Kristi himmelfart

Kristi himmelfart

Den røde helligdagen eller fridagen på kalenderen går under flere ulike navn, f. eks. Kristi Himmelfartsdag, Kr. Himmelfartsdag, Kristi himmelfart eller himmelspretten. Selv om det egentlig framgår av navnet Kristi himmelfart, er det slettes ikke alle som vet hvorfor denne dagen feires. Ifølge Store norske leksikon på nett om Kristi himmelfartsdag:

“… feires til minne om Kristi himmelfart den førtiende dagen etter oppstandelsen, det vil si torsdag i den sjette uken etter påske, ti dager før pinse.” (jf. Bibelversene Luk. 24,50 ff., Apg 1,1 ff.).

Messias (frelser), Yeshua, Jesus Kristus, Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, Kristi, Kristu, Jesu og Kristus er andre navn for Jesus som vi møter i Bibelen og den kristne tro.

For oss kristne er himmelspretten en sentral dag. Det markeres at Jesus, Guds sønn (og menneskesønnen), ble tatt opp til himmelen (himmelfart) hvor han sitter ved Guds høyre hånd. Frelsesverket var komplett, hvor blant annet døden var overvunnet og alle synder og sykdommer hadde blitt sonet.

År 2019 feires Kristi Himmelfartsdag 30. mai.

Kristi himmelfart, Kristi himmelfartsdag eller himmelspretten feires hvert år. Det er en kristen bevegelig høytidsdag som får tidspunktet justert forhold til påsken. I kalenderen står dagen markert som en rød dag, dvs. fridag for folk flest som ikke jobber turnus. Dagen har i hvert fall blitt feiret siden slutten av 300-tallet.

Kalender mai 2019

Kalender mai 2019. Arbeidernes dag (1. mai), Grunnlovsdagen (17. mai) og Kristi Himmelfartsdag (30. mai) som røde dager. Kilde: https://www.timeanddate.no/kalender/

 

Ifølge Wikipedia: Kristi himmelfartsdag vil alltid falle på en torsdag 39 dager (5½ uke) etter 1. påskedag, det vil si i tidsrommet 30. april – 3. juni.

  • I 2019 er datoen 30. mai.
  • I 2020 er datoen 21. mai.
  • I 2021 er datoen 13. mai.
  • I 2022 er datoen 26. mai.

Jesusbilde

I Bibelen står det blant annet følgende om himmelfarten:

  • “Etter at Herren Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.” (Mark. 16, 19)
  • “Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.” (Luk. 24, 50-51)
  • “Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres.” (Apg. 1, 9)

Vi tror at Jesus levde ca. 33 år på vår jord før han for opp igjen til himmelen. Han ble født inn i vår verden, levde et perfekt (syndefritt) liv, led korsets død for vår skyld (frelsesverket), stod opp igjen fra de døde og for opp til himmelen igjen til Gud. (Himmelen: Om det er snakk om den fysiske himmelen eller en mer billedlig himmel er mindre vesentlig for budskapet.)

Kristi himmelfartsdag må vel være den kirkelige helligdagen som blir minst feiret/markert og som er minst verdsatt blant kristne. Likevel er den en svært viktig dag, da Bibelen også gir lovnader om Jesu gjenkomst på ca. samme måte som hans bortrykkelse.

Som “Den apostoliske trosbekjennelse” blant annet sier:

  • “Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.”

Himmel, fjell og kors

Kristi himmelfartsdag framstår som en viktig dag for kristne. Jesus for opp til himmel for å være sammen med Gud etter fullført frelsesverk på vår jord. Han skal derfra komme igjen en dag for å dømme levende og døde som trosbekjennelsen sier.

Lenker:

(Publisert Publisert: 7. mai 2017 @ 14:56, senere re-publisert.)




God kristen påske?!?

Påskebudskapet

Ifølge undersøkelser er det mange her i Norge som ikke tror på Bibelens budskap om at Jesus døde og stod opp igjen, dvs. Bibelens påskebudskap. Andre undersøkelser og egne erfaringer har vist at veldig mange ikke vet hva som skjedde ifølge Bibelen på de ulike påskedagene (palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag). Se også Store norske leksikon sin gjennomgang om påskedagenes innhold sett i en kristent perspektiv.

Dette at så få tror på det kristne påskebudskap og at kunnskapsnivået er såpass lavt blant landets innbyggere bør utfordre, vekke og skremme oss kristne. Høytiden påske er vel så viktig i en kristen sammenheng som jul.

Landets kristne og landets menigheter har en stor utfordring for å få ut budskapet til landets befolkning. At påske bare betyr fri, ferie, Kvikk Lunsj, Freia påskeegg, appelsin, egg, påskehare, påskekrim, Harryhandel i Sverige, Syden, påskefjellet, kakao i skibakken og skigåing for folk flest bør utfordre oss! Vi har en STOR jobb å gjøre med å nå ut med Bibelens budskap og kristentroen! Misjonsbefalingen – misjonering og evangelisering – gjelder også overfor Norge sin befolkning!

God påske!

Hvorfor klarer ikke vi kristne å få påskebudskapet ut til landets befolkning? Kanskje blir alt for mye tid brukt på interne trivielle diskusjoner og krangler? Kanskje har mange menigheter blitt en lukket sosial koseklubb for spesielt utvalgte? Kanskje har vi det så bra selv – egoisme – at vi glemmer å tenke på dem rundt oss? Nå i de senere år har det virket som om fillesaken homofili og motstanden mot likekjønnede ekteskap er det eneste som kristne er opptatt av. Å slå hverandre i hodet med Bibelen (les: dømme andre, spre hat) og påpeke andres feiltolkninger av skriften er visstnok også en sentral hobby for mange (og manglende Bibeltroskap-kortet dras) .

Kanskje tar enkelte avstand fra menighet og kristentro pga. de forbinder / assosierer kristendommen med fullt av menneskelagde bud og regler? Kanskje har fordømmelsen fått større plass enn kjærligheten i landets menigheter? Kanskje har tvilsomme forkynnelse gjort at enkelte har tatt helt avstand for alt som har med kristendommen og kristentroen å gjøre?

Vår høye materielle velstand og vårt opplyste kunnskapssamfunn gjør at mange tror at de ikke trenger evangeliet. Selv tror og mener jeg helt bestemt at budskapet fortsatt har mye å tilby til det moderne mennesket. Fortsatt har vi behov for å tro på noe større enn oss selv, og ikke minst å finne meningen med livet.

Forfallet i kunnskap (avkristningen, sekulariseringen) om den kristne tro har nok pågått over en årrekke både blant barn, ungdom og voksne. Det blir for lettvint bare å skylde på humanetikerne, muslimene, skolen, staten eller den sittende / forrige regjering (de rød-grønne). Kristne og landets menigheter har sviktet sin oppgave med å få aktualisert og kommunisert ut budskapet til landets befolkning.

Noe av påskeinnholdet sett med kristne øyne, knyttet opp mot Jesus: Hyllet som konge palmesøndag, innstifting av nattverd, bønn og pågripelse i Getsemane, forrådt av Judas, dømt til døden, hånet, kors, korsfesting, lidelse, blod, død, synd og soning. Til slutt og det mest sentrale: Jesu oppstandelse og seier over døden.

Omhandler Jesus: Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. (Jes. 53, 5)

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3. 16)

Andre ledd fra Den apostoliske trosbekjennelsen sier også noe om påskebudskapet:

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

 

Maleri av det siste påskemåltidet mellom disiplene og Jesus:

Maleriet "Nattverden" av Leonardo da Vinci.

Maleriet “Nattverden” av Leonardo da Vinci, ferdigstillet i 1498.

 

Jesus ber – med dødsangst – i Getsemane (mens disiplene sovner):

Jesus i Getsemane.

Jesus i Getsemane.

 

Illustrasjon av Jesus på korset:

Jesus på korset

Jesus på korset. INRI, forkortelse for “Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum” (latin) og betyr “Jesus fra Nasaret, jødenes konge”.

 

Følgende figur eller illustrasjon hentet fra “Min tro”-artikkel oppsummerer påskebudskapets viktighet:

Mennesket, korset som bro over avgrunnen og Gud.

Jesus frelsesverk/forsoningsverk på Golgata-korset, som er en sentral del av påskebudskapet, skaper en bro over avgrunnen mellom mennesker og Gud. Avgrunnen eller kløfta har oppstått pga. synden, hvor den allmektige og hellige Gud ikke tåler synd. I påskebudskapet overvinnes djevelen og synden av Jesus, Jesus står opp igjen fra de døde og Jesus-korset fungerer som en døråpner eller bro over kløfta mellom mennesker og Gud. Via mellommannen Jesus er kanalen eller veien igjen åpen mellom mennesker og Gud, da Jesus har overvunnet all synd.

For ordens skyld kommer en oppramsing av de ulike påskedagenes innhold sett fra et kristent ståsted:

  • Palmesøndag: Jesus sitt inntog i Jerusalem, ridende på et esel, hyllet som en konge, jubelrop, tilskuerne viftet med palmegreiner og kapper ble bredt ut på veien til ære for ham.
  • Den stille uke er tiden mellom palmesøndag og påskedag.
  • Skjærtorsdag: Jesus vasket disiplenes føtter (skjær = ren), han spiste påskemåltid sammen med disiplene sine, innstiftet nattverden (brød og vin som symboliserer Jesus kropp/legeme og blod), gikk ut til Getsemane for å be, Jesus rammes av dødsangst, disippelen Judas Iskariot forrådte Jesus mot sølvpenger, Jesus ble pågrepet og disippelen Peter benektet at han kjente Jesus,
  • Langfredag: Dømt til døden av Pontius Pilatus pga. han ble sett på som en opprører og mulig trussel mot romerne. Jesus truet maktapparatet gjennom å kalle seg selv for konge og Guds sønn, Jesus ble hånet, ført til Golgata, korsfestet på et kors, Jesus døde.
  • Påskeaften: Kvelden før påskedag. Den stille og hellige lørdagen, Jesus lå i graven.
  • Påskedag: Noen kvinner kom til graven og fant den tom. Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, etter å ha seiret over djevelen og dødsriket.
  • Påsketiden varer fram til pinse.

Kristen påske blir feiret til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse – hans forsoningsverk (synd og sykdom tok han på seg, overvant djevelen og dødsriket, bro bygget mellom mennesker og Gud). Påskehøytiden innledes av enkelte med faste (40 dagers faste før påske), noe jeg ikke er med på å feire eller markere. Etter påske er neste kristne sentrale markering Kristi himmelfart, og deretter kommer pinse.

Påskeliljer

Påskeliljer

 

(Jødene feirer påske for å markere israelittenes utvandring fra fangenskapet, slaveriet og trelldommen i Egypt. Påske kalles pascha på gresk og latin, som igjen betyr ‘å gå forbi’. Pascha viser til hendelsen der jødene mens de var i Egypt slaktet et lam og strøk blodet på dørstolpene, som igjen medførte at morderengelen gikk forbi huset når den så blodet uten å drepe den førstefødte.)

Forut for påske markeres faste av enkelte og fastelavn av ende litt flere. Fastelavn eller fastelaven betyr opprinnelig kvelden eller aftenen før fasten, og kommer i forkant av fasten (den “kristne” versjonen) på 40 dager før påskehøytiden. “Nå for tiden” består fastelavn av fastelavnssøndag, mens dagene blåmandag, feitetirsdag og askeonsdag før fasteperioden startes ikke markeres på noen markant / spesiell måte. De fleste av oss – inkludert meg – faster ikke.

I en kortere eller lengre periode kan man avholde seg fra mat og/eller andre livsgoder, dvs. gjennomføre faste / fasteperiode. Nå i den moderne tid er det enkelte som velger å ha faste fra TV og utstrakt bruk av teknologi (nettet og sosiale medier). Imidlertid er det slik jeg ser det ingen påbud om faste i den nye pakt i Bibelen, og jeg anser vel hele fasten som litt vel katolsk som ikke passer så veldig bra inn i den vår reformerte kirke.

Salmen/sangen “Påskemorgen slukker sorgen”.

 

Påskemusikk for meg? Jo, f. eks. gruppa Petra med sangen “It is finished” og W.A.S.P og sangen “Golgotha”.

W.A.S.P: Golgotha

W.A.S.P: Golgotha (plateomslaget).

 

Tro og bekjennelse (av nåde) må til for å bli frelst (Guds redning av menneskene fra synd og død til et evig liv). Gode gjerninger og å leve et bra liv holder ikke i seg selv.

‘Kom, for nå er alt ferdig!’ (Luk. 14, 17)

 

Biskop Halvor Nordhaug hadde en del fine påsketanker påsken 2019, hvor jeg gjengir følgende:

  • “Påskefortellingen er grunnleggende demokratisk: Vi er alle syndere og står på samme sted, uten forskjell i rang og anseelse for Gud. Og vi har alle samme håp: Jesus fra Nasaret som ble korsfestet; men som sto opp og som nå lever for at vi skal leve med ham. Han er ikke lenger i graven, han er alle steder. Men hans merke er fortsatt korset.”

Lovverket kan også dras inn når det gjelder påske. Det finnes en lov som heter “Lov om helligdager og helligdagsfred”, hvor blant annet påske er nevnt spesielt. En spesielt interessant paragraf fra nevnte lov er denne (kun første ledd er gjengitt):

§ 3. Helligdagsfred
På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.

Så: Det er ikke fritt fram på påskedagene å sette i gang med støyende hagearbeid / vedlikeholdsarbeid hus, fester eller vill russefeiring. Her på Flatraket påsken 2019 blir dette neppe noe problem, da det nesten virker som om bygda er helt tom for folk. “Alle” har reist på påskeferie på sine hytter på påskefjellet.

Påske sin farge er gul. Ifølge det jeg finner på nettet har ikke dette så mye med religion å gjøre. Ser at det enkelte plasser hevdes at gulfargen er valgt pga. nytt liv vender tilbake i naturen i disse dager (vår) og ikke minst med fargen til sola.

 

God påske!

Påsketre

 

(Noe omskrevet versjon av artikkel som første gang ble publisert i min gamle blogg påske 2010. Publisert på nytt / redigert i denne bloggen påske 2012, påske 2013, påske 2014, påske 2015, påske 2016, påske 2017, påske 2018 og nok en gang påske/faste 2019.)

Lenker:




God påske!

God påske!

Det nærmer seg påske 2018. I den forbindelse henviser jeg til den tidligere skrevne artikkelen:

Artikkelen setter fokus på hvorfor kristne feirer påske. Svært mange nordmenn ser på påsken som kjærkomne fridager uten å legge noe mer i det, mens kristne tror på at en dypere mening ligger bak påskefeiringen/påskehøytiden. Litt om påskens kristne innhold blir nevnt i den lenkede artikkelen.

Ellers er jeg allerede i gang med årets inntak av Freia påskeegg, som jeg spiser med god samvittighet.

 

God påske, alle sammen!




Pinse, den glemte høytid?

Pinse

I forbindelse med at det er klart for pinse drar jeg fram igjen denne tidligere publiserte artikkelen bestående av noen pinsetanker og refleksjoner:

Undersøkelser og skriverier i media har flere ganger fått fram i lyset hvor lite folk flest vet om pinse. Tydeligvis har vi kristne gjort en meget dårlig jobb med å markedsføre pinsehøytiden og hva den innebærer / betyr. For mange er pinse bare langhelg og fri fra jobb. Det blir litt sånt: “Nå feirer vi pinse, selv om ingen av oss aner hvorfor.”

Ifølge Den norske kirke er pinsens innhold blant annet følgende:

  • Pinse er den tredje av de store høytidene i den kristne kirke.
  • Den feires alltid 50 dager etter påske.
  • Ordet pinse kommer av det greske ord “pentekoste”, som betyr den femtiende, noe som gir mening når man husker at pinse feires 50 dager etter påske.
  • Pinsen er festen som markerer at Den hellige ånd ble sendt til disiplene.
  • De første menighetene har sitt utspring i pinsebegivenheten.
  • Derfor kaller mange også pinsedagen for kirkens fødselsdag.
  • Den hellige ånd er Guds ånd – den tredje personen i guddommen.
  • Den hellige ånd er Guds talsmann her på jorda.

Apg 2, 2-4 i Bibelen lyder: “Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.”

Noen trodde riktignok at disiplene var fulle / beruset på alkohol: “Men noen gjorde narr av dem og sa: ‘De har drukket seg fulle på søt vin.'” (Apg. 2, 13).

Og når jeg først er i gang med sitater fra Bibelen kommer det to til som omhandler den hellige ånd:

  • “Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.” (Apg. 1, 8)
  • “Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.” (Joh. 14, 26)

Den hellige ånd (DHÅ) er en del av den treenige Gud sammen med faderen og sønnen (Jesus Messias). Den hellige ånd ble sendt til jorden som talsmann i stedet for Jesus etter at han “for til himmels” på Kristi himmelfartsdag.

Treenigheten (Gud, Jesus, Den hellige ånd)

På pinsedagen fant språkunderet sted for nesten 2000 år siden. Disiplene fikk kraft fra den hellige ånd og begynte med stor frimodighet å forkynne det kristne budskap. Plutselig snakket og forkynte de på mange forskjellige språk som de i utgangspunktet ikke kunne. Pinsen var opprinnelig en jødisk høstfest, med mange jøder som kom valfartende til Jerusalem fra hele verden. Dette at den hellige ånd gjorde disiplene i stand til å snakke på mange ulike fremmede språk gjorde det mulig for alle de utenlandske jødene til å forstå hva disiplene sa der og da. Betimelig og praktisk med språkunderet! Dessuten ble de første menigheter og misjonsarbeid startet. Ca. 3.000 personer kom til tro på at Jesus er Guds Sønn.

Den Hellige Ånd hjelper oss til å tro, og Den Hellige Ånd gjør Guds ord levende for den enkelte troende. Den hellige ånds oppgaver er blant annet å overbevise, veilede, tale, lære, styrke, hjelpe, forkynne, herliggjøre og å gi oss kraft. Alle troende har fått Guds ånd i gave, og den er ikke forbeholdt bare prester, “sterkttroende” eller karismatiske pinsevenner. Den hellige ånd har tatt bolig inni oss, både hos “jøder og hedninger”. Guds Ånd har altså sin bolig og tilholdssted hos troende mennesker.

Noe av årsaken til at pinse blir forbigått i stillhet kan nok ha sammenheng med at det ikke er så lett å forstå høytidens innhold. Dette med den hellige ånd, ildtunger som kom ned og satte seg på disiplene, talsmann, tungetale, tegn, undere, nådegaver osv. er noe abstrakt. Den hellige ånd kan ikke sees med det blotte øye, men noen ganger kan resultatene etter ånden merkes av de “innvidde”. Dette er et noe vanskelig, usannsynlig og fremmed budskap å forholde seg til. Pinsen er muligens den mest mystiske, abstrakte, usynlige og uhåndgripelige av de kristne høytidene.

Pinse er en noe pedagogisk vanskelig høytid å få formidlet til landets befolkning. Å få formidlet innholdet og budskapet på en forståelig måte som den vanlige nordmann kan forstå og “kjøpe” er ikke helt rett fram. Mange vil nok fortsette med å se på pinse som ren overtro. Mange sier at de langt der inne har sin barnetro, men jeg tror nok at også blant alle disse er pinse noe ukjent og fjernt.

Pinse: Disiplene får den hellige ånd

 

Våren 2019 så jeg en episode av spørreprogrammet “Huskestue” på TV2. I episoden (sesong 5, episode 10) jeg tenker på var et av temaene Bibelen, og de var blant annet innom pinse. Det var virkelig begredelige svar rundt hvorfor man feirer pinse. De var ikke i nærheten av sannheten, da de rotet med noe som hadde med Jesus å gjøre i stedet for å koble pinse opp mot den hellige ånd.

På engelsk bruker de av og til uttrykket “Holy Ghost” om den hellige ånd. Med direkte ord-til-ord oversettelse til norsk blir dette noe sånt som hellig spøkelse. Muligens den hellige ånd er såpass mystiske i vår kristentro at den likner på et spøkelse (paranormale skapning, går igjen). På engelsk bruker de forresten også “Holy Spirit” om ånden.

I bloggen “Hilde Enjoying everyday life” er det en artikkel med tittelen “Det vi ikke ser. Hun som blogger sammenlikner den hellige ånd med radiobølger. Man kan ikke se den hellige ånd med det blotte øyet på samme måte som vi heller ikke ser de usynlige radiobølgene, men man kan merke, kjenne og erfare at begge disse tingene finnes. Radiobølgene i form av lyd i radioen, mens den hellige ånds nærvær kan kjennes hvis man ønsker det og åpner opp for det.

Pinse: Due og ild, symboler på pinse og den hellige ånd.

Budskapet rundt den hellige ånd og pinse er absolutt sentralt innenfor kristendommen. Pinse er like viktig for oss lutheranere som for pinsevennene. Den hellige ånd, talsmannen, som kom i pinse er et “must” og en nødvendighet for å kunne være en kristen.

Til tider har nok også pinsevenner og andre karismatiske bevegelser gjort pinsebudskapet en bjørnetjeneste. Deres sterke fokus på “ekstreme” nådegaver, åndsopplevelser, helbredelser, profetier, tungetale og andre åndelige gaver kan virke litt fremmed og skremmende for utenforstående. På mange måter har de karismatiske kristne beklageligvis fått tilnærmet enerett (monopol) på hele pinsebegrepet og pinsemarkeringen.

Alle troende kristne har fått del i Den Hellige Ånd (DHÅ). Troende har “blitt født på nytt” og har fått DHÅ i seg. DHÅ bidrar til forvandling og til å gjøre vår tro levende. Han er talsmannen som åpenbarer og tar bort sløret. DHÅ vitner om at du er Guds barn og han går i forbønn for oss. Han viser deg hva som er synd. DHÅ er den som gir liv. Kilde: Kristenbloggen: Spørsmål: Har alle kristne Den Hellige Ånd?

Et noe større stridstema er åndsdøpt. Ifølge en del karismatiske kristne er det håndfaste beviset på at en person er åndsdåp at vedkommende taler i tunger. Personlig tror jeg at alle troende kristne er åndsdøpte eller fylt av ånden/åndsfylte. Kilde: Jesusnett: Hva er det å bli åndsdøpt?

Når feires pinse?

Ifølge Wikipedia: “Første pinsedag er alltid 49 dager (syvende søndag) etter påskedagen. I de vestlige kirkene er den tidligst mulige datoen for pinsen 10. mai, den senest mulige er 13. juni.”

Første pinsedag:

  • År 2019: 9. juni
  • År 2020: 31. mai
  • År 2021: 23. mai
  • År 2022: 5. juni

Kilde: Wikipedia: Pinse.

 

Kalender juni 2019:

Kalender juni 2019

Kalender juni 2019. Pinseaften 8., 1. pinsedag 9. og 2. pinsedag 10. juni. Kilde: https://www.timeanddate.no/kalender/

 

Hva hadde troen og kristendommen vært uten pinse? Der henter jeg hjelp fra Davids blogg hvor han i forbindelse med pinse 2017 blant annet skrev:

Uten Ånden, har vi ikke annet å tilby enn litt halvtam morallære og noen “dølle” (kjedelige, teite, gammeldagse og tørre) tradisjoner.

 

Jeg er fullt klar over at ikke alle i vårt land har en kristen tro. Likevel synes jeg at det er naturlig å ha såpass mye kultur- og historieinnsikt til at man vet hvorfor pinse finnes som en høytid. Mandag andre pinsedag er merket som en rød dag eller helligdag (fridag) i våre kalendere. I tillegg har vi pinseaften (lørdag) og 1. pinsedag (søndag) da i tillegg til nevnte 2. pinsedag (mandag). Selv synes jeg det er viktig og ønskelig å få beholde slik som 2. pinsedag som rød dag i kalenderen. Det er verdt å minne og å markere pinsen og dens kristne historiske innhold.

Ifølge Den Norske Israelsmisjon kan f. eks. pinse hjemme feires på følgende måter:

  • Pynt i huset med blomster plukket av barna
  • Tenn to lys og be om velsignelse over pinsehelga
  • Velsign barna
  • Bak to loff til å svinge med
  • Ta fri fra arbeid og senk skuldrene
  • Jødiske retter knyttet til pinse – lag og spis
  • Plant et frukttre
  • Lesevake (med Bibeltekster) er kult!

Noe usikker på om alle disse forslagene vil gi meg en bedre “pinsestemning”. Imidlertid kan vel både lesing av Bibelen om det den skriver om pinse, bønn og refleksjoner over pinseunderet ha noe for seg. I praksis er jeg nok “redd” at det for min del blir mest avslapping og fri fra jobb.

Due, symbol for blant annet ånden.

Oppsummert: Pinse er 50 dager etter påske, feires til minne om at Jesus disipler fikk den hellige ånd (talsmannen). Senere har den hellige ånd “spredt” seg til alle kristne, og alle troende har fått del i denne kraften. Mange regner pinse som den kristne kirkes fødselsdag, da de første menigheter ble startet med utgangspunkt i pinseunderet. Pinse er en sentral høytid for alle som er troende kristne, ikke bare for pinsevenner. Også lutheranere tror på og regner med den hellige ånd.

Som det står i en av lenkene nedenfor: “Derfor er pinsen en høytid som på ingen måte fortjener å forbigås i stillhet. Den bør derimot feires med både brask og bram!” Venn av pinse bør man være som kristen, selv om man slettes ikke trenger å være en “ekte” pinsevenn (kirkesamfunnet).

Avsporing: Enda mer utrolig er at det finnes mange som ikke har den minste peiling på hvorfor vi feirer Kristi himmelfartsdag. Bare navnet på dagen burde røpe det meste! Se ellers tilsvarende artikler om jul, påske og Kristin himmelfartsdag under lenker.

Det er verdt å markere kristen pinse. God pinse!

Lenker:




Advent, jul og nyttår + litt Jesus

Adventstre 2016

Ønsker dere alle en fin adventstid! Og etter hvert: God jul og godt nyttår til bloggens lesere!

Ett år går fort unna, og det er sannelig igjen tid for advent, jul og nyttår. Rundt i butikker, gater og hus er det pyntet til jul og “alle” søker og er på jakt etter den riktige julestemningen. På radioen kan man høre på julemusikk til man stuper via DAB-kanalene P7 Klem Julekanalen og Juleradioen.

For oss kristne er julen mer enn stress, presanger (gavehysteri), snop, juletre, julepynt, julenisser, engler, glitter, god mat (julemat og julegrøt), julemesser, småkaker, materialisme osv. Advent markerer forberedelsen til juletiden (Herrens komme), og i julen feirer vi at Jesus ble født inn i vår verden som frelser. Mange av oss kjenner juleevangeliet (Lukas 2, 1-20) med at Jesus ble født i en stall(?) i Betlehem, han ble lagt i en krybbe, hans jordiske foreldre Maria og Josef, engler besøkte gjeterne på marken og fortalte det glade budskap om Jesus, vise menn kom med gaver til barnet osv.

Det er viktig å la julen bli noe mer enn bare stress og styr! Hva med å gi juleevangeliet og kristentroen en sentral plass i jula? 

Julen er ellers en fin og hyggelig lysfest på en mørk tid av året, hvor det er gode muligheter for å kunne utvise medmenneskelighet med tid for hverandre. 

(Bilder + les mer nedenfor..)

Dette blir ikke bare en snill og koselig julehilsen. Det blir også litt refleksjoner rundt julen, julens innhold og julefeiringen. Jeg skulle ønske at julen kunne bli en høytid med tid til ettertanke, med muligheter til å stresse ned og til å ta livet med (litt mer) ro.

Feiring og markering av advent, jul og også nyttår er viktig for nordmenn, og det ligger vel i den norske folkesjelen og har blitt en sentral del av de norske verdiene samt av de kristne verdiene. Det er helt naturlig for oss å feire julehøytiden med brask og bram. Julefeiring er typisk norsk. Julen bør ha plass til verdier slik som kjærlighet, raushet, varme og glede.

Litt mer om advent: Advent betyr ankomst (Frelserens eller Herrens ankomst, dvs. Jesus) eller komme, og er en ventetid og en tid for forberedelse på å ta imot Jesus. Advent er en kristen høytid som markerer forberedelsen til juletiden. I sangen “Adventslysene” av Inger Hagerup fokuseres det på at tiden gir rom for: Håp, lengsel, glede og fred, samt lys som de fire adventslysene representerer.

Adventsstaken, adventslysene og/eller adventsstjernen kommer fram i denne tiden, og det er slettes ikke uvanlig med adventskalender heller.

 

Jakta på julefølelsen er det en del som “kaver og strever med”, og resultater blir ikke alltid en fredfull høytidsfeiring. Jul og julefeiring har mye med tradisjoner å gjøre. Sentralt i feiringen er samvær og fellesskap med familie og venner, og ikke minst i kristen setting å markere Jesus sin fødsel. Jul er strengt tatt ikke bare presangjag, juleshopping, varmgang i kredittkortene, julebord, kav, strev og/eller stor innsats for å oppnå det perfekte hjem.

I media og når man snakker med enkelte høres advent og jul ut til kun å innebære stress, dvs. selvpåført julestress. Man skal rekke masse julebord, juleavslutninger, julekonserter, klargjøre og rengjøre huset til jul, bake 7 kakesorter/kakeslag (småkaker, julebakst, julekaker), lefser, handle presanger, lage pakkekalender til barna osv. Tidsklemma innhenter enkelte. Selv sliter jeg med å forstå at folk frivillig setter seg i denne situasjonen. Det er og blir snakk om prioriteringer, ambisjonsnivå, valg og hvor mange ting man velger å engasjere seg i! (Hvor mange julebord skal jeg forresten selv delta på? 0, altså null. Samme antallet som i fjor, som året før i fjor, året før der osv. Korrigering: Sesongen 2017 ble det faktisk 1 stk. julebord på meg!)

Og nå holdt jeg på å glemme disse sentrale faktorene – i tillegg til tidligere nevnte – som hører julen til: Julehefter, juleservietter, juleduker, julegardiner, julelys og julegensere. Egentlig en haug med ulike momenter og ting der man kan sette jul eller jule jule foran.

Mye av julehandelen finner sted i store kjøpesentre, eller i større og større grad via nettet og netthandel. Lokale nisjebutikker sliter i varierende grad med å trekke til seg tilstrekkelig med kunder. Det oppfordres av enkelte til å handle lokalt for å bevare de små lokale butikkene.

Kjøret med pakkekalendere og dyre gaver tar helt av for enkelte. Vi har blitt tilnærmet verdensmestere i å bruke masse penger i forbindelse med jul på fine og dyre presanger og ting. Det fråtses i luksus og kredittkortgjeld. En norsk verdi har muligens blitt å feire jul over evne, med et høyt pengeforbruk Uhorvelige mengder med penger benyttes på julepresanger / julepakker og julestæsj, som vi strengt tatt ikke trenger. Julen har på mange måter blitt svært så kommersiell hvor det med masse fokus på handel og kjøp, og den er til tider den reneste orgien i fråtsing, overflod, luksus, sløsing og overforbruk. Nyttårsfeiringen må heller ikke glemmes, hvor store pengesummer svis av på nyttårsraketter m. m.

Ifølge det man kan lese på nettet vil nordmenn totalt svi av over kroner 58 milliarder kroner, dvs. hele kroner 58 000 000 000, på handel i desember hvor julehandelen 2018 inngår. Bare på kalendergaver (pakkekalendere) går det med ca. en milliard kroner. Andre steder kan man lese at hver nordmann i gjennomsnitt vil bruke et sted mellom  kr 8.700 – kr 11.040 på handel og julefeiring i desember. Himlende store summer, og spesielt betenkelig er det at en del av handelen skjer via kredittkort og kredittkortgjeld.

Vårt hvite juletre

Vårt hvite juletre

Julekrybbe kjøpt på Europris.

Julekrybbe fra Willow Tree.

Juletreet 2004 Egersund

Julebyen Egersund 2005

Sykkel med julepynt

Nyttårsraketter

 

En liten avsporing: Ble før julen 2015 gjort oppmerksomme på en artikkel fra Aftenbladet som indirekte involverer meg. I artikkelen stod det blant annet å lese (nå bak betalingsmur): “Det er særlig et bilde som Bjørn Roger Rasmussen har tatt for noen år siden, som går igjen. Egersundtreet har med andre ord blitt et slags nasjonalt juletre.” Det bildet det er snakk om (tror jeg) er bildet ovenfor med bildeteksten “Juletreet 2004 Egersund”.

Aftenbladet: Juletrebilde Egersund

 

Tilbake til hovedteamet for denne artikkelen!

Ellers skal julen være så perfekt. Masse lykke, glede, masse gaver, masse kos, barna i fokus, samhold og masse familieselskaper (familiefester). Ikke alle i vårt land er så heldige at de får oppleve en glansbildeaktig jul. Det sitter folk rundt oss i denne “lykkelige” juletid som er ensomme, fattige, alvorlig syke, har rusproblemer eller har andre store problemer i sitt liv eller familie. I enkelte familier blir julen fort både rus, krangler og ulykkelig kaos. Gavehysteriet tar også til tider overhånd i såkalte vellykkede familier.

Heldigvis finne det en del ildsjeler og organisasjoner som arrangerer åpne alternativ-jul-arrangementer, som kan være et svært bra tilbud for både enslige, etterlatte, de som er litt på utsiden av samfunnet (rus, psykiatri osv.), “vanlige folk” etc. Dem som ikke har noen å feire jul med, eller dem som på en eller annen måte faller på utsiden av “normal” eller “vanlig” julefeiring kan ha gleden av slike tilbud. All ære til dem som står i bresjen for slike tiltak!

Adventsstake

Familieidyllen slår sprekker i enkelte hjem i løpet av juletiden. Statistikken forteller at julen trigger en del samlivsbrudd, hvor mange parforhold ryker i januar etter å ha blitt satt på prøve i julen (samlivsbrudd og skilsmisser). Forventninger som ikke blir innfridd, krangling osv. gir ingen kjekk jul.

Andre føler seg svært ensomme i jula. Julen er barne- og familiehøytiden nummer en. Hvis man faller på utsiden av familieidyllen kan jula oppleves som en tyngende feiring med ensomhet som hovedingrediens. Jula i sin helhet kan oppleves som lang for enkelte, med alle sine hellig- og fridager hvor normal samfunnsaktivitet stopper opp.

Julen er på mange måter barnas høytid. For mange voksne er jula hard jobbing og masse stress. Mange ting skal være på stell før helligdagene / høytidsdagene og fridagene rundt jul forhåpentligvis kan nytes. Et mål for julen bør være å skape en god nok jul, og ikke en uoppnåelig perfekt jul.

Enkelte barn gleder seg ikke til julen pga. de vet at jula ofte medfører kaos. Foreldre eller andre voksne som drikker alt for mye i barns nærvær. Alkoholinntaket ødelegger den fine julestemningen og medfører i stedet krangling, fyll, kjefting og eventuelt vold.

Enkelte ønsker seg en hvit jul. Hvit jul kan være i hvert fall bety to ulike ting: 1) Man ønsker seg snø og snøkledte landskap rundt seg i forbindelse med julen og/eller 2) man ønsker seg en jul hvor det ikke blir drukket alkohol mens man er sammen med barn i julehelgen 23.-26. desember. Begge ønskene er godt forståelige.

Coca-Cola påstår at de er en naturlig del av julehøytiden, noe jeg IKKE er enig i. Cola har fint lite med jul å gjøre. Appelsiner og klementiner derimot forbinder jeg med jul, og likeså ekte julebrus (ikke Cola), julegløgg, juleøl, julebrygg og akevitt (de to siste ikke del av min tradisjon). Julemarsipan må heller ikke glemmes.

En humoristisk omskriving av “Det lyser i stille grender” har blitt foretatt av Øystein Hauge. Tittel: “Det lyser i grelle grender”. Det nevnes blant annet LED-lys, slynger og stæsj, engler som kommer sekkevis, tusen watt med lys og seks meter nisse som blir plastavfall.

Julen 2018 Flatraket

Julen 2018 Flatraket

 

Masse penger benyttes i desember til innkjøp av julepresanger og annet julestæsj. For de fattige eller i hvert fall personer med noe stram økonomi kan ikke-innfridde forventninger og mangelen på penger medføre alt annet enn en fin julefeiring. Ifølge nyhetene virker det som om julen 2016 går over i historien som en jul hvor mange trenger hjelp fra Frelsesarmeen med flere, og også i årene etter 2016 ser man mye av den samme trenden. Frelsesarmeen sine utdelinger og Frelsesarmeen sine julegryter kommer en god del fattige til unnsetning.

I forbindelse med julen 2018 er det nok en gang fokus på dem som har problemer med å få økonomien m. m. til å gå rundt i forbindelse med jul:

Det sies at antallet personer som har behov for hjelp til julefeiringen (mat- og gaveutlevering) øker hvert eneste år, noe som også gjelder for år 2018.

Anti-jul og hat av julekarusellen

Jeg fant et tankevekkende innlegg fra 2009, hvor forfatter tydeligvis ser liten glede i hele julefeiringen. Selv har jeg masse gode minner fra jul og nyttår som liten, men jeg har full forståelse for at dette ikke gjelder for alle. For enkelte er jul rett og slett en fæl tid hvor det “rippes opp” i gamle sår.

Momenter fra innlegget:

  • Orker ikke vanlig norsk jul pga. vonde minner i oppveksten fra juledagene.
  • Jula kan bli et eneste stort hykleri. Det er et svært stort fokus på det ytre, hvor alt skal være så perfekt på utsiden: Julevask av hus, julekaker blir bakt, gaver blir kjøpt, sylta blir laget, julegardinene hengt opp osv.
  • Hva med det indre, dvs. hjertet og innsiden, pågående konflikter som skal glemmes for en periode osv.? Alle skal i jula være venner, glade i hverandre, være harmoniske, noe som kan bli et skuespill og illusjon for enkelte.
  • Evinnelig mas og kjas for å få det ytre glansbildet til å stemme. Ekte følelser skyves ned i mørkerommet.
  • Jula kan oppleves som en stor byrde. Den innebærer ikke frihet, harmoni, glede og kos.
  • Enkelte kutter ut jula, takler det ikke, “går i hi”.
  • Pynter ikke, vasker ikke, skriver ikke julekort, minimaliserer alt julegavestyr og gleder seg til jula er over.
  • Oppfordring i innlegget: Ta deg fri fra det hele med god samvittighet! La ikke andre diktere livet ditt. God desember, gjerne kjemisk fri for jul!

 

Enkelte forbinder – med god grunn – julen og julehøytiden med negative ting: Økonomiske problemer, rus, vold, ensomhet, krangler, skuffelser og “gamle sår” fra barne- og ungdomstiden blir revet opp. Jula med alle sine rolige fridager og mange familiære kan fort bringe fram i lyset latente (skjulte) problemer.

I julehøytiden kan det være naturlig å tenke litt på dem i andre land som har det langt ifra så godt som oss. Det finnes både dem som lever i dyp fattigdom, er truet av krig, opplever forfølgelse og som sulter. Vi i Norge er sannelig privilegerte!

Glansbildet slår av og til sprekker. Den fine fasaden kan rakne, og presset kan bli vel stort for å oppnå den perfekte og vellykkede julefeiringen. Man kan føle på skuffelser, nederlag, sårbarhet og utilstrekkelighet, og lykken kan (delvis) bli fraværende. Sammenliknet med andre kan man føle at man kommer til kort.

Ifølge Ipsos sin undersøkelse utført på vegne av Frelsesarmeen viser det seg at 27 % av oss nordmenn i en eller annen grad gruer oss til jul, dvs. tett innpå 1/3 av landets befolkning som er et skremmende høyt tall.  Noen hovedgrunner til dette kan være økonomiske utfordringer, ensomhet, trøblete familieforhold og stress. Presset kan oppleves stort og nesten uovervinnelig.

Etter jula er unnagjort er det fullt kjør med helsehysteri for enkelte. Det skal trenes og spises sunt etter en passive og feitende jul.

Huff! Nå ble det tematisk noe depressivt her. For veldig mange er jula en kjekk tid hvor mange gode minner kan skapes! Jula kan for mange av oss være en svært så kjekk og hyggelig tid som gir oss et avbrekk og velfortjent pust i bakken fra det vanlige hverdagslivet. Jula kan blant annet benyttes til litt takknemlighet, undring og ettertanke, og da gjerne knyttet opp mot juleevangeliet.

Julen er ellers en fin tid for relasjoner med familie og venner, og det er mulig for en del av oss å få slappet litt av og senket skuldrene noe. Det er fri fra jobb på helligdagene (eventuelt med litt juleferie), og det er bra med det lille avbrekket som jula gir oss fra den vante tralten.

Julekonserter i kirkene har jeg et noe ambivalent forhold til. Ellers er det i jula godt oppmøte på gudstjenestene, og da gjerne spesielt på juleaften. Ennå har mange det som tradisjon å oppsøke kirkene i juletider.

Kirke ja. På to gudstjenester relatert til jul – en i Egersund og en i Selje – har jeg blitt mektig irritert (indignert) over prestenes elendige innsats i form av dårlig tale. Julen gir en helt unik mulighet til å få spredt et gudsord blant folk som sjeldent går til kirke, noe som bør utnyttes til det fulle. De som kommer til kirke tåler å høre et tydelig evangelisk budskap bli forkynt.

Den ene gangen jeg ble irritert ble knapt juleevangeliet nevnt. Presten var kun opptatt av verdslige momenter relatert til jul, og det var rett og slett ikke plass til Jesusbarnet og juleevangeliet. På gudstjeneste 2 framsatte presten en egendiktet versjon av juleevangeliet, en dårlig fantasifortelling med masse faktafeil.

Men: La imidlertid ikke de “konservative kristne” få sett dagsordenen og “ødelegge” for feiringen med sitt snevre syn på det meste.

Jul handler for mange om store doser nostalgi (julenostalgi). Forut for advent 2015 er det nok en gang “krig” (julekrangel i sosiale media) pga. NRK ikke planlegger å sende julekalenderne «Jul i Skomakergata» og/eller “Jul i Blåfjell” / “Jul på Månetoppen”. Selv er jeg 100 % enig med NRK om at disse julekalenderne har gått ut på dato.

For enkelte blir det vel ikke heller skikkelig jul og nyttår før en av de gamle julekalenderne nok en gang har blitt sett sammen med filmene «Tre nøtter til Askepott» og «Grevinnen og hovmesteren». Personlig skulle jeg gjerne sett at de brukte sendetiden til andre mer fornuftige ting enn disse foreldete filmene og seriene. Det må da holde at mye av materiellet er tilgjengelig via YouTube og/eller NRK sitt arkiv på nett for nostalgikerne blant oss.

Min status på Facebook 25. november 2015 i sakens anledning: “100 % enig med NRK! På tide å vrake gamle julekalendere slik som “Jul i Skomakergata”, “Jul i Blåfjell” og “Jul på Månetoppen”. Makan til tullete nostalgi blant enkelte sjeler som på død og liv må ha det samme gamle tullet på TV hvert år.”

 

For nostalgikere har forresten “Jul i Skomakergata” blitt gjort tilgjengelig via nettet (NRK TV, strømming).

Det kan helt sikkert diskuteres om julefeiringen finner sted på riktig tid av året (årstid) og om vår tidsregning virkelig stemmer helt overens med Jesus sitt fødselstidspunkt. Det kan også diskuteres om han virkelig ble født i en stall, eller om fødselen fant sted i et noe mer egnet lokale med en krybbe som seng. Uenighet er det også blant de lærde om eksakt geografisk åsted for fødselen, da det visstnok kan være snakk om et annet Betlehem enn dagens by som vi som oftest tenker på. Om det virkelig var antallet tre vise menn (konger) eller flere/færre som kom med gaver til Jesusbarnet kan også diskuteres. For meg blir ikke slike ting vesentlige poeng.

Det viktigste er at vi til minne om Betlehem-budskapet/Bibelens budskap feirer og markerer at Jesus ble født som frelser for dem som tror på Bibelens ord. Guds egen sønn, Jesus Kristus, ble sendt til vår jord som et lite barn. Barnet i krybben ble født inn i denne verdien via trange og beskjedne kår. Barnet var som barn flest, med fysiologiske behov slik som mat, gråting, trøst, tissing, bæsjing osv. Samtidig var han en frelser og redningsmann stor, Guds egen sønn sendt til vår jord.

Kong Herodes så på Jesus som en utfordrer, og kongen fikk drept alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller ynge. Jesus og hans familie (Maria og Josef) klarte å flykte til Egypt og måtte bo der til Herodes var død. Deretter vendte de tilbake til Nasaret.

 

Juleevangeliet om det lille barnet er fint og flott, og jula likeså. Imidlertid er påske vel så viktig for kristne som jula. Påske markerer Jesus sin død hvor han ble korsfestet på et kors, og ikke minst minner påsken oss på hans oppstandelse fra de døde.

Enkelte hevder at jula her en hedensk opprinnelse, en videreføring av romernes feiring av at solen “snudde”. Det finnes visstnok også noen koblinger mot norrøne markeringer og jødisk lysfest. Selve det norske ordet jul stammer fra norrønt. Andre er ikke enig i dette at julen har en hedensk forhistorie. Uansett mindre viktig, da jeg velger å forholde meg til dagens feiring som også har et kristent innhold.

 «Glem nå ikke hva julen egentlig handler om!».

 

Den største gaven, gaven over alle gaver, er Jesus. Den store gaven består i Jesus sin fødsel, liv, død og oppstandelse. Vi kan vise vår takknemlighet gjennom tro og nestekjærlighet, og ved å elske Jesus. Julenissen er nok (beklageligvis) mer populær enn Jesus og har vunnet over Jesusbarnet blant folk flest.

Jesus, Maria og Josef i Betlehem

Jesus, Maria og Josef i Betlehem

 

En tegneserieaktig utgave av stallen, riktignok kraftig idyllisert, glorifisert og hvor Jesus nok er en del større enn et spedbarn:

Stallen i Betlehem og Jesusbarnet, tegneserieversjon. Kilde: www.desktopwallpapers4.me

Stallen i Betlehem og Jesusbarnet, tegneserieversjon. Kilde: www.desktopwallpapers4.me

Kilde: Desktop Wallpapers 4 Me: Cartoon nativity scene wallpaper.

 

Bibelens juleevangelium finner sted Betlehem i dagens Israel, datidens Judea i Palestina. Jomfru Maria fødte sønnen Jesus (jomfrufødsel), hvor Jesus Kristus – Messias – i kristen tro regnes som verdens frelser (tro på ham for å bli frelst, dvs. få del i det kommende himmelriket). Juleevangeliet høres så fredfullt og idyllisk når det forkynnes i våre kirker. Beklageligvis er det pr. dags dato alt annet enn fredelig i de geografiske områdene som Bibelen om handler. Krig og terror, Midtøsten-konflikten, er dagliglivet i Israel og de palestinske områdene.

Fra en Facebook-status som enkelte har spredt rundt og delt:

Jeg kan skjønne at det nå ved juletider er viktig å verne om våre norske tradisjoner.
Men etter å ha satt opp den jødiske 7-armet Menorah (adventslysestaken) i vinduet, feiret en italiensk helgen (Lucia), tatt inn vår tyske nåletre (juletreet), satt oss foran TV og sett på et amerikansk underholdningsprogram (Donald Duck feirer jul), spist risgrøt fra Middelhavet (Ris à la Malta), tatt imot gaver fra en tyrkisk helgen (Julenissen), og gjort alt dette fordi en Jødisk pasifist (Jesus) ble født av en hodeplagg-bærende (skaut eller hijab-liknende plagg) mor (Maria) i Palestina (Betlehem), så kan man vel lure på om ikke julen handler om å ta vare på hverandre, uansett opprinnelse, fødested, alder, kjønn, seksualitet, hudfarge eller religion.

 

God jul til alle sammen!

 

Enkelte vil også trekke fram at mye av julens feiring bygger på hedenske tradisjoner og/eller norrøne. Det kan nok være tilfelle, men dette er heller ikke særlig vesentlig sett fra mitt ståsted. Jeg velger personlig å legge et kristent innhold i jula, og så får det bli opp til den enkelte eventuelt å gi jula et annet innhold enn det kristne. Også humanister feirer jul!

Det er flott å ha advent og julehøytiden som en lysfest på vinteren. Ute er det mørkt og kaldt, så lysfesten som jula representerer er kjærkommen avveksling i den ellers noe gråe hverdagen på vinterstid. Vintertid, korte dager med dagslys, surt og kaldt vær osv. gjør at det passer bra med julefeiringen, uavhengig av om man legger noe religiøst i det eller ikke.

Jesus blir født i en stall i Betlehem, engler, Betlehemsstjernen og de tre vise menn.

 

Julepyntingen kan bli for glorete for meg. Blinkende utelys i alskens farger og blinkmønstre kan bli litt i overkant. Enkelte satser på masse utepynt og lys, gjerne blinkende og flashende lys, helst mer overdådig enn naboens. (Statusjag og konkurranse.)

Glorete julepynting

Glorete julepynting

 

Amerikansk overpynting av juletreet hvor man knapt kan se at det er et tre der innerst inne har jeg ikke sansen for. Imidlertid liker jeg godt kunstig juletre (plasttre). Med allergi i huset er det ikke andre valg enn å gå for juletre av plast.

Julepynt og juleprodukter, ja. I butikkene starter jula ofte tidlig, gjerne med de første juleproduktene allerede i oktober (julebrus og julemarsipan kommer f. eks. ofte tidlig). Enkelte er også tidlig ute med å pynte privat. Man er jo nesten lei jula når den endelig er her, og noen får knapt feiret juleaften og juledagene før all pynten skal ut. Selv er jeg / vi “gammeldags” og pynter seint, og julepynten blir MINST værende oppe til 13. dag jul / Helligtrekongersdag (6. januar) før den pakkes ned. Jeg er ikke tilhenger av å starte julen / julefeiringen / julemarkeringen tidligst mulig for så å avslutte den kjappest mulig etter juledagene.

En debatt som kommer opp ca. hvert år er om det er greit med “obligatoriske” skolegudstjenester eller ei innenfor ordinær skoletid. Personlig forstår jeg ikke dette bråket. Jeg mener at ingen barn tar skade av å delta på en slik tilstelning. Så får det bli opp til den enkelte om man velger å ta imot eller ikke det kristne budskapet i sitt liv.

Julekrybbe (engel)

Forut julen 2016 – med videreføring årene etter – skaper julesanger med et kristent og forkynnende innhold debatt. Sanger slik som “Deilig er jorden” må kuttes ut ifølge enkelte pga. sitt religiøse innhold. Ikke rart det er krig i verden når slike småting kan skape konflikter. (Og nei. Det er IKKE innvandrere/asylsøkere/våre nye landsmenn som nører opp under debatten. Det er nordmenn med ateistisk og/eller humanistisk livssyn som står bak, men hvor de gjerne skylder på vårt multikulturelle samfunn og respekten for religionsfrihet.)

I stedet for å gå til krig mot skolegudstjenester og julens kristne innhold kan det heller rettes litt kritisk fokus mot dyrkingen av og det overdrevne fokuset på julenissen. Personlig “tror” jeg ikke på og støtter ikke opp rundt julenissen. Det blir etter mitt syn litt overdose med julenissen i disse juletider. Utkledte personer som forestiller julenissen både her og der og overalt. Bedre med noen engler og julekrybber i stedet.

I Egersund hadde vi “lossi” mens vi her på Flatraket har julebukk/nyttårsbukk på selveste nyttårsaften (ettermiddag og kveld). En kjekk tradisjon og koselig med barn som har kledt seg fint ut, (synger julesanger), går dør-til-dør og “tigger” snop på en koselig måte som bare barn kan. Men spar meg for tullete tradisjoner fra USA av typen Halloween og handlegalskapen “Black Friday”.

En diskusjon som opptar enkelte er julematen. Det er nesten en krig mellom dem som går for ribbe med sprø svor kontra dem som sverger til pinnekjøttet. Enkelte setter også pris på lutefisk eller juletorsk. Personlig tilhører jeg “team pinnekjøtt”, og jeg ser på hele sprø svor-greia som svært oppskrytt. Ellers hører vel også julegrøt med mandel (risengrynsgrøt og riskrem) til jula.


🎅🎄❄🎁🥣🍾✝

Note: I denne artikkelen har jeg i hovedsak vært opptatt av jul og advent. Nyttår og nyttårsfeiring er også en sentral begivenhet, selv om denne markeringen i seg selv ikke har en religiøs betydning. Nyttår er en fin anledning til å reflektere over det tilbakelagte året og ikke minst å tenke framover. Hva skal man prioritere i det nye året, veien videre og hvilke valg og beslutninger man vil ta, inkludert nyttårsforsetter. Ta gjerne en titt på nyttårsbønnen her i bloggen. Kirka for sin del markerer nyttår eller nytt kirkeår i forbindelse med 1. advent.

Til slutt litt verdslig eller hedensk jul igjen. Må ha med litt ordinært julepynt her i bloggen inkludert juletre og julenisse:

God jul!

Julebilder Pixabay

Julebilder Pixabay

Adventslys og julepynt

 

Jeg pynter også bloggen min i advent- og juletider. Både snø som daler ned og julelys i toppen er aktivert. Akkurat pynten lar jeg være verdslig uten å dra inn julebudskapet eller juleevangeliet.  Enkelte synes nok at min julepynting av bloggen er noe glorete.

Uansett, som nevnt: Det er viktig å la julen bli noe mer enn bare stress, styr, overfladisk kos og materialisme! Hva med å gi juleevangeliet og kristentroen en sentral plass i jula?

Noen vers fra Bibelen:

Juleevangeliet i Lukas 2, 1-20, hentet fra “Bibel – Nettbibelen“:

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

“Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!”

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: “La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.” Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Bibelen

 

  • Lukas 2, 11: “I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.”
  • Matteus 2, 1-2: “Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: ‘Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.'”
  • Matteus 2, 11: “De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.”
  • Jesaja 9, 6: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.”
  • Joh. 1, 9-12: “Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.”
  • Joh. 1, 14: “Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Andre relevante Bibelvers:

  • Johannes 1, 11-12: “Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.”
  • Efeserne 2, 8-10: “For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.”
  • Romerne 10,9: “For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.”
  • Johannes 3, 16-18: “For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.”
  • Markus 10, 45: “For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.”
  • Johannes 1, 29: “Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: ‘Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.'”
  • Efeserne 1, 7: “I ham har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod, tilgivelse for syndene.”
  • Rom 3, 23-26: “Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer – for dem som tror. Slik ville Gud vise sin rettferdighet. For tidligere hadde han i sitt tålmod båret over med de syndene som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.”
  • Hebreerne 9, 22: “Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.”
  • 2. Korinterne 5, 18-19: “Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.
  • Johannes 14, 6: “Jesus sier: ‘Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.'”

Lenke:

(Skrevet og publisert i november 2010, utvidet, redigert og publisert på nytt advent/jul – november/desember – 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 , 2017 og 2018.)




Skapelsen og evolusjonsteorien – vitenskap og tro

Himmel, fjell og kors

Artikkelens hovedtema: Skapelsen kontra evolusjonsteorien, “the big bang” og vitenskapen kontra tro. Jeg tror ikke nødvendigvis at vi skal tolke skapelseshistorien i Bibelen bokstavelig med at alt ble skapt i løpet av seks dager (1 Mos 1). Etter mitt syn kan skapelsesberetningen i Bibelen godt være en symbolsk fortalt fortelling uten at dette ødelegger for min gudstro og Bibelens troverdighet. Adam og Eva slik som fortalt i Bibelen har ikke nødvendigvis levd som historiske personer, uten at dette gir meg noen troskrise. Et “problem” med Bibelen er at den forresten har to ulike skapelsesfortellinger, som også kan hevdes å delvis motsi hverandre.

Alt i Bibelen må ikke nødvendigvis være helt bokstavelig for at jeg skal kunne tro på hovedlinjene og hovedbudskapet. Jeg tror på at det er Gud som har skapt hele universet og som har sin styrende hånd over det. Denne troen kan kombineres med vitenskap slik jeg ser det.

I min gamle blogg skrev jeg en artikkel med tittelen: “Jeg – en eklektisk kristen?” Jeg kom til konklusjonen at jeg nok er en eklektisk kristen etter å ha svart på en quiz. Ifølge testen innebærer eklektisk følgende: “Du tar med deg det som passer, men kjøper ikke hele pakken”. Ordlista sin fortolkning av det samme begrepet: “utvelgende, prøvende”.

Ja, jeg tror på Bibelens treenige Gud og jeg kan stå inne for hele den apostoliske trosbekjennelsen. Jeg vil absolutt definere meg som en troende. Imidlertid er det enkelte “kristne grunnsannheter” jeg ikke nødvendigvis sluker rått. Jeg er og blir en kritisk kristen.

Ateisme

Noen kjappe definisjoner: Å være kreasjonist / Intelligent design (ID) innebærer at man tror at verden og livet på jorda har blitt skapt av en guddommelig makt. Kreasjonisme passer helt greit som skapelsessyn for dem som er “bokstavtro kristne”. Man sier ja til mikroevolusjonen (mindre variasjoner og tilpasninger innenfor artene) og nei til makroevolusjonen (helt nye egenskaper og arter gjennom tilfeldige mutasjoner over lengre tid). Videre er de helt klare på at en designer – i form av en skaper – står bak utviklingen og skapelsen.

Evolusjonsteori og evolusjonistene i ren form utelukker at en Gud står bak verden og skapelsen. Teistisk evolusjon kombinerer på sett og vis de to tidligere nevnte synene. Tilhengere av teistisk evolusjon tror at verden er skapt av Gud gjennom evolusjon slik som evolusjonsteorien forteller.

Når det gjelder skapelsen er jeg nok tilbøyelig til å kunne tro på en blanding av skapelse og evolusjonsteori, dvs. teistisk evolusjon (evolusjon styrt av Gud). Verden kan teoretisk sett ha blitt skapt på seks dager, men det rokker ikke ved min tro om det i stedet har gått flere tusen år på skapelsesjobben med en viss utvikling og evolusjon underveis.

Evolusjonsteoriens far (darwinisme) er som kjent Charles Robert Darwin. “Survival of the fittest” eller “naturlig seleksjon” / “de best tilpassedes overlevelse” er begreper som ofte forbindes med hans teorier. Darwinismen, eller utviklingslæren, mener at verden og alt rundt oss har utviklet seg til slik det nå er gjennom millioner eller milliarder av år. Menneskets opphav er fra apekatter, og man kan gå videre bakover og hevde at alt liv startet i havet. Evolusjonsteorien tar som utgangspunkt at alt liv har blitt til via tilfeldigheter, naturlig utvalg og en god porsjon med flaks.

Imidlertid velger jeg å tro og anta at det er Bibelens Gud som var kraften som igangsatte skapelsen samt “trakk i trådene” underveis. Om Gud brukte “big bang” eller andre metoder er mindre interessant. Fra mitt ståsted ser jeg ingen stor konflikt mellom kristen tro og vitenskap.

Vitenskap skal være objektiv kunnskap. Hypoteser og teorier blir testet ved hjelp av observasjoner og undersøkelser. Dette å muliggjøre etterprøvbarhet er sentralt innenfor forskningen og vitenskapen. I den forbindelse faller evolusjonsteorien igjennom. Det finnes diverse hull i teorien som gjør at man ikke akkurat kan kalle den for eksakt vitenskap. Til syvende og sist kan evolusjonsteorien enkelt og greit kalles en teori og til dels en trosretning.

Gud kan muligens være en stor humorist. Det er ingenting i veien for at han kan ha lagt ut falske ledetråder i form av fossiler etc. for å lure og villede vitenskapen og vitenskapsfolka. Både tidsestimering og artsklassifisering kan være utfordrende med mange usikkerhetsmomenter og feilkilder.

Ofte har det blitt framstilt som om det er store konflikter mellom det kirka/kristentroen står for og vitenskapen på den andre siden. Dette motsetningsforholdet er neppe så stort i virkeligheten som man innimellom kan få inntrykk av. Det trenger ikke å være noen stor konflikt mellom vitenskap og kristentro.

“Vitenskap uten religion er lam, religion uten vitenskap er blind.” (Albert Einstein).

 

Ting er på bedringens vei! Ifølge artikkel hos Vårt Land (bak betalingsmur) tror nå de fleste religiøse eller troende på vitenskapen, og det er ikke lenger noen stor konflikt mellom tro/religion og vitenskap. Dette framgår av rapporten “Wellcome Global Monitor” som har blitt skrevet i forbindelse med gjennomføringen av en ny internasjonal holdningsundersøkelse. Hele 67 % av religiøse nordmenn svarer at de ikke har opplevd konflikt mellom sin egen tro og vitenskapen.

Konflikten mellom vitenskap og tro overdrives og overdramatiseres gjerne, og det dannes myter og helst det som minner mest om konspirasjoner / konspirasjonsteorier. Det er bra at man har myteknusere som f. eks. Bjørn Are Davidsen (se senere omtale).

Se ellers kommentarene til dette innlegget. En av personene sier at han i hovedsak tror på naturvitenskap,  logikk, observasjoner, forstå sammenhenger og vitenskapelige metoder. Han mener at det fort kan bli et motsetningsforhold mellom vitenskap og religiøs tro. Jeg forstår det slik at han anser at det er vanskelig/umulig å tilegne seg sikker viten, men observasjoner kan si noe om hva som IKKE er sant/riktig (jf. Karl Popper, falsifikasjon av hypoteser, falsifikasjonisme/hypotetisk-deduktive metode). Selv klarer jeg vel godt å leve med en “miks” mellom tro og vitenskap. Imidlertid er jeg enig i en setning vedkommende skriver: “Det virker av og til som om folk blir redd hodet skal eksplodere om de utsetter seg selv for refleksjon og kritisk tenkning.”

I en del sammenhenger havner vitenskapen over i spekulasjoner, filosofi og tro. Vitenskapen kan ikke gi svar på alt, og vitenskapen kan heller ikke “bevise” eller motbevise alt med objektive vitenskapelige metoder. Alt kan ikke observeres eller måles. I tillegg kan man klare å skape motsetninger mellom kristentro og filosofi.

Jordkloden

 

For en fantastisk virkelighet vi forholder oss til. Samspillet i naturen, økologien (økosystemet), naturlovene og alle universets mysterier. For meg blir det naturlig å tro at det står en skapende kraft bak alt dette.

De som tror 100 % på evolusjonsteorien og “the big bang” har etter mitt syn en veldig sterk tro. At alt som vi ser rundt oss i naturen skal ha blitt til av ingenting uten at en styrende kraft (les: Gud) står bak blir for meg helt komplett uforståelig. Sannsynligheten for at tilfeldige eksplosjoner og prosesser skal ha skapt vår komplisert sammensatte verden og natur finner i hvert fall jeg som liten og urealistisk. En velbrukt metafor er at det omtrent er like sannsynlig at verden har skapt seg selv, som at en bok kan bli til av seg selv etter en eksplosjon i et trykkeri. Jorden og universet fungerer på mange måter som et finstemt og detaljert/avansert urverk, hvor jeg anser at urmakeren er Bibelens Gud.

Jeg synes at nyateistene er på svært tynn is med sin kategoriske avvisning av en Gud. En del av ateistene bør rett og slett sette seg litt bedre inn i hva troende legger i begrepet Gud. Å tro på Gud er ikke det samme som å tro på fantasifigurer slik som julenissen. Gud er utenfor ordinære størrelser slik som tid, sted og rom.

Ofte blir evolusjonsteorien innenfor skolen presentert som en vitenskapelig ufravikelig sannhet. Skapelsen på den annen side hevdes å være ren overtro. Selv vil jeg si at evolusjonsteorien har alt for mange hull og svakheter til å kunne kalles for eksakt vitenskap. Troen på skapelsen og det kristne budskap er som navnet antyder TRO (tro = oppfatning, (religiøs) overbevisning, nesten sikker på/overbevist, stole på, ta for gitt at det er sant.)

Tro er tillit til noe større utenfor oss selv, noe guddommelig. Det er snakk om en personlig visshet, virkeliggjøring, garanti og/eller erkjennelse som ikke kan vitenskapelig bevises. Tro er ikke-vitenskapelig, ikke-synlig, ikke-beviselig, ikke-fornuftig og ikke-rasjonelt. Tro er personlig overtro og overbevisning i vårt indre.

Å tvinge andre til å ta et valg mellom 1) troen på skapelsen eller 2) vitenskapen og evolusjonsteorien er enkelt og greit tullball, og en oppkonstruert “Bibeltro” problemstilling.

En interessant ekstern blogg-artikkel relatert til temaet skapelsen:

Inndeling:

  • Ungjord-kreasjonister: Hevder at jorden er 6-10 000 år gammel, Adam og Eva var ifølge dem historiske personer.
  • Kristen-evolusjonister: Gud brukte makroevolusjon til å skape.
  • Gammeljord-kreasjonister: Jorden er betydelig eldre enn 6-10 000 år gammel.

Noen sitater hentet fra innlegget:

  • “Mitt mål er derimot at du kommer til erkjennelse om at spørsmålet om jordens alder strengt tatt er underordnet og at det finnes viktigere ting å kjempe for.”
  • “Skal kristen-Norge unngå mer splittelse trenger vi mindre skråsikkerhet og mer ydmykhet.”
  • “Ved å appellere til usikkerheten unngår man å ende opp i en stor debatt om evolusjonsteorien.”

Kilde: Omvendt.org: En vei videre gjennom skapelsesdebatten (Asbjørn Berland).

 

Enkelte tror at vi mennesker stammer fra apene. Muligens kan det være noe i disse teoriene, men det er og blir teorier så vidt meg bekjent. Det har vært snakket om “The missing link” (det manglende mellomledd) hvor det ikke har vært mulig å helt bevise utviklingen og overgangen fra ape til menneske ved hjelp av de fossiler som har blitt funnet.

For å finne “eksakt” datering eller alder på organisk materiale benyttes ofte karbondatering (C-14 metoden) eller “radiometrisk datering“.  Dette faller inn under vitenskapen, men metodene har ofte relativt store feilkilder. Ikke helt eksakt vitenskap med andre ord.

En “evigvarende krangel” som stadig pågår er diskusjonen rundt hvor gammel jorden er. Tilhengere av evolusjonsteorien vil gjerne hevde at jorden er flere milliarder år gammel. Kreasjonister og konservative kristne vil med Bibelen i hånda hevde at jorden er ca. 6000 år gammel. For meg spiller det liten rolle om hva som er det mest korrekte rundt alder.

Enkelte “super-kristne” mener ærlig og oppriktig at det darwinistiske paradigmet i naturvitenskapen er en av vår tids store konspirasjoner mot kristendommen. Kun bokstavelig lesning av skapelsesberetningen i Bibelen godkjennes av slike.

Til tider kan det virke som om evolusjonen går irriterende langsomt (det tar vel i realiteten tusenvis eller millionvis med år). Fortsatt har ikke hjorten tilpasset seg biltrafikk, og mange påkjørsler finner sted pga. de springer rett ut i trafikken. Likeså har man pinnsvinene som tror at det nytter å rulle seg sammen når det kommer en bil kjørende.

En liten avsporing: Skapelse og evolusjon er en side av saken. Enkelte kristne er også til tider sykelig opptatt av Guds straffedom som skal utøses over verden, dommedag (Harmageddon) og endetid. Etter dommens dag skal det oppstå “en ny himmel og en ny jord”. Vi mennesker gjør også vært beste for å ødelegge jorden vår via forurensning (manglende fokus på miljøvern) og menneskeskapte klimaendringer.

Netflix: Filmen “A matter of faith”

Noe av grunnen til at jeg igjen begynte å tenke på skapelse kontra evolusjon et at jeg så en film via Netflix som heter “A matter of faith” (2014). Ei ung jente som begynte på universitet/høgskole “ble utsatt” for en professor som trodde fullt og helt på evolusjonsteorien. For professoren var evolusjonsteorien en uomtvistelig sannhet. Innsigelser mot teorien og kristen tro ble latterliggjort og kontant avvist. Filmen kan anbefales som en “dummies” guide til dem som måtte være interessert i krysningspunktet mellom evolusjonsteori og skapelse.

I skoler (inkludert på høgskole/universitet) blir gjerne virkeligheten kraftig forenklet. Det er slettes ikke uvanlig så vidt jeg har forstått at evolusjonsteorien presenteres som en uomtvistelig sannhet. Teorien presenteres også som vitenskap / forskning. Det er lite rom for kritiske spørsmål til teorien og til å presentere andre syn. Gud og gudstro har liten plass i slike settinger.

Selv vil jeg som sagt plukke det “beste” fra kombinasjonen av Bibelens skapelseshistorie og evolusjonsteorien. Altså teistisk evolusjon. Jeg tolker ikke skapelseshistorien i Bibelen helt bokstavelig, men samtidig tror jeg at det er Bibelens Gud som står bak skapelsen av jorda, himmelen, naturen etc. Jeg tror også at det har skjedd en del utvikling og evolusjon underveis i jordas og himmelens historie. Om det har vært et “big bang” eller om ting har skjedd på andre måter er jeg ikke så veldig opptatt av.

Skaperverket rundt oss er vakkert og komplekst oppbygd og laget, noe som tyder på at det står en intelligent skaper eller kraft bak det. Det er vanskelig å tro at jorda, himmelen og universet med alle sine bestanddeler og liv har blitt til helt av seg selv; tilfeldig. Jeg tror med stor overbevisning at det er Bibelens Gud som står bak alt dette.

Helvete (fortapelsen)

En bok som jeg antar kunne ha vært interessante å lese er boka til Bjørn Are Davidsen & Atle Ottesen Søvik med tittelen “Evolusjon eller kristen tro? – Ja takk, begge deler! Om fornuft, vitenskap og tro”. Boka er gitt ut på Efrem forlag, Forlaget Lengt.

Bjørn Are Davidsen & Co. tar også opp i en bok temaet lærebøker / læreverk i skolene, hvor det er mange feil om kirke og kristendom. Spesielt er det visstnok mye rart i bøker læremidler beregnet bruk i grunnskolene. I en del av bøkene er det et altfor stort fokus på de negative sidene ved troen og kristningen, og lite plass til de positive bidragene. Temaene forenkles så mye at det blir helt stereotyp og fordummende gjengivelse.

Stønn! Det tar aldri slutt! Mye rart kommer fra Bibelbeltet på Sørlandet! Høsten 2019 er det noe søkelys på stiftelsen BioCosmos, som ønsker å presentere et alternativ til evolusjonsteorien overfor unge (inkludert i skolene). Det er snakk om formidling av informasjon om “intelligent design” (ID), hvor ID er alt annet enn dokumenterbare vitenskapelige teorier. Informasjonsspredningen er sponset av den norske milliardæren Einar Johan Rasmussen (og nei: Til tross for likt etternavn er han ikke i familie med meg!). Satsingen slik jeg ser det: Bortkastet pengebruk, penger rett ut av vinduet.

Det gode og det onde, de to utganger: En annen ting som kan diskuteres i det vide og det brede er det ondes opphav og helvete. Hvor kommer Satan eller Djevelen fra? Er han en fallen engel? Har han dukket opp fra det store intet, uten å ha blitt skapt av Gud? Er det pine, ild (ildregn), svovel og et brennende varmt helvete som venter på de ikke-troende etter dommens dag? Selv er jeg noe usikker på hvor bokstavelig dette skal tolkes, selv om jeg tror på to ulike utfall på dommens dag.

En liten avsporing: Jeg liker å se på Star Trek (science fiction). I de ulike Star Trek-seriene og filmene utforskes verdensrommet/universet, og de som er om bord i stjerneskipene (USS Enterprise NC-1701-D, Voyager osv.) treffer på mange menneske-liknede (krigerske) skapninger. Finnes det intelligent liv på andre planeter i verdensrommet, mon tro? Ikke vet jeg helt sikkert. Uansett om det skulle vise seg å være andre intelligente skapninger der ute rokker ikke dette med min tro og syn på virkeligheten.

Fra den satiriske nettsiden Smyrna menighet i Oslo:

Opptakskravene til de som studere på universitetene er at studentene er intelligente nok til å forstå at Gud finnes, hans sønn Jesus døde for våre synder og at jorden er 6000 år gammel. De som ikke er intelligente nok til å forstå dette må avvises og heller settes til mer manuelt arbeide som f. eks. nydyrking av jord, pleiere på sykehjem, boligbygging eller bygging av kirker. Disse er idioter og undermålere som kun kan brukes til manuelt, hardt arbeide. Så får vi i intelligensligaen løse problemer og lede Norge ved hjelp av Bibelen, den ubestridelige sannhet.

 

Det virker nesten som enkelte kristne kommer i en dyp troskrise hvis noen hevder at ikke alt i Bibelen nødvendigvis skal leses helt bokstavelig. For dem skjedde skapelsen på seks ordinære dager. Basta. Slike personer hevder ofte at de er Bibeltro og det kan virke som om de kun aksepterer sitt eget syn som det gyldige for folk som skal kunne få lov til å kalle seg kristne.

Helt eksakt hva som er rett og galt angående skapelsen og hvordan den skjedde får man neppe svar på i dette livet. Til syvende og sist blir det en del spekulering, argumentering, filosofering, synsing og tro, ispedd en porsjon med vitenskap. Imidlertid er jeg for min del åpen for at ikke alt som står i Bibelen nødvendigvis skal leses helt bokstavelig. Jeg sier også ja takk til en kombinasjon av vitenskap og tro. Det bør være plass for både tro, empiri, teori, hypoteser og logikk side om side. 

Lenker:

(Opprinnelig publisert her i bloggen 29. september 2011 @ 15:27, senere re-publisert og utvidet.)




Min tro (kristentro)

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

(Utvidet og oppdatert versjon av min gamle nettside https://tro.brr.no/)

Mitt navn er Bjørn Roger Rasmussen, og jeg regner meg selv som en personlig kristen. Nå kan kristen-begrepet oppfattes som noe utslitt og misbrukt med mange fordommer, assosiasjoner og forventninger knyttet opp mot seg. Det er muligens smartere å kalle seg selv Bibel-troende, Jesus-venn eller Jesus-etterfølger.

Protest kristendom: Selv om jeg er troende synes jeg det skjer mye rart i kristendommens navn som jeg ikke kan identifisere meg med, legitimere eller stå inne for. Jeg er altså en kritisk kristen eller troende som ikke sluker hele pakken rått og råde (alt, rubbel og bit). Jeg tror på Bibelens Gud, men jeg deler ikke nødvendigvis “Gud” og gudsbilde med alle andre som kaller seg kristne.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg kan stå inne for alt Martin Luther mente og sa, men jeg anerkjenner ham som en sentral person i kirkehistorien og reformasjonen. Alt i alt har jeg vel ikke brukt særlig mye tid på å sette meg grundig og dypt inn i Martin Luther sin “lære”, tesene, motstanden mot avlatshandelen/avlatsteologien, katekisme (den lille og den store), motstanden mot pavemakta, Bibelen til folkespråket og reformasjonen. Prinsippene om nåden, troen, skriften og Kristus alene er han også kjent for, som virker til å være noen fornuftige og gode prinsipper i kristen trosutøvelse.

Jesus (Yeshua) sitt kjærlighets- og nådebudskap er sentralt i troen. En annen sentral side er Jesus sitt forsoningsverk/frelsesverk (Jesus sin død og oppstandelse for å overvinne/sone våre synder) via korset.

Gjerningskristendom, gjerninger, menneskebud, ytre ritualer og handlinger i seg selv frelser ingen. Frelse kommer gjennom forkynnelse, tro, bekjennelse og (ufortjent) nåde. Vi lever i henhold til den nye pakt via Jesus (sonoffer) sitt frelsesverk, og ikke i henhold til den gamle pakt med alle sine lover, lovbud og ofringer.

Jeg er (i likhet med flertallet av Norges befolkning) medlem av Den norske kirke, som igjen er en del av den verdensomspennende evangelisk-lutherske kirke. Folkekirken setter jeg pris på, selv om jeg også ser en del problemer og utfordringer med denne kirka.

Ja til folkekirken! (Jeg ❤️ folkekirken!)

 

Hva er tro: Tillit til noe større utenfor oss selv, noe guddommelig. Det er snakk om en personlig visshet, virkeliggjøring, garanti og/eller erkjennelse som ikke kan vitenskapelig bevises. Ifølge Hebr. 11, 1 er tro: “Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.” Eller som det stod i en tidligere oversettelse: “Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.” Tro er ikke-vitenskapelig, ikke-synlig, ikke-beviselig, ikke-fornuftig og ikke-rasjonelt. Tro er en personlig overtro og overbevisning i vårt indre. Troen og frelsen er en gave som vi kan ta imot, helt gratis av nåde. Troende har et håp om et nytt og evig liv sammen med Gud når vårt jordiske liv tar slutt.

Jeg tror! Troende til litt av hvert?

 

Det finnes mange religioner og verdensreligioner, men jeg er her i denne artikkelen kun opptatt av kristendommen – den kristne troen og/eller religionen.

Jeg trorBibelens treenige Gud (Bibelens Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd) og jeg har en kristen tro som er i samsvar med den apostoliske trosbekjennelsen. Kristendommen er monoteistisk, dvs. at vi tror på at det KUN finnes en Gud – Bibelens Gud.

Min tro


Innholdsfortegnelse

Artikkelens innholdfortegnelse:

Tilbake til toppen.


Den apostoliske trosbekjennelse

“Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.”

Trosbekjennelsen/troen, i hvert fall under dåpsgudstjenester, innledes ofte med forsakelsen: “Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.”

Den apostoliske trosbekjennelse kan spores tilbake til rundt midten av 800-tallet og har store likhetstrekk med en bekjennelsesformel fra ca. år 400. Selv om trosbekjennelsen ikke står direkte i Bibelen er den utledet av tekster og elementer fra Det nye testamente.

Jesusbilde

Litt om synd, frelse, himmel, fortapelse og tro

  • Synden skaper et skille mellom mennesker og Gud. Gud er hellig og tåler ikke synd.
  • Vi kan synde gjennom både tanker, ord og gjerninger. Lysten til det onde er iboende i vårt indre, og arvesynden bor i oss.
  • Vi gjør galne ting både overfor Gud og mot våre medmennesker.
  • Synd er lovbrudd mot de ti bud. Alle mennesker har syndet. Synden kom ifølge Bibelen inn i verden via ulydigheten til Adam og Eva i Edens hage.
  • De ti bud er gitt av Gud som gode leveregler for at vi mennesker skal ha det best mulig og leve i samsvar med Guds vilje og plan for oss mennesker.
  • En dag kommer dommens dag der mennesker skal bli delt i to grupper: En gruppe går til himmelen mens den andre gruppa går til fortapelsen.
  • Gode gjerninger og et bra levd liv kan ikke frelse oss fra evig fortapelse (helvete).
  • Gud liker ikke og straffer i utgangspunktet all urettferdighet, og vi er alle urettferdige syndere. Utøvelse av selvrettferdighet fører oss ikke en eneste cm nærmere himmelen.
  • Jesus, Guds sønn, ble sendt til jorden og levde det perfekte liv uten synd. Gjennom sin død på korset og oppstandelse sonet han all straff og synd for oss mennesker (stedfortredende offerdød og forsoning for menneskehetens synd).
  • Ved å tro på Jesus kan vi få oss gratisbillett til himmelen, dvs. helt ufortjent og av nåde (gratis gave). Nåde betyr å få noe gratis, helt ufortjent.
  • Gjennom å ta imot troen på den treenige Gud (Bibelens Gud, Jesus og Den Hellige ånd) blir man frelst fra Guds vrede og straff over synd og urettferdighet. På dommens dag blir man sendt til himmelen for et evig liv sammen med den treenige Gud og ikke til fortapelsen.
  • Jesus er både sann Gud og sant menneske, og han er frelser.
  • Tro alene kan frelse, ikke gjerninger, lovbud eller leveregler.
  • Frelse er en sak mellom det enkelte menneske og Gud. De rundt oss kan ikke avgjøre eller bedømme om vi er frelst eller ei.
  • Jeg tror på frelse KUN gjennom Jesus og Bibelens Gud. Jeg tror ikke på frelse gjennom buddhisme, hinduisme, islam, jødedom, folketro, New Age, humanisme eller gjennom å være snill og grei.
  • Kristne tror på en kamp mellom det gode og det onde, hvor Gud står for det gode og Djevelen (Satan) står for det onde.

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Tilbake til toppen.


Jesusbilde. Akkurat dette bildet eller opptrykket – som jeg har avfotografert – har jeg hengende i gangen som et iøynefallende blikkfang eller velkomst. Bildet har jeg arvet fra min bestemor.

Jeg tror altså på Bibelens ord og på den treenige Gud:

Gud Fader

  • Gud (Faderen) skapte himmel og jord, hav, dyr og planter, mennesker og menneskets frie vilje.
  • Vi benyttet vår frie vilje til å gjøre mot Guds vilje (jf. de ti bud). Synden kom inn i verden.
  • Gud tåler ikke synd. Våre synder førte til at kontakten med Gud ble brutt.
  • Så høyt elsket Gud oss mennesker at han sendte sin enbårne sønn (Jesus) til jorda for å gjenopprette forbindelsen mellom seg og verdens mennesker (ofret sin egen sønn).
  • En dag kommer dommens dag hvor de som tror skal få del i evig frelse (himmelriket) mens de ikke-troende skal oppleve evig fortapelse.
  • Gud er god og allmektig, men likevel skjer fæle ting (sykdom, død, katastrofer, krig osv.) i vår jordiske verden (det ondes problem). Denne verden er under kontroll av våre synder, vår frie vilje og den onde (satan/djevelen).

Jesus

  • Jesus, Guds sønn født inn i vår syndige verden av et menneske (jomfru Maria).
  • Jesus ble født i en stall (?) i Betlehem for ca. 2000 år siden (+/-). Han var både fullt menneske og fullt Gud, og det livet han levde var helt perfekt/syndfritt.
  • Vår redningsmann og forbilde, Jesus, gjorde mange store undere og gjerninger i de årene han gikk her nede på jorda.
  • Jesus var ikke redd for å tale øvrigheten midt imot, og han stoppet munnen på skriftlærde med liknelser. Han var enkelt og greit en ganske radikal kar.
  • Mennesker ble friske via helbredelse, diverse andre tegn og undere fant sted og han mettet tusenvis av mennesker.
  • Ellers omgav han seg med tollere og syndere, og ikke datidens “fiff”, lærde eller “streite” befolkning.
  • For å redde oss fra en evig fortapelse gikk Jesus i døden for oss. Han ble spottet og korsfestet på et kors på Golgata.
  • Da Jesus hadde levd et syndefritt og perfekt liv, kunne ikke djevelen holde på Jesus i dødsriket.
  • Jesus stod opp igjen på den tredje dag, og via sin død og oppstandelse sonte han all verdens synd og overvant djevelens makt.
  • Etter fullendt verk på jorda ble Jesus rykket opp til himmelen, der han sitter ved Guds høyre hånd. Han skal en gang komme ned igjen til jorda for å hente sine barn (de som tror på ham).
  • Ved vår tro kan vi få del i den himmelske herlighet når livet her på jorda en gang tar slutt.

Den Hellige Ånd

  • Etter at Jesus hadde blitt rykket opp til himmelen, sendte Gud sin talsmann (Den Hellige Ånd) til jorda på pinsedag.
  • I kjølvannet av Den Hellige Ånd fikk Jesu’ disipler oppleve tungetale, helbredelser og andre store og mektige gjerninger.
  • Alle troende har “blitt født på nytt” og har del i Den Hellige Ånd.
  • Den Hellige Ånd overbeviser oss om synd og gjør det mulig for oss å ta imot Jesus som vår frelser.

 

Treenigheten Gud (Faderen, sønnen Jesus og Den hellige ånd)

Den nikenske trosbekjennelse

Den nikenske trosbekjennelse eller den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse kan også nevnes:

  • Vi tror på én Gud, den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.
  • Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen fra evighet. Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen. Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av jomfru Maria, og er blitt menneske. Han ble korsfestet for oss, pint under Pontius Pilatus og gravlagt. Han oppstod den tredje dag, etter Skriftene, fòr opp til himmelen, og sitter ved Faderens høyre hånd. Han skal komme igjen med herlighet og dømme levende og døde, og på hans rike skal det ikke være ende.
  • Vi tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver, som utgår fra Faderen og Sønnen, som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges, og som har talt ved profetene. Vi tror på én, hellig, allmenn/katolsk og apostolisk Kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og det evige liv. Amen.

Første utkast av den nikenske trosbekjennelsen ble allerede forfattet og vedtatt av kirkemøtet i år 325 i Nikea. Ved første konsil i Konstantinopel i 381 ble den justert til å bli den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse. Også noen andre justeringer har blitt foretatt etter den tid.

Uansett er det sentrale med denne trosbekjennelsen det sterke fokuset på den hellige treenighet. Den vises svært tydelig Gud som et vesen, men med tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellig ånd.

Hovedkilde: Wikipedia på norsk og artikkelen “Den nikenske trosbekjennelse”.

Tilbake til toppen.


Frelse

Tro det eller ei: Helt fra jeg selv deltok på konfirmasjonsundervisning på midten av 1980-tallet husker jeg at presten presenterte en tilsvarende illustrasjon som dette:

Mennesket, korset som bro over avgrunnen og Gud.

Synden har skapt en avgrunn eller kløft mellom Gud og mennesker (noen mener det er en ildsjø i bunnen av kløfta), hvor Gud er en allmektig og hellig Gud som ikke tåler synd. Gode gjerninger kan ikke bygge en bro over avgrunnen. Redningen er Jesus og hans forsoningsverk på Golgata-korset, via hans død og oppstandelse etter å ha sonet våre synder, sykdommer og overvunnet djevelen. Korset og frelsesverket bygger en bro mellom Gud og mennesker, slik at forbindelsen igjen er opprettet via Jesus. Helt gratis av nåde kan vi altså ta imot frelsen – evig liv i himmelen – pga. Jesus sin verk gjengitt i påskeevangeliet.

Det er ingen strenge opptakskrav for å oppnå frelse og for å få del i himmelriket. Det som kreves er “kun” tro og bekjennelse, hvor man av nåde blir frelst. Rom. 10, 9: “For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.”

Jeg tror på at det er Gud som står bak skapelsen og tilblivelsen av himmel og jord (ingeniøren og hjernen bak). Imidlertid tolker jeg ikke nødvendigvis skapelseshistorien i Bibelen helt bokstavelig, med skapelse på seks dager osv.

Kristentroen og forkynnelsen kan i enkelte tilfeller bli gjort for “platt”. Det radikale budskapet trenger ikke å bli pakket inn i bomull eller å bli gjort ufarlig og tannløst. Man skal ikke skjemmes over evangeliet, og det blir for dumt hvis man er superredd for å støte noen med å forkynne et klart Bibelsk budskap. Fortapelse, synd, omvendelse, frelse, valg, død og dom / dommedag har plass i budskapet, om vi liker det eller ei. Ja takk til en balansert framstilling.

Tilbake til toppen.


Noen utvalgte Bibelvers

Vår Bibel inneholder 66 bøker, mens katolikkene har sin versjon bestående av 73 bøker. Det har opp gjennom historien blitt foretatt vurderinger hvor enkelte bøker har blitt tatt med i dagens Bibelen, mens andre har blitt forkastet pga. for perifer tidsmessig knytting til Jesus m. m..

Noen utvalgte Bibelvers som jeg både liker godt og tror på:

  • Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn (Joh. 1, 12).
  • Den lille Bibel: For så har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på han ikke skal fortapes men ha evig liv (Joh. 3, 16).
  • Jesus sier: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg” (Joh. 14, 6).
  • For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst (Rom. 10, 9-10).
  • For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle (1. Tim. 2, 5-6).
  • For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem (Ef. 2, 8-10).
  • Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet (Joh. 5, 24).

Bibelvers Joh. 5, 24

Bibelvers Joh. 5, 24, YouVersion.

  • Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus (Rom. 3, 22-24).
  • For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus (Joh. 1, 17).
  • For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker (Tit. 2, 11).
  • Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre (Rom. 6, 23).
  • Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten (1 Kor. 13, 13).
  • Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre (1. Joh. 4, 9-11).
  • Det dobbelte kjærlighetsbud eller Nestekjærlighetsbudet: Han svarte: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.” (Matt. 22, 37-40)
  • Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? (Matt. 7, 1-3)
  • Misjonsbefalingen: Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: “Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matt. 28, 16-20).
  • Fader vår, Herrens bønn: Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. (Matt. 6, 9-13)
  • Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg….. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da legemet til Guds ære! (1. Kor. 6, 12 og 20)
  • Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige (Hebr. 11, 1-3).
  • Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av! (Joh. 8, 11).
  • Til ettertanke for oss i rike Norge: For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser (1. Tim. 6, 10).
  • For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet (Ef. 6,12).
  • La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! (Fil. 2, 5-11).
  • Oppdelingen i ånd, sjel og legeme: Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. (1. Tess 5, 23).
  • Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. (Matt. 5, 10-12).

I hovedsak har Bibeltekstene ovenfor blitt hentet fra oversettelsen: Bibelselskapet – Bibel 2011 – Bibel.no – N11BM – https://www.bibel.no/Nettbibelen.

Vers hentet fra Life.Church YouVersion Bibel-app (iPad):

 

Herrens nærvær

Herre, jeg er trett av å spekulere over deg og diskutere din person. Jeg har lest tilstrekkelig, hørt nok og talt nok, jeg vil ganske enkelt være deg nær. La meg lukke bøkene, så ikke noe annet mer skal komme mellom oss.

La meg komme til deg. La meg oppslukes av ditt nærvær, fortape meg i det, så bare ditt hjerte taler til mitt hjerte. Men Herre, hvordan skal mitt hjerte kunne lytte til ditt, når kloke og skriftlærde strides om ditt navn? Overdøver ikke larmen av deres stemmer det du hvisker meg i lønndom?

Jeg gjentar Marias ord i hagen: “De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt Ham. Si meg hvor de har lagt Ham, så vil jeg ta ham med meg”. Jeg vil så gjerne ta deg med meg, Herre Jesus. Langt bort fra undervisningsanstaltenes tumulter og de lærdes diskusjoner. Langt bort fra all misunnelsen og alt naget, og den bitre tretten mellom disiplene om hvem som er størst. Langt bort for å tilbe deg, se deg, tale med deg….

“Jesus – enkle betraktninger om frelseren”, opprinnelig skrevet av fader Lev Gillett, en munk fra Østkirken og åndelig veileder i den ortodokse kirken.

Tilbake til toppen.


Den “rette” tro og trosutøvelse

Delvis gjentakelse av det som tidligere har blitt skrevet:

For å bli frelst med himmelhåp er det helt nødvendig å TRO på Jesus (Yeshua) og å ta imot ham som vår frelser! Det holder ikke “bare” å være snill og grei og/eller medlem av et trossamfunn (f. eks. Den norske kirke). Vi blir frelst av nåde ved tro, gratis og ufortjent.

Hva anser jeg som rett tro og riktig trosutøvelse? Jeg har utarbeidet den subjektive lista nedenfor, som slettes ikke er fullstendig utfyllende:

  • Tro i samsvar med innholdet i trosbekjennelsen (den treenige Gud, Jesu frelsesverk osv.) og grunninnholdet i Bibelen (korset, nåden, kjærligheten osv.).
  • Å ta imot troen på Jesus, det personlige valget, er det sentrale.
  • Være en god hverdagskristen med en jordnær tro.
  • Man skal ikke undervurdere bønnens makt.
  • Unngå det ekstreme. Den gylne middelvei-prinsippet gjelder også i kristne sammenhenger.
  • Ikke noe poeng i å søke etter åndelige opplevelser som kun gir en egotripp.
  • Unngå i størst mulig grad moralisering og dømming av andre. Andre kan ikke avgjøre om min tro eller andres tro er rett eller sterk nok.
  • Nei takk til lister med menneskelagde bud og regler som må etterleves for å kunne kalle seg en skikkelig kristen.
  • Leveregler og menneskebud, prektighet, tradisjoner, image etc. betyr lite eller ingenting for frelsen. Bibelen alene er mer enn godt nok.
  • Unngå å oppsøke religion (bud, leveregler osv.), ta imot evangeliet i stedet (nåde, frelse osv.)!
  • Dåpssyn (barnedøpt eller voksendøpt/troens dåp), synet på åndelige gaver og andre teologiske spissfindigheter har liten betydning for hvor ekte og sterk troen er.
  • Bibelen kan ikke leses fullt ut objektivt og bokstavelig. Tolkning må til og boka gir ikke klare svar på alle livets områder.
  • Kristen tro løser ikke alle jordiske problemer.
  • Det er ikke et krav at man gir tienden til “Guds” arbeid. Velsignelse, helbredelse og åndelige opplevelser er ikke avhengig av pengesummene som gis i kollekt.
  • Vise litt ydmykhet, tjenerskikkelse og forsiktighet i møtet med andre personer.
  • Rom for ærlighet og å være seg selv med sine svakheter og styrker, hvor man slipper å spille skuespill med bruk av maske.
  • En menighet må tilby åpenhet og ærlighet med muligheter for å bygge en tro som tåler livets problemer. Forsamlingen må kunne tåle diskusjoner og debatter, og det bør være mindre viktig å bevare/forsvare image (forsamlingens og/eller ledelsens).
  • Se på medmennesker som interessante personer med egenverdi, ikke bare som misjonsmål, arbeidere for saken og tall i statistikken.
  • Ha empati, ekte nestekjærlighet og interesse for våre medmennesker.
  • Unngå “avgudsdyrking” av lederskikkelser (pastorer, forkynnere osv.). Ikke lag lederstrukturer som muliggjør utstrakt maktmisbruk.
  • Ikke et “must” å dyrke staten Israel som en annen gud.
  • Den treenige Gud stiller ikke noen krav til politisk ståsted. Det er ikke et krav å stemme KrF eller borgerlig for å kunne kalle seg troende.
  • Unngå dobbeltmoral, ha sammenheng mellom liv og lære / teori og praksis.
  • Lov til å tenke selv og stille spørsmål og komme med konstruktiv kritikk uten å være redd for å bli “hengt”. Det er fullt lovlig å prøve og å vurdere all forkynnelse og ledelsesutøvelse.
  • En elitedivisjon med forkynnere (“apostler” etc.) som ikke kan motsies finnes ikke. Kritikk som rettes mot forkynnere er IKKE rettet mot Gud, men mot mennesker i kjøtt og blod som på en dårlig måte utøver Guds embete.
  • Ikke fokuser på småsaker og bagateller (F. eks. homofili, Israelsdyrking, meningsløse teologiske diskusjoner om små spissfindigheter). Synet i homofilisaken er uvesentlig.
  • Det må være rom for alle mennesketyper og personligheter i forsamlingene. Det må blant annet være plass for introverte personlighetstyper.
  • Møtestil – inkludert liturgi, sang, musikk, forkynnelse og språk – tilpasset dagens mennesker.
  • Hvor flink man er til å delta på kristne møter har liten betydning for graden av kristenhet. Også ikke-aktive kristne målt i antall møtedeltakelser kan ha en sterk tro!
  • Ikke la alle aktivitetene og aktivitetsnivået i kristen regi bli altoppslukende. Det må være tid til ikke-kristne personer, naboen og ikke-kristne aktiviteter.
  • Som kristen bør man ikke melde seg helt ut av den vanlige verden og “gjemme” seg på bedehuset. Verden på utsiden er ikke livsfarlig, og ved å være en del av samfunnet kan nye nås med evangeliet (kortreist misjonering).
  • Uheldig trosutøvelse kan virke ødeleggende på den sunne kristentroen.

Jeg tror på at mirakler, helbredelse og andre overnaturlige ting kan finne sted, inkludert tungetale. Imidlertid kan det bli for mye fokus på slike ting, og spesielt betenkelig er det når penger, bastante lovnader og spektakulær forkynnelse blandes inn i saken. Som enkelte pleier å uttale: Herrens veier er uransakelige. Noen ganger, sett med våre menneskelige øyne, får vi den hjelpen vi ønsker fra ham “der oppe” mens andre ganger skjer ikke dette. Himmel eller paradis på jord og i vårt jordiske liv er ikke noe vi kan forvente å få fra Gud.

Et ideal for oss troende bør være å være hverdagskristen / hverdagskristne, dvs. våre liv og livsførsel gjennomsyrer våre liv og vitner om troen vår. Kristne bør ideelt sett ha en god porsjon i sine liv med nestekjærlighet, medlidenhet, nød for sin neste, bry seg om dem rundt seg, empati osv. Dette bør komme alt fra naboer, fattige, vanskeligstilte, mennesker på flukt osv. til gode. (Men dette er nok områder hvor noen og enhver av oss feiler!)

Det er svært liten fare for direkte forfølgelse – gjerne med livet som innsats – i Norge pga. sin kristentro, men man vinner neppe noen popularitetskonkurranse gjennom å tro.

Dikt av Hans Børli: Min trosbekjennelse

Jeg tror på den nakne legende om mennesket Jesus Kristus. Jeg tror på ham slik han var før menneskene formet hans bilde på perlebesatte krusifikser, før sjølbehagelige prester lespet hans navn over silkedukede altere i katedraler reist til hans ære, før de velsignet blodige krigsvåpen og sang hans navn over slagmarkene, før de kamuflerte falskhet og råttenskap med hans hellige stråleglorie.

Jeg tror på tømmermannens sønn – den fattigste av de fattige. Han som ikke eide en stein å kvile sitt trøtte hode mot. Han som prediket kjærlighetens og brorskapens evangelium for pøbelen på byenes torg. Han som hjalp der sjukdom og nød herjet, og gråt bittert over sitt folks bunnløse elendighet. Han som gikk uanfektet omkring mellom skjøger og lassiser med spissborgernes hånende øyne rettet mot seg. Han som dreiv høkerne ut av templet med hvinende piskeslag. Han tror jeg på.

Denne Jesus – det evige sanne menneske – måtte dø mellom røverne på Golgata, dømt som en fare for samfunnet. Slavenes og piskesvingernes gjennområtne samfunn. Men hans Via Dolorosa går som en skinnende vei gjennom alle århundrer. Det store og gode menneskes vei – mot lengselens morgenland.

Hans Børli, fra diktsamlingen “Villfugl” (1947).

 

Som konfirmant lærte vi om de fire B-ene:

  • Bibel
  • Bønn
  • Brødsbrytelse (nattverd)
  • Broderfellesskap (menigheten)

Muligens har dette noe for seg, selv om jeg personlig har blitt noe skeptisk til hele konseptet med menigheter og menighetstilhørighet.

Min troshistoriske eller konfesjonsmessige bakgrunn

Min bakgrunn angående kristen tilhørighet:

  • Jeg vokste opp i et ikke-kristent hjem med foreldre som ikke var aktive i kristent arbeid (ikke-kristne).
  • Generasjonen før, dvs. besteforeldre-generasjonen på begge sider (både mors og fars foreldre), var kristne.
  • Hjemmefra er / var jeg ikke vant med bordvers og å “tenke kristent”.
  • Ble likevel som liten sendt på søndagsskole, barnelag, guttelag og skolelag.
  • Jeg har vært Jesus-troende fra ganske tidlige år uten noen revolusjonerende før- og etter frelsesopplevelse (omvendelse).
  • I ungdomsåra gikk jeg en del på Egersund bedehus og deltok i ungdomsarbeid i regi av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet (ImF), som da het Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI).
  • Havnet etter hvert over i Egersund Misjonshus og Det Norske Misjonsselskap (NMS) som holdt til der. Aktiv både i ungdomsarbeid og senere unge-voksne arbeid her.
  • Jeg har hatt diverse mindre styreverv både i Bedehuset og Misjonshuset.
  • I studietiden gikk jeg som menig møtedeltaker (ikke medlem) på en del møter i regi av stedets pinsemenighet: Filadelfia Hønefoss. Frivillig medhjelper som lydtekniker (nærradio og PA) i menigheten.
  • Også aktiv i det kristne studentlaget på høgskolen.
  • Min kone jobber som kateket i Den norske kirke, noe som medfører at jeg har fått med meg en del gudstjenester og arrangementer i kirkelig regi.
  • Pr. dags dato er jeg ikke-aktiv i kristelig arbeid. Trenger jeg virkelig noen menighet?
  • Har et noe anstrengt forhold til organisert menighetsliv basert på tidligere erfaringer.
  • Aktiv menighetsdeltakelse frister meg ikke på nåværende tidspunkt, blant annet pga. tidligere negative opplevelser av kristne miljøer jeg har tilhørt:
    • Lav eller liten takhøyde, trange rammer hvor det ikke er rom til å være seg selv fullt ut.
    • Klikkete miljøer.
    • Dobbeltmoral og falske miljøer.
    • Dømmende miljøer med klassifisering av kristne som A- eller B-kristne.
    • Enkelte familier og personer var mer verdt og høyere verdsatt enn andre, ut fra sin familiære bakgrunn.
    • Noen “gjenger” (interne uformelle smågrupper, vennegrupper) var mer gjeve enn andre, og det var ikke fritt fram å velge gjeng.
    • Det var ikke rett fram, normalt eller akseptert med utstrakt kommunikasjon og kontakt på tvers av gruppene eller gjengene (“sub-kulturene”).
    • Det fantes diverse “småkonger” som ble opphøyet og andre “menige” medlemmer som ble tråkket ned. Hvis de riktige personene snakket hørte alle på hva de hadde å si, mens andre som prøvde å ta ordet blir oversett og utestengt (bevisst og ubevisst utfrysing og tiet i hel).
    • Mye baktaling og sladder.
    • Tendenser til uskrevne regler, menneskebud og kutymer som måtte etterleves.
    • Lite støttende og inkluderende miljøer overfor enkelte “outsidere” eller annerledestenkende/kritikere.
    • Lite Jesus-fokus, mye miljøkristendom og sosiale koseklubber-tendenser.
    • Noe mørkemannsforkynnelse (ekstrem-konservativ forkynnelse) har jeg blitt utsatt for.
  • Det understrekes at mye av mine erfaringer kommer fra det “ekstremt” pietistiske Sør-Vestlandet hvor mørkemannskristendommen rår, midt i det “Bibeltro” Bibelbeltet. I hovedsak er det Misjonshuset i Egersund / Egersund Misjonsforening jeg har “tilhørt”, og et “opprør” mot dette miljøet tok jeg i gamle-bloggen som  jeg ennå har liggende ute på nettet en PDF-versjon av.
  • I en annen artikkel her i bloggen har jeg skrevet følgende om Misjonshuset i Egersund: “Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt (“Misjonshussekten”) enn en forsamling / menighet?”
  • Viktig: Jeg har ikke hatt noe med Misjonshuset i Egersund / Egersund Misjonsforening (EMF) å gjøre siden år 2008, og vi har også flyttet bort fra Egersund våren 2014. Det som presenteres her om dette miljøet er ikke ny og oppdatert kunnskap / informasjon.
  • Rett skal være rett: Jeg har også hatt ganske mange positive opplevelser i kristen regi, bestående av blant annet god forkynnelse, vennskap, sosiale happeninger osv.

Engel og engler hører også med til troen!


Tilbake til toppen.


Sentrale kristne høytider

Sentrale kristne høytider og/eller helligdager/merkedager innenfor den kristne tro:

En mer komplett liste (allehelgensdag, faste osv.) er tilgjengelig via nettsiden: Bibel: Bibelen i høytidene. Jeg anser det som ønskelig og sentralt å holde i hevd kristne høytidsdager/kirkelige helligdager.


Tilbake til toppen.


En kritisk kristen

Det er fint og bra med en tro, men det blir feil å prøve å TVINGE troen på andre som er uinteresserte. De som ikke tror, bør ikke bli påtvunget en tro eller å bli utsatt for trusler og skremsler om død og dom for ikke-frelste. Uønsket, overdreven, truende, innpåsliten og pågående forkynnelse og evangelisering anser jeg som brudd på menneskerettighetene, religionsfriheten, retten til å kunne foreta selvstendige valg (den frie vilje) og eventuelt andre rettighetsbrudd mot frie og selvstendig tenkende mennesker. (Evangelisering og misjonering på en balansert måte overfor interesserte lyttere er selvsagt helt ok!)

Jeg velger å tro på livets to utganger, dvs. enten fortapelsen (helvete) eller himmel / ny jord (paradis, evigheten sammen med Gud) på dommens dag. Imidlertid tror jeg Bibelens sterke bilder om ild og evig pine i fortapelsen er mer å forstå som metaforer/bilder enn som bokstavelige skildringer. I utgangspunktet ønsker Gud at alle mennesker skal bli frelst, men det er opp til oss å si ja eller nei til troen på Jesus sitt frelsesverk m. m.

Gud er god heter det seg, og en del slenger rundt seg med frasen om at det er så herlig å være frelst. Likevel skjer det fæle ting her i verden slik som krig, naturkatastrofer, sult, alvorlig sykdom og død. Gud griper ikke alltid inn selv om han i utgangspunktet er en god, allmektig og allvitende Gud (det ondes problem). Verden er i stor grad overlatt til seg selv og sitt selvstyre, og djevelen og synden har ennå sin påvirkningskraft her i den jordiske verden. Lovnadene om et liv uten problemer gjelder først for det kommende livet i himmelen (etter vår død og oppstandelse), og alle jordiske utfordringer løses ikke av å komme til tro. Imidlertid har Gud via Jesus lovet å være med oss i gode og onde dager.

Jesusfiguren min, stablet og gjemt bort i en bod. Heldigvis står det litt bedre til med troen.

 

Dåp og dåpsform: Barne- eller voksendåp (troens dåp) er hipp som happ for meg, men gjendåp liker jeg ikke. Dåp er en selvfølgelighet og naturlig del av kristentroen, og det viktigste er at man blir døpt på den ene eller den andre måten. Imidlertid mener jeg ikke at ikke-døpte automatisk går fortapt, da dåpen i seg selv ikke betyr all verdens for om man kan bli frelst eller ei.

Angående tro og frelse: Hva man mener og tror om enkeltsaker slik som politikk, teologi, homofili/samliv, sex før ekteskapet, gjengifte, liturgi, enkeltsaker, leveregler / menneskebud, karismatisk / ikke-karismatisk osv. er mindre viktig. Det sentrale er troen og bekjennelsen, frelst av nåde. Begrepet kristne verdier sliter jeg med, og ikke minst troen på at en objektiv liste over slike verdier foreligger.

Protest kristendom: Selv om jeg er kristen er jeg likevel kritisk til en del av det som skjer i kristendommens navn, gjerne spesielt i enkelte konservative kristenmiljøer og ekstreme karismatiske miljøer. Selv er jeg ikke “bygget for” å kunne passe inn i karismatiske sammenhenger eller strikse konservative forsamlinger. Det store fokuset på vekkelse som enkelte menigheter har blir noe overdrevent, og likeså redselen for avkristning. Enkelte kristnes hatefulle holdninger skremmer også. Fri og bevare meg fra TV Visjon Norge sin forkynnelse!

Innimellom kan det oppleves som noe belastende å være en troende kristen. Strengt tatt sliter jeg med å kalle meg “personlig kristen”. Jeg er en Jesus-troende person, men å bruke personlig- og kristen-begrepet blir noe unaturlig. Med å kalle seg kristen blir man tillagt og ilagt masse meninger, holdninger, forventninger, verdier og generelt plassert i en bås hvor jeg ikke helt passer inn. Beklageligvis er det gjerne de ekstreme kristne som setter agendaen og som er framme i rampelyset som kristne “forbilder”.

Det sentrale for oss kristne burde ha vært å forkynne og praktisere kjærlighet og nåde (Guds tilgivende kjærlighet) samt misjon og evangelisering. I stedet opplever jeg at det sentrale i kristne sammenhenger ofte blir moralisering, etikk, menneskebud, maktmisbruk, hvem som er og ikke er Bibeltro, dette å slå hverandre i hodet med Bibelen og debatter rundt mindre vesentlige tema (f. eks. homofili og Israel). I andre sammenhenger blir det mye fokus på personlige følelser og opplevelser, “moter” og bevegelser hentet fra USA og sensasjons- og showpreget kristendom ispedd litt herlighetsteologi. Videre finner jeg menighetslivet til tider som kvelende for min tro.

Misjonering, evangelisering og å dele Bibelens budskap med andre i siviliserte former – ikke for påtrengende – er helt OK. Imidlertid er det ikke greit å forsøke på å tvinge troen på andre, eller å forsøke på å skremme folk inn i himmelen gjennom å skape helvetesangst og/eller sterk redsel for fortapelsen, endetid og dommedag.

Jeg finner meg ikke i at andre enn Gud dømmer (fradømmer meg) troen min. Jeg er ikke en mindreverdig kristen eller frafallen selv om jeg er skeptisk til ekstrem karismatikk og konservativ kristendom, er barnedøpt, er medlem av Den norske kirke (DNK) og framstår som en noe liberal kristen på enkelte områder. Jeg kan ikke akseptere å bli kalt en B-kristen eller “kristen light”. Om jeg er rettroende eller Bibeltro nok er opp til Gud å vurdere, og ikke ansvaret til selvoppnevnte dommere innenfor konservativ kristendom eller ekstremt karismatiske miljøer.

Kristne superlativer

Disse tingene og beslektede tema har jeg skrevet mer om her i bloggen i kategori protest kristendom og på min nettside http://protest.brr.no/ / i denne artikkelen her i bloggen (utvidet og revidert versjon av protest.brr.no).

Protest kristendom. Konservativ kristendom? NEI takk!

Tilbake til toppen.





Sommerstevnet 2012 Sarons dal

Troens Bevis Verdens Evangelisering.

Et fast innslag for min del hver sommer i de senere år har vært en kveldstur eller to til Sarons Dal på TBVE sitt sommerstevne, og sommeren 2012 har ikke vært noe unntak. Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE) holder hvert år sine sommerstevner i Sarons Dal. Når dette skrives har jeg vært på to møter samt vært innom stevnet via web tv i tillegg.

Spesielt pleier jeg å prøve å få med meg møtene til Rune Edvardsen. Han har en jordnær og ekte måte å forkynne på, med praktiske eksempler hentet fra hans liv og virke og ikke kjedelig innlært teori. Har er seg selv uten å gjøre forsøk på å etterlikne en eller annen predikantkanon. Han pleier i sin forkynnelse også å være innom temaer som jeg selv er opptatt av.

En del mennesker har nok noen fordommer mot aktiviteten i Sarons Dal. Enkelte tror nok at møtene er ekstremt karismatiske og at folkene som oppsøker sommerstevnet er alt annet enn normale jordnære mennesker. Selv kan jeg ikke si å ha opplevd noe slikt. Møtene har vært helt topp for en traust lutheraner som meg som ikke liker for mye show og opp-pisking (massesuggesjon) av stemningen. Litt “pengemas” er det selvsagt, men det er til å leve med. Dessuten må man nesten forvente dette, da det koster masse å drive det store arbeidet de holder på med.

Jeg liker deres måte å drive på. Både dette å satse på innfødte misjonærer, brevskole, kampanjer, TV-sendinger via satellitt, bruk av moderne teknologi osv. virker for meg som fornuftige og effektive måter til å få spredt ut budskapet mest mulig.

På åpningsmøtet (lørdag 7. juli 2012) var Rune i sin forkynnelse blant annet innom hans store nød for å nå verdens unådde med evangeliet. Han minnet videre om at alle kristne troende har fått det vedkommende trenger av kraft og nåde til å kunne dele Guds ord og rike med andre. Det bør ifølge Rune være en menneskerett at alle i verden får høre om Guds gave til oss, og for å få dette til må den enkelte kristne gjøre sin innsats. I tillegg ble store planer for å nå ut med evangeliet til Sørøst-Asia lansert (stor økning i satsningen på innfødte misjonærer).

Når dette skrives har jeg fått med meg enda et møte med Rune Edvardsen (onsdag 11. juli 2012). I sin tale på dette møtet fortsatte han på mange måter med temaet fra åpningsmøtet. Hans ønske (og nød) for at hele verdens befolkning skal få høre det kristne budskapet, og at vi kristne må våkne opp og gjøre en innsats for å få nådd flere med budskapet går igjen som en rød tråd i det han taler om.

Alle kristne har fått et oppdrag. Oppdraget går ut på å fortelle (forkynne, evangelisere) for andre og gjøre dem vi møter på vår vei til Jesus disipler. Dette oppdraget skal og kan vi begynne på . Det er ingen vits i å vente på den rette tid osv. Dette å få oss mennesker til å vente i stedet for å sette i gang nå er djevelens verk. Fra vår Gud har vi fått nødvendig utrustning til å gjøre jobben, og vi får hans støtte og hjelp underveis. Gud trenger oss mennesker til oppdraget, og vi kan brukes til tross for våre feil og mangler.

Dette var en kortversjon av budskapet slik jeg oppfattet det på møte nummer to med Rune. Igjen forkynte Rune på en personlig, lun og god måte hvor man virkelig forstod at budskapet han kom med betydde mye for ham selv.

Utenom de to møtene med Rune var jeg også til stede på kveldsmøtet lørdag 14. juli. På dette møtet talte Egil Svartdahl til en helt fullsatt stevnehall. Forkynnelsen gikk på om å få en ny vår i menighet og eget kristenliv. Man bør våkne opp av dvalen og la kristenlivet få spire og gro (på nytt). Egil forkynte på en humoristisk måte og hadde en del bilder og tekst på storskjerm for å understreke budskapet.

Etter kveldsmøtet var det tid for konsert med Classic Petra, noe både jeg og mange andre hadde gledet oss til. Nevnte kristne rockegruppe fikk fram mange ungdomsminner både hos meg og andre frammøte. Hovedvekten av de som var på konserten var nok «ungdommer» i 40-, 50- og 60-årene som husker musikken fra sin første ungdom.

Petra har tekster med et klart kristent budskap, og deres musikk og tekster har betydd mye for mange rundt i verden. Konserten ble en fin opplevelse der gruppa Petra viste at de fortsatt er i stand til å levere god kristen rockemusikk live!

Utenom konserten og møtene jeg har nevnt har jeg fått med meg talene til Øystein Gjerme og Hans Martin Skagestad via web tv. Alt i alt har det altså blitt ganske mye Sarons Dal sommerstevne på meg denne sommeren.

Ellers er møtene i Sarons Dal proft organiserte og gjennomførte. Bra lyd, lys og visning av møtene både på storskjerm i hallen samt ut til de hjemmesittende via web TV. For barnefamilier har de mange bra aktiviteter å tilby via sitt planettilbud.

Jeg kan virkelig anbefale både deres daglige misjonsarbeid og sommerstevnene i Sarons Dal!

Lenker:




Sommerstevnet 2011 Sarons dal

Troens Bevis Verdens Evangelisering.

De fleste somrer siden tidlig på 1990-tallet har jeg vært på 1-2 møter under Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE) sine sommerstevner i Sarons Dal. I år fikk jeg med meg to møter hvor jeg var fysisk til stede samt ett møte via web-tv.

Oppdatering: Se også min artikkel om sommerstevnet 2012 Sarons Dal.

Jeg setter stor pris på sommerstevnene i Sarons Dal. De har både en møteform, stil og utfordrende forkynnelse som passer for meg og min tro. Møtene er ikke for “showpregede” og består heller ikke av masse herlighetsteologi eller er for karismatiske. Spesielt synes jeg Rune Edvardsen (og tidligere Arild Edvardsen) sin forkynnelse appellerer til meg.

Nedenfor blir det nok en blanding av det Rune virkelig sa i sine to taler og mine assosiasjoner og de tingene jeg selv begynte å tenke på under talene. En ordrett gjengivelse blir det i hvert fall ikke.

Rune sin forkynnelse dette år gikk blant annet på at vi kristne må begynne å ta vårt ansvar på alvor. Det er vi kristne som må gjøre en innsats for å få med andre på himmelveien. Jesus eller Gud vil ikke selv stige ned her på jorden for å få folk frelst. Imidlertid har vi hjelp i vår jobb via Den hellige ånd som vil utruste og støtte oss i jobben.

Vi kristne må begynne å ta mer på alvor ansvaret som ligger på oss for å få spredt evangeliet til naboer og andre vi har rundt oss av medmennesker. Det nytter ikke bare å vente på at ting skal skje og at det skal oppstå vekkelse av seg selv. Vi kristne må selv gjøre en innsats for å få forkynt videre det budskap vi selv har mottatt.

Det hjelper ikke å skylde på avkristning av Norge, politikere, skole osv. Vi kristne må leve våre liv på en måte som gjør at andre får lyst til å ta imot Jesus. Hver generasjon må ta på seg ansvaret for å nå sine.

Kristne og menigheter må ikke være så redde for nye ting. Vi må unngå å stenge oss så inne i våre menigheter at vi ikke vet hva folk på utsiden er opptatt av. Det er viktig å være i stand til å kommunisere og komme i kontakt med ikke-kristne.

Mange bedehus, menighetslokaler og kirker står nærmest tomme. Ny tenkning må til for å kunne nå dem på utsiden. Det nytter ikke å bure seg inne i menighetslokalet og bare vente på at folk skal begynne å fylle lokalet. Vi må selv ta initiativ og gå ut med evangeliet.

Kors og Bibel

Vi kristne må bry oss om og være oppriktig interessert i menneskene rundt oss. Det er viktig å oppsøke miljøer på utsiden av menigheten der de ikke-kristne befinner seg. Vi må via handlinger være gode medmennesker som bryr seg om andre av ekte kjærlighet. Via våre handlinger mot våre medmennesker vil vår tro vises.

Å være en “evangelistterrorist” overfor naboer vil neppe være rett vei å gå. Samtaler der hver setning er krydret med masse vers fra Bibelen vil sjeldent frelse noen. Mer naturlig omgang med naboene der man viser sin tro mer i gjerning enn i ord er ofte det mest effektive for å få ikke-kristne interesserte i hva vi tror på.

Selv vil jeg tilføye at det virker som om mange menigheter lever etter prinsippet: “Kom som du er, men bli som oss.” Hvis menigheter og forsamlingshus skal appellere til dem utenfor må nok endringer og tilpasninger til.

Jeg synes Rune i sine to taler under sommerstevnet var inne på noe meget sentralt. Hvis målet er flere kristne her i Norge må nok vi som er kristne begynne å handle. Vi må oppriktig bry oss om vår neste og leve våre liv i handlinger som får dem til å bli interesserte i troen vi har.

Misjonsbefalingen (Matt 28, 18-20): “Da trådte Jesus fram og talte til dem: “Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.”

Kommentar: Misjonsbefalingen gjelder like mye her i Norge overfor våre medmennesker som den gjelder for “misjonsmarka” i andre land.

Noen lenker:




Bibeltro (bokstavtro)

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Et uttrykk jeg sliter med er uttrykket Bibeltro (bokstavtro). Bibeltro er et “teit” begrep! Enkelte hevner at de leser Bibelen bokstav for bokstav (objektivt) uten å legge egne subjektive fortolkninger til grunn, og at de lever (prøver å leve) 100 % i samsvar med Bibelens ord. Jeg vil hevde at dette er helt umulig!

Etter mitt syn er det totalt umulig å forholde seg til Bibelen uten å tolke den. Man må ta hensyn til at Bibelen ble skrevet i en helt annen tidsepoke enn vår, den ble skrevet på et helt annet språk og den omhandler og er skrevet inn i en kultur som er veldig ulik vår egen. Bibelens ulike bøker er ganske så sikkert påvirket av forfatternes personlige og kulturelt betingende holdninger til etikk og moral. De 66 ulike bøkene i Bibelen er skrevet av ulike forfattere over en lengre tidsperiode, hvor den enkelte forfatter i større eller mindre grad har vært inspirert av det guddommelige og det personlige.

Alle vi som leser Bibelen forholder oss subjektivt til den. Vi fortolker ut fra vår forståelsesramme, jf. kommunikasjonsmodellen. Ingen er i stand til å lese Bibelen objektivt selv om man måtte ønske å gjøre det. Selvsagt kan Den Hellige ånd gi enkelte lesere åpenbaringer, men til og med da vil jeg nok tro at noen egne tanker kommer inn i fortolkningen.

Å tro at Gud eller den hellige ånd vil åpenbare den eneste korrekte fortolkning blir et for naivt syn for min del. Likeså forstår jeg heller ikke dem som sier hardnakket at Bibelen tolker Bibelen, og at skriften lett kan tolkes i lys av Jesus. Skriften alene er ikke så rett fram som det først høres ut for å være.

Jeg misliker sterkt når enkelte personer blir kritisert med begrunnelse i at de ikke er Bibeltro eller rettroende! Hva er Bibeltro? Hvem kan være 100 % Bibeltro? INGEN!

Bibelen, grunnteksten, er opprinnelig skrevet på språkene hebraisk og arameisk (Det gamle testamente) og på gresk (Det nye testamente). Bibeloversettere har neppe en helt enkel jobb med å lage troverdige og “nøytrale” oversettelser til norsk, uten å tillegge oversettelsene egne meninger og fortolkninger og uten å bli for mye påvirket av kirkehistorie og kirkekultur. En del ord i grunnteksten kan være tvetydige i sin mening, og det kan være vanskelige eller tilnærmet umulige å oversette “ordrett” til norsk på en slik måte at den sannsynlige opprinnelige meningen blir beholdt på en god måte. Norske bibeloversettelser har oppigjennom historien hatt litt ulikheter i fortolkningen av enkelte vers.

Bibeloversettere lar sine tolkninger i en viss grad bli styrt av ulike Bibelsyn, ideologiske føringer og rådende teologi. Man må også ta en beslutning på om man skal fokusere på helheter og sammenhenger, eller mer ha fokus på enkelttekster. En utfordring er også å få til norske oversettelser som “treffer” dagens lesere, hvor språket er moderne, forståelig og fengende.

Vår Bibel inneholder 66 bøker, mens katolikkene har sin versjon bestående av 73 bøker. Det har opp gjennom historien blitt foretatt vurderinger hvor enkelte bøker har blitt tatt med i dagens Bibelen, mens andre har blitt forkastet. Noen gjør også et poeng av at enkelte grunntekster som har blitt funnet ikke er 100 % identiske med andre tidligere kjente grunntekster. Nå er stort sett disse variasjonene mer av kosmetisk karakter, og dette at Bibelen ble overbrakt muntlig fra person til person (overlevert muntlig) i lange tider før ting ble skrevet ned gjør det slettes ikke unaturlig med mindre variasjoner.

Bibelen er en innholdsrik og spennende bok, men den er også utfordrende på grunn av alle mulighetene for ulike tolkninger. Boka er skrevet i en helt annen tid, i en annen kultur og på et helt annet språk enn vårt. Det må også foretas vurderinger om hvem som er avsender (forfatter, skribent), hvem som er mottaker (skrives/snakkes til) og hva som er tema. Bibelen lar seg ikke lese uten en viss fortolkning og analyse fra leseren.

Likevel blir jeg ofte forbauset over hva enkelte klarer å få til av fortolkninger, og gjerne mest dem som påstår å være “Bibeltro”. Ting de hevder står klart og tydelig i sin Bibel står ikke nødvendigvis så tydelig og entydig beskrevet i min. Jeg synes enkelte med sin fortolkning gjør veien til himmelen (den smale vei) enda smalere og ekskluderende enn nødvendig. Den smale vei gjøres enda smalere enn den i utgangspunktet er, og en del superkristne opptrer som fariseere med å fortelle om hvor flinke de selv er til å følge den rette veien og å fortelle om alle andre som er på “feil” vei. Andre klarer å bruke Bibelen til å forsvare ekstrem karismatikk eller meget konservativ kristendom. Både nazisme og umenneskelig asylpolitikk har blitt forsvart med Bibelen i hånda.

Bibelen er en “farlig” bok som kan misbrukes i hånden på maktpersoner og kristenledere, hvor tekster og enkelt-vers tas ut av sin sammenheng og kontekst. Versene og Bibel-tolkningene kan benyttes som argumentasjon og begrunnelse for mange slags rare “forvridde” tanker og ideer. Egen agenda kan fremmes med høyrehånden på Bibelen, og dette trenger ikke å være i samsvar med Guds vilje. Ofte får uheldige fortolkninger stå uimotsagte, da folk flest nødig vil si imot sin pastor, predikant eller andre kristne (karismatiske) forbilder.

Hva er definisjonen på Bibeltro som alle kan enes om? Hva er sann bibeltroskap? Hvem skal være “dommerpanel” og ta avgjørelsene om hvem som er og hvem som ikke er Bibeltro (rettroende)? Hvem har autoritet til å kunne hevde at deres tolkning er den eneste korrekte mens andre tolker Bibelen feil?

Enkelte hoier og skriker om intoleranse, “forfølgelse”, motstand og kritikk overfor såkalte Bibeltro kristne. Det snakkes om den frafalne kirken (folkekirken) som har beveget seg bort fra læregrunnlaget, Bibelen, bekjennelsen, brudd med Kristi lære og tradisjonen. Kirka fører folk vill, da den tross alt har sagt ja til homoseksuelle forhold. Det er snart ikke rom og plass for de “rettroende”. Jeg har bare ett ord for slik argumentasjon: Pisspreik!

Det blir tilnærmet tull og tøys å begrunne et bestemt syn som det eneste korrekte med historie, kultur, tradisjoner og det tradisjonelle. Det er ikke gitt at historiske og samfunnsmessige valg tatt på et tidligere tidspunkt alltid er det rette Bibelsk sett. Gamle vedtatte sannheter er ikke et kvalitetsstempel i seg selv. Verden og vårt syn på saker og ting er helt naturlig i endring, og likeså vår fortolkning av Bibelen.

Det har blitt hverdagskost at enkelte kristne anklager andre for å fare med vranglære, være på ville / feilaktige veier, være djevelens sendebud eller å være frafallen. Spesielt er det mange som mener at kirken har ramlet inn på helt feil sti eller vei, og biskopene får gjennomgå i diskusjoner på nettet. Dømming, dømming og atter mer dømming.

Litt sarkasme: “Stakkers” Bibeltro kristne. De går rett inn i offerrollen eller martyrrollen. De ser på seg selv som utrydningstruede ofre som det er “skuddpremie” på. Imidlertid klarer de IKKE å se hvor dømmende og truende de oppleves av andre kristne som ikke deler deres syn. Det er ikke kjekt for oss “ikke-Bibeltro” å bli dømt til død og pine samt å høre at vi ikke er rettroende av fariseergjengen.

Enkelte ganger kan man lese påstander om at Bibel-troende kristne i Norge blir spottet, mobbet, forfulgt og hånet, og da angivelig pga. sin tro. Det hevdes også at enkelte blir økonomisk og lovmessig forfulgt, og at de blir trakassert av media. F. eks. har Jan Hanvold og TV Visjon Norge brukt en del slik argumentasjon.

Selvsagt er det bare tull og vas å snakke om forfølgelse m. m., da også kristne ledere samt “ekstrem-troende” må kunne forvente å komme i situasjoner hvor de havner i nyhetenes eller offentlighetens lys. Av og til er det helt berettiget å bli utsatt for kritikk og spørsmålsstillinger. Litt kritikk og gapestokk-tendenser i Norge kan heller ikke sammenliknes med det man ser enkelte andre steder i verden, hvor man kan bli drept, fengslet eller torturert/mishandlet for sin tro.

Tradisjoner, ja. Mye går på og omhandler historie og tradisjoner. Kristne er ikke akkurat de mest fleksible med å tilpasse seg til den tiden man lever i. Slik har vi alltid trodd og gjort det, og tradisjoner er noen ganger avguder for enkelte. Det er viktigere å holde fast på gamle leveregler og tradisjoner enn å tilpasse seg til samfunnsutviklingen. Uten tilpasninger vil neppe det kristne budskapet oppfattes som relevant for dagens og framtidens befolkning.

Enkelte vektlegger i for stor grad – etter mitt syn – det gamle testamentet (GT), den gamle pakt. Dette testamentet representerer først og fremst antikk og klassisk jødedom, ikke kristendom. Det er mulig å anlegge en kristen tolking av budskapet, men likevel blir det litt vel mye av det gode. Det er i hovedsak det nye testamentet (NT) – den nye pakt – som representerer selve den sanne kristendommen med nåde- og kjærlighetsbudskap m. m.

Begrepene liberale og konservative kristne brukes ofte for å sette kristne i bås. De som er konservative kristne blir gjerne sett på som de mest Bibeltro kristne. Imidlertid blir man ofte plassert i “korrekt” bås ut fra enkeltsaken homofili. Hvis man aksepterer homofile i kristne sammenhenger er man med en gang en liberal kristen. Selv er jeg slettes ikke sikker på at de konservative kristne leser Bibelen rettere og mer korrekt enn såkalte liberale kristne.

Jeg bare undrer meg på, uten å ha fullverdige svar på det: Hvorfor må enkelte ha så strikse leveregler og konservativ tilnærming som den eneste rette malen, hvor de stiller strengere krav til tro og livsførsel enn Jesus og evangeliene i Bibelen legger opp til? Er troen og nåden et for “enkelt” budskap? Må man prestere (prestasjonskristendom) noe overfor Gud og andre mennesker for å få lov til å kalle seg en ekte og skikkelig troende kristen? Et klisjeaktig og utslitt uttrykk: Hvorfor er det så viktig for enkelte å være mer katolsk enn paven? Hvorfor ønsker noen å stramme inn på det Jesus sa og gjorde?

Bibeltroskap er gjerne tilnærmet synonymt med å være en konservativ kristen i enkeltes øyne. Det snakkes om klassisk teologi, klassisk tro og klassiske kristne verdier, hvor alt det klassiske høres ut for å være objektive, samlende og verdifulle størrelser. I slike miljøer vektes og vurderes det meste ut fra følgende saker: Abort, homofili, likestilling / kvinnens plass, bioteknologi, dåpssyn og Israel (syn). Man skal være imot det meste, utenom Israel da. Det er også visstnok mest “kristelig” i enkelte av miljøene å stemme politisk på blå side.

Selv anser jeg å være en blanding av konservativ og liberal kristen. Jeg tror på det grunnleggende i Bibelen rundt Jesus sitt frelsesverk og den treenige Gud. Gud ble menneske via Jesus, for å forsone verden med seg selv. I diverse enkeltsaker blir jeg nok oppfattet som en liberal kristen.

I stedet for å dele kristne i konservative eller liberale ut fra noen få enkeltsaker kan man gjøre slik som David Åleskjær gjør i sin blogg. Han skiller mellom høykirkelighet og lavkirkelighet, eller sakramentalisme og anti-sakramentalisme. I høykirkelige miljøer er nattverd og dåp en nødvendig del av frelsen. I lavkirkelige miljøer er nattverd og dåp mer sett på som symbolske handlinger. Og så har man Frelsesarmeen da som verken praktiserer dåp eller nattverd. Begge “sider” vil hevde at de tror på og leser Bibelen. Samme bok kan tolkes på mange ulike måter, avhengig av hvem som leser og tolker den.

Til og med dem som kaller seg “Bibeltro” / rettroende er det ikke! Homofili har blitt den store saken for å avgjøre om man er på den ene siden eller den andre. Hva med andre saker? En som er Bibeltro burde også ha vært opptatt av nestekjærlighet, å ikke dømme andre, unngå pengebegjær, beskytte de svake i samfunnet,  jobbe mot overgrep, være for miljøvern (beskytte skaperverket), jobbe mot baktaling av hverandre osv.

Fortolkning av Bibelen

Noen sentrale prinsipper for lesing og fortolkning av Bibelen sett med mine øyne:

  • Tekstene må leses i sammenheng, helhetlig, i kontekst. Løsrevne vers fungerer dårlig for helhetens del.
  • Tekstene er inspirert av Gud, men ikke nødvendigvis ordrett gjengivelse av Guds ord.
  • Det kan gjøres et skille mellom det viktige og det mer perifere.
  • Likeså er det et skille mellom lov og evangelium.
  • Ofte er den enkle tolkningen den mest korrekte.

Det må gjøres noen vurderinger rundt:

  • Litterær sammenheng, kultur/historisk sammenheng, teologisk sammenheng, livssynsmessig sammenheng og tekstens aktuelle sammenheng.

 

Bibeltroskap og påstander om at Bibelen blir brukt som høyeste autoritet er en fin teori. Etterlevelsen i praksis er det verre med, hvor alle feiler og er subjektive i sine fortolkninger og utvelgelser. Et problem er at både de som kaller seg Bibeltro og “oss andre” er selektive med vår omgang med Bibelen, om vi liker det eller ei. Alle velger bort deler av Bibelen som vi ikke finner som aktuell og interessant. F. eks. er det få/ingen som lever etter Bibelens omtaler om påkledning m. m.

Et Bibelvers som mange glemmer er dette: Ef. 4, 29: “La ikke et eneste råttent ord komme over leppene”. Også såkalte Bibeltro kristne er kvasse i sine uttalelser på nettet og i sosiale medier. I stedet for diskusjoner rundt sak ender det ofte med personangrep og netthets mot meningsmotstandere. Også blant kristne finnes det mange nettroll, og et annet problem er hva enkelte trykker liker på og deler videre. I tillegg nører enkelte Bibeltro og konservative kristne godt opp under diverse konspirasjonsteorier.

De som påstår at de selv er Bibeltro henger seg ofte opp i en sak, f. eks. homofili/likekjønnedes rettigheter. Hva med de andre sakene? Hva med alle oss andre som også regner oss som kristne, men som likevel har en annen fortolkning av Bibelen enn de personene som er såkalt Bibeltro? Finnes det både Bibeltro A-kristne (konservative) og ikke fullt så kristne B-kristne (liberale) som fortolker Bibelen? Muligens er liberale kristne ikke nok kristne, selv om skriften sier ganske så klart at det eneste som skal til for å bli frelst er tro og bekjennelse?

Enkelte rettroende kan i diskusjoner hevde at hele Guds ord må forkynnes. De påstår altså at den andre siden hopper bukk over deler av Bibelen. De hopper over vers som “klør dem i øret”. Sannheten er slik jeg ser det at også de Bibeltro hopper over deler av Bibelen og vektlegger enkelte ting mer eller mindre enn andre deler. Begge sider er cirka like “gode” til å hoppe bukk over enkelte Bibelvers. Det er og blir mennesker som leser den store boka, og vi er ikke feilfrie eller ufeilbarlige i vår fortolkning og omgang med boka.

Enkelte vil hevde at Bibelen har mange selvmotsigelser. I første omgang kan det se ut for at det er en del slike i Bibelen, men som oftest kan man forstå nyanseforskjellene hvis man ser ting i en litt større sammenheng. Av alle ting fant jeg en ok artikkel hos Jehovas vitner rundt dette om Bibelen motsier seg selv.

Morsomheten nedenfor som har versert rundt på Facebook og diverse nettsider sier noe om hvor dumt begrepet “Bibeltro” er:

Fortolkning av Bibelen: Jeg trenger noen råd!

Kjære dere som siterer Bibelen i spørsmålet om likekjønnet ekteskap. Takk for kampen for den rette tro og at homofilt samliv ikke er forenlig med Bibelen og kristendommen! Det står jo klart i 3. Mosebok 18/22 at homoseksualitet er en vederstyggelighet … så det er jo ikke noe å snakke om!

Men nå trenger jeg noen råd om hvordan jeg skal leve etter Guds bud:

  1. Hver gang jeg brenner en okse som et offer, vet jeg at dette gir en duft som velbehager Herren (3. Mosebok 1/9). Problemet er naboene!
  2. Jeg ønsker å selge datteren min som slave (2. Mosebok 21/7). Med det prisnivået vi har i dag – hva mener dere er rett pris?
  3. I 3. Mosebok 25/44 står det helt klart at jeg kan eie både mannlige og kvinnelige slaver så lenge de er kjøpt i et naboland. En venn av meg sier dette bare gjelder for svensker, og ikke dansker. Her trenger jeg litt hjelp – kan jeg eie dansker?
  4. Jeg har en nabo som insisterer på at han skal arbeide på sabbaten. 2. Mosebok 35/2 er helt tydelig på at han skal drepes. Er jeg moralsk ansvarlig for å gjøre dette selv?
  5. En venn av meg mener at selv om det er en vederstyggelighet å spise skalldyr (3. Mosebok 11/10), så er homoseksualitet verre. Jeg er uenig!! Hvem har rett?
  6. I 3. Mosebok 21/20 står det klart at jeg ikke må nærme meg Guds alter dersom jeg ser dårlig. Jeg innrømmer at jeg er nærsynt og bruker briller. Må synet mitt være helt perfekt eller opererer vi med litt slingringsmonn her?
  7. De fleste av vennene mine går til frisøren. De klipper håret på sidene og tar skjegget i kantene. Dette er tydelig en synd i Følge 3. Mosebok 19/27. Hvordan bør de straffes?
  8. Jeg har lest i 3. Mosebok 11/7-8 at jeg ikke må røre rester av en død gris, fordi det gjør meg uren. Kan jeg likevel spille fotball dersom jeg har hansker på?
  9. Min onkel har gård. Han synder mot 3. Mosebok 19/19 fordi han planter to ulike avlinger på samme jorde. Kona er ikke noe bedre, fordi hun går med klær som er laget av to ulike stofftyper (blanding av bomull og polyester). Han har også den uvanen at han banner mye. Er det virkelig nødvendig at vi samler hele byen for å steine dem (3. Mosebok 24/11-16)? Er det ikke like greit å brenne de til døde i et familieselskap – slik vi pleier å gjøre med mennesker som ligger med sine slektninger (3. Mosebok 20/14)?

Jeg vet dere har gått i dybden på denne type problemstillinger. Jeg er sikker på at dere kan hjelpe meg. Takk for påminnelsen om at Guds ord er evig og uforanderlig!

Illustrasjon rundt hvor tåpelig det er å basere seg på løsrevne Bibelvers ut fra sin sammenheng

Gammel vits om en mann som slo opp og leste tilfeldige Bibelvers etter “mannakorn”-metoden:

Først fant han dette verset: «Da kastet han pengene inn i tempelet og forlot stedet. Og han gikk bort og hengte seg.» (Matt. 27,5)

Så prøvde han igjen, og fikk dette verset: «Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.» (Lukas 10, 37b)

Litt svett forsøkte han nok en gang, og følgende vers sto å lese: «Skynd deg, vær snar! Stå ikke der!» (1. Sam. 20.38)

Min kilde til den siste “historien”: Bloggen Davids liv.

 

 

Angående første historie ovenfor: Nå vil nok enkelte fort si at Bibelversene som har blitt “misbrukt” ovenfor er fra det gamle testamentet. Vi kristne sier ofte at vi lever under den nye pakten (nåden via Jesus frelsesverk), og at vi dermed i hovedsak forholder oss til det nye og ikke det gamle testamentet. Likevel kan det snakkes om å være konsekvent eller ei. Enten følger man Bibelen slik skriften er, eller så ser man at den må fortolkes. Alt annet blir tullete mellomløsninger som forteller at man IKKE er fullt ut Bibeltro.

Jesus-budskapet om frelsen bør være det sentrale for de som er “Bibeltro” og andre kristne. Imidlertid har kirka og andre kristne organisasjoner sporet av og er mer opptatt av tradisjoner og praksis enn hovedbudskapet. F. eks. diskusjonene rundt vigsel av likekjønnede er en avsporing fra det sentrale.

Det kan spørres om det i det hele tatt er kirkas rolle å vie folk (inngå ekteskap)? Hvor i Bibelen står det at dette er sentralt for kirkas virksomhet? Hvem har sagt at vigsel må finne sted i et hellig kirkerom med høykirkelig liturgi og prest som “seremonimester”/velsigner? Hvorfor aksepteres noe så u-bibelsk som presteembetet, da alle troende ifølge Bibelen kan regnes for å være prester? Og hvorfor gis pastorer, forsamlingsledere, emissærer etc. så mye makt som ofte er tilfellet, uten at det finnes muligheter for å kunne motsi dem og “prøve” forkynnelsen /åndene?

Personer som er “Bibeltro” snakker gjerne om at det som er det sentrale er “skriften alene”. Imidlertid stemmer teori og praksis dårlig overens på dette området. Selektiv utvelgelse av hva som er sentralt og ikke sentralt i Bibelen foretas også av de som sverger “Bibeltroskap”. En del kameler svelges og sentrale problematiske forhold hoppes det bukk over.

Et problem med å være såkalt Bibel- eller bokstavtro er at man kan miste gangsynet. Det går en rød tråd gjennom hele Bibelen knyttet opp mot frelsesverket. Bibeltro fortolkning kan føre til at man mister helhetssynet. Alt blir spissfindigheter, bokstaver og fortolkninger av løsrevne vers. Bokstavene blir viktigere enn ånden og den levende tro.

Uansett står det en god del i Bibelen som er vanskelig å forstå både for lek og lærd (geistlige). Bibelen er på enkelte området en utfordrende bok å lese, og det finnes en del uforståelige mysterier i den. Spesielt bøker slik som Johannes åpenbaring er utfordrende for vår menneskelige forståelse. Som det står i Bibelen i 1. Kor. 13, 9: “For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.” På mange måter framstår Bibelen som en gåtebok med en del mysterier som man ikke får fullt ut svar på i dette livet.

Jeg tror en del historier i Bibelen er poetiske, billedlige og metaforiske framstillinger. Jeg er slettes ikke sikker på om f. eks. skapelseshistorien skal tolkes bokstavelig, og det er også mulig å tolke fortapelsen (dommedag) på mange ulike måter. Uansett spiller ikke dette noen rolle for meg, min tro og Bibelens hovedbudskap. For enkelte er det et stort motsetningsforhold mellom Bibeltroskap og vitenskap (vitenskapstro), noe jeg heller ikke ser som et vesentlig problem.

Det må da med Bibelen i hånden være lov til å prøve forkynnelsen og åndene:

Bibelvers prøv åndene

Alt som tales fra en talerstol eller utledes ut fra Bibelen er ikke nødvendigvis de ultimate sannheter.

Mot oss kritikere og selvtenkende mennesker er det ikke så uvanlig at følgende Bibelvers dras inn i debatten:

  • Tim. 4:3: “For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt.”

I enkelte Bibeloversettelser brukes uttrykket “klør dem i øret”. Joda, det er enkelt å hoppe bukk over det man ikke liker med Bibelen. Imidlertid er jeg i noen tilfeller i sterk tvil om det er oss kritikere som synder mest mot dette eller om det er dem som kritiserer oss for å ikke være Bibeltro nok. Vi er vel alle sammen litt selektive med vår bruk av Bibelen.

Selv synes jeg ærlig og oppriktig at det innenfor ekstremkarismatiske miljøer spesielt finner sted mye forkynnelse og undervisning med manglende dekning i Bibelen. Det store søkelyset på sensasjoner, jakten etter mirakler, sanselige “kick”, velstandsforkynnelse, NAR og diverse andre nyere teologiske strømninger er etter mitt syn i mange sammenhenger dårlig begrunnet i forhold til Bibelen. Til tider kan det være på sin plass å advare og å komme med advarsler mot tidsånden i enkelte “ekstrem-kristne” miljøer.

 

Bruk av sin egen sunne fornuft, kritiske sans og vurderingsevne må være lov!

På Verdidebatt og i papirutgaven av Vårt Land stod det i juli 2017 et innlegg skrevet av Per Søetorp med tittelen “Har Gud virkelig sagt……?” Ut fra dette innlegget har jeg delvis gjengitt og delvis lagt til mine egne ord i en liten “drøftelse” nedenfor:

I 1. Mos 3, 1 står det blant annet: “Har Gud virkelig sagt..?”. Dette er slangens (satan/djevelens) kommentar til Eva i Paradis for å få henne til å spise av livets tre. Hun og Adam spiste av treets frukt, de ble innhentet av Gud, utestengt fra Paradis, synden kom inn i verden osv. (Billedlig historie eller faktisk historisk handling? Jeg vet ikke, men det har liten betydning for troen om det er billedlig/metaforisk eller en reell hendelse.)

Selv om utsagnet “Har Gud virkelig sagt…” medførte store konsekvenser for Adam og Eva, kan det likevel være høyst berettiget med god samvittighet å stille spørsmålet den dag i dag når det gjelder vår tro og Bibel. Å stille spørsmålet bør være lov uten å bli dømt nord og ned, og uten å bli sammenliknet med syndefallet i Bibelen.

Det må være fullt lov til å bruke sin egen sunne fornuft og vurderingsevne uten å bli stemplet med synd og villfarelse fra homogent troende. Man blir neppe nektet adgang ved Himmelporten pga. noen kritiske spørsmålsstillinger underveis i livet. Det må være lov til å stille ærlige spørsmål uten å bli tildelt titler slik som “liberal”, “vantro”, “frafalle” eller andre nedlatende adjektiver.

Å tenke sunt kritisk er en gudegitt evne, og eventuelle ufravikelige Bibelske sannheter tåler å bli stilt spørsmåltegn ved. Å avfeie sunn debatt og annerledestenkende troende med oppgitte skuldertrekk eller diverse fraser slik som “..det står jo i Bibelen” eller “Paulus sier jo..” er bare fordummende og ødeleggende. Det “oppleves kun som en fordummende undervurdering av oppriktig sannhetssøkende, moderne og velutdannede mennesker med lang livserfaring”.

Per Søetorp kommer også opp med ei liste over spørsmål det kan være naturlig å stille seg. Han er innom alt fra likekjønnede forhold, gjengifting, sex utenfor ekteskapet, fortapelsen, skapelsen, bekledning, hårlengde og smykker, kvinners rolle, utstøtelse fra menighet osv.

Et punkt er verdt å sitere da det treffer ekstra godt inn i denne artikkelens tema:

“Har Gud virkelig sagt at hvert eneste ord i Bibelen er Hans eget rene, klare ord som ikke skal kunne diskuteres i lys av de til enhver tid rådende omstendigheter og samfunnsforhold?”

Innlegget medførte en del debatt, men da selvsagt en del kommentarer av typen usaklige og useriøse. Selve innlegget står godt på sine egne bein uten at det er nødvendig å lese og irritere seg over alle kommentarene.

Avsporing: Per Søetorp titulerer seg selv som “Musikkprodusent og pinsepredikant emeritus.” Husker godt noe av hans musikk som soloartist og som del av OKS Singers & Band på 90-tallet. Har i hvert fall vært på minst en konsert hvor han deltok på scenen. Han var en “konge” innenfor pinsebevegelsen med venner i en lengre periode.

I en periode under studietiden (1990-tallet) vanket jeg noe i pinsemenigheten Filadelfia Hønefoss.

 

Jeg har absolutt ikke de store planene om å drive med høyttravende teologi her inne. Jeg har verken kompetanse eller interesse av slikt. Likevel:

Noen hermeneutiske grep (oversetting, tolkning, forklaring) må tas når Bibelen blir lest. Tolkningsnøkler må benyttes. Bruk av løsrevne vers fra Bibelen helt ut av sin sammenheng for å få ting til å passe med sitt eget syn på ting fungerer heller dårlig.

Når Bibelen skal leses og tolkes er det viktig å ta hensyn til i hvilken kontekst ulike ting har blitt skrevet. Til hvem ble det skrevet til, av hvem (hvis mulig å spore)? Tidspunkt sånt ca.? Form og sjanger (poesi, lover, bildebruk osv.) har også betydning for vår forståelse og fortolkning. Vi kan ikke bare hoppe bukk over slike ting og påstå at Bibelen kan leses objektivt ord for ord uten fortolkning. Visse subjektive innslag blir det uansett. (Fine uttrykk for noe av det samme: Den objektive eksegese vs. den subjektive eisegese.)

Bibelen består som kjent både av det gamle testamentet (GT) og det nye testamentet (NT). I det førstnevnte møter vi den gamle pakten (Moseloven, lovpakten), mens man i NT finner den nye pakten (Jesu frelsesverk via sitt blod, nådebudskapet, kjærlighetsbudskapet). De to paktene er avtaler som Gud inngikk mellom seg selv og oss mennesker på ulike tidspunkter.

År 2017 har blitt markert som et Martin Luther-år i evangelisk-lutherske sammenhenger. Det er nemlig 500 år (1517-2017) siden at han “publiserte” sine 95 teser,  angivelig på en kirkedør i Wittenberg, Tyskland. Blant annet tok han oppgjør med avlatshandel, og reformasjonen (fra katolisisme til protestantisme) ble etter hvert et faktum som et resultat av Luther. Utledet ut fra alt dette rundt Luther hører man ofte følgende uttrykk i bruk:

  • Skriften alene
  • Kristus (Jesus) alene
  • Nåden alene
  • Troen alene
  • Guds ære alene

I forbindelse med Bibeltroskap er det naturlig å si noen ord om «Skriften alene». Det er en flott tanke å la skriften i Bibelen få tale sitt eget tydelige språk. Det er skriften som bør være det sentrale, og ikke tradisjoner, leveregler og menneskebud. Bibelen bør ha høyere autoritet enn paven, biskoper, maktsyke prester, kirkevedtak og kirkemøter. Skriften alene bør holde.

Fin og flott teori som jeg i utgangspunktet støtter. Imidlertid tilsier all erfaring at man ikke klarer å forholde seg objektivt eller nøytralt til en tekst. Det menneskelige vil alltid blande seg inn i større eller mindre grad, og all tekst må bli utsatt for tolkning. Likeså virker det som om menneskets behov for å ha noe fast å forholde seg til (tradisjoner og regler) og behovet for å la oss lede (maktpersoner som prester m. m.) fort kan føre oss bort fra teksten. Prinsippet om “Skriften alene” er ikke fullt så lett å etterleve i praksis som man først kan tro.

Martin Luther var enkelt og greit et barn av sin tid, et produkt av sin samtid. Sett med dagens øyne, i etterpåklokskapens navn, kan mannen bli kritisert for en del av det han stod for. Dette er en annen historie som ikke passer inn her.

Et område jeg applauderer Luther for er at han  har bidratt til demokratisering av kristentroen og kristenutøvelsen. Alle er i prinsippet “prester”, og vi kan selv tolke vår Bibel uten å være avhengig av “ekte” prester, pastorer, forkynnere, biskoper eller andre geistlige instanser. Teologiutdannede har ikke noen større rett til å tolke og mene ting ut fra Bibelen enn oss andre “vanlig dødelige”.

 

Begge deler av Bibelen er sentrale, men i det daglige er naturlig å ha litt sterkere fokus på det nye testamentet kontra det gamle testamentet. Vi lever den dag i dag under den nye pakt og IKKE under den gamle loviske pakten. Jesus har oppfylt den gamle pakt for oss.

Enkelte “bokstavtroende” har et poeng med at det er lett å overse de deler av Bibelen vi ikke liker. Vi blir da tross alt alle drevet av vår egoisme, våre selvfornektende handlinger og vår syndige natur. Det er ikke så behagelig å få Guds ord og dom mot seg.

Det er jo alltid en viss fare for at Bibelen blir som et koldtbord hvor vi tar med oss det vi liker og hopper over det vi ikke liker “å spise”. Likevel synes jeg at de såkalte Bibeltro kristne er litt vel bastante i sine fortolkninger av Bibelen. Alt er ikke så svart-hvitt som de vil ha det til og ikke alt står i så klartekst som de hevder.

Bibelen kan minst ses på to ulike måter:

  1. Den gjengir ordrett Guds ufeilbarlige ord.
  2. Den gjengir Guds ord påvirket i en viss grad av menneskelige forfattere og kultur.

Jeg er definitivt tilhenger av punkt 2. Jeg er troende (troende til det meste?), men jeg sluker ikke rått alt som blir lest ut av Bibelen av de bokstavtro.

Et annet ord for å være svært bokstavtro eller Bibeltro er begrepet: Verbalinspirasjon. Ifølge artikkel hos Store norske leksikon på nett pr. 24.07.2018 innebærer dette blant annet:

  • “Verbalinspirasjon, det at hvert ord i Bibelen er guddommelig inspirert, og at den derfor er ufeilbarlig i alle ting.”

Selv støtter jeg ikke fundamentalismen som ligger bak verbalinspirasjon. Jeg ligger mer opp mot det som kan kalles for inspirasjonsteori. Ifølge artikkel hos Store norske leksikon på nett pr. 24.07.2018 innebærer dette blant annet:

  • “Inspirasjonsteori, ideen om at Bibelen er inspirert av Gud.”

Farlige Bibelvers

To “farlige” vers fra Bibelen om synd og dom, som enkelte leser litt vel bokstavelig:

  • 1. Kor. 5, 9-13: “Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme? Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!”
  • 1. Tim. 1, 8-11: “Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, og for dem som slår sin far og mor, for mordere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære. Dette er i samsvar med evangeliet om herligheten hos Gud, den salige, det evangeliet som er betrodd meg.”

Det er fullt mulig å lese inn i og å legge alt for mye i disse versene.


De syv dødssynder

Dødssyndene er, ifølge gammel katolsk lære:

  • Hovmod
  • Grådighet
  • Begjær
  • Misunnelse
  • Fråtseri
  • Vrede
  • Latskap

Bibelsk belegg for oppdelingen er muligens noe tynt. Vi mennesker feiler vel alle mot denne lista, men heldigvis blir vi reddet av nåden i troen vår.

 

Enkelte kan slenge ut på utsagn av typen: “Det står skrevet”, “Du må lese din Bibel”, “Les Bibelen slik som ordet står skrevet, og gjør etter det”, “Ordet slik det står, uten menneskelige tolkninger”, “Det står klart og tydelig i min Bibel”, “Det står svart på hvitt”, “Det står skrevet, men mange bryr seg fint lite om det” og “Ånden gjør ordet levende (og utvetydig)”. De som farer med slikt er muligens nåtidens skriftlærde? Alt i Bibelen er ikke klart som blekk, eller klart som vann. Alt må tolkes om man liker det eller ei.

Det foreligger minst fire ulike Bibelsyn (kategorier):

  • Det ateistiske
  • Det liberale
  • Det konservative
  • Det fundamentalistiske bibelsyn

Et femte syn på Bibelen som kan føyes til er andre religioners forhold til Bibelen, hvor de i hovedsak i store trekk avviser Bibelen og forfekter sin egen tro og lære. Og så har vi humanetikerne da som vel kan plassers innenfor det ateistiske. I tillegg er det diverse flytende overganger og hybride varianter, hvor jeg f. eks. nok har et som ligger en plass mellom det liberale og det konservative. Selv kan jeg verket støtte det ateistiske eller det fundamentalistiske bibelsynet på noen som helst måte, og jeg er jo også delvis skeptisk til det konservative bibelsynet også (“mørkemannskristendommen”).

Så var det Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr.) da. Skal man ta det for god fisk alt som kommer fra ham i Bibelen? Min mening er at en del av det han uttaler er kontekstuelt og historisk- / samfunnsmessig betinget. Slike forhold må det være fullt lovlig å ta avstand ifra den dag i dag i vår moderne og opplyste verden. Han har en del problematiske meninger og uttalelser om f. eks. kvinnesyn, homofilisyn og slaveri som tilhører hans historiske periode. Paulus er en viktig Bibelsk kar, men muligens er det naturlig å ignorere f. eks. 10-20 % av hans uttalelser pga. hans sterke knytninger til sin samtid som ikke har noe med selve kjerneevangeliet å gjøre. Jeg har også skrevet noen ord om Paulus – en problematisk Bibelforfatter – i en egen artikkel.

Jeg skal ikke gå inn i en debatt om hvilken Bibeloversettelse som er mest korrekt, og om de enkelte oversettelsene ligger nært eller fjernt i forhold til grunnteksten. Imidlertid har jeg måttet flire av enkelte som påstår at Bibelen på nynorsk er det optimale, likeså bra som grunnteksten og mange ganger bedre enn bokmål-utgavene.

Ny biskop i Stavanger utnevnt i januar 2019

Ny biskop i Stavanger januar 2019 – Anne Lise Ådnøy – er visstnok ikke noe å samle på ifølge enkelte konservative kristne:

Noen ankepunkter mot biskopen fritt gjengitt med utgangspunkt i blogg-artikkelen nevn ovenfor:

Hun støtter dagens abortlov, hun er for at homofile kan gifte seg og hun er selv og støtter selvsagt kvinnelige hyrder og eldste. Hun lærer i strid med Guds ord påstås det, og hun farer med vranglære. Det oppfordres mer eller mindre til å ikke ta imot eller ønske vedkommende velkommen, og man bør ikke gå for å høre på hennes forkynnelse. (Om enn ikke direkte nevnt: Boikott av nattverdsfellesskap sammen med biskopen er vel også en naturlig konsekvens.)

Nå var dette bare et eksempel på kritikk hentet fra en blogg. Imidlertid er det relativt normalt med slik argumentasjon fra “superkonservative kristne”.

Hjelpes meg for et syn og dømmende oppførsel, hvor de “Bibeltro” konservative kristne er helt overbeviste om at det de selv står for er totalt korrekt og det den andre “siden” står for er graverende feil som vil møte strengt dom.

Det som heller kan diskuteres er prosessen som førte til ansettelsen eller utnevnelsen av akkurat henne til biskop. Kirkegrasrota og det lokale demokratiet (hvilket kirkedemokrati?) ville ha en annen biskop, men Kirkerådet sentralt overkjørte dette.

 

Det finnes forkynnere og predikanter som farer med tullball gjennom at de hevder å ha fått “gudegitte” fortolkning av Bibelen og ordet, som gjerne ikke kan motsies eller diskuteres. Også i enkelte profetier som framsettes er det masse rart i. Gud kan SELVSAGT tale til enkeltpersoner, men det framsettes også en del falske eller forvridde budskap som angivelig skal ha et guddommelig opphav.

En del av de Bibeltroende eller rettroende er svært dømmende overfor andre. Jeg har selv truffet på en del av sorten i nettdebatter, hvor enkelte av dem har oppført seg som noen store kverulerende drittsekker. De er svært dømmende overfor andre mens de selv har funnet den eneste godkjente sannheten, og det er ganske så vanlig med latterliggjøring eller stakkarsliggjøring av meddebattanter.

Begrepet Bibeltro benyttes innimellom som en hersketeknikk eller maktredskap. Det er relativt normalt i diskusjoner at “bibeltroskapskortet” eller “fariseerkortet” trekkes fram. Underforstått at motstanderen blir kategorisert som ikke-rettroende og dermed ikke skal tas seriøst og tillegges vekt i diskusjonen.

Kirka vår får mye “pes” fra de såkalte Bibeltro personer, som framstår som de reneste yppersteprestene. Enkelte hevder at Den norske kirke (DNK) har tilsidesatt Bibelen som Guds ord, og at den har forlatt sitt kristne læregrunnlag basert på skrift og bekjennelse. Det hevdes fra enkelte hold at man har en venstrevridd kirke som har sporet av, og som har latt seg påvirke av politisk sosialdemokratisk tenkning hvor tilnærmet alt er tillatt og like bra.

Kirka farer visstnok i enkeltes øyne med vranglære, og den forkynner ikke lenger det rene og ekte ord hvor Jesus og Bibelen er kirkens sentrale fundament. At kirka ikke har “rett” syn eller et klart nok syn i saker slik som samliv, homofili, likekjønnede, politisk syn, Israel og abort provoserer enkelte.

Hva jeg mener om dette? Jo: Fei for egen dør, dere kirkekritikere! Sannelig skjer det masse rart innenfor frimenigheter, karismatiske forsamlinger og konservative miljøer som ikke er hakket bedre enn det kirka dømmes for. Alle kirkesamfunn har sine svin på skogen, og de ligger i hver sine grøfter og “spyr”.

 

Der tradisjonen, teologien, bibeltroskapen, politikken og/eller filosofien kommer i konflikt med nestekjærligheten, omsorgen og solidariteten med mennesker må alltid førstnevnte kategori vike.

 

Enkelte kristne tar følgende to Bibelvers litt vel bokstavelig:

  • Rom. 12, 2: “Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.”
  • Joh. 17, 15-16: “Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.”

Joda, kristne skal leve et liv i samsvar med Bibelen så langt så det lar seg gjøre. Imidlertid tror jeg ikke det er ment at kristne skal melde seg helt ut av verden og samfunnet rundt oss. En gyllen middelvei må det være mulig å finne fram til. Hvis kristne isolerer seg helt på sitt lokale bedehus i redsel for påvirkning fra verdenen blir de ikke noe annet enn en sekt:

En god del sekter leser og bruker ca. den samme Bibelen (noen har litt egne oversettelser) som oss andre, eventuelt supplert med tilleggsdokumenter fra sine grunnleggere. Likevel klarer de å komme fram til ganske så spesielle fortolkninger og åpenbaringer. Både de “kristne” sektene, Jehovas vitner, Brunstad Christian Church og læstadianerne er eksempler på noen som misbruker og tøyer Bibeltroskap og bokstavtro til det ytterste. Utrolig å se hvordan det er mulig å misbruke Bibelen til å styre folket (ufrivillig) i en bestemt retning.

“Kristne” sekter og kulter, ja. En del av dem utviser virkelig en selektiv bokstavtro / Bibeltro fortolkning. Enkelte vers fra Bibelen misbrukes til det nesten ugjenkjennelige. Enkelte klarer med stor overbevisning å hevde at de er de siste gjenlevende kristne på jorda, noen framviser militant framferd mens andre igjen mener at Bibelen f. eks. gjør det “ulovlig” med bruk av medisiner og legebistand. Bibelen er virkelig en “farlig” bok som kan tolkes og mistolkes i mange ulike retninger.

Man kan også se på helt ordinære kristne menigheter. Samme Bibel leses, men man kommer til helt forskjellige syn og fortolkninger når det gjelder ting slik som synet på frelse, sakramenter (dåp og nattverd), akseptable samlivsformer, leveregler, kvinners rolle, teologi, liturgi osv.

Jeg liker dårlig når andre dømmer meg og fradømmer meg eller andre min / vår tro. Det er ikke deres oppgave å bestemme om jeg eller andre er “kristne nok”. Bekjennende kristen og/eller personlig kristen er noen uttrykk – båser / stempler – enkelte bruker, hvor noen av oss visstnok ikke er innenfor ifølge deres trange referanserammer og malverk.

Hva feiler det oss kristne? Hvorfor er vi så dømmende mot hverandre og opptrer som dommere eller fariseer/skriftlærde (hyklere) mot hverandre, inkludert utarbeidelsen av mange tullete menneskebud og regler som må etterleves for å være på “innsiden”? Hvorfor må vi alltid sette andre i bås? Hvorfor misbruker vi Bibelen til å slå andre i hodet med den? Hvorfor bruker vi maktbegreper som Bibeltro/ikke-Bibeltro mot hverandre?

Personlig misliker jeg sterkt bevegelser slik som “Carissimi” som egentlig sier at de har den eneste korrekte fortolkning av Bibelen.  Jeg finner deres arbeid som illojalt mot sin arbeidsgiver samt de flertallsvedtak og det demokrati som finnes innenfor Den norske kirke. Kirkemøtet har gjort sine lovlige vedtak som også “Carissimi” – tilhengerne bør akseptere! Muligens er bevegelser som Carissimi og tilsvarende bevegelser (deler av den konservative leiren) den nye tids fariseere og skriftlærde, dvs. hyklere som vektlegger i alt for stor grad enkelte deler av Bibelens ord og glemmer andre vel så viktige deler? (Muligens en sterk beskyldning, men selv setter de jo andre i bås og påstår at de driver med vranglære, dømmer motparten til evig fortapelse m. m.)

Jeg registrerer at Carissimi nå er en del av det like så konservative “For Bibel og bekjennelse” (FBB).

 

Besøk også nettsidene: Min tro/min tro bloggartikkel, tidligere innlegg her i bloggen under kategori protest kristendom og min kritikk / protestside kristendom/protestartikkel. Se også min tidligere artikkel “Mye rart skjer i kristendommens navn”.

Lenker:

(Denne artikkelen ble først skrevet og publisert i min gamle blogg i mars 2009, men artikkelen har etter denne tid blitt redigert og utvidet.)




Feige og innsluttede kristne

Kors og Bibel

Avisen Vårt Land publiserte en artikkel med overskriften “- Norske kristne er feige hjemme”. Artikkelen bygger på et intervju av professor og bistandsekspert Arne Olav Øyhus. Han anklager i artikkelen misjonærer og bistandsarbeidere for å gjemme bort sin tro når de er hjemme i Norge.

Misjonærene og bistandsarbeiderne tilknyttet kristne organisasjoner lykkes ikke å kommunisere (ut) sin tro hjemme i Norge. De lukker seg ofte inn i ”den kristne boblen” de er vokst opp i (menigheten). Feigheten til de kristne har blitt et problem for kirken ifølge bistandseksperten.

Et sitat fra artikkelen: ”Men skal kristendommen bli vesentlig her i Norge, må troende komme seg ut av bobla og stå for noe i storsamfunnet.”

I artikkelen blir i hovedsak hjemkomne misjonærer og bistandsarbeidere kritisert. Imidlertid antar jeg at denne kritikken like godt blitt rettet mot hele kristen-Norge. Sannheten er vel at vi som kaller oss kristne er alt for flinke til å gjemme oss bort på bedehuset, i kirka og i andre kristne forsamlingslokaler. Vi er så opptatt med menighetslivet og aktivitetene at vi ”glemmer” at det finnes en verden på utsiden av vår menighet. Misjonskallet for eget land ser ut til å ha gått i glemmeboka!

Lenker:




Hanne Nabintu Herland: Alarm! Tanker om en kultur i krise

Boka til Hanne Nabintu Herland: Alarm!

For en tid tilbake kjøpte jeg inn to bøker til min samling, hvorav boka “Sjur Jansen: Fra urmenighet til scenekirker. Bygge mennesker” har blitt omtalt i denne artikkelen (lenke). Nå har turen kommet til en omtale av boka “Hanne Nabintu Herland: Alarm! Tanker om en kultur i krise.”

Hanne har skrevet en interessant bok der hun ikke sparer på kruttet. Hun mener at Norge og Europa for øvrig er i en kulturell krise. Tradisjonelle kulturelle og religiøse tradisjoner og verdier bør plukkes fram igjen og erstatte dagens kulturradikale verdivalg.

Blant annet går hun i boka “til kamp” mot de kulturradikale 68-erness motstand mot grensesetting og evinnelige tro på reformer. Hun mener at Norge har hatt nok av ekstremliberal samfunnsutvikling preget av selvrealisering, egoisme og en grenseløs seksuell frigjøring som fører til en alvorlig og selvdestruktiv normoppløsning.

Idealet til de kulturradikale har vært å tone ned vårt eget kulturelle ståsted, gjerne i toleransens navn. Tradisjonelle verdier som ansvar og selvdisiplin har blitt erstattet med ekstrem-liberal grenseløshet som fører til en egoistisk livsførsel. På tross av den høye materielle velstanden her i Norge sliter vi i dag med masse store sosiale og medmenneskelige utfordringer medført av de verdivalg vi har tatt i de senere tiår.

Ifølge forfatter er det i dag behov for en ny forankring i egne kulturelle og religiøse tradisjoner her i Europa. Respekten for tradisjonelle norsk kultur må høynes, det må fremmes kritikk mot den kulturradikale eliten, det er på tide å kreve respekt for troende mennesker og forvente reell religionsfrihet. Hun ønsker at samfunnet skal ha plass til verdier slik som solidaritet, empati og nestekjærlighet.

Hun stiller seg i sin bok kritisk til allment aksepterte majoritetsoppfatninger og nevner det norske meningstyranniet. Det er ikke lett i Norge å ha meninger som avviker fra det “normale”. Det kan ifølge forfatter se ut til å herske et rigid meningstyranni i Norge der de som ikke representerer den politisk korrekte majoritetsoppfatning utsettes for represalier og maktspråk og maktmidler som får dem til å tie. Hun mener at Norge som nasjon og resten av Europa er i ferd med å begå et kulturelt selvmord.

Det er vanlig over hele verden å ha en tro på Gud. Hun ønsker å gjøre opprør mot den norske religionsfiendtligheten der religionen har blitt tatt ut av samfunnet og forvist til det private rom. Som hun selv sier det: “For hvor hadde Vesten vært uten den kristne etikkens respekt for eiendomsrett, arbeid, integritet, sparing og reinvestering?”

Mine tanker rundt boka: Boka er bra skrevet med gode argumentasjonsrekker. Hun har også fått med masse henvisninger til annen litteratur som støtter opp under hennes resonnementer. Jeg tror mye av det hun skriver stemmer bra som beskrivelse på dagens norske samfunn. Det er på tide å la norske tradisjonelle verdier og ikke minst troen på Gud få sin renessanse både i Norge og resten av Europa. Troen på en Gud er en sentral del av ethvert menneske og samfunn.

Til tider blir boka litt vel politiske. Det er ikke tvil om at hun sparker mest mot dagens venstreside i politikken. Hun mener nok at skylda til mye av “elendigheten” ligger der, og spesielt har hun enkelte angrep mot Arbeiderpartiets folk.

Jeg anbefaler boka til alle som måtte være interesserte i religionens plass i samfunnet. Sekulariseringen og den negative samfunnsutviklingen kan bremses eller helst stoppes hvis vi som er kristne våkner opp fra vår dvale! Boka kan bidra til å gi oss en aldri så liten tankevekker.

Artikkel skrevet i 2010. Etter den tid har jeg blitt betydelig mer skeptisk til det Hanne Nabintu Herland står for. Les mer om dette på min protestside kristendom, underpunktet Hanne Nabintu Herland og kirken. En egen kritisk artikkel har også blitt gjort tilgjengelig (lenke til artikkelen med tittelen “Herland og krigen mot alt og alle”).

Noen lenker:




Fra urmenighet til scenekirker

Mine to bøker

Jeg er ingen storleser av bøker. Imidlertid har jeg i den senere tid (år 2010) kjøpt inn to stk. bøker:

Sistnevnte har allerede blitt lest og vil bli omtalt videre her i denne bloggartikkelen.

Sjur Jansen har skrevet en interessant bok som forteller om forskjellen mellom dagens moderne menigheter og urmenighetene omtalt i Bibelen fra de første apostlers tid. Forskjellen er stor! Ifølge forfatteren har vi et sted i kirkehistorien rotet oss bort fra utgangspunktet.

De første kristne holdt samlinger i hjemmene med god mat og hvor alle kunne bidra med sine innslag. Kirker fantes ikke og alle var prester (allmenne prestedømme) og organiseringen var ikke-hierarkisk. Det var full likestilling mellom kjønnene og altså ingen rangordning (ikke hierarki) i menighetslivet.

Alle kristne kunne i den første tid foreta dåp og dele ut nattverd uten at prest var til stede. Etter hvert oppstod hierarkiske menigheter med prester, pastorer, biskoper og andre med religiøse særrettigheter.  Bibelen omtaler ikke prester og pastorer i nytestamentlig tid med religiøse monopoler og makt.

Mange av dagens menigheter “satser” mye på enveiskommunikasjon fra en scene, gjerne med mørklagt sal og scenelys rettet mot pastor og de andre som opptrer på scenen. En slik setting gjør det vanskelig å utveksle kjærlighet, skaper passivitet, fremelsker perfeksjonisme og er fellesskapsfiendtlig.

Tradisjonen sitter i “veggene”. Det skal mye til for å bryte med det kjente. Mange tror at dagens menigheter er normalen fra Bibelen, noe det altså ikke er.

Boka kan anbefales, selv om jeg nok selv syntes deler av midtpartiet som omhandler “urmenighetens verdier, samlinger og organisering” var noe “tungt”.  I dette midtpartiet var det masse henvisninger til enkelte greske ord som har blitt brukt i grunnspråket til Det nye testamentet.

Forfatterens oppfordring er: “Bygg mennesker, ikke bygg menigheter.” Forfatteren ivrer videre for husmenigheter som IKKE er knyttet opp mot en modermenighet. Han sier Ja til tjenermenighet (tjenerinnstilling) i stedet for ledermenighet.

Min personlige konklusjon: Boka var inspirerende å lese. Spesielt interessant er det i lys av boka å se på dagens menigheter hvor man ofte har gitt en prest / pastor og et styre / eldsteråd alt for mye makt og særrettigheter etter mitt syn. Masse tid benyttes også på aktiviteter og drift av menighetslokalene i stedet for å bruke tiden på mennesker. Når det gjelder konseptet husmenigheter er jeg nok ikke helt moden for å sette i gang med dette ennå.

Lenker:




Fan av TBVE

Troens Bevis Verdens Evangelisering.

Jeg har stor respekt for det arbeidet TBVE – Troens Bevis Verdens Evangelisering – driver med utgangspunkt fra Sarons Dal (Kvinesdal).

Mens vi bodde i Egersund fikk vi ofte med oss et møte eller to fra deres sommerstevner. Nå når vi bor langt borte fra Kvinesdal og Sarons Dal er ikke dette så aktuelt lenger, men takk og pris for at man kan få med seg ganske så mye av det som skjer (virtuelt) via nettet og nett-TV.

Jeg har vært på en del møter under sommerstevnene de senere år og jeg abonnerer på bladet “Troens Bevis”. Økonomisk støtter jeg arbeidet med noen mindre pengegaver i ny og ne. Møtene jeg har vært på har vært inspirerende og givende, og deres måte å misjonere på klarer uten tvil å nå store folkemasser rundt i den store verden.

Troens Bevis Verdens Evangelisering er en misjonsorganisasjon som arbeider i store deler av verden. Målet er å få spredt det kristne budskap til flest mulig. Blant annet satser de på innfødte misjonærer, satellittsendinger TV (Miracle Channel), kampanjer, humanitært arbeid og brevskoler / brevkurs. I tillegg arrangeres det sommerstevne m. m. hvert år i Sarons Dal (Kvinesdal). Angående Miracle Channel: Her har de gitt stafettpinnen videre til andre krefter som har overtatt driften av TV-kanalen.

TBVE ble startet rundt 1960 av nå avdøde Arild Edvardsen, mens det er hans sønn Rune Edvardsen som leder dagens arbeid. Organisasjonen har hele tiden vært flink til å ta i bruk nye og effektive hjelpemidler for å få spredt ut Guds og Bibelens budskap til verden. F. eks. begynte de allerede i 1983 å satse på TV som virkemiddel, og nå bruker de både Internett, satellitt, innfødte misjonærer, “korstog” / kampanjer, oppfølging i form av introkurs (brevskole) m. m. for å nå verdens folk. De tør også å oppsøke de litt uroligere deler av verden, og de har vært flinke til å skape kontakt med presidenter og ledelse i mange land rundt forbi.

Jeg var til stede på åpningsmøtet lørdag 10. juli under Sommerstevnet 2010. Under åpningsmøtet fikk forresten Rune Edvardsen tildelt kulturprisen 2010 fra Kvinesdal kommune.

Rune Edvardsen hadde en veldig bra og engasjerende tale med temaet “en vanlig dag på jobben”. Hans hverdag er virkelig litt annerledes enn den til en vanlig nordmann. Han møter mange utfordringer og får opplevd masse på sine reiser langt ute i “bushen” i diverse fattige, urolige og krigsherjede land. Han får se mange ta imot det kristne budskap på sine reiser.

Ifølge Rune er de lokale menighetene verdens viktigste byggverk som Gud har blant oss. Han oppfordret oss her i Norge til å være villige til å gjøre noe for Jesus. Vi må komme oss litt ut av menighetens trygge rammer og begynne å bry oss om dem vi møter på vår vei i vår hverdag. Vi må vise folk rundt oss respekt, kjærlighet og medmenneskelighet. Å slå folk i hodet med Bibelen og traktater vil ikke hjelpe.

Vi må rett og slett bry oss om alle de personer av typen Sakkeus som vi møter rundt oss. Vekkelse kommer ikke av seg selv! Vi kristne må gjøre vårt for å få spredt det gode budskap. En sterk oppfordring gikk til dem over 60 år til å begynne å vinne sin generasjon for Jesus.

Høsten 2010 har det vært litt kritikk mot Rune Edvardsen og pengebruken i Dinastiftelsen. Stiftelsestilsynet var blant annet inne i saken. Selv om denne saken har satt et litt negativt lys mot arbeidet til Sarons Dal har det ikke klart å påvirke mitt positive syn på det arbeidet de driver. Rune fikk også kjørt seg litt i en periode etter å ha flagget sitt politiske syn.

Jeg er skeptisk til ekstrem karismatikk, og jeg er på ingen måte enig i visjonen og driften til TV Visjon Norge. Likevel er jeg støttespiller av Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE) sin aktivitet.

Fra min artikkel “Sommerstevnet i Sarons Dal 2018” gjengir jeg følgende sitat:

  • Som skrevet før her i bloggen er det ikke lenger så naturlig og enkelt å få med seg de fysiske sommerstevnene i Sarons Dal. Ifølge NAF sin ruteplanlegger er det snakk om en tur på hele 738 km en vei (Flatraket-Sarons Dal, Kvinesdal). Heldigvis hjelper teknologien til her i form av Web-TV (nett-TV) slik at man virtuelt kan være til stede.

Samme artikkel inneholder ellers mer oppdatert informasjon om TBVE og om hvorfor jeg støtter dem.

Jeg kan virkelig anbefale det arbeidet som springer ut fra Sarons Dal i Kvinesdal. Troens Bevis Verdens Evangelisering gjør masse bra for å få spredt Bibelens budskap til flest mulig på en rasjonell og effektiv måte.

Mer informasjon: