Kunstig intelligens og lokale forhold

Kunstig intelligens (KI) / Artificial Intelligence (AI).

Det er vel liten tvil om at kunstig intelligens (AI/KI) vil medføre store samfunnsmessige og jobbrelaterte endringer i tiden som ligger framfor oss. Mange problemstilling må bli avklart, blant annet innenfor juss (lovverket), grenseganger og det moralske. Helt frie tøyler må ikke den kunstige intelligensen bli gitt, da det i ytterste konsekvens kan medføre store negative konsekvenser for oss mennesker.

Uansett er det ikke noen tvil om at teknologien har store forbedringspotensialer når det kommer til norske forhold, og da spesielt på regional- og lokalplan. Jeg har gjort noen mindre tester av både Google Bard og ChatGPT, og resultatene jeg endte opp med var høyst tvilsomme og alt annet enn imponerende!

Jeg gjorde søk relatert til bygda Flatraket og til Kinn kommune. Jeg fikk i retur mange usannheter, tullball og faktafeil, og det ble rett og slett noe humoristisk og morsomt. Man kan så absolutt ikke stole på resultatene derifra på lokale norske forhold!

Først noen fantasifulle svar fra ChatGPT:

  • “I Flatraket finner man også det kjente Flatraket-stranda, som er en av Norges lengste strender.”
  • “En av de mest kjente attraksjonene i Flatraket er det ikoniske fyrtårnet, Kjerringa,….”
  • “I Flatraket finnes det flere turistattraksjoner, blant annet den populære Fjærlandstunnelen som er en del av Nasjonal Turistveg Gaularfjell, og den vakre stranden i Hoddevik som er et populært sted for surfing.”
  • Selje kommune, som Flatraket tilhører,….”
  • Kinn kommune: “Kommunen ble opprettet 1. januar 2020 da de tidligere kommunene Flora, Vågsøy og deler av kommunene Bremanger og Stad ble slått sammen.”

Noen kommentarer til treffene:

  • Flatraket-stranda finnes ikke, og de små strendene vi har på Flatraket er små greier i lengde.
  • Det er ingen fyrtårn innenfor bygda.
  • Avstanden mellom Flatraket og Fjærlandstunnelen er på ca. 133 km med bilkjøring (en vei). Også et bra stykke å kjøre til Hoddevik (ca. 60 km en vei), selv om dette stedet og stranda ligger i samme kommune som Flatraket.
  • Fra og med 1.1.2020 er Flatraket del av Stad kommune, og Selje kommune finnes ikke.
  • Tenker at kommunene Bremanger og Stad er sterkt uenige i at de har blitt slått sammen med og/eller avgitt områder til Kinn kommune.

Neste test-kandidat ut var Google Bard:

  • “Kinn kommune er en kommune i Vestland fylke. Den ble opprettet 1. januar 2020 ved sammenslåing av Bremanger, Flora, Gulen, Hustadvika, Måløy, Selje og Solund. Kommunen har et areal på 2 206,7 km² og et folketall på 24 797 (1. januar 2023).”
  • “Flatraket er et populært feriested, og det finnes en rekke campingplasser, hytter og leiligheter i bygda.”
  • “Flatraket har en lang historie, og det er funnet spor etter bosetting i området helt tilbake til steinalderen. Bygda ble trolig grunnlagt på 1600-tallet, og den var lenge en viktig fiskevær.”
  • “Flatraket har en lang historie, og det er flere kulturminner i bygda. Det er blant annet en gammel kirke, en gammel skole og flere gamle sjøhus.”
  • “…og har en rekke kulturminner, blant annet en gammel kirke og et vikinggravfelt.”
  • “Bygden har …. et kulturhus….”
  • Om Måløy og Vågsøy: “Den (les: Måløy) ligger på øya Vågsøy, like ved munningen av Sognefjorden.”

Noen kommentarer til treffene:

  • Kinn kommune ble til fra og med 1.1.2020 ved at Flora kommune og Vågsøy kommune slo seg sammen. De andre nevnte kommunene / områdene har ingenting med Kinn kommune å gjøre. Det reelle innbyggertallet i Kinn kommune er på neste. 17.200 mennesker (2023).
  • Det er nytt for meg at Flatraket er et populært feriested, og at det finnes så mange tilbud for besøkende.
  • Steinaldere og 1600-tallet relatert til Flatraket var nye opplysninger for min del. Fiskevær var vel også noe drøyt.
  • Flatraket har ingen kirke, vikinggravfelt eller gammel skole. Forstår ikke hvor den kunstige intelligensen har funnet denne informasjonen.
  • Hvor kulturhuset på Flatraket ligger vites ikke!
  • Det er MILEVIS av avstand fra Måløy til Sognefjorden (+/- 24 mil med bil)!

Når det gjelder Flatraket tror jeg at jeg er ganske sannferdig i min egen artikkel / presentasjon av bygda (lenke).

Kunstig intelligens (KI) / Artificial Intelligence (AI).

 

Google Bard igjen, hvor jeg fikk denne lista over populære turistattraksjoner i og i nærheten av Måløy:

  • Måløy Museum
  • Måløy Fjordbruk
  • Måløy Brygge
  • Måløyfjorden
  • Vågsøybrua
  • Sørøya
  • Fure
  • Alnes fyr
  • Bremangerlandet
  • Loen
  • Stryn

Alt er jo feil her! En del av de nevnte attraksjonene finnes ikke, mens de som finnes slettes ikke er listet opp. Videre er det enkelte steder som finnes, men som ligger i lang avstand fra Måløy. Lista ovenfor er totalt ubrukelige!

Det blir nesten like galt som den informasjonen enkelte cruiseturister i Måløy har fått fra sin guide, ifølge Fjordenes Tidende. Guiden hadde visstnok i forbindelse med en busstur til Vestkapp (Stad kommune) fortalt at følgende ting var vanlig i forbindelse med attraksjonen og området: Tsunamier, jordskjelv, lamaer og “fiskearten” tørrfisk. Muligens guiden har brukt kunstig intelligens for å forberede seg til guidingen?

I og med at jeg opprinnelig kommer fra Egersund i Eigersund kommune måtte jeg også prøve å søke på dette, og også her fikk jeg noen rare svar:

  • Disse to “enhetene” er ukjente for meg: “Egersundsbroen, Egersunds Fiskermuseum”
  • Rådhuset er vel ikke noe spesielt fint, historisk eller verneverdig i Egersund sentrum: “en rekke historiske bygninger, inkludert … Egersunds rådhus
  • Dalane folkemuseum har jeg hørt om, men ikke dette museet: “Byen er også hjem til Egersundsmuseet,…”
  • Nesten fordoblet innbyggertall: “…og har 26 482 innbyggere per 1. januar 2022″
  • Aldri hørt om: “Det mest kjente er Egersunds Smør,…”

Jeg fatter og begriper ikke hvor de to systemene for kunstig intelligens henter sine data fra. For meg framstår mye av resultatene som kommer ut av systemene som ren oppdiktning eller fiksjon. Jeg har ikke selv funnet noen åpne nettsider som gjengir så mye faktafeil som de to KI-systemene.

Kunstig intelligens i Bing / Bing Chat (Microsoft sin løsning / søkemotor) bestod “testene” mine, uten å dikte opp skrøner om de tingene jeg stillet spørsmål om. Informasjonen ble hentet fra nettsider som ble lenket opp i svaret. Lenke: Nye Bing – Kunstig intelligens i Bing (tvangs-åpner Edge nettleser, og krever vel Microsoft-konto/innlogging).

Egentlig farlige og skremmende greier dette her! Informasjonen presenteres som (objektive) fakta og sannhet, men er jo helt “ute på jordet”. Ikke rart falske nyheter oppstår nå når teknologien også bidrar aktivt med å spre usannheter!

(Rett skal være rett: Bard presenteres som et tidlig eksperiment fra Google, og OpenAI ChatGPT advarer mot at tjenesten av og til kan genere feilaktig informasjon. Likevel…. Litt skremmende ansvarsfraskrivelse.)

Lenker:




Notater relatert til Microsoft 365 og Teams

Office.com i bruk. Masse apper og funksjonalitet tilgjengelig via nettsiden.

Microsoft 365 – inkludert Teams – for bedriftsbruk er en omfattende og rikholdig pakke, som består av masse glimrende verktøyer som kan bidra til effektivisering, besparelser og nye måter å jobbe på. I og med at nevnte løsning har blitt tatt i bruk på jobb tenkte jeg det kunne være greit med et innlegg med noen notater relatert til løsningen. Innføringen av løsningen kan inngå som en del av den pågående digitaliseringen av kommunal sektor.

Microsoft 365 bygger vel i stor grad videre på gruppevaretankegangen “oppfunnet” av/i Lotus Notes, kombinert med Microsoft sin godt innarbeidede Office-pakke og oppkjøpt kommunikasjonsteknologi fra Skype m. m. Det mest “revolusjonerende” er at alt skjer i skyen i stedet for via lokale servere. Alt lagres og bearbeides altså i skyen, og det er selvsagt snakk om Microsoft sin egen sky og deres datasentre. Microsoft Azure (tjenester for databehandling i skyen) ligger i bunnen for skyløsningen.

Et av de mest sentrale verktøyene i hele pakken er slik jeg ser det Microsoft Teams (møter inkludert videomøter, chat, ringing og samarbeid).

Jeg har siden mars 2013 benyttet meg av Microsoft 365 privat, og nå har det blitt full rulle på jobb også.

Microsoft 365 er en meget fleksibel og rikholdig løsning, og “pakken” eller plattformen (klientbiten) kan kjøres både via PC-er, Apple Mac med macOS (grøss og gru!) og mobile enheter (Android, iOS, Chromebook). Bare man har tilgang på en nettleser kan man stort sett få logget seg inn i løsningen.

Innlogget via Office.com. Skjermdump fra Chromebook-maskin.

 

Pakken inneholder både apper, programmer og ikke minst nettjenester (nettsider). De kjente skrivebordsversjonene av Office-pakken/programmene (Outlook, Word, Excel, PowerPoint, Publisher, Access og OneNote) kan fortsatt benyttes på noen av plattformene (Windows og Mac).

For meg virker det som om Microsoft tar sikkerheten på alvor (gis høy og viktig prioritet), og likeså tilpasningen til / etterlevelsen av personvernforordningen (GDPR).

Microsoft Teams i bruk.

Mer om Microsoft Teams

  • Teams kan sees på som navet eller HUB-en i samarbeidsfunksjonaliteten.
  • Skype for Business pensjoneres etter hvert fra Microsoft sin side.
  • Teams er det nye Skype på “steroider” (videosamtaler / videomøter, direktemeldinger / chat m. m.), men Teams er også mye, mye mer!
  • Et glimrende verktøy for avholdelse av videomøter.
  • Masse kommunikasjons- og samarbeidsfunksjonalitet / samhandling samlet i en plattform eller i et system (økosystem).
  • Gode funksjoner for samarbeid, digital samhandling, deling og kommunikasjon på kryss og tvers, både internt og med eksterne deltakere.
  • Kan forhåpentligvis redusere bruken av intern e-post og fillagring på lokal PC og/eller nettverksstasjoner. Både bruken av e-post og lokal fillagring kan ofte gi masse kaos og rot, inkludert manglende kontroll over versjoner.
  • Viktige begreper som det må skilles mellom:
    • Team (en gruppe mennesker som samarbeider om noe i et felles arbeidsområde inni Teams, f. eks. en avdeling eller et prosjekt).
    • Kanaler (hvert team kan igjen ha flere kanaler).
    • Faner (hver kanal kan igjen ha flere faner).
  • Et team kan inneholde ulike kanaler, i form av diskusjoner, møter, filer, notater, referater osv. Diverse faner / fanevalg kan være tilgjengelige inni de ulike kanalene i teamene.
  • Enda mer om kanaler: Kanaler inneholder samtaler m. m. med andre teammedlemmer. En kanal er dedikert til et bestemt emne / område, avdeling eller prosjekt. Jobbingen til et team finner sted inni de ulike kanalene, hvor man kan ha tekst-, lyd- og videosamtaler, filer deles og apper legges til å gjøres tilgjengelig.
  • Kanalene kan være av typen “Standard” eller “Privat“, og visstnok etter hvert kanaltypen “Delt“.
  • Gode muligheter for samskriving med versjonskontroll.
  • En ganske stor gjenkjenningsverdi ligger i dette at mange er kjent med og ofte bruker sosiale medier hjemme. Teams har mange likhetstrekk med sosiale medier brukt privat (slik som Facebook), men er beregnet for arbeidsrelatert / profesjonell bruk på jobb.
  • Blir vel etter hvert startpunktet for arbeidsdagen på kontoret, eventuelt kombinert med landingssider i SharePoint.

Microsoft 365 E3 (info. hentet direkte fra Microsoft sin nettside).

Andre apper og tjenester

Det er snakk om en veldig omfangsrik pakke eller plattform, så det blir for omfattende å dekke alle aspekter her i denne artikkelen. Velger ut følgende stikkord – uten nærmere forklaring – fra alt som tilbys:

  • Skrivebordsversjoner (Windows og Mac-programmer / applikasjoner) eller “Premium Office-apper” av de velkjente programmene i Office-pakken: Outlook, Word, Excel, PowerPoint, Publisher, Access og OneNote.
  • Teams-klienten (skrivebordsprogram, app).
  • Nett- og mobilversjoner av Office-apper + andre apper.
  • Online / nettside: Office.com | Startside for Microsoft Office.
  • E-post via Outlook og Exchange (i skyen) – via Office.com eller https://outlook.live.com/.
  • Nevnt spesielt i den interne opplæringen så langt: Planner (planleggingsapplikasjon), Delve (personlig administrering og organisering av relevant informasjon, jeg har ikke tilgang pr. nå), Stream (bedriftsvideodelingstjeneste) og Forms (spørreundersøkelser).
  • Sikre skytjenester: Teams, Exchange, OneDrive, SharePoint, Intune og Azure.
  • Diverse sikkerhets- og administrasjonsfunksjonalitet.

Office-appen tilgjengelig via Microsoft Store.

 

Kjøring av Office-app gir de samme valgene og mulighetene som Office.com gir:

Office-appen med undervalget “Alle appar” kjørende på Windows-PC. (Det går i nynorsk språkdrakt på jobb.)

 

I forbindelse med et dokument på jobb utarbeidet jeg denne tegningen eller illustrasjonen:

Microsoft 365 og Teams, hvor Teams er navet i løsningen.

 

Som forklarende tekst skrev jeg noe tilsvarende dette: Selve navet i valgte samhandlingsløsning / samhandlingsplattform er Microsoft Teams, en sentral del av M365. Microsoft 365-pakken (M365) er primært skytjenester , inkludert lagring mot lagringstjenestene OneDrive og SharePoint. Totalt består pakken av mange utmerkede verktøyer for produktivitet og samhandling / samarbeid. Lista over programmer og tjenester er ikke helt komplett i figuren ovenfor.

Forklaring til skyen og skytjenester: Data lagres via Internett til servere utenfor kommunens vegger. Dataene blir lagret hos Microsoft på deres datasentre i Europa, via skyplattformen Microsoft Azure.

I jobbsammenheng går vi fra lagring på nettverksstasjoner (lokale servere og lagringssystemer, delte områder) til lagring i skyen:

Fra lagring på nettverksstasjon til lagring i skyen.

 

Microsoft 365-pakken består av ulike former for programvare og tjenester: Skrivebordsversjoner av Office-programmene / verktøyene, nettversjoner (online i nettleser) og mobilversjoner (apper) av programmene.

Lagring og filhåndtering

  • Lagringstjenestene i skyen: OneDrive og SharePoint.
  • Hovedregel lagring: OneDrive til lagring av personlige /private data (nytt personlig hjemmeområde), SharePoint til lagring av gruppedata (nytt fellesområde, avdelingsmappe).
  • Både OneDrive og SharePoint har gode muligheter for å dele filer / mapper med andre, og til å styre tilgangsrettighetene til filene / mappene.
  • SharePoint kan også benyttes til å bygge opp en intern portal eller intranett-liknende løsninger.
  • Data skal ikke lagres på lokal PC eller på nettverksstasjoner (filservere, filsystem).
  • Gammel vane er vond å vende, heter det seg. Å forholde seg til den nye måten å lagre på (via Teams, Office-programmer, OneDrive og/eller SharePoint, mot skyen) hvor man ikke forholder seg til det gamle lokale filsystemet krever noe tilvenning, også hos meg.
  • Gammel praksis: Lagring på nettverksstasjonene P:\ (personlig\privat hjemmeområde for lagring) og M:\ (avdelingsmapper og filer). Mindre viktige filer har blitt lagret i egen brukerprofil / brukermappe på C:\. Ny praksis: Bruke funksjonene og tjeneste for lagring i skyen innebygget i Microsoft 365.
  • Arkivverdige data skal fortsatt lagres i saks- og arkivsystemet, og i tillegg er det en del data – spesielt personsensitive data – som fortsatt skal lagres i fagsystemer.
  • Som innbyggere i Norge må dataene fortrinnsvis bli lagret på europeisk jord (jf. GDPR). Dette har Microsoft systemer for gjennom sine mange datasentre i Europa.

Mer om lagring

Særskilt om lagring og behandling av sensitive personopplysninger: Sensitive personopplysninger (særlige kategorier av personopplysninger), f. eks. helseopplysninger, skal IKKE lagres eller behandles i Microsoft 365 og/eller Teams. Slik informasjon skal behandles i de respektive fagsystemer i henhold til hjemmel eller samtykke.

Ifølge personvernforordningen (GDPR) og “Lov om behandling av personopplysninger” er særlige kategorier av personopplysninger (sensitive personopplysninger) opplysninger av typen: Rase og etnisitet, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning, fagforeningsmedlemskap, genetiske opplysninger, biometriske opplysninger, helseopplysninger, seksuelle forhold og seksuell legning. Kilde: Datatilsynet | Behandlingsgrunnlag | Spesielt om særlige kategorier av personopplysninger (sensitive personopplysninger) – forbud og unntak.

Lagring og behandling av arkivverdige data og typiske fagsystemdata: Skal fortsatt lagres på “egnet sted” og ikke (primært) via M365.

Viktig å tenke på i forbindelse med innføring

  • Innledningsvis må innføringen planlegges godt og grundig for å få til et bra resultat.
  • Det må jobbes grundig med: Struktur, arbeidsflater, governance-modell (styringen rundt opprettelse av team, navnestruktur, suffiks osv.) og det må foreligge en god plan for migrering av eksisterende data. Etter at god planlegging har blitt gjennomført kan innføringen igangsettes.
  • Alle må med: Å få med alle i innføringsprosessen (brukeradopsjon) – både ledelse og fotfolk – er viktig for å få til en vellykket innføring.
  • Medvirkning, opplæring og informasjon er et “must”.
  • Gode rutiner, instruksjoner og veiledninger (eller videoer for opplæring) må gjøres tilgjengelig for brukerne.
  • Nye effektive måter å jobbe på må innarbeides.
  • Å ha noen superbrukere (“ambassadører” og veiledere) rundt om i organisasjonen kan nok være lurt.
  • Innføringen er vel så mye et utviklings- og/eller organisasjonsprosjekt som et teknologiprosjekt (IKT). Mennesker og organisasjon må være villig til å godta endringer i måten man jobber på.
  • I en kommune: Ikke til bruk for lagring og bearbeiding av meget personsensitive data (egne egnede fagsystemer benyttes for slik lagring og kommunikasjon). Arkivverdige data skal FORTSATT lagres i saks- og arkivsystemet, og mange andre behandlinger skal lagres i diverse fagsystemer.
  • Informasjonssikkerheten og personvernet (GDPR) må tas på alvor.
  • Pga sikkerhetsrelaterte forhold har det blitt en nødvendighet å bruke to-faktor autentisering (flere faktorer, totrinnskontroll).
  • Fortsatt behov for å tenke på sikkerhetskopiering (backup).
  • På klientnivå må det fortsatt tenkes på sikkerheten, f. eks. gjennom brannmurer, soneinndelinger, sikring av AD, tilgangshåndtering og antivirus.
  • Kjøring av hybridløsning (noe i skyen og noe lokalt) anbefales ikke. Hopp ut i skyen fullstendig, først som sist!

Avsluttende kommentarer

Det er nok på høy tid å “hoppe ut i skyen”. Hvis man henter fram gamle markedsføringskunnskaper om spredningsmodellen eller Rogers diffusjonsmodell er det ikke tvil om at vi som kommune ligger et stykke til høyre i skalaen. Vi er slettes ikke innovatører, tidlig brukere eller tidlig majoritet. Vi er nok som kommune heller sen majoritet, men heldigvis “bedre” enn etternølere.

Google sitt konkurrerende produkt – Google Workspace – er sikkert også bra. Imidlertid omtaler jeg ikke dette produktet noe nærmere, da vi på min arbeidsplass har valgt å gå for Microsoft.

Alt i alt er Microsoft 365 og Teams en spennende plattform eller tjenester-/programpakke, med mye god funksjonalitet og med mange muligheter. Kraftig og bra verktøykasse! Plattformen tilbyr enkle og kraftige løsninger for samhandling og samarbeid, som igjen kan gi en organisasjon en forenklet hverdag og bidra til bedre arbeidsflyt. Effektivisering, kostnadsbesparelser og rasjonalisering av samhandlingen, informasjonsdelingen og samarbeidet kan være noen av resultatene av innføringen av Microsoft 365. Det skjer også en stor videreutvikling og forbedring av tjenestene hele tiden, inkludert innføringen av ny og nyttig funksjonalitet.

Imidlertid er det viktig at innføringen planlegges godt og gjennomføres på en bra måte med klare mål, visjoner og strategier, og hvor alle ansatte dras med i prosessen og blir involvert + informert. En kritisk suksessfaktor er at alle virkelig tar løsningen i bruk og bruker den aktivt i det daglige. Hvis ansatte fortsetter å jobbe videre på gamlemåten blir ikke innføringen av Microsoft 365 noen suksess. Opplæring og informasjon, samt å få dratt med seg alle, er viktige å få til!

Lenker




Internett – (nesten) en livsnødvendighet!

Finger, av/på-bryter, nettverk og Internett

Ja, jeg innser det! Internett pr. bredbånd har nesten blitt en livsnødvendighet og et grunnleggende behov for det moderne mennesket. Hva man gjorde før nettets inntog i de tusen hjem husker jeg ikke lenger. Selvsagt er det her snakk om det som kan kalles for typisk i-landsproblem / problematikk.

Grunnen til at jeg skriver om dette her og nå har sammenheng med at vi hadde et utfall av nettet i ca. 1 1/2 døgn februar 2020. Ruteren tilkoblet vår Enivest fiberlinje (Genexis (Inteno) EG400) stoppet plutselig å fungere, og da ble gode råd dyre. Nytt modem er når dette skrives på vei via posten fra Enivest i Førde, men enn så lenge er vi på nett igjen via et lånt “modem” (“boks”, hjemmesentral, gateway). (Oppdatering pr. 11.02.2020: Nytt modem er nå i drift, og lånemodemet er koblet fra igjen.)

Både de to barna i huset samt oss to voksne har blitt svært avhengige av Internett-linja. Vi voksne holder oss oppdaterte på nyheter, betaler regninger i nettbank, bedriver kommunikasjon, informasjonsutveksling og kommunikasjon mellom hjem og barnehage/skole skjer via nettet, innhenter informasjon, følger med på nettsider, sjekker Facebook, strømmer (musikk + video) og ser på TV. Akkurat telefonbiten med IP-telefon via linja er ingen katastrofe å miste tilgangen på, da mobil i stor grad har overtatt for den tradisjonelle telefonen. Barna på sin side strømmer YouTube m. m. via nettet, og etter hvert blir det vel også noe skolearbeid via digitale medier. Det blir lite med kikking på “gammeldags” lineær-TV for oss alle, da strømming i stor grad har tatt over for dette.

Låneenheten Tilgin HG2381, brukergrensesnittet web.

Først etter at nettet ramlet ut merket vi alle hvor ekstremt avhengige vi har blitt av nettet. Opptil flere av oss holdt på å “gå på veggene” i tiden uten nett. For meg som voksen ble noe av behovet for nett dekket via 4G i mobilnettet. Muligens hadde flere av oss trengt en aldri så liten avvenning fra den høye nettbruken.

Takk og pris for at jeg fikk lånt en “boks”! Hvis ikke hadde det blitt noen harde og lange dager uten nett, inkludert en helg. Lånemodemet er nok en del mindre avansert enn det jeg har hatt i drift siden 2018, men det viktigste er tross alt at vi klarer å komme oss på nett.

I forbindelse med utfallet av Internett publiserte jeg følgende status på min Facebook-vegg 5. februar 2020:

  • “Livet er hardt for både meg og resten av husstanden. Hvorfor? Nettet er nede!”

Og egen kommentar i etterkant: “Tror sannelig de har rett de som hevder at Wi-Fi og nett nesten kan regnes som et fysiologisk behov i Maslows behovspyramide.”

Maslows behovspyramide har jeg nevnt flere ganger før her i bloggen, blant annet i forbindelse med kommunikasjonsmodellen. Nedenfor er den gjengitt i korrigert form hvor tilgang på Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang via bredbånd har blitt gitt en framtredende plass som et grunnleggene behov nederst i pyramiden:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang (dekning og bredbånd) har kommet inn som nytt trinn i bunnen (primært behov).

 

Ifølge følgende artikkel (bak betalingsmur):

Hvor følgende sitat er hentet fra: “For generasjon Z, menneskene født mellom 1997 og 2012, er bredbånd nærmest som et primærbehov å regne.”

I forbindelse med denne saken kan dialektuttrykket fra mitt tidligere hjemsted Egersund dras inn. Bak TV-apparatet der fiberen kommer inn er det virkelig litt av “ei dossa”:

Ei “dossa” bak TV-en.

 

(Egersundsordet “dossa” betyr noe slik som krøll, ball, kabelkrøll, ifølge tidligere lenket artikkel bak betalingsmuren til Dalane Tidende.)

Siden bildet ble tatt har Inteno blitt skiftet ut med Zyxel-ruter:

Zyxel-ruter (Zyxel EX5401-B0) design / eksteriør, der den henger på veggen. Diverse kabler og litt av Xbox-en skimtes også,

 

Mer om linje og teknisk oppsett i innlegget “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje“.

Dette var en avsporing! Tilbake til hovedteamet og avslutningen:

Sannelig har man blitt avhengige av nettilgangen, og savnet er desto større hvis nettet plutselig blir fraværende! Vårt lille utfall av nettilgang ble sannelig en liten lærepenge, hvor vi ble minnet om hvor stort behovet er for nett i det daglige. Tilgangen på Internett tas som en selvfølgelighet i dagens verden og er et “must” å ha.

Fra tidligere skrevet artikkel om digitalisering (kommune) gjentar jeg følgende:

Privat bruk og behov for bredbånd (Internett): Bredbånd kan benyttes til mye mer enn bare kommunale digitaliserte nettjenester. Eksempler på noen bruksområder for bredbånd (med god kapasitet og stabilitet) mer på privaten:

  • Nettsurfing (nettsider, underholdning, informasjonsinnhenting og informasjonsutveksling, Internett som oppslagsverk, leksikon og nyhetskilde m. m.)
  • E-post
  • Netthandel
  • Office, produktivitetsapper (tekstbehandling, regneark osv.)
  • Nettbank og andre betalingstjenester, inkludert investortjenester (aksjer) og digital valuta (inkludert kryptovaluta)
  • Diverse selvbetjeningsløsninger, inkludert de offentliges tjenester (eDialog, sikker digital postkasse, søknadssentre, digitalt innsyn, min side-tjenester m. m.) for slikt
  • Digital ID og signering, identifisering
  • Kommunikasjon og samhandling (sosiale medier, nettprat (chat), videosamtaler / videomøter, diskusjonsfora, kommentarfunksjoner osv.)
  • Hjemmeskole / skolearbeid
  • “Hjemmekontor”
  • Strømming (musikk, video, TV/radio og filmer)
  • Dataspill (gaming)
  • Skytjenester (backup, lagring, samarbeidsverktøy, apper osv.) + andre nettjenester
  • Nedlasting av programmer og data (storstilt fildeling – inkludert piratkopiering – har vel gått litt av moten igjen)
  • Blogging
  • Styrings- og overvåkningssystemer
  • Velferdsteknologi og smarte hus / IoT (smarte hjem, smarthus)
  • Foto- og videotjenester, deling (noen finner / oppsøker også porno via nettet…)
  • Alle slags andre “dingser” og bokser tilkoblet nettet
  • Karttjenester
  • Alskens sensorteknologi
  • Valg / avgivelse av stemmer

Og jeg har helt sikkert glemt en del bruksområder. Nå framover kommer jo dette som har å gjøre med kunstig intelligens (KI/AI) også for fullt. På den annen side medfører den store digitaliseringen og bruken av teknologi mange farer også, inkludert trusler mot personvernet.

Jeg tar med litt til fra tidligere skrevet innlegg:

“Behovet for bredbånd kan dekkes gjennom bruken av ulike former for teknologi: Trådløst via Wi-Fi eller radioteknologi, via mobilnettet 4G/5G, satellitt eller kablet, inkludert fiber. Internett via telenettet vil utgå, da Telenor har bestemt å sanere / vrake videre vedlikehold av kobbernettet. Regjeringen på sin side ser ut for å være mest opptatt av mobilteknologien for tida. I grisgrendte strøk blir det for dyrt og urealistisk å gi alle fiber, noe jeg selvsagt forstår godt.”

OG:

“En utfordring med digitaliseringen er å få innbyggere og næringsliv med i loopen. Enkelte innbyggere mangler digital kompetanse, og et annet problem er som sagt at enkelte bor steder hvor det er dårlig med bredbåndsdekning. Nå lover imidlertid vår regjering å gi alle høyhastighetsbredbånd til alle nordmenn innen 2026. Høyhastighetsbredbånd defineres av regjeringen som minimum 100 megabit per sekund nedlasting og 10 megabit per sekund opplasting. Ikke svimlende høye ambisjoner når det gjelder hastighet med andre ord. I lenket artikkel står det blant annet å lese: “– Alle skal ha muligheten til å jobbe hjemmefra og ta i bruk alle digitale, offentlige tjenester for en enklere hverdag.”. Selv har jeg på enkelte områder vært en digital sinke.”

Oppdatering: Jeg kjente ikke til og tenkte ikke på korona-pandemien da hoveddelen av artikkelen ble skrevet. Denne viruskrisen har gjort artikkelens innhold enda mer aktualisert. Norge har i en periode nesten stoppet helt opp, og mange av oss har jobbet hjemmefra via “hjemmekontor”. I denne nye midlertidige situasjonen har vi virkelig vært avhengige av Internett, digitale tjenester og den digitale motorveien (bredbånd). Mye har blitt digitalisert, og mer digitalisering blir det (delvis framskyndet av pandemien), som igjen stiller store krav til bredbåndet.

I innlegget “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje” har jeg pr. oktober 2023 føyet til et avsnitt om smarthus. Selv har jeg ikke et smarthus, men det begynner å bli ganske mye utstyr inni mitt hus som er avhengig av Internett og kommunikasjon mot skytjenester. Blant annet har jeg det meste av varmestyringen i huset koblet opp mot nettet (2 stk. varmepumper + 1 stk. ventilasjonsanlegg). Hvis nettilgangen blir borte i en periode blir det lite med kommunikasjon mot disse enhetene, men heldigvis kan man også styre slike løsninger manuelt. Uansett blir avhengigheten av nettet større og større dag for dag.

En stor utfordring i et land som Norge er og blir dette å gi alle tilgang på skikkelig bredbånd (høy nok kapasitet uten for mye kvotebegrensninger, og med bra stabilitet, der folk bor og ferdes). Spesielt i grisgrendte strøk kan det bli dyrt og vanskelig å få bygget ut et bra digitalt nett. Selv har jeg tilgang på bra bredbånd privat (god mobildekning og bredbånd via fiber), selv om jeg bor i grisgrendte strøk på landsbygda.

Lenker:




Steingammelt TV + Shield TV (& Telia Box)

Vi har et “steingammelt” TV-apparat her i huset, kjøpt / produsert i 2014!

Som nevnt i den tidligere publiserte artikkelen “UPnP/DLNA mediaservere og avspillere“: Siden høsten 2014 har vi vært i besittelse av et Samsung Smart TV (Samsung 50″ UHD LED Smart TV UE50HU6905, nå for lengst utgått modell). Dette Smart-TV-apparatet, som når dette ble skrevet (november 2019) hadde blitt litt over 5 år gammelt, var ifølge TV 2 Sumo (nå TV 2 Play) å anse som eldre. De så nok på mitt TV-apparat som steingammelt, ja! Dinosaurstatus eller definert som et fossil neste. Muligens burde apparatet allerede for flere år siden ha blitt donert til og utstilt på et museum.

Fra TV 2 Sumo fikk jeg en e-post hvor det blant annet stod:

TV 2 Sumo vil avvikle app på eldre smart-TV fra 2014 og tidligere
Teknologien i smart-TV fra 2014 og tidligere gjør det vanskelig å opprettholde en god nok kvalitet på tjenesten, samt utvikle ny og forbedret funksjonalitet. TV 2 Sumo vil derfor avvikles på TV-er fra Samsung og LG som er fra 2014 og tidligere. Du kan fortsatt se TV 2 Sumo på en gammel modell ved å koble til en Apple TV, Chromecast eller Android TV.

Kjøpe ny TV?
Vi har i samarbeid med Elkjøp et eksklusivt tilbud på utvalgte Samsung TV-er fra 2019 til deg som bruker TV 2 Sumo på en av de berørte modellene.

Tydeligvis ville de ha meg til å kjøpe nytt fjernsynsapparat – alternativt koble til en “ekstern boks” – da de ikke lenger ønsket å holde sin Sumo TV-app / TV 2 Play-app oppdatert og i live til slike gamle apparater som mitt Samsung-apparat med 4K. Spotify har for lengst forsvunnet som app fra TV-apparatet, og det skal ikke undre meg om Netflix og/eller YouTube blir neste ut. Redningen min ble kjøp av Nvidia Shield TV (2019-varianten, standardutgaven), som i en periode hadde selskap av en Telia Box (tidligere navn: Get boX). Pr. desember 2023 har jeg pensjonert Shield-boksen, og erstattet den med en strømmeboks av typen Nokia Streaming Box 8010.

Nvidia Shield TV (2019)

Samsung TV-apparat fra 2014

Oppdatering pr. august 2023: Mitt Samsung TV-apparat er “Still going strong” sommeren 2023, som et ikke-så-Smart TV (mer som en dum skjerm). Smart TV-funksjonalitet ivaretas av Nvidia Shield TV-enheten, og i tillegg er to spillkonsoller tilkoblet: Microsoft Xbox Series S og Nintendo Switch. Alderen på TV-apparatet er vel nå sånt ca. 9 år, og jeg håper at det fortsetter å fungere helt til det har blitt minst 10 år gammelt. Jeg støtter ikke Samsung og TV 2 sitt bruk-og-kast-samfunn, med manglende fokus på miljøvern, produktlevetid og gjenbruk. Samsung-policyen om støtte kun i 3 år er ikke bra nok, og det er ikke særlig bærekraftig med en slik bruk-og-kast-tilnærming!

Tilbake til tidligere skriverier:

Fram til november 2019 har jeg hatt i bruk en “boks” av typen Google Chromecast Ultra (4K), som har vært et supplement eller tillegg til TV-apparatet og de innebygde “smarte” funksjonene som dette har. Dette oppsettet har gitt en litt tungvint betjening, både av selve TV-en og dens få gjenværende apper, og ikke minst av Chromecast-enheten. Sistnevnte krever jo at man har et nettbrett, mobil eller PC oppkoblet mot Chromecast-boksen for strømming og betjening. Selve Chromecast-boksen tilbyr ingen innebygde tjenester på egen hånd, og kan vel anses som en ganske så “dum boks” (kun trådløs skjermdeling).

Selv om jeg har fått beskjeden fra TV 2 Sumo / TV 2 Play ønsker jeg ikke å kjøpe meg noe nytt TV-apparatet. Det jeg har fungerer ellers bra, og jeg er ikke klar til å kjøpe nytt og skifte ut dagens TV-apparat helt ennå. Dessuten kan miljøaspektet dras inn, da det blir noe feil å kjøre på med bruk og kast av et fullt fungerende TV-apparat.

Og TV 2 Sumo gir seg ikke! Ny varsling juni 2020:

Nedlegging av TV 2 Sumo app til TV-modeller fra Samsung og LG produsert i 2015 eller tidligere.

 

Nvidia Shield TV

Jeg har kjøpt og fått i drift en “boks” av typen Nvidia Shield TV (2019-utgaven) november 2019 (kjøpte standardutgaven, ikke Pro). Denne nye enheten tar over for TV-apparatets smart-funksjoner, og pensjonerer også Google Chromecast-boksen jeg hadde fra før. Apple TV kunne sikkert også ha vært et alternativ, men jeg hadde ikke lyst på mer epleutstyr. Android TV via Shield fungerer helt tipp topp!

Lite smarthet igjen i mitt såkalte Smart TV!

 

Den typen Nvidia Shield TV som jeg kjøpte meg:

Komplett.no pr. 22.01.2022: Nvidia Shield TV.

 

Noen positive momenter med Nvidia Shield TV:

  • Har innebygd Chromecast 4K-støtte.
  • Kjører Android 9.0 (Pie) og Android TV, som også gir tilgang på Google Play.
  • Mange apper (Android + Android TV) er tilgjengelig til denne mediaspilleren (mediespilleren), strømmingsenheten, strømmeboksen eller strømmespilleren.
  • “Frittstående” apper tilgjengelig – dvs. uten behov for å koble til mobil, nettbrett eller PC til Shield-enheten – for mange sentrale tjenester. Blant annet finnes det apper for: Spotify, YouTube, Netflix, TV 2 Play og NRK TV. Amazon Prime Video har jeg også tatt i bruk, og i etterkant både Strim og Disney+.
  • Også mange andre strømmeapplikasjoner tilgjengelige, men ikke alle av disse er aktuelle for min del. (Har ikke abonnementsavtaler.)
  • Fjernkontroll følger med, og masse kan gjøres direkte fra enheten uten å koble til nettbrett, mobil eller PC.
  • Liten og nett sak, som kan gjemmes bak TV-apparatet.
  • Skal tilby bra AI-oppskalering (kunstig intelligens) av skjermbildet fra HD til 4K.
  • Støtte for microSD minnekort for å øke lagringskapasiteten.
  • Enheten kan visstnok benyttes (nesten) som en spillkonsoll (“gaming”), men denne funksjonaliteten har jeg ikke nyttiggjort meg av så langt.
  • Boksen har oppført seg stabilt og bra, kjapp respons på alle valg som foretas.

Noen negative momenter:

  • Selv om norsk (bokmål) er valgt som språk blir det noe norsk-engelsk språkrot.
  • Savner apper for NRK Super og Get TV / Telia TV. (NRK TV finnes!)
  • Ikke all Android-programvare lar seg kjøre på Nvidia Shield TV, f. eks. BubbleUPnP for DLNA / Chromecast / Smart TV.
  • (Løsning funnet, se nedenfor => Skulle gjerne ha sett at det var god støtte for UPnP / DLNA mot Serviio.)
  • Knotete med søk etc. med fjernkontrollen og skjermtastaturet (savner et fullverdig tastatur).
  • Lav lagringskapasitet innebygget (kun 8 GB), men kan utvides via minnekort (microSD). Selv har jeg utstyrt min boks med minnekort.
  • Ingen USB-porter.
  • Trådløs spillkontroller følger ikke med.
  • Vel stort gaming-fokus?
  • Neste generasjon av Google Chromecast vil muligens kanskje bli ganske lik Shield TV (Android TV, fjernkontroll og muligheter å gjøre mer direkte via boksen, jf. Apple TV), og egentlig gjøre Shield TV som produkt overflødig?
  • Noe overpriset (ca. kr 2.000,-)?

Ikke-kompatibel app

Ikke-kompatibel app med NVIDIA SHIELD Android TV.

 

(Så langt har jeg ikke klart å finne et vettugt program til kjøring på Shield TV som kan benyttes til å vise bilder og video fra min Serviio-server (DLNA / UPnP).) Casting fra nettbrett fungerer helt fint, men jeg tenker mer på en frittstående app nok en gang. Ellers fungerer Shield utmerket som en Chromecast-enhet, hvor man strømmer fra PC, mobil og/eller nettbrett.

Oppdatering: Glem det jeg sa om mangelen på et program for god og fungerende kobling mot min Serviio-server (DLNA / UPnP), for visning av bilder og video derifra. Etter masse prøving og feiling, testing av ulike programmer, konstatering at Kodi (kjent mediasenter-program) var totalt ubrukelig osv. endte jeg opp med PhotoGuru Media Player. Dette programmet gjør en helt ok jobb, og det er kompatibelt med samtlige Google-enheter jeg er i besittelse av, dvs. både Android mobiltelefoner, Android nettbrett, Nvidia Shield og Chromebook:

PhotoGuru Media Player

 

Selv valgte jeg å kjøpe “standard-utgaven” av Shield TV og ikke Pro-versjonen etter en relativt nøye vurdering. Fant ut at jeg ikke trengte den ekstra funksjonaliteten fra Pro-utgaven.

Skjermdump Nvidia Shield TV

Skjermdump Nvidia Shield TV

Alt i alt et greit kjøp og et bra produkt som dekker mine ønsker og behov.

Unødvendig bruk og kast – Nvidia SHIELD TV – skuffet

Tydeligvis legger produsenten opp til bruk og kast – uten å tenke på miljøet – når det gjelder disse enhetene. August 2020 ble det full stopp i noen dager med bruken av min Shield-enhet. Etter en tur i gulvet virket det som om fjernkontrollen var helt død, og å betjene enheten uten fjernkontroll var helt dødfødt (tilnærmet umulig).

Jeg tok kontakt med dem som solgte pakken til meg – Komplett.no – med spørsmål om å få kjøpe en ny fjernkontroll i løsvekt. Svaret jeg fikk var dette:

  • “Vi selger dessverre ikke SHIELD-fjernkontrollen separat. Mulig noen andre butikker selger denne.”

Jeg klarte via Googling heller ikke å finne noen andre butikker som selger originale fjernkontroller via netthandel her i Norge. På produsentens egen nettside og nettbutikk (Nvidia) lot det seg heller ikke å bestille ny fjernkontroll, da det stod oppført at det var “tomt på lager”. Jeg tok til og med kontakt med dem (nettskjema og e-post), men heller ikke dette førte fram.

SHIELD fjernkontroll (tomt på lager).

 

Det så ut for at jeg bare måtte “pensjonere” og kaste hele Shield TV-enheten på “dynga” (resirkulering, elektrisk/elektronisk avfall, EE-avfall). I noen dager ble Telia Box (Get boX) brukt til de tingene Shield TV normalt brukes til. Imidlertid er denne slettes ikke så god som Shield TV i daglig bruk.

Men: Nå har jeg heldigvis fått Shield TV i drift igjen, da det (heldigvis!) slettes ikke var fjernkontrollen som var død eller defekt. Det viste seg at det var paringen mellom fjernkontrollen og selve boksen som hadde “ramlet ut”. Etter mer Googling fant jeg via nettet fram til en side som fortalte hvordan fjernkontrollen kunne resettes / nullstilles, og også en måte å få start på Shield TV-enheten uten bruk av fjernkontrollen.

Så nå er boksen likevel i drift igjen, men jeg er fortsatt litt oppgitt, skuffet og irritert over at det ikke er mulig å skaffe til veie ny enhet av en slik banal ting som en fjernkontroll. Det bør være helt unødvendig å måtte vrake selve hovedenheten og å måtte på nytt kjøpe komplett pakke pga. fjernkontrollen – en “forbruksvare” – slutter å virke.

Oppdatering juli 2021: Etter jeg kom med dette frustrerende “utbruddet” mitt ser jeg at Komplett har tatt inn fjernkontroller i “løsvekt” til bruk sammen med SHIELD TV:

Vår fjernkontroll får noe “juling” fra barna, så jeg har bestilt og har liggende en i reserve / på lager.

 

Mot slutten av år 2023 begynte jeg å bli litt lei av Shield TV-boksen. Mistenker at apper etc. har blitt tungere å drive rundt langsmed, så det begynte å bli ganske så irriterende med “hakking”, “lagging”, stopp og stans ved avspilling av TV/strømming via boksen. Det er tross alt noen år siden Shield TV-boksen av den typen jeg har hatt ble lansert (år 2019), og etter denne tid har det vært en rivende utvikling i prosessorytelse osv. Ny boks av typen Nokia Streaming Box 8010 er nå på plass til erstatning for Shield-boksen.

Nokia, ja. Det er ikke snakk om en boks fra det “ekte” finske Nokia-konsernet, da produktet blir levert og markedsført av østeriske StreamView GmbH. StreamView har visstnok hovedkontor i byen Wien i Østerrike, og firmaet har lisensiert retten til å bruke Nokia-merket/navnet på diverse brunevarer (TV-apparater, STB-enheter osv.). Selve strømmeboksen er nok helt sikkert produsert i Kina. (Joda, boksen er visstnok produsert av den kinesiske produsenten Shenzhen SEI Robotics.) I “farten” fant jeg ingen norsk forhandler, så den ble bestilt fra danske ComputerSalg.

Nokia_Streaming_Box_8010 (Android TV strømmeboks) tatt i bruk pr. 22.12.2023.

 

Nokia-boksen har Android / Android TV som operativsystem. Beklageligvis er det pr. dags dato snakk om versjon 11, og ikke versjon 13 som er siste utgave av Android når dette skrives. Videre er det snakk om Android TV, og ikke det nyere Google TV-systemet. Nokia-boksen er på papiret noe kraftigere og mer funksjonsrik enn ShieldTV, i og med at den har bedre (og nyere) CPU, mer RAM, større internt lagringsplass og flere porter / mer fleksible tilkoblingsmuligheter. Så langt ser det ut for at boksen leverer en bedre TV-opplevelse enn det ShieldTV-boksen gjorde på slutten. Boksen ble tatt i bruk 22.12.2023.

Telia Box (Get boX)

Oppdatering april 2020: Det gikk ikke lange stunden i sin tid før Shield TV-boksen fikk konkurranse! Den delte TV-benk og oppmerksomhet med en boks av typen Telia Box (Get boX) (produsert av Sagemcom Broadband). Og i oktober 2021 sendte jeg “dritten” i retur. Boksen og fjernkontrollen avbildet mens jeg hadde den:

Telia Box / Get boX oppkoblet og tatt i bruk april 2020.

 

Telia/Get selv sier følgende om boksen i sin reklame: “Hils på markedets råeste TV- og strømmeboks.” Strengt tatt har Telia Box (Get boX) mye av den samme funksjonaliteten som Shield TV. Også Telia/Get-boksen har stemmestyrt fjernkontroll, innebygget Chromecast, støtter 4K, benytter seg av Android TV som OS og gir tilgang på mange apper fra Google Play. Videre kan selvsagt denne boksen også vise direkte TV-sendinger / TV-kanaler fra Get TV/Telia.

Jeg har lest at enkelte klager på at boksen innimellom kan oppleves som noe treg i forbindelse med enkelte funksjoner, og dette kan jeg vel så langt underskrive på at det fortsatt er noen problemer med dette noen ganger. (Av ukjente årsaker kan jeg ikke kjøre Amazon Prime Video på denne enheten. Imidlertid finnes det støtte for Netflix, TV 2 Play, NRK TV osv.). Jeg fikk boksen min før overgangen fra Get til Telia, så min boks har gammel Get-logo og ikke Telia-logo (logo på utsiden av / oppå selve boksen).

Telia Box (Get boX) – første erfaringer

Problemer oppdaget så langt etter å ha hatt boksen i drift i underkant av 14 dager:

  • Gav plutselig ikke tilgang på TV-kanalene via lineær-TV (svart skjerm uansett hvilken kanal som ble valgt).
  • Boks låste seg, i hvert fall såpass at den ikke i det hele tatt responderte på fjernkontrollen.
  • Generell treghet – i større eller mindre grad. Å manøvrere rundt i menyer er ikke alltid kjapt og smidig. (Der er Shield TV MILEVIS bedre!)
  • Som nevnt ovenfor: Ikke støtte for å kjøre Amazon Prime Video app på boksen.
  • Lav lagringskapasitet (kun 8 GB) uten utvidelsesmuligheter, og sikkert ikke råeste ytelse på boksens innmat.
  • Muligens noe ustabil programvare, jf. punktene ovenfor med heng.
  • Ikke støtte for tekst-TV.
  • De to “boksene” – Shield TV og Get boX – “krangler” litt med hverandre. Litt vilkårlig hvem som gir ut bilde til TV-skjermen, og slettes ikke alltid i samsvar med valgene og trykkingen foretatt på fjernkontrollene.

Omstart løser problemene med “heng”, enten kontrollert omstart via meny hvis boksen responderer eller ved å trekke ut og sette inn igjen strømplugg.

Boksen er liten og nusselige, og det vil også fungere å gjemme den litt bort hvis dette er ønskelig (Bluetooth-teknologi hvor man kan bruk fjernkontrollen uten å sikte direkte på boksen). Fjernkontrollen oppleves som helt ok og funksjonaliteten generelt er helt grei. OK bilde- og videokvalitet.


Skjermbildet fra Telia Box. (Fjernstyringsverktøyet AnyDesk har blitt benyttet.)


Telia Box (Get boX) – erfaringer etter noen måneders bruk

Rett på konklusjonen: Møkkaboks!

Selv annonserer de – Telia/Get – med: “Get boX (nå: Telia Box) – markedets råeste TV- og strømmeboks”. Selv heller jeg mot følgende negative konklusjon: De burde ALDRI ha lansert denne boksen, slik som den framstår pr. dags dato. Mine innsigelser etter å ha hatt den i bruk en stund:

  • Boksen oppleves til tider som ekstremt treg, både under oppstart og under ordinært bruk. Prosessorytelsen til boksen må mildt sagt være lav / dårlig. (Programvaren: Selve operativsystemet er helt greit i seg selv, i og med at det fungerer godt på Shield TV-boksen. Egenutviklet Get-kode / app-er kan det muligens være verre med.)
  • Ustabil og treg boks (problem-boks), som man ikke kan stole på at den virker når man ønsker å se litt på TV.
  • Står mye og “spinner” (sirkel-tegn som forteller at den forhåpentligvis jobber med noe).
  • Det kan ta flere “pinefulle” sekunder (av og til titalls) å komme inn på lineær-TV og å få skiftet til ønsket kanal.
  • Funksjonaliteten for å spole i en sending er mildt sagt mangelfulle / dårlige.
  • Å manøvrere i menysystemet kan være et lite mareritt, i og med at boksen ikke klarer å holde følge med trykkingen.
  • Flere ganger så langt har boksen valgt å ikke spille av lineær-TV i det hele tatt. Den sier at nettverksforbindelse mangler, selv om man samtidig kan strømme ting via f. eks. YouTube fra samme boks. Omstart av boksen har løst problemet.
  • Noen ganger responderer ikke boksen i det hele tatt på kommandoer fra fjernkontrollen. Å dra ut strømledningen for så å sette den inn igjen har vært eneste løsningen (tvunget omstart) i slike tilfeller.
  • Ellers fortsetter “kranglingen” mellom boksene Telia Box og Shield TV. Hvor årsaken til akkurat dette problemet ligger skal jeg være litt mer forsiktig med å uttale meg bastant om.
  • Jeg “liker ikke” fjernkontrollen. Trykker stadig feil, da den bryter med min logikk for hvor knappene skal være. (Ergonomisk dårlig utformet?)
  • Chromecast-funksjonaliteten feiler som oftest. Får kobling fra mobil enhet mot boksen, men ikke noe videobilde på skjerm.
  • Hva som er rått eller råeste (jf. reklamen) med denne Telia Box-en har jeg ikke klart å gripe fatt i.
  • Telia Play / Get TV app på iPad og/eller Android mobiltelefon + Telia / Get nett-TV fra nettleser PC er mer stabilt og fristende å benytte seg av i stedet for boksen, eventuelt kombinert med Chromecast mot Shield TV-boksen (ikke via Telia Box-enheten).
  • Så langt har ikke overgangen til Telia vært til hjelp. Den omprofilerte programvaren (medio september 2020) får boksen til å oppføre seg minst like kranglevoren og treg som tidligere.
  • Shield TV-boksen er MILEVIS bedre enn Telia Box-enheten. Imidlertid støtter ikke denne lineær-TV, slik at jeg kan ikke helt kaste ut Telia Box-en selv om det frister.
  • Hvis jeg skulle bli “tvunget” til å gi terningkast: Telia Box: Terningkast 3 (svak). Shield TV: Terningkast 5.

Telia Box-saken er såpass ustabile og problematiske i bruk at jeg gjerne unngår å bruke den. Helst vegrer jeg meg litt for å se på lineær-TV pga. ustabiliteten og opplevde problemer. Jeg bruker ofte Shield TV eller nettbrettet med Telia Play i stedet for Telia box. Oktober 2021 blir boksen sendt i retur for min del, og Telia TV har blitt komplett sagt opp.

 

Selvsagt bør man ta en del av det man leser på nettet med en klype salt. Imidlertid er det ganske så gjennomgående på Bytt.no med dårlig omtale av og lave karakterer til Get TV / Telia TV, inkludert slakt av deres nyeste TV-boks (Telia Box/Get boX). Lenke:

Deres krangle med diverse TV-kanaler og leverandører av innhold kan nok også provosere noen. Mer om dette litt senere.

Hvorfor TV fra Telia (tidligere: Get TV)? Jo, jeg er fiberkunde via Enivest, og de tilbyr TV-tjenester fra Telia som del av sin pakke. TV fra Telia er helt greit nok det i det store og hele, utenom på de allerede nevnte områdene. I tillegg til å se på sendinger via TV har de også en app til benyttelse på Android- og iOS / iPadOS-enheter. Egentlig var det “nesten ufrivillig” at jeg fikk Telia Box (Get boX)-saken i hus. Jeg ønsket å få oppgradert kapasiteten på mitt fiberabonnement, og i pakken (Duo 400 – Fiber 400/400 Mbps, Telia/Get Start og Telia Box/Get BoX) fulgte også nevnte “TV-mottaker” (STB, set-top box) med.

Reklame for Get, Get boX og Enivest i lokalavisen Fjordenes Tidende juni 2020.

 

Og de reklamerer / reklamerte mye for boksen:

Min ISP – Enivest – reklamerer veldig for Telia box.

 

Lineær-TV er ennå litt i bruk hos oss, selv om det blir mer og mer strømming på bekostning av dette. Jeg hadde den enkleste TV-pakken: “TV & Strømming – 50 poeng”. TV-pakken pr. april 2020 for lineær-TV:

TV fra Telia (Telia Play), kanalvalg / TV-pakke pr. 15.09.2020. Abonnement: “TV & Strømming – 50 poeng”.

 

TV via nettleser:

Telia Play – TV fra Telia via nettleser på Windows-PC.

 

App på Android og iOS (iPadOS) gir ca. den samme funksjonaliteten og valgene som nettleser-varianten.

Ellers er Telia (tidligere Get) en leverandør av TV-pakker / distributør som innimellom krangler litt med sine leverandører / TV-kanaler. Tidligere var Discovery ute, mens det senere har vært TV 2 etterfulgt av NENT-kanalene (TV3, V4 og TV6, Viasat osv.) som har vært utilgjengelig som lineær-TV / strømming. Videre forstår jeg ikke hvorfor de i all verden tilbyr søppelkanalen TV Visjon Norge i sitt kanalsortiment! Mitt utstyr vil ikke bli benyttet til å vise nevnte TV Visjon Norge eller annet kristent søppel-TV (vås).

TV-titting – TV Visjon Norge. Andre TV-kanaler enn Visjon Norge anbefales tittet på!

 

UTENOM klagene mine rettet mot Telia Box: Det tidligere selskapet Get (og enda tidligere Janco og UPC, eventuelt Norkabel) og nåværende Telia (TV fra Telia) har vel ikke verdens beste renommé. Har lest en del frustrasjon fra kunder om dårlig kundeservice osv. Selv har jeg vel ingenting negativt å utsette på TV-tjenestene, utenom noen perioder med brudd på tilganger på enkelte kanaler pga. forhandlinger.

Strim

Nok er nok! Jeg er enkelt og greit MØKKA LEI av det elendige produktet Telia Box. Den går nok snart ut av døra nå, og blir erstattet av Strim kjørt via nettbrett, mobil, PC og Shield TV. Testperiode startet 19.10.2021 (14 dager gratis prøveperiode, med fakturering fra 3. november 2021) av Strim:

Strømmetjenesten Strim fra RiksTV tatt i bruk 19.10.2021.

 

De første erfaringene er gode, så jeg tror nok dette blir den permanente løsningen for min del. Jeg har valgt å gå for Strim Mest UTEN sport. Deres egen beskrivelse lyder: “Strim Mest: For deg som vil ha absolutt alt, bare ikke sport.” Altså: Midt i blinken for en sportshater slik som meg, som slettes ikke ønsker å betale for eller subsidiere sportsfanatikerne. Helt genialt med serier, filmer, strømming og TV (lineær-TV) samlet i en tjeneste. Prøveperioden er over, og jeg har gått over til å være en betalende og godt fornøyd kunde av Strim!

Abonnementet gir tilgang på 32 TV-kanaler (lineær-TV) som er sånt ca. passe utvalg, hvor kanalene som inngår ifølge deres nettside er:

  • NRK 1, NRK 2, NRK 3, NRK Super, TV 2 Direkte, TV Norge, TV3, TV3+, TV 2 Nyheter, MAX, FEM, BBC News, TV6, VOX, TV 2 Zebra, TV 2 Livsstil, TLC, Discovery Science, Animal Planet, Investigation Discovery, Discovery Channel, BBC Nordic, CNN, History, National Geographic, Travel Channel, MTV 00s, Disney Channel, Disney Junior, Nickelodeon, Nick Jr., Food Network, Naturkanal1, Heim TV, Bilkanalen Auto Motor og Sport TV og Norway Live.

Hvis NRK-kanalene (4 stk.) tas med i telling er man oppe i 36 kanaler.

Utvalget av TV-kanaler – i antall og kvalitet – er sånt middels bra. Å bytte over til “Streaming med Allente” er i hvert fall uaktuelt, både ut fra pris og kanaltilbud. Via Telia hadde jeg nok flere kanaler, men det er bra nok utvalg hos Strim også til å dekke mine behov for TV-underholdning. Og enda bedre:

Videre inngår også 7 strømmetjenester:

Strømmetjenester pr. august 2023:

Strømmetjenester (streaming) tilgjengelig via Strim pr. august 2023.

 

Alt dette til en ganske så hyggelige pris (kr 449,- pr. måned pr. august 2023, og prisøkning til kroner 499,- pr. måned fra desember 2023). Bare strømmetjenestene i seg selv i “løsvekt” ville minst ha kostet mer enn dette pr. måned.

Strim Mest-abonnement (uten sport), som inneholder 7 strømmetjenester og 32 TV-kanaler. Også TV-arkiv over tidligere sendte programmer fra en rekke av kanalene. Oversikt pr. 23.12.2023.

 

“Siden sist” har Paramount+ blitt erstattet av SkyShowtime:

SkyShowtime via Strim, erstatter Paramount+ fra og med 20.09.2022.

 

Andre endringer: “Bare” TV 2 har blitt til TV 2 Direkte, og TV 2 Nyhetskanalen har fått navnet TV 2 Nyheter. Også noen andre justeringer i kanalutvalget har funnet sted langsmed.

Sukk! År 2022 og videre i år 2023 har vi opplevd den ene prisstigningen etter den andre. Også Strim øker sine priser:

Ny pris for Strim Mest (UTEN SPORT!) økes fra kroner 399,- pr. måned til kroner 449,- pr. måned. Økningen finner sted fra og med 1. mars 2023. November 2023 meldes det om ny prisøkning, hvor den nye prisen er kroner 499,- pr. måned.  Selv om disse prisstigningene har funnet sted, beholder jeg nok Strim og det abonnementet jeg har videre. Det er så absolutt konkurransedyktig med andre tilbyderes TV-/strømme-løsninger.

Selv har jeg sett mest på Strim så langt via Apple iPad nettbrett, men det funger også utmerket sammen med Shield TV-boksen som jeg har. Også mulig å se via mobil (Apple iPhone eller Android), men da synes jeg skjermbildet blir litt vel lite.

Jeg har notert meg at Strim har fått diverse dårlige anmeldelser av brukere både hos Google Play og hos Apple App Store, og ikke minst via deres egen Facebook-side og Bytt.no. Selv tyder det meste på at jeg blir godt fornøyd med tjenestene de tilbyr. Det eneste negative jeg ser med Strim er at en del av innholdet som kan strømmes ikke spilles av direkte i Strim-appen, men innebærer det de kaller for app-hopping til de respektive strømmetjenester sine egne apper. HELDIGVIS – og takk og lov – har Strim ikke inkludert TV Visjon Norge, eller annet tilsvarende kristen-TV-vås i sine pakker!

Noterer meg at Strim fra andre brukere får mange dårlige og middelmådige tilbakemeldinger. Det klages blant annet på: Dårlige app-er, dårlig bildekvalitet, for dyrt, dårlig kundeservice og feil kanalutvalg. Dem om det. Selv har jeg IKKE opplevd noen av disse problemene.

Oppdatering pr. desember 2021, som jeg fortsatt kan stå inne med mars 2023: Jeg er enkelt og greit KJEMPEFORNØYD med tjenestene og løsningen til Strim! Strim er helt tipp-topp og genialt! Jeg ser ingen grunn til å skifte over til noe annet i overskuelig framtid! Strim-tjenestene fungerer bra både fra nettbrett og via Shield TV-boksen. Jeg er like kjempefornøyd med Strim inn i det nye året (januar 2022). Mye skal til for at jeg skifter videre fra Strim og over til annen tjeneste.

Har jeg ingenting negativt å si om Strim? Joda, noen småting kan jeg nevne:

  • Innimellom vil ikke spilleren (app-en på iPad) spille av noe som helst. Må i noen tilfeller gå ut og inn igjen av appen for å få avspillingen til å starte.
  • Litt upresis funksjon for spoling inni program.
  • Søkefunksjonen er så som så.
  • “Dumt” at Disney+ med TV 2 Play ikke tilbys (kun TV 2 Play tilbys, av typen TV 2 Play Film og serier – Strim).
  • Ikke muligheter for å sette sammen programpakker og tjenester selv. (Kun ferdige programpakker tilbys.)

UTENOM Strim går det også noen kroner på diverse andre strømmetjenester. Pr. dags dato har jeg abonnementer på:

Totalt koster disse tjenestene meg i underkant av kroner 550,- kroner pr. måned. Totalt sett går det med nærmere kroner 1000,- pr. måned for å strømme TV, video og musikk (+ bredbåndsabonnement til i underkant av kroner 850,- pr. måned).

Jeg har prøvd meg på et prisskjema for å skaffe meg en noenlunde oversikt over hva jeg bruker pr. måned på tjenester for strømming og ikke minst på hvilke besparelser Strim medfører. Regnestykket mitt:

Så var det prisen da:

 

Alt i alt går altså nærmere kroner 3.000,- hver måned til TV, strømming, bredbånd og mobiltelefoni. Og på toppen av dette – i tillegg til alt det som er nevnt så langt: Abonnementer på diverse skytjenester (M365, Jottacloud, iCloud) og diverse lisenser / abonnementer på apper/programvare. Enn så lenge planlegger jeg ikke noen innsparinger eller kutt av foretatte valg.

Irriterende at YouTube Premium Lite nå utgår fra leverandørs side. Har hatt dette abonnementet løpende for å slippe alle reklameavbruddene under bruk av videotjenesten. Nå ser jeg ingen annen utvei enn å gå for den dyrere varianten – YouTube Premium.

 

De mest sentrale TV-kanaler og strømmetjenester jeg har tilgang på pr. august 2023.

 

For tiden er det svært sjeldent at jeg i det hele tatt bruker vårt vanlige TV-apparat til å se på TV / strømming. Ofte er TV-apparatet i bruk av barna, og jeg er henvist til å se på TV / strømming via nettbrett. Imidlertid fungerer dette helt greit.

Avslutning

Det var litt smør på flesk å ha to såpass like bokser (Shield TV og Get boX / Telia Box) i drift samtidig. Vekslingen mellom dem fungerte heller dårlig, og Telia Box-enheten var alt annet enn stabil og kjapp. Begge boksene var imidlertid “smartere” enn det Samsung TV-apparatet (og Chromecast) noen gang har vært. Mer og mer av TV-tittingen (lineær-TV og strømming) for min del finner sted via nettbrett (iPad).

Takk og pris at jeg i slutten av oktober 2021 besluttet å la Get boX / Telia Box ryke ut på permanent basis for å bli erstattet av Strim. Telia Box-saken har blitt sendt i retur til Enivest / Telia, og abonnementet på Telia TV har blitt sagt opp! Shield TV, “dumt” Samsung TV-apparat, nettbrett, Strim og diverse strømmetjenester i “løsvekt” holder for meg!

Lenker:




Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?

Chromebook-logo

Chromebook-logo. Kilde: https://www.google.com/chromebook/

Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok, og tilbyr de nødvendige læremuligheter for å klargjøre dagens unge på framtidens arbeidsliv? Ja, det vil jeg absolutt hevde. For folk flest, og gjerne spesielt for dem i skolealder, gjør Chromebook-maskinene en mer enn god nok jobb med å dekke de grunnleggende IKT-behov den typiske bruker måtte ha. At alt dette gjøres til en fordelaktig pris er heller ingen ulempe.

Jeg har tidligere publisert en artikkel om Chromebook-maskiner og Chrome OS. Denne artikkelen du nå leser er på en måte en oppfølgingsartikkel, basert på en debatt jeg havnet i med en Facebook-venn. Det startet med et uskyldig bilde av gaming-møblene vi har kjøpt til vår datter, og endte opp i en relativt heftig diskusjon for og imot Chromebook-maskiner i skolene.

Det du ellers leser her i denne artikkelen har blitt publisert fra en Chromebook-maskin.

Det blir videre mer eller mindre en ordrett gjengivelse av den lille diskusjonen jeg havnet oppi. Alt startet med at jeg delte et bilde på Facebook av de nyinnkjøpte gaming-møblene som vår datter skal nyte godt av. Ingen datamaskin var avbildet, da hun først får denne til sin bursdag om noen dager.

Status-oppdateringen på Facebook som startet diskusjonen for og imot Chromebook relatert til skole.

 

Røpte likevel at pulten ville få selskap av en Chromebook-maskin, og da var debatten i gang:

Kommentar fra venn: Stopper helt opp og ser leeeenge på posten din: Seriøst?!? Selge sjela til Google allerede?

Mitt svar: Ja, sjelen selges til høystbydende. Ble Google og ikke Apple i denne runden.

Min tilleggskommentar i etterkant: Det er et poeng dette med Google. Det er ikke bare-bare å gi fra seg masse personopplysninger etc. til en slik stor og global aktør, med kommersielle hensikter. Imidlertid er vel neppe Google så mye verre enn f. eks. Apple og Microsoft.

Kommentar fra vedkommende sin samboer som har en Chromebook-maskin hun ikke bruker: Kan ikke gjøre så veldig mye mer enn å surfe på nett med den. En pc med Windows kan gjøre så utrolig mye mer.

Min kommentar, der jeg var dum nok å pense inn mot skole: Ellers er jo sannheten den at Chromebook virkelig har vokst seg store innenfor norske skoler. Svært mange kommuner og skoler har valgt å gå for løsningen, ikke minst pga. hyggelige priser og ok funksjonalitet i forhold til prisen..

Kommentar fra venn: Sannheten… Tragedien mener du?

Likeledes når man skal lære kidsa fremtidig databruk er det en fordel å ha mer maskinkraft enn en middels mobiltelefon.

Videre hadde han hentydninger om at de som velger Chromebook / Chrome OS til skoleverket neppe er de mest intelligente eller datakyndige i utgangspunktet, og at det nok mer er “blåruss”-kalkyler som ligger bak valget enn krav om funksjonalitet. Også noen ord om at en Chromebook kan brukes som hammer, men det er neppe det rette redskapet for jobben.

Kommentar fra venn: Hvis Chromebook dekker behovet er det ingen grunn til å velge noe annet. Jeg mener bare at behovet burde vært større i skoler. For forventningene når De Håpefulle kommer i arbeid er adskillig mye større i mange yrker.

Mine kommentarer og svar:

Ser hva du skriver, og er vel ikke særlig enig. Alle skal ikke bli ingeniører eller ha yrker som krever masse regnekraft eller kraftig datautstyr.

Jeg synes et mye større problem er at man i mange år har kjøpt PC-kraft langt over evne. Ser i de jobber jeg har hatt at mange bruker maskinen som en litt avansert skrivemaskin, der de maksimalt utnytter 10 % av kraften og funksjonaliteten til maskinen. Masse penger kastet ut av vinduet på alt for kraftig utstyr og programvare.

I slike sammenhenger er det bra med enklere verktøyer slik som Chromebook. Og dessuten er jo snart alt ute i skyen uansett, hvor lokal maskin nesten mer fungerer som en tynnklient enn en fullverdig PC uansett.

Nå kommer jo koding for fullt i skolen, og det er slettes ikke noe problem å bruke Chromebook til denne opplæringen.

En del grunnleggende innenfor IKT kan man lære uansett om “boksen” heter Windows PC, Mac, iPad, Chromebook eller noe helt annet.

Kommentarer fra venn:

Jeg mener alle elever bør ha tilgang på Windows, Mac og evt andre systemer som er relevant. Utdanningen vi gir folk skal være basert på de beste spådommene om hva fremtiden vil bringe på bordet for dem videre i livet.

Med å gå for ChromeOS så begrenser du læremulighetene betraktelig, men du sparer masse penger. På det eneste stedet man for all del ikke skal spare penger.

Min respons:

Du hevder at elever bør ha tilgang på relevante IKT-systemer, da utdanningen skal være basert på de beste spådommene om hva framtiden vil bringe.

Joda, har hørt slike uttalelser en del ganger før. Imidlertid er jeg sterkt uenig i dette som hevdes her. En elev som starter i 1. klasse nå skal muligens gå godt over 20 år på skole. På disse 20+ årene vil det skje masse endringer uansett. Å henge seg opp i spesifikk teknologi og systemer er etter mitt syn tull og tøys. Det viktigste er å bli fortrolig med teknologien og å kunne nyttiggjøre seg av den, uavhengig av om den heter Windows, MacOS, iOS, Android eller noe helt annet.

Til og med jeg hadde litt «data» eller «EDB» på skolen. Men da lærte vi Brum og WordPerfect tekstbehandling, enkel programmering i BASIC og PASCAL, CP/M som operativsystem, Windows var ikke oppfunnet osv. osv. Likevel har jeg den dag i dag nytte av del grunnprinsipper fra den tid selv om verden har gått videre.

Du skriver også: «Med å gå for Chrome OS så begrenser du læremulighetene betraktelig, men du sparer masse penger. På det eneste stedet man for all del ikke skal spare penger.»

Velkommen til virkeligheten sier nå jeg. Ofte står valget mellom noen avdankede og trege Windows-maskiner som har sett sine beste tider, eller å kunne velge billige systemer slik som Chrome OS. Med Chrome OS kan man kanskje klare å få til 1-til-1 forhold mellom antall datamaskiner og antall elever. Med Windows og andre plattformer blir dette for dyrt.

Selvsagt er det et poeng i at skolene har omfavnet Chrome OS og Chromebook pga. hyggelige priser. Imidlertid hadde ikke en gang skolene valgt denne løsningen hvis funksjonaliteten var så dårlig som du vil ha det til.

Hvordan læremulighetene blir begrenset betraktelig klar jeg ikke helt å forstå meg på. Det er snakk om grunnskoleelever jeg i hvert fall snakker om, dvs. 1.-10. klasse. De skal ikke bli teknologieksperter eller nerder, men de skal bruke teknologi som verktøy i vanlige skolefag. Det er ikke snakk om så høyt nivå at man møter veggen med Chromebook-maskiner eller nettbrett for den del.

Jeg vil vel heller ikke bruke en Chromebook-maskin til «tunge» operasjoner slik som videoredigering, tunge beregninger, 3D og CAD. Imidlertid er det slettes ikke alle av oss som jobber med slike ting eller trenger å lære slikt. Til spesielle formål må man så gjerne velge Windows eller Apple.

Og ca. her stoppet vi diskusjonen før vi ble helt uvenner. Fikk litt deja ju til “gamle” dager og krigene mellom oss Atari ST-eiere og Amiga-eierne på den andre siden.

Det kan her mot slutten også legges til at det stadig kommer oppdateringer av operativsystemet, og mer og mer funksjonalitet gjøres tilgjengelig. Chrome OS og Chromebook er i høyeste grad en levende plattform, hvor det finner sted masse utvikling.

Chromebook og Chrome OS har sine fordeler og ulemper, men jeg står fortsatt inne for at til svært mange brukere dekker disse systemene behovene.

Lenker:

(Innlegg ikke oppdatert i senere tid. Slo imidlertid av kommentarfunksjonene på innlegget januar 2022, da det har vært mange forsøk på innlegging av uønskede kommentarer (spam).)




Elendig forsøk på “pornosvindel”

ELENDIG forsøk på pornosvindel

ELENDIG forsøk på pornosvindel

Rett som det er dukker det opp useriøse e-poster (spam) i mitt epost-program, gjerne i form av ulike forsøk på svindel og lureri. Normalt sett er forsøkene såpass dumme og useriøse i sin utforming at det ikke er noen stor og umiddelbar fare for å bli lurt. Selv velger jeg å dele opp slike e-poster i følgende tre kategorier:

  • Småirriterende, men samtidig småmorsomme forsøk på svindel (ofte ufrivillig morsomme).
  • Svært useriøse forsøk på svindel som er så søkte og dumme at man må være særdeles “bortreist” for å gå på limpinnen.
  • De proffe, som det faktisk er fullt mulig å bli lurt av.

Så langt har jeg kun opplevd å motta e-poster innenfor kategori 1 og 2. Sist ut når dette skrives er et elendig forsøk på “pornosvindel”, som vel passer bra inn i både kategori 1 og 2. Imidlertid er den så langt ute på viddene at den definitivt ikke kan kalles proff eller medfører noen fare for å bli lurt (jf. kategori 3).

Så “endelig” har jeg mottatt en slik “norsk” porno-e-post – sak, som det har blitt skrevet en del om i løpet av det siste halvåret! Angivelig skal man ha blitt filmet (webkamera) + skjermopptak mens man så på porno og det som verre var, og svindlerne hevder at de skal distribuere videoen til kjente (og ukjente) kontakter i den enkeltes adressebok. Noen får også oppgitt et gammelt passord som “bevis” for at man har blitt hacket, mens for mitt vedkommende påstås det at en “exploit” (sikkerhetshull) har blitt utnyttet til å få plassert skadevare på datamaskin og mobil. Man kan mot betaling (utpressing!) bli spart for belastningen og ydmykelsen det måtte være med å få videomateriellet spredt.

Forresten liten vits i å sladde e-post adresser etc. som jeg har gjort ovenfor i headingen. De er neppe særlig sporbare og trenger ikke (fortjener ikke) å bli beskyttet mot eksponering. Slik så det opprinnelig ut:

Heading på pornosvindel (e-post)

Heading på pornosvindel (e-post)

E-post mottatt 09.02.2019 kl. 17.56.

Man skal være bra “hjernedød” og “bortreiste” for å i det hele tatt gå på “limpinnen”:

Emne: SV: URIGT SVAR NÅ

Jeg antar du lurer på hvorfor du mottar denne e-posten riktig?

Det ville være svært gunstig for ditt privatliv hvis du ikke ignorere det.

Jeg har plassert en skadelig programvare på et voksent nettsted (… P … 0 … r … n side) og når du besøkte og så på videoen din har blitt påvirket, plasserer du et spionprogram på maskinen din. Som har registrert deg både med webkamera og skjermopptak mens du hadde din “morsomme tid”, slik at jeg kan se nøyaktig hva du ser.

Dette har også påvirket smarttelefonen din via en expl0it. Så ikke tenk i et minutt du kan omgå dette ved å installere operativsystemet på nytt. Du har allerede blitt registrert.

Deretter samlet mine malwares alle dine sendere, e-post og sosiale nettverkskontakter.

Jeg antar at dette ikke er gode nyheter akkurat?

Men ikke bekymre deg for mye, det er en måte vi kan fikse dette personvernproblemet på. Alt jeg trenger er en Bitcoin-betaling på £3,860 GBP som jeg synes er en rettferdig pris vurderer omstendighetene.

Adressen for å foreta betalingen er: 123g68HgNPtqzwXEHoP2HLZpVXngbzU7oU

MERK: Husk å RECONFIRMIT BITCOIN ADRESSEN MED OSS FØR DU GJØR BETALING FOR Å UNNGÅ ATT GJØR BETALINGSTID.

Hvis du ikke forstår bitcoin, gå på YouTube og søk etter “hvordan å kjøpe bitcoin” eller google for “lokale bitcoins”, er det ganske enkelt å gjøre det.

Du har bare 48 timer etter å ha lest denne e-posten for å sende betaling. (Vær advart. Jeg vet når du har åpnet og lest denne e-posten, jeg har plassert et bilde i bildet. Det gjør at jeg kan vite når du har åpnet messaged på nøyaktig hvilken dag og klokkeslett)

Hvis du bestemmer deg for å ignorere denne e-posten, har jeg ikke annet valg enn å videresende videoen til alle de samlede kontaktene du har på e-postkontoen din, samt legge inn på dine sosiale medier-kontoer, og send som en personlig melding til alle Facebook-kontaktene . og selvfølgelig gjør videoen offentlig tilgjengelig på internett, via YouTube og voksne nettsteder. vurderer ditt rykte, tviler jeg på at du vil bli utsatt for din familie / venner / kollegaer i løpet av denne tiden.

Du kan faktisk gå til politiet, men disse menneskene vil ikke sannsynlig gjøre noe, de viktigste tingene de kan gjøre er å låse lommeboken, og du vil frata andre mennesker fra muligheten til å betale meg. Så tenk to ganger før du gjør dumme ting.

Hvis jeg mottar betaling vil alt materiale bli ødelagt, og du vil aldri høre fra meg igjen. Hvis jeg ikke får pengene mine i nesten hvilken som helst grunn, for eksempel manglende evne til å sende penger til en svartlistet lommebok, vil det bli ødelagt ditt rykte. Så gjør det raskt.

Husk her er min Bitcoin-kontooverføringsadresse – 123g68HgNPtqzwXEHoP2HLZpVXngbzU7oU

Ikke prøv å ta kontakt med meg fordi du bruker et offer for e-post som ble hacket og utsatt. Bare svar på å varsle meg om at du har gjort betaling eller du har spørsmål om betaling, og klikk deretter på svar.

Hvis du ikke tror og vil ha et bevis, må du bare svare på denne e-posten med “PROOF”, og jeg vil sende videoen til 5 av kontaktene dine via e-post og poste på sosiale medier. Der du ikke vil kunne fjerne den. Så handle raskt og gjør betaling uten forsinkelse.

 

Språket er helt elendig. Det virker som om det er maskin-oversatt til norsk, og verktøyet som har blitt benyttet har gjort en elendige jobb. Språket er så dårlig at det knapt gir noen mening. Uansett er ikke dette det viktigste å henge seg opp i rundt e-posten.

Egentlig er hele greia bare tull og vas, og det er snakk om skikkelig useriøs e-post og et ekstremt dårlig forsøk på svindel. Det er vel snakk om en form for løsepengesvindel (løsepengevirus), knyttet opp mot porno og utpressing i forbindelse med dette.

Angivelig skal de som står bak utsendelsen sitte på svært uheldige videoopptak av pornoaktivitet (sex) med meg i hovedrollen! Ha, ha, ha. Tull, tøys, fantasi og vas fra ende til annen!

Selvsagt har jeg ikke satt meg i en situasjon eller posisjon hvor det kunne være noe hold i påstandene i e-posten. Dessuten rent teknisk sett har min hoveddatamaskin (stasjonær Windows-maskin) ikke kamera og mikrofon en gang. Smarttelefonen nevnes – dvs. mobiltelefonen. Min mobiltelefon bruker jeg knapt på nettet, og det er i hvert fall ingen fare for at den skal ha kunne snappet opp noe som helst som minner om det e-posten beskriver. Nettbrettene (iPad + Android) + Chromebook-maskinen derimot har jo teknologien i orden med kamera og mikrofon, men heller ikke her frykter jeg noe som helst.

Støtt og stadig oppdages det sikkerhetshull i f. eks. Windows, og det kommer også hele veien oppdateringer og sikkerhetsfikser til programvaren (MÅ lastes ned og installeres!) som beskytter mot virus og tilsvarende uhumskheter (skadevare). Det hadde vel likevel vært tilnærmet sensasjon hvis det hadde vært et sikkerhetshull som kunne utnyttes til å foreta uønskede videoopptak som beskrevet i trusselmeldingen, og som ikke har blitt tettet på det ca. 1/2 året siden jeg første gang hørte om slik “pornosvindel” / “pornovirus”. Bredbåndsrutere og annet nettverksutstyr bør også bli beskyttet og holdt oppdatert med fastvareoppdateringer (firmware), for å unngå større brudd på informasjonssikkerheten.

I teorien betviler jeg ikke at et webkamera og en mikrofon i gitte situasjoner kan bli hacket og misbrukt (kompromittert). Imidlertid er det “for godt til å være sant” det som beskrives i den mottatte e-posten. Det finnes ikke fnugg av realisme i det som beskrives i e-posten.

Slike svindler har pågått en stund, og de hadde nok stoppet opp av seg selv hvis det ikke gav litt penger inn. Det må være noen stakkars sjeler som i redsel går fem på og som faktisk betaler svindlerne det de ønsker seg av summer og penger.

Ny bølge med utpressing

Utpressing via e-post der mottakeren trues med kidnapping og/eller at deres liv er i fare verserer visstnok også rundt på nettet (juni 2019). For å unngå at noe fælt skjer skal man (lures til å) betale inn penger via kryptovaluta (Bitcoin). Selv har jeg ingen erfaring med akkurat dette her, da jeg så langt ikke har mottatt noen slike e-poster.

 

Jeg har tidligere uttalt at porno ikke kan være så mye verre enn det religiøse vrøvlet til TV Visjon Norge. Muligens en litt vel sterk uttalelse. Selvsagt er jeg fullt klar over at porno har sine negative sider knyttet opp mot moral, etikk og det menneskelige. Pornobransjen og sexindustrien er hjerteråe og kyniske bransjer hvor pengene regjerer, og hvor utnyttelse og misbruk av det menneskelige er fullt akseptert og normalt. Imidlertid er ikke alt som skjer i religionens navn (misbruk av religiøs tro, kristendom og religion) heller av det gode for oss mennesker.

Stengt tatt omhandler ikke denne artikkelen i realiteten porno i det hele tatt. Det svindlerne spiller på er at en god del personer statistisk sett ser på porno. Dette blir utnyttet til å gi personer som blir lurte dårlig samvittighet for pornotittingen og til å skremme dem til å tro at noen har filmet seansen. Svindel, lureri, tull og tøys hele greia.

Alt vil bli bra hvis man betaler et beløp tilsvarende £3,860 GBP i Bitcoins. Summen, ja. Med dagens valutakurs blir det snakk om et beløp ikke så langt unna kr 45.000,-. Kryptovalutaen Bitcoin som betalingsmiddel har selvsagt blitt valgt pga. mulighetene for anonymitet.

Nei takk, dette “tilbudet” for å redde mitt gode navn og rykte stod jeg gladelig over! De annonserte 48 timene er for lengst forbi, og som forventet har INGENTING skjedd. Svindel, fanteri og snusk uten knyttinger mot realitetenes verden.

Desember 2019 fikk jeg et nytt “tilbud”: “Viktig melding: Svar nå”.

Pornosvindel: Viktig melding, svar nå!

 

Noe av innholdet denne gang, som går over ca. samme mal som tidligere e-poster:

  • Det påstås at en hacker har fått full tilgang til operativsystemet på min PC, har full tilgang på kontoen min, har fulgt med på alt det jeg gjør på datamaskinen i noen måneder og at smitten (malware) kom inn på maskinen via et “voksent” nettsted / nettside (les: pornoside?).
  • Selvsagt har alt dette blitt gjort på en måte som ikke kan oppdages av antivirusprogrammer og tilsvarende sikkerhetstiltak.
  • Videre hevdes det at vedkommende har full kontroll og tilgang på maskinen, som også innebærer å kunne se alt på skjermen, slå på kameraet og mikrofonen. (Rent praktisk-teknisk: Min PC har IKKE kamera og/eller mikrofon. Og resten er jo også bare oppspinn!)
  • Tilgang på alle kontakter og all korrespondanse har vedkommende også, påstås det.
  • Videre har hackeren angivelig laget en video som viser alt (pornosurfing og egen tilfredsstillelse), og som det trues med å spre / distribuere rundt.
  • Situasjonen kan “reddes” via en “liten” Bitcoin-betaling på tilsvarende GBP £ 8.960,00. (Mer enn kroner 100.000, dvs. en GOD del dyrere enn i forrige runde!)
  • Også i denne runden er fristen på 48 timer etter åpning av e-post, og det påstås at de har oversikt over når (tidspunktet) det ble lest.
  • E-posten er skrevet på noe som prøver å etterlikne norsk språk, men det er masse språklige og grammatiske feil i oppstillingen. Helt sikkert Google Translate eller annen automatisert språkoversettertjeneste som har blitt benyttet.
  • Det spilles på redsel, svindel og at de som mottar e-postene har lav IKT-kompetanse.
  • Angivelig ikke-sporbart og en fantastisk formulering hvor personen bak tullballet skriver “Jeg gjør ingen feil”.
  • Lite etikk og moral å spore hos idioter som driver med slike forsøk på svindel og utpressing.
  • Nok en gang: Lite troverdig hele greia, med tilnærmet null realisme. E-posten går rett i søppelen for å si det slik.
  • Egentlig er hele greia tragikomisk. Man velger å bli kjeltring, og så gjør man en så dårlige innsats i “jobben” sin! Talentløst!

Og er det virkelig mulig? Jeg trodde de tidligere forsøkene på pornosvindel hadde nådd et laveste mulig nivå for lavmål, men jeg tok sannelig feil. Nok en runde, og enda dårligere forsøk enn de tidligere:

Ny runde med ELENDIG FORSØK på pornosvindel!

 

Litt vanskelig å lese teksten? E-posten jeg fikk er også tilgjengelig som PDF-versjon (lenke). Noen få “geniale” sitater fra e-posten:

  • “i programvaren til ruteren, som du gikk online gjennom, var en sårbarhet.”
  • “jeg vil si – du er en stor pervers. fantasien din er forskjøvet langt borte fra vanlig kurs!”
  • “jeg lagde et skjermbilde av voksnesidene der du har det moro (forstår du hva det handler om, ikke sant?).”
  • “viste fantastisk! du er så spektakulår!”
  • “500 euro er et veldig, veldig lite beløp for min stillhet. dessuten har jeg spionert på deg så lenge, etter å ha brukt mye tid!”
  • “jeg ber deg også om å oppdatere antivirus regelmessig i fremtiden. på denne måten vil du ikke lenger falle i en lignende situasjon.”
  • “ikke hold onde! jeg gjør bare jobben min.”

Og nok en e-post mottatt som bruker ca. samme mal som de tidligere nevnte (PDF-versjon, lenke). Fra denne gjengir jeg følgende små-morsomme sitater:

  • “Svar nå og vær trygg”
  • “Trojan Virus gir meg full tilgang og kontroll over en datamaskin eller annen enhet. Dette betyr at jeg kan se alt på skjermen din, slå på kameraet og mikrofonen, men du vet ikke om det.”
  • “Hvorfor oppdaget ikke antivirusprogrammet skadelig programvare? Svar: Min malware bruker driveren, jeg oppdaterer signaturene hver fjerde time slik at antiviruset ditt er stille.”
  • “Alt vi trenger er en Bitcoin-betaling på £2,990.00 GBP, som jeg tror er en rimelig pris med tanke på omstendighetene.”
  • “Jeg gjør ingen feil.”
  • “Hvis jeg finner ut at du har delt denne meldingen med noen andre, vil videoen bli distribuert umiddelbart.”

Jeg har også mottatt i mars 2020 mottatt via e-post et forsøk på pornosvindel i engelsk språkdrakt, hvor de ikke en gang har “giddet” å ta seg bryet med å oversette teksten til norsk. Ellers samme lest som tidligere, hvor de prøver å true og skremme opp leseren til å betale. Nok en gang helt urealistisk budskap om hvordan man har blitt utsatt for hacking. Denne gangen er det snakk om nærmere kroner 8.000,- i Bitcoin-betaling. Kopi av dette forsøket er tilgjengelig via denne lenken (lenke).

Ny runde i mai 2020. Det nye denne gangen er at både jeg og min kone har fått hver vår likelydende kopi. Første gang jeg har sett pornosvindel adressert direkte til henne. Ellers var det denne gangen i dansk språkdrakt, og denne gangen skulle de “bare” ha tilsvarende $ 1000 i bitcoins (noe over kroner 10.000,-):

Nytt dårlig forsøk på pornosvindel, denne gangen i dansk språkdrakt.

 

Teksten i tekstformat (ikke bilde):

Hej!

Jeg er en hacker, som har adgang til dit operativsystem. Jeg har fuld adgang til din konto.

Jeg har holdt øje med dig i et par måneder nu. Det forholder sig sådan at du blev inficeret med malware på en voksenside, som du besøgte.

Hvis du ikke ved hvad jeg mener, så forklarer jeg det lige. Trojan Virus giver mig fuld adgang og kontrol over en computer eller en anden enhed. Det betyder at jeg kan se alt på din skærm, tænde for kamera og mikrofon, uden at ved det. Jeg har også fuld adgang til alle dine kontakter og al din korrespondance.

Hvorfor fangede din antivirus ikke malware? Svar: Min malware bruger driveren, jeg opdaterer dens signatur hver 4. time så din antivirus forbliver stille.

Jeg har lavet en video, der viser hvordan du tilfredsstiller dig selv i venstre halvdel af skærmen, mens højre side af skærmen viser det, du så på imens. Med et enkelt klik med musen kan jeg sende denne video til alle dine e-mail kontakter og dine kontakter på de sociale medier. Jeg kan også slå alle dine e-mail korrespondancer og de beskedtjenester du bruger op.

Hvis du vil forhindre dette, så overfør $ 1000 til min bitcoin adresse (hvis du ikke ved hvad det er, så skriv “Køb Bitcoin” på Google). Min bitcoin adresse (BTC Wallet) er: 143g4MPmij3UiiusssGbhDC4EHuJ84Fniz

Når jeg har modtaget min betaling sletter jeg videoen og du hører aldrig fra mig igen. Jeg giver dig 50 timer (mere end 2 dage) til at betale. Jeg får en besked når du læser dette brev og nedtællingen begynder når jeg modtager den.

Det giver ikke mening at forsøge at klage nogetsteds, for denne e-mail kan ikke spores og det kan min bitcoin adresse heller ikke. Jeg laver ingen fejl.

Hvis jeg finder ud af at du har delt denne besked med nogen anden, bliver videoen omgående distribueret.

De bedste hilsner!

 

Det har alt i alt blitt noen slike henvendelser, riktignok noe strukket ut over tid. Hvis ting hadde vært reelle måtte nesten hackerne ha stått i kø for å få lagt inn sine ulike overvåkningsmekanismer og uhumskheter på min PC. De måtte ha kjempet mot hverandre og om plass i køen. Heldigvis er alt dette bare tull og oppspinn. Rett før jeg føler meg populær som “offer” for svindelforsøk.

Dette at det stadig dukker opp nye runder og varianter av samme type svindel tyder vel også på at det må være noen lettlurte sjeler som har gått på limpinnen. Hvis ingen hadde blitt lurte og det ikke hadde vært noen inntekter forbundet med forsøkene hadde helt sikkert galskapen stoppet fort opp av seg selv.

Det er noe frustrerende og irriterende å se på at et bra medium og kommunikasjonskanal som Internett blir (forsøkt) utnyttet til svindel, snusk og fanteri. Dette bidrar til delvis “ødeleggelse” av nettet. 

Lenker:




Chromebook-maskiner med Chrome OS

Chromebook-logo

Chromebook-logo. Kilde: https://www.google.com/chromebook/

Så langt (til og med år 2018) har jeg styrt unna datamaskiner av typen Chromebook-maskiner med Google sitt Chrome OS. Nå endelig hopper jeg i det og satser på denne løsningen (i tillegg til eksisterende løsninger / utstyr), både privat og i jobbsammenheng.

Mange kommuner har allerede tatt i bruk Chromebooks, og da gjerne spesielt innenfor skole og oppvekst. Både pris og funksjonalitet gjør det interessant for både skoler og andre organisasjoner, enheter og privatpersoner.

Ja, jeg vet det. Jeg er virkelig treg med å ta i bruk Chromebook og Chrome OS. Det er mange år siden første versjon ble lansert (november 2009, dvs. en nærmere 10 års gammel løsning når dette skrives), og mange har allerede tatt løsningen i bruk. For å bruke markedsføringsbegreper: Jeg er ingen innovatør på området, og heller ingen tidlig bruker eller tidlig majoritet. Jeg er vel heller sen majoritet, om enn ikke fullt så treg som en etternøler. Likevel: Bedre sent enn aldri! Hegemoniet til Microsoft (Windows) og Apple (iOS og macOS) trenger å bli noe utfordret!

Les også artikkelen “Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?”.

Jeg ser for min del rene nettbrett (iPad eller Android-brett) som lite egnet i skolesammenhenger og i en del jobbsammenhenger. Nettbrett er fine og flotte til hjemmebruk for å konsumere informasjon, f.eks. surfe på nettet, sjekke Facebook og se på strømmingstjenester (video). Derimot er de etter mitt syn lite egnet til tekstproduksjon og annen skapende / produktiv virksomhet. Tastaturløsningene – enten gjennom bruk av skjerm eller eksternt tastatur – blir for dårlige og primitive etter min vurdering. Operativsystemer slik som iOS og Android har også sine begrensninger. Prismessig er det vel heller små forskjeller mellom nettbrett kontra Chromebook-enheter, og man kan vel også få rene nettbrettenheter med Chrome OS (Chromebook) på (anbefales ikke!). 

Chromebook-maskiner har den fordelen at maskinene er ganske så små, lette og mobile samtidig med at de har alle fordeler som en hvilken som helst bærbar PC. De har fullverdige tastaturer og kan godt brukes til tekstproduksjon etc.

En del fordeler med Chromebooks er ramset opp nedenfor:

  • Pris, pris og pris. Billigere i innkjøp enn en typisk bærbar Windows-PC, hvor den typiske besparelsen ligger på ca. 30-50 % pr. maskin. OK funksjonalitet til en grei pris, dvs. et bra forhold mellom kost og nytte.
  • Starter kjapt (kjapp oppstart, fort klar for bruk).
  • Kjapp og grei respons under bruk. Skal ikke bli “treg” etter en tids bruk.
  • Ingen støy fra vifter eller andre mekaniske deler, da maskinene ikke har slikt.
  • Batteriene holder lenge (lite strømkrevende teknologi i maskinene, strømgjerrige maskiner).
  • Lite ressurskrevende operativsystem.
  • Et operativsystem uten masse unødvendig “dill”.
  • Stabilt operativsystem uten masse systemkrasj (?).
  • Nye Chromebooks kan installere / kjøre Android apps fra Google Play Store. Dette gir et bra utvalg av programmer / applikasjoner.
  • I tillegg finnes det et ganske bra utvalg med innstikk eller utvidelser som kjøres direkte i Chrome-nettleseren.
  • Alt lagres i skyen, ikke behov for lokale sikkerhetskopier i tilfelle enheten “krasjer” osv.
  • Gode administrasjonsmuligheter (flåtestyring) uten behov for dyre tilleggsløsninger / systemer (tredjepart) hvis maskinene er koblet opp mot Chrome Education-lisenser / Chrome Enterprise-lisenser, og med koblinger mot Google sitt administrasjonsverktøy – Google Admin console – i skyen.
  • En maskin kan kjapt og greit nullstilles / tilbakestilles til fabrikkstandard (jf. Powerwash-funksjonen).
  • Enkelt å holde apper og operativsystem oppdatert (automatiske oppdateringer finner sted).
  • Merke og modell på selve Chromebook-enhetene er av mindre betydning. Forskjellene (på maskinvarenivå) mellom de ulike sammenliknbare maskinene er bare minimale, da det meste nok er ganske så standardisert fra Google sin side. Brukergrensesnittet til Chrome OS er også likt på kryss og tvers mellom merkene.
  • Skoleløsninger: Google har bygget opp en hel pakke med løsninger og et økosystem tilpasset skole. Google for Education-programmet/løsningene (Google Apps for Education – GAFE) tilbyr mye, inkludert bruk av Chromebook-maskiner, G Suite for utdanning / Google Workspace, Google Cloud Platform, Google Classroom og andre skybaserte verktøyer fra Google.
  • En del sikkerhet innebygget i og med at operativsystemet benytter seg av sandkasseteknologi.
  • Noe av den teknologiske kompleksiteten flyttes fra lokalt til ut i skyen (gjelder både privat og i bedrift).
  • Profesjonell og effektiv IKT-drift i skyen (forhåpentligvis).
  • I bedriftssammenheng kan økt bruk av skyen medføre at man slipper å ta dyre investeringer for å oppgradere lagring (lagringsløsning) og serverutstyr lokalt (maskinvare, hardware).
  •  Fungerer kjempebra sammen med Chromecast og Chromecast-kompatible løsninger.
  • Toskjermsløsning og USB-C dokking fungerer greit og problemfritt.
  • Chrome Nettmarked-utvidelsene TeamViewer, Citrix Workspace og Cisco AnyConnect fungerer bra sammen med Chromebook og Chrome OS.
  • Chromebook datamaskiner er lite attraktive som tyveriobjekter. Årsaken til dette er lav enhetspris (verdi) og at maskinene ofte er svært låst mot Google Admin.
  • Velutprøvd og moden / moderne teknologi. Mange har allerede tatt Chrome OS og Chromebook-maskiner i bruk, og mange kan melde om meget gode resultater.

Google-reklame: Google Chromebook (skjermdump).

 

Elkjøp satser en del på salg av Chromebook, og fra deres reklame for Chromebook-maskiner låner jeg følgende momenter:

  • “En Chromebook gjør livet enklere: Chromebook er en sikker, rask og brukervennlig bærbar PC. Den starter opp på få sekunder, og gir deg tilgang til tusenvis av smarte apper fra Google Play. PC-en har innebygget antivirus og sikkerhetskopierer filene dine rett i skyen. Enklere blir det ikke.”
  • Chromebook er løsningen for brukere som har følgende ønsker for sin maskin:
    • Skikkelig kraftig virusbeskyttelse (inkludert)
    • Et batteri som varer hele dagen
    • At PC-er var mer lik mobiler
    • Å kunne gjøre ting på en ny måte
    • Ikke har lyst til å stresse over lagringsplassen

For ordens skyld: Jeg er ikke sponset av Elkjøp, og jeg har heller ikke valgt å handle Chromebook-utstyr via dem i denne omgang.

Google påstår selv om Chromebooks: Best der det gjelder: Enkel å bruke, innebygd virusbeskyttelse, batteri som holdet det gående i lange perioder av gangen. Chromebooks skal ifølge Google være:

  • Ukomplisert og problemfri
  • Klar til bruk – rett fra esken (konfigurering trengs ikke)
  • Fortsett der du slapp (synkronisering med Android-telefoner og nettbrett m. m.)
  • Enkel deling (flere kontoer pr. enhet + enkel bytting)
  • For jobb og underholdning. Tilbyr musikk, bilder, dokumentbehandling – og fleksibiliteten du trenger.

Chromebook-reklame

Chromebook-reklame hvor Windows og Mac OS latterliggjøres for sine mange feilmeldinger og problemer.

Kilde: YouTube: If you want a laptop you can count on. You Chromebook. [Extended]

Noen ulemper og utfordringer med Chromebooks er ramset opp nedenfor:

  • Svært knyttet opp mot leverandøren Google.
  • Google har et amerikansk utgangspunkt, noe som kan gi en del utfordringer når det gjelder personvern og sikkerhet / informasjonssikkerhet. Google sitt hovedtiltak på dette området er å flytte ansvaret for europeiske brukerdata fra USA til Irland fra og med 22. januar 2019. Man må også huske på at Google kjører egen og strengere policy innenfor “privacy” (personvern og sikkerhet) når det gjelder skole (utdanning, education) enn det som er tilfellet hvis man f. eks. har en privatkonto hos dem. Men: Europeiske GDPR-regler og amerikanske Cloud act-regler kan komme i “skvis” eller konflikt med hverandre.
  • Maskinene er svært avhengig av skyen og nettet, selv om litt jobbing er mulig “offline” (frakoblet).
  • De fleste enheter støtter kun trådløst nett, og ikke kablet nettverk.
  • Generelt få (fysiske) innganger og utganger (kontakter) på maskinene, noe som også gjelder for andre ultraportable bærbare datamaskiner. Imidlertid kan mye løses med – hvis behov – en USB-C ekstern dokkingstasjon.
  • Chrome OS er et nytt operativsystem å lære seg, selv om mange av oss i utgangspunktet i hvert fall er kjent med Chrome nettleseren fra samme “familie”.
  • Et lettvekter operativsystem når det gjelder funksjonalitet (begrenset funksjonalitet) i forhold til f. eks. Windows.
  • Til virkelig “tunge” ting, f. eks. videoredigering og CAD, er neppe Chromebook tingen.
  • Man kan ikke bruke sine “kjente og kjære” Windows-programmer.
  • Ved utstrakt bruk av Android-apper bør man være noe kritisk til hva man installerer og tar i bruk. Det har vært diverse nyhetssaker som omhandler dette at “uhumskheter” har sneket seg inn i Google Play. Det kan være enkelte apper som “spionerer” / overvåker, samler inn alt for mye med personopplysninger (og distribuerer disse til “bakmennene”) eller har ondsinnet (skadelig) kode innebygget. (Men det finnes tilsvarende “grums” også på andre plattformer.)
  • Noe uoversiktlig og “knotete” system – eller muligens bare ukjent – for lokale innstillinger (parametere) på maskinene.
  • Liten lokal lagringskapasitet.
  • I hovedsak en enkel tilvenningssak: “Rart” tastatur på Chromebook-maskiner når man kommer rett fra Windows-verdenen. Tastaturet har naturligvis ikke Windows-knapper, og det finnes heller ikke noen egne knapper for Delete, Home, End, Page Up/Page Down osv. (Man kan få savnet funksjonalitet via diverse tastekombinasjoner riktignok.) Ordinære funksjonsknapper (F1-F12) finnes ikke, men derimot noen spesialknapper / særegne Chromebook-knapper der som funksjonsknappene pleier å være.
  • I lokalavisen der jeg opprinnelig kommer fra – Dalane Tidende i Egersund – stod det i starten av november 2019 en artikkel (bak betalingsmuren) med overskriften: “Chromebook tok fyr på stuebord: Foreløpig ingen tiltak i Eigersund”. Det henvises til en hendelse hos en familie på Hommersåk i Sandnes (Rogaland), hvor det begynte å brenne i en Acer Chromebook-maskin. Bærbare maskiner – uavhengig av type – har batterier, hvor batteriene under uheldige omstendigheter kan ta fyr. Er selv ikke spesielt redd etter å ha lest dette her. Digi skriver også blant annet følgende om saken: “To kommuner har lagt ned forbud mot 22.500 datamaskiner fra Acer” og “Acer jobber for å løse brann i elev-PC, har fløyet inn teknikere for å granske“.

Spesielle forhold for skoler og bedrifter relatert til ulemper og utfordringer med Chromebooks:

  • Google Chromebook er nesten i ferd med å oppnå monopolsituasjon innenfor skole og oppvekst når det gjelder bærbare elevdatamaskiner.
  • I skole og/eller bedriftssammenheng kan det nok bli litt læringskurve for å komme i gang med administrasjonsverktøyet (Google Admin console) i skyen fra Google.
  • Jeg opplever også Google sin Admin-løsning i skyen som noe uoversiktlig og ustrukturert.
  • Løsningen stiller en del krav til infrastruktur nett (trådløst). Det kan tenkes at mange Chromebook-enheter (pga. antallet og stor datatrafikk) vil medføre behov for montering av flere (større tetthet) og bedre trådløse sendere (AP-er). Dette vil koste en god del kroner!
  • Stor bruk av Chromebook-maskiner med utstrakt kommunikasjon mot skytjenester kan medføre utfordringer når det gjelder kapasiteten til rutere, brannmurer og nettlinjer. Enkelte ting må kanskje oppgraderes.
  • Opplæring og kursing av ansatte, lærere og elever i det nye systemet kan bli nødvendig.
  • Også IKT-folk må tenke litt nytt og lære seg noe nytt. Litt overgang fra tradisjonell IKT-drift til bruken av skytjenester.
  • En utfordring kan være å få dratt med seg alle lærere (eller andre ansatte hvis det er annen bedriftstype) over i den nye verdenen.
  • Kan det – uavhengig av system / løsning – bli for mye fokus på IKT i skolene?
  • Man må ofte gjøre en del tilpasninger for å få Chromebook-maskiner inn i eksisterende infrastruktur. F. eks. kan det være ønskelig med integrasjon og koblinger mot AD (Active Directory + FEIDE), filservere, skrivere (og skriver-servere, Google Cloud Print), AV-utstyr / interaktive tavler, MDM-løsninger, brannmurer, server-ressurser osv.
  • Jeg har forstått det slik at det er noe utfordrende med kombinasjonen av tredjeparts MDM-løsninger (Mobile Device Management, flåtestyring / administrasjon) og Google OS. API-et til Google er utfordrende med stadige endringer og ikke minst begrensninger (dårlig).
  • Det må også tenkes på databehandleravtale med Google, tenkes på GDPR, gjennomføre risikovurderinger (ROS-analyser), tenkes på lisensrelaterte forhold, dra med seg relevante personer i innføringsprosessen for å skape et eierforhold og i det hele tatt ha en realistisk og systematisk plan for innføringen.
  • Man er prisgitt og bundet av Google sine lisensbetingelser, lisensavtale, brukervilkår og databehandleravtale. Ikke rom for forhandlinger og lokale tilpasninger.
  • Uklarheter rundt hvem som har ansvar for hva når det gjelder sikkerhet, backup / sikkerhetskopiering osv. må avklares.
  • Blir enkelte IKT-folk / tilsatte overflødige ved innføring av utstrakt bruk av skytjenester? Muligens trenges færre hoder til å drifte en slik løsning? Endring i arbeidsinnhold og arbeidsmetoder blir det i hvert fall.
  • Man blir svært bundet til valgte skylagringssystem, og det er ikke rett fram å få til av en god kombinasjon / integrasjon av f. eks. Google Disk med OneDrive (hver sine lagringssystemer med hver sine brukerkontoer). Det er små muligheter for koblinger systemene imellom (uten bruk av tredjeparts verktøyer), og i tillegg bruker Gsuite kontorpakke annet lagringsformat enn Microsoft 365 (Office 365/M365) kontorpakke osv.
  • Overraskende nok har Google annonsert stenging av Google Cloud Print (utskriftstjeneste i skyen). Man kan ordne seg utskrift via andre måter fra Chromebook (f. eks. CUPS), men likevel en noe rar og uventet beslutning.
  • Vil det dukke opp skjulte og ikke-kartlagte kostnader? Er alle kritiske suksessfaktorer kartlagt og under kontroll?
  • Det kan være knyttet noen usikkerheter rundt Google sin framtidige forretningsmodell. Vil prisene plutselig skyte i været, eller blir det store endringer i retningen på Chrome OS-prosjektet? Time will show.

Det har via media vært enkelte saker med negativt fokus på Chromebook i skolesammenhenger. Blant annet har det tidligere vært noen innkjøringsproblemer med Chromebook-maskiner og eksamensavvikling, og det har vært enkelte som har stilt spørsmål til Google og personvernet. Utstrakt bruk av skylagring sammen med Chromebook-maskiner reiser også en del personvernspørsmål.

Jeg noterer meg at det danske Datatilsynet sommeren 2022 har gått til krig mot Google og Chromebook (se lenkesamling). Helsingør kommune (Danmark) får ikke lov til å bruke Chromebooks eller Google Workspace innenfor skoleverket før det er ryddet opp i noen avvik relatert til dataoverføring til USA. Nye konsekvens og riskovurderinger / analyser må på plass m. m., og kommunen må kunne dokumentere at produktene som benyttes er i overensstemmelse med personopplysningsforordningen. Oppfølging av denne saken har blitt presentert i starten av 2024.

Selv tviler jeg på at Google er mer “bad gay” enn f. eks. Apple og Microsoft når det gjelder personvern (privacy) og privatlivets fred. Samtidig som enkelte stiller seg skeptiske til Google og personvernet (manglende) er det få som stiller spørsmålstegn med Microsoft 365 (Family) fra Microsoft som mange offentlige instanser, privatpersoner og private firmaer har tatt i bruk (trykket til sitt bryst). Sosiale nettverk er vel ofte også vel så stor trussel mot personvernet som skylagringsgiganten Google.

Ellers er Google sine tjenester sånt ellers til å stole på når det gjelder driftsstabilitet, noe vi fikk sett under korona-situasjonen. Flere av de mindre og “sære” systemene for pedagogisk sektor (læringsplattformer, administrative skolesystemer i skyen, kommunikasjonsløsninger mellom hjem og skole osv.) slet med kapasitetsproblemer underveis. Lang responstid eller helt utilgjengelige systemer i perioder.

Chromebook skjermdump (Chrome OS).

 

Nok en skjermdump:

Chrome OS skjermdump tatt via min private Acer Chromebook-maskin, med oppdatert Chrome OS pr. juni 2021.

 

Mine minimumskrav og ønsker til en Chromebook-maskin:

  • Maskinen MÅ ha innebygd berøringsskjerm (touchskjerm).
  • Vribar skjerm (2-i-1) som kan brukes i nettbrett-modus (tastaturet “brettes inn” under skjermen) er ikke et absolutt krav, men dette kan være kjekt.
  • Maskinen bør være ultra-portabel, og ikke for stor, klumpete og tung.
  • Innenfor skole og oppvekst er det nok viktig å satse på maskiner som er beregnet for formålet – Education Edition – dvs. maskiner som er litt ekstra robuste/solide beregnet på (over)ivrige barnefingre og noe røff behandling av utstyret.
  • Lav pris: Innenfor skole med slunkne kommunekasser (dårlig økonomi) bør pris eks. mva. være på under kr 3.000,- pr. enhet. Privat kan man være villig til å betale litt mer, men så mye over kr 4.000,- inkl. mva. er jeg ikke som privatmann villig til å betale.
  • Maskinen bør ha OK spesifikasjoner angående CPU, RAM, lagringsplass, nettverkskort, skjerm/skjermkort osv. Mindre krav kan stilles enn til Windows-maskiner.
  • Tekniske konkrete krav til innmat: RAM minimum 4 GB (, men fint med mer!). Intern lagring minimum 32 GB (, men fint med mer!). CPU av typen Intel, ikke ARM. Merke (produsent) på maskin mindre viktig.
  • Minimum full HD skjermoppløsning. (Skole: Mange av 2-i-1 Education Edition-maskinene med ca. 11,6 ” skjerm i akseptabel prisklasse støtter “kun” HD, dvs. 1366 x 768 oppløsning.)
  • Bra brukstid på en batterilading.
  • Behovet for å ha en maskin med både front- og baksidekamera (2 kameraer kontra 1 kamera) må vurderes av den enkelte. Ikke viktig for min del.
  • Jeg ser heller ikke det store poenget med støtte for penn. Pennene vil bare “forsvinne” og bli mistet.
  • Skjermstørrelse: Til eget bruk foretrekker jeg litt større skjerm enn 11 “. Tror 14 ” er passende for meg og mine øyne. Til elevformål med transport i skolesekk mellom skole og hjem er 11 ” helt optimalt.

Når det gjelder skjermstørrelse er dette vel smak og behag. Det finnes bra utvalg av Chromebooks med skjermer i størrelsen fra 11 ” og i hvert fall opp til 15 “. Liten skjerm gir svært mobile enheter, men ulempene med dette er at skrift og skjerm kan bli for smått for oss gamle brillebrukere.

Jeg har så langt kun fokusert på bærbare Chromebook-maskiner, dvs. formfaktor ultraportable bærbare datamaskiner (laptops, notebooks) med Chrome OS. På markedet finnes det også stasjonære datamaskiner (Chromebox-enheter) og Chromebook nettbrett (tablets).

IKT og skole

IKT og skole, ja. Både dagens læreplaner og ikke minst kommende læreplaner (høsten 2020) legger opp til masse bruk av IKT i undervisningen, innlemmet i alle slags fag. Koding er også en del av dette bildet. For å få til alt dette i praksis må det etter hvert bli et 1:1-forhold mellom antall elever og antall datamaskiner. Noen få klassesett med bærbare datamaskiner i et trille- og ladeskap eller stasjonære datamaskiner på et avlukket datarom duger ikke lenger.

Maskinene må kunne brukes både på skolen (undervisning og skolearbeid) og privat / hjemme (lekser m. m.). Maskinene bør være nette (små og lette) og robuste nok til å tåle transport fram og tilbake i en skolesekk. Ellers er det en selvfølge at lærerne også har til disposisjon slike Chromebook-maskiner.

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om det pedagogiske, da jeg har latt min lektorgrad “hvile” i mange år nå. Imidlertid har jeg forstått det slik at Chromebook-maskiner og Google sine løsninger bør dekke de fleste pedagogiske behov. I noen tilfeller kan det i tillegg være aktuelt med tredjeparts apper / utvidelser eller aller helst nettjenester (web-ressurser/web-sider).

Et evig problem er slunkne kommunekasser. Det er ikke lett å få stilt til rådighet nødvendige midler til innkjøp og vedlikehold av IKT-utstyret. I den forbindelse kan Chromebook-maskinene være til “velsignelse” i og med at de er en del billigere i innkjøp (og sikkert også i drift) enn tradisjonelle Windows-maskiner. Ved innføring av Chromebook strekker pengene lengre, og man kan muligens kanskje komme i mål med 1:1-forholdet (1 elev, 1 datamaskin).

Noen hevder at det er viktig å lære elevene den teknologien som er markedsledende pr. nå, dvs. f. eks. Windows og Word. Hvorfor har man et slikt feilaktig fokus? Det er normalt sett mange år til elevene kommer ut i arbeidslivet, og innen den tid kan det ha skjedd store endringer i hva som er “in”. Det er ikke konkrete produkter og systemer elevene trenger å lære. Det de skal lære er å bli kjent med anvendelse og grunnprinsipper innenfor IKT, f. eks. tekstbehandling og betjening av IKT-utstyr. De digitale ferdighetene og modenheten skal trenes opp, og ikke detaljkunnskapene i et spesifikt program.

Slike ting kan likeså godt læres og finne sted på Chrome OS som på Windows. Gsuite, Microsoft (Office) 365 eller noe annet er mer eller mindre hipp som happ. Koding kan også godt læres via Google sin plattform.

 

En interessant artikkel (bak betalingsmur) fra 2. oktober 2018, om enn “reklame”/”markedsføring” for Check Point sine løsninger, er denne:

Noen sitater fra artikkelen:

  • Skolene “Googlifiseres”
  • Sandberg forteller at det rulles ut enormt mange Chromebook-enheter i Norge om dagen, og at de aller fleste av disse er i bruk i skolene.
  • Det holder nesten på å bli et monopol. Google er totalt ledende på leveranser av digitale verktøy.
  • Sikkerhetsekspert (Christian Sandberg, sikkerhetsekspert i Check Point) etterlyser sentrale retningslinjer for hvordan man kan sørge for at barn ikke får tilgang til skadelig innhold på datautstyr de har lånt av skolen.

Man pleier å si “There is no such thing as a free lunch”. Dette er en aldri så liten sannhet her også. G Suite for Education / Google for Education kan f. eks. skoler få helt gratis. Imidlertid påløper det lisenskostnader for å få administrasjonsmuligheter av maskinene.

Det må nemlig kjøpes inn lisens til kr 200,- – kr 250,- + mva. på “Google Chrome Management Licences for Education”. Disse lisensene er engangskostnader og gir ”evigvarende lisenser”, knyttet opp mot en fysisk enhet, ikke bruker. Utskifting av en enhet medfører at ny lisens må kjøpes inn.

Dette var for skole, som har ekstra gode priser. Det finnes også diverse kjøpsmuligheter og lisenser for andre typer bruk. Bedrifter etc. må betale for seg for å få full glede av Chrome OS-verdenen. Blant annet er ikke G Suite gratis for vanlige bedriftskunder.

Chromebook skjermdump

Chromebook skjermdump

 

Jeg har privat satt i bestilling (januar 2019) og tatt i bruk en Acer Chromebook CB514 14″ FHD touch. I jobbsammenheng har jeg tilgang på en Acer Chromebook Spin 11. Spennende å ha kommet i gang med bruken av disse to Chromebook-maskinene. Og sannelig har det også blitt en Acer Chromebook-maskin (Acer Chromebook CB315 15,6″ FHD touch, AMD-innmat i stedet for Intel) til vår datter også.

Acer Chromebook Spin 11.

Acer Chromebook Spin 11.

Et bilde til av samme maskin med tilbehør:

Acer Chromebook Spin 11 og dokking

Samme Acer Chromebook Spin 11 avbildet, men denne gangen koblet til mot dokking-stasjon (USB-C) og ekstern skjerm, kablet nettverk, tastatur og mus. Også sjekket at det er fullt mulig å kjøre Citrix Workspace som Chrome-utvidelse.

 

Endte opp med Acer som merke både “her og der”, hovedsakelig pga. deres store utvalg av passende maskiner til ok priser. På mange måter har vel Acer vært en form for pioner innenfor Chromebook-maskiner. Imidlertid finnes det også mange andre produsenter av Chromebook-maskiner, f. eks. Lenovo, Dell, HP og Asus. I jobbsammenheng blir det Chromebook-maskiner fra Dell, i hvert fall nå i første omgang.

Beklageligvis er det snart slutt på moroa med min private Chromebook-maskin:

Slutt på oppdateringene til min private Chromebook-maskin: “Denne enheten får automatiske programvare- og sikkerhetsoppdateringer frem til juni 2024.”

 

Google skriver så fint på sin nettside: “ChromeOS devices receive 10 years of updates.” Oppdateringene stopper i mitt tilfelle opp ca. 5 år etter at maskinen ble kjøpt inn, så de holder ikke akkurat ord når de lover 10 år med oppdateringer. (Det er muligens dette forbeholdet som slår til for min del: “For devices prior to 2021 that will receive extended updates, some features and services might not be supported.”)

Fra før har jeg i de senere år vært ”storbruker” av operativsystemene Windows, Android og iOS, og jeg har også innimellom lekt litt med Linux. Tenker det skal la seg gjøre å lære seg bruken av Chrome OS også. Chrome OS er basert på Linux-kjerne, og brukergrensesnittet er basert på Google Chrome nettleser.

Mange kommuner har allerede valgt å gå for Chromebook innenfor skole og oppvekst. Kommuner slik som Trondheim kommune, Asker kommune, Randaberg kommune og Bergen kommune kan nevnes. Flere av disse har opprinnelig prøvd seg på ulike tilnærminger – f. eks. nettbrett (iPad og/eller Android), Surface, vanlige bærbare PC-er (Windows) osv. – før de endelig endte opp med å hovedsakelig gå for Chromebooks.

Selv kommer jeg opprinnelig fra Egersund i Rogaland fylke. Rogaland fylke kan vel nesten krones til Chromebook-fylket. Masse skoler og kommuner har tatt i bruk teknologien “der nede”, inkludert i kommunen jeg bodde og jobbet i før (Eigersund kommune). I fylket der jeg nå bor – Sogn og Fjordane – er de uforståelig nok (etter mitt syn!) mer opptatt av å innføre nettbrett enn Chromebook-maskiner.

I artikkelens start gjenga jeg en Chromebook-logo funnet fra nettet. Ser at Google i en del sammenhenger “bare” bruker den mer “generiske” logoen i stedet for den Chromebook-spesifikke:

Chrome-logo.

Chrome-logo.

 

En slik logo har jeg på mine Acer-maskiner, her representert med Acer Chromebook Spin 11-maskinen:

Acer Spin 11 delvis oppi sin veske

Acer Spin 11 delvis oppi sin bæreveske (sleeve).

 

Jeg har “allerede” fått testet ut litt tvillingen til Chrome OS, dvs. åpen kildekode-varianten Chromium OS. Jeg har nemlig prøvd ut kombinasjonen av Neverware CloudReady Home og VMware Workstation 15 Player, alt kjørt via min stasjonære Windows PC. En stor ulempe med denne løsningen er at den ikke støtter Google Play Store og Android-apps. Imidlertid fungerer nettleseren (Chromium) og koblingene mot Google Drive helt fint.

Neverware CloudReadyHome og VMware Workstation 15 Player

Neverware CloudReadyHome og VMware Workstation 15 Player

 

“Siden sist” (desember 2020) har Neverware blitt kjøpt opp av Google, og CloudReady vil i fortsettelsen bli videreutviklet som et offisielt Google-produkt under navnet ChromeOS Flex. Med Google bak rattet kan man håpe på at det etter hvert blir støtte for å kjøre Google Play og Android-apper på slike enheter. Nedenfor er en skjermdump fra min installasjon av CloudReady Home Edition på en gammel bærbar PC innkjøpt våren 2014 (ASUS N550JK):

CloudReady Home Edition kjørt på en gammel bærbar PC.

 

Den bærbare Asus-maskinen har vært ute av drift i flere år nå, da den etter hvert ble alt for treg til å kunne kjøre Windows 10 rundt med tilfredsstillende ytelse. Batteriet har nok tatt kvelden pga. den langvarige lagringen uten bruk (lader ikke, og må være koblet til strøm hele tiden), og likeså er BIOS-batteriet dødt (husker ikke tid og sted, men reddes av NTP). Ellers fungerer CloudReady helt ypperlig på maskinen, med kjempebra respons osv. Til og med touch-skjermen (berøringsskjermen) til maskinen virker, og likeså lyd, kamera og nett. Det eneste som ikke ser ut til å fungere er bakbelysningen i tastaturet.

ChromeOS Flex testet på nytt desember 2023:

Skjermdump av skjermbildet til ChromeOS Flex (personal device).

 

Fortsatt er det ikke mulig å benytte seg av Google Play via slike enheter (i mitt tilfelle testet jeg på en gammel stasjonær PC).

Chrome OS og Chromebook er stadig under utvikling, og det kommer hele tiden smånyheter, forbedringer og oppdateringer. Spennende plattform å ha et “bein” innenfor.

Det er kjekt og spennende å få teste og ta i bruke Chromebook og Chrome OS. Greit med litt ny teknologi i hus og i bruk.

Mine første erfaringer med Chromebook

Når dette skrives (slutten av januar 2019) har jeg fått testet Chromebook og Chrome OS i noen få uker. Så langt er jeg fornøyd sånt generelt sett.

Maskinene med Chromebook installert starter kjapt, og de fungerer problemfritt og får jobben gjort. Det er ikke akkurat et superspennende OS, men det er stabilt, fungerer greit og man får utført det man vil ha utført. I tillegg til å støtte Android-apper er det et ganske bra og bredt utvalg av utvidelser tilgjengelig for Chrome-nettleseren. Alt i alt holder reklamen rundt maskinene og operativsystemet ord.

For å si noe negativt: Batterikapasitet pr. ladning er muligens ikke fullt så høy som forventet. Videre er det litt ustabilitet innimellom med Android apps (Android -apper), og heller ikke alle Android-apps er kompatible med maskinene (lar seg ikke installere). Skalering av skjermbildet til Chromebook-maskiner som har større skjerm enn en mobil fungerer heller ikke alltid helt tipp-topp. Av alle ting har en gammel kjenning av et problem dukket opp innimellom, hvor jeg mister norsk tastatur (ÆØÅ og æøå) i enkelte Android-apper.

Noen Android-apper “sliter” med litt vel begrenset funksjonalitet i forhold til fullversjonsprogrammer under Windows eller i forhold til tilsvarende apper på iOS. Dårlig stabilitet er også et problem i enkelte Android-apper, og en del av dem sliter med å skalere opp skjermbildet til å passe på en Chromebook-maskin med full HD og en noe større skjerm enn det en standard mobil har. Egentlig vil jeg nesten gå så langt å si at Android-integrasjonen fungerer så som så (små-dårlig) med diverse stabilitetsproblemer m. m. Og ellers finnes det ganske mange dårlige Android-apper på markedet.

Det har gått helt fint og greit å ta i bruk Chromebook, ikke minst pga. tidligere kjennskap til Chrome nettleser samt til deler av Google sine skytjenester. Chrome-nettleseren og grunnfunksjonaliteten i Chrome OS ser ut til å fungere fint og stabilt.

Innenfor Windows-verdenen går evinnelig mye tid med på å vente på at Windows-oppdateringer skal fullføres, man plages med lang oppstartstid (“bootetid”) og at profil skal bli klargjort/lastet inn (i hovedsak ved innlogging første gang på “ny” / ukjent maskin). Alt slikt ser ut til å ha blitt mye mer “strømlinjeformet” innenfor Chrome-verden. Så langt har det dukket opp noen Chrome OS-oppdateringer, men disse har vært fort unnagjort.

Normalt sett går det bare sekunder fra maskinen slås på til man er klar til å jobbe / bruke maskinen. Ingen store showstoppere av alvorlige driftsproblemer eller datakluss (blåskjermer, fryst/låst maskin osv.) har heller blitt oppdaget så langt. (Akkurat på disse områdene – nevnte forhold i dette og i forrige kapittel – hadde selvsagt et nettbrett vært akkurat likt.)

Google Play (Android-apper) er et aldri så lite irritasjonsmoment. Noen få dager uten bruk av maskinen medfører at det gjerne ligger 20 oppdateringer på vent. Slike oppdateringer kan ta en del tid å få installert (ventetid, ventestress). Android-oppdateringer tar en del tid ja, og akkurat dette minner litt om all den irritasjonen Windows Update gir på Windows-maskiner. Oppdater Android-apper automatisk ser ikke ut til å fungere særlig bra (automatisk).

Jeg kommer til å fortsette med å være bruker av Chromebook. De dekker veldig mange av mine IKT-behov, selv om også andre systemer vil leve videre parallelt for min del. Så langt har jeg brukt Chromebook hovedsakelig til Facebook, surfing på nettet, noe strømming, Word tekstbehandling og blogging (WordPress).

Når det gjelder Google sitt økosystem er jeg ikke 100 % “lojal”, i hvert fall ikke privat. Min hoved e-post-adresse er via Domeneshop, som kontorstøtteverktøyer bruker jeg hovedsakelig Microsoft 365 Family (Android-apper + Office Online i Chrome nettleser) og lagring i skyen via en kombinasjon av OneDrive og Jottacloud. Alt dette kunne jo Google ha løst for meg via sine løsninger, men jeg er så bra fornøyd med dagens løsninger at jeg ikke ser noe poeng i “konvertere”. (Konklusjon på dette: “If it ain’t broke, don’t fix it.” Nevnte eksisterende løsninger fungerer bra. Ja, jeg har tilgang på Gmail, G Suite, Google Disk osv., men jeg bruker dem i svært liten grad.)

Så langt har jeg ikke vært borti “dyp” systemadministrasjon av maskinene. Helt hvordan dette fungerer i praksis vet jeg lite om på nåværende tidspunkt. (Og jeg kommer ikke til å jobbe med dette i fortsettelsen heller. En utfordring er nok at Google på mange måter tilbyr et noe lukket system.)


Det har blitt en lengre periode nå med bruk av Chromebook-utstyr privat. Her i huset har jeg en Chromebook-maskin, og likeså har vår datter. Under korona-situasjonen med hjemmeskole fikk vi virkelig sett hvor bra Chromebook og Google fungerte for hennes del. Jeg har også brukt min Chromebook-maskin ganske mye, til f. eks. surfing på nettet, sosiale nettverk, tekstbehandling, blogging og videomøter.

Forholdsvis mye av “jobbingen” med denne bloggen finner sted via Chromebook-maskinen for tida.

Jeg har også fått brukt Chromebook noe relatert til jobben / arbeidet, og da spesielt pga. korona med mer “hjemmekontor” enn normalt. Slike maskiner med Chrome OS fungerer helt fint til jobbrelatert bruk. Har fått testet løsningen i forbindelse med videomøter, Teams, Microsoft 365, tekstbehandling, e-post, Citrix og hjemmekontor.

Alt i alt er jeg både fornøyd med Google-løsningene, og jeg er imponert over hvor bra alt fungerer. Har ikke vært borti andre IT-systemer tidligere med såpass lite “dill” som jeg har opplevd med Google Chrome OS.

 

Lenker:

Chrome OS (Chromebook) 10 år 2021 (2011-2021):

Andre blogg-artikler av meg:




Smarte og automatiske strømmålere (AMS) + 5G

Automatisk strømmåler (AMS)

Automatisk strømmåler (AMS)

Det har vært litt debatter rundt på nettet og i media angående innføringen av smarte og automatiske strømmålere hos alle landets strømkunder. Fram til sommeren 2018 har jeg ikke engasjert meg i denne saken, men etter å ha fått brev i posten fra min strømleverandør om at tiden for montering og innføring nærmer seg fant jeg det naturlig å knote ned noen ord.

Min strømleverandør er SFE Kraft / SFE Nett, dvs. Sogn og Fjordane Energi (SFE) / Linja / Wattn og deres datterselskaper. Informasjonsbrevet jeg har fått i posten – selvsagt skrevet på nynorsk – lyder tittelen: “Gjer deg klar til å bli oppgradert – Snart får du automatisk straummålar”. Det reklameres med en moderne infrastruktur, man slipper selv å lese av strømmen, måleren varsler strømbrudd og det tilrettelegges for framtidige løsninger. Ting skal bli enklere, tryggere og smartere.

Det nevnes ingenting om strålingsfare (helsefare), muligheter for enda mer økt nettleie for å dekke innføringen, økte strømpriser, hvem innføringen EGENTLIG gagner, mulighetene for overvåkning og svekket personvern, problemer med upresise målere, økt brannfare pga. muligheter for døgndifferensierte priser og økt bruk av elektrisk nattestid osv.

Ofte benyttes forkortelsen AMS i sammenheng med automatiske/smarte strømmålerne. AMS er en forkortelse for “Avanserte Måle- og Styringssystemer”.

Oppdatering: Nå er det ingen vei tilbake. Strømmåleren har blitt montert (14.08.2018) og tatt i bruk. Så spørs det da hvordan bivirkningene / langtidsvirkningene blir (helse, personvern, datasikkerhet og økonomi).

Bakgrunn

Nei, AMS er ikke det vi hadde i gamle dager: Aksjesparing med Skattefradrag.

Myndighetene (eller EU?) har besluttet at alle norske strømkunder skal få nye og smarte strømmålere innen 1. januar 2019. Pådriver i prosessen med innføring er NVE. En del strømkunder rundt i landet har allerede fått de nye målerne i drift, mens f. eks. her i Sogn og Fjordane blir det sikkert på hengende håret om de rekker å få montert slikt utstyr hos alle kunder innen kommende nyttår.

De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket på timesbasis og sender informasjonen tilbake til strømleverandøren / nettselskapet. Dette skal igjen gi raskere og riktigere innhenting av måleverdier, som igjen gir et bedre og mer detaljert grunnlag for fakturaen. Strømprisene kan på timesbasis enkelt justeres opp og ned av leverandøren, og det kan f. eks. innføres ordninger med dyrere strøm når mange ønsker å bruke strøm og billigere pris når forbruket tradisjonelt er lavt (f. eks. om natta). Muligens kommer vi tilbake til slik det var i “gamle” dager med overforbruk etc.?

Det blir slutt med påminnelser om og manuell avlesning av målerstand på strømmåler. Denne jobben blir maskinelt automatisert av de nye målerne. Overføring av data skjer automatisk tilbake til netteier. Det mest vanlige er radiobasert toveis kommunikasjon (krever utstrakt utbygging av sendere som tar imot og videreformidler informasjonen!), men noen aktører bruker i stedet enten mobilnettet eller selve strømnettet som kommunikasjonskanal.

Strømmålerne kan på sikt (sannsynligvis) kombineres med og integreres mot såkalte løsninger for smarte hus/hjem. For å holde strømbruken og strømregningen under kontroll kan nok dette med smarte hjem med diverse funksjonalitet for styring av strømforbruket være tingen, men slettes ikke alle av oss har råd til å gå for slike løsninger eller har hus som lett lar seg automatisere.

Det er snakk om store datamengder som skal samles inn, bearbeides og lagres. Store data (“big data”) kan godt benyttes som begrep rundt strømmålernes massive innsamling og kommunikasjon av data.

Strålingsfaren og helse

Enkelte personer hevder i fullt alvor at de blir syke av de nye målerne, dvs. pådrar seg helseplager. Spesielt gjelder dette for personer som er el-overfølsomme / el-sensitive i utgangspunktet. Det skal være mulig å slippe unna eller få fritak fra de nye strømmålerne pga. el-sensitivitet (overfølsomhet) og medfølgende helseproblemer, men dette vil kreve legeattest / legeerklæring for å kunne bli godkjent. Leger vil normalt sett ikke utskrive slike attester.

“Problemet” med de nye strømmålerne er deres massive og stadig gjentakende radiokommunikasjon, og dette til alle døgnets tider. Sending av alle disse radiosignalene skaper elektromagnetisk stråling, og for enkelte personer kan dette være et reelt problem. Enkelte blir akutt syke av slik stråling.

Selv velger jeg å tro at for normalt friske folk (ikke el-sensitive) er dette med redselen for strålingsfaren noe overdrevent. Det er jo stråling og signaler rundt oss på alle kanter også før AMS-enhetene ble påbegynt innført. Mobiltelefoner, trådløse nett, trådløse telefoner, interne trådløse kommunikasjonssystemer, høyspentkabler, strømnett (lavspent) og radiosignaler i lufta er eksempler på annen stråling (elektronmagnetisk stråling) vi hele tiden omgir oss med. Vi utsettes hele tiden for mange former for miljøstråling, f. eks. kosmisk stråling, jordstråling og stråling fra tekniske apparater og anlegg. Det er svært blandede meninger ute og går om all denne strålingen er skadelig eller ei for oss mennesker.

En ting er korttidsvirkningene av strålingen. Noe annet er på litt lengre sikt, dvs. langtidsvirkningene for helsa etter lang tids og gjentatte eksponeringer. FELO hevder blant annet at dagens grenseverdier for (menneskeskapt) stråling er for høye, og at det tas for lite hensyn til lengre tids eksponering og helseskader som kan inntreffe over tid.

Det som er noe vanskelig å finne ut av er de tekniske spesifikasjonene for de nye strømmålerne knyttet opp mot radiodelen i boksene. Det er litt lite med tilgjengelig informasjon om forhold slik som sendereffekt, frekvenser i bruk etc. Fra en lenke gjengitt til slutt i denne artikkelen kan det virke som om den strømmåleren jeg skal få har følgende tall for disse forholdene:

  • Sendereffekt: Maksimalt 500 mW
  • Frekvenser i bruk (Nuri/Kaifa): 870 – 875,5 MHz. Utstyr fra Kamstrup bruker 444,675 – 444,725 MHz.
  • En AMS-boks (automatisk strømmåler) sender fra 250-500 meter i tettbygde strøk, og opptil 10 km i åpent landskap (tålig fri sikt, ingen større hindringer).

Altså: Lav sendereffekt og lave frekvenser. (Trådløse nett bruker normalt sett 2.4 GHz og/eller 5 GHz, maksimalt 200 mW).

AMS-målerne ligger ikke så langt unna en av frekvenspakkene som brukes til mobiltelefoni (4G). Mobiltelefoner og mobilt bredbånd bruker pr. dags dato i hovedsak frekvensområdene 450, 800, 900, 1800 og 2100 MHz, men vil etter hvert få et større spekter fra ca. 450 MHz og muligens opptil i hvert fall 3,8 GHz (jf. 5G). 26 GHz-båndet (høye frekvenser) kan visstnok også bli utnyttet til 5G på sikt.

Pr. dags dato er følgende frekvenser / frekvensbånd satt av til 5G ifølge DSA:

  • 700 MHz samt 3.6-3.8 GHz
  • Til radiolinker og testing av 5G benyttes 26 GHz, og på sikt kan dette frekvensbåndet bli benyttet til “vanlig” 5G.

Mobiltelefoner vil når det gjelder sendereffekt være ca. tilsvarende som for AMS. Digitalt bakkenett for TV, DAB for radio og nødnettet befinner seg også innenfor samme område (ca. 174 MHz-ca. 1 492 MHz).

Foretatte målinger viser at eksponeringen fra mobil- og radiosendere som vi omgir oss med er svak, og verdiene ligger langt under grenseverdiene for hva som er helseskadelig. Det er vel ingen grunn til å tro at mer utstrakt utbredelse av 5G vil endre dette bildet.

Trådløse nett eller Wi-Fi må / kan også nevnes. Enkelte frykter langtidsvirkningene strålingen fra disse nettene kan medføre, og da gjerne spesielt overfor barn i vekst. Imidlertid er det vel ikke skikkelig vitenskapelig dokumentert at strålingen er farlige. Ofte er effekten lav (sending og mottak), men vi blir jo “teppebombet” med signaler fra slike nett da. Nettene er mange og ligger tett. Ofte bruker de trådløse nettene frekvensene / frekvensbåndene 2,4 GHz, 5 GHz og også noen som kommuniserer på 60 GHz. Muligens bør i hvert fall bruken av høye frekvenser frambringe litt refleksjon og/eller skepsis.

Visstnok skal en helt ny AMS-strømmåler avgi over 3 ganger mer stråling enn en moderne mobiltelefon, men mindre (ca. halvparten) enn en gammeldags GSM-mobiltelefon. Uansett er det snakk om moderate mengder stråling godt innenfor anerkjente grenseverdier.

Selv om man måtte velge å si nei til automatisk strømmåler; Hvilken betydning og hjelp vil det ha? Hva med strålingen fra andre ting i eget hjem, og hva med strålingen fra naboens utstyr inkludert vedkommende sin AMS-måler? Ofre bor vi såpass tett i byggefelt at signaler fra naboens utstyr vil krysse vår vei.

Registrer ellers at noen nye hus her i området har et el-skap på utsiden. Skapet står på utsiden av huset langs en av ytterveggene, og slike skal inneholder vel plass til blant annet automatisk strømmåler og annet som har å gjøre med inntak av strøm og oppkobling mot det offentlige strømnettet. Et slikt skap kan gi litt avstand mellom utstyret som stråler og der vi beboere oppholder oss.

Strømmålerne sender radiofrekvente signaler

Ifølge FELO (se lenkene til slutt i denne artikkelen): “En automatisk strømmåler er en liten datamaskin med en radiosender som installeres i sikringsskapet for å overføre måledata til elektrisitetsverket. Det brukes noe ulike modeller hos ulike nettselskap. De fleste av de vanlig brukte modellene, sender radiofrekvente signaler så ofte som hvert sekund hele døgnet!”

 

Energiselskapene krever som sagt normalt sett legeerklæring for at man skal slippe unna monteringen av ny automatisk strømmåler. Dessuten vil de etter hvert innføre avlesningsgebyr på noen tusenlapper pr. år. Videre hevder flere av dem hardnakket at det ikke finnes noen helsefarlig stråling fra AMS-målerne, og personvernet er ikke truet. Det hevdes at senderdelen i strømmåleren kun genererer svak og kortvarig stråling, hvor sendereffekten er så lav at det ikke har noen negative helseeffekter.

Jeg må vel bare innrømme at jeg personlig ikke har all verdens tro på at strålingen fra AMS-boksene er noe å bekymre seg over. Strålingsfaren skremmer ikke meg og tar ikke fra meg nattesøvnen. Imidlertid finnes det ganske sikkert personer som er overfølsomme for el-stråling, men heldigvis er jeg ikke blant disse.

Det meldes april 2020 at flere 5G-master har blitt (forsøkt) påtent i Storbritannia, angivelig i frykt for at de sprer korona-smitte (konspirasjonsteori). Til og med en kjent og stor norsk 5G-skeptiker – Einar Flydal – velger å ikke være for bastant med å avkrefte at 5G har slike “egenskaper”. Stråling er så, men at 5G sprer korona-viruset eller benyttes til å få verdensherredømme blir noe søkt i mine øyne. For noen tullete konspirasjonsteorier!

Bloggeren Einar Flydal har skrevet en del om stråling både i forbindelse med AMS og også rundt innføringen av mobilteknologien 5G (neste generasjons mobilnett). Han hevder at strålingen – spesielt fra 5G – kan påvirke fugler og insekter negativt (død). Enkelte hevder også at strålingen er helsefarlig for mennesker og for miljøet, og det kan bli enda større problemer enn med tidligere teknologier til å kunne tilby tilstrekkelig sikkerhet mot hacking og annet misbruk. Faktisk.no på sin side hevder at 5G ikke er farlig. Av alle ting finnes det en offentlig gruppe på Facebook som sprer usannheter og tullball rundt 5G med navnet “5G-fritt Norge“.

I det daglige bruker jeg selv ikke 5G, da Telenor-nettet ikke er oppgradert til 5G der jeg bor og jobber (kun 4G). Imidlertid støtter mobiltelefonen 5G, så jeg har vært på besøk enkelte steder hvor min mobiltelefon har slått inn på 5G-dekning. Videre har dem med Telia-dekning allerede tilbud om 5G i nærområdene mine. Utbyggingen av 5G finner sted i et stort tempo, uavhengig av skeptikernes bekymringer.

Hvem gagner innføringen

I teorien er innføringen av automatiske strømmålere gratis for strømkunden. Dette er teorien da. Innføringen har kostet masse penger, og på en eller annen måte må denne investeringen dekkes inn. Nettleien har mange steder økt betraktelig mange steder i landet vårt i løpet av de siste årene, og en del av denne økningen har helt sikkert gått til å forberede innføringen av de nye strømmålerne. Man skal heller ikke se bort fra at nettleien vil fortsette å øke, så indirekte er og blir det forbrukerne som får regningen av den nye innføringen.

Det spørs også hvordan strømprisene vil utvikle seg (prisen pr. KWh). Det skal ikke undre meg at også dette blir dyrere i tiden framover. Det kan i hvert fall lett innføres “rushtids-avgifter” på strømmen, og et mer automatisert strømnett gjør det muligens enklere å selge enda mer strøm til andre land (jf. ACER-avtalen).

Sommeren og høsten 2018 “plages” vi med rekordhøye strømpriser. Tørken våren og sommeren 2018 med lav fyllingsgrad i vannmagasinene her i Norge samt høye brenselspriser i utlandet gis skylda. Jeg har vel ikke grunnlag til å kunne “bevise” at de høye prisene skyldes ACER og/eller AMS.

Småforvirret SFE strømkunde med AMS-måler

Selv var jeg en stund en noe forvirret strømkunde med AMS-måler installert i huset. Jeg tenkte at en fordel med den nye måleren var at det ofte ble gjort avlesninger av strøm, som jeg som kunde igjen kunne finne på “Mi side” hos SFE (Sogn og Fjordane Energi) uten å måtte ta den fysiske turen ned i sikringsskapet.

Det varte og rakk, og ingen tall dukket opp i oversikten. Jeg tok til slutt kontakt med leverandør og ble da gjort oppmerksom på oppdeling i ulike underselskap eller datterselskap som jeg ikke hadde tenkt noe over:

  • «Om du opprettar deg som bruker på min side på www.sfenett.no – SFE Nett – med kundenummer, målarnummer og e-post adressa di, vil du finne dei avlesingane vi hentar inn, vanligvis den 1. 10. og den 20. i kva månad.»

Fram til AMS kom i hus hadde jeg kun forholdt meg til SFE Kraft eller den “vanlige” SFE konsernsiden (SFE Kraft). Men nei, dette var feil etter innføringen av AMS. I stedet måtte jeg opprette og ta i bruk profil inne hos SFE Nett. SFE Nett var visstnok den rette instansen for automatiserte avlesninger av strømmåler.

Nå har jeg funnet fram til rett nettside og fått opprettet nok en profil hos SFE, og jeg har fått muligheter til å følge litt med i bruken av strøm (KWh). Det eneste jeg legger merke til at de ofte er ganske trege med å gjøre tallene tilgjengelige. F. eks. har den 20. september 2018 passert med god margin når dette skrives, men fortsatt er ikke avlesningen fra 20. tilgjengelig. Ikke bare-bare med den her digitaliseringen, og ikke all verdens gevinster for meg som en liten småkunde.

 

Mitt retoriske spørsmål er: Hvem gagner innføringen av de nye målerne mest?

Uten tvil netteierne og kraftselskapene + offentlige myndigheter. Jeg tviler sterkt på at kundene vil få de helt store gevinstene (f. eks. i form av lavere priser) av omleggingen. Det er neppe kundene som blir de største vinnerne.

Energiselskapene kan få sine kostnader til drift og vedlikehold + planlegging redusert via innføringen av automatisert avlesning. Nettet kan utnyttes bedre, og mer detaljrik og bedre kundeinformasjon kan innhentes. Jeg er ikke i tvil om at nettselskapene / kraftselskapene på sikt vil tjene på omleggingen.

“En behøver ikke å være “klarsynt” for å forstå at de tre tingene, medlemskap i ACER, NVEs forslag om nytt tariffsystem, og de nye toveis (AMS) strømmålere, henger tett sammen.” (Janos Lübeck)

 

Enkelte kobler innføringen av nye strømmålere opp mot vårt medlemskap i ACER. De nye strømmålerne åpner opp nye muligheter for å gamble med Norges energiressurser gjennom salg av mer kraft eller strøm til utlandet. Kraftprodusentene kan kjøre på med sitt profittjag, som neppe kommer oss forbrukere til gode. Sannhet eller konspirasjonsteori, si det!

Personvern og overvåkning

Selskapene selv sier selvsagt at sikkerheten og personvernet er satt i høysetet. Det loves at personopplysninger og andre opplysninger skal bli samlet inn, behandlet og oppbevart på en god og sikker/trygg måte. Sikring av data og digitale spor slik at det ikke kommer uvedkommende i hende blir meget sentralt. Informasjonssikkerheten skal i teorien være sikret.

Det kan likevel være grunn til å være litt skeptisk til den massive innsamlingen av data. Det blir en form for overvåkning av kunden, og personvernet kan bli skadelidende. Data som samles inn kan enkelt spores til enkeltpersoner, og det er mulig å bygge ganske så detaljerte personlige profiler om den enkelte kunde og dagliglivets rutiner hos denne kunden ut fra strømforbrukets avsløringer. Å analysere seg fram til når det normalt sett er folk i huset, når man står opp, når man legger seg, bruken av hvitevarer, når man har på belysning og TV i huset osv. bør det være fullt mulig, og disse opplysningene bør absolutt ikke deles med tredjepart eller komme på avveie.

Enkelte går så langt at de hevder at myndighetene har pålagt installasjon av overvåkningsutstyr i alle norske hjem, i form av de nye strømmålerne. Dette kan sammenliknes med massiv overvåkning som foretas i land som vi ikke liker å sammenlikne oss med. Privatlivets fred kan være truet.

Selv har jeg aldri lest romanen “1984” skrevet av George Orwell (1949). Imidlertid har jeg forståtte det slik at den omhandler overvåkning, kontroll og undertrykking i en fiktiv stat. Storebror (“Big Brother”) ser alt hva som skjer. Noen mener at innføring av AMS fører oss et skritt nærmere en slik verden og et slikt system.

En annen fare med smarte strømmålere er at de også kan bli utsatt for hacking og andre former for dataangrep fra uærlige digitale kjeltringer. Eventuelt kan avlesningene av strømforbruk bli manipulert, eller strømforsyningen kan bli stoppet (kuttet) eller på andre måter sabotert.

Upresise målere

Det har blitt hevdet av enkelte at de nye målerne er for griske med “tellerskrittene” i forhold til de gamle målerne. De teller og registrerer KWh (Kilowattimer) fortere enn de gamle målerne, og dette medfører i neste omgang en høyere og dyrere strømregning enn før.

Hvor presise og nøyaktige er de nye målerne rundt registreringen av strømforbruk, og er det store forskjeller i tellingen av KWh mellom nye og gamle målere? Jeg vet ikke og har så langt ingen erfaring med dette. Selv sier min magefølelse at de nye målere er minst så presise som de gamle, og muligens er det de gamle målerne som har vært for snille med enkelte?

Ellers er ikke selve måleren i seg selv kortreist. Neida, den er i likhet med masse annet produsert i Kina. Produksjonskvalitet og holdbarhet har jeg ikke noe grunnlag til å kunne uttale meg om.

Brannfare

Enkelte frykter økt antall branner og større brannfare etter innføring av automatiske strømmålere. Strømmålerne gir muligheter for døgndifferensierte priser, som kan medføre at det blir billigst å bruke strøm f. eks. om natta. Dette kan medføre endret bruksmønster for strømmen i husholdningene, hvor det kjøres på med full belastning på nattestid. Det kan bli mye lading av mobiler, nettbrett etc. på nattestid, og likeså kan det bli fullt kjør på hvitevarene (tørketrommel, vaskemaskin osv.) og andre husholdningsapparater i de små timer. Hvem ønsker ikke å spare noen kroner når det er lett?

Strømnettet internt i huset kan i verste fall bli overbelastet med fare for brann pga. en slik endring i bruk. Dessuten er de fleste av oss ikke våkne nattestid, og vi kan dermed heller ikke følge med på og å få avverget katastrofer som er i ferd med å inntreffe pga. tekniske feil med produktene. Før ting tar fyr kommer det ofte noen forvarsler som vi ikke får med oss når vi sover. Når røykvarslene endelig tuter kan allerede mye skade ha oppstått.

Via andre kanaler har man blitt sterkt frarådet å lade ting med batterier på nattestid. Nå kan vi risikere at energiselskapene vil legge opp til at vi likevel skal gjøre slike ting om natta for å spare penger på strømmen. Sikkerheten og brannfaren blir det ikke fokusert på fra energiselskapenes og netteiernes side.

Strømmåler

Vår nye strømmåler i “all sin prakt”.

STOPP smartmålerne

Det finnes en interesseorganisasjon (forening) som enkelt og greit heter: STOPP smartmålerne. Deres nettside er:

(Pr. sommeren 2023 borte fra nettet / ikke tilgjengelig.)

På deres nettside skrives det blant annet: “Smartmåleren (AMS) truer et grunnleggende prinsipp om at vi selv bestemmer i våre egne hjem.” og “Det er en menneskerett å bestemme selv i eget hjem”. De har fått laget seg noen flyere og plakater, hvor f. eks. denne er hentet fra deres nettside:

STOPP smartmålerne

STOPP smartmålerne

 

Det oppfordres til å si nei til smarte strømmålere (AMS), hvor begrunnelsen omfatter argumenter slik som:

  • Privatliv: Smartmålerne samler og lagrer detaljert informasjon om den enkelte familie. Personopplysninger har blitt en handelsvare.
  • Strømpriser: Vil få samme høye strømpriser som resten av Europa pga. kraftmarkedet (felles) til EU. Vi bør eie og styre strømmen vår, som i hovedsak kommer fra rein vannkraft. Man må betale mer for strømmen når man trenger den mest (morgen og ettermiddag).
  • Helse: Strålingsfare (pulset mikrobølgestråling, 24/7/365) som kan gå på helsa løs.
  • Sikkerhet og sårbarhet: Strømnettet i Norge kan slukkes med et tastetrykk når landets kraftforsyning “legges ut på Internett”. Også fare for brann pga. tørketromler m. m. kjøres på natta når strømprisene er lavest.

Selv har jeg ingen planer i å engasjere meg i denne organisasjonen, da jeg nok er mer positiv til AMS enn det de er. Likevel litt interessant å se på det engasjementet enkelte legger ned i å få stoppet de automatiske strømmålerne.

Kutting / misting av strømmen til de ulydige

TV 2 nyhetene hadde en nyhetssak 21.11.2020 hvor innslaget ble presentert slik på TV 2 Sumo (TV 2 Play) sin nettside:

  • “Kan miste strømmen: 25 000 hustandar risikerer å miste strømmen – dersom dei ikkje innstallerer nye smart-målarar innan nyttår. No går dei til retten for å behalde strømmen og dei gamle analoge målarane.”

Nyhetsartikkel i tekstformat om saken:

(Tallet er redusert til godt og vel 13.000 norske strømkunder som har nektet installasjon av slike smarte strømmålere pr. 3. kvartal 2022, hvorav nesten 8.000 har fått fritak fra lege/psykolog og mellom 5.000-6.000 kunder har nektet tilgang til målepunktet for bytting av måler. Likevel er utbredelsen av de nye smarte målerne på hele 98,8 % eller 3.240.000 målere. Hvor aggressivt eier av strømnettet går til verks mot dem som nekter montering av måler kan nok variere. Totalt ca. 40.000 målepunkt uten AMS her i Norge. Se ellers senere lenker for mer informasjon.)

Så langt har ikke det ikke ført fram for enkelte av dem som har prøvd å nekte montering av de nye smarte strømmålerne via rettssystemet. Noen strømkunder har tatt saken til rettssystemet, men de har tapt i samtlige rettsinstanser i Norge:

Imidlertid er ikke kampen over riktig ennå! Ifølge primus motor Einar Flydal har det sommeren 2023 blir oversendt en klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, på vegne av åtte personer som (fortsatt) hevder at tvangsinnføring av de nye smarte strømmålerne gir dem helseplager. Mer om dette kan leses her:

Nok om det. Strømpriser neste:

Ekstreme strømpriser og høyere nettleie vinteren 2021 og videre inn i år 2022 og over i år 2023

November og desember 2021 er det nesten folkeopprør mot de høye strømprisene. Over natta har strømmen blitt mye dyrere enn vi har vært vant med. Det ramler blant annet inn med nye medlemmer i Facebook-gruppa:

Nå må jeg vel si som sant er at jeg ikke liker denne offentlige Facebook-gruppa noe særlig. Den blir for militante, og med alt for enkle løsninger og mye ubegrunnet drittkasting. Jeg har nesten lyst til å gå så langt at jeg kaller den for en møkkagruppe. Det er presenteres mye usakligheter, feilaktig informasjon, masse konspirasjonsteorier, all skyld legges på dagens sittende regjeringen (som i stor grad har arvet problemene) og det oser av egoisme og egoistisk tankegang. Reneste foreningen for berettiget og uberettiget klaging og syting, hvor ikke alltid alt som presenteres er sannhet. En slik gruppe har nok begrenset effekt og påvirkningskraft på gjennomført energipolitikk.

November 2023 la jeg til og med inn følgende kommentar i gruppa:

  • “Denne gruppa framstår mer og mer som en politisk hatgruppe mot den sittende regjeringen og stortingsflertallet. Å gå til krig mot demokratiet og lovlig folkevalgte anser jeg som helt uønskelig for min del. Berettiget kritikk er helt ok, men spesielt her i kommentarfeltet går noen lengre enn som så. (Og jeg vil heller ikke anta at en regjering med Høyre i førersetet ville ha gjort så mye fra eller til angående energipolitikken.)”

Facebook-gruppa “Vi som krever billigere strøm” framstår som en ganske så useriøs gruppe, og med en administrator og starter / eier av gruppa – advokat Olav Sylte – som opptrer ganske så diktatorisk. Hersketeknikker av styggeste sorten benyttes av mannen, hvor dem som ikke er enig med ham beskyldes for å fare med konspirasjonsteorier eller blir latterliggjort. Masse faktafeil formidles via gruppa, fra både ham og andre. Ytringer og meninger som ikke samsvarer med Olav Sylte, kan fort medføre at man blir kastet ut av gruppa eller blir suspendert fra å kommentere eller å legge inn innlegg. Det siste skjedde med meg, så jeg valgte likeså greit å melde meg helt ut av gruppa januar 2024.

Det skrives også noe om situasjonen i ulike media, f. eks.:

Selv bor jeg innenfor strømregion Midt-Norge (NO3) hvor strømprisene ikke er så helt håpløse (ennå). Heldige der. Imidlertid ser det ut for at de gode tidene er over senhøsten / vinteren 2022, med relativt høye strømpriser også her jeg bor.

Storpolitikk kan dras inn i strømkrisen med de høye strømprisene. Enkelte påstår at noe av årsaken til de høye prisene er at president Vladimir Putin i Russland har strupet gasstilførselen til det frie Europa, noe som selvsagt delvis benektes fra russisk side. Noen legger også skylda på utenlandskablene fra Norge mot Europa, hvor vi selger strøm (eksporterer strøm) til andre land til gode priser. Ellers er det Nordpool som fastsetter / regulerer prisene, basert på tilbud og etterspørsel.

På nyåret 2022 – senere utsatt til sommeren / høsten 2022 med mindre justeringer – skal vi også bli flådd via en omlegging av nettleien, som vil gjøre det enda dyrere med strøm for mange av oss:

“Fasiten” for min del blir slik:

Linja er min strømlinjeleverandør, og fra 1. juli 2022 blir det omlegging til den nye prismodellen for nettleie. Det er nok også bare et tidsspørsmål før vi får like høye strømpriser her som i Sør-Norge. “Takket være” AMS-målerne er det en smal sak for energiselskapene og linjeeierne til å foreta hyppige prisendringer, noe de også til sitt fulle allerede har tatt i bruk. Skeptikerne til innføringen av AMS-målere fikk altså rett med sin skepsis!

Jeg har vel helst ikke ord for den dystre og dyre utviklingen i strømprisene her i Norge. Dette vil svi i pengepungen! Det er etter mitt syn uetisk av myndigheter og strømleverandører å ikke gjøre noe med de høye strømprisene + høye den høye nettleien, da de høye prisene medfører økonomisk ruin for enkelte av landets innbyggere. Strømstøtten fra regjeringen er bare en halvgod / halvdårlig løsning. Kapitalismen og markedsliberaliseringen fungerer svært dårlig til å regulere kraft-/strømmarkedet, sett fra norsk forbrukerperspektiv.

Regjeringen har våknet (om enn noe i siste liten), og kommet med noen tiltak mot skyhøye strømregninger for folk flest. Kritikerne hevder at tiltakene ikke er omfattende og kraftige nok.

Noen prøver å legge all skyld for høye strømpriser på energibyrået ACER (EU), men det er nok andre årsaker til at prisene er høyere enn normalt. Kraftutvekslingen med Europa kan ha litt å gjøre med saken, og den generelle etterspørselen etter strøm / energi i Europa er høy i forhold til tilgjengelig kraftmengde. Et felles energimarked med (deler av) Europa/EU/EØS kan påvirke prisene en del, inkludert utenlandskabler med strøm fra Norge til Europa. AMS på sin side har gjort det mulig med ekstremt hyppige justeringer og endringer i strømprisene – prisjusteringer time for time – ut til oss sluttkunder / sluttbrukere.

Innimellom meldes det om lav fyllingsgrad i norske vannmagasiner for strømproduksjon. Det produseres strøm som selges til Europa for full musikk, uten å tenke nevneverdig på framtiden og framtidige utfordringer (fare for strømmangel). Den ekstreme og spinnville markedsliberalismen / globaliseringen innenfor strømsektoren er ikke bare-bare!

Både Norge og Europa trenger mer strøm / energi. Det er ikke bare-bare å få orden på dette i en håndvending! Ofte oppstår det interessekonflikter når f. eks. vindkraft og/eller havvind skal bygges ut. Likeså er tilfellet med enkelte vannkraft-prosjekter. Natur blir ødelagt, og beiteområder / fiskefelt blir berørte / ødelagte av utbyggingen. Kjernekraft på den andre siden har sine farer, og kull og gass er over og ut pga. miljøhensyn. Ikke helt rett fram å skape likevel mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder strøm og energi.

vinterstid er Norge et kaldt land. Ikke alle huseiere / eiere av leiligheter har pipe eller vedovn i sine boliger, da vi har blitt utskjemt med billig og sikker strømforsyning. Vedfyring har også sine ulemper gjennom lokal forurensning som ikke gjør astmatikere godt. Fint og flott at enkelte sier at vi må energieffektivisere og spare på strømmen (og redde miljøet), men slettes ikke alle har anledning eller råd til å ta kostnadene relatert til en mer effektiv vedovn, etterisolering, løsninger for avansert strømstyring etc.

Noe av det samme nok en gang: Det er såre enkelt for myndigheter og energipamper å skyve problemene med høye strømpriser over igjen på oss forbrukere. Det hevdes gjerne at vi må bli flinkere med strøm- og energieffektiviseringen vår, og at man må spre forbruket utover døgnet til tider hvor strømmen er billigere. Dette er slettes ikke mulig for alle og enhver. En del mindre bemidlede personer bor gjerne i eldre og trekkfulle hus, som trenger strøm til oppvarming hele døgnet. Å innføre systemer for strømstyring og sensorteknologi er ofte svært dyrt og urealistisk for mange med den økonomien man måtte ha.

Det er lett for de rike og velstående å si at strømprisene må opp i forbindelse med det grønne skiftet. Det er ikke de bemidlede som primært får svi for de store prisøkningene. Det er de med noe dårlig og presset økonomi som må ta den tyngste børen.

Alt i alt er jeg redd for at utviklingen i strømmarkedet kan bidra til å skape enda større sosiale ulikheter og sosiale skiller i vårt land og samfunn.

Varmepumpe og strømbruk privat

Noen ønsker høye strømpriser – da dette kan bidra til mindre strømbruk og energieffektivisering – noe som i neste runde kan gagne klima- og miljøsaken. Selv blir jeg sint av slik argumentasjon! Selv sløser jeg ikke med strømmen, og vi bor vitterlig i et kaldt land hvor det er helt påkrevd med en del oppvarming. Jeg har ikke en eneste KWt jeg kan avse eller spare inn på.

Store ombygginger av huset / boligen for å spare litt strøm har jeg ikke råd eller anledning til å få gjennomført. Strømmen trenger jeg til lys og varme i huset jeg bor i! Huset er bygget på denne siden av år 2000, så helt håpløst er det heller ikke med isolasjon, energibruk osv. ENOVA uoffisiell energiattest viser at mitt hus sannsynligvis vil oppnå energimerke C.

Ok, jeg er ikke så prinsippfast som jeg burde ha vært! Jeg har ovenfor skrevet at jeg ikke har strøm eller KWt å spare inn på, men likevel har jeg i løpet av siste halvdel av år 2022 gjort relativt store investeringer i varmepumper i flertall (2 stk.) pga. de høye strømprisene:

  • Luft-til-luft-varmepumpe i husets hovedetasje: Bosch-varmepumpa (luft-til-luft) som fulgte med huset da vi kjøpte det i 2014 har vært heller lite effektiv i de senere år (begynte å nærme seg en alder på ca. 10 år). Den har nå blitt skiftet ut med en Toshiba Daiseikai 9 S 25. Varmepumpa er på nett, og via appen Toshiba Home AC Control kan den i en viss grad overvåkes og styres.
  • Luft-til-vann-varmepumpe og vannbåren gulvvarme i husets kjeller samt entre og bad hovedetasje: IVT-varmepumpa (luft-til-vann) som fulgte med huset da vi kjøpte det sluttet å fungere for flere år siden. I lange tider har den vannbårne gulvvarmen blitt besørget av varmtvannsberederen, noe som er en lite effektiv måte å varme opp på. Nå har vi fått fornyet anlegget med NIBE S2125 varmepumpe (luft-til-vann) montert ute, og denne er supplert med innedelen NIBE VVM S320. Innedelen tilbyr blant annet styringssystem, oppvarming (vannbåren gulvvarme), varmtvann (integrert varmtvannsbereder), el-tilskudd, sirkulasjonspumpe, ekspansjonskar osv. Anlegget er på nett (Wi-Fi-støtte innebygget), og kan via appen / nettsiden myUplink overvåkes og styres.

På bildet nedenfor er både Toshiba Daiseikai 9 S 25-varmepumpa (inne- og utedel, hvor utedelen er beskyttet av et varmepumpehus), NIBE S2125 varmepumpa (utedelen) og innedelen NIBE VVM S320 avbildet. To skjermbilder fra NIBE VVM S320 sin innebygde skjerm har også blitt tatt med. Bildet kommer her:

Varmepumpe-utstyret mitt pr. desember 2022.

 

Varmepumpene m. m. kan styres via apper:

App-styring av varmepumpene.

 

Bildet til venstre (ovenfor) viser skjermbildet til Toshiba Home AC Control. Bildet til høyre viser skjermbildet til myUplink, som benyttes til å styre og overvåke NIBE-utstyret.

I etterkant av oppgraderingene av varmepumpene har også ventilasjonsanlegget vårt blitt skiftet ut. Varmegjenvinningen hadde sluttet å fungere på det gamle anlegget, og det var nok heller ikke så effektivt i utgangspunktet etter dagens standard. Det nye ventilasjonsanlegget skal ifølge produsent være energieffektivt i nordisk klima, med høyeffektiv varmegjenvinning og vifter med lavt energiforbruk. Nå er nytt ventilasjonsanlegg / aggregat med varmegjenvinning installert, og selvsagt kan dette anlegget fjernstyres og overvåkes fra nettet:

Styringen av ventilasjonsanlegget vårt via Flexit Go.

 

Ventilasjonsanlegget er av typen Flexit Nordic CL4.

Jeg har også muligheter for å fyre med ved i vår vedovn for å holde varmen, noe som jeg normalt sett kun gjør på de helt kaldeste dagene og/eller ved strømutfall. Tilgangen min på ved er ikke så god at det gjør noe. To rom i huset har varmekabler, og i en noe bortgjemt TV-krok har vi en panelovn for varmesupplering. Ellers er det varmepumpene (og delvis ventilasjonsanlegget) som gir oss varmen + varmtvann.

Huset vårt er langt ifra et smarthus, men det begynner sannelig å komme seg! Pr. dags dato (oktober 2023) har jeg styring av følgende via nettet og skytjenester (proprietære apper og/eller via Google Home):

  • Begge varmepumpene
  • Ventilasjonsanlegget
  • Oppvaskmaskinen
  • Flere klokker inkludert Google Nest Hub (2. generasjon) – med Google Assistant – koblet til nettet
  • Gulvlampe på jentungen sitt rom
  • Luftfukter
  • (På siden av dette: Begge bilene våre.)

Tilgjengelige enheter via Google Home i mitt hjem pr. november 2023.

 

Avsluttende kommentarer

Helt ærlig og oppriktig synes jeg kampen mot 5G, AMS og tilsvarende teknologier ser ut til å være helt fånyttes. Teknologiene er her allerede og har for lengst blitt innført og tatt i bruk, og det finnes ingen realisme i å tro på en reversering. Hvis man skal gjemme seg fra strålingen må man neste flytte inn i er hull i jorda langt uti skogen. Til og med der ingen kunne tro at noen kunne bo når signalene og strålingen oss.

Selv var jeg litt småskeptisk og småkritisk til poenget og gevinstene med de nye strømmålerne, men jeg satte meg ikke imot monteringen hos meg da montøren tok kontakt. Som strømkunde tenkte og tenker jeg at den nye strømmåleren gir meg flere ulemper enn fordeler for meg som en liten strømkunde. Likevel er det den veien myndighetene ønsker at vi alle skal gå, og dette har jeg etter å ha skrevet denne lille protestartikkelen bare akseptert.

Lenker

I “nyere tid” om AMS:

“Frifinner” teknologien fra å sende ut farlig (helseskadelig) elektromagnetisk stråling:

Teknologiens stråling er ingenting sammenliknet med naturlige og hverdagslige fenomener:

For i bakvendtland, der kan alt gå an:




Informasjonssikkerhet og cybersikkerhet

Datasikkerhet og hacking

Verden er fæl, og da spesielt Internett-verdenen! Truslene og farene ligger på lur nesten over alt i den globaliserte og digitaliserte verdenen. Det finnes nok av datakriminelle kjeltringer der ute i den store stygge verden. Det er nok av dem som har datainnbrudd / cyberangrep, cyberspionasje, digital svindel og/eller cybersabotasje som sitt levebrød, og som er profesjonelle på dette. Vi vanlige dødelige IKT-brukere – som privatpersoCner eller bedrifter – blir deres uskyldige ofre. Det er fort gjort å bli lurt!

Denne artikkelen vil ta for seg tematikken informasjonssikkerhet, datasikkerhet, IKT/IT-sikkerhet og cybersikkerhet. Jeg har tidligere vært innom disse temaene før her i bloggen, men nå blir det altså en helt egen artikkel kun viet disse temaene.

Informasjonssikkerhet er et omfattende og komplisert tema, og det er i praksis et helt eget fagområde for “spesielt interesserte” som vil fordype seg i problematikken. Uansett er dette et temaområde som vi alle bør ha litt overfladisk/allmenn kjennskap til og bevisst forhold til, da det er aktuelt for absolutt alle som nyttiggjør seg av IKT. Dvs. i praksis tilnærmet alle mennesker i Norge.

Noen sentrale begreper

Mange vil fort knytte informasjonssikkerhet opp mot begrepene:

  • Konfidensialitet: Hindre tilgang for uvedkommende.
  • Integritet: Hindre endring/sletting fra uautoriserte personer.
  • Tilgjengelighet: Sikre tilgjengelighet (tilgang) til enhver tid for dem som har rett til/behov for opplysningene.

Eventuelt kan nevnte punkter suppleres med:

  • Robusthet: Virksomheters / organisasjoners og systemers evne til å gjenopprette normaltilstand etter at et avvik eller tilsvarende har funnet sted.
  • Overholdelse: Informasjonsbehandlingen (innsamling, behandling, bruk, formidling, lagring og/eller sletting) må skje i henhold til gjeldende lover og regler + forskrifter.
  • Det økonomiske spiller alltid en rolle. (Kan bli dyrt både å sikre seg for mye og for lite, førstnevnte pga. dyre løsninger og sistnevnte pga. økonomiske tap etter angrep osv.)

En definisjon av informasjonssikkerhet kan være: Å håndtere risiko relatert til virksomhetens informasjonsverdier og behandling av personopplysninger.

I bedriftssammenheng går informasjonssikkerhet hånd i hanske med internkontroll og rutiner rundt dette. Risikovurderinger, ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyse) og risikostyring + tiltak er sentralt innenfor dette å sikre god informasjonssikkerhet. Å gardere seg 100 % mot alle former for brudd på informasjonssikkerheten og mot alle metoder for datainnbrudd er (tilnærmet) umulig.

Informasjonssikkerhet og personvern. Kilde: Pixabay.

Ofte benyttes begrepene litt om hverandre. En del sidestiller informasjonssikkerhet med datasikkerhet. Imidlertid er det en forskjell:

Datasikkerhet eller IKT/IT-sikkerhet: I hovedsak fokus på de IKT-tekniske aspekter. F. eks. Brannmurer, gode systemer for tilgangsstyring, tetting av sikkerhetshull via oppdateringer, løsninger for sikker tilgang utenfra, redundans osv.

Informasjonssikkerhet er noe mer omfattende enn “bare” teknologi og datasikkerhet/IKT-sikkerhet. Fokus rettes mot vidtrekkende sikring av informasjonsverdier, og ikke kun mot IKT-teknisk sikring av data. I tillegg til IKT-tekniske aspekter inngår også fysisk sikkerhet (f. eks. alarm/adgangssystem til rom, låsing, sikring mot naturkatastrofer osv.) og organisatorisk sikkerhet (lovverk, styringssystemer, rutiner, regler, avtaler, prosedyrer osv.). Den menneskelige faktor – folk og mennesker (som det svakeste ledd?) – må heller ikke glemmes. Personvern og beskyttelse av personopplysninger inngår også i informasjonssikkerheten.

Personvern har å gjøre med å sikre personopplysninger slik at uvedkommende ikke får tilgang på dem. Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes mot identifiserbare enkeltpersoner. Informasjonssikkerhet omfatter personvern og mer til.

Et annet begrep som kan dras inn her er cybersikkerhet. Cybersikkerhet handler om å sikre fysisk infrastruktur og fysiske ting som er sårbare via IKT. Spesielt er dette aktuelt i disse IoT-tider (tingenes internett) hvor alt er på nett, inkludert sentrale samfunnsmessig viktige funksjoner og styringssystemer slik som vannverk, strømforsyning, kommunikasjonsnett osv.

Spesielt myndigheter og samfunnsmessig kritisk infrastruktur kan bli utsatt for cyberspionasje og/eller cybersabotasje. Ellers er det mange datakriminelle kjeltringer der ute som gjør det meste for lettjente penger.

Datakriminalitet må kunne kalles for en form for hvitsnippforbrytelser. Normalt benyttes dette begrepet i hovedsak som begrep rundt økonomiske lovbrudd/økonomisk kriminalitet (underslag, korrupsjon, skattesnyteri osv.) begått av personer i kraft av stilling, posisjon, nettverk og/eller tillit (ofte personer i overordnede betrodde stillinger, internt i en bedrift). Mye av datakriminaliteten har utgangspunkt i økonomisk vinning, og man bruker datanettverk (Internett) for å utføre angrepene. Noen ganger prøver man også å skape tillit via e-post-korrespondanse eller annen kontaktvirksomhet på forhånd.

Andre begreper som kan blandes inn i diskusjonen: Sikkerhet (generelt), beredskap, digital beredskap, risiko, krisehåndtering, sårbarhet, trusler, beskyttelse, sikkerhetstiltak osv. Fire sentrale aktører som jobber med slikt: Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Forsvarets Etterretningstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Eksempler på trusler

Noen eksempler på trusler som lurer der ute, og som kan være en risiko både for privatpersoner og bedrifter (virksomheter):

  • Dataangrep mot diverse store nett-/tjenesteleverandører, med fare for at personopplysninger og pengetrekk kan komme på avveie (banker, BankID, Netflix, sosiale nettverk, nettjenester osv.).
  • Direktørsvindel (Falske fakturaer som angivelig er godkjent av leder, og som må betales fort av en økonomiansvarlig til det som viser seg å være svindlernes konto.)
  • Utpressing (pengeutpressing, løsepengevirus, seksuell utpressing, hevnporno m. m.)
  • Telefonsvindel (f. eks. “spoofing”), gjerne kombinert med overtakelse/stjeling (forfalskning) av norske telefonnumre for å gi økt troverdighet blant ofrene. Typisk at det er “banken”, “politiet” eller “Microsoft” som ringer.
  • Skadevare og datavirus (inkludert kryptovirus) som blant annet spres via e-post (lenker / vedlegg), sosiale medier og infiserte (eventuelt kompromitterte) nettsider.
  • Forsatt kommer det farlige lenker og skadevare via e-post, sosiale nettverk eller via besøk på kompromitterte nettsider.
  • “Tradisjonell” hacking og hackerangrep (datainnbrudd).
  • Utnyttelse av sårbarheter: Kjente og ukjente sikkerhetshull og sårbarheter i program- og maskinvare utnyttes, inkludert det som kalles for nulldagssårbarheter og sårbarheter i proprietær programvare.
  • Falske nettsider for kjente firma (jf. nettfisking)
  • Falske oppdateringer og apper som inneholder skadevare
  • Falske kampanjer og konkurranser via e-post, sosiale nettverk / sosiale medier, nettsider osv. hvor det loves gratis eller billige produkter, men hvor man i stedet blir fralurt penger og/eller personopplysninger.
  • Løsepengevirus (ransomware-angrep).
  • Nettfiske / nettfisking (phishing, og eventuelt også smishing og vishing), som igjen er knyttet til begrepet sosial manipulering med ond hensikt. Angriper forsøker å påvirke offeret til å utføre handlinger som angriperen kan utnytte for å nå sine målsettinger. F.eks. prøver å få oss til å følge en lenke mottatt via e-post til en infisert/falsk nettside, eller få oss til å åpne et mottatt vedlegg med skadevare inni.
  • Fortsettelse av forrige punkt: Spear phishing. Spydfisking er en selektiv og avansert / sofistikert form for nettfisking, hvor man går til målrettede angrep mot en bestemt bedrift og gjerne mot navngitte / bestemte personer i en bedrift.
  • DDoS eller distribuert tjenestenektangrep (Så mye “falsk” nett-trafikk sendes mot en nett-tjeneste at den til slutt “kneler”.).
  • Identitetstyveri (ID-tyveri)
  • Nigeriasvindel eller Nigeriabrev.
  • Svindel via sosiale medier og nettjenester, f.eks. kjærlighetssvindel, pengesvindel osv.
  • Microsoft-svindel (falske telefonsamtaler, oppringing fra angivelig Microsoft som påstår at det er problemer på din PC og som vil “hjelpe” deg)
  • BYOD (Bring Your Own Device). Sårbart og dårlig sikret privat utstyr (les “hjemmekontor”-utstyr) kan være en trussel mot en virksomhets sikkerhet.
  • Smarte TV-apparater, rutere, smarttelefoner, nettbrett, velferdsteknologi, smarthus-teknologi, SD-anlegg etc. kan hackes, kapres, utsettes for andre former for datainnbrudd eller sabotasje og benyttes i zombie-nettverk (botnett), uten at brukeren/eieren nødvendigvis vet om det.
  • Tingenes Internett (IoT) med svært mange “dingser” koblet til nettet – noen av dem med kjente alvorlige sikkerhetshull – utfordrer informasjonssikkerheten kraftig!
  • Dårlig sikrede kritiske drifts-styringssystemer (vann, avløp, trafikkstyringssystemer, kraftproduksjon osv.)
  • Det samme kan finne sted med de nye smarte og automatiske strømmålerne (AMS).
  • Data og personopplysninger vi har gitt fra oss – bevisst eller i vanvare/uvitenhet – kan bli solgt eller delt tilnærmet uhemmet videre, jf. det amerikanske presidentvalget, Cambridge Analytica og Facebook-skandalen. Gjelder muligens også for TikTok.
  • Data, informasjon, avanserte analyser, maskinlæring og IKT kan benyttes til å påvirke valgkamper og opinionen blant folk.
  • Uønskede innsideaktiviteter (utro tjenere/ansatte på innsiden som truer informasjonssikkerheten).
  • F. eks. Apple vet å “låse” og å “holde fast” på sine kunder via sine lukkede løsninger.
  • Mest irriterende, og ikke nødvendigvis kjempe-farlig: Spam (Uønskede eposter, søppelpost, ofte med reklame- og lokketilbud for “tvilsomme” produkter.)
  • Vårt komplekse digitaliserte samfunninkludert det typisk norske – er utsatt for mange trusler og potensielle sårbarheter.
  • I dagens verden: Spionasje, påvirkningskampanjer og etterretning (eventuelt også terror) fra aktører knyttet opp mot utenlandske myndigheter.
  • Krig kan også føres på en ny måte: Cyberkrig og cyberkrigføring.
  • Troll-fabrikker, falske nyheter, påvirkningskampanjer og propaganda (jf. Russland) kan også inngå i denne lista.
  • Nye og relativt ukjente utfordringer oppstår i forbindelse med innføringen av kunstig intelligens (KI/AI).

Lista er ikke uttømmende. Også noe overlapping mellom noen av punktene.

Hacket

Vi lever i en globalisert og digitalt grenseløs verden. Informasjonssikkerheten til oss her i Norge kan bli truet via hacking og fjernangrep foretatt fra jordens andre side.

 

Fem land – USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand – oppfordrer og ber teknologiselskapene om å bygge inn bakdører i krypterte enheter til bruk for myndighetene for å avsløre terrorisme. Foreløpig er det frivillig, men de truer med å gjøre det obligatorisk. Bakdører av denne typen, om enn planlagte, er det stor grunn til å være skeptisk til. De kan fort bli benyttet til andre formål enn de tiltenkte, og det kan også tenkes at de kan bli benyttet/utnyttet av andre ikke-tiltenkte instanser (hackere etc.). Digitalt grenseforsvar eller “tilrettelagt innhenting” kan også fort gå fra å være et gode til å bli misbrukt.

En stor utfordring for tiden er angrep mot og utnyttelse av svakheter i IoT-enheter (tingenes internett). Dette kan være alt fra brødristere, TV-apparater, andre husholdningsapparater, biler, styringssystemer osv. som er på nett. En del av disse nymotens nett-tilknyttede enheter har en lang vei å gå for å bli gode på sikkerhet. I alt for liten grad har det blitt tenkt på sikkerhet under designet og produktutviklingen av mange av disse enhetene.

BYOD (Bring Your Own Device), dvs. privat IKT-utstyr som brukes i bedriftens nettverk, kan være en utfordring sikkerhetsmessig. Utstyret er normalt sett ikke under virksomhetens konfigurasjonskontroll og lever på mange måter sitt eget liv. Pga. eierens manglende kompetanse eller oppmerksomhet rundt datasikkerhet kan utstyret representere en sikkerhetsrisiko. Systemer for beskyttelse mot skadevare og innlegging av nødvendige systemoppdateringer kan være fraværende.

Personvernet er truet!

Støtt og stadig er det saker i media om apper som enten overvåker deg, samler inn alt for mye med personopplysninger eller har ondsinnet kode innebakt. Aktører slik som Google og Apple prøver å rydde opp i dette i sine løsninger (Google Play og App Store), men det er en evigvarende kamp der det innimellom kan glippe litt.

Typisk for tiden er å få falske e-poster eller lenker via sosiale nettverk “fra” bank og skatteetat, eller fra Elkjøp, Netflix, flyselskaper, Apple etc. Man skal få igjen penger på skatten eller få kjøpt et produkt billig (eller gratis), som fordrer innlegging av “litt” opplysninger først. Man kan også bli bedt om å oppdatere sine personopplysninger, profil eller passord på en nettjeneste (webmail osv.), hvor det gjerne spilles på sikkerheten. Svindel og humbug fra ende til annen, men det kan være noe vanskelig å oppdage at det er svindel da nettsider etc. ser ekte ut.

Hva skal man f. eks. mene om sosiale medier (SoMe) med opprinnelse i Kina eller Russland? Det har blitt skrevet mye om TikTok (kinesisk opprinnelse) og Telegram (russisk opprinnelse) våren 2023, og jeg har også skrevet noen ord om dette i innlegget “Personvern, informasjonssikkerhet, internkontroll“. Det kan hevdes at de to nevnte tjenestene kan true rikets sikkerhet, og de kan gi myndighetene i Russland og Kina tilgang på personopplysninger fra Vesten som vi ikke ønsker at de skal få i hende.

Det står å lese hos Tek.no at nordmenn er rike, godtroende og naive. Vi lar oss lure av ondsinnede e-poster med farlige lenker eller vedlegg i seg. Vi kommer fra et tillitsbasert samfunn hvor vi stoler på andre, og det blir et aldri så lite kulturkrasj når vi møter den store stygge verden på nettet bestående av blant annet proffe svindlere. Noen ganger blir vår høye grad av tillit til andre vår fiende.

Nordmenn og Norge framstår rett og slett som et yndet mål for svindelforsøk og hacking i og med vår gode økonomi og pga. vår naive tilnærming til verden rundt oss gjennom svært høy grad av tillit til våre medmennesker. Nordmenn er lukerative og relativt enkle mål for angrep.

Tvilsomme e-post-lenker og ikke godt nok beskyttede nettverkstjenester eksponert ut mot det åpne Internett (f. eks. RDP) kan være innfallsporten for datakriminelle. Svakheter i f. eks. lagringssystemer (SAN), brannmurer og virtuelle server-hoster kan også bli utnyttet av ondsinnede kriminelle.

Jeg synes det via media støtt og stadig er avsløringer rundt store og vellykkede hackerangrep mot kjente nettjenester, f. eks. Google, Facebook osv. Selv hos store aktører som investerer mye i sikkerhetsløsninger finner det sted vellykkede datainnbrudd, og passord og annen informasjon kommer på avveie. Ingenting er 100 % sikret mot å kunne bli hacket. Selv om mer og mer kjøres i skyen har man ingen garanti for at alle sikkerhetsproblemer forsvinner (“fordufter”).

En annen side av saken er hvor mye man kan stole på store aktører (multinasjonale konsern) – “Big Tech”-selskaper – slik som Alphabet (Google), Meta (Facebook), Apple, Microsoft, Amazon med flere, da våre personopplysninger og annen informasjon benyttes av slike firmaer som en handelsvare. Til dels driver de nesten til og med spionasje på sine kunder. Teknologigigantene har sin egen agenda som ikke alltid er sammenfallende med kundenes.

Jeg har ikke lest boka, men burde nok ha gjort det:

Ifølge omtalen tar boka for seg gratistjenester av typen nevnt ovenfor, og ser på hvordan selskapene som “takk” forsyner seg med enorme mengder data om vår oppførsel og preferanser. Dataene selger de ganske så uforstyrret videre til høystbydende.

Ifølge Amnesty truer forretningsmodellene til Google og Facebook menneskerettighetene, inkludert ytringsfriheten. I bytte mot gratistjenester gir man fra seg personlig informasjon som aktørene benytter til målrettede annonser og reklame (med ensidig vinkling). Til tross for gode tjenester har medaljen altså en negativ bakside. Forretningsmodellen er gjennomgående uforenlig med retten til et privatliv hevdes det.

Det er i en del tilfeller snakk om falske nettsider proft laget (kopiert), hvor det virker som om man skal få noe gratis eller “steinbillig”. Først må man legge inn en haug med personopplysninger, kontonummer og f. eks. passord, som medfører at man i neste runde potensielt blir utsatt for svindel. Uærlige sjeler fanger opp personopplysninger, passord etc. som de senere kan misbruke til f. eks. økonomisk vinning eller ID-tyveri. Selvsagt får man ikke noe som helst gratis eller “steinbillig”, da det er alt for godt til å være sant. Det blir ingen “gratis lunsj” (les: produkt), men kan man bli utsatt for masse kjedelige konsekvenser (tap av identitet og/eller penger).

Beklageligvis har sosiale medier og nettet (Internett) for øvrig blitt et yndet sted for svindel. Det gjennomføres daglig mange forsøk på svindel, snusk og bedrageri. Beklageligvis går en del på limpinnen, slik at den lønnsomme aktiviteten fortsetter. Nettsvindel er lettjente penger med lav risiko for svindlerne / kjeltringene (vanskelig å spore), hvor ofrene er naive mennesker som lar seg lure. Noen ganger blir man svindlet for penger, mens man i andre tilfeller blir svindlet for personopplysninger (ID osv.) som i noen tilfeller kan være verdt sin vekt i gull.

En del (sårbare) nordmenn – gjerne godt voksne mennesker – har blitt lurt av kjærlighetssvindel. Personer mer eller mindre på jakt etter en kjæreste mottar en venneforespørsel via sosiale medier. Personen i den andre enden framstår som en troverdig person, og det oppstår en avstandsforelskelse. Personen i den andre enden er en tålmodig kjeltring som bruker masse tid på å bygge opp tillit. Chat blir blant annet benyttet til utstrakt kommunikasjon mellom de to.

Deretter begynner pengemaset hvor offeret blir lurt til å overføre store summer angivelig til helsebehandling, reiser, livets opphold eller tilsvarende. Personen i den andre enden har selvsagt hatt en falsk profil, og vedkommende er langt fra den personen som han/hun har utgitt seg for å være. Alt viser seg å være svindel og humbug, et skuespill for å få svindlet til seg penger fra godtruende nordmenn som tror for godt om andre.

Mye av svindelen nevnt ovenfor starter ofte med “phishing”, som på “godt norsk” kan kalles for nettfiske eller phiske (digital snoking). Dette kan finne sted via f. eks. falske nettsider, mottatte e-poster med lenker eller vedlegg i, via chat (lynmeldinger) eller via mobiltelefon (SMS-meldinger osv.). Angriperen utgir seg for å være noen andre enn det de er – gjerne et kjent firma som man har et kundeforhold til (bank, Netflix, Microsoft osv.), med mål om å lure fra offeret brukernavn, passord, koder, kredittkortopplysninger osv. Enda verre enn “vanlig” phishing er spearphishing (målrettet phishing / nettfisking, hvor de har kartlagt en del og “kjenner” offeret).

Ofte blir man via lenker sendt til en falsk nettside (gjerne proft utformet, eller kopiert ned til minste detalj fra den ekte siden) med et “lureskjema” (nettside) som man blir oppfordret til å fylle ut. Man blir f. eks. bedt om å oppdatere sine betalingsopplysninger på en tjeneste eller tilsvarende, men hvor lenken fører til en falsk nettside som gir angriperne alle dataene man fyller ut. F. eks. kan man bli lurt til å oppgi kredittkort-nummer, CVC2-kode, PIN-kode m. m., som igjen gir svindlerne nok opplysninger til at de kan gjennomføre pengesvindel (trekke penger fra konto).

Verdt å sjekke ut:

Vårt samfunn er i ferd med å bli helt gjennom-digitalisert, og nesten all aktivitet er avhengig av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) for å fungere. Fint og flott i seg selv, men dette gjør oss også ekstremt sårbare. Katastrofer eller større angrep som slår mye av teknologien ut vil medføre store problemer for mye av landets infrastruktur. Betalingsløsninger kan slutte å fungere, ikke-fungerende styringssystemer for strøm, vann og avløp kan skape problemer for leveransen av disse produktene og også leger og helse er avhengig av teknologien i sin hverdag. Internett, mobil og TV/radio kan også bli satt ut av spill, noe som vil gi store konsekvenser for de fleste av oss som er helt avhengig av at denne teknologien fungerer i vår hverdag.

Det gjelder også være bevisste når vi skal kvitte oss med fysisk IKT-utstyr. Jeg tenker da på resirkulering og kassering (eventuelt videresalg) av utstyr som har gjort sin misjon. I slike tilfeller er det viktig å tenke på sikker og forsvarlig sletting av data og innstillinger for å unngå identitetstyveri og/eller data på avveie. Utstyret bør leveres inn til et sted som sikrer en forsvarlig håndtering av innlevert utstyr.

Digital svindel eller nettsvindel

Ifølge nyhetsoppslag hos TV 2 29.08.2018 svindles nordmenn for nærmere fem milliarder (5 000 000 000) kroner i året via digitale plattformer. Blant annet svindles det med:

  • Kjærlighetssvindel.
  • Trangen til raske penger, f. eks. investeringsbedrageri. Man blir lurt til å gå inn med penger i et “prosjekt” som skal gi stor og kjapp avkastning. Enkelt og greit for godt til å være sant, noe det også da er.
  • Salg av ting som folk ikke har peiling på, f. eks. kryptovaluta, gull, edle metaller, valutaspekulasjoner m. m. Også her blir man kraftig lurt, dvs. rundlurt.

Norske myndigheter og institusjoner (banker m. m.) regner med å klare å stanse “bare” 590 millioner kroner i år av pengene som er på vei til kriminelle i utlandet. De kriminelle bruker pengene på blant annet våpen, prostitusjon, narkotika og luksus.

Selv har jeg mest sympati /empati med dem som blir lurt for penger via kjærlighetssvindel. Mennesker blir utnyttet i en sårbar situasjon, og det spilles på lykke og følelser i stor grad. Om noen blir svindlet pga. deres pengegriskhet og drømmen om kjappe penger engasjerer meg ikke i like stor grad.

En god del havner altså på limpinnen og blir utsatt for nettsvindel. Nordmenn er muligens noe naive og godtroende i sin framferd på nettet, og i tillegg har de kriminelle blitt mer og mer proffe i sine svindelforsøk. Det finnes mange personer som har det som jobb å svindle andre. En del av svindlerne går grundig til verks med forarbeidet, og de kan drive med tillitsbygging overfor det framtidige offeret over en lengre periode.

I tillegg til alt dette har man jo falske konkurranser på nettet, gjerne via sosiale medier. Tradisjonell datahacking (h4xX0r) og diverse ulike former for datainnbrudd er stadig “populært” – og organisert – blant svindlere og påvirkere.

 

Trusselbildet ifølge NorSIS

Trusler og trender (i ikke-teknisk språk) mot individer og virksomheter i vår digitale hverdag 2017-18, ifølge NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring):

  • Informasjonstyveri
  • Vanvare
  • Løsepengevirus
  • Direktørsvindel
  • Industrispionasje
  • Sabotasje
  • Identitetstyveri
  • Datingsvindel
  • Personutpressing
  • Krenkelser

Kilde: https://norsis.no/trusler-trender-2017-18/

Det blir også nevnt utfordringene for oss alle med dagens IoT-trend (“tingenes internett”). Den store bruken av sosiale medier, og den medfølgende mulighetene for sosial manipulering er en del av dagens virkelighet. Vi lever i det digitaliserte samfunnet med bruk av skyen, masse nettjenester m. m. Alt dette gir muligheter for sårbarheter som kan bli utnyttet til cyberkriminalitet og cyberkriminelle.

NorSIS’ årlige sikkerhetskulturrapport 2019: Økende digital frykt blant nordmenn. Redusert tillit til en rekke nettjenester, inkludert offentlige tjenester, nettbank og betalingskort. Samtidig er folket – forstå det den som kan – mindre bekymret for den store e-postrisikoen.

Februar 2020 presenterte NorSIS rapporten “Trusler og trender 2019-2020“. En god del av “funnene” fra 2017-2018-rapporten går også igjen i den nye, men med noen justeringer og tilføyelser. Noen momenter fra rapporten:

  • Økende digital trussel, samtidig med at forbausende mange tror at de er immune mot angrepene.
  • Vi nordmenn er mer sårbare enn noensinne.
  • Cyberkriminaliteten profesjonaliseres.
  • Angrepene kan koste mye tid og penger for dem som blir rammet.
  • Sannsynligvis betydelige mørketall foreligger.
  • Trend: Angriper (lurer) mennesker fremfor klassiske datainnbrudd på maskinnivå.
  • Mer sosial manipulasjon og målrettede personaliserte angrep.
  • Falske nyheter er en utfordring.

De 10 største digitale truslene akkurat nå ifølge rapporten:

  • Løsepengevirus
  • ID-tyveri
  • Falske trusler og utpressingskrav (som pornosvindel)
  • Phishing (nettfiske)
  • Ekte utpressing og svindel
  • Kontohacking (inkludert svindel med BankID)
  • Datainnbrudd
  • Menneskelige feil
  • Krenkelser
  • Verdikjedeangrep

Kilde: NorSiS | Trusler og trender 2019-2020

NorSis-trusselrapport: Trusler og trender 2021

Årets viktigste digitale trusler:

  • Løsepengevirus, kontokapring, verdikjedeangrep og svindel.

De tre viktigste tiltakene:

  • Jevnlige sikkerhetskopier, oppdatere systemer og programmer og bruk totrinnspålogging der hvor det er mulig.

Kilde: NorSIS | Ny NorSIS-trusselrapport: Her er de viktigste digitale truslene i 2021 og slik beskytter du deg.


Utviklingen av Internett

I nettets barndom for oss vanlige brukere (på midtre og siste del av 1990-tallet) framstod det som en desentralisert, frigjørende, demokratisk, usensurert, uregulert og nesten anarkistisk kommunikasjonskanal. Det var høy grad av ytringsfrihet og gode muligheter for den enkelte å gjøre det vedkommende fant for godt. Til tider gikk vel friheten litt vel langt og endte over i misbruk (ulovligheter) riktignok.

Etter hvert har nettet utviklet seg i en negativ retning sett med mine øyne. Det har blitt et globalt nettverk for overvåking, dataangrep og kommersiell utnyttelse. De store konsernene har styringen med agendaen, og oss som hører til grasroten ties mer eller mindre i hel og blir overkjørt av de store.

(Nå må man oppsøke det mørke nettet eller dypnettet for å få full frihet. Imidlertid er vel dette nettet mest for anonyme “kjeltringer” og ulovligheter.)

 

PST: Trusselvurdering 2019

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har presentert sin trusselvurdering for 2019. De største truslene slik PST ser det:

  • Statlig etterretningsvirksomhet mot Norge og norske verdier.
  • Politisk motivert vold (ekstreme islamistiske grupper, terrorangrep).
  • Trusler mot myndighetspersoner.

En del av disse truslene og farene kan finne sted via digitale medier / informasjonsteknologi. PST er spesielt opptatt av muligheten for cybertrusler fra land slik som Kina og Russland.

Etterretningstjenestens sikkerhetsrapport Fokus 2020

Ifølge Digi.no:

De (Digi.no) refererer til Etterretningstjenesten og deres sikkerhetsrapport Fokus 2020. Trusselbildet har blitt mer alvorlig og sammensatt, og det pekes blant annet på mulige trusler fra Russland og Kina. Dessuten kan også Iran (og Midtøsten) nevnes.

Både militære og sivile mål kan være truet, innenfor et vidt spekter av sektorer. Aktørene kan være på jakt etter alt fra tilgang på personopplysninger, helseopplysninger og stjeling av industrihemmeligheter.

IOCTA-rapport fra Europol 2019

Ifølge IOCTA-rapporten 2019 til Europol er utpressingsprogrammer (“ransomware”) fortsatt den største trusselen. Heldigvis har volumet av denne typen angrep gått noe ned, takket være diverse igangsatte tiltak.

Utenom løsepengevirus / utpressingsvare / utpressingsprogramvare er det ifølge rapporten en del tilfeller av kompromittering av data via phishing-angrep, datainnbrudd, datalekkasjer og skadevare designet for innsamling av sensitive data. Ødeleggende / destruktive angrep / sabotasjeangrep mot infrastruktur m. m. er også sentrale deler av det store bildet.

Sikkerhetsselskapet Trend Micro sin 2018-rapport

Sikkerhetsselskapet Trend Micro har publisert sin årlige “Security Roundup”-rapport som omhandler år 2018. Digi.no skriver noen ord om funnene i denne rapporten i sin artikkel:

Norge ligger på femteplass i verden når det gjelder direktørsvindel. Andre trender i 2018 i tillegg til direktørsvindel er: Kryptokapring og nettfiske (“phishing”-angrep). Løsepengevirusene (“ransomware”) på sin side viser en nedadgående tendens.

Google-rapport for Android-plattformen 2018

Ifølge rapport fra Google er en stor sikkerhetstrussel på Android-plattformen klikksvindel. Det er da snakk om bruk av programvare / systemer for å generere / simulere mange klikk på annonser for å påvirke reklameinntektene / reklameutgiftene, enten til seg selv (skape inntekter) eller sine konkurrenter (skape utgifter).

Andre sentrale trusler er trojanere, SMS-svindel og spionasje-funksjonalitet i apper.

Nettavisen sin liste

Nettavisen har juli 2021 presentert følgende liste over aktuelle svindelformer som man må være obs på:

  1. Bitcoinsvindel
  2. Olga-svindel
  3. Skatteetaten-svindel
  4. Microsoftsvindel
  5. Kredittkortsvindel og falske e-poster (inkludert BankID-svindel)
  6. Falske nettbutikker
  7. Abonnementsfeller (“premier” er i virkeligheten dyre abonnementer)
  8. Lotterigevinster og “pengebrev”

År 2021

Digi.no melder i en artikkel: “Norske IT-angrep i 2021: Året endte med en bølge av løsepengevirus“. Alt fra kommuner/fylkeskommuner til hotellkjede og aviser ble rammet av slike angrep, og disse angrepene skapte store problemer og utfordringer for de som ble rammet. HELDIGVIS har vel de fleste rammede valgt å IKKE betale kravene om løsepenger, hvor betaling kunne ha bidratt til å gjøre det enda mer lukrativt å drive på med slik kriminalitet mot norske potensielle ofre. Aktiviteten med løsepengevirus var virkelig høy år 2021.

Trusselvurderinger 2022 fra E-tjenesten, PST og NSM

Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) la i fellesskap fram sine åpne trussel- og risikovurderinger fredag 11.02.2022. Noen momenter fritt gjengitt:

  • Vårt digitaliserte samfunn gjør oss sårbare.
  • Økende cyberrisiko mot Norge.
  • Cyberoperatører fra Kina og Russland driver med avanserte angrep, og spionasje (stor etterretningstrussel) og påvirkning i stor grad.
  • Diverse ekstremister og spioner er på nettet, og medfører at vi må være (ekstra) årvåkne.
  • Høyreekstrem eller ekstrem islamistisk overbevisning er en relativt stor trussel (terror osv.).
  • Kanskje bør vi få økt nasjonal kontroll over datasentre for å gardere seg mot noen av truslene.
  • Bruken av ransomware (løsepengevirus) øker mot norske aktører.
  • Heldigvis har bevisstheten om cybersikkerhet økt i vårt samfunn.
  • Forverring i dataangrep og politiker-trusler
  • Økt trussel fra personer som radikaliseres av konspirasjonsteorier.
  • Flere store dataangrep mot norske interesser fant sted i 2021.

Vi står i år 2022 og videre over i år 2023 (sannsynligvis) overfor et krevende risikobilde – med økt risiko og økt usikkerhet – relatert til cyberangrep og høyst reelle trusler mot informasjonssikkerheten. Noen trusler NSM nevner som aktuelle i tiden vi lever i er digital utpressing, tjenestenektangrep, kartleggingsaktivitet og spionasje.

Denne NSM-rapporten (NSM = Nasjonal sikkerhetsmyndighet) kan være verdt å lese:

“Siden sist” har det kommet en ny rapport fra NSM i 2023, og enda en nyere i 2024:

Norske virksomheter må pga. økt uforutsigbarhet forberede seg bedre og ha høyere beredskap, hvor de må bli flinkere til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og andre trusler. Vi møter et stadig endret risikobilde med økt digital sårbarhet. Beredskap og samarbeid på tvers av sektor bli nødvendig, og man må være obs på at et svakt ledd i kjeden godt kan være en (mindre) underleverandør. Økt teknologibruk = Økt sårbarhet, som igjen medfører økte krav til beskyttende tiltak!

Noen nevnte cybersårbarheter: Phishing, nulldagssårbarheter, tjenestenektangrep, sårbarheter i proprietær programvare, innsideaktivitet, sårbart privat utstyr (“hjemmekontor”) og spearphishing. De er også innom utfordringene med kunstig intelligens (KI/AI).

PST (Politiets sikkerhetstjeneste) har også presentert sin 2023-rapport, etterfulgt av 2024-utgaven:

Noen momenter jeg hang meg opp i fra denne rapporten:

  • Russiske etterretningstjenester utgjøre den største trusselen i Norge år 2023.
  • Det er mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023.
  • Det vurderes som lite sannsynlig at myndighetspersoner vil rammes av alvorlige voldshandlinger i Norge i 2023.

Og til slutt i “trekløver-vurderingene”:

Ikke direkte IKT-relatert (mer rettet mot beredskap osv.), så jeg står over å kommentere den noe nærmere.

NRK har også lansert sin egen trusselvurdering:

Beskyttelse og tiltak

Datakriminaliteten vil neppe avta i tiden framover. Det vil stadig dukke opp nye trusler og angrep. I vårt digitaliserte samfunn hvor vi finner IKT over alt blir man i høyeste grad sårbare. Sårbarheten kan vi ikke springe fra så lenge som vi lever i en globalisert og digitalisert verden, og hvor det er gode penger i å drive med cyberkriminalitet. Forbrytelsene kan foretas via nettet uten å være fysisk til stede der som forbrytelsene reelt finner sted.

Noen beskyttelsestiltak som vel må være obligatoriske for enhver bedrift og delvis også for privatpersoner (hjemme): Ha gode systemer for antivirus, brannmurer, annen endepunktbeskyttelse (mot malware osv.), annen sikring av nettverk + servere / lagring, spam-filter, gode rutiner inkludert passordrutiner (best practice), patching av “bokser” og systemer og til slutt bra opplæring i sikkerhet av sluttbrukere.

Tekniske sikringstiltak er selvsagt viktig. Brannmurer og tetting av sikkerhetshull (patching og fastvare/firmware-oppgraderinger) er eksempler på tekniske tiltak, og likeså å ta i bruk tilnærmingen “Zero trust security model”. Antivirus og andre filtreringstiltak kan også inngå i dette punktet. En god ide er nok også å jevnlig (helst hele tiden) å gjennomføre manuelle eller automatiske penetrasjonstester, og å ikke minst ha gode planer for hva man gjør og hvem som gjør hva hvis uhellet først er ute. Imidlertid blir aldri sikkerheten bedre enn det svakeste leddet.

På brukernivå er tofaktorautentisering (totrinnsbekreftelse, noe du vet + noe du har) en fornuftig måte å beskytte seg på. Bevissthet rundt valg av fornuftige passord, skifting av passord, ulike passord til ulike tjenester osv. er også enkle tiltak som minsker risikoen for å bli hacket betraktelig.

Det svakeste leddet er ofte mennesker, og den menneskelige faktor (mennesker og fol) må ikke undervurderes eller glemmes. Mennesker kan lures og manipuleres til å foreta seg ting på innsiden av brannmuren som gjør tekniske sikringstiltak tilnærmet ubrukelige og unyttige. Ofte må det foretas organisatoriske endringer for å få økt sikkerhetsnivået. Informasjonssikkerhet handler om mye mer enn bare teknologien.

Menneskene må “dresseres” skulle jeg til å si. Opplæring i informasjonssikkerhet og holdningskampanjer for å gjøre oss alle mer bevisste kan være nødvendige tiltak. Vår kritiske sans må opptrenes, slik at vi ikke uten videre trykker i vilden sky på alle lenker og e-poster som kommer vår vei.

Barn og unge må ikke glemmes i det store bildet. Holdningskampanjer, opplæring og andre former for bevisstgjøring kan være aktuelt for å få dem til å bli trygge nettbrukere som utviser nettvett.

Oss godt voksne er født inn i verden før teknologien gjorde sitt inntog for fullt. For å bli gode cyberborgere kan det være nødvendig med diverse tiltak som gjør oss bedre i stand til å bruke teknologien på en fornuftig måte og til å ta bedre beslutninger. Nettvett kan være tingen også for godt voksne.

Det kan være lett å tenke seg at dette med bevisstheten rundt informasjonssikkerhet er mest mangelvare hos gamle dinosaurer slik som meg som er oppvokst fra tiden før IKT ble allemannseie. Imidlertid går det fram av en lenke i bunnen av denne artikkelen at unge arbeidstakere under 30 år er den aldersgruppen som samlet sett gjør det dårligst når det gjelder IT-sikkerhetspraksis. Fart, fleksibilitet og produktivitet trumfer det meste, og snarveier tas når det gjelder IKT-sikkerhet. (Selv om denne gruppa – oppflasket på teknologi – absolutt bør vite bedre enn som så.)

Ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) finnes det fire effektive tiltak mot dataangrep, hvor det påstås at disse tiltakene alene stopper opp mot 90 % av dataangrepene:

  1. Oppgrader program- og maskinvare.
  2. Installere sikkerhetsoppdateringer så fort som mulig.
  3. Ikke tildel administrator-rettigheter til sluttbrukere.
  4. Blokker kjøring av ikke-autoriserte programmer (“hvitelisting”).

Kilde: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM): Fire tiltak stopper opp mot 90 prosent av dataangrep

Avansert teknologi mot avanserte trusler

Selv om kommentaren til teknologisjef Nils Ove Gamlem i Check Point gjengitt i Digi.no er mer eller mindre reklame for Check Point sine sikkerhetsprodukter gjengir jeg noen punkter fra innlegget, noe omskrevet.

Det har i 2018 vært diverse store kyberangrep som har blitt førstesidestoff i mediene. I den forbindelse setter forfatteren opp en liste over noen kybertrender for år 2019 basert på det tilbakelagte året:

  • Det blir mer og mer “populært” med skadevare som graver etter digitalt gull, dvs. krypto-valuta og krypto-miners som finner sted uoppdaget på vårt utstyr og generere kontinuerlige inntekter for de kriminelle som står bak.
  • Angrep mot mobiltelefoner som er dårlig sikret.
  • Innbrudd rettet mot skytjenester.
  • Maskinlæring og AI kan misbrukes til å utvikle bedre skadevare.
  • Land og stater som angriper og påvirker andre er en bekymringsfull utvikling.
  • Organisasjoner har sviktet rundt dette å ta i bruk bedre sikkerhetsrutiner og produkter for å beskytte sine nettverk og enheter. Blant annet utfordres sikkerheten av IoT, velferdsteknologi, medisinske enheter, selvkjørende kjøretøy og andre mobile enheter.

Check Point sin løsning er nanosikkerhetsagenter.

 

Informasjonssikkerhet og internkontroll er en kontinuerlig prosess som man aldri blir ferdig med. Arbeidet må hele tiden revideres, og nye tiltak må tas i bruk for å stoppe nye typer trusler.

Informasjonssikkerhet, digital beredskap og personvern er omfattende temaer. Det er komplekst og ressurskrevende (økonomi, personell og kompetanse) å beskytte og å sikre seg tilstrekkelig. Truslene er økende, og gjennomførte angrep blir mer og mer avanserte og også mer hyppige.

Det kan ofte være aktuelt å leie inn ekstern kompetanse og konsulenter. En utfordring er stor mangel på fagfolk innenfor informasjonssikkerhet. Det er et skrikende marked for enda flere flinke fagfolk og eksperter innenfor informasjonssikkerhet, cybersikkerhet og datasikkerhet.

Bransjespesifikke CERT-team (Computer Emergency Response Team, et databeredskapsteam er en ekspertgruppe som håndterer datasikkerhetshendelser) som kan bistå i kartleggingen og oppryddingen kan også ha noe for seg. Innimellom benyttes begrepet CSIRT (Cyber Security Incident Response Team, databeredskapsteam) mer eller mindre som et synonym til CERT. Å ha koblinger mot en sikkerhetsoperasjonssentral – SOC (Security Operations Center) – kan også være til god hjelp hvis dataangrep og cyberkriminalitet inntreffer. Å bekjempe alvorlige sikkerhetstrusler krever samarbeid.

Alt er ikke personopplysninger

Via fokus på personvern, GDPR, personopplysningsloven etc. har det vært et visst fokus på verning av personopplysninger. Spesielt er det en del bevissthet rundt å hindre uvedkommende tilgang på sensitive personopplysninger, slik som f. eks. helseopplysninger.

Innenfor informasjonssikkerhet er personvernet viktig, men det finnes også annen informasjon som må vernes selv om det ikke er snakk om personopplysninger. F. eks. kan det være ønskelig å unngå at følgende typer opplysninger kommer på avveie, blir manipulert eller blir gjort utilgjengelige:

  • Forretningshemmeligheter (f. eks. oppskrifter)
  • Strategier
  • Produktutvikling
  • Beslutninger rundt bruk av virkemidler for å oppnå konkurransefortrinn osv.
  • Kontraktsmessige forhold
  • Styrings-/driftssystemer (PLS-systemer, SD-anlegg osv. som kan bli manipulert eller satt ut av drift, jf. cybersikkerhet)
    Osv.

Også informasjon som ikke er personopplysninger må i en del tilfeller beskyttes. Hvis ting feiler kan man i verste tilfelle risikere at en bedrift går konkurs.

Cybersikkerhet

Cybersikkerhet

Ikke bare-bare for små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter (SMB) har ofte ikke nødvendige kompetanse internt når det gjelder informasjonssikkerhet og datainnbrudd m. m. Det kan være begrenset med hjelp som lett kan innhentes.

Noe kompetanse kan leies inn ved behov fra markedet, men her kan det være store utfordringer med å finne de rette som virkelig kan jobben og vet hva de driver med. Politiet har ofte begrensede ressurser og kompetanse til at man kan stole på dem.

Et godt eksempel på utfordringene framgår av denne artikkelen:

Her er det helt sikkert store mørketall når det gjelder datainnbrudd og brudd på informasjonssikkerheten, og det for både privatpersoner, små, mellomstore og store bedrifter. Mange datainnbrudd eller andre brudd mot informasjonssikkerheten blir neppe anmeldt og/eller offentlig “annonsert”. Det er liten åpenhet rundt angrep, og det er noe “flaut” å innrømme at man har blitt utsatt for slikt.

Lover og regelverk

GDPR (General Data Protection Regulation, Personvernforordningen 2016/679) har så vidt blitt nevnt tidligere. Ny “Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)” og tilhørende forskrift + personvernforordningen (EU) har trådt i kraft sommeren 2018. Poenget med dette regelverket er å beskytte/styrke personvernet og harmonisere reglene i hele Europa (EU). Reglene gir en god del føringer med rettigheter og plikter for den enkelte av oss og for de virksomhet som behandler personopplysninger. Det står mer å lese om GDPR i egen artikkel (lenke) om personvern.

Fra 1.1.2019 trer ny sikkerhetslov – Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) – + forskrifter i kraft. Denne loven vil blant annet omhandle forhold relatert til informasjonssikkerhet og tilgjengelighet. Hensikten med loven er å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, hvor blant annet sikring av digital infrastruktur innenfor samfunnskritiske områder inngår.

Straffeloven er selvsagt også aktuell i forbindelse med informasjonssikkerhet og eventuelle datainnbrudd hvor gjerningsmann blir tatt. Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) kan også komme til anvendelse i enkelte tilfeller, og likeså diverse særlover.

I likhet med folk flest er jeg sløv med å lese brukervilkårene til programvare jeg installerer på min PC eller til nettjenester som jeg tar i bruk. Vilkårene som man fort bare aksepterer uten å ha lest dem (grundig) sier som oftest en god del om leverandørens behandling av opplysninger, informasjonssikkerhet etc. Strengt tatt burde man virkelig sette seg inn i slike ting før den nye teknologien tas i bruk.

Myndighetene som en trussel

Myndighetene og deres aktiviteter kan bidra til å true informasjonssikkerheten/datasikkerheten og personvernet. Den vanlige kvinne og mann kan bli stemplet som en potensiell lovbryter og/eller terrorist som “må” utsettes for overvåkning og kontroll. Dataene som samles inn kan bli misbrukt eller komme på avveie.

Regjeringen vil gi etterretningstjenesten (e-tjenesten) adgang til masseovervåking, noe som utfordrer rettsstaten, menneskerettighetene og personvernet (privatlivet). Hva hjelper det med GDPR (personvernforordningen) og fokus på personvern når etterretningen og myndighetene kan overstyre? Store nettselskaper slik som Google og Facebook finner også sine “smutthull” for å kunne få fatt i og utnytte personopplysninger, uten at myndighetene i nevneverdig grad griper inn.

Det kan blant annet se ut for at ny e-tjenestelov (Lov om Etterretningstjenesten, forslag til ny lov) vil gi Etterretningstjenesten (E-tjenesten) vide fullmakter til å overvåke datatrafikk som krysser den norske grensen. Mer konkret: Regjeringen vil ha endringer i etterretningstjenesten-loven som gir E-tjenesten muligheter for å lovlig lagre metadata fra all digital trafikk som krysser landegrensen. Innføring av digitalt grenseforsvar (DGF) eller “tilrettelagt innhenting” med masseovervåkning av norske borgere går virkelig hardt utover personvernet og privatlivet til oss lovlydige borgere.

Uansett juni 2020: Stortinget sier ja til masselagring av nordmenns nett-trafikk, og den nye loven som muliggjør og tillater masseovervåkning blir innført. Bredt politisk flertall sørger for massiv overvåkning av nordmenns nettbruk.

Datatilsynet – som er personvernets forkjempere og forsvarere – er som forventet negative. Den massive overvåkningen kan rokke med demokratiet, medfører et for stort inngrep i retten til privatliv og kan være i strid med menneskerettighetene. Både ITavisen og Digi har skrevet om denne saken og om Datatilsynets meninger. Ifølge Digi har Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon uttalt noe tilsvarende dette: – Vanskelig å klemme dette monsteret av en lov innenfor menneske­rettighetene. Vil loven være kroken på døra for bruk av visse typer for kryptering?

Fra USA har vi friskt i minne Snowden-avsløringene rundt overvåkning. Det var (er) ikke måten på hva NSA (National Security Agency) samlet inn av opplysninger om og overvåket uskyldige mennesker som ikke var mistenkt for noe som helst. Å behandle alle slags mennesker som potensielle terrorister og forbrytere er litt av et menneskesyn. Selv er amerikanerne livredde for kinesernes overvåkning, hvor Trump blant annet vil forby – bannlyse – mobiltelefoner og mobilutstyr fra kinesiske produsenter slik som ZTE og Huawei.

Også i Norge advares det mot å bruke Huawei mobiltelefoner, og i enda større grad mot at nevnte leverandør eventuelt får lov til å bygge ut 5G-nett i Norge via leveranser av senderutstyr og annen infrastruktur. PST opplever det som høyst problematisk hvis Huawei får slippe til med utbygningen. Man er redde for leverandørens (eventuelle) nære forbindelser til det kommunistiske (og autoritære / diktatoriske) styret i Kina, og for at Kina skal kunne drive etterretning og overvåkning via utstyret mot blant annet lille Norge.

USA på sin side kommer med det som mest minner om trusler. Det trues eller advares om konsekvenser for EU-land som samarbeider med Huawei eller andre teknologiselskaper fra Kina i forbindelse med innføring av 5G og tilsvarende sentral infrastruktur. Redselen for cyber-spionasje fra myndighetsnivå i Kina er stor.

Mai 2019 kom nyheten om at Trump HELT forbyr amerikanske selskaper å bruke utenlandsk teleutstyr som kan være en “fare for landets sikkerhet”. Dette forbudet klarte han å få i stand via en erklæring om “nasjonal nødssituasjon”, som igjen medførte at han kunne legge ned et forbud for amerikanske selskaper å bruke utenlandsk utstyr som “utgjør en uakseptabel risiko”.

Produsentnavn og land nevnes ikke, men det er ingen tvil om at forbudet blant annet rettes mot Kina-produsenten Huawei. Og alt dette kommer i stand bare pga. ubegrunnede påstander og indisier fra presidenten og hans folk. I USA – hvor de har flinke folk i f. eks. NSA, FBI og CIA – har de ikke klart å framskaffe et eneste håndfast bevis på at Kina VIRKELIG driver med overvåkning og spionasje via f. eks. Huawei-utstyr. Bare ubegrunnet synsing, redsel og storpolitikk som ligger bak dette vaset av et forbud.

Vi må ikke være naive. Det sitter proffe aktører der ute som lever av å hacke og bryte gjennom sikringstiltak / sikkerhetshull. En del av dem har til og med nære knyttinger til myndighetene, eller er til og med finansiert og del av ulike lands statsapparat.

Dataene fra “lovlig” myndighetsstyrt overvåkning kan komme på avveie og i hendene på uønskede aktører, eller de kan bli benyttet til andre formål enn de tiltenkte. Innsamlede data kan lett benyttes til massiv spionasje, overvåkning og rangering av et helt lands befolkning (borgere), jf. Kina sine systemer for “sosial kreditt” basert på massiv overvåkning, store databaser og AI-systemer (kunstig intelligens).

Kina sitt planlagte system for sosiale poeng (sosialt poengsystem) som er under uttesting enkelte steder høres noe skremmende ut, ja. Systemet minner nesten om et dataspill, hvor man får eller kan miste poeng. Det legges opp til et sosial poengsystem eller sosial kreditt, hvor man kan bli straffet for overtredelser eller få plusspoeng for god oppførsel. Overtredelser slik som å gå på rød mann kan medføre at man mister poeng, og hvis tilstrekkelig antall poeng mistes kan dette medføre straffer slik som f. eks. å bli nektet bruk av hurtigtog, fly, reduserte karrieremuligheter eller redusert hastighet på Internett.

I et land som Kina kan digitalt diktatur lett innføres, da de “slipper” å forholde seg til faktorer slik som personvern, informasjonssikkerhet og menneskerettigheter. Sett fra myndighetenes side er nok dette et slikt system en ønskedrøm som går i oppfyllelse. Endelig får de nødvendige verktøy tilgjengelig for å klare å holde full kontroll over sin store befolkningsmengde, og systemet kan også bidra til at opptøyer og forsøk på å splitte landet blir unngått eller stoppet allerede i startfasen.

Innføring og utstrakt bruk av kunstig intelligens (KI) – Artificial Intelligence (AI) – medfører utfordringer, også her i Norge. Det må tenkes på informasjonssikkerheten, hvor man blant annet må unngå at systemene lett lar seg påvirke eller bli hacket. KI-etikk og gode KI-strategier blir sentralt. Hvis ting ikke blir bra gjennomtenkt og regulert kan man få uønskede situasjoner med ikke-ønskede beslutninger. Fordommer, diskriminering og partisk beslutningstaking kan lett bli automatisert inn i slike systemer, hvor systemene bidrar til og kan forsterke samfunnets svakeste sider.

Innimellom gjør EU noe bra! For tiden (medio 2022) jobbes det innenfor EU-systemet med å komme med reguleringer og regler relatert til bruken av kunstig intelligens (KI). Det er veldig fornuftig at det kommer noen felleseuropeiske regler på området, for å unngå at KI blir misbrukt.

Chip under huden

Noe “helt nytt” er chip under huden, i hånden. Det blir visstnok mer og mer utbredt med mikrochipper som plasseres under huden i hånden, og spesielt i Sverige har dette “tatt av”. Tilbud om chip under huden blir gjerne gitt av arbeidsgiver, og denne kan i første omgang benyttes blant annet som adgangskort, utskrift og betaling av mat i kantina. Flere bruksområder kommer nok etter hvert.

Verken Datatilsynet, LO eller NHO ser på dette som helt uproblematisk. Slike chipper reiser en hel rekke spørsmål rundt sikkerhet (fare for hacking etc.), personvern, overvåkning, lovlighet og om de bli innført under kollektivt press. (Enkelte blander også noe Bibelsk inn i saken, noe jeg skal la ligge i denne omgang.) Det kan nok være lurt å tenke seg om både to og tre ganger før man aksepterer en slikt inngrep med innplanting av en chip i kroppen.

Arbeidsgiver

En trussel mot informasjonssikkerheten og ikke minst personvernet kan være arbeidsgiveren. Ifølge undersøkelser er det mange næringslivstopper og ledere – 1 av 5 – som leser de ansattes sin epost, selv om dette ikke lovlig uten at en saklig grunn for kontrolltiltak foreligger. Arbeidsgiver sniker, og de stoler ikke på sine ansatte.

Det har også vært diverse saker hvor arbeidsgivere har overvåket de ansatte med ulovlige kameraløsninger, lydopptak osv.

Mennesket

Mennesket i seg selv som benytter seg av IKT-utstyr – privat eller i jobbsammenheng – kan utgjøre en stor trussel mot informasjonssikkerheten. Enkelte kan ubevisst eller bevisst prøve å omgå systemer og sikkerhet, alt for å gjøre tingene litt enklere for seg selv. Beklageligvis kan “tunge” sikkerhetstiltak gå på kompromiss med brukervennligheten / brukeropplevelsen, fleksibiliteten og tilgjengeliggjøringen.

Noen flere konkrete trusler

“Olga-svindel”

Metoden kalles for “Olga-svindel”, da de potensielle ofrene gjerne er eldre kvinner med “gammeldagse” navn (gammeldame-navn). De eldre personene blir kontaktet pr. telefon av svindlerne som utgir seg for å f. eks. representere en seriøs bank eller tilsvarende finansfirma. Ofrene får beskjed om at deres lån er klart for utbetaling, hvor de potensielle ofrene ikke kjenner til eller har søkt om noe lån.

Svindlerne tilbyr å “hjelpe til” med å få stoppet utbetalingen av lånet / kansellere lånet, og de setter gjerne telefonsamtale over til “banken”. De blir i virkeligheten satt over til en annen svindler, som prøver å få fatt i sensitiv informasjon fra offeret, f. eks. BankID-opplysninger (innlogging). Hvis svindlerne sine bakmenn har virket overtalende nok til at de har klart å skaffe seg nødvendig informasjon er neste steg: Tømme vedkommende offer sin bankkonto for penger.

Kriser og utnyttelse av kriser

Dette har vi fått sett under korona-pandemien, hvor det gjøres forsøk på sosial manipulering hvor det spilles på redselen / frykten folk har for å bli syke / rammet. Svindlerne ringer sine ofre pr. telefon, og får dem til å “bestille” korona-tester, ikke-eksisterende tjenester, vaksiner, aksjer i vaksinefirmaer osv. Ofte blir de oppringte lurt til å gi fra seg personopplysninger, f. eks. BankID-opplysninger for innlogging. Resultatet er at man blir tappet for penger fra sin bankkonto.

År 2021 har vist oss hvor sårbare vi er, også på IKT-området. Koronapandemien, chip-mangel, logistikk-/transportproblemer, kontainer-skip på tvers av Suez-kanalen osv. har gitt mange utfordringer for verdikjedene, IKT-leveransene (primært av maskinvare) og IKT-tjenestene. Og i tillegg har man alle dem som har blitt rammet av hacking og tilsvarende dataangrep.

Cyberkrig

Den moderne form for fjernkrigføring er cyberkrig, jf. Russland sine handlinger relatert til deres okkupasjon av deler av Ukraina år 2022. Informasjonskrig, cyberangrep og cyberkrig benyttes mer og mer strategisk av enkelte stormakter (blant annet Russland og Kina). Konvensjonell krigføring består, men ofte kan dataangrep av ulike former og formater være nesten så virkefullt for å lamme og påvirke et annet land / nasjon.

Digitalisering og den digitale transformasjonen

IKT og digitalisering kan være nyttige hjelpemidler for å rasjonalisere, effektivisere og for å kunne tilby bedre tjenester. Imidlertid har digitaliseringen til tider funnet sted i et svært høyt tempo, noe som igjen har medført at vurderinger knyttet opp mot informasjonssikkerhet, digital sikkerhet og personvern har kommet litt i bakleksa. Å få innført nye og brukervennlige digitale løsninger som løser diverse problemer og behov har vært viktigere enn sikkerheten. For å opprettholde høy tillit til bruken av IKT-løsninger er det svært viktig at slike sikkerhetsaspekter kommer mer på dagsordenen. Utenom selve bevisstgjøringen må nødvendige tiltak iverksettes for å trygge / sikre alle dataene og informasjonen IKT-systemene behandler. Muligens må det til et større nasjonalt løft til på området, og alle nordmenns bevissthetsnivå overfor trusler og utfordringer på det digitale området må bedres.

Avslutning

I dagens teknologiske og digitaliserte virkelighet er informasjonssikkerhet et sentralt tema. Vår avhengighet av IKT gjør oss digitalt sårbare. Økt fokus og bevissthet rundt informasjonssikkerhet blir sentralt i fortsettelsen for forhåpentligvis å unngå de verste sikkerhetsbruddene.

Datakriminelle tar ikke ferie, og de vil hele tiden kjøre på med sine forsøk på angrep. Det blir en langvarig kamp eller krig mellom “oss” og “dem”. Tiltak må igangsettes for å beskytte informasjonen vi besitter på en god måte. Beklageligvis vil det aldri la seg gjøre å beskytte informasjonen 100 %, og noen datainnbrudd og informasjon på avveie må vi nok bare lære oss å leve med.

Lenker

Eksterne:

Et lite opphold, før lenkene fortsetter:

Av kommunal interesse:

Stor redsel mot teknologi fra Kina, inkludert for Hikvision kameraer som min arbeidsgiver (Kinn kommune) benytter seg av:

År 2021:

Podkast:

Interne (blogg.brr.no):




Rutere og datasikkerhet privat

Datasikkerhet og hacking

Digi.no har på sin nettside publisert en artikkel med tittelen: “Bredbåndsrutere: Halvparten av bredbåndskundene vet ingenting om rutersikkerhet”. Artikkelen referer til og bygger på en britisk undersøkelse, som altså avslører at “folk flest”, eller i hvert fall halvparten av befolkningen, har liten eller nesten ingen kjennskap til og kunnskaper rundt IT-sikkerhet relatert til sin private Internett-oppkobling og ruter.

Selv om det refereres til en engelsk undersøkelse er det vel liten grunn til å tro at situasjonen er så annerledes i Norge. Mange kobler seg på nett med en ruter uten å tenke noe særlig på datasikkerheten. Ofte beholdes standard passord for administrativ innlogging, ruteren er mulig å administrere fra det store Internett, SSID endres ikke, enkelte setter ikke en gang på kryptering/passord på wifi-tilgangen osv. Og enda sjeldnere er det at brukerne holder fastvaren (firmwaren) til ruteren oppdatert til enhver tids siste tilgjengelige versjon, da mange ikke en gang kjenner til at dette er mulig og nødvendig.

Vi nordmenn elsker teknologi, tekniske duppe-dingser, bredbånd og nettjenester/digitalisering. Samtidig er vi nordmenn muligens litt naive og godtroende? Det er absolutt god grunn til å rette fokus mot sikkerheten knyttet opp mot våre bredbåndlinjer og rutere.

Litt folkeopplysning om grunnleggende datasikkerhet kunne nok ha vært på sin plass blant den norske befolkningen!

Noen begrepsavklaringer

Det kan være naturlig å forta noen begrepsavklaringer før artikkelen fortsetter:

  • Ruter (engelsk: router): En ruter er en maskin (“boks”) som håndterer forbindelse mellom ulike nettverk, og boksen har ansvaret for å videresende nettverkspakker til rett nett basert på ruting-tabeller. Jf. informasjon hos Wikipedia eller Store norske leksikon. (Noen kaller ruteren feilaktig for et modem, jf. dumme bokser for oppkobling i “gamle” dager.)
  • Gateway (norsk: “inngangsport”): Jf. ruteren. En noe mer avansert boks som gjør det en ruter gjør og litt til. Oversetting mellom ulike protokoller osv. Jf. informasjon hos Wikipedia.
  • Brannmur (engelsk: firewall): Program- eller maskinvare som skal beskytte IKT-utstyret mot omverdenen, kontrollerer trafikken mellom eksternt og internt nett, avvise/stoppe uønsket trafikk/angrep/innbrudd. Jf. informasjon hos Store norske leksikon.
  • Switch (norsk: svitsj): Boks/enhet for nettverksfordeling mellom flere enheter. Styrer/sender trafikken til rett enhet. Jf. informasjon hos Wikipedia.
  • Fastvare (engelsk: firmware): Program/internprogram som startes opp når “boksen” eller enheten blir slått på/startet opp, enhetens operativsystem. “Permanent” innebygget programvare, som blant annet tar seg av styringen av funksjonaliteten til enheten. Jf. informasjon hos Store norske leksikon.
  • Trådløs kryptering: Sikrer kommunikasjonen med bruk av sikkerhetsnøkler. Uten nødvendige nøkler blir overført informasjon helt meningsløs. Jf. informasjon hos Wikipedia.
  • Datasikkerhet, informasjonssikkerhet og IT/IKT-sikkerhet er egentlig tre ulike ord for delvis den samme problematikken. Jf. informasjon hos Wikipedia.
  • Cybersikkerhet dreier seg om sikring av ting (infrastruktur, IKT-utstyr m. m.) som er sårbare for angrep, f. eks. rutere.
  • Informasjonssikkerhet handler til syvende og sist om å sikre konfidensialitet (hindre tilgang for uvedkommende), integritet (hindre endring/sletting fra uautoriserte personer) og tilgjengelighet (sikre tilgjengelighet til enhver tid for dem som har rett til/behov for opplysningene).

Bredbåndkunden eller brukeren

Kundens eller brukeres manglende kjennskap til eller kunnskap rundt datasikkerhet kan absolutt være en utfordring og et problem. Mange brukere har blitt noe mer kritiske til å trykke på ukjente lenker og til å åpne suspekte vedlegg som kommer via e-post, men IKT-teknisk sikkerhet med fornuftig oppsett av ruter, brannmur, trådløst nett etc. står det nok dårligere til med.

Sangen “Ola Nordmann” av gruppa Plumbo: “Det beste som han veit ja det er ny teknologi. Han har iPhone, flatskjerm og Nintendo Wii.”

 

IT-sikkerhet (datasikkerhet/informasjonssikkerhet) er egentlig et helt eget stort fagfelt for spesielt interesserte. Det kan ikke forventes at den enkelte nettbruker har dyp kunnskap innenfor temaet. Fagområdet informasjonssikkerhet er stort og komplekst, og stadig dukker det opp nye former for trusler. Det kan absolutt være utfordrende for meningmannen å beskytte og å administrere sitt IKT-utstyr på en fornuftig måte. Imidlertid kan brukerne læres opp og bevisstgjøres til å kunne nok til å ivareta helt grunnleggende sikkerhet.

Ruteren (hjemmesentralen) min sitt grensesnitt

Det virker som om mange ikke kjenner til nødvendigheten av å holde ruteren sin oppdatert med nyeste mulig fastvare (firmware). Her må det nok folkeopplysning til. Vi har blitt vant med å “patche” Windows (legge inn Windows-oppdateringer), men ikke alle tenker på at tilsvarende bør gjøres på ruteren. Nye versjoner av fastvaren slippes ofte for å tette oppdagede sikkerhetshull.

Den enkelte bør ha helt grunnleggende kunnskap rundt oppsett av ruter og trådløst. Standard administrativt passord (til administrativ web-side) bør endres til et selvvalgt passord med litt kompleksitet, og å ha åpent for administrasjon av ruter fra det store Internett kan i de fleste tilfeller med fordel slås av. Videre må oppsettet av trådløst nett internt i boligen sikres gjennom selvvalgt SSID (nettverksnavn, Service Set IDentifier) og kryptert oppkobling/forbindelse. Tjenester/funksjonalitet på ruteren som ikke benyttes kan slås av (tips: UPnP og WPS), og det er en selvfølge at brannmur bør stå påslått og ikke være konfigurert som en hullete sveitserost. Slike enkelte og banale tiltak øker IT-sikkerheten med mange hakk!

Målet med alle slike tiltak er å hindre uvedkommende tilgang til nettet og dataene man måtte ha liggende. Hacking, kybernettangrep (cybernettangrep) og andre former for datainnbrudd / datakriminalitet eller misbruk av Internett-forbindelsen ønskes unngått. Det er ikke særlig kult med data på avveie eller at Internett-forbindelsen man har blir brukt av uvedkommende til ulovligheter og kriminelle handlinger. Datakommunikasjonen bør absolutt sikres.

Enkelte tenker nok at hjelp fra en datakyndig ungdom (fjortis) er tingen for å få ting satt riktig opp og sikret. Tja. Mange av dagens unge er uredde for teknologien og er flinke innenfor sine interesseområder, men jeg er slettes ikke sikker på at alle av dem er flinke når det gjelder datasikkerhet. En teknologifrelst ungdom er muligens ikke det beste valget man har. Akkurat når det gjelder sikkerhet kan det være en fordel å være litt skeptisk, kritisk, mistroende til verdenen rundt oss og helst litt små-paranoid.

Mer og mer av livene våre og tjenestene vi benytter oss av finnes på og skjer via nettet. Det blir mer og mer nett-tjenester og nettverkstilkoblede enheter. Ikke minst fører tingenes Internett (IoT, Internet of Things) til at denne utviklingen finner sted. Ellers omfavner mange av oss ulike sky-tjenester. Samtidig blir trusselbildet stadig mer komplisert og komplekst, og flere og flere nye (typer) trusler dukker opp. Sannelig ikke helt lett å henge med i denne utviklingen!

En god del av skylden for manglende datasikkerhet rundt i landets husholdninger vil jeg legge over på produsentene av nettverksutstyr og leverandørene av Internett-aksess:

Produsentene har skylda

Noe av skylden for manglende sikkerhet på rutere og Internett-forbindelser kan legges på produsenten av nettverksutstyr slik som rutere (routere). Slettes ikke alle bredbåndsrutere er særlig intuitive og enkle å konfigurere, og enkelte av “boksene” har kompliserte måter for å holde utstyret oppdatert og sikret på. Det kan f. eks. på enkelte enheter være en forholdsvis komplisert, tidkrevende og risikofull affære å oppdatere fastvaren (firmware), så jeg synes ikke det er rart at nesten ingen gjør dette.

Det lanseres støtt og stadig nye rutere. Folk flest bytter ikke ut disse enhetene hele veien. Det er tålig dumt at mange produsenter slutter alt for tidlig å gi ut oppdateringer på utgåtte modeller. Da blir man sittende der med skjegget i postkassen med en usikker enhet som ikke kan oppdateres uten å skifte ut hele boksen.

En del rutere leverer med svært dårlige standardinnstillinger satt på boksen fra fabrikk. Som utgangspunkt burde standardinnstillingene ha vært satt strengere og tryggere enn det som ofte er tilfellet. Intuitive veivisere (oppstart) som man TVINGES til å gå gjennom og som setter bra sikkerhet på boksen kan være en god løsning.

Internett-leverandørene har skylda

Internett-leverandørene (ISP-ene, Internet service provider) frifinnes heller ikke. Det er ikke alltid at disse gjør livet så lett for sine kunder. En del ting er vi IKT-tekniske kunder i enkelte tilfeller forhindret fra å kunne gjøre eller utføre. Jeg oppfatter det slik at ISP har et visst ansvar som den proffe part i kundeforholdet for endepunktsikkerheten.

Selv er jeg f. eks. Enivest-kunde. Jeg har tilgang og muligheter for å gå inn på min ruter (gateway, “hjemmesentral”), men bare med bruker-tilgang (user-tilgang, ikke admin-tilgang). Jeg kan gjøre endringer i oppsett av trådløst oppsett samt endre passordet for standard-brukeren, men jeg har ikke muligheter for å oppdatere fastvaren (firmware) eller styre brannmur-innstillingene. Slike administrative ting styres av ISP. Pr. nå er fastvaren ikke all verdens gammel og brannmuren ser tilsynelatende ut til å fungere greit. Jeg må bare stole på at Enivest har gode rutiner for å hindre misbruk av den administrative tilgangen de har, og at de vil (automatisk) holde boksen min oppdatert i tiden framover med fastvareoppdateringer.

Oppdatering: Selv med nyere og mer moderne ruter i hus måtte jeg “mase” på kundestøtten hos Enivest for å få oppdatert fastvaren høsten 2019. Jeg tok kontakt etter at det hadde gått godt over året uten noen som helst oppdateringer. Oppdatering ble lagt inn på ruteren etter at jeg hadde dialog med min ISP, så nå i oktober 2019 har i hvert fall ruteren / hjemmesentralen en fastvare (firmware) datert det herrens år 2019. Ifølge Enivest skulle oppdateringer bli rullet ut automatisk til kundene, men dette har tydeligvis ikke skjedd hos meg.

Oppdatering februar 2020: Nok en gang har jeg “klaget min nød” til Enivest om gammel fastvare (firmware) på modemet / ruteren, hvor jeg fikk som svar: “Modem som vi levera blir oppdatert 1-2 gangar i året som er normalt på slikt utstyr, ved oppdatering av modem vil den og bli reset til grunnkonfigurasjon.” Kjempe-beroliget er jeg ikke av dette svaret, da mange sikkerhetshull kan dukke opp på ett år.

Ny oppdatering februar 2020: Opprinnelige ruter havarerte! Ny boks, ruter, modem, hjemmesentral eller gateway som jeg fikk tilsendt til erstatning for den ødelagte fra min ISP var av samme typen som den forrige, dvs. Inteno EG400. Her går ting fra vondt til verre når det gjelder fastvareversjon og oppdateringsrate.

Den nye enheten kjører følgende fastvareversjon:

  • EG400-WU21U_ENIV3.14.1RC7-180604_1415

Dette tolker jeg på følgende måte: EG400 er modellen på boksen, mens ENIV nok er en forkortelse for min ISP, dvs. Enivest. Boksen kjører en fastvareutgave tilpasset dem, som blant annet innebærer at deres logo dukker opp inne på enhetens web-side. Videre står det blant annet 180604, som jeg tolker til å være datoen 04.06.2018. Når dette skrives viser kalenderen sånt ca. medio februar 2020. Fastvaren er da ca. 1 1/2 år gammel! Ikke helt bra sikkerhetsmessig!

Oppdatering september 2020: Endelig har Enivest foretatt et “rykk” når det gjelder fastvare. Pr. medio september kjører ruteren med denne versjonen: EG400-X-ENIV-4.3.5.70-R-200708_1301. Jeg tolker det til at dette er en fastvare-versjon datert sommeren 2020. Imidlertid er det samme fastvare (firmware) som fortsatt kjøres pr. februar 2021. Og akkurat den samme fastvaren er i bruk pr. 31.10.2021, så nå har det gått noe over året uten nye oppdateringer (Fy, Enivest!).

Oppdatering januar 2022: Etter å ha tatt kontakt med Enivest kundestøtte 11.01.2022 fikk jeg ENDELIG oppdatert fastvaren (firmware) et hakk! Svaret fra ISP: “Vi driv no i desse dagar å oppgraderar EG400 modem med ein nyare fastvare. Eg har for ordens skuld oppgradert ditt modem no. Det er ingen kjente sikkerhetshull med desse modema pr. dags dato.” Ifølge ruterens hjemmeside: “Firmware Version: EG400-X-ENIV-4.3.6.130-R-211229_1534”. Altså: En fastvare-oppdatering fra 29.12.2021 lagt inn på min ruter. En annen bra “bivirkning” av oppdateringen er at det igjen er mulig å ha et selvvalgt “user”-passord.

Oppdatering mars 2022: Inteno-boksen er historie, og den har blitt erstattet av en ruter / modem / hjemmesentral fra Zyxel (modell EX5401). Det virker som om denne enheten blir hyppigere oppdatert med fastvare enn det som har vært tilfellet med de tidligere boksene. Får nesten bare stole på at boksene administreres noenlunde ok av Enivest, og at de er sikre nok for et hjemmenettverk. Mer om Zyxel-løsningen i annen artikkel.

 

Web-grensesnittet på Inteno EG400.

 

Med dagens oppsett – låst fra Enivest sin side – får jeg IKKE muligheter for å endre user-passordet på boksen, og i hvert fall Chrome-nettleseren liker dette heller dårlig:

Inteno EG400, Enivest, user-bruker og passord.

 

Ganske dårlig at man ikke kan få lov til å sette et selvvalgt passord for administrasjon av “boksen” (boksens innebygde web-side). Videre er det snakk om et latterlig dårlig standard-passord. Enivest har vel tenkt at man ikke kan gjøre all verdens skade med bare user-tilgang, men likevel. Gjester eller besøkende – som har blitt gitt trådløs nett-tilgang – kan med enkle midler lage litt kluss for meg og husholdningen hvis de måtte ønske.

Mens jeg ventet på nytt modem februar 2020 hadde jeg i drift en ruter / et modem som jeg fikk låne, som var av en litt nyere modell enn det jeg skriver om nedenfor:

Jeg hadde lenge en eldre ruter (gateway, hjemmesentral) av fabrikatet Tilgin, også denne levert av Enivest og under deres administrasjon. Denne hadde på slutten ikke mottatt oppdateringer på fastvaren på nærmere 3 år. Denne begynte jeg virkelig å føle meg utrygg på. Litt klaging rundt dette medførte at jeg fikk tilsendt en ny og en mer moderne enhet i forbindelse med oppgradering av hastigheten på linja.

I og med at jeg kjører en nettside (testside) fra min stasjonære PC hjemme har jeg laget litt hull i brannmuren. Jeg hadde nemlig muligheter med standard-brukeren å sette på “port forwarding” (portvideresending). Så tcp-port 80 (http) og 443 (https) blir videresendt inn i nettet mot den stasjonære datamaskinen pr. dags dato. Akkurat dette oppsettet er ikke Enivest helt glad for.

Her i bloggen har jeg en artikkel som heter “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje”. Der har jeg, for spesielt interesserte, skrevet litt mer om min Internett-løsning.

Inteno EG400 gateway/router

Pr dags dato har jeg en Genexis (Inteno) EG400 gateway som Enivest har sendt ut til meg, koblet opp mot min fiberlinje for Internett. Ofte brukes begrepet hjemmesentral om slike enheter. Enheten fungerer som gateway, ruter og brannmur, og den har innebygd støtte for telefoni, trådløst og switch-funksjonalitet (4 porter). Get Box Mikro (IPTV) er også koblet opp mot enheten.

Ifølge informasjon på nettet skal enheten ha følgende sikkerhetstiltak:

  • Brannmur (firewall) på Inteno EG400 som ifølge produsent støtter:
    • NAT, DMZ and ALGs
    • Stateful Packet Inspection (SPI) with DOS protection – Ping of Death, SYN Flood LAND
    • Protection against IP and MAC address spoofing
    • UPnP NAT traversal and VPN / IPSec pass-through
  • Trådløst nett er selvsagt kryptert/sikret med WPA2 Personal (PSK), dvs. Wi-Fi Protected Access versjon 2 sammen med “Pre-Shared Key” (forhåndsdelt nøkkel).

Enhetens operativsystem eller fastvare er av typen iopsysWrt, som igjen delvis bygger på OpenWrt. Inteno har hovedkontor i Sverige, men produksjonen av utstyr finner selvsagt sted i Kina.

Inteno EG400 web-side bunntekst.

 

Takk og pris for skyen!

Mer og mer havner nå etter hvert i skyen. Når det gjelder sikkerhet er det vel helst grunn til å si takk og pris for akkurat skyen, og overfor utviklingen mot at det meste leveres som tjenester via internett!

De som tilbyr skytjenester er stort sett opptatt av å innføre gode sikringstiltak for sine tjenester. Det er snakk om kryptert kommunikasjon mellom skyen og lokalt utstyr, og det er gode (og nødvendige!) sikkerhetstiltak for tilgang (tilgangskontroll) til lagrede data. Dataene blir som oftest også vernet mot virus og andre uhumskheter, og det foreligger gjerne sikkerhetskopier og versjonskontroll. Å koble seg til et usikret trådløst nett har heller ikke så stor risiko som tidligere, og og med at de fleste tjenester er tålig bra sikret. En del av kompleksiteten rundt sikkerhet flyttes fra lokalt utstyr og ut i skyen.

Om en klientmaskin står bak en ruter med manglende sikkerhet og dårlig brannmur blir noe mindre farlig i den nye verdenen. Forutsatt at sikringstiltakene i skyen er gode gjør det noe mindre enn før om den lokale datamaskinen er den reneste virusfarmen. Skytjenestene vil normalt sett stoppe og beskytte mot mange av uhumskhetene.

Selvsagt skal man absolutt ikke glemme lokal sikkerhet og sikkerhetstiltak, men i en del tilfeller blir vi privatpersoners manglende fokus på datasikkerhet delvis reddet av skyen.

Avsluttende kommentarer

Datakommunikasjonen og nettverksutstyret, inkluder rutere, må beskyttes. Ingen ønsker å bli utsatt for hacking, datainnbrudd eller lammende angrep. Eventuelle vellykkede forsøk hvor sikkerheten blir kompromittert kan gå på personvernet løst.

Økt bevisstgjøring og økte kunnskaper om datasikkerhet er høyst nødvendig ute blant folk flest! Samtidig er det ikke bare-bare for folk flest å henge med i den rivende teknologiske utviklingen samt ha noenlunde oversikt over alle nye former for trusler som dukker opp langsmed. Det er en utfordrende og omfattende jobb å holde IKT-utstyret og informasjonen beskyttet!

Lenker:




Nettvett og digital mobbing – barn og unge

Nettvett og digital mobbing

Januar 2018 var det en interessant foreldresamling på kveldstid om nettvettFlatraket skule, hvor foredragsholder var en kar fra det lokale politiet. Vedkommende person fra politiet hadde ikke fasitsvar på alt, men i stedet prøvde han å få foreldregruppa til å begynne å bli litt mer bevisste samt tenke og fundere selv over problematikken.

Nevnte samling gav meg inspirasjon til å skrive denne artikkelen. Artikkelen vil både inneholde temaer som ble gjennomgått på samlingen, men jeg har også puttet inn en del egne tanker og innspill. Det er heldigvis masse god informasjon å finne på nettet også rundt denne tematikken.

Dette med nettvett og å forhindre digital mobbing blant barn og unge (+ blant voksne) er sentrale utfordringer i dagens digitale verden med utstrakt brukt av IKT. Teknologien i seg selv er verken god eller ond, men den kan brukes både til positive og negative formål. Bruk av teknologien til kommunikasjon kan medføre en del utfordringer og farer, da slettes ikke alle som man møter virtuelt på den digitale motorvei har gode hensikter eller er den en utgir seg for å være. Den teknologiske utviklingen går svært kjapt, så det er ikke bare bare å følge med på alle muligheter og tjenester som finnes.

Noen definisjoner

  • Nettvett: Tips og råd om hvordan man bør forholde seg til og på Internett for å oppnå sikker bruk, jf. www.nettvett.no.
  • Digital mobbing ifølge Store norske leksikon: “Digital mobbing er definert som ei aggressiv handling eller åtferd utøvd ved bruk av elektroniske hjelpemiddel av ei gruppe eller ein person – gjentatt over tid – mot eit offer som ikkje kan forsvare seg.”
  • Det mørke nettet/dypnettet (Darknet): Skjult nett hvor mye ulovligheter og kriminalitet finner sted. Kryptert og anonymisert.
  • IKT: Forkortelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Både datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner og andre mobile enheter inngår. Likeså alle tjenester på nettet.

Digital mobbing og krenkelser

All mobbing er sårende og krenkende for den som blir utsatt for mobbingen. Selvbildet kan bli brutt ned, man kan miste venner, man kan bli syk av mobbingen og i verste tilfelle kan mobbingen ende med at enkelte tar sitt eget liv (selvmord) da de ikke finner det verdt å leve lenger. En del unge sliter med (alvorlige) psykiske problemer, og en del av disse problemene kan ha blitt utløst av eller forsterket av mobbing og/eller dårlige forbilder.

Mobbing via nettet er beklageligvis relativt utbredt. Det sendes på stygge og sårende meldinger og/eller bilder. Det bedrives netthat, sjikane og hetsing, og det mobberne ønsker å oppnå er makt og/eller hevn. Mobberne prøver å øke sin egen status på bekostning av andre.

Uthenging er en sentral teknikk innenfor digital mobbing, gjerne kombinert med ryktespredning (falske rykter) og stygge kommentarer. Nettjenester kan benyttes som en digital gapestokk til å henge ut enkeltpersoner til spott og spe for andre, gjerne i lukkede fora hvor bare barn og unge fra et mindre lokalt miljø henger sammen. Det motsatte kan også skje, man kan bli ignorert eller utestengt fra det gode selskap. Man blir holdt på utsiden av grupper – blir ikke invitert med – på sosiale nettverk, eller man er den stakkaren som aldri får meldinger via sosiale medier fra de andre i klassen eller på skolen. Usynlig mobbing kan være svært krevende å forholde seg til, samtidig med at det kan være svært ødeleggende for dem som blir utsatt for mobbingen.

Enkelte gjør ting bak tastaturet som de neppe ville ha gjort ansikt til ansikt. Det blir mer upersonlig og mer anonymt å drive med mobbing fra bak et elektronisk hjelpemiddel (via IKT) enn direkte overfor en person.

Mobbingen kan foregå i det skjulte (skjult mobbing), og det kan skje relativt anonymt. At slik mobbing finner sted kan være vanskelig å oppdage for både foreldre og skole. Mange unge vil nødig heller sladre/tyste på mobberne til skolen (lærerne) eller til foreldrene.

Cybermobbing kan alternativt benyttes som et begrep for digital mobbing. Man kan bli utsatt for verbal trakassering m. m. via nettet.

Enkelte skiller mellom mobbing (digital eller analog) og krenkelser, hvor krenkelser er noe mindre alvorlig enn “ekte” mobbing. Krenkelser rammer litt mer sporadisk, tilfeldig og vilkårlig, og ondskapen er ikke satt fullt så mye i system som under mobbing. Digitale (elektriske) hjelpemidler kan også benyttes for å bedrive krenkelser mot andre.

Det kan foreligge eller oppstå ulike tolkninger rundt grensegangene for mobbing. Det noen vil kalle ufarlig erting vil andre kalle for ondsinnet / ondskapsfull mobbing. Hvordan ting fortolkes har sammenheng med øynene som ser, og det er forskjeller i hvordan ulike personer oppfatter en bestemt situasjon.

En lenke i bunnen av denne artikkelen er mot NRK dokumentar sin artikkel “Trigger Warning”. Artikkelen omhandler det mørke og lukkede nettverket på Instragram (lukkede grupper), hvor det visstnok har blitt begått ganske mange selvmord blant medlemmene. Det er snakk om et skjult nettverk med private og gjerne anonyme profiler som er samlet i et hemmelig “rom”. Medlemmene består av jenter som sliter psykisk, og som deler sine mørkeste tanker med hverandre samt søker hverandres trøst og støtte. Bilder av alvorlige spiseforstyrrelser, dype sår etter selvskading, selvmordstanker, forsøk og metoder blir publisert. Jentene er i hovedsak del av psykiatrien og/eller barnevernet, og de er deprimerte og/eller suicidale.

Sukk! Sannelig ikke lett å henge med i alt det som skjer eller finner sted blant barn og unge. Snitching og blikking har fram til nå (år 2022) vært ganske så ukjente fenomener for min del. Til samme lista (januar 2023) må også icks-trenden (#icks) blant unge føyes til, som også har sin opprinnelse og spredning via sosiale medier (primært via TikTok).

Skolens ansvar og barns utvikling

Ifølge Opplæringslova paragraf § 9 A-3 skal det være en nulltoleranse mot krenking som mobbing, trakassering m. m. Det skal også drives et systematisk arbeid for å oppnå at mobbing m. m. ikke finner sted. Uavhengig av hva paragrafene og reglene sier: Ikke alle skoler og instanser tar problemene med mobbing seriøst nok, og enkelte skoler tror også at alt løses via en teoretisk-pedagogisk supermodell eller holdningskampanje.

Skolene har altså plikt på seg til å gjøre noe for å unngå mobbing. Digital mobbing er en form for mobbing, så nevnte paragraf har absolutt relevans for arbeidet med å unngå digital mobbing i skolen og blant elevene.

Opplæringsloven og mobbing

Ifølge lovverket skal det være nulltoleranse mot mobbing, og det skal gripes inn og settes inn tiltak som dokumenteres hvis mobbing likevel finner sted. Noen sentrale paragrafer og utdrag av lovtekst:

§ 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid: “Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.”

§ 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø: “Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.”

Stikkord: Varsle, undersøke, tiltak, involvert elever skal bli hørt, skriftlig plan over tiltak skal lages osv.

“Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.”

§ 9 A-5: Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

Kilde: Lovdata – Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

 

Skolen kan videre bidra med opplæring for å sikre elevene digital dømmekraft og godt nettvett. Det er etter mitt syn svært viktig at skolen sammen med foreldrene bidrar til å oppøve barns sunne kritiske sans til nettet og til det som er der. Ikke alt som står på nettet skal man stole på og ta som “god fisk”, og slettes ikke alt er det som det utgir seg for å være. Litt om informasjonssikkerhet, personvern, kildekritikk og generelt oppøvelse av den kritiske sansen kan og bør barn og unge lære noe om. Den kritiske medieforståelsen trenger både barn og voksne å få opparbeidet.

Millenniumsgenerasjonen og generasjonen snøfnugg er oppvokst med og mer eller mindre “flasket opp” på sosiale medier, alltid tilgjengelig på nettet osv. De unge framstår som uredde i sitt møte med teknologien. Likevel trenger de opplæring i produktiv og “fornuftig” bruk av IKT. IKT er ikke bare underholdning i form av spilling, strømming, sosiale medier etc. som ofte barn og unge i hovedsak bruker nettet til.

Informasjonssikkerheten kan bli litt så som så hos mange av oss, da det slettes ikke er så uvanlig å overlate slike ting til en “flink nabo” eller til en tenåringsgutt som et interessert i data. Slettes ikke alltid at slike personer har nok kunnskap til å sikre nettverket og Internett-aksessen på en betryggende måte.

En ting jeg sliter litt med å forstå er det store fokuset på at barn og unge må lære seg koding (les: programmering). Vi trenger for all del mange flinke programmere (spesialister), men at “hvermannsen” må lære seg dette synes jeg er noe spesielt og overdrevent. Man kan være en flink og dyktig bruker av IKT som verktøy uten å kunne programmere eller kode selv.

IKT som hjelpemiddel i skolen og undervisningen kan forhåpentligvis bidra til å utligne eller utjevne sosiale forskjeller og ulikheter i interesser mellom ulike elevgrupper. Alle kan få en felles basisplattform innenfor utnyttelse av IKT. Store klasseskiller kan forhåpentligvis motvirkes blant den nye generasjon med barn og unge. Ikke absolutt alle er så “heldige” at de har tilnærmet ubegrenset tilgang på teknologi privat, eller at noen hjemme er i stand til å motivere dem og gjøre dem interesserte i anvendelse av teknologi.

I disse digitaliseringstider kan skolen bidra til at man unngår digital diskriminering og “utestengelse” fra samfunnet. Skolen kan lære opp nye generasjoner til å bli gode brukere av digitale tjenester og verktøyer.

Opplæringsloven sin paragraf § 1-1 – om en ikke spesielt IKT-rettet – er også verdt en studie. Dette er lovens formålsparagraf, hvor det framgår at skolen skal forberede elevene på livet, verden, arbeidslivet, framtiden og gi dem historisk og kulturell innsikt. Verdier som skolen skal bidra til å formidle omtales også.

Den teknologiske utviklingen

Det finner hele tiden sted en rivende teknologisk utvikling. Det er ikke så mange år siden ingen hadde hørt noe om sosiale medier. Stadig dukker det opp nye tjenester og muligheter, og det er ikke lett som voksen (eller som ung) å følge med i den kjappe utviklingen.

Mange i foreldregenerasjonen var godt voksne før de første gang kom borti mobiltelefoner og datamaskiner. Internett ble først allemannseie mot slutten av 1990-tallet, og sosiale nettverk slik som Facebook ble først vanlig fra rundt år 2007 og utover. Utviklingen har gått fort, og foreldregenerasjonen har stort sett fått lite opplæring eller innføring i nettvett. IKT-teknologien har blitt tatt i bruk uten nødvendige kunnskaper og holdninger var på plass. Det spørs da hvor gode forbilder og hjelpere voksne kan være overfor barn og unge.

Svært få voksne klarer å følge 100 % med i jungelen av tjenester på nettet. Ofte benytter også de unge nettet til andre ting og tjenester enn det de voksne gjør. Facebook eller e-post er neppe særlig kult blant dagens unge. Det finnes mange sosiale nettverk innrettet mot ungdommen som voksne flest ikke har hørt om eller er brukere av. Enkelte voksne er mer eller mindre teknologiske analfabeter.

Det finnes masse fin teknologi tilgjengelig (lett tilgjengelig, små enheter, billige i innkjøp) som kan misbrukes. Det er lett å igangsette overvåkning eller spionasje med hensikt å mobbe eller drive med utpressing av andre unge i lokalmiljøet. F. eks. kan mobiltelefoner lett bli benyttet til å ta bilder i garderober osv.

Mye av teknologien kan benyttes til negative formål, og ikke alle som er på nettet har positive hensikter. Det finnes farer for hacking, overdreven overvåkning, brudd på personvernet, svindel, lureri, misbruk, cyberangrep og andre kriminelle handlinger.

Voksne som forbilder og grensesettere

Enkelte voksne samt kjendiser er dårlige forbilder eller idealer. Det er nok av voksne som er svært lite kritiske til sin egen bruk av digitale medier, gjerne pga. uvitenhet og manglende kunnskaper. De publiserer helt ukritisk bilder og videoer av seg selv og sine barn i uheldige situasjoner, og med den største selvfølgelighet legges det ut bilder fra fester hvor de voksne er tydelig beruset. Dette å være noe kritisk til å eksponere seg selv eller andre – inkludert barn og unge – på nettet” syndes” det mye imot.

Nordmenn er også ofte litt vel naive og godtroende når vi møter den store og stygge internasjonale og globaliserte verdenen. Som kjent er Internett et globalt nettverk som i liten grad styres av landegrenser.

Nettdebatter framstår ofte som den rene kloakken, og ofte er de verste debattanter godt voksne mennesker i foreldregenerasjonen. Det spys ut edder og galle over en lav sko, og enkelte oppfører seg som nettroll. Det flommer over med netthets, hatefulle ytringer og det dømmes med et sterkt språk som slettes ikke er verdig en voksen ansvarlig person.

Noen voksne er ekstremt opptatt med å realisere seg selv. De er lite opptatt av hva barna og de unge driver med/gjør. De lar sitt avkom fritt og tilnærmet uten restriksjoner benytte seg av sosiale medier og nettet uten å bry seg nevneverdig.

En utfordring er foreldre som bagatelliserer og som ikke vil ta problemene på alvor. Det er vanskelig å få bukt med digital mobbing og andre farer hvis foreldrene ikke er villige til å ta på alvor at deres datter eller sønn er en mobber eller gjør andre tvilsomme ting via nettet. Foreldre og andre voksne bør være bevisste sin rolle som tydelige grensesettere og oppdragere av en framtidig generasjon med nettbrukere og IKT-brukere som tar nettvett på alvor.

Enkelte unge opplever at foreldrenes bildedeling er et stort og uønsket problem. Foreldre bør absolutt tenke seg om angående hvilke bilder de legger ut på nettet, hvor barna gjerne er avbildet i litt “pinlige” og “flaue” situasjoner. Ikke all publisering er til glede for barna.

Tilgjengelighet hele tiden er tydeligvis svært viktig for mange voksne, noe som fort smitter over på barna. Enkelte bare må sjekke til alle døgnets tider hva som skjer hver gang mobilen piper. Det kan være en melding via sosiale nettverk, en tekst- eller bildemelding (SMS/MMS), en e-post privat eller i jobbsammenheng osv. Denne overdrevne tilgjengeligheten har jeg liten sans for. Man trenger slettes ikke å være tilgjengelig 24 timer i døgnet via digitale IKT-hjelpemidler. Spesielt ugunstig blir det når barne tar etter og legger seg til det samme mønsteret for alltid å være tilgjengelig.

Voksne bør være bevisste på og tenke over barn og unges nettbruk. De bør i en viss grad både interessere seg i og å følge litt med på hva de unge gjør på nettet. Foreldre bør sette grenser for bruken, og ha samtaler med barna om nettvett og hva som er greit og ikke greit. Foreldrene bør gjøre noe og ikke bare ignorere alt!

Selvsagt bør det ikke gå så langt at foreldrene driver reneste overvåkningen av sine poder. Litt frihet bør de unge ha, men innenfor forholdsvis klare og små-strenge grenser.

Kanskje burde foreldre utvise like stor interesse for det poden gjør på nettet og på mobiltelefonen som enkelte foreldre utviser overfor sine idrettsaktive barn. Mange foreldre følger bra opp barna på diverse “fysiske” aktivitetstilbud, f. eks. innenfor sportens verden. Barna blir kjørt på treninger, foreldrene står på sidelinjen og heier under kamper, de stiller på diverse dugnader osv. Noe av den samme gløden og interessen for det som skjer i den virtuelle verden kunne ha forhindret en del uønskede episoder.

Er det en folkerett at alle barn og unge må ha sin første mobil eller mobilklokke før de har begynt på skolen? Muligens er det like greit å vente til de har blitt litt større og noe mer modne før slik teknologi tas i bruk? Også på sosiale medier kan det være greit at man venter med å ta i bruk ting til modenheten er stor nok til å kunne sørge for sikker bruk. Imidlertid er det et stort press blant de unge om å ta i bruk alt slikt alt for tidlig.

Det kan også diskuteres om hvor smart det er at barn og unge får lov til å ta med seg mobil, nettbrett eller PC på sine egne jente- eller gutterom (soverom). Noen har også med seg disse enhetene oppi senga og benytter dem langt utover natta. Muligens er det smartest å la all bruk av slike dingser finne sted i stua eller andre fellesrom i umiddelbar nærhet til der de voksne oppholder seg. På denne måten blir det litt mindre fristende for de unge å oppsøke tvilsomme deler av nettet.

Hvor mange timer i døgnet som benyttes til teknologibruk kan vel også med fordel reguleres. Det finnes en fysisk verden utenfor nettet også som det kan være greit å være del av.

Barn, foreldre og datasikkerhet

I ITavisen blogg har Tom Heine Nätt skrevet et informativt innlegg som omhandler barn, datasikkerhet og hva foreldre bør vite rundt temaet. Forfatteren er høgskolelektor ved Høgskolen i Østfolds avdeling for informasjonsteknologi.

Stikkordsmessig gjengivelse av noen punkter han er innom i sitt innlegg:

Overordnede trusler:

  • Mobbere og overvåking
  • Lurt inn i svindel
  • Avsløring av identitet
  • Handlinger man angrer på senere og spredning av informasjon
  • Utpressing

Overvåking:

  • Passord
  • Spionvare
  • Delt informasjon på sosiale medier

Avsløring av identitet:

  • Bilder
  • Falske konkurranser
  • Deling av informasjon

Forfalskede identiteter:

  • Noen man kjenner
  • Personer man ikke kjenner

Og til slutt:

  • Er barns holdninger til datasikkerhet også en fare også for foreldre?
  • Noen nettvettregler man bør gjennomgå med barna
  • Noen nyttige tips til deg som foreldre

Vel verdt å lese artikkelen. Lenke:

 

Påvirkning fra kjendiser og idoler

Slettes ikke all påvirkning fra kjendiser, superkjendiser, idoler, artister, rosabloggere og influensere (påvirkere) er av den gode typen. Kjendisene kan framstå som noen dårlige forbilder, og til tider kan de fremme helseskadelige eller psykisk usunne tips og råd til barn og unge. Moralen og etikken kan til tider være så som så, og mye av egoismen, perfeksjonismen, sexifiseringen og statusjaget som formidles er slettes ikke bra.

Mye av påvirkningen skjer gjennom digitale kanaler, f. eks. via blogger og/eller sosialenettverk. Det er i liten grad kontroll med eller reguleringer av hva som skjer via slike kanaler.

Religiøs påvirkning kan også bli for ekstrem. F. eks. mener jeg at barn og unge bør bli skånet for ekstrem-religiøs forkynnelse, f. eks. slik som Levi Jensen bedriver.

Nettets innhold

Mye av materialet ute på nettet er upassende for barn og unge. Det finnes alt fra pornosider, skremmende voldssider, ulovligheter, kriminell rekruttering og radikalisering. Via sosiale medier kan man ganske så uforvarende ramle over masse vold, voldsvideoer og til og med drapsvideoer, noe som slettes ikke er særlig bra for “sarte” barne- og ungdomssinn. En del ulovligheter finner også sted på det såkalte “Det mørke nettet” (Darknet). Omsetning av dop og narkotika finner også sted via digitale kanaler.

PST (Politiets sikkerhetstjeneste) virker til å være oppriktig bekymret for den tiltakende radikaliseringen av barn (og unge) via nettet. Det er snakk om at barn ned til i hvert fall 13 år blir utsatt for slikt. Via nettet får de tilgang på konspirasjonsteorier i store baner, og de blir vervet til høyreekstremisme og ulike høyreekstremistiske grupper / grupperinger. Skremmende!

Et problem med nettet er at fire av ti norske ungdommer har fått tilsendt uønskede nakenbilder av andre, og til og med unge helt ned i 12-13-årsalderen har fått tilsendt slike bilder fra vilt fremmede. Nesten halvparten av norske tenåringer har blitt spurt om å sende nakenbilder av seg selv til andre. Nakenbilder oversendt via mobil eller nett er den nye måten å blotte på – digital blotting.

Det finnes aldersgrenser fra leverandørene for å kunne ta i bruk de ulike sosiale medier. Disse bør i bunn og grunn absolutt respekteres, da barn og unge neppe er modne til å ta systemene på en sikker måte før de minst er så gamle som oppgitte aldersgrenser. Mange av de sosiale mediene opererer med 13 år som aldersgrense, men beklageligvis er det mange unge som jukser seg til tilgang lenge før de har oppnådd denne alderen.

Å håndheve aldersgrensene for sosiale medier og andre Internett-tjenester er ikke bare-bare. Som foreldre kan vi fort bli stemplet som kjipe og alt for strenge av de søte små. Alle andre-argumentet blir ofte benyttet (alle i klassen og alle vennene får lov, hvorfor får ikke jeg lov?). Å holde igjen er sannelig ikke lett, og kan bli en ganske ensomme og utakknemlige oppgave! Men som oftest er IKKE de unge modne nok til å forstå hele konsekvensene med sin nettbruk, og bruken bør absolutt reguleres noe.

En ting jeg har irritert meg over er YouTube. Der kommer det ofte mange upassende reklameinnslag som kan virke skremmende på barn og unge. Selv om man er på jakt etter nusselige og uskyldige barnevideoer “popper” det ofte opp reklamer som er beregnet på godt voksne.

Nettbruk kan også medføre at man får besøk på datamaskinen av diverse datavirus, spionprogramvare, søppelpost, “Microsoft”-svindel eller blir utsatt for hackerangrep. Også barn og unge bør øves opp i å være litt kritiske til hva man trykker ja til og hvilke nettsider som oppsøkes.

Enkelte har stor tro på at nettfiltre og filtrering – dvs. en form for “sensur lite” – løser de fleste problemer. Gjør de virkelig det? I den forbindelse henviser jeg til et interessant innlegg eller kommentar:

Kort gjenfortalt: Han skriver om nettfiltre som digitale barnevakter. Er filtrene noen god løsning? Teknologien kan glippe eller misse. Hva og hvordan skal filtrene være, hvem gjør hva?

Myndighetene på sentralt hold er visstnok i ferd med å avslutte arbeidet (september 2019) med en veiledning for hvordan barnehager og skoler (1.-4. Klassetrinn) kan skjerme de minste barna mot skadelig innhold (vold, porno osv.) på nettet – Internett. I praksis vil løsningen bli at slike enheter – kommuner og private drivere av barnehager og skoler – må installere nettfiltre.

Slike nettfilter synes jeg litt både og om. Ofte er det mulig for smarte sjeler å komme seg rundt (utenom) dem, eller å finne fram til ressurser som ikke ennå blir stoppet av filteret. Det kan fort bli en falsk trygghet å ha beskyttelse installert, og det kan bli litt av et kappløp mellom de “onde” og de “gode” om å få stoppet det som bør bli stoppet. Bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid blant de unge har jeg mer tro på enn tekniske løsninger for “sensur”.

Veldig viktig er foreldreansvaret: “Og så har vi foreldre selvfølgelig også et ansvar for å sørge for å lære barna våre folkeskikk, etikk og ikke minst nettvett, gjerne i samarbeid med skolene.” Et sitat til fra innlegget: “Hver eneste dag dukker det opp nye nettsteder, spill og apper, og de som har onde hensikter på nettet finner stadig nye måter å lure folk på – også barn.” Min kommentar til siste sitat: Det er en evig runddans eller kamp dette her mellom filtre / sikkerhetsløsninger og stadig nye nettressurser / tjenester, hvor kampen om sikker ferdsel på nettet muligens best vinnes via andre metoder enn tekniske nettfiltre og sikkerhetsløsninger?

Facebook var ikke (helt) død blant de unge

I mars 2018 har selveste Kripos gått ut med en advarsel om en gruppe på Facebook, og de ber foreldre om å være obs på gruppa. Gruppa det er snakk om heter “Inviter alle du kjenner til gruppen vi skal ta grupperekord i mest folk”. I hovedsak er det barn og ungdommer som er medlemmer.

Den generelle tonen i gruppa er visstnok veldig grov. Det florerer med hatytringer, drapstrusler, oppfordring til vold m. m. Det heves også av Kripos at i motsetning til det mange voksne tror er fortsatt ungdommene aktive på Facebook.

En annen trend TV 2 har skrevet om er dette å drive med “roasting”, å “roaste” hverandre. Dette går ut på at man legger ut bilder av seg selv på bestemte lukkede Facebook-grupper for ungdommer. Andre medlemmer av gruppene skal kommentere noe frekt om utseendet eller annet til den som la ut bildet.

Dette kan medføre at man går for langt, man gjør noe som man senere angrer på. Ekstra sårbare og usikre ungdommer kan ta kommentarene bokstavelig og få problemer som en følge av trenden.

Facebook og deres partnere truer personvernet (Privacy): I media er det innimellom snakk om all den personlige informasjonen Facebook sitter på og ikke minst de gangene disse dataene blir misbrukt eller kommer på avveie. Mange Facebook-brukere sier gladelig ja til alle slags invitasjoner, apper, tester og spill. Man setter i gang uten å tenke på hva man sier ja til.

De som utvikler disse tilleggsproduktene eller appene kan i en del tilfeller uthente relativt mye personlig informasjon om den enkelte bruker fra Facebook, og dette på lovlig vis. Den enkelte bruker samtykket til denne informasjonsutvekslingen under første gangs oppsett/oppkobling uten å tenke grundig gjennom hva man sier ja til (hvem leser vel gjennom brukervilkårene?).

Ellers er det et stadig tilbakevendende problem at barn og unge blir lurt til å publisere nakenbilder og det som verre er til personer som man møter på nettet. Det som kan se ut for å være ganske så uskyldig kan ende opp med utpressing og distribusjon av bildemateriellet som er uønsket og ødeleggende for den lurte.

Digitale spor og personvern

Bruk av nettet medfører at man legger igjen mange digitale fotspor. Store aktører slik som Facebook, Google, Snapchat, Microsoft og Apple vet svært mye om oss. Masse informasjon blir hele tiden lagret om hva vi foretar oss på nettet. All denne informasjonen gir aktørene stor oversikt over våre liv og våre interesser osv.

Enkelte tjenester på nettet opererer fra land hvor personvern og datasikkerhet ikke akkurat står i høysetet. Frivillig godtar vi også at opplysninger gis bort gjennom å akseptere alle slags rare og mangelfulle lisensbetingelser til programmer og apper som installeres. Ofte godtas alt uten at man en gang gidder å lese hva man sier ja til rundt behandling av data og opplysninger.

All denne informasjonen som samles inn kan definitivt bli brukt og misbrukt. Personvernet kan bli truet.

Nettvettregler

Både Nettvett.no og Redd Barna har utarbeidet gode nettvettregler. Først de 9 reglene fra Nettvett.no:

1) Følg rådene for sikker pålogging.
2) Hold operativsystemer og programmer oppdatert.
3) Ta sikkerhetskopi.
4) Bruk brannmur og antivirus.
5) Tenk før du klikker.
6) Tenk over hva du deler.
7) Ta ansvar – vær åpen om hendelser.
8) Vær en venn på nett.
9) Unngå å falle for fristelser.

Deretter de 8 nettvettreglene fra Redd Barna:

1) Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing
2) Tenk deg om før du deler personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder
3) Lag et passord som er vanskelig å gjette. Passordet ditt er privat
4) Husk at det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt som andre skriver
5) Ta med noen du stoler på hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet, og møt dem på et offentlig sted
6) Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til de som har ansvaret for nettstedet
7) Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett
8) Meld fra til politiet om alvorlige saker

 

En god del av oss voksne får oppleve at det legges ut bilder og videoer av våre barn og ungdommer i etterkant av arrangementer (barnehage, skole og fritidsaktiviteter), og dette i enkelte tilfeller mot vår vilje. F. eks. har jeg som skriver dette et fosterbarn i husholdningen, som IKKE skal eksponeres på nettet eller i media i henhold med avtale med barnevernet. I disse tider hvor alle har en mobiltelefon med kamera og er brukere av sosiale medier er det sannelig vanskelig å sikre privatlivets fred.

Publisering av bilder og videoer på nett med identifiserbare personer på er ikke helt rett fram. Man skal egentlig ha innhentet samtykke/tillatelse på forhånd før slik publisering finner sted. Norges idrettsforbund har laget noen greie retningslinjer for publisering av bilder og video (på nett) som det kan være interessant å “stjele” ideer fra (lenke).

Anonym på nettet

Enkelte oppfører seg ganske “dustete” på nettet da de kan framstå som relativt anonyme. De kan operere med falske eller svært anonyme profiler. Det finnes også masse anonymiseringstjenester å benytte seg av (inkludert på det mørke nettet), samt sosiale nettverk som også muliggjør anonym opptreden.

Som anonym på nettet kan enkelte finne på å foreta seg mye rart som de ikke ville ha gjort som en lett identifiserbar fysisk person. Enkelte mister mange hemninger og kritisk sans når man bruker nettet og tastaturet til kommunikasjon og diskusjoner.

Det er viktig å huske på at det meste på nettet kan spores. Det er ikke helt rett fram for politiet å få ut informasjon fra store amerikanske selskaper slik som Facebook, men hvis det er snakk om en noe større kriminell handling vil det la seg gjøre. På samme måte lagrer Internett-leverandørene en del informasjon om hva vi foretar oss på nettet. Tidligere avsløringer har vist at etterretningstjenester slik som NSA (National Security Agency) i USA også har store muligheter for å overvåke nettet. Også den norske E-tjenesten kan sannsynligvis i ganske stor detaljgrad overvåke nordmenns telefonsamtaler og sosiale medier-bruk fra Eggemoen utenfor Hønefoss, Ringerike kommune.

I praksis er vi ofte ikke fullt så anonyme på nettet som enkelte tror. Det er ikke særlig smart verken som barn eller voksen å gjøre dumme ting på nettet i den tro at vi er uovervinnelige og ikke-sporbare. Man kan bli straffeforfulgt for ubetenksomme handlinger på nettet.

Politiet med flere har gått ut med advarsler rundt meldingsformidlingstjenesten Tellonym. Denne tjenesten muliggjør sending av anonyme meldinger, og tjenesten kan brukes som ren “mobbe-app” eller til annen trakassering. Det finnes også andre anonymiseringstjenester, samt alle slags VPN-tjenester for å skjule sine spor (våre anonym).

Internett er ikke lovløst

Som allerede nevnt flere ganger gjør enkelte personer dumme ting på nettet. Imidlertid er IKKE Internett lovløst. Vanlig lovverk gjelder der som i andre deler av vårt liv. Man kan bli dømt etter f. eks. straffeloven hvis kriminelle ting finner sted via nettet.

(Imidlertid har det vel vist seg i praksis at en del slike saker henlegges, og at politiet har begrenset kapasitet til å etterforske slike saker godt nok som igjen kan medføre en fellende dom.)

Det virker som om enkelte glemmer at det finnes grenser for hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt på nettet. Det virker som om enkelte tror at nettet er 100 % anarki. Dette stemmer ikke med realitetene!

Datakriminalitet

Det er en god del datakriminalitet som finner sted via nettet, og dette kan også barn og unge bli lurt inn i. Ikke alle er de som de utgir seg for å være. Bak profilen på et sosialt nettverk til en avbildet 17-årig pen jente kan det gjerne være en 50-årig pedofil mann med onde hensikter. Eventuelt kan det være snakk om grooming.

Det er masse utkrøpne svindelforsøk ute og går på nettet. Først prøver svindlere ofte å bygge opp tillit før de slår til og svindler (og bryter tilliten). Det kan være et fristende marked å prøve å gå etter naive unge som lar seg lett lokke pga. manglende kritisk sans. Alt fra identitetstyveri, kidnapping, misbruk, seksuelle overgrep og til svindel med penger kan finne sted.

I media har det vært framme flere saker hvor barn og unge har blitt utsatt for utpressing. Gjerne har de unge blitt lurt til å sende seksualiserte nakenbilder og/eller videoer til noen på nettet i god tro. De tror de sender slike ting til noen jevngamle som de kan stole på, men som viser seg å være voksne kjeltringer som bruker den tilsendte informasjon for å kunne drive med utpressing. Hvis de unge gjør sånt og slik skal de slippe ydmykelsen det er av at slike intime bilder og/eller videoer blir spredt for alle vinder på nettet.

Kripos mener at digitaliseringen fører med seg betydelig flere overgrep mot barn og unge over nettet. På dette området er framtidsutsiktene heller dårlige eller dystre. Sannsynligheten for å bli tatt for ulovligheter er ikke all verdens stor (saker henlegges pga. bevisets stilling eller manglende kapasitet hos politiet), og strafferammene er til tider relativt lave.

Sosiale medier

Facebook har blitt nevnt. Imidlertid finnes det en hel røys med sosiale medier å velge blant, hvor de mest kjente og mest utbredte (jf. Ipsos’ SoMe-tracker) er: Facebook, Snapchat, Instagram, Twitter, LinkedIn, Pinterest, YouTube og Google+. I tillegg kan muligens musikktjenester slik som Spotify og kommunikasjonsløsninger slik som Skype regnes med. Wikipedia i engelsk språkdrakt har en mer komplett liste med sosiale medier og nettverk, og der er det ca. 200 ulike tjenester å velge blant. Imidlertid er ikke alle disse i noen særlig grad i vanlig bruk her i Norge.

Det skal litt til for en voksen å ha full oversikt over alle ulike sosiale medier som er i bruk blant barn og unge. I tillegg er det også en del som har opptil flere profiler, hvor den profilen foreldrene får se gjerne er en mye “snillere” versjon enn den de bruker overfor sine jevngamle venner og kontakter. Foreldre bør absolutt følge litt med på podens bruk av sosiale medier, men uten at det blir ren overvåkning ut av det. Imidlertid er ikke foreldreoppgaven lett!

Sosiale medier kan være både til velsignelse og forbannelse. Verktøyene kan benyttes til uskyldig og positiv oppbygging av kontaktnettverk og informasjonsinnhenting, men de kan også bli brukt til mobbing, utpressing, spredning av uønsket materiell, kriminalitet og annen upassende virksomhet. Via sosiale medier kan det se ut for at alle andre rundt seg lever et bedre og mer vellykket liv enn det man selv har.

En ting å være obs på rundt sosiale medier er at de ofte har amerikansk eller i hvert fall utenlandsk opprinnelse. Dette medfører at grensene for hva som er greit og ikke greit sett fra leverandørenes side ikke nødvendigvis samsvarer med norsk rettsoppfatning og skjønn. De følger heller ikke norsk lov, men de lover som gjelder i sitt land. Sosiale medier kan velge å sensurere noe som ingen nordmenn ville ha valgt å sensurere, mens andre tvilsomme ting slipper rett gjennom “sensuren” (modereringen).

I innlegget “Stopp TISA/TTIP – andre handelsavtaler, EU/EØS” har jeg skrevet noen ord om Netflix-dokumentar “Det sosiale dilemmaet“. Dokumentaren gir et lite innblikk i hvor manipulerende sosiale medier er, og om den farlige effekten sosiale medier har på menneskeheten. Teknologigigantene bak og deres tjenester bidrar til at det finner sted: Manipulering, sterk påvirkning, skaper avhengighet (“opium for folket”), kommersielle interesser styrer alt (mål: selge annonser og gi annonsørene valuta for pengene), algoritmer som tilpasser nyhetsstrømmen til den enkeltes interesser og meninger, AI / KI (kunstig intelligens), maskinlæring, vanvittige store datamengder og informasjon behandles, polariserende og splittende nyhetsstrømmer.

Relatert til IKT-/skjermbruk må det også tas i betraktning at det for tiden er veldig “inn” med bruken av kunstig intelligens (KI) og bruken av avanserte algoritmer. Barn og unge (og voksne!) blir bombardert med tilpasset / manipulerende påvirkning, som i en del tilfeller kan være negativ eller uønsket påvirkning. Man blir blant annet bombardert med kulturelle normer og påvirkning som handler til fordel for kommersielle interesser og ikke den enkeltes ve og vel. Det er helt nødvendig å oppøve de unges vurderingsevne og kritiske sans overfor alle inntrykkene de får via skjermen.

Anbefalte aldersgrenser overholdes ikke

Dataspill er utstyrt med en anbefalt aldersgrense (f. eks. PEGI), men mange voksne er ikke så nøye med å følge disse når det gjelder barnas dataspilling. Mange mindreårige får spille spill som er anbefalt for 18 år og eldre på «gutterommet» uten foreldre til stede. Pga. sterke scener og deres mulige påvirkning på sarte barnesinn burde nok absolutt grensene ha vært fulgt i større grad.

En del av dataspillene med høy aldersgrense er typisk skyte- og drepespill. Slike dataspill kan være ganske så brutale med mye våpenbruk, krig, dreping, blod og voldsutøvelse. Makabre scener med realistisk grafikk og lydeffekter farer forbi øynene og ørene til spillerne.

I enkelte miljøer (gamer-miljøer) er det «på mote» å delta på LAN party (datatreff). Selv må jeg si at jeg er småskeptisk til i det hele tatt å samle barn og unge på slike treff. Ofte er det mye spillekonkurranser det går i på slike samlinger, og det er gjerne snakk om slike voldelige dataspill som jeg allerede har uttalt meg om.

Sosiale medier som f. eks. Facebook, Instagram og Snapchat har en aldersgrense definert av leverandør på 13 år. Personvernhensyn, modenhet (ivareta sine interessert og rettigheter på nett) og typisk innhold gjør tjenestene lite egnet for barn yngre enn satte aldersgrenser. (Enkelte tjenester kan ha lavere eller høyere aldersgrense, avhengig av hvem tjenesten er beregnet på og tjenestens innhold.)

En aldersgrense på 13 år finner man også igjen i personopplysningsloven (§ 5), jf. Personvernforordningen (GDPR). Nettjenester har ikke lov til å samle inn personopplysninger og informasjon om barn under 13 år uten foreldres samtykke.

Det syndes MYE mot aldersgrensene innenfor sosiale medier. Mange barn er på nett via slike tjenester lenge før de har blitt 13 år gamle, og ofte har verken barna eller foreldrene helt kontroll på bruken og hva som skjer i detalj der ute på nettet. Neppe mange foreldre har et bevisst nok forhold til mindreåriges bruk av sosiale medier og problemstillinger slik som personopplysninger, samtykke, påvirkning, mobbing, upassende innhold, reklame osv.

(Men det er vanskelig å være den strikse og kjipe forelderen som nekter alt når “alle andre” i klassen eller venneflokken får lov til å avvike fra reglene og anbefalingene.)

Gaming

Mange barn og unge driver med gaming (dataspill), og da spesielt mange gutter. Det er lett å tenke av oss voksne at dataspill (videospill) eller gaming / gamer er bortkastet tid (fare for avhengighet og det kan bli altoppslukende tidsmessig) samt at det er asosialt. Dessuten har vi dette med ikke-overholdte aldersgrenser (brutal vold, spilling på sex osv.) som allerede har blitt nevnt. Spillavhengighet kan også inntreffe. Imidlertid kan gaming også ha en god del positive effekter.

Gaming kan være til stor berikelse og personlig utvikling, og da spesielt gjerne spesielt for unge som av ulike årsaker ramler litt utenfor “malen” eller det “normale”. Eksempler kan være personer som er ensomme, mobbeofre, handikappede, asosiale eller sjenert. Selvfølgelig kan også gaming være til stor glede for helt “normale” og sosiale personer.

Gaming kan gi mange fine opplevelser og et sosialt liv i den virtuelle spillerverdenen. Man blir del av et fellesskap og et inkluderende miljø, og man finner sin “flokk” og sine venner. Utfordringene med ensomhet eller å være en “outsider” kan unngås. Man kan selv i stor grad velge hvordan man vil framstå som person, og hvor mye de andre skal få vite om den virkelige personen bak spillerkarakteren eller avataren.

Også innenfor gaming bør vel foreldre / foresatte utvise litt interesse for hva det er barna og de unge driver med, og de voksne bør følge litt med på bruken. Alt som skjer innenfor gaming er ikke bra for barn og unge, da også slike systemer kan misbrukes til kriminalitet eller i hvert fall uønsket aktivitet. Arenaen for gaming kan bli utsatt for forhold slik som mobbing, hat, hets, utestenging, utpressing m. m. Beklageligvis meldes det om en del giftig adferd innenfor gaming, hvor enkelte gamere (deltakere) kan oppleve å bli utsatt for hetsing, nedsettende kommentarer og trusler. Spesielt unge jenter som deltar i gamingen kan oppleve mye slikt. Og sånt ellers må / bør gaming-aktiviteten ikke gå ut over skolearbeidet eller anbefalt søvnbehov for barn og unge.

Imidlertid viser (heldigvis) forskning at ungdommene ikke blir aggressive av gamingen, selv om de spiller voldelige dataspill.

Nettbrukens påvirkning på barn

Noe forskning hevder at nettbruk gjør barna dummere. Digitale medier kan virke distraherende, avhengighetsskapende og hindre læring. Alt finnes på nettet og man trenger ikke å bruke hjernen, noe som kan gjøre oss dummere.

Mye bruk av teknologien kan bidra til konsentrasjonsvansker. Det oppstår mangel på oppmerksomhet, redusert minnefunksjon og dårlig humør. Utstrakt nettbruk kan også gi oss dårligere søvn som igjen fører til at man er mindre opplagt.

Når det gjelder bruk av mobiltelefoner kan enkelte utvikle sykelig avhengighet og nomofobi (panikkangst for å være uten mobiltelefon og/eller mobildekning). Overdreven mobilbruk påvirker hjerneaktiviteten, og bruken kan svekke oppmerksomhetsevnen. Enkelte kan også bli plaget av angst, depresjon, søvnløshet og impulsivitet. Mobilbruken kan bli som en rus for enkelte.

Ungdommer som i stor grad bruker elektroniske enheter (smarttelefoner, nettbrett, datamaskiner m. m.) kan oppleve å bli dypt ulykkelige. Desto flere timer bak en skjerm, jo mindre tilfreds blir de. Bruken går også utover søvnen. Så var det det å få oss voksne til å være gode forbilder da gjennom at vi av og til er avlogget nettet i lengre perioder.

Mye skjermtid kan slite på øynene våre. Visstnok er det enkelte unge som må behandles for øyeproblemer som fram til nå har vært typisk for 40-åringer og eldre. Det nevnes “akademikerøyne”, som innebærer hodepine og anstrengte øyne (falsk nærsynthet og øyekrampe) etter for mye skjermbruk. Skjermavhengighet kan oppstå.

Overfor barn og unge kan det nok være en god idé å dosere eller begrense skjermtiden / skjermbruken noe. Mye skjermbruk kan gi avhengigheter a la narkotika- og alkoholavhengighet/misbruk. Man “trigger” gjennom høy skjermbruk belønningssystemene og andre endringer av aktivitetene i hjernen, inkludert frigjøring og avhengighet av dopamin (kroppslig form for naturlig beruselse) og produksjon av stresshormoner. Barn og unge har også godt av en del fysisk aktivitet, noe mange timer foran skjermene ikke bidrar til.

En ond sirkel kan oppstå hvor enda større skjermbruk inntreffer og brukes som belønning for å døyve avhengighetssymptomene og “abstinensene”. Høy skjermbruk påvirker forhold slik som hjerneaktiviteten, kommunikasjonen, det sosiale, konsentrasjonen, hvile, søvn, stress, kroppsvekt, helse/kondisjon og humør.

Et søk på Google med f. eks. søkeordene skjermtid og dopamin frambringer mer informasjon om disse temaene, inkludert forskning på området. Jeg fant også en av episodene fra den danske serien “Eksperimentet”, sendt på NRK 2. mai 2019, som interessant.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har kommet med nye retningslinjer og anbefalinger relatert til barn og skjermbruk. De mener at de minste barna ikke i det hele tatt bør ha skjermtid foran TV, PC, nettbrett, smarttelefoner osv. Barn og babyer under 1 år bør ifølge dem ikke se på skjermer overhodet, mens barn på 1-4 år bør ha en maksimal stillesittende skjermtid (passiv titting) på 1 time pr. dag. I etterkant har også Helsedirektoratet her i Norge kommet med tilsvarende anbefalinger.

I stedet for skjermtid er det fra WHO sin side fokus på fysisk aktivitet, god søvnkvalitet og aktiv lek. Dette skal bidra til å motvirke overvekt blant barn og relaterte sykdommer senere i livet. Som forventet er det ikke alle som er enige i disse anbefalingene, da det vel ikke finnes klare forskningsresultater til å si at skjermer og skjermbruk i moderate mengder er farlig. Det kan også ligge god læring i skjermbruken.

Det hevdes at bruken av sosiale medier kan medføre uheldige forhold slik som endrede nervebaner, dårligere prestasjoner og digital avhengighet. En del foreldre i Silicon Valley – som har vært med på å utvikle sosiale medier-teknologien – har i de senere år visstnok innført streng kontroll med barnas skjermbruk og mengde med bruk. Psyken til barn og unge kan nok i noen tilfeller bli negativt påvirket av stor skjermbruk og den massive strømmen av påvirkning. En utfordring er også alle falske nyheter og konspirasjoner som kommer via nettet.

Foreldrekontroll er stikkordet. Visse grenser og føringer bør de voksne stå for overfor sine barn og unge. Imidlertid er det ikke bare-bare dette å regulere barns skjermbruk og skjermtid, da det er et stort press og forventninger der ute om å akseptere ganske så stor og høy bruk. Det digitale livet er for enkelte nesten likeså viktig som det fysiske livet.

En god del norske skoler har mobilforbud i skoletiden, hvor begrunnelsene for forbudene hovedsakelig er knyttet til pedagogikk og sosialt miljø. Andre land, f. eks. Frankrike, begrunner i tillegg tilsvarende forbud med helserisikoen (EMF-plager, kreft m. m.) knyttet til stadig økende elektromagnetisk strålingen. Muligens noe å tenke på dette med stråling og helse. Ikke bare mobiler (3G/4G/5G) stråler, men også f. eks. Wi-Fi-sendere og bærbare datamaskiner med Wi-Fi-støtte, blåtann (bluetooth) osv. Både i skolebygg og privat møter man også på bruken av smartmålere (AMS) for strøm, som også avgir elektromagnetiske felt (EMF).

Kjøpepress og annet press

En annen side med IKT er kjøpepresset og motepresset som oppstår blant barn og unge. Enkelte bare må ha siste iPhone-modell eller en dyr datamaskin til “gaming”. Det koster foreldrene fort en del kroner å følge med på dette “rotteracet”, for å tilfredsstille sine barn.

Hvem har ikke hørt utsagnet: “Ja men, alle andre i klassen har dette.” Enkelte foreldre må strekke den økonomiske strikken svært langt for å unngå at sine barn blir akterutseilte i det teknologiske kappløpet. Dette å ikke ha de siste duppe-dingsene kan i seg selv være en grunn til at enkelte blir mobbet.

Man skal ikke undervurdere markedskreftenes makt på barn og unge. Det presenteres både snikreklame og produktplassering, og det er slettes ikke så lett for barn og unge (eller voksne for den del) å sortere bombardementet med påvirkning. Å klare å sortere budskap, forstå markedskreftenes makt og å klare å komme ut av dette med et styrket selvbilde er ikke helt rett fram. De unge trenger nok ofte hjelp fra oss voksne til å bedrive en fornuftig “kildesortering på nett“.

Presset mot de unge er stort i dagens samfunn. Barn og unge skal være flinke og pliktoppfyllende, og de skal prestere på skolen og i det sosiale livet + i de sosiale mediene. Alt skal være så perfekt. Tester og målinger gjennomføres i skoleregi for å sjekke om de er der de skal være. Enkelte barn og unge blir enkelt og greit stresset av det harde kjøret som rettes mot dem, både fra skolen og fra andre unge og de voksne. Det er slettes ikke bare-bare å være ung i dag.

Det snakkes om “Generasjon Prestasjon“. De unge skal være perfekte og lykkes på en lang rekke fronter samtidig, og en del vil feile i dette tøffe prestasjonssamfunnet. Enkelte unge sliter med lavt selvbilde, noe som slettes ikke er så rart så lenge som prestasjonsjaget og kroppspresset er så stort som det er. Jeg gjengir det jeg tidligere har skrevet i artikkelen “Typisk norsk og norske verdier“:

Det er virkelig bekymringsfullt at såpass mange unge faller på utsiden av arbeidslivet. Enkelte blir i ung alder uføretrygdede eller blir gående på andre støtteordninger (“NAVere”). Ofte skyldes dette psykiske problemer (psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser) eller andre personlige problem, og slettes ikke latskap i seg selv. Et viktig poeng fra en kronikk i Aftenposten: “Vi trenger et arbeidsliv som åpner opp for dem som har havnet utenfor”. Det er også dystre selvmordstall blant både unge og voksne i Norge.

Det er et stort press på de unge hvor de skal prestere på en lang rekke med områder, og en del av dem passer ikke helt inn i dagens samfunn. De sliter med å finne sin plass, de ramler ut og blir på utsiden av det gode selskap. De av dem som ikke blir uføretrygdede kan ha store problemer med å få seg utdannelse og jobb. Det er også mange unge menn inni tallene, og en del av dem forblir utenfor arbeidslivet, single, ensomme og uten barn.

Tradisjonell mobbing og seksualisert mobbing

Denne artikkelen retter fokus mot nettvett og digital mobbing. Imidlertid er det viktig å ikke glemme at klassisk / tradisjonell mobbing – fjes-til-fjes-mobbing – fortsatt finner sted. Også i den fysiske verden kan virkemidler slik som utestenging, utfrysning, rangering, gjentatte tilfeller med fornærmede ord og kommentarer (verbal negativ kommunikasjon), fysisk (slag, spark, lugging m. m.) og psykisk mobbing finne sted. Allianser, intriger, maktspill og maktkamp er også en del av spillet i mange “flokker” med barn og unge.

Alt dette kan inntreffe blant barn og unge i alle aldre, inkludert allerede i barnehagealder. Barn kan være ganske så onde, stygge, hersende og utspekulerte mot hverandre. Det er ikke uvanlig med “popularitetskonkurranser” med rangeringer, hvor barna deles inn i vinnere og tapere. Hærverk, selvskading, skading av andre og annen stygg oppførsel kan også være deler av problemene.

Også i små og oversiktlige bygdesamfunn med små bygdeskoler og bygdebarnehager (få elever og barnehagebarn) kan problemer med mobbing og tilsvarende oppstå. Små forhold er definitivt ingen garanti for at man unngår slike problemer! Det varierer i stor grad hvor flinke skolene er til å gripe tak i problematikken, og ting (uønsket adferd) finner sted uten at de voksne får med seg at det skjer. Det kan oppstå store utfordringer med det sosiale / psykososiale miljøet og med gruppedynamikken. Flere skoler burde nok ha vurdert å ha egne kompetente miljøarbeidere som kun har fokus på skolemiljøet (det psykososiale miljøet) og det menneskelige samspillet.

Gruppedynamikken og/eller det psykososiale miljøet i enkelte klasser kan i enkelte tilfeller bli helt feil. Dette kan være reelle problemer både på store og små skoler, og i både små og store klasser. I noen tilfeller samler problemene seg opp innenfor ei gruppe slik som i en bestemt klasse.

Det er litt trist å se på at enkelte skoler mer eller mindre velger å ignorere hele problematikken, og at de på mange måter prøver å definere seg ut av situasjonen og å overse det som skjer. Det er slettes ikke alle skoler som tar mobbingen alvorlig nok. Enkelte skoler sier at her har vi det bare fint og flott, uten at de vil ta innover seg utfordringene og problemene.

Krenkende adferd eller ulike former for overgrep (fysiske, seksuelle inkludert voldtekt, seksuell trakassering m. m.) kan finne sted blant/mellom barn og unge, men det kan også være voksne (lærere eller andre) som står bak. Noen ganger er det rett og slett de voksne som er mobberne eller står bak overgrep. Blant annet er det helt uakseptabelt med grooming! I lenkesamlingen i bunnen på dette innlegget har jeg blant annet lagt inn lenke til TV 2-programmet “Norge bak fasaden”, og da spesifikt mot episode 3 i sesong 2 med tittelen “Barnerov”. Ganske skremmende å se denne episoden, og hvor fort unge jenter blir oppsøkt av gamle menn som ganske så åpenlyst vil utnytte de unge jentene via nettet.

De unge er “stygge” med hverandre gjennom å kalle andre for din hore, din fitte osv. Det er mer å lese om dette fenomenet i denne artikkelen:

Det har muligens vært en økning i nedsettende seksuelle bemerkninger i de senere år blant skoleelever, og da i hovedsak rettet mot jenter hvor gutter er avsenderne. Problemene tas ikke tilstrekkelig seriøst av lærerne, og tydeligvis har ikke #metoo nådd skolene og klasserommene i og med at slik seksualisert mobbing og trakassering får lov til å finne sted over tid. Beslektet med dette er det å kalle andre for “din homo” på en nedsettende måte.

Barn kan være svært stygge med hverandre, og det helt ned i barnehage- og småskolealder. Utestenging, utfrysing, stygge / spydige kommentarer, erting, hersing, fysisk knuffing, mobbing osv. finner sted. Noen i en gruppe blir også regnet som mer populære enn endre, hvor noen får rollen som flokkleder som kan herse / herske, drive med maktspill og se ned på andre. Utnyttelse og overgrep kan skje barn imellom, og noen kan velge å bruke andre som sine “slaver”, “undersåtter” eller tjenere. Her lokalt er det et kraftuttrykk og hersketeknikk å si at andre er fattige, og dermed mindre verdifulle / verdt.

Ellers står begrepet mobbing i fare for å bli skikkelig utvannet. Noen kaller tilnærmet alt for mobbing, mens andre av oss velger kun å kalle gjentakende og relativt alvorlige hendelser rettet mot enkeltpersoner (utplukkede offere) for mobbing. Hvis hver minste lille ting kalles for mobbing mister begrepet helt sitt innhold og alvor.

Et økende problem innenfor norsk skole er skolevegring blant enkelte elever. Skolevegring – eller ufrivillig skolefravær – kan f. eks. skyldes dårlig psykososialt skole- og klassemiljø og/eller en skolehverdag som oppleves som utrygg / ugrei for enkeltelever.

Avslutning

Nettvett, digital mobbing og beslektede tema er et omfattende område. Teknologien vi omgir oss med gir oss både mange fantastiske muligheter og en del utfordringer. Nettet og teknologien kan brukes til negative ting slik som kriminalitet og digital mobbing.

Det er viktig at både skole og foreldre er bevisste sin rolle. De voksne må hjelpe til for at dagens barn og unge skal få et fornuftig og sunt forhold til bruken av nettet. Hvis voksne er til stede og prøver å bistå de unge kan resultatet bli bra. Barn og unges digitale dømmekraft kan opparbeides og godt nettvett kan læres og praktiseres av de unge. (Og så må bare vi voksne også følge etter!)

Lenker

Lenker til andre relevante bloggartikler i denne bloggen:




HTTPS tatt i bruk for *.brr.no

Blogging

De av nettsidene mine som ligger lagret på webhotellet til Domeneshop OG nettsidene som kjøres fra min PC har blitt lagt om til å benytte seg av HTTPS. Dette inkluderer også denne bloggen. Sertifikat-løsninger: ZeroSSL UnoSSL FreeSSL PunchSalad Free SSL Certificate Generator (Let’s Encrypt SSL-sertifikater) for web.brr.no + Let’s Encrypt for www.brr.no, hvor sistnevnte ifølge Domeneshop er en en gratis, automatisert og åpen sertifikatleverandør som utsteder enkle SSL-sertifikater.

I “gamle dager” ville jeg ha sagt at å besøke mine nettsider nå er trygt som banken. Beklageligvis viste det seg at bankene likevel ikke var så trygge, og det kan godt tenkes at det samme gjelder for HTTPS. Støtt og stadig oppdages det ulik sikkerhetshull.

Uansett: Jeg har i hvert fall gjort et forsøk på å øke sikkerheten på kommunikasjonen mot mine nettsider.

Nettsidene på web-hotellet starter nå på https, slik at min hovedside etter omleggingen lyder adressen https://www.brr.no/ Denne bloggen kan nås direkte på adressen https://blogg.brr.no/ eller https://www.brr.no/wordpressbrr/ Det nye er altså s-en etter http i adressen.

https://www.brr.no/

I etterkant har Google i sin Chrome-nettleser tatt bort den grønne hengelåsen og teksten “Sikker”, og gjort det noe mer “grått og kjedelig” (grå hengelås, og ikke noen tekstforklaring):

Ny utgave: https://www.brr.no/

 

Når man besøker ikke-sikre nettsteder (http, og ikke https) “liker” i hvert fall ikke Chrome-nettleseren dette noe særlig godt:

Ikke sikkert nettsted (tilhører ikke meg).

 

I nyere versjoner av Chrome nettleser har det blitt noe vel nedtonet dette med sikker tilkobling:

Chrome nettleser, sikker tilkobling.

 

Ingen hengelås synlig før man har trykket på symbolet til venstre for adressefeltet. Imidlertid vises det noe tydeligere – og i klartekst – når oppkoblingen ikke er sikret i det hele tatt:

Chrome ikke sikker.

 

Hva er HTTPS da? Ifølge Wikipedia:

  • Hypertext Transfer Protocol Secure (HTTPS) er en sikrere utgave av HTTP, som er kommunikasjonsprotokollen til World Wide Web.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/HTTPS

TLS/SSL: Transport Layer Security (TLS) og dens forgjenger Secure Sockets Layer (SSL) er kryptografiske protokoller som tilbyr sikker kommunikasjon på Internett for nettlesing, e-post, lynmeldinger og andre dataoverføringer. Det er små forskjeller mellom SSL og TLS, men de er hovedsakelig like.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Transport_Layer_Security

HTTPS (SSL) er sikrere enn vanlig HTTP i og med at alt innholdet som blir sendt og mottatt mellom server og sluttbrukers utstyr er kryptert (kryptert forbindelse). Omleggingen skal bidra til å gjøre det vanskeligere med avlytting, noe som høyner sikkerheten i kommunikasjonen. Problemene med “tyvlytting”, forkludring og meldingsforfalskning blir forhåpentligvis eliminert bort. Ellers er vel bruk av HTTPS en rangeringsfaktor (gir høyere score) hos Google sin søkemotor.

SSL og HTTPS

Nå er det jo ikke fullt av sensitive data, persondata eller datautveksling relatert til min blogg. Dermed har det ikke vært ekstremt viktig eller høyprioritert å få den sikret. Likevel kan det være greit nå endelig å ha på plass en sikrere løsning enn den jeg har hatt fram til nå.

I etterkant har jeg også fått aktivert HTTPS på mine testsider som ligger lagret på min private PC. Ny hovedadresse til disse sidene er https://web.brr.no/

Kryptering (SSL/TLS), sertifikat og https, via Android og Chrome nettleser pr. 05.02.2021 – web.brr.no.

 

Let’s Encrypt “på direkten” passer ikke så bra sammen med web.brr.no, i og med at jeg kjører på en Windows-host (Windows 10 klientmaskin) i eget hjem og ikke på en Linux-server. Det lar seg ikke sånt uten videre lett å skripte med automatisert fornyelser av sertifikat (Shell-aksess) osv. Direkte kobling og oppsett mot Let’s Encrypt har altså ikke blitt valgt her, og løsningen sees også på som ganske så uaktuell. (Men UnoSSL som jeg snart kommer til bruker deres sertifikater!)

For å få ordnet det praktiske rundt utstedelse av sertifikatfiler har jeg benyttet meg av ZeroSSL og deres “Create Free SSL Certificate”, en løsning som lett lar seg kombinere med XAMPP. Som gratisbruker må jeg manuelt fornye sertifikatet hver 90. dag. Tidligere nyttiggjorde ZeroSSL seg av sertifikater fra Let’s Encrypt, men nå har de visstnok begynt med å utstede sine egne sertifikater (ZeroSSL RSA Domain Secure Site CA).

Kryptering, sertifikat og https, via Firefox nettleser (Windows) pr. 05.02.2021 – web.brr.no.

 

Oppdatering pr. 04.02.2021: “Oppholdet” hos ZeroSSL ble ikke langvarig. Når de nå “truer” med en årlig regning på over kroner 800,- for sertifikatet er det lite aktuelt å fortsette hos dem. Web-sidene under web.brr.no er ikke-kommersielle hobbyprosjekter som ikke gir meg noen som helst inntekter, og å få “masse” utgifter på sertifikat frister ikke! Nå tester jeg ut bruken av gratis-tjenesten UnoSSL i stedet.

UnoSSL-tjenesten sin logo.

 

Oppdatering pr. august 2023: I en periode har UnoSSL vært utilgjengelig for bruk, noe som gjorde meg litt desperate i og med jeg hadde sertifikat som var i ferd med å løpe ut (for web.brr.no). FreeSSL ble redningen min i nøden, men jeg slet med å få sertifikat-kjeden riktig satt opp. I tillegg til FreeSSL måtte jeg ha litt hjelp fra tjenesten “What’s My Chain Cert?”. Kom i mål med fungerende løsning for sertifikat helt gratis, men om 90 dager er det på-an igjen! UnoSSL er forresten helt borte fra nettet – og nedlagt – pr. oktober 2023.

Ny oppdatering pr. oktober 2023: Jeg fikk tilsendt pr. ultimo oktober 2023 en e-post som informerte meg om at FreeSSL-sertifikatet lett kunne fornyes. Eksisterende 90-dagers-sertifikat var i ferd med å utløpe, men det kunne fornyes automatisk med en ett-klikk-valg. Men den gang ei, da beskrevet framgangsmåte for fornyelse endte med: “Renewal resource does not exist”.

Jeg prøvde å opprette nytt sertifikat fra starten av, men KOM IKKE I MÅL med dette heller! Klarte ikke å få verifisert domenenavnet, verken via e-post, DNS eller http filopplasting. Gav rett og slett opp denne tjenesten i denne omgang!

Redningen ble denne nettsiden, med lenke videre til nettside for gratis generering av “Let’s Encrypt SSL”-sertifikater:

Bingo! Førte fram til et fungerende resultat på første forsøk, og helt uten kluss med sertifikatskjeden!

UnoSSL, når det fungerte: Sertifikatene er av typen R3 – altså Let’s Encrypt sine. (Skiftet har ikke påvirket resultatene i SSL-testene. Fortsatt oppnås grad A og A+.)

Sertifikatinformasjon (SSL) for web.brr.no pr. 05.02.2021.

 

Her er et eksempel på bruk av sertifikat som har blitt utstedt via tjenesten FreeSSL:

Sertifikat utstedt via FreeSSL sin tjeneste.

 

Og “Let’s Encrypt”-sertifikat, generert via “PunchSalad: Free SSL Certificate Generator“:

Sertifikat av typen “Let’s Encrypt” pr. oktober 2023, visning via Mozilla Firefox nettleser.

 

Man kommer vanskelig utenom Let’s Encrypt sine tjenester – direkte eller indirekte – så lenge som det er snakk om gratis TLS/SSL-sertifikater:

Let’s Encrypt-logo.

 

Test av SSL-oppsett kan gjennomføres via nettsiden: Qualys SSL Labs: SSL Server Test.

SSL-rapport for web.brr.no pr. 07.09.2020.

 

Grad A pr. 05.02.2021 (både for www.brr.no og web.brr.no), som vel må være bra nok (maksimalt resultat som kan oppnås er A+)! En periode var jeg nede i graden B begge steder, pga. støtten for TLSv1 og TLSv1.1. Domeneshop har nå slått dette av, og likeså har jeg gjort. (Hvordan slå av støtten for de avdankede og usikre protokollene i XAMPP: \apache\conf\extra\httpd-ssl.conf, og SSLProtocol all -SSLv3 -TLSv1 -TLSv1.1 samt SSLProxyProtocol all -SSLv3 -TLSv1 -TLSv1.1 .)

Komplette tester av SSL pr. 05.02.2021:

Det er en stund siden nevnte dato i 2021, men også pr. september 2022 oppnår jeg samme testresultat (karakteren A) ved kjøring av SSL-rapport via nevnte tjeneste. Også likt resultat pr. medio april 2023. August 2023 – med bruk av sertifikat utstedt av FreeSSL – fikk jeg også samme resultat (A-grad). Likeså skjedde i oktober 2023 til tross for bytting av løsning nok en gang, hvor samme grad som tidligere ble oppnådd.

En annen test-tjeneste, som gir ca. samme resultater er ImmuniWeb: Web Server SSL Test. Resultat pr. 11.09.2020 for web.brr.no på A+ og likeså for www.brr.no. Det er masse slike testtjenester der ute på nettet, og tillegg til de to allerede nevnte føyer jeg til “Wormly: Test an SSL Web Server | Free SSL Web Server Tester“. Flere kunne sikkert ha vært føyet til, men det må da holde med tre slike i denne omgang.

Sikker tilkobling (Chrome nettleser, Windows), https, sertifikat og informasjonskapsler i bruk – blogg.brr.no.

 

Det var forresten omleggingen til HTTPS som var starten på bloggens “lille” havari. Hvis jeg på nytt skulle ha gjort omleggingen hadde jeg nok fulgt tipsene fra dette blogginnlegget:

Web-hotellet hos Domeneshop – www.brr.no – kan nås både via IPv4 og IPv6. Når det gjelder web.brr.no har jeg ikke åpnet opp for bruken av IPv6, så denne installasjonen svarer kun på IPv4-trafikk. Domenet brr.no har jeg vært i besittelse av siden sommeren 2001.

Sikker surfing!

(Les gjerne også bloggens personvernerklæring samt om bloggen. Muligens også av interesse: “Blogging generelt og litt teknisk om min blogg” og “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje“.)

Lenker:




UPnP/DLNA mediaservere og avspillere

UPnP/DLNA mediaservere og avspillere

Siden høsten 2014 har vi vært i besittelse av et Samsung Smart TV (Samsung 50″ UHD LED Smart TV UE50HU6905, nå utgått modell). Ikke så lenge etter at apparatet var i hus fant jeg ut at det var kjekt å kunne benytte det sammen med Samsung Link (ikke tilgjengelig lenger).

Jeg har en god del bilder og videosnutter liggende lagret på min stasjonære datamaskin (ikke i skyen). Disse ønsker jeg å kunne ha mulighet for å vise på TV og/eller nettbrett/mobil innenfor husets fire vegger. Dette skjer via husets nettverk (kablet + trådløst), hvor Samsung Infolink har fungert som en mediaserver på min stasjonære datamaskin.

For ikke så lenge siden oppsøkte jeg Samsung Link sin nettside og ble der møtt med meldingen: “Melding om opphør av tjenesten Samsung Link (1. november 2016).” Samsung har altså sluttet å tilby og utvikle videre tjenesten. Enn så lenge fungerer fortsatt Samsung Link ok til mitt formål, men jeg fant det likevel naturlig å begynne å lete etter et annet alternativ som fortsatt er under utvikling.

Jeg lærte underveis at UPnP/DLNA mediaservere og avspillere er et noe kaotisk og uoversiktelig område, hvor det finnes mange halvdårlige og halvferdige produkter.

Dette med mediaservere og UPnP/DLNA viste seg altså ikke så lett som jeg hadde trodd. Irriterende at Samsung har lagt ned sitt prosjekt, da det viser seg at mye av det som tilbys av tilsvarende løsninger absolutt har sine mangler.

I hovedsak gikk jeg på jakt etter en løsning for visning av egenfotograferte bilder og videoer. Distribusjon av videofilmer eller musikk samt tilgang utenfor husets vegger er ikke så viktig for meg. Løsningen må støtte visning av bilder og video på både på vårt Samsung Smart TV samt på nettbrett (Apple iPad), Chromebook-maskiner, Nvidia Shield TV og Android mobiltelefoner.

Serviio DLNA media streaming server

Jeg var borti flere mediaserver-løsninger som viste seg å være totalt ubrukelige for mitt formål:

Universal Media Server (UMS)

  • Positivt: Gratis løsning, relativt mange muligheter og valg.
  • Negativt: Hopper over og vil ikke vise alle bilder ut til klientutstyret. Ellers er visningen treg og programmet ustabilt.
  • Oppdatering: Prøvde dette produktet på nytt november 2019, men jeg fikk det aldri til å gjøre jobben på noen god måte. Det ble for teknisk komplisert for meg.

Plex Media Server

  • Positivt: Gratis basisfunksjonalitet, en god del tillegg tilgjengelig, bra utvalg i app-er for visning på alskens utstyr.
  • Negativt: Diverse ekstrafunksjonalitet koster penger. Fikk kun visning av thumbnails (miniatyrbilder) ved bruk av Samsung Smart TV sin innebygde viser. Plex sin app for Samsung Smart TV viser i fullskjerm, men høykantbildene blir ikke automatisk snudd til riktig vei.

Windows mediadeling

Jeg “touchet” innom den innebygde funksjonalitet i Windows for mediadeling. Det er liten grunn til å rope hurra for denne løsningen. Alt for lite styring, kontroll og funksjonalitet til at jeg ønsker å satse videre på dette. Vel enkel og simpel løsning som fort ble forkastet.

Diverse løsninger

Jeg var også innom noen mediaserver-løsninger til, men disse var så dårlige og ble så fort forkastet at jeg ikke husker navnene på dem lenger. Det er rett og slett mye dårlig tilgjengelig innenfor dette området.

Til slutt håper jeg å ha funnet det “optimale” produktet for mitt formål:

Serviio Media Streaming Server

  • Positivt: Gratis basisfunksjonalitet. Stabil, gjør det den skal uten å lage problemer.
  • Negativt: Pro-versjonen for å få tilgang på all funksjonalitet koster noen kroner. Ikke den mest funksjonsrike løsningen.

Så langt ser det ut til at Serviio media server fungerer bra og helt som forventet. Har ikke sett noen store “show-stoppere” så langt. Det vil bli vurdert innkjøp av Pro-versjonen etter hvert for å få tilgang på all tilgjengelig funksjonalitet. Oppdatering: Pro-versjonen har for lengst blitt kjøpt inn.

Oppdatering pr. desember 2021: Fortsatt er det Serviio (betalt versjon, kjørt via min stasjonære datamaskin med Windows 11 OS) jeg benytter meg av på server-siden. Fungerer veldig bra!

Ny oppdatering pr. september 2023: Serviio for lengst tatt ut av bruk, da jeg etter hvert innså at jeg svært sjeldent benyttet meg av løsningen og også innså at det ikke lengre fantes noe behov for å holde liv i den. Det går helt fint å ha bildene i iCloud og/eller Jottacloud og/eller OneDrive (altså i skyen), for visning på nettbrett og/eller casting til TV-skjerm (via Shield TV-boksen). Dessuten har jeg jo gjort helomvending med å ta mer og mer Apple-produkter i bruk, og Serviio taklet f. eks. ikke bildeformatet HEIC.

Klientprogramvare

8player (iOS)

Som klientprogramvare for å koble seg opp mot mediaserveren benytter jeg meg av:

Alle disse tre løsningene gjør jobben med visning av innhold fra mediaserveren helt ok.

Samsung Smart View benytter jeg også noe for å få vist bilder og video på TV-skjermen via trådløs overføring. Imidlertid støtter ikke denne løsningen oppkobling mot mediaserveren.

Også på klientsiden har jeg testet en del dårlige programmer/app-er. Spesielt på iOS har jeg nok testet og vraket ca. et dusin med dårlige  programmer/apper for mediavisning/mediaavspilling. Spesielt mye dårlig er det innenfor programmer som skal være i stand til å koble seg opp mot Samsung TV-apparatet og/eller Google Chromecast med trådløs avspilling av innhold (bilder, video, musikk).

Avslutning

Jeg klarte ikke på forhånd å forutse hvor vanskelig det skulle vise seg å være å erstatte Samsung Link. Det ser ut for at UPnP/DLNA mediaservere (og avspillere) er et noe uferdig område med mange konkurrerende halvveis ferdige produkter. Det er absolutt rom for forenklinger og forbedringer.

Lenker:




Jeg, en digital sinke!

Difi: Digital postkasse

Jeg er blant de 2,6 millionene “heldig” utvalgte nordmenn som har fått brev i posten fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). I brevet som kom pr. sneglepost (“snail mail”) ble jeg og andre minnet på om å ta i bruk (sikker) digital postkasse. Valget står som kjent mellom Digipost eller e-Boks.

Jeg er fullt klar over at det etter hvert vil finne sted en god del kommunikasjon via sikker digital postkasse (SDP), men enn så lenge velger jeg å sitte helt i ro oppå gjerdet uten å ta tjenesten i bruk. Det er ikke noe poeng for meg å stresse med å ta i bruk digital postkasse. Jeg ser rett og slett ikke helt poenget pr. dags dato med hele greia. Pr. dags dato prøver Difi med sin “markedsføring” å presentere for meg et produkt og et behov som jeg IKKE har.

Det er litt hønen og egget-situasjon. Hva skal jeg bruke postkassen til? Kommunen der jeg bor er ikke klar til å kunne kommunisere med meg via digital postkasse. Overfor staten har jeg normalt sett begrenset med kommunikasjon, og den jeg eventuelt har hatt har så langt skjedd via Altinn. Fylkeskommunen har jeg som privatperson ingen kontakt med. Kommunikasjon med bank og forsikringsselskap skjer helt fortreffelig via deres egne meldingssystemer.

Oppdatering: Jeg har for lengst kapitulert og tatt en bit av det sure eplet. Både sikker digital postkasse (Digipost) og Vipps er i bruk.

Den digitale postkassa skal kunne benyttes til kommunikasjon/meldingsutveksling (og sikker lagring) både mot offentlig forvaltning og overfor “utvalgte” private aktører, f. eks. bank, forsikring og kraftselskaper. Takk og pris støtter begge de tilgjengelige løsningene bruk av BankID til identifisering, slik at man slipper å forholde seg til enda et nytt system for autorisasjon.

Det er visstnok gratis for oss privatpersoner å ta i bruk sikker digital postkasse så fremt vi ikke trenger mer enn 1 GB med lagringsplass. Bruk av mer enn 1 GB med lagringsplass medfører at man må betale noen kroner pr. måned.

Jeg har i årrekke benyttet meg av både nettbank (med BankID) og Altinn (Min side). Disse systemene tok jeg i bruk så snart jeg så behovet for å ta dem i bruk. Nytteverdien var til stede, og da ble tjenestene tatt i bruk. Hvorfor kom de forresten på å lansere nok et system? Hvorfor ble det ikke bare bygget videre på Altinn-systemet i stedet for å lage noe helt nytt fra bunnen av?

Difi: Digital postkasse påminnelse

Digital postkasse er laget for at offentlige etater med venner kan kommunisere enveis med den enkelte innbygger her i landet. Man kan altså motta forsendelser, meldinger og annen kommunikasjon. Jeg har mer brukt for et system som muliggjør effektiv kommunikasjon den andre veien, dvs. fra meg som privatperson til rett etat og saksbehandler i det offentlige.

Innen et år eller tre er jeg vel i gang med digital postkasse, men jeg kommer ikke til å registrere meg FØR noen har behov for å sende noe over til meg via den sikre digitale postkassen. Pr. dags dato forventer jeg ikke å motta noe som helst via denne kommunikasjonskanalen. Kanskje blir det neste skatteoppgjør som tvinger meg til å ta i bruk digital postkasse….

Ut fra sikkerhetsmessige vurderinger ser jeg selvsagt poenget med en digital postkasse. Å sende over sensitive eller ikke-offentlige/halv-hemmelige opplysninger via vanlig e-post uten kryptering er enkelt og greit galskap. Vanlig e-post er slettes ikke trygt som kommunikasjonskanal. Dessuten antar jeg at man med digital postkasse slipper unna problemet med søppelpost (spam) da avsender må betale for utsendelse av meldinger og ikke minst autorisere seg.

Difi gav seg ikke etter å ha sendt ut påminnelse om å ta i bruk digital postkasse via vanlig post. I etterkant har jeg også fått påminnelse eller purring om valg og opprettelse av digitale postkasse. “Trusselen” de kommer med: “Om du velger ikke å opprette en digital postkasse, vil du fortsatt motta brev på papir, eller du må logge inn på ulike etaters nettsteder for å lese viktige brev.” Verken miljøargumenter eller “trusler” om å måtte motta forsendelser pr. papir eller via diverse nettsider er argumentasjon som appellerer direkte til meg.

Digital postkasse: Selje kommune

Som det står å lese i en av kommentarene som er linket mot slutten av denne artikkelen: Sikker digital postboks er fortidens teknologi. Det vi trenger er den interaktive brukerdialogen. Digitale brev og skjema bør bort. Sikker digital postkasse er kun en digitalisering av den gamle brevposten, noe som ikke gir de aller største gevinster og innsparinger.

Innenfor kommunal sektor (og øvrig offentlig sektor) er det en del snakk om digitalt førstevalg for tida. Digitalisering skal bidra til at tilgjengeligheten via nettet økes, og bedre tjenester og innsparinger ønskes oppnådd. Miljøet skal bli belastet med mindre avfall og mindre behov for forurensende transport. Offentlig sektor står foran en digitale transformasjon sies det. En sentral del i dette arbeidet er at innbyggerne tar i bruk digitale postkasser, som i praksis ofte innebærer bruk av KS Svar UT i kommuneadministrasjonens ende.

Desember 2017 har jeg også fått “mas” fra lokal bostedskommune om å ta i bruk digital postkasse. Det argumenteres med:

  • “Vil du hjelpe oss å spare pengar vi kan bruke på betre tenester til deg?”
  • “Praktisk, enkelt og meir for skattepengane”
  • “Bra for deg, bra for oss – og ikkje minst bra for miljøet.”

Det blir nok vanskelig å stå imot så veldige lenge til. Tenker likevel å vente til jeg virkelig trenger å kommunisere med kommunen.

Oppdatering: Nå, 27.12.2017, måtte jeg bite i det sure eplet. Venter på en politiattest, og kan enten få svaret relativt umiddelbart til digital sikker postkasse ELLER jeg kan vente i ca. en uke før politiet gir opp digital overføring og til slutt sender det ut som brev. For å få svaret fort har jeg valgt å la prinsippene fare gjennom å registrere meg som bruker av digipost.

Ellers er jeg heller ikke bruker av Vipps som alle snakker om. Synes nettbank og betalingskort i kombinasjon fungerer helt greit for meg. Jeg har så langt ikke kommet i noen betalingssituasjon hvor jeg har hatt behov for Vipps. Derimot har jeg hatt en konto hos den nå avviklede konkurrenten mCash, som jeg KUN har benyttet meg av en gang. Måtte opprette denne for noen år siden for å foreta en betaling til et arrangement i privat regi (blårussjubileum, 25 år). Etter den tid har jeg aldri benyttet meg av løsningen.

Nå har jo Vipps blitt en fellesløsning for en hel rekke med banker. Flere og flere steder aksepterer også denne betalingsformen. Det er nok en gang sannsynligvis bare et tidsspørsmål før det tvinger seg fram med at jeg “må” ta denne tjenesten i bruk.

Oppdatering om Vipps: Så takk. Vipps har blitt tatt i bruk med virkning fra 16.05.2018. Så til slutt ingen annen utvei, da det stadig “dukker opp” en del steder og arrangementer hvor kun kontanter eller Vipps kan benyttes som betalingsmidler. Slettes ikke alle plasser man finner betalingsterminaler (kortlesere) lenger, og kontanter har jeg tilnærmet aldri i bakhånd 🙁 Så: Måtte gå for Vipps jeg også, lenge etter “folk flest” har tatt det i bruk (skikkelig etternøler!). Apple Pay derimot har jeg ikke tenkt å bli kunde av, da det krever Apple iPhone mobiltelefon.

Bare så det er sagt: Helt digital dinosaur eller digital sinke er jeg IKKE! Jeg er flittig bruker både av skyen (lagring), Office 365 Home, sosiale medier og ikke minst strømming. Jobber tross alt med IKT, så på en del sentrale områder må jeg følge med i tiden! Har jo til og med tatt Apple inn i varmen, i form av iPad nettbrett.

Sikker digital postkasse er nok fint og flott det, men enn så lenge ser jeg ikke behovet for å ta en slik tjeneste i bruk. Den dagen jeg ser nytten og trenger en slik tjeneste til konkret kommunikasjon kan vi heller snakkes igjen! Enn så lenge trives jeg godt som IKKE-bruker av digital postkasse. Dessuten anser jeg hele opplegget med digital postkasse som noe “primitiv” teknologi (i hovedsak bare enveiskommunikasjon).

Lenker:




De særnorske tegnene æøå skaper ennå trøbbel!

Penn (kulepenn) og skriving

Den som “oppfant” bokstavene æøå / ÆØÅ (nordiske “spesialtegn”) har gitt oss masse trøbbel og utfordringer! Fra “tidenes morgen” innenfor IKT / IT (som tidligere het data og/eller EDB) har de særnorske tegnene æøå / ÆØÅ skapt trøbbel. Det var neppe tenkt på at verden skulle bli såpass internasjonal og grenseløs når de særnorske bokstavene ble innført. Spesielt med utskift og filnavn har bokstavene ofte vært et problem. Og det er ikke helt fritt for at de ennå skaper trøbbel.

Jeg ble august 2016 – nok en gang – minnet på disse problemene ved at det dukket opp problemer med bildevisning av enkelte bilder i noen artikler i min personlige blogg – blogg.brr.no – som du nå leser denne artikkelen i. Det viste seg at bildene som ikke lenger ville la seg vise hadde æøå / ÆØÅ i sine filnavn. At enkelte bildefiler i min blogg har hatt de særnorske tegnene i sine filnavn har fungert fint i flere år. Plutselig var det slutt på at dette gikk bra.

Jeg har måttet omdøpe filene til å ikke ha æøå / ÆØÅ i filnavnet. Dessuten har jeg i artiklene måttet fjerne gamle lenker og lagt inn de nye bildelenkene til de nye filnavnene.

Generelt samt litt om problemene med bloggen

Om det er bloggeløsningen WordPress som har “innført” problemet, eller om det er noe som har skjedd på webhotellet (Linux med Apache webserver) vites ikke. Irriterende problem var det, og som sagt ble jeg minnet på at de norske bokstavene ennå kan skape trøbbel i IKT-verdenen. De norske spesialtegnene er i enkelte sammenhenger den dag i dag fortsatt til besvær for noen IKT-løsninger.

Særnorske og særnorske tegn. Nordiske spesialtegna er vel en bedre beskrivelse. Også danskene benytter seg av æøå og ÆØÅ, mens svenskene på sin side har varianten med bruk av ÅÄÖ og åäö. På færøysk og islandsk benyttes spesialtegn slik som á, í, ú m. m.

Jeg delte lenken til denne artikkelen på Facebook blant mine venner der, og en av kommentarene jeg fikk velger jeg å gjengi:

Dette er vel strengt tatt å sette problemstillingen på hodet. IKT er og skal være en tjener for folk og land. Dvs det er IKT som skaper trøbbel for brukerne. Antar at IKT takler f.eks. kinesisk og de har vel mange flere “spesialtegn” – så dette handler vel egentlig om IKT bransjens manglende evne/vilje til å tjene brukerne 🙂

 

Så sant som det er sagt det som står ovenfor. IKT skal være et hjelpemiddel eller verktøy, og det er IKKE IKT-systemene som skal ha hele styringen og foreta alle bestemmelser. Det som kan være en delvis forklaring på utfordringene er at Norge er og blir et lite land og et lite IKT-marked. Det bruker neppe alltid nok ressurser og midler (ikke prioritert tilstrekkelig) på å tilpasse systemer fullt ut til norske forhold.

Innenfor IKT er det nok innimellom litt mye teknologideterminisme, dvs. teknologien styrer samfunnsutviklingen uten (med liten) innvirkning fra mennesker. I stedet er det nok vi mennesker som i større grad burde ha styrt utviklingen og ikke funnet oss i at problem X og Y oppstår pga. teknologien er slik. Teknologien skal være et hjelpeverktøy for oss mennesker og ikke styre oss og sette begrensninger. Teknologien skal være til hjelp for og for å tjene oss mennesker og brukere. Krav må kunne stilles til teknologien!

Det finnes jo andre land som bør ha mye større problemer med tegnsettet sammen med IKT enn Norge. F. eks. tenker man fort på både Kina, Japan og også på den arabiske verden (arabisk). Det som vel gjør Norden noe spesielt er at vi ikke er så mange sjeler her nordpå i våre små land, og vi er på ingen måte verdens navle. All verdens ressurser settes nok ikke inn på å løse våre sære problemer.

Litt mer teknologisk jordnært igjen: Innenfor HTML/nettsider er det ofte utfordringer med tegnsettet. Fine uttrykk slik som UTF-8 og ISO-8859-1 finnes der. Og i en av mine MySQL / MariaDB databaser ser jeg at “latin1_swedish” benyttes som kode- og tegnsett, og ikke “utf8_general_ci” . Kluss her kan føre til at æøå blir noen uforståelige hieroglyfer, noe som jeg blant annet selv fikk oppleve da jeg i sin tid skulle flytte bloggens SQL-base fra min lokale Windows PC til Domeneshop sitt webhotell. Også under blogg-havariet (se lenke nedenfor) var tegnsett og de norske tegnene del av problemet.

Bloggen kjøres fra Domeneshop sitt web-hotell, og der benyttes Linux (Debian) som OS. Når jeg publiserer og betjener bloggen min benytter jeg meg i hovedsak av en Windows klientmaskin sammen med FTP-program (FileZilla) og nettleser (i hovedsak Chrome). Kryssing fram og tilbake mellom de ulike plattformene kan være noe av årsaken til at problemene oppstod. Ikke alltid kompatibilitet og integrasjonen er så god som det hevdes.

Andre steder med æøå-problemer

Selv har jeg jo bokstaven ø i mitt navn. Har sett mange rare gjengivelser av mitt navn pga. denne bokstaven. Blant annet flyselskaper har vel ennå trøbbel med å få til en skikkelig ø i mitt navn.

Utskriftstest

Utskriftstest. Noe preget av tidlige tiders (og nåtidens) problemer med ÆØÅ og æøå.

 

En typisk vri på navnet mitt fra en mottatt e-post: Kjære Bjrn Roger Rasmussen. (Her klarte de å få æ i kjære korrekt, mens ø i Bjørn ble for “komplisert”.)

Jeg er abonnent på den kristne dagsavisen Vårt Land, og også her sliter de i hvert fall med bokstaven ø på sin nettside:

Avisen Vårt Land sin nettside med innlogging, hvor ø-en i mitt navn har blitt noe helt annet.

 

Ø har blitt til en à i navnet mitt der, ja.

Fortsatt er det mange IKT-systemer som har problemer med å takle æøå / ÆØÅ i filnavn, og mange steder er bruk av de norske bokstavene ikke godkjent i passord som settes.

Til og med nå – i år 2021 – er det innimellom problemer med de norske tegnene. Dette eksempelet er hentet fra arbeid 6. september 2021, hvor Outlook plutselig fikk det for seg at programmet ikke skulle tolke disse bokstavene på riktig måte:

Outlook “sliter” innimellom med de norske tegnene æøå.

 

August 2023 la jeg merke til at det i forbindelse med varebestillinger (IKT-utstyr) på jobb blir noe kluss med norske bokstaver i ordrebekreftelsene som mottas via e-post (Outlook):

Norske tegn og visningen av disse – her både å og ø i Måløy – er fortsatt et problem år 2023.

Kundereferanse satt til “Måløy legekontor”, som blir gjort om til “Måløy legekontor” i Outlook sin visning.

Problemer med bildegalleriet

Desember 2020 og januar 2021 var det igjen litt norsk tegnsett-problematikk. Denne gangen gikk det ut over mitt foto-/bildegalleri – foto.brr.no – på adressen https://www.brr.no/cpg-galleri/og/eller foto.brr.no. Galleriet benytter seg av PHP-løsningen Coppermine Photo Gallery, for tiden versjon 1.6.x.

Det er en stund siden oppdateringer har blitt lagt inn eller foretatt, men plutselig fikk løsningen “lyst” til å gi meg problemer med de norske bokstavene / tegnene æøå. I stedet for å vise æøå ble det vist slik:

  • æ = æ
  • ø = ø
  • Ã¥ = å
  • Æ= Æ
  • Ø = Ø
  • Ã… = Å

Eksempel på en tilnærmet uleselige tekst:

  • “Uvær fotografert fra Storevika, Flatraket. Regn og vind med storm i kastene selv om det er juli mÃ¥ned og pr. definisjon skal være sommer.”

De særnorske bokstavene (æøå) til besvær nok en gang, og denne gangen i forbindelse med bildegalleriet.

 

Bildegalleriet har i uminnelige sider vært konfigurert med “Unicode (utf-8)” som tegnsett. Ingen endringer, justeringer eller oppdateringer har blitt gjort fra min side forut for problemene. Muligens er det web-hotellet som har gjort en oppdatering av sine web-servere og/eller SQL-servere, som igjen har gitt meg problemer.

Selv var jeg noe “feig” (redd for å skape inkonsistens og ikke-fungerende database) gjennom at jeg ikke tok sjansen på å jobbe direkte mot databasen for å få orden på tingene. Det hadde nok vært mulig å bruke noen SQL-besvergelser – søk og erstatt – direkte med databasen for å løse problemene. I stedet gjorde jeg alt via nettleser og bildegalleriets administrative nettside, hvor jeg brukte søk og erstatt i nettleseren for å få erstattet f. eks. ø med ø.

Litt jobb var det, men problemene er i hvert fall over for denne gang.

Avslutning

Altså: ÆØÅ og æøå er spesialtegn som også den dag i dag kan skape besvær innenfor IKT, selv nå i de moderne digitaliseringstider. IKT-teknologien har altså ennå ikke kommet over noen slike banale barnesykdommer som dette selv om enkelte hevder at teknologien har blitt moden.

Lenker:




Digitalisering av kommunal sektor

Digitalisering

I IKT- og myndighetskretser snakkes det ofte om digitalisering av offentlig sektor, og da også innenfor kommunal virksomhet (og andre offentlige virksomheter). Det er ønskelig å gi innbyggerne et reelt digitalt førstevalg, og at digitaliseringen skal bidra til effektivisering og rasjonalisering av offentlig sektor med hjelp av IKT som verktøy.

Innimellom høres det ut som om kommunene er noen skikkelige bremseklosser med å ta IKT effektivt i bruk. Selvsagt kan det være noe i uttrykket at desto flere kokker, jo mer søl. Det finnes mange kommuner i vårt land (428 stk. før kommunereformen) av ulike størrelser, mange ulike sjefer med sine egeninteresser og ulike økonomiske og personellmessige forutsetninger, som igjen vil påvirke evnen til å kunne digitalisere med de knappe ressurser kommunene måtte besitte.

Min hypotese eller påstand er likevel: En stor “show-stopper” for digitalisering i kommunene er leverandørene av IKT-systemer (fagsystemer) til offentlig sektor. I tillegg må en del kultur endres, mer samordning og koordinering må til, og lovverket må på enkelte områder oppdateres. Skreddersøm og ekstremt store digitale løft over natta er ikke realistisk for alle landets kommuner pga. mangel på ressurser, midler, kompetanse m.m.

Digitalisering i seg selv er ikke et mål. Teknologien er bare et hjelpemiddel for å kunne tilby bedre tjenester til kommunens innbyggere, bedrifter og andre interessenter. Digitaliseringen kan bidra og hjelpe til slik at kommunen klarer å skjøtte sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Digitalisering og offentlig IT er omfattende og komplekse temaer!

Svært få kommuner har anledning til skreddersøm, så for de fleste blir det snakk om å kjøpe inn et standard system tilpasset kommunal virksomhet. Ofte er det snakk om spesialiserte systemer fra leverandører slik som Acos, Visma, Infodoc, DIPS, Norkart osv. Slettes ikke alltid er forholdet mellom kost, nytte og risiko bra sett fra en kommunes ståsted

Via anbudsprosesser ender man gjerne opp med en kombinasjon (cocktail) av diverse fagsystemer levert av ulike leverandører. I en mindre kommune kan det fort være snakk om 50-60 fagsystemer. Å få alle disse til å spille på lag med hverandre, dvs. å få til integrasjon mellom dem, er i praksis ikke alltid så lett. Ulike leverandører samarbeider ikke alltid så godt med sine “konkurrenter”. En endring i ett system gir problemer i de andre, leverandørene vet å fakturere integrasjoner med gaffel og innimellom selger de løsninger som slettes ikke vil kommunisere på tvers.

Ofte selges også skinnet – bjørneskinnet – før bjørnen er skutt. Systemer som ikke er ferdigutviklet selges til kundene, og kommunene blir mer eller mindre betatestere eller alfatestere (testkaniner) uten at disse fakta ble vektlagt i salgsprosessen av selger. Prisbildet og de økonomiske konsekvensene for kjøp og innføring av selve grunnsystemet er ofte oversiktlig og greit nok dokumentert. Imidlertid kommer det ofte en god del plusser underveis. Tilleggsmoduler, oppgraderinger og konsulenttjenester må kjøpes til kunstig dyre priser – “blodpriser” – for å få tilgang på all nødvendig funksjonalitet osv. Alle store feil og problemer med et system skal bli løst i neste versjon.

Det er ikke så veldig mange leverandører av fagsystemer til kommunal sektor å velge blant. Lovverk, personvern, andre krav fra høyeste hold og kommunal sektors særegenhet gjør det ikke mulig å ta i bruk hvilket som helst system utviklet for privat sektor. Kommunal IKT er et “sært” og nisjepreget marked, normalt sett med masse reguleringer fra rikspolitisk hold. Dette at det er få aktører om “kaka” (markedsformen oligopol) kan også se ut til å gjøre leverandørene lite interessert i innovasjon og videreutvikling av sine systemer.

Enkelte aktører som tilbyr sine IKT-tjenester og løsninger til kommunal sektor er rett og slett useriøse aktører eller “lettvektere” som ikke ser alle konsekvensene av en inngått avtale. Det er ikke så uvanlig at enkelte av dem ikke klarer å levere det de har lovet, tidsfrister blir ikke overholdt, kvaliteten blir så som så og mange brutte lovnader finner sted underveis. Noen av aktørene forstår seg enkelt og greit ikke på kommunenes spesielle samfunnsoppdrag, behov og tjenesteproduksjon / oppgaver.

En ting jeg synes er helt utrolig er at det i 2020 faktisk finnes fagsystemer for kommunal sektor som fortsatt IKKE støtter KS SvarUt / KS SvarInn (FIKS). Det er rett og slett ikke mulig fra slike systemer å drive med elektronisk dokumentutveksling (meldingsutveksling) overfor kommunens innbyggere og bedrifter. Sikker digital postkasse osv. kan man bare glemme når systemene ikke er forberedt på slikt, og det blir papiret som fortsatt gjelder. Videre er det mange systemer som har begrensede muligheter for kommunikasjon mot andre systemer pga. proprietære og ikke-åpne grensesnitt (API-er).

Litt bakgrunnsinformasjon om digitalisering før jeg går videre med mine resonnementer:

  • Visjon i KS’ digitaliseringsstrategi for kommunesektoren: “en samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg“.
  • Wikipedia: “Digitalisering blir således brukt som et uttrykk for arbeidet med å effektivisere prosessene ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)”.

Ifølge undersøkelse gjennomført av Telenor har ikke kommunene kommet så langt med å levere digitale selvbetjeningsløsninger og tjenester over nett. Vi som innbyggere ønsker jamt over mer digitale løsninger. Fra pressemeldingen om undersøkelsen er følgende sitater hentet:

  • “Bare et fåtall norske kommuner lever opp til innbyggernes forventninger om selvbetjeningsløsninger.”
  • “I årets undersøkelse går det frem at kommune-Norge er kommet kort på veien med å tilby sine ansatte gode digitale verktøy og sine innbyggere gode selvbetjeningsløsninger.”

Sett fra brukerperspektiv er selvsagt også jeg interessert i at kommunene får digitalisert. Det er noe avleggs å måtte etterspørre analoge søknadsskjemaer som må fylles ut for hånd og leveres tilbake til kommunen via personlig oppmøte eller oversendelse som “snail mail” (posten). Som mange andre har jeg selvsagt også kommet borti det som kan kalles kvasi-digitalisering. Skjema foreligger elektronisk på nett til nedlasting, men det må skrives ut før utfylling og retur via post eller innlevering. Andre sektorer har nok kommet lengre enn kommunene, f. eks. bankene og likeså billettsalg (konserter, fly, hoteller etc.).

Alt i alt er den reelle status at kommunene jevnt over ikke klarer å innfri innbyggernes økte forventninger til å kunne få utført tjenester via IKT-hjelpemidler og nettet. Offentlige virksomheter utnytter ikke i tilstrekkelig grad de muligheter digitalisering gir for effektivisering m. m.

Den generelle utviklingen på IKT-området innenfor kommunal sektor i årene framover slik jeg ser det:

  • Fortsatt mange ulike fagsystemer fra ulike leverandører i bruk, med behov for kommunikasjon og integrasjoner (dataflyt) mellom dem.
  • Økt digital modenhet og mer avansert bruk av IKT-løsninger og systemer.
  • Gode systemer for arkivering (med NOARK-kjerne) og saksbehandling blir ikke mindre viktig. Det blir også økt behov for god funksjonalitet for innbyggerdialog via nettet knyttet opp mot sak- og arkivsystem/dokumenthåndteringssystem.
  • Muligens kommer systemer for store data (“Big Data”) også til kommunal sektor.
  • Stadig mer bruk av og flere krevende nett-tjenester. Lokalt installert programvare vil i mange tilfeller bli erstattet av nettbaserte løsninger.
  • Mer bruk av skytjenester (og annen ekstern hosting og tjenester).
  • Mer bruk av video, videokonferanser og strømming + samarbeidsverktøyer i tiden framover.
  • Storstilt digital transformasjon, digitalisering, robotisering og automatisering, også innenfor kommunal sektor.
  • BYOD (Bring-Your-Own-Device) krever sitt av nettverk, infrastruktur og sikkerhetsløsninger (spesielt alle mobiltelefonene som kobles til).
  • IoT (tingenes internett) kommer nok etter hvert for fullt innenfor kommunal sektor. Bruk av masse sensorer osv.
  • Mer bruk av velferdsteknologi med behov for kommunikasjon vil dukke opp.
  • Enda mer bruk av trådløst inkludert mobilt sluttbrukerutstyr, og behov for større båndbredde til slikt utstyr.
  • Informasjonssikkerhet og personvern vil bli enda viktigere i dag, jf. Innføringen av GDPR.
  • Kommunereformen vil medføre økte kommunikasjonsbehov via IKT (videokonferanser m. m.) mellom ulike kommunale enheter pga. økte avstander.
  • Digitalisering og digitalt førstevalg “inn i tiden”, som vil gi økt automatisert bruk av IKT. Roboter, chatbots, kunstig intelligens (KI/AI), maskinlæring, utvidet/virtuell virkelighet, 3D-printing m. m. kommer for fullt.
  • Innovasjon blir sentralt for å få på lufta nye tjenester og muligheter, og ikke bare digitalisering av det eksisterende.
  • Får vi endelig oppleve det papirløse kontor som de har snakket om i flere tiår?
  • Opplæring og andre tiltak for å styrke kompetansen blant kommunale IKT-brukere er viktig. Gir forhåpentligvis høy brukeradopsjon.
  • IKT er ikke bare teknologi. Også viktig med gode rutiner blant ansatte, brukere og elever, og ikke minst økt bevissthet rundt nettvett og datasikkerhet/personvern.

All digitalisering og IKT-bruk skal støtte opp rundt kommunal tjenesteyting og/eller intern administrasjon. IKT og digitalisering er ikke et mål i seg selv.

 

Som nevnt tidligere mener jeg ennå at kommunene kan ikke ta hele skylden for mangelfull modenhet innenfor digitalisering. Leverandørene av IKT-systemer til kommunal sektor må ta sin del av skylda. Gjentar det jeg skrev i denne artikkelens ingress:

Min hypotese eller påstand er likevel: En stor “show-stopper” for digitalisering i kommunene er leverandørene av IKT-systemer (fagsystemer) til offentlig sektor. Kommunereformen vil også i en periode medføre sprengt kapasitet for mange av leverandørene.

Kommunale IKT-systemer

Kommuner har f. eks. som oftest IKT-systemer/fagsystemer for håndtering av opplysninger innenfor områder slik som:

  • Barnevern
  • Helse- og omsorg inkludert elektronisk pasientjournaler (EPJ), typisk i bruk innenfor pleie-, rehabilitering- og omsorg. Systemer for pasientvarslig, pasientsikkerhet, samhandling og logistikk kan også inngå. Velferdsteknologi: Se senere punkt.
  • Journalsystem for leger, inkludert elektronisk pasientjournaler (EPJ). Timebestilling og kommunikasjon via nettet.
  • Sosialhjelp sosialkontor, kommunal del av NAV.
  • Elev- og barnehageadministrasjon (oppvekst, skoler, barnehager, kulturskoler, voksenopplæring).
  • Diverse kartleggingssystemer (diagnose/måling) skole, kartlegging av elever med særskilte behov.
  • Læringsplattform skole.
  • Tekniske tjenester, f. eks. kartsystemer, Matrikkel-opplysninger, eiendomsinformasjon, håndtering av gebyrer og eiendomsadministrasjon.
  • Byggesak og byggesaksbehandling, plansak.
  • FDV-systemer (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) i forbindelse med administreringen av kommunale bygg, anlegg, eiendommer, renhold osv.
  • Brann og feiing, forebyggende, tilsyn.
  • Systemer for dokumentasjon av kommunale veier og broer.
  • Skatteinnkreving.
  • Systemer for kino (billettsalg) og biblioteker (utlån).
  • Saksbehandlings- og arkivsystemer.
  • Økonomisystem/ERP (budsjettering, bokføring/regnskap, fakturering, årsoppgjør, innkreving/innfordring, innkjøpshåndteringssystemer m. m.)
  • Lønn og personale (HRM), inkludert ressursplanlegging og rekrutteringssystem.
  • Adgangssystem/nøkkelkortsystem.
  • Telefoni- og sentralbordsystem (fasttelefon og mobil).
  • Videokonferansesystemer og strømming av politiske og/eller administrative møter (video).
  • Nett-tjenester: Nettsider, selvbetjeningsportal/søknadssenter, politikerportal, innsynsløsninger, innbyggerdialog, portal og intranett. Flere og flere systemer med kobling mot digital postkasse-løsninger (KS SvarUT og SvarINN) og ID-porten.
  • IKT brukerstøtte (helpdesk).
  • Krisehåndteringssystem og innbyggervarsling.
  • Kvalitets- og avviks­håndteringssystem, internkontroll, rutinearkiv.
  • System for håndtering (administrasjon) av flyktninger.
  • Landbrukssystemer.
  • Systemer for driftskontroll/driftsovervåkning og SD-anlegg, inkludert PLS-systemer. Vann- og avløp benytter også slike systemer.
  • Generelle IKT-systemer og servere (gjerne Windows Server), inkludert filservere, print-servere, applikasjons-servere, databaseservere, web-servere, e-post/kalender osv.)
  • Klientnivå/klientutstyr: PCer, nettbrett og mobiltelefoner/mobile enheter med ulike operativsystemer (Windows, Android, iOS, Mac OS). Muligheter for “hjemme-kontor” med tilgang på fagsystemer, e-post og kontorstøttesystemer (“Office-pakken”).
  • Valgsystem under valg (Stortingsvalg eller kommune- og fylkestingsvalg).
  • Brukerhjelpsystem IKT (“helpdesk”).
  • Enkelte kommuner: Havnesystemer.
  • På full fart inn: Velferdsteknologi, tingenes Internett (IoT), sensorteknologirobotisering / robot-teknologi/chatbotstore data / stordata (“Big Data”), kunstig intelligens (KI/AI) og blokkjede-teknologi (blokkjeder, blockchains).
  • Også underveis: Etablering av datasjøer. En datasjø innebærer en stor samling av datamengder, og videre bruk av disse dataene, inkludert maskinlæring.

Enkelte systemer har koblinger mot f. eks. Folkeregisteret, FEIDE eller mot Norsk HelsenettMange av systemene har eller kan bygges ut med selvbetjening via nettet.

Mellom mange av systemene er det integrasjoner og dataflyt på kryss og tvers. Det er også mange bakenforliggende systemer som den vanlige bruker aldri ser noe til.

Til og med fra statsminister-hold snakkes det om og planlegges for en digital revolusjon og digitalisering:

 

Noen stikkordsmessige og u-systematiserte momenter rundt digitalisering:

  • Enkelte steder kan en utfordring i digitaliseringsarbeidet være mange «kongen på haugen»-personer og enheter (mange småkommuner, og også mange småsjefer innenfor en kommune).
  • Enkelte kommuners knappe ressurser innenfor økonomi og personell kan selvsagt ha noe å si for digitaliseringen og digitaliseringstempoet.
  • Leverandørene av IKT-systemer er etter mitt syn et problem! Vanskelig å få god integrasjon til en hensiktsmessig pris mellom ulike datasystemer, spesielt mellom systemer fra ulike leverandører. En leverandør gjør en endring, som igjen påvirker kommunikasjonen mot andre systemer. Integrasjonsarbeidet blir også gjerne “fakturert med gaffel”.
  • En del leverandører har lukkede API-er på sine fagsystemer som de hemmeligholder til “the bitter end”.
  • Min påstand er at det vel så mye er leverandørene av datasystemer til kommunal sektor som er sinker, som kommunene selv.
  • En standard norsk kommune er for liten til å drive med “skreddersøm” av systemene.
  • Mangel på samordning, samarbeid og samhandling på tvers av kommuner, offentlige nivåer/aktører (overfor f. eks. fylkeskommuner og stat) samt mot privat sektor?
  • Lite med drahjelp “ovenfra” (statlig hold).
  • Enkelte kommuner har nok lav modenhet på IKT-siden.
  • Komplekst å digitalisere alle tjenester i en kommune. Mange ulike tjenesteområder, mange ulike fagsystemer osv. Alt må spille på lag.
  • Høye kostnader med noe usikre gevinster/resultater.
  • Krever tid, ressurser (økonomiske) og kompetanse, som ofte er en knapphet i mange kommuner. En travel hverdag med “brannslukking” gjør det vanskelig å prioritere slike store nye prosjekter.
  • Det må tas hensyn til datasikkerhet, personvern og regelverk/lover.
  • Samordnede digitale tjenester og gjenbruk av registrert informasjon er et “must”.
  • Enkelte kommuner sliter med at toppledelsen er lite engasjert i og giret på digitalisering. Engasjement og involvering fra ledelsen er en kritisk suksessfaktor for vellykket digitalisering og endring. Digitaliseringsprosjekter må/bør være forankret i ledelsen for å få til en vellykket gjennomføring.
  • Ansatte på ulike nivåer må/bør involveres for å få til et eierforhold til digitaliseringen.
  • Digitalisering gir vel ikke automatisk effektivisering? Ofte må det også gjøres store organisatoriske/personellmessige endringer for å hente ut gevinster.
  • Alt kan vel ikke digitaliseres? (“Varme hender” innenfor f. eks. helse, personlig kontakt/relasjon mellom lærer og elever osv.)
  • Digitalisering og globalisering går ofte hånd i hånd, på godt og vondt. Digitaliseringen bidrar ofte også til standardisering.

Eksempler på noen ting som kan digitaliseres:

  • Dialogen (saksrelatert) mellom kommune og innbyggere.
  • Søknader på stillinger, barnehageplasser, SFO, helsetjenester osv.
  • Velferdsteknologi (Tekniske installasjoner/løsninger til selvhjelp, økt livskvalitet og verdighet i egen bolig).
  • Tekniske tjenester (kart, byggesøknader, eiendomsinformasjon, feiing etc. via selvbetjeningsløsninger).
  • Innbyggervarsling (kriser, brudd på ledningsnett vann osv.)
  • Tingenes internett (Internet of Things, IoT) vil også bli en del av kommune-Norge.
  • I stor grad allerede digitalisering: Utsendelse av kommunale fakturaer til innbyggerne (kommunale avgifter, eiendomsskatt, barnehageplass, pleietjenester osv.).
  • Driftskontroll-systemer/SD-anlegg er allerede i bruk, men kan nok utvides til å omfatte enda mer.

En utfordring er at digitaliseringen kan bli fragmentert pga. man må forholde seg til ulike systemer for ulike tjenesteområder. Samordning på tvers av tjenesteområdene kan være en utfordring.

Jeg gjengir ordrett det jeg skrev i forbindelse med min skeptiske artikkel til digitale postkasser:

Innenfor kommunal sektor (og øvrig offentlig sektor) er det en del snakk om digitalt førstevalg for tida. Digitalisering skal bidra til at tilgjengeligheten via nettet økes, og bedre tjenester og innsparinger ønskes oppnådd. Miljøet skal bli belastet med mindre avfall og mindre behov for forurensende transport. Offentlig sektor står foran en digital transformasjon sies det. En sentral del i dette arbeidet er at innbyggerne tar i bruk digitale postkasser, som i praksis ofte innebærer bruk av KS Svar UT i kommuneadministrasjonens ende.

 

Velferdsteknologi har blitt nevnt flere ganger, uten en grundig definisjon av hva det er. “Låner” deler av tekst fra e-helse-nettsiden til å beskrive hva det går i: “Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.” Teknologien gjør det f. eks. mulig for dem med (betydelig) nedsatt funksjonsevne til å fortsette med å bo hjemme, og hvor teknologien gir nødvendig trygghet og støtte i hverdagens praktiske utfordringer. Teknologien kan bidra til å avlaste både de pårørende og hjemmetjenestene (hjemmehjelp, hjemmesykepleie osv.).

Ifølge undersøkelsen IT i praksis 2016 (se senere lenke til Digi sin omtale) ønsker norske kommuner å digitalisere. Imidlertid har de liten oversikt over hva slags gevinster en slik digitalisering vil gi internt eller for innbyggerne og næringslivet. Et problem er visstnok lav kompetanse blant dem som arbeider med og tar beslutninger rundt digitaliseringsprosessen.

En konsekvens av digitaliseringen, automatiseringen og robotiseringen kan være at arbeidsoppgaver blir borte og personell/ansatte (tap av arbeidsplasser) blir overflødige. Maskinene erstatter menneskene i enkelte tilfeller. Enkelte yrkesgrupper kan mer eller mindre bli radert ut. Menneskelige arbeidsoppgaver som gjenstår vil gjerne kreve annen kompetanse (behov for annen kompetanse) enn den organisasjonen i utgangspunktet besitter. Sosiale arenaer og fellesskap kan også bli borte pga. digitaliseringen.

IKT-teknologisk utvikling, hvem styrer hva, teknologideterminisme

Når det gjelder teknologien og den IKT-teknologiske utviklingen: Hvem styrer hva? Er det teknologien som styrer mennesket og samfunnet, eller mennesket og samfunnet som styrer teknologien? Hva bør få gjelde: Teknologisk optimisme kontra teknologisk pessimisme, eller noe midt mellom?

Slik jeg ser det er teknologien i seg selv verken god eller ond. Teknologien er et hjelpeverktøy, og alt avhenger av hvordan den utnyttes og styres. En viss styring er absolutt påkrevd, spesielt i de tider vi nå går i møte med robotteknologi og kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gi oss unike muligheter, men det er viktig å ha styring og kontroll med innføringen og bruken.

“Toget” innenfor kunstig intelligens (KI/AI) har begynt å skyte god fart internasjonalt, og vi i Norge kan neppe gå for vent og se uten å bli helt forbikjørt. Vi må være med på racet for å få tatt i bruk de fantastiske mulighetene og det store potensialet som ligger i kunstig intelligens.  En forsiktig tilnærming vil neppe fungere bra i akkurat denne saken. Imidlertid innebærer teknologien mange utfordringer, og diverse rammeverk og reguleringer må på plass både i Norge og internasjonalt. EU er blant annet på saken her.

Sitat fra “De særnorske tegnene æøå skaper ennå trøbbel!”:

“Innenfor IKT er det nok innimellom litt mye teknologideterminisme, dvs. teknologien styrer samfunnsutviklingen uten (med liten) innvirkning fra mennesker. I stedet er det nok vi mennesker som i større grad burde ha styrt utviklingen og ikke funnet oss i at problem X og Y oppstår pga. teknologien er slik. Teknologien skal være et hjelpeverktøy for oss mennesker og ikke styre oss og sette begrensninger. Teknologien skal være til hjelp for og for å tjene oss mennesker og brukere. Krav må kunne stilles til teknologien!”

Les mer om teknologideterminisme hos Wikipedia.

 

Sentrale begreper og mål/ønskede effekter med digitalisering: Effektivisering, innovasjon, automasjon (kontorautomasjon) og økt produktivitet. Fornying, forenkling, forbedring. Robotene og chatbotene overtar? Bruken av kunstig intelligens (AI) og kunstig/utvidet virkelighet gir mange nye muligheter.

Digitalisering vil gi oss flere innsynsløsninger, innbyggerløsninger og selvbetjeningsløsninger (24/7) rettet mot oss innbyggere. Vi vil også helt sikkert få se mye mer til nasjonale fellesløsninger i årene som kommer. Innenfor helse/pleie og omsorg er det mye snakk om kjernejournal, hvor en person skal ha en journal. Sentrale selvbetjeningsløsninger pr. dags dato via helsenorge.no: Kjernejournal, e-resept, pasientreiser, bytting av fastlege m. m.

Jeg var i forbindelse med jobben på en samling med Telenor august 2019. Selv om de hadde hovedfokus på salg av tilleggsprodukter og tjenester, var det også noen generelle og interessante betraktninger som kom fram.

Telenor har for tiden et visst søkelys på det de kaller for den digitale grunnmuren. Først når den digitale grunnmuren er god og solid kan man virkelig gå i gang med å digitalisere og å legge på nye digitale tjenester – eller i Telenor-språk “Bedriftens løsninger og tjenester”. Den digitale grunnmuren består av faktorene:

  • Gode og hensiktsmessige linjer (WAN, fastaksess og/eller mobilaksess, 4G/5G) med tilstrekkelig kapasitet og stabilitet.
  • Tilstrekkelig dimensjonerte og fungerende lokalnettverk (LAN og WLAN/WiFi + WAN fra forrige punkt).
  • I tillegg til infrastrukturen på de to foregående punktene inngår dette å ha nødvendig sikkerhet på plass.

Det høres ut som selvfølgeligheter, men det kan vel aldri bli nok søkelys på sikkerhetsbiten. De fleste bedrifter og kommuner har i hovedsak sannsynligvis noenlunde orden når det gjelder infrastruktur. På sikkerhetssiden derimot kan man aldri bli gode nok, og det er stadig rom for forbedringer her.

Videre ble Smart kommune nevnt av Telenor, og likeså deres årlige rapport om digital sikkerhet.

Digitalisering er egentlig gammelt nytt

På mange måter framstår digitalisering som et nytt “hype-ord” for noe velkjent. Egentlig innebærer det ikke så mye revolusjonerende nytt begrepet i seg selv, selv om de praktiske endringene og omleggingene nok blir betraktelig større i årene som kommer enn dem vi har sett så langt. Helt fra barndommen til datateknologien har hensikten med å ta teknologi i bruk vært å oppnå ulike former for gevinster eller forbedringer.

EDB/IT/IKT har i en årrekke blitt benyttet som hjelpeverktøy eller hjelpemiddel for å oppnå f. eks konkurransefortrinn, bedre tjenester/service, økt effektivitet, rasjonalisering, automatisering osv. Allerede som student hadde jeg et fag som hadde tittelen «kontorautomasjon» som i grove trekk gikk ut på akkurat det samme som dagens nymotens digitalisering.

Imidlertid har den teknologiske utviklingen kommet mye lengre enn for bare f. eks. 5 år siden, slik at mulighetene teknologien gir for digitalisering og helt nye tjenester har blitt betraktelig større. Sluttresultatene blir nok også mye mer omfattende og inngripende i alt enn tidligere runder.

 

For å oppnå ønskede gevinster vil det ofte være behov for organisatoriske og personellmessige endringer. I hvert fall en omlegging av interne rutiner må ofte finne sted. (I studietider lærte vi om PSO. Ved endringer blir det ofte behov for endringer og gjensidig samspill mellom person/personell, system og organisasjon.) Digitalisering er ikke bare teknologi!

I forbindelse med digitalisering må det ikke glemmes at det alltid vil finnes mennesker blant oss som ikke vil være i stand til å benytte seg av selvbetjeningsløsninger via nettet. Det finnes syke, eldre, psykisk utviklingshemmede, enkelte handikappede, personer med funksjonsnedsettelser, digitale analfabeter, personer uten tilgang på IKT-teknologi og nett etc. som vil ha problemer med å nyttiggjøre seg av slike løsninger. For å unngå digitale skiller er det viktig å bidra med opplæring og veiledning for å få flest mulig med på digitaliseringsrevolusjonen. Uansett: I en del sammenhenger må det fortsatt være muligheter for ansikt-til-ansikt-kommunikasjon.

Alle som velger å ikke ta i bruk digitale løsninger er strengt tatt ikke digitale analfabeter eller ikke i stand til å nyttiggjøre seg av teknologien. For noen er det enkelt og greit viljen det står på. Digitale selvbetjeningsløsninger er innført en rekke plasser, men det finnes en utfordring med at en del tjenestemottakere / innbyggere foretrekker gamle mer analoge kanaler for kontakt, kommunikasjon og dialog mot det offentlige.

Hvis alt blir fullt ut digitalisert kan dette innebære digital diskriminering og et demokratiproblem. Enkelte kan føle seg utestengt fra samfunnet i og med at alt skjer via “data”, i en verden som enkelte ikke er deltakere i. Ifølge undersøkelse er det over 400.000 nordmenn som føler seg utenfor samfunnet fordi de ikke klarer å benytte seg av digitale tjenester.

Digitaliseringen gjør verden mindre uten faste landegrenser, noe som også kan utnyttes av kriminelle til lettvint nettsvindel og bedrageri. Det er en del farer og trusler knyttet opp mot digitaliseringen, og det er svært viktig å iverksette tiltak for å i størst mulig grad å sikre at de verste “fellene” unngås. Å tenke på informasjonssikkerheten – og personvernet – er sentralt. I en del tilfeller har nok digitaliseringen / den digitale transformasjonen skjedd så hurtig at informasjonssikkerheten, den digitale sikkerheten og personvernet har kommet i andre rekke. Et nasjonalt løft må nok til på disse områdene for å få bedret sikkerheten. Imidlertid kan noen ganger personvernet stå i veien for effektiv digitalisering og automatisering.

En praktisk konsekvens av digitaliseringen med digitalt førstevalg og 24/7 (kommunal) forvaltning er at alle vil måtte trenge tilgang på bredbånd. I enkelte grisgrendte strøk er det ingen selvfølge at det finnes bra fungerende bredbånd -det være seg via mobilnettet eller via kabel (fiber eller kobber). Til tross for NKOM-midler og kommersielle aktører som bygger ut mye bredbånd i vårt land finnes det problemområder som det kan være vanskelig å få dekket opp. Muligens ikke så dumt dette at regjeringen høsten 2019 foreslår å gjøre bredbånd til en rettighet, med forlag om leveringsplikt på bredbånd.

En utfordring med digitaliseringen er å få innbyggere og næringsliv med i loopen. Enkelte innbyggere mangler digital kompetanse, og et annet problem er som sagt at enkelte bor steder hvor det er dårlig med bredbåndsdekning. Nå lover imidlertid vår regjering å gi alle høyhastighetsbredbånd til alle nordmenn innen 2026. Høyhastighetsbredbånd defineres av regjeringen som minimum 100 megabit per sekund nedlasting og 10 megabit per sekund opplasting. Ikke svimlende høye ambisjoner når det gjelder hastighet med andre ord. I lenket artikkel står det blant annet å lese: “– Alle skal ha muligheten til å jobbe hjemmefra og ta i bruk alle digitale, offentlige tjenester for en enklere hverdag.”. Selv har jeg på enkelte områder vært en digital sinke.

Selv støtter jeg selvsagt dette at alle som bor i Norge må gis muligheter for å kunne koble seg opp mot nettet via bredbånd. Neste diskusjon er hvor bredt bredbåndet minimum må være, målt i Mbit/s eller Gbit/s. Jeg synes f. eks. Venstre (med Alfred Bjørlo) sine ønsker og planer er for ambisiøse, urealistiske og kostbare:

Bak betalingsmur står det blant annet å lese følgende: “I forslaget er full bredbåndsdekning definert som at 95 prosent av norske husstander har tilgang til bredbånd på en gigabit per sekund og de siste fem prosentene har tilgang på 100 megabit per sekund.”

Et lite sukk om partiet Venstre: Nå i politisk opposisjon har de våknet opp! Hvorfor gjorde de ikke mer med saken mens de hadde regjeringsmakta?

Behovet for bredbånd kan dekkes gjennom bruken av ulike former for teknologi: Trådløst via Wi-Fi eller radioteknologi, via mobilnettet 4G/5G, satellitt eller kablet, inkludert fiber. Internett via telenettet vil utgå, da Telenor har bestemt å sanere / vrake videre vedlikehold av kobbernettet. Regjeringen på sin side ser ut for å være mest opptatt av mobilteknologien for tida. I grisgrendte strøk blir det for dyrt og urealistisk å gi alle fiber, noe jeg selvsagt forstår godt.

Privat bruk og behov for bredbånd (Internett): Bredbånd kan benyttes til mye mer enn bare kommunale digitaliserte nettjenester. Eksempler på noen bruksområder for bredbånd (med god kapasitet og stabilitet) mer på privaten:

  • Nettsurfing (nettsider, underholdning, informasjonsinnhenting og informasjonsutveksling, Internett som oppslagsverk, leksikon og nyhetskilde m. m.)
  • E-post
  • Netthandel
  • Office, produktivitetsapper (tekstbehandling, regneark osv.)
  • Nettbank og andre betalingstjenester, inkludert investortjenester (aksjer) og digital valuta (inkludert kryptovaluta)
  • Diverse selvbetjeningsløsninger, inkludert de offentliges tjenester (eDialog, sikker digital postkasse, søknadssentre, digitalt innsyn, min side-tjenester m. m.) for slikt
  • Digital ID og signering, identifisering
  • Kommunikasjon og samhandling (sosiale medier, nettprat (chat), videosamtaler, diskusjonsfora, kommentarfunksjoner osv.)
  • Hjemmeskole / skolearbeid
  • “Hjemmekontor”
  • Strømming (musikk, video, TV/radio og filmer)
  • Dataspill (gaming)
  • Skytjenester (backup, lagring, samarbeidsverktøy, apper osv.) + andre nettjenester
  • Nedlasting av programmer og data (storstilt fildeling – inkludert piratkopiering – har vel gått litt av moten igjen)
  • Blogging
  • Styrings- og overvåkningssystemer
  • Velferdsteknologi og smarte hus (smarte hjem, smarthus)
  • Foto- og videotjenester, deling (inkludert porno)
  • Alle slags andre “dingser” og bokser tilkoblet nettet
  • Karttjenester
  • Alskens sensorteknologi
  • Valg / avgivelse av stemmer

Og jeg har helt sikkert glemt en del bruksområder. Der jeg bor, selv om det er i grisgrendte strøk på landsbygda, er jeg bra sikret med bredbånd.

Digitalisering kan åpne opp veien for mer globalisering og utkontraktering (tjenesteutsetting, konkurranseutsetting, outsourcing). Digitalisering innebærer mye automatisering, faste rutiner og standardisering, noe som medfører at de digitaliserte tjenestene kan utføres hvor som helst i verden. Hvis pris er det avgjørende finnes det nok av lavkostland å velge blant. Lovverk innenfor blant annet arkiv legger noen begrensninger pr. dags dato når det gjelder “utflagging” av enkelte ting.

NOARK på godt og vondt

Ifølge Arkivverket om Noark-standarden:

“Noark er en norsk standard for dokumentasjonsforvaltning. Standarden er utviklet og blir vedlikeholdt av Riksarkivaren. Offentlige virksomheter er pålagt å benytte Noark-godkjente systemer til journalføring og elektronisk arkivering av saksdokumenter.”

Noark er en forkortelse for Norsk arkivstandard, og det er snakk om en kravspesifikasjon / standard for elektroniske journalsystemer, dokumentasjonsforvaltning og arkivdanning i offentlig forvaltning / virksomheter. Bruk av Noark er “lovpålagt” (jf. arkivforskriften) for saks- og arkivsystemer / journalsystemer i offentlig forvaltning.

Enkelte kritiserer Noark for å være en “sovepute” og “bremsekloss” for f. eks. digitalisering. Noark framstår som noe rigid og henger etter den teknologiske utviklingen, og standarden kan kompliserer dokumentflyten. Noark kan gjøre det vanskeligere å lykkes med digitalisering, innovasjon og produktivitetsvekst. Standarden gjør det også vanskelig å flytte sak-/arkivsystemene ut i skyen.

Noark er særnorsk og noe “sært”. Krav om Noark-støtte gjør det ikke helt rett fram for utenlandske aktører til å entre det norske markedet. Noark kan bidra til å svekke konkurransen rett og slett.

Arkiv og arkivering er selvsagt viktig, spesielt innenfor offentlig sektor hvor offentligheten (innbyggerne) har krav og rett på innsyn i mange dokumenter / dokumenttyper og utført saksbehandling. Unntaket er dokumenter, opplysninger og vurderinger unntatt offentligheten (som graderes) i henhold til paragrafer i lovverket, f. eks. taushetsbelagte (pga. forretningshemmeligheter, rikets sikkerhet, enkeltpersoner etc.) eller personsensitive data.

Noen momenter som taler for systematisert arkivering:

  • Det er viktig med arkivdannelsen i seg selv pga. historikk, innsynsmuligheter, offentlighet, gjennomsiktighet i saksbehandlingen, sikre sikker lagring og muligheter for i etterkant å kunne evaluere/vurdere utført saksbehandling og informasjonsbehandling.
  • Man kan i etterkant via arkivdata sjekke om saksbehandlingen fant sted på en trygg, rett og god måte hvor alle tilgjengelige momenter ble tatt med i vurderingene.
  • Systematiserte tiltak gjør det mulig å sikre tilfredsstillende informasjonssikkerhet, blant annet gjennom å tilrettelegge for høy grad av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet.
  • Høy grad av gjennomsiktighet og åpenhet kan forhåpentligvis medføre liten grad av korrupsjon.

Arkivering og arkivdannelse i seg selv er viktig slik jeg ser det, men det kan sikkert diskuteres om dagens sære og rigide Noark-standard er hensiktsmessig i framtiden. Ting kan muligens gjøres på en noe mer fleksibel og enklere måte enn det Noark legger opp til?

 

Digitalisering kan bidra til effektivisering og forenkling, men det er viktig å også tenke på dem som faller på utsiden. Det finnes som allerede nevnt personer som faller utenfor og ikke er i stand til å benytte seg av den digitale motorveien. F. eks. har det vært litt fokus i media på NAV-kontorer som er tilnærmet stengt for personlig oppmøte og veiledning for publikum uten avtale og registrering via digitale kanaler.

En stor ulempe med den utstrakte digitaliseringen er at det blir mindre rom for den personlige og menneskelige kommunikasjonen / kontakten. Fjes-til-fjes-kommunikasjon er en rikere form for kommunikasjon enn når alt skjer via datamaskiner og upersonlige løsninger. Man mister den menneskelige dimensjonen når all kommunikasjon blir med en datamaskin eller datasystem i den andre enden.

En fare med digitaliseringen er at ting skjer i et rasende tempo. Den omfattende digitaliseringen kan gå på personvernet og informasjonssikkerheten løs. Det blir ikke “tid” til (ikke prioritert) å foreta gode nok risikovurderinger og konsekvensutredninger (risiko- og sårbarhetsanalyse, ROS) før digitaliseringstoget går.

Første skritt er digitalisering, som lett får hovedsakelig et IT-fokus. Neste steg er mer omfattende endringer som fint kalles for digital transformasjon (transformasjonsprosjekt). Digital transformasjon innebærer store og gjennomgripende endringer i eksisterende arbeidsoppgaver, prosesser, organisasjoner, økosystemer og/eller samfunn. Det er snakk om mer enn IT, da transformasjonen medfører store endringer også i kultur og ledelse. Digital transformasjon er et stadig pågående prosjekt, dvs. en evighetsprosess eller evighetsprosjekt.

Fra kommentar hos Digi.no februar 2020 rettet mot digitaliseringsministeren har jeg hentet følgende argumentasjon som jeg må si meg veldig enig i:

  • Digitalisering bør være mye mer enn bare å effektivisere offentlig sektor.
  • Fire andre viktige samfunnsutfordringer: Økonomisk globalisering, klimaendringer, høy innvandring til vestlige land og teknologisk globalisering.
  • Det kreves helhetsperspektiv og ikke et snevert sektorperspektiv.
  • Nyskapning må finne sted, og det må foretas investering og samarbeid på tvers av bransjer, verdikjeder og sektorer.

 

Nettverket IT-forum digitalisering – Fagdag om digitalisering og tenesteutvikling

Jeg var deltaker på fagdag (for kommuner) om digitalisering og tjenesteutvikling 1. februar 2018 i Førde. Arrangementet ble holdt av IT-forum Sogn og Fjordane, arbeidsgruppe/nettverk digitalisering.

Fra fagdagen har jeg notert meg følgende stikkord:

  • Hvorfor digitalisere: Oppnå effektivisering. Kunne tilby bedre tjenester.
  • Neppe et alternativ å ikke digitalisere. Det kreves og forventes digitalisering fra mange hold.
  • Blant annet store forventninger om digitalisering fra tjenestemottakerne.
  • Digitalisering er ikke bare teknologi. Muligens 20 % teknologi, 80 % annet. Modell: Digitalisering påvirker både organisasjon, mennesker og teknologi (og prosesser/rutiner).
  • Prosessen med digitalisering bør starte med menneskene og organisasjon, ikke teknologien.
  • Uten helhetstenkning blir det få eller ingen gevinster.
  • Jobben er omfattende. Det er behov for samarbeid, både regionalt og nasjonalt. I den forbindelse har forum slik som IT-Forum, undergruppe digitalisering, sin berettigelse. Den enkelte kommune er for liten og svak på egen hånd, og alle kommuner vil tjene på samarbeid kommuner imellom og via nettverk.
  • Utfordring: Ulike nivåer av digital modenhet, både innenfor kommunene og blant tjenestemottakerne.
  • Tips: Hente de “lavthengende fruktene” først, f. eks. elektroniske skjemaer bak ID-portalen, digital signering og digital postkasse (SvarUt).
  • God start: Ta i bruk felleskomponentene/fellesløsningene til KS og Difi:
    • KS: KS FIKS Meldingsformidler bestående av blant annet SvarUT og SvarInn.
    • Difi: Digital postkasse, ID-porten, kontakt- og reservasjonsregisteret. Altinn.
  • Et problem i digitaliseringen er leverandørenes makt og deres lukkede systemer (proprietære, ikke åpne). Det er mangel på standardisering på API- og protokollnivå. Dette gjør det utfordrende med integrasjoner og informasjonsflyt mellom ulike systemer.
  • Det er mange fagsystemer i bruk i en typisk norsk kommune, gjerne nærmere 100 stk.
  • Pågående kommunereform vil kreve sitt. Kan bli krevende å både drive med reform og digitalisering samtidig, noe som i en periode kan gå ut over digitaliseringen.

Lenker:

 

Kommunereformen legger opp til lengre fysiske avstander mellom ulike kommunale enheter. Her kan digitalisering være et hjelpemiddel for å opprettholde nødvendig kommunikasjon. F. eks. kan økt bruk av interaktive videokonferanseløsninger føre til mindre bortkastet reisetid og til mindre bruk av fysiske møter. Imidlertid er bruk av videoløsninger en fattigere kanal for kommunikasjon i forhold til fysiske møter.

Podkast om digitalisering i kommunal sektor

Jeg hørte gjennom en podkast fra Atea som omhandler digitalisering i kommunal (offentlig) sektor:

Bidragsytere i podkasten var Atea, Oslo kommune og IKT-Norge, representert med Robert Steen som er finansbyråd i Oslo kommune, Heidi Austlid som er leder i IKT-Norge og programleder Christian Brosstad fra Atea.

Blant annet ble følgende nevnt, noe fritt gjengitt:

  • Det går framover i sneglefart når det gjelder digitaliseringen i kommunal sektor.
  • Noen utfordringer: Struktur, kultur, ledelse og å få bruke teknologien til endringer.
  • Det er viktig å ha søkelyset rettet mot menneskene, og ikke bare mot selve teknologien.
  • Fokus må rettes mot brukernes behov (tjenester til folket, sette seg i innbyggernes sko), ikke hovedsakelig de ansattes behov.
  • Digitalisering er mye mer enn bare effektivisering og IT / teknologi.
  • Ulike former for kompetanse er viktig, f. eks. endringskompetanse, innkjøpskompetanse, samspillskompetanse og generell digital kompetanse.
  • En utfordring er dagens siloer og siloetater, med lite samspill mellom systemer og avdelinger / tjenesteområder. Det er ofte dårlig informasjonsutveksling mellom de ulike systemer / fagsystemer.
  • Historien om Tim (visjonen), fiktiv tegneseriefigur i framtidens digitaliserte hverdag, ble nevnt.
  • Det er ønskelig med en proaktiv kommunesektor og tjenesteyting, med tilpassede personlige tjenester som tilbys før innbyggeren har kommet på å etterspørre dem.
  • Innovasjon ble nevnt flere ganger.
  • Digitaliseringsprosjektet Oslo Origo ble omtalt.

Mye interessant ble diskutert, og en del spennende vinklinger ble framsatt. Imidlertid oppfattet jeg henne fra IKT-Norge som litt vel høyrevridd politisk sett. Hun hadde litt for mye klokketro på alt det private næringslivet kan utrette av utvikling og innovasjon av løsninger som kan tas i bruk av kommunene.

Så noen refleksjoner litt på siden av selve podkasten:

Det ble lite nevnt om utfordringene med informasjonssikkerhet og personvern. For å få til alt det som ble skissert må det til massiv datalagring av personopplysninger, gjenbruk av informasjon og flyt av informasjon. Dette gir også en del utfordringer rundt sikkerhet og lovlighet.

Når det gjelder IKT-systemer og digitalisering har kommunene en del “sære” og spesielle behov, og de må også forholde seg til en del lover og regler. Det er ikke bare-bare for mindre firma å utvikle noe til kommunal bruk på en regningssvarende måte.

Det er noen få leverandører som i stor grad går igjen når det gjelder å levere IKT-løsninger (fagsystemer, økonomisystemer, saksbehandlingssystemer/arkiv m. m.) til kommunene. Disse har tilnærmet oligopol på leveransene, og konkurransesituasjonen dem imellom er heller lav og dårlig. Leverandørene er såre fornøyd med tingenes tilstand, og de er lite interessert i å gi kommunene alt det de vil ha av funksjonalitet til en vettug pris.

Det blir litt for lett å skylde på kommunene og deres manglende bestiller- og innkjøpskompetanse. Hva med leverandørenes ansvar for manglende muligheter for ekte digitalisering, utover å “sette strøm” på gammeldagse skjemaer? Mange av kommunene er små, og de har en relativt liten forhandlingsmakt. Som kommune kjøper man inn strandardsystemer som er hyllevare, og spesielle tilpasninger og skreddersøm blir ofte alt for dyrt og urealistisk å få utført.

Ved digitalisering er det helt sentralt å ha fokus på innbyggerne og deres behov og ønsker. Samtidig skal systemene også være funksjonelle og funksjonsrike for de ansatte. Av og til blir det en aldri så liten motsetning mellom innbyggerbehov og ansattbehov.

Digitalisering er ikke helt rett fram! Det er ikke bare å trykke på en knapp, og så virker alt.

 

 

Jeg har her konsentrert meg om kommunal sektor. Det skjer også en massiv digitalisering innenfor statlig sektor, fylkeskommunal sektor og også innenfor privat sektor (det private næringsliv, inkludert bankene som har drevet med mye digitalisering). Det får bli opp til andre å skrive og å mene noe konkret om disse sektorene.

Korona-pandemien i første del av 2020 gav oss noen “lærepenger” rundt dimensjonering og beredskap innenfor IKT. Mange IKT-systemer klarte ikke å håndtere den økte belastningen / trafikken i og med at skoler, barnehager og kontorer ble stengt ned, og hvor det ble lagt opp til jobbing digitalt hjemmefra. Læringsplattformer, hjemmekontorløsninger, nett osv. fikk problemer pga. den store økningen i trafikk. Hjemmekontor og videomøter fikk en virkelig stor boom eller økning underveis. Bruken av videomøter og digitale arrangementer har virkelig tatt av både i år 2020 og 2021.

Akson-prosjektet (jf. Direktoratet for e-helse) må nesten nevnes her. Hva er Akson? Akson skal gi felles kommunal journal og helhetlig samhandling på tvers av Helse-Norge. I utgangspunktet et prosjekt med flotte ambisjoner og som tar tak i reelle problemstillinger. Imidlertid kan det fort bli ekstremt kostbart (overskridelser av budsjettrammene), og det er et stort og omfattende prosjekt som kan ende med et mageplask (nok et norsk mislykket stort IKT-prosjekt). Så langt har prosjektet fått en del kritikk for sin ekstremt store bruk av eksterne konsulenter, og det er snakk om et stort og vidt prosjekt med stor risiko for å feile. Blir “spennende” å følge dette prosjektet fra sidelinjen. Digi.no har skrevet diverse artikler om prosjektet (lenke, emne / tag akson). Til slutt ble dette prosjektet historie, det ble skrinlagt!

Våren 2023 virker det som om regjeringen virkelig vil satse på digitalisering:

Sukk! Det blir nok fort mange ord og lite action (handling). Skeptisk! Kommunene blir nok pålagt ditt og datt, uten at penger følger med. Og noen nye luftslott kan nok også dukke opp.

Håndteringen av IKT-hendelser i offentlig sektor får kritikk

Omtale av rapporten som har blitt framlagt:

Kritikken rettes mot hele den offentlige sektoren, men jeg tenker selvsagt automatisk mest på kommunal sektor hvor jeg har min jobb. I en intern (uoffisiell / uformell) diskusjon om saken skrev jeg ca. følgende (noe redigert for å ta bort internt innhold):

Men nå er det “søren sylte” ikke bare kommunenes feil. Det er sannelig mye useriøsitet blant leverandørene også. Når leverandørene “gir blanke” i sikkerheten blir ikke totalbildet godt. Den enkelte kommune har ikke ressurser til å gjøre alt selv.

Men selvsagt har kommunene forbedringspotensialer, og da spesielt innenfor samordning og samhandling + økt bevissthet / økt kunnskapsnivå. Samarbeider slik som DigiVestland er gode saker, og likeså KiNS (og Digdir?). KS derimot har kommet ALT FOR SEINT på banen, men de kommer vel diltende etter nå.

Men klart: Vi bør jo ta til oss en del av konklusjonene fra Totalberedskapskommisjonen.

 

I tiden framover er det vel liten grunn til å tro annet enn at kunstig intelligens (KI/AI) får en mer og mer framtredende rolle innenfor samfunnslivet, arbeidslivet og kommunal sektor. Imidlertid er det en vei å gå før systemene er gode nok, og ikke minst at alle nødvendige avklaringer har blitt foretatt (lovverk, juridisk, moralsk, fagforeningsmessig osv.). Privat har jeg “lekt” litt med kunstig intelligens, med til dels skuffende resultat.

Man skal ikke akkurat være noen stor spåmann for å kunne konstatere:

Stor automatisering/digitalisering av offentlig forvaltning (kommune m. m.) og ellers i tertiærnæringene (servicenæringene) er nært forestående. Endringene blir store både for kommunalt ansatte og kommunenes innbyggere. En stor digitaliseringsbølge kommer for fullt innen kun kort tid, og startskuddet har allerede for lengst gått!

Lenker:

Typisk å dumpe kostnadene over på kommunene (innføre nye systemer uten at penger følger med):

IKT-bransjens patetiske forsøk på å snu sannheten på hodet:

Absolutt noe man bør ta til ettertanke:

På dette området er det vel tilnærmet 100 % amerikansk dominans og avhengighet.




Gode programmer for support nettverk og PC

PartedMagic

Jeg vil anbefale noen utvalgte programmer (Windows) for å drive support på datanettverk:

  1. inSSIDer (alternativt Acrylic WiFi Free)
  2. SoftPerfect Network Scanner
  3. Andre progammer inkludert diverse oppstarts-CD-er / bootbare minnepenner, les resten av artikkelen for komplett oversikt.

I tillegg finnes det mange gode programmer for feilsøking og vedlikehold av datamaskiner. Det er tilgjengelig både “vanlige” Windows-programmer for feilsøking og support, og ikke minst ferdiglagde gode oppstarts-CD-er (eventuelt oppstart fra USB minnepenn i stedet) som kan lastes ned. En del programvare som jeg liker og pleier å benytte meg av blir omtalt i denne artikkelen.

inSSIDer

Kjempebra program for å søke opp og sjekke signalstyrke, feilsøking, frekvensoverlapping m. m. på trådløse nett. Mer informasjon og nedlasting av programmet:

inSSIDer

Beklageligvis ser det ut for at produsenten (MetaGeek) har sluttet med å utvikle gratisversjonen. Muligens gjør dagens program – Rampart Agent – noe av den samme jobben. Et kjapt Google-søk etter “inSSIDer Home” vil imidlertid gi tilgang på nedlasting av sist tilgjengelige versjon av programmet.

Programmet gjør mye av den samme jobben som NetStumbler gjorde. Imidlertid ser det ut for at den videre utviklingen av NetStumbler har stoppet opp og dermed har jeg valgt å gå for inSSIDer i stedet.

Et bra alternativ til inSSIDer er Acrylic WiFi Home (Free), som jeg har gått over til å bruke. Det finnes også en Pro-versjon som koster noen kroner og som både er mer avansert og som lovlig kan benyttes til bedriftsbruk.

På Android mobiltelefon har jeg noen ganger benyttet meg av Wifi Analyzer. Denne gjør samme jobb som allerede nevnte Windows-programmer.

SoftPerfect Network Scanner

Programmet søker opp brukte IP-adresser i nettet og gir litt info om hva som befinner seg på den enkelte IP. Mer informasjon og nedlasting av programmet:

SoftPerfect Network Scanner

Programmene nevnt så langt anbefales på det varmeste for de av dere som driver med support på trådløse eller kablede datanettverk!

Oppdatering: Dette programmet har blitt svært kommersialisert med kun en gratis tidsbegrenset prøveversjon tilgjengelig. Deretter må man betale. Dette har medført at jeg i mange tilfeller heller benytter meg av Advanced IP Scanner enn SoftPerfect sin Network Scanner.

Videre i denne artikkelen vil jeg ta for meg en del programvare til bruk for å drive support på PC:

CPUID

Jeg vil anbefale programmene til CPUID, i hvert fall følgende to programmer:

  • PC Wizard
  • CPU-Z

CPUID

Førstnevnte program kan blant annet bli benyttet til å sjekke datamaskinens konfigurasjon (enheter inni PC m. m.) og til å sjekke datamaskinens ytelse sammenliknet med andre (benchmark). Programmet blir tydeligvis ikke videreutviklet lenger, og sist tilgjengelige versjon fungerer ikke sammen med Windows 10.

CPU-Z gir informasjon om datamaskinens prosessor. I tillegg har samme produsent programmene HWMonitor (leser av “helsesensorene” inni PC, dvs. temperaturer og strømstyrke) og PerfMonitor 2 (PM2 målerprosessorytelse m. m.). Mer informasjon om programmene samt nedlasting:

 

Piriform

Piriform tilbyr diverse interessant programvare, der jeg blant annet har benyttet meg av CCleaner og Speccy. Førstnevnte bidrar til å renske bort unødvendige filer og temporære filer samt rydding i registeret. Sistnevnte program leser av interessant systeminformasjon om datamaskinen som programmet blir kjørt på.

Programmet Recuva er også et interessant program fra samme leverandør. Dette programmet redder slettede filer.

Andre programmer

Til skanning sjekk av trådløse nett kan man ha god hjelp av Acrylic Wi-Fi Home. Dette bruker jeg ofte i kompaniskap med allerede nevnte Advanced IP Scanner. Til å måle trafikken som går inn og ut av PC bruker jeg Codebox BitMeter II.

Et kjøpeprodukt som gir masse informasjon om datamaskinens innmat og annen systeminformasjon er programvaren AIDA64. Det finnes ulike versjoner tilgjengelig avhengig av om det er til hjemmebruk eller bedriftsbruk m. m. Selv har jeg kjøpt lisens på AIDA64 Extreme.

Til å foreta søk etter “skummel” programvare (spionprogramvare, gråvare etc.) på PC benytter jeg meg innimellom av Malwarebytes Anti-Malware. Så langt har jeg benyttet meg av gratisversjonen, men det finnes også en versjon som koster penger og som gir mer avansert funksjonalitet.

Både privat og tidligere i jobbsammenheng har jeg benyttet meg en god del av produkter fra Acronis. Acronis har gode produkter til både partisjonering av harddisker og til backup / image-generering. Et bra alternativ til Acronis er Paragon sine produkter.

Til fjernhjelp og fjernstyring av PC kan TeamViewer benyttes. Fint å kunne hjelpe andre PC-brukere via linje uten å måtte reise hjem til dem.

VirtualBox er også min venn. Kjekt å trygt kunne teste ut diverse programvare via virtualisering uten å stå i fare for å ta knekken på datamaskinens oppsett og operativsystem.

Flere av programmene nevnt i punktene ovenfor kan enten installeres på PC eller lastes ned som portable programmer med kjøring fra f. eks. minnepenn.

Eraser

En utfordring både privat og i jobbsammenheng kan være å få til sikker sletting av harddisk med potensielle sensitive opplysninger, dvs. harddisker med data på som har tilhørt datamaskiner/PCer som har blitt vraket. I jobbsammenheng skal jeg via driftssenter i teorien ha tilgang på degausser. Da denne har vært ute av drift har jeg i stedet tatt i bruk gratisprogrammet Eraser sammen med Sandberg USB 3.0 Multi Harddisk Link for å få til sikker sletting av harddisker.

I Windows er det vanvittig mange konfigurasjonsinnstillinger. Et verktøy som kan være til hjelp for å finne fram i denne jungelen er Ultimate Settings Panel (Lite eller Pro).

Notisblokk i Windows synes jeg er noe vel simpel. I stedet for denne har jeg i en årrekke benyttet meg av EditPad Lite. Blant annet har jeg benyttet meg av denne editoren til å “programmere” nettsider (HTML/PHP).

Oppstarts-CD

Det finnes flere innholdsrike ferdig sammensatte oppstarts-CD-plater som inneholder programpakker og verktøyer for å løse eller feilsøking etter diverse PC-problemer. Noen aktuelle alternativer er:

Ikke alle de nevnte “verktøykassene” ovenfor har blitt like aktivt videreutviklet i den senere tid. Uansett har de alle sammen et bra utvalg med verktøy til å løse PC.-problemer som måtte oppstå. Selv har jeg brukt dem til å søke etter minnefeil (RAM), nullstilling av lokalt administrativt passord Windows, feilsøking etter feil på harddisk osv.

Det begynner å litt “gammeldags” å bruke CD/DVD-plater. Noen ganger har jeg i stedet for å brenne ut en CD laget en oppstart USB minnepenn fra nedlastet ISO-fil ved hjelp av Rufus.

I utgangspunktet er jeg ikke noe videre glad i Linux. Imidlertid er Linux en sentral bestanddel i enkelte av oppstarts CD-ene. Til slike formål kan Linux gjøre en god jobb. Til første gangs test av Linux kan forresten Knoppix anbefales (live oppstarts-/boot-CD som maskinen kan startes opp med uten å foreta installasjon). Ellers har jeg ofte en testinstallasjon av Ubuntu (desktop) kjørende via Oracle VM VirtualBox.

Datanett

Avslutning

Dette var min oversikt over programmer som er ok å benytte i support-sammenheng i forbindelse med nettverk og datamaskiner. Noen av programmene er kjøpeprodukter, mens andre av dem er helt gratis å benytte seg av. Alle nevnte programmer kan anbefales.

Avgrensning: Jeg har i hovedsak omtalt klientprogramvare i denne artikkelen. Da jeg i jobbsammenheng ikke lenger jobber med drifting av servere, er jeg lite opptatt av serverrelatert programvare.

(Første gang publisert 25. august 2010, senere utvidet og oppdatert.)




Jeg er ingen mobiloman

Huawei Honor 7 prisguide

Jeg kan likeså godt starte med den oppdaterte konklusjonen våren 2022: Jo, jeg ER mobiloman likevel. Når dette leses har jeg tatt i bruk en Apple iPhone 13 Pro – jeg som aldri skulle velge Apple og/eller kostbare mobiltelefoner.

Tilbake til slik det var tidligere:

Helt siden våren 1995 har jeg hatt egen privat mobiltelefon (GSM). Jeg kom inn i “gamet” etter at NMT-mobiler begynte å gå av moten, så slike mobiltelefoner har jeg ikke vært i besittelse av. Noen av de første mobilene på markedet av typen NMT var forresten ikke særlig mobile, heller mer “slepbare” i nøden.

Imidlertid har jeg aldri vært noen storforbruker av mobiltelefonene jeg har hatt. I løpet av en måned har jeg normalt sett mindre enn 10 utgående telefonsamtaler og et tilsvarende antall SMS-meldinger. MMS har jeg vel knapt sendt, og mobiltelefonen har i liten grad blitt benyttet til datatrafikk via mobilnettet.

Et problem er å finne et abonnement til en billig penge som passer for såpass liten bruk som den jeg har. Med nyere “smarte” mobiltelefoner i hus ble det mer databruk via mobilnettet, men utover dette har det ikke blitt foretatt de store endringene i mitt bruksmønster av mobiltelefoni.

Feil! Jeg ER mobiloman tross alt! Alle tidligere prinsipper rundt mobiler blir nå brutt en gang for alltid! Pr. 12.03.2022 har jeg falt for fristelsen:

Facebook-status pr. 12.03.2022. Jeg har blitt fanget i Apple-fella, og har gått til bestilling av Apple iPhone 13 Pro til meg selv.

 

Huawei-mobilene mine vil bli tatt ut av drift, og jeg vil ha den nye Apple iPhone 13 Pro-mobilen som min eneste mobil på privaten. På jobb fortsetter jeg med bruken av min Samsung Galaxy A71 enn så lenge, i hvert fall.

Og nå – mot slutten av mars 2022 – har Apple iPhone 13 Pro-mobilen min blitt tatt i bruk. Hovedgrunnen til at jeg valgte å konvertere var etter å ha sett noen bilder tatt med min kones Apple iPhone 13 (ikke Pro). Bildekvaliteten KNUSTE totalt min (tidligere) Huawei P30 Pro.

Tidligere mens jeg hadde prinsipper på mobilfronten:

Nokia mobiltelefoner

En gang i tiden var Nokia GSM mobiltelefoner tingen…

I de senere år (før november 2015) har jeg vært abonnent hos Telenor med abonnementet Prat 100 (utgått abonnement, kr 129,- pr. måned, 100 ringeminutter inkludert, bruk av SMS, MMS og datatrafikk betales etter forbruk).

November 2015 kjøpte jeg meg en ny mobiltelefon av typen Huawei Honor 7 16GB (Huawei PLK-L01, Android 5-telefon), som senere igjen (juli 2018) har blitt skiftet ut med en Huawei P20 Lite samt supplert med en Huawei P30 Pro (høsten 2019). Med bedre (og smartere) mobiltelefon i hus kan det bli noe mer aktuelt å benytte den innimellom til litt datatrafikk / Internett-surfing. I den forbindelse er Telenor-abonnementet jeg har hatt uegnet i fortsettelsen, hvor hver MB koster kroner 10,- begrenset oppad til en makspris på kr 399,- pr. måned. Videre har Telenor-abonnementet følgende begrensninger angående datatrafikk: “Inntil 6 Mbps. Hastigheten blir redusert til 128 Kbps etter 500 MB.”

Saga Mobil: Saga Privat+ 1 GB.

Ok. Nytt mobilabonnement er påkrevd! Men hva ser jeg hos Telenor? Jo, minsteprisen pr. måned for et mer egnet mobilabonnement starter på kroner 249,-. Å betale såpass mye pr. måned for meg som bruker mobilen såpass lite er uaktuelt. Det blir alt for dyrt å betale denne summen for kun å ha summetonen tilgjengelig!

“Redningen” for meg blir å gå over til Hello AS. Der får jeg for kroner 100,- 98,- 129,- pr. måned følgende: “Fri” tale, SMS og MMS, ingen bindingstid, Telenor-dekning og inntil 1 GB med data inkludert. Dette abonnementet høres ut for å være skreddersydd for meg! Jeg kommer neppe til å “bruke opp” alt som er inkludert, men med den lave månedsprisen denne operatøren opererer med får jeg uansett veldig mye for pengene.

Oppdatering juli 2017: Hello selger sine kunder til ice.net. Å være ice.net-kunde her ute i grisgrendte strøk er helt totalt uaktuelt. Variabel og til dels dårlig og manglende dekning, spesielt når det gjelder 4G. Løsningen for min del blir å gå over til Komplett Mobil som har tilsvarende priser og abonnement som Hello har hatt, men hvor de tilbyr Telenor-dekning i stedet for mobilnettene ice.net/Telia.

Type abonnement som jeg har valgt meg: MiniFlex 1 GB, fri tale, SMS og MMS m/4G+ Telenor-dekning, EU og rollover inkludert, kr 125,- pr måned.

Både jeg og min kone har nå vært Komplett Mobil-kunder fra og med fredag 21. juli 2017. Tegning av abonnementer, utsendelse av SIM-kort, flytting av telefonnumre, aktivering og å ta i bruk de to nye abonnementene har gått helt knirkefritt. Så langt fungerer Komplett Mobil helt bra!

Oppdatering mars 2019: Nei, nei og nei. Er det mulig? Komplett Mobil skrinlegger sin mobilabonnement-satsing og selger sine kunder til Ice.

Huff. Først slukte Ice operatøren Hello som jeg tidligere hadde, og nå likeså Komplett Mobil. Føler meg nesten forfulgt av operatøren Ice.

Jeg blir IKKE med over til Ice. Ifølge Ice sitt eget offisielle dekningskart tilbyr de f. eks. ikke 4G-dekning her på Flatraket som jeg bor. Redningen ble å gå over til Saga Mobil og deres abonnement Saga Privat+ 1 GB (fra og med 29.03.2019) som i skrivende stund koster kr 119,00 kr 149,- inkl. mva. pr. måned. Får håpe at jeg får lov til å beholde denne nordnorske operatøren en stund med Telenor-dekning og vettuge priser, uten at de selger sjelen sin til enten Telia eller Ice.

November 2022 hopper vi videre til Happybytes, og et noe “større” abonnement.)

PS! Jeg er IKKE sponset av noe mobilselskap eller av mobilprodusenten! Ble bare positivt overrasket over endelig å finne en leverandør med et abonnement som passer for mitt bruksmønster og min lommebok, etter at jeg først hadde kjøpt meg en ny mobiltelefon med masse funksjonalitet til en relativt lav pris. Telefon ble kjøpt uten bindingstid eller operatørlås fra Elkjøp på nettet. I juli 2018 ble Honor-telefonen skiftet ut med en Huawei P20 Lite kjøpt via Komplett på nettet, og Huawei P30 Pro mobiltelefonen kjøpt august 2019 ble også handlet via Komplett.

Saga Mobil som mobiloperatør

Saga Mobil som mobiloperatør pr. 29.03.2019.

 

Saga mobil var lenge mer enn bra nok til meg og min kone. Imidlertid har det ikke fungert så bra for vår datter, som er en mer storbruker av data. Hennes abonnement flytter vi sommeren 2022 over til Happybytes, og abonnementet Fri Data +. De reklamerer med fri databruk og fri bruk av tale og meldinger, og nesten vel så viktig er at de tilbyr Telenor-dekning (det eneste som duger her i distrikts-Norge!). Pr. juli 2022 koster dette abonnementet kroner 398,- pr. måned. Dette er noen kroner, men det blir likevel billigere enn å stadig kjøpe ekstra datapakker til vår datter.

Abonnementet Happybytes Fri Data + pr. juli 2022, ifølge Happybytes sin hjemmeside.

 

Saga Mobil-eventyret er over for oss alle nå november 2022! Saga Mobil var et friskt pust en stund, men nå har de mer og mer rettet seg mot bedriftsmarkedet og tilbyr ikke lenger så attraktive abonnementer og priser til privatmarkedet. Nå blir det Happybytes på oss voksne også, men da med abonnementet Happybytes 10 GB. Vår datter beholder og viderefører sitt fri data-abonnement, som allerede er via Happybytes.

Tilbake til meg og min minimalistiske mobilbruk: Selv om jeg ikke bruker mobiltelefonen så veldig mye er det kjekt å ha den. Mange nettjenester krever mer eller mindre kobling mot mobiltelefon, det er greit å ha telefonen som en sikkerhet hvis jeg er på farten og skulle trenge å tilkalle en eller annen form for hjelp, kona eller skolen/barnehagen bør ha muligheter for å nå meg osv.

Ellers bruker jeg mobiltelefonen innimellom til litt enklere surfing via Wi-Fi (trådløst nett), fotografering på farta, GPS, “trening” og identifisering. Den nye leverandøren min skryter også av gratis BankID, noe som jeg nok også vil ta i bruk igjen. Brukte det tidligere hos Telenor mens det var gratis, men sluttet å bruke det da de fant ut at de også på dette ville “flå meg” for penger. Se ellers tidligere artikkel jeg skrev her i bloggen om min mobiltelefonbruk (lenke). Mange av de tingene “folk flest” benytter mobiltelefonen til (sosiale nettverk, nettjenester osv.) foretrekker jeg primært i stedet å utføre via vanlig datamaskin eller nettbrett.

Dagens “smarte” mobiltelefoner oppfyller ikke mindre enn MINST tre ønsker / behov på en gang! Mobilene kan benyttes til:

  1. Kommunikasjon (telefoni, SMS, MMS, videomøter osv.).
  2. Benyttes som en datamaskin (sosiale nettverk, surfing, produktivitet, apper for ditt og datt osv.).
  3. Fotoapparat som alltid er med rundt forbi og kan bli benyttet.

Oppdatering desember 2020 om Endomondo: Endomondo-treningsprogrammet legges ned ☹️. Sannsynligvis kommer jeg ikke til å erstatte det med noe annet program / app. Tenker jeg klarer meg med den funksjonalitet som ligger på mine Huawei mobiltelefoner i helse-appen (pre-installert). Og etter overgangen til Apple iPhone får det holde med helseappen på telefonen.

Saga Mobil-kunde i ett år pr. mars 2020.

 

En ting jeg også reagerer på er hvor dyre mange mobiltelefoner er (selve hardwaren/maskinvaren/apparatet). For meg er det helt uaktuelt å bruke så mange tusenlapper på en mobil som f. eks. nyeste Apple iPhone koster (f. eks. iPhone Xs til godt over kroner 10.000 og nesten tilsvarende mye kroner for siste modell av typen Galaxy 10 fra Samsung). Snakk om å skyte en spurv med kanon. Jeg er ikke et luksusdyr som er opptatt av statusjag, og jeg trenger slettes ikke på død og liv å ha det hippeste og kuleste for å være fornøyd. (Sukk! Likevel havnet jeg inn i Apple-leiren til slutt.)

Negative sider med utstrakt mobilbruk

Muligens blir det litt mye trykking på nettbrett og PC for min del. Når det gjelder mobiltelefoner har jeg allerede konstatert at jeg ikke er noen mobiloman. Det er sjeldent jeg sitter og trykker over lengre tid på mobilen min.

Jeg står nok ikke i noen umiddelbar fare for å utvikle nomofobi. Nomofobi kan f. eks. defineres som panikkangst for å være uten mobiltelefon og/eller mobildekning.

Noen ulemper forbundet med overdreven mobilbruk:

  • Kan påvirke og forstyrre hjerneaktiviteten, f. eks. svekke oppmerksomhetsevnen.
  • Enkelte kan utvikle angst, depresjon, søvnløshet og impulsivitet.
  • Gå ut over konsentrasjonsevnen og gjøre oss dummere (i hvert fall barna).
  • Bruken kan gå utover nattesøvnen og kvaliteten på søvnen.
  • Kvinner er visstnok mest utsatt for bivirkningene.
  • Mobilbruk i trafikken har ført til noen dødsulykker.
  • Sykelig avhengighet kan inntreffe.
  • Det er en økning i antallet som lider av nomofobi.
  • Mobilbruk stimulerer dopaminproduksjonen i hjernen, og dette kan gi en rusliknende tilstand.
  • Mobilbruk “dreper” (reduserer) mye av den rikere fjes-til-fjes-kommunikasjonen.
  • Man kan gå glipp av de tingene som skjer rundt en i «den virkelige verdenen» (IRL=In Real Life).

Deler av informasjonen gjengitt ovenfor har blitt hentet fra Vårt Land-artikkelen på nett med tittel “Får panikkangst uten telefonen”.

 

Kinatelefonen Huawei Honor 7 Huawei P20 Lite ser ut til å være et bra valg for meg. Telefonen oppleves som kjapp, grei, moderne og funksjonsrike, men uten at man betaler en masse for image og status. Telefonen har alt jeg trenger og mer til av funksjonalitet sammen med en hyggelige pris. Mobiltelefonen sammen med et billig abonnement er en “winning combination” for meg hvor jeg får alt jeg trenger til en grei pris.

Prisjakt: Huawei P20 Lite

Prisjakt: Huawei P20 Lite

Oppdatering sommeren 2018: Honor 7-mobiltelefonen er ikke siste skrik nå lenger. Den har juli 2018 blitt skiftet ut med en mobiltelefon av typen Huawei P20 Lite (ANE-LX1 med Android 8 og EMUI 8). Nok en gang en billige mobiltelefon fra Kina, med en prislapp på godt under kr 4.000,-.

Oppdatering høsten 2019: Jeg velger likevel å gå et hakk opp på prisstigen eller rangstigen når det gjelder mobiltelefon, og jeg har kjøpt en Huawei P30 Pro 128GB Black (VOG-L29) som blir brukt “parallelt” med tidligere nevnte Huawei P20 Lite mobiltelefon. Denne noe dyrere Huawei P30 Pro mobiltelefonen til rundt kroner 7.000,- har i hovedsak blitt kjøpt inn pga. ønsket om et bra mobilkamera. Og kameraet er virkelig kjempebra til å være på en mobiltelefon!

Apple iPhone 11 har blitt lansert høsten 2019, og i hvert fall Pro og Pro Max-utgavene har kamerateknologi og bildekvalitet tilsvarende (eller bedre enn) min Huawei P30 Pro. Imidlertid er startprisen på billigste Apple iPhone 11 Pro ca. kroner 4.000,- høyere enn for Huawei P30 Pro. Ingen fare for at jeg skifter ut min Huawei-telefon med en iPhone med disse blodprisene fra Apple! Generelt sett er jeg også noe skeptisk til hele Apple. Vår datter har imidlertid fått seg en Apple iPhone SE (2. generasjon).

Kona har likt mobilabonnement som meg. Hun hadde også lenge en Honor 7 mobiltelefon, men nå har hun i stedet en Huawei Huawei P9 Lite mobiltelefon. Har også en tilsvarende telefon som tjenestetelefon på jobb. Kona har forresten fått oppgradert sin mobiltelefon til en Huawei P20 Pro smarttelefon 128 GB (twilight purple) julen 2018. Fungerer som bare det! Faktisk har vi også fått tålig god 4G-dekning her på Flatraket! (5G neste?)

Enkelte er dypt skeptiske til mobiltelefoner laget av merket Huawei pga. all utvikling og produksjon finner sted i Kina i samsvar med de krav kommunistpartiet stiller. Noen presenterer konspirasjonsteorier om at dette medfører muligheter for at kinesiske myndigheter kan drive overvåkning mot oss her i Europa.

Huawei P30 Pro skjermbilde med Saga Mobil som mobiloperatør.

Diverse amerikanske myndighetsorganer har gått ut og advart mot bruken av telefoner fra blant annet Huawei. Dette gjør meg enda mer giret til å holde fast på dette merket, USA-skeptiker som jeg er. Huawei er tipp-topp da USA ikke liker dem! Det er vel nesten bedre å bli overvåket av Kina enn å bli utsatt for overvåkning via bakdører i amerikanske produkter (?) som gir informasjon i fanget på USA, Trump og NSA.

Ellers har jeg endelig (?) blitt moderne og tatt i bruk mobiltelefonen til å spille musikk (Spotify) via bluetooth (blåtann) ut på bilstereoen. Hvem sa at gamle hunder ikke kunne læres opp til å gjø?

Fasttelefoni: Vi er så gammeldagse at vi fortsatt har fasttelefon. Riktignok er det snakk om IP-basert telefoni via fiber. Fasttelefonen har vi, men svært mye bruk av den er det jo ikke. Tradisjonell analog linje og/eller ISDN har vi ikke i drift i vårt hus. Rent generelt er jeg lite glad i bruk av telefoni (fasttelefon og/eller mobil).

Jobbsammenheng: I jobbsammenheng benytter jeg meg både av mobiltelefon, nettbrett, fasttelefon, jobbrelatert chatting og videokonferanse/videomøter. Innkjøp av mobiltelefoner (i hovedsak Samsung-mobiler og Apple iPhone) og administrering av mobilabonnementer (pr. dags dato Telenor) driver jeg også på med. Og faksmaskinen lever ennå i jobbsammenhenger….

Til slutt et hjertesukk overfor iPhone: Hvorfor må alltid Apple iPhone være så sære og vanskelige? På jobb har jeg tidligere (i 2015) jobbet med overgangen fra Telenor til Phonero på tjenestemobiltelefoner, og en utfordring var enkelte telefoner som hadde operatørlås. Dette går greit å få fjernet / opphevet på de fleste telefoner, men på iPhone kan det være litt av en prosess!

Først må en nettside hos Telenor besøkes hvor telefonens IMEI-nummer punsjes inn for å få fjernet operatørlåsen. Deretter må telefonen som oftest kobles til en PC med iTunes, sikkerhetskopi av oppsett må tas, telefonen må gjenopprettes og sikkerhetskopi legges tilbake på telefonen. Dette fører til at telefonen ikke lengre har operatørklås, men prosessen er ganske tidkrevende.

Facebook-status: Mobiltelefonen Honor 7 kjøpt

På andre telefontyper er det mye mer rett fram. Noen krever ingen andre grep enn å legge inn IMEI-nummeret på Telenors side, mens andre krever at en “besvergelsesformel” bestående av #, * og tall trykkes inn på telefonen for å få den åpnet. INGEN ANDRE telefoner enn iPhone har så langt krevd total resetting av telefonen for å få bort operatørlåsen!

Heldigvis har ikke nyere mobiltelefoner operatørlås!

September 2021: Jeg holder meg ennå til mine 2 stk. Huawei mobiltelefoner her privat, mens på jobb har jeg hoppet over til Samsung. Enkelte hevder at det er et risikoprosjekt å benytte seg av kinesiske mobiltelefonmerker slik som Huawei, da det verserer rykter om sterke koblinger mellom mobiltelefonprodusentene og kinesiske myndigheter. Det snakkes om bakdører, sensurverktøyer, sårbarheter, fjernstyringsmuligheter, sending av statistikk (og data?) til kinesiske servere og overvåkning, hvor alt slikt er innført av det autoritære kommuniststyret i Kina (myndighetene).

Tja. Tjo. Konspirasjonsteorier, eller sannhet? Det er nok noen farer som ligger her, men jeg som nordmann ser det ikke som farlig om jeg måtte bli noe overvåket av kinesiske myndigheter. Jeg er nok ikke noe stort spionmål for dem. Og jeg vet sannelig ikke om det er så mye bedre at amerikanerne sannsynligvis kan overvåke andre mobiltelefoner (Apple iPhone).

Og etter dette ble skrevet har jeg tatt et bit av Apple-eplet gjennom å konvertere til Apple iPhone. Vår datter gikk først over til iPhone, deretter min kone og til slutt meg. Fra kinesisk til amerikansk overvåkning, hvor jeg er usikker på hva som er best og verst.

En annen ting med konspirasjoner relatert til mobiltelefoner: Det er masse konspirasjonsteorier og redsel rundt stråling (spesielt i forbindelse med 5G) og hvilke effekter dette har på menneskenes helse. Jeg skal la være å spekulere og å skrive noe særlig mye om dette temaet.

Alt i alt er jeg ikke så veldig nerdete eller opptatt av status når det gjelder mobiltelefoner. Det er kjekt å ha en ok mobiltelefon, men jeg trenger ikke siste skrik (nyeste modell) eller de dyreste luksusmodellene. Mine behov innenfor mobiltelefoni er relativt moderate. Det viktigste for meg med mobiltelefonen er vel helst at fotodelen er noenlunde ok, da mobiltelefonen har overtatt rollen som fotoapparatet tidligere hadde. Ellers må det være mulig å ringe og å sende noen meldinger via mobiltelefon, og å bruke den relativt moderat som en datamaskin. For å få utført alt slikt trenger man ikke å betale kroner 15.000,- for en brukbare mobiltelefon!

Lenker:




Personvern, informasjonssikkerhet, internkontroll

Personvern

Dagens seriøse tema er personvern, informasjonssikkerhet og internkontroll på (primært) bedriftsnivå. Et tungt og kjedelig tema vil nok noen si, men jeg synes både det er interessant og relevant. Mange tar alt for lett på denne viktige tematikken, og kunnskapsnivået kan nok være ganske sviktende både blant privatpersoner og bedrifter.

Min videre vinkling i denne artikkelen er preget av at jeg er offentlig ansatt i kommunal virksomhet. Samtidig er jeg opptatt av og interessert i IKT og teknologiens muligheter. I jobben har jeg visstnok også en viss rolle innenfor temaet, i og med at jeg er utpekt til å være personvernrådgiver.

Å ha en del noe rigide regler og lover for personopplysninger og personvern kan til tider virke noe byråkratisk. Hensikten er imidlertid å unngå krenkelser av personvernet og å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Det er innimellom oppslag i media der rutinene har sviktet og personopplysninger har kommet uvedkommende i hende, noe som kan være veldig krenkende og ødeleggende for den som blir rammet. Datatilsynet er “vaktbikkja” som passer på at reglene blir fulgt og som blant annet kan utstede bøter ved lovbrudd.

Å samle på mange personopplysninger som ikke trenges bare pga. det er “kjekt å ha” dem er ikke lovlig. Det er også viktig å sikre tilfredsstillende informasjonssikkerhet slik at personopplysninger ikke kommer uvedkommende i hende, blir endret/slettet av uautorisert personell eller at opplysningene ikke er tilgjengelige for dem som virkelig trenger dem.

Informasjonssikkerhet og personvern. Kilde: Pixabay.

Hva er personvern?

For enkelte er muligens personvern et tvetydig eller nesten uforståelig begrep. Personvern har lite eller ingenting med fysisk vern av personer å gjøre. Det personvern omhandler er vern og beskyttelse av våre personopplysninger, hvor personopplysninger er opplysninger eller vurderinger som kan knyttes til identifiserbare enkeltpersoner.

Engelskspråklige har det noe lettere med et bra og beskrivende begrep for personvern. Der brukes begrepet “privacy” som i stor grad via selve ordet forteller hva det er snakk om. Muligens skulle vi ha hatt et klarere og tydeligere begrep enn personvern på norsk? Generelt er mange av diskusjonene innenfor personvern preget av mangel på klart språk. Det blir ofte mye “stammespråk” for spesielt innvidde.

Personvern går i grove trekk ut på å verne privatlivets fred, ha kontroll over våre egne personopplysninger og beskyttelse mot uønsket innsyn/misbruk. Alle virksomheter bør ha et bevisst forhold til sin omgang med personopplysninger for å kunne beskytte sine kunders eller tjenestemottakeres interesser innenfor personvern.

Ifølge Datatilsynet om hva er personvern: “Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger.” I tillegg kunne beskyttelse mot bruk av metadata ha blitt føyet til i tillegg.

Figuren nedenfor gir en liten pekepinn (ikke utfyllende eller komplett liste!) på hva som kan være personopplysninger som kan trenge et vern:

Personopplysninger og personvern: Alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en (identifiserbar) enkeltperson trenger større eller mindre grad av vern / personvern.

 

En enda mer omfattende figur over et utvalg av aktuelle personopplysninger som kan bli behandlet:

Ulike former for personopplysninger (tjenesten Wordclouds.com benyttet til framstillingen av figur).

 

Regelverk

For en bedrift er det (heldigvis) ikke rett fram å igangsette utstrakt behandling av personopplysninger. Ofte foreligger det meldeplikt til Datatilsynet og i enkelte tilfeller også konsesjonsplikt. En del grunnkrav må være oppfylt før behandling av personopplysninger igangsettes: Behandlingsgrunnlag må foreligge, personopplysninger kan bare brukes til et uttrykkelig angitt og saklig formål (f. eks. lovpålagte oppgaver), tilstrekkelige og kun relevante opplysninger for formålet kan behandles, kun korrekte og oppdaterte opplysninger må benyttes og opplysningene slettes når det ikke lengre er bruk for dem. Å samle på mange personopplysninger som ikke trenges bare pga. det er “kjekt å ha” dem er altså ikke lovlig. Annen bruk av innsamlede personopplysninger (til annet formål) enn den tiltenkte er er normalt sett ikke lov.

Spesielt er reglene strenge rundt behandling av sensitive personopplysninger. Sensitive personopplysninger er informasjon om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, strafferettslige forhold, helseforhold, seksuelle forhold og medlemskap i fagforeninger.

Informasjonssikkerhet: Å håndtere risiko relatert til virksomhetens informasjonsverdier og behandling av personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivareta noen hensyn:

  • Sikre personopplysningene konfidensialitet (hindre tilgang for uvedkommende)
  • Sikre personopplysningene integritet (hindre endring/sletting fra uautoriserte personer)
  • Sikre personopplysningene tilgjengelighet (sikre tilgjengelighet til enhver tid for dem som har rett til/behov for opplysningene).
  • Robusthet (virksomheters / organisasjoners og systemers evne til å gjenopprette normaltilstand).
  • I tillegg kan et punkt som heter overholdelse føyes til. Informasjonsbehandlingen (innsamling, behandling, bruk, formidling, lagring og/eller sletting) må skje i henhold til gjeldende lover og regler + forskrifter.

Forkortelsen for disse tre hensynene (de tre første) er enkelt og greit KIT.

Før GDPR: Regelverket på området var personopplysningsloven og personopplysningsforskriften.

En del plikter (for virksomhetene) og rettigheter (for den registrerte) følger av reglene. Ledelsen har et spesielt ansvar for at reglene blir etterfulgt og at nødvendige rutiner m. m. utarbeides. Mye av tankegodset fra tidligere regler er videreført og noe videreforedlet under GDPR.

PS! Ny “Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)” har erstatte den gamle loven sommeren 2018. Samme dokument inneholder også forordningen på norsk:

  • “EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) [GDPR]”

Det er også en egen “Forskrift om behandling av personopplysninger”.

GDPR som begrep “utgår” vel mer eller mindre på norsk. En mer passende betegnelse er: POLF. POLF = Personopplysningsloven med forordning.

Internkontroll

Personopplysningsloven stiller krav til internkontroll i form av planlagte/systematiske tiltak, rutiner og dokumentasjon som skal sikre etterleving av regelverket. For å få på plass lovpålagt internkontroll innenfor informasjonssikkerhet i egen virksomhet har Datatilsynet laget en omfattende malsamling som etter utfylling tilfredsstiller lovverket. Malene består av følgende hoveddeler:

  • Styringsdokument internkontroll med oversikt over personopplysninger som blir behandlet.
  • Ledelsens gjennomgang
  • Sikkerhetsmål- og strategi
  • Sikkerhetsorganisasjon
  • Rutiner for håndtering av personopplysninger
  • Risikovurdering (jf. ROS-analyser)
  • Sikkerhetsinstruks brukere
  • Informasjonshåndtering
  • Sjekkliste for nyansatte og ansatte som slutter
  • Taushetserklæring
  • Sikkerhetsinstruks leder
  • Sikkerhetsinstruks sikkerhetsansvarlig
  • Beskrivelse av informasjonssystemet
  • Driftsrutiner
  • Overordnet IT-beredskapsplan
  • Fysisk sikkerhet
  • Avvikshåndtering og egenkontroll
  • Avviksskjema
  • Egenkontrollsskjema
  • Rapport fra avvikshåndtering og egenkontroll med forslag til tiltak

Kilde: Datatilsynet, maler for internkontroll og informasjonssikkerhet (lenke fjernet da den var “død”). Ser ut for at GDPR-innføringen gjør denne veilederen overflødig/utdatert.

Å ha gode rutiner for internkontroll på personvernområdet er selvsagt også viktig under GDPR. Imidlertid er det mindre detaljerte formkrav til hvordan ting skal gjøres i praksis under det nye regimet. Datatilsynet har utarbeidet en ny veiledning rundt internkontroll og informasjonssikkerhet tilpasset GDPR, og her er det også et utvalg med maler og støtteverktøy.

Dokumentasjonen er oppdelt i styringsdokumenter, gjennomføringsdokumenter og kontrolldokumenter.

Det finnes masse begreper og definisjoner i dokumentasjonen fra Datatilsynet og i lovverket. Blant annet kan man lese om de ulike rollene m. m.: Behandlingsansvarlig, sikkerhetsansvarlig, systemeier/dataeier, databehandleravtaler etc. Mer informasjon om disse temaene er tilgjengelig via Datatilsynets nettsider.

Å få på plass gode rutiner rundt informasjonssikkerhet og internkontroll er ganske arbeidskrevende med masse dokumentasjon, rutiner m. m. som skal utarbeides, men det er likevel viktig å prioritere dette ikke minst for å få økt bevissthet rundt håndtering av personopplysninger og hvordan man kan hindre misbruk av dem. Brudd på tilliten og tap av omdømme pga. bedriften gjør seg skyldig i krenkelser av personvernet vil neppe de fleste bedrifter ønske å oppleve.

Overføring av personopplysninger til utlandet i disse outsouching-tider (utkontraktering) er ikke nødvendigvis helt rett fram hvis ting skal gjøres lovlig. Stort sett går det greit å overføre til andre EU/EØS-land eller land som Europakommisjonen har godkjent. Tidligere gikk det også greit å overføre til USA via “Safe Harbor”-beslutningen, men nå er denne kjent ugyldig av EU-domstolen. EUs standardkontrakt kan visstnok benyttes i stedet og Datatilsynet skal varsles. I etterkant har Privacy Shield”-avtalen (avtale mellom EU og USA om overføring av personopplysninger fra Europa og USA) erstattet den ikke-gyldige “Safe Harbor”-avtalen. Imidlertid har Privacy Shield-avtalen også blitt erklært ugyldig av EU-domstolen sommeren 2020.

USA sin lov CLOUD Act (Clarifying Lawful Overseas Use of Data Act) fra 2018 er en utfordring for personvernet for oss i Norge og Europa. Loven innebærer at amerikanske myndigheter får full tilgang til alle data som lagres i skytjenester eid av amerikanske selskaper, også her i Europa. Med en gang det er snakk om noe som muligens kanskje kan innebære ulovligheter kan amerikanske myndigheter igangsette etterforskning, overvåkning og gå gjennom våre data. F. eks. rammer dette tjenester slik om OneDrive, Azure og sosiale medier (SoMe) med amerikansk opphav/eierskap. Loven ignorerer og hopper helt bukk over GDPR.

Amerikanske selskaper med europeiske servere kan altså komme i sterk “skvis” mellom amerikansk lovgivning i form av “Cloud act” og europeisk lovgivning i form av GDPR. Myndighetene i USA kan kreve at amerikanske tilbydere (selskaper) av skytjenester må utlevere data, uavhengig av hvor i verden dataene er lagret og selv om dataene omhandler europeiske og ikke amerikanske statsborgere.

Dette kan f. eks. ramme nordmenn hvis de av amerikanske myndigheter blir mistenkt for å ha gjort noe i strid med amerikansk lovgivning, hvor data blir krevd utlevert til amerikanske myndigheter fra sky-maskinene i et europeisk land. Utlevering av data til USA vil være påkrevd i henhold til Cloud act, men i strid med GDPR. Et amerikansk selskap vil selvsagt adlyde sine myndigheter i USA mer enn myndighetene i EU.

Ifølge Apple-topp Tim Cook mangler USA noe tilsvarende som Europa og EU sin GDPR (General Data Protection Regulation, ny personopplysningslov / personvernforordning). Personopplysninger brukes som en lukrativ handelsvare, og som våpen mot oss med militær presisjon og effektivitet. Overvåkning finner sted med profitt som mål.

Våren 2017 har det vært en del snakk om gamlingen med helseopplysningene til Helse Sør-Øst (HSØ). I forbindelse med utkontraktering (utflagging av IKT-driften) har ca. 110 utenlandske IT-arbeidere uten tjenstlig behov hatt full tilgang på sensitive personopplysninger (helseopplysninger). Sensitive personopplysninger i form av pasientjournaler tilhørende 2,8 millioner nordmenn har vært tilgjengelige for IT-arbeider i blant annet India, Bulgaria og Malaysia. Enkelte betegner dette som en total katastrofe for personvernet.

Datatilsynet har funnet alvorlige lovbrudd og utstedt millionbøter etter Helse Sør-Øst sin outsourcing-skandale. Det meste har gått galt i prosessen, og alt tyder på at informasjonssikkerhet og personvern har vært sterkt nedprioritert underveis. Det stilles kritikk blant annet rundt manglende risikovurderinger, manglende sikkerhetsledelse, pulverisert ansvar og en ikke-forankret utkontraktering.

Et godt utgangspunkt innenfor informasjonssikkerhet er å stille spørsmålet: Hva er du redd for?

Det er viktig å ha oversikt over hvilke personopplysninger som behandles av virksomheten. Ut fra denne oversikten kan det foretas risikovurderinger. Steder med store risikoer og med stor sannsynlighet for avvik kan tiltak utarbeides og igangsettes.

Normen, Feide, bøter, arkivloven og KiNS

Til hjelp i arbeidet med å få på plass internkontroll eller styringssystem for informasjonssikkerhet kan “Normen” være til god hjelp. Fra nettsiden til Normen har jeg “sakset” følgende: “Hva er Normen? Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen) er et omforent sett av krav til informasjonssikkerhet, basert på lovverket, og er utarbeidet av representanter for sektoren. Alle aktører i sektoren som er tilknyttet Norsk Helsenett, er avtalerettslig forpliktet til å følge Normen.”

Kilde: www.normen.no

Selv om hovedfokuset til Normen er helse- og omsorgssektoren har det blitt gjort masse bra arbeid der som også andre sektorer kan ha nytte av. I tillegg til å ha foretatt tolkninger og konkretisering av lovverket på helse- og omsorgsområdet tilfredsstiller Normen de krav som stilles i personopplysningsloven og personopplysningsforskriften i forbindelse med personvern og informasjonssikkerhet.

Parallelt med “Normen” som er opptatt av informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren finnes det noe liknende innenfor utdanningssektoren. Der finnes Feide, som en er forkortelse for Felles Elektronisk IDEntitet. Feide er et system for sikker identifisering i utdanningssektoren. For å kunne ta i bruk og “koble seg på” Feide kreves det inngåelse av en kontrakt. Vertsorganisasjonen må tilfredsstille en del krav (behandling av personopplysninger, IKT-reglement, teknisk løsning, førstelinjesupport) for å kunne ta i bruk Feide. Det har blitt tenkt på sikkerhet i Feide-løsningen.

Jeg har fått med meg at min tidligere arbeidsplass, Eigersund kommune, fikk besøk og kontroll av Datatilsynet våren 2014. De ble vel mer eller mindre “tatt på senga”. En god del avvik ble avdekket (manglende internkontroll, manglende dokumentasjon, manglende risikovurdering etc.) og et overtredelsegebyr på kroner 150 000 har blitt utstedt (opprinnelig sum på bot var kroner 250 000, som senere ble redusert med kr 100 000 til kr 150 000). Det kan fort bli små-dyrt å slurve på området internkontroll!

Arkivloven med forskrift som gjelder for offentlige virksomheter vil sannsynligvis bli endret (myket opp) til å tillate lagring av digitalt arkivmateriale i utlandet. Det er vel ikke tvil om at det kan være behov for å modernisere arkivlovgivningen. Imidlertid reiser selvsagt skylagring/skyarkiv i utlandet en del sikkerhetsmessige spørsmål. Kjedelig hvis den offentlige “indrefileten” i form av lagrede arkivdata, inkludert sensitive data, skulle komme helt på avveie.

Jeg var 25. oktober 2016 deltaker på KiNS-sikkerhetsseminar på Sandane. Dette var et interessant og matnyttig seminar der mange av temaene i denne bloggartikkelen ble “touchet” innom. For ansatte i kommunal virksomhet som er opptatt av informasjonssikkerhet anbefales medlemskap i KiNS (Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet).

KiNS har også utarbeidet et styringssystem for informasjonssikkerhet. Masse nyttige maler relatert til dette har blitt gjort tilgjengelig for bruk av medlemskommuner. KS er også på ballen relatert til informasjonssikkerhet og personvern i kommunene. Digi Vestland sin “Faggruppe for informasjonstryggleik og personvern” må heller ikke bli glemt.

Nye personvernregler fra 2018

Nye personvernregler fra 2018

EU har våren 2016 vedtatt ny personvernforordning som ble iverksatt i Norge 20.07.2018. Den nye personvernlovgivningen gjelder altså også for Norge som et “assosiert” medlem av EU gjennom EØS-avtalen. EU har sett behovet for et bedre personvern og et modernisert regelverk, slik at det ikke blir rett fram for vilkårlig og planløs behandling av personopplysninger.

En “bivirkning” av EUs nye personvernregler er at EU kan få makt over Norge i personvernsaker. Det er opprettet et europeisk personvernråd som kan fatte bindende vedtak som angår Norge (EØS), og hvis Datatilsynet ønsker å klage på vedtakene er det EU-domstolen som blir ankeinstans.

Etter litt usikkerheter og forsinkelser trådte den nye personopplysningsloven og EUs personvernforordning i kraft 20. juli 2018 her i Norge. To hovedelementer:

  • EUs personvernforordning (GDPR) har blitt gjort til norsk lov.
  • En rekke bestemmelser (særnorske regler osv.) som supplerer reglene i forordningen.

Se eventuelt Datatilsynet sin nettside for mer informasjon.

Som tidligere blir det fortsatt sentralt å kartlegge personopplysninger som samles inn og benyttes av virksomheten. Hvilke personopplysninger benyttes og til hvilket formål er sentrale spørsmål. Andre relevante problemstillinger: Hvor (avdeling) benyttes opplysningene, i hvilke systemer, rettslig grunnlag/hjemmel/samtykke, informasjonsflyt, deling og er aktuelle prosedyrer på plass (f. eks. for sletting av personopplysninger, retten til å bli glemt). Fortsatt blir risikovurderinger, dokumentasjon og rutiner/prosedyrer viktige steg etter kartleggingen av bruken av personopplysninger.

Personopplysninger kan ikke samles inn og behandles bare pga. det er “kjekt å ha”. Det må foreligge grunnlag for behandling av personopplysninger, i form av samtykke eller lovhjemmel. En systematisk tilnærming til håndtering av personopplysninger må innarbeides i det enkelte firma.

Noen sentrale momenter rundt de nye reglene fra 2018:

  • Godt utgangspunkt hvis personvern og internkontroll er “på stell” etter dagens regler. Ifølge Datatilsynet kan vi pr. nå gjøre følgende:
    • Ha oversikt over hvilke personopplysninger som behandles, oppfylle dagens lovkrav, sette oss inn i det nye regelverket og etter påbegynne jobben med å lage rutiner for å følge de nye reglene.
  • Innebygd personvern som utgangspunkt for nye løsninger (den mest personvernvennlige innstilling som standard).
  • Borgerne/innbyggerne får også nye rettigheter, f. eks. dataportabilitet. Retten til innsyn, retting av mangelfulle personopplysninger og retten til å bli glemt (sletting) blir videreført/innført/utvidet.
  • Krav om personvernombud i mange virksomheter (blant annet i alle kommuner).
  • Vurdere personvernkonsekvenser og risiko før igangsetting av tiltak, med eventuelle forhåndsdrøftelser med Datatilsynet.
  • Strengere krav til avvikshåndtering.
  • Nye plikter til virksomheter og databehandlere.
  • Forståelig personvernerklæring (eller tilsvarende) blir et krav.
  • Fortsatt blir det behov for å inngå Databehandleravtaler med eksterne leverandører som behandler personopplysninger på vegne av en virksomhet.
  • Bøtene/gebyrene som kan skrives ut for manglende personvern blir mye større enn dagens.
  • Sikkerhetsavvik må varsles til Datatilsynet innen 72 timer. Brukerne som blir rammet må også varsles.
  • Reglene kan også gjelde for virksomheter utenfor Europa.
  • Alle bør samarbeide i egne nettverk og følge bransjenormer (godkjennes av Datatilsynet).
  • Fra kontroll til ansvarlighet,

Ellers er det “viktig” å bruke tre og fire bokstavers forkortelser på det meste:

  • DPO (Data Protection Officer): Enkelt og greit personvernombud.
  • GDPR (General Data Protection Regulation): Den nye Personvernforordningen.

I stedet for paragrafer i forordningen snakkes det om artikler i stedet.

Også under de nye reglene blir det viktig med oversikt over hvilke personopplysninger som behandles, forta risikovurderinger med utgangspunkt i lista fra forrige punkt og å ha etablert nødvendige rutiner for behandling av personopplysninger. Kanskje så mye som 90 % av GDPR er ikke noe spesielt nytt, da mye av reglene er kjente og en videreføring fra dagens lovverk.

Virksomhetens ansvar etter nytt regelverk

  • Fra kontroll til ansvarlighet: Nytt regelverk vektlegger virksomheters ansvarlighet og internkontroll, i stedet for forhåndskontroll (meldeplikt, konsesjonsplikt osv.) fra Datatilsynet som har vært praksis fram til nå. Melde- og konsesjonspliktene forsvinner.
  • Strengere sanksjoner enn i dag hvis etterkontroll viser at man ikke har orden.
  • Viktig prinsipp i det nye regelverket: Virksomheten som bruker personopplysningene har ansvaret for av personvernprinsippene overholdes (prinsippene om ansvar, integritet og konfidensialitet).
  • Fokus på den behandlingsansvarliges ansvar i stedet for krav om internkontroll.
  • Likevel: Internkontroll nødvendig for å kjenne virksomheten og for å gi oversikt over personopplysninger, som igjen er basis for risikovurdering.
  • Noe av behandlingsansvarliges ansvar:
    • Sørge for tilstrekkelig og forholdsmessig sikkerhet.
    • Må sørge for at personopplysningene er sikret mot uautoriserte eller ulovlig behandling, utilsiktede tap, ødeleggelse eller skade.
  • Viktig å sikre at personopplysninger behandles i samsvar med regelverket. Valgte tiltak for sikring skal eventuelt endres og oppdateres.
  • Fortsatt behov for internkontroll, rutiner og oversikt. Risikoer må vurderes.
  • Nytt krav om å ha oversikt over behandlingsaktiviteter (behandlingsansvarlig / databehandler). Skriftlig/elektronisk, tilgjengelig for Datatilsynet hvis de krever tilgang.
  • Krav om rutiner for å ivareta de registrertes rettigheter.
  • Den behandlingsansvarlige skal ha oversikt over en hel rekke med ting, og likeså må databehandler ha oversikt over en god del forhold. Se egne lister hos Datatilsynet.
  • Kravene til avviksbehandling, varsling og kontinuerlig arbeid med informasjonssikkerhet skjerpes:
    • Informasjonssikkerhet er en kontinuerlig prosess. Nye trusler dukker opp, ny teknologi, bransjenormer osv. Nye regler har mer konkrete beskrivelser av aktuelle tiltak og aktiviteter for å oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.
    • Nye krav til avvikshåndtering og informasjon til de berørte foreligger.
    • Det blir strengere krav til varsling av sikkerhetsbrudd/avvik til Datatilsynet (72 timer).
    • Varsling av de berørte er det også nye regler for.
  • Protokoll over behandlingsaktiviteter skal utarbeides for alle virksomheter som behandler personopplysninger.

Kilde: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/virksomhetens-ansvar-etter-nytt-regelverk/

Vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA, Data Protection Impact Assessment) etter nytt regelverk

Vurdering personvernkonsekvenser er kun obligatorisk dersom behandlingen sannsynligvis vil medføre en høy risiko for fysiske personers rettigheter og friheter. Risiko- og risikovurdering skal i så tilfelle gjøres sett med den registrertes perspektiv. Noen momenter:

  • Vurdering av personvernkonsekvenser: Blir en plikt i en del tilfeller ved innføring av nye systemer/ny teknologi tas i bruk.
  • Ansvarlig: Behandlingsansvarlig. Selve Oppgaven kan delegeres. Personvernombud (hvis slikt finnes) skal involveres (rådgivning), og likeså databehandler (hvis aktuelt).
  • Konsekvensvurdering skal gjøres før behandling av personopplysninger starter.
  • Behov eller ikke behov for konsekvensvurdering: Se Datatilsynet og deres kriterieliste.
    • Spesielt aktuelt/påkrevd ved automatiserte avgjørelser, systematisk overvåkning i stort omfang, sensitive personopplysninger er involvert, storskala behandling av personopplysninger, sammenstilling av datasett, overføring av data til land utenfor EU/EØS osv.
  • Vurderingenes innhold (personvernkonsekvenser) stilles det også noen konkrete krav til. Se Datatilsynet.
  • I enkelte tilfeller med høy risiko behov for forhåndsdrøftelse med Datatilsynet.
  • Risikovurdering versus vurdering av personvernkonsekvenser:
  • Risikovurdering av informasjonssikkerheten:
    • Risikoen for en virksomhet og dens behandlinger som adresseres.
    • Det gjøres en vurdering av risiko ved brudd på sikring av konfidensialitet/fortrolighet, integritet og tilgjengelighet + robusthet.
    • Fokus: Virksomheten og dens behandlinger.
  • Vurdering av personvernkonsekvenser:
    • Håndtere risiko for de registrertes rettigheter og friheter.
    • Den registrerte i fokus, konsekvenser for vedkommende.
    • Den registrertes perspektiv: Konfidensialitet/fortrolighet, integritet, tilgjengelighet. I tillegg: Åpenhet, mulighet til å gripe inn, kan ikke kobles.

Kilde: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/vurdering-av-personvernkonsekvenser/

Veileder om behandlingsgrunnlag

Behandlingsgrunnlag, det er her alt starter. For å være lovlig må behandling av personopplysninger ha et behandlingsgrunnlag, det være seg et samtykke, lovparagraf (hjemmel) eller nødvendig ut fra opplistede lovlige grunner. Spesielt strengt er dette for sensitive personopplysninger. Kjekt å ha-forhold til personopplysninger er ikke et lovlig behandlingsgrunnlag.

Kilde, hvor det står mer om lovlige/gyldige behandlingsgrunnlag: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/veileder-om-behandlingsgrunnlag

Det finnes også en veileder rundt hvordan lage bransjenorm (atferdsnorm) etter nytt regelverk. Nyhet mai 2018 er at veilederen til databehandleravtale er klar.

Hele pakken eller lista med veiledere som det norske Datatilsynet har laget til: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/

Verdt å sjekke ut: Se punktliste / forenklet oversikt med tittelen: “Nye personvernregler fra 2018. Hva betyr det for din virksomhet?” Lenke:

I juli 2017 ble ny lov om behandling av personopplysninger sendt ut på høring, med høringsfrist 16. oktober 2017. Uoffisiell norsk oversettelse av personvernforordningen følger med i bunken, samt høringsnotat inkludert utkast til lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) tilpasset forordningen.

I utsendelsen fokuseres det blant annet på (sitat):

I dag sender Justis- og beredskapsdepartementet ut forslag til ny lov om behandling av personopplysninger på høring.

Forslaget bygger på EUs nye personvernforordning og vil føre til et mer enhetlig regelverk i Europa. Det vil dermed bli enklere både for personer og bedrifter å forholde seg til lovgivning i, og til å få gjort sine rettigheter gjeldende i, hele EU/EØS. Regelverket er også bedre tilpasset den teknologiske utviklingen.

Lovforslaget og forordningen viderefører hovedprinsippene i gjeldende lov. Det er likevel enkelte endringer, blant annet:

  • Den registrertes rettigheter er styrket på flere punkter. Blant annet innføres en ny rettighet for registrerte til å motta personopplysninger om seg selv og overføre disse fra en tjenestetilbyder til en annen (dataportabilitet).
  • Det innføres plikt til å ha personvernrådgiver for offentlige myndigheter og for visse private behandlingsansvarlige.
  • Dagens melde- og konsesjonsplikt for behandling av personopplysninger bortfaller. Den erstattes med en plikt for den behandlingsansvarlige til selv å utrede personvernkonsekvenser og rådføre seg med Datatilsynet dersom konsekvensutredningen viser at behandlingen medfører høy risiko for personvernet.
  • Datatilsynet får mulighet til å ilegge vesentlig høyere overtredelsesgebyr og departementet foreslår derfor at overtredelser av loven ikke lenger skal være straffbare.
  • Det innføres en mer effektiv tilsynsordning på europeisk nivå, ved at behandlingsansvarlige med virksomhet i flere stater bare skal forholde seg til én tilsynsmyndighet i EU/EØS.

Kilde: Regjeringen.no: Ny lov om behandling av personopplysninger på høring – pressemelding

 

Et irritasjonsmoment knyttet opp mot GDPR-innføringen er alle dem som ønsker å gjøre god business (butikk) på innføringen. Mange firmaer og konsulenter står klare med sine tips og råd til blodpriser. De kjører på med skremselspropaganda og skor seg virkelig på innføringen gjennom å drive oversalg av sine “fantastiske” tjenester og kompetanse. Det høres ut for at alt vil gå skeis hvis ikke dyre konsulenter, konsulenttjenester, jurister og IKT-revisorer leies inn.

Direktoratet for e-helse har en del nyttig informasjon om EUs personvernforordning (GDPR), inkludert verktøy for implementering. Diverse maler for kartlegging og analyse er tilgjengelig. Se også Normen for mange nyttige tips.

Mange bruker tiden til GDPR feil

Henrik Dagestad i BDO hevder at mange bruker den knappen tiden til innføring av GDPR feil. Hans korte og greie liste om hva man bør fokusere på fram til den nye personopplysningsloven trer i kraft:

  1. Skaff deg oversikt over hva som faktisk klassifiseres som personopplysninger, og kartlegg hva dere reelt sett behandler av personopplysninger i virksomheten.
  2. Finn ut hvilken rett dere har til å behandle personopplysningene. Ikke fokuser utelukkende på samtykke, men vurder også andre rettslige grunnlag virksomheten kan ha til å behandle personopplysninger.
  3. Gjennomfør en risikovurdering. Vurder verst tenkelige tilfeller, og ta en ærlig gjennomgang av hvilke mulige konsekvenser det kan få for personvernet til den enkelte hvis personopplysningene kommer på avveie, plutselig ikke er tilgjengelige eller ikke er oppdaterte.
  4. Ta en vårrengjøring. Lag gode rutiner, og kvitt deg med alle data som inneholder personopplysninger du ikke kan eller bør lagre.

Kilde: “Computerworld: Mange bruker tiden til GDPR feil” og “BDO blogg (Henrik Dagestad): 100 dager igjen: Slik bør du jobbe med GDPR-innspurten”.

 

Alt som har å gjøre med GDPR, personvernforordningen og personvernet generelt er omfattende greier! Sannelig ikke lett å vite hvor man skal starte og slutte, og det er mye jus-stoff inni bildet. Prosessen kan også være svært tidkrevende. Det mest sentrale er vel å tenke på slike forhold:

  • Kartlegge hvilke behandlinger av personopplysninger som gjøres, og utarbeide behandlingsprotokoller
  • Utarbeide og publisere personvernerklæringer
  • Utarbeide og gjøre kjent personverninstrukser (intern opplæring)
  • Gjøre kjent og ha rutiner for innsyn og andre rettigheter (eksterne, den registrerte)
  • Få orden på databehandleravtaler og systemoversikt
  • Teknisk og organisatorisk sikkerhet
  • Foreta DPIA (vurdering av personvernkonsekvenser for den registrerte) + risikovurderinger
  • Få nødvendige samtykker på plass
  • Ta seg av og dokumentere personvernbrudd

Lista ovenfor er inspirert av en opplæringsvideo fra Sureway. Jeg skal ikke drive direkte reklame her i dette innlegget, men jeg tror nevnte leverandør ikke tar for store ord i sin munn når de hevder å ha den komplette personvernløsningen. De har utviklet en samling med nesten-ferdige maler og andre hjelpeverktøyer (alt web-basert, med tegning av abonnement) for å få personvernet (GDPR) på stell i bedriftsammenheng. Ifølge dem er behandlingsprotokoller selve hjertet i personvernet.

Personvernerklæring

I forbindelse med nettsider og andre løsninger og systemer for behandling av personopplysninger kommer begrepet personvernerklæring inn som et sentralt begrep. Personvernerklæring blir også enda viktigere etter den nye personvernforordningen trer i kraft. Første skritt er å skaffe seg oversikt over hvilke behandlinger (behandlingsprotokoller) av personopplysninger som blir foretatt.

Ifølge Datatilsynet bør en personvernerklæring inneholde opplysninger av følgende type:

  1. Hvem er behandlingsansvarlig?
  2. Hva er formålet med behandlingen av personopplysninger?
  3. Hva er det rettslige grunnlaget?
  4. Hvilke personopplysninger behandles?
  5. Hvor hentes opplysningene fra?
  6. Er det frivillig å gi fra seg opplysningene?
  7. Utleveres opplysningene til tredjeparter?
  8. Hvordan slettes og arkiveres opplysningene?
  9. Hvilke rettigheter har den registrerte og hvilket lands lovverk gjelder?
  10. Hvordan sikres opplysningene?
  11. Kontaktinformasjon.

Kilde: “Datatilsynet: Hva skal personvernerklæringen inneholde?” (side har blitt fjernet).

I stedet for den nå fjernede informasjonen fra Datatilsynets nettside om personvernerklæring kan veilederen “Informasjon og åpenhet” være av interesse. Der står det blant annet ramset opp hva virksomheten skal gi informasjon om:

  • Om virksomheten (kontaktdetaljer/kontaktinformasjon m. m.)
  • Om behandlingen (personopplysninger som behandles, formål, behandlingsgrunnlag osv.)
  • Om forholdet til andre virksomheter (eksterne mottakere av personopplysninger osv.)
  • Om den enkeltes rettigheter (innsyn, sletting, begrensning, dataportabilitet og å protestere. Samtykke, klagemuligheter osv.)
  • Om automatiserte individuelle avgjørelser
  • Om nye formål
  • Om konsekvenser (spesielt viktig hvis det foreligger en særskilt risiko for den enkeltes rettigheter og friheter)
  • Om endringer (varsling m. m.)

Det er ikke noen helt spesifikke formkrav av typen hvordan ting skal gjøres i detalj for å få distribuert informasjonen. Personvernerklæring kan være en måte.

I jobbsammenheng pr. desember 2021 (Kinn kommune) har vi så vidt kommet i gang med å få gjort klar behandlingsprotokoller og personverkerklæringer i et fastlagt format, hvor personvernerklæringene – nærmere 200 stk. – på sikt også vil bli liggende offentlig tilgjengelig. Samsvar personvern (Sikri) er til god hjelp i vårt arbeid. Diverse IT-systemer har også internt blitt risikovurdert (ROS), og personvernkonsekvenser (DPIA) har blitt vurdert der det har vært behov for slikt.

Denne bloggen er en privat/personlig blogg og er ikke pålagt å ha en personvernerklæring eller tilsvarende. Likevel har jeg laget meg en noe forenklet personvernerklæring.

Undersøkelse om sikkerhet

Norsk Informasjonssikkerhetsforum (ISF) har ifølge Digi.no gjennomført en undersøkelse om sikkerhet. Et bra og beskrivende sitat fra denne undersøkelsen er:

  • Roten til god sikkerhet ligger ofte mellom ørene på de ansatte.

Den menneskelige faktor, sikkerhet og trender

Den menneskelige faktor i form av ansatte er sentral for å oppnå god informasjonssikkerhet. Aktuelle tiltak kan være opplæring, bevisstgjøring, etablering av prosesser/rutiner og risikovurderinger. Ansattes sikkerhetskultur og sikkerhetstankegang må opparbeides i form av blant annet økt kompetanse og bevisstgjøring. Informasjonssikkerhetskultur og god netthygiene må opparbeides. Gode holdninger, kunnskaper og rutiner er sentralt.

Ansatte må få opplæring og bevisstgjøring rundt dette som har med informasjonssikkerhet og personvern å gjøre. Det må foreligge både gode rutiner og ikke minst holdninger på sikkerhetsområdet. En kritisk suksessfaktor for sikkerhetsarbeid kan ofte være dette at sikkerhetsarbeidet har forankring i ledelsen. Personvern og informasjonssikkerhet blir aldri bedre enn det svakeste leddet.

Det kan hevdes at Norge er Europamestere i naivitet. Vi har et tillitsbasert samfunn. Datakriminelle har store muligheter til å kunne lure oss når vi står der med nisselua godt dratt ned over ørene. Ofte spiller de kriminelle på følelser, fristelser, frykt og tillit, noe som gjør av vi i vår naivitet går på deres limpinne.

Informasjonssikkerhet og personvern består selvsagt av en teknisk faktor også. Det er sentralt med gode brannmurer og å holde programvare og andre IKT-systemer oppdaterte (patchet). Eventuell soneinndeling av nettet og kun tjenstlige tildelte rettigheter/rettighetskontroll må det være orden på.

Cybersikkerhet har jeg skrevet noen ord om i min andre artikkel om personvern. Å lage til gode systemer for cybersikkerhet for å beskytte seg mot cybertrusler kan gå på kompromiss med personvernet. All teknologi (infrastruktur, utstyr m. m.) vi omgir oss med og som er knyttet opp mot nettet gjør oss ekstremt sårbare for trusler og angrep. For å beskytte oss innføres overvåkning og loggføring, som igjen i verste tilfelle kan true personvernet.

En utfordring på bedriftsnivå er bruken av skygge-IT/IKT i bedrifter. Med skygge-IT/IKT tenkes det på IKT-løsninger som har blitt tatt i bruk uten tillatelse fra IKT-avdelingen. Typisk har det heller ikke blitt utført skikkelige risikovurderinger før slike systemer tas i bruk. F. eks. finnes det masse kjekke skytjenester, hvor mange av dem også er gratis i bruk (reklamefinansierte). Ukritisk bruk av skygge-IKT kan utsette virksomheten for sårbarhet og angrep utenfra. Bedriftssensitive data kan komme på avveie, og bruken kan kompromittere virksomhetens IKT-systemer. I verste tilfelle kan bruken av skygge-IKT medføre tap av tid, penger, omdømmetap og alvorlige datatap. Gode retningslinjer som følges kan motvirke at skygge-IKT blir et problem.

Teknologien har gjort oss fremmedgjort. Det er mange ledd og verdikjeder der vi kun har delvis oversikt over hva som skjer. Den digitale sårbarheten er allerede stor, og den blir ikke mindre i tiden framover. Personvernet er under et enormt teknologisk press.

Noen trender i årene framover vil være: Digitalisering, “Big data”, “Internet of Things” (IoT) / Tingenes Internett, kunstig intelligens/ “Artificial Intelligenc” (AI), roboter og kryptering. All denne nye teknologien vil ha personvernmessige sider samt sårbarhet og informasjonssikkerhet knyttet opp mot seg. Ellers vil økt bruk av skytjenester og trenden med BYOD også medføre at det er masse å gripe tak i på sikkerhetsområdet. Utfordringene blir ikke akkurat mindre i tiden som kommer.

I forbindelse med bedrifters offshoring og/eller outsourcing (utkontraktering) av IKT-drift kan det oppstå noen ekstra utfordringer rundt personvern og informasjonssikkerhet. Det blir vanskelig å ha full oversikt over verdikjeden, og det kan finnes utro tjenere eller dårlige (og ukjente) ledd i kjeden. Enkelte land har dessuten et slappere forhold til personvern enn f. eks. det Norge har.

Det er vel grunn til å tro at store datasenter er mer utsatt for forsøk på datainnbrudd enn det enkeltbedrifter normalt sett er. Store senter blir mer fristende mål for hackere. På den annen side kan man håpe og tro at store datasentre tilbyr proff drift, overvåkning og sikkerhet.

Opprettelse av flere CERT-grupper vurderes her i landet. Slike “blålys-grupper” kan være et viktig bidrag i kampen mot datakriminalitet. CERT er ifølge Wikipedia en forkortelse for “Computer emergency response teams” og er ekspertgrupper som håndterer større IKT sikkerhetshendelser.

I en kronikk om IT-sikkerhet publisert på Digi.no tar Maria Bartnes og Erlend Andreas Gjære, SINTEF, tak i noen sentrale problemstillinger. Tittelen på kronikken er “Unyttig å gi de ansatte skylden for dårlig IT-sikkerhet”. Noe av innholdet fritt gjengitt er dette:

Dårlige brukeropplevelser tvinger IT-brukere til å ta risikable valg. Man omgår sikkerhetsreglene pga. reglene er vanskelige å etterleve og gir dårlig brukeropplevelse. Velmente sikkerhetstiltak kan komplisere IKT-bruken såpass mye at brukerne finner veier rundt tiltakene og rutinene, som igjen går på kompromiss med sikkerheten. Føyer til for egen regning: Altså det evige dilemmaet mellom brukervennlighet/enkelhet kontra sikkerhet.

Det er viktig å forstå brukerne og at sikkerhetstenkningen kan være et hinder i hverdagen. Gode funksjonelle systemer gir positivt innstilte brukere som dermed også blir mer mottakelig for opplæring rundt IKT og sikkerhet.

Det nevnes også viktigheten for samspill mellom mennesker, organisasjon og teknologi. Eller som jeg lærte under studietiden: PSO-utvikling (personutvikling, systemutvikling og organisasjonsutvikling).

Korona / COVID-19

I forbindelse med denne spesielle situasjonen våren 2020 har det i en del tilfeller blitt lempet litt (midlertidig) på reglene rundt personvern. Likevel er det bekymringsfullt å se hvor fort offentlige virksomheter, næringslivet og enkeltpersoner hopper på nye og ukjente systemer, uten at det i det hele tatt tenkes på databehandleravtaler, risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyse) og vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA). Krisen eller pandemien medfører at man finner kjappe og nye digitale løsninger uten å foreta grundige vurderinger relatert til informasjonssikkerhet og personvern.

Bruken av Google Analytics

Selv nyttiggjør jeg meg av Google Analytics, men i hvert fall for virksomheter kan bruk av denne tjenesten for analyser og besøksstatistikk være ulovlig:

I lenken står det å lese: «Bruk av Google Analytics kan være ulovlig | Cookie-løsningen sender persondata til USA, konkluderer ferske vedtak. – Det er vanskelig å se hvordan bruk av Google Analytics kan være lovlig, sier Datatilsynet og anbefaler norske virksomheter å se etter alternativer.»

Ifølge artikkel i Dagens Næringsliv 18.01.2022: “Kroken på døren for Google Analytics i Europa? | Ip-adresser, nettleserparametere og pseudonymisert cookie-informasjon til analyseformål er personopplysninger, konkluderte det østerrikske datatilsynet før helgen.”

Ny status sommeren 2023:

TikTok- og Telegram

Det stormer rundt bruken av TikTok- og Telegram våren 2023, og da spesielt innenfor jobbsammenheng.

Mange har fått panikk relatert til informasjonssikkerheten og personvernet knyttet opp mot de sosiale mediene TikTok (kinesisk opprinnelse) og Telegram (russisk opprinnelse) våren 2023. Et relativt stort antall organisasjoner og myndighetsorganer i Norge totalforbyr bruken av de to tjenestene for sine ansatte.

Hva er bekymringsfullt eller farlig med TikTok:

  • De registrerer enorme mengder med persondata (mer enn de fleste andre tjenester!), og dette er noe man samtykker til når man tar tjenesten i bruk.
  • Kinesisk opprinnelse, noe som også medfører berettiget frykt for at informasjonen deles med de kinesiske myndighetene. Overvåkning, etterretning og spionasje er jo Kina og kinesiske myndigheter “flinke” på i utgangspunktet!
  • Kinesiske firma er normalt sett forpliktet til å rapportere og å ha tette bånd overfor kinesiske myndigheter (kommunistledelsen). Det er berettiget grunn til å frykte at masse personopplysninger fra Vesten kommer myndighetene “for øret”.

Hvis man ønsker å bli litt “mørkredd” relatert til informasjonssikkerheten forbundet med de to tjenestene kan denne dokumentaren på det sterkeste anbefales:

Verdt å lese:

Enkelte arbeidsgivere tar virkelig grep:

Ifølge fylkeskommunen ønsker de ikke sameksistens mellom TikTok og interne IKT-systemer på de samme mobiltelefonene. Enten må TikTok fjernes, eller så må tilgangen på interne systemer (e-post, Teams m. m.) fjernes fra private enheter.

Telegram har jeg liten kjennskap til, men bekymringen der er primært knyttet opp mot at tjenesten har russisk opprinnelse. Russland med sin invasjon av Ukraina er ikke akkurat godvenner med Vesten for tiden, og russerne har vist at de i liten grad bryr seg om internasjonale avtaler, samtidig med at de kjører på med ekstrem grad av etterretning, overvåkning og spionasje. Putin & Co. utviser også stor grad av et autoritært og egenrådig styresett.

Min mening: I jobbsammenheng – via virksomhetens IKT-utstyr og/eller virksomhetens nettverk – bør tjenestene nok forbys totalt pga. all usikkerhet knyttet opp mot personvernet og informasjonssikkerheten. Som privatpersoner med eget privat-personlig utstyr bør man tenke seg godt om før man tar slike “invaderende” tjenester i bruk.

Vi velger å gå til “krig” mot sosiale medier (SoMe) med opprinnelse i Kina og Russland. De amerikanske (og eventuelt europeiske) lar vi (stort sett) være i fred! Det har vel mye å gjøre med venn- og fiende-bildet. Vi ser på russerne (Telegram) og kineserne (TikTok) som “fiender” av Vesten, og dermed forbyr vi teknologi og løsninger fra dem. Imidlertid er det ingen tvil om at både “big tech”-firmaene Google, Facebook, Apple og Microsoft samler inn uhorvelige mengder med informasjon og personopplysninger. Det er vel også mye mer “krevende” (les: tilnærmet umulig, pga. vår store avhengighet) å koble seg fra amerikansk teknologi og USA-baserte løsninger.

NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) på sin side uttrykker en viss skepsis også mot de sosiale mediene, ifølge Digi.no:

  • “Sikkerhetsmyndigheten går faktisk så langt at de anbefaler at man ikke bør ha noen sosiale medier installert på tjenesteenheten, dersom det ikke er reelt behov for det. Trenger man sosiale medie-apper, skal man ha en egen enhet for det.”

Dette står å lese i denne artikkelen fra Digi.no:

Andre lover

Straffeloven er selvsagt også av interesse når det gjelder personvern og eventuelle datainnbrudd hvor gjerningsmann blir tatt eller tilsvarende. Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) kan også komme til anvendelse i enkelte tilfeller, og likeså diverse særlover.

Innenfor det offentlige er man vant til å forholde seg til § 13 i offentlighetsloven og i forvaltningsloven. Disse paragrafene omhandler taushetsplikt (nynorsk: teieplikt). Lenker til paragrafene:

Ny sikkerhetslov

Ny sikkerhetslov med forskrifter skal etter planene ikraftsettes fra 1.1.2019. Denne loven vil i høyeste grad ha innvirkning på bedrifters tenkning rundt informasjonssikkerhet og tilgjengelighet, noe som er nært beslektet med personvern som denne artikkelen omhandler. Hensikten med loven er å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, inkludert sikring av all digital infrastruktur innenfor samfunnskritiske områder.

Loven vil trolig omfatte tjenester der tilgjengeligheten er viktig for grunnleggende nasjonale samfunnsfunksjoner og samfunnsviktige tjenester, f. eks. strøm, vannforsyning, helse, olje, gass, betalingsformidling, samferdsel, forsvar m. m. I tillegg videreføres beskyttelsen av gradert informasjon fra dagens lov. Loven vil blant annet gjelde for offentlig virksomhet (stat, fylke, kommune), og også private aktører vil i en del tilfeller bli underlagt lovverket.

Det er viktig med sikring av digital infrastruktur, og ikke bare fysiske enheter (bygg og infrastruktur). Den nye loven er bedre tilpasset dagens digitale virkelighet og sårbarheten pga. IKT enn den gamle loven. Det er mer konkrete krav til sikringen enn i tidligere lov.

En utfordring med den nye loven er at den legger opp til en ikke-samordnet beslutningsstruktur. Det gis rom for at de enkelte departementene selv kan vurdere hva som er sikkert nok innenfor sitt område. Dette kan potensielt medføre ulikheter mellom de ulike sektorene og departementene.

Noen lenker om sikkerhetsloven:

Avslutning

Dette var bare en liten touch borti et svært og omfattende tema. Temaet kan oppleves som noe tungt og kjedelig, men egentlig burde det være av interesse for flere. Konsekvensene som kan oppstå ved krenkelser av personvernet og dårlig informasjonsikkerhet er såpass store og uønskede at man bør ta tak i problematikken. Økt bevissthet kan medføre at man kan forhindre enkelte av sikkerhetstruslene fra å inntreffe. Dokumentasjon og rutiner i form av internkontroll er første skritt på veien for å sikre forsvarlig behandling av personopplysninger. Neste skritt er etterlevelse av rutiner og at alle ansatte virkelig følger dem (ikke selvsagt), samt avvikshåndtering.

Mer: Kortversjon/oppsummering – Personvern, informasjonssikkerhet og internkontroll, ikke tilpasset GDPR (PDF, 0,7 MB).

Lenker:




Corel PaintShop Pro og ACDSee

Ikoner ACDSee & PaintShop Pro (2021)

Ikoner ACDSee & PaintShop Pro (2021).

Jeg vil “slå et slag” for bilderedigeringsprogrammet Corel PaintShop Pro (Paint Shop Pro/PaintShop Photo Pro) på Windows-plattformen, gjerne sammen med Windows 10 eller 11. For mange er bilderedigering synonymt med bruk av programmet Adobe Photoshop, men jeg mener at det kan være like naturlig å velge PaintShop Pro i stedet. I tillegg vil jeg også anbefale ACDSee sine produkter, og da spesielt ACDSee Photo Studio-serien.

ACDSee Photo Studio og Corel PaintShop Pro er programvare jeg i stor grad nyttiggjør meg av til bildevisning og bilderedigering på min Windows PC. Jeg liker begge disse programmene / programpakkene godt, og jeg har brukt dem i en årrekke nå. Denne artikkelen er litt omtale og “reklame” for disse funksjonelle og gode programmene. PS! Jeg er IKKE sponset eller betalt for å skrive dette – alle lisenser er kjøpt og betalt på helt vanlig måte av meg selv!

Oppdatering august 2022: Det nærmer seg / er høst, og nok en gang tid for oppdatering / oppgradering. Redigert versjon av tidligere publisert artikkel i forbindelse med at ny versjoner av Corel PaintShop Pro (og etter hvert ACDSee) har blitt lansert. Siste versjon av Corel PaintShop Pro når dette skrives er Corel PaintShop Pro 2023. ACDSee kommer nok også snart med nye versjoner  av sine bildebehandlingsprogrammer, men pr. dags dato er det disse versjonene som gjelder: ACDSee Photo Studio Ultimate / Professional / Home 2022 (+ Photo Studio for Mac 8). Begge aktører – Corel og ACDSee – har helt og/eller delvis innført 64-bits støtte.

Gjeldende versjoner i bruk for min del pr. dags dato: ACDSee Photo Studio Ultimate 2022/2023 via “Home plan”, ACDSee 365 (abonnementsavtale) og Corel PaintShop Pro 2023 (lisenskjøp). Pr. 16.09.2022 ser det ut for at ACDSee Photo Studio 2023 (i utgavene Home, Professional og Ultimate) er rett rundt hjørnet (åpnet opp for forhåndsbestilling / forhåndssalg), og 23.09.2022 ble ACDSee Photo Studio Ultimate 2023 lastet ned og tatt i bruk. Oppdatering pr. september 2003: ACDSee Photo Studio Ultimate 2024 har erstattet 2023-versjonen.

Introduksjon

Adobe Photoshop fullversjon er et kjempebra program, men jeg tror at for mange er det “overkill” å gå til anskaffelse av dette programmet. Det er dyrt, har en høy brukerterskel og har mye mer funksjoner enn det de fleste av oss amatører trenger. Nå har også Adobe for lengst kommet med en enklere utgave som heter Adobe Photoshop Elements. Denne utgaven er slettes ikke så dyr og er mer tilpasset oss fotoamatører. Likevel vil jeg anbefale PaintShop Pro i stedet for Photoshop.

PaintShop Pro har NESTEN like mange funksjoner som fullversjonen av Photoshop, men prisen er en del lavere selv etter Adobe sin omlegging til abonnementstjeneste. PaintShop Pro har nok av både elementære og avanserte funksjoner til at man kan vokse sammen med programmet, mens man med Photoshop Elements fort kan komme til et punkt der man må oppgradere til storebroren.

I slutten av artikkelen skriver jeg noen ord om ACDSee sine produkter som jeg benytter meg av til bildevisning og organisering av fotografier, samt også litt enklere redigering av bildene.

Corel PaintShop Pro

Ikoner Corel PaintShop Pro 2021 Ultimate.

En del personer bare må ha det mest avanserte, kuleste, dyreste og det beste som er på markedet. For slike som liker å skyte spurv med kanon vil nok ikke Corel PaintShop Pro være et aktuelt valg. Slike personer er mer opptatt av image, status, gjøre de samme valg som toneangivende proffer og liker bedre å være teknologifreaker enn å tenke rasjonelt. For slike er det kun Adobe Photshop som er “bra nok”.

Likevel vil jeg si at for de aller fleste ivrige amatørfotografer vil PaintShop Pro gi alle nødvendige funksjoner for både enklere og mer avansert bildebehandling. For dem som driver med bilderedigering uten å være grepet av utstyrshysteri anbefaler jeg å ta en nærmere titt på PaintShop Pro!

Paint Shop Pro 7 vs. PaintShop Pro X8

Adobe har i den senere tid hovedsakelig gått over til leie av programvaren med måneds- og årsabonnementer og skyløsninger (Adobe Creative Cloud: Photoshop CC). Dette har erstattet det tilbudet de hadde tidligere med salg av “gammeldagse” lisenser med ubegrenset gyldighet.

Leie av programvare og tett oppkobling mot en skytjeneste har sine fordeler og ulemper. Blant annet kan det bli litt problemer med å få åpnet filer lagret i deres proprietære filformat hvis leieavtalen på programvaren har blitt sagt opp. Oppsigelse av avtalen vil også medføre at kontoen til lagring på nettet blir sperret og at dataene blir slettet. En fordel med Adobe sin nye løsning er at man alltid har tilgang på siste versjon av programvaren, og prisnivået har blitt betraktelig mer akseptabelt enn tidligere.

Leie av PhotoshopAdobe Creative Cloud Fotoplan – bestående av Adobe Photoshop Lightroom, Lightroom Classic, Adobe Photoshop, Adobe Spark, Adobe Portfolio og 20 GB skybasert bildelagringsplass vil koste fra ca. kr 1410,- og oppover pr. år. Lillebroren Adobe Photoshop Elements 2022 (kjøp, ikke abonnement) koster rundt kr 980,- (fullversjon, ikke oppgradering, oppgradering NOK 802,50). Alle priser pr. juni 2022, merverdiavgift inkludert.

Corel PaintShop Pro 2020 Ultimate skjermbildet

Selv liker jeg nok best den gammeldagse måten som f. eks. Corel fortsatt benytter seg av. Der betaler man en engangssum for en lisens og lokal installasjon med ubegrenset gyldighet (eie i stedet for å leie). Imidlertid må man betale for oppgradering til ny versjon. Corel sitt prisnivå er heldigvis ganske lavt og ny versjon kommer ut 1 gang pr. år (august).

Selv har jeg i mange år benyttet meg av Paint Shop Pro (PSP). I sin tid ble programmet utviklet av et firma som kalte seg JASC. For noen år siden overtok Corel ansvaret for den videre utviklingen av programmet. Jeg kan innrømme at jeg i starten var skeptisk til at det store firmaet Corel skulle “ødelegge” programmet, men så langt har jeg vært veldig fornøyd med den utvikling programmet har hatt etter at Corel overtok.

I de senere år har navnet Corel Paint Shop Pro Photo blitt endret til Corel PaintShop Photo Pro og videre til Corel PaintShop Pro (CPSP), hvorav nyeste versjon når dette skrives er 2023. Corel® PaintShop™ Pro 2023 (standard) fullversjon koster ca. kr 699,- inkl. mva. mens Ultimate versjonen med litt ekstra “stash” er ca. kr 200,- dyrere.  Hvis man oppgraderer fra en gammel versjon til en nyere versjon er det noen rabatter å hente.

Nyhet august 2020: PaintShop Pro 2021.

 

En litt mer komplett prisoversikt i norske kroner og inkludert merverdiavgift:

  • PaintShop Pro 2023 Ultimate: Fullpris, ikke oppgradering: 899,00. Oppgradering: 599,00.
  • PaintShop Pro 2023 (“Standard”): Fullpris, ikke oppgradering: 699,00. Oppgradering: 429,00.
  • Det finnes også bedrifts- og utdanning-/studentlisenser tilgjengelig.

Mer informasjon om PaintShop Pro 2023-familien er tilgjengelig på Corel sin nettside (link).

Corel PaintShop Pro 2018 skjermbilde

Selv har jeg privat kjøpt inn Corel PaintShop Pro 2023 Ultimate-utgaven. Oppgradering fra Corel PaintShop Pro 2022 Ultimate til Corel PaintShop Pro 2023 Ultimate kostet meg den nette sum av NOK 479,00 inkl. mva. (Special price for you, sir! – 35 % rabatt gjennom et eksklusivt tidsbegrenset tilbud!)

Ifølge Corel selv inneholder pakken (Installation Overview):

  • PaintShop Pro 2023 Ultimate (PSP2023_Ult.exe): This is the main PaintShop Pro program itself, you must install this program first.
  • Painter Essentials 8 (PSP2023_PainterEssentials8.exe) – Turn photos into works of art with photo-painting tools.
  • Painter Essentials 8 Brush Packs (PSP2023_PE8_BrushBundle.exe) – Painter Essentials Brush Bundle – Clouds and Lightning Strikes, which include 20 artist-created brushes
  • PhotoMirage Express (PSP2023_PhotoMirage_Express.exe) – Transform any image into a mesmerizing animation.
  • Highlight Reel (PSP2023_Highlight_Reel.exe) – Create quick videos and show off the highlights of your latest adventure with new smart movie creator.
  • MultiCam Capture Lite (PSP2023_MultiCam_Capture_Lite2.exe) – Create engaging videos and record screen and webcam simultaneously.
  • Font Pack (PSP2023_Fonts.zip) – Font Pack – 50 new modern fonts
  • Creative Collection (PSP2023_Corel_CreativeCollection.exe) – Includes dozens of brushes, textures and royalty-free backgrounds.

Det er nok en gang ikke de store endringene eller revolusjonene fra forrige utgave. Muligens kanskje ingen stor hensikt eller gevinst for meg å oppgradere, men jeg bet nå likevel på og foretok oppgraderingen. De endringer og justeringer jeg har notert meg:

Nytt av året:

  • Diverse oppgraderinger og ny funksjonalitet i hovedprogrammet (Corel PaintShop Pro 2023), inkludert “Sea-to-Sky Workspace“.
  • “Gratis” skrifttyper / fonter (50 stk.) følger med.
  • “Brush bundle” / “brush pack” (malingsbørster) til Painter Essentials 8.
  • MultiCam Capture 2.0 Lite (nyere versjon enn forrige år/versjon)
  • AfterShot-funksjonaliteten har “flyttet inn” i selve PaintShop Pro-programmet

Likt som i fjor:

  • Painter Essentials 8
  • PhotoMirage Express
  • Highlight Reel

Ikonsamlingen i forbindelse med Corel PaintShop Pro 2023:

Ikoner Corel PaintShop Pro 2023 Ultimate.

 

Og selve skjermbildet inni hovedprogrammet ser vel ganske likt ut som i forrige versjon:

Corel PaintShop Pro 2023 Ultimate, komplett arbeidsområde valgt.

 

Installasjonsvalgene i den “gamle” 2021-utgaven:

Installasjonsvalg Corel PaintShop Pro 2021 Ultimate.

 

En endring i senere utgaver er muligheten for å velge mellom fullt/komplett brukergrensesnitt / skjermbilde / arbeidsområde eller et forenklet / essensielt oppsett. Se skjermdumper her i innlegget som viser forskjellene i brukergrensesnittet (workspace-valg). Her er f. eks. “Workspace”-valget “Photography” aktivt:

Corel PaintShop Pro 2021 Ultimate, skjermbildet med valget “Workspace” og “Photography”.

 

Sannsynligvis er det på-an igjen med en tilsvarende oppgradering om ca. 1 år. Strengt tatt har jeg lurt noen ganger på å hoppe av oppgraderingskarusellen. Strengt tatt trenger jeg ikke siste versjon av PaintShop Pro til enhver tid. Dessuten har ACDSee Photo Studio såpass mye funksjonalitet innebygget etter hvert at det egentlig gjør PaintShop Pro overflødig.

Så sant som det var sagt angående årlig oppgradering! Pr. 31.07.2021 oppgraderte jeg til Corel PaintShop Pro 2022 Ultimate. Denne pakken eller versjonen bestod av:

Ikoner Corel PaintShop Pro 2022 Ultimate.

 

Ved oppstart av programmet kan man blant annet velge hvilket arbeidsområde (workspace) man vil benytte seg av:

Corel PaintShop Pro 2022 Ultimate, valg av arbeidsområde (workspace).

 

Selv har jeg valgt å bruke det komplette arbeidsområdet (workspace complete). Bruk av dette gir et slikt skjermbilde for redigering (Edit):

Corel PaintShop Pro 2022 Ultimate, komplett arbeidsområde valgt.

 

Ingen store og revolusjonerende endringer i selve brukergrensesnittet fra 2021-versjonen til 2022-versjonen, og videre over til 2023-versjonen. “Under panseret” er det nok litt mer nyheter og forbedringer. Pr. 10.08.2022 har jeg oppgradert videre “opp” til Corel PaintShop Pro 2023 Ultimate.

Når disse linjene skrives viser kalenderen at vi nærmer oss slutten av november 2023. Så langt har jeg ikke hørt noe som helst om en ny versjon av Corel PaintShop Pro, som typisk ville ha fått navnet Corel PaintShop Pro 2024 (Ultimate). Virker som om produsenten har tatt en pause i sin årlige høstlansering av ny versjon. Muligens kanskje likeså greit, da jeg vel ikke savner noen spesielle funksjoner i 2023-versjonen. Ville nok uansett ha vurdert å hoppe over oppgradering, da jeg langt ifra utnytter all funksjonalitet innebygget i 2023-versjonen.

Selv benytter jeg programmet til å redusere størrelsen (oppløsningen) på bilder før utleggelse på nett, beskjæring, endring av lysstyrke og kontrast, skarphet, fargejusteringer, rotering av bilder, tekst på bilder, lage rammer, sammensatte bilder, fjerne “u-båter” og støvkorn i bilder, jobbe med flere lag osv. Programmet PaintShop Pro gjør slike funksjoner på en helt utmerket og relativt enkel måte! (Men muligens er det tilnærmet å skyte en spurv med kanon å bruke et såpass avansert program til slike enkle gjøremål.)

Har du et stramt budsjett? Gratisprogrammet Paint.NET er også et bra alternativ innenfor bilderedigering. Til bildevisning og veldig enkel bilderedigering kan også gratisprogrammet FastStone Image Viewer vurderes. Paint 3D (gratis) fra Microsoft til Windows 10 datamaskiner gjør nok også en helt ok jobb. Et alternativ er også tegneprogrammet Gimp, men selv synes jeg dette programmet har en noe høy brukerterskel.

ACDSee og ACDSee 365

Ikoner ACDSee 365 Home Plan (2021)

Ikoner ACDSee 365 Home Plan (2021). (ACDSee Video Studio / Recorder 4 har strengt tatt gått ut og blitt erstattet av ACDSee Luxea.)

Til bildevisning, enklere redigering (rotering av bilder m. m.), fargejusteringer og enkelte bildeeffekter benytter jeg meg av ACDSee Photo Studio Ultimate 2023 . Det billigste programmet er ACDSee Photo Studio Home 2023 i “løsvekt” og koster rett over kroner 500,- fullpris (eks. mva.).

Programserien ACDSee Photo Studio kan absolutt anbefales til framvisning og organisering av bilder m. m. Enkel og grei filbehandling er innebygd i programmene og nedskalering av bilder for visning på skjerm (fullskjerm) fungerer kjapt og greit.

En del redigeringsmuligheter er også bygd inn i programmene, og da spesielt i Ultimate-versjonen.

Høsten 2020 var det følgende utgaver som gjaldt:

 

ACDSee Photo Studio Ultimate 2021, Professional 2021, Home 2021 og ACDSee Photo Studio for Mac 6 + ACDSee Home Pack 2021 og ACDSee Photo Editor 11. Alle produkter innenfor kategorien programvare for fotoredigering + “Digital Asset Management “(DAM).

 

Overgangen fra  2021-utgavene og til 2022-utgavene er vel ingen revolusjon, og likeså veien videre til 2023- og 2024-versjonen. Likt brukergrensesnitt, men noen nye funksjoner og funksjonalitet “under panseret”.

Høsten 2023 er det 2024-versjonen som gjelder av hovedprogrammet. ACDSee Photo Studio 2024 kommer i utgavene Home, Professional og Ultimate. Ultimate er den mest avanserte utgaven. En sammenlikning av de ulike utgavene er tilgjengelig via denne lenken.

Et alternativ til å kjøpe permanente lisenser (som ikke inkluderer oppgraderinger til neste versjon) er å inngå en årlig leieavtale (hvor oppgraderinger er inkludert). På nettsiden ACDSee 365 er det mer informasjon om dette alternativet. I pakken “Home plan” tilbyr de pr. dags dato (september 2023) til en årlig pris i underkant av kroner 1.000,- pr. år følgende produkter:

  • ACDSee Photo Studio Ultimate 2024
  • ACDSee Photo Studio for Mac 9 (kun interessant for dem som har eplemaskin)
  • LUXEA Pro Video Editor 7
  • ACDSee Video Converter Pro 5
  • ACDSee Gemstone Photo Editor 12
  • ACDSee Web
  • SeeDrive Cloud Storage 200 GB
  • “Gratis” oppgraderinger under abonnementets levetid / avtaletid.

Pr. 03.10.2022 fornyet jeg abonnementet (Home Plan) for nok et år til den nette sum av kroner 989,04. Snart er det på tide med ny fornyelse.

ACDsee 365 Home Plan Download (2021).

 

Hvis nye versjoner av programmene listet opp ovenfor blir lansert underveis i leieperioden vil man få “gratis” tilgang på disse nye og oppgraderte versjonene. Produktene kan installeres på inntil 5 PCer eller eplemaskiner. (Alternativt kan “Personal plan” velges hvis produktpakken kun skal benyttes på en maskin til ca. kroner 670,- 590,- kroner pr. år.)

ACDSee Photo Studio Ultimate 2021 (skjermbildet).

 

ACDSee Photo Studio Ultimate 2023 (skjermbildet).

 

De tilbyr skytjenesten SeeDrive Cloud Storage for lagring og backup. I stedet for deres skytjeneste for lagring / backup benytter jeg meg av Jottacloud. (Så jeg betaler for en ACDSee-tjeneste som jeg strengt tatt ikke benytter meg av.)

Et alternativ til nevnte leieavtale er f. eks. å kjøpe lisens på pakken ACDSee Ultimate Pack. Her får man livstidslisenser på utvalgte produkter (ACDSee Photo Studio Ultimate, Photo Studio for Mac, Gemstone Photo Editor, Luxea Video Editor og Video Converter Pro) for opptil 3 brukere pr. produkt (ikke-kommersielt, kun hjemmebruk). Se nettsiden til ACDSee for oppdaterte priser. Ulempe: Man får ikke tilgang på nye versjoner / versjonsoppgraderinger kostnadsfritt.

Oppgraderingsprisene er forresten betydelig billigere enn fullprisene. ACDSee kommer som oftest med oppgraderte versjoner av sine programmer en gang i året, gjerne på tidlig høst (august/september). PS! ACDSee har innimellom noen tilbud-stunts.

Selv har jeg vekslet litt fram og tilbake mellom å “eie” ACDSee-produkter og å inngå leieavtaler. Pr. dags dato abonnerer jeg på ACDSee 365 Home Plan, og i tillegg har jeg diverse enkeltlisenser (livstidslisenser) på eldre versjoner av ACDSee Ultimate og ACDSee .

Joda, litt dobbelt-moral dette her. Strengt tatt liker jeg ikke abonnements-løsninger og “slaktet” PhotoShop fullversjon tidligere i denne artikkelen pga. kun muligheter for leieavtale. Likevel har jeg selv inngått leieavtale/abonnement på ACDSee (og Microsoft Office 365 Home).

Til iOS (iPhone og iPad) har ACDSee en app. Denne fungerer greit nok til bildevisning, men den har ikke all verdens mye med funksjonalitet. Selv har jeg lagt den inn på mitt iPad nettbrett, men den har ikke blitt brukt særlig mye pga. sine mangler. Til iOS finnes den både i gratisversjon og Pro-versjon i App Store, hvorav det er Pro-versjonen jeg benytter meg av:

ACDSee Pro iOS

I tillegg til ACDSee Pro for iOS tilbyr produsenten også ACDSee Camera Pro. Begge produkter kan kjøpes i en samlepakke som heter ACDSee Power Pack. I tillegg har de nå begynt å tilby nok et produkt for iOS som heter ACDSee Mobile Sync.

ACDSee iOS App Store

 

Ved å velge ACDSee har man som nevnt tilgang på en del redigeringsmuligheter, men jeg har fram til nå i hovedsak brukt ACDSee til bildeorganisering og visning mens redigering har blitt foretatt i PaintShop Pro på min Windows PC. Etter hvert har redigeringsmulighetene i ACDSee-produktene blitt såpass gode og omfattende at jeg nok etter hvert kan klare å få gjort det meste her. Muligens jeg etter hvert bare kutter ut hele Paint Shop Pro og bruker ACDSee til all bildehåndtering.

Både Paint Shop Pro og ACDSee er programvare som jeg har benyttet meg av helt tilbake til midten av 1990-tallet. Jeg startet å bruke programmene i de tider da programvaren ennå gikk inn på en stk. diskett (3,5 “). Masse ny funksjonalitet og ikke minst endringer i brukergrensesnittene har funnet sted på de årene jeg har benyttet meg av programvaren. Jeg er uansett så fornøyd med de to programmene og deres utvikling at jeg ikke har noen planer om å erstatte dem med andre løsninger. Imidlertid er det alltid aktuelt å supplere disse to programmene med andre som løser spesifikke utfordringer som ikke lar seg løse ved hjelp av PaintShop Pro og/eller ACDSee.

Hvis jeg skal si noe negativt om de to leverandørene og produktene må det være dette: Corel og ACDSee er i liten grad til stede i Android-verdenen, og de er heller ikke særlig aktive innenfor iOS. På disse områdene er Adobe (Photoshop) mye bedre.

Til å lage kollasjer (PC) har jeg ofte nyttiggjort meg av Picasa, nå en del av Google (blir ikke lenger videreutviklet). Til laging eller produksjon av fotokollasjer (PC) har jeg også delvis tatt i bruk PhotoPad Photo Editing Software fra NCH Software, og pr. mars 2024 erstattet av TurboCollage. Til akkurat denne spesifikke oppgaven å lage kollasjer er ikke PaintShop Pro eller ACDSee sine PC-produkter noe særlig godt egnet. På mitt iPad nettbrett benytter jeg meg av PhotoGrid til å lage kollasjer etc. for publisering mot Instagram og Facebook (+ fotogalleri), og det samme programmet nyttiggjør jeg meg også av på Android.

Bildene i vårt fotogalleri har blitt bearbeidet med minst et av de nevnte programmene før utleggelse. Bildesamlingen finnes på adressen http://foto.brr.no/.

Både Paint Shop Pro og ACDSee tilbyr mye bra funksjonalitet til en relativt ok pris. Begge produkter og pakker kan på det sterkeste anbefales!

Lenker:




Lær Kidsa Koding – Hvorfor?

Barn og koding/programmering

Det finnes en bevegelse med navnet Lær Kidsa Koding (LKK). De jobber blant annet for å få programmering inn i skoleverket. Deres formål er at barna skal lære å skape med IT og ikke bare bli brukere av IT. Å lære barn å bruke IT i seg selv er greit nok, men selve programmeringsbiten er jeg noe skeptisk til.

Jeg registrerer høsten 2016 at IT-bransjens organisasjoner mener at regjeringen svikter ungene og framtida hvis koding ikke blir obligatorisk i skolen. Bransjen forventer at framtidige statsbudsjetter har avsatte midler til å innføre obligatorisk programmering i grunnskolen. En del skoler har i første omgang kommet i gang med koding eller programmering som valgfag.

Selv om jeg til tider både har vært datanerd, jobbet med IKT og har en god del utdannelse innenfor fagfeltet er jeg noe skeptisk til dette initiativet. Å lære barn og unge å bruke IKT som et naturlig verktøy i læringsprosessen i skolen er fint det, men akkurat som man ikke trenger å være bilmekaniker for å kjøre en bil kan jeg ikke forstå at man må kunne programmere for å bruke en datamaskin.

Dette at man lærer litt om programmering vil selvsagt gi litt mer innsikt i datamaskinens virkemåte. Det kan være greit å være klar over at datamaskinen ikke er en intelligent innretning, den bare utfører de kommandoer den før. Søppel inn gir søppel ut (SISU). Mange kodelinjer og kommandoer må gis til maskinen for å få den til å utføre det vi ønsker.

Kodingen skal visstnok gjøre elevene bedre rustet for framtidens arbeidsmarked og bidra til innovasjon og problemløsning. Koding skal blant annet bidra til mestring, man lærer å beherske datamaskinen og teknologien forøvrig, systematisk tenkning, virke motiverende og muligheter for å benytte teknologien som kreativt verktøy. Kodingen er en sentral del av informatikken og informasjonsteknologien.

Selv er jeg så gammel at jeg både har lært litt BASIC og Pascal på skolen (via hjemmedatamaskiner av typen Commodore VIC-20, Commodore 64, Tiki 100, CP/M-maskiner og etter hvert IBM-kompatible PC-er med DOS og Windows). I datamaskinens barndom var det ikke særlig mye fornuftig å bruke en datamaskin til (Internett var ikke kommet!), og da endte ofte undervisningen opp med litt enkel programmering for å “fylle” undervisningstimene og for å få litt innblikk i hvordan en datamaskin fungerer.

Privat hadde jeg også hjemmedatamaskiner, både Commodore 64/128 og Atari ST. På disse ble det også programmert litt BASIC på, litt på frihånd og litt ren gjengivelse ut fra datablader. (Det fantes på den tiden en del datablader i handelen hvor mange av sidene gikk med til å gjengi lange programkoder som kunne tastes inn på egen maskin. Så var det spennende å se om programmet lot seg kjøre, eller om en skrivefeil eller fem medførte SYNTAX ERROR.) Senere har jeg vært borti HTML i forbindelse med nettsider, og jeg har så vidt “snust” på PHP. Dette er også former for programmering eller koding.

For meg var programmering under min skolegang og privat greit nok. Jeg var allerede interessert i data eller EDB som det på den tiden het, så jeg hadde en del læringsutbytte. Imidlertid husker jeg mange av mine medelever som ikke i det hele tatt så nytten av undervisningen. Masse programmeringslinjer ble skrevet som medførte at f. eks. en enkel tekst ble synlig på skjermen. Mye innsats og et lite spennende resultat.

Selvsagt har verdenen gått videre fra den gang. Programmering nå til dags er nok noe helt annet enn det vi lærte da jeg var ung. Likevel sliter jeg litt med å forstå at noen vil gjøre programmering til en allmennkunnskap. Hva er egentlig poenget? Vil kunnskap i programmering gjøre oss så mye flinkere i den daglige anvendelsen av teknologi? Vil koding på timeplanen virkelig bidra til å bedre elevenes logikk/logiske evne og kreativitet markant?

Det er absolutt bra å få styrket barn og unges IKT-kompetanse. Det kan trenges, da slettes ikke alle av dagens unge er så flinke med IKT som enkelte vil ha det til. Enkelte er flinke med f. eks. dataspill (“gaming”) og/eller sosiale medier, men dette gjør dem ikke automatisk flink med den IKT-bruken som finner sted i arbeidslivet. Uredde unge IKT-brukere gjør dem ikke automatisk flinke i bruken av f. eks. regneark, fagsystemer og kritisk kildebruk. Men er virkelig koding (programmering) nødvendig?

Barn og PC/IKT-bruk.

 

Innimellom kan IKT-satsingen innenfor skoleverket virke litt vilkårlig. Det blir fort ensidig fokus på at skolene ikke har nok datautstyr/bra nok utstyr (tettheten og teknologien), og at dette hindrer skolene i å nå sine læringsmål. Litt i skyggen kommer dette å ha klare pedagogiske mål for hva IKT-verktøyene kan bidra med av gevinster. Det blir gjerne også for lite fokus på lærernes kunnskapsnivå. For å få effektiv IKT-bruk i skolene må lærerne være kunnskapsrike og oppdaterte på IKT-fronten. Selv synes jeg praktisk anvendelse av IKT på en måte som gir pedagogiske gevinster er vel så viktig som selve kodingen og utstyrsfokuset.

Til og med C++-skaperen/IT-pioneren Bjarne Stroustrup er noe skeptisk til skolenes IKT-satsinger og prioriteringer. I artikkelen står det blant annet følgende å lese: “IT i skolen distraherer. Bruk heller tiden på litteratur eller en tur i skogen.” OG “– Hvis det skulle brukes mer tid på noe, syns jeg at det skulle være på litteratur, fremmedspråk, historie, matematikk, fysikk og kanskje, bare kanskje, på informatikk som akademisk fag – ikke for å leke med datamaskiner.”

Hvorfor er det så dønn viktig at barn lærer seg programmering eller koding i skolen? Januar 2018 hadde Digi.no også en kritisk artikkel mot koding. Ifølge artikkelen er det enkelte eksperter som mener at det er idioti at koding skal inn i skolen, og at ønskene om å tilby koding enkelt og greit skyldes mangel på kunnskap. Koding har blitt en “hype” eller motefenomen. Alle trenger ikke å kunne programmere, det er slettes ikke behov for at alle skriver sin egen kode eller program. En del av dem som taler varmest for koding i skolen har ikke kompetanse og peiling på hva de snakker om blir det hevdet.

Fra høsten 2020 har programmering/koding + mer IKT/digitalisering kommet inn i en rekke fag gjennom de nye læreplanene/fagplanene, hvor man kan finne mer informasjon om “Fagfornyelsen” hos Utdanningsdirektoratet (Kunnskapsløftet). Tradisjonelle datarom og pugging er over og ut, 1-til-1-tilgang på IKT-utstyr til enhver tid (tilgjengelig hele tiden) blir tilnærmet et “must” i alle fag. Chromebook og nettbrett blir redningen for skolene i stedet for dyre tradisjonelle datamaskiner (Windows). Ifølge ny kunnskapsoppsummering innenfor utdanningsforskning er svaret “Tja” på om det er lurt å “lære kidsa koding” i skolen.

Jeg innser de “harde” realitetene: Koding (programmering) har kommet for å bli innenfor grunnskolen, og en god del elever synes også at dette er interessant, meningsfullt og lærerikt. For egen del vil jeg ikke kjøre noen hard kamp mot dette og bare innordne meg med at slik er det. (“Kampen” mot kodingen er for lengst tapt!)

I tillegg til koding i skolen har det blitt opprettet en del kodeklubber rundt i landet som et fritidstilbud. Det er LKK (Lær Kidsa Koding) som står bak dette initiativet også. Å gjøre slike ting på fritiden frivillig som en hobbyaktivitet har jeg ingen motforestillinger mot.

Det er masse elevene skal lære under sine år med skolegang. I kampen om tilgjengelige skoletimer kan jeg ikke helt forstå at det er fornuftig å lære samtlige elever koding. Jeg vil påstå at man kan bli flinke IKT-brukere og til og med skape kreative produkter uten å kunne programmering. Jeg tror man kan bli gangs borgere av det digitale nettsamfunnet uten å lære seg koding.

(Men: Jeg har vel kapitulert og innsett at det blir koding i skolen, okke som. Jeg får bare se realitetene i øynene og akseptere at kampen er tapt!)

Lenker:




Blogging generelt og litt teknisk om min blogg

WordPress

Jeg ble en gang spurt om konkrete tips og råd fra en person som ønsket å komme i gang med blogging (weblog/blogg). Blant annet ville personen ha innspill på gratisløsninger for blogging.

Slik jeg ser det er de mest åpenbare alternativene for å komme fort og greit i gang å ta i bruk løsningene til enten:

Mange “fjortiser” og influensere benytter seg også av bloggesamfunnet blogg.no.

Alle disse tre er gratis, men på blogg.no er det masse reklame og på de to andre er det en del begrensninger på hva man kan få gjort som “gratispassasjer”.

I tillegg til disse tre finnes det et hav med andre mer eller mindre gratisløsninger hvor man ofte kan starte gratis, men hvor man gjerne må betale for tilleggsfunksjoner eller må leve med ikke-styrbare reklame.

En interessant løsning er Webnode. De tilbyr både løsninger for hjemmeside og blogg med mange flotte maler/bra design, og de tilbyr løsningene sine både gratis og mot betaling. De støtter også at man bruker eget domene.

De fleste webhoteller tilbyr også løsninger for blogg, gjerne i form av “innebygde” bloggsystemer/ferdig installert som gjør at man kommer fort i gang uten dyp IKT-teknisk kunnskap.

Videre vil denne artikkelen handle om det tekniske oppsettet av min WordPress-blogg som pr. dags dato kjøres via Domeneshop webhotell (kjøres fra “mitt” eget webhotell og domene) med diverse utvidelser og Mantra tema.

MySQL Workbench

Selv har jeg, datanerd som jeg er, ikke valgt noen av de tidligere nevnte gratisløsningene eller tilnærmingene. Pr. dags dato benytter jeg meg av WordPress bloggløsning / programvare som jeg egenhendig har installert.

Tidligere driftet jeg bloggen på en PC i mitt eget hjem, men nå ligger den på et webhotell hos Domeneshop knyttet opp mot mitt domenenavn brr.no. Takket være Duplicator kombinert med MySQL Workbench og phpMyAdmin klarte jeg å få migrert bloggen fra lokal PC til webhotellet uten å miste data (disse verktøyene er i etterkant blitt tatt ut av bruk og erstattet av andre). Domeneshop ser ut til å kjøre sine løsninger på Debian GNU/Linux, Apache web-server, PHP og MariaDB og/eller Percona Server (GPL) for MySQL.

I en periode brukte jeg bloggløsningen “Serendipity Weblog System” (s9y) i stedet for WordPress.org, men denne løsningen har jeg for lengst forlatt som primærblogg.

For å drifte en WordPress-blogg selv trenger man tilgang på et webhotell (gjerne Apache webserver) eller liknende som tilfredsstiller minimumskravene for installasjon av blogge-løsningen. Man må ha muligheter for PHP (nyere versjon) og MySQL/MariaDB database (nyere versjon).

Jeg startet med manuelt kodede hjemmesider i ren HTML på midten av 1990-tallet. Fortsatt har jeg enkelte “manuelle” nettsider, men jeg har nok etter hvert blitt mer og mer glad i publiseringsplattformer slik som WordPress.

Historien til min blogg er som følger, sånt i grove trekk:

Mai 2005-høsten 2010: Gammel blogg basert på Serendipity (s9y), driftet på lokal Windows PC i eget hjem.
År 2006-2014, med aktiv bruk fra høsten 2010: WordPress blogg, driftet på lokal Windows PC i eget hjem.
Våren 2014-d. d.: WordPress blogg, driftet på webhotellet (Linux) til Domeneshop.

Pr. dags dato har jeg følgende utvidelser/innstikk (plugins) i bruk:

10Web Social Photo Feed / Instagram Feed by 10Web Deling av Instagram-strømmen i bloggen. (Betalt for PRO/premium-utgaven.). Tatt ut av drift juli 2023, da løsningen sluttet å fungere samt sannsynligvis ikke blir videreutviklet / støttet av leverandør. Erstattet av Smash Balloon Social Photo Feed / Instagram Feed (betalt Pro-utgave).
AddToAny Share Buttons Delingsknapper + likerknapp mot sosiale nettverk m. m.
Advanced Text Widget Gir muligheter for avanserte tekstbokser (inkludert PHP og kortkoder) i topp, bunn eller sidestolper.
Akeeba Backup for WordPress (Core) Verktøy for backup/sikkerhetskopi og flytting av bloggen (filer og database).
Akismet Spam Protection (anti-spam) Beskytter bloggen mot useriøse innlegg m. m. Kjører i to-spann med annen løsning.
Antispam Bee Beskytter mot spam (uønskede kommentarer) sammen med Akismet.
Cryout Serious Theme Settings Administrering av avanserte innstillinger i forbindelse med bloggens tema for utseende (Mantra).
Disable WP REST API Deaktiverer WP REST API for besøkende som ikke er logget inn i WordPress. Sikkerhetstiltak..
Google Site Kit (Site Kit av Google) Støtte for Google Analytics i bloggen, både telling av besøkende i bloggen og framvisning av statistikk.
Gwolle Guestbook (gjestebok) Gjestebok med muligheter for besøkende å legge igjen en hilsen.
Jetpack av WordPress.com Diverse gode verktøyer fra WordPress.com, blant annet statistikk over besøk.
Klassisk redigering (Classic Editor) Klassisk redigering og editor i stedet for det nye blokk-systemet og den nye editoren (“Gutenberg”).
Klassiske widgeter (Classic Widgets) Gir klassiske innstillinger-valg for widgeter.
Link Manager Muliggjør lenkesamling i bloggen, jf. liste i høyrestolpen.
List Last Changes Gir oversikt over nylig endrede innlegg og/eller sider (valgfritt antall, inkludert siste redigeringsdato) via widget.
Loco Translate (Loco oversettelse) Oversettelsesverktøyer / oversettelse (språk) av WordPress-system, temaer og innstikk.
Media Library Folders for WordPress Mapper (mappeopprettelse og administrasjon) og enkel filbehandling i WordPress mediebibliotek.
Native Emoji Muliggjør bruk av et stort antall ulike emojis (😀🌻💥) her i bloggen. Utgår, virker ikke, unødvendig?
Optimize Database after Deleting Revisions
“Rydding” og optimalisering av databasen.
PDF & Print by BestWebSoft Knapp for utskrift (utskriftsvennlig versjon) av innhold, eventuelt også PDF-generering.
Responsive Lightbox & Gallery “Fancy” bildevisning. Lightbox-funksjonalitet.
Shortcode For Current Date Med en kortkode kan dagens dato settes inn i artikler etc.
Snow Flurry Fallende snø, snøeffekt. Benyttes kun rundt jule- og vintertider i min blogg. Utgår pga. stopp i utviklingen. Innstikket Weather Effect overtar.
Social Media and Share Icons (Ultimate Social Media) Lenker i form av ikoner til sosiale media. Widget styrer plasseringen av ikonene.
The SEO Framework Automatisk søkemotoroptimalisering.
TinyMCE Advanced (Advanced Editor Tools) Forbedringer/utvidelser av WYSIWYG-editoren.
Top 10 – WordPress Popular posts by WebberZone Viser ei liste over de mest populære innlegg og sider i bloggen innenfor en valgfri tidsperiode. Tidligere benyttet jeg meg av WordPress Popular Posts, men denne løsningen ble tatt ut av drift juli 2023, i og med at den da plutselig begynte å vise ting i “hytt og pine”.
Ultimate Tag Cloud Widget Stikkordsky (Tag Cloud).
Weather Effect Fallende objekter (pynt) tilpasset den enkelte årstid.
WordPress Importør (WordPress import) Importfunksjonalitet.
WordPress Ping Optimizer Prøver å unngå at min blogg blir merket som spam av søkemotorene/indekseringsmotorene.
Uten innstikk ville hver endring medført utsendelse av “ping” til søketjenestene.
WP Broken Link Status Checker Sjekker bloggen for ikke-fungerende lenker.
WP Last Modified Info Angir sist endret dato (dato for siste redigering) i artikler og sider. Gode tilpasningsmuligheter.
WP Statistics Detaljert besøksstatistikk, inkludert “widget” som viser anonymisert statistikk på forsiden.
WP Super Cache Raskere WordPress blogg med hjelp av mellomlagring/hurtigbuffer. For tiden ute av drift/ikke installert.
WP Super Cache – Clear all cache Tømme mellomlagringen. For tiden ute av drift/ikke installert.
WP-jQuery Lightbox “Fancy” bildevisning. Utgår, erstattet av Responsive Lightbox & Gallery.
Xmas Lights Blinkende lenke med julelys i toppen av bloggen. Benyttes kun rundt juletider.
Zero Spam Deaktivert/på pause, ble brukt mens det var problemer (bug) med Antispam Bee. Uansett: Beskytter mot spam (uønskede kommentarer).

 

WordPress-utvidelser.

November 2017 klarte jeg å få til et krasj av bloggen. Etter denne lærdommen endret jeg litt på hva slags systemer for backup etc. som blir benyttet, jf. oppdatert liste ovenfor (Akeeba Backup osv.). Jeg hadde også noen nye problemer på et senere tidspunkt (mai 2019) pga. problemer med en oppdatering av et innstikk / en utvidelse.

En utfordring og/eller irritasjonsmoment med gratis-innstikkene er at de ofte utvikles av en enkeltperson, eller av en mindre gruppe personer på frivillig basis. Plutselig kan utviklingen stoppe opp (utviklerne går lei, eller skifter fokus), og innstikket / programvareutvidelsen slutter å fungere med nyere versjoner av WordPress-motoren. Noen utvidelser blir også trukket tilbake / sperret ut fra nettsidene til WordPress.org. Pga. slike forhold har jeg mange ganger blitt tvunget til å gjøre endringer i hvilke tillegg som er i bruk sammen med min blogg.

I lista ovenfor er det også ramset opp noen “widgeter” (miniprogrammer, moduler, gjerne til bruk i venstre- eller høyrestolpen, eventuelt i topp eller bunn på hoved- og undersider/artikler) som har blitt tatt i bruk. Noen av “widgetene” er helt “frittstående”, mens andre har fulgt med som en del av installerte utvidelser. Blant annet benytter jeg meg som nevnt av Advanced Text Widget og Ultimate Tag Cloud Widget, samt noen widgeter som følger med Jetpack-utvidelsen og besøksstatistikk-utvidelsen. Temaet (layout/utseende) som er i bruk pr. dags dato er Mantra laget av Cryout Creations.

Min eksperimentelle blogg – BRR sin testblogg! – benytter seg av temaet Reservoir, – “barnetema” av / bygget på Fluida – laget av Cryout Creations. Dette temaet framstår som noe mer moderne og oppdatert enn Mantra, og jeg hadde lurt på om jeg skulle ta det i bruk her i hovedbloggen også. Imidlertid støtte jeg på en del utfordringer med rare formateringer og problemer med layout, så nå i første omgang har jeg lagt denne overgangen på is. Jeg har også vært innom tanken med å tilpasse og delvis bygge mitt eget tema (bloggens layout og utseende) ved hjelp av f. eks. Elementor, men denne ideen har også strandet pga. bratt læringskurve.

WordPress-logo.

 

Det forekommer noen avvik mellom testbloggen og driftsbloggen angående hvilke programtillegg som er installert og i bruk. Testbloggen er og blir en testarena eller sandkasse for uttesting av diverse m. m. En del testes ut her før ting eventuelt blir tatt i bruk i hovedbloggen.

Både den vanlige bloggen (blogg.brr.no) og testbloggen (web.brr.no/wordpress/) prøver jeg å holde IKT-teknisk relativt oppdaterte (patchet) til enhver tid. Med dette mener jeg at jeg prøver å være kjapp med å legge inn oppdaterte versjoner og fikser for sikkerhet, både når det gjelder selve hovedsystemet i bunn (WordPress-“motoren” / grunnsystemet) og ikke minst alle innstikkene. Støtt og stadig er det forsøk på hacking, datainnbrudd og utnyttelse av sikkerhetshull, så det er virkelig viktig å hele tiden prøve å tette de hullene som lar seg tette.

HeidiSQL, og databasen med sine tabeller osv. relatert til WordPress blogg.

Jeg har brukt lite med penger på bloggen, og jeg har heller ikke falt i fristelse for å “ødelegge” bloggen med reklame. De eneste utgiftene jeg har hatt er til domene- og webhotell hos Domeneshop. Selve WordPress bloggsystemet er gratis, men det er en del tilgjengelige tillegg som er betalingsprodukter. Jeg har så langt i stor grad klart å styre klar av innstikk/utvidelser (plugins) og temaer (themes) som koster penger. Jeg kan selvsagt være villig til å betale noen kroner hvis dette er den eneste muligheten for å få ønsket funksjonalitet, men så langt har jeg hovedsakelig (med noen få unntak) klart å finne det jeg trenger helt gratis.

Et unntak fra dette å være gratispassasjer er kjøpet av innstikket “10Web Social Photo Feed“. Kanskje var dette katta i sekken-kjøp? I hvert fall står det følgende å lese via lenken pr. 1. januar 2022:

  • “Denne utvidelsen har blitt stengt fra 22. desember, 2021 og er ikke tilgjengelig for nedlasting. Stengningen er midlertidig, venter på full gjennomgang.”

Innstikket har ikke fungert siden oktober 2021. Utviklerne skylder på foretatte omlegginger fra Instagram / Facebook / Meta sin side, men andre løsninger som tilbyr samme funksjonalitet er for lengst operative igjen. Løsningen skal når den virker tilby visning av Instagram bildestrøm her i bloggen. Omsider ble problematikken løst, etter mange ukers driftsstans.

For tiden benytter jeg meg av phpMyAdmin og HeidiSQL til å ta kopier av databasene. Og databasene er av MySQL-beslektede typer (MariaDB og Percona Server for MySQL).

WordPress har for lengst blitt mye mer enn “bare” en plattform for blogging. Selv sier de at de tilbyr bloggverktøy, publiseringsplattform og CMS, og at WordPress er åpen kildekode-programvare som man kan bruke til å skape et nydelig / fint nettsted, en blogg eller en app. (CMS: “Content Management System”, på norsk noe slikt som “innholdsforvaltningssystem”. Andre norske ord for ca. det samme: Publiseringssystem, innholdshåndteringssystem.)

WordPress-app kjørende på iPad, koblet opp mot Jetpack statistikk. Besøkstallene i min blogg er beskjedne.

 

Skjermdumpen ovenfor er fra gammel og nå utgått versjon / variant av Jetpack WordPress-appen fra Automattic. I ny versjon ser den slik ut:

Jetpack – Website Builder (app), ny versjon av Jetpack-verktøyet, skjermdump fra mitt Apple iPad nettbrett pr. 15.04.2023. Fortsatt beskjedne besøkstall i min blogg ifølge statistikken.

 

Pga. flyttingen fra Egersund til Flatraket våren 2014 fant jeg det best å migrere bloggen fra lokal PC og over til et “alltid tilgjengelig” profesjonelt webhotell (oppetid på over 99,95%). Etter flyttingen var jeg nemlig i en lang periode uten nettlinje, og jeg bor nå “ute på landet” i ei bygd hvor det oftere er strømbrudd og andre problemer enn det var på forrige bosted.

Kan eller vil jeg anbefale Domeneshop som webhotell?

Det korte svaret er: Nei, det kan og vil jeg ikke gjøre!

For å begynne med det positive:

  • OK priser.
  • På papiret greie og konkurransedyktige tjenester og produkter.
  • Helt ok på håndtering av domener.
  • Det går helt greit å hoste statiske HTML- og/eller PHP-sider hos dem (grei nok ytelse).
  • Gratis SSL.
  • Fri trafikk (utenom begrensninger i ressursbruk PHP og SQL).
  • Ingenting å utsette på e-post-tjenestene de tilbyr.
  • Grei support, og ganske bra utvalg av veiledninger og besvarte spørsmål.

Så til det negative primært relatert til deres tjenester for webhotell, ut fra egne erfaringer som mangeårig kunde hos dem (kunde siden høsten 2002):

  • Trege SQL-servere, som igjen medfører trege nettsider når databaser benyttes.
  • Litt vel rigide begrensninger i hvor mange SQL-databaser man kan ha.
  • Plutselig gjør de store endringer i bakenforliggende systemer (Apache og/eller SQL), uten å informere kundene. De har lagt om fra opprinnelig å bruke MySQL, til MariaDB og/eller videre til Percona Server (GPL). Bloggen min har ikke “merket” endringene, men derimot fikk bildegalleriet mitt store problemer med tegnsettet (æøå) etter en slik ikke-varslet omlegging. PHP-versjon i bruk har vi kunder en viss styring med.
  • Har hatt mer nedetid og avbrudd enn man skulle forvente fra en seriøs leverandør.
  • Svært begrensede administrasjonsmuligheter (tilbyr ikke cPanel eller tilsvarende). Lite funksjonalitet i de administrative nettsidene de tilbyr ut mot sine kunder.
  • Svært begrenset antall tilgjengelige pakker som kan hurtig-installeres (kun WordPress de tilbyr). Mye må gjøres manuelt.
  • Ofte problemer i forbindelse med oppdateringer av innstikk til bloggen (WordPress) at man får time-out eller tilsvarende, pga. for stor trafikk / ressursbruk mot deres systemer. Strikse, ufravikelige og firkantede regler rundt ressursutnyttelsen / ressursbruken, jf. FAQ 281 og FAQ 189. (Oppdateringer må gjerne gjøres manuelt via FTP for å komme i mål.)
  • Lang liste over ting de forbyr brukt eller frarådes brukt, i form av en nettside hos dem med undertitlene: “Hva slags programvare får jeg ikke bruke?” og “Unngå disse programmene”.

Jeg har ikke “orket” å flytte mine nettsider bort fra dem, da jeg kun har noen små og ubetydelige personlige “prosjekter” kjørende via Domeneshop. Hvis jeg hadde drevet et firma eller gjort web-oppdrag for andre hadde jeg nok for lengst hoppet videre. For:
Det er en del “styr” med å flytte nettsider m/databaser til annet webhotell, så jeg har ikke tatt meg “bryet” med å gjøre det.

Via Facebook er jeg medlem av “WordPress Norge”-gruppa, og der ser jeg også ganske ofte klager rettet mot Domeneshop. Enkelte sier i ren klartekst: “Styr unna Domeneshop!”. Relativt mange anbefaler PRO ISP som et bra alternativ, samt diverse andre mindre kjente webhotell.

Til slutt for balansens skyld: Han (Hussein Jaafar, titulert som Web Hosting Ekspert) som har skrevet denne omtalen er mer positiv til Domeneshop enn det jeg er:

 

Min blogg har altså blitt flyttet til et webhotell, men jeg har også kjørende en liten testblogg på lokal PC. Imidlertid er denne slettes ikke alltid tilgjengelig pga. strømbrudd, avskrudd PC eller linjeproblemer. Adressen til denne testbloggen er https://web.brr.no/wordpress/.

Se også hovedsiden på adressen https://web.brr.no/ eller http://brr.dyndns.org/ for mer teknisk informasjon om mine lokale testprosjekter (Dyndns, XAMPP/Apache Friends som WAMP, Enivest fiberlinje og lokale installasjoner/testprosjekter). Lokale testprosjekter pr. dags dato: Piwigo fotogalleri, Serendipity (s9y) testblogg, WordPress testblogg, MediaWiki, Joomla, Coppermine Photo Gallery 1.6.x og phpBB / MyBB / SMF (3 ulike forum-løsninger). Testinstallasjon av Gallery the Revival (Gallery 3) kjøres på webhotellet, da det ikke liker Windows som plattform-OS.

Lokal webserver (vevtjener)

Blir det til at jeg må skrinlegge et over 20 år gammelt eksperiment? Må jeg avslutte drift, testing, eksperimentering og leking med min egen privat web-server til hobbyformål?

Jeg har i nevnte antall år hatt lokal webserver kjørende på mine PC-er i eget hjem, hvor nettsidene har vært åpnet opp for omverdenen (offentlig tilgjengelig). Adressene har vært/er brr.dynds.org og senere web.brr.no. I senere år har alt blitt lagt om til bruk av https.

I forbindelse med annen henvendelse til Enivest (min ISP) februar 2020 fikk jeg følgende tilbakemelding og korrektiv:

  • “La og merke til at det var satt opp webhost på IP til modem, det er dessverre ikkje heilt iht våre vilkår, då må ein heller nytte heimesidene vår eller anna webhost.”
  • “ Alle Enivest kundar har moglegheit til å lage heimeside på enivest.net.”
  • Videre skrev de noen ord om FTP klientprogramvare: SmartFTP, CuteFTP og FileZilla.
  • Litt teknisk informasjon rundt vertsnavn etc. for FTP-overføring av hjemmesider ble også nevnt.

Jeg har allerede en god del nettsider liggende på web-hotellet hos Domeneshop, og jeg har faktisk også allerede en meget enkel hjemmeside plassert hos Enivest. En stor ulempe med sistnevnte tjeneste er at de ikke tilbyr SQL-databaser, mens Domeneshop har begrensninger i antall databaser man kan ha. Pga. SQL-begrensninger og liten fleksibilitet har det vært greit å ha sin egen lokale web-server, hvor man har tilnærmet full kontroll over alt uten masse begrensninger og restriksjoner.

Enivest har selvsagt sin fulle rett til å kunne nekte meg å drifte min egen private server via deres linjer. Som kunde hos dem skal man i utgangspunktet følge “Generelle vilkår for privatabonnement Enivest – internett-breiband m.m.”, hvor det blant annet står:

11 Abonnenten sine rettar og plikter

c) Internettsambandet skal ikkje nyttast til å drive eigne servertenester – som til dømes; peer to peer-netverk, FTP, web, e-posttenester, NNTP, proxy-server eller DHCP.

De andre tingene listet opp driver jeg ikke med, men jeg har altså hatt min egen web-server kjørende i mange herrens år. Det har vel neppe vært mer lovlig hos tidligere Internett-leverandører, men det er faktisk først nå jeg har fått påtale om det. Selvsagt forstår jeg delvis Enivest også, da slik server-virksomhet kan gå på informasjonssikkerheten og nettstabiliteten løs. (Men selv er de – Enivest – litt “sløve” med å holde kundenes modemer oppdaterte når det gjelder fastvare / OS.)

Enkelte PHP-løsninger blir testet ut, og det er greit å få litt mer innsikt i drift og vedlikehold av aktuelle webserver-tjenester. Jeg må nesten nevne at web-serveren har ekstremt lave besøkstall. Få finner fram til den, og det er lite vettugt innhold som ligger der. Det er privat og personlig testing som finner sted på serveren, og det som ligger der er selvsagt IKKE kommersielt.

Hva jeg gjør eller ikke gjør? Time will show. Enn så lenge (?) er web-serveren i live, nok en gang via port forwarding til PC satt opp på det nye modemet etter havariet av det tidligere / gamle modemet / ruteren / gatewayen / hjemmesentralen. Og pr. september 2023 holder jeg fortsatt liv i min lokale web-server.

 

WordPress blogging

WordPress blogging

Et annet sted her i bloggen har jeg skrevet:

“Bloggen min havner definitivt ikke blant 100 på topp i bloggelistene her i Norge. Til det blir temaene jeg tar opp for «sære» og nisjepregede. Bloggen inneholder IKKE populære bloggetemaer som mote, fashion, fitness, mat, trening, tenåringsinteresser (“rosablogg”) m. m. Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.”

Når det gjelder det tekniske oppsettet av bloggen har jeg også tidligere skrevet en artikkel om dette, i den tiden jeg driftet bloggen på egen lokal Windows PC. Denne artikkelen er fortsatt tilgjengelig her i bloggen (lenke).

Dette var litt teknisk og nerdete om min blogg og bloggløsning! Muligens var det til interesse for noen likesinnede?

Lenker:




Windows 10 og Office 2016 (Win 11 + M365)

Windows 10 Technical Preview

Da er det er igjen tid for litt nerde-aktivitet! Det går på testing av nye Windows-versjoner og nye versjoner av Office-pakken. Er og blir en Microsoft-mann!

Oppdatering pr. 5. august 2015: Windows 10 (“endelig” versjon/utgave av Home) har blitt installert og tatt i bruk på to maskiner her hjemme. Så langt er jeg i hovedsak godt fornøyd med den nye versjonen!

Oppdatering pr. 24. september 2015: Nå har også Office 2016 blitt tatt i bruk. Som abonnent på Office 365 Home var oppgradering “gratis”. Office 2016 ser ikke ut til å by på noen revolusjoner når det gjelder brukergrensesnittet. Gjenkjennelig og helt greit i bruk. (Nå i mars 2021 er det vel Office 2019 / Microsoft 365 som gjelder, da.)

Oppdatering pr. 7. juli 2021: Både Windows 10 og Office 2016 er gammelt nytt! Testversjon av Windows 11 har blitt lansert, og senere har endelig versjon blitt lansert og tatt i bruk. Både privat og på jobb har Microsoft 365 erstattet Office 2016. Mer om dette senere i denne artikkelen.

Tidligere skrevet, og nå gammelt nytt: Jeg har endelig fått lastet ned en testversjon av Windows 10 (Windows 10 Pro Insider Preview) og fått lekt meg litt med denne. Jeg lastet ned “Windows 10 Technical Preview” direkte fra Microsoft via deres “Windows Insider Program”. Det er en stund siden første betaversjon fant veien til nettet, men jeg har altså drøyd med å teste ut den kommende versjonen av Windows 10 til nå. (Windows 10 har for lengst kommet ut i diverse endelige versjoner fra år 2015 og fram til dags dato!)

Ute på nettet har det lenge vært diskutert og spekulert om hva den nye Windows-versjonen vil inneholde, ikke inneholder og burde inneholde. Jeg skal ikke i stor grad gjenta alle detaljer rundt dette. Mitt fokus blir rettet mot de tingene jeg la merke til under min lille test.

Tidligere har så vidt nevnt Windows 11. Windows 10 er gammelt nytt, og pr. 05.10.2021 har jeg privat tatt i bruk endelig versjon av Windows 11 Homemin stasjonære hjemme-PC:

Windows 11 Home tatt skikkelig i bruk (endelig versjon, ikke testversjon) pr. 05.10.2021.

 

Oppgraderingen fra Windows 10 til Windows 11 forløp helt problemfritt. Har heller ikke møtt på noen større problemer etter oppgraderingen heller. Men alt i alt er vel neppe overgangen fra Windows 10 til Windows 11 noen stor revolusjon.

Nok en skjermdump av Windows 11 (i Pro-versjon), kombinert med Hyper-V:

Windows 11 kjørene i Windows 11, hvorav den ene Windows-installasjonen kjøres virtuelt via Hyper-V.

 

UTGÅTT på dato, hvor begge de nevnte datamaskinene for lengst er historie: Oppdatering pr. 5. august 2015: Jippi! Windows 10 (64-bits, Home, norsk) har blitt installert og tatt i bruk. Når dette skrives har jeg oppdatert til Windows 10 på både min stasjonære datamaskin (Acer Aspire M3910, innkjøpt august 2010) og min bærbare maskin (ASUS N550JK, innkjøpt våren 2014). På begge maskiner ble jeg lei av å vente på automatisk oppdatering, så jeg måtte “jukse” med å igangsette installasjon ved hjelp av Microsoft sitt medieopprettingsverktøy.

På den bærbare maskinen gikk oppgraderingen fint, mens jeg fikk mer problemer med den stasjonære maskinen. Først fikk jeg ikke igangsatt oppgradering pga. Microsoft/Windows påstod at mitt Asus USB-N53 trådløse nettverkskort/adapter ikke var kompatibelt med Windows 10. Jeg måtte “demontere” det (fjerne det) og bruke nettverkskabel mot maskinens innebygde kablede nettverkskort for å få igangsatt oppgraderingsinstallasjonen. Også denne feilet med noen kryptiske feilmeldinger, men etter å ha laget meg en ISO-fil av Windows 10 ved hjelp av medieopprettingsverktøyet for så å pakke ut igjen fila og kjøre setup fra Windows kom jeg til slutt i mål. Etter fullført installasjon kunne jeg fjerne nettverkskabelen og sette inn igjen det USB-baserte trådløse nettverkskortet og bruke det uten problemer.

Etter hvert viste det seg at USB-enheten slettes ikke var noen særlig god venn med Windows 10. Innimellom fungerte Internett fint, mens andre ganger gikk surfingen i sirupstempo / ustabil nettverkforbindelse. Etter å ha Googlet og lest litt på nettet fant jeg ut at mange hadde dårlige erfaringer med nettverksstabilitet og ytelse i forbindelse med USB-enheten Asus USB-N53. Diverse ulike driverversjoner løste ikke problemene.

Det endte opp med at jeg kjøpte meg en ny tilsvarende enhet, denne gangen av typen: Netgear WNDA3100v2 N600 Wireless Dual Band USB Adapter. Hvorfor må produsentene velge sine egne måter for installasjon av en enhet i stedet for standard Windows-måte? Jeg leste ikke bruksanvisningen og gjorde ting i gal rekkefølge. Og da ble det bare klatt! Måtte starte på nytt med installasjonen og følge den sære veiledningen til produsenten for å komme i mål (kjøre setup-fil uten å ha USB-enheten i PC, sette inn og fjerne USB-enhet når programmet spør osv.). Nå fungerer alt helt topp! (Jeg valgte ikke AC-enhet da den trådløse senderen integrert i «modemet» til fiberløsningen fra Enivest ikke støtter høyere hastigheter / standarder enn N.)

En ting jeg og mange andre er noe skeptisk til med Windows 10 er manglende personvern i Windows 10. Standard personverninnstillinger i Windows 10 bidrar til at Microsoft kan samle inn mye brukerdata om den enkelte, som i neste runde kan benyttes til å skreddersy reklame etc. rettet mot brukeren (eller bli misbrukt av enten NSA eller hackere).

Enn så lenge bruker jeg gode gamle Microsoft Office 2013 da endelig versjon av Office 2016 ikke har dukket opp på mitt Office 365 Home abonnement.

 

Nå etter å ha tatt endelig versjon av Windows 10 i bruk er jeg fortsatt enig med det jeg selv skrev under tidligere testinstallasjoner:

Min konklusjon etter å ha gjennomført min lille test og testinstallasjon: Jeg er positiv til Windows 10 etter mitt første møte med produktet. Som mangeårig bruker av Windows tyder alt på at Windows 10 ligger an til å bli en god følgesvenn i tiden framover. Office 2016-applikasjonene virker også lovende.

Windows 10 Task View

Det første jeg legger merke til med testversjonen av Windows 10 er at startmenyen (og startknappen) er en krysning mellom Windows 7 sin og den Windows 8 har. Startmenyen inneholder til venstre mange av de valgene man fant i Windows 7 samtidig som flisene som ble introdusert i Windows 8 også har fått plass til høyre i det samme menybildet. Startmenyens utforming er absolutt en forbedring i forhold til den Windows 8 hadde.

Den forvirrende vekslingen mellom tradisjonelt skrivebord og Microsoft Modern UI (moderne brukergrensesnitt) er heldigvis historie i Windows 10. De to systemene er integrert til et enhetlig system. Appen/ flisene kjøres som vinduer uten at man forlater det trygge og kjære skrivebordet.

oppgavelinja er det en lett tilgjengelig søkefunksjon som også ser ut til å være vesentlig bedre enn tidligere søkesystemer. Lett tilgang på oppgavevisning (“Task View”) og muligheter for å ha åpne flere ulike skrivebord samtidig (“Add a desktop” / nytt skrivebord) er spennende nye ting i Windows 10. Varslingsfunksjonen/varslingssenteret nede i høyre hjørne ser også til å være mye bedre og mer informativ enn i tidligere Windows-versjoner.

Windows 10 kjørende i VirtualBox

Ikonene og design i brukergrensesnittet er endret noe i forhold til tidligere versjoner. Jeg liker Windows-versjonens layout. Fin kombinasjon av det velkjente og litt fornyelse.

Jeg testet ut Windows 10 virtuelt da jeg ikke ønsket å “klusse til” den høyst fungerende Windows 7-installasjonen på min stasjonære PC. Tross alt er det kun en “preview”-funksjon med diverse feil og mangler som Windows har kommet med på nåværende tidspunkt. Jeg installerte testversjonen inni Oracle VM VirtualBox, noe som fungerte helt greit.

Selvsagt er Windows-versjonen jeg testet noe uferdig. Endelig versjon av Windows 10 skal visstnok ikke lanseres før sommeren 2015. Noen mangler og småfeil (bugs) er det nok her og der. Jeg fikk kun testet engelsk utgave da norsk utgave ikke var tilgjengelig på testtidspunktet. Oppdatering: Etter at dette ble skrevet har endelig versjon av Windows 10 blitt lansert, inkludert norsk versjon. Den lanserte versjonen ser ut til å være stabil.

Det har vært snakket en del om at nettleseren Internett Explorer er moden for avløsning. I Windows 10 kommer det en ny nettleser som under utvikling har hatt kodenavnet Project Spartan og som etter hvert har fått det endelige navnet Microsoft Edge. Fra og med Windows 10-utgaven med build-nummer 10049 er en testutgave tilgjengelig i tillegg til at Internett Explorer 11 fortsatt er tilgjengelig. Spartan har blant annet et nytt og moderne brukergrensesnitt og en bedre / ny nettlesermotor enn det Internett Explorer har.

Windows 10 Pro Insider Preview med Edge nettleser

Hvis jeg skal si noe negativt mot Windows 10 må dette i hovedsak ha med operativsystemets tette knytting mot skyen og Microsoft-konto. Windows “tvinger” deg til å bruke en Windows-konto for pålogging og det legges opp til at også Microsoft OneDrive lagringstjeneste skal aktivt benyttes under bruk av Windows.

Windows 8 har fått mye kritikk og ikke blitt den suksess Microsoft hadde håpet på. En del av de større endringene som ble presset inn i Windows 8 hadde ikke brukerne spurt om å få. Nå virker det som om Microsoft har hørt på kritikken og sine kunder og endelig kommer med en versjon av Windows som kan erstatte den aldrende Windows 7.

Etter litt mer prøving og feiling vil jeg nok finne enkelte ting som jeg vil irritere meg over eller som jeg vil anse som feil, mangler eller svakheter med operativsystemet. Imidlertid er jeg positiv til Windows 10 etter mitt første møte med systemet. (Og versjon 9 av Windows hopper Microsoft like godt over.) Windows 10 ser ut til å leve opp til forventningene mens Windows 8 på mange måter var en stor skuffelse. I Windows 10 har Microsoft fått rettet opp i feilene og manglene fra Windows 8.

Alt tyder på at Windows 10 blir en større suksess enn Windows 8 har vært. Som mangeårig fast bruker av Windows siden versjon 3 tror jeg nok at jeg blir godt fornøyd med Windows 10. Windows 10 ligger an til å bli en god følgesvenn sammen med Office 2016-pakken (som i endelig versjon vil bli en del av Office 365 Home-abonnementet mitt). – Og etter at dette ble skrevet har Windows 10 blitt erstattet med Windows 11, og det er Microsoft 365 / M365 for alle pengene!

 


I tillegg til ny Windows-versjon vil Microsoft også lansere ny versjon av Office: Office 2016. I min testinstallasjon av Windows 10 har jeg også installert testversjoner (preview) av kommende utgaver av Word, Excel og PowerPoint, både mobilversjonen og den vanlige PC-utgaven. Den nye universelle versjonen av Office-pakken skal fungere på en lang rekke av enheter og ha god støtte for berøringsskjermer. Word ser slik ut i den nye drakten og er veldig likt i design med allerede eksisterende iOS-versjon, spesielt mobilutgaven.

Windows 10 med Office 2016 ikoner

Office 2016 og Windows 10

Microsoft Word Mobile Preview 2016

Microsoft Word Preview 2016

Notis angående installasjon av Preview-versjonene av Word, Excel og PowerPoint: Fikk litt “kluss” med installasjonen. Oppgradering av Store (Beta) endte til slutt i en evig løkke og forut for dette problemet ville ikke preview-versjonene la seg installere. Fant et tips på nettet som gikk på at hvis man midlertidig satte regionale innstillinger til “English (USA)” skulle problemene med installasjonene la seg løse. Dette viste seg å stemme. Fikk installert programmene og satte deretter de regionale innstillingene tilbake til utgangspunktet. Antar Microsoft vil løse dette problemet før endelig versjon av Windows 10 og Office 2016 lanseres.

Windows 10 utvikler seg videre, og dette er en noe mer fersk skjermdump:

Windows 10 Pro Insider Preview kjørende i / via Oracle VM VirtualBox (mars 2021).

 

Og Word pr. mars 2021:

Microsoft Word installert på min Windows 10 PC, fra Microsoft 365 Family-abonnementet,

 

Office 2016 er for min del historie, og har for lengst blitt byttet ut med Microsoft 365 (Office 2019). Og nå er sannelig snart også Windows 10 gammelt nytt. Windows 11 testversjon har blitt lansert, og jeg har kjørende en utgave av dette via Oracle VM VirtualBox:

Windows 11

 

Så langt ser jeg ikke de store revolusjonerende endringene, utenom noen endringer i det kosmetiske og visuelle (mer en evolusjon enn en revolusjon, men med diverse kjekke forbedringer). Imidlertid har jeg lest at systemkravene for å kunne kjøre endelig versjon av Windows 11 blir “skyhøye”. Time will show. Og Windows 11 har blitt tatt i bruk, da min nyeste stasjonære datamaskin var 100 % kompatibel med løsningen.

Jeg fyller på med to nye skjermdumper (september 2023) av Windows 11 Pro Insider Preview, kjørende via virtuell Hyper-V-maskin:

Eksternt skrivebord (RDP) mot Windows-maskin fungerer, men særlig praktisk er det ikke. Windows 11 Pro Insider Preview kjøres via virtuell Hyper-V-maskin.

Neste:

Windows 11 Pro Insider Preview kjørt via virtuell Hyper-V-maskin. Vertsoperativ-systemet er også Windows 11 Pro.

 

Tidligere har jeg mye brukt Oracle VM VirtualBox til å kjøre ting virtuelt. Nå tenker jeg at det er på tide å forlate denne leiren for godt, og i stedet gå for Hyper-V fra Microsoft.

Microsoft-leiren – inkludert Windows og Office – er ikke død! Stadig kommer det nye produktforbedringer! Her gjelder det å henge med i svingene!

Lenker:




Windows-programmer (PC)

Programvare Windows.

For at jeg skal være fornøyd med min Windows PC må jeg ha en del programvare (software) installert. For meg er det et “must” å ha følgende programvare tilgjengelig på min private hjemme PC:

En viktig presisering før lista fortsetter: Jeg har en salig blanding mellom gratisprogrammer, kjøpte lisenser og abonnementer. Jeg er INGEN pirat og har ikke piratkopiert programvare i daglig bruk. Heller er jeg ikke sponset for å fremme spesielle programmer, tjenester og/eller programvare.

Windows 11 Pro

Fortsettelse av liste:

Mer usikre kandidater til min liste:

Utgått:

På Windows-plattformen overtar etter hvert “Universal Windows Platform”-versjoner (UWP) en del av rollen som tradisjonelle 32-bits/64-bits Windows-programmer har hatt. Har også noen slike apper i bruk.

Når det gjelder PC-utstyret som er i bruk står det litt mer om slike ting på hjemmeside 2 og i artikkelen “Nostalgi IKT (data, edb)” (helt i slutten).

Dette var en liten oversikt over Windows-programmer jeg nyttiggjør meg av og som jeg anser som viktige for meg. En PC som ikke har nødvendig programvare installert er bare et tomt skall med litt elektronikk inni uten noen verdi og nytte. (En PC egner seg dårlig som pynt eller som bokstøtte.)




Backup er viktig!

Diverse gammelt “datadill”.

Fikk nylig bekreftet at det er viktig å ta backup (sikkerhetskopi), til og med av ting som ligger på webhotell. Bloggen min var plutselig ikke tilgjengelig pga. feil i en tabell i databasen. WordPress sin prosedyre for å fikse feil i databasen førte ikke fram, så til slutt måtte jeg gjenopprette databasen fra en SQL-kopi som jeg hadde tatt for en stund tilbake. (Hvorfor basen hadde krasjet? Aner ikke!)

SQL sikkerhetskopien av WordPress sin MySQL database hadde jeg tatt med programmet MySQL Workbench (Windows program). Alternativt kunne jeg nok like godt ha benyttet meg av phpMyAdmin (web-basert), men nå hadde jeg på et tidligere tidspunkt valgt å gå for MySQL Workbench i stedet for phpMyAdmin  (husker ikke lengre hvorfor jeg valgte slik).

Gjenopprettingen gikk fint, databasen var igjen frisk og bloggen fungerte fint. Ingen viktige data ble mistet, utenom muligens noe statistikk over besøk. Sikkerhetskopien hadde jeg liggende både på lokal PC og ute i skyen via Jottacloud.

Jeg hadde neppe fått hjelp med å redde bloggen min fra dem som drifter webhotellet. De skriver på sine hjelpesider følgende:

OBS! Du bør selv passe på at du alltid har en lokal kopi av alle filer som du laster opp på webhotellet ditt, slik at du har en backup dersom du ved en feil skulle komme til å slette en eller flere filer. Du bør også passe på å ha kopi av dine databaser, og av viktig epost.

Backupene er ment å være en sikring mot hardwarefeil og andre problemer som kan ramme filtjenerne våre, ikke å være en erstatning for kundenes egen backup, slik at det er tungvindt og tidkrevende å hente ut enkeltkunders backup.

Vi kan derfor dessverre ikke garantere at vi kan gjenopprette enkeltwebhotell eller epostkontoer.”

 

Etter at jeg skrev dette har jeg tatt i bruk Akeeba Backup Core for å forsikre meg mot datatap når det gjelder bloggen, og hvor akkurat denne løsningen har blitt valgt pga. min domene- og webhotell-leverandør anbefaler løsningen brukt sammen med sitt webhotell. Sikkerhetskopier tas med nevnte program / system nå en gang innimellom, og dette programmet tar kopi av både database og hele filområdet til WordPress. Videre brukes både phpMyAdmin og HeidiSQL til databasebackup, mens MySQL Workbench har blitt “pensjonert”.

Alt i alt var jeg heldig som hadde en ganske nylig tatt backup av databasen som også lot seg gjenopprette. Om bloggen ikke hadde latt seg redde hadde neppe min verden rast sammen, men det hadde vært litt kjedelig (eller skjedelig som det heter på det moderne språk!) å miste bloggede innlegg helt tilbake til år 2006.

Lenker: