Flyktningekatastrofen i Syria

fvn.no: Pål Rake

I media har vi de siste årene fått høre og se mye hjerteskjærende rundt flyktningkatastrofen / den humanitære katastrofen i Syria. Mange er på flukt og en del av dem finner veien til Europa via farefull kryssing av Middelhavet m. m. Neste diskusjon er hvordan vi i Norge kan hjelpe, hvor mange vi i Norge skal ta imot av flyktningene og/eller om vi kan hjelpe dem i nærområdene.

I stedet for å skrive en masse selv om dette alvorlige temaet vil jeg i stedet anbefale lesing av Pål Rake sitt leserinnlegg på fvn.no (Fædrelandsvennen). Innlegget er velskrevet og jeg kan trygt skrive under på og samtykke med det han skriver og omtaler!

Lenken til innlegget i fvn.no med tittelen #VelkommenSyria: http://lokalkulturen.fvn.no/blog/2015/09/04/velkommensyria/

Jeg vil også anbefale Pål Rake sin singel:

Oppdatering:

Jeg velger likevel å skrive litt mer om temaet!

Programleder Rune Nilson i Lønsj på NRK P1 har også hatt (09.12.2015) et glimrende innlegg i diskusjonen rundt fremmedfrykt og rasisme. Skremmende holdninger finnes i mange nordmenn, ikke minst nøret opp av media og FrP. Vi er redde for potensielt nye landsmenn og vil for enhver pris beskytte og ha for oss selv alle de særprivilegier vi har i Norge.

Blant annet kom Rune med følgende utsagn som virkelig treffer spikeren på hodet:

  • Om nordmenn: “Og jeg prøver daglig å forstå hvordan det ble sånn. Hvordan VI ble sånn. En gjeng med ufordragelige og motbydelige egoister, som tror vi er berettiget et bedre liv enn alle andre i verden. For dette har blitt vanlig, folkens!”
  • “Det finnes folk der ute som heller vil se hus brenne, enn at barn skal få søke tilflukt der.”
  • “Mer til det norske folk. Mye vil ha mer, faen vil ha flere.”
  • “Jeg er så skamfull og så flau over det som skjer i landet mitt nå, at det er nesten ikke til å holde ut!”

Vårt Land hadde 11. juli 2018 en artikkel med overskriften: “Veteranen gråt over kald asyldebatt”. Det er snakk om svenske KrFs (Kristdemokraterna, KD) superveteran og tidligere partileder Alf Svensson, som reagerer på dagens partitopper i Sverige sin flyktningdebatt. Den svenske flyktningdebatten har blitt kald og hard som den norske.

Vi hører for tiden (år 2018) lite om flyktningekatastrofen i Syria og andre land i Afrika og Asia (Afghanistan m. m.). Likevel er problemene slettes ikke over. Fortsatt krysser flyktninger Middelhavet, og fortsatt kommer de landeveien mot Europa. Krig, sultkatastrofer, mangel på medisinsk hjelp, utrygge forhold, usikker framtid, urolige politiske forhold, forfølgelse etc. kan tvinge folk på flykt.

Noe av grunne til at det er såpass lite fokus på situasjonen er at flyktningene i stor grad blir stoppet på de ytre sørlige grensene i Europa. Flyktningene blir internert i leirer og blir hindret fra å f. eks. å komme til Norge pga. stengte interne grenser mellom de europeiske landene. Mange europeiske land har også blitt restriktive til å ta imot flyktninger etter å ha tatt imot mange tidligere.

Mer om flyktninger

Ifølge FN er det ved inngangen til 2018 68,5 millioner mennesker på flukt (internt fordrevne eller flyktninger), hvorav ca. 41,5 % har flyktet over en landegrense. Først når man har krysset en landegrense blir en regnet som en flyktning. Krig, konflikt, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene er sentrale årsaker til at man må flykte (flukt pga. naturkatastrofer ikke tatt med). I tillegg til flyktninger har man asylsøkere.

Det er mange tragedier ute i den store verden. Norge kan ikke redde hele verden for de store utfordringene med flyktninger og asylsøkere. Imidlertid kan også Norge gjøre noe. Det er greit at vi har en noe streng flyktningpolitikk i Norge, men den må i det minste være rettferdig, human og forståelig. Vi bør også kunne ha hjerterom for å hjelpe litt flere enn det vi har gjort i de senere år med dagens blå regjering.

Vi bør MINST ta imot det FN foreslår som passende tall for kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) til Norge. Kvoteflyktninger er personer som har fått saken sin behandlet og blitt anerkjent som flyktninger av FNs høykommissær for flyktninger.

Det er en fin og flott teori å hjelpe flyktningene der de er. Imidlertid befinner de seg ofte på plasser hvor det er vanskelig å gi dem god og tilstrekkelig hjelp. En del av dem havner i overfylte og dårlige flyktningeleirer langt borte fra der de kommer fra. U-hjelp, innsamlingsaksjoner, nødhjelp og bistandsprosjekter støttet av Norge er selvsagt bra, og mange i Norge klarer i en viss grad å la seg engasjere av slikt. Likevel løser ikke slik brannslukning hovedproblemet og årsaken til at folk blir flyktninger.

Vi skal selvsagt ikke være naive i møtet med den uoversiktlige flyktninge- og asylstrømmen. Det kan være kjeltringer og/eller ekstremister “gjemt” i mengden samt lykkejegere som ikke trenger beskyttelse og hjelp. Selvsagt støtter heller IKKE jeg ekstrem islamisme og samfunn styrt av Sharia-lovgivning. Imidlertid er det nok absolutt flest av uskyldige og fredelige sivile som ufortjent har blitt rammet av krig eller andre katastrofer/konflikter. Litt empati, medmenneskelighet og hjerterom bør vi ha.

Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Syria-katastrofen. Imidlertid er det mange andre steder i verden det også finnes berettigede flyktninger. Det flyktes fra både diverse land i Asia, Afrika, Sør- og Latin-Amerika m. m.

Norge er jo i ferd med å bli svært forgubbet med eldrebølgen og få nyfødte (lave fødselstall), og for tiden kommer det jo heller ikke de store mengdene med flykninger og/eller asylsøkere til landet heller. Folkeveksten er minkende, og vi kan trenge et økt antall flyktninger som arbeidere i landet vårt. For å få hjulene til å gå rundt framover kan våre nye landsmenn være til god hjelp i arbeidslivet som arbeidstakere (eller som gründere eller ledere for den del).

Det er et lite tankekors å lese enkelte av kommentarene som har blitt lagt inn til denne artikkelen. Det finnes definitivt rasister blant oss. Slettes ikke alle vil vise noe sympati eller medfølelse overfor flyktninger og/eller asylsøkere. Spesielt er skepsisen stor over muslimer. Som omtalt i artikkelen “Typisk norsk og norske verdier” finnes det en del “grumsete” høyreekstreme og rasistiske organisasjoner i vårt land også.

Jeg er helt overbevist om at Norge kan gjøre mer enn vi gjør i dag for å bedre livet for flere flyktninger, uten at dette går nevneverdig ut over oss nordmenn og det norske. Vi bør sannelig dele litt mer på de goder vi har blitt privilegert med her i Norge. Selvsagt skal flyktningene som kommer til oss også bidra med sin del til landet, noe de fleste helt sikkert vil gjøre hvis de bare får muligheter for å kunne gjøre det (får tilbud om jobb osv.).

Aktuelle lenker:

 

Det har blitt bestemt at Norge skal slutte seg til FNs migrasjonsplattform. FNs migrasjonsavtale er en internasjonal avtale med diverse politiske målsetninger som har basis i de eksisterende menneskerettighetene. Det er diverse prinsipper nedfelt i avtalen, men juridisk sett er den ikke særlig bindende. Det skulle bare mangle at Norge ikke sluttet seg til avtalen, selv om enkelte med rasistiske holdninger selvsagt har vært mot dette også.

En god del nordmenn er preget av rasisme, fremmedfrykt og redsel for det ukjente. Videre er vi noe motvillige mot å dele av vår overflod og velferd med flere. Enkelte vil enkelt og greit at vi skal være oss selv nok. De som ikke kommer fra Norge bryr vi oss i liten grad om, og rettferdighet og likhet er ikke så viktig.

Det har vel nesten blitt en norsk verdi å være skeptisk til asylsøkere og innvandrere, spesielt dem med muslimsk bakgrunn.

Lenke:




Morsomme og irriterende søppelpost

Penn (kulepenn) og skriving

Stort sett blir jeg irritert når jeg mottar søppelpost (spam mail, useriøse e-poster, Nigeria-brev). Imidlertid er noen av dem også litt morsomme, spesielt dem som er på kvasinorsk etter bruk av automatiske systemer for oversettelse! Tydeligvis kan Google Translate / Google Oversetter og tilsvarende tjenester for språkoversettelse gi litt rare sluttresultater.

Flirte litt av språket i eposten jeg nylig fikk som er gjengitt nedenfor (se skjermdump med tittelen “Uønsket e-post”):

Det er både vanskelig å forstå hva budskapet er og ikke minst er det ingen tvil om dette bare er tullball fra ende til annen. Jeg slettet e-posten og trykket ikke på lenka i e-posten. Dessuten har jeg ikke kundeforhold til noen leverandører som hadde sendt ut noe slikt makkverk.

Uønsket e-post

Danske Bank svindel

 

(Viktig avklaring: Søppel er det samme som boss, som er uttrykket som benyttes her rundt vi bor nå..)

En ting er alskens leverandører som prøver å selge alle slags (unyttige) produkter og ikke minst piratprodukter og medisin (Viagra osv.). Dette er irriterende nok i seg selv og enkelte av produktene kan være helseskadelige. Helst enda verre er alle kjeltringer som vil stjele identiteten til sitt offer eller vedkommende sine penger.

Nå har vi i mange år levd med slike uønskede e-poster, noe som tyder på at det må et marked for slik svindel og lureri. Enkelte personer må la seg lure. Hvis ikke hadde nok utsendelsen av slike tvilsomme henvendelser stoppet opp av seg selv. Forsøkene på svindel blir mer og mer profesjonelle, så en dag kan man fort sitte på limpinnen.

I perioder har det blant annet vært mange forsøk på å lure nettbankbrukere til å oppgi diverse personlige data til nettsider som til forveksling ser svært like ut som den ekte bankens nettsider. Det er heller ikke måte på hvor steinrik man kunne ha blitt med å nesten ikke gjøre noe som helst. Det eneste som må til er oversendelse av diverse personlige (sensitive) opplysninger. Å bli utsatt for identitetstyveri må være et mareritt!

Det er liten grunn til å gå på denne konkrete svindler-e-posten mottatt i juli 2021:

Forsøk på ku-svindel, eller var det banksvindel(?).

 

At “banken” kaller meg for ei ku er ikke akkurat smigrende og tillitsskapende! Hele teksten:

“kjære ku

du trenger aktiv Engangskode-appen, for kontoen din før 18.07.2021. Når du har gjort alt dette, vil kontoen din bli aktivert umiddelbart, og du vil kunne fortsette bruke ditt navaerende kodekort kredittkort.
Klikk Her
Vennlig hilsen”

Resten av innholdet og språket halter også veldig. Den falske nettsiden som lenken fører til ser noe mer troverdig ut:

Falsk SpareBank 1 nettside.

 

 

Selvsagt er adressen i adressefeltet “rar”, og https (sikker tilkobling) benyttes ikke. Videre ville neppe banken ha spurt etter slike opplysninger. Design og layout har de nok stjålet fra den offisielle banknettsiden til SpareBank 1.

Betalingstjenesten Vipps blir selvsagt også forsøk misbrukt i svindelforsøk:

Forsøk på Vipps-svindel juli 2023.

 

En helt likelydende melding (“Vipps”) mottok jeg også i oktober 2023. Elendig norsk, “rare” adresser og så absolutt ingen grunn til å bite på.

Akkurat denne hadde litt for mange skrivefeil og spurte etter litt for mange “sensitive” detaljer (kortnummer osv.) til at det var “fristende” til å bite på. Dessuten hadde neppe Vipps sendt ut slikt via e-post, og i hvert fall ikke via en tvilsomme .com-adresse.

Det er ikke måte på hvor mange penger og premier jeg har mottatt tilbud om via e-post. Man er den heldige vinner av hovedgevinsten i et helt ukjent lotteri hvor man ikke har “tatt lodd”, helt gratis skal man få en iPhone osv. For nesten ingen innsats skal man motta et stort pengebeløp, eller tilfeldigvis er jeg den eneste etterkommeren av en avdød og skal motta en stor arv i form av et stort pengebeløp. Det er for godt til å være sant og er selvsagt svindel og humbug alt sammen. Hvis noe synes for godt til å være sant, er det ofte det!

Gratis Apple iPhone

Så langt synes jeg at det har gått tålig greit å skille mellom seriøse og useriøse henvendelser, selv om forsøkene på svindel stadig blir mer proffe og utspekulerte. De useriøse har ofte avslørt seg via dårlig språk, dårlig/uprofesjonell layout/design, for godt til å være sant-budskap (gjør nesten ingenting, tjen millioner), lenker til rare adresser (lange og kronglete adresser uten kobling til firmaet e-posten angivelig kommer fra), det spørres etter personlige opplysninger som det ikke er naturlig å utlevere osv. Generelt er det viktig å være noe skeptisk og kritisk til både vedlegg som kommer via e-post og lenker på Facebook, da både vedlegg og lenker kan medføre fare for virus/malware/skadevare og/eller svindel.

En del single har blitt lurt av diverse sjekketjenester på nettet. De kriminelle vet å utnytte personer i en sårbar situasjon. En del unge (barn og ungdom) har også blitt lurt av “gamle griser” til å foreta seksualrelaterte handlinger foran åpent webkamera. Alt og alle på nettet er beklageligvis ikke ærlige sjeler eller det de utgir seg for å være.

Svindelforsøkene blir stadig mer og mer avanserte og proffe, og nå dukker det etter hvert opp en del svindel e-post med ganske så bra norsk språk også. Faren for å gå på limpinnen blir ikke mindre framover. Får bare håpe at en sunn porsjon med godt gammeldags “bondevett” og en litt kritisk grunninnstilling holder i kampen mot svindelforsøkene. På tide å få av seg den norske nisselua med all sin naivitet og godtroenhet til andre mennesker, og i stedet anlegge en skeptisk holdning til det som skjer på nettet.

Telenor svindel-epost

I starten av 2017 var det en god del falske svindel-eposter i omløp som utgav seg for å være fra Telenor. Design og layout så troverdig ut, og det norske språket i e-posten var ikke så aller verst (sikkert kopiert fra offisiell Telenor-informasjon). Alt i alt en ganske så profesjonelt laget e-post. Det eneste språklige begrepet jeg reagerte på er “Utsikt faktura” som ikke gir noen mening. Imidlertid pekte ikke avsenderadressen og lenker mot Telenor sine domener.

E-posten utga seg for å være et varsel om en ubetalt Telenor-faktura. Å følge lenken i e-posten var visstnok mindre lurt da dette medførte at skadevare (kunne) bli installert som igjen ville forsøke å kryptere filene på harddisken, etterfulgt av pengeutpressing for å få dem åpnet opp igjen. Denne gangen var det altså snakk om skadevare og ikke å lure til seg informasjon.

Nok en gang svindel i navnet til Telenor: Tenk om all svindel var like lett å gjennomskue som dette elendige forsøket:

Nok en Telenor svindel-epost. Får neppe noen refusjon av penger gjennom å gi fra seg masse betalingsinformasjon, inkludert kortnummer og CVV-kode.

 

E-posten nedenfor er mer en slik tradisjonell sak hvor man prøver å lure til seg informasjon i form av nettfisking (fishing / phishing eller nettfiske / phiske):

Neppe en e-post fra "Microsoft kontoteamet"

Neppe en e-post fra “Microsoft kontoteamet”

 

Man skal lures til å tro at Microsoft trenger oppdaterte personopplysninger for å unngå at kontoen blir sperret. Hvis man er dumme og fyllet ut informasjonen blir den nok brukt til god gammeldags svindel (identitetstyveri, tapping av kredittkort / penger, misbruk av e-post konto / adresse eller tilsvarende).

Et nesten likt forsøk:

Forsøk på Outlook-svindel.

 

Og nok en henvendelse i ca. samme gate:

Klart jeg går på limpinnen her, basert på det fantastisk gode språket og den realistiske problemstillingen.

 

Nok et forsøk på Outlook-svindel i denne omgang avbildet nedenfor:

Forsøk på Outlook-svindel april 2020.

 

Sistnevnte foreligger også i norsk språkdrakt, hvor teksten neppe hadde fått toppscore hos en norsklærer:

Kjære medarbeider, ansatte.

Vi migrerer alle ansatte e-postkontorer til Outlook 2020 Office Mail-ansatte, og som slik bør alle aktive ansatte og ansatte sjekke og logge på for denne oppgraderingen og overføringen skal tre i kraft nå.

Gjeld gjøres for å forbedre sikkerheten og effektiviteten til de nylig mottatte spammeldingene.

Vennligst be alle ansatte og ansatte Klikk her Til Outlook Webmail 2020 for ansatte

Merk på denne koblingen i Outlook er for alle e-postbrukere på denne tjenesten, og hvis ikke, Vi vil deaktivere og slette ubekreftede og inaktive e-postkontoer uten ytterligere forsinkelse i over av de neste 24 timene. Gjør som råd ovenfor.

Vennlig hilsen,
Ekstern e-postbehandler,
Outlook Service for Staff og Internet Service
Copyright 2020.

 

Nok om forsøk på Outlook-svindel. Videre til:

I mai 2019 fikk jeg mitt ståsted en ny variant av svindelforsøk rettet mot meg. Tror det er første gang jeg har fått en SMS til min mobiltelefon (ikke epost), med en link i for å oppdatere betalingsopplysningene mine på “Netflix” for å få opphevet at “kontoen er sperret”:

SMS: Kontoen din er sperret nkt.ie

SMS: Kontoen din er sperret nkt.ie

 

Nysgjerrig som jeg er måtte jeg på en relativt sikker måte (fra iPad nettbrett) bare sjekke hva slags nettside man kom til ved å følge lenken. Nei, jeg var ikke så dum at jeg la inn mine Netflix innloggingsopplysinger på denne nettsiden som møtte meg:

Falsk (fake) Netflix innloggingsside

 

Bare adressen i adressefeltet forteller det meste. Dette er IKKE ekte Netflix. Ellers ser man det på språk, design etc. at dette bare er juks og humbug, selv om de har stjålet Netflix-logoen og ellers gjort noen dårlige forsøk på å lage en nettside som likner på Netflix sin. Jeg hadde nok blitt svindlet for brukeropplysninger og eventuelt penger hvis jeg hadde forsøkt meg på en pålogging på den nettsiden.

Nedenfor er en annen variant av forsøk på Netflix-svindel, hvor det hevdes at betalingsinformasjonen må oppdateres:

Forsøk på Netflix-svindel igjen!

 

Avsenderadressen for e-post og adressen i nettleserens adressefelt sier kjapt at dette ikke er ekte… Fake så det holder, nok et forsøk på svindel!

Og selvsagt er det noen som prøver å utnytte det faktum at mange kjøper varer på nett, med behov for å få varene (pakkene) transportert hjem via et transportfirma:

SMS-svindel pakkeforsendelse.

 

SELVSAGT skal jeg også – nesten uten å gjøre noe som helst – motta masse penger, sånt helt ute videre:

Gratis penger, ja særlig!

 

Jeg har “fra gammelt av” registrert mitt eget firma i Brønnøysundregistrene. Dette medfører også en del ulemper, da en del norske aktører tydeligvis bruker slike firmaregistreringer som utgangspunkt for utsendelse av bedriftsrettet reklame (selv om jeg har svart NEI til dette!). Jeg er IKKE interessert i tilbud på kontorutstyr eller tilbud på regnskapssystemer. Firmaregistreringen medfører også mottakelse av tilbud fra kataloghaier om å få oppføring av firmainformasjon til blodpris i diverse kataloger og web-baserte bedriftskataloger/registre som ingen leser eller har interesse av å være oppført i.

Elkjøp-svindel kan man også motta, hvor man er den heldig utvalgte som skal få gratis en Apple iPhone smarttelefon:

Elkjøp-svindel. For godt til å være sant, dårlig språk og ikke minst tvilsomme lenker / lenkeadresser.

Elkjøp-svindel. Logo, bilde og grafisk utforming er nok stjålet fra deres ekte nettside.

 

SELVSAGT er det ikke Elkjøp som står bak dette her. Det er enkelt og greit svindlere og lurendreiere som benytter seg av folks kjennskap til Elkjøp samt ønskene om å få et billig epleprodukt. Generelt sett kan jeg styre min begeistring for iPhone mobiltelefoner. Enkelte mennesker er naive, lettlurte og griske – nesten uten kritisk sans – når det er snakk om å få noe billig eller gratis.

Så var det en falsk e-post fra flyselskapet Norwegian:

Norwegian-svindel.

Selv prøver jeg i størst mulig grad å styre unna bruken av dette lavpris flyselskapet. Sikkert flere år siden jeg sist reiste med dem. Meget lite sannsynlig at de vil utbetale til meg over 90.000,- kroner. Humbug og svindel fra ende til annen, hvor det selvsagt ikke er Norwegian som står bak.

Posten (?) sitt gode renommé og rykte blir også forsøkt utnyttet:

“Posten”, pakken din venter på levering mot at man bekrefter betalingen på kroner 20,-.

 

Og neste steg i forsøket på pakkesvindelen:

Nei, dette er ikke Posten sin nettside. Sikkert best å stoppe her, før man blir svindlet.

 

Slettes ikke posten sin nettside, og slettes ikke slike ting som posten ville ha spurt etter for å utlevere en pakke.

En til i samme gate:

“Posten”, gebyr å betale for å få pakke.

 

Og:

“Posten”, gebyr å betale for å få pakke.

 

Så klart jeg biter på denne, jeg som ikke en gang venter på noen pakke via posten! Jeg er lei nå! STOPP! Etter å ha mottatt flere titalls slike e-poster begynner jeg å bli mektig lei!

Og nok en variant av misbruk av posten sitt gode navn og rykte:

Fra: Posten <support@register.com>
Til: Meg
Emne: Fullstendig betaling av gebyrer

kjære kunde,

Varene dine har ikke blitt sendt på grunn av fortolling, så du må betale for prosessen, og varene blir sendt til deg neste dag.

Levering av kode : 390512150605109274

Hvis avgiftsprosessen ikke er fullført, må vi returnere varene til deres opprinnelige hjem.

Vi har for tiden et stort antall pakker som ikke er levert, noe som kan forsinke pakken på grunn av epidemien i noen områder.

Merk: Hvis sendingen bare er forsinket på grunn av COVID-19-epidemien.

 

Hjelpeste! Håper kjeltringene snart har nådd bunnen med sine dårlige forsøk på svindel. Med den norsken som er presentert ovenfor er det ingen grunn til å tro at det er posten som har sendt ut informasjon!

Ofte er det kjente merkevarer som benyttes i forsøkene på på svindle og lure oss uskyldige mennesker. Ofte mottar man noen knalltilbud som er for gode til å være sanne, noe som viser seg å stemme. Man gjør virkelig noe dumt gjennom å besvare slike useriøse og falske henvendelser.

Ikke måten på hvor mange pakker jeg skal motta (pakkemeldinger via SMS jobb), og som angivelig har blitt stoppet og som kan “frigjøres” via en aldri så liten betaling:

Pakkesvindel-forsøk i lange baner februar 2022, skjermdump 1.

Pakkesvindel-forsøk i lange baner februar 2022, skjermdump 2.

 

Masse rart som kommer pr. e-post:

Spam eller uønskede e-poster

 

Vel er jeg svimete og distre, men jeg hadde nok husket hvis jeg hadde lagt inn bestilling på en Apple iPhone SE mobiltelefon august 2020. Dessuten er lenkene ganske så suspekte: https://idex.com.tr/wp-content/uploads/2019/.erdal og https://rlshbd.in/admin/.spil (to ulike varianter mottatt, heldigvis fungerer ikke lenkene, 404-error). Neppe behov for å avbestille noe som helst! E-posten:

Forsøk på svindel – Apple iPhone SE (avbestillingslenke).

 

Skatteetaten blir også misbrukt:

E-post angivelig fra Skatteetaten mars 2022.

 

Må nesten gjengi teksten i sin helhet i tekstformat, da det er en del “artige” formuleringer i den:

Hallo;

Etter de siste beregningene avbryt treningen av aktiviteten din; vi har bestemt at du er kvalifisert til å motta en import refusjon på 2165,74 NOK.

Vennligst send inn skatterefusjon forespørselen til oss slik at vi kan behandle den så raskt som mulig (behandlingstiden er 10 virkedager).

For å få tilgang til skjemaet for import refusjon, klikk her

En refusjon kan bli forsinket av ulike årsaker. For eksempel innsending av ugyldige filer eller
registreringer etter en viss grense.

assisterende skattemegler

skatteetaten- 2022

 

Med formuleringer av typen “avbryt treningen av aktiviteten din”, “en import refusjon” og “assisterende skattemegler” er det liten fare for å gå på limpinnen. Vel kan etater slik som Skatteetaten ha et litt vel byråkratisk språk til tider, men slik kvasi-norsk som er gjengitt her finnes neppe i brev og skriv fra dem.

Jeg har aldri engasjert meg i Bitcoin eller andre kryptovalutaer / digitale valuter, og jeg har heller ingen umiddelbare planer om å starte med det heller. Da blir det alt for godt til å være sant at jeg har en stor gevinst som venter på meg innenfor dette:

Mars 2022 var det dette fantastiske forsøket på Bitcoin-svindel.

 

Man får neppe noe gratis! Morsomme norsk med masse rare formuleringer her også. Noen utvalgte formuleringer som fikk meg til å trekke på smilebåndet:

  • “Gratulerer – tusenvis varsel sendt til deg!”
  • “du har bare slutten (5) på kontoen din for å få din Bitcoin-kontosaldo”
  • “Du har ikke svarede”
  • “Det er en dag på dagen i begynnelsen av begynnelsen”

I løpet av år 2020 fikk jeg også en del “gode tilbud” i form av søppelpost. Spesielt til min Hotmail / Outlook.com-konto kom / kommer det store mengde med useriøs e-post. Heldigvis blir det meste lagt inn i mappa “Søppelpost” automatisk. Det går i tilbud for Bitcoin-handel (les: svindel), lån, helsekost og vidunderkurer, pengespillreklame og diverse andre former for forsøk på pengesvindel. Forsøk på pornosvindel har også kommet min vei. På en tilfeldig dag i april 2020 mottok jeg følgende dritt: Tilbud om å kjøpe grønn te (angivelig slankende), casino / pengespill, pakkesporing (fiktive pakker som jeg ikke venter på!), helsekost og sexrelatert spam. Det har vel heller ikke endret seg til det bedre siden den gang (status quo).

Søppelpost mottatt i løpet av ca. 3 døgn september 2020. Til min Hotmail / Outlook.com-konto.

 

Sukk. Stadig mye slike e-poster. Nytt eksempel:

Spam-mail: Spesielt til min gamle Hotmail-adresse / Outlook.com-adresse mottar jeg masse uønsket e-post.

 

Over litt tid endrer det seg litt angående temaene på søppelposten. Nå i år 2023 er det f. eks. langt mellom tilbudene om Viagra og tilsvarende sex-preparater. Konkret eksempel fra en dag:

Utsnitt av liste over mottatte useriøse e-poster (spam) pr. 20.07.2023 til min Outlook.com-adresse. Totalt 25 elementer mottatt i løpet av ca. en halv dag.

 

Juli 2023 går det i temaene: Tvilsomme nettspill (kasino m. m.), “utløpt” antivirus (McAfee), hudpleie, “helsekost”, medisiner for helseplager, rengjøring, refinansiering og “løsninger” på søvnproblemer. Innimellom også “tilbud” om nakne damer/jenter og informasjon om “uavhentede” pakker, selv om dette ikke var tilfellet i eksempelet ovenfor.  Heldigvis – ikke så målrettet reklame akkurat, da de useriøse e-postene så absolutt ikke treffer mine behov eller tilbyr meg fristende / interessante produkter.

Min Outlook.com-adresse startet som en Hotmail.com-adresse, en god stund før Microsoft overtok ansvaret. Kontoen er nok mer enn 25 år gammel, så den har nok over mange år havnet i flere databaser som benyttes i forbindelse med utsendelse av spam. Heldigvis havner det meste inn i mappa “søppelpost”, som bare kan tømmes helt blindt uten å se hva mappa måtte inneholde. (Adressen bruker jeg IKKE til seriøse ting, da jeg har mitt eget domene – brr.no – med web-hotell og e-post som hovedsystem.)

Jeg mottar også noe spam / uønskede e-poster til min adresse knyttet opp mot domenet mitt (brr.no). Heldigvis i litt mindre mengder her enn det som er tilfellet via Outlook.com. Eksempler:

Uønskede e-poster (spam) som har funnet veien til min @brr.no-adresse.

 

Blant annet finner en del totalt uinteressante porno-reklame veien til denne adressen. Imidlertid har jeg hatt samme adresse i drift helt siden 2001, så jeg har nok oppigjennom årene havnet i diverse oversikter og kataloger som benyttes til å sende ut spam.

En liten avsporing: En ting er all dritten via e-post. I tillegg sendes det ut uønskede SMS-er, og en “klassiker” har blitt Microsoft-svindel (teknisk støtte/brukerstøtte-svindel) pr. telefon…. Jeg har hatt noen slike oppringninger, men så langt har jeg aldri besvart dem. Jeg har ikke for vane å ta telefonen når det ringes fra ukjente numre.

Også bloggen min utsettes for “bombardement” av useriøse kommentarer:

Også bloggen utsettes for spam-kommentarer.

 

Og denne her varianten begynner jeg å bli mektig lei av:

Typisk kommentar-spam i min blogg. Eric Jones meg her og der…

 

Og den “karen” der – “Eric Jones” – gir seg aldri!:

Stønn! Gir “Eric Jones” seg aldri? I flere år har “han” plaget meg!

 

Stadig nye innlegg fra “ham”. Skriver ting i gåsetegn eller anførselstegn, da den / de som sender ut alt dette tullballet helt sikkert ikke heter Eric Jones. Hele reklamen / spam-en til spott og spe i tekstformat:

Hi, my name is Eric and I’m betting you’d like your website brr.no to generate more leads.

Here’s how:
Talk With Web Visitor is a software widget that’s works on your site, ready to capture any visitor’s Name, Email address and Phone Number. It signals you as soon as they say they’re interested – so that you can talk to that lead while they’re still there at brr.no.

Talk With Web Visitor – CLICK HERE http://talkwithwebtraffic.com for a live demo now.

And now that you’ve got their phone number, our new SMS Text With Lead feature enables you to start a text (SMS) conversation – answer questions, provide more info, and close a deal that way.

If they don’t take you up on your offer then, just follow up with text messages for new offers, content links, even just “how you doing?” notes to build a relationship.

CLICK HERE http://talkwithwebtraffic.com to discover what Talk With Web Visitor can do for your business.

The difference between contacting someone within 5 minutes versus a half-hour means you could be converting up to 100X more leads today!

Try Talk With Web Visitor and get more leads now.

Eric
PS: The studies show 7 out of 10 visitors don’t hang around – you can’t afford to lose them!
Talk With Web Visitor offers a FREE 14 days trial – and it even includes International Long Distance Calling.
You have customers waiting to talk with you right now… don’t keep them waiting.
CLICK HERE http://talkwithwebtraffic.com to try Talk With Web Visitor now.

If you’d like to unsubscribe click here http://talkwithwebtraffic.com/unsubscribe.aspx?d=xxx.yy

 

Og den / de – i regi av navnet Eric Jones – gir seg aldri! Samme budskap nok en gang, men med en annen web-adresse denne gangen og noen småjusteringer av teksten:

Hey, my name’s Eric and for just a second, imagine this…

– Someone does a search and winds up at brr.no.
– They hang out for a minute to check it out. “I’m interested… but… maybe…”
– And then they hit the back button and check out the other search results instead.
– Bottom line – you got an eyeball, but nothing else to show for it.
– There they go.

This isn’t really your fault – it happens a LOT – studies show 7 out of 10 visitors to any site disappear without leaving a trace.

But you CAN fix that.

Talk With Web Visitor is a software widget that’s works on your site, ready to capture any visitor’s Name, Email address and Phone Number. It lets you know right then and there – enabling you to call that lead while they’re literally looking over your site.

CLICK HERE https://jumboleadmagnet.com to try out a Live Demo with Talk With Web Visitor now to see exactly how it works.

Time is money when it comes to connecting with leads – the difference between contacting someone within 5 minutes versus 30 minutes later can be huge – like 100 times better!

Plus, now that you have their phone number, with our new SMS Text With Lead feature you can automatically start a text (SMS) conversation… so even if you don’t close a deal then, you can follow up with text messages for new offers, content links, even just “how you doing?” notes to build a relationship.

Strong stuff.

CLICK HERE https://jumboleadmagnet.com to discover what Talk With Web Visitor can do for your business.

You could be converting up to 100X more leads today!

Eric

PS: Talk With Web Visitor offers a FREE 14 days trial – and it even includes International Long Distance Calling.

You have customers waiting to talk with you right now… don’t keep them waiting.
CLICK HERE https://jumboleadmagnet.com to try Talk With Web Visitor now.

If you’d like to unsubscribe click here http://jumboleadmagnet.com/unsubscribe.aspx?d=xxx.yy


Nok en gang svindel og humbug, som gikk samme veien som tidligere kommentarer fra den kanten:

DELETED SPAMMED ITEMS

#  prefix  comment author comment author email comment date
1 wp_ Eric Jones eric.jones.z.mail@gmail.com 2022-03-12 12:42:54

PS! Ovenfor har jeg ikke gjort lenkene aktive / trykkbare. Nettsidene er ikke verdt å oppsøke!

 

Det må ha blitt hundrevis av likelydende e-poster over en lengre periode på noen år. Har nesten lyst til å bruke et litt stygt språk om saken: “Fuck you, ‘Eric Jones’.”

Hvorfor skal jeg trykke på “unsubscribe”? Jeg har ALDRI tegnet noe abonnement på denne dritten her! Ingenting tyder på at avmelding av e-post-lista vil medføre det ønskede resultatet, og dessuten skiftes jo adresse på domene / webside innimellom.

Løsninger for anti-spam samt moderering gjør at kommentarene aldri kommer ut i offentligheten uten godkjenning fra meg. Takk og pris for løsninger som stopper dritt, slik at man ikke bidrar til å spre tullballet videre. Og nå har jeg også tatt sjansen på å aktivere auto-slett, for helt å slippe å se dritten fra Eric Jones med venner.

Og sannelig er det en del “dritt” som rettes mot min blogg:

Akismet har pr. 30.07.2023 stoppet over 19 000 spam-kommentarer i min blogg.

 

Og:

Antispam Bee sin status pr. 30.07.2023 angående stopping av spam-kommentarer i min blogg. En skikkelig topp med masse tullball 20. juli 2023.

 

August 2020 ble jeg virkelig overrasket! Spam og uønskede henvendelser via e-post er dagligdags, men denne gangen fikk jeg faktisk et “fantastisk tilbud om masse penger uten risiko” utsendt fra Portugal via tradisjonell postgang (brev pr. post, “snail mail”):

Svindel via gammeldags postbrev

Svindelforsøk via gammeldags postbrev: Jeg skal bli steinrik, helt uten risiko… Så heldige jeg er, da!

 

Angivelig sendt av Christopher Leeds (administrerende partner) i det engelske advokatfirmaet “The Leeds Law Firm”. Gjelder visstnok en arv etter Amos Rasmussen. Advokatfirmaet ser ut til å eksistere, men resten er jo bare forsøk på snusk og lureri da. Selvsagt har jeg ikke besvart henvendelsen eller sendt over personlige data, som igjen nok ville ha medført at jeg ble lurt for penger.

Tilbake i 2011 fikk jeg en e-post med enda dårligere språk enn i flere av dem jeg har gjengitt ovenfor. For en “billig” penge var jeg den “heldige utvalgte” til å få et godt tilbud om lån uten sikkerhet. Om ikke annet ble jeg slettes ikke fristet pga. det dårlige robotspråket. Riktignok føler jeg meg av og til ”slått ned av banker” pga. deres utrolige kreativitet for stadig å legge gebyrer på alt de driver med.

Uønsket e-post

Uansett hvis noen måtte lure: Jeg hoppet ikke på noen av de nevnte tilbudene jeg har mottatt!

Jeg blir innimellom ganske så lei av all slags spam epost og annen uønsket markedsføring. Synd at et slikt fint medium som epost og Internett er i ferd med å bli helt ødelagt og gjort ubrukelig som kommunikasjonskanal pga. man drukner i all slags uønsket søppelpost – kommunikasjonsstøy! I tillegg har man jo de håpløse telefonselgerne som ringer på de dårligste tidspunkt, dørselgere samt alle slags dårlige tilbud som sendes rundt pr. SMS og faks samt “junk” på TV (les: tåpelig reklame og TV Visjon Norge).

Se også tidligere artikkel (lenke) her i bloggen med tittelen “E-post fra Russland”.

Lenke:

Redigert utgave av artikkel første gang publisert 02.11.2011.




Lokale butikker kontra netthandel

Fotobutikk, et utdøende fenomen.

I utgangspunktet ønsker jeg å støtte opp om og handle i lokale butikker, men jeg må innrømme at det i den senere tid har blitt mye netthandel i stedet. Jeg har nesten mistet troen på lokale butikker pga. diverse negative erfaringer med dårlig service, lite vareutvalg, høye priser, utsolgt, dårlig kunnskapsnivå hos selgerne, arrogant betjening, lite vilje til å høre på kundens ønsker og behov, butikkene ønsker helst å selge de produkter de har brent inne med på lager og alt i alt opplever jeg en del butikker som lite profesjonelle i sitt møte med meg som kunde.

Jeg har tidligere her i bloggen skrevet en relativt krass artikkel om mine dårlige erfaringer med lokale butikker i Egersund. Våren 2014 valgte vi å flytte fra Egersund opp til Flatraket i Selje kommune, Nordfjord, Sogn og Fjordane. Etter flyttingen har det vært behov for å handle inn både det ene og det andre til vårt nye hus, da vi hadde en stor og kraftig opprydning og kastet masse slitte ting før flyttingen.

Beklageligvis har det fort vist seg at butikkene rundt her vi nå bor, hovedsakelig dem i Måløy, slettes ikke er særlig bedre enn dem jeg tidligere har skrevet om i Egersund.

Oppdatering oktober 2016: Jeg ble igjen minnet på dette temaet i og med at det i Måløy settes i gang en konkurranse – #eghandlarlokalt – november og desember 2016 for å få folk til å handle lokalt. Kampanjen/konkurransen er et samarbeid mellom lokalavisen Fjordenes Tidende, Toyota Nordfjord og Førde AS og MH24 (Måløy Havneservice AS). Ordningen har blitt videreført i årene etterpå.

Enkelte steder i Norge “støvsuger” store kjøpesentre i utkanten av byene markedet / handelen, i tillegg til netthandel. Akkurat dette er ikke et aktuelt problem i Måløy, da.

Mitt syn på initiativet #eghandlarlokalt (Eg handlar lokalt) i Måløy: I utgangspunktet støtter jeg ideen om i størst mulig grad å handle lokalt. “Parolen” lyder gjerne noe slikt: Støtt lokalt næringsliv gjennom å handle lokalt. Imidlertid forventer jeg da god service av den lokale butikken. Jeg er lei av å møte dårlig service der selger synes kunden er et “ork” eller kunden på andre måter blir behandlet nedlatende og uprofesjonelt. Jeg ønsker heller ikke å forholde meg til selgere som ikke har nødvendig kompetanse på produktene som selges i butikken. Profesjonell og god service er et mitt syn et “must” hvis småbutikker skal overleve.

Også i Måløy har jeg møtt på de samme problemene som jeg allerede har nevnt: Dårlig service, lite vareutvalg, høye priser, utsolgt, dårlig kunnskapsnivå hos selgerne, arrogant betjening, lite vilje til å høre på kundens ønsker og behov, butikkene ønsker helst å selge de produkter de har brent inne med på lager og alt i alt en del butikker som er lite profesjonelle i sitt møte med kundene. Innimellom må jeg være så ærlige at jeg ser på dette å handle lokalt er noe for spesielt interesserte.

Dette å handle lokalt framstår etter mitt syn i noen tilfeller som den reneste “ekstremsporten“. Man må enkelte ganger ta til takke med (ekstremt) dårlig servicenivå, dårlig kompetanse om produktene, produktene må gjerne “spesialbestilles” (med lange og usikre leveringstider) og i noen tilfeller må man ta til takke med et produkt som ikke framstår som det helt optimale i forhold til egne ønsker og behov.

Lokalavisen Fjordenes Tidende (FJT) har hatt rullende en reklame slik som dette på sin nettside:

Annonse Fjordenes Tidende #eghandlarlokalt

Annonse Fjordenes Tidende #eghandlarlokalt

 

Hele reklameargumentasjonen for #eghandlarlokalt pr. desember 2018 har vært:

Visste du at…

  • for kvar 1.000 kroner du brukar lokalt, gir du ca. 4.000 kroner til lokalsamfunnet?
  • ved å handle lokalt bidreg du til å behalde lokale arbeidsplassar?
  • ved å handle lokalt bidreg du til at idrettslaget ditt får sponsormidlar kvart år?

Det hevdes høsten 2019 også at lokalhandel bidrar til å spare miljøet. Også i 2020 fortsetter de med fokuset på å handle lokalt.

Bilde fra Eghandlarlokalt (@eghandlarlokalt) på Facebook – Måløy. Kilde:
https://www.facebook.com/eghandlarlokalt/

 

Låner et lite sitat fra statusen min kone la ut på Facebook 15. september 2014:

“Kjenner eg blir frustrert og irritert over dårleg service på enkelte lokale butikker i Måløy, i dag blei eg faktisk så irritert at etter beløpet var slått inn i kassa og vedkommande ikkje kunne klare å skrive ut ein bytte lapp på noko eg skulle ha i gave fordi eg kjøpte to gaver og ikkje berre ein, ja då sa eg at slik dårleg service finn eg meg ikkje i og sa at då kunne han selge det til nokon andre og kjefta meg ut døra…veit ikkje om eg berre er stolt av min eigen oppførsel… Blei ein anna butikk som fikk selge varer til meg og som hadde bra service. Blir fort til at eg handlar på nettet i staden for lokale butikker. Dette var dagens sukk frå meg.”

 

I forbindelse med julehandelen 2018 gav jeg nok en gang de lokale butikkene (i Måløy) en sjanse. Imidlertid var det nok en gang en noe begredelig erfaring. Produktene man vil ha er ikke inne på lager, og det gis ikke noe tilbud om at ting kan skaffes inn. Ellers enkelte steder noe middelmådig service (kunden er til bry?) og lite produktkunnskap også. HELDIGVIS finnes det hederlige unntak, men de negative erfaringene overskygger fort de mer positive. De lokale butikkene ødelegger på mange måter sitt eget eksistensgrunnlag ved at de ikke er villig til å innfri kundens helt ordinære ønsker og behov. Det er og blir nok en gang vel så enkelt og greit å oppsøke nettet og bestille der.

Kundebehandlingen (i Måløy og også sikkert andre steder) avhenger av hvem du er. Kundebehandlingen er langt fra lik. F. eks. får kjente lokale stamkunder (og bekjente / venner av butikkbetjeningen) mye bedre behandling enn meg. Tydeligvis ønsker enkelte butikker seg ikke nye kunder, og i hvert fall ikke kunder slik som meg (tilflytter m. m. med ukjent familiært opphav).

Lokalavisen Fjordenes Tidende (fjt.no) i Måløy, ja. Hva skal jeg si og mene om denne? Fint og flott i seg selv at de kjemper kampen for lokale butikker, men det blir noe ubalansert. De mer eller mindre “beordrer” at vi skal bruke lokale butikker, men de tørr ikke å stille krav eller kritiske spørsmål til de lokale butikkene. F. eks. servicenivået til enkelte butikker kunne absolutt ha blitt diskutert.

Til tider ser jeg på hele avisen som ganske feig og ubalansert. De kan angripe og kritisere kommunen og kommuneadministrasjonen sin som bare det, men næringslivstopper og maktpersoner i det private næringslivet lar de være i fred. Utrolig, men sant: Fjordenes Tidende ble kåret til årets lokalavis 2022 ☹.

Tilbake til artikkelens hovedtema etter en liten avsporing:

Spesielt butikker som selger klær og sko gjør meg til tider frustrert. Ofte er de helt utsolgt for produkter i “populære størrelser” (tomt lager), og ofte kan de ikke skaffe mer av produktene (etterbestille) heller. Dette er et generelt problem i lokalbutikker over hele landet. Ofte lar produktene seg skaffe via nettet, og da har man ikke noe annet valg enn å handle på nettopp nettet. Snakk om butikker som graver sin egen grav.

For å spinne litt videre på akkurat dette, inkludert noen gjentakelser: En bransje som er “ekstrem” med å ikke dekke kundenes ønsker og behov er butikker som selger sko og klær. Det er snakk om mote- og sesongvarer, hvor det lange tider på forhånd blir bestilt inn et visst sortiment til butikken av ulike størrelser og modeller. Tydeligvis kan butikkene ikke etterbestille når lageret er tomt for en bestemt størrelse, mens via nettet kan man uten problemer få tak i de samme varene. Det legges virkelig opp til at man skal handle slike produkter via nettet!

Til og med kaffe har jeg kjøpt en del av via nettet, da sortimentet i lokale butikker er heller begredelig og kjedelig:

Facebook-status om kaffestatus pr. 27.08.2021. Teksten: “Her skal det drikkes! Riktignok kun ‘ufarlig’ kaffe. Begge kaffemaskiner skal få kjørt seg!”

 

En del av det som kjøpes via nettet blir kjøpt akkurat her pga. variert og stort sortiment som lokalbutikker på ingen som helst måte kan matche. Andre ting kjøpes via nettet pga. allergi. Blant annet har en så rar ting som popcorn (til selv-popping) blitt handlet via nettet, da ikke alle i vårt hus tåler mikropopcornet som dagligvarebutikkene selger.

 

Jernia

Interessant artikkel publisert 27.02.2019:

Et sitat fra artikkel, basert på Jernia-sjef Espen Karlsen sine uttalelser:

“– Vi er selv skyld i våre problemer. Detaljhandelen har i altfor mange år kunnet tjene godt med penger uten å yte service. Vi har tatt inn ungdom rett fra skolebenken og uten opplæring til å sitte i kassen. Vi har mishandlet kundene i altfor mange år, og det betaler vi regningen for nå, sier han.”

De erkjenner at de ikke kan leve av å frakte billig dritt fra Kina, og at god service er svært viktig. Det kommer også fram i artikkel (Harald J. Andersen, direktør for handel i hovedorganisasjonen Virke) at god rådgivning og gode rådgivere er sentralt for lokalhandelen.

 

Fra min tidligere artikkel her i bloggen gjentar jeg følgende:

“Personlig har jeg ikke noe ønske om at sentrum skal bli lagt øde og brakk, eller kun bestå av frisørsalonger. Det er koselig med sentrumsbutikker, og da særlig nisjebutikker eller frittstående butikker som ikke tilhører de store upersonlige kjedene. Butikker som kan tilby personlig og god service, god veiledning, kompetanse og gode opplevelse hvor kunden er i sentrum applauderer jeg så gjerne. Imidlertid frykter jeg nok at enkelte butikker med sin dårlige service er på vei til å grave sin egen grav.”

Og

Butikkene burde ha satset på: “Personlig og profesjonell service der selgeren har høye kunnskaper om produktene de selger samt gir sine kunder god personlig oppfølging.”

I utgangspunktet er jeg villig til å betale litt ekstra i form av høyere pris for personlig og god service + kompetanse hos en lokal butikk. Imidlertid er det slettes ikke alltid de lokale butikkene klarer å levere noen god kundeopplevelse. Hvis man som kunde ikke opplever det lille ekstra hos den lokale butikken er det svært fristende å bruke nettet i stedet. Skuffelsen etter å ha opplevd dårlig service i en lokalbutikk sitter litt i kroppen, og det frister lite til å oppsøke samme lokale butikk på nytt på en god stund.

Et irritasjonsmoment med lokalbutikkene er dårlig opplæring av vikarer. Det er fint og flott å slippe til de unge som ferievikarer og lørdagsvikarer, forutsatt at de har fått god opplæring. Dette med god og tilstrekkelig opplæring er slettes ikke alltid tilfellet. I en del tilfeller må man gå fra butikken med uforrettet sak pga. vikarer som ikke klarer å fikse opp i handelen.

Når jeg nå klager på butikkene her i området gjelder ikke dette bare for de mindre sentrumsbutikkene. Et av kjøpene vi har gjort (høsten 2014) er innkjøp av nytt TV-apparat (Samsung 50″, UHD/4K, Smart TV). Tenkte først å handle hos en viss kjedebutikk som har et navn som begynner på El og slutter på kjøp. Etter å ha sett det dårlige utvalget i lokal butikk, stive priser samt opplevd selgere med minimal kompetanse ble det kjøp på nettet av dette også.

Handel

Handel

Dessuten hadde ikke lokal butikk inne den modellen jeg ville ha, så jeg måtte nok ha argumentert litt for å få dem til å ta det inn. Ofte pleier kjedeselgere i slike situasjoner prøve på alle slags forsøk på å overtale meg til å kjøpe et av apparatene de har i sitt standard-sortiment (les: produkt med høy bruttofortjeneste for butikken).

Har så langt godt fornøyd med TV-kjøpet. Fint å ha et Smart TV med programvare / apps for direkte avspilling av Netflix, TV 2 Sumo, NRK, NRK Super, Spotify m. m. fra apparatet uten ekstra “bokser”. Det er også mulig å bruke apparatet til trådløs visning av innhold fra PC og nettbrett. (Innkjøp av Google Chromecast sammen med apparatet var nesten et tabbe-/bomkjøp da all funksjonalitet i apparatet i hovedsak gjør Chomecast-boksen overflødige.) Oppdatering november 2019: Nå har fjernsynsapparatet blitt gammelt, ifølge TV 2 Sumo!

En utfordring med å handle ting via postordre og/eller via netthandel er transporten av det fysiske produktet i hel tilstand (lytefritt) ut til meg som kunde. Jeg har mer enn en gang vært frustrert over “knuseposten” transportfirmaene representerer. Pakker blir uforsvarlig (hardhendt) behandlet, transportskader pådras produktene til tross for god emballasje og det blir styr og ståhei i etterkant av handelen for å få ordnet opp i alt dette. I hovedsak er det snakk om logistikkfirmaene Postnord og Bring/Posten (tilsvarende erfaringer med begge) her vi bor, med leveranse til lokalbutikken (post og pakker i butikk).

For ordens skyld: Vi fant en god lokal leverandør av møbler (Fagmøbler). Noen biler har også blitt handlet lokalt (Toyota Nordfjord). Og bensinen handler vi i hovedsak hos MH24. Noe har vi altså handlet lokalt, og noen gode opplevelser under handling lokalt har vi også hatt!

Det er vel ikke kun salg via Internett som er et konkurransemessig problem for de små sentrumsbutikkene. Et annet stort problem er handelslekkasjen mot større byer, og ikke minst at mange lar seg friste til å dra til større kjøpesentre med kjedelige kjedebutikker som oftest ligger utenfor sentrumskjernen.

Det snakkes om og det spås om den store butikkdøden. Til og med store kjeder med fysiske butikker med typisk tilholdssted i større kjøpesentre sliter eller begynner å slite med å holde hodet over vannet (unngå konkurs og/eller røde tall i regnskapene). Spesielt i USA har enkelte kjeder gått dukken, og også her i Norge har enkelte godt innarbeide kjeder og butikker forsvunnet. Og mer butikkdød og kjededød blir det nok, hvor netthandelen med store globale aktører (f. eks. Amazon) vil overta.

Møkka lei av sutrende lokalbutikker

Jeg er møkka lei av sutrende lokalbutikker som klager over sin snarlige død og at nettet er deres bane, samtidig med at de ikke klarer å levere den service en lokalbutikk skal og bør gi. F. eks. er jeg lei av å gå inn i en lokal fysisk butikk hvor jeg blir møtt med slike ting som dette:

  • Lite med utstillingsprodukter. Å kunne ta, se og føle på et produkt er et “must” i en fysisk butikk!
  • Tilnærmet ingenting på lager, og hvor gjerne kundens ønskede produkter (i rett modell, farge og størrelse) heller ikke kan bestilles inn / skaffes “innen rimelig tid”. (Typisk for f. eks. klær og sko.)
  • Utgått på dato varelager, gjerne kombinert med høye priser.
  • Elendig service og manglende kompetanse blant salgsfolka.

Butikker som driver slikt har havnet inn i en ond sirkel eller spiral. Slettes ikke rart at slike butikker dør ut! I slike tilfeller er det ikke primært konkurranse fra nettet som “dreper” dem, og det er vel helst til pass for dem at butikkene forsvinner.

Skal ikke nevne navn og nummer her, men f. eks. har jeg vel praktisk talt gitt opp jernvarehandel i Måløy etter meget dårlige egenerfaringer i forbindelse med tidligere handel. Klær og sko kjøpt lokalt, glem det!

 

Lokale sentrumsbutikker blir ikke sviktet “bare” pga. netthandelen og store kjøpesentre (som ofte ligger utenfor bykjernene). En del dropper rett og slett sentrumshandelen og de lokale småbutikkene pga. for få parkeringsplasser i sentrum (eventuelt for høy parkeringsavgift), eller i hvert fall skylder de på dette og bruker det som en troverdig unnskyldning. Om dette er relevant for her hvor jeg nå bor vites ikke.

En fordel med lokale bedrifter og butikker er at de ofte er tett innpå og del av lokalmiljøet. De gir tilbud om sommerjobb (arbeidstrening) til lokale ungdommer, og ofte er de flinke til å støtte opp og å sponse premier til basarene til idrettslag, skolekorps osv. Lokalbutikkene og nisjebutikkene bidrar til levende lokalsamfunn og lokalmiljøer (bysentre og landsbygder), de bidrar lokalt noe som nettbutikkene som oftest ikke gjør. Det sies at man må bruke lokalbutikkene i dag hvis man ønsker å dem der i morgen.

Enkelte er lite glad i den gjeldende 350-kronersgrensen eller regelen. Sendinger fra utlandet med en verdi på under 350 kroner inkludert frakt og forsikring, er nemlig toll- og avgiftsfrie. Dette kan ødelegge for norsk handel og lokale butikker, og deres konkurransesituasjon. Oppdatering: 350-kronersgrensen fjernes i 2020.

Handlingsvanene har konsekvenser

I bloggen “Butikkutvikler.no” tilhørende Gøril H. Florvaag fant jeg innlegget med tittelen “Frekke forbrukere – kronikken som burde vært på trykk i alle landets aviser!”. Det vedkommende vil fram til er at forbrukeradferden eller handlingsvanene våre har konsekvenser.

Fra nevnte artikkel gjengir jeg to sitater:

  • “Frekke forbrukere. Er du en av dem? Du handler og handler, men bryr deg hverken om hvor, hvordan eller hvorfor?”
  • “Vær klar over at hvor du handler, hvordan du handler og hvorfor du handler har konsekvenser langt ut over det du selv er klar over.”

Masse handel på nett kan f. eks. bety døden for lokale butikker. Dette er noe jeg selvsagt er klar over, men jeg mener at også de lokale butikkene må gjøre en innsats for å bedre kvaliteten på sin salgsinnsats overfor oss forbrukere. Litt ekstrainnsats og ekstraservice bør lokalbutikkene/de fysiske butikkene yte for å gjøre seg fortjent til kjøpernes tillit.

En annen ny trussel er framveksten av helt selvbetjente butikker eller i hvert fall kasser (dagligvarebutikker for det meste). Man kan selv skanne varene, dra kortet og gå fra butikken uten å ha hatt noen som helst kontakt med butikkansatte. Dette vil nok også bli en stor trussel i tiden framover overfor butikkansatte som blir overflødige.

 

Nordmenn lever i en tilnærmet evigvarende kjøpefest. Nordmenn liker å shoppe, og spesielt liker vi tilbud, salg og kampanjer (“elleville dager”) hvor vi kan gjøre et “kupp”. Enkelte kjøper alt for mye, og de handler rett og slett over evne pga. det er så billig. Kreditt- og betalingskortene går varme for enkelte, og man ender opp med tilnærmet uhåndterlige kredittgjeld.

Småbutikkene i form av lokale butikker og unike nisjebutikker klarer ofte ikke å holde tritt med tilbudene til de store. De små har ikke anledning til å følge med på priskrigen til de store kjedene som har bedre innkjøpsavtaler og større volumer. Det har blitt litt av noen salgs- og kjøpsorgier i forbindelse med Halloween, valentinsdagen, mors- og farsdagene, “Black Friday” (“Black November”), jul osv.

Innimellom opplever jeg lokale butikker både som dyre (høy pris) og dårlige (dårlig produktkvalitet og eventuelt dårlig service). Spesielt når det gjelder leker eller leketøy har vi handlet en del lokalt som har vist seg å ha elendig produktkvalitet. Det selges av lokale butikker rett og slett søppelprodukter med dårlig produktkvalitet / produksjonskvalitet. Fordelen å handle på nettet er et mye større utvalg, og hvor man kan lese andres erfaringer mer det konkrete produktet man ønsker å kjøpe. Man kan med å være en litt bevisst innkjøper og forbruker unngå de verste bomkjøpene gjennom aktiv bruk av nettet og netthandel.

Det har etter flyttingen fungert veldig bra å bestille produkter via nettet. Alt vi bestiller ender opp i den lokale butikken (Joker Flatraket) som kun ligger noen hundre meter fra vårt hus. Enkelt og greit å hente produktene her. Denne lokalbutikken er vi for øvrig godt fornøyd med, og mye matvarer handles der.

Likevel: Må nesten innrømme en del handelslekkasje ut av bygda i retning av Rema 1000 (Deknepollen, utenfor Måløy). Rema har bedre (lavere) priser, ferskere varer, flere alternative produkter for allergikere og større utvalg enn den lokale Joker-butikk. Utvalget blir noe begrenset i lokalbutikken, og man må hele tiden følge med at man ikke kjøper et produkt gått ut på dato.

Rema 1000 er ikke akkurat særlig billige de heller, men de har noe bedre priser enn lokalbutikken på Flatraket. Joker-kjeden prøver jo å prise seg selv helt ut av markedet! I disse dyrtider har i hvert fall ikke vi anledning til eller økonomi til å handle alt i lokalbutikken. Så rike er vi ikke, og dessuten er det ikke alle produkter vi får der!

Sukk! November 2022 ble vi nok en gang minnet på variabelt servicenivå når man faktisk prøver å handle lokalt. Vi var på jakt etter noe så enkelt som en voksduk, og en butikk i Måløy hadde faktisk sorten inne. Utvalget var riktignok lite, men i nøden kunne vi nok ha slått til på en duk. Problemet er bare at vi har et rundt kjøkkenbord, og vi ville jo ha duken tilpasset dette bordet. Men nei da, da kunne de ikke hjelpe oss! Rett hjem og ut på nettet, og vips i løpet av noen få minutter hadde vi fått satt i bestilling flere voksduker tilpasset og tilklippet vårt runde kjøkkenbord.

En ting som også kan nevnes er lokale butikkers servicenivå overfor “ukjente” kunder. Som tilflytter til et område hvor få kjenner meg har jeg noen ganger opplevd ekstremt dårlig service. Stamkunder og venner / kjente av butikkbetjeningen får tipp-topp service og rabatter, mens jeg som ukjent kunde knapt blir lagt merke til eller får betjening. Rabatter og gode priser kan jeg i hvert fall se langt etter!

Redaktøren (nå eks-redaktør) av lokalavisen Fjordenes Tidende (Erling Wåge) skrev på lederplass tirsdag 26. november 2019 (på papir og i E-Avisen) blant annet:

  • “Vil vi ha lokale butikkar, så må vi bruke dei.”

Teoretisk sett helt korrekt, men selv kan jeg ikke helt blanko støtte denne oppfordringen. Etter diverse negative erfaringer med lokale butikker og deres service sitter det litt inne å støtte enkelte butikker gjennom å handle lokalt. Dessuten er det mange som handler som galne på handleturer på store kjøpesentre utenfor sitt eget hjemmested (handelslekkasje).

Fjordenes Tidende anno 2022

Lokalavisa er evig tro – enige og tro inntil Dovre falle – overfor lokalbutikkene! Avisen støtter butikkene i tykt og tynt. Lederen i Fjordenes Tidende 25. februar 2022 (skrevet av Håvar Fagerli, ansvarlig redaktør) omhandlet dette å handle lokalt. Ifølge Håvar:

  • I gang med kampanjen #eghandlarlokalt 6. år på rad.
  • Han mener at vi trenger de lokale butikkene.
  • Lokalbutikkene har angivelig serviceinnstilte og hjelpsomme butikkmedarbeidere som jobber iherdig for å hjelpe deg.
  • Det hevdes at lokalbutikkene stiller opp for deg når man trenger noe, og da må vi som forbrukere stille opp for lokalbutikkene med å handle lokalt.
  • Man legger igjen penger lokalt gjennom å bruke lokalbutikkene, og bidrar sånt sett til mer lokal verdiskapning.
  • Det er en (helt) annen opplevelse å handle i fysiske butikker enn å bare handle over internett.

Lenker til innlegget (selve innlegget bak betalingsmur):

Selvsagt en del gode poeng i det han skriver. Imidlertid er ikke alltid de lokale butikkene tilliten verdig pga. dårlig service osv. ellers beskrevet i denne bloggartikkelen.

Enkelte typer butikker finnes ikke en gang i Måløy. F. eks. har vi ikke lenger en egen skobutikk.

 

Dobbeltmoral: Lokale butikker er det angivelig viktig å støtte, men samtidig kan enkelte samtidig også benytte seg av høyst tvilsomt nettverkssalg. Forstå det den som kan.

Julehandelen 2019 – med reprise 2020, 2021 og 2022 – er nå over, og for min del ble det i hovedsak handel via nettet når det gjelder julepresanger / julegaver. Imidlertid handlet jeg via norske nettbutikker, og jeg styrte gladelig unna billige utenlandske nettbutikker som selger dårlige piratprodukter. Produktene som ble bestilt hadde uansett ikke de lokale butikkene inne på sine lagrer og i sine butikkutstillinger, så det var likeså greit og praktisk å handle via nettet. Når man handler via nettet er det ganske så “nibbelig” med leveransen. Varene sendes ut med muligheter for pakkesporing underveis og ender til slutt opp i lokalbutikken (Joker Flatraket) klar for utlevering, hvor butikken ligger mindre enn 300 meter unna vårt hus i luftlinje.

Korona-pandemien våren 2020

Etter og i forbindelse med korona-pandemien og nesten-nedstengningen av Norge er det igjen nytt fokus og trøkk på dette å handle lokalt og å bruke lokalbutikkene. Man hører uttalelser slik som: “Aldri har det vært viktigere å støtte opp om lokalt kultur- og næringsliv.” Kulturdelen skal jeg ikke kommentere her, da innlegget handler om handel og bruken av lokale butikker og/eller netthandel.

Mange butikker har tapt masse penger og omsetning under korona (COVID-19), og for del av dem er det ganske så kritisk økonomisk sett. Det er et være eller ikke-være – overlevelse eller nedleggelse / konkurs – for en del butikker. Lokalbutikkene er viktige å beholde blant annet pga. arbeidsplasser, skattepenger og liv i sentrum.

For å sikre lokalbutikkenes overlevelse fokuseres det igjen på at vi bør støtte opp om dem og bruke dem. I teorien er jeg enig i dette, selv om slike “kampanjer” ikke løser de grunnleggende problemene: Dårlig service, lav ekspertise, lite vareutvalg i lokal butikk, ikke alle slags produkter som selges av lokale butikker, høye priser, gamle varer / modeller osv.

Jeg kommer nok fortsatt til å handle en god del på nettet, selv om litt handel innimellom skjer via lokale butikker. Ja takk til begge deler.

 

Og:

Handle lokalt er viktigere enn noensinne

I forbindelse med korona (covid-19) 2020 er det enkelte som hevder at det er viktigere enn noensinne å handle lokalt, f. eks. i forbindelse med julen 2020. En del av de lokale butikkene kan stå i fare for å gå konkurs som følge av delvis nedstengning og smittevernstiltak i landet vårt.

Mot slutten av 2020 har det vært ekstra mye “gnål” om å støtte de lokale butikkene. I mine øyne har slettes ikke alle butikker gjort seg tilliten verdig til at jeg skal støtte dem. Jeg handler en god del fra nettbutikker, men jeg forholder meg primært til de norske nettbutikkene og ikke til de store internasjonale / globale aktørene.

Dem om det! Så lenge som mange av de lokale butikkene ikke klarer å levere det jeg vil kalle en absolutt minimumsservice og kvalitet til meg som kunde blir det lite aktuelt å bruke dem i noen utstrakt grad. Det er nok netthandelen som vinner for min del i år også.

 

Jeg vil fortsatt gjerne ha lokale butikker, men da må de kunne tilby meg som kunde ok service. Butikkene bør ha inne et bra sortiment med produkter som man kan ta og føle på, og betjeningen bør kunne tilby gode opplevelser, profesjonell rådgivning og veiledning hvor kundens ønsker og behov vektlegges.  Jeg begynner å bli lei av dårlig service der jeg som kunde er mer til bry enn til glede for butikken.

Les også min tidligere artikkel skrevet rundt ca. det samme temaet:

Lenker:




Ny statusrapport fra Flatraket

Status Flatraket August 2014

Statusrapport fra Flatraket august 2014:

Det har gått en stund siden jeg sist blogget en statusrapport. I en periode kunne jeg skylde på mangel på skikkelig nett til å kunne være aktive på bloggefronten. Her i byggefeltet på Flatraket fungerer IKKE Telenor 3G noe særlig bra (ustabilt og veldig lav hastighet). Lånte et 3G modem fram til fiber kom i hus, men utenom å sjekke e-posten var det for dårlig dekning til aktiv Internettbruk. (4G eller 3G var/er ikke tilgjengelig, og man må/måtte ta til takke med EDGE. Nå i ettertid har det blitt ok 4G+-dekning på Flatraket, og delvis DAB-dekning samt AMS.)

Nå er fiber for lengst på plass. Måtte i full fart grave en ca. 18 meter lang grøft til fiberkabelen, da det det viste seg umulig å benytte seg av eksisterende trekke-rør. Trekkerøret som lå der fra før (les: egentlig rør kun beregnet for bruk inni hus) huser en koakskabel i forbindelse med det “primitive” kabel-TV anlegget bygda tidligere hadde. Planen var å dra ut den gamle kabelen og erstatte den med fiberkabelen, men den gamle kabelen lot seg ikke rikke. Litt frustrerende i full fart å måtte grave en ikke-planlagt grøft, men resultatet ble da bra.

Utsikten fra vårt hus 09.08.2014.

Så langt er jeg godt fornøyd med fiberløsningen / fiberpakken til Enivest som også inneholder Get IPTV og IP-telefoni.  Slettes ikke verst at ei bygd som Flatraket med ca. 100 husstander har fått fiber, ikke minst takket være mye dugnadsinnsats og ildsjelers innsats. Løsningen vi nå har står ingenting tilbake i forhold til den vi hadde via Altibox (Dalane breiband / Altifiber) i Egersund.

Flere bilder m. m. følger videre i denne artikkelen (les mer).

Litt bilder fra tiden her oppe så langt:

Utsikt fra hus

Solnedgangsbilder

Solnedgangsbilder

Badeplass

Nettfart Enivest Fiber

Vårt hus

Grøftegraving fiber Flatraket

På fjelltur

Alt er ikke teknologi. Uten å “trykke data” har jeg ellers vært aktive på både den ene og den andre fronten. Jeg har kommet meg på plass i den nye jobben som sekretær i Vågsøy kommune (nå: Kinn kommune, avdeling Måløy). Der jobber jeg i sentraladministrasjonen innenfor tjenesteområde service med post, arkiv, sentralbord og hjemmeside/Facebook (publisering). Så langt trives jeg bra i den nye jobben.

Oppdatering på jobb-området: I ca. 1 år klarte jeg å holde meg på avstand fra IKT-rådgivning. Fra august 2015 har jeg nok en gang blitt IKT-rådgiver, men denne gangen i Vågsøy kommune (nå: Kinn kommune, avdeling Måløy). Føler meg som en gammel sirkushest. Trodde jeg skulle holde meg borte fra IKT, men med en gang jeg fikk ferten av sagmuggen (les: IKT) ville jeg ut igjen i IKT-manesjen.

En del tid har gått med til huset. Det har blitt malt litt, diverse mangler har blitt utbedret med og uten hjelp, fått bort en del søppel fra forrige eier, en del gress har blitt klippet osv. osv. Inne i huset har vi også kommet oss i orden. Stadig noe å henge fingrene i som huseiere!

Vi har hatt mye fint vær denne sommeren. Dette har blitt benyttet til en god del bading og ellers til å være ute. Vår altan og utemøblene vi har kjøpt til å ha der har blitt mye mer brukt enn jeg hadde trodd da de ble kjøpt inn. Det har blitt tid til en del kortere gåturer og små fjellturer. En del samlinger med Sølvi sin familie har det også blitt tid til.

Merker ellers at livet er roligere her på landet. Mindre stress, mindre mas, mindre trafikk osv. Dette passer meg bra. Jeg trives i «mindre forhold», gjerne kombinert med flott natur slik som vi har her.

Det jeg ikke har helt klart å tilpasse meg til er det faktum at både Vågsøy kommune/Kinn kommune (der jeg jobber) og Selje kommune/Stad kommune (der jeg bor) er nynorsk-kommuner. Jeg er ikke særlig flink eller komfortabel med å skrive på nynorsk.

Vi hadde nylig (sommeren 2014) en liten ferietur tilbake til Egersund. Det var flott det, men jeg er på mange måter ferdige med Egersund. Nå er Flatraket mitt bosted og jeg trives bra her. Så langt har flyttingen absolutt vært en suksess.

Oppdatering mai 2015: Vi har nå bodd på Flatraket i over året. Vi har funnet oss godt til rette “her opp” og trives bra både i huset og i bygda. Kristiane Marie har også funnet seg godt til rette. Hun har det kjekt i barnehagen og har fått seg mange venner der.

Vi nyter hver dag vår fine havutsikt og å se på den flotte og røffe naturen ellers. Noen fine gåturer har det også blitt. Vi har et liv med lite stress og lite trafikkstøy. Værmessig har vi hatt et år uten de helt store stormene, så også været har vært på vår side. Å bo under “mindre forhold” passer oss alle tre bra. I løpet av året har det blitt en del bilder, og en del av disse er tilgjengelig på Facebook-siden Flatraket og/eller i bildegalleriet.

Oppdatering våren 2019: Vi har nå bodd på Flatraket i ca. 5 år (våren 2014-våren 2019), og her har vi det godt! Ingen planer om noen ny flytting. Imidlertid kommer jeg nok til å forbli “utlending” som fortsetter å snakke Egersundsdialekt / Rogalandsdialekt. Det er lite sannsynlig at jeg kommer til i stor grad å ta etter dialekten her vi nå bor.

 

Mer om status pr. 2019:

Flatraket 5 år etter flyttingen

  • Vi flyttet til Flatraket våren 2014, så i 2019 var det 5 års jubileum for flyttingen.
  • Alt i alt angrer vi ikke på beslutningen om å flytte. Det var såpass mange “uheldige omstendigheter” på en gang i Egersund at det var lurt av oss å starte på nytt annet sted.
  • Kan jeg anbefale Flatraket som bosted? Tja, her blir nok svaret litt både og.
  • Positive sider:
    • Naturen er svært fin og flott, med en god del muligheter for fine fjellturer.
    • Vi er godt fornøyde med huset, husets beliggenhet, utsikt og nabolag.
    • Dugnadsånden i bygda er ganske så stor og levende.
    • Bygdestørrelsen tatt i betraktning er det et ganske bra fritidsaktivitetsnivå her med oppegående idrettslag, diverse arrangementer på skolen (17. mai, basarer, kafe m. m.), Gudstjenester osv.
    • Flott med en oppegående lokalbutikk i bygda.
    • For et datavrak som meg setter jeg stor pris på bra nett (fiber).
    • Noe lavere tempo her enn i stresse-fylket Rogaland.
    • Folket er høflige og hilser på alt og alle.
    • Vi bor nærme Sølvi sin familie og får pleiet kontakten med dem.
    • Gjennom bruk av tilbud både i Selje, Måløy og Nordfjordeid har man de mest trengte tilbudene innenfor maksimalt 1 times kjøretid (en vei).
    • Vi har opplevd barnehagetilbudet til Flatraket barnehage som bra.
    • Det religiøse (kristen aktivitet) står heldigvis svakt her.
    • Gode muligheter for maritimt båtliv og fiske, noe vi selv ikke praktiserer.
  • Ulemper:
    • Til tider en del dårlig vær – ruskevær – med storm, fare for stengte veier, strømbrudd osv.
    • Rasutsatt vei til jobb.
    • Forholdsvis stor avhengighet av bil for transport. Glem dette å reise kollektivt her!
    • Kvaliteten på skoletilbudet og skolemiljøet på bygdeskolen kan diskuteres.
    • Flatraket er vel neppe en bygd det er lett å komme flyttende til for “vilt fremmede”. Uten familie eller annen tilknytning til bygda er det neppe så enkelt å komme seg skikkelig inn i lokalmiljøet. (Mange har mer enn nok med sin familie og gamle venneforhold.)
    • Det kan være noe vanskelig for enkelte yrkesgrupper å skaffe seg jobb i distriktet. Litt få arbeidsplasser tilgjengelige for lange og spesialiserte akademiske utdannelser.
    • Enkelte helger er bygda nesten helt “tom for folk” da alle har “rømt” til sine hytter andre steder.
    • Lang vei til enkelte tjenestetilbud, f. eks. sykehus (Førde).
    • Bygdesladder forekommer, og bygdetrollet har nok innimellom sin adresse her.
    • Fraflytningstruet distrikt, hvor det til tider er noe vanskelig å få tilgang på alle slags offentlige tjenester som tas som en selvfølge på større plasser. Stadig presset kommuneøkonomi.
    • Litt klasseforskjeller er det, og noe statusjag og jakten på statussymboler forekommer. Imidlertid er vel dette kjøret tross alt noe lavere her enn i Sør-Rogaland.
  • Men: Alt i alt er jeg / vi fornøyde med vår tilværelse på Flatraket.


Mer om Flatraket:




En liten statusrapport fra Flatraket

Utsikt fra hus Flatraket

Vi er for lengst på plass i vårt nyinnkjøpte brukte hus på Flatraket (Selje kommune, Nordfjord, Sogn og Fjordane, nå Stad kommune i Vestland fylke). Vi har kommet ganske bra i orden i huset, vi har fått feiret 17. mai og vi har fått hilst på ganske mange bygdefolk. Vi nyter den fine havutsikten fra huset og vi har så langt hatt mye fint vær. Så langt har vi fått en veldig grei start på vårt nye bosted, både jeg, kona og Kristiane.

I og rundt huset er det en del prosjekter. Har avdekket en del småting som må utbedres og som vi ikke fikk med oss på visningen. Det er hovedsakelig snakk om mindre alvorlige ting. Så langt er vi uansett godt fornøyd med huskjøpet.

Jeg har fått meg noen gåturer og kortere sykkelturer i nærområdet. På sikt håper jeg at det blir enda flere av disse. På fine dager er det en del spennende natur å utforske.

Utsikt fra hus Flatraket, solnedgang.

Så langt har det blitt lite bloggeaktivitet og utlegging av bilder på nettet. Enn så lenge har jeg ikke de store muligheten for bra nett-tilgang. Jeg har fått lånt meg en Telenor 3G-løsning, men dekningen er veldig dårlig og hastigheten og stabiliteten minner meg mest om “gamle dagers” analoge modemtid. Fra høsten en gang skal det bli litt mer fart i sakene da fiber i regi av Enivest (ikke Altibox) er under utbygning i byggefeltet der vi bor.

Vi har heller ikke fått sett noe særlig på TV etter flyttingen. Det finnes fram til fiber er på plass et gammeldags “hjemmesnekret” kabel TV anlegg i byggefeltet. Imidlertid tilbyr dette anlegget kun NRK sine tre kanaler samt noen få til (TV 2 Zebra, Discovery og Viasat 4). Når fiber er på plass blir det IP TV fra Get med en del flere kanaler.

Ellers legger vi merke til stillheten her oppe. Lite med biltrafikk og ellers stille og rolig. Folk vi treffer har også god tid til å slå av en prat. Tempoet er rett og slett noe mer rolig enn det var i Egersund.

Dette var en liten hilsen fra Flatraket. Vi har det fint og trives bra på vårt nye bosted. Så langt anser vi flyttingen som vellykket.

Oppdatert statusrapport tilgjengelig i artikkelen “Ny statusrapport fra Flatraket”.

 

Mer:




Liten bloggeaktivitet pga. flytting

Vei og bil

En periode våren 2014 ble det litt liten tid til å blogge. Mye (alt for mye!) skjedde nesten samtidig.

I mai 2014 flyttet vi fra Egersund til Flatraket (Selje kommune, Nordfjord, Sogn og Fjordane, nå endret til Stad kommune, Vestland fylke). Vi flyttet altså til bygda der Sølvi kommer fra og hvor hun har sin familie. I forbindelse med flyttingen inngikk vi avtale om kjøp av (brukt) hus på Flatraket og parallelt foretok vi salg av huset i Egersund.

Det var mye som måtte ordnes! Kontakt med eiendomsmeglere begge steder, kontakt med bank (ny bank), rydding, kasting, containerbestilling, planlegging av flyttingen, gjennomføring av flyttingen inkludert valg av flyttebyrå, forsikringer, omadressering, andre avtaler måtte inngås osv. osv.

Men vi kom da i mål og resultatet av flyttingen ble bra!

Siste arbeidsdag i Eigersund kommune som IKT-rådgiver var 5. mars 2014. Deretter var det uthenting av fedrekvoten i forbindelse med den tidligere gjennomførte adopsjonen. Fra 2. juni 2014 var jeg på plass i Vågsøy kommune (Måløy) som sekretær (post, arkiv, sentralbord og hjemmeside/Facebook).

Oppdatering på jobb-området: I ca. 1 år klarte jeg å holde meg på avstand fra IKT-rådgivning. Fra august 2015 har jeg nok en gang blitt IKT-rådgiver, men denne gangen i Kinn kommune (tidligere Vågsøy kommune). Føler meg som en gammel sirkushest. Trodde jeg skulle holde meg borte fra IKT, men med en gang jeg fikk ferten av sagmuggen (les: IKT) ville jeg ut igjen i IKT-manesjen.

Etter over 14 år i Eigersund kommune som IKT-ansatt var det greit både å skifte arbeidsgiver samt å prøve seg på en litt annen type jobb. På kurs jeg har holdt har jeg alltid prøvd å si at alt innenfor IKT er logisk og at datamaskinene er stein dumme. De forstår bare 1-ere og 0-ere, og de har ikke sin egen vilje.

I en periode var det litt greit å få litt avstand til sære IKT-relaterte problemstillinger. Kanskje det likevel bor en gal mann inni datamaskinen? (Neida, det gjør ikke det! Men man kommer etter noen år i IKT-bransjen borti mange rare, ulogiske og uforståelige problemstillinger og løsninger.) Dessuten hadde det blitt alt for mye jobbing med kortsiktig “brannslukking” og å være datavaktmester med løsning av trivielle dataproblemer i stedet for å jobbe med framtidsrettede prosjekter og løsninger (utvikling).

Pga. diverse ugunstige forhold (psykososiale m. m.) forhold på arbeidsplassen i Egersund var det greit å forlate min IKT-stilling i Eigersund kommune. I løpet av de siste årene som jeg var ansatt der hadde jeg flere ganger noen kortere sykemeldingsperioder pga. disse forholdene. To ulike leger anbefalte meg å vurdere jobbskifte pga. helsemessige årsaker.

Det var greit å komme bort fra det pietistiske, konservative og sekteriske bibelbeltet som Egersund tilhører. Jeg trivdes ikke i denne “smalheten” og dobbeltmoralen dette miljøer representerer.

Hus og leiligheter jeg har bodd i.

 

Det var spennende å begynne på nytt på et nytt sted, men samtidig var det jo litt skremmende også. Masse måtte ordnes og organiseres, og man vet hva man hadde men ikke helt hva man fikk. Imidlertid gikk denne overgangen greit.

Det ordnet seg greit med breiband på nytt bosted. I løpet av sommeren 2014 ble bygda Flatraket koplet opp mot Enivest sitt fibernett. Jeg fikk på plass (Enivest fiberpakke) med både Internett, bredbåndstelefoni og digital-TV (Get Start).

Sånt! Det var unnskyldningen for lav blogge-aktivitet våren og sommeren 2014.

Se også artikkel med statusoppdatering/statusrapport fra Flatraket etter flytting.

Over 7 år etter flyttingen (juli 2021) har jeg tatt motet til meg og skrevet noen ord om mine negative erfaringer med Egersund (kritikk):




Kina – et spennende land

Kina

I forbindelse med adopsjon har vi vært på reise til Kina. Vi var i Kina i tidsrommet 2.-16. mai 2013. Det meste av tiden ble tilbrakt i byen Jinan i Shandong-provinsen, øst i Kina. Stedet ligger ca. 1 1/2 times togtur sør for Beijing, men det er viktig å presisere at det er snakk om et «lyntog» som holder en hastighet på ca. 300 km/t. Vi fikk også sett deler av Beijing i slutten av oppholdet.

Generelt om Kina

Vi oppdaget fort at det var et yrende og travelt storbyliv som møtte oss. Det var trafikkaos og masse folk over alt. Trafikken er et kapittel for seg selv. Aggressiv bilkjøring, uoppmerksomme sjåfører som skapte mange nesten-ulykker, mange sykler og el-scootere / mopeder, tuting, dårlig sikring av personer og last osv. Å krysse gata kan enkelte steder være et risikoprosjekt selv om det finnes fotgjengerfelt og trafikklys. Ellers er det utrolig hvor mye det er mulig å stable på av mennesker og varer på en moped / scooter!

Spesielt i Jinan følte vi oss nesten som kjendiser. Det var nesten ingen andre «vestlige» turister der, så til tider følte vi oss noe beglodde av stirrende og nysgjerrige kinesere. Folk ønsket både å ta på oss og å ta bilder av oss. Nysgjerrigheten ble ikke akkurat mindre etter at vi overtok adoptivjenta vår. Kombinasjonen av en kinesisk unge og noen bleike nordmenn fasinerte dem tydeligvis. En del prøvde også å kommunisere med oss, men dette var noe vanskelig da de fleste kun snakket kinesisk og ikke engelsk.

Språket ja. På forhånd var vi klar over at engelskkunnskapene i landet muligens ikke var helt i toppsjiktet, men kommunikasjonsproblemene ble mye større enn vi hadde trodd. Til og med ganske unge folk i serviceyrker og på hoteller kunne minimalt eller ingenting engelsk. Det ble mye fingerspråk og peking for å få kommunisert. Imidlertid hadde vi både i Jinan og Beijing deler av tida med oss guide / tolk, noe som var til stor hjelp og egentlig helt nødvendig spesielt overfor de offentlige kontorene i forbindelse med adopsjonen.

Før vi reiste ned trodde vi at globale betalingskort av typen Visa og Mastercard burde fungere greit. I praksis var det ikke fullt så lett. Spesielt i Jinan ville ikke butikkene en gang prøve om kortene virket. De så at kortene var utenlandske og avvise dem med en gang. I minibanker (ATM) var det også litt så som så. Mange ganger fikk vi ikke ut penger, men etter hvert lærte vi oss at hvis man lette etter en automat fra «Bank of China» gikk det greit mens i andre banker ble det ingen penger.

Kineserne er ellers ganske overtroiske. De har en del tetyper som skal løse alle slags problemer. De har også diverse vannkilder som skal ha magiske effekter og det skal visstnok bringe hell og lykke å la seg avbilde bestemte plasser foran steinformasjoner, ta på spesielle steder m. m.

Den delen av Kina vi fikk se var meget moderne og urban. Vi fant fine kjøpesentre som holdt minst så høy kvalitet som de norske og vi bodde også på to ulike hoteller av bra «vestlig» standard. Kaffe kjøpte vi på Starbucks, vi handlet en trille til jenta på Walmart og pizza kunne spises på Pizza Hut. Vi var også innom noen litt enklere kinesiske butikker og spisesteder for også å få sett litt av det gamle og mer tradisjonelle Kina.

Under vårt opphold hadde vi utetemperaturer på dagtid på mellom 22-32 grader. Vi hadde også for det meste bra vær. En dag var det litt regn og en annen dag overskyet, ellers var det mye sol. Likevel var det stort sett noe uklar luft, noe som nok skyldes den høye forurensningen (smog).

I forbindelse med adopsjonen fikk vi opplevd litt av byråkratiet i Kina. Vi møtte smilende og kjekke saksbehandlere, men selve prosessen var ganske omfattende. Vi har vist passet utallige ganger, fått både passet og mange papirer stemplet, skrevet under på mange papirer og oppsøkt ulike typer av kontorer.

Den kinesiske maten vi fikk servert under oppholdet var god, men den er jo ganske annerledes enn den vi pleier å spise til vanlig i Norge. Litt rart å spise varm ris, nudler, bønnespirer etc. til frokost i stedet for brød. De evinnelige spisepinnene klarte jeg aldri å få helt kontroll på. Klarte som oftest å “jukse” maten i meg enten med å spørre etter kniv og gaffel eller ved å bruke suppeskje. Heldigvis var det også mulig å få fatt i kaffe rundt forbi.

Litt om oppholdet i Jinan

Jinan er etter norsk målestokk en storby og provinshovedstedet i Shangdong. Området regnes for å være ganske velstående. Innbyggertallet i byen ligger en plass mellom 2-7 millioner (har sett litt ulike tall litt etter hvor mye oppland som regnes med).

Vi bodde på et hotell som heter Silver Plaza Quancheng Hotel. Hotellet hadde bra standard og sentral beliggenhet. Det eneste ankepunktet mot hotellet er at vi under deler av oppholdet ikke hadde fungerende aircondition. Det var «bare» rundt 30 grader ute, noe som ikke var nok for at de skulle starte opp det sentrale aircondition-anlegget for sesongen. Imidlertid ble det helt på slutten av oppholdet orden på dette.

Rett i nærheten av hotellet lå park- og torgområdet Quanchengplassen. Her var det fine vannfontener, belegningsstein, benker, fine blomsterbed, kiosker som solgte vann osv. Fin plass til å gå rundt og studere folkelivet. En del godt voksne folk brukte også deler av sin tid til å sende opp og «leke» med drager her i parken på dager med gunstige vindforhold.

Rett med hotellet lå også parken Huancheng. Her var det fine turveier og broer langs / over en kanal eller elv. I parken er det også noen steder boblende vann fra underjordiske kilder. I parken ligger også «Black Tiger Spring» (De tre tigerhodene). Vannet fra deler av området skal visstnok være bra kildevann.

Byen er meget opptatt og stolt av alt vannet i og rundt byen. Kanalen / elva som går gjennom byen, noen innsjøer på utsiden av byen, det boblende vannet osv. Vi deltok forresten på en båttur på en av innsjøene (Daming Lake og parkanlegget Daming Lake Park) mens vi var i byen.

En annen park vi besøkte som også hadde boblende vann var Baotu Springs Park. Her var det virkelig flott! Fine turstier, fine blomsterbed, gullfiskdammer, kinesiske utsmykking, kinesiske bygg, fine broer osv.

Vi la også merke til høfligheten til innbyggerne i byen. Mange prøvde å ta kontakt med oss, men så mye kommunikasjon ble det ikke ut av det pga. språkproblemene.

Litt om oppholdet i Beijing

I Beijing bodde vi på hotellet Beijing OrientalBay International Hotel. Hotellet holdt om mulig enda høyere standard enn hotellet i Jinan, men servicen var ikke helt på topp. Betjeningen kunne nok ha vært litt mer «serviceminded».

Mens vi var i Beijing fikk vi blant annet avlagt deler av den kinesiske mur et besøk. Dette byggverket var imponerende! Flere tusen km lang. Vi så kun noen få km av muren og vi fikk gått et lite stykke oppå den.

Sommerpalasset ble besøkt, hvor vi fikk se store og imponerende bygg med utrolig fin utsmykning samt fint parkanlegg. Deler av gamlebyen (Hutong) ble avlagt et stopp hvor vi blant annet hadde en runde rundt via sykkeltaxi (pedicabs). Den himmelske freds plass samt den forbudte byen (Vinterpalasset) var vi også innom.

Handlesenteret silkemarkedet ble besøkt. Her er det fullt av småbutikker som selger alt fra elektronikk til klær og suvenirer. Det som er spesielt her er at ingenting er priset. Alt avhenger av den besøkende sin evne til å prute. De så selvsagt tydelig på oss at vi var turister, så prisene selgerne startet på var ganske stive. Med litt innsats er det ofte mulig å komme ned i 1/10 av den prisen selgeren først framsetter.

Vi oppfatter Beijing som en litt «rotete» by. Spredt over store arealer og uten et tydelig midtpunkt. Folk er også mer pågående og frekke her enn de var i Jinan. Pågående gateselgere var også et irritasjonsmoment. Alt i alt likte vi oss bedre i Jinan enn i Beijing.

Politisk situasjon i Kina 2019

Vi i Norge husker demonstrasjonene i forkant og massakren på Den himmelske freds plass i Beijing (Tiananmen-plassen) 4. juni 1989. Det som startet som fredelige studentdemonstrasjoner ble slått hardt ned med hjelp fra militæret, noe som medførte et blodbad med mange hundre hvis ikke tusenvis drepte. Studentene startet demonstrasjonen med krav om økt demokrati og frihet, og kritikk av korrupsjonen innenfor det regjerende kommunistpartiet.

I Kina blir denne episoden dysset ned og ikke snakket om. Det er vel faktisk forbudt å snakke om denne saken. Myndighetene vil nok helst glemme at noe sånt i det hele tatt kunne finne sted.

Kina-kart

 

I forbindelse med at det er 30 år siden hendelsen 4. juni 2019 skrev Vårt Land følgende artikkel (bak betalingsmur):

Situasjonen i dagens Kina er blant annet:

  • Strengt og knallhardt kontrollregime mot alle som kan tenkes å utfordre kommunistpartiets maktmonopol.
  • Ifølge Amnesty er situasjonen for menneskerettigheten elendig. Folk blir henrettet, det bedrives overvåkning og sensur, folk blir forfulgt, fri religionsutøvelse er ikke tillatt, enkelte minoriteter blir undertrykt og ingen fri presse.
  • Alt annet enn demokrati og frihet i landet for innbyggerne.
  • Kommunistisk styreform, med en utvikling fra sentralstyrte planøkonomi til innslag av sosialistisk markedsøkonomi.
  • Streng familiepolitikk hvor det ikke er fritt fram å få det antallet barn som man selv vil ha / ønsker seg.
  • Advokater, menneskerettighetsforkjempere og folk som krever bedre rettigheter på arbeidsplassen kan bli jaktet på og forfulgt.
  • Kinesiske myndigheter har i noen sammenhenger blitt mistenkt for å drive med hacking og påvirkning av Vesten.
  • Sterkt sensurert Internett og statskontrollerte nyheter / presse.
  • Og nå: Handelskrig mellom USA og Kina (som blant annet rammer Huawei), da spesielt kinesiske teknologiselskaper ifølge USA (Trump) utgjør en sikkerhetsrisiko på grunn av sine bindinger til kinesiske myndigheter.
  • Dagens styre har egentlig bare strammet grepet rundt styre og stell, og dette å holde kustus og kontroll over befolkningen.
  • Folkerepublikken Kinas øverste leder i regi av presidentvervet er Xi Jinping. Han har fått innvilget utvidede rettigheter og makt, og han sitter med makta på ubestemt / ubegrenset tid (ingen maksimumsgrense).
  • Kina er en stor økonomisk maktfaktor i verden, og likeså har de etter hvert blitt en betydningsfull og stor militærmakt også.
  • Landet har ikke den ytringsfrihet, religionsfrihet, pressefrihet, politisk frihet, generell frihet og demokratisk styreform som vi tar for gitt her i Norge.
  • Selv om landet er noe mindre lukket enn tidligere vet nok den jevne kineser ikke all verdens mye om forholdene og situasjonen i andre land.
  • Mange kinesere lever under enkle kår og har ikke fått tatt del i landets økonomiske utvikling. Den store økonomiske veksten i de senere år har medført økende forskjeller mellom fattig og rik, og mellom by og landsbygd
  • Masse av våre nyinnkjøpte varer her i Norge – gjerne flertallet – er “Made in China”.
  • Landet styres med jernhånd, og befolkningen holdes virkelig i tømmer. Riktignok litt mildere form enn i Nord-Korea.
  • Kina prøver å stramme grepet om Hong Kong, som har levd litt sitt eget liv og med en viss form for selvstyre.

Kina sine teknologisystemer for “sosial kreditt” / sosialt poengsystem basert på massiv overvåkning (kameraer med ansiktsgjenkjenning m. m.), store databaser og AI-systemer (kunstig intelligens) er skremmende. Man kan bli straffet med minuspoeng for overtredelser, mens god oppførsel kan gi plusspoeng. Tilstrekkelig antall minuspoeng (en negativ trend) kan medføre straffer, slik som f. eks. å bli nektet bruk av hurtigtog, fly, reduserte karrieremuligheter eller redusert hastighet på Internett.

Jeg er fullt klar over at vi i 2013 under vårt besøk i landet kun fikk se en liten (ufarlig) del av Kina, som var velregissert fra høyere hold. Greit land å besøke som turist, men det er ingen spøk for dem som bor der nede og som kommer på kant med myndighetene.

En kritisk boks til om Kina:

Politisk styresett – Kina

Kommentarer til politisk styresett av Kina anno 2020, gjengitt med egne ord:

  • Autoritært styresett, kommunistpartiet sammen med presidenten har tilnærmet all makt.
  • Menneskerettighetsbrudd forekommer i relativt stor grad.
  • Det gjennomføres massiv overvåkning av landets innbyggere, massiv sosial kontroll og sterk statlig kontroll av og over det meste.
  • Ikke ytrings- og religionsfrihet. Sterk mediekontroll.
  • Fare for forfølgelse, fengsling og straffearbeid for opposisjonelle.
  • Demonstrasjoner kan det bli slått hardt ned på.
  • Gjennomfører ganske massiv spionasje mot andre land. (Og datainnbrudd.)
  • Til dels samarbeid med Nord-Korea.
  • Kina er en skremmende sterk økonomisk og militær makt.
  • Til dels et lukket land.
  • Vesten har gjort seg svært avhengige av Kina, på godt og vondt.
  • USA sin “krig” med Huawei anser jeg som noe overdreven.
  • Har Kina holdt tilbake viktig informasjon om korona-pandemien for resten av verdenssamfunnet?

 

Avslutning

I utgangspunktet var vi i Kina i forbindelse med adopsjon av vår datter Kristiane Marie. Vi var ikke der som vanlige turister. Imidlertid fikk vi innimellom omsorg for henne og papirarbeidet i forbindelse med prosessen likevel sett en del av de typiske turistmålene.

Kina er et ganske annerledes land og har en annen kultur enn andre land vi har besøkt. Likevel får man som turist også se et moderne og urbanisert land med de samme fasiliteter, butikk- og restaurantkjeder og muligheter og valg som i vestlige land.

Kina som reisemål var spennende. Det største problemet som turist var språkbarrieren da engelskkunnskapene til innbyggerne er heller moderate. Alt i alt hadde vi en kjekk og spennende tur til Kina.

 (Selve adopsjonen utover det vi allerede har nevnt kommer vi ikke til å skrive mer om her i bloggen. Synes dette blir litt for personlig for allmenn publisering.)

Lenke:




Feiring av 17. mai – vår nasjonaldag

I 17. mai med norske flagg

I en periode var jeg nok ikke den flittigste til å feire nasjonaldagen 17. mai på tradisjonell måte. Har gjerne valgt å gå en tur i stedet for å se på barne- og borgertoget i Egersund sentrum. Imidlertid er 17. mai en historisk viktig dag der vi kan feire og glede oss over Norges nasjonaldag, demokratiet, friheten, velferden og den norske grunnloven fra 17. mai 1814.

Når 17. mai nærmer seg blusser gjerne diskusjonene opp om hva slags flagg, symboler, folkedrakt, bunader, musikk og sanger som skal tillates i 17. mai togene rundt i vårt land. Enkelte rasistiske hatgrupper har tidvis vært aktive på Facebook, f. eks. “Nei til fritt valg av flagg på 17. mai” (men denne gruppa har hatt lav / ingen aktivitet siden 2011). Debatten rundt bruk av flagg har blusset opp igjen i 2022, i forbindelse med at vi har fått en del mennesker fra Ukraina til vårt land.

Jeg klarer ikke å forstå at det er noe problem om enkelte går i 17. mai tog og bruker flagget fra sitt opprinnelsesland i stedet for eller i tillegg til det norske flagget. Jeg ser heller ikke noe problem i at enkelte bruker sin nasjonaldrakt i stedet for en norsk bunad eller andre penklær.

Mer om 17. mai på Flatraket i den andre artikkelen (lenke). 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

Oppdatering: Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet før Kristiane kom inn i vårt liv og før vi flyttet til Flatraket. I de senere år har vi bidratt aktivt i markeringen av 17. mai her på Flatraket. Til tross for bygdas lille størrelse blir 17. mai behørig markert med både tog, kafé, barneleker, underholdning, tale etc.

Tidligere, men fortsatt like aktuelt: I mai 2013 raste det en debatt om flaggbruk på nasjonaldagen. Enkelte hevder at vår nasjonaldag blir ødelagt hvis noen går med andre flagg enn det norske. Det er visstnok helt vanvittig galt å i det hele tatt å vurdere bruk av andre nasjoners flagg enn det norske på 17. mai. Andre lands nasjonaldrakter/plagg blir vel også feil for slike “hysteriske regelryttere” som verner “uforanderlige” norske verdier.

Norges nasjonaldag 17. mai ifølge KI. De to innfelte bildene er tegnet av kunstig intelligens, ved hjelp av Microsoft Copilot i Bing – Image Creator fra Designer. (Komposisjon, bakgrunn og tekst er egen produksjon, ved hjelp av TurboCollage.)

 

Norske verdier må beskyttes for påvirkning hevdes det. Hjelpe meg for noe tull og vås! Slik sykelig nasjonalisme, rasisme og intoleranse gjør meg skjemt for å kalle meg en nordmann. Slik vil jeg ikke ha det i Norge! Det kan være på sin plass å spørre slik som “Norske tilstander” på TV 2: Er feiringen et kulturnasjonalistisk svermeri, eller representerer det politisk fellesskap?

Norsk flagg: Hipp, hipp hurra! for 17. mai! Gratulerer med dagen, Norge!

 

Selvsagt hører norske flagg med i forbindelse med feiring av 17. mai. Imidlertid trenger man ikke å gå helt i kjelleren selv om personer med utenlandsk opprinnelse feirer dagen med å ta med seg et flagg fra sitt opprinnelige hjemland. Det er ikke verdens undergang om noen har annet enn norsk flagg i 17. mai-toget.

To stk. norske flagg – 17. mai-flagg – i kryss (X), denne gangen med lov til å gjengi / bruke bildet / illustrasjonen (jf. kommentar til denne artikkelen):

17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg.

 

Farger og fargekoder er ikke bare-bare. Jeg har i flaggene ovenfor valgt å bruke de fargene som kalles for en “de facto standard” i Wikipedia-artikkelen om Norges flagg, for fargene høyrødt og mørkeblått. Tidligere lå denne varianten ute, der fargene nok ikke er helt korrekte:

17. mai-flagg

17. mai-flagg i kryss (norske flagg). (1. versjon.)

 

Avsporing rundt det norske flagget: En ting som irriterer meg er at nesten alle norske flagg som man kan kjøpe i butikker har feil proporsjoner. Det norske flaggets proporsjoner (forholdstallene mellom størrelser/farger) er bredde 6-1-2-1-12 (rødt, hvitt, blått, hvitt og rødt) og høyde 6-1-2-1-6 (rødt, hvitt, blått, hvitt og rødt). Dette forholdet / proporsjonene gjelder for det norske handelsflagget / nasjonalflagget, ikke for det norske statsflagget / splittflagget (sistnevnte har 17 i stedet for 12). Noe barnelærdom fra speideren sitter.

Proporsjoner det norske flagget

Proporsjoner det norske flagget.

 

En sentral paragraf i grunnloven er § 100. Denne paragrafen omhandler ytringsfriheten. Hvorfor skal vi såkalt etnisk norske nordmenn frata innvandrere og andre personer med utenlandsk opprinnelse friheten til å feire 17. mai på sin måte? Ønsker enkelte av oss å ha bort grunnverdien ytringsfrihet fra vårt samfunn?

Enkelte vil nok forsvare seg med at de ikke er rasister. De vil begrunne at togene på 17. mai kun skal bestå av norske flagg pga. tradisjon. All historie tilsier at alle tradisjoner blir noe endret og tilpasset over tid. Nå er tiden etter mitt syn kommet for å modernisere vår feiring av 17. mai noe. Vi må ta inn over oss at vi er ferd med å bli et multikulturelt samfunn som også består av mange personer som er glade i landet Norge selv om de opprinnelig kommer fra et annet sted. Hvorfor skal vi nekte dem å vise deres opprinnelse og tradisjoner?

I forkant av 17. mai 2018 skrev avisen Vårt Land en betimelig lederartikkel med tittelen “Slipp flaggene løs”. I artikkelen skrives det at det er “…noe smålig over forsøkene på å avgrense de ulike gledesuttrykkene som årlig dukker opp før nasjonaldagen.” Og videre: “La oss heller slippe flaggene og alle andre uttrykk for fest og glede løs på 17. mai. Ensretting og selvgodhet får man markere i regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Vår feiring handler om frihet og menneskeverd.”

17. mai og norske flagg

17. mai og norske flagg

 

Lenge leve ytringsfriheten i Norge, som også gjør det fullt lovlig med bruk av ulike typer flagg, forskjellige former for markering, bekledning osv. Ytringsfriheten åpner opp for bruken av mange ulike og mangfoldige uttrykksformer for å markere Norges bursdag.

Hvor går forresten grensen for å være “norsk nok“? Har 2. generasjons innvandrere, 1. generasjons innvandrere som har bodd mange år i Norge eller personer som ble adoptert som små til Norge lov til å bruke norsk bunad? Det har vært enkelte episoder rundt forbi der “bunadspolitiet” har ment at det ikke er passende for en person av utenlandsk opprinnelse til å bære bunad, spesielt ikke i kombinasjon med f. eks. hijab. Som far til en adoptert jente / datter fra Kina er jeg stygt redd for at denne holdningen fra “bunadspolitiet” også kan ramme henne i framtiden. Jeg mener hun har like stor rett til å bære en Nordfjordbunad og norsk flagg (i kombinasjon med kinesisk flagg?) når hun blir stor, som en hvilke som helst annen unge oppvokst her. (Hun kom til Norge før hun hadde blitt to år gammel og er like norsk som barn flest i væremåte og tankesett.)

Bunader ja. Strengt tatt skulle jeg ønske at flere tok steget, og trosset “bunadspolitiet” med å lage sine helt egne bunadsvarianter. Det hadde vært stilig med oppdaterte bunader med moderne uttrykk. Bunad er ikke en beskyttet tittel eller produkt, så ja takk til litt mer kreativitet der med nye bunader og varianter. Det foreligger ikke et patent, beskyttelse eller copyright på bunad, så det er jo i realiteten ganske så fritt fram for dem som tørr å utfordre tradisjonene og folkemeningene. For min del blir det kunstig og teit å sette et skarpt skille mellom bunad og festdrakt, hvor “reglene” for sistnevnte er få mens “reglene” (kutymer, tradisjoner osv.) for førstnevnte er mange. Til og med tradisjoner har behov for litt fornyelse innimellom!

Bunadspolitiet

Enkelte nesten dyrker bunaden. Det snakkes om den hellige bunaden, vårt kjære kunstverk av en nasjonaldrakt. Det hevdes at stor verdighet må utvises under bruk, og at det finnes tilnærmet ufravikelige dresskoder. På bunadsområdet og innenfor ekstrem-nasjonalismens områder har jeg nok en innebygd anarkistisk – og opprørsk – tilnærming.

VG Debatt hadde et småhumoristisk om bunadspolitiet 17.05.2017. Innlegget:

Noen sitater fra innlegget:

  • “Det er mange uskrevne regler rundt bunader i Norge. Bunadspolitiet lurer bak hvert hjørne, i hver bukt, eller ved Narvesen i byene, hvor de sjekker at du har gjort alt riktig.”
  • “Finnes det noen mulighet for meg, som er født i utlandet og ikke har norske forfedre, til å skaffe en bunad som er godkjent av bunadpolitiet?”
  • Valg av bunad: “Du er nødt til å ha tilknytning til området.”

Det finnes også en Facebook-side som titulerer seg med “Bunadspolitiet” og hvor det står å lese om siden: “Bunadspolitiet er en paramilitær norsk gruppering av voksne damer og frivillige som har fullmakt til å kritisere, arrestere og torturere bærere av ukorrekte herre-, dame- og barnebunader på nasjonaldagen.”

Selvsagt har ingen reell makt og myndighet til å nekte noen å bruke bunaden slik som de selv vil, og det er selvsagt heller ingen norsk lovparagraf som nekter bunaden brukt sammen med andre remedier i utradisjonelle kombinasjoner. Likevel er det en del som kan bli ganske så irriterte og frekke overfor dem som måtte finne på å bryte de uskrevne reglene. Bunaden skal man visstnok ikke tulle med, den er tilnærmet hellig for enkelte nordmenn.

VG sin artikkel tok utgangspunkt i ei som var fra Frankrike. Enda mer “krig” blir det hvis noen med brun eller mørk hud tar på seg en bunad. Enkelte “klikker helt” hvis de ser dette, og enkelte kan gå til både verbale og fysiske angrep.

Hjelpeste meg! Nå har det også dukket opp en “ekte” Bunadspolitiet nettside. Det er en forening for norske bunadsprodusenter som vil motarbeide utenlandske produsenter av bunader, eller i hvert fall få dem tydelig merket med opprinnelsesland. Det jobbes for at norsk håndverktstradisjon rundt bunader forblir i Norge. Etter jeg skrev dette har de skiftet navn til Norges Bunadshåndverkere (lokal bunadsproduksjon, tidligere bunadspolitiet).

For meg spiller det ikke en trille om en bunad er laget / sydd i Norge eller i utlandet. Bare jobben er bra utført og kvaliteten er god til en ok pris er jeg fornøyd. Når norsk produksjon blir så dyr at den er uløselige for oss vanlige arbeidere er det like greit at utenlandske produksjonsalternativer dukker opp. En ekte bunad er og blir steike dyr i innkjøp!

Selv skulle jeg ønske at enda flere utarbeidet nye og mer moderne varianter og designer av bunaden. Bunad er ingen beskyttet tittel eller plagg, så strengt tatt et det fritt fram å være kreative med å utvikle nye varianter.

 

Bunader og festdrakter

Bunader og festdrakter. Bilder hentet fra Flickr søkeord bunad, lisens “All creative commons” – https://www.flickr.com/.

 

Jeg klarer ikke helt å bli ferdig med bunadspolitiet. En økt til om dette temaet:

“Bunadspolitiet” – part II

Selv har jeg ikke bunad, men jeg klarer likevel å irritere meg over “bunadspolitiet”. Bunadspolitiet er selvutnevnte moralister som irriterer seg over (små) feil og mangler på/ved andres bunader – og da hovedsakelig kvinnebunaden. De ekstreme bunadsforkjemperne kan også kalles for “bunadsmafiaen” og “overklassesnobberi”. Stakkars den som prøver å utvise litt kreativitet og gjør litt egne valg når det gjelder bunadsdesignet eller tilbehøret.

For all del må en bunad være produsert / sydd i Norge for å unngå harme fra bunadspolitiet. Hvem som er berettiget til å gå med bunad, og med hvilken type kan skape masse “krig”.

Juridisk sett er bunadene og bunadstradisjonen allemannseie. Ingen eier rettighetene til bunadene, da det er langt over de 70 årene siden opphavspersonenes død som regelverket setter opp som grense innenfor opphavsrett. Det er fullt lovlig juridisk sett å kopiere en bunad og eventuelt gjøre justeringer / tilpasninger. Husfliden / Norges Husflidslag med sine butikker har i hvert fall ingen særrettigheter, selv om de liker å tro det.

Bunadspolitiet må ikke forveksles med bunadsgeriljaen, som er diverse kvinnegrupper i landet som har funnet sammen for å protestere mot nedleggelse av lokalsykehus og fødeavdelinger i distrikts-Norge. I sine protestarrangementer kler de seg rett og slett i bunad.

Bunader er dyrt (både selve klesplagget, og ikke minst sølvet), og ofte kjøpes de inn på et “ugunstig” tidspunkt i livet. Det er ganske normalt at mange får bunad i forbindelse med konfirmasjon. Jentene er ofte spinkle og spe på denne tiden, og en god del vokser ut av bunadene sine selv om vidde etc. kan justeres en god del på en skikkelig bunad. Dessuten kan man oppleve å få bunaden ødelagt, da enkelte unge er litt uvørne.

En variant for å unngå masse “styr” fra bunadspolitiet er å gå for en festdrakt. En del av disse er vel så fine som bunadene, og der er det mye friere tøyler.

He, he. Jeg “koser” meg litt nå. Bunadspolitiet får det travelt framover! Det kommer stadig på markedet nye varianter av festdrakter, billigdrakter og fantasistakker. En del av dem likner ganske så mye på tradisjonelle bunader. I tillegg “flommer markedet over” av diverse tilbehør til bunader og festdrakter som bryter mot det etablerte og tradisjonelle. Det “siste nye” er også fargerike bunadsskjorter til tradisjonelle bunader (se lenkesamling på slutten av dette innlegget). Moderne tilbehør:

Enkelte kritikere er ikke glade for utviklingen, da det går ut over det lokale særpreget hevdes det. En tradisjonell bunad forteller noe om geografisk tilhørighet, og det finnes mange ulike lokale varianter rundt i Norge. Med festdrakt og andre moderne produkter – gjerne produsert i Kina – viskes slike lokale variasjoner ut. Festdraktene er fellesplagg for hele landet uavhengig av hvor man kommer fra.

Bunaden er på mange måter et nasjonalt symbol. Imidlertid er dagens bunader relativ moderne og nye konstruksjoner, riktignok skapt på grunnlag av lange tradisjoner. Bunaden kan fungere både inkluderende og ekskluderende.

For helhetens skyld tar jeg med meg denne kommentaren:

Det hevdes at det er ingen menneskerett å eie en bunad. Videre fokuseres det på viktigheten rundt å bevare norsk kultur, bunadstradisjoner og husflidstradisjoner. Håndverket og kunsten som ligger i en bunad ønskes beskyttet og bevart for ettertiden. Festdrakter masseprodusert i Kina er visstnok ikke helt greit. Nei, dette blir nok litt for konservativt for meg.

Denne tilnærmingen var mer i min “gate”:

En del av dem som kler seg i festdrakt fra Obs er mer tro mot norske verdier enn dem som går i bunad for å vise hvor mye penger vedkommende har. Bunaden har blitt et statusplagg som viser fram rikdom og klassetilhørighet, og ikke lenger om hvor du er fra og hvilken tilknytning du har. Bunaden gjør vel så bra nytte som kampplagg (bunadsgeriljaen m. m.) kontra som festdrakt.

Selv ønsker jeg utviklingen varmt velkommen! Det er sannelig bra med litt utvikling og ikke minst bunadsliknende produkter til akseptable priser.

 

Selv har jeg hele veien trodd at 17. mai skulle være en gledens dag der vi får feire grunnlovens / nasjonens fødselsdag, vår frihet / fritt land / frihet, selvbestemmelsesrett, velferd, likeverd, trygghet, samhold, fellesskap, nærhet, tillit, demokratiet, vise vår glede og takknemlighet over det fine landet vi bor i osv. osv. Slike momenter som har blitt nevnt i dette innlegget legger en aldri så liten demper over feiringen.

Feiringen kan likevel på enkelte virke ekskluderende og bidra til utenforskap. Ikke alle er nødvendigvis inkluderte i feiringen. Sosiale forskjeller / ulikheter (økonomi, fattig vs. rik) kommer til syne, hvor slettes ikke alle har råd til å kjøpe seg fine bunader eller andre pene festklær. Heller ikke alle som er russ har råd til å delta i russebuss eller i annen aktiv russefeiring. Noen blir også forsøkt holdt på utsiden pga. avstamming / etnisitet.

En ting jeg ikke liker med 17. mai er all pyntingen og dekoreringen som innebærer bruk av bjørk. Selv tåler jeg bjørka heller dårlig – har tendenser til allergi. Jeg er nok i “godt selskap” der angående allergi for bjørk, da jeg har sett at det i hvert fall inne har blitt mer og mer vanlig mange steder å dekorere med andre mer allergivennlige ting enn bjørka.

17. mai & norske flagg.

 

Strengt tatt liker jeg ikke korpsmusikk, med på akkurat 17. mai hører det med. Når man går i tog og synger nasjonale sanger hører det tross alt med at man har et korps som står for det musikalske.

Nordmenn i utlandet på 17. mai er ofte svært så nasjonalistiske. I mange land står sjømannskirkene og/eller de norske ambassadene bak lokale 17. mai-arrangementer. Vi forventer med største selvfølgelighet at det er helt ok at vi på slike steder tar det offentlige rom i bruk til å markere noe så sært som norsk 17. mai i utlandet. (Var forresten selv med på en slik markering i år 2003, i Baku i Aserbajdsjan.) I den forbindelse relatert til temaet 17. mai i utlendighet legger jeg inn en lenke til Verdens Gangs satiriske lillebror – Vredens Gnag – og artikkelen “Utenlandsk flagg i 17. mai-toget i Torrevieja”.

Til ettertanke: Nasjonaldagen 17. mai

  • Lever vi i vrangforestillinger og gammel nostalgi?
  • Vår kristne og humanistiske arv står sentralt i grunnloven.
  • Grunnloven er i stor grad en “kopi” av den franske og den amerikanske konstitusjonen. Ikke særnorsk.
  • Grunnloven inneholder blant annet slik forhold som maktfordeling, folkets suverenitet og menneskerettigheter.
  • På Eidsvoll ble Grunnloven vedtatt av utvalgte menn (slettes ikke representative for hele landets befolkning, ikke kvinner og ikke alle samfunnslag representert!) som hadde inntatt store mengder med alkohol (fulle menn).
  • Mange justeringer og endringer har blitt gjort i Grunnloven i forhold til første versjon fra 1814.
  • Vi bor i en steinrøys hvor ingen skulle tro at noen kunne bo. Muligens dette som har gitt oss den “sære” norske folkesjelen med intoleranse for det nye og ukjente?
  • Vi tror at vi: Respektere og sikre menneskerettighetene samt bidrar til å skape fred i verden. Sannheten er at vi også eksporterer masse våpen og våpenrelaterte produkter.
  • Vi er opptatt av miljøet og miljøvern, men samtidig driver vi med en utstrakt oljeproduksjon og forurenser mye med vært luksusliv/velstående forbrukersamfunn.
  • Vi bidrar til kjapp tømming av de ikke-fornybare energikildene olje, gass og kull, og vi har vær del å svare på når det gjelder forurensende skipstrafikk/marin virksomhet i og med at vi har vært/er en stor sjønasjon. Vi bidrar også med forurensning i og med nordmenn har stor reiselyst med sydenturer pr. fly osv.
  • Suverenitet gis bort bit for bit til EU og andre internasjonale organer. Norge selges også stykkevis og delt til utenlandske aktører.
  • Dobbeltmoral: Vi lever i vrangforestillingene om at vi er fredsmeklere og miljøvernere, mens vi i virkeligheten også er krigsprofitører og forurensere.
  • Vi bidrar ikke alltid til fred, da vi deltar i mange ulike kriger og krigshandlinger rundt i verden via vår våpenproduksjon og våre soldater på utenlandsoppdrag.
  • Vi bidrar med å prøve å “prakke på” andre land vårt levesett (vestlige verdier, inkludert forbrukersamfunnet) og vårt demokratiske styresett.
  • Vi blir styrt av politikere og broilere som i en viss grad er opportunister / egoister og som kun vil sitt eget og sin klasses beste (mele sin egen kake).

Verdt å lese: “Aftenposten: 200 ting det er kult å kunne om Grunnloven“.

 

Eidsvold 1814

“Eidsvold 1814” ble malt av Oscar Wergeland i 1885, ca. 70 år etter avholdelsen av Riksforsamlingen (grunnlovsforsamlingen) på Eidsvoll i 1814 der Norges grunnlov ble utformet og vedtatt. Bilde hentet fra Wikipedia.

 

Grunnloven av 1814 er sentral i den norske historien, og er i høyeste grad relatert til 17. mai-feiringen:

 

Grunnloven av 1814.

 

Noen ord til om Eidsvoll og grunnloven:

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og Norges Grunnlov av 1814

Riksforsamlingen på Eidsvoll 10. april 1814- 20. mai 1814 som utarbeidet Norges Grunnlov, ja. Verdt noen kommentarer:

Forsamlingen var ikke helt representativ for landet etter mitt syn. Kun menn ble valgt ut, og ingen fra Nord-Norge deltok (pga. utfordringer med reisevei). Embedsmenn (personer i høyere stillinger) dominerte forsamlingen. De på bunnen av rangstigen var dårlig representert.

Totalt ble det sendt 112 representanter til Eidsvoll, hvor nærmere 30 % var utvalgt blant de militære (hær og flåte). Ca. 20 % av representantene representerte byene (kjøpstedene), mens ca. 50 % representere landdistriktene i landets amt (fylker). Mange av dem (over 50 %) var embetsmenn, mens det var ca. 1/3 bønder, noen kjøpmenn og endra færre brukseiere. Gjennomsnittsalderen på forsamlingen var rett under 43 år.

Noen «rare» beslutninger sett med dagens øyne som ble fattet: Samene ble opprinnelig ikke gitt stemmerett, og jøder skulle ikke gis adgang til riket. Monarkiet og kongemakta hadde også en mer framtredende rolle opprinnelig enn det som er tilfellet i dagens samfunn. Stemmeretten var ikke for hvem som helst i starten etter innføringen av grunnloven. Etter mitt syn som pasifist ble også verneplikten / militæret gitt en litt vel framtredende rolle (i hvert fall i forarbeidene).

Ellers ble ikke “kruttet” funnet opp i Norge, i og med at grunnloven er sterkt inspirert av tanker og ideer fra USA, Frankrike, Sverige og Spania. Imidlertid er maktfordelingsprinsippet med skiller mellom de lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter en god ting, og likeså synet på menneskerettigheter og sikring av innbyggernes rettssikkerhet, trosfrihet og ytringsfrihet.

Mer om disse tingene:

 

Har det forresten snart noen hensikt eller vits i å det hele tatt feire 17. mai, etter blant annet de blå partienes herjinger? Vi gir gladelig bort suverenitet bit for bit, en utstrakt globalisering finner sted, vi logrer med halen for EU/EØS og det foretas massivt utsalg av A/S Norge. Det er snart ingen frihet igjen å feire! I tillegg har man pampeveldet med maktpersoner (“gutteklubben grei”) som tar beslutninger innenfor lukkede dører, og da beslutninger som ikke er basert på demokratiske prinsipper. Grunnloven står i stor fare for å forvitre helt.

Norges lover, eller EUs lover.

 

Uff! Fra det litt dystre og tilbake til det noe mer positive:

Norge fikk sin grunnlov 17. mai 1814, og 17. mai 2023 har det blitt hele 209 år siden grunnloven ble vedtatt. Grunnloven lever i beste velgående, selv om det selvsagt har blitt gjort en del endringer, justeringer og tilpasninger i løpet av årenes løp. I mine øyne har den norske grunnloven fungert (holdt seg) mye bedre enn f. eks. den franske (Frankrike) og/eller den amerikanske (USA).

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=iXoOqaeRXc8?feature=oembed&w=840&h=473]

 

Eidsvoll-eden fra 1814 lyder som følgende på dagens språk: “Enige og tro inntil Dovre faller” eller “Enige og tro til Dovre faller”.

Feiring og markering av grunnlovsdagen / nasjonaldagen i form av 17. mai-arrangementer er en fin ting. Det har på mange måter blitt en skikkelig festdag for barna, rett og slett barnas dag. For mange handler 17. mai om praktiske ting slik som bunad, tog (barnetog, borgertog/folketog, eventuelt russetog), korpsmusikk, iskrem, pølser, annen god mat, russefeiring og leker. Muligens er 17. mai i ferd med å utvikle seg fra å være barnas dag, til å bli flatfyllas dag?

Russen og russefeiringen må jo nevnes spesielt, og bli gitt sitt helt eget punkt eller avsnitt! I utgangspunktet er det en fin og flott ting dette å feire avsluttet videregående skolegang med en kjekk russefeiring, men det har sannelig gått litt vel langt i enkelte tilfeller de siste årene. Jeg kan vel gå så langt å hevde at russefeiringen for enkelte har gått helt over styr, med rusmisbruk (alkohol og narkotika), neddoping, utagerende festing, ekstremt pengepress / pengeforbruk (russebusser og russeutstyr), overgrep, hærverk, utestenging av medruss, ødelagt skolegang osv. Det virker som om russen til tider skal prøve å overgå hverandre i ekstremiteter. Ja takk til en litt mer moderat russefeiring i kommende år!

Joda, jeg har selv for lenge siden vært russ. Jeg var blåruss tilbake i 1990, men jeg var en snill og rolige kristenruss (Krussen / Credoruss):

Blåruss 1990: Meg som blåruss 1990, Dalane videregående skole.

 

Selv brukte jeg ikke rusmidler i russetiden, og jeg var vel knapt til stede på noen typiske russefester. Jeg hadde heller ikke særlig mye russeutstyr, og russebil eller russebuss var totalt uaktuelt for min del. Imidlertid hadde jeg det kjekt som kristenruss med deltakelse på masse arrangementer i deres regi.

Jeg har forresten vært russ to ganger:

Meg som oransjeruss i 1987 og blåruss i 1990.

 

17. mai blir på mange måter barnas dag, og ellers borgernes dag (eller var det flatfyllas dag?). Takk og pris for at det er slik! Jeg er glad for at Norge ikke har valgt å prioritere militærparader / militær framvisning og annen visning av myndighetenes makt, som er tilfellet i enkelte andre land på deres nasjonaldager. Norge sin markering av sin nasjonaldag er av den ufarlige sorten eller varianten.

Feiring av 17. mai 2021 ble noe spesiell, men også under vanlige omstendigheter kan det være litt styr og stress med feiringen:


 

Og den samme sangen, i ny / annen innspilling:


 

En ting jeg selv ikke forbinder med 17. mai er kirkegang. Det er ikke så uvanlig at 17. mai-togene rundt forbi i landet vårt slutter i nærheten av en kirke med muligheter for å delta på Gudstjeneste. For min del har ikke nasjonaldagen noe særlig å gjøre med det kristne eller religiøse, så jeg finner det ikke naturlig å blande sammen nasjonalfeiring og kirkegang. Imidlertid er jeg sterk tilhenger av ytrings- og religionsfriheten + demokratiet vi har i Norge.

Predikant i action.

 

At kirka, kristne forsamlinger, kristne forkynnere / predikanter osv. prøver å kuppe 17. mai setter jeg rett og slett ikke pris på. Nasjonaldagen vår er ikke først og fremst en religiøs dag. Det er nok av røde dager i kalenderen med et kristent / religiøst innhold.

 

NRK TV og 17. mai 2018

Hjelpeste meg nok en gang! I forbindelse med 17. mai 2018 gjøres det av Nettavisen et poeng av at NRK skal provosere nordmenn med at de setter norskpakistanske Nomar Mubashir til å lede 17. mai-sendingen. Det betegnes som NRK sin årlige tradisjonsrike “rasist-felle”, hvor kanalen vil provosere med å bruke ikke-etniske nordmenn i hovedrollen på det norskeste av det norske.

Konspirasjonsteorier over en lav sko her! Det skal av NRK presses fram at det norske folk er rasister, og så skal NRK med sin arroganse bistå med belæring/påvirkning av det norske folk og overkjøring av det etnisk norske. Oppdatering: Pga. NRK-streiken blir TV-sendingen i stedet ledet av: Haddy N’jie og Dennis Vareide. 

 

Jeg har ingen planer om å holde noen tale på 17. mai, men jeg lot meg friste til å teste ut bruken av kunstig intelligens (KI/AI):

“Kjære alle sammen,

Det er en stor ære for meg å tale til dere på denne høytidelige dagen, Grunnlovsdagen 17. mai. I dag feirer vi vår nasjon og vår frihet, og vi minnes de modige menn og kvinner som kjempet for å etablere vår grunnlov og skape et fritt og uavhengig Norge.

For 207 år siden ble vår grunnlov signert på Eidsvoll, og den ble et symbol på vår nasjonale selvstendighet og frihet. I dag feirer vi denne historiske begivenheten, og vi minnes også de mange som har kjempet og ofret alt for vår frihet og velstand.

Men vi må ikke glemme at selv om vi har oppnådd mye som nasjon, er det fortsatt utfordringer som vi må takle sammen. Vi må jobbe hardt for å sikre likestilling, rettferdighet og respekt for alle, uavhengig av kjønn, hudfarge eller tro. Vi må fortsette å støtte våre felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og frihet.

Vi må også huske på betydningen av å samarbeide som et samfunn for å møte de utfordringene vi står overfor, enten det er klimaendringer, pandemier eller økonomiske kriser. Sammen kan vi oppnå mye mer enn hvis vi står alene.

På denne dagen må vi også huske på de som ikke kan feire med oss i dag, de som har mistet noen eller som kjemper mot sykdom. Vi må sende våre tanker og gode ønsker til dem og deres familier.

Til slutt vil jeg si at jeg er utrolig stolt av å være en del av dette flotte landet og denne flotte nasjonen. Jeg ønsker dere alle en god Grunnlovsdag, og jeg håper at vi kan fortsette å feire vår nasjon og vår frihet i mange år fremover.

Gratulerer med dagen, Norge!”

Utkast til 17. mai-tale skrevet av OpenAI ChatGPT. Søket / kommandoen jeg gav systemet: “Holde tale på Grunnlovsdagen 17. mai i Norge.”. Ser at AI-en sliter litt med matematikken! I og med testen ble kjørt våren 2023 er det 209 år siden grunnloven ble signert, og ikke 207 år som roboten påstår. Ellers litt mange svulstige ord og floskler i teksten, og et ikke så helt jordnært innhold.


Tilsvarende oppdrag fikk Bing AI. Resultatet:

Kjære alle sammen,

Gratulerer med dagen! I dag feirer vi Norges nasjonaldag. Dette er en dag hvor vi kan være stolte av landet vårt og alt det vi har oppnådd sammen. Vi feirer friheten vår, demokratiet vårt og fellesskapet vårt.

La oss også huske på de som har kjempet for vår frihet og de som fortsatt kjemper for frihet rundt om i verden. La oss også takke alle som jobber hardt hver dag for å gjøre Norge til et bedre sted å leve.

Tusen takk.
Noe kort tale, men skrevet såpass generelt at den ikke kan arresteres for feil i faktaene sine.

 

Noen aktuelle utrop på dagen:

  • Gratulerer med dagen, Norge!
  • Alt for Norge!
  • Ja, vi elsker dette landet!
  • Hurra for 17. mai!
  • Hipp, hipp, hurra!

Nordmenn liker og setter pris på faste tradisjoner, så sånt sett passer 17. mai-feiring bra inn i den norske kulturen. Det er nok typisk norsk å feire 17. mai på en tradisjonell måte.

Det er ikke bare i Norge 17. mai er en merkedag. I tillegg til å være Norges nasjonaldag er det også den internasjonale dagen mot homofobi, bifobi og transfobi (IDAHOT), noe som visstnok markeres over hele verden. En viktig markering dette også!

“Hipp, hipp, hurra!” for 17. mai. Norges nasjonaldag, grunnlovsdagen, er det gode grunner til å sette umåtelig stor pris på. Mitt klare budskap og mening er i hvert fall: Ja til mangfold, frie valg, demokrati og ytringsfrihet! Ja til fritt valg av flagg, klær m. m. på 17. mai. Det viktigste er at landets “bursdag” markeres på en fin måte og at vi viser glede og takknemlighet over hvor godt vi har det her i landet, uavhengig av om man er “ekte” eller “uekte” nordmenn. Alle bør kunne bli inkludert i 17. mai-feiringen, uavhengig av opphav.

Noen lenker:




Miljøvern, klimakamp og grønn hverdag

Illustrasjon miljøvern.

Resirkulert og utvidet utgave av innlegg første gang publisert 7. juli 2011:

Det har blitt et motefenomen i å overgå hverandre i miljøvern og i å være grønne. Fokus på miljøvern, klimakamp og grønn hverdag er på “mote”. Det er snakk om grønne menigheter (kirke), grønn IKT/IT/databehandling, reise grønt og å leve en grønn hverdag/miljøvennlig hverdag. Bedrifter og virksomheter kaster seg på bølgen og blir miljøfyrtårn. I tillegg spres det inn litt snakk om etisk forbruk, økologiske og rettferdige produkterEn livsstil som veganer har også tatt seg opp, hvor både miljøaspektet og helse nok vektlegges i tillegg til motefenomenet.

Miljøvern, klimakrisen og beslektede problemstillinger er viktige kamper. Noe må gjøres for at vi ikke helt skal ødelegge den kloden vi bor på. Akkurat dette tviler jeg ikke på. Imidlertid virker det som om en del av de grønne satsingene mest går på å oppnå en positiv markedsføring, positivt omdømme og i å kjøpe seg en god samvittighet.

Jeg bare spør og undrer meg: Er et grønt skifte bare en fabel og uoppnåelig drøm? Er det realistisk at vi klarer å snu oss rundt tidsnok? Og får vi med oss resten av verden på det (tidsnok), inkludert store land slik som Kina, India, Brasil, USA og Russland?

Miljø- og klimakamp er i utgangspunktet strengt tatt ikke en av mine kjepphester eller interesseområder. Imidlertid nytter det lite å være en blind klimafornekter. Om man liker det eller ei får menneskeskapte klimaendringer og miljøpåvirkning betydning for oss alle. Klimaendringene begynner vi for lengst å se rundt oss. Realitetene har også innhentet oss, hvor det er mange tegn i tiden på at noe må gjøres fort og nå for å redde klimaet og miljøet for kommende generasjoner.

Klimahysteriet anno 2021 og 2022

FN-rapporten om klima og miljø høsten 2021 gav et relativt dystert bilde relatert til menneskeskapte klima- og miljøendringer. Jeg har ingen grunn til å betvile rapportens seriøsitet og sannhet.

Imidlertid har etterdønningene etter rapporten vært preget av en del hysteri og lite gjennomtenkte beslutninger. Feilaktige og uvesentlige tiltak skal settes ut i livet fort og galt, og den ene aktøren prøver å overgå den andre med velmente miljøverntiltak. Overivrige beslutningstakere og overilte beslutninger er “in” i tiden, og gjerne med en antydning til dobbeltmoral også.

Hva lille Norge finner på og gjør på egen hånd har ca. null betydning i den store sammenhengen. Det er mye mer viktig å få på plass internasjonale forpliktende avtaler, hvor de virkelig store nasjonene (de folkerike med et stort klima- og karbonavtrykk) bidrar kraftig.

Hva hjelper det f. eks. om lille Norge stopper sin leteaktivitet og oljeproduksjon i Nordsjøen? Andre mye større og viktigere land enn Norge fortsetter ufortrødent videre med både sin oljeutvinning og massive bruk av oljerelaterte produkter. Ekstremisme slik som det politiske partiet MDG presenterer hjelper ikke noe som helst.

Etter mitt syn må alternative næringer og arbeidsplasser – og alternative løsninger – på plass før oljevirksomheten brått og brutalt kuttes ut. Vi må da ha noe nytt og bærekraftig å leve av, og de fleste av oss er lite villig til å få sin velferd kraftig redusert!

Selv er jeg ekstremt lite giret for å gå for elbil på nåværende tidspunkt. Det er fortsatt alt tidlig, med umoden teknologi og løsninger! Jeg ønsker ikke å betale dyrt for en elbil som er dårligere enn en sammenliknbare fossildrevet bil (bensin eller diesel). Strømnettet må styrkes mange steder i Norge, økt produksjon + transport av fornybare energi må på plass, ladenettverket må forbedres, rekkevidden må bli betydelig bedre på bilene, produksjonen av batterier og biler må bli mindre forurensende, ladetiden må ned og alt med batterilading og betaling på ladestasjoner må gjøres enklere. Videre blir det alt for dumt – og ikke minst lite miljøvennlig – å vrake alle fossile biler som har lang gjenværende levetid.

År 2022 må vi leve med høye strømpriser, og det snakkes også om farene for rasjonering av strømmen. Det er dårlig samsvar mellom tilbud og etterspørsel på strøm, og Norge er nært knyttet til det europeiske markedet hvor det mer eller mindre er energikrise. Dette taler heller ikke akkurat til elbilenes fordel nå framover.

Ting slik som kildesortering, resirkulering, klimakvoter, plastforbud og andre symboltiltak har i den store sammenhengen begrenset effekt. Små tiltak vil ikke redde vår klode i seg selv.

Reiselysten til nordmenn via flyreiser (til Syden m. m.) klarer man neppe å stoppe i overskuelig framtid. Forurensende fritidsbåter og bobiler er det heller ingen som snakker om.

EU har også blitt grepet av hysteri på klima- og miljøområdet, og det kommer nye beslutninger og vedtak på rekke og rad. Ikke alt som kommer der ifra er like enkelt å gjennomføre i praksis, og det blir DYRT.

Nei, nå må vi roe oss litt ned når det gjelder panikken rundt klima og miljø! Noe må gjøres, men vi må starte i rett ende og med tiltak som virkelig er gjennomtenkte og som monner.

 

Det utstedes miljøsertifikater og bedrifter forplikter seg til å satse grønt. Imidlertid er det ofte vanskelig å se at det blir så mye mer enn fine ord. Sett fra utsiden kan det virke som om det mest blir fine ord og lite handling.

Noen tilpasninger gjøres nok her og der, men ofte kan det virke som om tilpasningene er mikroskopiske og mest foretas for å kjøpe seg god samvittighet og positivt omdømme. Vi gjør da noe på miljøsiden er vel tanken.

Hvis man skal på ferie med fly kan klimakvoter kjøpes. Mer virksomt hadde det vel vært å redusere antallet turer til “Syden” pr. år? Å betale seg til god samvittighet er vel ingen langsiktig løsning? I andre bransjer omsettes det på klimasertifikater.

Jeg registrerer at nordmenns reiser til utlandet via fly ikke føres opp i klimaregnskapet. Statistikken blir pyntet på. Nordmenn reiser mye utenlandsk inkludert turer til “Syden“. Mange solhungrige nordmenn skaper stadig mer og mer flytrafikk. Tviler på at så mange av oss er villige til å reise mindre for å redde miljøet. Vi nordmenn reiser alt for mye sett opp mot klima- og miljøtruslene. Det ligger vel i vår norske kultur og verdigrunnlag hvor vi mener at vi fortjener slik reiseaktivitet. Velstands- og stressnivået/jaget som vi ellers omgir oss med få en pause under alle våre reiser.

Avisen Vårt Land hadde i desember 2017 på trykk og på nett en artikkel med tittelen: – Nordmenn føler de har “rett” til å fly. Fra ingressen av artikkelen gjengir jeg følgende: “Kun 22 prosent av spurte nordmenn er villige til å fly mindre for å spare klimaet. – Mange føler at retten til å velge reisemåte er noe de har gjort seg fortjent til, sier forsker.” Resten av artikkelen er bak betalingsmur. Som forventet vil mange av oss ikke ofre flyturer pga. miljøet.

Muligens må det bygges opp en felles og omforent moral og bevissthet for å ta vare på jorda vår? Vi med vårt store behov for selvrealisering og individualisme tar knekken på vår egen jord hvis ingenting skjer av omlegginger. En stor utfordring er også at de som vil lide mest av klimaendringene ikke er de samme som har skapt problemene.

Vi nordmenn vil gjerne betale oss ut av knipa gjennom å få andre land til å redusere sitt miljøavtrykk, i stedet for å ta store kutt i Norge. Vi vil heller få til kutt i utslippene i utlandet enn å få til reelle reduksjoner i Norge. Ingen oppegående politikere ønsker å begå “selvmord” gjennom å komme med upopulære kutt og innstramminger i utslipp (til luft og vann) som rammer folk flest sin velstand og levemåte. En slik policy grenser mot og er vel over i dobbeltmoral.

Vi nordmenn “produserer” vår del – og vel så det – av søppel og avfall. Vi er få mennesker i vårt land, men sett i forhold til folketallet er vi likevel søppeltoppen i Europa. Nordmenn er rett og slett et forsøplende folkeslag. Videre står vi nordmenn for et ganske så betydelig overforbruk (norsk overforbruk).

Miljø

 

Å delta i “Earth Hour” med å slå av alle lys 1 time pr. år redder neppe miljøet. Signaleffekten er grei nok, men selve aksjonen i seg selv redder neppe vår klode. Gjenbruksposer i stedet for plastposer er også fint, men gir neppe de helt store gevinstene om kun noen få av oss tar gjenbruksposene i bruk. Ellers er det jo bare en stor myte at papirposer er så mye bedre for miljøet enn plastposer. God samvittighet kjøpes med å si at vi driver med kildesortering.

EU går forresten til krig mot plastbæreposer. Innen 2025 foreslås det at alle EU-borgere – inkludert oss nordmenn via EØS-avtalen – må nøye oss med 40 plastposer hver i løpet av et år. I snitt bruker hver nordmann 135 plastposer i året, så det blir en kraftig innstramming hvis det lar seg håndheve at hver europeer og hver nordmann må redusere forbruket til “kun” 40 plastposer i året. Plastemballasje derimot er det nok langt fram til vi er kvitt.

Fra august 2023 har det blitt foretatt en økning i plastposeavgiften, slik at en plastpose ut til oss forbrukere koster over kroner 4,- pr. stk. Det har blitt gått til krig mot bruken av plastposer som handleposer. Hva med all den andre plastikkemballasjen som produktene er pakket inn i? Her skjer det lite og ingenting av forbedringer.

Stjålet denne saken fra Internett, hvor jeg i etterkant har gjort noen mindre endringer:

Plastposeavgiften: Plastposen ekstra skadelig for miljøet?

Så la meg se om jeg har forstått dette korrekt:

Jeg drar til matvarebutikken og kjøper en hg skinke pakket i plast, et brød i plastikkpose, en pakke våtservietter i plastikkboks, en gresk salat i plastemballasje, krydder i en plastikkboks, ketchup i en plastflaske, brus i plastikkflasker, syltetøy i plastboks, ost pakket i plastikk og kjøttdeig i en plastboks. Og så sier de at jeg må betale en høy pris for plastposen, fordi den er så ekstremt skadelig for miljøet?

 

Innimellom spørs det om kildesorteringen har noen særlig nytte. F. eks. kan vi noen ganger lese om problemer med å få resirkulert det som har blitt samlet inn. Det har vært saker både med plast og papir/papp så vidt jeg har fått med meg. Hvis f. eks. plasten ender opp med å bli brent har jo kildesortering og resirkuleringen liten eller ingen funksjon eller verdi, og vi forbrukere kan føle oss kraftig lurte av myndighetene og aktørene.

Vi er vel ganske mange som driver med dobbeltmoral. Det snakkes fint om miljøvern, men vi er lite villig til å ofre av vår velstand. Vi vil ha oljevirksomhet og oljerikdom, og sannelig valgte vi oss i en periode en blåblå regjering som tenkte fint lite på miljøet. Det er viktigere med kapitalisme og reduserte skatter og avgifter enn å tenke på de miljørelaterte konsekvensene. Andre – les utlandet – skal kutte i sine klimautslipp, og ikke vi i Norge.

Vi har også hatt fire atomreaktorer (Halden og Kjeller) gående her i Norge, riktignok under skalkeskjulet av å være forskningsreaktorer. Haldenreaktoren har blitt lagt ned, og nå legges også den siste kjernereaktoren på Kjeller ned. Visstnok har noen underveis mistet tellingen, da det viser seg at vi har flere atomreaktorer enn vi trodde. Å rydde opp etter “atomreaktoreventyret” vil både koste masse penger og ta lang tid – en hel generasjon.

I 1986 lærte vi via hard erfaring en del om de negative sidene med kjernekraft. Det var da Tsjernobyl-ulykken (atomkatastrofe) fant sted i datidens Sovjetunionen (nå Ukraina), hvor en reaktor eksploderte i kjernekraftverket. Høye verdier med radioaktiv stråling oppstod, områder ble ubeboelige i lange tider og det ble en del oppmerksomhet rundt becquerel-verdier (også her i Norge). I tillegg kjenner vi fra historien resultatene fra atombombene over Hiroshima og Nagasaki (Japan) i slutten av 2. verdenskrig.

Olje og gass – produksjon og bruk (forbrenning) – gir store utslipp av klimagasser. Store utslipp av karbondioksid (CO2) finner sted, og dette medfører til drivhuseffekten og den etterfølgende globale oppvarmingen. Enkelte frykter – muligens med god grunn – at vi (landet Norge) i framtiden kan bli saksøkt for store summer pga. vår oljeproduksjon og salg (fossilt brensel). Årsaken er alle miljøødeleggelser som forbrenning av oljen og oljeprodukter inkludert gass medfører. Mye olje inngår i produksjonen av asfalt, og både selve produksjonen og ikke minst kasseringen av asfalt medfører avfallsproblemer og muligheter for forurensning.

Det kan nok diskuteres hvor troverdige Norge er i miljø- og klimapolitikk (+ dobbeltmoral?), i og med at vi driver på med vår olje- og gassproduksjon (smører alt vi tar i med oljepenger) for fullt i Nordsjøen. Nå skal vi bli så veldig miljøvennlige i Norge gjennom å forby salg av nye biler drevet av fossilt drivstoff fra og med 2025 (EU fra 2035), oljefeltene skal elektrifiseres og nye hurtigbåter og ferjer skal bli nullutslippsvarianter. Likevel skal vi fortsette med å pumpe opp olje og gass, som i neste omgang blir solgt til utlandet. At bruken av denne oljen og gassen forurenser i utlandet bryr vi oss ikke om eller tar med oss i våre miljøberegninger. Nok en gang må begrepet dobbeltmoral dras fram!

Norge har våren 2019 “mottatt” et åpent brev fra Fiji (øystat i Stillehavet) som inneholder kritikk av norsk oljepolitikk og beskyldninger om norsk dobbeltmoral. I brevet står det blant annet følgende ifølge NRK:

  • “Når Deres kongelige høyhet nå forlater vår kyst, ber vi Dem respektfullt om innstendig å be Norge om å hjelpe oss i Stillehavet så vi får beholde vår stolte, rike plass i verden, ved å raskt eliminere eksporterte utslipp og bremse utvinning av fossil energi.”

Norge er en stor oljeproduserende nasjon, og vi forbruker / forbrenner en del av oljen og gassen selv og selger ellers petroleumsprodukter videre til andre land. Forbruk hvor hen det måtte være i verden bidrar til klimautslipp, hvor disse utslippene og deres konsekvenser på sikt kan være katastrofale for øyer slik som Fiji som kan havne under havets overflate en gang i framtiden.

Tidligere Statoil, som nå heter Equinor, kan godt nevnes her i denne miljøartikkelen. De har fått litt (berettiget?) kritikk i forbindelse med sitt USA-“eventyr”. De har blant annet engasjert seg i “fracking” der borte i Amerika. Ifølge Wikipedia:

  • Hydraulisk oppsprekking er en metode for utvinning av petroleumsråstoff fra fossile bergarter (skiferlag).

Hydraulisk oppsprekking, eller populært kalt for fracking, er en omdiskutert og kritisert metode for å utvinne olje / gass på. Metoden kan ha en del uheldige miljøkonsekvenser, inkludert medføre forurenset grunnvann og eksplosjonsartede branner med farlige avgasser. Utvinningen kan i verste fall forurense miljøet og skader mennesker (helse), og bruken av hemmelige kjemikalier med delvis ukjente skadevirkninger inngår.

Brennpunkt hadde også en dokumentar om saken:

Enkelte vil fase ut oljen – de vil ha hele oljeindustrien (inkludert oljelobbyen) eliminert og fjernet fra jordens overflate. Imidlertid er jeg ikke helt sikker på at alle har tatt helt innover seg i hvor mange produkter olje inngår som en råvare. Eksempler på produkter som inneholder olje:

  • Alle slags plastprodukter (inkludert plastposene), leker, emballasje, diverse klær, tekstiler, kulepenner, blekk, neglelakk, kosmetikk inkludert parfymer, innsektsmidler, vaskemidler, matvarer, asfalt osv.

Det er ikke gjort i en enkel håndvending å få bort all oljebruk og oljeproduksjon (petroleumsindustrien). Det er også et bra stykke fram til at all norsk industri – uavhengig av bransje – driver etter klimavennlige prinsipper.

Enkelte har fått helt klimaangst og vil momentant stoppe all letevirksomhet og oljeutvinning. Dette er enkelt og greit etter mitt syn pur galskap! Det blir Molbopolitikk å ikke utnytte de naturressursene vi tross alt er i besittelse av. Etter hvert vil oljen og andre fossile energikilder bli faset ut, men det er litt for tidlig å tenke på det helt ennå. Først må vi skaffe oss nye næringer å leve av. Dessuten om lille Norge stopper med oljeproduksjon ender det bare med at andre oljerike land – f. eks. Saudi-Arabia, Russland, Irak, Kuwait og Kina – øker sin oljeproduksjon. Og da gjerne med en utvinning av olje som er mye mer forurensende enn den norske. Norge er og blir en miniputt (2 % av råoljen kommer fra Norge, og ca. 3 % av naturgassen), og er ikke på lista over verdens ti største oljeproduserende land.

Utvinning av kull på Svalbard (Longyearbyen) har også skjedd i en årrekke, med den forurensning dette medfører under bruk (forbrenning). Kull er visstnok den mest forurensende energikilden i bruk pr. dags dato.

Av og til kan man bli motløse og tenke at jorda vår går til helvete uansett. Heldigvis finnes det noen (få) lyspunkter. F. eks. er ozonlaget på bedringens vei, etter at det gikk helt feil vei i en periode. Utslippene av gasser som ødelegger laget har via internasjonale avtaler blitt kraftig redusert, og dette har allerede medført og vil framover medføre en gradvis forbedring av ozonlaget.

Oppdrettsnæringen med tilholdssted i våre fjorder (ikke lukkede anlegg) har blitt en forholdsvis viktig næring for Norge, og også denne næringen gir oss miljøproblemer. Rømt oppdrettslaks med lakselus kan skade den ville laksebestanden, og fra anleggene (“merdene”) finner det sted store utslipp av avføring, næringssalter, slam, avfallsstoffer, miljøgifter og rester av for. For å bekjempe lakselusen blir det brukt store mengder med medisin, og en del av denne medisinen blir dumpet i havet eller i fjordene. Lakselusen på sin side utvikler resistens mot legemidlene. Minstekravet til næringen burde nok ha vært lukkede oppdrettsanlegg hvor fisk, sykdom og avfall ikke kan rømme.

Oppdrettsnæringen får kjøre på, mens pelsdyrindustrien skal bli forbudt (avviklet) og hvalfangsten er kraftig nedtrappet. Forstå det den som kan. Forurensning og miljøproblemer bare en næring skaper penger er ok, men ikke at dyr utsettes for å bli behandlet som nettopp dyr. Dyr er mat og andre produkter for oss mennesker.

Kanskje burde vi ha forbudt en gang for alle nye åpne oppdrettsanlegg for fisk? Man har både problemer med sykdommer, forurensning og fisk som rømmer fra slike anlegg. Lukkede oppdrettsanlegg (på land) er sannsynligvis veien å gå i stedet? (Langt utenfor mitt fagfelt, så jeg har ikke alle svarene klare…)

Selv om å redusere bruken av eller å kutte ut kjøtt kan ha enkelte miljøgevinster er dette ikke aktuelt for min del. Jeg har ingen planer om å bli vegetarianer eller veganer, og jeg opplever for min del ingen “kjøttskam”. Jeg ser ingenting feil med å slakte dyr og å spise dem. Det samme gjelder for fisken og hvalen. Ja til hvalfangst og ellers en bærekraftig beskatning av ressursene, samt at det jobbes med å få til god dyrevelferd. Selv spiser jeg kjøtt og fisk + hval med den beste samvittighet, og det er ingen samvittighetskvaler å spore hos meg!

Noen blir vegetarianere eller veganere ut fra ønsket om å redusere klimaavtrykket sitt. Kjøttproduksjonen (og landbruket) kan ha diverse negative effekter på klimaet og miljøet, blant annet i form av en del utslipp av klimagassen metan. Likevel er jeg langt fra der selv, og sier som sant er: Dem om det, de som blir vegetarianere eller veganere for å redde klimaet.

En bedre idé er å forby kjæledyr, eller i hvert fall regulere utbredelsen. Jeg tenker da på dyr slik som hund og katt, som “alle” på død og liv skal ha. Produksjonen av for til disse dyra samt transporten er alt annet enn bærekraftig og miljøvennlig.

Miljøkamp

 

Turistnæringen kan heller ikke friskmeldes, og da spesielt ikke cruiseskip-trafikken og dens klimavtrykk. Cruiseskip kommer i store mengder til Norge, og mange av disse er svært store og blir liggende i lengre tider i våre fjorder med motorene i gang. Forurensningen er stor, noe som det har vært en del fokus på sommeren 2018. Man har sett bilder som viser at f. eks. Bergen er innhyllet i røyk fra turistbåtene. En løsning kan være å legge til rette for bruk av landstrøm når skipene ligger i ro, men så langt har ikke slike anlegg blitt bygget ut i Norge. Turistene kan også påfører tidligere nærmest uberørt natur “slitasjeskader”.

Produksjon av strøm (kraftproduksjon) kan skje på mer eller mindre miljøvennlige måter. Tradisjonelt har det vært en del kullkraftverk rundt i Europa, som slettes ikke er gode for miljøet. Her i Norge har vi vært velsignet med en natur som har muliggjort at mye av vår strøm kommer fra vannkraft. Sol- og vindkraft er også relativt miljøvennlige måter å framstille strøm fra fornybare naturressurser / fornybare energikilder. På sikt kan det også tenkes vi klarer å utvinne en del strøm via bølgekraftverk.

Muligens litt sannhet i denne morsomheten: Latterdøren: “Jeg føler meg så skitten!” (kjører dieselbil) kontra “Jeg følger meg så rein!” (kjører elbil), hvor strømmen kommer fra forurensende kraftverk (fossil energi).

Er det bare energi- og miljøhensyn som ligger bak vindkraft-prosjekter? Er det i noen tilfeller heller ønsker om lettvint / lettjent profitt og humbug som ligger bak utbyggingen av vindkraftparker? Som TV 2 har avslørt blir store pengesummer fra vindkraft flyttet over landegrensene til skatteparadiser (vindparadiser), f. eks. til en øy i Det karibiske hav. “Grønne” sertifikater, meg her og der!

Dette at norsk natur har blitt ødelagt og/eller stillet til disposisjon for vindkraftproduksjon gagner ikke storsamfunnet Norge noe særlig, da det eneste vi (Norge) sitter igjen med i en del tilfeller er noen skarve millioner i eiendomsskatt til kommunene. Strømmen havner gjerne i utlandet, og dem som tjener på hele opplegget er store multinasjonale selskaper som driver med aggressiv skatteplanlegging og flytting av pengene til skatteparadiser. Naturressursene bør komme det norske folket til gode, og ikke til å brødfø internasjonal storkapital i skatteparadiser. Betaling av norsk selskapsskatt kan man ofte også se langt etter når det gjelder slike selskaper.

Enkelte som ivrer for en karbonfri energiproduksjon tar til ordet for å satse mer på kjernekraft / atomkraft. Atomkraftverkene har også sine farer og ulemper. Hvis alt går bra er energiproduksjonen via atomkraft svært gunstig for miljøet, men problemet er at uhell og ulykker som kan oppstå med stråling og strålingsskader som resultat. Dessuten må det radioaktive avfallet bli behandlet på en forsvarlig måte. Selv er jeg i utgangspunktet noe små-skeptisk til atomkraft…

Vindmøller (vindturbiner) og vindmølleparker gir miljøvennlig energi, men visuelt og inngrepsmessig kan de være ødeleggende for uberørt natur. De kan også representere et problem og en trussel mot lokalt dyreliv, og for mennesker kan støyen være et problem. Produksjonen av vindmøllene og driften av dem er heller ikke helt uten forurensning. Grøss og gru når tiden kommer for vraking og destruksjon av gamle vindmølleanlegg.

Mange av vindmølleparkene som har blitt satt opp i Norge kommer heller ikke nordmenn til gode, da de har blitt bygget ut av utenlandske interesser som igjen har avtaler om å levere strømmen (energien) til konkrete utenlandske firma (f. eks. til Google sine datasentre).

Ifølge en kartlegging eies / finansieres ca. 40 % av alle norske vindkraftanlegg i større eller mindre grad via firma og investorer med “tilholdssted” (forretningsadresse) i skatteparadiser. Norsk uberørt natur ofres til liten nytte, hvor både penger og strøm føres ut av landet. Relativt lite penger og fordeler ligger igjen i Norge av vindmølleeventyret.

Deler av Mehuken vindpark fotografert våren 2017. Mehuken vindpark er eid av Kvalheim Kraft DA, driftet av Zephyr.

 

Videre:

Min dystre påstand: Det meste tillates av forurensning her i Norge bare det er god nok business i det for landet vårt. Penger i kassa (inntekter og skatter) trumfer miljø.

 

Norge har et stort dilemma når gjelder tilgangen på strøm framover. Vi trenger mer strøm, da energibehovet er økende. Samtidig er det (mer og mer) motstand mot utbygging av vindkraft og vannkraft pga. naturinngrepene. Vindmøller ute i havet skaper også konflikter, og “monstermaster” til frakting av strøm vil ingen av oss ha. Dette regnestykket går ikke helt opp, i disse tider med økende energibehov samtidig krav om at strømproduksjonen skal være “ren”.

Brudeferd i Hardanger, redigert versjon, vindmøller og høyspent ødelegger.

 

Har forstått det slik at ganske mange Hollywood-kjendiser har kjøpt seg Toyota Prius eller tilsvarende hybridbiler. (Nå har vel Tesla og helelektriske biler overtatt!) Å ha en slik bil er nok kult det, men også slike biler bidrar med en del forurensning i form av utslipp. Man bør nok heller jobbe mot biltyper som ikke har utslipp under bruk i det hele tatt. Muligens hydrogendrevne biler (f. eks. Toyota Mirai) kan bli noe og rene elektriske biler har blitt ganske så gode (f. eks. Tesla). Nå er det ikke gitt at strøm eller hydrogen framstilles på miljøvennlige måter, så det er slettes ikke noen automatikk i at hydrogen- eller strømdrevne biler er 100 % miljøvennlige i bruk.

(Driver med litt dobbeltmoral når det gjelder bil. Vi kjører selv rundt i to stk. ikke-ladbare hybrid-biler nå, nærmere bestemt en Toyota Yaris Cross og en Toyota Corolla Cross. Imidlertid ble disse bilmodellene valgt ut fra en helhetsvurdering hvor dette med hybridteknologi bare var noe som “fulgte med på kjøpet”. Innenfor Toyota sine biler er det nesten umulig å unngå kjøp av hybrid slik som denne produsenten satser på dette.)

Selv er jeg vel relativt langt unna å være en klima- eller miljøaktivist. Jeg kjører rundt med bensindrevet bil med den beste samvittighet. Oljen blir ennå pumpet opp og bensin blir produsert, og det er vel hipp som happ om det er jeg eller andre som forbruker denne. Personbiltrafikken med fossilt drivstoff i lille Norge har liten betydning på det globale miljøet uansett. Pr. dags dato sier jeg selv et klart nei til elektrisk drevet bil, da jeg på nåværende tidspunkt (år 2024) slettes ikke er klar for helelektrisk bil med alle de “barnesykdommene” dette hadde medført.

Det har blitt tilnærmet typisk norsk å kjøre elbil, f. eks. av typen luksusbil Tesla eller Nissan Leaf. Og det er ekte miljøengasjement som ligger bak, eller om popularitet skyldes forhold slik som lavere avgifter, mote/trendy, status og/eller ønsker om å være hippe og kule har jeg ingen sterk formeninger om. Det er vel mest fristende å tenke at de økonomiske motivene mer ligger bak valget av elbil for mange enn et ekte miljøengasjement. Kjøp og bruk av elbiler og spesielt Tesla har blitt vårt nye evangelium eller (nesten) statsreligion. Selv er jeg ikke klar for elbil for min del.

Elektriske biler/elbiler har blitt svært populære, i hvert fall her i Norge. Imidlertid har også slike biler noen skyggesider miljømessig. Utvinning av batterimetallet litium har blant annet uheldige miljøkonsekvenser. Utvinningen går ut over urbefolkningen gjennom at de blir presset bort fra sine områder, og dessuten kan utvinningen ha uheldige konsekvenser for deres tilgang på grunnvann. De som bor i nærheten av utvinningsområdene sitter gjerne ingen med smuler, mens internasjonale store konsern tjener på industrien. Litium utvinnes blant annet i Sør-Amerika. Antar også at arbeiderne som jobber slike steder ikke tjener all verdens mye og fort kan pådra seg skader eller det som verre er (død). HMS er neppe i høysetet.

Det er neppe forsvarlig, realistisk eller bærekraftig at alle verdens biler erstattes med elbiler. Et slikt totalskifte vil sannsynligvis være en stor bjørnetjeneste for miljøet. Blant annet er det allerede i dag problemer med tilgangen på enkelte av råstoffene som inngår i batteriproduksjonen, og det har også blitt dokumentert at produksjonen slettes ikke er så “ren”. Barnearbeidere i Kongo som graver fram gifte tungmetaller til bruk i batterier til el-biler er en aldri så liten medaljens bakside. Transport av alle batteriene og bilene til kjøperne forurenser, og ikke minst hadde det blitt store berg med brukte batterier etter at de er modne for vraking. Heller ikke all strøm i alle land til å lade batteriene med er miljøvennlig produsert.

Riktignok er mye av informasjonen i neste avsnitt hentet fra Toyota-reklame, men tallmaterialet stemmer nok:

Vi nordmenn kjøper ikke mer enn 0,7 % av bilene som lages globalt. Kun ca. 3-5 % av bilene som lages i verden i år (2021) er elbiler med batterier. Konvensjonelle bensin- og dieselmotorer – inkludert hybrid – velges av 95 % av bilkjøperne i vår verden. Globalt er elbil ikke så stort ennå, men i akkurat lille Norge velger nærmere 60 % av nybilkjøperne elbiler år 2021. Norges satsing på elbiler alene monner ikke så veldig mye i det store bildet.

Jeg tar også med et beskrivende sitat fra annen kilde:

  • “Dersom vi i morgen hadde parkert alle personbilene som bruker bensin eller diesel her i Norge, ville verdens utslipp av CO2 bli redusert med mikroskopiske 0,012%.”

Elbiler er langt ifra et nullutslippstiltak. Produksjonen og transporten av de de ferdige bilene forurenser, og likeså vrakingen av batterier. Dessuten frembringer også slike biler lokalt svevestøv (veistøv). Alt i alt er likevel en elbil i løpet av hele bilens levetid mye mer miljøvennlig og skånsom mot miljøet enn vanlige biler som går på fossilt drivstoff, hevdes det. Med de forhold som råder i Tyskland påstås det at en elbil er verre for klimaet enn å kjøre en diesel-bil. Årsaken til dette er CO2-utslippene knyttet til produksjonen av batteriene og ikke minst den tyske energimiksen som brukes til å lade bilene. “Regnestykket” er nok langt mer positivt for Norge, da mye av vår strøm kommer fra vannkraft.

Mye av strømmen i Tyskland kommer fra ikke-fornybare energikilder (“skitten strøm”) slik som kull (brunkull) og gass (som gir CO2-utslipp), og dette bidrar til manglende miljø- og klimagevinst relatert til kjøring med elbiler på tyske veier. Muligens burde det ha vært satset vel så mye på hydrogen eller metan som på elbiler i landet?

Man må kjøre ganske mange kilometer med en elbil før den samlede forurensningen fra bilen er mindre enn den fra en diesel- eller bensindrevet bil. Flere tallmaterialer, rapporter og undersøkelser understøtter dette. I lenkesamlingen til dette innlegget er det blant annet lenke til en artikkel som igjen viser til en rapport fra 2020, hvor det står svart på hvitt at en elbil først etter ca. 78.000 km med kjøring slipper ut mindre CO2 enn naboens bensinbil. Produksjonen av elbiler er mer forurensende enn produksjonen av forbrenningsbiler, mens når det gjelder driften og den daglige bruken er det motsatt.

For å redusere de kortsiktige utslippene fra transportbransjen er nok det mest effektive at vi bruker bilen mindre (hvis mulig) og gjerne ikke ha så mange biler pr. husholdning. Å reise kollektivt kan være et tiltak, men et enda bedre tiltak er nok å sykle og å gå mer. Det har blitt litt for enkelt å bruke bilen til all transport, selv om man kun har behov for transport et kort stykke.

Å få reduksjoner i bilkjøringen kan gi miljøgevinster. Det er liten tvil om det. Enkelte tar til ordet for å leve mer lokalt uten behov for transport her og der for å komme seg på jobb og fritidsaktiviteter. Imidlertid er dette ikke særlig praktisk og gjennomførbart mange steder i vårt grisgrendte land. Samtidig pågår det også fra regjeringshold en storstilt sentralisering, som igjen vil medføre mer behov for reising for å få gjennomført enkelte offentlige tjenester (nei, alt kan IKKE gjøres via nettet!).

Det er helst umulig å klare seg uten bil der jeg nå bor “langt ute på landet“. Kollektiv-transport kan man bare glemme! Avstandene er også for lange for gåing eller sykling. Både for å komme meg på jobb og i selve jobben er jeg helt avhengig av bilbruk. Å finne seg en jobb som ligger nærmere hjemmet er egentlig helt urealistisk.

Ikke kom her til meg for å si at jernbane og tog er løsningen på alt.. Her jeg bor er det f. eks. nærmere en dagsreise til nærmeste toglinje / skinnegang. I hvert fall her på vestlandet er det lite realistisk å tro at det vil bli bygget ut noe togtilbud, både pga. tynt befolkningsgrunnlag og ikke minst naturens topografi (masse fjorder og fjell).

Selv må jeg være ærlig å si at jeg er lite villig til å kutte ned på min bilbruk. Jeg ønsker heller ikke at bruken av bil skal bli vesentlig dyrere. Nå bor jeg i distriktet og jeg ser få alternativer til bil. Kollektivt kan jeg i hovedsak helt se bort fra. Ren elbil eller hydrogendrevet kan på sikt bli aktuelt, men da må den teknologiske utviklingen ha kommet vesentlig lengre enn det som er tilfellet pr. nå.

Det er tullete og ren idioti det som “Dekkagentene” (Tyre Extinguishers) driver med i Oslo (urbane områder). De påstår å jobbe for miljøsaken og at de er en miljøaktivistgruppe, og i sine aksjoner slipper de ut lufta av et eller flere bildekk på større SUV-er – både bensindrevne og elektriske – samt legger igjen en lapp som hilsen. De har gått til krig mot SUV-er, i og med at de hevder at disse forurenser unødvendig mye. Tullete måte å aksjonere på, og har tilnærmet ingen nytte for miljøsaken.

Selv må jeg være så ærlig at jeg innrømmer og skriver følgende: Jeg er ikke klar for ren elektrisk elbil ennå. Dette hadde gitt meg både lade- og rekkeviddeangst, samt tæret kraftig på tålmodigheten min (ventestress) og komplisert min hverdag. Jeg vil ikke ha elbil før den MINST kan kjøre like langt (rekkevidde) på en lading som en bensinbil med full tank. Videre må det være like bra med ladestasjoner som det er bensinstasjoner pr. dags dato, og ladetiden må ikke være vesentlig lengre enn den tiden det tar å fylle bensin. Mer om min “motstand” (skepsis) mot elbiler gjengitt i annen artikkel.

Det må bli like kjapt, billig og enkelt å etterfylle “drivstoff” som på en bensinbil og prisene på selve bilene må være konkurransedyktige. Til slutt må alt være skikkelig standardisert slik at man kan stoppe på hvilken som helst ladestasjon og være trygg på at kabler, spenning, ladetid, ladesystem osv. passer sammen med hvilken som helst elbil.

Hvordan vil det forresten gå i småbygder slik som der jeg bor hvis alle skaffer seg elbiler og skal lade dem hjemme (gjerne å kvelds- og nattestid)? Vil strømnettet og strømtilførselen til bygdene takle dette? Strømbruken og strømforbruket vil tidvis skyte kraftig i været, og spesielt kan det bli noen store topper hvis mange anskaffer seg hurtigladere som drar masse strøm fra nettet. Jeg vet ikke svaret med to streker under, men jeg antar det kan bli en utfordring enkelte steder.

Elbil og batterilading / ladestasjon.

 

Det jobbes med å redusere bruken/andelen av fossilt drivstoff i forbindelse med biltransport. Et klima- og miljøtiltak kan være å erstatte en del av det fossile drivstoffet med biodrivstoff (framstilt av biologisk materiale). Dette skal bidra til reduserte CO2-utslipp. Likevel hjelper ikke omleggingen så veldig mye når det viser seg at biodrivstoff ofte inneholder mye palmeolje. Palmeolje har som kjent en del negative miljøeffekter (og helseeffekter), slik at vinningen kan mer eller mindre gå opp i spinningen.

I den store sammenheng er det viktig å huske på: Personbiltrafikken i Norge bidrar med mindre enn 10 % av de samlede klimagassutslippene. Kanskje andre områder enn den private bilkjøringen fokus skulle ha vært rettet mot?

Bil og bilbruk er en ting. Bilistene som gjerne trenger bilen sin for nødvendig transport skal tas (bli flådd), men hva med alle de unødvendige flyturene og båttrafikken til fritidsbåteiere. Det mange IKKE tenker så mye på er forurensningen fra båter, og da spesielt fra unødvendigheten fritidsbåter. Hurtigbåter som brukes til nyttetransport er visstnok heller ikke særlig snille mot miljøet. Ferjene derimot pågår det en relativt omfattende og stor elektrifisering av, og det kan også dukke opp noen farkoster drevet av hydrogen.

To “glemte” faktorer når det gjelder forurensning, som det snakkes lite om: Fra militæret inkludert i forbindelse med øvelser og krigføring og fra romfarten. Begge deler kan bidra til en god del forurensning, ikke minst pga. forbrenningen av fossilt drivstoff og skadelige stoffer som er i bruk.

Nærmere halvparten (46 prosent) av biodrivstoffet som omsettes i Norge blir produsert i Indonesia, av palmeolje. I Indonesia er avskoging av regnskogen pga. palmeoljeproduksjon et stort problem. Regnskog og annen naturlig natur utryddes og bidrar til å skape store miljøproblemer og klimautslipp. Liten vits med biodrivstoff/biodiesel når dette alternativet har like store miljømessige ulemper som vanlig fossilt drivstoff framstillet av olje. Leser også at CO2-utslippene stiger igjen etter flere stabile år.

Kanskje holder vi et for høyt tempo rundt det grønne skiftet og dette å bli miljøvennlige og grønne over natta? De høye strømprisene (strømkrisen) mot slutten av 2021 pga. stor etterspørsel etter strøm kombinert med for lavt tilbud kan tyde på dette. Kullkraftverk i Europa legges ned, kjernekraftverk og gasskraftverk har blitt fy-fy, masse har blitt og skal bli elektrifisert, alle skal ha elbiler som krever lading, noen vil vedfyringen til livs osv. Norge som stor produsent av olje pådrar seg oljeskam, men strengt tatt er vi og verden for øvrig ikke klar for noe annet enn en sakte og gradvis overgang fra olje og andre fossile energikilder til de mer miljøvennlige og fornybare kilder. Verden er definitivt ikke klar for den store elektrifiseringen kan det se ut for.

Spørs om det blir helt feil “timing” med å bare tillate ny nullutslippsbiler (elbiler) fra 2025 (og 2035 når det gjelder EU). Å ha som mål en slik ekstrem elektrifisering samtidig med at man har strømkrise virker noe korttenkt etter mitt syn. Pga. Ukraine-krigen og Russland-boikotten år 2022 har vi strømkrise, som innebærer høye priser på strøm og generell knapphet på strøm og energi i Europa og Norge. Noen hevder at det til og med kan bli aktuelt med strømrasjonering i Norge. Enda flere elbiler vil legge enda mer press på strømforsyningen, og muligens forsterke strømkrisen enda mer. Blir ikke akkurat så praktisk å ha elbil hvis man ikke kan få ladet bilen!

Ellers ser det ut for at panikken brer om seg i Norge og Europa, og plutselig er ikke miljøvern så viktig likevel. Kullkraftverk og gasskraftverk som har vært planlagt nedlagt eller allerede har blitt nedlagt sparkes det liv i, og plutselig er det visstnok helt ok med atomkraft / kjernekraft også. Nå når energikrisen med lav tilgang på energi / strøm og høye priser skylder innover oss er det viktigere å dekke slike behov enn å tenke på klimaet og miljøet.

Vedfyring er visstnok tingen i strømkrisa vi er inni. Slik fyring har også sine ulemper gjennom lokal forurensning, som i hvert fall ikke gjør astmatikere noe godt. Mye av strømbruket i Norge går til oppvarming, og en god del eiere av hus og leiligheter har ikke andre varmekilder enn strøm. Vi bor i et land som er kaldt vinterstid, så en del energi vil gå til oppvarming okke som (ikke de store mulighetene for energieffektivisering med enkle midler). Ikke alle har anledning til å få på plass strømsparende tiltak som monner i sine hus og leiligheter.

Jeg tror neppe hele miljøet og verden kan reddes gjennom å boikotte Freia påskeegg og tilsvarende produkter (snop og matvarer) med palmeolje i. Det blir ingen kjempestor gevinst av å bekjempe bruken av palmeolje i matvarer når man i stedet bruker akkurat den samme oljen i drivstoffet i stedet.

Regnskog og Norge, ja. I Brasil kan man se litt av nasjonen Norge sin dobbeltmoral eller to ansikter. Norge gir milliarder til Brasil for å redde regnskogen, men samtidig fører Norsk Hydros virksomheter der nede til store utslipp av klimagasser og nedhugging av regnskog. Ikke helt lett å forstå seg på denne tosidigheten her. Ellers forsvinner mer og mer av jordas lunge – regnskogen i Amazonas, Brasil.

Er det bevisst dobbeltmoral ute og går i miljøsaker blant enkelte norske bedrifter? Bedrifter er opptatt av miljøvern hjemme, men de er muligens mindre opptatt av dette i forbindelse med internasjonale operasjoner?

Følgende artikkel stod å lese hos TV 2 28.03.2019:

I artikkelen beskyldes norske oppdrettsselskaper som opererer i Chile for å ha doble standarder. Det tas i stor grad hensyn til miljø (forurensning), sanitære forhold, likestilling og sosiale arbeidsvilkår (arbeidsrettigheter) i Norge, mens det i Chile er angivelig mye dårligere stelt på disse områdene.

Det er fint og flott å kjempe for miljø- og klimasaken, men noen går innimellom alt for langt:

Slik selvjustis uten å ta hensyn til demokratiske prinsipper har jeg ingen som helst sans for.

Å ha søkelys på klimaet / miljøet (bærekraft) – vise ansvar – har blitt en viktig del av imaget til ganske mange bedrifter / virksomheter. F. eks. den store IKT-aktøren Google “skryter” av å ha vært CO2-nøytral siden 2007, og at de satser mot å bli helt CO2-frie innen 2030.

Mat kan også være en utfordring. I en god del mat -i nesten all mat vi spiser – finnes det diverse miljøgifter. Dioksiner og PCBer har funnet veien inn i næringskjeden og ender opp i oss. Til og med produkter som vi alltid har hørt er sunne – f. eks. fisk, grønnsaker og frukt – kan ha miljøgifter i seg som er helseskadelige. Ellers er som kjent kjøttproduksjon en av de store klimasynderne, men selv er jeg ikke klar for å bli veganer.

Et i-landsproblem som også er typisk og utbredt her i Norge er stort matsvinn og kasting av mat. Tonnevis med fullt brukbare mat blir kastet hvert eneste år. Ifølge statistikken kaster hver av oss over 40 kg med spiselige mat pr. år. Slik sløsing er ikke akkurat særlig miljøvennlig. Det har som svar på det store matsvinnet med kasting av mye mat blitt “populært” å være matreddere (spis opp maten!).

Menneskeskapte klimaendringer

Banal barnekunnskap: Forbrenning av fossil energi / fossilt brensel (kull, olje, gass) medfører store CO2-utslipp (karbondioksid). Disse menneskeskapte utslippene skaper igjen (økt) drivhuseffekt i atmosfæren med høyere temperaturer på jorda (global oppvarming), som igjen kan / vil gi høyere havnivåer pga. smeltingen av isen på Arktis. Muligens kanskje kan også Golfstrømmen bli påvirket, og uansett får vi et mer ustabilt klima / vær, mer ekstremvær og klimaendringer.

Vi mennesker har også prøvd på å ta knekken på ozonlaget oppe i stratosfæren, hvor nevnte lag beskytter jorda mot skadelig stråling fra sola. Heldigvis har vi klart å redusere utslippene av ozonreduserende stoffer ganske kraftig, slik at ozonlaget er på bedringens vei.

Det er grunn til å tro at klimaendringene kan medføre mer skog- og krattbranner i deler av Norge (tørre perioder, varmt vær). Klimaendringene sammen med mindre beite- og landskapspleie (mindre dyrket mark og beitemark) gir muligheter for mer omfattende branner.

 

Det finnes en del klimaskeptikere som benekter at klimaendringer som kan observeres er menneskeskapte eller at det i det hele tatt skjer endringer. Mange av oss andre praktiserer nok en viss grad av fortrenging og benektelse når det gjelder miljøet, og det er tungt å ta inn over seg at klimakrisen kan true vår eksistens. Muligens har noen av skepsisen sammenheng med måten budskapet har blitt formidlet på. Skremsel og dommedag fører sjeldent til gode resultater. Det gjelder vel heller å få fram de positive sidene som det grønne skiftet kan innebære. Klimaendringer finner sted og kan lett sees, men det kan nok tenkes at ikke alle slike endringer er menneskeskapt. Noen endinger skjer det nok også basert på naturlige svingninger i naturen.

Menneskeskapte klimaendringer er en ting. En annen stor utfordring er dette at en million arter er utrydningstruet. Dette at mange dyr, planter og naturmangfoldet er truet har i stor grad også vi mennesker skylden i. Insekter og biller er utrydningstruede, noe som er dramatisk for vår natur og mangfold. Slike smådyr bidrar til pollinering, renovasjon (åtseletere) og er mat for andre dyr høyere i næringskjeden.

Klimaendringene som følge av den globale oppvarmingen kan gjøre det vanskelig å dyrke en del av produktene vi har blitt avhengige av, f. eks. kaffebønner. Et liv uten kaffe hadde vært en tragedie. Kanskje farene for dette som skal til for å vekke mitt miljøengasjement. Også annen flora og fauna kan / vil bli truet (utryddet eller sterkt redusert bestand).

Det er helt klart for meg at vi ser en del klimaendringer (og miljøendringer) som kan tilskrives oss menneskers overforbruk, og da blant annet pga. våre store utslipp av klimagasser over mange år. En stikkordsmessig oppramsing av noen effekter vi ser er disse:

  • Enkelte land og deler av verden rammes av stadig kraftigere og hyppere hetebølger, som ofte følges av massive skogbranner (pga. knusktørt terreng / skogområder / vegetasjon).
  • Oversvømmelser og flom blir mer og mer vanlig enkelte steder.
  • Kraftigere, hyppigere og mer ødeleggende stormer.
  • Isbreer og isen på Nordpolen / Arktis (og på Sørpolen / Sydpolen / Antarktis) smelter gradvis.
  • Høyere lufttemperatur og høyere temperatur i havet.
  • Høyere havnivåer (pga. issmeltingen).
  • Økt ustabilitet i været (på Vestlandet der jeg bor mer regn og storm).
  • Fare for mer ras og skred (pga. et mer fuktig klima i deler av Norge).
  • Økt jorderosjon.
  • Deler av floraen og faunaen kan bli utryddet.
  • Mennesker må flytte pga. de store endringene.
  • Hus og andre bygninger må bygges på andre mer robuste måter for å takle er røffere klima.

Småting den enkelte kan gjøre er slike ting som å drikke vannet vi har fra springen i stedet for å kjøpe dyrt flaskevann som har bidratt til forurensning under transporten. Det kan også være en ide å kjøpe mer lokalt og nasjonalt produserte produkter, selv om de er dyrere enn Asiaprodukter. Lang transport fra Asia bidrar i hvert fall til forurensning. Kildesortering, mindre reising, mindre bruk av plastikk, mindre bruk og kast osv. er andre ting som vi kan bidra med.

Det som nok kan hjelpe en del er hvis mange nok blir bevisste og stopper den utrolige over-konsumeringen vi har blitt vant med i de senere tiår. F. eks. er vel den typiske norske julefeiringen med fråtsing i overflod av presanger neppe noe særlig bærekraftig (de fleste av oss eier nok av ting allerede!). Gamle verdier som nøysomhet og mindre “bruk og kast” kan nok ha noe for seg hvis tilstrekkelig antall personer begynner å ta slike ting på alvor. Kanskje noen og enhver av oss også skal tenke over om vi virkelig trenger det høye antallet strømkrevende produkter vi har blitt så avhengige av? Har en norsk verdi blitt å drive med de reneste orgier i fråtsing? Tidligere tiders nøysomhet og forsiktighet når det gjelder ressursforbruk er beklageligvis av mange for lengst glemt og forlatt.

For tiden er det veldig “in” med postordrekjøp eller mer korrekt netthandel. Det er ikke få lastebiler samt andre transportmidler som benyttes for å få varene fram til vår dør. Videre vet vi at masse av varene, spesielt klær, sendes i retur gjennom bruk av angreretten. Det kan tenkes man fikk feil størrelse eller ikke likte produktet når man først fikk se det med egne øyne i virkeligheten og ikke bare på en nettside. All denne transporten og innkjøpene er ikke særlig miljøvennlige, og spesielt ikke når det er snakk om fråtsing i innkjøp samt masse returer.

Det har blitt lett å handle for en billig penge varer og produkter fra det store utlandet via Internett. Medaljens bakside med dette er f. eks. at vi ender opp med å handle billige piratprodukter med giftstoffer inni. Produksjonen kan nok også innebære bruk av barnearbeid og ulike former for sosial dumping (menneskehandel). F. eks. omsettes det en god del leker og leketøy samt kosmetikk som kan være helseskadelig for den enkeltes helse pga. skadelige stoffer / giftstoffer i produktene (noe seriøse produsenter neppe hadde nyttiggjort seg av!). Ikke rart at ting blir billig når det trikses og mikses med kombinasjonen av piratprodukter og billige samt helseskadelige “ingredienser”.

“Lekene” som følger med i Kinderegg og/eller med diverse barneblader (Donald Duck m. m.) er verdt noen kritiske ord. Mye av det er rett og slett tull og av dårlig kvalitet, og ender fort opp som unødvendig søppel (plastsøppel)! Også en del av lekene man kjøper i typiske lekebutikker har kort levetid og ender fort opp som avfall.

Jeg fikk inspirasjon til å utvide denne tidligere skrevne artikkelen etter å ha lest samme innlegg på Facebook:

Trenger vi en leksjon fra smart-ass-generasjonen?

Alle over 50 år eller rundt der, bør lese dette, ja kanskje til og med den yngre generasjonen.

Jeg sto i kassen på butikken nylig og skulle betale varene, da den unge kassereren foreslo at jeg burde ta med mine egne poser fordi plastposer ikke er bra for miljøet. Jeg beklaget og forklarte at vi hadde ikke den miljømessige måten å tenke på i vår tid.

Kassereren svarte at: «Det er problemet, deres generasjon brydde seg ikke nok om å bevare miljøet for fremtidige generasjoner». Hun hadde rett i en ting – vår generasjon hadde ikke miljøtenkning i «vår tid». Men hva hadde vi i vår tid?

Etter mye grubling og søken dypt inne i min egen sjel begynte jeg å huske hva vi hadde……. Vi hadde melkeflasker av glass som vi leverte tilbake og brusflasker som vi pantet. Butikken sendte dem tilbake til produsenten som vasket dem og brukte dem om igjen, både melkeflasker og brusflasker. Så de ble faktisk gjenbrukt mange ganger. Men vi hadde ikke tenkt på «miljøet». Dengang eksisterte nemlig en annen ting; NØYSOMHET.

Vi gikk ned trappene fordi vi ikke hadde heis eller rulletrapper i alle butikker, skoler og forretningsbygninger. Vi gikk til butikken for å handle og vi tok ikke bilen hver gang vi skulle flytte oss noen hunder meter. Men kassereren hadde rett, vi tenkte ikke miljøhensyn dag og natt….

Engangsbleier visste vi ikke hva var, så bleiene ble rengjort og vasket, mange ganger før de var utslitte. Vi tørket klærne våre på klessnoren ute, ikke i et energikrevende monster. Sol og vind tørket klærne våre på vår tid.

Barna arvet klær fra sine eldre søsken, og det var så absolutt ikke bestandig siste mote, eller merkevareklær. Men kassereren hadde fortsatt rett, vi tenkte ikke på miljøet. På den tiden hadde vi en enkel TV eller radio hjemme, ikke en i hvert rom. TV’en hadde en liten skjerm som et lommetørkle – ikke som halve Stord!

På kjøkkenet blandet, pisket og eltet vi alt med håndmakt, vi hadde ikke maskiner som gjorde det for oss. Når vi pakket skjøre gjenstander, brukte vi gamle aviser for å beskytte dem, vi hadde ikke bobleplast eller styrénputer.

I de dager startet vi aldri en bensinslukende motor bare for å klippe plenen, vi dyttet klipperen for hånd. Vi fikk så mye mosjon og bevegelse på jobben at vi ikke behøvde å gå til et treningsstudio som bruker elektriske maskiner som tredemøller, stairs-maskiner og mer. Men kassereren hadde rett, vi tenkte ikke på miljøet.

Vi drakk vann fra springen i stedet for å bruke en plast kopp eller flaske hver gang. Å handle vann som er like dyrt som en flaske Cola, var ikke oppfunnet, og helt ufattelig på den tid, hvis noen hadde foreslått det. Vi fylte våre penner med blekk når de ble tomme, i stedet for å kjøpe en ny.

Vi erstattet barberblad i barberhøvelen i stedet for å kaste høvelen og alt, som i dag. Men vi tenkte ikke på miljøet. På den tiden brukte folk buss og barna syklet eller gikk til skolen i stedet for at hver forelder måtte starte taxivirksomhet med åpningstid 24 timer i døgnet.

Vi hadde en stikkontakt i hvert rom i stedet for et dusin uttak i en forgrening. Vi hadde ikke en datastyrt maskin som sender signaler 2000 mil ut i verdensrommet for å bestille pizza. Pizza eksisterte for øvrig ikke.

Er det ikke trist hvordan dagens generasjon klager over hvilke miljøgriser vi, den eldre generasjon er, bare fordi ordet «miljøtenkning» ikke var oppfunnet?

 

Noen kommentarer til historien “Jeg stod i kassen…”

Utgangspunkt: En godt voksen person kommer i miljødebatt med en ung kasserer/kassabetjent i en butikk rundt bruken av plastposer. Plastposer er ikke bra for miljøet, noe den unge kassereren i historien ikke tror voksne tenker på.

Innledende kritikk, av 50-åringer og eldre:

  • “Det er problemet, deres generasjon brydde seg ikke nok om å bevare miljøet for fremtidige generasjoner.”

Det kan stilles som motspørsmål: Trenger egentlig godt voksne mennesker en leksjon fra den yngre smart-ass-generasjonen i det å bevare miljøet?

På en del områder var de miljømessige avtrykkene mindre før, selv om miljøbevisstheten var lavere. Fra nevnte “morsomhet” gjengir jeg en del momenter, delvis supplert med egne tilføyelser og kommentarer.

Før i tiden:

  • Melkeflasker og brusflasker av glass som ble pantet og gjenbrukt.
  • Nøysomhet. Lite bruk og kast.
  • Gikk mer på føttene i stedet for å ta heis, rulletrapp eller å kjøre bil.
  • Engangsbleier som forsøpler fantes ikke, gjenbruksbleier av tøy i stedet.
  • En enkel TV eller radio det enkelte hjem, ikke på alle rom. For egen regning: Ble sjeldent skiftet ut, og hvis feil oppstod ble produktene reparert i stedet for å bli kastet. Dessuten var ikke mobiltelefoner som «må» skiftes ut en gang i året oppfunnet.
  • Matlaging med håndmakt, ikke fullt av energikrevende kjøkkenmaskiner.
  • Ikke bobleplast og så mye forurensende plastemballasje som nå. Pakket ting inn i gamle aviser.
  • Dyttet gressklipperen for hånd, ikke motor.
  • Mosjon og bevegelse via jobbing, ikke treningsstudio.
  • Vann fra springen, ikke plastkopp eller flaske med kjøpe-vann eller Cola hver gang.
  • Fylte penner med blekk når de ble tomme, i stedet for å kjøpe en ny.
  • Erstattet barberblad i barberhøvelen i stedet for å kaste høvelen etter bruk.
  • Mer bruk av buss og sykkel i stedet for dagens høye bruk av privatbil.
  • En stikkontakt i hvert rom, ikke et dusin uttak i en forgrening til alle dagens tekniske innretninger som trenger energi.
  • Pizza-bestilling med utkjøring av pizza fantes ikke.

For egen regning vil jeg tilføye noen momenter til:

  • I oppveksten til dagens godt voksne var det mye mindre med flyreiser. Feriereise til Syden eller eksotiske reisemål langt borte flere ganger i året ble ikke foretatt.
  • Masse av dagens produkter som kjøpes i butikk er unødvendig bra emballert. Det er masse emballasjeavfall, og da spesielt plastikk og isopor. En del av denne emballasjen er til tider helt unødvendige (mer estetisk enn praktisk verdi).
  • Et irritasjonsmoment for meg er til tider dårlig produktkvalitet. Mye er laget alt for lite robust. Kjøpte produkter går i stykker etter kun kort tids bruk.
  • Selv har jeg irritert meg over dårlig kvalitet på enkelte klær produsert i Asia (Kina). F. eks. er jeg ikke så all verdens lei meg over at Moods of Norway gikk konkurs. Stilige klær, men en del av dem holdt etter mitt syn dårlig produksjonskvalitet. Ble for mye bruk og kast for min smak. (Nå har visstnok de tidligere eierne sammen med noen ansatte kjøpt opp boet med formål å drive videre/videreføre Moods of Norway. Så gjenstår det å se om de fortsetter i samme stim med halvdårlige produkter til høye priser.)
  • Generelt ufattelig masse bruk og kast i dagens samfunn. Det er ofte ikke mulig eller lønnsomt å få ting reparert.
  • Vi er en shopping-boble. Må stadig ha noe nytt og siste modell av alle slags produkter. Vi fråtser i stadige nyinnkjøp til erstatning for fullt brukbare produkter som blir kastet. Vår høye materielle velstand gjør det mulig å kjøpe nye produkter i et høyt tempo.
  • Noe som det imidlertid har blitt syndet med i tidligere tider er hvordan man har kvittet seg med søppel. Masse rart (biler, hvitevarer osv.) har blitt gravd ned, dumpet i vann eller i havet. Filosofi: Ute av syn, ute av sinn.

 

Selv må jeg være så ærlig å innrømme at jeg er lite villig til å ofre på levestandarden for miljøvernets skyld. Jeg vil ha muligheter til å forbruke, jeg vil kunne kjøre bil og jeg vil bo i et hus som egentlig er for stort for meg og mitt. Har også selv “kjøpt” meg litt god samvittighet med å ha varmepumpe, kildesortere (resirkulering) samt sykle og gå enkelte ganger i stedet for å bruke bilen.

Sitat fra Øystein Sunde sin sang «Snøfreser’n»:

Jeg bare tramper rundt og lar mangel på ozon gjøre resten
Men jeg tenker på miljøet, og huff og huff
Jeg har pakka inn en gammal dress og gitt’n til UFF

 

Gode panteordninger kan få oss til å bli litt mer villige til å gjøre en innsats for miljøet. Spesielt kan det fungere tålig bra hvis dette innebærer penger i lomma til oss forbrukere som monner litt. Økt vrakpant / høy vrakpant kan f. eks. bidra til å få bort en del gamle biler som er miljøverstinger.

Ikke lite vi må tenke på! Registrerer at enkelte mener at gravpynt på våre gravplasser medfører nasjonale miljøproblemer. Kransene inneholder ofte blant annet en god del plast. Jeg tviler ikke på at dette stemmer, men jeg må nok si at jeg ser det som mer formålstjenlig å starte med de virkelig store utfordringene og problemene og ikke en “bagatell” som kranser på gravplasser innebærer.

Små tiltak hjelper nok noe, men det må nok større og mer omfattende tiltak til for å få helt orden på forurensningen og miljøproblemene. Smarte, nyskapende, klimanøytrale og bærekraftige løsninger i storskala må til. Det er vel lite realistisk å forvente at folk i stor grad vil redusere sin levestandard. I stedet må det nok oppfinnes og produseres produkter som i liten grad skader miljøet under produksjon og bruk. Mye av miljøansvaret må nok gis til verdens lands myndigheter og produsenter. Det vi enkelte kan gjøre på egen hånd blir litt “pinglete” i den store sammenheng.

Jeg tror IKKE at det hjelper så mye med skremselspropaganda fra miljøorganisasjoner og miljøaktivister, og jeg har heller ikke stor tro på krisefilmer/katastrofefilmer eller holdningskampanjer knyttet opp mot miljø og klimakrise. Vi må nok se at vi oppnår tydelige personlige gevinster for å få vårt miljøengasjement til å våkne. Vi er nok i praksis et stykke unna en bærekraftig utvikling som Brundtlandkommisjonen (inkludert Gro Harlem Brundtland) var opptatt av som mål.

Gro Harlem Brundtland, tidligere statsminister for Arbeiderpartiet (Ap), var svært opptatt av bærekraftig utvikling. Hun skal blant annet ha sagt følgende fornuftige ord: “En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov.

Det er ikke bare-bare å være en ekte miljøaktivist heller. Miljøpartiet De Grønne (MDG) med byråd Lan Marie Nguyen Berg i bresjen har provosert mange i Oslo via politikken til Oslo MDG. Det har ifølge media blitt en del trusler og hets mot Lan Marie. Miljøtiltak som “rammer folk flest” tas ikke vel imot av enkelte, og sak og person blir sauset sammen til ei smørje.

Ellers er det ikke lett å gjøre forsøk på å være en grønn forbruker. F. eks. kan man kjøpe seg dyre klær som i utgangspunktet bør holde god kvalitet. Likevel kan det vise seg at klær man tror er av god kvalitet blir ødelagte eller utslitte etter kun kort tids bruk eller under første vask i vaskemaskin.

Et ekte og fullt grønt skifte vil også medføre behov for et stort paradigmeskifte innenfor politikken og økonomien. Å få til et grønt samfunn kan ikke løses gjennom at det viktigste målet i samfunnet forblir å oppnå økonomisk vekst. I samfunnsøkonomiske og andre økonomiske modeller må det også gjøres store tilpasninger som gjør at kortsiktige miljøskadelige valg ikke er dem som stikker av med seieren ut fra en helhetlig økonomisk vurdering, der miljøskadelige forhold i stor grad er utelatt fra beregningene. Det kan fort oppstå et motsetningsforhold mellom evigvarende og kontinuerlig økonomisk vekst på den ene siden og en bærekraftig utvikling innenfor klima og miljøvern på den andre siden.

Blårussen og økonomene har sin del av skylda for kristen verden nå befinner seg i. Det har i en årrekke blitt utvist stor higen etter kontinuerlig økonomisk vekst og fokus på økonomiske nøkkeltall som ikke tar nevneverdig hensyn til klima og miljø. Kortsiktige gevinster og profitt har gått på bekostning av langtidstenking og framtidige konsekvenser. Diverse internasjonale frihandelsavtaler og EU/EØS har vel heller ikke vært til hjelp når det gjelder miljørelaterte problemstillinger fram til nå.

Mange legger opp til mye bruk og kast innenfor interiør. Støtt og stadig, lenge før de gamle produktene er utslitte, må puter, gardiner, tepper, senger og møbler skiftes ut for at man kan klare å være trendy. Man bare “må” ha noe nytt, det er kjekt med noe nytt. Det er også blant enkelte et overdrevent fokus på oppussing selv om det strengt tatt ikke er nødvendig. Kjøkkenet bare “må” skiftes ut for å få noe mer hipt og kult. Det er så ut å ha den og den typen gulv eller tapet. Fjorårets farge må bort.

I en av lenkene i slutten av denne artikkelen om oppussing kontra klima-/miljøvern står det blant annet å lese:

  • “Dersom du pusser opp kjøkkenet for 200.000 kroner, tilsvarer det klimautslipp fra fire helgeturer til New York med fly, biff til middag hver dag i fire år eller bilkjøring i tre år.”

Forurensning

Forurensning

Våren 2018 har det blitt arrangert mange lokale ryddeaksjoner i vårt land, og da spesielt langs strendene. Det er i ferd med å bli virkelighet at det er mer plast (mikroplast) enn fisk i havet, og en god del av plasten ender også opp inni dyrelivet i havet. All denne plasten (plast er i stor grad et oljeprodukt) ønsker vi selvsagt ikke å ha i havet eller langs strendene våre. Imidlertid nytter det ikke bare å rydde og ryddet, det må også bli satt en stopper for at havet blir brukt som dumpingplass for plast sånt i utgangspunktet.

Forskere har for første gang funnet mikroplast i mennesker, noe som tilsier at mikroplasten har funnet veien inn i vår næringskjede. Funnene ble gjort i avføringen fra mennesker i flere land, men riktignok med en liten og ikke-representativ forsøksgruppe. Funnene kan f. eks. stamme fra plastemballasje eller syntetiske klær, og de langsiktige konsekvensene er ukjente pr. nå. Det spekuleres i om ca. 50 % av verdens befolkning kan ha mikroplast i avføringen, men mer forskning må til. En gjennomsnittlig nordmann kaster visstnok ca. 101 kilo plast pr. år.

Det er vanskelig å bli kvitt all forsøplende og miljøskadelig engangsemballasje. Alt vi kjøper er jo pakket inn så det holder. Plast, papp og papir i store mengder benyttes, og gjerne med ny indre emballasje inni den ytre emballasjen (eska). Eske eller emballasje som et produkt pakkes inn i for transport er ofte alt for stor i forhold til produktet inni/oppi. Det blir masse unødvendig volum i transportsammenheng. Det er vel heller ikke helt gunstig i miljøvernperspektiv den engangsemballasjen som benyttes i forbindelse med typisk take away-mat.

Isoporen er det også mye av, og spesielt irriterende er det med isoporemballasje som er laget så dårlig at den smuldrer opp i småbiter (kuler og biter) av ingenting. Isoporen fungerer bra som transportbeskyttelse og emballasje, men avfallet på avveie (små “kuler” og biter her og der) som den medfører er betenkelig. Spesielt emballasjen og isoporbruken i forbindelse med skjermer fra HP (HP EliteDisplay E243i) har irritert meg.

Et av tiltakene til EU (EØS) innenfor miljøvern er etter hvert å forby diverse engangsartikler av plast, f. eks. Q-tips, sugerør, plastbestikk og andre engangsprodukter av plast. Forhåpentligvis vil dette redusere plastforsøplingen innenfor landene i unionen. Forbudet skal tre i kraft om ca. 2 år regnet fra desember 2018, og dette vil også gjelde for Norge pga. vår EØS-avtale.

Resirkulering for å spare miljøet for belastning har også sine negative sider. Det viser seg at blant annet en god del ulike former for plastprodukter laget av resirkulert plast har farlige stoffer i seg, da i hovedsak i form av bromerte flammehemmere. Disse stoffene er ikke lenger lovlig i produkter laget av ny plast, men i omsmeltet / resirkulert plast kan disse inngå pga. tidligere tiders synder.

Det er sannelig ikke helt rett fram med gjenbruk heller. F. eks. liker visstnok skadedyr slik som skjeggkre papp svært godt, og å f. eks. gjenbruke pappesker, pappemballasje, flytteesker osv. kan i slik henseende bli et risikoprosjekt. Med på lasset får man skjeggkre, som de fleste ikke vil ha inn i sitt hus.

Typisk eksempel på over-emballering. Masse emballasje og en stor eske for kun noen små mobiltelefondeksler.

 

Kjære klimastreikende ungdom!

Om mamma og pappa og kanskje t.o.m enkelte lærere er misfornøyd med at dere skulker skolen. Bare fortell dette til dem:

  • Fra og med nå trenger du ikke at noen kjører deg hit og dit, til og fra; treninger, skole, venner. Du skal nemlig bruke sykkelen eller gå på beina, uansett vær. Skal du så langt at sykkelen tar alt for lang tid tar du kollektiv transport.
  • Ukepengene kan dere bare redusere til et minimum. Hvem vil vel drive på å konsumere hele tiden?
  • «Junk food», brus og godterier skal byttes ut med springvann og brokolli. Kjøtt er en saga blott.
  • Innkjøp av klær, sminke, smykker og annet juggel skal kuttes ut.
  • Vi skal ha byttedag på skolen når garderoben skal byttes ut.. Superklimasmart!
  • Sydenturen til Granca eller Thailand kuttes ut, heller ingen bilferie til Italia… Fra nå blir det togferie, telttur i hagen til mormor eller helst blir vi hjemme.
  • Mobiler skal ikke lenger byttes hvert år, den skal ihvertfall beholdes 3-4, kanskje 5 år før en ny kjøpes.
  • Halvtimes dusjer hver dag/morgen er en saga blott! Nå blir det kun en gang eller to pr uke og kanskje etter trening/gym, men max 5 minutter.

– Dette er hva vi ønsker framover. Streiken er bare starten på en fullstendig livsstils makeover.

……

Ja, for sier man A, så gjør man vel alt man kan selv også (B)?…. 😊👍😉

Kopiert denne, men så lenge ord medfører handling er det bare å streike i vei for min del 👍

(Tekst “Stjålet” eller “lånt” fra Facebook, hvem som har skrevet teksten opprinnelig er ukjent for meg.)


Barn og unge har streiket for klimaet og manglende klimainnsats fra de voksnes side, i beste skoletid.

Det gjengitte innlegget ovenfor er en noe kritisk respons til barn og unges engasjement for miljøet vinteren/våren 2019, inkludert deres streikeaksjoner for miljøvern. Jeg støtter ikke dem som henger ut og mobber de unge som viser miljøengasjement, men jeg ser også litt blåøydhet, dobbeltmoral og problemer knyttet opp mot engasjementet. Det er ikke bare-bare å legge om til miljøvennlighet over hele linja uten at dette får konsekvenser for våre liv og vår velferd.

Hele fokuset og aksjonen har jeg et noe ambivalent forhold til. Det er prisverdig og viktig tiltak på den ene siden, men så kan realismen og hvor mye det nytter diskuteres på den andre siden. Norge er bare en mikroskopisk bit og nesten-ubetydelig del av det store spillet.

 

OK, i “boksen” ovenfor var jeg litt stygg mot de unges klimakamp. For å si litt imot meg selv: Selvsagt er det bra at barn og unge utviser stort miljøengasjement. Vi voksne trenger den ungdommelige energien, drivet og pågangsmotet til de unge for å få til en høyst nødvendig endring. Ildsjeler slik som Greta Thunberg har bidratt til å sette miljøsaken ettertrykkelig på dagsordenen.

Enkelte har pådratt seg “Gretafobi”. De går til angrep primært mot personen Greta Thunberg, f. eks. klesstil, utseende, dette at hun har en form av autisme (“sykdom” / handicap), hennes unge alder, konspirasjonsteorier om at noen sterke makter står bak henne osv. Miljøsaken og det hun står og jobber for benektes og glemmes, hvor en del av kritikerne med “Gretafobi” er klimafornektere. Fokus på person blir viktigere enn fokus på den svært viktige miljøsaken, og argumentasjonen som benyttes er jo former for hersketeknikker. Som det avslutningsvis skrives i Dagbladet-artikkelen: “Hvis du ikke vil høre budskapet, er det effektivt å skyte budbringeren.”

Etter at mannen med et alternativt virkelighetssyn – Carl I. Hagen (gamlefar i FrP) – gikk ut og kritiserte Greta Thunberg har jeg fått mer sansen for dama (eller jenta). Hun har fått sin troverdighet styrket i mine øyne når selveste Carl har fått øynene opp for henne og velger å gå til angrep på henne.

Selv jobber jeg innenfor IKT, og en ting jeg legger merke til der er at elektronikk ikke lages for å vare i mange år. Dårlige loddinger og komponenter gjør at mye av dette utstyret etter 3-5 år vil være modent for skraping pga. fysiske tekniske problemer. Å lage bedre produkter har liten hensikt da mange liker å stadig kjøpe det siste nye. Bedre teknisk kvalitet ville nok også medført høyere produktpris.

En del elektronikk er enkelt og greit bevisst laget for ikke å vare. Levetiden til elektronikken gjøres kort for å øke salget/etterspørselen etter stadig nye produkter. Reparasjoner er ofte tilnærmet umulig og i hvert fall ikke lønnsomt. Det kan være vanskelig å skaffe reservedeler, produktene er laget lite servicevennlige, det kan være behov for spesialverktøy og som sagt kan profesjonell service eller reparasjon på autorisert verksted bli dyrt og ikke-lønnsomt. Gjenbruk og reparasjoner bør på sikt bli en del av forretningsmodellen til alle produsenter.

Bærekraftig IT: Fra jobb er jeg vant med å forholde meg til dataleverandøren Atea, som også satser på å være klima- og miljøvennlige. Ser at nevnte aktør bruker uttrykk slik som grønn IT, bærekraftig IT, grønnvare, grønne tjenester og “Green as a Service”.

Digitalisering og bruk av Internett og skyen (skytjenester) er heller ikke alltid særlig klima- og miljøvennlig. Datasentrene bruker masse strøm til drift av servere og til kjøling, i forbindelse med tilbydelse av tjenester slik som e-post, strømming, lagringstjenester og sosiale nettverk. En del av strømmen som går med til driften av et datasenter kan komme fra fossile energikilder, slik som f. eks. brenning av kull i kullkraftverk.

Videostrømming bidrar til de globale utslippene ifølge rapport. Datasentrene som server oss tittere / kunder med videostrømmer bidrar med CO2-utslipp, og utslippene kommer i forbindelse med å skaffe til veie nødvendig energi til driften av serverparken og annen infrastruktur. Datasentrene bruker mye strøm (“skitten” strøm) og generer masse varme (spillvarme). Enkelte hevder at vi pga. miljøhensyn må gå tilbake til plater (LP, CD, DVD osv.) i stedet for å strømme musikk og video. Det nye blir vel “strømmeskam”. Utvinning av kryptovaluta har ellers ca. samme virkninger.

“Utvinning” av Bitcoin – og kryptovaluta generelt – seiler opp som en skikkelig miljøversting! Store datahaller med servere / datamaskiner dukker opp rundt forbi, og slike “datasentre” sluker masse strøm eller energi. Hele Bitcoin-greia er lite miljøvennlig, unyttig, framstår som pyramidespill og er vel mer eller mindre organiserte kjeltringstreker med lettjente penger som gevinst. Kryptovaluta er ifølge Vivaldi mer eller mindre å anse som et pyramidespill, og det kan også ses på som en miljømessig katastrofe. Spesielt utvinning av kryptovaluta har mange negative aspekter knyttet til seg. Datasentrene som settes i drift til slik virksomhet har i hvert fall ofte tilnærmet null fokus på energieffektiv drift. Jeg stemmer så gjerne på et politisk parti som tørr å forby utvinning av kryptovaluta på norsk jord!

I media kan man lese om fluorkarboner (PFAS-stoffer) i blant annet turtøy fra Bergans, Stormberg og Norrøna, dvs. opprinnelig norske firmaer som for lengst har flagget ut produksjonen til utlandet. Det er snakk giftstoffer som brukes til impregnering av klær, og som “bivirkning” forgifter arbeidere og som generelt er helse- og miljøskadelig. Til og med barneklær og barneprodukter inneholder slike giftstoffer og andre tilsvarende miljøgifter.

Noen miljøverstinger og farlige miljøgifter ifølge RENAS sin nettside: Tungmetaller, PCB, bromerte flammehemmere, ftalater og perfluorerte forbindelser (PFAS). Mange flere giftige stoffer finnes, og en god del av dem har vært i bruk i vanlige produkter som vi har kjøpt og omgir oss med.

En “styggedom” når det gjelder forurensning er kunstgressbaner som fotballen har lagt sin elsk på. I “gressmatta” benyttes det masse plast og gummi, og typisk levetid på et slikt dekke er på under 10 år. Når matta skal vrakes blir det et aldri så lite forurensende avfallsproblem. Det er ikke lov til å deponere slike matter i avfallsdeponi, og det er i hvert fall ikke greit å grave det ned eller dumpe det i naturen på andre måter. Matta skal resirkuleres, men dette koster en del penger slik at mange slurver med å få dette utført på en lovlig måte.

Under bruk av banene fylles det på med granulater. F. eks. benyttes som oftest det som heter SBR, og slike granulater er laget av oppmalte bildekk (gummi). “Dritten” sprer seg rundt over alt, og produktet er visstnok meget miljø- og helsefarlig.

Å dyrke friluftsopplevelser er ikke det samme som å være en miljøforkjemper. Mange reiser land og strand rundt med fly for å oppleve spektakulære friluftsopplevelser, og produksjonen av alt sportsutstyret / fritidsutstyret forurenser. Som det står i lenket artikkel: “Naturen har nærmest blitt et moteshow, og stiene en catwalk”. Visstnok bruker vi nordmenn 15 milliarder i året på sportsutstyr. Folk kjøper nytt utstyr i stedet for å reparere det utstyret de har.

Krigsmaskineriet til militæret (forsvaret) bidrar med masse forurensning, også i fredstid. F. eks. er det relativt store utslipp (klimagasser) fra jagerflyene (og fra stridsvogner og marinens sjøgående materiell). I tillegg bidrar militæret med en anseelig mengde søppel, inkludert diverse spesialavfall. Det har vært svært lite fokus på dette med forsvaret og deres miljørolle, og til og med miljøbevegelsen lar dette passere uten nevneverdig kritikk.

For tiden blir masse av produktene vi forbruker laget i asiatiske land til en billige penge. Det er ikke godt for oss her i Norge å kjenne til arbeidsforholdene på en bedrift som ligger i et fjernt land. Vi kan ofte heller ikke som forbrukere vite så mye om hvor miljøvennlig produksjonen er og om hvordan kvaliteten (holdbarheten) er på produktene før vi har testet dem ut.

Til og med deler av FrP har innsett at mange av klimaendringene er menneskeskapte. Carl I. Hagen har meldt sin tilbakekomst til rikspolitikken, og han vil visstnok ikke innse at mennesker har skapt problemer for vår klode. Snakk om en forblindet og naiv innstilling til realitetene og virkeligheten.

Den varme og tørre sommeren 2018 fører igjen til diskusjoner rundt menneskeskapte klimaendringer. Vi må nok forberede oss på høyere temperaturer, permanente endringer i været med mer ekstremvær, høyere havnivå pga. issmelting i polarområdene, større naturskader på avlinger innenfor landbruket osv. I årene som kommer. Spesielt stor konsekvenser blir det for fattige folkegrupper i sørligere land enn Norge.

Miljøvern og klimakamp er urettferdige greier. Folk flest og de fattige skal redde kloden gjennom kutt i forbruk og mer miljøvennlige / klimavennlige valg, mens de superrike fritt skal få ødelegge jorda gjennom sitt totalt unødvendige luksusforbruk (overforbruk). Blant annet er det en del rikfolk som har en helt uhemmet bruk av superyachter og forurensende privatfly, med få passasjerer og seilinger / flygninger i hytt og pine. Rikingene skal bare få lov til å forurense ubegrenset, mens oss vanlige mennesker på grasrota skal ta alle belastninger med å leve mer klima- og miljøvennlige liv.

Tilbake tidlig på 1990-tallet var jeg høgskolestudent. Et av fagene jeg hadde var anvendt økonomi/samfunns- og næringslære hvor også litt miljøkunnskap inngikk. En ting jeg husker godt fra en av lærebøkene var anklagene mot at det var den kristne religionen og de kristne som hadde skylden i (tilnærmet) alle miljøproblemer. I 1. Mosebok blir menneskene gitt råderett over dyra og annen natur. Dette har visstnok kristne benyttet som “unnskyldning” for å ødelegge vår klode med overforbruk m. m. Vi mennesker har vel gått litt langt i å legge jorden under oss, men å gi kristentroen skylden for dette blir litt drøyt.

Enkelte kristne ser forresten ut for å “drite” i alt som har med miljøvern og beskyttelse av naturen å gjøre. Forbausende mange kristne er rett og slett klimafornektere. De venter nemlig på dommedag og slutten på denne jordas eksistens når som helst. Med en slik tanke innabords har jo ikke naturvern så mye for seg. Imidlertid er nok dette langt ifra det mest vanlige synet blant kristne. Enkelte kristne mener nok ærlig og oppriktig at klima- og miljøproblemene vi ser rundt oss peker mot at dommedag og endetid er nær. Riktignok finnes det også kristne mennesker som er preppere og driver med prepping.

Kristne og miljøvern/klimaspørsmål

Det sies ofte at vi kristne har fått et forvalteransvar for vår jord, gitt av Gud. Imidlertid finnes det også kristne som mener at klimaspørsmålene og klimatrusselen har fått alt for stor plass i kristne sammenhenger. Vi trenger jo strengt tatt ikke å bry oss om jordens ve og vel da vi i Bibelen har blitt lovet en ny himmel og en ny jord.

Riktignok står det i Bibelen at Gud en dag skal “gjøre alle ting nye”, men dette betyr ikke at kristne komplett kan ignorere miljøet og klimakampen. Forvalteransvaret for jorda kan vi ikke rømme fra, da vi er satt til å vise omsorg for skaperverket som tilhører Gud.

Enkelte kristne mener egentlig at vi ikke skal fokusere så veldig mye på miljøet. Det er viktigere å forkynne om synd, omvendelse, dom, frelse, kjærlighet og/eller nåde. Jorda kan bare ha det så godt, da Gud er med oss og ikke vil la oss gå til grunne uansett hvor mye vi måtte klare å ødelegge jordens miljø. Klimakrisen er ifølge enkelte troende “en del av vår syndige natur” og “den falne verden”, hvor dette å verne om skaperverket er nytteløst.

Selv tenker jeg nok at jeg foretrekker den gylne middelvei mellom å “drite” i miljøet / klimaet og å superverne skaperverket.

 

Konservative og kristendemokratiske politiske partier er vel det nærmeste man kan komme katastrofe på klima- og miljøområdet. Deres store fokus på stadig økonomisk vekst og profitt + kortsiktige gevinster og tenkning er slettes ikke gunstig / bærekraftig for miljøet og klimaet. Mye av det som skjer er profittdrevet, og spiller ikke akkurat på lag med miljøvern. Utbytte og utnytte naturressurser på det groveste samt grådighet / griskhet preger en del av aktiviteten og da spesielt til store multinasjonale selskaper.

Serien Mars som jeg så på Netflix er det verdt å nevne i en slik miljøartikkel. Innimellom fiksjonen om kolonisering av planeten Mars trekkes en del miljøaspekter fra dagens virkelighet inn. F. eks. menneskeskapte klimaendringer og oljeboringen i Arktis nevnes. Kanskje kan vi i framtiden reise til Mars, men det er vel også store muligheter for å at mennesker kan gjøre tilsvarende feil der som ødelegger planeten på samme måte som jorda er i ferd med å bli ødelagt.

Selv kan jeg ikke støtte opp om at det er selve kristendommen som har bidratt til alle klimautfordringer og miljøødeleggelser. Imidlertid er det ingen tvil om at vi som bor i Vesten (Europa og USA) har brukt vår del av naturressursene og vel så det. Hvis alle i Asia (Kina m. m.) og Afrika skulle ha forbrukt like mye som oss og hatt tilgang på like mange biler pr. familie som oss hadde nok miljøproblemene blitt massive.

Det må vel kunne være lov å si at vi i vestlige land har vært ganske så egoistiske i vår livsførsel med meget stort forbruk, bruk og kast og påfølgende miljøødeleggelser. Våre miljømessige fotspor eller økologiske fotavtrykk har vært store i den vestlige verden. Sett i et globalt perspektiv driver nordmenn på med et urettferdig høyt nivå for fråtsing og forbruk av naturressurser. Dette får selvsagt miljømessig negative konsekvenser. Så spørs det om vi er villige til å redusere på vår egen velstand og igangsette livsstilsendringer for å spare miljøet.

Klima- og miljøkrisen må nok hovedsakelig løses på et politisk nivå, og det er da viktig med et globalt og internasjonalt engasjement og samarbeid. Hva norske myndigheter og politikere gjør på egen hånd har i den store sammenheng liten betydning. I det store spillet er lille Norge bare en ubetydelige fjert.

Likevel er det litt som skjer på den norske politiske fronten relatert til klima og miljø. Blant annet har vi nisjepartiet MDG. Imidlertid har jeg liten eller ingen sans for det norske partiet MDG (Miljøpartiet De Grønne) sin ekstreme miljøpolitikk. Det er lite med realisme i politikken de presenterer, og det er en urban politikk som sikkert delvis fungerer for Oslo-gryta men ikke for oss på landsbygda. Det er komplett galskap i mine øyne å legge ned enkelte industrier og rasere masse arbeidsplasser før alternative miljøvennlige industrier og arbeidsplasser er på plass. Mye av den “grønne” teknologien er langt ifra moden nok til å ta over “stafettpinnen” fra mindre miljøvennlig teknologi.

Noterer meg at “Lothepus” har gått i strupen på MDG i forbindelse med valgkampen 2021:

Støtter nok mer “Lothepus” der enn MDG, ja.

Enig i denne morsomheten:

Teksten: “Å tro at man redder verden ved å stemme MDG er like realistisk som å ta med en grillet kylling til veterinær for gjenoppliving.”

Nå er vel ikke Venstre sin politikk så mye bedre enn MDG sin. Venstres miljøpolitikk er vel alt annet enn noe særlig troverdig.

Kirkemøtet 2013 har klart å irritere meg. Kirka er etter mitt syn i ferd med å bli for politiske. En oppfordring fra møtet er å “stemme grønt”, noe som utelukker enkelte partier og som legger føringer for hvilke partier vi som “gode” kirkegjengere kan stemme på uten å komme i unåde. Etter den tid har jeg ikke registrert så tydelig engasjement fra kirkas side innenfor miljøvern.

Generelt har kirka i de senere år engasjert seg ganske kraftig i miljødebatten. Klimaengasjementet skyldes blant annet ønsket om å beskytte skaperverket. Det ønskes en bærekraftig utvikling når det gjelder miljøet. Det ønskes et forbruk som ikke ødelegger vår klode for de kommende / neste generasjoner, hvor også rettferdighet og bærekraftig uttak av naturressurser er sentralt. På sett og vis kan jeg forstå noe av engasjementet, men det blir jo fort oppfattet politisk.

Vi mennesker er satt til å ta vare på jorden og alt som fyller den, dvs. vi har et forvalteransvar i henhold til Bibelen. Vi skal dele på ressursene, vise barmhjertighet, ta vare på de fattige og svake og IKKE bidra til at noen mister alt de eier pga. klimaendringer.

I desember 2015 ble en ny klimaavtale vedtatt på klimatoppmøtet i Paris. Hele 195 land ble enige om en ny global klimaavtale. Utslipp må kuttes og mer miljøvennlig livsførsel vil presse seg fram hvis avtalen skal bli etterlevd. Avtalen i seg selv er bra tiltak, men så spørs det da om avtalen blir etterlevd til punkt og prikke. Det er ofte stor forskjell mellom teori og praksis, foretatte vedtak og etterlevelse av vedtak/avtale. Og USA med Trump i spissen har truet med å trekke seg fra hele Parisavtalen, noe han da også gjorde.

Klimatoppmøtet i Glasgow november 2021 bør vel nevnes. Ifølge NRK oppsummert: “Verdens land er samlet i Glasgow til det 26. klimatoppmøtet for å love skjerpede klimamål og bli enige om hvordan man skal nå dem.” Det virker som om alvoret begynner å gå opp for en god del toppolitikere, nasjoner og delegasjoner, så muligens kanskje blir det noen endringer og forbedringer til det bedre for klimaet og miljøet etter toppmøtet. Time will show. Den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg kaller på sin side klimatoppmøtet for en fiasko.

Etter at “oljekrisen” har skyllet innover vårt land har det gått inflasjon i å snakke om omstillinger. Det grønne skiftet snakkes det “plutselig” mye om. Panikken har grepet oss, og det blir nesten litt panisk den plutselige iveren etter å begynne med omstillinger, omstillinger til et samfunn hvor oljen har mindre betydning enn nå.

Klimarapport fra FNs klimapanel høsten 2018

Klimagassutslippene må reduseres med 45 % innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1 ½ grader. Dette vil kreve endringer og omlegginger i stor skala.

 

Det økte miljøengasjementet – ikke minst fra barn og unge – medfører innføringen av nye begreper og uttrykk slik som: Klimaangst, miljøskam, flyskam, kjøttskam, økologisk sorg, økologisk depresjon og klimadeprimert / klimadepresjon. Enkelte har virkelig våknet opp og ønsker en endring for å beskytte vår jord for nåværende og kommende generasjoner.

Hva kan den enkelte av oss gjøre innenfor miljøvern? Noen mener vi må spise mindre med kjøtt, vi kan vaske mindre med klær, mindre bilkjøring (eller kjøre med nullutslippsbiler / klimanøytrale biler), kildesortere, færre flyreiser, mindre kasting av mat, mindre bruk og kast osv. Uansett monner ikke slike tiltak all verdens. Det må nok skje ting på et høyere politisk plan som TVINGER oss til å leve mer miljøvennlige liv.

Klimakrisen – tvil, håp og harde fakta

Via NRK nett-TV så jeg dokumentaren:

Dokumentaren handler om klimakrisen og de menneskeskapte klimaendringer som er i ferd med å finne sted.

NRK TV: Klimakrisen – tvil, håp og harde fakta (BBC).

Noen stikkord fra dokumentaren, fritt gjengitt:

  • Vi nyttiggjør oss i stor grad av fossilt brensel og energi produsert med fossilt brensel.
  • Våre karbonavtrykk er store.
  • Fossilt brensel medfører utslipp av CO2, som igjen medfører drivhuseffekten.
  • Oppvarmingen av jordkloden medfører mer ekstremvær, varmere klima, mer tørke enkelte steder, mer storm og regnvær andre steder.
  • Tørke kan igjen medføre større fare for store skogbranner.
  • Dyrearter dør ut eller er i fare for å dø ut pga. klimaendringene.
  • Ubalanse i økosystemet kan oppstå.
  • Vi kan få økte og stigende havnivåer pga. issmelting på polene og isen i arktiske strøk smelter.
  • Så langt har vi hatt 1 grads temperaturøkning fra industrialiseringens start og fram til nå.
  • Forskerne har advart mot dette lenge. Politikken henger etter pga. kostnadene og påvirkning fra dem som lever med å levere fossilt brensel (fossillobbyen).
  • Enkelte driver fortsatt med klimafornektelse.
  • Et dilemma er den massive avskogingen (regnskog og annen skog) som finner sted for å rydde arealer for å f. eks. kunne drive med palmeoljeproduksjon. Skogen som blir hugget ned bidro til binding av CO2 (jf. fotosyntesen), og brenning av denne skogen frigir oppsamlede mengder med CO2. Plantene som eventuelt plantes i stedet for skogen binder ikke CO2 på samme effektive måte.
  • Klimaendringene med et varmere klima kan gi utfordringer for både matproduksjonen og tilgangen på drikkevann.
  • Vippepunkter (ukjente) nevnes, hvor ting kommer helt ut av kontroll (katastrofe) og blir ikke-reversible endringer.
  • Et eksempel på et mulig vippepunkt: Permafrosten som tiner, og metan – en enda verre klimagass enn CO2 – som kan begynne å boble opp.
  • Noen av de skisserte løsningene:
    • Komme over til bruk av fornybar energi, f. eks. vannkraft, bølgekraft, solkraft, kjernekraft og vindkraft.
    • Transportsektoren (biler, fly osv.) kan bli klimanøytral.
    • Karbonoppsamlere finnes.
    • Økt mengde med skog kan ha positive virkninger.
    • Vi kan alle samme kjøpe færre fysiske produkter, og vi kan kjøpe produkter med lengre levetid.
    • Mindre mat kan bli kastet.
    • Vi kan spise mindre med kjøtt.
    • Kjøpe mindre mat som har blitt fraktet med fly.
  • Ifølge plansje som ble vist underveis i dokumentaren er “verstingene” for global forurensning følgende sektorer: Elektrisitet og varme (25 %), landbruk, skogbruk og (annen) arealbruk (24 %), industri (21 %), transport (14 %), bygninger (6,4 %) og annen energibruk (9,6 %).
  • Umiddelbar handling kreves nå.
  • Den unge svenske miljøaktivisten Greta Thunberg blir også nevnt i dokumentaren.
  • Landbruk, skogbruk, arealbruk

 

Det er litt lett å bli litt motløse og å bli preget av motløshet når det gjelder miljøvern. Den enkelte av oss kan i liten grad redde miljøet på egen hånd. Videre er Norge et lite land, en liten fjert av et land. Hva vi gjør og ikke gjør i Norge har i den store sammenheng minimal betydning, da det i hovedsak er de store og folkerike nasjonene som virkelig kan gjøre en forskjell.

Jordens undergang | Armageddon eller apokalypsen.

 

Jeg leste et eller annet sted at utslippene av menneskeskapt CO₂ fra Norge utgjør ca. en drøy promille av de samlede verdensutslippene. I den store sammenheng er landet Norge en fis i havet, og hva vi gjør og ikke gjør på klima-/miljøområdet har liten (minimal) påvirkning på den globale situasjonen. Innsatsen til store og folkerike land slik som India og Kina betyr derimot mye for verdenssituasjonen. Ifølge en av lenkene i slutten av dette innlegget slipper Kina alene ut nesten like mye CO2 hver dag som Norge slipper ut i løpet av et helt år. Selvsagt kan vi i Norge være pådrivere, påvirkere og forbilder for andre, men vi kan ikke på egen hånd redde verden.

Kina, ja. Nevnte nasjon har vært en miljøversting når det gjelder forurensning (kullfyring m. m.), men de kommer seg med et stort fokus på og tiltak innenfor området. Blant annet satser de hardt på fornybar energi (solenergi, vindenergi). Til tider har storbyer slik som Beijing vært hardt plaget av forurensende smog, men de har for lengst innsett at igangsetting av tiltak er en nødvendighet. Imidlertid er ikke problemene løst over natta, og gode miljøtiltak blir delvis spist opp av den kraftige velstands- og levestandardsøkningen i landet. Kinas president Xi Jinping har visstnok sagt at Kina vil nå toppen av CO2-utslipp innen 2030, og først ha netto nullutslipp innen år 2060. Så enn så lenge ØKER Kina sine CO2-utslipp.

Miljøvettreglene

På nettsiden til Den Norske Turistforening (DNT) finner man syv enkle miljøvettregler, spesielt rettet mot et klima- og miljøvennlig friluftsliv. Reglene har blitt utarbeidet av DNT ung sammen med POW Norge (Protect Our Winters Norge er en klima- og miljøorganisasjon). Miljøvettreglene:

Reglene lyder:

#1 Reis mindre, opplev mer
#2 Sats på opplevelser, ikke utstyr
#3 Fiks alt, alltid
#4 Spis grønt
#5 Samkjøring er bra kjøring
#6 Vær rustet mot uventet søppel
#7 Vis vei, vær et klimaforbilde

I utgangspunktet et flott og prisverdig initiativ, og det meste er det fullt mulig å støtte opp om. Det punktet jeg velger å stille litt spørsmålstegn ved er regel 3. Fint og flott å få ting reparert (fikset), men i en del tilfeller er dette slettes ikke mulig. Ofte er det billigere og enklere å kjøpe et nytt produkt enn å få ting permanent og skikkelig reparert, og ofte er det bare nykjøp som gir et fullt ut funksjonelt produkt.

 

På nyåret 2020 er FrP ute av regjering, og dette utnytter de gjenværende partiene seg av. Relativt ambisiøse mål og planer fram mot år 2030 på klima- og miljøområdet presenteres. Februar 2020 meldes det at Norge skal skru opp sine klimamål til mellom 50 og 55 prosent kutt i egne utslipp innen 2030. Disse kuttene vil vel ramme oss vanlige mennesker hardt, slik som vi har blitt “godt” vant med gjennom dagens regjering. (Joda, noe MÅ gjøres! Håper bare at NOEN har tenkt på oss vanlige innbyggere og borgere oppi iveren for å gjøre noe..)

En utfordring med problematikken relatert til klima- og miljøvern er alt tullballet som finner sted rundt oss. Det fabrikkeres konspirasjoner og konspirasjonsteorier over en lav sko, og enkelte kaller hele klima- og miljøkrisen for en oppdiktet klimabløff / miljøbløff. Masse myter, halvsannheter, løgn, fordommer og falske nyheter fabrikkeres og spres. Midt oppi dette har man også klimafornekterne og lobbyvirksomheten til produsentene av miljøskadelige produkter, og man kan oppleve at deler av forskningen er kjøpt og betalt av klimaverstinger. Sannelig ikke alltid lett å se hva som er sannhet og hva som er rent forfalsket oppspinn. Ellers er vel de store og “ekte” klimafornekterne i ferd med å dø ut, men klimaforsinkerne lever i beste velgående.

Kanskje blir det vårt manglende fokus på klima og miljøvern som blir menneskehetens bane? Blir det menneskeskapte klimaendringer, forurensning og ødeleggelser av natur og miljø som til slutt tvinger fram vår undergang i form av dommedag eller Harmageddon / Armageddon? Selv er jeg ikke kjemperedd for dette, men noe mer enn i dag må nok gjøres for miljøet og klimaet – og for naturen vår.

Korona-krisen / pandemien våren 2020 har hatt en kortvarig positiv miljøeffekt. Enkelte forurensende fabrikker har i en periode stengt ned, og det har vært noe mindre fly-, båt- og biltrafikk enn normalt. I etterkant har denne miljøgevinsten forsvunnet.

Det er en del “svindel” og humbug innenfor miljøvernområdet eller fagfeltet miljøvern. Det er slettes ikke uvanlig med forsøk på grønnmaling eller grønnvasking. Ting som ikke er spesielt miljøvennlig prøver man via markedsføringen å få til å framstå som riktig så bra for miljøet. Slikt falskt miljøengasjement kan være ødeleggende for miljøkampen.

Spesielt innenfor næringslivet gjøres det en del dårlige forsøk på grønnvasking. Enkelte firma prøver å framstå som mye mer grønne enn det de egentlig er. I kommunikasjonen sin utad er det ikke måte på hvor bærekraftig, klimavennlig og miljøvennlig de driver. Snarveier blir gjerne utprøvd, og hvis man blir tatt for juks kan dette være svært ødeleggende for tilliten overfor firmaet eller bransjen.

Noen firma kjøper seg god samvittighet med å gjøre lite eller ingenting for miljøet og klimaet, utenom å kjøpe seg noen billige og lite forpliktende klimakvoter. Nye lover og regler fra EU rundt rapportering av bærekraft (noe bra kommer fra EU!) vil nok på sikt rydde litt opp i alt dette.

Miljøkampen kan i noen tilfeller gå alt for langt! Det er ikke akseptabelt å framsette trusler om bruk av vold – og/eller sabotasje – for å stoppe forurensende og miljøødeleggende / klimaskadelige prosjekter. Tilgrising av kunstverk osv. i miljøvernets navn er også bare tull og tøys. Slikt er enkelt og greit uønsket fanatisme utført av ikke-tilregnelige fanatikere. Jeg kan IKKE støtte utsagn av typen “Voldsbruk helliger midlet”. Ja takk til engasjement og protester på miljøets vegne, men man får sannelig holde seg til en ikke-voldelig linje!

Miljøvern er ingen spøk! Ulvemotstandere truer med å boikotte og brenne klær fra Stormberg. Årsaken er at Stormberg har valgt å støtte og å samarbeide med WWF Norge (Verdens naturfond). I hovedsak er det hubroen som ønskes vernet, men WWF har tidligere også uttrykt støtte for å verne den norske ulvestammen. Spesielt jegere og bønder liker dårlig at noen har talt ulvens sak. I denne saken blir Stormberg ganske så uskyldig “dømt” og dratt inn i en konflikt bare pga. de ønsker å støtte miljøvern.

Ulven er ifølge en nettside ålreite dyr som blant annet spiser sau. Felling og jakt på ulv medfører at enkelte grupper med turister vurderer å boikotte Norge som turistland, noe som kan få negative konsekvenser for vår satsing på turisme. De liker dårlig at Norge ødelegger det biologiske mangfoldet og går løs på miljøet gjennom å drepe ulv. Forvaltning av rovvilt og drap av ulver er et følelsesladet tema både i Norge og i utlandet.

Hvor sårbare vi er for lokale miljøpåvirkninger viser drikkevannskandalen på Askøy våren / sommeren 2019. Tarmbakterier har kommet i drikkevannet, og dette gjør folk syke. Over 2000 personer har blitt syke, og et titalls personer har vært sykehusinnlagte. Muligens kan også noen dødsfall relateres til basseluskene i drikkevannet.

Noen av mine miljøsynder

En av mine miljøsynder er kaffedrikkingen på jobb. Jeg har nemlig en privat kaffemaskin med kaffekapsler, og dette gir masse avfall. Videre blir det kastet masse engangsemballasje, en del forbruk finner sted (kjøp + bruk og kast), det blir brukt relativt mye plast og jeg kjører en god del bil (bensindrevet).

Muligens er jeg også en miljøversting i og med at jeg fortsatt vasker bilen selv hjemme. Bilvask hjemme kan være en aldri så liten miljøbombe, i og med at vaskemidlene inneholder en del skadelige kjemikalier som går rett i bakken. I enkelte land er bilvask hjemme rett og slett forbudt ut fra miljøhensyn.

 

Søkelys på HMS (Helse, miljø og sikkerhet) har blitt tilnærmet et “motefenomen” innenfor norsk arbeidsliv i de senere år. Det rettes oppmerksomhet mot forhold slik som helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø, ute- og innemiljø, sikkerhet, internkontroll og trygghet for ansatte, brukere og kunder. Selvsagt er slike ting viktig, selv om det på enkelte områder kan gå litt vel langt. Sosial dumping er vel heller ikke noe vi ønsker for mye av.

Om enn litt på siden: En utfordring for naturen og jorden med sine insekter, dyr, planter og mennesker kan være elektromagnetisk stråling / felt, og helsemessige og genetiske konsekvensene slik felt gir. Det hevdes f. eks. av enkelte at 5G-nettet og annen strålende teknologi kan bety den store døden for innsekter. El-overfølsomhet kan også være et problem for enkelte. En blogger og fagperson som har skrevet mye om dette er Einar Flydal. AMS er det også motstand mot både hos ham og en god del andre. Konspirasjonsteorier eller sannhet, jeg er sannelig ikke sikker! Ifølge Faktisk.no er ikke 5G farlig.

Utenom direkte “fysisk” forurensning kunne en del ha blitt skrevet om lysforurensning, støv og om uønsket støy. Visuell og/eller estetisk forurensning kan inngå i samme runde. F. eks. vindmøller kan medføre uønsket og til dels skadelige støyproblemer, og all den kunstige belysningen vi omgir oss med kan virke noe “stressende” på enkelte mennesker og dyr. Lysforurensning med uønsket eller overflødig kunstig lys kan ha noen merkbare negative konsekvenser: Det sløses med energibruken (som kan gi økt forurensning) samt kan påføre forstyrrelser på enkelte økosystemer, og den høye lysmengden gir forringede muligheter for observasjoner av nattehimmelen. Fra industriområder etc. kan det oppstå støvplager, som ikke nødvendigvis er helseskadelige, men som likevel er til irritasjon og sjenanse.

Jeg vil ikke konkludere med at miljøvern er uviktig. Miljøvern er absolutt viktig, men jeg synes en del av de grønne satsingene jeg ser rundt meg mest går på å skaffe seg positivt omdømme og god samvittighet. Reelt miljøvern har jeg tro på, men mye av det jeg i praksis ser rundt meg innenfor miljøvern og grønne satsinger er mer snakk enn handling (mye snakk, lite “action”)! Tror også det blir litt feil å legge såpass mye ansvar på den enkelte forbruker i stedet for å legge til rette for større endringer innenfor produksjon og samfunn.

Se også mitt tidligere innlegg med tittelen “Dyrevernere og miljøaktivister”.

Lenker:

Et lite avbrekk, før lenkesamlingen igjen fortsetter:

Setter miljø- og klimakampen i perspektiv, hvor Norge er og forblir en ubetydelig fis i havet:




Musikk og musikkstrømming med Spotify m. m.

Spotify

Oppdatering av tidligere publisert artikkel (Miljøvennlig må man være! Dermed har denne artikkelen blitt resirkulert!):

I likhet med mange andre har jeg blitt glad i musikktjenester (strømmetjenester / musikkstreaming) på nett, og i etterkant også tatt i bruk videostrømming (serier, filmer og TV-programmer). Jeg har prøvd ut både Spotify, TIDAL (tidligere WiMPP) og Beat.no. Min favoritt så langt er uten tvil originalen, dvs. Spotify. De to andre blir etter mitt syn blåkopier som er dårligere enn originalen. Videre har jeg altså også tatt i bruk strømmingsplattformer for filmer og TV-serier.

Oppdatering juni 2015: Det begynner nå å bli en god stund siden jeg sist testet ut andre tjenester enn Spotify. Dermed er ikke alle opplysninger i denne artikkelen helt dagsaktuelle lengre. Jeg har f. eks. IKKE testet WiMP etter at de gikk over til å bli Tidal. Nykommeren Apple Music (Beats) har jeg kun lest om og ikke benyttet meg av i praksis, men med deres (Apple) suksess med iTunes kan nok dette medføre at tjenesten kommer til å få et stort fortrinn i forhold til de andre i form av stort og bredt internasjonalt musikkutvalg.

YouTube Music, Apple Music og Google Music har jeg heller ikke testet i det hele tatt. Imidlertid er jeg godt fornøyd med Spotify og har ingen umiddelbare planer om å foreta en ny testrunde hos de andre. Hvis jeg skulle ha gitt en annen tjeneste en ny sjanse måtte det nesten ha blitt det norske kortreiste musikkalternativet Beat.no. Ganske bra at det finnes et norsk alternativ til de store utenlandske aktørene. (Nå i “senere tid” har vel Beat.no / Beat Technology AS mer satset på å tilby sine tekniske løsninger / plattformer til andre aktører, enn til å satse på musikkhungrige sluttbrukere.)

Tilbake til den opprinnelige tekst, med diverse justeringer og tilføyelser foretatt i etterkant:

For tiden (skrevet november 2012, og ennå der nå i 2021) er jeg mest i det nostalgiske hjørnet og hører på musikk som jeg likte på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet. Det går ganske mye i musikk innenfor sjangeren kristenrock og noe kristenpop.

Eksempler på artister fra min spilleliste: Bride, Carman, Casting Crowns, dc Talk, Delirious?, Hans Inge Fagervik, Larry Norman, Leviticus, Michael W. Smith, Petra (Classic Petra), Stryper, Rez Band / Resurrection Band, Sonicflood, Idle Cure, Jerusalem, Bloodgood, White Heart, Whitecross, Newsboys, Dan Bremnes, Jeremy Camp, Kutless og The Afters. Den nevnte musikken er en fin blanding av nostalgi og moderne musikk av både nedlagte og fullt oppegående band og grupper.

I tillegg til den nevnte musikken har jeg slengt på litt musikk innenfor kategori diverse med blant annet Bjørn Eidsvåg, CC Cowboys3 Busserulls, Def Leppard, Kiss, AC/DC m. m. Mye (pop- og) rockemusikk (P4-musikk og P6 Rock radiomusikk, til tross for min DAB-skepsis) framført av kjente verdslige / profane artister og grupper / band er å finne på min spilleliste.

Spotify på iPad, hvor jeg står inne i min spilleliste (hovedliste).

 

Beklageligvis er ikke all musikk som finnes hos Spotify tilgjengelig via Tidal (WiMP) og visa vers. (Har vel blitt et mindre problem og bedre etter hvert dette, da.) En periode abonnerte jeg på begge tjenester, en periode abonnerte jeg kun på WiMP og nå er jeg tilbake som abonnent kun hos Spotify. Hadde diverse stabilitetsproblemer med WiMP sin spiller som begynte å irritere meg såpass at jeg gikk tilbake til Spotify. Jeg fikk nylig tilsendt tilbud pr. e-post om å prøve WiMP på nytt gratis i en måned. De skrev blant annet: “Du får denne mailen fordi du har prøvd WiMP tidligere. Du har kanskje fått med deg at vi er ute i en ny og forbedret versjon? Denne versjonen har flere tips og anbefalinger, og mer musikkinspirasjon.” Selv om de lover at den nye versjonen er bedre enn den jeg prøvde tidligere står jeg nok over en ny runde med WiMP i denne omgang. Spotify fungerer bra og jeg ser ingen vits i å prøve WiMP på nytt.

WiMP som i dag heter Tidal er vissnok favorittvalget til HiFi-freaker. Selv er jeg neppe i stand til å høre noen nevneverdig forskjell mellom Spotify “standardkvalitet” og HiFi-kvaliteten som kan velges som bruker av Tidal. Tror nok også mange HiFi-freaker i praksis hadde feilet i “blindtester”. Mistenker at det er en del innbilning og overtro er ute og går. Selv er jeg ikke lengre eier av noe stereoanlegg. Når jeg skal spille musikk skjer dette hovedsakelig via min stasjonære PC med PC-høyttalere av typen Logitech Z-2300 tilkoblet (2:1 høyttalersystem med to satelitthøyttalere og en subwoofer/basskasse, 200 W RMS, utgått modell), alternativt på nettbrett med hodetelefoner tilkoblet.

I starten av år 2013 testet jeg ut Beat.no / Altibox Beat i tillegg til å bruke Spotify. Grunnen var at min daværende internettleverandør Dalane Breiband (Altibox-partner, nå under navnet Altifiber) hadde inngått avtale med dem. Der og da kom jeg til følgende konklusjon: “Så langt er jeg ikke helt overbevist om at Beat.no er tingen. Musikkutvalget er bra og det finnes klientprogramvare både til STB (set-top box), Android, IOS og Windows. Imidlertid virker programvaren noe uferdig og lite moden med en del svakheter og mangler. På Windows PC er avspillingen av musikk nettleserbasert, og så langt har jeg både hatt problemer med at nettleser krasjer, to sanger spilles oppå hverandre og at det går langt tid fra man trykker play til avspilling av sangen starter. Å lage og redigere spillelister og å sortere sanger fungerer heller ikke noe særlig elegant eller bra.”

Hvordan er min musikksmak, da, “objektivt” bedømt? Etter å ha lest denne artikkelen måtte jeg bare prøve:

Lenke til selve testen:

Noe av “dommen” jeg fikk:

  • Your spotify was napping-in-your-mancave-god-rock-mid-nineties-flannel-shirt bad.
  • You’re stuck in the early 2010s. You must have peaked right around Stryper’s Second Coming (Re-Recorded).

Bedømmelsen eller testen hang seg noe opp i at jeg liker å lytte til Stryper, Rez Band, Vestlandsfanden og ikke minst Def Leppard. Interessant!

He, he. Helst ennå morsommere dommen jeg fikk februar 2022 gjennom å kjøre samme “analyse”:

Vurdering av spillelista i Spotify av AI

> Your spotify wasnapping-in-your-mancave-sleeveless-denim bad.
> Thank your obsessions with Queen and glam metal for that.
> Based on your listening habits, I can also tell you your Spotifywas…
> “cool”-church bad
> overenthusiastic-youth-group-leader bad
> tommy-bahama bad
> bono-worshipper bad
> Unfortunately that’s not all I learned:

You listen to these too much:

  • Zombie (Live in Cologne, Germany) by Frog Leap
  • The Look (Metal Version) by Leo
  • Crocodile Rock (Metal Version) by Leo
  • This Is My Life – Live 2006 by Kim Larsen
  • Summer of ´69 – Metal Version by Leo

You stan these artists to an uncomfortable extent:

  • Def Leppard
  • Petra
  • Stryper
  • Bjørn Eidsvåg
  • AC/DC

You are 11% basic. Aage Samuelsen and Idle Cure? Where do you even find this?.

You’re stuck in the early 2010s. You only listen to Obama-era jams like Golgotha by W.A.S.P. and Thunderstruck – Live at River Plate Stadium, Buenos Aires, Argentina – December 2009 by AC/DC.

Well, that was really something.
I need to go sit in silence for a second.

Shutting down.

 


Datamusikk – litt nostalgi

I barne- og ungdomstiden ble det lyttet til musikk på radioen (f. eks. Ti i skuddet) samt på kassetter. Etter hvert ble det stereoanlegg med både platespiller (LP-plater), kassett og CD-spiller. Parallelt med dette ble det også lyttet til datamusikk – musikk avspilt fra datamaskiner.

Jeg begynte å interessere meg for datamaskiner og datateknologi (data, EDB, IKT) allerede noe før konfirmasjonsalder, dvs. på ca. midten av 1980-tallet. Jeg har vært i besittelse av både Commodore 64, Commodore 128 og Atari (Mega) ST/STE, før “standard PC” tok over. I dataspill var det allerede i hjemmedatamaskinenes tidsalder vanlig med musikk.

Chipmusikken (syntetisk generert) synes jeg nå i etterkant er ganske slitsomme musikk med sine kunstige, pipete og lite realistiske lyder. I hjemmedatamaskinens samtid var denne musikken store greier. De tidligere generasjoner med hjemmedatamaskiner hadde ganske primitive lydbrikker (lydchips) med sine programmerbare støygeneratorer/ lydgeneratorer (PSG = Programmable Sound Generators).

Selv hadde jeg aldri Amiga, men jeg kjente en god del rundt meg som gikk til anskaffelse av slike hjemmedatamaskiner. Både innenfor Atari-verdenen og spesielt i Amiga-verdenen ble det etter hvert avholdt en del demoparty/demoparties (demoscenen), hvor det ofte var konkurranser og tevlinger mellom ulike demogrupper som utviklet (programmerte) demoer. Det gikk på å utnytte systemressursene til datautstyret til det maksimale i form av kule animasjoner, grafikk og musikk.

Det ble vanlig med musikk både inni selve demoene og i “løsvekt” i form av .MOD-filer bestående av samplinger arrangert i spor/kanaler osv. Musikk-tracker-programmer slik som Ulitimate Soundtracker, ProTracker m. m. dukket etter hvert opp. Selv laget jeg aldri musikk selv via slike programmer, men jeg har lyttet til ganske mye datamusikk i .MOD-format og beslektete formater. Denne musikken var mer realistisk musikk enn den tidligere nevnte chipmusikken.

Fasttracker II clone på PC

Fasttracker II clone på Windows 10 PC.

Atari ST datamaskiner hadde innebygd støtte for MIDI, men dette nyttiggjorde jeg meg aldri av. Jeg er ikke musiker eller komponist.

Etter å ha forlatt hjemmedatamaskinen var det etter hvert vanlige IBM-kompatible PCer som ble vanlig utstyr for min del. I starten var det mye styr og kav med lydkort osv. som måtte monteres i PC for å få ok lyd. Det var slettes ikke alltid rett fram å få lyd i spill etc. (IRQ-konflikter, DMA-kanaler og I/O-adresser). Å få god og realistisk grafikk var også en utfordring i starten. Etter hvert ble slike ting mer standard og bedre på alle måter også i PC-verdenen.

Mens jeg hadde en av mine første PCer ble jeg kjent med MP3. Det ble helst som et fenomen å samle på MP3-filer (.mp3), hvorav det var ganske vanlig med piratkopiering og utveksling av filer på dataparty. MP3-filene var vanlig musikk, gjerne fra CD-er, som hadde blitt rippet og komprimert pga. plasshensyn. Litt kvalitetstap var det i lyden, men det var likevel store greier da MP3 begynte å ta av.

Min første PC var forresten for svak til å spille av MP3-filer av i stereo. Den klarte kun å spille i mono. En periode hadde jeg ca. 7.500 MP3-filer (.mp3) liggende på min datamaskin sin harddisk. Noe piratkopiert, men også masse som jeg hadde rippet fra egen CD-samling + fra noen LP-plater.

Winamp på Windows 10

Winamp på Windows 10

Men nå er det strømming som i hovedsak gjelder.

 

For å få tilgang på diverse nostalgisk kristen rockemusikk fra gruppa Jerusalem (Ulf “Uffe” Christiansson med band) måte jeg bite i det sure eplet og kjøpe sangene via Apple iTunes. Spotify sitt utvalg var heller dårlig på akkurat denne gruppa. Oppdatering: Dette har blitt bedre i etterkant av at jeg skrev dette avsnittet.

Uansett hvilken tjeneste man benytter seg av er det ikke all musikk som er tilgjengelig for strømming eller som er tilgjengelig via en av tjenestene og ikke på de andre og visa vers. For å finne fram en gammel “sær” og nisjepreget favoritt har jeg måttet bruke YouTube: Her er en lenke til PG Stølen & The Riders of Good News og deres sang “Promised land” (1991). Artig musikkvideo fra en svunnen tid med nevnte gruppe:

 

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=q1noUd0ukxw?feature=oembed&w=840&h=473]

 

En annen artig gruppe som hadde sitt tilholdssted i Hauge i Dalane er Y2K Supernatural (1999/2000), og denne gruppa er for lengst historie og er slettes ikke tilgjengelig via de vanlige strømmetjenestene.

Også en del humor tilgjengelig via både YouTube og Facebook, f. eks.:

Det blir forresten ikke skikkelig påske uten at jeg har hørt og sett gjennom musikkvideoen “Golgotha”. W.A.S.P. med sangen “Golgotha”, som også omhandler Jesus på korset og ikke minst om røveren på nabokorset som bad om Jesus sin nåde / frelse:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=lq5UQ8gWU-A?feature=oembed&w=840&h=473]

 

Akkurat bandet W.A.S.P. og deres kristne budskap i enkelte sanger – pga. en kristen vokalist – er jeg fullt klar over det finnes ulike meninger om. Måtte blant annet flire av dette blogg-innlegget:

Snakk om å sette seg selv som overdommer overfor bandet og vokalistens kristne tro. Uansett er bloggen Såkornet drevet av en kar (Ove Heradstveit) som har sine knytninger mot det super-konservative bedehusmiljøet i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), så sånt sett er kritikken og dømmingen ikke så uventet. Jeg liker sangen og budskapet, og blåser en lang marsj i slike useriøse innspill som fra bedehusmenn.

I tillegg til de nevnte musikktjenesten har som kjent filmtjenester (video on-demand-tjeneste / VOD, strømmetjeneste for video) slik som Netflix og HBO Max (HBO Nordic) blitt lansert her i Norge. Høsten 2014 tok jeg Netflix i bruk etter å ha kjøpt et Samsung Smart TV som hadde klientprogramvare innebygd for denne tjenesten (og etter den tid via Shield TV). Jeg har også et løpende abonnement på TV 2 Play (tidligere: TV 2 Sumo) med C More.

For både video og musikk er et aldri så lite problem at enkelte rettighetshavere ikke ønsker å bruke disse nye strømmingstjenestene for å distribuere sitt materiell eller opererer med tåpelige tids- og landsbegrensninger osv. Man må også abonnere på et helt knippe med ulike tjenester for å få tilgang på alle interessante serier og filmer, da f. eks. Netflix ikke tilbyr HBO sine ting og visa verse. Amazon Prime Video har jeg ikke abonnement på, men her hadde jeg nok satt pris på noen av seriene som kun de tilbyr (f. eks. ny Star Trek-serie + The Grand Tour).

Angående Netflix: Det har blitt en del titting på enkelte av science fiction-seriene og filmene i Star Trek-universet. Verdensrommet/universet blir i framtiden utforsket ved hjelp av ulike stjerneskip (Enterprise, Voyager osv.), og de som er om bord treffer på mange menneske-liknede (krigerske) skapninger. Av Star Trek-seriene har jeg blant annet sett en del på “Deep Space Nine”, “Enterprise”, “Voyager” og “The Next Generation”. Jeg har IKKE sett “Star Trek: The Original Series” og “Star Trek: The Animated Series” (blir for sært og “gammeldags”). Noen spillefilmer har også blitt sett.

Oppdatering mars 2020: Nå har TV 2 Play (Sumo) og Netflix for lengst fått selskap av Amazon Prime Video. Noe av grunne til at jeg supplerte med dette var ønsket om å få tilgang på “Star Trek: Picard” og “The Grand Tour” (bilprogram med Jeremy Clarkson, Richard Hammond og James May, dvs. gode gamle Top Gear). The Expanse-serien har også blitt tittet på via Prime.

Oppdatering oktober 2021: Telia TV har blitt skiftet ut med Strim Mest, som i tillegg til over 30 TV-kanaler (lineær-TV) også tilbyr / inkluderer strømmetjenestene HBO Max (Nordic), Viaplay Film & Serier, TV 2 Play Film og serier (uten reklame), Nordisk Film+ og Paramount+.

De mest sentrale TV-kanaler og strømmetjenester jeg har tilgang på pr. august 2023.

Selvsagt koster alle tjenestene noen kroner:

Strim Mest-abonnement (uten sport), som inneholder 7 strømmetjenester og 32 TV-kanaler. Også TV-arkiv over tidligere sendte programmer fra en rekke av kanalene. Oversikt pr. 23.12.2023.

 

En ny TV-hverdag for vår del

Vi har fått både mange TV-kanaler som sender hele døgnet, og i tillegg finnes alle ressursene på nettet som man kan strømme fra. Det er slutt på tiden med noen få timer med TV i døgnet, hvor man kunne bli ønsket god natt av hallodama til NRK før TV-sendingene ble stoppet for natta.

Det blir etter hvert mindre og mindre titting på lineær-TV hos oss. Strømming via NRK nett-TV, YouTube, Netflix, Get TV-arkiv og TV 2 Play (Sumo) har i stor grad tatt over for å se ting på direkten for vår del.

Vårt ikke helt nye smart-TV har muligheter (innebygd) uten tilbehør å strømme både NRK nett-TV/NRK Super, YouTube, Netflix og TV 2 Play (Sumo). I tillegg kan mye ses via nettbrett eller PC, eventuelt kombinert med bruk av Google Chromecast som står fast tilkoblet TVen.

Når det gjelder barne-TV er det slutt på tiden hvor dette ble sendt kl. 18.00 hver kveld, og hvor sendingen “kun” varte i 1/2 time. Nå kan barna se barne-TV når de selv vil (avgrenset av vi foreldres restriksjoner) via NRK Super eller strømming av programmer fra andre tjenester. Pudding-TV sine barnesanger via YouTube har i en periode vært en slager her hos oss.

Ironisk Stortings-uttalelse av Einar Førde (Ap) rundt 1971 i forbindelse med innføring av farge-TV: “Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar”.

 

 

Det er etter hvert noe vel dyrt med TV- og strømmetjenester + tjenester for musikk, og jeg har jo ikke en gang abonnementer på sportskanaler da sport ikke interesserer meg. Også ganske så irriterende at man må ha et helt utvalg av ulike tjenester for å få tilgang på de filmer og serier som kun finnes på en bestemt plattform. Innimellom kunne det ha vært interessant å prøve ut et av de utenlandske IPTV-tilbudene / IPTV-tjenestene som stadig dukker opp i min Facebook-strøm, men det er jo ikke lovlig da. Så langt har jeg styrt unna slike ulovligheter. Imidlertid har jeg full forståelse for at enkelte blir fristet.

Som det framgår av denne bloggen regner jeg meg selv som kristen, men jeg har et noe anstrengt forhold til deler av A4 kristendommen. Jeg er og blir en kritisk kristen. Dette gjelder også på musikksiden. Jeg har ingen interesse ut fra et kristent ståsted å brenne eller ødelegge ikke-passende CD-plater eller å lete etter baklengsmaskering / skjulte budskap i musikken. Jeg er ikke “konstruert” for å høre på kirkeorgel, korpsmusikk (utenom 17. mai), salmer, gospel, musikklag, “bedehusmusikk”, korsang, strengemusikk, blokkfløyte, monoton lovsang, countrymusikk, dansemusikk, tyske slagere, opera osv. Slik musikk gjør vondt i mine ører og gir meg ingenting!

Musikken jeg hører på kan godt ha et kristent innhold, men jeg hører likevel ikke på hva som helst selv om innholdet måtte være aldri så bra. Musikken jeg hører på må ha andre kvaliteter enn bare en bra tekst. Jeg må like sangstemmene, melodien, instrumentbruken, sjangeren, framføringen, takten osv. for å “orke” å høre på musikken. Selv er jeg ikke blant dem som tror at djevelen bor i all slags musikk.

Om såkalt kristen musikk: Det har opp gjennom tiden blitt gitt ut en del “kristen musikk” som det er liten grunn til å rope hurra for. Mange kristne artister, grupper og band hadde neppe gjort den store suksessen i det profane (sekulære) markedet pga. dårlig kvalitet (lavmål sang, musikk, instrumentbruk og innspillingskvalitet). Selv har jeg gjort mange tabbekjøp av dårlig musikk i ungdommen fra firmaet som på den tid hadde navnet Master Music (nå: MUDI) og solgte/formidlet kristen musikk her i Norge. Musikken fikk gjerne god omtale i deres informasjonsblad for i praksis å vise seg å være av dårlig kvalitet.

Av og til sier man at alt var mye bedre før. Når det gjelder kristen musikk må jeg helst si det motsatte. Utvalget og kvaliteten på dagens kristne artister er nok bedre enn i min ungdom. Enkelte artister liker ikke stempelet “kristen artist”, og hvis man tar med artister og grupper som satser på det vanlige kommersielle markedet, men som har stått fram som troende blir utvalget virkelig bra.

Kristen musikk på godt og vondt

Jeg har et noe anstrengt forhold til såkalt kristen musikk, da det er masse rart og dårlig innenfor denne sjangeren. (Men en del godbiter finnes også!) I tidligere innlegg har jeg skrevet litt kritisk om lovsangen og kirkemusikken m/kirkeorgel. Imidlertid finnes det også mer moderne musikk under kristenmusikk-paraplyen.

Momenter rundt kristen musikk:

  • Musikalsk sett alt for dårlig kvalitet på en del av musikken. I det profane markedet (med mer verdslige tekster) hadde den neppe slått særlig godt an.
  • For banale og enkle løsninger og tekster. Alt jordisk og menneskelig blir ikke nødvendigvis bra bare man tror nok!
  • Tidsriktig og moderne popmusikk og EDM (Electronic Dance Music) benyttes av enkelte grupper og artister.
  • Likeså partymusikk og partystemning, og nesten-dansemusikk.
  • Platt og fordummende lovsang drar ned i en del tilfeller!
  • Misjonspreget, med oppfordring om å gå ut og å gi alt for Jesus.
  • Musikken inneholder selvsagt inspirasjon og forkynnelse.
  • Kommanderende (skremmende) tekster om å vende om, med fare for dom og fortapelse hvis så ikke skjer.
  • Innslag av gjerningskristendom, hvor man må gjøre mye (mange gjerninger) for å tilfredsstille Gud. Nåden og tilgivelsen er visstnok glemt i deler av musikken / tekstene.
  • Parolepreget, hvor man skal stå på 100 % for Jesus.
  • Sangene kan inneholde tekster om mirakler og helbredelse.
  • Åndelig kamp / krig mellom Gud og djevelen presenteres.
  • Militante og militære sjargonger blir innimellom benyttet.
  • Til tider politiske undertoner og (sykelig) aktivisme?

Som inspirasjon for denne lista benyttet jeg meg av:

Nei, jeg sluker ikke rått alt som kalles for kristen musikk. Som troende er det veldig befriende å kunne lytte til “normal” verdslige musikk!

 

Spotify spilleliste BRR

Utenom kristen musikk hører jeg også en god del på den musikken som P4 Radio hele Norge / P6 Rock spiller. Det er også masse bra “verdslig” musikk fra 1980-tallet og en god del av dagens populærmusikk (dagens pop og rock) er også av god kvalitet. Selv om jeg delvis er DAB-skeptiker hender det at jeg hører på disse to kanalene via DAB, mens jeg andre ganger strømmer kanalene via nettet. (I unge år drev jeg forresten med radio DX-ing.)

1980-tallet, ja. Masse bra musikk fra denne tiden. Puddelrock fra 1980-tallet, både norsk og utenlandsk, var og er delvis “gode greier”. Eksempler på puddelrockere: Jon Bon Jovi, Return, TNT og Stage Dolls.

Enkelte kjemper for at det skal bli spillet mer norsk musikk, f. eks. Spill norsk“-initiativet (det norske musikklivets festuke). Tja, hva skal man mener om dette? Selv er jeg noe usikker. En god del av den norske musikken oppfatter jeg som litt vel sær. Og norsk pop-musikk som spilles av “Radio Norsk Pop” (Bauer Media) via DAB-radio er helt pyton!

Vår fostersønn liker beklageligvis å høre på norsk pop, så jeg har ufrivillig også blitt lytter av dette via bilradioen (DAB, fysj og fy!) – og kanalen Radio Norsk Pop – under lengre kjøreturer. Norsk pop (med norsk språk) er sannelig ikke mye å skryte av! En del av låtene minner om dårlige russelåter, med et ekstremt dårlig innhold (fest, fyll, utsvevende oppførsel, sex, overgrep, platte / meningsløse tekster osv.). Andre popsanger framføres av middelmådige artister / sangere, og alt blir så likt og monotont. Jeg er så absolutt ikke imponert over den norske popbransjen, hvis nevnte radiokanal gjengir et fullstendig og representativt tverrsnitt av norsk pop da!

Radio Norsk Pop må ha en ekstremt liten spilleliste! Etter kun noen få timers lytting blir man utsatt for masse gjentakelser til det kjedsommelige av den samme musikken om og om igjen. Kanalen er også så freidige at de påstår at de spiller det beste av norsk popmusikk. Ellers irriterende mye reklame via nevnte radiokanal.

Mye av dagens listepop – norsk og utenlandsk – har jeg liten sans for. Der blir for kjedelige musikk, monotont, for kommersielt, middelmådig kvalitet, dårlige tekster og for “glatt” musikk. Jeg er mer giret for å høre på skikkelig rockemusikk med trøkk i.

Verdslig eller profan musikk, ja. Tror jeg opplever et svært forsinket ungdomsopprør. For tiden (november 2018, og også fortsatt i 2021) har jeg fått “dilla” på musikk fra artister og grupper slik som AC/DC, Kiss, Iron Maiden, Metallica, Manowar, Rammstein, Cinderella m. m. Flere av disse var det ikke OK å høre på i min ungdom pga. min kristne bakgrunn/miljø.

Min Spotify-spilling i 2019.

 

Enkelte artister og andre i musikkbransjen klager på at de tjener alt for lite på strømming av musikken sin. De lengter tilbake til tidene med salg av fysiske produkter, det være seg kassett, LP og/eller CD-plater. Selv er jeg glad for utviklingen med strømming i stedet for fysiske produkter. Var ganske lei av å kjøpe hele album (ikke singler) av diverse artister, for så å finne ut at kun noen få sanger var noe å høre på. Nå i strømmingstidsalderen kan man velge kun å høre på og samle i spillelister de sangene som det er verdt å høre på.

Er det mulig? Noen mener at man ut fra miljøhensyn må gå tilbake til å lytte på musikk / se på filmer via plater / fysiske medier (LP, CD, DVD, kassett osv.). Datasentrene som drifter strømmetjenestene bruker mye strøm og generer masse varme, noe som igjen kan bidra til CO2-utslipp, bidra til å skape energikrise (mangel på strøm) og rent generelt true bærekraften til vår jord. Hjelpes! Håper jeg slipper unna bruk av slike klenodier igjen! Makter og myndigheter kan heller forby utvinning av kryptovaluta, som ofte foretas i lugubre / midlertidige datasentre hvor det er ingen fokus på energieffektiv drift!

I mine biler hører jeg innimellom på radio, men vel så ofte benytter jeg meg av Spotify her også. Jeg kjører Spotify fra min mobil i frakoblet modus (musikk nedlastet, ikke strømming) og med bluetooth (blåtann) overføring til bilens anlegg. På kontoret på jobb går det mye i radio i form av P6 Rock.

Selv er jeg umusikalsk i den forstand at jeg verken kan synge eller spille noe instrument. Det nærmeste jeg har vært utøvende musikk på hobbybasis er å ha prøvd meg som DJ, lydmiksing nærradio og miksing av lyd på PA-anlegg i studietiden. Hvis en fe hadde gitt meg muligheter for å få oppfylt et ønske innenfor musikk ville jeg ha valgt å kunne spille elgitar.

Musikk og musikkinstrumenter

Det er slettes ikke all musikk jeg liker. F. eks. ser jeg ikke gleden i følgende musikksjangere: Opera, klassisk musikk, traust salmesang (klassisk sang), kirkeorgelmusikk, sær blues, jazz osv. Også noe skeptisk til noe av den mest “platte” lovsangen. Og hvem i all verden gidder å høre på den dårlige musikk og se på freak showet i forbindelse med Melodi Grand Prix (MGP) / Eurovision Song Contest?

På samme måte er det ikke alle musikkinstrumenter jeg setter like stor pris på. Av musikkinstrumenter som jeg sjeldent eller aldri opplever som fine kan nevnes: Sekkepipe, trekkspill, blokkfløyte, kirkeorgel (pipeorgel), korpsinstrumenter i utrenede hender, fele og fiolin.

Jeg følger Solveig Johanne H. Grønstøl på Instagram og Facebook. Jeg måtte flire av to broderibilder lagt ut av henne med hashtag/emneknagg #geriljabrodering. På det første står det:

Ingenting er så ille at ikkje trekkspel kan gjere det verre.

Neste lyder:

Så blir dei verande desse tre: Sekkepipe, trekkspel og blokkfløyte. Og verst av dei er blokkfløyta.

Grøss. Blokkfløytene fra barneskolen. Billige plastinstrumenter, og få som lærte å spille skikkelig på dem. Det ble ikke særlig bra resultat ut av det musikalsk sett. En verdig feiring av ferdig grunnskole er å brekke blokkfløyta i to og å grave ned restene av dem LANGT borte fra befolkede områder (ikke så miljøvennlig da).

 

Min spilleliste på Spotify er forresten tilgjengelig via denne lenken (lenke). For å kunne besøke nevnte spilleliste må man ha konto hos Spotify.

Svenske danseband-musikk utrydningstruet?

Det meldes:

Muligens kommer det noe “godt” ut av korona-pandemien? Etter mitt syn hadde det bare vært tipp-topp hvis svensk danseband-musikk ble historie for godt. Denne musikksjangeren vil i hvert fall ikke jeg savne!

 

I det siste (november 2021 og videre over i år 2022) har jeg fått “dilla” på musikken til Leo Moracchioli (Frog Leap Studios). Han gjør kjente pop- og rockelåter om til metall-musikk. Musikkvideoene sine legger han ut på YouTube (lenke), via egen nettside, Facebook og Spotify. Han holder til i Oltedal i Sør-Rogaland. F. eks.:

 

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=be-1mCM8QYs?feature=oembed&w=840&h=473]

 

Nok en video:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=rl9FFZZnWWo?feature=oembed&w=840&h=473]

 

Får (nesten) ikke nok av denne herremannen:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=4Ibylb6OUX4?feature=oembed&w=840&h=473]

 

Og en til, denne gangen fra Frog Leap live-opptreden:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=Ev9Sz-UJmD8?start=4&feature=oembed&w=840&h=473]

 

En god del av Leo Moracchioli sin musikk er også tilgjengelig via Spotify (jf. tidligere lenke).

I kristen setting vil jeg gjerne bli spart for musikk av typen lovsang og salmesang akkompagnert av kirkeorgel. Strengemusikk, trekkspill, opera, klassisk og korpsmusikk appellerer heller ikke til meg, og heller ikke country-musikk. Helt altetende når det gjelder musikk er jeg ikke. Lenge leve rocken!

Strømming av musikk og video har blitt en helt naturlig del av hverdagen. For min del lengter jeg ikke tilbake til gamle dager med LP-plater, kassetter, videofilmutleie (VHS og DVD) og CD-plater. Takk og pris for at strømming er oppfunnet og lett tilgjengelig for en grei nok pris.

Lenker:

(Denne artikkelen er en redigert utgave av en tidligere publisert artikkel i min gamle blogg.)




Teite stillingstitler

Stillingstitler

Når man leser stillingsannonser eller mottar visittkort fra personer som man treffer i jobbsammenheng reagerer jeg av og til negativt på stillingstitlene. Skal man være kul og moderne nå til dags må tittelen være på engelsk, og høres mest mulig “virkelighetsfjern” og fin ut. “Ingen” er nå til dags selgere, da det nå selvsagt må hete “account manager” osv.

I den senere tid har jeg ikke truffet på mange som har tittelen “selger”. Nå heter de “account manager” eller enda bedre “key account manager” / “senior account manager“. Imidlertid hender det ganske ofte at de som innehar disse titlene er like sleipe og kunnskapsløse som tidligere.

Innenfor konsulentbransjen brukes også engelsk innimellom. “Senior Consultant” klinger nok bedre for enkelte enn “kun” å være seniorkonsulent. Uavhengig av språk viser det seg av og til at de som innehar en slik tittel nok er mer juniorkonsulenter enn seniorkonsulenter kunnskapsmessig.

Selv har jeg den “klingende” stillingstittelen IKT-rådgiver (IKT-koordinator). Sorry: IKT-rådgjevar er korrekt tittel, dvs. på nynorsk . Nå er ikke akkurat denne yrkestittelen heller noe særlig informativ eller beskrivende for jobben min, men i det minste er den på norsk! Tidligere var jeg “bare” IKT-konsulent, men på et eller annet tidspunkt underveis har jeg blitt vippet opp til rådgivertittel. Jeg fikk en kursinvitasjon i posten hvor de hadde gitt meg tittelen: “Computer Operations Manager“. Flirte ganske godt av denne tittelen.

Innenfor IKT er det også en del som innehar tittelen “Incident Manager“. En administrerende direktør “bør” ha tittelen CEO (Chief Executive Officer) eller MD (Managing Director). Lista kan suppleres med titlene: CTO (Chief Technology Officer), CDO (Chief Digital Officer), CMO (Chief Marketing Officer) og CIO (Chief Information Officer). Ikke bare engelske titler, men også bruk av forkortelser er tingen!

I forbindelse med personvern er det mange virksomheter som fra mai 2018 må ha en DPO. DPO er en forkortelse for “Data Protection Officer”, eller på godt norsk personvernombud.

En annen sak litt på siden av hovedtemaet er misbruk av titler. F. eks. er det en del forskere og professorer som benytter sin faglige tyngde og titler til å fremme sine personlige interesser og subjektive meninger. De uttaler seg gjerne i saker litt på siden av sitt fagfelt med stor skråsikkerhet og tyngde. Å misbruke sin autoritet slik synes jeg lite om. Noe av det samme finner sted gjennom bruk av kjendiser eller politikere.

Et tilfeldig søk på Finn desember 2020 “framtryllet” blant annet følgende engelske stillingstitler:

  • Account Manager og Key Account Manager (allerede omtalt)
  • Controller
  • HR Manager
  • HSEQ-Superintendent og HSEQ-Manager
  • Manager meg her og der: Compliance Manager, Commercial Manager, Store Manager, Site Manager, Sales Manager osv.
  • Og en til i samme gate: Supply Chain Manager
  • Onsite Support
  • Customer Experience Partner
  • Brand Ambassador
  • Digital System Specialist
  • Chief Digital Officer
  • Graphic Designer
  • Og selvsagt: CEO

Og nytt søk august 2022 viser ingen forbedring i bruken av engelske titler innenfor norske bedrifter:

  • Senior Trader
  • Application Consultant IT
  • Senior VMware / Storage Professional
  • (Senior) Instrument Engineer
  • Cleaner
  • Senior System Engineer
  • (Senior) Commissioning Engineer
  • AML Advisor
  • Fundraiser
  • Lead Security Engineer
  • Process Engineer
  • System Consultant Application Operation
  • Profession Lead Process
  • Technical Authority EICT

Og jeg gjorde et tilsvarende søk januar 2023:

  • Subcontractor
  • Senior Engineer Automation
  • Business Analytics Graduate
  • Senior Reliability Engineer
  • Marketing Automation Specialist
  • LCI Coordinator
  • CPE Expert
  • Business Controller
  • Senior Process Engineer
  • Structural analyses Engineer
  • Senior Financial Advisor
  • IT Manager
  • HSE Inspector

Og nok en ny runde februar 2023:

  • HR Business Partner
  • Marketing Associate Consultant
  • Software Technical Lead
  • Sustainability Platform Expert
  • Solution Specialist
  • Engineering Manager
  • Senior Project Manager
  • Service Desk Technician
  • Senior Project Cost Engineer
  • Operations Coordinator

At eksportbedrifter bruker engelske og internasjonale titler kan være forståelig. Imidlertid kan mange av bedriftene som hadde utlysningene se ut for å være mindre, typisk norske firmaer. En del av dem opererer nok primært i det norske markedet, og da blir det litt unødvendig å bruke slike internasjonale titler. I Norge snakker og skriver vi nemlig norsk (nynorsk og/eller bokmål).

Fenomenet utenlandske stillingstitler (les: engelske) slår også til på lille Flatraket – bygda jeg bor i. Hjørnesteinsbedriften Fiskevegn søker sommeren 2021 etter CEO (Chief Executive Officer). Riktignok står det slik: “Vi søker CEO/Daglig leder.” Resten av annonsen er på norsk språk, og jeg antar at søkerne utelukkende blir nordmenn eller i hvert fall personer som behersker norsk språk. Hvorfor må man i det hele tatt rote inn den engelske forkortelsen / tittelen CEO? Greit nok at bedriften opererer i et internasjonalt marked, men i selve den norske utlysningen kunne med fordel alt ha vært komplett i norsk språkdrakt.

Jeg har i dette innlegget fokusert på selve stillingstitlene. Masse rart står også å lese i selve stillingsbeskrivelsene, f. eks. under kvalifikasjonskrav og personlige egenskaper. En stor utfordring er f. eks. aldersdiskriminering som finner sted i arbeidslivet. Det søkes gjerne etter unge og engasjerte ansatte, til å jobbe i et ungt og dynamisk miljø. “Eldre” arbeidstakere over 45-50 års alder er lite attraktive søkere i et slikt arbeidsmarked. Slik tankegang og utlysningstekster er enkelt og greit diskriminering, og rett og slett ulovlig.

Nå er det ikke bare stillingstitler med utenlandsk opphav som kan framstå som noe meningsløse eller “teite”. Det finnes nok av intetsigende titler på norsk også. Mange vet nok ikke forskjellen på en konsulent, rådgiver og spesialrådgiver innenfor offentlig sektor. Likeså har f. eks. kirken en del titler som gir lite mening for ikke-innvidde. Eksempler: Kantor, kateket, kirkeverge, diakon og prost.

Kristne miljøer, ja. Utenom de nevnte titlene er det en del andre rare og intetsigende titler som enkelte vet å smykke seg med. Noen bruker titler slik som apostel og profet, som er hentet fra den gamle boka Bibelen. Pastor og forstander er andre titler som nok også er ukjente for de uinnvidde.

Oljebransjen er et kapittel for seg selv. Der er det mye “flotte” engelske titler. Imidlertid er dette delvis forståelig i og med det er snakk om en meget internasjonal bransje. Muligens også delvis oljebransjen man kan “takke” for innføringen av alle de utenlandske / engelske titlene?

En morsomhet er enkelte bedehusannonser. Inntil nyere tid var det ikke sjeldent at man kunne lese at bedehuset skulle ha besøk av taleren adjunkt Ola Nordmann eller husmor Kari Nordmann. På en del gravstøtter står også titler slik som kjøpmann eller sjømann på nå døde folk.

Fenomenet har også slått inn innenfor høyere utdannelse. Nå benyttes ofte den den internasjonale graden master (mastergrad). Likeså med lavere nivå, hvor alle nå tar en bachelor-grad.

Selv ble jeg uteksaminert fra høgskolesystemet tilbake på 1990-tallet. Dette var før alt hadde blitt engelsk. Gradene jeg har fra denne tiden er også i norsk språkdrakt: Hovedfagskandidat og lektor. Nå hadde det nok vært en eller annen form for master-grad. Imidlertid skulle jeg gjerne ha hatt noe mer i “lønningsposen” etter å ha fullført nevnte utdannelse (totalt 18 år på skolebenken).

Jeg er opprinnelig utdannet lærer, så jeg kjenner til de norske titlene adjunkt og lektor. Det jeg ikke kjente til før nå (2020) var tittelen e-pedagog (epedagog). Dette er visstnok en lærer som blant annet har som oppgave å veilede andre lærere i den pedagogiske bruken av digitale verktøyer, slik som digitale tavler, læringsplattformer, app-er, IKT-utstyr osv. Selv er jeg ikke blitt enig med meg selv om jeg liker eller misliker denne tittelen / rollen.

(Ja, ja. Noen norske titler som har virket finere enn de var har vi også hatt her i Norge på norsk språk. F. eks. var vel min mor i en del år “kontorfullmektig”, som vel ofte er vel så “simpelt” som en vanlig sekretær. Prokurist – fra latin – er vel en annen “norsk” tittel enkelte har.)

Min konklusjon er at jeg ikke lar meg imponere av fine stillingstitler. Viktigere enn tittelen er den reelle kunnskapen til personen som “skjuler seg” bak tittelen.

Se også tidligere skrevne artikler her i bloggen: “IKT-bransjen: Skeptisk til selgere og konsulenter” og “Nostalgi IKT“. Også delvis relevant: ““Hva er vitsen med høyere utdannelse?”.




Ikke-kapsel basert kaffemaskin

DeLonghi MAGNIFICA kaffemaskin

En god kaffemaskin som leverer god kaffe er vel et “must” i ethvert møblert hjem (1)?

Personlig har jeg i hvert fall blitt “avhengig” av vår kaffemaskin hjemme. Kaffemaskinen er av typen DeLonghi ESAM4500/S MAGNIFICA (ennå i salg, selv om dette slettes ikke er nyeste modell nå for tida). Det er en helautomatisk kaffemaskin / kaffetilberedningsmaskin der man ikke trenger selv å blande ting eller ellers tenke / gjøre noe for å få god kaffe. Maskinen gir perfekt og fersk kaffe hver gang ganske så automatisk! Noen små trykk på maskinens knapper samt følge maskinens instrukser i displayet er alt som skal til.

Maskinen er enkel å betjene. Man har en luke i toppen der hele kaffebønner fylles på ved behov. På siden av maskinen er det en vanntank som må fylles med vann når maskinen varsler om dette. Inni maskinen er det en boks hvor komprimert kaffegrut samles opp, og denne boksen må tømmes når maskinen ber om dette i sitt display.

Oppdatering: Opprinnelig kaffemaskin (ESAM4500-maskinen) har blitt vraket november 2019 (etter nærmere 9 års bruk). Vår nye maskin er av typen De’Longhi Dinamica Plus ECAM370.85.

Hver gang maskinen slås på eller av kjøres det automatisk rengjøring. I tillegg må man en gang innimellom (ca. en gang hvert halvår for vår del) kjøre gjennom en litt mer omfattende prosedyre for storrengjøring (avkalking) av maskinen. Man bruker noe tilsvarende som kafferensingen som benyttes sammen med kaffetraktere.

Maskinen blir mest brukt til å lage “vanlig” kaffe eller espresso. Det er imidlertid mulig å koble til medfølgende mugge som fylles med melk for å få cappuccino eller andre melkeholdige drikker. Da mitt motto er at jeg verken er barn eller kalv og dermed ikke trenger melk blir det ikke så ofte at jeg velger meg melkeholdige kaffedrikker.

Cappuccino laget på kaffemaskinen. Foto: Sølvi M. Rasmussen.

 

Jeg er glad for at vi har en helautomatisk maskin. Tidligere hadde vi en maskin av den mer manuelle typen, og denne ble ikke all verdens mye brukt pga. alt “dillet” det var med å betjene den og å gjøre den ren. Kaffen ble heller ikke alltid god da det var større muligheter for å gjøre feil i tilberedningen / blandingen.

Jeg elsker kaffe!

 

I de senere år har det blitt populært med kaffemaskiner som bruker kapsler. Dette hadde ikke vært noe for oss privat da vi er to relativt ivrige kaffedrikkere. For oss som drikker en god del kaffe hadde prisen pr. kaffekopp (kiloprisen på kaffekapsler er STIV!) blitt alt for høy hvis vi bare hadde hatt en kapselmaskin. Vår maskin bruker som tidligere nevnt hele kaffebønner som den selv kverner for hver kopp (nykvernet) som blir tilberedt.

Selvsagt må man like kaffe godt og drikke en del kopper i løpet av et år for å rettferdiggjøre innkjøp av en kaffemaskin som koster en plass mellom kr 9.000 – kr 10.000,-. For vår del har innkjøpet vært en suksess. Nå ofte tilgjengelig til en pris på rundt kroner 6.000,-.

Ser at nevnte kaffemaskin-type, DeLonghi Magnifica ESAM 4500.S kaffemaskin, har blitt et historisk produkt. Det er en stund siden jeg sist så denne modellen annonsert til salgs (som nytt produkt, ikke bruktprodukt). På DeLonghi sin internasjonale nettsiden står maskinen oppført som et utgått produkt:

DeLonghi Magnifica ESAM 4500 utgått produkt

Når dette skrives har vi hatt vår kaffemaskin i noen år (ca. 7 år rundt juletider 2017). Den har så langt fungert helt ypperlig! Kan på det sterkeste både anbefale innkjøp av en slik kaffemaskin som vår for dem som er kaffeelskere! All heder og ære til vår kaffemaskin! Kaffemaskinmerket De’Longhi kan anbefales. (Merket De’Longhi har italiensk opprinnelse / Italia, så jeg får bare satse på at vi ikke støtter mafiavirksomhet gjennom kjøpene.)

Oppdatering november 2019: DeLonghi Magnifica ESAM 4500.S-maskinen har blitt tatt ut av bruk og vraket. Den har lenge (i flere år!) laget en del ekle lyder, og i tillegg begynte den å lekke en del vann innvendig. Ca. 9 års brukstid fikk være nok for denne maskinen.

Kaffemaskinen har bli erstattet med en ny maskin av typen: De’Longhi Dinamica Plus ECAM370.85 automatisk kaffemaskin. Blant annet Elkjøp selger en variant av denne, riktignok i svart farge slik at modellnummeret hos dem blir ECAM37085B. Nevnte Elkjøp-variant har blitt kjøpt inn, og kjøpet ble foretatt november 2019. Satser på at dette blir en god erstatter for den nå utslitte traveren.

De’Longhi Dinamica Plus ECAM370.85B automatisk kaffemaskin.

 

Fordeler med den nye maskinen:

  • Flere funksjoner enn den gamle, inkludert muligheter for å definere (programmere) sine egne “drinker” og lagre “oppskriftene” i maskinen.
  • Statistikk-funksjon.
  • Støtte for kaffekanne.
  • App for “fjernstyring” og betjening av maskinen. De’Longhi COFFEE LINK finnes som App til iOS (App Store) og Android (Google Play).
  • Større display (skjerm), med touch (berøringsskjerm).
  • Sannsynligvis et noe bedre system for melkeholdige kaffetyper (melkeskum) / melketilberedning.
  • Oppdatering på ovennevnte punkt: Ja, den nye maskinen er BETRAKTELIG bedre når det gjelder melkestimer / melkeskummer.

DeLonghi Coffee Link sammen med Dinamica Plus ECAM370.85.B kaffemaskin.

Ulemper:

  • Kostbare, med sin prislapp på nærmere kroner 10.000,-.
  • Utenom prisen ingen nevneverdige negative sider eller ulemper etter min vurdering.

De’Longhi COFFEE LINK App

 

App-en “røper” at det har blitt laget litt kaffe på maskinen. Pr. 1. mai 2020 viser statistikken følgende for vanlig kaffe:

Statistikk fra kaffemaskinen, brygging av vanlig kaffe, pr. 01.05.2020.

 

Også noen av de andre kaffevalgene har blitt noe benyttet, men mest blir det laget “vanlig” kaffe via maskinen.

Men: Hvor lenge var vel Adam i paradis? Juli 2021 har kaffemaskinen blitt sendt inn til service, etter noe over 2 ½ års bruk. Den har nemlig begynt å lekke ut vann i bunnen av maskinen når den er i bruk (kun under “trakting” av kaffe). Det er ikke store mengdene med vann som lekker ut, men det er nok til at det er behov for å tørke opp og ikke minst få bort vannet for å ikke skade kjøkkenbenken mer enn nødvendig. Hvordan det går med innsendelsen til service får jeg komme tilbake til, men jeg vil tro at garanti / reklamasjon BØR dekke dette. Og joda: Maskinen har blitt reparert på garantien, og er nå i full drift igjen!

Vikaren i maskinens fravær er det jeg tidligere har “advart” mot. En kapselbasert maskin! Så “dypt” har jeg sunket! Vikaren er en slik sak:

En kjekk ting med det “gamle” / opprinnelige Nespresso-systemet er at det finnes et bra utvalg av kapsler på markedet, både av originale kapsler og ikke minst fra andre produsenter / leverandører (Nespresso-kompatible kapsler). Har fått kjøpt inn et rikholdig og variert utvalg slik at vi ikke går tomme for kaffe på en stund. Satser på at beholdningen holder til opprinnelig kaffemaskin er “fit for fight” igjen. Joda, det gikk greit med vikaren og kaffetilgangen fram til hovedmaskinen kom tilbake til oss igjen etter ca. 3-4 uker på service. Imidlertid har det blitt en del innkjøp av kaffe, og vikarmaskinen blir nok stående på kjøkkenet som avlastning for den andre!

Facebook-status om kaffestatus pr. 27.08.2021. Teksten: “Her skal det drikkes! Riktignok kun ‘ufarlig’ kaffe. Begge kaffemaskiner skal få kjørt seg!”

 

Tilbake til den ikke-kapsel-baserte normale hverdagen i vårt hjem:

Hele kaffebønner er det en smal sak å få fatt i. Alt fra vanlige dagligvarebutikker til spesialbutikker (baristaeksperter og kaffebarer m/utsalg) selger slikt. Det finnes mange typer og valører, med ulike smakssammensetninger og ulike brenningsgrader.

Hm. Det er visstnok ikke bare-bare å kjøpe inn kaffe heller. Det største kaffeproduserende landet i verden er Brasil. Her er det visstnok mange utfordringer i kaffeproduksjonen (framdyrking av kaffebønner og foredlingen av disse). Blant annet skal det visstnok være mye bruk av barnearbeid, slaveliknende forhold for arbeidere, livsfarlige plantevernmidler benyttes og dårlig/uforsvarlig bruk av verneutstyr.

Kaffe og kaffedrikking har slettes ikke noen norsk opprinnelse, men det har likevel fått stor plass i Norge og det norske i forbindelse med alle slags sosiale sammenkomster, i forbindelse med måltider og som ren hygge / kos. Kaffedrikkingen står betraktelig sterkere her i vårt land enn tedrikkingen gjør.

Latte Macchiato laget på kaffemaskinen vår (De’Longhi Dinamica Plus ECAM370.85B).

 

Jobb

I gave til bruk på jobb fikk jeg julen 2014 en kaffemaskin av typen Nespresso Pixie espressomaskin. Jeg fikk den pga. manglende kaffeordning på jobb, og det er da tross alt bedre å ha en liten nusselige kapselmaskin på kontoret enn å måtte drikke på frysetørr kaffe. Maskinen benytter seg jo av kaffekapsler, noe jeg selvsagt har blitt fullt klar over etter å ha hatt maskinen i drift en stund. Synes støtt og stadig at jeg må handle nye kapsler til maskinen da “rådhusspøkelset» rett som det er har drukket opp min kaffe. (Eller er det jeg som drikker alt for mye kaffe uten å ville innrømme det?).

Høsten 2021 anså jeg kapselmaskinen på jobb som utslitt. Den begynte å tulle ganske mye, både med at den ikke alltid klarte å pumpe inn vann og heller ikke klarte å slå seg av automatisk. Den ble erstattet med en identiske kapselmaskin som den faste vikaren vi har hjemme. Altså en maskin av typen NESPRESSO CitiZ kaffemaskin fra DeLonghi®, Limousine Black. Fra å starte som en nesten-motstander mot kapselmaskiner har jeg beveget meg mot å også sette pris på slike maskiner.

Hver kaffekopp jeg drikker koster et sted mellom 3 og 4 kroner i “drivstoffutgifter” (les: kapsler). Så langt har jeg stort sett handlet meg uoriginale kapsler fra enten L’OR Espresso, Starbucks-kapsler og/eller Friele-kapsler kjøpt i dagligvarebutikk (hovedsakelig hos Rema 1000). Beklageligvis er ikke utvalget i ulike kaffevarianter særlig stort i Måløy der jeg jobber. Det har også blitt foretatt noen postordrekjøp av kapsler fra Nespresso og Real Coffee, og noen kapsler har og blitt handlet via Komplett og/eller Elkjøp. Absolutt største mengden med kapsler i den senere tid har blitt kjøpt via Kaffekapslen (gjerne handlet pakker sammensatt av leverandør bestående av lungo- og espresso-kapsler). Kaffekapslen har i det siste blitt min “hoffleverandør” av både kaffekapsler og hele kaffebønner.

Kapslene gir en god del avfall og er vel neppe særlig miljøvennlig. Noen av dem skal da være organiske kapsler i stedet for metall og/eller plast, og disse bør nok være noe bedre for miljøet.

I en periode (se ovenfor) har en Nespresso CitiZ kaffemaskin fra DeLonghi kapselmaskin vært redningen privat, i og med behov for service på den ikke-kapsel-baserte maskinen. Mye bra kaffe til Nespresso kaffemaskiner, men det ideelle er nok ikke-kapsel-basert maskin pga. driftskostnadene. Også etter at den “skikkelige” kaffemaskinen kom i retur i topp fungerende tilstand har det likevel blitt en del kapselkaffe privat.

Jeg er godt fornøyd med kapselmaskinen i seg selv og kaffen smaker bra. Imidlertid blir den en liten tanke dyr i drift pga. kapselprisen er noe høy. Kan fortsatt stå inne for tidligere skrevet konklusjon at kaffemaskin med kvern som benytter seg av hele kaffebønner er å anbefale hvis man drikker en del kaffe.

(Note 1: Møblert hjem brukes vel ofte som uttrykk om dem som kommer fra finborgerlige hjem, dvs. overklassen. Et slikt hjem kommer ikke jeg fra. Kommer nok selv fra den “simple arbeiderklassen”, eventuelt middelklassen hvis man legger litt godvilje til.)

Lenker:

(Produktlenker i denne artikkelen er ikke sponset / ikke-betalt produktplassering. Reklame er jeg ikke glad i.)




Classic Petra (kristent rockeband)

Classic Petra

Jeg har gjenoppdaget musikk fra min ungdomstid! For tiden har jeg fått litt dilla på bandet (Classic) Petra / CPR Band. Petra var / er kjent for sin rockemusikk med kristent innhold (kristenrock). Gruppa ble startet allerede i 1972, men den musikken jeg husker fra bandet er i hovedsak den de laget i perioden midten av 1980-tallet og fram til starten av 1990-tallet.

Bandet Petra har mer eller mindre holdt det gående helt fram til nyere tid (oppløst i 2006). Imidlertid har jeg ikke fulgt med på eller hørt på musikken de har laget i de senere år. Etter mitt syn har mye av denne musikken vært masseprodusert og dårlig musikk, dvs. kategori “søppel”. Det har vel også vært diverse utbytninger av besetning i bandet.

Muligens er det et alderstegn dette at jeg finner tilbake til ungdomsmusikken og begynner å tenke over hvor mye bedre alt var før? (Men jeg må også innrømme at det finnes masse ny musikk som også er fin!)

Nå har imidlertid “Classic Petra” hatt noen konserter samt lansert CD og gjort musikken tilgjengelig i musikktjenester slik som Spotify og Wimp. Classic Petra holdt blant annet en konsert under Troens Bevis sitt sommerstevne i Sarons Dal (14. juli 2012). Jeg var til stede under denne konserten og fikk en topp konsertopplevelse, og jeg har skrevet noen ord om konserten i min artikkel om Sommerstevnet 2012 Sarons Dal.

Jeg skrev:

Etter kveldsmøtet var det tid for konsert med (Classic) Petra, noe både jeg og mange andre hadde gledet oss til (ca. 600-700 personer ifølge Avisen Agder). Nevnte kristne rockegruppe fikk fram mange ungdomsminner både hos meg og andre frammøte. Hovedvekten av de som var på konserten var nok «ungdommer» i 40-, 50- og 60-årene som husker musikken fra sin første ungdom.

Petra har tekster med et klart kristent budskap, og deres musikk og tekster har betydd mye for mange rundt i verden. Konserten ble en fin opplevelse der gruppa Petra viste at de fortsatt er i stand til å levere god kristen rockemusikk live!

Classic Petra består av noen av bandet Petras tidligere medlemmer, og den musikken de serverer er slik jeg husker og assosierer Petra med fra yngre år, om enn i en noe mer moderne innpakning. Fin driv i musikken, gode tekster og rett og slett helt topp musikk etter min smak.

Kan anbefale (Classic) Petra for dem som måtte like kombinasjonen av rock og kristent innhold! Kall gjerne musikken for resirkulert og nostalgisk musikk, men bra er det i hvert fall!

(Etter at dette innlegget ble skrevet har det vel vært relativt moderat eller ingen aktivitet fra Petra-gjengen på Europeisk jord. Classic PETRA Resurrection – CPR Band – turnerer vel fortsatt noe, men neppe i Norge.)

Noen lenker:




Mobiltelefon og Endomondo + Sygic / TomTom

Endomondo & mobil = En vinner!

Etter innkjøp av ny mobiltelefon (sommeren 2012) har jeg “oppdaget” og tatt i bruk treningsprogrammet Endomondo.

Jeg har i mange år hatt mobiltelefon (siden 1995). Imidlertid har jeg ikke vært noen særlig ivrige bruker av mobiltelefonen (eller fasttelefonen for den del). Mobilen har for det meste ligget og samlet støv da jeg slettes ikke er så særlig glad i å snakke i telefon og heller ikke ser poenget med å sende rundt på masse SMS-meldinger. Bedre å snakke med folk “face-to-face”!

Min “gode gamle” Samsung S8000 Jet mobiltelefon fikk nylig nok av meg og min sykling. Under en sykkeltur hadde jeg tenkt å bruke den som fotoapparat. Imidlertid viste skjermen plutselig kun stripemønster og etter hvert ingenting.

Å ha enda et halvspist og råttent epleprodukt fra epleprodusenten i hus (les: har allerede 2 X iPad fra Apple) fristet lite! Å erstatte mobilen med en iPhone var altså aldri aktuelt pga. høy pris m. m. Dessuten har jeg hørt nok av skrekkhistorier om den dårlige holdbarheten til slike telefoner.

Det var heller ikke særlig aktuelt å kjøpe en Windows Phone mobiltelefon, da jeg får mer enn nok av Windows- og Microsoft – relaterte problemstillinger i min jobb. Det måtte altså bli en telefon med Android OS, men pga. mitt moderate bruk av mobiltelefon så jeg ikke noe poeng i å kjøpe en dyr og fancy telefon.

For å komme til poenget: Jeg har for lengst kjøpt meg en Samsung Galaxy Nexus mobiltelefon, en telefon som slettes ikke er så “hot” som f. eks. Samsung GALAXY S III. Uansett er Samsung Galaxy Nexus GT-I9250 mer enn god nok for meg. Telefonen ble kjøpt via Telenor Mobil sin nettbutikk med et abonnement tilpasset liten bruk.

Med Android 4.0 (Ice Cream Sandwich) OS, nå oppdatert til Android 4.2 (Jelly Bean), er det “plutselig” mulig å installere “apper” (programmer) på telefonen. For meg som har ligget langt etter i mobilverdenen var dette en ny og spennende mulighet. (Riktignok kjenner jeg til og har brukt Google Play i forbindelse med nettbrett.)

Oppdatering november 2015: Samsung Galaxy Nexus GT-I9250 mobiltelefonen har vært en god følgesvenn (juni 2012-november 2015), men nå har den fått selskap av og vil gradvis bli erstattet av en Huawei Honor 7 telefon (sommeren 2018 igjen erstattet av en Huawei P20 Lite mobiltelefon). Samsung-telefonen (Google) fungerer fortsatt, men den begynner å bli “treg”, utdatert og et annet problem er at det ikke lengre utgis Android-oppdateringer til den. Det fristet ikke å kjøpe en ny Samsung-mobil pga. høy pris i forhold til mine ønsker og behov. Se også oppdatert blogg-artikkel med tittelen “Jeg er ingen mobiloman” (lenke).

Et program jeg har blitt glad i er treningsprogrammet “Endomondo Running Cycling Walking“, lastet ned fra Google play. Programmet fungerer veldig bra og ser ut til å være tålig nøyaktig med sine målinger. Programmet bruker selvsagt telefonens innebygde GPS og kobler dette opp mot Google sin karttjeneste. Min Endomondo profil er tilgjengelig via denne lenken og jeg har også åpnet opp for publisering mot Facebook.

Jeg har ikke tatt i bruk Endomondo for å skryte over hvor flink jeg er til å trene. For det er jeg nemlig ikke! Det blir mest korte gåturer samt noen få sykkelturer i ny og ne. Det jeg liker med programmet er all statistikk det logger og at jeg får sjekket ganske nøyaktig hvor lange mine gå- og sykkelrunder er. Programmet er nok mer nøyaktig i sine målinger og beregninger enn den billige sykkelcomputeren jeg har.

Trodde aldri jeg skulle bli noen stor tilhenger av mobiltelefon, men mobiltelefon sammen med programmet Endomondo har slått an hos meg! Ellers bruker jeg også mobiltelefonen som fotoapparat under sykkel- og gåturer. (Tør ikke å bruke mobilen til å spille musikk under gåturer, da jeg ikke klarer å følge med på trafikkbildet samtidig med musikkhøringen.)

Oppdatering: Jeg har også kjøpt og tatt i bruk app-en/programmet Sygic GPS Navigation & Maps for Android. Den første testen av programmet under sommerferien 2012 var ikke helt overbevisende. Programmet var noe ustabilt og kartene ikke all verdens gode. Imidlertid har det etter den tid kommet mange oppdateringer som har bedret disse problemene. Jeg har uansett i tillegg også kjøpt TomTom GO-mobilapp GPS-navigasjon Traffic for Android. Innkjøp av disse to programmene til bruk på mobiltelefonen medførte at min tidligere TomTom GPS blir “arbeidsledig” for godt og til slutt kastet.

Oppdatering desember 2020 om Endomondo: Endomondo-treningsprogrammet legges ned ☹️. Sannsynligvis kommer jeg ikke til å erstatte det med noe annet program / app. Tenker jeg klarer meg med den funksjonalitet som ligger på mine Huawei mobiltelefoner i helse-appen  Apple iPhone helsesapp (pre-installert).

Oppdatering våren 2022: Jeg har forlatt Android-verdenen (og Huawei) privat og havnet over i Apple iPhone-verdenen. Så ja, jeg er litt mobiloman likevel! Jeg som “hater” Apple.




Trenger vi de lokale butikkene?

Gågata, Egersund (sommer 2008).

Mitt svar er et betinget JA forutsatt at butikkene har den nødvendige service m. m. å tilby meg som kunde. Imidlertid får enkelte butikker meg til å stille meg selv følgende spørsmål: Hvorfor skal jeg som kunde støtte opp om de lokale butikkene i sentrum?

Enkelte butikker her i Egersund klager på handelslekkasje. I stedet for å handle i de lokale butikkene bestiller folk produkter via nettbutikker på Internett eller de gjør innkjøp “nordover” (les: Stavanger og Jæren).

Trenden med at folk ikke lengre bruker de lokale butikkene i sentrum og i stedet handler på kjøpesentre eller via nettet er en ganske framtredende trend mange steder i vårt land. Enkelte går så langt at de hevder at innen 3-5 år ville vanlige butikker i bykjernene forsvinne en etter en. Kun kjøpesentre og nettbutikker vil bestå.

Er det så rart at folk ikke er lojale mot de lokale butikkene? Jeg synes i hvert fall ikke at det er det minste rart når det gjelder sentrumsbutikkene i Egersund.

Jeg kan være villig til å betale litt ekstra for et produkt i en lokal butikk hvis jeg får god og kvalifisert service. Og det kan være greit å se et produkt “live” i en butikk i stedet for å se på et lite og dårlig bilde i en nettbutikk på nettet.

Hva opplever jeg ofte i praksis? De lokale butikkene er langt dyrere enn sammenliknbare butikker nordover eller på nettet samtidig med at selgerne ikke er i stand til å yte god service. Enkelte selgere kjenner svært lite til produktene som butikken deres selger og andre plasser er selgerne lite interessert i å hjelpe kundene. Virkeligheten i enkelte butikker i sentrum er altså: Stive priser, dårlig utvalg, dårlig service og kommentaren “beklager utsolgt”. I stedet burde butikkene ha satset på: Personlig og profesjonell service der selgeren har høye kunnskaper om produktene de selger samt gir sine kunder god personlig oppfølging.

Noen butikker deler gjerne ut en katalog for den kjeden de tilhører, men likevel har de lite av produktene inne i sin butikk. Viljen og evnen til å få bestilt inn produktene når kundene spør etter dem er gjerne lav. Muligens gir de sine stamkunder en god service, men hva med oss som ikke er en av de faste?

Kunden har alltid rett er et kjent uttrykk. Dette gjelder tydeligvis ikke i praksis når det gjelder å få riktig servicenivå og passende produkt til riktig pris i enkelte av butikkene i Egersund.

Jeg har blitt påminnet om denne saken i forbindelse med at vi har fått et barn i huset. En del innkjøp av alt fra leker til klær må foretas til jenta. I den forbindelse er det naturlig å søke etter informasjon på Internett på jakt etter aktuelle produkter. Ofte finner vi produktkataloger og nettsider med interessante produkter. Neste steg er å finne en lokal forhandler. Ofte står det forhandlerlister hvor også en eller flere forhandlere i Egersund er oppramset.

Skuffelsen er da stor når man går i den lokale butikken som skal være forhandler og ikke får hjelp. Noen ganger har de ikke hørt om produktet i det hele tatt selv om det står opplistet i katalogen de selv deler ut. Andre ganger har de det ikke inne på lager, og det er slettes ikke alltid de er særlig interessert i å bestille det inn heller. Resultatet til slutt blir dermed gjerne netthandel.

Personlig har jeg ikke noe ønske om at sentrum skal bli lagt øde og brakk, eller kun bestå av frisørsalonger. Det er koselig med sentrumsbutikker, og da særlig nisjebutikker eller frittstående butikker som ikke tilhører de store upersonlige kjedene. Butikker som kan tilby personlig og god service, god veiledning, kompetanse og gode opplevelse hvor kunden er i sentrum applauderer jeg så gjerne. Imidlertid frykter jeg nok at enkelte butikker med sin dårlige service er på vei til å grave sin egen grav.

Eivind Andreas Endresen har i sin blogg også vært inne på temaet lokale butikker og deres overlevelse. Han har skrevet en artikkel som heter: “Butikker uten historie er sjanseløse”. Ifølge ham vil spesielle og underholdende butikken med en spesiell identitet ha den største sjansen for å overleve i den harde konkurransen.

Jeg oppfatter deler av handelsstanden i Egersund som lite profesjonell. Så lenge de lokale butikkene både er langt dyrere enn sammenliknbare butikker samtidig med at servicen er så dårlig blir det ofte til at jeg ikke støtter opp om lokalt næringsliv. Selvsagt finnes det butikker i området med god service, men beklageligvis klarer de dårlige å ødelegge helhetsinntrykket for meg som kunde.

Uansett: Arrangementet “Julebyen Egersund” hver desember er et bra tiltak på veien i retning mot et bedre sentrum!

(Jeg kunne selvsagt også skrevet noen “velvalgte” ord om servicenivået til enkelte store kjedebutikker i kjøpesentra. Dette får jeg eventuelt komme tilbake til i en senere artikkel.)

Skrev følgende kommentar til artikkelen på Facebook i svar til en kommentar jeg fikk fra en av byens butikkeiere:

Først av alt: Dette er ikke ment som et personlig angrep mot enkeltpersoner eller butikker i sentrum.

Folk som reiser “nordover” er vel mest opptatt av mange butikker å velge mellom samt stort vareutvalg. Det er muligens ikke pris som er viktigst for dem. Selv tilhører jeg IKKE dem som drar “nordover”, så akkurat når det gjelder dette fenomenet skal jeg være litt forsiktig med å uttale meg.

Når det gjelder meg og butikkene i sentrum har jeg prøvd å handle nok ganger og i nok butikker til å kunne uttale meg. Jeg er ingen storhandler, men som folk flest trenger jeg innimellom noen varer. Og det er i slike tilfeller jeg har opplevd skuffelsen. I utgangspunktet er jeg villig til å bruke og støtte lokale butikker, men ikke for enhver pris. At prisene er noe høyere i lokale butikker kan jeg akseptere forutsatt at servicen er god. Imidlertid har ikke enkelte butikker i Egersund sentrum og omegn god service.

Hvis en butikk er med i en kjede forventer jeg at de har inne eller rimelig enkelt kan skaffe de varene som står nevnt i kjedens brosjyre. Beklageligvis har jeg litt for mange ganger hørt at “joda, dette har vi hatt inne, men vi er utsolgt”. Greit nok det. Men når man da ikke får noe skikkelig svar om når produktet kommer inn igjen eller om butikken i det hele tatt kan skaffe det blir jeg litt oppgitt.

Forventer også at små butikker i sentrum har en viss minimumskompetanse angående de produktene de selger, men der har jeg også opplevd den harde virkelighet noen ganger. Den som står i butikken har kun butikken som en jobb uten å ha fnugg av interesse for produktene de forhandler.

Enkelte butikker har også sagt at dette produktet kan vi kun skaffe hvis man skal ha så og så mange enheter. Ofte er da tallet såpass høyt at man ikke har lyst til å bestille så lenge butikken ikke har et produkt å vise. Å bare bestille et stort kvanta fra et lite bilde i en katalog er noe risikofylt.

Så har vi enkelte butikker som henviser til netthandel. Slike som gjør dette sier jo egentlig i klartekst at de ikke ønsker å bestå som butikk.

I artikkelen min i bloggen skriver jeg om mine PERSONLIGE erfaringer med enkelte butikker i sentrum (skal ikke navngi dem her åpent på Facebook). Enkelte butikker er ikke sitt ansvar bevisst. Hvis det er ønskelig at jeg som kunde skal støtte opp om dem må servicenivået og opplevelsen opp.

Jeg har ikke noe ønske om at sentrum skal dø ut. Men jeg ønsker heller ikke å støtte opp om butikker som ikke gir meg et visst minimum av service. I slike tilfeller er det like greit å handle billig på nettet. Ved netthandel får man produktene fort og greit hjem for en billig penge, selv om servicen slike plasser er så som så. På netthandel kompenserer imidlertid de lave prisene for fraværet av service.

Kan til slutt velge å nevne noen få butikker i sentrum som virkelig gir god service og god produktkjennskap til det de selger: Vigrestad AS, NMS Bok & Musikk og Tengesdal Sport AS.

Ja til lokale nisjebutikker i sentrum med GOD service og kunnskap!

Kommentar lagt inn på Facebook til min artikkel: “Jeg betaler GJERNE mer for å kunne hente varen med en gang og å kunne få råd og hjelp.”

Annen artikkel om tilsvarende tema: “Lokale butikker kontra netthandel”.




Diskusjonsfora = Kloakk

Diskusjon forbudt!

Det finnes mange diskusjonsforum og kommentarfelt ute på nettet. Beklageligvis vil jeg hevde at mange av dem er i ferd med å bli helt ødelagt av useriøse og usaklige diskusjoner og nettroll. Enkelte fora minner mer om rene kloakkutslipp enn reelle arenaer for meningsutveksling.

Et viktig prinsipp i Norge og andre demokratiske land er ytringsfriheten.  Imidlertid vil jeg hevde at det også følger et visst ansvar med denne friheten. Det er vel og bra å diskutere de fleste typer av aktuelle saker og problemstillinger på nettet, men en viss folkeskikk, respekt og seriøs oppførsel bør man vise overfor dem man diskuterer mot.

Mange diskusjonsfora som jeg har besøkt i den senere tid inneholder masse “støy” i stedet for reelle diskusjoner. I stedet for å diskutere sak går man til personangrep mot dem som har en annen mening enn seg selv. Primitive hersketeknikker slik som latterliggjøring er flittig i bruk. Enkelte er også svært flinke til å mistolke det den andre part skriver.

De fleste diskusjonssider har sine troll som driver med trolling. De driver diskusjon og drittslenging kun for å få folk til å hisse seg opp og “bite på kroken”. Det blir ikke en reell konstruktiv diskusjon og meningsytring ut av slikt. Mange nettroll er i farta på Internett.

Tidligere var det en del som hevdet at seriøsitetsnivået på diskusjonene ville bli bedre hvis man fikk vekk anonyme innlegg. Nå må man de fleste steder identifisere seg med navn og nummer, men likevel har ikke seriøsiteten tatt seg nevneverdig opp slik som jeg kan bedømme det. Å diskutere på nettet er mer upersonlig enn å stå rett foran en person å argumentere, og i slike nettfora viker det som om enkelte helt legger bort hjernen når det blir diskutert og debattert.

I tillegg til rene diskusjonsfora er det mange nettaviser som har åpnet opp for kommentarer under redaksjonelt skrevne artikler. Også her er det tydelig at det meste av usakligheter tillates. Det er sjeldent man ser at redaksjonene griper inn for å slette kommentarer som egentlig er langt på siden av saken som diskuteres.

Diskusjonsforum og kommentarfelt blir gjerne et åsted for edder og galle. De som debatterer er mer opptatt av kverulering og hersketeknikker enn saklige og konstruktive diskusjoner. Å diskutere med personer som selv mener at de alltid har rett og at deres meninger er de eneste korrekte har liten hensikt.

Enkelte deltakere i nettdebatter mangler helt totalt ydmykhet og respekt overfor meddebattanter. Hvis man ikke er interessert i en bred debatt med både for- og mot-argumentasjon i en sak kan man like godt stå over hele diskusjonen. Det er rett og slett ikke alltid rom for saklig diskusjon, meningsutveksling og debatt.

De som kun er interessert i sin egen stemme og å tvinge ned over hodet på andre sitt subjektive syn bidrar ikke med verdi til en debatt. Forutinntatte og helt låste meninger fra en debattant i en sak bidrar ikke til utvikling og læring. I en debatt bør man være åpne for motargumenter og med muligheter for å bli påvirket.

Bruk av begreper slik som politisk korrekt og/eller religiøs korrekthet er en uting uansett hvilken side som trekker fram dette maktbegrepet. Når slike begreper bringes inn i diskusjonen ender et ofte med at annerledestenkende blir utestengt eller ikke får vektlagt sin argumentasjon i diskusjonen. Bruk av slike begreper og stempling av meningsmotstandere som det ene eller det andre er kun ren hersketeknikk eller maktspråk.

Selv liker jeg godt en frisk diskusjon der jeg kan få brynt mine meninger mot andre som har et annet syn på saken. Likevel har jeg i den senere tid valgt å være lite aktiv i diskusjonsfora og med å legge inn kommentarer. Jeg orker rett og slett ikke å forholde meg til all den støyen som finnes slike steder. Jeg har ikke noe behov for å bli hengt ut som person eller latterliggjort pga. jeg har mine fullt lovlige meninger som i noen tilfeller kan være avvikende for det “politisk korrekte”.

Et diskusjonsforum som etter mitt syn inneholder for mye “kloakk” er den kristne dagsavisen Vårt Lands verdidebatt.no. Kristne (religiøse) diskusjonssider er muligens spesielt utsatte, da den åndelige dimensjonen også kommer inn i bildet. Det er mulig å dømme meddebattanter for å fare med vranglære, ikke være Bibeltro / kristne nok, true med dom og helvete, ilegge personer motiver de ikke har, feiltolke med vilje osv.

Fra nyttår 2017 blir det visstnok strengere håndhevelse av retningslinjene. Brudd på dem kan føre til kortere og lengre utestengelser. Muligens får de også kontroll med «falske» / «anonyme» profiler samtidig? Muligens blir seriøsiteten høyere på sikt så snart kontrollen blir bedre?

Selv er jeg noe usikker på om de noen gang klarer å få kontroll på galskapen. Enkelte potensielt gode innleggsskribenter vil nok fortsatt vegre seg for å stikke sine hoder fram i redsel for å bli dømt nord og ned av “mobben”. Å dulte borti kranglevorne kristne i nettdebatter er ikke bare-bare.

Oppdatering desember 2018 om Verdidebatt.no: Muligheten for å legge inn kommentarer til publiserte innlegg har blitt stengt ned, og nye innlegg som ønskes inn på siden må gå gjennom moderering (“sensur”). Slettes ikke alle innlegg slipper gjennom nåløyet. Tiden med Verdidebatt.no som en toveis kommunikasjons- og diskusjonsplattform (debattforum) er altså over.

Nå framstår Verdidebatt.no som en elektronisk utgave av gammeldagse leserbrev i trykte aviser. Det ble nok for mye “grums” for Vårt Land som medførte at denne beslutningen ble fattet om å egentlig legge Verdidebatt.no som en levende debattplattform med kommentarmuligheter død. Åpne kommentarfelt ble tydeligvis en trussel eller et stort problem for avisen til slutt.

Normalt sett er jeg skeptisk til nettsiden Søkelys, men de har skrevet noen ord rundt dette at Vårt Land har avviklet debattforumet “Verdidebatt” som kan være greit å lese.

Selv er jeg fortsatt abonnement på avisen Vårt Land, men det er vel på tide å snart telle på knappene om jeg skal fortsette med dette. Avisen blir jo bare særere og særere, og mindre og mindre opptatt av folk flest og det som opptar dem.

 

Det er enkelt og greit svært dårlig kommentarfeltkultur menge steder ute på nettet. Dette gjelder også blant kristne og i kristne media. Normalen ser ut for å bli usaklig sverting av person, dømming, sette folk i båser, demonisering av meddebattanter, snikksnakk, hatkampanjer samt ondsinnede og usaklige personangrep i stedet for å fokusere på sak.

Personlig har jeg i hovedsak valgt å holde meg borte fra Verdidebatt (og DagensDebatt) i den senere tid og i stedet benyttet meg av bloggen min til mine utsagn. Jeg får langt ifra så mange lesere her i bloggen, men jeg slipper unna personangrep, bli ilagt meninger jeg ikke har og å bli dømt som ikke god nok kristen. Det blir fort for belastende å stikke fram nesa si på Verdidebatt eller DagensDebatt.no for den del. Meningsløs kverulering er ikke min stil.

En annen ting med diskusjonsforumene Verdidebatt.no og DagensDebatt.no: Det virker som en billig og enkel måte å skaffe seg journalistisk stoff til e-avisene bak deres betalingsmurer samt til papiravisene sine (Vårt Land og Dagen). Selv abonnerer jeg på avisen Vårt Land, og til tider synes jeg det er litt vel mye stoff og sider som kommer fra innlegg på Verdidebatt.no

I etterkant etter skriving av dette innlegget har mange nettsider og aviser kuttet ut muligheten for å kommentere. Flere og flere har stengt ned sine kommentarfelt, eller har kraftig moderering. Ikke så rart, i og med at såpass mye kloakk publiseres via åpne kommentarfelt.

I stedet for å bruke journalister til å skape innhold benyttes utvalgte innlegg fra diskusjonsforumene. Fint og flott på en måte å slippe til flere stemmer, og avisene har vel alltid hatt innslag av leserinnlegg i sine aviser. Likevel synes jeg det kan bli litt mye av det gode av og til. Jeg er noe skeptisk til å betale for et journalistisk produkt som mer og mer fylles med ikke-journalistiske innlegg fra debattanter på diskusjonsforum.

Lenker:




Lettlurte forbrukere

Salg! Løp og kjøp!

Vi er til tider noen lettlurte forbrukere. Tenk på alt markedsførerne har fått oss til å tro at vi trenger i det daglige. Folk kjøper på dyre kosttilskudd, helsekostprodukter, vidunderslankekurer, dyre kosmetikkprodukter som man strengt tatt ikke trenger, dyre merkeklær, all slags elektronikk osv.

Produkter det ikke er noe behov for klarer markedsførerne å selge inn som produkter som ”alle” må ha, ikke minst for å beholde og å beskytte sitt image. Det er viktig å følge med i tiden og ikke være en etternøler. Markedsførerne sammen med produsentene og leverandørene klarer å skape et behov som egentlig ikke finnes i utgangspunktet.

Hvorfor skal jeg kjøpe på all slags helsekost og kosttilskudd? Er ganske så sikker på at et variert kosthold gir meg det jeg trenger. Trenger ikke å blakke meg på fullt av helsekost og kosttilskudd, vitaminer osv. Vanlig variert mat gir meg det jeg trenger for å leve kostmessig!

Ellers synes jeg det er ganske så rart å se på reklame for kosmetikk (parfyme, hudpleie og hårpleie). Masse fine oppdiktede fremmedord om virkestoffene og lovnader om at hvis man bruker produkt X eller Y blir man ung over natta.

Det er også en del kreativ markedsføring for elektronikk. Hvis man skal høre på reklamen må man ha et kjøkken på størrelse med en gymsal. Hvis man skal få plass til egne maskiner for brødbaking, popcorn, ismaskin, pizzaovn, smoothiemaskin, riskokere osv. vil alle disse maskinene ta MASSE plass. Ifølge reklamen er alle slike maskiner ”må ha” produkter.

Vi har også gjort oss veldig avhengig av all salgs annen elektronikk. Mobiltelefoner, datamaskiner, nettbrett, stor flat-TV osv. Imidlertid klarte vi oss bra i tidligere tider før slike produkter dukket opp på markedet.

Mange butikker og kjeder kjører masse kampanjer med ”knallpriser, salg og tilbud. Ordet ”billig” trigger folk. Folk går mann over huse når det er snakk om gode tilbud. Imidlertid er ikke alle disse tilbudene så gunstige når alt kommer til alt. Ikke alle er like flinke til å sjekke om ”knalltilbudene” virkelig er så gode som reklamen antyder.

I de senere år har det blitt mer og mer kjeder, og ikke minst store kjøpesentre. Og nå for tiden er netthandelen (via Internett) i ferd med å ta over en god del av handelen fra de fysiske butikkene. Uansett lar forbrukere seg fortsatt lure, om handelen skjer via den ene eller den andre kanalen.

Vi er og blir lettlurte. Vi lar oss forføre av markedsføringen til både å kjøpe produkter vi strengt tatt ikke trenger og til å tro at vi gjør en god handel hvis ord slik som tilbud eller salg benyttes i markedsføringen. Folk vil la seg lure og er rare og lite kritiske som forbrukere!

Noen lenker:




Dårlige veier og uvettig bilkjøring

Vei og bil

Til tider blir jeg lei av nordmenns klaging og syting over dårlige veier og lav veistandard. Det snakkes om behovet for midtdelere, rassikring, mer motorveier, mer firefelts vei, bedre veier, bedre veistandard osv. I tillegg klages det på dårlig vedlikeholdte veier med hull som trenger asfalt og veier skadet av telehiv.

Viktigere enn bedre veier er å få gjort noe med enkelte nordmenns aggressive kjørestil! Selv blir jeg skremt av all den stygge kjøringen og råkjøringen (uvettug/uvettig bilkjøring) som finner sted ute i trafikken. Støtt og stadig treffer jeg på utålmodige og ukonsentrerte bilister med alt for høy fart som foretar stygge forbikjøringer. Ofte tas det store og unødvendige sjanser på uoversiktlige steder.

Det virker som om enkelte på død og liv må kjøre forbi alt og alle som ligger foran dem på veien. Det virker som om tankene over egen og andres sikkerhet er helt fraværende. Muligens har slike sjåfører langt framtreden allergi for røde baklys / baklykter?

Spesielt vinterstid kan det være litt krevende å være sjåfør. Jeg er veldig enig i det som står å lese i en lenket artikkel:

  • “– Du må ha gode vinterdekk. Du må tilpasse farten etter forholdene. Også er det en viktig ting til: Det er at det eneste du skal gjøre når du kjører bil, er å være sjåfør, forteller Rustad bestemt.”

Det er også mange sjåfører som er ukonsentrerte pga. bruk av mobiltelefon. Mange bryr seg ikke om å bruke “handsfree” (håndfri) mens de kjører. Andre bruker håndfri men er så fokusert på snakkingen i mobil at de helt glemmer å konsentrere seg om trafikken og bilkjøringen. Sjåfører som driver med kjøring i påvirket tilstand i form av inntak av alkohol, tabletter og/eller narkotika er også noe skremmende. En enkel ting som trøtte sjåfører er en annen risiko. Selv om man kjører som en “engel” selv kan andre medtrafikanter medføre at (store) trafikkskader eller det som verre er (dødsfall i trafikken, trafikkdrepte / trafikkdøde) oppstår.

Noen bilsjåfører er uhøflige, ukonsentrerte og utviser unødvendig aggresjon ved f. eks. å tute eller idiotisk kjøring. Min erfaring tilsier at det ofte er godt voksne folk som oppfører seg mest tullete i trafikken og ikke ungdom. Jeg tror nok en del voksne skulle ha tenkt litt over hvilke forbilder de er overfor barn og ungdom med sin idiotiske kjøring. Pga. manglende erfaring er nok ungdom overrepresentert i ulykkesstatistikken, men dette innebærer ikke at det bare er ungdom som kjører uforstandig i trafikken.

Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 3 Grunnregler for trafikk:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

 

Når jeg ser all den stygge kjøringen er det overraskende at ikke enda flere blir drept og skadet i trafikken. Selvsagt kan bedre veier hindre en god del ulykker, men det blir litt feil å skylde alt på dårlige veier når et vel så stort problem er stygg og uvettig kjøring fra enkelte av landets bilførere. Det er og blir viktig å kjøre i henhold til gjeldende veistandard og å ta hensyn til andre medtrafikanter.

Spesielt skuffende er det å se yrkessjåfører som kjører uvettig. Det er f. eks. lite kjekt samt farlig å ha en svær lastebil eller en tungt lastet trailer bak som nesten ligger oppå bakre støtfanger. Det virker som om enkelte ikke har hørt om tre sekunders regelen. Tungtransportsjåfører stopper ikke og viker ALDRI for oss andre heller. Dårlig teknisk stand og dårlige dekk på tungtransport-kjøretøyer er skremmende! Det er også masse rar kjøring foretatt av taxisjåfører (drosjesjåfører) og bussjåfører.

Dårlig teknisk tilstand på trailere er ikke bra, men også på personbiler kan den tekniske standarden variere. Periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) har vel bidratt til å få bort de mest trafikkfarlige bilene fra våre veier, men det er ennå en vei å gå for å få bort alle potensielt trafikkfarlige kjøretøyer. Dessuten har det vist seg å være en del juks og bedrageri når det gjelder verkstedsarbeid og reparasjoner av personbiler, yrkeskjøretøy og andre kjøretøy. Det har blitt avslørt en del ulovlige og direkte trafikkfarlige verksteder, som slettes ikke driver med en forsvarlig verkstedsdrift. Dette medfører igjen at det ikke alltid er akseptabel kvalitet på utbedringer av feil og mangler på kjøretøy. Dårlige eller feil dekk skal man heller ikke spøke med.

Noe helt annet er at vi alle kan være uheldige i trafikken og gjøre større og mindre tabber. Ingen av oss er ufeilbarlige og uhell kan oppstå ute i trafikken. Imidlertid er det ikke dette jeg er ute etter å skrive om her i denne artikkelen. Jeg er ute etter å kritisere sjåfører som bevisst oppfører seg som bøller i trafikken.

En viktig del av bilkjøringen er å være påpasselig med sikring av lasten / bagasjen inni bilen og eventuelt på taket og/eller på tilhenger. Det er viktig at alt er stablet slik at store forskyvninger ikke oppstår hvis det skulle bli nødvendig med en bråbrems. En usikret bag i baksetet kan bli like tung som en elefant om det blir en bråstopp, og denne tyngden kan selvsagt drepe et menneske. Dette er neppe lovlig i Norge:

Fullstablet Lada, Aserbajdsjan.

Fullstablet Lada, landsbygda i Aserbajdsjan år 2003.

 

I tillegg til masse stygg og rar kjøring er det en del rar parkering. Enkelte tenker bare på seg og sitt og er noen store egoister når de skal parkere. Bare de får plass til sin bil er de fornøyd uten å tenke på at andre skal forbi, f. eks. eventuelle utrykningskjøretøy eller lastebiler. Utenom uvettige og hjerneløs parkering er et ganske så stort problem alt for trange parkeringsplasser / parkeringsbåser / parkeringsfelt til dagens brede biler. Likeså kan det være vanskelig (umulig!) å komme seg ut av bilen under overfarten på enkelte ferjer.

Selv blir jeg av og til redd for å kjøre bil pga. alle “idiotene” der ute i trafikken. Det bør ikke være en folkerett å ha sertifikat / førerkort. De som støtt og stadig utsetter seg selv og andre for unødvendig fare burde ha vært fratatt lappen! Mer politi langs veiene må nok til for å få tatt de notoriske lovbryterne i trafikken.

Rett skal være rett: Tross alt er ikke nordmenn de aller verste i trafikken. F. eks. skjer det mye rart av uvettig bilkjøring i Russland og Øst-Europa, noe som også framgår av statistikker over andel trafikkulykker. Muligens ikke så rart at det er en del uvettig bilkjøring i land hvor en del bilister har kjøpt sertifikatene sine på postordre, og hvor politiet i større eller mindre grad er korrupt. Forresten er trafikken og bilkjøringen i deler av Asia også utfordrende, f. eks. i Kina.

En ting er det man i en viss grad kan styre selv, f. eks. rett fartstilpasning til forholdene, utvise oppmerksomhet og generelt ferdes i trafikken på en forsvarlig og trygg måte. Det som er vel så skremmende er andre trafikanters farlige oppførsel i trafikken. Denne har man ingen oversikt og kontroll over før det er for seint, og dette kan man i liten grad styre eller påvirke. Enkelte sjåfører man treffer ute i trafikken ser ut til å tro at de er udødelige, og det kan virke som om de slettes ikke tenker på hva konsekvensene kan bli for seg selv og andre av sin uansvarlige villmannskjøring.

Selv har jeg ikke gått til anskaffelse av dashbordkamera / dashcam. Enkelte mener at dette mer eller mindre er et “must” i dagens trafikk der enkelte prøver å rømme unna sitt ansvar. Et slikt kamera kan brukes som dokumentasjon, bevis og bevisbyrde overfor forsikringsselskaper og politi når trafikkuhellet først er ute. Skader og uhell, og ikke minst hva som forårsaket det, kan med et slikt kamera tas opp på “tape” (neida, dagens kameraer bruker minnekort). Pga. mye uvettig bilkjøring og kjeltringstreker kan jeg forstå at enkelte liker å ha et slikt kamera montert i sin bil.

Muligens blir framtiden bedre hvis det blir selvkjørende (autonome) biler i trafikken. Den menneskelige faktor kuttes ut, og ganske store deler av ulykkene som skjer i trafikken skyldes menneskelige feil. Imidlertid vil automatisering av biler innebære andre utfordringer, f. eks. å sikre at bilene ikke blir “hacket” eller at datafeil kan medføre at bilen foretar feilaktige manøvrer.

Selvsagt finnes det forbedringspotensialer på det norske veinettet. Spesielt hadde vært ønskelig med tilstrekkelig vedlikehold på veiene som allerede finnes. Hullete veier som skriker etter asfalt og som er i såpass dårlig forfatning at de skader bilene er vi ikke tjent med å ha. Spesielt en del kommunale veier kunne ha trengt litt ny asfalt og f. eks. gatelys som faktisk fungerer. Imidlertid er det viktig at vi alle tilpasser kjøringen til det veinettet som måtte finnes rundt forbi i landet. På smale og uoversiktlige veier er det ikke alltid forsvarlig å kjøre 80 km/t selv om skiltingen skulle tilsi at dette er lovlig.

Det er ingen tvil om at store summer må bli brukt på det norske veinettet i årene som kommer. Likevel er det tilfelle at det tross alt skjedd store forbedringer på deler av veinettet i løpet av de siste 20-30 årene. Når dagens blå-regjering anno 2020 prøver å ta æren for all veiutbygging i senere år blir jeg rett og slett litt harm. Masse flotte broer, tunneler, motorveier og veistrekninger har kommet til siden jeg begynte å kjøre bil selv i 1989. I forhold til trafikktettheten synes jeg faktisk Norge har en god del gode og fine veier, selv om det selvsagt finnes diverse unntak (rasutsatte strekninger, svingete, humpete og smale veier på landsbygda osv).

Ulempen med kommende veiprosjekter og en del av de nåværende er da jo at store deler av dem finansieres via bompenger og andre avgifter rettet mot oss forbrukere/bilister. Noen mener nok at vi bilister mer eller mindre blir flådd gjennom alt for mye bompenger, høye ferjepriser, drivstoffavgifter og andre avgifter (særavgifter). Også ganske så tullete at ting er såpass lite standardisert, da det finnes et Autopass-system for vei og et annet for ferje. Og innenfor sistnevnte brukes gammeldagse ferjekort noen steder og Autopass-brikker andre steder. Tenker MASSE PENGER går opp i røyk i form av administrasjon av bompengeinnkrevingen med høye lønninger til toppene i selskapene.

Selv har jeg bodd i Egersund og har fått oppleve store forbedringer av E 39 / E 18 mellom Stavanger-Oslo. F. eks. har flaskehalsene rundt Flekkefjord blitt utbedret samt strekket mellom Kvinesdal og Lyngdal er helt fantastisk bra i forhold til bare for noen år siden. Trafikken går også utenfor Kristiansand sentrum nå og når man kommer mot Østlandet har også store forbedringer av veistandarden blitt foretatt. Veien fra Stavanger til Bergen har også blitt kraftig forbedret. Tenkt bare på f. eks. Rennfast-prosjektet.

Stopp-skilt

 

Her på Vestlandet satses det en del penger på trafikksikringstiltak slik som støypekanter og autovern for å hindre utforkjøring i sjø. Det står dårligere til med rassikringen. På mange rasutsatte steder burde det ha vært satt opp murer og/eller nett som samler opp og stopper stein som kommer trillende / rasende nedover fjellsidene. Imidlertid anser jeg det som totalt urealistisk med full omlegging av alle veier (ved hjelp av tunneler m. m.) som er rasutsatte.

Imidlertid kan jeg velge her og nå å motsi meg selv litt. Privat har jeg sett det som helt nødvendig å gå for SUV-liknende biler med firehjulstrekk (AWD) – dvs. mer korrekt crossover-varianter – for å ha biler som duger på norske veier. Vintervedlikeholdet når det kommer til brøyting, måking og strøing er litt så som så, og vi har flere ganger opplevd å kjøre oss fast og/eller havne ut i grøfta. Videre ble det til en del sammenstøt mellom bilens bunn og bakken mens vi hadde lave biler. Slike problemstillinger slipper man i stor grad unna med den typen biler vi nå har.

Statens vegvesen har kjørt en kampanje med tittel “Del veien”. Denne har omhandlet samspillet mellom syklister og bilister i trafikken. Det er viktig for bilister å ta hensyn til de sårbare myke trafikantene for å forebygge konflikter og ulykker. Myke trafikanter er både fotgjengere, syklister, joggere, rulleski-utøvere osv. De myke trafikantene har selvsagt også et ansvar for å ferdes hensynsfullt i trafikken. Førere av motorsykler (MC) blir også ofte rammet av ulykker.

Trygge skoleveier kommer innimellom opp som tema. Det merkeligste i denne sammenheng er at det gjerne er foreldrene selv til skolebarna som gjør skoleveien utrygg. En god del stressede og uoppmerksomme foreldre kjører sine håpefulle til og fra skolen, og det er slettes ikke alltid at disse bilkjørende foreldrene tar hensyn til trafikksikkerheten til andre sine barn.

Et annet irritasjonsmoment er taxisjåfører eller drosjetrafikken. Blinklys er oppfunnet, og det er lov til å bruke det! Ellers gjelder også vanlige trafikkregler for slik trafikk. Samme fartsgrenser og samme krav til å ta hensyn til annen trafikk gjelder for taxisjåfører som for andre.

Ting i trafikken som irriterer meg personlig

Til tider kan jeg framstå som en lettere irritabel sjåfør. Spesielt er det andres oppførsel i trafikken som kan irritere meg. Noen irritasjonsmomenter relatert til bilkjøring:

  • Andres manglende / misvisende bruk av blinklys og feltplassering.
  • Sneglekjøring, dvs. sjåfører som konstant ligger minst 10-20 km/t under fartsgrensen.
  • Ujevn og “hakkete” kjøring.
  • Råkjøring, som setter egen og andres liv og helse i fare.
  • Personer som foretar frekke og farlige forbikjøringer, gjerne på strekninger med dårlig sikt.
  • Sjåfører som prøver å snike i køer, og som generelt oppfører seg frekt og brautende i trafikken.
  • Dem som ikke holder siden sin og/eller kutter svinger.
  • Rundkjøringer generelt, og all den rare bilkjøringen som finner sted i / rundt slike.
  • Bobiler, og i noen tilfeller lastebiler og traktorer.
  • Dårlig skilting og skilt som burde ha vært skiftet ut (falmede skilt, nesten uleselige skilt).
  • Misbruk av oransje varsellys og/eller skilting (f. eks. skilting av veiarbeid, uten at det foregår arbeid).
  • Sjåfører som lar seg distrahere av sin mobiltelefon eller andre ting under bilkjøringen.
  • Overtrøtte sjåfører – eller enda verre bilførere i rus – som likevel kjører bil.
  • Treg reaksjonsevne på enkelte sjåfører i lysregulerte kryss når det blir grønt lys (kommer seg ikke i bevegelse kjapt).
  • Bilførere som “nekter” å rygge til nærmeste utkjøring på smale veier med plass til kun en bil i bredden.
  • Bileiere som brisker seg på parkeringsplassen (tar opp to parkeringsplasser og/eller gjør det for trangt å parkere i nabobåsen).
  • Personer utstyrt med alt for stor bil i forhold til sine kjøreevner. (Mest typisk kvinner.)
  • Kan bli noe små-irritabel av meg hvis GPS-en eller kona “lurer” meg inn på galne veier (får meg til å kjøre feil).
  • Små-påkjørsler av andres biler med bulker som resultat (ofte i forbindelse med parkering), uten å varsle eieren av den skadde bilen om uhellet.

Mye, MYE MER kunne ha vært nevnt! Stopper her!

 

Noen bilister er notoriske forbrytere mot angitte de som får flest fartsbøter (og som nok kjører råest i trafikken) er dem som kjører bilmerker slik som BMW, Audi, Mercedes og Volvo. Slike personer som meg som kjører Toyota kommer langt nede på lista. Dette er riktignok en dansk undersøkelse, men det skulle ikke forundre meg om resultatene passer bra for Norge også. Jeg har selv opplevd masse stygg og rå kjøring fra bilister med slike bilmerker.

Elbiler / elektriske bilder er visstnok tingen for tida. Masse av bilene som selges for tida er av denne typen, med batterier og elektrisk drift i stedet for forbrenningsmotor. Slike biler skal visstnok gjøre godt for både miljøet (sannhet med modifikasjoner!), samvittigheten og lommeboka. Selv er jeg ikke klar for ren elbil, men hybrid er helt ok. Avgiftssjokk på elbiler, hjertelig velkommen!

Det viser seg at elbiler krasjer mer enn andre biler, eller mer presist el- og og hybridbiler krasjer langt oftere enn fossile biler. Spesielt er Tesla verstingen. Muligens er det en del som kjøper seg en litt for stor bil i forhold til hva de er i stand til å mestre, med for mange hestekrefter og for mye automatikk som man stoler blindt på? TV2 Broom har også skrevet om saken, hvor artikkelen har tittelen “Derfor smeller det oftere for elbilene“.

En avsporing rundt elbiler: En fare relatert til elbiler er potensielt “vanskelige” bilbranner. Det spesielle med brann i elbiler er at en eventuell brann i de store batteripakkene kan være utfordrende å slukke (slokke). Slike branner kan vedvare lenge, og brannen kan gi store skader på både bil og tingene rundt. Brann i litium-ion-batterier – som typisk brukes i store kvanta i elbiler – er vanskelig å slokke på grunn av høye temperaturer og kjemien i batteriet.

Det kan også være en viss fare for kortslutning i elektriske anlegg i hus eller garasje i forbindelse med lading, pga. langvarig uthenting av høy effekt som fører til varmgang i anlegget. (Montering av en skikkelig hjemmeladestasjon – ladeboks / vegglader – skal vel minimere eller fjerne denne sistnevnte risikoen.)

Selv er jeg i liten grad spesielt redd for batteribrann i elbil eller elektrisk anlegg i forbindelse med lading. Likevel er jeg ikke ennå selv klar for å gå for en helelektriske bil. Får holde meg til mine engelske og franske biler av typen/merket Toyota en stund til. Har også i nevnte lenkede artikkel (se boks) skrevet noen ord om hvorfor jeg ikke er klar for 100 % elbil pr. dags dato (februar 2020).

Har forresten vært vitne til flere bilbranner i vanlige fossile drivstoffbiler, og dette har vært skuffende saker . Bilene eksploderer ikke slik som på amerikansk film.

Våre Toyota-biler pr. medio januar 2023, Toyota Yaris Cross og Toyota Corolla Cross, begge utstyrt med AWD-i.

 

Bilene har blitt tryggere og bedre når det gjelder sikkerhetsutstyr (airbag, beskyttende karosseri, sensorer osv.). De fleste er vel også flinke med sikring av barn i bilen. Likevel er ikke sikkerhetsutstyret blitt så bra at det kan redde enhver situasjon. Fortsatt er det viktig å bruke hodet og ikke kjøre som en idiot i trafikken for å unngå skader, død og farlige situasjoner. Både dem som råkjører og dem som lusekjører bidrar til å skape farlige situasjoner i trafikken.

For å være nesten litt mannssjåvinistisk: Et irritasjonsmoment er kvinner på tur i alt for stor bil i forhold til sine bilmanøvreringsevner, hvor bilen sannsynligvis har blitt handlet inn av mannen. Ofte kan de ha både problemer med å rygge og å beregne passasjer av andre trafikanter. Selv mener jeg ikke at jeg er bedre sjåfør enn mange av disse kvinnene, men jeg har i motsetning til disse valgt å holde meg til mindre og lett manøvrerbare biler.

Seks på topp irritasjonsmomenter i trafikken

Seks på topp irritasjonsmomenter i trafikken sett med mine øyne:

  • Kvinner med alt for stor familiebil, med bil sannsynligvis kjøpt inn / valgt av mannen med masse plass til barn og bagasje (SUV, 7-seters superstor stasjonsvogn, minibuss). Jeg treffer stadig på kvinnfolk som ikke fullt ut mestrer bilstørrelsen. De kan knapt rygge med så stor bil, og man ser frustrasjonen lyse i deres øyne på smale veistrekk uten plass for to biler hvis de må rygge / bakke til nærmeste lomme. (Jeg sier IKKE at de er dårlige sjåfører, men det er litt forskjell på å kjøre småbiler slik som vi gjør og å kjøre et kjempesvært “romskip” av en bil.)
  • Yrkessjåfører (busser, lastebiler, trailere, taxi-sjåfører) som tror at de eier veien og har særrettigheter. De tror gjerne at de kan kjøre akkurat som de selv vil, og få alle andre til å vike unna. Drosjesjåfører: Blinklyset er oppfunnet, og det kan bli benyttet!
  • Annen rå og uforsvarlig bilkjøring fra vanlige mennesker, vel som oftest menn – både unge og middelaldrende. Personer som driver med stygge forbikjøringer, “presser” andre med å holde alt for liten avstand, bilister som holder alt for høy fart i forhold til forholdene osv. Slike utgjør en fare både for seg selv og ikke minst sine medtrafikanter.
  • Mobilbruk i trafikken, uten håndfri-kobling i bil, er både ulovlig og en uting. Mange sjåfører blir veldig ukonsentrerte av slikt og skaper farlige situasjoner.
  • Uoppmerksomhet og treghet hos enkelte. Noen er trege med å få på blinklyset når de skal svinge, de er trege med å komme seg i gang når trafikklyset blir grønt, kjører “svimete” i rundkjøringer osv.
  • Ufordragelige sjåfører i dyre luksusbiler. Desto dyrere og finere bil, jo mer egoistiske og egenrådige blir ofte sjåførene. Det må være et eget folkeslag som velger å gå for dyre biler av typen BMW, Mercedes, Audi og til dels Volvo.

Rus i form av alkohol, narkotika og tabletter er også ekstremt farlig. Imidlertid vet jeg lite og ingenting om dem jeg treffer i trafikken der ute er ruset eller ei. I min uvitenhet klarer jeg ikke å irritere meg over dette og/eller se på det som et stort problem. Imidlertid er det ikke annet å si enn at alkohol, narkotika og medisinbruk (preparater med varseltrekant) ikke må kombineres med bilkjøring som sjåfør.

Eldre sjåfører (mann med hatt og gebiss, knapt med hørsel, syn og reaksjonsevne) i trafikken har i liten grad klart å irritere meg. Hos meg ligger de ikke på min fem på topp-liste.

 

Utlendinger på norske veier bør nevnes, og da spesielt tyskerne. En del tyskere (med nasjonalitetsmerket D på sine biler) på norske veier bedriver det jeg enkelt og greit vil kalle for stygg råkjøring, inkludert forbikjøringer med stor risiko og kliner seg opp i baken på bilen foran dem. De tilpasser i hvert fall ikke farten og kjøringen til forholdene (veistandard osv.) i Norge. Det virker som om de glemmer at de ikke befinner seg på den tyske Autobahn.

Tyskerne med sine bobiler er et irritasjonsmoment, og ikke så mye mer enn det. Det som er mye verre er alle de utenlandske vogntogene (spesielt østeuropeiske) som trafikkerer våre veier. Enkelte av de utenlandske vogntogene (trailere og lastebiler) har dårlige dekk, dårlig teknisk standard på utstyret (bilen), ikke vinterutstyr (vinterdekk + kjettinger), dårlige holdninger hos sjåførene og kvalifikasjonene (opplæringen) til sjåførene kan være mangelfulle, og da spesielt kjøring på norske glatte vinterveier. Visstnok skyldes 8 av 10 ulykker med vogntog utenlandske sjåfører.

Jeg tilnærmet hater bobiler på kjøring langs våre landeveier, og da spesielt dem med tyskere bak rattet. De hindrer ofte den normale trafikkflyten. Lastebiler og trailere irriterer meg ikke fullt så mye, da de tross alt gjør nytte for seg i motsetning til bobilene.

 

Til tider er det – etter mitt syn – vel mye tungtransport via våre veier. Det føles nesten som om det er en lastebil eller trailer bak hver eneste sving. Mer av godset kunne ha blitt transportert via jernbane og/eller sjøveien. Ellers skal jeg stå over dette å forsvare jernbane og bane med nebb og klør. Bor på et sted hvor bruk av slike framkomstmidler ikke i det hele tatt er aktuelt eller mulig.

I Norge har vi innimellom utfordringer med glatte veier pga. is og snø. Også på glatt føre finner det sted en del uvettig bilkjøring. Noen “superhelter” kjører alt for fort i forhold til føret og kjøreforholdene (tilpass farten til forholdene!), og de setter både seg selv og medtrafikanter i stor fare. God bil og gode dekk opphever ikke fysikkens lover, og man kan komme på gli selv om utstyret er tipp-topp. Å være riktig skodd for forholdene man møter ute på veien når det gjelder dekk er særdeles viktig i et utfordrende land som Norge! For min del: Gode sommerdekk om sommeren, og gode piggfrie vinterdekk om vinteren. Piggdekk har jeg liten erfaring med, og jeg “stoler” ikke på slike dekk.

Enkelte biler og bilførere holder heller ikke god nok avstand til bilen foran seg på glatt vinterføre. Brøytestikker / snøstikker skal være til hjelp i forbindelse med snødekte veier, men noen ganger blir de bare til irritasjon pga. de blir stående skjeve / brekker og vender inn i veibanen og/eller ligger henslengt i grøftekanten. Over til sommer og sol:

Hva skal man generelt si om campingvogner og bobiler / campingbiler? Bobiler og campingvogner er og blir mer eller mindre en pest og en plage for oss “vanlige” bilkjørere. Nesten-hatet mitt mot bobiler og campingvogner har ingenting med misunnelse eller jantelov å gjøre. Det er mer en irritasjon rundt alle problemene slike doninger skaper for den smidige trafikkavviklingen. Spesielt en del utenlandske turister med bobiler (les: hovedsakelig tyskere) er strengt tatt ikke kvalifiserte til å reise rundt med sine monster-bobiler på smale norske bygdeveier. De skaper irritasjon og potensielt farlige situasjoner i trafikken.

Noen ganger kan de være til ganske så stort besvær. En god del sjåfører av slike doninger har noen utfordringer og problemer med å hanskes med sine relativt store kjøretøyer (kjører seint, ligger midt i veien uten å slippe medtrafikanter forbi, hindrer trafikken, skaper farlige trafikksituasjoner, foretar stygge forbikjøringer uten å ta hensyn til utstyret de drar på osv.).

Trafikkskilt (forbudsskilt).

 

Selv hadde jeg nok vært en elendig sjåfør hvis jeg skulle ha kjørt rundt med en campingvogn på slep etter bilen eller med en bobil, noe jeg har tatt konsekvenser av og ikke kommer til å anskaffe meg. En annen side med saken er at noen bruker sine campingvogner som “kamuflerte” hytter, noe som kan være bra i og med at slike enheter i liten grad befinner seg ute i trafikken (jada, nå snakket jeg litt imot meg selv!).

Sommeren / sommerferien 2020 kan bli litt vel “spennende” når det gjelder bobiler og campingvogner på norske veier. Etter korona-situasjonen og usikkerheten rundt om det er lov og lar seg gjøre å reise til utlandet har det visstnok blitt solgt rekordmange slike doninger her i landet. (Også mange båter har blitt omsatt, som blir utenfor denne artikkelens tematikk.) Dette med masse ferske “tungbil-sjåfører” på norske smale veier kan bli en utfordring. Slettes ikke sikkert at alle disse sjåførene er noen gode sjåfører med sine store doninger første sesongen. Tenker årets store frustrasjon for slike som oss som kjører rundt i en liten personbil blir alle disse håpløse norske turistene med bobil eller campingvogn på slep, i stedet for tidligere års irritasjoner rettet mot tyskere.

Sommeren 2020 skal “plutselig” alle reise rundt på Norgesferie via landeveien – det være seg i privatbil med eller uten campingvogn på slep eller via bobil. Den generelle biltrafikken (antallet) kan rett og slett bli en utfordring i seg selv, i og med at “alle nordmenn” sommeren 2020 skal på bilferie i eget land. Jeg ser for meg kaoset og ulykkene som f. eks. dem fra Østlandet – vant med gode veier – kan skape på smale og halvdårlige veier her på Vestlandet.

Bilkjøring sommeren 2020 – våre opplevelser

Faktisk gikk det stort sett ganske greit med bilkjøringen sommeren 2020 på vår tur/retur Flatraket-Egersund + vår tur/retur Flatraket-Langesund. Det var til tider litt sommertrafikk, men ikke så galt som jeg hadde fryktet når det gjelder mengde / tetthet og/eller uvettig kjøring. Kø og kaos, inkludert lange ventetider ferje, unngikk vi.

Norske bobiler og campingvogn-turister var heller ikke mer irriterende enn de tyske som man normalt sett treffer på. Imidlertid mener jeg fortsatt at både bobiler og campingvogner gjør seg best som vrak omgjort til spiker. Dessuten forferdelig stygt og kjedelig design på slike “blikkbokser på hjul”. Store er de (kan skape kork), og tregt kjører de ofte. Og med fare for å gjenta meg selv: Bobiler og campingvogner er estetisk stygge å se på, lager ofte kork i trafikken og er vanskelige å kjøre forbi (store, brede og høye firkantede klosser). De brisker seg også i trafikken og i forbindelse med parkering.

Likevel: I mine øyne er en god campingvogn eller bobil en kondemnert, vraket / skrotet campingvogn eller bobil, gjerne innlevert til et opphuggeri for å bli presset (metallgjenvinning). Jeg må vel bare si som sant er at jeg regelrett HATER og FORDØMMER bobiler og campingvogner ute i trafikken / på veiene. (OK, nå bli jeg litt overivrige!)

Et annet lite faktum: Det finnes ekstremt mange kjedelige personbiler på våre veier. Jeg tenker da spesielt på fargevalgene lakk. Det er masse biler i fargene hvitt, svart, grått og brunt (+ andre nøytrale farger). Det er lite med biler med sterke farger, f. eks. rød-oransje farge, selvlysende grønn farge eller sterk blåfarge.

Selvsagt ble det observert noen stygge forbikjøringer i oljefylket Rogaland. I nevnte fylke finner det ofte sted en del uvettug bilkjøring under våre turer, muligens pga. rikdommen hvor de materielle tingene slik som biler betyr lite for folket i fylket. Likevel samlet sett for våre to turer: Jeg hadde frykter flere stygge forbikjøringer og mer råkjøring enn det vi så og opplevde.

Det nifseste var å være vitne til en trafikkulykke i forbindelse med flettefelt etter en ferjetur. En lastebil / trailer valgte å ignorere trafikken rundt seg og brukte sin bil som rambukk / brøyt mot bilen foran seg. Det gikk nok bra med dem i personbilen, men bilen fikk seg en god snurretur (piruett mer eller mindre), og de materielle skadene ble nok store på bilen. Takk og pris at farten nok var relativt lav – estimert ca. 50 km/t – der ulykken fant sted.

Uoppmerksomme, trafikkfarlige og useriøse yrkessjåfører som beskrevet ovenfor er fortsatt et stort irritasjonsmoment for min del. Man forventer litt mer seriøsitet fra slike som har bilkjøring som jobb.

Under vår tur til Langesund var vi innom en del firefelts motorvei på Østlandet, med fartsgrenser på 100 eller 110 km/t. Flotte veier, selv om det var litt anstrengende å kjøre på slike veier pga. ting går fort og relativt tett trafikk. Også hele tiden masse lastebiler, varebiler, trailere, biler med tilhengere, biler med campingvogner og bobiler som man “må” kjøre forbi.

Alt i alt gikk det greit for vår del sommeren 2020 når det gjelder bilkjøring langs den norske landevei.

Oppdatering sommeren 2021: Det ble enda mer bilkjøring våren og sommeren 2021, med totalt tre turer tur-retur Egersund-Flatraket. Imidlertid slapp jeg unna ekle opplevelser underveis. Alt i alt gikk trafikkavviklingen ganske bra, utenom at jeg til tider syntes trafikken enkelte steder var litt vel tett.

 

For en god del år siden meldte jeg meg inn i NAF (Norges Automobil-Forbund). Via dette medlemskapet får jeg bladet Motor i min postkasse med jevne mellomrom. Leserinnleggene og til dels enkelte redaksjonelle artikler skremmer meg av og til. Det er for meg ingen tvil om at enkelte av landets bilister er noen store egoister som kun er opptatt av komme fram i trafikken på en avgiftsmessig billigst mulig måte uten å måtte ta hensyn til andre.

Litt mer kritikk av NAF og Motor når jeg først er i gang: Det virker som om de har mistet litt bakkekontakten med den økonomiske hverdagen slik mange av oss har det. De ser ut for å ha en forkjærlighet for luksusbiler og biler helt hinsides aktuell prisklasse og lommebok for min del. De har også blitt fanget av “miljømafiaen“, hvor de vil ha alle til å kjøpe dyre og dårlige elbiler. NAF har nok blitt noe hjernevasket til å kunne fremme elbiler nå i de senere år. For mange av oss er det nok rimeligere biler med fossile forbrenningsmotorer som vil gjelde i en god del år til.

Enkelte – spesielt ungdommer – er ekstra glad i biler, har en stor bilinteresse og liker bilkjøring spesielt godt. F. eks. gjelder dette for raggere (raggen går!, ragging) og rånere. Som jeg skrev i en annen artikkel: “Mange steder er det kultur for rånere og råning (og raggare / raggere) blant ungdommer (unge bilentusiaster), inkludert bruk av Wunder-Baum (dufttre).” Dette kan være til både glede og irritasjon, hvor f. eks. Ørsta kan nevnes som et sted hvor det er rånestrid. Videre finnes det også godt voksne folk som er opptatt av luksusbiler, superbiler, sportsbiler, veteranbiler og andre spesielle biler.

På gli til å moderere meg noe

Fortsatt vil jeg stå fast på at man tilpasser kjøringen sin til de veiene man har og ferdes langsmed, og at man ikke bør satse alt på å bli reddet av bilens sikkerhetsutstyr når man kjører som en dust.

Men, og det er et stort MEN: Det ER mange veier i vårt land som lider av mangelfullt vedlikehold. Spesielt er det mange steder med dårlig / slitt asfalt, huller i veibanen, dårlig autovern, elendige veiskuldre, fraværende rassikring, telehiv og dårlig skilting. På enkelte veier virker det jo som om veieierne vil tvinge oss bilister til å kjøpe / eie jeep / SUV for å kunne kjøre på humpete / dårlige veier.

Mange av veiene i landet vårt – spesielt ute i distrikts-Norge – er bygget for flere tiår siden, eventuelt 100 år siden. De er dårlig tilpasset dagens trafikkgrunnlag (betydelig tettere / mer trafikk enn for noen tiår siden) og dagens bilpark, inkludert store og tunge trailere. Veiene er i en del tilfeller smale med vansker for to biler å passere hverandre, mange har veldig dårlige veiskuldere og de er som sagt ikke beregnet på dagens store biltrafikk eller dagens store biler (også personbilene har vokst en god del i størrelse de siste tiårene).

Jeg forventer ikke fine og flotte motorveier over hele landet, og veistandard må absolutt kunne tilpasses trafikkgrunnlaget. Smale veier og bygdeveier er ikke i seg selv de store problemene så fremt veiene er bra vedlikeholdt. Det er på vedlikeholdet det ofte svikter, og da gjerne på fylkeskommunale veier i størst grad. Det er en skam at et rikt land som Norge ikke kan klare å vedlikeholde sine veier!

 

Det framstår helst som en typisk norsk verdi å kjøre bil og å eie bil selv. (Men selv er jeg på vei over til privatleie av bil, i stedet for å eie selv.) Veldig mange nordmenn eier sin egen bil, og mange bruker bilene sine ganske så flittig. Friheten og fleksibiliteten egen bil gir oss verdsettes av mange. Mange av oss bor også slik til at man bare kan glemme kollektivtransport eller taxi.

Jeg blir relativt ofte minnet på en tidligere beskrevet problemstilling, som nok kan oppfattes som et litt mannssjåvinistisk innspill: Jeg tilnærmet hater kvinnfolk som kjører rundt i alt for store biler som de ikke er i stand til å manøvrere skikkelig, hvor det sannsynligvis er mennene deres som har stått for de “dårlige” innkjøpene av bilmodell. (Jeg mener ikke at jeg er noen bedre sjåfør heller, men jeg tar konsekvens av det og holder meg til mindre biler.) Forresten kan jeg moderere meg litt her: Generelt er det enkelte sjåfører – av begge kjønn – som har alt for store biler i forhold til sine evner som sjåfører. En del av dem ligger midt i veien og er livredde for å holde sin side, noe som skaper farlige trafikksituasjoner.

Bilhold er dyrt! Det koster å kjøpe og å eie en bil, og innimellom må gjerne bilen på et verksted, periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) eller til service som koster noen kroner. Veiavgift og forsikring tilkommer til bilholdet, og bensin (eller andre former for drivstoff), ferjer, parkeringsavgifter og bompenger drar også kroner. Ved innkjøp av en relativt ny bil kan verditapet og bli ganske stort. Bøter og utbedring av skader som ikke dekkes av forsikringen kan til slutt nevnes i tillegg til alt det andre. Våren 2022 skal også vi som kjører biler drevet av fossilt drivstoff (bensin og diesel) flås i form av høye bensinpriser. (Og nei, elektrisk bil / elbil er ikke for alle pr. dags dato!)

Biltrafikk kan være mindre gunstig for klima og miljø. Imidlertid er det noen som drar det alt for langt med sine engasjementer for naturen:

Det er tullete og ren idioti det som “Dekkagentene” (Tyre Extinguishers) driver med i Oslo (urbane områder). De påstår å jobbe for miljøsaken og at de er en miljøaktivistgruppe, og i sine aksjoner slipper de ut lufta av et eller flere bildekk på større SUV-er (både bensindrevne og elektriske), samt legger igjen en lapp som hilsen. Tullete måte å aksjonere på, og har tilnærmet ingen nytte for miljøsaken.

Å ferdes på veiene våre er slettes ikke helt ufarlig – det er mer et risikoprosjekt. Det inntreffer stadig ulykker og dødsfall ute i trafikken, og det oppstår også en del materielle skader på kjøretøyer og deres omgivelser. Myke trafikanter er en spesielt utsatt gruppe for slike ting.

Ute i trafikken finner det sted personskader, krasj, påkjøring av andres biler / bulkede biler (eller andre kjøretøy), ras, steinsprut, flom, brann, lekkasje, havari, tyveri, påføring av skader på kjøretøy (hærverk utført av personer), skader på bil pga. dårlige veier og skader i forbindelse med parkering (knuffing, påkjøring, bulker osv.).

Lokale forhold før avrunding av innlegget:

I lokalavisa har Måløy Container Transport (MCT) v/Asgeir Gil omtalt veien mellom Måløy og Selje (Fv618). Jeg er enig i at veien med fordel kunne ha vært noe utbedret, men jeg reagerer ganske kraftig på dette utsagnet i artikkelen: “…, men også at det er mykje stygg køyring på vegen som utfordrande.” Snakk om å snu sannheten på hodet! Selv kjører jeg hver arbeidsdag strekningen Flatraket-Måløy, og jeg har ofte truffet på lastebilene / trailerne til MCT. En del av dem kjører som noen GRISER, og PRESSER oss vanlige bilister til å rygge og/eller stoppe. De kjører ALT FOR FORT med lastebilene sine i forhold til dagens standard på veien. Det er blant noen av sjåførene deres liten grad av profesjonalitet som trafikanter, og de har tydeligvis aldri hørt om følgende paragraf fra Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven):

  • § 3.Grunnregler for trafikk. : Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

Etter mitt syn bør det stilles strengere krav til yrkessjåfører og førere av tunge kjøretøyer enn til oss som ferdes i vanlige små personbiler som privatpersoner. Det nevnte firmaet har definitivt forbedringspotensiale når det gjelder å ferdes hensynsfullt, aktpågivende og varsomt i trafikken! For ordens skyld: Selvsagt finnes det også gode og hensynsfulle sjåfører hos dem også.

Konklusjon: Kjør etter forholdene, og ikke bare skyld på dårlige veier når uhell inntreffer. Det er lov til å være proaktiv gjennom å tenke og å tilpasse farten og kjøringen etter veistandarden som tross alt finnes og forholdene som råder. Ta hensyn til andre trafikanter!

Lenker:




Kritikk mot norsk presse

TV

Anlov Mathiesen har inne på verdidebatt.no skrevet et innlegg som bærer tittelen: “Grov propaganda for søte Amelie”. Han er i nevnte innlegg ganske kritisk mot norsk presse i forbindelse med Maria Amelie saken. I ingressen / innledningen skriver han:

“Sjelden har vi sett norsk presse mer udisiplinert og mindre selvkritisk enn akkurat nå. Medienes propaganda for Maria Amelie er ren aktivisme, og en skam for journalistfaget.”

Resten av artikkelen samt diskusjonen i kjølvannet av innlegget kan leses på verdidebatt.no. Ifølge Vårt Land vil kun “Fire av ti vil la Maria Amelie bli” (fjernet “død” link) selv om mediakjøret for å la henne bli her i Norge har vært massivt. Les også Vårt Land sin artikkel med tittelen: “Mediene tar selvkritikk etter Maria Amelie-saken” (fjernet “død” link). Annen artikkel her i bloggen: “Fordummende journalistikk“.




Om frivillige og frivillighet

Frivillighet

Mange kristne organisasjoner samt mange andre lag og foreninger er avhengig av arbeidsinnsatsen til de frivillige. Av og til høres det ut som om frivillighet er frelsen og redningen for alt arbeid som ønskes utført innenfor ideelle organisasjoner. Nå viser det seg i praksis at det ikke alltid er så lett å få fatt i nok (dugende) frivillige. Mange vegrer seg for å binde seg til å jobbe gratis for en organisasjon over en lengre periode.

Stikkordsmessig ser jeg blant annet følgende problemer og utfordringer rundt rekrutteringen av frivillige:

  • Det står ikke alltid klar en hel bataljon med frivillige som er villige til “å slave og streve”. Det kan rett og slett være vanskelig å skaffe til veie tilstrekkelig antall og dugende frivillige.
  • Frivillige vil kreve koordinering, oppfølging og ledelse.
  • Alle som melder seg til frivillig arbeid er ikke nødvendigvis dugende personer.
  • Overgripere må det ses opp for.
  • De frivillige må få meningsfulle oppgaver/oppdrag. (Oppleves som meningsfulle, ikke kun monotont og meningsløst “slavearbeid”.)
  • Frivillige må ikke bli “druknet” i tilleggsoppgaver underveis uten at dette er avklart og ønsket fra de frivilliges side.
  • Det må være lov til å ta pauser fra frivillig innsats. I perioder må det være greit kun å være en nyter og ikke yter.
  • Verdien til et menneske MÅ IKKE vurderes bare ut fra deres arbeidsinnsats.
  • Frivillig innsats binder tid og penger, noe ikke alle er villige til å ofre.
  • Tidsklemma og andre forhold kan gjøre at det i praksis kan være vanskelig å få personer til å stille opp som frivillige.

Selvsagt er det også positive sider med frivillighet, hvor jeg velger å nevne følgende:

  • Kan binde/sveise sammen miljøet på en god og utviklende måte.
  • Kan bidra til å skape trivsel.
  • Kan motvirke ensomhet.
  • Man kan få følelsen av å være til god nytte gjennom å gi litt av sin tid. Som det heter: “Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad.”
  • Mange oppgaver vil ikke la seg skjøtte uten de frivilliges innsats, dvs. man er helt avhengig av de frivillige sin innsats. Ansatte kan ikke rekke over alt, og det er ikke økonomi til å få løst alle oppgaver mot betaling.

Jeg leste i 2009 en artikkel hos P 4 (link) om Røde Kors sin kraftige tilbakegang målt i antall medlemmer. Samfunnsforsker Karl Henrik Sivesind uttalte:

– Jeg tror organisasjonene må tilpasse seg folks hverdag, og at det må reflekteres i hvordan de bruker frivillige. De må bli mer profesjonelle når det gjelder å koordinere og fordele oppgaver som kan utføres innenfor et avgrenset tidsrom.

 

Jeg kjenner meg igjen i denne beskrivelsen. Selv er jeg lite villig til å bli “slukt” av en organisasjon over en lengre periode. Det er lettere å si ja til å utføre en bestemt tidsavgrenset oppgave enn å binde seg på fast basis. Videre er det selvsagt viktig at oppgavene oppleves som meningsfulle og at den enkelte får utnyttet sine evner og anlegg. Å spørre f. eks. en ikke-praktiker som meg om å gjøre vaktmesterarbeid er bortkastet!

En helt annen faktor er at ikke alle som melder seg til frivillig innsats duger til å gjøre de oppgavene de blir satt til. Frivillige som gjør en dårlig innsats kan være ødeleggende for en forenings eller organisasjons renommé.  Det er selvsagt viktig at slike personer blir silt ut. En utfordring er også at det finnes ulike kjeltringer, psykopater og overgripere “der ute” som ikke må få slippe til, i hvert fall ikke i barne- og ungdomsarbeidet.

De frivillige må bli satt til meningsfulle oppgaver og ikke bare bli satt til “drittarbeid”, “slavearbeid” og rutinearbeid. Det finnes visstnok et skille mellom instrumentell frivillighet (å gjøre en på forhånd definert oppgave, les: rutinearbeid) kontra organisk frivillighet (nye og spennende ting). For å bli fristet til å delta med sin frivillighet er det vel tilnærmet en nødvendig at man identifiserer seg med og brenner for visjonen / opplegget bak aktiviteten / arbeidet.

En uting i mange frivillige lag og foreninger er at hvis man først har sagt ja til å gjøre en frivillig innsats går det ofte ikke lenge før ansvarsområdet og arbeidsmengden blir utvidet. Hvis en organisasjon har fått lillefingeren er det lett å sluke hele personens arm eller kropp for å si det litt billedlig. Det som startet som en liten frivillig tjeneste blir ofte større og større (utvidet) uten at man egentlig spør den involverte om det er greit. Til slutt kan det til og med tenkes at det blir for mye for vedkommende og at han/hun “går på en smell” eller i hvert fall går lei.

Innenfor kirka er det ofte fokus på dette å satse på frivillige og frivillighet. Spesielt nevnes bruk av frivillige ganske ofte innenfor trosopplæringen (barn- og unge). Til og med noen “glupe hoder” har forstått at de frivillige som stiller opp må gis innflytelse og ikke kun bli brukt som “praktiske slaver”. Imidlertid er det neppe så lett alltid å finne frivillige og ikke minst å koordinere alle de frivillige. Det virker ofte som om frivillige skal løse en hel masse med problemer, uten at problemer og utfordringer hensynstas. Gode frivillige står ikke alltid klare til å stille opp og de man klarer å finne må få nødvendig oppfølging, noe som kan være tidkrevende for de profesjonelle (les: ansatte).

Ressurskrevende møter eller gudstjenester i kristen regi

Å avholde et kristent møte eller en gudstjeneste er ressurskrevende bemanningsmessig, uansett om det er snakk om tilsatte eller frivillige som gjør jobben. Det trenges noen til å gjøre minst de følgende tingene:

  • Møteverter, noen som spiller (pianist, organist eller likende), møteleder, noen som har en liten innledning eller leser søndagens tekst, noen som eventuelt har et eget arrangement for barna (søndagsskole), noen som preker, eventuelt lovsangsteam, kollektører og kirketjener.

Å dekke opp alt med ansatte kan bli en dyr løsning. På den annen side er det vanskelig å finne nok frivillige til å dekke opp alle oppgavene. Muligens har avholdelse og møter og/eller gudstjenester blitt vel “avansert”?

 

Noe ganske særnorsk – særnorsk aktivitet – er dugnad. Dugnad og dugnadsånd har vi til tider hatt mye av her i landet, og da gjerne spesielt ute i bygde-Norge og “ute på landet”. Mange bedehus, forsamlingshus, grendehus og idrettsanlegg hadde aldri blitt realisert eller blitt holdt ved like uten gjennom dugnadsinnsatsen. Basarer, julemesser osv. inkludert dugnadsinnsatsen som ligger bak slike arrangementer har betydd mye for mange lag, foreninger og organisasjoner. En god del ære må også ulike kvinneforeninger tildeles. Ufattelige mengder med økonomiske midler har blitt samlet inn via slike foreninger.

Tidligere har Norge vært tilnærmet i verdenstoppen når det gjelder frivillighet og dugnad. Det har vært en lang (og god) tradisjon i Norge at man stiller opp på dugnader til fellesskapets beste. Både ideelle organisasjoner (Røde Kors, speiderarbeid, idrett / idrettslag, kor, korps, barnelag, kristent arbeid osv. osv.), bygdelag og skoler har gjort seg helt avhengige av denne dugnadsinnsatsen, idealismen og frivillige arbeidsinnsatsen.

Tegn i tiden tyder på at denne epoken mer eller mindre er over. Det har nå blitt ganske så vanlig at “rikinger” prøver å betale/kjøpe seg ut av dugnadsinnsats. Frivillig arbeidsinnsats, dugnadsånd og frivillighet er på vikende front, hvor gjerne “unnskyldningen” er tidsklemma. Frivillighet og dugnadsinnsats er muligens ikke lengre del av de norske verdiene.

“Løsningen” på problemene med å skaffe frivillige er at lommeboka må åpnes. Frivillig innsats blir i noen tilfeller erstattet av betalt innsats. Et problem med dette er at ikke alle lag og organisasjoner har økonomi til å lønne dem som skal gjøre nødvendig innsats. Det er jo litt fallitterklæring å måtte erstatte gratis og frivillig innsats med betalt / lønnet innsats.

nettsiden til Frivillighet Norge kan man blant annet lese følgende fakta:

  • Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 147 800 årsverk (2014).
  • 61 % av befolkningen (over 16 år) bidrar med frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene årlig.
  • Det er anslagsvis 9,2 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner i Norge.
  • Verdiskapingen i frivillig sektor (inkludert verdien av det frivillige arbeidet) var på 125,5 milliarder kroner i 2014.

Ifølge artikkel i avisen Vårt Land mars 2018 (bak betalingsmur) er Norge best i verden på frivillighet, og innsatsen øker jevnt. Hele 61 % av landets voksne befolkning deltar i frivillighetsarbeid. Imidlertid er det nedgang for kristen frivillighet.

Ifølge Frivillighetsbarometer 2023: 62 % av befolkningen har gjort frivillig innsats i løpet av de siste 12 månedene

 

Ifølge NRK april 2019 lever frivilligheten fortsatt i beste velgående i landet vårt. Fra nord til sør står alltid noen klare til å hjelpe andre, og NRK kaller landet Norge for frivillighetslandet. Ifølge artikkelen bidro i 2018 over 60 % av oss på en eller annen måte med frivillig arbeid, og det er visstnok ingen land i verden som slår oss på dette. Nesten 150.000 årsverk legges ned i norsk frivillig innsats.

Kulturministeren varsler at en ny frivillighetsmelding kan komme i 2018, ca. 10 år etter forrige melding. Noe som blir sentralt i denne meldingen er å finne ut hvordan unge mennesker kan “kobles på”. Frivilligheten må moderniseres for å få med de unge. Frivillighet skal være et supplement til og ikke erstatte offentlige tjenester.

Frivillighetsmeldingen ble lagt fram 7. desember 2018. Fra innlegg i forbindelse med lasering av frivillighetsmeldingen skrev statsministeren, finansministeren og kulturministeren følgende:

  • “frivilligheten er en del av grunnfjellet i det norske samfunnet.”

Flatraket og dugnad

I en slik artikkel som dette er det naturlig å nevne bygda jeg bor i og dugnadsånden som der finnes. Dugnad og frivillighet lever heldigvis ennå her. Ennå blir 17. mai arrangert med frivillige som står på for å få feiringen i havn. Likeså legges det ned en formidabel innsats i idrettslaget via styreverv og gjennom at en del personer fungerer som trenere m. m. uten å få betalt for jobben. Diverse arrangementer finner sted i skolelokalene eller i klubbhuset, ofte i stor grad arrangert via dugnad. Det var også stor dugnad for noen år siden da det ble trukket fiberbredbånd rundt i bygda.

 

I kongens nyttårstale 2021 ble viktigheten av frivillighet trukket fram som et poeng. År 2022 er visstnok Frivillighetens år, og ifølge kongen er frivilligheten en av de mest verdifulle bærebjelkene for både enkeltmennesker og samfunn.

År 2022 er et spesielt år når det gjelder frivillighet, i og med at dette året altså er utpekt til å være frivillighetens år. Sannsynligvis blir det masse ulike tiltak i løpet av året, hvor mange av dem vil finne sted koordinert av kommunene ved kulturavdelingene og/eller Frivilligsentralene.

Samtidig ved starten av år 2022: Frivillighets-Norge skal nå knekkes og kveles via høye strømpriser. Til alt overmål eies de fleste norske kraftverk og energiselskaper primært av offentlige aktører. Fint og flott at politikere og myndigheter snakker fint om det frivillige, for i neste omgang å prøve å ta livet av mye av aktiviteten.

Å “redde” samfunnet vårt med frivillighet er en fin tanke. Så var det dette med teori og praksis, da. I praksis kan det være nesten kult umulig å få med seg personer til å stille opp på frivillighet og dugnad. Ikke minst i kirka er det mange plasser såpass “døde” menigheter at det er få frivillige å ta av.

Lag og foreninger som skal få fatt i frivillige framover tror jeg må ta dagens virkelighet innover seg, med at det slettes ikke er så lett å skaffe frivillige og å holde på dem over tid. Organisasjonene må tilpasse driften slik at det må være lov å være frivillig for en kortere periode, og at man spør den enkelte om å utføre ting som er innenfor personens interesseområde. Selvsagt vil dette at den enkelte kun binder seg for kortere tid medføre mer behov for å organisere og koordinere den frivillige innsatsen. Det er nok på høy tid å profesjonalisere dette som har med frivillighet å gjøre.

Et suksesskriterium for frivillighet er at de frivillige må bli sett og anerkjent. Jeg vil til slutt også få tilføye at det viktig å følge opp de frivillige og ikke minst å takke dem for jobben som blir utført. Dette med oppfølging blir nok ofte i praksis litt forsømt.

Lenker:

(Også tidligere publisert i min gamle blogg tilbake i april 2009, utvidet og redigert etter den tid.)




Norge, dobbeltmoralens land?

Norge

Norge, dobbeltmoralens land? Dobbeltmoralens høyborg?

Jeg hevder at Norge som nasjon i en del sammenhenger driver med dobbeltmoral. Det snakkes fint om at vi ønsker at Norge, verden og samfunnet skal være slikt og sånt, mens vi selv gjør det absolutt motsatte i neste øyeblikk. Det er ikke alltid samsvar mellom liv og lære, teori og praksis, kravene man stiller til seg selv og sin gruppe (sitt land) og de krav man retter mot andre.

Noen eksempler:

Vi prøver å framstå som en fredens nasjon som er imot krig. Likevel har vi våpenproduksjon og produksjon av deler til våpen i Norge. Riktignok er det restriksjoner på hvem vi selger våpen til, men likevel hender det at det i media er oppslag om at våpen eller våpendeler fra Norge har blitt brukt i skarpe krigssituasjoner med drepte som resultat. I tillegg til egen våpenproduksjon har media også avslørt at oljefondet har investert i våpenrelatert industri i utlandet, miljøødeleggende prosjekter og tvilsomme kinesiske selskaper som bryter med menneskerettighetene.

Det er dobbeltmoral ute og går innenfor miljøvern, kristne miljøer, IKT, næringsliv, villmarkspolitikk, innvandring, bistand, svart arbeid, betaling av skatter og avgifter osv. osv. En del av disse områdene samt noen andre vil bli behandlet i fortsettelsen.

Dobbeltmoral kan defineres som: “fremheve visse idealer, men ikke leve opp til dem.”. En annen definisjon, fritt basert på Wikipedia sin artikkel om dobbeltmoral: Dobbeltmoral innebærer å ha to sett av moralske normer, verdier og holdninger, hvor det ene settet gjelder seg selv og sin gruppe og det andre settet gjelder for andre. Noe av det som finner sted kan vel kalles for både hyklerisk og umoralsk, og dobbeltmoral passer ofte som hånd i hanske sammen med falskhet. Enkelte hevder også ganske hardnakket at det er bedre med dobbeltmoral enn ingen moral.

– Dobbeltmoral er bedre enn ingen moral (sitat Petter Stordalen med flere).

 

Det finnes en del hykleri og hyklere blant oss, f. eks. innenfor politiske og religiøse miljøer. Lenge leve dobbeltmoralen vil nok enkelte hevde.

Videre på dobbeltmoralske problemstillinger:

Vi tror selv at vi er så moralske (og gode / selvgode), at vi slår ned på utnyttelse, er imot sosial dumping, jobber imot korrupsjon, er fredelige og snille mennesker og prøver å bekjempe det moderne slaveriet. Likevel blir mennesker utnyttet på det groveste, også i vårt land. Ikke alltid vi nordmenn er så prektige, rettferdige og snille som vi liker å tro at vi er. Det gode menneske (og den gode nordmann), finnes det (han/hun/hen) i virkeligheten?

Norge liker å framstå som en fredsnasjon, men likevel har vi våpenproduksjon og produksjon av deler (våpenindustri) til våpen i Norge. Tilhengere av atomvåpen er vi også, i og med at vi ikke vil underskrive FN-avtalen om forbud mot atomvåpen.

Bevaring av regnskog er et annet eksempel. Vi hevder at det er viktig å bevare regnskogen og investerer store summer i bevaringsprosjekter. Samtidig har vi det berømmelige oljefondet som innimellom har investert i prosjekter og selskaper som faktisk er med på å utrydde regnskogen.

Norske selskapers oppførsel i utlandet er delvis et mørkt kapittel for Norge. F. eks. har vi hørt en del om Hydro og deres aktiviteter i Brasil som innebærer naturødeleggelse og forurensning. Noe tilsvarende kan sies om enkelte av Statoil / Equinor sine utenlandssatsinger. Pengene er viktigere enn miljøengasjementet på slike utenlandsaktiviteter. Dessuten kan det også være snakk om en porsjon korrupsjon i tillegg enkelte ganger. Fy og fy i Norge, men i utlandet lar vi det bare passere.

Equinor (Statoil, oljeselskap / petroleumsselskap med statlig opprinnelse) har vært borti en del miljørelaterte tvilsomme prosjekter i utlandet, men den økonomiske suksessen til disse prosjektene kan absolutt diskuteres i tillegg til miljøaspektet. Milliarder av kroner har blitt brukt, hvor enkelte mener at mye av satsingen har vært tilnærmet fiasko med liten eller ingen avkastning.

NRK Brennpunkt hadde en interessant dokumentar desember 2020:

Hydraulisk oppsprekking, eller populært kalt for fracking, er en omdiskutert og kritisert metode for utvinning av petroleumsråstoff fra fossile bergarter (skiferlag). Metoden kan medføre forurensning av miljøet og skade mennesker (helsen). Bruken av hemmelige kjemikalier med ukjente skadevirkninger inngår også. Mange europeiske land har forbud mot bruk av metoden, og det er heller ikke i bruk her i Norge. I utlandet derimot kjører Equinor på.

Vi ønsker å redusere den globale forurensningen. Likevel fortsetter vi som før med å utvinne olje og gass i et høyt tempo. Vi kan ikke ha gasskraftverk i Norge pga. det forurenser for mye, men likevel kan vi utvinne gass i Norge og selge den til andre land som så bruker gassen til f. eks. gasskraftverk. Å kjøpe kraft fra utlandet produsert med hjelp av kull, gass eller atomkraft er visstnok også greit, spesielt på vinterstid når vi selv ikke klarer å dekke etterspørselen med egen kraftproduksjon.

I Norge skal salg av nye biler som bruker fossilt drivstoff bli ulovlig fra 2025. Tilsvarende gjelder for nye hurtigbåter og ferjer. Det er også snakk om å elektrisifisere oljefeltene og oljeplattformene i Nordsjøen. Samtidig skal vi fortsette med å utvinne olje og gass i Nordsjøen, men forbruk og forurensning må for guds skyld skje utenfor Norges grenser. Vi kan visstnok med god samvittighet fortsette å utvinne samt selge olje og gass til andre land, som gjennom sitt forbruk bidrar til forurensning som vi i Norge ikke regner med i våre miljøregnskaper. Verden og jordkloden er og blir en felles global / delt ressurs, hvor ødeleggende forurensing et sted i verden fort får negative ringvirkninger for andre deler av kloden. Enkelt og greit god gammeldags dobbeltmoral tenkningen til Norge når det gjelder utvinning og salg av olje og gass til utlandet, men helst ikke til eget internt bruk!

Vi vil gjerne framstå som klimaledere, men samtidig satses det fortsatt mye på oljen (f. eks. oljefeltet og oljekjempen Johan Sverdrup). Norge er og blir en stor oljeproduserende nasjon, og vi forbruker / forbrenner en del av oljen og gassen selv og selger ellers petroleumsprodukter + kullproduksjon til andre land. Forbruk hvor hen det måtte være i verden bidrar til klimautslipp, hvor disse utslippene og deres konsekvenser på sikt kan være katastrofale for enkelte stater, land og øyriker. Norge kan ses på som en miljøversting pga. oljevirksomheten (+ vårt overdrevne forbruk?), vi som liker å vise miljøengasjement i enkelte andre saker. Den unge miljøaktivisten Greta Thunberg er i hvert fall ikke særlig imponert over norsk oljeutvinning sett opp mot den forestående klima- og miljømessige krisen.

På død og liv ønskes det fra politisk hold og fra miljøbevegelsen en elektrifisering (via fornybar energi) av oljeplattformene på sokkelen i Nordsjøen. Dette skjer samtidig med at det er høye strømpriser og mangel på strøm i Norge og Europa. Hull i hodet og molbo-politikk etter mitt syn, i og med at gassen som da ikke blir forbrent i Nordsjøen i stedet går til eksport og forbrennes i andre land (til strøm og/eller varme). Null miljøgevinst, og enda større utfordringer relatert til strømtilgangen for nordmenn. Gass kan forbrennes i andre land – men ikke i Norge – selv om de negative klima-/miljøkonsekvensene er like!

Gassanlegget på Melkøya i Hammerfest skal elektrifiseres for enhver pris. Vi kan ikke brenne opp gass i Norge for å skaffe oss elektrisk kraft til industrivirksomhet, men den samme gassen kan sendes til utlandet for så å bli brent opp der for å produsere elektrisitet og/eller oppvarming. Man pynter på Norge sitt klimaregnskap, men den globale totalen for forurensende forbrenning av gass blir tilnærmet lik.

Det er noe problematisk og mindre troverdig dobbeltrollen Norge har. På den ene siden prøver vi å framstå som klimaforkjempere, mens vi på den andre siden er en betydningsfull olje- og gassprodusent. I en lenke i slutten av denne artikkelen blir Norge omtalt som klimahyklere, ifølge en CNN-kommentator. Diverse miljøinnovasjonen som Norge er så stolte av er tross alt finansiert av oljepenger. Landet vårt tjener gode penger på det som forårsaker klimaendringene.

Vårt engasjement innenfor miljøvern, klimakamp og grønne satsinger er til tider dobbeltmoral. Det hevdes at miljøvern og bærekraftig utvikling er viktig, men livene våre fortsetter vi å leve på samme måte som tidligere. Vi kjøper oss god samvittighet gjennom litt kildesortering, klimakvoter, elbiler og hybridbiler uten vilje og evne til å delta i de større og nødvendige omleggingene av vårt forbruk.

En god del kjøper seg god samvittighet for unødvendig mye bilkjøring gjennom å gå over til elbiler eller til og med Tesla, hvor miljøgevinstene absolutt kan diskuteres. Det hjelper heller ikke særlig på klimaet og miljøet å kjøre elbil hvis man samtidig bare “må” reise mange ganger i året på eksotiske sydenferier pr. fly eller over-forbruker av andre produkter. Bruk og kast og stort konsum – overforbruk – lever videre i beste velgående. Videre: På klima- og miljøområdet skal vanlige folk tas, mens rikfolka som forurenser mest blundes det for.

Vi nordmenn klager på høye skatter og høye priser (dyr alkohol, dyre matvarer, dyr bensin, høye strømpriser osv.). Det reises på Harry-handel til Sverige eller tax-free-handel benyttes for å kjøpe seg billige produkter, og en del personer leter med lykt og lupe etter salg, gode tilbud og gode avtaler. Samtidig er det mange som i det neste øyeblikket sløser bort masse penger på unødvendige status- og luksusprodukter.

Et område jeg utviser dobbeltmoral på er når det gjelder bonuskort og kundeklubber. I utgangspunktet er jeg bitter motstander av slike ting, men likevel har jeg i flere sammenhenger tatt et bit av det sure eplet og registrert meg både her og der. Slettes ikke stolt av det, men hva gjør man ikke for å få noen rabatter her og der?

Enkelte hevder at de er opptatt av og bekymret for personvernet, for så i neste omgang ukritisk ta i bruk tjenester som lever av å true personvernet (bruker personopplysninger som en salgsvare). Det meste av kritiske vurderinger ofres hvis produktet som tilbys er fristende nok, og gjerne også gratis å ta i bruk. Konsekvensene av all spredning av personopplysninger tenkes det ikke så dypt over.

Når det i Norge blir snakket varmt (bokstavelig talt!) om klima og miljø (vern) tas det ikke hensyn til forurensning i utlandet, forårsaket av norsk produksjon eller forbruk. F. eks. er det ikke forurensningsfritt å bestille seg en ny elbil, da produksjonen og transporten av bilen forurenser. Videre selger vi olje og gass til utlandet som forurenser der den blir brukt (forbrent). Man må heller ikke glemme alle de ikke-klimavennlige utenlandsengasjementene og prosjektene til norske selskaper, f. eks. Equinor (Statoil) sine. Det har blitt bløffet en del om at Norge skal framstå som det grønne batteriet for Europa. Det er langt mellom teori og praksis – liv og lære – når det gjelder slike ting.

Vi forventer at andre land skal redusere sine klimautslipp. På papiret ønsker vi også å redusere Norge sine utslipp, men dette skal helst ikke gå ut over velferd og levestandard. For å gi oss selv god samvittighet for våre utslipp kjøpes det inn klimakvoter. Vi forventer at andre land skal kutte i sine utslipp i stedet for å gjøre noe aktivt selv innenfor eget land. Norge er et lite land, men du verden så vi forbruker og lever over evne i forhold til mange andre i denne verdenen. Hvis f. eks. alle i asiatiske land (Kina, India osv.) hadde forbrukt og oppført seg som oss hadde verden fort bukket under.

Folk – nordmenn – er rare! Vi kjøper så gjerne dyrt flaskevann i stedet for å drikke det drikkbare vannet vi har i springen, da det er hipt og kult med flaskevann. Neppe særlig miljøvennlig med all den transporten, samt produksjonen i seg selv, av dette vannet.

Opptatt av miljøet og klimaet, det er vi! Samtidig reiser mange av oss flere ganger pr. år til Syden eller andre eksotiske reisemål pr. fly. Flytransport forurenser, og spesielt blir det en del klimautslipp av mange og lange reiser. Da hjelper det lite at man kjører elbil hjemme, når vinningen går opp i spinningen i form av den store reiseaktiviteten pr. flyreiser.

Det kan oppleves som noe dobbeltmoralsk når enkelte rikfolk engasjerer seg i miljøsaken, men som gjerne selv reiser mer med fly enn gjennomsnittet av oss fotfolk gjør. Noen av dem reiser til og med via privatfly (privatjet).

De unges samlende kamp: Unges miljø- og klimaengasjement samt ønskende om større økonomisk og sosial likhet kan diskuteres. Selv blir jeg til tider litt småprovosert over unge jyplinger og/eller pappagutter i dyre biler, f. eks. av typen BMW. I enkelte ungdomsmiljøer er det også litt av et kjør for å følge med på motene, masse bruk og kast, shopping, mange og store innkjøp osv.

I Norge er det ikke ønskelig med atomkraftverk og vi får også inntrykk av at Norge generelt er imot alt som har med atomteknologi å gjøre. Likevel har vi i Norge totalt bygget fire atomreaktorer, hvorav Halden-reaktoren allerede har blitt stengt ned og nå blir den siste kjernereaktoren i drift på Kjeller også historie ifølge Institutt for Energiteknikk. Det norske “atomeventyret” er heldigvis snart slutt. Skalkeskjulet for atomkraftverkene på norsk jord er at disse har blitt benyttet til forskning, og ikke til ordinær kraftproduksjon.

Innimellom skryter vi av vår produksjon av strøm basert på ren norsk vannkraft. Imidlertid er sannheten at det meste av denne fornybare energien blir eksportert til Europa (EU) mens vi selv importerer og benytter oss av strøm/energi fra fossil- og atomkraft.

De høye strømprisene kan også kalles for dobbeltmoral. I festtaler snakkes det fint om at det er vanlige folks tur. Vanlige nordmenn skal få bedre kår. Samtidig selger Norge unna strøm til utlandet, noe som medfører at vannmagasinene (vannkraft) nærmer seg tomme som igjen gir ekstremt høye strømpriser til vanlige nordmenn. Fellesgodet billig vannkraft som har blitt bygget opp over generasjoner her i Norge burde i mye større grad enn nå kommet vanlige nordmenn til gode. I samme åndedrag kan man heller ikke påstå at vanlige folk er i fokus for rikspolitikerne i andre saker. De steinrike og innflytelsesrike + globalister får sydd puter under armene, mens vanlige folk blir flådd på en rekke områder.

Norsk uberørt natur og villmark kan inngå som et eget punkt. I den forbindelse tar jeg utgangspunkt i et notat som jeg fant hos:

Der framgår det at Norge framstår (prøver) som en fredsnasjon, miljønasjon og opptatt av å bevare naturen inkludert villmarka. Virkeligheten rundt siste punkt er som følger: Vi har masse plantefelt med furu og gran (inkludert skogshogst og uttak av skog, og den nå beryktede Sitkagranen) og ikke “urskog” / naturlig skog, og  fredede store rovdyr (ulv, bjørn, jerv, gaupe, rovfugler m. m.) blir drept.

Mer om sitkagranen: Enkelte steder har man gått til full krig (fjerning og uttynning) mot denne tresorten av en pøbelgran. Nå mener enkelte at dette er helt feil taktikk, da denne grantypen er spesielt effektiv til å fange (og binde) CO2.

Naturen og den norske villmark er ikke så uberørt og “ekte” som man i første omgang kan få inntrykk av, og som vi nordmenn liker å skryte av. Menneskelige inngrep er det en del av over alt, utenom i enkelte vernede områder (nasjonalparker) og/eller uframkommelige områder som vanskelig kan utnyttes. Jeg kan føye til andre menneskelige inngrep i den norske naturen: Utbygging av vannkraft, vindmøller / vindkraft, kraftledninger (og monstermaster), veier, industri, næringsinteresser og husbygging fortrenger og ødelegger også uberørt natur. Vi ødelegger gladelig norsk natur for å tilfredsstille næringslivsinteresser, jf. utbyggingen av vindmøller og vindmølleparker for å skaffe andre land miljøvennlig og relativt billig strøm.

Internasjonale konsern – gjerne brukere av skatteparadiser – som vil bygge vindmølleparker i Norge ønskes hjertelig velkommen. Storkapitalen får råde, og det er helt ok for vår del at utbyggerne bruker stråselskaper i lugubre skatteparadiser. Det tenkes ikke på naturvern eller bevaring av vill natur når slike prosjekter ukritisk godkjennes. I andre settinger er det nesten kult umulig å få til noe som gir inngrep i naturen.

Miljøvern, klimakamp og naturvern opptar oss sånt rent teoretisk sett. Imidlertid kastes det meste over bord når det er snakk om penger og næringsliv. Vi tillater forurensning i norske fjorder fra cruiseskip, og at turistene invaderer naturen med nedtramping og ødeleggelse som resultat. Det er nok litt vei fram før turismen og reiselivsnæringen til destinasjon Norge blir en 100 % bærekraftig affære.

Dyr, dyrehold, utnytting av dyreriket og jakt må nesten nevnes. Pelsdyrnæringen og hvalfangst har “noen” bestemt seg for ikke er bra og er uønsket. Samtidig drives det på med ekstremframavling av kjæledyr og husdyr med bestemte egenskaper som også samtidig har helsemessige utfordringer for dyrene selv. Dette er dobbeltmoral på sitt verste, hvor vi ikke kan nyttiggjøre oss av kjøtt og pels fra noen dyr samtidig med at vi lar annen uheldig ekstremframavling passere uten å være kritisk til saken.

F. eks. skjer dette innenfor hunderaser med avling av designhunder, som kan ha pusteproblemer, fødeproblemer, problemer med hoftene og/eller med øynene. Noe tilsvarende skjer innenfor husdyr (kyr / storfe, kyllinger m. m.), hvor kjøttvekten og slike ting er viktigere enn at dyrene har det bra helsemessig. En annen sak – litt på si – er at ikke alle dyr blir særlig bra behandlet av sine menneskelige eiere.

Bøndene får milliarder i statsstøtte for å lage mat, som i neste omgang medfører overproduksjon og at varene ender opp på fryselagre uten å bli solgt og/eller spist. Det finner sted en massiv overproduksjon, og blant annet sauekjøtt og egg er vanskelig å få omsatt. Svinekjøtt kan også bli et problem.

Når det gjelder sauekjøtt (og lammekjøtt) er det litt hønen og egget-situasjon slik jeg ser det. Til tider er det nesten umulig å få fatt i slikt kjøtt i de typiske lavpris matvarekjedene. Spesielt sau er vel nesten ikke til å oppdrive. Litt vel enkelt å si at slike ting ikke selges, da kjedene ikke akkurat har gjort den helt store innsatsen med å ta inn og markedsføre slikt kjøtt.

Det er helt sikkert mye som kan diskuteres og kritiseres når det gjelder norsk bistandsarbeid og nødhjelp i det store utlandet. En del penger går opp i røyk i form av byråkrati, ineffektivitet og korrupsjon, og vi nordmenn er vel litt naive og følger til dels dårlig opp pengebruken og prosjektene. Det er nok ikke alltid man får så mye igjen for pengebruken i form av bistand rettet mot fattige land eller områder som har opplevd en eller annen form for katastrofe.

Norge bruker ganske store summer på bistand og u-hjelp. Å bruke pengene på slike ting er vel og bra i seg selv, men enda mer effektfullt hadde det nok vært hvis tollsatsene mot u-land hadde blitt redusert / fjernet og hvis alle importrestriksjoner hadde blitt tatt bort. Imidlertid ønsker vi å beskytte norsk næringsliv mot konkurranse og velger dermed å stikke kjepper i hjulene for storstilt import fra u-land, spesielt innenfor primærnæringene (landbruksprodukter og matvarer).

Vi – meg inkludert – kjøper oss god samvittighet gjennom å gi en skarve slant til diverse veldedige formål. I den store sammenheng er det lommerusk å snakke om som kommer veldedigheten til gode. I det store og hele vet vi å berike oss selv og leve i overdreven luksus. Samtidig er det nok av dem som rundt i verden lever i stor fattigdom.

Det er lett å si at vi synes synd på de svake og de fattige, men de fleste av oss vil neppe ofre nevneverdig av får levestandard for at andre skal få det bedre. Ja, det finnes faktisk fattige i rike Norge, selv om vi ikke liker å innrømme den harde sannheten. Også blant den etnisk norske befolkningen finnes de. Helst vil vi ikke ha mange flyktninger/asylsøkere til vårt land heller.

Nordmenn er opptatt av sine egne rettigheter når det gjelder lønn og gode arbeidsvilkår. Likevel er mange villige til å leie inn en “polakk” svart for en billig penge for å få utført håndverkstjenester i hage eller hus (tømrer, maling, hagearbeid osv.). På fint kalles vel dette som har med svart arbeid utført av utenlandske arbeidstakere på dårlige vilkår for sosial dumping. Og også ganske mange nordmenn både jobber svart og/eller kjøper svarte tjenester fra andre nordmenn. Enkelte er heller ikke særlig redde for å snyte litt på skatten.

I og med at vi ønsker at alt skal være så billig er vi indirekte med på å støtte opp under barnearbeid, sosial dumping, menneskehandel, utnyttelse og det moderne slaveriet. Det er en grunn til at enkelte produkter kan selges “steinbillig”. Vi aksepterer ikke at etniske nordmenn blir utsatt for slik galskap, men at mennesker med østeuropeisk opprinnelse blir utsatt for slike ting på norsk jord plager oss i liten grad. Det er nok av “kjeltringpakk” av noen næringsledere som gladelig utnytter andre.

TV 2-serien “Norge bak fasaden” | Episode 1 (sesong 1): De nye slavene

TV 2-serien «Norge bak fasaden» er en serie som viser fram sider av den norske virkeligheten som mange av oss ikke kjenner til. Den første episoden i sesong 1 (2019) hadde tittelen “De nye slavene”. Den omhandlet:

Øst-europeiske arbeidere som kommer til vårt rike land, er de vår tids slaver? Arbeiderne utnyttes i enkelte tilfeller på det groveste av kyniske bakmenn. De blir utsatt for sosial dumping, og det finner sted en utstrakt utnyttelse av mennesker i en sårbar og vanskelig situasjon. I noen tilfeller kan det være snakk om ren menneskehandel.

Dette som finner sted til og med i Norge kan muligens kalles for den moderne tids slaveri. Mennesker blir rekruttert inn til utnyttelse, tvang, misbruk og umenneskelige forhold (jobb- og/eller boforhold/vilkår).

Mye av utnyttelsen finner sted innenfor bransjen som bygger vårt land, dvs. bygg-, anlegg- og entreprenørbransjen. Bilpleiebransjen er også nevnt, i tillegg til Bibelskolen til TV Visjon Norge.

Vi ser gjennom fingrene med forhold som vi slettes ikke hadde akseptert hvis det var oss selv eller våre (familie eller etniske nordmenn) det gikk ut over.

Lenke: TV 2 Sumo | Norge bak fasaden

 

Nordmenn kjøper gladelig falske medisiner / tabletter, og støtter en meget lukrativ og farlige piratindustri. Tollvesenet stopper en del forsendelser til Norge, men det er helt sikkert mye som går gjennom også. Å bruke slike tabletter kan nok i enkelte tilfeller være livsfarlig. Også ganske så uetisk å kjøpe inn på slike medisiner, som har blitt produsert ulovlig gjerne i et “hjemmesnekret” ufyselig “laboratorium”. Hva med hygienen under produksjonen, i tillegg til risikoen med hva slags farlige stoffer som puttes oppi?

Et relativt stort irritasjonsmoment – og dobbeltmoral – i norsk arbeidsliv er “Gutteklubben Grei” innenfor næringslivets (og statseide selskapers) toppledelse. “Gutteklubben Grei” består av kun menn, de holder sammen i tykt og tynt, de ansetter og forfremmer hverandre, de gir hverandre styreverv og beslutninger blir fattet i fellesskap utenom formelle møter. Frimurer- og losjeordninger inngår også i dette spillet. En del utnyttelse av andre (sosial dumping, dårlige vilkår, mangelfulle avtaler osv.) finner og sted innenfor arbeidslivet.

Gutteklubben klarer å sikre seg svært gode betingelser med lønninger, frynsegoder og aksjer/opsjoner hinsides all normal fornuft, hvor betingelsene slettes ikke står i henhold til utført arbeid og arbeidskvalitet. Vanlige arbeidere må vise lønnsmessig moderasjon, men selv forsyner de seg grovt av “fatet” og påstår at de er tilnærmet uunnværlige og unike.

Ikke hvem som helst har muligheter for å bli medlem i denne eksklusive klubben, noe som skaper stor urettferdighet da det er andre kriterier som ligger til grunn enn kompetansen til en person. Det er slettes ikke alltid at disse lederne har så veldig imponerende gode personlige egenskaper eller utdannelse å vise til. Når en av dem får “fyken” for slett arbeid får de ofte med seg en stor økonomisk fallskjerm, og ikke lenge etter er de i full gang igjen annet sted i en tilsvarende topposisjon eller sjefs-/lederstilling.

Norge, et fredselskende og snilt land? Ha! Norge driver med spionasje og etterretning mot fremmede stater, organisasjoner og personer. I en del tilfeller samarbeider vi med amerikanerne (USA) om dette arbeidet. Vi er ikke snillere på dette området enn det andre land er mot oss.

Det må være berettiget å si at vi har en noe tvilsomme E-tjeneste eller etterretningstjeneste (metoder for rekruttering, jobbing osv.) her i Norge, jf. f. eks. Frode Berg-saken (desember 2017-november 2019). Når russerne bruker tilsvarende metoder blir det kritisert av Norge, men når vi selv driver på er det helt ok.

Vi deltar i diverse skarpe krigssituasjoner rundt i verden via blant annet NATO-operasjoner. Amerikanske soldater på norsk jord mer eller mindre permanent er også noe som kan diskuteres riktigheten av, og det bidrar i hvert fall til å f. eks. provoserer russerne.

Fredsnasjonen Norge, ja, en nasjon angivelig bygget på demokratiske prinsipper og åpenhet. Host. Amerikanske soldater og utstyr er mer eller mindre permanent utplassert her i Norge på norsk jord, nå i beste fredstid. Dette provoserer garantert russerne. Samarbeid og deling av etterretningsinformasjon mellom Norge og USA trekkes også langt. Norge har også utvist sterk støtte til Ukraina i krigen mellom Russland og Ukraina.

Kanskje Norge sammen med andre vestlige land og NATO innimellom utviser noe dobbeltmoralsk og egoistisk-opportunistisk framferd. Hvilke kriger og krigssituasjoner vi “går inn i” (med militær eller sivil innsats) og hvilke vi overser kan innimellom virke noe vel styrt av egoistiske egeninteresser. Land som betyr noe for oss engasjerer vi oss sterkt i, mens konflikter i andre land blir ignorert eller går i glemmeboka.

Norge og andre vestlige land vier enkelte kriger og konflikter stor oppmerksomhet. Dette er vel og bra i seg selv, men samtidig velger man ofte mer eller mindre å lukke øynene for andre massive overgrep andre steder rundt i verden. Vi er til tider litt egoistiske og opptatt av egeninteresser når det gjelder hvilke konflikter man retter fokus mot.

Det norske er tingen: Nordmenn kan framstå som ganske belærende og klysete verdensmestre. Vi tvinger gladelig vår kultur, verdier, valg og levesett på andre, presentert som det eneste saliggjørende. Feil og mangler med det norske systemet ser vi ikke, og gode sider ved andres levesett ignoreres.

Vi liker å lovprise vårt demokrati og systemet med folkevalgte. Imidlertid kan det diskuteres hvor “ekte” og fritt demokratiet vårt er. I rikspolitikken florerer det med politiske broilere, yrkespolitikere og maktpersoner, og de er slettes ikke et representativt utvalg for folket slik jeg ser det.

Det er ikke alltid de beste som blir toppolitikere, og det er ikke gitt at hvem som helst kan bli statsminister eller regjeringsmedlem her i landet. Man må skaffe seg kontakter, makt og “kjøpe” seg plass. Det er lite “normale” arbeidere fra gulvet blant de framtredende politikerne.

Når det gjelder rikspolitikere er det en del dobbeltmoral og doble standarder ute og går. Politikere vedtar lover og regler, for så å selv i stor skala bryte dem i neste øyeblikk. Det blir svindlet med pendlerboliger, reiseregninger, etterlønn, skattesnusk, støtteordninger osv. over en lav sko. Det er slettes ikke alltid samsvar mellom liv og lære – teori og praksis. Det blir i en del tilfeller to regelverk: Et eget for politikerne og et mye strengere for allmuen (jf. utsagn av typen det er stor forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker). Politikernes brudd av regler får nesten ingen konsekvenser, men hvis en vanlig stakkars person f. eks. oppgir feilaktige opplysninger til NAV blir vedkommende hardt straffet.

Politikere som åpenbart ikke er i stand til å skille mellom rett og galt – eventuelt ser ut til å helt mangle moral og etikkødelegger tilliten til politikken, demokratiet og de demokratiske institusjonene. Det kan se ut for å eksistere en ukultur hos deler av makteliten. Ærlige politikere med høy integritet etterlyses!

En annen faktor er de såkalte demokratiske valgene. I valgkampene sine lyver og lover politikerne i stor skala. Det sies ingenting om at valgløftene – valgflesket – ikke vil la seg innfri, eller at de er fullt klar over at de aldri vil få flertall for lovnadene på Stortinget.

Norge framstilles som et fritt og selvstendig land med stor grad av suverenitet. Dette er også en sannhet med store modifikasjoner. Mye bestemmer etter hvert via internasjonale avtaler, inkludert fra EU. Vi logrer med halen for EU og EØS, og vi gir gladelig fra oss tidligere tiders hardt tilkjempede suverenitet (suverenitetsavståelse). Grunnloven vår tas ikke på alvor i slike saker. Det er tydeligvis mye viktigere for myndighetene å tekkes EU/EØS enn å tenke på Norge og nordmenns beste.

Enkelte nordmenn klager på TV-sendingene og TV-programmene på de kommersielle kanalene. Det er så mye reklame, kommers-TV, såpeoperaer og reality-TV-serier, men likevel ønsker mange av oss ikke å betale NRK-lisensen (kringkastingsavgiften) for å få et bra alternativ til de kommersielle kanalene. Nå har NRK-lisensen blitt flyttet over til skatteseddelen, men fortsatt må vi betale!

De fleste nordmenn setter pris på velferdsstaten og velferdsgodene når man får brukt for disse tingene. På den annen side er det slettes ikke alle som ønsker å bidra med sin del av finansieringen over skatteseddelen. Det er nok av dem som klager på høy skatt og avgiftsnivå samtidig som de har stor nytte av alle landets velferdstilbud.

I prinsippet har vi gratis helsetjenester inkludert sykehusopphold (eventuelt mot en liten egenandel) og skolegang i Norge. Dette begynner også å bli sannheter med modifikasjoner. Enkelte “rikfolk” betaler seg til privat behandling som er bedre enn det man kan få via det offentlige, og også innenfor skole kan man sende barna, de unge og eventuelt de voksne på privatskoler som muligens gir bedre tilbud enn de offentlige skolene. Prinsippet om lik rett til utdanningen er i ferd med å bli utvannet gjennom at enkelte f. eks. “kjøper seg studieplass” gjennom privatskoler som gir spissede opplegg mot betaling for å få forbedret karakterene fra videregående skole.

Vi nordmenn er teknologikåte, og vi liker å lovprise og vise tillit til teknologien (IKT, Informasjons- og kommunikasjonsteknologien). Det kan i diskusjoner hevdes at teknologien (Internett, sosiale medier, kommentarfunksjoner osv.) gir oss økte muligheter for demokrati og til å gi alle en stemme. Likevel finner det sted en god del maktmisbruk muliggjort av teknologien, og vi sliter med problemer med nettroll, hat, hets og digital mobbing. I en del tilfeller kan teknologien virke innskrenkende og ikke utvidende av våre muligheter. Det kan absolutt diskuteres om vi gjør nok får å regulere og å stoppe de negative sidene ved teknologibruken.

Jeg har helst lyst til å stemple hele Fremskrittspartiet (FrP) som dobbeltmoral. De lover og lyver så det holder, og det er store forskjeller mellom teori og praksis, hva de mente mens de var i opposisjon og hva de mener nå når de er i regjering. Valgløftene hagler, men innfrielsen av dem har de ingen planer om å realisere.

Vi nordmenn hevder ofte at vi er opptatt av menneskerettigheter og rettferdighet. Stemmer dette alltid med virkeligheten? Vi kjøper så gjerne billige produkter fra tvilsomme land og produsenter, selv om vi mistenker eller vet at produktene er produsert med bruk av barnearbeidere / barnearbeid og under svært kritikkverdige arbeidsforhold.

Vi støtter opp om aktører og land som bryter menneskerettighetene, som ikke etterlever barnekonvensjonen, ikke følger humanitære spilleregler, tillater underbetaling, foretar sosial dumping, begår krigsforbrytelser og som ikke følger krigens folkerett. Blant annet ser vi deler av dette via enkelte kristne sin ubetingede støtte til Israel, hvor dem på Gaza (Hamas og palestinere) tillegges null verdi og menneskeverd.

Kristne og religiøse miljøer opererer med en del dobbeltmoral og doble standarder. Det er ikke alltid samsvar mellom liv og lære, teori og praksis. Dessuten stilles det gjerne ulike krav til ulike personer og grupper. Spesielt når det gjelder penger (mammon) er det en del dobbeltmoral ute og går, og likeså innenfor samliv og samlivsform. Hva som defineres som synd og ikke synd kunne ha blitt gitt masse plass her.

Dobbeltmoral og doble standarder er vel helst normalen innenfor en del kristne miljøer. Slike miljøer – kristne menigheter og troende kristne – har jeg skrevet såpass mye om før her i bloggen, så her velger jeg bare å henvise til tidligere skrevet materiell. Kan bare nevne at jeg selv ser på Frelsesarmeen og TV Visjon Norge som to aktører som presenterer en del dobbeltmoral.

Kristne snakker fint om forvalteransvaret, men i praksis tar en del kristne relativt lett på dette. Vi bidrar til skadelige klima- og miljøendringer, vi tar lite hensyn til de svake og fattige og enkelte utviser langt framskredet fremmedfrykt mot innvandrere og asylsøkere. Enkelte er også tungt fanget i mammon og pengemaset / pengejaget selv om det advares mot slikt i Bibelen.

Når galne ting rundt sosial kontroll m. m. finner sted i muslimske miljøer slås det opp som bare det i media. Når tilsvarende finner sted i kristne miljøer uteblir kritikken i stor grad, og det blir nesten helt tyst. Dobbeltmoral og hykleri! Det blir helt galt at andre kriterier skal stilles til fremmede religioner enn til kristendommen.

Innenfor kristne organisasjoner kan godt f.eks. Frelsesarmeen + Fretex nevnes med navn. De prøver å framstå (slik jeg opplever det) som en åpen og inkluderende organisasjon med stor takhøyde. I realiteten er de vel mer en trangsynt konservativ organisasjon som er imot det meste. Spesielt er det mange regler og forbud – menneskebud – for deres soldater og offiserer.

Behandlingen av (eks-)ansatte – spesielt i Fretex-systemet – er heller ikke særlig god eller i samsvar med organisasjonens uttalte (positive) verdier. Til slutt presenterer de en teologi som ikke fullt ut er i samsvar med Bibelen.

Dobbeltmoral sett opp mot Bibelen: Det snakkes fint om at higen etter mammon og begjær etter penger og rikdom ikke er i samsvar med Bibelen. Likevel finnes det nok av pengepredikanter (også i Norge, f. eks. gründeren til TV Visjon Norge!) som selv lever sine liv i luksus og sus og dus, samtidig med at de tigger penger og krever innbetalt tienden og det som verre er fra sine medlemmer og støttespillere. Penger, pengemas, motekjør, statusjag og fokus på materielle verdier er ikke så unormalt i enkelte kristne sammenhenger, selv om dette står i grell kontrast til det Bibelen lærer oss.

Bibelen lærer oss også at alle mennesker har lik høy verdi. I praksis etterleves ofte ikke dette. Noen mennesker (og deres meninger) gis høyere verdi enn andre, og enkelte blir opphøyet til “konger” mens andre “tråkkes ned i søla”. Noen blir hørt på og har tilnærmet ubegrensede tabbekvote, mens andre blir tiet i hel og/eller havner i unåde for den minste bagatell.

Lukkede religiøse miljøer, sekter og kulter er vel dobbeltmoral i seg selv, via sin blotte eksistens. Selv om Bibelen advarer oss mot å føye til eller trekke fra ting fra budskapet finner slikt sted i settinger som de nevnte. Ofte har sekter menneskebud/menneskeregler, tilleggsskrifter eller åpenbaringer til grunnleggerne som tillegges (nesten) like stor tyngde som Bibelen selv.

Det politiske partiet Kristelig Folkeparti (KrF) har virkelig satt dobbeltmoralisme i system, med store forskjeller mellom teori og praksis. Partiet snakker fint og flott om kristne verdier, varme verdier og Bibelen, men i praktisk politikk utviser de svært lite medmenneskelighet gjennom sine stadige angrep mot svake grupper. Dette skjer gjennom regjeringsvedtak som de støtter helhjertet opp om.

Enkelte liker å tro at nordmenn bryr seg om hverandre, hjelper hverandre og generelt sett viser godt naboskap og samhold. Dette er nok en sannhet med store modifikasjoner! Man har via media hørt om flere episoder der enkelte personer har blitt funnet liggende døde i sine (kommunale) leiligheter etter lang tid (månedsvis) uten at noen har savnet dem underveis. En annen “ny” trend er at nordmenn er mer opptatt av å filme og å ta bilder for å skaffe seg et scoop til sosiale medier enn å hjelpe folk som er i nød.

Nasjonens hukommelse er beklageligvis kort. Terrorangrepene 22. juli 2011 mot Norge førte til sterkt samhold og samlet kamp mot terror i en periode, men nå er dette for lengst glemt. Nå hetses og hates det over en lav sko.

Av og til blir jeg noe motløse over utviklingen i landet vårt, da jeg synes det er en del negative tendenser. Det virker som om det brer om seg med økende egoisme, opportunisme, mindre villighet til å bidra til fellesskapet, man går til sak (saksøker, rettssak) mot naboen for nesten ingenting og det er mye hat, hets og mobbing hovedsakelig via nettet. Det kan av og til virke som om frontene og motsetningene er økende, og at veldig mange er seg selv nok. Man trør gjerne flatt over andre bare man selv har det bra. Muligens er vi ikke et så inkluderende og åpent samfunn lengre som vi liker å hevde at vi er, og muligens er det “tegn i tiden” at tingene hardner til med et hardere og tøffere samfunn og ordskifte?

Idretten og sporten er også utsatt for dobbeltmoral. Det snakkes pent og fint om idrett skal være for alle (breddeidrett), hvor alle kan delta i sunne aktiviteter. På høyere nivåer derimot – litt forenklet – er det penger og pamper det går i, og ikke minst doping.

Spesielt utbredt innenfor fotball: Det snakkes om breddeidrett og idrett for alle, men i en del tilfeller er ikke idretten så bred. Enkelte havner i ganske ung alder på reservebenken som benkeslitere, relativt fast plassert. De er ikke gode nok for laget, og det foregår en sortering, ekskludering og topping av lag allerede i de lavere aldersklasser.

Alt gjøres for at nordmenn skal hevde seg bra i skisporet (skisporten), inkludert produksjon og bruken av skismøring med fluor i. Slik skismøring har mange skadelige helseeffekter (kreft m. m.), både i forbindelse med produksjon, påføring og “avfall” i skisporet. Swix (Brav Norway) er en sentral norsk produsent av skismøring.

Språklig dobbeltmoral, eller den skjulte banningen. Anstendige mennesker ønsker ikke å banne, sverge og å bruke banningsuttrykk. Så hva gjør man da? Joda, uttrykkene skrives om / gjøres om til en finere variant. F. eks. i Egersund (og andre steder i Rogaland) hvor vi bodde før var det mange som brukte ordet “Grævlig”. Man trenger ikke å være romforsker / rakettforsker for å forstå hva slags ord som har vært utgangspunkt for nevnte ord.

Enkelte personer utviser en dose med dobbeltmoral gjennom sin oppførsel. Enkelte er svært glade i å drive som ryktespredere, baktalere og å fungere som dommere over andre og andres liv, men enkelte av dem tåler svært lite igjen hvis det er dem selv det rammer. I samme gata kan det nevnes at en del gjerne kan små-stjele og snyte litt, men hvis det er dem selv det rammer er det plutselig ikke akseptabelt. Vi liker ikke at folk snylter, men selv er det mange sentrale personligheter (les: rikspolitikere etc.) som har framvist et stort engasjement gjennom å levere inn falske reiseregninger. Enkelte er også tøffe som toget bak et tastatur, men går fort i bakken hvis de selv mottar tilsvarende kritikk rettet mot seg selv, sin familie og sin person. Dobbelmoral som bare det!

Dagligvarebransjen: Enkelte kjeder prøver å framstå som miljøaktivister, i form av engasjement for å få bort bruken av palmeolje og plast. I en del tilfeller blir det litt små-falskt og dobbeltmoralsk. Det er nok bunnlinja som teller mest, og ikke et ekte miljøengasjement.

Produkter med palmeolje kuttes muligens ut, og bruken av plast reduseres i forbindelse med enkelte produkter. Likevel er det mye som gjenstår for at bransjen skal bli skikkelig miljøvennlig. Masse produkter har en lang reisevei før de kommer i butikkene, og selv om noe plast har blitt kuttet ut er det mye unødvendig plast og emballasje som gjenstår.  

Kjedene har også begynt med sine egne produktserier, og en del av disse er produsert “Langtvekkistan”. I stedet for å satse på lokale produsenter og produkter produsert i Norge blir det miljøforurensende langtransport land og strand rundt og over landegrensene.

Nordmenn er angivelig opptatt av å beholde norsk næringsliv og å være lovlydige borgere, men likevel Harryhandler (Sverige) og smugler vi som bare det. Når noen kroner kan spares er vi ikke så nøye med etikk og moral.

Profitt styrer det meste av samfunnet og næringslivet, selv om annen argumentasjon benyttes. Miljøhensyn og annen spiselig argumentasjon presenteres gjerne, men til syvende og sist er det de frie markedskreftene og pengene som styrer og råder.

Vestlandsfanden: “Dobbeltmoral” (Reidar Brendeland, 1995)

2 X Sha-la-la-la. Det er dobbeltmoral. Den er dobbelt så bra som moral.

 

Vi ønsker at folk ikke skal komme i økonomisk uføre, men likevel tillates det alle slags lugubre betalings- og kredittkortordninger og handel på kreditt (nedbetalingsordninger). Ofte er renta skyhøy, og mange forstår seg nok ikke på avtalen de har inngått. Boligprisene og eiendomsmarkedet sin utvikling med skyhøye priser kan også oppleves som usosialt av enkelte.

Bankene kan heller ikke friskmeldes her. Tidligere var de å anse som økonomiske rådgivere og konsulenter for oss kunder. Nå er de mest opptatt av å selge og lokke oss inn på alle slags tvilsomme spareprodukter.

Det kjøres til tider på med holdningskampanjer som omhandler skadevirkningene av f. eks. tobakk og alkohol. I neste omgang legges det veldig til rette for omsetning og salg av slike varer. Det er ikke måten på hvor ivrige f. eks. den politiske høyresiden er når det gjelder å tillate salg og skjenking av alkohol over alt og til nesten alle døgnets tider. Hvorfor Tax-free-handel på alkohol ennå tillates på flyplasser og utenlandsferjer er for meg et stort mysterium.

Det er dyrt, tåpelig og urettferdig med taxfree-handel, og vi trenger det slettes ikke. Harryhandel (grensehandel i Sverige) er også noe stort tull. Man bør handle i Norge for å støtte norsk næringsliv og avgiftspolitikk, og ikke utarme og uthule systemene via taxfree- og Harry-handel!

Nordmenn vil vi ikke ha avhengige av gambling og andre pengespill. Nei, fri og bevare oss for slik galskap. Likevel ser vi støtt og stadig reklame for utenlandske betting-selskaper på TV og nett, rettet mot oss nordmenn. Det tilbys betting (vedding), odds, casino, spilleautomater osv. via nettet med opptil store pengebeløp som innsats. Ekstra irriterende er det at tidligere idrettsstjerner eller kjendiser gjerne har framstått som frontfigurer eller ambassadører av dette søppelet.

Tidligere hadde Norsk Tipping 100 % monopol på slikt. Dette monopolet kunne med fordel ha bestått i all overskuelig framtid, hvor det var helt stengt for at nordmenn kunne benytte seg av alle disse andre lugubre utenlandske tjenestene som bare vil ribbe folk for penger og få dem inn i et økonomisk uføre.

Om enn ikke direkte dobbeltmoral: Nordmenn har blitt trangsynte, nærtakende og lar seg svært lett krenke / krenkes over småbagateller. Som jeg også skrev i “Typisk norsk og norske verdier“-innlegget mitt:

Innimellom blir jeg ganske så lei av dagens / nåtidens forsøk på å rydde opp i gammel historie, og å gjøre alt så tidsriktig og politisk korrekt. Gater skal få nye navn, ord skal skiftes ut i litterære verk, kunst må gjemmes bort osv. Vi lar oss krenke – og blir grepet av krenkehysteri og krenkelseshysteri – over en lav sko.

Historieforfalskning og kanselleringskultur er visstnok tingen. Vi har berøringsangst og finner tidligere tiders meninger og holdninger som støtende og fornærmende. Overdreven “woke” og “wokeness” er heller ikke av det gode, da dette i sin ytterste konsekvens kan true ytringsfriheten, meningsmangfoldet og den åpne debatten i et demokratisk samfunn.

Vi takler ikke at noen tenker annerledes, gjør sine egne valg eller lever et liv litt på siden av A4-mønsteret. Det er til tider et relativt stort motsetningsforhold mellom det forskningen sier og den praktiske politikken som føres her i nisselandet Norge.

Innenfor kjendisverdenen med idoler, influensere, klimaforkjempere osv. er det mye dobbeltmoral ute og går. De sier en ting og gjør noe helt annet selv. De kan f. eks. kritisere andre for å ikke tenke på miljøet, hvor de i neste omgang kjører på med bruk og kast på andre områder i sine egne liv. Et eksempel på dobbeltmoral er også krigen en viss influenser igangsatte for noen år siden mot Freia påskeegg. Videre tar enkelte kjendiser av dem alt for lett på forbilderollen som de går inn i som kjendis. Mye kunne også ha vært sagt om alt søppelet som sendes i form av reality-TV og deltakerne i slike programmer.

Det tragiske dødsfallet (selvmord pga. psykiske problemer) til Ari Behn frambrakt en god porsjon med hykleri i deler av det norske folket. Mens han levde prøvde medier og andre å overgå hverandre med negativ kritikk og omtale av mannen. Det var ikke måten på hvor dum og håpløse han var. Etter hans død lovprises samme mannen av de samme folka, og f. eks. hans kunst har blitt svært attraktiv over natta.

Ikke rettferdig, selv om det vel neppe passer inn under paraplyen dobbeltmoral: Noen er helt ufortjent født med gullskje i munnen – født inn i et liv med luksus og høy velstand, mens andre er født inn i dyp fattigdom og elendighet. Naturressursene er ikke rettferdig fordelt mellom verdens land, og vi fortjener på ingen måte høyere levestandard her i Norge enn det de f. eks. har i diverse u-land.

Det snakkes fint i festtaler om at det norske samfunnet har plass til alle, og om likeverd, toleranse, likestilling og at alle er like verdifulle. Alle skal med sies det, men hvor vi i praksis både har sett rasisme, dårlig behandling av urbefolkningen (samene) og andre “svake” grupper som har blitt trykket ned. Vi ser gang på gang at egoismen, opportunismen og griskheten får råde. Folk tenker kun på seg og sitt, f. eks. snyter de på skatten, sniker i køer, skaper farlige situasjoner i trafikken for å komme fort fram selv, parkerer som noen idioter, oppfører seg usivilisert i enkelte situasjoner, driver med netthets og hat, lar seg drive av pengegriskhet osv. Rasisme og manglende likestilling forekommer også. Av og til undres jeg på om det i det hele tatt bor noe godt i den gjennomsnittlige nordmannen, men alt i alt er vel neppe Norge blant verstingene i klassen på slike ting tross alt da.

Norge våren 2020

Ja, det norske boblen lever i beste velgående våren 2020. Vi liker å tro at nordmenn er nært sagt best på alle områder, dvs. best i klassen. Det er ikke alltid helt sannheten. Her og nå kan det reageres på:

  • Flyktninger skal være der de er, og vi vil IKKE ha dem til Norge selv om mange kunne ha trengt vår hjelp. Vi er noen egoister som ikke vil dele vår velstand med andre!
  • Oljevirksomhet skal fortsette som før, og det første grønne skiftet forskyves framover og kommer først en gang i framtiden.
  • Det holdes stø kurs for å beholde, forsvare og bevare vår høye velstand.
  • Bruk av skatteparadiser ignorerer vi.

 

Om det er direkte dobbeltmoralsk eller ei kan sikkert diskuteres, men historieløst er det i hvert fall:

Jeg blir også noe sjokkert og ikke minst overgitt og oppgitt. Enkelte vil ha statuene av f. eks. Winston Churchill og Ludvig Holberg fjernet, angivelig pga. de i etterpåklokskapens lys var rasister. Historieløs og polariserende tilnærming, hvor det ikke tas hensyn til at disse personene var “barn” av sin samtid. Man glemmer den samfunnsmessige og kulturelle betydningen disse personene i sin tid hadde. I sin samtid var de neppe selv klar over at de en gang skulle bli stemplet for å være rasister. Tidene og samfunnet endres, noe enkelte personer ikke vil ta innover seg!

Mye mer kunne ha vært sagt om rasisme. I festtaler er vi nordmenn veldig imot alt som minner om rasisme, men i praksis stikker dette ikke så særlig dypt. Det finnes rasister og rasistiske ytringer blant oss, og de fleste av oss har vel en tilbøyelighet til å gjøre visse forskjeller basert på f. eks. hudfarge, religion eller opprinnelse (etnisitet). Vi har nok en lang vei å gå her før alt som har med rasisme og forskjellsbehandling er borte i vårt land.

Koronapandemien, koronaviruset og/eller Covid-19 (våren og sommeren 2020 ++) kan også nevnes. Om enn ikke direkte dobbeltmoral er det litt rart å se på hvordan det norske folket responderer. Etter en periode med sosial distanse og dugnad virker det som om enkelte sommeren 2020 gir helt blanke. Man har glemt alt om smittevern og sosial distanse, og alt dette skjer i egoismens og opportunismens navn. Harry-handel, reiser til Syden og uteliv er viktigere enn å tenke på dette å unngå smittespredning og å opprettholde helse.

Dobbeltmoralske Norge

Ofte er vi nordmenn noe dobbeltmoralske, i og med at vi hevder at vi har og vil ha et åpent, fritt og mangfoldig samfunn. Åpenhet, frihet og mangfold er viktig sies det i festtaler, hvor det framheves at man kan være, mene og gjøre hva man vil. Alt er i teorien akseptert og lovlig, men dette stemmer slettes ikke med virkeligheten.

Man må mene de “rette” tingene i landet vårt. De som ikke gjør det blir “tråkket ned” og stemplet, og de blir oppfattet som en trussel mot “det norske”. “Krenkekortet” trekkes fort fram hvis man framsetter upopulære standpunkter som ikke støttes av flertallet eller ikke mener det samme som deg, og man må for guds skyld følge tidsånden. Muligens har det aldri vært så lite rom for å være seg selv som det er nå her i Norge. Altså: God gammel dobbeltmoral, hvor det sies noe og virkeligheten er en helt annen.

 

Til slutt et tema som muligens er litt på siden av hovedbudskapet i dette innlegget om dobbeltmoral:

Et paradoks er politikernes fordømmelse av Wikileaks sine avsløringer samtidig med at en del av de samme politikerne ønsker å innføre datalagringsdirektivet. Som Anders Brenna uttalte til Computerworld: “Det er fascinerende å se Jonas Gahr Støre fordømme de siste Wikileaks-avsløringene og samtidig hylle datalagringsdirektivet. Wikileaks pluss datadirektivet er som 2+2=4. Datalagringsdirektivet er en våt drøm for terrorister og kriminelle. Å tro at informasjonen ikke vil lekke ut er naivt.”

Nå ble det ikke noe av det opprinnelige datalagringsdirektivet, men det ser absolutt ut for at det ender opp med digitalt grenseforsvar (DGF). Normalt sett er det ikke greit for norske myndigheter at andre overvåker oss, men det blir plutselig helt ok når vi eller våre allierte venner driver med overvåkningen. Målene helliger også midlene, i og med at det er terror og storkriminalitet man ønsker å bekjempe. God gammeldags dobbeltmoral, nok en gang!

I samme sakskompleks kan redselen for Huawei puttes inn. Det er enkelte som er svært redde for å slippe til infrastruktur og utstyr til mobiltelefoni laget av Huawei. Man er redde for overvåkning og spionasje fra den kinesiske stat mot norske mål. Samtidig er det ingen som har betenkeligheter med amerikanske produsenter (USA) – f. eks. Cisco som leverer rutere. brannmurer og masse annen infrastruktur til nettverk – som garantert har bakdører og avtaler med amerikanske myndigheter om overlevering av informasjon når dette er interessant for myndighetene (jf. NSA-avsløringene og Edward Snowden). USA anser man som en alliert som man kan stole på, mens Kina er man visstnok svært redde for.

Og litt til om dette temaet: Vi er livredde for spionasje og overvåkning fra kinesiske myndigheter. Huawei mobiltelefoner har blitt fy-fy, og en del er også svært redd for bruken av det sosiale nettverket TikTok. Samtidig tilnærmet “hamstrer” vi på smart kinesiske elbiler, og vi har satt bort det meste av produksjonen av avansert elektronikk og IKT-utstyr til Kina pga. muligheten for lavkostproduksjon. Dobbelmoral og langt ifra konsekvent politikk og valg, og helt sikkert en del brudd på menneskerettighetene (sosial dumping og grov utnyttelse av arbeidere i Kina).

Vi nordmenn vil gjerne ha billig produsert teknologi fra Kina, men samtidig vil vi boikotte andre tjenester høyere oppe i “næringskjeden”. Det er og blir storpolitikk og maktkamp det går på, utenom redselen for kinesisk spionasje, propaganda og etterretning. Vi er redde for å gi Kina for mye makt, og for at Kina skal bli den suverent mektigste nasjonen i verden. Helt logiske er vi ikke i vårt forhold til Kina, i og med at vi har gjort oss så avhengige av samarbeidet med nevnte land samtidig med at det på noen områder ikke er greit å samarbeide. Er det mye snakk om “storm i et vannglass“?

I forbindelse med angrepskrigen mot Ukraina iscenesatt av Russland er det også en del dobbeltmoral ute og går. Enkelte firma med knytninger mot Russland skal boikottes sønder og sammen, mens andre forbigås i stillhet. F. eks. har Freia fått gjennomgå pga. moderselskapet Mondelēz har noen fabrikker i Russland som produserer produkter til andre varemerker enn Freia. Også andre varemerker har russiske avgreininger, men uten å bli utsatt for straffereaksjoner i form av boikott.

Ikke direkte dobbeltmoral, men mer doble standarder muligens: Vi nordmenn liker å se på oss selv som opplyste, intelligente og selvtenkende mennesker, men i en del settinger framstår vi som naive, lettlurte og dumme mennesker. Blant annet gjelder dette for alle de tåpelige og til dels farlige trendene med utgangspunkt fra sosiale medier som vi gladelig kaster oss på.

Muligens også litt på siden av dobbeltmoral-begrepet, men likevel interessant: Banker og finansinstitusjoner i Norge – samt Norsk Tipping – har gått ut med spørreundersøkelser for å finne fram til kunder som er PEP (politisk eksponert person). For en teit framgangsmåte fra våre myndigheter! Hensikten i utgangspunktet er å bekjempe korrupsjon og hvitvasking av penger, og avverge terrorfinansiering. Imidlertid er jo det de stiller spørsmål om følgende ja/nei-spørsmål, som ingen ekte kjeltring ville ha svart ærlig ja på: “Er du en korrupt terrorist som driver med hvitvasking av penger?”

Etter mitt syn er det lite samsvar mellom teori og praksis i de nevnte sakene, dvs. dobbeltmoral! Noen snakker med som kan kalles for en splittet tunge, og de samme reglene gjelder ikke for alle. Dette var bare et lite utvalg av aktuelle saker hvor dobbeltmoralen lever. Lista kunne ha vært gjort mye lengre!

Mer å lese: Se også den beslektede artikkelen med tittelen “Sykelig materialisme?”. Temaet er også omtalt i artikkelen “Typisk norsk og norske verdier” samt i artikkelen “Nordmenn, et klagefolk!“.

Noen aktuelle lenker:




Dårlig norsk humor

Norsk humor

Humor kan defineres som “sans for det komiske, noe som skal appellere til ens humoristiske sans” eller “evnen til å oppfatte noe som morsomt“. Kilder: The Free Dictionary by Farlex og Wikipedia.

Av og til føler jeg at jeg ikke passer inn i samfunnet når det gjelder sansen for humor. Jeg har stort sett liten eller ingen glede av å se eller høre dagens framtredende komikere. Det frister meg heller ikke særlig å oppsøke standard lokalrevyer som settes opp rundt i landet. Mye av det som i dag kalles for humor vil jeg kalle for dårlig humor, hvor virkemidlene som blir benyttet er meget simple (underbuksehumor, trakassering / satire rettet mot minoriteter / svake grupper, latterliggjøring av andre osv).

Ikke alltid jeg er noe særlig stolt på vegne av landet Norge og det norske når det kommer til humor, standup-show og underholdning.

Dette innlegget har jeg i liten grad oppdatert og redigert i senere tid, så enkelte momenter kan ha gått litt ut på dato. Imidlertid føyer jeg nå til en sak fra starten av januar 2024, basert på en artikkel fra Vårt Land:

Jeg har så absolutt ingen planer om å se et eneste minutt på “Gauteshow” etter å ha lest dette her. Det skal visstnok være snakk om blant annet vitser om jøder, samer, voldtekt, kvinner, pedofili og kortvokste. Hvis slike ting er det beste komikere kan finne på bør de sannelig skifte yrke! Lavmålshumor! Også ganske så krampaktig fra NRK sin side som synker så lavt bare for å framstå som “hippe og kule”.

Selv “godtar” jeg ikke at komikere skjuler slik humor bak begrepet satire. Det er lite morsomt i mine øyne, og det er ikke alt man kan, bør eller skal spøke med. For meg framstår det enkelt og greit som billige og simpel underbuksehumor på ekstremt dårlig lokalrevynivå, hvor også dette å tråkke på, latterliggjør og bedrive mobbing av svake grupper inngår.

Og jeg får flere TV-programmer å irritere meg over:

  • Sigrid Bonde Tusvik sitt “LOL”-program via Prime Video.
  • Ylvis-brødrene (Bård og Vegard Ylvisåker) sitt show “Ylvis mot Ylvis – Kampen om gullplaten” via TV 2.
  • Else Kåss Furuseth sin programpost “ELSE!” via TVNorge.

Ingen av disse står for god humor etter mitt syn, så jeg kommer ikke til å bruke tid på å se på disse programmene.

Tilbake til tidligere skrevet innhold:

Jeg klarer ikke å se humoren til grupper/personer og programmer slik som: “Raske menn”, Harald Eia og Bård Tufte Johansen, Kristian Valen, Dagfinn Lyngbø, Otto Jespersen, “Torsdag kveld fra Nydalen”, Morten Ramm, Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tusvik, Henriette Steenstrup, Lisa Tønne, Edel Hammersmark Gjervan / Dritseint med Edel (Henriette Steenstrup), Hæsjtægg, Ylvis (Bård og Vegard Ylvisåker) osv. For meg blir det de presenterer bare flaut og lite seerverdig. (OK…. Denne lista skulle ha blitt litt oppdatert. Ikke alt her som er like dagsaktuelt lenger. Men: Selve humoren har ikke blitt bedre!)

Stand Up Norge AS – Latter.no – har ei liste med komikere på adressen: https://www.latter.no/book-en-komiker

Det er ikke mange på den lista jeg vil “låne bort øret til”. En god del “riksklyser” der, med en del humor som etter mitt syn er på absolutt lavmål.

Mange av dagens lokalrevyer og TV-komikere driver med å parodiere kjente folk samt å drite ut enkeltpersoner og grupper slik som kristne, homofile, muslimer, innvandrere, politikere og svake grupper. I nøden spilles det også på sex og/eller alkohol/rus. Hva er humoren i å holde på slik? Hvorfor skal man le av og kose seg på andres bekostning selv om det er ment aldri så sarkastisk, ironisk eller morsomt? Satire med karikaturer av enkeltpersoner anser jeg heller ikke som morsomt eller som god humor.

Det er ikke alt det passer seg å spøke med. Det hjelper ikke at komikere forsvarer seg med at det er ironi, satire eller sarkasme. Enkelte ting virker støtende og fornærmende uansett, selv om det er ment på spøk. Enkelte mennesker forstår seg heller ikke på bruken av sarkasme og ironi (skjønner det ikke). Og nei, det er ikke Janteloven mot komikere jeg har farer med.

Smilefjes.

 

Enkelte komikere er akkurat som umodne 4-åringer og bygger sin humor på enkle poeng innenfor nakenhet (stripping), bæsj, tiss og promp. Selv er det helt naturlig at barn er opptatt av slike ting, men å høre voksne folk forsøke å lage humor på slike billige poeng ønsker jeg meg frabedt! Underbuksehumor er etter mitt syn begrenset morsomt. Billige og simpel rumpehumor appellerer ikke til meg.

All humor var ikke nødvendigvis bedre før, men det var vel gjerne litt mindre av dagens tendens til å for enhver pris å måtte le av og drite ut andre. Tidligere tiders humor var vel heller ikke så kroppsfiksert som noe av dagens humor er. Registrerer at det i slutten av 2015 har vært en heftig diskusjon mellom nye og gamle humorister representert med Lars Mjøen (del av KLM) og Odd-Magnus Williamson (Torsdag kveld fra Nydalen).

Nei, jeg er nok litt rar når det gjelder sansen for humor! Jeg velger ikke nødvendigvis “den brede vei” innenfor humorens verden. Muligens har det sammenheng med at jeg ikke er en sau (lenke)? Ikke all slags humor kommuniserer med meg. Imidlertid kan vel Norge for tiden kalles krenkelandet. Det skal ikke mye til for at enkelte blir krenket, tilnærmet alle føler seg krenket eller grepet av krenkelseshysteriet for tida. Selv er jeg ikke på noen måte krenket av komikerne, men de klarer rett og slett ikke å “treffe meg” med sine billige poeng på andres bekostning.

Selvsagt er det neppe lett å være komiker heller. Publikum kan bli krenket av noe man ikke hadde forutsett skulle ha den effekten. Å passe på å at man ikke tråkker over grensene for det akseptable kan være vanskelig å unngå, da man ikke alltid helt vet hvor grensene går. Spesielt galt blir det hvis man lager humor av noe som andre oppfatter som rasistisk eller som hets mot svake grupper. Det er sikkert rett det som er overskriften til en lenke lenger nede: Humor er høyrisikosport.

Jeg har ofte sett “Nytt på nytt” på NRK. Hvorfor jeg gidder og orker å se dette hver uke vet jeg faktisk ikke, da jeg som oftest blir irritert over programmet og dets lavmåls humor. Spesielt de kvinnelige faste programlederne som har vært del av programmet i de senere år har hatt makaber og mobbende humor mot svake grupper. Innimellom har de noen ganger gått såpass langt at mange klager har blitt mottatt på enkeltprogrammer og innslag. Oppdatering: Nå i den senere tid har jeg faktisk fått litt mer sans for “Nytt på nytt”. Hvordan dette skal tolkes vites ikke.

Stand-up-komikere er en ting, og TV er også en kanal. I tillegg har man norsk film, som også kunne ha trengt noen ord. Selv orker jeg sjeldent å se norsk film, da det er noen faste skuespillere som går igjen i nesten alle filmer. Flere av dem er ikke troverdige i sin måte de spiller de ulike rollene på.

På TV kan jeg godt se på programmer av typen AFV (America’s Funniest Home Videos). Dette at folk begår tabber som blir filmet for deretter å bli sent på TV liker jeg. Å ikke være så selvhøytidelige og å vise fram egne tabber uten å dumme ut andre synes jeg er helt ok.

Et underholdningsprogram (talkshow) med humor som jeg faktisk liker er “Senkveld med Thomas og Harald”. Det jeg blant annet liker med dette programmet er at programlederne spiller på seg selv i stedet for å drite ut andre i de humoristiske partiene. Dette kan kalles SKIKKELIG humor! Selvironi og dette å spille seg på selv kan være god underholdning i motsetning til å drite ut og å “trakassere” eller “mobbe” svake personer eller grupper.

Oppdatering: I den senere tid har jeg gått noe lei av å se på Senkveld med Thomas og Harald. Konseptet er etter hvert noe oppbrukt. Utvalget av gjester har også blitt mindre interessant i den senere tid. Masse av de dårlige komikerne som jeg ikke har sansen for har blitt invitert (jf. omtale tidligere i denne artikkelen) og ellers er det en del for meg ukjente artister (sang/musikk) samt sportsstjerner (totalt uinteressant for en sportshater som meg). Nå “gidder” jeg ikke lenger å se hver episode av programmet. Uansett har det originale Senkveld med Thomas og Harald blitt historie etter ca. 15 år på TV. Senkveld med Helene og Stian gidder jeg ikke å se på pga. programlederne og deres dårlige forsøk på humor. Blir uinteressant og slitsomt. Og etter at alt dette ble skrevet har Senkveld blitt helt nedlagt og fjernet fra sendeplanen til TV 2.

Er det tegn på at jeg begynner å bli gammel at jeg FAKTISK i det siste (år 2020) har sett noen komiker-innslag som jeg har likt? “Hyttebok frå helvete” med Are Kalvø som ble sendt på TV våren 2020 fant jeg meget underholdende. Likeså var tilfellet med Jon Niklas Rønning-oppsetningen “Jeg reiser alene” sendt på TV høsten 2020. Sistnevnte komiker – Jon Niklas Rønning – har også hatt en treffende sang om pengepredikant Jan Hanvold. Eides språksjov liker jeg veldig godt å se på, men dette er vel ikke et renspikket humorprogram. Og april 2024 meldes det at NRK legger ned Eides språksjov.

Programledere i TV-sendinger/programmer er også en kategori, med enkelte gode og noen skikkelig dårlige personligheter. Stygt å nevne navn, men f. eks. Solveig Kloppen orker jeg ikke å se på som programleder. Da skrur jeg heller TV-en av eller finner noe annet å se på. Reality-TV får også bunnscore hos meg, hvor ofte dårlige B- og C-kjendiser deltar. Uff da, har gått på en liten smell her! Har faktisk fulgt med på “Alle mot Alle“, hvor nettopp Solveig Kloppen er med-programleder sammen med Jon Almaas.

Komikere kommer og går, eller i hvert fall forsvinner litt ut av og inn i rampelyset, men ellers er ting med det samme. Jeg står på mitt at det er mye dårlig og billig norsk humor.

Lenker verdt å lese:




Jeg er ingen dum sau!

Sauer

Jeg oppfatter enkelte mennesker til kun å være marginalt smartere enn en (dum) sau. Vi går i flokk og følge sammen med de toneangivende i flokken (diltesauer), og vi tør ofte ikke å ha egne og selvstendige meninger (ikke-tenkende). Spesielt styrer mange unna meninger og beslutninger som kan gjøre oss mindre populære i det gode selskap, dvs. politisk ukorrekte valg. Altså: Saueflokkmentalitet!

Sentrale ledere i flokken styrer hva vi skal mene og hvilken vei vi skal gå. Vi er flokkdyr og ønsker å være en del av flertallet (politisk korrekte). Å ha egne og selvstendige meninger som kan medføre at vi blir en del av det upopulære mindretallet tar vi ikke sjansen på.

Selv ønsker jeg IKKE å være en “dum sau” som ikke tenker selv og som ikke selv tar selvstendige valg. Det kan til tider bli alt for mye flokkmentalitet blant oss mennesker, hvor vi bare blindt følger lederen (ledersauen). Jeg som et selvstendig og tenkende menneske trenger ikke alltid å dilte etter alle andre, eller å følge moter og trender til punkt og prikke. Jeg trenger ikke alltid å være en diltesau.

Gjengir følgende fra en landbruksside:

Sauer er flokkdyr og har eit sterkt flokkinstinkt. Ein sau har ein stor motivasjon til å følgje andre sauer og vil prøve å vende tilbake til flokken om han blir skild frå han.

Personlig synes jeg det er vanskelig å forholde seg til mennesker som er “runde i kantene” eller som alltid må ha en mening som er i samsvar med “flokklederen” sin. Jeg liker best personer som har sin klare mening som de klart kommuniserer og står for, selv om jeg ikke nødvendigvis alltid deler deres syn i alle saker. Folk som skifter mening etter hvilken vei vinden blåser eller etter å ha hørt siste taler irriterer meg regelrett!

Dette at enkelte alltid må dingle med flertallet og de toneangivende personene uansett hva de innerst inne måtte mene anser jeg som ganske feigt. Slike mennesker er etter mitt syn ikke særlig smartere enn en gjennomsnittlig sau i en saueflokk. Det er for mange svært viktig å ta A4-valg og ikke å skille seg ut fra “flokken”. Enkelte lar seg tilnærmet blindt og villig ledes og styres av toneangivende ledere. Dumme får som ukritisk og blindt følger hyrden sin har jeg liten sans for.

Mennesker er og blir flokkdyr som vil la seg lede, og mange føler at de trenger fellesskap, tilhørighet, røtter, faste rutiner og et fotfeste (rotfeste). Beklageligvis møter enkelte i sin søken etter en mening her i tilværelsen / livet på maktkåte mennesker som vet å misbruke tilliten til vanlige mennesker. De som driver med maktspillet påtar seg fort offerrollen hvis det begynner å storme rundt dem. Til syvende og sist er det ofte varsleren som blir sittende med Svarte-Petter etter å ha prøvd å ordne opp i maktmisbruk og bruken av hersketeknikker.

Personlig skyr jeg unna systemer slik som militæret eller forsvaret. Jeg klarer ikke blindt å bare følge totalt meningsløse ordrer uten å forstå hva man holder på med. Jeg må se de store sammenhengene og finne en mål og mening med det som skjer. En grad eller en uniform gir ikke i seg selv en person nødvendig autoritet hos meg.

Samspillet med andre er alltid viktig, men man bør ikke la seg herse med av andre med tvilsomme agenda. Man trenger ikke å finne seg i å bli herset med, men ofte er dette enklere sagt enn gjort. De som driver med ufint maktspill vet å få knyttet personer til seg og får en makt over dem som det er vanskelig å bryte ut av. Vi ser mye av dette i bruk i diverse sekter.

En del av de såkalte lederne eller selvoppnevnte hyrdene/gjeterne er det neppe grunn til å følge. Det er slettes ikke alle av disse som her hederlige hensikter. En del av disse kan være maktmennesker som driver med hersketeknikker eller har psykopatiske trekk (sosiopater og psykopater). Tenk og vurder selv og ta selvstendige valg, uten å tenke så mye på hva andre sier og mener om dine beslutninger.

Enkelte sterke ledere (karismatiske ledere) som har klart å samle menneskeflokker rundt seg er det liten grunn til å rope hurra for. F. eks. vet vi svært godt hvordan det gikk med Hitler og alt det han stod for. Det har videre vært en del tilfeller av dommedagssekter hvor medlemmer har begått kollektivt selvmord. Terrornettverk har også klart å lokke sine medlemmer og støttespillere til å gjøre ting i blinde som det er liten grunn til å være stolt av. Sterke ledere og ledelse som får folk med seg kan være farlig, farlig!

Et sentralt tema her i bloggen min er “protest kristendom”. Det har vært og er mange tvilsomme hyrder og ledere innenfor slike miljøer som har fått med seg mange disipler på den galne galeien. Det kan av og til virke som om kristen virksomhet er den ultimate lekegrind for maktsyke lederpersoner. Det skjer en god del rart angående utøvelse av makt og misbruk av makt innenfor ekstrem-karismatiske miljøer, og jeg har også advart i en artikkel mot å bli for delaktig i TV Visjon Norge eller å engasjere seg i sekter. En konsekvens av maktmisbruk kan være “brente barn” / “brente kristne”. Hillsong kan også nevnes, hvor det har funnet sted en del maktmisbruk og (negativ) sosial kontroll.

All skyld skal ikke ledelse og lederpersoner få. Vi er trendfølgere av natur, og vi følger “motene” og flokken rundt oss relativt blindt og helt frivillig. Dette er også momenter i diskusjonen her.

Redselen for å ta egne selvstendige valg slår inn på mange områder i livene våre. Tilnærmet alle maler husene sine i kjedelige farger (grått eller hvit), og bilene vi ser på våre veier er ofte hvite, grå, svarte eller brune. Å skille seg ut via valg av sterke farger på hus og bil tørr ikke den gjengse nordmann å gjøre. Likeså gjelder innenfor klesmoter, interiør, materialvalg / innredning av hus, hage osv. Og ellers: Alt skal være så perfekt, og kun det vellykkede (det er viktig å være vellykket på alle livets arenaer!) er bra nok.

Og ikke kom her og legg all skyld på Janteloven!

Gruppepresset og redselen for å skille seg ut må ikke undervurderes! Sangen “Svake mennesker” med Jannicke (utgitt i 1981) er egentlig svært beskrivende for deler av problematikken tatt opp i dette innlegget. Noen sitater fra sangteksten:

For du, du røyker, jeg sier
Oh du, du drikker
Hvorfor er du så svak?
Hvorfor er du så svak?
Du blir gulere for hver dag som går

Kom ikke her og fortelle meg at du begynte for at det var godt, nei
Nei, du begynte for at alle andre gjorde det
Du er svak og tør ikke si nei
Og svak er stemplet fra meg

Svake menneske, jeg sier
Du svake menneske
Pass deg!
Så ikke du blir en av dem
Stopp nå!
Ja!

Nå skal det sies at det å gå imot strømmen – mot ledere, gruppe og flokk – kan være noe krevende. Det er liten aksept i samfunnet for det som skiller seg nevneverdig ut. Man skal hele tiden opptre politisk korrekt, og man skal ta ca. de samme valgene og gjøre det samme som alle andre. Avvikere og det “unormale” ses ned på, og slike personer kan oppleve både å bli irettesatt, utsatt for moralisering og det som verre er. Norge har i mange år vært et relativt homogent samfunn, men i de senere år har vi (takk og pris!) gått mot å bli et noe mer flerkulturelt samfunn.

Selv sier jeg: Jeg er ingen sau! Jeg velger å stå for det jeg mener uten å ta hensyn til hva andre rundt meg måtte mene eller hva som er den riktige mening ifølge lederpersoner eller flertallet (majoriteten kontra minoriteten). Tenk selv, vær deg selv, kast masken, tørr å stå opp for dine meninger, bryt ut og ta upopulære valg, ikke la deg bli herset med og ikke tro at alle andre alltid vet best eller vil deg det beste. Det er fullt lovlig å ta sine egne selvstendige valg!

Se også vedlagte PDF-fil hentet fra min gamle blogg. Artikkelen omhandler flertallets meningstyranni og bygdedyret / bygdetrollet knyttet opp mot Egersund.

(Tidligere publisert i min gamle blogg i februar 2010, men i etterkant utvidet og presentert i kraftig revidert versjon.)

Lenker:




Kommunikasjonsmodellen

Kommunikasjonsmodellen

Kommunikasjonsmodellen

God, tydelig, klar og saklig (menneskelig) kommunikasjon er viktig! Kommunikasjonen bør være slik at alle får en enhetlig eller felles oppfattelse / forståelse av budskapet, uten store farer for misforståelser. Klar tale og enkelt språk – skriftlig og muntlig – bør være et mål (og et “must”). Dårlig og/eller uforståelig språk kan gå på demokratiet løs, og kommunikasjon kan representere en uønsket utøvelse av makt (skjeve maktforhold). Slik verden har blitt benyttes kommunikasjon som et målrettet “våpen” i krigen om “sannheten”.

Dette med kommunikasjon har vel (nesten) aldri vært mer aktuelt enn nå. Vi utsettes for all slags og store mengder med påvirkning, inkludert falske nyheter, reklame, konspirasjonsteorier og propaganda (jf. Russland). Ikke minst via sosiale medier (SoMe) strømmer det på med masse kommunikasjon og informasjon, som kan gi noen og enhver følelse av “information overload” (informasjonsoverbelastning). Å filtrere og sortere informasjonen kan være ganske så utfordrende.

Jeg har noen ganger tenkt litt på kommunikasjonsprosessen og kommunikasjonsmodellen – den lineære kommunikasjonsmodellen og/eller prosessmodellen – som jeg lærte om på videregående skole for mange år siden (jeg var blåruss anno 1990). Man har en avsender som prøver å formidle et budskap (koding/innkoding) til en mottaker, hvor mottakeren forhåpentligvis forstår budskapet (dekoding/avkoding) og gir en tilbakemelding verbalt eller via kroppsspråket på det vedkommende oppfatter som budskapet. Tydelig kommunikasjon uten misforståelser kan være ganske så vanskelig i praksis! Støy i kommunikasjonen kan være en utfordring.

Kommunikasjonen kan bli forstyrret av støy, slik som fysisk støy, språklige barrierer, manglende forståelse for kommunikasjonsmediet, ukjent situasjon, konteksten (omstendighetene), kulturelle forskjeller osv. Alt kan bli misforstått og forvrengt, jf. hvor galt det kan bære av sted med feilaktige rykter, falske nyheter eller blir vridd etter mange kommunikasjonsledd.

Kommunikasjonsmodellen – uavhengig av variant – er og blir en modell. En modell er alltid en (kraftig) forenkling eller framstilling av virkeligheten. En modell har ikke plass til hele kompleksiteten, så noen faktorer og forhold blir alltid utelatt. Det er viktig å ha dette i mente i fortsettelsen.

 

Kommunikasjonsmodellen

Kommunikasjonsmodellen (en variant av prosessmodellen).

 

I debatter og i arbeidslivet snakker vi ofte forbi hverandre. Kommunikasjonen fungerer ikke slik som den skal. I en del tilfeller kan dette skyldes at avsenderen sender ut et tvetydig eller utydelig budskap som er vanskelig å tolke. Tvetydighet og/eller dobbeltkommunikasjon kan forringe kommunikasjonsprosessen og oppfattelsen av budskapet som ønskes formidlet. I en del tilfeller fører også forutinntatte standpunkter til saken som diskuteres at man ikke oppriktig hører på motpartens argumentasjon.

Hvem som er avsender, kan ha stor betydning. Ulike personer vektlegges ulikt og ilegges ulik makt, myndighet og troverdighet, ut fra subjektive eller objektive kriterier. Bakgrunnen og utgangspunktet til avsender kan spille inn, og i enkelte tilfeller hvor veltalende og karismatiske man framstår. Problemet kan også ligge hos mottakerens fortolkning eller vedkommende sin uklare / manglende tilbakemelding.

Kommunikasjon

Ordet kommunikasjon stammer fra det latinske ordet “communicare”, som betyr noe i retning av å “gjøre felles” eller “gjøre sammen”.

Ifølge Wikipedia: “Kommunikasjon har betydninger som “å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med” og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom ulike mennesker og dyr.” (For egen regning føyer jeg til også maskin-til-maskin-kommunikasjon, M2M.)

Kommunikasjon går på prosessen der en person / gruppe (avsender) overfører informasjon (data) til en annen person / gruppe (mottaker), inkludert eventuell tilbakemelding og etterfølgende dialog.

 

For at vi skal være i stand til å kommunisere effektivt er det viktig at vi som både avsendere og mottakere har forståelse for at kommunikasjonen lett kan feile. Vi bør være bevisste på hva slags språk som blir benyttet og prøve å kommunisere på en mest mulig tydelig måte. Vi bør også så langt det lar seg gjøre prøve å sjekke at mottakeren har fått med seg det riktige budskapet. Det kan være snakk om både en primær og en sekundær målgruppe for budskapet.

Kommunikasjon

Kommunikasjon mellom mennesker og maskiner, med eller uten bruk av teknologi.

 

Alfabetet vårt, språket, ord og sammensetninger fungerer utmerket til kommunikasjon, forutsatt felles forståelsesramme. Alle må ha nødvendig språklig kunnskap for at kommunikasjonen skal fungere greit. Når det gjelder skriftlig formidling er noenlunde korrekt grammatikk en fordel for å unngå misforståelser, f. eks. når det gjelder kommaregler. (En stavefeil eller to betyr mindre i denne sammenhengen.) Kommunikasjon kan også knyttes opp mot identitet, nasjonalisme (inkludert markeringen av vår nasjonaldag – 17. mai) og vi-følelsen i et samfunn.

I Norge er det viktig og naturlig å kunne kommunisere godt og tydelig via norsk språk (bokmål, nynorsk og/eller dialekt, samisk regner jeg ikke med her). I tillegg er det nyttig å kunne et eller to fremmedspråk med en viss internasjonal utbredelse, for kommunikasjon overfor dem som ikke er fra Norge eller som ikke er stødige i norsk. Alle i Norge lærer engelsk i tillegg til norsk, og i tillegg har mange lært f. eks. tysk på skolen. Å kunne spansk eller fransk er heller ikke uvanlig.

Vi snakker norsk i Norge, og jeg liker dårlig hvis man på hotell, restaurant eller tilsvarende må snakke engelsk pga. den som håndterer meg som kunde ikke kan norsk. På norsk landjord bør det være en selvfølge at kommunikasjonen skjer på eget språk, utenom når det er snakk om utenlandske turister.

Mellommenneskelige forhold er ikke enkle. Mange misforståelser kan oppstå i kommunikasjonen mellom mennesker. Det er og blir veldig viktig at vi alle er bevisste på hva slags språklige virkemidler vi benytter oss av i vår kommunikasjon og at vi velger hensiktsmessige virkemidler som fungerer mot den partneren vi skal kommunisere med. Alle oppfatter ikke nødvendigvis bruken av virkemidler slik som ironi, sarkasme og overdrivelser. Kommunikasjon som er noe abstrakt i sin utforming, og hvor det eventuelt legges vekt på assosiasjoner, metaforer, idiomer, ordspråk m. m., kan komplisere og medføre økte farer for misforståelser og feiltolkninger. Ulike referanserammer, kulturforskjeller og bedriftskultur kan også påvirke tolkningen.

Mange ting som har med kommunikasjon å gjøre skjer ganske ubevisst for oss som kommuniserer (er kommunikatorer). Vi har vår personlige språkbruk, stemmebruk, ordvalg, toneleie / tonefall, forholdet mellom snakking og lytting, avbrytelser, fakter, kroppsspråk, gestikulering, tempo på ordstrømmen, uttalelse, ordforråd, unødvendige lyder og ord (pauseord), unnskyldende eller bestemt tone, selvsikker eller usikker osv. Noe av dette relativt ubevisste eller situasjonsbetingede kan til tider bidra til å forringe eller “bryte ned” kommunikasjonen.

Kontekst, situasjon og/eller setting påvirker kommunikasjonen, og kommunikasjonen kan ses på som en noe komplisert og kompleks prosess. Noen ganger kan det også ligge skjulte baktanker bak kommunikasjonen, og intensjonene bak (falskhet, lurendreieri osv.) og om ting kommer direkte fra hjertet må det tas hensyn til i tillegg til de direkte ordene som sies.

En utfordring i dagens samfunn er det store daglige bombardementet med syns- og hørselsinntrykk + tekst som vi hele tiden utsettes for. Det kan nesten bli for mye av det gode med fare for informasjonsoverbelastning (information overload). Mye og mange driver med massiv påvirkning av den enkelte av oss, hvor motivene og baktankene kan være høyst ulike. Ordenes makt kan være stor.

Det kan bli for lite og for mye med kommunikasjon og informasjon. Mangelfull kommunikasjon eller totalt mangel på kommunikasjon og informasjon kan være et problem, og likeså dette at man til tider kan “drukne” i informasjons- og kommunikasjonsstrømmen (Information overload). Passe mengde med kommunikasjon og informasjon er tingen, men det er sannelig ikke lett å treffe den helt optimale miksen.

Distribusjonen og kommunikasjonen av tilstrekkelige mengder med informasjon – verken for mye eller for lite – ser ut til å være vanskelig å få til i praksis. F. eks. er det ganske ofte man hører klager på flyselskaper og/eller Avinor når det oppstår større forsinkelser i flytrafikken. Også i mange andre nyhetssaker hevder ofte “ofrene” at de har fått alt for lite med informasjon. Samtidig kan vi oppleve i andre settinger å nesten drukne i alt for mye informasjon. Slettes heller ikke alltid slik at dagens økte tilgangen på digitale hjelpemidler for kommunikasjon bidrar til forbedringer i informasjonsstrømmen.

Kommunikasjonsmodellen gjengitt innledningsvis i ingressen (figuren) bygger i stor grad på Shannon-Weaver-modellen. Ifølge Wikipedia: “Modellen forutsetter at all utveksling av informasjon må inkludere minst seks elementer; en kilde, en koder, ett budskap, et medium, en omkoder, og en mottaker. Modellen er teknologisk orientert, noe den har blitt kritisert for. Den fokuserer i stor grad på avsending og mottak av informasjon, og ser på kommunikasjon som en enveisprosess.”

Kommunikasjonsmodeller

Den klassiske kommunikasjonsmodellen (kilde, sender, kanal, støy, mottaker, mål) har dannet utgangspunkt for prosessmodellen. Prosessmodellen inneholder:

  • Avsender/sender og mottaker som kommuniserer via en kanal, som kan ha støy (forstyrrende elementer i kommunikasjonen).
  • Sender prøver å få sendt tegn/melding, som forhåpentligvis blir tolket til et fornuftig budskap.
  • Tilbakemelding som en umiddelbar respons på meldingen.
  • Andre begreper: Innkoding/koding, kanal, dekoding/avkoding, koder, signal, symptom, mening, kanal, mål.

Prosessmodell for kommunikasjon, tegnet av illustratør Siren Halvorsen. Kilde: NDLA, lisens CC BY-SA 4.0.

 

Kilde: NDLA: Kommunikasjonsmodeller og forståelse

NDLA (Nasjonal digital læringsarena) => Åpne digitale læremidler for videregående opplæring.

Lasswells kommunikasjonsmodell kan også nevnes. Denne modellen har fokus på effekten av kommunikasjon, og utgangspunktet var studier av propagandateknikker og massekommunikasjon. “Formelen” for kommunikasjon i følge modellen: Hvem (sier) hva (til) hvem (i) hvilken kanal (og med) hvilken effekt?

Mer informasjon: NDLA: Medieuttrykk og mediesamfunnet – Kommunikasjonsmodellen til Lasswell (fagartikkel).


Kommunikasjonsprosessen eller kommunikasjonsmodellen kan alternativt framstilles som en sirkel, hvor følgende momenter (minst) inngår:

  • Avsender
  • Budskap
  • Koding
  • Medium (kommunikasjonskanal)
  • Innhold
  • Støy
  • Mottaker
  • Avkoding og forstått budskap
  • Tilbakemelding

 

Klar kommunikasjon og hele kommunikasjonsprosessen er vanskelig, og det finnes mange hindringer for en god kommunikasjon! Å være en god kommunikator eller kommunikatør er nesten en kunstart, som er vanskelig å beherske fullt ut.

Fordommer, forutinntatt og bevisste og ubevisste misforståelser kan påvirke kommunikasjonen. Enkelte er også raske med å ilegge andre mennesker meninger de ikke har. Noen “gidder” ikke å høre nøye etter på det som blir kommunisert, da de er mest opptatt av seg, sitt og sin egen mening (egoisme). Mangel på respekt for meningsmotstandere kan være en utfordring.

Toppolitikken og politikerne (rikspolitikere primært) kan generelt sett lære oss en del om DÅRLIG kommunikasjon (inkludert bortforklaringer, løgner osv.), med alt fra å ikke besvare spørsmålene som blir stilt til tåkelegging, runde/diffuse svar og populisme. I politikken benyttes virkemidler slik som tåkebudskap / tåkeprat, valgløfter / valgflesk som ikke innfris (tomme løfter), overdrivelser, usannheter, halvsannheter, løgner og splittende retorikk. Hos enkelte politikere kan det se ut for at det er langt mellom teori og praksis – de sier en ting fra talerstolen (kommunikasjon) og gjør noe helt annet selv (jf. f. eks. alle intrigene og avsløringene i 2022 og 2023 angående innsidehandel og brudd på habiliteten). Politikernes kommunikasjon og oppførsel går på tilliten løs.

Kommunikasjon er såpass vanskelig og sammensatt at det dukker opp mer og mer kommunikasjonsrådgivere (og til dels informasjonsansvarlige) som rett og slett lever av å veilede og å gi råd til andre rundt klar og god kommunikasjon. Blant annet innenfor rikspolitikken har det blitt utstrakt bruk av slike rådgivere. Forhåpentligvis er det “ufarlig” rådgivning de driver med, og ikke kamuflert lobbyvirksomhet og påvirkning? Uansett stiller jeg store spørsmål med kvaliteten på enkelte av disse rådgiverne (og med eksterne / innleide kommunikasjons- og rådgiverfirma).

Den utstrakte bruken av kommunikasjonsrådgivere både innenfor toppolitikken (på riksplan) og innenfor næringslivet er litt både og. Man vet snart ikke hva en toppolitiker eller leder egentlig mener om en sak, da all offentlig informasjon blir filtrert gjennom hjernen til og formulert via “pennen” til en/flere kommunikasjonsrådgiver(e). Kommunikasjonsbyråene – slike som First House og Geelmuyden Kiese – har gode tider og mange oppdrag kan det virke som. (Slike kommunikasjons- eller PR-byråer har jeg mest lyst til å kalle for overbetalte parasitter.) Uansett virker det som om masse “gode” kommunikasjonsrådgiver i en del tilfeller spiller liten trille fra eller til, da det stadig dukker opp fadeser som ikke lar seg kommunisere bort.

Diverse påvirkningsselskaper er vel delvis beslektet med kommunikasjonsselskapene, men de har ofte litt mer lugubre hensikter (mindre gode motiver) med sin kommunikasjonspåvirkning og påvirkningskampanjer. I samme slengen kan alskens trollfabrikker (løgnfabrikker) som sprer falske nyheter og propaganda / skremselspropaganda nevnes. Alt fra utfallet av politiske valg til renommeet til religiøse trossamfunn og bedrifter ønskes påvirket. Vi bor i en opplyst verden, men samtidig lever vi i desinformasjonens tidsalder.

Pengene og ønskene om makt styrer og råder, og til alle tider har pengene og makta vært ujevnt fordelt i befolkningen. Alskens lobbyvirksomhet og andre påvirkningskampanjer bruker språket og kommunikasjonen (inkludert manipulerende kommunikasjon) som virkemidler for å nå sine mål. Kildekritikk og kildekontroll er sentralt for å unngå å bli lurt.

Overgangen fra “sunn” kommunikasjon til utkrøpen bruk av retorikk, påvirkningskampanjer og til propaganda kan i noen tilfeller være (veldig) kort. Lobbyvirksomhet er utbredt, og likeså korrupsjon og maktmisbruk for å oppnå ønskede resultater. En del kommunikasjon er kjøpt og betalt, og den har sine klare mål om å påvirke og endre spillet.

Noe av vitsen med vår kommunikasjon er selvsagt å bygge relasjoner. Det finner sted – både i private sammenhenger og i forbindelse med jobb – bygging av menneskelige nettverk, nettverksbygging, klynger / grupper og kontaktnett. Det ligger altså en del baktanker eller en hensikt bak dette å kommunisere, som er litt dypere enn å bare forstå hverandre. Spesielt dem som er til nyttes for oss selv – som bidrar til at vi får dekket våre egne behov – er det viktig å ha en god relasjon og kommunikasjon med.

Internett, mobiltelefoni, sosiale nettverk og video har fått økt betydning i de senere år som kommunikasjonskanaler. En utfordring med den digitale revolusjonen er f. eks. personvernet og å opprettholde god nok informasjonssikkerhet.

Alt skal man ikke kommunisere fritt og åpent om. Personvernet er allerede nevnt, og ellers finnes det diverse informasjon som er sensitiv eller som trenger en form for gradering, unntatt offentligheten eller hemmelighetsstempling. Det er ikke all informasjon som angår alle i vårt samfunn. En del bør holdes hemmelig eller kun være kjent for mindre antall personer ut fra sikkerhetsmessige hensyn osv.

Uønsket kommunikasjon: Kommunikasjon kan ende over i maktmisbruk og stygge hersketeknikker, noe det f. eks. er mange eksempler på fra nettdebatter, i kommentarfelt og via sosiale medier. Noe som kan ødelegge en fornuftig kommunikasjon er kverulering, og ikke minst dem som opptrer som nettroll. Splitt og hersk kan oppnås via kommunikasjon og bruk av språket. Det er heller ikke uvanlig at enkelte blir tillagt /ilegges meninger, verdier og standpunkter som man ikke nødvendigvis har. Mansplaining kan og nevnes. Jeg er ingen tilhenger av sensur, men til og med ytringsfriheten har sine yttergrenser. Ikke alle slags budskaper og kommunikasjon kan eller bør slippe til, selv om man aldri så mye prøver å påberope ytringsfriheten. F. eks. er jeg meget skeptisk til Twitter sin utvikling med Elon Musk “bak rattet”, hvor alt slags grums skal få slippe gjennom uten å bli moderert.

Det kan virke som om det tar seg opp med netthets, trusler, utpressing, hatefulle ytringer, mobbing via nettet, falske nyheter, konspirasjoner, usannheter, desinformasjon, manipulering, propaganda (jf. Nord-Korea med sin diktator og Russland med Putin, og til dels også Kina med sitt ensporede kommunistparti og president Xi Jinping), stygge / injurierende personangrep, konspirasjonsteorier osv. Ikke alt man tenker bør bli skrevet ned og gjengitt ordrett via skrevne medier. Sett hjernen i gir før man ytrer seg, tenk deg grundig om hvordan en mottaker vil oppfatte kommunikasjonen!

Jeg tror at Bibelen har et stort og viktig poeng i Bibelverset:

  • “For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.” (Hebr. 4, 12)

Jeg vil gjøre litt om på verset: Det er nok ikke bare Guds ord som er skarpere enn noe tveegget sverd, men ord og kommunikasjon generelt. Ord og kommunikasjon er og blir makt, og kan være ekstremt virkefulle virkemidler for å oppnå et formål / mål.

Kommunikasjon

 

En uttalelse kan også oppleves som krenkende og fornærmende selv om avsender i utgangspunktet ikke mente at det skulle bli oppfattet slik. Ulike preferanser etc. kan medføre at slike misforståelser oppstår. Banning eller på andre måter ufint språk kan virke støtende på enkelte. Når det gjelder utstrakt bruk av banning er det diverse landsdelsforskjeller mellom hvor utbredt det er, hvor nordlige deler av landet ofte har mer bruk av banning enn i sørligere deler av Norge. Det er nok også noe mer banning i lavere sosiale lag enn i de noe høyere sosiale lagene.

I kommunikasjonssituasjoner kan det oppstå et skjevt eller ujevnt styrkeforhold. Noen mennesker har en personlighet som gjør dem til dominerende personer som kupper nesten enhver situasjon (brautende, høy selvtillit), mens det på den andre siden finnes en del forsiktige og tilbakeholdne personer som sjeldent hever sin røst (beskjedne). Vellykket kommunikasjonsprosess forutsetter tillit aktørene imellom som er involvert i kommunikasjonen. Ujevn fordeling av makt kan også slå inn, hvor forhold slik som alder, bakgrunn, erfaring, posisjon, væremåte osv. kan påvirke. Åpne eller lukkede spørsmål, og ledende eller ikke-ledende spørsmål kan og nevnes.

Av og til kan kommunikasjonen i seg selv være god nok. Noen ganger er hvem som sier noe vel så viktig som hva som sies. Noen tillegges mer autoritet enn andre, enten basert på objektive eller subjektive preferanser. Noen blir fortjent eller ufortjent tildelt rollen som klovn eller narr som ingen hører på, selv om det som uttrykkes innimellom kan være aldri så fornuftig.

Det er vanskeligere i dag enn tidligere å få kommunisert ut et enhetlig og likt budskap til hele befolkningen. Ulike medier samt den store framveksten av sosiale medier, diskusjonsforum på nett, blogger og generelt ekkokammer-tendenser gjør at budskapet lett blir “forvridd”, oppfattet ulikt og ulikt vektlagt av ulike deler av vår befolkning. Hvis budskapet kommer fra den angivelige “eliten” eller “feil” politisk side er det en del som lukker ørene for kommunikasjonen. Politisk ståsted og verdensbilde har absolutt betydning for kommunikasjonen og argumentasjonen.

I disse tider med falske nyheter, sosiale medier/media osv. Landsmoderen Gro Harlem Brundtland har sagt en del fornuftig om kommunikasjon og medier i 2018. To sitater av interesse – til ettertanke:

Og:

(Steigan.no er strengt tatt en svært tvilsomme kilde å benytte seg av. Masse konspirasjonsteorier, usannheter og tull / vas som publiseres der. Under tvil lar jeg likevel lenken bestå.)

Selv finner jeg det noe betenkelig den store framveksten av betalte og proffe kommunikasjonsrådgivere. Personer som er proffe på kommunikasjon og ikke minst vinkling av kommunikasjonen. De kjenner alle “triksene” som skal til for å påvirke befolkningen. Man må heller ikke glemme påvirkningen og kommunikasjonen samfunnet blir utsatt for fra utenlandske aktører med knytninger mot andre lands myndigheter. Det finnes blant annet en god del proffe løgnfabrikker som prøver å sette agendaen.

Informasjon, informasjonsspredning/påvirkning og kommunikasjon = Makt!

 

Vi forholder oss innimellom til mennesker som kommer fra andre land enn Norge (fremmedarbeidere, asylsøkere, fremmedkulturelle, turisme osv.). Der kan språklige barrierer (dårlige norskkunnskaper) og kulturelle ulikheter (spesielt oppfattelsen av humor og ulike situasjonsfortolkninger / situasjonsforståelse) skape problemer for kommunikasjonen og fellesforståelsen. Tradisjon og kunnskapsnivå kan spille inn, og likeså interessen (eller mangel på) for temaet det kommuniseres om. Fagspråk, faguttrykk og fagterminologi som er ukjente for mottaker kan være et problem, f. eks. når leger prøver å kommunisere med pasient.

Aldersforskjell (generasjonskløft) mellom avsender og mottaker kan være en utfordring. F. eks. ungdommer (ungdomsspråk) kan bruke en sjargong når de snakker som enkelte voksne ikke er kjent med. Kommunikasjon rettet mot barn må også gjøres enklere enn hvis det kun er voksne som kommuniserer sammen, da barn har en lavere språklig modenhet og tenker annerledes enn voksne. Kommunikasjonen overfor barn og unge bør også være sannferdig og troverdig, tilpasset modningsnivået til målgruppa.

Barn og unge kan også utvise en røff og mobbende form for kommunikasjon, både seg imellom og overfor voksne. Mye av denne kommunikasjonen finner sted via kommunikasjonsteknologi (sosiale medier / nettverk, meldingstjenester, mobil osv.)

Strengt tatt har det skjedd en revolusjon (paradigmeskifte) de siste tiår når det gjelder kommunikasjonsform. Svært få sender pr. dags dato vanlig brev til hverandre (“snail mail” via posten), men i stedet har vi fått masse nye måter å kommunisere på via IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Vi har fått Internett, nettsider / nettjenester, e-post, chatting, videosamtaler, kommentarfeil (grøss og gru!) og sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram, YouTube, Skype osv.). Medaljens bakside er nye måter å mobbe på (digital mobbing), og ikke minst at noen bruker de nye mulighetene til å spre hat, hets, mobbing, trakassering, falske nyheter, edder og galle. Noen legger en stor innsats i å være noen regelrette nettroll.

Kommunikasjonsutfordringer kan oppstå pga. f. eks. sykdommer eller handikap. F. eks. vil en person med autismediagnose ha litt vansker i enkelte situasjoner med å kommunisere med og å forholde seg til andre mennesker. Psykisk utviklingshemmede og/eller mentalt tilbakestående vil ha sine utfordringer i kommunikasjonssammenhenger, og likeså kan opplevde traumer (utviklingstraumer) eller psykiske problemer vanskeliggjøre effektiv kommunikasjon.

Det gode mennesket: Mye ondskap og galskap bor i enkelte mennesker, noe som i stor grad kan og vil påvirke kommunikasjonsprosessen. Sykelig / kraftig egoisme, opportunisme, griskhet, begjær, maktsyke osv. kan inntreffe.

Mellommenneskelig kommunikasjon

Muntlige samtaler – gjerne fjes-til-fjes – mellom personer er en viktig kommunikasjonsform. Personlighetstypen spiller inn: Noen snakker mye, og noen snakker lite. Ikke alle i førstnevnte gruppe “setter hjernen i gir” før de begynner å snakke.

Sosial omgang og mellommenneskelig (fysisk) kontakt oppleves viktig av mange. Mennesket er stort sett et sosialt flokkdyr, eller et sosialt vesen. Imidlertid finnes det både introverte og ekstroverte personlighetstyper, med litt ulike behov.

“Small talk”

En kommunikasjonsform som kan være utfordrende for enkelte er såkalt “small talk”, overfladisk småprat eller mingling med personer som man ikke kjenner så godt fra før. Nordmenn har ikke all verdens “stolt” tradisjon for småprat, og en del av oss tåler en god del taushet i det daglige livet. I situasjoner hvor man skal sosialisere seg og det forventes mingling kan det fort oppstå situasjoner med pinlig taushet, etter at man nesten har drevet med intervju av hverandre og hatt noen runder med korte ja- og nei-svar.

Typiske tema for småprat er været, arrangementet man deltar på og ufarlige nyheter. Å diskutere politikk og religion er ikke fullt så smart, da dette er litt mer stridstemaer / konflikttemaer. Å bruke situasjonen man er i og å finne små-temaer å samtale om kan være utfordrende. Man kan oppleve etter forholdsvis kort tid å gå tom for ufarlige samtaletemaer. Dem som tørr å gi noe av seg selv kommer nok lengst.

Enkelte er flinkere på småsnakk/småprat enn andre. Muligens av og til en viss sammenheng med mennesketype, om man f. eks. er ekstroverte eller introverte.

Kommunikasjon i form av småprat med relativt ukjente mennesker i en spesiell setting er ikke bare lett! Akkurat når det gjelder dette temaet kan vi ha litt å lære av den gjennomsnittlige amerikaner, som gjerne er ganske flink til å vise oppmerksomhet overfor den vedkommende kommuniserer med, om enn bare på det overfladiske nivået.

Humor

Humor er også en kommunikasjonsform som kan være utfordrende. Vi mennesker har ulik humor, og faktorer slik som ulik kulturell bakgrunn og intellektuell utrustning gjør at vi kan oppfatte humoren ulikt eller ikke oppfatte den i det hele tatt. Bruk av språklige virkemidler som ironi, sarkasme og overdrivelser kan bli misforstått eller misoppfattet. Humor i kommunikasjonen kan i noen tilfeller slå helt feil ut. Se ellers egen artikkel om humor.

Journalistikk

Journalistikk og medier (massemedia / massemedier) er også en form for kommunikasjon / massekommunikasjon. Det er slettes ikke alltid jeg synes journalistene gjør en god jobb. Enkelte ganger virker det de kommer med fordummende på leseren eller titteren, det forventes enkle ja- og nei-svar også på kompliserte problemstillinger og av og til virker det som om journalistene har et ekstremt lavt kunnskapsnivå. Folkeskikken kan det også skorte på, da de avbryter og ikke er interessert i å høre intervjuobjektenes svar eller de ønsker å presse dem til å komme med de svarene journalisten vil ha.

Agurknytt og agurknyheter i massemedier er et begrep. I dødtiden på sommerstid er det duket for agurktid, hvor ikke-saker gjøres om til store saker. En liten fjær blir til minst 10 høns. Det varierer også i stor grad hvor flinke mediene / journalistene er til å få til en balansert og noenlunde objektiv-nøytral dekning av aktuelle nyhetssaker.

Tabloide medier på jakt etter sensasjoner kan innimellom spre nyheter som slettes ikke er helt sanne eller reelle. Bruken av klikkagn (clickbait) er heller ikke uvanlig. Se ellers egen artikkel om journalistikk.

Underholdning via film og TV

Det er slettes ikke alltid slik at idoler, helter, stjerner, toppidrettsutøvere, rosabloggere, influensere, realitystjerner og andre kjendiser er noen gode forbilder når det gjelder utstråling, levesett, moral (dobbeltmoral) og kommunikasjon. Enkelte av dem kan være ganske så arrogante, og ellers ha sine “svin på skogen”. Liv og lære – teori kontra praksis – stemmer ikke alltid overens.

Papiret lever!

I mange år har vi hørt framtidsvyer om det papirløse kontoret, papiravisenes død og at alle bøker vil bli lest digitalt pr. skjerm / lesebrett. Likevel lever papiret ennå, og fortsatt er det mange som foretrekker det skrevne ordet trykket / utskrevet på papir. Papiret og trykkekunsten (bestående av bokstaver, tekst og bilder på papir) har fortsatt – enn så lenge (?) – sin misjon som kommunikasjonskanal.

Holdningskampanjer

Offentlige holdningskampanjer (påvirkningskampanjer) for å påvirke våre valg og våre liv i f. eks. en sunnere retning er og en kommunikasjonsform.

Reklame

Salg og markedsføring (salgsmarkedsføring, PR): Reklamen prøver å selge et produkt, og reklamen presenterer og kommuniserer et budskap rundt dette med å dekke / skape et behov for å oppnå et salg. Reklamen skal prøve å påvirke våre valg (+ skape behov) som konsumenter og forbrukere. Mye av reklamen og markedsføringen handler om påvirkning, kommunikasjon, gruppepress, sosialt press, statusjag og å få forbrukerne til å gjøre ønskede beslutninger under dekke av at de må følge med i tiden.

Det finnes god og det finnes dårlig reklame, og det er helt sikkert ulike oppfatninger (subjektive meninger) rundt hva som er god og dårlig reklame. En del avhenger av reklamens utpekte målgrupper osv. Markedsføringens fire (4) P-er og spredningsmodellen / diffusjonsprosessen kan gjerne dras inn i diskusjonen. Se ellers egen artikkel om reklame som omtaler disse tingene mer grundig.

Innenfor reklamen benyttes gjerne en spesiell språklig sjargong, med enten ekte eller oppdiktet fagspråk og terminologi. Blant annet er det mye spesielle faglige uttrykk i bruk innenfor teknologi og IKT, og sannelig også en god del slike ting innenfor bilbransjen og kosmetikkbransjen.

Hjemmesalg eller nettverkssalg (i praksis pyramidespill) vil jeg også nevne her. Her kan det fort oppstå – via kommunikasjon – stort kjøpepress, suggesjon, gruppepress og indoktrinering.

Pedagogikkens verden

Innenfor pedagogikkens verden – i barnehager og skole (opplæring) – handler mye om kommunikasjon. Det finnes mange pedagogiske modeller som vektlegger kommunikasjon, og det finnes alternative kommunikasjonsformer (f. eks. tegn-til-tale) for dem som har tale- og språkvansker.

Tegn Til Tale (TTT): Alternativ Supplerende kommunikasjon – ASK | Rolltalk Designer.

Språket og kommunikasjonen etter korona

Korona-pandemien har i høyeste grad påvirket kommunikasjonen, og ikke minst kommunikasjonsformene. F. eks. en eksplosiv økning i bruken av videomøter. Språket har også fått en del mer eller mindre nye ord og uttrykk: Kohorter, mRNA-vaksiner, hytteskam, flyskam, karantene, koronababy, spriting, koronakø, søringkarantene, R-tall

Et avbrekk, før oppramsingen fortsetter:

Politikk

Politikken og kommunikasjonen her er også verdt noen få ord. Rikspolitikere kan være eksperter på tåkeprat og bruk av mange ord uten å si noe som helst. Mye innsats legges i retorikken. I de senere år har også populistisk politikk og populistiske utsagn (populisme) blitt relativt utbredt. Politikere er ikke akkurat noen idealer når det gjelder bruken av klart språk og tydelig kommunikasjon.

Valgkamper – f. eks. relatert til Stortingsvalget 2021 og kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 – har også sin form for kommunikasjon, argumentasjon, løfter og språk. Valgflesk og valgløfter – som senere ikke blir innfridd (falske lovnader) – er en del av prosessen. Rikspolitikerne lover og lyver i hytt og pine. Likevel har myndigheter og politikere i Norge relativt stor tillit i befolkningen i forhold til det som er tilfellet i diverse andre land.

Demokrati og folkestyre er en flott ting hvor mange får bidra med sine meninger og valg, og hvor flertallet til slutt seirer. Imidlertid er en stor ulempe med demokratiske prosesser at de er tidkrevende – demokrati tar tid! Valgene som til slutt fattes er vel ofte også ulike former for kompromisser, hvor ingen får et helt optimalt resultat sett fra sine ståsteder.

Byråkratispråk

Byråkratisk språk: En del skriv og brev fra det offentlige (typisk NAV og Politiet) har masse byråkratispråk. Det kan være vanskelig for den menige dame og mann å lese slikt tungt og innviklet språk, gjerne med vanskelige ord og uttrykk, tåkelegging og lange/innfløkte tilnærmet meningsløse setninger. Klart og konsist språk benyttes i hvert fall ikke, og enkelte av brevene krever nesten en juridisk embetseksamen for at man i det hele tatt skal forstå hva som skrives.

Klart språk innenfor den offentlige administrasjonen har en vei å gå, ja. Noe til hjelp kan være en ny språklov gjeldende fra 1.1.2022, og da spesielt § 9:

  • “Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.”

Kommunikasjon / informasjon fra myndigheter og andre autoriteter

Det er i praksis ikke alltid like lett å forstå den informasjonen som går ut fra myndighetene, f. eks. fra Stortings-, departements- og regjeringshold, samt fra de mer lokale myndighetene (kommuner og fylker). Og det er helt sikkert ikke lett for dem heller (myndighetene) å sikre seg at alle har fått den nødvendige informasjonen. Offentlig informasjon kan fort drukne i den store informasjonsstrømmen som stadig møter oss. Byråkratispråk er også en greie, hvor slikt språk bør byttes ut med et klart og lett forståelig språk.

Innimellom blir informasjonen som kommer fra de offentlige myndighetene og rikspolitikerne veldig klønete og tvetydig presentert. Til tross for masse kommunikasjonsrådgivere feiles det i kommunikasjonen.

Militæret / forsvaret har vel og sin spesielle måte å kommunisere på, hvor kommandoer og kommandolinjer styrer mye. Befolkningsvarsling relatert til katastrofer og beredskap er også en form for kommunikasjon, hvor det er ekstra viktig at informasjonen når alle og at alle forstår den – da det kan være snakk om liv og død.

Jusspråk (advokat-/juss-språk, juridisk språk)

I advokatbrev og i avtaler og kontrakter, ikke minst i forsikringsavtaler/forsikringsvilkår og i lisensavtaler IKT, finner man det jeg velger å kalle jusspråk. Man må nesten være advokat selv for å forstå enkelte av disse formuleringene og ikke minst all den lille skriften med alle unntak og bortforklaringer. Tungt, vanskelig og kjedelig språk! GJESP!

Akademisk språk

“Forskningsspråket” i akademiske miljøer (høgskoler og universiteter) er ikke alltid forståelig for dem som ikke selv tilhører det samme miljøet. Mange spesielle ord, faguttrykk og formuleringer kan være uforståelige og fremmedgjørende for mange på utsiden av miljøet, spesielt overfor dem som er mindre skolerte.

Terminologi

Delvis beslektet med forrige punkt. Mange fag og fagområder har sine spesielle ord og uttrykk spesifikt for disiplinen. F. eks. er det ikke bare-bare for oss vanlig dødelige å forstå det språket legene “snakker” når de sprer om seg med latinske medisinuttrykk. Også innenfor tekniske fag – f. eks. IKT – kan det være masse terminologi i bruk, inkludert masse forkortelser som ikke nødvendigvis er selvinnlysende.

Bedrifter

Bedrifter kan ha sine egne kommunikasjonsstrategier (vedtatte og uoffisielle), og bedriftskulturen innenfor en bedrift og mellom bedrifter og avdelinger kan påvirke kommunikasjonen.

Religiøst språk og kommunikasjon (teologisk språk)

Innenfor religiøse miljøer – inkludert innenfor kristendommen – er det også gjerne en egen språksjargong med spesielle uttrykk. Ikke-tilhørende til slike miljøer kan ha problemer med å forstå kommunikasjonen slike religiøse bedriver hvis de slenger om seg med typiske spesielle ord for de innvidde. Til tider et meget internt språk (terminologi).

Språket i Bibelen og i kristne forsamlinger er en historie for seg selv. Det religiøse språket kan framstå som noe sært og spesielt, med gammeldagse ord og uttrykk som i liten grad ellers bruker i dagligdags kommunikasjon (dagligtale). Noen av ordene og uttrykkene er tilnærmet uforståelige for det moderne mennesket.

Enkelte slenger ut på uttrykk slik som: Halleluja, amen, herlig å være frelst, prise Gud. Meningsløs kommunikasjon hvis jeg skal få si min mening. Religion og f. eks. kristentro påvirker kommunikasjonen og språket i vel stor grad i enkelte tilfeller. Ikke-troende kan på sin side ofte framsette provokasjoner mot de troende, slik som f. eks. SIAN driver med gjennom sin brenning av Koranen. Slike demonstrative handlinger og protester kommuniserer også ut et budskap.

Muslimer og tilhengere av religionen Islam har sin måte å kommunisere på, noe som gjerne er en del annerledes enn det vi nordmenn er vant med fra vårt såkalte kristne land. Noe av det samme gjelder for andre religiøse minoriteter her i Norge. Religiøs tilhørighet og kulturen man tilhører påvirker kommunikasjonen.

TV Visjon Norge sine TV-sendinger er et godt eksempel på religiøs kommunikasjon, der jeg har store innsigelser mot både form og innhold i kommunikasjonen. Det forekommer blant annet manipulerende bruk av Bibelen for å oppnå ønskede effekter. Også masse rart generelt innenfor ekstrem-karismatiske miljøer, konservative kristenmiljøer og diverse andre kristne settinger. Bibelen er en religiøs bok som i enkelte sammenhenger blir tolket på de rareste måter, og hvor de rare fortolkningene blir forkynt og kommunisert ut.

Sang og musikk er selvsagt også kommunikasjon, og innenfor kristne miljøer er det en del sær kristenmusikk. Man har både lovsangen og ikke minst gamle salmer framført med orgelmusikk.

Ungdomsmiljøer og ungdomskultur

I en del av disse miljøene brukes det mye nedsettende og trakasserende språk, bestående av skjellsord, trusler, seksuelle fornærmelser m. m. Dette finner sted både verbalt fjes-til-fjes og ikke minst via sosiale medier og meldinger. Litt av en kommunikasjonsform vår framtid – barn og unge – legger opp til!

Det er slettes ikke uvanlig at man som ung får slengt etter seg: “Din homo / jævla soper”, “din hore / jævla hore” osv.

Sosiale nettverk / sosiale medier

Kommunikasjonen gjennom sosiale nettverk / sosiale medier bør få sitt eget punkt, selv om det har blitt nevnt noen ganger allerede. Det finnes mange bra sider med slike medier, men de har også sine uheldige sider hvis de blir brukt på “feil” måte.

Det finnes mange influensere / påvirkere / kjendiser / idoler som prøver – bevisst eller ubevisst- å påvirke andre gjennom sin formidling og kommunikasjon, og da særlig de unge. Mye av det som fremmes er ikke av det gode. Blant annet formidles narsissisme, sykelig egoisme, uheldig kroppsfokus, helse- og treningshysteri, glansbildeliv, vellykkethet, rikdom osv.

Våren 2023 har det vært en del fokus på “støy” fra politisk hold, myndigheter og fra media angående de sosiale mediene / nettverkene TikTok og Telegram. TikTok har kinesisk opprinnelse, mens Telegram har russisk opprinnelse. Vestens forhold til disse to landene – Kina og Russland – er ikke av det beste for tiden. Det er frykt for uønsket overvåkning, etterretning, spionasje og propaganda fra styresmaktene i Kina og Russland i forbindelse med bruken av disse to systemene – og disse nettjenestenes massive innsamling av personopplysninger. Mer om dette i annet innlegg som handler om personvern.

Radio og TV + aviser + bøker

Radio (DAB, FM + nettradio), TV, aviser etc. – dvs. massemedier – tilbyr også kommunikasjon, men da i hovedsak enveiskommunikasjon fra seg ut mot lytterne / seerne som tar imot kommunikasjonen. (Radio og TV ble tidligere i hovedsak kun formidlet via elektromagnetiske bølger -radiobølger og TV-bølger med ulike bølgelengder / frekvenser via lufta – mens nå skjer mye av slik kommunikasjon via IP-baserte datanettverk + satellitt.)

Radio!

 

Nyheter, nyhetsformidling og nyhetssendinger er en sjanger for seg selv. I utgangspunktet skal fakta bli formidlet uten å legge inn masse subjektivitet, men ofte blir nyhetssendingene påvirket av hvem som formidler dem og hvilke utvelgelser og vektlegging av nyheter som blir foretatt.

Bøker kommuniserer også ut et budskap til sine lesere, hvor forfatteren av boka er avsender mens vi som er lesere tar imot budskapet (enveiskommunikasjon).

Telefoni & mobiltelefoner

Taletutene våre må få en liten omtale. Tidligere tiders fasttelefoner (koblet til via kobbernettet Telenor planlegger å legge ned!) er ikke særlig “hot” lenger (hos mange på vei ut), da mobiltelefoner og mobiltelefoni i stor grad har overtatt deres rolle, funksjon og plass. Imidlertid finnes det IP-telefoni-løsninger (IPT) som er hakket mer moderne enn analoge / digitale linjer via kobbernettet. Telefoni støtter i utgangspunktet kun overføring av lyd og ikke bilde / video, noe som gjør dette til en noe fattige kommunikasjonsform. Lydkvaliteten kan være varierende (dårlig dekning, linjestøy, for lav tilgjengelig båndbredde osv.).

Dagens moderne mobiltelefoner (smarttelefoner) brukes ofte til mye mer enn tradisjonell ringing og snakking (lydkommunikasjon). De brukes til tekstmeldinger (SMS), bildemeldinger (MMS), sosiale nettverk, chatting, lynmeldinger / direktemeldinger, Internett, video osv., og de erstatter i ganske mange sammenhenger en datamaskin. I forbindelse med både lynmeldinger, SMS og MMS brukes det gjerne en god del forkortelser og egen språksjargong, nesten et eget ungdomsspråk (SMS-språk med mange forkortelser) er i bruk.

Mobilteknologien benyttes til tjenester av typen innbyggervarsling og nødvarsler. I forbindelse med f. eks. ekstremvær kan slike meldinger bli benyttet til å få igangsatt evakuering. Sånt sett kan mobiltelefonene være at bra verktøy for å få distribuert effektivt livsnødvendig varsling.

I denne bolken kan også diverse andre teknologier tas med: Diverse Walkietalkie-liknende løsninger, radiosamband, maritim kystradio (VHF) osv. Tidligere i historien hadde man også teknologier slik som telegraf, teleks, telegram og personsøkere. Faks, faksen og faksmaskinen (fax) er beklageligvis ikke helt død ennå.

Bilder og video

Et bilde sier mer enn tusen ord hevdes det. Bilder og video (inkludert videokonferanseløsninger/videomøter, Direct Message – DM -og videoanrop) gir en helt annen form for kommunikasjon, en rikere kommunikasjon, enn kun tekst eller tale alene. Likevel er også dette en fattigere kommunikasjonsform enn “face-to-face”-kommunikasjon.

Videomøter (via Teams, Webex eller andre systemer) kan lide under en del problemer med “støy”. Man kan oppleve at lyd og/eller bilde ikke fungerer i det hele tatt, at sendingen “hakker” eller at lyd og/eller bilde er av dårlig kvalitet. Slike tekniske problemer – samt brukerfeil – kan virke ødeleggende for en god videokommunikasjon. Videomøter har nok kommet for å bli, men slike møter er ikke fullt så “rike” som møter ansikt til ansikt.

Det har vært (og er) litt barrierer for enkelte å ta i bruk video til møter og samtaler. Det kreves en viss opplæring og veiledning i bruken av løsningene, og å dem tid til å bli trygge og fortrolige med teknologien.

I jobbsammenheng er det Microsoft 365 og Microsoft Teams for alle pengene, relatert til både video og samarbeidsfunksjonaliteter. Velferdsteknologien (helse) som kan være alt fra sensorer til lyd og video bør også nevnes. All denne teknologien påvirker i høyeste grad kommunikasjonen.

Glimrende video om “alle” problemer som kan oppstå med videomøter:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=ylnA6qtGFYU]

Musikk, sang og lyd generelt kunne også ha blitt nevnt, som også er noe annerledes former for kommunikasjon. Sang og musikk som kommunikasjonsform kan vekke følelser, skape stemninger osv. I de senere år har det blitt “standard” med strømming av musikk og film/video (+ Podcast), hvor slike mediefiler og kommunikasjonskanaler også er en kommunikasjonsform.

Emojier 🙂💥⚡🌻🍳🚴‍♀️🔧🆗

Nå i den moderne og digitale tid må nesten emoji og emojier nevnes. Både i forbindelse med sosiale medier og via SMS / MMS er det vanlig å bruke slike “bildetegn” og smilefjes. Bruken av disse tegnene påvirker kommunikasjonen, og for å unngå misforståelser og kommunikasjonsproblemer må både avsender og mottaker ha kjennskap til tegnene og forstå dem (relativt) likt.

Useriøse / uønskede e-poster og kommentarer (spam)

Slikt har også sin kommunikasjonsform. F. eks. florerer det med dårlig maskinoversettelser til norsk, hvor det fort blir helt åpenbart at det er snakk om svindelforsøk, Nigeriasvindel, falske henvendelser og reklame for tvilsomme produkter. Mer om dette i eget innlegg: “Morsomme og irriterende søppelpost“. Selv er jeg “plaget” med slikt både via e-post og i form av forsøk på innleggelse av kommentarer her i bloggen.

 

Et lite opphold, før det er på’an igjen:

 

Dyr

Det er ikke bare mennesker som kommuniser. Mange dyr har former for kommunikasjon seg imellom, f. eks. i form av lyder.

IT og datakommunikasjon

Kommunikasjon finner også sted innenfor IKT, da i form av det som kan kalles for datakommunikasjon. Mye av denne kommunikasjonen er automatisert maskin-til-maskin-kommunikasjon hvor mennesker gjerne har en perifer rolle. OSI-modellen som er en referansemodell for datakommunikasjon med 7 ulike lag bør nevnes i “forbifarten”. Min hovedfagsoppgave i sin tid omhandlet forresten datakommunikasjon i form av systemer for elektronisk datautveksling (EDI / EDU).

Nå i disse digitaliseringstider er digital kommunikasjon viktig. Internett som kommunikasjonsplattform – inkludert sosiale medier hvor mennesker absolutt er aktive i samspill med teknologien – må ikke glemmes. GPS (Global Positioning System) og tilsvarende systemer passer vel også inn her under dette punktet. Å klare å opprettholde tilstrekkelig informasjonssikkerhet er utfordrende.

Noe som er irriterende med IKT og Internett-bruk er alle de useriøse e-postene (spam) – inkludert forsøk på pornosvindel – som man ofte mottar. Og noen får også sine brukerprofiler i sosiale medier kapret av svindlere, og man blir ofte prøvd fralurt personlige detaljer for i neste omgang bli lurt, svindlet eller frastjålet identiteten (identitetstyveri / ID-tyveri). En del forsøk på svindel og snusk finner sted “takket være” IKT.

Nå kommer AI / KI (Kunstig Intelligens) for fullt. F. eks. har man tjenester eller løsninger slik som ChatGPT. Pr. dags dato (april 2023) er vel dette den beste generelle nettroboten der ute på nettet. Selvsagt vil slike tjenester i stor grad påvirke kommunikasjonen, tekstproduksjonen og dialogen i tidene framover. Dialog med maskiner kan i en god del tilfeller erstatte dialog med mennesker. Via de nye teknologiene kan det fort oppstå en god del falsk og feilaktig informasjon, jf. alt det tullballet som ChatGPT og Google Bard klarer å presentere om Norge. Selv har jeg i den senere tid “lekt” meg mest med Microsoft Copilot i Bing, hvor svarene ikke er så aller verst, selv om alt selvsagt må kvalitetssjekkes.

Illustrasjon om kommunikasjon laget via KI, nærmere bestemt Microsoft Copilot i Bing.

Plakater, paroler og flagg

Plakater, oppslag, paroler, skilt, demonstrasjoner, demonstrasjonstog, protest-arrangementer m. m. kan formidle et budskap og bidra med kommunikasjon. Bruken av flagg kan også være en kommunikasjonsform.

“Primitive” kommunikasjonsformer

Som ung var jeg speider, og fra denne tida husker jeg at vi var innom “primitive” kommunikasjonsformer slik som semafor (signalflagg) og morse (tone, lys, berøring, radiosignal, lydsignal osv.). I samme gate har man f. eks. bruken av røyksignaler (visuell kommunikasjon), lyssignaler, lydsignaler, utplasserte spor i naturen osv. for å kommunisere. En del dyr bruker lukter – i form av f. eks. urin – som en kommunikasjonsmåte.

Religiøse miljøer

Penge- og mirakelpredikanter innenfor ekstrem-karismatiske “kristne” miljøer er særdeles flinke på og kan kommunikasjon, og da spesielt manipulerende og overbevisende kommunikasjon (inkludert suggesjon). De klarer å overbevise sine tilhengere til å følge blindt instruksene som gis, og til å gjøre akkurat det forkynneren prediker. Enkelte av disse forkynnerne og predikantene hadde helt sikkert klart å selge sand i Sahara, pågående, manipulerende og utkrøpne som de er!

Av og til opplever jeg deler av kommunikasjonen og oppførselen i kristne settinger som ganske primitive. Vi har her i Norge “vår porsjon” med norske forkynnere med tvilsomme forkynnelse, basert på manipulerende kommunikasjon.

Predikant i action.

Lukkede og ekskluderende miljøer

Jeg tenker her på miljøer slik som losjer, ordener og frimurere. Dette er miljøer som kun utvalgte får innpass i. I slike miljøer blir det kommunisert, beslutninger fattes og makt blir utøvd. Selv ser jeg på slike miljøer som en styggedom og trussel mot demokratiet, det frie ordskiftet og vedtatte maktstrukturer / maktfordelingsprinsipper.

Grupper og miljøer/submiljøer

Enkelte grupper, kulturer og miljøer/submiljøer kan ha sine uskrevne regler for hva som er god og dårlig kommunikasjon og språkbruk.

 

En liten pause, før fortsettelsen:

Konspirasjoner og konspirasjonsteorier

Også slike ting – konspirasjoner og konspirasjonsteorier – kan bli spedt ut og rundt forbi via kommunikasjon. Sterk gruppetilhørighet, gruppepress og suggesjon (massesuggesjon) oppstår gjerne innenfor miljøer som driver med slikt.

Kan i samme “sekk” ta med ondsinnede rykter, løgner, usannheter, falske nyheter og krenkende baktalelse av andre. I forbindelse med store løgner og svindel spiller ofte kommunikasjonen en sentral rolle.

Hørselsvansker og synsvansker

Enkelte er døve, hørselshemmede eller har nedsatt hørsel. Høreapparat og teleslynge kan være aktuelle hjelpemidler i slike sammenhenger, men slettes ikke alle lokaler og steder er tilrettelagt for slikt. Akustikken er heller ikke alltid tipp-topp i alle lokaler.

For helt døve kan tegnspråk være en effektiv kommunikasjonsform, men mange av oss med normal hørsel kan ikke dette språket. For barn med tale- og språkvansker eller nedsatt hørsel finnes det på godt og vondt systemer slik som tegn-til-tale m. m.

Blinde eller sterkt svaksynte på sin side mister litt av rikdommen til kommunikasjon med bilder, kroppsspråk og synsinntrykk. Dette stiller litt ekstra krav til tydelig og bevisst kommunikasjon fra oss som skal kommunisere med personer som ikke har syn eller sterkt svekket syn.

Ikke-verbal kommunikasjon

I tillegg til verbal kommunikasjon (tale- og/eller skriftspråket, med ord) har man den ikke-verbale kommunikasjonen / nonverbale kommunikasjonen. Eksempler på ikke-verbal (nonverbal) kommunikasjon: Kroppsspråk, stemmebruk, blikket, ansiktsuttrykket (smil, surt ansikt, oppgitt mine osv.), gester, kroppsbevegelser, visning av følelser, stemning, bekledning, hår, sminke, kropp og berøring.

Beklageligvis brukes også kropp i seg selv bevisst i kommunikasjonen. I enkelte settinger er kroppslig skjønnhet og dette å se bra ut – fotomodell-look – viktige parametere i kommunikasjonsprosessen. Riktige klær (bekleding) og mote kan også bli tillagt vekt.

Jul: I juletider kan man vel også si at julepyntingen inne og ut med masse julepynt, lyslenker osv. også er et nonverbalt budskap / kommunikasjon som formidles. Hvordan og hvor mye man pynter formidler et budskap.

Donald Trump

Eks-president Mr. Trump i USA var en helt egen historie når det gjelder kommunikasjon. Hans meget uforutsigbare Twitter-kommunikasjon fra Det hvite hus skapte ofte litt bruduljer. Mannen oppførte seg som en løs kanon på dekk når det gjelder kommunikasjonen. Til slutt ble han jo stengt ute fra de mest kjente sosiale mediene pga. alle sin løgnaktige kommentarer.

Kanskje vi ikke skal bruke amerikanerne og USA som idealer eller forbilder for kommunikasjon. Det er mye “sykt” der borte som slettes ikke bidrar til å skape god kommunikasjon.

Styresett og lederstil – land og arbeidsliv

Om et land ledes autoritært eller demokratisk påvirker så absolutt kommunikasjonen. Autoritær lederstil og diktatur / diktator medfører gjerne mye bruk av propaganda og strenge instrukser / kommandoer som ikke kan fravikes. Brudd på retningslinjene kan få alvorlige konsekvenser i slike land. Et demokrati eller demokratisk styrt land på den annen side vil ha en mye friere kommunikasjon, hvor gjerne ytringsfriheten settes veldig høyt. Lovverket til et land og håndhevingen av dette har også en viss betydning. Propaganda og ekstrem-nasjonalisme (sykelig nasjonalisme) fra myndighetenes side kan også benyttes i forbindelse med krig – både overfor sine egne og ikke minst for å påvirke den andre siden i krigen.

Også innenfor arbeidslivet kan det være ulike former for ledelse, fra ganske så strikst (autoritært) hvor leder og ledelsen ikke kan motsies til ganske så fritt (demokratisk). Graden av medbestemmelsesrett (og muligheter) kan variere, og likeså kommunikasjonen og kommunikasjonsformen (formell vs. uformell, kommunikasjon styrt av redsel vs. fri kommunikasjon).

Å være leder eller å drive med ledelse gir diverse kommunikative utfordringer.

Internkommunikasjonen i arbeidslivet

En utfordring i mange bedrifter er internkommunikasjonen (og medvirkningen), som kan være meget sviktende eller nesten fraværende. Ofte kommer nyheter og ting som skjer “på trykk” i lokalavisen FØR de internt rammede / berørte har hørt om saken.

Mange bedrifter har et stort forbedringspotensiale relatert til internkommunikasjonen. Ofte er mange bedrifter bedre på ekstern kommunikasjon enn på intern kommunikasjon / medvirkning.

Penger er makt – påvirker språk og kommunikasjon

Penger er makt heter det seg, og penger påvirker selvsagt også kommunikasjonen. Penger og økonomi – f. eks. i forbindelse med reklame og handel – spiller inn.

Pengenes språk og maktens språk / kommunikasjon kan tas med som et eget punkt. Penger og/eller makt – gjerne i kombinasjon – er driveren for mangt og mye, og får selvsagt også innvirkning på kommunikasjonen og språket.

Look to Russia

Russland og tidligere Sovjetunionen velger jeg å nevne som eget punkt. Våren 2022 har krigen i Ukraina igjen vist hva de er i stand til å gjøre, etter at deler av apparatet har vært noe mindre aktivt siden den kalde krigen (Østblokken vs. Vestblokken/Vesten) som tok slutt tidlig på 1990-tallet. Russerne pr. 2022 er “flinke” med propaganda, løgn, desinformasjon, hacking, trollfabrikker, “å bruse med fjærene” og meget selektiv gjengivelse av informasjon og “fakta”.

Konspirasjonsteorier og alternative “sannheter” spres over en lav sko. Likevel: Strategisk kommunikasjon med stor påvirkningskraft er det i høyeste grad, selv om sannheten er så som så. Utenom Russland er heller ikke Nord-Korea og Kina langt bak etter å bedrive slik bevisst og målrettet påvirkning i form av myndighetspropaganda.

Statsminister Vladimir Vladimirovitsj Putin i Russland er vel nesten i en særklasse (egen divisjon) når det gjelder propaganda og presentasjon av en alternativ sannhet / virkelighet. Kommunikasjonen fra denne mannen har i den senere tid (utover høsten 2022 og videre over i år 2023) vært meget aggressiv, angripende og pågående. Løgner og et alternativt virkelighetssyn har blitt presentert, og det har haglet med falske beskyldninger mot Vesten og Ukraina.

Her i Norge har vi pga. krigen i Ukraina mottatt en del flyktninger fra nettopp Ukraina. Det er ikke bare-bare med kommunikasjonen overfor en del av disse, da en del av dem kan lite eller ingenting engelsk. Noen av dem kan kun kommunisere på sitt eget språk, og det er sannelig ikke mange nordmenn som kan forstå ukrainsk. Denne språkbarrieren er virkelig et problem for effektiv kommunikasjon.

Krig og militæret

En noe spesiell form for kommunikasjon er den som benyttes i forbindelse med militæret, forsvaret og ikke minst i krig og krigssituasjoner. Befaler og offiserer gir ordrer som skal adlydes blindt, og det er tydelige og klare kommandolinjer.

Propaganda har blitt nevnt noen ganger tidligere, og dette er noe som benyttes mye i forbindelse med krigssituasjoner. Ellers får man ofte heller ikke objektive og sannferdige opplysninger fra noen av sidene i en krig.

Spesielle kommunikasjonssituasjoner

Noen spesielle og litt ekstra sære kommunikasjonssituasjoner er: Avhør (f. eks. politiavhør), jobbintervju og rettssaker (vitne eller tiltalt). Flere kunne helt sikkert ha vært nevnt her.

Gammeldags eller tradisjonell (formell/uformell) kommunikasjon

Skriftlig formell og uformell kommunikasjon, f. eks. i form av et brev eller et notat på papir, finnes ennå. Selv om mye bli digitalisert finnes det skrevne ordet fortsatt i form av tekst på papir. Bøker finnes, og ikke minst alle de forhatte bruksanvisningene og reklamefolderne.

Selv om skilt med tekst på normalt sett ikke trykkes på papir, er dette også eksempler på tekst via et analogt medium.

Andre former for kommunikasjon

Kommunikasjon er mangt og mye!

I speideren som ung lærte vi litt om f. eks. morse og semafor. Også dette er former for kommunikasjon. Noen andre former for liknende kommunikasjonsformer: Røyksignaler, lydsignaler (inkludert radio) og lyssignaler. Sport i naturen (bevisst utplassert) og merkede løyper er også former for kommunikasjon.

En persons utseende, væremåte og bekleding kan benyttes for å kommunisere et budskap. Det samme kan være tilfellet med bilen vi velger å kjøre rundt i og hvordan huset er designet.

 

Det finnes både fattige og rike kanaler for kommunikasjon. Fattige kommunikasjonskanaler er upersonlig enveiskommunikasjon i form av f. eks. reklame, statiske nettsider og skriv. Forelesninger, foredrag og enkelte webinarer tilbyr også i en del tilfeller kun enveiskommunikasjon, uten muligheter for dialog, spørsmål og muligheter for å oppklare misforståelser. Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon er den rikeste kanalen for kommunikasjon, men også sosiale medier tilbyr toveiskommunikasjon (riktignok mindre rik kanal enn face-to-face-kommunikasjon). Via rike kanaler er det rom for kroppsspråk, ansiktsuttrykk osv. i tillegg til selve den verbale kommunikasjonen. Misforståelser kan lett oppklares ved bruk av rike kanaler, mens dette er det små muligheter for ved bruk av fattige kanaler.

Ordbruk, ordvalg og bruken av begreper har betydning for kommunikasjonen. Enkelte overdriver, mens andre gjør det motsatte (underdriver). Å alltid snakke i store ord kan over tid miste sin effekt. Ord og begreper som blir misbrukt kan bli utvannet. Noe kan ilegges mer mening enn det har. Bruken av store og/eller små bokstaver har en viss betydning. Spesielt innenfor elektronisk kommunikasjon oppfattes det som skriking (og gjerne uhøflig) å skrive alt med store bokstaver.

Dialog, samtaler og verbal brobygging kan være flotte ting, i de tilfeller dette fungerer. I så tilfelle må begge / alle parter være villige til å lytte, gjøre endringer og eventuelt inngå kompromisser. I en del tilfeller ender man opp med skinndialog, som egentlig ikke gir noen vettuge resultater.

Hvis det ikke er samsvar mellom den verbale kommunikasjonen (f. eks. det man sier) og den ikke-verbale kommunikasjonen (f. eks. kroppsspråket) kan man snakke om dobbelt-kommunikasjon. Det blir en form for kommunikasjon eller tale med splittet tunge. Forvirrende kommunikasjon med store muligheter for misforståelser av budskap.

Både avsender og mottaker har et felles ansvar for å skape kommunikasjon som fungerer! Kommunikasjon er et vanskelig og omfattende tema med mange feilkilder!

Kommunikasjonssvikt – eller “bare” dårlig / mangelfull kommunikasjon – kan i de verste tilfeller medføre alvorlige ulykker, skader (utstyr og/eller personer), katastrofer og død. Blant annet har vi sett slikt skje innenfor oljesektoren (oljeutvinning) og i forbindelse med flyulykker.

Bruk av kommunikasjon og språk er makt! Ved hjelp av det vi prøver å formidle muntlig eller skriftlig kan vi både påvirke andre mennesker, bygge opp eller rive ned. Enkelte som kommuniserer har skjulte hensikter og/eller med ønsker om å påvirke uten at mottakeren skal skjønne det. Mange driver med såkalt lobbyvirksomhet, og andre driver med å spre på falske nyheter (fake news) og rykter. Influensere er også noe man må forholde seg til. Vi blir påvirket av kommunikasjonen rundt oss. Riktignok finnes det individuelle forskjeller mellom oss mennesker om hvor lett vi lar oss påvirke negativt eller positivt av kommunikasjonen.

Enkelte er kjapt ute med å misbruke begrepet falske nyheter (fake news). Noen er tilbøyelige til å påstå at motpartens kommunikasjon pr. definisjon er falske nyhet. I enkeltes øyne er alt som bryter med egne verdier, eget syn og egen saksforståelse å anse som falske nyheter.

Fake news (falske nyheter).

 

Maslows behovspyramide eller hierarki kan også dras inn her i denne artikkelen:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Kommunikasjonen blir absolutt preget av hvor man befinner seg i pyramiden. Hvis man kjemper og strever med overlevelse på nedre trinn vil kommunikasjonen være ganske annerledes enn hvis det er selvrealisering man “jobber” med.

I forbindelse med “strømkrisen” (høye strømpriser i slutten av 2021 og videre inn i 2022) har vi fått sett at billig strøm er et fysiologisk behov for nordmenn flest. Protesten mot de høye strømprisene har vært store, både i form av demonstrasjoner, TV-debatter og engasjement på nettet.

Et annet fysiologisk behov for enkelte, som kommer i tillegg til mat, vann / drikke, klær, varme, tak over hodet / soveplass osv.: Religiøs tro (religion) ses vel også på som et fysiologisk behov, men i en del tilfeller ender slikt med avsporinger fra “ekte” tro, inkludert sekter.

På nettet finnes det noen modifiserte utgaver av pyramiden hvor man har føyet til Wi-Fi (trådløst nett), bredbånd og god mobildekning som fysiologiske behov. I vår digitaliserte verden med sosiale nettverk og annen digital kommunikasjon oppleves nesten nettet som en livsnødvendighet i dagliglivet. For min egen del oppleves Wi-Fi / bredbånd / Internett som en nødvendighet (fysiologisk behov), og likeså kaffe.

Fikk selv kjent på avhengigheten (livsnødvendigheten) av nett. Nedenfor er pyramiden gjengitt i korrigert form hvor tilgang på Wi-Fi, bredbånd, mobil og Internett-tilgang har blitt gitt en framtredende plass som et grunnleggene behov nederst i pyramiden:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

 

Ifølge følgende artikkel (bak betalingsmur):

Hvor følgende sitat er hentet fra: “For generasjon Z, menneskene født mellom 1997 og 2012, er bredbånd nærmest som et primærbehov å regne.”

I næringslivet er det en del snakk om å sette seg visjoner, strategier, mål, hovedmål, delmål samt å benytte seg av passende virkemidler. Her er det også viktig med god kommunikasjon. Man må være sikker på at alle oppfatter budskapet rundt disse valgene og beslutningene noenlunde likt for å sikre at alle ansatte i en bedrift drar i samme retning.

Et problem kan være mangel på kommunikasjon. Man antar at den andre part vet hva man tenker og mener. Å forstå seg på uskrevne regler og vage hint og antydninger kan være en utfordring hvor mange misforståelser kan oppstå. Man kan også baktale og snakke om en person og en sak i stedet for å kommunisere direkte med personen det gjelder.

I en kommunikasjonssituasjon kan det være på sin plass med litt egensensur innimellom. Ikke all kommunikasjon som finner sted skjer i særlig siviliserte former. Hat, hets, trakassering, ufint språk (banning m. m.), ufinheter, sjikanering og stygge personangrep fører sjeldent noe bra med seg. Diskusjoner og debatter bør også forholde seg på et saklig nivå, hvor det virkelig er SAKEN som blir diskutert og ikke ender over i personangrep. Argumentasjonen bør være mest mulig objektiv, rasjonell og saklige.

Min blogg og forholdet til reklame

Som jeg har skrevet på siden “Om bloggen“: Vi bombarderes daglig med påvirkning, kommunikasjon, informasjon, inntrykk, reklame, plakater/oppslag, useriøse henvendelser (pr. telefon, e-post og via sosiale medier), kommentarer inkludert hets og hat, politisk påvirkning, nyheter inkludert falske nyheter, aktive medier og journalistikk osv. Informasjonsstrømmen når oss både via TV, radio, Internett, aviser og ute i den virkelige verdenen. Pga. slike forhold er det greit med i hvert fall noen reklamefrie soner, hvor min blogg er en slik sone.

Nei takk til reklame – reklame forbudt!

 

Når det gjelder kommunikasjon er og blir en god del av oss nordmenn. Vi kommuniserer slik som nordmenn pleier å gjøre, og denne formen for kommunikasjon er gjerne noe annerledes enn hos våre naboland eller andre land rundt i den store verden. Vår kommunikasjon- og kommunikasjonsmåte er i høyeste grad formet av det typisk norske, norske verdier, norsk historie, nasjonen Norge og norsk kultur. Ytringsfriheten (og religionsfriheten / trosfriheten, del av menneskerettighetene) står sterkt i Norge, hvor friheten(e) til tider misbrukes for å kunne fare med dømming, mobbing, hets og hat. Noen vil nok hevde at et hinder for åpen kommunikasjon i Norge er “Janteloven”.

Nordmenn har sin humor og sin kommunikasjonsform. Dessuten er det interne forskjeller i vårt eget land, hvor blant annet dialekter, sosiolekter, språklig slang, ulike væremåter og hvor direkte vi er i kommunikasjonen varierer fra landsdel til landsdel. Norske barnesanger har også sin særegne stil, selv om vi også har mange sanger av utenlandsk opprinnelse. Humor kan det også være litt ulikheter i ut fra geografi.

Litt mer om dialekter: I unge år studerte jeg på Østlandet, og det gav meg jo nesten et lite sjokk. De fra Østlandet evner ikke, klarer ikke eller vil ikke forstå dialekten til slike som meg fra utkant-Norge. Også her jeg bor nå på “beste” Vestlandet er det diverse dialektrelaterte utfordringer for meg som kommer fra lengre sør i Norge. Jeg møter innimellom på ukjente uttrykk og også noe ulikt meningsinnhold i ord som vi har felles.

Dialekt kan skape “krig”:

Kjente person som stikker seg fram og andre personer som er i offentlighetens lys kan risikere å bli mobbet for sin dialekt. Man kan få stygge kommentarer, kritikk og hets rettet mot sin dialektbruk. Det er ikke alle som liker eller aksepterer personer som snakker lavstatus “bondedialekt”. Dialekter fra større byer / tettsteder går normalt sett klar av slik kritikk. Skillet mellom dialekt og sosiolekt blir i noen tilfeller helst noe utvisket, da noen måter å snakke på har høyere status enn andre.

I tillegg til dialekter: Vi har ikke mindre enn tre skriftspråk i Norge: Bokmål, nynorsk og samisk (ulike varianter innenfor samisk). Muligens bør også kvensk tas med i lista.

Et irritasjonsmoment for min del er at det har blitt “kulere” å bruke engelske uttrykk enn gode norske uttrykk. I alt fra stillingsannonser (stillingstitler) til reklame sniker det engelske språket seg inn. Også irriterende å komme på norske hoteller og/eller norske restauranter hvor man blir tvunget til å snakke engelsk, da de tilsatte ikke kan norsk. Vi bor i Norge, og i Norge snakker og skriver vi primært norsk. Ferdig med den saken!

Hvor stort kommunikasjonsbehov og sosialt behov mennesker har personlig varierer en god del. Noen trives best i sitt eget selskap, mens andre liker å være veldig sosiale. Om man er introvert eller ekstrovert personlighetstype kan også dras inn i regnestykket.

En humoristisk vinkling på dette med kommunikasjon, problemløsning og prosesser finnes i disse to videoene på YouTube: Flytskjema for problemløsning (lenke) og Problemløseren II (lenke).

Ingen tvil om det: Jeg er storfan av TV-programmet “Eides språksjov” på NRK TV. Programmet presenteres som: “Linda Eide lagar leikent snakkesjov som hyllar og tullar med vår språklege kvardag.”. Masse som tas opp i dette programmet på en humoristisk måte har å gjøre med språk og kommunikasjon som beskrevet i dette innlegget. Linda Eide og Eides språksjov ble i 2020 tildelt språkgledeprisen av Riksmålsforbundet. BEKLAGELIGVIS meldes det april 2024 at dette TV-programmet legges ned.

Videomøter eller videokonferanse.

 

Korona-pandemien (covid-19) som startet våren 2020 og har fortsatt godt inn i år 2021 har ellers endret våre måter å kommunisere på ganske så dramatisk og kraftig. Håndhilsning (håndhilsing) er ikke forsvarlig, man holder avstand til andre mennesker (sosial distansering) og mye av kommunikasjonen skjer via videomøter og nettet. Mange arrangementer (kulturarrangementer, Gudstjenester, konserter m. m.) har også blitt strømmet i stedet for å bli avholdt fysisk. Så spørs det da om vi får en varig omlegging eller om det bare blir en midlertidig endring i kommunikasjonsmønsteret mens pandemien pågår. (Selv tror jeg nok økt bruk av videomøter / videokonferanser har kommet for å bli.)

Se også artikkelen hos Wikipedia hvor det står mer om kommunikasjonmodellen. Bilde brukt i denne artikkel er en modifisert utgave av bilde hentet fra Wikipedia.

Kommunikasjon og kommunikasjonsmodellen engasjerer. Denne artikkelen du nå leser er pr. juni 2019 blant de fem mest besøkte sider / innlegg i min blogg.

God og klar kommunikasjon er ytterst viktig, men du verden så vanskelig det innimellom kan være!

Lenker:

Egne lenker:

Eksterne lenker:

Kommunikasjon brukt for å hetse, med grov misbruk av ytringsfriheten:

(Kommentar: Tilsvarende artikkel med tittel “Kommunikasjonsmodellen” ble publisert i min gamle blogg mai 2010, men etter den tid har utvidelser og endringer blitt foretatt – samt artikkelen har blitt flyttet over til dagens bloggløsning.)




Storm i et vannglass pga. naturlig kropp

Storm i et vannglass

Det er et uttrykk som heter “storm i et vannglass“. Ifølge definisjoner funnet ute på nettet betyr dette uttrykket noe i retning av stort oppstyr over noe uvesentlig eller over en liten fillesak. Man lager altså et stort problem ut av noe som slettes ikke er så veldig viktig.

Noen bruker uttrykkene “storm i en tekanne” eller “storm i en tekopp” i stedet for “storm i et vannglass”, men det er snakk om det samme om at det bryter ut “storm” i et mikrokosmos som et glass, kopp eller kanne. I overført betydning benyttes det som et bilde på en diskusjon ut av proporsjoner innenfor virkelighetens verden.

Dette uttrykket passer rimelig bra på all støyen det har blitt rundt NRK3 sitt program Trekant tilbake i 2010 og 2011. Er det virkelig noen grunn til å hisse seg opp så mye over dette programmet som enkelte har gjort? Spesielt noen aktører i kristne kretser har laget mye støy rundt programmet. Høres nesten ut som om NRK skulle sende et rent pornoprogram.

Oppdatering våren 2015: Det er en stund siden det stormet rundt programmet “Trekant”. En tilsvarende “storm” oppstod våren 2015 i forbindelse med programmet NRK Newton – pubertet. Det må da være bedre å lære om pubertet, kropp og sex via et slikt faktabasert program enn via porno på nettet som nok blir alternativet for en del nysgjerrig ungdom/tenåringer. Antar nok en gang at mange av de som protesterer tilhører de kristnes rekker.

Oppdatering i starten av år 2021: NRK prøver seg igjen, gjennom opplysningsserien “Superkroppen” i starten av år 2021. Denne gangen virker det som om det har gått litt stillere for seg uten full krig.

For en dobbeltmoralsk verden vi lever i! Å inneha våpen samt drive med skyting og dreping med disse er helt “ok” (spesielt i USA). Det er heller ikke de store protester å spore mot voldelige dataspill, krigsleker eller actionfilmer. Å vise på TV noe så naturlig som menneskekroppen og/eller sex blir det imidlertid krig av.

Alt for ofte konkluderes det på tynt kildegrunnlag og man går i skyttergravene på mangelfullt beslutningsgrunnlag. Før ting blir kritisert nedenom om hjem bør man vel ha satt seg litt grundig inn i saken det gjelder? Sjekking av fakta kan ofte være på sin plass!

Spesielt i kristne rekker er det etter mitt syn ganske så utbredt å skyte først og spørre/sjekke etterpå. Personlig/aktive kristne her i Norge er og blir en liten marginal gruppe. Vi kan ikke forvente at hele samfunnet skal styres i takt med det vi måtte mene er det riktige. Selv begynner jeg å bli lei av enkelte kristne miljøer som på død og liv skal tre sin moral, bud, menneskelagde regler og sine eneste riktige meninger og tolkninger – Bibeltroskap – nedover alle andre!

Det må da være helt greit å lære litt om sex m. m. via faktabaserte programmer. Porno er det vel grunn til å være litt mer skeptisk til, selv om jeg i en helt annen artikkel har hevdet følgende:

Jeg har tidligere uttalt at porno ikke kan være så mye verre enn det religiøse vrøvlet til TV Visjon Norge– og ekstremkarismatikk generelt. Muligens en litt vel sterk uttalelse. Selvsagt er jeg fullt klar over at porno har sine negative sider knyttet opp mot moral, etikk, penger og det menneskelige. Pornobransjen og sexindustrien er hjerteråe og kyniske bransjer hvor pengene regjerer, og hvor utnyttelse og misbruk av det menneskelige er fullt akseptert og normalt. Imidlertid er ikke alt som skjer i religionens navn (misbruk av religiøs tro, kristendom og religion) heller av det gode for oss mennesker.

 

Kristne miljøer og sex er et kapittel for seg selv. Mye tull og vas har skjedd på dette området. En god del talere har klart å framstille sex som noe kleint og skittent. Det er noe som må til for reproduksjonens del, og det bør ikke ha noe med nytelse og velvære å gjøre. Sex gjøres ikke til en normal del av voksenlivet. Slettes ikke imponerende innsats fra kristen-Norge!

Oppdatering: Det er en stund siden disse nevnte NRK-programmene skapte støy. Imidlertid er temaet i seg selv stadig aktuelt, da kristne støtt og stadig rykker ut med sin dobbelmoral og kritiserer i hytt og pine ting som de har lite grunnlag til å uttale seg om. Kjøpepresset, mammon og prestasjonskravene som barn og unge ellers stilles overfor er det f. eks. lite debatt og diskusjoner om i kristne miljøer, noe som det godt kunne ha vært litt debatt rundt. Ungdomsseriene “Skam” og “Lovleg” har vel sluppet litt billigere unna kristnes kritikk, selv om det også i disse seriene spilles på forhold som typisk konservative kristne ikke liker?

Begrepet “Storm i et vannglass” kan også i enkelte tilfeller bli benyttet som en hersketeknikk (maktmisbruk). Gjennom å klassifisere en sak som en “storm i et vannglass” høres det ut som om det er snakk om en uvesentlige sak som har blitt blåst opp og ut av proporsjoner. Gjennom bruk av nevnte begrep prøver man å bagatellisere og eventuelt fortie – og delvis latterliggjøre – en sak som faktisk kan være stor og alvorlig for dem det gjelder.

Nå er flere av eksemplene nevnt i dette innlegget av “eldre dato” nå etter hvert. Likevel oppstår det stadig nye runder med storm i et vannglass over andre liknende temaer og situasjoner. Kristne lar seg svært lett (alt for lett) krenkes og provoseres av småsaker og bagateller er min enkle påstand eller hypotese. Troende er en særs hårsår gruppe.

NRK prøver seg igjen, gjennom opplysningsserien “Superkroppen” i starten av år 2021. De er innom alt fra pupper, penis, vulva og hår (inkludert kjønnshår). Det er en serie beregnet på barn, og man får se helt naturlige nakne kropper. NRK skriver selv:

  • “Superkroppen utforsker vi alle typer kropper. Hvorfor ser kroppen ut som den gjør og hva er funksjonen til kroppen?”

Denne gangen virker det som om det har gått litt stillere for seg dette at NRK viser slike ting rettet mot barn og unge. Jeg har ikke selv registrert noen stor kamp eller krig mot serien.

Journalister og medier prøver støtt og stadig å starte stormer i et vannglass knyttet opp mot mange ulike typer av saker og temaer. Småting og småsaker blåses opp langt utenfor naturlige proporsjoner, og medieverdenen kan virkelig framstå som ganske så tabloid og sensasjonsdrevet. Det er slettes ikke uvanlig at man prøver å koke suppe på en spiker.

Et lite sitat fra Øystein Sunde sin sang “Smi mens liket er varmt” passer inn her:

  • “Jeg jobber i avisa her som ny journalist. Her kommer løssalget først og sannheten sist. Smi mens liket er varmt! Å snuse opp rykter, det er min strategi. Jeg sjekker aldri kildene, det tar for lang tid. Smi mens liket er varmt!”

Og i tillegg til alt dette har man sommertiden, hvor medier presenterer agurknyheter.

Det oppstår storm i et vannglass ikke “bare” pga. sex og kropp. Mange små, uvesentlige og bagatellmessige saker på mange ulike områder blir blåst ut av proporsjoner. Samtidig blir en del viktige og store saker ignorert, eller i hvert fall ikke behandlet grundig nok. Ikke rart at det er krig i verden når enkelte går helt av hengslene for bagatellmessige uenigheter.

Kristnes (og andre “pripne”) sine “korstog” mot “umoral” og uønskede ting i samfunnet får ikke-kristne til å riste enda mer på hodet over hvor dumme kristne er. Å si nei til og protestere på “alt” i samfunnet gagner ikke samfunnsutviklingen, folkeopplysningen og kristendommens framgang her i landet.

Lenker:

“Gamle” lenker:

Ei Facebook-side jeg IKKE kan stå inne for: