Mine foreldre er for lengst døde, og barndomshjemmet – Egebakken 8, 4373 Egersund (Gnr 45, bnr 67) – er sommeren / høsten 2021 ryddet og solgt. Dessuten er det sommeren 2024 over 10 år siden vi flyttet fra Egersund (og Egebakken 6, nabotomta til barndomshjemmet mitt). Mange bånd mot Egersund er klippet, og det var nok virkelig en rett beslutning å flytte (les: flykte?) derifra!
Jeg begynner virkelig å føle meg ganske så ferdig med småbyen Egersund («Okka by») og Eigersund kommune (Dalane). Kall det gjerne et lite personlig oppgjør, eller å brenne alle broer til byen! Båndene er i stor grad klippet, og jeg savner ikke stedet nevneverdig. Jeg har få nære familiære bånd til området Egersund & omegn («kun» min søster med sine voksne og utflyttede barn som nære familierelasjoner). En epoke av livet mitt – med hashtag / emneknagg (#) Egersund – er for lengst over.
Kritikk: Med litt avstand til Egersund og livet der er det diverse ting – negative sider – jeg ikke liker med byen og distriktet. Mer om dette i fortsettelsen.