Et uttrykk jeg sliter med er uttrykket Bibeltro (bokstavtro). Bibeltro er enkelt og greit et “teit” og tullete begrep! Enkelte hevner at de leser Bibelen bokstav for bokstav (objektivt) uten å legge egne subjektive fortolkninger til grunn, og at de lever (prøver å leve) 100 % i samsvar med Bibelens ord. Jeg vil hevde at dette er helt umulig!
Etter mitt syn er det totalt umulig å forholde seg til Bibelen uten å tolke den. Man må ta hensyn til at Bibelen ble skrevet i en helt annen tidsepoke enn vår, den ble skrevet på et helt annet språk og den omhandler og er skrevet inn i en kultur som er veldig ulik vår egen. Bibelens ulike bøker er ganske så sikkert påvirket av forfatternes personlige og kulturelt betingende holdninger til etikk og moral. De 66 ulike bøkene i Bibelen er skrevet av ulike forfattere over en lengre tidsperiode, hvor den enkelte forfatter i større eller mindre grad har vært inspirert av det guddommelige og det personlige. Man må lese, forstå og forholde seg til Bibelen tilpasset den tiden vi selv lever i.
Alle vi som leser Bibelen forholder oss subjektivt til den. Vi fortolker ut fra vår forståelsesramme, jf. kommunikasjonsmodellen. Ingen er i stand til å lese Bibelen objektivt selv om man måtte ønske å gjøre det. Selvsagt kan Den Hellige ånd gi enkelte lesere åpenbaringer, men til og med da vil jeg nok tro at noen egne tanker og meninger kan finne sin vei inn i fortolkningen.
Å tro at Gud eller den hellige ånd vil åpenbare den eneste korrekte fortolkning blir et for naivt syn for min del. Likeså forstår jeg heller ikke dem som sier hardnakket at Bibelen tolker Bibelen, og at skriften lett kan tolkes i lys av Jesus. Skriften alene er ikke så rett fram som det først høres ut for å være.
Jeg misliker sterkt når enkelte personer blir kritisert med begrunnelse i at de ikke er Bibeltro eller rettroende! Hva er Bibeltro? Hvem kan være 100 % Bibeltro eller “rettroende”? INGEN!
Bibelen
Rett til konklusjonen: Det nytter lite å dra fram kortet Bibeltroskap og/eller bokstavtroskap overfor meg. Bibelen må uansett tolkes inn i vår samtid av de som leser boka, og jeg kan ikke på noen som helst måte ta det seriøst når enkelte hevder at ditt og datt står klokkeklart og utvetydig skrevet i den store boka. Alt i Bibelen må leses med et kritisk blikk, og ikke minst tolkes og vurderes av leseren.
Den verdslige kommunikasjonsmodellen kan dras inn i saken, hvor det er farer for at mottakers fortolkning av Bibelen utsettes for støy og misforståelser. Et skriftlig eller muntlig budskap – inkludert Bibelen sine tekster – blir alltid tydet og tolket av mottakeren. Vi tolker og filtrerer alt, basert på vårt intellekt, erfaringer, modenhet, kultur, opplæring, levd liv, interesser, vår subjektive tilnærming, gruppepress / påvirkning osv. Når det gjelder Bibelen vil enkelte også tilføye gudommelige åpenbaringer og det åndelige.
Bibelen – verdens viktigste bok, verdens mest solgte bok og verdens mest leste bok. Muligens også en av de mest misbrukte bøkene? Selvsagt er boka viktig for oss kristne:
- “Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.” (2. Tim. 3, 16-17.)
Å ha Bibelen som rettesnor for sitt eget liv er helt ok. Imidlertid foretas mye kreativ og fantasifull fortolkning av Bibelen, og da gjerne spesielt av dem som påstår at de leser Bibelen slik som den er skrevet uten å tolke den. Å trampe på andre eller ekskludere grupper / mennesker begrunnet i og med Bibelen blir som oftest totalt feil i mine øyne.
Bibelen, grunnteksten, er opprinnelig skrevet på språkene hebraisk og arameisk (Det gamle testamente) og på gresk (Det nye testamente). Bibeloversettere har neppe en helt enkel jobb med å lage troverdige og “nøytrale” oversettelser til norsk, uten å tillegge oversettelsene egne meninger og fortolkninger og uten å bli for mye påvirket av kirkehistorie og kirkekultur. En del ord i grunnteksten kan være tvetydige i sin mening, og det kan være vanskelige eller tilnærmet umulige å oversette “ordrett” til norsk på en slik måte at den sannsynlige opprinnelige meningen blir beholdt på en god måte. Norske bibeloversettelser har oppigjennom historien hatt litt ulikheter i fortolkningen av enkelte vers.
Bibeloversettere lar sine tolkninger i en viss grad bli styrt av ulike Bibelsyn, ideologiske føringer og rådende teologi. Man må også ta en beslutning på om man skal fokusere på helheter og sammenhenger, eller mer ha fokus på enkelttekster. En utfordring er også å få til norske oversettelser som “treffer” dagens lesere, hvor språket er moderne, forståelig og fengende.
Vår Bibel inneholder 66 bøker, mens katolikkene har sin versjon bestående av 73 bøker. Det har opp gjennom historien blitt foretatt vurderinger hvor enkelte bøker har blitt tatt med i dagens Bibelen, mens andre har blitt forkastet. Noen gjør også et poeng av at enkelte grunntekster som har blitt funnet ikke er 100 % identiske med andre tidligere kjente grunntekster. Nå er stort sett disse variasjonene mer av kosmetisk karakter, og dette at Bibelen ble overbrakt muntlig fra person til person (overlevert muntlig) i lange tider før ting ble skrevet ned gjør det slettes ikke unaturlig med mindre variasjoner.
I mine skriverier forholder jeg meg til den offisielle Bibelen. Jeg er fullt klar over at det både finnes de nytestamentlige og de gammeltestamentlige apokryfene (apokryf = skjult, Apokryfer er anerkjent som og fungerer som et slags tillegg til Bibelens skifter). Disse skriftene har i oldtidens kirke ikke blitt “funnet verdig” en fast plass i Bibelen. Jeg velger å stole på at utvalget av bøker i Bibelen er vel begrunnet og representativt for den kristne troen og budskapet.
Bibelen er en innholdsrik og spennende bok, men den er også utfordrende på grunn av alle mulighetene for ulike tolkninger. Boka er skrevet i en helt annen tid, i en annen kultur og på et helt annet språk enn vårt. I Norge kan vi uansett ikke slavisk følge et lovverk fra Midtøstens jernalder. Det må også foretas vurderinger om hvem som er avsender (forfatter, skribent), hvem som er mottaker (skrives/snakkes til) og hva som er tema. Bibelen lar seg ikke lese uten en viss fortolkning og analyse fra leseren. Verdslige kommunikasjonsmodeller kan dras inn for å si noe om hvor komplisert det kan være å lese Bibelen og oppfatte budskapet korrekt.
Likevel blir jeg ofte forbauset over hva enkelte klarer å få til av fortolkninger, og gjerne mest dem som påstår å være “Bibeltro”. Ting de hevder står klart og tydelig i sin Bibel står ikke nødvendigvis så tydelig og entydig beskrevet i min. Jeg synes enkelte med sin fortolkning gjør veien til himmelen (den smale vei) enda smalere og ekskluderende enn nødvendig. Den smale vei gjøres enda smalere enn den i utgangspunktet er, og en del superkristne opptrer som fariseere med å fortelle om hvor flinke de selv er til å følge den rette veien og å fortelle om alle andre som er på “feil” vei. Andre klarer å bruke Bibelen til å forsvare ekstrem karismatikk eller meget konservativ kristendom. Både nazisme og umenneskelig asylpolitikk har blitt forsvart med Bibelen i hånda.
Hva som er “in” i kristne kretser svinger nesten slik som motene svinger. Mange tidsmessige svingninger har funnet sted over noen tiår. Samme bok – Bibelen – har blitt bruk som forsvar for både: For og imot slaveri, for og imot jøder og nazisme, for og imot kvinnelige prester / forkynnere (åndelige ledere) og for og imot alkohol / totalavhold. Tidsånden påvirker fortolkningen av Bibelen, om man liker det eller ei.
Bibelen er en “farlig” bok som kan misbrukes i hånden på maktpersoner og kristenledere, hvor tekster og enkelt-vers tas ut av sin sammenheng og kontekst. Versene og Bibel-tolkningene kan benyttes som argumentasjon og begrunnelse for mange slags rare “forvridde” tanker og ideer. Egen agenda kan fremmes med høyrehånden på Bibelen, og dette trenger ikke å være i samsvar med Guds vilje. Ofte får uheldige fortolkninger stå uimotsagte, da folk flest nødig vil si imot sin pastor, predikant eller andre kristne (karismatiske) forbilder.
Hva er definisjonen på Bibeltro som alle kan enes om? Hva er sann bibeltroskap? Hvem skal være “dommerpanel” og ta avgjørelsene om hvem som er og hvem som ikke er Bibeltro (rettroende)? Hvem har autoritet til å kunne hevde at deres tolkning er den eneste korrekte mens andre tolker Bibelen feil?
Jesusbilde
Enkelte hoier og skriker om intoleranse, “forfølgelse”, motstand og kritikk overfor såkalte Bibeltro kristne. Det snakkes om den frafalne kirken (folkekirken) som har beveget seg bort fra læregrunnlaget, Bibelen, bekjennelsen, brudd med Kristi lære og tradisjonen. Kirka fører folk vill, da den tross alt har sagt ja til homoseksuelle forhold. Det er snart ikke rom og plass for de “rettroende”. Jeg har bare ett ord for slik argumentasjon: Pisspreik!
Enkelte hevder med stor overbevisning: Bibelen må forståes direkte, og dens innhold må ikke fortolkes bort. Videre hevdes det at Bibelen må forstås i lyset fra den hellige ånd, og at evangeliene har et livsforandrende budskap som ikke kan misforstås. Gid hvis det hadde vært så enkelt!
Noen presterer også å komme med en inndeling av mennesker i to menneskekategorier:
- Dem som godtar Bibelen som Guds ord, og som innretter seg etter dette.
- Dem i den andre kategorien stiller seg bak slangen i Paradis og spør retorisk: “Har Gud virkelig sagt…?”.
Snakk om å forenkle virkeligheten slik at det blir totalt feil!
I mine øyne er det ingen tvil om at enkelte benytter og misbruker Bibelen til å skaffe seg makt og kontroll over andre, og til å legitimere dårlige og inngripende valg i andres liv. Mye rart kan leses ut av boka, hvis man legger “godviljen” og den frie fantasien til grunn.
Den norske kirke, ja. Noen kaller Den norske kirke (DNK) for frafallskirken, regnbuekirken (pga. støtte til PRIDE og homofile), skjøgekirken, homokirken, apostatkirken og/eller Sodoma-kirken. Folkekirka beskyldes for å ha forlatt Kristus, Guds Ord og bud. Det hevdes gjerne at kirka fungerer som et Baal-tempel (avgudsdyrking) og at den lever i synd og urenhet. Ledelsen er visstnok falske profeter og forførere, og kirka som helhet er en ren styggedom for Herren. Kirka er kun et tilholdssted for frafalne mennesker.
Enkelte går så langt at de beskylder Den norske kirke (DNK) for å forkynne et falskt håp om frelse. De som framsetter slike påstander har ikke fasiten i sin hånd på hvem som er “kristne nok”, og ingen har bedt dem å påta seg dommer-rollen (overdommer). Ofte kommer slik kritikk fra personer som selv ikke er medlemmer av kirka.
Mitt svar og min hypotese på dette: Kirka – Den norske kirke – er MINST like Bibeltro, rettroende og kristen som kritikerne. Det er masse gode folk i kirka som virkelig brenner for Guds ord og har en levende tro, og som står på for å få ordet delt, evangelisert og misjonert ut. Og hvilken fullmakt har enkelte oppkomlinger av noen “superkristne” til å dømme kirka nord og ned?
Ja til folkekirken! (Jeg ❤️ folkekirken!)
For å skrive AKKURAT det jeg innerst inne tenker og mener: Konservative kristne (de ekstreme!) som ikke er villig til å inngå kompromisser håper jeg forlater kirka for godt, eller på sikt dør ut. De får heller søke sammen og finne sin plass i sekteriske småmenigheter bestående av trangsynte likesinnede. Sneversynte kristne som fullt og helt kun aksepterer et “tradisjonelt syn” på ekteskapet (tillater kun heterofile forhold og “tradisjonelle” familieverdier/sammensetninger) trenger ikke kirka i sin “stall”. De representerer kun verdiene intoleranse og diskriminering. La folkekirka bli et sted for oss som vil tilby høy takhøyde og vide dører i Bibelens og kristentroens navn – uten unødvendig moralisering, irettesetting, utstøtelse og dømming av småting!
Selvsagt har folkekirka også sine utfordringer, svakheter og problemer.
Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.
Jeg er for lengst møkka lei av kristne som skal TVINGE sin (skrudde) fortolkning av Bibelen og hva som er god kristen moral nedover hodet på alt og alle rundt seg. Slutt med å trykke konservativ-kristen moral ned over alle oss som ikke er interesserte og som ikke deler fortolkningene! Spesielt er og blir det mye dritt som slenges mot PRIDE og de homofile miljøene i Norge.
Enkelte kristne utviser alt for stor iver og innsats i å blande seg inn i andre sine foretatte moralske valg. Noen av dem driver også på med den reneste dyneløftingen. De setter seg selv som overdommere overfor medmenneskers etiske og moralske valg, og man kan få inntrykk av at kun en fortolking eller sannhet finnes. Slik framferd vil jeg ha meg frabedt!
Vi bor visstnok i en syndig og demonisert verden dominert av onde og urene ånder og åndsmakter, hvor Sodomoa og Gomorra gjerne trekkes inn. Det snakkes om homofile, lesbiske og pedofile onde åndsmakter styrer vår syndige verden preget av stort forfall, og i enkeltes øyne er det ingen tvil om at homofili er en dødssynd.
Juni er Pride-måned, noe som er spesielt viktig for LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Kjærligheten mellom likekjønnede er verdt en markering.
PRIDE har blitt som en folkereligion for Norge hevdes det, og den seksfargede regnbuen i regnbueflagget til LHBTI-bevegelsen representerer visstnok en forfalskning av den paktregnbuen Gud satte på himmelen som tegn etter syndfloden.
Nei, fysj og fy! Slikt tullball som beskrevet ovenfor hvor enkelte grupper dømmes til død og pine og blir utsatt for uønsket moralisering vil jeg ha meg frabedt!
Jeg klarer ikke å se at det som troende kristen er galt å støtte PRIDE og de homofile (LHBTI), eller eventuelt å leve i et likekjønnet forhold. Det vitner ikke om frafall fra gudstroen eller brudd med Bibelens lære slik jeg ser det. Registrerer også at en del garvede teologer har endt opp med samme konklusjon som meg. Jeg ser ikke på homofilisaken / legningen som en synd som Gud hater eller dømmer med hard hånd. Størst av alt er kjærligheten og nåden!
Det blir tilnærmet tull og tøys å begrunne et bestemt syn som det eneste korrekte med historie, kultur, tradisjoner og det tradisjonelle. Det er ikke gitt at historiske og samfunnsmessige valg tatt på et tidligere tidspunkt alltid er det rette Bibelsk sett. Gamle vedtatte sannheter er ikke et kvalitetsstempel i seg selv. Verden og vårt syn på saker og ting er helt naturlig i endring, og likeså vår fortolkning av Bibelen.
Jesus som Guds ord: På Jesus sin tid hadde de ikke Bibelen. De hadde Jesus, og det er ham – personen – som refereres til som Guds ord. Jesus har sagt og ment masse, men slettes ikke alt det som enkelte bokstavtro vektlegger. Jesus selv har vel sagt veldig lite om homofili og samliv. Min klare oppfordring til konservative kristne: Slutt med bråket dere driver med, og innse at dere har tapt kampen når det gjelder homofili og likekjønnede ekteskap.
Jeg stiller meg svært undrende til at enkelte gjør temaet homofili / likekjønnet kjærlighet til et bekjennelsesspørsmål eller frelsesspørsmål. Så mye plass og betydning bør ikke samlivsspørsmålet få i kristen regi. Også svært dømmende å plassere enkelte på utsiden av frelsen basert på deres samlivsform. Og nesten enda mer utrolig at en slik liten fillesak kan være kirkesplittende.
Joda, det blir nok litt gjentakelse: Til tider en del homofobi og i hvert fall ikke homovennlig kirke- og menighetsliv her i Norge. Det er også etter mitt syn tullete at det skal være lov til å spørre om samlivsform, og å diskriminere dem som lever i likekjønnet ekteskap. Slik jeg leser Bibelen sier den ikke noe som helst imot likekjønnet kjærlighet, så sant det er snakk om gjensidige og likestilte forhold (ikke utnyttelse). Forsamlinger som ikke kan akseptere de homofile / lesbiske burde ikke ha fått en eneste krone i statsstøtte.
Det har blitt hverdagskost at enkelte kristne anklager andre for å fare med vranglære, være på ville / feilaktige veier, være djevelens sendebud eller å være frafallen. Spesielt er det mange som mener at kirken har ramlet inn på helt feil sti eller vei, og biskopene får gjennomgå i diskusjoner på nettet. Dømming, dømming og atter mer dømming. Ofte er det nok dem som hevder slik – dem som dømmer andre til død og pine – som er på ville veier. En del av forkynnelsen som formidles er helt ko-ko og klin kokos.
Litt sarkasme: “Stakkers” Bibeltro kristne (konservative kristne). De går rett inn i offerrollen eller martyrrollen. De ser på seg selv som utrydningstruede ofre som det er “skuddpremie” på. Imidlertid klarer de IKKE å se hvor dømmende og truende de oppleves av andre kristne som ikke deler deres syn. Det er ikke kjekt for oss “ikke-Bibeltro” å bli dømt til død og pine samt å høre at vi ikke er rettroende av fariseergjengen. Enkelte kristne sitt “behov” for innsnevring av Gud og gudsbildet er jeg ikke med på!
Forkynnelse overfor barn og unge
Spesielt varsomme bør man være med forkynnelse som blir rettet mot barn og unge. Også de unge skal absolutt få høre evangeliet og det Bibelske budskapet, men det er slettes ikke hensiktsmessig å komme med Guds straffedom, trusler, syndenes fortapelse og svovel overfor denne gruppa. Å true eller å skremme unge til frelse er ikke noen egnet framgangsmåte. Nåden, kjærligheten og den enkeltes egenverdi bør være hovedfokuset.
I så måte mener jeg at denne presten er helt på jordet: Sokneprest i Kautokeino Bjarne Gustad sa til konfirmantene at abort, kjønnsskifte og homofili er synd og ugudelig. Ifølge NRK om konfirmantundervisningen: “…seansen streamet på nett. Dette medførte at tusenvis av nordmenn fikk med seg Gustads formaninger om skyld og skam i forbindelse med abort, homofili og kjønnsskifteoperasjoner.”
Litt av noen bastante og moraliserende påstander overfor unge mennesker (unge i utvikling, hvor de skal finne sin identitet m. m.) Det gagner ingen med en slik dømmende og stemplende framferd. Kjempebra at biskopen velger å “straffe” presten!
Lenker relatert til denne saken:
Enkelte ganger kan man lese påstander om at Bibel-troende kristne i Norge blir spottet, mobbet, forfulgt og hånet, og da angivelig pga. sin tro. Det hevdes også at enkelte blir økonomisk og lovmessig forfulgt, og at de blir trakassert av media. F. eks. har Jan Hanvold og TV Visjon Norge brukt en del slik argumentasjon.
Selvsagt er det bare tull og vas å snakke om forfølgelse m. m., da også kristne ledere samt “ekstrem-troende” må kunne forvente å komme i situasjoner hvor de havner i nyhetenes eller offentlighetens lys. Av og til er det helt berettiget å bli utsatt for kritikk og spørsmålsstillinger. Litt kritikk og gapestokk-tendenser i Norge kan heller ikke sammenliknes med det man ser enkelte andre steder i verden, hvor man kan bli drept, fengslet eller torturert/mishandlet for sin tro.
Tradisjoner, ja. Mye går på og omhandler historie og tradisjoner. Kristne er ikke akkurat de mest fleksible med å tilpasse seg til den tiden man lever i. Slik har vi alltid trodd og gjort det, og tradisjoner er noen ganger avguder for enkelte. Det er viktigere å holde fast på gamle leveregler og tradisjoner enn å tilpasse seg til samfunnsutviklingen. Uten tilpasninger vil neppe det kristne budskapet oppfattes som relevant for dagens og framtidens befolkning.
Bibelen har en del tekster som kan oppfattes til å inneholde store doser med ondskap og elendighet. Folk blir myrdet, kriger blir utkjempet hvor Gud tar parti med den ene siden / parten, folkemord og massakrer skildres, Gud straffer mennesker hardt, tyranni, diktatur, utryddelse, menneskeofringer omtales, drap finner sted (inkludert av barn), pest, sykdom og død rammer enkelte, det tas ikke avstand fra slaveri og slavehold i (enkelte deler av) Bibelen osv. Nedlatende kvinnesyn, manglende likestilling, diskriminering og rasisme kan også leses ut av boka. Spesielt er det “mye rart” å lese i det gamle testamentet (den gamle pakt) om slike ting. Ingenting av dette skal og kan man ha som utgangspunkt for etterfølgelse nå i dag.
Enkelte vektlegger i for stor grad – etter mitt syn – det gamle testamentet (GT), den gamle pakt. Dette testamentet representerer først og fremst antikk og klassisk jødedom, ikke kristendom. Det er mulig å anlegge en kristen tolking av budskapet, men likevel blir det litt vel mye av det gode. Det er i hovedsak det nye testamentet (NT) – den nye pakt – som representerer selve den sanne kristendommen med nåde- og kjærlighetsbudskap m. m.
Enkelte plukker med seg små bruddstykker eller biter fra “den gamle pakt” – eller jødedommen – når det måtte passe seg (og når det gagner dem!). F. eks. er dette tilfellet når enkelte forkynnere hevder hardnakket at man MÅ gi tienden til menigheten. Mange rare tolkninger rundt skapelsen, syndefallet, syndefloden, de ti bud, samlivsformer etc. hentes også fra de gammeltestamentlige tekstene i Bibelen.
Heldigvis er det ikke så mange som driver på slikt. Utviklingen går heller i retning av at man tar hensyn til humanisme, fornuft og vitenskap. Folk flest har også blitt mer bevisste på at Bibelen må tolkes, og at boka er skrevet i en helt annen tid enn vår egen tidsalder.
I en Facebook-diskusjon (november 2023) kom jeg med følgende kommentar:
- “Dette med tolkning av Bibelen er krevende. Dem som sier at ditt og datt står helt klart i Bibelen er helt på jordet. Alt må tolkes og forstås ut fra en historisk og kulturell kontekst, og ikke minst må alle som leser i boka gjøre sine personlige fortolkninger. Utrolig mye bruk av stygge hersketeknikker og dømming i enkelte såkalte kristne miljøer, og også en del «misbruk» av den hellige ånd (falske åpenbaringer).”
Begrepene liberale og konservative kristne brukes ofte for å sette kristne i bås. En person på nettet hevdet følgende tullball: En konservativ kristen tror på hele Bibelen som Guds inspirerte ord, mens en liberal kristen tror på kun deler av den. De som er konservative kristne blir gjerne altså sett på som de mest Bibeltro eller bokstavtro kristne, uten å ta hensyn til at de også plukker ut deler av og tolker Bibelen i ganske så stor grad.
“Oss” noe liberale kristne blir gjerne stemplet for å være “Sodomitter” (“Sodomittene”). Dette begrepet stammer fra bynavnet Sodoma, hvor Sodoma og Gomorra er byer som i gammeltestamentlig tid ble utslettet av Gud pga. sine synder. Enkelte “super-kristne” velger altså i full åpenhet å si at de mener at vi kritiske kristne er på fortapelsens vei med fare for å bli utslettet / dømt av Gud. Hjelpes meg for noen overdommere vi har blant oss, som egenhendig har fått hele vettet.
Imidlertid blir man ofte plassert i “korrekt” bås – liberal eller konservativ kristen – ut fra enkeltsaken homofili. Hvis man aksepterer homofile i kristne sammenhenger er man med en gang en liberal kristen. Selv er jeg slettes ikke sikker på at de konservative kristne leser Bibelen rettere og mer korrekt enn såkalte liberale kristne. Synet på familie og homofile til f. eks. stiftelsen MorFarBarn tar jeg sterkt avstand fra, og mener dette har lite med Bibel og kristentro å gjøre.
“– Å ikke godta homofile er en feilaktig bibeltolkning og en primitiv bibeltolkning vi må gå bort fra. Gud har skapt alle mennesker, og når han har skapt dem homofile er det absurd å si at det er feil, sier professoren.”
Werner Jeanrond, katolikk og professor i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo. Kilde: Vårt Land nyheter: Tror ikke på LHBT-revolusjon i Polens katolske kirke | Pave Frans’ støtte til homofilt partnerskap blir avfeid som hans private mening fra bispekollegiet i Polen.
Enkelt og greit om sex: Med hvem og hvilket kjønn man ønsker å hoppe til sengs med er en privatsak, så lenge så det seksuelle skjer frivillig blant voksne folk. Dette har vi andre ingenting med, med eller uten Bibel i hånda. Ikke vår rolle å dømme og å bestemme over andre, eller å drive med dyneløfting.
Det har funnet sted – og finner den dag i dag sted – masse rar forkynnelse relatert til sex, kjønn og samliv. Som jeg skrev i en kommentar på Facebook januar 2024 relatert til et Vårt Land-innlegg om temaet:
- “Tenk hvis man hadde klart å legge slike tullete og perifere debatter om kjønn og likekjønnet kjærlighet døde, og i stedet fått fokusere på det sentrale i kristentroen.”
Og nok en kommentar jeg la inn om usunn og skadelig forkynnelse om sex m. m.:
- “Ikke bare innenfor frikirkelige miljøer, og ikke “kun” mot kvinner slikt har funnet / finner sted. Lenge siden jeg var ung, men du verden så mye rart (og skadelig) man kunne høre om sex og samliv på bedehusene også. Og dette var før USA-importen. Forstår ikke hvorfor man skal være så sex- og underbukse-fokusert på en sykelig måte innenfor kristne miljøer.”
Jeg bare undrer meg på, uten å ha fullverdige svar på det: Hvorfor må enkelte ha så strikse leveregler og konservativ tilnærming som den eneste rette malen, hvor de stiller strengere krav til tro og livsførsel enn Jesus og evangeliene i Bibelen legger opp til? Er troen og nåden et for “enkelt” budskap? Må man prestere (prestasjonskristendom) noe overfor Gud og andre mennesker for å få lov til å kalle seg en ekte og skikkelig troende kristen? Et klisjeaktig og utslitt uttrykk: Hvorfor er det så viktig for enkelte å være mer katolsk enn paven? Hvorfor ønsker noen å stramme inn på det Jesus sa og gjorde?
Bibelen snakker flere steder om frihet for de troende, f. eks. slik som i Gal. 5, 1: “Til frihet har Kristus frigjort oss.” Selv opplever jeg innimellom kristendommen til å innebære alt annet enn stor frihet. Man kan oppleve å bli utsatt for sterk moralisering, dømming, menneskeskapte bud og regler som må følges, snevre / smale Bibelfortolkninger osv. Takhøyden kan være lav – og rammene trange – for å bli akseptert som en ekte kristen i enkelte miljøer.
Det sies av enkelte om mangt og mye: “Gud liker det ikke.” Bastante meninger og fortolkninger tillegges Gud over en lav sko. Det hevdes gjerne at det som står i Bibelen er uforanderlig og står fast til evig tid. Brudd mot “sannheten” defineres som synd og frafall fra den kristne tro – som igjen vil medføre at man får smake Guds dom og vrede. Ofre framsettes en bestemt tolkning av Bibelen som er den eneste korrekte eller riktige. Viljen til å se at fortolkning av Bibelen og Bibelske sannheter hele tiden har endret seg er gjerne ikke til stede.
Selvsagt skal jeg ikke nekte for at synd og dom er en del av budskapet i Bibelen. Imidlertid foreligger det ikke en omforent og uttømmende objektiv liste over hva som er synder (dødssynder) og ikke-synder. Oppigjennom historien har synet på synd vært i endring. Få vil vel si at det er en kjempestor synd nå i disse dager dette å gå på kino eller å høre på musikk hvor bruken av trommer inngår. Alkohol og dans aksepteres også innenfor kristne kretser nå.
Bibeltroskap er gjerne tilnærmet synonymt med å være en konservativ kristen i enkeltes øyne. Det snakkes om klassisk teologi, klassisk tro, trosfrihet og klassiske kristne verdier, hvor alt det klassiske høres ut for å være objektive, samlende og verdifulle størrelser. I slike miljøer vektes og vurderes det meste ut fra følgende saker: Abort, homofili / ekteskap/samliv mellom likekjønnede, likestilling / kvinnesyn / kvinnens plass (feminisme er fy-fy, da mannen ifølge enkelte er hevet over kvinnen ifølge Bibelen), bioteknologi, dåpssyn og Israel (syn).
Min tro
Mine egne meninger om diverse stridstemaer innenfor kristentroen:
- For eller imot aktiv dødshjelp: Aktiv dødshjelp har jeg ikke gjort meg opp noen klar mening om. Muligens jeg heller mot et svakt ja, da jeg synes slike beslutninger skal tas av den enkelte og ikke av myndigheter eller politikere.
- Abort kan innimellom være korrekt og akseptabelt (i forbindelse med f. eks. voldtekter, alvorlige sykdommer, manglende omsorgsevne osv.) i enkelte tilfeller, men abort skal ikke bli brukt som “prevensjonsmiddel”. Uansett: Kjempeflott i alle saker hvor alternativer til abort blir funnet.
- Bruk av prevensjonsmidler er generelt sett helt ok i mine øyne.
- Jeg ser ikke noe galt i homofili og likekjønnede forhold og kjærlighet. Kjærlighet (heterofil eller homofil) innenfor ryddige rammer, ja takk.
- Ja til kjærligheten, både mellom homofile / likekjønnede og heterofile!
- Israel-saken er en perifer og uviktige sak i mine øyne, for oss her i Norge.
- Svovelpredikanter og ekstrem-konservativ kristentro kan ryke og reise, og gnålet + vranglæren fra ekstreme penge- og mirakelpredikanter – ekstrem karismatikk med “overåndelighet” – vil jeg ha meg frabedt.
- Stort søkelys på endetid, synd, straffedom og dommedag ser jeg ingen poeng i. Fokuset bør heller være rettet mot kjærligheten og nåden.
- Masse falske og tullete profetier og visdomsord blir framsatt i kristen regi.
- Jeg er ingen dum sau som trenger en hvilken som helst “profet” av en kristenleder som min hyrde.
- Hjernedød tro – hvor man ikke skal tenke eller mene noe selv, og blindt følge ordrer fra en leder (“hyrde”) – passer ikke for meg! Jeg kan heller ikke se at dette er i samsvar med Bibelen.
- Berettiget kritikk av usunn trosutøvelse må være fullt lovlig.
- De fantastiske mulighetene bioteknologien gir oss bør bli benyttet, innenfor faglig forsvarlige rammer (helsevurderinger, ikke religionsvurderinger).
- Jeg står helt fritt til å stemme politisk på det partiet jeg selv ønsker å stemme på. Det er fullt lovlig å være troende og å stemme rød-grønt som jeg gjør, selv om enkelte “kristeneksperter” påstår at dette å stemme blått – eller grøss og gru FrP – er det eneste riktige. Å stemme KrF eller et annet “kristent” parti er INGEN selvfølge!
- Som kristen trenger jeg ikke å støtte eller sympatisere med Donald Trump eller andre tilsvarende “oppkoblinger” (“profeter”, sendebud og “apostler”) angivelig salvet og innsatt av Gud.
- De som mener at de har funnet den eneste rette fortolkningen av Bibelen gidder jeg ikke å høre på. Likeså velger jeg å fokusere på den nye pakt og Det nye testamentet (NT), og ikke på den gamle pakt og Det gamle testamentet (GT). GT er historisk viktig, men mye er opphevet av NT.
- Paulus er en problematisk forfatter i Bibelen, som i stor grad blir feiltolket og tillagt ymse meninger.
Skremmende innenfor de kristnes rekker: Det økte kristenhatet, alle nett-trollene, hatet og hetsen samt den sterke polariseringen som har funnet sted.
- USA-påvirket kristendom, nei takk!
- De får ikke min støtte – og jeg har heller ingen sans eller sympati for – dem som er motstandere av kvinneprester og/eller av å ha kvinner som åndelige ledere. Spark prester og kristenledere som IKKE kan samarbeide (åndelig og liturgisk, eller som ikke vil delta i feiringen av sakramentet nattverd) med kvinner!
- Nei til masse menneskelagde bud og leveregler.
- Fornyelse (tilpasse til tiden vi lever i) av både uttrykksformer og teologisk innhold i Gudstjenestene er noe positivt, ønskelig og et gode.
Min tro
Jeg anser meg selv som en troende kristen (se min tro-innlegg), som har en tro i samsvar med Bibelen. I den forbindelse aksepterer jeg ikke at andre dømmer meg til å være en frafallen eller for å være en ikke-rettroende (super-liberal). Slike dommer er det Gud sin oppgave å utstede, og ikke andre kristne som opptrer som selvutnevnte overdommere (den moderne tids fariseere og skriftlærde).
Spotter og håner jeg kristendommen? Nei, nei og atter nei, så langt der ifra! Det er ikke Bibelens (treenige) Gud eller kristentroen jeg sier nei til eller kritiserer. Det er enkelte menneskers tolkninger og etterlevelse av ordet jeg tar avstand fra. Det sies at veien eller stien til himmelen er trang og smal, men sannelig er det en del kristne som også står på for å gjøre porten eller passasjen enda smalere.
Mine egne meninger om stridstemaene aktiv dødshjelp og abort: Aktiv dødshjelp har jeg ikke gjort meg opp noen klar mening om, men jeg er vel ikke helt avvisende til at abort innimellom kan være korrekt og greit nok. Videre ser jeg ikke noe galt i homofili og likekjønnede forhold + kjærlighet innenfor ryddige rammer. Israel-saken er en perifer og uviktige sak i mine øyne. Svovelpredikanter kan ryke og reise, og gnålet fra ekstreme penge- og mirakelpredikanter vil jeg ha meg frabedt. De får ikke min støtte – og jeg har heller ingen sans eller sympati for – dem som er motstandere av kvinneprester og/eller av å ha kvinner som åndelige ledere.
Pengepredikant – Bibelen og penger hånd-i-hånd.
Kjempebra at biskopene setter foten ned:
Er det mulig? Nok en skrudd prest (i tillegg til sokneprest Mikael Bruun, og nok en gang innenfor Bjørgvin Bjørgvin bispedømme):
Kvinners prestekall blir bestridt i full åpenhet, og det brukes som argument at Jesus var mann. Det pekes også på den apostoliske tradisjonen på ca. 2000 år, hvor det visstnok både historisk sett og i all framtid oppfattes som naturlig at kun menn kan hyrde- og læreansvar samt sakramentsforvaltning. Mange “vridde skruer” som innehar en prestetittel i vårt land, ja.
Kvinneprest-motstandere utviser en meget selektiv og vilkårlig omgang med og fortolkning av Bibelen og dens tekster. Den dekningen Bibelen og kirkehistorien gir dem for sitt mannssjåvinistiske syn er heller tvilsomt og tynt. Man kan heller ikke elegant hoppe bukk over at kulturen, samfunnet, menneskesynet og kvinnesynet på Jesus sin tid var betydelig annerledes enn i dagens Norge og/eller Israel.
Meget bra skrevet av en mann, men er beklageligvis bak betalingsmur:
Etter å ha lest dette gjorde jeg meg følgende notater og tanker:
- Kristendommen og kirka ville ha fått kollaps uten kvinnene, og kvinnene er essensielle innenfor kristendommen.
- Mange kvinner ble i Bibelsk tid gitt sentrale roller.
- Til og med Paulus samarbeidet mye med kvinner, hvor kvinnene også inngikk i roller med lære- og hyrdeansvar (apostel).
- Uten kvinnene stopper rett og slett kristendommen og kristentroen opp.
- Hva får enkelte menn til å tro at de er så overlegne alle kvinner?
I etterkant har i hvert fall Mikael Bruun blitt “fjernet” fra prestetjeneste.
Over til andre saker:
Man skal som “god” og “rettroende” kristen være imot det meste (endringer og utvikling er farlig!), utenom Israel da. Det er også visstnok mest “kristelig” i enkelte av miljøene å stemme politisk på blå side. Å være “fanget” av mammon og pengebegjær er helt ok, og litt bruk av svart arbeid og andre mindre lovbrudd (opphavsrett, fartsgrenser i trafikken osv.) ser man gjerne gjennom fingrene med.
Å være mot rasisme inngår ikke i dette å være en “god kristen”, og heller ikke et stort og utstrakt klima-/miljøengasjement. Heller ikke alle kristne bryr seg noe særlig om de fattige og de svakeste i vårt samfunn. Kampen mot fedme, livsstilssykdommer og overvekt (kroppen vår og dens helse) er heller ikke noe som engasjerer “rettroenden”. Sivilisert oppførsel overfor meningsmotstandere står ofte heller ikke høyt i kurs.
Er liksom “klassisk kristen teologi” (konservativ kristendom) et kvalitetsstempel i seg selv? Er man så sikker på at dette representerer den eneste korrekt fortolkningen av Bibelen? Kan de såkalte “klassiske kristne” dømme oss andre på vegne av Gud? Selv svarer jeg selvsagt nei til alt dette her. Det må da for svarte søren være mulig å akseptere andre som kristne på tross av ulike syn på enkelte saker! Aksepter oss “avvikere” som troende kristne, hvor ikke-aksept er ikke-kristelig dømming! For å være stygg og/eller veldig konkret: Hvordan kan f. eks. NLM sine folk sitte på sine høye hester og si at de har RETT og alle andre har FEIL?
“Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: ‘Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.’” (Johannes 8:7 N11BM)
Enkelte hevder med (forsøk på) stor overbevisning at de står på Bibelens / Bibelsk grunn i samlivsspørsmålet. De hevder at det klassiske synet er det eneste rette, dvs. kun rom for heterofile forhold (kvinne og mann) og ikke homofile (likekjønnede). Dem som ikke er enige med dette beskyldes for å spotte de kristne samt for å være angrepet av den antikristelige åndsmakten. Nok en gang et subjektivt og hjemmesnekret makkverk av noen fortolkninger!
Selv vil jeg enkelt og greit ha meg frabedt konservative kristnes dømmende oppførsel mot andre annerledestroende, og deres forsøk på å ta monopol på den eneste rette veien og troen. Ingen har gitt dem rollen som overdommere og soloforvaltere av riktig tro. Det de driver med har lite og ingenting å gjøre med lydighet mot evangeliene, men det har MYE å gjøre med bruken av hersketeknikker, sosial kontroll og maktmisbruk. Mye maktkamp, maktbruk og maktmisbruk finner sted i kristne miljøer, hvor enkelte blir tråkket ned i “Bibelens navn”.
Det finner sted enkelt og greit en del manipulerende utnyttelse av Bibelen, med blant annet bruk av løsrevne vers fra Bibelen som tillegges særs rare fortolkninger. Bibelen benyttes som bevis og alibi for tvilsomme forkynnelse, hvor effekter slik som massesuggesjon og indoktrinering kan oppnås. Noen utøvere i “gamet” er Jan Hanvold og Levi Jensen, hvor mange flere kunne ha vært nevnt og listet opp. Kristentroen blir rett og slett ødelagt av slik uheldig trosutøvelse.
To typer kristne – kategorisering / rangering av troende
Det finnes visstnok kun to typer eller kategorier av kristne, hvor kun den ene typen er “skikkelig kristne”:
- Type 1 er ledet av ånden: De som fullt og helt står på “Bibelsk grunn”, og som ser på Bibelen som et fast og styrende fundament for tro og liv. Personer som angivelig så å si lever sitt liv etter Guds ord og vilje.
- Type 2 er ledet av kjødet / djevelen: (Halv-)Troende som tilpasser seg til tiden man lever i (tilpasser seg tidsånden), og som ikke fullt ut ser på Bibelen som Guds ufeilbarlige ord. Angivelig går slike på kompromisser med ordet, og kan fort havne opp på en varm plass (fortapelsen, helvetet) og bidra til å forføre andre.
“Inspirert” av noe Jan Hanvold i TV Visjon Norge skrev. Selvsagt støtter jeg ikke budskapet, og det er med her som et eksempel på denne ekstreme Bibeltroskapen og dømmingen + skråsikkerheten som finnes “der ute”.
Enkelte mener at det står klokkeklart eller krystallklart i Bibelen at kvinner (damer) ikke kan ha ledende roller (hyrdeansvar, styreansvar) i menigheter og forsamlinger. Mannen er satt til å lede menigheten av Gud, hevdes det. Det hoppes helt bukk over kvinners fremtredende rolle i Bibelsk tid, til tross for den “kvinnefiendtlige” tidsepoken man da befant seg i.
Kvinner kan brukes i barnearbeid og på misjonsmarken i framtredende roller, og de duger til å utføre rutinemessig “slavearbeid” (kjøkkentjeneste, utlodninger, julemesser osv.) og i lovsangens tjeneste (sang og musikk). Snakk om å lese Bibelen med en stor porsjon vrangvilje, gjennom dette å nekte kvinner å utføre framtredende verv innenfor enkelte konfesjoner.
Rett før og inn i sommeren 2022 har det i avisen Vårt Land “rast” en debatt om underordning. Både en del kristne kvinner og menn finner det helt naturlig av kvinnen er underordnet mannen, og problematiske Paulus benyttes gjerne som alibi for å undertrykke kvinner. Diskriminerende holdninger og et nedlatende kvinnesyn – hvor kvinner rangeres lavere enn menn – er visstnok helt ok for enkelte konservative kristne. Jeg sliter med å forstå meg på at et slikt gammeldags og feiltolket kvinnesyn ennå kan leve i beste velgående i det moderne samfunn. Diskriminering, ekskludering og rangering basert på kjønn er ikke akseptabelt i mine øyne.
Selv anser jeg å være en blanding av konservativ og liberal kristen. Jeg tror på det grunnleggende i Bibelen rundt Jesus sitt frelsesverk og den treenige Gud. Gud ble menneske via Jesus, for å forsone verden med seg selv. I diverse enkeltsaker blir jeg nok oppfattet som en liberal kristen.
I stedet for å dele kristne i konservative eller liberale ut fra noen få enkeltsaker kan man gjøre slik som David Åleskjær gjør i sin blogg. Han skiller mellom høykirkelighet og lavkirkelighet, eller sakramentalisme og anti-sakramentalisme. I høykirkelige miljøer er nattverd og dåp en nødvendig del av frelsen. I lavkirkelige miljøer er nattverd og dåp mer sett på som symbolske handlinger. Og så har man Frelsesarmeen da som verken praktiserer dåp eller nattverd. Begge “sider” vil hevde at de tror på og leser Bibelen. Samme bok kan tolkes på mange ulike måter, avhengig av hvem som leser og tolker den.
Til og med dem som kaller seg “Bibeltro” / rettroende er det ikke! Homofili har blitt den store saken for å avgjøre om man er på den ene siden eller den andre. Hva med andre saker? En som er Bibeltro burde også ha vært opptatt av nestekjærlighet, å ikke dømme andre, unngå pengebegjær, beskytte de svake i samfunnet (solidaritet), jobbe mot overgrep, være for miljøvern (beskytte skaperverket), jobbe mot baktaling av hverandre, fokusere på nåden osv.
Fortolkning av Bibelen
Noen sentrale prinsipper for lesing og fortolkning av Bibelen sett med mine øyne:
- Tekstene må leses i sammenheng, helhetlig, i kontekst. Løsrevne vers fungerer dårlig for helhetens del.
- Tekstene er inspirert av Gud, men ikke nødvendigvis ordrett gjengivelse av Guds ord.
- Det kan gjøres et skille mellom det viktige og det mer perifere.
- Likeså er det et skille mellom lov og evangelium.
- Ofte er den enkle tolkningen den mest korrekte.
Det må gjøres noen vurderinger rundt:
- Litterær sammenheng, kultur/historisk sammenheng, teologisk sammenheng, livssynsmessig sammenheng og tekstens aktuelle sammenheng.
Bibeltroskap og påstander om at Bibelen blir brukt som høyeste autoritet er en fin teori. Etterlevelsen i praksis er det verre med, hvor alle feiler og er subjektive i sine fortolkninger og utvelgelser. Et problem er at både de som kaller seg Bibeltro og “oss andre” er selektive med vår omgang med Bibelen, om vi liker det eller ei. Alle velger bort deler av Bibelen som vi ikke finner som aktuell og interessant. F. eks. er det få/ingen som lever etter Bibelens omtaler om påkledning (klær / kleskode) m. m.
Kristne uansett ståsted driver i større eller mindre grad med kirsebærplukking (Cherry picking). ALLE troende – og ikke minst de som selv påstår at de er svært Bibeltro – plukker ut enkelte ting fra Bibelen som man blir veldig opptatt av å etterleve, mens andre ting blir totalt oversett / ignorert. Troende tar bevisst eller ubevisst bort det som ikke passer for dem og tiden vi lever i, Ingen evner eller klarer å etterleve den store boka fullt ut -ikke en gang de prektige.
Et Bibelvers som mange glemmer er dette: Ef. 4, 29: “La ikke et eneste råttent ord komme over leppene”. Også såkalte Bibeltro kristne er kvasse i sine uttalelser på nettet og i sosiale medier. I stedet for diskusjoner rundt sak ender det ofte med personangrep og netthets mot meningsmotstandere. Også blant kristne finnes det mange nettroll, og et annet problem er hva enkelte trykker liker på og deler videre. I tillegg nører enkelte Bibeltro og konservative kristne + ekstrem-karismatikere godt opp under diverse konspirasjonsteorier. Vaksinemotstand, troen på konspirasjonsteorier osv. har lite og ingenting å gjøre med Bibeltroskap og kristentro generelt.
Usannheter om og konspirasjonsteorier mot myndighetene sømmer seg ikke for kristne å drive med. Vi bør / må på dette området forholde oss til to vers i Bibelen som ikke kan misforstås:
- “Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.” (Rom. 13, 1.)
- “Dere skal for Herrens skyld underordne dere enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og rose dem som gjør det gode.” (1. Pet. 2, 13-14.)
Selvsagt er jeg klar over at Bibelen noen ganger motsier seg selv, f. eks. gjennom dette verset her:
- “En skal lyde Gud mer enn mennesker.” (Apg. 5, 29 2. ledd.)
Jeg ser likevel ingen grunn til at kristne skal støtte opp under eller å spre på tullete konspirasjonsteorier om myndighetene.
De som påstår at de selv er Bibeltro henger seg ofte opp i en sak, f. eks. homofili/likekjønnedes rettigheter. Hva med de andre sakene? Hva med alle oss andre som også regner oss som kristne, men som likevel har en annen fortolkning av Bibelen enn de personene som er såkalt Bibeltro? Finnes det både Bibeltro A-kristne (konservative) og ikke fullt så kristne B-kristne (liberale) som fortolker Bibelen? Muligens er liberale kristne ikke nok kristne, selv om skriften sier ganske så klart at det eneste som skal til for å bli frelst er tro og bekjennelse?
Enkelte rettroende kan i diskusjoner hevde at hele Guds ord må forkynnes. De påstår altså at den andre siden hopper bukk over deler av Bibelen. De hopper over vers som “klør dem i øret”. Sannheten er slik jeg ser det at også de Bibeltro hopper over deler av Bibelen og vektlegger enkelte ting mer eller mindre enn andre deler. Begge sider er cirka like “gode” til å hoppe bukk over enkelte Bibelvers. Det er og blir mennesker som leser den store boka, og vi er ikke feilfrie eller ufeilbarlige i vår fortolkning og omgang med boka.
Enkelte vil hevde at Bibelen har mange selvmotsigelser. I første omgang kan det se ut for at det er en del slike i Bibelen, men som oftest kan man forstå nyanseforskjellene hvis man ser ting i en litt større sammenheng. Av alle ting fant jeg en ok artikkel hos Jehovas vitner rundt dette om Bibelen motsier seg selv.
Nettsiden eller bloggen Søkelys påstår på sin underside Info at: “Søkelys er et fritt og uavhengig organ for bibeltro kristendom”. Bibeltro kristendom! Jeg må nesten le! Det de formidler via sitt nettsted er i praksis masse vas, alternative nyheter, usannheter, ekstrem-karismatikk, dømming, kristenhat og konspirasjonsteorier. Slike ting har lite eller ingenting å gjøre med Bibelens og kristentroens (kjerne)budskap.
Morsomheten nedenfor som har versert rundt på Facebook og diverse nettsider sier noe om hvor dumt begrepet “Bibeltro” er:
Fortolkning av Bibelen: Jeg trenger noen råd!
Kjære dere som siterer Bibelen i spørsmålet om likekjønnet ekteskap. Takk for kampen for den rette tro og at homofilt samliv ikke er forenlig med Bibelen og kristendommen! Det står jo klart i 3. Mosebok 18/22 at homoseksualitet er en vederstyggelighet … så det er jo ikke noe å snakke om!
Men nå trenger jeg noen råd om hvordan jeg skal leve etter Guds bud:
- Hver gang jeg brenner en okse som et offer, vet jeg at dette gir en duft som velbehager Herren (3. Mosebok 1/9). Problemet er naboene!
- Jeg ønsker å selge datteren min som slave (2. Mosebok 21/7). Med det prisnivået vi har i dag – hva mener dere er rett pris?
- I 3. Mosebok 25/44 står det helt klart at jeg kan eie både mannlige og kvinnelige slaver så lenge de er kjøpt i et naboland. En venn av meg sier dette bare gjelder for svensker, og ikke dansker. Her trenger jeg litt hjelp – kan jeg eie dansker?
- Jeg har en nabo som insisterer på at han skal arbeide på sabbaten. 2. Mosebok 35/2 er helt tydelig på at han skal drepes. Er jeg moralsk ansvarlig for å gjøre dette selv?
- En venn av meg mener at selv om det er en vederstyggelighet å spise skalldyr (3. Mosebok 11/10), så er homoseksualitet verre. Jeg er uenig!! Hvem har rett?
- I 3. Mosebok 21/20 står det klart at jeg ikke må nærme meg Guds alter dersom jeg ser dårlig. Jeg innrømmer at jeg er nærsynt og bruker briller. Må synet mitt være helt perfekt eller opererer vi med litt slingringsmonn her?
- De fleste av vennene mine går til frisøren. De klipper håret på sidene og tar skjegget i kantene. Dette er tydelig en synd i Følge 3. Mosebok 19/27. Hvordan bør de straffes?
- Jeg har lest i 3. Mosebok 11/7-8 at jeg ikke må røre rester av en død gris, fordi det gjør meg uren. Kan jeg likevel spille fotball dersom jeg har hansker på?
- Min onkel har gård. Han synder mot 3. Mosebok 19/19 fordi han planter to ulike avlinger på samme jorde. Kona er ikke noe bedre, fordi hun går med klær som er laget av to ulike stofftyper (blanding av bomull og polyester). Han har også den uvanen at han banner mye. Er det virkelig nødvendig at vi samler hele byen for å steine dem (3. Mosebok 24/11-16)? Er det ikke like greit å brenne de til døde i et familieselskap – slik vi pleier å gjøre med mennesker som ligger med sine slektninger (3. Mosebok 20/14)?
Jeg vet dere har gått i dybden på denne type problemstillinger. Jeg er sikker på at dere kan hjelpe meg. Takk for påminnelsen om at Guds ord er evig og uforanderlig!
Illustrasjon rundt hvor tåpelig det er å basere seg på løsrevne Bibelvers ut fra sin sammenheng
Gammel vits om en mann som slo opp og leste tilfeldige Bibelvers etter “mannakorn”-metoden:
Først fant han dette verset: «Da kastet han pengene inn i tempelet og forlot stedet. Og han gikk bort og hengte seg.» (Matt. 27,5)
Så prøvde han igjen, og fikk dette verset: «Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.» (Lukas 10, 37b)
Litt svett forsøkte han nok en gang, og følgende vers sto å lese: «Skynd deg, vær snar! Stå ikke der!» (1. Sam. 20.38)
Min kilde til den siste “historien”: Bloggen Davids liv.
Angående første historie ovenfor: Nå vil nok enkelte fort si at Bibelversene som har blitt “misbrukt” ovenfor er fra det gamle testamentet. Vi kristne sier ofte at vi lever under den nye pakten (nåden via Jesus frelsesverk), og at vi dermed i hovedsak forholder oss til det nye og ikke det gamle testamentet. Likevel kan det snakkes om å være konsekvent eller ei. Enten følger man Bibelen slik skriften er, eller så ser man at den må fortolkes. Alt annet blir tullete mellomløsninger som forteller at man IKKE er fullt ut Bibeltro.
Jesus-budskapet om frelsen bør være det sentrale for de som er “Bibeltro” og andre kristne. Imidlertid har kirka og andre kristne organisasjoner sporet av og er mer opptatt av tradisjoner og praksis enn hovedbudskapet. F. eks. diskusjonene rundt vigsel av likekjønnede er en avsporing fra det sentrale.
Det kan spørres om det i det hele tatt er kirkas rolle å vie folk (inngå ekteskap)? Hvor i Bibelen står det at dette er sentralt for kirkas virksomhet? Hvem har sagt at vigsel må finne sted i et hellig kirkerom med høykirkelig liturgi og prest som “seremonimester”/velsigner? Hvorfor aksepteres noe så u-bibelsk som presteembetet, da alle troende ifølge Bibelen kan regnes for å være prester? Og hvorfor gis pastorer, forsamlingsledere, emissærer etc. så mye makt som ofte er tilfellet, uten at det finnes muligheter for å kunne motsi dem og “prøve” forkynnelsen /åndene?
Personer som er “Bibeltro” snakker gjerne om at det som er det sentrale er “skriften alene”. Imidlertid stemmer teori og praksis dårlig overens på dette området. Selektiv utvelgelse av hva som er sentralt og ikke sentralt i Bibelen foretas også av de som sverger “Bibeltroskap”. En del kameler svelges og sentrale problematiske forhold hoppes det bukk over.
“Skriften alene” fungerer dårlig som rendyrket prinsipp, i og med at Bibelens innhold og nedtegninger i høyeste grad er et resultat av menneskers valg oppigjennom historien. Både utvelgelse av hva som skal og ikke skal være med i Bibelen har blitt foretatt, og ikke minst har enkelte tekster blitt noe ulikt nedskrevet i ulike versjoner og ikke minst oversatt på ulike måter gjennom tidene.
Alt fra Bibelen som man ikke liker kan selvsagt ikke velges bort. Hvis for mye velges bort står man i fare for å gjøre Bibelen om til en teologisk sveitserost – full av hull og uthulet. På den annen side: Bibelen skal på sett og vis fungere som en autoritet, men innimellom må menneskelige erfaringer og kunnskaper benyttes for å tolke og forstå den sett opp mot vår samtid.
Bibelen er skrevet av mange ulike forfattere som vi ikke kjenner den fulle bakgrunnen til, og hvor opphavet til enkelte av tekstene heller ikke er helt klarlagt. Boka består av et stort antall (“et hav” av) skrifter, historier, fortellinger, salmer, poesi, symbolikk, anekdoter, myter, liknelser og leveregler som ble forfattet av mennesker – forhåpentligvis med gudommelig inspirasjon og påvirkning – før og etter Jesus fødsel.
Oppigjennom historien har det også blitt foretatt vurderinger om hva som skal være med, og hva som ikke har blitt funnet verdig en plass i Bibelboka. Bibelen er tydelig på at man ikke skal legge noe til, eller trekke noe fra. Imidlertid har dette blitt gjort oppigjennom hele historien, i større eller mindre grad. Dagens Bibel ser slettes ikke lik ut som den ville ha gjort på tiden til de første kristne. Hovedbudskapet (frelsen gjennom Jesus Kristus) står imidlertid fast.
Bibelen er ikke primært en lovbok eller en bok med leveregler som kan følges og etterleves til punkt og prikke. Det er mer en bok som prøver å formidle datidens (basert på tidspunktene for skriveriene) klokskap, innsikt og erfaringer knyttet opp mot det gudommelige. Kjærligheten og nåden er overordet i Guds ord, og forhold slik som synd, skam og skyld er noe mer underordnet.
Nå kan det da hevdes i fullt alvor at selve Bibelen i stor grad består av overtro, myter / eventyr og konspirasjoner. Likevel velger jeg personlig å tro på de store linjene og “grunnsannhetene”. Imidlertid må en del detaljer tilpasses den tiden vi lever i, og Bibelen gir oss ikke ufravikelige instruksjoner for alle livssituasjoner som måtte oppstå.
Et problem med å være såkalt Bibel- eller bokstavtro er at man kan miste gangsynet. Det går en rød tråd gjennom hele Bibelen knyttet opp mot frelsesverket. Bibeltro fortolkning kan føre til at man mister helhetssynet. Alt blir spissfindigheter, bokstaver og fortolkninger av løsrevne vers. Bokstavene blir viktigere enn ånden og den levende tro.
Uansett står det en god del i Bibelen som er vanskelig å forstå både for lek og lærd (geistlige). Bibelen er på enkelte området en utfordrende bok å lese, og det finnes en del uforståelige mysterier i den. Spesielt bøker slik som Johannes åpenbaring er utfordrende for vår menneskelige forståelse. Som det står i Bibelen i 1. Kor. 13, 9: “For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.” På mange måter framstår Bibelen som en gåtebok med en del mysterier som man ikke får fullt ut svar på i dette livet.
Jeg tror en del historier i Bibelen er poetiske, billedlige (allegoriske) og metaforiske framstillinger. Jeg er slettes ikke sikker på om f. eks. skapelseshistorien skal tolkes bokstavelig, og det er også mulig å tolke fortapelsen (dommedag) på mange ulike måter. Uansett spiller ikke dette noen rolle for meg, min tro og Bibelens hovedbudskap. For enkelte er det et stort motsetningsforhold mellom Bibeltroskap og vitenskap (vitenskapstro), noe jeg heller ikke ser som et vesentlig problem.
Kritikere av den kristne troen kan godt hevde at hele Bibelen er overtro, eventyr og oppspinn. Bibelen er eventyr diktet opp av noen galne mennesker. Dessuten kan det hevdes at Bibelen presenterer to motstridende skapelsesberetninger, og at Bibelen motsier seg selv flere steder. Dem om det!
Det må da med Bibelen i hånden være lov til å prøve forkynnelsen og åndene:
Bibelvers prøv åndene
Alt som tales fra en talerstol eller utledes ut fra Bibelen er ikke nødvendigvis de ultimate sannheter.
Mot oss kritikere og selvtenkende mennesker er det ikke så uvanlig at følgende Bibelvers dras inn i debatten:
- Tim. 4:3: “For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt.”
I enkelte Bibeloversettelser brukes uttrykket “klør dem i øret”. Joda, det er enkelt å hoppe bukk over det man ikke liker med Bibelen. Imidlertid er jeg i noen tilfeller i sterk tvil om det er oss kritikere som synder mest mot dette eller om det er dem som kritiserer oss for å ikke være Bibeltro nok. Vi er vel alle sammen litt selektive med vår bruk av Bibelen.
Selektiv omgang med Bibelen, ja. Et Bibel-vers som INGEN tar hensyn til fullt ut:
- “Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot det Gud har bestemt, og de som gjør det, skal få sin dom.” (Rom. 13, 1-2).
Spesielt i tider med rødgrønn politikk har kritikken haglet fra de kristne mot regjering, Storting og toppolitikken for øvrig. Med den tidligere blå regjeringen fant jeg det helt naturlig for meg å kritisere regjeringen, da de fant på masse rart, hvor en del av påfunnene var alt annet enn “kristelige”.
Selv synes jeg ærlig og oppriktig at det innenfor ekstremkarismatiske miljøer spesielt finner sted mye forkynnelse og undervisning med manglende dekning i Bibelen. Det store søkelyset på sensasjoner, jakten etter mirakler, sanselige “kick”, velstandsforkynnelse, NAR og diverse andre nyere teologiske strømninger er etter mitt syn i mange sammenhenger dårlig begrunnet i forhold til Bibelen. Til tider kan det være på sin plass å advare og å komme med advarsler mot tidsånden i enkelte “ekstrem-kristne” miljøer.
Kirka og de kristne – om vi liker det eller ei – har alltid en viss grad vært styrt av eller i hvert påvirket av den generelle “tidsånden” i storsamfunnet. Også kristne må i en viss grad – til alle tider – forholde seg til politisk makt og til det som enhver tid er “det politisk korrekte”. Alt blir tolket – og er basert på tolkninger – ut fra den konteksten (tiden og kulturen) vi befinner oss i. Å si at kristentroen og de kristne levereglene er statiske og uforanderlige er enkelt og greit løgn! Det skjer også masse misbruk av begrepene “tradisjon”, “tradisjonell tro / tradisjonelt syn“, “det tradisjonelle” og “klassisk tro“.
Bruk av sin egen sunne fornuft, kritiske sans og vurderingsevne må være lov!
På Verdidebatt og i papirutgaven av Vårt Land stod det i juli 2017 et innlegg skrevet av Per Søetorp med tittelen “Har Gud virkelig sagt……?” Ut fra dette innlegget har jeg delvis gjengitt og delvis lagt til mine egne ord i en liten “drøftelse” nedenfor:
I 1. Mos 3, 1 står det blant annet: “Har Gud virkelig sagt..?”. Dette er slangens (satan/djevelens) kommentar til Eva i Paradis for å få henne til å spise av livets tre. Hun og Adam spiste av treets frukt, de ble innhentet av Gud, utestengt fra Paradis, synden kom inn i verden osv. (Billedlig historie eller faktisk historisk handling? Jeg vet ikke, men det har liten betydning for troen om det er billedlig/metaforisk eller en reell hendelse.)
Selv om utsagnet “Har Gud virkelig sagt…” medførte store konsekvenser for Adam og Eva, kan det likevel være høyst berettiget med god samvittighet å stille spørsmålet den dag i dag når det gjelder vår tro og Bibel. Å stille spørsmålet bør være lov uten å bli dømt nord og ned, og uten å bli sammenliknet med syndefallet i Bibelen.
Det må være fullt lov til å bruke sin egen sunne fornuft og vurderingsevne uten å bli stemplet med synd og villfarelse fra homogent troende. Man blir neppe nektet adgang ved Himmelporten pga. noen kritiske spørsmålsstillinger underveis i livet. Det må være lov til å stille ærlige spørsmål uten å bli tildelt titler slik som “liberal”, “vantro”, “frafalle” eller andre nedlatende adjektiver.
Å tenke sunt kritisk er en gudegitt evne, og eventuelle ufravikelige Bibelske sannheter tåler å bli stilt spørsmåltegn ved. Å avfeie sunn debatt og annerledestenkende troende med oppgitte skuldertrekk eller diverse fraser slik som “..det står jo i Bibelen” eller “Paulus sier jo..” er bare fordummende og ødeleggende. Det “oppleves kun som en fordummende undervurdering av oppriktig sannhetssøkende, moderne og velutdannede mennesker med lang livserfaring”.
Per Søetorp kommer også opp med ei liste over spørsmål det kan være naturlig å stille seg. Han er innom alt fra likekjønnede forhold, gjengifting, sex utenfor ekteskapet, fortapelsen, skapelsen, bekledning, hårlengde og smykker, kvinners rolle, utstøtelse fra menighet osv.
Et punkt er verdt å sitere da det treffer ekstra godt inn i denne artikkelens tema:
“Har Gud virkelig sagt at hvert eneste ord i Bibelen er Hans eget rene, klare ord som ikke skal kunne diskuteres i lys av de til enhver tid rådende omstendigheter og samfunnsforhold?”
Innlegget medførte en del debatt, men da selvsagt en del kommentarer av typen usaklige og useriøse. Selve innlegget står godt på sine egne bein uten at det er nødvendig å lese og irritere seg over alle kommentarene.
Avsporing: Per Søetorp titulerer seg selv som “Musikkprodusent og pinsepredikant emeritus.” Husker godt noe av hans musikk som soloartist og som del av OKS Singers & Band på 90-tallet. Har i hvert fall vært på minst en konsert hvor han deltok på scenen. Han var en “konge” innenfor pinsebevegelsen med venner i en lengre periode.
I en periode under studietiden (1990-tallet) vanket jeg noe i pinsemenigheten Filadelfia Hønefoss.
Jeg har absolutt ikke de store planene om å drive med høyttravende teologi her inne. Jeg har verken kompetanse eller interesse av slikt. Likevel:
Noen hermeneutiske grep (oversetting, tolkning, forklaring) må tas når Bibelen blir lest. Tolkningsnøkler må benyttes. Bruk av løsrevne vers fra Bibelen helt ut av sin sammenheng for å få ting til å passe med sitt eget syn på ting fungerer heller dårlig.
Når Bibelen skal leses og tolkes er det viktig å ta hensyn til i hvilken kontekst ulike ting har blitt skrevet. Til hvem ble det skrevet til, av hvem (hvis mulig å spore)? Tidspunkt sånt ca.? Form og sjanger (poesi, lover, bildebruk osv.) har også betydning for vår forståelse og fortolkning. Vi kan ikke bare hoppe bukk over slike ting og påstå at Bibelen kan leses objektivt ord for ord uten fortolkning. Visse subjektive innslag blir det uansett. (Fine uttrykk for noe av det samme: Den objektive eksegese vs. den subjektive eisegese.)
Bibelen består som kjent både av det gamle testamentet (GT) og det nye testamentet (NT). I det førstnevnte møter vi den gamle pakten (Moseloven, lovpakten), mens man i NT finner den nye pakten (Jesu frelsesverk via sitt blod, nådebudskapet, kjærlighetsbudskapet). De to paktene er avtaler som Gud inngikk mellom seg selv og oss mennesker på ulike tidspunkter.
År 2017 har blitt markert som et Martin Luther-år i evangelisk-lutherske sammenhenger. Det er nemlig 500 år (1517-2017) siden at han “publiserte” sine 95 teser, angivelig på en kirkedør i Wittenberg, Tyskland. Blant annet tok han oppgjør med avlatshandel, og reformasjonen (fra katolisisme til protestantisme) ble etter hvert et faktum som et resultat av Luther. Utledet ut fra alt dette rundt Luther hører man ofte følgende uttrykk i bruk:
- Skriften alene
- Kristus (Jesus) alene
- Nåden alene
- Troen alene
- Guds ære alene
I forbindelse med Bibeltroskap er det naturlig å si noen ord om «Skriften alene». Det er en flott tanke å la skriften i Bibelen få tale sitt eget tydelige språk. Det er skriften som bør være det sentrale, og ikke tradisjoner, leveregler og menneskebud. Bibelen bør ha høyere autoritet enn paven, biskoper, maktsyke prester, kirkevedtak og kirkemøter. Skriften alene bør holde.
Fin og flott teori som jeg i utgangspunktet støtter. Imidlertid tilsier all erfaring at man ikke klarer å forholde seg objektivt eller nøytralt til en tekst. Det menneskelige vil alltid blande seg inn i større eller mindre grad, og all tekst må bli utsatt for tolkning. Likeså virker det som om menneskets behov for å ha noe fast å forholde seg til (tradisjoner og regler) og behovet for å la oss lede (maktpersoner som prester m. m.) fort kan føre oss bort fra teksten. Prinsippet om “Skriften alene” er ikke fullt så lett å etterleve i praksis som man først kan tro.
Martin Luther var enkelt og greit et barn av sin tid, et produkt av sin samtid. Sett med dagens øyne, i etterpåklokskapens navn, kan mannen bli kritisert for en del av det han stod for. Dette er en annen historie som ikke passer inn her.
Et område jeg applauderer Luther for er at han har bidratt til demokratisering av kristentroen og kristenutøvelsen. Alle er i prinsippet “prester”, og vi kan selv tolke vår Bibel uten å være avhengig av “ekte” prester, pastorer, forkynnere, biskoper eller andre geistlige instanser. Teologiutdannede har ikke noen større rett til å tolke og mene ting ut fra Bibelen enn oss andre “vanlig dødelige”.
Begge deler av Bibelen er sentrale, men i det daglige er naturlig å ha litt sterkere fokus på det nye testamentet kontra det gamle testamentet. Vi lever den dag i dag under den nye pakt og IKKE under den gamle loviske pakten. Jesus har oppfylt den gamle pakt for oss.
Enkelte “bokstavtroende” har et poeng med at det er lett å overse de deler av Bibelen vi ikke liker. Vi blir da tross alt alle drevet av vår egoisme, våre selvfornektende handlinger og vår syndige natur. Det er ikke så behagelig å få Guds ord og dom mot seg.
Bokstavtro kristne har ofte en underlig rangering av synder. Homofili / likekjønnet kjærlighet er visstnok en mye større synd enn alt annet, mens gjengifting og pengebegjær (mammon) visstnok har blitt fjernet fra lista over synder. De “rettskafne Bibeltro selvoppnevnte dommerne” er gjerne svært opptatt av andres synder og syndige liv / livsførsel, uten å være i stand til å se sine egne fall, feil og mangler (synder). En aldri så liten porsjon med dobbeltmoral her altså.
Det er jo alltid en viss fare for at Bibelen blir som et koldtbord hvor vi tar med oss det vi liker og hopper over det vi ikke liker “å spise”. Likevel synes jeg at de såkalte Bibeltro kristne er litt vel bastante i sine fortolkninger av Bibelen. Alt er ikke så svart-hvitt som de vil ha det til og ikke alt står i så klartekst som de hevder. Bibelen har sine feil, mangler og svakheter, om man liker det eller ei.
Bibelen kan minst ses på to ulike måter:
- Den gjengir ordrett Guds ufeilbarlige ord.
- Den gjengir Guds ord påvirket i en viss grad av menneskelige forfattere og kultur.
Jeg er definitivt tilhenger av punkt 2. Jeg er troende (troende til det meste?), men jeg sluker ikke rått alt som blir lest ut av Bibelen av de bokstavtro. Etter mitt syn er det en meget naiv tilnærming å tro at ingenting menneskelig eller kulturelt har blandet seg inn i tekstene i Bibelen. Kanskje jeg er en litt eklektisk troende.
Et annet ord for å være svært bokstavtro eller Bibeltro er begrepet: Verbalinspirasjon. Ifølge artikkel hos Store norske leksikon på nett pr. 24.07.2018 innebærer dette blant annet:
- “Verbalinspirasjon, det at hvert ord i Bibelen er guddommelig inspirert, og at den derfor er ufeilbarlig i alle ting.”
Selv støtter jeg ikke fundamentalismen som ligger bak verbalinspirasjon. Jeg ligger mer opp mot det som kan kalles for inspirasjonsteori. Ifølge artikkel hos Store norske leksikon på nett pr. 24.07.2018 innebærer dette blant annet:
- “Inspirasjonsteori, ideen om at Bibelen er inspirert av Gud.”
Farlige Bibelvers
To “farlige” vers fra Bibelen om synd og dom, som enkelte leser litt vel bokstavelig:
- 1. Kor. 5, 9-13: “Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme? Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!”
- 1. Tim. 1, 8-11: “Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, og for dem som slår sin far og mor, for mordere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære. Dette er i samsvar med evangeliet om herligheten hos Gud, den salige, det evangeliet som er betrodd meg.”
Det er fullt mulig å lese inn i og å legge alt for mye i disse versene.
De syv dødssynder
Dødssyndene er, ifølge gammel katolsk lære:
- Hovmod
- Grådighet
- Begjær
- Misunnelse
- Fråtseri
- Vrede
- Latskap
Bibelsk belegg for oppdelingen er muligens noe tynt. Vi mennesker feiler vel alle mot denne lista, men heldigvis blir vi reddet av nåden i troen vår.
Enkelte kan slenge ut på utsagn av typen: “Det står skrevet”, “Du må lese din Bibel”, “Les Bibelen slik som ordet står skrevet, og gjør etter det”, “Ordet slik det står, uten menneskelige tolkninger”, “Det står klart og tydelig i min Bibel”, “Det står svart på hvitt”, “Det står skrevet, men mange bryr seg fint lite om det” og “Ånden gjør ordet levende (og utvetydig)”. De som farer med slikt er muligens nåtidens skriftlærde? Alt i Bibelen er ikke klart som blekk, eller klart som vann. Alt må tolkes om man liker det eller ei.
Det foreligger minst fire ulike Bibelsyn (kategorier):
- Det ateistiske
- Det liberale
- Det konservative
- Det fundamentalistiske bibelsyn
Et femte syn på Bibelen som kan føyes til er andre religioners forhold til Bibelen, hvor de i hovedsak i store trekk avviser Bibelen og forfekter sin egen tro og lære. Og så har vi humanetikerne da som vel kan plassers innenfor det ateistiske. I tillegg er det diverse flytende overganger og hybride varianter, hvor jeg f. eks. nok har et som ligger en plass mellom det liberale og det konservative. Selv kan jeg verket støtte det ateistiske eller det fundamentalistiske bibelsynet på noen som helst måte, og jeg er jo også delvis skeptisk til det konservative bibelsynet også (“mørkemannskristendommen”).
Så var det Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr.) da. Skal man ta det for god fisk alt som kommer fra ham i Bibelen? Min mening er at en del av det han uttaler er kontekstuelt og historisk- / samfunnsmessig betinget. Slike forhold må det være fullt lovlig å ta avstand ifra den dag i dag i vår moderne og opplyste verden. Han har en del problematiske meninger og uttalelser om f. eks. kvinnesyn, homofilisyn og slaveri som tilhører hans historiske periode. Paulus er en viktig Bibelsk kar, men muligens er det naturlig å ignorere f. eks. 10-20 % av hans uttalelser pga. hans sterke knytninger til sin samtid som ikke har noe med selve kjerneevangeliet å gjøre.
Sukk! Paulus sine uttalelser har virkelig medført masse klatt for den sunne kristentroen og liberale / moderate / “moderne” kristne, hvor de super-konservative har funnet dekning – via feiltolkninger av Paulus – for sin diskriminerende og dømmende lære. Jeg har også skrevet noen ord om Paulus – en problematisk Bibelforfatter – i en egen artikkel.
Jeg skal ikke gå inn i en debatt om hvilken Bibeloversettelse som er mest korrekt, og om de enkelte oversettelsene ligger nært eller fjernt i forhold til grunnteksten. Imidlertid har jeg måttet flire av enkelte som påstår at Bibelen på nynorsk er det optimale, likeså bra som grunnteksten og mange ganger bedre enn bokmål-utgavene.
Ny biskop i Stavanger utnevnt i januar 2019
Ny biskop i Stavanger januar 2019 – Anne Lise Ådnøy – er visstnok ikke noe å samle på ifølge enkelte konservative kristne:
Noen ankepunkter mot biskopen fritt gjengitt med utgangspunkt i blogg-artikkelen nevn ovenfor:
Hun støtter dagens abortlov, hun er for at homofile kan gifte seg og hun er selv og støtter selvsagt kvinnelige hyrder og eldste. Hun lærer i strid med Guds ord påstås det, og hun farer med vranglære. Det oppfordres mer eller mindre til å ikke ta imot eller ønske vedkommende velkommen, og man bør ikke gå for å høre på hennes forkynnelse. (Om enn ikke direkte nevnt: Boikott av nattverdsfellesskap sammen med biskopen er vel også en naturlig konsekvens.)
Nå var dette bare et eksempel på kritikk hentet fra en blogg. Imidlertid er det relativt normalt med slik argumentasjon fra “superkonservative kristne”.
Hjelpes meg for et syn og dømmende oppførsel, hvor de “Bibeltro” konservative kristne er helt overbeviste om at det de selv står for er totalt korrekt og det den andre “siden” står for er graverende feil som vil møte strengt dom.
Det som heller kan diskuteres er prosessen som førte til ansettelsen eller utnevnelsen av akkurat henne til biskop. Kirkegrasrota og det lokale demokratiet (hvilket kirkedemokrati?) ville ha en annen biskop, men Kirkerådet sentralt overkjørte dette.
Hver gang det kommer eller er snakk om en ny Bibeloversettelse blir det “krig” og heftige debatter. Ofte blir det gjort diverse endringer av ord og tolkninger, som slettes ikke slår helt bra an hos enkelte kristne. Høsten 2022 er det på-an igjen:
Noen av endringene som skaper splid blant enkelte:
- Formuleringen “gå fortapt” i Johannes 3, 16 endres til “gå til grunne”.
- Ordet “hedninger” utgår, og blir erstattet med “folkeslag”.
- Ordet “tjenere” erstattes med ordet “slaver”.
- Enkelte steder erstattes “jøder” med “jødenes ledere”.
- Formuleringen “brødre” erstattes med det mer kjønnsinkluderende uttrykket “brødre og søstre”.
- Diverse endringer i vers som omtaler seksuell praksis (homofili osv.).
Bibeloversettelser er og blir store porsjoner med tolkninger, oversettelser og tilpasninger til det norske språket. Selv forstår jeg ikke alt det oppstyret som oppstår når det gjøres endringer i en Bibeloversettelse. Hovedbudskapet i Bibelen står uansett fast.
Enkelte norske forkynnere presenterer tvilsomme forkynnelse og en god de vrøvl, som de hevder angivelig kommer fra “gud”. Det finnes forkynnere og predikanter som farer med tullball gjennom at de hevder å ha fått “gudegitte” fortolkning av Bibelen og ordet, som gjerne ikke kan motsies eller diskuteres. Også i enkelte profetier som framsettes er det masse rart i. Gud kan SELVSAGT tale til enkeltpersoner, men det framsettes også en del falske eller forvridde budskap som angivelig skal ha et guddommelig opphav.
En del av de Bibeltroende eller rettroende er svært dømmende overfor andre – bastantheten er stor og lang framskreden. Jeg har selv truffet på en del av sorten i nettdebatter, hvor enkelte av dem har oppført seg som noen store kverulerende drittsekker. De er svært dømmende overfor andre mens de selv har funnet den eneste godkjente sannheten, og det er ganske så vanlig med latterliggjøring eller stakkarsliggjøring av meddebattanter. Jeg forstår ikke det behovet enkelte har for å være mer firkantede, dømmende, moraliserende og konservative enn det Jesus var.
Fru Johnsen
Sang av/med Inger Lise Rypdal
Jeg vil fortelle hva som hendte på et sted, helt innerst i en fjord. Der bodde tusen frelste, pluss en tenåring, og hennes unge mor. Da skolen var slutt en sommerdag, kom datteren løpende som gal, Og hun sa: mamma, her er brev til deg fra tilsynet for høg moral.
I brevet sto: Fru Johnsen, De fostrer dårlig dotter Dykkar sjølv, Ja de har altfor korte skjørt, og det seiast at De stundom drikker øl. De må kome på eit møte, det er no ikveld, i Bedehusets sal. Vi må ta dotter Dykkar frå Dykk, helsing Tilsynet for høg moral.
Klokken syv den samme kvelden startet møtet, og med ett så smalt en dør. Og like inn i salen kom Fru Johnsen, kledd i miniskjørt som aldri før. Først da hun nådde prekestolen, snudde hun, og så ut på den fulle sal Og sa: Jeg har litt å si til Dere, voktere av stedets moral.
Der på første benk er bygdas lærer, flere ganger var han på min dør, Og om hans kone var alene når han trodde? Gå spør han, de som tør… Og sekretæren Deres doktor, kan De si oss hvorfor hun dro bort så brått, Og kan de reise Dem, herr ordfører, og si hvor mange drinker De har fått.
Vår kjære pastor og herr lensmann, de som står i spissen for moralen vår, Det var vel altervin på flaskene som Dere bar inn bakveien i går? Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til??? – Fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til.
Ja på denne måten hendte det, jeg vet det for jeg var i samme sal, Og jeg hørte mamma slå ihjel “Tilsynet for høy moral”. Jeg hørte mamma slå ihjel “Tilsynet for høy moral”.
Sangen er oppdiktet, og den tar vel utgangspunkt i en amerikansk sang som i mer eller mindre grad er oversatt til norsk. Likevel masse treffende poenger i sangen om kristen moralisering og dobbeltmoral.
Enkelte benytter Bibelen som en hammer (billedlig sett) som de slår andre i hodet med. Bibelen kan blant annet bli brukt til å spre på skam, skyld, uro, ufred, frykt, undertrykkelse, fordømmelse og splittelse – alt i “Guds navn”.
Begrepet Bibeltro benyttes innimellom som en hersketeknikk eller maktredskap. Det er relativt normalt i diskusjoner at “bibeltroskapskortet” eller “fariseerkortet” trekkes fram. Underforstått at motstanderen blir kategorisert som ikke-rettroende og dermed ikke skal tas seriøst og tillegges vekt i diskusjonen. Bruk av Bibelen til å undertrykke andre er enkelt og greit misbruk av ordet.
Noen ganger trekkes begrepet det klassiske bibelsynet fram som noe positivt og nødvendig. Hva er så klassisk og bra med det? Kan ikke ting ha blitt tolket feil historisk sett? Har bare en kommentar til bruken av begrepet “det klassiske bibelsynet” for å vinne en diskusjon: Hersketeknikk!
Enkelte hevder at en sentral suksessfaktor med den bibelske lesningen / fortolkningen er å lese boka med Kristi og Bibelens ånd innabords. Selv vil jeg hevde at det likevel er mye som kan feile. Personlige tanker og meninger (+ hersketeknikker og maktmisbruk) kan blandes inn sammen med de gudegitte og gudeinspirerte. Selv har jeg hørt min dose med sprøyt kamuflert som profetisk tungetale eller “visdomsord” fra “Gud”.
Det finnes en del talspersoner (“profeter”, “apostler”, predikanter, pastorer osv.) i kristen regi som hevder at de har fått profetiske ord og åndelige åpenbaringer direkte fra Gud. Enkelte vil helst likestille slike åpenbaringer med Bibelens ord. Jeg kan ikke påstå at det i noen tilfeller kan stemme at det er Gud som taler til enkeltmennesker, men jeg tror også det ofte er snakk om falsk lære. Gjerne en sammenblanding av det menneskelige / egoistiske og det gudommelige.
Kirka vår får mye “pes” fra de såkalte Bibeltro personer, som framstår som de reneste yppersteprestene. Enkelte hevder at Den norske kirke (DNK) har tilsidesatt Bibelen som Guds ord, og at den har forlatt sitt kristne læregrunnlag basert på skrift og bekjennelse. Det hevdes fra enkelte hold at man har en venstrevridd kirke som har sporet av, og som har latt seg påvirke av politisk sosialdemokratisk tenkning hvor tilnærmet alt er tillatt og like bra.
Kirka farer visstnok i enkeltes øyne med vranglære, og den forkynner ikke lenger det rene og ekte ord hvor Jesus og Bibelen er kirkens sentrale fundament. At kirka ikke har “rett” syn eller et klart nok syn i saker slik som samliv, homofili, likekjønnede, politisk syn, Israel og abort provoserer enkelte.
Hva jeg mener om dette? Jo: Fei for egen dør, dere kirkekritikere! Sannelig skjer det masse rart innenfor frimenigheter, karismatiske forsamlinger og konservative miljøer som ikke er hakket bedre enn det kirka dømmes for. Alle kirkesamfunn har sine svin på skogen, og de ligger i hver sine grøfter og “spyr”.
Der tradisjonen, teologien, bibeltroskapen, politikken og/eller filosofien kommer i konflikt med nestekjærligheten, omsorgen og solidariteten med mennesker må alltid førstnevnte kategori vike.
Enkelte kristne tar følgende to Bibelvers litt vel bokstavelig:
- Rom. 12, 2: “Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.”
- Joh. 17, 15-16: “Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.”
Joda, kristne skal leve et liv i samsvar med Bibelen så langt så det lar seg gjøre. Imidlertid tror jeg ikke det er ment at kristne skal melde seg helt ut av verden og samfunnet rundt oss. En gyllen middelvei må det være mulig å finne fram til. Hvis kristne isolerer seg helt på sitt lokale bedehus i redsel for påvirkning fra verdenen blir de ikke noe annet enn en sekt:
En god del sekter leser og bruker ca. den samme Bibelen (noen har litt egne oversettelser) som oss andre, eventuelt supplert med tilleggsdokumenter fra sine grunnleggere. Likevel klarer de å komme fram til ganske så spesielle fortolkninger og åpenbaringer. Både de “kristne” sektene, Jehovas vitner, Brunstad Christian Church og læstadianerne er eksempler på noen som misbruker og tøyer Bibeltroskap og bokstavtro til det ytterste. Utrolig å se hvordan det er mulig å misbruke Bibelen til å styre folket (ufrivillig) i en bestemt retning.
“Kristne” sekter og kulter, ja. En del av dem utviser virkelig en selektiv bokstavtro / Bibeltro fortolkning. Enkelte vers fra Bibelen misbrukes til det nesten ugjenkjennelige. Enkelte klarer med stor overbevisning å hevde at de er de siste gjenlevende kristne på jorda, noen framviser militant framferd mens andre igjen mener at Bibelen f. eks. gjør det “ulovlig” med bruk av medisiner og legebistand. Bibelen er virkelig en “farlig” bok som kan tolkes og mistolkes i mange ulike retninger.
Noen sekter / “kristne menigheter” tror ikke på treenigheten, og dermed har de en lære som ikke er i samsvar med den apostoliske trosbekjennelsen:
Treenigheten Gud (Faderen, sønnen Jesus og Den hellige ånd)
Man kan også se på helt ordinære kristne menigheter. Samme Bibel leses, men man kommer til helt forskjellige syn og fortolkninger når det gjelder ting slik som synet på frelse, sakramenter (dåp og nattverd), akseptable samlivsformer, leveregler, livsførsel, kvinners rolle, homofili, teologi, liturgi, synd osv. Menigheten er et trosfellesskap og ikke et meningsfellesskap. Troen binder sammen, men på mange andre områder i livet kan meninger og ytringer sprike i alle mulige ulike retninger.
Mange har oppigjennom historien og nå i nåtiden hevdet at de har Bibelen på sin side, f. eks.: Voldelige korstog i middelalderen, nazisme i/rundt 2. verdenskrig, diverse kirkelig maktmisbruk, ensidig dyrking av Israel, sekters vranglære, lukkede miljøer (losjer m. m.), Ku Klux Klan (KKK), ulike høyreekstreme bevegelser / enkelthendelser / propaganda, Donald Trump (USA), ekstrem-karismatikken, internt kristenhat osv. Bibelen kan misbrukes til mangt og mye, og mange fortolkninger kan gjøres for å finne Bibelsk dekning for tvilsomme handlinger og beslutninger.
Israel og jødene, ja. Samme bok – Bibelen – kan både tolkes til å støtte ekstrem-sionisme og til å fremme antisemittisme mot jødene. Enkelte leser og tolker Bibelen som fanden selv, og får til tolkninger og fortolkninger som støtter deres eget syn.
Jeg er møkka lei av moraliserende og fordømmende nettsider fra kristne organisasjoner, som gjerne spesielt går på tematikken sex, identitet, riktig livsførsel og samliv. Ofte blir slikt utarbeidet av kristen-konservative mørkemenn, og en del av utspillene oppleves som grov maktmisbruk. Sist ut er nettsiden:
Selvsagt støtter jeg ikke deres forvridde fortolkning av Bibelen, hvor bare et tradisjonelt samlivssyn er det riktige. Helt berettiget har nettsiden og nettressursene fått litt kritikk.
Kommentar “lånt” fra Facebook:
‘Definisjonen “Guds klare ord” har gått over til å bli “klassisk teologi” = mørkemenn = fy til abort, samboerskap og kvinnelige prester, og mer enn noe kampen mot likekjønnet ekteskap. “Som fanden leser Bibelen” er vel en grei konklusjon? Disse folka tror at bibelen kom dalende ned fra himmelen, ferdig trykt, med silkebånd og gullsnitt.’
Og så til et innlegg i Vårt Land:
Kristenfundamentalist
I en kommentar i Vårt Land er det en person som gladelig og med stor stolthet framstår som kristenfundamentalist. Lenke til innlegget:
Han hevder selv å stå for “klassisk kristendom” og at han er / prøver å være “Bibeltro”. Mannen sier at han tror på Bibelens Gud og tar hans ord på alvor, og han er opptatt av evigheten og livets to utganger. Enten blir man frelst eller så går man fortapt, og det er snakk om himmel eller fortapelse i evigheten.
For min del blir dette litt for mye synd og dom-tenkning, og det blir litt for ekstremt og fundamentalistisk slik han legger fram saken.
Fortsetter likeså godt til neste innlegg, som mer eller mindre prøver å slå i hel bruken av Bibeltro-begrepet:
“Bibeltro” er et substansløst, tomt ord
Det er snakk om dette innlegget bak betalingsmur:
Noen sitater fra innlegget:
- “Ordet (Bibeltro) tjener kun som maktgrep i teologiske diskurser, ikke minst for å effektivt underminere andres legitimitet og troverdighet og samtidig fremheve seg selv som den gode og bibeltro.”
- “Bibelen er et bibliotek på 66 bøker som har blitt til i løpet av en periode på om lag 1 000 år, og det i forskjellige sosiale og kulturelle kontekster.”
- “Dette varierte mangfold og fargerike fellesskap er med andre ord Guds gave og utfordring, hvor ingen har særrettigheter.”
Så sant som det er skrevet!
Jeg har ingen tro på at en tilnærmet full etterlevelse av Bibelen – hvis dette hadde vært praktisk mulig – ville ha gitt oss et fullt ut rettferdig, perfekt og problemfritt samfunn her på jorden. Bibelen kan heller ikke brukes som et ufravikelig kompass eller rettesnor med alle svarene i alle slags jordiske situasjoner. Slike ting blir utopier i mine øyne. Dagens teknologi og det moderne samfunnets utfordringer er ikke direkte nevnt med et eneste ord i Bibelen.
Bibelen har ikke den ultimate fasiten på alt det jordiske og mellommenneskelige, hvor man også trenger og må gi plass til dem som ikke tror og til dem som tenker selv. Dessuten vil alltid det menneskelige blande seg inn slik at det som presenteres som “Guds ultimate plan” ikke fullt ut er det i praksis.
Å betale tienden (10 % av inntekten i kollekt til “veldedige kristne formål) er ikke et “must” eller absolutt krav i dagens verden. Slik forkynnelse tilhører den gamle pakt og det gamle testamentet, mens vi kristne lever i henhold til den nye pakt og det nye testamentet. Dessuten har vi andre måter å finansiere trossamfunn på, f. eks. via kirkeskatten og offentlige støtteordninger til trossamfunn. Som nevnt i forbindelse med nei til TV Visjon Norge-artikkelen min gjelder følgende sannhet:
Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.
Betaling av tienden garanterer slettes ikke ekstra velsignelse, frelse, mirakler og helbredelse. Man stjeler heller ikke fra Gud eller havner på utsiden av hans velsignelse gjennom å ikke betale tienden.
Jeg liker dårlig når andre dømmer meg og fradømmer meg eller andre min / vår tro. Det er ikke deres oppgave å bestemme om jeg eller andre er “kristne nok”. Bekjennende kristen og/eller personlig kristen er noen uttrykk – båser / stempler – enkelte bruker, hvor noen av oss visstnok ikke er innenfor ifølge deres trange referanserammer og malverk. Sykelig fokus på synd og trusler om dom for dem som ikke vender om har i uminnelige tider blitt brukt som en hersketeknikk eller maktmiddel – folk trues til lydighet gjennom trusler – i enkelte kristne settinger.
Til ettertanke: “Husk at synderen er Guds favoritt. Han døde ikke for rettferdige. De finnes ikke.” (Rune Edvardsen)
Hentet fra en konflikt angående utleie av et bedehus til kirka, hvor kirka nå har en homofil prest som medfører stengt dør for kirkelig bruk av bedehuset:
- “Vi ser en kirke som har forlatt det lutherske hovedprinsipp: ‘Skriften alene’, og som av den grunn er kommet i strid med Bibelens lære for eksempel i forhold til samliv, abort og livets utgang.”
For en sneverhet og skråsikkerhet når det gjelder fortolkning av Bibelen. Galskap satt i system!
Joda! Martin Luther – reformasjonens far – sa vel noe om skriften alene. Man kan få inntrykk av at han mente at skriften (Bibelen) skulle og kunne tolke seg selv. Tipper en del som lever i dag drar dette litt vel lang, og framstår som mer lutherske enn Luther selv var.
En elendighet av en organisasjon eller bevegelse i forbindelse med teamet bokstavtroskap er “For Bibel og Bekjennelse (FBB)“. Mye av det disse står for kan jeg ikke på noen som helst måte støtte opp om eller gå god for. Ekstremt konservativ tilnærming utvises, og en meget snever og trangsynt fortolkning framlegges. Ikke noe kvalitetsstempel at de har skrevet en del om både Ludvig Nessa, Børre Knudsen og Carissimi / Brødrefellesskapet Johanneskretsen.
Hva feiler det oss kristne? Hvorfor er vi så dømmende mot hverandre og opptrer som dommere eller fariseer/skriftlærde (hyklere) mot hverandre, inkludert utarbeidelsen av mange tullete menneskebud og regler som må etterleves for å være på “innsiden”? Hvorfor må vi alltid sette andre i bås? Hvorfor misbruker vi Bibelen til å slå andre i hodet med den? Hvorfor bruker vi maktbegreper som Bibeltro/ikke-Bibeltro mot hverandre?
Carissimi
Personlig misliker jeg sterkt bevegelser slik som “Carissimi” som egentlig sier at de har den eneste korrekte fortolkning av Bibelen. Jeg finner deres arbeid som illojalt mot sin arbeidsgiver samt de flertallsvedtak og det demokrati som finnes innenfor Den norske kirke. Kirkemøtet har gjort sine lovlige vedtak som også “Carissimi” – tilhengerne bør akseptere! Muligens er bevegelser som Carissimi og tilsvarende bevegelser (deler av den konservative leiren) den nye tids fariseere og skriftlærde, dvs. hyklere som vektlegger i alt for stor grad enkelte deler av Bibelens ord og glemmer andre vel så viktige deler? (Muligens en sterk beskyldning, men selv setter de jo andre i bås og påstår at de driver med vranglære, dømmer motparten til evig fortapelse m. m.)
Jeg registrerer at Carissimi nå er en del av det like så konservative “For Bibel og bekjennelse” (FBB).
Brødrefellesskapet Johanneskretsen
Brødrefellesskapet Johanneskretsen bør nevnes her! Fellesskapet ble stiftet i 2014, hvor de i stor grad har hentet inn som medlemmer prester / teologer som tidligere støttet det nå ikke-aktive Carissimi. Brødrefellesskapet prøver å rekruttere teologistudenter, hvor fellesskapet “tilbyr” (illojalitet på høyt nivå mot kirka!) å ta på seg tilsynsansvaret.
Den anonyme gjengen som tilhører fellesskapet, baserer seg på en ekstrem-konservativ vrangtolkning av Bibelen. Fellesskapet hevder at Den norske kirke (DNK) har gått vekk fra den apostoliske tro, som innebærer at kirka ifølge dem fronter en lære som ikke lenger er i overensstemmelse med troen slik den ble uttrykt av apostlene i Bibelen.
De legger seg på en kjønnsdiskriminerende linje, gjennom å være kvinneprestmotstandere. Blant annet ønsker de at det f. eks. skal være samvittighetsfrihet for prester i forbindelse med nattverdsfellesskapet, slik at mannlige prester “slipper” å dele nattverdsbord med kvinnelige prester.
Grøss og gru! Vi lever i den moderne tid i det herrens år 2022, og likevel finnes det slikt teologisk grums og gamle tiders tenkning / holdninger i levende live innenfor kirkesystemet! Forstå det den som kan!
Deres vrangskap framgår blant annet av denne avisartikkelen (bak betalingsmur):
Besøk også nettsidene: Min tro/min tro bloggartikkel, tidligere innlegg her i bloggen under kategori protest kristendom og min kritikk / protestside kristendom/protestartikkel. Se også min tidligere artikkel “Mye rart skjer i kristendommens navn” og “Kristenkritikk – kritikk mot trosutøvelse”.
Lenker:
- Verdidebatt.no: Når Bibelen blir gjenstand for avgudsdyrkelse (Thomas Erlandsen)
- DagensDebatt.no: Hersketeknikker
- Bloggen Davids liv (David Åleskjær). Sentral inspirasjonskilde til deler av denne artikkelen.
- blogg.brr.no: Protest mot enkelte former for kristendom
- blogg.brr.no: Paulus er en problematisk Bibelforfatter
- Dagensdebatt (May-Britt Fjellstad Tjomsås): Jakten på mirakler, Roy Godwin og herredømmeteologien
- Bibel.no: Nettbibelen
- Vårt Land: MF-forsker: Klassisk teologi finnes ikke
- Vårt Land verdidebatt (Elisabeth Meling): Skeive (LHBTI-personer) har også trosfrihet
- Troens Bevis Verdens Evangelisering: Aksepterer vi synd?
- Vårt Land (Halvor Moxnes): Espen Ottosen er ikke bibeltro (om synet på og argumentasjonen rundt likekjønnet / homofilt samliv)
- Vårt Land verdidebatt (Svein Aage Christoffersen): Hvis Jesus er Guds ord (Guds ord er Jesus, å tro er bibeltroskap, medfølelse sentralt)
- Vårt Land verdidebatt (Morten Beckmann): Bibelen er allemannseie | – Det er ingen som eier Bibelen, eller fortolkningen av den
- Vårt Land verdidebatt (Isak Lekve): Uhistorisk argumentasjon om kvinnelige prester | Det finnes en hel haug med eksempler på at Bibelen har blitt endret i stort og smått gjennom årenes løp – Det nye testamentet er ikke evig og uforanderlig.
- Side3 – Klikk.no: Dette er de jævligste tingene som står i Bibelen | Dette kan gi deg et nytt syn på kristne verdier.
- Vårt Land kommentar (Åste Dokka): Bibelens kontekst er her og nå | Dersom folk ikke hadde tatt Bibelen ut av sin sammenheng, hadde det ikke eksistert noen kristendom.
- Vårt Land verdidebatt (Helge Hognestad): Påskefortellingen bør leses som myte
- Vårt Land verdidebatt (Trond Bakkevik): Fortolkning | Skriften alene? | “Skriften” har aldri stått “alene” i kirken. Det som finnes mellom Bibelens permer, er resultatet av menneskers valg.
- Vårt Land verdidebatt (Bloggere for Re:tro): Det man ikke snakker høyt om i Pinsebevegelsen | – Homofile blir ikke kastet ut fra Pinsebevegelsen, de går frivillig, i stillhet. Og alle kan puste lettet ut.
- NRK Møre og Romsdal: Vikarprest kan få sparken om han ikkje vil jobbe med kvinner
- Vårt Land verdidebatt (Kai Krogh): Den seksualfikserte kirkedebatten | At ekteskapet mellom mann og kvinne ikke lenger har krav på eksklusivitet, er noe man på konservativt hold snart må avfinne seg med.
- Vårt Land: Bibelselskapet har bestemt seg i “slave”-saken | Mange har vært kritiske til Bibelselskapets forslag om å erstatte ordet “tjener” med “slave” i en ny revisjon av Norges mest brukte, Bibel 2011. Nå har Bibelselskapet konkludert. (Går for ordet slave, men med noen unntak.)
- Re:tro (Oddbjørn Johannessen): Min Jesus. En “kjettersk” preken.
- Re:tro (Terje Hegertun): Å lese og tolke Bibelen med både hode og hjerte | Selv om Bibelens univers er som en katedral for tanken og relevant for alle viktige livsområder, gir den likevel ikke uttømmende og detaljerte svar på ethvert spørsmål.
- Vårt Land verdidebatt (Skeivt Kristent Nettverk): Menneskefiendtlig bibeltolkning | Seksualitet: En bibelfortolkning som ser bort ifra menneskelig erfaring, står i fare for å bli en menneskefiendtlig fortolkning.
- iTro: Skriften alene
- Vårt Land verdidebatt (Per Eriksen): Pastor i Frikirken: Jesus sa aldri noe om homofilt samliv | Samlivssaken: Bibeltolkning og anvendelse av bibeltekstene er ikke så enkel. Det vet til og med både synodestyret og dialogutvalget i Frikirken – om de bare tenker seg litt om.
- Re:tro: Hvordan i all verden leser vi i Re:tro Bibelen? | Enkelte artikler vi publiserer på Re:tro skaper litt diskusjon og debatt. Det er vi selvsagt glade for. Men noen ganger opplever vi kritikken som urettferdig, og til dels usaklig, der vi tillegges både meninger og motiver vi ikke har.
- Vårt Land verdidebatt (Åse Holmberg): Når læren blir viktigere enn kjærligheten | Tro: Kan man være en Kristi-etterfølger uten å lese Bibelen? Selvfølgelig kan man det.
- Vårt Land kommentar (Kristine Banggren Gripsgård): Når kristen sex-forkynnelse skader kvinner | Voldtekt, “plikt-sex” og vaginisme. Funnene fra USA burde sjokkere hele den frikirkelige verdenen.
- Vårt Land verdidebatt (Anders Runesson): “Gud er hinsides kjønn” | Hva er teologi og hva er kirke?: Kjønnsdebatt: Disse enkle, men for kristenheten fundamentale spørsmålene er like viktige som de er fraværende i debatten om ikke-binære prester.
- Vårt Land verdidebatt (Morten Beckmann): Oversettelse som kur mot antisemittisme | Tolkning: Det er forståelig at Bibelselskapet vil fjerne muligheten for å tolke Johannesevangeliet antisemittisk, men det forskjønner en svært polemisk tekst.
- Vårt Land kommentar (Trond Bakkevig): “Kristus er oppstanden” | Kirken har fra første stund levd med uenighet og skiftende eller selektiv fortelling om egen historie. Det er et nyttig perspektiv på aktuelle kirkelige uenigheter.
Etter mitt syn en noe naiv og forenklet tilnærming:
Et fint ønske, men neppe realistisk i praksis pga. de steile frontene hvor enkelte har funnet den eneste sannheten.
Påstander som jeg selvsagt slettes ikke støtter:
(Denne artikkelen ble først skrevet og publisert i min gamle blogg i mars 2009, men artikkelen har etter denne tid blitt redigert og kraftig utvidet.)
