Æ er skeptisk (Rema 1000)

Google Play: Æ – Rema 1000

Rema 1000 “gnåler” i form av reklame på TV og mas i butikkene om at kundene må ta i bruk Æ. Æ er deres siste markedsføringsstunt.

Jeg er som forventet (?) svært skeptisk til nyskapningen. Rema gjør det neppe av veldedighet. Det er ganske sikkert i hovedsak kjeden og butikkene som tjener på opplegget, og ikke oss kunder og forbrukere. Kunder “bindes” og lokkes til å bruke deres butikker som sine prefererte butikker.

Det lokkes med 10 % lavere pris på fersk frukt og grønt samt samme rabatt på de 10 varene man personlig bruker mest penger på. Rabattene trekkes fra i kassa før betaling.

Masse persondata og informasjon om den enkelte persons handlemønster lagres hos Rema. Denne informasjonen om den enkeltes kjøpsadferd er gull verdt for kjeden. Løsningen truer og krenker oss kunders personvern slik jeg ser det.

Les mer 🙂

Typisk norsk og norske verdier

17. mai med norsk flagg

17. mai med norsk flagg, samt kystlandskap med hav og spredt bosetning, Vestlandet (Flatraket).

Norske verdier, typisk norsk, det norske (særnorske), norsk kultur og norsk livsstil er litt ulne, vage, upresise og små-tullete begreper hvis du spør meg. Kongeriket Norge (Noreg, Norga, Vuodna, Nöörje, Norway, Norwegen) og det norske folk lever ikke i et vakuum, noe som medfører at mye av det typisk norske har utenlandsk opprinnelse eller i hvert fall er inspirert av andre land og kulturer. Det er slettes ikke alltid vi som har “funnet opp kruttet” (noen ganger har vi hermet etter andre land!), og det er ikke alltid at norske verdier er de beste.

Det har blitt som et mantra (mal) og et prinsipp for deler av den norske befolkningen at den norske kulturarven, kulturuttrykkene, verdiene og identiteten må bevares og videreføres for enhver pris. Det genuint norske ønskes bevart, og innvandring og kulturpåvirkning utenfra er fienden. Det særnorske, rotnorske og erkenorske har blitt verneverdige forhold som må beskyttes for enhver påvirkning utenfra.

Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å “trø ned” (trå ned) andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt spesielt verneverdige? Er det i hovedsak nostalgi og “alt var bedre før”-holdning som får oss til å være så opptatt av de norske verdiene? Jeg bare spør!

Denne artikkelen prøver bare å presentere et vennskapelig og ufarlig lite skråblikk og små-kritisk blikk på Norge og det norske. Tross alt er jeg som forfattet denne artikkel / innlegget glad i landet vårt. Det er mange ting man kan takke landet og nasjonen Norge for.

Aktuelt 🇳🇴🙂: ➡️ Juni er Pride-måneden! ➡️Lokalpolitisk innspill – Flatraket. ➡️ Mye unødvendig og uakseptabelt hets og hat innenfor norske nettdebatter. ➡️ Organisasjoner som spiller på og misbruker det norske, f. eks. TV Visjon Norge. ➡️ Nettvett og bekjempelse av digital mobbing – barn og unge. ➡️ Mer om korona-pandemien / krisen i eget avsnitt (Jubileum mars 2021: Ett år med stort korona-fokus i Norge!).

Les mer 🙂

Jeg, en digital sinke!

Difi: Digital postkasse

Jeg er blant de 2,6 millionene “heldig” utvalgte nordmenn som har fått brev i posten fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). I brevet som kom pr. sneglepost (“snail mail”) ble jeg og andre minnet på om å ta i bruk (sikker) digital postkasse. Valget står som kjent mellom Digipost eller e-Boks.

Jeg er fullt klar over at det etter hvert vil finne sted en god del kommunikasjon via sikker digital postkasse (SDP), men enn så lenge velger jeg å sitte helt i ro oppå gjerdet uten å ta tjenesten i bruk. Det er ikke noe poeng for meg å stresse med å ta i bruk digital postkasse. Jeg ser rett og slett ikke helt poenget pr. dags dato med hele greia. Pr. dags dato prøver Difi med sin “markedsføring” å presentere for meg et produkt og et behov som jeg IKKE har.

Det er litt hønen og egget-situasjon. Hva skal jeg bruke postkassen til? Kommunen der jeg bor er ikke klar til å kunne kommunisere med meg via digital postkasse. Overfor staten har jeg normalt sett begrenset med kommunikasjon, og den jeg eventuelt har hatt har så langt skjedd via Altinn. Fylkeskommunen har jeg som privatperson ingen kontakt med. Kommunikasjon med bank og forsikringsselskap skjer helt fortreffelig via deres egne meldingssystemer.

Oppdatering: Jeg har for lengst kapitulert og tatt en bit av det sure eplet. Både sikker digital postkasse (Digipost) og Vipps er i bruk.

Les mer 🙂

Janteloven, (t)ja takk!

Hode og paragraf

Fantastisk i diverse sammenhenger at man har Janteloven! Enkelte har behov for å bli litt “jekket” litt ned av denne “loven”.

Jeg pleier å være kritiske og si nei til en god del ting her i bloggen. For en gangs skyld publiserer jeg en (tja) ja takk-artikkel. Imidlertid vil nok enkelte oppfatte min støtteerklæring som noe rar og sær. Jeg ønsker med denne artikkelen å støtte opp om og si et (betinget) ja (tja) til Janteloven!

Uten en viss nøkternhet og etterlevelse av Janteloven kan den enkeltes handlinger være nedbrytende for omgivelsene. Stort ego, egoisme og opportunisme kan være ødeleggende for andre mennesker. Ofte må det til spisse albuer for å komme seg fram her i livet, og dette medfører samtidig gjerne at andre delvis blir trødd ned eller går på bekostning av andres muligheter for å lykkes. Janteloven kan i en viss grad bidra til at det blir litt mindre muligheter for maktmisbruk og bruk av hersketeknikker.

Det kan være et behov for at enkelte som er høye på seg selv blir noe “jekket ned”. Her kan Janteloven bidra. Den kan fungere som et sunt korreks. Enkelte har for store tanker om seg selv, gjerne på bekostning av andre. Enkelte ser på seg selv som bedre enn andre og hevet over andre, de anser seg selv rett og slett som mer verdt enn “gjennomsnittsmenneskene” rundt seg. En realitetsorientering kan være på sin plass.

Selvsagt finnes det negative sider med Janteloven også, og noen av dem kommer jeg innom videre i denne artikkelen.

Les mer 🙂

Søppelprodukter med dårlig produksjonskvalitet

På Facebook la jeg i full irritasjon ut følgende melding 7. oktober 2016:

“Møkka lei søppel-produkter!! Denne gangen et leketøy av typen “magic ruler” eller “magic snake”. Retro-leke. Holdt ikke en hel dag før den var moden for søppelkurven (brakk, ikke mulig å få montert sammen igjen). Utrolig mange produkter i handel som holder elendig kvalitet!”

Originalen Rubik’s Snake

(For nordfjordinger: Søppelkurven er det samme som bossdunken.)

PS! Det var ikke en uvøren barnehånd som klarte å knekke leken. Det skjedde under normalt bruk foretatt av en voksen. Det var også et “kopiprodukt” (Made in China) vi fikk fatt i via en lokal lekebutikk, og ikke den originale Rubik’s Snake.

Les mer 🙂

Hvorfor må alt være så sexy?

Sexy lepper

Hvorfor må alt være så sexy? Det er slettes ikke sjeldent at man kan lese om sexy datamaskin, sexy bil, andre sexy produkter, det er sexy å gjøre ditt og datt osv.

Har vi ikke andre superlativer eller begreper å benytte oss av enn å spille på sex og det seksuelle? Å beskrive en datamaskin som sexy blir bare helt totalt feil for meg. Det er skikkelig feilaktig bruk av ordet. Det er da snakk om en ting, en maskin. Den er ikke et menneske som kan vekke følelser. Muligens er den høye bruken av ordet sexy et tegn på dårlig oppfinnsomhet og ordforråd blant dem som bruker ordet i tide og utide?

Sexy meg her og der. Dumpet over en artikkel om teamet hos avisen Vårt Land. Tar med meg noen sitater fra denne artikkelen i fortsettelsen da artikkelforfatteren virkelig har truffet spikeren på hodet rundt det jeg tenker om denne saken og temaet.

 

Les mer 🙂

Ikke følg drømmen din!

Konsert og scene

Jeg dumpet over en kommentar skrevet av Aslak Sira Myhre i “Nye meninger”, Dagsavisens side for kommentarer, analyser og debatter. Tittelen er “Ikke følg drømmen din!” Hans oppfordring er: “Har du unger, vær så snill: Ikke råd dem til å følge drømmen.”

Kommentatoren sier følgende til dette å følge drømmene sine: “Det er på grensa til djupt umoralsk å be folk om følge drømmene sine. Vi drømmer altfor likt, og altfor egoistisk.” Å følge drømmene kan bli dypt individualistisk og egoistisk livsførsel.

De unge utsettes på nettet for “en orgie i selvhjelpsider, karriereråd, billig livsfilosofi og New Age” som støtter opp under drømmen. Filosofien er at den enkelte ikke er alminnelig, og du fortjener å bli sett.

Les mer 🙂

Biltester – hva er vitsen?

Bil (tegneserieutseende)

Hva er vitsen med biltester i motorblader og på nettet? Slike tester blir alt annet enn objektive. Dette med smak innenfor valg av bil går mye på følelser og ikke på rasjonelle argumenter og argumentasjon. Smak og behag og personlige subjektive preferanser kan vanskelig diskuteres eller måles på noen god og objektiv måte.

Hvorfor kom jeg på ideen om å legge inn dette blogginnlegget. Jo, jeg leste nok en gang en sammenligningstest mellom en Toyota-modell og en bil fra et helt annet merke. Denne gangen var det vel snakk om Ford Mondeo mot Toyota Avensis. Toyota fikk det glatte lag med årlig score / terningkast.

Les mer 🙂

Militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret

Nei til våpen

Artikkelens tema: Noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Som tidligere militærnekter og pasifist har jeg gjort meg noen tanker rundt disse temaene.

Med dagens system for sesjon og førstegangstjeneste er det ganske enkelt å slippe unna militærtjeneste. Slik var det ikke for noen år siden. Selv hadde jeg en ganske knotete vei å gå for å slippe unna militæret.

Ja, jeg har vært og er en person som ikke ønsker å tjene fedrelandet Norge med våpen i hånda (pasifist). Å gjennomføre førstegangstjeneste i militæret med våpenbruk var aldri aktuelt for meg. Enkelte vil nok kalle slike som meg for landssvikere. Dem om det!

Jeg nektet på midten av 1990-tallet å avtjene militærtjenesten. Dette medførte politiavhør der det skulle avgjøres om jeg hadde godt nok nektingsgrunnlag. Jeg fikk innvilget fritak fra militærtjeneste på pasifistisk grunnlag, og jeg ble overført til sivil tjenestegjøring.

Først var jeg sivilarbeider i ca. 14 måneder (1996-1997), hvor tjenesten ble innledet med deltakelse i flere uker på forskolen for sivile tjenestepliktige på Hustad Leir. Selve siviltjenesten ble avtjent på et skolebibliotek i Egersund.

Etter fullført siviltjeneste ble jeg innrullert i Sivilforsvaret, og også her var det først opplæring før tjenestegjøring. Jeg måtte gjennomgå opplæring i noen uker på Sivilforsvarets skole Jæren, Vagleleiren. Deretter ble jeg en del av sanitetsgruppa til FIG Egersund (FIG = Fredsinnsatsgruppe), Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Av grunner som jeg snart kommer tilbake til ble mitt opphold som “stridende” i sivilforsvaret relativt kortvarig.

I fortsettelsen av denne artikkelen skal jeg komme med noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Det blir en kjapp gjengivelse av min historie og mine erfaringer rundt de nevnte temaene. Les gjerne videre hvis du finner temaene interessante (JA, det er litt “sært” det jeg denne gangen skriver om!)!

Les mer 🙂

Superkjendiser: For noen dårlige forbilder!

Konsert og scene

Det er mange ulike (super)kjendiser, helter, artister, filmstjerner, idrettsstjerner og idoler til enhver tid, og da gjerne spesielt med ungdomsgenerasjonen som sin målgruppe/publikum. Ofte blir det til at slike kjendiser mer eller mindre blir sett opp til og “dyrket” som helter eller nesten som “avguder”.

En del av artistene og superkjendisene er dårlige forbilder eller rollemodeller for sitt ungdommelige publikum. Livsførselen tyder på dårlig moral og liten bevissthet rundt hvor stor påvirkningskraft de har. Rosabloggere sies ofte å være influensere (influencere => påvirkere, opinionsledere), men også andre typer kjendiser har denne rollen.

Noen forhold som kan gjøre kjendiser til dårlige rollemodeller, og da gjerne spesielt overfor barn og unge: Misbruk av alkohol, narkotika, annen rus, råkjøring, økonomisk snusk, vold, overgrep, andre kriminelle handlinger, ekstrem arroganse, egoisme, uforskammet / brautende (frekk) oppførsel, stygt språk m. m. Showbiz er ikke bare-bare, og kjendiseriet har sine problematiske sider.

Det finnes ulike typer kjendiser innenfor flere ulike bransjer, hvorav jeg ønsker å kommentere følgende:

Les mer 🙂

Stopp TISA/TTIP – andre handelsavtaler, EU/EØS

Stopp TISA/TTIP

Stopp TISA (Trade in Services Agreement) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership)! Den internasjonale frihandelsavtalen TISA for tjenester (servicenæringer) og frihandelsavtalen TTIP mellom USA og EU for handel- og investeringer er ikke ønskelige sett fra mitt ståsted. Min skepsis mot EU (og delvis EØS) er også noe økende.

Ja til demokrati og folkevalgte, nei til at storselskapene (pengemakta) mer eller mindre får styre fritt vår hverdag og framtid. Det kan til tider bli litt vel mye globalisering.

Les mer 🙂

USA er IKKE et land jeg ser opp til!

USA

USA: In God we trust – God’s Own Country – God bless America!

Det finnes mange nordmenn som har USA (Amerikas forente stater, United States of America) som et ideal eller forbilde. Jeg er ikke blant dem som deler dette glansbildesynet på USA. For meg er USA rett og slett et land som jeg ikke ser opp til eller beundrer!

Jeg stiller meg følgende spørsmål: Er USA et demokratisk land i realiteten? Er det noen som helst grunn til å være stolt over den skjeve fordelingen av makt og penger i landet? Er det noen grunn til å se opp til dette landet i det hele tatt? Fungerer i praksis den amerikanske drømmen, eller hvor realistisk er den? Har alle landets innbyggere gode liv? Landet framstår som høyst splittet og polarisert.

I tillegg har de hatt litt av en president i fire år (januar 2017-januar 2021) – ikke positivt ment – i form av mannen (“idioten”, “dusten” og mannen med “lav dugelighet”) Donald John Trump.

Donald Trump-stoff flyttet over til egen artikkel: “Eks-president Donald Trumps USA”.

(Men det blir selvsagt også igjen noen rester etter Donald i denne artikkelen, da han har satt sine sterke og negative spor i USA.)

Les mer 🙂

Støtte- og protesterklæringer – for lite kritiske

Facebook og sosiale medier. Kilde: Pixabay.

Dagens påstand fra undertegnede: Enkelte personer/folk er alt for lite kritiske til hvilke støtte- og protestgrupper på Facebook og underskriftskampanjer de engasjerer seg i. Det er vel og bra å være engasjert, men når fakta ikke får plass og synsing og feilinformasjon styrer agendaen blir det ganske så feil. Mangel på kritisk sans til det som presenteres på nettet kan fort føre til galne konklusjoner og ubegrunnede støtte- eller protesterklæringer.

Det finnes masse støtte- og protestgrupper på Facebook og andre sosiale medier for alskens formål og (enkelt)saker. Likeså er det mange pågående underskriftskampanjer til enhver tid. Ofte presenterer disse gruppene og kampanjene ikke den reelle sannhet. Virkeligheten blir gjerne forenklet, det er lite rom for nyanser og vital faktabasert informasjon utelates i sakspresentasjonene. Det er lite rom for å sjekke fakta, og ingen motforestillinger eller motargumenter presenteres.

Les mer 🙂

Tidsklemma, et oppkonstruert problem?

Stress og tidsklemma

Det har i de senere år vært en del snakk om den “populære” tidsklemma. Tiden strekker ikke til. Mye skal gjøres og tiden strekker ikke til. Stress, mas og kjas er hverdagen for mange.

Mye skal gjøres og døgnet har simpelthen ikke nok antall timer. Man blir trøtte og slitne av å stresse på, og enkelte opplever å bli utbrent og/eller møter den berømte veggen.

Etter mitt syn er hele tidsklemma et oppkonstruert problem. Det er våre egne valg som gir oss problemer med tiden. Vi har kortere arbeidsuker enn våre forfedre hadde, og generelt sett har vi mye fritid å ta av vi som bor her i Norge.

Les mer 🙂

Kommunereformen – på godt og vondt

Kommunereformen

Selvsagt har jeg noen meninger rundt den forestående kommunereformen (bokmål) eller kommunereforma (nynorsk). Både som kommunalt ansatt og som samfunnsengasjert person har jeg gjort meg noen tanker. Fra og med 1.1.2020 blir det endringer i både kommune- og fylkeskartet, hvor antallet enheter blir noe redusert pga. sammenslåinger.

I utgangspunktet har vi muligens litt for mange (små)kommuner i vårt lille land, og også noen kunstige kommunegrenser enkelte steder. Kommunekartet er nok ikke helt tilpasset dagens virkelighet og terreng enkelte plasser. Dagens kommunestruktur (og fylkeskommunestruktur) er tilpasset tidligere tider hvor vi ikke hadde dagens infrastruktur. Økt antall biler og bilbruk samt bedre og flere veier har gjort oss mer mobile og tilgjengeligheten større. Digitalisering og elektroniske tjenester på nett har gjort at behovet for fysisk å oppsøke “kommunen” for mange er mindre enn før. Å slå sammen enkelte kommuner kan dermed være naturlig og fornuftig for å tilpasse seg dagens virkelighet. Barnehager, skoler, eldreboliger og basis helsetjenester må man ha der folk bor (relativt nærme), men om det er noe avstand til et fullspekket rådhus er ikke fullt så krise.

Imidlertid synes jeg det kan virke som om regjeringen driver et råkjør for å TVINGE (mer med tvang enn frivillighet!) kommuner til å slå seg sammen til (for) store enheter. Mantraet er at store kommuner blir mer robuste og bedre kommuner for framtida. Bare kommunene blir store nok blir visstnok alt bra. Robuste kommuner, stordriftsfordeler, kvalitet, effektivitet og produktivitet er fine honnørord som brukes om store enheter. Inntektssystemet for kommuner legges også om for å premiere større kommuner.

Selv er jeg noe skeptisk til kommunereformen og oppnåelsen av ønskede gevinster, og begrunnelsen følger nedenfor!

Les mer 🙂

Jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet

Freia påskeegg med palmeolje, ja takk 🙂🥚!

Freia påskeegg

Jeg lar meg ikke stoppe av en (useriøs) rosablogger eller influenser, uavhengig av vedkommendes høye popularitet! Det ble en del mediaoppslag mars 2015 etter at en visstnok kjent (oppkomling av en) rosablogger (nå eks-blogger) – Sophie Elise Isachsen – skrev om bruken av palmeolje i Freia påskeegg, etterfulgt av enkeltes boikott av produsenten og eggene! Jeg velger å nyte Freia sine påskeegg med god samvittighet – eller med verdens beste samvittighet, faktisk.

Ifølge reklamen til Freia (Mondelez Norge AS): “Freia Påskeegg er deilig melkesjokolade fylt med melkekrem.” Kritikken går på bruken av palmeolje i sluttproduktet. Ifølge produsenten er palmeoljen en sentral ingrediens i produktet som det ikke finnes noe fullgodt alternativ til. Oljen har stor betydning for skillet mellom hardt skall (sjokoladen) og mykt innhold (melkekremen).

At en naiv og “blond” rosablogger langer ut mot påskeeggene er ikke særlig troverdig. Slike rosabloggere er jo ikke akkurat særlig miljøvennlige i sin livsførsel. Hyppige innkjøp, mye bruk og kast, dobbeltmoral, høyt forbruk, shopping som livsstil, sydenturer med forurensende flyreiser, masse miljøfiendtlige kosmetikkprodukter osv.

Oppdatering pr. februar 2021: Joho, og “Oh Yes”. Kalenderen viser 10. februar 2021, og årets (sesongens) første påskeegg er inntatt. Det blir nok flere! Påske 2021 virker det som om det (heldigvis!) er helt andre ting som opptar folket enn palmeolje eller ei i Freia påskeegg. Eggene er på plass i butikkene i god tid før påske, ca. 2 måneder før høytiden på disse breddegrader. Eggene har god smak og med palmeolje som en ingrediens. (Men nytt i 2021 er at engangsskjeer ikke følger med oppi eskene.)

Les gjerne også: “God kristen påske?!?” og “God påske anno 2021!“.
Les mer 🙂

Nett-troll og hatefulle ytringer

Diskusjon forbudt!

Jeg har med interesse fulgt med i diverse debatten om nettroll, hatytringer på nett, hatprat, nettmobbere, netthets, trusler og at det generelt er et hardt debattklima på nettet inkludert i sosiale medier. I enkelte diskusjonsforum og i kommentarfeltene under innlegg/artikler i blogger og i nettaviser kan det ofte bli mye kloakk. Det er sjelden jeg orker å lese kommentarfeltene til artikler jeg har lest i nettaviser m. m. pga. alle usaklighetene som finnes slike steder. Spesielt kristenhatet – hatet blant kristne – er noe spesielt, da det bryter helt med den kristne logikken og troen.

I stedet for å diskutere det egentlige teamet kan det bli mye flisespikking rundt ting som har lite eller ingenting med saken å gjøre. Enkelte er mer opptatt av å “ta” meddebattantene enn å være saklige og temafokuserte. Personangrep, hatefulle ytringer, uberettigede utskjellinger, avsporinger og nettmobbing blir resultatet i stedet for saklige diskusjoner og konstruktive meningsutvekslinger. Spesielt blir visstnok mange unge kvinner (“feil kjønn”), gjerne med minoritetsbakgrunn, utsatt for mye sjikane og hets. Ikke alle ilegges like høy troverdighet.

Det finnes mange der ute som driver med det som kalles for trolling. Selv kan jeg være ganske kvass i mine egne meninger, men jeg mener selv at jeg prøver å forholde meg saklig og at jeg er mer opptatt av sak enn å drive med personangrep. Temaet som blir debattert er det interessante, ikke å ta andre deltakere i diskusjonen eller å tillegge andre personer meninger de ikke måtte ha.

Les mer 🙂

Jeg hater idrett og sport!

Sport/idrett

Jeg tar sjansen på å proklamere følgende: “Jeg hater idrett og sport!”. Spesielt gjelder dette for organisert idrett på høyere nivå (elite-, topp-, profesjonelt nivå). Idretten innehar en del uetiske sider som jeg ikke vil støtte opp om, f. eks. bruk av dop, vanvittige pengesummer involvert, heltedyrking, pampestyring av idrettsledelsen, manglende etikk og moral m. m.

Jeg har selv ikke gått helt fri fra personlig sportsutøvelse. En kortere periode drev jeg med dykking og jeg var også en ganske aktiv turrittsyklist i noen år. Breddeidrett kan være helt ok det. Det er spesielt utøvelse på høyere plan jeg er skeptisk til.

Ut fra kjønn og alder (“mann i sin beste alder”) burde jeg ha vært interessert i å se sport på TV. Det er jeg ALTSÅ IKKE! Jeg er ikke det minste interessert i å følge med på sportssendingene på TV. Tvert imot kaller jeg slike sendinger for alvorlige fargefeil (grønn fargefeil for fotball eller hvit fargefeil for ski) på TV som jeg prøver å unngå.

Les mer 🙂

Fordummende journalistikk

TV, avis og radio

Jeg blir til tider lei av den tabloide nyhetsstrømmen fra våre medier (både TV, radio, aviser og nett). Journalistikken virker litt fordummende på meg som tilhører. Pressen og mediene regnes for å være den fjerde statsmakt, så det hviler i utgangpunktet et tungt ansvar på deres skuldre. Dette ansvaret tar de av og til litt for lett på etter mitt syn.

For tiden er det også på mote å kalle alt vi ikke liker av nyheter for falske nyheter (“fake news”). Til tider “fortjener” mediene og journalistene en del kritikk, men det blir litt vel enkelt å bruke trumfkortet falske nyheter.

(Re-publisering / resirkulering av tidligere skrevet artikkel. Utvidet med nye momenter etter den siste tids opplevelser og erfaringer. Artikkel første gang publisert 3. oktober 2012.)

Jeg skal nedenfor prøve å begrunne min kritikk.

Les mer 🙂

Dårlig standard og service på norske hoteller

Et hotellrom med lavere standard.

Med fare for å generalisere da jeg i hovedsak kun har testet ut et mindre utvalg av overnattingsplasser i forbindelse med reise / ferie på Vestlandet og Sør-Vestlandet:

En del norske hoteller holder for lav kvalitet og standard i forhold til sitt prisnivå samt betegnelsen “hotell” (og fjordhotell / høyfjellshotell). I stedet for å kalle seg hotell burde de ha brukt andre betegnelser slik som gjestgiveri, motell, B & B eller tilsvarende.

Ofte må man betale ca. kr 2.000,- +/- for et standard dobbeltrom på et norsk hotell. Til denne prisen forventer jeg at rommet og hotellet for øvrig holder en standard minst den man har hjemme til hverdags. Helt ideelt bør en hotellovernatting gi det lille ekstra, en liten følelse av luksus.

Les mer 🙂

Dårlig kvalitet og betjeningsvennlighet på barneutstyr

Jente i huske

Mai 2013 ble vi “brått og brutalt” kastet inn i rollen som småbarnsforeldre. Dette har medført at jeg har fått et nytt irritasjonsmoment i hverdagen: Relativt høy pris, men likevel dårlig kvalitet og dårlig betjeningsvennlighet på barneutstyr.

Vi kjøpte blant annet en barnevogn (sportsvogn) som vi trodde skulle være av god kvalitet. Den kostet noen tusen, men vi valgte ikke den mest moteriktige og “kule” vogna da mote, image og status betyr lite for oss.

Denne vogna begynner å bli ganske så slitt både i stoffet og ikke minst i alle regulerbare ledd. Vogna holder nok så lenge vi trenger den til Kristiane Marie, men den kommer til å være såpass slitt og ødelagt at vi ikke kan gi den videre til andre som måtte trenge bruktvogn. I “gamle dager” var det vanlig at en barnevogn både holdt 1, 2 og 3 unger, men dette er tydeligvis ikke tilfelle med dagens produkter.

Les mer 🙂

Facebook på godt og ondt

Facebook

I en kort periode var jeg medlem av gruppa “Vi som har eller skal adoptere fra kina” (lukket gruppe). Dette medlemskapet fikk meg til å bli enda mer bevisst på hvor overflatisk det som har med Facebook (og andre sosiale medier) er.

Gruppa utviklet seg til å bli en ren skryteplass. Masse fine bilder av barn som har blitt adoptert fra Kina. Fint og flott det, men det ble rett og slett litt for mye skrytealbum og ikke en gruppe for seriøse diskusjoner. Det ble også litt for mye skryt av 72-timersprogrammet for adopsjon (“barn med spesielle behov”) som sentrale talspersoner har benyttet seg av, mens vi andre som har stått i LANG kø for “normal” tildeling (opptil ca. 7 år) nesten ble latterliggjorte.

Forsøk på seriøse diskusjoner ble enten tiet i hel eller innleggene “forsvant” (ble fjernet av gruppas administrator?).

Les mer 🙂

Campingvogner og bobiler brukt som hytter

Campingvogn

Jeg var sommeren 2013 utom Skadbergsanden i Egersund. Dette medførte at jeg ble minnet på hva jeg mener om campingplasser med campingvogner og bobiler som står fast stasjonert hele året og mer eller mindre blir brukt som hytter. Jeg er imot at slikt er tillatt. Jeg ser på det som både visuell forurensning og ikke minst en lurerimåte og et smutthull til å få seg en “billig” hytte.

I de senere år har det blitt mer og mer vanlig med store campingvogner eller husvogner som står permanent på et sted hele året. I tilknytning til vogna blir det ofte både montert plattinger, det anlegges hage og et stort fast spikertelt blir montert. Campingvognene står spredt rundt hele landet på mer eller mindre lovlige campingplasser og oppstillingsplasser.

Campingvognene med sine installasjoner er ofte lite flyttbare. Det vil ta en god del tid å få montert ned utstyret og få ryddet området der vognene har stått. Ofte må det til både kranbiler og spesialbiler for å få flyttet og kjørt bort vognene.

Etter mitt syn er slike store fast stasjonerte campingvogner med alskens tilleggsutstyr en lurerimåte for å få seg en billige hytte. Man slipper også unna byråkratiet med å innhente byggetillatelse og slike ting. Estetisk sett er heller ikke svære campingvogner med plattinger og spikertelt noe fint skue. For sikkerhetsskyld ligger også ofte slike campingplasser på fine steder der vi andre ferdes, gjerne godt synlig langt en strand eller annet sted hvor friluftslivet kan nytes.
Les mer 🙂

Miljøvern, klimakamp og grønn hverdag

Illustrasjon miljøvern.

Resirkulert og utvidet utgave av innlegg første gang publisert 7. juli 2011:

Det har blitt et motefenomen i å overgå hverandre i miljøvern og i å være grønne. Fokus på miljøvern, klimakamp og grønn hverdag er på “mote”. Det er snakk om grønne menigheter (kirke), grønn IKT/IT/databehandling, reise grønt og å leve en grønn hverdag/miljøvennlig hverdag. Bedrifter og virksomheter kaster seg på bølgen og blir miljøfyrtårn. I tillegg spres det inn litt snakk om etisk forbruk, økologiske og rettferdige produkterEn livsstil som veganer har også tatt seg opp, hvor både miljøaspektet og helse nok vektlegges i tillegg til motefenomenet.

Miljøvern, klimakrisen og beslektede problemstillinger er viktige kamper. Noe må gjøres for at vi ikke helt skal ødelegge den kloden vi bor på. Akkurat dette tviler jeg ikke på. Imidlertid virker det som om en del av de grønne satsingene mest går på å oppnå en positiv markedsføring, positivt omdømme og i å kjøpe seg en god samvittighet.

Jeg bare spør og undrer meg: Er et grønt skifte bare en fabel og uoppnåelig drøm? Er det realistisk at vi klarer å snu oss rundt tidsnok? Og får vi med oss resten av verden på det (tidsnok), inkludert store land slik som Kina, India, Brasil, USA og Russland?

Miljø- og klimakamp er i utgangspunktet strengt tatt ikke en av mine kjepphester eller interesseområder. Imidlertid nytter det lite å være en blind klimafornekter. Om man liker det eller ei får menneskeskapte klimaendringer og miljøpåvirkning betydning for oss alle. Klimaendringene begynner vi for lengst å se rundt oss.

Les mer 🙂

Diskusjonsfora = Kloakk

Diskusjon forbudt!

Det finnes mange diskusjonsforum og kommentarfelt ute på nettet. Beklageligvis vil jeg hevde at mange av dem er i ferd med å bli helt ødelagt av useriøse og usaklige diskusjoner og nettroll. Enkelte fora minner mer om rene kloakkutslipp enn reelle arenaer for meningsutveksling.

Et viktig prinsipp i Norge og andre demokratiske land er ytringsfriheten.  Imidlertid vil jeg hevde at det også følger et visst ansvar med denne friheten. Det er vel og bra å diskutere de fleste typer av aktuelle saker og problemstillinger på nettet, men en viss folkeskikk, respekt og seriøs oppførsel bør man vise overfor dem man diskuterer mot.

Les mer 🙂

  • Spamkommentarer blokkert