Fortsatt skeptisk til KrF (Kristelig Folkeparti)

Nei til KrF

Rett på konklusjonen: Nei, vi trenger så absolutt ikke et eget såkalt “kristelig folkeparti”. Et sterkt, stort og slagkraftig Kristelig Folkeparti (KrF) står definitivt ikke på min ønskeliste. Kristne er ikke en ensartet eller heterogen politisk gruppe, og såkalte kristne verdier kan være så mangt!

Med sitt veivalg til høyre (blå side) i den norske politikken har også partiet gjort seg selv uaktuelt for kristne som befinner seg på rød side. Forhåpentligvis blir det framover et marginalt parti – under sperregrensen – for spesielt interesserte uten all verdens stor innflytelse. Nei-partiet og gledesdreperpartiet KrF får ikke min stemme!

I min gamle blogg hadde jeg et innlegg som het: “Skeptisk til KrF”. Dette står jeg ennå fast på. Jeg er fortsatt skeptisk og sterkt kritisk til både KrF og ikke minst andre tilsvarende nisjepartier som “Partiet De Kristne” (PDK) og “Verdipartiet”. (Under Stortingsvalget 2013 fantes det også to andre “kristne” mikropartier: “Norges Kristne” og “Kristent Samlingsparti”, hvorav sistnevnte nå er en del av PDK mens det andre er nedlagt (?).) Slike småpartier – inkludert KrF – kunne godt ha vært forbudt med lov.

I de senere år har det vært noen utskiftninger i partiledelsen til KrF, uten at dette har betydd så mye fra eller til. Oppslutningen til partiet har ikke vært all verdens høy i den senere tid (5,6 % av stemmene under stortingsvalget 2013 og katastrofale 4,2 % under stortingsvalget 2017). Selv tror (og håper) jeg at storhetstiden for KrF som politisk parti er over. Trenger vi i det hele tatt KrF? For min del er svaret nei. KrF bygger mer eller mindre på tanken om at alle kristne og andre verdiinteresserte har det samme politiske synet og er en ensartet homogen gruppe. Er nå dette tilfelle i dagens Norge? Jeg tror ikke det.

➡️ Se også innlegget “Kristne politiske partier, nei takk!“.

Les mer 🙂

Sommerstevnet 2011 Sarons dal

Troens Bevis Verdens Evangelisering.

De fleste somrer siden tidlig på 1990-tallet har jeg vært på 1-2 møter under Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE) sine sommerstevner i Sarons Dal. I år fikk jeg med meg to møter hvor jeg var fysisk til stede samt ett møte via web-tv.

Oppdatering: Se også min artikkel om sommerstevnet 2012 Sarons Dal.

Jeg setter stor pris på sommerstevnene i Sarons Dal. De har både en møteform, stil og utfordrende forkynnelse som passer for meg og min tro. Møtene er ikke for “showpregede” og består heller ikke av masse herlighetsteologi eller er for karismatiske. Spesielt synes jeg Rune Edvardsen (og tidligere Arild Edvardsen) sin forkynnelse appellerer til meg.

Nedenfor blir det nok en blanding av det Rune virkelig sa i sine to taler og mine assosiasjoner og de tingene jeg selv begynte å tenke på under talene. En ordrett gjengivelse blir det i hvert fall ikke.

Rune sin forkynnelse dette år gikk blant annet på at vi kristne må begynne å ta vårt ansvar på alvor. Det er vi kristne som må gjøre en innsats for å få med andre på himmelveien. Jesus eller Gud vil ikke selv stige ned her på jorden for å få folk frelst. Imidlertid har vi hjelp i vår jobb via Den hellige ånd som vil utruste og støtte oss i jobben.

Les mer 🙂

Sekterisme i kristenlivet

Kors og Bibel

I forbindelse med at kantor Kjell Bjarne Svanæs ble pensjonist (2011) var det et intervju med ham i menighetsbladet. Et utsagn jeg bet meg merke i er følgende: “Jeg synes nok at tendensen til ‘sekterisme’ har blitt forsterket siden barndommen.”

Ifølge Wikipedia kan sekterisme (lenke) defineres slik: “Sekterisme er en betegnelse på en rigid tilhørighetsfølelse i en spesiell sekt eller konfesjon, med et negativt syn på de som ikke tilhører sekten.”

Beklageligvis er det nok mange som opplever at dette er den harde sannhet når det gjelder kirke og bedehus. Det blir ofte en del snakk om og holdninger av typen “oss på innsiden” og “dem utenfor“. Frykten for det som er utenfor forsamlingshuset kan i enkelte miljøer bli vel stor.

Les mer 🙂

Kristen begrepsbruk

Kors og Bibel

En del begreper som blir benyttet i kristne kretser med den største selvfølgelighet sliter jeg med å forholde meg til. Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med og forstå meg på begrepenes tillagte innhold. Bruk av Kanaans språk, kristenspråk, kristen termologi og internsjargong kan gjøre kommunikasjonen utfordrende. Ikke alt forstås på samme måte av ulike personer fra ulike miljøer, og i noen tilfeller vil de som selv ikke tilhører de kristnes rekker ikke forstå noe som helst av begrepsbruken (fremmedgjørende). Uklar og tåpelig kristen begrepsbruk – hva i all verden er vitsen?

De begrepene og ordene jeg i farten klarer å komme på er følgende:

✞ Frelst ✞ Frimodighet ✞ Vekkelse ✞ Helvete ✞ Dommedag og endetid ✞ Åndsdøpt ✞ Nådegaver ✞ Tungetale ✞ Nattverd ✞ Sakramenter ✞ Halleluja ✞ Herlig ✞ Forfølgelse ✞ Velsignede møter ✞ Forbønn som maktmiddel og hersketeknikk ✞ Helbredelse ✞ Bibeltro ✞ Predikantstemme ✞ Åndeliggjøring av alt ✞ “Gladkristen” ✞ “Alt” er utfordringer og ikke problemer ✞ Klassifisering av kristne ✞ Kristelig måte og i samsvar med kristne verdier ✞ Diverse “grunnsannheter”.

Les mer 🙂

Bibeltro (bokstavtro)

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Et uttrykk jeg sliter med er uttrykket Bibeltro (bokstavtro). Bibeltro er et “teit” begrep! Enkelte hevner at de leser Bibelen bokstav for bokstav (objektivt) uten å legge egne subjektive fortolkninger til grunn, og at de lever (prøver å leve) 100 % i samsvar med Bibelens ord. Jeg vil hevde at dette er helt umulig!

Etter mitt syn er det totalt umulig å forholde seg til Bibelen uten å tolke den. Man må ta hensyn til at Bibelen ble skrevet i en helt annen tidsepoke enn vår, den ble skrevet på et helt annet språk og den omhandler og er skrevet inn i en kultur som er veldig ulik vår egen. Bibelens ulike bøker er ganske så sikkert påvirket av forfatternes personlige og kulturelt betingende holdninger til etikk og moral. De 66 ulike bøkene i Bibelen er skrevet av ulike forfattere over en lengre tidsperiode, hvor den enkelte forfatter i større eller mindre grad har vært inspirert av det guddommelige og det personlige.

Alle vi som leser Bibelen forholder oss subjektivt til den. Vi fortolker ut fra vår forståelsesramme, jf. kommunikasjonsmodellen. Ingen er i stand til å lese Bibelen objektivt selv om man måtte ønske å gjøre det. Selvsagt kan Den Hellige ånd gi enkelte lesere åpenbaringer, men til og med da vil jeg nok tro at noen egne tanker kommer inn i fortolkningen.

Å tro at Gud eller den hellige ånd vil åpenbare den eneste korrekte fortolkning blir et for naivt syn for min del. Likeså forstår jeg heller ikke dem som sier hardnakket at Bibelen tolker Bibelen, og at skriften lett kan tolkes i lys av Jesus. Skriften alene er ikke så rett fram som det først høres ut for å være.

Jeg misliker sterkt når enkelte personer blir kritisert med begrunnelse i at de ikke er Bibeltro eller rettroende! Hva er Bibeltro? Hvem kan være 100 % Bibeltro? INGEN!

Les mer 🙂

Mye rart skjer i kristendommens navn

Kors og Bibel

Det skjer stadig masse rart i kristendommens navn som gjør meg skeptisk til å bli identifisert med kristendomsbegrepet. Rent historisk var det ungdomssamlingene Impuls til IMI Kirken i Stavanger tilbake i 2011 som gav meg blod på tann til å skrive dette innlegget.

Dette å sende unge og uerfarne ungdommer ut på gata for å helbrede og be for vilt fremmede anser jeg som en meget tvilsomme framgangsmåte. Som kristen tror jeg på bønn og at helbredelse i enkelte tilfeller kan finne sted, men jeg vil foretrekke at slikt skjer i litt mer kontrollerte former enn slik det har skjedd under Impuls.

Sakser følgende som Øyvind Woie har skrevet på verdidebatt.no:

”Bønn for syke skaper store forventninger – både hos forbedere og mottakere – derfor bør det foregå i trygge former…. Når miraklene kommer på banen er det lett å tråkke feil og rive mennesker ned, mens det kan være en svært møysommelig prosess å bygge dem opp igjen.”

 

Slik kristendom som IMI og Impuls representerer passer ikke for meg. Det blir for mye fokus på den enkeltes følelser og opplevelser. Alt skal være så sensasjons- og showpreget spedt i litt herlighetsteologi. Den aggressive og påtrengende stilen vil fort virke ganske skremmende og frastøtende på en del av menneskene de treffer på sin vei. Enkelte vil nok bare få forsterket sine fordommer mot kristne.

(Kommentar: De fleste momentene i denne artikkelen / innlegget ligger noen år tilbake i tid. Mye nytt kunne ha vært føyet til, da det støtt og stadig skjer mye rart i kristendommens og troens navn.)

Les mer 🙂

Feige og innsluttede kristne

Kors og Bibel

Avisen Vårt Land publiserte en artikkel med overskriften “- Norske kristne er feige hjemme”. Artikkelen bygger på et intervju av professor og bistandsekspert Arne Olav Øyhus. Han anklager i artikkelen misjonærer og bistandsarbeidere for å gjemme bort sin tro når de er hjemme i Norge.

Misjonærene og bistandsarbeiderne tilknyttet kristne organisasjoner lykkes ikke å kommunisere (ut) sin tro hjemme i Norge. De lukker seg ofte inn i ”den kristne boblen” de er vokst opp i (menigheten). Feigheten til de kristne har blitt et problem for kirken ifølge bistandseksperten.

Les mer 🙂

Ja til den enkle kristentroen

Kors og Bibel

verdidebatt.no har det vært masse diskusjoner og engasjement etter at Solveig J. Grønstøl la inn et innlegg med tittelen: “Galskap i Guds namn“. Hun skriver om sine erfaringer med en kristendom basert på sær innadvendt ekstrem-karismatisk kristendom hvor folk oppfører seg helt tullete, for eksempel bjeffer, kakler eller slår ned folk med begrunnelse av å være “fulle i ånden”.

Mye galskap har skjedd og skjer i Guds navn. I stedet for å fokusere på Jesus og møte mennesker med ekte nestekjærlighet kan kristendommen i enkelte miljøer bli veldig showpreget og innadvent basert på personlige følelser. Enkelte kristne miljøer ser ut til å mangle kritisk sans for det som skjer. Lederne ser heller ikke galskapen og unngår å ta avstand fra og beklage det som har skjedd i etterkant.

Les mer 🙂

Bjørn Eidsvåg – kristen?

Bjørn Eidsvåg

TV 2 ble i en periode programmet “Trude/” (talkshow) sendt, hvor Bjørn Eidsvåg var gjest desember 2010. Etter å ha sett nevnte episode gjorde jeg meg noen refleksjoner som jeg skal skrive litt om i denne artikkelen.

Innledningsvis bør jeg nevne at jeg i mange år har hatt sansen for artisten Bjørn Eidsvåg. Jeg har flere av hans plater i min samling, jeg har vært på en del konserter med ham og jeg har også lest biografien som ble skrevet om ham.

I mange år har Bjørn Eidsvåg i sine sanger skrevet om tvil og tro, han har vært på leting, han har til tider kritisert kirka og kristendommen og han har ikke alle de riktige svarene for hånden. Mange ganger har det versert rykter om at Bjørn Eidsvåg ikke lengre er kristen eller rettroende, selv om han i utgangspunktet er presteutdannet.

Jeg mener at det ikke er min eller andre menneskers oppgave å avgjøre og å dømme om Bjørn Eidsvåg er kristen eller ei, samt å avgjøre om han en gang i framtiden kommer til himmelen eller helvete. Denne oppgaven bør vi alle overlate til vår Gud. Dermed vil jeg la denne saken ligge.

Les mer 🙂

Hva slags kirke vil vi ha?

Kors og Bibel

Strengt tatt er jeg ikke så opptatt av Einar Gelius saken (år 2010). Imidlertid bet jeg merke i enkelte ting Gelius nevnte under pressekonferansen som ble holdt i forbindelse med hans oppsigelse av prestestillingen. Blant annet advarte han mot de konservative kreftene i kirken og var inne på hva slags kirke vi ønsker oss i framtiden.

Les mer 🙂

En kritisk kristen

Kirkeillustrasjon

Som jeg tidligere har skrevet her i bloggen er jeg en kritisk kristen (lenke). Jeg sluker ikke rått alt som skjer i en menighet eller finner sted fra en talerstol.

Heldigvis er jeg ikke alene med å være noe kritisk til deler av det som skjer i Guds navn. Jeg vil i dag anbefale Silje Pettersen Holand sitt innlegg på Verdidebatt.no som har tittelen: “Alltid skal du dømme!”. Hun skriver i innlegget blant annet følgende:

– “Poenget er at det i så utrolig mange menigheter rundt forbi i Norge, blir forkynt et helt annet evangelie enn det bibelen forteller om. Men det ligner så!”

– “Og nåde den som prøver å komme med kritikk og stille spørsmål ved det som blir sagt! Ut med dem! De ødelegger den sosiale hyggestunden vår.”

– “Men når selve grunnlaget blir lagt feil, ikke på Ordet, men på følelser, opplevelser, maktfølelse, tradisjon, menneskebud/tanker og jeg vet ikke hva.. Så er hele møtekvelden totalt bortkastet, …”

Selv nikket jeg gjenkjennende til det hun skriver. Innlegget er vel verdt å lese!

Storm i et vannglass pga. naturlig kropp

Storm i et vannglass

Det er et uttrykk som heter “storm i et vannglass“. Ifølge definisjoner funnet ute på nettet betyr dette uttrykket noe i retning av stort oppstyr over noe uvesentlig eller over en liten sak. Noen bruker uttrykkene “storm i en tekanne” eller “storm i en tekopp” i stedet for “storm i et vannglass”, men det er snakk om det samme om at det bryter ut “storm” i et mikrokosmos som et glass, kopp eller kanne er.

Dette uttrykket passer rimelig bra på all støyen det har blitt rundt NRK3 sitt program “Trekant” tilbake i 2010 og 2011. Er det virkelig noen grunn til å hisse seg opp så mye over dette programmet som enkelte har gjort? Spesielt noen aktører i kristne kretser har laget mye støy rundt programmet. Høres nesten ut som om NRK skulle sende et rent pornoprogram.

Oppdatering våren 2015: Det er en stund siden det stormet rundt programmet “Trekant”. En tilsvarende “storm” oppstod våren 2015 i forbindelse med programmet NRK Newton – pubertet. Det må da være bedre å lære om pubertet, kropp og sex via et slikt faktabasert program enn via porno på nettet som nok blir alternativet for en del nysgjerrig ungdom/tenåringer. Antar nok en gang at mange av de som protesterer tilhører de kristnes rekker.

For en dobbeltmoralsk verden vi lever i! Å inneha våpen samt drive med skyting og dreping med disse er helt “ok” (spesielt i USA). Det er heller ikke de store protester å spore mot voldelige dataspill, krigsleker eller actionfilmer. Å vise på TV noe så naturlig som menneskekroppen og/eller sex blir det imidlertid krig av.

Les mer 🙂

Djevelen bor ikke i musikken

Djevelen

Som ung på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet hørte og leste jeg en god del forkynnelse som kunngjorde at djevelen bor i musikken, og da gjerne spesielt i trommene og de raske rytmene. Nevnte tidsmessige epoke var tidsalderen for å se djevelen i all slags musikk. Det var snakk om musikk som hadde baklengsmaskering og gruppa KISS ble til “Kids In Service of Satan” eller “Knights in Satan’s Service”.  Jeg vokste da tross alt opp i den verste delen av landet, dvs. innenfor Bibelbeltet.

For å være sikker på å unngå å havne på ville veier var det tryggeste å unngå all kommersiell og verdslig / sekulær musikk. Listepop og rock, spesielt hvis man nærmet seg hardrock og Heavy, var fy, fy. Det gjaldt å holde seg på den smale sti og kun høre på musikk fra anerkjente kristne grupper og hvor tekstene garantert hadde et kristent innhold. Enkelte gikk så langt at de brant eller på annen måte destruerte sin verdslige/profane musikksamling.

Les mer 🙂

Fra urmenighet til scenekirker

Mine to bøker

Jeg er ingen storleser av bøker. Imidlertid har jeg i den senere tid (år 2010) kjøpt inn to stk. bøker:

Sistnevnte har allerede blitt lest og vil bli omtalt videre her i denne bloggartikkelen.

Sjur Jansen har skrevet en interessant bok som forteller om forskjellen mellom dagens moderne menigheter og urmenighetene omtalt i Bibelen fra de første apostlers tid. Forskjellen er stor! Ifølge forfatteren har vi et sted i kirkehistorien rotet oss bort fra utgangspunktet.

Les mer 🙂

Kom som du er, men bli som oss!

I mange menigheter kan det virke som om hovedmottoet er: “Kom som du er, men bli som oss!” Per Søetorp har i sin blogg en noe sarkastisk artikkel om dette under tittelen: “Ledere med selvinnsikt.” Hanne Nabintu Herland sitt innlegg som etterlyser litt mer storhet og vidsyn blant landets kristne er også verdt å lese! Fortsatt like aktuelt anno 2020.

Ja, jeg er en kritisk kristen!

Kirkeillustrasjon

Jeg anser meg som en kristen slik som jeg har beskrevet i artikkelen “min tro”. Likevel sluker jeg ikke rått alt som skjer i kristendommens navn. Jeg er en kritisk kristen som har skrevet masse bloggartikler om ting jeg reagerer på innenfor kristendommens rammer. Mer korrekt og beskrivende: Ja, jeg er FORTSATT en kritisk kristen!

I min gamle blogg (tatt ut av bruk høsten 2010 og tatt “av lufta” våren 2012) som nå er historie skrev jeg en del artikler innenfor kategorien protest kristendom. Ikke alle disse artiklene har blitt publisert på nytt som artikler i denne “nye” bloggen. Imidlertid har jeg nå lagt ut PDF-utgaver av noen av de mest sentrale innleggene.

Les mer 🙂

Dømming og plassering av medkristne i bås

Himmel, fjell og kors

Solveig Johanne Grønstøl har skrevet en bra artikkel med tittelen “Det finnes ingen pinsevennar i himmelen!”. Det hun tar opp i artikkelen er at i himmelen er merkelappene forduftet. Det som betyr noe er om navnet vårt er skrevet i livets bok. Selv sier hun at hun kun ønsker å være en kristen uten merkelapp.

Det hun skrev i nevnte artikkel fikk meg til å tenke litt på hvor ofte vi kristne er opptatt med å plassere våre medkristne i båser. For enkelte blir det helt naturlig å dømme og se ned på andre kristne som lever et litt annet kristenliv enn det man selv lever.

Les mer 🙂

Innesluttede og passive menigheter

Menighet

Mange kristne menigheter i Norge er innesluttet og passive ifølge Rune Edvardsen (predikant i Troens Bevis Verdens Evangelisering, Sarons dal / Kvinesdal) og Olav Skjevesland (nå død og forhenværende biskop i Agder, Den norske kirke). Kristne har også noe å lære av andre religioner.

Artikkelen var i sin tid (år 2010) tilgjengelig via nettavisen til Stavanger Aftenblad, men nå er den borte vekk (lenken var “død” og har blitt fjernet her fra denne artikkelen).

Jeg prøvde å skape litt diskusjoner rundt temaet i denne tråden (lenke) inne på verdidebatt.no. Som så mange ganger før ble det mest avsporinger og diskusjoner på siden av temaet. Enkelte er mest opptatt av å forfekte sitt dåpssyn for troens dåp (voksendåp) og å ta mest mulig avstand for alt som har med Luthersk tro å gjøre.

Kristendom: Lei av menneskelagde regler

Kors og Bibel

Jeg er møkka lei av menneskelagde regler, vedtatte sannheter og personlige fortolkninger som skal prakkes på andre troende i forbindelse med dette å være en kristen. Hvor i Bibelen står det at:

  • Det er viktigere å fortelle om synd, død, helvete og evig pine enn om Bibelens kjærlighet, tilgivelse, den hellige ånd, Jesus og nåden.
  • Man skal skremmes inn i himmelen med trusler om Guds straffedom, endetid og dommedag.
  • Mye vekt på den gamle pakt (det gamle testamentet) og lovreglene i stedet for å ha fokus på den nye pakt (det nye testamentet) og kjærligheten og nåden som omtales der. Enkelte har visstnok glemt at Jesus opphevde den gamle pakt med sitt frelsesverk.

Les mer 🙂

  • Spamkommentarer blokkert