Jeg har med interesse fulgt med i diverse debatten om nettroll, hatytringer på nett, hatprat, nettmobbere, netthets, trusler og at det generelt er et hardt debattklima på nettet inkludert i sosiale medier (SoMe). I enkelte diskusjonsforum og i kommentarfeltene under innlegg/artikler i blogger og i nettaviser kan det ofte bli mye kloakk. Det er sjelden jeg orker å lese kommentarfeltene til artikler jeg har lest i nettaviser m. m. pga. alle usaklighetene som finnes slike steder. Spesielt kristenhatet – hatet blant kristne – er noe spesielt, da det bryter helt med den kristne logikken og troen. Litt om varsling innenfor arbeidslivet blir også omtalt.

I stedet for å diskutere det egentlige teamet kan det bli mye flisespikking rundt ting som har lite eller ingenting med saken å gjøre. Enkelte er mer opptatt av å “ta” meddebattantene enn å være saklige og temafokuserte. Personangrep, hatefulle ytringer, uberettigede utskjellinger, avsporinger og nettmobbing blir resultatet i stedet for saklige diskusjoner og konstruktive meningsutvekslinger. Spesielt blir visstnok mange unge kvinner (“feil kjønn”), gjerne med minoritetsbakgrunn, utsatt for mye sjikane og hets. Ikke alle ilegges like høy troverdighet.

Det finnes mange der ute som driver med det som kalles for trolling. Selv kan jeg være ganske kvass i mine egne meninger, men jeg mener selv at jeg prøver å forholde meg saklig og at jeg er mer opptatt av sak enn å drive med personangrep. Temaet som blir debattert er det interessante, ikke å ta andre deltakere i diskusjonen eller å tillegge andre personer meninger de ikke måtte ha. Klimaet for seriøse og saklige diskusjoner hardner til!

Hva er nettroll

Ifølge Store norske leksikon:

• Et nettroll (engelsk internet troll) er en person som har glede av å forstyrre og manipulere kommunikasjon på internett, for eksempel ved å skrive provoserende innlegg i et kommentarfelt eller føre diskusjoner på avveie ved å ta opp temaer som ikke har noe med saken å gjøre.

Kilde: Store norske leksikon i artikkelen nettroll pr. 23.02.2018.

Bibelen, Ef. 4, 29-32: “La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.”

 

Jeg vil fortsette med å henvise til to artikler skrevet i den kristne dagsavisen Vårt Land + innlegg fra DagensDebatt.no (Dagen):

Artikkel 1: Vårt Land meninger – En mørk tradisjon

• Lenke til artikkelen: Det er på tide å snakke om det kristne hatet. Kommentar skrevet av Alf Gjøsund.

Noen sitater fra denne artikkelen:

• “Derfor er det på tide å snakke om det kristne hatet.”
• “Hat er hat, også når det uttales på en mild og rolig måte.”
• “De tror de gjør en god gjerning når de forteller … at helvete venter.”
• “Oppgjør ønskes.”

Artikkel 2: Vårt Land samfunn – Mange opplever hets

• Lenke til artikkelen: Mange opplever hets

Noen sitater fra denne artikkelen:

• “.. nett-trollene ikke sprekker i sola.”
• “Hatytringene er et symptom på at vi i Norge har et utrolig hardt debattklima under den offisielle debatten.”
• “Vi må være flinkere til å støtte de som stikker hodet opp, spesielt jentene. Samtidig må vi være flinkere på å slå ned på det som kommer fra folk. Når jeg sier vi, så mener jeg det store norske samfunnet. Det er en samfunnsplikt for oss alle, sier Solberg.”

Artikkel 3: DagensDebatt.no: Når kristne vanærer Kristus på sosiale medier

• Lenke til artikkelen skrevet av Arild Ove Halås: Når kristne vanærer Kristus på sosiale medier

Noen momenter fra artikkelen/innlegget, noe omformulert:

• Jonas Gahr Støre omtales som en kjeltring, en djevel, en landssviker, en forræder, tåkefyrste, løgner, ypperstepresten som korsfestet Messias og det er endatil blitt beklaget at han ikke ble skutt på Utøya.
• Tilsvarende nesten like negative uttalelser har blitt rettet mot Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide.
• Ikke samsvar mellom liv og lære. Ikke i samsvar med Bibelen å omtale andre som en judas, en kjeltring eller andre like negative personkarakteristikker.
• Også blant Bibeltro personer blir verset “la ikke råttent snakk gå ut av deres munn” ikke respektert.
• Kristne vanærer Kristus på nettet/i sosiale medier gjennom sine uttalelser.
• Tvilsomme ytringer med stygge personangrep er forholdsvis vanlig også blant kristne.
• En del kristne driver også med ukritisk deling og liking på sosiale medier.

Kristne og i kristendommens navn

Spesielt skuffende og skremmende er det å lese om alt det rare som skjer i kristendommens navn. Bibelen, og da spesielt det nye testamentet, snakker mye om kjærlighet og nåde og ikke hets og trakassering av meningsmotstandere. Hetsende kommentarer i kristendommens navn sømmer seg ikke!

Innenfor kristne diskusjoner på nettet, f. eks. på Verdidebatt.no, har jeg mer enn en gang blitt oppgitt over lavmålet. Det er mye hat, hets, dømming, harde ord, uforsonlighet og liten respekt for meningsmotstandere slike steder. Å hive seg inn i diskusjonen er ikke noe for “sarte” stjeler som ikke tåler å få passet hardt påskrevet. Mye av det som presenteres er også ikke-reflektert innhold med dårlig begrunnelse, gjerne med ekkokammer-tendenser. Motforestillinger og meningsmotstandere blir latterliggjort og ikke tatt på alvor. Oppdatering desember 2018: Verdidebatt som debattforum kan anses som nedlagt/avviklet.

Både kristne og andre kan ha godt av å lære seg god debattskikk. Holdninger av typen oss “innenfor” mot de “utenfor” er dårlig utgangspunkt for en god og konstruktiv debatt. Det er viktig å framvise stor respekt, toleranse og å behandle andre slik som man selv ønsker å bli behandlet i debatter. Å demonisere motstanderen er elendig taktikk. Hets og hat i “Guds navn” er ikke ønskelig!

Både innenfor kristendommen og innenfor de andre religionene finnes det hatpredikanter. Kristenhatet – hatet blant / mellom kristne – eksisterer også i høyeste grad!

Mer om virkemidler og motiver

Andre dårlige virkemidler er å ilegge mot-debutanter motiver og meninger de ikke har, eller å så tvil om deres troverdighet og karakter. Det er slettes ikke så sjeldent at enkelte i debatter går til personangrep i stedet for å holde seg til saken. Dobbelt-standard, dobbeltmoral, tåkelegging og billige poenger sier jeg også nei takk til i debatter. Stygge personangrep og grunnløse beskyldninger kan i noen tilfeller gå på personvernet løst.

Hva slags motiver som ligger bak dette å delta i debatter kan variere. Noen er rett og slett kverulanter, og er “på jakt etter blod“. De er ute etter å “ta” andre, for å kjøre dem til veggs. Enkelte – men beklageligvis alt for få – deltar i debatter for å lære noe eller for å få utvidet sin horisont. Andre igjen er der kun for å belære andre og for å vise at “vi har rett”. Noen legger seg laglig til for hogg for selv å bli kritisert, og de mottar kritikken som rettes mot dem (eventuelt inntar offerrollen).

I debatter og diskusjoner er det nok lurest å holde seg til bruk av innestemme. Å skrike i vei med høy utestemme styrker ikke kvaliteten på diskusjonen. Videre bør og må man være villige til å høre på og å sette seg inn i andres syn og argumenter (også fra den andre siden). Det er lite konstruktivt hvis man kun hører på seg selv.

Det må finnes en del kristne og ikke-troende blant oss som har mye sinne og hat inni seg som “må” ut. Hatefulle ytringer helt blottet for kjærlighet overfor sine medmennesker strømmer ut via en del diskusjoner på nettet.

Ofte er det mest fokus på anonyme kommentarer. Som anonym kan ting bli skrevet som man ikke ville ha uttrykt under fullt navn eller “face to face”. Imidlertid er det nok eksempler på at enkelte debutanter under fullt og ekte navn kommer med hets og hatefulle ytringer mot meddebattanter. Å framstå med fullt navn er ingen garanti for saklige debatter.

Anonym nettdebatt – fordeler og ulemper

Hvis anonyme innlegg tillates kan mye edder, galle, sjikane og hets bli publisert som man ikke hadde publisert under fullt navn.

Likevel er det noen ulemper med å stenge for anonyme innlegg:

• Det er ikke feighet som alltid ligger bak ønsket om å ytre anonymt. Ikke alltid bare-bare å stikke hodet fram i full offentlighet.
• Mange diskusjoner ender med personangrep (inkludert trusler og uthenging) og ikke diskusjon av sak.
• Fokus på personen kan ofte bli mer framtredende enn fokus på hovedbudskapet eller saken når fullt navn benyttes.
• For å unngå å bli personlig dømt kan dette å framsette anonyme innlegg være et bra virkemiddel for å oppnå fokus på sak og IKKE på egen person.
• Enkelte personer som kan ha svært fornuftig saksinformasjon å komme med blir ikke hørt i debatten, da det kommer fra personer som er forhåndsdømte pga. en “fortid”.
• Pga. hvem man er og tidligere diskusjoner ilegges man ofte feilaktige meninger eller blir ignorert.
• Det er ikke så lett å stikke seg fram med en avvikende mening eller å tenke annerledes enn flertallet, fronte det som ikke er “politisk korrekt”.
• Falske eller stjålne profiler kan benyttes slik at fullt navn ikke alltid sier sannheten.
• Stenging for anonyme innlegg kan delvis kneble debatten og gjøre den fattigere.

Jeg har kritisert stengingen for anonyme innlegg både i forbindelse med omleggingen i lokalavisen Dalane Tidende for noen år siden (år 2010), og nå i nyere tid (september 2018) ved at Facebook-siden “Nei til TV Visjon Norge” stenger for anonyme ytringer.

For å forebygge mobbing vil statsminister Erna Solberg fjerne muligheten til å være anonym på nett. Lykke til! Dette lar seg neppe realisere i virkeligheten!

 

Ytringsfriheten

Enkelte personer som opptrer med hets og hat (edder og galle) på nettet forsvarer seg med å påberope seg ytringsfrihet. Jeg vil hevde dette er grovt misbruk av begrepet ytringsfrihet. Å trakassere, mobbe og å gå til ubegrunnede personlige angrep mot andre har ingenting med ytringsfriheten å gjøre. Ytringsfriheten skal ikke benyttes til å tråkke på svake samfunnsgrupper. Det er også grov misbruk av ytringsfriheten når den brukes til å spre løgner, usannheter, falske nyheter, konspirasjonsteorier, svindel, manipulasjon og oppildne til voldsbruk. Til tider blir praktiseringen av ytringsfriheten for liberal.

Det er absolutt grenser for hvor langt ytringsfriheten kan tøyes. Som noen skrev på Facebook i en noe opphetet diskusjon: “Ytringsfrihetsekstremisme er også ekstremisme!” (ting kan gå for langt i ytringsfrihetens navn). I enkelte tilfeller kan det også oppstå et motsetningsforhold mellom ytringsfriheten og lojalitetsplikten til virksomheten man jobber i eller organisasjonen man representerer.

Uansett: Ytringsfriheten henger høyt i Norge. Til og med Grunnloven omtaler denne friheten. Mer om denne friheten samt religionsfriheten senere i denne artikkelen.

Sitatrett er også en interessante rettighet som vi nordmenn (+ andre) har. Fra Wikipedia og artikkelen “Sitatrett” har jeg pr. 07.06.2020 “sakset” følgende:

• “Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først. Et sitat er en mindre del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng.”

Kortere sitater fra opphavsrettslig beskyttet materiale er det i noen tilfeller lov til å gjøre seg bruk av. Reglene om opphavsrett (åndsverk) står sterkt, men sitatretten er på mange måter et lite unntak for denne beskyttelsen.

I mange nettdebatter ender det ofte opp i krenkende uttalelser og krenkende rykter mot andre. Meningsmotstanderen tillegges motiver som vedkommende absolutt ikke innehar. Debatten preges gjerne av mistenksomhet, misforståelser, frykt og feiltolkninger. Ting blir skrevet som aldri hadde blitt sagt med diskusjonspartneren fysisk til stede i samme rom. Debatt på slike vilkår har ingen hensikt eller læringsverdi.

Krenkende ytringer og nedlatende personkarakteristikker har ingen kommunikativ eller samfunnsmessig verdig. Slik oppførsel vitner mest om total mangel på alminnelig folkeskikk og mangel på respekt for andre personer. Hvordan enkelte kan se glede i å presentere ubegrunnede drittpakker om andre mennesker er for meg et mysterium.

Jeg mener at norske komikere og humorister må ta noe av skylden for hetsingen på nett. De har lært oss at det er greit å angripe og å “ta” svake grupper. Er til tider lei av lavmåls humor som latterliggjør svake grupper i samfunnet. Jeg godtar ikke at slikt er morsomt eller er akseptabel satire. En del av komikernes bruk av virkemidler har funnet veien over til ordinære nettdebatter.

Media og journalister må også ta sin del av skylda. De jakter i samlet flokk på “svake dyr” som kan legges i bakken og tråkkes på. For noen forbilder for oss andre som vi blir påvirket av.

Hva er hensikten?

Hva er poenget eller hensikten med å komme med stygge meldinger, hat, hets og trusler overfor andre personer – og gjerne rettet mot deres foretatte personlige valg eller handlinger?

Ofte rettes hatet mot personer som man ikke en gang kjenner personlig. Det er gjerne små bagateller og ting – som ikke angår menigmannen og som i hvert fall ikke rammer vedkommende hetser – som får enkelte til å lire av seg edder og galle overfor andre.

Jeg klarer enkelt og greit ikke å forstå at enkelte lar det gå så langt at man ender over i hatkriminalitet, og at slike personer i det hele tatt blir så lett opphisset over små og tullete småting.

Politikere

Politikere opptrer heller ikke som noen gode forbilder. Språket og retorikken til enkelte av disse kan være svært hardt, dømmende og latterliggjørende av meningsmotstandere. Spesielt har vi sett masse rart komme ut via tastaturet og Twitter fra president Donald Trump. Personlig er jeg heller ikke særlig begeistret for enkelte politikere på høyre side i politikken, og da spesielt blant FrP-politikere.

Vår statsminister Erna Solberg kunne med fordel ha tatt mer tydelig avstand fra grumset som jevnlig kommer fra regjeringsmedlemmer. Blant annet forbigår hun i tålig taushet forhold slik som: Ap-hatet (22. juli), støtte av nynazist-sympatisører, hets mot muslimer, konspirasjonsmiljøer på ytre høyre, høyreekstremisme m. m. Sylvi Listhaug er heldigvis ikke lenger en del av regjeringen, men fortsatt er hun aktiv i rikspolitikken.

Politikk og politiske skillelinjer, inkludert ulike motstridende politiske ideologier, kan skape sterke skillelinjer, splittelse, polarisering, hets, hat og til og med vold. Vi har f. eks. fått sett en del av dette borte i USA. Enkelte personer og grupper blir sterkt radikaliserte / ekstremister i den ene eller den andre retningen (det finnes både høyreekstreme og venstreekstreme retninger). Ekstremisme og fundamentalisme er farlige greier.

Radikalisering og ekstremisme

En ting er dem som “bare” er store i kjeften eller frekke bak tastaturet. Noen ganger kan det ende over i sterk radikalisering og ekstremisme, inkludert terrorisme. Ifølge en lenket Vårt Land-artikkel (se lenker) er det 8 tegn å se etter som kan bidra til sterk radikalisering og potensielt terrorisme:

• Utenforskap
• Lav utdanning
• Mye rusbruk
• Dårlige sosiale relasjoner
• Svak tilknytning til arbeidslivet
• Erfaringer med kriminalitet

Den typiske soloterroristen er en ung mann.

Ekstrem aktivisme

Diverse former for aktivisme kan innimellom gå litt vel langt. Jeg tenker da på ting slik som “woke”-bevegelsen, klima-/miljøvern, antirasisme, anti-abort, vaksinemotstand osv. Det kan ende over i den reneste ekstremismen/fundamentalismen, der alle som ikke er enige med “dagens mote” (det politisk korrekte på nåværende tidspunkt) blir utsatt for stygge hersketeknikker, destruktiv uthenging/kritikk og eventuelt vold. (Noe av det grenser nok over i konspirasjonsteorier.)

Nevnte så vidt “woke” ovenfor. Ifølge SNL (store norske leksikon) på nett pr. 2.11.2023 innebærer “woke” blant annet: “Woke er en betegnelse på en tilstand av kritisk årvåkenhet og motstand mot særlig rasisme og diskriminering av minoriteter.” Fint og flott i seg selv, men noen ganger går det for langt i sin form. Kort vei fra sunn aktivisme til ekstremitet.

Alt gammelt tankegods skal kastes på båten (eller var det på sjøen?), og all gammel historie er over natta tabu. Litteratur må skrives om for å ikke støte noen, og enkelte former for kunst må gjemmes bort. Historieløst, og tullete framferd! Tenker ettertiden vil dømme oss for en del av dette!

Kanselleringskultur

Ytringsfriheten bør vernes og henge høyt i Norge, og man må kunne ytre seg uten frykt for represalier og uten å bli kneblet. Utbredelse av en ødeleggende kanselleringskultur vil vi ikke ha i Norge! Feilaktige stereotyper trenger vi heller ikke!

Enkelte hevder at den politiske venstresiden i Norge gjør det vanskelig å ha et konservativt ståsted. Slik argumentasjon kan jeg selvsagt ikke støtte, da det nok finnes ganske så jevnt fordelt kreftene som ønsker å få andre til å holde kjeft.

Må ta mer ansvar

Et innlegg fra nettet jeg fant interessant er dette fra Egersund:

• Egersundsbloggen (Arild Sigve Meland): Vi egersundere må også ta mer ansvar

Noen momenter fra innlegget, hvor jeg noen steder siterer og andre steder bruker egne ord og fritolkninger:

• Generalisering (sterke forenklinger og å sette folk i bås på særdeles tynt grunnlag) er et stort problem i dagens samfunn.
• Debattklimaet har hardnet til, og da gjerne spesielt innenfor politikken og via nettet.
• Skittkasting og personangrep er vanlige virkemidler i diskusjoner / debatter.
• I generasjoner (i Egersund, og i landet for øvrig) har man snakket ned andre som ikke er like en selv.
• Sosiale medier, kommentarfelt og nettet generelt med sine nett-troll får det til å virke som om flertallet mener ditt og datt.
• Nett-trollene er ikke alltid så veldig mange, men de skriker høyt og er veldig aktive.
• Kommende generasjoner og den oppvoksende slekt trenger bedre forbilder via oss (siviliserte) voksne.
• Oppfordring fra skribenten: Spre positivitet og glede, og bekjemp det negative og vonde.

Begrepet krenket kunne han også ha dratt inn. Vi lever i et krenke-samfunn, der alle “avvik fra det normale” (vedtatte “sannheter”) fører til at enkelte føler seg krenket, truet eller tråkket på. Bruken av primitive hersketeknikker – og tullete kverulering og maktmisbruk – kunne også ha vært dratt inn. Ikke alle aksepterer mangfold, avvikende meninger (fra det allment aksepterte) og frittenkende mennesker.

Uansett må man ikke havne i den andre grøfta, hvor man alltid skal være snill og positiv uten å ta noe opp til (frisk) debatt. Berettiget kritikk, begrunnet uenighet og friske diskusjoner som er siviliserte må fortsatt være fullt lovlig.

Andre momenter

Enda verre enn å være et nettroll er dem som går så langt at de oppfører seg som en “stalker” mot andre. Ifølge Wikipedia er “Stalking“: “Stalking eller forfølging er en sykelig og tvangsmessig opptatthet eller besatthet av en annen person og innebærer at denne andre personen blir forfulgt og utsatt for uønsket oppmerksomhet og annen plagsom atferd. Personen som forfølger folk, kan kalles en stalker eller plageånd.”

I en tidligere artikkel har jeg plukket fram kommunikasjonsmodellen. Fornuftig og nødvendig kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser kan bli ødelagt av nettroll, kverulanter, personer som hetser andre og tilsvarende.

Enkelte ganger nytter det ikke å si, mene eller skrive noe som helst. Kommunikasjonen i seg selv kan være god nok, men det er ikke “riktig” person som kommer med budskapet. Noen ganger er hvem som sier noe vel så viktig som hva som sies. Noen tillegges mer autoritet enn andre, enten basert på objektive eller subjektive preferanser. Noen blir fortjent eller ufortjent tildelt rollen som klovn eller narr som ingen hører på, selv om det som uttrykkes innimellom kan være aldri så fornuftig. Dette kan gå på ytringsfriheten løs.

Høsten 2016 ble vi via media kjent med den lukkede Facebook-gruppa “Mannegruppa Ottar”. Der har det skjedd masse som dårlig tåler dagens lys. Trakassering og ikke humor må vel (deler av) gruppas innhold kunne klassifiseres som. Det har blitt “spøkt” med ting som det ikke er naturlig å ta lett på, f. eks. oppfordringer til incest, voldtekt, overgrep, hets mot kvinner/jenter og grov rasisme. Tvilsomme bilder har det også vært en god del av sies det. (Jeg hadde for min del aldri hørt om gruppa før den dukket opp som tema i media.)

Høyreekstreme og høyreekstremisme (høyreekstreme holdninger og synspunkter) er en relativt stor trussel, og tankegods rundt hvit nasjonalisme eller hvit overherredømme må bekjempes. Høyreekstremismen lever beklageligvis i beste velgående, og spesielt aktive miljøer finnes via nettet (Internett). Nynazisme er også en del av dette bildet. En god del uønsket radikalisering finner sted via nettet. Trump og USA er IKKE gode eksempler på hvordan ting skal gjøres og løses. USA og presidentvalget 2020 er vel meget gode eksempler på misbruk av Internett til å spre på konspirasjonsteorier, edder, galle, hets, hat, usannheter og generelt tullball – og Donald Trump har ikke hele skylda (et så polarisert samfunn som USA har nok oppstått over noe tid).

Innimellom blir religion og tro misbrukt, til å kunne fare rundt med trusler om f. eks. “Guds straffedom“:

 

Akkurat denne trusselen mottok jeg pga. mine skriverier mot TV Visjon Norge. Et litt mer fyldigere tilsvar er tilgjengelig her (lenke).

Hva med jeg som har forfattet dette blogg-innlegget? Er jeg selv et nett-troll eller “stalker”? Noen ganger kan jeg nok nærme meg i hvert fall å være et troll. Imidlertid prøver jeg hele tiden å være mer opptatt av sak enn person. (Angrip saken og ikke personen(e), gå etter ballen og ikke spillerne.) Jeg prøver å unngå personangrep og å tillegge andre meninger som de ikke måtte ha.

Innimellom funger stempelet nettroll som maktspråk (maktmisbruk) og hersketeknikk. For å slippe å ta hensyn til andres konstruktive meninger og kritikk er det en effektiv diskusjonstopper å få stemplet motparten som nettroll. Alle som hever sin stemme i diskusjoner og som heller mot å være kverulerende er ikke nødvendigvis nettroll. Debattanter som tar i bruk kraftige språklige virkemidler kan ha et interessant budskap å komme med som det kan være verdt å høre på. Døm selve budskapet (innholdet), døm ikke personen eller de språklige virkemidlene og/eller uttrykksmåten i seg selv.

Det sies at troll sprekker i sollyset, men hvordan dette er for nettroll som havner i sollyset eller rampelyset – offentlighetens lys – kan nok variere. Det er neppe noen automatikk i at lys og lupe mot et nettroll får det på bedre tanker. Noen av nettrollene mer eller mindre renner over av pur faenskap uten å se konsekvensene av deres handlinger og gjerninger. De mangler rett og slett empati for andre mennesker og deres følelser.

Man bør i diskusjoner tåle og takle å være uenige, uten å helt miste fatningen og besinnelsen. Motparten i en diskusjon kan faktisk ha noe fornuftig å si som det er verdt å lytte til. Å utvide sin horisont noe og å se en sak fra flere sider kan være til det positive, og likeså å bli påvirket av det andre måtte mene. Et skarpt skille mellom sak og person bør alltid være til stede. Intoleranse må bekjempes.

Slettes ikke alle klarer å holde en sivilisert og høflig tone i det offentlige ordskiftet. Jeg vil hevde at ordskiftet i sosiale medier (SoMe) og andre massemedier har blitt betydelig hardere i løpet av de siste årene. Hat spres over en lav sko, og enkelte er slettes ikke redd for å drive med trakassering av enkeltpersoner. Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug har ikke akkurat bidratt til et mindre hardt ordskifte. Hardkjøret og hetsen mot offentlige personer slik som toppolitikere kan medføre at vi på sikt kun sitter igjen med hardhudete, ufølsomme og mindre dyktige personer i framtredende posisjoner. (Hvem anstendige mennesker gidder vel å stikke fram hodet hvis det eneste som oppnås er drapstrusler, netthets, stygge kommentarer rettet mot person og ikke sak osv.)

De harde ordene som faller innenfor blant annet vår asylpolitikk og bruken av mer eller mindre religiøse klesplagg (hijab, nikab eller burka) kan fort bli selvoppfyllende profetier. Enkelte stempler alle med muslimsk bakgrunn som terrorister eller kriminelle. Kanskje kan det negative fokuset og dømmingen medføre at enkelte faktisk blir radikalisert, blir terrorister eller kriminelle. Med all dømmingen de blir utsatt for kan dette bli den enkleste farbare vei. Det er heller ikke måte på konspirasjonsteorier rundt at asylsøkere og muslimer vil overta vårt land osv.

Et nymotens begrep er ekkokammer. Personer med samme meninger og syn på en sak søker sammen og støtter hverandre i tykt og tynt. Innvendinger fra personer med annet syn ignoreres eller latterliggjøres i en nedlatende tone. Eventuelt kalles ikke-ønskede innspill for falske nyheter (“fake news”). Konsensus og majoritetssynet innenfor den avgrensede gruppa trumfer motstridende synspunkter (minoritetssynet).

Det har vært en del snakk om mobbing blant barn og unge i skolene, samt nettvett. Det skal framover visstnok være nulltoleranse for all mobbing. Hvordan i all verden skal det være mulig å oppnå en skolehverdag uten mobbing da mange voksne ikke klarer å oppføre seg? Mange av de som driver med netthets er godt voksne mennesker (i hovedsak gretne, “gubbete” og sinte menn), gjerne foreldre til barn i skolealder. Mange er vel middelaldrende menn på min egen alder. For noen dårlige forbilder enkelte voksne er! Voksne må skjerpe seg!

Barn og unge, ja. Masse rart som finner sted blant de unge. Snitching, blikking, utestenging, hat, hets og mobbing (analoge / tradisjonelle mobbing og/eller digital mobbing). Hjelpes. Slettes ikke lett å være oppdatert i alt som skjer her.

Det er vanskeligere i dag enn tidligere å få kommunisert ut et enhetlig og likt budskap til hele befolkningen. Ulike medier samt den store framveksten av sosiale medier, diskusjonsforum på nett, blogger og generelt ekkokammer-tendenser gjør at budskapet lett blir “forvridd”, oppfattet ulikt og ulikt vektlagt av ulike deler av vår befolkning.

Hvis budskapet kommer fra den angivelige “eliten” eller “feil” politisk side (enkelte liker ikke “venstrevridde” nyheter) er det en del som lukker ørene for kommunikasjonen. Betalte kommunikasjonsrådgivere og utenlandske aktører med knytninger mot myndighetsnivå og proffe løgnfabrikker prøver også å påvirke oss og den politiske styringen. Godt organiserte og profesjonelle løgnfabrikker og trollfabrikker – spesielt utenlandske – er og blir en realitet i dagens samfunn.

Stygge trusler og ønsker/hentydninger om å dra til helvetet og/eller ønsker om at en person blir skadet eller dør er IKKE akseptabelt. Heller ikke mobbing og annen trakassering. Slik oppførsel har ingenting med frie diskusjoner og ytringsfrihet å gjøre.

Selvsagt sier jeg totalt nei til trakassering, trusler og sjikane mot enkeltpersoner. Det kan absolutt bli for mye av heksejakt og bruk av digital gapestokk (uthenging). På den annen side er enkelte litt vel snare med å påberope seg mobbing, forfølgelse, hets og/eller sjikane. Enkelte inntar (alt for) fort offerrollen, hopper ned i sin digitale skyttergrav og bruker overdrivelser overfor det som finner sted. En del kritikk og spørsmål må det være lov til i ytringsfrihetens navn å framsette uten at det blir kalt for alvorlige ting slik som hets eller personsjikane.

Etablerte medier

Etablerte medier (mainstream media, forkortet MSM) eller hovedstrømsmedier har sine “svin” på skogen. Alternative medier sprer gjerne en god del falske og feilaktige nyheter, men det er slettes ikke alltid så bra med de etablerte mediene heller. De liker å dra på “heksejakt”, jage i flokk og å peke ut syndebukker, i en del tilfeller på tynt og feilaktig grunnlag. Tullete og meningsløse “agurknyheter” – samt tabloide “nyheter” – spres også.

Blant annet er det en del bruk av klikkagn (clickbait). Tabloide overskrifter som får oss til å trykke oss inn for å lese eller se mer er typisk, og ofte har de blåst en liten fillesak ut av proporsjoner. Videre er det en del som egentlig kun leser overskriftene, og sitter igjen med et feilaktig bilde av en stor sensasjon som egentlig bare er en filleting.

Modereringen av kommentarfelt – blant etablerte medier som har slikt – kan til tider være ganske så mangelfull. Mye edder, galle, hets og hat får flyte fritt i en del tilfeller uten at noen gjør noe med det.

“Vi som støtter Visjon Norge”

Selv kjenner jeg meg ikke igjen i at jeg bedriver hets mot Visjon Norge-sympatisører, men likevel har jeg blitt beskyldt for å drive med slikt:

 

Diverse berettiget kritikk har jeg flere ganger framsatt, men det er et stykke fra dette til å drive med hets. Uansett har jeg ingen som helst aktiv rolle i “Hanvoldkanalen”, utenom at jeg er et menig medlem eller liker som innimellom kommenterer enkelte innlegg. Kristenhatet (hatet blant kristne) er ikke til å spøke med!

Har det blitt typisk norsk å drive med netthets og beslektet virksomhet?

Internett, falske nyheter og konspirasjonsteorier

Et tema i samme gate er Internett/nettet, falske nyheter og konspirasjonsteorier. På Verdidebatt.no fant jeg et interessant innlegg skrevet av Øivind Bergh med tittelen:

Internett gjør oss dummere

 

Noen sitater og punkter fra dette innlegget følger nedenfor:

• Nettet kan blant annet “brukes til å skaffe fram det rene vrøvl. Falske nyheter og rare konspirasjonsteorier spres raskt, og påvirker samfunnet i skremmende grad.”
• “Vitenskap blir utfordret, og mange nordmenn tror rett og slett ikke på forskningsresultater.”
• Det finnes en del “alternative medier” i form av nettsteder. Disse presenterer sine alternative nyheter og vinklinger, inkludert masse konspirasjonsteorier.
• “…noen og enhver få en nyhetsstrøm som er tilpasset det man selv liker. Det offentlige rom forvandles til et ekkokammer, der konspirasjonsteoriene blir bekreftet.”

Av temaer som det foreligger konspirasjonsteorier rundt kan følgende nevnes, hentet fra det tidligere nevnte innlegget på Verdidebatt.no:

• Tragedien 22/7 (Utøya-massakren og bombeangrepet på regjeringskvartalet i Oslo, år 2011)
• USA 11/9 (år 2001, terrorangrep mot New York og Pentagon)
• Blir betvilt at jorda er rund
• Vaksineskepsis

Det er svært viktig med god kildekritikk og kritisk sans (“bondevett”). Å bare være del av ekkokamre eller nettkilder der falske nyheter eller “alternative fakta og nyheter” florerer er ikke personlig eller samfunnsmessig bra. Fornektelse av åpenbare sannheter gagner ikke vårt land, og ekstremisme, radikalisering, steile- og splittende fronter og motsetninger kan fort oppstå. Likeså er det lite ønskelig med (militante) parallellsamfunn bygget opp på mer eller mindre løgner.

Det er egentlig et paradoks at såpass mange går i “fella” gjennom at de begynner å tro på og forfekte usannheter. Vår verden er visstnok en opplyst verden, men samtidig lever vi i desinformasjonens tidsalder. Vi lever i en opplyst verden, og mange er velskolerte gjennom skolegang m. m. Vi har også lett tilgang på all slags informasjon, og man skulle tro at de fleste har fått oppøvd sin kritiske sans gjennom dette at man må filtrere og velge ut informasjon for å ikke “drukne” (information overload) samt gjennom det man lærer på skolen. Likevel biter enkelt på slikt tullball og nonsens.

En annen side av saken er bevisste forsøk på påvirkning fra fremmede nasjoner og makter. F. eks. kan det virke som om Russland og diverse andre land driver med organiserte forsøk på å få spredd falske nyheter, propaganda og rykter med mål om påvirkning. Det har blitt en del debatter rundt dette etter presidentvalget i USA (2016). Det har ikke akkurat blitt mindre av dette etter at Russland invaderte Ukraina.

I mange år har vi via medier og nettet hatt det morsomt i vår jakt på gode og godt kamuflerte / troverdige aprilspøker 1. april hvert år. Nå i de tidene vi lever i med masse falske nyheter er det få seriøse medier som tørr å holde fast med denne tradisjonen. Deres rykte og troverdighet kan stå på spill, og det er alltid noen som tar aprilspøkene for “god fisk” og “biter på”, eventuelt blir krenket. Aprilspøker kan bidra til spredningen av falske nyheter og konspirasjoner / konspirasjonsteorier i etterkant.

Enkelte ser på alternative medier som redningen for nyhetsstrømmen og nyhetsformidlingen. Støttespillerne har sluttet å stole på de etablerte mediene (MSM), da det hevdes at deres agenda er alt annet enn objektiv. De nye og alternative mediene blir gjerne som ekkokamre for likesinnede, og det er slettes ikke bra alt som skjer i deres regi. Alt i alt er de etablerte mediene mer pålitelige og seriøse enn mange av de nye alternative mediene.

Nå ute av drift: Eksempel på et alternativt media med høy grad av useriøsitet: Sørlandsnyhetene på Facebook er den reneste arenaen for mobbing og stygge personangrep. De driver med møkkaspredning, og det er nok helt umulig å få til en anstendig debatt / diskusjon via denne kanalen. Alt i alt et medium for ytre høyre, hvor alt annet enn slik politikk og meninger blir sensurert bort.

På den satiriske nettsiden til “Vredens Gnag” måtte jeg flire litt av artikkelen “Slår alarm etter massivt utbrudd av idioti i Norge”. Artikkelen omhandler kort fortalt spredningen/smitten av idioti knyttet opp mot kommentarfelt på nettet. Siste setning fra artikkelen: – Hvis du mistenker at du er smittet med idioti: Hold kjeft, kast PC-en din og ikke lag barn.

Internett (sosiale medier, kommentarfelt m. m.) er på mange måter den moderne tids det ville Vesten, hvor til dels lovløse tilstander råder. Enkelte ser ut til å helt miste hodet bare de kommer seg bak et tastatur. De kan lire av seg stygge og fornærmende utsagn over en lav sko “gjemt” bak tastaturet. Ting blir skrevet som de ikke hadde sagt ansikt til ansikt overfor et menneske. Distansen mellom sender og mottaker i kommunikasjonen og den noe mer upersonlige settingen gjør at mye rart blir spydd ut. Mer eller mindre alle hemninger, bondevett og kritisk sans må fare når nettet benyttes til kommentarer og debatt. Man glemmer helt at personen i den andre enden også er et normalt menneske med sine tanker, samvittighet, personlighet og følelser som kan bli såret og/eller krenket.

Dette å bli krenket – og hva som oppleves som krenkende – er en utfordrende og vanskelig problemstilling. For tiden virker det som om enkelte har en veldig lav terskel for å bli krenket. Alt som ikke er helt politisk korrekt kan bli oppfattet som krenkende for enkelte. Humor og satire spesielt tråkker enkelte på tærne. Til tider blir det litt vel mye av det gode når alle påstår at de blir krenket for småsaker, og hele greia framstår som litt vel historieløst. Reell og alvorlig krenking bør selvsagt unngås, men til tider er enkelte alt for hårsåre og misbruker krenker- og krenket-begrepet.

For tiden kan det virke som om vi lever i krenkesamfunnet. Tilnærmet alt kalles for krenkelser. Gamle filmer og TV-serier må sensureres, da noe av innholdet sett med dagens øyne kan krenke enkelte. Ofte går det på rasisme og diskrimering. Reelle og alvorlige krenkelser skal selvsagt ikke finne sted, men slik det har blitt nå har ytringsfriheten virkelig blitt kraftig innstrammet i og med at alle blir krenket av den minste bagatell. All kritikk kan ikke automatisk klassifiseres som krenkelser!

En del nettaviser må bruke forholdsvis mye tid på moderering, da enkelte voksne mennesker ikke selv klarer å begrense og moderere seg. Likevel vil enkelte hevde at kommentarfelt er en viktig del av demokratiet og ytringsfriheten, der alle kan få framsatt sin mening. Beklageligvis har mange medier sett seg nødt til å stenge sine kommentarfelt, i og med at folk ikke kan oppføre seg. Også er det de godt voksne som er problemet.

En ekspert på sosiale medier tar til orde for å stenge kommentarfeltene i avisene og på/via Facebook. Kommentarfeltene fører ikke lenger med seg noe bra og er tilnærmet meningsløse, og i en del tilfeller ender diskusjonene med personangrep og usaklige påstander. Man er bare interessert i å vinne diskusjonen, og ikke å lære noe nytt eller skape en endring.

Kampen mot det useriøse ordskiftet på nettet er vanskelig å få kontroll over. Å rapportere inn slikt (hets og hat over grensa for det akseptable) til f. eks. Facebook eller WordPress.com har ofte lite for seg. Det som ytres skal være ganske så galt før det blir moderert bort. Redaktøransvaret påtar slike aktører seg nødig.

På den andre siden: Unødvendig sensur og blokkering av spesifikke personer slik at de ikke kan kommentere i sosiale medier (SoMe) er etter mitt syn en form for maktmisbruk. Ytringsfriheten bør henge høyt, og hvis man begynner å sensurere i hytt og pine blir det lite demokrati igjen til slutt.

Varslere og varslingskultur

Selvsagt er jeg dypt kritisk til nettroll, netthets og sjikane via sosiale medier og tilsvarende. Imidlertid er slettes ikke alt som kommer opp via slike kanaler ment som ubegrunnet, ufortjent, uthenging, maktutøvende og svertende kritikk. Via slike kanaler har varslere fått en ny måte å komme fram med sine legitime saker.

Det er selvsagt ikke folket som skal dømme enkeltpersoner i straffesaker. Man er alltid uskyldig inntil det motsatte er bevist. Kun domstoler og rettskraftige dommer gjelder til syvende og sist. Verken medier (aviser, TV osv.) eller sosiale medier skal være øverste-dommere i alvorlige saker. Uthengning av uskyldige mennesker er ikke ønskelig.

Enkelte liker ikke varslere og varslerkulturen, da det hevdes at de har blitt nåtidens domstoler og den moderne tids gapestokker. Slike utsagn sier jeg meg selvsagt totalt uenig i. Det kan nok i enkelte tilfeller forekomme feilaktige varslinger av syke personer som søker oppmerksomhet, men dette er neppe et stort hovedproblem. Når andre metoder ikke fører fram for å kunne framsette kritikkverdige forhold er det greit å ha sosiale medier som en ekstra kanal.

Enkelte vil nødig tro på varslere. Ofte kommer varslerne med berettiget kritikk mot personer som oppfattes som hedersmenn (eller hederskvinner). Personene som blir kritisert innehar gjerne stor anerkjennelse og respekt i sitt miljø. Likevel kan heller ikke slike “engler” fritas fra kritikk og represalier når de har gjort noe som er galt og kritikkverdig.

Varslere kan varsle om mangt og mye. Det kan være snakk om ulike former for overgrep i form av f. eks. maktovergrep, hersketeknikker, seksuelle overgrep, trakassering, vold, korrupsjon, beslutningsvegring, feilprioriteringer, kritikkverdige forhold osv. Når det er snakk om straffbare forhold bør selvsagt politiet inn i sakskomplekset. Potensielt straffbare handlinger bør ikke varsles offentlig via nettet.

Ofte koster det mye å være en varsler. Varslerne får ofte sin ikke-fortjente straff i form av negative sanksjoner og represalier. De blir ikke alltid trodd, ofte blir de upopulære, de kan bli utestengte, miste anseelse osv. I jobbsammenheng i arbeidslivet kan varsling få sosiale, statusmessige og yrkesmessige konsekvenser. Å bli utsatt for trusler er forholdsvis vanlig.

I en periode har det vært en del fokus på #MeToo-kampanjen. I artikkelen “Overdrivelser og utvanning av begreper” har jeg skrevet følgende om denne kampanjen:

På samme måte er jeg ikke bare positiv til #MeToo. Mye “bra” har kommet opp i kjølvannet av #MeToo, men til tider går fokuset noe langt. “Alt” blir oppfattet som uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering eller krenkelser. Harmløs flørting, sjekketriks, vennskapelig/kollegial oppmerksomhet, små-røft språk, en klem eller en enkel vennskapelig kroppskontakt kan bli stemplet som noe kriminelt og uønsket/krenkende. Fanden males på veggen i tide og utide. Det store fokuset på saken kan virke stigmatiserende mot menn som gruppe, da alle menn slettes ikke er kjeltringer og overgripere. Det finnes faktisk snille menn også!

#MeToo virker på mange måter som en digital gapestokk. Enhver beskyldning – falsk eller ekte – om uønsket seksuell oppmerksomhet fører til at “overgriperen” blir kjørt til veggs. Før alle fakta er på bordet er “overgriperen” dømt, og det er slettes ikke alltid vedkommende får slippe til med sin versjon av saken. Prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist gjelder visstnok ikke her.

Det som er positivt med #MeToo er fokuset det har blitt på maktmisbruk ved hjelp av seksuell trakassering eller andre virkemidler. Det er tydelig at det finnes utfordringer og kulturproblemer mange steder. Et aldri så lite oppgjør med “gutteklubber” (Gutta Boys) og deres maktmisbruk og hersketeknikker kan nok være på sin plass. En del av sakene som har kommet opp fortjener fokus og må ikke bli bagatellisert.

Dette med varslere og varslingskultur er litt både og. Jeg er glad for de nye mulighetene som finnes for varsling av kritikkverdige forhold, men det finnes også noen fallgruver. Dømming og uthenging av identifiserbare enkeltpersoner kan gå for langt og være svært ødeleggende for personene det gjelder. Enkelte som blir beskyldt for kritikkverdige forhold kan vise seg å være uskyldige som får hele sitt omdømme lagt i grus av kampanjene mot seg.

Bloggen “Monsens Revelje” anbefales. Bloggen tilhører Per-Yngve Monsen, og han har valgt som hovedtema dette med varsling av kritikkverdige forhold på norske arbeidsplasser (arbeidslivet). Tidligere hadde han som hovedsak Fretex og Frelsesarmeen, da han selv har fått oppleve deres amatørmessige behandling av varslingssaker og varslere.

 

Både korona-pandemien og krigen i Ukraina viser hvordan nettet – og delvis mediene – kan bli misbrukt. Store doser med feilinformasjon, desinformasjon, propaganda, falske nyheter og konspirasjonsteorier spres rundt på nettet som ild i tørt gress, og mange lar seg lure og lar seg bli påvirket av informasjonen. En versting i spredningen av slikt tullball er det sosiale nettverket TikTok, og nå etter hvert Twitter / X. Nettverket har veldig mange brukere samtidig med at det i liten grad foretas filtrering av informasjonen.

Benyttelsen av kunstig intelligens (AI/KI) via tjenester slik som f. eks. ChatGPT kan medføre spredningen av en del falsk og feilaktig informasjon. F. eks. er det masse faktafeil å spore om norske forhold via nevnte tjeneste.

Sosiale nettverk som dommere

Mye intoleranse, idioti, dumskap, falske “fakta”, mangel på empati, egoisme og opportunisme preger diverse nettdebatter via sosiale medier og i andre ordskifter. Man kan virkelig begynne å lure på enkelte nordmenns mangel på intelligens og folkeskikk, og om vi i det hele tatt er et opplyst folkeslag som vi selv liker å tro at vi er.

En ting som er noe bekymringsfullt er hvor stor makt ansatte og eiere av de sosiale nettverkene eller mediene har. Sosiale nettverk slik som Facebook, Twitter, Instagram etc. kan uten de aller beste begrunnelser finne på å fjerne innlegg eller å stenge en brukere ute (suspendere) fra sine systemer. Noen ganger kan det mest utrolige av hets passere uten noen sensur, mens i andre tilfeller blir brukere utestengt uten at det kan virke som om det foreligger noen god grunn for å gå så drastisk til verks. Det virker litt vilkårlig.

Spesielt bilder og video har det vært en del sensur av. Nakenhet er det ofte svært strenge grenser for mens forherligelse og dyrking av våpen og våpenbruk er helt ok. Forstå det den som kan. I en del saker og mot enkelte personer kan man drive med skikkelig hets og trakassering, mens overfor andre personer og sakstyper skal ikke mange negative ord bli publisert før det blir fjernet.

Det blir vel gjerne ekstra uforståelig for oss nordmenn. Flere av de store sosiale nettverkene er amerikanske, og dette påvirker i stor grad hvordan de administreres og hva som blir tillatt og ikke tillatt. På mange måter framstår de sosiale nettverkene som moralpoliti eller verdenspoliti. Enkelte typer meninger blir effektivt ekskludert fra debatt pga. sensuren.

“En gang var sosiale medier demokratiets fremste forkjempere. Nå er de bakstreverske, løgnaktige og fulle av troll.”

Kilde: Verdidebatt.no (Une Bratberg, kommentator i Vårt Land): Dikt og forbannet løgn

 

Sosiale nettverk sin makt er noe betenkelig både for ytringsfriheten og demokratiet. Deres tilsynelatende vilkårlige sensur gjør at enkelte stemmer ikke får slippe til i samfunnsdebatten.

Jeg er ikke så imponert høsten 2017 over at TV Visjon Norge klarte å få slettet en masse innlegg og få en bruker suspendert fra bruk av Twitter.

Straffeloven har en egen paragraf om hatefulle ytringer:

 

Så veldig mange har ikke blitt dømt etter denne paragrafen, og de ganger den har blitt benyttet har det vært svært grove tilfeller.

Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer

§ 185. Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.

Kilde: https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28/§185

Se også §§ 263-267 som omhandler trusler, grove trusler, hensynsløs adferd, alvorlig personforfølgelse og krenkelse av privatlivets fred. Spesielt § 266 a om alvorlig personforfølgelse kan nevnes spesielt, da denne paragrafen kan være aktuell innenfor temaet til denne artikkelen.

Straffelovens bestemmelser på området er med på å begrense den relativt vide ytringsfriheten vi har her i Norge. Se Grunnloven § 100 for mer informasjon om ytringsfriheten. Paragraf 16 i samme lov – Grunnloven – bør også nevnes, da denne omhandler fri religionsutøvelse. I Norge er det full tros- og religionsfrihet / fri religionsutøvelse. Religionsfrihet er også en menneskerettighet, jf. Menneskerettighetserklæringen.

Paragraf om blasfemi fjernet: Etter 2015 har ikke straffeloven lenger noen egen paragraf som beskytter mot blasfemi (gudsbespottelse, ringeakt m. m.). Blasfemiparagrafen var i hovedsak en sovende paragraf, slik at fjerningen av den er av mindre betydning. Dessuten videreføres det beskyttelse av de viktigste områder via rasismeparagrafen (§ 185, gjengitt ovenfor). Imidlertid har ikke norsk lovverk lenger noen blasfemiparagraf via straffeloven.

 

---

I samme åndedrag kan Lov om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) nevnes, og da spesielt § 3-6. (erstatning for krenking av privatlivets fred) og § 3-6 a.(erstatning for ærekrenkelser). Den som har krenket privatlivets fred kan pålegges et erstatningsansvar (oppreisning). Likeså er tilfellet hvis en ytring framsettes som bidrar til å krenke en annens æresfølelse eller omdømme.

 

Noen kristne er spesielt hårsåre, da de ønsker å kunne fortsette med hatprat, hets, hatefulle ytringer og diskriminering rettet mot enkelte grupper basert på sin tvilsomme og omdiskuterte fortolkning av Bibelen. Forfølgelseskortet – kristne forfølges – dras gjerne. I den forbindelse:

• Norge IDAG: Kommentar av Bjarte Ystebø: Hatprat

Blant annet straffelovens § 185 foreslås utvidet / endret, hvor hatefulle ytringer basert på “kjønnsidentitet” og “kjønnsuttrykk” kan bli et straffbart diskrimineringsgrunnlag. Den foreslåtte endringen vil blant annet gi transpersoner et bedre vern mot diskriminering.

I Norge IDAG-kommentaren framstilles forslagene som en pastorlov, dvs. en lov som vil legge sterke begrensninger og reguleringer (reduserer trosfriheten) på jobben som forkynnere, talere og pastorer driver med. Man kan lese det slik at forfatteren av kommentaren mener at loven vil ramme hardt kristen virksomhet, forkynnelse og kristentroen generelt, hvor man blir forhindret fra å forkynne og å ytre “Guds ord” (Guds rene ord). Sitat fra kommentaren: “Flere har imidlertid advart om faren for at kristne som fremholder sitt syn, kan bli rammet av loven dersom noen opplever seg krenket av deres ytringer.”

Uttrykket om at dette vel er noe av det dummeste jeg har hørt om er nok oppbrukt, men det er ikke langt ifra at innspillet via avisen Norge IDAG tar kaka. Det er helt galt i mine øyne at menigheter, forstandere, talere og pastorer med Bibelen i hånda kommer unna med sin nåværende diskriminering og hatprat rettet mot enkeltgrupper (transer, homofile, kvinner, liberale troende, samboere, aborttilhengere osv.).

Som tidligere nevnt rettes det ekstra mye hets, hat, trusler, straffbare ytringer og ubehagelige ytringer mot kvinner. Spesielt utsatt for slikt er (unge) kvinner i framtredende posisjoner (f. eks. politikere), og da gjerne spesielt mot dem med utenlandsk avstamming. Spesielt har det våren 2021 kommet fram at MDG-politiker Lan Marie Berg har blitt utsatt for mye slikt. Bra at politiet er / har vært på saken, og flott hvis de kan klare å få straffeforfulgt de verste hetserne.

Brukerne av sosiale medier og nettverk framstår til tider som dommere (overdommere). Det dannes over en lav sko støtte- og protestgrupper for både det ene og det andre. Sosiale medier med sine brukere framstår av og til som både domstoler og som digitale gapestokker. Å bruke sosiale medier på denne måten har sine fordeler og ulemper. (Se blokksitat-boks lengre oppe i denne artikkelen for mer info.)

Det er helt greit å bruke sosiale nettverk og diskusjonsfora til å kritisere ideer og meninger, men likevel skal og bør vi elske menneskene som står bak. Det er sak og ikke person som bør være fokus i debatter. Å angripe homofile (LHBTI-miljøet m. m.), svake grupper (“tapere”, NAV-ere osv.) og minoriteter er helt uakseptabelt. Hudfarge, religion og bakgrunn skal ikke medføre netthat.

“No platforming”

Et “motefenomen” for tiden er “No platform”. Man hindrer aktivt en person med uakseptable eller støtende meninger fra å få en plattform til å utrykke seg på. Personen blir hindret fra å delta i en offentlig debatt, seminar eller møte. “No-platforming” kan også gjelde for sosiale medier eller debattsider på nett osv.

I teorien kan “No platforming” ha noe for seg. Ytringsfriheten er selvsagt ikke grenseløs. Enkelte ytringer er grenseoverskridende og kan være forbudt i henhold til lovverket (diskriminerende ytringer, hatefulle ytringer, trusler, vold m. m.).

Likevel er jeg personlig noe små-skeptisk til initiativet. Ytringsfriheten og mangfoldet kan bli truet. Og hvem skal bestemme hva som er så grovt at det må sensureres? Klarer de som driver med sensuren å gjøre dette på noenlunde objektive og omforente kriterier?

 

På den annen side har Trump gitt meg og andre et nytt syn på “no platforming”. Det er ingen menneskerett å kunne ha lov til å spre på edder og galle – samt usannheter – via sosiale medier:

• VG debatt: Trump har fortsatt full ytringsfrihet | Twitter, Instagram og Facebook er private plattformer. Når du blir bruker av disse private plattformene signerer du deres brukervilkår. Det gjelder også Donald Trump.

Private aktører som de nevnte sosiale mediene – samt andre medier – har ikke noen publiseringsplikt. Når man ikke følger plattformenes brukervilkår, kan en konsekvens være utestengelse. Man har fortsatt fulle muligheter for å ytre seg i offentligheten selv om man er utestengte fra enkelte plattformer, og ytringsfriheten er alt i alt intakt / til stede. Det er helt rett av enkelte medier å stenge for Trump, så lenge som han oppfordrer til vold og sprer på usannheter / løgner.

Utpressing og alvorlige trusler

Noen ganger går det så langt at det rett og slett blir snakk om alvorlige trusler og/eller utpressing (penger). Det har vært en del episoder gjengitt i media som har omhandlet sex-trakassering / seksuell trakassering, pornosvindel og porno- og sex-utpressing/trusler. Det verserer også trusler om drap og/eller kidnapping / bortføring, hvor man må betale penger (løsepenger, i kryptovaluta) for å unngå at noe fælt skjer.

Enkelte mottar trusselmeldinger (SMS, e-post eller via sosiale medier) og/eller trusselbrev (gammeldags post, flygeblad) som truer med ditt og datt, hovedsakelig med anonym avsender. Trakassering, utpressing og trusler om vold er selvsagt ikke akseptabelt, og det er ikke slik vi gjør ting i et demokratisk og opplyst samfunn. Man kan være svært så uenige i sak, men å gå til personangrep hører ingen plass hjemme. Man skal behandle hverandre med respekt, uavhengig av hvor uenige man er på saksnivå.

Jeg sliter med å klare å forstå meg på personer som går så langt at de framsetter konkrete trusler og hets overfor medmennesker. Noen går så langt at de oppsøker og skjeller ut andre personer, og andre igjen sender gjerne ut hat-brev (via tradisjonell post eller via digitale medier). Kan ikke andre personer som tenker noe annerledes enn en selv gjør bare få fred? Det er ikke opp til oss å dømme andre, og i hvert fall ikke på vegne av “gud” som enkelte også gjør.

Utpressing via nettet: Forsøk på pornosvindel har pågått en stund, og nå trues det også med kidnapping og med at livene er i fare hvis man ikke betaler utpresserne. Skremmende trusler, men forhåpentligvis tomme trusler i det minste.

Et lesbisk par i Sandnes opplevde våren 2019 innbrudd og alvorlig hærverk på sin familiebolig. Boligen ble tagget, masse ble ødelagt og paret ble også frastjålet en god del gjenstander. Tidligere har de også fått et trusselbrev etter at de flagget med regnbueflagget i tillegg til norsk flagg på 17. mai. Det kan virke som om de har blitt utsatt for hatkriminalitet på sitt verste, bare pga. de er lesbiske.

 

For meg er og blir det et mysterium at folk blir så provoserte av regnbueflagget, PRIDE og/eller av likekjønnet kjærlighet. Hvem og hvilket kjønn man blir forelsket i har ingen andre enn dem det gjelder noe som helst med! Kjærlighet er kjærlighet, og alle fortjener å oppleve kjærligheten uavhengig av legning.

 

Typisk: Det er de få som ødelegger for de mange. Folk flest oppfører seg ok, men det finnes alltid noen unntak som ikke kan oppføre seg og som ødelegger for oss andre. Dette gjelder både overfor likekjønnet kjærlighet, og ellers overfor en hel rekke andre forhold i vårt samfunn. Den enkelte får passe på seg og sine, og jeg forstår ikke hvorfor enkelte på død og liv alltid må blande seg inn i hvordan andre personer lever sine liv. Man bør ikke bli krenket og provosert over alt som skjer rundt seg som ikke angår en selv.

Vold

Fordommer, konspirasjonsteorier, frykt, sinne, radikalisering og hat kan til slutt lede til og medføre voldsbruk. Rasisme kan ligge bak voldsbruken og annen hets / hat, og ofte kan kvinnehat (mannssjåvinisme) også være en del av problematikken. Bruk av vold for å nå sine mål er selvsagt totalt uakseptabelt.

Terror

Det er høyst naturlig å ta med et eget punkt rundt terror, som omfatter terrorhandlinger / terroraksjoner. Noen lar trusler, hets og hat ende med action (handlinger), f. eks. i form av terror. Og ikke minst blir mange skremt opp av trusler om (nye / flere) terrorangrep, da terrorister ganske så bevisst spiller på folks naturlige frykt og redsel overfor vold (liv og død).

Bakgrunnen for terror kan være radikalisering / ekstremisme av enkeltpersoner, grupper og nettverk innenfor områder slik som rasisme, etnisitet, politikk, forskrudd nasjonalisme, religion og ideologi. Fremmedgjøring og følelsen av utenforskap kan bidra til å rekruttere terrorister. Enkelte terrorister framstår som “ensomme ulver”.

Terrorisme ifølge Wikipedia pr. 20.07.2021:

• “Terrorisme (også kalt en terroraksjon, et terrorangrep, en terrorhandling eller et terroranslag) kan beskrives som realiserte, målbevisste, voldelige handlinger rettet mot sivile (ikke-militære) mennesker eller mot myndigheter eller deres installasjoner til tider og steder som ellers ville vært fredelige. Handlinger av en slik art blir gjerne fulgt opp med trusler om nye hendinger. Handlingene utføres av personer eller grupper med en agenda som ikke faller sammen med de styrenes (les: myndighetenes), og vil ofte ta sikte på å oppnå at noe skal endres i en bestemt retning.”
• “Et viktig trekk ved terrorisme er at tilfeldige ofre brukes til å skape frykt hos andre for å påvirke en tredjepart.”

En “vellykket” terroraksjon medfører som oftest flere dødsfall (drepte), skadde mennesker, traumatiserte personer og store materielle skader. Aksjonene går som oftest ut over helt uskyldige mennesker. Bruk av ekstrem vold er normalt, og det er ikke sjeldent at bomber (sprengninger) og våpenbruk / skyting brukes som verktøyer. Fra gjerningsmennenes side er det gjerne ønsker om å drepe og å ramme flest mulig, for å vinne fram og få mest mulig fokus (oppmerksomhet) på sin sak. Terroristene er ofte “programmerte” kaldblodige mordere. Feig måte å “krige” på for å vinne gjennom med sitt syn!

Hvis vi forholder oss til norske forhold har 22. juli-terroren 2011 – eller massakren – skrevet seg inn i historien. Til sammen mistet 77 mennesker livet i angrepene mot Arbeiderpartiet, AUF, sosialdemokratiet og det “generelle” demokratiet (bombe mot Regjeringskvartalet i Oslo sentrum og skyting av mennesker i AUF-leiren på Utøya, i daværende Buskerud fylke). Attentatmannen eller terroristen var den vaskekte nordmannen Anders Behring Breivik, og han prøvde vel til og med å blande inn kristendommen / kristentroen (misbrukte kristne symboler) som delvis begrunnelse for angrepet. Det er ikke bare radikaliserte muslimer eller ekstreme islamister som bedriver terror!

Har vi tatt lærdommer av hendelsene? Tja. Det har blitt noe mer fokus på beredskap, men ellers er vel lærdommen ganske grunn og begrenset. Skulle virkelig ha ønsket at vi hadde lært mer av hendelsen! Beklageligvis ble folk fort “lei” av 22. juli.

Kampen mot det høyreekstreme er langt fra vunnet. Dessuten benyttes ofte hersketeknikker fra den politiske høyresiden, gjennom at man blir “arrestert” (kritisert) for å dra “22. juli-kortet” og/eller “Utøya-kortet”. Det norske storsamfunnet har på mange måter svikter ofrene og deres familier. Det er helt uakseptabelt at overlevende fra Utøya blir utsatt for hets og hat.

Enkelte mener: Samfunnet har sviktet de overlevende etter terroren 22. juli 2011. Ekstremister ble inviterte inn i varmen, mens ofrene for ekstremismen mer eller mindre fikk beskjed om å besinne seg (ikke påta seg offerrollen). Vi som samfunn har ikke gjort nok.

Har blitt sett, og kan på det sterkeste anbefales: TV 2-dokumentaren “Arven etter 22. juli”. Tidligere har jeg også sett Netflix-filmen “22 July”. 22. juli 2011 – Vi glemmer aldri! Og vi MÅ IKKE GLEMME hendelsen!

Hatet mot Arbeiderpartiet

Interessant debattinnlegg:

• Dagsavisen (Kristine Larsen): Hvor kommer Ap-hatet fra?

Enkelte uttrykker et uforståelig intenst hat mot Arbeiderpartiet (Ap), AUF, arbeiderbevegelsen og mot politikere fra nevnte parti. Man ser dette hatet komme til overflaten via sosiale medier, kommentarer og debatter.

Det kommer til syne via f. eks.:

• Grums
• Kraftig hat, hets og sinne
• Trusler framsettes i et forsøk på å true andre til taushet
• Drapstrusler
• Uakseptabel (usivilisert) oppførsel
• Mistillit
• Mangel på respekt for og svartmaling av andre
• Spredning på usannheter og stygge rykter
• Ap gis skylda for alt som er galt eller skjevt i samfunnet

Hatet har nok ofte et utgangspunkt i konspirasjonstenkning, pga. opplevd avmakt og maktesløshet. Lette forklaringer søkes, og noen syndebukker skal pekes ut for enhver pris.

Politisk uenighet og/eller saksuenighet er fullt lovlig, men det er ikke greit når det går over til skadelig hets og hat! Ytringsfriheten misbrukes på det sterkeste når det er slik destruktiv kommunikasjon som går ut.

Nei, det er ekstremt lite igjen av ideologiene kommunisme og sosialisme innenfor Arbeiderpartiet (Ap). Og nevnte parti har ikke skylda eller ansvaret for alle samfunnsproblemer som finnes rundt oss.

Rosabloggere

Det kan hevdes: Unge rosabloggere er dagens troll – også nettroll – i bikini.

Dette å kalle enkelte unge jentebloggere for troll er ikke noe jeg kom på. Inspirasjonen er hentet fra “Til sist”-spalten i vår lokalavis Fjordenes Tidende fredag 23. februar 2018. Forfatter Arnfinn Kolerud, som bor her på Flatraket, har skrevet et innlegg med overskriften “Troll i bikini”. To sitater fra hans innlegg:

• “Bloggarane lokkar ikkje jentene inn i fjellet, men inn i ei verd fylt av silikon og Botox og restylane og vippeserum og hettegenserar til 1600 kroner.”
• “Det er dette bikinitrolla lærer døtrene dine: å finne feil der det ikkje er feil.”

Enkelte av de unge og populære rosabloggerne er dårlige forbilder for andre unge jenter. De er opptatt av unødvendige plastiske operasjoner, dyre moteklær, sminke, dyre vesker, å være sylslanke og de liker å vise fram sine perfekte lettkledte kropper i bikinier osv. De har liten eller ingen forståelse for det presset de legger på andre unge jenter (og til dels gutter).

Kvalifiserer de unge rosabloggerne seg til å bli kalt nettroll? Ja, vil jeg hevde. De er i høyeste grad manipulerende i sin kommunikative framferd, og de setter dagsordenen for hva som er “normalt” ifølge deres forvridde målestokk. Ikke-tema blir blåst opp som svære saker av disse unge dårlige forbildene, mens diskusjoner og temaer som burde ha vært sentrale blir det helt hoppet bukk over.

Nå skal det også sies at en del rosabloggere – spesielt jenter / unge damer – har fått ufortjent mye hat, trusler og hets rettet mot seg og sin familie. Stygge personangrep mot bloggerne er selvsagt ikke akseptabelt.

Rosabloggere kan til tider være noen svært dårlige rollemodeller og forbilder for andre unge, noe jeg har skrevet mer om i superkjendis-artikkelen.

Politikere

Politikere kan få sitt helt eget avsnitt her i denne artikkelen. Som tidligere nevnt er det ikke alle politikere som opptrer som noen gode forbilder eller idoler gjennom sin oppførsel i sosiale medier, sine gjerninger og i debatter. Eksempler på politikerkjendiser eller idoler som ødelegger den seriøse debatten er f. eks. Donald Trump som er president i USA og Sylvi Listhaug som representerer Fremskrittspartiet (FrP). Det oppstår sterk polarisering og unødvendige konflikter og skillelinjer gjennom den måten enkelte populistiske politikere kommuniserer på. Vi har hatt en tålig passiv statsminister (Erna Solberg) som uimotsagt bare har latt FrP-elefantene rase rundt i glassbutikken på egen hånd.

Dette var en side av saken. En vel så viktig side er hvordan vi stemmeberettigede behandler enkelte politikere:

Mai 2019 har det vært en del søkelys på hva Klepp-ordføreren (Jæren) Ane Mari Braut Nese har opplevd mot seg og sin familie pga. hennes positive syn på bompenger. Hennes sønn har blitt utsatt for ubehagelige episoder inkludert fysisk vold og verbale trusler, og selv har hun fått slengt masse dritt og trusler etter seg. En slik oppførsel mot politikere og deres familie fra personer som ikke er enige i politikken er totalt uakseptabelt.

I Bergen har det også vært en tilsvarende sak:

• NRK: “Bybanens mor” ble truet med seksuell trakassering og bedt om å begå selvmord

Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) har fått bompengemotstanderne i Bergen “på nakken”. Hun har blitt trakassert, fått trusler og trusselbrev, og hun må leve med voldsalarm og ekstra patruljering fra politiets side. Hun og familien kan ikke bevege seg helt så fritt som oss andre.

Slik oppførsel fra meningsmotstandere er helt forkastelig. Alle midler tas i bruk for å vinne fram med meningene sine, og dette går ut over både demokratiet, rettssamfunnet og det reelle folkestyret.

Både lokalpolitikere og rikspolitikere blir utsatt for uakseptabel hets, og enkelte mennesker klarer enkelt og greit ikke å skille mellom sak og person (personangrep) samt hvor grensene går for normal oppførsel (god folkeskikk). Hets, hat, verbale trusler, stalking og til med fysiske angrep mot politikere og deres familie kan virkelig ødelegge for rekrutteringen. Et resultat på sikt kan være at man kun blir sittende igjen med politikere som er hardhudede, kyniske og tilnærmet umenneskelige politikere. Alle andre blir skremt bort fra å satse på en politisk karriere, og vi sitter igjen med dårligere politikere og mindre mangfold enn det som er tilfellet pr. dags dato.

Trollene i den dypeste internettskogen

Jf. artikkelen/innlegget:

• Tøvsugeren: Trollene i den dypeste internettskogen

Noen sitater fra denne artikkelen:

• “Jeg snakker om eliteserien av nettroll og nettpøbler som befinner seg i det mørkeste helvete av konspirasjonsmiljøet. I et slikt landskap skal du vokte deg vel for å stille for mange kritiske spørsmål til deres tankegods og påstander. De tar slikt svært personlig. Du risikerer å bli nettstalket i uker og måneder og år, du kan bli anmeldt til politiet for absurde ting, du trues med søksmål. I tillegg blir din arbeidsgiver kontaktet.”
• “Konspirasjonslandskapet er en branntomt av galskap man ikke trodde fantes, men det finnes. Pur faenskap, psykiatri, idioti og kunnskapsløshet går hånd i hånd. Skriver man kritisk om dette miljøet er du fritt vilt.”
• “Det er faktisk merkelig å se at voksne mennesker snekrer seg gapestokker på sosiale medier, hvor de egentlig bare oppnår å fremstille seg selv som dilettanter, kverulanter og paranoide.”

PS! Jeg har ikke satt meg inn i alt personen bak Tøvsugeren står for, og jeg kan på ingen måte gå god for resten av nettstedets innhold da jeg ikke har fått studert det godt nok. De navngitte nettrollene av ypperste klasse har jeg ingen kjennskap til.

Konstruktive innspill og legitim kritikk kan bli møtt med beskyldninger om at du er pedofil, kvinnemishandler, barnemishandler, syk (fysisk eller psykisk), gal, psykopatiske trekk, autistiske trekk, narsissistisk, paranoid, du er en cyberstalker, nettroll, du har hacket min PC osv. Lavmåls bruk av hersketeknikker med andre ord.

Det er mange “ekle” nettroll som lurer der ute på det store stygge nettet. Noen av dem er ikke uvillige til å gå inn i langvarige “kriger” med sine utpekte ofre, gjerne basert på helt uskyldige og legitime ytringer som eliteserien av nettroll ikke aksepterer.

En del nettroll sprekker heldigvis av seg selv til slutt av sollys (dagslys), forspiselse eller en kombinasjon.

Bodyshaming

Dette er også et fenomen, som jeg først ble skikkelig oppmerksom på etter å ha “ramlet” over artikkelen / innlegget:

• iTro (kristent nettmagasin for ungdom): Kristne må ta et oppgjør med bodyshaming

Her skrev de “bodyshaming”. Andre steder har de kalt det samme fenomenet for “body shaming” eller “body-shaming”. Dette blir vel helst språklig flisespikkeri. På norsk blir det snakk om noe slikt som kroppsskam.

Det fenomenet omhandler er at det rettes kritikk mot eget eller andres utseende, åpenlyst eller i form av baktalelse (bak ryggen). Kan også omfatte sammenlikninger av seg selv med andre, samt kritikk av bekledningen (klærne). Enkelte mennesker kan av andre eller av seg selv bli karakterisert som stygge, feite (eller for tynne!), dårlig klesstil / smak, annen kritikk av kroppen osv.

Slikt finner sted både i kristne og i verdslige / sekulære miljøer. Imidlertid bør det spesielt være uakseptabelt i kristne miljøer, og det er noe alle kristne bør ta et sterkt og skarpt oppgjør med. Ikke minst bør vi ha i bakhodet om hva Bibelen sier om mennesker. Vi er alle vakre, verdifulle og perfekte, skapt i Guds bilde akkurat slik vi er kroppslig sett. Vi bør sette pris på mangfoldet og forskjellene som finnes.

Fremmedfrykt, religion og etnisitet

Enkelte av utenlandsk opprinnelse blir utsatt for hets og hat pga. sin hudfarge og/eller religion. Det er en del fremmedfrykt, fordommer, frykt for andre religioner (f. eks. Islam, og muslimer) og redsel for andre etnisiteter som lever blant enkelte nordmenn. Dyrkingen og verningen av Norge, norske verdier og det norske kan til tider gå over alle støvleskaft.

Vi har også slike uønskede hets- og hatgrupper som SIAN:

 

Radikaliserte / ekstreme islamister er ikke ønskelig i vårt land, men det er slettes ikke bedre med høyreekstremisme slik som SIAN.

Dyrkingen av eller hatet mot Israel og jødene – avhengig av hvilken gruppe man spør – går også til tider alt for langt.

Hatkriminalitet

Ifølge politiet er hatkriminalitet følgende:

• “Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger rettet mot en person eller gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.”

Slik kriminalitet rammer hardt den enkelte som utsettes for det (fysiske eller psykiske skader, skremmende trusler, skadeverk, traumer osv.), men hatkriminaliteten kan også bidra til å skape frykt og redsel hos utsatte grupper.

Du verden så onde mennesker kan være mot hverandre. At noen i det hele tatt kan drive med hatkriminalitet gjennom å begå straffbare handlinger som rammer andre personer kan jeg vanskelig fatte og begripe. Alt for å fremme sitt syn i en bestemt sak.

Syndebukker

Noen negative trekk – sykdomstegn – i dagen samfunn: Man skal på død og liv finne ansvarlige syndebukker for det meste, som skal stilles til ansvar og henges ut. Andre blir (forsøkt) påført skam, og noen skal tas og gis skylda når noe går galt. Det kan til tider bli alt for mye gapestokk og uthenging til spott og spe. På annen side blir noen meget lett krenket for den minste filleting.

Koronapandemien / viruset (Covid-19) og redselen for å bli smittet har fått fram noe av det verste i folk. Til tider (fra våren 2020 og utover) har det vært reneste lynsjestemningen mot dem som har blitt smittet. Smitte-shaming og Korona-heksejakt + hets, hat, edder og galle + påføring av skam har fått tilnærmet fritt leide.

Kommunereformen – Kinn kommune

Fra 1.1.2020 ble Vågsøy og Flora kommune slått samme til Kinn kommune. Jeg jobber i tidligere Vågsøy kommune – Kinn kommune avdeling Måløy – men jeg har ikke hatt noen som helst befatning med den overordnede beslutningen om å gå i prosess for sammenslåing. Imidlertid har jeg vært medlem av en administrativ temagruppe, nærmere bestemt innenfor temaet “Digitale Kinn”. Hva har denne kommunereformen og kommunesammenslåingen med artikkelens tema å gjøre? Faktisk MYE!

Det har i en periode vært ganske steile fronter mellom ja- og nei-siden i denne prosessen. Mye av kommunikasjonen som finner sted er alt annet enn fin. Noen flere momenter rundt dette:

• Mye galt skjer på begge sider i form av ufin kommunikasjon. Det blir feil å legge all skylda på bare en av siden, selv om jeg nok personlig heller mot at nei-siden (nei til sammenslåing) har vært mest useriøse i debatten.
• Debatten går høyt på sosiale medier, via leserinnlegg i lokalavisa på nett og/eller papir (Fjordenes Tidende, FJT), debatter/folkemøter osv.
• Motstandere ilegges meninger og motiver de ikke nødvendigvis har.
• Stygge personkarakteristikker, kallenavn og stemplinger av motstanderne.
• Det finner sted en del personangrep som har lite med sak å gjøre.
• Generelt mye personfokus hvor man prøver å latterliggjøre eller stemple navngitte motstandere som useriøse.
• Enkelte med sterke meninger bor ikke engang innenfor kommende Kinn kommune sine kommunegrenser.
• Masse usakligheter og synsinger uten forankring i virkeligheten har haglet.
• Fordommer og redsel for endringer får styre, ikke fakta.
• Enkelte er faktaresistente.
• Aggressivt språk og kommunikasjon. Drittslenging og drittpakker i stort monn.
• Ikke-etterprøvbare tall og “fakta” framlegges.
• Motstanderne driver med synsing mens det man selv driver med er fakta, dvs. en form for maktspråk og hersketeknikk.
• Få virker til å være opptatt av helhetsperspektivet og helhetstenkningen.
• Det resultat av de heftige kampene kan bli varige skillelinjer og fiendskap.
• Frustrerende med enkeltes ønsker om omkamper. En beslutning står tilsynelatende kun fast fram til neste omkamp.

Tilsvarende kritikk kunne ha vært rettet mot prosessen hvor Bryggja-området valgte å gå over fra Vågsøy kommune (Kinn kommune) til Eid kommune (Stad kommune). Imidlertid er dette skillet opplest og vedtatt, så det er lite grunn til å rote rundt i denne saken nå.

Ordfører Kristin Maurstad (perioden 2015-2019) i Vågsøy kommune er en tøffing! Hun har måttet tåle mye hets, hat og ufine kommentarer i sin ordførerperiode, ikke minst pga. kommunereformen og Bryggja-saken. Tre artikler som forteller litt om det hun har stått i:

• NRK Sogn og Fjordane: Blei kalla hore og maktsjuk: Kroppen sa stopp for ordføraren – Kvinner blir trakassert ut av lokalpolitikken
• KS Vest: “Send ordføraren til helvete”
• TV2: Fire av ti lokalpolitikere opplever hat og trusler: Ordfører ble sykmeldt etter langvarig netthets

Skremmende at voksne folk kan være så stygge og å drive med slik mobbing av folkevalgte pga. enkeltsaker man er uenig i!

I lokalavisen Fjordenes Tidende (bak betalingsmur) skrev Eva Marie Pleym et innlegg juni 2019 som var svært betimelig og treffende. Hun har fått nok av negativiteten og kranglene i Vågsøy, og hun ønsker i stedet at folk framsnakker hjemkommunen i stedet for å spre mer krangling og negativitet. Hun er bekymret for omdømmet til kommunen og området (Måløy), og hun vil heller ha fokus på positive løsninger.

“Krigen” fortsetter inn i år 2022. Det er steile fronter og harde ord mellom Kinn-tilhengere og Kinn-motstandere. Høsten 2022 avgjøres det om det blir deling av Kinn kommune. Kommunereformen har ikke akkurat bidratt til sivilisert kommunikasjon i Kinn (Vågsøy/Måløy og Flora/Florø).

I kommunen der jeg bor, Selje kommune som skal bli Stad kommune (Eid og Selje), har kommunereformen gått mye roligere for seg.

Hvorfor?

Den syke lysten enkelte har til å dømme, utøve makt og å herse over andre, inkludert dette å fare med hets og hat, forstår jeg meg ikke på. Vi skulle ha brydd oss mye mindre om hvordan andre mennesker lever og mener, så lenge så de selv har det ok og deres livsførsel ikke går ut over livskvaliteten til oss andre.

Gjør det noe om andre har litt andre meninger eller livsførsel enn den man selv har? Hvorfor blir noen så veldig provosert over andres kjærlighet, f. eks. likekjønnet kjærlighet?

Vi skulle ha vært flinkere til å leve i samsvar med Kardemommeloven:

• “Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.” – Kardemommeloven

Kverulanter og meningsløs kverulering – f. eks. inne på Facebook-siden til Toyota – irriterer meg også. Hvis man synes at Toyota leverer kjedelige og lite spennende biler kan man vel finne seg andre steder å henge enn der inne. At noen oppretter anti-sider er helt innenfor, men jeg forstår ikke hvorfor de gidder å komme med sine sure oppgulp inne på produsentens / leverandørens side til stor irritasjon for oss som liker merket og bilene.

I forbindelse med dette skrev jeg følgende:

 

Dette gjelder selvsagt ikke bare for Toyota sine nettressurser. Mange flotte initiativer og arenaer for erfaringsutveksling blir tilnærmet ødelagt av kverulanter og kverulering. Enkelte legger sin elsk og flid i å spre på usaklige kommentarer og kverulering på siden av tema og retningslinjer for diskusjonen.

Avslutning

Vi må ikke være naive og lettlurte når det kommer til å bidra med spredningen av / dele på propaganda, falske nyheter, hets, hat og konspirasjoner. Det gagner ingen og ingenting å bidra med usannheter og annet tullball.

Dette med hvordan vi oppfører oss i diskusjoner på nettet (diskusjonsforum, kommentarfelt, sosiale media etc.) bør være noe vi alle tenker over. Ingenting er som en god, saklig og saftig diskusjon, men når det ender opp med avsporinger og personhets blir det ikke lenger interessant eller lærerikt/utviklende. Personer som ikke i det hele tatt er åpne for motstridende synspunkter og innlegg har det ingen som helst hensikt å diskutere med.

Lenke til tidligere skrevet artikkel om samme tema:

• blogg.brr.no: Kristenhatet – hatet blant kristne
• blogg.brr.no: Diskusjonsfora = Kloakk
• blogg.brr.no: Anonym nettdebatt forbudt
• blogg.brr.no: Kommunikasjonsmodellen
• blogg.brr.no: Konspirasjonsteorier i kristen regi
• blogg.brr.no: Fordummende journalistikk
• blogg.brr.no: Typisk norsk og norske verdier
• blogg.brr.no: Det gode mennesket – finnes det?
• blogg.brr.no: Personvern og datasikkerhet
• Vårt Land: De sinte, de gale og de farlige
• DagensDebatt.no: God debattskikk blant kristne? (Håkon Hovda)
• NRK viten: Digitale skyttergraver
• NRK Nordland: Ljudmila var et russisk nett-troll: – Man kan le av det, men dette er alvor
• TV2 nyheter: Anmelder drapstrusler mot Hadia Tajik
• TV2 nyheter: Kjære hater! Det er litt vanskelig med en konstruktiv dialog når det eneste du skriver er “hore” (Linn Wiik)
• Nettavisen: Dømt for å ha kalt NRK-Haddy for “halvape” og “nigger”
• NRK Kultur og underholdning: – 9 av 10 som kastes ut av kommentarfeltene er menn over 50
• Wikipedia: Troll (Internett)
• Vårt Land kommentar (Une Bratberg): Ikke så gøy hvis du ikke ser forskjell på humor og trakassering – “Mannegruppa Ottar”
• Verdidebatt.no: Internett gjør oss dummere (Øivind Bergh)
• Aftenbladet.no (Jarl Wåge, gjestekommentar): FUCK hat! FUCK rasisme! FUCK nettavisa Resett! – Om alt “grumset” som har blitt rettet mot Sumaya Jirde Ali.
• P4 nyheter: Hatkriminalitet øker
• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM): Hatefulle ytringer på nett (video)
• VG: Ap-topper ber om et oppgjør med høyreekstreme holdninger i Norge
• NRK Sogn og Fjordane: Ordførar: – Eg kvir meg alltid litt for å delta i den offentlege debatten
• NRK: Solberg om trusler mot Klepp-ordfører: – Forferdelig at barna hennes opplever dette (bompenge-hets)
• NRK ytring (Jannike Arnesen): Bli tastaturkriger
• Aftenposten (Kaveh Rashidi): Er jeg norsk?
• VG debatt (Dagfinn Nordbø): Idiotene overtar! – Den impulsive tanken, den uinformerte ytringen og den følelsesladde utblåsningen er i ferd med å overta hele offentligheten
• NRK Ytring (Fredrik Solbu Jullumstrø): Du som skrev “knullkompisen til sjefshora” – Vi sletta deg | Sosiale medier er blitt et fristed for å få ut sitt raseri
• NRK: Regjeringa vil straffe netthets mot offentleg tilsette
• ABC Nyheter: Seks av ti nordmenn mener den politiske debatten har blitt mer polariserende
• TV 2: Krisesituasjon og falske nyheter | Sikkerhetsdirektør bekymret: – I verste fall kan liv gå tapt
• No hate: Hva er straffbart og ulovlig? – Noen ytringer er ulovlige og til og med straffbare
• Dagsavisen debatt (Selma Moren): Snakkes om tjue år, da (debattansvarlig tas ikke seriøst pga. kjønn og ung alder)
• NRK kronikk (Kenneth Bareksten): Når følelsene koker | I et hardt debattklima er det like viktig å vurdere sine egne ytringer som andres.
• Vårt Land kommentar (Åste Dokka): Skulle vi vært litt greiere? (Om hets i kommentarfeltene og behovet for / ønsket om litt mer snillhet i den generelle offentlige samtalen.)
• NRK kronikk (Marianne Holth Dybwad og Karina Hollekim): Få trollene ut i sola | Troll sprekker i møte med dagslys (TV-programmet “Skal vi danse” og stygge kommentarer mot deltaker/person med funksjonsnedsettelser)
• TV 2 mening: Vi kan ikke legge oss flate for alle som blir krenka | TV 2-programleder Linn Wiik om krenkesamfunnet.
• NRK kronikk (Olav Brostrup Müller): Når idiotiet er selvvalgt | Parlamentene verden over kommer til å inntas av sinte, dumme folk helt til vi lærer oss internett.
• Wikipedia: Tankefeil eller argumentasjonsfeil (feilaktig argumentering, eller falske eller bedragerske argumenter)
• TV 2 Nyheter: SIAN spurte TV 2s reporter hva pakistanere gjør i Norge – nå svarer han (Kadafi Zaman) – Om SIAN, etnisk hat og raseri.
• Nettavisen norsk debatt (Mathilde Skarsem Thrana): – Det er gørrfarlig å si noe som helst i dagens samfunn | – Vi krenkes av hver minste lille kommentar og tar oss selv mer høytidelige enn kongen selv | – Jeg stiller spørsmål til dagens generasjon fornærma. For det er det vi har blitt om dagen.
• Vårt Land kommentar (Bjørn Kristoffer Bore): “Vi i pressen har lyttet for mye til kommentarfeltet og for lite til folket” | Pressen skal legge til rette for en bred debatt, men må ikke normalisere ekstreme og marginale stemmer.
• TV 2 meninger (Pernille Gunnes): Hvorfor blir unge møtt av en sverm av hat fra eldre troll?
• TV 2 Nyheter: Molde-meldingene | – Svært uheldig om SMK (statsministerens kontor) kan opptre som et tohodet troll
• Dagbladet: Trusler og hets | PST frykter for demokratiet | Trusler, grov sjikane og uthenging kan føre til at Norge mister en hel generasjon med politikere.
• NRK: Tina Bru tar Lan Marie Berg i forsvar: – Nå er det faen meg nok (om netthets)
• Vårt Land kommentar (Hans Andreas Starheim): Eit forsvar for innestemma | Dei som ropar høgast, blir aldri trøytte av det.
• Aftenposten kronikk (Jens Stoltenberg): Terroristene kan bestemme seg for å ta liv. Vi bestemmer om de tar fra oss demokratiet.
• NRK Oslo og Viken: “Ghosting” blant unge kan føre til depressive symptomer | Camille (27) har blitt “ghostet” flere ganger – kan få alvorlige konsekvenser
• NorSIS: Ny kampanje mot hets, falske nyheter og svindel
• NRK kronikk (Amalie Andersen): Uhøflige gamliser | Folkeskikk er faktisk en ganske kul greie. Du bør prøve det ut.
• Egersundsbloggen: Nå må en del voksne tenke seg om (Kontroller at hjernen er tilkoblet før du kommenterer på internett!)
• Vårt Land: Radikalisering: Her er 8 teikn du kan sjå etter
• VG leder: En alvorlig trussel | Trakassering og trusler er ikke bare alvorlig for politikerne som rammes. Det skader oss alle fordi det indirekte truer vårt folkestyre.
• NRK Urix: Ekspert: – Ingen har så mykje feilinformasjon som Tiktok | Takka vere enormt mange brukarar og lite filtrering av innhald har Tiktok på kort tid blitt den største kjelda til desinformasjon om krigen i Ukraina.
• TV 2 Nyheter: Tror Putin kan ha invadert Ukraina for å øke støtten sin hos russerne | Putin er villig til å gjøre hva som helst for å få økt støtte blant folket i Russland, mener den anerkjente, russiske samfunnsforskeren Alexei Levinson.
• Vårt Land: 19 “hatpredikanter” har innreiseforbud i Norge | Justisminister Emilie Mehl (Sp) opplyser at 19 religiøse forkynnere nå blir nektet å slippe inn i Norge. De fleste er muslimer.
• TV 2 Nyheter: 22. juli-ofre mottar fremdeles mye hat: – Nekter å la meg tie
• Nettavisen Nyheter: Støres Facebook-grep vekker oppsikt: – Ikke en statsminister verdig | Privatpersoner blokkeres av Jonas Gahr Støre på Facebook. – Anti-kommunikasjon fra Støres kommunikasjonsrådgivere, mener Sofie Marhaug (R).
• ABC Nyheter: Slik er høyreekstremismen i Norge i 2022
• TV 2 Nyheter: Gikk tur med denne bagen – så ble han angrepet | Tobarnsfar Joakim G. Halvorsen fikk seg en svært ubehagelig opplevelse da han gikk tur med en regnbuebag. Han synes politiet burde gjort mer.
• TV 2 Sport: Nettrollet som aldri sprakk | Den tidligere skipresidenten (Erik Røste) gikk knallhardt ut mot nettrollene. Nå blir han selv beskyldt for å drive netthets.
• TV 2 Nyheter: Informasjonskrigen i Russland: Putins hemmelighet er avslørt | Manipulasjon, forvirring og propaganda: Nå er det ikke lenger hemmelig hvem som grunnla den russiske trollfabrikken i Russland. (Svar: Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin)
• NRK Nordland: Aprilspøken i avisene er nesten vekke – men nokre gir seg ikkje | Avisa Klassekampen rundlurte medie-Norge 1. april, men dei fleste avisene er redde for sitt eige truverd og droppar aprilsnarren.
• Faktisk. (faktasjekker Norge)
• Viktige “krigere” i kampen om sannheten: Facebook-gruppa “Vi som foretrekker fakta“
• Dagsavisen debatt (Petter Farstad): Idioti i hetens tid | Spar oss for intoleransen, dumskapen og egoismen som spres på sosiale medier.
• Dagbladet meninger (Øivind Bergh): Ekstremværet “Hans” (august 2023): En flom av hånlige latterfjes | Når ble det akseptabelt i Norge å bedrive offentlig hån av dem som rammes av naturkatastrofer?
• Faktisk.no: Sørlandsnyhetene – når hets og feilinformasjon blir nyheter
• Nettavisen: Woke, Wokeness | Hva er “woke”? Du har sikker hørt det før – at noe eller noen er “woke”. Men hva betyr det egentlig?

For en oppførsel på angivelig godt voksne mennesker:

• TV 2: Esin (21) og andre gravide hetses i sosiale medier: – Vondt å lese | Kvinner som kjemper for at partner skal få være med på fødsel (pga. korona) hetses i sosiale medier. – Alt av folkeskikk og nestekjærlighet har blitt kastet på dør, sier sosiale medier-ekspert.
• NRK Sørlandet: Hetses for bunadsbilde: “I hvilken dyrehage har du funnet apene?” | Da Ramona Hargrave la ut et bilde av sin flerkulturelle familie, haglet det inn rasistisk hets.
• TV 2 mening og analyse: Kommentarfeltkultur: Når fedre kaller deg knulledukke på Facebook

Det heter seg at “man skal høre mye før ørene faller av”, noe som definitivt er tilfellet her:

• Avdekt.no (Kjell Schevig): Nettroll og selvutnevnte faktasjekkere

Nett-trollene lever i beste velgående i Egersund:

• Dalane Tidende mening (Astrid Elisabeth Jørgensborg): Er jeg ubetydelig, kunnskapsløs og ubrukelig som menneske? (Hun som kommunalt ansatt ble uthengt i kommentarfeltene etter at et utested fikk prikk av skjenkekontrollen sommeren 2023.)

Statusrapport fra Flatraket august 2014:

Det har gått en stund siden jeg sist blogget en statusrapport. I en periode kunne jeg skylde på mangel på skikkelig nett til å kunne være aktive på bloggefronten. Her i byggefeltet på Flatraket fungerer IKKE Telenor 3G noe særlig bra (ustabilt og veldig lav hastighet). Lånte et 3G modem fram til fiber kom i hus, men utenom å sjekke e-posten var det for dårlig dekning til aktiv Internettbruk. (4G eller 3G var/er ikke tilgjengelig, og man må/måtte ta til takke med EDGE. Nå i ettertid har det blitt ok 4G+-dekning på Flatraket, og delvis DAB-dekning samt AMS.)

Nå er fiber for lengst på plass. Måtte i full fart grave en ca. 18 meter lang grøft til fiberkabelen, da det det viste seg umulig å benytte seg av eksisterende trekke-rør. Trekkerøret som lå der fra før (les: egentlig rør kun beregnet for bruk inni hus) huser en koakskabel i forbindelse med det “primitive” kabel-TV anlegget bygda tidligere hadde. Planen var å dra ut den gamle kabelen og erstatte den med fiberkabelen, men den gamle kabelen lot seg ikke rikke. Litt frustrerende i full fart å måtte grave en ikke-planlagt grøft, men resultatet ble da bra.

Så langt er jeg godt fornøyd med fiberløsningen / fiberpakken til Enivest som også inneholder Get IPTV og IP-telefoni.  Slettes ikke verst at ei bygd som Flatraket med ca. 100 husstander har fått fiber, ikke minst takket være mye dugnadsinnsats og ildsjelers innsats. Løsningen vi nå har står ingenting tilbake i forhold til den vi hadde via Altibox (Dalane breiband / Altifiber) i Egersund.

Flere bilder m. m. følger videre i denne artikkelen (les mer).

Litt bilder fra tiden her oppe så langt:

Utsikt fra hus	Solnedgangsbilder
Solnedgangsbilder	Badeplass
Nettfart Enivest Fiber	Vårt hus
Grøftegraving fiber Flatraket	På fjelltur

Alt er ikke teknologi. Uten å “trykke data” har jeg ellers vært aktive på både den ene og den andre fronten. Jeg har kommet meg på plass i den nye jobben som sekretær i Vågsøy kommune (nå: Kinn kommune, avdeling Måløy). Der jobber jeg i sentraladministrasjonen innenfor tjenesteområde service med post, arkiv, sentralbord og hjemmeside/Facebook (publisering). Så langt trives jeg bra i den nye jobben.

Oppdatering på jobb-området: I ca. 1 år klarte jeg å holde meg på avstand fra IKT-rådgivning. Fra august 2015 har jeg nok en gang blitt IKT-rådgiver, men denne gangen i Vågsøy kommune (nå: Kinn kommune, avdeling Måløy). Føler meg som en gammel sirkushest. Trodde jeg skulle holde meg borte fra IKT, men med en gang jeg fikk ferten av sagmuggen (les: IKT) ville jeg ut igjen i IKT-manesjen.

En del tid har gått med til huset. Det har blitt malt litt, diverse mangler har blitt utbedret med og uten hjelp, fått bort en del søppel fra forrige eier, en del gress har blitt klippet osv. osv. Inne i huset har vi også kommet oss i orden. Stadig noe å henge fingrene i som huseiere!

Vi har hatt mye fint vær denne sommeren. Dette har blitt benyttet til en god del bading og ellers til å være ute. Vår altan og utemøblene vi har kjøpt til å ha der har blitt mye mer brukt enn jeg hadde trodd da de ble kjøpt inn. Det har blitt tid til en del kortere gåturer og små fjellturer. En del samlinger med Sølvi sin familie har det også blitt tid til.

Merker ellers at livet er roligere her på landet. Mindre stress, mindre mas, mindre trafikk osv. Dette passer meg bra. Jeg trives i «mindre forhold», gjerne kombinert med flott natur slik som vi har her.

Det jeg ikke har helt klart å tilpasse meg til er det faktum at både Vågsøy kommune/Kinn kommune (der jeg jobber) og Selje kommune/Stad kommune (der jeg bor) er nynorsk-kommuner. Jeg er ikke særlig flink eller komfortabel med å skrive på nynorsk.

Vi hadde nylig (sommeren 2014) en liten ferietur tilbake til Egersund. Det var flott det, men jeg er på mange måter ferdige med Egersund. Nå er Flatraket mitt bosted og jeg trives bra her. Så langt har flyttingen absolutt vært en suksess.

Oppdatering mai 2015: Vi har nå bodd på Flatraket i over året. Vi har funnet oss godt til rette “her opp” og trives bra både i huset og i bygda. Kristiane Marie har også funnet seg godt til rette. Hun har det kjekt i barnehagen og har fått seg mange venner der. Vi nyter hver dag vår fine havutsikt og å se på den flotte og røffe naturen ellers. Noen fine gåturer har det også blitt. Vi har et liv med lite stress og lite trafikkstøy. Værmessig har vi hatt et år uten de helt store stormene, så også været har vært på vår side. Å bo under “mindre forhold” passer oss alle tre bra. I løpet av året har det blitt en del bilder, og en del av disse er tilgjengelig på Facebook-siden Flatraket og/eller i bildegalleriet. Oppdatering våren 2019: Vi har nå bodd på Flatraket i ca. 5 år (våren 2014-våren 2019), og her har vi det godt! Ingen planer om noen ny flytting. Imidlertid kommer jeg nok til å forbli “utlending” som fortsetter å snakke Egersundsdialekt / Rogalandsdialekt. Det er lite sannsynlig at jeg kommer til i stor grad å ta etter dialekten her vi nå bor.

 

Mer om status pr. 2019:

Flatraket 5 år etter flyttingen

• Vi flyttet til Flatraket våren 2014, så i 2019 var det 5 års jubileum for flyttingen.
• Alt i alt angrer vi ikke på beslutningen om å flytte. Det var såpass mange “uheldige omstendigheter” på en gang i Egersund at det var lurt av oss å starte på nytt annet sted.
• Kan jeg anbefale Flatraket som bosted? Tja, her blir nok svaret litt både og.
• Positive sider:
  • Naturen er svært fin og flott, med en god del muligheter for fine fjellturer.
  • Vi er godt fornøyde med huset, husets beliggenhet, utsikt og nabolag.
  • Dugnadsånden i bygda er ganske så stor og levende.
  • Bygdestørrelsen tatt i betraktning er det et ganske bra fritidsaktivitetsnivå her med oppegående idrettslag, diverse arrangementer på skolen (17. mai, basarer, kafe m. m.), Gudstjenester osv.
  • Flott med en oppegående lokalbutikk i bygda.
  • For et datavrak som meg setter jeg stor pris på bra nett (fiber).
  • Noe lavere tempo her enn i stresse-fylket Rogaland.
  • Folket er høflige og hilser på alt og alle.
  • Vi bor nærme Sølvi sin familie og får pleiet kontakten med dem.
  • Gjennom bruk av tilbud både i Selje, Måløy og Nordfjordeid har man de mest trengte tilbudene innenfor maksimalt 1 times kjøretid (en vei).
  • Vi har opplevd barnehagetilbudet til Flatraket barnehage som bra.
  • Det religiøse (kristen aktivitet) står heldigvis svakt her.
  • Gode muligheter for maritimt båtliv og fiske, noe vi selv ikke praktiserer.
• Ulemper:
  • Til tider en del dårlig vær – ruskevær – med storm, fare for stengte veier, strømbrudd osv.
  • Rasutsatt vei til jobb.
  • Forholdsvis stor avhengighet av bil for transport. Glem dette å reise kollektivt her!
  • Kvaliteten på skoletilbudet og skolemiljøet på bygdeskolen kan diskuteres.
  • Flatraket er vel neppe en bygd det er lett å komme flyttende til for “vilt fremmede”. Uten familie eller annen tilknytning til bygda er det neppe så enkelt å komme seg skikkelig inn i lokalmiljøet. (Mange har mer enn nok med sin familie og gamle venneforhold.)
  • Det kan være noe vanskelig for enkelte yrkesgrupper å skaffe seg jobb i distriktet. Litt få arbeidsplasser tilgjengelige for lange og spesialiserte akademiske utdannelser.
  • Enkelte helger er bygda nesten helt “tom for folk” da alle har “rømt” til sine hytter andre steder.
  • Lang vei til enkelte tjenestetilbud, f. eks. sykehus (Førde).
  • Bygdesladder forekommer, og bygdetrollet har nok innimellom sin adresse her.
  • Fraflytningstruet distrikt, hvor det til tider er noe vanskelig å få tilgang på alle slags offentlige tjenester som tas som en selvfølge på større plasser. Stadig presset kommuneøkonomi.
  • Litt klasseforskjeller er det, og noe statusjag og jakten på statussymboler forekommer. Imidlertid er vel dette kjøret tross alt noe lavere her enn i Sør-Rogaland.
• Men: Alt i alt er jeg / vi fornøyde med vår tilværelse på Flatraket.

Mer om Flatraket:

• Flatraket nettside
• Om Flatraket (her i bloggen)
• Flatraket Facebook-side
• Flere bilder
• blogg.brr.no: Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje (oppdatert pr. 2019)

Vi er for lengst på plass i vårt nyinnkjøpte brukte hus på Flatraket (Selje kommune, Nordfjord, Sogn og Fjordane, nå Stad kommune i Vestland fylke). Vi har kommet ganske bra i orden i huset, vi har fått feiret 17. mai og vi har fått hilst på ganske mange bygdefolk. Vi nyter den fine havutsikten fra huset og vi har så langt hatt mye fint vær. Så langt har vi fått en veldig grei start på vårt nye bosted, både jeg, kona og Kristiane.

I og rundt huset er det en del prosjekter. Har avdekket en del småting som må utbedres og som vi ikke fikk med oss på visningen. Det er hovedsakelig snakk om mindre alvorlige ting. Så langt er vi uansett godt fornøyd med huskjøpet.

Jeg har fått meg noen gåturer og kortere sykkelturer i nærområdet. På sikt håper jeg at det blir enda flere av disse. På fine dager er det en del spennende natur å utforske.

Så langt har det blitt lite bloggeaktivitet og utlegging av bilder på nettet. Enn så lenge har jeg ikke de store muligheten for bra nett-tilgang. Jeg har fått lånt meg en Telenor 3G-løsning, men dekningen er veldig dårlig og hastigheten og stabiliteten minner meg mest om “gamle dagers” analoge modemtid. Fra høsten en gang skal det bli litt mer fart i sakene da fiber i regi av Enivest (ikke Altibox) er under utbygning i byggefeltet der vi bor.

Vi har heller ikke fått sett noe særlig på TV etter flyttingen. Det finnes fram til fiber er på plass et gammeldags “hjemmesnekret” kabel TV anlegg i byggefeltet. Imidlertid tilbyr dette anlegget kun NRK sine tre kanaler samt noen få til (TV 2 Zebra, Discovery og Viasat 4). Når fiber er på plass blir det IP TV fra Get med en del flere kanaler.

Ellers legger vi merke til stillheten her oppe. Lite med biltrafikk og ellers stille og rolig. Folk vi treffer har også god tid til å slå av en prat. Tempoet er rett og slett noe mer rolig enn det var i Egersund.

Dette var en liten hilsen fra Flatraket. Vi har det fint og trives bra på vårt nye bosted. Så langt anser vi flyttingen som vellykket.

Oppdatert statusrapport tilgjengelig i artikkelen “Ny statusrapport fra Flatraket”.

 

Mer:

• blogg.brr.no: Liten bloggeaktivitet pga. flytting
• blogg.brr.no: Flatraket
• Facebook: Flatraket

En periode våren 2014 ble det litt liten tid til å blogge. Mye (alt for mye!) skjedde nesten samtidig.

I mai 2014 flyttet vi fra Egersund til Flatraket (Selje kommune, Nordfjord, Sogn og Fjordane, nå endret til Stad kommune, Vestland fylke). Vi flyttet altså til bygda der Sølvi kommer fra og hvor hun har sin familie. I forbindelse med flyttingen inngikk vi avtale om kjøp av (brukt) hus på Flatraket og parallelt foretok vi salg av huset i Egersund.

Det var mye som måtte ordnes! Kontakt med eiendomsmeglere begge steder, kontakt med bank (ny bank), rydding, kasting, containerbestilling, planlegging av flyttingen, gjennomføring av flyttingen inkludert valg av flyttebyrå, forsikringer, omadressering, andre avtaler måtte inngås osv. osv.

Men vi kom da i mål og resultatet av flyttingen ble bra!

Siste arbeidsdag i Eigersund kommune som IKT-rådgiver var 5. mars 2014. Deretter var det uthenting av fedrekvoten i forbindelse med den tidligere gjennomførte adopsjonen. Fra 2. juni 2014 var jeg på plass i Vågsøy kommune (Måløy) som sekretær (post, arkiv, sentralbord og hjemmeside/Facebook).

Oppdatering på jobb-området: I ca. 1 år klarte jeg å holde meg på avstand fra IKT-rådgivning. Fra august 2015 har jeg nok en gang blitt IKT-rådgiver, men denne gangen i Kinn kommune (tidligere Vågsøy kommune). Føler meg som en gammel sirkushest. Trodde jeg skulle holde meg borte fra IKT, men med en gang jeg fikk ferten av sagmuggen (les: IKT) ville jeg ut igjen i IKT-manesjen.

Etter over 14 år i Eigersund kommune som IKT-ansatt var det greit både å skifte arbeidsgiver samt å prøve seg på en litt annen type jobb. På kurs jeg har holdt har jeg alltid prøvd å si at alt innenfor IKT er logisk og at datamaskinene er stein dumme. De forstår bare 1-ere og 0-ere, og de har ikke sin egen vilje.

I en periode var det litt greit å få litt avstand til sære IKT-relaterte problemstillinger. Kanskje det likevel bor en gal mann inni datamaskinen? (Neida, det gjør ikke det! Men man kommer etter noen år i IKT-bransjen borti mange rare, ulogiske og uforståelige problemstillinger og løsninger.) Dessuten hadde det blitt alt for mye jobbing med kortsiktig “brannslukking” og å være datavaktmester med løsning av trivielle dataproblemer i stedet for å jobbe med framtidsrettede prosjekter og løsninger (utvikling).

Pga. diverse ugunstige forhold (psykososiale m. m.) forhold på arbeidsplassen i Egersund var det greit å forlate min IKT-stilling i Eigersund kommune. I løpet av de siste årene som jeg var ansatt der hadde jeg flere ganger noen kortere sykemeldingsperioder pga. disse forholdene. To ulike leger anbefalte meg å vurdere jobbskifte pga. helsemessige årsaker.

Det var greit å komme bort fra det pietistiske, konservative og sekteriske bibelbeltet som Egersund tilhører. Jeg trivdes ikke i denne “smalheten” og dobbeltmoralen dette miljøer representerer.

 

Det var spennende å begynne på nytt på et nytt sted, men samtidig var det jo litt skremmende også. Masse måtte ordnes og organiseres, og man vet hva man hadde men ikke helt hva man fikk. Imidlertid gikk denne overgangen greit.

Det ordnet seg greit med breiband på nytt bosted. I løpet av sommeren 2014 ble bygda Flatraket koplet opp mot Enivest sitt fibernett. Jeg fikk på plass (Enivest fiberpakke) med både Internett, bredbåndstelefoni og digital-TV (Get Start).

Sånt! Det var unnskyldningen for lav blogge-aktivitet våren og sommeren 2014.

Se også artikkel med statusoppdatering/statusrapport fra Flatraket etter flytting.

Over 7 år etter flyttingen (juli 2021) har jeg tatt motet til meg og skrevet noen ord om mine negative erfaringer med Egersund (kritikk):

• Helt ferdig (?) med Egersund!

Velkommen til bloggens nye hjem! Jeg har i flere år valgt å ha bloggen kjørende via en stasjonær PC i mitt eget hjem. Nå har jeg imidlertid valgt å flytte den over på webhotellet til Domeneshop.

Det har vært en lærerik prosess å drifte sin egen webserver, men nå er tiden inne for å avslutte dette eksperimentet. Det vil bli mindre tidkrevende og mindre med “dill” dette å ha bloggen liggende på et webhotell i stedet for å ha det tekniske web-ansvaret selv. Jeg slipper også selv å tenke så mye på sikkerhet når “proffene” har ansvaret for driftingen av webserver-biten.

Bloggens nye adresse: https://www.brr.no/wordpressbrr/ eller  https://blogg.brr.no/

I tillegg til bloggen har også bildegalleri og gjestebok fått nye adresser.

Fristelsen ble likevel for stor: Jeg har også gående en lokal test web-server i tillegg: https://web.brr.no/ eller http://brr.dyndns.org/ Mer om oppsettet: Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje. I etterkant av flyttingen har også https blitt innført.

En nyttårsbønn på nynorsk fra en nå for lengst utgått salmebok (Landstads reviderte salmebok). Bønnen har rom for at livet både består av opp- og nedturer, takk og bønn om hjelp i det nye året. Sølvi har tatt med seg tradisjonen hjemmefra at bønnen blir lest i vårt hjem i forbindelse med årsskifte:

Nyttårsbøn

Me kjem til deg, kjære Fader i himmelen, denne siste dagen i året med takk og bøn. Atter ligg eit stykke av vår korte livsveg bak attom oss. Og vi er komne vel fram, for di trufaste faderhand leidde oss.

Du har vore god i mot oss, di miskunn har vore stor over oss, du har passa på vår lekam og sjel i det året som gjekk. Og kom det prøvingar som fall oss tunge, så har du då og vore med oss med tru og tolmod. Me seier med glede: Til no har Herren hjelpt! Og me ber fram for deg vår hjertans takk for det du gav og for det du tok.

Me veit at me ikkje alltid kan ha berre dei gode tinga som du gjev oss her til gagn og gleda. Dei er eit lån, og me skal gjera deg rekneskap for dei. Å, Herre Gud, tilgjev all utruskap i hushaldet vårt. Tilgjev oss syndene våre, for Jesu skuld. Og frels oss frå avgudsdyrkande kjærleik til det forgjengelege, gjev at me kan søkja det ævelige gode, så me ikkje skal spilla tida vår, og øydelegge med livet vårt, og sløser bort krafta vår til unyttes.

Å, lær oss, medan tidene går, å trå etter det som er i himmelen, der Kristus sit ved di høgre hand. Vår tid er kort og snart utrunne, i dag eller i morgon – me veit det ikkje. Men det er vår trøyst, at du er med oss både i liv og i død. Du evige Gud som ikkje forandrar deg. Du er den du var, du vert verande den du er, og dine år får aldri ende. Gjev at me kan vera i deg til evig lykke og frelse.

Å Herre Gud og Fader, tenk framleis på oss i nåde, og lat dei år og dagar me enno skal leva, verta ei velsigna nådetid for oss. Ver med oss i det året me no gjeng inn i, slepp oss ikkje og gå ikkje i frå oss, du vår Frelse – Gud.

Gjev oss framleis dine gode gåver til lekam og sjel. Send oss eit godt og gledeleg, eit fredeleg og grøderikt år. Men framfor alt, gjev nye heilage ånds tider i hjarta våre og i kyrkja vår, så du ikkje skal leita fåfengt etter frukt i vingarden din.

Me står ved inngangen til det nye året, me lyfter bønehender og seier i Jesu namn: Gud beskytte vår inngang og vår utgang frå no og til æveleg tid. Lat det gamle året renna ut i Jesu namn. Og lat det nye året renna opp i Jesu namn. Me gjeng roleg, trygt og uredd fram i Jesu dyre namn. I det vil me leva, i det vil me døy.

Velsign oss Gud Fader.
Velsign oss Guds son.
Velsign oss Herre Heilage Ande.

AMEN!

Lenke:

• Nyttårsbøn i PDF-format og med bilder (beklager lav bildekvalitet og lav oppløsning på “lysbildene” pga. gamle “lysbilder” fra 2004).
• blogg.brr.no: Advent, jul og nyttår + litt Jesus
• blogg.brr.no: Hjertelig velkommen til år 2024!

Høsten kan gjerne bli litt lang og trist, og da kan det være greit å ha et lite ferieavbrekk underveis. Vi er ikke sydenmennesker, så det har i stedet blitt noen turer i de senere år i retning av den tidligere østblokken. I tidsrommet 15.-18. november 2012 hadde vi, Sølvi M. og Bjørn Roger, en tur til Gdańsk (Danzig) i Polen.

Reise med fly og hotellovernatting ble bestilt via ferieselskapet Sembo. Vi reiste med fly tur-retur Sola. Bortover reiste vi med SAS via København mens vi hjemover reiste med Norwegian via Gardermoen. Vi overnattet på hotellet Radisson Blu Hotel, Gdansk. Hotellet hadde store rom og holdt bra standard.

I likhet med noen av de andre plassene vi har besøkt var det mange butikker som prøvde å selge sine suvenirer til turister. Blant annet var det masse salg av ravsmykker (amber). Det var også en del glass- og keramikkprodukter å finne i butikkene.

Byen har mange spennende bygg å vise fram de besøkende. Selv om byen ble ganske så ødelagt under andre verdenskrig framstår den pr. i dag som en by med mye spennende bebyggelse. Restaureringsarbeidet etter krigen har tydeligvis blitt gjort på en grundig måte.

Å være på ferie tok på beina. Masse hard brostein å gå på og det blir en god del gåing for å få sett mest mulig på ikke så all verdens lang tid. Heldigvis var det masse kafeer og restauranter som innbød til etterlengtede kaffepauser, og vi var også heldige med at hotellet lå svært nært det området vi mest trasket rundt i (Kongeveien, paradestrekningen Ulica Długa / Długi Targ og promenaden Długie Pobrzeże langs elven Motława).

Det var ikke så mange plussgrader i lufta under vårt opphold, noe som vel var som forventet midt i november. Heldigvis unngikk vi nedbør mens vi var på besøk i Gdansk. Imidlertid var det ganske “grått i været”, noe bildene vi tok under oppholdet bærer sterkt preg av.

Vi hadde et fint og spennende avbrekk fra den vante tralten i Gdansk. Gdansk kan anbefales som reisemål!

Flere bilder fra oppholdet er tilgjengelig i fotoalbumet “foto.brr.no: Ferie, Gdansk november 2012” (lenke).

(Etter hvert en gammel artikkel som har gått ut på dato. Velger likevel å la den bli liggende her i bloggen.)

Lenker:

• Wikipedia: Gdańsk
• blogg.brr.no: Tallinn oktober 2011

Min gamle blogg er nå historie. Den har blitt stengt ned og fjernet fra nettet etter at jeg endelig har kommet så langt at jeg har valgt å gå 100 % for WordPress. Imidlertid har diverse artikler blitt hentet ut i PDF-format fra den gamle bloggen for å få et nytt liv her.

Nedenfor følger en liten oversikt over samt lenker til noen av artiklene som har blitt hentet ut.

Aktuelle artikler med lenker:

• Nei til fotball i beste sendetid!: Hvorfor må vi som ikke er sportsinteresserte bli plaget med fotball i beste sendetid på de ordinære TV-kanalene? Hvorfor kan ikke fotballkampene i stedet bli sendt på de egne sportskanalene som jeg forstår finnes.
• Campingvogner brukt som hytter: Nei til permanent parkerte campingvogner brukt som (ulovlige) hytter! Det er et fælt syn med alle de monterte plattingene, anlagte hagene og ikke minst de store og fast monterte spikerteltene.
• Mobiltelefonen og tilgjengelighet: Kanskje er det på tide å gjøre oss litt mindre tilgjengelige og begynne å bli litt mer kritiske til mobilbruken. Bruk av mobil er ikke bare et gode så lenge som det både stresser opp oss selv samt skaper irritasjon for andre rundt oss!
• Nei til trafikkbøller: Etter mitt syn skulle en del bilister ha vært fratatt lappen. Enkelte er alt for utålmodige i trafikken, kjører uansvarlig med blant annet stygge og farlige forbikjøringer, kjører alt for fort i forhold til veistandard, tuter på enhver som kjører litt seint osv. Bilister, skjerp dere! Folk som ikke kan oppføre seg i trafikken bør ikke ha lappen!
• Tidsklemma, et oppkonstruert problem?: Etter mitt syn er hele tidsklemma et oppkonstruert problem. Det er våre egne valg som gir oss problemer med tiden. Jeg vil slå et slag for å være livsnyter. Skru ned tempoet, slapp av og gled deg over de små tingene i livet!
• Utstyrshysteri innenfor sport: Ja til innkjøp av sportsutstyr i moderat prisklasse og ja til trening for å opprettholde ok hverdagsform uten å la treningen ta helt av! Nei til utstyrshysteri og nei til å la treningen styre hele livet.
• Hva er vitsen med utdannelse?: Et lite personlig stønn og hjertesukk etter å ha brukt hele 18 år på skolebenken. Jeg får ikke igjen for det i form av en jobb som utnytter min utdannelse til sitt fulle, og sannelig får jeg heller ikke igjen for det i lønningsposen som offentlig ansatt. “Trynefaktor”, smisking med ledelse og andre ansatte, godt snakketøy og andre overflatiske egenskaper man har viser seg ofte viktigere enn utdanning.

En av mine “kjepphester” er å protestere mot enkelte former for kristendom. Diverse artikler fra min gamle blogg som omhandler dette har blitt lagt inn i artikkelen “Ja, jeg er en kritisk kristen!” (lenke).

I tidsrommet onsdag 26. oktober-søndag 30. oktober 2011 hadde vi, Sølvi og Bjørn Roger, et lite avbrekk fra den vante tralten. Vi tok oss nemlig en liten langhelg til byen Tallinn i Estland.

Tallinn som by var på mange måter ganske lik Riga som vi besøkte i fjor. Tallinn er en by med en god del kontraster! Tallinn har en god blanding av moderne og gammeldags arkitektur. Rett ved siden av et gammelt og staselig bygg står det gjerne et helt hypermoderne bygg. Enkelte bygg er veldig bra vedlikeholdeholdt, mens andre ser ut til å ha blitt “glemt” og fraflyttet for lenge siden. Det var faktisk også en del trebebyggelse i byen!

Estland er for lengst medlem av EU og hadde 1.1.2011 gått over til Euroen som valuta. Tidligere var det nok ganske lave priser i Estland og Tallinn, men da vi besøkte stedet virket det som om prisene har dratt seg til. Det var ikke så rimelig der som vi hadde trodd, selv om prisnivået selvsagt er noe lavere enn det norske.

Til turistene prøvde de å selge diverse håndverksprodukter. Smykker, strikkede plagg, ravsmykker (amber), babuska, treprodukter m. m. var det salg av både i butikker og boder spredt rundt i byen. En del av produktene lages nok ikke i Estland men i et av de andre baltiske landene eller importeres fra Russland.

Det ble mye gåing rundt i gamlebyen på hard brostein. Å gå på den harde brosteinen tok godt på beina, men vi fikk da sett mye spennende. Det var også et veldig bra utvalgt i kafeer og restauranter som gav oss velfortjente kaffepauser innimellom all gåingen og tittingen.

Vi bestilte flyreise og hotell via Travellink. Sola-Oslo og retur Oslo-Sola fløy vi med SAS mens mellom Oslo-Tallinn og Tallinn-Oslo var det Estonian Air som stod for transporten.

(For spesielt flyinteresserte: På tilbakeveien ble vi transportert med et fly av typen Canadair Regional Jet 900 / Bombardier CRJ900 NextGen mellom Tallinn og Oslo. Første gangen jeg har vært oppi et såpass lite jetfly! På de andre strekkene var det vanlige fly av typen Boeing 737.)

Hotellet vi bodde på var Park Inn by Radisson Meriton Conference & Spa Hotel Tallinn. Vi var godt fornøyde med hotellet, selv om vi ikke valgte å benytte oss av hotellets spatilbud. Imidlertid benyttet vi oss både av hotellets svømmebasseng og noen av hotellets restauranter. Hotellet hadde en sentral beliggenhet rett i nærheten av gamlebyen og parlamentet. Hotellet holdt generelt en bra standard og kan trygt anbefales for andre som måtte trenge hotellrom i Tallinn.

Alt i alt hadde vi et fint opphold i Tallinn. Er ikke redd for å anbefale Tallinn som reisemål for andre som måtte ønske å oppleve de tilbud en slik by har!

Flere bilder fra turen er tilgjengelig i bildegalleriet (lenke).

(Etter hvert en gammel artikkel som har gått ut på dato. Velger likevel å la den bli liggende her i bloggen.)

Noen lenker:

• Reisdit.no: Tallinn
• Wikipedia: Tallinn
• Tallinnguiden.no

Tidligere reisemål: Riga oktober 2010, Krakow oktober 2009 og Praha november 2008.

Anlov Mathiesen har inne på verdidebatt.no skrevet et innlegg som bærer tittelen: “Grov propaganda for søte Amelie”. Han er i nevnte innlegg ganske kritisk mot norsk presse i forbindelse med Maria Amelie saken. I ingressen / innledningen skriver han:

“Sjelden har vi sett norsk presse mer udisiplinert og mindre selvkritisk enn akkurat nå. Medienes propaganda for Maria Amelie er ren aktivisme, og en skam for journalistfaget.”

Resten av artikkelen samt diskusjonen i kjølvannet av innlegget kan leses på verdidebatt.no. Ifølge Vårt Land vil kun “Fire av ti vil la Maria Amelie bli” (fjernet “død” link) selv om mediakjøret for å la henne bli her i Norge har vært massivt. Les også Vårt Land sin artikkel med tittelen: “Mediene tar selvkritikk etter Maria Amelie-saken” (fjernet “død” link). Annen artikkel her i bloggen: “Fordummende journalistikk“.

God, tydelig, klar og saklig (menneskelig) kommunikasjon er viktig! Kommunikasjonen bør være slik at alle får en enhetlig eller felles oppfattelse / forståelse av budskapet, uten store farer for misforståelser. Klar tale og enkelt språk – skriftlig og muntlig – bør være et mål (og et “must”). Dårlig og/eller uforståelig språk kan gå på demokratiet løs, og kommunikasjon kan representere en uønsket utøvelse av makt (skjeve maktforhold). Slik verden har blitt benyttes kommunikasjon som et målrettet “våpen” i krigen om “sannheten”.

Dette med kommunikasjon har vel (nesten) aldri vært mer aktuelt enn nå. Vi utsettes for all slags og store mengder med påvirkning, inkludert falske nyheter, reklame, konspirasjonsteorier og propaganda (jf. Russland). Ikke minst via sosiale medier (SoMe) strømmer det på med masse kommunikasjon og informasjon, som kan gi noen og enhver følelse av “information overload” (informasjonsoverbelastning). Å filtrere og sortere informasjonen kan være ganske så utfordrende.

Jeg har noen ganger tenkt litt på kommunikasjonsprosessen og kommunikasjonsmodellen – den lineære kommunikasjonsmodellen og/eller prosessmodellen – som jeg lærte om på videregående skole for mange år siden (jeg var blåruss anno 1990). Man har en avsender som prøver å formidle et budskap (koding/innkoding) til en mottaker, hvor mottakeren forhåpentligvis forstår budskapet (dekoding/avkoding) og gir en tilbakemelding verbalt eller via kroppsspråket på det vedkommende oppfatter som budskapet. Tydelig kommunikasjon uten misforståelser kan være ganske så vanskelig i praksis! Støy i kommunikasjonen kan være en utfordring.

Kommunikasjonen kan bli forstyrret av støy, slik som fysisk støy, språklige barrierer, manglende forståelse for kommunikasjonsmediet, ukjent situasjon, konteksten (omstendighetene), kulturelle forskjeller osv. Alt kan bli misforstått og forvrengt, jf. hvor galt det kan bære av sted med feilaktige rykter, falske nyheter eller blir vridd etter mange kommunikasjonsledd.

Kommunikasjonsmodellen – uavhengig av variant – er og blir en modell. En modell er alltid en (kraftig) forenkling eller framstilling av virkeligheten. En modell har ikke plass til hele kompleksiteten, så noen faktorer og forhold blir alltid utelatt. Det er viktig å ha dette i mente i fortsettelsen.

 

 

I debatter og i arbeidslivet snakker vi ofte forbi hverandre. Kommunikasjonen fungerer ikke slik som den skal. I en del tilfeller kan dette skyldes at avsenderen sender ut et tvetydig eller utydelig budskap som er vanskelig å tolke. Tvetydighet og/eller dobbeltkommunikasjon kan forringe kommunikasjonsprosessen og oppfattelsen av budskapet som ønskes formidlet. I en del tilfeller fører også forutinntatte standpunkter til saken som diskuteres at man ikke oppriktig hører på motpartens argumentasjon.

Hvem som er avsender, kan ha stor betydning. Ulike personer vektlegges ulikt og ilegges ulik makt, myndighet og troverdighet, ut fra subjektive eller objektive kriterier. Bakgrunnen og utgangspunktet til avsender kan spille inn, og i enkelte tilfeller hvor veltalende og karismatiske man framstår. Problemet kan også ligge hos mottakerens fortolkning eller vedkommende sin uklare / manglende tilbakemelding.

Kommunikasjon

Ordet kommunikasjon stammer fra det latinske ordet “communicare”, som betyr noe i retning av å “gjøre felles” eller “gjøre sammen”.

Ifølge Wikipedia: “Kommunikasjon har betydninger som “å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med” og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom ulike mennesker og dyr.” (For egen regning føyer jeg til også maskin-til-maskin-kommunikasjon, M2M.)

Kommunikasjon går på prosessen der en person / gruppe (avsender) overfører informasjon (data) til en annen person / gruppe (mottaker), inkludert eventuell tilbakemelding og etterfølgende dialog.

 

For at vi skal være i stand til å kommunisere effektivt er det viktig at vi som både avsendere og mottakere har forståelse for at kommunikasjonen lett kan feile. Vi bør være bevisste på hva slags språk som blir benyttet og prøve å kommunisere på en mest mulig tydelig måte. Vi bør også så langt det lar seg gjøre prøve å sjekke at mottakeren har fått med seg det riktige budskapet. Det kan være snakk om både en primær og en sekundær målgruppe for budskapet.

 

Alfabetet vårt, språket, ord og sammensetninger fungerer utmerket til kommunikasjon, forutsatt felles forståelsesramme. Alle må ha nødvendig språklig kunnskap for at kommunikasjonen skal fungere greit. Når det gjelder skriftlig formidling er noenlunde korrekt grammatikk en fordel for å unngå misforståelser, f. eks. når det gjelder kommaregler. (En stavefeil eller to betyr mindre i denne sammenhengen.) Kommunikasjon kan også knyttes opp mot identitet, nasjonalisme (inkludert markeringen av vår nasjonaldag – 17. mai) og vi-følelsen i et samfunn.

I Norge er det viktig og naturlig å kunne kommunisere godt og tydelig via norsk språk (bokmål, nynorsk og/eller dialekt, samisk regner jeg ikke med her). I tillegg er det nyttig å kunne et eller to fremmedspråk med en viss internasjonal utbredelse, for kommunikasjon overfor dem som ikke er fra Norge eller som ikke er stødige i norsk. Alle i Norge lærer engelsk i tillegg til norsk, og i tillegg har mange lært f. eks. tysk på skolen. Å kunne spansk eller fransk er heller ikke uvanlig.

Vi snakker norsk i Norge, og jeg liker dårlig hvis man på hotell, restaurant eller tilsvarende må snakke engelsk pga. den som håndterer meg som kunde ikke kan norsk. På norsk landjord bør det være en selvfølge at kommunikasjonen skjer på eget språk, utenom når det er snakk om utenlandske turister.

Mellommenneskelige forhold er ikke enkle. Mange misforståelser kan oppstå i kommunikasjonen mellom mennesker. Det er og blir veldig viktig at vi alle er bevisste på hva slags språklige virkemidler vi benytter oss av i vår kommunikasjon og at vi velger hensiktsmessige virkemidler som fungerer mot den partneren vi skal kommunisere med. Alle oppfatter ikke nødvendigvis bruken av virkemidler slik som ironi, sarkasme og overdrivelser. Kommunikasjon som er noe abstrakt i sin utforming, og hvor det eventuelt legges vekt på assosiasjoner, metaforer, idiomer, ordspråk m. m., kan komplisere og medføre økte farer for misforståelser og feiltolkninger. Ulike referanserammer, kulturforskjeller og bedriftskultur kan også påvirke tolkningen.

Mange ting som har med kommunikasjon å gjøre skjer ganske ubevisst for oss som kommuniserer (er kommunikatorer). Vi har vår personlige språkbruk, stemmebruk, ordvalg, toneleie / tonefall, forholdet mellom snakking og lytting, avbrytelser, fakter, kroppsspråk, gestikulering, tempo på ordstrømmen, uttalelse, ordforråd, unødvendige lyder og ord (pauseord), unnskyldende eller bestemt tone, selvsikker eller usikker osv. Noe av dette relativt ubevisste eller situasjonsbetingede kan til tider bidra til å forringe eller “bryte ned” kommunikasjonen.

Kontekst, situasjon og/eller setting påvirker kommunikasjonen, og kommunikasjonen kan ses på som en noe komplisert og kompleks prosess. Noen ganger kan det også ligge skjulte baktanker bak kommunikasjonen, og intensjonene bak (falskhet, lurendreieri osv.) og om ting kommer direkte fra hjertet må det tas hensyn til i tillegg til de direkte ordene som sies.

En utfordring i dagens samfunn er det store daglige bombardementet med syns- og hørselsinntrykk + tekst som vi hele tiden utsettes for. Det kan nesten bli for mye av det gode med fare for informasjonsoverbelastning (information overload). Mye og mange driver med massiv påvirkning av den enkelte av oss, hvor motivene og baktankene kan være høyst ulike. Ordenes makt kan være stor.

Det kan bli for lite og for mye med kommunikasjon og informasjon. Mangelfull kommunikasjon eller totalt mangel på kommunikasjon og informasjon kan være et problem, og likeså dette at man til tider kan “drukne” i informasjons- og kommunikasjonsstrømmen (Information overload). Passe mengde med kommunikasjon og informasjon er tingen, men det er sannelig ikke lett å treffe den helt optimale miksen.

Distribusjonen og kommunikasjonen av tilstrekkelige mengder med informasjon – verken for mye eller for lite – ser ut til å være vanskelig å få til i praksis. F. eks. er det ganske ofte man hører klager på flyselskaper og/eller Avinor når det oppstår større forsinkelser i flytrafikken. Også i mange andre nyhetssaker hevder ofte “ofrene” at de har fått alt for lite med informasjon. Samtidig kan vi oppleve i andre settinger å nesten drukne i alt for mye informasjon. Slettes heller ikke alltid slik at dagens økte tilgangen på digitale hjelpemidler for kommunikasjon bidrar til forbedringer i informasjonsstrømmen.

Kommunikasjonsmodellen gjengitt innledningsvis i ingressen (figuren) bygger i stor grad på Shannon-Weaver-modellen. Ifølge Wikipedia: “Modellen forutsetter at all utveksling av informasjon må inkludere minst seks elementer; en kilde, en koder, ett budskap, et medium, en omkoder, og en mottaker. Modellen er teknologisk orientert, noe den har blitt kritisert for. Den fokuserer i stor grad på avsending og mottak av informasjon, og ser på kommunikasjon som en enveisprosess.”

Kommunikasjonsmodeller

Den klassiske kommunikasjonsmodellen (kilde, sender, kanal, støy, mottaker, mål) har dannet utgangspunkt for prosessmodellen. Prosessmodellen inneholder:

• Avsender/sender og mottaker som kommuniserer via en kanal, som kan ha støy (forstyrrende elementer i kommunikasjonen).
• Sender prøver å få sendt tegn/melding, som forhåpentligvis blir tolket til et fornuftig budskap.
• Tilbakemelding som en umiddelbar respons på meldingen.
• Andre begreper: Innkoding/koding, kanal, dekoding/avkoding, koder, signal, symptom, mening, kanal, mål.

Prosessmodell for kommunikasjon, tegnet av illustratør Siren Halvorsen. Kilde: NDLA, lisens CC BY-SA 4.0.

 

Kilde: NDLA: Kommunikasjonsmodeller og forståelse

NDLA (Nasjonal digital læringsarena) => Åpne digitale læremidler for videregående opplæring.

Lasswells kommunikasjonsmodell kan også nevnes. Denne modellen har fokus på effekten av kommunikasjon, og utgangspunktet var studier av propagandateknikker og massekommunikasjon. “Formelen” for kommunikasjon i følge modellen: Hvem (sier) hva (til) hvem (i) hvilken kanal (og med) hvilken effekt?

Mer informasjon: NDLA: Medieuttrykk og mediesamfunnet – Kommunikasjonsmodellen til Lasswell (fagartikkel).

---

Kommunikasjonsprosessen eller kommunikasjonsmodellen kan alternativt framstilles som en sirkel, hvor følgende momenter (minst) inngår:

• Avsender
• Budskap
• Koding
• Medium (kommunikasjonskanal)
• Innhold
• Støy
• Mottaker
• Avkoding og forstått budskap
• Tilbakemelding

 

Klar kommunikasjon og hele kommunikasjonsprosessen er vanskelig, og det finnes mange hindringer for en god kommunikasjon! Å være en god kommunikator eller kommunikatør er nesten en kunstart, som er vanskelig å beherske fullt ut.

Fordommer, forutinntatt og bevisste og ubevisste misforståelser kan påvirke kommunikasjonen. Enkelte er også raske med å ilegge andre mennesker meninger de ikke har. Noen “gidder” ikke å høre nøye etter på det som blir kommunisert, da de er mest opptatt av seg, sitt og sin egen mening (egoisme). Mangel på respekt for meningsmotstandere kan være en utfordring.

Toppolitikken og politikerne (rikspolitikere primært) kan generelt sett lære oss en del om DÅRLIG kommunikasjon (inkludert bortforklaringer, løgner osv.), med alt fra å ikke besvare spørsmålene som blir stilt til tåkelegging, runde/diffuse svar og populisme. I politikken benyttes virkemidler slik som tåkebudskap / tåkeprat, valgløfter / valgflesk som ikke innfris (tomme løfter), overdrivelser, usannheter, halvsannheter, løgner og splittende retorikk. Hos enkelte politikere kan det se ut for at det er langt mellom teori og praksis – de sier en ting fra talerstolen (kommunikasjon) og gjør noe helt annet selv (jf. f. eks. alle intrigene og avsløringene i 2022 og 2023 angående innsidehandel og brudd på habiliteten). Politikernes kommunikasjon og oppførsel går på tilliten løs.

Kommunikasjon er såpass vanskelig og sammensatt at det dukker opp mer og mer kommunikasjonsrådgivere (og til dels informasjonsansvarlige) som rett og slett lever av å veilede og å gi råd til andre rundt klar og god kommunikasjon. Blant annet innenfor rikspolitikken har det blitt utstrakt bruk av slike rådgivere. Forhåpentligvis er det “ufarlig” rådgivning de driver med, og ikke kamuflert lobbyvirksomhet og påvirkning? Uansett stiller jeg store spørsmål med kvaliteten på enkelte av disse rådgiverne (og med eksterne / innleide kommunikasjons- og rådgiverfirma).

Den utstrakte bruken av kommunikasjonsrådgivere både innenfor toppolitikken (på riksplan) og innenfor næringslivet er litt både og. Man vet snart ikke hva en toppolitiker eller leder egentlig mener om en sak, da all offentlig informasjon blir filtrert gjennom hjernen til og formulert via “pennen” til en/flere kommunikasjonsrådgiver(e). Kommunikasjonsbyråene – slike som First House og Geelmuyden Kiese – har gode tider og mange oppdrag kan det virke som. (Slike kommunikasjons- eller PR-byråer har jeg mest lyst til å kalle for overbetalte parasitter.) Uansett virker det som om masse “gode” kommunikasjonsrådgiver i en del tilfeller spiller liten trille fra eller til, da det stadig dukker opp fadeser som ikke lar seg kommunisere bort.

Diverse påvirkningsselskaper er vel delvis beslektet med kommunikasjonsselskapene, men de har ofte litt mer lugubre hensikter (mindre gode motiver) med sin kommunikasjonspåvirkning og påvirkningskampanjer. I samme slengen kan alskens trollfabrikker (løgnfabrikker) som sprer falske nyheter og propaganda / skremselspropaganda nevnes. Alt fra utfallet av politiske valg til renommeet til religiøse trossamfunn og bedrifter ønskes påvirket. Vi bor i en opplyst verden, men samtidig lever vi i desinformasjonens tidsalder.

Pengene og ønskene om makt styrer og råder, og til alle tider har pengene og makta vært ujevnt fordelt i befolkningen. Alskens lobbyvirksomhet og andre påvirkningskampanjer bruker språket og kommunikasjonen (inkludert manipulerende kommunikasjon) som virkemidler for å nå sine mål. Kildekritikk og kildekontroll er sentralt for å unngå å bli lurt.

Overgangen fra “sunn” kommunikasjon til utkrøpen bruk av retorikk, påvirkningskampanjer og til propaganda kan i noen tilfeller være (veldig) kort. Lobbyvirksomhet er utbredt, og likeså korrupsjon og maktmisbruk for å oppnå ønskede resultater. En del kommunikasjon er kjøpt og betalt, og den har sine klare mål om å påvirke og endre spillet.

Noe av vitsen med vår kommunikasjon er selvsagt å bygge relasjoner. Det finner sted – både i private sammenhenger og i forbindelse med jobb – bygging av menneskelige nettverk, nettverksbygging, klynger / grupper og kontaktnett. Det ligger altså en del baktanker eller en hensikt bak dette å kommunisere, som er litt dypere enn å bare forstå hverandre. Spesielt dem som er til nyttes for oss selv – som bidrar til at vi får dekket våre egne behov – er det viktig å ha en god relasjon og kommunikasjon med.

Internett, mobiltelefoni, sosiale nettverk og video har fått økt betydning i de senere år som kommunikasjonskanaler. En utfordring med den digitale revolusjonen er f. eks. personvernet og å opprettholde god nok informasjonssikkerhet.

Alt skal man ikke kommunisere fritt og åpent om. Personvernet er allerede nevnt, og ellers finnes det diverse informasjon som er sensitiv eller som trenger en form for gradering, unntatt offentligheten eller hemmelighetsstempling. Det er ikke all informasjon som angår alle i vårt samfunn. En del bør holdes hemmelig eller kun være kjent for mindre antall personer ut fra sikkerhetsmessige hensyn osv.

Uønsket kommunikasjon: Kommunikasjon kan ende over i maktmisbruk og stygge hersketeknikker, noe det f. eks. er mange eksempler på fra nettdebatter, i kommentarfelt og via sosiale medier. Noe som kan ødelegge en fornuftig kommunikasjon er kverulering, og ikke minst dem som opptrer som nettroll. Splitt og hersk kan oppnås via kommunikasjon og bruk av språket. Det er heller ikke uvanlig at enkelte blir tillagt /ilegges meninger, verdier og standpunkter som man ikke nødvendigvis har. Mansplaining kan og nevnes. Jeg er ingen tilhenger av sensur, men til og med ytringsfriheten har sine yttergrenser. Ikke alle slags budskaper og kommunikasjon kan eller bør slippe til, selv om man aldri så mye prøver å påberope ytringsfriheten. F. eks. er jeg meget skeptisk til Twitter sin utvikling med Elon Musk “bak rattet”, hvor alt slags grums skal få slippe gjennom uten å bli moderert.

Det kan virke som om det tar seg opp med netthets, trusler, utpressing, hatefulle ytringer, mobbing via nettet, falske nyheter, konspirasjoner, usannheter, desinformasjon, manipulering, propaganda (jf. Nord-Korea med sin diktator og Russland med Putin, og til dels også Kina med sitt ensporede kommunistparti og president Xi Jinping), stygge / injurierende personangrep, konspirasjonsteorier osv. Ikke alt man tenker bør bli skrevet ned og gjengitt ordrett via skrevne medier. Sett hjernen i gir før man ytrer seg, tenk deg grundig om hvordan en mottaker vil oppfatte kommunikasjonen!

Jeg tror at Bibelen har et stort og viktig poeng i Bibelverset:

• “For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.” (Hebr. 4, 12)

Jeg vil gjøre litt om på verset: Det er nok ikke bare Guds ord som er skarpere enn noe tveegget sverd, men ord og kommunikasjon generelt. Ord og kommunikasjon er og blir makt, og kan være ekstremt virkefulle virkemidler for å oppnå et formål / mål.

 

En uttalelse kan også oppleves som krenkende og fornærmende selv om avsender i utgangspunktet ikke mente at det skulle bli oppfattet slik. Ulike preferanser etc. kan medføre at slike misforståelser oppstår. Banning eller på andre måter ufint språk kan virke støtende på enkelte. Når det gjelder utstrakt bruk av banning er det diverse landsdelsforskjeller mellom hvor utbredt det er, hvor nordlige deler av landet ofte har mer bruk av banning enn i sørligere deler av Norge. Det er nok også noe mer banning i lavere sosiale lag enn i de noe høyere sosiale lagene.

I kommunikasjonssituasjoner kan det oppstå et skjevt eller ujevnt styrkeforhold. Noen mennesker har en personlighet som gjør dem til dominerende personer som kupper nesten enhver situasjon (brautende, høy selvtillit), mens det på den andre siden finnes en del forsiktige og tilbakeholdne personer som sjeldent hever sin røst (beskjedne). Vellykket kommunikasjonsprosess forutsetter tillit aktørene imellom som er involvert i kommunikasjonen. Ujevn fordeling av makt kan også slå inn, hvor forhold slik som alder, bakgrunn, erfaring, posisjon, væremåte osv. kan påvirke. Åpne eller lukkede spørsmål, og ledende eller ikke-ledende spørsmål kan og nevnes.

Av og til kan kommunikasjonen i seg selv være god nok. Noen ganger er hvem som sier noe vel så viktig som hva som sies. Noen tillegges mer autoritet enn andre, enten basert på objektive eller subjektive preferanser. Noen blir fortjent eller ufortjent tildelt rollen som klovn eller narr som ingen hører på, selv om det som uttrykkes innimellom kan være aldri så fornuftig.

Det er vanskeligere i dag enn tidligere å få kommunisert ut et enhetlig og likt budskap til hele befolkningen. Ulike medier samt den store framveksten av sosiale medier, diskusjonsforum på nett, blogger og generelt ekkokammer-tendenser gjør at budskapet lett blir “forvridd”, oppfattet ulikt og ulikt vektlagt av ulike deler av vår befolkning. Hvis budskapet kommer fra den angivelige “eliten” eller “feil” politisk side er det en del som lukker ørene for kommunikasjonen. Politisk ståsted og verdensbilde har absolutt betydning for kommunikasjonen og argumentasjonen.

I disse tider med falske nyheter, sosiale medier/media osv. Landsmoderen Gro Harlem Brundtland har sagt en del fornuftig om kommunikasjon og medier i 2018. To sitater av interesse – til ettertanke:

• “Manglende kontroll over kommunikasjonsteknologien gjør at vi mister vårt felles beslutningsgrunnlag.” (Kilde: Agenda Magasin: Brundtland: – Jeg kjenner på en bekymring for demokratiet)

Og:

• “– Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt.” (Kilde: Steigan.no: Brundtland: – Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt)

(Steigan.no er strengt tatt en svært tvilsomme kilde å benytte seg av. Masse konspirasjonsteorier, usannheter og tull / vas som publiseres der. Under tvil lar jeg likevel lenken bestå.)

Selv finner jeg det noe betenkelig den store framveksten av betalte og proffe kommunikasjonsrådgivere. Personer som er proffe på kommunikasjon og ikke minst vinkling av kommunikasjonen. De kjenner alle “triksene” som skal til for å påvirke befolkningen. Man må heller ikke glemme påvirkningen og kommunikasjonen samfunnet blir utsatt for fra utenlandske aktører med knytninger mot andre lands myndigheter. Det finnes blant annet en god del proffe løgnfabrikker som prøver å sette agendaen.

Informasjon, informasjonsspredning/påvirkning og kommunikasjon = Makt!

 

Vi forholder oss innimellom til mennesker som kommer fra andre land enn Norge (fremmedarbeidere, asylsøkere, fremmedkulturelle, turisme osv.). Der kan språklige barrierer (dårlige norskkunnskaper) og kulturelle ulikheter (spesielt oppfattelsen av humor og ulike situasjonsfortolkninger / situasjonsforståelse) skape problemer for kommunikasjonen og fellesforståelsen. Tradisjon og kunnskapsnivå kan spille inn, og likeså interessen (eller mangel på) for temaet det kommuniseres om. Fagspråk, faguttrykk og fagterminologi som er ukjente for mottaker kan være et problem, f. eks. når leger prøver å kommunisere med pasient.

Aldersforskjell (generasjonskløft) mellom avsender og mottaker kan være en utfordring. F. eks. ungdommer (ungdomsspråk) kan bruke en sjargong når de snakker som enkelte voksne ikke er kjent med. Kommunikasjon rettet mot barn må også gjøres enklere enn hvis det kun er voksne som kommuniserer sammen, da barn har en lavere språklig modenhet og tenker annerledes enn voksne. Kommunikasjonen overfor barn og unge bør også være sannferdig og troverdig, tilpasset modningsnivået til målgruppa.

Barn og unge kan også utvise en røff og mobbende form for kommunikasjon, både seg imellom og overfor voksne. Mye av denne kommunikasjonen finner sted via kommunikasjonsteknologi (sosiale medier / nettverk, meldingstjenester, mobil osv.)

Strengt tatt har det skjedd en revolusjon (paradigmeskifte) de siste tiår når det gjelder kommunikasjonsform. Svært få sender pr. dags dato vanlig brev til hverandre (“snail mail” via posten), men i stedet har vi fått masse nye måter å kommunisere på via IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Vi har fått Internett, nettsider / nettjenester, e-post, chatting, videosamtaler, kommentarfeil (grøss og gru!) og sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram, YouTube, Skype osv.). Medaljens bakside er nye måter å mobbe på (digital mobbing), og ikke minst at noen bruker de nye mulighetene til å spre hat, hets, mobbing, trakassering, falske nyheter, edder og galle. Noen legger en stor innsats i å være noen regelrette nettroll.

Kommunikasjonsutfordringer kan oppstå pga. f. eks. sykdommer eller handikap. F. eks. vil en person med autismediagnose ha litt vansker i enkelte situasjoner med å kommunisere med og å forholde seg til andre mennesker. Psykisk utviklingshemmede og/eller mentalt tilbakestående vil ha sine utfordringer i kommunikasjonssammenhenger, og likeså kan opplevde traumer (utviklingstraumer) eller psykiske problemer vanskeliggjøre effektiv kommunikasjon.

Det gode mennesket: Mye ondskap og galskap bor i enkelte mennesker, noe som i stor grad kan og vil påvirke kommunikasjonsprosessen. Sykelig / kraftig egoisme, opportunisme, griskhet, begjær, maktsyke osv. kan inntreffe.

Mellommenneskelig kommunikasjon

Muntlige samtaler – gjerne fjes-til-fjes – mellom personer er en viktig kommunikasjonsform. Personlighetstypen spiller inn: Noen snakker mye, og noen snakker lite. Ikke alle i førstnevnte gruppe “setter hjernen i gir” før de begynner å snakke.

Sosial omgang og mellommenneskelig (fysisk) kontakt oppleves viktig av mange. Mennesket er stort sett et sosialt flokkdyr, eller et sosialt vesen. Imidlertid finnes det både introverte og ekstroverte personlighetstyper, med litt ulike behov.

“Small talk”

En kommunikasjonsform som kan være utfordrende for enkelte er såkalt “small talk”, overfladisk småprat eller mingling med personer som man ikke kjenner så godt fra før. Nordmenn har ikke all verdens “stolt” tradisjon for småprat, og en del av oss tåler en god del taushet i det daglige livet. I situasjoner hvor man skal sosialisere seg og det forventes mingling kan det fort oppstå situasjoner med pinlig taushet, etter at man nesten har drevet med intervju av hverandre og hatt noen runder med korte ja- og nei-svar.

Typiske tema for småprat er været, arrangementet man deltar på og ufarlige nyheter. Å diskutere politikk og religion er ikke fullt så smart, da dette er litt mer stridstemaer / konflikttemaer. Å bruke situasjonen man er i og å finne små-temaer å samtale om kan være utfordrende. Man kan oppleve etter forholdsvis kort tid å gå tom for ufarlige samtaletemaer. Dem som tørr å gi noe av seg selv kommer nok lengst.

Enkelte er flinkere på småsnakk/småprat enn andre. Muligens av og til en viss sammenheng med mennesketype, om man f. eks. er ekstroverte eller introverte.

Kommunikasjon i form av småprat med relativt ukjente mennesker i en spesiell setting er ikke bare lett! Akkurat når det gjelder dette temaet kan vi ha litt å lære av den gjennomsnittlige amerikaner, som gjerne er ganske flink til å vise oppmerksomhet overfor den vedkommende kommuniserer med, om enn bare på det overfladiske nivået.

Humor

Humor er også en kommunikasjonsform som kan være utfordrende. Vi mennesker har ulik humor, og faktorer slik som ulik kulturell bakgrunn og intellektuell utrustning gjør at vi kan oppfatte humoren ulikt eller ikke oppfatte den i det hele tatt. Bruk av språklige virkemidler som ironi, sarkasme og overdrivelser kan bli misforstått eller misoppfattet. Humor i kommunikasjonen kan i noen tilfeller slå helt feil ut. Se ellers egen artikkel om humor.

Journalistikk

Journalistikk og medier (massemedia / massemedier) er også en form for kommunikasjon / massekommunikasjon. Det er slettes ikke alltid jeg synes journalistene gjør en god jobb. Enkelte ganger virker det de kommer med fordummende på leseren eller titteren, det forventes enkle ja- og nei-svar også på kompliserte problemstillinger og av og til virker det som om journalistene har et ekstremt lavt kunnskapsnivå. Folkeskikken kan det også skorte på, da de avbryter og ikke er interessert i å høre intervjuobjektenes svar eller de ønsker å presse dem til å komme med de svarene journalisten vil ha.

Agurknytt og agurknyheter i massemedier er et begrep. I dødtiden på sommerstid er det duket for agurktid, hvor ikke-saker gjøres om til store saker. En liten fjær blir til minst 10 høns. Det varierer også i stor grad hvor flinke mediene / journalistene er til å få til en balansert og noenlunde objektiv-nøytral dekning av aktuelle nyhetssaker.

Tabloide medier på jakt etter sensasjoner kan innimellom spre nyheter som slettes ikke er helt sanne eller reelle. Bruken av klikkagn (clickbait) er heller ikke uvanlig. Se ellers egen artikkel om journalistikk.

Underholdning via film og TV

Det er slettes ikke alltid slik at idoler, helter, stjerner, toppidrettsutøvere, rosabloggere, influensere, realitystjerner og andre kjendiser er noen gode forbilder når det gjelder utstråling, levesett, moral (dobbeltmoral) og kommunikasjon. Enkelte av dem kan være ganske så arrogante, og ellers ha sine “svin på skogen”. Liv og lære – teori kontra praksis – stemmer ikke alltid overens.

Papiret lever!

I mange år har vi hørt framtidsvyer om det papirløse kontoret, papiravisenes død og at alle bøker vil bli lest digitalt pr. skjerm / lesebrett. Likevel lever papiret ennå, og fortsatt er det mange som foretrekker det skrevne ordet trykket / utskrevet på papir. Papiret og trykkekunsten (bestående av bokstaver, tekst og bilder på papir) har fortsatt – enn så lenge (?) – sin misjon som kommunikasjonskanal.

Holdningskampanjer

Offentlige holdningskampanjer (påvirkningskampanjer) for å påvirke våre valg og våre liv i f. eks. en sunnere retning er og en kommunikasjonsform.

Reklame

Salg og markedsføring (salgsmarkedsføring, PR): Reklamen prøver å selge et produkt, og reklamen presenterer og kommuniserer et budskap rundt dette med å dekke / skape et behov for å oppnå et salg. Reklamen skal prøve å påvirke våre valg (+ skape behov) som konsumenter og forbrukere. Mye av reklamen og markedsføringen handler om påvirkning, kommunikasjon, gruppepress, sosialt press, statusjag og å få forbrukerne til å gjøre ønskede beslutninger under dekke av at de må følge med i tiden.

Det finnes god og det finnes dårlig reklame, og det er helt sikkert ulike oppfatninger (subjektive meninger) rundt hva som er god og dårlig reklame. En del avhenger av reklamens utpekte målgrupper osv. Markedsføringens fire (4) P-er og spredningsmodellen / diffusjonsprosessen kan gjerne dras inn i diskusjonen. Se ellers egen artikkel om reklame som omtaler disse tingene mer grundig.

Innenfor reklamen benyttes gjerne en spesiell språklig sjargong, med enten ekte eller oppdiktet fagspråk og terminologi. Blant annet er det mye spesielle faglige uttrykk i bruk innenfor teknologi og IKT, og sannelig også en god del slike ting innenfor bilbransjen og kosmetikkbransjen.

Hjemmesalg eller nettverkssalg (i praksis pyramidespill) vil jeg også nevne her. Her kan det fort oppstå – via kommunikasjon – stort kjøpepress, suggesjon, gruppepress og indoktrinering.

Pedagogikkens verden

Innenfor pedagogikkens verden – i barnehager og skole (opplæring) – handler mye om kommunikasjon. Det finnes mange pedagogiske modeller som vektlegger kommunikasjon, og det finnes alternative kommunikasjonsformer (f. eks. tegn-til-tale) for dem som har tale- og språkvansker.

Tegn Til Tale (TTT): Alternativ Supplerende kommunikasjon – ASK | Rolltalk Designer.

Språket og kommunikasjonen etter korona

Korona-pandemien har i høyeste grad påvirket kommunikasjonen, og ikke minst kommunikasjonsformene. F. eks. en eksplosiv økning i bruken av videomøter. Språket har også fått en del mer eller mindre nye ord og uttrykk: Kohorter, mRNA-vaksiner, hytteskam, flyskam, karantene, koronababy, spriting, koronakø, søringkarantene, R-tall

Et avbrekk, før oppramsingen fortsetter:

Politikk

Politikken og kommunikasjonen her er også verdt noen få ord. Rikspolitikere kan være eksperter på tåkeprat og bruk av mange ord uten å si noe som helst. Mye innsats legges i retorikken. I de senere år har også populistisk politikk og populistiske utsagn (populisme) blitt relativt utbredt. Politikere er ikke akkurat noen idealer når det gjelder bruken av klart språk og tydelig kommunikasjon.

Valgkamper – f. eks. relatert til Stortingsvalget 2021 og kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 – har også sin form for kommunikasjon, argumentasjon, løfter og språk. Valgflesk og valgløfter – som senere ikke blir innfridd (falske lovnader) – er en del av prosessen. Rikspolitikerne lover og lyver i hytt og pine. Likevel har myndigheter og politikere i Norge relativt stor tillit i befolkningen i forhold til det som er tilfellet i diverse andre land.

Demokrati og folkestyre er en flott ting hvor mange får bidra med sine meninger og valg, og hvor flertallet til slutt seirer. Imidlertid er en stor ulempe med demokratiske prosesser at de er tidkrevende – demokrati tar tid! Valgene som til slutt fattes er vel ofte også ulike former for kompromisser, hvor ingen får et helt optimalt resultat sett fra sine ståsteder.

Byråkratispråk

Byråkratisk språk: En del skriv og brev fra det offentlige (typisk NAV og Politiet) har masse byråkratispråk. Det kan være vanskelig for den menige dame og mann å lese slikt tungt og innviklet språk, gjerne med vanskelige ord og uttrykk, tåkelegging og lange/innfløkte tilnærmet meningsløse setninger. Klart og konsist språk benyttes i hvert fall ikke, og enkelte av brevene krever nesten en juridisk embetseksamen for at man i det hele tatt skal forstå hva som skrives.

Klart språk innenfor den offentlige administrasjonen har en vei å gå, ja. Noe til hjelp kan være en ny språklov gjeldende fra 1.1.2022, og da spesielt § 9:

• “Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.”

Kommunikasjon / informasjon fra myndigheter og andre autoriteter

Det er i praksis ikke alltid like lett å forstå den informasjonen som går ut fra myndighetene, f. eks. fra Stortings-, departements- og regjeringshold, samt fra de mer lokale myndighetene (kommuner og fylker). Og det er helt sikkert ikke lett for dem heller (myndighetene) å sikre seg at alle har fått den nødvendige informasjonen. Offentlig informasjon kan fort drukne i den store informasjonsstrømmen som stadig møter oss. Byråkratispråk er også en greie, hvor slikt språk bør byttes ut med et klart og lett forståelig språk.

Innimellom blir informasjonen som kommer fra de offentlige myndighetene og rikspolitikerne veldig klønete og tvetydig presentert. Til tross for masse kommunikasjonsrådgivere feiles det i kommunikasjonen.

Militæret / forsvaret har vel og sin spesielle måte å kommunisere på, hvor kommandoer og kommandolinjer styrer mye. Befolkningsvarsling relatert til katastrofer og beredskap er også en form for kommunikasjon, hvor det er ekstra viktig at informasjonen når alle og at alle forstår den – da det kan være snakk om liv og død.

Jusspråk (advokat-/juss-språk, juridisk språk)

I advokatbrev og i avtaler og kontrakter, ikke minst i forsikringsavtaler/forsikringsvilkår og i lisensavtaler IKT, finner man det jeg velger å kalle jusspråk. Man må nesten være advokat selv for å forstå enkelte av disse formuleringene og ikke minst all den lille skriften med alle unntak og bortforklaringer. Tungt, vanskelig og kjedelig språk! GJESP!

Akademisk språk

“Forskningsspråket” i akademiske miljøer (høgskoler og universiteter) er ikke alltid forståelig for dem som ikke selv tilhører det samme miljøet. Mange spesielle ord, faguttrykk og formuleringer kan være uforståelige og fremmedgjørende for mange på utsiden av miljøet, spesielt overfor dem som er mindre skolerte.

Terminologi

Delvis beslektet med forrige punkt. Mange fag og fagområder har sine spesielle ord og uttrykk spesifikt for disiplinen. F. eks. er det ikke bare-bare for oss vanlig dødelige å forstå det språket legene “snakker” når de sprer om seg med latinske medisinuttrykk. Også innenfor tekniske fag – f. eks. IKT – kan det være masse terminologi i bruk, inkludert masse forkortelser som ikke nødvendigvis er selvinnlysende.

Bedrifter

Bedrifter kan ha sine egne kommunikasjonsstrategier (vedtatte og uoffisielle), og bedriftskulturen innenfor en bedrift og mellom bedrifter og avdelinger kan påvirke kommunikasjonen.

Religiøst språk og kommunikasjon (teologisk språk)

Innenfor religiøse miljøer – inkludert innenfor kristendommen – er det også gjerne en egen språksjargong med spesielle uttrykk. Ikke-tilhørende til slike miljøer kan ha problemer med å forstå kommunikasjonen slike religiøse bedriver hvis de slenger om seg med typiske spesielle ord for de innvidde. Til tider et meget internt språk (terminologi).

Språket i Bibelen og i kristne forsamlinger er en historie for seg selv. Det religiøse språket kan framstå som noe sært og spesielt, med gammeldagse ord og uttrykk som i liten grad ellers bruker i dagligdags kommunikasjon (dagligtale). Noen av ordene og uttrykkene er tilnærmet uforståelige for det moderne mennesket.

Enkelte slenger ut på uttrykk slik som: Halleluja, amen, herlig å være frelst, prise Gud. Meningsløs kommunikasjon hvis jeg skal få si min mening. Religion og f. eks. kristentro påvirker kommunikasjonen og språket i vel stor grad i enkelte tilfeller. Ikke-troende kan på sin side ofte framsette provokasjoner mot de troende, slik som f. eks. SIAN driver med gjennom sin brenning av Koranen. Slike demonstrative handlinger og protester kommuniserer også ut et budskap.

Muslimer og tilhengere av religionen Islam har sin måte å kommunisere på, noe som gjerne er en del annerledes enn det vi nordmenn er vant med fra vårt såkalte kristne land. Noe av det samme gjelder for andre religiøse minoriteter her i Norge. Religiøs tilhørighet og kulturen man tilhører påvirker kommunikasjonen.

TV Visjon Norge sine TV-sendinger er et godt eksempel på religiøs kommunikasjon, der jeg har store innsigelser mot både form og innhold i kommunikasjonen. Det forekommer blant annet manipulerende bruk av Bibelen for å oppnå ønskede effekter. Også masse rart generelt innenfor ekstrem-karismatiske miljøer, konservative kristenmiljøer og diverse andre kristne settinger. Bibelen er en religiøs bok som i enkelte sammenhenger blir tolket på de rareste måter, og hvor de rare fortolkningene blir forkynt og kommunisert ut.

Sang og musikk er selvsagt også kommunikasjon, og innenfor kristne miljøer er det en del sær kristenmusikk. Man har både lovsangen og ikke minst gamle salmer framført med orgelmusikk.

Ungdomsmiljøer og ungdomskultur

I en del av disse miljøene brukes det mye nedsettende og trakasserende språk, bestående av skjellsord, trusler, seksuelle fornærmelser m. m. Dette finner sted både verbalt fjes-til-fjes og ikke minst via sosiale medier og meldinger. Litt av en kommunikasjonsform vår framtid – barn og unge – legger opp til!

Det er slettes ikke uvanlig at man som ung får slengt etter seg: “Din homo / jævla soper”, “din hore / jævla hore” osv.

Sosiale nettverk / sosiale medier

Kommunikasjonen gjennom sosiale nettverk / sosiale medier bør få sitt eget punkt, selv om det har blitt nevnt noen ganger allerede. Det finnes mange bra sider med slike medier, men de har også sine uheldige sider hvis de blir brukt på “feil” måte.

Det finnes mange influensere / påvirkere / kjendiser / idoler som prøver – bevisst eller ubevisst- å påvirke andre gjennom sin formidling og kommunikasjon, og da særlig de unge. Mye av det som fremmes er ikke av det gode. Blant annet formidles narsissisme, sykelig egoisme, uheldig kroppsfokus, helse- og treningshysteri, glansbildeliv, vellykkethet, rikdom osv.

Våren 2023 har det vært en del fokus på “støy” fra politisk hold, myndigheter og fra media angående de sosiale mediene / nettverkene TikTok og Telegram. TikTok har kinesisk opprinnelse, mens Telegram har russisk opprinnelse. Vestens forhold til disse to landene – Kina og Russland – er ikke av det beste for tiden. Det er frykt for uønsket overvåkning, etterretning, spionasje og propaganda fra styresmaktene i Kina og Russland i forbindelse med bruken av disse to systemene – og disse nettjenestenes massive innsamling av personopplysninger. Mer om dette i annet innlegg som handler om personvern.

Radio og TV + aviser + bøker

Radio (DAB, FM + nettradio), TV, aviser etc. – dvs. massemedier – tilbyr også kommunikasjon, men da i hovedsak enveiskommunikasjon fra seg ut mot lytterne / seerne som tar imot kommunikasjonen. (Radio og TV ble tidligere i hovedsak kun formidlet via elektromagnetiske bølger -radiobølger og TV-bølger med ulike bølgelengder / frekvenser via lufta – mens nå skjer mye av slik kommunikasjon via IP-baserte datanettverk + satellitt.)

Radio!

 

Nyheter, nyhetsformidling og nyhetssendinger er en sjanger for seg selv. I utgangspunktet skal fakta bli formidlet uten å legge inn masse subjektivitet, men ofte blir nyhetssendingene påvirket av hvem som formidler dem og hvilke utvelgelser og vektlegging av nyheter som blir foretatt.

Bøker kommuniserer også ut et budskap til sine lesere, hvor forfatteren av boka er avsender mens vi som er lesere tar imot budskapet (enveiskommunikasjon).

Telefoni & mobiltelefoner

Taletutene våre må få en liten omtale. Tidligere tiders fasttelefoner (koblet til via kobbernettet Telenor planlegger å legge ned!) er ikke særlig “hot” lenger (hos mange på vei ut), da mobiltelefoner og mobiltelefoni i stor grad har overtatt deres rolle, funksjon og plass. Imidlertid finnes det IP-telefoni-løsninger (IPT) som er hakket mer moderne enn analoge / digitale linjer via kobbernettet. Telefoni støtter i utgangspunktet kun overføring av lyd og ikke bilde / video, noe som gjør dette til en noe fattige kommunikasjonsform. Lydkvaliteten kan være varierende (dårlig dekning, linjestøy, for lav tilgjengelig båndbredde osv.).

Dagens moderne mobiltelefoner (smarttelefoner) brukes ofte til mye mer enn tradisjonell ringing og snakking (lydkommunikasjon). De brukes til tekstmeldinger (SMS), bildemeldinger (MMS), sosiale nettverk, chatting, lynmeldinger / direktemeldinger, Internett, video osv., og de erstatter i ganske mange sammenhenger en datamaskin. I forbindelse med både lynmeldinger, SMS og MMS brukes det gjerne en god del forkortelser og egen språksjargong, nesten et eget ungdomsspråk (SMS-språk med mange forkortelser) er i bruk.

Mobilteknologien benyttes til tjenester av typen innbyggervarsling og nødvarsler. I forbindelse med f. eks. ekstremvær kan slike meldinger bli benyttet til å få igangsatt evakuering. Sånt sett kan mobiltelefonene være at bra verktøy for å få distribuert effektivt livsnødvendig varsling.

I denne bolken kan også diverse andre teknologier tas med: Diverse Walkietalkie-liknende løsninger, radiosamband, maritim kystradio (VHF) osv. Tidligere i historien hadde man også teknologier slik som telegraf, teleks, telegram og personsøkere. Faks, faksen og faksmaskinen (fax) er beklageligvis ikke helt død ennå.

Bilder og video

Et bilde sier mer enn tusen ord hevdes det. Bilder og video (inkludert videokonferanseløsninger/videomøter, Direct Message – DM -og videoanrop) gir en helt annen form for kommunikasjon, en rikere kommunikasjon, enn kun tekst eller tale alene. Likevel er også dette en fattigere kommunikasjonsform enn “face-to-face”-kommunikasjon.

Videomøter (via Teams, Webex eller andre systemer) kan lide under en del problemer med “støy”. Man kan oppleve at lyd og/eller bilde ikke fungerer i det hele tatt, at sendingen “hakker” eller at lyd og/eller bilde er av dårlig kvalitet. Slike tekniske problemer – samt brukerfeil – kan virke ødeleggende for en god videokommunikasjon. Videomøter har nok kommet for å bli, men slike møter er ikke fullt så “rike” som møter ansikt til ansikt.

Det har vært (og er) litt barrierer for enkelte å ta i bruk video til møter og samtaler. Det kreves en viss opplæring og veiledning i bruken av løsningene, og å dem tid til å bli trygge og fortrolige med teknologien.

I jobbsammenheng er det Microsoft 365 og Microsoft Teams for alle pengene, relatert til både video og samarbeidsfunksjonaliteter. Velferdsteknologien (helse) som kan være alt fra sensorer til lyd og video bør også nevnes. All denne teknologien påvirker i høyeste grad kommunikasjonen.

Glimrende video om “alle” problemer som kan oppstå med videomøter:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=ylnA6qtGFYU]

Musikk, sang og lyd generelt kunne også ha blitt nevnt, som også er noe annerledes former for kommunikasjon. Sang og musikk som kommunikasjonsform kan vekke følelser, skape stemninger osv. I de senere år har det blitt “standard” med strømming av musikk og film/video (+ Podcast), hvor slike mediefiler og kommunikasjonskanaler også er en kommunikasjonsform.

Emojier 🙂💥⚡🌻🍳🚴‍♀️🔧🆗

Nå i den moderne og digitale tid må nesten emoji og emojier nevnes. Både i forbindelse med sosiale medier og via SMS / MMS er det vanlig å bruke slike “bildetegn” og smilefjes. Bruken av disse tegnene påvirker kommunikasjonen, og for å unngå misforståelser og kommunikasjonsproblemer må både avsender og mottaker ha kjennskap til tegnene og forstå dem (relativt) likt.

Useriøse / uønskede e-poster og kommentarer (spam)

Slikt har også sin kommunikasjonsform. F. eks. florerer det med dårlig maskinoversettelser til norsk, hvor det fort blir helt åpenbart at det er snakk om svindelforsøk, Nigeriasvindel, falske henvendelser og reklame for tvilsomme produkter. Mer om dette i eget innlegg: “Morsomme og irriterende søppelpost“. Selv er jeg “plaget” med slikt både via e-post og i form av forsøk på innleggelse av kommentarer her i bloggen.

 

Et lite opphold, før det er på’an igjen:

 

Dyr

Det er ikke bare mennesker som kommuniser. Mange dyr har former for kommunikasjon seg imellom, f. eks. i form av lyder.

IT og datakommunikasjon

Kommunikasjon finner også sted innenfor IKT, da i form av det som kan kalles for datakommunikasjon. Mye av denne kommunikasjonen er automatisert maskin-til-maskin-kommunikasjon hvor mennesker gjerne har en perifer rolle. OSI-modellen som er en referansemodell for datakommunikasjon med 7 ulike lag bør nevnes i “forbifarten”. Min hovedfagsoppgave i sin tid omhandlet forresten datakommunikasjon i form av systemer for elektronisk datautveksling (EDI / EDU).

Nå i disse digitaliseringstider er digital kommunikasjon viktig. Internett som kommunikasjonsplattform – inkludert sosiale medier hvor mennesker absolutt er aktive i samspill med teknologien – må ikke glemmes. GPS (Global Positioning System) og tilsvarende systemer passer vel også inn her under dette punktet. Å klare å opprettholde tilstrekkelig informasjonssikkerhet er utfordrende.

Noe som er irriterende med IKT og Internett-bruk er alle de useriøse e-postene (spam) – inkludert forsøk på pornosvindel – som man ofte mottar. Og noen får også sine brukerprofiler i sosiale medier kapret av svindlere, og man blir ofte prøvd fralurt personlige detaljer for i neste omgang bli lurt, svindlet eller frastjålet identiteten (identitetstyveri / ID-tyveri). En del forsøk på svindel og snusk finner sted “takket være” IKT.

Nå kommer AI / KI (Kunstig Intelligens) for fullt. F. eks. har man tjenester eller løsninger slik som ChatGPT. Pr. dags dato (april 2023) er vel dette den beste generelle nettroboten der ute på nettet. Selvsagt vil slike tjenester i stor grad påvirke kommunikasjonen, tekstproduksjonen og dialogen i tidene framover. Dialog med maskiner kan i en god del tilfeller erstatte dialog med mennesker. Via de nye teknologiene kan det fort oppstå en god del falsk og feilaktig informasjon, jf. alt det tullballet som ChatGPT og Google Bard klarer å presentere om Norge. Selv har jeg i den senere tid “lekt” meg mest med Microsoft Copilot i Bing, hvor svarene ikke er så aller verst, selv om alt selvsagt må kvalitetssjekkes.

Illustrasjon om kommunikasjon laget via KI, nærmere bestemt Microsoft Copilot i Bing.

Plakater, paroler og flagg

Plakater, oppslag, paroler, skilt, demonstrasjoner, demonstrasjonstog, protest-arrangementer m. m. kan formidle et budskap og bidra med kommunikasjon. Bruken av flagg kan også være en kommunikasjonsform.

“Primitive” kommunikasjonsformer

Som ung var jeg speider, og fra denne tida husker jeg at vi var innom “primitive” kommunikasjonsformer slik som semafor (signalflagg) og morse (tone, lys, berøring, radiosignal, lydsignal osv.). I samme gate har man f. eks. bruken av røyksignaler (visuell kommunikasjon), lyssignaler, lydsignaler, utplasserte spor i naturen osv. for å kommunisere. En del dyr bruker lukter – i form av f. eks. urin – som en kommunikasjonsmåte.

Religiøse miljøer

Penge- og mirakelpredikanter innenfor ekstrem-karismatiske “kristne” miljøer er særdeles flinke på og kan kommunikasjon, og da spesielt manipulerende og overbevisende kommunikasjon (inkludert suggesjon). De klarer å overbevise sine tilhengere til å følge blindt instruksene som gis, og til å gjøre akkurat det forkynneren prediker. Enkelte av disse forkynnerne og predikantene hadde helt sikkert klart å selge sand i Sahara, pågående, manipulerende og utkrøpne som de er!

Av og til opplever jeg deler av kommunikasjonen og oppførselen i kristne settinger som ganske primitive. Vi har her i Norge “vår porsjon” med norske forkynnere med tvilsomme forkynnelse, basert på manipulerende kommunikasjon.

Predikant i action.

Lukkede og ekskluderende miljøer

Jeg tenker her på miljøer slik som losjer, ordener og frimurere. Dette er miljøer som kun utvalgte får innpass i. I slike miljøer blir det kommunisert, beslutninger fattes og makt blir utøvd. Selv ser jeg på slike miljøer som en styggedom og trussel mot demokratiet, det frie ordskiftet og vedtatte maktstrukturer / maktfordelingsprinsipper.

Grupper og miljøer/submiljøer

Enkelte grupper, kulturer og miljøer/submiljøer kan ha sine uskrevne regler for hva som er god og dårlig kommunikasjon og språkbruk.

 

En liten pause, før fortsettelsen:

Konspirasjoner og konspirasjonsteorier

Også slike ting – konspirasjoner og konspirasjonsteorier – kan bli spedt ut og rundt forbi via kommunikasjon. Sterk gruppetilhørighet, gruppepress og suggesjon (massesuggesjon) oppstår gjerne innenfor miljøer som driver med slikt.

Kan i samme “sekk” ta med ondsinnede rykter, løgner, usannheter, falske nyheter og krenkende baktalelse av andre. I forbindelse med store løgner og svindel spiller ofte kommunikasjonen en sentral rolle.

Hørselsvansker og synsvansker

Enkelte er døve, hørselshemmede eller har nedsatt hørsel. Høreapparat og teleslynge kan være aktuelle hjelpemidler i slike sammenhenger, men slettes ikke alle lokaler og steder er tilrettelagt for slikt. Akustikken er heller ikke alltid tipp-topp i alle lokaler.

For helt døve kan tegnspråk være en effektiv kommunikasjonsform, men mange av oss med normal hørsel kan ikke dette språket. For barn med tale- og språkvansker eller nedsatt hørsel finnes det på godt og vondt systemer slik som tegn-til-tale m. m.

Blinde eller sterkt svaksynte på sin side mister litt av rikdommen til kommunikasjon med bilder, kroppsspråk og synsinntrykk. Dette stiller litt ekstra krav til tydelig og bevisst kommunikasjon fra oss som skal kommunisere med personer som ikke har syn eller sterkt svekket syn.

Ikke-verbal kommunikasjon

I tillegg til verbal kommunikasjon (tale- og/eller skriftspråket, med ord) har man den ikke-verbale kommunikasjonen / nonverbale kommunikasjonen. Eksempler på ikke-verbal (nonverbal) kommunikasjon: Kroppsspråk, stemmebruk, blikket, ansiktsuttrykket (smil, surt ansikt, oppgitt mine osv.), gester, kroppsbevegelser, visning av følelser, stemning, bekledning, hår, sminke, kropp og berøring.

Beklageligvis brukes også kropp i seg selv bevisst i kommunikasjonen. I enkelte settinger er kroppslig skjønnhet og dette å se bra ut – fotomodell-look – viktige parametere i kommunikasjonsprosessen. Riktige klær (bekleding) og mote kan også bli tillagt vekt.

Jul: I juletider kan man vel også si at julepyntingen inne og ut med masse julepynt, lyslenker osv. også er et nonverbalt budskap / kommunikasjon som formidles. Hvordan og hvor mye man pynter formidler et budskap.

Donald Trump

Eks-president Mr. Trump i USA var en helt egen historie når det gjelder kommunikasjon. Hans meget uforutsigbare Twitter-kommunikasjon fra Det hvite hus skapte ofte litt bruduljer. Mannen oppførte seg som en løs kanon på dekk når det gjelder kommunikasjonen. Til slutt ble han jo stengt ute fra de mest kjente sosiale mediene pga. alle sin løgnaktige kommentarer.

Kanskje vi ikke skal bruke amerikanerne og USA som idealer eller forbilder for kommunikasjon. Det er mye “sykt” der borte som slettes ikke bidrar til å skape god kommunikasjon.

Styresett og lederstil – land og arbeidsliv

Om et land ledes autoritært eller demokratisk påvirker så absolutt kommunikasjonen. Autoritær lederstil og diktatur / diktator medfører gjerne mye bruk av propaganda og strenge instrukser / kommandoer som ikke kan fravikes. Brudd på retningslinjene kan få alvorlige konsekvenser i slike land. Et demokrati eller demokratisk styrt land på den annen side vil ha en mye friere kommunikasjon, hvor gjerne ytringsfriheten settes veldig høyt. Lovverket til et land og håndhevingen av dette har også en viss betydning. Propaganda og ekstrem-nasjonalisme (sykelig nasjonalisme) fra myndighetenes side kan også benyttes i forbindelse med krig – både overfor sine egne og ikke minst for å påvirke den andre siden i krigen.

Også innenfor arbeidslivet kan det være ulike former for ledelse, fra ganske så strikst (autoritært) hvor leder og ledelsen ikke kan motsies til ganske så fritt (demokratisk). Graden av medbestemmelsesrett (og muligheter) kan variere, og likeså kommunikasjonen og kommunikasjonsformen (formell vs. uformell, kommunikasjon styrt av redsel vs. fri kommunikasjon).

Å være leder eller å drive med ledelse gir diverse kommunikative utfordringer.

Internkommunikasjonen i arbeidslivet

En utfordring i mange bedrifter er internkommunikasjonen (og medvirkningen), som kan være meget sviktende eller nesten fraværende. Ofte kommer nyheter og ting som skjer “på trykk” i lokalavisen FØR de internt rammede / berørte har hørt om saken.

Mange bedrifter har et stort forbedringspotensiale relatert til internkommunikasjonen. Ofte er mange bedrifter bedre på ekstern kommunikasjon enn på intern kommunikasjon / medvirkning.

Penger er makt – påvirker språk og kommunikasjon

Penger er makt heter det seg, og penger påvirker selvsagt også kommunikasjonen. Penger og økonomi – f. eks. i forbindelse med reklame og handel – spiller inn.

Pengenes språk og maktens språk / kommunikasjon kan tas med som et eget punkt. Penger og/eller makt – gjerne i kombinasjon – er driveren for mangt og mye, og får selvsagt også innvirkning på kommunikasjonen og språket.

Look to Russia

Russland og tidligere Sovjetunionen velger jeg å nevne som eget punkt. Våren 2022 har krigen i Ukraina igjen vist hva de er i stand til å gjøre, etter at deler av apparatet har vært noe mindre aktivt siden den kalde krigen (Østblokken vs. Vestblokken/Vesten) som tok slutt tidlig på 1990-tallet. Russerne pr. 2022 er “flinke” med propaganda, løgn, desinformasjon, hacking, trollfabrikker, “å bruse med fjærene” og meget selektiv gjengivelse av informasjon og “fakta”.

Konspirasjonsteorier og alternative “sannheter” spres over en lav sko. Likevel: Strategisk kommunikasjon med stor påvirkningskraft er det i høyeste grad, selv om sannheten er så som så. Utenom Russland er heller ikke Nord-Korea og Kina langt bak etter å bedrive slik bevisst og målrettet påvirkning i form av myndighetspropaganda.

Statsminister Vladimir Vladimirovitsj Putin i Russland er vel nesten i en særklasse (egen divisjon) når det gjelder propaganda og presentasjon av en alternativ sannhet / virkelighet. Kommunikasjonen fra denne mannen har i den senere tid (utover høsten 2022 og videre over i år 2023) vært meget aggressiv, angripende og pågående. Løgner og et alternativt virkelighetssyn har blitt presentert, og det har haglet med falske beskyldninger mot Vesten og Ukraina.

Her i Norge har vi pga. krigen i Ukraina mottatt en del flyktninger fra nettopp Ukraina. Det er ikke bare-bare med kommunikasjonen overfor en del av disse, da en del av dem kan lite eller ingenting engelsk. Noen av dem kan kun kommunisere på sitt eget språk, og det er sannelig ikke mange nordmenn som kan forstå ukrainsk. Denne språkbarrieren er virkelig et problem for effektiv kommunikasjon.

Krig og militæret

En noe spesiell form for kommunikasjon er den som benyttes i forbindelse med militæret, forsvaret og ikke minst i krig og krigssituasjoner. Befaler og offiserer gir ordrer som skal adlydes blindt, og det er tydelige og klare kommandolinjer.

Propaganda har blitt nevnt noen ganger tidligere, og dette er noe som benyttes mye i forbindelse med krigssituasjoner. Ellers får man ofte heller ikke objektive og sannferdige opplysninger fra noen av sidene i en krig.

Spesielle kommunikasjonssituasjoner

Noen spesielle og litt ekstra sære kommunikasjonssituasjoner er: Avhør (f. eks. politiavhør), jobbintervju og rettssaker (vitne eller tiltalt). Flere kunne helt sikkert ha vært nevnt her.

Gammeldags eller tradisjonell (formell/uformell) kommunikasjon

Skriftlig formell og uformell kommunikasjon, f. eks. i form av et brev eller et notat på papir, finnes ennå. Selv om mye bli digitalisert finnes det skrevne ordet fortsatt i form av tekst på papir. Bøker finnes, og ikke minst alle de forhatte bruksanvisningene og reklamefolderne.

Selv om skilt med tekst på normalt sett ikke trykkes på papir, er dette også eksempler på tekst via et analogt medium.

Andre former for kommunikasjon

Kommunikasjon er mangt og mye!

I speideren som ung lærte vi litt om f. eks. morse og semafor. Også dette er former for kommunikasjon. Noen andre former for liknende kommunikasjonsformer: Røyksignaler, lydsignaler (inkludert radio) og lyssignaler. Sport i naturen (bevisst utplassert) og merkede løyper er også former for kommunikasjon.

En persons utseende, væremåte og bekleding kan benyttes for å kommunisere et budskap. Det samme kan være tilfellet med bilen vi velger å kjøre rundt i og hvordan huset er designet.

 

Det finnes både fattige og rike kanaler for kommunikasjon. Fattige kommunikasjonskanaler er upersonlig enveiskommunikasjon i form av f. eks. reklame, statiske nettsider og skriv. Forelesninger, foredrag og enkelte webinarer tilbyr også i en del tilfeller kun enveiskommunikasjon, uten muligheter for dialog, spørsmål og muligheter for å oppklare misforståelser. Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon er den rikeste kanalen for kommunikasjon, men også sosiale medier tilbyr toveiskommunikasjon (riktignok mindre rik kanal enn face-to-face-kommunikasjon). Via rike kanaler er det rom for kroppsspråk, ansiktsuttrykk osv. i tillegg til selve den verbale kommunikasjonen. Misforståelser kan lett oppklares ved bruk av rike kanaler, mens dette er det små muligheter for ved bruk av fattige kanaler.

Ordbruk, ordvalg og bruken av begreper har betydning for kommunikasjonen. Enkelte overdriver, mens andre gjør det motsatte (underdriver). Å alltid snakke i store ord kan over tid miste sin effekt. Ord og begreper som blir misbrukt kan bli utvannet. Noe kan ilegges mer mening enn det har. Bruken av store og/eller små bokstaver har en viss betydning. Spesielt innenfor elektronisk kommunikasjon oppfattes det som skriking (og gjerne uhøflig) å skrive alt med store bokstaver.

Dialog, samtaler og verbal brobygging kan være flotte ting, i de tilfeller dette fungerer. I så tilfelle må begge / alle parter være villige til å lytte, gjøre endringer og eventuelt inngå kompromisser. I en del tilfeller ender man opp med skinndialog, som egentlig ikke gir noen vettuge resultater.

Hvis det ikke er samsvar mellom den verbale kommunikasjonen (f. eks. det man sier) og den ikke-verbale kommunikasjonen (f. eks. kroppsspråket) kan man snakke om dobbelt-kommunikasjon. Det blir en form for kommunikasjon eller tale med splittet tunge. Forvirrende kommunikasjon med store muligheter for misforståelser av budskap.

Både avsender og mottaker har et felles ansvar for å skape kommunikasjon som fungerer! Kommunikasjon er et vanskelig og omfattende tema med mange feilkilder!

Kommunikasjonssvikt – eller “bare” dårlig / mangelfull kommunikasjon – kan i de verste tilfeller medføre alvorlige ulykker, skader (utstyr og/eller personer), katastrofer og død. Blant annet har vi sett slikt skje innenfor oljesektoren (oljeutvinning) og i forbindelse med flyulykker.

Bruk av kommunikasjon og språk er makt! Ved hjelp av det vi prøver å formidle muntlig eller skriftlig kan vi både påvirke andre mennesker, bygge opp eller rive ned. Enkelte som kommuniserer har skjulte hensikter og/eller med ønsker om å påvirke uten at mottakeren skal skjønne det. Mange driver med såkalt lobbyvirksomhet, og andre driver med å spre på falske nyheter (fake news) og rykter. Influensere er også noe man må forholde seg til. Vi blir påvirket av kommunikasjonen rundt oss. Riktignok finnes det individuelle forskjeller mellom oss mennesker om hvor lett vi lar oss påvirke negativt eller positivt av kommunikasjonen.

Enkelte er kjapt ute med å misbruke begrepet falske nyheter (fake news). Noen er tilbøyelige til å påstå at motpartens kommunikasjon pr. definisjon er falske nyhet. I enkeltes øyne er alt som bryter med egne verdier, eget syn og egen saksforståelse å anse som falske nyheter.

 

Maslows behovspyramide eller hierarki kan også dras inn her i denne artikkelen:

 

Kommunikasjonen blir absolutt preget av hvor man befinner seg i pyramiden. Hvis man kjemper og strever med overlevelse på nedre trinn vil kommunikasjonen være ganske annerledes enn hvis det er selvrealisering man “jobber” med.

I forbindelse med “strømkrisen” (høye strømpriser i slutten av 2021 og videre inn i 2022) har vi fått sett at billig strøm er et fysiologisk behov for nordmenn flest. Protesten mot de høye strømprisene har vært store, både i form av demonstrasjoner, TV-debatter og engasjement på nettet.

Et annet fysiologisk behov for enkelte, som kommer i tillegg til mat, vann / drikke, klær, varme, tak over hodet / soveplass osv.: Religiøs tro (religion) ses vel også på som et fysiologisk behov, men i en del tilfeller ender slikt med avsporinger fra “ekte” tro, inkludert sekter.

På nettet finnes det noen modifiserte utgaver av pyramiden hvor man har føyet til Wi-Fi (trådløst nett), bredbånd og god mobildekning som fysiologiske behov. I vår digitaliserte verden med sosiale nettverk og annen digital kommunikasjon oppleves nesten nettet som en livsnødvendighet i dagliglivet. For min egen del oppleves Wi-Fi / bredbånd / Internett som en nødvendighet (fysiologisk behov), og likeså kaffe.

Fikk selv kjent på avhengigheten (livsnødvendigheten) av nett. Nedenfor er pyramiden gjengitt i korrigert form hvor tilgang på Wi-Fi, bredbånd, mobil og Internett-tilgang har blitt gitt en framtredende plass som et grunnleggene behov nederst i pyramiden:

 

Ifølge følgende artikkel (bak betalingsmur):

• Inside Telecom: Unge velger bredbånd over kjærligheten

Hvor følgende sitat er hentet fra: “For generasjon Z, menneskene født mellom 1997 og 2012, er bredbånd nærmest som et primærbehov å regne.”

I næringslivet er det en del snakk om å sette seg visjoner, strategier, mål, hovedmål, delmål samt å benytte seg av passende virkemidler. Her er det også viktig med god kommunikasjon. Man må være sikker på at alle oppfatter budskapet rundt disse valgene og beslutningene noenlunde likt for å sikre at alle ansatte i en bedrift drar i samme retning.

Et problem kan være mangel på kommunikasjon. Man antar at den andre part vet hva man tenker og mener. Å forstå seg på uskrevne regler og vage hint og antydninger kan være en utfordring hvor mange misforståelser kan oppstå. Man kan også baktale og snakke om en person og en sak i stedet for å kommunisere direkte med personen det gjelder.

I en kommunikasjonssituasjon kan det være på sin plass med litt egensensur innimellom. Ikke all kommunikasjon som finner sted skjer i særlig siviliserte former. Hat, hets, trakassering, ufint språk (banning m. m.), ufinheter, sjikanering og stygge personangrep fører sjeldent noe bra med seg. Diskusjoner og debatter bør også forholde seg på et saklig nivå, hvor det virkelig er SAKEN som blir diskutert og ikke ender over i personangrep. Argumentasjonen bør være mest mulig objektiv, rasjonell og saklige.

Min blogg og forholdet til reklame

Som jeg har skrevet på siden “Om bloggen“: Vi bombarderes daglig med påvirkning, kommunikasjon, informasjon, inntrykk, reklame, plakater/oppslag, useriøse henvendelser (pr. telefon, e-post og via sosiale medier), kommentarer inkludert hets og hat, politisk påvirkning, nyheter inkludert falske nyheter, aktive medier og journalistikk osv. Informasjonsstrømmen når oss både via TV, radio, Internett, aviser og ute i den virkelige verdenen. Pga. slike forhold er det greit med i hvert fall noen reklamefrie soner, hvor min blogg er en slik sone.

Nei takk til reklame – reklame forbudt!

 

Når det gjelder kommunikasjon er og blir en god del av oss nordmenn. Vi kommuniserer slik som nordmenn pleier å gjøre, og denne formen for kommunikasjon er gjerne noe annerledes enn hos våre naboland eller andre land rundt i den store verden. Vår kommunikasjon- og kommunikasjonsmåte er i høyeste grad formet av det typisk norske, norske verdier, norsk historie, nasjonen Norge og norsk kultur. Ytringsfriheten (og religionsfriheten / trosfriheten, del av menneskerettighetene) står sterkt i Norge, hvor friheten(e) til tider misbrukes for å kunne fare med dømming, mobbing, hets og hat. Noen vil nok hevde at et hinder for åpen kommunikasjon i Norge er “Janteloven”.

Nordmenn har sin humor og sin kommunikasjonsform. Dessuten er det interne forskjeller i vårt eget land, hvor blant annet dialekter, sosiolekter, språklig slang, ulike væremåter og hvor direkte vi er i kommunikasjonen varierer fra landsdel til landsdel. Norske barnesanger har også sin særegne stil, selv om vi også har mange sanger av utenlandsk opprinnelse. Humor kan det også være litt ulikheter i ut fra geografi.

Litt mer om dialekter: I unge år studerte jeg på Østlandet, og det gav meg jo nesten et lite sjokk. De fra Østlandet evner ikke, klarer ikke eller vil ikke forstå dialekten til slike som meg fra utkant-Norge. Også her jeg bor nå på “beste” Vestlandet er det diverse dialektrelaterte utfordringer for meg som kommer fra lengre sør i Norge. Jeg møter innimellom på ukjente uttrykk og også noe ulikt meningsinnhold i ord som vi har felles.

Dialekt kan skape “krig”:

• TV 2 Underholdning: – Synd vi ikke godkjenner mangfold på denne arenaen Camilla Botilsrud Sagen (30) får til stadighet negative kommentarer på grunn av innlandsdialekten sin.

Kjente person som stikker seg fram og andre personer som er i offentlighetens lys kan risikere å bli mobbet for sin dialekt. Man kan få stygge kommentarer, kritikk og hets rettet mot sin dialektbruk. Det er ikke alle som liker eller aksepterer personer som snakker lavstatus “bondedialekt”. Dialekter fra større byer / tettsteder går normalt sett klar av slik kritikk. Skillet mellom dialekt og sosiolekt blir i noen tilfeller helst noe utvisket, da noen måter å snakke på har høyere status enn andre.

I tillegg til dialekter: Vi har ikke mindre enn tre skriftspråk i Norge: Bokmål, nynorsk og samisk (ulike varianter innenfor samisk). Muligens bør også kvensk tas med i lista.

Et irritasjonsmoment for min del er at det har blitt “kulere” å bruke engelske uttrykk enn gode norske uttrykk. I alt fra stillingsannonser (stillingstitler) til reklame sniker det engelske språket seg inn. Også irriterende å komme på norske hoteller og/eller norske restauranter hvor man blir tvunget til å snakke engelsk, da de tilsatte ikke kan norsk. Vi bor i Norge, og i Norge snakker og skriver vi primært norsk. Ferdig med den saken!

Hvor stort kommunikasjonsbehov og sosialt behov mennesker har personlig varierer en god del. Noen trives best i sitt eget selskap, mens andre liker å være veldig sosiale. Om man er introvert eller ekstrovert personlighetstype kan også dras inn i regnestykket.

En humoristisk vinkling på dette med kommunikasjon, problemløsning og prosesser finnes i disse to videoene på YouTube: Flytskjema for problemløsning (lenke) og Problemløseren II (lenke).

Ingen tvil om det: Jeg er storfan av TV-programmet “Eides språksjov” på NRK TV. Programmet presenteres som: “Linda Eide lagar leikent snakkesjov som hyllar og tullar med vår språklege kvardag.”. Masse som tas opp i dette programmet på en humoristisk måte har å gjøre med språk og kommunikasjon som beskrevet i dette innlegget. Linda Eide og Eides språksjov ble i 2020 tildelt språkgledeprisen av Riksmålsforbundet. BEKLAGELIGVIS meldes det april 2024 at dette TV-programmet legges ned.

 

Korona-pandemien (covid-19) som startet våren 2020 og har fortsatt godt inn i år 2021 har ellers endret våre måter å kommunisere på ganske så dramatisk og kraftig. Håndhilsning (håndhilsing) er ikke forsvarlig, man holder avstand til andre mennesker (sosial distansering) og mye av kommunikasjonen skjer via videomøter og nettet. Mange arrangementer (kulturarrangementer, Gudstjenester, konserter m. m.) har også blitt strømmet i stedet for å bli avholdt fysisk. Så spørs det da om vi får en varig omlegging eller om det bare blir en midlertidig endring i kommunikasjonsmønsteret mens pandemien pågår. (Selv tror jeg nok økt bruk av videomøter / videokonferanser har kommet for å bli.)

Se også artikkelen hos Wikipedia hvor det står mer om kommunikasjonmodellen. Bilde brukt i denne artikkel er en modifisert utgave av bilde hentet fra Wikipedia.

Kommunikasjon og kommunikasjonsmodellen engasjerer. Denne artikkelen du nå leser er pr. juni 2019 blant de fem mest besøkte sider / innlegg i min blogg.

God og klar kommunikasjon er ytterst viktig, men du verden så vanskelig det innimellom kan være!

Lenker:

Egne lenker:

• blogg.brr.no: Nett-troll og hatefulle ytringer
• blogg.brr.no: Fordummende journalistikk
• blogg.brr.no: Bruken av hersketeknikker i kristne settinger
• blogg.brr.no: Typisk norsk og norske verdier
• blogg.brr.no: Hipp, hipp hurra! for 17. mai
• blogg.brr.no: Superkjendiser: For noen dårlige forbilder!
• blogg.brr.no: Janteloven, (t)ja takk!
• blogg.brr.no: Meningsløse barnesanger
• blogg.brr.no: Internett – (nesten) en livsnødvendighet!

Eksterne lenker:

• Wikipedia: Kommunikasjonsmodell
• Store norske leksikon: Kommunikasjon
• NDLA (Nasjonal digital læringsarena): Kommunikasjonsmodeller og forståelse
• NDLA (Nasjonal digital læringsarena): Kommunikasjonsmodeller
• NDLA (Nasjonal digital læringsarena): Kommunikasjonsteori
• NDLA (Nasjonal digital læringsarena): Ikke-verbal kommunikasjon
• NDLA (Nasjonal digital læringsarena): Kommunikasjonsprosessen
• NDLA (Nasjonal digital læringsarena): Kommunikasjon og kommunikasjonsformer
• Språkrådet
• Kinn kommune: Språkprofil
• Wikipedia: Tankefeil eller argumentasjonsfeil (feilaktig argumentering, eller falske eller bedragerske argumenter)
• NRK kronikk (Olav Brostrup Müller): Når idiotiet er selvvalgt | Parlamentene verden over kommer til å inntas av sinte, dumme folk helt til vi lærer oss internett.
• NRK (Ragnhild Laukholm Sandvik): “Ei blanding av svensk og trollspråk” | Om du ikkje er så begeistra for nynorsk, er denne saka for deg. | Det er ikkje berre-berre å ta debatten om nynorsk. Nokon kjem til å klikke.
• NRK Sørlandet: Stor økning i plastikkirurgi i koronatiden | Flere tar ansiktsoperasjoner – mener “Teams-effekten” (videomøter) forsterker kompleksene
• TV 2 Nyheter: Hater du vanskelig språk fra det offentlige? Her er en gladmelding! 1. januar kom en ny lov som sannsynligvis forbedrer hverdagen din.
• TV 2 Nyheter: Norske ungdommer trakasseres på det groveste – slik vil forskerne stanse det | Grove skjellsord, nedsettende kommentarer om utseende og trusler om spredning av bilder er en del av hverdagen for mange norske ungdommer.
• NRK Rogaland: Quiz | Kan du din koronabibel? (Kva kan du om nye ord og uttrykk etter koronaen kom?
• Vårt Land: Ekspert: – Vi vet for lite om hva slags propaganda vi utsettes for | – Vi vet for lite om hvilke former for propaganda, falske nyheter og manipulasjon nordmenn blir utsatt for på nett og på sosiale medier.
• Statped: Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)?

Kommunikasjon brukt for å hetse, med grov misbruk av ytringsfriheten:

• TV 2: Esin (21) og andre gravide hetses i sosiale medier: – Vondt å lese | Kvinner som kjemper for at partner skal få være med på fødsel (pga. korona) hetses i sosiale medier. – Alt av folkeskikk og nestekjærlighet har blitt kastet på dør, sier sosiale medier-ekspert.

(Kommentar: Tilsvarende artikkel med tittel “Kommunikasjonsmodellen” ble publisert i min gamle blogg mai 2010, men etter den tid har utvidelser og endringer blitt foretatt – samt artikkelen har blitt flyttet over til dagens bloggløsning.)

Det er et uttrykk som heter “storm i et vannglass“. Ifølge definisjoner funnet ute på nettet betyr dette uttrykket noe i retning av stort oppstyr over noe uvesentlig eller over en liten fillesak. Man lager altså et stort problem ut av noe som slettes ikke er så veldig viktig.

Noen bruker uttrykkene “storm i en tekanne” eller “storm i en tekopp” i stedet for “storm i et vannglass”, men det er snakk om det samme om at det bryter ut “storm” i et mikrokosmos som et glass, kopp eller kanne. I overført betydning benyttes det som et bilde på en diskusjon ut av proporsjoner innenfor virkelighetens verden.

Dette uttrykket passer rimelig bra på all støyen det har blitt rundt NRK3 sitt program “Trekant“ tilbake i 2010 og 2011. Er det virkelig noen grunn til å hisse seg opp så mye over dette programmet som enkelte har gjort? Spesielt noen aktører i kristne kretser har laget mye støy rundt programmet. Høres nesten ut som om NRK skulle sende et rent pornoprogram.

Oppdatering våren 2015: Det er en stund siden det stormet rundt programmet “Trekant”. En tilsvarende “storm” oppstod våren 2015 i forbindelse med programmet NRK Newton – pubertet. Det må da være bedre å lære om pubertet, kropp og sex via et slikt faktabasert program enn via porno på nettet som nok blir alternativet for en del nysgjerrig ungdom/tenåringer. Antar nok en gang at mange av de som protesterer tilhører de kristnes rekker.

Oppdatering i starten av år 2021: NRK prøver seg igjen, gjennom opplysningsserien “Superkroppen” i starten av år 2021. Denne gangen virker det som om det har gått litt stillere for seg uten full krig.

For en dobbeltmoralsk verden vi lever i! Å inneha våpen samt drive med skyting og dreping med disse er helt “ok” (spesielt i USA). Det er heller ikke de store protester å spore mot voldelige dataspill, krigsleker eller actionfilmer. Å vise på TV noe så naturlig som menneskekroppen og/eller sex blir det imidlertid krig av.

Alt for ofte konkluderes det på tynt kildegrunnlag og man går i skyttergravene på mangelfullt beslutningsgrunnlag. Før ting blir kritisert nedenom om hjem bør man vel ha satt seg litt grundig inn i saken det gjelder? Sjekking av fakta kan ofte være på sin plass!

Spesielt i kristne rekker er det etter mitt syn ganske så utbredt å skyte først og spørre/sjekke etterpå. Personlig/aktive kristne her i Norge er og blir en liten marginal gruppe. Vi kan ikke forvente at hele samfunnet skal styres i takt med det vi måtte mene er det riktige. Selv begynner jeg å bli lei av enkelte kristne miljøer som på død og liv skal tre sin moral, bud, menneskelagde regler og sine eneste riktige meninger og tolkninger – Bibeltroskap – nedover alle andre!

Det må da være helt greit å lære litt om sex m. m. via faktabaserte programmer. Porno er det vel grunn til å være litt mer skeptisk til, selv om jeg i en helt annen artikkel har hevdet følgende:

Jeg har tidligere uttalt at porno ikke kan være så mye verre enn det religiøse vrøvlet til TV Visjon Norge– og ekstremkarismatikk generelt. Muligens en litt vel sterk uttalelse. Selvsagt er jeg fullt klar over at porno har sine negative sider knyttet opp mot moral, etikk, penger og det menneskelige. Pornobransjen og sexindustrien er hjerteråe og kyniske bransjer hvor pengene regjerer, og hvor utnyttelse og misbruk av det menneskelige er fullt akseptert og normalt. Imidlertid er ikke alt som skjer i religionens navn (misbruk av religiøs tro, kristendom og religion) heller av det gode for oss mennesker.

 

Kristne miljøer og sex er et kapittel for seg selv. Mye tull og vas har skjedd på dette området. En god del talere har klart å framstille sex som noe kleint og skittent. Det er noe som må til for reproduksjonens del, og det bør ikke ha noe med nytelse og velvære å gjøre. Sex gjøres ikke til en normal del av voksenlivet. Slettes ikke imponerende innsats fra kristen-Norge!

Oppdatering: Det er en stund siden disse nevnte NRK-programmene skapte støy. Imidlertid er temaet i seg selv stadig aktuelt, da kristne støtt og stadig rykker ut med sin dobbelmoral og kritiserer i hytt og pine ting som de har lite grunnlag til å uttale seg om. Kjøpepresset, mammon og prestasjonskravene som barn og unge ellers stilles overfor er det f. eks. lite debatt og diskusjoner om i kristne miljøer, noe som det godt kunne ha vært litt debatt rundt. Ungdomsseriene “Skam” og “Lovleg” har vel sluppet litt billigere unna kristnes kritikk, selv om det også i disse seriene spilles på forhold som typisk konservative kristne ikke liker?

Begrepet “Storm i et vannglass” kan også i enkelte tilfeller bli benyttet som en hersketeknikk (maktmisbruk). Gjennom å klassifisere en sak som en “storm i et vannglass” høres det ut som om det er snakk om en uvesentlige sak som har blitt blåst opp og ut av proporsjoner. Gjennom bruk av nevnte begrep prøver man å bagatellisere og eventuelt fortie – og delvis latterliggjøre – en sak som faktisk kan være stor og alvorlig for dem det gjelder.

Nå er flere av eksemplene nevnt i dette innlegget av “eldre dato” nå etter hvert. Likevel oppstår det stadig nye runder med storm i et vannglass over andre liknende temaer og situasjoner. Kristne lar seg svært lett (alt for lett) krenkes og provoseres av småsaker og bagateller er min enkle påstand eller hypotese. Troende er en særs hårsår gruppe.

NRK prøver seg igjen, gjennom opplysningsserien “Superkroppen” i starten av år 2021. De er innom alt fra pupper, penis, vulva og hår (inkludert kjønnshår). Det er en serie beregnet på barn, og man får se helt naturlige nakne kropper. NRK skriver selv:

• “Superkroppen utforsker vi alle typer kropper. Hvorfor ser kroppen ut som den gjør og hva er funksjonen til kroppen?”

Denne gangen virker det som om det har gått litt stillere for seg dette at NRK viser slike ting rettet mot barn og unge. Jeg har ikke selv registrert noen stor kamp eller krig mot serien.

Journalister og medier prøver støtt og stadig å starte stormer i et vannglass knyttet opp mot mange ulike typer av saker og temaer. Småting og småsaker blåses opp langt utenfor naturlige proporsjoner, og medieverdenen kan virkelig framstå som ganske så tabloid og sensasjonsdrevet. Det er slettes ikke uvanlig at man prøver å koke suppe på en spiker.

Et lite sitat fra Øystein Sunde sin sang “Smi mens liket er varmt” passer inn her:

• “Jeg jobber i avisa her som ny journalist. Her kommer løssalget først og sannheten sist. Smi mens liket er varmt! Å snuse opp rykter, det er min strategi. Jeg sjekker aldri kildene, det tar for lang tid. Smi mens liket er varmt!”

Og i tillegg til alt dette har man sommertiden, hvor medier presenterer agurknyheter.

Det oppstår storm i et vannglass ikke “bare” pga. sex og kropp. Mange små, uvesentlige og bagatellmessige saker på mange ulike områder blir blåst ut av proporsjoner. Samtidig blir en del viktige og store saker ignorert, eller i hvert fall ikke behandlet grundig nok. Ikke rart at det er krig i verden når enkelte går helt av hengslene for bagatellmessige uenigheter.

Kristnes (og andre “pripne”) sine “korstog” mot “umoral” og uønskede ting i samfunnet får ikke-kristne til å riste enda mer på hodet over hvor dumme kristne er. Å si nei til og protestere på “alt” i samfunnet gagner ikke samfunnsutviklingen, folkeopplysningen og kristendommens framgang her i landet.

Lenker:

• JANNORAMA: Naken virkelighet
• Facebook: Krav til NRK: IKKE stans den helt normale og informative serien ‘Pubertet’
• NRK Super: Superkroppen
• NRK: Informasjon fra NRK | Superkroppen fra NRK Super
• Vårt Land verdidebatt (Shana Fevang Mathai): Mer nakenhet, takk! | KROPP: Jeg har en misjon om å frigjøre kroppen. Derfor stiller jeg opp på Barne-TV med puppene ute.

“Gamle” lenker:

• Vårt Land: Seerrekord for Trekant
• Vårt Land: Burde applaudere åpenheten
• Vårt Land: Klager Trekant inn til Medietilsynet

Ei Facebook-side jeg IKKE kan stå inne for:

• Facebook: Krav til NRK: Stans den sterkt seksualiserte serien ‘Pubertet’

Sølvi og jeg har vært på ferietur (langhelg) til Riga i Latvia 27.-31. oktober 2010. Reise med fly og hotell ble bestilt via Travellink, flyselskap var airBaltic og hotell Avalon hotel. Noen bilder fra oppholdet er tilgjengelig i dette fotoalbumet (lenke).

Riga er en fin by for dem som er interessert i arkitektur. Masse gamle og staselige bygg samt noen nyere som også hadde spennende design. Ellers er det masse suvenirer og strikkeprodukter å få kjøpt. Det er også et rikt utvalg av utesteder og spisesteder med relativt billige priser sett med norske øyne.

Riga kan anbefales som reisemål.

(Etter hvert en gammel artikkel som har gått ut på dato. Velger likevel å la den bli liggende her i bloggen.)

Lokalavisa i Egersund, Dalane Tidende, har stengt muligheten for anonyme kommentarer på sin nettside. Alle må oppgi fullt navn samt få kommentaren godkjent av moderator før den blir lagt ut.

Selv synes jeg at det er beklagelig at muligheten for anonyme innlegg har blitt stengt. For meg er det viktigste å ha fokus på budskapet og ikke på personen som framsetter saken. Sjikane og personlig heting må så gjerne bli sensurert bort av avisen, men at man skal bli sensurert pga. anonymitet bryter mot mitt syn.

I Egersund er det ikke så lett å stikke seg fram med en avvikende mening. Det er liten toleranse for dem som har et noe annerledes syn på saker og ting enn den “gjengse”. For å unngå å bli dømt personlig kan dette å framsette anonyme innlegg være et bra virkemiddel for å oppnå fokus på sak og IKKE på egen person.

I den ideelle verden skulle det være unødvendig med anonymitet. Beklageligvis er det ikke lett å framstå med fullt navn i alle slags situasjoner så lenge som bygdedyret ennå lever i Egersund. Mobbingen kan fort bli for sterk.

Jeg er redd for at avisen med sine grep har kneblet deler av befolkningen som ikke lengre vil komme til orde med sine meninger.

Yngre og mer naiv for 10 år siden?

Nå når jeg tar fram igjen dette innlegget i 2020 har det blitt ca. 10 år siden jeg skrev det. Kanskje var jeg yngre og mer naiv da? Slik utviklingen har vært etter at jeg skrev dette innlegget har vi fått sett hvor fæle folk virkelig er. Diskusjonsfora og kommentarfelt i nettaviser osv. har blitt de reneste “søppelfyllingene med kloakk“. En del medier har gitt opp åpne kommentarfelt, mens andre legger ned masse ressurser i å moderere det som legges inn.

Det har vist seg å være masse edder, galle, hat, hets, mobbing, trakassering og nettroll der ute – og da spesielt via nettet og diverse nettjenester. Enkelte klarer enkelt og greit ikke å oppføre seg sivilisert bak et tastatur, selv ikke en gang med kjent / åpen identitet. Sundt bondevett og fornuftige grenser for kommunikasjonen, hva er nå det? Bor det i det hele tatt noe godt i oss mennesker?

Dette gjelder generelt sett, og ikke bare knyttet opp mot Egersund som artikkelen i sin tid omhandlet spesielt. Nå bor jeg ikke i Egersund lenger, men de samme usunne tendensene med at folk mister hodet bak tastaturet ser man over alt. Det er nok litt naivt å tro at alle kan klare å oppføre seg uten streng kontroll. Jeg må nok motvillig innse at jeg på mange måter har at helt annet syn på saken nå enn da jeg skrev artikkelen i 2010.