger og holdninger som støtende og fornærmende. Overdreven “woke” og “wokeness” er heller ikke av det gode, da dette i sin ytterste konsekvens kan true ytringsfriheten, meningsmangfoldet og den åpne debatten i et demokratisk samfunn.

Begrepet rettsstat har blitt nevnt, og jeg har allerede konstatert at Norge sånt i utgangspunktet er en godt fungerende rettsstat. I hvert fall for dem med litt penger i banken. Mange – til og med uføretrygdede – tjener for mye til å ha rett på fri rettshjelp. Å måtte betale for advokat i egen lomme i forbindelse med rettssaker kan blakke de fleste. Beklageligvis har det blitt avslørt noen justismord også i Norge, så den rettferdige rettsstaten slår innimellom litt sprekker.

I straffesaker – for å unngå justismord og feilaktige dommer – er det absolutt forbedringspotensialer både for politiets etterforskning (inkludert forhør), aktoratet / påtalemyndighetene, domstolene, statsadvokatene og for mediene (forhåndsdømmer ofte!). Og Gjenopptakelseskommisjonen fungerer jo ikke i det hele tatt etter hensikten. (To eksempelsaker: Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken.) Diverse advokater – og ikke minst kjendisadvokater – kan man også mene mangt og mye om. Enkelte advokater er enkelt og greit dyre og dårlige.

Norsk kunst, kultur og idrett

Utgår, fikk ikke politisk gjennomslag: Regjeringen har presentert noe vås om å få på plass en “kulturkanon”. Det skal visstnok være snakk om en liste over sentrale norske kunst- og kulturuttrykk. Regjeringen ønsker visstnok “diktere” og tre ned over hodet på oss en oversikt hva som er god norsk kunst- og kultur. (Og det som ikke blir med på lista er tydeligvis blitt veiet og funnet for lett for regjeringen.)

Det norske hus som politisk slagord innført av Thorbjørn Jaglands regjering i 1996 hadde jeg nesten glemt. Dette ble vel bare pent snakk og luftslott uten noen stor praktisk betydning.

Rammevilkårene rundt det økonomiske for idrett, kultur og kunst er høyst varierende. En del av idretten ser nesten ut til å “svømme” i penger (sponsormidler + offentlige stønader), og også enkelte kulturtilbud har tilgang på tilstrekkelig med økonomiske midler. Innenfor kunst er det vel mer variabelt, hvor slettes ikke alle kunstnere har det så “fett”.

Norsk kunst og kultur, og hvilken plass og retning slike ting skal ha i samfunnet kan alltid diskuteres i det vide og det brede. En utfordring er her som mange andre steder pengene, dvs. finansieringen og økonomien. Det er et politisk spørsmål om hvor mye det offentlige skal støtte slike formål, f. eks. gjennom statlige kunstnerstipender. Skal det offentlige i stor grad finansiere sær kunst (nisjepreget, stort spekter / bredde i de kunstneriske uttrykksformene), eller skal det bare satses på kommersielt salgbar kunst som ikke krever støtte (selvfinansierende) fra det offentlige? Ikke helt lette avveininger dette her.

Et godt eksempel på et område der mange nordmenn har blitt “lurt”:

 

Bildet “Fiskeren” har blitt del av den norske folkesjelen, og “alle” har et forhold til bildet som har hengt på mang en norsk vegg. Imidlertid er det meste med dette maleriet “galt“, ingenting er særlig norsk med bildet. Maleren er fra Tyskland, og mannen på bildet er ingen fisker, men en ubåtkaptein fra Nederland. Til tross for sydvesten, pipa, utseendet og skjegget på mannen er det altså ingen ekte norsk fisker. Dansker og svensker har også trodd at samme mann var fra deres respektive land.

Elg i solnedgang-motivet (se nedenfor) er visstnok også veldig norsk. Sannsynligvis er det originalt malt på begynnelsen av 1900-tallet av en ukjent maler. Selv om det er et velkjent norsk motiv er nok utføringen av heller tvilsom kunstnerisk kvalitet og verdi.

 

Et kjent maleri er “Brudeferd i Hardanger”, malt av de to norske malerne (som riktignok bodde store deler av sine liv i Tyskland) Adolph Tidemand og Hans Gude i 1848:

 

Brudeferden i Hardanger er et typisk maleri (bilde) innenfor nasjonalromantikken. Maleriet avbilder et festkledt brudefølge, tradisjonelle norske folkedrakter, spillemann med fiolin, en person med gevær som skyter salutt, Vestlandsnatur, fint sommervær, speilblank og solfylt fjord, grønt vann fra isbre, grønne trær, blå himmel, fjell, snø, et nes, stavkirke og flere robåter. Bildet er inspirert av norsk Vestlandsnatur, men er neppe noen nøyaktig og fotografisk gjengivelse av et konkret sted i Hardanger. (Liten – dvs. ingen – bruk av redningsvester i den tida, ja!)

Enkelte har laget parodier av bildet, f. eks. bilder som viser forsøplet fjord eller monstermaster (høyspent), eventuelt skjemmende vindmøller. En slik variant:

 

I dag er nok Hardanger mest kjent for sin fruktdyrking. I Hardanger-området dyrkes det for salg blant annet epler, pærer, plommer og moreller. Sider basert på frukten produseres også. Ellers har jo Hardanger Lothepus (Leif Einar Lothe) da.

Vinteridretten står sterkt i Norge, og mange både spiller og ser på fotball. Den proffe idretten har også sine mørke sider (doping, masse penger involvert, ikke plass til alle pga. “topping” av lag osv.). Når det gjelder det kulturelle må vel nesten Operahuset i Oslo nevnes.

Norsk kultur og norske verdier for asylsøkere – teori og praksis

Justisdepartementet har lansert et frivillig kurs i “Norsk kultur og norske verdier” for asylsøkere. Her skal det gis opplæring ifølge Justisdepartementet i følgende: Norske lover, regler, verdier, omgangsformer og kultur i vid forstand. Det skal bygges bro og gi bedre forståelse for norske samfunnsforhold. Nordmenns omgangsform med hverandre og oppdragelse av barn vil bli inkludert i opplegget.

Innholdet i kurset “Norsk kultur og norske verdier” beregnet på asylsøkere har blant annet følgende innhold:

Nummer:	Tema:	Innhold:
1	Hverdagslige temaer og sosial omgang	Deltakelse i arbeidslivet, dugnad, forholdet til tid, fritid, frivillighetens rolle, høflighetsnormer, naboskap og lokalmiljø, nordmenns forhold til naturen og friluftsliv (inkludert kildesortering), personlig økonomi, samhandling mellom kjønnene og mellom ledere og medarbeidere, trafikksikkerhet, uskrevne regler i sosial omgang – samtaleemner.
2	Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider	Vanlige familiemønstre, samlivsformer, livsfaseseremonier, kristne høytider, offentlige høytidsdager og andre merkedager.
3	Likestilling og vern mot diskriminering	Likestilling mellom kjønnene, arbeid mot diskriminering, tilrettelegging og tilgjengelighet, hatkriminalitet.
4	Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk	Helse, seksuell helse, reproduktiv helse inkludert graviditet og svangerskapskontroll, prevensjon, abort, seksuelt overførbare infeksjoner, røyking, snus, alkohol, narkotika (rusmiddelmisbruk).
5	Barns rettigheter og foreldrerollen	Barndom, barneoppdragelse, barns rettigheter, barnevernet, barnehage, skolegang, fritidsaktiviteter, barnebursdager, trafikkregler, sykling til og fra skolen.
6	Vold i nære relasjoner	Fysisk og psykisk vold, barn som er vitne, strafferamme, hjelp, ekteskap inkludert tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, forebyggende arbeid.
7	Seksuell trakassering og voldtekt	Grenser for trakassering, voldtekt, seksuell lavalder, hjelp, strafferamme for voldtekt, prostitusjon og menneskehandel/trafficking.
8	Demokrati og verdier	Demokrati, monarki, stortingsvalg, lokalvalg, samer og sameting, prinsippet om fordeling av makt, rettigheter og plikter, frihet og ansvar, grunnleggende verdier i et demokrati, likestilling, Norge er en rettstat, ytrings- og pressefrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, tillit og misbruk av tillit og melding om sykefravær.
9	Trusler mot demokratiet	Demokratiet, terrorisme, radikalisering og forebygging, straff.

 

Se også:

• Kompetanse Norge: Norsk kultur og norske verdier – opplæring for asylsøkere (50 timer)

Godt jeg er en en ekte nordmann. Ikke alt i dette kursopplegget jeg kjenner meg igjen i eller kan stå inne for!

Test deg selv (eksempeloppgaver):

• Aftenposten: Test deg selv: Klarer du statsborgerprøven?
• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Enovate): Statsborgerprøven | Ta eksempelprøven nå

Selv “bestod” jeg eksempelprøven med et nødskrik. Spørsmål av typen “Hva heter den lengste fjorden i Norge?” og “Hvilket år fikk samene sitt eget sameting?” har jo absolutt ingen sammenheng med om man blir en god norsk statsborger eller ei. Vedder på at svært mange etniske nordmenn aldri hadde klart å bestå den ekte prøven eller testen.

På kurset vil vel folkeskikk og respekt bli presentert som sentrale verdier. Nå er neppe disse verdiene så veldig særnorske. Jeg vet heller ikke om dugnad, spising av svin, drikking av alkohol og alltid vise våre ansikter egentlig er så typisk norsk slik som enkelte i regjeringsapparatet vil ha det til (jf. eks-statsråd Sylvi Listhaug). Kanskje bør kurset også inneha leksjoner over nordmenns økende fremmedfrykt? “Svenske tilstander” (hva nå dette måtte innebære?) er jo ikke ønskelig her i Norge.

Enkelte mener at det i forslag fra regjeringen kan ende opp med at det stilles for urealistiske norskkrav for statsborgerskap:

• NRK: – Mange vil aldri klare norskkravet til statsborgerskap (forslag fra regjeringen om krav til B1-nivå)

Videre til andre temaer:

Mange år med en blomstrende oljeindustri ser ut til å ha gjort oss sløve og late. Vi er vant til å få pengene oppi hendene våre. Materielt sett har vi blitt utskjemte med penger til å kjøpe masse luksusprodukter (fine biler, elektronikk osv.), dyre ferier og luksuriøse hus og hytter. Vi har mer eller mindre blitt sykelig materialistiske.

Er det særlig rettferdig, fortjent og moralsk at vi i Norge lever i stor rikdom mens andre lever i bunnløs fattigdom? At vi har naturressurser slik som olje og gass ute i Nordsjøen som gir penger i kassa er ikke vår egen fortjeneste.

Vi har et relativt stort oljefond, eller Statens pensjonsfond utland (SPU), som det egentlig heter. Oljefondet skal ivareta og utvikle finansielle verdier for framtidige generasjoner, og det er det norske folk som “eier” fondet. Oljefondet er fint og bra i seg selv, men de har innimellom gjort diverse investeringer i tvilsomme bransjer, f. eks. våpenindustrien og spillselskaper. Oljesektoren har gjort oss nordmenn uforskammet velstående med stor rikdom og høy velstand.

En del av oss har blitt noen bedagelige og sløve sofagriser som er mest opptatt av å trykke på data (PC), se TV/strømme video, spille dataspill, følge med på hva som skjer i sosiale medier og å surfe på våre nettbrett og mobiler. Vi trenger ikke å kave, streve og fokusere så veldig mye for å få livene våre til å gå rundt, da det meste helst ramler oppi våre fang av seg selv (det ordner seg). Livet er ikke akkurat en hard kamp for overlevelse for mange.

Statusjaget og “jakten” på mer penger er viktig for enkelte. En del nordmenn kan kunsten med å vise seg fram og “brife” med sin rikdom og alle sine dyre kjøp. Beklageligvis er det en del som havner på utsiden av dette “gode selskapet”. Ikke alle har råd og anledning til å være med på statusjag-karusellen. Det finnes nok av dem her i vårt land som ikke har penger og anledning til å dra på fine og dyre sommerferier (ekstravagante ferier) med seg og sine (sin familie), delta på kostbare fritidsaktiviteter, ha en dyr bil, et luksuriøst hus og hytte på fjellet. Det har blitt litt av race for å overgå hverandre med fine og eksklusive feriereiser, og det har nesten blitt en folkerett og en selvfølge at alle barn og voksne må reise på utenlandsreiser for å kunne være del av “det gode selskap”.

Nei, slettes ikke alle nordmenn har hytte på fjellet og/eller hytte med sjøen. Heller ikke alle har campingvogn, bobil og/eller båt heller. Selv er jeg blant dem som verken har økonomi eller ønsker om slike ting. Via diskusjoner i medier kan det nesten virke som om det er et “must” og en selvfølge å ha slike ting i sin besittelse. Selv er jeg ekstremt skeptisk til bobiler, campingbiler og campingvogner, både dette å treffe på slike doninger i trafikken og at slike innretninger benyttes som fast hytter.

Hva er det enkelte nordmenn strever etter? Det perfekte skal oppnås, og store penger skal tjenes. Livene våre blir fulle av stress, strev, kav og man møter på tidsklemma. Det blir lite tid til å bare være en livsnyter.

 

Og en nyere kollasj med bilder av mer fargerikt nordlys:

 

Nå for tiden ser det ut for at det er typisk norsk å være umenneskelig og inhuman. Jeg tenker da på den blå regjeringens innvandringspolitikk hvor verken menneskerettigheter eller internasjonale avtaler og forpliktelser følges. Alt gjøres for å beskytte oss selv og vårt luksusliv uten å ta hensyn til dem fra andre land som kunne ha trengt vår hjelp og beskyttelse. Det kan videre diskuteres om det er manglende rettssikkerhet for mindreårige asylbarn i vårt land, og det er ikke rare livet ikke-returnerbare (papirløse) asylsøkere tilbys (ikke lov til å jobbe, minimale rettigheter osv.) av AS Norge.

Det snakkes om at asylsøkere må lære seg folkeskikk. Jeg vil heller hevde at det er vel så viktig å lære folk i partiet FrP dette. Enkelte løse kanoner har kommet med noen uttalelser som er langt utenfor det akseptable på nettet og i diskusjoner. De oppfører seg som noen virkelige nettroll med hatefulle ytringer uten antydning til anstendighet og folkeskikk. Asylsøkere og flyktninger vil de gjerne behandle som dyr, uten at de får de samme rettigheter (menneskerettigheter) som etnisk norske nordmenn. Lov og dom via rettssystemet (og bare her!) bør gjelde for alle, ikke bare for “ekte” nordmenn.

Innvandrings- og asylpolitikk

Ja til en medmenneskelig, human og rettferdig innvandrings- og asylpolitikk, nei til hat, hets, ubegrunnet fremmedfrykt og rasisme basert på hudfarge og/eller fødeland/opprinnelsesland. Politikken må selvsagt være i samsvar med menneskerettighetene. Imidlertid ønsker heller ikke jeg helt åpne grenser for hva og hvem som helst. Se også tidligere Syria-artikkel her i bloggen.

 

Jeg er slettes ikke stolt av norske verdier i saken om eks-biskop Gunnar Stålsett høsten/vinteren 2019. Han risikerer ubetinget fengselsstraff pga. han har ansatt en papirløs og ureturnerbar asylsøker (limbo) uten lovlig oppholdstillatelse i Norge. Han har utvist empati, barmhjertighet og medmenneskelighet, og i den forbindelse praktisert sivil ulydighet i det godes tjeneste mot et umenneskelig og umoralsk regelverk. Og takken kan være fengselsstraff. Nei, her er lovverket og regelrytteriet helt på tur.

Det virkelige Norge – et land i endring

Omstilling meg her og der. Omstilling er det store mantraet for tiden innenfor næringsliv og samfunnsliv. Man skal drive med endringsledelse og utvikling for å møte et samfunn i endring og utvikling. Morgendagen vil visstnok se ganske annerledes ut enn dagen i dag.

Det virker som om enkelte nordmenn har følgende slagord-kombinasjon for tida: “Alle skal med, og alt blir bra igjen.” Mon tro om dette lar seg innfri. Selv er jeg redd for at mange blir skuffet.

Hatefulle ytringer, nettroll, netthets, konspirasjonsteorier, ekkokammer og falske nyheter, i hovedsak via nettet, har i den senere tid blitt en del av den norske hverdag og kultur. Dette finner sted blant alle samfunnslag og politiske farger. Kildekritikk og skeptisk sans til budskapet som presenteres er viktigere enn noen gang. Man kan heller ikke stole blindt på såkalte profesjonelle journalister heller. Konspirasjonsteoriene har gode tider blant deler av vår befolkning.

I media kan man lese om misbruk av au pair-ordningen (“slavearbeid”) og svart arbeid (sosial dumping). Nordmenn sin etikk og moral er ikke alltid på topp så lenge det gagner oss selv. Til og med innenfor kristne miljøer stjeler kristne som ravner, og utviser stor mangel på etikk og moral. Egoismen og opportunismen har god plass hos oss. Empati med personer i vansker/dårligstilte i andre land er noe variabel og i en del tilfeller helt fraværende. Delingsøkonomi-systemer, som nordmenn trykker til sitt bryst, kan også bidra til skattesnusk, svart arbeid og sosial dumping.

Er norsk alkoholkultur / norsk drikkekultur virkelig noe å være stolt av? I tidligere tider stod avholdsbevegelsen sterkt her i landet. Nå er denne bevegelsen i fritt fall. Nå er det mer eller mindre fri flyt av alkohol som gjelder, den folkelige fylla har overtatt. På utelivet i byen er det masse “bonderølp” med overstadig berusede “helter” som vil slåss med alt og alle (blir voldelige og kranglevorne med alkohol innabords).

Alkohol er en ting, men det kan også virke som om det blir mer og mer akseptert å nyttiggjøre seg av narkotika og annet dop / rusmidler. Misbruk av medisin og piller er også en sak, hvor det snart må være innenfor å kalle Norge for en pillenasjon.

Mer om alkohol

I tidligere tider stod avholdsbevegelsen sterkt her i landet. Nå er denne bevegelsen i fritt fall. Nå er det mer eller mindre fri flyt av alkohol som gjelder. På utelivet i byen er det masse “bonderølp” med overstadig berusede “helter” som vil slåss med alt og alle. Til og med politisk vil noen (les: spesielt FrP) slå mynt på den negative samfunnsutviklingen på alkoholområdet. De lover billigere øl, vin og sprit og økt tilgjengelighet av produktene som en av gulerøttene til sine velgere.

Alkohol må nytes og er en naturlig del i alle slags sammenhenger. Det virker som om enkelte slettes ikke er i stand til å drikke alkohol (manglende drikkekultur) i moderate mengder kun for nytelsens og kosens del. Man må drikke seg til mot med medfølgende fyll/flatfyll. Norge ligger midt i flatfyllbeltet (Nord-Europa), og en del nordmenn “må” virkelig drikke seg totalt dritings på alkohol når det først drikkes. Det er et mål i seg selv ser det ut for å bli mest mulig full, miste alle hemninger og krangle og/eller slåss med alt og alle. Masse voldsutøvelse og skadeverk finner sted i alkoholrus. Alkoholens skadevirkninger blir tiet i hel.

Vel så bekymringsfullt er bruken av dop og narkotika, blant annet hos studenter og i idrettsmiljøer.

Mine foreldre var aktive i totalavholdsbevegelsen knyttet opp mot medlemskap i IOGT (godtemplarlosje). Muligens har måten IOGT driver på gått noe ut på dato. Avholdsbevegelsen hadde nok sin storhetstid tidlig på 1900-tallet. IOGT har forresten en ungdomsorganisasjon som heter Juvente. Personlig har jeg nok mer sansen for alkovett slik som AV-OG-TIL presenterer det.

Jeg spør igjen: Er norsk alkoholkultur virkelig noe å være stolt av? Er dette en norsk verdi som vi synes er verdifull for ettertiden?

 

Det er typisk norsk å være medlem av Den norske kirke: Noe annet som har stått sterkt her i landet er Den norske kirke og kristentroen, og fortsatt har kirken en relativt sentral rolle som seremonimestere (dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse). Kirken er nå formelt sett skilt fra staten, men ikke fra norsk kultur, historie og tradisjon. Dessuten har mange fortsatt sitt medlemskap i den tidligere statskirken (nå: folkekirken), selv om medlemstallet er på nedadgående kurs.

Nå i de senere år har Norge blitt mer og mer sekularisert, og dette skyldes i hovedsak andre faktorer enn økt innvandring og asylsøkere med muslimsk bakgrunn. Det er i hovedsak etiske nordmenn som har valgt å snu kristentroen ryggen. Likevel: Det har vært og er delvis ennå typisk norsk å gå på søndagsskole hvor barna lærer om Jesus m. m. Enkelte kristne er også fortsatt opptatt med å bruke deler av sine somrer til å delta på kristne leirer (leirliv) eller sommerstevner, f. eks. det i Sarons Dal.

Det hevdes at landet vårt blir utsatt for islamisering. Islam, muslimer og bruken av religiøse klesplagg slik som hijab, nikab og burka provoserer enkelte av oss nordmenn. Ofte gis også muslimene skylda for mange uheldige utviklingstrekk i vårt samfunn. På den andre siden forventer vi at alle skal forstå hvorfor kristne benytter seg av korset som symbol, korset som er et tortur- og henrettelsesinstrument.

 

Norge har hatt en rik tradisjon for folketro, som har innebåret troen på skapelser og skikkelser slik som tusser, troll, vetter, nisser, huldra, draugen og den underjordiske verdenen generelt. Overtro og Norrøn religion (hedenske religiøse tradisjoner) og Norrøn mytologi er også en del av vår historie.

Ekskluderende og lukkede maktmiljøer er jeg ikke særlig tilhenger av. Jeg tenker i denne sammenheng på diverse ordener, losjer, frimurere og andre tilsvarende eksklusive klubber for spesielt utvalgte medlemmer. At mange beslutninger, inkludert politiske, skal tas i slike lukkede rom er meget kritikkverdig. Dette er IKKE noe jeg som nordmann er stolt av.

En ting rikspolitikken kan kritiseres for er mangelfull eller dårlig distriktspolitikk. Urbanisering er en global trend, men lite gjøres fra sentralt hold for å bremse eller demme opp for denne trenden. Arbeidsplasser sentraliseres til Oslo eller en av de andre “storbyene” i landet vårt. Politikerne på Stortinget og i Regjering, uavhengig av politisk farge, tenker lite på de deler av landet vårt som ligger vest eller nord for Sinsenkrysset når det gjelder næringsutvikling / næringsliv, arbeidsplasser, infrastruktur, veier osv.

Ikke alle ønsker at det skal bo folk i alle krinkelkroker i vårt land, og enkelte ser på distrikts-Norge som ei tung bør. Til tross for dette: Svært mye verdiskapning finner faktisk sted i distriktene (distrikts-Norge). Å klare å opprettholde desentralisert bosetting i Norge har sine utfordringer.

Sentralisering og dårlig / mangelfull distriktspolitikk har fått finne sted i de senere år pga. “blårussen” har fått styre fritt. “Alt” forsvinner fra distriktene: Statlige arbeidsplasser, politi, lokalsykehus, postombringing, telefon/bredbånd, ekstra dyr strøm (høy nettleie) osv.

God distriktspolitikk hadde også vært hvis man i realiteten klarte å sikre og garantere leveranse av bra bredbånd og god mobildekning til absolutt alle i vårt land. Bredbånds- og mobildekning burde ha blitt gjort tilgjengelig like selvfølgelig til alle slik som strøm og vei (infrastruktur) er det pr. dags dato. For å opprettholde spredt bosetning er bra bredbånd et “must”. Samfunnet går i retning av stadig mer og mer digitalisering, digital selvbetjening, økt bruk av hjemmekontor, mer bruk av videomøter, skolearbeid (lekser) som skjer via nettet, “gaming” også for læringsformål, Internett som leksikon og sentral kommunikasjonskanal osv. Alle slike tjenester krever et bra nett, men neste spørsmål er vel hvor “bredt” nettet må være (målt i Mbit/s eller Gbit/s). NKOM-midler (offentlig støtte til bredbåndsutbygging) er en liten hjelp på veien fram mot målet.

I de senere år har jeg blitt mer interessert i og opptatt av distriktspolitikken til moder Norge, i og med at jeg selv bor i utkantstrøk. Jeg bor i bygda Flatraket på landsbygda i distrikts-Norge, i et område med spredt bosetning. Bygda har ca. 300 innbyggere, og det er relativt langt til sykehus og en del andre ting som man tar for gitt. Til tider virker det som om regjeringen og myndighetene gjør det de kan for å få oss til å flytte fra slike områder.

Tidligere FrP-leder Siv Jensen sine norske verdier ønsker jeg ikke å støtte opp om, og jeg sier heller ikke ja til det nåværende FrP-leder Sylvi Listhaug ønsker å bevare av norske verdier, norsk kultur og kristne verdier. Masse rare og tvilsomme utspill kommer fra sistnevnte. Det spilles alt for mye på fremmedfrykt og egoisme (oss selv nok). Norge skal være seg selv nok og ikke bidra med hjelp til andre. Dessuten skal vi fortsatt “drukne” oss selv i miljøskadelig olje og oljepenger. Samtidig skal landets rike i mindre grad enn før bidra til fellesskapet i form av reduserte skatter og avgifter, og mindre grad av omfordeling av inntekter/formue via skattesystemet. Alt skal privatiseres, og innvandrere er roten til alt vondt.

Å jo da, rasisme finnes i høyeste grad i landet Norge, selv om f. eks. enkelte individer fra det useriøse politiske partiet FrP (delvis) benekter det. FrP (Fremskrittspartiet) sin politikk har ingenting med norske verdier å gjøre. Jeg vil gå så langt å hevde at mye av FrP-politikken er den rake motsetning til tradisjonelle norske verdier. Tidligere har ikke hat, fremmedfrykt, rasisme, splittende utsagn, hatretorikk, polariserende poltikk og egoisme vært typisk norske verdier. Ytre høyre fløy (brun politikk) med sine høyreekstreme krefter støtter opp om FrP sin politikk, noe som ikke akkurat er noe kvalitetsstempel.

Tilbakeskrittspartiet FrP (Fremskrittspartiet) står i mine øyne for en ikke-norsk politikk. Noen utvalgte forhold jeg reagerer på: Nesten-hatet mot muslimer, deres inhumane syn på asylsøkere og kvoteflyktninger, forsøkene på å skape polarisering i det norske samfunnet, lav grad av empati med enkelte grupper, lovløsheten og egoismen i deres rekker.

Det er ingen hemmelighet at jeg så gjerne skulle ha ønsket at dagens blå (borgerlige) regjering kunne ryke og reise. Dagens regjering er etter mitt syn ødeleggende for norsk kultur, norske verdier og vår stolte arv. Det norske er enkelt og greit truet under dagens blåblå regjering, jf. min tidligere regjeringskritikk. Totalt uforståelig for meg er hvorfor såpass mange kristne (troende) velger å støtte og å stemme på Tilbakeskrittspartiet (FrP). HELDIGVIS gikk FrP ut av regjeringen januar 2020. Stortingsvalget 2021 medfører at vi blir kvitt den blå regjeringen, som igjen kan medføre: “Make Norway great again!”.

Noe som har gjort Norge til et godt land å bo i er de små forskjellene mellom folk (fattig og rik, økonomisk). Velferdsstaten/velferdsgodene og god fordelingspolitikk gir alle stor trygghet, gode levekår og stor tillit til hverandre og styringssystemet (inkludert tillit til myndigheten og staten, inkludert til regjeringen, Stortinget og domstolene). Jeg håper ikke dagens politisk blåfargede “vinder” klarer å ødelegge dette. Så langt ligger visstnok Norge på verdenstoppen i å ha tillit til offentlige myndigheter og institusjoner, og vi har visstnok fått enda mer tillit til våre makthavere i løpet av det siste året (skrevet august 2020).

Når dette skrives i slutten av år 2021 er jeg noe redd for at politikerne og myndighetene er i ferd med å svekke folks tro og tillit på dem. Det snakkes om en strømkrise i Norge, hvor strømprisene slår alle tidligere rekorder. Mange med helt normal inntekt vil få problemer med å få betalt sine strømregninger, og rikspolitikerne gjør lite og ingenting med saken. Arvesølvet vårt – blant annet vannkraften fra fjellheimen vår som blir til strøm – skal på død og liv selges på det europeiske markedet til høyest mulig priser uten å tenke på Norges befolkning først. Landets ressurser kan, skal og bør i første omgang komme landets innbyggere og borgere til gode. Etter å ha dekket egne behov til en rimelig penge kan overskuddskraft eksporteres. (Men beklageligvis er Norge helt og toalt i lomma på EU!) Politikerforakt og mistillit mot rikspolitikerne / regjeringen neste pga. den manglende forståelsen for folk flest sine problemer med å håndtere de høye strømprisene og strømregningene?

Beklageligvis er det enkelte toppolitikere på Stortinget og i Regjeringen som bidrar til å bryte ned den høye tilliten vi i utgangspunktet har til dem. Det har i løpet av de siste årene via medier blitt meldt om relativt mange brudd på habilitetsregler, skatteregler, lovverk, innsidehandel, andre ulovligheter / lovbrudd osv. Enkelte rikspolitikere er ganske så maktsyke, samtidig med at de mangler nødvendig personlig integritet. Og i tillegg virker det som om de innimellom helt glemmer at de skal fungere som folkerepresentanter for deg og meg – oss vanlige folk. Uærlige rikspolitikere, kriminelle politikere, politikere som bryter med habilitetsregler og politikere som jukser (plagierer) begynner vi beklageligvis å bli vant med.

Norge er absolutt et godt land å bo i. Det er bra å bo i Norge i forhold til de som må bo i land preget av krig, katastrofer, korrupsjon og/eller manglende ytringsfrihet/frihet. F. eks. er jeg glad for å slippe å bo i land slik som Nord-Korea, Kina, Syria, Iran, diverse afrikanske land, Russland, land i Sør-Amerika osv. Forventet levealder i Norge er ganske høy, med en verdi på 82 år i år 2020 ifølge FN (indikatoren – forventet levealder i antall år – viser hvor lenge et nyfødt barn forventes å leve).

Hvem skal ha rett til å diskutere hva som er norske verdier? I debatter nå til dags benyttes mye maktspråk. De som presenterer verdier som vi ikke måtte like blir stemplet med elite-beskyldninger. Ytringsfriheten er visstnok truet av eliten og de politisk korrekte. De som tilhører eliten trenger man jo ikke å høre på, da de ikke representerer folk flest. Politisk og ikke-politisk korrekthet slenges også ut som begreper av og til. Enkelte hevder at hele debatten er kneblet eller sensurert av venstresiden i politikken. Generelt er det vanskelig for tiden med de store samfunnsdebattene da noen – en eller annen gruppe – støtt og stadig blir krenket og/eller fornærmet for den minste ting når ulike temaer debatteres.

Noe som til dels kan være en trussel mot ytringsfriheten er lojalitetsplikten til virksomheten man jobber i. Enkelte virksomheter drar denne plikten litt vel langt, slik at man nesten ikke kan si noe som helst om temaer som “toucher” innom aktiviteten til virksomheten. I slike tilfeller kan lojalitetsplikten komme i konflikt eller i et motsetningsforhold til ytringsfriheten.

Det kan virke som om det i rikspolitikken (og muligens også i lokalpolitikken?) går mot et tøffere politisk klima. Debattene er tøffere enn før, og karakteristikkene av motstanderne er harde. Meningsmotstandere dømmes og ilegges meninger de ikke nødvendigvis har, og den forsonende tonen er komplett fraværende.

Polarisering av det norske samfunnet

For å si det “litt muntlig” (uformelt) og satt på spissen: Stopp pressa! Vi har ikke blitt mer uenige eller polariserte i vårt land. Internett og sosiale medier “lurer” oss til å tro at uenighetene har blitt større, hvor hvem som helst har en talerstol og får slippe til med sitt “grums”.

Man kan via media og spesielt via sosiale medier få inntrykk av at det norske samfunnet stadig blir mer og mer polarisert. Dette stemmer likevel ikke med funnene i analysen gjennomført av NRK-analytiker Iacob Christian Prebensen gjengitt av NRKbeta.

Utgangspunktet var spørsmålet: «Blir Norge mer polarisert?». Hovedsvaret på dette spørsmålet viste seg å være nei, hvor polarisering i form av økt uenighet i det grove og det hele ikke har økt merkbart i tidsperioden 2007 til 2017. Analysen tar utgangspunkt i eksisterende datagrunnlag, og analysen ser for meg ut til å være grundig gjennomført og ikke minst representativ.

Det er nok journalister, politikere (populistiske utspill) og ikke minst høylytte meningsytringer i sosiale medier som må ta skylden for at det kan virke som om polariseringen er økende i Norge. Internasjonalt er nok trenden mange steder økt polarisering (jf. blant annet USA m/Trump og England m/Brexit), men heldigvis har ikke denne trenden slått til i stor grad i trygge og lille Norge.

Kilder: NRK Beta: Analyse & Samfunn (Iacob Chr Prebensen, analytiker i NRK) – Blir Norge mer polarisert? og Verdidebatt.no (Erling Rimehaug, Vårt Land): Uenighetskultur.

 

Vi liker å tro at vi er miljøbevisste og opptatt av miljøvern, klimakamp og klimakrisen (men også litt klimafornektere). Vi kildesorterer og sier at vi ønsker å verne jorda vår. Likevel setter vi nordmenn ganske kraftige miljørelaterte avtrykk etter oss i forhold til vårt lave innbyggertall. Blant annet er vi “kjempeflinke” til å reise masse på ferie med fly til Syden og andre eksotiske reisemål, noe som selvsagt forurenser en god del. TV3 sitt program “Charterfeber” forteller en del om ferievanene og livet til enkelte nordmenn. Turismen i Norge med cruiseskip inn i våre fjorder (Geiranger m. m.) forurenser også en god del.

Bilkjøring for transport – hvor forbrenningsmotorer for fossile drivstoff forurenser – står sentralt i mange nordmenns liv. Norge har en form for “verdensrekord” når det gjelder elbilsalg pr. september 2018. Over 45 % av nybilsalget var nemlig elbiler, og i år 2022 var visstnok nærere 80 % av nybilsalget elbiler. Selv er jeg usikker på om folket kjøper elbiler for å være miljøvennlige, eller skyldes det gode salget (høy prosentandel av totalen) forhold slik som lavere avgifter, mote/trendy, status og ønsker om å være hippe og kule? Kjøp, eie og bruk av elbiler – og spesielt Tesla – har blitt vårt nye evangelium eller (nesten) statsreligion. Ellers liker vi SUV-er og stasjonsvogner når det gjelder biltyper, mens sedan-modeller er mindre populære. Kombi-modeller er også ganske vanlige, og det er en del varebiler og “pizzabiler” på våre veier.

Lille, rare Norge! En del andre land har roet ned tempoet betraktelig med sin satsing på og overgang til bare elbiler (nullutslippsbiler). Her i Norge liker vi å gå våre egne veier, så vi står fortsatt på for å få alle over på slike biler relativt umiddelbart. Vi liker å være best i klassen, selv om en helelektrisk bilpark i Norge neppe redder vår klode.

Vår oppførsel i trafikken – som bilkjørende – kan være noe varierende, og vi har også høyst vekslende og varierende veistandard i Norge. Enkelte veier likner mer på et “geiterås” enn en bilvei, og til og med noen av våre Europaveier (E-veier) her strekninger uten gulstripe. I en del tilfeller finner personbilkjøringen sted pga. det ikke finnes fungerende kollektivtrafikk / kollektivtransport i grisgrendte strøk. Kollektivtransport og Distrikts-Norge, glem det!

 

Knapt noen reiser på flere, lengre og mer eksotiske ferieturer enn Ola og Kari Nordmann. Barna dras med i dette, og det er nærmest omsorgssvikt å være hjemme i ferien eller kun ta ut på småturer. Man skal overgå hverandre i flotte ferier og eksotiske reisemål for å opprettholde sin status. En annen side med feriene og reisene er enkelte nordmenn sin heller tvilsomme oppførsel på ferieturer til utlandet (fyll, bråk, brautende oppførsel og lite respekt for det som er “hellig” for andre).

Begreper slik som etikk, moral, normer, dannelse og folkeskikk kan også dras inn i og relateres til norske verdier. F. eks. henvises det ofte til manglende folkeskikk hvis noen gjør som andre finner upassende. Folkeskikken er et sett med uskrevne regler for hvordan man oppfører og ter seg i omgangen med andre, dvs. sømmelig oppførsel. Da det ofte er snakk om uskrevne verdier og regler gjør det noe vanskelig å forholde seg til størrelsene. Ikke alle i vårt land har helt lik referanseramme, oppdragelse og oppfattelse av hvilke regler som gjelder.

Vi nordmenn vil vel generelt si at vi er gode på og har gjort fornuftige valg når det kommer til etikk, moral, normer, verdier, “sunt bondevett/folkeskikk”, sosiale normer, skikk og bruk. Selv om det vel ikke er noen god grunn til å kunne hevde at det er typisk norsk å ha ekstra god moral.

Det er en viss sammenheng mellom etikk og moral kontra tillit, hvor mye “god” etikk og moral i samfunnet kan medfører høy tillit til dem rundt oss i neste omgang. Vi er i verdenstoppen med å ha høy/ stor tillit til hverandre og systemet (styresmakter, myndigheter, politikere, politi, rettsvesen og medier). Likevel er hverdagsmoralen dårligere enn samfunnsmoralen. Enkelte snyter på skatten, får folk til å jobbe svart for seg og stikker av etter å ha kjørt på og skadet annen persons bil eller eiendom. Uærlige politikere som vet å snuske til seg goder kan virke ødeleggende for systemet og tilliten.

I hovedsak lever og bor vi nordmenn sammen i fred og fordragelighet. Vi lever i et samfunn preget av stor frihet, og vi har velferdsgodene som et kjærkomment og trygt sikkerhetsnett. Folk flest innrettet livene sine på en slik måte at de ikke påfører dem rundt seg vesentlige problemer, skader og/eller plager. Imidlertid er neppe vår levemåte helt bærekraftig når der kommer til stort konsum med masse bruk og kast og andre miljømessige påvirkninger.

Jeg har registrert at avisen Vårt Land har vært innom tematikken rundt det norske. Blant annet har Vårt Land-redaktøren for kultur og idé, Alf Kjetil Walgermo, skrevet et innlegg med tittelen “Kulturelt kompass”. Blant annet skriver han: “Er det viktig å peike på ein norsk leiekultur – eit kulturelt kompass?” og “Finst det ein norsk felleskultur som bør ligge i botnen for alle som skal dannast til gagns nordmenn?” Det snakkes om kulturelt kompass, norsk felleskultur og norsk kulturarv. Igjen er tanken den at det muligens finnes noe felles som alle nordmenn kan dele og læres opp i. Uenighet og misforståelser rundt konkrete verdier kan fort bli utfordrende.

Et vel så diffust uttrykk som norske verdier er “kristne verdier”. Dette har jeg også skrevet en egen artikkel om her i bloggen min. Norske og kristne verdier er i en del sammenhenger som hånd i hanske (sammenfallende). Enkelte kristne har stor tro på diverse konspirasjonsteorier, og det finnes en del mørkemenn og fanatikere innenfor den kristne troen. Kristne er ikke lenger en ensartet og homogen gruppe der alle er enige om alt. Utenom troen spriker verdier, verdivalg, prioriteringer, politisk syn osv. i alle retninger.

I valgkampen rundt Stortingsvalg 2017 har både norske verdier og kristne verdier blitt sentrale tema. Partiene prøver å overgå hverandre i sin iver etter å verne og beskytte verdiene mot “uheldig” påvirkning. På Facebook var det noen som kalte hele det overflatiske fokuset på norske verdier et nasjonalistisk karneval, og dette kan jeg si meg enig i. Begreper rotes sammen til en eneste lapskaus. I valgkampen i forbindelse med Stortingsvalget 2021 var det (heldigvis?) andre saker som opptok politikerne og velgerne.

Det er viktig å få understreket at vi som bor her i Norge har stor grunn til å takke for at vi har fått lov til å vokse opp her. Muligens er det Norge som er det forjettede land, og ikke Israel eller (grøss og gru) USA (Amerika)? Vi i Norge bor i et trygt, fritt og velstående land med mange velferdsgoder som mange misunner oss. Vi er født med gullskje i munnen, “vunnet” i livets lotteri og lever på livets solside. Vi er enkelt og greit svært privilegerte og heldige vi som har fått lov til å vokse opp i og bo i Norge. Vi har stor grad av ytrings- og religionsfrihet, og i diverse kåringer har vi blitt kåret til et av verdens beste land å bo i. Alt dette setter jeg stor pris på, selv om jeg også tørr stille noen spørsmål rundt norske verdier og typisk norsk.

 

Norge er i år 2018 – nok en gang – kåret til verdens beste land å bo i av FN (FNs utviklingsprogram, UNDP). Oppdatering: Norge er fremdeles verdens beste land å bo i (2019) – Norge er fortsatt på topp i FNs levekårsindeks (FNs utviklingsrangering), for 15. gang på rad. I rangeringen til organisasjonen U.S.News & World Report for 2020 finner vi Norge på “bare” en 10. plass. Når det gjelder livskvalitet har vi det visstnok gjennomsnittlig middels bra i Norge, hvor de nordmenn som tjener mest penger er mest fornøyd med livet.

År 2020 meldes det:

• NRK: Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land (På en ny liste som også tar klima- og miljøpåvirkning med i beregningen, kan ikke Norge lenger kalle seg verdens beste land.)
• Nettavisen nyheter: Norge stuper FN-liste over verdens beste land – dersom klimautslipp medregnes

Norge er fortsatt verdens beste land å bo i pr. år 2020. Men: Nytt av året i FN / UNDP sin “Human Development Index 2020” en ekstraliste hvor det tas hensyn til klimagassutslipp og ressursbruk. Natur- og miljøkostnaden i forhold til brutto nasjonalprodukt måles, hvor store klimagassutslipp (CO₂) og høyt materielt fotavtrykk (høy ressursbruk) pr. person trekker resultatene nedover. Dette tatt i betraktning gir Norge en 16. plass.

Norge har blitt kåret til verdens lykkeligste land 2017 av FN, mens i 2018 kom vi på 2. plass, i 2019 på 3. plass og i 2020 på 5. plass. Dette skyldes ikke oljerikdommen, heller tvert imot. Faktorer eller kriterier i kåringen som gir høy lykke er forhold slik som: Omsorg, frihet, generøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett. Vi befinner oss høyt oppe på lista i og med at vi er inne i en god sirkel eller syklus: Vi har et velfungerende demokrati, gode sosiale velferdsgoder, lav kriminalitet, lav korrupsjon og fornøyde innbyggere som føler seg frie og innbyggere som stoler (tillit) på hverandre og statlige institusjoner / myndigheter.

I “World Happiness Report 2019” (lykke og hvem er lykkeligst) befinner vi oss i 2020 altså på en 5. plass, bak landene Finland (1.), Danmark (2.), Sveits (3.) og Island (4.). Sverige er på 7. plass, etter Nederland på 6. plass. År 2023 har vi “rast” ned til en 7. plass, som likevel er en god plassering. Også en 7. plass år 2024 til Norge. Den nordiske modellen kan muligens gis noe av æren til at vi har det så bra her i Norden. I TV-programmet “Sånn er Norge” (Harald Eia) og episoden “VM i samfunn” forklares den gode plasseringen til Norge (og de andre nordiske landene) med:

• Vinneroppskrift: Penger (høyt BNP pr. innbygger) + Likhet (noenlunde rettferdig fordeling av penger i befolkningen).

Hva googlet vi mest i 2019?

Vi var i 2019 blant annet opptatt av (selektivt valgt ut av meg fra liste) Vy, Philip Manshaus, Greta Thunberg, Notre Dame og sjaman.

Kilder: “TV 2 | Dette googlet vi mest i 2019“, “ITavisen | Dette lurte vi på i 2019” (mer detaljert) og “Google Trends: Søkeåret 2019 Norge” (“kilden i egen person”).

 

Norge har nok blitt et noe kaldere samfunn i de senere år, og da ikke minst pga. den splid som har oppstått i kjølvannet av flere flyktninger og asylsøkere (migranter) til Norge. Blant annet populistisk politikk med sterke innslag av egoisme fra politikere i FrP rundt asylpolitikken bidrar til dette. Splittende retorikk benyttes for å skaffe seg billige poeng, som igjen skaper unødvendige motsetninger, fronter og skillelinjer. Debattklimaet og debattkulturen, spesielt i sosiale media og diskusjonsfora, har også blitt en del tøffere. Enkelte ledende politikere framstår også som dårlige forbilder med sine mange tullete og usaklige uttalelser.

Heldigvis klarer humanitære katastrofer (pga. krig m. m.) eller naturkatastrofer rundt i verden i en viss grad å engasjere oss noe. Litt empati og medmenneskelighet med andre har vi heldigvis fortsatt. U-hjelp, innsamlingsaksjoner, nødhjelp og bistandsprosjekter støttet av Norge er selvsagt bra, og mange i Norge lar seg i viss grad å engasjere i slikt. Det er f. eks. ganske stor oppslutning rundt den årlige TV-aksjonen, der en del av prosjektene har vært å yte hjelp til mennesker i andre land.

Selv om vi støtter ganske bra opp om innsamlingsaksjoner og gir penger når humanitære katastrofer inntreffer er dette alt i alt “lommerusk”. Vi bruker likevel mye mer penger på nyttårsraketter, julepresanger, pakkekalendere til barna og Black Friday-handel.

Nordmenn er luksusdyr! Masse penger går opp i smell og røyk i form av nyttårsraketter, hvor vi i 2016 brukte ca. 325 millioner kroner på fyrverkeri-sløseriet. Nordmenn bruker mye penger på dyre julefeiringer. Teknologiske produkter (duppeditter), ferier, luksusprodukter, biler og hus (oppussing) drar også store midler, hvor en del handel skjer via bekymringsfull kredittkortgjeld.

Fedrelandet viktigst

Jeg har blitt gjort oppmerksomme på Facebook-gruppen “Fedrelandet viktigst”. Selvsagt er jeg IKKE medlem av denne hatgruppa, og jeg har dermed ikke egenhendig fått lese det som står skrevet der (lukket gruppe). Imidlertid skal det visstnok i januar 2018 ha haglet med hard kritikk av AUF-leder Mani Hussaini, AUF generelt og Arbeiderpartiet (Ap). Nedsettende karakteristikker og ønsker om at fæle ting skal skje med AUF-lederen skal det ha vært en del av.

Lederen selv av gruppa uttaler noe slikt som dette: “Poenget er at vi ser hvilke mennesketyper Norges største parti er frontet av. Og det står i dyp kontrast til den gruppa jeg snakker om, altså nordmenn som er glad i sitt fedreland.” Med Norges største parti tenkes det på Arbeiderpartiet med underorganisasjoner, inkluder AUF.

Den formen for ekstremnasjonalisme denne gruppa står for har ingenting med Norge og norske verdier å gjøre. Det er misbruk av begrepene for å fremme sine høyreekstreme og rasistiske holdninger.

Mellom bakker og berg (@fromri)

Hvor skal man starte og slutte når det gjelder slike sider? Det er så mange mer eller mindre ekstrem-nasjonalistiske og rasistiske sider der ute på nettet. Pga. “dårlige” Facebook-venners ukritiske delinger av “grums” har jeg også blitt gjort oppmerksomme på Facebook-siden “Mellom bakker og berg (@fromri)”. Det første man ser ved besøk av nevnte side er et norsk flagg med teksten “Fedrelandet viktigst!” og “Ja, vi elsker!”. Selv hevder de å være stedet “For alle som er bekymret for Norges fremtid!”

Innleggene som står å lese nedover vitner om en nasjonalistisk og rasistisk “gruppe”, med spredning av det jeg vil kalle for usunn nasjonalisme og anti-globalisme. Det spres rundt på uriktigheter, fordommer, rasisme, høyreekstremisme og hat.

Islam-kritisk side

Norge fritt for islam (@norge.fritt.for.islam) kan også nevnes. Deres mål eller visjon er: “Vi ønsker ikke Islam i Norge. Kort og greit.” De har en god del støttespillere, og siden benyttes til å synse, sprer usannheter og fordommer om muslimer.

Andre sider og organisasjoner

Det politiske partiet Alliansen er ikke bra, og heller ikke “Frie nasjonalister“. Nazisme, jødehat (antisemittisme), hat mot muslimer, hat mot innvandrere / flyktninger / asylsøkere (rasisme), hat mot politikere (og demokratiet), nasjonalsosialisme, hat mot homofile, hat mot diverse minoriteter og villighet til å bruke vold og andre “skitne triks” for å nå sine mål er ikke akseptable metoder og/eller strategier.

 

Muligens er den nye norske verdien som vi kan være ekstra stolte av (ironi!) diverse former for angrep overfor meningsmotstandere. Hets og trusler blir mer og mer utbredt kan det virke som, og da spesielt innenfor nettdiskusjoner. Personer blir hardt angrepet hovedsakelig verbalt, men også i enkelte tilfeller fysisk. Meningsmotstandere eller dem som på andre måter framsetter et ikke-godkjent budskap skal takles og tas for enhver pris.

Et kjent dikt og sang er “Nordmannen” og/eller “Mellom bakkar og berg” skrevet av Ivar Aasen, “nynorskens far”. Første verset lyder: “Millom Bakkar og Berg ut med Havet, heve Nordmannen fenget sin Heim, der han sjølv heve Tufterna gravet, og sett sjølv sine Hus uppaa deim.” Neppe helt representativ tekst for hele Norge, da slettes ikke alle bor ute med havet. Dessuten har mye av teksten ellers mer eller mindre gått ut på dato. Likevel er teksten historisk interessante om vårt lands etablissement. Rester av kystkulturen finner vi fortsatt langs den lange kyststripa vår.

En morsomme tilnærming på det norske og den typiske nordmann er humorsiden “Den typiske nordmann” (@DenTypiskeNordmann) på Facebook. Flirte litt av teksten i banneren pr. 3. oktober 2019: “Du vet at du er norsk når du griller i regnet, drikker på flyet og spyr i bussen, går med sokker i sandalene og er mer redd for tollere enn terrorister.” Riktignok er noe av det som publiseres der noe små-perverst, men de tar også ofte den typiske nordmann på kornet.

Ola Nordmann, etikk og moral – andre land

Idrett og doping: Normalt sett er nordmenn svært flinke til å beskylde eller å mistenke utenlandske idrettsutøvere for bruk av doping eller annet juks. Når noen utenlandske utøvere fra f. eks. Russland blir tatt for doping ønske vi at de skal bli straffet hardt. Hvorfor skal reglene overfor utenlandske utøvere være annerledes enn overfor våre egne norske idrettshelter? Dobbeltmoral og ikke likhet for loven?

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å mene noe om Therese Johaug og dopingdommen, men der går jeg på en smell. Jeg klarer ikke å holde fred i denne saken. Therese har blitt vår helt eller “kjæledegge”. En slik person støtter vi i tykt og tynt, og når det smeller har vi stor sympati med vedkommende og ønsker en mild dom. Min ærlige mening: Hun har gjort noe klart ulovlig som ikke kan rettferdiggjøres. Hun må ta straffen! Sak ferdig diskutert!

Norge har enkelte idoler eller kjendiser, blant annet innenfor sang, musikk, film og idrett. Enkelte av disse er heller dårlige forbilder, og da spesielt overfor barn og unge. Ikke alltid god etikk og moral er det som mest preger kjendisers liv. Ellers er det ganske mye bra norsk musikk og norsk film, og ikke minst TV-serier. Selv om kritikk i en del tilfeller kan rettes mot skuespillerne og musikerne.

I konkurranser og mesterskap – f. eks. innenfor idrett – kan nordmenn framstå som både dårlige tapere og dårlige vinnere. Hvis det tapes blir det en surmuling, sutring og haugevis med bortforklaringer uten like. Hvis det vinnes går seieren rett til hodet. Det er ikke måten på hvor mye det skal skrytes etter oppnåelse av seier, og vinnerne framstår som hoverende, arrogante og overlegne mestere.

Av og til synes jeg nordmenn er et meget dobbeltmoralsk folkeslag:

• Vi påstår at vi tenker på miljøet og de fattige, men vi vil helst ha all oljerikdommen for oss selv. Oljeproduksjonen skal også gå for fullt til “the bitter end”.
• Vi kildesorterer og kjører Tesla, men egentlig er vi ikke villig til å ofre vår velstand for å gjøre de store og etter hvert nødvendige klimatiltakene.
• Vi har hatt en blåblå regjering som er opptatt av kapitalisme og de rike uten å bry seg nevneverdig om miljøet og de svake i samfunnet.
• Vi har hatt to stk. atomkraftverk i Norge, riktignok “bare” noen små forskningsreaktorer i Halden (nedlegges/nedlagt) og på Kjeller (nedlegges/nedlagt). Likevel er det den del som påstår at Norge er imot atomkraft og atomvåpen.
• Vi liker ikke krig (fredselskende folkeslag), men vi har likevel en svært oppegående norsk våpenindustri hvor norskproduserte våpen ofte er deltakere i internasjonale væpnede konflikter.
• Vi bruker mye ikke-fornybare ressurser i Norge sett i forhold til vårt folketall. Hvis alle verdens mest folkerike land skulle ha vært like griske som oss hadde det ikke gått vår jordklode bra.
• Vi ønsker å kjøpe ekstremt billige produkter, selv om dette kan innebære bruk av barnearbeid, sosial dumping, utnyttelse, kyniske bakmenn, menneskehandel og det moderne slaveri i produksjonen. Slike ting finner også sted innenfor Norge sine landegrenser.
• Vi vil gjerne ha velferdsgoder, men skatt vil vi nødig betale.
• Vi vil ha bra TV, men NRK-lisensen (kringkastingsavgiften) liker vi ikke.
• Vi liker å si at vi har empati med de svake og de fattige, men å ofre av vår velstand for å hjelpe dem sitter langt inne.

Som hevdet i en tidligere artikkel: “Norge, dobbeltmoralens land?”

 

Over til sang og musikk:

“Ola Nordmann” (Plumbo)

Dette er historien om en type kar. Ja en som ikke er som alle andre. Han har sekk og lue på. Pusser skoa når han drar. Det gjelder og se bra ut når’n skal vandre. En mann som alltid tar videre sin arv. En mann med humor og sjarm.

Refreng: Sving ditt glass gamle venn. Ola Nordmann. Det er trivelig og se deg igjen. Og praten går i ett med Ola Nordmann. Du er alltid velkommen igjen.

Havet er hans venn. På det djupe og det blå. Det merkes at han har saltvann i blodet. Han reiser ut i vær og vind det er sånt han bare må. Og med seg hjem har’n med mat på bordet. En mann som reiser til andre som gjest. Borte bra men hjemme er best.

Ref

Det beste som han veit ja det er ny teknologi. Han har iPhone, flatskjerm og Nintendo Wii.

Ref

(Ola Nordmann)
(Ser deg igjen!)
(Ola Nordmann)
(Du er alltid velkommen igjen!)

 

Og en sangtekst til om Norge og nordmenn:

“Det Er Norge Som Er Bra” (Prima Vera, 1978)

For det er nordmenn som er bra, det er nordmenn som er best. Alltid nordmenn som kan drikke mest og spy villt på hver eneste fest. Og den kjekke norske mann, han vil vise hva han kan. Han drar ned til sydens varme land for å vise at han er mann. Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der. (Hei) Hurra for Norge som gir til Sverige alt det de har fra før (Hei) Duttedatten, duttendatten,. Hurra for Norge som kjøper alt skrotet svenskene vil bli kvitt. (Hei) Tra-la-la-la-la…. (Hei) Det er Norge som er bra, det er vårt klima som er best. En forfrysning det er det vi lengter til når sommeren er som best. Vi får bare drikke vann her i dette frie land. Og jeg synes synd på han som prøver å lage seg en dram. Hurra for sludd og regn og snø, vi fryser jo spent i hjel. (Hei) Duttendatten, duttendatten,. Hurra for melodi Grand Prix som stadig går like bra. (Hei) Duttendatten, duttendatten,. Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der. (Hei) Bruttendatten, duttendatten,.tjo hei – ja

Drillos-sangen (uff, fotball!) kan også tas med:

Alt for Norge (2018)

Norge er et vakkert land | Med fjell og daler | Hav og strand | Men våre vintrer kan bli kalde | Grønne slør og nakne trær | Varsler at en tid er nær | Som byr på spenning for oss alle

Våre beste menn | Skal ut i strid igjen

Vi gir alt | Alt for Norge | Ofrer alt | Om vi må | Vi er Røde, Hvite, Blå | Hele kampen ut skal vi stå på | For Norge | Vårt fedreland

Vikingene satte spor | Røver folk som kom fra nord | Men vi har endret våre baner | Fra vårt hjem på Ullevaal | Reiser vi med nye mål | Og vi er bedre enn de aner

Våre beste menn | Drar ut i strid igjen

Vi gir alt | Alt for Norge | Ofrer alt | Om vi må | Vi er Røde, Hvite, Blå | Hele kampen ut skal vi stå på | For Norge | Vårt fedreland

Lojaliteten er total | Vi sloss med høy moral | For Norge

Vi gir alt | Alt for Norge | Ofrer alt | Om vi må | Vi er Røde, Hvite, Blå | Hele kampen ut skal vi stå på | For Norge | Vårt fedreland

(Engelsk tekst ikke tatt med.)

 

Kanskje er jeg litt kritiske til Norge og norske verdier. Vel så stor kritikk kan rettes mot USA og det dette landet står for. Norsk kultur og verdier er definitivt påvirket av USA, og da spesielt enkelte steder på sørlandet (Farsund og Lista-området). Norge har blitt og blir påvirket av USA på blant annet følgende områder: Vi påvirkes av filmer fra Hollywood, amerikansk musikk (liste-pop/liste-rock), idoler, “junk food”, teknologi (Apple, Microsoft etc.), moter (tekstilindustrien, klesmoter m. m.) og ikke minst sprøe predikanter.

Mange nordmenn ser opp til USA, amerikansk kultur og mer eller mindre forguder landet, og de adopterer og importerer mest mulig fra USA til Norge av verdier, skikker, kultur osv. Er Norge rett og slett hansken som passer på USAs hånd, hvor Norge logrer for alt som kommer fra USA? Er vi rett og slett nikkedukker overfor USA?

Vi lar oss – beklageligvis – inspirere av USA, og enkelte vil i storstilt grad importere dårlige amerikanske verdier inn i det norske. Noen få eksempler: Raggare, interessen for amerikanske biler, rednecks, countrymusikk, jazz- og gospelmusikk, junk food fra McDonalds/Burger King, cowboy-liv, egoisme, saksøking (med bruk av kjendisadvokater), store ord, den enkelte sin egen lykkes smed, Black Friday, Halloween osv. Dette at enkelte bruker det tidligere amerikanske sørstatsflagget som dekorasjon provoserer meg ganske så kraftig, da det minner oss på slaveriet som foregikk i USA i tidligere tider.

Amerikanske selskaper er også til tider en “trussel” for oss i Norge. Amerikanske selskaper slik som Google inkludert YouTube, Facebook og Twitter (muligens også Apple og Microsoft?) kan sies å delvis true ytringsfriheten. Aktørene driver en god del sensur som kan virke noe uforståelig for folk flest. Enkelte kritiske stemmer har fått sine profiler, innlegg, bilder og/eller videoer fjernet fra plattformene.

Enkelte hevder at vi ikke ønsker oss svenske tilstander her i landet vårt. Det tenkes da på en integrerings-, innvandrings- og asylpolitikk utenfor kontroll. Selv er jeg mer redd for amerikanske tilstander i vårt land enn svenske. Jeg ønsker ikke at vi i Norge skal bli like USA på blant annet følgende områder: Rettsaker, advokater og saksøking av hverandre for den minste ting, dobbeltmoral, store forskjeller mellom rike og fattige, ikke hvem som helst som får tilbud om bra skolegang og god helsehjelp, fri flyt av våpen og selvopptatte. Jeg ønsker heller ikke at vi skal bli et så “enkelt” folkeslag (“dumme”) som deler av amerikanerne framstår som. Amerikanisering, nei takk!

Jeg er absolutt glad i Norge og det landet har betydd i mitt liv, og jeg feirer f. eks. 17. mai med stor takknemlighet. Velferdsgoder og verdier slik som gratis skolegang, helsehjelp, frihet, rettferdighet, materiell velstand og trygghet har vært til stor glede og god hjelp. Det er mye positivt med Norge og det norske, og jeg vil på ingen måte snakke dette ned eller å avskaffe det. Imidlertid er jeg ingen ekstrem nasjonalist som vil dyrke landet mitt som en gud og som ser ned på andre land og verdier, eller som hevder at alt det norske er suverent bedre enn andres verdier.

Knausgård og norsk 17. mai

Forfatteren Karl Ove Knausgård prøvde i 2013 å forklare svenskene om 17. mai. Han var blant annet innom temaene nye klær til 17. mai, masse iskrem, bunadskledde horder, respekt, bunadsfyll, nasjonalisme, kjærlighet til Norge og noen sleivspark til svenskene.

Han hadde også noen småspark til vårt eget land:

• – “Det faktum at Norge er et meget selvgodt, navlebeskuende og noen ganger overraskende barnslig land, full av populisme og vulgærkapitalisme, lar vi ligge på en dag som denne. Nå skal vi først og fremst feire det vi har vunnet, og det som alle kan forene seg om.”

 

Enkelte nasjonalister og høyreekstreme er truende til å bruke vold for å forsvare det norske, og en del av dem vil gjerne demokratiet til livs for å vinne sin sak. Dette støtter jeg selvsagt ikke. Jeg ser det som sterkt ønskelig å hegne om demokratiet, religionsfriheten og ytringsfriheten vår. Ikke-voldelige tilnærmelser bør være veien vi går. Høyreekstreme og høyreekstremisme må unngås i vårt gode land!

Ekstremisme, fundamentalisme og ekstrem nasjonalisme er – slik jeg ser det – misbruk av ytringsfriheten (og eventuelt religionsfriheten). De ekstreme bidrar aktivt til å innskrenke andres reelle ytringsfrihet, i og med at andre “fornuftige” mennesker ikke tør å uttrykke, ytre eller stikke seg fram i det offentlige rom i frykt for konsekvenser. Eventuelt drukner det fornuftige i all den støyen de useriøse aktørene driver med. Nettrollene og personer som framsetter hatefulle ytringer, hets og trusler (eventuelt vold) på vegne av de ekstreme ødelegger og snevrer inn den verdifulle og brede offentlige debatten.

Visse grenser må det til og med være for hvor langt ytringsfriheten kan tøyes, og misbruk av ytringsfriheten kan definitivt true demokratiet. De ekstreme har ikke krav på noen talerstol og oppmerksomhet slik jeg ser det, så lenge som det bare er hat, hets, vold og trusler de formidler. Ja takk til (ikke-voldelig) sensur av slikt vås.

Hvorfor blir noen tiltrukket av høyreekstremismen? Avmakt, frustrasjon, sinne og følelsen av å være på utsiden av storsamfunnet kan være noe av det som driver dem. Redselen mot innvandrere, migranter, asylsøkere og muslimer blir muligens kanskje bare et vikarierende motiv. Kampen mot et felles mål kan være det som samler og forener “avvikerne” / “outsiderne”?

Det norske forsvaret / militæret, heimevernet og sivilforsvaret er en del av det norske – om vi liker det eller ei. Slike enheter skal beskytte og verne oss når det trenges (krig eller andre katastrofer og kriser, beredskap, evakuering), men det spørs om hvor mye slike enheter har å stille opp med i en reell krise- og/eller krigssituasjon. Kanskje bør den enkelte av oss satse på prepping og å bli preppere, i stedet for å lite på staten med venner i en krisesituasjon. Pga. urolig verdenssituasjon er satsingen på det militære forsvaret økende.

Muligens er NATO-allierte redningen hvis det skulle bryte ut krig. Vi får litt “kjeft” innimellom fra USA m. m. pga. vi pr. dags dato ikke bruker fullt ut 2 % av vårt bruttonasjonalprodukt (BNP) på militært forsvar, noe som er et allment akseptert NATO-mål. (Muligens nås målet på 2 % nå i år 2024). Norge har også et visst sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med EU. Norge ligger vi forresten relativt høyt på oversikter over bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger (verdiskapning). Med den usikre verdenssituasjonen (ny kald krig mellom øst og vest) er det enkelte som hevder at det norske forsvarsbudsjettet / militærbudsjettet må økes betraktelig i kommende år.

Selv er jeg pasifist og militærnekter (men jeg har avtjent siviltjeneste og vært del av sivilforsvaret), og jeg vil ikke bidra med å forsvare landet militært (med våpen) i en eventuell krig. Friheten eller muligheten til å være militærnekter har jeg altså frimodig benyttet meg av, noe som slettes ikke hadde vært en mulighet i enkelte andre land. Takk og pris for denne muligheten her i Norge hvor man av gode overbevisningsgrunner kan slippe unna vanlig militærtjeneste! Så får det bare stå til at enkelte kaller slike som meg for landssvikere.

I vårt digitaliserte samfunn med massiv bruk av IKT er det mange trusler som ligger på “lur”, som også kan være en fare for vårt samfunn og det typisk norske. Alle disse truslene og sårbarhetene kan true både informasjonssikkerheten og sikkerheten generelt. Ifølge NSM-rapport i 2018: “Kompleksitet er den største sårbarheten i det norske digitale samfunnet i dag.” Både forebygging, analyser, beredskap, fokus på samfunnssikkerhet / sikkerhetsfokus og krisehåndtering er sentralt. Muligens skal Norge på sikt bli et “digitalt lykkeland”?

Norske verdier engasjerer

Enige og tro til (inntil) Dovre faller og/eller “Alt for Norge“: Enkelte sverger på å være enige og tro – mot Norge – inntil Dovre faller, jf. Eidsvoll-eden fra 1814, eventuelt “Alt for Norge” (også brukt av kongene våre og kongehuset, siden kong Haakon VII i 1905). Dette vil jeg personlig nødig love, da jeg ikke vil kunne godta hva som helst fra nasjonen Norge og styresmaktene. Alt avhenger av retningen den norske politikken og styringen måtte ta i framtiden, så jeg kan ikke helt blanko for min del love alt for Norge. Pr. nå har jeg ikke noe alvorlig uoppgjort med landet vårt. (“Alt for Norge” har visstnok også blitt tittelen på en sportsfilm / fotballfilm om Drillo.)

 

Norske verdier engasjerer. Denne artikkelen er en av bloggens topp tre artikler i besøkstall pr. juni 2019. Det har også kommet noen kommentarer (se nedenfor) som tyder på at jeg klarer å provosere enkelte med mine skriverier. Imidlertid er det feige anonyme kommentarer som i hovedsak har blitt mottatt.

Ser at en person i kommentarene har blandet inn Anders Behring Breivik (Fjotolf Hansen), den norske terroristen og massemorderen, som stod for terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Han og hans aksjoner har ingenting å gjøre med det norske og norske verdier slik jeg ser det. Det var en helt forskrudd og sprø handling som rammet helt uskyldige mennesker, hvorav mye ungdom. Han gjorde så definitivt ikke landet en god tjeneste – som han selv hevder – med sitt forsøk på å utrydde potensielle framtidige Arbeiderparti-politikere.

Enkelte truer demokratiet i godhetens navn. For tiden er det enkelte som tar veldig til orde for overdreven overvåkning og kontroll for å kunne slå ned på terror, terrorisme og terrorister, eller eventuelt stoppe andre ting som potensielt måtte true rikets sikkerhet. Dette at vanlige folk skal bli mistenkeliggjort er slettes ikke bra eller ønskelig sett fra mitt ståsted. Ikke alltid at målene helliger midlene.

Det har dukket opp noen kommentarer – se nedenfor – til denne artikkelen. Slettes ikke alle liker at det stilles spørsmålstegn ved Norge og det norske. Enkelte vil kneble ytringsfriheten og beskytte det norske mot all kritikk. Enkelte ser på landet vårt som en avgud som for enhver pris må vernes mot kritiske kommentarer. Konstruktiv og berettiget kritikk og spørsmålsstillinger er alltid nyttig for en videre positiv utvikling med rom for potensielle forbedringer. Å komme med trusler og å gjøre forsøk på å kneble debatt er i hvert fall ikke del av det norske.

Jeg blir alt annet enn stolt av å være fra samme land og nasjonalitet som slike personer som slenger rundt med sine egoistiske, nasjonalistiske, rasistiske og “grumsete” meninger og kommentarer på nettet.

Den/de som har kommet med negative kommentarer fortjener en takk! Kommentarene gjør meg enda mer overbevist om at det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved norske verdier og det norske.

Framtiden

Hvordan blir framtiden og utviklingen når det gjelder norske verdier? Det er tilnærmet umulig å spå helt korrekt, men det er mange indikatorer på en noe dyster horisont. Allerede nå ser vi følgende tendenser som sannsynligvis vil tilta enda mer i tiden som kommer:

• Populismen (‘folket’ kontra ‘eliten’) får råde, som igjen medfører unødvendig polarisering og splitting av samfunnet.
• Tabloid virkelighetsoppfatning med enkle løsninger presenteres oftere og oftere kan det virke som.
• Netthets, hat og stygge personkarakteristikker + (trusler om) terror har blitt tilnærmet dagligdags.
• Gode tider for nettroll som har fått sine plattformer for å spre ut med sin edder og galle.
• Ekkokamre, falske nyheter, alternative virkelighetsforståelser og konspirasjonsteorier florerer.
• Kildekontroll og kildekritikk er viktigere enn noen gang før, blant annet pga. framveksten av godt organiserte løgnfabrikker som vil påvirke samfunnet og den politiske agendaen.
• En del fordummende journalistikk finner sted.
• Mindre tiltro enn tidligere (?) til seriøs forskning og fageksperter.
• Hardt debattklima hvor det koster å stikke seg fram og å avvike fra det sosialt aksepterte (“politisk korrekte”). Smale rammer å forholde seg til, hvor mange fort kan ramle på utsiden.
• Også tøffere (for tøft!?) debattklima innenfor politikken. Stygg og ufin retorikk med personangrep blir benyttet.
• Bruken av mobbing (både blant barn, unge og voksne, inkludert digital mobbing) og hersketeknikker er ikke under kontroll.
• Mer rasisme og større fremmedfrykt. Muligens har det nesten blitt norske verdier – typisk norsk – å være rasistiske og å ha utstrakt fremmedfrykt?
• Høyreekstremismen har tatt sin plass i samfunnet.
• Høy grad av egoisme og opportunisme er utbredt, og likeså grådigheten.
• Personlig uavhengighet og individualisme har fått mer plass på bekostning av fellesskapet.
• På sikt mindre tillit til hverandre og til offentlige systemer og medier?
• Dårlig dømmekraft, etikk og moral blant enkelte samfunnslivstopper.
• Åpenheten i offentlig forvaltning (spesielt statlig) reduseres.
• Verre enn tidligere å få ting utført i form av frivillig dugnad.
• Framveksten er mer ekstrem trosutøvelse og fundamentalisme, også innenfor kristnes rekker. Velferds- og pengepredikanter dukker opp.
• Økte sosiale forskjeller.
• Lite rom for solidaritet, medmenneskelighet, omtanke og empati med “svake” grupper.
• Hardt, kynisk og kaldt samfunn vokser gradvis fram.
• Terskelen for å saksøke hverandre (gå til rettssak) har blitt mindre.
• Det har blitt viktig å finne en syndebukk som kan settes i gapestokken når ting går galt. Noen MÅ henges ut og stilles til ansvar. Lite rom for tilgivelse.
• Økte problemer med ensomhet.
• Rammet av frykt og redsel for terror, krig, klimakriser, diverse naturkatastrofer, samfunnskollaps osv.
• Trusler om terror må vi bare bli vant til å forholde oss til og å leve med.
• Netthets, hatkriminalitet etc. blir vi vel heller aldri kvitt, til tross for søkelys mot problematikken samt tiltak.
• Økt antisemittisme, og samtidig økt dyrking av Israel blant enkelte?!. Israel og jødene – et elsk- eller hatforhold blant nordmenn, avhengig av hvilken gruppering som blir spurt.
• Utkontraktering, økt globalisering og internasjonalisering bryter delvis ned det norske. Utflaggingen av produksjon m. m. vil neppe avta.
• EU og internasjonale handelsavtaler styrer det meste, og det norske demokratiet, nasjonens suverenitet og Norges uavhengighet er truet.
• Muligens vil engelsk til slutt helt fortrenge norsk språk?
• Teknologiens allmenne tilgjengelighet utsetter personvernet og informasjonssikkerheten for stadige trusler.
• Den store butikkdøden blant lokalbutikker er i ferd med å finne sted. Handlesentre med kjedelige kjedebutikker og ikke minst netthandelen – gjerne via utenlandske nettbutikker – tar over.
• Enkelte bygder tømmes for folk pga. forgubbing (få barn og død) samt fraflytting. Mange unge vil bo i byene.
• Miljøtrusselen henger over oss og et grønt skifte MÅ finne sted.
• Muligens økonomisk trangere tider med lavere velferd etter hvert som oljeindustrien får mindre betydning for landet.
• Oljerikdommen tar slutt, og vi møter på en eldrebølge.
• Det er bekymringsfullt med dagens lave fødselstall. Kvinners samlede fruktbarhetstall er nede i rekordlave 1,56 barn pr. kvinne i 2018. De lave tallene er ikke bra for framtidens folketall og befolkningsutvikling. Det fødes ikke nok barn til å opprettholde folketallet uten “hjelp” fra innvandrere m. m.
• Endringer i matvaner og annen utenlandsk påvirkning, jf. tidligere drøftelser.
• Sysselsettingsutfordringer: Arbeidslivet (sysselsetting og kompetansekrav) og hva slags jobber som finnes har endret seg mye, og nye endringer kommer ikke minst pga. digitalisering, ytterligere automatisering, den teknologisk utviklingen innenfor IKT, roboter / robotisering og utflagging / utkontraktering. Enkelte arbeidstakere og kompetansefelt blir (kan bli) overflødige. Blir det virkelig nok jobber til alle, og hva med meningsfulle og stabile / faste jobber?
• Vi klager og syter mye her i Norge.
• Økt mistillit til barnevernet og andre offentlige instanser?
• En stadig kamp mellom utvikling og verning av det etablerte.
• Brer likegyldigheten om seg?
• Fortsatt drives vi i en viss grad av fordommer og frykt/redsel for det nye og ukjente. Fortsatt er det dem som er imot homofili / homofile, og enkelte ønsker også å stramme inn på abortreglene.
• Innimellom fortviler jeg over landets gammeldagse familiepolitikk, hvor det er stor skepsis mot bruken av bioteknologiens muligheter. Det er nok av dem – f. eks. Krf – som vil begrense bruken av nyere metoder for bioteknologi.
• Omskjæring av gutter ut fra religiøse motiver kunne for min del med fordel ha blitt forbudt.
• I det ene øyeblikket er vi opptatt av å ha stor grad av frihet, mens vi i neste øyeblikk ønsker lovreguleringer for å forby det vi ikke liker. Dobbeltmoral?
• Vi lever allerede i det kunnskapssamfunn hvor vitenskapen står sterkt. Dette blir ikke mindre viktig i kommende tider.
• Rosabloggere, andre lettvektere av typen idoler / kjendiser og populistiske politikere har fått alt for mye plass i vårt samfunn. De påvirker og styrer dagsordenen i (alt for) mange sammenhenger. Videre er en del av dem dårlige forbilder for andre.
• Framferden til “Gutteklubben Grei” innenfor toppledelsen av norske selskaper er noe bekymringsfullt.
• En ting jeg ikke har tenkt så mye på er de økende utfordringene for / med såkalte “incels”, som også finnes her i Norge. “Incels” er mannlige jomfruer som ifølge dem selv er dømt til å leve i sølibat fordi de er så genetisk underlegne eller uattraktive at kvinner ikke vil komme nær dem eller innlede noe forhold med dem.
• Skinnhellighet, egoisme, opportunisme og egentilfredsstillelse / egentilfredshet kan være ødeleggende “verdier” for vårt land.
• Som troende kristen er jeg skeptisk til den økte framveksten av det alternative, f. eks. New Age (nyreligiøsitet), okkult tro osv. Til og med “ufarlige” ting slik som Yoga og Mindfulness – som har utgangspunkt i Østens religioner – er jeg skeptisk til.
• Jeg er ikke så veldig redd for den angivelige avkristningen, og farene for “snikislamisering” av Norge overdrives dramatisk.
• Det er ikke bærekraftig med alt for mange drømmende kunstnertyper i vårt samfunn.
• Litt vel mange drømmer om lettjente penger, gjerne gjennom å være rosablogger eller influencer.
• Forhåpentligvis kan de positive sidene ved Janteloven få bestå.
• Enkelte er ekstremt opptatt av å bevare Norge som det er og har vært, hvor tradisjoner, verdier og kultur får sin egenverdi.
• Noen av våre verdier vil i større grad bli utfordret i tiden som kommer.
• Til tider kan vi nordmenn trenge en liten realitetsorientering. Norge kan i den store sammenheng ses på som en liten og betydningsløs fis i havet, et svært lite land (og uviktig?) i verdenssammenheng. Noen ganger prøver vi å framstå som et overmodig “verdenspoliti” som vil tvinge våre verdier og tankesett på andre.
• Etterretning og spionasje finner sted i Norge på norsk jord – både fra norske myndigheters side og ikke minst fra fremmede stater og land. Aktiviteten er vel også økende og truslene større etter noen relativt “rolige” år.
• Blir det enda mer byråkrati i framtiden?
• Den politiske korrektheten må ikke gå for langt.
• Har det muligens gått litt for langt når det gjelder HMS, beredskapstenkning, konsekvensvurderinger, utredninger og risikoanalyser? Ting analyseres i hel, og “ingenting” praktisk skjer.
• Urbaniseringen er en utfordring. Det skjer en forgubbing og fraflytting fra landsbygda, og samtidig finner det sted vekst for byområder og storbyer. Masse folk samlet på små geografiske områder har sine utfordringer. Urbaniseringen og fraflyttingen fra landsbygda er ikke et særnorsk fenomen, da.
• Håper for all del at det ikke blir større konflikter og skillelinjer mellom by og bygd enn det som allerede er tilfellet.
• Norske barn har generelt sett gode oppvekstvilkår, men vi har liten vilje til å hjelpe sårbare barn i vårt europeiske nabolag (barn fra flyktningeleirer i Hellas osv.).
• I en del bygder og småsteder er lokalbutikken “limet” i samfunnet. Likevel er det mye av handelen som etter hvert skjer via netthandel / nettet (handelslekkasje), som igjen medfører utfordringer (livsgrunnlaget forsvinner) for lokalbutikker.
• Våre rikspolitikere er i mindre grad enn tidligere er på bølgelengde med vanlige folk. Utvelgelsen av toppolitikere i framtiden bør være mer representativ for den norske befolkningen.
• Enkelte rikspolitikere – fra begge politiske sider – har i de senere år gjort en heller slett og dårlig jobb. Man skal ikke se bort fra mer politikerforakt og redusert tillit til toppolitikerne i tiden som kommer.
• Til tider for mye byråkrati på enkelte områder. Masser utredninger, og lite som i praksis skjer. Dette bør det være fullt mulig å gjøre noe med!
• Økende problemer og utfordringer for Norge med arbeidslivskriminalitet (a-krim)?
• Dårligere kår for det organiserte arbeidslivet, med fagforeninger m. m.?
• Enkelte vil nok oppleve at ytringsfriheten trues. Politisk korrekthet får råde, og kanselleringskultur kan inntreffe. Dem med “avvikende meninger fra det normale” kan oppleve å bli utsatt for utestenging, hets, trusler og hat. Noen drar også “woke” alt for langt.
• Enkelte blir krenket for den minste ting, og offerkortet dras hyppig.
• Kunstig intelligens (KI/AI) og de store internasjonale teknologiselskapene (big tech-selskaper slik som Google, Facebook, Microsoft, Apple osv.) påvirker norsk kultur – og truer personvernet – i større og større grad.
• Forsiktighet og et konservativt forhold til nye og usikre ting – f. eks. teknologi (jf. digitalisering og kunstig intelligens) – ligger dypt plantet i den norske folkesjelen.
• Historisk sett må jeg nesten flire over nordmenns redsel for ny teknologi. F. eks. var vi trege med å innføre faste TV-sendinger, og lenge var det stor motstand mot farge-TV (fargefjernsyn).
• I noen tilfeller holder den kunstige intelligensen i hevd gamle fordommer.
• Allerede en utfordring, og verre kan det bli: Nordmenn er livredde for å skille seg ut. Det er et kraftig konformitetspress i vårt samfunn.

Alt dette påvirker i mer eller mindre grad norske verdier, vår kultur og det norske. Samfunnet både i Norge og i verden for øvrig er i kontinuerlig endring. Noen endringer er til det bedre, mens andre er til det verre. What’s life.

Jeg er redd for at vi f. eks. i politikken bare blir sittende igjen med ufølsomme steinansikter som takler og tåler denne utviklingen. Personer som har minimalt med empati og som bryr seg lite om den enkelte som vedkommende er politiker eller folkevalgt for. Et betydelig hardere samfunn kan bli resultatet. Mye av denne uønskede utviklingen kan vi “takke” USA for.

Den norske befolkningsutviklingen

Ifølge nyttårstalen til statsminister Erna Solberg ved inngangen til år 2019 fødes det for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres, og hun ønsker at nordmenn lager flere barn. Erna er bekymret over de lave fødselstallene da dette skaper utfordringer for opprettholdelsen av den norske velferdsstaten, da utgiftene blir svært store (eldrebølgen, en del på utsiden av arbeidslivet, høyt velferdsnivå, høye helsekostnader osv.), og det blir for få skattebetalere til å dele de økonomiske byrdene på.

Strengt tatt er det nok av barn i verden, om enn ikke i Norge. Den globale befolkningsutviklingen med økt folkemengde kan skape utfordringer for både klima, miljø og matsituasjon / ressurssituasjon. Det er neppe bærekraftig miljømessig og ressursmessig hvis alle skal leve som nordmenn, så for miljøet sin del kan det være gunstig med noe færre nordmenn.

Vi kan gjøre litt innsats i Norge for å øke folketallet gjennom å ta imot flere flyktninger, som kan bidra til å kompensere for de lave fødselstallene til etisk norske nordmenn. Økt antall flyktninger kan gi oss tre “fluer” i en smekk: Økt antall flyktninger til Norge vil gi 1) økt folketall, 2) verdifull arbeidskraft (etterspurt kompetanse, skatteytere / skattekroner) og 3) på sikt flere barn blant de nye nordmennene.

Villet politikk med usikkerheter rundt sysselsetting (fast jobb), økonomi, velferdsgoder, trygd og støtteordninger gjør det (økonomisk) usikkert for enkelte å sette barn til verden. Det kan også diskuteres om ordningene rundt barnehager, SFO og skoler er gode nok.

Alt i alt har jeg et noe ambivalent forhold til problemstillingen vår statsminister skisserte i sin nyttårstale.

 

Vi vil etter hvert (potensielt) slite med en negativ befolkningsutvikling i landet vårt. Det fødes for få barn, eldrebølgen skyller innover vårt land og det kan bli for få arbeidshender til å holde landet og velferdssamfunnet i gang (vanlig gjenge). Noen løsninger på disse utfordringene kan være større satsing på adopsjon (utenlandsadopsjon), gjøre surrogati lovlig, økt innvandring, ta i bruk mer bioteknologi, tilby bedre alternativer til abort osv. Vårt land forgubbes og aldres, og pr. 1. januar 2019 er den gjennomsnittlige Ola Nordmann 40,3 år gammel.

TV 2 dokumentarserien “Norge bak fasaden” med sine interessante vinklinger anbefales, da serien sier en del om nåsituasjonen og noe om utviklingstrendene framover. Ifølge egenomtalen av serien: “Gjennom ni episoder skal Janne Amble og Kadafi Zaman ta deg med inn bak lukkede dører, og møte mennesker som kaster lys på sprekkene i den norske fasaden.”

Noe av det som avsløres i dokumentaren er at det i Norge finner sted ting slik som: Utenlandsk etterretning, spionasje, sosial dumping, moderne slaveri, unge kriminelle løpegutter rekrutteres, ekstreme religiøse miljøer med sterk sosial kontroll, Norges tidligere kritikkverdige behandling av tater- og romanifolket, abortvalgets vanskeligheter, gutter som har falt utenfor samfunnet, negative sider ved helsevesenet, papirløse osv.

En sesong 2 av “Norge bak fasaden”-dokumentarserien har blitt presentert i starten av år 2021. Noen av temaene fra denne sesongen: Familiehemmeligheten (avslørt via DNA-tester, anonyme sæddonorer), hatet (høyreekstremisme m. m.), barnerov (seksuelle overgrep), mobbing, det / de alternative, dop / narkotika (i møblerte hjem) osv. Vi har blant annet fått sett SIAN sitt sanne ansikt (fremmedhat, rasisme!) gjennom at de klarte å si følgende i full offentlighet rettet mot TV 2-journalist Kadafi Zaman: “Hva gjør pakistanere i Norge, egentlig?

Også Norge har noen skyggesider eller gråsoner, hvor fasaden ikke er så blankpolert som den først virker til å være. Norge som samfunn er relativt sårbart, og vi er nok til tider noe godtroende, blåøyde og naive mennesker som bor her. Vi er også lettlurte og naive overfor utenlandske økonomiske interesser.

Noen viktige mål for landet vårt framover bør/må være:

• Redusere/bekjempe ytterligere polarisering, splittelse, motsetninger, hat, hets, mobbing, ekstremnasjonalisme, nynazisme, rasisme, kaldere samfunn, ekstremisme, terrorisme, ekstrem fundamentalisme osv.
• Bekjempe så langt råd er spredningen av falske nyheter og lukkede / ekstreme miljøer som “gasser” seg i sine egne konspirasjonsteorier, hat / hets og egenkonstruerte virkelighetsbilder (jf. ekkokamre).
• Opprettholde den høye tilliten til styresmakter, politikere, offentlige instanser, medier m. m. som vi historisk sett har vært privilegert med.
• Beholde og kjempe for våre velferdstilbud/velferdsgoder så langt råd er.
• Ikke la globaliseringen / globalismen ta helt knekken på landet vårt og vår suverenitet + demokrati. La heller ikke globaliseringen bli en hellig ku eller religion for nasjonen Norge!
• Opprettholde nødvendig informasjonssikkerhet og sikre personvernet. Ikke la maskinene og teknologien helt ta over all styring, og heller ikke tillate enkelte norske regjeringers ønsker om frislipp.
• Bevare landets og innbyggernes frihet, inkludert verdier som ytrings- og religionsfrihet samt unngå – hvis mulig – krig.
• Kjempe mot ensomhet, grådighet/griskhet, egoisme, opportunisme, utnyttelse osv.
• Større fokus på medmenneskelighet og menneskelige forhold.
• Unngå økt korrupsjon og kriminalitet. Enda mindre kriminalitet enn i dag bør være et mål.
• Prøve å unngå at forskjellene mellom rik og fattig blir så mye større enn de er i dag.
• Stoppe blårusstenkningen hvor alt skal konkurranseutsettes, samt måles og vektes i form av penger og økonomi.
• Unngå sosial dumping, svart arbeid og annen utnyttelse av utenlandsk og/eller norsk arbeidskraft.
• Gjøre noe som får nordmenn til å føde flere barn. For tiden fødes det ca. 1,62 barn pr. kvinne, mens et stabilt folketall vil kreve minimum ca. 2,1 barn pr. kvinne.
• Det må være søkelys på forhold slik som: Redde kloden vår (miljøsaken), beholde velferdsstaten / bærekraftig velferdssamfunn, fred, opprettholde vår velstand, integrering, inkludering og bekjempelse av terrorisme / ekstremisme.
• Samfunnet må ha en plass til alle, hvor alle har en meningsfull rolle.
• Gjøre samfunnet mer levelig for barn og unge. Barn og unge blir utslitt og syke (psyke) av alle kravene og forventningene som stilles til dem. Alt skal være så perfekt.
• Man må ha interesse for og tid til å lytte.
• Helst skulle jeg ha sett et Norge uten tilbakeskrittspartiet FrP.
• Negativ sosial kontroll og religiøs tvang bør aldri bli normalen.
• Vi kan med fordel bli et varmere og rausere land.
• Litt mer moralisme etter en lengre periode med “full frihet”! At alt skal være lov og at alt skal være fritt – inkludert på det seksuelle området – kan til tider gå litt vel langt. Det kan til tider bli mer skadelig enn positivt.
• Vi må lære av historien, blant annet for å unngå at historien mer eller mindre gjentar seg. I så måte er det viktig å ikke glemme verken andre verdenskrig eller 22. Juli. Farlige ideologier (radikalisering) med rasistiske undertoner kan fort komme til overflaten på nytt.
• Det er allerede dyrt å være nordmann, og verre skal det bli (høyere priser og avgifter framover)!

Det sies at det er dyrt å være fattig. Imidlertid er det ikke bare-bare å være en rik nasjon som Norge heller. Til tider framstår landet Norge som et rikt land som ikke har råd til noe som helst. Det skal kuttes i budsjetter, helsetilbud skal reduseres, penger skal spares innenfor skole, vi har ikke råd til de beste medisinene, kutt skal foretas i velferdsgoder / støtteordninger / trygd (NAV osv.), vi har ikke råd til å bygge og vedlikeholde infrastruktur (jernbaner, veier osv.), det er ikke penger til vedlikehold av kulturskatter, påkrevd rassikring og/eller flomsikring blir ikke iverksatt, det fryktes for ukontrollert inflasjon osv. Man får ikke på alle områder igjen for å bo i et rikt land.

Det heter seg: “Det går alltid et tog“. Dette stemmer dårlig for Norge sin del. En god del steder i vårt land er det ikke bygget ut toglinjer, og andre steder er frekvensen på avgangene altfor dårlig. Ellers preges driften av jernbanenettet i Norge av masse forsinkelser (signalfeil, mangel på materiell osv.) og halv-mislykkede utbyggingsprosjekter. Privatiseringen av jernbanen i Norge har vel tilnærmet vært en fadese, og i hvert fall den del av driften som har med Bane NOR å gjøre.

Jeg kjøper ikke uten videre forklaringen om at gode strømstøtteordninger – eventuelt supplert med noen andre kompensasjonsordninger for å avhjelpe de verste prisstigningene på andre produkter – medfører galopperende inflasjon. Mest skremselspropaganda å true med høy inflasjon i tide og utide.

Beklager! Denne seksjonen ble noe ekstra dyster og negativ. Jeg ser nok personlig en del negative tendenser som jeg sterkt misliker og slettes ikke setter pris på.

Til minne om korona-pandemien (krisen) våren + resten av året 2020 + hele år 2021 + inn i år 2022

Hentet fra Facebook, men hvor det har blitt foretatt noen mindre modifikasjoner og tilføyelser:

Bare så jeg / vi aldri glemmer det; starten og midten av april 2020!

• Skolen og barnehagen stengt – elever undervises hjemmefra.
• Så mange som mulig må jobbe hjemmefra (“hjemmekontor”).
• Landet vårt er mer eller mindre nedstengt (lockdown).
• Online Team, Skype, G Suite / Google Workspace og Zoom møter brukes til jobb, skole og Happy Hours.
• Sosial avstand (sosiale distanseringstiltak, med 1-2 meters avstand mellom hvert menneske), karantene og isolasjon er den nye normalen.
• Man skal unngå håndhilsing (håndhilsning) og annen fysisk kroppskontakt (f. eks. kyssing og klemming), utenom med de nærmeste husstandsmedlemmene.
• Tapemerkinger på gulvene i dagligvarebutikker for å hjelpe til med å holde avstand.
• Begrenset antall personer samtidig i butikker.
• Enkelte kjøpesentre og butikker er stengte.
• Jevnlige runder med Antibac og håndvask har blitt fast rutine. Sterkt fokus på å vaske hender og hånddesinfeksjon.
• Restauranter får koronamenyer, og de forvandles til rene take away-foretak.
• Sportsarrangementer og treninger er avlyst, og treningssentre er stengt.
• Sykehjem beskytter beboere ved å forby besøk.
• Tannleger, frisører, fysioterapeuter osv. må holde stengt.
• Hele sportssesongen avlyst.
• Konserter, teater, festivaler, kino, underholdningsarrangementer – avlyst.
• Konserter via strømming og drive in-arrangementer er for mange av oss noe helt nytt.
• Konfirmasjoner, store brylluper, bursdager, fester, større minnesamvær, påskefrokost, ferie, reiser, sammenkomster – avlyst.
• Hytteliv og storinnrykket på påskefjellet utgår.
• Utelivet ligger brakk.
• Ingen sammenkomster eller grupper med mennesker på 1000 eller mer, deretter 500 eller flere, 50 eller flere, 10 eller flere og så til slutt 5 eller flere.
• Bøter for de som ikke overholder reglene.
• Mangel på verneutstyr til vårt helsepersonell.
• Panikkjøp, for eksempel toalettpapir og gjær.
• Et kort øyeblikk med tomme hyller i butikker.
• Tyveri av håndsprit fra sykehusene.
• Sterke oppfordringer om bruk av papirlommetørkle eller eventuelt albukroken når man må hoste eller nyse.
• Selskaper som konverterer produksjoner slik at håndsprit og visirer kan lages, og det tilrettelegges for at virustester kan foretas utenfor sykehusene / i egne provisoriske lokaler.
• Mange planlagte operasjoner og annen helsebehandling (for andre helseproblemer enn viruset) utsettes på ubestemt tid.
• Regjeringer og myndigheter over hele verden stenger landegrenser.
• Regjeringen oppfordrer oss til å stå sammen ved å være hver for seg🙏🏼.
• En god del blir smittet og syke, og en del dødsfall pga. korona-viruset finner sted.
• Ekstra kriseberedskap iverksatt på landets sykehus og ellers innenfor helse.
• Kraftig reduksjon i bil- og flytrafikken.
• Konspirasjonsteorier og falske nyheter rundt viruset og spredningen verserer.
• Noen som gjør uærlig profitt på situasjonen (falsk/piratprodusert smittevernsutstyr av lav kvalitet, “vaksiner” mot viruset osv.).
• Spådommer om store økonomiske kriser i etterkant.
• Mange permitterte eller arbeidsledige over natta. Bedrifter kan/vil gå konkurs.
• Permitteringer og oppsigelser innenfor mange bransjer vil nok vedvare en god stund, og det er også fare for en ny oljekrise.
• Reiselivsbransjen og kulturbransjen ligger med brukket rygg.
• Mye av næringslivet sliter, med behov for krisepakker for å overleve!
• “Brakkesyken” og ensomheten “truer” mange, og da spesielt ekstroverte sjeler. Introverte klarer seg nok noe bedre i sitt eget selskap.
• Personvernet settes under ekstra press i kampen mot smitte (jf. Smittevern-app) samt for å få hverdagen med “hjemmekontor” til å henge sammen (videosystemer, skolesystemer osv.). Sjeldent har uttrykket målet helliger middelet passet bedre.
• Smittevernstiltak og sosial distanse har blitt noe vi må forholde oss til – om vi liker det eller ei.
• Diverse restriksjoner i etterkant vil vi nok ha minst ut året 2020. Gradvis i små skritt bli Norge gjenåpnet, og hverdagen vil sakte men sikkert (?) vende tilbake.
• Sommeren 2020 ble det lite med utenlandske turister i Norge, og det ble ikke fritt fram for nordmenn heller å reise utenlands.

Dette er den nye koronavirus-pandemien (Covid-19) og hverdagen, erklært 11. mars 2020.

Hvorfor spør du, skriver jeg denne statusen? Senere vil dette innlegget vises i minne-feeden min, og det blir en årlig påminnelse om at livet er dyrebart og ikke ta de tingene vi elsker for gitt.

Vi har så mye! Vær takknemlig. Vær snille med hverandre – elsk hverandre – støtt alle. Vi er alle ett! ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ ❤️

I opprinnelig innlegg på Facebook stod det: Kopier / lik og del, vær så snill. Mitt korrigerte innlegg er muligens noe mindre egnet til å dele. Imidlertid har det sin egen adresse (link / lenke).

Også i “Prepping og preppere“-innlegget har temaet blitt omtalt.

(“Kjært barn” har mange navn: Koronaviruspandemien, Korona, corona, Covid-19 og SARS-CoV-2. Videre snakkes det om epidemi, pandemi og krise / viruskatastrofe.)

---

Angående Covid-19 (koronaviruset) sommeren 2020: Nordmenn har blitt egoistiske, sløve og leie korona-fokuset, etter at vi i en periode var flinke med sosial distansering, karantene og delvis hadde nedstengning av Norge. Nå reiser enkelte igjen på ferie til utlandet med største selvfølgelighet (ikke forbudt, men frarådet), deltar i større sosiale sammenkomster og bryr seg generelt lite om tiltak rundt smittevern. Økonomi og sosiale behov er tydeligvis viktigere enn smittevern, sykdom og helse. Dessuten er det en del meningsløse og effektløse smittevernstiltak ute og går.

Enkelte prøver kynisk å tjene penger på situasjonen (munnbind som er av dårlig kvalitet, håndsprit med dårlig effekt osv.)

Takk og pris at korona har satt en midlertidig stopper for både svenskehandel (Harry-handel) og den overdrevne feriereise- og flybruken til nordmenn.

Nye norske verdier som følge av korona: Hjemmekontor, Norgesferie, permitteringer, karantene, sosial distanse / isolering, parkerte fly, fjorder frie for cruiseskip, “kohort”-inndelinger og hengekøyefeber. Enkelte nordmenn har et stort sug etter og savner Harry-handel i Sverige og turer til Syden, samt behov for mer sosialt samvær og fest. Dette å ikke kunne ta andre i hånden (håndhilse) eller å gi dem en eller flere klemmer har vært et savn for noen. Reiseskam / ferieskam og Sydenskam + Koronaskam har også inntruffet hos enkelte.

Sommeren 2020: Nordmenn er korona-leie, og masse uvørenhet med fare for smitte har funnet sted (store fester / sammenkomster, uteliv, unge som fester, utenlandsreiser osv.). Vi har blitt for slappe! Smittetallene går igjen oppover, og det blir igjen diverse innstramminger når det gjelder reise til utlandet (røde land), utsettelse av videre gjenåpning av landet vårt osv.

Og høsten 2020 er det igjen en oppblomstring av korona. Problemene er ikke over! Mange land setter også i verk strenge tiltak desember 2020, men snart er vaksinen her som forhåpentligvis blir redningen. Januar 2021 er det på-an igjen med strenge tiltak og innstramminger, da smittespredningen delvis er ute av kontroll.

I starten av år 2021 er en stor bekymring muterte virusvarianter, som er mer smittsomme en originalvarianten. Samtidig har man kommet i gang med vaksinasjonen / vaksinasjonsprogrammet mot korona. Enkelte geografiske områder – inkludert i Norge – har ennå store og høye smittetall. Samtidig blomstrer konspirasjonsteoriene rundt korona, og det er også enkelte som er leie av hele tiltakene og sier at hele pandemien er “fake”.

Ett år med korona: Våren 2021 er nok de fleste meget korona-leie, eller drittleie av korona. Det er stadig høye smittetall, og muterte virusvarianter dominerer samtidig med at diverse vaksinasjonsforsinkelser har inntruffet. Lett å miste motet av denne langdryge prosessen som koronapandemien har vært!

Norge og vi nordmenn har vel alt i alt sluppet relativt billig unna korona. Noe av grunnen til dette kan være forhold slik som: Nordmenn liker (heldigvis!) ikke kyss, klapp og klem i tide og utide, og mange av oss bor i grisgrendte strøk og ikke så veldig tett på hverandre (store boliger med god plass og få personer pr. boenhet). Og ellers har vi et bra helsesystem og også myndigheter med beslutningskraft.

Enkelte frykter for etterdønningene og langtidsvirkningene etter korona, og da spesielt for barn og unge. Den mentale helsen kan få en knekk hos enkelte som resultat av nedstengt og delvis nedstengt samfunn. Økningen i psykiske problemer + ensomhet pga. isolasjon og lite fysisk sosialt samvær kan bli utfordrende og en prøvelse.

Ingen sympati: Noen grupper jeg ABSOLUTT IKKE har sympati med når det gjelder korona:

• Alle dem som ikke får reist X antall turer til Syden.
• Dem som ikke kan samle en haug med venner og familie + holde store partyer på sine hytter, f. eks. påsken 2021.
• Nordmenn som bor i Syden store deler av årene, og som ikke fritt kan reise hjemom Norge uten å havne på karantenehotell i en periode.

 

 

➡️ Korona-pandemien er forferdelige greier, men for oss som er friske går det greit med en periode med hjemmekontor og noe mindre sosial aktivitet. Nå kan noen av oss opptre noe introverte og nerdete med god samvittighet, og ikke minst er det “plutselig” sosialt akseptert. Litt mindre forbruk og lavere reiseaktivitet kan også være av det gode. Imidlertid kan nok katastrofesituasjonen potensielt gi oss – moder Norge – et økonomisk ragnarok i etterkant. Mer om korona i eget avsnitt i dette innlegget.

 

Muligens medfører smitte- og virusredselen i forbindelse med korona (COVID-19) at nordmenn “flest” blir preppere og bedriver prepping over en lav sko?

 

Til tider blir jeg litt lei av og irritert over all korona-klagingen. Også jeg synes synd på næringslivet som blør, men jeg synes ikke så synd på dem som må redusere sitt aktivitetsnivå i en periode i forbindelse med nedstengninger og smittevernstiltak. Endelig kan problemene med tidsklemma reduseres, og vi har i en periode hatt et samfunn som passer bedre for oss noe introverte enn for de (ekstremt) ekstroverte. (Men selvsagt ikke bra at enkelte blir psykisk syke av situasjonen, eller som blir hardt rammet av sykdommen viruset kan medføre.) Selv må jeg vel bare innrømme at jeg ikke liker så godt håndhilsning og klemming, så for min del er det ingen krise med litt mer avstand folk imellom under pandemien.

En siste økt om korona / COVID-19 før jeg gir meg med dette temaet:

Det nye Norge etter korona

Alt blir bra 🌈: Noe jeg tilnærmet HATER er “Alt blir bra!”-lovnader / håp og kampanjer (#altblirbra), som det florerer av spesielt på nettet. Det er slettes ingen garanti for dette. Lovnaden er i mine øyne falsk, tullete eller i hvert fall usikker, og jeg liker dårlig at slikt rettes mot barn og unge. Enkelte vil i lange tider savne dem er døde under pandemien, og hverdagen blir i ganske lange tider framover noe annerledes enn den var før. En del familietragedier og alvorlige familiære problemer vil helt sikker også dukke opp i etterkant.

Fornuftige og balanserte ord om dette, utrolig nok skrevet av en KrF-er:

• Dagsavisen debatt (Espen Andreas Hasle): Nei, alt blir ikke bra | Gi heller barn og unge sanne ord om livet.

Det er slettes ikke sikkert at alt blir helt som før etter korona. Det nye Norge og normalen kan bli noe annerledes enn før, og mange vil ha dype arr i lange tider etterpå. Endringer kan finne sted, hvor man muligens forhåpentligvis klarer å oppnå en mer bærekraftig utvikling, med f. eks. mindre reiseaktivitet (færre flyreiser til Syden, mindre reisevirksomhet generelt osv.). En interessant artikkel om denne tematikken er denne:

• ABC Nyheter: Framover mot den nye normalen

Artikkelen er blant annet basert på uttalelser fra professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen.

Etter korona-krisen har vi en unik mulighet til å skape en ny og bedre normal eller normalsituasjon. Det finnes muligheter for å få til økt fokus eller søkelys på livskvalitet og planetens beste, hvor det tas mer hensyn til klimakrisen vi står overfor. Det er mulig å gjøre ting annerledes, hvor valgene som tas er: Mer klimavennlig, mindre avhengig av globale verdikjeder, større vekt på nærmiljø og livskvalitet, mindre fokus på forbruk og vekst.

En ting det kan være grunn til å frykte er økt usunn nasjonalisme etter koronakrisen. Eller som det står i en lenke i artikkelens slutt: “Grobunn for nasjonalisme” og “At alle må tenke på sin befolkning først, og at internasjonale institusjoner er svake.”.

 

I starten av år 2022 ble de fleste koronatiltak kuttet ut, noe som selvsagt også medførte høye smittetall. Imidlertid hevdes det at smitte og sykdom ikke er så farlig lenger, i og med at mange er vaksinerte og ved at omikron-varianten gir midlere sykdom enn de tidligere variantene. Uansett medfører korona høyt sykefravær fra arbeidsplasser og tidvis nesten tomme skoleklasser på enkelte skoler.

Avslutning

Sannelig ble det et veldig langt innlegg! Avhandlingen ovenfor er alt annet enn akademisk eller vitenskapelig korrekt. Av profesjon er jeg verken sosiolog, samfunnsviter, analytiker, historiker eller tilsvarende. Det er kun min egen subjektive og til tider useriøse synsing – som lekmann – som presenteres.

Som det har gått fram av mine skriverier har jeg et noe ambivalent forhold til det norske og de såkalte norske verdiene. Det er masse som er fint og bra med Norge, norske verdier og det norske, men det er også enkelte ting som ikke er så positive.

Samfunnet er i kontinuerlig utvikling, og likeså er de norske verdiene og det norske i endring. Litt nye impulser er bare sunt og godt! Ekstrem nasjonalisme, rasisme, nostalgi og patriotisme er ikke landet vårt tjent med.

Norske verdier og typisk norsk er ikke entydige begreper, og samfunnet og kulturen er i utvikling. Dessuten er ikke alt så særnorsk som det først virker til å være. Til slutt synes jeg det er litt overmot å påstå at norske verdier alltid er de beste. Ikke alltid er norske verdier objektivt sett så mye bedre enn andres verdier, selv om det finnes noen “norske” verdier jeg setter høy pris på.

Lenker:

• blogg.forskning.no (kronikk av Astrid J. Nyland): Å tviholde på verdier, vaner og tradisjoner kan være ødeleggende for et samfunn
• Aftenposten kronikk: Takk, Norge – og god vakt (Per Fugelli)
• Bergens Tidende meninger: De “norske verdiene” er ikke kristne (Sæbjørg Walaker Nordeide)
• Dagbladet meninger: Jo, norske verdier finnes, men de er ikke kristne – Og regjeringen bryter dem ned (Tonje Gjevjon)
• Dagbladet: Emne norske verdier
• VG Nyheter: Ap-Hadia om norske verdier: Høyre og Frp setter norske verdier under press
• VG: VG spør folket: Hva er norske verdier? – Det er bygda og norsk mat
• Aftenposten: Støre: Helt feil at norske verdier er under angrep
• Dagsavisen nye meninger: De norskeste verdier (Assad Nasir)
• TV2 underholdning: Dette er de uskrevne reglene “alle” nordmenn følger
• Vilt og vakkert (blogg, 2013): Norsk kultur; Tusser, troll og vetter
• Den norske kirke
• Lovdata: Lover (Norges lover + forskrifter)
• blogg.brr.no: Helt ferdig (?) med Egersund!
• blogg.brr.no: Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep
• blogg.brr.no: Nordmenn, et klagefolk!
• blogg.brr.no: Norge, dobbeltmoralens land?
• blogg.brr.no: Hvordan kan kristne stemme FrP?
• blogg.brr.no: Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep
• foto.brr.no – Bloggeier Bjørn Roger Rasmussen sitt fotogalleri med mange norske fotomotiver (primært fra Vestlandet)
• Wikipedia: Norge
• Wikipedia: Nordmenn
• Statistisk sentralbyrå (SSB)
• Norskpetroleum.no (Nettsted drevet av Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet)
• ABC Gjesteblogg – for egen regning: Jo, norske verdier er norske (Karine Haaland)
• Fredriksstad Blad debatt: – Ti bud til deg som er på vei mot ytre høyre (Gøran Karlsen)
• NDLA: Hva preger synet på “det norske” i dag?
• NDLA: Norsk kultur?
• NRK: Fordømte nordlendinger. Og søringer. Og bergensere.
• Verdidebatt.no (Hallvard Jørgensen): Ikke en hellig størrelse – Har vi behov for den norske kulturarven?
• Nieuhetene (humorside): Se Høyres liste over offisielle norske verdier
• Aftenbladet: Dette synes folket er norsk kultur: Friluftsliv (friluftsmennesker), vikinger og troll (+ 17. mai og fremmedfrykt)
• Dagsavisen: Ombud bekymret for skepsis og hat mot muslimer i Norge
• ABC Nyheter: Norge må svare om hatkriminalitet for FN-komité
• Språkrådet
• Språkrådet: Blir språket vårt dårligere?
• NRK Nordland: Fiskematen som reiser jorda rundt (fiskemat fra Norge inneholder ikke alltid norsk fisk)
• VG: Northug skremt av innstillingen til norsk ungdom: – Det er skummelt
• Facebook 11.12.2018 (Haddy Jammeh): Ikke norsk nok? Vi er mennesker vi også.
• NRK: Skepsisen mot innvandrere minker fortsatt i Norge – De fleste mener innvandrere beriker den norske kulturen
• Dagsavisen nye meninger (Melita Ringvold): Høytid for almisser i “Lykkelandet” – Om jul og fattigdom
• Satire: Vredens Gnag – Verdens Gangs satiriske lillebror: Norge skal åpne 200 nasjonalistmottak i 2019
• NRK Ytring (Leo Ajkic): Nyttårstale fra en som lytter
• Aftenposten kommentar (Knut Olav Åmås): Vi trenger færre monomane, overspente debatter om innvandring, integrering og islam – Den veldig store midtbanen finnes fortsatt, mellom skyttergravene.
• YouTube (NRK Super): Musikkvideo: 1814 – Til Dovre faller
• YouTube: Katastrofe – Typisk Norsk ft. Alexander Rybak
• VG spesial (grunnlovsjubileet 1814-2014): De 100 viktigste nordmenn
• Aftenposten (Einar Lie): Det er bare å venne seg til tanken: Fortidens rike land vil igjen ruve. Europa er i tilbakegang.
• Nettavisen NA 24: Ny rapport slår fast at innvandrere tar jobbene til fattige nordmenn
• ABC Nyheter: Kongen (Kong Harald) mener Norge har blitt som Onkel Skrue
• Den norske republikanske forening – Norge som republikk – Facebook: Norge som republikk (@republikk.no)
• VG: Nytt NSB-navn får språk-slakt
• VG: Ap-topper ber om et oppgjør med høyreekstreme holdninger i Norge
• NRK: Norske barn bombarderes med reklame for Botox, alkohol og gambling (og plastisk kirurgi, kosmetisk behandling og pengespill)
• P4 nyheter: Ola Nordmann er 40,3 år (pr. 1. januar 2019)
• SSB: Færre fødte og flere eldre gir sterkere aldring (pr. 2019)
• NRK kronikk (Lorelou Desjardins): Slik overlever du en hyttetur med nordmenn
• Aftenposten (Kaveh Rashidi): Er jeg norsk?
• Framtida.no (Torkel Eikevik): Den erkenorske kvardagsrasisten og klimafornektaren
• Aftenposten kommentar: En boligpolitikk ville vært en god idé – Norge er landet uten boligpolitikk| Knut Olav Åmås
• BI (Hilde Christiane Bjørnland): Mer “Made in Norway”
• TV2: Advarer mot “Norges største utfordring”: – Vet ikke hvordan man skal løse problemet (om den forestående eldrebølgen)
• NRK: Folk er negative til navnene Vy, Equinor og OsloMet (ifølge undersøkelse fra Språkrådet faller ikke navneendringene i god jord, bryter med tradisjonene)
• NRK Ytring: #PappaBetaler – Til alle dere bortskjemte pappagutter jeg var kompiser med: Voks opp! (Om pappagutter fra Nesøya i Asker, Akershus, Norge)
• Dagbladet kommentar (Ola Magnussen Rydje): Sosial mobilitet: Nå brister vår vakreste drøm (det har blitt vanskeligere å slå seg opp i samfunnet, sosial mobilitet på hell)
• Dagbladet debatt (Sturla J. Stålsett): Radikalisering – Ekstreme holdninger pakkes inn som norske verdier
• NRK kronikk (Espen Barth Eide og Are Tomasgard): En farlig tid – Vi kan få mange sinte, hvite menn i Norge – klare likheter mellom vår tid og mellomkrigstiden
• Norges Idrettsforbund (NIF): Lille Norge er kåret til verdens beste idrettsnasjon (2020) | For fjerde året på rad er Norge kåret til verdens beste idrettsnasjon målt etter innbyggertall. – Det er intet annet enn en bragd det lille Norge får til i internasjonal idrett, sier idrettspresident Berit Kjøll om kåringen til Greatest Sporting Nation.
• Dagsavisen debatt (Gilbert Borgen): Johanne og jeg er ikke nordmenn (adoptert fra Asia, oppvokst i beste strøk i Norge, bygderasismen lever)
• Digi.no: Ny rapport: – Norge er nest best på personvern
• NRK kronikk (Runar Døving): Herskap og tjenere (om tjenestekjøp, tjenerskapet osv.)
• Digi.no: – Norge trenger en nasjonal minstelønn
• Tu.no: Ekofisk endret Norge | Olje-Norge feirer 50 år
• NRK: Matkjedene lover mer sau i butikkene etter NRK-avsløring
• TV 2 / TV 2 Sumo: Norge bak fasaden | en undersøkende dokumentarserie som utforsker den norske virkeligheten på godt og vondt
• Forskning.no: Knuser myten om det fattige Norge – Norge var rundt år 1900 blant de rikeste landene i Europa
• eAvisa.com: SISTE NYTT: Norge angripes av snø. Politiet ber folk holde seg innendørs og spise doble doser antidepressiva
• Nettavisen Økonomi: Ikea (og Sbanken) knuser alle i ny kundekåring – NAV havner helt på bunn
• NRK: Fjerner karakter i sidemål: – Senker statusen til nynorsk
• Raanern.net: Hva er en råner? (+ forskjellen raggare/raggere og rånere)
• NRK Nordland: – Nå må vi slutte å kødde med bunaden | – Bunaden er ikke et protestplagg det er et festplagg (bunadspolitiet vs. bunadsgeriljaen)
• Facebook (Anders Evenstuen): Bunadspurken kan ta seg ei bolle (en afrikaner hyllet sin og norsk kultur i en selvkomponert drakt, noe som slo “uheldig” ut)
• Dagbladet meninger (Sigrid Hvidsten): I Norge er vi sjåvinister | La oss grunnlovsfeste det!
• NRK Sørlandet: Setesdals kulturtradisjon blir del av verdensarven (plass på UNESCOs verdensarvliste for immateriell kunst)
• NRK P3: Tiåret (2010-2019) oppsummert i sex, kropp og følelser (inkludert likekjønnede giftemål i kirkene og apper for sjekking)
• Dagbladet debatt (Trond Rasmussen): Identitet og kultur | Tullball om norske verdier
• NRK: Avslører den mest typisk norske verdien | Om TV-serien “Sånn er Norge” med Harald Eia
• NHH bulletin: Det er inntektene fra sjøen som gjør nordmenn til et av verdens rikeste folk (med basis i boka “Med flagget til topps”, Stig Tenold)
• Børsen: Vi sitter på en fattigdomsbombe| Slik gikk Norge i luksus-fella
• NRK: For første gang sidestiller PST trusselen fra høyreekstreme og islamister
• Vårt Land: SAS-kritikk og propaganda (alt er kopiert, ingenting er skandinavisk, jobbe hardt for å motvirke polarisering)
• Folkehelseinstituttet (FHI)
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
• Religioner.no (Kai Erik Westergaard): Tillitsdugnad
• Dagbladet (River Hustad og Hadi Strømmen Lile): Sørstatsflagget | Kult eller hjernedødt?
• Nettavisen Økonomi: Rekorden er et faktum – tidenes laveste strømpris
• Mental Helse (Elin Iren Storvolleng): Utsagn | Det er typisk norsk å dele bare fasaden
• Dinside: Norske flaggregler | Når skal flagget heises og tas ned?
• NRK kronikk (Agata Lazor): Lykkelandet (Norge)
• Facebook: Den typiske nordmann (@DenTypiskeNordmann)
• Vårt Land: På topp i godtroenhet | – Deler av Norge framstår som et godtroenhetens museum, sier professor.
• TV 2 Nyheter: Briten fikk sjokk da han gikk på visning i Norge | Nordmenn er på verdenstoppen i gjeld. Neste uke skal renta opp igjen. Eksperter i utlandet er bekymret.
• Dagbladet kommentar (Inger Merete Hobbelstad): FN-pin-debatten | Bruker det nasjonale som hersketeknikk
• Vårt Land verdidebatt (Sylo Taraku): Koronakrisen | Grobunn for nasjonalisme
• Norske flaggdager
• NRK Ytring kronikk (Abid Raja): Når kan jeg si “mitt Norge”?
• FriFagbevegelse.no debatt (Hans Olav Lahlum): “– Da blir det 610 kroner, sa frisøren. Det fikk meg til å tenke” | Fikk opp øynene for hvor viktig det er at vi beholder tilliten i det norske samfunnet
• NRK Oslo og Viken: Ble spyttet etter da hun viste seg i bunad: – Ingen skal behøve å tåle dette (rasisme i praksis mot mørkhudet)
• NRK Troms og Finnmark: Dette sier fagfolk og forskning om rasisme i Norge | Hva vet vi om omfanget av rasisme i Norge i dag?
• Dagbladet meninger (Jarl Wåge): Rasisme overalt. Ond og ødeleggende
• Dagsavisen kommentar (Jo Moen Bredeveien): Når offentlig sektor er verstingen (“Lufting”, midlertidig ansatte, respekt for reglene i arbeidslivet)
• Amnesty International Norge: LHBT | Å elske er en menneskerett (mennesker blir rundt om i verden diskriminert og forfulgt pga. sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet)
• NRK Nordland: Slik tipser nordmenn: – Det er ikke kultur for det her | Derfor gir vi driks i Norge: Slik tipser nordmenn servitører på restauranter i Norge
• ABC Nyheter kommentar (David Stenerud): Ikke la dem ta fra oss flagget! (Hele nasjonens flagg, ikke kun nasjonalismens flagg / brunt tyveri, jf. utspill fra Per-Willy Amundsen m/flere)
• Dagsavisen kommentar: Det er typisk norsk å være rund og god
• TV 2 Nyheter: Ber nordmenn skjerpe seg | Flere reagerer på nordmenns oppførsel i kollektivtrafikken.
• Menneskesyn og virkelighetsoppfatning – om bakenforliggende verdier og konsekvensene av dem (blogg): Nordmenn elsker å elske seg selv | Dette er hva utlendinger sier om nordmennene

Et lite opphold, før lenkesamlingen fortsetter:

• MSN / Nettavisen (NTB): Abid Raja: – Det er unorsk å hate andre
• NRK Vestland: Norge i 2050: Storbyene større og yngre, fraflytting og forgubbing på bygda |Ungdommen rømmer fra distriktene og inn til storbyene
• E24: Ap bekymret for norsk eksport: – En knusende dom over regjeringens politikk
• Vårt Land leder: Norge, et godt sted | “Tittelen som verdens rauseste land er nå ledig”
• Dagsavisen debatt (Reidar Almås og Eirik Magnus Fugelstad): Korleis møte distriktsopprøra? (Mykje som tyder på at den norske tilliten mellom by og land i dag blir meir tynnslitt.)
• Agenda Magasin: Norgesrekord i antall milliardærer og eksplosjon i ulikhet
• Margmedia: Hva er nasjonalretten i Norge?
• NRK: Ny rapport (Sintef): Norske unge er redde for å være skeive
• E24: Sveitsere og nordmenn er verdens rikeste
• FriFagbevegelse: Ulikhet og fattigdom i Norge | Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd.
• Dagsavisen (NTB): Nordmenn som tjener mest penger, er mest fornøyd med livet (Folket har talt: Vi har det middels bra i Norge – Første store undersøkelse om livskvalitet.)
• NRK kronikk (Juan Pablo Tjomsland Vargas): #50erikkenok, og så? | Vi må bli flinkere til å ta kontakt med flyktningene i virkeligheten.
• VG meninger (Tone Sofie Aglen, kommentator): Har vi mistet evnen til å være fremsynte? (Salg av Norge. utenlandsk eierskap: Viktige debatter om eierskap til naturressursene er blitt spørsmål for spesielt interesserte.)
• NRK Sápmi: Her (alle grenseoverganger) foreslår regjeringen at du nå kan møte samiske og kvenske skilt | Regjeringen foreslår samiske og kvenske navn på Kongeriket Norge.
• NRK: Uføretrygdet tjener for mye til fri rettshjelp – representerer seg selv i retten
• FriFagbevegelse.no: Thorbjørn Berntsen: – Jeg har for lengst mistet trua på det derre “økonomisk-vekst-samfunnet”. Vi har drekki og eti nok!
• TV 2 mening (Linn Wiik): Vi er dritt lei | Fra å være verdens beste land å bo i, er vi nå innbyggere i et “diktatur” – Selv Espen Nakstad begynner vi å få litt nok av nå.
• NRK: Eides språksjov (Masse språkunderholdning, hvor mye omhandler artige ting med det norske språket.)
• NRK Rogaland: Sian-aktivist melder seg ut: – Vil ikke være med på galskapen
• NRK Rogaland: – Kampen mot Hege Storhaug (HRS) må tas politisk | Sven Egil Omdal, mediekommentator, journalist og forfatter, mener en radikalisert Hege Storhaug tenner mange små branner som hun løper bort fra mens hun lar flammene spre seg.
• Dagsavisen debatt leder: Statsfinansiert hets | Storhaugs HRS får 1,8 millioner av høyreregjeringen for å drive sin virksomhet.
• Norsksonen: Folkeskikk – hva er det?
• Agenda Magasin (Helle Cecilie Palmer): Alt blir ikke bra (#altblirbra)
• NRK p3.no: I gymgarderoben oppdaget Hamza at noe ved penisen manglet | Hamza (18) har fått store plager, og mener at det ikke burde være lov med omskjæringer i Norge.
• Aftenposten meninger (Ayesha Akram): Når skal vi godtas? | Innvandring og innvandrere
• Nettavisen Nyheter: Her hamstrer de billige norske bleier: – Omvendt Harry-handel | Det er mange ting som er dyrt i Norge. Bleier er ikke en av dem.
• NRK: Trodde du Norge hadde små forskjeller? | Ny forskning viser at en av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge. Dette er likt som i USA, og kan legge press på demokratiet, advarer SSB-forsker.
• TV 2 Nyheter: Dataangrepet mot Stortinget | IT-ekspert etter dataangrepet: – Tilliten til demokratiet kan ha blitt svekket
• Vårt Land leder: Bygda drar innpå | Ny forskning viser at de økonomiske forskjellene mellom by og bygd krymper. Utviklingen har vart over tid og er positivt. Men økte forskjeller i byene er bekymringsverdig.
• VG debatt (Sigrun Gjerløw Aasland): Den norske livsløgnen øker forskjellene | Forskjellene øker selv om ingen vil det. Det skjer fordi vi lurer oss selv.
• Digi.no: Bredbånd til alle | Regjeringen vil gi høyhastighets-bredbånd til alle nordmenn innen 2026 – Regjeringen har oppgradert bredbånds-satsingen. Men svenskenes bredbåndsmål er 10 ganger raskere.
• TV 2 Nyheter: Opprør mot stygge bygg i Norge: – Arkitekter blir vingeklippet
• TV 2 Play: Norske tilstander | “Et informativt og underholdende aktualitetsprogram som tar opp aktuelle saker i norsk politikk.”
• NRK P3 kommentar (Vilde Gjerde Lied): Om eg ikkje flyttar heim, er det mi skyld at bygda døyr?
• Aftenposten: Det norske flagget feirer 200 år | I år (2021) er det 200 år siden stortingsmennene besluttet hvilket flagg som skulle være Norges fremste symbol for all fremtid.
• Vårt Land kommentar (Berit Aalborg): Mer overvåkning er kanskje et nødvendig onde i naive Norge | I Norge er vi opptatt av personlig frihet. Men vi er også naive. Over tiår har vi derfor vært utsatt for påvirkning utenfra. Det er på tide at vi tar denne trusselen på alvor – også i lovverket.
• NRK kronikk (Noman Mubashir): Den norske drømmen | For over 1000 norskpakistanere blir 17. mai ekstra spesiell og nostalgisk i år. Denne våren er det 50 år siden de kom til Norge.
• Vårt Land leder: Mye å feire | 17. mai 2021
• NRK: Om kitsch og populære malerier i boka Elg i solnedgang av Arne Lie Christensen | – Elg i solnedgang har ikke gjort noe galt
• NRK Nordland: Stabburet flagget ut, mens billigmakrell produseres i Norge
• NRK Nordland: Orkla Foods | Avblåser makrell i tomat-krigen: – Ser frem til å slåss i butikk i stedet for i retten | Kunne man si at makrell i tomat-produktet var kortreist, all den tid tomaten er fra Portugal?
• Ytringen (Kristin Storfjord): Norske verdier – vårt felles språk (det norske språk)
• Dagsavisen kommentar (Linn Stalsberg): Grenser for fellesskap? | Samtalen om 22. juli må handle om kjærlighet, men også om ærlighet. (Norge: Streng og urettferdig behandling av utlendingssaker!)
• NRK Nyheter: Tolker frykter for livet: – Taliban står ved døra til Kabul | De sier de jobbet for norske styrker og fikk avslag på søknad om opphold i Norge. Kamptolkene frykter nå hevn fra Taliban.
• Revelje.no (Per-Yngve Monsen): “Den norske modellen”
• NRK kommentar (Cecilie Langum Becker): Den vanskelige kampen mot ulikhet | Familier i Norge med dårlig råd, har fått enda dårligere råd de siste årene. Og det vil ikke nødvendigvis bli lettere.
• Dagsavisen debattinnlegg (Cecilie Fjelltun): Norge, et godt sted å vokse opp? | Fattigdom er et sammensatt og komplekst problem. Å begynne med barnefamiliene er et hett tips, Erna.
• TV 2 video: Australske Olly: – Tacofredag, det er sykt
• Direkte latterlig og tullete forslag fra Noregs Mållag: NRK: Mållaget vil at kongen skal tale på nynorsk
• Monsens Revelje: Norge og korrupsjon (Norge har en del skjult korrupsjon)
• Monsens Revelje: Noen tror fortsatt Norge er Kardemomme by! (inkludert Kardemommeloven)
• TV 2 Broom: Slik skal de hedre en ekte, norsk legende | Posten gjør stas på den gamle mopeden (Tempo Corvette)
• NRK Vestland: Sprengt kapasitet etter dumping av pandemi-kjæledyr: – Det brest i hjartet | Dyrebeskyttelsen opplever ei bølgje av forsømde kjæledyr.
• ABC Nyheter: Forskere advarer mot at gjeldsproblemer gir folk dårlig psykisk helse | Nordmenn er et av verdens mest gjeldstyngede folk, og nå går renta opp
• Nettavisen | Norsk debatt (Ahmed Fawad Ashraf): Sorry, Norge. Fårikål er en fornærmelse mot norsk mat | Skal fårikålen fortsatt være en nasjonalrett om femti år, trenger den å bli jazzet opp og modernisert.
• Tekstilforum: EU truer bunaden | Innen utgangen av 2022 vil EU at alle produkter som selges i Europa skal merkes med sitt miljøavtrykk, noe som ikke er godt nytt for den norske bunaden.
• NRK: Støre lover hjelp mot økte utgifter | Nordmenn flest opplever at bensin, strøm, boliglån og mat blir dyrere. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lover mer hjelp til de som rammes.
• NRK kronikk (Noman Mubashir): Takk, Norge | Det er 50 år (i 2021) siden de første pakistanske arbeidsinnvandrerne kom til Norge
• NRK: Den siste isen | Hvis temperaturen fortsetter å stige, vil isbreene våre forsvinne.
• ABC Nyheter: Måling: Tilliten til Stortinget svekket etter pendlerboligsakene
• Posten: Frimerker til samling (norske frimerker m. m.)
• Norges Bank: Gyldige sedler og mynter (norske sedler og mynter som er tvungent betalingsmiddel)
• VG kronikk (Nuno Marques): Målet mitt var aldri å føle meg norsk | Er det egentlig så viktig for mennesker som ikke er født i Norge “å være norsk” eller kalle seg norsk? For meg er svaret nei.
• VG kommentar (Hanne Skartveit): Typisk norsk å være forskjellig
• Go Fjords: 10 ting som er typisk norsk
• King Goya: Typisk Norsk: 40 ting om norsk kultur og levemåte | Vi bør være ærlige og svare: Helgefyll, vakker natur, lang vinter og så forelsket i oss selv at vi blåser i hva andre sier
• TV 2 Nyheter: Norge kåret til verdens mest demokratiske land | Norge var i fjor (2021) verdens mest demokratiske land, ifølge den årlige demokratiindeksen fra Economist Intelligence Unit. Men utviklingen globalt er dyster.
• TV 2 Sport: Medaljefangsten (Vinter-OL 2022) vekker oppsikt: – Hvordan kan et lite land regjere på den måten? | Gullrushet vekker oppsikt i USA. Torsdag ønsket den amerikanske TV-giganten (NBC) en forklaring fra de norske skiskytterne.
• Finansavisen: Slik blir Norge påvirket av krigen i Ukraina | Slik slår krigen ut på lommeboken
• NRK Ytring (Runar Døving): Norsk matgalskap | Nordmenn roper på kneipp, fordi vi ikke liker gourmetfatet vi sitter i. Det finnes ingen matvarekrise i Norge.
• Nettavisen Økonomi: Advarer: – Brødprisen kan gå fra 30 til 100 kroner | Skyhøye råvarepriser kan gi skyhøye matvarepriser
• Patentstyret: Bruk av flagg og offentlige symboler i varemerker | Du kan bruke flagg ganske fritt så lenge du ikke krenker flagget eller villeder publikum.
• TV 2 nyheter: Advarer om sommerferie-smell: – Jeg ble sjokkert | Politiet advarer om at produksjonstiden for pass vil øke ytterligere inn mot sommeren (2022) – til så mye som ti uker.
• NRK: Milliarder av statens kroner er brukt opp av olje­selskaper som aldri har betalt skatt til Norge | Disse selskapene har lett etter olje for dine skattepenger
• TV 2 Nyheter: Tror “luksustidene” er over: – Vi må prioritere hardere | Sosialantropolog tror nordmenns “evige oppgangstider” er over. – Vi står nok overfor en liten eksistensiell krise.
• Dagbladet Børsen: Hardt ut mot Norge: – Pinlig | Anerkjent magasin (The Economist) sparer ikke på kruttet når de kritiserer Norges energiprofitt. Nå kommer de med en klar beskjed.
• Nettavisen Nyheter: Norge er langt nede på lista over land med kjøpekraft | Norge befinner seg i toppen av lista over verdens dyreste land å bo i, men mange land har bedre kjøpekraft.
• Dagsavisen: Norge er verdens beste land for pensjonister | Norge har klatret helt til topps i en internasjonal kåring (2022) om hvordan det er å være pensjonist.
• Nettavisen Norsk debatt (Diane Berbain): Det er ikke sånn man går på fjellet! (Momenter: Naturen er et treningssenter under åpen himmel, kroppsdyrkelsen står i sentrum, Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forbruk av friluftslivsutstyr, mye skryt og fasade)
• NRK Kultur: “Krympflasjon” er årets ord (år 2022) | Krig, økonomi og straum er tema som går igjen på lista til Språkrådet. Som å bla igjennom ei verbal minnebok, seier språkforskar Helene Uri.
• NRK Ytring (Kaja Melsom): Årets nyord avslører en syk kultur| “Gi blaffen” og “utnytt andre” er ordene som definerer oss ved inngangen til det nye året (Om økt utbredelse av skamløshet, narsissisme osv.)
• VG leder: Bane Nor og ned | VG mener Bane Nor har ansvaret for togkaoset
• Transparency International Norge: Korrupsjonsindeksen lanseres i dag (31.01.2023) | Norge er på 4. plass (lav korrupsjon)
• Transparency International Norge: Korrupsjonsindeksen 2023: Myndigheter verden over mislykkes i å stanse korrupsjon
• VG (NTB): Årlig rapport: Norge fortsatt blant verdens minst korrupte land – Sverige rekorddårlig | Danmark er fortsatt verdens minst korrupte land, og Norge er stadig på fjerdeplass. For resten av verden er det få gode nyheter å melde.
• E24 (NTB): Norge fjerde best på internasjonal korrupsjonsindeks – Danmark på topp | På Transparency Internationals årlige korrupsjonsindeks havner Norge på en fjerdeplass over de minst korrupte landene i verden.
• TV 2 Nyheter: Norsk mat kåret til verdens verste
• VG kronikk (Hilde Gunn Slottemo): Ytringsfrihetens virkelige utfordringer | Hva om vi i stedet vender blikket mot det som er de virkelig store utfordringene i Norge når det gjelder demokrati og ytringsfrihet?
• Bergens Tidende debatt (Emil Winkel): Jeg trodde det skulle bli en enkel sak å få norsk pass | Jeg lever godt med å fortsette å bo i Norge som nederlender, men jeg håper noen kan bruke sunn fornuft.
• FN-Sambandet: FN: Finland er verdens lykkeligste land, Norge på sjuende plass (World Happiness Report 2023)
• TV 2 Nyheter: “Verdens lykkerapport 2024”: Norge igjen kåret til minst lykkelig land i Norden | Norge havner igjen bak sine nordiske naboland i FNs årlige lykkekåring. (Norge på 7. plass.)
• TV 2 Nyheter: Pillenasjonen Norge
• DinSide bolig: Flaggregler: Unngå flaggtabbene | Skal du flagge i år, kan det være lurt med en liten oppfrisker på “flaggreglene”.
• Nettavisen Økonomi: Freia-boikotten: – Forsvarer Mondelez | Varehandelekspert mener boikotten av Mondelez-eide Freia er en svertekampanje. (En rekke norske aktører har på kort tid kastet ut sjokoladeproduktene som følge av Mondelez sin tilstedeværelse i Russland.)
• Nettavisen Norsk debatt (Lily Bandehy): Tvunget til å høre på koranlesning på bussen | – Når jeg hører på koranen synder jeg ikke, sa bussjåføren.
• Vårt Land kommentar (Sondre Bjørdal): Det står ei hytte i skogen og roper | Har du tenkt å flytte hjem, eller? I Nordmarka står ei tømmerhytte og roper at hjemlengsel og beslutningsvegring ligger dypt i den norske folkesjela.
• TV 2 Nyheter: Raser mot Norge | Demonstrasjoner utenfor Norges ambassade i London. – Norge kan på ingen måte kalle seg en klimaleder, sier aktivisten Philip Evans. | Britiske aktivister refser Norge etter at det kontroversielle Rosebank-feltet ble godkjent.
• TV 2 Underholdning: Tradisjonsretten raspeball | Raspeball, komle, kompe, klot, potetball eller bare ball
• Nettavisen Norsk debatt (Karina Hong Albertsen): Fordommer mot adopterte: Er jeg ikke norsk nok? | Alt jeg ber om er å bli behandlet som en hvilken som helst annen nordmann. (Først gjengitt i STUDVEST.)
• Adresseavisen kronikk (Zane Datava, Franziska Gehlmann og Devyn Remme): Slik kan andre land unngå å gå i den norske elbil-fella | Er det virkelig bærekraftig om alle eier en elbil?
• Digi.no: Er farge-TV fremdeles en prøveordning i Norge? | Prøveordningen ble vedtatt, men det ble aldri fattet noe formelt vedtak om fast innføring av fargefjernsyn.
• VG: Grandiosaens mor er død – røpet aldri oppskriften | Ruth Romskaug (81), som skapte Norges mest populære frossenpizza, sovnet stille inn hjemme i Brumunddal i romjulen (julen 2023).
• Nationen motkultur debattinnlegg (Marit Nythun Utheim): Weekend i Hyttehelvete | Det er helg. Hele familien skal på hytta. De skal lade batteriene i frisk fjelluft. Bare kose seg og være sammen. Slippe unna hverdagens kjas og mas.
• Nettavisen Nyheter: 19 ting barna dine aldri vil forstå | Bugg, pyring og VHS. Vokste du opp på 80 og 90-tallet? Da husker du dette!
• MOTOR: Bil: Vi som tar lappen med manuelt gir: Dreper automatgir nordmenns følelsesliv? | Hva om automatgir bygger en nasjon av late folk? Møt ungdommen som tviholder på “manuell”.

Oljefondet:

• E24: Oljepengene milepæl: Oljefondet passerer 10.000 milliarder kroner
• E24: Ny rekordverdi for Oljefondet
• NRK: Oljefondet opp 1070 milliarder i 2020 | Til tross for stor usikkerhet i markedene fikk oljefondet en avkastning på 10,9 prosent i koronaåret 2020
• Dagsavisen debatt (Sigrid Klæboe Jacobsen og Peter Ringstad): Hva vil vi med Oljefondet? | Statens pensjonsfond utland: Renspikket finanskapitalist eller demokratisk forankret etikkfond?
• TV 2 Nyheter: Oljefondet har passert 12.000 milliarder kroner | Markedsverdien passerte ny milepæl (juli 2021)

Korona-lenker:

• TV 2: Forbrukertilsynet – Noen bruker frykt for korona til å tjene penger
• TV 2: Disse tiltakene kan du måtte leve med ut 2020 (smitteverntiltak korona)
• NRK: 10 ting vi aldri trodde vi kom til å gjøre | Vi hilser med foten og hamstrer – på kort tid har korona snudd livet på hodet
• Dagens Næringsliv (Tonje Braaten og Eiliv Lund): Innlegg: Koronaepidemien synes ikke å true den norske befolkningens helse | Lav dødelighet av koronavirus i Norge skyldes sosiale og medisinske særforhold som beskytter befolkningen
• NRK: – Det vil bli et oppgjør med Kina (pga. korona)
• NRK: Den nye normalen (Koronaviruset – Når kan vi leve som normalt igjen?)
• NRK Vestfold og Telemark: Bråstopp (stor nedgang) i bruk av kontanter etter korona | Et demokratisk problem
• NRK kronikk (Trude Basso): Nå er det farlig å være harry | Kall meg gjerne en snobb, men å droppe bacon og øl fra Sverige er et lite offer.
• NRK Nordland: Ekspert (Magnus Helgerud) om nordmenn på utenlandsferie i år: – Egoisme (reisemani, feriereiser til utlandet som en menneskerett, nordmenn er feriefolk, “bortlengsel”)
• NRK Vestland: Fortvila smittevernlege: – Folk tar ikkje telefonen | Er du ein av dei som ikkje svarar når eit ukjent nummer ringer? Det vil smittevernlege Leiv Erik Husabø ha ein slutt på.
• Vårt Land kommentar (Berit Aalborg): Da jeg selv fikk korona var jeg redd for å bli alvorlig syk | Men for de fleste skaper likevel det større bildet mest uro: At korona skal bære bud om en ny tid.
• Språkrådet: Koronaen er årets ord 2020 (10 på topp-liste med nyord og ny bruk av gamle ord, kohort inngår og)
• TV 2 Nyheter: Europa strammer koronagrepet |– Vi slipper unna fordi vi ikke liker kyss, klapp og klem (+ bor grisgrendt)
• ABC Nyheter politikk (NTB): Regjeringen ber nordmenn om å vente med å ha gjester i 14 dager – sosial nedstengning (pr. 3. januar 2021)
• NRK (Ragnhild Laukholm Sandvik): “Ei blanding av svensk og trollspråk” | Om du ikkje er så begeistra for nynorsk, er denne saka for deg. | Det er ikkje berre-berre å ta debatten om nynorsk. Nokon kjem til å klikke.
• NRK: Slik blir hverdagen etter pandemien
• TV 2 nyheter: Raser: – Hva pokker er det som skjer i Norge? | Nordmenn i Syden (Gran Canaria) er i harnisk over regjeringens nye karantenekrav.
• NRK kronikk: Åpningens bakside | Gjenåpningen har vært tung. Jeg sørger over at denne tiden er forbi.
• Dagsavisen kommentar (Espen Hågensen Rusdal): Klem? Nei takk | Pokker steike. Nå er det lov, dere. Hva da? kan du jo spørre. Å klemme vel.
• Nettavisen Norsk debatt (Ahmed Fawad Ashraf): Nordmenn | Å avslutte jakten på det norske har vært dypt befriende
• VG kommentar (Shazia Majid): Å være eller ikke være norsk
• Kampanje.com (NTB): Tilliten til våre folkevalgte faller | Nordmenn har mindre tiltro til folkevalgte enn før
• Norsk Filmdistribusjon: Fedrelandet – på kino nå | Se “den nye nasjonalfilmen”

En tøffere framtid for oss nordmenn (økonomisk sett):

• Hardere (økonomiske) tider venter oss trolig: Nettavisen Norsk debatt (Ronni Møller Pettersen): Hadde dere fått et glimt av deres økonomiske fremtid, ville tårnet av bekymringer trolig vokst
• DinSide: Boutgifter vil skyte i været | Raskt stigende kommunale avgifter, renter og energikostnader vil føre til at boutgiftene til husholdningene øker med 38 prosent fram mot 2025, viser en analyse.
• TV 2 Nyheter: Eksperter advarer om prisøkning – så mye mer vil det koste å ha et hjem | Helt nødvendige levekostnader vil øke kraftig frem mot 2025, viser nye analyser. – 30 år med fantastisk velstandsutvikling stopper opp nå, sier boligtopp.
• Nettavisen Norsk debatt: Det kan gå veldig galt for folks økonomi | Strøm- og matpriser begynner å svi for folk, men litt lenger nedi veien kan dette bli langt verre. Dyre boliglån, arbeidsløshet og innstramninger i offentlige budsjetter kan bli det neste.
• Vårt Land: Økonomisk langtidsvarsel: – Forskjellene mellom folk vil øke | FATTIGDOM: Mens ferieturistene rammes av flystreik og hetebølger, øker pågangen til Oslo slumstasjon. Forbrukerøkonom Derya Incedursun varsler større forskjeller, og flere som ikke vil klare regningene.
• VG kommentar: Støres tunge oppgave | Jonas Gahr Støre må styre Norge gjennom den tøffeste vinteren i moderne tid. Hverdagen er tung nå. Vinteren blir enda tyngre.
• Vårt Land kommentar (Erling Rimehaug): Tåler vi nedgangstider? | I mer enn hundre år har vi vært vant til å forvente å få det stadig bedre. Hva skjer med oss dersom vi må forvente stillstand eller dårligere kår?
• Nettavisen Nyheter (NTB): Meningsmåling: Hver fjerde nordmann sier de vil slite økonomisk | Hver fjerde nordmann tror de vil slite økonomisk fremover, på tross av at de allerede har tatt grep om egen økonomi, ifølge en ny meningsmåling.
• Nettavisen Økonomi: Nye dystre tall: – Forventer eksplosjon i tvangssalg av bolig og hytter
• TV 2 mening (Lasse Jangås): Det er vår forbannede plikt å rope høyt | Hvorfor må folk ydmykes ved å tvinges ut til matkøer?
• NRK: En gjennomsnittsfamilie kan få 3000 kroner mindre (å rutte med) i måneden (år 2023)| Utgiftene til renter, mat og strøm øker. Det gjør at mange ber om avdragsfrihet på boliglånet.
• Nettavisen meninger: La oss være ærlige: Verken Høyre eller Arbeiderpartiet gjør noe med strømprisene | Facebook-gruppen som vil ha billigere strøm har gått forbi Arbeiderpartiet som landets nest største.
• ABC Nyheter (NTB): Nok et tungt år (2023) i vente – rekordmange frykter for egen økonomi
• TV 2 Nyheter: Fattig i lykkeland | Rajan er en usynlig hjelper. Han deler ut mat til familier i nød.
• DinSide Bolig: Gigantregning til boligeiere | 65 prosent av boligene må oppgraderes (kostnad på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner pr. bolig)
• FHI: Lavinntektsfamilier i Norge må bruke 39 prosent av inntekten sin for å spise sunt (mot et snitt på 21,3 prosent)
• TV 2 Nyheter: Færre er fornøyd med livet: – Ble ikke det man så for seg | Nordmenn var mer fornøyd med livet under pandemien, enn vi er nå.
• TV 2 Nyheter: Fersk spørreundersøkelse (april 2023): Overraskende svar fra nordmenn | Strømkrise, prisvekst og økende rente til tross: Nesten to av tre sier økonomien deres er minst like god nå som for ett år siden.
• TV 2 Nyheter: Eksperter advarer: Nordmenn vil få seg et økonomisk sjokk | Varslede rentehevinger og svak krone kan gjøre sommeren (2023) sjokkerende dyr for mange.
• DN: Nicolai Tangen: – Vi opplever en “grådighetsinflasjon” | Oljefondssjef Nicolai Tangen sier bedrifter “overkompenserer” kostnadsveksten, og at det vil bidra til at inflasjonen biter seg fast. Konsekvensen er høye renter over tid.
• Nettavisen Økonomi: – Det som skremmer, er at man i et land som Norge er bekymret for matprisene
• OsloMet / Forbruksforskningsinstituttet SIFO: – Ei breiare og djupare krise | Dyrtida er ei krise som stadig blir breiare og djupare. Høgare renter bekymrar forskarane.
• Statistisk sentralbyrå (SSB): KPI (konsumprisindeksen) opp 7,0 prosent siste tolv måneder (januar 2022-januar 2023)
• Nettavisen Meninger (Gunnar Stavrum): Bilistene plyndres, mens rike skipsredere slipper gratis unna | Ingen straffes så hardt for klimagassutslipp som norske bilister. Husholdningene plyndres, mens industrien slipper billig unna.
• Nettavisen Økonomi: Kredinor slår gjeldsalarm: – Folk har gitt opp | Inkassoselskapet Kredinor ser økende betalingsproblemer hos sine kunder.
• TV 2 Nyheter: Halvparten har problemer: – Flere vil slite | Stadig flere inkassosaker er boliglån. Ekspert advarer om at enda flere vil merke smellen til neste år (2024).
• Nettavisen Økonomi: Cathrina selger unna for å ha råd til å feire jul | Småbarnsmoren Cathrina Hell Lykke på Stange og mannen blir stresset av strømregninger og høye renter: – Jeg føler meg som en dårlig mor fordi jeg ikke klarer å få en bedre økonomi, sier hun.
• OsloMet: SIFOs måling av økonomisk trygghet: – Det er ikke over ennå (høsten 2023) | Dyrtiden er ikke over, og forskerne er bekymret for de som har minst.
• Nettavisen Norsk debatt (Eivind Løvdal og Mina Gerhardsen): Slår alarm: I ferd med å bli matvarer for de rikeste | Det ingen hadde trodd, er at sunn mat nå er i ferd med å bli mat for de rikeste og høyest utdannede.
• TV 2 Nyheter: Kraftig økning i forbruksgjeld: – Flere vil få betalingsproblemer | Dyrtid gjør at flere bruker forbrukslån for å betale regninger. Det vil skape betalingsproblemer for mange, advarer Gjeldsregisteret.
• TV 2 Nyheter: Ny analyse bekymrer: – Kjempeskremmende | Det er klar sammenheng mellom gjeld og psykisk helse, slår SSB fast
• ABC Nyheter (NTB): Undersøkelse: Færre er bekymret for egen økonomi (pr. starten av år 2024)
• ABC Nyheter (NTB): Pris- og rentesjokk for barnefamiliene – utgiftene har økt med over 177.000 kroner
• TV 2 Nyheter: Prisveksten har dempet seg: – Dette er balsam | En dempet prisvekst i mars (2024) øker sjansene for rentekutt i september (2024), mener Sparebank1 SR-Banks sjeføkonom.

En særs tvilsom kilde (Resett/iNyheter), der jeg ikke nødvendigvis går god for hele innholdet i lenkede artikler:

• Resett meninger (Finn Ulrik Kvalheim): Norske verdier – hva er det og hva betyr det for deg?
• iNyheter: Mye går i feil retning for Norge: Sjokktallet som virkelig skremmer (Rekordlave fødselstall, verdens høyeste husholdningsgjeld, inflaterte boligpriser, økende renter, en krone som har krasjlandet og de rikeste flytter ut av landet.)

Nok en tvilsomme kilde (Steigan.no):

• Steigan.no (Eva Thomassen): Når ble korrupsjon og krig “våre demokratiske verdier”, Støre?

Jeg er blant de 2,6 millionene “heldig” utvalgte nordmenn som har fått brev i posten fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). I brevet som kom pr. sneglepost (“snail mail”) ble jeg og andre minnet på om å ta i bruk (sikker) digital postkasse. Valget står som kjent mellom Digipost eller e-Boks.

Jeg er fullt klar over at det etter hvert vil finne sted en god del kommunikasjon via sikker digital postkasse (SDP), men enn så lenge velger jeg å sitte helt i ro oppå gjerdet uten å ta tjenesten i bruk. Det er ikke noe poeng for meg å stresse med å ta i bruk digital postkasse. Jeg ser rett og slett ikke helt poenget pr. dags dato med hele greia. Pr. dags dato prøver Difi med sin “markedsføring” å presentere for meg et produkt og et behov som jeg IKKE har.

Det er litt hønen og egget-situasjon. Hva skal jeg bruke postkassen til? Kommunen der jeg bor er ikke klar til å kunne kommunisere med meg via digital postkasse. Overfor staten har jeg normalt sett begrenset med kommunikasjon, og den jeg eventuelt har hatt har så langt skjedd via Altinn. Fylkeskommunen har jeg som privatperson ingen kontakt med. Kommunikasjon med bank og forsikringsselskap skjer helt fortreffelig via deres egne meldingssystemer.

Oppdatering: Jeg har for lengst kapitulert og tatt en bit av det sure eplet. Både sikker digital postkasse (Digipost) og Vipps er i bruk.

Den digitale postkassa skal kunne benyttes til kommunikasjon/meldingsutveksling (og sikker lagring) både mot offentlig forvaltning og overfor “utvalgte” private aktører, f. eks. bank, forsikring og kraftselskaper. Takk og pris støtter begge de tilgjengelige løsningene bruk av BankID til identifisering, slik at man slipper å forholde seg til enda et nytt system for autorisasjon.

Det er visstnok gratis for oss privatpersoner å ta i bruk sikker digital postkasse så fremt vi ikke trenger mer enn 1 GB med lagringsplass. Bruk av mer enn 1 GB med lagringsplass medfører at man må betale noen kroner pr. måned.

Jeg har i årrekke benyttet meg av både nettbank (med BankID) og Altinn (Min side). Disse systemene tok jeg i bruk så snart jeg så behovet for å ta dem i bruk. Nytteverdien var til stede, og da ble tjenestene tatt i bruk. Hvorfor kom de forresten på å lansere nok et system? Hvorfor ble det ikke bare bygget videre på Altinn-systemet i stedet for å lage noe helt nytt fra bunnen av?

Digital postkasse er laget for at offentlige etater med venner kan kommunisere enveis med den enkelte innbygger her i landet. Man kan altså motta forsendelser, meldinger og annen kommunikasjon. Jeg har mer brukt for et system som muliggjør effektiv kommunikasjon den andre veien, dvs. fra meg som privatperson til rett etat og saksbehandler i det offentlige.

Innen et år eller tre er jeg vel i gang med digital postkasse, men jeg kommer ikke til å registrere meg FØR noen har behov for å sende noe over til meg via den sikre digitale postkassen. Pr. dags dato forventer jeg ikke å motta noe som helst via denne kommunikasjonskanalen. Kanskje blir det neste skatteoppgjør som tvinger meg til å ta i bruk digital postkasse….

Ut fra sikkerhetsmessige vurderinger ser jeg selvsagt poenget med en digital postkasse. Å sende over sensitive eller ikke-offentlige/halv-hemmelige opplysninger via vanlig e-post uten kryptering er enkelt og greit galskap. Vanlig e-post er slettes ikke trygt som kommunikasjonskanal. Dessuten antar jeg at man med digital postkasse slipper unna problemet med søppelpost (spam) da avsender må betale for utsendelse av meldinger og ikke minst autorisere seg.

Difi gav seg ikke etter å ha sendt ut påminnelse om å ta i bruk digital postkasse via vanlig post. I etterkant har jeg også fått påminnelse eller purring om valg og opprettelse av digitale postkasse. “Trusselen” de kommer med: “Om du velger ikke å opprette en digital postkasse, vil du fortsatt motta brev på papir, eller du må logge inn på ulike etaters nettsteder for å lese viktige brev.” Verken miljøargumenter eller “trusler” om å måtte motta forsendelser pr. papir eller via diverse nettsider er argumentasjon som appellerer direkte til meg.

Som det står å lese i en av kommentarene som er linket mot slutten av denne artikkelen: Sikker digital postboks er fortidens teknologi. Det vi trenger er den interaktive brukerdialogen. Digitale brev og skjema bør bort. Sikker digital postkasse er kun en digitalisering av den gamle brevposten, noe som ikke gir de aller største gevinster og innsparinger.

Innenfor kommunal sektor (og øvrig offentlig sektor) er det en del snakk om digitalt førstevalg for tida. Digitalisering skal bidra til at tilgjengeligheten via nettet økes, og bedre tjenester og innsparinger ønskes oppnådd. Miljøet skal bli belastet med mindre avfall og mindre behov for forurensende transport. Offentlig sektor står foran en digitale transformasjon sies det. En sentral del i dette arbeidet er at innbyggerne tar i bruk digitale postkasser, som i praksis ofte innebærer bruk av KS Svar UT i kommuneadministrasjonens ende.

Desember 2017 har jeg også fått “mas” fra lokal bostedskommune om å ta i bruk digital postkasse. Det argumenteres med:

• “Vil du hjelpe oss å spare pengar vi kan bruke på betre tenester til deg?”
• “Praktisk, enkelt og meir for skattepengane”
• “Bra for deg, bra for oss – og ikkje minst bra for miljøet.”

Det blir nok vanskelig å stå imot så veldige lenge til. Tenker likevel å vente til jeg virkelig trenger å kommunisere med kommunen.

Oppdatering: Nå, 27.12.2017, måtte jeg bite i det sure eplet. Venter på en politiattest, og kan enten få svaret relativt umiddelbart til digital sikker postkasse ELLER jeg kan vente i ca. en uke før politiet gir opp digital overføring og til slutt sender det ut som brev. For å få svaret fort har jeg valgt å la prinsippene fare gjennom å registrere meg som bruker av digipost.

Ellers er jeg heller ikke bruker av Vipps som alle snakker om. Synes nettbank og betalingskort i kombinasjon fungerer helt greit for meg. Jeg har så langt ikke kommet i noen betalingssituasjon hvor jeg har hatt behov for Vipps. Derimot har jeg hatt en konto hos den nå avviklede konkurrenten mCash, som jeg KUN har benyttet meg av en gang. Måtte opprette denne for noen år siden for å foreta en betaling til et arrangement i privat regi (blårussjubileum, 25 år). Etter den tid har jeg aldri benyttet meg av løsningen.

Nå har jo Vipps blitt en fellesløsning for en hel rekke med banker. Flere og flere steder aksepterer også denne betalingsformen. Det er nok en gang sannsynligvis bare et tidsspørsmål før det tvinger seg fram med at jeg “må” ta denne tjenesten i bruk.

Oppdatering om Vipps: Så takk. Vipps har blitt tatt i bruk med virkning fra 16.05.2018. Så til slutt ingen annen utvei, da det stadig “dukker opp” en del steder og arrangementer hvor kun kontanter eller Vipps kan benyttes som betalingsmidler. Slettes ikke alle plasser man finner betalingsterminaler (kortlesere) lenger, og kontanter har jeg tilnærmet aldri i bakhånd 🙁 Så: Måtte gå for Vipps jeg også, lenge etter “folk flest” har tatt det i bruk (skikkelig etternøler!). Apple Pay derimot har jeg ikke tenkt å bli kunde av, da det krever Apple iPhone mobiltelefon.

Bare så det er sagt: Helt digital dinosaur eller digital sinke er jeg IKKE! Jeg er flittig bruker både av skyen (lagring), Office 365 Home, sosiale medier og ikke minst strømming. Jobber tross alt med IKT, så på en del sentrale områder må jeg følge med i tiden! Har jo til og med tatt Apple inn i varmen, i form av iPad nettbrett.

Sikker digital postkasse er nok fint og flott det, men enn så lenge ser jeg ikke behovet for å ta en slik tjeneste i bruk. Den dagen jeg ser nytten og trenger en slik tjeneste til konkret kommunikasjon kan vi heller snakkes igjen! Enn så lenge trives jeg godt som IKKE-bruker av digital postkasse. Dessuten anser jeg hele opplegget med digital postkasse som noe “primitiv” teknologi (i hovedsak bare enveiskommunikasjon).

Lenker:

• blogg.brr.no: Digitalisering av kommunal sektor
• Digi.no kommentar: Sikker digital postboks er fortidens teknologi (Arild Haraldsen)
• Difi: Digital postkasse til innbygger
• NRK Ytring: Nei takk, Difi (Hogne Bø Pettersen)
• Digi.no: Du skal få skatteoppgjøret i digital postkasse – Både kommunene og Skatteetaten blir en del av løsningen
• Digi.no: Digital postkasse – Kunne sluppet dobbeltarbeid
• Digi.no: Sikker digital postkasse – Det går den rette veien med digital postkasse nå
• Dinside: Test: Digipost eller e-Boks – hva skal jeg velge?
• Nettavisen Økonomi: Mímir Kristjánsson slår alarm om digitale klasseskiller – vil avskaffe gebyrer for papirfaktura | Digitaliseringstoget kjører fra 130.000 nordmenn.
• Digi.no: Digital postkasse har spart deg og meg for én milliard kroner – i brutto | Når Digital postkasse i disse dager feirer én milliard spart, er det fortsatt fire av ti som ikke bruker løsningen – og en leverandør som er fullstendig parkert.

Fantastisk i diverse sammenhenger at man har Janteloven! Janteloven kan innimellom være en flott ting! Enkelte har behov for å bli litt “jekket” litt ned av denne “loven”.

Jeg pleier å være kritiske og si nei til en god del ting her i bloggen. For en gangs skyld publiserer jeg en (tja) ja takk-artikkel. Imidlertid vil nok enkelte oppfatte min støtteerklæring som noe rar og sær. Jeg ønsker med denne artikkelen å støtte opp om og si et (betinget) ja (tja) til Janteloven!

Uten en viss nøkternhet og etterlevelse av Janteloven kan den enkeltes handlinger være nedbrytende for omgivelsene. Stort ego, egoisme og opportunisme kan være ødeleggende for andre mennesker. Ofte må det til spisse albuer for å komme seg fram her i livet, og dette medfører samtidig gjerne at andre delvis blir trødd ned eller går på bekostning av andres muligheter for å lykkes. Janteloven kan i en viss grad bidra til at det blir litt mindre muligheter for maktmisbruk og bruk av hersketeknikker.

Det kan være et behov for at enkelte som er høye på seg selv blir noe “jekket ned”. Her kan Janteloven bidra. Den kan fungere som et sunt korreks. Enkelte har for store tanker om seg selv, gjerne på bekostning av andre. Enkelte ser på seg selv som bedre enn andre og hevet over andre, de anser seg selv rett og slett som mer verdt enn “gjennomsnittsmenneskene” rundt seg. En realitetsorientering kan være på sin plass.

Selvsagt finnes det negative sider med Janteloven også, og noen av dem kommer jeg innom videre i denne artikkelen.

Janteloven er de uskrevne “lovene” som preger mange skandinaviske småsamfunn. Enkelte vil hevde at “loven” trykker mennesker ned, og gjør det umulig å utnytte sitt potensiale. Så kan nok skje, men loven kan også ha noen positive effekter knyttet ved seg.

Jeg vil hevde at det er alt for mange mennesker med (alt for) store drømmer om å bli noe stort. De vil gjerne bli en godt betalt og beundret kjendis eller idol. Enkelte tror det skal la seg gjøre med lette grep å jobbe lite med kun interessante ting, men samtidig få mange lettjente penger rett oppi hendene. En del lever nok opp til sangtittelen til en sang av Dire Straits: “Money for nothing”. Enkelte er enkelt og greit noen utskjemte klyser av noen drittunger, som tror at pengene uten videre kommer seilende på ei fjøl. De samme personene ser gjerne på seg selv som verdens midtpunkt også.

Sannheten for de fleste av oss er at vi må ta til takke med høyst ordinære jobber som ansatte, og vi lever i en relativt anonym tilværelse. Det er begrenset plass i rampelyset. Alle kan ikke være kjendiser.

Janteloven påberopes i tide og utide av enkelte. Mange gode debatter har blitt ødelagt med misbruk av Janteloven. Konstruktiv kritikk og betimelige spørsmål blir feid av banen med maktspråk hvor meningsmotstander blir beskyldt for å fare med Janteloven. En del diskusjoner kan ikke tas uten at Janteloven-kortet kommer på banen.

Jeg er ikke fullt enig i dette som står i neste avsnitt, men jeg gjengir det likevel for helhetens og balansens skyld:

• Det heter seg at norsk misunnelse er større og sterkere enn kjønnsdriften. Enkelte kaller det for sosialdemokratiets misunnelse, eller at bygdedyret sitter der og passer på oss hvor enn man går. Den sykelige misunnelsen kan igjen knyttes opp – direkte eller indirekte – mot Janteloven, og Jantelovens område eller domene.
• Det samme sagt med andre ord: Enkelte påstår at misunnelsen er stor i Norge, og at den – misunnelsen – til tider er sterkere enn seksualdriften.

Til tider kan rammene som vi lever innenfor virke til å være noe trange, selv om alt dette selvsagt ikke bare har med Janteloven å gjøre. Noen vil også sikkert hevde at Janteloven påvirker kommunikasjonen og mulighetene for å kommunisere helt åpent og fritt. Til tider kan jeg innrømme at “kravene” om politisk korrekthet og konformitet kan være noe tyngende. Det er ikke alltid så lett å stikke hodet fram hvis man har avvikende meninger fra det akseptable, men alt dette kan ikke forklares med Janteloven.

Enkelte norske predikanter / forkynnere av kristentroen kunne med fordel ha blitt “felt” av Janteloven. Det hadde vært til det beste for samfunnet vårt, da jeg ser på en del av forkynnelsen som meget destruktiv for lett påvirkelige sjeler. Dessuten er det mye vranglære ute og går.

Mine søk via Google viser at det finnes mange artikler med motstand mot Janteloven på nettet. Mange kommer med utspill slik som: “Fuck Janteloven”, drit i Janteloven osv. Få støtteerklæringer slik som denne artikkelen finnes.

Å høre utsagn av typen “Fuck Janteloven” er altså ganske vanlig. Tja, hva skal jeg si til dette? Jeg synes faktisk at det er greit å ha “loven” og tankesettet bak den for å “jekke ned” og for å realitetsorientere oppkomlinger som måtte trenge det. Til tider er det litt for mange drømmere og urealistiske stortenkere blant oss. Enkelte amerikanere i USA – som er store i kjeften (store i ord med et ekstremt høyt selvbilde, f. eks. Donald Trump) – kunne ha trengt en dose med litt Jantelov.

Janteloven bør/må ikke benyttes som en unnskyldning for å drive med undertrykking, diskriminering, hetsing, mobbing, trakassering, misunnelse, sjalusi, avensyke m. m. av / overfor andre. Muligens kan delvis Janteloven gis litt av skylda for at enkelte ser på det som helt ok å være nett-troll, drive med netthets, presentere hatefulle ytringer osv. I enkelte sammenhenger kan Janteloven og tilsvarende mekanismer være nedbrytende og ødeleggende. Enkeltpersoner kan oppleve å bli trykket ned og ikke få anledning til å utnytte sitt maksimale potensiale. Janteloven bør ikke være en unnskyldning for å være et nettroll eller å komme med nedbrytende kritikk mot andre.

Janteloven og/eller at samfunnet ikke er klart for noe er unnskyldninger som innimellom blir benyttet. Det er sjeldent noen vil innrømme at de har en helt “dustete” ide, som umiddelbart bør skrinlegges og begraves en gang for alle. Hvis en ide eller innspill møter mye motbør er det ofte gode og berettigede grunner til at så skjer.

Jeg er fullt klar over at enkelte mer eller mindre sidestiller Janteloven med bygdedyret eller bygdetrollet. Bygdetrollet kan ha en nedtrykkene effekt. Det blir ikke rom for store drømmer og visjoner. Det blir trangt, for liten plass, ikke plass for drømmer og dømmende omgivelser. Enkelte passer ikke inn i de trange rammene, og enkelte føler at ikke får være seg selv og leve ut sine drømmer. Enkelte føler at de rett og slett må bryte opp og komme seg ut av det, da de trenger mer plass. En beskrivende sang om dette er sangen “Luftpalass” til gruppa “War Of Low Frequency (W.O.L.F.)”.

Noen vil nok si at Janteloven er til hinder for å oppnå selvrealisering og til å få tatt ut sitt fulle potensiale:

 

Tja. Kanskje er det noe i dette, men i noen tilfeller er det vel ikke så gunstig at alle får oppnå selvrealisering. Det kan medføre uønskede effekter og negative konsekvenser for dem rundt de som skal oppnå selvrealisering. Selvrealisering kan innebære en ganske stor porsjon av egoisme, selvopptatthet og opportunisme.

Et paradoks er at en del av dem som er sterkt imot Janteloven gjerne er personer som i stor grad selv benytter seg av den. De trør gjerne andre rundt seg ned i søla, og kritiserer dem i senk. Andre skal trykkes ned. F. eks. er det mange rosabloggere som er “flinke” med slikt.

En ting er Janteloven. Selv er jeg mer irritert over at folk oppfører seg som sauer i en saueflokk. Man tør ikke å ta sine egne valg eller å stikke seg ut. Valgene som tas må være de samme som alle andre tar. Dette at enkelte er så redde for å ta egne selvstendige valg og å stå for dem, uten å ha “søkt om tillatelse” fra flokkleder på forhånd. Det blir alt for enkelt å legge all skyld for slik oppførsel på Janteloven!

Janteloven ja. Det kan være på sin plass å sitere denne:

Sitat fra Wikipedia pr. 21.07.2022:

Janteloven er en tekst skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933, og ble først presentert i verket En flyktning krysser sitt spor. Denne teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling.

Janteloven lyder slik:

1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Senere i boken kommer Sandemose opp med et 11. bud: Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Janteloven og https://snl.no/Janteloven

 

Janteloven er selvsagt ikke en offisiell lov. Teksten er hentet fra en skjønnlitterær roman hvor forfatteren kommer med de 10-11 punktene. Prinsippene eller mekanismene fra loven eksisterer selvsagt uavhengig av selve lovformuleringen, så det er ikke forfatteren som har funnet på eller innført de eventuelle problemene som loven omfavner.

Janteloven framstilles gjerne som et særnorsk eller i hvert fall skandinavisk miljø. Stemmer egentlig dette? Det er vel ca. tilsvarende mekanismer som ligger bak galskapen slik som det moderne slaveri og det tidligere apartheid-systemet i Sør-Afrika.

En anti-jantelov har også blitt presentert. For helhetens skyld gjengir jeg også denne:

Anti-janteloven lyder slik:

1. Du er enestående
2. Du er verd mer enn noen kan måle
3. Du kan noe som er spesielt for deg
4. Du har noe å gi andre
5. Du har gjort noe du kan være stolt av
6. Du har store ubrukte ressurser
7. Du duger til noe
8. Du kan godta andre
9. Du har evner til å forstå og lære av andre
10. Der er noen som er glad i deg

Forfatter: Erling Førland. Kilde: NRK Kultur: 82-åring med “anti”-Jantelov

 

I tillegg til Janteloven og anti-Janteloven kan X faktor-loven også nevnes:

Fuck Janteloven – Her kommer X-Factor loven

Man har Janteloven på den ene siden (fellesskapet) og X faktor-loven (individualismen) på den andre, ifølge den danske samfunnsforskeren Johannes Andersen. Sistnevnte «lov» tar for seg forhold slik som: Scenen er din, du kan bli det du vil, du er noe stort, det er ingen grenser, grip mulighetene, ikke bry deg om de andre, tenk kun på deg selv (egoisme og opportunisme), skap ditt liv og dine individuelle muligheter her og nå.

Individuelle egoistiske behov skal dekkes, og “drit” mer eller mindre i dem rundt deg. Drømmene skal følges og realiseres, og man skal vise igjen.

Diakon Hans Eskil Vigdel har skrevet et innlegg i sin blogg om temaet. Det han skriver er i hovedsak et tilsvar på et tidligere innlegg i Aftenposten (bak betalingsmur) forfattet av journalist Jonas Brenna. Han vil gjeninnføre Janteloven, noe Hans Eskil ikke direkte vil støtte. Noen sitater fra Hans Eskil sitt innlegg:

• “Vi har blitt mer individualistiske, men selv om individualisme skulle være ensbetydende med egoisme og kunnskapsløshet, er janteloven slettes ikke løsningen.”
• “Løsningen er verken janteloven eller x factor-lov, men et realistisk syn på hva det vil si å være et menneske. Hva individet trenger er frihet, mening og et kollektiv å være del av.”
• “Det er en gyllen middelvei som er fellesskapets vei.”

Jeg sier meg vel i hovedsak enig at en gyllen middelvei mellom Janteloven og X faktor-loven er det mest balanserte og hensiktsmessige.

 

Kanskje noen små avsporinger før jeg avslutter denne artikkelen:

I lenkesamlingen til slutten av denne artikkelen er det blant annet en link til NRK TV og den innkjøpte dokumentaren “Drittsekkteorien“. Å være en gjennomført drittsekk er slettes ikke bra for drittsekkens omgivelser! Drittsekker opptrer ofte bøllete overfor sine medmennesker, og de er kun opptatt av og bryr seg om seg selv og sitt. De tar i liten grad hensyn til andre mennesker, eller tenker på andre menneskers ve og vel. Slike personer har ofte ufortjent stor selvtillit, og en del av dem kan klare å oppnå ganske så høy popularitet. En del av drittsekkene er nok strengt tatt narsissister. Drittsekker kan være vel så ødeleggende som å slippe til Janteloven.

Til tider blir jeg litt lei av fokuset på at man alltid skal være så snill, grei, positiv og smilende, og at alt skal framsnakkes. Av og til må det være lov til å både kritisere, å være litt sur og å være litt sint. Av og til bør en spade kalles for en spade, spesielt hvis man blir utsatt for maktmisbruk, hersketeknikker og overkjøring. Kritikk og negative vinklinger kan i noen tilfeller være det korrekte for å gripe fatt i uheldige situasjoner. Litt ekte og ærlige følelser kan være på sin plass, hvor også de negative er en naturlig del av livet og virkeligheten. Riktignok bør alt slikt skjer innenfor rimelighetens grenser, og uten å gå utover uskyldige.

Jeg synes det er tull og tøys med alle forståsegpåere som snakker om viktigheten å bare omgi seg med positive mennesker som bygger opp og som gir en selv utbytte. Man kan lære masse av motforestillinger, skeptikere og andre med motargumenter. Hvis alle bare er positive og skjønt enige om alt kommer man ikke videre her i livet på jakten etter de endre bedre løsningene.

Janteloven har sine negative sider, men også noen positive sett med mine øyne. Selv har jeg muligens et noe ambivalent forhold til Janteloven. Den er slettes ikke bra i alle sammenhenger, men den kan også fungere som et fornuftig “korreks” for å få oss ned på jorda. Jeg sier et betinget (t)ja til Janteloven.

Lenker:

• blogg.brr.no: Ikke følg drømmen din!
• blogg.brr.no: Kommunikasjonsmodellen
• blogg.brr.no: Nett-troll og hatefulle ytringer
• blogg.brr.no: Superkjendiser | for noen dårlige forbilder
• blogg.brr.no: Typisk norsk og norske verdier
• Aftenposten: Janteloven tar livet av Norge – Om Norge som velstandsnasjon skal bestå, må sosialdemokratiets misunnelse begraves
• Vårt Land Verdidebatt (Miriam Ekelund): Nok mobbing og uthenging i norsk offentlighet! (inkludert litt om nå avdøde Ari Behn)
• Samfunnsviter’n: Janteloven – en hyllest til enkeltindividet?
• NRK TV: Drittsekkteorien (dokumentar, originaltittel: Assholes: A Theory)
• VG: Siv Jensen i sin siste tale som Frp-leder: – Jeg hater janteloven (Mens jeg mer eller mindre hater Frp..)
• VG kronikk (Lorelou Desjardins): Disse nordmennene slipper unna Janteloven | I Norge er det viktig å følge Janteloven. Men nordmenn har forskjellige versjoner av hva det innebærer.
• NRK Nordland: Håkons jakt på seg selv | Håkon er så lei janteloven at han har sluttet å forholde seg til den.
• Working with Norwegians: Janteloven – En komplett guide på norsk

På Facebook la jeg i full irritasjon ut følgende melding 7. oktober 2016:

“Møkka lei søppel-produkter!! Denne gangen et leketøy av typen “magic ruler” eller “magic snake”. Retro-leke. Holdt ikke en hel dag før den var moden for søppelkurven (brakk, ikke mulig å få montert sammen igjen). Utrolig mange produkter i handel som holder elendig kvalitet!”

(For nordfjordinger: Søppelkurven er det samme som bossdunken.)

PS! Det var ikke en uvøren barnehånd som klarte å knekke leken. Det skjedde under normalt bruk foretatt av en voksen. Det var også et “kopiprodukt” (Made in China) vi fikk fatt i via en lokal lekebutikk, og ikke den originale Rubik’s Snake.

Nå kunne jeg ha skrevet langt og lenge om møkkaprodukter produsert i lavkostland i Asia og Kina spesielt. Imidlertid føler jeg meg litt inhabil til å si noe stygt om Kina i denne saken. Har ut fra egne erfaringer sett at Kina også leverer svært gode kvalitetsvarer. Årsaken til dårlig kvalitet er vel i stor grad avhengig av hva vi forbrukere og ikke minst leverandørene er villig til å betale for å få produsert et produkt. Det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng med produksjonslandet.

Det snakkes fint om miljøvern og en grønnere og mer miljøvennlig hverdag. Så lenge vi lever i et bruk og kast-samfunn er det nok langt fram til vi kan klare å leve et bærekraftig liv forbruksmessig og miljømessig.

Som forbruker er det ikke lett å stå i en butikk å vurdere kvaliteten. Produktene er som oftest kamuflert i fin emballasje, og prisen er gjerne ikke så lav at man tenker på at det bare er søppel når produktet blir kjøpt. Noen ganger “røper” heller ikke prisen dårlig kvalitet da importør/leverandør gjerne tar seg grov avanse/fortjeneste selv om produksjonskostnadene var lave. En del produkter er såpass dårlig laget at de ALDRI skulle ha fått lov til å komme ut på markedet! Det er ingen vits i at butikker selger søppel!

Blant annet har jeg mange ganger i den senere tid irritert meg over leker som selges i nærmeste lokale lekebutikk (Kozmos-kjeden). Mye av produktene er svært dårlig laget, og etter kun kort tids normal bruk er de ødelagte og må kastes. Det blir unødvendig mye bruk og kast når produktet man kjøper den ene dagen må kastes i søppelen etterfølgende dag, da det det allerede har gått i stykker / er ødelagt. Og dette inntreffer etter helt normalt bruk fra et barn. Slik bruk og kast liker jeg ikke, og det er slettes ikke enkelt før kjøp å se at produktene virkelig er så dårlig laget. Prisen er heller ikke så latterlig lav at man tenker på at det bare er søppel det som selges.

Normalt sett liker jeg ikke når noen sier at alt var så mye bedre før. Ofte er dette ikke helt sant. Imidlertid er det muligens noe i dette når det gjelder barneleker. En del ting var av bedre kvalitet før. Noen av lekene kunne man nesten bruke som hammer uten at de ble ødelagte. Videre var det mulig å la neste generasjon med barn arve lekene.

Jeg kunne også ha skrevet langt og lenge om all den “dritten” som sendes med blader slik som Donald. Ofte leketøy som kun tåler noen minutter med leking før de er ødelagte. Inni Kinderegg er også kvaliteten på leketøyet som følger med av meget variabel kvalitet. Den lave kvaliteten målt i slitestyrke og fargeekthet på tøy/klær har også innimellom irritert meg.

På et soverom i eget hus har vi i løpet av kun kort tid hatt tre ulike vegglamper i tilknytning til seng. Alle har vært hippe og kule designmessig, men holdbarheten har vært elendig. Bryterne har blitt ødelagt i tur orden på dem etter kun kort tids bruk. Jeg har ikke kompetanse eller lov til å skru på slikt, så de ødelagte lampene har blitt erstattet. Har vært litt «sløv» med å ikke reklamere/klage på dem. Det har vært mindre bry å bare kjøpe inn nye lamper, da prisen ikke er all verdens høy på slike.

Innenfor mitt yrke (IKT) har jeg også sett en reduksjon i produksjonskvaliteten. Jeg har f. eks. nylig skiftet ut en del tynnklienter som bruksmessig fungerte greit selv om de var +/- 10 år gamle. Imidlertid kunne de ikke brukes i fortsettelsen da de ikke støtter dagens/morgendagens systemer- og serverløsninger. Tror neppe de maskinene jeg nå har montert/plassert ut får et såpass langt liv som 10 år. Antar elektronikken (dårlige loddinger, dårlige komponenter) sier takk lenge før så mange år har gått.

Dette var bare en liten irritasjonsartikkel rundt dette med ufrivillig bruk og kast samt dårlig produksjonskvalitet. Jeg liker dårlig å bruke penger på et produkt som etter kort tid må kastes pga. det ikke tåler vanlig bruk. Det er bedre at et produkt koster noen kroner mer og har en akseptabel holdbarhet og kvalitet.

Lenker:

• blogg.brr.no: Dårlig kvalitet og betjeningsvennlighet på barneutstyr
• blogg.brr.no: Miljøvern og grønn hverdag
• blogg.brr.no: Kina

Hvorfor må alt være så sexy? Det er slettes ikke sjeldent at man kan lese om sexy datamaskin, sexy bil, andre sexy produkter, det er sexy å gjøre ditt og datt osv.

Har vi ikke andre superlativer eller begreper å benytte oss av enn å spille på sex og det seksuelle? Å beskrive en datamaskin som sexy blir bare helt totalt feil for meg. Det er skikkelig feilaktig bruk av ordet. Det er da snakk om en ting, en maskin. Den er ikke et menneske som kan vekke følelser. Muligens er den høye bruken av ordet sexy et tegn på dårlig oppfinnsomhet og ordforråd blant dem som bruker ordet i tide og utide?

Sexy meg her og der. Dumpet over en artikkel om teamet hos avisen Vårt Land. Tar med meg noen sitater fra denne artikkelen i fortsettelsen da artikkelforfatteren virkelig har truffet spikeren på hodet rundt det jeg tenker om denne saken og temaet.

 

Noen sitater fra Vårt Land-artikkelen:

• Det må være lov å like laptopen sin uten å ha lyst til å ligge med den.
• Vil virkelig teknologianmelderen i VG ligge med laptopen sin?
• For rekka av ting som er sexy inkluderer Miami Beach, Saab, sol, slegger, slagbor, svette, å ha skrevet den store, norske kommuneromanen, å pakke opp nytt verktøy, å lage mobilspill, bibliotek, den nye Samsung-telefonen, nordnorsk, chili sin carne og luksusmeglere.
• Har vi sluppet opp for erstatninger for ordet sexy?

 

I forbindelse med denne artikkelens tema er det naturlig å tenke på sangen “I’m too sexy” av Right Said Fred (1991). Personen som sangen handler om er for sexy for bilen, skjorta, hatten, kjærligheten, katten osv.

Jeg tror ikke det har noen hensikt å skrive så mye mer om dette temaet i denne omgang. Mitt budskap har blitt presentert, og for utfyllende lesning og fordypning i feilbruken av ordet sexy henviser jeg til allerede nevnte Vårt Land-artikkel.

Lenke:

• Vårt Land kommentar av Ane Bamle Tjellaug: Må alt være så innmari sexy?

Jeg dumpet over en kommentar skrevet av Aslak Sira Myhre i “Nye meninger”, Dagsavisens side for kommentarer, analyser og debatter. Tittelen er “Ikke følg drømmen din!” Hans oppfordring er: “Har du unger, vær så snill: Ikke råd dem til å følge drømmen.”

Kommentatoren sier følgende til dette å følge drømmene sine: “Det er på grensa til djupt umoralsk å be folk om følge drømmene sine. Vi drømmer altfor likt, og altfor egoistisk.” Å følge drømmene kan bli dypt individualistisk og egoistisk livsførsel.

De unge utsettes på nettet for “en orgie i selvhjelpsider, karriereråd, billig livsfilosofi og New Age” som støtter opp under drømmen. Filosofien er at den enkelte ikke er alminnelig, og du fortjener å bli sett.

Utgangspunktet er altså denne kommentaren fra 2016:

• Dagsavisen debattinnlegg (Aslak Sira Myhre): Ikke følg drømmen din | Bare ikke gjør det. Har du unger, vær så snill: Ikke råd dem til å følge drømmen.

I fortsettelsen av denne artikkelen spinner jeg videre på tematikken fra tidligere nevnte kommentar:

Mange (alt for mange!) drømmer om å bli en kjendis – kjent skuespiller, musiker, artist eller tilsvarende. Det er en drøm for mange å bli noe stort innenfor musikk, kultur, kunst, dans, drama eller tilsvarende artisteri. På TV er det støtt og stadig talentkonkurranser av typen Idol, Norske Talenter og “The Stream”. Mange unge drømmer om å bli oppdaget og å få en lysende karriere innenfor slike retninger.

Det er ikke bare innenfor musikk det er mange primadonna-nykker. Noe av det samme er tilfelle innenfor sporten og idretten. Mange har en drøm om å bli en kjent og vellykket idrettsproff.

Jeg vil gjerne kalle en del av disse drømmene for god gammeldags egoisme eller opportunisme. Selvrealisering er målet for enhver pris. Jobben skal være lystbetont, og pengene skal komme lett. Å ta noe samfunnsansvar eller tenke på det kollektivt beste skal tydeligvis ikke den enkelte tenke på.

Det finnes også mange “samfunnssnyltere” som reiser rundt med diverse coaching-liknende opplegg og foredrag. Man skal finne seg selv og lære å realisere seg selv, jf. Maslows behovshierarki der selvrealisering er på toppen. Det indre potensialet skal hentes ut og det er ikke måten på hvor langt man skal nå.

 

Jeg tror ofte slike opplegg bare bidrar til å skape urealistiske forventninger til livet og ikke minst til å gjøre oss kresne og utskjemte samt egoistiske. Man kan ikke være lykkelig hele tiden, og mesteparten av livet er helt vanlig for de fleste av oss.

Mange småbarnsforeldre kommer i en (selvvalgt?) skvis. På den ene siden skal de følge opp barna sine, og samtidig skal de realiser seg selv (selvrealisering). De skal klatre i karrierestigen, og samtidig skal de ha tid til et heseblesende sosialt liv for seg selv (dekke egne behov) og gjerne trene en hel masse på treningsstudio. Tidsklemma kan fort innhente dem, og den berømmelige veggen er gjerne ikke langt unna.

Andre ord for det samme rundt dette å følge drømmen sin: Å følge hjertet sitt, sitt indre driv, stole på magefølelsen og sin egen intuisjon. Alt går på å realisere seg selv – selvrealisering, som i neste omgang fort kan ende over i egoisme og opportunisme. (Dette er IKKE en religiøs artikkel, men i kristne trosmiljøer blir det mer fokusert på å følge Jesus enn å følge sine egne lyster, innfall og behov. Dette å skulle følge drømmene sine må vel mer kunne kalles for humanistiske enn religiøse verdier.)

Unge sliter seg ut med å være perfekte, mestre alt, prestere og å være vellykkede. Dette at alle muligheter og drømmer ligger åpne for dem som står på det lille ekstra kan bli litt av et kjør og et personlig press. Gruppepress og forventninger fra venner og familie spiller også inn. En del blir psykisk syke/utslitte av “gamet”, psykiske lidelser inntreffer.

Tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie hadde noen interessante utsagn rundt disse tingene, gjengitt på nettsiden til TV 2 nyheter. Fra nevnte artikkel hang jeg meg opp i følgende sitater:

• “Livet som ung går opp og ned. Det er ikke sykt – det er helt normalt. Sykt normalt.”
• “Da jeg vokste opp fikk vi beskjed om å bli noe. Dagens tenåringer får beskjed om at de kan bli hva som helst. Da føles jo ingenting bra nok.”
• “..mislykket og engstelig også er en del av menneskelivet.”

Hans og regjeringens løsning på problemene er at alle landets kommuner skal ha psykologer fra 2020. Psykologer er helt sikkert er en fin ting, men det bør også gjøres noe mer holdningsskapende for å få redusert problemene (presset) spesielt for barn og unge. Man er bra nok, det “middelmådige” kan være mer enn godt nok.

Alle kan vel ikke leve av “kunstneryrkene” eller andre “høyt på strå”-yrker. Det trenges også personer til “kjedelige og normale yrker” slik som lærere, helsepersonell, renholdere osv. Kunst, musikk og kultur (eller sport for den saks skyld) er kjekke ting i seg selv, men det kan gå inflasjon i hvor mange som skal gå i disse retninger. Noen må ha “vanlige” yrker for å få hjulene til å gå rundt her i landet.

Mangfold og bredde innenfor den frie kunsten og kulturen er viktig. Imidlertid er det litt måten på hvor mange kunstnere som skal gå på kunstnerlønn og statlige subsidier. En viss allmenninteresse (og kommersielt potensiale) må kunsten innfri. Kunst og kultur er ikke akkurat død og liv.

Vi bedriver mye dyrking av idoler og det perfekte her i landet. Det er mange ulike (super)kjendiser, helter, artister, filmstjerner, idrettsstjerner og idoler til enhver tid, og da gjerne spesielt med ungdomsgenerasjonen som sin målgruppe/publikum. Ofte blir det til at slike kjendiser mer eller mindre blir sett opp til og “dyrket” som helter eller nesten som “avguder”. Vanlige mennesker prøver å kopiere disse heltene og bli mest mulig like dem. Enkelte av superkjendisene og idolene er alt annet enn gode og sunne forbilder.

En ulempe med idoldyrkingen er at vi kan ende opp med å se ned på ordinære mennesker, og da spesielt de svake, handikappede/”tilbakestående” og trengende. Vi kan også slite oss selv helt ut av alt strevet med å nå vårt fulle potensiale (jf. Maslows behovspyramide/behovshierarki, selvrealisering). Livet blir en eneste stor konkurranse om å vinne fram med vår vellykkede liv, gjerne i hard konkurranse med andre rundt oss. Det blir sentralt å framstå som lykkelige og perfekte i sosiale media slik som Facebook. Glansbilder skal for enhver pris presenteres. Mange kan i “rotteracet” oppleve å gå på en smell når man ikke strekker til eller på andre måter feiler med sin måloppnåelse.

Å framsette slike tanker som dette kan fort bli dolket ned med at man farer med “Janteloven“. Selv er jeg ganske så lei av å høre om hele “Janteloven” og hvordan den kan bli misbrukt for å tråkke ned enhver form for kritikk. X faktor-loven er neppe så mye bedre enn Janteloven.

På den annen side er det nok mange som lever på en livsløgn eller er drømmende av natur. Hvis disse faktorene ikke tar helt overhånd og ikke helt overtar styringen av livet går det vel som oftest bra. Å ta livsløgnen fra et menneske kan ha litt konsekvenser ifølge Ibsen:

Livsløgn: Begrepet ble popularisert i Henrik Ibsen skuespill Vildanden (1884) med det kjente sitatet «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».

Kilde: Wikipedia.

 

En liten avsporing: Ikke all fornuftige valg er til syvende og sist så fornuftige likevel. I en periode var jeg overrasket over alle slags “sullehoder” som ville satse på EDB/IKT-studier. Mange personer som slettes ikke interesserte seg for fagfeltet, men som hadde hørt om at det var enkelt å få jobb og at lønningene var gode. De fleste av disse feilet underveis. Man bør tross alt velge et yrke og en utdannelse som gir muligheter, og som oppleves som interessant for personen som det gjelder.

Ikke følg drømmen din for enhver pris. Alle kan ikke bli artist, kjendis, idol eller annen form for kunstnerisk helt. Hvis alle unge skal følge drømmen sin vil vi få en samfunnsutvikling som er langt fra bærekraftig. En god del av de unge må “jekkes ned” og læres opp til å ta til takke med ordinære yrker, og innimellom kan selvbeherskelse i stedet for å fremme sitt ego være en dyd. De fleste av oss har tross alt jobber med moderate lønninger og gjentakende arbeidsoppgaver. Bare på denne måten vil det være mulig å få samfunnsmaskineriet til å gå rundt på en god måte.

Lenker:

• Dagsavisen nye meninger: Ikke følg drømmen din (Aslak Sira Myhre)
• blogg.brr.no: Janteloven, ja takk!
• blogg.brr.no: Superkjendiser: For noen dårlige forbilder!
• blogg.brr.no: Jeg hater idrett/sport!
• blogg.brr.no: Hva er vitsen med høyere utdannelse?
• TV 2 nyheter: Livet som ung går opp og ned. Det er ikke sykt – det er helt normalt. Sykt normalt.

Hva er vitsen med biltester i motorblader og på nettet? Slike tester blir alt annet enn objektive. Dette med smak innenfor valg av bil går mye på følelser og ikke på rasjonelle argumenter og argumentasjon. Smak og behag og personlige subjektive preferanser kan vanskelig diskuteres eller måles på noen god og objektiv måte.

Hvorfor kom jeg på ideen om å legge inn dette blogginnlegget. Jo, jeg leste nok en gang (sommeren 2016) en sammenligningstest mellom en Toyota-modell og en bil fra et helt annet merke. Denne gangen var det vel snakk om Ford Mondeo mot Toyota Avensis. Toyota fikk det glatte lag med årlig score / terningkast.

Selv leser jeg i liten grad biltester, da de bare virker fordummende på meg. Innkjøp av biler skjer mer etter mine egne preferanser, og ikke minst vektlegger jeg sterkt at det finnes en god lokal forhandler av bilmerket jeg velger.

Før jeg går videre får jeg kjapt nevne min egen kjedelige bilhistorie:

• Mens jeg bodde i barndomshjemmet mitt gikk det mye i Mazda. Har kjørt diverse Mazda-modeller, da i hovedsak 323 (nå heter de vel Mazda 3).
• Min første bruktbil var en Mazda 626.
• Neste bruktbil var en Hyundai Matrix.
• Etter å ha giftet meg med Sølvi fikk jeg også tilgang på hennes Subaru Justy (For en møkkabil, elendig kjørekomfort og bilen prøvde å “drepe meg” i hver sving!).
• I 8 år hadde vi en Toyota (Corolla) Verso.
• I nærmere 7 år hadde vi Toyota Auris hybrid, fordelt på to ulike biler (først en kombi-sak, og deretter en stasjonsvogn).
• Som bil nummer 2 hadde vi i ca. 7 år en liten Toyota Aygo.
• I slutten av november 2021 ble Toyota Aygo skiftet ut med Toyota Yaris Cross.
• Tidlig januar 2023 ble Toyota Auris stasjonsvogn skiftet ut med en Toyota Corolla Cross.
• I tidligere jobb-sammenheng kjørte jeg mye rundt med VW Caddy.
• I tillegg har jeg selvsagt vært borti kjøring av andre sine biler (kortere turer). Både Mercedes, Jeep Grand Cherokee, Suzuki, Toyota Hiace, VW Golf og Touran, Suzuki Baleno, Subaru Impreza etc. har blitt kjørt.

Greit nok. De mest interessante bilene har jeg ikke hatt tilgang på vil nok mange si. Jeg har ikke økonomi eller interesse av biler av typen Porsche, Aston Martin, Ferrari, Koenigsegg, Bugatti, BMW, Mercedes, Tesla etc.

Så til mitt poeng: Jeg er pr. dags dato godt fornøyd med Toyota. Jeg liker både utseendet på bilene, utstyrsnivået, kjørekomforten, prisnivået, påliteligheten, holdbarheten, høy delekvalitet, driftssikkerheten, serviceapparatet, garantier etc. på Toyota.

Toyota Auris – oppdatering

Vår Toyota Auris (2016) har vist seg å være litt både og over tid. Den liker strengt tatt ikke klimaet der vi bor. Muligens denne typen biler ikke passer i Norge på Vestlandet?

Problemer:

• Sensorfeil: Ofte beskjed om sensorfeil når det regner eller andre årsaker gir redusert sikt. Bilen har sensorer i øvre del av frontruta for å lese veiskilt, slå på passende med kjørelys (nær- og fjernlys) og for å slå på og justere hastigheten på vindusviskerne framme. Det er ganske normalt å få denne beskjeden: “Sensorsystemet foran er midlertidig utilgjengelig pga. blokkert sikt. Rengjør vindusruten.” (Håper autonome eller selvkjørende biler er utstyrt med bedre sensorer enn det vår Toyota har. Hvis ikke kan det bli farlig!)
• Dårlig vinterbil: Bilen “gir fort opp” på glatt føre når det gjelder å ta seg fram, f. eks. opp bakker. Den enkelt og greit takler glatta dårlig når det gjelder framkommelighet. Bilen er utstyrt med piggfrie vinterdekk av god kvalitet, og jeg har i alle år kjørt med tilsvarende dekk på andre biler uten å ha opplevd maken til problemer. Vår lille Toyota Aygo har samme type dekk, og denne bilen klarer seg mye bedre på glatta enn vår Toyota Auris.

På sommeren i fint vær er Toyota Auris en god bil. Imidlertid er været her på Vestlandet slettes ikke alltid fint sommervær…

Oppdatering: Sommeren 2018 skiftet vi ut vår Toyota Auris kombimodell med en Toyota Auris stasjonsvogn. Så langt har vi ikke opplevd sensorfeil med denne bilen, selv om det i prinsippet er samme type bil og modell. Etter den tid har vi erstattet Toyota Auris stasjonsvogn med en Toyota Corolla Cross, og Toyota Aygo har blitt erstattet av en Toyota Yaris Cross.

 

Jeg har ikke noe rasjonelle argumenter å komme med, men: Jeg liker ikke typiske europeiske eller amerikanske biler. Det går på subjektiv smak og behag og ikke rasjonell argumentasjon. Om f. eks. Ford, VW, Volvo eller Opel skulle vinne både den ene og den andre biltesten driter jeg rett og slett i det. Jeg VIL IKKE HA NOEN AV DISSE BILMERKENE! De er ikke mine bilmerker!

Leste en morsomhet på nettet som jeg NESTEN kan støtte opp om: “Det er bedre å ha en søster som jobber på bordell enn å ha en bror som kjører Volvo.”

Hva man liker og ikke liker angående design av biler er veldig avhengig av den enkeltes personlige smak og behag. Jeg synes f. eks. samtlige Tesla-modeller er bi-stygge, men samtidig vet jeg jo at mange andre liker dem. Jeg har heller aldri hatt sansen for Mercedes, mens jeg f. eks. liker BMW noe bedre. Volvo var tidligere traktor, men nå i de senere år har også de kommet med noen ok biler som jeg NESTEN kunne ha tenkt meg. Alt i alt er nok ikke typiske europeiske eller amerikanske biler noe for meg som jeg tidligere har nevnt, og for meg passer det nok best med biler som har et asiatisk touch. Imidlertid er også f. eks. mange av de japanske bilmerkene produsert på bilfabrikker i Europa sånt sett.

Jeg er selv noe opptatt av farge på lakken. Jeg vil ha bil med en noe spenstig farge. Jeg hater KJEDELIGE biler som har lakk i hvitt, brunt, grått eller svart. Ja takk til et fargerikt fellesskap når det gjelder farger på lakk relatert til biler!

 

Tidligere biler, som “beviser” at vi liker å ha litt fargerike biler:

 

Bilmerker og opprinnelsesland

Bilmerker jeg har hørt om i senere år eller i en viss grad har kjennskap til (liste langt fra komplett), samt opprinnelsesland:

Europa:

• Frankrike: Renault, Peugeot, Citroën
• Italia: Fiat, Alfa Romeo, Ferrari, Lamborghini
• Spania: SEAT
• Romania: Dacia
• Storbritannia: Aston Martin, Bentley, Jaguar, Land Rover, Lotus, McLaren, Rolls-Royce, Rover
• Sverige: Volvo, Koenigsegg
• Tsjekkia: Škoda
• Tyskland: Mercedes-Benz, Volkswagen (VW), Audi, Porsche, Smart, Opel, BMW
• Russland: Lada

Ford er ikke europeisk, men de har likevel en stor Europa-avdeling som på mange måter “lever sitt eget liv”. Ford har visstnok fabrikker i følgende land i Europa: Tyskland, England, Romania, Tyrkia, Belgia, Spania og Russland.

Asia:

• Japan: Mazda, Toyota, Lexus, Daihatsu, Nissan, Subaru, Suzuki, Mitsubishi, Honda
• Sør-Korea: Daewoo, Hyundai, SsangYong, Kia
• Kina: Mange merker, men ingen av dem er kjente for meg pr. dags dato. Noen kinesiske bilmerker på det norske markedet: BYD, Hongqi, JAC, Maxus, MG, Nio, Voyah, Xpeng, Ora, Seres, Polestar m. m.

USA:

• Uinteressant bilmerker slik som Tesla, Chevrolet, Chrysler, Dodge, Jeep, Ford (amerikanske modeller), Buick, Cadillac

Alt fra “vanlige” bilmerker til luksusbiler og sportsbiler / superbiler listet opp ovenfor. Noen av luksusmerkene leverer biler langt utenfor rekkevidden for lommeboka til vanlige nordmenn.

Mange av bilprodusentene har eierskap og konsernmodeller på kryss og tvers mellom merkene. Storkonsernet Volkswagen AG (VW) eier f. eks. VW, Audi, Seat og Skoda. PSA Group består av bilmerker slik som Peugeot, Opel og Citroën, og FCA tilbyr både Fiat og Chrysler under sin paraply. General Motors (GM) i USA har også flere bilmerker i sin stall. Enkelte asiatiske konsern fra f. eks. India og Kina har også kjøpt opp eller kjøpt seg inn i enkelte av de (mindre) europeiske produsentene.

I tillegg finnes det bilfabrikker (produksjonsanlegg) i diverse andre land tilhørende nevnte eller ikke-nevnte bilprodusenter. Selv har jeg eid to biler fra japanske Toyota, men ingen av dem var produsert i Japan. Den ene var produsert i England (Toyota Auris) mens den andre var produsert i Tsjekkia (Toyota Aygo). Dagens biler: Vår Toyota Yaris Cross er produsert i Frankrike, mens vår Toyota Corolla Cross visstnok faktisk er produsert i Toyota sitt hjemland: Japan.

Hva jeg synes om Tesla? GRUSOMT design på samtlige modeller, men interessante teknologi i bilene! Dessuten langt utenfor det min lommebok kan tåle. I mine øyne: er Tesla en krysning mellom traktor-Volvo og et amerikansk “oversized” bil-romskip (tenker da på tradisjonelle amerikanske biler). Hvis jeg noensinne får lyst til å kjøpe meg Tesla håper jeg at noen på vegne av meg ringer til mennene / kvinnene i hvit frakk slik at de kan hente meg til tvungen psykiatrisk behandling.

Rent subjektivt er det noe jeg ikke liker med standard “ekte” europeiske biler, og amerikanske biler liker jeg enda dårligere. Asiatiske biler er og blir nok tingen for meg, selv om disse ofte også produseres i Europa. Som skrevet i en annen artikkel:

• Generelt er jeg noe skeptisk til og ikke glad i europeiske biler og bilmerker. Jeg liker dem rett og slett ikke, uten å ha noe objektivt og håndfast å komme med. Selv vil jeg ha bil fra bilmerker med opprinnelse i Asia, det være seg Japan eller Sør-Korea pr. dags dato (og muligens Kina på sikt). Imidlertid har jo også slike bilfabrikanter ofte fabrikker i Europa. Amerikanerne kan også ha sine biler i fred for meg.

Måløy er forresten en “rar” plass. Der er det fortsatt en god del biler av merket Saab, et nå utgått og historisk bilmerke. Jeg ser på Saab som meget sære og spesielle biler for spesielt interesserte, og er nesten like sært som franske biler.

 

Jeg vet om mange som sier at Toyota lager kjedelige biler med dårlig utseende eller manglende estetikk. Det får stå for deres regning og deres smak. Selv liker jeg godt Toyota sine modeller. Noen sier også at Toyota kun er biler for ikke-bilinteresserte og pensjonister. Dem om det. Jeg passer ikke helt bra inn i noen av disse kategoriene i hvert fall.

Videre blir gjerne Toyota kritisert for sitt valg av system for automatgir. Deres trinnløse automatisk girkasse (CVT) benyttet i bensindrevne hybridbiler er visstnok ikke ekte automatgir ifølge enkelte, og videre skal en slik girkasse være særdeles bråkete. Og om ikke dette var nok “sliter” mange biler fra Toyota med mye / høy veistøy. Toyota blir og kritisert for å være særdeles trege med å kaste seg på elektrisk bil-bølgen, og noen påstår at de pga. dette vil lide samme skjebne som Kodak og Nokia har gjort. Selv er jeg ikke enig i noe av dette her, da.

Enkelte beskylder Japanske og Asiatiske biler generelt til å være “plastic fantastic”. Det er ofte en del bruk av plast og andre kunstoffer inni kupeen og på dashbordet. På enkelte “luksuriøse” Europeiske biler er det lær og treverk som gjelder. Selv kan jeg leve bra med plast og andre kunstoffer kontra “ekte” varer. Jeg ser ikke den store glede eller nytten med å ha lær og treverk i en bil. Det funksjonelle og ikke det estetiske er det viktigste sett med mine øyne. Imidlertid bør kvalitetsfølelsen være ok, selv om “uekte” materialer slik som plastikk / hardplastikk har blitt benyttet.

Hvorfor i all verden vil noen ha trevirke / treverk inn sine biler? For meg blir det helt unaturlig med trevirke inni en så kunstig innretning som en bil. Det passer liksom ikke inn der i min logikk.

Til ettertanke: Autonome eller selvkjørende biler er i skuddet. De kommer etter hvert rullende inn for fullt. Spørs om vår datter som er født i 2011 noen gang får oppleve å styre og å kjøre en bil selv. Innen hun har blitt 18 og er klar til å ta sertifikatet / lappen har muligens mennesket blitt forvist til å være passasjer i sin selvkjørende datastyrte bil.

Ellers blir det vel neppe bil på henne drevet av bensin eller diesel (fossilt drivstoff). Det blir vel enten elektrisk eller hydrogendrevet bil.

 

Det må ikke nødvendigvis bli en Toyota neste gang ny bil skal kjøpes inn. Imidlertid er sannsynligheten stor at det blir et bilmerke med Asiatisk opprinnelse, det være seg Japan eller Sør-Korea. For meg er det viktig med tilgangen på en lokal forhandler og lokalt merkeverksted, og da setter jo også dette noen føringer for hva slags bil som blir valgt. Toyota er pr. dags dato bra representert i Måløy. (Også VW er representert i Måløy, men dette bilmerket anser jeg som totalt uinteressant for min del.)

Å se på “bilprogrammet” Top Gear (BBC) kan være underholdende, til og med etter utskifting av programledere. Imidlertid er dette ikke et program som gir meg tips til hva slags bil og modell jeg neste gang skal kjøpe. I både dette programmet og i en del andre bilrelaterte blader og TV-programmer har de en forkjærlighet for dyre superbiler/luksusbiler med masse hestekrefter, utstyr etc. Bilene som testes er som oftest langt utenfor lommebokas dekningsområde for de fleste av oss tittere. Det er sjeldent at helt vanlige biler (familiebiler) omtales og testes på en seriøs og skikkelig måte.

Top Gear er nevnt. Vel så bra og underholdende bilprogram er “The Grand Tour” via Amazon.com Prime Video. Programledere for dette TV-programmet er James May, Jeremy Clarkson og Richard Hammond, dvs. gamlekarene fra tidligere sesonger av “Top Gear”. Underholdende program, men vettuge forbrukerinformasjon får man ikke så veldig mye av via dette programmet heller.

Det er fint og flott å teste dyre biler (luksusbiler, superbiler, muskelbiler, sportsbiler osv.) også, da det finnes nok av dem som kjøper slike biler. Likevel har vel de fleste av oss vanlige lønnsinntekter og må forholde oss til de moderat priste bilmerkene og modellene. Det kunne med fordel ha vært litt mer vekt på omtale av normale biler som folk flest har råd til, og ikke bare de dyre bilene utenfor budsjettet til mange av oss. Jeg tenker at en del biltestere får lov til å leke og å leve ut sine personlige drømmer gjennom å teste dyre biler, i stedet for å ha hovedfokus på forbrukerinformasjon / forbrukerråd som de burde ha hatt. I en del tilfeller er informasjonen og testene langt unna å være objektiv forbrukerinformasjon.

I hovedsak skal en bil benyttes til transport mellom A og B, eventuelt med en avstikker innom C. De fleste biler uavhengig av prisklasse duger vel til dette. Det er ikke alltid noen stor sammenheng mellom kost og nytte. For enkelte er nok bilen vel så mye et statussymbol, holde seg ung-greie eller en potensforlenger. Enkelte er tydeligvis mest opptatt av å ha en luksusbil for å kunne vise seg fram. Ofte blir sportsbiler eller luksusbiler handlet inn av menn som kommer i midtlivskrise.

Å ha en luksusbil / superbil med stor motor (overdimensjonert motor) på norske veier har svært lite for seg. Man får på ingen som helst måte utnyttet alle bilens hestekrefter og funksjonalitet. Høyeste lovlige fartsgrense i Norge er på 110 km/t, noe som ikke er høyere enn at hvilken som helst bil og biltype – til og med fra billig prisklasse – klarer å oppnå dette. Hvor fort en bil tar seg fra 0-100 er også irrelevant for folk flest. Veiene i Norge har sine fysiske og naturlige begrensninger for hvor fort man kan kjøre, og i tillegg er det både automatisk trafikkontroll, politikontroller, annen trafikk, dyr, myke trafikanter (fotgjengere og syklister), trafikklys, bompengestasjoner, ferjer, fartsdumper, andre veihindringer osv. som begrenser hvor fort det lar seg gjøre å ta seg fram i trafikken.

Hvor representative er biltestene for virkelighetens verden? Det foretas en kjapp og subjektiv biltest med prøvekjøring av bilen, og man skriver ned de subjektive erfaringer man får underveis under denne korte testen. Hvordan langtidsperspektivet blir for dem som leser og stoler på testen vet man lite og ingenting om når testen skrives. I forbindelse med biltester er de gjerne opptatt av forhold slik som: Design, estetikk, komfort, kvalitetsfølelse, utstyrsnivå, plassen til personer og bagasje, veistøy, rekkevidde / forbruk, motorytelse osv., og eventuelt andre subjektive faktorer. Selv har jeg i de senere år holdt meg til bilmerket Toyota, og en del små-negative aha-opplevelser som ikke har blitt nevnt i noen biltester har blitt oppdaget underveis. Se f. eks. klagene mine i lenket PDF-fil.

Nå i disse miljøfokus og miljøvern-tider bør vi vel alle kjøpe “grønne” elbiler. Selv har jeg ikke kommet inn på dette sporet pr. dags dato, da jeg slettes ikke er klar for helelektrisk bil. Ellers har jo Toyota også vært noe trege med å tilby elbiler.

Tidligere var det enkelte som vitser om man skulle kjøpe seg en bil eller en folkevogn (boble), da underforstått at sistnevnte ikke var ekte bil. Likeså om man skulle kjøpe seg bil eller Volvo (traktor).

 

De som tester biler gjør i en del tilfeller urettferdige sammenlikninger mellom epler og bananer. Det er ikke rett og rettferdig å stille stamme krav til f. eks. en “billige” bil fra Kia som til en dyr toppmodell fra Mercedes. En bil bør være ha grei kjørekomfort, men ofte er det unødvendig luksus, estetikk, kraftig motor og ekstrautstyr som får testerne til å gi en bil gode skussmål.

Biltester fikk ikke påvirke valget mitt, men i forbindelse med at jeg valgte å gå for Toyota Yaris Cross ble noen biltester lest. Falt beklageligvis for fristelsen der, ja. I forbindelse med både Toyota Yaris Cross og ikke minst i forbindelse med Toyota Corolla Cross har jeg faktisk falt for fristelsen til å lese en del biltester og se på YouTube-videoer som omtaler / tester bilmodellene. Litt gratis reklame: Nybiltester med redaktør / ansvarlig Hans Vidar Levinsen – en kar som jeg har studert sammen med – kan faktisk anbefales.

Jeg har når dette skrives (mars 2022) blitt noe mer positive til biltester enn det jeg tidligere var. I den senere tid har det blitt noe vanskelig i hvert fall for meg å følge med på alt det som skjer innenfor bilbransjen. Nye og ukjente kinesiske bilmerker har dukket opp som “paddehatter”, og samtidig har man den pågående elbil-revolusjonen. Med slike paradigmeskifter er det greit å lese litt tester og omtaler av biler og bilmodeller som finnes på markedet.

Årets rekkeviddetest vinteren 2024 i regi av NAF

Januar 2024 gjennomførte bladet Motor og NAF rekkeviddetest av elbiler. Toyota valgte å ikke stille med sin bZ4X, da Toyota Norge mener Motor og NAF har lagt for mye (ensidig) vekt på rekkevidde i denne testen. Her støtter jeg Toyota 100 %, hvor jeg godt forstår at de ikke ønsker å være med i dette rotteracet!

(NAF ville ikke akseptere Toyota sitt nei til å låne ut en bil til dem, så NAF valgte å leie inn en bruktbil av typen Toyota bZ4X fra et bilutleiefirma. Bilen oppnådde ganske dårlige resultater, slik at NAF fikk en gyllen mulighet å bedrive stygg utdriting av Toyota. Useriøse greier!)

Rekkevidde er viktig, men det finnes så mange andre momenter også å ta hensyn til. Dessuten blir det noe feil å sammenlikne luksusbiler til over millionen til «normale» biler med en prislapp på under kroner 600.000. Det blir som en sammenlikning av epler mot bananer. Man bør kunne forvente å få litt igjen i form av lang rekkevidde m. m. når man bruker over millionen på bil.

Andre vel så viktige momenter som rekkevidde:

• Behovene til bilkjøper, hva vedkommende vektlegger som sentrale og mindre sentrale egenskaper.
• Pris og økonomi, og da både relatert til innkjøp og bruk over tid / driftskostnader (jf. service).
• Høy driftsstabilitet er selvsagt et “must”.
• Tilgjengelig leverandør- og serviceapparat, og da gjerne i lokalmiljøet. (Selv kan jeg “kun” velge mellom VW og Toyota.)
• Bilens øvrige egenskaper, inkludert størrelse, nyttevekst, komfort, utstyr, funksjonalitet, design og hvor praktisk den er utformet.
• Hvor velrenommert bilmerket er, og bilens tekniske kvalitet. (I utgangspunktet noe små-skeptiske til Kina-bilmerkene som dukker opp som paddehatter, hvor man vet lite og ingenting om bilens holdbarhet over tid, f. eks. i 5-10-15 år.)

Enkelt og greit: Ulike personer har ulike ønsker og behov. Rekkevidde er kun en faktor av mange.

Muligens bør jeg virkelig vurdere om jeg vil fortsette med å være medlem av NAF. NAF framstår til tider som en ren elbil-forening. De har nesten blitt som religiøse fanatikere med sin ensidige dyrking av elbilens fortreffelighet. Mange av oss har fortsatt bensin- eller dieseldrevne biler, og slettes ikke alle av oss har noen store planer om noen umiddelbar endring av dette.

Mer om den useriøse testen med NAF og Motor sine egne ord:

• MOTOR: Vinterens stortest: Kinesisk nyhet med knockout på Tesla-favoritt | Her er sensasjonen som toppet kinesisk storeslem i rekkevidde­testen: HiPhi Z var eneste bil som fikk avvik på under 10 prosent i vintertesten. Bare én bil har gått lengre i testens historie.

Denne kommentaren min er også del av innlegget “Helelektriske bil, foreløpig nei takk!“.

 

En liten avsporing om kinesiske biler: Jeg synes det er noe rart å se på hvordan vi i Norge har trykket kinesiske elektriske biler / bilmerker til vårt bryst – inkludert blant biltestere. Det er ikke så lenge siden det både i Norge, Europa og USA var tilnærmet “krig” mot Huawei og Kina. Huawei mobiltelefoner og mobilmaster var farlige greier, da slikt utstyr potensielt kunne bli brukt av kinesiske myndigheter til å overvåke / spionere på oss. Er det så mye bedre med og mindre farlig med kinesiske biler? De har både masse datahjerner og muligheter for å kommunisere med bakenforliggende systemer, f. eks. servere kinesiske myndigheter administrerer / overvåker.

Noen farer med å velge kinesisk: 1) Er kvaliteten god nok? 2) Bilmerket kan forsvinne / gå inn (bli utkonkurrert), noe som kan gi trøbbel med å skaffe reservedeler og nødvendig service. 3) Politisk kan det bli aktuelt med blokader, importrestriksjoner og/eller handelshindringer / høye tollmurer / proteksjonistiske tiltak mellom Europa/USA og Kina. Avsporing slutt!

En “slitsomme” ting med biltester nå for tida er det store kjøret angående elbiler. En del av dem som skriver / foretar biltester ser ut for å være helfrelste evangelister for elbilenes fortreffelighet. Ikke alle av oss forbrukere er overbevist om at elbiler er hele løsningen på alle klima- og miljøproblemer.

Objektiv omtale av biler med hva slags utstyr som finnes i dem, tekniske fakta, presentasjon av nyheter etc. kan selvsagt ha noe for seg. Imidlertid ramler jeg fort av når det blir snakk om utseende og subjektive vurderinger av bilens fortreffelighet/ikke-fortreffelighet. Valg av bil har med smak og behag å gjøre som ikke nødvendigvis er basert på rasjonelle argumenter. Smak og behag kan vanskelig diskuteres eller måles på noen god måte. Min lærdom er: IKKE LES BILTESTER, eller i hvert fall ta dem med en klype salt!

(PS! Dette blogg-innlegget er IKKE sponset av Toyota eller andre! Det er mine private ikke-påvirkede meninger som kommer til uttrykk i artikkelen.)

Lenker:

• Nybiltester (med redaktør Hans Vidar Levinsen)
• Nybiltester på Facebook
• Nybiltester på Instagram
• Toyota Norge
• Motor
• NAF – Norges Automobil-Forbund
• Dinside: Motor
• Top Gear
• The Grand Tour
• Dinside Motor kommentar: Er bilbransjen blitt pill råtten?
• blogg.brr.no: Helelektriske bil, foreløpig nei takk!
• blogg.brr.no: Engelsk, tsjekkisk og fransk bil av merket Toyota
• blogg.brr.no: Dårlige veier og uvettig bilkjøring
• blogg.brr.no: Kjepphøye eiere av 4WD/AWD-biler

Artikkelens tema: Noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Som tidligere militærnekter og pasifist har jeg gjort meg noen tanker rundt disse temaene.

Med dagens system for sesjon og førstegangstjeneste er det ganske enkelt å slippe unna militærtjeneste. Slik var det ikke for noen år siden. Selv hadde jeg en ganske knotete vei å gå for å slippe unna militæret.

Ja, jeg har vært og er en person som ikke ønsker å tjene fedrelandet Norge med våpen i hånda (pasifist). Å gjennomføre førstegangstjeneste i militæret med våpenbruk – med mål om å skade eller drepe en fiende – var aldri aktuelt for meg. Enkelte vil nok kalle slike som meg for landssvikere. Dem om det!

Jeg nektet på midten av 1990-tallet å avtjene militærtjenesten. Dette medførte politiavhør der det skulle avgjøres om jeg hadde godt nok nektingsgrunnlag. Jeg fikk innvilget fritak fra militærtjeneste på pasifistisk grunnlag (ikke-voldelig grunnlag), og jeg ble overført til sivil tjenestegjøring.

Oppdatering: Temaet har blitt kraftig aktualisert igjen, i forbindelse med krigen i Ukraina (🇺🇦), hvor Russland (🇷🇺) har invadert sitt naboland med militærmakt. Enn så lenge er ikke NATO og/eller Norge direkte involvert i krigshandlingene, utenom at man støtter Ukraina med utstyr (militært og sivilt). Krigsfrykten er til å ta og føle på i Norge også. En mer usikker verdenssituasjon medfører også sannsynligvis kraftig styrking av det norske forsvaret i årene som kommer.

Oppdatering 2: Om enn langt borte fra Norge geografisk sett: Krigen mellom Israel (🇮🇱) på den ene siden og palestinerne (🇵🇸) inkludert terrororganisasjonen Hamas (og Hizbollah-militsen) på den andre siden opptar nordmenn. Spesielt Russland sin aggresjon får Norge til å styrke det militære forsvaret igjen, og det blir nok mer krevende å være militærnekter i tidene framover. (Godt jeg ikke er ung!)

Innledende kommentarer

Min samfunnstjeneste i og med at jeg nektet militæret: Først var jeg sivilarbeider i ca. 14 måneder (1996-1997), hvor tjenesten ble innledet med deltakelse i flere uker på forskolen for sivile tjenestepliktige på Hustad Leir. Selve siviltjenesten ble avtjent på et skolebibliotek i Egersund (Dalane videregående skole).

Etter fullført siviltjeneste ble jeg innrullert i Sivilforsvaret, og også her var det først opplæring før tjenestegjøring. Jeg måtte gjennomgå opplæring i noen uker på Sivilforsvarets skole Jæren, Vagleleiren. Deretter ble jeg en del av sanitetsgruppa til FIG Egersund (FIG = Fredsinnsatsgruppe), Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Av grunner som jeg snart kommer tilbake til ble mitt opphold som “stridende” i sivilforsvaret relativt kortvarig.

I fortsettelsen av denne artikkelen skal jeg komme med noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Det blir en kjapp gjengivelse av min historie og mine erfaringer rundt de nevnte temaene. Les gjerne videre hvis du finner temaene interessante (JA, det er litt “sært” det jeg denne gangen skriver om!)!

Bakgrunn

Ja, jeg har nektet militæret og har vært en såkalt militærnekter. Jeg er faktisk stolt av å være militærnekter, og jeg ville ha gjort det om igjen hvis jeg skulle ha valgt på nytt! Noen vil kalle slike som meg for landssvikere. Jeg har ikke ønsket og ønsker den dag i dag ikke å støtte opp om våpenbruk i krig med det formål å drepe en fiende. Jeg er glad i mitt fedreland Norge, men for meg blir det å gå for langt til at jeg personlig ønsker å delta i noen væpnet konflikt eller krigssituasjon.

Jeg er fullt klar over at vi militærnektere og pasifister blir uglesett av enkelte. Man kan oppleve å bli stemplet som unnasluntrer, forræder og landssviker mot landet sitt. Selv mener jeg at jeg har gjort min plikt og vel så det for landet og nasjonen Norge, i form av sivil tjenesteplikt.

 

Enkelte kaller oss militærnektere for unnasluntrere som ikke gjør noe for landet sitt. Andre tror at de som har nektet militæret har gjort det av makelighetshensyn og ikke reell overbevisning. Det finnes nok noen som har tydd til en hvit løgn eller to for å få siviltjeneste, men jeg har i hvert fall for min del truffet på mange som har gjort samme valg som meg og som har overbevisende argumentasjon og resonnementer for hvorfor de nektet.

Det som “plaget” meg litt i tiden med nekting, siviltjeneste og også Sivilforsvaret er at det vel ikke foreligger noe entydig svar på hva de vil gjøre med slike som oss, militærnekterne, i en krigssituasjon? Vil vi LIKEVEL bli utstyrt med våpen mot egen vilje? Jeg hadde nok hatt store problemer med å godta eller delta på oppdrag med våpenbruk for egen del. (Er ikke først og fremst redd for mitt eget liv, men jeg ønsker IKKE å drepe eller alvorlig skade andre.)

 

Jeg ser vel realitetene i øynene og ser det ikke som mulig med landet Norge uten et forsvar, og et NATO (North Atlantic Treaty Organization, en militærallianse bestående av 30 land i Europa og Nord-Amerika) må vi vel også ha. Imidlertid er jeg som enkeltperson pasifist og tar personlig avstand fra voldsanvendelse, krig og våpenbruk. Russland sitt angrep og krig mot Ukraina i 2022 viser at vi trenger (et sterkt) NATO for et eventuelt forsvar av Norge hvis Russland går videre i sine angrep mot naboland, selv om jeg fortsatt ser på NATO som et nødvendig onde som jeg gjerne skulle ha sett at vi var foruten. Beklageligvis er realitetene slik i virkeligheten verden at vi virkelig trenger NATO, i og med at vi lever i en ufullkommen og ond verden.

I den senere tid med Russland (🇷🇺) sin utviste aggresjon mot Ukraina (🇺🇦) – Ukraina-krigen – har det nok blitt mer aktuelt enn på lenge å bruke mer penger på forsvar, beredskap og militæret. Hvis vi skal ha noen som helst sjanse til å forsvare landet vårt i framtiden mener diverse eksperter at forsvarsbudsjettene må økes kraftig. Vi kan selvsagt regne med en del støtte og hjelp fra et samlet NATO hvis det skulle bli nødvendig, men noe ansvar for egen sikkerhet må vi kanskje muligens vel også ta. Selv misliker jeg sterkt tanken på å bruke enda mer penger på militæret, men det er nok ikke realisme i noen vei utenom. I samme slengen er det og viktig med styrket sivil beredskap, men det bør etter mitt syn være et ganske skarpt skille (ikke sammenblanding) mellom det sivile og det militære.

Sukk, framover vil nok mye mer penger enn det som har vært normalt de siste tiår bli brukt på både militær og sivil beredskap. (Og denne økte pengebruken går nok ut over andre “svake” grupper i samfunnet vårt.) Tiden er nok nå beklageligvis inne for å styrke satsningen på forsvaret, men selv har jeg satt pris på en del år hvor vi har kunnet bruke penger på mer fornuftige ting enn på det militære.

Som pasifist og tidligere militærnekter er jeg noe bekymret over den sterkt økende pengebruken på militæret. Hvilke andre tjenester går det ut over dette at man bruker så mye ekstra penger på forsvar og militær virksomhet? Hvor harde kutt må andre sektorer finne seg i? Ellers har jo ikke forsvaret noen god merittliste angående innkjøp, da de flere ganger tidligere har kjøpt “katta i sekken”. Og nå når alle ruster opp stiger nok prisene på materielt utstyr kraftig, samt at leveringsvansker oppstår.

Jeg noterer meg januar 2024 at regjeringen har blitt grepet av panikk for at vi skal få mer urolige tider her i Norge, med f. eks. krig og krigslignende tilstander. De sender i hvert fall ut på høring et lovforslag (endring av sivilbeskyttelsesloven) som går på at vi vanlige mennesker her i landet kan gis sivil arbeidsplikt når krig og krise truer (spesielt når noe truer landets selvstendighet / suverenitet). Som tidligere militærnekter er jeg noe usikker på hvordan jeg skal stille meg til denne saken, men i hvert fall hadde jeg selv IKKE likt å bli satt til en sivil tjeneste for å støtte opp om militæret.

NATO har som mål (krav) at medlemslandene bruker minimum 2 % av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på det militære forsvaret. År 2023 brukte Norge visstnok 1,8 %, men målet for regjeringen er visstnok å nå 2 %-målet i år (år 2024). Det rustes opp som bare det pga. den potensielle trusselen fra Russland. Den kalde krigen mellom øst og vest er tilbake.

Pga. blant annet den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen er det snakk om å gjeninnføre obligatorisk verneplikt, med et obligatorisk pliktår (+/-) for unge i kongens klær. Dette kan også medføre at siviltjenesten gjenoppstår, etter at den ble avskaffet i 2012. Heldigvis har jeg både utført min borgerplikt og er såpass gammel at det uansett ikke rammer meg. Imidlertid kan det godt tenkes at det kan være smart å vekke til live siviltjeneste, da dette både kan bidra til løsning av viktige samfunnsoppdrag samt fange opp de unge som faller på utsiden av skole- og arbeidsliv.

Hvis verneplikten i framtiden igjen blir obligatoriske: Satser på og håper for all del at det da blir gode muligheter for et alternativ til militærtjeneste, slik som siviltjenesten i “gamle dager”. Det finnes flere som i likhet med meg ikke ønsker å delta i det væpna forsvaret pga. samvittighetsgrunner, og som dermed trenger fritak fra vanlig militærtjeneste. Ikke alle av oss vil være med på skading, drap og dreping av andre, selv i en krigssituasjon med fiender. Imidlertid vil de fleste stille seg positive til et alternativ i form av en samfunnstjeneste som ikke innebærer våpenbruk.

Bibelen og den kristne troen kan blandes inn i debatten. I Bibelen – 2. Mos. 20,13 – finner vi det 5. bud. Det lyder: “Du skal ikke slå i hjel.” Ut fra dette budet alene kan man konkludere med at krig er Gud og den kristne troen imot, i og med at det ender med drepte / døde soldater og sivile. (Men selvsagt er jeg fullt klar over at også Bibelen har med masse krig og elendighet i sine skildringer av den bibelske tiden.) Jeg sliter litt med å kunne støtte kristne som forherliger krig og bruken av krigsvirkemidler, jf. f. eks. Israel sin oppførsel overfor palestinerne med bruk av hevn, angrep på sivile, ikke-proporsjonal respons og alt annet enn nødvendig forsvar.

Å ha et dugende forsvar koster masse penger, og det kan fort ende med at de stor militærbudsjettet går utover andre offentlige fellesoppgaver / velferdsgoder. Som sagt er det nok en nødvendighet å ha et forsvar, men det bør virkelig strebes etter å få til et effektivt og stort nok forsvarsapparat for minst mulig penger. Oppbygging og drift av forsvaret og det militære bør være mest mulig skånsomt for andre samfunnsoppgaver.

Forstår det slik at politikerne (les: regjeringen) i starten av år 2024 hevder at man er inne i en periode med de største bevilgningene til det norske forsvaret siden andre verdenskrig. Forsvar, sikkerhet og beredskap har stort fokus, og et sterkt forsvar er vår forsikringspremie eller forsikring for å kunne leve i et fritt og godt land. Tja. Tjo. Muligens det må til.

Det store spørsmålet for landet / nasjonen Norge: Skal vi føre en aggressiv forsvarspolitikk (angrepspolitikk), eller skal vi ha en defensiv forsvarspolitikk? Beklageligvis underkuer og logrer vi som oftest for USA og NATO + EU, slik at vår politikk til tider blir vel aggressiv i mine øyne.

 

NATO, USA og krig

NATO – North Atlantic Treaty Organization – er litt både og, eller mer som et tveegget sverd. Gode å ha til forsvar av vårt og andre vestlige land, men samtidig deltar de pr. dags dato i en del skarpe krigsoppdrag i utlandet. Deres “varemerke” i de senere år har blitt utenlandske militære intervensjoner, gjerne i “fjerne land”. Det finner også sted øvelser og utplassering av materiell og allierte styrker (NATO, amerikanere og europeere) i kortere eller lengre perioder på f. eks. norsk jord, noe som med god grunn kan provosere russerne. Suksessen amerikanerne med venner har hatt i diverse konflikter kan diskuteres. Det har ikke akkurat blitt rolig i Afghanistan etter opptredenen der.

Mye mer kunne ha vært sagt om NATO. Det er nok mer eller mindre et nødvendig onde å være medlem der, men samtidig kunne jeg ikke tenkt selv å bidra til NATO på noen som helst måte. Mer om hva NATO er og står for kan Wikipedia gi bedre svar på enn jeg er i stand til:

Lenke til Wikipedia sin omtale av NATO: https://no.wikipedia.org/wiki/NATO

“NATO er ingen forsvarsallianse. NATO er en amerikansk hersketeknikk!” (Jon Hellesnes, fagfilosof). Kilde: Vårt Land: Er Jens den mektigste sutleprateren?

 

I tillegg til NATO har man FN (🇺🇳), hvor Norge også har deltatt. Jeg tenker da spesifikt på FNs fredsbevarende styrker, som tross alt er en militær styrke uansett hvordan man vrir og vender på det. FN ja, i 2006 ble visstnok retten til militærnekting anerkjent som en sivil rettighet av organisasjonen. Artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjon beskytter visstnok også retten til militærnekting av samvittighetsgrunner.

Jeg ser vel ikke akkurat på USA og amerikanerne som noen gode forbilder når det gjelder pengebruk på militæret og sitt forsvar. USA bruker massive summer på slike ting, og deler av disse pengene kunne ha blitt anvendt til mye bedre formål i det amerikanske samfunnet. Det er nok av svake grupper som kunne ha trengt litt av disse pengene som “sløses” bort på militær aktivitet. Våpenlovene i USA og tilgangen på våpen for amerikanere er det vel heller ingen grunn til å se opp til og beundre, i og med alle alle de episodene landet har hatt med skyteepisoder på skolene hvor uskyldige skolebarn og ansatte har blitt skutt og drept av en gal person med lett tilgang på våpen.

Det er rimelig sannsynlig at Donald Trump blir USA sin president igjen i presidentvalget november 2024. Hvordan det da vil gå med USA sitt forhold til NATO er sannelig ikke godt å si noe konkret om. Trump har tidligere truet med å snu ryggen til NATO (ekte eller tom trussel?), da han kun er opptatt av USA sitt velvære (USA / Amerika først – America First) samtidig med han mer eller mindre “driter” i Europa. NATO uten USA vil bli ganske så vingeklippet og redusert.

 

Krig, hva er det godt for? Ingenting! Pengebruken er svært betenkelig! Krig koster (penger og liv!), og likeså den militære virksomheten. Militæret med bemanning, våpen og utstyr er dyre greier målt i penger. Det er også svært kostbart å bygge opp igjen en by etter at den har blitt sønderbombet.

Krig (konvensjonell krigføring) fører i hovedsak kun til større elendighet enn det som er utgangspunktet for konflikten. Krig løser svært lite relatert til de underliggende problemer. Konsekvensene av krig er jo som kjent blant annet at folk blir drept og/eller alvorlig skadet, andre blir drevet på flukt, lovløse tilstander oppstår (høy kriminalitet, voldtekter osv.), alvorlige og langvarige psykiske ettervirkninger (krigstraumer, psykiske skader) for dem som overlever kan oppstå, nesten alle landets penger går til krigføringen, dekking av grunnleggende fysiologiske behov kan bli utfordrende (rent vann, mat, varme, tak over hodet osv.), konflikten rammer ofte uskyldige sivile og landet / området med krig i får ofte sin infrastruktur (bygninger, veier, strøm, vannforsyning, telekommunikasjon osv.) kraftig ødelagt (bombet tilbake til “steinalderen”). Hvis det skulle bryte ut krig hvor atomvåpen blir benyttet vil jeg nødig tenke på konsekvensene.

I krigssituasjoner benyttes “skitne triks” slik som: Voldtekter, overgrep, unødvendig voldsbruk, drap, tortur, psykologisk krigføring, fangenskap med inhuman fangebehandling (fangeleirer, konsentrasjonsleirer), utsulting av sivilbefolkningen, ødeleggelse av hus / bygninger og destruksjon av annen infrastruktur (veier, broer, strøm, kommunikasjonsnettverk m. m., områder blir “bombet tilbake til steinalderen”). Mange må gjerne flykte som en konsekvens av krigen. Krig oppstår blant annet pga. maktsyke ledere, religion, sterke ønsker om å skape kaos eller konflikter mellom ulike etniske folkegrupper.

Krig og overhengende fare for krigssituasjoner blir man neppe noen gang kvitt. Det vil alltid finnes manipulerende og maktsyke autoritære diktatorer som igangsetter (eller truer med) krig. Videre finnes det ressursrelaterte, grupperelaterte og etniske konflikter som innimellom blusser opp. “Verdenspolitiet USA” som skal løse det ene og det andre med krig og maktbruk som virkemidler må heller ikke glemmes. Etter en pause er vel også delvis “den kalde krigen” mellom øst (Russland, tidligere Sovjetunionen) og vest (Europa + USA) delvis i gang igjen. I tillegg til ren krig har man terrorfaren hengende over seg.

Krig rammer ofte de sivile hardest, mens krigsherrene og/eller diktatorene ofte går fri fra de alvorligste konsekvenser. Krig og opprustning av det militære koster masse penger som kunne ha kommet andre svake grupper i landet det gjelder til gode. Langtidsvirkningene og konsekvensene av en krig er som oftest store. Dagens verdenssituasjon og verdensbilde kan ta håpet og nattesøvnen fra den beste pasifist og fredselskende person.

Utrolig å tenke på hva slags ondskap som bor i relativt ordinære mennesker. Enkelte er villige til å gå til krig mot andre mennesker med mål om å drepe. Hvordan kan noen med kaldt blod drepe andre mennesker? Hvordan kan noen verdsette andre mennesker så lavt at man vil drepe dem eller skade dem alvorlig? Spesielt galt blir det når borgerkriger inntreffer, hvor man går til krig mot sitt eget folk eller folkegruppe.

En liten avsporing: I arbeidslivet er jeg strengt tatt i utgangspunktet noe skeptisk til dem som har en lengre militær bakgrunn. De blir preget av sin bakgrunn og blir litt vel autoritære og ensporede, gjerne kombinert med en stor tro på egen fortreffelighet og evner.

Jeg har tatt med meg logoen til “Nei til atomvåpen” (NTA) her i artikkelen. Selv er jeg ikke medlem hos dem, selv om jeg sånt sett støtter deres sak. Jeg har vel ikke helt troen på at hva denne organisasjonen mener og gjør har noen reell påvirkning på situasjonen (atomtrusselen) i verden. Imidlertid er nok atomtrusselen reelt sett noe mer til stede i år 2022 i forhold til tidligere år. Atomvåpen i hånden på galne ledere av land slik som Nord-Korea og Russland skal man ikke spøke med, og det er vel heller ikke langt unna at Iran også har slike våpen ferdig utviklet.

Hippiebevegelsen som vokste fram på 1960-tallet hadde som slagord “make love, not war”. Et greit utgangspunkt, men det endte vel mange ganger opp med en uheldig alternativ livsstil bestående av alkohol og narkotika. Bevegelsen dødde mer eller mindre ut av seg selv etter hvert. I etterpåklokskapens navn: En noe vel enkel og naiv tilnærming!

 

En bra ting med Norge er at vi kan feire vår nasjonaldag – 17. mai – uten bruken av militærparader og/eller andre militære maktdemonstrasjoner. Nasjonaldagen 17. mai er barnas og folkets dag, og ikke det norske forsvaret eller militærets dag. En slik fredfylt feiring og markering vi har i Norge av vår nasjonaldag setter jeg stor pris på!

Verneplikten og lovverket anno 2019

De samme tingene gjelder nå for år anno 2021.

Til og med Grunnloven – Kongeriket Noregs grunnlov fra 1814 – sier noe om verneplikten i § 119:

• “Alle statsborgarane har i regelen den same skyldnaden til å verne fedrelandet ei viss tid, utan omsyn til fødsel eller formue.”

En annen sentral lov er: Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven). For min del er kapittel 4 det mest interessante:

• Kapittel 4 Fritak for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner (§§ 35 – 43)

Etter dagens lovverk er det fullt mulig å få fritak for tjeneste i Forsvaret pga. konflikt med alvorlig overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for den det gjelder. Dagens unge militærnektere slipper unna siviltjeneste, men de kan (fortsatt) bli innkalt og innrullert som del av Sivilforsvaret.

Verneplikt har med statsborgere sin plikt til å delta i forsvaret av landet sitt. Det er snakk om (i utgangspunktet) tvungen militærtjeneste (og eventuelt krigstjeneste). Jeg for min del valgte altså å bli en “landssviker” gjennom min militærnekting i sin tid, men da etter det regelverket som da gjaldt inkludert siviltjeneste (sivil verneplikt) osv.

 

Utgangspunktet pr. nå er at både menn og kvinner som er skikket kan kalles inn til verneplikt, dvs. i hovedsak til forsvaret / militæret. Ifølge Store norske leksikon pr. september 2021: “Alminnelig verneplikt inntrer normalt det år man fyller 19 år, og varer ut det år man fyller 44 år.” Totalt kan man pålegges 19 måneder med tjenestetid mens man befinner seg i alderen 19-44 år (55 år). I de 19 månedene inngår både førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og heimevernstjeneste. Hvert eneste år er det flere vernepliktige enn det Forsvaret har bruk for, så en del vernepliktige blir aldri kalt inn til tjenestegjøring i form av førstegangstjeneste. Selv er jeg nå HELDIGVIS for gammel til å ha noe mer å gjøre med dette systemet for tvungen verneplikt!

Lenker om verneplikt:

• Store norske leksikon: Verneplikt
• Forsvaret: Kva er verneplikt?
• Wikipedia: Verneplikt

Ifølge Ung.no finnes det den dag i dag muligheter både for å søke om utsettelse eller fritak fra førstegangstjenesten. De skriver blant annet (lenke i slutten av dette innlegget):

• Er du militærnekter (pasifist) eller toppidrettsutøver kan du søke også søke om fritak.

Militærnekting med søknad om fritak fra militærtjeneste er ennå i “vinden” (selv om antallet søknader om fritak har gått noe ned i de senere år), med 225 søknader om fritak i perioden januar-oktober 2019. Rett over 63 % av søknadene ble innvilget. Ifølge Forsvaret må overbevisningen være fast og alvorlig for å bli innvilget, hvor en alvorlig overbevisning – en grunnleggende pasifistisk innstilling – kan begrunnes etisk, religiøst og/eller politisk. Å være toppidrettsutøver er visstnok også en godkjent nektingsgrunn. Man kan fortsatt bli innkalt til Sivilforsvaret etter å ha nektet militæret.

Pasifisme og fritak fra militæret

Militæret eller forsvaret kan helt sikkert bidra med god opplæring, nyttige kunnskaper og modning, men for enkelte blir det ikke aktuelt å bidra der pga. overbevisningsgrunner. Ikke alle ønsker å tjene fedrelandet Norge med vold og våpen, som kan medføre at andre blir alvorlig skadet eller drept.

Godt jeg ikke er ung i dag, og at jeg nå i år 2023 skal nekte militæret! Nåløyet for å få godkjent fritak har ikke akkurat blitt større for oss halv-pasifistiske militærnektere. Ser det på forsvaret sin nettside om fritak på pasifistisk grunnlag skrives noe i retning av:

• Det kreves at man har en grunnleggende pasifistisk holdning.
• Man må ta avstand fra at andre mennesker bruker vold og våpen som metode for konfliktløsning.
• Med unntak av nødvergesituasjoner blir det krevd at holdningen er absolutt og gjeld i alle situasjoner. Dette punktet innebærer også at man må ta avstand fra at Norge har et væpnet forsvar.

Jeg kan for min del gå tålig god for punkt 1, og delvis punkt 2 og 3. Siste del av punkt 3 finner jeg imidlertid som svært problematisk og urealistisk. Vi bor i en verden som til tider er alt annet enn ideell (med krig og konflikter), så jeg ser ingen realistiske muligheter for at Norge kan kutte ut å ha et væpnet forsvar. NATO-medlemskap er også en (påtvungen) nødvendighet for Norge.

Imidlertid ønsker jeg personlig ikke å være del av et system som kan bli tvunget til å skade eller drepe andre mennesker. Dette ser ut for å være en ikke-gyldig nektingsgrunn med dagens system. Slik var det ikke i mine unge dager, da man sånt sett kunne akseptere et norsk forsvar og NATO uten selv å ville være del i dette pga. overbevisningsgrunner.

Ellers henvises det til Forsvarsloven sin §35, som EGENTLIG er svært lite konkret om hele greia.

Jeg har kun fokusert på pasifist/militærnekter som fritaksgrunn ovenfor. Andre fritaksgrunner er: Helseproblemer eller toppidrettsutøver.

Egentlig er hele utvelgelsen grådig urettferdig opplegg. Enkelte som ønsker å avtjene sin førstegangstjeneste får ikke drømmen oppfylt pga. militæret ikke trenger dem der og da. Andre som absolutt ikke vil inn, må slite med å unnslippe uønsket militærtjeneste. Riktignok: Ofte kan man riktignok slippe under tjeneste ved å si at man ikke er motivert for militæret. Et lyte i form av dårlig kondis eller et helseproblem kan også fort medføre at man ikke blir innrullert (eventuelt stemplet som tjenesteudyktig).

Litt om min egen militærnekting

Dette å nekte militæret ble helst behandlet som en forbrytelse mot fedrelandet. For å få slippe unna militæret på 1990-tallet måtte man gjennom politiavhør. På avhøret jeg var på ble det brukt en gammel mal hvor man ble spurt ut om hva man ville ha gjort i den ene etter den andre hypotetiske situasjonen. Ville man bruke våpenet i selvforsvar osv. Synet på NATO (ja eller nei til organisasjonen) ble vel også nevnt. Jeg nektet IKKE pga. religiøs overbevisning.

I politiavhøret (Hønefoss politistasjon) husker jeg at jeg ble spurt om hvordan jeg ville ha reagert hvis noen i nær familie/gode venner ble brutalt overfalt og tatt til fange av en gjerningsmann, og den eneste logiske måten å komme seg ut av situasjonen på var via bruk av et våpen som jeg tilfeldigvis hadde tilgang på. For meg blir et slikt scenario alt for hypotetisk og spekulativt. Hvordan jeg hadde handlet i en slik situasjon klarer jeg enkelt og greit ikke å forestille meg på forhånd, og det oppleves som noe helt annet enn en “formell” krig.

Jeg må ha klart å svare tilfredsstillende på spørsmålene, for jeg fikk innvilget fritak fra militæret og overført til sivil tjeneste i stedet. Dette gikk greit selv om jeg husker at jeg klarte å fornærme politimannen som foretok avhøret. Jeg kommenterte at han hadde hatt godt av handelsskole og/eller et kurs i maskinskriving/TOUCH, da det gikk så trått for ham å få notert ned det som ble sagt i avhøret. Han svarte bare tørt tilbake at han FAKTISK hadde gått på handelsskole og FAKTISK hadde hatt undervisning i maskinskriving.

 

Ellers hadde jeg slettes ikke passet inn i militæret som ung. Verken da eller nå aksepterer jeg dette å bli kommandert i hytt og pine uten at det har mål og mening, og da gjerne av en ung jypling av et befal. En uniform og en grad i seg selv gir ikke personene autoritet i mine øyne. Jeg liker absolutt å forstå og å tenke selv! Som voksen å bli kjeftet på samt å bli utsatt for reprimander er for meg ganske så søkt. Ellers hadde jeg “slitt” med de teite uniformene og det andre ubrukelige utstyret som benyttes i militæret. Jeg sliter også med å “tro” på dette at det er fornuftig at mennesker skal bli “brutt ned”, for så å bli bygget opp igjen til viljeløse krigsmaskiner. Det militære gradssystemet kan jeg tilnærmet null og niks om, og jeg sliter i det hele tatt å forholde meg et et hierarki med så skjev maktfordeling som det militære systemet har.

Utenom krigsaspektet reagerer jeg på forhold slik som dem i lista nedenfor relatert til militæret / forsvaret:

• Jeg hater uniformer og inndelingen i militære grader slik som forsvaret benytter seg av. (Og jeg satte heller ikke pris på å innta sivilforsvaret sin uniform, den korte tiden jeg var innrullert der!)
• Ikke-kvalifisert ledelse.
• Jeg reagerer negativt på den strenge disiplinen / regimet med underordning, blind etterlevelse av ordrer og kommandering i hytt og pine.
• Alt for autoritær ledelse og fokus på “flisespikking”.
• For ekstrem gruppedynamikk og krav til samspill / samarbeid.

Min hypotese eller i hvert fall mening / påstand: Jo mer udugelige og umenneskelig personer, desto høyere opp i musikken / ledelsen kommer de. Selv er jeg særdeles skeptisk til ledere og personer med en militær bakgrunn. En del av dem er udugelige maktsyke drittsekker.

 

Min “avsmak” mot uniform har jeg allerede nevnt. Man sier ofte på folkemunne at man skal tjene fedrelandet ved å innta “kongens klær” og bli innrullert i det militære. Jeg liker ikke konge / dronning og monarki heller, så det er nok en grunn for min del til å være skeptisk til det militære. Nei til monarki, ja til republikk. (Å hilse til bildet av kongen – slik som de må gjøre i Kompani Lauritzen – kunne jeg ALDRI ha fått meg til å gjøre!)

Jeg har vel ikke all verdens tiltro eller tillit til det norske forsvaret. Heldigvis har jeg ikke blitt pålagt å stille bil til disposisjon for dem, noe ca. 4.000 bileiere visstnok har fått varsel om (januar 2022, og ny runde i starten av 2023).

Kompani Lauritzen på TV

Jeg har sett litt på TV-programmet “Kompani Lauritzen” via TV 2 Play (TV 2 Sumo) (Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård, med diverse kjendiser som rekrutter). Det minnet meg på at det er bra at jeg stod over militæret i sin tid. Selvsagt er jeg fullt klar over at “Kompani Lauritzen” er et TV-program (underholdningsprogram) med skuespill, men konseptet og prinsippene bygger nok på idealer fra virkelighetens forsvar (militæret).

Leirregimet som skildres er strengt, meningsløst og firkantet, og deltakerne blir tilnærmet herset med fra befalets side. Det forventes blind underordning og at man blindt adlyder teite kommandoer, og det er vanskelig å forstå seg på logikken i regler og rutiner. Det er et helt uforståelig system for avmelding og kommunikasjon, men på den positive siden ser det ut for at det oppstår godt samhold. Også et ekstremt detaljfokus på bagateller, og det er lite rom til å tenke og å beslutte noe selv. TV 2 beskriver det selv som et opplegg med beinhard disiplin og intense utfordringer

Jeg hadde slitt svært med å innordne meg i / under et slikt rigid system som militæret er. Meningsløs kadaverdisiplin (viljeløs lydighet som hos et lik, blind adlyding) er ikke noe for meg. De personlige resultatene av et opphold innenfor et slikt system hadde nok blitt: Gretten, sur, vanskelig, obsternasig, protesterende og ulydige mann (med medfølgende straff).

Våren 2022 er det sesong 3 av “Kompani Lauritzen”, og det er i høyeste grad god underholdning også å se denne sesongen eller runden. Ikke alle kjendiser som takler regimet og disiplinen i en “militærleir” like bra. Og nå i mars 2023 er det sesong 4 av “Kompani Lauritzen” – med såkalte kjendiser – som ruller over TV-skjermen. Tøffe og harde påkjennelser deltakerne utsettes for!

Høsten 2022 sendes en ny variant i form av “Kompani Lauritzen: Tropp 1“. Der får vi følge 12 unge voksne som sliter med å få orden på livene sine, hvor militær disiplin og opplæring muligens kan bidra til å gjøre dem noe bedre i stand til å takle voksenlivet. Dette å prøve på å få fram den beste varianten av seg selv, og å lære om hvor verdifullt det er med samarbeid og teamwork kan helt sikkert ha litt for seg. Jeg så ikke på tropp 1, men derimot har jeg fulgt med på tropp 2 høsten 2023. Sesong 5 våren 2024 av “vanlig” Kompani Lauritzen har jeg også fulgt med på.

Jeg kunne SELVSAGT aldri ha deltatt i Kompani Lauritzen. Har verken fysikk, kondis, stå-på-vilje, mot eller psyke god nok til slikt. En ting hadde jeg BLÅNEKTET hvis jeg hadde blitt kastet inn i opplegget: Jeg hadde IKKE hilst til konge-bildet i kantina. Som allerede skrevet: Nei til monarki med arv av titler, og ja til republikk med valgt ledere / president. (Og hvorfor i all verden skal slike militære forlegninger utsmykkes med kongebilde i utgangspunktet?) Rett skal være rett: Også her i bloggen ligger det et kongebilde eller to i innlegget “Typisk norsk og norske verdier“. Imidlertid er det noe annerledes å ha det som illustrasjon her i bloggen, kontra det å ha det på en vegg og til og med hilse til bildet.

Litt om siviltjenesten

Nå er for lengst dette med siviltjeneste avskaffet. Dette forsvant som mulighet i 2012. Det er pr. dags dato ikke vanskelig å slippe helt unna førstegangstjeneste hvis man er pasifist (pasifisme) eller av andre årsaker ikke ønsker å ha en tur innom militæret.

Jeg for min del måtte gjennom 14 måneder med siviltjeneste tilbake i 1996-1997. Man skulle bli “straffet” litt som sivilarbeider. Tjenestelengden skulle være noe lengre enn standard militærtjeneste. Mange på den tiden slapp unna med 12 måneders militær tjeneste, så da fikk vi som sivilarbeidere to måneder ekstra.

Før jeg fikk starte som sivilarbeider var det en forskole på noen uker. På det tidspunktet jeg skriver om var det vel to ulike leirer som hadde tilbud om forskole for sivile tjenestepliktige: Dillingøy leir og Hustad leir. Jeg ble sendt til sistnevnte. Hustad leir lå på et “øde” og “forlatt” sted som heter Farstad (postnummer 6444) i Fræna kommune, Møre og Romsdal. Der ble altså flere uker tilbrakt på forskolen for sivile tjenestepliktige. Hustad leir ble nedlagt som forskole for siviltjeneste i 2002. (Hustad leir sin historie: Etter krigen straffeleir for landssvikdømte, deretter leir for militærnektere og etter den tid Nasjonalt senter for automatisk trafikkontroll (ATK) samt fengsel.)

Reise skulle skje på billigste måte, så det ble tog fra Egersund-Oslo og videre fra Oslo-Åndalsnes. En lang togtur som var litt av en tålmodighetsprøve. Fra Åndalsnes var det busstur med vanlig buss til Molde. I Molde sentrum ble vi hentet med minibuss fra leiren.

(Muligens lettere å lese via denne direktelenken: https://www.brr.no/wordpressbrr/wp-content/uploads/2018/07/Hustadleir.png. Hentet fra studentavisa Studvest nr. 26 årgang 56, utgitt 31. oktober 2001, side 19.

Jeg finner en god del gjenkjennelse i teksten ovenfor som stod på trykk i en studentavis tilbake i år 2001. Selv var jeg på Hustad leir høsten 1996 med siviltjenesteperioden løpene langt utover år 1997.

Det var ganske lange dager der oppe og ikke all verdens meningsfull undervisning. Blant annet ble det undervist en god del om godkjente grunner for å nekte militæret, men dette var jo ikke så veldig interessant for tilhørerne da alle som var til stede hadde fått innvilget fritak fra militæret. Det virket innimellom som om de hadde alt for få undervisningstema å tilby i forhold til fastsatt lengde på forskolen. At forskolen senere har blitt nedlagt er likeså greit, i og med den lave kvaliteten den holdt med lite relevant undervisningsinnhold. Imidlertid fikk jeg på fritiden under oppholdet mitt på forskolen tatt dykkersertifikatet (samarbeid mellom leiren og et dykkesenter, Strømsholmen Sjøsportsenter), noe som jeg hadde stor glede av i noen år. Kunne visstnok også ha deltatt på fotokurs og/eller tatt truckførerbevis, men disse tingene stod jeg over.

Velferdstilbudene på selve leiren var vel ikke så aller verst. Det var musikkrom, kiosk som hadde åpent innimellom, bordtennis, biljard, treningsmuligheter, PC med Internett, sykler som kunne lånes, TV-stue osv. Maten vi fikk servert var vel også helt ok.

Takk og pris at jeg hadde på forhånd skaffet meg et bra tjenestested. Å være der oppe i 14 måneder på leiren som blant annet en del fra Johovas vitner valgte å være hadde vært “drepende kjedelig”.

Det var selve leirlivet (“brakkelivet”) og undervisningsinnholdet jeg ble lei av. Naturen rundt leiren var vill og vakker med steile fjell og havet rett i umiddelbar nærhet, og jeg hadde noen fine utflukter pr. sykkel rundt i området. Det var også en fin strand ikke langt unna leiren. Ellers var det ikke langt til starten av den kjente Atlanterhavsveien.

Av kullet på førskolen som jeg var del av var det forholdsvis mange musikere. Hvorfor såpass mange musikere nektet militæret i den tiden har jeg ikke oversikt over. Dessuten var det enkelte med tilhørighet i Jehovas vitner. Ellers var vi vel i hovedsak et tverrsnitt av norsk befolkning innenfor geografisk område, kjønn og alder som leiren dekket, dvs. unge gutter og menn med ulik bakgrunn fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Etter oppholdet på Hustad leir var det tilbake til daværende bosted: Egersund. Der avtjente jeg selve siviltjenesten som sivilarbeider på skolebiblioteket til Dalane videregående skole. Dette var et tilstrekkelig samfunnsmessig / samfunnsnyttig oppdrag til at det var godkjent som siviltjenestested. Etter min tid ble avtjeningen mer spisset til kun å godkjenne VOKT-oppdrag (volds- og konfliktforebyggende tjeneste). Honoraret og satsene for tjenesten var i henhold til regelverket/regulativet for tilsvarende militær innsats (menig, førstegangstjeneste).

Jeg hadde en fin tjeneste på skolebiblioteket, og jeg opplevde det som en meningsfulle tjeneste. Stort sett var det liten innblanding fra siviltjenesteadministrasjonen, selv om det jo var litt av et byråkrati som lå bak tjenestegjøringen. Jeg fikk vel kun “refs” en gang, og dette hadde sammenheng med fri fra tjeneste i forbindelse med dødsfall (min egen mor). Dette hadde jeg tydeligvis ikke rapportert inn på riktig måte, og det virket nesten på inspektøren at jeg burde ha meldt inn dødsfallet i god tid før det fant sted.

Takk staten for økonomisk smalhans i over ett år som sivilarbeider. Forut for siviltjenesten hadde jeg kun jobbet ett år etter (nesten) fullført høgskoleutdannelse. Jeg fikk på langt nær kompensert alle disse utgiftene fra staten. Jeg fikk noen skarve kroner i dagpenger og noe utgiftsdekning, men jeg tapte en del på at jeg i den tiden var singel (giftet meg langt senere).

Jeg hadde forut for siviltjenesten påtatt meg relativt store økonomiske forpliktelser, både i forbindelse med kjøp av bil og kjøp av selveid leilighet. Biler har som kjent kostnader av typen renter og avdrag på lån, forsikring, veiavgift, bensin og service. I forbindelse med å ha flyttet for meg selv i egen leilighet påløp det selvsagt kostnader til mat, klær, renter og avdrag på boliglån, kommunale avgifter, strøm, forsikring, kontingent til sameiet, noe vedlikeholdskostnader, supplering av inventar osv.

Sommerferien 2023 (juli 2023) kjørte jeg forbi tidligere Hustad leir, hvor jeg i etterkant skrev følgende på Facebook:

• “Her “sonet jeg min straff” på midten av 1990-tallet. Riktignok var det ikke fengsel da, men del av siviltjenesten for slike “landsforædere” som meg som nektet militærtjeneste.”

Bildet jeg la ut på Facebook samt status-teksten i sin kontekst:

 

Bilde fra en litt annen vinkel:

 

Bilde egenhendig “lånt” fra Google Maps / Google Street View. Bilde fra september 2019 av dagens Hustad fengsel, tidligere Hustad leir. Bygningsmassen noe utvidet, modernisert og oppusset i forhold til slik jeg husker dem fra Hustad leir-tiden.

Litt om Sivilforsvaret

Etter avtjening av siviltjenesten håpte jeg på at var ferdig med å tjene kongen og fedrelandet. Men dengang ei. Etter en stund dumpet det ned i postkassa innkalling til Sivilforsvaret. Så var det på-an’ igjen!

Rotet til starten litt med å glemme å møte på rekrutteringsmøte i Sivilforsvaret. Fikk et tålig strengt brev om at manglende oppmøte neste gang kunne få alvorlige konsekvenser. Neste gang møtte jeg pliktoppfyllende opp og ble innrullert.

Nok en runde med opplæring skulle gjennomføres. Denne gangen var det noen ukers opphold på Sivilforsvarets skole Jæren, Vagleleiren (Sandnes/Ganddal). Etter min tid har Vagleleiren blitt gjort om til Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO), Rogaland brann og redning IKS. Imidlertid holder ennå Sivilforsvaret Rogaland sin administrasjon – Rogaland sivilforsvarsdistrikt (RSFD) – til der som leieboere. Nå må man visstnok delta på grunnopplæring på Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum i Oppland.

Oppholdet og opplæringen var greit nok i Vagleleiren, men en del av kunnskapen som ble formidlet var lite aktuell for senere øvelser og “skarpe” oppdrag. Litt vel teoretisk og lite praktisk rettet opplæring med andre ord. Vi fikk blant annet en del opplæring i sanitet, noe som de neppe vil bruke sivilforsvaret til i ekte skarpe situasjoner.

En avsporing før jeg går videre: En av “mine” musikkhelter – Leo Moracchioli – har laget musikkvideo fra dagens leir og områdene rundt, etter at brann tok over. Kjente meg igjen noen ganger underveis i videoen. Her er lenka til videoen:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=aJxoyneMQwE]

 

Tilbake til hovedtemaet:

Etter fullført grunnopplæring ble jeg innrullert i FIG Egersund (FIG = Fredsinnsatsgruppe), Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Jeg var vanlig menig i den lokale sanitetsgruppa. I den tiden jeg tilhørte denne gruppa var det både diverse obligatoriske øvelser samt noen “skarpe” oppdrag av typen leteaksjoner/manngard og brannslukking (skog-/krattbrann).

I utgangspunktet var jeg relativt positiv til å bidra med min innsats (nok en gang) til samfunnsnyttige formål. Sivilforsvaret er innimellom i media, da spesielt i forbindelse med leteaksjoner og skogbranner. At Sivilforsvaret bidrar i tillegg til de profesjonelle nødetatene er ofte både nyttig og nødvendig.

Imidlertid må jeg innrømme at jeg fort ble skeptisk til den praktiske organiseringen av tjenesten. Opplæring ble gitt i tema som aldri kom til nytte, mens på områder som man hadde trengt opplæring ble dette ikke gitt i tilstrekkelig grad. Selv følte jeg meg ganske så skeptiske til å delta i brannslukking. Jeg anså dette som potensielt farlig pga. mangelfull opplæring. Litt mer undervisning om å ta seg fram i fjellet og naturen forøvrig på en trygg og sikker måte i forbindelse med leteaksjoner kunne også ha vært ønskelig.

Mye opplæring ble gitt i f. eks. administrering/drifting av samlingsplass for skadde. I praksis har sjeldent eller aldri Sivilforsvaret blitt benyttet til slikt oppdrag i virkelighetens verden.

I tillegg til mangelfull opplæring var utstyret eller mangel på sådant en historie for seg selv. Jeg var blant annet delaktig i en leteaksjon i nærheten av Lysebotn på høstparten. Vi gikk i mange timer i små-dårlig vær med dårlige sko og uniform som var tung og slettes ikke vind- og/eller vanntett. Min gruppe ble ledet av, tro det eller ei, en rover (speider). Ingen av deltakerne på min gruppe var særlig fjellvante, været var ikke helt bra, det ble mørkt (vi hadde ikke lysutstyr!) og vi var lite drevne i kart- og kompass (navigasjon). Jeg opplevde oppdraget som småfarlig sett ut fra personlige-/gruppemessige forutsetninger, opplæring og utdelt utstyr. Etter dette små-ekle oppdraget ble vi utstyrt med skikkelig regntøy. Så noe bra kom det ut av oppdraget!

Oppdraget nevnt ovenfor klarte å irritere meg såpass mye at jeg skrev et klagebrev (i 2002) til kretsen/distriktet. Dette førte til litt mye saksbehandling både inne i Sandnes og ikke minst lokalt. De ble vel leie av meg og mine klager. Satt litt på spissen førte mitt klagebrev m. m. til å at jeg ble utskrevet før ordinær tid fra Sivilforsvaret. Jeg hadde visstnok ikke riktig grunnholdning/ikke motivert for videre tjenestegjøring.

PS! Under tvil legger jeg ut klagebrevet jeg sendte Sør-Rogaland Sivilforsvarskrets oktober 2002. Ser jeg var noe kvassere i brevet enn jeg selv kan huske. Brevet var en “suksess” da det medførte at jeg ble skrevet ut fra det håpløst organiserte systemet til Sivilforsvaret.

 

Sivilforsvaret er en obligatorisk / pålagt tjeneste man kan bli innrullert i, og det er ikke mulig å trekke seg (ikke frivillig, tjenesteplikt). Sånt sett var jeg heldig med at jeg kom meg ut igjen etter kun en kort tid (kun noen få år). Straffen for å skulke unna / ikke møte opp til tjeneste kan være ganske streng (jf. senere lenke, hvor en person fikk kroner 8.000 i bot for å ikke møte opp til tjeneste). Bøtesatsene og annen straff framgår mer i detalj i denne veiledningen: “Veileder ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter sivilbeskyttelsesloven § 9“.

Sivilforsvaret og den økonomiske situasjonen

Jeg leser til min forskrekkelse august 2018 at Sivilforsvaret blir oppfordret til å handle brukte kjøretøy via Finn.no. Dette er noe pinlig ifølge enkelte distriktssjefer i Sivilforsvaret, noe jeg må si meg enig i. Regjeringens løfter om moderne og oppgradert materiell har det blitt lite innfrielse av.

Sivilforsvarets innsats er relativt omfattende, og mye av deres utstyr er preget av høy alder, stor slitasje/utslitt utstyr og utstyr med vesentlige mangler. Sivilforsvaret benyttes blant annet til vakthold, sikring, evakuering, leteaksjoner, brann, naturkatastrofer og andre nødssituasjoner. Pga. mer ekstremvær i tiden framover blir det ikke mindre arbeid på dem i årene som kommer.

Jeg må si at det minste man kan forvente er at Sivilforsvaret får tipp-topp utstyr stilt til rådighet. På dette området imponerer ikke de senere tiders regjeringer og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Oppdatering 2024: Panikken har grepet norske myndigheter, i og med Russland sin invasjon av Ukraina. Forsvaret og militæret skal styrkes kraftig, og samtidig vil det sikkert dryppe noen ekstra kroner ned til sivilforsvaret.

 

Distriktet ja. Jeg oppfattet distriktsadministrasjonen som meget byråkratisk, og med liten evne til å tenke praktisk og fornuftig. De var litt vel fokuserte på teori og status i stedet for å se realitetene i øynene. Selv er jeg en person som ikke uten videre klarer å avlyde ulogisk kommandering. Jeg ble nok oppfattet som en kverulant som ofte stilte spørsmålstegn med de kommandoer som ble gitt. Dette er vel ikke særlig populært i autoritære systemer slik som Sivilforsvaret eller Militæret for den saks skyld.

Generelt sett er jeg lite begeistret for bruk av uniform, så jeg var ikke akkurat særlig happy å måtte stille i uniform den perioden jeg var innrullert i Sivilforsvaret. Husker også at jeg nesten ble “fornærmet” i forbindelse med en øvelse i et turområde. Noen forbigående utbrøt da vi kom gående som en gruppe forbi: “Neimen, er det Heimevernet som er på tur?”. Sivilforsvaret er en sivil innsatsgruppe, mens heimevernet (HV) som kjent er “noe militært”. Jeg satte lite pris på den forvekslingen der, ja.

Sivilforsvaret har ansvaret for varsling av befolkningen gjennom bruk av deres tyfonanlegg (sirener) m. m.:

 

Nå i disse DAB-tider spørs det hvor mange som i det hele tatt vil få med seg en eventuell varsling (skarp situasjon). Fra og med 2023 vil også befolkningsvarsling (nødvarsling/nødvarsel / nødvarsling på mobil) bli foretatt via mobil, som er noe mer framtidsrettet måte å varsle på. (Imidlertid var det relativt mange som ikke mottok noen varsel på mobil under den første testen 14. juni 2023.) Nedslitte og ikke-oppdaterte bomberom / tilfluktsrom kunne det også har vært skrevet en god del om her.

Norges forsvar – en useriøs spøk?

En stor omorganisering av militæret / forsvaret har funnet sted i de senere år. Mange militærleirer har blitt lagt ned, og antallet verkepliktige som kalles inn til førstegangstjeneste er lavere enn tidligere. Nytt utstyr og nye systemer skal samtidig fases inn og tas i bruk. Hvordan alle disse omorganiseringene og omleggingene vil påvirke landets sikkerhet og beredskap er det store spørsmålet. Uansett blir MASSE penger brukt på det militære forsvaret.

Det norske forsvaret eller militæret (hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret, heimevernet osv.) er latterlig dårlig etter mitt syn. Forsvaret har liten eller i hvert fall ubetydelig slagkraft i den store sammenhengen, men her kan imidlertid NATO (internasjonale styrker) tre støttende til når det trenges.

Det som ser ut til å prege forsvaret ifølge media er dårlige investeringer/innkjøpsavtaler, manglende oppfølging av inngåtte avtaler, feilinvesteringer for milliarder, dårlig planlegging/styring og manglende samordning. Det har blitt foretatt flere innkjøp av «sært» militært utstyr som man i etterkant ikke har midler i form av penger og/eller personell til å drifte på en forsvarlig måte. Det har også blitt foretatt investeringer der varene har blitt levert kraftig forsinket (flere år forsinkelser). I noen tilfeller har heller ikke nødvendig infrastruktur vært på plass når leveransene har funnet sted.

Eksempler på investeringer som har medført en del “klabb og babb”: Fregattene (Fridtjof Nansen-klassen), NH90-helikoptrene, kampflyene Lockheed Martin F-35 Lightning II (F-35A), rakettsystemet MLRS, diverse IKT-prosjekter (Golf m. m.), nedleggelse og flytting av diverse militærbaser.

Flere dårlige investeringer med store budsjettoverskridelser har blitt foretatt i nyere tid. Likeså har det blitt foretatt investeringer og opprustninger av militære anlegg for så etter kort tid å legge dem ned igjen eller foreta andre store omorganiseringer. Masse penger har blitt sløst bort uten at man sitter igjen med noe særlig.

Det sies at vi ble tatt på senga av tyskerne under 2. verdenskrig. Heimevernet og forsvaret for øvrig var ikke forberedt på situasjonen som inntraff. Jeg er usikker på om vi har lært så veldig mye av denne historiske situasjonen. Heimevernet (HV) virker til å være nedprioritert med dårlig opplæring av soldater og konstant mangel på penger og oppdatert utstyr. Heimvevernet kan man vel mest se på som en stor vits. Tror ikke man skal sette så mye lit til dem når det gjelder beredskap, forsvar og opprettholdelse av fred.

Det understrekes at jeg ikke har førstehånds kunnskap om militæret. Selv har jeg som sagt nektet å delta i militær førstegangstjeneste. Hvis jeg ikke hadde vært pasifist spørs det om det moralske og etiske (sløsing med offentlige midler, ineffektivitet osv.) hadde gjort det uaktuelt for meg å delta i militæret.

---

Apparatet for beredskap og krisehåndtering

Kan vi stole på den offentlige beredskapen i en krisesituasjon? Er apparatet for beredskap og krisehåndtering bra nok? Det tryggeste er muligens å bli en aldri så liten prepper som driver med prepping og privat-beredskap (hvor nok noe lærdom kan komme fra militærtjeneste og/eller sivilforsvar)? Ikke alt som skrives om saken beredskap (samfunnsberedskap) fungerer særlig beroligende:

• FriFagbevegelse.no: Ny rapport: Store mangler i beredskapen i distriktene
• Nationen #Motkultur debatt (Stig Ove Ølmheim og Henny-Kristin Asperanden Navarsete, AP i Sogndal): Ein velferdsstat i oppløysing gir svekka beredskap

 

Angst for uniform og rangordninger: Strengt tatt setter jeg lite pris på uniformer og rangordninger som minner om eller tilsvarer det militære systemet. I sivilforsvaret måtte jeg akseptere begge deler, både uniformer og rangordning. Måtte selv opptre i korrekt uniform for å unngå “refs”. Dette var jeg ikke særlig glad for. Kommandering i hytt og pine fungerte heller ikke noe særlig bra for meg, så jeg fikk vel kritikk noen ganger for å være lite villig til å lystre tåpelige ordrer. Tenke selv er jo ikke lov i slike systemer, og jeg har nok litt personlige problemer med å innordne meg i slike rigide systemer.

Mine opplevelser med Sivilforsvaret ble altså ikke all verdens gode. Sivilforsvaret gjør samfunnsnyttige ting, men systemet er ikke så bra som det kunne ha vært pga. pengemangel (derav mangel på nødvendig utstyr til mannskapet), mangelfull (relevant) opplæring, byråkrati (region-/kretsnivå) og småkonger (befaler etc.) som ikke tåler å bli utfordret/stilt kritiske spørsmål til.

Dagens generelle begredelige status innenfor Sivilforsvaret: Ifølge rapport som omtales i lenke (se slutten av denne artikkelen) er ikke Sivilforsvaret i stand til å evakuere befolkningen i tilfelle krig, atomulykker eller liknende. De “sliter” med gammelt utstyr, gamle biler, mangelfull opplæring / for lav kompetanse og for lite med øving / øvelser (mengde).

Via medier hører vi og ser vi en del til sivilforsvaret. Ofte er de involvert i slukking av lyng-, gress- og skogbranner. De deltar i leteaksjoner, og de bistår i evakueringssituasjoner. En god del samfunnsnyttige oppdrag deltar de i – tross alt. De har sin rolle i det norske totalforsvaret og innenfor den norske beredskapen.

Ukraina-krigen våren 2022

Har krigen i Ukraina (🇺🇦) – hvor Russland (🇷🇺) har invadert landet – endret mitt syn på militæret, NATO, forsvaret, våpenbruk, våpenproduksjon, EU/EØS osv.? Nei, egentlig ikke. Det er nok et nødvendig onde både å ha NATO og et forsvar, men selv er jeg noe reservert i hvor engasjert vi skal være i slike ting og ikke minst hvor mye penger som skal gå til slikt. Selv ønsker jeg fortsatt ikke å engasjere meg personlig i slike ting. Min personlige pasifistiske tilnærming står fast.

Så spørs det hvordan det går i fortsettelsen. Både Finland og Sverige vil inn i NATO nå, hvis ikke Tyrkia klarer å torpedere og stoppe deres søknader og ønsker om å bli med i NATO. Både Finland og Sverige har nok blitt skremt av Russland og den galne mannen der borte, dvs. diktator (“president”) Vladimir Putin.

Forhåpentligvis får vi ikke noen skarp situasjon i Norge, hvor det norske militæret / forsvaret direkte blir involvert i krigen. Håper også for all del at vi slipper å oppleve bruk av atomvåpen i krigen.

Rekvirering av privatbiler i tilfelle krig og/eller alvorlig krise

Militæret eller forsvaret er ikke lite “frekke” og/eller “freidige”! Det meldes januar 2023 via flere medier om at “Forsvaret kan ta bilen din”, f. eks.:

• MOTOR: Nå (januar 2023) får bileiere melding om at Forsvaret kan ta bilen | Forsvaret sender torsdag ut melding til 4594 bileiere i Norge om at de trenger bilen din i tilfelle det blir krise eller krig.

Jeg her ikke fått varsel om slikt, og jeg har vel ikke tilgang på interessante biler for forsvaret. Heldigvis eier jeg heller ingen bil pr. dags dato, da begge våre biler er på privatleie-avtaler (leasing). Hvordan forsvaret forholder seg til rekvireringen av privatbiler på leasing-avtaler (leie-avtaler) vet jeg ikke, og dette måtte det vel ha blitt opp til utleieselskapet (for min del PrivatLeie fra Toyota Financial Services) å mene noe om. Jeg er bare såre fornøyd med at jeg ikke er blant de “heldig utvalgte” som får varsel, da jeg nødig ville ha bidratt til å hjelpe forsvaret.

Samme tema har jeg skrevet noen ord om (ca. det samme!) i innlegget “Engelsk, tsjekkisk og fransk bil av merket Toyota”.

Avslutning

Jeg står ved mitt valg fra 1990-tallet. Også den dag i dag som godt voksen hadde jeg valgt å ikke gå i militæret pga. personlig overbevisning. Krig med våpenbruk er ikke noe for meg. Jeg er like pasifistisk anlagt nå som jeg var som ung. Jeg nektet ikke militæret bare for “gøy” eller for å slippe unna selve tjenestegjøringen. Det får bare våge seg at enkelte ser på meg som en feiging eller landssviker.

Dette var litt om min kronglete vei i mine ungdomsår for å slippe unna militærtjeneste med våpenbruk pga. pasifistisk personlig syn. Alt i alt ble det en del måneder hvor jeg tjente fedrelandet i form av samfunnsnyttig sivil tjenestegjøring/oppdrag. Etter min tid har det skjedd en del endringer hvor f. eks. siviltjeneste ikke lenger finnes. Sivilforsvaret på den annen side er ennå en instans hvor man kan bli innkalt til, både som militærnekter eller som et tillegg til førstegangstjenesten. Forhåpentligvis har det også innenfor Sivilforsvaret skjedd forbedringer etter min tid hos dem.

Lenker

• Wikipedia: Siviltjeneste i Norge
• Wikipedia: Hustad leir
• Wikipedia: Pasifisme
• Wikipedia: Fred
• Wikipedia: Forsvaret
• Wikipedia: Sivilforsvaret
• Store norske leksikon (SNL): Militærnekter
• Sivilforsvaret Og: Innkalt for første gang | Har du fått brevet “Vurdering av tjeneste i Sivilforsvaret” fra oss? I så fall kan du bli pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.
• TV2 nyheter: Verneplikten for kvinner vekker oppsikt i utlandet
• Stavanger Aftenblad (2011): Den siste sivilarbeider
• Aftenposten (2012): Stortinget avvikler sivil verneplikt
• Studvest 2001 26 kultur: Aldri glemme Hustad leir (side 19)
• rbnett.no (Romsdals Budstikke): Slutt for Forskolen (2002)
• Steigan.no (Geir Sundet): Ikkevold på Hustad leir
• FrænaPosten nr. 1/2005: Hustad fengsel og ATK-senter
• Wikipedia: Farstad
• Militærnekter – en veiledning (PDF-fil, originalbrosjyre fra 1969)
• Liberaleren: Det kryr av militærnektere i Norge
• Dagsavisen debatt (Bjørn Magne Solvik): Vi har mange, mange militærnektere i Norge
• Rogaland brann og redning IKS: Brannvesenet inn i Vagleleiren
• blogg.brr.no: Prepping og preppere + beredskap
• Aldrimer.no: Søkelys på Norges forsvar og sikkerhet
• Aftenposten mener: Forsvaret er for dårlig. I tråd med tradisjonen.
• Ungdomslov.com: Rett til å nekte militærtjeneste
• Forsvaret.no: Søk om utsetting eller fritak
• Ung.no: Utsettelse eller fritak fra førstegangstjenesten
• Ung.no: Verneplikt
• Bergens Tidende meninger (Ståle Ulriksen): Nye takter for Forsvaret?
• AldriMer.no: Forsvarsevne anno 2019: Hva trenger vi?
• Folkereisning mot krig (FMK) – ikkevold, magasin for pasifisme og fredsarbeid
• Forsvaret.no: Sivilforsvaret og politireserven – Kvart år blir over tusen vernepliktige overførte til Sivilforsvaret eller politireserven
• NRK: – Om 15 år har vi ikke noe forsvar igjen
• Norge ut av NATO
• Nei til Atomvåpen (NTA)
• Store norske leksikon: Militærnekting
• Antikrigs-initiativet (AKI)
• Wikipedia: Det brukne geværs politikk
• P4 nyheter: Advarer om tilstanden til Sivilforsvaret
• VG: Advarer om Sivilforsvaret: Kan ikke evakuere befolkningen i krig
• VG: Lauritzen og Ødegård lover kadaverdisiplin i ny tv-serie
• Forsvarets forum: Fem flere innvilgede militærnekter-søknader så langt i 2019 (pr. 31. oktober 2019)
• FriFagbevegelse.no: Salget av Grorud leir: – Sivilforsvaret selger arvesølvet, og private firmaer tjener store penger på dette
• VG.no (NTB): Mener Forsvaret snikinnfører 16 måneders førstegangstjeneste
• pdf-arkivet: Forsvarsspørsmål og soldatkamp (inkludert militærnekting på 1960- og 1970-tallet)
• Forsvarets forum (Arne Willy Dahl): Bruk av militær makt mot landets innbyggere | I 2020 er temaet bruk av Heimevernssoldater til grensekontroll (korona)
• DinSide Dagbladet: Nå kan Forsvaret ta bilen din | 4.000 bileiere over hele landet har fått brev fra Forsvaret om at de trenger bilen din i tilfelle det blir krise eller krig.
• Regjeringen.no: Regjeringen med strakstiltak for å styrke Forsvaret | – Regjeringen vil bevilge tre milliarder kroner for å øke aktiviteten og beredskapen til Forsvaret.
• Regjeringen.no: Styrker sivil beredskap (inkludert Sivilforsvaret)
• TV 2 Nyheter: Fikk 8000 i bot for å ikke ha møtt opp for Sivilforsvaret
• VG kronikk (Gjermund Forfang Rongved): Er Norge beredt? | I dagens norske beredskapssystem synes ikke overblikket å være godt nok. (Det norske totalforsvaret)
• Nettavisen Nyheter: Vil endre verneplikten – alle kan bli innkalt | I dag er det bare én av seks i Norge som gjennomfører verneplikten. Alt tyder på at langt flere vil bli innkalt i framtida.
• TV 2 Nyheter: – Kritisk utfordrende i mange avdelinger i Forsvaret | Mangelfull utdanning og personell som slutter. Den nye Forsvarskommisjonen får nå klare tilbakemeldinger fra frustrerte ansatte.
• Dagbladet: – Slakter Norges forsvarsevne | Eksperter tegner et dystert bilde av Norges forsvarsevne hvis vi skulle blitt angrepet av Russland i morgen.
• TV 2 Nyheter: Forsvarssjefen er bekymret: – Forsvarets beredskap er på ingen måte god nok | På tross av tydelige anbefalinger i 2019 gikk regjeringen for det laveste ambisjonsnivået for styrkingen av Forsvaret. – En helt utarmet organisasjon, sier orlogskaptein.
• MOTOR: Nå (januar 2023) får bileiere melding om at Forsvaret kan ta bilen | Forsvaret sender torsdag ut melding til 4594 bileiere i Norge om at de trenger bilen din i tilfelle det blir krise eller krig.
• TV 2 Broom: Kan ta bilen fra 4.600 nordmenn – disse vil Forsvaret ha | Forberedte rekvisisjoner er et føre var-tiltak.
• ABC Nyheter (NTB): FN-sjefen frykter verden går mot “større krig” som følge av Ukraina-krigen | FNs generalsekretær António Guterres mener det er sannsynlig med en eskalering i Russland-Ukraina-konflikten, og at verden går mot en “større krig”.
• Agenda Magasin (Linn Stalsberg): Den forsvunne militærnekteren | I år (2022) er det 10 år siden sivilarbeideren forsvant. Han tok med seg militærnekteren iblant oss og ikkevolds-argumentet.
• Militærnekting – Som krigsmotstand og fredskamp: Militærnekterboka
• Aftenposten: Kommisjon vil ha enorm økning i forsvarsbudsjettet: – Dagens politikk fremstår som direkte uansvarlig | Forsvarsbudsjettet bør snarest mulig økes med 30 milliarder kroner. Det foreslår forsvarskommisjonen i en ny rapport.
• Nordre Aker Budstikke (NTB): Advarsel fra ekspert om gigantskipet: – Hodebry for Norge | Verdens største krigsskip er i Oslo – og framover kan det bli mer USA i Norge. Det kan skape noen uante problemer for oss, sier ekspert.
• TV 2 Nyheter: Bli med om bord på monsterskipet: – En flytende flyplass | Oslofjorden: Snart går ferden nordover. Ekspert tror økt amerikansk tilstedeværelse i Norge kan by på problemer.
• DSB | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
• Vårt Land: Nytt lovforslag: Du kan pålegges sivil arbeidsplikt når krig og krise truer | Endrer lov: Når krig og krise truer kan du bli pålagt å jobbe et helt annet sted med helt andre oppgaver, ifølge nytt lovforslag fra regjeringen og justisminister Emilie Mehl (Sp).
• Regjeringen.no: Høring om forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven | Regjeringen sender i dag (15.01.2024) på høring et forslag om lovregulering av sivil arbeidskraftberedskap, som angir rammene for regulering av det sivile arbeidslivet i en sikkerhetspolitisk krise og krig.
• TV 2 Nyheter: Tynset Ap: Vil gjeninnføre obligatorisk verneplikt og siviltjeneste | Både den sikkerhetspolitiske situasjonen og ønsket om å fange opp de som faller utenfor arbeid og utdanning ligger bak forslaget.
• TV 2 Nyheter: Varsler økning i innkallinger til førstegangstjeneste | Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil både ansette flere i Forsvaret og øke antall innkallinger til førstegangstjeneste. Dette blir etter alt å dømme en del av regjeringens nye plan for Forsvaret.
• Nettavisen Nyheter: Forsvaret – Skal nå to-prosentmålet (NATO) i år | Det ligger an til et bredt forlik på Stortinget.
• Lovdata: Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven) | § 35.Vilkår for fritak
• Dagsavisen kommentar (Linn Stalsberg): Militærnektere i limbo | Alle som nekter å krige, burde fått verdenssamfunnets beskyttelse. Enten de kommer fra Russland, Ukraina eller alle andre land.
• Dagbladet kommentar (Lars Helle): Militærnekting? Hvafornoe? | Det har vært tunge år for den norske ikkevoldsbevegelsen.
• Agenda Magasin kommentar (Linn Stalsberg): Den forsvunne militærnekteren | I år (2022) er det 10 år siden sivilarbeideren forsvant. Han tok med seg militærnekteren iblant oss og ikkevolds-argumentet.
• Nordnorsk debatt (Per Arne Godejord): Samfunnstjeneste – en alvorlig avsporing av en viktig debatt | Verneplikt skal handle om å bidra til landets krigsberedskap, ikke til å løse utfordringer knyttet til mangelfull sysselsetting i helse-, sosial- og skolesektoren.
• ABC Nyheter (NTB): En av fire har for dårlig helse til førstegangstjeneste
• TV 2 Nyheter: Forsvarssatsingen: 4500 flere skal inn i førstegangstjeneste årlig | Nå skal flere inn i “milla”. Antallet vernepliktige skal øke med 50 prosent.
• Vårt Land leder: Nok jojo-politikk om Forsvaret | Regjeringens nye storsatsing på Forsvaret er egentlig bare en innfrielse av alle løftene Stortinget har gitt i årevis. Lærdommen bør være at tiden for jojo-politikk er forbi.
• ABC Nyheter: Halvparten vil ofre velferd for mer penger til forsvar | Like over 50 prosent svarer at de vil bruke mer penger på Forsvaret, selv om det skulle gå utover velferdsgoder eller bety høyere skatt.
• ABC Nyheter: Seks av ti vil gjeninnføre vernepliktstjeneste | – Dette tyder på at dagens situasjon i Europa gjør inntrykk på folk, sier tidligere oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

Det er mange ulike (super)kjendiser (og B- og C-kjendiser), helter, artister, filmstjerner, idrettsstjerner og idoler til enhver tid, og da gjerne spesielt med ungdomsgenerasjonen som sin målgruppe/publikum. Ofte blir det til at slike kjendiser mer eller mindre blir sett opp til og “dyrket” som helter eller nesten som “avguder”.

En del av artistene og superkjendisene er dårlige forbilder, idealer eller rollemodeller for sitt ungdommelige publikum. Livsførselen tyder på dårlig moral og liten bevissthet rundt hvor stor påvirkningskraft de har. Rosabloggere sies ofte å være influensere (influencere => påvirkere, opinionsledere), men også andre typer kjendiser har denne rollen.

Noen forhold som kan gjøre kjendiser til dårlige rollemodeller, og da gjerne spesielt overfor barn og unge: Misbruk av alkohol, narkotika, annen rus, råkjøring, økonomisk snusk, vold, overgrep, andre kriminelle handlinger, ekstrem arroganse, egoisme, uforskammet / brautende (frekk) oppførsel, stygt språk m. m. Showbiz er ikke bare-bare, og kjendiseriet har sine problematiske sider.

Det finnes ulike typer kjendiser innenfor flere ulike bransjer, hvorav jeg ønsker å kommentere følgende:

Artister innenfor sang- og musikk

En ungdomshelst innenfor kategorien artister (sang- og musikk) er Jostein Bever. Beklager! Mente selvsagt Justin Bieber. Han er et bra eksempel på en artist som slettes ikke alltid er et bra forbilde.

Han har hatt diverse tåpelige kommentarer og uttalelser. I tillegg har han utvist sær oppførsel på scenen som er lite verdig en superstjerne, jf. et besøk her i Norge hvor han gikk av scenen etter en sang pga. litt vann. Diverse av hans primadonnanykker kunne han med fordel ha spart seg og sitt publikum for.

En norsk artist som jeg til tider ikke har hatt noen stor sans for er Tone Damli Aaberge. Grunnen til at jeg ikke har syntes noe særlig om henne var hennes tidligere tvilsomme koblinger mot et spillselskap (Betsson). Hun var visstnok deres ambassadør, et samarbeid som nå er avsluttet. Nå har hun riktignok vært i “godt selskap”, da det er flere (eks-)kjendiser (sangere, idrettsutøvere osv.) som har blitt eller blir sponset av diverse spillselskaper (gambling, pengespill på nett).

Jeg kunne selvsagt ha nevnt mange flere eksempler på artister. Stopper imidlertid her med konkrete eksempler.

Felles for flere av artistene virker det som om penger og berømmelse går helt til hodet på dem. Det kunstneriske eller ønsket om å formidle noe fornuftig med sine tekster ser ut til å komme helt i bakgrunnen.

Mye kunne ha vært sagt om selve sangtekstene og/eller musikken. Det er slette sikke uvanlig med platte sangtekster om f. eks. overflatisk og klisjeaktig kjærlighet, gjerne ispedd litt vel mye sexfiksert fokus. Det er helle ikke alltid språklig høy kvalitet på tekster. Den musikalske kvaliteten kan også være høyst varierende, men der er jeg ikke fagmann til å kunne være for bastant i mine uttalelser.

Sannheten er nok at mennesker alt i alt liker helter og å ha noen å se opp til. Her passer det sikkert inn med en musikkvideo:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=CPK2HwYzjkA?feature=oembed&w=840&h=473]

 

(Bonnie Tyler – Holding Out for a Hero / I need a hero.)

Eller i enda bedre versjon:

https://www.youtube.com/embed/aJxoyneMQwE

 

Videre til neste musikkvideo (Jan Eggum – Kor e alle helter hen?):

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=WcRWr8QPXIE?feature=oembed&w=840&h=630]

 

Nå har jeg så langt i hovedsak vært opptatt av artister innenfor sang- og musikk. Det er slettes ikke så mye bedre innenfor andre “bransjer”:

Skuespillere innenfor film og TV

Her skjer det også masse rart! Nyhetsbildet preges innimellom av bitre skilsmisser i virkelighetens liv hvor skuespillere og filmhelter er involvert. Enkelte av dem har også utvist tvilsom oppførsel som tyder på dårlig moral, andre sliter med alle slags psykiske og avhengighetsrealterte problemer (dop, narkotika og alkoholmisbruk) og raten for selvmord kan ses ut for å være ganske høy.

Noen skuespillere framstår som dårlige forbilder gjennom å være medlemmer av tvilsomme og sære sekter / religiøse samfunn. F. eks. er det ganske mange Hollywood-skuespillere (godt eksempel: Tom Cruise) som har koblinger mot scientologene.

Også innenfor film er det altså mange dårlige forbilder for publikummere som ser opp til filmheltene på lerret. Noen oppfører seg også som noen utskjemte og egoistiske klyser. I tillegg til filmkjendisene har man i den samme gata TV-kjendisene.

Reality-TV

Reality-TV med sine realityserier må ikke glemmes. Her spilles det (ofte) på tvilsomme egenskaper hos mennesker, og dumskap dyrkes for åpen scene. Det skjer mye rart hele tiden innenfor slike konsepter. Selv orker jeg ikke å se på all umoral og mangel på grenser i f. eks. serier som “Paradise Hotel” og “Ex on the Beach”. Alt ser ut til å være lov – spesielt på det seksuelle området – uten å tenke på moral og langsiktige konsekvenser.

Jeg tror ikke en slik løssluppen moral som slike serier presenterer er godt for menneskets psyke. En viss grensesetting tror jeg er til gagn for oss mennesker.

Reality-TV medfører en ny kategori med kjendiser: “Realitykjendiser” (reality-kjendiser) og andre oppkomlinger. Ofte er slike dårlige forbilder, da det i mange sammenhenger går på alkohol, fyll, løssluppen sex, unødvendige intriger, konspirasjoner, skittent spill, narsissisme, egoisme / opportunisme og allianser.

En del av dem som blir reality-deltakere er ikke akkurat mors beste barn. En del av dem er straffedømte, og alt annet enn gode forbilder. Og noen av dem er enkelt og greit helt tradisjonelle drittsekker. Enkelte deltakere har i etterkant havnet inn i skadelige festmiljøer, hvor det går mye på festing, rus og dop i helseskadelige mengder.

Rett kategori eller ei – legger ham her:

Personer slik som kjendisstylist Jan Thomas er til tider et stort irritasjonsmoment. Han dømmer f. eks. andre kjendiser sin klesstil nord og ned, basert på sin meget subjektive synsing og rådende motebilde her og nå. Det blir en altfor dum og enkel sverting, dømming og vurdering av andres valg.

Komikere

Her har jeg ikke så mye å si, utenom at jeg ikke ser på all humor som noen god humor. Uthenging og drittkasting mot andre – selv om det er sarkastisk ment – har jeg lite sans for.

Komiker og TV-kjendis Atle Antonsen var ikke akkurat heldig med sin oppførsel november 2022:

• NRK Nyheter: Atle Antonsen anmeldt for rasisme

Tja. Fylla har skylla. Dårlig unnskyldning fra en slik kjendis!

Rosabloggere og/eller influensere

Først av alt: Hva er en rosablogger? Ifølge artikkel hos NDLA:

• Den kjente bloggeren Thomas Moen definerer en rosablogger som: “Ei jente i relativt ung alder som bruker bloggen sin til å fortelle verden hva hun har på seg, hva slags sminke hun foretrekker, samt hvor kjedelig skolen er, da kun dette og ingenting annet.”

Kilde: NDLA: Rosablogg, hentet fra artikkel som er pensum eller fagstoff i videregående skole, medie- og informasjonskunnskap 1 og 2.

Rosabloggerne skriver (+ bilder + videoblogg) som oftest om seg selv og sin egen hverdag, gjerne med et stort fokus på hva de foretar seg, produkter, utseende og mote. Navlebeskuende i store doser. Bloggene har gjerne layout og et utseende som er svært “jentete” (fargevalg osv.).

For å være (små)stygg og frekk: Rosabloggere er egentlig store egoister (og opportunister) som bare vil vise seg fram med sitt sykelige egofokus, få ufortjent oppmerksomhet og generelt komme seg fram i rampelyset. En del av dem er nok i større eller mindre grad narsissister (sykelig selvopptatte og selvpromoterende).

I en artikkel som omtaler idoler og kjendiser er det vanskelig (les: umulig) å komme utenom diverse rosabloggere som er opptatt av temaer slik som trening, mat og livsstil. Rosabloggere framstår som sentrale influensere (influencere) eller påvirkere av barn og unge, og i en del tilfeller står de fram som virkelig dårlige og farlige forbilder for sine følgere. En del av dem farer med skadelige trenings- og helseråd/helsetips + slanking. Det er mye fokus på den perfekte kropp, noe som i verste tilfeller kan medføre mindreverdighetskomplekser, ekstremt kroppspress, knekt selvfølelse hos leserne, spiseforstyrrelser m. m. Det florerer også med reklame for unødvendige kosmetiske inngrep for å fikse på bagatellmessige kroppslige komplekser og utseende.

Enkelte rosabloggere som er sentrale influencere (influensere) kan sammenliknes med influensa. Like irriterende som influensa, og noe man helst vil unngå å møte på. Men så er jeg en gammel gretten gubbe da, som ikke alltid forstår meg på dagens unge og den overflatiske verdenen de lever i. Influensere, og spesielt dem som har mange unge lesere, bør bli sin påvirkningskraft og sitt ansvar bevisst.

Enkelte bloggere tar også imot sponsorkroner og gratisprodukter uten å opplyse om dette. Det er slettes ikke gitt at den “sannhet” som presenteres av rosabloggerne er så objektiv eller selvopplevd som det gis uttrykk for.

For en overflatisk og skadelig verden de presenterer! Det finnes mye viktigere og mer sentrale temaer enn den utseendemessige perfekte menneskekropp. Verdensbildet de presenterer blir meget overflatisk og fordummende. Ikke rart at enkelte ser på rosabloggerne som “evangelister” for den kroppsfikserte kroppspress-bransjen. Det er ganske vanvittig å tenke på at en del influencere og rosabloggere tjener store summer med penger på å spre overflatiskhet og meningsløst “dritt”. Generelt sett virker det som om kjendis-bloggerne er mer opptatt av ære, makt, påvirkning, berømmelse og penger enn vettuge budskap og temaer. “Feil” eller tvilsomme motiver driver dem.

Og nei: Det er IKKE Jantelov, misunnelse og slike ting som ligger bak kritikken. Jeg er bare oppriktig bekymret over hva “superbloggerne” formidler av skadelige verdier og dårlig påvirkning overfor den oppvoksende slekt.

Flere momenter MOT rosabloggerne, hvor noen er gjentakelser:

• En del av dem utviser store doser med dobbeltmoral, f. eks. miljøengasjement som slåes i hel av deres egen avvikende livsstil (jf. kommende punkter).
• Mye bruk og kast-tendenser.
• Høyt forbruk (konsum) og massiv pengebruk blant en del av dem. Enkelte er nesten sykelig opptatt av ferie, eksotiske reiser, Syden osv.
• Usunt og overdrevent motefokus. Kun de dyreste produktene er gode nok for enkelte av “luksusdyra”.
• Helsehysteri (mat, trening, vidunderkurer for slanking osv.) presenteres som veien med stor V.
• Ekstremt fokus på utseende og det ytre. Livet er mer enn utseende og dyr sminke / kosmetikk.
• Lite rom eller plass for det intellektuelle (det indre).
• Håpløs sammenblanding av reklame / sponsing (produktplassering) og “redaksjonelle” omtaler.
• Enkelte taler varmt for totalt unødvendige kosmetiske operasjoner eller inngrep – plastisk kirurgi.
• Enkelte henger seg opp i smådetaljer, f. eks. Freia påskeegg eller de “stakkars” pelsdyrene og/eller hvalene.

Alt i alt: Naivt og fordummende så det holder! De er slettes ikke noen gode forbilder eller idoler for unge og lettpåvirkelige sjeler som sliter med mindreverdighetskomplekser og/eller lavt selvbilde. Ansvarsløshet og ubevissthet om påvirkningskraften så det holder.

I Aftenposten mars 2019 leste jeg en interessant debattinnlegg om rosabloggere:

• Aftenposten: Deres eneste jobb er å være en vandrende reklameplakat. Det de egentlig selger, er dårlig selvtillit. | Tegnehanne

Rossabloggerne framstår som vandrende reklameplakater, og de selger (blant annet) dårlig selvtillit til sine lesere. Det oppfordres til å velge dine forbilder med omhu, og til å velge avfølg på de blogger og bloggere som gjør at du ikke føler deg god nok. Gode tips og råd der, ja!

Bloggernes uheldige fokus vitner kanskje om et strukturelt problem her i Norge. Kroppspresset og kompleksene – spesielt blant unge, sårbare kvinner (inkludert mindreårige jenter) – kan se ut til å være (alt for) stort. Når bloggerne på sin side gjør det til hverdagskost å bruke plastisk kirurgi og plastiske inngrep til å rette opp i (trivielle) “problemer” framstår de som dårlige og farlige forbilder for spesielt sitt unge og sårbare publikum. Stort søkelys på komplekser og skavanker via rosablogger “smitter over” på leserne, og bidrar til mer salg av kosmetiske inngrep.

Influenserne i form av rosabloggere bidrar med negativ påvirkning og påvirkningskraft av unge via sin makt. Bloggerne har et ansvar som de ikke tar for sin påvirkning av andre. Bloggerne er også generelt dårlige på å ta imot konstruktiv kritikk. Bloggere må ses på som medier (nye medier) på lik linje med etablerte medier, men de opererer i mange sammenhenger i gråsoner hvor de kan opptre mye mer useriøst enn det som tillates av etablerte medier.

Til tider hersker det tilnærmet “vill-vest”-tilstander i blogge-bransjen, i og med at de ikke er knyttet opp mot f. eks. Vær Varsom-plakaten for pressen og/eller redaktørplakaten. (De etablerte mediene på sin side følger og etterlever disse plakatene, noe som er en form for seriøsitets- og kvalitetsstempel.) Likevel opererer en del toppbloggere som profesjonaliserte aktører, i og med at det er business for dem og de faktisk lever av å blogge. En del av dem har f. eks. registrerte virksomheten sin som aksjeselskaper.

En noe kontroversiell og populær rosablogger – blogger og influenser – jeg selv har hatt litt meninger om er Sophie Elise (Sophie Elise AS, Sofie Steen Isachsen). Blant annet klarte hun å irritere meg ganske bra under hennes kamp mot Freia påskeegg (palmeolje). Til tider er hun nesten en parodi på seg selv, hvor hun stadig klarer å synke dypere og dypere ned. Alt gjøres for å skape oppmerksomhet og skaffe inntekter, uten å tenke på konsekvensene av hennes påvirkning på andre (kroppspress m. m.).

Velfortjent nominasjon til verstingepris, i og med at hun ikke tar ansvar for sin usunne påvirkning av unge:

• VG: Sophie Elise Isachsen er nominert til årets Gullbarbie | Sophie Elise går hardt ut mot Gullbarbie: − Uriktig bilde av situasjonen

Hennes sutring er det ingen grunn til å ta seriøst. Hun er i prinsippet en voksen person, hun driver en millionvirksomhet men framstår likevel som en furtende og umoden fjortenåring. Hun startet vel som blogger, men nå er det nok primært andre ting hun tjener penger på. Hun er ikke noe godt forbilde for de unge.

Gullbarbie sin nettside skriver blant annet om prisen:

• “Prisen går til den medie- og reklameaktøren som bruker ensidige skjønnhetsidealer, gamle kjønnsroller og unødvendig seksualisering for å selge deg noe. Det er urettferdig at noen tjener penger på at ungdom får dårlig psykisk helse!”. Bak prisen står Press – Redd Barna ungdom.

Ikke bare ble hun nominert til Gullbarbie, men sannelig vant hun også! Det meldes:

• NRK: Sophie Elise er kåret til årets Gullbarbie (2021)

Juryen bak prisen (eller rettere sagt barn og ungdommer som har avlagt sine stemmer) mener at blogger og influenser Sophie Elise AS er den aktøren som pr. år 2021 er best på å få ungdom til å føle seg verst. En “verdige” vinner (versting-oppførsel) der, ja!

Og Sophie Elise (eks-blogger, men fortsatt influenser) er igjen i rampelyset februar 2023, etter en podcast i NRK-regi hvor det nesten kan virke som om hun fronter bruken av narkotika. Jeg er selv 100 % enig i dette sitatet hentet fra en senere lenket artikkel:

• Om Sophie Elise: “Hun er en enormt problematisk stemme å gi mer plass i offentligheten i all den tid hun fronter en helt syk narsissistisk kultur som aldri kommer i mål med dyrking av individet, kirurgisk modifisering av kropp, det materielle, rusen og fuck verden-holdningen.”

I etterkant har samarbeidet mellom Sophie Elise og NRK (heldigvis!) blitt avsluttet.

Topplisten til blogg.no gir en oversikt over populære bloggere pr. dags dato, selv om en del av dem også bruker andre plattformer til å spre sitt budskap (Instagram, Facebook, YouTube, Snapchat, andre sosiale medier (SoMe), andre bloggløsninger osv.). Mange relativt unge “stjerner” (influensere) som sprer rundt seg med sin uvitenhet og sine dårlige tips, råd og påvirkning.

Det er absolutt ikke greit med netthets, hatefulle ytringer og personangrep mot rosabloggerne m/familie. Imidlertid legger en del av bloggerne seg lagelig til for hugg – kan lett bli ofre (mobbeofre) – gjennom sin naive og provoserende bloggeaktivitet.

Ja, jeg skjærer alle rosabloggere over én kam nå. Det finnes heldigvis grader og nyanser, og det finnes helt sikkert også noen “fornuftige” rosabloggere. Imidlertid har vi via media og andre kilder fått høre masse rart fra enkelte av de “store” rosabloggerne. En del av influenserene bidrar til å ødelegge det gode samfunnslivet.

Influensere mener jeg mangt og mye om! Enkelte influensere er enkelt og greit narsissister, hvor de hovedsakelig kun er selvopptatte og dyrker seg selv. De kan ha et noe dårlig moralsk kompass, og de kan rett og slett framstå som dårlige mennesker. De bidrar med uheldig og skadelig påvirkning av andre, og da spesielt overfor lettpåvirkelige barn og unge. Jeg velger å tro at voksne stort sett gjennomskuer deres overflatiskhet og dumhet, og ikke lar seg forføre av de dårlige påvirkerne.

Utnyttelse av rosabloggere

En god del (unge) drømmer om å bli populære (og rike) rosabloggere eller influencere. For muligens å lykkes med dette er det enkelte som søker ekstern hjelp via f. eks. kursing og veiledning, og selvsagt finnes det dem som prøver å tjene penger på potensielt fremadstormende bloggere.

Det har blant annet vært en del søkelys på Anne Brith Davidsen og hennes “Anne Brith Influencer program” (ABIP). Enkelte går så langt at de kaller programmet for svindel. Den lovede tette oppfølgingen har ikke svart til forventningene for enkelte, og alt for mange kursdeltakere har fått bli med i det “eksklusive programmet” (kvantitet i stedet for kvalitet). Oppførselen til Anne Brith har visstnok også vært så som så. Deltakerne har fått dårlig og/eller lite oppfølging, erfart løftebrudd, vært utsatt for villedende markedsføring og opplevd ubehagelige (truende) telefonsamtaler med mentor Anne Brith.

Kritikken rettes mot bedriften og varemerket Anne Brith. Det er ikke (primært) et personangrep mot privatpersonen Anne Brith Davidsen.

I annonseringen (reklamen) av opplegget fikk man inntrykk av at det skulle være et eksklusivt opplegg for spesielt utvalgte (10 stk.). Slik har det nok ikke blitt i praksis med over 100 kursdeltakere. Annonseringen kan se ut til å ha vært noe misvisende, og for meg ser det ut for at det har blitt framsatt litt vel store lovnader.

Det finnes også dem som har uttrykt at de har vært fornøyde med kurs- og veiledningsopplegget. Om man er fornøyd eller ikke har vel en del å gjøre med forventningene man har, og hvor mye valuta for pengene man mener å kunne forvente. Kroner 8 500-14 500 for et kurs holdt av ikke-pedagogisk personell og “selvlært røver”. Ganske stivt priset hvis du spør meg. For den stive prisen bør man virkelig få MYE tilbake!

Sukk. Alltid noen som vet å tjene penger på andres drømmer og ulykke. Det er ikke misunnelse eller Jantelov jeg ute og farer med, men det er empati og at jeg synes oppriktig synd på dem som har blitt forført og lurt. Selv trives jeg som en sær og ukjent blogger, med lave besøkstall.

Mer fra media om denne saken:

• TV 2: Anklager Anne Brith Davidsen for svindel: – Folk er redde for henne (blant annet Mette Ask)
• Dagbladet: Krever pengene tilbake etter kurs: Full krangel etter influenserkurs
• TV 2: Hevdet Mette (39) tidoblet leserantallet etter kurs – tallene sier noe helt annet
• Dagbladet: Anne Brith Davidsen | Forbrukertilsynet vurderer klage på influenserkurs
• metteask.blogg.no: Brukt i markedsføring uten godkjenning og med feile tall
• TV 2: Seks personer har klaget til Forbrukertilsynet etter ABIP – Sjelden vi får så mange klager

Bloggere og influensere sin maktmisbruk

Enkelte bloggere og influensere misbruker sin kjendisstatus på det groveste. Noen benytter sin berømelse til å fremme salg av diverse produkter via sine nettbutikker. Reklame og produktplassering benyttes gjerne også ganske så ukritisk.

Det som er enda verre er dem som lager seg medlemsportaler eller lukkede fora hvor man mot betaling og abonnementer kan være medlemmer. De tar betalt for sin manglende “ekspertise”, hvor de ligger farlig nær opptil terapi og “profesjonell” coaching. De deler av sin lille livserfaring mot betaling, og roter seg inn på områder som burde ha vært forbeholdt dem med formell faglig kompetanse (profesjonelle, med langvarige utdannelser).

Problematiske områder de roter seg inn på:

• Mestring og psykisk helse (psykiske og mentale problemer og sykdommer).
• Helse.
• Ernæring, mat og trening, hvor en del av rådene som gis kan være skadelige eller i hvert fall feilaktige.

Ellers florerer det med fordommer, faktafeil og konspirasjoner satt i system.

Kristen / religiøs virksomhet og deres ledere

Å kalle religiøse ledere for superkjendiser blir muligens å dra strikken litt langt. Men, men. Tar nå med et avsnitt om disse også, og dette med å rette et kritisk blikk mot religiøs virksomhet, ledelse og utøvelse – spesielt innenfor kristendommens rekker – er vel denne bloggens aller største kjepphest. En del kristenkjendiser og kristenledere fortjener å bli litt arrestert.

Utrolig masse rart finner sted i troens og religionenes navn, og mye maktmisbruk skjer i “guds” navn. Ofte er det noen “crazy” ledere med visjoner og “profetier” hinsides det normale som er pådriverne, og de klarer med sitt maktspill, maktmisbruk, massesuggesjon, hersketeknikker, manipulasjon, åndeliggjøring og en porsjon redsel (helvetetsangst) hos sine tilhengere å få støttespillerne til å være med på det utroligste. F. eks. er det rart å se på alle sektene som finnes, hvor opplyste og moderne mennesker er lojale støttespillere den dag i dag.

Å stoppe usunn religionsutøvelse og ledere som er på ville veier er nesten totalt umulig. Slike organisasjoner og personer kan gjemme seg bak tros- og religionsfrihet, og de kan slå i bordet med menneskerettighetene. I hvert fall i land slik som Norge skal det ekstremt mye til før myndighetene blander seg inn i religionsutøvelse.

Spesielt en del penge- og mirakelpredikanter samt ekstrem-karismatiske forkynnere er noen dårlige forbilder. En del av dem tigger etter penger fra sine støttespillere, mens de selv lever et liv i sus og dus med høye inntekter. Det er heller ikke særlig unormalt med en god porsjon dobbeltmoral, hvor liv og lære – teori og praksis – ikke står helt i forhold til hverandre. Og en del av dem sprer rundt på falske profetier, konspirasjonsteorier, vranglære, skremsel, trusler om dommedag og tigger / maser om penger. En del av dem har blitt tatt med “buksene” nede både i forbindelse med økonomisk kriminalitet, svindel, utroskap, overgrep, vold, sexskandaler osv.

Penge- og mirakelpredikanter (f. eks. Jan Hanvold, TV Visjon Norge) er eksempler på religiøse ledere som er dårlige forbilder for andre:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=435Eqogv1mM?feature=oembed&w=840&h=473]

 

I stedet for å skrive mer om dette henviser jeg til tidligere skrevne artikler: “De ‘frafalne’ og ‘brente’ kristne“, “Protest mot enkelte former for kristendom“, “Ekstrem karismatikk, skeptisk“, “Konservativ kristendom, nei takk!” og “Nei til TV Visjon Norge!“.

Idretten

Er idrett annet enn doping blant utøverne og pengegalskap/korrupsjon fra idrettens pampestyre?

Selvsagt finnes det også positive sider med idretten, men det er likevel ikke tvil om at det også finnes noen skyggesider. Å se opp til dopede pengegriske idrettsutøvere som helter er det liten grunn til! En del toppidrettsfolk er også enkelt og greit noen overbetalte og arrogante klyser, hvor primadonna- og kjendisstatusen har gått dem helt til hodet.

Enkelte idrettsutøvere har blitt tatt for doping, og andre har blitt tatt for promillekjøring. Økonomisk rot har det også vært tilfeller av. Ingen av delene er det grunn til å være stolt over. De svikter sin rolle som sunne forbilder gjennom slik oppførsel og sviktende moral.

Enkelte utøvere innenfor idrett / sport er enkelt og greit noen utskjemte og arrogante klyser av noen “drittunger”. De er høye på seg selv og sin betydning. Berømmelsen og kjendisstatusen har gått dem helt til hodes rett og slett.

Jeg har INGEN respekt for idrettskjendiser – nåværende eller tidligere – som promoterer gambling, poker, Casino, tvilsomme spillselskaper og små-tvilsomme helsekostprodukter. Enkelte av dem har også vært med som deltakere i reality-TV, hvor vi har fått sett et ekstremt kynisk og egoistisk spill og framferd. Konkurranseinstinkt er ok, men ikke når det går helt over styr.

Personlighetstrekk

Noen negative personlighetstrekk og væremåter går igjen blant relativt mange kjendiser:

• Klysete oppførsel
• Super-arrogante
• Høye på seg selv
• Primadonnanykker
• Utskjemte “drittunger”
• Egoistiske og opportunistiske
• Egenrådige
• Ikke lagspillere
• Eksentriske
• Noen av dem lever det reneste luksuslivet
• Lever i sin egne beskyttende boble
• PR-kåte som fy!
• Tror de er verdens midtpunkt, og at de er viktigere enn andre mennesker her i verden
• Albuer seg fram og tråkker ned andre på sin vei
• Noen av dem sprer på konspirasjoner, konspirasjonsteorier, hysteri, usannheter og feilinformasjon

Tilbake til litt flere grupper med kjendiser, etter dette lille avbrekket med fellestrekk:

“Profeter”

“Profeter” innenfor helse, trening, fitness, velvære, livsstil, kosthold og eventuelt over i det alternative må nevnes. Noen av disse klarer å oppnå ære og berømmelse, men ikke alltid er det de kommer med noe særlig mye verdt. Innimellom er det konspirasjoner, myter, kjerringråd og tullball som presenteres.

Et “glimrende” eksempel på tull og fjas er alt det rare Kari Jaquesson har presentert. Jon Niklas Rønning har laget og presentert en glimrende satirisk sang om dama:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=0qY8mIZ_TuU?feature=oembed&w=840&h=473]

 

Politikere

Politikere kan også inkluderes i lista, selv om de fleste av dem ikke akkurat er superkjendiser. Forbilder er de imidlertid for enkelte, og da på godt og vondt. Strengt tatt forventer jeg av sentrale politikere at de har en ganske så plettfri vandel og oppførsel.

Noen politikere har ikke vist sin tillit verdig. Det har vært diverse saker hvor politikere har vært involvert i overgrep, kriminalitet, pengesnusk, korrupsjon, opportunisme, kommet med svært rasistiske uttalelser (rasisme), “glemt” enkelte velgergrupper / samfunnsgrupper, falske forklaringer m. m. Dessuten er de “flinke” med valgflesk og løftebrudd når de til slutt blir valgt inn. Populistisk politikk selger.

USA sin “president” Donald Trump er i sin egen divisjon når det gjelder lite gjennomtenkte uttalelser og skaping av intriger. Jeg har skrevet noen ord om hans rolle og innsats i min kritiske USA-artikkel.

Enkelte politikere prøver å påstå at de kjemper for og er opptatt av kristne verdier og kristentro. Blant annet kan FrP generelt og Sylvi Listhaug spesielt påstå slikt. Slike personer er IKKE noen gode forbilder for kristentroen, og de framstår heller ikke som troverdige forkjempere for det kristne. Et kors rundt halsen og påstander at de er opptatt av det kristne overbeviser ikke meg så lenge den praktiske politikken er langt borte fra Bibelens mange gode verdier.

Det kristne, ja. Også i kristne miljøer finner det sted den reneste idoldyrkingen av enkelte ledere. Slik dyrking opplever i hvert fall jeg som kvalm og ekkel, og slettes ikke i henhold til Bibelen. Lite som minner en ydmyk tjeners skikkelse i slik dyrking.

Utsagn slik som Siv Jensen sitt på landsmøtet til FrP våren 2019 gjør seg ikke særlig bra: “– Vi skal knuse disse jævla sosialistene.” Slike uttalelser kan bidra til å nøre ytterligere opp undre hat, trusler og urovekkende aggressive stemninger og holdninger som brer om seg i samfunnet, og da spesielt via kommentarfelt og i sosiale medier på nettet. Det finnes i utgangspunktet mer enn nok av konspirasjonsteori-liknende tendenser som rettes mot sosialistisk side – venstresiden – i politikken. Ytterligere polarisering og splittelse er ikke ønskelig eller nødvendig.

Politikere slik som Siv, som er toppolitiker, partileder og del av regjeringen, bør framstå som en positiv rollemodell. Hun er om hun liker det eller ei en maktperson, som bør være et godt forbilde for andre. Slike uttalelser som hun har kommet med er med på å flytte grensene for hva som oppfattes som akseptabel oppførsel og uttalelser. Hvis det hadde vært et engangstilfelle fra FrP hadde det vært så som så. Imidlertid er det en stadig gjentakende tendens fra FrP og enkelte i ledelsen av dette partiet.

Via slike uttalelser er hun med å bidra til en ytterligere polarisering av den politiske debatten. Dette kan i neste omgang skremme enda flere bort fra å engasjere seg politisk. Det ulmer allerede nok under det norske demokratiet med motsetninger, hatefulle ytringer og polarisering. Mer hat trenges ikke, da det allerede “hagler” med hatefulle ytringer rettet mot norske lokalpolitikere.

I tillegg til Siv er jo Sylvi Listhaug en historie – eller klasse – for seg selv med alle sine splittende uttalelser. Både Sylvi og Siv + andre sentrale politikere bør kunne klare å etterleve KS sitt formulerte “Valgløftet 2019“.

Akademisk misbruk

Misbruk av akademisk ekspertise, og da spesielt professortittelen kan finne sted. Formell fagkyndighet og sakkyndighet kan være en fin ting, men i en del tilfeller foretas det bastante uttalelser på utsiden av deres (professorenes) primære akademiske fagfelt.

Også blant professorer og tilsvarende finnes det det personer som er PR-kåte og som gjerne vil opptre i medier m. m., selv om de noen ganger strengt tatt befinner seg på utsiden av sitt ekspertområde i sine opptredener. Til og med fra akademiske høyborger kan det komme ikke-kvalifiserte svar.

Annet

En annen ting er kjendisers (artisters) ønsker på sine raider-lister. Der kan mye rart inngå. Ikke tvil om at enkelte av kjendisene er utskjemte “drittunger” som er kravstore. Det kan i enkelte tilfeller bli litt vel mye alkohol og fest også. Honorarene de tar for sine opptredener kjenner heller knapt noen grenser blant enkelte av dem.

Superkjendiser og idoler – spesielt amerikanske (USA) – kjøper seg gjerne et miljøalibi i form av besittelse og bruk av Tesla el-biler. At de har store energikrevende boliger samt reiser mye med fly (enkelte av dem) tenkes det lite på. Miljøaktivister / klimaaktivister har i en del tilfeller grunn til å rydde opp i egen livsførsel før de kritiserer andre for å ikke være klima- og/eller miljøbevisste.

En god del kjendiser er mer opptatt av å eksponere / promotere seg selv og sitt privatliv enn å bidra med noe samfunnsnyttig. En del av dem er narsissister, egoister og ekstreme opportunister.

Avslutning

Nå er ikke nødvendigvis f. eks. artister innenfor sang- og musikk med et mer voksent publikum bedre enn ungdomsstjernene når det gjelder å være gode forbilder. Imidlertid vil jeg anta at voksne normalt sett er litt mindre lettpåvirkelige enn ungdommen. Voksne lar seg ikke rive med i så stor grad som ungdommen, og de voksne er ikke så opptatt av å “herme” etter idolenes liv og lære.

Noen vil nok hevde at artister og andre idoler “bare” er mennesker med sine positive og negative sider. De er ikke så annerledes i sin livsførsel enn folk flest. Dette er i og for seg sant, men jeg vil likevel hevde at personer som har som yrke å være idol og er ekstra mye i rampelyset må være bevisst sin rolle som forbilde. De bør ha en tålig bra moral for å bli tatt på alvor.

Personer som er idoler i offentlighetens lys bør ikke leve et vilt og utsvevende “cowboy-liv”, spesielt ikke så lenge som de er rollefigurer for unge mennesker. Jeg mener rett og slett at det må være lov til å stille noe høyere moralske krav til de som har valgt et liv som idoler enn til dem som lever mer anonyme og tilbaketrukne liv. Å være artist eller tilsvarende blir en heltidsjobb som også legger litt restriksjoner på privatlivet. De som ikke takler dette bør finne seg noe annet og mer anonymt å jobbe med!

Lenker

• Medier24: Lanserer “Sunn Fornuft-plakaten”: Kvinneguiden og bloggere på lag mot spiseforstyrrelser
• Vårt Land: Hun er den eneste som har knyttet seg til etikken
• Dagbladet (Rune Nielsen): Dumskapen dyrkes for åpen scene (reality-TV / realityseriene)
• blogg.brr.no: Ikke følg drømmen din!
• TV 2: Raste mot Sophie Elise i vinnertale | bloggeren Kristin Gjelsvik, i vinnertale på Vixen Awards 2020
• Wikiquote: Sophie Elise (masse tullball her som hun har liret av seg!)
• TV 2: Møttes til debatt etter heftig ordkrig: – Det er vanskelig å si nei som eneste person | Om influensere som er dårlige forbilder
• TV 2 Underholdning: Nytt fagutvalg tar grep (Fagutvalget for influencer-markedsføring, FIM): Fire influensere felt på tre måneder: – Personlig vendetta
• NRK P3: Med lokkende meldinger verver påvirkere unge jenter til å selge nakenbilder
• Fjordenes Tidende kommentar (Øystein Sandøy): “Sure oppstøyt frå ein gamal grinebitar?” (Kritikk av influensere og deres påvirkning)
• Nettavisen Livsstil: Eks-scientologer ut mot Tom Cruise: – Ikke la dere lure! | – Ikke la filmstjerne-sjarmen lure deg.
• Bergens Tidende debatt (Magnus Jackson Krogh): Med usosiale medier godtar vi mer og mer | Det er influensere som romantiserer dårlig selvbilde. Det er tiåringer i undertøy på Tiktok. Voksne mobber barn. Barn mobber barn.
• blogg.brr.no: Bjørn Eidsvåg – kristen?
• Adresseavisen Midtnorsk debatt (Marthe Valle): Hvorfor, NRK? | Om Sophie Elise
• Bergens Tidende debatt (Jarle Mong): Manifestering som livets mening | Det er bare narsissisten som måler sin verdi i likerklikk, views og hits.
• Subjekt: Jeg beklager | Sjefredaktør Danby Choi legger seg flat relatert til sine støttende skriverier for influenseren Sophie Elise (Sofie Steen Isachsen)
• TV 2 Underholdning: Dette er vinneren av årets Gullbarbie (februar 2023) | Prisen retter kritikk mot reklame- og medieaktører. Nå er vinneren kåret.
• Vårt Land meninger (Bjørn Kristoffer Bore): Nei, Sophie Elise er ikke et forbilde | Vårt Land mener selvsagt ikke at Sophie Elise er et forbilde.
• Adressa Midtnorsk debatt (Arve Hjelseth): Vår tids kjerringråd | Fagkunnskapen blir utfordret av vår tids kjerringråd, nemlig bloggere, influensere og andre forståsegpåere med varierende motiver og mangelfull fagkunnskap.

Stopp TISA (Trade in Services Agreement) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership)! Den internasjonale frihandelsavtalen TISA for tjenester (servicenæringer) og frihandelsavtalen TTIP mellom USA og EU for handel- og investeringer er ikke ønskelige sett fra mitt ståsted. Min skepsis mot EU (og delvis EØS) er også noe økende.

Ja til demokrati og folkevalgte, nei til at storselskapene (pengemakta) mer eller mindre får styre fritt vår hverdag og framtid. Det kan til tider bli litt vel mye globalisering.

TiSA og TTIP

Fra Wikipedia siterer jeg følgende om de to avtalene:

TiSA: “Trade in Services Agreement (TiSA), ofte omtalt som Tisa eller TISA, er en foreslått internasjonal frihandelsavtale. Avtalens formål er liberalisering av den globale handelen innenfor servicenæringer, og inkluderer bankvesen, helsetjenester og transport. Avtalen omfatter 23 parter, inkludert Norge, EU og USA.”

TTIP: Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en handels- og investeringsavtale som forhandles mellom Den europeiske union (EU) og USA. Målsettingen med forhandlingene er en omfattende avtale om handel med varer og tjenester, offentlige innkjøp samt investeringer. Avtalen skal fjerne handelshindringer.”

Status pr. nå: TTIP har stoppet: 17. november 2016 erklærte Angela Merkel at forhandlingene har stoppet opp og vil bli lagt på is.

Ny status desember 2017: Det ryktes i media at de omstridte TTIP-forhandlingene mellom USA Og EU likevel IKKE er døde. Omstridt TTIP-avtale (deler av avtalen) forhandles i hemmelighet meldes det.

Siterer også litt fra Facebook-gruppa “Stopp TISA/TTIP”:

“Norge i samarbeid med EU, er i ferd med å etablere frihandelsavtaler til fordel for finanssektoren, store investorer og multinasjonale selskaper på bekostning av arbeidstakere, forbrukere og vanlige borgere. STOPP TISA/TTIP er en uavhengig gruppe som vil opplyse folket, og hindre innføring av TISA og TTIP i NORGE.”

Noen internasjonale avtaler for handel over landegrensene må nok foreligge. Imidlertid ser det ut for at de presenterte forslagene til avtaler går litt vel langt i å åpne opp for frihandel. Demokrati, selvstyre, miljø, menneskerettigheter, sosiale rettigheter og internasjonal rettferdighet (mellom rike og fattige land) er ikke så viktig. Profitten og pengene skal få råde, og store internasjonale kommersielle aktører blir sittende med stor makt på bekostning av de folkevalgte.

Hele opplegget er svært udemokratisk. Multinasjonale konsern og maktpersoner innenfor næringslivet settes til å styre og å sette agendaen. Disse har ikke blitt valgt til å ha denne oppgaven via demokratiske prosesser.

Store og mektige selskaper vil sette stor pris på TISA. Via avtalen kan de slippe unna å ta sosialt ansvar, nasjonale reguleringer blir historie og moralske forpliktelser finnes knapt. Alt legges til rettes for at de store selskapene kan skalte og valte slik som de vil med minimale muligheter for innblanding fra myndigheter eller politikere.

Vi skal slippe til velferdsprofitører via TiSA-avtalen med sugerør rett inn i statskassen. Utenlandske konserner skal slippes til, noe som vil gå utover norske arbeidsplasser, lønnsbetingelser og pensjonsordninger. Utenfor landets grenser sitter det noen næringslivstopper som blir rike og henter ut store overskudd (beriker seg) på å tilby velferdstjenester til Norges befolkning. Kommersielle omsorgsselskaper/velferdsselskaper er ofte eid av store fond med hovedkontor i skatteparadiser. Skatteparadiser forsvares ofte av storkapitalistene og av myndigheter som er for et liberalisert marked.

Vi ser hvordan situasjonen er FØR avtalene har blitt igangsatt. Allerede nå klarer store internasjonale konsern slik som Google, Apple, Facebook (Meta) osv. å snike seg unna lokale skatter / beskatning. Med litt kreativ regnskapsføring, verdisetting og flytting av overskudd til land med lav skatt klarer de å skape en urettferdig konkurranse, og gigantene undergraver vestlige velferdsstater ved at de sniker seg unna å betale skatt. Dette vil bli enda mer utbredt og enklere med frihandelsavtaler som gir slike aktører enda større makt og handlingsrom.

Det har vært mye hemmelighold under forhandlingene. De som har forhandlet representerer i hovedsak multinasjonale selskaper og er ikke folkevalgte representanter. Avtalene truer demokratiet, og det legges opp til at avtalene skal være ikke-reversible (“skralleklausul”/”stillstandsklausul”). Tvistene som vil komme skal løses via tvisteløsningsmekanismen ISDS (Investor State Dispute Settlement) som i praksis nok i hovedsak vil gagne multinasjonale gigantselskaper. Det blir en form for privat domstol hvor bukkene (les: kapitalkreftene) sitter med havresekken og dømmer til egen fordel.

Enkelte vil med relativt god grunn kunne hevde at vår tids skumleste forkortelse er ISDS (Investor State Dispute Settlement, som på norsk blir noe slikt som investor-stat-tvisteløsning). Et selskap kan saksøke et land hvis selskapet/investoren har grunn til å frykte tap av forventet profitt pga. et demokratisk vedtak. ISDS innebærer å prioritere investorer og fri kapitalisme over offentlige, miljømessige, helsemessige og demokratiske interesser. ISDS er en trussel mot helse-, miljø- og sikkerhet (HMS). Demokratiet settes til sides, eller demokratiet er til salgs. En ny ære av kynisme i norsk handelspolitikk trer fram.

Nå kan det muligens se ut for at TTIP-forhandlingene forhåpentligvis havarerer. Imidlertid har det kommet opp på bordet en annen tilsvarende handelsavtale med forkortelsen CETA. CETA-avtalen (The Comprehensive Economic and Trade Agreement) er en frihandelsavtale mellom Canada og EU, og den er i stor grad bygget på samme prinsipper som TTIP-avtalen.

Attac Norge skriver februar 2019: TTIP er tilbake. Beklageligvis kan det se ut for at deler av tankene bak TTIP-avtalen våkner til live igjen i form av en TTIP-liknende handelsavtale, noe som kan true demokratiet, mennesker og miljøet. “Big Business” er dypt involvert, og mye skjer utenfor demokratiets og offentlighetens lys.

TISA-avtalen og tilsvarende avtaler kan være en trussel mot personvernet. Handelsavtaler av denne typen kan medføre at masse persondata kommer noen få store og mektige multinasjonale selskaper i hendene. Dessuten kan avtaler av denne typen medføre samhandling med land hvor det er dårlige eller helt fraværende reguleringer av personvernet.

Et annet resultat av diverse internasjonale handelsavtaler hvor store multinasjonale selskaper sitter med makta er farene for sosial dumping og “slavekontrakter”, jf. det moderne slaveriet. Det er ytterst lønnsomt og profitabelt å gi arbeidere elendige lønns- og arbeidsvilkår for å sikre gode økonomiske resultater på bunnlinja. Aksjonærer og eiere vil applaudere gode økonomiske tall, mens man er mindre opptatt av de menneskelige konsekvensene for noen stakkars arbeidere. Mange land i slike avtaler har langt fra så gode ordninger for arbeiderne (arbeidsrettigheter) som Norge har hatt fram til nå.

De dyptgripende frihandelsavtalene + EU tilrettelegger for kartell-liknende tilstander som truer demokratiet. Internasjonal handel mellom likeverdige parter er helt ok, men disse avtalene sikrer på ingen måte likeverdige vilkår og parter. Man ender opp med at det utvikler seg mot en global superstat styrt av noen få store multinasjonale konsern. Demokratiet har i en slik setting mistet sin betydning.

WTO og GATS

Først noen begreper:

WTO: Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization, WTO), som ifølge Wikipedia blant annet jobber med: “Avtalen legger regler for verdenshandelen, og har som formål å bygge ned handelsbarrierer som for eksempel toll.” Forgjengeren til WTO var GATT GATT (General Agreement on Tariffs and Trade). Norge har helt siden 1947 vært aktiv pådriver i arbeidet, først gjennom GATT og deretter via WTO.

I Wikipedia-artikkelen om WTO står det blant annet følgende under underpunktet omstridt pr. desember 2017:

“Verdens handelsorganisasjon har som målsetting å fremme økt frihandel mellom land. Veldig mange, deriblant fremtredende økonomer og uavhengige organisasjoner har pekt på at WTO-avtaler ofte virker urettferdige og favoriserer multinasjonale selskap og rike nasjoner.

Selv om medlemskap er frivillig hevder kritikerne at det å ikke tilslutte seg organisasjonen praktisk talt plasserer den ikke-deltagende nasjonen under embargo, noe som skaper et internasjonalt system med påtvungne økonomiske regler som ikke muliggjør forandringer og eksperimentering.”

Nytt og WTO pr. desember 2019: WTOs medlemsstater klarte ikke å unngå at organisasjonens panel for å løse handelskonflikter (behandler anker, “verdenshandelens høyesterett”) slutter å fungere. Nok en gang er demokratiske prosesser truet.

GATS: General Agreement on Trade in Services (GATS), avtale/traktat fra midten av 1990-tallet i regi av WTO rundt handel innenfor servicenæringer/tjenestesektoren. I avtalen har det senere blitt foretatt og foreslått justeringer og reforhandlinger av.

Et stort antall land presser på for innføring av nye demokratibegrensende regler i WTO via GATS, som vil legge store begrensninger for hvilken politikk landene kan føre innenfor tjenestesektoren.

Datahandelsavtalen: Nok en Verdens handelsorganisasjon (WTO) har havnet i søkelyset. Denne gangen er det snakk om Datahandelsavtalen, som vil omhandle “elektronisk handel” med mer. Attac Norge har også skrevet mer om problematikken i “Hvem setter premissene for fremtiden?”, “Det du må vite om digital økonomi”. Er det teknologigigantene som skal styre showet, eller skal vi vanlige borgere via demokratiet og demokratiske prosesser styre og legge premissene?

Store teknologigiganter (fra f. eks. USA og Kina) vil på mange måter legge premissene for vår felles framtid. Ifølge Attac: “Avtalen vil få konsekvenser for blant annet personvern, forbrukerrettigheter, arbeidstakerrettigheter, velferdsstaten og demokratiet.” (Og konsekvensene blir nok i en del tilfeller negative!)

Multinasjonale selskaper

Enkelte hevder at multinasjonale selskaper er de nye kolonimaktene, som utnytter og kjører over alle de treffer på sin vei i jakten på profitt. Slike selskaper kan utgjøre en større trussel mot samfunnet enn vanlige forbrytere. Toppledelsen og aksjeeierne tar ut store lønninger/utbytter, mens vanlige arbeidere får kun smuler og har minimalt med rettigheter. Store summer blir unndratt i skatt (kreativ bokføring, skattemessige pengeflyttinger, utnyttelse av smutthull, skatteparadiser, etablerer seg i land med lave skattesatser osv.)

Skatteparadiser, ulovlige skatteunndragelser og Paradise Papers-avsløringene. Det er mange smutthull og utkrøpne omveier for de rike som ikke ønsker å bidra til fellesskapet via skattlegging. Det finnes et forholdsvis råttent system som klart favoriserer de rikeste rike.

Genetisk modifisert organisme (GMO): Moderne genteknologi kan benyttes til å forandre arvematerialet til levende organismer (planter, dyr, bakterier osv.). Dette benyttes blant annet innenfor dyrking av planter/vekster/avlinger, og da gjerne med sterke kommersielle interesser som ansvarlige for utviklingen.

Enkelte er skeptiske til GMO. Potensielle negative sider ved GMO kan være forhold slik som: Reduksjon i det biologiske mangfoldet (miljøvern), potensielt helsefarlig som mat (?), det åpnes opp for å ta patent på frø, økte produktpriser pga. rettigheter, både GMO-avlinger og ugressorter kan utvikle motstandsdyktighet mot sprøytemidler, antibiotikaresistens / antibiotikaresistensgener kan oppstå osv.

Norge og Europa har generelt vært forholdsvis restriktive til GMO, men det presses på fra internasjonalt hold (USA m. m.) og kommersielt hold om å tillate dette. Det kan fort dukke opp internasjonale avtaler som gjør det umulig å stoppe GMO.

Mer om genmodifisert mat: forskning.no: Genmodifisert mat

I tillegg til GMO må man også forholde seg til CRISPR. CRISPR er en forkortelse for “Clustered regularly interspaced short palindromic repeats”. Det er en form for DNA-redigering som er en mer målrettet form for genmodifisering (GMO).

Jeg liker sjokolade, og enkelte mener at den eneste måten å redde sjokoladeproduksjonen og kakaoplantene fra at klimaendringene tar knekken på dem er å satse på CRISPR. Muligens kan man ikke være helt svart-hvitt og negativ til GMO og CRISPR.

 

Teknologigigantene

Strengt tatt er det ikke snakk om handelsavtaler i ordets rette forstand her i dette kapittelet. Imidlertid er en del av teknologifirmaene store, mektige og tilbyr mange sentrale tjenester som samfunnet har blitt helt avhengige av, noe som i neste runde påvirker menneskeheten, styresett og maktfordeling.

Det tenkes på teknologirelaterte virksomheter (IKT), og da gjerne primært amerikanske selskaper (+ litt Kina). Flere av selskapene er drivere av sosiale medier (nettsamfunn), mens andre leverer søketjenester, programvare, strømmetjenester, produksjon / salg av produkter (fysiske) eller andre IKT-løsninger / tjenester. Eksempler på selskaper / tjenester: Google (Alphabet), Facebook (Meta), Instagram, Twitter, Snapchat, Youtube, LinkedIn, TikTok, Microsoft, Apple og Amazon. Mange flere kunne helt sikkert ha vært nevnt.

 

Sosiale medier og gigantfirmaene / teknologifirmaene bak kan det være grunn til å rette et kritisk søkelys mot. Som forbrukere kan bruken av slike tjenester og verktøyer medføre at vi utsettes for:

Manipulering, sterk påvirkning, skaper avhengighet (“opium for folket”), kommersielle interesser styrer alt (mål: selge annonser og gi annonsørene valuta for pengene), algoritmer som tilpasser nyhetsstrømmen til den enkeltes interesser og meninger, AI (kunstig intelligens), maskinlæring, vanvittige store datamengder og informasjon behandles, polariserende og splittende nyhetsstrømmer. Det er gode kår for konspirasjonsteorier via slike medier og tjenester, og de kan til tider virke noe ødeleggende for folkestyret og demokratiet.

I alt for liten grad er det sensur og kontroll med det som legges ut, i ytringsfrihetens navn. Hva med moralen (mangelen på!) til aktørene bak mediene? Hva med redaktøransvaret, som er tilnærmet helt fraværende? Som brukere blir man neppe lykkeligere av de sosiale mediene – heller tvert imot. De kommersielle interessene trumfer alt, og kommersielle interesser får påvirke og styre samfunnet, samfunnsutviklingen og beslutningene som fattes!

Mange av de sosiale mediene og andre tjenester er flotte verktøyer, som nesten har begynt å leve sine helt egne liv. Til tider dras ting for langt og misbrukes. Teknologien styrer og overvåker menneskene, og ikke motsatt. Nettene, tjenestene og datasentrene vet mer om oss enn det vi selv vet om interesser, preferanser og hva slags beslutninger vi tar.

Spesielt påvirkning rettet mot barn og unge kan det være grunn til å rope varsko om. Selv om mange tjenester har 13 års aldersgrenser, blir ikke disse i praksis overholdt. Det finnes f. eks. relativt strenge reguleringer som sier nei til reklame i skolene, og likeså regler som sier at enkelte former for innslag og reklame først kan sendes på kveldstid etter et visst klokkeslett på TV. På nettet derimot er det tilnærmet fritt fram, da påvirkning av barn og unge via slike kanaler er tilnærmet uregulert.

 

En interessant dokumentar som omhandler deler av tematikken:

• Netflix: Det sosiale dilemmaet

Netflix sin beskrivelse: “Dette dokumentariske dramaet utforsker den farlige effekten sosiale medier har på menneskeheten – og det er skaperne og teknologiekspertene selv, som slår alarm.” Absolutt seerverdig!

Flere av disse store aktørene truer også personvernet, gjennom deres uhorvelig store mengder med innsamlede og sammenstilte personopplysninger – samt bruken av disse opplysningene. Personvernet og informasjonssikkerheten har jeg vært innom i andre artikler, og skriver ikke mer om det her.

Teknologigiganter tar til tider lite samfunnsansvar, gjennom at de betaler minimalt med skatt. De driver med utstrakt skatteplanlegging, bruker delvis skatteparadiser og har en konsernorganisering med avdelinger i mange land med interne overføringer til land med lavest mulig skattetrekk. I forhold til deres størrelse bidrar de med lite skatt til samfunnet.

Netthandelsgiganten Amazon kan til slutt dras inn her. De har blitt “beryktet” for å ha en behandling av sine arbeidere på gulvet som nesten minner om slavearbeid og slavekontrakter (det moderne slaveriet). Det meldes om elendige lønns- og arbeidsvilkår for Amazons ansatte, og fagorganisasjoner knuses og er uønsket (forbys). Gründeren bak – Jeff Bezos – har blitt styrtrik på driftsmodellen (les: på utnyttelsen)!

🇪🇺 EU, EØS og ESA + EFTA

For tiden er det mye snakk om Brexit, dvs. Storbritannia sin prosess for å forlate EU etter å ha gjennomført folkeavstemning rundt saken sommeren 2016. I de senere år synes jeg til tider at unionen EU (og EØS) har gått litt vel langt i sin overivrighet rundt å regulere og blande seg inn i alt. Dessuten er jeg slettes ikke sikker på at superkapitalismen de legger opp til er løsningen på alle problemer som Europa måtte ha. Norsk folkestyre kan være greit i en god del saker i stedet for detaljreguleringer tredd ned over hodet på oss fra Brussel.

 

Mer om EU, EØS, ESA: Tidligere var jeg ganske så positiv til Den europeiske union (EU) og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Jeg hadde vel heller ikke noe spesielt å si om ESA (EFTA Surveillance Authority, EFTAs overvåkingsorgan). Vi er svært knyttet til og blir stadig mer knyttet til EU i form av vårt “B-medlemskap” / “EU-medlemskap lite” gjennom EØS-avtalen. EØS griper inn i mye mer enn “kun” handel, så dette er mye mer omfattende en “bare” en handelsavtale. Men: Til tross for alle konspirasjonsteorier som florerer og som sier det motsatte: Norge er ikke (fullverdig) medlem av EU. EØS på utenlandsk: European Economic Area (EEA).

I de senere årene har jeg blitt mer (små-)skeptisk til hele unionen. Unionen går for langt i alle sine omfattende og rare beslutninger og reguleringer. De blander ser inn i alt for mye på bekostning av den enkelte nasjons råderett. For mye makt flyttes bort fra de enkelte land og til Brussel. EU bidrar i en viss grad til at lokaldemokratiet forvitrer i de enkelte land. Norge gir bit for bit fra seg sin suverenitet som egen nasjon. Norge framstår som husmenn i forhold til EU, hvor godseieren med stor makt også over husmannen Norge er EU (EØS).

Enkelte kaller EU for et diktatur eller i hvert fall et nesten-diktatur. Deler av EU-systemet er ganske så udemokratisk oppbygd, og masse “rart” blir diktert og tredd nedover hodene på det europeiske folket fra Brussel. Det som startet som et positivt handelssamarbeid har blitt ganske så altomgripende. EU medfører også svært mye byråkrati.

EU (Den europeiske union) eller EF (De europeiske fellesskapene) startet bra med søkelys på de fire frihetene (markedets frie bevegelser): Fri flyt / bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer (inkludert selskapsetableringer). Underveis har EU blitt et overnasjonalt monster som blander seg inn i nesten alt (og uthuler vår Grunnlov), og via vår EØS-avtale tres det meste ned over hodet på oss i Norge også. Se innlegg om EU og EØS i gruppa STOPP TISA / TTIP.

EU og EØS bygger uten tvil på høyreideologiske prinsipper. Ikke alt unionen foretar seg gagner den vanlige arbeider eller trygdede. For velstående forretningsfolk er EU en velsignelse, mens samarbeidet kan oppleves som den rene forbannelsen for “fattigfolket på gulvet”. Unionen er nok muligens slutten på vår sosialdemokratiske folkesjel og sosialdemokratiet. Det er en ønsket politikk fra regjeringshold at Norge skal bli mer likt EU. Vår regjering selger og gir gladelig bort landet vårt og makten vår (selvstyret) bit for bit.

Norge er den reneste nikkedukken for EU (og delvis også for USA). Vi tilpasser oss og sier i liten grad imot beslutningene som tres ned over hodet på oss. Vi finner oss i alle rare beslutninger uten av vi i stor grad prøver å påvirke eller legge ned veto. På blant annet det økonomiske området legges det opp til alt for mye liberalisering hvor markedsmakta sammen med EU skal få råde alt for mye på egen hånd.

Norge har vetorett på alle EU-direktiver, men denne har aldri blitt benyttet. Vi er livredde for straffereaksjoner fra EU hvis vi sier nei til noe. I stedet er vi blant de flinkeste i klassen og hopper hver gang EU ber oss om det. Ofte er vi ganske så kjappe med å få aktuelle EU-vedtak og direktiver inkludert i vårt regelverk/lovverk.

Vi i Norge er utrolig redde for å “vekke monsteret” EU. Vi er redde for å tråkke EU på tærne, og vi tør ikke utfordre dem. Tilnærmet ingenting som kan provosere dem i Brussel blir foreslått av rikspolitikerne våre.

I diverse EU/EØS-avtaler favoriseres store firma helt klart, og da gjerne internasjonale aktører. Det stilles så mange krav at mindre leverandører ikke har sjansen til å henge med.

Norske tilhengere av EØS-avtalen vil påstå at avtalen er Norges viktigste avtale, mens dem på andre siden vil påpeke at hele EU-opplegget inkludert EØS er udemokratisk i sin oppbygning og styremøte. Det kan også diskuteres hvor stort handlingsrom EØS-avtalen gir oss, og også i hvilken grad Norge benytter seg av det handlingsrommet som finnes.

Norge har vært – og er det heldigvis tildels ennå – et venstrelenende sosialdemokrati. EU på den annen side er et prosjekt på kapitalismens premisser, og mer kapitalisme enn det vi allerede har trenger vi strengt tatt ikke i kongeriket Norge. Vi ser tendenser til at EU legger ned en del innsats i forsøk på å knuse den meget viktige fagbevegelsen.

Også EU-motstandere og skeptiker kan være internasjonalister og ikke nasjonalister. Imidlertid vil denne siden ofte bygge på og vektlegge solidaritet, demokratisk folkestyre m. m., gjerne bygget nedenfra i stedet for EUs frie kapitalisme tredd nedover hodene på oss ovenfra. EU er på sett og vis høyrevridd pampepolitikk fra ende til annen.

“Alt” skal legges om til å bli styrt fra EU/EØS, og/eller til å bli privatisert. Kraft- og energibransjen blir mer eller mindre snart helstyrt av EU (trussel mot norsk suverenitet), via energiunionen til Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER). ACER kan fort gi oss dyrere strøm, noe som vil ramme både private husholdninger og næringsliv (inkludert kraftkrevende industri). Norsk strøm vil via strømkablene til utlandet ende opp i andre europeiske land enn Norge.

Enkelte hevder at innføringen av nye strømmålere i Norge (AMS) i hovedsak finner sted for at Norge i enda større grad enn i dag skal kunne selge strøm til Europa i stort omfang. Vi utviser stor lojalitet overfor ACER, og kraftselskapene og kraftprodusentene driver på med sitt profittjag og gambler med norske energiressurser og kraft til fordel for resten av Europa og EU. Det har også vært mye snakk om å bygge flere og nye strømkabler til utlandet.

Oppdatering rundt ACER: Det nytter lite å gråte over spilt melk. Tilslutning til ACER og EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt av Stortinget 22.03.2018, noe som innebærer flere felles regler for kraft- og gassmarkedet (energimarkedet) i EU/EØS. Ifølge flertallet på Stortinget: Råderetten over norsk vannkraft skal forsatt tilhøre Norge, og at vi ikke skal avgi suverenitet til EU. ACER kan ikke pålegge Norge bygging av nye strømkabler til utlandet, og avtalen fører ikke i seg selv til høyere strømpriser i Norge. Stortinget mener alt i alt at tilslutningen ikke skal få de store konsekvensene for oss her i Norge i det daglige liv. (Skyld eller ikke skyld: På slutten av 2021 og inn i 2022 har Sør-Norge SKYHØYE STRØMPRISER!)

Det meldes i november 2018 at “Nei til EU” går til søksmål mot statsminister Erna Solberg. Dette har sammenheng med ACER-saken (energipakke 3), da det kan stilles spørsmålstegn om stortingsvedtaket rundt norsk tilslutning kan være ugyldig eller ulovlig. Avståelsen av suverenitet som avtalen innebærer kan være i konflikt med Grunnlovens § 115, hvor det blant annet står at enkelte typer beslutninger av denne typen krever 3/4 flertall med minst 2/3 av stortingsmedlemmene til stede. Dette var ikke tilfelle da beslutningen ble fattet. De – Nei til EU – fikk ikke medhold i første rettsinstans, og de melder november 2021 at dommen vil bli anket til høyere rettsinstans. Høsten 2023 har saken blitt behandlet av høyesterett, hvor en enstemmig høyesterett konkluderte med at Norges tilknytning til ACER ikke var/er grunnlovsstridig.

Forut for julen 2021 er det tilnærmet “strømkrise” i Norge. Vi har strøm, men prisene er unormalt høye pr. KWt. Imidlertid tyder alt på at det ikke er ACER i seg selv som medfører denne krisen, men at kraftutvekslingen med Europa (strømkabler mellom Norge og utlandet) kan ha en del betydning. Strømkabler til Europa og et markedsstyrt kraftmarked på europeisk nivå gir oss en god del ulemper i tillegg til sine fordeler. Muligens går vi også for fort fram for å bli “grønne” (klima- og miljøsaken).

Med våre koblinger mot EU og EØS er det sannelig ikke mye handlingsrom igjen for å få kontroll på strømprisene, strømsituasjonen og eventuelle støtteordninger relatert til strøm. Vi har stort sett gitt fra oss det meste av selvstyre og styringsmuligheter når det gjelder strømmarkedet. Børs, ekstrem-kapitalisme og det “frie” marked styrer det meste.

Nei til EU mener generelt at mye av myndighetsoverføringen til EU-byråer bryter med Grunnloven og EØS-avtalen. Beslutningsmyndighet har blitt og skal bli overført fra norske myndigheter til EU-byråer der Norge ikke har stemmerett, og verke er eller kan bli fullt medlem.

 

EUs tre postdirektiver – spesielt det tredje – og endringer i den norske postloven er neppe til glede for folk flest. Konkurranseutsetting og liberalisering av postmarkedet løser ikke særlig mange problemer og utfordringer. Det ender bare med dårlige tilbud og service til det norske folket, og da spesielt overfor oss på landsbygda.

Opprettelse av EUs arbeidsmarkedsbyrå (ELA) kan bidra til forholdsvis effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, men kan samtidig medføre at Norge må avstå enda mer suverenitet på områder knyttet opp mot arbeidslivspolitikken. Sosial dumping og “slavekontrakter” (det moderne slaveriet) pga. utjevning av lønningene på tvers av EU-landene kan bli et naturlig resultat – spesielt innenfor ikke-akademiske og sterkt konkurranseutsatte yrker (praktiske yrker).

EU blander seg også inn i norsk fiskeripolitikk. Vikarbyråer/bemanningsbyråer slippes til i større grad enn før, noe som også er “takket være” EU/EØS. Byråene gir stor profitt til lederne og eierne, mens den vanlige arbeider møter usikre arbeidsvilkår og halvdårlige lønninger. Ellers skal masse forskjellig legges ut på private anbud i tiden som kommer. F. eks. blir sannsynligvis deler av jernbanedriften i Norge privatisert.

Når det gjelder å privatisere jernbanedriften har anbudsrunde blitt kjørt og det britiske jernbaneselskapet Go-Ahead vant kontrakten for togkjøring på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen fra desember 2019 og i ti år. Britene er ifølge storavisen The Times ikke imponert med valget, og avisen henger ut Norge for å ha valgt galne britiske jernbanemodellen. Go-Ahead har ikke noe bra rykte på seg der borte.

Høsten 2020 er det litt “action” på jernbanefronten. Regjeringens jernbaneforslag får ikke flertall, og saken sendes over til Høyesterett. Saken omhandler EUs fjerde jernbanepakke, og hvor mye makt den vil flytte fra Norge til EU. Enkelte mener at det vil være i strid med Grunnloven å innlemme EUs jernbanepakke i norsk lov.

I tillegg til TiSA og TTIP/CETA skal Norge innordnes under det europeiske finanstilsynet pga. vår EØS-avtale. Overvåkningsorganet ESA gjøres til høyeste instans for tilsyn og kontroll med finanssektoren i Norge. Demokrati og selvstyre er visstnok på full fart ut her i landet.

ESA skal sørge for at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte medlemsland. Utenom å blande seg inn i finanssektoren er de også “etter” Norge for at vi skal skille ut og privatisere mer av det offentlige og de offentlige tjenestene. Storkapitalen skal få råde hvis EU får sin vilje, noe de nok gjør så lenge som Norge er et “dinglehode” for alt som kommer fra EU og Brussel. I forbindelse med behovet for diverse krisepakker våren 2020 har vi også fått se den harde sannheten: Alt må gjennom og godkjennes av ESA, Norges egen beslutningsmakt og selvråderett er tydelig svekket.

Norge virker til å være såre fornøyd med å være en ukritiske og dum nikkedukke for både EU og supermakten USA. Vi slipper også gladelig til multinasjonale selskaper som gis frie tøyler og som bidrar til å uthule demokratiet.

Stein Reegård, tidligere sjefsøkonom i LO, har uttalt at regjeringen legger seg på rygg for ESA. Regjeringen vil privatisere og gjøre det vanskeligere å drive med offentlig drift, alt for å blidgjøre ESA.

EU sitt tjenestedirektiv (sikre det felles marked for tjenester innenfor EU/EØS) har visstnok vært med oss siden 2006, men det sted en oppdatering av direktivet nå i +/- 2019. Enkelte frykter at Europakommisjonen (ESA) / EU-kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet i en lang rekke saker pga. justeringene. Landenes suverene rett til nasjonal lovgivning reduseres eller strupes, da EU-kommisjonen gis myndigheter til å overstyre nasjonale regler. Meldeplikt etc. innføres, og til syvende og sist får kommisjonen det siste ordet. Det er ytterst betenkelig hvor mye makt ikke-folkevalgte byråkrater i EU får over land slik som f. eks. Norge.

Et annet område Norge avstår suverenitet på er innenfor personvern (GDPR, personvernforordningen). En “bivirkning” av EUs nye personvernregler er nemlig at EU kan få makt over Norge i personvernsaker. Det skal opprettes et europeisk personvernråd som kan fatte bindende vedtak som angår Norge (EØS), og hvis Datatilsynet ønsker å klage på vedtakene er det EU-domstolen som blir ankeinstans. Ifølge Justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) beskrives maktoverføringen til EU som “lite inngripende”.

EU motarbeider direkte og indirekte demokrati, selvstendighet, et trygt arbeidsliv og gode velferdstilbud i Norge. Stadig nye direktiver tres ned over vårt land som kan bidra til å fremme sosial dumping, arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet, svekke norske velferdsgoder, redusere norsk selvråderett og undergrave fagbevegelsens betydning. Vanlige arbeidere kan oppleve usikkerhet og utrygghet i sitt hverdagsliv. EU framstår mer og mer som en føderal superstat for Europa enn “kun” det opprinnelige fokuset på de fire frihetene (frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer).

 

Nyliberalismen har blitt den nye troen og guden for enkelte. Frikonkurranse og klokketro på markedets muligheter regjerer. “Uvesentligheter” slik som menneskerettigheter, likhet, rettferdig fordeling av goder, trygt arbeidsliv med fagbevegelse, velferd, miljøvern, bærekraft etc. skal nedprioriteres. Det frie markedet og markedskreftene skal styre alt, og man trør gjerne over lik underveis.

Det kan virke som om markedsliberalistene virkelig står på for å få solgt Norge bit-for-bit til den internasjonale storkapitalen og de store privateide multinasjonale selskaper (konserner, foretak). Å dyrke globalismen kan se ut for å være viktigere enn den norske arbeiderklassen, det norske folket, Grunnloven, det norske og landet Norge.

Sosialdemokrati – som til tider har stått sterkt i Norge – og EU/EØS er to motpoler. I EU og EØS er det nyliberalismen eller markedsliberalismen som gjelder (innebygd i systemet). Sterkt offentlig sektor og offentlige velferdsgoder står ikke sterkt i EU. Den norske modellen ønskes nok nedbygd av EU, og EU kan enkelt og greit være en trussel mot Norge og det norske.

Og tydeligvis skal enda mer makt havne i hendene på EU. EUs prosedyreforordning er på vei inn i norsk lovverk våren 2019. Mer og mer makt og myndighet havner i Brussel.

 

Denne overføringen av suverenitet og makt til EU / EØS ser aldri ut til å ta slutt. Det er nå snakk om en meldeplikt til EU for politiske vedtak som fattes av norske kommuner, fylker og Stortinget. EU og ESA kan på sin side stoppe norske lovlige politiske vedtak før de blir endelig fattet / gjennomført.

Enkelte hevder at dagens EØS-avtale skaper større sosiale forskjeller, kan bidra til sosial dumping og åpner opp mulighetene for aggressiv skatteplanlegging. EØS-avtalen er videre den direkte årsaken til vindkraftverk med lugubre eierstrukturer, dyrere strøm og tvungen privatisering med anbud og konkurranser.

Spørs om Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov, den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991, har / hadde rett:

• “The EU is the old Soviet Union dressed in Western clothes”

Kunne Norge ha vært helt på utsiden av EU/EØS? Ja, det burde ha vært mulig. Jf. den pågående Brexit-prosessen i Storbritannia, og Sveits som har valgt fra dag en å stå på utsiden. Selv om man ikke er del av samarbeidet kan nødvendige avtaler (handelsavtaler m. m.) bli inngått med unionen og andre land. Det er fullt mulig å overleve uten å være del av EU/EØS, selv om næringslivstopper og sentrale politikere prøver å overbevise oss om at dette hadde vært kroken på døra for næringslivet.

Ifølge kilde på Facebook betaler Norge ca. 8,5 milliarder kroner pr. år til EØS og EU. Ikke akkurat noen liten medlemskontingent.

Kommunereformen- og regionreformen har gitt oss store / større regioner (fylker) og færre kommuner. Noen hevder at dette er en naturlig og villet skritt på veien mot Europas Forente Stater i regi av EU i nærmeste framtid. Konspirasjonsteorier eller fakta, ikke vet jeg!

Brexit-prosessen, ja. Theresa May er nå eks-statsminister i Storbritannia, mens Boris Johnson har tatt over. Theresa lyktes ikke med å komme i mål med Brexit, og nå er det nestemann som tar over stafettpinnen med å få dette til. Boris Johnson har sagt klart og tydelig at landet skal forlate unionen (EU) 31. oktober 2019, uavhengig om de får til en avtale eller ikke med EU. Britene gikk formelt ut av EU 31. januar 2020, men først 24. desember 2020 meldes det om enighet om en handelsavtale mellom EU og Storbritannia gjeldende fra 1.1.2021.

 

Om Brexit desember 2019:

• VG: Brexit-plan med stram frist vedtatt med stort flertall

Etter litt om og men – fram og tilbake med avtaleforhandlinger mellom Storbritannia og EU – er Storbritannia endelig helt ute av EU (pr. 01.01.2021). Kanskje burde Norge ha lært av Brexit, og fulgt etter ut av EØS?

EFTA må heller ikke glemmes! Det europeiske frihandelsforbund (EFTA=European Free Trade Association), “konkurrenten” til EU, har følgende land som medlemmer: Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Tidligere var det flere medlemsland, men mange har valgt å gå over til EU. Uansett jobber også EFTA med diverse handelsavtaler, hvor handelsliberalisering er tingen. Samme kritikk kan rettes mot EFTA sine avtaler som tidligere nevnte frihandelsavtaler.

Frihandel kontra proteksjonisme

I denne artikkelen har jeg uttrykt en god del skepsis til en del internasjonale handelsavtaler samt EU. Jeg har ingen tro på proteksjonisme eller planøkonomi, men til tider synes jeg markedsliberalismen slippes litt for mye til i fri dressur.

Jeg mener at man bør ha en del internasjonale handelsavtaler og mye frihandel uten masse handels- og tollbarrierer, men det må samtidig være mulig med nasjonale og demokratiske reguleringer av handelen. Avtaler der tilnærmet all makt gis til multinasjonale konsern er ikke særlig ønskelig sett med mine øyne. Det politiske demokratiet og nasjonalstatenes suverenitet bør vernes.

Kunnskaper fra sosialøkonomien eller samfunnsøkonomien kan dras inn i diskusjonen. Blant annet kan Adam Smith (Nasjonenes velstand m. m.) nevnes. Han var ikke særlig positiv til monopoler, forbud og tollmurer. Han mente i grove trekk at den (markedets) usynlige hånd skulle styre handelen, også over landegrensene. Relativt åpne markeder vil gi økt/høyere velstand enn proteksjonisme eller merkantilisme. Arbeidsdeling, frihandel, spesialisering og kapitaloppbygging er naturlig innenfor hans univers, altså markedsliberalisme.

Proteksjonisme eller merkantilisme kan slå ille ut i form av økonomiske tilbakeslag, som igjen går utover den globale økonomiske velstanden. F. eks. Donald Trump, USA sin president, tror ikke på frihandel og internasjonale avtaler. Hans politikk kan fort slå tilbake som en boomerang som gir landet utfordringer.

I tillegg til Adam Smith kan David Ricardo og teoriene rundt komparative fortrinn nevnes. For helheten vi det være fordelaktig med fordeling av handel og produksjon mellom ulike land i stedet for at et enkelt land gjør alt selv.

Jeg er ingen motstander mot frihandel, men litt reguleringer og styring må til. Det er ikke greit at bukken passer havresekken, dvs. at multinasjonale konsern gis all makt uten muligheter for demokratiske beslutninger for å regulere handelen når dette er påkrevd (nasjoners ve og vel, arbeidsmarkedet, miljøet osv.). En del av de presenterte internasjonale avtalene er alt for ensidige i favør for de store og mektige multinasjonale selskapene som kun tenker profitt. Selv om Trump går for lang andre vei, har han noen gode poeng med sin nye politikk.

 

I starten av år 2024 er det vel følgende relatert til EØS/EU som står på blokka:

• Energipakke 4 (ACER)
• Bygningsdirektivet
• Avløpsdirektivet

Så lojale som våre regjerings- og stortingspolitikere er mot EU/EØS trenger man vel ikke å lure på hvordan det vil gå. Alt vil vel gå gjennom og bli vedtatt / godkjent av Norge, i og med at det kommer fra heltene i Brussel. Å tekkes EU er viktigere enn å tenke på den norske befolkningens ve og vel!

Andre organisasjoner og allianser

Ok, litt på siden av denne artikkelens tema: NATO. NATO er som kjent en forsvarsallianse, hvor bokstavene er forkortelse for “North Atlantic Treaty Organization”. NATO er ingen frihandelsavtale, men har med forsvar og militære operasjoner å gjøre. Medlemmene av NATO er diverse europeiske land samt USA. Enkelte er ikke noe videre begeistret for at Norge er medlem av NATO, og slike krever “Norge ut av NATO”. Selv anser jeg det vel helst som et nødvendig onde at vårt land er medlem av akkurat NATO, selv om jeg selv er en pasifist og militærnekter.

OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development), på norsk “Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling“: Ifølge blårussen av noen økonomer i denne internasjonale organisasjonen bør Norge kutte (kraftig) i offentlig sektor og i trygdeytelser. OECD advarer Norge også om at det må være slutt på og ikke er rom for nye dyre velferdsreformer i landet Norge. Uttalelsene fra OECD er vel rene gavepakken til regjeringen og NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon).

Selv vil jeg absolutt beholde den norske velferdsstaten (og den nordiske modellen) på dagens nivå, og heller kompensere det økonomisk med mer skatt fra dem som er i stand til å betale dette. Spesielt kan det kreves innbetaling av høyere / mer skatt fra de rikeste rike. Ja, litt smårød er jeg!

Vi har og gjort oss svært avhengige av Asia, og da gjerne Kina spesielt. Nesten all produksjon av fysiske varer og produkter foregår borte i Asia. Masse IKT-løsninger utvikles og vedlikeholdes av firmaer i India. Sør-Korea er også en ganske storleverandør av diverse produkter. Dette at alt settes bort til Asia gjør oss svært sårbare, spesielt hvis en katastrofe eller krig skulle inntreffe som stopper forsyningene til Norge. Vi kan snart ikke produsere eller lage noe som helst selv i Norge. Spionasje er vi vel også redde for, spesielt når det gjelder Kina.

At Norge støtter De forente nasjoner (FN/FN-sambandet) er helt ok i mine øyne. Fredsbevarende arbeid og sikkerhet – samarbeid og fred – har absolutt noe for seg, og likeså menneskerettigheter. Verdens helseorganisasjon (WHO) er også en sentral del av FN. Byråkrati og ineffektivitet er imidlertid noe ødeleggende for FN-systemet.

OSSE / OSCE (“Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa”, “Organization for Security and Co-operation in Europe”) kan også nevnes blant de internasjonale organisasjonene. OSSE er en sikkerhetsorganisasjon som fokuserer på konflikthåndtering (hinder at konflikter oppstår, megler i konflikter og gjenoppbygging etter at en konflikt er avsluttet). En slik organisasjon kan det være stort behov for, da det innimellom oppstår alvorlige konflikter som alle er tjent med en (kjapp) løsning på.

Om enn ikke direkte aktuelt for Norge sin del: BRICS-samarbeidet/gruppa (Briks på norsk) kan også nevnes, hvor B står for Brasil, R for Russland, I for India, C for Kina (China) og S for Sør-Afrika. Fra 1.1.2024 utvides alliansen eller samarbeidsforumet / blokken til å også omfatte Saudi-Arabia, Etiopia, Argentina, Egypt, Iran og De forente arabiske emirater. BRICS framstår som en økonomisk allianse m. m. som utgjør en aldri så liten motpol til tilsvar samarbeider i Europa og USA.

Ja til internasjonalt samarbeid, nei til overnasjonalt samarbeid

Ja takk til enda mer utstrakt internasjonalt samarbeid, men samtidig nei takk til mer overnasjonalt samarbeid. Lenge leve nasjonalstaten Norge og sunn nasjonalisme.

Det er en nødvendighet og et sterkt ønske fra min side om at Norge har et utstrakt internasjonalt samarbeid. Imidlertid bør ikke dette samarbeidet gå ut over nasjonalstaten Norge. Mer overnasjonalt samarbeid (maktovertakelse) – hvor makta flyttes ut av Norge, gjerne på udemokratiske hender – støtter jeg definitivt ikke.

Demokratisk styring av nasjonalstaten Norge ønskes beholdt, ikke minst for å beholde en velfungerende og omfordelende velferdsstat.

Kloke ord skrevet om dette i følgende innlegg:

• Agenda Magasin (Anne Beathe Tvinnereim, Sp): Mer internasjonalt, men mindre overnasjonalt samarbeid

Offentlige anskaffelser og byråkrati

Muligens et tema litt på siden av artikkelens hovedtema. Velger likevel å si noen ord om saken og ha det med som et eget punkt i denne artikkelen.

Dette med offentlige anskaffelser har blitt kraftig byråkratisert i de senere år hvis jeg skal få si min ærlige mening. Nok en gang er det EU/EØS som har kommet med regler som Norge har tilpasset seg til.

Hvis det er snakk om større innkjøp over gitte terskelverdier må man gå ut på anbud etter gitte regler. Konkurransegrunnlag må utarbeides, anbudet må kunngjøres i Doffin (eventuelt i hele EU/EØS), konkurranse må gjennomføres, protokoll må skrives, det må tenkes og vurderes rundt kvalifiseringskrav og tildelingskriterium, vekting må bli foretatt, alle valg som foretas må dokumenteres og begrunnes godt og til slutt blir kontrakt skrevet og fulgt opp.

Ideen med anskaffelsesreglene er selvsagt å unngå korrupsjon og kameraderi. Man vil unngå at lite gode innkjøpsavtaler blir inngått med “bestekompisen”. Via gjennomføring av en åpen prosess hvor ulike aktører kan presentere sitt tilbud/anbud skal man sikre seg at best mulig betingelser har blitt oppnådd (fordelaktig pris osv.) for oppdragsgiver.

Prosessen rundt offentlige anskaffelser kan fort bli en tidkrevende affære. Mye byråkrati og “papirarbeid”, og det er slettes ikke sikkert at innsatsen står i stil med resultatene som oppnås. Sluttresultatet blir ikke nødvendigvis bedre selv om en omstendelig anbudsrunde kjøres.

Avsluttende kommentarer

Det er gode argumenter for å kunne hevde at det globale handelsregimet blir stadig mer og mer udemokratisk. Folkets interesser (den vanlige innbygger eller borger) ofres for “elitens” interesser (multinasjonale selskaper og de rike). Økonomi og kommersielle næringslivsinteresser vektes viktigere enn helse, miljø, rettigheter til arbeiderne og rettferdighet.

Jeg har liten tro på at proteksjonisme og isolasjon er veien å gå, men enkelte av dagens og morgendagens handelsavtaler går litt vel langt andre veien. For mye makt gis til det private næringslivet på bekostning av det politiske og folkevalgte demokratiet. Kanskje er det på tide å roe litt ned på tempoet rundt globalisering og privatisering?

Demokrati bygger på åpenhet og gjennomsiktighet i politiske prosesser. Nye udemokratiske avtaler (delvis hemmeligholdes, lukkede prosesser) som innføres ser ut til mer og mer å gå i disfavør for vanlige borgere/innbyggere. På den annen side vil de store multinasjonale selskapene tjene på dem.

På det økonomiske området må det være greitt med litt norsk kollektivisme, nasjonalisme og proteksjonisme.

At multinasjonale selskaper skal få overta styringen av Norge på bekostning av demokratiet og folkestyret er betenkelig! Jeg ønsker ikke en slik utvikling og håper at avtalene blir stoppet før de blir innført. Å reversere avtalene etter innføringen vil være vanskelig hvis ikke umulig pga. bestemmelser i enkelte av avtaletekstene som hindrer brudd av eller reversering av inngåtte avtaler.

Lenker:

• Dagbladet: Her må noen ha sagt “Føkk de ufødte; hva har de noensinne gjort for meg?” (Knut Nærum omtaler TTIP og TiSA)
• Attac Norge | Fra global ulikhet til global rettferdighet
• Attac Norge: Hva skjer med TTIP og TISA?
• Attac Norge: Handelsavtaler: Spillet er i gang (TTIP, TISA, CETA og TPP)
• Attac Norge: Presser på for nye demokratibegrensende regler i WTO
• Attac Norge: Tolv grunner til å gå imot e-handelsreglene i WTO
• Attac Norge: Nei til datahandelsavtalen (si nei til datamonopol)
• Attac Norge: Nå rammer Verdensbankens investordomstol Norge | For første gang i historien saksøkes staten Norge av et privat selskap i en spesiell type internasjonal domstol (ISDS-systemet) de fleste ikke engang har hørt om.
• FriFagbevegelse: Dette må du vite om TTIP og TISA
• Folkeaksjonen mot TISA: TiSA? Ein usynleg elefant i stemmelokalet
• Facebook: Gruppa Stopp TISA/TTIP
• abcnyheter.no: Greenpeace lekker hemmelig TTIP-dokument: – USA prøver å presse EU til å fjerne miljøregler i TTIP-forhandlingene
• Civita (Jan Erik Grindheim): Verdens skumleste forkortelse (TISA og TTIP)
• FriFagbevegelse.no debatt (Isabell Dahl): TISA og TTIP er keiseren i nye klær
• Regjeringen.no: Spørsmål og svar om Tisa-forhandlingene
• Nettavisen: Så mye makt har Norge gitt til EU gjennom EØS – etter at vi sa nei til EU
• ABC Nyheter: EUs prosedyreforordning på vei – regjeringen vil igjen avgi myndighet til EU
• P4: Norge best i direktiv-klassen – Norge er fortsatt flinkest i EØS-klassen på å innføre EU-regler
• State of Globe Norge: Den uhyggelige sannheten om Europas Forente Stater?
• Forskning.no (UiO): – Noreg meir uavhengig i 1814 enn i dag (2014)
• Dagsavisen: Derfor strides de om EØS-avtalen
• Steigan.no (Isabell Dahl): Tjenestedirektivet: EU-kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet
• Alternativt Forum: Dont’t look to Norway. Look to Britain! (kritisk vinkling mot EU/EØS)
• Nettavisen Økonomi: – Dere har ikke fått folkets ja til å selge nasjonen bit for bit | Ingebrigt Steen Jensens aksjon “Nei til salg av Norge” får massiv støtte
• Nei til EU
• ABC Nyheter: ACER-rettssak mot statsministeren: – Nok er nok!
• ABC Nyheter: Nei til EU får regjeringsadvokaten mot seg i søksmål: Vil ikke la domstolen sjekke om Stortinget brøt Grunnloven i ACER-vedtak
• ABC Nyheter: Gassrør og norske utenlandskabler omfavnes av EU
• TV 2 mening og analyse (Elin Sørsdahl): “– Hei, jeg kommer fra EUs hemmelige medlemsland” (les: Norge)
• Dagsavisen: Jeg er veldig glad for å slippe å kalle meg “EU-borger”
• Attac Norge: Hvem setter premissene for fremtiden?| Det du må vite om digital økonomi
• ABC Nyheter politikk: Varsko til Solberg: Frykter at meldeplikt til EU svekker lokaldemokratiet
• Gudbrandsdølen Dagningen debatt leserinnlegg (Jørund Hassel): Skal EØS bestemme i Kommune-Norge?
• Faktisk: Dette brevet viser ikke at Norge er medlem i EU
• TU kommentar (Bjørn K. Haugland): EUs “Green Deal” skal ikke bare redde oss fra klimakrisen, men også den neste finanskrisen
• Et bedre Norge.no: Hvem styrer Norge, norske velgere eller FN og EU gjennom lydige globallister på Stortinget?
• ABC Nyheter politikk: Forsker-alarm: Demokratisk problem med hemmelighold om EUs finansvedtak om Norge
• Nei til EU: EØS eller handelsavtale? (Kva risikerer me om me seier opp EØS-avtalen? Ikkje så mykje.)
• Attac: Regjeringen selger oss billig til Facebook og Google (datahandelsavtalen)
• NRK Vestland: Stortinget krev monopol for Statnett på framtidige utanlandskablar (set i praksis ein stoppar for NorthConnect?)
• ABC Nyheter: Stortinget stemte ned forslag om å stanse NorthConnect
• Klassekampen: Portugals statsminister: – Enten gjør EU det som må gjøres, ellers er det slutt: Eurosona trues på livet
• Radikal Portal: Kriseprofitørene | Oppfordrer storselskapene (multinasjonale selskaper) til å saksøke land for koronatiltak
• Nettavisen Økonomi meninger (Kjell-Magne Rystad): Koronaøkonomien: Noen få vinnere tar alt (De største vinnerne i den digitale økonomien er de store amerikanske teknologiselskapene FAANG, dvs. Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google + Microsoft?)
• NRK Ytring (Bjørn Arild Thon): Norge må ut av dragens klør (vår avhengighet av Kina bør bekymre)
• ABC Nyheter: EU-domstolen toger fram (EUs 4. jernbanepakke gir EU-domstolen myndighet på enda et felt i Norge)
• Nationen: Sp krever full sal når EUs jernbanereform behandles i Stortinget | Senterpartiet mener EUs fjerde jernbanepakke går på tvers av Grunnloven.
• ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): Mette eller Macron – hvem ville Jonas og Erna valgt? | EU står foran et historisk veivalg: Skal et gjenoppbyggingsfond på 500-milliarder euro etter corona-krisen deles ut i form av tilskudd eller lån? | To indre og vekk med nasjonalstaten?
• NRK: Norge blir medlem av FNs sikkerhetsråd
• Attac Norge: Ny handelsavtale vil gå ut over folkehelse, matsikkerhet og miljø (handelsavtale mellom USA og EU)
• ABC Nyheter: For EU er til og med Frp for strenge mot arbeidslivskrim | Solberg-regjeringen går lenger i kampen mot svart arbeidsliv enn EU-lovverket tillater, mener ESA
• ABC Nyheter: Lege-veteran fortviler: – Før EØS hadde vi statlig Medisinaldepot. Nå har vi medisinmangel | – Nå sitter de i USA og kontrollerer apoteket i Hammerfest
• VG meninger (Tone Sofie Aglen, kommentator): Har vi mistet evnen til å være fremsynte? (Salg av Norge og utenlandsk eierskap: Viktige debatter om eierskap til naturressursene er blitt spørsmål for spesielt interesserte.)
• Måløy24 debatt (Emilie Enger Mehl, SP): Nei til salg av Norge! (Viktig å sikre norsk kontroll og lokalt eierskap til jorda og skogen vår, våre naturressurser. Herre i eget hus også i framtida.)
• Aftenposten: Full stopp for regjeringens jernbaneforslag. Flertallet vil sende saken til Høyesterett.
• FriFagbevegelse: Bred oppslutning om EØS-avtalen i måling | Det er rekordhøy oppslutning i befolkningen om EØS-avtalen. 64 prosent sier at de ville stemt ja dersom det ble avholdt folkeavstemning om avtalen.
• Norad Bistandsaktuelt.no kommentar (Hege Skarrud): Alle barna trodde handelsavtalen TISA var død | … men lite visste de om at Erna hadde flere “drittavtaler” stående i kø
• Attac: Pressemelding om handelspolitikk: Regjeringa åpner for kontroversielle TISA-regler i EFTA
• ABC Nyheter kommentar: Privatisering i EØS-land: Forbudt å kjøpe mat fra egen kafé
• ABC Nyheter (NTB): Enighet om brexitavtale mellom Storbritannia og EU
• E24: Britene ut av EU | Nå kommer konsekvensene av brexit – Nesten ett år etter at britene formelt gikk ut av EU, vil de 1. januar 2021 begynne å merke de praktiske konsekvensene av utmeldingen.
• Wikipedia: Brexit
• Nettavisen økonomi: Wizz Air varsler søksmål etter norske boikotter
• Attac Norge: Regjeringas nye handelsavtaler setter fyr på demokratiet | Amazonas (Brasil) brenner og Kina lager konsentrasjonsleirer
• ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): EØS-debatt | Nå er vi i full gang med å misbruke EU-avtalen til Boris – Et livsfarlig scenario for EØS
• ABC Nyheter kommentar: “Energimarkedspakke 3” | Acer, EØS og salami-kapping av Grunnloven i Høyesterett til uka | Nei til EU anklager Stortinget for bit-for-bit-kutting av Grunnloven til fordel for EU. Var vedtaket om å overføre energipolitikk til EU og energibyrået Acer lovlig?
• Nationen debatt (Frankie Rød): En ny vei med Brexit | Vi skal ikke kopiere britenes avtale med EU, men forhandle fram noe bedre enn EØS-avtalen.
• E24: Høyesterett sier ja til Acer-søksmålet fra Nei til EU
• Nei til EU: Stor seier for Nei til EU i Høyesterett – nå skal ACER-søksmålet opp for domstolene
• Nei til EU: Nei til EU mener at avståelsen av norsk suverenitet til EUs energibyrå ACER er grunnlovsstridig. Derfor har vi gått til sak mot staten. Høyesterett starter 5. september (2023) behandlingen av saken i plenum.
• VG: Full strid mellom EU og Norge om torskekvote | Norge sier det er uakseptabelt at EU har fastsatt egne fiskekvoter i fiskerivernsonen ved Svalbard.
• Bladet Nordlys AS – Nordnorsk debatt (Christian Torseth): EØS – det motsatte av 17. mai
• VG kommentar: Norge i Kinas garn | Erna Solberg og hennes folk legger seg langflate for Kina. Igjen. Forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina kan bli et nytt eksempel på at penger vinner over moral.
• NRK Urix: G7 enige om nye skatteregler (minst 15 prosent selskapsskatt globalt): – Kan ikke støtte oss på system fra 1920-årene | G7-landenes finansministre er enige om en avtale for å skattlegge store globale selskaper. Målet er å sikre like vilkår og hindre at noen lurer seg unna skatt.
• NRK Innlandet: Fisker om frihandelsavtale: – Viktig å få den i havn | I dag la regjeringen fram handelsavtalen med Storbritannia.
• FriFagbevegelse.no: Den nye frihandelsavtalen med Storbritannia er godt nytt for norske arbeidsplasser, mener forbundsleder | Statsminister Erna Solberg kaller avtalen historisk. Bedre enn frykta, er dommen fra Anne Berit Aker Hansen i NNN.
• ABC Nyheter kommentar: Forholdet til EU: Sveits må se til å lære av Norge (Eller kanskje det var omvendt?)
• Dagbladet debatt (Hege Skarrud, Attac Norge): Frihandelsavtalen med Storbritannia | Selger demokratiet på rekordtid
• Dagsavisen debatt (Anders Thorheim og Tor Petter Ekroll): EUs helseunion til Norge | EU vil innføre en helseunion på lik linje med energiunion (ACER), togunion, finansunion osv.
• Dagbladet: Norsk militæravtale med USA: Får slakt: – Unødvendig | Avtalen er viktig for norsk sikkerhet, mener regjeringen. Samtidig innrømmer Forsvarsdepartementet at det kan bli vanskeligere å straffeforfølge amerikanske soldater.
• Tekstilforum: EU truer bunaden | Innen utgangen av 2022 vil EU at alle produkter som selges i Europa skal merkes med sitt miljøavtrykk, noe som ikke er godt nytt for den norske bunaden.
• ABC Nyheter kommentar: Ikke engang Michel Barnier finner seg i alt fra EU | Spenningen i Norge om norske eller EUs lover skal ha forrang her hjemme, dirrer også midt inne i EU.
• ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): Nå får vi EUs CBAM (“klimatoll”) på nakken også
• Digi.no: EU-forhandlere enige om historisk lov mot teknologigiganter | Skal tøyle Meta, Google, Amazon og Apple.
• Vårt Land: Fersk Vårt Land-måling: Fleire er usikre på EU-medlemskap
• ABC Nyheter: EU til angrep på nasjonal industribygging i klimaskiftet | Britene tenker som Norge: Få mye ny industri ut av det grønne skiftet. Men nei. Det går EU til angrep på i Verdens handelsorganisasjon WTO (Gatt).
• ABC Nyheter: EU-debatt i EU skjerper EU-dramatikk for Norge (EU blir enda mer overnasjonale)
• ABC Nyheter stemmer (Sjursen Skiphamn): Det er en sammenheng mellom konspirasjonsteorier og EØS-motstand
• Nationen kommentar (#Motkultur, Eva Nordlund): Høstjakta på EØS-motstandere | Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik ville hindre høstjakt på EØS-motstandere, men endte selv som jaget vilt.
• DinSide bolig: Nye EU-krav til boliger ventes før jul (2022): – Kan bety millionregning til norske boligeiere | EU er i ferd med å vedta nye krav til energieffektivisering av boliger som vil bety millioninvesteringer i oppgraderinger for mange norske boligeiere.
• Altinget: Nei til EU: Flertallet mener EU har for mye makt i Norge | Over halvparten av de spurte mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling.
• ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): Klimasmell på klimasmell for norsk industri
• DinSide Bolig: Gigantregning til boligeiere (klimakravene vedtatt av EU) | 65 prosent av boligene må oppgraderes (kostnad på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner pr. bolig)
• DinSide Teknologi: Nye EU-krav | Skaper ny hodebry for mobilprodusentene. | Nå har EU blitt enige om nye regler som vil tvinge mobilprodusentene til å utstyre produktene sine med utskiftbare batterier.
• Panorama nyheter (NTB): BRICS-landene enige om utvidelse | Brics inviterer seks nye land inn – blant annet Iran og Saudi-Arabia
• Rett24: Ni myter og sannheter om EU-byråer – og én om ACER
• NRK Vestland: Difor er Acer-debatten annleis enn andre debattar | Tidlegare olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sa ja til innmelding i Acer i 2018. Etterpå har han fått skulda for alt som er gale med norsk straumpolitikk.
• NRK Vestland: Nei til EU tapte Acer-saka også i Høgsterett | Høgsterett slår fast at Stortingets vedtak om å knyte Noreg til EUs energibyrå Acer ikkje er grunnlovsstridig.
• E24: Enstemmig Høyesterett: Vedtaket om Acer var lovlig | 17 høyesterettsdommere er enige om at Stortinget lovlig vedtok å ta Norge inn i Acer.
• ABC Nyheter (NTB mars 2024): Økende EØS-skepsis blant nordmenn i ny undersøkelse | Under halvparten av de spurte i en ny meningsmåling svarer at de ville stemt for å beholde EØS-avtalen dersom det var folkeavstemning i dag. | Også lavere EU-oppslutning enn de siste årene (26 %).
• ABC Nyheter (NTB): Dalende støtte til EØS-avtalen | EØS-avtalen taper oppslutning, samtidig som flere stiller seg positive til fullt EU-medlemskap.
• Riktig, selv om det kommer fra en tvilsomme kilde: Steigan.no (Trond Andresen): Reservasjonsretten i EØS kan og må brukes! | “Sjokkregning til boligeiere. EU-parlamentet har vedtatt klimakrav som rammer 65 prosent av norske boligeiere med en kostnad på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner.”

Strøm, strømpriser og strømkrise, hvor EU /EØS / Europa (internasjonale avtaler) i stor grad påvirker strømprisen i Norge:

• E24: Kabeltilkobling med Tyskland firedobler strømpriser onsdag | Onsdag (09.12.2020) vil den nye strømkabelen mellom Norge og Tyskland, kalt Nordlink, bli koblet til det norske kraftnettet. Dette resulterer i et kraftig prishopp på ettermiddagen.
• Dinside: Ny pristopp for strøm – kan ende med rasjonering
• Nettavisen Økonomi: Ny strømkabel til England står for 40 prosent av strømeksporten – snart skal kapasiteten dobles | Eksporten har gått for fullt samtidig som Norge har ekstrempriser og lite vann.
• Nettavisen Økonomi: Norge øker strøm-eksporten kraftig (november 2021) – nå tømmes kraftmagasinene igjen for vann
• TV 2 Nyheter: Faktisk.no: Strømprisen er ikke høy på grunn av ACER | Energibyrået ACER har lite, om noe, med den norske strømprisen å gjøre. Men kraftutvekslingen med Europa kan bidra til å gjøre prisene høyere.
• Trønderdebatt (Øyvind Strømmen): Når ACER får skulda for straumprisane er det faktisk grunn til uro
• Nettavisen nyheter: Kraft-/energikrisen: – Regjeringen er redd for EU (ifølge tidligere LO-leder Gerd Liv Valla)
• ABC Nyheter kommentar: EUs fornybardirektiv: Regjeringen somlet og somlet i kraftkrisen. Så sa EU “Hopp!”
• Dagbladet: Tørkesommeren: Krafteksporten går for fullt, trass i klaging over halvtomme magasin
• Stavanger Aftenblad leder: EU og superprofitten | Norge skal ikke betale for brannslukking i et Europa som har skakkjørt sine egne energimarkeder.
• EnergiNytt24.no: EU har ved EØS-avtalen låst Regjeringens handlekraft overfor næringslivet, naturligvis | Om strømstøtte-ordningen for næringslivet
• E24 kronikk (Kjell Roland): Kampen om kraften: Paradigmeskifte i europeisk energi | Vi kan tross den robuste vannkraften og de laveste kostnadene i Europa, ende opp med den dyreste strømmen til forbrukerne
• Nettavisen Økonomi: Stadig mer presset på strømprisene: – Vi kan ikke bare vedta hva det skal koste
• FriFagbevegelse kommentar (Jo Moen Bredeveien): Tatt av strømmen | EØS-avtalen er historisk upopulær. (De høye strømprisene er hovedårsaken.)

En verden i endring:

• Vårt Land kommentar (Emil André Erstad): Vi er kanskje trygge no, men i framtida vil nordmenn trenge Europa |Den steile motstanden mot norsk EU-medlemskap er eigentleg eit tryggleikspolitisk eksperiment for Norge.

Arbeiderpartiet er ensporet, “hjernevasket” og i lomma på industrien / næringslivet:

• Fjordenes Tidende meninger (Torbjørn Vereide): “Arbeidsplassar står på spel – Ikkje kødd med EØS”

“Gammel” artikkel fra 2013, men like aktuell i dag:

• ABC Nyheter: Juridisk brannfakkel fra jus-forsker om overføring av makt til EU: – Stortinget undergraver den norske Grunnloven