Hjertelig velkommen til år 2024!

Godt nyttår 2024!

Nok et nytt år ligger foran oss, og et nytt år gir oss muligheter for å oppleve både nye oppturer og nedturer, positive og negative ting, gleder og sorger, muligheter og utfordringer. Det blir spennende å se hva det nye og “blanke” året vil bringe oss på godt og vondt.

Det er også naturlig å bruke litt tid på ettertanker og refleksjoner nå når et år er omme og et annet står for døra og “banker på”. År 2023 hadde sine utfordringer, noe jeg kommer tilbake til etter hvert.

🎊🥳🎆🕛 Godt nyttår og godt nytt år 2024! Farvel til år 2023, og velkommen du nye år 2024! 🎇🍾🎉🥂

Og noen emojier til:🎈🥴💃🌃🍷🧨

Oppdatering: Og så var vi godt i gang med år 2024!

Nytt år lastes inn og gjøres klart:

Laster inn (loading) år 2024!

 

Det er alltid spennende med et nytt år, hvor året etter hvert vil bli fylt med innhold og opplevelser. Forhåpentligvis blir det flere positive enn negative momenter som inntreffer i det nye året. Nyttårsbønnen kan benyttes til ettertanke og refleksjoner nå ved årsskiftet.

Nyttårsforsetter for år 2024? Nei, slikt driver jeg ikke med!

Litt tilbakeblikk på det tilbakelagte året 2023:

  • En del utfordringer fra år 2022 fortsatte inn i år 2023, og da ikke minst dette med svekket privatøkonomi og kjøpekraft for mange av oss.
  • År 2023 har på mange år vært et bratt år, hvor utrykket dyrtider så gjerne kan bli benyttet. (Dyrtider år 2023: Prisene har steget uvanlig mye pga. mismatch mellom tilbud og etterspørsel etter varer, ikke minst pga. krig og uroligheter rundt oss.)
  • Mange har fått svekket sin privatøkonomi og redusert sin kjøpekraft pga. ekstremt dyr bensin, høy lånerente (boliglån) med hyppige renteøkninger, høy prisstigning på massevis av varer og tjenester, strømregninger store som fjell osv.
  • Vi hører om at det blir stadig flere fattige i vårt land, og vi opplever en kraftig økning i antallet personer som ikke får sin privatøkonomi til lenger å gå rundt. Økende antall husholdninger er helt avhengig av frivillige organisasjoner sine matutdelinger. (Mens NAV ikke henger med i “svingene”.)
  • Via medier hører vi om krig og krigslignende tilstander, hvor krigen i Ukraina (🇺🇦) startet av Russland (🇷🇺) fortsetter for fullt. Videre har Israel (🇮🇱) satt i gang med store gjengjeldelsesangrep mot palestinere (🇮🇱) rettet mot blant annet Hamas og sivile på Gazastripen. (Uroligheter i land slik som Syria, Afghanistan, Myanmar, Iran og i diverse afrikanske land har vi for lengst glemt!)
  • Generelt sett er vi inne i noen litt urolige og usikre tider, også her i Norge. Beredskap og prepping er noe flere enn tidligere tenker på.
  • Klima- og miljøkrisen – inkludert skadelige klimaendringer – truer fortsatt.
  • Dommedag og endetid inntraff ikke i år 2023 heller.
  • Masse spennende har funnet sted på IKT-området, men kunstig intelligens (KI / AI) har ikke tatt over hele verdenen så langt.
  • TV Visjon Norge består ☹️.
  • Nok et år hvor jeg har klarte å styre unna elbil 😊.
  • Regjeringen – og rikspolitikerne generelt – svikter oss vanlige mennesker og nordmenn. Det er vanlige folks tur til å bli skviset.
  • Forhåpentligvis blir det roligere i 2024 enn i 2023 angående politiske skandaler i rikspolitikken.
  • Diverse andre og flere politiske intriger kunne ha vært nevnt.
  • Begredelig lokalpolitikk har blitt kjørt i Stad kommune i det tilbakelagte året (2023) og året forut (2022). Ærlig og oppriktig har jeg liten tro på at en “fornuftig” politikk vil bli ført i det nye året her i Stad kommune.
  • (Mangt og mye kunne nok ha vært sagt og ment om nabokommunen Kinn kommune også, men det skal jeg stå over da det tross alt er min arbeidsgiver og arbeidsplass.)
  • Privat har det vært et år på det jevne, uten de helt store toppene og bunnene.
  • BEKLAGELIGVIS er jeg redd og bekymret for at vi drar med oss en del av problemene og utfordringene fra år 2023 videre over til år 2024.

I og med dyrtidene vi er inni kan man plukke fram behovspyramiden til Maslow:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Jeg har også liggende en treffende variant av pyramiden, hvor det mest grunnleggende behovet er tilgang på Wi-Fi, mobil og Internett (bredbånd):

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

 

Digitaliseringen, nett, Internett/bredbånd og IT – inkludert kunstig intelligens (KI/AI) – er nok sentralt for tiden, også inn i det nye året.

Selv er jeg blant de heldige, slik at jeg ikke sliter med å få dekket sentrale basisbehov slik som de fysiologiske (mat, drikke m. m.). Beklageligvis er det ikke alle som er så heldige, verken her i Norge eller rundt i den store verden. Det meldes om sterk økning i antallet personer og familier som både må ha hjelp til jul og ellers i året med å få mat på bordet (jf. matutdeling som foretas av diverse frivillige organisasjoner). Enn så lenge klarer vi i familien Rasmussen å holde “hodet over vannet”, men alle prisøkningene merkes godt i og med at lønna slettes ikke følger med i utviklingen.

Likevel: Alt i alt har vi det fortsatt ganske så bra her i Norge, og likeså gjelder for meg privat som innbygger i bygda Flatraket.

Jeg satser på at det også i 2024 blir mange muligheter for fotografering. Bilder fra det nye året vil etter hvert dukke opp både i mitt fotogalleri på nett og i min Instagram-strøm. I mangel på år 2024-bilder foreløpig krydrer jeg dette innlegget med noen år 2023-bilder:

Nordlys på Flatraket 5. november 2023.

 

Og:

Solnedgang Flatraket pr. 09.06.2023.

 

Og:

Utsikten ned mot bygden Flatraket og mot øya Barmen sett fra Gangeskaregga pr. 23.07.2023.

 

Farvel til år 2023, og velkommen til år 2024. Vi får krysse fingrene for at år 2024 blir et bedre år enn år 2023 var, med mange positive muligheter og gleder. Godt nyttår og godt nytt år til dere som leser dette innlegget i min blogg!

Godt nyttår 2024!

 

Lenker:




Sommerferien 2023 – Norge

Sommerferien 2023: Hjemveien fra Myrkdalen.

Også sommerferien 2023 ble ferie i Norge – Norgesferie – pr. personbil med hotellovernattinger. Kjøreruten var Flatraket, Førde, Bergen, Haugesund, Egersund, Sirdalen, Setesdalen, Vikafjellet, Gaularfjellet, Jølster og tilbake til Flatraket. Det ble en del mil med bilkjøring, inkludert ferjeturer og fjelloverganger.

Grunnen til at vi nok en gang la turen om Egersund har jo sammenheng med at vi tidligere har bodd der. Greit å få besøke gamle kjente der nede, samt å få oppsøke gamle trakter.

Alt i alt en fin ferie, om enn nesten reprise av tidligere års sommerferier.

Detaljer om ferieturen:

  • Haugesund (3.-4. juli), etter kjøring fra Flatraket via Nordfjordeid, Førde og Bergen. Overnatting på Quality Hotel Maritim.
  • Egersund (4. juli-8. juli). Overnatting på Grand Hotell Egersund.
  • Dagstur til Kongeparken v/Ålgård (7. juli).
  • Sirdalen (Suleskarvegen) og Setesdalen, til Myrkdalen utenfor Voss (8. juli- 9. juli). Overnatting på Myrkdalen Hotel.
  • Videre fra Myrkdalen over Vikafjellet og Gaularfjellet, via Jølster og Nordfjordeid (9. juli).

Bedømmelse av hotellene:

  • Quality Hotel Maritim i Haugesund: Helt ok, og en god del bedre standard og service enn Clarion Collection Hotel Amanda som vi ofte har benyttet oss av. Også bedre parkeringsmuligheter rundt hotellet.
  • Grand Hotell Egersund: Middel bra standard, men med kjempegod og rikholdig frokost og god service fra betjeningen. Dårlige parkeringsmuligheter i nærheten av hotellet.
  • Myrkdalen Hotel: OK hotell, men noe små-dårlig service og lite spennende frokost. Bra med parkering, og helt ok rom.

Noen bilder i form av kollasjer:

Sommerferien 2023: Haugesund.

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

Sommerferien 2023: I Kongeparken (Ålgård).

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

Sommerferien 2023: Hjemveien med overnatting i Myrkdalen.

Sommerferien 2023: Hjemveien fra Myrkdalen.

Sommerferien 2023: Gaularfjellet.

 

Vi hadde en liten ekstra-ferie til Molde i slutten av juli 2023 (27.-29. juli 2023). Vi hadde to overnattinger på Scandic Seilet hotell midt i Molde, og en stor grunn til at vi tok denne turen var for å kunne oppsøke badelandet Moldebadet som ligger “vegg-i-vegg” med hotellet. Begge våre to barn liker svært godt å bade, og både hotellet og badelandet leverte bra produkter!

Selv hadde jeg også en kjøretur for å mimre over mitt opphold ute på Hustad i forbindelse med siviltjenesten på midten av 1990-tallet. Under denne turen fikk jeg sett Farstad og Hustad-området, samt noe av Atlanterhavsveien. Som jeg skrev på Facebook i forbindelse med bildet av inngangspartiet til dagens Hustad fengsel:

  • “Her “sonet jeg min straff” på midten av 1990-tallet. Riktignok var det ikke fengsel da, men del av siviltjenesten for slike “landsforædere” som meg som nektet militærtjeneste.”

Hustad fengsel inngangsparti, Hustad/Farstad.

 

På hjemvei hadde vi et stopp på Devoldfabrikken.

Bildene fra denne delen av ferien:

Molde-tur juli 2023. Molde sentrum og Scandic Seilet hotell.

Molde-tur juli 2023. Molde sentrum inkludert Scandic Seilet hotell, samt Atlanterhavsveien og Farstad/Hustad inkludert Hustad fengsel.

Molde-tur juli 2023. De fleste bilder fra stoppet på Devoldfabrikken på hjemveien.

 

Ellers kan solnedgangene hjemme på Flatraket virkelig være nydelige – og til stor nytelse – i fine kveldsstunder:

Solnedgang Flatraket pr. 09.06.2023.

Flatraket solnedgang pr. 29.07.2023.

 

Fikk meg også en liten fjelltur i ferien min:

Havutsikten fra Gangeskaregga pr. 23.07.2023.

Utsikten ned mot bygden Flatraket og mot øya Barmen sett fra Gangeskaregga pr. 23.07.2023.

 

Og ellers har jeg fått malt litt på huset, hvor jeg i år har prioritert påbygget/utbygget i forbindelse med utvidelsen av kjøkkenet samt altanen:

Oppdatert bilde av husets utside pr. 26.07.2023, hvor kjøkkenutvidelsen og rehabiliteringen av altanen har blitt med på bildet.

 

Som vanlig: Borte bra, men hjemme best! Og nå skal det vel helst bli litt godt å komme seg i vanlig gjenge med jobb og fritid.

Lenker




Helelektriske bil, foreløpig nei takk!

Lading av elbil med fornybar energi (vindkraft og sol, vannkraft ikke avbildet).

Foreløpig sier jeg pent og høflig (?) nei takk til bil utelukkende drevet av batterier, strøm, lading og elektrisitet.

Ikke-ladbar / selvladende hybridbil er helt ok, men jeg er ikke klar for eller moden for å ha en ren elbil privat. På sikt er det vel neppe noen vei utenom elektrisk drevet bil, men jeg kommer nok til å sitte på gjerdet og holde meg til bensindrevet bil i noen år til. Det er for mange umodenheter og svakheter med dagens elbiler til at det frister meg å nedgradere til en slik sak. Økonomisk sett er det heller ikke forsvarlig å gå for slik bil pr. nå, og klima-/miljø-kampen er vel ikke det som opptar meg så veldig sterkt heller.

Et elektrisk batteridrevet leketøy som elbilen representerer – som ikke er ferdigutviklet – er ikke ønskelig for min del på nåværende tidspunkt. Muligens blir biler drevet av hydrogen som drivstoff vel så aktuell teknologi som elbiler i framtiden?

Innledning

Det framstår som en parodi (eller ironi?) og direkte latterlig å kalle ladere på (enkelte) offentlig tilgjengelige ladestasjoner for hurtigladere eller lynladere. Lading som tar noe særlig mer enn 5 minuttet på et relativt tomt batteri er ikke hurtig! Ferdig snakka. Rekkevidden må også være akseptabel uavhengig av temperatur, vær og vind (minimum 500-600 km på en lading). Flere ladere ute i det offentlige rom – som til enhver tid virker – må komme på plass, og det må bli ryddet opp i betalings-kaoset.

I innlegget mitt med tittelen “Engelsk, tsjekkisk og fransk bil av merket Toyota” – “Engelsk, tsjekkisk og fransk bil av merket Toyota, men IKKE elbil!” – har jeg i lengre tid hatt en “avhandling” om hvorfor jeg ikke er klar for hel-elektrisk bil. Nå har jeg flyttet det jeg generelt har skrevet om elbiler til denne artikkelen du nå leser. Mine motargumenter mot elektriske biler følger nedenfor:

Hel-elektriske bil, foreløpig nei takk!

Vi nordmenn har tilnærmet blitt “hjernevasket” av miljøaktivister og politikere til å tro at hele det globale miljøet, klimaet og jorda kan reddes gjennom at alle kjører elbil. Gjennom å følge motefenomenet anskaffelse (kjøp) av helelektrisk bil skaffer man seg god samvittighet. Dumme, naive og lettlurte nordmenn! Å klappe seg selv på skulderen og skryte av at man gjør en innsats for klimaet og miljøet gjennom å kjøre elbil grenser til tider over mot hykleri og ekstrem dobbeltmoral. Samtidig med at elbilen er på plass praktiseres det gjerne massivt med bruk og kast, overforbruk samt lange og hyppige langreiste (og forurensende) feriereiser (pr. fly eller cruisebåt).

Det bør ikke være økonomi som utelukkende får bilister til å velge elbil. At elbil velges bør være basert på et ekte miljøengasjement, og/eller at man best får dekket sine ønsker og behov med en slik bil.

Elbiler – den nye religionen for enkelte?

Jeg forstår meg ikke på fanatismen og den ekstreme “religiøsiteten” knyttet opp mot elbiler. Enkelte elbil-tilhengere oppfører seg som noen dømmende og hetsende drittsekker mot oss som velger å kjøre biler drevet av diesel eller bensin. Alle motargumenter mot elbiler blir latterliggjort eller totalt avvist, og det er ikke måte på hvor fortreffelige elbilene er og hvor dumme vi er vi som ikke har sett “lyset” ennå.

Jeg tviler på det sterkeste at det kun er klima- og miljøhensyn som får enkelte til å ta helt av med dyrkingen av elbiler. Økonomiske hensyn tipper jeg og er noe underordnet. Noen liker vel teknologien som ligger bak elbiler, men jeg kan sånt sett strengt tatt ikke forstå at noen lovpriser dagens batteriteknologi. Den er mildt sagt i barndommen og meget primitiv. Imidlertid vil det finne sted mange forbedringer i batteriteknologien – og ladingen – i årene som kommer.

Det høres ut for at “alle” har kastet seg på elbil-bølgen. Dette stemmer selvsagt ikke, da det vil ta mange mange år før alle biler drevet av bensin eller diesel er skiftet ut. Norge er et knøttlite land med relativt mange elbiler, men i det store verdensbildet er det enda lengre unna at man har en personbilpark som kun består av nullutslippsbiler.

De som kjører rundt i elbil må så gjerne fortsette med dette for min del! De kan til og med snakke varmt om sin valgte elbil-modell osv. Imidlertid vil jeg ha meg frabedt at de spiller på min samvittighet og kritiserer mitt valg, jeg som ikke deler deres syn på elbilens fortreffelighet. Jeg kjører enn så lenge rundt med mine bensindrevne biler med beste samvittighet, uten å ha behov for å bli belært eller hetset av elbil-fanatikere og/eller klima-/miljøvernaktivister.

Joda, elbiler er nok framtiden. Imidlertid har jeg selv ingen hast med å kaste meg på denne bølgen! Elbilene er ennå bare i barndommen (eller i steinalderen). Pr. nå hadde det etter mitt syn vært en nedgradering å gå fra bensindrevet bil (hybrid) til helelektrisk drevet bil.

Alt i alt: For de fleste av oss er bil et nødvendig onde, et verktøy vi benytter oss av for å komme fra A til B. Et transportmiddel. Bil er ikke noe jeg dyrker, eller er noe spesielt interessert i.

 

Og mer om nesten det samme:

Toyota bZ4X og dobbeltmoral

En del hevder gjerne at de foretrekker elbil pga. de tenker på klimaet og miljøet (og ikke pga. pengene spart). Så lanserte Toyota sin elbilmodell bZ4X, hvor bilen fikk massiv kritikk pga. lav rekkevidde. Den lave rekkevidden skyldes blant annet lite batteri, som er et valg Toyota har tatt for å gjøre batteriproduksjonen minst mulig ressurskrevende. Videre hadde Toyota i utgangspunktet satt på relativt restriktive og konservative innstillinger for utnyttelse og lading av batteriet, slik at det sikres ekstremt lang levetid på batteripakken.

Slike smarte valg fra produsentens side, som er bra fra klimaet og miljøet, ble altså ikke akseptert av “elbil-mafiaen”. Dette betyr igjen sett med mine øyne at elbilfanatikerne i realiteten mer eller mindre “driter” i klimaet, miljøet og den knappe ressurstilgangen på komponenter til batteripakken. For meg er all denne kritikken rettet mot Toyota i forbindelse med lanseringen av elbilmodellen Toyota bZ4X ren dobbeltmoral – og helt uberettiget kritikk – forutsatt at man virkelig bryr seg om klimaet og miljøet.

I etterkant har Toyota blitt “tvunget” til å gjøre diverse modifikasjonen i programvaren, noe som har medført noe utvidet rekkevidde på bekostning av de tidligere ganske så konservative og restriktive batteri-innstillingene.

(Selv er jeg så ærlig at jeg innrømmer at lang rekkevidde vil være et must for meg ved et framtidig valg av elbil, og dette trumfer for min del klimaet og miljøet med god margin. Jeg kommer ikke til å få meg elbil en vakker dag pga. klimaet og miljøet, men pga. det muligens er det eneste reelle valget om kun kort tid.)

 

Er alt med elektriske biler en eneste ren bløff? Lureri og fanteri, uten alle lovede positive effekter for klima og miljø? Blir satsningen på elbiler bare en flopp i det lange løp? Muligens er mye av “hypen” rundt elbilene sin fortreffelighet over fossilbilene i virkeligheten konspirasjoner, løgn og myter? Selv har jeg ikke noe fasitsvar på dette, men noe små-skeptisk er jeg til den ensidige satsingen på elektriske biler.

For meg høres det ikke så fristende ut med elbil pr. nå, med dagens lite modne lade- og batteriteknologi. Å ha en slik bil innebærer: Umoden batteri- og ladeteknologi, rekkeviddeangst, ladeangst, ladestress, venting, betalingskaos, ladere som ikke virker og enkelt og greit et ladehelvete når man er på farten. Nei, takke seg til bensindrevet (hybrid) bil en stund til!

Rekkeviddeangst, ladekaos og behovet for nesten doktorgrad for å forstå seg på de ulike offentlig tilgjengelige ladestasjonene og ladesystemer / ladestandarder, nei takk! Pr. dags dato vil jeg ikke ha en slik lekebil, tivolibil eller radiobil av typen elbil.

Ladekaos elbil.

Jeg er personlig IKKE klar for ren elbil (EV = Electric Vehicle) pr. dags dato. Mine ufravikelige krav:

  • Kjøp av elbil er et fenomen for rikinger, dvs. statussymbol. Dette “gamet” vil ikke jeg delta i før man må.
  • Barnesykdommer – og alvorlige feil og svakheter med teknologien – må bort!
  • En elbil må ha minst like lang rekkevidde som en bensindrevet bil med full tank (minst 500-600 km, relativt uavhengig av temperatur, veivalg og værforhold).
  • Det må ikke ta mye mer tid å fylle en elbil – kort ladetid – enn det tar å fylle på bensin. Maks 10 minutter kan jeg vente på at ladingen skal fullføres. (“Full tank” med strøm uten lang ladetid ønskes, takk!)
  • Nettverket med ladestasjoner må bygges bedre ut, slik at det er like stor tilgjengelighet / tetthet på slike ladestasjoner (med ledige og fungerende / kompatible “pumper” / ladere) som det er pr. dags dato når det gjelder bensinstasjoner.
  • Man må slippe unna lange ladekøer og treffe på mange ladere som ikke virker eller ikke er kompatible med bilen.
  • Bilene må selvsagt være gunstig og konkurransedyktig priset. Luksuriøse bilpriser à la Tesla er langt over min lommebok.
  • Produksjonskostnadene – og sluttprisen ut til oss sluttkunder – må betydelig ned!
  • De må ha tilsvarende funksjonalitet som sine bensin-fettere.
  • Det må bli slutt på kaoset med ulike standarder for lading / kabelkaos, og likeså ladestasjoner kun forbeholdt utvalgte bilmerker (jf. Tesla).
  • På “offentlige” ladestasjoner må det bli mulig å betale ladingen med vanlig betalingskort (“minibankkort” / VISA / Mastercard). Jeg “finner meg ikke” å betale via mobilregningen (SMS) og/eller egen ladebrikke.
  • Å kunne betale med vanlig bankkort på ladestasjonene er et minimum, og man må slippe å måtte registrere seg hos hver enkelt av de mange leverandørene av offentlige ladere.
  • Også ekstremt tungvint at hvis man har anskaffet ladebrikke fra f. eks. NAF og/eller Norsk elbilforening må ladebrikka aktiveres hos de ulike aktørene som tilbyr ladestasjoner (nærmere 15 aktører pr. juli 2021).
  • Å få montert hjemmelader hjemme bør være relativt rimelig og enkelt.
  • Noen økonomiske gevinster og insentiver må foreligge.
  • Ladepris for strøm på offentlige ladestasjoner må være gunstig og helst ganske så lav.
  • Er elbil alltid så miljøvennlig? Strømmen man lader med kan være uren (fossil energi), og det kan også diskuteres hvor miljøvennlig produksjonen er. Spesielt i forbindelse med produksjon av batteriene + kassering av biler kan det stilles noen spørsmålstegn ved miljøvennligheten / miljøgevinsten.
  • Er batteriteknologien strengt tatt moden nok for slike kjøretøyer? Hva med levetiden på batteriene og resirkuleringen (miljøvern) av dem?
  • Kan man være garantert lang levetid på batteriene (gjerne gjennom garantiordninger), slik at man ikke plutselig får en overraskende regning på flere hundretusen for å skifte batterier på en halvgammel elbil?
  • Vil det norske strømnettet virkelig klare å ta unna all lading av elbiler, hvis dette blir allemannseie for alle i hver eneste by og bygd i Norge? Og vil det være nok klima- og miljøvennlig strøm tilgjengelig? Hva med strømmangel?
  • Batteriproduksjonen kan medføre en del forurensning.
  • Det blir helt hull i hodet for regnskapet – både økonomisk og for miljøet – hvis fullt av brukbare biler drevet av fossilt drivstoff skal vrakes over natta. Produksjon og transport av nye biler fra fabrikk og ut til kjøper kan medføre en del forurensning.
  • En seriøs og dyktig lokal forhandler med et godt serviceapparat er et absolutt krav.
  • Alt tyder på at jeg i fortsettelsen – elbil eller ikke elbil – holder meg til bilmerker med opprinnelse fra Asia. F. eks. Tesla sine biler (uavhengig av modell) har et ufattelig stygt design sett med mine øyne. Tesla sitt design og formspråk framstår som noe designet av en småskole-elev. Også mange hel-europeiske biler appellerer ikke til meg og min smak når det gjelder design og estetikk. (Eksempel på bilmerker som jeg liker designet til: Hyundai, Mazda og selvsagt Toyota / Lexus, da.)
  • Pga. batteriene blir ofte elbilene ganske så tunge i form av høy egenvekt (gjerne oppimot 2 tonn / 2000 kg). Dette medfører ofte i neste omgang ganske lav eller liten lovlig nyttelast.

Selv foretrekker jeg velutprøvd og moden motorteknologi gjennom (hybrid) bensinmotor, i stedet for å velge ren elbil med mer umoden og ikke ferdigutviklet teknologi (uferdig teknologi). Nå har jeg jeg vel heller ikke råd til å kjøpe ny bil akkurat nå, og jeg har vel heller ikke strengt tatt behov for å skifte ut noen av våre to biler pr. nå.

Jeg ser ikke helt bort fra at vår neste bil også blir av merket Toyota, og Toyota har heller ikke enn så lenge kommet med noen “vanlige” hel-elektriske personbiler. Hybrid er de flinke på, men de har holdt litt igjen med å tilby rene elbiler. Har imidlertid forstått at det kommer etter hvert, og da blant annet Toyota bZ4X som nok blir alt for dyr for min lommebok. Disse Toyota-faktaene bidrar også til at jeg neppe kjøper noen elbil her og nå. Uansett er nok Toyota pr. dags dato mitt foretrukne bilmerke.

Facebook-status pr. 29.05.2022 om høye bensinpriser og elbil.

 

Selvsagt er jeg kjent med at en rekke bilprodusenter er i ferd med eller i løpet av noen få år helt skal fase ut leveransen av nye bensin- og dieselbiler (fossilt drivstoff). Ingen tvil hvor veien går framover, mot nullutslippsbiler (elektriske og muligens hydrogendrevne). Likevel er det nok likeså greit å ikke hoppe på bølgen tidlig, slik at diverse “barnesykdommer” og dårlige spesifikasjoner har blitt eliminert.

Undersøkelse i 2021 viser visstnok at det er store forskjeller mellom by (sentrale strøk) og land (distriktene), med stor motstand mot elbiler i distriktene. Elbiler er mer eller mindre et by-fenomen. Sånt sett passer det bra at jeg er noe skeptisk mot elbil, i og med at jeg bor på landsbygda. Høsten 2022 hevdes det fra NAF sin side at hver femte bil på norske veier er elektriske, men dette stemmer neppe med den reelle situasjonen her på bygda. Her er det nok fortsatt betydelig lavere andel elbiler enn landsgjennomsnittet, og høy andel elbiler er nok fortsatt hovedsakelig et storbyfenomen.

NAF, ja. Jeg er fortsatt medlem av NAF (Norges Automobil-Forbund), men det er primært pga. diverse medlemsfordeler (rabatter, veihjelp, bladet MOTOR osv.). Strengt tatt misliker jeg NAF sitt snevre fokus, hvor det er litt for mye egoisme og smalsporenhet fra bilister og bilbransje. Nå i disse tider har de også lagt sin uforbeholdne elsk på elbiler, noe som ikke appellerer til meg som er delvis elbil-motstander på nåværende tidspunkt. NAF framstår som ganske så hjernevasket, hvor de kun fremmer bruken av elbiler for tida.

Uansett er NAF likevel noe mer balansert enn Norsk elbilforening, som jeg ALDRI ville ha vært medlem av selv om jeg hadde eid elbil. De argumenterer ensidig om elbilens fortreffelighet, og de oppfører seg som de reneste bilselgerne av elbiler som sluker rått alt som kommer fra bilbransjen. Foreningen fungerer rett og slett som el-bilbransjens forlengede arm. De påstår selv å være “en medlemsorganisasjon som fremmer elektrisk mobilitet til beste for klima og miljø”. Jojo. Sannhet med modifikasjoner det der, ja. De får bare stå på med sitt prosjekt med å kjøpe seg god samvittighet og være viljesløse nikkedukker for bilprodusentene / importørene av elbiler.

Mer om Norsk elbilforening

Norsk elbilforening er en interesseforening med muligheter for medlemskap for eiere og brukere av elbiler. Norges Automobil-Forbund (NAF) er en norsk medlemsorganisasjon for feltet samferdsel, trafikanter og transport, og da spesielt rettet mot personbiltrafikken (og MC). Også NAF har blitt mer og mer opptatt av elbiler og elbilisters ve og vel. Det holder med NAF, og Norsk elbilforening er en totalt unødvendig og overflødig organisasjon.

Elbilforeningen (Norsk elbilforening) framstår helst for meg som en forblindet / ensporet sekt eller kult, hvor alt av klima- og miljøvernsproblemer løses bare alle får seg elbil. En meget naiv og feilaktig tilnærming, hvor de helt ignorerer at også elbiler har sine utfordringer relatert til ressurstilgang, klima, miljø og praktisk funksjonalitet. Videre er det andre bransjer som forurenser mye mer enn litt veitrafikk her i Norge. Foreningen “skyter” på alt og alle, og nåde den som ikke er like begeistret for elbilens fortreffelighet som foreningen er.

Selv om jeg skulle ende opp med elbil til slutt, kan jeg ikke tenke meg å bli medlem hos dem. For min del holder det med medlemskap i NAF (Norges Automobil-Forbund), som på mange måter dekker de samme behovene og områdene som elbilforeningen. Imidlertid tenker de noe videre og bredere.

Selv hadde jeg sett på det som en stor ære og en stor glede i å motta slik stempling:

 

Egoisme- og useriøsitetenes forening – Elbilforeningen – liker selvsagt ikke forslaget til statsbudsjettet for 2024. Der legges det opp til lavere trafikkforsikringsavgift (“årsavgift”) for bensin- og dieselbiler, men ingen tilsvarende reduksjon for dem med elbiler. Bare bra etter mitt syn at eiere av elbiler får svi litt på avgiftsområdet!

Jeg klarer ikke å forstå at såpass mange velger å kjøpe seg bil av merket Tesla. Bilene har riktignok en god del spennende teknologi, men designet på eksteriøret tiltaler meg ikke i det hele tatt. Man skal heller ikke søke lenge på netter for å komme over skrekkhistorier om feil og mangler med bilene, og ikke minst en horribelt dårlig kundeservice når noe er galt. (Og grunnleggeren av bilmerket – Elon Musk – er en eksentriske dust eller idiot!)

En annen side med elbiler er at det finnes en del ufordragelige eiere av elbiler. Spesielt enkelte som kjører Tesla framstår som nyfrelste religiøse personer av den ekstreme sorten. I kommentarfelt etc. sabler de ned alle kritiske spørsmål og kommentarer mot elbiler. Og nåde dem som måtte si at de foretrekker biler drevet av bensin eller diesel. Rett skal være rett: Samtidig er det mange misfornøyde Tesla-eiere, som sliter med masse uforklarlige og uventede problemer med sine biler pga. lav produktkvalitet. Flere ulykkelige Tesla-eiere kan rapportere om sine opplevelser med mange feil og mangler med bilene, og om en arrogant leverandør som i liten grad kommer kundene i møte.

Nei, det er ikke på tide å gravlegge rekkeviddeangsten og ladeangsten!

Er det på tide å parkere rekkeviddeangsten, ladeknipe og rekkeviddestresset? Nei, så absolutt ikke! Det er fortsatt et stort forbedringspotensial her! Produsentenes rekkeviddetall lyver som bare det, og videre er rekkevidden svært avhengig av ytre forhold slik som temperatur (årstid), vær, føre, terreng, asfaltkvalitet, dekk, bruken av utstyr inni bilen, kjørestil osv. Dessuten har biler i normal prisklasse alt for kort rekkevidde uansett, og da spesielt på vinterstid. Rekkevidde på under 600 km er ikke akseptabelt!

Videre er det mer “stress” å lade en elbil enn å fylle bensin på en fossil bil. Man kan virkelig pådra seg berettiget ladeangst! Rekker man fram til laderen, er det ledig lader når man kommer dit, er det rett type lader tilgjengelig, virker den offentlige laderen, har jeg riktig brikke eller tilsvarende for å kunne betale og har jeg tid til å vente i «evigheter» (gjerne minst ½ time) for å bli ferdig med ladingen? Ladetid som overstiger 10-15 minutter når man er på farten kan ikke tolereres.

Ladeangst og rekkeviddeangst består!

 

En morsomhet:

 

Norge og EU – framtiden

Jeg er på ingen som helst måte klimaskeptiker / klimafornekter, da jeg så absolutt tror på at vi mennesker bidrar til klimaendringer og miljøødeleggelser. Imidlertid har jeg liten tro på at en “liten klatt” med elektriske personbiler her ute i Distrikts-Norge kan redde det globale klimaet. Det er andre viktigere områder å gripe fatt i angående forurensning.

Å elektrisifisere all privatbilisme i Norge redder neppe det globale klimaet og miljøet i seg selv. Lille Norge med sin beskjedne biltrafikk kan ikke redde verden fra klima- og miljøkrise. Det vi gjør blir som en liten og ubetydelige fis i havet. Vi nordmenn kjøper ikke mer enn 0,7 % av bilene som lages globalt, og kun ca. 3-5 % av bilene som lages i verden i år (2021) er elbiler med batterier. Konvensjonelle bensin- og dieselmotorer – inkludert hybrid – velges av 95 % av bilkjøperne i vår verden. Riktignok velger nærmere 60 % av nybilkjøperne elbiler år 2021 her i lille Norge, mens i år 2022 er nær 80 % av alle nye biler elbiler.

Elbil og batterilading / ladestasjon.

Mange steder utenfor Norges grenser har ikke salget av elbiler “tatt av” i nevneverdig grad (pr. år 2023). I enkelte land er elbiler mer eller mindre bare et leketøy for rikfolka. Det er slettes ikke rett fram mange steder å få på plass infrastruktur for strømoverføring og nok tilgang på strøm for lading. Uten subsidiering av bilene og infrastrukturen er det svært dyrt også å gå over til elektrisk transport.

Selv eier jeg ikke skam i livet. Jeg føler ingen skam eller dårlig samvittighet for å kjøre rundt med bensindrevet bil. Jeg lar meg ikke tvinge til å kjøpe elbil før jeg er klar for det. Er jeg storforlangende og kravstore? Nei, så langt derifra. Jeg godtar rett og slett ikke at vi skal ta til takke med et dårligere produkt i miljøvernets navn.

Klima- og miljøvern er viktig, men snakk om å starte i feil ende gjennom å elektrifisere personbilparken. Høye strømpriser våren 2022 tyder på at strøm er en mangelvare, og da blir det noe rart å gå i gang med den store elektrifiseringen av bilparken. Noen frykter rasjonering på strømmen etter hvert, og hvordan skal man da få ladet alle elbilene? Elbiler redder vel ikke hele verden, og det kan etter hvert bli knapphet på råmaterialer til slike biler – og da spesielt på komponentene til batterier. Produksjonen, transporten og vrakingen av elbilene er vel heller ikke akkurat miljøvennlige (klimavennlige), og strømmen som man lader bilene med kan i noen tilfeller være “skitten” strøm (forurensende produksjon, f. eks. fra kullkraftverk).

I noen tilfeller er dette den reelle sannhet:

Bil med forbrenningsmotor (diesel) vs. elbil ladet med “skitten” strøm.

 

Illustrasjon “lånt” fra nettet. Bruken av “skitten” strøm til å lade en elbil vil ikke redde vårt klima, miljø og/eller jordklode.

Regjeringen har satt som mål at nye biler som selges fra 2025 skal være nullutslippsbiler, og EU har vedtatt noe likende fra 2035. Spesielt det norske målet er noe spesielt, i og med strømkrisen vi for tiden er inne i (høye priser på strøm og generell knapphet på strøm / energi, hovedsakelig pga. Ukraina-krigen og Russland-boikotten år 2022). Det kan til og med bli aktuelt med strømrasjonering i Norge. Å gå da “all in” for elbil fra regjeringshold blir noe spesielt og korttenkt, da disse ekstra elbilene vil legge enda mer press på strømforsyningen.

Ifølge en NAF-undersøkelse gjengitt i en DinSide-lenke i slutten av denne artikkelen er det fortsatt mange som er skeptiske til elbiler her i Norge, så sånt sett er jeg i godt selskap. Noen av argumentene som framsettes mot elbiler er: For kort rekkevidde, for dårlige hurtiglademuligheter, lang ladetid og elbil er for dyrt. Økonomiske fordeler med elbil slik som momsfritak / mindre avgifter på kjøp av bil, billigere parkering og mindre bompengeavgifter er nok for lengst borte vekk før jeg kommer ned fra gjerdet.

Ikke klare for å fase ut fossile kjøretøy 🚗🚙🛣️🚘

Jeg vil helst hevde at vi her i Norge ikke er klare for å fase ut fossile kjøretøy på en god stund enda. I den forbindelse velger jeg å applaudere dette innlegget fra bladet MOTOR desember 2023:

Noe av det han tar tak i: Lading tar alt for lang tid, og det er ikke imponerende rekkevidde. Han skriver blant annet om egne opplevelser i forbindelse med en Europa-tur (ferie) pr. elbil.

Selv skrev jeg som kommentar på MOTOR sin Facebook-side relatert til nevnte innlegg:

  • “Endelig noen som sier sannheten, og som har god peiling på hva han snakker om! Møkka lei “ekstrem-religiøse” elbil-fanatikere som har tunell-syn, hvor de bare ser og dyrker elbilens fortreffeligheter. Ladetid må ned, lading / systemer for lading må bli enklere og rekkevidden må opp + akseptable priser på bilene! Også litt spesielt utfordrende med lading etc. her i distrikts-Norge. Selv kjører jeg en ikke-ladbar hybridbil (bensin).”

Supplert med svar på en kommentar om at det her skjedd en del på elbil-fronten siden år 2000:

  • “Joda, til og med jeg ser den. Og i og med at jeg holder meg til privatleie (leasing) av bil kommer jeg heller ikke utenom elbil i neste runde. (Skjedd litt siden jeg hadde en prøvetur med en Think elbil for mange herrens år siden!)”

Innertier dette innlegget! En del av kommentarene fra elbil-mafiaen er det ikke verdt å bruke energi på.

 

Og som forventet: De økonomiske fordelene med å kjøre og å eie elbil blir stadig mindre og mindre, ettersom staten og private aktører stadig strammer inn på «frynsegodene» som ble innført i elbilens barndom. Etter hvert blir nok elbilen like stor melkeku for staten som fossile biler har vært i form av skatter og avgifter.

I reklamen for elbiler oppgis gjerne WLTP-tall for rekkevidden man kan forvente av elbilen sin på en ladning. WLTP står for “Worldwide Harmonized Light Vehicles Test Procedure”, og det er snakk om en målemetode for rekkevidde som er alt annet enn pålitelig. Det er liten grad av realisme i tallene for forventet rekkevidde for elbiler som benyttes i Norge. Testene utføres i 23 graders temperatur, noe som bare en sjelden gang er tilfellet for de relativt barske kjøreforholdene vi har i Norge.

Det foreligger noe uklare prising, ulike prismodeller og varierende prissetting ved lading av elbiler på offentlig tilgjengelige ladestasjoner (mot betaling). Noen av utfordringene er forhold slik som: Dårlig skilting av prising (priser), noen steder prising på tid mens andre priser pr. kW ladet. Nå blir det vel ryddet opp i dette sakte men sikkert.

En pause fra skriveriene mine med en morsomhet fra nettet:

Elbilvettreglene “lånt” fra “Latterdøren” på Facebook.

 

Kilde: Hentet fra innlegg på Facebook fra siden “Latterdøren“.

Tilbake til skriveriene:

Men den betalingen, den betalingen. Det er HELT uaktuelt for meg i overskuelig framtid å betale for lading av en elbil via et knippe (dusin) med brikker, masse ulike abonnementer / avtaler / kontoer hos ulike operatører og/eller drøssevis av app-er på mobilen. Jeg aksepterer kun kortbetaling (tapping). Hvis dette ikke kommer på plass skal jeg sannelig vente LENGE før jeg går over til elektrisk bil.

Det er på tide diverse særfordeler for elbiler (momsfritak, gratis/billligere parkering, lavere bompengeavgifter osv.) gradvis blir faset ut og blir fjernet. Rikfolk kan godt betale moms og andre avgifter på sine luksuriøse elbiler, og ellers kan reglene for biler uavhengig av drivstoff godt harmoniseres. Hjertelig velkommen avgiftssjokk på elbiler (men ikke så hjertelig velkommen til økte avgifter på bensinbiler som rammer meg)!

NAF “gnåler” om at man bør droppe vektavgiften på elbiler. Dette støtter jeg IKKE 100 % opp om! Hvorfor skal staten subsidiere luksuriøse elbiler til rikfolka?

Det “stinker” litt av elbil-satsningene her i Norge. Det har i flere år blitt drevet omvendt Robin Hood-politikk, hvor staten har tatt fra de fattige for å gi til de rike. Staten har subsidiert rikfolks kjøp av dyre elbiler i form av svært lave skatter og avgifter på slike biler, noe som på ingen måte har kommet de fattige og mindre bemidlede til hjelp. NAV for de rike, som strengt tatt ikke trenger hjelpa?

Når det gjelder design, funksjonalitet og utforming av elbiler finnes det mye spennende på markedet. Der har man kommet vel så langt som med biler drevet av fossilt drivstoff. Det som er igjen av utfordringer med elbilene er som tidligere nevnt: Kort rekkevidde og teknologi på steinaldernivå når det gjelder lading og batterier. Rekkeviddeangst, ladekø, mangel på ladestasjoner, lange ladetider (“hurtiglading”, en vits!) og betalingsproblemer, nei takk.

Det store tapet av rekkevidde vinterstid i standard norsk vinterkulde er ikke akseptabelt! En god del av dagens elbiler på markedet liker dårlig norsk vinter, både med rekkevidde-tap og problemer med frosne komponenter (frosset ladeluke osv.). Rekkevidden kan fort bli halvert i kulda, noe som er for dårlig i et vinterland som Norge.

Elbil tilknyttet lader / under lading (illustrasjon).

 

Har jeg noensinne kjørt hel-elektrisk bil? Ja, men ikke veldig mye. For mange år siden hadde jeg en testtur med en norskprodusert bil av typen Think. Nå i senere tid (våren 2022) har jeg via jobben hatt kortere turer i en Hyundai IONIQ 5. Det er ingenting å si på kjørekomfort, utstyr og kvalitet på sistnevnte, da bilen i seg selv er helt tipp-topp. Det er alt det ladestyret som “stresser” meg.

I forbindelse meg meg og mitt forhold til elbiler kan faget markedsføring og reklame dras inn i debatten. Innenfor markedsføringen har man noe som kalles for spredningsmodellen eller diffusjonsprosessen. Oss forbrukere kan deles inn i fem grupper ut fra hvor kjappe vi er til å ta i bruk nye produkter og produktinnovasjoner.

De fem forbrukergruppene er:

  • Innovatører
  • Tidlige brukere
  • Tidlig majoritet
  • Sen majoritet
  • Etternølere

Spredningen utover i gruppene følger normalt sett standard normalfordelingskurve.

Tipper vi må si at dem som kjøper elbiler her og nå tilhører tidlig majoritet. Selv ønsker jeg ikke å hoppe på bølgen før man har kommet til slutten av sen majoritet eller starten av etternølerne. Så treg og sær er jeg, jf. argumentasjon ovenfor.

Drivstoffkostnader elbiler kontra fossilbiler

En stor fordel med elbiler pr. dags dato er jo at det tross alt er mye billigere å “fylle tanken” på slike enn på bensin-/dieselbiler. Pr. starten av april 2023 er prisene for lading følgende ifølge NAF:

Tenker prisene for lynlading (ikke hurtiglading) er de mest interessante prisene. De ligger gjerne på mellom 5-9 kroner pr. kWt. En relativt standard moderne elbil har gjerne et batteri på 70-80 kWt, hvor “normalen” vel er bare å lade til ca. 80 %. La oss da si lading av ca. 60 kWt. “Full tank” (lading til ca. 80 % altså) vil da koste et sted mellom kroner 300 og kroner 540. Strømtap osv. har jeg ikke tatt med i regnestykkene.

Lading hjemme blir enda billigere! Her jeg bor koster hver kWt ca. kroner 1,50 inkludert nettleie, avgifter og moms pr. mars 2023. Lading av 60 kWt med denne strømprisen ville da ha kostet kroner 90,-, og hvis total full-lading fra tilnærmet flatt batteri (80 kWt) kroner 120,-. For kroner 120,- får man på en god dag kun ca. 5 liter med bensin.

En relativt standard elbil er vel VW sin ID.4:

Høyeste WLTP rekkevidde (meget teoretisk rekkevidde!) er oppgitt til 529 km for denne bilmodellen.

Min bensindrevne Toyota Corolla Cross har til sammenlikning ca. 45 liters bensintank, og med en bensinpris på kroner 22,- koster det kroner 990,- å fylle den helt opp. For denne summen klarer bilen å gå ca. +/- 600-700 km.

Så ja… Det er definitivt kroner å spare i drivstoffkostnader på å kjøre elbil i stedet for bensin-/dieselbil. Videre er det andre fordeler med elbiler i form av billigere bompasseringer, billigere parkering og noe lavere engangsavgifter ved kjøp. Muligens litt mindre service-utgifter med elbil også? Imidlertid er verditapet på de to biltypene relativt sammenliknbare. Likevel: Enn så lenge velger jeg å holde (godt) fast på bensinbilen.

Elbil til hverdag og fest – og ferie

I det vanlige hverdagslivet (den grå hverdag) kunne elektrisk bil ha fungert helt ok for meg også, med diverse kjøring til jobb samt handling og ærender på fritiden. Lading kunne da primært ha blitt gjennomført hjemme – hjemmelading – nattestid, og da gjør det lite eller ingenting om ladetiden er f. eks. 10-15 timer. F. eks. bil med en rekkevidde på 300-400 km på fulladet batteri hadde nok holdt til over en ukes vanlig bruk for min del, uten behov for lading underveis. (Kunne f. eks. utført ladingen i helgene.)

En utfordring kan bli å få installert hjemmelader privat. Tipper installasjonen blir ganske så dyr, da hus og garasje ikke akkurat er tilrettelagt for slikt. Selve prisen på selve laderen er ganske så forutsigbar, men jeg tipper at en standard-installasjon som ofte er inkludert i pakkeprisen ikke holder i mitt tilfelle. (Og flust av penger å bruke på slikt har jeg IKKE! Nå i disse dyrtider er det ikke bare-bare å investere i slikt.) En annen utfordring er et ganske så tvilsomt strømnett (dårlig, ustabilt og underdimensjonert) i bygda jeg bor i.

Hvordan blir det i framtiden med tilgangen på strøm, og ikke minst prisbildet? På et eller annet tidspunkt tar nok dagens strømstøtte slutt, og det spås jo muligheter for mangel på strøm. Selv om man har strøm i strømkontakten kan den bli mye dyrere i framtiden enn det den er nå. Muligens det ikke blir så mye å spare på å ha elbil i framtiden?

Utfordringen med elbiler ligger hovedsakelig når de skal benyttes på langturer og ferieturer. Man må finne fram til en lader når det er påkrevd, og videre må det da være en lader som faktisk virker, riktig type lader, laderen må være ledige, betaling må være enkelt uten et “app-helvete” og man må ha tida til å få ladet bilen. Jeg bor også i grisgrendte strøk, hvor det lokalt og regionalt er langt mellom laderne hvis uventet behov for lading skulle oppstå på kortere utflukter.

Personlig har vi også en utfordring med et utålmodig fosterbarn (med spesielle behov), som slettes ikke slår seg til ro i mangfoldige minutter for å få ladet en bil på farten. Vedkommende kan vanskelig tas med i en butikk eller kafe mens lading pågår, da dette ville virke stressende på barnet. Lengre ladetid enn 5-10 minutter for å få forholdsvis full tank vil fungere dårlig for vår del.

Så er det selve bilen, da. Jeg har havnet inn på privatleie (leasing), noe jeg nok også vil fortsette med framover. Greit å slippe ansvaret med å eie en bil, og ikke minst den store investeringen det er å kjøpe en flunkende ny bil. Hvis jeg har forstått det korrekt er det ikke så attraktivt økonomisk sett med å velge leie av elektrisk bil.

Drivstoff til bensindrevne kontra elektriske biler

Med bensindrevne biler har alt vært såre enkelt. Det finnes masse bensinstasjoner spredt omkring, og mange av dem har både overbygg over bensinpumpene (kjekt hvis det er regnvær) samt betjente stasjoner / kiosker. Bensinpumpene er kompatible med alle biler, og man kan betale med sitt betalingskort uavhengig av medlemskap eller ei. Bonuskort og kundekort finnes, men å ha det rette kortet er ikke et “must” for å få fylt bensin. Selve prosessen med å fylle bensin tar sjeldent mer enn 5 minutter.

Med elbiler er alt pr. nå mer komplisert. Det finnes ulike kjeder med hver sine betalingsløsninger og medlemskap (må være registrert før første lading), og få plasser kan man betale med vanlige betalingskort fra bank. I en del tilfeller er laderne defekte, og i tillegg er det ulike standarder og ulike kapasiteter for lading som kan skape problemer og forvirring. Det kan være litt vanskelig å finne en ledig lader og ladestasjon når man trenger den pga. lav utbyggingsgrad / utbyggingstakt. Ladingen tar alt for mye tid (fra 20 minutter og oppover), kan oppstå og ofte har ikke ladestasjonene tak / overbygg over seg (jf. surt regnvær på Vestlandet).

Med de høye strømprisene forut for julen 2021 og videre i hele 2022 er det muligens kanskje likeså greit å ikke ha elbil! “Plutselig” var det ikke så billig lengre å “fylle tanken” på elbilen.

Ellers er det lenge til den siste bensin- eller dieseldrevne bilen er historie her i Norge. Selv om nesten alle nye personbiler solgt i 2022 og 2023 er elektriske, består et sted mellom 70 og 80 % av den norske bilparken (personbiler) fortsatt av biler drevet av fossilt drivstoff. Gjennomsnittsalderen til norske personbiler er på ca. 11 år. Det er ikke gjort i en håndvending å erstatte alle dagens bensin- eller dieseldrevne biler med nullutslippsbiler (primært elbiler).

Manglende realisme i at alle skal kjøre elbiler pr. dags dato

“Heldigvis” er andelen elbiler på kun ca. 16 % pr. 2021 i Norge, som i 2023 har økt til noe over 20 %. Ingenting tyder på at vi har et strømnett (forsyningsnett) som kan håndtere at alle i bygd og by får seg slike biler som trenger lading (for lav dimensjonering på nettet og gammelt strømnett som sårt trenger oppgraderinger og vedlikehold). Høye strømpriser tyder også på strømmangel. Samtidig er det jo ønsker om å elektrifisere det meste, inkludert oljesokkelen i Nordsjøen.

Viktig å huske på i den store sammenheng: Personbiltrafikken i Norge bidrar med KUN mindre enn 10 % av de samlede klimagassutslippene. Sannsynligvis andre steder det er mer “lønnsomt” å kutte utslippene enn å gå til krig mot den private bilkjøringen. At alle i lille Norge kjører rundt i nullutslippsbiler redder ikke det globale klimaet og miljøet!

Sukk. Norge er og blir et elbil-paradis (eller helvete?). Andel elbiler av alle personbiler i Norge er på 24 % pr. 2023. Norge ligger langt framme i forhold til resten av Europa, hvis målet er å få elektrifisert bilparken. I hele Europa (EU) ligger den gjennomsnittlige andelen elektriske personbiler på langt under 5 % av den totale personbilparken. I Norge år 2023 hadde nyregistrerte elektriske personbiler en andel på 82 %. Samtidig i Europa (EU) var markedsandelen for nye elektriske biler på nesten 15 %. Europa totalt henger kraftig etter Norge med andre ord.

Dette med elbil til alt og alle rimer ikke og går ikke i hop, så jeg tenker fortsatt at det er greit at noen gjør som meg og ikke går for elbil. Selv synes jeg at jeg gjør en god innsats for virkelighetens Norge gjennom å IKKE gå for elektrisk bil pr. nå. For høy andel elbiler her og nå kan gi totalt sammenbrudd av strømnettet – eller strømmangel – er jeg redd for.

Kjipe og gjerrige elbilister! I en lenke i denne artikkelens lenkesamling viser en undersøkelse at elbilister mer kostnadsbevisste enn fossilbilister.

Elbilen skal liksom redde kloden vår

Dette å google på nettet frambringer en del interessante momenter. Å forsøke i hurtigtempo å tvinge alle personbileiere i Norge over til nullutslippsbiler er jo bare noe stort tullball! Man redder ikke kloden bare med å gjøre noe med personbiltrafikken her i landet. Joda, personbiltrafikken bidrar med noen klimagassutslipp, men i den store globale sammenhengen er det bare snakk om nesten ubetydelige verdier – en liten dråpe i havet.

I underkant av 1/5 (under 20 %) av samlede norske klimagassutslipp kommer fra veitrafikken. Noe over halvparten av denne forurensningen igjen kommer fra personbiler med bensin- eller dieselmotorer, mens busser, varebiler og lastebiler bidrar til resten av utslippene fra veitrafikken. Til sammenlikning bidrar sektorene olje- og gassutvinning, industri og bergverk samt luftfart, sjøfart og anleggsmaskiner m.m. sammenlagt med over 60 % av forurensningen.

Nasjonen Norge bidrar med sånt ca. 0,1 % av verdens samlede utslipp av klimagasser. Sånt sett spiller det nesten ingen trille om hva vi foretar oss her i Norge. Og uansett hvordan man vrir og vender på det er det bare en liten andel av forurensningen som kommer fra personbiler. Det er også lite logikk i og et stort paradoks at man ikke kan forbrenne petroleumsprodukter her i Norge, men samtidig kan vi pumpe opp masse olje og gass fra Nordsjøen som vi selger til andre land for forbrenning i disse landene.

Utenom klimagassutslippene snakkes det om lokale problemer med svevestøv. Svevestøv-verdiene blir tilnærmet like om det er snakk om elbiler eller biler drevet av fossilt drivstoff.

Årets rekkeviddetest vinteren 2024 i regi av NAF

Januar 2024 gjennomførte bladet Motor og NAF rekkeviddetest av elbiler. Toyota valgte å ikke stille med sin bZ4X, da Toyota Norge mener Motor og NAF har lagt for mye (ensidig) vekt på rekkevidde i denne testen. Her støtter jeg Toyota 100 %, hvor jeg godt forstår at de ikke ønsker å være med i dette rotteracet!

(NAF ville ikke akseptere Toyota sitt nei til å låne ut en bil til dem, så NAF valgte å leie inn en bruktbil av typen Toyota bZ4X fra et bilutleiefirma. Bilen oppnådde ganske dårlige resultater, slik at NAF fikk en gyllen mulighet å bedrive stygg utdriting av Toyota. Useriøse greier!)

Rekkevidde er viktig, men det finnes så mange andre momenter også å ta hensyn til. Dessuten blir det noe feil å sammenlikne luksusbiler til over millionen til «normale» biler med en prislapp på under kroner 600.000. Det blir som en sammenlikning av epler mot bananer. Man bør kunne forvente å få litt igjen i form av lang rekkevidde m. m. når man bruker over millionen på bil.

Andre vel så viktige momenter som rekkevidde:

  • Behovene til bilkjøper, hva vedkommende vektlegger som sentrale og mindre sentrale egenskaper.
  • Pris og økonomi, og da både relatert til innkjøp og bruk over tid / driftskostnader (jf. service).
  • Høy driftsstabilitet er selvsagt et “must”.
  • Tilgjengelig leverandør- og serviceapparat, og da gjerne i lokalmiljøet. (Selv kan jeg “kun” velge mellom VW og Toyota.)
  • Bilens øvrige egenskaper, inkludert størrelse, nyttevekst, komfort, utstyr, funksjonalitet, design og hvor praktisk den er utformet.
  • Hvor velrenommert bilmerket er, og bilens tekniske kvalitet. (I utgangspunktet noe små-skeptiske til Kina-bilmerkene som dukker opp som paddehatter, hvor man vet lite og ingenting om bilens holdbarhet over tid, f. eks. i 5-10-15 år.)

Enkelt og greit: Ulike personer har ulike ønsker og behov. Rekkevidde er kun en faktor av mange.

Muligens bør jeg virkelig vurdere om jeg vil fortsette med å være medlem av NAF. NAF framstår til tider som en ren elbil-forening. De har nesten blitt som religiøse fanatikere med sin ensidige dyrking av elbilens fortreffelighet. Mange av oss har fortsatt bensin- eller dieseldrevne biler, og slettes ikke alle av oss har noen store planer om noen umiddelbar endring av dette.

Mer om den useriøse testen med NAF og Motor sine egne ord:

Denne kommentaren min er også del av innlegget “Biltester – hva er vitsen?“.

Glatt føre

På glatt føre er det ikke bare-bare med elbil. Ifølge artikkel på nettet havner elbiler lengre ut i grøfta enn biler med bensin- eller dieselmotor. Årsakene til dette er forhold slik som den tunge batteripakken (jf. fysikkens lover), regenereringen av strøm ved nedslakking som kan låse hjulene og at man får all effekt fra bilen umiddelbart (man kan begynne å spinne uten at antispinn klarer å redde situasjonen). Man kan så definitivt komme ut for problemer og trøbbel på glatta med en elbil, og dette uavhengig av om man har tohjuls- eller firehjulsdrift.

Pådrag av gass og regenerering kan man som bilfører styre, mens dette med høye tyngden på elbiler bare er og blir en fysikkens utfordring. Forsiktighet med bilkjøringen er nok det eneste som hjelper, eventuelt kombinert med å la bilen stå på de aller verste is- og snødagene.

Toyota og deres satsing på elbiler / nullutslippsbiler

Mitt favoritt-bilmerke pr. dags dato er Toyota, og jeg har pr. dags dato til disposisjon 2 stk. bensindrevne biler m/hybrid (Toyota Corolla Cross og Toyota Yaris Cross) privat fra nevnte merke. Og da må jeg også ha med noen ord om Toyota og deres (manglende) satsing på elektrisk drevne biler:

Generelt har Toyota sin toppledelse uttrykt skepsis mot rene elbiler. De virker mer giret på å fortsette med hybridbiler samt biler drevet av hydrogen. De har vel helst sagt at elbiler er et blindspor, og at andre løsninger – inkludert hydrogen – er framtiden. Likevel har de om enn noe seint gitt etter for presset:

Toyota har annonsert en kraftig satsing på elbiler i tiden fram mot år 2030. Noen steder står det at 16 nye elbiler vil komme, mens andre har kommet til tallet 30 ulike bilmodeller (søstermerket Lexus medregnet). Se lenkesamling i slutten for mer informasjon om denne helomvendingen fra Toyota. I etterkant har det igjen kommet motstridende signaler, hvor det virker som om Toyota ønsker å bremse ned tempoet på sin satsning på elbiler.

Tenker at det blir fart i sakene nå når verdens største bilprodusent – Toyota – setter inn støtet! Barnesykdommer og svakheter vil nok bli eliminert ganske kjapt, så neste gang blir det nok muligens kanskje elektrisk bil av merket Toyota på meg. Tenker tiden der og da er moden for et slikt valg.

Toyota sin noe trege og seine satsing på elektriske biler: Seint, men (sannsynligvis) bra. Mye av dagens elbiler vil nok framstå som beta-modeller fra steinalderen når nye generasjoner av elbiler kommer på markedet. Med Toyota sin nye toppsjef Koji Sato bak rattet tenker jeg at Toyota også får opp tempoet når det kommer til elektriske biler.

Jeg tviler sterkt på at Toyota blir det nye Nokia og/eller Kodak, hvor Nokia og Kodak framstår som to store konsern som ikke tidsnok klarte å tilpasse seg endringene i markedet (begge firmaene finnes fortsatt, men framstår som små og ubetydelige skygger av seg selv). I den store sammenheng – i den globale verden – er andelen elektriske biler pr. nå og i de kommende årene forsvinnende liten. I noen år til vil det fortsatt være bra salgs for Toyota og andre av biler drevet av fossilt drivstoff. Videre finner jeg presenterte strategier og planer fra Toyota sin side som svært fornuftige.

Selv tror jeg nok at Toyota er bilbransjens svar på teknologibransjens (IKT) Microsoft. Microsoft var seint på banen med å støtte helhjertet opp om Internett, men du verden så de har kommet sterkt tilbake. På samme måte tipper jeg at Toyota vil klare seg veldig bra også i en framtid bestående av mer og mer nullutslippsbiler.

Deres første framstøt når det gjelder elektrisk bil på det Nordeuropeiske markedet kan ikke akkurat sies å ha vært helt vellykket. Først hadde man forsinkelsene med leveransen av bZ4X pga. problemet med hjulmutrene som kunne løsne under fart, og deretter har de slitt med ekstremt mye dårligere rekkevidde enn reklamen skulle tilsi. Spesielt har rekkeviddetallene vært skuffende dårlige for norske vinterveier. Alt i alt virker det som om de har begynt å selge et produkt – betaprodukt – som slettes ikke er ferdigutviklet for praktisk bruk på veiene.

Som jeg skrev på Facebook om bZ4X: “For mye ‘tull’ og ‘barnesykdommer’ med bZ4X. Får satse på at Toyota etter hvert kommer sterkt tilbake med sin elbil-satsning….”

Hvis – eller når – Toyota når sine mål med elbiler med en rekkevidde på ca. 120 mil (1200 km) på en lading – og med en ladetid på ca. 10 minutter (10-80 %) – begynner det virkelig å bli interessant med elbil for meg også. Faststoffbatterier høres ut som god løsning på mange av dagens svakheter med elektriske biler.

Stopp pressa! Jeg er i ferd med å bli “forelsket” i en elbil fra Toyota, som for tiden kun er på konseptstadiet:

Toyota Urban SUV-konseptet. Tegninger / foto fra Toyota.

 

Ser ut til å kunne bli en verdig Yaris Cross-erstatter, når privatleie-avtalen utløper november 2025. Antar regjeringen og Stortinget står på sitt, slik at det kun blir tillatt med nullutslippskjøretøy fra år 2025. Altså: Da må jeg over på elbil, og da kan nevnte modell så absolutt framstå som et interessant og aktuelt alternativ.

Selvsagt er jeg fullt klar over at det pr. nå (desember 2023) er snakk om en konseptmodell. Det kan – og vil – bli noen endringer i design og funksjonalitet før endelig lansering i løpet av år 2024. Også endelig navn er noe usikkert, hvor mange spår på at det blir noe med bZ (Beyond Zero). Muligens det blir enten bZ2X eller bZ3X (jf. dagens storebror bZ4X).

Framover blir et for øvrig en del samarbeid om batteriteknologi mellom japanske Toyota og kinesiske BYD:

Kinesiske elbiler

Huawei mobiltelefoner og mobilsenderutstyr kunne vi i den vestlige verden ikke ha, da det var fare for spionasje og overvåkning fra kinesiske myndigheter (det autoritære kommunist-regimet i Kina). Nå i den senere tid (starten av år 2023) er det også mye snakk om at enkelte ønsker å stenge muligheten for bruk av det sosiale mediet TikTok, i og med at tjenesten har kinesisk opphav. Elbiler fra Kina og batteriteknologi til elbiler kjøper vi likevel gladelig fra Kina i store kvanta.

Til dels er det ganske lav merkelojalitet når det gjelder bilmerker. Noen bilkjøpere går for ukjente kinesiske bilmerker, da de kan tilby mye bedre og mer oppdatert teknologi enn det konkurrentene fra dinosaurselskapene presenterer. Dinosaurselskaper i denne sammenheng er de tradisjonelle og godt etablerte bilmerkene / bilprodusentene (Europeiske, amerikanske og asiatiske merker fra f. eks. Japan og Sør-Korea). På fint kalles vel dette for å velge disruptiv (banebrytende) innovasjon / teknologi (disruptive technologies).

Noen farer med å velge kinesisk: 1) Er kvaliteten og holdbarheten (over tid) god nok? 2) Bilmerker kan forsvinne / gå inn (bli utkonkurrert), noe som kan gi trøbbel med å skaffe reservedeler og nødvendig service. 3) Politisk kan det bli aktuelt med blokader, importrestriksjoner og/eller handelshindringer / høye tollmurer / proteksjonistiske tiltak mellom Europa/USA og Kina.

Det har vært noe løselig snakk om å innføre handelsboikott / tollmurer overfor Kina, og at vi må begrense Kina sin verdensmakt på det økonomiske området. Vi i Vesten har gjort oss farlig avhengige av Kina og deres produksjonsapparat for en rekke produkter, og da ikke minst på det teknologiske området.

“Snart” (?) blir ingenting produsert i den vestlige verden, og det kan fort vise seg farlig for oss å være så avhengig av Kina. Hvis plutselig leveransene fra landet stopper opp vil vi slite! Det er ikke bare-bare å gjøre seg så avhengig (høy avhengighet) av et såpass lukket land med autoritært og “upålitelig” styresett.

Kina er en relativt stor militærmakt, som man heller ikke skal spøke med. Man skal ikke helt se bort fra at Kina til slutt invaderer selvstyrte Taiwan, noe som nok vil falle myndigheter her i Vesten tungt for brystet. Kina ser heller ikke ut til å fordømme Russland sin invasjon av Ukraina, og båndene mellom Kina og Russland ser ut til å bli enda tettere enn tidligere.

Tilbake til bilbransjen etter den relativt lange og kritiske innledningen relatert til Kina: Til tross for alt dette er det ingen som i nevneverdig grad setter spørsmålstegn med kinesiske elbiler. Kinesiske biler og bilmerker ruller innover vårt land i et forrykende stort tempo. Mange av dagens biler har mye smart teknologi innebygget. Kan det ikke tenkes at bilene kan bli benyttet av kinesiske myndigheter for spionasje, etterretning og overvåkning av oss i Vesten? Kan vi tillate at et autoritært og ikke-vennskapelig rike som Kina gis så mye makt?

Første halvår 2023 har salget av Kina-biler stoppet litt opp. Kun ca. 4 % av nye biler på norske veier i nevnte periode var fra kinesiske bilmerker. Dette er sånt ca. en halvering fra året før. Alt tyder imidlertid at de kommer stert tilbake med en voldsom vekst i årene som ligger foran oss.

En annen side ved saken er at vi gjør oss veldig avhengige (og sårbare) av Kina som leverandør av mange produkter, inkludert biler og komponenter til bilindustrien. Hvis leveransene fra Kina stopper opp – pga. boikott eller tiltak fra kinesisk side – sliter vi enkelt og greit! Vi har gjort oss svært avhengige av både biler fra Kina og ikke minst komponenter produsert i Kina til bilindustrien i resten av verden. Vi har virkelig rotet det til for oss selv!

Når alt dette er sagt ser det ut for at det kommer mange / masse spennende bilmerker og bilmodeller fra Kina. Se innlegget “Biltester – hva er vitsen?” for en oversikt over dagens aktuelle kinesiske bilmerker på det norske markedet.

Til tross for min skepsis mot kinesiske bilmerker og det kinesiske regimet: Det er sannelig ikke bedre med amerikanske biler av merket Tesla, levert av firmaet med galningen og den svært kontroversielle gründeren Elon Musk bak rattet.

Hydrogen og nullutslippsbiler

Selv hadde jeg en stund troen på at personbiler drevet av hydrogen kunne være framtiden og noe å satse på – også privat på sikt. Toyota var tidlig ute med å lansere en slik bil. Nå ser dette ut til å være et litt dødfødt prosjekt, da det har blitt tilnærmet ingen tilgjengelighet på fyllestasjoner for hydrogen. Etter en eksplosjon i en bensinstasjon på Østlandet som også tilbød hydrogenfylling (hvor brannen / eksplosjonen startet i hydrogendelen) har tilgangen på fyllemuligheter blitt noe redusert, uten at noen tør å satse skikkelig på dette her i Norge.

Pr. sommeren 2021: Nå er det vel muligheter for å fylle hydrogen igjen, men det forutsetter at man bor i Oslo / Oslo-området, eller i nærheten av enkelte andre store byer. Det finnes få eller ingen fylle-muligheter i distrikts-Norge.

Jeg registrerer at Toyota ikke gir opp, og de jobber ufortrødent videre med biler drevet av hydrogen og/eller brenselcelle. Det virker som om de ikke har mistet troen på at hydrogen kan bli en ok løsning for framtiden. Utenom Toyota satser Hyundai videre på hydrogen, og nå kommer sannelig også europeiske BMW (med delvis lånt teknologi fra Toyota) på banen.

Noen fordeler og ulemper med hydrogendrevne biler kommer nedenfor:

Fordeler:

  • Nullutslippsbiler (kun utslipp av ufarlig vann/vanndamp), og dermed (minst så) klima- og miljøvennlige som elbiler.
  • Et bra alternativ for dem som bor slik til at det ikke lar seg gjøre å få montert lader hjemme (hjemmelader) til lading av en eventuell elbil.
  • Rekkevidden påvirkes i liten grad av temperatur og vær.
  • Kan bli gitt bra og konstant rekkevidde (kun avhengig av størrelsen på tanken).
  • Å fylle tanken med hydrogen tar maksimalt 3-5 minutter.
  • Slipper unna store, tunge og sårbare batterier og batteriteknologi.
  • Mindre mengder med kritiske råvarer går med i produksjonen.

Ulemper:

  • Produksjons- og ikke minst utsalgsprisen for drivstoffet hydrogen må ned.
  • Tilgangen på grønn hydrogen / grønt hydrogen (og blått hydrogen) må bedres betydelig. Nei takk til grått hydrogen.
  • Manglende infrastruktur med få fyllestasjoner for hydrogen i Norge og Europa for øvrig.
  • Hydrogen er eksplosjonsfarlig under gitte betingelser.

Jeg begynner nå i februar 2023 NESTEN å få tilbake troen på at hydrogen som drivstoff for vanlige personbiler kan bli til noe. “Redd” at neste bil her i huset blir elbil, men jeg håper på at dette bare blir et mellomstadium før hydrogenbiler kommer for fullt.

Det tekniske innenfor biler drevet av hydrogen skal jeg i liten grad rote meg inn i. Imidlertid har jeg forstått det slik at det i forbindelse med hydrogen har vært snakk om brenselcelle-teknologi. Toyota har med sitt testprosjekt Toyota Corolla Cross H2 visstnok valgt en annen tilnærming, hvor de forbrenner hydrogen (forbrenningsmotor) og bruker hydrogen rett inn i stempelmotoren. Prinsipp mer likt som med bensin/diesel-motorer, men hvor hydrogen er drivstoffet og forurensningen er null.

Toyota Corolla Cross (H2 Concept) med motor drevet av hydrogen (bilde fra Wikimedia Commons, publisert under CC-BY-SA-4.0-lisens):


TOYOTA Corolla Cross with hydrogen engine 

Beklageligvis skjer det alt for lite innenfor feltet biler drevet av hydrogen. De store tyske bilprodusentene – “lokomotivene” i bilbransjen – har stort sett gjort strategiske valg som innebærer satsing på elektriske biler i stedet for hydrogen. Kina og kineserne er også bremseklosser for hydrogensatsinger, i og med at de har egeninteresser i at verdens bilprodusenter skal gå for elektrisk. Kina er en sentral leverandør av komponenter til elektrisk drevne biler.

Her i Norge skjer det også fint lite. I og med at det ikke gjøres noe fra myndighetenes side for å stimulere til utbygging av fyllestasjoner for hydrogen kan man ikke gå til anskaffelse av hydrogendrevne biler. Hønen og egget-situasjon dette her! Batterier og batteriteknologi kan ikke løse alt, hvor jeg håper og tror at biler drevet av hydrogen kan være et bra supplement for å nå målene om nullutslipp.

Et annet potensielt framtidig drivstoff som innimellom trekkes fram relatert til transportbransjen er ammoniakk. Forbrenning av ammoniakk i en forbrenningsmotor gir ingen klimagassutslipp (ikke CO2-utslipp), og avfallsproduktet fra forbrenningen er vann. Imidlertid kan det visstnok oppstå NOx-utslipp (nitrogenoksid) hvis forbrenningen og etterbehandlingen ikke skjer på riktig måte. Videre må jo ammoniakken ha blitt framstilt på en miljøvennlig måte for at det skal være klima- og miljøvennlig. Ammoniakk er giftig hvis det slipper fritt ut.

Hydrogen og ammoniakk kan f. eks. nyttiggjøres i en bil via en brenselcelle. En annen mulighet er å bruke en modifisert forbrenningsmotor. Framtiden til slike energikilder i vanlige privatbiler avhenger av at man klarer å gjøre drivstoffet konkurransedyktig på pris (jf. dagens bensinpriser). Videre må man få til en miljøvennlig utvinning og framstilling av drivstoffet. Imidlertid hadde det vært greit å kunne fylle tanken med slikt drivstoff i stedet for tungvint og langdryg lading av batterier.

Utenom hydrogen og ammoniakk e-fuel også være et alternativ. E-fuel framstilles av hydrogen og CO2, og kan brukes på helt vanlige diesel- og bensinmotorer/biler. Slikt drivstoff gir ikke null utslipp, men en reduksjon på nærmere 85 % kan visstnok oppnås.

Fram til nå har jeg tenkt at jeg har hatt “vanlige” biler, da de ikke har vært gamle veteranbiler. Nå i disse tider med elektriske biler som det eneste saliggjørende, blir jo slike biler som dem jeg har stemplet som fossilbiler. Og fossil høres jo ennå mer avleggs og gammelt ut enn veteran.

Selvsagt er jeg fullt klar over at nullutslippsbiler (elektriske og/eller hydrogen) er framtiden. Alle nye biler i Norge skal jo som kjent være nullutslippsbiler fra 2025, så på et eller annet tidspunkt blir også jeg nødt til å hoppe på den grønne bølgen! Elbil har jo blitt en bil for folk flest, men jeg velger enn så lenge å stå over.

Bilsalget i Norge

Over 90 % av nye biler som selges i Norge for tiden (pr. starten av år 2024) er av typen elektriske. Dette høres jo fint og flott ut, men det undrer ikke meg at situasjonen har blitt slik. På Facebook skrev jeg dette som kommentar til situasjonen:

  • Hønen og egget-situasjon dette her. Ikke rart at det nesten ikke selges biler drevet av bensin eller diesel, da flere av de store bilprodusentene har kuttet leveransen av slike. Imidlertid blir det noen år til med bensindreven bil for min del…”

Dette at det er tilnærmet slutt på salget av nye personbiler med forbrenningsmotorer har ikke bare å gjøre med det frie tilbudet og etterspørselen. Det har vel så mye å gjøre med myndighetenes og medienes (tvetydige) skremselspropaganda. Det høres jo nesten ut for at eksisterende bensin- og dieseldrevne biler blir ulovlige å benytte seg av snarlig, og at man egenhendig ødelegger hele klimaet og miljøet ved å kjøre rundt med en “gammeldags” bil. Det spilles på samvittigheten og ansvarsfølelsen, og ikke minst frykten for klodens undergang. Videre betyr selvsagt økonomiske insentiver fra myndighetene relatert til nullutslippsbiler en stor rolle.

Tipper at en god del mennesker her i Norge velger å gå for elbil av helt andre årsaker enn bekymringer relatert til klima og miljø. Dessuten redder man ikke kloden gjennom å kjøre elbil, samtidig med at man fortsetter med storstilt forurensning – og dobbeltmoral – på andre områder i livet. Bruk og kast-mentaliteten og over-konsumering (ekstrem materialisme) til den jevne nordmann er ikke gode saker, og enkelte av oss reiser alt for mye med fly og/eller hurtigbåter.

For: Det kan og bør ikke være den elendige og primitive batteriteknologien som lokker. Jeg har heller ikke troen på at alle nordmenn over natta har blitt klima- og miljøaktivister.

Avslutning

Det har blitt typisk norsk å eie og å kjøre elbil. Selv er jeg ikke der pr. januar 2023.

Jeg har ikke noe fastlåst prinsipp om at jeg aldri skal ha elektrisk dreven bil. Om fire-fem år er det vel ikke noen vei utenom å få seg elbil. Innen denne tid håper jeg at en del av “barnesykdommene” både med selve bilene og ladestasjonene har blitt løst. Men fri og bevare meg vel fra å ende opp med bil fra Tesla!

Enn så lenge holder jeg meg til hybrid-biler drevet av kombinasjonen bensin og strøm.

Lenker:

Bensin og diesel:

Biler og bilpolitikk generelt:

Kinesisk bilindustri:

Hydrogen:

Tull og tøys – og useriøst – fra Polestar om konkurrenten Toyota:

Flere Toyota-lenker m. m.:

Lenker relatert til Toyota sin satsing på elbiler:




Velkommen til år 2023!

År 2023 – nytt år og nye muligheter!

Jeg ønsker med dette år 2023 hjertelig velkommen!

Et nytt og blankt år ligger foran oss, og det blir jo spennende å se hva dette året innebærer og rommer av positive og negative ting. År 2023 ser vi fram til å bli kjent med, og et nytt år gir oss både nye muligheter og nye utfordringer + problemer. Det er også tid for litt ettertanke og refleksjoner i forbindelse med overgangen til et splitter nytt år.

År 2022 vil på sin side ikke bli savnet, da det på mange måter var et ganske så problematisk og spesielt år. Kanskje likeså greit at år 2022 har gått over i historien.

Farvel til år 2022, og hei og velkommen til år 2023. Godt nyttår og godt nytt år! 🎆🧨🥳🎊🎉🍾🥂

År 2023 lastes inn (loading):

Loading eller laster inn år 2023.

 

År 2022 ble på mange måter et skikkelig drittår / møkkaår og/eller kriseår, som vi fort ønsker å la gå i glemmeboka. Noe av det som har preget det tilbakelagte året:

  • Korona-pandemien (slutten av?) i starten av året
  • Krigen i Ukraina, hvor Russland invaderte sitt naboland Ukraina
  • Redsel for og fare for bruk av atomvåpen og eskalering av krigen til Norge
  • Mange vareprodusenter har hatt leveranseproblemer (logistikk), mangel på enkelte råstoffer / råvarer og produksjonsproblemer
  • Ekstreme strømpriser
  • Store renteøkninger på lån
  • Kraftig prisøkning / prisstigning / prisvekst på mange produkter og tjenester (inflasjon)
  • Redusert kjøpekraft til folk flest, pga. en prisstigning som er større enn lønnsutviklingen
  • Flere fattige i vårt land, og en økende andel mennesker med anstrengt økonomi der pengene knapt strekker til for å få dekket de daglige primære behovene
  • En noe tafatt regjering relatert til å håndtere kriser osv.
  • Det kan virke som om regjeringen – og toppolitikerne i rikspolitikken generelt –  har glemt “folk flest” / “vanlige folk”
  • Diverse skandaler innenfor kjendis-Norge har funnet sted i løpet av året
  • Enkelte uheldige hendelser innenfor idrett og sport
  • I tillegg diverse naturkatastrofer og kriger rundt i den store verden
  • Taliban styrer i Afghanistan, og krigen i Syria har vi vel helst glemt her i Norge
  • Slettes ikke fred og stabilitet i Israel
  • TV Visjon Norge finnes beklageligvis ennå, og likeså diverse andre tvilsomme “kristne” forkynnere

Den norske skuespilleren, musikeren og komikeren Jon Niklas Rønning kommer her med en liten og grei oppsummering (nyttårssang) av år 2022 som er omme:


 

År 2022, hjertelig velkommen!

Nei, på tide å slutte med å dvele mer med det tilbakelagte året 2022! Nå ser vi framover mot år 2023, med et aldri så lite håp og drømmer om at det blir et bedre år – og et mer fredfullt år – enn år 2022! Alltid spennende med et helt nytt år. Jeg håper på mange gode opplevelser i løpet av året, og at man også kan få oppleve kjærlighet, vennskap, samhold, fellesskap, raushet, tillit, fred, glede, velstand, lykke, trygghet og frihet. Uansett viktig å huske på i den store sammenhengen: Alt i alt har vi det veldig bra her i Norge, som også inkluderer kystbygda Flatraket!

Og ikke minst håper jeg på at år 2023 blir et år fritt for elbil for meg privat.

Aktuelt: Nyttårsbønn fra gammel salmebok.

Selv driver jeg ikke med nyttårsforsetter og slike ting. Imidlertid blir det nok både blogging og fotografering også i det nye året for min del. Album for bilder fra Flatraket 2023 har i hvert fall blitt opprettet. Ellers håper jeg på et stille og rolig år, uten store intriger og problemer / utfordringer.

År 2023 – nytt år og nye muligheter! Det blir spennende å se hva det nye året vil bringe. Forhåpentligvis blir det andre ting enn bare krig, naturkatastrofer, sykdom/død og elendighet.

 

Et arkivbilde som viser nyttårsraketter skutt opp over Flatraket:

 

Nyttårsraketter skutt opp over Flatraket i forbindelse med overgangen fra år 2021 til år 2022. Godt nyttår!

Nok en kollasj med bilder av nyttårsraketter som ble skutt opp:

Nyttårsraketter skutt opp (av privatpersoner) over Flatraket i forbindelse med overgangen fra år 2022 til år 2023. Godt nyttår og godt nytt år!

 

Nordlys-bilde:

Nordlyset kom på besøk på Flatraket 28.02.2023.

For min del blir det nok noe blogging og fotografering i år 2023 også. Ellers blir det spennende å se hva det nye året vil innebære av muligheter og utfordringer, gleder og sorger. Jeg håper og tror på et godt år. Godt nyttår og godt nytt år til alle dere blogglesere!!! 🎆🧨🥳🎊🎉🍾🥂

Lenker:




Avgiftssjokk på elbiler + grunnrenteskatt

Min Facebook-status pr. 08.10.2022 om det foreslåtte “avgiftssjokket” på elbiler i forslag til statsbudsjettet 2023.

I forbindelse med framlegging av (forslag til) statsbudsjettet 2023 mener og melder enkelte at det blir et avgiftssjokk på kjøp av nye elbiler. Jeg har liten eller ingen sympati (empati) med dem som skriker høyest rundt dette, noe som fikk meg til å publisere følgende status på Facebook 8. oktober 2022:

  • “Selv er jeg såpass “frekk” at jeg støtter og applauderer regjeringens forslag. Hvorfor skal staten bidra til å finansiere og subsidiere rikfolks kjøp av luksusbiler? (Og super-egoist-organisasjonen NAF bør jeg nok vurdere utmeldelse fra.)”

Regjeringen foreslår merverdiavgift på kjøpesum elbil som overstiger kroner 500.000 kroner, og i tillegg ønsker de en vektavgift (engangsavgift) på vekt bil over 500 kg. Spesielt elbiler vil bli hardt rammet av sistnevnte, i og med at batteriene i en elbil med lang rekkevidde gir masse vekt.

Grunnrenteskatten på havbruksnæringen – som jeg støtter – nevnes også i dette innlegget.

Statusen jeg la ut på Facebook på min private profil var altså denne:

Min Facebook-status pr. 08.10.2022 om det foreslåtte “avgiftssjokket” på elbiler i forslag til statsbudsjettet 2023.

 

Artikkel lenket opp i mitt innlegg:

Jeg forventer få eller ingen likes på dette innlegget.

Hvorfor i huleste heite skal staten fortsette med subsidieringen og finansieringen av rikfolks dyre og luksuriøse elbiler? Etter mitt syn er det på høy tid at det kommer et aldri så lite “avgiftssjokk” på kjøp av nye, store og dyre luksuriøse elbiler. Nei, jeg klarer ikke å synes synd på dem som blir rammet. Og jeg kan på ingen måte slutte meg til hylekoret som klager og syter over denne avgiftsøkningen.

Det er klart at også vi som ikke er klare for elbil vil bli noe rammet av “avgiftssjokket”. En relativt vanlig og “billig” bensindrevet bil kan godt få en prisøkning på kroner 20.000-kroner 35.000 pga. vektavgiften / vektfaktoren. Akkurat denne delen av avgiftsøkningen er litt unødvendig, og forslaget har vel kommet noe overraskende på de fleste. De kunne i hvert fall ha startet vektavgiften først med f. eks. 1.500 kg / 1,5 tonn. Likeså kunne grensen for moms (merverdiavgift) på kjøp av nye elbiler ha blitt flyttet til ca. kroner 600.000. (En elbil til f. eks. kroner 500.000 er ingen luksusbil!) Strengere firmabilbeskatning for elbiler har jeg vel ingen formeninger om, da det ikke rammer meg på noen som helst måte. CO2-komponenten i engangsavgiften blir visstnok også skjerpet, forresten.

Ifølge BilNytt.no sin avgiftskalkulator vil vektavgiften sannsynligvis også ramme meg selv om jeg “bare” har en bensindrevet hybrid-bil i bestilling (ikke elbil). Kalkulatoren viser:

  • Toyota Corolla Cross 2,0 Hybrid AWD-i Executive Panorama & Leather => Avgiftsøkning på kr 30 771,-

I og med enighet om budsjettet mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet – med støtte fra SV – vil det bli det endelige resultatet. Flertallet bestemmer.

En avsporing, på siden av bilavgifter: Jeg applauderer også regjerings forslag om grunnrenteskatt på havbruk (oppdrettsanlegg, laks og ørret) og grunnrenteskatt på landbasert vindkraft (vindmølleparker). Det er rett og rimelig at aktører bak slike anlegg betaler mer for sine inngrep og ødeleggelser av naturen. Bransjenes hylekor mot forslagene klare jeg ikke å vise sympati med. Registrerer at enkelte hevder at forslagene om grunnrente fører til utflagginger, at planlagte utbyggingsprosjekter blir stoppet, at en del arbeidsplasser vil gå tapt lokalt osv. Ikke vet jeg, men jeg tror det er en del skremselspropaganda ute og går. Om forslaget rammer noe skjevt og om innslagspunktet er optimalt får det bli opp til andre å vurdere, men grunnideen til beskatning liker jeg og finner jeg som meget rettferdig. Intens lobbyvirksomhet fra bransjene og aktørene medfører nok at det blir noen justeringer i skatteleggingen, hvis skatten i det hele tatt slipper gjennom nåløyet i form av Stortinget.

Enkelte arbeidstakere i oppdrettsnæringene og andre folk på grasrota – inkludert enkelte politikere og ordførere – har helt mistet sitt gangsyn og klassebevissthet. De kjemper ukritisk utenlandske – og noen norske – milliardærers sak. De ønsker ikke at oppdrettsnæringen skal bidra til fellesskapet, og de driter i at oppdrettsanleggene medfører helsefarlige og skadelige utslipp i våre fjorder. Spørs om våre fjorder allerede har for mye oppdrett i forhold til tåleevnen og bærekraften. Eiere og ledere av havbruksselskaper som klager på skatten/avgiften ser jeg på som narsissister, opportunister og egoister, som ikke vil bidra tilstrekkelig og rettferdig til fellesskapet.

Grunnrenteskatt på havbruk – Facebook-kommentar fra meg

En bekjent på Facebook argumenterte mot grunnrenteskatt på havbruksnæringen, og da nok hovedsakelig pga. han selv jobber innenfor bransjen. Han kritiserte politikerne for ikke-distriktsvennlig / ikke-bransjevennlig politikk, og han mente også at man i kommende valg ikke bør stemme på enkelte partier (partiboikott). Nå har han fjernet innlegget sitt, men jeg rakk å forfatte følgende kommentar (som nå er borte fra Facebook pga. fjerningen han har gjort) før han fjernet innlegget:

“På høy tid at denne lukrative bransjen (havbruksnæringen) bidrar i større grad til fellesskapet. De legger tross alt beslag på store arealer, og de forurenser og utarmer i enkelte tilfeller fjordarmer. Mange av aktørene går også ut med store overskudd. Imidlertid skal vel grunnrenteskatten gjennom Stortinget, så noen endringer og justeringer kan ennå finne sted.

Ellers ser jeg på det som nesten useriøst å advare mot å stemme på Ap, Sp og SV (eventuelt H) i kommende valg. Forestående valg er et kommunestyre- og fylkestingsvalg, og ikke et stortingsvalg. I lokalvalgene er partiene og politikerne mer opptatt av lokale saker enn rikspolitikk. Og før neste stortingsvalg kan mange endringer ha funnet sted.”

 

Muligens noe vel Nord-Norge-rettet, men likevel mye bra å lese:

Også bra ment og skrevet:

Oppdretterne og laksemilliardærene – en del av dem utenlandske – er mektige, rike og innflytelsesrike. De framstår som en mektig lobby som få eller ingen tør å si imot. (Næringsliv og næringsaktivitet er jo en hellig og fredet ku her i Norge, hvor man gjerne driter i negative ringvirkninger av aktiviteten så lenge som penger og verdier blir “skapt”.) Alt i alt – etter mitt syn – grunnrenteskatt er et av de bedre forslagene fra dagens regjering.

Sukk! Rikingene vil nødig betale til fellesskapet, og enkelte stikker nok til utlandet – f. eks. Sveits – for å prøve å unngå mest mulig beskatning til den norske staten. Jf. rikinger som tidligere har rømt landet (blitt “skatteflyktninger”), f. eks. Kjell Inge Røkke og Bjørn Dæhlie.

Avsporing slutt.

Alt i alt forstår jeg meg vel ikke helt på hylingen og skrikingen i forbindelse med statsbudsjettet 2023 og økningen i bilpriser pga. avgiftsøkninger til staten, som spesielt rammer elbiler. Det er på høy tid at adelen som kjører dyre elbiler betaler for bilen selv og ikke får den subsidiert av staten!

Lenker:

Grunnrenteskatt på havbruk:




Sommerferien 2022 – Norge

Sommerferie, Trondheim i starten av august 2022. Blant annet er Nidarosdomen og gamle bybro avbildet.

Sommerferien 2022 ble i stor grad tilbrakt hjemme på Flatraket, samt vi hadde to mindre ferieturer / utflukter med overnatting. Slik den familiære situasjonen er nå passer det best med Norges-ferie via bil, noe som også ble valgt dette året (i likhet med flere tidligere år). Utenlandsferier får vi eventuelt komme tilbake til om noen år.

Ferien vår på reise var todelt, hvor den første delen var en tur til Egersund for å mimre over gamle dager samt besøke kjente og familie. Del 2 var en tur til Trondheim, inkludert bading i Pirbadet. Bilder og litt mer informasjon i fortsettelsen.

Ferien del 1: Egersund

I starten av juli var vi i nærmere en uke på tur til Egersund. Nedover stoppet vi i Haugesund med overnatting på et hotell der (Clarion Collection Hotel Amanda), og på hjemveien hadde vi en hotellovernatting i Myrkdalen (utenfor Voss) på Myrkdalen Hotel. Under oppholdet i Egersund var vi også en tur i fornøyelsesparken Kongeparken (Ålgård).

Vi bodde på Grand Hotell i Egersund under oppholdet i Egersund, og vi fikk avlagt diverse familie og venner / bekjente et besøk. Hotellet i Egersund og Egersund generelt har jeg et noe ambivalent forhold til, som jeg har skrevet om tidligere (lenke). Hotellet i Myrkdalen var helt ok, mens hotellet vi benyttet i Haugesund nok har gått litt ut på dato og soler seg i gammel Amanda-glans.

Bilder fra denne ferieturen:

Et besøk ble avlagt m/hotellovernatting i Haugesund sentrum sommerferien 2022.

Egersund sommeren 2022: Parti av gågata og Grand Hotell Egersund.

Fornøyelsesparken Kongeparken på Ålgård (utenfor Sandnes og Stavanger) ble avlagt et besøk sommeren 2022.

Overnatting ble foretatt på Myrkdalen Hotel (utenfor Voss) sommeren / sommerferien 2022.

 

Ferien del 2: Trondheim

I overgangen mellom juli og august hadde vi en tur til Trondheim. Vi kjørte på direkten rett til Trondheim, mens vi på hjemveien hadde et stopp med overnatting i Molde. Hotellet vårt i Trondheim var Clarion Hotel & Congress Trondheim, mens vi i Molde overnattet på hotellet Scandic Seilet.

I Trondheim badet vi to dager på Pirbadet (innendørs badeanlegg). Videre vandret vi rundt i byen og fikk sett Solsiden-området, gamle bybro, torget og Nidarosdomen. Det ble mye gåing på hardt underlag, noe som kjentes godt på beina i etterkant. Vi besøkte også et søskenbarn av Sølvi som bor i Trondheim.

Flott by å besøke som turist, men jeg likte ikke å kjøre bil i byen. Tett trafikk, behov for hyppige feltskifter, taxi/bussfelt i hytt og pine, irriterende trafikklys, enveiskjøringer osv. Nei, bykjøring i storby som sjåfør i egen personbil liker jeg ikke!

Både hotellet i Trondheim og i Molde får gode skussmål fra meg. Imidlertid skulle vi i Molde i utgangspunktet ha overnattet på Thon Hotel Moldefjord, men overnatting på dette hotellet kansellerte vi da vi kom til Molde pga. uhøflig / lite servicevennlig betjening, håpløse parkeringsforhold rundt hotellet og et hotell som utvendig så mye styggere ut enn på bilder. Hvordan rommene så ut vet jeg imidlertid ikke, da vi forlot hotellet uten å benytte oss av det. Scandic Seilet var en kjempegod erstatter, som hadde ledig rom, gode parkeringsmuligheter, holdt til i et flott bygg og som leverte et bra produkt til en helt ok pris!

Noen bilder fra turen:

Sommerferie, Trondheim i starten av august 2022. Solsiden og områdene rundt hotellet avbildet.

Sommerferie, Trondheim i starten av august 2022. Blant annet er Nidarosdomen og gamle bybro avbildet.

Sommerferie, Molde i starten av august 2022. Molde sentrum.

Sommerferie, Molde i starten av august 2022. Hotell under vårt opphold: Scandic Seilet.

 

Og til slutt en bilde-kollasj (collage) til fra Trondheim:

Sommerferie, Trondheim i starten av august 2022. Hotell under vårt opphold: Clarion Hotel & Congress Trondheim. Pirbadet (utside avbildet) ble også benyttet.

 

Ferien for øvrig

Ellers har vi ikke bare vært på tur. Vi har vært mye hjemme på Flatraket også. Imidlertid har været vært så som så, men noen solnedganger har det da likevel blitt:

Solnedgang Flatraket pr. 24.06.2022.

Solnedgang Flatraket pr. 20.07.2022.

 

Alt i alt har det vært flott med sommerferie, samt de to ferieturene våre! Greit å få ladet batteriene våre før høsten er der med sitt jobbstress.

Lenker:




År 2022, hjertelig velkommen!

Nyttårsraketter skutt opp over Flatraket i forbindelse med overgangen fra år 2021 til år 2022. Godt nyttår!

Kalenderen viser år 2022, som innebærer et nytt år, nye fotomuligheter og generelt mange nye dager med glede og sorger / utfordringer. Spennende med et nytt år og å få se hva dette nye året etter hvert vil innebære.

I forbindelse med overgangen til det “gamle” året 2021 skrev jeg artikkelen: “Nytt år og nye fotomuligheter“. Mye av det samme vil også være tilfellet for år 2022.

For min del planlegges det både fotografering og blogging i det nye året. Og ellers håper jeg vel som alle andre at vi snart kan legge bak oss korona-pandemien med de begrensninger denne har medført for våre liv.

I fotoalbumet mitt på nett – foto.brr.no – har et nytt album blitt opprettet for 2022-bilder fotografert i og rundt bygda Flatraket. Ellers vil det bli en del oppdateringer her i bloggen i løpet av året.

Godt nyttår 2022!

 

Og:

År 2022 – nytt år og nye muligheter! Spennende hva det nye året vil bringe.

 

Også i år 2022 planlegges det altså en del fotografering! Første sett med bilder tatt 1. januar 2022 følger nedenfor og er “selvsagt” av nyttårsrakettene som ble skutt opp ved årsskiftet:

Nyttårsraketter skutt opp over Flatraket i forbindelse med overgangen fra år 2021 til år 2022. Godt nyttår!

 

Kollasj med arkivbilder fra år 2021 – Flatraket:

Kollasj 2021 Flatraket.

 

Håper år 2022 overgår år 2021 angående foto og fotomotiver. Håper også at det ordner seg med disse lokalpolitiske sakene på Flatraket.

Flott himmel i forbindelse med solnedgang på Flatraket, 30.04.2022.

Balkongflagg på plass i forbindelse med 17. mai 2022 på Flatraket.

 

Solnedgang (vårsol) og blomstrende 16.05.2022, Flatraket og Måløy.

 

Om jeg har noe nyttårsforsett? Ja, ett har jeg: Bli enda kvassere i kampen mot “kristne” ekstrem-karismatiske mirakel- og pengepredikanter. “Protest kristendom“, ja takk!  (Eller muligens jeg strengt tatt burde tenke motsatt? Bare innse at det ikke er håp for enkelte forskrudde sjeler innenfor kristendommens navn og virke?).

Politisk blir jeg nok ikke super-aktiv dette året med mine tanker og meninger, da jeg tross alt har fått “min” drømmeregjering etter Stortingsvalget 2021. Satser imidlertid på at rikspolitikerne da leverer rundt håndtering av korona, strømkrisen, står til tjeneste (på pinner) for det norske folk (vanlige folk) osv.

En kjedelig start i år 2022 er Russland sin invasjon av og krig i Ukraina. Ja takk til fred:

Fred ønskes i Ukraina.

 

Det blogges og fotograferes i det nye året 2022!




Sommerferien 2021 – Norge

Egersund sentrum sommeren 2021.

Kan innlede likt i år som i fjor: Også sommerferien 2021 ble tilbrakt i Norge. Hurra for Norge og det norske! Selv velger jeg ikke å skylde på korona, da det nok uansett hadde blitt feriering i eget land dette året.

Ferie og ferie, ja. Til tider mer slit og strev enn ferie, og da spesielt under vårt opphold i Egersund. Over 2 ½ uker (i slutten av juni og starten av juli) av mine fire ferieuker sommeren 2021 ble brukt til rydding av dødsbo og organisering av hussalg av barndomshjemmet mitt i Egersund (Egebakken 8, 4373 Egersund). Slettes ikke den kjekkeste aktiviteten å drive med, men dette måtte jo gjøres.

Sånt sett ikke en vanlig avslappende ferie, men det ble heldigvis også litt tid til å besøke kjentfolk i Egersund, en tur i Kongeparken samt en liten utflukt til Mandal og Lindesnes (inkludert Lussevika). Et aldri så liten avslutning og “oppgjør” med Egersund kan leses i eget innlegg (lenke).

Helgen 23.-25. Juli 2021 kan vel også tas inn i feriebegrepet. Vi hadde da en tur til Sogndal med hotellovernatting samt to dager med bading i Lustrabadet. Kjempeflott badeanlegg, og Sogndal er en helt ok plass å avlegge et besøk. Hotellet vi overnattet på er jeg litt mer skeptisk til.

Tirsdag 3. august til torsdag 5. august var vi på en liten tur til Fosnavåg, med overnatting på Thon Hotel Fosnavåg (2 overnattinger) og bading i Sunnmørsbadet (2 ganger). Mens vi var “der oppe” hadde vi også en tur til Atlanterhavsparken utenfor Ålesund, og Devoldfabrikken (outlet-er handelssenter) og Ulsteinvik var vi også innom.

Ellers har det blitt mange runder med bading i havet på Flatraket.

Uansett greit med noen små pauser fra den normale hverdagslige tralten. Noe helt annet enn det hverdagene ellers går med til var det tross alt.

Før helt avslutning av innlegget blir det litt bilder:

Sommerferien 2021: Sørlandsidyllen Mandal ble av besøkt under oppholdet sørpå. Vi hadde 1 overnatting på hotell i byen.

 

Sommerferien 2021: Lindesnes fyr ble besøkt og studert mens vi var på de traktene.

 

Sommerferien 2021: Fornøyelsesparken Kongeparken ble avlagt et besøk under oppholdet i Egersund. Kongeparken ligger ca. 45 minutters kjøring fra Egersund, og parken ble besøkt 4. juli 2021.

 

Egersund sentrum sommeren 2021.

 

Sommerferien 2021: En liten helgetur med hotellovernatting i Sogndal juli 2021. Bilder fra selve Sogndal og fra Marifjøra.

 

Og en liten “ekstratur” i starten av august:

Fosnavåg 03.08.2021.

 

Atlanterhavsparken 04.08.2021.

 

Devoldfabrikken 04.08.2021.

 

Flere bilder:




Helt ferdig (?) med Egersund!

Egersund sentrum sommeren 2021.

Mine foreldre er døde, og barndomshjemmet – Egebakken 8, 4373 Egersund (Gnr 45, bnr 67) – er sommeren / høsten 2021 ryddet og solgt. Dessuten er det når dette skrives (sommeren 2021) over 7 år siden vi flyttet fra Egersund (og Egebakken 6, nabotomta til barndomshjemmet mitt). Mange bånd mot Egersund er klippet, og det var nok virkelig en rett beslutning å flytte (les: flykte?) derifra!

Jeg begynner virkelig å føle meg ganske så ferdig med småbyen Egersund (“Okka by”) og Eigersund kommune. Kall det gjerne et lite personlig oppgjør, eller å brenne alle broer til byen! Båndene er i stor grad klippet, og jeg savner ikke stedet nevneverdig. Jeg har få nære familiære bånd til området (“kun” min søster med sine barn som nære familierelasjoner). En epoke av livet mitt – med hashtag / emneknagg (#) Egersund – er for lengst over.

Kritikk: Med litt avstand til Egersund og livet der er det diverse ting – negative sider – jeg ikke liker med byen og distriktet. Mer om dette i fortsettelsen.

Hvem er nå jeg da? Jo, mitt navn er Bjørn Roger Rasmussen, og jeg ble født i november 1971. Fram til våren 2014 var mitt bosted Egersund, kun avbrutt av et studieopphold på Østlandet (5 år). Siden våren 2014 har jeg vært innbygger i den lille bygda Flatraket i Stad kommune, helt nord i Vestland fylke.

I en del år var jeg vel det man kan kalle for en lokalpatriot av Egersund, men dette er for lengst et tilbakelagt stadium. Med litt avstand til Egersund og livet der er det diverse ting jeg ikke liker med byen og distriktet:

  • Lokalavisen Dalane Tidende (DT) har blitt et tannløst bygdeblad. DT, avisen som presenterer agurknyheter og små-dårlig journalistikk året rundt. (Med så som så kvalitet på journalister og redaktører gjennom de senere år.)
  • Det er alt for mye kameraderi og kjennskap / vennskap + familiebånd + uformelle maktstrukturer som styrer alle beslutninger, i stedet for objektive kriterier, personlig dyktighet og formelle beslutningsfora. Til tider minner det om korrupsjon og/eller diktatur (meningstyranni).
  • Enkelte uformelt utnevnte småkonger har blitt gitt alt for mye makt, på bekostning av andre dyktige personer som ikke slipper til.
  • Diverse udemokratiske maktstrukturer.
  • Noen er mer verdt enn andre, ut fra tilnærmet uforståelige kriterier.
  • Ryktespredning, baktalelse og dømming av enkelte personer har gode kår.
  • Ikke rom for alle personer og personlighetstyper. Man skal være vellykket og ha de rette kontakter og familiære forbindelser for å passe inn.
  • Mafialikende tilstander, men uten at noen blir skutt og drept. De ubetydelige blir “bare” frosset ut eller de blir ikke hørt, mens de med makt og myndighet alltid lyttes til og får styre og bestemme uforstyrret. En makt- og kulturmafia styrer det meste!
  • Ganske mye dobbeltmoral, falskhet og overflatiskhet kan oppleves.
  • En del usunn og trangsynt religiøsitet (“kristen” virksomhet), inkludert sterkttroende sekter (+ konservative bedehusmiljøer) med negativ sosial kontroll. Sektene er også en maktfaktor i lokalsamfunnet. Det har HELDGIVIS “stormet” litt rundt sektene i 2023 og 2024.
  • Lite med kristendom og ekte kristen tro, men mye trangsynt religion basert på alskens rare menneskebud og regler. Også en del miljøkristendom.
  • Kulturell og sosial innavl.
  • Selvopptatt folkeslag.
  • Å tilhøre oljefylket Rogaland har preget Egersund både positivt og ikke minst negativt: Egoisme, opportunisme og dårlig moral (stygg bilkjøring, svart arbeid osv.) finnes i stor grad blant enkelte innbyggere.
  • Et svært personlig-subjektivt punkt relatert til politikk: Jeg liker ikke den politiske konstellasjonen i Egersund, hvor egoistpartiene KrF, FrP og Høyre (borgerlig side) har alt for stor oppslutning etter min mening.
  • Med det regimet og politiske flertallet Eigersund har etter kommunestyrevalget 2023 er jeg sannelig glad for at jeg ikke bor der lenger.
  • Lav kvalitet på enkelte lokalpolitikere og enkelte sentrale personer i den kommunale ledelsen.
  • Manglende evne blant politikerne til å prioritere de viktige og sentrale sakene over mindre vesentlige symbolsaker.
  • Oppkavet tempo og usunt statusjag, hvor man sammenlikner seg med naboen.
  • Dyrking av materialismen samt penge- og statusjaget lever i beste velgående i byen, blant annet “takket være” kort vei til oljehovedstaden Stavanger.
  • Lavt toleransenivå for det som skiller seg ut.
  • Uskrevne regler styrer lokalsamfunnet. Politisk ukorrekthet “straffes” (man blir uglesett eller utfryst).
  • Usunt gruppepress for å passe inn.
  • Tendenser til lukkede / klikket miljø og meningstyranni. Selv er jeg ikke så veldig positiv til ekskluderende miljøer slik som mannssangerne – Egersunds Mandssangforening. Deres lokaler – Sangerlosjen – har ellers blitt litt av et festlokale, med klaging fra naboene om støy osv.
  • “Alle” er ekstremt opptatt av å pleie sine sosiale nettverk og å delta i aktiviteter / arrangementer (høyt tempo). Dem som faller helt eller delvis på utsiden av slikt kan føle på mislykkethet.
  • Til tross for bystatus og over 15.000 innbyggere: Bygdedyret og/eller bygdetrollet er til stede.
  • En del fæle og grufulle nett-troll / nettroll bor der!
  • Sommeren 2021 lot jeg meg også stresse litt av den relativt tette biltrafikken og rundkjøringskaoset (i/rundt sentrum). (Synes det var bedre både sommeren 2022 og sommeren 2023.)
  • Ensomhet, utenforskap og følelsen av å ikke passe inn finnes også blant Egersundere.
  • Det hevdes gjerne at alle passer på alle, og at alle kjenner alle. Likevel er det enkelte som ikke er innenfor i det gode selskap (ramler på utsiden).
  • Ellers har byen i likhet med mange andre steder sine utfordringer når det gjelder kriminalitet, narkotikabruk, rus osv.
  • Det har til tider neppe vært et stort nok, åpent nok eller raust nok lokalsamfunn overfor de skeive (homofile/lesbiske, eller LHBT / LHBTI+ / LGBTQ+-personer).
  • Det har også vært masse fordommer (og dømming) mot slike personer og andre “unormale” grupper og personligheter.
  • Variabelt servicenivå og profesjonalitet hos lokale butikker.
  • En del rart tenkesett i regi av “Egersund i Sentrum – Sentrumsforeningen i Egersund“.
  • Debattklimaet kan til tider være noe tøft.
  • Tidligere en følelse av at høyere utdannelse ikke blir skikkelig verdsatt, men dette kan ha bedret seg med årene.
  • Stolthet og lokalpatriotisme spiller inn. Storheten Egersund er det ikke lov til og ikke akseptert å kritisere.
  • Framstår til tider som en halvdød by, som lever helt i skyggen av storbyen Stavanger.
  • Byen mangler en seriøs og god bank med lokalt kontor / fysisk filial (nå er det kun “kommunistbanken” SpareBank 1 SR-Bank som er til stede).
  • Minimal befolkningsvekst de senere år, med fare for kommende tilbakegang.
  • For tilflyttere er det nok noe vanskelig å komme innpå og i kontakt med den vanlige Egersunder.
  • For min del litt for mye “bonderølp”-kultur/tendenser.
  • Satt litt på spissen om det todelte miljøet: Enten “bonderølp” eller superkristen, avholds eller fyllik.
  • Egersund stinker, bokstavelig talt: Til tider stinker det i Egersund – av sildoljelukt eller tilsvarende fiskelukter. Og i tillegg til den fysiske lukta kommer alt dette som har å gjøre med usunne miljøer og ukultur (inkludert innavl?).
  • Også (sterkt) forurenset havneområde (indre havn / indre vågen).
  • Ekstremt avhengige av – på godt og vondt – den maritime næringen / industrien.
  • Ikke alltid de er særlig flinke til å verne gamle og ærverdige bygninger og gjenstander (kulturminner / kulturmiljø). Framskritt, næringsliv og nye tiltak er viktigere enn vern.
  • Ikke alt som finner sted i andedammen Egersund er i samsvar med “typisk norsk og norske verdier“.
  • Irriterende og innpåslitne duer og andre småfugler som tigger mat i gågata og på torget.
  • En håpløse parkeringsordning (Eigersund parkering). Og nå blir det vel muligens også bompenger på sikt.
  • Byen har gjort seg vel avhengige av sin hjørnesteinsbedrift: Aker Solutions AS – Egersund.
  • Dyr strøm har de også.
  • I forhold til her jeg nå bor er leilighets- og boligprisene i Egersund høye, om enn lavere enn deler av Jæren, Sandnes og Stavanger.
  • DIM (Dalane Miljøverk AS) sine papirsekker for organisk avfall, som katter og fugler går til “angrep” på. Hvorfor ikke bruke lukket dunk til slikt avfall som store deler av landet ellers gjør? Og nå høres det ut for at det er planer om å gå fra vondt til verre angående leveranser av organisk avfall (nedgravde dunker som et helt nabolag / område deler på, og hvor man selv må transportere “dritten” fram til dunkene).
  • Helt horrible forslag til retningslinjer for den bevaringsverdige delen av byen foreligger. Hvis retningslinjene blir vedtatt og håndhevet vil det bli tilnærmet umulig for vanlige folk med normal økonomi å kjøpe, å eie og å vedlikeholde et hus innenfor vernesonen i Egersund sentrum.
  • Geografisk plassert i ingenmannsland. Ikke “ekte” Sørlandet, og heller ikke “ekte” Vestlandet. Blir en hybrid bastard mellom disse to landsdelene. (Og på noen områder tatt med det verste fra de to landsdelene.)
  • Dialekten (og penere sosiolekt) kunne jeg også ha ment noe om, men da skyter jeg meg selv i foten!
  • Eigersund og nabokommunene har i stor grad solgt sin sjel og den uberørte natur til vindmølleparker, uten å få noe særlig igjen i form av inntekter og/eller billig strøm. Eigersund og nabokommunene er enkelt og greit kraftig visuelt forurenset, i form av alle vindmøllene.
  • Tidligere kunne jeg ha klaget på det visuelt stygge byteltet (purka som lå der på rygg), men dette teltet er jo for lengst historie nå.
  • I den andre enden har vi den indre bykjerne og de verneverdige trehusene der, hvor vernet kan gå litt vel langt (blir dyrt å være huseier når all rehabilitering krever spesielt dyre og spesialbestilte produkter).
  • Egersund, Eigersund og Dalane er på langt nær verdens navle, og er slettes ikke sånt sett noen spesielt spennende steder å besøke eller bo.
  • Økningen i folketallet har vel vært mindre og avtakende i forhold til det som ble spådd for noen år siden. Innvandring fra utlandet hjelper vel litt på for tiden. (15 176 innbyggere pr. 2. kvartal 2023.)
  • Mens jeg bodde i Egersund, var jeg i en årrekke kommunearbeider. Med dagens toppleder (og toppledelsen ellers?) i kommunen (pr. år 2023) er jeg nok glad for at jeg ikke lenger jobber der.
  • Jeg liker dårlig lukkede miljøer av typen losjer eller ordener. I tillegg til de religiøse sektene har Egersund både Lions, Rotary og herreklubben Round Table. (Kanskje også flere?)
  • Egersunds Mandssangforening er jeg ikke direkte begeistret for. Akkurat mannskor-biten plager meg ikke, men de har blitt nesten som en losje og en maktfaktor i lokalsamfunnet. Dessuten tjener de masse penger på umoral, f. eks. alkoholsalg under Julebyen og oktober-festivalene.
  • Hestehandelen i lokalpolitikken etter valget 2023 kan det reageres på. Det virker som om det helst var et mål og en maktkamp i seg selv i å få fjernet Arbeiderparti-ordføreren Odd Stangeland for enhver pris, selv om han har gjort en utmerket jobb.
  • Planene om gruvedrift i områdene rundt Helleland vil jeg ikke mene så mye om, utenom at det er ganske så typisk at næringslivsinteresser trumfer alt annet.
  • Trivielle problemstillinger blir lett blåst opp (“storm i et vannglass“), mens mer viktige saker gjerne passerer ganske ubemerket forbi. F. eks. har det blitt en del diskusjoner rundt plassering og skilt / merking av nye lokaler til Eigersund folkebibliotek.
  • Muligens ikke så spesielt for Egersund riktignok: Politikernes prioriteringer av prosjekter og grupper kan være berettiget kritikk.

På enkelte områder opplever stedet å få de verste fenomener fra både by (urbane problemer, f. eks. kriminalitet) og bygd (bonderølp / bygderølp, baktalelse, skepsis til nye ting osv.). Selvsagt er ikke alt dette særegent / særfenomener for Egersund. Mange andre norske steder har liknende utfordringer i større eller mindre grad.

Gjengir det jeg skrev for flere år siden i min Egersunds-artikkel, og som jeg fortsatt står inne for:

Negative sider (Egersund)

Enkelte vil hevde at jeg i framstillingen ovenfor har tegnet et alt for positivt og rosenrødt bilde av Egersund. For å få helhet og drøftelse av Egersund følger det dermed noen kritiske momenter nedenfor:

For enkelte blir nok “måkebyen” Egersund for liten, rolige og “trang” hvor rykter og baktalelse har gode vilkår. Man snakker om (baktaler) i stedet for å snakke med den det gjelder. Alle vet alt om alle og “ingenting spennende skjer”.

Enkelte hevder også at det er et konservativt og gledesdrepende bedehus, sekt eller kirke på hvert hjørne, noe som er et resultat av at byen ligger i bibelbeltet (pietistisk kristendom som likestilles med “mørkemannskristendom”). Enkelte vil hevde at man er litt på utsiden av lokalsamfunnet hvis man ikke enten tilhører en menighet, aktiv i lokalidrett eller aktiv i andre foreninger og lag.

I de senere år har den liberale alkoholpolitikken satt sine spor. Nå tilbys det diverse “lavkulturelle” festivaler til besøkende og innfødte som nok enkelte liker mer å kalle for fyllefester enn festivaler.

Det kan på en liten plass som Egersund være vanskelig å ha en avvikende mening fra den allment aksepterte. Enkelte vil nok hevde at flertallets meningstyranni ved hjelp av primitive hersketeknikker regjerer sammen med bygdetrollet / bygdedyret.

Miljøet kan oppleves som noe “klikkete” der det ikke er lett for hvem som helst å få innpass i enkelte kretser. Noen enkeltpersoner er opphøyd til “guder” mens andre ikke blir tatt på alvor og dermed heller ikke får slippe til med sine meninger og ideer.

Enkelte vil hevde at den typiske Egersunder er egoistisk, selvopptatt, vil ha seg og sitt i fred for innblanding utenfra og har stor tro på seg selv. Det nytter ikke å komme utenfra å hevde at man vet bedre enn Egersunderen. For noen år siden ble slagordet “samhold og godt naboskap” lansert. Noen vil nok oppleve at dette ikke stemmer så bra med virkeligheten.

Sjenerende lukt fra sildeolje- og fiskeindustrien samt støy fra industrien i nærheten av indre havn benyttes av andre som et argument. Slike faktorer ødelegger for dem noe av Egersund sin idyll.


Tar også med et sitat fra mitt tidligere innlegg “Anonym nettdebatt forbudt“:

  • I Egersund er det ikke så lett å stikke seg fram med en avvikende mening. Det er liten toleranse for dem som har et noe annerledes syn på saker og ting enn den “gjengse”.

 

Joda, jeg er noe kritisk mot Egersund. Imidlertid er min kritikk ingenting regnet mot:

Ekstrem-kritiker av Egersund via Facebook

Synes du som leser dette at jeg er vel kritisk mot Egersund – “Okka by”? Da bør du sjekke ut denne Facebook-brukeren / profilen (lenke) – Roy B Nilsen – som totalt knuser og gruser meg. Noen momenter hentet fra den åpne profilen, hvor jeg IKKE (nødvendigvis) går god for innholdet:

  • Egersund, Norges verste plass, skammens bygd
  • Den korrupte og organiserte svindelbygda Egersund
  • Mange angivere og opportunister
  • Deres onde sekter
  • Svært grov trakassering er vanlig
  • Losjene i bygda og kommunen har kontrollen, og for ikke å glemme eliten, kameratgjengen og kartellet
  • Stå imot deres onde frimurere og losjefeminister og deres svindlere
  • Har angivelig navn og metoder på den organiserte svindelen Egersund bruker
  • Egersund har nasjonens (verdens) mest korrupte politi
  • Egersund – bygda ingen vil bo i, ingen stopper i, med svært god grunn!
  • Styr unna mafiabygda Egersund
  • …dette er metodene til bølla Egersund…
  • …men slik som dette har denne groteske bygda holdt på siden jeg kom…
  • …dette er en del av den organiserte boligsvindelen i denne groteske bygda…
  • …hvordan Egersund driver sin svært grove slue utspekulerte svindel av mennesker…

Osv. Osv. Sterkt krydrede sitater – edder og galle – om “Egersundsbygden” å lese der, ja.

 

Jeg fremsetter IKKE kritikk mot den “resten” med familie – nær og fjern – jeg har i Egersund. Venner og bekjente i “Okka by” er også på utsiden av det jeg kritiserer. Det er masse flotte folk i venne-, familie- og bekjentkretsen fra tiden vi bodde i byen. Det er “makteliten”, systemet m. m. som kritiseres, og i slike miljøer har jeg aldri hatt noe innpass. (Og nei: Jeg skriver ikke kritikk for misunnelsens eller Jantelovens del!)

Rett skal være rett: Alt i alt hadde jeg en fin og trygg oppvekst i byen. SELVSAGT kunne jeg også ha gjengitt en liste med positive momenter relatert til Egersund. Imidlertid blir dette på utsiden av denne artikkelens tema og vinkling.

Det var IKKE det jeg har skrevet om her som opprinnelig fikk meg til å flytte bort fra Egersund. (Så strengt tatt rømte eller flyktet jeg ikke fra byen. Det var min kones hjemlengsel som primært fikk oss til å flytte.) Imidlertid har en bieffekt av å få Egersund noe på avstand vært at jeg har innsett at å leve og bo i Egersund har sine ulemper. Mens jeg selv bodde i “Okka by” var jeg på mange måter forblindet og så i liten grad de negative sidene og utfordringene. Det er (vel) kun utenfra det er fullt mulig å se alle svakhetene med stedet, da dette å bo annet sted gir et sammenlikningsgrunnlag og nødvendig avstand til stedet. Innenfra blir det tilnærmet umulig å se det store perspektivet.

Selv opplevde jeg at det ikke var rom for meg i Egersund, og at det ble for “trangt” å bli boende i “Okka by”. Mistrivsel med jobb og fritid gjorde meg ikke særlig godt. Dessuten var det vel fastlegen min i Egersundstiden som oppfordret meg til å få til en større og gjerne små-sprø livsendring for å redde den psykiske helsa mi. Livskvalitet min ble skadelidende av livet i Egersund, så jeg gjorde nok helt rett i å flytte derifra.

Det er ikke tull, tøys og tøv det jeg skriver om. Mine personlige opplevelser og oppfatninger / erfaringer relatert til Egersund som bosted kan ingen ta fra meg. Det jeg har skrevet her blir i høyeste grad subjektivt, noe jeg er fullt klar over og som jeg ikke på noen som helst måte prøver å skjule. Selvsagt er jeg klar over at jeg ikke på alle områder er fullt oppdatert om status, da det tross alt er noen år siden jeg bodde i byen.

I ytringsfrihetens og subjektive opplevelsers navn er det selvsagt lov til å være totalt uenig i det jeg har skrevet. Til tider kan Egersund minne om en lukket osteklokke som stinker noe helt forferdelig på innsiden pga. osten (gammelosten). Imidlertid vil selvsagt ikke dem som befinner seg på innsiden merke stanken, da de har blitt så vant til den. Ofte må man se ting fra utsiden for å legge merke til galskapen. De som har bodd hele livet sitt i “den lukkede osteklokken” Egersund vil selvsagt ikke forstå kritikken min, eller kjenne stanken. Man blir forblindet. Det er nok nødvendig med noe avstand eller distanse til området for i det hele tatt å være i stand til å se det store bildet, og for å se de uheldige sidene ved kulturen, menneskene og stedet.

Argumentasjonsrekker og dårlige forsøk på bruk av hersketeknikker av følgende type biter ikke på meg:

  • “Det er så lett å sitte på utsiden og kritisere. Hva har du selv gjort for å endre på det du mener er galt?”

Berettiget kritikk er fullt lovlig i vårt land, og vi har alle vår ytringsfrihet. Det er ikke et krav at man må ha gjort så og så mye for byen sin for å ha lov til å framsette kritikk. Man må ikke ha gjort seg fortjent til å kunne mene noe! Å prøve å lukke kjeften på kritikere gjennom slik argumentasjon aksepterer jeg ikke! Jeg trenger ikke å stå til regnskap for noen for å ha mine meninger, erfaringer og opplevelser.

Beviset på at jeg en gang i tiden var lokalpatriot overfor Egersund:

Dalane Tidende mandag 17. februar 1997: Plasserte Egersund på Internett | Lokalpatriot med nettsans

 

Kan leses i sin helhet via Nasjonalbiblioteket sine tjenester (lenke). Jeg har faktisk ytt en del innsats tidligere med å reklamere for Egersund og for å sette stedet på kartet.

Jeg kommer nok fortsatt til å besøke Egersund som turist. Satser på at jeg til tross for min kritikk slipper å oppleve tomat- eller eggkasting – eller å bli kjeppjaget – under framtidige turistbesøk i Egersund. Egersund, Eigersund og “okka by” er en fin plass å være på besøk, men ikke et blivende bosted for meg.

Som besøkende og tidligere innbygger setter jeg pris på f. eks. Berentsens brus, Roxman potetkaker, kaffe fra Mocca Kaffebar og sjokolade / is fra sjokoladefabrikken. Sjømat-restauranten Fonn Brygge fikk jeg testet ut sommeren 2023, og de leverte et virkelig bra produkt. Deres sjømat-tallerken var helt utmerket! Sommeren 20023 skuffet imidlertid sjokoladefabrikken meg, i og med at det var glissent med sjokoladeprodukter i deres utsalg og null nyskapning å spore i løpet av de siste årene. (Oktober 2023 meldes det at dagens drivere av sjokoladefabrikken gir “stafettpinnen” videre til andre som skal videreføre og videreutvikle driften.)

Så til noe helt annet innenfor kategorien språk og kommunikasjonDialekten inkludert typiske Egersunds-uttrykk har jeg beholdt. Det er muligens snakk om en litt rar dialekt med en del rare dialektord i seg!

Når det gjelder geografisk plassering er vel byen heller ikke verdens navle med sin plassering i utkantstrøk. Man må ta av fra hovedveien E39 for å komme til Egersund, da veien bare toucher innen kommunen Eigersund i utkanten. Når det gjelder dem som kommer sjøveien er byen muligens noe mer strategisk plassert med sin gode og lune havn før det spøkefulle havet rundt Lista sørover og det lumske havet rundt Jæren nordover. Ferje fra Egersund til Danmark er for lengst historie. Byen har togforbindelse og togstasjon, men få reiser jo med denne formen for transport.

Som turist i Egersundsområdet kommer man nesten ikke utenom Grand Hotell Egersund (medlem av De Historiske – hotel & spisesteder). Det er strengt tatt det eneste fullverdige hotellet i området. Stort sett klarer hotellet å levere et ok produkt, men de hadde hatt godt av litt mer konkurranse for å presse dem litt på både pris og kvalitet. Kommentarer etter opphold på hotellet sommeren 2022: Frokosten de serverer er helt tipp-topp. Romstandarden (familierom) er det verre med, i og med at standarden ligger noe under middels etter mitt syn (det lille ekstra kan man se langt etter!). Også dårlig trådløst nett (Wi-Fi) på hotellet for en datafreak-familie som min.

Egersund sommeren 2022: Parti av gågata og Grand Hotell Egersund.

 

Egersund er Norge sin juleby. Julebyen-arrangementet er i seg selv et positivt tiltak, men det som trekker noe ned i mine øyne er det store alkoholfokuset (alkohol, fest og skjenking viktigst?) og at det til tider blir litt vel kommersielt. Alt i alt har Egersund et ganske så aktivt og yrende kulturliv og frivillighet, det skal de ha! Spørs hvordan det blir med julebyens framtid, i og med at julebygeneralen gir seg.

Egersund by 225 år (1798-2023)

Gratulerer med bursdagen Egersund, som markeres utover året 2023. Egersund feirer 225 år som by år 2023, etter at Egersund ble eget tolldistrikt og ladested juli 1798. Egersund kirke feirer på sin side 400 års-jubileum år 2023.

Selv deltok jeg på markeringen av Egersund 200 år tilbake i 1998.

 

Også opplevd å bli “kastet ut” fra serveringssted (gatekjøkken) sommeren 2021 i Egersund sentrum:

Anmeldelse av Kniv & Gaffel gatekjøkken i Egersund, hvor vi ble kastet ut. Riktignok har de i etterkant kommet med en beklagelse!

 

Jeg har fått en beklagelse i form av svar-kommentaren ovenfor, og denne aksepterer jeg selvsagt. Imidlertid er jeg redd for at det generelt sett er problemer med å akseptere dem som skiller seg ut fra det normale. Mangfold og ulikheter + det unormale er ikke noe alle takler. Den stolte Bakkebø-arven har for lengst gått i glemmeboka blant enkelte.

En positiv ting med Egersund august 2022 er kunngjøringen fra Den norske kirke ved prosten:

Bedre seint enn aldri å akseptere likekjønnet kjærlighet. På Facebook fikk kunngjøringen meg til å skrive følgende:

  • “Endelig, og på høy tid! Prost Ingun S. Barane er nå klar for å vie likekjønnede. Det finnes litt håp for kirka på vårt tidligere bosted (Egersund), hvor det nå er slutt på diskrimineringen av homofil kjærlighet….”

Noen Egersundsbilder:

Egersund sentrum sommeren 2021.

Egersund sentrum sommeren 2021.

 

Barndomshjemmet mitt, som nå bare er et minne:

Farvel til barndomshjemmet mitt – Egebakken 8, 4373 Egersund – sommeren 2021. Huset fra 1957 som tilhørte mine foreldre har blitt ryddet og solgt, og huset vil bli revet av nye eiere for å gi plass til nybygg.

 

Egebakken 6, hvor også barndomshjemmet Egebakken 8 kan skimtes i bakgrunnen:

Egebakken 6 i Egersund pr. 22.07.2008, mens vi eide huset.

 

Vi bygget huset på Egebakken 6 i 2005, og våren 2014 solgte vi det i forbindelse med vår flytting til Flatraket.

Sommerferie og sommerferie, du. Dette innlegget ble skrevet i etterkant etter at jeg MÅTTE oppholde meg i Egersund ca. 2 ½ uke sommeren 2021. Bakgrunnen for besøket var rydding av dødsbo i mitt barndomshjem. Ble under oppholdet påminnet om at det er greit at jeg ikke bor fast i andedammen Egersund. Utviste nesten glede over å ikke bo der til daglig underveis i mitt opphold.

Jeg må vel nesten publisere dette bildet også, hvor flertallet av bildene fra min oppvekst er tatt i Egersund:

Noen bilder fra BRR sin oppvekst og som ung voksen. Bjørn Roger Rasmussen er født i november 1971.

 

Jeg delte dette innlegget via min personlige Facebook-profil, og dette medførte at jeg fikk noen småsure kommentarer i retur. For dem som ikke er venn med meg har jeg lenket opp en anonymisert oversikt over mottatte kommentarer:

Helt ok kritikk som framsettes mot mine skriverier (innholdet), selv om jeg selvsagt ikke er enig i store deler av kritikken. Se også nedenfor den ene kommentaren som har blitt lagt inn av en anonym besøkende her i bloggen. Mitt innlegg ga nesten en liten mini-storm i et vannglass.

I en av kommentarene ble jeg oppfordret til å ta meg en bolle fra Kalles (for å roe meg ned med kritikken min). Nei, jeg kan nok ikke gjøre dette, da Kalles sitt bakeri og bakeriutsalg nå er nedlagt. Slakterbutikken / kjøttbutikken til Grøsfjeld er også (gudskjelov) for lengst nedlagt!

Å skrive et slikt negativt og kritisk innlegg mer skader enn gagner meg personlig. Imidlertid har jeg via innlegget fått utløp for litt av min frustrasjon og irritasjon over Egersund sitt ve og vel samt utvikling. Innlegget bli ikke skrevet for å være ubegrunnet stygg og vanskelig overfor byen, eller for å fare med Janteloven. Muligens kan det være noen få sjeler som tar innlegget mitt til ettertanke (det er lov til å håpe og å drømme!). Litt velfortjent pepper tåler jeg uansett å ta imot, uten at dette gjør budskapet mitt mindre sant!

Lokalavisen Dalane Tidende (DT) har jeg kritisert tidligere i dette innlegget. Likevel er jeg fortsatt (enn så lenge?) abonnent på denne blekka (både papir og digitalt), slik at jeg i en viss grad får fulgt med på hva som skjer nede i Egersund & omegn. Bare så det er nevnt. Imidlertid teller jeg litt på knappene angående hvor lenge jeg skal fortsatte å abonnere på dasslappen og agurknyhetsbladet DT. Om avisen har tapt seg i kvalitet de senere år pga. den ikke lenger er en lokaleid / lokalforankret avis (nå del av mediekonsernet Amedia) og/eller pga. smådårlig redaksjonell ledelse vites ikke. Til tider utvises det i hvert fall dårlig eller mangelfullt journalistisk håndverk.

En hel avhandling kunne ha vært skrevet om miljøet i og rundt Misjonshuset i Egersund. Ikke vet jeg helt. Kristen forsamling, bedehus eller sekt? Jeg nøyer meg her med å henvise til tidligere skriverier i innlegget “Ja, jeg er en kritisk kristen!“. Der skrev jeg og lenket opp en PDF-fil: Misjonshuset i Egersund (PDF-dokument): Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt (“Misjonshussekten”) enn en forsamling / menighet? Også sendt et brev til Egersund Misjonsforening datert 2. mai 2009 med følgende kortfattede innhold: “Utmelding | Vi vil med dette melde oss ut av Egersund Misjonsforening. Med den senere tids utvikling mot ensidig satsing på utvalgte grupper finner vi oss ikke lengre til rette i foreningen.” Det er vel nesten unødvendig å si og å opplyse om at vi aldri fikk noen respons eller tilbakemelding.” Her er det vel på sin plass å understreke at kunnskapene og erfaringene begynner å bli litt gamle og utdaterte.

Arkivbilde: Misjonshuset i Egersund (NMS) pr. mai 2003 (eksteriør) og pr. desember 2002 (interiør). Et relativt typisk bedehus-bygg? Etter bildet ble tatt har bygget blitt pusset opp og modernisert.

 

Mye av det samme som har blitt omtalt i dette innlegget om Egersund kunne sikkert ha vært sagt om andre steder og plasser i Norge. Imidlertid har jeg blitt ekstra giret på å ta et aldri så lite oppgjør pga. byens høye sigarføring og massive selvskryt, om at alt er så fint, flott og fantastisk i “Okka by”. Jeg klarer ikke å se at Egersund er et paradis på jord hvor alt er bare bra.

Desember 2021 besøkte jeg med et “uhell” den useriøse og morsomme nettsiden Ikkepedia, og artikkelen om Egersund. Måtte flire litt av denne formuleringen hentet fra artikkelen:

  • “Historisk sett har måkene (eller “mågene”) hatt en utrolig stor betydning for denne lille byen. Som om det ikke var nok at byen stinker av all fisken, skriker og gauler måkene 24/7. Det kan ha noe med saken å gjøre at de blir kvalt av fiskelukta.”

Kritikk, kritikk og kritikk! Jeg er fullt klar over at enkelte sjeler ikke liker slik kritikk som dette innlegget. Imidlertid er det nok av dem som framsnakker og skryter opp Egersund, Eigersund, “Okka by” og Dalane for øvrig. Å kunne framsette berettiget kritikk er et gode vi har vi som bor i et fritt land som Norge, og jeg tror ikke et ensidig positivt fokus vil medføre noe som helst bra. Det blir ikke utvikling og forbedring av å feie ubehageligheter og negative faktorer under teppet!

Jeg er 100 % sikker på at jeg gjorde det eneste riktige gjennom å flytte fra Egersund våren 2014. Jeg hadde gått veldig lei av jobben jeg hadde, det dårlige miljøet / kulturen “stresset” meg, tempoet på alt var for høyt for meg (mye status- og karrierejag), de religiøse miljøenes oppførsel irriterte meg noe grusomt, uformelle rangeringer av personers og familiers verdi (noen mer verdt enn andre, noen blir mer hørt på enn andre) og det var noen utfordringer med familiære relasjoner. Hvis jeg hadde blitt værende er jeg redd for at psyken kunne ha fått seg en alvorlige knekk.

Hus og leiligheter jeg har bodd i.

Bildeforklaring: Hønefoss: Studentleiligheten i Harald Hardrådes gate 23, 3.2 (rødlig mursteinbygg). Egersund: Barndomshjemmet på Egebakken 8 (hvitt hus), ungkarsleiligheten i Damveien 25 (lysegult rekkehus, selveid) og huset vi bygde og senere solgte på Egebakken 6 (gul/oransje hus). Også to bilder av dagens hus på Flatraket (grått).

Hvorfor kommer jeg med slike sure oppgulp og kritikk mot “drømmeplassen” Egersund mer enn 7 år etter at jeg flyttet bort derifra? Dette har sammenheng med at mine bindinger mot byen er ytterligere kuttet våren 2021, i og med at den siste gjenlevende av mine foreldre (min far) døde. Opphold i Egersund både rundt begravelsen og den senere utryddingen av dødsboet fra mitt barndomshjem fikk meg til å tenke litt over saker og ting relatert til Egersund. Jeg har nok pådratt meg noen sjelelige sår under min oppvekst og ung voksen-periode i Egersund.

Jeg velger å korrigere meg litt når det gjelder det politiske: Politikerne og det politiske i Eigersund kommune har jeg vel ikke så mye å utsette på, utenom at det kan bli litt mye høyrevridd politikk og parti-oppslutning. Kommuneadministrasjonen gjør vel også stort sett sitt beste, innenfor trange rammer. Det er nok mer miljøet / kulturen blant innbyggerne jeg kritiserer.

Graven og gravstøtta til mine foreldre. Tilsendt bilde (foto: John Magne Puntervold).

 

Greit å ha fått det ventilert eller luftet ut av systemet! Nei, takk og pris at dette å ha Egersund som fast bosted er et tilbakelagt stadium. Jeg er på mange måter ferdig med Egersund.

Lenker:

Positive lenker:

Nett-trollene lever i beste velgående i Egersund:




Nytt år og nye fotomuligheter!

Nyttårsraketter fyrt opp på Flatraket ved overgangen til år 2021.

År 2021: Nytt fotoår! Kalenderen viser at vi har begynt på år 2021. Vi har altså et nytt og blankt år foran oss, som også innebærer nye fotomuligheter.

Nytt album for Flatraket-bilder har blitt opprettet i mitt hovedfotogalleri:

Innimellom legges også noen bilder inn i mine testgallerier:

En del bilder finner også veien til Facebook-siden Flatraket:

Instagram-strømmen min kan det også være verdt å besøke (lenke).

Bilder tas via mobiltelefon, og jeg er på ingen som helst måte grepet av utstyrshysteri innenfor foto og jeg er heller ikke noen mobiloman.

Vi har mye fin natur og landskaper i Norge – samt til tider fin lyssetting – som det kan være verdt å ta bilder av. Og som kjent forteller / sier ofte et bilde mer enn 1000 ord (kommunikasjon).

Kong vinter med snø besøkte Flatraket 11.01.2021.

 

Og en kollasj til med vintermotiver:

Vinterbilder fra Flatraket januar og februar 2021.

 

Etter vinter kommer vår, inkludert solnedganger:

Flatraket 05.05.2021, med spennende farger i forbindelse med solnedgang.

 

Sakte men sikkert fylles det på med bilder i bildegalleriet. Primært er det kollasjer bestående av flere bilder i ett som finner veien til fotoalbumene mine på nettet.

Det fotograferes!




Sommerferien 2020 – Norge

Også sommerferien 2020 ble tilbrakt i Norge. Hurra for Norge og det norske! Vår sommerferien 2020 ble todelt, hvor første tur (del 1, Vestlandet / Sør-Vestlandet) var tur/retur Flatraket-Egersund mens neste runde (del 2, Østlandet) var tur/retur Flatraket-Langesund. Sommeren 2020 var sommeren “alle” skulle på Norgesferie i stedet for utenlandsferie pga. korona, men for vår del var det vel hele tiden planer om å reise i Norge helt uavhengig av pandemien.

Litt mer om del 1 av ferien: Ingen bilder ble tatt i Egersund denne gangen, men Egersund var i hovedsak ganske så likt som i 2019. Det er også dårlig med bilder fra Hardanger, men vi kjørte gjennom dette området også. Bilder tatt av Låtefossen, Vikafjellet, Vik i Sogn og Myrkdalen (utenfor Voss).

Litt mer om del 2 av ferien: De viktigste stedene vi besøkte var vel: Langesund, Porsgrunn, Skien, Sandefjord og Sogndal. Kjørte også kjapt gjennom Hønefoss og Drammen, men uten å stoppe disse stedene.

Både all bilkjøringen og hotellovernattingene er litt så som så. Mer om disse tingene i egne artikler. Bilder fra våre to små-ferier / feriereiser:

Bilder fra Låtefossen, Vikafjellet, Vik i Sogn og Myrkdalen (utenfor Voss).

Bilder fra Langesund, Porsgrunn, Skien, Sandefjord og Sogndal.

Alt i alt: Flott med litt sommerferie, hvor man kan dra på en aldri så liten tur eller to innenfor sitt eget land! Selv om korona og smittevern førte til diverse begrensninger ble det likevel en fin ferie.




Internett – (nesten) en livsnødvendighet!

Finger, av/på-bryter, nettverk og Internett

Ja, jeg innser det! Internett pr. bredbånd har nesten blitt en livsnødvendighet og et grunnleggende behov for det moderne mennesket. Hva man gjorde før nettets inntog i de tusen hjem husker jeg ikke lenger. Selvsagt er det her snakk om det som kan kalles for typisk i-landsproblem / problematikk.

Grunnen til at jeg skriver om dette her og nå har sammenheng med at vi hadde et utfall av nettet i ca. 1 1/2 døgn februar 2020. Ruteren tilkoblet vår Enivest fiberlinje (Genexis (Inteno) EG400) stoppet plutselig å fungere, og da ble gode råd dyre. Nytt modem er når dette skrives på vei via posten fra Enivest i Førde, men enn så lenge er vi på nett igjen via et lånt “modem” (“boks”, hjemmesentral, gateway). (Oppdatering pr. 11.02.2020: Nytt modem er nå i drift, og lånemodemet er koblet fra igjen.)

Både de to barna i huset samt oss to voksne har blitt svært avhengige av Internett-linja. Vi voksne holder oss oppdaterte på nyheter, betaler regninger i nettbank, bedriver kommunikasjon, informasjonsutveksling og kommunikasjon mellom hjem og barnehage/skole skjer via nettet, innhenter informasjon, følger med på nettsider, sjekker Facebook, strømmer (musikk + video) og ser på TV. Akkurat telefonbiten med IP-telefon via linja er ingen katastrofe å miste tilgangen på, da mobil i stor grad har overtatt for den tradisjonelle telefonen. Barna på sin side strømmer YouTube m. m. via nettet, og etter hvert blir det vel også noe skolearbeid via digitale medier. Det blir lite med kikking på “gammeldags” lineær-TV for oss alle, da strømming i stor grad har tatt over for dette.

Låneenheten Tilgin HG2381, brukergrensesnittet web.

Først etter at nettet ramlet ut merket vi alle hvor ekstremt avhengige vi har blitt av nettet. Opptil flere av oss holdt på å “gå på veggene” i tiden uten nett. For meg som voksen ble noe av behovet for nett dekket via 4G i mobilnettet. Muligens hadde flere av oss trengt en aldri så liten avvenning fra den høye nettbruken.

Takk og pris for at jeg fikk lånt en “boks”! Hvis ikke hadde det blitt noen harde og lange dager uten nett, inkludert en helg. Lånemodemet er nok en del mindre avansert enn det jeg har hatt i drift siden 2018, men det viktigste er tross alt at vi klarer å komme oss på nett.

I forbindelse med utfallet av Internett publiserte jeg følgende status på min Facebook-vegg 5. februar 2020:

  • “Livet er hardt for både meg og resten av husstanden. Hvorfor? Nettet er nede!”

Og egen kommentar i etterkant: “Tror sannelig de har rett de som hevder at Wi-Fi og nett nesten kan regnes som et fysiologisk behov i Maslows behovspyramide.”

Maslows behovspyramide har jeg nevnt flere ganger før her i bloggen, blant annet i forbindelse med kommunikasjonsmodellen. Nedenfor er den gjengitt i korrigert form hvor tilgang på Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang via bredbånd har blitt gitt en framtredende plass som et grunnleggene behov nederst i pyramiden:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang (dekning og bredbånd) har kommet inn som nytt trinn i bunnen (primært behov).

 

Ifølge følgende artikkel (bak betalingsmur):

Hvor følgende sitat er hentet fra: “For generasjon Z, menneskene født mellom 1997 og 2012, er bredbånd nærmest som et primærbehov å regne.”

I forbindelse med denne saken kan dialektuttrykket fra mitt tidligere hjemsted Egersund dras inn. Bak TV-apparatet der fiberen kommer inn er det virkelig litt av “ei dossa”:

Ei “dossa” bak TV-en.

 

(Egersundsordet “dossa” betyr noe slik som krøll, ball, kabelkrøll, ifølge tidligere lenket artikkel bak betalingsmuren til Dalane Tidende.)

Siden bildet ble tatt har Inteno blitt skiftet ut med Zyxel-ruter:

Zyxel-ruter (Zyxel EX5401-B0) design / eksteriør, der den henger på veggen. Diverse kabler og litt av Xbox-en skimtes også,

 

Mer om linje og teknisk oppsett i innlegget “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje“.

Dette var en avsporing! Tilbake til hovedteamet og avslutningen:

Sannelig har man blitt avhengige av nettilgangen, og savnet er desto større hvis nettet plutselig blir fraværende! Vårt lille utfall av nettilgang ble sannelig en liten lærepenge, hvor vi ble minnet om hvor stort behovet er for nett i det daglige. Tilgangen på Internett tas som en selvfølgelighet i dagens verden og er et “must” å ha.

Fra tidligere skrevet artikkel om digitalisering (kommune) gjentar jeg følgende:

Privat bruk og behov for bredbånd (Internett): Bredbånd kan benyttes til mye mer enn bare kommunale digitaliserte nettjenester. Eksempler på noen bruksområder for bredbånd (med god kapasitet og stabilitet) mer på privaten:

  • Nettsurfing (nettsider, underholdning, informasjonsinnhenting og informasjonsutveksling, Internett som oppslagsverk, leksikon og nyhetskilde m. m.)
  • E-post
  • Netthandel
  • Office, produktivitetsapper (tekstbehandling, regneark osv.)
  • Nettbank og andre betalingstjenester, inkludert investortjenester (aksjer) og digital valuta (inkludert kryptovaluta)
  • Diverse selvbetjeningsløsninger, inkludert de offentliges tjenester (eDialog, sikker digital postkasse, søknadssentre, digitalt innsyn, min side-tjenester m. m.) for slikt
  • Digital ID og signering, identifisering
  • Kommunikasjon og samhandling (sosiale medier, nettprat (chat), videosamtaler / videomøter, diskusjonsfora, kommentarfunksjoner osv.)
  • Hjemmeskole / skolearbeid
  • “Hjemmekontor”
  • Strømming (musikk, video, TV/radio og filmer)
  • Dataspill (gaming)
  • Skytjenester (backup, lagring, samarbeidsverktøy, apper osv.) + andre nettjenester
  • Nedlasting av programmer og data (storstilt fildeling – inkludert piratkopiering – har vel gått litt av moten igjen)
  • Blogging
  • Styrings- og overvåkningssystemer
  • Velferdsteknologi og smarte hus / IoT (smarte hjem, smarthus)
  • Foto- og videotjenester, deling (noen finner / oppsøker også porno via nettet…)
  • Alle slags andre “dingser” og bokser tilkoblet nettet
  • Karttjenester
  • Alskens sensorteknologi
  • Valg / avgivelse av stemmer

Og jeg har helt sikkert glemt en del bruksområder. Nå framover kommer jo dette som har å gjøre med kunstig intelligens (KI/AI) også for fullt. På den annen side medfører den store digitaliseringen og bruken av teknologi mange farer også, inkludert trusler mot personvernet.

Jeg tar med litt til fra tidligere skrevet innlegg:

“Behovet for bredbånd kan dekkes gjennom bruken av ulike former for teknologi: Trådløst via Wi-Fi eller radioteknologi, via mobilnettet 4G/5G, satellitt eller kablet, inkludert fiber. Internett via telenettet vil utgå, da Telenor har bestemt å sanere / vrake videre vedlikehold av kobbernettet. Regjeringen på sin side ser ut for å være mest opptatt av mobilteknologien for tida. I grisgrendte strøk blir det for dyrt og urealistisk å gi alle fiber, noe jeg selvsagt forstår godt.”

OG:

“En utfordring med digitaliseringen er å få innbyggere og næringsliv med i loopen. Enkelte innbyggere mangler digital kompetanse, og et annet problem er som sagt at enkelte bor steder hvor det er dårlig med bredbåndsdekning. Nå lover imidlertid vår regjering å gi alle høyhastighetsbredbånd til alle nordmenn innen 2026. Høyhastighetsbredbånd defineres av regjeringen som minimum 100 megabit per sekund nedlasting og 10 megabit per sekund opplasting. Ikke svimlende høye ambisjoner når det gjelder hastighet med andre ord. I lenket artikkel står det blant annet å lese: “– Alle skal ha muligheten til å jobbe hjemmefra og ta i bruk alle digitale, offentlige tjenester for en enklere hverdag.”. Selv har jeg på enkelte områder vært en digital sinke.”

Oppdatering: Jeg kjente ikke til og tenkte ikke på korona-pandemien da hoveddelen av artikkelen ble skrevet. Denne viruskrisen har gjort artikkelens innhold enda mer aktualisert. Norge har i en periode nesten stoppet helt opp, og mange av oss har jobbet hjemmefra via “hjemmekontor”. I denne nye midlertidige situasjonen har vi virkelig vært avhengige av Internett, digitale tjenester og den digitale motorveien (bredbånd). Mye har blitt digitalisert, og mer digitalisering blir det (delvis framskyndet av pandemien), som igjen stiller store krav til bredbåndet.

I innlegget “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje” har jeg pr. oktober 2023 føyet til et avsnitt om smarthus. Selv har jeg ikke et smarthus, men det begynner å bli ganske mye utstyr inni mitt hus som er avhengig av Internett og kommunikasjon mot skytjenester. Blant annet har jeg det meste av varmestyringen i huset koblet opp mot nettet (2 stk. varmepumper + 1 stk. ventilasjonsanlegg). Hvis nettilgangen blir borte i en periode blir det lite med kommunikasjon mot disse enhetene, men heldigvis kan man også styre slike løsninger manuelt. Uansett blir avhengigheten av nettet større og større dag for dag.

En stor utfordring i et land som Norge er og blir dette å gi alle tilgang på skikkelig bredbånd (høy nok kapasitet uten for mye kvotebegrensninger, og med bra stabilitet, der folk bor og ferdes). Spesielt i grisgrendte strøk kan det bli dyrt og vanskelig å få bygget ut et bra digitalt nett. Selv har jeg tilgang på bra bredbånd privat (god mobildekning og bredbånd via fiber), selv om jeg bor i grisgrendte strøk på landsbygda.

Lenker:




Sommerferien 2019 – Norge

Sommerferien 2019: Egersund.

Sommerferien 2019 er over for min og vår del, og igjen sitter man med mange gode ferieminner. For vår del ble ferien noe kortreist, noe litt mer langreist, men alt innenfor Norges grenser. Blant annet har vi besøkt Vågsvåg, Loen, Bergen, Hønefoss, Kragerø, Kristiansand, Egersund, Sandnes, Odda og Myrkdalen (Voss). Noen bilder er tilgjengelig i denne artikkelen.

Hovedtransportmiddelet har vært bil (forurensende bilkjøring), men vi har også reist litt med båt (hurtigbåt og ferjer) og tog (inkludert “buss for tog”).

Bildene, ja. Her kommer de:

Sommerferien 2019: Bergen.

Sommerferien 2019: Kannesteinen og Vågsberget.

Sommerferien 2019: Loen, Loen Skylift og Olden.

Sommerferien 2019: Hønefoss.

Sommerferien 2019: Kragerø.

Sommerferien 2019: Kristiansand Dyrepark.

Sommerferien 2019: Egersund.

Sommerferien 2019: Myrkdalen Hotell, Voss.

Kun et lite utvalg av bilder gjengitt ovenfor. Flere bilder tilgjengelig i fotogalleriet:

En del kjekke besøk ble gjennomført mens vi var “sørpå”. Flott å være turist i min tidligere hjemby Egersund, men jeg er egentlig glad for at jeg ikke bor der lengre. Er ferdig med det kapitlet i mitt liv.

På hjemmefronten – Flatraket – har det vært en del fint sommervær som har blitt nytt til sitt fulle. Blant annet har det blitt en del bad i storhavet og bruk av utemøblene på altanen. En del tid har også blitt benyttet på fornuftige aktiviteter, f. eks. gressklipping og maling av hus. Det har ikke blitt sykling i det hele tatt sommeren 2019, og beklageligvis har det også blitt lite med fjellturer.

Noen fine solnedganger (inkludert bilder) har det også blitt:

Diverse solnedganger Flatraket juli 2019.

Alt i alt har jeg (og vi) hatt en fin sommerferie, og “batteriene” er forhåpentligvis bra ladet for jobbing og høsten som kommer.

Takk for en fin og opplevelsesrik sommer!




Smarte og automatiske strømmålere (AMS) + 5G

Automatisk strømmåler (AMS)

Automatisk strømmåler (AMS)

Det har vært litt debatter rundt på nettet og i media angående innføringen av smarte og automatiske strømmålere hos alle landets strømkunder. Fram til sommeren 2018 har jeg ikke engasjert meg i denne saken, men etter å ha fått brev i posten fra min strømleverandør om at tiden for montering og innføring nærmer seg fant jeg det naturlig å knote ned noen ord.

Min strømleverandør er SFE Kraft / SFE Nett, dvs. Sogn og Fjordane Energi (SFE) / Linja / Wattn og deres datterselskaper. Informasjonsbrevet jeg har fått i posten – selvsagt skrevet på nynorsk – lyder tittelen: “Gjer deg klar til å bli oppgradert – Snart får du automatisk straummålar”. Det reklameres med en moderne infrastruktur, man slipper selv å lese av strømmen, måleren varsler strømbrudd og det tilrettelegges for framtidige løsninger. Ting skal bli enklere, tryggere og smartere.

Det nevnes ingenting om strålingsfare (helsefare), muligheter for enda mer økt nettleie for å dekke innføringen, økte strømpriser, hvem innføringen EGENTLIG gagner, mulighetene for overvåkning og svekket personvern, problemer med upresise målere, økt brannfare pga. muligheter for døgndifferensierte priser og økt bruk av elektrisk nattestid osv.

Ofte benyttes forkortelsen AMS i sammenheng med automatiske/smarte strømmålerne. AMS er en forkortelse for “Avanserte Måle- og Styringssystemer”.

Oppdatering: Nå er det ingen vei tilbake. Strømmåleren har blitt montert (14.08.2018) og tatt i bruk. Så spørs det da hvordan bivirkningene / langtidsvirkningene blir (helse, personvern, datasikkerhet og økonomi).

Bakgrunn

Nei, AMS er ikke det vi hadde i gamle dager: Aksjesparing med Skattefradrag.

Myndighetene (eller EU?) har besluttet at alle norske strømkunder skal få nye og smarte strømmålere innen 1. januar 2019. Pådriver i prosessen med innføring er NVE. En del strømkunder rundt i landet har allerede fått de nye målerne i drift, mens f. eks. her i Sogn og Fjordane blir det sikkert på hengende håret om de rekker å få montert slikt utstyr hos alle kunder innen kommende nyttår.

De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket på timesbasis og sender informasjonen tilbake til strømleverandøren / nettselskapet. Dette skal igjen gi raskere og riktigere innhenting av måleverdier, som igjen gir et bedre og mer detaljert grunnlag for fakturaen. Strømprisene kan på timesbasis enkelt justeres opp og ned av leverandøren, og det kan f. eks. innføres ordninger med dyrere strøm når mange ønsker å bruke strøm og billigere pris når forbruket tradisjonelt er lavt (f. eks. om natta). Muligens kommer vi tilbake til slik det var i “gamle” dager med overforbruk etc.?

Det blir slutt med påminnelser om og manuell avlesning av målerstand på strømmåler. Denne jobben blir maskinelt automatisert av de nye målerne. Overføring av data skjer automatisk tilbake til netteier. Det mest vanlige er radiobasert toveis kommunikasjon (krever utstrakt utbygging av sendere som tar imot og videreformidler informasjonen!), men noen aktører bruker i stedet enten mobilnettet eller selve strømnettet som kommunikasjonskanal.

Strømmålerne kan på sikt (sannsynligvis) kombineres med og integreres mot såkalte løsninger for smarte hus/hjem. For å holde strømbruken og strømregningen under kontroll kan nok dette med smarte hjem med diverse funksjonalitet for styring av strømforbruket være tingen, men slettes ikke alle av oss har råd til å gå for slike løsninger eller har hus som lett lar seg automatisere.

Det er snakk om store datamengder som skal samles inn, bearbeides og lagres. Store data (“big data”) kan godt benyttes som begrep rundt strømmålernes massive innsamling og kommunikasjon av data.

Strålingsfaren og helse

Enkelte personer hevder i fullt alvor at de blir syke av de nye målerne, dvs. pådrar seg helseplager. Spesielt gjelder dette for personer som er el-overfølsomme / el-sensitive i utgangspunktet. Det skal være mulig å slippe unna eller få fritak fra de nye strømmålerne pga. el-sensitivitet (overfølsomhet) og medfølgende helseproblemer, men dette vil kreve legeattest / legeerklæring for å kunne bli godkjent. Leger vil normalt sett ikke utskrive slike attester.

“Problemet” med de nye strømmålerne er deres massive og stadig gjentakende radiokommunikasjon, og dette til alle døgnets tider. Sending av alle disse radiosignalene skaper elektromagnetisk stråling, og for enkelte personer kan dette være et reelt problem. Enkelte blir akutt syke av slik stråling.

Selv velger jeg å tro at for normalt friske folk (ikke el-sensitive) er dette med redselen for strålingsfaren noe overdrevent. Det er jo stråling og signaler rundt oss på alle kanter også før AMS-enhetene ble påbegynt innført. Mobiltelefoner, trådløse nett, trådløse telefoner, interne trådløse kommunikasjonssystemer, høyspentkabler, strømnett (lavspent) og radiosignaler i lufta er eksempler på annen stråling (elektronmagnetisk stråling) vi hele tiden omgir oss med. Vi utsettes hele tiden for mange former for miljøstråling, f. eks. kosmisk stråling, jordstråling og stråling fra tekniske apparater og anlegg. Det er svært blandede meninger ute og går om all denne strålingen er skadelig eller ei for oss mennesker.

En ting er korttidsvirkningene av strålingen. Noe annet er på litt lengre sikt, dvs. langtidsvirkningene for helsa etter lang tids og gjentatte eksponeringer. FELO hevder blant annet at dagens grenseverdier for (menneskeskapt) stråling er for høye, og at det tas for lite hensyn til lengre tids eksponering og helseskader som kan inntreffe over tid.

Det som er noe vanskelig å finne ut av er de tekniske spesifikasjonene for de nye strømmålerne knyttet opp mot radiodelen i boksene. Det er litt lite med tilgjengelig informasjon om forhold slik som sendereffekt, frekvenser i bruk etc. Fra en lenke gjengitt til slutt i denne artikkelen kan det virke som om den strømmåleren jeg skal få har følgende tall for disse forholdene:

  • Sendereffekt: Maksimalt 500 mW
  • Frekvenser i bruk (Nuri/Kaifa): 870 – 875,5 MHz. Utstyr fra Kamstrup bruker 444,675 – 444,725 MHz.
  • En AMS-boks (automatisk strømmåler) sender fra 250-500 meter i tettbygde strøk, og opptil 10 km i åpent landskap (tålig fri sikt, ingen større hindringer).

Altså: Lav sendereffekt og lave frekvenser. (Trådløse nett bruker normalt sett 2.4 GHz og/eller 5 GHz, maksimalt 200 mW).

AMS-målerne ligger ikke så langt unna en av frekvenspakkene som brukes til mobiltelefoni (4G). Mobiltelefoner og mobilt bredbånd bruker pr. dags dato i hovedsak frekvensområdene 450, 800, 900, 1800 og 2100 MHz, men vil etter hvert få et større spekter fra ca. 450 MHz og muligens opptil i hvert fall 3,8 GHz (jf. 5G). 26 GHz-båndet (høye frekvenser) kan visstnok også bli utnyttet til 5G på sikt.

Pr. dags dato er følgende frekvenser / frekvensbånd satt av til 5G ifølge DSA:

  • 700 MHz samt 3.6-3.8 GHz
  • Til radiolinker og testing av 5G benyttes 26 GHz, og på sikt kan dette frekvensbåndet bli benyttet til “vanlig” 5G.

Mobiltelefoner vil når det gjelder sendereffekt være ca. tilsvarende som for AMS. Digitalt bakkenett for TV, DAB for radio og nødnettet befinner seg også innenfor samme område (ca. 174 MHz-ca. 1 492 MHz).

Foretatte målinger viser at eksponeringen fra mobil- og radiosendere som vi omgir oss med er svak, og verdiene ligger langt under grenseverdiene for hva som er helseskadelig. Det er vel ingen grunn til å tro at mer utstrakt utbredelse av 5G vil endre dette bildet.

Trådløse nett eller Wi-Fi må / kan også nevnes. Enkelte frykter langtidsvirkningene strålingen fra disse nettene kan medføre, og da gjerne spesielt overfor barn i vekst. Imidlertid er det vel ikke skikkelig vitenskapelig dokumentert at strålingen er farlige. Ofte er effekten lav (sending og mottak), men vi blir jo “teppebombet” med signaler fra slike nett da. Nettene er mange og ligger tett. Ofte bruker de trådløse nettene frekvensene / frekvensbåndene 2,4 GHz, 5 GHz og også noen som kommuniserer på 60 GHz. Muligens bør i hvert fall bruken av høye frekvenser frambringe litt refleksjon og/eller skepsis.

Visstnok skal en helt ny AMS-strømmåler avgi over 3 ganger mer stråling enn en moderne mobiltelefon, men mindre (ca. halvparten) enn en gammeldags GSM-mobiltelefon. Uansett er det snakk om moderate mengder stråling godt innenfor anerkjente grenseverdier.

Selv om man måtte velge å si nei til automatisk strømmåler; Hvilken betydning og hjelp vil det ha? Hva med strålingen fra andre ting i eget hjem, og hva med strålingen fra naboens utstyr inkludert vedkommende sin AMS-måler? Ofre bor vi såpass tett i byggefelt at signaler fra naboens utstyr vil krysse vår vei.

Registrer ellers at noen nye hus her i området har et el-skap på utsiden. Skapet står på utsiden av huset langs en av ytterveggene, og slike skal inneholder vel plass til blant annet automatisk strømmåler og annet som har å gjøre med inntak av strøm og oppkobling mot det offentlige strømnettet. Et slikt skap kan gi litt avstand mellom utstyret som stråler og der vi beboere oppholder oss.

Strømmålerne sender radiofrekvente signaler

Ifølge FELO (se lenkene til slutt i denne artikkelen): “En automatisk strømmåler er en liten datamaskin med en radiosender som installeres i sikringsskapet for å overføre måledata til elektrisitetsverket. Det brukes noe ulike modeller hos ulike nettselskap. De fleste av de vanlig brukte modellene, sender radiofrekvente signaler så ofte som hvert sekund hele døgnet!”

 

Energiselskapene krever som sagt normalt sett legeerklæring for at man skal slippe unna monteringen av ny automatisk strømmåler. Dessuten vil de etter hvert innføre avlesningsgebyr på noen tusenlapper pr. år. Videre hevder flere av dem hardnakket at det ikke finnes noen helsefarlig stråling fra AMS-målerne, og personvernet er ikke truet. Det hevdes at senderdelen i strømmåleren kun genererer svak og kortvarig stråling, hvor sendereffekten er så lav at det ikke har noen negative helseeffekter.

Jeg må vel bare innrømme at jeg personlig ikke har all verdens tro på at strålingen fra AMS-boksene er noe å bekymre seg over. Strålingsfaren skremmer ikke meg og tar ikke fra meg nattesøvnen. Imidlertid finnes det ganske sikkert personer som er overfølsomme for el-stråling, men heldigvis er jeg ikke blant disse.

Det meldes april 2020 at flere 5G-master har blitt (forsøkt) påtent i Storbritannia, angivelig i frykt for at de sprer korona-smitte (konspirasjonsteori). Til og med en kjent og stor norsk 5G-skeptiker – Einar Flydal – velger å ikke være for bastant med å avkrefte at 5G har slike “egenskaper”. Stråling er så, men at 5G sprer korona-viruset eller benyttes til å få verdensherredømme blir noe søkt i mine øyne. For noen tullete konspirasjonsteorier!

Bloggeren Einar Flydal har skrevet en del om stråling både i forbindelse med AMS og også rundt innføringen av mobilteknologien 5G (neste generasjons mobilnett). Han hevder at strålingen – spesielt fra 5G – kan påvirke fugler og insekter negativt (død). Enkelte hevder også at strålingen er helsefarlig for mennesker og for miljøet, og det kan bli enda større problemer enn med tidligere teknologier til å kunne tilby tilstrekkelig sikkerhet mot hacking og annet misbruk. Faktisk.no på sin side hevder at 5G ikke er farlig. Av alle ting finnes det en offentlig gruppe på Facebook som sprer usannheter og tullball rundt 5G med navnet “5G-fritt Norge“.

I det daglige bruker jeg selv ikke 5G, da Telenor-nettet ikke er oppgradert til 5G der jeg bor og jobber (kun 4G). Imidlertid støtter mobiltelefonen 5G, så jeg har vært på besøk enkelte steder hvor min mobiltelefon har slått inn på 5G-dekning. Videre har dem med Telia-dekning allerede tilbud om 5G i nærområdene mine. Utbyggingen av 5G finner sted i et stort tempo, uavhengig av skeptikernes bekymringer.

Hvem gagner innføringen

I teorien er innføringen av automatiske strømmålere gratis for strømkunden. Dette er teorien da. Innføringen har kostet masse penger, og på en eller annen måte må denne investeringen dekkes inn. Nettleien har mange steder økt betraktelig mange steder i landet vårt i løpet av de siste årene, og en del av denne økningen har helt sikkert gått til å forberede innføringen av de nye strømmålerne. Man skal heller ikke se bort fra at nettleien vil fortsette å øke, så indirekte er og blir det forbrukerne som får regningen av den nye innføringen.

Det spørs også hvordan strømprisene vil utvikle seg (prisen pr. KWh). Det skal ikke undre meg at også dette blir dyrere i tiden framover. Det kan i hvert fall lett innføres “rushtids-avgifter” på strømmen, og et mer automatisert strømnett gjør det muligens enklere å selge enda mer strøm til andre land (jf. ACER-avtalen).

Sommeren og høsten 2018 “plages” vi med rekordhøye strømpriser. Tørken våren og sommeren 2018 med lav fyllingsgrad i vannmagasinene her i Norge samt høye brenselspriser i utlandet gis skylda. Jeg har vel ikke grunnlag til å kunne “bevise” at de høye prisene skyldes ACER og/eller AMS.

Småforvirret SFE strømkunde med AMS-måler

Selv var jeg en stund en noe forvirret strømkunde med AMS-måler installert i huset. Jeg tenkte at en fordel med den nye måleren var at det ofte ble gjort avlesninger av strøm, som jeg som kunde igjen kunne finne på “Mi side” hos SFE (Sogn og Fjordane Energi) uten å måtte ta den fysiske turen ned i sikringsskapet.

Det varte og rakk, og ingen tall dukket opp i oversikten. Jeg tok til slutt kontakt med leverandør og ble da gjort oppmerksom på oppdeling i ulike underselskap eller datterselskap som jeg ikke hadde tenkt noe over:

  • «Om du opprettar deg som bruker på min side på www.sfenett.no – SFE Nett – med kundenummer, målarnummer og e-post adressa di, vil du finne dei avlesingane vi hentar inn, vanligvis den 1. 10. og den 20. i kva månad.»

Fram til AMS kom i hus hadde jeg kun forholdt meg til SFE Kraft eller den “vanlige” SFE konsernsiden (SFE Kraft). Men nei, dette var feil etter innføringen av AMS. I stedet måtte jeg opprette og ta i bruk profil inne hos SFE Nett. SFE Nett var visstnok den rette instansen for automatiserte avlesninger av strømmåler.

Nå har jeg funnet fram til rett nettside og fått opprettet nok en profil hos SFE, og jeg har fått muligheter til å følge litt med i bruken av strøm (KWh). Det eneste jeg legger merke til at de ofte er ganske trege med å gjøre tallene tilgjengelige. F. eks. har den 20. september 2018 passert med god margin når dette skrives, men fortsatt er ikke avlesningen fra 20. tilgjengelig. Ikke bare-bare med den her digitaliseringen, og ikke all verdens gevinster for meg som en liten småkunde.

 

Mitt retoriske spørsmål er: Hvem gagner innføringen av de nye målerne mest?

Uten tvil netteierne og kraftselskapene + offentlige myndigheter. Jeg tviler sterkt på at kundene vil få de helt store gevinstene (f. eks. i form av lavere priser) av omleggingen. Det er neppe kundene som blir de største vinnerne.

Energiselskapene kan få sine kostnader til drift og vedlikehold + planlegging redusert via innføringen av automatisert avlesning. Nettet kan utnyttes bedre, og mer detaljrik og bedre kundeinformasjon kan innhentes. Jeg er ikke i tvil om at nettselskapene / kraftselskapene på sikt vil tjene på omleggingen.

“En behøver ikke å være “klarsynt” for å forstå at de tre tingene, medlemskap i ACER, NVEs forslag om nytt tariffsystem, og de nye toveis (AMS) strømmålere, henger tett sammen.” (Janos Lübeck)

 

Enkelte kobler innføringen av nye strømmålere opp mot vårt medlemskap i ACER. De nye strømmålerne åpner opp nye muligheter for å gamble med Norges energiressurser gjennom salg av mer kraft eller strøm til utlandet. Kraftprodusentene kan kjøre på med sitt profittjag, som neppe kommer oss forbrukere til gode. Sannhet eller konspirasjonsteori, si det!

Personvern og overvåkning

Selskapene selv sier selvsagt at sikkerheten og personvernet er satt i høysetet. Det loves at personopplysninger og andre opplysninger skal bli samlet inn, behandlet og oppbevart på en god og sikker/trygg måte. Sikring av data og digitale spor slik at det ikke kommer uvedkommende i hende blir meget sentralt. Informasjonssikkerheten skal i teorien være sikret.

Det kan likevel være grunn til å være litt skeptisk til den massive innsamlingen av data. Det blir en form for overvåkning av kunden, og personvernet kan bli skadelidende. Data som samles inn kan enkelt spores til enkeltpersoner, og det er mulig å bygge ganske så detaljerte personlige profiler om den enkelte kunde og dagliglivets rutiner hos denne kunden ut fra strømforbrukets avsløringer. Å analysere seg fram til når det normalt sett er folk i huset, når man står opp, når man legger seg, bruken av hvitevarer, når man har på belysning og TV i huset osv. bør det være fullt mulig, og disse opplysningene bør absolutt ikke deles med tredjepart eller komme på avveie.

Enkelte går så langt at de hevder at myndighetene har pålagt installasjon av overvåkningsutstyr i alle norske hjem, i form av de nye strømmålerne. Dette kan sammenliknes med massiv overvåkning som foretas i land som vi ikke liker å sammenlikne oss med. Privatlivets fred kan være truet.

Selv har jeg aldri lest romanen “1984” skrevet av George Orwell (1949). Imidlertid har jeg forståtte det slik at den omhandler overvåkning, kontroll og undertrykking i en fiktiv stat. Storebror (“Big Brother”) ser alt hva som skjer. Noen mener at innføring av AMS fører oss et skritt nærmere en slik verden og et slikt system.

En annen fare med smarte strømmålere er at de også kan bli utsatt for hacking og andre former for dataangrep fra uærlige digitale kjeltringer. Eventuelt kan avlesningene av strømforbruk bli manipulert, eller strømforsyningen kan bli stoppet (kuttet) eller på andre måter sabotert.

Upresise målere

Det har blitt hevdet av enkelte at de nye målerne er for griske med “tellerskrittene” i forhold til de gamle målerne. De teller og registrerer KWh (Kilowattimer) fortere enn de gamle målerne, og dette medfører i neste omgang en høyere og dyrere strømregning enn før.

Hvor presise og nøyaktige er de nye målerne rundt registreringen av strømforbruk, og er det store forskjeller i tellingen av KWh mellom nye og gamle målere? Jeg vet ikke og har så langt ingen erfaring med dette. Selv sier min magefølelse at de nye målere er minst så presise som de gamle, og muligens er det de gamle målerne som har vært for snille med enkelte?

Ellers er ikke selve måleren i seg selv kortreist. Neida, den er i likhet med masse annet produsert i Kina. Produksjonskvalitet og holdbarhet har jeg ikke noe grunnlag til å kunne uttale meg om.

Brannfare

Enkelte frykter økt antall branner og større brannfare etter innføring av automatiske strømmålere. Strømmålerne gir muligheter for døgndifferensierte priser, som kan medføre at det blir billigst å bruke strøm f. eks. om natta. Dette kan medføre endret bruksmønster for strømmen i husholdningene, hvor det kjøres på med full belastning på nattestid. Det kan bli mye lading av mobiler, nettbrett etc. på nattestid, og likeså kan det bli fullt kjør på hvitevarene (tørketrommel, vaskemaskin osv.) og andre husholdningsapparater i de små timer. Hvem ønsker ikke å spare noen kroner når det er lett?

Strømnettet internt i huset kan i verste fall bli overbelastet med fare for brann pga. en slik endring i bruk. Dessuten er de fleste av oss ikke våkne nattestid, og vi kan dermed heller ikke følge med på og å få avverget katastrofer som er i ferd med å inntreffe pga. tekniske feil med produktene. Før ting tar fyr kommer det ofte noen forvarsler som vi ikke får med oss når vi sover. Når røykvarslene endelig tuter kan allerede mye skade ha oppstått.

Via andre kanaler har man blitt sterkt frarådet å lade ting med batterier på nattestid. Nå kan vi risikere at energiselskapene vil legge opp til at vi likevel skal gjøre slike ting om natta for å spare penger på strømmen. Sikkerheten og brannfaren blir det ikke fokusert på fra energiselskapenes og netteiernes side.

Strømmåler

Vår nye strømmåler i “all sin prakt”.

STOPP smartmålerne

Det finnes en interesseorganisasjon (forening) som enkelt og greit heter: STOPP smartmålerne. Deres nettside er:

(Pr. sommeren 2023 borte fra nettet / ikke tilgjengelig.)

På deres nettside skrives det blant annet: “Smartmåleren (AMS) truer et grunnleggende prinsipp om at vi selv bestemmer i våre egne hjem.” og “Det er en menneskerett å bestemme selv i eget hjem”. De har fått laget seg noen flyere og plakater, hvor f. eks. denne er hentet fra deres nettside:

STOPP smartmålerne

STOPP smartmålerne

 

Det oppfordres til å si nei til smarte strømmålere (AMS), hvor begrunnelsen omfatter argumenter slik som:

  • Privatliv: Smartmålerne samler og lagrer detaljert informasjon om den enkelte familie. Personopplysninger har blitt en handelsvare.
  • Strømpriser: Vil få samme høye strømpriser som resten av Europa pga. kraftmarkedet (felles) til EU. Vi bør eie og styre strømmen vår, som i hovedsak kommer fra rein vannkraft. Man må betale mer for strømmen når man trenger den mest (morgen og ettermiddag).
  • Helse: Strålingsfare (pulset mikrobølgestråling, 24/7/365) som kan gå på helsa løs.
  • Sikkerhet og sårbarhet: Strømnettet i Norge kan slukkes med et tastetrykk når landets kraftforsyning “legges ut på Internett”. Også fare for brann pga. tørketromler m. m. kjøres på natta når strømprisene er lavest.

Selv har jeg ingen planer i å engasjere meg i denne organisasjonen, da jeg nok er mer positiv til AMS enn det de er. Likevel litt interessant å se på det engasjementet enkelte legger ned i å få stoppet de automatiske strømmålerne.

Kutting / misting av strømmen til de ulydige

TV 2 nyhetene hadde en nyhetssak 21.11.2020 hvor innslaget ble presentert slik på TV 2 Sumo (TV 2 Play) sin nettside:

  • “Kan miste strømmen: 25 000 hustandar risikerer å miste strømmen – dersom dei ikkje innstallerer nye smart-målarar innan nyttår. No går dei til retten for å behalde strømmen og dei gamle analoge målarane.”

Nyhetsartikkel i tekstformat om saken:

(Tallet er redusert til godt og vel 13.000 norske strømkunder som har nektet installasjon av slike smarte strømmålere pr. 3. kvartal 2022, hvorav nesten 8.000 har fått fritak fra lege/psykolog og mellom 5.000-6.000 kunder har nektet tilgang til målepunktet for bytting av måler. Likevel er utbredelsen av de nye smarte målerne på hele 98,8 % eller 3.240.000 målere. Hvor aggressivt eier av strømnettet går til verks mot dem som nekter montering av måler kan nok variere. Totalt ca. 40.000 målepunkt uten AMS her i Norge. Se ellers senere lenker for mer informasjon.)

Så langt har ikke det ikke ført fram for enkelte av dem som har prøvd å nekte montering av de nye smarte strømmålerne via rettssystemet. Noen strømkunder har tatt saken til rettssystemet, men de har tapt i samtlige rettsinstanser i Norge:

Imidlertid er ikke kampen over riktig ennå! Ifølge primus motor Einar Flydal har det sommeren 2023 blir oversendt en klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, på vegne av åtte personer som (fortsatt) hevder at tvangsinnføring av de nye smarte strømmålerne gir dem helseplager. Mer om dette kan leses her:

Nok om det. Strømpriser neste:

Ekstreme strømpriser og høyere nettleie vinteren 2021 og videre inn i år 2022 og over i år 2023

November og desember 2021 er det nesten folkeopprør mot de høye strømprisene. Over natta har strømmen blitt mye dyrere enn vi har vært vant med. Det ramler blant annet inn med nye medlemmer i Facebook-gruppa:

Nå må jeg vel si som sant er at jeg ikke liker denne offentlige Facebook-gruppa noe særlig. Den blir for militante, og med alt for enkle løsninger og mye ubegrunnet drittkasting. Jeg har nesten lyst til å gå så langt at jeg kaller den for en møkkagruppe. Det er presenteres mye usakligheter, feilaktig informasjon, masse konspirasjonsteorier, all skyld legges på dagens sittende regjeringen (som i stor grad har arvet problemene) og det oser av egoisme og egoistisk tankegang. Reneste foreningen for berettiget og uberettiget klaging og syting, hvor ikke alltid alt som presenteres er sannhet. En slik gruppe har nok begrenset effekt og påvirkningskraft på gjennomført energipolitikk.

November 2023 la jeg til og med inn følgende kommentar i gruppa:

  • “Denne gruppa framstår mer og mer som en politisk hatgruppe mot den sittende regjeringen og stortingsflertallet. Å gå til krig mot demokratiet og lovlig folkevalgte anser jeg som helt uønskelig for min del. Berettiget kritikk er helt ok, men spesielt her i kommentarfeltet går noen lengre enn som så. (Og jeg vil heller ikke anta at en regjering med Høyre i førersetet ville ha gjort så mye fra eller til angående energipolitikken.)”

Facebook-gruppa “Vi som krever billigere strøm” framstår som en ganske så useriøs gruppe, og med en administrator og starter / eier av gruppa – advokat Olav Sylte – som opptrer ganske så diktatorisk. Hersketeknikker av styggeste sorten benyttes av mannen, hvor dem som ikke er enig med ham beskyldes for å fare med konspirasjonsteorier eller blir latterliggjort. Masse faktafeil formidles via gruppa, fra både ham og andre. Ytringer og meninger som ikke samsvarer med Olav Sylte, kan fort medføre at man blir kastet ut av gruppa eller blir suspendert fra å kommentere eller å legge inn innlegg. Det siste skjedde med meg, så jeg valgte likeså greit å melde meg helt ut av gruppa januar 2024.

Det skrives også noe om situasjonen i ulike media, f. eks.:

Selv bor jeg innenfor strømregion Midt-Norge (NO3) hvor strømprisene ikke er så helt håpløse (ennå). Heldige der. Imidlertid ser det ut for at de gode tidene er over senhøsten / vinteren 2022, med relativt høye strømpriser også her jeg bor.

Storpolitikk kan dras inn i strømkrisen med de høye strømprisene. Enkelte påstår at noe av årsaken til de høye prisene er at president Vladimir Putin i Russland har strupet gasstilførselen til det frie Europa, noe som selvsagt delvis benektes fra russisk side. Noen legger også skylda på utenlandskablene fra Norge mot Europa, hvor vi selger strøm (eksporterer strøm) til andre land til gode priser. Ellers er det Nordpool som fastsetter / regulerer prisene, basert på tilbud og etterspørsel.

På nyåret 2022 – senere utsatt til sommeren / høsten 2022 med mindre justeringer – skal vi også bli flådd via en omlegging av nettleien, som vil gjøre det enda dyrere med strøm for mange av oss:

“Fasiten” for min del blir slik:

Linja er min strømlinjeleverandør, og fra 1. juli 2022 blir det omlegging til den nye prismodellen for nettleie. Det er nok også bare et tidsspørsmål før vi får like høye strømpriser her som i Sør-Norge. “Takket være” AMS-målerne er det en smal sak for energiselskapene og linjeeierne til å foreta hyppige prisendringer, noe de også til sitt fulle allerede har tatt i bruk. Skeptikerne til innføringen av AMS-målere fikk altså rett med sin skepsis!

Jeg har vel helst ikke ord for den dystre og dyre utviklingen i strømprisene her i Norge. Dette vil svi i pengepungen! Det er etter mitt syn uetisk av myndigheter og strømleverandører å ikke gjøre noe med de høye strømprisene + høye den høye nettleien, da de høye prisene medfører økonomisk ruin for enkelte av landets innbyggere. Strømstøtten fra regjeringen er bare en halvgod / halvdårlig løsning. Kapitalismen og markedsliberaliseringen fungerer svært dårlig til å regulere kraft-/strømmarkedet, sett fra norsk forbrukerperspektiv.

Regjeringen har våknet (om enn noe i siste liten), og kommet med noen tiltak mot skyhøye strømregninger for folk flest. Kritikerne hevder at tiltakene ikke er omfattende og kraftige nok.

Noen prøver å legge all skyld for høye strømpriser på energibyrået ACER (EU), men det er nok andre årsaker til at prisene er høyere enn normalt. Kraftutvekslingen med Europa kan ha litt å gjøre med saken, og den generelle etterspørselen etter strøm / energi i Europa er høy i forhold til tilgjengelig kraftmengde. Et felles energimarked med (deler av) Europa/EU/EØS kan påvirke prisene en del, inkludert utenlandskabler med strøm fra Norge til Europa. AMS på sin side har gjort det mulig med ekstremt hyppige justeringer og endringer i strømprisene – prisjusteringer time for time – ut til oss sluttkunder / sluttbrukere.

Innimellom meldes det om lav fyllingsgrad i norske vannmagasiner for strømproduksjon. Det produseres strøm som selges til Europa for full musikk, uten å tenke nevneverdig på framtiden og framtidige utfordringer (fare for strømmangel). Den ekstreme og spinnville markedsliberalismen / globaliseringen innenfor strømsektoren er ikke bare-bare!

Både Norge og Europa trenger mer strøm / energi. Det er ikke bare-bare å få orden på dette i en håndvending! Ofte oppstår det interessekonflikter når f. eks. vindkraft og/eller havvind skal bygges ut. Likeså er tilfellet med enkelte vannkraft-prosjekter. Natur blir ødelagt, og beiteområder / fiskefelt blir berørte / ødelagte av utbyggingen. Kjernekraft på den andre siden har sine farer, og kull og gass er over og ut pga. miljøhensyn. Ikke helt rett fram å skape likevel mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder strøm og energi.

vinterstid er Norge et kaldt land. Ikke alle huseiere / eiere av leiligheter har pipe eller vedovn i sine boliger, da vi har blitt utskjemt med billig og sikker strømforsyning. Vedfyring har også sine ulemper gjennom lokal forurensning som ikke gjør astmatikere godt. Fint og flott at enkelte sier at vi må energieffektivisere og spare på strømmen (og redde miljøet), men slettes ikke alle har anledning eller råd til å ta kostnadene relatert til en mer effektiv vedovn, etterisolering, løsninger for avansert strømstyring etc.

Noe av det samme nok en gang: Det er såre enkelt for myndigheter og energipamper å skyve problemene med høye strømpriser over igjen på oss forbrukere. Det hevdes gjerne at vi må bli flinkere med strøm- og energieffektiviseringen vår, og at man må spre forbruket utover døgnet til tider hvor strømmen er billigere. Dette er slettes ikke mulig for alle og enhver. En del mindre bemidlede personer bor gjerne i eldre og trekkfulle hus, som trenger strøm til oppvarming hele døgnet. Å innføre systemer for strømstyring og sensorteknologi er ofte svært dyrt og urealistisk for mange med den økonomien man måtte ha.

Det er lett for de rike og velstående å si at strømprisene må opp i forbindelse med det grønne skiftet. Det er ikke de bemidlede som primært får svi for de store prisøkningene. Det er de med noe dårlig og presset økonomi som må ta den tyngste børen.

Alt i alt er jeg redd for at utviklingen i strømmarkedet kan bidra til å skape enda større sosiale ulikheter og sosiale skiller i vårt land og samfunn.

Varmepumpe og strømbruk privat

Noen ønsker høye strømpriser – da dette kan bidra til mindre strømbruk og energieffektivisering – noe som i neste runde kan gagne klima- og miljøsaken. Selv blir jeg sint av slik argumentasjon! Selv sløser jeg ikke med strømmen, og vi bor vitterlig i et kaldt land hvor det er helt påkrevd med en del oppvarming. Jeg har ikke en eneste KWt jeg kan avse eller spare inn på.

Store ombygginger av huset / boligen for å spare litt strøm har jeg ikke råd eller anledning til å få gjennomført. Strømmen trenger jeg til lys og varme i huset jeg bor i! Huset er bygget på denne siden av år 2000, så helt håpløst er det heller ikke med isolasjon, energibruk osv. ENOVA uoffisiell energiattest viser at mitt hus sannsynligvis vil oppnå energimerke C.

Ok, jeg er ikke så prinsippfast som jeg burde ha vært! Jeg har ovenfor skrevet at jeg ikke har strøm eller KWt å spare inn på, men likevel har jeg i løpet av siste halvdel av år 2022 gjort relativt store investeringer i varmepumper i flertall (2 stk.) pga. de høye strømprisene:

  • Luft-til-luft-varmepumpe i husets hovedetasje: Bosch-varmepumpa (luft-til-luft) som fulgte med huset da vi kjøpte det i 2014 har vært heller lite effektiv i de senere år (begynte å nærme seg en alder på ca. 10 år). Den har nå blitt skiftet ut med en Toshiba Daiseikai 9 S 25. Varmepumpa er på nett, og via appen Toshiba Home AC Control kan den i en viss grad overvåkes og styres.
  • Luft-til-vann-varmepumpe og vannbåren gulvvarme i husets kjeller samt entre og bad hovedetasje: IVT-varmepumpa (luft-til-vann) som fulgte med huset da vi kjøpte det sluttet å fungere for flere år siden. I lange tider har den vannbårne gulvvarmen blitt besørget av varmtvannsberederen, noe som er en lite effektiv måte å varme opp på. Nå har vi fått fornyet anlegget med NIBE S2125 varmepumpe (luft-til-vann) montert ute, og denne er supplert med innedelen NIBE VVM S320. Innedelen tilbyr blant annet styringssystem, oppvarming (vannbåren gulvvarme), varmtvann (integrert varmtvannsbereder), el-tilskudd, sirkulasjonspumpe, ekspansjonskar osv. Anlegget er på nett (Wi-Fi-støtte innebygget), og kan via appen / nettsiden myUplink overvåkes og styres.

På bildet nedenfor er både Toshiba Daiseikai 9 S 25-varmepumpa (inne- og utedel, hvor utedelen er beskyttet av et varmepumpehus), NIBE S2125 varmepumpa (utedelen) og innedelen NIBE VVM S320 avbildet. To skjermbilder fra NIBE VVM S320 sin innebygde skjerm har også blitt tatt med. Bildet kommer her:

Varmepumpe-utstyret mitt pr. desember 2022.

 

Varmepumpene m. m. kan styres via apper:

App-styring av varmepumpene.

 

Bildet til venstre (ovenfor) viser skjermbildet til Toshiba Home AC Control. Bildet til høyre viser skjermbildet til myUplink, som benyttes til å styre og overvåke NIBE-utstyret.

I etterkant av oppgraderingene av varmepumpene har også ventilasjonsanlegget vårt blitt skiftet ut. Varmegjenvinningen hadde sluttet å fungere på det gamle anlegget, og det var nok heller ikke så effektivt i utgangspunktet etter dagens standard. Det nye ventilasjonsanlegget skal ifølge produsent være energieffektivt i nordisk klima, med høyeffektiv varmegjenvinning og vifter med lavt energiforbruk. Nå er nytt ventilasjonsanlegg / aggregat med varmegjenvinning installert, og selvsagt kan dette anlegget fjernstyres og overvåkes fra nettet:

Styringen av ventilasjonsanlegget vårt via Flexit Go.

 

Ventilasjonsanlegget er av typen Flexit Nordic CL4.

Jeg har også muligheter for å fyre med ved i vår vedovn for å holde varmen, noe som jeg normalt sett kun gjør på de helt kaldeste dagene og/eller ved strømutfall. Tilgangen min på ved er ikke så god at det gjør noe. To rom i huset har varmekabler, og i en noe bortgjemt TV-krok har vi en panelovn for varmesupplering. Ellers er det varmepumpene (og delvis ventilasjonsanlegget) som gir oss varmen + varmtvann.

Huset vårt er langt ifra et smarthus, men det begynner sannelig å komme seg! Pr. dags dato (oktober 2023) har jeg styring av følgende via nettet og skytjenester (proprietære apper og/eller via Google Home):

  • Begge varmepumpene
  • Ventilasjonsanlegget
  • Oppvaskmaskinen
  • Flere klokker inkludert Google Nest Hub (2. generasjon) – med Google Assistant – koblet til nettet
  • Gulvlampe på jentungen sitt rom
  • Luftfukter
  • (På siden av dette: Begge bilene våre.)

Tilgjengelige enheter via Google Home i mitt hjem pr. november 2023.

 

Avsluttende kommentarer

Helt ærlig og oppriktig synes jeg kampen mot 5G, AMS og tilsvarende teknologier ser ut til å være helt fånyttes. Teknologiene er her allerede og har for lengst blitt innført og tatt i bruk, og det finnes ingen realisme i å tro på en reversering. Hvis man skal gjemme seg fra strålingen må man neste flytte inn i er hull i jorda langt uti skogen. Til og med der ingen kunne tro at noen kunne bo når signalene og strålingen oss.

Selv var jeg litt småskeptisk og småkritisk til poenget og gevinstene med de nye strømmålerne, men jeg satte meg ikke imot monteringen hos meg da montøren tok kontakt. Som strømkunde tenkte og tenker jeg at den nye strømmåleren gir meg flere ulemper enn fordeler for meg som en liten strømkunde. Likevel er det den veien myndighetene ønsker at vi alle skal gå, og dette har jeg etter å ha skrevet denne lille protestartikkelen bare akseptert.

Lenker

I “nyere tid” om AMS:

“Frifinner” teknologien fra å sende ut farlig (helseskadelig) elektromagnetisk stråling:

Teknologiens stråling er ingenting sammenliknet med naturlige og hverdagslige fenomener:

For i bakvendtland, der kan alt gå an:




Engelsk, tsjekkisk og fransk bil av merket Toyota

Våre Toyota-biler pr. medio januar 2023, Toyota Yaris Cross og Toyota Corolla Cross, begge utstyrt med AWD-i.

Engelsk, tsjekkisk, fransk og japansk bil av merket Toyota, men IKKE elbil!

I mai 2018 la jeg ut følgende status på Facebook:

  • “Tenker på Øystein Sunde sin sang “Engelsk bil”. Trodde aldri jeg skulle kjøpe engelsk bil, men den harde sannhet er at vår Toyota Auris kommer fra akkurat England. Produsert på fabrikken Toyota Motor Manufacturing UK (Burnaston, Derbyshire). Ikke noe særlig japansk over dette!”

Toyota er som kjent opprinnelig et japansk bilmerke (høy kvalitet), men likevel har de også fabrikker og produktutvikling i Europa. Jeg satser på at bilene som f. eks. bygges i England, Tsjekkia eller Frankrike blir fremstillet etter strenge japanske krav til kvalitet, og at ikke slett engelsk arbeidsmoral eller fransk særhet får råde. Nå har vi vel vår sjette bil av merket Toyota, og vi har vært godt fornøyd med dem alle.

Siden november 2021 har det ute i vår garasje stått en franskbygget bil fra Frankrike, i form av en Toyota Yaris Cross. I den andre båsen i dobbeltgarasjen vår har det siden januar 2023 stått en Toyota Corolla Cross, og dette er en ekte japaner bygget i Japan.

Jeg er pr. dags dato den lykkelige eier av 0 – null – biler. Begge mine to biler har jeg på leasing / privatleie. Jeg ønsker ikke å ha biler som er eldre enn fire-fem år, men dette lar seg ikke så lett kombinere med den økonomiske situasjonen. Leie i stedet for kjøp er redningen for min del. Dessuten litt risikoprosjekt å kjøpe biler med bensinmotor nå i disse elbil-tider.

Vår hovedbil i perioden mai 2018-januar 2023 har vært en Toyota Auris stasjonsvogn, og denne er som nevnt bygget i England. I tillegg hadde vi i noen år en “konebil” (lille blå bille) som jeg, Bjørn Roger, benyttet meg av. Denne var av typen Toyota Aygo, 2014-modell. Denne bilen var muligens enda mer tvilsomme, da den var utviklet og produsert i Europa (Tsjekkia) i et (nå avviklet) samarbeid mellom Citroen, Toyota og Peugeot (av TPCA, Toyota Peugeot Citroën Automobile).

Jeg nevnte Øystein Sunde og sangen “Engelsk bil“. Velger å gjengi noen humoristiske deler fra denne sangen:

  • Engelsk bil, engelsk bil. Jeg har alltid vært svak for en engelsk bil. Konservativ som en gammal ljå. Ikke rart at’n helst vil stå.
  • Så ble det engelsk bil, engelsk bil. En Vauxhall Victor og nok Dispril. Et tempel for britisk tradisjon. Salig’ er de faste i troen. Jeg hadde Engelsk bil, engelsk bil. Jeg kan’ke noe for det, jeg er anglofil. Men å dytte’n hjem ble et slitt refreng.
  • Jeg hadde engelsk bil, engelsk bil. Med stiv overleppe og et fåret smil. Og regnet høljer og motor’n står. Og vinduspusser’n nekter å gå.
  • Da ble det engelsk bil, engelsk bil. Der satt jeg med motorstopp i venstre fil. Med rumpa opp og med hue ne’. For å finne et svidd rele. Ja, jeg har engelsk bil, engelsk bil. Aldri lenger hjemmefra enn åtte mil. Når jeg starter’n, da brekker nøkkel’n. Og hvis jeg kjører’n i elva, da søkker’n.
  • Engelsk bil, engelsk bil. Nå vet jeg def’nisjonen på en engelsk mil: Det er litt lenger enn en hare hopper. Det er så langt du kommer før det stopper!

Med begrepet engelsk / britisk bil tenkes det ofte på nå historiske bilmerker og modeller slik som: Hillmann, Morris, Austin, Sunbeam, Humber, Talbot (engelsk/fransk), Jensen, TVR, MG, Reliant, Mini, DeLorean (DMC) osv. Flere av disse er i mine øyne katastrofe- og fiaskobilmerker. Altså sære bilmerker med sære og spesielle løsninger, og med så som så kjørekomfort, luksus og kvalitet. Noen har (heldigvis!) gått inn, noen har flagget ut produksjonen og noen har blitt kjøpt opp av større grupper.

Vår Toyota Auris

Vår Toyota Auris stasjonsvogn, ny mai 2018. Vi kvittet oss med denne bilen januar 2023.

 

Vår tidligere Toyota Auris stasjonsvogn ble levert inn til forhandler, og muligens / kanskje har den pr. mars 2023 fått nyere eiere.

Engelsk / britisk bilindustri har også presentert diverse sportsbiler, SUV-er og luksuriøse biler i form av merker slik som: Lotus, Jaguar, Aston Martin, Land Rover, Rover, Morgan, Rolls-Royce, Bentley osv. Noen av disse har vel vært tilnærmet ok biler, selv om de har kommet fra Storbritannia.

Min egen Toyota Yaris Cross, levert 26.11.2021.

 

Våre biler pr. medio januar 2023:

Våre Toyota-biler pr. medio januar 2023, Toyota Yaris Cross og Toyota Corolla Cross, begge utstyrt med AWD-i.

 

Lakkfarge bil

Du verden så kjedelige folk er med valg av farge på sine biler. Under noen lengre bilturer her på Vestlandet i de senere år har jeg noen ganger tellet hvor mange biler det er mellom hver fargerik bil. Man kan godt ha en rekke på minst 10-15 “kjedelige” biler (i hvert fall minst 8 av 10 biler er biler med kjedelig farge!) før det kommer en i spennende lakkfarger (sterke farger). Mote meg her og der!

Svært mange biler er enten hvite, svarte, grå eller brune. “Nøytrale” biler innenfor gråskalaen som er lite iøynefallende er det spesielt mye av. Selv er jeg i besittelse av en vinrød bil og en gulfarget (gull) bil, så jeg har selv unngått de fargene jeg kaller for kjedelige. Tidligere hadde jeg i flere år en iøynefallende blå bil, som også var alt annet en kjedelig.

Men nå er visstnok trenden i ferd med å snu:

Ja til et “fargerikt” fellesskap!

Som det framgår av dette innlegget har vi for tiden biler av merket Toyota. Og denne produsenten har ikke alltid det største utvalget – eller de mest spenstige valgene – å tilby når det gjelder lakkfarge. De har ofte mange “kjedelige” og “safe” farger i sitt sortiment.

Ellers går det mye i SUV-er, elbiler, stasjonsvogner og noen kombi-modeller når det gjelder bilmodeller. Sedan-varianten, som jeg i stor grad vokste opp med, er mer sjelden nå enn tidligere kan det virke som.

 

Vår Toyota-historie så langt:

  • Toyota (Corolla) Verso (2008). Byttet inn i 2016.
  • Toyota Aygo (2014) med “symaskin-motor”. Byttet inn 26.11.2021.
  • Toyota Auris kombi-modell hybrid (2016), trinnløs automat, 1.8 L 136 Hk. Byttet inn i 2018.
  • Toyota Auris Touring Sports stasjonsvogn hybrid (2018), trinnløs automat, 1.8 L 136 Hk. Vi hadde denne i vårt eie (kjøpt og betalt) i noe over 4 1/2 år, men ble i januar 2023 byttet inn.
  • Toyota Yaris Cross, levert 26.11.2021, 4 års privatleie.
  • Toyota Corolla Cross, levert 10.01.2023. Avtale på 4 års privatleie.

Forut for Toyota-rekken: Mazda 323 (fars bil), Mazda 626 (min første egen bil), Hyundai Matrix og Subaru Justy (min kones bil, skikkelig drittbil med elendig kjørekomfort og null utstyr).

Vi trengte mer bagasjeplass pga. familiesituasjonen, og vi valgte å bytte inn vår Toyota Auris (2016) med en Auris stasjonsvogn i mai 2018. Vår gamle Auris hadde vi kun hatt i ca. 2 år. Neppe det beste tidspunktet vi valgte for å foreta dette byttet, da det kommer en helt ny modell av Auris i slutten av 2018 eller helt i starten av 2019. Imidlertid kunne vi ikke vente på dette. Vi gikk til og med gått ned en utstyrsgrad fra Style til Sport Vision, og å betale over kr 100′ imellom for å få 26,5 cm ekstra lengde/større bagasjerom er jo ikke akkurat lav og billig cm-pris (ikke god “business”/økonomi). (Etter vårt kjøp har Toyota forlatt Auris-navnet og gått tilbake til Corolla-navnet på denne bilserien.)

Bilen var av typen hybrid, men ikke ladbare utgave. Muligens en av våre siste biler som bruker fossilt drivstoff og som man kan kjøre selv? Det blir nok et stort paradigmeskifte nå etter hvert med omsetning kun av nye biler som kjører på elektriske og/eller hydrogendrevne. Selvkjørende / autonome biler kommer nok også for fullt om ikke så alt for lenge.

Hel-elektriske bil, foreløpig nei takk!

 

Toyota og elbiler:

Toyota og deres satsing på elbiler

Enkelte frykter at Toyota er nær sin egen undergang, dvs. at de blir bilbransjens svar på Nokia og/eller Kodak. Nokia og Kodak er gode eksempler på firma som var alt for seine med å omstille seg i den retningen markedet gikk. Toyota sin treghet med å lansere elbiler er ikke helt framtidsrettet, men jeg tror de kommer sterkt tilbake!

Generelt har Toyota sin toppledelse uttrykt skepsis mot rene elbiler. De virker mer giret på å fortsette med hybridbiler samt biler drevet av hydrogen. De har vel helst sagt at elbiler er et blindspor, og at andre løsninger – inkludert hydrogen – er framtiden. Likevel har de om enn noe seint gitt etter for presset:

Toyota har annonsert en kraftig satsing på elbiler i tiden fram mot år 2030. Noen steder står det at 16 nye elbiler vil komme, mens andre har kommet til tallet 30 ulike bilmodeller (søstermerket Lexus medregnet). Se lenkesamling i slutten for mer informasjon om denne helomvendingen fra Toyota. I etterkant har det igjen kommet motstridende signaler, hvor det virker som om Toyota ønsker å bremse ned tempoet på sin satsning på elbiler.

Tenker at det blir fart i sakene nå når verdens største bilprodusent – Toyota – setter inn støtet! Barnesykdommer og svakheter vil nok bli eliminert ganske kjapt, så neste gang blir det nok muligens kanskje elektrisk bil av merket Toyota på meg. Tenker tiden der og da er moden for et slikt valg.

Toyota sin noe trege og seine satsing på elektriske biler: Seint, men (sannsynligvis) bra. Mye av dagens elbiler vil nok framstå som beta-modeller fra steinalderen når nye generasjoner av elbiler kommer på markedet. Satsningen på elbiler har vært noe halvhjertet så langt, men jeg tror det blir mer futt i sakene med den nye Toyota-sjefen Koji Sato.

Den første elbilen av personbil-typen fra Toyota – bZ4X – har rett og slett vært en stor skuffelse. Elendig rekkevidde på norske veier, og generelt sett en elbil som ikke virker ferdig utviklet.

Som jeg skrev på Facebook om bZ4X: “For mye ‘tull’ og ‘barnesykdommer’ med bZ4X. Får satse på at Toyota etter hvert kommer sterkt tilbake med sin elbil-satsning….”

Hvis – eller når – Toyota når sine mål med elbiler med en rekkevidde på ca. 120 mil (1200 km) på en lading – og med en ladetid på ca. 10 minutter (10-80 %) – begynner det virkelig å bli interessant med elbil for meg ogsåFaststoffbatterier høres ut som god løsning på mange av dagens svakheter med elektriske biler.

 

Vi kjøpte vår Toyota stasjonsvogn (familiebilen) mens modellen ennå hadde navnet Auris. Etter den tid har Auris-navnet gått ut og blitt erstattet av det “gode gamle” Corolla-navnet. Imidlertid blir nok også den nye modellen produsert på europeiske fabrikker, f. eks. i England.

Som vår andre bil (“konebil”) hadde vi i noen år en Toyota Aygo, som endte opp med å bli mannens / undertegnedes (Bjørn Roger) transportmiddel for å komme seg på jobb:

Bil nummer to i noen år (2014-2021), vår Toyota Aygo, fotografert utenfor huset på Flatraket i 2014. Bilen var ny da.

 

Nå er Aygo-en historie for vår del. Det kan være greit med en liten og enkel bil, men Aygo-en ble litt vel liten og enkel da. Yaris Cross-en er en verdig arvtaker til rollen Aygo-en tidligere hadde.

Bilmerket Toyota er vi godt fornøyd med, men jeg håper for deres del at de ikke blir bilbransjens svar på fotobransjens Kodak. Det jeg mener med dette er at Toyota er lovlig seint ute med rene elbiler, dvs. trege med å tilpasse seg til det rådende markedet og den teknologiske utviklingen. De har satset mye på hybrid-teknologi, men de har så langt ikke gjort mye for å lansere rene elbiler eller nullutslippsbiler (riktignok lansert hydrogendrevne biler, men dette har ikke tatt helt av!). Batteriteknologien er neppe helt moden ennå, men likevel selges det masse elbiler (spesielt her i Norge) i et voksende marked hvor Toyota er totalt fraværende fra pr. dags dato (2020).

Det får våge seg at vi holder oss til “japsebiler” eller “riskokere”, som noen tidligere brukte noe nedlatende om biler levert fra japanske produsenter. Jeg er godt fornøyd med biler med japansk og/eller asiatisk opphav. Problemfrie biler med lite kluss, noe som ikke alltid er tilfellet med europeiske og amerikanske biler. Enn så lenge har vi imidlertid ingen “kinabil”. Mer om kinesiske elbiler i elbil-innlegget mitt.

 

Bilmerke: Forever Toyota?

Blir det slik for min del: “En gang Toyota, alltid Toyota.” ?!. Tja, hvem vet. Jeg har hatt andre bilmerker i mitt syndige liv (Mazda, Hyundai osv.), og jeg skal ikke love at jeg aldri vil vurdere noe annet enn Toyota.

Når det gjelder valg av bilmerke stiller jeg noen ufravikelige krav:

  • Det må finnes tilgjengelig en lokal forhandler (maksimalt 20 km fra der jeg bor).
  • Forhandler / leverandør må ha høy grad av seriøsitet, kompetanse og nødvendig serviceapparat.
  • Levere et bilmerke som har kvalitetsprodukter.
  • Akseptabelt prisnivå på aktuelle bilmodeller.

F. eks. har det dukket opp mange spennende elbiler fra ukjente kinesiske produsenter, men disse vil neppe etablere noe forhandlernett ute i grisgrendte strøk slik som der jeg bor. Spørs da om det er forsvarlig sikkerhetsmessig å kjøpe kinesisk bil pga. faren for spionasje og overvåkning fra kinesiske myndigheter.

I praksis for min del vil dette innebære at kun forhandlere i Selje og Måløy er aktuelle. I Selje er det ingen forhandlere, mens det i Måløy finnes to. Bilmerkene som da er aktuelle er Toyota (og Lexus) eller VW (og Skoda). Selv anser jeg ikke VW som et aktuelt merke som passer for meg. Så da sitter jeg igjen med Toyota i overskuelig framtid.

Jeg er på INGEN SOM HELST måte sponset og betalt av Toyota! Bil og bilmerke er absolutt ikke noe statussymbol for meg.


Mine bilpreferanser

Enkelte hevder at alle dem som kjører Toyota er totalt uinteresserte i bil. Selv kjenner jeg meg ikke helt igjen i denne beskrivelsen, da jeg tross alt har en viss bilinteresse og følger litt med på hva som skjer innenfor bilbransjen. Imidlertid har jeg muligens andre behov og ønsker enn typiske bilnerder.

Det jeg anser som viktig for min del ved valg av bil:

  • Jeg ønsker til enhver tid å ha en bil av nyere dato. (En bil eldre enn fem-seks-syv år er et “gammelt vrak”!)
  • For meg er bilen primært et bra framkomstmiddel (A til C, via B!), og jeg er ikke det minste interessert i å ha bilen som noe statussymbol. (Statusmerker slik som BMW, Tesla, Mercedes, Audi osv., nei takk!)
  • Prisen på bilen må stå i samsvar med nytten, og jeg er primært interessert i relativt rimelige biler (middelklassen) ut fra min reelle økonomiske situasjon.
  • Jeg trenger ikke et romskip eller et stort oljefat. Middels stor bil passer bra for mine behov.
  • Noe interessert i teknologi, så litt teknisk utstyr kan bilen godt ha.
  • Velutstyrt bil når det kommer til tilleggsutstyr er å foretrekke.
  • Jeg kan ikke skru på bil, så det er viktig med en relativt driftssikker bil som krever lite med service.
  • Kjørekomforten må selvsagt være sånt tålig god (middels eller bedre).
  • Så langt har jeg styrt unna helelektrisk bil, i og med alle de svakheter som finnes med slike biler.
  • Jeg foretrekker en høyreist sittestilling og noe høyere bakkeklaring enn normalt pga. dårlige norske veier, så det blir nok i overskuelig framtid crossover-modeller (SUV-er). Jeg har til og med endt opp med å få troa på at jeg trenger bil med firehjulstrekk (AWD).
  • Tilhengerfeste eller masse lastekapasitet er ikke viktig for min del.
  • Adaptiv cruise control og automatgir er selvsagt et “must”.
  • Selv kunne jeg ALDRI ha valgt å kjøre rundt i en Tesla. Det eneste jeg ser som spennende med Tesla er deres avanserte teknologi inni bilene. Akkurat på dette området misunner jeg Tesla-eierne litt.

 

Svaret ble JA: Kanskje jeg i løpet av 2021 skifter ut lille blå bille, men da vurderer jeg faktisk å gå for privatleie (leasing). Dumt i disse tider å legge ned masse penger i en ny Toyota drevet med fossilt drivstoff. Toyota Yaris Cross ser litt kul ut, og kunne muligens ha vært en ok bil for meg til transport fram og tilbake mellom hjemme og jobb + litt jobbkjøring. Som jeg også skrev som kommentar via Toyota sin Facebook-side om bilmodellen: “Takk og pris for en slik bil for oss som ikke ønsker helelektriske bil…” Hvis jeg hadde vært enda mer bemidlet enn det jeg er kunne også Lexus – Toyotas luksusmerke – ha vært et aktuelt valg. (Ulempe med leasing i disse dyrtider: Ikke fast rente på avtalen, og renta har jo steget en god del da.)

Ja, nå har jeg satt i bestilling en Toyota Yaris Cross via privatleie (4 år). Det blir nok en av de siste bensindrevne bilene (riktignok hybrid) her i huset. Slik ser den ut:

Toyota Yaris Cross. Bildekilde: https://www.toyota.no/

 

Det er avbildet farge og utstyrsgrad jeg har valgt å sette i bestilling, inkludert AWD-i. Forventet levering først i november/desember 2021 (fasit: leveringsdatoen ble 26.11.2021). Grad og type: Toyota Yaris Cross Executive Bi-Tone SUV personbil 5d 1.5 bensin hybrid automat AWD-i med fargene 22VS Brass Gold Metallic (5C2) / Black (202).

Min Facebook-kommentar i forbindelse med bestilling:

Min Facebook-kommentar om Toyota Yaris Cross, i forbindelse med at bilen har blitt bestilt. Bildekilde: https://www.toyota.no/

 

I tekstformat: “Elbil, nei fysj og fy! Her går det i bensin til ‘the bitter end’. Forhåpentligvis får jeg en slik i garasjen – Toyota Yaris Cross AWD hybrid – innen jeg blir 50 år i november. (Bil har blitt bestilt. Estimert levering først i oktober / november desember 2021. Skal erstatte lille blå bille – Toyota Aygo.)”

Nå prøver jo myndighetene via sin avgiftspolitikk å tvinge oss bort fra bensinbiler og over på elbiler, så dette blir muligens kanskje min siste nye bensindrevne bil. Sånt sett greit å ha bilen på privatleie (leasing) i stedet for å kjøpe den. Ifølge oversikt er i underkant av 6 % av den norske personbilparken “finansiert” via leasing (inkludert privatleie). “Time will show / tell” hva framtiden bringer.

Hybrid og AWD-i-logoer hentet fra en Toyota Yaris Cross.

 

Litt kritikk av Toyota:

Jeg kommer ikke utenom dette med leveranse og leveringstid. Helt i slutten av juni ble bil av typen Toyota Yaris Cross bestilt. Siste status om forventet levering er dette: “Pr i dag (e-post 13.09.2021) ser det ut som bilen din kommer litt ut i desember – men det er tidlig å si noe 100 %.” Og pr. 1. november 2021 sier lokal leverandør: “Vi har pr i dag en forventet levering i månedsskiftet november / desember 😊” Hvis man pr. 31.10.2021 går inn på Toyota sin nettside og later som om man skal bestille en slik bil: “Levering om 38 uker”. (Pr. 10.11.2021 har forventet leveringstid sunket ned til “bare” 36 uker.)

ALTSÅ: TRETTIÅTTE UKER! Dette er ALT FOR LANG LEVERINGSTID, selv om det har vært korona, transportutfordringer og mangel på mikrochiper! Muligens Toyota ikke burde ha oversolgt og markedsført bilmodellen så hardt, hvis de ikke er i stand til å produsere og levere. Forhåndsreservasjon av bil – slik som jeg bet på – var i hvert fall bare unødvendig tullball.

Toyota Nordfjord, min lokale Toyota-forhandler: Toyota Yaris Cross-reklame pr. 29. september 2021.

 

Endelig er byggingen eller produksjonen av min Toyota Yaris Cross fullført der nede i Frankrike:

Endelig! Tirsdag 26.10.2021 meldes det at min Toyota Yaris Cross er ferdig montert / bygget, og at den forlater fabrikken.

 

Sjekket status på nytt 14.11.2021, hvor det står å lese:

Leveransestatus på min bestilte Toyota Yaris Cross pr. 14.11.2021.

 

Lokal forhandler fikk inn demonstrasjonsbil av typen Toyota Yaris Cross før jeg fikk min. Jeg fikk se bilen med egne øyne utvendig før min egen ankom, men jeg gjorde ikke noe framstøt for å få lov til å prøvekjøre den. Det var likeså greit å vente til jeg selv fikk bilen min i hende. Sånt sett valgte jeg altså å sette i bestilling en bil som jeg på bestillingstidspunktet ikke hadde sett med egne øyne, og som jeg heller ikke hadde prøvekjørt.

Ei bekjent i Egersund som prøvekjørte bilmodellen før jeg fikk den rapporterte følgende om testrunden:

  • God kjørekomfort.
  • Gode seter.
  • Var vanvittig lett på rattet.
  • Digget allround-kameraet (360 graders panorama kamera) når en skal rygge. Så bilen som om der fløy en drone over bilen og filmet.

(Vedkommende la etter prøvekjøringen selv inn bestilling på bilen og hun har nå også fått den. Jeg valgte å stole på hennes vurderinger om at jeg gjorde et bra valg selv.)

Og fra en kommentar fra en fremmed på Toyota Norge sin Facebook-side:

  • “Ligger som limt i svingene, kommer fort opp i fart og for en oversikt!”

Har også lest følgende rundt forbi på nettet om bilmodellen:

  • Tilbyr god kjørestilling, gode seter, bra oversikt til alle sider, elegant og behagelig ratt, rattfunksjoner som er lette å betjene.
  • Bra utstyrt i forhold til sin klasse.
  • Svært lettkjørt bil i god Toyota-tradisjon.

Jeg har også notert meg at enkelte gir bilmodellen det glatte lag: Det rettes kritikk mot at det ikke er en elbil, høy pris, veistøy, svak motor, for liten, støyende motor osv. Jeg velger å tro at slike klagere er litt vel storforlangende overfor en slik bil som dette. Tenker jeg ikke gidder å ta slik kritikk seriøst. Alt i alt har jeg stor tro på bilmodellen, men Toyota overdriver markedsføringen og overselger i forhold til sin reelle leveranse-/produksjonskapasitet.

Endelig har jeg fått levert bilen (26.11.2021), med kallenavnet lille gullegg:

Min egen Toyota Yaris Cross, levert 26.11.2021.

 

Et bilde til av vår bil:

“Vår” Toyota Yaris Cross avbildet sammen med min kone, mai 2022.

 

Bil som sagt levert via privatleie – men jeg anser den som “min egen bil” fram til slutten av november 2025 – som er tidspunktet for utløp av leieavtalen. Kanskje det da blir en ny elektrisk / strømdrevet bil av merket Toyota? Den som lever får se…

Det finnes snart en app for alt, og selvsagt finnes det en app relatert til Yaris Cross-bilen, hvor en god del info. er tilgjengelig og enkelte ting kan styres ifra:

App-en MyT og min Toyota Yaris Cross.

 

 Første erfaringer med Toyota Yaris Cross

Etter å ha hatt bilen i ca. en uke (pr. 03.12.2021) kommer jeg opp med en liste over mine første erfaringer – positive og negative – relatert til Toyota Yaris Cross:

Positive sider / fordeler:

  • Kult design.
  • Passe størrelse etter min smak.
  • God kjørekomfort.
  • Gode seter og god sittestilling.
  • Sitter passe høyt og man har god oversikt over det som skjer utenfor (ikke minst pga. kameraløsningen).
  • Behagelig innstigningshøyde bil.
  • Velutstyrt i sin klasse.
  • Masse sikkerhetsfunksjoner.
  • Topp med AWD for framkommelighetens del på vinterglatte norske veier.
  • App-en MyT er kjekk til å få oversikt og “kontroll” over bilen.
  • Takk og pris (ikke-ladbar) hybrid bensinmotor med noe EV-drift, og ikke en ren elbil.
  • Praktisk med “skiluka” i baksetet som gjør det mulig å transportere lange ting inni bilen.
  • En mer avansert og funksjonsrik cruisekontroll (cruise control / fartsholder) enn jeg har vært borti tidligere: Adaptiv Radar Cruise Control (ACC).
  • Digg med automatgir. Aldri mer bil på meg med manuell girkasse!
  • Avansert parkeringshjelp er sikkert også flott, selv om jeg så langt ikke har brukt denne funksjonen.
  • Praktisk med “head up display” i frontruta.
  • Nøkkelfri betjening av bilen er veldig ok.
  • En god del slektskap med RAV 4, noe som er OK.
  • Lavt bensinforbruk pga. hybridteknologien og en bensingjerrig motor. I praktisk bruk har bilen et bensinforbruk på mindre enn 0,55 liter på mila (ifølge egne målinger, mye småkjøring på vinterstid).
  • Vel utprøvd hybridteknologi.
  • Hybridmotoren og den sømløse byttingen mellom eldrift (EV) og bensindrift fungerer imponerende bra.
  • Motoren oppleves også som friskere og sprekere enn det enkelte kritikere har hevdet.
  • En Toyota, som bør bety kvalitet og lite med problemer!
  • Allerede fått testet ut april 2022, se negativt punkt om batteri: Toyota Eurocare veihjelp (+ Viking Redningstjeneste) får topp score fra meg.
  • (Ikke direkte relatert til bilen: Seriøs og dyktig lokal merkeforhandler, som tilbyr nødvendig service og oppfølging i etterkant.)
  • Sommeren 2022: Yaris Cross som bil / feriebil for ferietur fungerer helt fint! Ca. 1300 km ble tilbrakt i bil med kjøring tur/retur Flatraket-Egersund (to voksne, ett barn). Alle sensorer og avansert cruisekontroll var til god nytte på turen, og kjørekomforten er helt ok for slike langturer. Imidlertid kan man ikke ha all verdens med bagasje og oppakning med seg i bilen pga. begrenset bagasjeplass.
  • Kjempegreit å slippe unna ladekaos, ladekabel, lange ladetider, kø foran ladere, ladere som ikke virker, rekkeviddeangst osv.

Negative side / ulemper:

  • Noe veistøy.
  • Noe “masete” motor hvis den må jobbe hardt.
  • Noe svak motor.
  • Enkelte vil hevde: Bilen er utstyrt med en Trinnløs automatisk girkasse (CVT), og ikke en “ordentlig” automatgirkasse.
  • Ikke strømuttak til disposisjon for dem i baksetet.
  • Manuelt rullegardin i tak (panoramaglasstak / skyview).
  • Høy pris i forhold til bilstørrelse og motorstørrelse. Noe høy pris for en småbil!
  • Bagasjerommet er noe lite. (Men i småbilklassen er det muligens ikke så lite.)
  • Noen knapper (varme i ratt, varmetråder vindu bak osv.) knotete plassert.
  • Lang leveringstid.
  • Usikker på om det er en fordel eller ulempe: Bilen er bygget / produsert i Europa (Frankrike).
  • Noe dårlig svingradius.
  • Er og blir en småbil, på godt og vondt.
  • Design som appellerer mest til gamle mennesker?
  • Selv med siste oppdateringer: Kartene til GPS-en har sine feil og mangler. F. eks. er veien / gata der jeg bor IKKE inntegnet, selv om den i en årrekke har vært inntegnet både via Google Maps og via kommunale kart.
  • Litt irriterende med alle sensorfeilene som inntreffer. Dette skyldes ikke i seg selv feil med bilen, men at sensorene blir tildekket av støv, skitt og snø. Og å vaske bilen hver uke “gidder” jeg ikke! Det er jo sensorer for “alt”: Parkering, anti-kollisjon / sikkerhetssystem og for cruisekontroll.
  • JBL er merket på høyttalere og multimediasystem, noe som burde gagne for høy kvalitet. Imidlertid er jeg faktisk ikke særlig fornøyd med lydkvaliteten i det fabrikkmonterte anlegget (“skarp” lyd, for lite bass og generelt sett “spinkel” lyd).
  • Muligens skiltingen (slitte skilt og mangelfull skilting) og veivedlikeholdet man bør klage på, og ikke bilen: Skiltgjenkjenningen kommer innimellom opp med noen sprøe forslag på “krøtterstiene” (les: angivelig fylkes- eller riksveier, hvor man mange steder sliter med å passere møtende biler) rundt her vi bor, i bygde-Norge. Får både beskjed om motorvei og 90 km/t fartsgrenser på småveier som slettes ikke er beregnet for høy fart.
  • Muligens et altfor lite startbatteri (lav kapasitet)? Måtte i hvert fall ha besøk av bergingsbil / redningsbil fra Viking Redningstjeneste (via Toyota Eurocare veihjelp) påsken 2022, i og med at batteriet av ukjent grunn var flatt. Hvem / hva (av bilens eget utstyr) som har vært “strømtyven” er noe usikkert.
  • Og tomt startbatteri opplevde jeg på nytt juni 2022, hvor den lokale Toyota-forhandleren kom til unnsetning med en medbrakt starthjelp-boks / nødstarter / startbooster. Nå skal batteriet bli skiftet ut på bilen, noe som forhåpentligvis vil eliminere startproblemene.

Yaris Cross-erfaringer etter noen måneders bruk (nesten 4 måneder medio mars 2022): Bra utstyrsnivå, veldig god å kjøre, passe stor som en bil nummer 2 og bra tilpasset dårlig norsk veistandard / dårlig vedlikeholdte veier. I grevens tid jeg fikk den levert, i og med flere perioder med glatte veier med redusert framkommelighet (dårlig vintervedlikehold av veier) hvor AWD kom godt med.

Alt i alt et bra og fornuftig bilvalg, hvor produktet absolutt lever opp til forventningene mine. Et bra valg og “kjøp” (leie for min del).

 

Ikke alltid alle advarslene i bilen er reelle:

Yaris Cross: Sukk. Ikke bare-bare med all teknologi i dagens biler. To feil på bildet: 1) Nei, det finnes IKKE motorvei på Flatraket og 2) dekktrykk på 2 bar er egentlig helt OK ifølge manualen. Altså feilaktige sensoravlesninger.

 

Oppdatering februar 2024: Mot slutten av år 2023 fikk jeg med meg at det blir lansert en oppgradert versjon av Toyota Yaris Cross. Noen av forbedringene er disse: Sterkere motor, redusert støy, oppdatert versjon av Adaptive Cruise Control, forbedringer på system for kjørefelt-varsling, bedre skiltgjenkjenning og siste versjon av Toyota Smarttilkobling multimediapakke. Heldige de som får denne nye versjonen!

Sukk! Mye vil ha mer! Etter å ha fått smaken på Cross-utgaver frister det litt å bytte ut vår Toyota Auris (Corolla) stasjonsvogn / familiebil med SUV-en Toyota Corolla Cross (med AWD-i, og selvsagt bensin / hybrid-motor). Etter planene skal denne bilmodellen bli lansert i Norge og Europa høsten 2022 / slutten av år 2022. (Spørs om det blir lange leveringstider og leveranseproblemer med denne modellen, da?) Og denne varianten skal visstnok i utgangspunktet bli bygget / produsert i sin helhet i Japan (ekte japse). Mer informasjon i lenkesamlingen i bunnen av dette innlegget.

Toyota Norge på Facebook: Nyheten Corolla Cross Hybrid kommer til Norge!

 


 

Toyota Corolla Cross GR Sport kunne ha vært et fint valg, men jeg vet ikke en gang om disse kommer til Norge. Og i hvert fall ikke om de vil ha AWD. Uansett ser den fin ut:

Toyota Corolla Cross GR Sport.

 

Bilmodellen Corolla Cross er strengt tatt allerede på markedet i deler av Asia og i USA. I forhold til USA-utgaven av bilen får vi i Europa en versjon med ny front og nye lykter som er bedre tilpasset europeisk smak. Videre vil den fra dag en kun bli levert i hybrid-utgave (ikke-ladbare, selvladende hybridbil) her i Norge, og den vil få en helt ny digital informasjonsskjerm på 12,3” ved førerplassen (digitalt dashbord / digital cockpit / heldigitalt instrumentpanel) i tillegg til 10,5’’ multimediadisplayet. Masse sikkerhetsutstyr følger med som standard.

“Siden sist” har Toyota USA annonsert Toyota Corolla Cross Hybrid 2023 for det amerikanske markedet. Jeg må si at jeg gjerne ville ha hatt fronten fra den amerikanske (eksteriøret framme) og ellers utstyret og oppsettet (interiøret) for øvrig fra den europeiske utgaven. Men, men. Man får som kjent ikke både i pose og sekk.

Toyota Corolla Cross Hybrid 2023 USA-utgave.

 

Tilbake til den europeiske utgaven: Bilen tilbyr en velprøvd og godt fungerende motorteknologi, gjennom å være utstyrt med 5. generasjon Toyota hybridteknologi (“arvet” fra Prius). Tror de har ordene i behold når de selv – Toyota Norge – beskriver bilen som en anvendelig, praktisk og trygg familiebil. Selvsagt må det bli en variant med AWD-i, i praksis en Toyota Corolla Cross 2.0 (199 hk) Hybrid AWD eCVT (med relativt høyt utstyrsnivå). I disse tider med mye fokus på klima og miljø vil jeg nødig “brenne inne” med en bensinbil, så hvis det blir en Cross til får det bli via privatleie den også.

Utenom forskjellene i fysisk størrelse og ende mer moderne teknologi i nykommeren Corolla Cross vil jeg tro at Yaris Cross og Corolla Cross har mange likhetstrekk. Mange av de samme fordelene og ulempene nevnt i forbindelse med Yaris Cross vil nok gjelde for begge modeller.

Toyota Corolla Cross har en del fellestrekk med Toyota Yaris Cross, utenom design og størrelse. Corolla Cross-modellen har et noe mer tradisjonelt og konservativt utseende enn Yaris Cross riktignok. Imidlertid er det snakk om en noe større og kraftigere bil som egner seg bra til familiebruk og til lengre ferieturer med bil (mer bagasjeplass og romsligere bil). Det kan muligens kanskje bli vår finale relatert til bensindrevne biler i bruk på privaten. “Time will show” om det blir noe mer enn en fjern og urealistisk drøm.

Hvorfor ikke bare anskaffe en RAV4? Tja. Vet ikke helt hvordan jeg skal si det, eller hva jeg skal sette fingeren på. Jeg liker enkelt og greit ikke RAV4-modellen. Det er noe med designet eller utformingen som frastøter meg. Alt i alt liker jeg generelt sett Toyota sitt design og formspråk, med noen få unntak (RAV4 og Prius). RAV4 er også forresten for høyt priset (for høy prislapp) i forhold til min økonomi og min lommebok. Det hadde neppe blitt crossover / SUV på meg hvis Toyota sitt alternativ kun hadde vært RAV4.

Designet og estetikken til Corolla Cross kan man mene mangt og mye om. Selv synes jeg nok at Yaris Cross har et enda mer spennende designspråk enn Corolla Cross, men likevel faller også sistnevnte i smak hos meg alt i alt. Det innvendige interiøret mellom de to bilmodellene er vel nesten hipp som happ, mens eksteriørmessig (utvendig) har altså muligens Yaris Cross litt mer spennende og dristigere linjer enn Corolla Cross-modellen.

Nå (mai 2022) begynner jeg å bli litt utålmodige når det gjelder Toyota Corolla Cross og lanseringen i Norge. Jeg har fått med meg at biltypen nå kan forhåndsreserveres (relativt uforpliktende i første runde) i land slik som Sverige, Finland, Nederland og på Island. Men i Norge har de ikke “fått fingen ut” og åpnet opp for dette (det samme gjelder for Danmark og Tyskland pr. 25. juni 2022). I Nederland skal de etter planene begynne med utlevering av bilene september 2022.

I Norge har i en periode (sommeren/juni 2022) all fokus vært rettet mot lanseringen av den elektriske Toyota bZ4X, selv om tilbakekallingen / utsettelsen er et stort skår i gleden for Toyota Norge. Fra og med oktober/november 2022 foreligger det løsning på dette problemet med hjulboltene som kan løsne, og på senhøsten begynte kundene å motta sine bestilte biler. Neste problem: Så langt har Toyota bZ4X skuffet noe i gjennomførte rekkeviddetester, hvor resultatene har vist seg å ligge langt unna produsentens oppgitte resultater fra WLTP-testen. Muligens kanskje kan en del av dette relatert til dårlig rekkevidde fikses via programvareoppdateringer.

(Forstår det slik at elbilen Toyota bZ4X får seg en lillebror. Om navnet blir bZ3X – Toyota bZ Compact SUV – eller noe annet er jeg ikke helt sikker på. Muligens dette blir min neste bil når privatleie-avtaler på dagens bilpark utløper?)

Jeg er påmeldt Corolla Cross nyhetsbrev, så litt informasjon har jeg jo fått denne veien. Ut fra den informasjonen jeg har klart å skaffe meg har det bare blitt mer og mer aktuelt å gå for Corolla Cross. Tror nok det er 99 % sannsynlighet for at det blir en slik bil, ja. Og nå høsten 2022 (starten av september) må det nok nærme seg lansering, i og med flere nyhetsbrev har blitt sendt ut og det har blitt hintet om relativt snarlig lansering.

Skjermdump deler av nyhetsbrev Toyota pr. september 2022: Nå er den snart her – Nye Corolla Cross hybrid.

 

Når det gjelder lakkfarger kan det se ut for at valgene ikke er så kjempestore. På den svenske Toyota-nettsiden kan det se ut for at modellen kan leveres i to ulike hvitt-farger, to gråfarger, sølvfarge, svart, rød (Tokyo / Red Premium 3T3) og blå (Dark Blue metallic / koboltblå / Cobalt Blue farge 8W7). Jeg HATER kjedelige farger slik som svart, hvitt, grått og brunt på bil. Så for min del må det nesten enten bli rød eller blå hvis det ender opp med “kjøp” (privatleie) av en slik bilmodell.

Når det gjelder modellgrad tenker jeg nesten det må bli Toyota Corolla Cross Executive AWD-i med panoramaglasstak (Executive Panorama & Leather, modellnummer MXGH15L-KHXEHW), eller eventuelt Style AWD-i med plusspakke (hentet fra den svenske Toyota-nettsiden). Oppdatering: Ifølge ryktene kommer bare AWD-varianter i handelen her i Norge, og gradene som vil bli tilbudt er Active, Executive og Executive Panorama & Leather. Høyeste modellgrad kommer til Norge (beklageligvis?) uten det store JBL-anlegget uten live navigasjon (sannsynligvis pga. pris).

Toyota Corolla Cross i aktuelle farger for min del (rød eller blå).

 

Endelig! Lokal bilforhandler kontaktet meg 22. september 2022, og de kunne da informere meg om at priser og spesifikasjoner for Corolla Cross var på plass her i Norge. Det var også mulig å legge inn bestilling (ikke reservasjon!) på biltypen! Her blir det handlet umiddelbart! Forhåpentligvis muligheter for levering på slutten av dette året (desember 2022)? I deres “språk”: Corolla Cross 1A 1 SUV 5d 2.0 Bensin Hybrid Automat AWD-i Executive Panorama & Leather | Personbil (43740) | Standard (04). Og som lakkfarge blir det blåfargen.

I likhet med Yaris Cross tok jeg sjansen på å sette i bestilling Corolla Cross UTEN å ha sett bilmodellen i levende live, og også uten å ha hatt muligheten for å prøvekjøre. Har imidlertid lest diverse biltester (jeg som er skeptisk til biltester!), og det meste tyder på at jeg får en bil som passer meg bra. Toyota er muligens ikke det mest spennende bilvalget, men man vet i hvert fall hva man får. Driftssikre og stabile biler uten de store overraskelsene.

Toyota generelt: Slike familiebiler som vi er i besittelse av fra Toyota er langt ifra superbiler eller luksusbiler. De har heller ikke spesielt spreke eller kraftige motorer, og muligens er bilene slettes ikke de mest spennende. Det som appellerer til meg med Toyota er at man vet hva man får. Bilene er driftssikre og gode biler for vanlige folk, og de innebærer lite med klatt og lite behov for dyre ekstra-servicer og reparasjoner. Det eneste ustabile med Toyota er deres MyT-tjeneste, som innimellom er noe ustabil i form av treghet og/eller til tider helt utilgjengelig.

Pr. november 2023 foreligger MyToyota i ny (og forbedret?) versjon:

MyToyota i ny versjon pr. november 2023. (Toyota-logoen og teksten MyToyota har jeg limt inn i bildet. Skjermdump fra Apple iPad nettbrett.)

 

Imidlertid er appen like treg og ustabil som tidligere, hvor man innimellom ikke får opp all informasjon om bilen og bilbruken. På IKT-området imponerer Toyota IKKE!

Tidligere informasjon rundt leveransen av Toyota Corolla Cross:

Status leveranse av bil pr. 21.10.2022 ifølge lokal Toyota-forhandler: “Forventet ETA er pr i dag 19. januar. Så kan det jo alltids hende at det vil være noe avvik – både framover og bakover.” Så gjenstår det “bare” å se om det blir forsinkelser i leveransen, eller om alt går i henhold til estimert plan. Ut fra nye oppdateringer av status nedenfor KAN det hende jeg får bilen noe tidligere enn langt uti januar 2023. Spennende, og jeg gleder meg!

Status leveranse – Toyota Corolla Cross – pr. 25.10.2022.

 

Litt framdrift:

Status leveranse av Toyota Corolla Cross pr. 29.11.2022, ifølge MyT.

 

Og denne Toyota-varianten – Toyota Corolla Cross – er faktisk bygget i Japan. Ekte japansk bil, bygget i Japan. Toyota City (Aichi Prefecture) er lokasjonen til fabrikken. Bilen kommer til Norge via bilskip til Drammen.

Ny status pr. 03.12.2022 (status: I transitt):

Ny status leveranse av Toyota Corolla Cross pr. 03.12.2022, ifølge MyT.

 

Og igjen en statusoppdatering pr. 15.12.2022:

Ny status leveranse av Toyota Corolla Cross pr. 15.12.2022, ifølge MyT. Bilen skal nå befinne seg i Drammen, Norge.

 

Jeg har fått bekreftet fra lokal forhandler at bilen virkelig kom til Drammen medio desember 2022. Imidlertid er det ganske kaotisk på havna i Drammen pga. store mengder med biler (logistikkutfordringer!) som skal tas imot og sendes videre før nyttår, pga. regjeringens “populære” avgiftsøkninger fra 1.1.2023. Jeg håper å få bilen før nyttår, slik at også jeg kan “snyte” staten for noen kroner i avgift. Registreringsnummeret / skiltnummeret har jeg allerede mottatt (registrert pr. 22.12.2022), og diverse papirer forsikring, fakturaer, leie osv. har dukket opp.

Oppdatering pr. 03.02.2023: Nå virker det som om bilen har “strandet” i Drammen, som en etterdønning etter rushet for å få bilene til Norge og registrerte før nyttår.

Mine biler pr. 29.12.2022 ifølge MyT (Toyota min side).

 

Ny oppdatering om status leveranse pr. 09.01.2023: I morgen – 10.01.2023 – får jeg bilen! Den blå Toyota Corolla Cross-en har ankommet Måløy, og den har i løpet av dagen i dag blitt klargjort slik at jeg kan få den overlevert / hente den i morgen. Og pr. 10.01.2023 er bilen på plass i vår garasje, i godt selskap med Toyota Yaris Cross-bilen. Mer skriverier om bilen kommer.

Toyota Norge:


  

Man skal ikke stole på alt man leser på nettet:

All tilgjengelig informasjon tilsier at Toyota Corolla Cross bilmodellen har 199 HK (hestekrefter). Man kan ikke akkurat stole på alle nettjenester, da i hvert fall en av dem påstår at bilen har hele 306 HK.

 

nettsiden til Toyota Norge er også informasjon om bilmodellen og gradene, samt muligheter for å “bygge” din bil på plass pr. starten av oktober 2022. Slik ser det ut når jeg gjør de valgene jeg ønsker meg:

Toyota Corolla Cross Executive Panorama & Leather, eksteriør og interiør. Kilde: Nettsiden til Toyota Norge pr. 09.10.2022.

 

Første norske test / prøvekjøring (pr. 13.10.2022) jeg har lest:


 

 

Bilde av min egne Toyota Corolla Cross:

Min egen Toyota Corolla Cross, levert 10.01.2023.

 

Sukk! Må visstnok først som sist bli vant til noen slike episoder:

Midlertidig sensorfeil pga. ruskevær – Toyota Corolla Cross.

 

Så over til:

Corolla Cross vs. Yaris Cross

Fordeler og ulemper med Corolla Cross versus Yaris Cross:

Fordeler:

  • Del av den populære Corolla-familien (over 50 millioner solgte biler). Corolla modellserien har vel tilnærmet legendestatus, da det er en sammenhengende modellserie som strekker seg helt tilbake til 1966.
  • Større bil med mer / bedre plass til passasjerer og bagasje (større bagasjerom og romsligere kupe).
  • Større motor, som vil gi en noe “friskere” bil og motorlyder som ikke høres så “anstrengte” ut ved høy belastning.
  • Noe bedre lydisolasjon av kupe (mindre veistøy og motorstøy).
  • Mer avansert multimediasystem (inkl. GPS), og større skjerm (10,5″ vs. 8″ multimediadisplay). Oppdatering: Her i Norge vil ikke den beste modellen av multimedia- og GPS-anlegget bli levert 😒.
  • Fancy dashbord med 12,3» skjerm som instrumentpanel.
  • Nyere og enda mer avansert og effektivt hybridsystem.
  • Bedre og lettere batteripakke.
  • Minst like mye – sannsynligvis mer og bedre – sikkerhetsutstyr (og utstyr generelt) som i den andre bilen.
  • Elektrisk justerbart forsete.
  • Enda høyere sitte- og kjørekomfort?!.
  • USB-uttak for lading mellom baksetene.

Ulemper:

  • Ikke head-up display.
  • Pga. størrelse, motor og vekt vil den muligens bruke litt mer bensin.
  • Noe kjedeligere ytre design.
  • Noe dominerende grill på bilen.
  • Ikke “skiluke” i baksetene.
  • Høyere pris.
  • Få spennende lakkfarger tilgjengelige.
  • I Norge får vi ikke tilgang på det beste lydanlegget (JBL-anlegg med 9 høyttalere inkludert sub i bagasjerommet) og/eller live navigasjon (sannsynligvis pga. pris).
  • Instrumentpanelet i dashbordet har “hukommelsestap”, da det slettes ikke vil lagre mine valg og mitt oppsett slik jeg ønsker å ha det.

Corolla Cross har pr. januar 2023 erstattet Auris stasjonsvognen. Yaris Cross-bilen vil bli beholdt ut leietiden. I neste runde blir det nok elbil, grøss og gru!

 

Og rett videre til neste sammenliknende liste:

Praktisk sammenlikning – Corolla Cross vs. Yaris Cross

En ny liste, som i stor grad overlapper og gjentar momenter fra forrige liste. Forskjellen er at lista nedenfor bygger på egne erfaringer og ikke en teoretisk gjennomgang av spesifikasjoner. Bilmodeller sammenliknet: Toyota Corolla Cross Executive Panorama & Leather “mot” Toyota Yaris Cross Executive Bi-Tone.

Egenerfarte positive og negative forskjeller mellom Corolla Cross (CC) vs. Yaris Cross (YC) etter å ha fått testet ut begge bilmodeller privat:

Positive sider (forbedringer) med CC sett opp mot YC:

  • Romsligere bil, inkludert større bagasjerom i tillegg til luftigere kupe
  • Høyere komfort – både som passasjer og som bilfører
  • Enda mer passende innstigningshøyde for min del
  • Merkbart kraftigere motor – og siste / nyeste generasjon hybridsystem
  • Mindre støy (motor- og veistøy)
  • Angivelig et kraftigere og bedre AWD-i-system (ikke testet ut ennå, da vi ikke har hatt glatte veier siden jeg hentet CC-bilen)
  • Bedre oversikt over trafikkbildet, og da ikke minst pga. de store og gode sidespeilene
  • Digg med større skjermer (12,3″ skjerm / heldigitalt instrumentpanel og 10,5″ multimediadisplay)
  • Mindre irriterende varsellyder, f.eks. ved parkering hvor parkeringssensorene varsler om eventuelle hindringer i veien
  • Enda mer sikkerhetsutstyr – og mer oppdaterte sikkerhetsfunksjoner
  • Skiltgjenkjenningen leser også skilt om fotgjengeroverganger, og ikke bare fartsgrenser
  • Støtte for trådløs Apple CarPlay, mens YC krever kabel for bruk av Apple CarPlay
  • Generelt sett et mer avansert multimediasystem, inkludert større skjerm
  • Noe mer avansert cruisekontroll
  • Motorisert (ikke manuelt) solgardin for panoramaglasstaket
  • Elektrisk (ikke manuelt) justerbart førersete
  • Skinnseter, ikke “bare” delskinn
  • Bedre belysning inni bil
  • Parkeringsbrems (det elektroniske håndbrekket) slås automatisk på
  • Automatisk låsing av dører når bilen kommer opp i fart
  • USB-uttak til disposisjon for dem som sitter i baksetet
  • Kanskje likeså greit: Ikke AWD-emblem på bilen
  • I likhet med YC velutstyrt
  • Noe bedre skiltgjenkjenning

Negative sider (forverringer/mangler) med CC sett opp mot YC:

  • Ikke så bra ryggekamera og generelt dårligere med kameraer / kamerafunksjoner. Savner f.eks. 360 graders panorama kamera.
  • Mangler head-up display
  • Har ikke avansert parkeringshjelp (Teammate)
  • Skiltgjenkjenningen er noe bedre og noe mer pålitelig her enn i YC (gir ikke så ofte 90-soner og/eller motorveier, men “hopper over” å lese enkelte skilt)
  • Ingen “skiluke” i baksetene (60:40 nedfellbare bakseter, og ikke 40:20:40)
  • Noe skuffende lydkvalitet i lydanlegget, ikke JBL-anlegg og færre høyttalere
  • Skuffende at vi i Norge ikke får tilgang på det beste lydanlegget / multimedianlegget som tilbys i CC internasjonalt
  • Ikke fotsensor for åpning av bagasjeluke
  • Ikke fullt så avansert system for automatiske fjernlys
  • Like plaget med forbigående sensorfeil som YC i ruskevær (sensorer som slutter å fungere pga. skitt, mye vann og/eller snø som legger seg foran dem, spesielt sensorene for parkering)
  • Irriterende, gjentakende og distraherende varsling av tildekkede sensorer, jf. forrige punkt.
  • Ufattelig treg og monoton kvinnestemme i forbindelse med GPS-navigering, med språkvalg satt til norsk
  • Noe kjedeligere design?
  • Noen vil hevde at biltypen er registrert med en noe lav lovlig nyttelast, og den kan heller ikke dra særlig tung tilhenger
  • Noe større bil, som igjen gir noe høyere bensinforbruk
  • Høy pris
  • Bagatell: Mangler oppbevaringslomme på baksiden av førersetet.

Spørs om jeg skal begynne å kalle Toyota Corolla Cross for vår “limousin”, mens Toyota Yaris Cross er vår “traktor”? Begge bilmodeller er gode biler, men CC gir noe mer luksusfølelse, høyere kjørekomfort og storbilfølelse enn YC.

Til tross for dette: Yaris Cross-modellen (Yaris Cross Executive Bi-Tone) jeg har er nest-høyeste utstyrsmodell. Corolla Cross-modellen (Corolla Cross Executive Panorama & Leather ) er aller høyeste utstyrsmodell her i Norge. Corolla Cross er også en noe dyrere modell enn Yaris Cross, men likevel er det diverse utstyr fra Yaris Cross som er savnet / mangler i Corolla Cross.

På Facebook har jeg lest at noen ikke liker Toyota Corolla Cross pga. den ser så sur ut (sur munn / surt fjes). Med dette sammenlikner de vel bilfronten eller grillen med et menneskes ansikt. Denne analogien eller assossiasjonen forstår jeg meg enkelt og greit ikke på. Vektlegger ikke i det hele tatt slike tullete argumenter mot bilmodellen.

Registrerer at noen kaller Corolla Cross for en gammeldags bil / bilmodell. Forstår ikke helt hva de legger i det, og jeg er alt annet enn enig. Muligens er bilen litt konservativ, små-kjedelig og tradisjonell i sin framtoning, og designet er vel ikke det aller mest spenstige. Direkte gammeldags, nei dette kan jeg ikke støtte!

Alt i alt: Etter mitt syn er Toyota Corolla Cross og Toyota Yaris Cross to gode bilmodeller! Takk og pris for at begge biler til min private disposisjon er hybridbiler og ikke helelektriske biler! Og begge disse har jeg pr. dags dato stående i min garasje og i bruk privat som bil 1 og bil 2.

Jeg begynner å bli gammel og støl, og jeg er ferdig (?) med lave og trange biler som man med kroppen må bøye, tøye og krype inn i. F. eks. i vår tidligere Auris dunket jeg ofte hodet i døråpningen / taket når jeg skulle sette meg inn. Jeg setter pris på både YC og CC når det gjelder høy / enkel innstigning og høyreist sittestilling. AWD-I er gode greier på både YC og CC, og noe høyere bakkeklaring enn jeg har hatt på tidligere biler kan også være helt ok.

Å sammenlikne ytterligere Corolla Cross mot den nå innleverte Auris stasjonsvognen fra 2018 har lite for seg. Auris-bilen er reneste steinalder-bilen med få sensorer, mangelfullt sikkerhetsutstyr og lite med fasiliteter i forhold til den nye og moderne Corolla Cross. De to bilene tilhører hver sin tidsalder og divisjon, og å sammenlikne dem blir som å sammenlikne epler og pærer (ikke-sammenliknbare). Så er den saken lagt død.

 

Felles positive sider med både Corolla Cross og Yaris Cross:

  • God kjørekomfort
  • Toyota-kvalitet / kvalitetsstempel
  • OK utstyrte biler i sin prisklasse / bilklasse
  • AWD
  • Automatgir
  • Bensindrevne / hybrid

Felles negative seider med både Corolla Cross og Yaris Cross:

  • Dårlige / lite oppdaterte kart navigasjonsløsning – Nesten et must å bruke Apple CarPlay med eksternt navigasjonssystem
  • Så som så kvalitet på skiltgjenkjenningen
  • Presisjonsnivået og stabiliteten til sensorene i bilene kunne ha vært betydelig bedre
  • Kvaliteten på bilenes programvare (inni selve bilen) kunne ha vært høyere, og det burde ha vært brukt litt mer tid på å få utviklet og pushet ut oppdateringer
  • Noe av det samme kan sies om MyT og de nettverks-tilkoblede tjenestene / serverne, som innimellom oppleves som ekstremt trege, utilgjengelige og/eller ustabile
  • Forholdsvis lite funksjonalitet i MyT

Jeg må skrive noen ord til om de relativt hyppige sensor-feilene som inntreffer på begge biler, i forbindelse med vanlig vestlandsvær (regn og/eller sludd). F. eks. hvorfor skal bilene mase om parkeringssensorer / parkeringshjelp som er ute av drift, mens man kjører og slettes ikke skal parkere? Utfall av parkeringshjelp varsles ca. hvert 10. sekund med blinkende og iøynefallende feilmelding på dashbordet, noe som jeg opplever som direkte trafikkfarlig og distraherende varsling. Det er ikke mulig å kvittere ut feilmeldingene, utenom å eventuelt slå helt av sensorene langt inni en meny. Dette er og blir noe irriterende!

Ja, jeg har prøvd å ta kontakt med både lokal Toyota-forhandler og Toyota Norge. Likevel ser det ikke akkurat ut for at jeg får noen umiddelbar løsning på alle disse små-problemene med sensor-feil m. m. Klage jeg har sendt av sted:

Tidligere sa jeg at det ikke var noen hensikt i å sammenlikne Toyota Auris med Toyota Corolla Cross. Det blir to bilmodeller fra hver sin tidsalder osv. Likevel har jeg i etterkant blitt fristet til å likevel sette opp en sammenlikning:

Toyota Corolla Cross vs. Toyota Auris Touring Sports stasjonsvogn

Bilmodeller sammenliknet: Toyota Corolla Cross Executive Panorama & Leather (CC) “mot” Toyota Auris Touring Sports stasjonsvogn 1.8L Hybrid 136 Hk trinnløs automat Sport Vision (ATS):

Positive sider (forbedringer) med CC sett opp mot ATS:

  • Nyere og et mer effektivt hybridsystem
  • Større og sterkere motor
  • Bedre takhøyde
  • Enklere bil å stige inn og ut av
  • En mer høyreist sitteposisjon, som også gir bedre oversikt over trafikkbildet
  • Bedre bakkeklaring
  • Flere sensorer og mye mer sikkerhetsutstyr / sikkerhetsfunksjoner
  • Velutstyrt
  • Mer avansert cruisekontroll
  • Moderne multimediasystem
  • Heldigitalt instrumentpanel (skjermbasert)
  • Større og mer moderne multimediaskjerm og multimediasystem
  • Nøkkelfri inngang / dørlås
  • Bedre komfort, inkludert bedre seter / sitteposisjon
  • Bedre ryggekamera
  • Stemmegjenkjenning
  • Motorisert bagasjeluke
  • Automatisk nødsamtale (E-call) ved ulykke
  • AWD-i bør bidra til bedre framkommelighet på glatte veier
  • Isofix for å sette fast barnesete har i praksis vært et “mareritt” i alle tidligere biler vi har hatt, men i CC fungerer dette endelig knirkefritt!

Negative sider (forverringer/mangler) med CC sett opp mot ATS:

  • Mindre bagasjerom
  • Mindre oppbevaringsplass inni selve kupéen
  • Mer elektronikk, sensorer og digitalisering kan også potensielt gi flere tekniske problemer
  • Ikke CD-spiller
  • Skiltgjenkjenningen er ikke noe særlig mer pålitelig enn i gamlebilen
  • Muligens var lydanlegget (lydkvaliteten) i gamlebilen bedre enn i den nye
  • Fra vondt til verre når det gjelder GPS-stemmen på norsk
  • Høy pris

En god del forbedringer å spore mellom en bil / bilmodell levert i 2022/2023 og en bil levert i 2018. Rett skal være rett: CC-varianten vår er en dyrere og finere modell / grad enn det ATS-utgaven var.

 

Som tidligere nevnt er vår Yaris Cross produsert på en fabrikk i Frankrike, mens vår Corolla Cross er produsert i Japan. Begge biler har vi på leasing (privatleie) i fire år før vi leverer dem inn igjen, så de blir jo ikke akkurat direkte gamle mens vi har dem. Likevel blir det litt spennende å se om jeg merker noen stor kvalitetsforskjell mellom europeisk- vs. japansk-produserte biler fra Toyota.

Noen begrepsavklaringer:

SUV og/eller crossover

SUV er en forkortelse for “Sport Utility Vehicle”, som på norsk blir noe slikt som sports- og nyttekjøretøy. Det er en biltype som kombinerer stasjonsvognens muligheter til å transportere passasjerer og bagasje langs landeveien, med gode eller i hvert fall visse terrengkjøringsegenskaper. Ofte har slike biler firehjulstrekk og/eller høy bakkeklaring, samt en noe høyreist sitteposisjon. Noen mener også at slike biler bør ha lavgir og slike ting.

Toyota beskriver en SUV slik:

  • “SUV er en bil med høy bakkeklaring, tøft og sportslig utseende, god innvendig plass og store dekk. Utseendet inviterer gjerne til moro og eventyr. SUV’en er robust og designet for bilkjøring med et veigrep som gjør at du kan kjøre nær sagt ‘hvor som helst’.”

En crossover bilmodell kan beskrives som en kompaktbil som har fått utseende og noen egenskaper fra en fullverdig SUV. Kanskje kan en crossover defineres som en “SUV-light” bilmodell.

Både Toyota Yaris Cross og den kommende Toyota Corolla Cross er nok mer crossover-modeller enn ekte SUV-modeller. Tøff terrengkjøring egner bilene seg neppe til. Imidlertid er crossover-egenskaper mer enn bra nok for mine transportformål langs dårlig vedlikeholdte norske landeveier.

 

 


 

Del av statistikken

Rett før innlevering av gamlebilen mai 2018 ble jeg uheldigvis del av denne statistikken:

Altså: Noen bulker annen persons bil og stikker av uten å gjøre opp for seg, f. eks. legger ikke igjen noen lapp eller sjekker opp hvem som eier bilen og tar telefonisk kontakt i etterkant.

Deler konas småsinte Faceboook-kommentar fra 18. mai 2018: “No er eg eitrande sinte!!! Etter ein kort handletur i Måløy kom eg tilbake til bulk i bilen vår. Det er greit at folk er uheldige, men syns folk kan være ærlige og ordne opp. Skade til ca kr 14.000,- er ikkje greit å stikke i frå. Bilen vår stod utforbi Måløy brygge frå ca kl 10.00- 11.30 i dag. Forsatt sjans til å rydde opp om nokon har sett kven som gjorde det.”

Irriterende å måtte ta denne utbedringskostnaden på egen kappe, når det tross alt er andre som har påført bilen skader og vi er helt uskyldige. Bilen stod parkert på en oppmerket parkeringsplass osv. Ble politianmeldt, men gjerningsmannen/kvinnen vil neppe bli funnet.

Oppdatering pr. juli 2021: Registrerer at bilen kjøpt i 2018 både begynner å få en del små-bulker og riper i lakken / karosseriet. Også disse har blitt påført bilen av andre enn oss selv, og uten at jeg / vi til dags dato har blitt kontaktet av den / de ansvarlige for å ha gitt vår bil skader. Det er ikke snakk om de store skadene (lakk noenlunde intakt, så neppe stor fare for rust), men det er likevel irriterende!

Nei, det gode og ærlige mennesket finnes vel tilnærmet ikke. Respekten for andres eiendeler står ikke høyt i vår befolkning, vi moralske mennesker!

 

Jeg er avhengig av å kunne kjøre bil til butikk og jobb. Imidlertid er jeg ikke all verdens opptatt av bil, og jeg er slettes ingen “handyman” eller mekaniker som kan skru bil. Jeg må ha en driftssikker bil som ikke gir meg masse kluss og dyre verkstedsregninger. Det lengste min bilinteresse går er at jeg synes det kan være kjekt å se programmet “Top Gear” på BBC eller “The Grand Tour” på Amazon.com Prime Video.

Nei takk til overvåkning i regi av forsikringsselskapet

“Smart” bilforsikring hvor en “dings” blir montert i bilen hvor forsikringsselskapet kan følge med på bilkjøringen (kjøredata i sanntid overføres til app på mobil for deretter å bli lastet opp til selskapet) er helt uaktuelt for meg å ta i bruk. Jeg lar ikke et forsikringsselskap overvåke meg på en slik måte. Jeg ønsker ikke at et forsikringssystem skal vurdere min bilkjøring via et poengsystem som igjen påvirker forsikringspremien ut fra om man kjører aggressivt eller forsiktig.

I denne artikkelen skriver jeg også noen ord om Toyota Yaris Cross. I praksis har jeg vel der delvis solgt sjelen min til Toyota. Denne bilen overvåker hvor bilen er, hvor jeg kjører, beregner ecoscore osv. osv. Og alt dette har både jeg som kunde tilgang på, og ikke minst Toyota sentralt. Får bare stole på at de ikke misbruker eller bruker denne informasjonen til noe ondsinnet overvåkning hos Toyota.

 

Som sagt er vi i hovedsak godt fornøyde Toyota bileiere. Det eneste jeg kan si er noe negativt med Toyota Auris er at det ikke var noen god vinterbil. Dessuten er slike biler ikke helt fornøyd med vestlandsværet, da sensorfeil oppstår. Se eventuelt mer om dette i lenke til slutten i denne artikkelen. Det er også greit å ha en relativt lokal leverandør og merkeverksted å forholde seg til (ca. 14 km til forhandleren).

Til og med bytting til/fra vinterdekk er et problem (publisert på Facebook 18. oktober 2016, delt på nytt oktober 2020):

Toyota med varselsystem for dekktrykk (dekktrykk-sensor).

 

EGENTLIG vil de tydeligvis ikke at kundene skifter dekk selv. Heldigvis fikk jeg hjelp fra den lokale bilforhandleren (merkeforhandleren), som sa hva jeg skulle gjøre for å nullstille / endre mellom dekk-settene. Prosedyren står IKKE beskrevet i manualen til bilen. Der står det kun hvordan man skal trykke (en knapp i hanskerommet) for å kalibrere lufttrykket i det dekksettet som står på bilen i utgangspunktet. (Visstnok et EU-krav at nyere biler skal være utstyrt med en slik dekktrykk-sensor.)

Piggfrie vinterdekk – og litt om store biler og meg

På vinteren brukes selvsagt vinterdekk på privaten, men det er for min del snakk om piggfrie vinterdekk. Jeg har i mitt “syndige liv” som bilfører på fast basis kun kjørt biler med piggfrie vinterdekk. Selv er jeg skeptisk til og stoler ikke på piggdekk, og jeg har heller ikke nok kompetanse og/eller erfaring med å kjøre på slike dekk. De få gangene jeg har lånt biler med piggdekk på har jeg ikke følt meg særlig høy i hatten på glatte veier.

Dette med valget av piggfrie dekk i stedet piggdekk har selvsagt mye med vane og erfaringer å gjøre, og jeg er fullt klar over at på enkelte fører er piggdekk best. Imidlertid har piggfrie dekk fungert helt fint på vinterføre i de årene jeg har kjørt bil (siden 1989). I og med jeg bor på Vestlandet er det sjeldent føre hvor piggdekk hadde vært tingen. Alt i alt er det få dager med snø, is, slaps og glatt her. Er heller ikke avhengig av å kjøre på vanskelige vinterveier.

Jeg har latt førerklasse C1 (lett lastebil) løpe ut, og jeg har aldri tatt BE (personbil med tilhenger). Det får være bra nok med muligheter for å kjøre vanlig personbil. Ser selv ikke noe behov for å kunne kjøre rundt med “store drog” av noen biler, det være seg mindre lastebiler eller store tilhengere. Campingvogn eller bobil (grøss og gru!) vil jeg i hvert fall ikke ha!

 

Nå i “nyere tid” har jeg sluttet med å lagre og skifte dekk selv på våre to biler. Jeg overlater slike ting til Toyota Nordfjord og Førde AS (avdeling Måløy), hvor jeg har løpende avtale på hjulskift og dekkhotell. “Orker” ikke lenger dillet med bytting og oppbevaring av dekk selv, med bytting mellom sommerdekk og piggfrie vinterdekk to ganger i året. Selv om det koster +/- kroner 2.000,- pr. år pr. bil for dekkhotell og hjulskift, er det vel anvendte penger etter mitt syn.

Generelt er jeg noe skeptisk til og ikke glad i europeiske biler og bilmerker. Jeg liker dem rett og slett ikke, uten å ha noe objektivt og håndfast å komme med. Selv vil jeg ha bil fra bilmerker med opprinnelse i Asia, det være seg Japan eller Sør-Korea pr. dags dato (og muligens Kina på sikt). Imidlertid har jo også slike bilfabrikanter ofte fabrikker i Europa. Amerikanerne kan også ha sine biler i fred for meg.

Pampe-biler fra produsenter slik som Mercedes og Tesla står jeg gladelig over. Tesla sitt design og formspråk er skikkelig dårlig sett med mine øyne. Hvis jeg noensinne får lyst til å kjøpe meg en slik pampebil – og da spesielt Tesla – håper jeg at noen får meg tvangsinnlagt på sinnssykehus!

VW liker jeg heller ikke, og det samme gjelder for amerikanske biler / bilmerker. BMW har jeg litt mer sans for, men ikke nok til at jeg velger å gå for dette merket. Hvis jeg skulle hatt bil fra et dyrere merke hadde jeg nok valgt meg Lexus, dvs. Toyota sitt bilmerke for luksusbiler.

I forbindelse med pampebiler kan og børstraktorer nevnes. Opprinnelig var det da snakk om biler av typen Mercedes-Benz G-klasse / GL (Mercedes Geländewagen). Imidlertid kan kategorien godt utvides til å inneholde andre sosse-SUV-er eller kjempe-SUV-er fra f. eks. BMW, Audi og Range Rover. Kanskje bør det også ryddes plass til de dyrere Tesla-modellene (f. eks. elbilen Model X) innenfor kategorien. Som oftest er det snakk om forvokste SUV-er (jeeper) med høy pris, høy bakkeklaring, gode egenskaper i terrenget og firehjulstrekk, men hvor bilene i praksis som oftest bare benyttes på alminnelig landevei eller i by av de bemidlede eierne sine.

For tiden er det Toyota det går i hos oss. Tidligere har vi vært borti både Mazda, Hyundai, VW og Subaru. Selv om vår Toyota er produsert i Europa tenker jeg likevel at det er et driftsstabilt og greit bilmerke å ha i vår besittelse i kommende tider. Jeg får vel bare akseptere og leve med at jeg har en “engelsk bil” (og snart fransk bil) som Øystein Sunde synger om.

Fransk bil av merket Toyota

Sukk! Fra vondt til verre! Lille blå bille – Toyota Aygo (produsert i Tsjekkia) – har blitt skiftet ut. Erstatningen er en Toyota Yaris Cross, og denne er bygget i Frankrike. Fra tsjekkisk og engelsk bil til fransk bil….

Får supplere med enda mer av teksten fra Øystein Sunde-sangen:

Men franskmenn lager de rareste biler
Som ruster og skrangler og lekker som siler
Jeg satt igjen til slutt med en våt sigar
Og en bag full av verktøy som ingen andre har

Når det snakkes om franske biler og fransk bilindustri tenker man automatisk på bilmerker slik som Citroën, Peugeot og Renault. Du verden disse bilmerkene har presentert masse rart og sært i sin historie, selv om de nå i senere år nok har blitt mer “mainstream”. Satser på at Toyota IKKE tar med seg slike rariteter inn i sin produksjonsfabrikk i Frankrike.

Jeg får bare krysse fingrene for at Toyota holder kontroll på franskmennene i forbindelse med bilproduksjonen. Jeg vil ikke ha en sær fransk bil (eller hel-ekte europeisk bil for den saks skyld) i mitt hus eller garasje!

Nok en nasjon og nasjonalitet kan sannsynligvis blandes inn i forbindelse med Yaris Cross: Selve motoren og hybrid-systemet til bilen blir visstnok produsert i Polen. Polen, polakker og polske arbeidere er også involvert i byggingen av den “japanske” Toyota-en, ja. Toyota Corolla Cross skal imidlertid være et ekte japansk produkt, produsert i Japan.

I en annen setting har jeg latterliggjort 4WD / AWD-biler / bileiere. I og med at det nå står en Toyota Yaris Cross med AWD + en Toyota Corolla Cross med AWD i min dobbel-garasje har jeg oppnådd nok et prinsippbrudd og fall fra min side! Med det dårlige vintervedlikeholdet det er på veiene rundt meg innser jeg at nytten av AWD-i for framkommelighetens del er stor!

 

Litt på siden av artikkelens hovedtema, men likevel viktig: Det er DYRT med bil, og da spesielt dette med avskrivning / verditap på bilen. Fra en av lenkene nedenfor gjengir jeg følgende:

  • “Ifølge de nye tallene fra OFV er det nå god grunn til å regne at en kilometer kjøring i gjennomsnitt koster 5-8 kroner.”
  • “Til sammenligning er satsene for kjøregodtgjørelse fra staten nå 4,03 kroner, men man må skatte for alt man får utbetalt over 3,50 kroner per kilometer.”
  • “Og forskjellene mellom elbiler og bensin/diesel/hybrid er nok mindre enn mange tror.”

Motivert eller skremt av det jeg har skrevet ovenfor måtte jeg gjøre en liten utregning for egen del:

“Bilregnskap” – kostnader forbundet med besittelse og bruk av bil, tatt utgangspunkt i egen Toyota Yaris Cross (2021-modell).

 

Riktignok kun et estimat, og noen uforutsette kostnader kan nok dukke opp. Likevel tror jeg nok det er ganske realistisk at det koster ca. kroner 6,- pr. kjørte km. (Regnestykket blir ikke all verdens mye bedre med en elbil i stedet, da selve drivstoffutgiftene “kun” utgjør ca. 21 % av totalen. Avskrivning / verditap – eller i vårt tilfelle leiekostnadene forbundet med privatleie – er “den store stygge ulven” i regnestykket!)

Sukk! Regjeringen vil nok en gang flå oss bilkjørende bilister (fra 1. januar 2023) i form av økte avgifter. Det blir avgiftsøkninger som slår inn både for kjøp av nye elbiler og fossilt drivstoff-biler (bensin og diesel)! Det kommer merverdiavgift på kjøpesum elbil som overstiger kroner 500.000 kroner, og i tillegg kommer det en engangs vektavgift for alle biltyper pr. kg bil over 500 kg. Dessuten skjerpes visstnok også CO2-komponenten i engangsavgiften.

Bil må man ha – koste hva det koste vil – og her jeg bor kan man bare glemme dette å tenke på kollektivtransport. Det er et tilnærmet ikke-eksisterende fenomen. Her må armene bare brettes opp, og man får betale det staten vil ha. Bilen er en god melkeku for staten, ja.

Biler har blitt mer og mer “ferskvare”, slik som datamaskiner, mobiltelefoner og annet IKT-utstyr har vært lenge. Stadig kommer det teknologiske forbedringer og nyvinninger, inkludert bedre og bedre sikkerhetsutstyr. Jeg ønsker ikke lenger å kjøre rundt i biler med en høyere alder enn fem-seks år, da jeg opplever eldre biler enn dette som “gammeldagse dinosaurer” utgått på dato. Jeg er ikke særlig opptatt av status og merker i seg selv, men jeg vil ha tilgang på ny bilteknologi.

I november 2022 hadde vår daværende Toyota Auris blitt ca. 4 ½ år gammel. I den forbindelse kunne jeg ramse opp følgende positive og negative sider med å ha en såpass “gammel” bil:

Positive sider:

  • Fortsatt god kjørekomfort.
  • Driftssikker.
  • Lite med uforutsette driftskostnader.
  • Hybrid, som medfører et ganske lavt bensinforbruk.
  • Bra bagasjerom.

Ulemper:

  • Fortsatt noen analoge instrumenter.
  • Avleggs kjørecomputer.
  • Lite med sensorer og hjelpefunksjoner / sikkerhetsutstyr i forhold til standarden i dagens nye biler.
  • Primitivt multimedia-anlegg.
  • Liten skjerm.
  • Simpel cruisekontroll.
  • Elendige bil på glatt føre (ukontrollerbar slede som fort kjører seg fast).
  • Bruker noe mer bensin enn en moderne hybrid.
  • Ikke helt topp ryggekamera.
  • Lav, både når man skal sette seg inn i den og ikke minst med bakkeklaringen (har skrapt nedi en del ganger).

Altså absolutt moden for utskiftning (se tidligere skriverier om Toyota Corolla Cross). For økonomisk sett å kunne følge med i den rivende utviklingen – og til enhver tid ha en relativt ny bil – blir det nok leasing / privatleie på meg i overskuelig framtid.

Ofte leser jeg at Toyota får kritikk for sin trinnløse CVT automatgirkasse. Det hevdes at løsningen er masete og bidrar til mye støy, hvor girkassen for ingenting “ruser” motoren og slår inn med høyt turtall under relativt lav belastning. Det hevdes at man får mye irriterende motorlyd, og lite action i form av økt hastighet på framdriften. Selv har jeg aldri latt meg irritere av slike ting. (Jeg har min fjerde Toyota med en slik løsning.) Jeg finner strengt tatt kritikken mot CVT automatgir som helt ubegrunnet.

Jeg mer eller mindre hater og forakter Tesla, men en ting kunne f. eks. Toyota ha lært fra Tesla: Dette å lage skikkelig programvare (software) samt generelt digitalisere bilen og bilens instrumenter. Der har Toyota en lang vei å gå for å få det bra. Jeg opplever f. eks. MyToyota-appen som veldig uferdig, ustabil og lite funksjonsrik. Og enda verre er det inni selve bilene, med dårlig menysystem (lav brukervennlighet), lav/liten funksjonalitet, sjeldent gjøres oppdateringer tilgjengelig, treghet og diverse “bugs” (programvarefeil). I reklamen for Toyota loves det OTA-oppdateringer (oppdateringer over nettet, “Over The Air”), men så langt har lite med oppdateringer blitt gjort tilgjengelige. Toyota er virkelig svake på programvareutvikling, og brukervennligheten kunne også ha vært betraktelig bedre.

Toyota og kritikk, ja. Innimellom blir jeg møkka lei av å lese all den dritten som enkelte på død og liv må legge inn på Facebook-siden til Toyota Norge. I forbindelse med en omtale av en relativt positive test av Corolla Cross klarte jeg ikke å dy meg og bare MÅTTE legge inn følgende mot-kommentar til all dritten:

Facebook-kommentar av meg på Facebook-siden til Toyota Norge. Masse dritt om Toyota og hybrid-motorer legges inn der av andre.

 

I tekstformat: “Selv har jeg både en Toyota Yaris Cross og en Toyota Corolla Cross. Strålende fornøyd med dem begge. Dekker mine / våre behov og ønsker på en utmerket måte. Kunne ikke tenkt meg elbil eller andre merker / modeller på nåværende tidspunkt.

Forstår ikke helt hvorfor det er så mange Toyota-hatere her inne som bare vil slenge dritt mot oss som liker Toyota med hybrid-motor.”

Tydeligvis er til og med Toyota sin Facebook-side et tilholdssted for nettroll / nett-troll.

Mine minimumskrav til en ny bil anno 2022

Bilen må helt minimum tilby:

  • Automatgir er en selvfølge!
  • Passe størrelse, f. eks. Toyota Corolla Cross som familiebil og Toyota Yaris Cross som bil nummer 2 (ikke for stor, og heller ikke for liten)
  • Høy sitteposisjon (med andre ord crossover eller SUV)
  • Komfortable seter og ellers ok kjørekomfort
  • Varme i forseter, og gjerne i ratt også
  • Mye elektronikk og teknologi innebygget i bil
  • Automatisk klimaanlegg (aircondition må man ha i bil!)
  • Smartstart og nøkkelfri start og sentrallås
  • Elektriske vinduer
  • Regnsensor
  • Avansert multimediaanlegg (inkludert GPS) med ok størrelse på berøringsskjerm, gjerne med automatisk oppdatering “over lufta” (via 4G/5G og/eller Wi-Fi)
  • Ok ryggekamera, gjerne med 360 graders visning
  • Automatiske fjernlys med automatisk av-blending
  • LED-lys
  • Adaptiv Cruise Control
  • Skiltgjenkjenning
  • AWD
  • Elektrisk bakluke
  • Parkeringsassistent
  • Mange sikkerhetsfunksjoner: Kollisjonsvarsling, autobrems, fotgjengervarsling, blindsonemonitor, feltskiftevarsler, rattassistanse, andre nyttige sensorer m. m.
  • App for “fjernstyring”
  • Gode lademuligheter for mobiltelefoner og annet mobilt utstyr

Antall hestekrefter (hk), toppfart, kjapp akselerasjon 0-100 km/t, statusmerke, drivstofftype osv. er tilnærmet uvesentlige faktorer for min del.

 

IKT-bransjen blir ofte “beskyldt” for å bruke masse tilnærmet uforståelige forkortelser og akronymer (“stammespråk”). Sannelig er det ikke bedre innenfor bilbransjen, hvor jeg nedenfor har tatt utgangspunkt i informasjon relatert til Toyota Corolla Cross:

  • RSA (skiltgjenkjenning)
  • VSC (stabilitetskontroll)
  • BA (bremseassistanse)
  • HAC (bakkestarthjelp)
  • AHB (auto fjernlys)
  • BSM (blindsonevarsel)
  • TPWS (dekktrykkvarsel)
  • LTA (filassistanse)
  • AVAS (nærhetsvarsler)
  • RCTA (varsel for kryssende trafikk bak med autobrems)
  • GSI (girskiftindikator)
  • Gammelt nytt: ABS-bremser (blokkeringsfrie bremser)
  • Adaptiv Radar Cruise Control (radarbasert fartsholder)
  • + mange sensorer for ditt og datt (parkering osv.)

Ikke bare-bare å holde seg oppdatert i den store jungelen av forkortelser relatert til bil.

Bilmerket Toyota – et kjedelig bilmerke?

Jeg blir innimellom noe lei av nedsettende og nedlatende kommentarer om Toyota der ute på nettet (spesielt via sosiale medier). Enkelte hevder at Toyota sine biler og bilmodeller er dønn kjedelige, kun dem som ikke er bilinteresserte går for merket og at bilmerket og bilmodellene kun appellerer til gamle folk. Slike tullete kommentarer kan man godt bli spart for!

Muligens er ikke Toyota-bilmerket for veldig bilinteresserte mennesker (bil-nerder), men poenget med bil er ikke primært å skape interesse og hobby. Hovedpoenget med en bil er og blir transport fra A til B. Toyota kan levere driftssikre biler innenfor realistiske prisklasser for folk flest, og de har et ganske stort og bredt sortiment tilpasset ulike brukergrupper. Kjørekomforten er helt OK, og service- og driftskostnadene er levelige. Ellers avhenger alt av personlig subjektiv smak og behag, uten objektive fasitsvar.

Kanskje er det rett at Toyota ikke tilbyr de mest spennende bilene / bilmodellene på markedet, og gjerne er de heller ikke alltid de første med teknologiske nyvinninger. Likevel gjør bilene og bilmerket en kjempebra jobb med å få oss bilførere fram til våre mål / destinasjoner (transport). Toyota som bilmerke framstår som et ganske så fornuftig bilvalg for folk flest, men selvsagt finnes det også andre gode merker der ute å velge.

 

Avsporing: Det er ingen hemmelighet at jeg ikke har noe særlig til overs for militæret eller forsvaret. I den forbindelse leste jeg januar 2023 dette oppslaget:

Jeg her ikke fått varsel om slikt, og jeg har vel ikke tilgang på interessante biler for forsvaret. Heldigvis eier jeg heller ingen bil pr. dags dato, da begge våre biler er på privatleie-avtaler (leasing). Hvordan forsvaret forholder seg til rekvireringen av privatbiler på leasing-avtaler (leie-avtaler) vet jeg ikke, og dette måtte det vel ha blitt opp til utleieselskapet (for min del PrivatLeie fra Toyota Financial Services) å mene noe om. Jeg er bare såre fornøyd med at jeg ikke er blant de “heldig utvalgte” som får varsel, da jeg nødig ville ha bidratt til å hjelpe forsvaret.

Vår neste bil blir med stor sannsynlighet elektrisk!

Som skrevet i innlegget “Helelektriske bil, foreløpig nei takk!” :

Stopp pressa! Jeg er i ferd med å bli “forelsket” i en elbil fra Toyota, som for tiden kun er på konseptstadiet:

Toyota Urban SUV-konseptet. Tegninger / foto fra Toyota.

 

Ser ut til å kunne bli en verdig Yaris Cross-erstatter, når privatleie-avtalen utløper november 2025. Antar regjeringen og Stortinget står på sitt, slik at det kun blir tillatt med nullutslippskjøretøy fra år 2025. Altså: Da må jeg over på elbil, og da kan nevnte modell så absolutt framstå som et interessant og aktuelt alternativ.

Selvsagt er jeg fullt klar over at det pr. nå (desember 2023) er snakk om en konseptmodell. Det kan – og vil – bli noen endringer i design og funksjonalitet før endelig lansering. Også endelig navn er noe usikkert, hvor mange spår på at det blir noe med bZ (Beyond Zero). Muligens det blir enten bZ2X eller bZ3X (jf. dagens storebror bZ4X).

Denne bilmodeller mener jeg å ha lest vil bli utviklet og produsert i Frankrike, i likhet med Yaris Cross. Lansering planlagt i løpet av år 2024. Mer om elektriske biler – inkludert Toyota – i egen artikkel.

 

For å si det på ‘godt norsk’: “So, to the conclusion”:

Alt i alt har biler av merket Toyota vært et hyggelig bekjentskap for vår del. Bilene har vist seg å være ganske så problemfrie samt gi mye bil for pengene, og den lokale forhandleren gir oss også god service. Utstyrs- og prisnivået er også greit nok for våre behov og lommebok. Ser ikke bort at det også i fortsettelsen blir flere biler av merket Toyota for vår del, men jeg vil fortrinnsvis kun ha nyere biler i vår stall. På sikt må jeg nok også bite i det sure eplet gjennom å måtte gå for elbil.

Lenker:

Elbil:

Toyota Yaris Cross-lenker:

Toyota Corolla Cross-lenker (norske):

Lenker relatert til Toyota sin satsing på elbiler og hydrogendrevne biler:




Prepping og preppere + beredskap

Verden som en bombe

Verden som en bombe

Prepping går ut på å forberede seg og sin familie / nærmeste på en katastrofe-/krisesituasjon, hvor mange av de fasiliteter vi tar som selvsagt er fraværende. De ressurser og bekvemmeligheter en ellers tar for gitt har blir tatt fra en – er helt utilgjengelige eller med en svært begrenset tilgang – pga. en alvorlig inntruffet situasjon. Det må fokuseres på de grunnleggende behovene, jf. fysiologiske behov i Maslows behovspyramide, dvs. få dekket behovene for overlevelse, mat, vann, varme, søvn og ly + trygghetsbehovet.

Verbet “prepping” kommer av det engelske ordet “preparing”, som på norsk blir noe sånt som “gjøre forberedelser“. Som så mye annet rart stammer fenomenet mer eller mindre fra USA. Prepping har i denne sammenheng INGENTING med ski og skisport å gjøre! Noen kaller også prepperne for survivalister / survivalisme (selvberging, selvforsyning, overlevelse, egenberedskap).

Oppdatering: Innlegget mitt er ytterligere aktualisert fra februar 2022 og utover pga. Russland (🇷🇺) sin invasjon av Ukraina (🇺🇦). Selv om NATO og Norge ikke er parter i krigen / konflikten kan man merke at krigsfrykten også finnes i Norge. Vi har senere blitt påminnet om hvor urolig verden er i og med at det også er tilnærmet krig mellom Israel (🇮🇱) og Hamas (palestinerne 🇵🇸).

Oppdatering: Ekstremværet “Ingunn” var på besøk 31.01.2024. Alt i alt gikk det vel tålig bra, utenom noen trafikale utfordringer, noen strømbrudd og noen (mindre) materielle skader rundt forbi.

En viktig presisering og klargjøring før artikkelen fortsetter: Jeg er ingen prepper og driver ikke med prepping selv, så alt det jeg skriver om her er ikke basert på egne praktiske erfaringer. Det blir teori og synsing, og ikke praksis og erfaringer som presenteres. Personlig er jeg vel ikke så ekstrem og mørkredd av meg til at jeg ser noen stor grunn til å drive med prepping selv.

Jeg kan vel ikke i detalj besvare spørsmålsstillingen: “Slik lever norske preppere.” Dette innlegget representerer ikke en veiledning, guide eller bruksanvisning til dette å bli en god prepper. Selv har jeg ikke liggende gassmaske, overlevelsesdrakt, hamstret / lagret diverse ting eller bygget meg en bunkers. Muligens har jeg også gått glipp av en del kunnskap på området pga. min militærnekting (ikke avtjent førstegangstjeneste i forsvaret), men jeg har i det minste vært speider (muligens mest sofaspeider) i unge år!

Noen god definisjon på prepping har jeg ikke klart å finne. Det nærmeste jeg kommer er en ordlistedefinisjon fra en engelskspråklig ordliste som kan oversettes ca. slik: “Handling eller prosess med å forberede noe, eller å forberede seg på noe.” Og som allerede nevnt er det man forbereder seg på en eller annen form for katastrofe eller krisesituasjon som gir tilgangsbegrensninger og logistikkrelaterte utfordringer for samfunnet.

De som er opptatt av prepping og er preppere ser gjerne for seg at en katastrofe eller en større krise (f. eks. krig eller større naturkatastrofe) gjør samfunnet tilnærmet umulig å leve i, med store begrensninger i ressurstilgangen. Enkelte av dem som kaller seg preppere bygger seg tilfluktsrom (private bomberom) på avsidesliggende (øde) steder og lagrer mat, vann og annet nødvendig utstyr for selvforsynende overlevelse / selvberging i lange tider. Det blir på mange måter en noe overdreven eller ekstrem form for beredskapsfokus.

Det går nok “til hodes” på enkelte av dem som driver med prepping. Det kan bli litt overdrevent fokus på selvberging, og mye kan bli basert på irrasjonell frykt og redsel. Noen kan også bli drevet av konspirasjonsteorier. Enkelte kan hevde at samfunnet vårt holder på å gå til helvete, og at vi lever i en mer ustabil verden enn tidligere. Noe sannhet kan det være i det, men alt kan overdrives!

Byen brenner

Byen brenner

Et eget forsøk på en definisjon av preppere:

  • En gruppe mennesker som frykter at en alvorlig / omfattende krig eller en annen stor katastrofe / alvorlig hendelse snart vil inntreffe, og som tilegner seg (lærer seg) kunnskaper og ferdigheter samt samler mat og annet utstyr for å være klare for det som inntreffer. Målet er overlevelse, trygghet og beredskap under krevende forhold.

Beredskap kan defineres slik ifølge Språkrådet bokmålsordboka: “Det å være beredt – ha, holde noe i beredskap, ha noe ferdig til bruk i påkommende tilfeller.” Og Wikipedia beskriver det slik: “Beredskap betyr i utgangspunktet ‘å være beredt’, altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske situasjoner, dvs. å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade på eller tap av verdier eller personskade/dødsfall.” Prepping og preppere er vel på mange måter ekstremvarianten av fokus på beredskap / egenberedskap.

Prepping og beredskap er tatt med som en samlet “smørje” i dette innlegget. Det er i utgangspunktet noe forskjell (vesensforskjell?) på innholdet i disse to begrepene. Prepping er jo en mer ekstrem utgave av beredskap (egenberedskap), hvor man har tatt beskyttelse av seg og sine helt ut til det ytterste. Mange vil hevde at preppere overdriver noe veldig, og at de forbereder seg på urealistiske scenarioer. En likhet er at begge deler går ut på å være føre var.

Tidligere aktuelt

Gammelt nytt, i og med at streiken ble avsluttet 20.04.2023: Det meldes om storstreik april 2023, hvor streiken blant annet vil gå ut over produksjonen og leveransene av snacks, brus og øl. Enkelte er allerede i full gang med hamstring av produkter som butikkene kan bli tomme for. For preppere som driver med seriøs prepping er dette neppe noen stor utfordring, da de nok også har slike (unødvendige) produkter på sitt lager som de kan tære på.

Oppdatering mars/april 2020 + august 2020 + februar 2022:

  • Dette er IKKE primært en artikkel som omhandler pandemien relatert til koronaviruset (coronaviruset). Likevel har det “sneket” seg inn noen ord om denne situasjonen lenger nede i innlegget. “Takket være” korona-pandemien m. m. var dette blogginnlegget et av de best besøkte i min blogg (populær artikkel!) i en periode, riktignok litt mindre populært enn innlegget “Typisk norsk og norske verdier“.
  • Nytt oppsving for innlegget registrert i februar 2022 og utover 2022 og over til år 2023 i forbindelse med Ukraina-krigen (🇺🇦) / Russland (🇷🇺) sin invasjon av Ukraina. Noen frykter at krigen kan ramme Norge også (direkte eller indirekte), slik at prepping-kunnskapene (beredskap) kan komme til praktisk nytte. Grøss og gru hvis det ender med atomvåpenbruk!

 

Dommedagspreppere (doomsday prepper) og dommedagssekter forbereder seg på dommedag / apokalypse, gjerne basert på religiøse begrunnelser. Faktisk noe rart at enkelte religiøse (kristne) er så opptatt av prepping, i og med at i hvert fall troende kristne mener at dommedag / endetid uansett kommer og at troende vil bli overført til paradis når denne dagen kommer. Skjønt: Johannes’ åpenbaring (Åp) i Bibelen er en gavepakke eller vann på mølla for preppere og endetidsdyrkere med en kristen bakgrunn. Bibelen, og gjerne spesielt Johannes åpenbaring, brukes gjerne som “bevis” på en kommende apokalypse. Muligens mener enkelte kristne at det er grunn til å jobbe for en vekkelse?

Katastrofepreppere kan forberede seg på ting slik som:

  • Større naturkatastrofer (store og ødeleggende stormer som medfører større materielle og/eller menneskelige skader / dødsfall, tsunamier, jordskjelv, vulkanutbrudd, store flommer / oversvømmelser, skred, katastrofale snømengder osv.)
  • Tørke og hungersnød
  • En ny istid (lite sannsynlig!)
  • Matmangel
  • Hamstring og panikk kan oppstå
  • Solstormer
  • Alvorlige (menneskeskapte) klimaendringer som medfører mer og kraftigere ekstremvær
  • Høyere havnivåer kan gi oversvømte landområder
  • Miljøkatastrofer som f. eks. forgifter store deler av naturen rundt oss
  • Meteorittnedslag
  • Teknologisammenbrudd
  • Virus, pandemier og/eller epidemier
  • Økonomisk krise (hyperinflasjon og økonomisk kollaps)
  • Overbefolkning
  • Terror og terrorangrep av større skala
  • Krig, med eller uten bruk av atomvåpen / kjernefysisk våpen (atomkrig eller konvensjonell krigføring)
  • Ekstrem og blodig religionskrig (jf. IS)
  • Atomutslipp, f. eks. fra atomkraftverk (atomulykker / kjernekraftulykker) eller atomdrevne ubåter
  • Ståling, inkludert radioaktiv stråling fra uhell med atomkraftverk eller atomvåpen
  • Atombomber
  • Konvensjonelle bomber (inkludert “hjemmelagde” terrorbomber) eller andre former for ikke-ønsket bruk av sprengstoff
  • Våpenbruk og skyting
  • Noen frykter også rare ting slik som zombie-apokalypse og andre apokalyptiske scenarioer (jf. dommedagsprepperne).
  • Omfattende og lammende cyberangrep og/eller cyberapokalypse, hvor det finner sted et massivt dataangrep / IKT-angrep (f. eks. startet av Nord-Korea) som lager totalt samfunnskaos
  • Flystyrt eller andre former for store ulykker relatert til transport
  • Tilnærmet all teknologi blir slått ut (elektromagnetiske pulser, kraftige solstormer)
  • En sprø diktator overtar makten og innfører et autoritært regime som griper inn i alt samfunnsliv
  • Anarki og fullstendig kaos pga. en tilnærmet samfunnskollaps

Tsunami (kjempebølger som skyller mot land skapt av undersjøisk aktivitet) er noe vi nordmenn ikke har opplevd i eget land. Man kan ikke se helt bort fra at noe slikt en eller annen gang kan inntreffe, og da enten ut fra naturlige årsaker (naturkatastrofer slik som kraftig jordskjelv) eller pga. menneskelig aktivitet og vilje (f. eks. en stor eksplosjon eller detonasjon ute i Nordsjøen, krigs- og/eller sabotasjehandling). Høye kjempebølger som skyller innover den norske kysten i forbindelse med en tsunami kan bidra til store ødeleggelser av hus, andre bygninger, havner, båter, veier og infrastruktur som er lavtliggende. Menneskeliv kan også gå tapt. I etterkant av noe slikt kan det være behov for egenberedskap og/eller prepping i en periode.

Det finnes en dommendagsklokke. Dommedagsklokka står for tiden (pr. 24.01.2023) på 90 sekunder (1 ½ minutt) på kl. 12.00, dvs. ganske så nærme det som defineres som dommedag kl. 12.00. Pågående konflikter har ført til at den har blitt stående ganske så nærme 12 siden år 2020. Verdens undergang er nær! Noen av årsakene til at klokka ble satt ti sekunder nærmere midnatt januar 2023: Hovedårsaken er Russlands invasjon av Ukraina, og faren for kjernefysisk opptrapping (og bruk av atomvåpen) som følge av krigen. Videre påvirker de menneskeskapte klimaendringene beslutningen, sammen med “forvitringen av globale normer og institusjoner som trengs for å håndtere risiko knyttet til teknologisk utvikling og biologiske trusler som koronapandemien”.

Tikk takk, tikk takk! Klokka drar seg mot midnatt og dommedag.

 

Et dagsaktuelt scenario for tiden er en eventuell invasjon/krig med Russland, eller at Kina overtar hele verden. Ingen av disse to stormaktene (supermaktene) – Russland og Kina – skal man kimse av, da de begge har stor militær styrke og andre kapasiteter. Nord-Korea med sin sprø diktator kan også bidra med en del kaos. Krigstrusselen og ikke minst atomtrusselen er vel ganske reell for tida, også her i Norge.

Med krig og krigslignende handlinger mellom Russland (🇷🇺) og Ukraina (🇺🇦) februar 2022 (start 24. februar 2022) har krigstrusler kommet nærmere Norge og oss nordmenn. Mot slutten av februar 2022 meldes det om stor omsetning / hamstring av jod-tabletter, da enkelte frykter for økt stråling fra atomkraftverk i Ukraina (inkludert fra Tsjernobyl-anlegget) pga. krigshandlingene (reaktorskader). (Neppe særlig realistisk at strålingsnivåene i Norge blir helsefarlige pga. det som skjer der borte.) Ellers er vel Vesten sine forsøk på å stoppe Russland sin galskap svært nølende og “pinglete” tiltak uten stor virkningsgrad og med liten betydning i den store sammenheng. (Imidlertid gått seg litt til etter hvert.)

Russland sin krigføring medfører mange brudd mot folkeretten og menneskerettighetene. Imidlertid blir dette litt på utsiden av denne artikkelens tema.

September 2022 pågår krigen fortsatt for full styrke i Ukraina, men så langt uten spredning til andre land eller regioner. Og enn så lenge har ikke noen atomkraftverk blitt så ødelagt at økt radioaktiv stråling har blitt et problem for oss i Norge, og så langt har ikke atomvåpen blitt benyttet i krigføringen.

Katastrofer og kriser kan inntreffe.

 

Jeg velger å ta med denne logoen her i innlegget mitt:

Nei til Atomvåpen (NTA) – logo.

 

Selv er jeg ikke medlem av “Nei til atomvåpen“, selv om jeg sånt sett støtter deres sak. Jeg tror nok dessverre ikke at en slik liten organisasjon har noen særlig påvirkningskraft på utbredelsen av atomvåpen. År 2022 er vel atomvåpentrusselen (at atomvåpen blir brukt i krig / konflikter) større enn på lenge, i og med krigen i Ukraina med galne Russlands president Vladimir Putin som krigsstarter. At nasjoner med ustabile ledere har tilgang på atomvåpen er skremmende! Både Russland og Nord-Korea kan man frykte, og muligens skal man heller ikke glemme Iran (offisielt har de ikke atomvåpen, men det er vel neppe langt unna at de har fått utviklet slike våpen). Ifølge FN-liste er det 9 nasjoner som pr. dags dato (offisielt) besitter atomvåpen: Russland, Kina, USA, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea.

Ikke direkte prepping, men i forbindelse med krigen øker frykten for sabotasje og spionasje mot Norge. Det er frykt for at det kan finne sted sabotasje mot oljesektoren, og da spesielt rettet mot rørledningene på havbunnen som transporterer gass og olje inn til ulike landanlegg i Norge og Nord-Europa. Frykten har økt etter sabotasjen av gassledningene i Østersjøen september 2022. Det er en reel fare for sabotasje og økt spionasje og spionasje-aktivitet, blant annet via ulovlig bruk av droner.

Utenom hamstringen av jod-tabletter er det visstnok god omsetning av hvetemel og vannkanner. Andre produkter som har fått økt omsetning pga. krigen:

  • Camping-utstyr, turmat, batterier, powerbanks, reiseeffekter, radioer, lommelykter, vannbeholdere / vannkanner / vanndunker, bensinkanner og gassbokser,
  • Og videre: Hermetikk, tørrvarer, dommedagsbøker, turutstyr og diverse utstyr til personlig beredskap.
  • Et annet tegn i tiden: Folk tar ut mer kontanter enn normalt.
  • Men: Nå etter hvert (høsten 2022) har vi vel nesten glemt hele krigen og fokuserer på andre ting.

Krig!

 

Det finnes beklageligvis nok av galne (og gamle) og mektige menn, med stor makt / innflytelse og diktatortrekk. Disse kan fort bidra til å true freden, skape kriser og starte krig. En slik kar er Russland sin president (les: diktator) Vladimir Putin, og en annen løs kanon er diktatoren Kim Jong-un i Nord-Korea. Og sannelig er ikke USA sin Donald Trump så mye bedre. Demokrati og fred er skjøre verdier!

I stedet for krig og faren for krig skulle man ha ønsket seg en slik situasjon:

Peace & Love – Make love, not war! – Fred og kjærlighet – Skap kjærlighet (elsk), ikke krig!

 

Hentet fra min tidligere publiserte militærnekter-artikkel. Selvsagt er jeg fullt klar over at det ikke finnes realisme i en verden uten krig eller fare for krig. Mennesker og nasjoner vil alltid krangle og være uenige, og i ytterste konsekvens slår det ut i full krig og/eller borgerkrig. Krig kan nå til dags være i ulike former og fasonger: Konvensjonell krigføring (vanlige våpen), krig med bruk av atomvåpen, ukonvensjonell krigføring, hybrid krigføring og cyberkrig. Kan nesten forstå dem som prepper for en eventuell krig av den ene eller andre arten.

Fra krig og andre menneskeskapte katastrofer / kriser til naturkatastrofer: Ras-, oversvømmelse-, terror-/katastrofe- og klimamodeller – som myndighetene og politikere beslutter etter – kan frambringe mange tanker om snarlig dommedag (dommedagsprofetier) og jordas undergang.

Prepping er noe mer enn å “bare” hamstre dopapir, hermetikk, munnbind og gjær i forbindelse med en pandemi. Prepperne pleier å være litt men gjennomtenkte og langsiktige i sine planer og tanker, og de jobber vel sjeldent ut fra innfallsmetoden og kortsiktige innfall.

Egentlig er dette ekstreme fokuset på overlevelse interessant som fenomen! Er de som driver på med dette små-galne hele gjengen? Eller er det bare en litt små-sær / meningsløs hobby eller interesse som har gått litt langt? Det som begynte pent og forsiktig kan muligens ende med “å gå til hodet” på enkelte, hvor man til slutt ser konspirasjoner og fanden over alt?

Jeg har vel ikke et helt klart svar på dette, men det blir litt vel enkelt å avfeie alt med å kalle det galskap. Ikke sikkert prepping er så mye mer sært enn helsehysteri, ekstreme miljøaktivister, dyrevernere, tidsklemma, ekstrem religionsutøvelse, sympatisør av TV Visjon Norge, kristne som stemmer FrP, sportsgalskap, dyrking av konspirasjonsteorier, nettroll, sykelig nasjonalisme og utstyrshysteri/materialisme?

Grensegangen mellom “fornuftig” prepping og (tullete) konspirasjonsteorier kan i noen tilfeller være ganske så hårfine. Enkelte er ganske så overbeviste om at vi står på randen av en ny verdenskrig eller verdenskrise. Globalister, en maktelite bestående av (korrupte) myndigheter m. m, korona osv. vil eller kan bidra til en destabilisert og annerledes verden.

Enkelte som ser konspirasjoner over alt snakker om en maktelite, en verdensomspennende konspirasjon, verdensherredømme og “Den nye verdensordning”. Hvis noe slikt skulle slå til med totalt endret styresett kan det nok tenkes at preppere har en fordel i forbindelse med overlevelse. Å overleve i den nye hverdagen eller situasjonen preget av kaos, den sterkes overlevelse, alle sikkerhetsnett fjernet og delvis anarki vil kreve en stor innsats av den enkelte. Selv bekymrer jeg meg ikke så mye for slike ekstremiteter.

Selvsagt kan følgende spørsmål stilles: Er det bedre å leve lykkelig uvitende om all galskap som kan inntreffe, eller er det best å leve et liv med konstante bekymringer og tanker om at dommedag kan komme og muligens er nær? Jeg kan godt forstå dem som ikke ønsker å bruke all verdens tid og energi på å tenke på verdens undergang eller på eventuelle katastrofer som (med liten sannsynlighet) kan inntreffe. Unødvendig redsel og frykt kan skapes hvis det rettes for stor fokus mot alle trusler som finnes.

Apokalypse!

 

Det er selvsagt ulike grader av prepping, hvor man finner alt fra dem som lever helt normale liv til dem som lar det gå over i en besettelse. De som på skalaen befinner seg i sistnevnte gruppe lar nok preppingen i stor grad prege deres dagligliv og levemåte. De fleste går vel ikke så langt at de bygger seg egne tilfluktsrom under jorda osv.

Den norske stat – jf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) – legger opp til at vi alle skal være i stand til å takle 72 timer (3 døgn) uten vann, mat, strøm eller forsyninger utenfra. En liste om hva den enkelte bør ha på sitt eget beredskapslager er utarbeidet. Kanskje må vi alle sammen bli en form for mini-preppere for å kunne klare oss litt på egen hånd i en krisesituasjon?

Det foreligger foreligger forslag på å øke tiden fra 72 timer til en uke (1 uke). Altså må man muligens etter vært være forberedt på å klare seg selv – og ha nødvendige forsyninger og utstyr til en uke – uten hjelp utenfra når en større katastrofe inntreffer. I en krisesituasjon er det grunn til å tro at blålys-etatene (politi, brann og delvis ambulansetjenesten) får masse å gjøre, slik at ikke alle kan få hjelp med en gang. Det vil også ta litt tid å få mobilisert tilstrekkelig kapasitet fra enheter slik som heimevernet, sivilforsvaret, Røde Kors og militæret. Dette å måtte klare seg i en uke på egenhånd uten ekstern (offentlig) hjelp omfatter også å klare seg uten strøm, vann (via springen) og varme.

NRK: Klar for dommedag

NRK har via TV en undersøkende dokumentarserie med tittelen “Innafor”, hvor en av episodene enkelt og greit har tittelen “Dommedag” og handler om prepping m. m. I forbindelse med denne serien og episoden har de publisert en tekstartikkel 28.11.2018 som tar for seg “livet” til en prepper. Fra artikkelen gjengir jeg følgende:

  • Han som artikkelen og dokumentaren handler om – Michel van Coevorden (52 år) – kommer fra Nederland, og han har bodd i Norge og “preppet” i 20 år. Han kom til Norge blant annet pga. han ville bo i et land som ikke var del av EU + allemannsretten.
  • Stoler ikke på staten og regjeringen i en krisesituasjon.
  • Scenarier som nevnes hvor overlevelse blir en utfordring: Kjemisk angrep på Oslo, vannet blir forurenset, terrorangrep, elektromagnetisk puls-bombe som slår ut all elektronikk, klimaforandringer, stormaktskrig, økonomisk krise og/eller at strømmen + vann blir borte for en lengre periode.
  • Han er ikke bekymret, men forberedt på at ting kan skje. Han mener ikke at han er paranoid, han er en normal person.
  • I eget hjem har han mat og utstyr til å kunne klare seg i to til tre uker uten strøm og vann. I tillegg et lager i skogen.
  • Han har en bil som går både på bensin og gass for å kunne ta seg fram til lageret.
  • Har tilgjengelig både kontanter og andre ting (sprit, gull, sølv osv.) som kan ha verdi etter en (total) samfunnskollaps.
  • Han har et nedgravd lager – 2 meter under jorden ute i skogen – med alt han trenger. Mat, presenning, sovepose og transport (sykler og ATV) har han på lageret som gjør ham i stand til å stikke til skogs med alt han trenger for overlevelse.
  • Han har lager av tørket og tørr mat, vann og vakuumpakket mat. Vakuumpakkede klær, ulike typer for overlevelsesutstyr og verktøy går også inn i samlingen.
    Foretrekker pil og bue som våpen til jakt, selv om han framstår som våpenkyndig. Gassmasker har han selvsagt også.
  • Mannen er langt ifra alene. “Norsk Beredskapsforum” har over tusen medlemmer og “Overlevelsesgruppa på Facebook” har over 800 medlemmer.
  • I TV-programmet prøver programlederen å leve i tre døgn i sin leilighet uten å gå ut (ingen handling), og med strøm og vann frakoblet. Det holder hardt, ikke minst pga. hennes lille beholdning av mat og andre nødvendige artikler i utgangspunktet.
  • «Avsporing» 1 i artikkelen: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og dataangrep. Har et hemmelig senter som overvåker situasjonen og pågående angrep, samt avverge angrep. Sårbarheten til Norge blir stadig testet av både vinningskriminelle og andre nasjoner (myndighetstyrte angrep), f. eks. Russland og Kina. Teknologien gjør oss sårbare for angrep.
  • «Avsporing» 2 i artikkelen: Offentlige og private bomberom / tilfluktsrom har til sammen kun kapasitet til rundt 44 % av befolkningen. En del av bomberommene / tilfluktsrommene er umoderne og i dårlig stand (egne formuleringer etter å ha “lest litt mellom linjene”).

 

Ifølge befolkningsundersøkelsen 2018 – husholdningens egenberedskap – i regi av DSB kommer det fram at mange av landets innbyggere i liten grad vet hva de skal gjøre i en krise der grunnleggende behov (fysiologiske behov) vanskelig lar seg dekke (varme, mat, drikke, hygiene osv.) på en “normal” måte.

Ofte tenker “ekte” dedikerte preppere på mye lengre perioder (mer enn tre døgn) og mer omfattende / grundigere / dypere (scenario det meste havarerer/stopper opp) enn DSB sine anbefalinger når de planlegger og realiserer sine planer. Prepping innebærer gjerne en porsjon med hemmelighetskremmeri, da de som driver med slikt ikke alltid vil si i detalj alt om sine lagre og skjulesteder.

Råd om egenberedskap (DSB)

DSB beredskapsbrosjyre: Du er en del av Norges beredskap – Råd om egenberedskap (Nynorsk utgåve: Du er ein del av beredskapen i Noreg – Råd om eigenberedskap)

Ditt eget beredskapslager – et eksempel på hva man kan ha i hus for å klare seg selv i tre døgn (72 timer):

  • 9 liter vann per person
  • To pakker knekkebrød per person
  • En pakke havregryn per person
  • Tre bokser middagshermetikk
  • eller tre poser tørrmat per person
  • Tre bokser pålegg med lang holdbarhet per person
  • Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • Medisiner du er avhengig av
  • Ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming
  • Grill eller kokeapparat som går på gass
  • Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
  • Fyrstikker eller lighter
  • Varme klær, pledd og sovepose
  • Førstehjelpspakke
  • Batteridrevet DAB-radio
  • Batterier, batteribank og mobillader til bilen
  • Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • Tørke-/toalettpapir
  • Litt kontanter
  • Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
  • Jod-tabletter for gravide, ammende og barn under 18 år.

Scenarier som nevnes er uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger, som igjen kan medføre problemer med tilgangen på strøm, vann og andre nødvendige varer/produkter.

DSB sin beredskapsbrosjyre

DSB sin beredskapsbrosjyre, nynorsk utgave, ankom vår postkasse sammen med avisbunken 05.12.2018.

 

Vi oppfordres til å ha lagre av både gass, parafin, rødsprit og drivstoff + masse batterier. Flere av disse tingene er brannfarlige og eksplosive. Ikke bare-bare å lagre slike farlige ting i vanlige hus og garasjer. Hva med lovligheten rundt lagring av større kvanta av slike produkter?

Hm. Og 9 liter med vann. Hvor skal jeg lagre dette, metode for lagring og hvordan vil vannet være i kvalitet etter lang tids lagring?

Større katastrofer eller kriser: Personlig har jeg liten tro på at jeg vil få med meg noen tyfonvarsling (befolkningsvarsling) hvis dette blir aktuelt (pga. bosted), og jeg tenker at man fort kan oppleve at både TV/radio-, mobil- og datanettverk blir slått ut. Vårt IKT- og digitaliserte samfunn gjør oss ganske så sårbare. Nå blir tyfonvarsling supplert med nødvarsel pr. mobil. (Første test av nødvarsling på mobil ble gjennomført 14. juni 2023, og relativt mange innbyggere fikk IKKE varslene opp på sine mobiler. Her er det forbedringspotensialer!)

Myndighetene og beredskapsetater kan også fort bli overveldet og overrumplet av krisen, med minimale muligheter til å innfri alle behov som oppstår. Varehandel, varetilgang og logistikk generelt kan bryte sammen, og dessuten vil jeg neppe selv være tilstrekkelig forberedt med kriselager osv. av alt det nødvendige.

En ekte prepper ville vel ofte hatt langt større sortiment og lagre, og enkelte av dem bygger også sine egne tilfluktsrom – gjerne på litt avsidesliggende steder – i tillegg til å ha ting lagret. Enkelte ville også ha tenkt på muligheter for å dyrke noe selv som kunne sørget for selvberging over lengre perioder. Egne løsninger for å sikre seg varme og strøm er heller ikke unormalt.

 

Det prepperene er redde for er kriser/katastrofer som medfører utfall av strømnettet over lengre perioder, det kan oppstå mangel på rent vann (drikkevann), det kan bli vanskelig å få fatt i mat, hygieneprodukter (inkludert Antibac / håndsprit) og andre produkter pga. kaos og tomme butikker. Samfunnet slik vi kjenner det kan i mer eller mindre grad bryte totalt sammen, og det eventuelt gjenstående hjelpeapparatet blir overlesset med gjøremål. Systemene for krisehåndtering og beredskap kan fort mer eller mindre bryte sammen pga. kompleksiteten og mengden med gjøremål.

Enkelte kan finne på å dra strømkrisen vi står i (vinteren år 2022 og videre framover) inn i prepping-begrepet. Det er mangel på strøm (energi) i Europa, og til og med i Norge snakkes det om fare for strømrasjonering til vinteren 2022/2023. Prisene på strøm er i deler av Europa såpass høye nå at de med god margin sprenger vanlige folks husholdningsbudsjetter (og bedrifters budsjetter). Prepping-tiltak mot krisen kan være å produsere sin egen strøm (f. eks. via solcellepaneler på tak) eller å finne måter å leve på som gjør at man blir mindre avhengig av strøm på (inkludert energieffektivisering). I den situasjonen vi nå står i er det ikke akkurat så kjempesmart å satse på elbil som trenger lading via det offentlige strømnettet. Muligens strømsparing har blitt en egen gren innenfor prepping?

Infrastruktur for fysisk kommunikasjon (veinett, togskinner, flyplasser, havner osv.) kan bli utilgjengelig, og det samme kan skje med kommunikasjonsteknologien/IKT (telefoni, mobil, Internett, TV, radio). Spesielt utfordrende for mye av kommunikasjonen er at vi har gjort oss så ekstremt avhengige av teknologi, hvor teknologien i en krisesituasjon fort kan bli gjort mer eller mindre utilgjengelig. Den store teknologiavhengigheten kan (nesten) bli vår undergang. (Her vi bor er det til og med store problemer med Telia sine mobilnett i normale fredstider, og DAB radiodekningen er ikke så mye bedre. Strømnettet har også sine utfordringer når det gjelder robusthet.)

Mer om strømutfall og IKT/teknologi: Mobilnettet i Norge er ekstremt sårbart. Mange sendere vil gå tomme for strøm etter kun noen timer (4-5 timer) på batteridrift, da slettes ikke alle basestasjoner er utstyrt med aggregat. Fibernettet (bredbånd) ramler enda fortere ut, da alt utstyr hjemme hos den enkelte kunde og underveis i transportkjeden krever strøm. Bare fåtallige plasser er det batteri- og/eller aggregat-løsninger som klarer å holde nettverksutstyr og klientutstyr oppegående over lengre tid. Spørs om flere burde ha hatt tilgang på batteridrevne UHF- og/eller VHF-sendere/radioer for kommunikasjon i en krisesituasjon.

Krig, apokalypse og/eller verdens undergang.

 

Vi har gjort oss svært avhengige (sårbare) av både nett, Internett og mobiltelefoni til mangt og mye, inkludert til trygghetsalarmer for eldre osv. Mye av velferdsteknologien (f. eks. trygghetsalarmer) er også avhengig av linje / mobilnett / bredbåndsnett. Det er meget lett å sabotere fibernettene, og å sette sentrale basestasjoner for mobil ut av drift her i Norge. Strømnettet og vannforsyningen har nok også sine svakheter (manglende robusthet) som kan utnyttes. Vi nordmenn har nok vært litt vel naive gjennom å ikke prioritere mer beskyttelse, redundans og robusthet til teknologisk infrastruktur.

Vi er virkelig svært sårbare på IKT-området her i Norge. Både er det enkelt å sabotere Internett-linjer (fiberkabler osv.) og andre kommunikasjonslinjer/kabler, både dem som går mellom ulike deler av Norge og ikke minst dem som opprettholder kommunikasjonen / forbindelsen med utlandet. Gjennom å sette ut av spill noen sentrale kabler og/eller knutepunkter er mye gjort for å skape store problemer for kommunikasjonen. I tillegg kan vi bli angrepet gjennom cyberangrep osv., så også cybersikkerheten må man forsøke å ivareta. Tilsvarende sårbarheter finnes innenfor den norske strømforsyningen og muligens/kanskje også innenfor vann- og avløp (renovasjon).

IKT-trusler og beredskap på dette området må få noen ord her i dette innlegget. Interessante og skremmende lesning rundt dette er rapporten:

Undertittel: Økt uforutsigbarhet krever høyere beredskap. Vi er sårbare for spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler på IKT-området. Truslene kommer blant annet fra aktører med knyttinger mot myndighetene i Russland og Kina. Mer om dette i eget innlegg.

En annen interessante rapport relatert til trusler, beredskap og sikkerhetsutfordringer Norge 2023:

Noen sitater fra rapporten:

  • “Norge må leve med flere atomvåpen i Barentshavet fremover”
  • “…kjernevåpen vil få en mer framtredende rolle i Russlands forsvar fremover”

PST sin rapport kan også nevnes:

Noen få momenter fra denne: Russisk etterretningstjeneste utgjør en stor trussel i Norge år 2023, og det er muligheter for at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Nye og oppdaterte rapporter har blitt lansert år 2024, og ingenting fra disse rapportene tyder på at faren fra Russland har blitt mindre siden sist.

For LENGE siden – helt tilbake til overgangen mellom år 1999 og år 2000, var man opptatt av millennium-feilen (Y2K). Det var en del spådommer om at verden nesten ville gå til grunne pga. år 2000-problemet. Verden overlevde dette også, selv om en god del innsats ble lagt ned i å fikse IKT-systemer som slet med overgangen fra 19xx til 20xx.

Tilbake til prepping og (ekstrem-) beredskap: Enkelte av dem som driver med dette er svært opptatt av å kunne framstille og dyrke sin egen mat (hvis inntruffet situasjon muliggjør dette). Selvforsyningen og selvberging er sentral for dem, og enkelte har lagt til sides forholdsvis store kriselagre til seg og sine. En stor fordel i en slik inntruffet situasjon vil også være praktiske kunnskaper og ferdigheter, da man muligens ikke lengre kan stole på eller har tilgang på teknologien som vi har blitt så utskjemte med å ha rundt oss. “Gode” preppere er forberedt på det meste, eller som speiderne ville ha sagt via sitt valgspråk: “Alltid beredt.”

“Dommedag” med gassmasker i bruk.

 

Selvberging på mikronivå (husholdningsnivå) er slik jeg ser på det for spesielt interesserte. Selv har jeg ikke “ork” til å starte med egen-/selvdyrking av poteter (potetåker), grønnsaker eller frukt, og jeg har vel heller ikke noen hage som egner seg for slikt heller. Enda mindre aktuelt er det å ha sin egen ku eller sau / geit (melk, ull og kjøtt) på egen eiendom.

Selv har jeg ikke opplevd 2. verdenskrig. Imidlertid var det både under krigen og en stund etterpå rasjonering og begrenset tilgang på mange produkter. Under krigen var det begrenset tilgang på mat og matvarer, og man måtte ha rasjoneringskort for å få kjøpt en del produkter. Noe slikt kan i verste tilfelle også oppstå etter en ny alvorlig krise. Enkelte frykter at f. eks. krigen i Ukraina skal medføre matvaremangel og matvarekrise (spesielt hvete, i og med Russland og Ukraina er store produsenter av slikt korn).

Ukraina-krigen og dens konsekvenser for varehandelen

Virkninger av Ukraina-krigen på vareleveranser, som delvis også vil bli merkbare i Norge: Det kan bli mangel på og/eller høye priser på solsikkeolje og korn av typen hvete (og bygg), da mye av denne produksjonen kommer fra Ukraina (krigen ødelegger) og/eller Russland (handelssanksjoner innført). Bilproduksjonen rundt i deler av verden blir visstnok også påvirket, da mye av ledningsnettet til biler produseres normalt sett i Ukraina.

Mangelen på solsikkeolje: Jeg må NESTEN flire litt. Enkelte kjeder og aktører har utvist et “påklistret” (ikke-troverdig) miljøengasjement gjennom sin kamp mot produkter med palmeolje i. Nå med mangelen på solsikkeolje er det flere av dem som vurderer å gjeninnføre palmeolje-holdige produkter. Så dypt stakk det miljøengasjementet, nå når den økonomiske “bunnlinja er truet.

Sanksjonene mot Russland vil påvirke gjødselproduksjonen og prisene, i og med at viktige innsatsfaktorer til gjødselproduksjonen ofte kommer fra Russland. Prisen på olje og gass stiger pga. Russland er en stor leverandør av dette til Sentral-Europa, og generelt vil mange varer og varegrupper oppleve prisstigninger pga. misforhold mellom tilbud/leveranser og etterspørsel.

Russland er en stor eksportør av nikkel og aluminium, og en del stål kommer til Europa fra Ukraina. Dette kan slå negativt ut for bilindustrien, med reduserte leveranser eller helt stopp i leveransene av nødvendige “råvarer”. Halvlederproduksjonen kan også bli rammet, i og med at neon som brukes i denne produksjonen gjerne kommer fra Ukraina. Palladium til bruk i blant annet minnebrikker og ulike sensorer kommer i en stor grad fra Russland, hvor Russland-eksporten vil stoppe opp pga. innførte sanksjoner.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) – direkteimport / direkteeksport til/fra Norge:

  • “Importen av varer fra Ukraina var på beskjedne 661,4 millioner kroner i 2021. Viktige importvarer er klær og tekstiler, andre transportmidler, møbler, jern, stål og metaller.”
  • Importen fra Russland: “Varer vi har importert mye av er blant annet matvarer, metaller, brenselsstoffer og kjemiske produkter. Vi importerte aluminium for nesten 5 milliarder kroner fra Russland i fjor, mens importen av nye dekk til personbiler beløp seg til i overkant av 1 milliard kroner.”
  • Vi har også fram til nå nylig (starten av 2022) hatt litt eksport til disse to landene (dyrefôr, maskiner, transportmidler og fisk), noe som i stor grad har stoppet opp nå pga. krigen.

Ukraina-krigen har avslørt hvor dårlig matberedskap vi har her i Norge. F. eks. er ordningen med statlige beredskapslagre for matkorn for lengst avviklet her i landet vårt.

En annen ting som ikke har direkte med leveransesituasjonen av varer å gjøre, men som likevel er en konsekvens av krigen: Det er økt fare for spionasje på og sabotasje av norsk infrastruktur. Spesielt utsatt er rørledningene på havets bunn for transport av olje og gass. Plattformene ute i Nordsjøen kan også være et aktuelt mål for sabotasje / terror. Noen andre farer: Ødeleggelse av kommunikasjonskabler (f. eks. fiberkabler i havet), kutting av strømkabler, hackerangrep / cyberangrep med mål om å gjøre IKT-løsninger utilgjengelige m. m. Slike eventuelle angrep mot norske mål vil gjerne Russland typisk stå bak.

 

Mange slags kriser og beredskapssituasjoner kan inntreffe. Her vi bor kunne det nok i en viss grad (fullt mulig!) ha blitt satset på nesten-selvberging – i egen / privat regi – f. eks. fisking, fangst, jakt, dyrking av grønnsaker og noen få husdyr til slakting. Dette forutsetter at situasjonen som eventuelt inntreffer ikke ødelegger naturen, jorden, havet og lufta (ikke alvorlig stråling eller forurensning). Å bygge opp et visst beredskapslager skulle vel heller ikke ha vært noen heksekunst. Pr. dags dato har jeg på ingen som helst måte engasjert meg i slikt.

Å ha stående en ferdig pakket fluktsekk (stikk-av-bag) er viktig for en del av dem som driver med prepping. På engelsk-amerikansk kalles dette for “emergency kit” og/eller “bug out bag”. En slik sekk / bag bør minimum har nødvendig utstyr for overlevelse i 3 døgn (tredagerssekk eller 72-timerssekk). Sekken kan komme til nytte hvis en katastrofe inntreffer, som er såpass alvorlig at man må evakuere seg selv fra sitt ordinære hjem.

Nasjoners sikkerhet kan bli truet, og katastrofer kan inntreffe. Tidligere tiders tanker og planer om nasjonal selvberging, norsk selvforsyning og beredskapslagre (f. eks. kornlagre) har for lengst blitt arkivert i en skuff. Under en krisesituasjon – f. eks. krig med stengte landegrenser og alvorlige klimakriser – kan forsyningssituasjonen bli ganske prekær i landet vårt. Store deler av vår mat og andre produkter blir importert fra andre land, og vi har alt i alt gjort oss svært avhengige av utlandet. Nasjonale kornlagre er avskaffet, og matsikkerheten er tydeligvis mindre viktig for nasjonen Norge. Kun ca. 3 % av norske landområder er dyrket mark (jordbruksareal).

Ifølge NRK-artikkel (se lenkesamling) har Norge den lavest selvforsyningen i hele verden. Mat fra hele verden har blitt den største selvfølge for oss nordmenn, og masse av maten blir importert og ikke dyrket / produsert i Norge. Man kan virkelig stille følgende spørsmål: Hva skal vi spise hvis grensene stenges? Etter 3-6 måneder vil det være tomt for det meste. (Selv om fisken i en viss grad kan redde oss.)

Selvberging og selvdyrking er visstnok “inn” for tiden, og ses på som alfa og omega av enkelte. Å dyrke egne grønnsaker (inkludert poteter) er noe av det mest trendy man kan gjøre denne sommeren (sommeren 2020).

Selvforsynings-prepping (dyrking av egen mat). (Med korona-viruset i nedre høyre hjørne.)

 

Utenom å ha tilgang på mat er det viktig å tenke på strøm. Strømgenerator/strømaggregat av en eller annen form samt f. eks. solcellepaneler kombinert med batterier kan løse mye. Hvis radionettet ikke er slått ut kan det også være greit å ha en radio (DAB+) med MASSE batterier i beredskap. Kommunikasjonsløsninger (walkie talkie / radio / radioamatørutstyr uavhengig av delt infrastruktur/sendere, eventuelt supplert med satellitt-telefoni) opptar også enkelte av prepperene. Tilstrekkelige lagre av drivstoff og brensel er det også viktig å ha tenkt på.

Å holde varmen er viktig og livsnødvendig. Å ha muligheter til f. eks. å drive med vedfyring i tillegg til å kunne bruke strøm til oppvarming bør (helst) være et minstekrav for enhver beboer i Norge. Strømmen kan bli borte i forbindelse med kriser, storm og uvær, og da er det greit å ha en varmekilde (alternativ oppvarmingskilde) som ikke krever strøm for å virke som ekstraløsning / reserveløsning.

Her jeg nå bor – Flatraket på Vestlandet – er det ikke unormalt med kraftig vind, storm og orkan, og da spesielt på vinterstid. Ras / skred og flom / oversvømmelse kan og inntreffe. Storm som forårsaker langvarige strømbrudd og døde telefoner / Internett-linjer er ikke helt unormalt, og det kan også oppstå skader på hus samt trær som velter over veier, vindskader på hus osv. I slike situasjoner kan det være greit å ha andre varmekilder enn bare strøm. Også greit å ha litt forsyninger i hus når det gjelder mat, drikke og ved til fyring (vinterstid), og ikke minst få sikret løse gjenstander ute.

Apokalypse

Apokalypse

Da kommunikasjonsteknologi/IKT kan bli slått ut kan gode gammeldagse kontanter være smart å ha tilgjengelig. Kort vil ikke nødvendigvis fungere i en slik situasjon. Enkelte hevder at det er viktig å ha litt kontakter tilgjengelig hvis en eventuell likviditetskrise skulle oppstå i samfunnet. Det er og viktig å ha kontrollen over viktige papirer slik som pass osv. Tilgang på nødvendige medisiner og førstehjelpsutstyr vil også bli tenkt på av en seriøs prepper.

En del dommedagspreppere har troen på at i postapokalyptisk samfunn vil kryptovalutaen overleve som økonomisk betalingsmiddel. I stedet for å samle på gull eller gammeldagse penger i form av mynter og sedler i private pengeskaper det en del som ser mot digital valuta slik som bitcoin. Gull blir byttet ut mot kryptovaluta. Med sterk prisøkning (og inflasjon) år 2022 her i Norge blir det nok et behov for økonomisk prepping (sparing, kutting i forbruk / innkjøp, benytte seg av gode tilbud osv.) for enkelte.

Noen konsekvenser av en massiv katastrofe kan være at det oppstår problemer med høy kriminalitet, lovløse tilstander, panikk, kaos, voldsbølger, paranoide innbyggere, masse frykt, høy grad av egoisme / opportunisme og at enkelte får et veldig høyt fokus på å beskytte seg selv og sine med alle tenkelige midler. Det kan bli en kaotisk situasjon med et samfunn som helst kollapser. En eventuell evakuering kan fort bli alt annet enn knirkefri. Eventuell matutdeling og/eller andre tiltak for rasjonering kan gi fullt kaos og få fram det verste i mennesker av dårlig oppførsel.

I amerikansk eller engelsk språkdrakt snakkes det innimellom om utstyr for “bug out“. “Bug out” blir vel slang for noe slikt som: Kjapp retrett, evakuere, rømme, forlate, stikke av eller tilsvarende fra et usikkert katastrofeområde. Blant annet er det en del som har lett tilgjengelig sin bug-out bag (BOB), som på norsk vel blir oversatt til 72-timerssekk. Noen bruker også begrepet om biler, gjennom at de har forberedt seg med å ha en “bug out car” tilgjengelig (gjerne med halv-militære spesifikasjoner).

Menneskeskapte klimaendringer kan bidra til klimaflyktninger. Klimamigrasjon innenfor eget land eller til et annet land kan finne sted, hvor man flykter fra uønskede klimaendringer (sterk økning i omfanget av skogbranner, gjentatte flomkatastrofer, mer og mer store og skadelige orkaner osv.) til steder og områder som er mindre rammet av slikt. Dette fenomenet kan også dras inn under beredskap og prepping. Alt gjøres for å skape seg et enklest og tryggest mulig liv og livssituasjon.

Prepping har vel spesielt “tatt av” i USA. Noe av årsaken til dette er sannsynligvis deres generelt store skepsis mot myndigheter og deres rolle i krisesituasjoner. Det er rett og slett manglende tillit til myndighetene, og til tider går det helst over i ren mistro mot dem. De stoler ikke på at myndighetene vil være i stand til å ordne opp hvis kriser inntreffer, og noen ser til og med behovet for å bygge opp beskyttelse mot overgrep fra myndighetenes side. Amerikanere ja. Der borte i statene vil vel mange si med stor overbevisning at en prepper må ha våpen og ammunisjon til jakt og selvforsvar. Andre selvforsvarstiltak kan også være aktuelle.

Prepperne kan fort være bekymret for ting slik som dommedag, miljøsituasjonen (klima og miljø) og manglende informasjonssikkerhet (sviktende digital beredskap) med tilhørende stor sårbarhet. Under siste punkt kan også AMS (Avanserte Måle- og Styringssystemer/smarte strømmålere) inngå. Mange potensielle scenarier kan inntreffe hvor tilegnet kunnskap og utstyr kan komme til nytte. Prepperne i Norge vil ha en viss redsel eller bekymring for at det trygge og gode Norge og det norske kan ta slutt eller i hvert fall er truet.

Radioaktivitet: Radioaktiv strålingsfare!

 

Apokalypse og/eller samfunnskollaps pga. foregående klimakollaps og klimakatastrofe er det enkelte som planlegger for. Menneskeartens overlevelse blir en hard kamp hvis noe sånt inntreffer. Det kan i en slik situasjon bli store utfordringer med forhold slik som sult (mangel på mat og vann), varme, strømmangel, ødeleggelse, migrasjon, sykdom / helse (inkluder pest, epidemi, pandemi, forgiftninger, skader m. m.), krig, vold og drap. Det er heller ikke utenkelig at det oppstår forhold slik som: Opptøyer, uroligheter, demonstrasjoner, voldsutøvelse, plyndring, hærverk, slagsmål, krigslignende tilstander (borgerkrig) osv.

Året 2020 og inn i både år 2021 og 2022 – med start våren 2020 – herjer pandemifrykten. Koronaviruset (coronaviruset) medfører sykdom og noen dødsfall, og det kan vel kalles en pandemisituasjon. Seriøse preppere tar selvsagt med seg denne realiteten i sine forberedelser. Det må tas høyde for at man selv kan bli syk og ikke klarer å yte maksimalt, og da må rutiner og levesett tilpasses en slik situasjon. Mot slutten av februar 2020 har også de første norske smittetilfellene blitt registrert, og ut i mars og videre i april måned stiger antallet smittede ganske så kraftig. Både i Norge og på verdensbasis har viruset krevd en del dødsofre.

Man må vel kunne si – uten å fornærme noen – at Norge slettes ikke var nok forberedt og heller ikke hadde gode nok kriseplaner og beredskap overfor korona-pandemien. Vi ble tatt litt på senga der, ja.

Etter en noe roligere periode stiger igjen smittetallene mot slutten av sommerferien 2020 (august). “Takket være” reiseaktiviteter finner dette sted. Nå har enkelte begynt å hamstre munnbind, og leverandørene på sin side ser profittmuligheter med dette salget. Pandemien fortsetter over i år 2021 med høye smittetall i enkelte geografiske regioner, og det nye nå er muterte virusvarianter. Nå setter alle sin lit til vaksine / vaksinasjon (koronavaksinasjonsprogrammet).

Koronaviruset (Covid-19, SARS-CoV-2) utløser delvis Koronapanikk, til og med i Norge. Noen butikker kan melde om at det skjer en hamstring av enkelte varer, og man kan møte tomme hyller i butikker (dagligvare) og apoteker pga. enkeltes sterkt overdrevne hamstring. Hermetikk og andre matvarer med lang holdbarhet selges unna, og likeså munnbind, dopapir og gjær. Kagger eller dunker med vann, Paracet og Antibac selges det også en del av. Vi får se en del menneskelig irrasjonell oppførsel, overdreven helseangst, egoisme og tendenser til hysteri.

Et annet problem er Alarmsentralen 113 og legevaktene som blir unødvendig nedringt av redde mennesker som frykter for å ha blitt smittet av viruset. Ikke minst pga. faren for en potensiell pandemi kan det tenkes at prepping og preppere er i ferd med å bli typisk norsk og en standard norsk verdi? Corona-viruset og redselen for smitte av dette har fått mange til plutselig å bli junior- eller mini-preppere.

Koronavirus

 

Pandemien i forbindelse med spredningen av koronaviruset har vist oss litt om hva en katastrofe kan innebære – inkludert her i Norge. Mange offentlige tjenester og arrangementer har blitt avlyst eller stengt ned, enkelte land har stengt sine landegrenser, det går lite med fly, enkelte hamstrer i butikkene osv. Store deler av samfunnet og samfunnslivet settes på pause og stopper mer eller mindre opp. Hjemmekontor, krise, karantene, dugnad, isolasjon, sosial distanse, smittevern, nesten-nedstengning av Norge, hyttenekt og reisestopp har blitt vår virkelighet og naturlige ord i dagligtalen, hvor et klart budskap rundt noen av disse ordene kommer fra det høye nord. Innlegget mitt med tittelen “Typisk norsk og norske verdier” har også en liten seksjon med tittelen “Til minne om korona-pandemien (krisen) våren 2020” om virussituasjonen.

Hele korona-katastrofen bør være en vekker + dyrekjøpt lærdom for landet Norge og vår beredskap i forbindelse med krisesituasjonen. Den inntrufne situasjonen har vist hvor dårlig forberedt vi var i utgangspunktet. Digitale løsninger brøt sammen, beslutningsvegring på høyt myndighetshold, folk som ikke lystret myndighetene, mangelfull kapasitet i helsesektoren, irrasjonell menneskelig adferd, diverse systemer som ikke var beredt på “stormen” osv. Muligens er det den utstrakte globaliseringen over en årrekke som nå straffer seg.

Rett skal være rett: Må vel være så ærlige å si at jeg selv har tatt lite lærdom av korona-situasjonen angående beredskap og selvberging. Jeg har ikke bygget meg opp lagre av utstyr og matvarer som en følge av korona. Muligens Harryhandel til Sverige for å bygge opp lageret er løsningen på det meste? (Grensene / grenseovergangene mellom Norge og Sverige har i lange perioder vært stengte i pandemien, og vi har vel ikke opplevd de store manglende på varer i vanlige norske butikker.) En “bivirkning” av korona-pandemien var også oppblomstringen av alle slags konspirasjoner og konspirasjonsteorier.

Å forberede seg på pest, smittsomme sykdommer, epidemier og pandemier krever også sitt av planlegging og strategier. Beredskapslagre og diverse utstyr for overlevelse er selvsagt også aktuelt her. I tillegg må det tenkes på smittevernsutstyr, og andre metoder for å unngå smitte. Egnede lokaler og lokaliteter for karantene, isolasjon og generelt opphold bør / må inngå i planene.

Hamstring av dopapir, men lite med mat (lånt / stjålet fra nettet / Facebook).

 

I nesten samme “gate”:

  • De galne personene man leste om i matematikkbøkene på barneskolen finnes på ordentlig! Personene som kjøpte 35 brød, 24 meloner og 52 doruller.

Stoler jeg på og kan jeg stole på staten og det offentlige i en krisesituasjon / beredskapssituasjon? Tja, her blir jeg litt usikker. I hvert fall er jeg litt små-skeptiske til helt blindt å stole på blåe regjeringer. Innsatsen i forbindelse med koronaviruset har ikke imponert meg. Sivilt forsvar og krise-/katastrofeberedskap har nok i lange perioder blitt nedprioritert til fordel for et rent militært forsvar.

År 2021 har det blitt markert at det er 10 år siden terrorangrepene i Oslo (regjeringskvartalet) og på Utøya (Ap, AUF) – 22. juli 2011. Usikker på hvor mye vi har lært – lærdom og erfaringer – av dette. Beredskapen var ikke tilfredsstillende den gangen, og jeg tviler nesten på at den er det nå heller. Det er vel bare et tidsspørsmål før mer terrorisme rammer oss i Norge.

Norske myndigheter – med rikspolitikerne i spissen – har nok ikke i stor nok grad tatt beredskap på alvor. Nå spørs det om ny regjering og nytt storting høsten 2021 forbedrer dette etter hvert. Så mye verre kan det vel ikke bli enn med den tidligere regjeringen.

Mars 2021 føltes det nesten som om man deltok i innspillingen av en (dårlig) apokalypse-film. Jeg tenker da på korona-situasjonen der og da med økning i smitte av mutert virus, hvor situasjonen medfører at folk gikk rundt med munnbind, holder avstand til hverandre, ingen (større) sosiale sammenkomster fant sted, folk spriter hendene i tide og utide, (halvveis) nedstengning av samfunnet og folk flest var ellers ekstremt opptatt av smittevernstiltak rundt på offentlige steder. Surrealistisk!

Russland sin krigerske aggresjon mot Ukraina har åpnet øynene til landets myndigheter her i Norge. Det ligger an til en sterk opptrapping og økning av innsatsen på forsvar og beredskap. Førstegangstjenesten vil nok bli styrket, og det vil bli brukt mer penger på militæret enn det som har vært vanlig i de senere år. Forhåpentligvis blir det også gode ordninger for dem som pga. personlig overbevisning (pasifist, pasifisme) ikke kan delta i væpnet kamp.

Mye av preppingen har å gjøre med å få dekket behovene på de to laveste nivåene i Maslows behovspyramide (fysiologiske behov og trygghetsbehovene):

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Noen sentrale momenter å tenke på angående egenberedskap, beredskap og prepping:

  • Sikre tilgangen på rent drikkevann
  • Nødvendig tilgang på mat og klær
  • Muligheter for et minimumsnivå for hygiene
  • Trygt oppholdssted
  • Oppvarming (varme via vedfyring, strøm osv., og/eller kjøling)
  • Strøm (lys, varme, diverse husholdningsapparater osv.)
  • Økonomi (litt reserver, gjerne også i form av kontanter)
  • Helse (hygiene, smittevern, desinfeksjonsmidler, unngå dehydrering, passende temperatur)
  • Kommunikasjon, inkludert telefoni (mobil, VHF osv.) og Internett (hvis mulig)
  • Informasjonskanal, f. eks. batteridrevet radio
  • Eventuelt: Transportmiddel

Ovenfor var den opprinnelige pyramiden eller behovshierarkiet. Nesten-nedstengt Norge pga. korona har vist oss vår avhengighet av digitale tjeneste (digitalisering med ditto sårbarhet), f. eks. hjemmekontor, fjernundervisning og videomøter. For å få dette til å fungere ok er det viktig med høykapasitetsbredbånd:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

 

Muligens er denne korrigerte varianten hvor Wi-Fi, mobil, bredbånd og god Internett-tilgang generelt (IKT) har fått plass som det nederste behovet som må dekkes i den moderne tidsalder.

Hva blir det neste? En cyber-pandemi / cyber-katastrofe, hvor alle IKT-systemer har blitt lagt i grus pga. omfattende hacking (cyber-krig eller cyber-terrorisme)? Noe slikt kunne effektivt ha stengt ned og gjort utilgjengelig teknologier og tjenester slik som: Internett, all elektronisk datakommunikasjon, mobilnettet, strømnettet, betalingstjenester (banker m. m.) med elektronisk pengeoverføringer via nettbank m. m., elektroniske kassasystemer, minibanker og betalingsterminaler, styringssystemer (vann, avløp m. m.), adgangssystemer, mediene når ikke ut, myndighetene får ikke spredt nødvendig info. osv. Den store avhengigheten av teknologien i det digitaliserte samfunnet gjør oss ekstremt sårbare hvis teknologien av en eller annen grunn skulle svikte totalt. Muligens kanskje “bare” dommedag– og konspirasjonsteorier, men rent teoretisk kan det skje.

Tilfluktsrom, skilt

Tilfluktsrom, skilt

Litt mindre dramatiske problemstillinger kan inntreffe. F. eks. kan man enkelte steder få springflo eller stormflo som ødelegger / setter ut av drift vital infrastruktur (IKT, strøm osv.). Oversvømmelser og/eller storm som stenger / ødelegger bygninger, veier og broer kan også gi utfordringer. Jordras, store steinsprang eller snøras kan isolere enkelte bygder, og liv kan selvsagt også gå tapt for dem som måtte befinne seg der raset går.

Globaliseringen har så vidt blitt nevnt. Den utstrakte globaliseringen vår verden har blitt “utsatt” for i de senere år har sine negative sider også. Mye av produksjonen av fysiske varer og produkter er for lengst flyttet bort og vekk fra Norge og Vesten. Mye av denne produksjonen finner sted i Asia (f. eks. Kina) eller i Afrika. Innenfor sosialøkonomien (makroøkonomi) heter dette å utnytte de komparative fortrinnene, hvor det åpenbart er lønnsomt å produsere mange fysiske produkter i lavkostland.

Globaliseringen har sin pris og sine utfordringer / svakheter, spesielt relatert til beredskap og selvforsyning / selvberging. Hvis forsyningslinjene på kryss og tvers av landegrensene av en eller annen grunn stopper opp betyr det helst katastrofe for et land slik som Norge. Vi har gjort oss helt avhengige av utstrakt grad av handel over landegrensene av produkter vi selv ikke produserer. Hvis en krisesituasjon medfører stengte landegrenser over en lengre tidsperiode sliter vi!

Innenfor produksjon og varehandel er det noe som heter just-in-time-prinsippet. Dette prinsippet har i stor grad spilt fallitt fra og med år 2020. Det har vært masse leveranseproblemer / produksjonsproblemer i etterkant av korona-pandemien, transport-/logistikk-problemene mellom Asia og Europa, utfordringer med produksjonen av halvledere, krigssituasjoner osv. Masse produkter – spesielt produkter som inneholder elektronikk – er det lange leveringstider på og generelt sett leveransevansker. Ikke bare-bare med en globalisert verden basert på effektive produksjonsprosesser samlet noen få steder.

Global produksjon med utnyttelsen av komparative fortrinn er ikke rigget for det som nå (2020-tallet) har inntruffet. Økonomisk rasjonell og effektiv produksjon globalt tar ikke hensyn til faktorer slik som krig, krise, logistikkutfordringer, pandemi osv. Mange sliter med leveransene og produksjonen for tida, noe som til syvende og sist rammer oss vanlige forbrukere / kjøpere.

Mørke skyer i horisonten

Det er en del mørke skyer i horisonten våren 2022 (med start allerede i år 2021, muligens delvis så tidlig som i 2020). Etterdønninger etter korona-pandemien har satt sine spore, og det samme gjelder krigen i Ukraina og miljø-/klimakampen. Produsenter og distributører sliter med transport/logistikk, det er mangel på en del råvarer og det er knapphet på kraft/energi som presser prisene opp på strøm, gass, olje osv.

Prisene på mange varer går opp pga. større etterspørsel enn tilbud, og enkelte produkter lar seg ikke skaffe eller det er unormalt lange leveringstider. Dette gjelde over et stort og vidt spekter av varegrupper og varetyper, f. eks. enkelte matvarer/dagligvarer, IKT/teknologi, gjødsel, bensin, strøm… Spesielt rammer slike problemstillinger de fattige landene hardt. (Vi i rike Norge kan stort sett betale oss ut av uføret, gjennom å overby andre i en eventuell priskrig.)

 

I en noe langvarig krisesituasjon kan det oppstå transportutfordringer pga. ødelagte transportkanaler (skader / ødeleggelse av jernbane, veier, havner osv.) eller andre stopp i transporten (hackerangrep, mangel på drivstoff osv.). Stengte landegrenser som tidligere har blitt nevnt kan også være et problem. Manglende tilgang på reservedeler til tekniske og mekaniske innretninger kan og være ganske lammende for samfunnet, og likeså leveranse- og produksjonsutfordringer (logistikkproblemer).

En liten avsporing: Dette med tilgangen på offentlige tilfluktsrom (“bomberom”) her i Norge er en historie for seg selv. Det er både for få og små rom i forhold til befolkningsstørrelsen, og en god del av de rommene som finnes er i dårlig stand og trenger å bli rustet opp (modernisert og pusset opp). En del av rommene som finnes er fulle av “rot” i og med at de brukes som lagre. For tilfluktsrommene legges det opp til at de skal kunne klargjøres på 72 timer, og det skal være mulig å oppholde seg i rommene i opptil 6 timer.

Tilfluktsrommene ble i hovedsak bygget for flere tiår siden i forbindelse med etterkrigstiden og den kalde krigen (mellom Sovjetunionen og Vesten). De beskytter mot konvensjonelle angrep av typen bomber, trykkbølger og splinter, og rommene er gjerne beregnet / designet for kortere opphold. De beskytter dårlig mot en del av de “nymotens” truslene. Som skrevet annet sted har tilfluktsrommene / bomberommene kun plass til ca. 44 % av befolkningen, og da er både offentlige og private rom medregnet.

Hvor er mitt nærmeste tilfluktsrom? Det vet jeg faktisk IKKE! Til og med kartet med datasett hentet fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), gir ikke noe klart svar på dette.

Det er heller ikke alle som bor og jobber på plasser som kan høre sivilforsvarets tyfoner (varslingsanlegg, “flyalarmen”) i en krisesituasjon. To ganger i året kjøres det tester på sistnevnte hvor lyd-signalet “Viktig melding – lytt til radio” lyder (eller mer oppdatert: “Søk informasjon”). Ikke alle “forstår” signalet, og slettes ikke alle kan høre signalet der de måtte befinne seg. Neste utfordring blir å få med seg hva som skjer via f. eks. radio, TV, mobil eller nettet, og det er heller ikke gitt at dette vil fungere i en krisesituasjon. Nå framover blir nok nødvarsel på mobil mer viktig enn det gamle og avleggs tyfon-systemet.

Panikkrom / sikkerhetsrom

Om enn litt på siden: “Panic room” / “Safe room” eller panikkrom / sikkerhetsrom på norsk er også et fenomen, og da spesielt blant de litt mer velstående med litt paranoide tendenser.

Det er snakk om et rom inni egen bolig, som er spesielt beskyttet mot trusler og farer utenfra. Rommene er gjerne beskyttet mot forhold slik som innbrudd, våpenbruk/skudd, brann, eksplosjoner, gass, kuttet strømforsyning osv.

Enkelte ønsker å ha et slikt trygt rom – sikkerhetsrom – til bruk i en kortere / midlertidig krisesituasjon, f. eks. ved innbrudd eller andre former for inntrenging + diverse andre ytre trusler. Man kan gjemme seg på rommet (“skjult rom”) og få den nødvendige beskyttelsen fra rommets utforming. Tidligere var det et amerikansk fenomen, men også her i Norge bygges det nå en del slike rom.

Slike rom kan ha funksjonaliteter slik som ekstern/separat luftforsyning, vann/avløp, separat strømforsyning og egne kommunikasjonslinjer. Overvåkningssystemer og selvforsvarssystemer kan inngå, og hemmelig inngang kan også være en del av pakken Rommene kan enten være integrert del av boligen eller frittstående/frittliggende.

Rommene blir bygget solid, gjerne med masse bruk av betong og stål og med solide dører samt sikkerhetssystemer. Rommene kan gi beskyttelse mot trusler slik som innbrudd, eksplosjoner, splinter, prosjektiler, avlytting, sabotasje, gassangrep, stråling, ekstremvær, terrorangrep og «vanlige» innbrudd / boliginntrengninger.

Ifølge Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er et panikkrom: “(privat) tilfluktsrom med særlig påkostet innredning og utstyr, så som videoovervåkning, forsvarsmekanismer, luftkondisjonering.” Rommene er ofte skuddsikre og tilnærmet innbruddssikre.

 

Selv var jeg en periode innrullert i det norske Sivilforsvaret. Ut fra den innsikt jeg fikk derifra tviler jeg litt på deres utstyrspark (dårlig utstyr, dårlig økonomi) og kompetanse/ evner / muligheter (relevant opplæring m. m.) til å kunne gjøre noen stor forskjell i en ekstrem krisesituasjon. Sivilforsvaret har nok over mange år blitt nedprioritert og underfinansiert, og vært alt annet enn et seriøst satsingsområde. Tror ikke jeg vil sette min fulle lit til Sivilforsvaret i en krisesituasjon. Selv klarte jeg heldigvis etter relativt kort tjenestetid å bli utskrevet fra Sivilforsvaret, noe som neppe var noe stort tap for dem.

Likeså er jeg som militærnekter også noe usikker på og har liten tiltro til Forsvaret og Heimevernet (militæret). Vi ble tatt på senga under 2. verdenskrig, og det samme kan fort skje igjen (historien gjentar seg). Det norske forsvaret, militæret og Heimevernet (HV) er vel nærmest å betrakte som en pengeslukende spøk, uten nærmest noen som helst slagkraft eller betydning i den virkelige verden. Muligens litt større sjanse for at NATO kan redde oss, hvis det skulle være snakk om at en konvensjonell krig som bryter ut. Enkelte tar til orde med at budsjettene til det norske forsvaret og militæret må økes betraktelig i årene som kommer pga. en ny kald krig mellom øst og vest. Ellers har tidligere regjering fått en del kritikk for manglende fokus på objektsikring (sikre infrastruktur og viktige bygninger mot terror og angrep).

Forstår det slik at politikerne (les: regjeringen) i starten av år 2024 hevder at man er inne i en periode med de største bevilgningene til det norske forsvaret siden andre verdenskrig. Forsvar, sikkerhet og beredskap har stort fokus, og et sterkt forsvar er vår forsikringspremie for å kunne leve i et fritt og godt land.

I en krisesituasjon kan frivillige organisasjoner slik som Røde Kors også være til god hjelp. All ære til dem som engasjer seg i slike organisasjoner og som bruker av sin tid på slikt arbeid. Spesielt tenker jeg da på hjelpekorpsdelen – redningstjenesten – av Røde Kors.

Kan vi stole på den offentlige beredskapen og krisehåndteringen i en krisesituasjon – inkludert evnen til å få evakuert folk, nødvendig kompetanse, tilgangen på nødvendig materiell og bemanning? Det kan være fristende til å utvise en viss skepsis til dette, og da blant annet etter å ha lest:

Det er lite sannsynlig at jeg noen gang blir en ekte prepper som driver med “proff” prepping. Jeg klarer ikke å engasjere og motivere meg så dypt i saken, og jeg synes vel det ligger litt utenfor mitt “interessefelt”. Jeg velger nok mer å ta problemene etter hvert som de eventuelt måtte dukke opp. Det ligger ikke i min personlige natur å engasjere meg dypt i temaet med de bekymringer og redsler som må ligge i bunn, men det er jo likevel et interessant fenomen å beskue fra utsiden.

Ellers har norsk film vært dyktige på spennende katastrofefilmer, hvor filmene “Bølgen“, “Skjelvet“, “Tunnelen” og “Nordsjøen” kan nevnes. Noen av scenarioene fra disse filmene kan eventuelt oppstå i større eller mindre grad / skala i virkelighetens verden, hvor tematikken fra blogginnlegget du nå leser kan bli høyst aktuelt.

En bok om enkel beredskap for vanlige folk som sikkert er interessante, men som jeg ikke har lest eller kjøpt selv:

Boka "I tilfelle dommedag"

Forsiden til boka “I tilfelle dommedag” (2019) av Egil Aslak Aursand Hagerup, Kagge Forlag.

 

En tankevekker fra bokas beskrivelse: “Hvordan ville det føles å være innendørs i 72 timer, uten internett, strøm eller vann?” Det kan nok tenkes at det stemmer at dette er boka alle husstander i Norge bør ha, samt ha lest og etterlevd før en større krisesituasjon / beredskapssituasjon inntreffer. (Jf. tekst på forsiden: “Åpnes før du trenger den”.)

Nok en norsk bok om prepping (beredskap / forberedelser til kriser) som jeg ikke har lest:

Forsiden til boka “Kriseklar” (2020) av Trygve Skanding og Jostein Skaavitne, forlaget Vigmostad & Bjørke AS.

 

Når det gjelder bøker finnes det masse utvalg i amerikanske og engelskspråklige bøker. Disse velger jeg å ikke omtale her, da jeg tross alt er mest opptatt av Norge og norske forhold.

Vil prepperne noensinne få nytte av sine kunnskaper og sine forberedelser? Hvem vet! En viss fare for at en krigssituasjon skal inntreffe finnes jo (til og med i Norge), og en eller annen miljø- og/eller værmessig katastrofe kan slå til. Radioaktiv stråling (fra atomvåpen, atomkraftverk, havarert atomubåt osv.) kan også nå andedammen Norge. Dessuten har man faren for terror.

Noen preppere driver med prepping for å forberede seg på en klima- og/eller miljøkatastrofe. Nå er ikke nødvendigvis deres forberedelser og aktiviteter i seg selv særlig klima- og miljøvennlige. F. eks. velger noen i beredskapsøyemed å utstyre seg selv og sine med tilgang på dieselaggregater (for produksjon av strøm og varme), og også eventuelt terrenggående kjøretøyer drevet av fossilt drivstoff. En del av remediene til prepping kan også ha miljøskadelig emballasje eller skadelige materialer inkludert i produktene.

Kanskje en ny aktivitet for preppere er å begynne å trykke penger selv. Jeg vet selvsagt at dette er strengt ulovlig, da. Grunnen til at jeg nevner dette som punkt er de ekstremt høye strømprisene i deler av Norge i slutten av år 2021 og videre inn i år 2022. Plutselig har strømprisene og strømregningen for enkelte blitt mangedoblet, og slettes ikke alle har økonomi til å takle en slik stor prisstigning over natta. Strømsparing og energieffektivisering i privatboliger har vel aldri vært mer lønnsomt enn nå, men det er ikke alltid så lett å komme i gang med tiltak som monner nok. I tillegg til høye strømpriser er det snakk om høyere råvarepriser, som igjen gir høyere matvarepriser og økte priser på andre produkter ut til oss forbrukere.

En liten avsporing: Jeg har sett den post-apokalyptiske serien “The 100” via Netflix. Serien skildrer utfordringene med overlevelse på en jord som i stor grad har blitt ødelagt av en kjernefysisk katastrofe. Lovløshet og krig råder, og kampen for tilværelsen og overlevelsen er hard. Infrastrukturen er ødelagt, og det er problemer med å framskaffe nok mat og vann. Verdien på et menneske – spesielt fra enkelte grupper – er relativt lav (lavt menneskeverd). Videre er den radioaktive strålingen en stor overhengende fare for helsa og overlevelsen. Selv om alt er fiksjon og deler av serien til tider er urealistiske, skildres det likevel en god del problemstillinger som kan være høyst reelle i en krisesituasjon.

Generelt sett er nok vi nordmenn veldig utskjemte, selv om vi likevel kan klage og syte høylytt. Vi har i en årrekke levd i et fritt og demokratisk land uten krig og større krigstrusler, og vi lever i et land med høy levestandard, høy velferd og overflod. Store og alvorlige naturkatastrofer har vi også vært skånt for. Det er vel helst vanskelig for oss nordmenn å tenke seg at dette skal ta slutt, og at man må begynne med prepping for å overleve. Likevel kan det nok være på sin plass å være litt forberedt overfor en potensiell krisesituasjon i framtiden, hvor tilegnede beredskapsevner/kunnskaper kan komme til nyttes.

I annet innlegg har jeg skrevet litt om sivilforsvars- og militærtjeneste. Enkelte preppere kan nok hente noe opplæring og inspirasjon fra slike systemer, i sin store iver etter å bli gode preppere.

Hvis en krig (eller alvorlig krise) inntreffer kan enkelte være billøse:

Ikke bare-bare det å være uten transportmiddel, hvis militæret har rekvirert og “tatt beslag” i bilen man eier. Neppe aktuell problemstilling for meg, da jeg verken har interessante biler eller i det hele tatt eier bil selv (kun to biler på privatleie).

Selv tenker jeg nok alt for lite på muligheten for en krisesituasjon og hvordan jeg skal være forberedt på kaoset en slik situasjon medfører. Jeg har vel ikke selv en ferdig spikret overlevelsesstrategi hvis det verste skulle inntreffe. Jeg velger å skrive denne artikkelen om preppere (+ krig & beredskap), da jeg lar meg delvis fascinere av deres sterke innlevelsesevne og målbevissthet til temaet.

Prepping: The post’s content in English – extremely short version

This post about prepping and preparedness is written in Norwegian, and it tells a little about what prepping is and entails. I’m not a prepper myself, but I find it rather interesting that some people go so far into the task of preparing for one form of disaster or another.

Prepping is about making preparations to be able to cope with a major disaster. The goal of prepping is to ensure survival for yourself and your family in a serious crisis situation. Regular preparedness and prepping occasionally flow a little into each other.

Everything from doomsday, war, serious environmental disasters and natural disasters can occur, which can make normal facilities that we take for granted unavailable. Then it is important to have a survival strategy ready. Primary needs (drinking water, food, warmth, shelter, safe place etc.) must be met through necessary food and survival equipment.

I myself probably think far too little about the possibility of a crisis situation and how I should be prepared for the chaos such a situation entails. I guess I don’t even have a ready-made survival strategy if the worst were to happen. I choose to write this article about preppers (+ war & preparedness), as I allow myself to be partly fascinated by their strong empathy and determination to the topic.

The war in Ukraine has brought the topic up to date recently, as Norway is a neighboring country to aggressive Russia. Natural disasters, terrorism, major cyber attacks and/or serious environmental damage can also take place in Norway.

Take a look at the English-language links further down to find out more about prepping. You will find a lot of good English-language information about prepping, while there is somewhat less access to such information written in Norwegian.

 

Lenker (links):

Ukraina-krigen med Russland som krigsstarter:

Krigen i Israel:

Under streiken våren 2023:

Bøker på norsk:

Engelskspråklige lenker (English language links):

Podkast /radio / video:

Meget tvilsomme kilde og nettside / blogg (ekstrem-karismatisk kristentro, konspirasjonsteorier m. m.):

Det bikker litt over for enkelte:

Lenker til egne innlegg her i bloggen:




Kina 5 år 2018 – 06.05 en merkedag

Adopsjon, Kina.

Adopsjon av Kristiane 06. mai 2013, Kina.

For vår lille familie er det en aldri så liten merkedag i dag, 06.05.2018 – 6. mai 2018. Det er nemlig nøyaktig 5 år siden vi – Sølvi & Bjørn Roger – ble adoptivforeldre til Kristiane Marie. I den forbindelse var vi på hentereise til Kina i disse tider for fem år siden, hvor vi fikk jenta vår overlevert til oss 06.05.2018 på formiddagen. Etter hele 7 års venting var vi i mål med adopsjonsprosessen.

En begivenhetsrik og gledens dato for vår del med andre ord! Men også en travel, da masse kontorer måtte avlegges besøk for å få fikset alle papirer. Varmt i været var det, og den innleide sjåføren kjørte som om selveste mannen med ljåen var etter ham. Heldigvis aksepterte Kristiane oss som foreldre ganske så kjapt. Også en flott opplevelse å ha fått besøkt landet Kina en gang i livet.

Rett etter reisen til Kina i forbindelse med adopsjonen skrev jeg en aldri så liten Kina-artikkel her i bloggen. Jeg skrev litt generelt både om landet Kina og om byene Jinan og Beijing som vi besøkte.

Opprinnelig Kina-artikkel er tilgjengelig via denne lenken. Etter den tid har Kina blitt et relativt uaktuelt land å adoptere fra (tar ikke imot nye søkere, ekstremt lang ventetid for dem som fortsatt står i kø fra tidligere).

Sølvi sin Facebook-oppdatering 06.05.2018:

Adopsjon Kina

Sølvi sin Facebook-status 06.05.2018.




PRIDE (opplæring for fosterforeldre)

Omslag PRIDEBOK nynorsk (perm)

Det jeg skal skrive om her har INGENTING å gjøre med Pride-festivalene (paradene) som feires rundt forbi, som er arrangementer for å feire skeiv kjærlighet og mangfold (homofile, LHBTI-miljøet m. m.).

PRIDE som jeg skal omtale i denne artikkelen er opplæringsopplegget for fosterforeldre, som her i Norge gjennomføres av BUF/bufetat (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Et slikt kurs, “PRIDE grunnkurs: Opplæring for fosterforeldre”, var vi (Bjørn Roger og Sølvi) deltakere på høsten 2016.

PRIDE er en forkortelse for: Parent Resources for Information, Development, and Education. Kursopplegget skal fungere som en opplæring for personer som vurderer å bli fosterforeldre. På kurset lærte vi blant annet om tilknytningsvansker, sorg, utfordringer og gleder med å være fosterforeldre.

(Mer om den “normale” Pride 🏳️‍🌈 f. eks. i innlegget “Tar sterkt avstand fra MorFarBarn!”. Jeg har ingenting imot at homofile får lov til å bli fosterforeldre! Resten av artikkelen du nå leser handler om PRIDE kursopplegget for kommende fosterforeldre.)

Kursopplegget PRIDE

Kurset skal bidra til å forberede potensielt blivende fosterforeldre på jobben og utfordringene + gledene som venter. Vanlige utfordringer ved å ta til seg et fosterbarn ble problematisert, og man måtte tenke gjennom mange problemstillinger og analysere seg selv rundt temaene som ble presentert. For enkelte kan kurset resultere i at man finner ut at å bli fosterforeldre slettes ikke er det riktige likevel.

Mange ulike utfordringer kan oppstå med fosterbarn, men heldigvis er det nok svært sjeldent at alt som nevnes på kurset inntreffer samtidig og relatert til et enkelt barn. Noen får en type utfordringer mens andre får andre typer, og det varierer selvsagt en del hvor store og alvorlige utfordringene/problemene er.

Spesielt i forbindelse med utarbeiding av “livsbok” / “livsbøker” må man grave dypt i sitt personlige indre. Man må tenke gjennom på ulike måter om man er beredt på å bli fosterforeldre, og om man i det hele tatt er aktuelt å påta seg den rollen.

Ifølge nettsiden til BUF skal PRIDE-kurset hjelpe til med:

Du får hjelp til å tenke gjennom dine egne motiver for å bli fosterforelder, og hvilke forutsetninger du har for å oppfylle de fem ferdighetskravene PRIDE bygger på:

  1. Oppdra og gi god omsorg
  2. Støtte barns utvikling og håndtere forstyrrelser i utviklingen
  3. Støtte forholdet mellom barn og familiene deres
  4. Gi barn mulighet til å etablere trygge, varige bånd
  5. Å kunne samarbeide

Ifølge nettsiden til BUF om selve kursinnholdet:

Tema i samlingene skal være:

  • Introduksjon til PRIDE.
  • Å arbeide i gruppe.
  • Å møte barns behov for trygghet.
  • Å håndtere tap.
  • Å hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie.
  • Å gi god omsorg.
  • Å gi barn mulighet til å knytte varige bånd.
  • Å leve med forandringer i hverdagslivet.
  • Å ta velbegrunnet avgjørelse.
  • Kursavslutning – oppsummering.
  • Familiesamling

 

Slik kurset var lagt opp her gikk det over en lengre periode med flere helger på hotell med overnattinger (pga. lange kjøreavstander må det nesten være med overnatting her i fylket). Kurset og oppholdene i seg selv var gratis, det eneste man måtte organisere selv var transporten til kursstedet.

Familielykke

Under kurset var det mye gruppearbeider. I tillegg til selve kurset var det også diverse hjemmebesøk, inkludert med lokalt barnevern, og samtaler. Man blir godt kjent med både BUF og barnevernet underveis, men for vår del har dette utelukkende vært positive møter.

Kurset er lærerikt, men det kan også virke noe overveldende og skremmende. Mange utfordringer ble framsatt, som nok kan virke litt vel omfattende og utfordrende. En ting som var greit for vår del var at en del av temaene var gjenkjennelig fra tidligere adopsjonsprosess, men hvor vi der og da bare måtte finne ut av det uten å ha vært deltaker på kurs. (Etter den tid har adopsjonsforberedende kurs blitt innført, noe som bare var i startfasen og hvor det var begrenset kapasitet da vi var i prosess. Vi fikk ikke deltatt.)

Utover i år 2023 ser det ut for at kursopplegget PRIDE er i ferd med å bli erstattet av et (egenutviklet?) kursopplegg som heter Solid. Solid skal gi en grunnopplæring for kommende fosterhjem og fosterforeldre, og hvor Bufetat / Fosterhjemstjenesten gjør vurderinger underveis om den enkeltes skikkethet for å bli fosterforelder / fosterforeldre. Forhåpentligvis er Solid bedre tilpasset norske forhold enn det PRIDE var, og jeg satser på at kursinnholdet er mer relevant for det eventuelle oppdraget som fosterhjem / fosterforeldre enn det PRIDE har vist seg å være. Det var nok på tide med en fornyelse av opplæringen!

Egne kommentarer til kursopplegget

Jeg var mer småskeptisk til opplegget på forhånd enn jeg er nå i etterkant, da jeg tross alt var noe usikker på hvor mye nytt jeg teoretisk sett kunne lære jeg som fra gammelt av har pedagogikk i min fagkrets. I hovedsak vil jeg gi kursopplegget PRIDE gode skussmål. Bra og interessant opplegg og innhold. Kurset gir en ok forberedelse på dette å ta imot et fosterbarn og å bli fosterforeldre.

Hvis jeg skal sette fingeren på noe må det være følgende:

  • Litt vel amerikansk i sin oppbygning, kunne muligens i enda større grad ha blitt fornorsket.
  • Mangler litt tilpasninger til praktiske norske forhold. F. eks. sies det lite om rettigheter og plikter som fosterforeldre, eksponeringen av fosterbarn i (sosiale) medier, praktisk organisering, rammevilkår, norsk lovverk osv.
  • Ikke helt tilpasset dagens situasjon, hvor man som oftest får relativt traumatiserte barn etter at mildere tiltak har blitt testet ut først.
  • Det burde også ha kommet enda tydeligere fram at man i hovedsak trenger fosterforeldre til store barn (tweens og/eller tenåringer).
  • Kurset klarte ikke helt å klargjøre for og å forberede på det store byråkratiet det er rundt fosterhjem, og da spesielt hvis det er snakk om barn som trenger litt ekstra oppfølging.

NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) foretok i 2014 en evaluering av opplæringsprogrammet PRIDE. Hovedkonklusjonen er at opplegget representerer en god forberedelse til å bli fosterforeldre. Blant annet nevnes det:

  • “NOVA anbefaler at PRIDE videreføres. Grunnopplæringen fungerer godt, og bekymringen for at den er for problemfokusert og omfattende, synes grunnløs. Samtidig er det behov for å se nærmere på videreopplæringsdelen og systemet for veiledning av prideledere lokalt i fosterhjemstjenestene.”

PRIDE kursbevis

Alt i alt er jeg egentlig imponert over at det foreligger såpass masse kursing og opplegg for å kunne bli fosterforeldre. Man slipper nok unna følelsen av å være helt overlatt til oss selv.

Fosterbarn, å være fosterforeldre og å være fosterhjem er et omfattende “fagområde”. Noen utvelgelser må gjøres, og et grunnkurs kan ikke omfatte alt. Mange eventualiteter og spesialiteter kan inntreffe, som slettes ikke gjelder for alle. Dette er jeg selvsagt innforstått med.

Teorien fra PRIDE er en ting, noe annet er det å omsette dette til praksis.  Imidlertid ser det ut for å være masse oppfølgingsmøter, tilbud om kurs og samlinger, veiledning, god støtte og hjelp å hente via blant annet barneverntjenesten. Alt i alt synes det som om oppfølgingen rundt fosterhjemsarbeidet er bra.

Ellers har vi fra barnevernet fått utdelt Fosterhjemshåndboka utgitt av Kommuneforlaget (2016) med Hege Sundt som redaktør. Dette er en tykk bok på over 620 sider som nok vil gi svar på mange spørsmål relatert til fosterhjemsarbeidet. Denne boka blir sikkert et bra supplement til selve PRIDE-kurset, selv om boka ikke er helt “fersk” lenger.

Egne erfaringer

Etter å ha vært fosterhjem og fosterforeldre en periode gjør man seg jo noen erfaringer.

Selve det å ta seg av et fosterbarn er ca. som forventet. Det som er mer omfattende enn forventet er møtevirksomheten. Det er masse møter med blant annet barnevern, BUF/fosterhjemstjenesten, tilsynsfører, ansvarsgruppe, helsevesen, PPT, psykolog osv. I vårt tilfelle er den ene forelderen i en periode frikjøpt fra jobb, mens den andre er i full jobb. Uten frikjøp av min kone fra ordinær jobb hadde nødvendig deltakelse i møtevirksomheten vært vanskelig å få til.

Omsorgsovertakelse ved omsorgssvikt, fosterforeldre og fosterhjem

Første en begrepsavklaring: Jeg bruker mange ganger uttrykket biologiske foreldre, men muligens hadde et bedre uttrykk enn biologiske foreldre vært tidligere / opprinnelige juridiske foreldre. Det kan være snakk om stebarn eller adopterte barn. Velger likevel primært å bruke biologiske foreldre om de opprinnelige foreldrene videre i denne framstillingen.

Hvem har ansvar for hva når omsorgsovertakelse finner sted:

  • Foreldrene (de opprinnelige/biologiske) beholder foreldreansvaret. Forblir barnas verger (økonomi m. m.).
  • Juridisk ansvar for barnas oppvekst og omsorg legges til barnevernet.
  • Fosterforeldre utøver ansvaret for oppveksten og (den faktiske/daglige) omsorgen i praksis.

Kilde: Barnevernsadvokat.no: Omsorgsovertakelse ved omsorgssvikt, fosterforeldre og fosterhjem.

Selv opplever jeg denne ansvarsfordelingen som noe snodig og problematisk. F. eks. kan de opprinnelige foreldrene (biologiske foreldre) gjøre det vanskelig med å få pass til barnet da bestilling av dette vil kreves deres underskrift. De kan også “stikke kjepper i hjulene” når det gjelder valg av skole, offentliggjøring av foto, helse og økonomi. Dette at en del beslutninger og ansvaret for disse blir liggende på de opprinnelige foreldrene kan være noe problematisk i enkelte saker. De “ikke-dugende” opprinnelige foreldrene eller biologiske foreldrene har overraskende store rettigheter og makt, til tross for at de har mistet den daglige omsorgen for barnet eller barna.

Helse og helseopplysninger har vist seg som et vanskelig område. Vi får som fosterforeldre begrenset innsyn i slike ting for vårt fosterbarn, og pasientreiseregninger osv. må sendes inn på manuell måte via gammeldags post, inkludert bekreftelse hver eneste gang fra barnevernet på at vi virkelig er fosterforeldre for barnet. Vi får som fosterforeldre ikke opp fosterbarnet vårt i den elektroniske helseportalen, da alle slike tilganger etc. fortsatt er forbeholdt de biologiske foreldrene.

Å opprette en så banal ting som en bankkonto var tydeligvis heller ikke rett fram. Fødselsattest var et “must”, og også dette måtte komme fra de biologiske foreldrene. Vi hadde ikke lov til å innhente en ny kopi av en slik attest. Diverse utfordringer rundt beslutningstaking i forbindelse med barnehage og skole kan også oppstå.

Informasjonsflyten er rett og slett et noe problematisk område. Hvem har tilgang på hva, og er det de riktige personene som har tilgangen? Ofte savner jeg som fosterfar en del informasjon som man ikke automatisk får tilgang på.

En annen ting som helt sikkert kan være litt både og er samværet med de opprinnelige foreldrene (biologiske foreldre). De fleste fosterbarn skal ha en viss kontakt med sine opprinnelige foreldre samt ofte også med eventuelle søsken. Noen av disse besøkene skjer med tilsyn i “problematiske saker”, mens andre av dem skjer uten tilsyn. Hvor bra slike samværsituasjoner fungerer kan variere. Enkelte ganger kan det være problematisk, opprivende og destruktivt for barnet. Til og med når det er snakk om overgrepssaker mot barn skal det mye til at de biologiske foreldrene mister hele samværsretten.

Nei, det er ikke alltid at samvær med biologiske foreldre er til barns beste, selv om det ikke nødvendigvis er mange ganger og timer i året, og i noen tilfeller til og med med en omsorgsperson eller annet tilsyn til stede. Noen ganger er ethvert kort samvær enkelt og greit svært traumatiserende, virker nedbrytende og ødeleggende for barnet og frambringer negative minner og oppførsel. Det er jo en eller flere vektige grunner til at foreldrene i utgangspunktet mistet omsorgen for barnet (overgrep, rus, vold, grov omsorgssvikt, manglende skikkethet som foreldre osv.).

 

Og nok en slik “boks”:

Som omtalt i artikkelen “Forsvarstale for barnevernet“:

  • I praksis er det ikke barnevernet alene som tar alvorlige og store beslutninger om omsorgsovertakelse. Både sakkyndig personell og ikke minst fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er inne i bildet. En del av sakene blir også kjørt gjennom rettssystemet, hvor ikke nødvendigvis de biologiske foreldrene “vinner” rettssaken.

Det som ikke er helt bra er ulikhetene. Det ser ut til å eksistere til dels store ulikheter mellom kommunene når det gjelder godtgjørelser (økonomi) og hvordan ting tilrettelegges og følges opp overfor fosterforeldre. Her burde det ha vært litt mer likhet.

Noe av regelverket rundt dette temaet:

Fra loven kan spesielt § 4-12 nevnes. Her framgår det hva som er gyldige grunner til at en omsorgsovertakelse finner sted:

Alvorlige situasjoner som kan gå ut over barnets helse, fare for mishandling og/eller overgrep, barn med særlige behov som ikke får behovene dekket og store mangler med den daglige omsorgen og/eller den personlige kontakten og tryggheten som barnet trenger.

Før dramatiske tiltak igangsettes legges det opp til hvis forsvarlig å prøve med mindre hjelpetiltak. Fylkesnemnda tar endelig beslutning når en dramatisk omsorgsovertakelse skal finne sted.


Jeg er noe skeptisk til de tingene som for tiden finner sted på barnevernområdet. Norge har via Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) fått flere dommer imot seg. Det går vel ofte på for dårlig dokumentasjon på (behovet for) omsorgsovertakelsen fra barnevernets side, og ikke minst på omfanget av samvær (skal økes) med biologiske foreldre. Det skal også legges enda større grad til rettes for en tilbakeføring av barn til biologiske foreldre. Jeg tenker at slike innstramminger vil gjøre det enda vanskeligere å rekruttere gode fosterforeldre framover.

Det er også en del vilkårlighet, ulikheter og tilfeldigheter ute og går når det gjelder økonomisk kompensasjon til fosterforeldre. Enkelte fosterforeldre må kjempe for å få til frikjøp fra vanlig jobb, avlastning osv. samt å få dekket økonomiske utlegg, mens andre steder sitter pengene noe løsere. Det ser ut til å være til dels store forskjeller mellom de ulike kommunale barnevernskontorene og saksbehandlerne, selv om regelverket og lovverket er det samme for dem alle.

Med frikjøp fra ordinær jobb utfører man et oppdrag for barnevernet. En stor ulempe er at dette (ofte) innebærer tap av pensjonspoeng / pensjonsopptjening og andre rettigheter som vanlige arbeidstakere har. Her burde det ha vært bedre nasjonale ordninger. Spesielt gjelder dette for oss fosterforeldre med fosterbarn som krever frikjøp av den ene forelderen i en årrekke, i og med at vi har påtatt oss ansvaret for spesielle / krevende case som krever mer eller mindre støtte, hjelp og tilsyn 24/7/365.

Ellers er det sannelig mye byråkrati og papirarbeid forbundet med å være fosterforeldre!


I etterkant har jeg blitt litt mer skeptisk til BUF / Bufetat og Fosterhjemstjenesten. Reklamen og rekrutteringsmateriellet for å bli fosterforeldre er til tider noe misvisende, da jeg synes det tegnes et altfor rosenrødt bilde av dette å være fosterforeldre. Villedende reklame for fosterhjem og fosterbarn er ikke bra! I praksis er det en del mer komplisert, omfattende og ikke så enkelt som reklamen gir inntrykk av.

Bufetat, Bufdir og Fosterhjemstjenesten representerer et bakenforliggende kjempe-byråkrati, men med til tider liten vilje til å ta noe særskilt ansvar. Beleilig for dem å kunne skyve kommunene og barnevernet foran seg. Kommunene og barnevernene har ansvaret og skylda ifølge statsbyråkratiet.

Etter at fosterhjemsplassering er fullført “stikker” Fosterhjemstjenesten fra alt videre ansvar. Senere rådgivning, veiledning og kursing er tydeligvis ikke deres “business”. Barnevernet gis ansvaret for den videre oppfølgingen, men ikke i alle tilfeller fungerer barnevernet optimalt. Fosterhjemstjenesten skulle ha hatt mer ansvar for å følge opp i de saker hvor barnevernet svikter. Videre har det blitt skåret ned på kurstilbud og andre tjenester fra dem også i den senere tid. Å få til den riktige matchingen mellom fosterbarn og fosterforeldre kunne det også blitt gjort noe mer med.

 

En annen ting er litt usikkerhet og uklarhet rundt rettigheter og plikter, spesielt overfor det ordinære arbeidslivet. Det er ikke lett å kunne innfri alle forventninger fra de ulike instansene og få dette til å fungere sammen med ordinært familieliv og arbeidsliv.

Det forventes at fosterforeldre – fortrinnsvis begge foreldrene når det er snakk om par – skal delta på en rekke møter og kursopplegg. Noen av oppleggene finner sted i beste arbeidstid, mens andre samlinger er lagt til helger med overnatting. Det er ikke bare-bare å få dette til å gå i hop med arbeid og barn.

Det begynner allerede å bli en stund siden vi tok kurset (flere år), og jeg HÅPER virkelig at kurset har blitt enda bedre tilpasset virkelighetens verden enn det som var tilfellet da vi tok det. Det ble en del avvik mellom teori og praksis, mellom opplæring og levd liv. Fosterbarn gir ofte relativt store utfordringer som man bør være klar over farene for før man velger å si ja til et oppdrag som fosterforeldre. Dette at man også er trege med å ta ut barna fra sine opprinnelige hjem medfører også potensielt økende problemstillinger med barna når de først kommer i fosterhjem.

PRIDE-kurset har ikke gitt svar på alle spørsmål og usikkerheten, og likeså gir heller ikke Fosterhjemshåndboka fasit på alt.

PRIDE videreopplæringskurs: Traumeforståelse og traumebevisst omsorg

Bursdagen min lørdag 16. november 2019 + søndag 17. november 2019 ble tilbrakt i Førde på kurs i “Traumeforståelse og traumebevisst omsorg”. Dette var et PRIDE videreopplæringskurs for oss fosterforeldre. Et ganske så interessant kurs, selv om det kan være litt utfordrende å omsette teori til fungerende praksis. At mange fosterbarn har traumer og forsinket utvikling pga. omsorgssvikt, overgrep og traumatiske opplevelser tviler jeg ikke på!

Kurset tok utgangspunkt i nyere hjerneforskning, og da inkludert kunnskaper om hvordan hjernen fungerer med sin tredeling: Sansehjernen, følelseshjernen og tenkehjernen. Det kan oppstå forstyrrelser i denne balansen / kommunikasjonen mellom hjernedelene. Det ble også snakket om toleransevinduet, triggere, traumereaksjoner hos fosterbarn (uforståelig adferd), kronisk stress, vedvarende utrygghet og komplekse traumer. Litt tips og råd hvordan man skal klare å “nå inn” til traumatiserte barn ble også presentert.

Det ble også touchet innom omsorgstrøtthet (omsorgstretthet). Poenget var vel å bevisstgjøre oss på at dette kan inntreffe, og for å få oss til å tenke og helst ta noen forholdsregler før vi går på en smell. Å ha et fosterbarn boende hos seg kan være ganske krevende og energitappende.

Noen stikkord, ord og begreper knyttet opp mot traumer og traumebevisst omsorg:

  • Traumatiske erfaringer og opplevelser kan medføre (mye) smerteuttrykk / stressrespons.
  • Opplevde traumer (over tid) styrker (over-styrker) alarmsystemet, noe som gir mange både falske og ekte alarm- og stressreaksjoner.
  • Traumebarn kan oppleve masse frykt, redsel og stress.
  • Alle krefter settes inn mot å overleve og å takle alle alarmene.
  • Man klarer kun å “nå inn” til barna når de befinner seg innenfor toleransevinduet.
  • Barn utsatt for traumer har stort behov for reguleringsstøtte, for å kunne takle triggere osv.
  • Dissosiasjon kan oppstå.
  • Hjernens inndeling i overlevelseshjernen, emosjonshjernen og logikkhjernen ble nevnt. Utvikling skjer i en bestemt “sekvensiell” rekkefølge, hvor traumer kan stoppe opp den naturlige utviklingen.
  • For å nå inn hos et barn og få til vellykket kommunikasjon må man snakke til “riktig etasje” / del av hjernen (hvor traumer kan medføre at deler av hjernen er kraftig forsinket i sin utvikling og ikke moden for input/kommunikasjon).

I etterkant av traumekurs-helgen har det blitt avholdt en oppfølgingsdag. Også denne fikk vi med oss. Diplom for deltakelsen ble også utdelt.

Et lite ankepunkt mot fokuset på traumer er at det lett kan oppfattes som et motefenomen. Mange ulike teorier, tilnærminger og modeller har kommet og gått innenfor opplæring og oppvekst, og da ikke minst innenfor pedagogikkens verden. Pr. dags dato er det også mange faglige miljøer (spesielt her i Sogn og Fjordane?) som tar lite hensyn til eller tror på traumer.

Mer informasjon: TraumeBevisst / RVTS: Traumeforståelse og CACTUSNETTVERK (Child and Adolescent Complex TraUma Society): Nasjonalt kompetansenettverk om utviklingstraumer.

Video: “Traumefeltets mest hendige modell: Dyktig psykolog i Bergen, Dag Nordanger, forklarer hvordan hjernen rustes til å regulere de vanskelige følelsene/reaksjonene.“, delt via via Facebook-siden til “Fosterhjem vest” (@fosterhjemsrekruttering).

 

Noe det er for lite fokus eller søkelys på er farene for omsorgstrøtthet for fosterforeldrene, med medfølgende behov for en del egenomsorg i en kortere eller lengre periode. Det er krevende med fosterbarn i huset, og dette kan gå ut over hele familien inkludert andre barn, fosterbarnet / barna og de voksne. En stor og viktig jobb må gjøres som fosterforeldre, og oppgaven er som sagt til tider svært krevende.

Fosterbarn trenger gjerne f. eks. masse kjærlighet, empati, oppfølging, bekreftelser, trygging, mye avsatt tid til fosterbarna, opplæring osv. for å fungere tilfredsstillende, og dette kan være slitsomt i lengden å gi dem i tilstrekkelige doser. Få fosterforeldre er “evighetsmaskiner” som har ubegrensede mengder å gi fra seg av det nødvendige. Fosterbarn sliter også ofte med ting slik som tilknytningsvansker, traumer, forsinket utvikling pga. omsorgssvikt, treg språkutvikling, uro, usikkerhet, utagerende atferd, søvnproblemer, utfordringer med det sosiale samspillet, angstliknende reaksjoner, redsel, panikkreaksjoner, eventuelt psykiske og/eller fysiske utviklingshemninger osv.

Å ha et fosterbarn er noe helt annet enn å ha et eget barn. Andre utfordringer dukker opp (tilknytningsvansker, traumer osv.), og uansett hvordan man snur og vender på saken er det et barn bare på “lån”. Det er alltid knyttet usikkerhet rundt hvor lenge barnet blir boende, da det nesten alltid er en fare for at barnet blir tilbakeført til sine biologiske foreldre. Dessuten er det mange instanser som skal ha et ord med i laget når det gjelder barnets liv og oppvekst.

Edderkoppnettet rundt et fosterbarn

Et lite utvalg av aktuelle instanser og personer (aktører) i forbindelse med et fosterbarn / fosterhjem:

  • Ett eller flere barnevernskontor(er) / barnevernsansatte
  • Fosterhjemstjenesten (Bufetat)
  • Biologiske foreldre med krav på samvær
  • Eventuelle biologiske søsken
  • Tilsynsfører
  • Barnehage og/eller skole
  • Helse (fastlege, spesialhelsetjenesten, sykehus osv.)
  • Pasientreiser
  • Helsestasjon
  • NAV
  • Ordinær arbeidsgiver blir en part i forbindelse med eventuelt frikjøp fra jobb
  • Egen familie, inkludert egne barn

I tillegg aktuelt i enkelte tilfeller (hvis barnet har en funksjonsnedsettelse / psykisk- og/eller fysisk utviklingshemming):

  • PPT
  • Ansvarsgruppe (barnehage / skole)
  • Andre enheter / avdelinger innenfor kommunal tjenesteyting
  • Statped
  • Psykolog
  • BUP og/eller psykisk helsevern og/eller habilitering for barn og unge i en eller annen form
  • Leverandører av hjelpemidler
  • Ergoterapi og/eller fysioterapi
  • Avlastningshjem / besøkshjem
  • Eventuelt rettssystemet og/eller fylkesnemnd.

Reneste edderkoppnettet. Masse samarbeid finner sted på kryss og tvers, og mye møtevirksomhet kan det bli.

 

En trist utvikling slik jeg ser det er at barn hentes ut (alt) for seint og kun i de aller verste tilfellene, hvor alle slags andre mildere tiltak enn omsorgsovertakelse prøves først. Traumer, adferdsproblemer, forsinket utvikling og psykiske problemer påføres barna før omsorgsovertakelse endelig finner sted. For fosterforeldrene medfører ofte dette at en av dem må bli frikjøpt fra jobb (med tap av pensjonspoeng og gjerne med brutte bånd til fagforening) i lang tid (1-2 år) for å følge opp fosterbarnet. Oppfølgingen av fosterbarnet blir også svært krevende pga. alle de tingene fosterbarnet sliter med etter langvarig omsorgssvikt.

Statlige organer som er inne i fosterbarnsaker har etter mitt syn en noe for teoretisert tilnærming. I kurssammenheng er det lite utveksling av praktisk (levd) erfaring og realisme.

Innenfor helse og psykiatri kan det virke som om profesjonaliteten og kunnskapen til tider er lav. Det er lite kunnskap om eller tro på at alvorlig omsorgssvikt kan medføre store traumer (traumatiserte barn), forsinket utvikling osv. Enkelte “eksperter” utviser alt for stor tro på diverse “vidundermodeller, noe som kan være ganske så hemmende for helheten. Enkelte klarer bare å ha en tanke, en modell eller ett fokusområde i hodet om gangen, noe som medfører at andre viktige ting utelates og/eller glemmes. Kompleksiteten tas ikke på fullt alvor. Videre kan dette å få nok forståelse, kompetanse, ressurser og nødvendig oppfølging av traumatiserte fosterbarn i skoler og barnehager være utfordrende.

En betenkelighet og fordom som jeg har fått bekreftet er hvor prisgitt man er det ansvarlige barnevernet, hvor det eksisterer store forskjeller mellom ulike kommuner om hvor godt ting fungerer og betingelser. (Men vi har vært heldige her!) Det er også svært variabel kvalitet på annet offentlig hjelpeapparat, og deres kompetanse med fosterbarn som har opplevd omsorgssvikt.

Hvis noe relatert til fosterbarn og fosterhjem ikke fungerer “etter boka” og barnevernet ikke griper tak i det er det lite hjelp å få, uten å gå til det drastiske skrittet å avslutte oppdraget. Fylkesmannen fungerer som ankeinstans, men å gå til denne instansen er ofte litt vel drastisk. Etter tildeling av et fosterbarn er Fosterhjemstjenestens ansvar mer eller mindre ferdig og avsluttet.

Barnevernsreformen: Kommunene får økt ansvar for fosterhjem

Omtale om endringene:

Omleggingene betyr blant annet følgende fra 2022 når endringene trer i kraft:

  • Kommunene får et økt økonomisk ansvar / finansieringsansvar for barnevernstiltak.
  • Kommunene får økt ansvar for fosterhjem, inkludert for oppfølging og veiledning av fosterhjemmene.

Tja. Hva skal man si? Det er litt både og dette å legge mer ansvar over på kommunene og deres barnevern. Det kan fort bli en kamp om penger (penger er alltid en mangelvare!) og variabel kvalitet på oppfølgingen (avhengig av situasjonen i den enkelte kommune).

 

Fosterhjemsavtalen

Som fosterforelder er jeg / vi freelancer som gjør et oppdrag for barnevernet. Vi behandles ikke som vanlige arbeidstakere med alle de rettigheter vanlige arbeidere har. Blant annet er det som fosterforeldre dårlig med pensjonsopptjening og ingen rettigheter ved alvorlig sykdom.

Først nå har det gått opp for oss at vi har skrevet under på en hjemmesnekret og dårlig (lite detaljert) oppdragsavtale, i stedet for å bruke den skikkelige og mer omfattende fosterhjemsavtalen (fra 2011). Blant annet er det i den skikkelige avtalen bedre ordninger for fosterhjemsgodtgjøring og dekning av andre utgifter (f. eks kjøring / reisegodtgjørelse) enn i den lokale varianten oppdragskommunen bruker overfor oss. Ved neste korsvei (fornyelse en gang i året) vil vi nok kreve (prøve å kreve) bruk av den skikkelige avtalen. Man lærer noe hele tiden, men beklageligvis den harde veien i stedet via offisielle kurs og informasjon.

Innimellom kan det i forbindelse med dette å være fosterhjem og fosterforeldre rettes en del kritikk mot barnevernet. Som fosterforeldre kan man innimellom følge på at man nesten utsettes for sosial dumping og stygg utnyttelse. Det skyldes gjerne på økonomi (dårlig kommuneøkonomi) for å komme unna dette å gi gode betingelser, og det kan dras inn at ditt og datt ikke er lovpålagt. Det er ikke alltid helt rett fram å sikre seg grunnleggende rettigheter og balanserte avtaler når man inngår et fosterhjemsoppdrag.

Også fosterhjemsavtalen har definitivt sine svakheter og hull, som blant annet framgår av neste punkt:

Norsk Fosterhjemsforening

Det finnes en fosterhjemsforening – Norsk Fosterhjemsforening – men denne virker til å være en forening som gjør lite som er synlig, er mer eller mindre sovende og i hvert fall viser lite igjen i samfunnsdebatten (offentlighetens lys). Selv påstår de at de er “en aktiv pådriver for å heve kvaliteten på alle plan innen fosterhjemsomsorgen”. De utgir et medlemsblad, selger diverse kursmateriell / litteratur, driver litt lobbyvirksomhet mot myndighetene, tilbyr noe rådgivning og avholder noen kurs. Pris medlemskap pr. 2023: Kr 540,- pr. kalenderår.

Kona har visstnok blitt medlem av foreningen, noe som sannsynligvis innebærer at jeg også har blitt ufrivillig medlem (indirekte). Hun skrev vel bare opp sitt navn i innmeldingen, men jeg ser ut fra deres nettsider at de i prinsippet kun tilbyr medlemskap av typen støttemedlem eller vanlig medlem. Sistnevnte – som hun nok valgte – er ifølge nettsiden for innmelding et medlemskap per husholdning / per fosterhjem. Så langt har jeg ikke latt meg imponere av deres arbeid sett utenfra, og jeg kan ikke love dem min 100 % lojalitet.

Skjermdump av Norsk Fosterhjemsforening sin nettside pr. november 2023.

Selv kan ikke ble aktivt medlem hos dem da jeg ikke støtter deres etiske retningslinjer, i form av punktet: “Lojalitet => Norsk Fosterhjemsforening skal snakke godt om foreningen”. Norsk Fosterhjemsforening = “Med Norsk Fosterhjemsforening menes her medlemmer, tillitsvalgte og ansatte”. En slik knebling av muligheter for å framsette berettiget offentlig kritikk når dette er påkrevd kan jeg ikke akseptere, og jeg kan ikke på egne vegne garantere for en så blind og ensidig lojalitet som det ser ut for at de forventer fra sine medlemmer. (Klart det finnes masse sensitive personopplysninger som ikke fritt kan deles pga. regler om taushetsplikt m. m. for å verne fosterbarna når man holder på med fosterhjemsarbeid. Imidlertid må offentlig systemkritikk mot en forening og deres innsats og prioriteringer være fullt lovlig!) Noe av det samme – pålegg om å snakke godt om foreningen – står også å lese i deres vedtekter.

Spørs om jeg står i fare for å bli suspendert fra foreningen? I vedtektene står det: “Hovedstyret kan med 2/3 flertall vedta å suspendere … et medlem som ved sin opptreden bryter regler, skader omdømmet, eller hindrer organisasjonens arbeid.”

De i ledelsen av foreningen ser ut til å være mest opptatt av diverse trivielle problemstillinger og uvesentlige småsaker, i stedet for å gripe tak i de mer strukturelle, generelle og store sakene / problemstillingene. De viktige og sentrale utfordringene og problemstillingene lar de i stor grad ligge i fred. F. eks. burde det ha vært litt mer likhet i behandlingen av fosterforeldre, og ikke slik som det er nå hvor noen barnevern er “snille” og andre er “strenge”. Et tema er frikjøp av fosterforeldre og ikke minst hvordan dette frikjøpet avlønnes.

Fosterhjemsforeningen er slik jeg ser det dårlig på lobbyvirksomhet overfor politikere og myndigheter. Selv hevder de at de er på ballen gjennom på påstå via sine nettsider at de jobber med: Fag og interessepolitikk => Lobbyvirksomhet og høringer. Videre er de ganske så fraværende, eller i hvert fall usynlige i samfunnsdebatter og i mediene på saker som omhandler fosterhjemsarbeid, fosterbarn og barnevern. Enkeltsaker eller konkrete tilfeller kan de selvsagt ikke kommentere, men mer rundt de generelle linjene, fosterforeldres rettigheter og rammene kan de mene noe om.

Slik jeg vurderer det bidrar organisasjonen i liten grad med hjelp og støtte til oss som har barn boende i fosterhjem. Det virker som om de i liten grad når fram med sin lobbyvirksomhet – og andre politiske innspill – overfor myndighetene. Ofte er sakene de fronter mindre interessante fillesaker etter mitt syn. I hvert fall kunne de med fordel overfor myndighetene ha presset fram bedre økonomiske betingelser og “likhet for loven” uavhengig av hvilken kommune som er oppdragskommune for fosterhjemmet.

Foreningen utgir bladet eller tidsskriftet Fosterhjemskontakt (FK). Dette bladet kan nok innimellom ha noen interessante fagartikler, skrevet av eksterne eksperter. Bladet deres er vel nå kun tilgjengelig digitalt (ikke i trykket utgave på papir) hvis jeg ikke har misforstått noe. Foreningen avholder en del kurs, som sikkert også kan ha noen interessante temaer og vinklinger innimellom.

Muligens er foreningen i “lomma” på BUF og andre myndigheter, så tannløs og lite kampvillig som foreningen virker til å være? Slik foreningen framstår her og nå ser jeg ikke helt hensikten med eller misjonen til organisasjonen. Føler vel ikke at vi har noen glede av eller hjelp fra foreningen.

Å være fosterforeldre kan medføre store ulikheter i betingelser, økonomi og frikjøp avhengig av hvor man bor (geografiske forskjeller) / hvilken kommune som gir fosterhjemsoppdraget. Det viser seg å være høyst variable økonomiske vilkår og betingelser fra kommune til kommune – fra barnevern til barnevern. Å være fosterforeldre er ikke akkurat noen lukrative affære. Å sørge for mer like, rettferdige og gode betingelser hadde vært en naturlig sak som fosterhjemsforeningen kunne ha kjempet mer aktivt for, hvis de hadde fungert.

Og med å skrive alt dette her har jeg virkelig brutt skikkelig så det synger med deres etiske retningslinjer, i og med at jeg som (ufrivillig) medlem faktisk kritiserer deres arbeid og ikke “snakker” positivt om dem.

Normalt sett er jeg (meget) skeptisk til Norsk Fosterhjemsforening, men i denne avisartikkelen / innlegget fra Vårt Land tar de opp mange berettiget problemer med dagens fosterhjemsordning:

Noen sitater:

  • “Men virkeligheten består av mye mer enn å servere frokost og si god natt.”
  • “Dårlig rettssikkerhet: I dag er kommunale fosterhjemsoppdrag regulert gjennom en privatrettslig Fosterhjemsavtale mellom fosterforeldre og kommunen – en avtale helt uten klageadgang!”
  • “Fosterforeldre er ikke arbeidstakere, de er freelancere og faller utenfor arbeidsmiljølovens verneregler.”
  • “Fosterforeldre er ikke velferdsprofitører som skal tjene på omsorgsoppdraget, men de må heller ikke tape penger og havne i et økonomisk uføre, slik flere dessverre gjør med dagens ordninger. Fosterforeldre trenger rettigheter og vern som arbeidstakere har.”
  • “Hva ville Norge gjort uten fosterhjemmene?”

Det henvises til “Fosterhjemsundersøkelsen 2022”, som viser at mange fosterforeldre er bekymret for sin økonomiske trygghet og at mange av dem ikke vil inngå nye fosterhjemsoppdrag eller å anbefale andre om å bli fosterforeldre. Interessant innlegg, og i samsvar med egne erfaringer.

Jeg ser hun også er innom statens / Fosterhjemstjenestens reklamekampanjer: “Har du en ledig plass rundt frokostbordet eller plass til en ekstra seng?“. Denne “reklamen” er i høyeste grad villedende og direkte løgn. Barn som ender opp i fosterhjem har stort sett traumer og annen tung “håndbagasje” som de bærer med seg, så det blir ikke så enkelt at en bordplass og ekstraseng er alt som skal til for å ta seg av et slikt barn. Det er ofte mye mer oppfølging og adferdsvansker med slike barn enn med andre “normale” barn. De kunne ha spart seg denne falske markedsføringen!

Ifølge deres nettsider vedtok Norsk Fosterhjemsforening en politisk resolusjon på Landsmøtet 2023:

Resolusjonen har utgangspunkt i funnene fra Fosterhjemsundersøkelsen 2023, og meldingen fungerer som et innspill (høringssvar) i forbindelse med varslet ny Fosterhjemsmelding våren 2024 fra regjeringen.

Min ærlige og oppriktige mening rundt den vedtatte politiske resolusjonen: Det er et lite stykke på (rett) vei, men likevel alt for lite konkret og alt for forsiktige krav. Ganske så ullent og diffust, og definitivt ikke tilpasset slike som oss som har spesielt krevende fosterbarn. Videre spørs det jo om de får gjennomslag for sine krav overfor myndighetene.

Avsluttende kommentarer

Vil jeg anbefale andre å bli fosterforeldre? Tja. Fosterbarna har ofte ekstrautfordringer i forhold til “vanlige” barn. Det kan fort bli en del tøffe tak og masse jobb. Mye avhenger av hvor støttende barnevernet som gir oppdragsansvaret er, og hvor levelige betingelser man klarer å oppnå. Det er forbausende store forskjeller ute og går.

Ellers er begrepene fosterbarn, fosterforeldre og fosterhjem noe litt rare begreper. Det har jo ingenting med foster (små, ufødte barn) å gjøre. Foster i denne forbindelse er nok en omskriving av å fostre opp, noe som gir litt mer mening.

Jeg synes alt i alt PRIDE-kurset fungerer bra som opplegg for å finne ut av om man vil bli fosterforeldre eller ei. Mange interessante temaer blir gjennomgått, det gjennomføres gruppearbeider og man må tenke og analysere en hel masse selv, og alt i alt gir opplegget en grei forberedelse på rollen som fosterforeldre. Jeg har ingen problemer med å anbefale PRIDE til personer som vurderer om dette å bli fosterforeldre er noe for dem.

Etter å ha prøvd ut livet som fosterforelder en stund ser jeg noen svakheter og mangler med kursopplegget, men likevel er det absolutt bedre med nevnte kurs enn å ikke ha noen som helst skolering av kommende fosterforeldre. Man må uansett forvente å møte på noen utfordringer som fosterforeldre som ingen kurs kan forberede en helt på, da det finnes mange ulike fosterbarn og utfordringer der ute.

Innledningsvis nevnte jeg Pride-festivalene kontra PRIDE-kursene for potensielle fosterforeldre. Også homofile – takk og pris – kan bli fosterforeldre.

Lenker

Tidligere beslektede innlegg her i bloggen:




Bloggen har krasjet… Bloggen er frisk igjen!

WordPress

Bloggen er (tilnærmet) frisk igjen!

Bloggen har vært alvorlig syk og til tider utilgjengelig. Den har enkelt og greit hatt et aldri så lite havari november 2017. I en periode ble en lokal kopi av bloggen gjort tilgjengelig via min lokale hjemme-PC.

Muligens har jeg blitt rammet av “Guds straffedom” pga. mange protest kristendom-innlegg? Datadjevelen har slått til.

Jaja. Bloggen er nå tilbake i god gammel form igjen, og jeg kan med dette friskmelde den igjen.

Jeg er ikke godvenn med innstikket “Search & Replace“. I forbindelse med omlegging til HTTPS benyttet jeg meg av nevnte innstikk, som klarte å ta knekken på databasen til min WordPress-installasjon.

En mer detaljert hendelsesbeskrivelse til krasjet følger i denne artikkelens fortsettelse.


Detaljert hendelsesforløp for krasjen:

  • La om nettsidene på webhotellet hos Domeneshop til å bruke HTTPS.
  • Diverse URL-er måtte oppdateres i databasen for å ta hensyn til dette. Jeg brukte innstikket “Search & Replace”, etter anbefaling fra Domeneshop.
  • Dette gav fullt og totalt kaos med tegnsettet (æøå og andre spesialtegn ble noen hieroglyfer). Kan ha hatt noe med latin1_swedish_ci kontra utf8_general_ci – tegnsett i MySQL / MariaDB.
  • Fikk også problemer med innlogging i administrativ side/verktøyer.
  • Prøvde å rekonstruere databasen og bloggen ved bruk av sikkerhetskopi tatt med All-in-One WP Migration. Fant da ut at webhotellet ikke var “kompatibelt” med denne løsningen.
  • Hadde ikke før problemene inntraff sett at nevnte program stod på Domeneshop sin svarteliste over programmer som bør unngås, med begrunnelsen “Brukere som besøker eller administrerer websider med disse programmene risikerer å sperre seg selv ute pga. ekstrem ressursbruk.” Og dette problemet med utestengelse fikk jeg virkelig opplevd!
  • Jeg klarte ikke å gjenopprette databasen ved hjelp av All-in-One WP Migration pga. “timout”. Det samme skjedde ved forsøk på å bruke WP Clone og/eller Duplicator.
  • Ble vant med å få slike feilmeldinger:

WordPress database error: [User ‘dbnavn’ has exceeded the ‘max_updates’ resource (current value: 36000)]

  • Prøvde også manuelt å gjenopprette databasen ved hjelp av MySQL Workbench Community Edition og phpMyAdmin. Klarte å få bort tegnsettproblemene, men fikk ikke tilgang til administrative verktøyer.
  • Tips fra nettet om justeringer av rettigheter og brukerinnstillinger via manuelle SQL-kommandoer førte ikke fram.
  • Jeg klarte å rekonstruere og å få kjørt blogg-installasjonen på min lokale PC via XAMPP. Klarte imidlertid ikke å oppnå suksess med å få flyttet bloggen tilbake til webhotellet.
  • Domeneshop sitt anbefalte backup-program, Akeeba Backup, lot seg ikke installere på min lokale Windows PC med XAMPP. På webhotellet gikk det imidlertid greit.
  • Registrerte også underveis diverse prefiks-problemer, korrupte bildefiler og en del gammelt rot i databasen. Min konklusjon: Like greit å starte helt fra bunnen av med nyinstallasjon av bloggen.
  • Fra denne kjørende lokale installasjonen ble alle blogginnlegg og sider eksportert via WordPress sine innebygde funksjoner for import og eksport.
  • På webhotellet ble til slutt WordPress installert helt på nytt. Alle innstillinger, plugins (utvidelser/innstikk) og widgets (småprogrammer) måtte installeres og settes opp helt fra bunnen av.
  • Blogginnlegg og sider ble importert uten datatap. Men: Importen inneholdt ikke bilder og bildelenker. (En artikkel forsvant også på mystisk vis underveis i prosessen, men jeg hadde heldigvis en PDF-kopi av denne som bidra til at jeg fikk rekonstruert den.)
  • Alle bilder har måttet bli lastet opp manuelt til ny installasjon, og de måtte kobles inn i de enkelte artikler og sider. Med ca. 200 artikler og enda flere bildelenker (noen artikler har mer enn et bilde) ble det en ganske omfattende jobb.
  • Noe statistikk og delinger på sosiale nettverk kan ha gått tapt. Bildegalleriet (via NextGEN Gallery) til bloggen er tapt.

Etterdønninger:

  • Det har vært noen etterdønninger etter havariet. F. eks. hadde bloggen telle-problemer med kommentarer på artikler. En del artikler med kommentarer stod oppført med «Ingen kommentarer». Måtte gå gjennom en del artikler og legge inn en “dummy-kommentar” som jeg deretter slettet igjen. Dette fikk fart på tellingen av kommentarer.
  • Jeg har også opplevd litt trøbbel med bruk av WordPress-appen på både Android og iOS. Den mister koblingen mot bloggen. Må av og til slette hele koblingen og legge den inn igjen for å få tilgang på publiserte artikler osv.
  • Det ser også ut for at jeg sliter litt med SEO (Search Engine Optimization) samt med å få bloggens innhold tilfredsstillende synlig i Google sine søkeresultater. Har å gjøre med indeksering, sidekart osv. SEO og synlighet i søkeresultatene er vel forresten to sider av samme sak.

Endelig er jeg i mål (håper jeg)! Bloggen er igjen operativ og (nesten) tilbake i gammel storform.

Heldigvis er alt dette her nå bare et fjernt og vagt minne. Etter havariet og ny-installasjonen har bloggen og bloggløsningen oppført seg eksemplarisk!

Lenker:




Søppelprodukter med dårlig produksjonskvalitet

På Facebook la jeg i full irritasjon ut følgende melding 7. oktober 2016:

“Møkka lei søppel-produkter!! Denne gangen et leketøy av typen “magic ruler” eller “magic snake”. Retro-leke. Holdt ikke en hel dag før den var moden for søppelkurven (brakk, ikke mulig å få montert sammen igjen). Utrolig mange produkter i handel som holder elendig kvalitet!”

Originalen Rubik’s Snake

(For nordfjordinger: Søppelkurven er det samme som bossdunken.)

PS! Det var ikke en uvøren barnehånd som klarte å knekke leken. Det skjedde under normalt bruk foretatt av en voksen. Det var også et “kopiprodukt” (Made in China) vi fikk fatt i via en lokal lekebutikk, og ikke den originale Rubik’s Snake.

Nå kunne jeg ha skrevet langt og lenge om møkkaprodukter produsert i lavkostland i Asia og Kina spesielt. Imidlertid føler jeg meg litt inhabil til å si noe stygt om Kina i denne saken. Har ut fra egne erfaringer sett at Kina også leverer svært gode kvalitetsvarer. Årsaken til dårlig kvalitet er vel i stor grad avhengig av hva vi forbrukere og ikke minst leverandørene er villig til å betale for å få produsert et produkt. Det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng med produksjonslandet.

Det snakkes fint om miljøvern og en grønnere og mer miljøvennlig hverdag. Så lenge vi lever i et bruk og kast-samfunn er det nok langt fram til vi kan klare å leve et bærekraftig liv forbruksmessig og miljømessig.

Som forbruker er det ikke lett å stå i en butikk å vurdere kvaliteten. Produktene er som oftest kamuflert i fin emballasje, og prisen er gjerne ikke så lav at man tenker på at det bare er søppel når produktet blir kjøpt. Noen ganger “røper” heller ikke prisen dårlig kvalitet da importør/leverandør gjerne tar seg grov avanse/fortjeneste selv om produksjonskostnadene var lave. En del produkter er såpass dårlig laget at de ALDRI skulle ha fått lov til å komme ut på markedet! Det er ingen vits i at butikker selger søppel!

Blant annet har jeg mange ganger i den senere tid irritert meg over leker som selges i nærmeste lokale lekebutikk (Kozmos-kjeden). Mye av produktene er svært dårlig laget, og etter kun kort tids normal bruk er de ødelagte og må kastes. Det blir unødvendig mye bruk og kast når produktet man kjøper den ene dagen må kastes i søppelen etterfølgende dag, da det det allerede har gått i stykker / er ødelagt. Og dette inntreffer etter helt normalt bruk fra et barn. Slik bruk og kast liker jeg ikke, og det er slettes ikke enkelt før kjøp å se at produktene virkelig er så dårlig laget. Prisen er heller ikke så latterlig lav at man tenker på at det bare er søppel det som selges.

Normalt sett liker jeg ikke når noen sier at alt var så mye bedre før. Ofte er dette ikke helt sant. Imidlertid er det muligens noe i dette når det gjelder barneleker. En del ting var av bedre kvalitet før. Noen av lekene kunne man nesten bruke som hammer uten at de ble ødelagte. Videre var det mulig å la neste generasjon med barn arve lekene.

Jeg kunne også ha skrevet langt og lenge om all den “dritten” som sendes med blader slik som Donald. Ofte leketøy som kun tåler noen minutter med leking før de er ødelagte. Inni Kinderegg er også kvaliteten på leketøyet som følger med av meget variabel kvalitet. Den lave kvaliteten målt i slitestyrke og fargeekthet på tøy/klær har også innimellom irritert meg.

På et soverom i eget hus har vi i løpet av kun kort tid hatt tre ulike vegglamper i tilknytning til seng. Alle har vært hippe og kule designmessig, men holdbarheten har vært elendig. Bryterne har blitt ødelagt i tur orden på dem etter kun kort tids bruk. Jeg har ikke kompetanse eller lov til å skru på slikt, så de ødelagte lampene har blitt erstattet. Har vært litt «sløv» med å ikke reklamere/klage på dem. Det har vært mindre bry å bare kjøpe inn nye lamper, da prisen ikke er all verdens høy på slike.

Innenfor mitt yrke (IKT) har jeg også sett en reduksjon i produksjonskvaliteten. Jeg har f. eks. nylig skiftet ut en del tynnklienter som bruksmessig fungerte greit selv om de var +/- 10 år gamle. Imidlertid kunne de ikke brukes i fortsettelsen da de ikke støtter dagens/morgendagens systemer- og serverløsninger. Tror neppe de maskinene jeg nå har montert/plassert ut får et såpass langt liv som 10 år. Antar elektronikken (dårlige loddinger, dårlige komponenter) sier takk lenge før så mange år har gått.

Dette var bare en liten irritasjonsartikkel rundt dette med ufrivillig bruk og kast samt dårlig produksjonskvalitet. Jeg liker dårlig å bruke penger på et produkt som etter kort tid må kastes pga. det ikke tåler vanlig bruk. Det er bedre at et produkt koster noen kroner mer og har en akseptabel holdbarhet og kvalitet.

Lenker:




Updating is free of charge

Kataloghai 2016

Fortsatt finnes det (utenlandske) kataloghaier som prøver å lure oss. Gratis er ikke alltid så veldig gratis likevel. Kataloghaiene lever altså i beste velgående og jakter stadig etter nye ofre som kan gå på deres limpinne.

I “gamle dager” var det trykkede publikasjoner av typen telefon- og telefakskataloger de prøvde å selge spalteplass i. Nå har det blitt salg av oppføringer i web-baserte bedriftskataloger/registre som ingen leser eller har interesse av å være oppført i.

Jeg fikk i 2016 mitt første tilbud fra Nederland om “gratis oppdatering” av informasjon i en slik firmakatalog. Det står flere steder i tilbudet “updating is free of charge”, dvs. “oppdatering er gratis” på godt norsk. Imidlertid er det ikke fullt så gratis likevel hvis man leser den lille skriften som opererer med priser på nærmere kr 10.000,- PR. ÅR med 3 års avtaletid og automatisk fornyelse!

Kataloghaier

Innledningsvis tilbys man:

“In order to have your company inserted in the European Company Network for 2016/2017, please print, complete and submit the attached form (PDF file to) the following address….” Og så står det altså: “Updating is free of charge”.

I 2017 har jeg fått tilsvarende tilbud hvor ordlyden er:

“In order to have your company inserted in the EU Business Register for 2017/2018, please print, complete and submit the attached form (PDF file) to the following address…”

Med liten skrift står det:

«I WILL HAVE AN INSERTION INTO ITS DATABASE FOR THREE YEARS. THE PRICE PER YEAR IS EURO 995. THE SUBSCRIPTION WILL BE AUTOMATICALLY EXTENDED EVERY YEAR FOR ANOTHER YEAR, UNLESS SPECIFIC WRITTEN NOTICE IS RECEIVED BY THE SERVICE PROVIDER OR THE SUBSCRIBER TWO MONTHS BEFORE THE EXPIRATION OF THE SUBSCRIPTION.»

Slik ser “fluelort-skriften” ut i 2017-utgaven, noe innzoomet:

Kataloghai 2017 liten tekst

Og ikke nok med det: Oktober 2017 mottas nytt tilbud om å bli del av 2018-utgaven av en totalt ubrukelig katalog på nettet:

Kataloghai 2018 liten tekst

Å betale € 995,- pr. år oppfatter ikke akkurat jeg som helt gratis. Det blir vel rundt regnet nesten kroner 10.000,- pr. år (nærmere kr 30.000,- for de tre årene avtalen varer!) for å stå listet opp i en oversikt som ingen leser eller kjenner til. Snakk om penger rett ut av vinduet! Oppdatering gratis, registrering/oppføring slettes ikke så gratis!

År 2016 var navnet på firmaet/registeret “European Company Network”, mens i 2017 heter firmaet/registeret “EU Business Register”. Imidlertid er adressen den samme. Altså samme opplegg med en mindre justeringer av navn. Lureri og humbug fra ende til ende. Det har ingen hensikt eller verdi å stå oppført i det registeret som de tilbyr plass i, og i hvert fall ikke til den stive prisen.

Kataloghai 2017

Foran 2018-sesongen er det nok en gang nytt navn:

Kataloghai 2018

Denne gangen er navnet “World Business List”. Ellers ganske likt opplegg som de foregående årene. Fortsatt er det dyrt for å stå oppført i en unyttig katalog, og de vet å sikre seg med rigide regler rundt bindingstid og oppsigelse av abonnement osv.

Nei, slike “fantastiske” tilbud går nok rett i søppelen for min del! Svindel og bedrag!

Hvorfor får jeg slike “tilbud”: I “gode gamle dager” registrerte jeg mitt eget firma i Brønnøysundregistrene. Hadde der og da en ide om å drive med litt IKT support/konsulentarbeid på siden av vanlig jobb. Imidlertid ble det aldri noe av dette. I praksis har jeg vel kun benyttet mitt firma til å få lov til domeneregistrering (nettadresser) som tidligere krevde et firma i ryggen. Nå kan også privatpersoner registrere domener.

Oppdatering: Sikkert ikke lurt å annonsere det… Men. Nå er det faktisk en stund siden jeg sist fikk slike “fantastiske” katalogtilbud.

 

Salg av domener

April 2021 er det en ny vri: Alt det kan bli forsøkt svindlet med! Denne gangen er det bestilling / salg av totalt meningsløse domener / domenenavn / web-adresser:

Forsøk på domenesvindel.

 

Digi.no har skrevet mer om dette svindelforsøket og svindelforetaket:

For min del: For brr.no betaler jeg vel kroner 120,- i året, og da kroner 1.200,- for ti år. “Gnomene” i det fiktive IDS Norway (Internet & Domain Services Norway) skal ha ca. kroner 3.000,- dvs. blodpris – for å selge meg domenet www.brr.co. Nei, så lettlurt er jeg IKKE! Domeneadresser som slutter på .co er visstnok Colombias nasjonale toppnivådomene for Internett. Hvorfor i all verden skal jeg som bor i Norge investere i et slikt domene, jeg som har null og niks å gjøre med Colombia….

Dette blir for dumt og åpenbart svindel! Ingen tvil om at de er kjeltringer kun på jakt etter lettjente penger og lettlurte ofre: Domenet de har “tilbudt” er ikke en gang ledig i utgangspunktet! Hadde neppe fått igjen noe som helst for å betale for domenet! Deres nettside – www.idsnorway.com – er heller ikke overbevisende, da den ser ut til å ha blitt satt opp i all hast ved hjelp av WordPress-motor i bunnen, hvor nettsiden ikke en gang støtter https. (Firma grunnlagt i 2009 hevdes det. Hvis det i det hele tatt stemmer har det blitt noen år med svindel fra deres side..)

Avsluttende kommentarer

Internetter en glimrende kanal for informasjonsinnhenting og kommunikasjon. Det er dumt (forkastelig) at noen prøver å “ødelegge” nettet – eller å forsøple nettet – med dritt og svindelforsøk. Vi bør alle være kritiske og gjøre vårt beste for å unngå limpinnen, og for å unngå å mate disse trollene her!

Lenker:




Biltester – hva er vitsen?

Bil (tegneserieutseende)

Hva er vitsen med biltester i motorblader og på nettet? Slike tester blir alt annet enn objektive. Dette med smak innenfor valg av bil går mye på følelser og ikke på rasjonelle argumenter og argumentasjon. Smak og behag og personlige subjektive preferanser kan vanskelig diskuteres eller måles på noen god og objektiv måte.

Hvorfor kom jeg på ideen om å legge inn dette blogginnlegget. Jo, jeg leste nok en gang (sommeren 2016) en sammenligningstest mellom en Toyota-modell og en bil fra et helt annet merke. Denne gangen var det vel snakk om Ford Mondeo mot Toyota Avensis. Toyota fikk det glatte lag med årlig score / terningkast.

Selv leser jeg i liten grad biltester, da de bare virker fordummende på meg. Innkjøp av biler skjer mer etter mine egne preferanser, og ikke minst vektlegger jeg sterkt at det finnes en god lokal forhandler av bilmerket jeg velger.

Før jeg går videre får jeg kjapt nevne min egen kjedelige bilhistorie:

  • Mens jeg bodde i barndomshjemmet mitt gikk det mye i Mazda. Har kjørt diverse Mazda-modeller, da i hovedsak 323 (nå heter de vel Mazda 3).
  • Min første bruktbil var en Mazda 626.
  • Neste bruktbil var en Hyundai Matrix.
  • Etter å ha giftet meg med Sølvi fikk jeg også tilgang på hennes Subaru Justy (For en møkkabil, elendig kjørekomfort og bilen prøvde å “drepe meg” i hver sving!).
  • I 8 år hadde vi en Toyota (Corolla) Verso.
  • I nærmere 7 år hadde vi Toyota Auris hybrid, fordelt på to ulike biler (først en kombi-sak, og deretter en stasjonsvogn).
  • Som bil nummer 2 hadde vi i ca. 7 år en liten Toyota Aygo.
  • I slutten av november 2021 ble Toyota Aygo skiftet ut med Toyota Yaris Cross.
  • Tidlig januar 2023 ble Toyota Auris stasjonsvogn skiftet ut med en Toyota Corolla Cross.
  • I tidligere jobb-sammenheng kjørte jeg mye rundt med VW Caddy.
  • I tillegg har jeg selvsagt vært borti kjøring av andre sine biler (kortere turer). Både Mercedes, Jeep Grand Cherokee, Suzuki, Toyota Hiace, VW Golf og Touran, Suzuki Baleno, Subaru Impreza etc. har blitt kjørt.

Greit nok. De mest interessante bilene har jeg ikke hatt tilgang på vil nok mange si. Jeg har ikke økonomi eller interesse av biler av typen Porsche, Aston Martin, Ferrari, Koenigsegg, Bugatti, BMW, Mercedes, Tesla etc.

Så til mitt poeng: Jeg er pr. dags dato godt fornøyd med Toyota. Jeg liker både utseendet på bilene, utstyrsnivået, kjørekomforten, prisnivået, påliteligheten, holdbarheten, høy delekvalitet, driftssikkerheten, serviceapparatet, garantier etc. på Toyota.

Toyota Auris – oppdatering

Vår Toyota Auris (2016) har vist seg å være litt både og over tid. Den liker strengt tatt ikke klimaet der vi bor. Muligens denne typen biler ikke passer i Norge på Vestlandet?

Problemer:

  • Sensorfeil: Ofte beskjed om sensorfeil når det regner eller andre årsaker gir redusert sikt. Bilen har sensorer i øvre del av frontruta for å lese veiskilt, slå på passende med kjørelys (nær- og fjernlys) og for å slå på og justere hastigheten på vindusviskerne framme. Det er ganske normalt å få denne beskjeden: “Sensorsystemet foran er midlertidig utilgjengelig pga. blokkert sikt. Rengjør vindusruten.” (Håper autonome eller selvkjørende biler er utstyrt med bedre sensorer enn det vår Toyota har. Hvis ikke kan det bli farlig!)
  • Dårlig vinterbil: Bilen “gir fort opp” på glatt føre når det gjelder å ta seg fram, f. eks. opp bakker. Den enkelt og greit takler glatta dårlig når det gjelder framkommelighet. Bilen er utstyrt med piggfrie vinterdekk av god kvalitet, og jeg har i alle år kjørt med tilsvarende dekk på andre biler uten å ha opplevd maken til problemer. Vår lille Toyota Aygo har samme type dekk, og denne bilen klarer seg mye bedre på glatta enn vår Toyota Auris.

På sommeren i fint vær er Toyota Auris en god bil. Imidlertid er været her på Vestlandet slettes ikke alltid fint sommervær…

Oppdatering: Sommeren 2018 skiftet vi ut vår Toyota Auris kombimodell med en Toyota Auris stasjonsvogn. Så langt har vi ikke opplevd sensorfeil med denne bilen, selv om det i prinsippet er samme type bil og modell. Etter den tid har vi erstattet Toyota Auris stasjonsvogn med en Toyota Corolla Cross, og Toyota Aygo har blitt erstattet av en Toyota Yaris Cross.

 

Jeg har ikke noe rasjonelle argumenter å komme med, men: Jeg liker ikke typiske europeiske eller amerikanske biler. Det går på subjektiv smak og behag og ikke rasjonell argumentasjon. Om f. eks. Ford, VW, Volvo eller Opel skulle vinne både den ene og den andre biltesten driter jeg rett og slett i det. Jeg VIL IKKE HA NOEN AV DISSE BILMERKENE! De er ikke mine bilmerker!

Leste en morsomhet på nettet som jeg NESTEN kan støtte opp om: “Det er bedre å ha en søster som jobber på bordell enn å ha en bror som kjører Volvo.”

Hva man liker og ikke liker angående design av biler er veldig avhengig av den enkeltes personlige smak og behag. Jeg synes f. eks. samtlige Tesla-modeller er bi-stygge, men samtidig vet jeg jo at mange andre liker dem. Jeg har heller aldri hatt sansen for Mercedes, mens jeg f. eks. liker BMW noe bedre. Volvo var tidligere traktor, men nå i de senere år har også de kommet med noen ok biler som jeg NESTEN kunne ha tenkt meg. Alt i alt er nok ikke typiske europeiske eller amerikanske biler noe for meg som jeg tidligere har nevnt, og for meg passer det nok best med biler som har et asiatisk touch. Imidlertid er også f. eks. mange av de japanske bilmerkene produsert på bilfabrikker i Europa sånt sett.

Jeg er selv noe opptatt av farge på lakken. Jeg vil ha bil med en noe spenstig farge. Jeg hater KJEDELIGE biler som har lakk i hvitt, brunt, grått eller svart. Ja takk til et fargerikt fellesskap når det gjelder farger på lakk relatert til biler!

Våre Toyota-biler pr. medio januar 2023, Toyota Yaris Cross og Toyota Corolla Cross, begge utstyrt med AWD-i.

 

Tidligere biler, som “beviser” at vi liker å ha litt fargerike biler:

Vår Toyota Auris

Vår tidligere Toyota Auris stasjonsvogn, som for lengst har blitt byttet ut.

Bil nummer to i noen år – Toyota Aygo – fotografert utenfor vårt hus på Flatraket i 2014. Bilen var ny da. Skiftet ut siden den tid.

 

Bilmerker og opprinnelsesland

Bilmerker jeg har hørt om i senere år eller i en viss grad har kjennskap til (liste langt fra komplett), samt opprinnelsesland:

Europa:

  • Frankrike: Renault, Peugeot, Citroën
  • Italia: Fiat, Alfa Romeo, Ferrari, Lamborghini
  • Spania: SEAT
  • Romania: Dacia
  • Storbritannia: Aston Martin, Bentley, Jaguar, Land Rover, Lotus, McLaren, Rolls-Royce, Rover
  • Sverige: Volvo, Koenigsegg
  • Tsjekkia: Škoda
  • Tyskland: Mercedes-Benz, Volkswagen (VW), Audi, Porsche, Smart, Opel, BMW
  • Russland: Lada

Ford er ikke europeisk, men de har likevel en stor Europa-avdeling som på mange måter “lever sitt eget liv”. Ford har visstnok fabrikker i følgende land i Europa: Tyskland, England, Romania, Tyrkia, Belgia, Spania og Russland.

Asia:

  • Japan: Mazda, Toyota, Lexus, Daihatsu, Nissan, Subaru, Suzuki, Mitsubishi, Honda
  • Sør-Korea: Daewoo, Hyundai, SsangYong, Kia
  • Kina: Mange merker, men ingen av dem er kjente for meg pr. dags dato. Noen kinesiske bilmerker på det norske markedet: BYD, Hongqi, JAC, Maxus, MG, Nio, Voyah, Xpeng, Ora, Seres, Polestar m. m.

USA:

  • Uinteressant bilmerker slik som Tesla, Chevrolet, Chrysler, Dodge, Jeep, Ford (amerikanske modeller), Buick, Cadillac

Alt fra “vanlige” bilmerker til luksusbiler og sportsbiler / superbiler listet opp ovenfor. Noen av luksusmerkene leverer biler langt utenfor rekkevidden for lommeboka til vanlige nordmenn.

Mange av bilprodusentene har eierskap og konsernmodeller på kryss og tvers mellom merkene. Storkonsernet Volkswagen AG (VW) eier f. eks. VW, Audi, Seat og Skoda. PSA Group består av bilmerker slik som Peugeot, Opel og Citroën, og FCA tilbyr både Fiat og Chrysler under sin paraply. General Motors (GM) i USA har også flere bilmerker i sin stall. Enkelte asiatiske konsern fra f. eks. India og Kina har også kjøpt opp eller kjøpt seg inn i enkelte av de (mindre) europeiske produsentene.

I tillegg finnes det bilfabrikker (produksjonsanlegg) i diverse andre land tilhørende nevnte eller ikke-nevnte bilprodusenter. Selv har jeg eid to biler fra japanske Toyota, men ingen av dem var produsert i Japan. Den ene var produsert i England (Toyota Auris) mens den andre var produsert i Tsjekkia (Toyota Aygo). Dagens biler: Vår Toyota Yaris Cross er produsert i Frankrike, mens vår Toyota Corolla Cross visstnok faktisk er produsert i Toyota sitt hjemland: Japan.

Hva jeg synes om Tesla? GRUSOMT design på samtlige modeller, men interessante teknologi i bilene! Dessuten langt utenfor det min lommebok kan tåle. I mine øyne: er Tesla en krysning mellom traktor-Volvo og et amerikansk “oversized” bil-romskip (tenker da på tradisjonelle amerikanske biler). Hvis jeg noensinne får lyst til å kjøpe meg Tesla håper jeg at noen på vegne av meg ringer til mennene / kvinnene i hvit frakk slik at de kan hente meg til tvungen psykiatrisk behandling.

Rent subjektivt er det noe jeg ikke liker med standard “ekte” europeiske biler, og amerikanske biler liker jeg enda dårligere. Asiatiske biler er og blir nok tingen for meg, selv om disse ofte også produseres i Europa. Som skrevet i en annen artikkel:

  • Generelt er jeg noe skeptisk til og ikke glad i europeiske biler og bilmerker. Jeg liker dem rett og slett ikke, uten å ha noe objektivt og håndfast å komme med. Selv vil jeg ha bil fra bilmerker med opprinnelse i Asia, det være seg Japan eller Sør-Korea pr. dags dato (og muligens Kina på sikt). Imidlertid har jo også slike bilfabrikanter ofte fabrikker i Europa. Amerikanerne kan også ha sine biler i fred for meg.

Måløy er forresten en “rar” plass. Der er det fortsatt en god del biler av merket Saab, et nå utgått og historisk bilmerke. Jeg ser på Saab som meget sære og spesielle biler for spesielt interesserte, og er nesten like sært som franske biler.

 

Jeg vet om mange som sier at Toyota lager kjedelige biler med dårlig utseende eller manglende estetikk. Det får stå for deres regning og deres smak. Selv liker jeg godt Toyota sine modeller. Noen sier også at Toyota kun er biler for ikke-bilinteresserte og pensjonister. Dem om det. Jeg passer ikke helt bra inn i noen av disse kategoriene i hvert fall.

Videre blir gjerne Toyota kritisert for sitt valg av system for automatgir. Deres trinnløse automatisk girkasse (CVT) benyttet i bensindrevne hybridbiler er visstnok ikke ekte automatgir ifølge enkelte, og videre skal en slik girkasse være særdeles bråkete. Og om ikke dette var nok “sliter” mange biler fra Toyota med mye / høy veistøy. Toyota blir og kritisert for å være særdeles trege med å kaste seg på elektrisk bil-bølgen, og noen påstår at de pga. dette vil lide samme skjebne som Kodak og Nokia har gjort. Selv er jeg ikke enig i noe av dette her, da.

Enkelte beskylder Japanske og Asiatiske biler generelt til å være “plastic fantastic”. Det er ofte en del bruk av plast og andre kunstoffer inni kupeen og på dashbordet. På enkelte “luksuriøse” Europeiske biler er det lær og treverk som gjelder. Selv kan jeg leve bra med plast og andre kunstoffer kontra “ekte” varer. Jeg ser ikke den store glede eller nytten med å ha lær og treverk i en bil. Det funksjonelle og ikke det estetiske er det viktigste sett med mine øyne. Imidlertid bør kvalitetsfølelsen være ok, selv om “uekte” materialer slik som plastikk / hardplastikk har blitt benyttet.

Hvorfor i all verden vil noen ha trevirke / treverk inn sine biler? For meg blir det helt unaturlig med trevirke inni en så kunstig innretning som en bil. Det passer liksom ikke inn der i min logikk.

Til ettertanke: Autonome eller selvkjørende biler er i skuddet. De kommer etter hvert rullende inn for fullt. Spørs om vår datter som er født i 2011 noen gang får oppleve å styre og å kjøre en bil selv. Innen hun har blitt 18 og er klar til å ta sertifikatet / lappen har muligens mennesket blitt forvist til å være passasjer i sin selvkjørende datastyrte bil.

Ellers blir det vel neppe bil på henne drevet av bensin eller diesel (fossilt drivstoff). Det blir vel enten elektrisk eller hydrogendrevet bil.

 

Det må ikke nødvendigvis bli en Toyota neste gang ny bil skal kjøpes inn. Imidlertid er sannsynligheten stor at det blir et bilmerke med Asiatisk opprinnelse, det være seg Japan eller Sør-Korea. For meg er det viktig med tilgangen på en lokal forhandler og lokalt merkeverksted, og da setter jo også dette noen føringer for hva slags bil som blir valgt. Toyota er pr. dags dato bra representert i Måløy. (Også VW er representert i Måløy, men dette bilmerket anser jeg som totalt uinteressant for min del.)

Å se på “bilprogrammet” Top Gear (BBC) kan være underholdende, til og med etter utskifting av programledere. Imidlertid er dette ikke et program som gir meg tips til hva slags bil og modell jeg neste gang skal kjøpe. I både dette programmet og i en del andre bilrelaterte blader og TV-programmer har de en forkjærlighet for dyre superbiler/luksusbiler med masse hestekrefter, utstyr etc. Bilene som testes er som oftest langt utenfor lommebokas dekningsområde for de fleste av oss tittere. Det er sjeldent at helt vanlige biler (familiebiler) omtales og testes på en seriøs og skikkelig måte.

Top Gear er nevnt. Vel så bra og underholdende bilprogram er “The Grand Tour” via Amazon.com Prime Video. Programledere for dette TV-programmet er James May, Jeremy Clarkson og Richard Hammond, dvs. gamlekarene fra tidligere sesonger av “Top Gear”. Underholdende program, men vettuge forbrukerinformasjon får man ikke så veldig mye av via dette programmet heller.

Det er fint og flott å teste dyre biler (luksusbiler, superbiler, muskelbiler, sportsbiler osv.) også, da det finnes nok av dem som kjøper slike biler. Likevel har vel de fleste av oss vanlige lønnsinntekter og må forholde oss til de moderat priste bilmerkene og modellene. Det kunne med fordel ha vært litt mer vekt på omtale av normale biler som folk flest har råd til, og ikke bare de dyre bilene utenfor budsjettet til mange av oss. Jeg tenker at en del biltestere får lov til å leke og å leve ut sine personlige drømmer gjennom å teste dyre biler, i stedet for å ha hovedfokus på forbrukerinformasjon / forbrukerråd som de burde ha hatt. I en del tilfeller er informasjonen og testene langt unna å være objektiv forbrukerinformasjon.

I hovedsak skal en bil benyttes til transport mellom A og B, eventuelt med en avstikker innom C. De fleste biler uavhengig av prisklasse duger vel til dette. Det er ikke alltid noen stor sammenheng mellom kost og nytte. For enkelte er nok bilen vel så mye et statussymbol, holde seg ung-greie eller en potensforlenger. Enkelte er tydeligvis mest opptatt av å ha en luksusbil for å kunne vise seg fram. Ofte blir sportsbiler eller luksusbiler handlet inn av menn som kommer i midtlivskrise.

Å ha en luksusbil / superbil med stor motor (overdimensjonert motor) på norske veier har svært lite for seg. Man får på ingen som helst måte utnyttet alle bilens hestekrefter og funksjonalitet. Høyeste lovlige fartsgrense i Norge er på 110 km/t, noe som ikke er høyere enn at hvilken som helst bil og biltype – til og med fra billig prisklasse – klarer å oppnå dette. Hvor fort en bil tar seg fra 0-100 er også irrelevant for folk flest. Veiene i Norge har sine fysiske og naturlige begrensninger for hvor fort man kan kjøre, og i tillegg er det både automatisk trafikkontroll, politikontroller, annen trafikk, dyr, myke trafikanter (fotgjengere og syklister), trafikklys, bompengestasjoner, ferjer, fartsdumper, andre veihindringer osv. som begrenser hvor fort det lar seg gjøre å ta seg fram i trafikken.

Hvor representative er biltestene for virkelighetens verden? Det foretas en kjapp og subjektiv biltest med prøvekjøring av bilen, og man skriver ned de subjektive erfaringer man får underveis under denne korte testen. Hvordan langtidsperspektivet blir for dem som leser og stoler på testen vet man lite og ingenting om når testen skrives. I forbindelse med biltester er de gjerne opptatt av forhold slik som: Design, estetikk, komfort, kvalitetsfølelse, utstyrsnivå, plassen til personer og bagasje, veistøy, rekkevidde / forbruk, motorytelse osv., og eventuelt andre subjektive faktorer. Selv har jeg i de senere år holdt meg til bilmerket Toyota, og en del små-negative aha-opplevelser som ikke har blitt nevnt i noen biltester har blitt oppdaget underveis. Se f. eks. klagene mine i lenket PDF-fil.

Nå i disse miljøfokus og miljøvern-tider bør vi vel alle kjøpe “grønne” elbiler. Selv har jeg ikke kommet inn på dette sporet pr. dags dato, da jeg slettes ikke er klar for helelektrisk bil. Ellers har jo Toyota også vært noe trege med å tilby elbiler.

Tidligere var det enkelte som vitser om man skulle kjøpe seg en bil eller en folkevogn (boble), da underforstått at sistnevnte ikke var ekte bil. Likeså om man skulle kjøpe seg bil eller Volvo (traktor).

 

De som tester biler gjør i en del tilfeller urettferdige sammenlikninger mellom epler og bananer. Det er ikke rett og rettferdig å stille stamme krav til f. eks. en “billige” bil fra Kia som til en dyr toppmodell fra Mercedes. En bil bør være ha grei kjørekomfort, men ofte er det unødvendig luksus, estetikk, kraftig motor og ekstrautstyr som får testerne til å gi en bil gode skussmål.

Biltester fikk ikke påvirke valget mitt, men i forbindelse med at jeg valgte å gå for Toyota Yaris Cross ble noen biltester lest. Falt beklageligvis for fristelsen der, ja. I forbindelse med både Toyota Yaris Cross og ikke minst i forbindelse med Toyota Corolla Cross har jeg faktisk falt for fristelsen til å lese en del biltester og se på YouTube-videoer som omtaler / tester bilmodellene. Litt gratis reklame: Nybiltester med redaktør / ansvarlig Hans Vidar Levinsen – en kar som jeg har studert sammen med – kan faktisk anbefales.

Jeg har når dette skrives (mars 2022) blitt noe mer positive til biltester enn det jeg tidligere var. I den senere tid har det blitt noe vanskelig i hvert fall for meg å følge med på alt det som skjer innenfor bilbransjen. Nye og ukjente kinesiske bilmerker har dukket opp som “paddehatter”, og samtidig har man den pågående elbil-revolusjonen. Med slike paradigmeskifter er det greit å lese litt tester og omtaler av biler og bilmodeller som finnes på markedet.

Årets rekkeviddetest vinteren 2024 i regi av NAF

Januar 2024 gjennomførte bladet Motor og NAF rekkeviddetest av elbiler. Toyota valgte å ikke stille med sin bZ4X, da Toyota Norge mener Motor og NAF har lagt for mye (ensidig) vekt på rekkevidde i denne testen. Her støtter jeg Toyota 100 %, hvor jeg godt forstår at de ikke ønsker å være med i dette rotteracet!

(NAF ville ikke akseptere Toyota sitt nei til å låne ut en bil til dem, så NAF valgte å leie inn en bruktbil av typen Toyota bZ4X fra et bilutleiefirma. Bilen oppnådde ganske dårlige resultater, slik at NAF fikk en gyllen mulighet å bedrive stygg utdriting av Toyota. Useriøse greier!)

Rekkevidde er viktig, men det finnes så mange andre momenter også å ta hensyn til. Dessuten blir det noe feil å sammenlikne luksusbiler til over millionen til «normale» biler med en prislapp på under kroner 600.000. Det blir som en sammenlikning av epler mot bananer. Man bør kunne forvente å få litt igjen i form av lang rekkevidde m. m. når man bruker over millionen på bil.

Andre vel så viktige momenter som rekkevidde:

  • Behovene til bilkjøper, hva vedkommende vektlegger som sentrale og mindre sentrale egenskaper.
  • Pris og økonomi, og da både relatert til innkjøp og bruk over tid / driftskostnader (jf. service).
  • Høy driftsstabilitet er selvsagt et “must”.
  • Tilgjengelig leverandør- og serviceapparat, og da gjerne i lokalmiljøet. (Selv kan jeg “kun” velge mellom VW og Toyota.)
  • Bilens øvrige egenskaper, inkludert størrelse, nyttevekst, komfort, utstyr, funksjonalitet, design og hvor praktisk den er utformet.
  • Hvor velrenommert bilmerket er, og bilens tekniske kvalitet. (I utgangspunktet noe små-skeptiske til Kina-bilmerkene som dukker opp som paddehatter, hvor man vet lite og ingenting om bilens holdbarhet over tid, f. eks. i 5-10-15 år.)

Enkelt og greit: Ulike personer har ulike ønsker og behov. Rekkevidde er kun en faktor av mange.

Muligens bør jeg virkelig vurdere om jeg vil fortsette med å være medlem av NAF. NAF framstår til tider som en ren elbil-forening. De har nesten blitt som religiøse fanatikere med sin ensidige dyrking av elbilens fortreffelighet. Mange av oss har fortsatt bensin- eller dieseldrevne biler, og slettes ikke alle av oss har noen store planer om noen umiddelbar endring av dette.

Mer om den useriøse testen med NAF og Motor sine egne ord:

Denne kommentaren min er også del av innlegget “Helelektriske bil, foreløpig nei takk!“.

 

En liten avsporing om kinesiske biler: Jeg synes det er noe rart å se på hvordan vi i Norge har trykket kinesiske elektriske biler / bilmerker til vårt bryst – inkludert blant biltestere. Det er ikke så lenge siden det både i Norge, Europa og USA var tilnærmet “krig” mot Huawei og Kina. Huawei mobiltelefoner og mobilmaster var farlige greier, da slikt utstyr potensielt kunne bli brukt av kinesiske myndigheter til å overvåke / spionere på oss. Er det så mye bedre med og mindre farlig med kinesiske biler? De har både masse datahjerner og muligheter for å kommunisere med bakenforliggende systemer, f. eks. servere kinesiske myndigheter administrerer / overvåker.

Noen farer med å velge kinesisk: 1) Er kvaliteten god nok? 2) Bilmerket kan forsvinne / gå inn (bli utkonkurrert), noe som kan gi trøbbel med å skaffe reservedeler og nødvendig service. 3) Politisk kan det bli aktuelt med blokader, importrestriksjoner og/eller handelshindringer / høye tollmurer / proteksjonistiske tiltak mellom Europa/USA og Kina. Avsporing slutt!

En “slitsomme” ting med biltester nå for tida er det store kjøret angående elbiler. En del av dem som skriver / foretar biltester ser ut for å være helfrelste evangelister for elbilenes fortreffelighet. Ikke alle av oss forbrukere er overbevist om at elbiler er hele løsningen på alle klima- og miljøproblemer.

Objektiv omtale av biler med hva slags utstyr som finnes i dem, tekniske fakta, presentasjon av nyheter etc. kan selvsagt ha noe for seg. Imidlertid ramler jeg fort av når det blir snakk om utseende og subjektive vurderinger av bilens fortreffelighet/ikke-fortreffelighet. Valg av bil har med smak og behag å gjøre som ikke nødvendigvis er basert på rasjonelle argumenter. Smak og behag kan vanskelig diskuteres eller måles på noen god måte. Min lærdom er: IKKE LES BILTESTER, eller i hvert fall ta dem med en klype salt!

(PS! Dette blogg-innlegget er IKKE sponset av Toyota eller andre! Det er mine private ikke-påvirkede meninger som kommer til uttrykk i artikkelen.)

Lenker:




Kunden har alltid rett… Eller?

Fotobutikk, et utdøende fenomen.

Det er et uttrykk som heter at “Kunden har alltid rett”. I praksis er det slettes ikke alltid at dette stemmer! Det er etter mine erfaringer ganske så normalt som kunde å oppleve dårlig service. Det er tydeligvis ikke gitt at alle leverandører lar kunden være i hovedfokus, eller at den betalende kunden får så god behandling og opplevelse som vedkommende burde ha fått. Enkelte leverandører ser ut til å stille seg sterkt tvilende til om kunden alltid har rett.

Tidligere har jeg skrevet en artikkel eller to om dårlig service i lokale butikker (lenke). Denne gangen er temaet dårlig service hos en leverandør på nettet, nærmere bestemt hos en online fototjenesteleverandør.

Dette er min siste opplevelse innenfor temaet dårlig kundeservice: Jeg bestilte julekort i formatet 15 X 15 cm fra en fotoleverandør. I forbindelse med bestillingen stod det på deres nettside:

  • “Konvolutter følger med, uten tillegg i prisen.”

Jeg mottok leveransen og julekortene så fine og greie ut. Imidlertid var konvoluttene som fulgte med i formatet 16 X 11 cm, noe som passer dårlig oppimot de leverte kortene. Konvoluttene er altså for små i høyden.

Via leverandørens LiveChat-tjeneste tok jeg kontakt med dem og oppgav innledningsvis både bestillingsnummer, hvilke format kortene var i og ikke minst formatet til konvoluttene. Jeg spurte om det ikke var naturlig at det var samsvar mellom formatet på kortene og formatet på de leverte konvoluttene.

Noen av de flåsete svarene jeg fikk tilbake er gjengitt nedenfor:

  • “nei de du får er 3kantet,” (egen kommentar: Spurte om det ikke var naturlig at konvoluttene var tilpasset bestilte kort.)
  • “eg ser ikkje noe om det du prater om ,” (egen kommentar: Selv om alle nødvendige opplysninger hadde blitt oppgitt lenge før denne kommentaren kom.)
  • “det kan være lurt å nevne du har fått feil konvolutter så hadde vi sluppet å kaste bort 10 min.” (egen kommentar: Alle nødvendige opplysninger hadde blitt gitt, men vedkommende kunne tydeligvis ikke lese.)
  • “ja, men ingen ting om at du har motatt feil. ingen ting å kverrulere om” (egen kommentar: Gjentok opplysningene som “kundekonsulenten» ikke hadde fått med seg tidligere, med det resultat at jeg ble beskyldt for å drive med kverulering.)
  • “du skal få rett, vi ettersender 90, 15×15 konvolutter i morgen.» (egen kommentar: Etter ca. 15 minutter med gjentakelser, fornærmende kommentarer og småkrangling kom vi endelig til enighet.)

Dette var bare et lite utdrag. Språket og rettskrivningen til mannen på chat er heller ikke særlig god, men dette er et mindre problem som jeg kan være villig til å overse.

I denne dialogen jeg hadde med leverandør er det lite som minner om at “kunden alltid har rett». Å bli utsatt for slik service gjør det lite fristene å benytte samme leverandør neste gang. Det burde ha vært helt unødvendig å bli utsatt for slike småfornærmelser som jeg ble. Jeg mener selv at jeg ikke kverulerte og at jeg var saklige i min klage uten å bli hissige eller ufin.

Jeg har flere ganger tidligere benyttet samme leverandør uten å ha opplevd slike problemer. Noen kroner har jeg lagt igjen hos dem under denne og tidligere handler, men nå er jeg noe usikker på om jeg vil bruke dem flere ganger etter denne ene ødeleggende opplevelsen.

Å drive kundeservice er neppe alltid like enkelt og greit. Selv kjenner jeg til support i forbindelse med IKT, og noen ganger kan man ha lyst til å si til “kunden» at vedkommende kan ryke og reise. Enkelte er flinke til å kverulere, stille urimelige krav og har en frekk og pågående framtoning som kan få fram pigger hos de fleste.

Likevel: Fotoleverandøren jeg er misfornøyd med denne gang lever av sine betalende kunder. Det finnes mange slike leverandører der ute, så å måtte motta fornærmelser og dårlig service er ikke noe jeg må finne meg i. Da er det muligens like greit å finne en annen mer seriøs og kundevennlig leverandør neste gang.

(Jeg har valgt å anonymisere leverandøren. Konvoluttene har nå blitt ettersendt som lovet, og da det til slutt ble en løsning skal jeg la være å henge dem ut med navn i denne omgang. Forhåpentligvis er den hendelsen jeg skildrer en engangshendelse som ikke vil gjenta seg.)




Jeg er ingen mobiloman

Huawei Honor 7 prisguide

Jeg kan likeså godt starte med den oppdaterte konklusjonen våren 2022: Jo, jeg ER mobiloman likevel. Når dette leses har jeg tatt i bruk en Apple iPhone 13 Pro – jeg som aldri skulle velge Apple og/eller kostbare mobiltelefoner.

Tilbake til slik det var tidligere:

Helt siden våren 1995 har jeg hatt egen privat mobiltelefon (GSM). Jeg kom inn i “gamet” etter at NMT-mobiler begynte å gå av moten, så slike mobiltelefoner har jeg ikke vært i besittelse av. Noen av de første mobilene på markedet av typen NMT var forresten ikke særlig mobile, heller mer “slepbare” i nøden.

Imidlertid har jeg aldri vært noen storforbruker av mobiltelefonene jeg har hatt. I løpet av en måned har jeg normalt sett mindre enn 10 utgående telefonsamtaler og et tilsvarende antall SMS-meldinger. MMS har jeg vel knapt sendt, og mobiltelefonen har i liten grad blitt benyttet til datatrafikk via mobilnettet.

Et problem er å finne et abonnement til en billig penge som passer for såpass liten bruk som den jeg har. Med nyere “smarte” mobiltelefoner i hus ble det mer databruk via mobilnettet, men utover dette har det ikke blitt foretatt de store endringene i mitt bruksmønster av mobiltelefoni.

Feil! Jeg ER mobiloman tross alt! Alle tidligere prinsipper rundt mobiler blir nå brutt en gang for alltid! Pr. 12.03.2022 har jeg falt for fristelsen:

Facebook-status pr. 12.03.2022. Jeg har blitt fanget i Apple-fella, og har gått til bestilling av Apple iPhone 13 Pro til meg selv.

 

Huawei-mobilene mine vil bli tatt ut av drift, og jeg vil ha den nye Apple iPhone 13 Pro-mobilen som min eneste mobil på privaten. På jobb fortsetter jeg med bruken av min Samsung Galaxy A71 enn så lenge, i hvert fall.

Og nå – mot slutten av mars 2022 – har Apple iPhone 13 Pro-mobilen min blitt tatt i bruk. Hovedgrunnen til at jeg valgte å konvertere var etter å ha sett noen bilder tatt med min kones Apple iPhone 13 (ikke Pro). Bildekvaliteten KNUSTE totalt min (tidligere) Huawei P30 Pro.

Tidligere mens jeg hadde prinsipper på mobilfronten:

Nokia mobiltelefoner

En gang i tiden var Nokia GSM mobiltelefoner tingen…

I de senere år (før november 2015) har jeg vært abonnent hos Telenor med abonnementet Prat 100 (utgått abonnement, kr 129,- pr. måned, 100 ringeminutter inkludert, bruk av SMS, MMS og datatrafikk betales etter forbruk).

November 2015 kjøpte jeg meg en ny mobiltelefon av typen Huawei Honor 7 16GB (Huawei PLK-L01, Android 5-telefon), som senere igjen (juli 2018) har blitt skiftet ut med en Huawei P20 Lite samt supplert med en Huawei P30 Pro (høsten 2019). Med bedre (og smartere) mobiltelefon i hus kan det bli noe mer aktuelt å benytte den innimellom til litt datatrafikk / Internett-surfing. I den forbindelse er Telenor-abonnementet jeg har hatt uegnet i fortsettelsen, hvor hver MB koster kroner 10,- begrenset oppad til en makspris på kr 399,- pr. måned. Videre har Telenor-abonnementet følgende begrensninger angående datatrafikk: “Inntil 6 Mbps. Hastigheten blir redusert til 128 Kbps etter 500 MB.”

Saga Mobil: Saga Privat+ 1 GB.

Ok. Nytt mobilabonnement er påkrevd! Men hva ser jeg hos Telenor? Jo, minsteprisen pr. måned for et mer egnet mobilabonnement starter på kroner 249,-. Å betale såpass mye pr. måned for meg som bruker mobilen såpass lite er uaktuelt. Det blir alt for dyrt å betale denne summen for kun å ha summetonen tilgjengelig!

“Redningen” for meg blir å gå over til Hello AS. Der får jeg for kroner 100,- 98,- 129,- pr. måned følgende: “Fri” tale, SMS og MMS, ingen bindingstid, Telenor-dekning og inntil 1 GB med data inkludert. Dette abonnementet høres ut for å være skreddersydd for meg! Jeg kommer neppe til å “bruke opp” alt som er inkludert, men med den lave månedsprisen denne operatøren opererer med får jeg uansett veldig mye for pengene.

Oppdatering juli 2017: Hello selger sine kunder til ice.net. Å være ice.net-kunde her ute i grisgrendte strøk er helt totalt uaktuelt. Variabel og til dels dårlig og manglende dekning, spesielt når det gjelder 4G. Løsningen for min del blir å gå over til Komplett Mobil som har tilsvarende priser og abonnement som Hello har hatt, men hvor de tilbyr Telenor-dekning i stedet for mobilnettene ice.net/Telia.

Type abonnement som jeg har valgt meg: MiniFlex 1 GB, fri tale, SMS og MMS m/4G+ Telenor-dekning, EU og rollover inkludert, kr 125,- pr måned.

Både jeg og min kone har nå vært Komplett Mobil-kunder fra og med fredag 21. juli 2017. Tegning av abonnementer, utsendelse av SIM-kort, flytting av telefonnumre, aktivering og å ta i bruk de to nye abonnementene har gått helt knirkefritt. Så langt fungerer Komplett Mobil helt bra!

Oppdatering mars 2019: Nei, nei og nei. Er det mulig? Komplett Mobil skrinlegger sin mobilabonnement-satsing og selger sine kunder til Ice.

Huff. Først slukte Ice operatøren Hello som jeg tidligere hadde, og nå likeså Komplett Mobil. Føler meg nesten forfulgt av operatøren Ice.

Jeg blir IKKE med over til Ice. Ifølge Ice sitt eget offisielle dekningskart tilbyr de f. eks. ikke 4G-dekning her på Flatraket som jeg bor. Redningen ble å gå over til Saga Mobil og deres abonnement Saga Privat+ 1 GB (fra og med 29.03.2019) som i skrivende stund koster kr 119,00 kr 149,- inkl. mva. pr. måned. Får håpe at jeg får lov til å beholde denne nordnorske operatøren en stund med Telenor-dekning og vettuge priser, uten at de selger sjelen sin til enten Telia eller Ice.

November 2022 hopper vi videre til Happybytes, og et noe “større” abonnement.)

PS! Jeg er IKKE sponset av noe mobilselskap eller av mobilprodusenten! Ble bare positivt overrasket over endelig å finne en leverandør med et abonnement som passer for mitt bruksmønster og min lommebok, etter at jeg først hadde kjøpt meg en ny mobiltelefon med masse funksjonalitet til en relativt lav pris. Telefon ble kjøpt uten bindingstid eller operatørlås fra Elkjøp på nettet. I juli 2018 ble Honor-telefonen skiftet ut med en Huawei P20 Lite kjøpt via Komplett på nettet, og Huawei P30 Pro mobiltelefonen kjøpt august 2019 ble også handlet via Komplett.

Saga Mobil som mobiloperatør

Saga Mobil som mobiloperatør pr. 29.03.2019.

 

Saga mobil var lenge mer enn bra nok til meg og min kone. Imidlertid har det ikke fungert så bra for vår datter, som er en mer storbruker av data. Hennes abonnement flytter vi sommeren 2022 over til Happybytes, og abonnementet Fri Data +. De reklamerer med fri databruk og fri bruk av tale og meldinger, og nesten vel så viktig er at de tilbyr Telenor-dekning (det eneste som duger her i distrikts-Norge!). Pr. juli 2022 koster dette abonnementet kroner 398,- pr. måned. Dette er noen kroner, men det blir likevel billigere enn å stadig kjøpe ekstra datapakker til vår datter.

Abonnementet Happybytes Fri Data + pr. juli 2022, ifølge Happybytes sin hjemmeside.

 

Saga Mobil-eventyret er over for oss alle nå november 2022! Saga Mobil var et friskt pust en stund, men nå har de mer og mer rettet seg mot bedriftsmarkedet og tilbyr ikke lenger så attraktive abonnementer og priser til privatmarkedet. Nå blir det Happybytes på oss voksne også, men da med abonnementet Happybytes 10 GB. Vår datter beholder og viderefører sitt fri data-abonnement, som allerede er via Happybytes.

Tilbake til meg og min minimalistiske mobilbruk: Selv om jeg ikke bruker mobiltelefonen så veldig mye er det kjekt å ha den. Mange nettjenester krever mer eller mindre kobling mot mobiltelefon, det er greit å ha telefonen som en sikkerhet hvis jeg er på farten og skulle trenge å tilkalle en eller annen form for hjelp, kona eller skolen/barnehagen bør ha muligheter for å nå meg osv.

Ellers bruker jeg mobiltelefonen innimellom til litt enklere surfing via Wi-Fi (trådløst nett), fotografering på farta, GPS, “trening” og identifisering. Den nye leverandøren min skryter også av gratis BankID, noe som jeg nok også vil ta i bruk igjen. Brukte det tidligere hos Telenor mens det var gratis, men sluttet å bruke det da de fant ut at de også på dette ville “flå meg” for penger. Se ellers tidligere artikkel jeg skrev her i bloggen om min mobiltelefonbruk (lenke). Mange av de tingene “folk flest” benytter mobiltelefonen til (sosiale nettverk, nettjenester osv.) foretrekker jeg primært i stedet å utføre via vanlig datamaskin eller nettbrett.

Dagens “smarte” mobiltelefoner oppfyller ikke mindre enn MINST tre ønsker / behov på en gang! Mobilene kan benyttes til:

  1. Kommunikasjon (telefoni, SMS, MMS, videomøter osv.).
  2. Benyttes som en datamaskin (sosiale nettverk, surfing, produktivitet, apper for ditt og datt osv.).
  3. Fotoapparat som alltid er med rundt forbi og kan bli benyttet.

Oppdatering desember 2020 om Endomondo: Endomondo-treningsprogrammet legges ned ☹️. Sannsynligvis kommer jeg ikke til å erstatte det med noe annet program / app. Tenker jeg klarer meg med den funksjonalitet som ligger på mine Huawei mobiltelefoner i helse-appen (pre-installert). Og etter overgangen til Apple iPhone får det holde med helseappen på telefonen.

Saga Mobil-kunde i ett år pr. mars 2020.

 

En ting jeg også reagerer på er hvor dyre mange mobiltelefoner er (selve hardwaren/maskinvaren/apparatet). For meg er det helt uaktuelt å bruke så mange tusenlapper på en mobil som f. eks. nyeste Apple iPhone koster (f. eks. iPhone Xs til godt over kroner 10.000 og nesten tilsvarende mye kroner for siste modell av typen Galaxy 10 fra Samsung). Snakk om å skyte en spurv med kanon. Jeg er ikke et luksusdyr som er opptatt av statusjag, og jeg trenger slettes ikke på død og liv å ha det hippeste og kuleste for å være fornøyd. (Sukk! Likevel havnet jeg inn i Apple-leiren til slutt.)

Negative sider med utstrakt mobilbruk

Muligens blir det litt mye trykking på nettbrett og PC for min del. Når det gjelder mobiltelefoner har jeg allerede konstatert at jeg ikke er noen mobiloman. Det er sjeldent jeg sitter og trykker over lengre tid på mobilen min.

Jeg står nok ikke i noen umiddelbar fare for å utvikle nomofobi. Nomofobi kan f. eks. defineres som panikkangst for å være uten mobiltelefon og/eller mobildekning.

Noen ulemper forbundet med overdreven mobilbruk:

  • Kan påvirke og forstyrre hjerneaktiviteten, f. eks. svekke oppmerksomhetsevnen.
  • Enkelte kan utvikle angst, depresjon, søvnløshet og impulsivitet.
  • Gå ut over konsentrasjonsevnen og gjøre oss dummere (i hvert fall barna).
  • Bruken kan gå utover nattesøvnen og kvaliteten på søvnen.
  • Kvinner er visstnok mest utsatt for bivirkningene.
  • Mobilbruk i trafikken har ført til noen dødsulykker.
  • Sykelig avhengighet kan inntreffe.
  • Det er en økning i antallet som lider av nomofobi.
  • Mobilbruk stimulerer dopaminproduksjonen i hjernen, og dette kan gi en rusliknende tilstand.
  • Mobilbruk “dreper” (reduserer) mye av den rikere fjes-til-fjes-kommunikasjonen.
  • Man kan gå glipp av de tingene som skjer rundt en i «den virkelige verdenen» (IRL=In Real Life).

Deler av informasjonen gjengitt ovenfor har blitt hentet fra Vårt Land-artikkelen på nett med tittel “Får panikkangst uten telefonen”.

 

Kinatelefonen Huawei Honor 7 Huawei P20 Lite ser ut til å være et bra valg for meg. Telefonen oppleves som kjapp, grei, moderne og funksjonsrike, men uten at man betaler en masse for image og status. Telefonen har alt jeg trenger og mer til av funksjonalitet sammen med en hyggelige pris. Mobiltelefonen sammen med et billig abonnement er en “winning combination” for meg hvor jeg får alt jeg trenger til en grei pris.

Prisjakt: Huawei P20 Lite

Prisjakt: Huawei P20 Lite

Oppdatering sommeren 2018: Honor 7-mobiltelefonen er ikke siste skrik nå lenger. Den har juli 2018 blitt skiftet ut med en mobiltelefon av typen Huawei P20 Lite (ANE-LX1 med Android 8 og EMUI 8). Nok en gang en billige mobiltelefon fra Kina, med en prislapp på godt under kr 4.000,-.

Oppdatering høsten 2019: Jeg velger likevel å gå et hakk opp på prisstigen eller rangstigen når det gjelder mobiltelefon, og jeg har kjøpt en Huawei P30 Pro 128GB Black (VOG-L29) som blir brukt “parallelt” med tidligere nevnte Huawei P20 Lite mobiltelefon. Denne noe dyrere Huawei P30 Pro mobiltelefonen til rundt kroner 7.000,- har i hovedsak blitt kjøpt inn pga. ønsket om et bra mobilkamera. Og kameraet er virkelig kjempebra til å være på en mobiltelefon!

Apple iPhone 11 har blitt lansert høsten 2019, og i hvert fall Pro og Pro Max-utgavene har kamerateknologi og bildekvalitet tilsvarende (eller bedre enn) min Huawei P30 Pro. Imidlertid er startprisen på billigste Apple iPhone 11 Pro ca. kroner 4.000,- høyere enn for Huawei P30 Pro. Ingen fare for at jeg skifter ut min Huawei-telefon med en iPhone med disse blodprisene fra Apple! Generelt sett er jeg også noe skeptisk til hele Apple. Vår datter har imidlertid fått seg en Apple iPhone SE (2. generasjon).

Kona har likt mobilabonnement som meg. Hun hadde også lenge en Honor 7 mobiltelefon, men nå har hun i stedet en Huawei Huawei P9 Lite mobiltelefon. Har også en tilsvarende telefon som tjenestetelefon på jobb. Kona har forresten fått oppgradert sin mobiltelefon til en Huawei P20 Pro smarttelefon 128 GB (twilight purple) julen 2018. Fungerer som bare det! Faktisk har vi også fått tålig god 4G-dekning her på Flatraket! (5G neste?)

Enkelte er dypt skeptiske til mobiltelefoner laget av merket Huawei pga. all utvikling og produksjon finner sted i Kina i samsvar med de krav kommunistpartiet stiller. Noen presenterer konspirasjonsteorier om at dette medfører muligheter for at kinesiske myndigheter kan drive overvåkning mot oss her i Europa.

Huawei P30 Pro skjermbilde med Saga Mobil som mobiloperatør.

Diverse amerikanske myndighetsorganer har gått ut og advart mot bruken av telefoner fra blant annet Huawei. Dette gjør meg enda mer giret til å holde fast på dette merket, USA-skeptiker som jeg er. Huawei er tipp-topp da USA ikke liker dem! Det er vel nesten bedre å bli overvåket av Kina enn å bli utsatt for overvåkning via bakdører i amerikanske produkter (?) som gir informasjon i fanget på USA, Trump og NSA.

Ellers har jeg endelig (?) blitt moderne og tatt i bruk mobiltelefonen til å spille musikk (Spotify) via bluetooth (blåtann) ut på bilstereoen. Hvem sa at gamle hunder ikke kunne læres opp til å gjø?

Fasttelefoni: Vi er så gammeldagse at vi fortsatt har fasttelefon. Riktignok er det snakk om IP-basert telefoni via fiber. Fasttelefonen har vi, men svært mye bruk av den er det jo ikke. Tradisjonell analog linje og/eller ISDN har vi ikke i drift i vårt hus. Rent generelt er jeg lite glad i bruk av telefoni (fasttelefon og/eller mobil).

Jobbsammenheng: I jobbsammenheng benytter jeg meg både av mobiltelefon, nettbrett, fasttelefon, jobbrelatert chatting og videokonferanse/videomøter. Innkjøp av mobiltelefoner (i hovedsak Samsung-mobiler og Apple iPhone) og administrering av mobilabonnementer (pr. dags dato Telenor) driver jeg også på med. Og faksmaskinen lever ennå i jobbsammenhenger….

Til slutt et hjertesukk overfor iPhone: Hvorfor må alltid Apple iPhone være så sære og vanskelige? På jobb har jeg tidligere (i 2015) jobbet med overgangen fra Telenor til Phonero på tjenestemobiltelefoner, og en utfordring var enkelte telefoner som hadde operatørlås. Dette går greit å få fjernet / opphevet på de fleste telefoner, men på iPhone kan det være litt av en prosess!

Først må en nettside hos Telenor besøkes hvor telefonens IMEI-nummer punsjes inn for å få fjernet operatørlåsen. Deretter må telefonen som oftest kobles til en PC med iTunes, sikkerhetskopi av oppsett må tas, telefonen må gjenopprettes og sikkerhetskopi legges tilbake på telefonen. Dette fører til at telefonen ikke lengre har operatørklås, men prosessen er ganske tidkrevende.

Facebook-status: Mobiltelefonen Honor 7 kjøpt

På andre telefontyper er det mye mer rett fram. Noen krever ingen andre grep enn å legge inn IMEI-nummeret på Telenors side, mens andre krever at en “besvergelsesformel” bestående av #, * og tall trykkes inn på telefonen for å få den åpnet. INGEN ANDRE telefoner enn iPhone har så langt krevd total resetting av telefonen for å få bort operatørlåsen!

Heldigvis har ikke nyere mobiltelefoner operatørlås!

September 2021: Jeg holder meg ennå til mine 2 stk. Huawei mobiltelefoner her privat, mens på jobb har jeg hoppet over til Samsung. Enkelte hevder at det er et risikoprosjekt å benytte seg av kinesiske mobiltelefonmerker slik som Huawei, da det verserer rykter om sterke koblinger mellom mobiltelefonprodusentene og kinesiske myndigheter. Det snakkes om bakdører, sensurverktøyer, sårbarheter, fjernstyringsmuligheter, sending av statistikk (og data?) til kinesiske servere og overvåkning, hvor alt slikt er innført av det autoritære kommuniststyret i Kina (myndighetene).

Tja. Tjo. Konspirasjonsteorier, eller sannhet? Det er nok noen farer som ligger her, men jeg som nordmann ser det ikke som farlig om jeg måtte bli noe overvåket av kinesiske myndigheter. Jeg er nok ikke noe stort spionmål for dem. Og jeg vet sannelig ikke om det er så mye bedre at amerikanerne sannsynligvis kan overvåke andre mobiltelefoner (Apple iPhone).

Og etter dette ble skrevet har jeg tatt et bit av Apple-eplet gjennom å konvertere til Apple iPhone. Vår datter gikk først over til iPhone, deretter min kone og til slutt meg. Fra kinesisk til amerikansk overvåkning, hvor jeg er usikker på hva som er best og verst.

En annen ting med konspirasjoner relatert til mobiltelefoner: Det er masse konspirasjonsteorier og redsel rundt stråling (spesielt i forbindelse med 5G) og hvilke effekter dette har på menneskenes helse. Jeg skal la være å spekulere og å skrive noe særlig mye om dette temaet.

Alt i alt er jeg ikke så veldig nerdete eller opptatt av status når det gjelder mobiltelefoner. Det er kjekt å ha en ok mobiltelefon, men jeg trenger ikke siste skrik (nyeste modell) eller de dyreste luksusmodellene. Mine behov innenfor mobiltelefoni er relativt moderate. Det viktigste for meg med mobiltelefonen er vel helst at fotodelen er noenlunde ok, da mobiltelefonen har overtatt rollen som fotoapparatet tidligere hadde. Ellers må det være mulig å ringe og å sende noen meldinger via mobiltelefon, og å bruke den relativt moderat som en datamaskin. For å få utført alt slikt trenger man ikke å betale kroner 15.000,- for en brukbare mobiltelefon!

Lenker:




Flyktningekatastrofen i Syria

fvn.no: Pål Rake

I media har vi de siste årene fått høre og se mye hjerteskjærende rundt flyktningkatastrofen / den humanitære katastrofen i Syria. Mange er på flukt og en del av dem finner veien til Europa via farefull kryssing av Middelhavet m. m. Neste diskusjon er hvordan vi i Norge kan hjelpe, hvor mange vi i Norge skal ta imot av flyktningene og/eller om vi kan hjelpe dem i nærområdene.

I stedet for å skrive en masse selv om dette alvorlige temaet vil jeg i stedet anbefale lesing av Pål Rake sitt leserinnlegg på fvn.no (Fædrelandsvennen). Innlegget er velskrevet og jeg kan trygt skrive under på og samtykke med det han skriver og omtaler!

Lenken til innlegget i fvn.no med tittelen #VelkommenSyria: http://lokalkulturen.fvn.no/blog/2015/09/04/velkommensyria/

Jeg vil også anbefale Pål Rake sin singel:

Oppdatering:

Jeg velger likevel å skrive litt mer om temaet!

Programleder Rune Nilson i Lønsj på NRK P1 har også hatt (09.12.2015) et glimrende innlegg i diskusjonen rundt fremmedfrykt og rasisme. Skremmende holdninger finnes i mange nordmenn, ikke minst nøret opp av media og FrP. Vi er redde for potensielt nye landsmenn og vil for enhver pris beskytte og ha for oss selv alle de særprivilegier vi har i Norge.

Blant annet kom Rune med følgende utsagn som virkelig treffer spikeren på hodet:

  • Om nordmenn: “Og jeg prøver daglig å forstå hvordan det ble sånn. Hvordan VI ble sånn. En gjeng med ufordragelige og motbydelige egoister, som tror vi er berettiget et bedre liv enn alle andre i verden. For dette har blitt vanlig, folkens!”
  • “Det finnes folk der ute som heller vil se hus brenne, enn at barn skal få søke tilflukt der.”
  • “Mer til det norske folk. Mye vil ha mer, faen vil ha flere.”
  • “Jeg er så skamfull og så flau over det som skjer i landet mitt nå, at det er nesten ikke til å holde ut!”

Vårt Land hadde 11. juli 2018 en artikkel med overskriften: “Veteranen gråt over kald asyldebatt”. Det er snakk om svenske KrFs (Kristdemokraterna, KD) superveteran og tidligere partileder Alf Svensson, som reagerer på dagens partitopper i Sverige sin flyktningdebatt. Den svenske flyktningdebatten har blitt kald og hard som den norske.

Vi hører for tiden (år 2018) lite om flyktningekatastrofen i Syria og andre land i Afrika og Asia (Afghanistan m. m.). Likevel er problemene slettes ikke over. Fortsatt krysser flyktninger Middelhavet, og fortsatt kommer de landeveien mot Europa. Krig, sultkatastrofer, mangel på medisinsk hjelp, utrygge forhold, usikker framtid, urolige politiske forhold, forfølgelse etc. kan tvinge folk på flykt.

Noe av grunne til at det er såpass lite fokus på situasjonen er at flyktningene i stor grad blir stoppet på de ytre sørlige grensene i Europa. Flyktningene blir internert i leirer og blir hindret fra å f. eks. å komme til Norge pga. stengte interne grenser mellom de europeiske landene. Mange europeiske land har også blitt restriktive til å ta imot flyktninger etter å ha tatt imot mange tidligere.

Mer om flyktninger

Ifølge FN er det ved inngangen til 2018 68,5 millioner mennesker på flukt (internt fordrevne eller flyktninger), hvorav ca. 41,5 % har flyktet over en landegrense. Først når man har krysset en landegrense blir en regnet som en flyktning. Krig, konflikt, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene er sentrale årsaker til at man må flykte (flukt pga. naturkatastrofer ikke tatt med). I tillegg til flyktninger har man asylsøkere.

Det er mange tragedier ute i den store verden. Norge kan ikke redde hele verden for de store utfordringene med flyktninger og asylsøkere. Imidlertid kan også Norge gjøre noe. Det er greit at vi har en noe streng flyktningpolitikk i Norge, men den må i det minste være rettferdig, human og forståelig. Vi bør også kunne ha hjerterom for å hjelpe litt flere enn det vi har gjort i de senere år med dagens blå regjering.

Vi bør MINST ta imot det FN foreslår som passende tall for kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) til Norge. Kvoteflyktninger er personer som har fått saken sin behandlet og blitt anerkjent som flyktninger av FNs høykommissær for flyktninger.

Det er en fin og flott teori å hjelpe flyktningene der de er. Imidlertid befinner de seg ofte på plasser hvor det er vanskelig å gi dem god og tilstrekkelig hjelp. En del av dem havner i overfylte og dårlige flyktningeleirer langt borte fra der de kommer fra. U-hjelp, innsamlingsaksjoner, nødhjelp og bistandsprosjekter støttet av Norge er selvsagt bra, og mange i Norge klarer i en viss grad å la seg engasjere av slikt. Likevel løser ikke slik brannslukning hovedproblemet og årsaken til at folk blir flyktninger.

Vi skal selvsagt ikke være naive i møtet med den uoversiktlige flyktninge- og asylstrømmen. Det kan være kjeltringer og/eller ekstremister “gjemt” i mengden samt lykkejegere som ikke trenger beskyttelse og hjelp. Selvsagt støtter heller IKKE jeg ekstrem islamisme og samfunn styrt av Sharia-lovgivning. Imidlertid er det nok absolutt flest av uskyldige og fredelige sivile som ufortjent har blitt rammet av krig eller andre katastrofer/konflikter. Litt empati, medmenneskelighet og hjerterom bør vi ha.

Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Syria-katastrofen. Imidlertid er det mange andre steder i verden det også finnes berettigede flyktninger. Det flyktes fra både diverse land i Asia, Afrika, Sør- og Latin-Amerika m. m.

Norge er jo i ferd med å bli svært forgubbet med eldrebølgen og få nyfødte (lave fødselstall), og for tiden kommer det jo heller ikke de store mengdene med flykninger og/eller asylsøkere til landet heller. Folkeveksten er minkende, og vi kan trenge et økt antall flyktninger som arbeidere i landet vårt. For å få hjulene til å gå rundt framover kan våre nye landsmenn være til god hjelp i arbeidslivet som arbeidstakere (eller som gründere eller ledere for den del).

Det er et lite tankekors å lese enkelte av kommentarene som har blitt lagt inn til denne artikkelen. Det finnes definitivt rasister blant oss. Slettes ikke alle vil vise noe sympati eller medfølelse overfor flyktninger og/eller asylsøkere. Spesielt er skepsisen stor over muslimer. Som omtalt i artikkelen “Typisk norsk og norske verdier” finnes det en del “grumsete” høyreekstreme og rasistiske organisasjoner i vårt land også.

Jeg er helt overbevist om at Norge kan gjøre mer enn vi gjør i dag for å bedre livet for flere flyktninger, uten at dette går nevneverdig ut over oss nordmenn og det norske. Vi bør sannelig dele litt mer på de goder vi har blitt privilegert med her i Norge. Selvsagt skal flyktningene som kommer til oss også bidra med sin del til landet, noe de fleste helt sikkert vil gjøre hvis de bare får muligheter for å kunne gjøre det (får tilbud om jobb osv.).

Aktuelle lenker:

 

Det har blitt bestemt at Norge skal slutte seg til FNs migrasjonsplattform. FNs migrasjonsavtale er en internasjonal avtale med diverse politiske målsetninger som har basis i de eksisterende menneskerettighetene. Det er diverse prinsipper nedfelt i avtalen, men juridisk sett er den ikke særlig bindende. Det skulle bare mangle at Norge ikke sluttet seg til avtalen, selv om enkelte med rasistiske holdninger selvsagt har vært mot dette også.

En god del nordmenn er preget av rasisme, fremmedfrykt og redsel for det ukjente. Videre er vi noe motvillige mot å dele av vår overflod og velferd med flere. Enkelte vil enkelt og greit at vi skal være oss selv nok. De som ikke kommer fra Norge bryr vi oss i liten grad om, og rettferdighet og likhet er ikke så viktig.

Det har vel nesten blitt en norsk verdi å være skeptisk til asylsøkere og innvandrere, spesielt dem med muslimsk bakgrunn.

Lenke: