Kirken: Over 15.000 utmeldt på fire dager

Kirkeillustrasjon

Etter at Den norske kirke fikk på plass en tjeneste på nettet for lett inn- og utmelding fra kirka har dette medført over 15.000 utmeldelser i løpet av en knapp uke.

Jeg synes at det er fint og flott at det har blitt enklere å melde seg ut (og inn) av kirken. Mange som ikke identifiserer seg med kirka og kristentroen har nå fått en enkel og funksjonell mulighet for å få ordnet med sitt ikke-ønskede medlemskap i kirka. En god del av dem som har meldt seg ut i det siste har nok tenkt på det i lengre tid, men de har neppe “orket” arbeidet/prosessen med den gamle løsningen hvor det som oftest var nødvendig med personlig oppmøte på et kirkekontor/prestekontor.

Det jeg derimot IKKE liker er enkeltes ubegrunnede “svertekampanjer” og dømming mot kirka. Enkelte “rettroende” vil nesten tvinge andre til å melde seg ut av kirka da kirka visstnok er på “ville veier” og bryter med Bibelen og Guds ord, dvs. en antikristelig kirke. (Argumentasjon: Du som er en ekte kristen kan jo ikke være medlem av en kirke på galne veier.)

Les mer 🙂

Skapelsen og evolusjonsteorien – vitenskap og tro

Himmel, fjell og kors

Artikkelens hovedtema: Skapelsen kontra evolusjonsteorien, “the big bang” og vitenskapen kontra tro. Jeg tror ikke nødvendigvis at vi skal tolke skapelseshistorien i Bibelen bokstavelig med at alt ble skapt i løpet av seks dager (1. Mos 1). Etter mitt syn kan skapelsesberetningen i Bibelen godt være en symbolsk fortalt fortelling uten at dette ødelegger for min gudstro og Bibelens troverdighet. Adam og Eva slik som fortalt i Bibelen har ikke nødvendigvis levd som historiske personer, uten at dette gir meg noen troskrise. Et “problem” med Bibelen er at den forresten har to ulike skapelsesfortellinger, som også kan hevdes å delvis motsi hverandre.

Alt i Bibelen må ikke nødvendigvis være helt bokstavelig for at jeg skal kunne tro på hovedlinjene og hovedbudskapet. Jeg tror på at det er Gud som har skapt hele universet og som har sin styrende hånd over det. Denne troen kan kombineres med vitenskap slik jeg ser det.

I min gamle blogg skrev jeg en artikkel med tittelen: “Jeg – en eklektisk kristen?” Jeg kom til konklusjonen at jeg nok er en eklektisk kristen etter å ha svart på en quiz. Ifølge testen innebærer eklektisk følgende: “Du tar med deg det som passer, men kjøper ikke hele pakken”. Ordlista sin fortolkning av det samme begrepet: “utvelgende, prøvende”.

Ja, jeg tror på Bibelens treenige Gud og jeg kan stå inne for hele den apostoliske trosbekjennelsen. Jeg vil absolutt definere meg som en troende. Imidlertid er det enkelte “kristne grunnsannheter” jeg ikke nødvendigvis sluker rått. Jeg er og blir en kritisk kristen.

Les mer 🙂

Ting jeg IKKE tror på (innenfor kristen tro)

Åpen dør, kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

I artikkelen “min tro” har jeg skrevet noen ord om min kristentro. Imidlertid har jeg mange artikler her i bloggen hvor jeg stiller spørsmålstegn ved og til dels kritiserer kristen aktivitet og kristne “grunnsannheter”. Som innledningstekst til kategorien protest kristendom har jeg blant annet skrevet:

  • “Jeg anser meg selv som kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som ikke jeg kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne kategorien anlegger jeg et litt kritisk skråblikk mot kristne meninger, holdninger, ståsteder og saker jeg reagerer på.”

Denne artikkelen du nå leser tilhører kategori protest kristendom. Jeg vil her ta tak i en del momenter som jeg IKKE tror på eller støtter opp om innenfor den kristne utøvende troen. Jeg stiller meg altså atter en gang sterkt skeptisk til en del som skjer i kristen regi og tro. Usunn og uheldig trosutøvelse blir kritisert.

Det som står å leser i denne artikkelen er på mange måter en oppfølging til det jeg har skrevet i artikkelen “Protest mot enkelte former for kristendom” (Konservativ kristendom? NEI TAKK!).

En hel momentliste presenteres i fortsettelsen av denne artikkelen.

Les mer 🙂

Torp-boka har blitt lest

Jesussoldaten

Jeg har nå fått lest gjennom boka som omhandler Anders Torp sin oppvekst. Det er en interessant bok som skildrer oppveksten til Anders på en troverdig måte. Oppveksten hans var preget av en ekstrem kristendom og en radikal tro i et skremmende (og usunt) religiøst miljø.

Et sitat fra boka som beskriver hans oppvekst er dette: «Jeg ble født til å være superreligiøs. Barn som meg har ingen religionsfrihet.». En ting boka stiller spørsmålstegn med er barns oppvekstsvilkår i religiøse trossamfunn. Ekstreme miljøer som boka skildrer kan potensielt være skadelig for barns oppvekst. Det er ingen religionsfrihet og mye av oppveksten kan bli styrt av frykt for å feile og å gå fortapt.

Anders Torp vokste opp som sønn til den profilerte pastorfaren Jan-Aage Torp. Menighetene som skildres er Seierskirken (Lillestrøm) og senere Oslokirken (Oslo). Oppvekst i slike isolerte trossamfunn eller lukkede kirkemiljøer gir en ganske annerledes oppvekst enn den barn flest opplever. På mange måter blir en stående på utsiden av storsamfunnet.

Anders opplevde at miljøet mer eller mindre drev med tanke- og følelseskontroll. Han følte på mange måter at han mistet seg selv.

Les mer 🙂

De “frafalne” og “brente” kristne

Menighet

Artikkelens hovedtema: Det finnes en del “brente kristne” (brente barn av Gud) eller “frafalne” etter usunn forkynnelse, ledelse og menighetsliv. Enkelte går på en skikkelig “smell” innenfor organisert menighetsliv og menighetsarbeid, og de velger å forlate sin tidligere forsamling (onde tunger kaller gjerne slike personer for avhoppere eller desertører). Mer skrives om slike ting i fortsettelsen.

En blogg jeg innimellom oppsøker er David Åleskjær sin som rett og slett heter Davids liv. På undersiden om bloggen skriver han blant annet: “Jeg har en sterk tro på Jesus, og en tilsvarende sterk avsky for religionen som har blitt lagd i hans navn. Det farger mye av det jeg skriver.” Han tar stadig tak i interessante diskusjoner innenfor kristenlivet. Å besøke hans blogg anbefales!

En gang i år 2012 leste jeg om hans bokprosjekt som skal hete “De 99 og den ene“. Ifølge ham selv er denne boka kraftig forsinket, den har hvilt seg i en skuff og er fortsatt ikke utgitt. Boka skal ifølge Davids blogg omhandle: “– en bok om de mange som har brent seg på en forkvaklet form for åndelighet, og som derfor ikke lenger er aktive i menighet.” David trekker mars 2016 paralleller mellom sin kommende bok og VGTV-serien “Frelst” av Ruth Helen Gjævert som omhandler tilsvarende tema.

Oppdatering: Diverse saker som har dukket opp i kjølvannet av VGTV-serien blir også omtalt.

Les mer 🙂

Konservative misjonsledere forlater kirken!

Misjonsledere forlater kirken

To-tre misjonsledere har stått fram og sagt at de vil eller har meldt seg ut av kirken til fordel for eget trossamfunn. Det er snakk om sentrale lederskikkelser i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

I forbindelse med denne utmeldelsessaken skrev jeg følgende på Facebook: “På tide! De har ropt ulv-ulv lenge og truet med utmeldelse. På tide å få det “konservative grumset” ut av kirka!”

Egentlig ganske flott at de endelig melder seg ut slik at det kan bli litt ro og fred fra deres masing og belæring! Men det er vel lite sannsynlig at den løse kanonen Espen Ottosen helt klarer å holde fred overfor kirka framover.

Jesus frelsesverk/forsoningsverk og Guds kjærlighet til oss gjennom Jesus, og ikke minst at vi tror på dette, er det sentrale. Alt annet blir underordnet og mindre vesentlig. Hvorfor enkelte konservative kristne har hengt seg så veldig opp i samlivssyn, Bibeltroskap og menneskelagde regler er for meg et mysterium og en avsporing fra det vesentlige.

I etterkant av misjonsledernes uttalelse har også NLM-region sørvest kommet med en uttalelse hvor de oppfordrer misjonsfolk og støttespillere til å melde seg ut av kirka. Ifølge uttalelsen driver kirka med vranglære og Bibelen er ikke lenger den øverste autoritet for tro, lære og liv. Samarbeid om fellesmøter, Gudstjenester etc. er visstnok også uaktuelt “hvis  de ansvarlige står for en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse, bruker kvinnelige prester eller på annen måte lærer i strid med Skrift og bekjennelse”.

NLM er slik jeg ser det en sekt – eller i hvert fall en organisasjon med sterke sekteriske tendenser – og de formidler av konservativ kristendom (mørkemannsforkynnelse) av verste sorten. Nå skal de visstnok også begynne å fungere som overdommere, hvor det åpnes opp for å kaste ut medlemmer som lever i strid med deres trange fortolkning av Bibelen (deres sære Bibeltroskap). Kvinnesynet til organisasjonen er også helt avleggs. Mer om slike ting i en “boks” i artikkelen / innlegget “Sekt og sekterisme – Norge og utlandet“.

I utgangspunktet er det greit for meg at konservative kristne finnes. Problemet oppstår når de på død og liv skal dra sin tolkning av Bibelen ned over hodet på andre, og hvor de dømmer andre som ikke er enige i deres fortolkninger. Slik mørkemann-kristendom tar jeg sterkt avstand fra. (Nei, de er ikke objektive i sin omgang med Bibelen, også dem som er “Bibeltro” må tolke boka.)

Men, men. Hvis de ser gleden i å danne sin egen lille “sekt” skal de vel få gjøre det for min del. Forhåpentligvis kan det blitt roligere for dem som er igjen i kirka uten slike fundamentalister som blander seg inn i alt og dømmer alle andre enn sine likesinnede.

Lenker:

Nei til TV Visjon Norge!

TV Visjon Norge, nei takk!

Visjon Norge, nei takk! (Gammel logo.)

TV Visjon Norge, fysj og fy! Nei, vi trenger så aldeles ikke den usunne og forvridde forkynnelsen av kristentro + utidig pengemas (pengejag) fra TV-kanalen TV Visjon Norge! Jeg ønsker ikke å støtte opp om kanalen, og andre anstendige / “gode kristne” bør også ta tydelig avstand (total boikott?).

TV Visjon Norge har gjort seg fortjent til en masse kritikk – berettiget kritikk – gjennom alt det tvilsomme de har presentert og stadig presenterer. Usunn tro og trosformidling har på mange måter blitt deres varemerke.

Ja, jeg er del av “bevegelsen” ‘Vi som definitivt ikke støtter Visjon Norge‘. (Det kunne ha vært fristende å bruke uttrykket at jeg hater kanalen, men det blir et noe for sterkt språk.) Jeg er ikke medlem av fanklubben til “visjonen”, og jeg er ikke en gang sikker på at jeg trorden samme guden som dem eller leser / har tilgang på den samme Bibelen som dem.

Med det bredbåndsabonnementet og den TV-løsningen og TV-pakken vi har nå – Enivest fiber og TV fra Telia (tidligere: Get TV) – er en av kanalene (beklageligvis!) TV Visjon Norge (riktignok valgfri tilleggskanal, ikke lagt inn som valg hos meg pr. skrivende tidspunkt). Jeg har i mange år vært skeptisk til denne kanalen og tilsvarende kanaler (les: Kanal 10 Norge og GOD TV), og min skepsis har ikke blitt mindre etter å tidligere ha sveipet innom kanalen TV Visjon Norge enkelte kvelder i “nyere tid” (strømming via nettet av ren nysgjerrighet) samt sett på videoklipp fra TV-sendingene publisert på nettet (Facebook og YouTube).

Spesielt er det mye rart de sender under programposten eller “flaggskip”-programmet “Studio Direkte” samt programmet “Skapende Tro”, og mangt og mye kan sies om ledelsen (Hanvold med flere) og deres teologiske ståsted, forkynnelse, prioriteringer og satsingsområder. Diverse kampanjer og møteserier med besøkende utenlandske forkynnere, “profeter” og “apostler” er også i høyeste grad suspekte (tvilsomme forkynnelse m. m.).

Jeg anser TV Visjon Norge som et til tider ekstrem-karismatisk miljø. I den forbindelse gjelder mye av den generelle kritikken mot slike miljøer som jeg har skrevet om i artikkelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk også overfor virksomheten til TV Visjon Norge.

Oppdatering / aktuelt mai 2021: Litt ironi-sarkasme relatert til dom fra lagmannsretten: Du verden! Går retten rett og slett til kamp mot Guds salvede bakkemannskap. Huff og huff, dette er ren forfølgelsen av de “rettroende”!

Les mer 🙂

Kristen egoisme

Rune Edvardsen la 12.06.2015 ut en status på Facebook der han tok et oppgjør med kristnes frykt og egoisme. Jeg la blant annet merke til følgende kritiske argumenter mot kristne her i Europa som jeg kan samstemme i:

  • Speiler vår tids egoisme
  • Fulle av frykt
  • Ekskluderende
  • Egoismen rår som aldri før
  • Europeerne har alltid vært undertrykkere og ment de var bedre enn andre
  • Stenger dørene for lidende og døende som roper om hjelp
  • (Redde for at) Islam kommer og tar oss
  • Konklusjonen: Vi som kjenner rettferdighetens Gud har ikke lov til å velge bort noen. Han sa Alle.

Jeg har flere ganger her i bloggen uttrykt min beundring og støtte til det arbeidet Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE) driver med utgangspunkt i Sarons Dal. Rune Edvardsen er en mann som virkelig står på for å få det kristne ordet forkynt til verdens “utkanter”. Han pleier å ha mange kloke ord å komme med rettet mot oss kristne her i Norge, gjerne i form av litt småkritiske og oppvekkende småspark som vi virkelig trenger!

Les mer 🙂

Nei til Israels flagg under gudstjenester

Bjørgvin-biskopen (Halvor Nordhaug) har fått ei stjerne hos meg i mai 2015. Synes det var tøft og bra av biskop Halvor Nordhaug å nekte start av gudstjenesten fram til Israels-flagget var fjernet fra lokalet. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor bedehus eller kirker vil ha Israel-flagget som “dekor” under møter / gudstjenester. Er selv ganske kritisk til den ensidige kristensionismen og Israelsdyrkingen enkelte menigheter og forsamlinger utøver.

Bjørgvin-bisp sitt nei til Israels flagg under gudstjenester

Hvorfor skal Israel-flagget benyttes som “dekor” under møter og/eller gudstjenester? Flagget minner oss om den politiske saken som Israel tross alt er. Situasjonen rundt Israel, jødene og palestinerne er et svært politisk betent sakskompleks. Å ensidig støtte den ene siden er uklokt basert på noen vage fortolkninger av Bibelen.

Denne gamle saken har igjen blitt dratt fram i lyset våren 2021 i regi av “støttetrollene” til TV Visjon Norge:

“Vi som støtter Visjon Norge” (@visomstottervisjonnorge ), Israel-flagg og biskop Halvor Nordhaug.

Kilde: Vi som støtter Visjon Norge (@visomstottervisjonnorge) – Facebook.

Mer om saken sett med mine øyne står det å lese om i min artikkel “Israel og jødene”.

Lenker:

Konservativ kristendom, nei takk!

Himmel, fjell og kors

Jeg har tidligere skrevet om min skepsis mot konservativ kristendom (blant annet via blogg og protestside / protestartikkel her i bloggen). Tidligere var jeg nok mest opptatt av de ytre uttrykksformene, mens jeg i de senere år har innsett at det stikker en del dypere enn som så. Konservative kristne – enkelte av dem svært dystre mørkemenn – har en helt annen fortolkning av Bibelen og annet verdisyn enn det jeg selv har.

Konservativ kristenmannsblod, nei takk!

Arrangementet Oslo Symposium har igjen gitt meg en påminnelse om mitt nei-standpunkt til konservativ kristendom. Oslo Symposium er en konferanse for konservative kristne med venner som har blitt arrangert hvert valgår (2011, 2013, 2015, 2017 og 2019) siden oppstarten i år 2011. HELDIGVIS har vi nå fått en motkraft i form av “Drivkraft – kristendemokratisk nettverk”.

Oppdatering: Omtale av Oslo Symposium 2019 har blitt føyet til senere i denne artikkelen, i tillegg til det jeg har skrevet før om arrangementet i 2017. År 2021 planlegges ny runde, meg jeg håper og tror at korona-situasjonen enten stopper dette eller gjør det mindre framtredende.

Les mer 🙂

Protest mot enkelte former for kristendom

(Utvidet versjon av min tidligere nettside http://protest.brr.no/, tittel “Konservativ kristendom? NEI takk!”)

Protest kristendom. Konservativ kristendom? NEI takk!

Kritisk kristen, det er meg, det!

Jeg anser meg selv som personlig eller troende kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som jeg ikke kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne artikkelen anlegger jeg et kritisk skråblikk mot enkelte kristne uttrykksformer som jeg reagerer negativt på. Jeg er og blir en kritisk kristen.

Jeg har ikke problemer med Bibelen eller den treenige Gud (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) i seg selv. Derimot er jeg enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!” Jeg går på ingen måte til kamp mot Bibelens grunnsannheter eller mot Gud, men jeg tar et oppgjør med enkelte menneskers fortolkning og forvrengning av budskapet. Sagt med andre ord: “Jeg tror på den treenige Gud, men jeg har ikke alltid tillit til / tro på alle personer som påstår at de jobber for ham eller representerer ham”.

Bibelen er en spennende bok som krever tolkning, og jeg har ofte liten tro på og sans for personer som mener å ha funnet den eneste mulige fortolkning eller sannhet til et vers. Masse rart kan hevdes ved å anlegge en litt kreativ og tvilsomme lesing av boka. At enkelte hevder å være helt Bibeltro eller forholde seg til boka helt objektivt er i mine øyne en stor løgn.

Protest kristendom

 

Det skjer masse i kristendommens navn som jeg ikke tror på. Det skjer mye i troens og “Guds” navn som jeg ikke kan identifisere meg med eller stå inne for. Det enkelte trekker fram som “grunnsannheter” eller viktige verdier innenfor troen er jeg ikke alltid enig i.

– Protest mot enkelte former for kristendom! Jesus og tro kontra kristendom/religion og tradisjoner.

Les mer 🙂

Julekonserter i kirkene

Kirkebygg

Et irritasjonsmoment i førjulstider er alle kirkekonsertene. Artister som resten av året har lite med kirka å gjøre blir plutselig så kirkelige og åndelige rundt juletider, og de trekker mot kirka med sine konserter. Av og til synes jeg kirkene mer likner på konserthus og griske, kommersielle pengemaskiner enn på kirker i adventstida.

Det er god butikk (god business) forbundet med avholdelse av julekonserter, hvor en god del av dem finner sted i landets kirker. Både artistene og kirkene tjener ganske så bra på konsertvirksomheten.

Er det egentlig kirka sin oppgave å være kulturhus for alle slags “halvt tvilsomme” og nostalgiske artister? Personlig heller jeg nok mot NEI. Det finnes da kulturhus, kinoer, skoler, gymsaler osv. som kan benyttes til konserter. Kirker og tilsvarende bygg har en annen funksjon enn å fungere som konsertlokaler og (verdslige) kulturhus.

Les mer 🙂

Kritisk kristen (fortsatt!)

Kors og Bibel

Hvis noen skulle lure: Ja, jeg er fortsatt en kritisk kristen. En av mine “kjepphester” her i bloggen har vært å skrive artikler innenfor kategorien “protest kristendom”. Som forklarende tekst til kategorien står det å lese:

“Jeg anser meg selv som kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som ikke jeg kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne kategorien anlegger jeg et litt kritisk skråblikk mot kristne meninger, holdninger, ståsteder og saker jeg reagerer på.”

Fra et annet innlegg vil jeg føye til: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!”

Det varierer litt hvor stort tilsiget er av nye artikler innenfor denne kategorien eller teamet. Imidlertid er dette fortsatt et av mine hovedtema, hovedfokusområde eller interessefelt. Støtt og stadig blir jeg påminnet om all galskapen som skjer i Guds navn ved å titte innom / lese avisen og nettsiden til Vårt Land, nettsiden til Dagen, Norge IDAG og ikke minst ved å sveipe innom TV Visjon Norge. I tillegg til nye artikler blir det stadig gjort “flikkinger” og forbedringer i tidligere skrevne innlegg.

Les mer 🙂

Noen tanker etter å ha sett Amish på TV

Amish

På TV har jeg innimellom sett diverse “dokumentarer” om trosretningen Amish og det amiske levesettet borte i USA. Amish er en sektliknende bevegelse i USA bestående av en gruppe mennesker på ca. 300.000 medlemmer som er veldig tradisjonstro kristne. Det som blant annet kjennetegner deres måte å leve på er:

1) Enkelt og gammeldags levesett: Gammeldags bondesamfunnsliv med liten bruk av moderne hjelpemidler og teknlogi. Hest og kjerre er framkomstmiddelet, mens dette å eie bil er forbudt. Innlagt strøm, telefon og bruk av datateknologi er heller ikke vanlig eller tillatt.

2) De må følge mange menneskeskapte regler, bud og lover. Brudd på reglene kan få alvorlige konsekvenser, f. eks. utestenging.

3) Karakteristisk gammeldags bekledning med tydelige kjønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn.

4) Medlemmene har som oftest lite med formell utdannelse. Etter åtte års skolegang (13-14 år gamle) på deres egne skoler er det bondelivet med hard jobbing som venter de fleste. Damene blir ofte underkuede bondekoner med store barneflokker.

Spesielt punkt 2 har jeg hengt meg litt opp i. Hvordan kan folk være så “dumme” at de lar andre styre deres liv på den måten som er tilfelle i denne sekta? Hvordan kan en lederelite eller myndighetspersoner (les: biskop, pastor, eldsteråd eller hva det nå måtte hete) få så mye makt over store grupper med tenkende mennesker? Hvorfor vil vanlige mennesker la seg innordne i et slikt rigid og meningsløst system?

Slik jeg ser det har mange av Amish sine leveregler tynn eller totalt manglende begrunnelse i forhold til Bibelens lære. Dette å ekskludere mennesker som ikke følger reglene står også i grell kontrast til Bibelens kjærlighetsbudskap.

Les mer 🙂

De kristnes utfordring

Himmel, fjell og kors

Av og til trenger man ikke å skrive så mange ord selv. Det finnes mange andre personer der ute som er mye bedre enn meg til å formulere artikler og treffe spikeren på hodet. Et innlegg jeg nylig leste som jeg gjerne skriver under på og som nesten får en rolige lutheraner som meg til å rope ut “amen” og “halleluja” er skrevet av Hanne Nabintu Herland. I Aftenposten Meninger har hun hatt ”på trykk” et innlegg med tittelen “De kristnes utfordring” (lenke “død” pr. 01.11.2020).

Les mer 🙂

Forkvaklet åndelighet

Menighet

I det siste (tilbake i år 2006 og de etterfølgende årene) har det i kristne kretser vært noe fokus på hva som har skjedd i kjølvannet av at menigheten Levende Ord i Bergen raknet helt. Godt over 1000 medlemmer forsvant ut av organisert menighetsliv etter at menigheten begynte å vakle.

David Åleskjær hadde i sin blogg en interessant artikkel om denne saken med tittelen “Forkvaklet åndelighet”. Han tok i sitt innlegg et oppgjør mot menneskelige hersketeknikker, usunn kristenkultur, kulturfiendtlighet (alt er synd), falsk gladkristendom, overdreven fokus på åndsmakter (demoner og åndskrefter) og diverse andre usunne elementer som har preget Levende Ord og andre tilsvarende karismatiske menigheter. Beklageligvis har han tatt bort innlegget nå.

Nå her David som plan å skrive en halvdokumentarisk bok “om folk som har forsvunnet fra ulike menigheter gjennom årene fordi de har brent seg på en skakkjørt form for radikalisme og ‘hellighet'”. Bokprosjektet hans var omtalt i denne oppstillingen (Works in progress) i Davids blogg (lenke), men er nå borte vekk.

Les mer 🙂

Hva er målet til menigheten?

Kirkeillustrasjon

I organisasjon og ledelse samt i andre økonomisk-administrative fag var det i min studietid en del fokus på dette å utarbeide visjoner, strategier og mål, samt å velge riktige virkemidler for å nå de oppsatte målene. Å skape eierforhold, involvering, velge passende kommunikasjonsstrategier, markedsføring og informasjon er også viktige beslutninger innenfor dette fagfeltet. I tillegg til verdslig vitenskap må selvsagt noen teologiske valg og vurderinger også foreligge.

En del av denne tenkningen med bruk av kunnskaper fra verdslige fagdisipliner har selvsagt funnet veien over til menighetslivet. Å bruke slik verdslig kunnskap i kristent arbeid kan selvsagt fungere bra forutsatt profesjonell gjennomføring. Mange menigheter klarer å sette seg noen visjoner og mål, men er de konkrete nok og blir de bra nok kommunisert ut til at alle vet hvilken retning man skal gå i? Og kan alle enes om retningen?

Selv vil jeg nok si at jeg tviler på at dette fungerer helt bra i praksis i alle landets menigheter. Det er nok grunn til å tro at i enkelte menigheter benyttes det masse tid på hårete visjoner og strategier som kun havner i en skuffe etter utarbeidelsen og ikke får nevneverdig praktisk betydning for den daglige driften.

Hovedfokus til alle kristne menigheter og forsamlingshus bør være å få formidlet Guds og Bibelens ord til flest mulig samt legge til rette for at folk blir “frelst” (komme til tro på den treenige Gud og Bibelens ord) og får del i det evige liv sammen med Gud. Evangelisering og misjonering bør ha stort fokus.

Les mer 🙂

Kristen-TV + strømming = Vås!

TV

I kristen-TV og andre kristne medier (musikk, bøker, blader, aviser) er det ikke alltid rom for sannhet og ærlighet om livet, det som blir gitt ut er ofte preget av dårlig kvalitet og det er ikke plass for mangfold. Virkeligheten og sannheten forenkles og forvris. Kristenmedia kan innimellom “stinke”, og spesielt kristen-TV oppfatter jeg som det reneste våset.

I min gamle blogg (2007) skrev jeg en artikkel med tittelen: “Kristen-TV = Vås?”. Da jeg skrev den artikkelen hadde jeg parabol hvor blant annet den svenske kristne Kanal 10 var en av kanalene. Etter den tid har nevnte kanal også kommet i norsk drakt i form av Kanal 10 Norge. Ellers har vi den kontroversielle TV-kanalen TV Visjon Norge, samt den internasjonale kanalen GOD TV. Jeg har underveis skiftet fra spørsmålstegn (?) til utropstegn (!) i tittel på artikkel, da jeg konstaterer med stor personlig overbevisning uten betenkeligheter at kristen-TV er lik vås!

Mitt dårlige inntrykk av kristen-TV har bare blitt ytterligere forsterket i løpet av de senere år. Det har hendt jeg har sveipt innom TV Visjon Norge, og mye av det denne kanalen forkynner tar jeg sterkt avstand fra.

Les mer 🙂

Avisannonser under “religiøst”

Kirkeillustrasjon

I annonseseksjonen i lokalaviser er det som oftest annonser under overskriften “religiøst”. Alternativt finner man mye av det samme i lokalt menighetsblad eller ute på nettet. Det pleier å stå annonser / annonsering for kommende møter i distriktets menigheter og forsamlingshus. Da jeg er noe på utsiden av det organiserte menighetslivet har jeg litt problemer med å forstå poenget med en del av disse annonsene.

Annonsene er stort sett meget interne og appellerer vel neppe til folk på utsiden av menigheten. Ofte står det f. eks. navn på en taler som for folk flest er ukjent. Man må helst være en del av menigheten eller bevegelsen for at navnet på taleren skal si man noe. Annonsene er ofte meget kortfattede og kryptiske til at folk på utsiden klarer å forstå dem fullt ut. De er ofte heller ikke fristende og innbydende nok i utformingen til at “møtefremmede” blir fenget av dem.

Når det gjelder kirkeannonser og annonseringer for Gudstjenester i kirka er dette også en historie for seg selv. Ofte er det veldig stort fokus på hvem som skal være prest på Gudstjenesten. Ofte er det mange andre som står på for å få Gudstjenestene i havn, men likevel er det ofte presten som ufortjent skal få all ære.

Nå i de moderne tider skjer en god del av annonseringen via Internett og spesielt via sosiale medier. Dette i seg selv løser ikke særlig mange av kommunikasjonsutfordringene, da informasjonen er like så kryptisk og intern nå som i tidligere tider. Annonseringen virker ikke alltid så særlig innbydende og appellerende overfor “kirkefremmede” som ikke forstår seg på menighetens interne sjargong og kultur.

Hvorfor bruker menigheter og forsamlinger en god del penger pr. år til slik internannonsering? Dette sliter jeg litt med å forstå meg på! Og vil menighetene VIRKELIG ha nye medlemmer med å opptre så interne, kryptiske og lukkede utad?

Kirkas framtid

Kirkeillustrasjon

En av “heltene” mine innenfor kirkesystemet er Einar Gelius, (eks-) prest og forfatter. Han er en person som tørr å stå for sine meninger og som ønsker en kirke for folk flest. I Stavanger Aftenblad hadde han tilbake i 2012 en artikkel som omhandlet kirkas framtid, og da spesielt fokus mot de homofiles rettigheter. Vi kan ende opp med en intolerant og ekskluderende kirke uten troverdighet for spesielt interesserte.

Dette at kirka nå har blitt mer selvstyrte (løsere bånd mellom kirke og stat) kan bidra til at prosessen med å gi homofile økte rettigheter og muligheter stopper opp. Blant annet har det blitt jobbet for å få på plass en liturgi for vigsel av homofile par. Nå med økt selvstyre for kirka kan det virke som om biskopene med flere trenerer denne saken.

Nå er jeg personlig ikke særlig opptatt av de homofile. Tross alt er andelen av homofile i vårt land ikke all verdens høy. Helt hva jeg selv skal mene innenfor homofilisaken er jeg også noe usikker på.

Les mer 🙂

Ekstrem karismatikk, skeptisk

Kors og Bibel

I de senere år har jeg blitt spesielt kritisk til enkelte karismatiske motefenomener. På 1980- og 1990-tallet skjedde det masse rart innenfor pinse- og trosbevegelsen som man tok lærdom av der og da. Det “nye” nå er at disse rare karismatiske dreiningene denne gang blant annet finner sted også innenfor den trauste og jordnære evangelisk-lutherske kirke. Dessuten lever mye av tankegodset videre i landets karismatiske menigheter / pinsemenigheter (frimenigheter), om enn i litt revidert og kamuflert tilstand.

På Verdidebatt “raste” det våren/sommeren 2012 en diskusjon rundt disse tingene etter at Levi Fragell startet tråden / diskusjonen “Tar det aldri slutt?”. Han framsatte sin skepsis mot IMI-kirkens møter hvor noen høyst omstridte karismatiske talere har deltatt. I samme diskusjon kom det fra andre også fram tilsvarende kritikk mot SommerOASE. Utenlandske mirakelpredikanter, pengepredikanter, mirakelpredikanter og dødeoppvekkere har innimellom besøkt Norge.

For meg blir det rart at man “skylder” på den hellige ånd når folk begynner å hoppe, danse, brøle, hyle, bjeffe, lage andre umenneskelige lyder, falle, besvime på kommando osv. For meg minner det mer om at personene som deltar har alvorlige psykiske problemer og/eller blir offer for menneskelig massesuggesjon. Muligens er det ikke en gang Bibelens Gud som står bak fenomenene som oppnås?

Å ja da, kristen-fundamentalisme finnes i høyeste grad i trygge og gode Norge – og da gjerne spesielt innenfor ekstrem-karismatiske miljøer!

Les mer 🙂

Kristendommen og grunnloven

Kors og Bibel

I 2012 ble landets grunnlov angående forholdet mellom staten og kirken endret. I den forbindelse var Kristent Samlingsparti (nå en del av PDK, Partiet De Kristne) med venner i den konservative leiren i full aktivitet med “Underskriftsaksjonen for å beholde Jesus i Grunnloven”. De hevdet at grunnlovsendringen vil bidra til avkristning av landet. Noen hevder enkelt og greit at Jesus har blitt skrevet ut av Grunnloven, eller at han har blitt fjernet fra nevnte lov med et enkelt pennestrøk. Selv tolker jeg det ikke slik.

Selv er jeg noe usikker på hva som er det beste for kirka økonomisk, organisatorisk og teologisk når det står mellom valgene om fortsatt å være en statskirke eller en noe mer frittstående folkekirke. Nå er imidlertid “skilsmisseprosessen” fullført, og man får jo respektere flertallets kirkeforlik (demokratisk prosess) på Stortinget.

Uansett har jeg lite tro på at endringene i Grunnloven (§ 2 og § 16) har noen stor påvirkning på avkristningen eller sekulariseringen av Norge. Der må vel heller den enkelte kristne sammen med landets menigheter påta seg ansvaret for å unngå avkristningen. Man må spre Guds ord til landets befolkning uavhengig av kirkas tilknytninger mot staten.

Fra 1.1.2017 ble siste del av løsrivingen av kirka fra staten gjennomført. Kirka ble “helt sjef” over eget hus inkludert overtok ansvaret for sine ansatte (prester m. m.). I hele 480 år, helt siden reformasjonen i 1537 og fram til inngangen av 2017 har Norge hatt en statskirke. Løsrivingen har selvsagt både sine fordeler og ulemper.

Les mer 🙂

Kall og kallstanken

Kirkeillustrasjon

I kristne kretser finnes det ennå rester av kallstanken som innebærer at enkelte personer personlig er utpekt av Gud til å gjøre en eller annen innsats, jobb eller verv i kristendommens navn. Dette å ha jobber slik som prest, pastor, eldste og tilsvarende blir åndeliggjort.

Jeg skal ikke se bort fra at enkelte i utgangspunktet er kallet til en konkret stilling. Imidlertid har jeg sett alt for mangle eksempler på at kallet brukes som en forsvarsmekanisme for å holde på en stilling som man mer eller mindre er ubrukelige i. Personlig tror jeg nok at det menneskelige ofte blander seg inn vel så mye som kallet fra Gud.

Les mer 🙂

Klikk (sekt og sekteriske tendenser)

Menighet

På Korsets Seier sin nettside stod det 16.12.2011 “på trykk” en interessant lederartikkel (lenken er nå “død” og har blitt fjernet) skrevet av Anne Gustavsen. Overskriften var “Klikk”, og fra hennes artikkel bet jeg spesielt merke i følgende setninger:

  • “Guds oppskrift for menigheten gjør den til verdens beste sted. Dessverre har vi som menighetsmedlemmer ofte bidratt til å gjøre den til et vanskelig sted for mennesker å trives.”
  • “Guds forsamling, stedet der både de fysiske dørene og hjertedørene skulle være vidåpne. Der nye mennesker, også bråkmakerne, skal oppleve å bli tatt imot med varme og sjenerøsitet.”
  • “Men ofte preges særlig etablerte forsamlinger av ekskluderende klikkmentalitet, isolerte venneflokker og sterke slektskapsbånd.”

Ja, jeg vet at dette å protestere mot enkelte former for kristendom har blitt en “kjepphest” for meg. Denne artikkelen går nok i ganske like baner som tidligere tilsvarende artikler her i bloggen. Uansett: Etter å ha lest Anne sin artikkel har jeg gjort meg følgende tanker som jeg ønsker å skrive om på egen regning og risiko:

Les mer 🙂

Gudstjenestereformen

Kirkeillustrasjon

I Den norske kirke har det i senere år vært en del snakk om gudstjenestereformen, eller ny gudstjenesteordning som det også kalles. Startskuddet gikk 1. søndag i advent 2011 etter ca. 7-8 års utredningsarbeid (påbegynt i 2003).

Er det noen stor grunn til å rope hurra for reformen? Selv heller jeg mot svaret nei. Endringene er for små og kosmetiske etter mitt syn til å ha noen som helst stor betydning. Strengt tatt er det bare litt endringer i liturgier og uttrykksformer. Mer av det samme i en litt ny innpakning. Jeg tror neppe reformen vil føre til at særlig mange nye blir “frelst” eller finner veien til kirka.

Mye tid og ressurser har blitt brukt på å utarbeide reformen. Står virkelig resultatet i forhold til innsatsen? For meg virker det som om mye tid, penger og ressurser har kokt bort i unødvendig byråkrati, demokrati og omstendelige beslutningsprosesser. De reelle forbedringene og endringene er minimale. Muligens er hele gudstjenestereformen meningsløs?

Alle som kommer til Gudstjeneste ønsker å bli inkludert og sett, få en positiv opplevelse, lære noe og i en viss grad forstå det som skjer (gjenkjennelse). Dessuten oppnås et møte med det hellige i form av den treenige Gud.

Les mer 🙂

  • Spamkommentarer blokkert