TV: Verden går under – nesten – IGJEN!

Stormfullt mellom TV 2 og Get/Telia.

Det meldes om fare for delvis “svarte skjermer” for en million TV-tittere, inkludert for undertegnede sin del. Selv har jeg TV fra Telia (Get TV) via Enivest fiber, og jeg blir direkte rammet av saken. Dette må nesten være katastrofe eller krise – verdens undergang (dommedag!) er nær. Neida, egentlig er det bare en liten (og uvesentlige) bagatell, typen mikroskopisk i-landsproblem.

Oppdatering mai 2020: På-an igjen, kun relativt kort tid etter forrige kamp (sist gang: Get/Telia VS. Discovery)! Nå – denne gangen – er det snakk om en “fight” mellom TV 2 og Telia/Get. Det meste går vel på penger og avtalevilkår. Svenske Telia er eiere av Get.

Forhandlingene gikk i stå, og vi kunder mistet tilgangen på TV 2 sine kanaler fra 1. juni 2020. Mer om denne saken: TV 2: Fortsatt brudd mellom Get og TV 2 (tidligere: Get-kunder har mistet TV 2s kanaler | Det er brudd i forhandlingene mellom Telia/Get og TV 2. Det betyr at 480.000 Get-kunder ikke lenger har tilgang til TV 2s kanaler).

Selv har jeg abonnement på TV 2 Sumo som jeg kan bruke via PC, nettbrett, mobil eller Shield TV, også til å se direktekanalene (lineær-TV). Så jeg skal nok klare å “overleve” dette bruddet ganske så bra! Dessuten gjenstår mange andre kanaler, og det blir vel mer og mer bruk av strømming og mindre og mindre titting på lineær-TV.

Artikkel ble opprinnelig skrevet i forbindelse med Discovery-saken mars 2020, men nå i etterkant skjer det samme med TV 2 kombinert med Get. Discovery-kanalene kom tilbake i TV-pakken etter en periodes fravær, og det samme vil vel sannsynligvis sikkert skje med TV 2-kanalene også. 📺

“Fasit” i TV 2-saken: Etter rett over en måneds fravær er TV 2-kanalene på plass igjen, etter at en midlertidig avtale visstnok har blitt inngått.

Mer om TV 2-saken mai / juni 2020 – som nå er historie:

Get skriver noen ord om saken på sin nettside:

Og:

Følgende kanaler blir rammet for Get-kunder (fjernet fra min TV-meny): TV 2, TV 2 Zebra, TV 2 Nyhetskanalen, TV 2 Livsstil, TV 2 Sport 1 og 2, TV 2 Sport Premium, C More-kanalene og arkivet. (Sportskanalene har jeg selvsagt ikke valgt inn.)

Og brudd ble det:

Og brudd mellom Get og TV 2 ble det…

 

Ut fra den lille kjennskapen og innsikten jeg har i saken støtter jeg i utgangspunktet Get sitt syn. TV 2 ser ut til å prøve å piske liv i en døende hest og å overselge en døende kanalpakke til “blodpris”. Lineær-TV og måten TV 2 tenker på er døende og avleggs.

For å være litt små-stygg: Hva tilbyr sånt egentlig TV 2 oss seere, sett med mine øyne? Jo:

  • Masse repriser
  • Dårlige amerikanske serier og (gamle) filmer
  • Alt for mye sport
  • Irriterende reklame, hvor all reklamefinansiering burde gjort det tilnærmet gratis for Get/Telia å videreformidle TV 2-kanalene.
  • Ubalanserte nyheter
  • Dårlig humor
  • Uproffe programledere
  • Gammeldags konsept for fjernsynssendinger (lineær-TV)
  • Uinteressante tilleggskanaler
  • osv. osv.

Og “alt dette” skal man betale blodpris for?

Sumo-abonnementet jeg er i besittelse av er mest for å “redde husfreden”. Andre i huset ser både på serier og barneprogrammer via denne løsningen. Selv ser jeg innimellom nyhetssendingene i etterkant via Sumo, og jeg velger å se på deres nyhetsformidling selv om dårlig balanse og lav grad av objektivitet skinner tydelig igjennom. (NRK er bedre på nyheter, men der blir det litt vel “omstendelig” innimellom.)

Pr. 03.06.2020 får jeg følgende beskjed når jeg prøver å gå inn på TV 2:

Oppdatert informasjon om bruddet mellom Get og TV 2.

 

Jeg er nok mest enig med Get i denne saken, ja. Jeg ønsker ikke å betale en krone mer enn i dag for TV 2, en kanalpakke dynget ned med reklame i utgangspunktet. Er heller ikke interessert i å sponse dyre fotballrettigheter. Dette med flyttingen av ting over til Sumo gjør meg ikke fullt så mye, da jeg også har abonnement på Sumo som sagt.

Angående mitt TV 2 Sumo-abonnement: Jeg har pakken “Film og serier”, for å få tilgang til å se på nyheter, TV 2-programmer, serier og filmer når det måtte passe meg + direkte-TV. Pr. juni 2020 koster pakken kroner 129,- pr. måned, og den gir tilgang på ifølge reklamen: “Nyheter og aktualitet, stort utvalg av serier, nye filmer hver måned og underholdningskanaler”. “Sport og Premier League” interesserer meg ikke, og slike ting inngår ikke i valgte pakke.

Selv vil jeg ikke betal en eneste krone for sport. Totalt uinteressant for min del. Jeg for min del ser noen få ganger på “vanlig” TV 2 og på TV 2 Zebra. Har vel også noen få ganger sveipet innom nyhetskanalen. De andre tilbudene til TV 2 er uinteressante for min del, utenom TV 2 Sumo for strømming når det måtte passe meg. For sportsinteresserte kan nok konflikten og bruddet ha litt større betydning, hvis de ikke har andre muligheter enn TV 2 lineær-TV via Get / Telia.

En liten avsporing: Teoretisk sett kan jeg også se Sumo via Get boX (Sumo-app og strømming). Dette er meget teoretisk sett, hvis boksen har en god dag. Som skrevet i annen artikkel er jeg slettes ikke imponert over denne boksen. Kombinasjonen Get og Enivest fungerer ellers ok, men Get boX er skuffende greier.

Pr. 05.06.2020 står samme tekst som tidligere om bruddet, årsakene, forhandlingene og ekstrapoengene (midlertidige ekstrapoeng, 45 stk., til bruk i valgmenyen for å velge inn andre strømmetjenester og TV-kanaler som et plaster på såret) som tidligere. Imidlertid er innledningen oppdatert til å lyde:

Oppdatert informasjon pr. 5. juni 2020 om bruddet / statusen mellom Get og TV 2.

 

Og nok en gang ny statusmelding, denne gangen oppdatert pr. 12. juni:

Oppdatert informasjon pr. 12. juni 2020 om bruddet / statusen mellom Get og TV 2.

 

TV 2 sin kanalpakke:

TV 2

 

Som sagt reddes jeg uansett av abonnementet på TV 2 Sumo, som ligger utenfor Get sin TV-pakke. TV 2 Sumo kan jeg både se via mobile enheter (nettbrett, mobiltelefoner), mine datamaskiner (Windows-maskin eller Chromebook)  eller via TV-apparatet og bruken av “boksene” Shield TV eller Get boX. Selv har jeg i mitt Sumo-abonnement valgt BORT sporten (pakken Film og serier, UTEN sport), hvor Sumo kan benyttes både til å se på lineær-TV (direktesendinger fra TV-kanalene) eller strømming.

TV 2 Sumo

 

Oppdatering pr. 18.06.2020: TV 2 og Telia/Get er visstnok enige om å forlenge avtalen seg imellom midlertidig, mens hovedforhandlingene om avtaler for de kommende årene fortsetter. TV 2-kanalene kommer da nok sannsynligvis snart på plass igjen.

Tydeligvis var de ikke fullt så nær en midlertidig enighet som TV 2 gav inntrykk av:

Oppdatert informasjon pr. 19. juni 2020 om bruddet / statusen mellom Telia/Get og TV 2.

 

Det har blitt flere dager med stillingskrig mellom TV 2 og Get/Telia. TV 2 sier at Get kan “skru på” TV 2-kanalene igjen, mens Get mener at det ikke er fullt så enkelt. Ifølge Get står TV 2 “fortsatt på kravet sitt om å få mye mer betalt for mindre valgfrihet og innhold…” Videre jobbes det visstnok parallelt med en kortvarig og en langvarig avtale.

Pr. 23.06.2020 har de fortsatt ikke kommet til en midlertidig enighet:

Oppdatert informasjon fra Get pr. 23. juni 2020 om bruddet / statusen mellom Telia/Get og TV 2.

 

Det virker som om aktørene “nyter” å kunne spre på dritt og usannheter om hverandre. Ut fra statusoppdatering 26. juni 2020 er de fortsatt ikke særlig nær noen felles enighet:

Oppdatert informasjon fra Get pr. 26. juni 2020 om bruddet / statusen mellom Telia/Get og TV 2.

 

Oppdatering – katastrofen er over: Fredag 03.07.2020 er TV 2 sine kanaler på plass igjen via Get. En midlertidig avtale mellom TV 2 og Get/Telia foreligger visstnok, mens forhandlingene om en langvarig avtale fortsetter.

 


Tidligere i Discovery-saken:

Tidligere (historie): Telia-eide Get sliter med å bli enige i forhandlingene overfor Discovery Networks Norway. I verste tilfelle mister vi permanent tilgangen på kanalene TVNorge, FEM, Max, TLC, VOX, Discovery Channel, diverse sportstull (Eurosport) m. m. I tillegg til gammeldags lineær-TV tilbyr de strømming via Dplay, og også i en viss grad strømming via Get sine systemer (App og/eller via TV-boks).

Flere av disse Discovery-eide kanalene ser jeg sjeldent eller aldri på. Innimellom ser jeg litt på TV Norge og en og annen gang på Discovery Channel. For min del blir kanalene litt vel mye farget og påvirket av sitt amerikanske eierskap. Dessuten er all reklamen som sendes, inkludert den irriterende spillreklamen (casino, poker osv.) – til stor irritasjon for undertegnede.

Oppdatering søndag 8. mars 2020: Så var krisen over! Get og Telia har kommet til enighet med Discovery, og TV-kanalene fra Discovery er nå tilbake etter noen dagers fravær.

Oppdatering pr. 03.03.2020: Det endte med brudd, og vi Get TV-kunder har mistet tilgangen på kanalene som Discovery har eierskap over.

Oppslagene om “svarte skjermer” rundt i mediene blir noe overdrevne. Det er jo ikke snakk om å miste hele TV-signalene. Den er kun snakk om Discovery-eide kanaler i denne omgang som eventuelt kan utgå. Disse kanalene er kun halvgode / halvdårlige greier, så tapet av å miste dem er ikke all verdens stort.

Strømmetjenesten til Discovery – Dplay – benytter situasjonen til å reklamere for seg og sitt:

  • “Strøm våre kanaler: Savner du tilgang til dine lineære favorittkanaler? Strøm kanalene live her på Dplay. Test 14 dager gratis.”

Discovery-kanalene kan forsvinne fra Get sin TV-plattform fra og med 3. mars 2020, dagen etter at fristen for forhandlingene går ut. Praktisk info med Jon Almaas pleier jeg å se på, men jeg overlever nok også uten dette programmet. 71° nord interesserer meg IKKE som program.

Ifølge min leverandør – Enivest – har følgende kanaler nå blitt gjort utilgjengelige:

  • TV Norge
  • FEM
  • MAX
  • Eurosport-kanalene
  • VOX
  • TLC
  • Discovery Channel
  • Travel Channel
  • Animal Planet
  • Fine Living Network
  • Food Network
  • Investigation Discovery
  • Discovery Science

Som kompensasjon for utfallet av Discovery-kanalene får vi 25 ekstra TV-poeng til å kunne velge inn andre kanaler. Get TV har et poengsystem og valgmeny slik at man i en viss grad kan tilpasse hvilke TV-kanaler man har tilgang på til enhver tid. (Endringer kan gjøres fortløpende underveis, med fjerning av noen kanaler og innlegging av andre innenfor de poenger valgte abonnement tilbyr.)

Get TV (nett-TV) feilmelding pr. 06.03.2020 ved forsøk på å gå inn på kanalen TV Norge.

 

Discovery kan ryke ut / røk ut, men galskapen til TV Visjon Norge via TV-skjermen klarer de ikke å gjøre noe med….. Noe uforståelig og urettferdig.

Ellers synes jeg TV fra Telia (Get TV) har fungert helt ok for min del. Det eneste ankepunktet jeg i farten kommer på mot dem er manglende støtte for Android TV i deres app.

Reklame for Get, Get boX og Enivest i lokalavisen Fjordenes Tidende juni 2020.

 

Sannsynligvis blir det til slutt en enighet, men hvis ikke skal jeg fint klare å leve uten de nevnte kanalene. Helt dommedag blir det ikke, og man trenger neppe å gå i prepping-modus pga. faren for “svarte skjermer”. 

Storm i forholdet mellom Discovery og Get TV?

 

Oppdatering: Som tidligere nevnt er alt tilbake til det normale søndag 8. mars 2020. Enighet har blitt oppnådd mellom Telia/Get og Discovery, og kanalene er allerede tilbake igjen etter noen dagers fravær.

(Noe tilsvarende var jeg vel også borti for flere år siden, i forbindelse med Altibox og Discovery… Litt reprise dette her..)

Lenker:

Discovery og Get TV/Telia-saken:

TV 2 og Get TV/Telia-saken:

Andre lenker:




Emoji-test – Et totalt meningsløst innlegg


😃🤡🤬👨‍💻👓🌈⚡️🌤🥩🎳🚗💻❌🇳🇴☀️

Og

🔥⛈️👣🌻🌍🌊☔️🎯📸📻♻️☎️📵🇺🇸🃏

Aktuelt nå for tida (2020):  😷🦠

 

Klippet ut og limt inn emojier fra nettsidene http://getemoji.com/ og https://emojipedia.org/

Bruken av emojier startet vel blant ungdommen, men nå er det oss gamlinger som i stor grad har tatt over bruken. (Og vi overdriver bruken også!)

Ifølge Wikipedia: “Emoji er et ideogram eller et smilefjes som benyttes i elektroniske meldinger eller på nettsider. Ordet kommer fra det japanske ordet emoji (絵文字), som i sin tur er satt sammen av ordene e (bilde) og moji (tegn); det kan dermed oversettes til norsk som ‘bildetegn’.”

Fram til nå har jeg benyttet utvidelsen / innstikket “Native Emoji” for å sette inn slike spesialtegn på passende plasser i mine blogginnlegg. I den senere tid har det ikke alltid klart å vise / laste ned emojiene (noe ustabilt). Ser også at det står ting som tyder på at utvidelsen er i ferd med å “dø” ut: “Advarsel: Denne utvidelsen har ikke blitt testet med din nåværende versjon av WordPress” og “Sist oppdatert: 2 år siden”.

Noe “nye” emojier fra 2019:

🥱🪑🧈🩸🧃🛺🧊🧍‍♀️🛕

Strengt tatt trenges ikke en slik utvidelse eller innstikk for å sette inn emojier. Klipp ut / kopier og lim inn fra nettside fungerer helt ok!




Irriterende pynting av blogg?

Pyntet blogg med snø som daler ned og blinkende julelys.

Jeg tipper enkelte som besøker denne bloggen lar seg irritere over den dalende / fallende snøen samt nå i disse juletider de blinkende julelysene i headingen. Hvis dette jeg har nevnt er irriterende kan et besøk av min testblogg “anbefales”.

Adressen til hovedbloggen er https://www.brr.no/wordpressbrr/ mens testbloggen befinner seg på https://web.brr.no/wordpress/

I testbloggen ramler det ned julepynt og snøkrystaller. Denne bloggen er nok enda mer slitsomme for dem som ikke liker slikt! Irriterende eller fint er vel det store spørsmålet? Helt sikkert for glorete i enkeltes øyne!

Estetikk samt smak og behag er ikke bare-bare! Eller som man ofte pleier å si: Smaken er som baken – (minst) todelt!

Skjermdump av testbloggen som viser “galskapen”:

Pyntet testblogg med snøkrystaller og julepynt som daler ned.

 

Oppdatering november 2020: Etter å ha hatt effektene avskrudd en stund (3/4 år) har jeg igjen skrudd dem på igjen. Advent og juletida er her, og bloggene pyntes til jul.

Innstikk i bruk:




Dagsaktuelle temaer her i bloggen

Blogging (WordPress).

Dagsaktuelle saker ifølge mine vurderinger og preferanser, hvor jeg har uttrykt mine egne og personlige meninger rundt forbi her i bloggen (i eksisterende artikler):

Tidligere aktuelle saker:

Se ellers artikkelen “Siste oppdateringer av sider og innlegg blogg” som både videre hvilke innlegg og sider som har blitt oppdatert i senere tid, og ikke minst også viser hvilke innlegg og sider som har hatt høyeste popularitet siste 30 dager målt i antall visninger.




Siste oppdateringer av sider og innlegg blogg

Siste 50 oppdateringer av eksisterende sider og innlegg her i bloggen:

WordPress blogging

WordPress blogging

Som nevnt i en tidligere artikkel: “Nok en gang har det vært relativt lite med tilsig av helt nye innlegg (til bloggen), men jeg flikker, fikser, redigerer, gjør tilføyelser, utvidelser og justeringer på eksisterende innlegg ganske så ofte.” Denne artikkelen du nå leser gir en oversikt over mine siste redigeringer og korrigeringer.

Hvilke innlegg og sider som har hatt mest visninger de 30 siste dagene – topp 50 – er listet opp i fortsettelsen.

Når det gjelder populariteten til mine innlegg gir lista nedenfor en oversikt. De 50 mest populære innlegg og sider siste 30 dager:




Blokkredigering i WordPress

WordPress blogging
WordPress blogging

Prøver igjen…. WordPress vil ha oss over fra “klassisk redigering” til “blokkredigering”. Jeg testet ut blokkredigering relativt rett etter at det ble lansert, men uten å bli klok på det eller overbevist om at dette er / var tingen. Nå tenkte jeg at det var på tide å teste på nytt.

Nei, jeg foretrekker nok fortsatt “Klassisk redigering” i forhold til nymotens blokkredigering med “Gutenberg“. Litt “gammeldags” vanemenneske må det være lov til å være.

Synes enn så lenge at det er noe forvirrende med bloggredigering, og jeg mister litt kontrollen over hvordan sluttresultatet blir. Forsatt ikke overbevist. Forhåndsvisningen er forresten også svært treg i blokkredigering-modus.

Fra gammelt av kan jeg litt HTML, og det hender at jeg velger “tekst-modus” i editoren og legger inn manuelle HTML-kommandoer. Nå med blokkredigering forstår jeg meg ikke helt på kodene:

WordPress: Blokkredigering, kode.

 

Pr. 06.07.2019 er det godt over 600 personer som har lagt inn kommentarer til “Classic Editor”, hvor mange av kommentarene er positive overfor klassisk redigering og negative overfor blokkredigering. Noen få utvalgte kommentarer (på engelsk) hvor klassisk editor lovprises og Gutenberg slaktes:

  • Classic editor – Hero plugin saves the WP world from Gutenberg disaster!
  • Gutenberg Sucks – make it a plugin not this
  • Fantastic Improvement on Gutenberg
  • Great!
  • The Gutenberg Editor does not fit for me
  • This is the Best!!
  • Please keep classic
  • Best editor
  • Classic is the best !
  • Should be the default
  • The block editor sucks
  • This saves my day!
  • Thank GOD for this plugin!!!!
  • I HATE the stupid gutenberg blocks! please keep classic editor forever!!
  • I would leave WP without this
  • Gutenberg is a mistake…
  • Thank you.
  • Works Great!
  • Best Plugin!
  • Gutenberg is a disaster — once this plugin is gone, WordPress is gone
  • My new favorite plugin

Pr. 14.09.2019 har Gutenberg en gjennomsnittlig vurdering som ligger på 2 stjerner av maksimalt 5. Klassisk redigering får toppscore med sine 5 stjerner.

Sjekket på nytt desember 2020, og fortsatt har Gutenberg-innstikket kun to stjerner. Noen av de nyere negative kommentarene til editoren / systemet:

  • Horror Feelings
  • I tried to like it, but..
  • Completely non-intuitive
  • What idiot…
  • Why
  • Shit Shit Shit
  • This editor really sucks
  • Good idea bad implementation
  • Horrible
  • Awful
  • Very very very bad
  • Slow Performance
  • Terrible
  • Zero stars, AVOID this pile of s***
  • Absolute clusterf*ck of garbage 

Selvsagt noen som liker det nye systemet også, men alt i alt masse negative tilbakemeldinger.

Enn så lenge blir bloggen min stående på “klassisk redigering” som standard. Ut fra det jeg leser på nettet er det også mange andre enn bare jeg som sliter med den nye tilnærmingen. Likevel tilhører nok framtiden Gutenberg og blokkredigering.

Oppdatering pr. november 2020: “Classic editor” er fortsatt min venn, mens blokkredigering via “Gutenberg” styrer jeg primært unna.

Se ellers:




Solnedganger fascinerer

Solnedgangsbilder Flatraket mai og juni 2019

Solnedganger er fascinerende greier, og de framstår som naturens optimale og naturlige kunstverk. En kollasj med noen utvalgte solnedgangsbilder fra mai og juni 2019 er del av denne artikkelen. Alle bilder tatt fra vårt husFlatraket, og alle har blitt fotografert med mobiltelefon. Mange flotte bilder kan tas av solnedganger uten å ha proft fotoutstyr og uten å gjøre masse fancy redigering / bildebehandling i etterkant!

Det blir noen sene kvelder da man nesten må ha med seg solnedgangen før leggetid. Sola går ikke i havet før over kl. 23.30 nå rett rundt jonsok/Sankthans-tider. Selvsagt er det ikke hver kveld her på værtøffe Vestlandet at sola er framme ved solnedgangstider (skyer og regn ødelegger ganske ofte). Når synlig solnedgang inntreffer er det et veldig fint skue!

Det fotograferes og nytes! Hver solnedgang har sin magi. Ingen er helt like de foregående, med noen forskjeller i fargespill og samspillet mellom sol, hav og skyer.

Jeg tenker jeg vil legge inn nok en solnedgangskollasj her, nå når jeg først er i farta:

Kollasj bestående av bilder fra de ulike «fasene» til solnedgangen 24. juni 2019.

 

(Jeg deler bildeopplevelsene med et litt større publikum via Facebook-siden Flatraket. Mitt eget bildegalleri fylles også på med bildene.)




Tørrsild og damer i bloggen

Toppsøk i bloggen i overgangen mellom mai og juni 2019 ifølge Jetpack Nettstedsstatistikk: tørrsild og damer 🙂🇳🇴😆🐟👩💃💋

Artig kombinasjon! Ikke akkurat disse temaene jeg har hatt noe hovedfokus på i bloggen. Tørrsild er vel nevnt i forbindelse med artikkelen “Typisk norsk og norske verdier”, mens begrepet damer sikkert har blitt brukt flere steder rundt forbi. Antar tørrsild ikke er det aller beste sjekketrikset overfor damer.

(Tørrsild smaker forresten godt etter mitt syn, men lukta og konsistensen er noe rar og små-motbydelig.)




Bloggen har igjen hatt et mindre havari

WordPress

Heldigvis en stund siden sist, men nok en gang har jeg hatt tekniske problemer og vansker med bloggen. I forbindelse med en oppdatering “frøs” alt (klarte ikke å fullføre oppdateringen, og kom seg heller ikke ut av vedlikeholdsmodus – maintenance mode – på egen hånd), og det eneste bloggen var i stand til å vise etter sletting av “.maintenance”-fila var HTTP Error 500. Prøvde masse ulike tips og triks funnet på nettet, uten at dette løste problemene.

Innstikket / utvidelsen som forårsaket problemene var Jetpack, som selvsagt ikke må forveksles med transportfirmaet / budfirmaet Jetpak. Kanskje jeg snart burde vurdere og revurdere om jeg virkelig trenger dette innstikket. Det gir en del ekstra funksjonalitet, men i tillegg gir det muligens mer trøbbel enn glede. Det er ressurskrevende, og ofte noe knotete når oppdateringer skal legges inn. Dessuten står det på Domeneshop sin liste over ikke-anbefalte programmer:  “Unngå disse programmene: JetPack for WordPress, fordi vanlig modul Sharing/Sharedaddy kan brukes til spamming.”

Det som reddet meg denne gangen var at jeg hadde en sikkerhetskopi liggende. Jeg gav til slutt opp å finne ut av problemene, og i stedet valgte jeg å gjenopprette fra sikkerhetskopien. Mitt webhotell – Domeneshop anbefaler bruk av Akeeba Backup til å ta sikkerhetskopi av WordPress-installasjoner med data. Takk og pris for Akeeba Backup for WordPress!

Jeg har mistet noe besøksstatistikk generert via Jetpack, og i tillegg var backupen jeg hadde liggende 7-8 dager gammel. Noen mindre redigeringer og justeringer i innlegg kan ha gått tapt. Dette er da fullt levbart, da det hadde vært mye verre hvis jeg mistet flere år med blogging.

Alt i alt gikk det ganske bra denne gangen. Lærdommen er å bli enda mer flink med å ta sikkerhetskopier titt og ofte. Dessuten fikk jeg testet at Akeeba Backup Core for WordPress og Akeeba Kickstart Core virkelig gjør jobben på en god og grei måte!

Lenker:




Hva opptar meg for tiden, mon tro?

WordPress blogging

WordPress blogging

Denne artikkelen sier noen ord om hva som opptar meg spesielt våren 2019 innenfor bloggsfæren. Nok en gang har det vært relativt lite med tilsig av helt nye innlegg, men jeg flikker, fikser, redigerer, gjør tilføyinger, utvidelser og justeringer på eksisterende innlegg ganske så ofte.

Så: Hva opptar meg for tiden, og hvilke innlegg har mest besøkende (statistikk) i den senere tid? Dette kommer det svar på videre i denne artikkelen.

Uansett er og blir jeg en “sær” blogger, så med de snevre og spesielle temaene jeg velger å blogge om blir det aldri noe veldig svært “trøkk” her i bloggen når det gjelder besøkende og annen aktivitet (kommentarer, gjestebokinnlegg osv.).

Noen temaer som for tiden opptar meg innenfor bloggingens verden:

Påske er over, så innleggene “God kristen påske?!?” og “Jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet” har jeg lagt litt til sides i denne omgang. Kristi Himmelfartsdag-innlegget og pinse-innleggene + 17. mai-innlegget må jeg derimot snart dra fram igjen. Arbeidernes dag – 1. mai – er jeg også noe opptatt av.

Oppdatering: Klarer likevel ikke å holde helt fred når det gjelder TV Visjon Norge, hatet blant kristne og/eller ekstrem karismatikk. Noen meninger om KrF har jeg også.

Ellers har jeg kastet et blikk på statistikken og besøkstallene som WP Statistics genererer for meg. 30 på topp mest besøkte sider og artikler i perioden 22.01.2019-22.04.2019 (3 måneder):

I nevnte periode har toppartikkelen hatt ca. 1.990 besøkende mens artikkelen på 30. plass har hatt ca. 155 besøkende. Altså ikke noe særs høye tall, da. Lista over besøkende står heller ikke 100 % i samsvar med hvilke temaer som opptar meg personlig for tiden. Jeg er mer opptatt av å skrive om det som opptar meg og få ventilert ut dette, enn å tenke på fine / høy besøkstallene og hva som opptar andre.

Ellers kan jeg vise til tidligere publisert statistikk-artikkel (desember 2018), hvor det har skjedd noen endringer i den siste tid i forhold til populariteten til bestemte innlegg/sider, besøkstallene og statistikken. Artikkelen “Protest kristendom: Hva opptar meg for tiden?” sier også litt om hva som var fokuset innenfor kritisk kristendom / protest kristendom medio mars 2018 (over året siden).

Min historie når det gjelder å drive med blogging begynner å bli relativt lang. Jeg begynte – så vidt jeg klarer å huske – å blogge våren 2005. Altså ca. 14 år med blogging når dette skrives (våren 2019). Dagens blogg har vært i aktiv bruk fra høsten 2010. Første hjemmeside i HTML-format laget jeg før midten av 1990-tallet, og jeg fikk min første datamaskin i 1985.

Det blogges!




Pedagogiske (fordummende) modeller

Skolebarn

Skolebarn

Til tider blir jeg noe lei av og irritert over det jeg vil kalle for pedagogiske vidunder-modeller. Slike modeller, teorier og metoder presenteres mer eller mindre som “vidundermedisin” som skal bidra til å løse de fleste undervisningsmessige utfordringer.

Det kan være greit å starte med å repetere hva en modell er og representerer:

  • “Teoretiske modeller gir et sterkt forenklet bilde av virkeligheten.” (Kilde: Wikipedia.)

Legg spesielt merke til “sterkt forenklet bilde”. Det forenkles og enkelte momenter utelates fra vurderingene for å bryte ned den komplekse virkeligheten i håndterlige biter.

Ifølge Store norske leksikon pr. 25.02.2019: “Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning.”

Læring

Læring hele livet – aldri stopp med å lære!

Pedagogiske modeller som trykkes til brystet av barnehager og skoler bygger som oftest på nyere teorier og ikke minst på forskning. Dette er selvsagt bra i seg selv. Modellene kan være gode verktøyer, men de kan også fungere som en form for sovepute og falsk trygghet rundt at noe gjøres.

Viktig understreking: Det er ikke teoriene, forskningen eller modellene som i utgangspunktet er problemet. Det er rigid etterlevelse uten kritisk tenkning, og “disiplene” som tar til seg modellene på sin menneskelige og ufullkomne måte som skaper utfordringer. Man mister i kampens hete ofte noe av oversikten og lar en forenklet modell styre det meste.

Et problem med modellen er at de ofte blir fulgt ganske så slavisk. Det kan bli overfokus på de forhold valgte modell dekker, mens det som faller på utsiden av modellen blir uteglemt eller tonet alt for mye ned. Man kan også komme i situasjoner hvor det stoles alt for blindt på modellene. Modellene kan ikke automatisere bort behovet for “sunt bondevett”, intuisjon, tenke selv og personlig skjønn. I til dels naive og “enkle” pedagogers hender kan modellene nesten være litt farlige, da man kan tro at alle svar ligger i å følge ganske blindt en bestemt modell, metode eller framgangsmåte som passer til “alt” og alle.

Modeller er ofte selvfølgeligheter satt i system. Slike modeller kan nok i enkelte sammenhenger fungere ok som hjelpeverktøyer for voksne med ansvar for barn, men dårlige pedagoger eller dårlige foreldre (eventuelt andre håpløse voksne) klarer man neppe å “omvende” eller å forbedre i noen stor grad bare med hjelp av en “kul” modell.

Dette med modeller og metoder innenfor pedagogikken er også litt utsatt for moter. Det finnes moter og motefenomener også innenfor pedagogikken. Det svinger litt – i pendelbevegelse – rundt hvordan det tenkes og hva som er korrekt og ikke korrekt til enhver tid.

Selv kommer jeg i farten på følgende eksempler på slike modeller + beslektede tiltak som er i motebildet for tiden:

  • Sjumilssteget (bygger på barnekonvensjonen)
  • Trygghetssirkelen (Circle of Security (COS))
  • PALS-modellen
  • Spesialpedagogikken har også sine modeller og metoder, f. eks. “Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)” inkludert “Tegn-til-tale“. Klokketroen på slik løsninger kan til tider muligens kanskje bli litt for stor.
  • Diverse holdningskampanjer med gode og mindre gode resultater har også blitt utprøvd i skolene.

Det er sikkert mye fint, flott og bra i alle disse, men jeg er likevel litt små-skeptisk til hvordan ting i praksis blir gjennomført med utgangspunkt i modellene. Hvor bra man virkelig klarer å etterleve oppleggene, og å formidle det på en god og forståelig måte stiller jeg noen spørsmålstegn ved. Noen ganger blir det litt vel mye forenklinger og helst fordumming av den komplekse virkeligheten. Noen av modellene har også svært gammeldags tankegods og metoder / tilnærminger inkludert. Og ikke alle forhold dekkes opp av modellene.

Sjumilssteget skal visstnok jobbe for etterlevelse av barnekonvensjonen. PALS er en forkortelse for “Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling”, og er et atferdsprogram for å redusere atferdsproblemene i skolene, samt sikre kompetanse hos elevene. Det legges vekt på positiv atferd, støttende / trygt læringsmiljø og samhandling i skolen.

Jeg nevnte ovenfor “Tegn-til-tale”, og her vil jeg si noen små-kritiske ord til om denne “modellen”: En upraktisk ulempe med modellen er at man må ha en relativt stor kortsamling med bilder / tegninger for å kunne få til vettuge kommunikasjon. Videre synes jeg en del av kortene rett og slett er dårlige, stygge og til dels nesten uforståelige tegninger. Av ukjente årsaker anbefales det ikke eller er ikke “lov” til å bytte ut de dårlige kortene med bruk av fotografier i stedet. Ifølge Statped.no sine nettsider tar de seg også betalt for læremateriellet osv. Nei, dette opplegget imponerer ikke meg.

I spesialpedagogiske sammenhenger i barnehager og skole involveres ofte eksterne faginstanser og spesialister. Etter korte observasjoner i en kunstig setting foretatt av ekspertise innenfor spesialpedagogikk, psykologi etc. skal et opplegg presenteres. Korte og høyst mangelfulle observasjoner (kort tid, ikke dybde, unormal situasjon å bli utsatt for observasjon) munner ut i en tiltakspakke som skal inneha “alle løsninger” på aktuelle problemer og utfordringer. Dette kan fort ende opp som en veldig teoretisk tilnærming uten nødvendig forankring mot det praktiske.

Mye kartlegging og diagnostisering skjer med utgangspunkt i importerte utenlandske modeller. F. eks. kommer det en del modeller fra USA. En del av disse er heller dårlig oversatt til norsk, og det som er enda verre er at de kan være dårlig tilpasset norske forhold og den norske kulturen. I enkelte tilfeller tas det lite hensyn til i slike modeller at f. eks. omsorgssvikt med medfølgende traumer kan gi en forsinket utvikling og bidra til å “stoppe opp” den normale progresjonen. Det er ikke alltid gitt at det “feiler” barnet noe alvorlig selv om vedkommende ikke følger normalfordelingskurven når det gjelder tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og opplæring.

I en del av modellene får man nesten inntrykk av at det reelle barnet blir glemt oppi alt “styret”. Barnet selv blir bare et “objekt” eller en “ting” som utsettes for analyse og tiltak. En del av modellene bygger også på “eldgammel” pedagogikk / psykologi (“gammeldags plattform”), f. eks. på den primitive behaviorismen (stimulus-respons, betingede responser).

En annen side med saken er bruken eller overbruken av diagnoser. Til tider kan det virke som om ekspertene er noe overivrige med å dele ut diagnoser. Spesielt vanlig er det å gi urolige barn diagnosen ADHD, gjerne kombinert med “neddoping” (medisinering). I en god del tilfeller er sikkert diagnosene korrekte, men jeg synes det til tider legges alt for lite vekt på omsorgssvikt i hjemmene (barnevernssak!) m. m. som kan medføre mange problemer og uønsket adferd hos barn.

Til tider oppleves profesjonaliteten som lav hos “ekspertene” (helse, psykiatri osv.), og det er svært lite kunnskap om eller tro på at alvorlig omsorgssvikt kan medføre store traumer, forsinket utvikling osv. Symptomene blir behandlet, mens den bakenforliggende årsaken ikke blir utsatt for tilstrekkelig fokus. “Normalens sti” kan også virke litt vel smal til tider.

I en del tilfeller er vel teoriene og modellene i seg selv greie nok. Det som feiler er innføringen, implementeringen og gjennomføringen. De ansvarlige menneskene eller lederpersonene for gjennomføringen kan f. eks. “svikte” eller gjør en mindre bra jobb. Enkelte av dem får tunnelsyn, og de blir helt overfokusert på enkelte forhold mens andre forhold på utsiden av modellen overses.

Selv er jeg fullt klar over at min pedagogiske utdannelse fra tilbake på 1990-tallet selvsagt begynner å bli noe avleggs. Det har kommet masse nytt til og med innenfor pedagogikkens, psykologiens og adferdsteoriens verden på disse årene. Ikke minst har mye forskning funnet sted. Likevel er jeg skeptisk og sluker ikke rått alle modeller som befinner seg på “markedet”. Alle utfordringer og problemer kan ikke dekkes opp av og løses i form av innføringen av en modell eller metode.




Mest populære innlegg og sider i min blogg

WordPress blogging

WordPress blogging

Denne artikkelen inneholder en oversikt over 20 på topp mest populære innlegg og sider i min blogg – blogg.brr.no – pr. 16.12.2018. Antall besøk ut fra statistikk registrert av Jetpack og WP Statistics har blitt benyttet for å foreta rangeringen.

Ok. Til statistikken:

Topp 20 besøkstall for sider/innlegg ifølge WP Statistics i perioden 16.12.2017-16.12.2018 (1 år):

  1. Nei til TV Visjon Norge!
  2. Typisk norsk og norske verdier
  3. Ekstrem karismatikk, skeptisk
  4. Radioteknologien DAB, et feilgrep?
  5. Kommunikasjonsmodellen
  6. Protest mot enkelte former for kristendom
  7. Om bloggen
  8. De “frafalne” og “brente” kristne
  9. Boka “Tier der andre taler”
  10. USA er IKKE et land jeg ser opp til!
  11. Pinse, den glemte høytid?
  12. Lær Kidsa Koding – Hvorfor?
  13. Kirkemusikk og kirkeorgel
  14. Nytt fotoapparat
  15. Militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret
  16. Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep
  17. Skapelsen og evolusjonsteorien
  18. Ja, jeg er en kritisk kristen!
  19. God kristen påske?!?
  20. Prepping og preppere

Topp 20 besøkstall for sider/innlegg ifølge JetPack i periode 16.12.2017-16.12.2018 (1 år):

  1. Typisk norsk og norske verdier
  2. Nei til TV Visjon Norge!
  3. Kommunikasjonsmodellen
  4. Ekstrem karismatikk, skeptisk
  5. Protest mot enkelte former for kristendom
  6. De “frafalne” og “brente” kristne
  7. Prepping og preppere
  8. Militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret
  9. Radioteknologien DAB, et feilgrep?
  10. Personvern, informasjonssikkerhet, internkontroll (bedrift)
  11. USA er IKKE et land jeg ser opp til!
  12. Boka “Tier der andre taler”
  13. Jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet
  14. Storm i et vannglass pga. naturlig kropp
  15. Guds straffedom, dommedag og endetid
  16. Nett-troll og hatefulle ytringer
  17. Om bloggen
  18. Nettverkssalg: Er kvinner ekstra lettlurte?
  19. Sekt og sekterisme – Norge og utlandet
  20. Småskeptisk til Hillsong Norway

Mange av de samme sidene og innleggene går igjen i de to listene, selv om det er noen mindre forskjeller. Litt ulike måter og metoder de to løsningene registrerer besøksstatistikken på.

Som omtalt i “Om bloggen” forventer jeg ikke høye besøkstall i bloggen. Jeg blogger om alt for sære temaer til å oppnå dette. Mitt mest populære innlegg har bare ca. 4.050 besøk på et år (WP Statistics, innlegget “Nei til TV Visjon Norge“).

Statistikk for sist uke fram til 18.12.2018:

Ukestatistikk pr. 18.12.2018 (den siste uka)

Ukestatistikk pr. 18.12.2018 (den siste uka)

Tellerne for blokkere innbruddsforsøk og spam-kommentarer blokkert av Akismet er selvsagt for en lengre tidsperiode. Statistikken ovenfor hentet fra Jetpack Nettstedsstatistikk.

En del av innleggene er relatert til min kjepphest: Protest kristendom. Se ellers artikkelen “Protest kristendom: Fortsatt kritisk!” for mer status rundt slike innlegg.

God lesning!




Innstikket Native Emoji tatt i bruk

Innstikket Native Emoji har blitt tatt i bruk. Som navnet antyder har det å gjøre med muligheten for bruk av emojis her i bloggen. Noe barnslig, men du verden så kjekt!

Emoji er ifølge Wikipedia blant annet: “Emoji er et ideogram eller et smilefjes som benyttes i elektroniske meldinger eller på nettsider.” Det er snakk om små “bildetegn” som brukes inni meldinger (SMS), via sosiale medier osv., og disse grafiske småtegnene påvirker kommunikasjonen.

Så til selve testen:

😡😀🤢💤👄🎅👘🐧🐼🌻🌍💥🍴🎱🚗🌈📷🖼✂💗🔆▶📢🇳🇴🌩😜👺👣🐠☔🚴‍♀️⚓⛪☎📵😈👔🐾💦👾

De unge har visstnok forresten sluttet å bruke emojis. Det er slike “gamlinger” som meg som fortsatt benytter seg av disse tegnene. (Tegnene har gått av mote blant enkelte av de unge.)




Reklame i min blogg er ikke aktuelt!

Reklametilbud blogg.brr.no

Reklametilbud blogg.brr.no

Rett til konklusjonen: Å “forurense” min personlige blogg med reklame og betalt produktplassering er totalt uaktuelt!

Som skrevet tidligere vil aldri min blogg bli noe særlig populær. Til det skriver jeg om for sære og spesielle tema, og jeg er jo heller ingen ung kvinnelig rosablogger. Likevel fikk jeg nylig et tilbud om å ha reklame i min blogg (se skjermdump).

I “Om bloggen” har jeg skrevet følgende:

Enkelte bloggere regnes som “influensere” eller “påvirkere” (“influencers”). De er opinionsledere på sine områder og påvirker holdninger og handlinger hos sine lesere. Ofte driver de med reklame og produktplassering i sine blogger – mer eller mindre skjult – de er kjøpt og betalt av diverse merkevareleverandører. Min blogg er kjemisk fri for slikt!

Bloggen min er helt uten reklamefinansiering og/eller betalt produktplassering. Denne bloggen er et rent hobbyprosjekt som jeg ikke har noen som helst planer om å tjene penger på. Det er for meg et viktig poeng å kunne tilby en blogg uten irriterende og forstyrrende reklame. Da jeg drifter hele bloggen selv kan heller ingen aktør påtvinge meg ufrivillig reklame eller sponsing.

Ser nå i etterkant at svaret jeg sendte i retur til reklametilbyder ikke akkurat var særlig høflig eller hyggelig:

TOTALT UAKTUELT! Ja takk til reklamefrie områder her i verden!

VENNLIGST SLETT MEG FRA UTSENDELSESLISTA AV MER SPAM FRA DITT SELSKAP.

 

Reklamepåvirkningen i samfunnet er stor. Greit å ha noen reklamefrie arenaer.

Reklame, nei takk!

Reklame, nei takk!

 

Nei takk til reklame – reklame forbudt!

English: Adverts and advertising in my blog is totally unwanted! It’s an advertising-free zone.

No ads (No advertising). Nei til reklame i min blogg!

 

Som jeg skrev på siden “Om bloggen“: Vi bombarderes daglig med påvirkning, kommunikasjon, informasjon, inntrykk, reklame, plakater/oppslag, useriøse henvendelser (pr. telefon, e-post og via sosiale medier), kommentarer inkludert hets og hat, politisk påvirkning, nyheter inkludert falske nyheter, aktive medier og journalistikk osv. Informasjonsstrømmen når oss både via TV, radio, Internett, aviser og ute i den virkelige verdenen. Pga. slike forhold er det greit med i hvert fall noen reklamefrie soner, hvor min blogg er en slik sone.

Det har hendt at jeg har omtalt konkrete produkter, f. eks. dataprogrammer eller til og med bilmerke. Imidlertid har jeg i slike tilfeller egenhendig kjøpt og betalt for produktene uten å ha mottatt noen som helst form for sponsing fra leverandør. Selve bloggløsningen og temaet driver også med litt egenreklame i bunnteksten (Powered by Mantra & WordPress.), men for dette mottar jeg ingen økonomisk kompensasjon.

Bloggen kjøres fra et webhotell som jeg betaler for å nyttiggjøre meg av, og denne leverandøren kan heller ikke påtvinge meg reklame slik som enkelte gratistjenester (blogg.no osv.) gjør.

Så: Min blogg drives videre helt uten reklame, og helt på ikke-kommersiell basis! Mine meninger og kommunikasjon er ikke kjøpt og betalt av andre.

Lenker:




Influens.no – et kjempebra initiativ!

Influens.no

Influens.no nettside pr. 02.06.2018.

Jeg synes lanseringen av Influens.no fortjener skryt og applaus for å være et kjempebra initiativ! På Influens.no møter man blogginnlegg tilhørende voksenbloggere i alderen 40 år og oppover. På mange måter blir nettsiden et motsvar eller mottrekk til alle de unge og uerfarne rosabloggerne som er opptatt av helt andre tema enn godt voksne mennesker.

På Facebook presenterer Influens.no seg som:

  • “På Influens møter du voksne bloggere som skriver med hjerne og hjerte.”

På selve nettsiden skriver de om tjenesten:

  • “Førti og fabelaktig? Femti og fantastisk? Seksti og supersprek? På Influens møter du Norges beste voksenbloggere på ett sted.”

Selv er jeg blogger på over 40 år, men jeg er fullt klar over at jeg blogger om såpass sære temaer at jeg aldri vil klare å få lov til å bli en del av Influens.no. Likevel synes jeg det er kjempebra at tjenesten har blitt lansert. Også vi voksne trenger og kan ha glede av noen gode og meningsfulle blogger å lese, tilpasset vår alder og vår livssituasjon. Jeg kommer til å følge med og lese en del av artiklene som kommer her framover.

En av bloggerne, Hans Vidar Levinsen – Nybiltester, er en bekjent fra studietiden. Vi studerte på samme høgskole i sin tid. Selv har jeg tidligere her i bloggen uttrykt litt skepsis mot biltester, da de ofte blir svært subjektive og preget av den som tester bilen og hva vedkommende selv foretrekker av bilmerke osv. Likevel synes jeg hans blogg kan være interessant og absolutt fortjener plass hos Influens.no.

Selvsagt blir det på Influens.no en del innlegg som ikke interesserer meg noe særlig. Det er muligens litt for mye overvekt av kvinner som bidrar, og som typisk er opptatt av temaer slik som “helsehysteri“. Det er litt lite om politikk og religion (tro og kristendom), men akkurat disse to temaene lager fort krig. Kan vel forstå at disse temaene ikke har fått noe særlig med plass.

Kjempebra med en slik arene for voksenbloggere og deres lesere! Også vi voksne må få lov til å ta litt plass i den digitale verden og ikke la de unge “rosabloggerne” helt overta hele arenaen. Tipp-topp at Influens.no er på banen med en slik portal eller startside for voksne!

Lenker:

 




HTTPS tatt i bruk for *.brr.no

Blogging

De av nettsidene mine som ligger lagret på webhotellet til Domeneshop OG nettsidene som kjøres fra min PC har blitt lagt om til å benytte seg av HTTPS. Dette inkluderer også denne bloggen. Sertifikat-løsninger: ZeroSSL (web.brr.no) + Let’s Encrypt (www.brr.no), som ifølge Domeneshop er en en gratis, automatisert og åpen sertifikatleverandør som utsteder enkle SSL-sertifikater.

I “gamle dager” ville jeg ha sagt at å besøke mine nettsider nå er trygt som banken. Beklageligvis viste det seg at bankene likevel ikke var så trygge, og det kan godt tenkes at det samme gjelder for HTTPS. Støtt og stadig oppdages det ulik sikkerhetshull.

Uansett: Jeg har i hvert fall gjort et forsøk på å øke sikkerheten på kommunikasjonen mot mine nettsider.

Nettsidene på web-hotellet starter nå på https, slik at min hovedside etter omleggingen lyder adressen https://www.brr.no/ Denne bloggen kan nås direkte på adressen https://blogg.brr.no/ eller https://www.brr.no/wordpressbrr/ Det nye er altså s-en etter http i adressen.

https://www.brr.no/

Hva er HTTPS da? Ifølge Wikipedia:

  • Hypertext Transfer Protocol Secure (HTTPS) er en sikrere utgave av HTTP, som er kommunikasjonsprotokollen til World Wide Web.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/HTTPS

TLS/SSL: Transport Layer Security (TLS) og dens forgjenger Secure Sockets Layer (SSL) er kryptografiske protokoller som tilbyr sikker kommunikasjon på Internett for nettlesing, e-post, lynmeldinger og andre dataoverføringer. Det er små forskjeller mellom SSL og TLS, men de er hovedsakelig like.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Transport_Layer_Security

HTTPS (SSL) er sikrere enn vanlig HTTP i og med at alt innholdet som blir sendt og mottatt mellom server og sluttbrukers utstyr er kryptert (kryptert forbindelse). Omleggingen skal bidra til å gjøre det vanskeligere med avlytting, noe som høyner sikkerheten i kommunikasjonen. Problemene med “tyvlytting”, forkludring og meldingsforfalskning blir forhåpentligvis eliminert bort. Ellers er vel bruk av HTTPS en rangeringsfaktor (gir høyere score) hos Google sin søkemotor.

SSL og HTTPS

Nå er det jo ikke fullt av sensitive data, persondata eller datautveksling relatert til min blogg. Dermed har det ikke vært ekstremt viktig eller høyprioritert å få den sikret. Likevel kan det være greit nå endelig å ha på plass en sikrere løsning enn den jeg har hatt fram til nå.

Kryptering og https

I etterkant har jeg også fått aktivert HTTPS på mine testsider som ligger lagret på min private PC. Ny hovedadresse til disse sidene er https://web.brr.no/ For å få ordnet det praktiske rundt utstedelse av sertifikatfiler har jeg benyttet meg av ZeroSSL og deres “Create Free SSL Certificate”, en løsning som lett lar seg kombinere med XAMPP. Som gratisbruker må jeg manuelt fornye sertifikatet hver 90. dag. Tidligere nyttiggjorde ZeroSSL seg av sertifikater fra Let’s Encrypt, men nå har de visstnok begynt med å utstede sine egne sertifikater (ZeroSSL RSA Domain Secure Site CA):

Sertifikatinformasjon (SSL) for web.brr.no

 

Test av SSL-oppsett kan gjennomføres via nettsiden: Qualys SSL Labs: SSL Server Test.

SSL-rapport for web.brr.no pr. 07.09.2020.

 

Grad A pr. 07.09.2020 (både for www.brr.no og web.brr.no), som vel må være bra nok (maksimalt resultat som kan oppnås er A+)! En periode var jeg nede i graden B begge steder, pga. støtten for TLSv1 og TLSv1.1. Domeneshop har nå slått dette av, og likeså har jeg gjort. (Hvordan slå av støtten for de avdankede og usikre protokollene i XAMPP: \apache\conf\extra\httpd-ssl.conf, og SSLProtocol all -SSLv3 -TLSv1 -TLSv1.1  samt SSLProxyProtocol all -SSLv3 -TLSv1 -TLSv1.1 .)

Komplette tester av SSL pr. 07.09.2020:

En annen test-tjeneste, som gir ca. samme resultater er ImmuniWeb: Web Server SSL Test. Resultat pr. 11.09.2020 for web.brr.no på A+ og likeså for www.brr.no.

Sikker tilkobling (Chrome nettleser, Windows), https, sertifikat og informasjonskapsler i bruk – blogg.brr.no.

 

Det var forresten omleggingen til HTTPS som var starten på bloggens “lille” havari. Hvis jeg på nytt skulle ha gjort omleggingen hadde jeg nok fulgt tipsene fra dette blogginnlegget:

Web-hotellet hos Domeneshop – www.brr.no – kan nås både via IPv4 og IPv6. Når det gjelder web.brr.no har jeg ikke åpnet opp for bruken av IPv6, så denne installasjonen svarer kun på IPv4-trafikk.

Sikker surfing!

(Les gjerne også bloggens personvernerklæring samt om bloggen. Muligens også av interesse: “Blogging generelt og litt teknisk om min blogg” og “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje“.)

Lenker:




Bloggen har krasjet… Bloggen er frisk igjen!

WordPress

Bloggen er (tilnærmet) frisk igjen!

Bloggen har vært alvorlig syk og til tider utilgjengelig. Den har enkelt og greit hatt et aldri så lite havari november 2017. I en periode ble en lokal kopi av bloggen gjort tilgjengelig via min lokale hjemme-PC.

Muligens har jeg blitt rammet av “Guds straffedom” pga. mange protest kristendom-innlegg? Datadjevelen har slått til.

Jaja. Bloggen er nå tilbake i god gammel form igjen, og jeg kan med dette friskmelde den igjen.

Jeg er ikke godvenn med innstikket “Search & Replace“. I forbindelse med omlegging til HTTPS benyttet jeg meg av nevnte innstikk, som klarte å ta knekken på databasen til min WordPress-installasjon.

En mer detaljert hendelsesbeskrivelse til krasjet følger i denne artikkelens fortsettelse.


Detaljert hendelsesforløp for krasjen:

  • La om nettsidene på webhotellet hos Domeneshop til å bruke HTTPS.
  • Diverse URL-er måtte oppdateres i databasen for å ta hensyn til dette. Jeg brukte innstikket “Search & Replace”, etter anbefaling fra Domeneshop.
  • Dette gav fullt og totalt kaos med tegnsettet (æøå og andre spesialtegn ble noen hieroglyfer). Kan ha hatt noe med latin1_swedish_ci kontra utf8_general_ci – tegnsett i MySQL / MariaDB.
  • Fikk også problemer med innlogging i administrativ side/verktøyer.
  • Prøvde å rekonstruere databasen og bloggen ved bruk av sikkerhetskopi tatt med All-in-One WP Migration. Fant da ut at webhotellet ikke var “kompatibelt” med denne løsningen.
  • Hadde ikke før problemene inntraff sett at nevnte program stod på Domeneshop sin svarteliste over programmer som bør unngås, med begrunnelsen “Brukere som besøker eller administrerer websider med disse programmene risikerer å sperre seg selv ute pga. ekstrem ressursbruk.” Og dette problemet med utestengelse fikk jeg virkelig opplevd!
  • Jeg klarte ikke å gjenopprette databasen ved hjelp av All-in-One WP Migration pga. “timout”. Det samme skjedde ved forsøk på å bruke WP Clone og/eller Duplicator.
  • Ble vant med å få slike feilmeldinger:

WordPress database error: [User ‘dbnavn’ has exceeded the ‘max_updates’ resource (current value: 36000)]

  • Prøvde også manuelt å gjenopprette databasen ved hjelp av MySQL Workbench Community Edition og phpMyAdmin. Klarte å få bort tegnsettproblemene, men fikk ikke tilgang til administrative verktøyer.
  • Tips fra nettet om justeringer av rettigheter og brukerinnstillinger via manuelle SQL-kommandoer førte ikke fram.
  • Jeg klarte å rekonstruere og å få kjørt blogg-installasjonen på min lokale PC via XAMPP. Klarte imidlertid ikke å oppnå suksess med å få flyttet bloggen tilbake til webhotellet.
  • Domeneshop sitt anbefalte backup-program, Akeeba Backup, lot seg ikke installere på min lokale Windows PC med XAMPP. På webhotellet gikk det imidlertid greit.
  • Registrerte også underveis diverse prefiks-problemer, korrupte bildefiler og en del gammelt rot i databasen. Min konklusjon: Like greit å starte helt fra bunnen av med nyinstallasjon av bloggen.
  • Fra denne kjørende lokale installasjonen ble alle blogginnlegg og sider eksportert via WordPress sine innebygde funksjoner for import og eksport.
  • På webhotellet ble til slutt WordPress installert helt på nytt. Alle innstillinger, plugins (utvidelser/innstikk) og widgets (småprogrammer) måtte installeres og settes opp helt fra bunnen av.
  • Blogginnlegg og sider ble importert uten datatap. Men: Importen inneholdt ikke bilder og bildelenker. (En artikkel forsvant også på mystisk vis underveis i prosessen, men jeg hadde heldigvis en PDF-kopi av denne som bidra til at jeg fikk rekonstruert den.)
  • Alle bilder har måttet bli lastet opp manuelt til ny installasjon, og de måtte kobles inn i de enkelte artikler og sider. Med ca. 200 artikler og enda flere bildelenker (noen artikler har mer enn et bilde) ble det en ganske omfattende jobb.
  • Noe statistikk og delinger på sosiale nettverk kan ha gått tapt. Bildegalleriet (via NextGEN Gallery) til bloggen er tapt.

Etterdønninger:

  • Det har vært noen etterdønninger etter havariet. F. eks. hadde bloggen telle-problemer med kommentarer på artikler. En del artikler med kommentarer stod oppført med «Ingen kommentarer». Måtte gå gjennom en del artikler og legge inn en «dummy-kommentar» som jeg deretter slettet igjen. Dette fikk fart på tellingen av kommentarer.
  • Jeg har også opplevd litt trøbbel med bruk av WordPress-appen på både Android og iOS. Den mister koblingen mot bloggen. Må av og til slette hele koblingen og legge den inn igjen for å få tilgang på publiserte artikler osv.
  • Det ser også ut for at jeg sliter litt med SEO (Search Engine Optimization) samt med å få bloggens innhold tilfredsstillende synlig i Google sine søkeresultater. Har å gjøre med indeksering, sidekart osv. SEO og synlighet i søkeresultatene er vel forresten to sider av samme sak.

Endelig er jeg i mål (håper jeg)! Bloggen er igjen operativ og (nesten) tilbake i gammel storform.

Lenker:




Håpløse adopsjonssituasjon

Familier og verdenskart

På Facebook skrev jeg følgende rundt adopsjonssituasjonen 05.06.2017:

Facebook spør “Hva tanker du på?”. Akkurat nå tenker jeg på en pressemelding fra NTB om adopsjon:

“Færre barn adopteres til Norge …. Det er antallet utenlandsadopterte som først og fremst har gått kraftig ned. Fra toppen på nærmere 800 utenlandsadopsjoner i 2002 sank antall slike adopsjoner til kun 126 i fjor (2016), viser tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram torsdag. ….”

Min kommentar: Det er absolutt mange flere som ønsker å adoptere enn det er barn “tilgjengelig”, og det er vel heller ikke tvil om at enda flere barn i utlandet med fordel kunne ha blitt adoptert bort. For Kina er f. eks. status for tiden: “Ventetiden frem til tildeling er 10 år og fortsatt økende.”

År 2017 ble også et rekorddårlig år for adopsjon. Kun 125 barn fra utlandet ble adoptert til Norge, dvs. 1 barn mindre enn i år 2016. Ifølge det som kan leses hos SSB (Statistisk Sentralbyrå) ble år 2018 et enda verre år for utenlandske adopsjoner, med ny bunnrekord i antall adopsjoner på 87 stk. År 2019 viste en svak oppgang i adopsjoner fra utlandet, med et sluttresultat på 94 barn (en økning på 7 fra året før). Det er LANGT fra toppåret 1998 hvor det var 795 utenlandsadopsjoner.

På begynnelsen av 2000-tallet ble det hvert år gjennomført et sted mellom 600 og og nesten 800 adopsjoner fra utlandet hvert år, så nedgangen har vært betydelig fra dette og fram til dagens lave nivå. Ifølge SSB: “Nedgangen i antall utenlandsadopsjoner skyldes hovedsakelig at stadig flere land forsøker å finne løsninger for barna i eget land.” Colombia og Sør-Korea var de “største” adopsjonslandene i 2018. Ingen ble adoptert fra Kina i 2018, og likeså i 2019. De viktigste adopsjonslandene i 2019: Colombia, Sør-Afrika, Sør-Korea og Thailand.

Vi var heldige i 2013 med å komme i mål med adopsjon fra Kina, men det er mange andre som ikke kan få biologiske barn som må ty til andre virkemidler enn adopsjon (surrogati, donasjon osv.) eller slå helt fra seg drømmen om et barn. Adopsjonssituasjonen er i hvert fall krevende, med dårlig tilgang på barn frigjort for adopsjon.

Her i bloggen vil jeg videre tilføye:

Det er ikke i hovedsak norske myndigheter som er hovedproblemet eller bremseklossen når det gjelder adopsjon. Situasjonen er den at tilbud og etterspørsel på internasjonalt nivå ikke står i forhold til hverandre. Langt flere ønsker å adoptere enn det antallet barn som frigjøres til adopsjon, tilbud og etterspørsel står ikke i forhold til hverandre.

Provoserende innlegg fra KrF-representant

Via Dagensdebatt kom jeg over et innlegg (mars 2019) angående utenlandsadopsjon skrevet av Sæbjørg Hageberg Kjeka, visstnok skrevet på vegne av KrF kvinner. Tittel på innlegget:

Hun nevner blant annet:

  • Adopsjon må bli enklere, raskere og rimeligere.
  • Det opereres med tall som tilsier at ca. 2-8 millioner barn vokser opp på barnehjem eller tilsvarende institusjoner rundt om i verden.
  • Påstand presenteres om at det ikke er mangel på barn som trenger nye hjem.
  • Det er dyrt å adoptere, og de har ønsker om og er opptatt av å få forenklet prosessen rundt adopsjon.
  • I 2018 kom det bare 95 adoptivbarn til Norge, det laveste tallet noen gang. (Hvor har hun dette tallet fra? Ifølge SSB var korrekt tall enda lavere på 87 stk.)
  • KrF kvinner synes det er flott at ca. 20.000 adoptivbarn har kommet til Norge i løpet av de siste 50 år, og de er takknemlige for det tilskuddet de har vært til landet vårt og norske familier.

Min umiddelbare kommentar: Typisk KrF-politikk! KrF-politikk på sitt verste! Tankene og ideene hennes er ikke håpløse, men det er litt av en naivitet, uvitenhet og forenkling som framvises i innlegget.

Hovedproblemet med adopsjon slik jeg ser det er den internasjonale storpolitikken. Aktuelle barn blir ikke frigjort for adopsjon. F. eks. har adopsjon fra både Kina og Russland stoppet opp, selv om det er liten grunn til å tro at det ikke finnes barn i de to landene som med fordel kunne ha blitt adoptert utenlands. Norske myndigheter kan ikke pålegge slike land til å “åpne slusene”.

De enkelte land har sine regler og kriterier – til dels strikse og “smale” – for tildeling av barn som frigjøres for adopsjon. Lille miniputt-Norge kan i liten grad påvirke slike forhold. Usikre eller lange ventetider kan inntreffe.

For enkelte kan økonomien være en utfordring, og det kan også være litt utfordrende for noen å komme seg gjennom byråkratiet og papirmølla. Likevel er ikke det norske systemet og de norske reglene i seg selv det største hinderet for adopsjon. Selvsagt er det ikke feil å gjøre justeringer her, men dette i seg selv vil neppe løse hovedutfordringene og dagssituasjonen med ekstremt lave adopsjonstall.

De største problemene eller utfordringene relatert til adopsjon ligger altså i utlandet hos samarbeidslandene, samt mangelen på “trygge” land med høy kapasitet på adopsjonsbarn å ha samarbeid med. Mismatch mellom tilbud og etterspørsel etter adopsjonsbarn – pga. storpolitikk – på det internasjonale “markedet” er hovedproblemet, sammen med de føringer (regler og kriterier) samarbeidslandene setter til potensielle adopsjonsforeldre.

Dagens regjering – som KrF er del av – har ikke akkurat gjort situasjonen og livene til småbarnsforeldre inkludert adoptivforeldre lettere.

Nei, dette ble litt “tynt” og forenklet fra KrF sin side! Jeg ble rett og slett noe små-provosert over at noe sånt kan presenteres som “sannhet”.

 

Landets politiske partier kan godt få litt kritikk. Det er lite konkret å lese om adopsjon i valgløftene, partiprogrammene og satsingsområdene til partiene. Spesielt det såkalte “familiepartiet” KrF skuffer gjennom å være lite opptatt av adopsjon. Politikerne kunne ha påvirket myndighetene til å finne noen nye adopsjonsland samt forenklet det norske regelverket og byråkratiet rundt adopsjon.

Adopsjonsorganisasjonene som man er forpliktet å benytte seg av i forbindelse med utenlandsadopsjon burde også ha blitt gått litt mer etter i sømmene. Mitt inntrykk av dem er at de er 1) Pengegriske og 2) Sløve. En bilselger gir mer oppfølging av sine kunder enn det i hvert fall den adopsjonsforeningen vi brukte gav oss. Byråkratiet de har laget seg rundt adopsjon koster deres “kunder” alt for mange kroner i diverse administrasjonsgebyrer. (Selvsagt selger de ikke barna, det er prosessen rundt adopsjon man betaler for.) Adopsjon er dyrt!

Vi brukte adopsjonsorganisasjonen Verdens Barn, som jeg nok vil være noe skeptisk med å anbefale til andre pga. dårlig informasjon og dårlig oppfølging i ventetiden. I forbindelse med gjennomføring av adopsjon måtte man også bli medlem hos dem (“tvangsinnmeldt” eller tvunget medlemskap). Det eneste vi får igjen for dette medlemskapet er et halvdårlig Verdens Barns medlemsblad fire ganger årlig. I vårt fylke (Sogn og Fjordane) har de ikke eget lokallag å tilby en gang.

Underveis mens vi ventet fikk vi tilsendt skrivet eller brevet “Mens vi venter”. I hvert fall mens vi sto i adopsjonskø syntes jeg lite om dette skrivet. Det var ofte tvetydig skrevet med dårlig og mangelfull informasjon. Også da vi kom så langt som til hentereise og senere oppfølgingsrapporter var mye av informasjonen dårlig og utdatert. I den lange ventetiden på ca. 7 år tok aldri organisasjonen personlig kontakt med oss som søkere underveis.

Verdens Barn (mars 2019) tar til orde via sitt blad / magasin for bedre oppfølging fra myndighetenes side når det gjelder adopsjon. Hva med ansvaret til slike organisasjoner som Verdens Barn? Skal de bare håve inn penger på andres ulykke, uten at kvalitetskrav og krav til oppfølging stilles til dem? Min personlige opplevelse med organisasjonen er at det er en pengegriske adopsjonsorganisasjoner som kun tenker på sitt eget økonomiske velvære og å redde sin egen bak (opprettholde nok inntekter til å opprettholde virksomheten, dvs. ganske så kommersiell tenkning).

Forresten tviler jeg på om de mindre konkurrentene InorAdopt eller Adopsjonsforum er så mye bedre/verre enn Verdens Barn. De kunne alle ha stått mer på overfor norske myndigheter for å få godkjent flere adopsjonsland og for ellers å få forenklet prosessene og byråkratiet rundt adopsjon.

Oppfølging og ettervern fra offentlige myndigheter etter gjennomført adopsjon er helt fraværende (elendig). F. eks. skulle man kunne forvente at Bufdir kunne tilby en eller annen form for oppfølging av både de adopterte og deres nye foreldre (adoptivforeldre). Det virker som om de offentlige myndighetene (primært Bufdir) skyver adopsjonsorganisasjonene foran seg, og satser på at disse tar tak – noe de IKKE gjør! Det kan og bør også nevnes at ofte har barnehage, skole, helse og annet hjelpeapparat meget begrensede kunnskaper om og erfaringer med de  ekstraproblemstillingene adopsjonsbarna gjerne har.

Jeg har fått med meg f. eks. dette innspillet (bak betalingsmur):

Jeg er ikke enig i, eller kjenner meg ikke igjen i det som skrives der. Jeg tror ikke adoptivforeldre har så mye mer egoistiske motiver enn dem som får barn på naturmetoden eller som f. eks. benytter seg av surrogati. Og “frelserkompleks”-argumentet er for meg ukjent. Jeg kan ikke se at det er noe galt i utenlandsadopsjoner i de tilfellene barnet ikke har noe særlig framtid og håp i eget land, eller har biologiske foreldre eller familie som kan sikre barnet en god og trygg oppvekst.

Om enn muligens enda krassere er dette innlegget:

Enkelte land som det adopteres fra er nok noe korrupte, og det kan nok innimellom forekomme at noen barn som blir frigitt til utenlandsadopsjon har blitt kidnappet fra sine biologiske foreldre og solgt til formålet. Imidlertid tenker jeg at artikkelen ovenfor er alt for generaliserende, der problemer med slike ting kraftig overdrives.

For barna sin del hadde det jo vært flott hvis adopsjon hadde vært unødvendig. Alt tyder likevel på at dette med få barn frigjort til adopsjon mest har å gjøre med politikk og at enkelte land ikke ønsker å tape ansikt eller å innrømme sine store problemer rundt barns ve og vel. Det er beklageligvis mange barn som trenger en ny familie da de biologiske foreldrene ikke kan tilby barnet den trygghet det trenger.

Enkelte spedbarn blir “gjenglemt”/forlatt av sine foreldre, gjerne på steder hvor de kan bli funnet. Blant annet skjer dette en del i Kina pga. landets ettbarnspolitikk (nå noe oppmyket, lov med to barn), fattigdom m. m. I enkelte land vokser mange barn opp under dårlige forhold, på barnehjem eller tilsvarende, i stedet for å bli adoptert bort til utlandet. Jeg er ganske så sikker på at mange barn kunne ha fått det mye bedre hvis de hadde blitt adoptert bort.

I mange adopsjonsland er det nå urimelig lange ventetider for adopsjon eller krav/kriterier som få klarer å innfri. I enkelte land må man gjerne “ta til takke” med et barn med et handikap for å komme i mål med adopsjonsprosessen.

Kjendiser etc. som står fram og sier at de vil adoptere et barn for å kjøpe seg selv god samvittighet irriterer meg. Som allerede beskrevet er det allerede manko på barn til adopsjon, så slike “veldedige” tiltak (“hjelp”) er slettes ikke nødvendig. Det finnes nok av potensielt gode foreldre der ute som aldri får innfridd sin drøm om adopsjon pga. dagens håpløse situasjon.

Norge er et lite land med liten påvirkningskraft på adopsjonssituasjonen. Vi må forholde oss til ulike lands regler rundt adopsjon. Faktisk er det ganske mange ulikheter mellom de forskjellige landene rundt tildelingskriterier.

Adopsjonssituasjonen mars 2019

Sjekket “for gøy” adopsjonssituasjonen slik som de tre aktørene beskriver den:

Verdens Barn:

  • Aktuelle land for adopsjon: Sør-Korea, Thailand og Sør-Afrika.
  • Angivelig god/ledig kapasitet i alle land, forutsatt at man er innenfor de kravene som stilles til søkerne. Lang ventetid i noen av landene.
  • Kina: “Grunnet svært lange og usikre ventetider, tar vi ikke inn nye søknader vedrørende adopsjon av friske barn fra Kina.”

Adopsjonsforum:

  • Aktuelle land for adopsjon: Colombia, Filippinene, Madagaskar, Peru og Vietnam.
  • Angivelig stor/ledig kapasitet i 3-4 av landene, forutsatt at man er innenfor de kravene som stilles til søkerne.
  • Lang ventetid / usikker og variabel ventetid i noen av landene.

InorAdopt:

  • Aktuelle land for adopsjon: Ungarn, Taiwan, Burkina Faso, Bulgaria.
  • Angivelig stor kapasitet i alle land, forutsatt at man er innenfor de kravene som stilles til søkerne. Lang ventetid i noen av landene.

Adopsjonssituasjonen ser muligens noe lysere ut enn det som har vært tilfellet i de senere år. Imidlertid kan fort ryktene om bedre tider medføre økte mengde med adopsjonssøknader, som igjen kan gi store “leveransevansker”. Positive trender kan fort bli spist opp av en økt søknadsmengde, som igjen kan presse ventetidene oppover.

Variasjonene i adopsjonssituasjon og ventetid er frustrerende. Det er fortsatt usikkerheter rundt ventetider, og videre er det slettes ikke alle som ønsker seg et adoptivbarn som tilfredsstiller de krav adopsjonslandene stiller. Adopsjon er ikke lett!


Adopsjonssituasjon juni 2020

Situasjonen ser ikke ut til å være nevneverdig annerledes enn i 2019. Aktuelle land for adopsjon 2020 er nesten de samme som i 2019:

  • Verdens Barn: Sør-Korea, Thailand og Sør-Afrika.
  • Adopsjonsforum: Colombia, Filippinene, Madagaskar, Peru og Vietnam.
  • InorAdopt: Ungarn, Taiwan og Bulgaria.

Flere av landene har lang og/eller usikker ventetid. Også en utfordring å finne et land hvor man klarer å innfri alle de landsspesifikke kravene for adopsjon.

 

 

Det er typisk å høre enkelte si at det ikke er en menneskerett å få barn. Spesielt såret blir jeg av KrF og MorFarBarn.no sine utspill i denne retningen, der biologiske barn med kjent biologisk opphav er det eneste saliggjørende. Det er så lett å slenge ut disse sårende ordene for dem som lett har fått barn via naturmetoden. Hva med alle dem som ikke kan få barn på naturlig vis? Skal slike bli straffet og bli fratatt muligheten for å bli far og/eller mor? Mange ganger kan slike personer både ha mye kjærlighet og omsorg å gi til et eventuelt barn. Også dem som ikke kan få barn via naturmetoden har mors- og farsinstinkt som kan komme et adoptert barn til gode.

En skremmende ting med å adoptere et barn fra utlandet, spesielt fra Asia, Afrika eller Sør-Amerika, er det voksende fremmedhatet og rasismen i Norge. Dette hatet kan fort ramme barn og unge – inkludert adopterte – som har hatt det meste av sitt liv i Norge og som er “helt norske”. De kan fort likevel bli dømt og stemplet ut fra sin mørke hudfarge. Fremmedhatet har ikke blitt mindre av at Sylvi Listhaug og FrP generelt har “pleiet” og “vannet” det med sin hatefulle og kalde politiker-retorikk.

Enkelte vil vel hevde at et bra alternativ til adopsjon er å bli fosterforeldre. Etter mitt syn blir dette slettes ikke det samme. Et fosterbarn er i prinsippet under vingene til barnevernet, og fosterforeldrene gjør et oppdrag for barnevernet gjennom å bidra til å oppfostre barnet. Noen ganger blir også barnet etter en stund ført tilbake igjen til sine biologiske foreldre. Fosterbarn har man virkelig bare “på lån”. For tiden er det mest behov for fosterforeldre til litt større barn, så det er ikke gitt at fosterforeldre får anledningen til å følge barnets utvikling fra det er et helt lite barn. Ellers synes jeg forresten at barnevernet gjør en god og viktig jobb!

Jeg kunne ha hatt lyst til å si noen flere velmenende ord om KrF sin håpløse familiepolitikk. I stedet henviser jeg til det jeg allerede har skrevet om denne saken i min artikkel “Fortsatt skeptisk til KrF”.

Noe som er nytt i forhold til da jeg var borti adopsjon er kravet (for å få forhåndssamtykke) om å gjennomføre adopsjonsforberedende kurs. De hadde riktignok startet så vidt med slike kurs da jeg var i adopsjonssituasjon, men det var ennå frivillig å delta og det var ikke nok kursplasser i forhold til interessen. For min del ble det ikke til at jeg gikk på et slikt kurs, som der og da kun var frivillig og for spesielt interesserte. Ideen med slike kurs høres god ut, men jeg har ingen erfaring med om kursene er gode eller dårlige i praksis.

Noe som er en utfordring med adopsjon er når barna skal begynne i barnehage og/eller på skole. Det svikter litt på at skoler og barnehager er tilstrekkelig skolerte på spesielle situasjoner (særproblemer) som kan oppstå med adoptivbarn. Blant annet kan noen utfordringer være tilknytningsvansker og at barna tåler dårligere enn andre å bli avvist (og kjeftet på). Mobbing og at barna klarer “å finne seg selv” / passe inn kan også være utfordringer.

Adopsjonstallene taler sitt tydelige språk. Svært få adopterte barn kommer til Norge fra utlandet. For tiden er det vanskelig å kunne anbefale adopsjon til noen. Det er mye usikkerhet og lange ventetider relatert til utenlandsadopsjon. Jeg forstår veldig godt dem som i stedet for adopsjon velger å gå for surrogati eller donasjon (sæd og/eller egg) når naturmetoden ikke fører fram. Nå når det blir oppmykning av bioteknologiloven kan nok dette være til hjelp for en god del mennesker.

Lenker:




Hipp, hipp hurra! for 17. mai

17. mai 2015 Flatraket, barnetoget

I en tidligere artikkel har jeg advart mot overdreven nasjonalisme og dyrking av oss selv, inkludert våre såkalte norske verdier. Likevel setter jeg stor pris på markeringen og feiringen av 17. mai som vår nasjonaldag og grunnlovsdag. Det er absolutt grunn til å rope ut “Hipp, hipp hurra! for 17. mai” samt å synge den patriotiske nasjonalsangen “Ja, vi elsker dette landet”. Gratulerer med dagen, Norge!

For meg er 17. mai en fin dag for ettertanke. Man kan tenke på og sette pris på verdier og forhold slik som Norges høye velferd, velferdsstaten, freden, selvstendigheten, demokratiet, friheten, ytrings- og religionsfriheten, vise takknemlighet for landet eller nasjonen vår, lav arbeidsledighet, samhold, gode utdannelsesmuligheter for tilnærmet alle, vårt naturskjønne land m. m. 17. mai kan være en dag for å virkelig tenke over hvor godt vi har det i Norge og som nordmenn.

Det finnes mange mennesker og nasjoner som på langt nær er så heldige som oss. Vi har det virkelig godt her i landet vårt, selv om vi til tider er flinke til å klage over alt og ingenting. Vi er et rikt og fredelig land uten krig og uroligheter med mange muligheter for folk flest.

Oppdatering 2020: Pga. korona-situasjonen kan nok 17. mai 2020 bli markert noe mindre og annerledes. Smittevernstiltak og sosial distanse må nok gå foran storfeiring.

I en tidligere artikkel har jeg uttrykt min skepsis mot at man ønsker å holde enkelte på utsiden av markeringen samt forsøk på å styre hva som er lov og ikke lov som uttrykksformer, inkludert flaggbruk. Dette synes jeg IKKE noe om! 17. mai kan markeres på ulike måter helt lovlig av ALLE mennesker som bor her i vårt land. “Bunadspolitiet” har jeg heller ingen sans for.

Norsk flagg: Hipp, hipp hurra! for 17. mai! Gratulerer med dagen, Norge!

 

17. mai-flagg i kryss (illustrasjon):

17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg.

 

17. mai blir på mange måter barnas dag, og ellers borgernes dag. Takk og pris at det er slik! Jeg er glad for at Norge ikke har valgt å prioritere militærparader og myndighetenes makt, som er tilfellet i enkelte andre land på deres nasjonaldager.  For en god del av oss handler 17. mai om “praktiske” ting slik som bunad, tog (barnetog, borgertog/folketog, eventuelt russetog), korpsmusikk, iskrem, pølser, annen god mat, barneleker og russefeiring.

17. mai 2020 ble en spesiell 17. mai-feiring, som foregikk hjemme, hjemme og hjemme. Ingen større offisielle arrangementer på Flatraket eller i omegn:

17. mai 2020 – Flatraket.

 

Tidligere feiringer:

Feiring av 17. mai 2019 – Flatraket.

 

17. mai 2018, Flatraket.

17. mai 2018, Flatraket.

 

Feiring av 17. mai 2017 på Flatraket. En del av av dem tatt under folketoget.

 

Jeg har allerede nevnt at markeringen av seg selv kan gå for langt. Overdreven nasjonalisme og dyrking av det typiske norske og norske verdier kan gå for langt også. Likevel ser jeg ikke noen problem med en dag i året slik som 17. mai for å markere vår patriotisme og sunne nasjonalisme.

17. mai med norske flagg

 

Til tross for at bygda Flatraket er en liten plass har 17. mai blitt bra feiret i de årene jeg har bodd her. Vi har hatt både barneleker, kiosk, kafé, konkurranser, 17. mai-tog, tale for dagen, underholdning osv. For tiden har ikke bygda eget skolekorps, men der trer Ytre Nordfjord Brass inn som reddende engler.

17. mai 2020 blir det ganske så redusert feiring pga. korona-situasjonen:

17. mai 2020 – Flatraket.

 

Ja, vi elsker dette landet (Bjørnstjerne Bjørnson)

– Norges de facto nasjonalsang i mange år og fra 11.12.2019 vår offisielle nasjonalsang.

  1. Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem furet, værbitt over vannet med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor og den saganatt som senker drømme på vår jord.
  1. Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad; Olav på det land har malet korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talet Roma midt imod!
  1. Bønder sine økser brynte hvor en hær drog frem; Tordenskjold langs kysten lynte så den lystes hjem. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen!
  1. Visstnok var vi ikke mange; men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
  1. Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære – og det gav forlig!
  1. Fienden sitt våpen kastet, opp visiret fór, vi med undren mot ham hastet; ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!
  1. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ud. Alt hvad fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett.
  1. Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem furet, værbitt over vannet med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir.

Kilde: Store norske leksikon: Ja, vi elsker dette landet.

Oppdatering: “Ja, vi elsker” blir omsider Norges offisielle nasjonalsang. Stortinget vedtok (lovfestet, grunnlovsfestet) 11.12.2019 at “Ja, vi elsker” skal være Norges offisielle nasjonalsang, ca. 150 år etter at sangen fikk sin endelige form.

(Egne kommentarer: En flott og høytidelige sang, om enn noe gammeldags språk og en skildring av Norge på de tider sangen ble skrevet. Selv må jeg innrømme at jeg ikke kan versene på rams.)

 

Pudding-TV (barnesanger) sin variant av nasjonalsangen:

17. mai-sanger – Pudding-TV. Her: Ja, vi elsker dette landet.

Lenke til selve sangen: Youtube: Ja, vi elsker dette landet – Pudding-TV.

 

Kalender mai 2020

Kalender mai 2020 Kalender mai 2019. Arbeidernes dag (1. mai), Grunnlovsdagen (17. mai), Kristi Himmelfartsdag (21. mai) og første pinsedag (31. mai) som røde dager. Kilde: https://www.timeanddate.no/kalender/.

Landet Norges bursdag er det verdt å feire, og 17. mai er virkelig barnas dag. “Hipp, hipp, hurra!” for 17. mai. Norges nasjonaldag, grunnlovsdagen, er det gode grunner til å sette umåtelig stor pris på.

17. mai & norske flagg.

Lenker: En noe mer kritisk 17. mai-vinkling (artikkel): “Feiring av 17. mai“. 17. mai og masse annet blir også omtalt i artikkelen “Typisk norsk og norske verdier“. Ekstern lenke: Språkrådet: Hipp, hipp hurra (opprinnelsen til jubelropet).

 

Strengt tatt kunne også 8. mai ha fått sin egen artikkel her i bloggen. Frigjøringsdagen er det ennå stor grunn til å vise stor glede over, selv om det selvsagt begynner å bli noen år siden 8. mai 1945 som var datoen for Norges frigjøring fra Tyskland og nazistyret (2. verdenskrig offisielt slutt). Pr. 8. mai 2020 har landet Norge fått ha 75 år med fred, frihet, demokrati og velstand! Dette er ingen selvfølge eller noe man skal ta for gitt!

Arbeidernes dag – 1. mai – har fått sin egen artikkel her i bloggen.




Intet nytt å berette fra fronten

Blogging

Overskriften hentyder på at jeg ikke har hatt noe nytt å berette her på bloggefronten i den senere tid. Dette stemmer nok ikke helt overens med virkeligheten. Jeg har både publisert noen nye artikler, og ikke minst jobber jeg støtt og stadig med å flikke på og utvide enkelte av de tidligere publiserte artiklene.

Tips: I høyrestolpen her i bloggen finnes det lister over de 25 siste nye blogg-innleggende, siste 25 oppdateringer av sider og innlegg og til slutt en oversikt over de 10 mest populære innleggende og sidene. Se også innlegget “Siste oppdateringer av sider og innlegg blogg“.

Den kritiske mannen bak denne bloggen, Bjørn Roger Rasmussen, er støtt og stadig “på jobb” med bloggen! God lesning!

Sluttnotis, hentet fra “Om bloggen“, hvor jeg minner om:

  • “Bloggen bruker jeg blant annet til å få uttrykt mine meninger i diverse saker og ting som opptar meg. På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.”
  • “Bloggen min havner definitivt ikke blant 100 på topp i bloggelistene her i Norge. Til det blir temaene jeg tar opp for “sære” og nisjepregede. Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.”



Jeg er en sær blogger

Blogging

Ja, jeg innrømmer det så gjerne! Jeg er og blir en sær og spesiell blogger, jf. bloggens sære og nisjepregede temaer. Bloggingen skjer også på en noe ikke-standard måte.

I stedet for å bruke bloggen som en dagbok med tilnærmet daglige innlegg har jeg noen “hovedartikler” som jeg ofte flikker på og gjøre tilføyelser til/endringer i. Jeg har noen kjepphest-temaer som går igjen i bloggen. Kristenkritikk (protest kristendom), IKT og litt politikk er noe av det jeg har blogget om.

Særlig personlig er jeg ikke i min blogging. Greit å beskytte den private sfæren litt.

Standard måte å bruke en blogg på er vel å bruke den nesten som en dagbok. Personlige opplevelser publiseres fortløpende. Slik benytter jeg ikke min blogg.

Jeg blogger om sære og nisjepregede tema. Jeg er i liten grad opptatt av høye besøkstall og av å publisere artikler som gir fin besøksstatistikk. Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.

Det er ikke viktig for meg å gjøre ting på samme måte som alle andre gjør det. Jeg kan godt tenke litt selv og foreta mine egne selvstendige valg.

Som jeg har skrevet et annet sted her i bloggen blir bloggen:

– En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser!

 

Videre om bloggens misjon:

Bloggen bruker jeg blant annet til å få uttrykt mine meninger i diverse saker og ting som opptar meg. På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.

Mange av de fremste bloggerne er såkalte rosabloggere. Gjerne yngre kvinner som blogger om temaer som opptar dem. Jeg for min del er jo en godt voksen mann som blogger. Der avviker jeg også fra normalen.

Uansett! Velkommen som besøkende av min sære blogg!

Relevante lenker til andre artikler i denne bloggen:




Advent, jul og nyttår + litt Jesus

Adventstre 2016

Ønsker dere alle en fin adventstid! Og etter hvert: God jul og godt nyttår til bloggens lesere!

Ett år går fort unna, og det er sannelig igjen tid for advent, jul og nyttår. Rundt i butikker, gater og hus er det pyntet til jul og “alle” søker og er på jakt etter den riktige julestemningen. På radioen kan man høre på julemusikk til man stuper via DAB-kanalene P7 Klem Julekanalen og Juleradioen. Til og med bloggen min har blitt pyntet til jul.

For oss kristne er julen mer enn stress, presanger (gavehysteri), snop, juletre, julepynt, julenisser, engler, glitter, god mat (julemat og julegrøt), julemesser, småkaker, materialisme osv. Advent markerer forberedelsen til juletiden (Herrens komme), og i julen feirer vi at Jesus ble født inn i vår verden som frelser. Mange av oss kjenner juleevangeliet (Lukas 2, 1-20) med at Jesus ble født i en stall(?) i Betlehem, han ble lagt i en krybbe, hans jordiske foreldre Maria og Josef, engler besøkte gjeterne på marken og fortalte det glade budskap om Jesus, vise menn kom med gaver til barnet osv.

Det er viktig å la julen bli noe mer enn bare stress og styr! Hva med å gi juleevangeliet og kristentroen en sentral plass i jula? 

Julen er ellers en fin og hyggelig lysfest på en mørk tid av året, hvor det er gode muligheter for å kunne utvise medmenneskelighet med tid for hverandre. Spesielt i forbindelse med situasjonen nå i 2020 (korona-pandemien) kan det være på sin plass å markere jula noe ekstra, innenfor trygge rammer.  

(Bilder + les mer nedenfor..)

Den spesielle julen 2020

Enkelte påstår at julen 2020 er avlyst, kansellert eller totalt ødelagt pga. den pågående korona-pandemien. For noe tull eller sprøyt slike utsagn er! Julen 2020 er definitivt ikke avlyst eller komplett ødelagt! (Heller tvert imot! Det er større grunn enn noen ganger før å ha noen positivt og gledelig å forholde seg til!)

Jul, julenisse, munnbind og korona.

 

Julen er definitivt ikke avlyst! Julebudskapet (jf. Bibelens juleevangelium) og lysfesten er like viktig dette året som tidligere år. Julebudskapet gjelder og består, men selvsagt kan pandemien påvirke selve den praktiske julefeiringen / markeringen. Det blir mindre av de store familie-sammenkomstene og julefestene, og hele julefeiringen blir nok noe annerledes enn normalen. Selvsagt kan sykdom (og eventuelt død) sette litt begrensninger for selve markeringen.

Julebudskapet gjelder for alle, uavhengig av om man er fattig eller rik, har mange å feire med eller feirer i ensomhet, om man er frisk eller syk osv. Selve jula består uavhengig av hvordan feires og omstendighetene rundt oss.

Det er fortsatt mye som kan gjøres for å markere advent og jul, til tross for situasjonen. Eksempler: Adventskalender, nyte god mat og drikke, gi og få gaver, nyte rolige dager (fridagene rundt jul), lytte til Bibelens juleevangelium, se noen gode filmer eller serier på TV/strømming, nyte en julekonsert eller to (gjerne strømme digitalt), lytte til julemusikk, ha mindre familiesammenkomster (kun nærmeste familie), kose seg, ta seg noen spaserturer og å pynte til jul. Imidlertid er det ikke året for de store familiefestene/selskapene, julebordene, “sjøslag” ute på byen, store fysiske konserter, juletrefester og/eller utenlandsturer.

Men for all del: Det må absolutt være lov til å håpe at 2021 blir et noe mer normalt år enn 2020. Samfunnet og samfunnslivet har i år 2020 i stor grad vært preget av korona-pandemien/smitten.

En morsomme variant om julen 2020:

https://www.facebook.com/watch/?v=820352571860565

 

Kilde: Facebook Latter (@latter.no): Jon Niklas Rønning – “Julekveldsvisa (Koronaversjon)”.

Teksten:



Uansett: Julen i seg selv består i beste velgående, og jula er alt annet enn avlyst eller totalødelagt! Det er spesielt viktig i år å spre glede, trygghet og håp! Samhold, fellesskap og at vi alle gjør vårt for å motvirke ensomheten enkelte opplever i jula bør bli prioritert, men da selvsagt innenfor trygge smittevernsrammer.

 

Det finnes selvsagt egne jule-emojier:

🎄🎅⛪☃️🕯️🦌🍪❄️🎁🧦🔔

Dette blir ikke bare en snill og koselig julehilsen. Det blir også litt refleksjoner rundt julen, julens innhold og julefeiringen. Jeg skulle ønske at julen kunne bli en høytid med tid til ettertanke, med muligheter til å stresse ned og til å ta livet med (litt mer) ro.

Feiring og markering av advent, jul og også nyttår er viktig for nordmenn, og det ligger vel i den norske folkesjelen og har blitt en sentral del av de norske verdiene samt av de kristne verdiene. Det er helt naturlig for oss å feire julehøytiden med brask og bram. Julefeiring er typisk norsk. Julen bør ha plass til verdier slik som kjærlighet, raushet, varme og glede.

Litt mer om advent: Advent betyr ankomst (Frelserens eller Herrens ankomst, dvs. Jesus) eller komme, og er en ventetid og en tid for forberedelse på å ta imot Jesus. Advent er en kristen høytid som markerer forberedelsen til juletiden. I sangen “Adventslysene” av Inger Hagerup fokuseres det på at tiden gir rom for: Håp, lengsel, glede og fred, samt lys som de fire adventslysene representerer.

Adventsstaken, adventslysene og/eller adventsstjernen kommer fram i denne tiden, og det er slettes ikke uvanlig med adventskalender heller. Advent er en koselig førjulstid.

 

Jakta på julefølelsen er det en del som “kaver og strever med”, og resultater blir ikke alltid en fredfull høytidsfeiring. Jul og julefeiring har mye med tradisjoner å gjøre. Sentralt i feiringen er samvær og fellesskap med familie og venner, og ikke minst i kristen setting å markere Jesus sin fødsel. Samhørighet, nestekjærlighet, fellesskap og å være inkludert er også noen stikkord for julefeiringen. Å kunne vise litt sårbarhet bør det også være rom for. Julen er strengt tatt ikke bare presangjag, juleshopping, varmgang i kredittkortene, julebord, kav, strev og/eller stor innsats for å oppnå det perfekte hjem.

I media og når man snakker med enkelte høres advent og jul ut til kun å innebære stress, dvs. selvpåført julestress. Man skal rekke masse julebord, juleavslutninger, julekonserter, klargjøre og rengjøre huset til jul, bake 7 kakesorter/kakeslag (småkaker, julebakst, julekaker), lefser, handle presanger, lage pakkekalender til barna osv. Tidsklemma innhenter enkelte. Selv sliter jeg med å forstå at folk frivillig setter seg i denne situasjonen. Det er og blir snakk om prioriteringer, ambisjonsnivå, valg og hvor mange ting man velger å engasjere seg i! (Hvor mange julebord skal jeg forresten selv delta på? 0, altså null. Samme antallet som i fjor, som året før i fjor, året før der osv. Korrigering: Sesongen 2017 ble det faktisk 1 stk. julebord på meg!)

Og nå holdt jeg på å glemme disse sentrale faktorene – i tillegg til tidligere nevnte – som hører julen til: Julehefter, juleservietter, juleduker, julegardiner, julelys og julegensere. Egentlig en haug med ulike momenter og ting (ord og begreper) der man kan sette jul eller jule foran.

Kunstig juletre (plastre) på kjøpesenter pyntet med lys og kuler.

 

Mye av julehandelen finner sted i store kjøpesentre, eller i større og større grad via nettet og netthandel. Lokale nisjebutikker sliter i varierende grad med å trekke til seg tilstrekkelig med kunder. Det oppfordres av enkelte til å handle lokalt for å bevare de små lokale butikkene.

Kjøret med pakkekalendere og dyre gaver tar helt av for enkelte. Vi har blitt tilnærmet verdensmestere i å bruke masse penger i forbindelse med jul på fine og dyre presanger og ting. Det fråtses i luksus og kredittkortgjeld. En norsk verdi har muligens blitt å feire jul over evne, med et høyt pengeforbruk og betalingskort som “går varme”. Uhorvelige mengder med penger benyttes på julepresanger / julepakker og julestæsj, som vi strengt tatt ikke trenger.

Julen har på mange måter blitt svært så kommersiell hvor det er masse fokus på handel og kjøp, og den er til tider den reneste orgien i fråtsing, overflod, luksus, overspising, sløsing, bruk og kast og overforbruk. Julen medfører stort kjøpepress, og et svært materialistisk fokus preger det hele. Julefeiringen er ikke alltid så miljøvennlige eller klimamessig bærekraftig. Nyttårsfeiringen må heller ikke glemmes, hvor store pengesummer svis av på nyttårsraketter m. m.

Ifølge det man kan lese på nettet vil nordmenn totalt svi av over kroner 58 milliarder kroner, dvs. hele kroner 58 000 000 000, på handel i desember hvor julehandelen 2018 inngår. Bare på kalendergaver (pakkekalendere) går det med ca. en milliard kroner. Andre steder kan man lese at hver nordmann i gjennomsnitt vil bruke et sted mellom  kr 8.700 – kr 11.040 på handel og julefeiring i desember. Himlende store summer, og spesielt betenkelig er det at en del av handelen skjer via kredittkort og kredittkortgjeld.

Ifølge DNB: I år (2019) skal vi bruke 13.320 kroner i snitt på julekosen, hvor en stor del av summen går til gavene. Ifølge samme artikkel kan man unngå julefella med gaveliste og budsjett. Ifølge en undersøkelse Norstat har gjort for Storebrand vil hver nordmann i forbindelse med julen 2019 bruke gjennomsnittlig kroner 6.200 på julepresanger.

Julevarer som er kunstig høyt priset: Uten nevneverdig tvil kan det hevdes at enkelte produsenter og deler av handelsstanden skor seg på jula i form av høye priser og profitt. F. eks. er det diverse produkter innenfor dagligvare som fremmes i juledrakt forut for jul, som er betydelig høyere priset enn nesten tilsvarende produkter uten julefokus (uten ordet jul og julelogoer).

 

Vårt hvite juletre

Vårt hvite juletre

Julekrybbe kjøpt på Europris.

Julekrybbe fra Willow Tree.

Juletreet 2004 Egersund

Julebyen Egersund 2005

Sykkel med julepynt

Nyttårsraketter

Julenisse-bilde.

Julekrybbe-lykt med snø, i “fjøslykt”-format.


 

En liten avsporing: Ble før julen 2015 gjort oppmerksomme på en artikkel fra Aftenbladet som indirekte involverer meg. I artikkelen stod det blant annet å lese (nå bak betalingsmur): “Det er særlig et bilde som Bjørn Roger Rasmussen har tatt for noen år siden, som går igjen. Egersundtreet har med andre ord blitt et slags nasjonalt juletre.” Det bildet det er snakk om (tror jeg) er bildet ovenfor med bildeteksten “Juletreet 2004 Egersund”.

Aftenbladet: Juletrebilde Egersund

 

Tilbake til hovedteamet for denne artikkelen!

Julefeiringen kan både skape forventninger (til tider for store og urealistiske) og få fram til overflaten savnet etter dem som ikke lenger er blant oss. Julefeiringen kan frambringe mange gode gamle minner og ikke minst bidra til å skape nye gode minner. Tradisjoner, kontinuitet og (relativt) fast rammer står sentralt når det gjelder jul.

Ellers skal julen være så perfekt. Masse lykke, glede, masse gaver, masse kos, barna i fokus, samhold og masse familieselskaper (familiefester). Ikke alle i vårt land er så heldige at de får oppleve en glansbildeaktig jul. Det sitter folk rundt oss i denne “lykkelige” juletid som er ensomme, fattige, alvorlig syke, har rusproblemer eller har andre store problemer i sitt liv eller familie. I enkelte familier blir julen fort både rus, krangler og ulykkelig kaos. Gavehysteriet tar også til tider overhånd i såkalte vellykkede familier.

Heldigvis finne det en del ildsjeler og organisasjoner som arrangerer åpne alternativ-jul-arrangementer, som kan være et svært bra tilbud for både enslige, etterlatte, de som er litt på utsiden av samfunnet (rus, psykiatri osv.), “vanlige folk” etc. Dem som ikke har noen å feire jul med, eller dem som på en eller annen måte faller på utsiden av “normal” eller “vanlig” julefeiring kan ha gleden av slike tilbud. All ære til dem som står i bresjen for slike tiltak!

Adventsstake

Familieidyllen slår sprekker i enkelte hjem i løpet av juletiden. Statistikken forteller at julen trigger en del samlivsbrudd, hvor mange parforhold ryker i januar etter å ha blitt satt på prøve i julen (samlivsbrudd og skilsmisser). Forventninger som ikke blir innfridd, krangling, underliggende konflikter som kommer til overflaten osv. gir ingen kjekk jul.

Andre føler seg svært ensomme i jula. Julen er barne- og familiehøytiden nummer en. Hvis man faller på utsiden av familieidyllen kan jula oppleves som en tyngende feiring med ensomhet som hovedingrediens. Jula i sin helhet kan oppleves som lang for enkelte, med alle sine hellig- og fridager hvor normal samfunnsaktivitet stopper opp.

Enkelte barn gleder seg ikke til julen pga. de vet at jula ofte medfører kaos. Foreldre eller andre voksne som drikker alt for mye i barns nærvær. Alkoholinntaket ødelegger den fine julestemningen og medfører i stedet krangling, fyll, kjefting og eventuelt vold.

Enkelte ønsker seg en hvit jul. Hvit jul kan være i hvert fall bety to ulike ting: 1) Man ønsker seg snø og snøkledte landskap rundt seg i forbindelse med julen og/eller 2) man ønsker seg en jul hvor det ikke blir drukket alkohol mens man er sammen med barn i julehelgen 23.-26. desember. Begge ønskene er godt forståelige.

Julen er på mange måter barnas høytid. For mange voksne er jula hard jobbing og masse stress. Mange ting skal være på stell før helligdagene / høytidsdagene og fridagene rundt jul forhåpentligvis kan nytes. Et mål for julen bør være å skape en god nok jul, og ikke en uoppnåelig perfekt jul.

Jeg har “stjålet” kona sin Facebook-status forut for advent 2019:

  • “Gleda meg til Advent, nyter denne førjulstida eg. Ynskjer at folk kan senke skuldrene og ikkje berre stresse rundt men ta seg tid til å nyte livet og gjerne dele si tid og smil med nokon som treng det… Og som tidlegare slår eg eit slag for ei God nok jul!”

Coca-Cola påstår at de er en naturlig del av julehøytiden, noe jeg IKKE er enig i. Cola har fint lite med jul å gjøre. Appelsiner og klementiner derimot forbinder jeg med jul, og likeså ekte julebrus (ikke Cola), julegløgg, juleøl, julebrygg og akevitt (de to siste ikke del av min tradisjon). Julemarsipan må heller ikke glemmes.

En humoristisk omskriving av “Det lyser i stille grender” har blitt foretatt av Øystein Hauge. Tittel: “Det lyser i grelle grender”. Det nevnes blant annet LED-lys, slynger og stæsj, engler som kommer sekkevis, tusen watt med lys og seks meter nisse som blir plastavfall.

Julen 2018 Flatraket

Julen 2018 Flatraket

 

Masse penger benyttes i desember til innkjøp av julepresanger og annet julestæsj. For de fattige eller i hvert fall personer med noe stram økonomi kan ikke-innfridde forventninger og mangelen på penger medføre alt annet enn en fin julefeiring. Ifølge nyhetene virker det som om julen 2016 går over i historien som en jul hvor mange trenger hjelp fra Frelsesarmeen med flere, og også i årene etter 2016 ser man mye av den samme trenden. Frelsesarmeen sine utdelinger og Frelsesarmeen sine julegryter kommer en god del fattige til unnsetning.

I forbindelse med julen 2018 er det nok en gang fokus på dem som har problemer med å få økonomien m. m. til å gå rundt i forbindelse med jul:

Det sies at antallet personer som har behov for hjelp til julefeiringen (mat- og gaveutlevering) øker hvert eneste år, noe som også gjelder for år 2018.

Det er litt vel enkelt for “eksperter” å si at enkelte grupper må jekke ned sine forventninger og gå for enklere (les: billigere) løsninger. Det er slettes ikke rett fram og bare-bare å skille seg ut fra mengden og det “normale” / akseptable. Vi mennesker er flokkdyr med forventninger, og vi vil gjerne ha de samme muligheter til feiring som naboer og andre rundt oss. Ganske urettferdig også at utgangspunktet for julefeiringer skal være så forskjellige på det økonomiske området.

Anti-jul og hat av julekarusellen

Jeg fant et tankevekkende innlegg fra 2009, hvor forfatter tydeligvis ser liten glede i hele julefeiringen. Selv har jeg masse gode minner fra jul og nyttår som liten, men jeg har full forståelse for at dette ikke gjelder for alle. For enkelte er jul rett og slett en fæl tid hvor det “rippes opp” i gamle sår.

Momenter fra innlegget:

  • Orker ikke vanlig norsk jul pga. vonde minner i oppveksten fra juledagene.
  • Jula kan bli et eneste stort hykleri. Det er et svært stort fokus på det ytre, hvor alt skal være så perfekt på utsiden: Julevask av hus, julekaker blir bakt, gaver blir kjøpt, sylta blir laget, julegardinene hengt opp osv.
  • Hva med det indre, dvs. hjertet og innsiden, pågående konflikter som skal glemmes for en periode osv.? Alle skal i jula være venner, glade i hverandre, være harmoniske, noe som kan bli et skuespill og illusjon for enkelte.
  • Evinnelig mas og kjas for å få det ytre glansbildet til å stemme. Ekte følelser skyves ned i mørkerommet.
  • Jula kan oppleves som en stor byrde. Den innebærer ikke frihet, harmoni, glede og kos.
  • Enkelte kutter ut jula, takler det ikke, “går i hi”.
  • Pynter ikke, vasker ikke, skriver ikke julekort, minimaliserer alt julegavestyr og gleder seg til jula er over.
  • Oppfordring i innlegget: Ta deg fri fra det hele med god samvittighet! La ikke andre diktere livet ditt. God desember, gjerne kjemisk fri for jul!

 

Enkelte forbinder – med god grunn – julen og julehøytiden med negative ting: Økonomiske problemer, rus, vold, ensomhet, krangler, skuffelser og “gamle sår” fra barne- og ungdomstiden blir revet opp. Jula med alle sine rolige fridager og mange familiære kan fort bringe fram i lyset latente (skjulte) problemer.

I julehøytiden kan det være naturlig å tenke litt på dem i andre land som har det langt ifra så godt som oss. Det finnes både dem som lever i dyp fattigdom, er truet av krig, opplever forfølgelse og som sulter. Vi i Norge er sannelig privilegerte!

Glansbildet slår av og til sprekker. Den fine fasaden kan rakne, og presset kan bli vel stort for å oppnå den perfekte og vellykkede julefeiringen. Man kan føle på skuffelser, nederlag, sårbarhet og utilstrekkelighet, og lykken kan (delvis) bli fraværende. Sammenliknet med andre kan man føle at man kommer til kort.

Ifølge Ipsos sin undersøkelse utført på vegne av Frelsesarmeen viser det seg at 27 % av oss nordmenn i en eller annen grad gruer oss til jul, dvs. tett innpå 1/3 av landets befolkning som er et skremmende høyt tall.  Noen hovedgrunner til dette kan være økonomiske utfordringer, ensomhet, trøblete familieforhold og stress. Presset kan oppleves stort og nesten uovervinnelig.

Etter jula er unnagjort er det fullt kjør med helsehysteri for enkelte. Det skal trenes og spises sunt etter en passive og feitende jul.

Enkelte hevder at julen og julefeiringen mer og mer preges av forhold slik som: Sekularisering, verdsliggjøring, avkristning av julen for å ikke støte muslimer (eller andre ikke-kristne religioner) og utidig pengemas / gavemas.

Huff! Nå ble det tematisk noe depressivt her. For veldig mange er jula en kjekk tid hvor mange gode minner kan skapes! Jula kan for mange av oss være en svært så kjekk og hyggelig tid som gir oss et avbrekk og velfortjent pust i bakken fra det vanlige hverdagslivet. Jula kan blant annet benyttes til litt takknemlighet, undring og ettertanke, og da gjerne knyttet opp mot juleevangeliet.

Julen er ellers en fin tid for relasjoner med familie og venner, og det er mulig for en del av oss å få slappet litt av og senket skuldrene noe. Det er fri fra jobb på helligdagene (eventuelt med litt juleferie), og det er bra med det lille avbrekket som jula gir oss fra den vante tralten.

Julepynt lysestake.

 

Julekonserter i kirkene har jeg et noe ambivalent forhold til. Ellers er det i jula godt oppmøte på gudstjenestene, og da gjerne spesielt på juleaften. Ennå har mange det som tradisjon å oppsøke kirkene i juletider.

Kirke ja. På to gudstjenester relatert til jul – en i Egersund og en i Selje – har jeg blitt mektig irritert (indignert) over prestenes elendige innsats i form av dårlig tale. Julen gir en helt unik mulighet til å få spredt et gudsord blant folk som sjeldent går til kirke, noe som bør utnyttes til det fulle. De som kommer til kirke tåler å høre et tydelig evangelisk budskap bli forkynt.

Den ene gangen jeg ble irritert ble knapt juleevangeliet nevnt. Presten var kun opptatt av verdslige momenter relatert til jul, og det var rett og slett ikke plass til Jesusbarnet og juleevangeliet. På gudstjeneste 2 framsatte presten en egendiktet versjon av juleevangeliet, en dårlig fantasifortelling med masse faktafeil.

Men: La imidlertid ikke de “konservative kristne” få sett dagsordenen og “ødelegge” for feiringen med sitt snevre syn på det meste.

Jul handler for mange om store doser nostalgi (julenostalgi). Forut for advent 2015 er det nok en gang “krig” (julekrangel i sosiale media) pga. NRK ikke planlegger å sende julekalenderne «Jul i Skomakergata» og/eller “Jul i Blåfjell” / “Jul på Månetoppen”. Selv er jeg 100 % enig med NRK om at disse julekalenderne har gått ut på dato.

For enkelte blir det vel ikke heller skikkelig jul og nyttår før en av de gamle julekalenderne nok en gang har blitt sett sammen med filmene «Tre nøtter til Askepott» og «Grevinnen og hovmesteren». Personlig skulle jeg gjerne sett at de brukte sendetiden til andre mer fornuftige ting enn disse foreldete filmene og seriene. Det må da holde at mye av materiellet er tilgjengelig via YouTube og/eller NRK sitt arkiv på nett for nostalgikerne blant oss.

Min status på Facebook 25. november 2015 i sakens anledning: “100 % enig med NRK! På tide å vrake gamle julekalendere slik som “Jul i Skomakergata”, “Jul i Blåfjell” og “Jul på Månetoppen”. Makan til tullete nostalgi blant enkelte sjeler som på død og liv må ha det samme gamle tullet på TV hvert år.”

 

For nostalgikere har forresten “Jul i Skomakergata” blitt gjort tilgjengelig via nettet (NRK TV, strømming).

God jul!

 

Det kan helt sikkert diskuteres om julefeiringen finner sted på riktig tid av året (årstid) og om vår tidsregning virkelig stemmer helt overens med Jesus sitt fødselstidspunkt. Det kan også diskuteres om han virkelig ble født i en stall, eller om fødselen fant sted i et noe mer egnet lokale med en krybbe som seng. Uenighet er det også blant de lærde om eksakt geografisk åsted for fødselen, da det visstnok kan være snakk om et annet Betlehem enn dagens by som vi som oftest tenker på. Om det virkelig var antallet tre vise menn (konger) eller flere/færre som kom med gaver til Jesusbarnet kan også diskuteres. For meg blir ikke slike ting vesentlige poeng.

Det viktigste er at vi til minne om Betlehem-budskapet/Bibelens budskap feirer og markerer at Jesus ble født som frelser for dem som tror på Bibelens ord. Guds egen sønn, Jesus Kristus, ble sendt til vår jord som et lite barn. Barnet i krybben ble født inn i denne verdien via trange og beskjedne kår. Barnet var som barn flest, med fysiologiske behov slik som mat, gråting, trøst, tissing, bæsjing osv. Samtidig var han en frelser og redningsmann stor, Guds egen sønn sendt til vår jord.

Kong Herodes så på Jesus som en utfordrer, og kongen fikk drept alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller ynge. Jesus og hans familie (Maria og Josef) klarte å flykte til Egypt og måtte bo der til Herodes var død. Deretter vendte de tilbake til Nasaret.

 

Juleevangeliet om det lille barnet er fint og flott, og jula likeså. Imidlertid er påske vel så viktig for kristne som jula. Påske markerer Jesus sin død hvor han ble korsfestet på et kors, og ikke minst minner påsken oss på hans oppstandelse fra de døde.

Jol (jul) har ALDRI vært noe kristent, og er ubibelsk: Enkelte hevder at jula her en hedensk opprinnelse, en videreføring av romernes feiring av at solen “snudde”. Det finnes visstnok også noen koblinger mot norrøne markeringer og jødisk lysfest. Selve det norske ordet jul stammer fra norrønt. Andre er ikke enig i dette at julen har en hedensk forhistorie. Uansett mindre viktig, da jeg velger å forholde meg til dagens feiring som også har et kristent innhold.

 «Glem nå ikke hva julen egentlig handler om!».

 

Den største gaven, gaven over alle gaver, er Jesus. Den store gaven består i Jesus sin fødsel, liv, død og oppstandelse. Vi kan vise vår takknemlighet gjennom tro og nestekjærlighet, og ved å elske Jesus. Julenissen er nok (beklageligvis) mer populær enn Jesus og har vunnet over Jesusbarnet blant folk flest.

Jesus, Maria og Josef i Betlehem

Jesus, Maria og Josef i Betlehem

 

En tegneserieaktig utgave av stallen, riktignok kraftig idyllisert, glorifisert og hvor Jesus nok er en del større enn et spedbarn:

Stallen i Betlehem og Jesusbarnet, tegneserieversjon. Kilde: www.desktopwallpapers4.me

Stallen i Betlehem og Jesusbarnet, tegneserieversjon. Kilde: www.desktopwallpapers4.me

Kilde: Desktop Wallpapers 4 Me: Cartoon nativity scene wallpaper.

 

Bibelens juleevangelium finner sted Betlehem i dagens Israel, datidens Judea i Palestina. Jomfru Maria fødte sønnen Jesus (jomfrufødsel), hvor Jesus Kristus – Messias – i kristen tro regnes som verdens frelser (tro på ham for å bli frelst, dvs. få del i det kommende himmelriket). Juleevangeliet høres så fredfullt og idyllisk når det forkynnes i våre kirker. Beklageligvis er det pr. dags dato alt annet enn fredelig i de geografiske områdene som Bibelen om handler. Krig og terror, Midtøsten-konflikten, er dagliglivet i Israel og de palestinske områdene.

Fra en Facebook-status som enkelte har spredt rundt og delt:

Jeg kan skjønne at det nå ved juletider er viktig å verne om våre norske tradisjoner.
Men etter å ha satt opp den jødiske 7-armet Menorah (adventslysestaken) i vinduet, feiret en italiensk helgen (Lucia), tatt inn vår tyske nåletre (juletreet), satt oss foran TV og sett på et amerikansk underholdningsprogram (Donald Duck feirer jul), spist risgrøt fra Middelhavet (Ris à la Malta), tatt imot gaver fra en tyrkisk helgen (Julenissen), og gjort alt dette fordi en Jødisk pasifist (Jesus) ble født av en hodeplagg-bærende (skaut eller hijab-liknende plagg) mor (Maria) i Palestina (Betlehem), så kan man vel lure på om ikke julen handler om å ta vare på hverandre, uansett opprinnelse, fødested, alder, kjønn, seksualitet, hudfarge eller religion.

 

God jul til alle sammen!

 

Enkelte vil også trekke fram at mye av julens feiring bygger på hedenske tradisjoner og/eller norrøne. Det kan nok være tilfelle, men dette er heller ikke særlig vesentlig sett fra mitt ståsted. Jeg velger personlig å legge et kristent innhold i jula, og så får det bli opp til den enkelte eventuelt å gi jula et annet innhold enn det kristne. Også humanister feirer jul!

Det er flott å ha advent og julehøytiden som en lysfest på vinteren. Ute er det mørkt og kaldt, så lysfesten som jula representerer er kjærkommen avveksling i den ellers noe gråe hverdagen på vinterstid. Vintertid, korte dager med dagslys, surt og kaldt vær osv. gjør at det passer bra med julefeiringen, uavhengig av om man legger noe religiøst i det eller ikke.

Jesus blir født i en stall i Betlehem, engler, Betlehemsstjernen og de tre vise menn.

 

Julepyntingen kan bli for glorete for meg. Blinkende utelys i alskens farger og blinkmønstre kan bli litt i overkant. Enkelte satser på masse utepynt og lys, gjerne blinkende og flashende lys, helst mer overdådig enn naboens. (Statusjag og konkurranse.)

Glorete julepynting

Glorete julepynting

 

Amerikansk overpynting av juletreet hvor man knapt kan se at det er et tre der innerst inne har jeg ikke sansen for. Imidlertid liker jeg godt kunstig juletre (plasttre). Med allergi i huset er det ikke andre valg enn å gå for juletre av plast.

Julepynt og juleprodukter, ja. I butikkene starter jula ofte tidlig, gjerne med de første juleproduktene allerede i oktober (julebrus og julemarsipan kommer f. eks. ofte tidlig). Enkelte er også tidlig ute med å pynte privat. Man er jo nesten lei jula når den endelig er her, og noen får knapt feiret juleaften og juledagene før all pynten skal ut. Selv er jeg / vi “gammeldags” og pynter seint, og julepynten blir MINST værende oppe til 13. dag jul / Helligtrekongersdag (6. januar) før den pakkes ned. Jeg er ikke tilhenger av å starte julen / julefeiringen / julemarkeringen tidligst mulig for så å avslutte den kjappest mulig etter juledagene.

Fin den morsomheten som enkelte deler på Facebook om den store julevasken som enkelte anser som obligatorisk relatert til julefeiringen:

  • Til alle som vasker og gnikker helt frenetisk til jul; Det er Jesus-barnet som kommer, og ikke Mattilsynet.

Snikislamisering og avkristning av julen 2019 – Rusta og IKEA

Rusta og IKEA – to leverandører av “stæsj” til hjemmet – blir beskyldt for å avkristne julen. Avkristning av julen skjer angivelig for å ikke støte muslimene og andre som har annen tro enn den kristne. Snikislamiserte IKEA truer den norske jula. Det snakkes om boikott, underskriftskampanjer og annet “trøkk” mot de to kjedene. Ikke rart det er krig i verden når slike småting får kristne til å “klikke” over en lav sko…

De to leverandørene blir blant annet kritisert for å døpe om jula til vinterfest, og for å ha fjernet korset på dekorasjoner av kirker. Når det gjelder påstandene rettet mot Ikea er det til og med snakk om delvis feilaktige påstander ifølge Faktisk.no, da Ikea faktisk IKKE har døpt om julen til “vinterfest”.

Selv er jeg mer redd for dem som oppfordrer til boikott m. m. av Rusta og IKEA – gjerne konservative kristne. De prøver å ta enerett eller monopol på SIN definisjon av hva som er korrekt julefeiring. Slik overformynderi, belæring og moralisering vil jeg ha meg frabedt!


Skolestormen 2019 – muslimene får skylda

Fredelig jul 2019: Det ser nesten ut til å hagle med hat og hets mot muslimer, samt trusler mot skoleledelse og kommune. Alt dette finner sted pga. en avispåstand om at elevene ved Seljord barne- og ungdomsskole ikke lenger får lov til å bruke ord slik som “julemat” eller “juleball”. I stedet må “nøytrale” ord slik som “tradisjonsmat” og “skoleball” benyttes, angivelig for å ikke støte elever som ikke feirer jul.

Det hele har ført til en storstorm, hvor det spesielt utvises et stort hat og hets mot muslimer som gis skylda (blir syndebukker). Imidlertid har aldri muslimer blitt nevnt som gruppe i de opprinnelige skriveriene, så det er en del kritikere som har tatt noen litt vel kjappe trekninger og konklusjoner. Skal virkelig si at vi nordmenn er svært hårsåre og lar oss lett krenke når det gjelder juletradisjoner og julefeiring.

Snakk om en sak som har medført full storm i et vannglass, alt over en bagatellmessig ting. Det er liten grunn til å være stolt over enkelte nordmenns oppførsel i denne saken. Enkelte rikspolitikere faller også så dypt at de prøver å slå politisk mynt på saken. Alt i alt en ikke-sak om at jula er truet (nok en gang!), hvor det slåss med stråmenn.

Relevante lenker: Filter Nyheter: Ingen muslimer har ønsket “jul” fjernet på Seljord skole, ifølge rådmann. Skolen har tidligere tilpasset seg Jehovas Vitner og Aftenposten: Høyre skapte bråk med Facebook-post om jul. Nå tar de selvkritikk.

 

En debatt som kommer opp ca. hvert år er om det er greit med “obligatoriske” skolegudstjenester eller ei innenfor ordinær skoletid. Personlig forstår jeg ikke dette bråket. Jeg mener at ingen barn tar skade av å delta på en slik tilstelning. Så får det bli opp til den enkelte om man velger å ta imot eller ikke det kristne budskapet i sitt liv.

Julekrybbe (engel)

Forut julen 2016 – med videreføring årene etter – skaper julesanger med et kristent og forkynnende innhold debatt. Sanger slik som “Deilig er jorden” må kuttes ut ifølge enkelte pga. sitt religiøse innhold. Ikke rart det er krig i verden når slike småting kan skape konflikter. (Og nei. Det er IKKE innvandrere/asylsøkere/våre nye landsmenn som nører opp under debatten. Det er nordmenn med ateistisk og/eller humanistisk livssyn som står bak, men hvor de gjerne skylder på vårt multikulturelle samfunn og respekten for religionsfrihet.)

I stedet for å gå til krig mot skolegudstjenester og julens kristne innhold kan det heller rettes litt kritisk fokus mot dyrkingen av og det overdrevne fokuset på julenissen. Personlig “tror” jeg ikke på og støtter ikke opp rundt julenissen. Det blir etter mitt syn litt overdose med julenissen i disse juletider. Utkledte personer som forestiller julenissen både her og der og overalt. Bedre med noen engler og julekrybber i stedet.

I Egersund hadde vi “lossi” mens vi her på Flatraket har julebukk/nyttårsbukk på selveste nyttårsaften (ettermiddag og kveld). En kjekk tradisjon og koselig med barn som har kledt seg fint ut, (synger julesanger), går dør-til-dør og “tigger” snop på en koselig måte som bare barn kan. Men spar meg for tullete tradisjoner fra USA av typen Halloween og handlegalskapen “Black Friday”.

En diskusjon som opptar enkelte er julematen. Det er nesten en krig mellom dem som går for ribbe med sprø svor kontra dem som sverger til pinnekjøttet. Enkelte setter også pris på lutefisk eller juletorsk. Personlig tilhører jeg “team pinnekjøtt”, og jeg ser på hele sprø svor-greia som svært oppskrytt. Ellers hører vel også julegrøt med mandel (risengrynsgrøt og riskrem) til jula.


🎅🎄❄🎁🥣🍾✝

Julenissens opprinnelse

Den kristne helgenen og biskopen St. Nikolaus fra Tyrkia (på 300-tallet) er sannsynligvis hovedutgangspunktet for dagens julenisse. Man har også den amerikanske “Santa Claus”, og “Father Christmas” på de britiske øyene (England m. m.). Noen europeiske tilpasninger finnes, og det finnes også amerikanske Disney- og/eller Coca Cola-varianter av julenissen.

I Norge har vi både hatt den norske fjøsnissen (som har lite med jul å gjøre!), og den “vanlige” norske julenissen. Sistnevnte har nok koblinger mot den europeiske julemannen, som kom til Norge via Danmark og Tyskland helt mot slutten av 1800-tallet.

Om julenissen bor på Nordpolen eller ei til daglig skal jeg ikke ta bastant stilling til.

Mer om julenissen:

 

Note: I denne artikkelen har jeg i hovedsak vært opptatt av jul og advent. Nyttår og nyttårsfeiring er også en sentral begivenhet, selv om denne markeringen i seg selv ikke har en religiøs betydning. Nyttår er en fin anledning til å reflektere over det tilbakelagte året og ikke minst å tenke framover. Hva skal man prioritere i det nye året, veien videre og hvilke valg og beslutninger man vil ta, inkludert nyttårsforsetter. Ta gjerne en titt på nyttårsbønnen her i bloggen. Kirka for sin del markerer nyttår eller nytt kirkeår i forbindelse med 1. advent.

Så spørs det da om vi våkner opp til skikkelig blåmandag etter nyttår. Jeg tenker da blant annet på alle pågående kommunereformer + regionreformer som i praksis skal tre i kraft 1.1.2020.

Til slutt litt verdslig eller hedensk jul igjen. Må ha med litt ordinært julepynt her i bloggen inkludert juletre og julenisse:

God jul!

Julebilder Pixabay

Julebilder Pixabay

Adventslys og julepynt

 

Jeg pynter også bloggen min i advent- og juletider. Både snø som daler ned og julelys i toppen er aktivert. Akkurat pynten lar jeg være verdslig uten å dra inn julebudskapet eller juleevangeliet.  Enkelte synes nok at min julepynting av bloggen er noe glorete.

Uansett, som nevnt: Det er viktig å la julen bli noe mer enn bare stress, styr, overfladisk kos og materialisme! Hva med å gi juleevangeliet og kristentroen en sentral plass i jula? Ja takk til en Jesusinfisert jul!

Noen vers fra Bibelen:

Juleevangeliet i Lukas 2, 1-20, hentet fra “Bibel – Nettbibelen“:

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

“Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!”

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: “La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.” Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Bibelen

 

  • Lukas 2, 11: “I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.”
  • Matteus 2, 1-2: “Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: ‘Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.'”
  • Matteus 2, 11: “De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.”
  • Jesaja 9, 6: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.”
  • Joh. 1, 9-12: “Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.”
  • Joh. 1, 14: “Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Andre relevante Bibelvers:

  • Johannes 1, 11-12: “Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.”
  • Efeserne 2, 8-10: “For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.”
  • Romerne 10,9: “For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.”
  • Johannes 3, 16-18: “For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.”
  • Markus 10, 45: “For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.”
  • Johannes 1, 29: “Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: ‘Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.'”
  • Efeserne 1, 7: “I ham har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod, tilgivelse for syndene.”
  • Rom 3, 23-26: “Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer – for dem som tror. Slik ville Gud vise sin rettferdighet. For tidligere hadde han i sitt tålmod båret over med de syndene som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.”
  • Hebreerne 9, 22: “Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.”
  • 2. Korinterne 5, 18-19: “Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.
  • Johannes 14, 6: “Jesus sier: ‘Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.'”

Lenke:

Gamle norske juleskikker, overtro og varslinger:

(Skrevet og publisert i november 2010, utvidet, redigert og publisert på nytt advent/jul – november/desember – 2011-2019 og i 2020.)




De særnorske tegnene æøå skaper ennå trøbbel!

Penn (kulepenn) og skriving

Den som “oppfant” bokstavene æøå / ÆØÅ (nordiske “spesialtegn”) har gitt oss masse trøbbel og utfordringer! Fra “tidenes morgen” innenfor IKT (som tidligere het data og/eller EDB) har de særnorske tegnene æøå / ÆØÅ skapt trøbbel. Det var neppe tenkt på at verden skulle bli såpass internasjonal og grenseløs når de særnorske bokstavene ble innført. Spesielt med utskift og filnavn har bokstavene ofte vært et problem. Og det er ikke helt fritt for at de ennå skaper trøbbel.

Jeg ble nylig (august 2016) minnet på disse problemene ved at det dukket opp problemer med bildevisning av enkelte bilder i noen artikler i min personlige blogg – blogg.brr.no – som du nå leser denne artikkelen i. Det viste seg at bildene som ikke lenger ville la seg vise hadde æøå / ÆØÅ i sine filnavn. At enkelte bildefiler i min blogg har hatt de særnorske tegnene i sine filnavn har fungert fint i flere år. Plutselig var det slutt på at dette gikk bra.

Jeg har måttet omdøpe filene til å ikke ha æøå / ÆØÅ i filnavnet. Dessuten har jeg i artiklene måttet fjerne gamle lenker og lagt inn de nye bildelenkene til de nye filnavnene.

Om det er bloggeløsningen WordPress som har “innført” problemet, eller om det er noe som har skjedd på webhotellet (Linux med Apache webserver) vites ikke. Irriterende problem var det, og som sagt ble jeg minnet på at de norske bokstavene ennå kan skape trøbbel i IKT-verdenen. De norske spesialtegnene er i enkelte sammenhenger den dag i dag fortsatt til besvær for noen IKT-løsninger.

Særnorske og særnorske tegn. Nordiske spesialtegna er vel en bedre beskrivelse. Også danskene benytter seg av æøå og ÆØÅ, mens svenskene på sin side har varianten med bruk av ÅÄÖ og åäö. På færøysk og islandsk benyttes spesialtegn slik som á, í, ú m. m.

Selv har jeg jo bokstaven ø i mitt navn. Har sett mange rare gjengivelser av mitt navn pga. denne bokstaven. Blant annet flyselskaper har vel ennå trøbbel med å få til en skikkelig ø i mitt navn.

Utskriftstest

Utskriftstest. Noe preget av tidlige tiders (og nåtidens) problemer med ÆØÅ og æøå.

 

En typisk vri på navnet mitt fra en mottatt e-post: Kjære Bjrn Roger Rasmussen. (Her klarte de å få æ i kjære korrekt, mens ø i Bjørn ble for “komplisert”.)

Jeg delte lenken til denne artikkelen på Facebook blant mine venner der, og en av kommentarene jeg fikk velger jeg å gjengi:

Dette er vel strengt tatt å sette problemstillingen på hodet. IKT er og skal være en tjener for folk og land. Dvs det er IKT som skaper trøbbel for brukerne. Antar at IKT takler f.eks. kinesisk og de har vel mange flere “spesialtegn” – så dette handler vel egentlig om IKT bransjens manglende evne/vilje til å tjene brukerne  🙂

 

Så sant som det er sagt det som står ovenfor. IKT skal være et hjelpemiddel eller verktøy, og det er IKKE IKT-systemene som skal ha hele styringen og foreta alle bestemmelser. Det som kan være en delvis forklaring på utfordringene er at Norge er og blir et lite land og et lite IKT-marked. Det bruker neppe alltid nok ressurser og midler (ikke prioritert tilstrekkelig) på å tilpasse systemer fullt ut til norske forhold.

Innenfor IKT er det nok innimellom litt mye teknologideterminisme, dvs. teknologien styrer samfunnsutviklingen uten (med liten) innvirkning fra mennesker. I stedet er det nok vi mennesker som i større grad burde ha styrt utviklingen og ikke funnet oss i at problem X og Y oppstår pga. teknologien er slik. Teknologien skal være et hjelpeverktøy for oss mennesker og ikke styre oss og sette begrensninger. Teknologien skal være til hjelp for og for å tjene oss mennesker og brukere. Krav må kunne stilles til teknologien!

Det finnes jo andre land som bør ha mye større problemer med tegnsettet sammen med IKT enn Norge. F. eks. tenker man fort på både Kina, Japan og også på den arabiske verden (arabisk). Det som vel gjør Norden noe spesielt er at vi ikke er så mange sjeler her nordpå i våre små land, og vi er på ingen måte verdens navle. All verdens ressurser settes nok ikke inn på å løse våre sære problemer.

Litt mer teknologisk jordnært igjen: Innenfor HTML/nettsider er det ofte utfordringer med tegnsettet. Fine uttrykk slik som UTF-8 og ISO-8859-1 finnes der. Og i en av mine MySQL / MariaDB databaser ser jeg at “latin1_swedish” benyttes som kode- og tegnsett, og ikke “utf8_general_ci” . Kluss her kan føre til at æøå blir noen uforståelige hieroglyfer, noe som jeg blant annet selv fikk oppleve da jeg i sin tid skulle flytte bloggens SQL-base fra min lokale Windows PC til Domeneshop sitt webhotell. Også under blogg-havariet (se lenke nedenfor) var tegnsett og de norske tegnene del av problemet.

Bloggen kjøres fra Domeneshop sitt web-hotell, og der benyttes Linux (Debian) som OS. Når jeg publiserer og betjener bloggen min benytter jeg meg i hovedsak av en Windows klientmaskin sammen med FTP-program (FileZilla) og nettleser (i hovedsak Chrome). Kryssing fram og tilbake mellom de ulike plattformene kan være noe av årsaken til at problemene oppstod. Ikke alltid kompatibilitet og integrasjonen er så god som det hevdes.

Altså: ÆØÅ og æøå er spesialtegn som også den dag i dag kan skape besvær innenfor IKT, selv nå i de moderne digitaliseringstider. IKT-teknologien har altså ennå ikke kommet over noen slike banale barnesykdommer som dette selv om enkelte hevder at teknologien har blitt moden.

Lenker:




Militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret

Nei til våpen

Artikkelens tema: Noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Som tidligere militærnekter og pasifist har jeg gjort meg noen tanker rundt disse temaene.

Med dagens system for sesjon og førstegangstjeneste er det ganske enkelt å slippe unna militærtjeneste. Slik var det ikke for noen år siden. Selv hadde jeg en ganske knotete vei å gå for å slippe unna militæret.

Ja, jeg har vært og er en person som ikke ønsker å tjene fedrelandet Norge med våpen i hånda (pasifist). Å gjennomføre førstegangstjeneste i militæret med våpenbruk var aldri aktuelt for meg. Enkelte vil nok kalle slike som meg for landssvikere. Dem om det!

Jeg nektet på midten av 1990-tallet å avtjene militærtjenesten. Dette medførte politiavhør der det skulle avgjøres om jeg hadde godt nok nektingsgrunnlag. Jeg fikk innvilget fritak fra militærtjeneste på pasifistisk grunnlag, og jeg ble overført til sivil tjenestegjøring.

Først var jeg sivilarbeider i ca. 14 måneder (1996-1997), hvor tjenesten ble innledet med deltakelse i flere uker på forskolen for sivile tjenestepliktige på Hustad Leir. Selve siviltjenesten ble avtjent på et skolebibliotek i Egersund.

Etter fullført siviltjeneste ble jeg innrullert i Sivilforsvaret, og også her var det først opplæring før tjenestegjøring. Jeg måtte gjennomgå opplæring i noen uker på Sivilforsvarets skole Jæren, Vagleleiren. Deretter ble jeg en del av sanitetsgruppa til FIG Egersund (FIG = Fredsinnsatsgruppe), Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Av grunner som jeg snart kommer tilbake til ble mitt opphold som “stridende” i sivilforsvaret relativt kortvarig.

I fortsettelsen av denne artikkelen skal jeg komme med noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Det blir en kjapp gjengivelse av min historie og mine erfaringer rundt de nevnte temaene. Les gjerne videre hvis du finner temaene interessante (JA, det er litt “sært” det jeg denne gangen skriver om!)!

Innledende kommentarer

Ja, jeg har nektet militæret og har vært en såkalt militærnekter. Jeg er faktisk stolt av å være militærnekter, og jeg ville ha gjort det om igjen hvis jeg skulle ha valgt på nytt! Noen vil kalle slike som meg for landssvikere. Jeg har ikke ønsket og ønsker den dag i dag ikke å støtte opp om våpenbruk i krig med det formål å drepe en fiende. Jeg er glad i mitt fedreland Norge, men for meg blir det å gå for langt til at jeg personlig ønsker å delta i noen væpnet konflikt eller krigssituasjon.

Enkelte kaller oss militærnektere for unnasluntrere som ikke gjør noe for landet sitt. Andre tror at de som har nektet militæret har gjort det av makelighetshensyn og ikke reell overbevisning. Det finnes nok noen som har tydd til en hvit løgn eller to for å få siviltjeneste, men jeg har i hvert fall for min del truffet på mange som har gjort samme valg som meg og som har overbevisende argumentasjon og resonnementer for hvorfor de nektet.

Det som “plaget” meg litt i tiden med nekting, siviltjeneste og også Sivilforsvaret er at det vel ikke foreligger noe entydig svar på hva de vil gjøre med slike som oss, militærnekterne, i en krigssituasjon? Vil vi LIKEVEL bli utstyrt med våpen mot egen vilje? Jeg hadde nok hatt store problemer med å godta eller delta på oppdrag med våpenbruk for egen del. (Er ikke først og fremst redd for mitt eget liv, men jeg ønsker IKKE å drepe eller alvorlig skade andre.)

Jeg ser vel realitetene i øynene og ser det ikke som mulig med landet Norge uten et forsvar, og et NATO må vi vel også ha. Imidlertid er jeg som enkeltperson pasifist og tar personlig avstand fra voldsanvendelse, krig og våpenbruk.

Det store spørsmålet for landet / nasjonen Norge: Skal vi føre en aggressiv forsvarspolitikk, eller skal vi ha en defensiv forsvarspolitikk? Beklageligvis logrer vi som oftest for USA og NATO + EU, slik at vår politikk til tider blir vel aggressiv i mine øyne.

NATO, USA og krig

NATO – North Atlantic Treaty Organization – er litt både og, eller mer som et tveegget sverd. Gode å ha til forsvar av vårt og andre vestlige land, men samtidig deltar de pr. dags dato i en del skarpe krigsoppdrag i utlandet. Deres “varemerke” i de senere år har blitt utenlandske militære intervensjoner, gjerne i “fjerne land”. Det finner også sted øvelser og utplassering av materiell og allierte styrker (NATO, amerikanere og europeere) i kortere eller lengre perioder på f. eks. norsk jord, noe som med god grunn kan provosere russerne. Suksessen amerikanerne med venner har hatt i diverse konflikter kan diskuteres. Det har ikke akkurat blitt rolig i Afghanistan etter opptredenen der.

Mye mer kunne ha vært sagt om NATO. Det er nok mer eller mindre et nødvendig onde å være medlem der, men samtidig kunne jeg ikke tenkt selv å bidra til NATO på noen som helst måte. Mer om hva NATO er og står for kan Wikipedia gi bedre svar på enn jeg er i stand til:

NATO ifølge Wikipedia.

Lenke til Wikipedia sin omtale av NATO: https://no.wikipedia.org/wiki/NATO

“NATO er ingen forsvarsallianse. NATO er en amerikansk hersketeknikk!” (Jon Hellesnes, fagfilosof). Kilde: Vårt Land: Er Jens den mektigste sutleprateren?

 

I tillegg til NATO har man FN, hvor Norge også har deltatt. Jeg tenker da spesifikt på FNs fredsbevarende styrker, som tross alt er en militær styrke uansett hvordan man vrir og vender på det.

Jeg ser vel ikke akkurat på USA og amerikanerne som noen gode forbilder når det gjelder pengebruk på militæret og sitt forsvar. USA bruker massive summer på slike ting, og deler av disse pengene kunne ha blitt anvendt til mye bedre formål i det amerikanske samfunnet. Det er nok av svake grupper som kunne ha trengt litt av disse pengene som “sløses” bort på militær aktivitet.

Krig!

 

Krig, hva er det godt for? Ingenting! Pengebruken er svært betenkelig! Krig koster (penger og liv!), og likeså den militære virksomheten. Militæret med bemanning, våpen og utstyr er dyre greier målt i penger. Det er også svært kostbart å bygge opp igjen en by etter at den har blitt sønderbombet.

Krig (konvensjonell krigføring) fører i hovedsak kun til større elendighet enn det som er utgangspunktet for konflikten. Krig løser svært lite relatert til de underliggende problemer. Konsekvensene av krig er jo som kjent blant annet at folk blir drept og/eller alvorlig skadet, andre blir drevet på flukt, lovløse tilstander oppstår (høy kriminalitet, voldtekter osv.), alvorlige og langvarige psykiske ettervirkninger (krigstraumer, psykiske skader) for dem som overlever kan oppstå, nesten alle landets penger går til krigføringen, dekking av grunnleggende fysiologiske behov kan bli utfordrende (rent vann, mat, varme, tak over hodet osv.), konflikten rammer ofte uskyldige sivile og landet / området med krig i får ofte sin infrastruktur (bygninger, veier, strøm, vannforsyning, telekommunikasjon osv.) kraftig ødelagt (bombet tilbake til “steinalderen”). Hvis det skulle bryte ut krig hvor atomvåpen blir benyttet vil jeg nødig tenke på konsekvensene.

I krigssituasjoner benyttes “skitne triks” slik som: Voldtekter, unødvendig voldsbruk, tortur, psykologisk krigføring, fangenskap med inhuman fangebehandling (fangeleirer, konsentrasjonsleirer) og utsulting av sivilbefolkningen. Mange må gjerne flykte som en konsekvens av krigen. Krig oppstår blant annet pga. maktsyke, religion, sterke ønsker om å skape kaos eller konflikter mellom ulike etniske folkegrupper.

Krig og overhengende fare for krigssituasjoner blir man neppe noen gang kvitt. Det vil alltid finnes manipulerende og maktsyke autoritære diktatorer som igangsetter (eller truer med) krig. Videre finnes det ressursrelaterte, grupperelaterte og etniske konflikter som innimellom blusser opp. “Verdenspolitiet USA” som skal løse det ene og det andre med krig og maktbruk som virkemidler må heller ikke glemmes. Etter en pause er vel også delvis “den kalde krigen” mellom øst (Russland, tidligere Sovjetunionen) og vest (Europa + USA) delvis i gang igjen. I tillegg til ren krig har man terrorfaren hengende over seg.

Krig rammer ofte de sivile hardest, mens krigsherrene og/eller diktatorene ofte går fri fra de alvorligste konsekvenser. Krig og opprustning av det militære koster masse penger som kunne ha kommet andre svake grupper i landet det gjelder til gode. Langtidsvirkningene og konsekvensene av en krig er som oftest store. Dagens verdenssituasjon og verdensbilde kan ta håpet og nattesøvnen fra den beste pasifist og fredselskende person.

Utrolig å tenke på hva slags ondskap som bor i relativt ordinære mennesker. Enkelte er villige til å gå til krig mot andre mennesker med mål om å drepe. Hvordan kan noen med kaldt blod drepe andre mennesker? Hvordan kan noen verdsette andre mennesker så lavt at man vil drepe dem eller skade dem alvorlig? Spesielt galt blir det når borgerkriger inntreffer, hvor man går til krig mot sitt eget folk eller folkegruppe.

Nei til Atomvåpen (NTA) – logo.

En liten avsporing: I arbeidslivet er jeg strengt tatt i utgangspunktet noe skeptisk til dem som har en lengre militær bakgrunn. De blir preget av sin bakgrunn og blir litt vel autoritære og ensporede, gjerne kombinert med en stor tro på egen fortreffelighet og evner.

Hippiebevegelsen som vokste fram på 1960-tallet hadde som slagord “make love, not war”. Et greit utgangspunkt, men det endte vel mange ganger opp med en uheldig alternativ livsstil bestående av alkohol og narkotika. Bevegelsen dødde mer eller mindre ut av seg selv etter hvert. I etterpåklokskapens navn: En noe vel enkel og naiv tilnærming!

Peace & Love – Make love, not war! – Fred og kjærlighet – Skap kjærlighet (elsk), ikke krig!

Verneplikten og lovverket anno 2019

Til og med Grunnloven – Kongeriket Noregs grunnlov fra 1814 – sier noe om verneplikten i § 119:

  • “Alle statsborgarane har i regelen den same skyldnaden til å verne fedrelandet ei viss tid, utan omsyn til fødsel eller formue.”

En annen sentral lov er: Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven). For min del er kapittel 4 det mest interessante:

Etter dagens lovverk er det fullt mulig å få fritak for tjeneste i Forsvaret pga. konflikt med alvorlig overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for den det gjelder. Dagens unge militærnektere slipper unna siviltjeneste, men de kan bli innkalt og innrullert som del av Sivilforsvaret.

Verneplikt har med statsborgere sin plikt til å delta i forsvaret av landet sitt. Det er snakk om (i utgangspunktet) tvungen militærtjeneste (og eventuelt krigstjeneste). Jeg for min del valgte altså å bli en “landssviker” gjennom min militærnekting i sin tid, men da etter det regelverket som da gjaldt inkludert siviltjeneste (sivil verneplikt) osv.

Utgangspunktet pr. nå er at både menn og kvinner som er skikket kan kalles inn til verneplikt, dvs. i hovedsak til forsvaret / militæret. Totalt kan man pålegges 19 måneder med tjenestetid mens man befinner seg i alderen 19-44 år (55 år). I de 19 månedene inngår både førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og heimevernstjeneste. Hvert eneste år er det flere vernepliktige enn det Forsvaret har bruk for, så en del vernepliktige blir aldri kalt inn til tjenestegjøring i form av førstegangstjeneste.

Lenker om verneplikt:

Militærnekting med søknad om fritak fra militærtjeneste er ennå i “vinden” (selv om antallet søknader om fritak har gått noe ned i de senere år), med 225 søknader om fritak i perioden januar-oktober 2019. Rett over 63 % av søknadene ble innvilget. Ifølge Forsvaret må overbevisningen være fast og alvorlig for å bli innvilget, hvor en alvorlig overbevisning – en grunnleggende pasifistisk innstilling – kan begrunnes etisk, religiøst og/eller politisk. Man kan fortsatt bli innkalt til Sivilforsvaret etter å ha nektet militæret.

Litt om min egen militærnekting

Dette å nekte militæret ble helst behandlet som en forbrytelse mot fedrelandet. For å få slippe unna militæret på 1990-tallet måtte man gjennom politiavhør. På avhøret jeg var på ble det brukt en gammel mal hvor man ble spurt ut om hva man ville ha gjort i den ene etter den andre hypotetiske situasjonen. Ville man bruke våpenet i selvforsvar osv. Synet på NATO (ja eller nei til organisasjonen) ble vel også nevnt. Jeg nektet IKKE pga. religiøs overbevisning.

I politiavhøret (Hønefoss politistasjon) husker jeg at jeg ble spurt om hvordan jeg ville ha reagert hvis noen i nær familie/gode venner ble brutalt overfalt og tatt til fange av en gjerningsmann, og den eneste logiske måten å komme seg ut av situasjonen på var via bruk av et våpen som jeg tilfeldigvis hadde tilgang på. For meg blir et slikt scenario alt for hypotetisk og spekulativt. Hvordan jeg hadde handlet i en slik situasjon klarer jeg enkelt og greit ikke å forestille meg på forhånd, og det oppleves som noe helt annet enn en “formell” krig.

Jeg må ha klart å svare tilfredsstillende på spørsmålene, for jeg fikk innvilget fritak fra militæret og overført til sivil tjeneste i stedet. Dette gikk greit selv om jeg husker at jeg klarte å fornærme politimannen som foretok avhøret. Jeg kommenterte at han hadde hatt godt av handelsskole og/eller et kurs i maskinskriving/TOUCH, da det gikk så trått for ham å få notert ned det som ble sagt i avhøret. Han svarte bare tørt tilbake at han FAKTISK hadde gått på handelsskole og FAKTISK hadde hatt undervisning i maskinskriving.

Kompani Lauritzen på TV

Jeg har sett litt på TV-programmet “Kompani Lauritzen” via TV 2 Sumo (Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård, med diverse kjendiser som rekrutter). Det minnet meg på at det er bra at jeg stod over militæret i sin tid. Selvsagt er jeg fullt klar over at “Kompani Lauritzen” er et TV-program (underholdningsprogram) med skuespill, men konseptet og prinsippene bygger nok på idealer fra virkelighetens forsvar (militæret).

Leirregimet som skildres er strengt, meningsløst og firkantet, og deltakerne blir tilnærmet herset med fra befalets side. Det forventes blind underordning og at man blindt adlyder teite kommandoer, og det er vanskelig å forstå seg på logikken i regler og rutiner. Det er et helt uforståelig system for avmelding og kommunikasjon, men på den positive siden ser det ut for at det oppstår godt samhold. Også et ekstremt detaljfokus på bagateller, og det er lite rom til å tenke og å beslutte noe selv.

Jeg hadde slitt svært med å innordne meg i / under et slikt rigid system som militæret er. Meningsløs kadaverdisiplin (viljeløs lydighet som hos et lik, blind adlyding) er ikke noe for meg. De personlige resultatene av et opphold innenfor et slikt system hadde nok blitt: Gretten, sur, vanskelig, obsternasig, protesterende og ulydige mann (med medfølgende straff).

Litt om siviltjenesten

Forskolen for sivile tjenestepliktige, Hustad.

Nå er for lengst dette med siviltjeneste avskaffet. Dette forsvant som mulighet i 2012. Det er pr. dags dato ikke vanskelig å slippe helt unna førstegangstjeneste hvis man er pasifist (pasifisme) eller av andre årsaker ikke ønsker å ha en tur innom militæret.

Jeg for min del måtte gjennom 14 måneder med siviltjeneste tilbake i 1996-1997. Man skulle bli “straffet” litt som sivilarbeider. Tjenestelengden skulle være noe lengre enn standard militærtjeneste. Mange på den tiden slapp unna med 12 måneders militær tjeneste, så da fikk vi som sivilarbeidere to måneder ekstra.

Før jeg fikk starte som sivilarbeider var det en forskole på noen uker. På det tidspunktet jeg skriver om var det vel to ulike leirer som hadde tilbud om forskole for sivile tjenestepliktige: Dillingøy leir og Hustad leir. Jeg ble sendt til sistnevnte. Hustad leir lå på et “øde” og “forlatt” sted som heter Farstad (postnummer 6444) i Fræna kommune, Møre og Romsdal. Der ble altså flere uker tilbrakt på forskolen for sivile tjenestepliktige. Hustad leir ble nedlagt som forskole for siviltjeneste i 2002. (Hustad leir sin historie: Etter krigen straffeleir for landssvikdømte, deretter leir for militærnektere og etter den tid Nasjonalt senter for automatisk trafikkontroll (ATK) samt fengsel.)

Reise skulle skje på billigste måte, så det ble tog fra Egersund-Oslo og videre fra Oslo-Åndalsnes. En lang togtur som var litt av en tålmodighetsprøve. Fra Åndalsnes var det busstur med vanlig buss til Molde. I Molde sentrum ble vi hentet med minibuss fra leiren.

Kilde: Studvest 2001 26 kultur: Aldri glemme Hustad leir (side 19)

Kilde: Studvest 2001 26 kultur: Aldri glemme Hustad leir (side 19)

(Muligens lettere å lese via denne direktelenken: https://www.brr.no/wordpressbrr/wp-content/uploads/2018/07/Hustadleir.png. Hentet fra Studvest kultur: Aldri glemme Hustad leir.)

Jeg finner en god del gjenkjennelse i teksten ovenfor som stod på trykk i en studentavis tilbake i år 2001. Selv var jeg på Hustad leir høsten 1996 med siviltjenesteperioden løpene langt utover år 1997.

Det var ganske lange dager der oppe og ikke all verdens meningsfull undervisning. Blant annet ble det undervist en god del om godkjente grunner for å nekte militæret, men dette var jo ikke så veldig interessant for tilhørerne da alle som var til stede hadde fått innvilget fritak fra militæret. Det virket innimellom som om de hadde alt for få undervisningstema å tilby i forhold til fastsatt lengde på forskolen. Imidlertid fikk jeg på fritiden (samarbeid mellom leiren og et dykkesenter, Strømsholmen Sjøsportsenter) tatt dykkesertifikatet, noe som jeg hadde stor glede av i noen år. Kunne visstnok også ha deltatt på fotokurs og/eller tatt truckførerbevis, men disse tingene stod jeg over.

Velferdstilbudene på selve leiren var vel ikke så aller verst. Det var musikkrom, kiosk som hadde åpent innimellom, bordtennis, biljard, treningsmuligheter, PC med Internett, sykler som kunne lånes, TV-stue osv.

Fredstegnet

Takk og pris at jeg hadde på forhånd skaffet meg et bra tjenestested. Å være der oppe i 14 måneder på leiren som blant annet en del fra Johovas vitner valgte å være hadde vært “drepende kjedelig”.

Det var selve leirlivet (“brakkelivet”) og undervisningsinnholdet jeg ble lei av. Naturen rundt leiren var vill og vakker med steile fjell og havet rett i umiddelbar nærhet, og jeg hadde noen fine utflukter pr. sykkel rundt i området. Det var også en fin strand ikke langt unna leiren. Ellers var det ikke langt til starten av den kjente Atlanterhavsveien.

Av kullet på førskolen som jeg var del av var det forholdsvis mange musikere. Hvorfor såpass mange musikere nektet militæret i den tiden har jeg ikke oversikt over. Dessuten var det enkelte med tilhørighet i Jehovas vitner. Ellers var vi vel i hovedsak et tverrsnitt av norsk befolkning innenfor geografisk område, kjønn og alder som leiren dekket, dvs. unge gutter og menn med ulik bakgrunn fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Etter oppholdet på Hustad leir var det tilbake til daværende bosted: Egersund. Der avtjente jeg selve siviltjenesten som sivilarbeider på skolebiblioteket til Dalane videregående skole. Dette var et tilstrekkelig samfunnsmessig oppdrag til at det var godkjent som siviltjenestested. Etter min tid ble avtjeningen mer spisset til kun å godkjenne VOKT-oppdrag (volds- og konfliktforebyggende tjeneste). Honoraret og satsene for tjenesten var i henhold til regelverket/regulativet for tilsvarende militær innsats (menig, førstegangstjeneste).

Jeg hadde en fin tjeneste på skolebiblioteket, og jeg opplevde det som en meningsfulle tjeneste. Stort sett var det liten innblanding fra siviltjenesteadministrasjonen, selv om det jo var litt av et byråkrati som lå bak tjenestegjøringen. Jeg fikk vel kun “refs” en gang, og dette hadde sammenheng med fri fra tjeneste i forbindelse med dødsfall (min egen mor). Dette hadde jeg tydeligvis ikke rapportert inn på riktig måte, og det virket nesten på inspektøren at jeg burde ha meldt inn dødsfallet i god tid før det fant sted.

Litt om Sivilforsvaret

Etter avtjening av siviltjenesten håpte jeg på at var ferdig med å tjene kongen og fedrelandet. Men dengang ei. Etter en stund dumpet det ned i postkassa innkalling til Sivilforsvaret. Så var det på-an’ igjen!

Rotet til starten litt med å glemme å møte på rekrutteringsmøte i Sivilforsvaret. Fikk et tålig strengt brev om at manglende oppmøte neste gang kunne få alvorlige konsekvenser. Neste gang møtte jeg pliktoppfyllende opp og ble innrullert.

Nok en runde med opplæring skulle gjennomføres. Denne gangen var det noen ukers opphold på Sivilforsvarets skole Jæren, Vagleleiren (Sandnes/Ganddal). Etter min tid har Vagleleiren blitt gjort om til Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO), Rogaland brann og redning IKS. Imidlertid holder ennå Sivilforsvaret Rogaland sin administrasjon – Rogaland sivilforsvarsdistrikt (RSFD) – til der som leieboere. Nå må man visstnok delta på grunnopplæring på Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum i Oppland.

Oppholdet og opplæringen var greit nok i Vagleleiren, men en del av kunnskapen som ble formidlet var lite aktuell for senere øvelser og “skarpe” oppdrag. Litt vel teoretisk og lite praktisk rettet opplæring med andre ord.

Sivilforsvaret logo

Etter fullført grunnopplæring ble jeg innrullert i FIG Egersund (FIG = Fredsinnsatsgruppe), Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Jeg var vanlig menig i den lokale sanitetsgruppa. I den tiden jeg tilhørte denne gruppa var det både diverse obligatoriske øvelser samt noen “skarpe” oppdrag av typen leteaksjoner/manngard og brannslukking (skog-/krattbrann).

I utgangspunktet var jeg relativt positiv til å bidra med min innsats (nok en gang) til samfunnsnyttige formål. Sivilforsvaret er innimellom i media, da spesielt i forbindelse med leteaksjoner og skogbranner. At Sivilforsvaret bidrar i tillegg til de profesjonelle nødetatene er ofte både nyttig og nødvendig.

Imidlertid må jeg innrømme at jeg fort ble skeptisk til den praktiske organiseringen av tjenesten. Opplæring ble gitt i tema som aldri kom til nytte, mens på områder som man hadde trengt opplæring ble dette ikke gitt i tilstrekkelig grad. Selv følte jeg meg ganske så skeptiske til å delta i brannslukking. Jeg anså dette som potensielt farlig pga. mangelfull opplæring. Litt mer undervisning om å ta seg fram i fjellet og naturen forøvrig på en trygg og sikker måte i forbindelse med leteaksjoner kunne også ha vært ønskelig.

Mye opplæring ble gitt i f. eks. administrering/drifting av samlingsplass for skadde. I praksis har sjeldent eller aldri Sivilforsvaret blitt benyttet til slikt oppdrag i virkelighetens verden.

I tillegg til mangelfull opplæring var utstyret eller mangel på sådant en historie for seg selv. Jeg var blant annet delaktig i en leteaksjon i nærheten av Lysebotn på høstparten. Vi gikk i mange timer i små-dårlig vær med dårlige sko og uniform som var tung og slettes ikke vind- og/eller vanntett. Min gruppe ble ledet av, tro det eller ei, en rover (speider). Ingen av deltakerne på min gruppe var særlig fjellvante, været var ikke helt bra, det ble mørkt (vi hadde ikke lysutstyr!) og vi var lite drevne i kart- og kompass (navigasjon). Jeg opplevde oppdraget som småfarlig sett ut fra personlige-/gruppemessige forutsetninger, opplæring og utdelt utstyr. Etter dette små-ekle oppdraget ble vi utstyrt med skikkelig regntøy. Så noe bra kom det ut av oppdraget!

Oppdraget nevnt ovenfor klarte å irritere meg såpass mye at jeg skrev et klagebrev (i 2002) til kretsen/distriktet. Dette førte til litt mye saksbehandling både inne i Sandnes og ikke minst lokalt. De ble vel leie av meg og mine klager. Satt litt på spissen førte mitt klagebrev m. m. til å at jeg ble utskrevet før ordinær tid fra Sivilforsvaret. Jeg hadde visstnok ikke riktig grunnholdning/ikke motivert for videre tjenestegjøring.

PS! Under tvil legger jeg ut klagebrevet jeg sendte Sør-Rogaland Sivilforsvarskrets oktober 2002. Ser jeg var noe kvassere i brevet enn jeg selv kan huske. Brevet var en “suksess” da det medførte at jeg ble skrevet ut fra det håpløst organiserte systemet til Sivilforsvaret.

Sivilforsvaret og den økonomiske situasjonen

Jeg leser til min forskrekkelse august 2018 at Sivilforsvaret blir oppfordret til å handle brukte kjøretøy via Finn.no. Dette er noe pinlig ifølge enkelte distriktssjefer i Sivilforsvaret, noe jeg må si meg enig i. Regjeringens løfter om moderne og oppgradert materiell har det blitt lite innfrielse av.

Sivilforsvarets innsats er relativt omfattende, og mye av deres utstyr er preget av høy alder, stor slitasje/utslitt utstyr og utstyr med vesentlige mangler. Sivilforsvaret benyttes blant annet til vakthold, sikring, evakuering, leteaksjoner, brann, naturkatastrofer og andre nødssituasjoner. Pga. mer ekstremvær i tiden framover blir det ikke mindre arbeid på dem i årene som kommer.

Jeg må si at det minste man kan forvente er at Sivilforsvaret får tipp-topp utstyr stilt til rådighet. På dette området imponerer ikke regjeringen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

 

Distriktet ja. Jeg oppfattet distriktsadministrasjonen som meget byråkratisk, og med liten evne til å tenke praktisk og fornuftig. De var litt vel fokuserte på teori og status i stedet for å se realitetene i øynene. Selv er jeg en person som ikke uten videre klarer å avlyde ulogisk kommandering. Jeg ble nok oppfattet som en kverulant som ofte stilte spørsmålstegn med de kommandoer som ble gitt. Dette er vel ikke særlig populært i autoritære systemer slik som Sivilforsvaret eller Militæret for den saks skyld.

Sivilforsvaret har ansvaret for varsling av befolkningen gjennom bruk av deres tyfonanlegg (sirener) m. m.:

Sivilforsvaret: Viktig melding – lytt til radio

 

Nå i disse DAB-tider spørs det hvor mange som i det hele tatt vil få med seg en eventuell varsling (skarp situasjon). Nedslitte og ikke-oppdaterte bomberom / tilfluktsrom kunne det også har vært skrevet en god del om her.

Norges forsvar – en useriøs spøk?

En stor omorganisering av militæret / forsvaret har funnet sted i de senere år. Mange militærleirer har blitt lagt ned, og antallet verkepliktige som kalles inn til førstegangstjeneste er lavere enn tidligere. Nytt utstyr og nye systemer skal samtidig fases inn og tas i bruk. Hvordan alle disse omorganiseringene og omleggingene vil påvirke landets sikkerhet og beredskap er det store spørsmålet. Uansett blir MASSE penger brukt på det militære forsvaret.

Det norske forsvaret eller militæret (hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret, heimevernet osv.) er latterlig dårlig etter mitt syn. Forsvaret har liten eller i hvert fall ubetydelig slagkraft i den store sammenhengen, men her kan imidlertid NATO (internasjonale styrker) tre støttende til når det trenges.

Det som ser ut til å prege forsvaret ifølge media er dårlige investeringer/innkjøpsavtaler, manglende oppfølging av inngåtte avtaler, feilinvesteringer for milliarder, dårlig planlegging/styring og manglende samordning. Det har blitt foretatt flere innkjøp av «sært» militært utstyr som man i etterkant ikke har midler i form av penger og/eller personell til å drifte på en forsvarlig måte. Det har også blitt foretatt investeringer der varene har blitt levert kraftig forsinket (flere år forsinkelser). I noen tilfeller har heller ikke nødvendig infrastruktur vært på plass når leveransene har funnet sted.

Eksempler på investeringer som har medført en del “klabb og babb”: Fregattene (Fridtjof Nansen-klassen), NH90-helikoptrene, kampflyene Lockheed Martin F-35 Lightning II (F-35A), rakettsystemet MLRS, diverse IKT-prosjekter (Golf m. m.), nedleggelse og flytting av diverse militærbaser.

Flere dårlige investeringer med store budsjettoverskridelser har blitt foretatt i nyere tid. Likeså har det blitt foretatt investeringer og opprustninger av militære anlegg for så etter kort tid å legge dem ned igjen eller foreta andre store omorganiseringer. Masse penger har blitt sløst bort uten at man sitter igjen med noe særlig.

Det sies at vi ble tatt på senga av tyskerne under 2. verdenskrig. Heimevernet og forsvaret for øvrig var ikke forberedt på situasjonen som inntraff. Jeg er usikker på om vi har lært så veldig mye av denne historiske situasjonen. Heimevernet virker til å være nedprioritert med dårlig opplæring av soldater og konstant mangel på penger og oppdatert utstyr.

Det understrekes at jeg ikke har førstehånds kunnskap om militæret. Selv har jeg som sagt nektet å delta i militær førstegangstjeneste. Hvis jeg ikke hadde vært pasifist spørs det om det moralske og etiske (sløsing med offentlige midler, ineffektivitet osv.) hadde gjort det uaktuelt for meg å delta i militæret.


Apparatet for beredskap og krisehåndtering

Kan vi stole på den offentlige beredskapen i en krisesituasjon? Er apparatet for beredskap og krisehåndtering bra nok? Det tryggeste er muligens å bli en aldri så liten prepper som driver med prepping? Ikke alt som skrives om saken fungerer særlig beroligende:

 

Angst for uniform og rangordninger: Strengt tatt setter jeg lite pris på uniformer og rangordninger som minner om eller tilsvarer det militære systemet. I sivilforsvaret måtte jeg akseptere begge deler, både uniformer og rangordning. Måtte selv opptre i korrekt uniform for å unngå “refs”. Dette var jeg ikke særlig glad for. Kommandering i hytt og pine fungerte heller ikke noe særlig bra for meg, så jeg fikk vel kritikk noen ganger for å være lite villig til å lystre tåpelige ordrer. Tenke selv er jo ikke lov i slike systemer, og jeg har nok litt personlige problemer med å innordne meg i slike rigide systemer.

Mine opplevelser med Sivilforsvaret ble altså ikke all verdens gode. Sivilforsvaret gjør samfunnsnyttige ting, men systemet er ikke så bra som det kunne ha vært pga. pengemangel (derav mangel på nødvendig utstyr til mannskapet), mangelfull (relevant) opplæring, byråkrati (region-/kretsnivå) og småkonger (befaler etc.) som ikke tåler å bli utfordret/stilt kritiske spørsmål til.

Dagens generelle begredelige status innenfor Sivilforsvaret: Ifølge rapport som omtales i lenke (se slutten av denne artikkelen) er ikke Sivilforsvaret i stand til å evakuere befolkningen i tilfelle krig, atomulykker eller liknende. De “sliter” med gammelt utstyr, gamle biler, mangelfull opplæring / for lav kompetanse og for lite med øving / øvelser (mengde).

Via medier hører vi og ser vi en del til sivilforsvaret. Ofte er de involvert i slukking av lyng-, gress- og skogbranner. De deltar i leteaksjoner, og de bistår i evakueringssituasjoner. En god del samfunnsnyttige oppdrag deltar de i – tross alt.

Avslutning

Jeg står ved mitt valg fra 1990-tallet. Også den dag i dag som godt voksen hadde jeg valgt å ikke gå i militæret pga. personlig overbevisning. Krig med våpenbruk er ikke noe for meg. Jeg er like pasifistisk anlagt nå som jeg var som ung. Jeg nektet ikke militæret bare for “gøy” eller for å slippe unna selve tjenestegjøringen. Det får bare våge seg at enkelte ser på meg som en feiging eller landssviker.

Dette var litt om min kronglete vei i mine ungdomsår for å slippe unna militærtjeneste med våpenbruk pga. pasifistisk personlig syn. Alt i alt ble det en del måneder hvor jeg tjente fedrelandet i form av samfunnsnyttig sivil tjenestegjøring/oppdrag. Etter min tid har det skjedd en del endringer hvor f. eks. siviltjeneste ikke lenger finnes. Sivilforsvaret på den annen side er ennå en instans hvor man kan bli innkalt til, både som militærnekter eller som et tillegg til førstegangstjenesten. Forhåpentligvis har det også innenfor Sivilforsvaret skjedd forbedringer etter min tid hos dem.

Lenker




Min blogg blir ALDRI særlig populær!

Diskusjon forbudt!

Jeg kan konstatere det en gang for alle: Min blogg blir aldri særlig populær, og jeg er og blir en sær blogger. Dette har blant annet sammenheng med de “sære” teamene som bloggen omhandler. En “kjepphest” jeg har er å protestere mot en del av det rare som finner sted i kristendommens navn. Jeg anser meg selv som en kristen, om enn en litt kritisk kristen. (Er kritisk spørrende som person, men ikke for å kverulere.)

I kristne miljøer er det ikke særlig populært å komme med kritikk eller (kritiske) spørsmål. Slikt blir ofte oppfattet som “satans angrep” og at man jobber på oppdrag for djevelen. Kristne brødre og søstre og deres trosutøvelse er visstnok en hellig ku som det ikke skal stilles spørsmålstegn ved.

På Facebook er det helt naturlig å få noen nye venner innimellom, mens andre “venner” av ulike årsaker velger å fjerne sitt vennskap overfor meg. Dette er helt ok og helt naturlig.

Det som jeg finner noe mer snodig er å bli totalt BLOKKERT av noen. Dette har inntruffet etter at jeg har delt enkelte blogginnlegg på min tidslinje på Facebook. Blokkering er en fin funksjon for å hindre en annen fra å fortsette med vedvarende trakassering, spamming, stalking, trolling, mobbing osv.

Å blokkere andre bare pga. de har litt andre synspunkter enn det jeg har finner jeg som snodig! Fjern meg gjerne som venn, men å blokkere blir etter mitt syn litt vel drastisk. Føler at slike personer helst behandler meg som en farlig kjeltring.

Ytringsfriheten gjelder visstnok kun for dem som har “politisk korrekte” meninger. Hvis man mener noe litt på siden av det aksepterte blir man tydeligvis en alvorlig trussel som må “elimineres” med blokkering eller andre tilsvarende metoder.

Uansett: Jeg har ingen planer om å legge om på stilen min. På undersiden “Om bloggen” skriver jeg blant annet:

“På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.”

 

Videre skriver jeg:

“Bloggen min havner definitivt ikke blant 100 på topp i bloggelistene her i Norge. Til det blir temaene jeg tar opp for «sære» og nisjepregede. Bloggen inneholder IKKE populære (overflatiske) bloggetemaer som mote, fashion, fitness, mat, trening, idoler, tenåringsinteresser (“rosablogg”) m. m. Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.”

 

Bloggen blir på mange måter en dagbok, men hvor jeg selvsagt unngår å skrive om det mest personlige og private. Om få eller mange leser min blogg er ikke så viktig. Det er god terapi i seg selv bare å få skrevet ned mine tanker, bearbeide og bli ferdig med dem.

Jeg kan nok oppleves å være litt vel kritiske i min blogg. Det ligger i min personlighet til å ha en noe spørrende og småkritisk holdning, og jeg føler ofte behov for å stille spørsmål av hvorfor-typen. Muligens har min spørrende stil delvis sammenheng med min akademiske utdannelse der kildekontroll og kritisk sans var meget sentralt.

Jeg “kjøper” ikke eller aksepterer ikke nødvendigvis første forklaring som kommer flytende min vei. Det må være å lov å etterspørre godt begrunnet og logisk argumentasjon. Jeg søker ikke etter eller prøver å skape ødeleggende konflikter. Meningsløs kverulering har jeg IKKE sans for, og bruk av destruktivt maktspill er uønsket i diskusjoner. .

Jeg stiller ikke kritiske spørsmål for å være stygg eller nedlatende. Jeg er rett og slett en noe spørrende og kritisk sjel som ønsker god argumentasjon og fornuftige forklaringer. En liten saklig og konstruktiv debatt er ikke å forakte. Alt i alt synes jeg at det kan være fornuftig og utviklende med konstruktiv kritikk, spørrende holdning og etterfølgende debatt. Eventuelt saklig begrunnet forsvar er helt ok.

Jeg kommer til å fortsette i samme spor som nå! Jeg kommer til å publisere artikler rundt det som opptar meg, uten å tenke noe særlig over om temaene og meningene er populære eller ei. Spesielt tenker jeg å fortsette med mitt “korstog” innenfor protest kristendom. Jeg tenker ikke å gi meg med min “sære” blogging!

Du er fortsatt velkommen til å besøke min blogg!