Siste oppdateringer av sider og innlegg blogg

Siste 30 50 oppdateringer av eksisterende sider og innlegg her i bloggen:

WordPress blogging

WordPress blogging

Som nevnt i en tidligere artikkel: “Nok en gang har det vært relativt lite med tilsig av helt nye innlegg, men jeg flikker, fikser, redigerer, gjør tilføyinger, utvidelser og justeringer på eksisterende innlegg ganske så ofte.” Denne artikkelen du nå leser gir en oversikt over mine siste redigeringer.




Blokkredigering i WordPress

WordPress blogging
WordPress blogging

Prøver igjen…. WordPress vil ha oss over fra “klassisk redigering” til “blokkredigering”. Jeg testet ut blokkredigering relativt rett etter at det ble lansert, men uten å bli klok på det eller overbevist om at dette er / var tingen. Nå tenkte jeg at det var på tide å teste på nytt.

Nei, jeg foretrekker nok fortsatt “Klassisk redigering” i forhold til nymotens blokkredigering med “Gutenberg“. Litt “gammeldags” vanemenneske må det være lov til å være.

Synes enn så lenge at det er noe forvirrende med bloggredigering, og jeg mister litt kontrollen over hvordan sluttresultatet blir. Forsatt ikke overbevist. Forhåndsvisningen er forresten også svært treg i blokkredigering-modus.

Fra gammelt av kan jeg litt HTML, og det hender at jeg velger “tekst-modus” i editoren og legger inn manuelle HTML-kommandoer. Nå med blokkredigering forstår jeg meg ikke helt på kodene:

WordPress: Blokkredigering, kode.

 

Pr. 06.07.2019 er det godt over 600 personer som har lagt inn kommentarer til “Classic Editor”, hvor mange av kommentarene er positive overfor klassisk redigering og negative overfor blokkredigering. Noen få utvalgte kommentarer (på engelsk):

  • Classic editor – Hero plugin saves the WP world from Gutenberg disaster!
  • Gutenberg Sucks – make it a plugin not this
  • Fantastic Improvement on Gutenberg
  • Great!
  • The Gutenberg Editor does not fit for me
  • This is the Best!!
  • Please keep classic
  • Best editor
  • Classic is the best !
  • Should be the default
  • The block editor sucks
  • This saves my day!
  • Thank GOD for this plugin!!!!
  • I HATE the stupid gutenberg blocks! please keep classic editor forever!!
  • I would leave WP without this
  • Gutenberg is a mistake…
  • Thank you.
  • Works Great!
  • Best Plugin!
  • Gutenberg is a disaster — once this plugin is gone, WordPress is gone
  • My new favorite plugin

Pr. 14.09.2019 har Gutenberg en gjennomsnittlig vurdering som ligger på 2 stjerner av maksimalt 5. Klassisk redigering får toppscore med sine 5 stjerner. 

Enn så lenge blir bloggen min stående på “klassisk redigering” som standard. Ut fra det jeg leser på nettet er det også mange andre enn bare jeg som sliter med den nye tilnærmingen.

Se ellers:




Solnedganger fascinerer

Solnedgangsbilder Flatraket mai og juni 2019

Solnedganger er fascinerende greier, og de framstår som naturens optimale og naturlige kunstverk. En kollasj med noen utvalgte solnedgangsbilder fra mai og juni 2019 er del av denne artikkelen. Alle bilder tatt fra vårt husFlatraket, og alle har blitt fotografert med mobiltelefon. Mange flotte bilder kan tas av solnedganger uten å ha proft fotoutstyr og uten å gjøre masse fancy redigering / bildebehandling i etterkant!

Det blir noen sene kvelder da man nesten må ha med seg solnedgangen før leggetid. Sola går ikke i havet før over kl. 23.30 nå rett rundt jonsok/Sankthans-tider. Selvsagt er det ikke hver kveld her på værtøffe Vestlandet at sola er framme ved solnedgangstider (skyer og regn ødelegger ganske ofte). Når synlig solnedgang inntreffer er det et veldig fint skue!

Det fotograferes og nytes! Hver solnedgang har sin magi. Ingen er helt like de foregående, med noen forskjeller i fargespill og samspillet mellom sol, hav og skyer.

Jeg tenker jeg vil legge inn nok en solnedgangskollasj her, nå når jeg først er i farta:

Kollasj bestående av bilder fra de ulike «fasene» til solnedgangen 24. juni 2019.

 

(Jeg deler bildeopplevelsene med et litt større publikum via Facebook-siden Flatraket. Mitt eget bildegalleri fylles også på med bildene.)




Tørrsild og damer i bloggen

Toppsøk i bloggen i overgangen mellom mai og juni 2019 ifølge Jetpack Nettstedsstatistikk: tørrsild og damer 🙂🇳🇴😆🐟👩💃💋

Artig kombinasjon! Ikke akkurat disse temaene jeg har hatt noe hovedfokus på i bloggen. Tørrsild er vel nevnt i forbindelse med artikkelen “Typisk norsk og norske verdier”, mens begrepet damer sikkert har blitt brukt flere steder rundt forbi. Antar tørrsild ikke er det aller beste sjekketrikset overfor damer.

(Tørrsild smaker forresten godt etter mitt syn, men lukta og konsistensen er noe rar og små-motbydelig.)




Bloggen har igjen hatt et mindre havari

WordPress

Heldigvis en stund siden sist, men nok en gang har jeg hatt tekniske problemer og vansker med bloggen. I forbindelse med en oppdatering “frøs” alt (klarte ikke å fullføre oppdateringen, og kom seg heller ikke ut av vedlikeholdsmodus – maintenance mode – på egen hånd), og det eneste bloggen var i stand til å vise etter sletting av “.maintenance”-fila var HTTP Error 500. Prøvde masse ulike tips og triks funnet på nettet, uten at dette løste problemene.

Innstikket / utvidelsen som forårsaket problemene var Jetpack, som selvsagt ikke må forveksles med transportfirmaet / budfirmaet Jetpak. Kanskje jeg snart burde vurdere og revurdere om jeg virkelig trenger dette innstikket. Det gir en del ekstra funksjonalitet, men i tillegg gir det muligens mer trøbbel enn glede. Det er ressurskrevende, og ofte noe knotete når oppdateringer skal legges inn. Dessuten står det på Domeneshop sin liste over ikke-anbefalte programmer:  “Unngå disse programmene: JetPack for WordPress, fordi vanlig modul Sharing/Sharedaddy kan brukes til spamming.”

Det som reddet meg denne gangen var at jeg hadde en sikkerhetskopi liggende. Jeg gav til slutt opp å finne ut av problemene, og i stedet valgte jeg å gjenopprette fra sikkerhetskopien. Mitt webhotell – Domeneshop anbefaler bruk av Akeeba Backup til å ta sikkerhetskopi av WordPress-installasjoner med data. Takk og pris for Akeeba Backup for WordPress!

Jeg har mistet noe besøksstatistikk generert via Jetpack, og i tillegg var backupen jeg hadde liggende 7-8 dager gammel. Noen mindre redigeringer og justeringer i innlegg kan ha gått tapt. Dette er da fullt levbart, da det hadde vært mye verre hvis jeg mistet flere år med blogging.

Alt i alt gikk det ganske bra denne gangen. Lærdommen er å bli enda mer flink med å ta sikkerhetskopier titt og ofte. Dessuten fikk jeg testet at Akeeba Backup Core for WordPress og Akeeba Kickstart Core virkelig gjør jobben på en god og grei måte!

Lenker:




Hva opptar meg for tiden, mon tro?

WordPress blogging

WordPress blogging

Denne artikkelen sier noen ord om hva som opptar meg spesielt våren 2019 innenfor bloggsfæren. Nok en gang har det vært relativt lite med tilsig av helt nye innlegg, men jeg flikker, fikser, redigerer, gjør tilføyinger, utvidelser og justeringer på eksisterende innlegg ganske så ofte.

Så: Hva opptar meg for tiden, og hvilke innlegg har mest besøkende (statistikk) i den senere tid? Dette kommer det svar på videre i denne artikkelen.

Uansett er og blir jeg en “sær” blogger, så med de snevre og spesielle temaene jeg velger å blogge om blir det aldri noe veldig svært “trøkk” her i bloggen når det gjelder besøkende og annen aktivitet (kommentarer, gjestebokinnlegg osv.).

Noen temaer som for tiden opptar meg innenfor bloggingens verden:

Påske er over, så innleggene “God kristen påske?!?” og “Jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet” har jeg lagt litt til sides i denne omgang. Kristi Himmelfartsdag-innlegget og pinse-innleggene + 17. mai-innlegget må jeg derimot snart dra fram igjen. Arbeidernes dag – 1. mai – er jeg også noe opptatt av.

Oppdatering: Klarer likevel ikke å holde helt fred når det gjelder TV Visjon Norge, hatet blant kristne og/eller ekstrem karismatikk. Noen meninger om KrF har jeg også.

Ellers har jeg kastet et blikk på statistikken og besøkstallene som WP Statistics genererer for meg. 30 på topp mest besøkte sider og artikler i perioden 22.01.2019-22.04.2019 (3 måneder):

I nevnte periode har toppartikkelen hatt ca. 1.990 besøkende mens artikkelen på 30. plass har hatt ca. 155 besøkende. Altså ikke noe særs høye tall, da. Lista over besøkende står heller ikke 100 % i samsvar med hvilke temaer som opptar meg personlig for tiden. Jeg er mer opptatt av å skrive om det som opptar meg og få ventilert ut dette, enn å tenke på fine / høy besøkstallene og hva som opptar andre.

Ellers kan jeg vise til tidligere publisert statistikk-artikkel (desember 2018), hvor det har skjedd noen endringer i den siste tid i forhold til populariteten til bestemte innlegg/sider, besøkstallene og statistikken. Artikkelen “Protest kristendom: Hva opptar meg for tiden?” sier også litt om hva som var fokuset innenfor kritisk kristendom / protest kristendom medio mars 2018 (over året siden).

Min historie når det gjelder å drive med blogging begynner å bli relativt lang. Jeg begynte – så vidt jeg klarer å huske – å blogge våren 2005. Altså ca. 14 år med blogging når dette skrives (våren 2019). Dagens blogg har vært i aktiv bruk fra høsten 2010. Første hjemmeside i HTML-format laget jeg før midten av 1990-tallet, og jeg fikk min første datamaskin i 1985.

Det blogges!




Pedagogiske (fordummende) modeller

Skolebarn

Skolebarn

Til tider blir jeg noe lei av og irritert over det jeg vil kalle for pedagogiske vidunder-modeller. Slike modeller, teorier og metoder presenteres mer eller mindre som “vidundermedisin” som skal bidra til å løse de fleste undervisningsmessige utfordringer.

Det kan være greit å starte med å repetere hva en modell er og representerer:

  • “Teoretiske modeller gir et sterkt forenklet bilde av virkeligheten.” (Kilde: Wikipedia.)

Legg spesielt merke til “sterkt forenklet bilde”. Det forenkles og enkelte momenter utelates fra vurderingene for å bryte ned den komplekse virkeligheten i håndterlige biter.

Ifølge Store norske leksikon pr. 25.02.2019: “Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning.”

Læring

Læring hele livet – aldri stopp med å lære!

Pedagogiske modeller som trykkes til brystet av barnehager og skoler bygger som oftest på nyere teorier og ikke minst på forskning. Dette er selvsagt bra i seg selv. Modellene kan være gode verktøyer, men de kan også fungere som en form for sovepute og falsk trygghet rundt at noe gjøres.

Viktig understreking: Det er ikke teoriene, forskningen eller modellene som i utgangspunktet er problemet. Det er rigid etterlevelse uten kritisk tenkning, og “disiplene” som tar til seg modellene på sin menneskelige og ufullkomne måte som skaper utfordringer. Man mister i kampens hete ofte noe av oversikten og lar en forenklet modell styre det meste.

Et problem med modellen er at de ofte blir fulgt ganske så slavisk. Det kan bli overfokus på de forhold valgte modell dekker, mens det som faller på utsiden av modellen blir uteglemt eller tonet alt for mye ned. Man kan også komme i situasjoner hvor det stoles alt for blindt på modellene. Modellene kan ikke automatisere bort behovet for “sunt bondevett”, intuisjon, tenke selv og personlig skjønn. I til dels naive og “enkle” pedagogers hender kan modellene nesten være litt farlige, da man kan tro at alle svar ligger i å følge ganske blindt en bestemt modell, metode eller framgangsmåte som passer til “alt” og alle.

Modeller er ofte selvfølgeligheter satt i system. Slike modeller kan nok i enkelte sammenhenger fungere ok som hjelpeverktøyer for voksne med ansvar for barn, men dårlige pedagoger eller dårlige foreldre (eventuelt andre håpløse voksne) klarer man neppe å “omvende” eller å forbedre i noen stor grad bare med hjelp av en “kul” modell.

Dette med modeller og metoder innenfor pedagogikken er også litt utsatt for moter. Det finnes moter og motefenomener også innenfor pedagogikken. Det svinger litt – i pendelbevegelse – rundt hvordan det tenkes og hva som er korrekt og ikke korrekt til enhver tid.

Selv kommer jeg i farten på følgende eksempler på slike modeller + beslektede tiltak som er i motebildet for tiden:

  • Sjumilssteget (bygger på barnekonvensjonen)
  • Trygghetssirkelen (Circle of Security (COS))
  • PALS-modellen
  • Spesialpedagogikken har også sine modeller og metoder, f. eks. “Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)” inkludert “Tegn-til-tale“. Klokketroen på slik løsninger kan til tider muligens kanskje bli litt for stor.
  • Diverse holdningskampanjer med gode og mindre gode resultater har også blitt utprøvd i skolene.

Det er sikkert mye fint, flott og bra i alle disse, men jeg er likevel litt små-skeptisk til hvordan ting i praksis blir gjennomført med utgangspunkt i modellene. Hvor bra man virkelig klarer å etterleve oppleggene, og å formidle det på en god og forståelig måte stiller jeg noen spørsmålstegn ved. Noen ganger blir det litt vel mye forenklinger og helst fordumming av den komplekse virkeligheten. Noen av modellene har også svært gammeldags tankegods og metoder / tilnærminger inkludert. Og ikke alle forhold dekkes opp av modellene.

Sjumilssteget skal visstnok jobbe for etterlevelse av barnekonvensjonen. PALS er en forkortelse for “Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling”, og er et atferdsprogram for å redusere atferdsproblemene i skolene, samt sikre kompetanse hos elevene. Det legges vekt på positiv atferd, støttende / trygt læringsmiljø og samhandling i skolen.

Jeg nevnte ovenfor “Tegn-til-tale”, og her vil jeg si noen små-kritiske ord til om denne “modellen”: En upraktisk ulempe med modellen er at man må ha en relativt stor kortsamling med bilder / tegninger for å kunne få til vettuge kommunikasjon. Videre synes jeg en del av kortene rett og slett er dårlige, stygge og til dels nesten uforståelige tegninger. Av ukjente årsaker anbefales det ikke eller er ikke “lov” til å bytte ut de dårlige kortene med bruk av fotografier i stedet. Ifølge Statped.no sine nettsider tar de seg også betalt for læremateriellet osv. Nei, dette opplegget imponerer ikke meg.

I spesialpedagogiske sammenhenger i barnehager og skole involveres ofte eksterne faginstanser og spesialister. Etter korte observasjoner i en kunstig setting foretatt av ekspertise innenfor spesialpedagogikk, psykologi etc. skal et opplegg presenteres. Korte og høyst mangelfulle observasjoner (kort tid, ikke dybde, unormal situasjon å bli utsatt for observasjon) munner ut i en tiltakspakke som skal inneha “alle løsninger” på aktuelle problemer og utfordringer. Dette kan fort ende opp som en veldig teoretisk tilnærming uten nødvendig forankring mot det praktiske.

Mye kartlegging og diagnostisering skjer med utgangspunkt i importerte utenlandske modeller. F. eks. kommer det en del modeller fra USA. En del av disse er heller dårlig oversatt til norsk, og det som er enda verre er at de kan være dårlig tilpasset norske forhold og den norske kulturen. I enkelte tilfeller tas det lite hensyn til i slike modeller at f. eks. omsorgssvikt med medfølgende traumer kan gi en forsinket utvikling og bidra til å “stoppe opp” den normale progresjonen. Det er ikke alltid gitt at det “feiler” barnet noe alvorlig selv om vedkommende ikke følger normalfordelingskurven når det gjelder tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og opplæring.

I en del av modellene får man nesten inntrykk av at det reelle barnet blir glemt oppi alt “styret”. Barnet selv blir bare et “objekt” eller en “ting” som utsettes for analyse og tiltak. En del av modellene bygger også på “eldgammel” pedagogikk / psykologi (“gammeldags plattform”), f. eks. på den primitive behaviorismen (stimulus-respons, betingede responser).

En annen side med saken er bruken eller overbruken av diagnoser. Til tider kan det virke som om ekspertene er noe overivrige med å dele ut diagnoser. Spesielt vanlig er det å gi urolige barn diagnosen ADHD, gjerne kombinert med “neddoping” (medisinering). I en god del tilfeller er sikkert diagnosene korrekte, men jeg synes det til tider legges alt for lite vekt på omsorgssvikt i hjemmene (barnevernssak!) m. m. som kan medføre mange problemer og uønsket adferd hos barn.

Til tider oppleves profesjonaliteten som lav hos “ekspertene” (helse, psykiatri osv.), og det er svært lite kunnskap om eller tro på at alvorlig omsorgssvikt kan medføre store traumer, forsinket utvikling osv. Symptomene blir behandlet, mens den bakenforliggende årsaken ikke blir utsatt for tilstrekkelig fokus. “Normalens sti” kan også virke litt vel smal til tider.

I en del tilfeller er vel teoriene og modellene i seg selv greie nok. Det som feiler er innføringen, implementeringen og gjennomføringen. De ansvarlige menneskene eller lederpersonene for gjennomføringen kan f. eks. “svikte” eller gjør en mindre bra jobb. Enkelte av dem får tunnelsyn, og de blir helt overfokusert på enkelte forhold mens andre forhold på utsiden av modellen overses.

Selv er jeg fullt klar over at min pedagogiske utdannelse fra tilbake på 1990-tallet selvsagt begynner å bli noe avleggs. Det har kommet masse nytt til og med innenfor pedagogikkens, psykologiens og adferdsteoriens verden på disse årene. Ikke minst har mye forskning funnet sted. Likevel er jeg skeptisk og sluker ikke rått alle modeller som befinner seg på “markedet”. Alle utfordringer og problemer kan ikke dekkes opp av og løses i form av innføringen av en modell eller metode.




Mest populære innlegg og sider i min blogg

WordPress blogging

WordPress blogging

Denne artikkelen inneholder en oversikt over 20 på topp mest populære innlegg og sider i min blogg – blogg.brr.no – pr. 16.12.2018. Antall besøk ut fra statistikk registrert av Jetpack og WP Statistics har blitt benyttet for å foreta rangeringen.

Ok. Til statistikken:

Topp 20 besøkstall for sider/innlegg ifølge WP Statistics i perioden 16.12.2017-16.12.2018 (1 år):

  1. Nei til TV Visjon Norge!
  2. Typisk norsk og norske verdier
  3. Ekstrem karismatikk, skeptisk
  4. Radioteknologien DAB, et feilgrep?
  5. Kommunikasjonsmodellen
  6. Protest mot enkelte former for kristendom
  7. Om bloggen
  8. De “frafalne” og “brente” kristne
  9. Boka “Tier der andre taler”
  10. USA er IKKE et land jeg ser opp til!
  11. Pinse, den glemte høytid?
  12. Lær Kidsa Koding – Hvorfor?
  13. Kirkemusikk og kirkeorgel
  14. Nytt fotoapparat
  15. Militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret
  16. Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep
  17. Skapelsen og evolusjonsteorien
  18. Ja, jeg er en kritisk kristen!
  19. God kristen påske?!?
  20. Prepping og preppere

Topp 20 besøkstall for sider/innlegg ifølge JetPack i periode 16.12.2017-16.12.2018 (1 år):

  1. Typisk norsk og norske verdier
  2. Nei til TV Visjon Norge!
  3. Kommunikasjonsmodellen
  4. Ekstrem karismatikk, skeptisk
  5. Protest mot enkelte former for kristendom
  6. De “frafalne” og “brente” kristne
  7. Prepping og preppere
  8. Militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret
  9. Radioteknologien DAB, et feilgrep?
  10. Personvern, informasjonssikkerhet, internkontroll (bedrift)
  11. USA er IKKE et land jeg ser opp til!
  12. Boka “Tier der andre taler”
  13. Jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet
  14. Storm i et vannglass pga. naturlig kropp
  15. Guds straffedom, dommedag og endetid
  16. Nett-troll og hatefulle ytringer
  17. Om bloggen
  18. Nettverkssalg: Er kvinner ekstra lettlurte?
  19. Sekt og sekterisme – Norge og utlandet
  20. Småskeptisk til Hillsong Norway

Mange av de samme sidene og innleggene går igjen i de to listene, selv om det er noen mindre forskjeller. Litt ulike måter og metoder de to løsningene registrerer besøksstatistikken på.

Som omtalt i “Om bloggen” forventer jeg ikke høye besøkstall i bloggen. Jeg blogger om alt for sære temaer til å oppnå dette. Mitt mest populære innlegg har bare ca. 4.050 besøk på et år (WP Statistics, innlegget “Nei til TV Visjon Norge“).

Statistikk for sist uke fram til 18.12.2018:

Ukestatistikk pr. 18.12.2018 (den siste uka)

Ukestatistikk pr. 18.12.2018 (den siste uka)

Tellerne for blokkere innbruddsforsøk og spam-kommentarer blokkert av Akismet er selvsagt for en lengre tidsperiode. Statistikken ovenfor hentet fra Jetpack Nettstedsstatistikk.

En del av innleggene er relatert til min kjepphest: Protest kristendom. Se ellers artikkelen “Protest kristendom: Fortsatt kritisk!” for mer status rundt slike innlegg.

God lesning!




Innstikket Native Emoji tatt i bruk

Innstikket Native Emoji har blitt tatt i bruk. Som navnet antyder har det å gjøre med muligheten for bruk av emojis her i bloggen. Noe barnslig, men du verden så kjekt!

Emoji er ifølge Wikipedia blant annet: “Emoji er et ideogram eller et smilefjes som benyttes i elektroniske meldinger eller på nettsider.” Det er snakk om små “bildetegn” som brukes inni meldinger (SMS), via sosiale medier osv., og disse grafiske småtegnene påvirker kommunikasjonen.

Så til selve testen:

😡😀🤢💤👄🎅👘🐧🐼🌻🌍💥🍴🎱🚗🌈📷🖼✂💗🔆▶📢🇳🇴🌩😜👺👣🐠☔🚴‍♀️⚓⛪☎📵😈👔🐾💦👾

De unge har visstnok forresten sluttet å bruke emojis. Det er slike “gamlinger” som meg som fortsatt benytter seg av disse tegnene. (Tegnene har gått av mote blant enkelte av de unge.)




Reklame i min blogg er ikke aktuelt!

Reklametilbud blogg.brr.no

Reklametilbud blogg.brr.no

Rett til konklusjonen: Å “forurense” min personlige blogg med reklame og betalt produktplassering er totalt uaktuelt!

Som skrevet tidligere vil aldri min blogg bli noe særlig populær. Til det skriver jeg om for sære og spesielle tema, og jeg er jo heller ingen ung kvinnelig rosablogger. Likevel fikk jeg nylig et tilbud om å ha reklame i min blogg (se skjermdump).

I “Om bloggen” har jeg skrevet følgende:

Enkelte bloggere regnes som “influensere” eller “påvirkere” (“influencers”). De er opinionsledere på sine områder og påvirker holdninger og handlinger hos sine lesere. Ofte driver de med reklame og produktplassering i sine blogger – mer eller mindre skjult – de er kjøpt og betalt av diverse merkevareleverandører. Min blogg er kjemisk fri for slikt!

Bloggen min er helt uten reklamefinansiering og/eller betalt produktplassering. Denne bloggen er et rent hobbyprosjekt som jeg ikke har noen som helst planer om å tjene penger på. Det er for meg et viktig poeng å kunne tilby en blogg uten irriterende og forstyrrende reklame. Da jeg drifter hele bloggen selv kan heller ingen aktør påtvinge meg ufrivillig reklame eller sponsing.

Ser nå i etterkant at svaret jeg sendte i retur til reklametilbyder ikke akkurat var særlig høflig eller hyggelig:

TOTALT UAKTUELT! Ja takk til reklamefrie områder her i verden!

VENNLIGST SLETT MEG FRA UTSENDELSESLISTA AV MER SPAM FRA DITT SELSKAP.

 

Reklamepåvirkningen i samfunnet er stor. Greit å ha noen reklamefrie arenaer.

Reklame, nei takk!

Reklame, nei takk!

Det har hendt at jeg har omtalt konkrete produkter, f. eks. dataprogrammer eller til og med bilmerke. Imidlertid har jeg i slike tilfeller egenhendig kjøpt og betalt for produktene uten å ha mottatt noen som helst form for sponsing fra leverandør. Selve bloggløsningen og temaet driver også med litt egenreklame i bunnteksten (Powered by Mantra & WordPress.), men for dette mottar jeg ingen økonomisk kompensasjon.

Så: Min blogg drives videre helt uten reklame! Mine meninger og kommunikasjon er ikke kjøpt og betalt av andre.




Influens.no – et kjempebra initiativ!

Influens.no

Influens.no nettside pr. 02.06.2018.

Jeg synes lanseringen av Influens.no fortjener skryt og applaus for å være et kjempebra initiativ! På Influens.no møter man blogginnlegg tilhørende voksenbloggere i alderen 40 år og oppover. På mange måter blir nettsiden et motsvar eller mottrekk til alle de unge og uerfarne rosabloggerne som er opptatt av helt andre tema enn godt voksne mennesker.

På Facebook presenterer Influens.no seg som:

  • “På Influens møter du voksne bloggere som skriver med hjerne og hjerte.”

På selve nettsiden skriver de om tjenesten:

  • “Førti og fabelaktig? Femti og fantastisk? Seksti og supersprek? På Influens møter du Norges beste voksenbloggere på ett sted.”

Selv er jeg blogger på over 40 år, men jeg er fullt klar over at jeg blogger om såpass sære temaer at jeg aldri vil klare å få lov til å bli en del av Influens.no. Likevel synes jeg det er kjempebra at tjenesten har blitt lansert. Også vi voksne trenger og kan ha glede av noen gode og meningsfulle blogger å lese, tilpasset vår alder og vår livssituasjon. Jeg kommer til å følge med og lese en del av artiklene som kommer her framover.

En av bloggerne, Hans Vidar Levinsen – Nybiltester, er en bekjent fra studietiden. Vi studerte på samme høgskole i sin tid. Selv har jeg tidligere her i bloggen uttrykt litt skepsis mot biltester, da de ofte blir svært subjektive og preget av den som tester bilen og hva vedkommende selv foretrekker av bilmerke osv. Likevel synes jeg hans blogg kan være interessant og absolutt fortjener plass hos Influens.no.

Selvsagt blir det på Influens.no en del innlegg som ikke interesserer meg noe særlig. Det er muligens litt for mye overvekt av kvinner som bidrar, og som typisk er opptatt av temaer slik som “helsehysteri“. Det er litt lite om politikk og religion (tro og kristendom), men akkurat disse to temaene lager fort krig. Kan vel forstå at disse temaene ikke har fått noe særlig med plass.

Kjempebra med en slik arene for voksenbloggere og deres lesere! Også vi voksne må få lov til å ta litt plass i den digitale verden og ikke la de unge “rosabloggerne” helt overta hele arenaen. Tipp-topp at Influens.no er på banen med en slik portal eller startside for voksne!

Lenker:

 




HTTPS tatt i bruk for *.brr.no

Blogging

De av nettsidene mine som ligger lagret på webhotellet til Domeneshop OG nettsidene som kjøres fra min PC har blitt lagt om til å benytte seg av HTTPS. Dette inkluderer også denne bloggen. Sertifikat: Let’s Encrypt, som ifølge Domeneshop er en en gratis, automatisert og åpen sertifikatleverandør som utsteder enkle SSL-sertifikater.

I “gamle dager” ville jeg ha sagt at å besøke mine nettsider nå er trygt som banken. Beklageligvis viste det seg at bankene likevel ikke var så trygge, og det kan godt tenkes at det samme gjelder for HTTPS. Støtt og stadig oppdages det ulik sikkerhetshull.

Uansett: Jeg har i hvert fall gjort et forsøk på å øke sikkerheten på kommunikasjonen mot mine nettsider.

Nettsidene på web-hotellet starter nå på https, slik at min hovedside etter omleggingen lyder adressen https://www.brr.no/ Denne bloggen kan nås direkte på adressen https://blogg.brr.no/ eller https://www.brr.no/wordpressbrr/ Det nye er altså s-en etter http i adressen.

https://www.brr.no/

Hva er HTTPS da? Ifølge Wikipedia:

  • Hypertext Transfer Protocol Secure (HTTPS) er en sikrere utgave av HTTP, som er kommunikasjonsprotokollen til World Wide Web.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/HTTPS

TLS/SSL: Transport Layer Security (TLS) og dens forgjenger Secure Sockets Layer (SSL) er kryptografiske protokoller som tilbyr sikker kommunikasjon på Internett for nettlesing, e-post, lynmeldinger og andre dataoverføringer. Det er små forskjeller mellom SSL og TLS, men de er hovedsakelig like.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Transport_Layer_Security

HTTPS (SSL) er sikrere enn vanlig HTTP i og med at alt innholdet som blir sendt og mottatt mellom server og sluttbrukers utstyr er kryptert (kryptert forbindelse). Omleggingen skal bidra til å gjøre det vanskeligere med avlytting, noe som høyner sikkerheten i kommunikasjonen. Problemene med “tyvlytting”, forkludring og meldingsforfalskning blir forhåpentligvis eliminert bort. Ellers er vel bruk av HTTPS en rangeringsfaktor (gir høyere score) hos Google sin søkemotor.

SSL og HTTPS

Nå er det jo ikke fullt av sensitive data, persondata eller datautveksling relatert til min blogg. Dermed har det ikke vært ekstremt viktig eller høyprioritert å få den sikret. Likevel kan det være greit nå endelig å ha på plass en sikrere løsning enn den jeg har hatt fram til nå.

Kryptering og https

I etterkant har jeg også fått aktivert HTTPS på mine testsider som ligger lagret på min private PC. Ny hovedadresse til disse sidene er https://web.brr.no/ For å få ordnet det praktiske rundt utstedelse av sertifikatfiler har jeg benyttet meg av ZeroSSL, en løsning som lett lot seg kombinere med XAMPP. Test av SSL-oppsett kan gjennomføres via nettsiden: Qualys SSL Labs: SSL Server Test.

SSL-rapport web.brr.no

Komplette tester av SSL pr. 17.10.2018:

Ny generering av komplett SSL-rapport – både for www.brr.no (sertifikatfornying gjennomføres av Domeneshop) og web.brr.no (sertifikatfornying gjennomføres av meg) – “truer” med en nedgradering av karakter / vurdering fra A til B pga. gamle protokoller (TLS 1.0 og 1.1) fortsatt støttes. Det står “svart på hvitt”: “This server supports TLS 1.0 and TLS 1.1. Grade will be capped to B from March 2020.” Antar Let’s Encrypt og/eller ZeroSSL kommer med en løsning (f. eks. kutter støtten for disse gamle protokollene) innen nevnte frist.

Det var forresten omleggingen til HTTPS som var starten på bloggens “lille” havari.

Sikker surfing!

(Les gjerne også bloggens personvernerklæring samt om bloggen. Muligens også av interesse: “Blogging generelt og litt teknisk om min blogg” og “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje“.)

Lenker:




Bloggen har krasjet… Bloggen er frisk igjen!

WordPress

Bloggen er (tilnærmet) frisk igjen!

Bloggen har vært alvorlig syk og til tider utilgjengelig. Den har enkelt og greit hatt et aldri så lite havari november 2017. I en periode ble en lokal kopi av bloggen gjort tilgjengelig via min lokale hjemme-PC.

Muligens har jeg blitt rammet av “Guds straffedom” pga. mange protest kristendom-innlegg? Datadjevelen har slått til.

Jaja. Bloggen er nå tilbake i god gammel form igjen, og jeg kan med dette friskmelde den igjen.

Jeg er ikke godvenn med innstikket “Search & Replace“. I forbindelse med omlegging til HTTPS benyttet jeg meg av nevnte innstikk, som klarte å ta knekken på databasen til min WordPress-installasjon.

En mer detaljert hendelsesbeskrivelse til krasjet følger i denne artikkelens fortsettelse.


Detaljert hendelsesforløp for krasjen:

  • La om nettsidene på webhotellet hos Domeneshop til å bruke HTTPS.
  • Diverse URL-er måtte oppdateres i databasen for å ta hensyn til dette. Jeg brukte innstikket “Search & Replace”, etter anbefaling fra Domeneshop.
  • Dette gav fullt og totalt kaos med tegnsettet (æøå og andre spesialtegn ble noen hieroglyfer). Kan ha hatt noe med latin1_swedish_ci kontra utf8_general_ci – tegnsett i MySQL / MariaDB.
  • Fikk også problemer med innlogging i administrativ side/verktøyer.
  • Prøvde å rekonstruere databasen og bloggen ved bruk av sikkerhetskopi tatt med All-in-One WP Migration. Fant da ut at webhotellet ikke var “kompatibelt” med denne løsningen.
  • Hadde ikke før problemene inntraff sett at nevnte program stod på Domeneshop sin svarteliste over programmer som bør unngås, med begrunnelsen “Brukere som besøker eller administrerer websider med disse programmene risikerer å sperre seg selv ute pga. ekstrem ressursbruk.” Og dette problemet med utestengelse fikk jeg virkelig opplevd!
  • Jeg klarte ikke å gjenopprette databasen ved hjelp av All-in-One WP Migration pga. “timout”. Det samme skjedde ved forsøk på å bruke WP Clone og/eller Duplicator.
  • Ble vant med å få slike feilmeldinger:

WordPress database error: [User ‘dbnavn’ has exceeded the ‘max_updates’ resource (current value: 36000)]

  • Prøvde også manuelt å gjenopprette databasen ved hjelp av MySQL Workbench Community Edition og phpMyAdmin. Klarte å få bort tegnsettproblemene, men fikk ikke tilgang til administrative verktøyer.
  • Tips fra nettet om justeringer av rettigheter og brukerinnstillinger via manuelle SQL-kommandoer førte ikke fram.
  • Jeg klarte å rekonstruere og å få kjørt blogg-installasjonen på min lokale PC via XAMPP. Klarte imidlertid ikke å oppnå suksess med å få flyttet bloggen tilbake til webhotellet.
  • Domeneshop sitt anbefalte backup-program, Akeeba Backup, lot seg ikke installere på min lokale Windows PC med XAMPP. På webhotellet gikk det imidlertid greit.
  • Registrerte også underveis diverse prefiks-problemer, korrupte bildefiler og en del gammelt rot i databasen. Min konklusjon: Like greit å starte helt fra bunnen av med nyinstallasjon av bloggen.
  • Fra denne kjørende lokale installasjonen ble alle blogginnlegg og sider eksportert via WordPress sine innebygde funksjoner for import og eksport.
  • På webhotellet ble til slutt WordPress installert helt på nytt. Alle innstillinger, plugins (utvidelser/innstikk) og widgets (småprogrammer) måtte installeres og settes opp helt fra bunnen av.
  • Blogginnlegg og sider ble importert uten datatap. Men: Importen inneholdt ikke bilder og bildelenker. (En artikkel forsvant også på mystisk vis underveis i prosessen, men jeg hadde heldigvis en PDF-kopi av denne som bidra til at jeg fikk rekonstruert den.)
  • Alle bilder har måttet bli lastet opp manuelt til ny installasjon, og de måtte kobles inn i de enkelte artikler og sider. Med ca. 200 artikler og enda flere bildelenker (noen artikler har mer enn et bilde) ble det en ganske omfattende jobb.
  • Noe statistikk og delinger på sosiale nettverk kan ha gått tapt. Bildegalleriet (via NextGEN Gallery) til bloggen er tapt.

Etterdønninger:

  • Det har vært noen etterdønninger etter havariet. F. eks. hadde bloggen telle-problemer med kommentarer på artikler. En del artikler med kommentarer stod oppført med «Ingen kommentarer». Måtte gå gjennom en del artikler og legge inn en «dummy-kommentar» som jeg deretter slettet igjen. Dette fikk fart på tellingen av kommentarer.
  • Jeg har også opplevd litt trøbbel med bruk av WordPress-appen på både Android og iOS. Den mister koblingen mot bloggen. Må av og til slette hele koblingen og legge den inn igjen for å få tilgang på publiserte artikler osv.
  • Det ser også ut for at jeg sliter litt med SEO (Search Engine Optimization) samt med å få bloggens innhold tilfredsstillende synlig i Google sine søkeresultater. Har å gjøre med indeksering, sidekart osv. SEO og synlighet i søkeresultatene er vel forresten to sider av samme sak.

Endelig er jeg i mål (håper jeg)! Bloggen er igjen operativ og (nesten) tilbake i gammel storform.

Lenker:




Håpløse adopsjonssituasjon

Familier og verdenskart

På Facebook skrev jeg følgende rundt adopsjonssituasjonen 05.06.2017:

Facebook spør “Hva tanker du på?”. Akkurat nå tenker jeg på en pressemelding fra NTB om adopsjon:

“Færre barn adopteres til Norge …. Det er antallet utenlandsadopterte som først og fremst har gått kraftig ned. Fra toppen på nærmere 800 utenlandsadopsjoner i 2002 sank antall slike adopsjoner til kun 126 i fjor (2016), viser tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram torsdag. ….”

Min kommentar: Det er absolutt mange flere som ønsker å adoptere enn det er barn “tilgjengelig”, og det er vel heller ikke tvil om at enda flere barn i utlandet med fordel kunne ha blitt adoptert bort. For Kina er f. eks. status for tiden: “Ventetiden frem til tildeling er 10 år og fortsatt økende.”

År 2017 ble også et rekorddårlig år for adopsjon. Kun 125 barn fra utlandet ble adoptert til Norge, dvs. 1 barn mindre enn i år 2016. Ifølge det som kan leses hos SSB (Statistisk Sentralbyrå) ble år 2018 et enda verre år for utenlandske adopsjoner, med ny bunnrekord i antall adopsjoner på 87 stk.

På begynnelsen av 2000-tallet ble det hvert år gjennomført et sted mellom 600 og 800 adopsjoner fra utlandet hvert år, så nedgangen har vært betydelig fra dette og fram til dagens lave nivå. Ifølge SSB: “Nedgangen i antall utenlandsadopsjoner skyldes hovedsakelig at stadig flere land forsøker å finne løsninger for barna i eget land.” Colombia og Sør-Korea var de “største” adopsjonslandene i 2018. Ingen ble adoptert fra Kina i 2018.

Vi var heldige i 2013 med å komme i mål med adopsjon fra Kina, men det er mange andre som ikke kan få biologiske barn som må ty til andre virkemidler enn adopsjon (surrogati, donasjon osv.) eller slå helt fra seg drømmen om et barn. Adopsjonssituasjonen er i hvert fall krevende, med dårlig tilgang på barn frigjort for adopsjon.

Her i bloggen vil jeg videre tilføye:

Det er ikke i hovedsak norske myndigheter som er hovedproblemet eller bremseklossen når det gjelder adopsjon. Situasjonen er den at tilbud og etterspørsel på internasjonalt nivå ikke står i forhold til hverandre. Langt flere ønsker å adoptere enn det antallet barn som frigjøres til adopsjon, tilbud og etterspørsel står ikke i forhold til hverandre.

Provoserende innlegg fra KrF-representant

Via Dagensdebatt kom jeg over et innlegg (mars 2019) angående utenlandsadopsjon skrevet av Sæbjørg Hageberg Kjeka, visstnok skrevet på vegne av KrF kvinner. Tittel på innlegget:

Hun nevner blant annet:

  • Adopsjon må bli enklere, raskere og rimeligere.
  • Det opereres med tall som tilsier at ca. 2-8 millioner barn vokser opp på barnehjem eller tilsvarende institusjoner rundt om i verden.
  • Påstand presenteres om at det ikke er mangel på barn som trenger nye hjem.
  • Det er dyrt å adoptere, og de har ønsker om og er opptatt av å få forenklet prosessen rundt adopsjon.
  • I 2018 kom det bare 95 adoptivbarn til Norge, det laveste tallet noen gang. (Hvor har hun dette tallet fra? Ifølge SSB var korrekt tall enda lavere på 87 stk.)
  • KrF kvinner synes det er flott at ca. 20.000 adoptivbarn har kommet til Norge i løpet av de siste 50 år, og de er takknemlige for det tilskuddet de har vært til landet vårt og norske familier.

Min umiddelbare kommentar: Typisk KrF-politikk! KrF-politikk på sitt verste! Tankene og ideene hennes er ikke håpløse, men det er litt av en naivitet, uvitenhet og forenkling som framvises i innlegget.

Hovedproblemet med adopsjon slik jeg ser det er den internasjonale storpolitikken. Aktuelle barn blir ikke frigjort for adopsjon. F. eks. har adopsjon fra både Kina og Russland stoppet opp, selv om det er liten grunn til å tro at det ikke finnes barn i de to landene som med fordel kunne ha blitt adoptert utenlands. Norske myndigheter kan ikke pålegge slike land til å “åpne slusene”.

De enkelte land har sine regler og kriterier – til dels strikse og “smale” – for tildeling av barn som frigjøres for adopsjon. Lille miniputt-Norge kan i liten grad påvirke slike forhold. Usikre eller lange ventetider kan inntreffe.

For enkelte kan økonomien være en utfordring, og det kan også være litt utfordrende for noen å komme seg gjennom byråkratiet og papirmølla. Likevel er ikke det norske systemet og de norske reglene i seg selv det største hinderet for adopsjon. Selvsagt er det ikke feil å gjøre justeringer her, men dette i seg selv vil neppe løse hovedutfordringene og dagssituasjonen med ekstremt lave adopsjonstall.

De største problemene eller utfordringene relatert til adopsjon ligger altså i utlandet hos samarbeidslandene, samt mangelen på “trygge” land med høy kapasitet på adopsjonsbarn å ha samarbeid med. Mismatch mellom tilbud og etterspørsel etter adopsjonsbarn – pga. storpolitikk – på det internasjonale “markedet” er hovedproblemet, sammen med de føringer (regler og kriterier) samarbeidslandene setter til potensielle adopsjonsforeldre.

Dagens regjering – som KrF er del av – har ikke akkurat gjort situasjonen og livene til småbarnsforeldre inkludert adoptivforeldre lettere.

Nei, dette ble litt “tynt” og forenklet fra KrF sin side! Jeg ble rett og slett noe små-provosert over at noe sånt kan presenteres som “sannhet”.

 

Landets politiske partier kan godt få litt kritikk. Det er lite konkret å lese om adopsjon i valgløftene, partiprogrammene og satsingsområdene til partiene. Spesielt det såkalte “familiepartiet” KrF skuffer gjennom å være lite opptatt av adopsjon. Politikerne kunne ha påvirket myndighetene til å finne noen nye adopsjonsland samt forenklet det norske regelverket og byråkratiet rundt adopsjon.

Adopsjonsorganisasjonene som man er forpliktet å benytte seg av i forbindelse med utenlandsadopsjon burde også ha blitt gått litt mer etter i sømmene. Mitt inntrykk av dem er at de er 1) Pengegriske og 2) Sløve. En bilselger gir mer oppfølging av sine kunder enn det i hvert fall den adopsjonsforeningen vi brukte gav oss. Byråkratiet de har laget seg rundt adopsjon koster deres “kunder” alt for mange kroner i diverse administrasjonsgebyrer. (Selvsagt selger de ikke barna, det er prosessen rundt adopsjon man betaler for.) Adopsjon er dyrt!

Vi brukte adopsjonsorganisasjonen Verdens Barn, som jeg nok vil være noe skeptisk med å anbefale til andre pga. dårlig informasjon og dårlig oppfølging i ventetiden. I forbindelse med gjennomføring av adopsjon måtte man også bli medlem hos dem (“tvangsinnmeldt” eller tvunget medlemskap). Det eneste vi får igjen for dette medlemskapet er et halvdårlig Verdens Barns medlemsblad fire ganger årlig. I vårt fylke (Sogn og Fjordane) har de ikke eget lokallag å tilby en gang.

Underveis mens vi ventet fikk vi tilsendt skrivet eller brevet “Mens vi venter”. I hvert fall mens vi sto i adopsjonskø syntes jeg lite om dette skrivet. Det var ofte tvetydig skrevet med dårlig og mangelfull informasjon. Også da vi kom så langt som til hentereise og senere oppfølgingsrapporter var mye av informasjonen dårlig og utdatert. I den lange ventetiden på ca. 7 år tok aldri organisasjonen personlig kontakt med oss som søkere underveis.

Verdens Barn (mars 2019) tar til orde via sitt blad / magasin for bedre oppfølging fra myndighetenes side når det gjelder adopsjon. Hva med ansvaret til slike organisasjoner som Verdens Barn? Skal de bare håve inn penger på andres ulykke, uten at kvalitetskrav og krav til oppfølging stilles til dem?

Forresten tviler jeg på om de mindre konkurrentene InorAdopt eller Adopsjonsforum er så mye bedre/verre enn Verdens Barn. De kunne alle ha stått mer på overfor norske myndigheter for å få godkjent flere adopsjonsland og for ellers å få forenklet prosessene og byråkratiet rundt adopsjon.

For barna sin del hadde det jo vært flott hvis adopsjon hadde vært unødvendig. Alt tyder likevel på at dette med få barn frigjort til adopsjon mest har å gjøre med politikk og at enkelte land ikke ønsker å tape ansikt eller å innrømme sine store problemer rundt barns ve og vel. Det er beklageligvis mange barn som trenger en ny familie da de biologiske foreldrene ikke kan tilby barnet den trygghet det trenger.

Enkelte spedbarn blir “gjenglemt”/forlatt av sine foreldre, gjerne på steder hvor de kan bli funnet. Blant annet skjer dette en del i Kina pga. landets ettbarnspolitikk (nå noe oppmyket, lov med to barn), fattigdom m. m. I enkelte land vokser mange barn opp under dårlige forhold, på barnehjem eller tilsvarende, i stedet for å bli adoptert bort til utlandet. Jeg er ganske så sikker på at mange barn kunne ha fått det mye bedre hvis de hadde blitt adoptert bort.

I mange adopsjonsland er det nå urimelig lange ventetider for adopsjon eller krav/kriterier som få klarer å innfri. I enkelte land må man gjerne “ta til takke” med et barn med et handikap for å komme i mål med adopsjonsprosessen.

Kjendiser etc. som står fram og sier at de vil adoptere et barn for å kjøpe seg selv god samvittighet irriterer meg. Som allerede beskrevet er det allerede manko på barn til adopsjon, så slike “veldedige” tiltak (“hjelp”) er slettes ikke nødvendig. Det finnes nok av potensielt gode foreldre der ute som aldri får innfridd sin drøm om adopsjon pga. dagens håpløse situasjon.

Norge er et lite land med liten påvirkningskraft på adopsjonssituasjonen. Vi må forholde oss til ulike lands regler rundt adopsjon. Faktisk er det ganske mange ulikheter mellom de forskjellige landene rundt tildelingskriterier.

Adopsjonssituasjonen mars 2019

Sjekket “for gøy” adopsjonssituasjonen slik som de tre aktørene beskriver den:

Verdens Barn:

  • Aktuelle land for adopsjon: Sør-Korea, Thailand og Sør-Afrika.
  • Angivelig god/ledig kapasitet i alle land, forutsatt at man er innenfor de kravene som stilles til søkerne. Lang ventetid i noen av landene.
  • Kina: “Grunnet svært lange og usikre ventetider, tar vi ikke inn nye søknader vedrørende adopsjon av friske barn fra Kina.”

Adopsjonsforum:

  • Aktuelle land for adopsjon: Colombia, Filippinene, Madagaskar, Peru og Vietnam.
  • Angivelig stor/ledig kapasitet i 3-4 av landene, forutsatt at man er innenfor de kravene som stilles til søkerne.
  • Lang ventetid / usikker og variabel ventetid i noen av landene.

InorAdopt:

  • Aktuelle land for adopsjon: Ungarn, Taiwan, Burkina Faso, Bulgaria.
  • Angivelig stor kapasitet i alle land, forutsatt at man er innenfor de kravene som stilles til søkerne. Lang ventetid i noen av landene.

Adopsjonssituasjonen ser muligens noe lysere ut enn det som har vært tilfellet i de senere år. Imidlertid kan fort ryktene om bedre tider medføre økte mengde med adopsjonssøknader, som igjen kan gi store “leveransevansker”. Positive trender kan fort bli spist opp av en økt søknadsmengde, som igjen kan presse ventetidene oppover.

Variasjonene i adopsjonssituasjon og ventetid er frustrerende. Det er fortsatt usikkerheter rundt ventetider, og videre er det slettes ikke alle som ønsker seg et adoptivbarn som tilfredsstiller de krav adopsjonslandene stiller. Adopsjon er ikke lett!

 

Det er typisk å høre enkelte si at det ikke er en menneskerett å få barn. Spesielt såret blir jeg av KrF og MorFarBarn.no sine utspill i denne retningen, der biologiske barn med kjent biologisk opphav er det eneste saliggjørende. Det er så lett å slenge ut disse sårende ordene for dem som lett har fått barn via naturmetoden. Hva med alle dem som ikke kan få barn på naturlig vis? Skal slike bli straffet og bli fratatt muligheten for å bli far og/eller mor? Mange ganger kan slike personer både ha mye kjærlighet og omsorg å gi til et eventuelt barn. Også dem som ikke kan få barn via naturmetoden har mors- og farsinstinkt som kan komme et adoptert barn til gode.

En skremmende ting med å adoptere et barn fra utlandet, spesielt fra Asia, Afrika eller Sør-Amerika, er det voksende fremmedhatet og rasismen i Norge. Dette hatet kan fort ramme barn og unge – inkludert adopterte – som har hatt det meste av sitt liv i Norge og som er “helt norske”. De kan fort likevel bli dømt og stemplet ut fra sin mørke hudfarge. Fremmedhatet har ikke blitt mindre av at Sylvi Listhaug og FrP generelt har “pleiet” og “vannet” det med sin hatefulle og kalde politiker-retorikk.

Enkelte vil vel hevde at et bra alternativ til adopsjon er å bli fosterforeldre. Etter mitt syn blir dette slettes ikke det samme. Et fosterbarn er i prinsippet under vingene til barnevernet, og fosterforeldrene gjør et oppdrag for barnevernet gjennom å bidra til å oppfostre barnet. Noen ganger blir også barnet etter en stund ført tilbake igjen til sine biologiske foreldre. Fosterbarn har man virkelig bare “på lån”. For tiden er det mest behov for fosterforeldre til litt større barn, så det er ikke gitt at fosterforeldre får anledningen til å følge barnets utvikling fra det er et helt lite barn. Ellers synes jeg forresten at barnevernet gjør en god og viktig jobb!

Jeg kunne ha hatt lyst til å si noen flere velmenende ord om KrF sin håpløse familiepolitikk. I stedet henviser jeg til det jeg allerede har skrevet om denne saken i min artikkel “Fortsatt skeptisk til KrF”.

Noe som er nytt i forhold til da jeg var borti adopsjon er kravet (for å få forhåndssamtykke) om å gjennomføre adopsjonsforberedende kurs. De hadde riktignok startet så vidt med slike kurs da jeg var i adopsjonssituasjon, men det var ennå frivillig å delta og det var ikke nok kursplasser i forhold til interessen. For min del ble det ikke til at jeg gikk på et slikt kurs, som der og da kun var frivillig og for spesielt interesserte. Ideen med slike kurs høres god ut, men jeg har ingen erfaring med om kursene er gode eller dårlige i praksis.

Noe som er en utfordring med adopsjon er når barna skal begynne i barnehage og/eller på skole. Det svikter litt på at skoler og barnehager er tilstrekkelig skolerte på spesielle situasjoner (særproblemer) som kan oppstå med adoptivbarn. Blant annet kan noen utfordringer være tilknytningsvansker og at barna tåler dårligere enn andre å bli avvist (og kjeftet på). Mobbing og at barna klarer “å finne seg selv” / passe inn kan også være utfordringer.

Adopsjonstallene taler sitt tydelige språk. Svært få adopterte barn kommer til Norge fra utlandet. For tiden er det vanskelig å kunne anbefale adopsjon til noen. Det er mye usikkerhet og lange ventetider relatert til utenlandsadopsjon. Jeg forstår veldig godt dem som i stedet for adopsjon velger å gå for surrogati eller donasjon (sæd og/eller egg) når naturmetoden ikke fører fram.

Lenker:




Hipp, hipp, hurra! for 17. mai

17. mai 2015 Flatraket, barnetoget

I en tidligere artikkel har jeg advart mot overdreven nasjonalisme og dyrking av oss selv, inkludert våre såkalte norske verdier. Likevel setter jeg stor pris på markeringen og feiringen av 17. mai som vår nasjonaldag og grunnlovsdag. Det er absolutt grunn til å rope ut “Hipp, hipp, hurra! for 17. mai” samt å synge den patriotiske nasjonalsangen “Ja, vi elsker dette landet”. Gratulerer med dagen, Norge!

For meg er 17. mai en fin dag for ettertanke. Man kan tenke på og sette pris på verdier og forhold slik som Norges høye velferd, velferdsstaten, freden, selvstendigheten, demokratiet, friheten, ytrings- og religionsfriheten, vise takknemlighet for landet eller nasjonen vår, lav arbeidsledighet, samhold, gode utdannelsesmuligheter for tilnærmet alle, vårt naturskjønne land m. m. 17. mai kan være en dag for å virkelig tenke over hvor godt vi har det i Norge og som nordmenn.

Det finnes mange mennesker og nasjoner som på langt nær er så heldige som oss. Vi har det virkelig godt her i landet vårt, selv om vi til tider er flinke til å klage over alt og ingenting. Vi er et rikt og fredelig land uten krig og uroligheter med mange muligheter for folk flest.

I en tidligere artikkel har jeg uttrykt min skepsis mot at man ønsker å holde enkelte på utsiden av markeringen samt forsøk på å styre hva som er lov og ikke lov som uttrykksformer, inkludert flaggbruk. Dette synes jeg IKKE noe om! 17. mai kan markeres på ulike måter helt lovlig av ALLE mennesker som bor her i vårt land. “Bunadspolitiet” har jeg heller ingen sans for.

17. mai blir på mange måter barnas dag, og ellers borgernes dag. Takk og pris at det er slik! Jeg er glad for at Norge ikke har valgt å prioritere militærparader og myndighetenes makt, som er tilfellet i enkelte andre land på deres nasjonaldager.  For en god del av oss handler 17. mai om “praktiske” ting slik som bunad, tog (barnetog, borgertog/folketog, eventuelt russetog), korpsmusikk, iskrem, pølser, annen god mat, barneleker og russefeiring.

Feiring av 17. mai 2019 – Flatraket.

 

17. mai 2018, Flatraket.

17. mai 2018, Flatraket.

 

Feiring av 17. mai 2017 på Flatraket. En del av av dem tatt under folketoget.

 

Jeg har allerede nevnt at markeringen av seg selv kan gå for langt. Overdreven nasjonalisme og dyrking av det typiske norske og norske verdier kan gå for langt også. Likevel ser jeg ikke noen problem med en dag i året slik som 17. mai for å markere vår patriotisme og sunne nasjonalisme.

Til tross for at bygda Flatraket er en liten plass blir 17. mai bra feiret:

17. mai 2019 – Flatraket

Vi har både barneleker, kiosk, kafé, barneleker, konkurranser, 17. mai-tog, tale for dagen, underholdning osv. For tiden har ikke bygda eget skolekorps, men der trer Ytre Nordfjord Brass inn som reddende engler.

Ja, vi elsker dette landet (Bjørnstjerne Bjørnson)

– Norges de facto nasjonalsang.

  1. Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem furet, værbitt over vannet med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor og den saganatt som senker drømme på vår jord.
  1. Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad; Olav på det land har malet korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talet Roma midt imod!
  1. Bønder sine økser brynte hvor en hær drog frem; Tordenskjold langs kysten lynte så den lystes hjem. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen!
  1. Visstnok var vi ikke mange; men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
  1. Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære – og det gav forlig!
  1. Fienden sitt våpen kastet, opp visiret fór, vi med undren mot ham hastet; ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!
  1. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ud. Alt hvad fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett.
  1. Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem furet, værbitt over vannet med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir.

Kilde: Store norske leksikon: Ja, vi elsker dette landet.

(Egne kommentarer: En flott og høytidelige sang, om enn noe gammeldags språk og en skildring av Norge på de tider sangen ble skrevet. Selv må jeg innrømme at jeg ikke kan versene på rams.)

 

Kalender mai 2019

Kalender mai 2019. Arbeidernes dag (1. mai), Grunnlovsdagen (17. mai) og Kristi Himmelfartsdag (30. mai) som røde dager. Kilde: https://www.timeanddate.no/kalender/

 

Landet Norges bursdag er det verdt å feire, og 17. mai er virkelig barnas dag. “Hipp, hipp, hurra!” for 17. mai. Norges nasjonaldag, grunnlovsdagen, er det gode grunner til å sette umåtelig stor pris på.

Lenke: En noe mer kritisk 17. mai-vinkling (artikkel): “Feiring av 17. mai“. 17. mai og masse annet blir også omtalt i artikkelen “Typisk norsk og norske verdier“.

Strengt tatt kunne også 8. mai ha fått sin egen artikkel her i bloggen. Frigjøringsdagen er det ennå stor grunn til å vise stor glede over, selv om det selvsagt begynner å bli noen år siden 8. mai 1945 som var datoen for Norges frigjøring fra Tyskland og nazistyret (2. verdenskrig). Arbeidernes dag – 1. mai – har fått sin egen artikkel her i bloggen.




Intet nytt å berette fra fronten

Blogging

Overskriften hentyder på at jeg ikke har hatt noe nytt å berette her på bloggefronten i den senere tid. Dette stemmer nok ikke helt overens med virkeligheten. Jeg har både publisert noen nye artikler, og ikke minst jobber jeg støtt og stadig med å flikke på og utvide enkelte av de tidligere publiserte artiklene.

Tips: I høyrestolpen her i bloggen finnes det lister over de 25 siste nye blogg-innleggende, siste 25 oppdateringer av sider og innlegg og til slutt en oversikt over de 10 mest populære innleggende og sidene.

Den kritiske mannen bak denne bloggen, Bjørn Roger Rasmussen, er støtt og stadig “på jobb” med bloggen! God lesning!

Sluttnotis, hentet fra “Om bloggen“, hvor jeg minner om:

  • “Bloggen bruker jeg blant annet til å få uttrykt mine meninger i diverse saker og ting som opptar meg. På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.”
  • “Bloggen min havner definitivt ikke blant 100 på topp i bloggelistene her i Norge. Til det blir temaene jeg tar opp for “sære” og nisjepregede. Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.”



Jeg er en sær blogger

Blogging

Ja, jeg innrømmer det så gjerne! Jeg er og blir en sær og spesiell blogger, jf. bloggens sære og nisjepregede temaer. Bloggingen skjer også på en noe ikke-standard måte.

I stedet for å bruke bloggen som en dagbok med tilnærmet daglige innlegg har jeg noen “hovedartikler” som jeg ofte flikker på og gjøre tilføyelser til/endringer i. Jeg har noen kjepphest-temaer som går igjen i bloggen. Kristenkritikk (protest kristendom), IKT og litt politikk er noe av det jeg har blogget om.

Særlig personlig er jeg ikke i min blogging. Greit å beskytte den private sfæren litt.

Standard måte å bruke en blogg på er vel å bruke den nesten som en dagbok. Personlige opplevelser publiseres fortløpende. Slik benytter jeg ikke min blogg.

Jeg blogger om sære og nisjepregede tema. Jeg er i liten grad opptatt av høye besøkstall og av å publisere artikler som gir fin besøksstatistikk. Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.

Det er ikke viktig for meg å gjøre ting på samme måte som alle andre gjør det. Jeg kan godt tenke litt selv og foreta mine egne selvstendige valg.

Som jeg har skrevet et annet sted her i bloggen blir bloggen:

– En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser!

Videre om bloggens misjon:

Bloggen bruker jeg blant annet til å få uttrykt mine meninger i diverse saker og ting som opptar meg. På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.

Mange av de fremste bloggerne er såkalte rosabloggere. Gjerne yngre kvinner som blogger om temaer som opptar dem. Jeg for min del er jo en godt voksen mann som blogger. Der avviker jeg også fra normalen.

Uansett! Velkommen som besøkende av min sære blogg!

Relevante lenker til andre artikler i denne bloggen:




Advent, jul og nyttår + litt Jesus

Adventstre 2016

Ønsker dere alle en fin adventstid! Og etter hvert: God jul og godt nyttår til bloggens lesere!

Ett år går fort unna, og det er sannelig igjen tid for advent, jul og nyttår. Rundt i butikker, gater og hus er det pyntet til jul og “alle” søker og er på jakt etter den riktige julestemningen. På radioen kan man høre på julemusikk til man stuper via DAB-kanalene P7 Klem Julekanalen og Juleradioen.

For oss kristne er julen mer enn stress, presanger (gavehysteri), snop, juletre, julepynt, julenisser, engler, glitter, god mat (julemat og julegrøt), julemesser, småkaker, materialisme osv. Advent markerer forberedelsen til juletiden (Herrens komme), og i julen feirer vi at Jesus ble født inn i vår verden som frelser. Mange av oss kjenner juleevangeliet (Lukas 2, 1-20) med at Jesus ble født i en stall(?) i Betlehem, han ble lagt i en krybbe, hans jordiske foreldre Maria og Josef, engler besøkte gjeterne på marken og fortalte det glade budskap om Jesus, vise menn kom med gaver til barnet osv.

Det er viktig å la julen bli noe mer enn bare stress og styr! Hva med å gi juleevangeliet og kristentroen en sentral plass i jula? 

Julen er ellers en fin og hyggelig lysfest på en mørk tid av året, hvor det er gode muligheter for å kunne utvise medmenneskelighet med tid for hverandre. 

(Bilder + les mer nedenfor..)

Dette blir ikke bare en snill og koselig julehilsen. Det blir også litt refleksjoner rundt julen, julens innhold og julefeiringen. Jeg skulle ønske at julen kunne bli en høytid med tid til ettertanke, med muligheter til å stresse ned og til å ta livet med (litt mer) ro.

Feiring og markering av advent, jul og også nyttår er viktig for nordmenn, og det ligger vel i den norske folkesjelen og har blitt en sentral del av de norske verdiene samt av de kristne verdiene. Det er helt naturlig for oss å feire julehøytiden med brask og bram. Julefeiring er typisk norsk. Julen bør ha plass til verdier slik som kjærlighet, raushet, varme og glede.

Litt mer om advent: Advent betyr ankomst (Frelserens eller Herrens ankomst, dvs. Jesus) eller komme, og er en ventetid og en tid for forberedelse på å ta imot Jesus. Advent er en kristen høytid som markerer forberedelsen til juletiden. I sangen “Adventslysene” av Inger Hagerup fokuseres det på at tiden gir rom for: Håp, lengsel, glede og fred, samt lys som de fire adventslysene representerer.

Adventsstaken, adventslysene og/eller adventsstjernen kommer fram i denne tiden, og det er slettes ikke uvanlig med adventskalender heller.

 

Jakta på julefølelsen er det en del som “kaver og strever med”, og resultater blir ikke alltid en fredfull høytidsfeiring. Jul og julefeiring har mye med tradisjoner å gjøre. Sentralt i feiringen er samvær og fellesskap med familie og venner, og ikke minst i kristen setting å markere Jesus sin fødsel. Jul er strengt tatt ikke bare presangjag, juleshopping, varmgang i kredittkortene, julebord, kav, strev og/eller stor innsats for å oppnå det perfekte hjem.

I media og når man snakker med enkelte høres advent og jul ut til kun å innebære stress, dvs. selvpåført julestress. Man skal rekke masse julebord, juleavslutninger, julekonserter, klargjøre og rengjøre huset til jul, bake 7 kakesorter/kakeslag (småkaker, julebakst, julekaker), lefser, handle presanger, lage pakkekalender til barna osv. Tidsklemma innhenter enkelte. Selv sliter jeg med å forstå at folk frivillig setter seg i denne situasjonen. Det er og blir snakk om prioriteringer, ambisjonsnivå, valg og hvor mange ting man velger å engasjere seg i! (Hvor mange julebord skal jeg forresten selv delta på? 0, altså null. Samme antallet som i fjor, som året før i fjor, året før der osv. Korrigering: Sesongen 2017 ble det faktisk 1 stk. julebord på meg!)

Og nå holdt jeg på å glemme disse sentrale faktorene – i tillegg til tidligere nevnte – som hører julen til: Julehefter, juleservietter, juleduker, julegardiner, julelys og julegensere. Egentlig en haug med ulike momenter og ting der man kan sette jul eller jule jule foran.

Mye av julehandelen finner sted i store kjøpesentre, eller i større og større grad via nettet og netthandel. Lokale nisjebutikker sliter i varierende grad med å trekke til seg tilstrekkelig med kunder. Det oppfordres av enkelte til å handle lokalt for å bevare de små lokale butikkene.

Kjøret med pakkekalendere og dyre gaver tar helt av for enkelte. Vi har blitt tilnærmet verdensmestere i å bruke masse penger i forbindelse med jul på fine og dyre presanger og ting. Det fråtses i luksus og kredittkortgjeld. En norsk verdi har muligens blitt å feire jul over evne, med et høyt pengeforbruk Uhorvelige mengder med penger benyttes på julepresanger / julepakker og julestæsj, som vi strengt tatt ikke trenger. Julen har på mange måter blitt svært så kommersiell hvor det med masse fokus på handel og kjøp, og den er til tider den reneste orgien i fråtsing, overflod, luksus, sløsing og overforbruk. Nyttårsfeiringen må heller ikke glemmes, hvor store pengesummer svis av på nyttårsraketter m. m.

Ifølge det man kan lese på nettet vil nordmenn totalt svi av over kroner 58 milliarder kroner, dvs. hele kroner 58 000 000 000, på handel i desember hvor julehandelen 2018 inngår. Bare på kalendergaver (pakkekalendere) går det med ca. en milliard kroner. Andre steder kan man lese at hver nordmann i gjennomsnitt vil bruke et sted mellom  kr 8.700 – kr 11.040 på handel og julefeiring i desember. Himlende store summer, og spesielt betenkelig er det at en del av handelen skjer via kredittkort og kredittkortgjeld.

Vårt hvite juletre

Vårt hvite juletre

Julekrybbe kjøpt på Europris.

Julekrybbe fra Willow Tree.

Juletreet 2004 Egersund

Julebyen Egersund 2005

Sykkel med julepynt

Nyttårsraketter

 

En liten avsporing: Ble før julen 2015 gjort oppmerksomme på en artikkel fra Aftenbladet som indirekte involverer meg. I artikkelen stod det blant annet å lese (nå bak betalingsmur): “Det er særlig et bilde som Bjørn Roger Rasmussen har tatt for noen år siden, som går igjen. Egersundtreet har med andre ord blitt et slags nasjonalt juletre.” Det bildet det er snakk om (tror jeg) er bildet ovenfor med bildeteksten “Juletreet 2004 Egersund”.

Aftenbladet: Juletrebilde Egersund

 

Tilbake til hovedteamet for denne artikkelen!

Ellers skal julen være så perfekt. Masse lykke, glede, masse gaver, masse kos, barna i fokus, samhold og masse familieselskaper (familiefester). Ikke alle i vårt land er så heldige at de får oppleve en glansbildeaktig jul. Det sitter folk rundt oss i denne “lykkelige” juletid som er ensomme, fattige, alvorlig syke, har rusproblemer eller har andre store problemer i sitt liv eller familie. I enkelte familier blir julen fort både rus, krangler og ulykkelig kaos. Gavehysteriet tar også til tider overhånd i såkalte vellykkede familier.

Heldigvis finne det en del ildsjeler og organisasjoner som arrangerer åpne alternativ-jul-arrangementer, som kan være et svært bra tilbud for både enslige, etterlatte, de som er litt på utsiden av samfunnet (rus, psykiatri osv.), “vanlige folk” etc. Dem som ikke har noen å feire jul med, eller dem som på en eller annen måte faller på utsiden av “normal” eller “vanlig” julefeiring kan ha gleden av slike tilbud. All ære til dem som står i bresjen for slike tiltak!

Adventsstake

Familieidyllen slår sprekker i enkelte hjem i løpet av juletiden. Statistikken forteller at julen trigger en del samlivsbrudd, hvor mange parforhold ryker i januar etter å ha blitt satt på prøve i julen (samlivsbrudd og skilsmisser). Forventninger som ikke blir innfridd, krangling osv. gir ingen kjekk jul.

Andre føler seg svært ensomme i jula. Julen er barne- og familiehøytiden nummer en. Hvis man faller på utsiden av familieidyllen kan jula oppleves som en tyngende feiring med ensomhet som hovedingrediens. Jula i sin helhet kan oppleves som lang for enkelte, med alle sine hellig- og fridager hvor normal samfunnsaktivitet stopper opp.

Julen er på mange måter barnas høytid. For mange voksne er jula hard jobbing og masse stress. Mange ting skal være på stell før helligdagene / høytidsdagene og fridagene rundt jul forhåpentligvis kan nytes. Et mål for julen bør være å skape en god nok jul, og ikke en uoppnåelig perfekt jul.

Enkelte barn gleder seg ikke til julen pga. de vet at jula ofte medfører kaos. Foreldre eller andre voksne som drikker alt for mye i barns nærvær. Alkoholinntaket ødelegger den fine julestemningen og medfører i stedet krangling, fyll, kjefting og eventuelt vold.

Enkelte ønsker seg en hvit jul. Hvit jul kan være i hvert fall bety to ulike ting: 1) Man ønsker seg snø og snøkledte landskap rundt seg i forbindelse med julen og/eller 2) man ønsker seg en jul hvor det ikke blir drukket alkohol mens man er sammen med barn i julehelgen 23.-26. desember. Begge ønskene er godt forståelige.

Coca-Cola påstår at de er en naturlig del av julehøytiden, noe jeg IKKE er enig i. Cola har fint lite med jul å gjøre. Appelsiner og klementiner derimot forbinder jeg med jul, og likeså ekte julebrus (ikke Cola), julegløgg, juleøl, julebrygg og akevitt (de to siste ikke del av min tradisjon). Julemarsipan må heller ikke glemmes.

En humoristisk omskriving av “Det lyser i stille grender” har blitt foretatt av Øystein Hauge. Tittel: “Det lyser i grelle grender”. Det nevnes blant annet LED-lys, slynger og stæsj, engler som kommer sekkevis, tusen watt med lys og seks meter nisse som blir plastavfall.

Julen 2018 Flatraket

Julen 2018 Flatraket

 

Masse penger benyttes i desember til innkjøp av julepresanger og annet julestæsj. For de fattige eller i hvert fall personer med noe stram økonomi kan ikke-innfridde forventninger og mangelen på penger medføre alt annet enn en fin julefeiring. Ifølge nyhetene virker det som om julen 2016 går over i historien som en jul hvor mange trenger hjelp fra Frelsesarmeen med flere, og også i årene etter 2016 ser man mye av den samme trenden. Frelsesarmeen sine utdelinger og Frelsesarmeen sine julegryter kommer en god del fattige til unnsetning.

I forbindelse med julen 2018 er det nok en gang fokus på dem som har problemer med å få økonomien m. m. til å gå rundt i forbindelse med jul:

Det sies at antallet personer som har behov for hjelp til julefeiringen (mat- og gaveutlevering) øker hvert eneste år, noe som også gjelder for år 2018.

Anti-jul og hat av julekarusellen

Jeg fant et tankevekkende innlegg fra 2009, hvor forfatter tydeligvis ser liten glede i hele julefeiringen. Selv har jeg masse gode minner fra jul og nyttår som liten, men jeg har full forståelse for at dette ikke gjelder for alle. For enkelte er jul rett og slett en fæl tid hvor det “rippes opp” i gamle sår.

Momenter fra innlegget:

  • Orker ikke vanlig norsk jul pga. vonde minner i oppveksten fra juledagene.
  • Jula kan bli et eneste stort hykleri. Det er et svært stort fokus på det ytre, hvor alt skal være så perfekt på utsiden: Julevask av hus, julekaker blir bakt, gaver blir kjøpt, sylta blir laget, julegardinene hengt opp osv.
  • Hva med det indre, dvs. hjertet og innsiden, pågående konflikter som skal glemmes for en periode osv.? Alle skal i jula være venner, glade i hverandre, være harmoniske, noe som kan bli et skuespill og illusjon for enkelte.
  • Evinnelig mas og kjas for å få det ytre glansbildet til å stemme. Ekte følelser skyves ned i mørkerommet.
  • Jula kan oppleves som en stor byrde. Den innebærer ikke frihet, harmoni, glede og kos.
  • Enkelte kutter ut jula, takler det ikke, “går i hi”.
  • Pynter ikke, vasker ikke, skriver ikke julekort, minimaliserer alt julegavestyr og gleder seg til jula er over.
  • Oppfordring i innlegget: Ta deg fri fra det hele med god samvittighet! La ikke andre diktere livet ditt. God desember, gjerne kjemisk fri for jul!

 

Enkelte forbinder – med god grunn – julen og julehøytiden med negative ting: Økonomiske problemer, rus, vold, ensomhet, krangler, skuffelser og “gamle sår” fra barne- og ungdomstiden blir revet opp. Jula med alle sine rolige fridager og mange familiære kan fort bringe fram i lyset latente (skjulte) problemer.

I julehøytiden kan det være naturlig å tenke litt på dem i andre land som har det langt ifra så godt som oss. Det finnes både dem som lever i dyp fattigdom, er truet av krig, opplever forfølgelse og som sulter. Vi i Norge er sannelig privilegerte!

Glansbildet slår av og til sprekker. Den fine fasaden kan rakne, og presset kan bli vel stort for å oppnå den perfekte og vellykkede julefeiringen. Man kan føle på skuffelser, nederlag, sårbarhet og utilstrekkelighet, og lykken kan (delvis) bli fraværende. Sammenliknet med andre kan man føle at man kommer til kort.

Ifølge Ipsos sin undersøkelse utført på vegne av Frelsesarmeen viser det seg at 27 % av oss nordmenn i en eller annen grad gruer oss til jul, dvs. tett innpå 1/3 av landets befolkning som er et skremmende høyt tall.  Noen hovedgrunner til dette kan være økonomiske utfordringer, ensomhet, trøblete familieforhold og stress. Presset kan oppleves stort og nesten uovervinnelig.

Etter jula er unnagjort er det fullt kjør med helsehysteri for enkelte. Det skal trenes og spises sunt etter en passive og feitende jul.

Huff! Nå ble det tematisk noe depressivt her. For veldig mange er jula en kjekk tid hvor mange gode minner kan skapes! Jula kan for mange av oss være en svært så kjekk og hyggelig tid som gir oss et avbrekk og velfortjent pust i bakken fra det vanlige hverdagslivet. Jula kan blant annet benyttes til litt takknemlighet, undring og ettertanke, og da gjerne knyttet opp mot juleevangeliet.

Julen er ellers en fin tid for relasjoner med familie og venner, og det er mulig for en del av oss å få slappet litt av og senket skuldrene noe. Det er fri fra jobb på helligdagene (eventuelt med litt juleferie), og det er bra med det lille avbrekket som jula gir oss fra den vante tralten.

Julekonserter i kirkene har jeg et noe ambivalent forhold til. Ellers er det i jula godt oppmøte på gudstjenestene, og da gjerne spesielt på juleaften. Ennå har mange det som tradisjon å oppsøke kirkene i juletider.

Kirke ja. På to gudstjenester relatert til jul – en i Egersund og en i Selje – har jeg blitt mektig irritert (indignert) over prestenes elendige innsats i form av dårlig tale. Julen gir en helt unik mulighet til å få spredt et gudsord blant folk som sjeldent går til kirke, noe som bør utnyttes til det fulle. De som kommer til kirke tåler å høre et tydelig evangelisk budskap bli forkynt.

Den ene gangen jeg ble irritert ble knapt juleevangeliet nevnt. Presten var kun opptatt av verdslige momenter relatert til jul, og det var rett og slett ikke plass til Jesusbarnet og juleevangeliet. På gudstjeneste 2 framsatte presten en egendiktet versjon av juleevangeliet, en dårlig fantasifortelling med masse faktafeil.

Men: La imidlertid ikke de “konservative kristne” få sett dagsordenen og “ødelegge” for feiringen med sitt snevre syn på det meste.

Jul handler for mange om store doser nostalgi (julenostalgi). Forut for advent 2015 er det nok en gang “krig” (julekrangel i sosiale media) pga. NRK ikke planlegger å sende julekalenderne «Jul i Skomakergata» og/eller “Jul i Blåfjell” / “Jul på Månetoppen”. Selv er jeg 100 % enig med NRK om at disse julekalenderne har gått ut på dato.

For enkelte blir det vel ikke heller skikkelig jul og nyttår før en av de gamle julekalenderne nok en gang har blitt sett sammen med filmene «Tre nøtter til Askepott» og «Grevinnen og hovmesteren». Personlig skulle jeg gjerne sett at de brukte sendetiden til andre mer fornuftige ting enn disse foreldete filmene og seriene. Det må da holde at mye av materiellet er tilgjengelig via YouTube og/eller NRK sitt arkiv på nett for nostalgikerne blant oss.

Min status på Facebook 25. november 2015 i sakens anledning: “100 % enig med NRK! På tide å vrake gamle julekalendere slik som “Jul i Skomakergata”, “Jul i Blåfjell” og “Jul på Månetoppen”. Makan til tullete nostalgi blant enkelte sjeler som på død og liv må ha det samme gamle tullet på TV hvert år.”

 

For nostalgikere har forresten “Jul i Skomakergata” blitt gjort tilgjengelig via nettet (NRK TV, strømming).

Det kan helt sikkert diskuteres om julefeiringen finner sted på riktig tid av året (årstid) og om vår tidsregning virkelig stemmer helt overens med Jesus sitt fødselstidspunkt. Det kan også diskuteres om han virkelig ble født i en stall, eller om fødselen fant sted i et noe mer egnet lokale med en krybbe som seng. Uenighet er det også blant de lærde om eksakt geografisk åsted for fødselen, da det visstnok kan være snakk om et annet Betlehem enn dagens by som vi som oftest tenker på. Om det virkelig var antallet tre vise menn (konger) eller flere/færre som kom med gaver til Jesusbarnet kan også diskuteres. For meg blir ikke slike ting vesentlige poeng.

Det viktigste er at vi til minne om Betlehem-budskapet/Bibelens budskap feirer og markerer at Jesus ble født som frelser for dem som tror på Bibelens ord. Guds egen sønn, Jesus Kristus, ble sendt til vår jord som et lite barn. Barnet i krybben ble født inn i denne verdien via trange og beskjedne kår. Barnet var som barn flest, med fysiologiske behov slik som mat, gråting, trøst, tissing, bæsjing osv. Samtidig var han en frelser og redningsmann stor, Guds egen sønn sendt til vår jord.

Kong Herodes så på Jesus som en utfordrer, og kongen fikk drept alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller ynge. Jesus og hans familie (Maria og Josef) klarte å flykte til Egypt og måtte bo der til Herodes var død. Deretter vendte de tilbake til Nasaret.

 

Juleevangeliet om det lille barnet er fint og flott, og jula likeså. Imidlertid er påske vel så viktig for kristne som jula. Påske markerer Jesus sin død hvor han ble korsfestet på et kors, og ikke minst minner påsken oss på hans oppstandelse fra de døde.

Enkelte hevder at jula her en hedensk opprinnelse, en videreføring av romernes feiring av at solen “snudde”. Det finnes visstnok også noen koblinger mot norrøne markeringer og jødisk lysfest. Selve det norske ordet jul stammer fra norrønt. Andre er ikke enig i dette at julen har en hedensk forhistorie. Uansett mindre viktig, da jeg velger å forholde meg til dagens feiring som også har et kristent innhold.

 «Glem nå ikke hva julen egentlig handler om!».

 

Den største gaven, gaven over alle gaver, er Jesus. Den store gaven består i Jesus sin fødsel, liv, død og oppstandelse. Vi kan vise vår takknemlighet gjennom tro og nestekjærlighet, og ved å elske Jesus. Julenissen er nok (beklageligvis) mer populær enn Jesus og har vunnet over Jesusbarnet blant folk flest.

Jesus, Maria og Josef i Betlehem

Jesus, Maria og Josef i Betlehem

 

En tegneserieaktig utgave av stallen, riktignok kraftig idyllisert, glorifisert og hvor Jesus nok er en del større enn et spedbarn:

Stallen i Betlehem og Jesusbarnet, tegneserieversjon. Kilde: www.desktopwallpapers4.me

Stallen i Betlehem og Jesusbarnet, tegneserieversjon. Kilde: www.desktopwallpapers4.me

Kilde: Desktop Wallpapers 4 Me: Cartoon nativity scene wallpaper.

 

Bibelens juleevangelium finner sted Betlehem i dagens Israel, datidens Judea i Palestina. Jomfru Maria fødte sønnen Jesus (jomfrufødsel), hvor Jesus Kristus – Messias – i kristen tro regnes som verdens frelser (tro på ham for å bli frelst, dvs. få del i det kommende himmelriket). Juleevangeliet høres så fredfullt og idyllisk når det forkynnes i våre kirker. Beklageligvis er det pr. dags dato alt annet enn fredelig i de geografiske områdene som Bibelen om handler. Krig og terror, Midtøsten-konflikten, er dagliglivet i Israel og de palestinske områdene.

Fra en Facebook-status som enkelte har spredt rundt og delt:

Jeg kan skjønne at det nå ved juletider er viktig å verne om våre norske tradisjoner.
Men etter å ha satt opp den jødiske 7-armet Menorah (adventslysestaken) i vinduet, feiret en italiensk helgen (Lucia), tatt inn vår tyske nåletre (juletreet), satt oss foran TV og sett på et amerikansk underholdningsprogram (Donald Duck feirer jul), spist risgrøt fra Middelhavet (Ris à la Malta), tatt imot gaver fra en tyrkisk helgen (Julenissen), og gjort alt dette fordi en Jødisk pasifist (Jesus) ble født av en hodeplagg-bærende (skaut eller hijab-liknende plagg) mor (Maria) i Palestina (Betlehem), så kan man vel lure på om ikke julen handler om å ta vare på hverandre, uansett opprinnelse, fødested, alder, kjønn, seksualitet, hudfarge eller religion.

 

God jul til alle sammen!

 

Enkelte vil også trekke fram at mye av julens feiring bygger på hedenske tradisjoner og/eller norrøne. Det kan nok være tilfelle, men dette er heller ikke særlig vesentlig sett fra mitt ståsted. Jeg velger personlig å legge et kristent innhold i jula, og så får det bli opp til den enkelte eventuelt å gi jula et annet innhold enn det kristne. Også humanister feirer jul!

Det er flott å ha advent og julehøytiden som en lysfest på vinteren. Ute er det mørkt og kaldt, så lysfesten som jula representerer er kjærkommen avveksling i den ellers noe gråe hverdagen på vinterstid. Vintertid, korte dager med dagslys, surt og kaldt vær osv. gjør at det passer bra med julefeiringen, uavhengig av om man legger noe religiøst i det eller ikke.

Jesus blir født i en stall i Betlehem, engler, Betlehemsstjernen og de tre vise menn.

 

Julepyntingen kan bli for glorete for meg. Blinkende utelys i alskens farger og blinkmønstre kan bli litt i overkant. Enkelte satser på masse utepynt og lys, gjerne blinkende og flashende lys, helst mer overdådig enn naboens. (Statusjag og konkurranse.)

Glorete julepynting

Glorete julepynting

 

Amerikansk overpynting av juletreet hvor man knapt kan se at det er et tre der innerst inne har jeg ikke sansen for. Imidlertid liker jeg godt kunstig juletre (plasttre). Med allergi i huset er det ikke andre valg enn å gå for juletre av plast.

Julepynt og juleprodukter, ja. I butikkene starter jula ofte tidlig, gjerne med de første juleproduktene allerede i oktober (julebrus og julemarsipan kommer f. eks. ofte tidlig). Enkelte er også tidlig ute med å pynte privat. Man er jo nesten lei jula når den endelig er her, og noen får knapt feiret juleaften og juledagene før all pynten skal ut. Selv er jeg / vi “gammeldags” og pynter seint, og julepynten blir MINST værende oppe til 13. dag jul / Helligtrekongersdag (6. januar) før den pakkes ned. Jeg er ikke tilhenger av å starte julen / julefeiringen / julemarkeringen tidligst mulig for så å avslutte den kjappest mulig etter juledagene.

En debatt som kommer opp ca. hvert år er om det er greit med “obligatoriske” skolegudstjenester eller ei innenfor ordinær skoletid. Personlig forstår jeg ikke dette bråket. Jeg mener at ingen barn tar skade av å delta på en slik tilstelning. Så får det bli opp til den enkelte om man velger å ta imot eller ikke det kristne budskapet i sitt liv.

Julekrybbe (engel)

Forut julen 2016 – med videreføring årene etter – skaper julesanger med et kristent og forkynnende innhold debatt. Sanger slik som “Deilig er jorden” må kuttes ut ifølge enkelte pga. sitt religiøse innhold. Ikke rart det er krig i verden når slike småting kan skape konflikter. (Og nei. Det er IKKE innvandrere/asylsøkere/våre nye landsmenn som nører opp under debatten. Det er nordmenn med ateistisk og/eller humanistisk livssyn som står bak, men hvor de gjerne skylder på vårt multikulturelle samfunn og respekten for religionsfrihet.)

I stedet for å gå til krig mot skolegudstjenester og julens kristne innhold kan det heller rettes litt kritisk fokus mot dyrkingen av og det overdrevne fokuset på julenissen. Personlig “tror” jeg ikke på og støtter ikke opp rundt julenissen. Det blir etter mitt syn litt overdose med julenissen i disse juletider. Utkledte personer som forestiller julenissen både her og der og overalt. Bedre med noen engler og julekrybber i stedet.

I Egersund hadde vi “lossi” mens vi her på Flatraket har julebukk/nyttårsbukk på selveste nyttårsaften (ettermiddag og kveld). En kjekk tradisjon og koselig med barn som har kledt seg fint ut, (synger julesanger), går dør-til-dør og “tigger” snop på en koselig måte som bare barn kan. Men spar meg for tullete tradisjoner fra USA av typen Halloween og handlegalskapen “Black Friday”.

En diskusjon som opptar enkelte er julematen. Det er nesten en krig mellom dem som går for ribbe med sprø svor kontra dem som sverger til pinnekjøttet. Enkelte setter også pris på lutefisk eller juletorsk. Personlig tilhører jeg “team pinnekjøtt”, og jeg ser på hele sprø svor-greia som svært oppskrytt. Ellers hører vel også julegrøt med mandel (risengrynsgrøt og riskrem) til jula.


🎅🎄❄🎁🥣🍾✝

Note: I denne artikkelen har jeg i hovedsak vært opptatt av jul og advent. Nyttår og nyttårsfeiring er også en sentral begivenhet, selv om denne markeringen i seg selv ikke har en religiøs betydning. Nyttår er en fin anledning til å reflektere over det tilbakelagte året og ikke minst å tenke framover. Hva skal man prioritere i det nye året, veien videre og hvilke valg og beslutninger man vil ta, inkludert nyttårsforsetter. Ta gjerne en titt på nyttårsbønnen her i bloggen. Kirka for sin del markerer nyttår eller nytt kirkeår i forbindelse med 1. advent.

Til slutt litt verdslig eller hedensk jul igjen. Må ha med litt ordinært julepynt her i bloggen inkludert juletre og julenisse:

God jul!

Julebilder Pixabay

Julebilder Pixabay

Adventslys og julepynt

 

Jeg pynter også bloggen min i advent- og juletider. Både snø som daler ned og julelys i toppen er aktivert. Akkurat pynten lar jeg være verdslig uten å dra inn julebudskapet eller juleevangeliet.  Enkelte synes nok at min julepynting av bloggen er noe glorete.

Uansett, som nevnt: Det er viktig å la julen bli noe mer enn bare stress, styr, overfladisk kos og materialisme! Hva med å gi juleevangeliet og kristentroen en sentral plass i jula?

Noen vers fra Bibelen:

Juleevangeliet i Lukas 2, 1-20, hentet fra “Bibel – Nettbibelen“:

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

“Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!”

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: “La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.” Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Bibelen

 

  • Lukas 2, 11: “I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.”
  • Matteus 2, 1-2: “Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: ‘Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.'”
  • Matteus 2, 11: “De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.”
  • Jesaja 9, 6: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.”
  • Joh. 1, 9-12: “Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.”
  • Joh. 1, 14: “Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Andre relevante Bibelvers:

  • Johannes 1, 11-12: “Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.”
  • Efeserne 2, 8-10: “For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.”
  • Romerne 10,9: “For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.”
  • Johannes 3, 16-18: “For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.”
  • Markus 10, 45: “For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.”
  • Johannes 1, 29: “Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: ‘Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.'”
  • Efeserne 1, 7: “I ham har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod, tilgivelse for syndene.”
  • Rom 3, 23-26: “Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer – for dem som tror. Slik ville Gud vise sin rettferdighet. For tidligere hadde han i sitt tålmod båret over med de syndene som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.”
  • Hebreerne 9, 22: “Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.”
  • 2. Korinterne 5, 18-19: “Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.
  • Johannes 14, 6: “Jesus sier: ‘Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.'”

Lenke:

(Skrevet og publisert i november 2010, utvidet, redigert og publisert på nytt advent/jul – november/desember – 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 , 2017 og 2018.)




De særnorske tegnene æøå skaper ennå trøbbel!

Penn (kulepenn) og skriving

Den som “oppfant” bokstavene æøå / ÆØÅ (nordiske “spesialtegn”) har gitt oss masse trøbbel og utfordringer! Fra “tidenes morgen” innenfor IKT (som tidligere het data og/eller EDB) har de særnorske tegnene æøå / ÆØÅ skapt trøbbel. Det var neppe tenkt på at verden skulle bli såpass internasjonal og grenseløs når de særnorske bokstavene ble innført. Spesielt med utskift og filnavn har bokstavene ofte vært et problem. Og det er ikke helt fritt for at de ennå skaper trøbbel.

Jeg ble nylig (august 2016) minnet på disse problemene ved at det dukket opp problemer med bildevisning av enkelte bilder i noen artikler i min personlige blogg – blogg.brr.no – som du nå leser denne artikkelen i. Det viste seg at bildene som ikke lenger ville la seg vise hadde æøå / ÆØÅ i sine filnavn. At enkelte bildefiler i min blogg har hatt de særnorske tegnene i sine filnavn har fungert fint i flere år. Plutselig var det slutt på at dette gikk bra.

Jeg har måttet omdøpe filene til å ikke ha æøå / ÆØÅ i filnavnet. Dessuten har jeg i artiklene måttet fjerne gamle lenker og lagt inn de nye bildelenkene til de nye filnavnene.

Om det er bloggeløsningen WordPress som har “innført” problemet, eller om det er noe som har skjedd på webhotellet (Linux med Apache webserver) vites ikke. Irriterende problem var det, og som sagt ble jeg minnet på at de norske bokstavene ennå kan skape trøbbel i IKT-verdenen. De norske spesialtegnene er i enkelte sammenhenger den dag i dag fortsatt til besvær for noen IKT-løsninger.

Særnorske og særnorske tegn. Nordiske spesialtegna er vel en bedre beskrivelse. Også danskene benytter seg av æøå og ÆØÅ, mens svenskene på sin side har varianten med bruk av ÅÄÖ og åäö. På færøysk og islandsk benyttes spesialtegn slik som á, í, ú m. m.

Selv har jeg jo bokstaven ø i mitt navn. Har sett mange rare gjengivelser av mitt navn pga. denne bokstaven. Blant annet flyselskaper har vel ennå trøbbel med å få til en skikkelig ø i mitt navn.

Utskriftstest

Utskriftstest. Noe preget av tidlige tiders (og nåtidens) problemer med ÆØÅ og æøå.

 

En typisk vri på navnet mitt fra en mottatt e-post: Kjære Bjrn Roger Rasmussen. (Her klarte de å få æ i kjære korrekt, mens ø i Bjørn ble for “komplisert”.)

Jeg delte lenken til denne artikkelen på Facebook blant mine venner der, og en av kommentarene jeg fikk velger jeg å gjengi:

Dette er vel strengt tatt å sette problemstillingen på hodet. IKT er og skal være en tjener for folk og land. Dvs det er IKT som skaper trøbbel for brukerne. Antar at IKT takler f.eks. kinesisk og de har vel mange flere “spesialtegn” – så dette handler vel egentlig om IKT bransjens manglende evne/vilje til å tjene brukerne  🙂

 

Så sant som det er sagt det som står ovenfor. IKT skal være et hjelpemiddel eller verktøy, og det er IKKE IKT-systemene som skal ha hele styringen og foreta alle bestemmelser. Det som kan være en delvis forklaring på utfordringene er at Norge er og blir et lite land og et lite IKT-marked. Det bruker neppe alltid nok ressurser og midler (ikke prioritert tilstrekkelig) på å tilpasse systemer fullt ut til norske forhold.

Innenfor IKT er det nok innimellom litt mye teknologideterminisme, dvs. teknologien styrer samfunnsutviklingen uten (med liten) innvirkning fra mennesker. I stedet er det nok vi mennesker som i større grad burde ha styrt utviklingen og ikke funnet oss i at problem X og Y oppstår pga. teknologien er slik. Teknologien skal være et hjelpeverktøy for oss mennesker og ikke styre oss og sette begrensninger. Teknologien skal være til hjelp for og for å tjene oss mennesker og brukere. Krav må kunne stilles til teknologien!

Det finnes jo andre land som bør ha mye større problemer med tegnsettet sammen med IKT enn Norge. F. eks. tenker man fort på både Kina, Japan og også på den arabiske verden (arabisk). Det som vel gjør Norden noe spesielt er at vi ikke er så mange sjeler her nordpå i våre små land, og vi er på ingen måte verdens navle. All verdens ressurser settes nok ikke inn på å løse våre sære problemer.

Litt mer teknologisk jordnært igjen: Innenfor HTML/nettsider er det ofte utfordringer med tegnsettet. Fine uttrykk slik som UTF-8 og ISO-8859-1 finnes der. Og i en av mine MySQL / MariaDB databaser ser jeg at “latin1_swedish” benyttes som kode- og tegnsett, og ikke “utf8_general_ci” . Kluss her kan føre til at æøå blir noen uforståelige hieroglyfer, noe som jeg blant annet selv fikk oppleve da jeg i sin tid skulle flytte bloggens SQL-base fra min lokale Windows PC til Domeneshop sitt webhotell. Også under blogg-havariet (se lenke nedenfor) var tegnsett og de norske tegnene del av problemet.

Bloggen kjøres fra Domeneshop sitt web-hotell, og der benyttes Linux (Debian) som OS. Når jeg publiserer og betjener bloggen min benytter jeg meg i hovedsak av en Windows klientmaskin sammen med FTP-program (FileZilla) og nettleser (i hovedsak Chrome). Kryssing fram og tilbake mellom de ulike plattformene kan være noe av årsaken til at problemene oppstod. Ikke alltid kompatibilitet og integrasjonen er så god som det hevdes.

Altså: ÆØÅ og æøå er spesialtegn som også den dag i dag kan skape besvær innenfor IKT, selv nå i de moderne digitaliseringstider. IKT-teknologien har altså ennå ikke kommet over noen slike banale barnesykdommer som dette selv om enkelte hevder at teknologien har blitt moden.

Lenker:




Militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret

Nei til våpen

Artikkelens tema: Noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Som tidligere militærnekter og pasifist har jeg gjort meg noen tanker rundt disse temaene.

Med dagens system for sesjon og førstegangstjeneste er det ganske enkelt å slippe unna militærtjeneste. Slik var det ikke for noen år siden. Selv hadde jeg en ganske knotete vei å gå for å slippe unna militæret.

Ja, jeg har vært og er en person som ikke ønsker å tjene fedrelandet Norge med våpen i hånda (pasifist). Å gjennomføre førstegangstjeneste i militæret med våpenbruk var aldri aktuelt for meg. Enkelte vil nok kalle slike som meg for landssvikere. Dem om det!

Jeg nektet på midten av 1990-tallet å avtjene militærtjenesten. Dette medførte politiavhør der det skulle avgjøres om jeg hadde godt nok nektingsgrunnlag. Jeg fikk innvilget fritak fra militærtjeneste på pasifistisk grunnlag, og jeg ble overført til sivil tjenestegjøring.

Først var jeg sivilarbeider i ca. 14 måneder (1996-1997), hvor tjenesten ble innledet med deltakelse i flere uker på forskolen for sivile tjenestepliktige på Hustad Leir. Selve siviltjenesten ble avtjent på et skolebibliotek i Egersund.

Etter fullført siviltjeneste ble jeg innrullert i Sivilforsvaret, og også her var det først opplæring før tjenestegjøring. Jeg måtte gjennomgå opplæring i noen uker på Sivilforsvarets skole Jæren, Vagleleiren. Deretter ble jeg en del av sanitetsgruppa til FIG Egersund (FIG = Fredsinnsatsgruppe), Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Av grunner som jeg snart kommer tilbake til ble mitt opphold som “stridende” i sivilforsvaret relativt kortvarig.

I fortsettelsen av denne artikkelen skal jeg komme med noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Det blir en kjapp gjengivelse av min historie og mine erfaringer rundt de nevnte temaene. Les gjerne videre hvis du finner temaene interessante (JA, det er litt “sært” det jeg denne gangen skriver om!)!

Innledende kommentarer

Ja, jeg har nektet militæret og har vært en såkalt militærnekter. Jeg er faktisk stolt av å være militærnekter, og jeg ville ha gjort det om igjen hvis jeg skulle ha valgt på nytt! Noen vil kalle slike som meg for landssvikere. Jeg har ikke ønsket og ønsker den dag i dag ikke å støtte opp om våpenbruk i krig med det formål å drepe en fiende. Jeg er glad i mitt fedreland Norge, men for meg blir det å gå for langt til at jeg personlig ønsker å delta i noen væpnet konflikt eller krigssituasjon.

Enkelte kaller oss militærnektere for unnasluntrere som ikke gjør noe for landet sitt. Andre tror at de som har nektet militæret har gjort det av makelighetshensyn og ikke reell overbevisning. Det finnes nok noen som har tydd til en hvit løgn eller to for å få siviltjeneste, men jeg har i hvert fall for min del truffet på mange som har gjort samme valg som meg og som har overbevisende argumentasjon og resonnementer for hvorfor de nektet.

Det som “plaget” meg litt i tiden med nekting, siviltjeneste og også Sivilforsvaret er at det vel ikke foreligger noe entydig svar på hva de vil gjøre med slike som oss, militærnekterne, i en krigssituasjon? Vil vi LIKEVEL bli utstyrt med våpen mot egen vilje? Jeg hadde nok hatt store problemer med å godta eller delta på oppdrag med våpenbruk for egen del. (Er ikke først og fremst redd for mitt eget liv, men jeg ønsker IKKE å drepe eller alvorlig skade andre.)

Jeg ser vel realitetene i øynene og ser det ikke som mulig med landet Norge uten et forsvar, og et NATO må vi vel også ha. Imidlertid er jeg som enkeltperson pasifist og tar personlig avstand fra voldsanvendelse, krig og våpenbruk.

Det store spørsmålet for landet / nasjonen Norge: Skal vi føre en aggressiv forsvarspolitikk, eller skal vi ha en defensiv forsvarspolitikk? Beklageligvis logrer vi som oftest for USA og NATO + EU, slik at vår politikk til tider blir vel aggressiv i mine øyne.

NATO, USA og krig

NATO – North Atlantic Treaty Organization – er litt både og, eller mer som et tveegget sverd. Gode å ha til forsvar av vårt og andre vestlige land, men samtidig deltar de pr. dags dato i en del skarpe krigsoppdrag i utlandet. Deres “varemerke” i de senere år har blitt utenlandske militære intervensjoner, gjerne i “fjerne land”. Det finner også sted øvelser og utplassering av materiell og allierte styrker (NATO, amerikanere og europeere) i kortere eller lengre perioder på f. eks. norsk jord, noe som med god grunn kan provosere russerne. Suksessen amerikanerne med venner har hatt i diverse konflikter kan diskuteres. Det har ikke akkurat blitt rolig i Afghanistan etter opptredenen der.

Mye mer kunne ha vært sagt om NATO. Det er nok mer eller mindre et nødvendig onde å være medlem der, men samtidig kunne jeg ikke tenkt selv å bidra til NATO på noen som helst måte. Mer om hva NATO er og står for kan Wikipedia gi bedre svar på enn jeg er i stand til:

NATO ifølge Wikipedia.

Lenke til Wikipedia sin omtale av NATO: https://no.wikipedia.org/wiki/NATO

“NATO er ingen forsvarsallianse. NATO er en amerikansk hersketeknikk!” (Jon Hellesnes, fagfilosof). Kilde: Vårt Land: Er Jens den mektigste sutleprateren?

 

I tillegg til NATO har man FN, hvor Norge også har deltatt. Jeg tenker da spesifikt på FNs fredsbevarende styrker, som tross alt er en militær styrke uansett hvordan man vrir og vender på det.

Jeg ser vel ikke akkurat på USA og amerikanerne som noen gode forbilder når det gjelder pengebruk på militæret og sitt forsvar. USA bruker massive summer på slike ting, og deler av disse pengene kunne ha blitt anvendt til mye bedre formål i det amerikanske samfunnet. Det er nok av svake grupper som kunne ha trengt litt av disse pengene som “sløses” bort på militær aktivitet.

Krig!

 

Krig, hva er det godt for? Ingenting! Pengebruken er svært betenkelig! Krig koster (penger og liv!), og likeså den militære virksomheten. Militæret med bemanning, våpen og utstyr er dyre greier målt i penger. Det er også svært kostbart å bygge opp igjen en by etter at den har blitt sønderbombet.

Krig (konvensjonell krigføring) fører i hovedsak kun til større elendighet enn det som er utgangspunktet for konflikten. Krig løser svært lite relatert til de underliggende problemer. Konsekvensene av krig er jo som kjent blant annet at folk blir drept og/eller alvorlig skadet, andre blir drevet på flukt, lovløse tilstander oppstår (høy kriminalitet, voldtekter osv.), alvorlige og langvarige psykiske ettervirkninger (krigstraumer, psykiske skader) for dem som overlever kan oppstå, nesten alle landets penger går til krigføringen, dekking av grunnleggende fysiologiske behov kan bli utfordrende (rent vann, mat, varme, tak over hodet osv.),  konflikten rammer ofte uskyldige sivile og landet / området med krig i får ofte sin infrastruktur (bygninger, veier, strøm, vannforsyning, telekommunikasjon osv.) kraftig ødelagt (bombet tilbake til “steinalderen”). Hvis det skulle bryte ut krig hvor atomvåpen blir benyttet vil jeg nødig tenke på konsekvensene.

I krigssituasjoner benyttes “skitne triks” slik som: Voldtekter, unødvendig voldsbruk, tortur, psykologisk krigføring, fangenskap med inhuman fangebehandling (fangeleirer, konsentrasjonsleirer) og utsulting av sivilbefolkningen. Mange må gjerne flykte som en konsekvens av krigen. Krig oppstår blant annet pga. maktsyke, religion, sterke ønsker om å skape kaos eller konflikter mellom ulike etniske folkegrupper.

Krig og overhengende fare for krigssituasjoner blir man neppe noen gang kvitt. Det vil alltid finnes manipulerende og maktsyke autoritære diktatorer som igangsetter (eller truer med) krig. Videre finnes det ressursrelaterte, grupperelaterte og etniske konflikter som innimellom blusser opp. “Verdenspolitiet USA” som skal løse det ene og det andre med krig og maktbruk som virkemidler må heller ikke glemmes. Etter en pause er vel også delvis “den kalde krigen” mellom øst (Russland, tidligere Sovjetunionen) og vest (Europa + USA) delvis i gang igjen. I tillegg til ren krig har man terrorfaren hengende over seg.

Krig rammer ofte de sivile hardest, mens krigsherrene og/eller diktatorene ofte går fri fra de alvorligste konsekvenser. Krig og opprustning av det militære koster masse penger som kunne ha kommet andre svake grupper i landet det gjelder til gode. Langtidsvirkningene og konsekvensene av en krig er som oftest store. Dagens verdenssituasjon og verdensbilde kan ta håpet og nattesøvnen fra den beste pasifist og fredselskende person.

Utrolig å tenke på hva slags ondskap som bor i relativt ordinære mennesker. Enkelte er villige til å gå til krig mot andre mennesker med mål om å drepe. Hvordan kan noen med kaldt blod drepe andre mennesker? Hvordan kan noen verdsette andre mennesker så lavt at man vil drepe dem eller skade dem alvorlig? Spesielt galt blir det når borgerkriger inntreffer, hvor man går til krig mot sitt eget folk eller folkegruppe.

Nei til Atomvåpen (NTA) – logo.

En liten avsporing: I arbeidslivet er jeg strengt tatt i utgangspunktet noe skeptisk til dem som har en lengre militær bakgrunn. De blir preget av sin bakgrunn og blir litt vel autoritære og ensporede, gjerne kombinert med en stor tro på egen fortreffelighet og evner.

Hippiebevegelsen som vokste fram på 1960-tallet hadde som slagord “make love, not war”. Et greit utgangspunkt, men det endte vel mange ganger opp med en uheldig alternativ livsstil bestående av alkohol og narkotika. Bevegelsen dødde mer eller mindre ut av seg selv etter hvert. I etterpåklokskapens navn: En noe vel enkel og naiv tilnærming!

Peace & Love – Make love, not war! – Fred og kjærlighet – Skap kjærlighet (elsk), ikke krig!

Verneplikten og lovverket anno 2019

Til og med Grunnloven – Kongeriket Noregs grunnlov fra 1814 – sier noe om verneplikten i § 119:

  • “Alle statsborgarane har i regelen den same skyldnaden til å verne fedrelandet ei viss tid, utan omsyn til fødsel eller formue.”

En annen sentral lov er: Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven). For min del er kapittel 4 det mest interessante:

Etter dagens lovverk er det fullt mulig å få fritak for tjeneste i Forsvaret pga. konflikt med alvorlig overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for den det gjelder. Dagens unge militærnektere slipper unna siviltjeneste, men de kan bli innkalt og innrullert som del av Sivilforsvaret.

Verneplikt har med statsborgere sin plikt til å delta i forsvaret av landet sitt. Det er snakk om (i utgangspunktet) tvungen militærtjeneste (og eventuelt krigstjeneste). Jeg for min del valgte altså å bli en “landssviker” gjennom min militærnekting i sin tid, men da etter det regelverket som da gjaldt inkludert siviltjeneste (sivil verneplikt) osv.

Utgangspunktet pr. nå er at både menn og kvinner som er skikket kan kalles inn til verneplikt, dvs. i hovedsak til forsvaret / militæret. Totalt kan man pålegges 19 måneder med tjenestetid mens man befinner seg i alderen 19-44 år (55 år). I de 19 månedene inngår både førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og heimevernstjeneste. Hvert eneste år er det flere vernepliktige enn det Forsvaret har bruk for, så en del vernepliktige blir aldri kalt inn til tjenestegjøring i form av førstegangstjeneste.

Lenker om verneplikt:

Litt om min egen militærnekting

Dette å nekte militæret ble helst behandlet som en forbrytelse mot fedrelandet. For å få slippe unna militæret på 1990-tallet måtte man gjennom politiavhør. På avhøret jeg var på ble det brukt en gammel mal hvor man ble spurt ut om hva man ville ha gjort i den ene etter den andre hypotetiske situasjonen. Ville man bruke våpenet i selvforsvar osv. Synet på NATO (ja eller nei til organisasjonen) ble vel også nevnt. Jeg nektet IKKE pga. religiøs overbevisning.

I politiavhøret (Hønefoss politistasjon) husker jeg at jeg ble spurt om hvordan jeg ville ha reagert hvis noen i nær familie/gode venner ble brutalt overfalt og tatt til fange av en gjerningsmann, og den eneste logiske måten å komme seg ut av situasjonen på var via bruk av et våpen som jeg tilfeldigvis hadde tilgang på. For meg blir et slikt scenario alt for hypotetisk og spekulativt. Hvordan jeg hadde handlet i en slik situasjon klarer jeg enkelt og greit ikke å forestille meg på forhånd, og det oppleves som noe helt annet enn en “formell” krig.

Jeg må ha klart å svare tilfredsstillende på spørsmålene, for jeg fikk innvilget fritak fra militæret og overført til sivil tjeneste i stedet. Dette gikk greit selv om jeg husker at jeg klarte å fornærme politimannen  som foretok avhøret. Jeg kommenterte at han hadde hatt godt av handelsskole og/eller et kurs i maskinskriving/TOUCH, da det gikk så trått for ham å få notert ned det som ble sagt i avhøret. Han svarte bare tørt tilbake at han FAKTISK hadde gått på handelsskole og FAKTISK hadde hatt undervisning i maskinskriving.

Litt om siviltjenesten

Forskolen for sivile tjenestepliktige, Hustad.

Nå er for lengst dette med siviltjeneste avskaffet. Dette forsvant som mulighet i 2012. Det er pr. dags dato ikke vanskelig å slippe helt unna førstegangstjeneste hvis man er pasifist (pasifisme) eller av andre årsaker ikke ønsker å ha en tur innom militæret.

Jeg for min del måtte gjennom 14 måneder med siviltjeneste tilbake i 1996-1997. Man skulle bli “straffet” litt som sivilarbeider. Tjenestelengden skulle være noe lengre enn standard militærtjeneste. Mange på den tiden slapp unna med 12 måneders militær tjeneste, så da fikk vi som sivilarbeidere to måneder ekstra.

Før jeg fikk starte som sivilarbeider var det en forskole på noen uker. På det tidspunktet jeg skriver om var det vel to ulike leirer som hadde tilbud om forskole for sivile tjenestepliktige: Dillingøy leir og Hustad leir. Jeg ble sendt til sistnevnte. Hustad leir lå på et “øde” og “forlatt” sted som heter Farstad (postnummer 6444) i Fræna kommune, Møre og Romsdal. Der ble altså flere uker tilbrakt på forskolen for sivile tjenestepliktige. Hustad leir ble nedlagt som forskole for siviltjeneste i 2002. (Hustad leir sin historie: Etter krigen straffeleir for landssvikdømte, deretter leir for militærnektere og etter den tid Nasjonalt senter for automatisk trafikkontroll (ATK) samt fengsel.)

Reise skulle skje på billigste måte, så det ble tog fra Egersund-Oslo og videre fra Oslo-Åndalsnes. En lang togtur som var litt av en tålmodighetsprøve. Fra Åndalsnes var det busstur med vanlig buss til Molde. I Molde sentrum ble vi hentet med minibuss fra leiren.

Kilde: Studvest 2001 26 kultur: Aldri glemme Hustad leir (side 19)

Kilde: Studvest 2001 26 kultur: Aldri glemme Hustad leir (side 19)

(Muligens lettere å lese via denne direktelenken: https://www.brr.no/wordpressbrr/wp-content/uploads/2018/07/Hustadleir.png.)

Jeg finner en god del gjenkjennelse i teksten ovenfor som stod på trykk i en studentavis tilbake i år 2001. Selv var jeg på Hustad leir høsten 1996 med siviltjenesteperioden løpene langt utover år 1997.

Det var ganske lange dager der oppe og ikke all verdens meningsfull undervisning. Blant annet ble det undervist en god del om godkjente grunner for å nekte militæret, men dette var jo ikke så veldig interessant for tilhørerne da alle som var til stede hadde fått innvilget fritak fra militæret. Det virket innimellom som om de hadde alt for få undervisningstema å tilby i forhold til fastsatt lengde på forskolen. Imidlertid fikk jeg på fritiden (samarbeid mellom leiren og et dykkesenter, Strømsholmen Sjøsportsenter) tatt dykkesertifikatet, noe som jeg hadde stor glede av i noen år. Kunne visstnok også ha deltatt på fotokurs og/eller tatt truckførerbevis, men disse tingene stod jeg over.

Velferdstilbudene på selve leiren var vel ikke så aller verst. Det var musikkrom, kiosk som hadde åpent innimellom, bordtennis, biljard, treningsmuligheter, PC med Internett, sykler som kunne lånes, TV-stue osv.

Fredstegnet

Takk og pris at jeg hadde på forhånd skaffet meg et bra tjenestested. Å være der oppe i 14 måneder på leiren som blant annet en del fra Johovas vitner valgte å være hadde vært “drepende kjedelig”.

Det var selve leirlivet (“brakkelivet”) og undervisningsinnholdet jeg ble lei av. Naturen rundt leiren var vill og vakker med steile fjell og havet rett i umiddelbar nærhet, og jeg hadde noen fine utflukter pr. sykkel rundt i området. Det var også en fin strand ikke langt unna leiren. Ellers var det ikke langt til starten av den kjente Atlanterhavsveien.

Av kullet på førskolen som jeg var del av var det forholdsvis mange musikere. Hvorfor såpass mange musikere nektet militæret i den tiden har jeg ikke oversikt over. Dessuten var det enkelte med tilhørighet i Jehovas vitner. Ellers var vi vel i hovedsak et tverrsnitt av norsk befolkning innenfor geografisk område, kjønn og alder som leiren dekket, dvs. unge gutter og menn med ulik bakgrunn fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Etter oppholdet på Hustad leir var det tilbake til daværende bosted: Egersund. Der avtjente jeg selve siviltjenesten som sivilarbeider på skolebiblioteket til Dalane videregående skole. Dette var et tilstrekkelig samfunnsmessig oppdrag til at det var godkjent som siviltjenestested. Etter min tid ble avtjeningen mer spisset til kun å godkjenne VOKT-oppdrag (volds- og konfliktforebyggende tjeneste). Honoraret og satsene for tjenesten var i henhold til regelverket/regulativet for tilsvarende militær innsats (menig, førstegangstjeneste).

Jeg hadde en fin tjeneste på skolebiblioteket, og jeg opplevde det som en meningsfulle tjeneste. Stort sett var det liten innblanding fra siviltjenesteadministrasjonen, selv om det jo var litt av et byråkrati som lå bak tjenestegjøringen. Jeg fikk vel kun “refs” en gang, og dette hadde sammenheng med fri fra tjeneste i forbindelse med dødsfall (min egen mor). Dette hadde jeg tydeligvis ikke rapportert inn på riktig måte, og det virket nesten på inspektøren at jeg burde ha meldt inn dødsfallet i god tid før det fant sted.

Litt om Sivilforsvaret

Etter avtjening av siviltjenesten håpte jeg på at var ferdig med å tjene kongen og fedrelandet. Men dengang ei. Etter en stund dumpet det ned i postkassa innkalling til Sivilforsvaret. Så var det på-an’ igjen!

Rotet til starten litt med å glemme å møte på rekrutteringsmøte i Sivilforsvaret. Fikk et tålig strengt brev om at manglende oppmøte neste gang kunne få alvorlige konsekvenser. Neste gang møtte jeg pliktoppfyllende opp og ble innrullert.

Nok en runde med opplæring skulle gjennomføres. Denne gangen var det noen ukers opphold på Sivilforsvarets skole Jæren, Vagleleiren (Sandnes/Ganddal). Etter min tid har Vagleleiren blitt gjort om til Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO), Rogaland brann og redning IKS. Imidlertid holder ennå Sivilforsvaret Rogaland sin administrasjon – Rogaland sivilforsvarsdistrikt (RSFD) – til der som leieboere. Nå må man visstnok delta på grunnopplæring på Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum i Oppland.

Oppholdet og opplæringen var greit nok i Vagleleiren, men en del av kunnskapen som ble formidlet var lite aktuell for senere øvelser og “skarpe” oppdrag. Litt vel teoretisk og lite praktisk rettet opplæring med andre ord.

Sivilforsvaret logo

Etter fullført grunnopplæring ble jeg innrullert i FIG Egersund (FIG = Fredsinnsatsgruppe), Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Jeg var vanlig menig i den lokale sanitetsgruppa. I den tiden jeg tilhørte denne gruppa var det både diverse obligatoriske øvelser samt noen “skarpe” oppdrag av typen leteaksjoner/manngard og brannslukking (skog-/krattbrann).

I utgangspunktet var jeg relativt positiv til å bidra med min innsats (nok en gang) til samfunnsnyttige formål. Sivilforsvaret er innimellom i media, da spesielt i forbindelse med leteaksjoner og skogbranner. At Sivilforsvaret bidrar i tillegg til de profesjonelle nødetatene er ofte både nyttig og nødvendig.

Imidlertid må jeg innrømme at jeg fort ble skeptisk til den praktiske organiseringen av tjenesten. Opplæring ble gitt i tema som aldri kom til nytte, mens på områder som man hadde trengt opplæring ble dette ikke gitt i tilstrekkelig grad. Selv følte jeg meg ganske så skeptiske til å delta i brannslukking. Jeg anså dette som potensielt farlig pga. mangelfull opplæring. Litt mer undervisning om å ta seg fram i fjellet og naturen forøvrig på en trygg og sikker måte i forbindelse med leteaksjoner kunne også ha vært ønskelig.

Mye opplæring ble gitt i f. eks. administrering/drifting av samlingsplass for skadde. I praksis har sjeldent eller aldri Sivilforsvaret blitt benyttet til slikt oppdrag i virkelighetens verden.

I tillegg til mangelfull opplæring var utstyret eller mangel på sådant en historie for seg selv. Jeg var blant annet delaktig i en leteaksjon i nærheten av Lysebotn på høstparten. Vi gikk i mange timer i små-dårlig vær med dårlige sko og uniform som var tung og slettes ikke vind- og/eller vanntett. Min gruppe ble ledet av, tro det eller ei, en rover (speider). Ingen av deltakerne på min gruppe var særlig fjellvante, været var ikke helt bra, det ble mørkt (vi hadde ikke lysutstyr!) og vi var lite drevne i kart- og kompass (navigasjon). Jeg opplevde oppdraget som småfarlig sett ut fra personlige-/gruppemessige forutsetninger, opplæring og utdelt utstyr. Etter dette små-ekle oppdraget ble vi utstyrt med skikkelig regntøy. Så noe bra kom det ut av oppdraget!

Oppdraget nevnt ovenfor klarte å irritere meg såpass mye at jeg skrev et klagebrev (i 2002) til kretsen/distriktet. Dette førte til litt mye saksbehandling både inne i Sandnes og ikke minst lokalt. De ble vel leie av meg og mine klager. Satt litt på spissen førte mitt klagebrev m. m. til å at jeg ble utskrevet før ordinær tid fra Sivilforsvaret. Jeg hadde visstnok ikke riktig grunnholdning/ikke motivert for videre tjenestegjøring.

PS! Under tvil legger jeg ut klagebrevet jeg sendte Sør-Rogaland Sivilforsvarskrets oktober 2002. Ser jeg var noe kvassere i brevet enn jeg selv kan huske. Brevet var en “suksess” da det medførte at jeg ble skrevet ut fra det håpløst organiserte systemet til Sivilforsvaret.

Sivilforsvaret og den økonomiske situasjonen

Jeg leser til min forskrekkelse august 2018 at Sivilforsvaret blir oppfordret til å handle brukte kjøretøy via Finn.no. Dette er noe pinlig ifølge enkelte distriktssjefer i Sivilforsvaret, noe jeg må si meg enig i. Regjeringens løfter om moderne og oppgradert materiell har det blitt lite innfrielse av.

Sivilforsvarets innsats er relativt omfattende, og mye av deres utstyr er preget av høy alder, stor slitasje/utslitt utstyr og utstyr med vesentlige mangler. Sivilforsvaret benyttes blant annet til vakthold, sikring, evakuering, leteaksjoner, brann, naturkatastrofer og andre nødssituasjoner. Pga. mer ekstremvær i tiden framover blir det ikke mindre arbeid på dem i årene som kommer.

Jeg må si at det minste man kan forvente er at Sivilforsvaret får tipp-topp utstyr stilt til rådighet. På dette området imponerer ikke regjeringen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

 

Distriktet ja. Jeg oppfattet distriktsadministrasjonen som meget byråkratisk, og med liten evne til å tenke praktisk og fornuftig. De var litt vel fokuserte på teori og status i stedet for å se realitetene i øynene. Selv er jeg en person som ikke uten videre klarer å avlyde ulogisk kommandering. Jeg ble nok oppfattet som en kverulant som ofte stilte spørsmålstegn med de kommandoer som ble gitt. Dette er vel ikke særlig populært i autoritære systemer slik som Sivilforsvaret eller Militæret for den saks skyld.

Norges forsvar – en useriøs spøk?

En stor omorganisering av militæret / forsvaret har funnet sted i de senere år. Mange militærleirer har blitt lagt ned, og antallet verkepliktige som kalles inn til førstegangstjeneste er lavere enn tidligere. Nytt utstyr og nye systemer skal samtidig fases inn og tas i bruk. Hvordan alle disse omorganiseringene og omleggingene vil påvirke landets sikkerhet og beredskap er det store spørsmålet.

Det norske forsvaret eller militæret (hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret, heimevernet osv.) er latterlig dårlig etter mitt syn. Forsvaret har liten eller i hvert fall ubetydelig slagkraft i den store sammenhengen, men her kan imidlertid NATO (internasjonale styrker) tre støttende til når det trenges.

Det som ser ut til å prege forsvaret ifølge media er dårlige investeringer/innkjøpsavtaler, manglende oppfølging av inngåtte avtaler, feilinvesteringer for milliarder, dårlig planlegging/styring og manglende samordning. Det har blitt foretatt flere innkjøp av «sært» militært utstyr som man i etterkant ikke har midler i form av penger og/eller personell til å drifte på en forsvarlig måte. Det har også blitt foretatt investeringer der varene har blitt levert kraftig forsinket (flere år forsinkelser). I noen tilfeller har heller ikke nødvendig infrastruktur vært på plass når leveransene har funnet sted.

Eksempler på investeringer som har medført en del “klabb og babb”: Fregattene (Fridtjof Nansen-klassen), NH90-helikoptrene, kampflyene Lockheed Martin F-35 Lightning II (F-35A), rakettsystemet MLRS, diverse IKT-prosjekter (Golf m. m.), nedleggelse og flytting av diverse militærbaser.

Flere dårlige investeringer med store budsjettoverskridelser har blitt foretatt i nyere tid. Likeså har det blitt foretatt investeringer og opprustninger av militære anlegg for så etter kort tid å legge dem ned igjen eller foreta andre store omorganiseringer. Masse penger har blitt sløst bort uten at man sitter igjen med noe særlig.

Det sies at vi ble tatt på senga av tyskerne under 2. verdenskrig. Heimevernet og forsvaret for øvrig var ikke forberedt på situasjonen som inntraff. Jeg er usikker på om vi har lært så veldig mye av denne historiske situasjonen. Heimevernet virker til å være nedprioritert med dårlig opplæring av soldater og konstant mangel på penger og oppdatert utstyr.

Det understrekes at jeg ikke har førstehånds kunnskap om militæret. Selv har jeg som sagt nektet å delta i militær førstegangstjeneste. Hvis jeg ikke hadde vært pasifist spørs det om det moralske og etiske (sløsing med offentlige midler, ineffektivitet osv.) hadde gjort det uaktuelt for meg å delta i militæret.

 

Angst for uniform og rangordninger: Strengt tatt setter jeg lite pris på uniformer og rangordninger som minner om eller tilsvarer det militære systemet. I sivilforsvaret måtte jeg akseptere begge deler, både uniformer og rangordning. Måtte selv opptre i korrekt uniform for å unngå “refs”. Dette var jeg ikke særlig glad for. Kommandering i hytt og pine fungerte heller ikke noe særlig bra for meg, så jeg fikk vel kritikk noen ganger for å være lite villig til å lystre tåpelige ordrer. Tenke selv er jo ikke lov i slike systemer, og jeg har nok litt personlige problemer med å innordne meg i slike rigide systemer.

Mine opplevelser med Sivilforsvaret ble altså ikke all verdens gode. Sivilforsvaret gjør samfunnsnyttige ting, men systemet er ikke så bra som det kunne ha vært pga. pengemangel (derav mangel på nødvendig utstyr til mannskapet), mangelfull (relevant) opplæring, byråkrati (region-/kretsnivå) og småkonger (befaler etc.) som ikke tåler å bli utfordret/stilt kritiske spørsmål til.

Dagens generelle begredelige status innenfor Sivilforsvaret: Ifølge rapport som omtales i lenke (se slutten av denne artikkelen) er ikke Sivilforsvaret i stand til å evakuere befolkningen i tilfelle krig, atomulykker eller liknende. De “sliter” med gammelt utstyr, gamle biler, mangelfull opplæring / for lav kompetanse og for lite med øving / øvelser (mengde).

Avslutning

Jeg står ved mitt valg fra 1990-tallet. Også den dag i dag som godt voksen hadde jeg valgt å ikke gå i militæret pga. personlig overbevisning. Krig med våpenbruk er ikke noe for meg. Jeg er like pasifistisk anlagt nå som jeg var som ung. Jeg nektet ikke militæret bare for “gøy” eller for å slippe unna selve tjenestegjøringen. Det får bare våge seg at enkelte ser på meg som en feiging eller landssviker.

Dette var litt om min kronglete vei i mine ungdomsår for å slippe unna militærtjeneste med våpenbruk pga. pasifistisk personlig syn. Alt i alt ble det en del måneder hvor jeg tjente fedrelandet i form av samfunnsnyttig sivil tjenestegjøring/oppdrag. Etter min tid har det skjedd en del endringer hvor f. eks. siviltjeneste ikke lenger finnes. Sivilforsvaret på den annen side er ennå en instans hvor man kan bli innkalt til, både som militærnekter eller som et tillegg til førstegangstjenesten. Forhåpentligvis har det også innenfor Sivilforsvaret skjedd forbedringer etter min tid hos dem.

Lenker




Min blogg blir ALDRI særlig populær!

Diskusjon forbudt!

Jeg kan konstatere det en gang for alle: Min blogg blir aldri særlig populær. Dette har blant annet sammenheng med de “sære” teamene som bloggen omhandler. En “kjepphest” jeg har er å protestere mot en del av det rare som finner sted i kristendommens navn. Jeg anser meg selv som en kristen, om enn en litt kritisk kristen. (Er kritisk spørrende som person, men ikke for å kverulere.)

I kristne miljøer er det ikke særlig populært å komme med kritikk eller (kritiske) spørsmål. Slikt blir ofte oppfattet som “satans angrep” og at man jobber på oppdrag for djevelen. Kristne brødre og søstre og deres trosutøvelse er visstnok en hellig ku som det ikke skal stilles spørsmålstegn ved.

På Facebook er det helt naturlig å få noen nye venner innimellom, mens andre “venner” av ulike årsaker velger å fjerne sitt vennskap overfor meg. Dette er helt ok og helt naturlig.

Det som jeg finner noe mer snodig er å bli totalt BLOKKERT av noen. Dette har inntruffet etter at jeg har delt enkelte blogginnlegg på min tidslinje på Facebook. Blokkering er en fin funksjon for å hindre en annen fra å fortsette med vedvarende trakassering, spamming, stalking, trolling, mobbing osv.

Å blokkere andre bare pga. de har litt andre synspunkter enn det jeg har finner jeg som snodig! Fjern meg gjerne som venn, men å blokkere blir etter mitt syn litt vel drastisk. Føler at slike personer helst behandler meg som en farlig kjeltring.

Ytringsfriheten gjelder visstnok kun for dem som har “politisk korrekte” meninger. Hvis man mener noe litt på siden av det aksepterte blir man tydeligvis en alvorlig trussel som må “elimineres” med blokkering eller andre tilsvarende metoder.

Uansett: Jeg har ingen planer om å legge om på stilen min. På undersiden “Om bloggen” skriver jeg blant annet:

“På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.”

Videre skriver jeg:

“Bloggen min havner definitivt ikke blant 100 på topp i bloggelistene her i Norge. Til det blir temaene jeg tar opp for «sære» og nisjepregede. Bloggen inneholder IKKE populære (overflatiske) bloggetemaer som mote, fashion, fitness, mat, trening, idoler, tenåringsinteresser (“rosablogg”) m. m. Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.”

Bloggen blir på mange måter en dagbok, men hvor jeg selvsagt unngår å skrive om det mest personlige og private. Om få eller mange leser min blogg er ikke så viktig. Det er god terapi i seg selv bare å få skrevet ned mine tanker, bearbeide og bli ferdig med dem.

Jeg kan nok oppleves å være litt vel kritiske i min blogg. Det ligger i min personlighet til å ha en noe spørrende og småkritisk holdning, og jeg føler ofte behov for å stille spørsmål av hvorfor-typen. Muligens har min spørrende stil delvis sammenheng med min akademiske utdannelse der kildekontroll og kritisk sans var meget sentralt.

Jeg “kjøper” ikke eller aksepterer ikke nødvendigvis første forklaring som kommer flytende min vei. Det må være å lov å etterspørre godt begrunnet og logisk argumentasjon. Jeg søker ikke etter eller prøver å skape ødeleggende konflikter. Meningsløs kverulering har jeg IKKE sans for, og bruk av destruktivt maktspill er uønsket i diskusjoner. .

Jeg stiller ikke kritiske spørsmål for å være stygg eller nedlatende. Jeg er rett og slett en noe spørrende og kritisk sjel som ønsker god argumentasjon og fornuftige forklaringer. En liten saklig og konstruktiv debatt er ikke å forakte. Alt i alt synes jeg at det kan være fornuftig og utviklende med konstruktiv kritikk, spørrende holdning og etterfølgende debatt. Eventuelt saklig begrunnet forsvar er helt ok.

Jeg kommer til å fortsette i samme spor som nå! Jeg kommer til å publisere artikler rundt det som opptar meg, uten å tenke noe særlig over om temaene og meningene er populære eller ei. Spesielt tenker jeg å fortsette med mitt “korstog” innenfor protest kristendom. Jeg tenker ikke å gi meg med min “sære” blogging!

Du er fortsatt velkommen til å besøke min blogg!




Boligmoter, bygge og bo

Hus, hjem og bolig

I mange bransjer er det trend- og motemessige svingninger, noe som også er tilfelle når det gjelder design og innredning av hus og hjem. Etter først å ha fått bygget eget hus i Egersund år 2005 (byggeår 2015) for deretter å kjøpe brukt hus på Flatraket år 2014 (byggeår 2006/utvidet i 2011), har jeg gjort meg noen tanker og synspunkter rundt boligmoter.

Jeg er ikke nødvendigvis særlig enig med de rådende trendene til enhver tid. Av og til synes jeg valg som var vanlig tidligere er vel så gode som dagens moter.

Litt om min avvikende smak:

Gipstak vs. takplater

I vårt tidligere hus hadde vi noe så kjedelig som ferdigmalte takplater. Skjøtene mellom hver av takplatene viste igjen, men jeg tenkte aldri på at dette var plagsomt eller stygt. Jeg var rett og slett godt fornøyd med takplatetak.

Dagens hus har fra tidligere eier blitt utstyrt med slette gipstak. Dette kan være fint hvis takene er bra sparklet og fint malt. Hos oss mangler nok «den siste touchen» på at det skal bli perfekt. Så lenge jobben ikke er fullkomment utført synes jeg rett og slett ikke at gipstak er så mye å rope hurra for designmessig. Dessuten tåler ikke gipstak all verdens mye før hakk oppstår.

Konklusjon tak: Hvis jeg skulle ha bygget på nytt eller totaloppusset dagens hus hadde det blitt ferdigmalte takplater for min del. Slike plater fungerer helt greit.

Laminat / parkett vs. gulvbelegg

Fra “gamle-huset” var jeg vant med gulvbelegg (vinyl) og på enkelte rom til og med teppefliser. Dette fungerte helt greit. Så fint ut og var praktisk i bruk.

I dagens hus har vi noe gulvbelegg, men det er også en del laminat. Laminatgulv hadde jeg selv aldri valgt selv. Det er hardt å gå på og virker kaldt. Dessuten fører gulvet til en vanvittig slitasje på sokker og mine problemer med hard hud på føttene har ikke akkurat blitt forbedret av dette harde gulvet.

Parkett har jeg ikke noen særlig erfaring med. Det er nok litt mindre hardt enn laminat, men en ulempe jeg har lagt merke til hos mange er at slike gulv fort blir stygge. Hvis man mister noe i gulvet blir det hakk i parketten. Parketten kan pusses ned for deretter å bli lakket på nytt, men dette blir vel både dyrt og mye arbeid.

Konklusjon gulv: Hvis jeg skulle ha bygget på nytt eller totaloppusset dagens hus hadde det blitt gulvbelegg for min del. Slike gulv fungerer helt greit.

Fliser vs. gulvbelegg / tapet / veggbelegg

Dagens hus har fliser på badegulv og delvis fliser oppover veggene på de samme rommene. Vi har også en spisestue med fliselagt gulv.

Jeg synes personlig ikke fliser er særlig fint. Blir veldig sterilt og institusjonspreget, i hvert fall med såpass “trauste” fliser som forrige huseier har fått montert i vårt hus. Fliser på gulv er i likhet med laminat hardt å gå på og virker kalde. Varme i gulvene fører til at temperaturproblemet elimineres, men fortsatt er og blir de harde å gå på. Vi har også noen fliser som har fått skader etter ting som har blitt mistet ned på dem før vær tid.

Det er også litt fliser på baderomsveggene. Jeg synes rett og slett ikke fliser på vegg heller er særlig fint. Fugene mellom enkelte av flisene begynner å bli stygge (misfargede), og dette bidrar ikke til å heve det visuelle uttrykket.

I det gamle huset hadde vi gulvbelegg beregnet på baderom på badene samt baderoms-tapet / veggbelegg på veggene. Selv likte jeg mye bedre denne løsningen enn den løsningen vi har «arvet» i dagens hus.

Konklusjon gulv / vegg: Hvis jeg skulle ha bygget på nytt eller totaloppusset dagens hus hadde det blitt gulvbelegg og tapet / veggbelegg, eventuelt ferdige baderomsplater, for min del. Slike løsninger hadde etter mitt syn fungert bedre enn fliser.

Tapet / miljøstrie vs. ferdigmalte veggplater

I “gamle-huset” hadde vi mange rom Huntonitt ferdigmalte veggplater. Denne løsningen fungerte greit. Fine å se på og enkelt å holde rene.

Dagens hus har en del bruk av tapet og miljøstrie. Ikke alt tapetseringsarbeid er like fint utført, noe som trekker ned det visuelle uttrykket. Det er også noen småstygge hjørner og steder hvor tapeten har begynt å løsne eller buler.

Heldigvis er det lite med gipsvegger i huset vi har. Gipsvegger er noe stort tullball! Kompliserer festing av bilder og hyller på veggene og ikke minst kan fort få et hull hvis man er litt uheldig.

Konklusjon vegg: Hvis jeg skulle ha bygget på nytt eller totaloppusset dagens hus hadde det blitt en god del bruk av ferdigmalte veggplater / panel for min del. Slike vegger monteres hurtig, ser fine ut og kan lett vedlikeholdes.

Integrerte spotter vs. annen belysning

I “gamle-huset” hadde vi i hovedsak unngått montering av integrerte spotter. Kun på et bad hadde vi slik løsning. Husker elektrikerfirmaet stusset litt over at vi ikke ville ha mer spotter, da integrerte spotter både da og nå var på mote.

Dagens hus har mer integrerte spotter enn jeg liker. Vanskelig er det å skifte pærene når de går og jeg synes ikke effekten og/eller designet er særlig pent.

Jeg skulle gjerne ha hatt mer “gammeldags” belysning med taklamper eller eventuelt spotter som ikke er integrerte (3 eller 4 spotter på en «klons» eller skinne/stang).

Konklusjon belysning: Jeg har tidligere ikke vært særlig glad i integrerte spotter, og dette å bo i et hus som likevel har integrerte spotter har gjort meg enda mer skeptisk. Hvis jeg skulle ha bygget på nytt eller totaloppusset dagens hus hadde det blitt andre belysningsløsninger enn integrerte spotter / downlight.

Vegghengte toaletter vs. gulv-monterte toaletter

Dagens hus har vegghengte/veggmonterte toaletter. Dette har jeg ikke helt forstått vitsen med. Med det ene toalettet har vi diverse småproblemer, og når alt er bygget inn i veggen og fliselagt utenpå er det vanskelig å få gjort noe med problemene.

I vårt tidligere hus hadde vi “gammeldagse” gulvmonterte toaletter. Jeg synes disse var vel så gode som dagens vegghengte toaletter.

Konklusjon toaletter: Hvis jeg skulle ha bygget på nytt eller totaloppusset dagens hus hadde det blitt gulvmonterte toaletter. Jeg forstår ikke vitsen med vegghengte.

En annen side med toalettene er nedspylingen (lav kapasitet). Jeg synes mange ganger det er noe dill å få toalettene til å skylle ned etterlatenskapene. Ofte må det til flere runder med skylling, inkludert litt ventetid mens toalettet tapper inn vann i tanken. Det spares for mye på vannet, og utformingen av skåla er slik at det ikke funger optimalt med spylingen. Som så mange ganger før: For mye design, alt for lite tenkning på det praktiske.

Hippe og kule produkter vs. kjedelige kvalitetsprodukter

Noterer meg også at en del produkter til bruk innvendig i hus kan være hippe, kule og dyre uten at de nødvendigvis er særlig gode/holdbare eller praktiske. Jeg er mer glad i praktiske produkter enn ubrukelige ting som har et bra design.

Konklusjon diverse produkter: Praktiske produkter og ikke trendy designprodukter ønskes.

Sentralstøvsuger vs. «vanlige» støvsugere

Både i vårt gamle hus og dagens hus har vi sentralstøvsuger. Å få med seg den uhåndterlige slangen fra sentralstøvsugeren rundt forbi i huset og spesielt mellom etasjene er ikke alltid helt bare-bare. Den henger seg opp, krøller seg og vil slettes ikke være med.

Jeg sliter litt med å forstå at sentralstøvsuger er så mye bedre enn «gammeldagse løse» støvsugere. Disse var mer håndterlige under flytting enn den enkle sentralstøvsugerslangen.

En fordel med sentralstøvsugere skal være at utblåsningslufta som kan inneholde mikropartikler og «støvsugerlukt» føres ut av huset. Imidlertid har jeg forstått det slik at mange av dagens moderne «løse» støvsugere også har diverse filtre etc. slik at problemene med slike forhold ikke er så store lengre. Jeg merker heller ikke den helt store forskjellen i sugeevne mellom en standard sentralstøvsuger kontra en god vanlig støvsuger.

Konklusjon støvsuger: Hvis jeg skulle ha bygget på nytt eller totaloppusset dagens hus hadde jeg vært litt i tvil om jeg skulle gå for sentralstøvsuger eller ei. Gevinstene eller fordelene med sentralstøvsugere er ikke så store som jeg hadde trodd.

Utenpåliggende sprosser vinduer

Vi gjorde en tabbe i Egersund og kom til et hus med den samme tabben her på Flatraket. Hvem i all verden har funnet på tull-ballet utenpåliggende sprosser/falske sprosser på utsiden av vinduene?

Her på huset vårt er de nå historie. De har blitt demontert og kommer aldri opp igjen. Sprossene begynte å bli stygge og hadde trengt en grundig runde med maling hvis de skulle ha blitt brukt videre. Da jeg synes juksesprosser er stygge samt tar en del lys og utsikt ble de pensjonerte i stedet for å få seg en oppussing.

Konklusjon utenpåliggende (“kunstige”) sprosser vinduer: Slike sprosser er noe stort tull og skal ALDRI mer få være en del av huset jeg bor i.

Kjøkken

Nå er jeg muligens stygg: Hvorfor i himmelens navn kjøper noen IKEA kjøkken? Jeg klarer ikke å forstå det!

I vårt gamle hus hadde vi kjøkkeninnredning fra Norema. Denne var vi veldig fornøyde med. I dagens hus er det derimot en kjøkkeninnredning fra Ikea.

Vårt Ikea kjøkken er fra huset var nytt, dvs. år 2006. En del forbedringer kan selvsagt ha funnet sted siden den gang. Konklusjonen er i hvert fall at vi ikke liker kjøkkeninnredningen vår. Det er for dyrt å skifte den ut ennå, men godvenn med den blir jeg neppe.

Kjøkkenet ser billig ut og tidligere eiere har nok selv prøvd å planlegge innredningen med variabelt resultat. Enkelte dører kan ikke tas opp før andre har blitt lukket igjen, men dører går ikke helt opp da håndtaket stanger mot veggen osv. osv.

Hvitevarene som har blitt kjøpt inn via Ikea sammen med kjøkkeninnredningen er også verdt å nevne. Platetoppen er vanskelig å betjene og steikeovnen lever sitt eget liv. Lenge etter at den har vært i bruk sviver og sviver den med irriterende viftelyder, tar gjerne en pause for så å starte opp igjen. Antar det er en nedkjølingsprosess den jobber med, men lydene er irriterende.

Oppvaskmaskinen er upraktiske og ikke særlig bra. Savner oppvaskmaskinen vi hadde i Egersund.

Konklusjon kjøkkeninnredning med integrerte hvitevarer: Her er det nok en viss sammenheng mellom pris og kvalitet. “Fattigmannskjøkken” fra Sverige vil jeg nok unngå i framtiden.

Kjedelige hvitevarer

En litt mer generell betraktning og fargeløse hvitevarer: Hvorfor skal alle hvitevarer være så kjedelige når det gjelder design og farge? Hvorfor kan man f. eks. som standard som oftest kun velge mellom fargene hvite, stålfarge og til nød svart?

Husker fra oppveksten at enkelte hadde grønne eller oransje komfyrer og at det også fantes en del fargerike kjøleskap. I de senere år har det vært lite utvalg i slike fargerike produkter.

Her i huset har vi kjøpt oss et kjøleskap som er vinrødt. Imidlertid er det ikke mange leverandører som leverer slike fargerike produkter.

Selv om jeg liker vårt fargerike kjøleskap savner jeg litt side-by-side – kjøleskapet vi hadde i Egersund med kaldt vann og isbitmaskin. Et slikt kjøleskap skulle jeg gjerne ha kjøpt på nytt, men på dagens kjøkken er det ikke ledig plass til en slik stor innretning.

Kjedelige vegger

Nok en generell betraktning angående farger på vegger: Kjedelige lyse vegger har vært på mote nå utrolig lenge. Jeg har selvsagt fått med meg at det har svinget noe over til mer bruk av farger helt i det siste, og enkelte har i de senere år gjerne hatt en kontrastvegg eller to med litt sterkere farger.

På 1970-talleg var det “in” med blomstrete tapet og på 1990-tallet var det kraftige farger på tapet med border som gjaldt. I en LANG periode etter dette var det lyse vegger, lyse vegger og enda mer lyse vegger som gjaldt. Alle hus så nesten ut som institusjoner.

Vårt hus har i hovedsak lyse vegger. Innimellom kunne det ha vært fristende å gå løs på en vegg eller tre med maling i sterke farger. Muligens skjer det en dag når jeg begynner å bli lei av å bo på “institusjon”?

Møbler

Møbler bør være gode i sin praktiske bruk. Å ha en designersofa som er vond å sitte i eller et bord som er totalt upraktisk blir for dumt. På viktige ting som f. eks. senger er det sentralt å tenke på kvalitet og komfort og ikke bare kjøpe det første og billigste man kommer over.

Hage

Hage er oppskrytt!

Hva er egentlig poenget med hage? Hage gir bare masse kjedelig og tidkrevende arbeid. Ja takk til tomt med minst mulig hage eller hage naturell. Beklageligvis har vårt hus alt for mye hage og pr. dags dato er det mer eller mindre et katastrofeområde ?.

En artig kommentar om hage og alt dette medfører stod å lese hos Dinside (lenke). Se også tidligere artikkel her i bloggen med tittelen “Hage er oppskrytt!”.

Sommeren 2018 lærte vi også at robotgressklippere er en uting. De kan skalpere pinnsvinn, og enda verre true det biologiske mangfoldet. Det biologiske mangfoldet kan bli ødelagt av robotgressklipperne som hele tiden holder plenene snauklippet, noe som ødelegger livsgrunnlaget for en del insekter. Hvis disse robotgressklipperne vrakes vil det komme mer blomster i gressplenene, som igjen vil tiltrekke seg sommerfugler, humler og bier (pollineringsjobb).

Selv er jeg ikke i besittelse av en slik enhet, og jeg har heller ikke plan som egner seg for en slik robotgressklipper. Hagen er for kaos til slikt fint utstyr. Gresstrimmer (“ryddesag”) er tingen i vår hage. Registrerer imidlertid at disse nymotens robotgressklipperne dukker opp som paddehatter i stort antall hos naboene rundt oss.

Hus og vedlikehold

Det er en del arbeid med å eie et hus. Alltid noe som kan gjøres ute i hagen, annet vedlikehold både inne og ute må foretas og ikke minst må huset males innimellom. Og maling er både mye arbeid og kjedelig.
Har av dyrekjøpt erfaring fra Egersund lært at det bare er tull å kjøpe dyr maling. Brukte der Butinox Futura som skulle holde så lenge. Dette stemte dårlig med virkeligheten. Farge og glans bestod ganske lenge, men selve malingen flasset og ble slitt bort i løpet av kun få år. Så nå gidder jeg ikke å bruke mye penger på dyre malingstyper. Standardmaling er like greit å satse på.

Ting var nok bedre i “gamle dager” med mer giftstoffer i malingen som også bidro til lengre holdbarhet. Dessuten har muligens klimaendringene også sin skyld i at man ofte må male.

Husfarge

Norge blir gråere og gråere, og kjedeligere og kjedeligere. Med det tenker jeg på utvendig husfarge. Svært mange hus er malte i farger slik som hvitt, koks, kalk og grått. Spesielt grått og andre dempede farger har i noen år nå vært på moten. Sterke farger er mer eller mindre ut av motebildet. Husene skal være i nøytrale farger for tiden. (Minner helst om den tidligere østblokken der alt var grått.)

Her skyter jeg meg selv i foten. For tiden er vårt eget hus malt i grått. Har bare videreført den fargen huset hadde da vi kjøpte det, men jeg kunne så gjerne ha valgt noe mer spenstig. Tidligere hadde vi et gul-oransje hus, og jeg kunne godt ha valgt noe slikt igjen.

Boligmarkedet

Ellers er jeg glad for at jeg / vi kom oss inn på boligmarkedet da vi gjorde. Jeg synes av og til synd på dagens unge som skal etablere seg. De har gjerne høy studiegjeld, lite med egenkapital og lav ansiennitet slik at lønnsnivået er så som så. Og stakkers ung hvis han / hun i tillegg ender opp som offentlig ansatt med denne sektorens lave lønnsnivå.

Det er ikke lett å komme inn i boligmarkedet som ung. Brukte hus, spesielt i pressområdene rundt byene, blir ofte omsatt for «skyhøye» priser. Mange godt voksne og etablerte med finansene i orden kan uten problemer utkonkurrere de unge fra budrundene. Ofte må foreldrene hjelpe til for å få de unge inn på boligmarkedet.

Dagens regjering har heller ikke gjort ting enklere for de unge. Hele 15 % egenkapital legges det opp til som krav ved kjøp av bopel og innstramming av reglene rundt bruken av rammelån/fleksilån.

Å bygge bolig selv er heller ikke særlig billig. Dagens krav (TEK17 m. m.) som stilles til nye boliger gjør at prisen skyter i været i tillegg til at håndverkertjenester etter hvert har blitt svært dyre. Hvis man i tillegg skal bygge et passivhus tvinger dette også prisen oppover. Pga. offentlige krav er det heller ikke så mange ting man kan gjøre selv heller som egeninnsats på et hus. Å bygge hus blir dyrt! Meget dyrt!

En annen sak er at det er ikke alle av oss som er særlig handy (“handymann”) av oss. Dessuten er det som nevnt mange ting man ikke har lov til å gjøre selv, hvis man ikke tilfeldigvis er fagutdannet. Hvem som helst kan ikke gyve løs på rørleggerarbeid eller elektrisk.

Arkitekttegnet bolig

Dette at arkitekttegnet hus, leilighet eller bolig brukes som et plussord ser jeg på som tullete begrepsbruk. Også de fleste kataloghus er vel som som oftest tegnet av en arkitekt, selv om huset man får fra en katalog ikke blir så unikt som et spesialtegnet hus. Jeg ser ikke på det som noe spesielt positivt eller som et pluss at en arkitekt har vært inni bildet, da dette i seg selv sier lite om sluttresultatet.

Hus tegnet av arkitekter er ikke alltid er så veldig praktiske i sin utforming, da det også finnes dårlige arkitekter og arkitekter som har en meget teoretisk tilnærming til jobben sin uten å se de praktiske sidene. At en arkitekt har tegnet et hus garanterer ikke for kvaliteten slik jeg ser det. Selvsagt kan andre enn arkitekter finne på å tegne et hus (teknisk tegnere, rene amatører osv.), men et slikt hus kan bli vel så bra det.

Avslutning

Vi nordmenn liker tydeligvis å følge trender og teknologisk utvikling når det gjelder hus, hjem og hytter. Noe av grunnen til at vi nok ligger på verdenstoppen når det gjelder oppussing er vår gode økonomi og at såpass mange eier sin egen bolig. Å ta vare på sin bolig kan være økonomisk gunstig ved et eventuelt salg av eiendommen. Likevel kan det bli litt vel mye av det gode sett med mine øyne.

En forvirrende ting hvis man skal bygge hus eller kjøpe brukt bolig er alle de velmenende rådene som man får med seg på veien fra venner og kjente. Ofte er rådene motstridende og ikke alle av dem er like gode. Det beste er å gjøre sine egne personlige valg og ikke henge seg alt for mye opp i hva trendene eller personene rundt sier.

Dette var noen tanker jeg har gjort meg rundt å bygge og bo. Som eier av min tredje bolig (leilighet i Egersund, enebolig i Egersund og enebolig på Flatraket) har jeg fått litt innsikt i boligmarkedet og funnet ut at ikke nødvendigvis de gjeldende trendene til enhver tid passer for meg. Også med bolig må det være lov til å tenke selv og gjøre sine egne valg.

Lenker




Nett-troll og hatefulle ytringer

Diskusjon forbudt!

Jeg har med interesse fulgt med i diverse debatten om nettroll, hatytringer på nett, hatprat, nettmobbere, netthets, trusler og at det generelt er et hardt debattklima på nettet inkludert i sosiale medier. I enkelte diskusjonsforum og i kommentarfeltene under innlegg/artikler i blogger og i nettaviser kan det ofte bli mye kloakk. Det er sjelden jeg orker å lese kommentarfeltene til artikler jeg har lest i nettaviser m. m. pga. alle usaklighetene som finnes slike steder. Spesielt kristenhatet – hatet blant kristne – er noe spesielt, da det bryter helt med den kristne logikken og troen.

I stedet for å diskutere det egentlige teamet kan det bli mye flisespikking rundt ting som har lite eller ingenting med saken å gjøre. Enkelte er mer opptatt av å “ta” meddebattantene enn å være saklige og temafokuserte. Personangrep, hatefulle ytringer, uberettigede utskjellinger, avsporinger og nettmobbing blir resultatet i stedet for saklige diskusjoner og konstruktive meningsutvekslinger. Spesielt blir visstnok mange unge kvinner, gjerne med minoritetsbakgrunn, utsatt for mye sjikane og hets.

Det finnes mange der ute som driver med det som kalles for trolling. Selv kan jeg være ganske kvass i mine egne meninger, men jeg mener selv at jeg prøver å forholde meg saklig og at jeg er mer opptatt av sak enn å drive med personangrep. Temaet som blir debattert er det interessante, ikke å ta andre deltakere i diskusjonen eller å tillegge andre personer meninger de ikke måtte ha.

Hva er nettroll

Ifølge Store norske leksikon:

  • Et nettroll (engelsk internet troll) er en person som har glede av å forstyrre og manipulere kommunikasjon på internett, for eksempel ved å skrive provoserende innlegg i et kommentarfelt eller føre diskusjoner på avveie ved å ta opp temaer som ikke har noe med saken å gjøre.

Kilde: Store norske leksikon i artikkelen nettroll pr. 23.02.2018.

Bibelen, Ef. 4, 29-32: “La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.”

 

Jeg vil fortsette med å henvise til to artikler skrevet i den kristne dagsavisen Vårt Land + innlegg fra DagensDebatt.no (Dagen):

Artikkel 1: Vårt Land meninger – En mørk tradisjon

Noen sitater fra denne artikkelen:

  • “Derfor er det på tide å snakke om det kristne hatet.”
  • “Hat er hat, også når det uttales på en mild og rolig måte.”
  • “De tror de gjør en god gjerning når de forteller … at helvete venter.”
  • “Oppgjør ønskes.”

Artikkel 2: Vårt Land samfunn – Mange opplever hets

“Ikke mat trollene”. Logo tegnet av Sam Fentress, hentet fra Wikipedia.

Noen sitater fra denne artikkelen:

  • “.. nett-trollene ikke sprekker i sola.”
  • “Hatytringene er et symptom på at vi i Norge har et utrolig hardt debattklima under den offisielle debatten.”
  • “Vi må være flinkere til å støtte de som stikker hodet opp, spesielt jentene. Samtidig må vi være flinkere på å slå ned på det som kommer fra folk. Når jeg sier vi, så mener jeg det store norske samfunnet. Det er en samfunnsplikt for oss alle, sier Solberg.”

Artikkel 3: DagensDebatt.no: Når kristne vanærer Kristus på sosiale medier

Noen momenter fra artikkelen/innlegget, noe omformulert:

  • Jonas Gahr Støre omtales som en kjeltring, en djevel, en landssviker, en forræder, tåkefyrste, løgner, ypperstepresten som korsfestet Messias og det er endatil blitt beklaget at han ikke ble skutt på Utøya.
  • Tilsvarende nesten like negative uttalelser har blitt rettet mot Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide.
  • Ikke samsvar mellom liv og lære. Ikke i samsvar med Bibelen å omtale andre som en judas, en kjeltring eller andre like negative personkarakteristikker.
  • Også blant Bibeltro personer blir verset “la ikke råttent snakk gå ut av deres munn” ikke respektert.
  • Kristne vanærer Kristus på nettet/i sosiale medier gjennom sine uttalelser.
  • Tvilsomme ytringer med stygge personangrep er forholdsvis vanlig også blant kristne.
  • En del kristne driver også med ukritisk deling og liking på sosiale medier.

Kommentarer

Spesielt skuffende og skremmende er det å lese om alt det rare som skjer i kristendommens navn. Bibelen, og da spesielt det nye testamentet, snakker mye om kjærlighet og nåde og ikke hets og trakassering av meningsmotstandere. Hetsende kommentarer i kristendommens navn sømmer seg ikke!

Nettdiskusjoner

Nettdiskusjoner

Innenfor kristne diskusjoner på nettet, f. eks. på Verdidebatt.no, har jeg mer enn en gang blitt oppgitt over lavmålet. Det er mye hat, hets, dømming, harde ord, uforsonlighet og liten respekt for meningsmotstandere slike steder. Å hive seg inn i diskusjonen er ikke noe for “sarte” stjeler som ikke tåler å få passet hardt påskrevet. Mye av det som presenteres er også ikke-reflektert innhold med dårlig begrunnelse, gjerne med ekkokammer-tendenser. Motforestillinger og meningsmotstandere blir latterliggjort og ikke tatt på alvor. Oppdatering desember 2018: Verdidebatt som debattforum kan anses som nedlagt/avviklet.

Både kristne og andre kan ha godt av å lære seg god debattskikk. Holdninger av typen oss “innenfor” mot de “utenfor” er dårlig utgangspunkt for en god og konstruktiv debatt. Det er viktig å framvise stor respekt, toleranse og å behandle andre slik som man selv ønsker å bli behandlet i debatter. Å demonisere motstanderen er elendig taktikk.

Andre dårlige virkemidler er å ilegge mot-debutanter motiver og meninger de ikke har, eller å så tvil om deres troverdighet og karakter. Det er slettes ikke så sjeldent at enkelte i debatter går til personangrep i stedet for å holde seg til saken. Dobbelt-standard, dobbeltmoral, tåkelegging og billige poenger sier jeg også nei takk til i debatter.

Det må finnes en del kristne og ikke-troende blant oss som har mye sinne og hat inni seg som må ut. Hatefulle ytringer helt blottet for kjærlighet overfor sine medmennesker strømmer ut via en del diskusjoner på nettet.

Ofte er det mest fokus på anonyme kommentarer. Som anonym kan ting bli skrevet som man ikke ville ha uttrykt under fullt navn eller “face to face”. Imidlertid er det nok eksempler på at enkelte debutanter under fullt og ekte navn kommer med hets og hatefulle ytringer mot meddebattanter. Å framstå med fullt navn er ingen garanti for saklige debatter.

Anonym nettdebatt – fordeler og ulemper

Hvis anonyme innlegg tillates kan mye edder, galle, sjikane og hets bli publisert som man ikke hadde publisert under fullt navn.

Likevel er det noen ulemper med å stenge for anonyme innlegg:

  • Det er ikke feighet som alltid ligger bak ønsket om å ytre anonymt. Ikke alltid bare-bare å stikke hodet fram i full offentlighet.
  • Mange diskusjoner ender med personangrep (inkludert trusler og uthenging) og ikke diskusjon av sak.
  • Fokus på personen kan ofte bli mer framtredende enn fokus på hovedbudskapet eller saken når fullt navn benyttes.
  • For å unngå å bli personlig dømt kan dette å framsette anonyme innlegg være et bra virkemiddel for å oppnå fokus på sak og IKKE på egen person.
  • Enkelte personer som kan ha svært fornuftig saksinformasjon å komme med blir ikke hørt i debatten, da det kommer fra personer som er forhåndsdømte pga. en “fortid”.
  • Pga. hvem man er og tidligere diskusjoner ilegges man ofte feilaktige meninger eller blir ignorert.
  • Det er ikke så lett å stikke seg fram med en avvikende mening eller å tenke annerledes enn flertallet, fronte det som ikke er “politisk korrekt”.
  • Falske eller stjålne profiler kan benyttes slik at fullt navn ikke alltid sier sannheten.
  • Stenging for anonyme innlegg kan delvis kneble debatten og gjøre den fattigere.

Jeg har kritisert stengingen for anonyme innlegg både i forbindelse med omleggingen i lokalavisen Dalane Tidende for noen år siden (år 2010), og nå i nyere tid (september 2018) ved at Facebook-siden “Nei til TV Visjon Norge” stenger for anonyme ytringer.

For å forebygge mobbing vil statsminister Erna Solberg fjerne muligheten til å være anonym på nett. Lykke til! Dette lar seg neppe realisere i virkeligheten!

 

Enkelte personer som opptrer med hets og hat (edder og galle) på nettet forsvarer seg med å påberope seg ytringsfrihet. Jeg vil hevde dette er grovt misbruk av begrepet ytringsfrihet. Å trakassere, mobbe og å gå til ubegrunnede personlige angrep mot andre har ingenting med ytringsfriheten å gjøre. Det er absolutt grenser for hvor langt ytringsfriheten kan tøyes.

I mange nettdebatter ender det ofte opp i krenkende uttalelser og krenkende rykter mot andre. Meningsmotstanderen tillegges motiver som vedkommende absolutt ikke innehar. Debatten preges gjerne av mistenksomhet, misforståelser, frykt og feiltolkninger. Ting blir skrevet som aldri hadde blitt sagt med diskusjonspartneren fysisk til stede i samme rom. Debatt på slike vilkår har ingen hensikt eller læringsverdi.

Krenkende ytringer og nedlatende personkarakteristikker har ingen kommunikativ eller samfunnsmessig verdig. Slik oppførsel vitner mest om total mangel på alminnelig folkeskikk og mangel på respekt for andre personer. Hvordan enkelte kan se glede i å presentere ubegrunnede drittpakker om andre mennesker er for meg et mysterium.

Jeg mener at norske komikere og humorister må ta noe av skylden for hetsingen på nett. De har lært oss at det er greit å angripe og å “ta” svake grupper. Er til tider lei av lavmåls humor som latterliggjør svake grupper i samfunnet. Jeg godtar ikke at slikt er morsomt eller er akseptabel satire. En del av komikernes bruk av virkemidler har funnet veien over til ordinære nettdebatter.

Media og journalister må også ta sin del av skylda. De jakter i samlet flokk på “svake dyr” som kan legges i bakken og tråkkes på. For noen forbilder for oss andre som vi blir påvirket av.

Politikere opptrer heller ikke som noen gode forbilder. Språket og retorikken til enkelte av disse kan være svært hardt, dømmende og latterliggjørende av meningsmotstandere. Spesielt har vi sett masse rart komme ut via tastaturet og Twitter fra president Donald Trump. Personlig er jeg heller ikke særlig begeistret for enkelte politikere på høyre side i politikken, og da spesielt blant FrP-politikere.

Vår statsminister Erna Solberg kunne med fordel ha tatt mer tydelig avstand fra grumset som jevnlig kommer fra regjeringsmedlemmer. Blant annet forbigår hun i tålig taushet forhold slik som: Ap-hatet (22. juli), støtte av nynazist-sympatisører, hets mot muslimer, konspirasjonsmiljøer på ytre høyre, høyreekstremisme m. m. Sylvi Listhaug er heldigvis ikke lenger en del av regjeringen, men fortsatt er hun aktiv i rikspolitikken.

Enda verre enn å være et nettroll er dem som går så langt at de oppfører seg som en “stalker” mot andre. Ifølge Wikipedia er “Stalking“: “Stalking eller forfølging er en sykelig og tvangsmessig opptatthet eller besatthet av en annen person og innebærer at denne andre personen blir forfulgt og utsatt for uønsket oppmerksomhet og annen plagsom atferd. Personen som forfølger folk, kan kalles en stalker eller plageånd.”

I en tidligere artikkel har jeg plukket fram kommunikasjonsmodellen. Fornuftig og nødvendig kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser kan bli ødelagt av nettroll, kverulanter og tilsvarende.

Enkelte ganger nytter det ikke å si, mene eller skrive noe som helst. Kommunikasjonen i seg selv kan være god nok, men det er ikke “riktig” person som kommer med budskapet. Noen ganger er hvem som sier noe vel så viktig som hva som sies. Noen tillegges mer autoritet enn andre, enten basert på objektive eller subjektive preferanser. Noen blir fortjent eller ufortjent tildelt rollen som klovn eller narr som ingen hører på, selv om det som uttrykkes innimellom kan være aldri så fornuftig. Dette kan gå på ytringsfriheten løs.

Høsten 2016 ble vi via media kjent med den lukkede Facebook-gruppa “Mannegruppa Ottar”. Der har det skjedd masse som dårlig tåler dagens lys. Trakassering og ikke humor må vel (deler av) gruppas innhold kunne klassifiseres som. Det har blitt “spøkt” med ting som det ikke er naturlig å ta lett på, f. eks. oppfordringer til incest, voldtekt, overgrep, hets mot kvinner/jenter og grov rasisme. Tvilsomme bilder har det også vært en god del av sies det. (Jeg hadde for min del aldri hørt om gruppa før den dukket opp som tema i media.)

Høyreekstreme og høyreekstremisme er en trussel, og tankegods rundt hvit nasjonalisme eller hvit overherredømme må bekjempes. En god del uønsket radikalisering finner sted via nettet. Trump og USA er IKKE gode eksempler på hvordan ting skal gjøres og løses.

Hva med jeg som har forfattet dette blogg-innlegget? Er jeg selv et nett-troll eller “stalker”? Noen ganger kan jeg nok nærme meg i hvert fall å være et troll. Imidlertid prøver jeg hele tiden å være mer opptatt av sak enn person. (Angrip saken og ikke personen(e), gå etter ballen og ikke spillerne.) Jeg prøver å unngå personangrep og å tillegge andre meninger som de ikke måtte ha.

Innimellom funger stempelet nettroll som maktspråk (maktmisbruk) og hersketeknikk. For å slippe å ta hensyn til andres konstruktive meninger og kritikk er det en effektiv diskusjonstopper å få stemplet motparten som nettroll. Alle som hever sin stemme i diskusjoner og som heller mot å være kverulerende er ikke nødvendigvis nettroll. Debattanter som tar i bruk kraftige språklige virkemidler kan ha et interessant budskap å komme med som det kan være verdt å høre på. Døm selve budskapet (innholdet), døm ikke personen eller de språklige virkemidlene og/eller uttrykksmåten i seg selv.

Det sies at troll sprekker i sollyset, men hvordan dette er for nettroll som havner i sollyset eller rampelyset – offentlighetens lys – kan nok variere. Det er neppe noen automatikk i at lys og lupe mot et nettroll får det på bedre tanker. Noen av nettrollene mer eller mindre renner over av pur faenskap uten å se konsekvensene av deres handlinger og gjerninger. De mangler rett og slett empati for andre mennesker og deres følelser.

Man bør i diskusjoner tåle og takle å være uenige, uten å helt miste fatningen og besinnelsen. Motparten i en diskusjon kan faktisk ha noe fornuftig å si som det er verdt å lytte til. Å utvide sin horisont noe og å se en sak fra flere sider kan være til det positive, og likeså å bli påvirket av det andre måtte mene. Et skarpt skille mellom sak og person bør alltid være til stede. Intoleranse må bekjempes.

Nettdiskusjoner

Nettdiskusjoner

Slettes ikke alle klarer å holde en sivilisert og høflig tone i det offentlige ordskiftet. Jeg vil hevde at ordskiftet i sosiale media og andre massemedier har blitt betydelig hardere i løpet av de siste årene. Hat spres over en lav sko, og enkelte er slettes ikke redd for å drive med trakassering av enkeltpersoner. Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug har ikke akkurat bidratt til et mindre hardt ordskifte. Hardkjøret og hetsen mot offentlige personer slik som toppolitikere kan medføre at vi på sikt kun sitter igjen med hardhudete, ufølsomme og mindre dyktige personer i framtredende posisjoner. (Hvem anstendige mennesker gidder vel å stikke fram hodet hvis det eneste som oppnås er drapstrusler, netthets, stygge kommentarer rettet mot person og ikke sak osv.)

De harde ordene som faller innenfor blant annet vår asylpolitikk og bruken av mer eller mindre religiøse klesplagg (hijab, nikab eller burka) kan fort bli selvoppfyllende profetier. Enkelte stempler alle med muslimsk bakgrunn som terrorister eller kriminelle. Kanskje kan det negative fokuset og dømmingen medføre at enkelte faktisk blir radikalisert, blir terrorister eller kriminelle. Med all dømmingen de blir utsatt for kan dette bli den enkleste farbare vei. Det er heller ikke måte på konspirasjonsteorier rundt at asylsøkere og muslimer vil overta vårt land osv.

Et nymotens begrep er ekkokammer. Personer med samme meninger og syn på en sak søker sammen og støtter hverandre i tykt og tynt. Innvendinger fra personer med annet syn ignoreres eller latterliggjøres i en nedlatende tone. Eventuelt kalles ikke-ønskede innspill for falske nyheter (“fake news”). Konsensus og majoritetssynet innenfor den avgrensede gruppa trumfer motstridende synspunkter (minoritetssynet).

Det har vært en del snakk om mobbing blant barn og unge i skolene, samt nettvett. Det skal framover visstnok være nulltoleranse for all mobbing. Hvordan i all verden skal det være mulig å oppnå en skolehverdag uten mobbing da mange voksne ikke klarer å oppføre seg? Mange av de som driver med netthets er godt voksne mennesker (i hovedsak gretne, “gubbete” og sinte menn), gjerne foreldre til barn i skolealder. For noen dårlige forbilder enkelte voksne er! Voksne må skjerpe seg!

Det er vanskeligere i dag enn tidligere å få kommunisert ut et enhetlig og likt budskap til hele befolkningen. Ulike medier samt den store framveksten av sosiale medier, diskusjonsforum på nett, blogger og generelt ekkokammer-tendenser gjør at budskapet lett blir “forvridd”, oppfattet ulikt og ulikt vektlagt av ulike deler av vår befolkning.

Hvis budskapet kommer fra den angivelige “eliten” eller “feil” politisk side (enkelte liker ikke “venstrevridde” nyheter) er det en del som lukker ørene for kommunikasjonen. Betalte kommunikasjonsrådgivere og utenlandske aktører med knytninger mot myndighetsnivå og proffe løgnfabrikker prøver også å påvirke oss og den politiske styringen. Godt organiserte og profesjonelle løgnfabrikker og trollfabrikker – spesielt utenlandske – er og blir en realitet i dagens samfunn.

Stygge trusler og ønsker/hentydninger om å dra til helvetet og/eller ønsker om at en person blir skadet eller dør er IKKE akseptabelt. Heller ikke mobbing og annen trakassering. Slik oppførsel har ingenting med frie diskusjoner og ytringsfrihet å gjøre.

Selvsagt sier jeg totalt nei til trakassering, trusler og sjikane mot enkeltpersoner. Det kan absolutt bli for mye av heksejakt og bruk av digital gapestokk (uthenging). På den annen side er enkelte litt vel snare med å påberope seg mobbing, forfølgelse, hets og/eller sjikane. Enkelte inntar (alt for) fort offerrollen, hopper ned i sin digitale skyttergrav og bruker overdrivelser overfor det som finner sted. En del kritikk og spørsmål må det være lov til i ytringsfrihetens navn å framsette uten at det blir kalt for alvorlige ting slik som hets eller personsjikane.

Har det blitt typisk norsk å drive med netthets og beslektet virksomhet?

Internett, falske nyheter og konspirasjonsteorier

Et tema i samme gate er Internett/nettet, falske nyheter og konspirasjonsteorier. På Verdidebatt.no fant jeg et interessant innlegg skrevet av Øivind Bergh med tittelen:

Internett gjør oss dummere

Noen sitater og punkter fra dette innlegget følger nedenfor:

  • Nettet kan blant annet “brukes til å skaffe fram det rene vrøvl. Falske nyheter og rare konspirasjonsteorier spres raskt, og påvirker samfunnet i skremmende grad.”
  • “Vitenskap blir utfordret, og mange nordmenn tror rett og slett ikke på forskningsresultater.”
  • Det finnes en del “alternative medier” i form av nettsteder. Disse presenterer sine alternative nyheter og vinklinger, inkludert masse konspirasjonsteorier.
  • “…noen og enhver få en nyhetsstrøm som er tilpasset det man selv liker. Det offentlige rom forvandles til et ekkokammer, der konspirasjonsteoriene blir bekreftet.”

Av temaer som det foreligger konspirasjonsteorier rundt kan følgende nevnes, hentet fra det tidligere nevnte innlegget på Verdidebatt.no:

  • Tragedien 22/7 (Utøya-massakren og bombeangrepet på regjeringskvartalet i Oslo, år 2011)
  • USA 11/9 (år 2001, terrorangrep mot New York og Pentagon)
  • Blir betvilt at jorda er rund
  • Vaksineskepsis

Det er svært viktig med god kildekritikk og kritisk sans (“bondevett”). Å bare være del av ekkokamre eller nettkilder der falske nyheter florerer er ikke personlig eller samfunnsmessig bra. Fornektelse av åpenbare sannheter gagner ikke vårt land, og ekstremisme og steile og splittende fronter og motsetninger kan fort oppstå. Likeså er det lite ønskelig med (militante) parallellsamfunn bygget opp på mer eller mindre løgner.

En annen side av saken er bevisste forsøk på påvirkning fra fremmede nasjoner og makter. F. eks. kan det virke som om Russland og diverse andre land driver med organiserte forsøk på å få spredd falske nyheter, propaganda og rykter med mål om påvirkning. Det har blitt en del debatter rundt dette etter presidentvalget i USA (2016).

På den satiriske nettsiden til “Vredens Gnag” måtte jeg flire litt av artikkelen “Slår alarm etter massivt utbrudd av idioti i Norge”. Artikkelen omhandler kort fortalt spredningen/smitten av idioti knyttet opp mot kommentarfelt på nettet. Siste setning fra artikkelen: – Hvis du mistenker at du er smittet med idioti: Hold kjeft, kast PC-en din og ikke lag barn.

Enkelte ser ut til å helt miste hodet bare de kommer seg bak et tastatur. De kan lire av seg stygge og fornærmende utsagn over en lav sko “gjemt” bak tastaturet. Ting blir skrevet som de ikke hadde sagt ansikt til ansikt overfor et menneske. Mer eller mindre alle hemninger, bondevett og kritisk sans må fare når nettet benyttes til kommentarer og debatt.

En del nettaviser må bruke forholdsvis mye tid på moderering, da enkelte voksne mennesker ikke selv klarer å begrense og moderere seg. Likevel vil enkelte hevde at kommentarfelt er en viktig del av demokratiet og ytringsfriheten, der alle kan få framsatt sin mening.

En ekspert på sosiale medier tar til orde for å stenge kommentarfeltene i avisene og på/via Facebook. Kommentarfeltene fører ikke lenger med seg noe bra og er tilnærmet meningsløse, og i en del tilfeller ender diskusjonene med personangrep og usaklige påstander. Man er bare interessert i å vinne diskusjonen, og ikke å lære noe nytt eller skape en endring.

Varslere og varslingskultur

Selvsagt er jeg dypt kritisk til nettroll, netthets og sjikane via sosiale medier og tilsvarende. Imidlertid er slettes ikke alt som kommer opp via slike kanaler ment som ubegrunnet, ufortjent, uthenging, maktutøvende og svertende kritikk. Via slike kanaler har varslere fått en ny måte å komme fram med sine legitime saker.

Det er selvsagt ikke folket som skal dømme enkeltpersoner i straffesaker. Man er alltid uskyldig inntil det motsatte er bevist. Kun domstoler og rettskraftige dommer gjelder til syvende og sist. Verken medier (aviser, TV osv.) eller sosiale medier skal være øverste-dommere i alvorlige saker. Uthengning av uskyldige mennesker er ikke ønskelig.

Enkelte liker ikke varslere og varslerkulturen, da det hevdes at de har blitt nåtidens domstoler og den moderne tids gapestokker. Slike utsagn sier jeg meg selvsagt totalt uenig i. Det kan nok i enkelte tilfeller forekomme feilaktige varslinger av syke personer som søker oppmerksomhet, men dette er neppe et stort hovedproblem. Når andre metoder ikke fører fram for å kunne framsette kritikkverdige forhold er det greit å ha sosiale medier som en ekstra kanal.

Enkelte vil nødig tro på varslere. Ofte kommer varslerne med berettiget kritikk mot personer som oppfattes som hedersmenn (eller hederskvinner). Personene som blir kritisert innehar gjerne stor anerkjennelse og respekt i sitt miljø. Likevel kan heller ikke slike “engler” fritas fra kritikk og represalier når de har gjort noe som er galt og kritikkverdig.

Varslere kan varsle om mangt og mye. Det kan være snakk om ulike former for overgrep i form av f. eks. maktovergrep, hersketeknikker, seksuelle overgrep, trakassering, vold, korrupsjon, beslutningsvegring, feilprioriteringer, kritikkverdige forhold osv. Når det er snakk om straffbare forhold bør selvsagt politiet inn i sakskomplekset. Potensielt straffbare handlinger bør ikke varsles offentlig via nettet.

Ofte koster det mye å være en varsler. Varslerne får ofte sin ikke-fortjente straff i form av negative sanksjoner og represalier. De blir ikke alltid trodd, ofte blir de upopulære, de kan bli utestengte, miste anseelse osv. I jobbsammenheng i arbeidslivet kan varsling få sosiale, statusmessige og yrkesmessige konsekvenser. Å bli utsatt for trusler er forholdsvis vanlig.

I en periode har det vært en del fokus på #MeToo-kampanjen. I artikkelen “Overdrivelser og utvanning av begreper” har jeg skrevet følgende om denne kampanjen:

På samme måte er jeg ikke bare positiv til #MeToo. Mye “bra” har kommet opp i kjølvannet av #MeToo, men til tider går fokuset noe langt. “Alt” blir oppfattet som uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering eller krenkelser. Harmløs flørting, sjekketriks, vennskapelig/kollegial oppmerksomhet, små-røft språk, en klem eller en enkel vennskapelig kroppskontakt kan bli stemplet som noe kriminelt og uønsket/krenkende. Fanden males på veggen i tide og utide. Det store fokuset på saken kan virke stigmatiserende mot menn som gruppe, da alle menn slettes ikke er kjeltringer og overgripere. Det finnes faktisk snille menn også!

#MeToo virker på mange måter som en digital gapestokk. Enhver beskyldning – falsk eller ekte – om uønsket seksuell oppmerksomhet fører til at “overgriperen” blir kjørt til veggs. Før alle fakta er på bordet er “overgriperen” dømt, og det er slettes ikke alltid vedkommende får slippe til med sin versjon av saken. Prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist gjelder visstnok ikke her.

Det som er positivt med #MeToo er fokuset det har blitt på maktmisbruk ved hjelp av seksuell trakassering eller andre virkemidler. Det er tydelig at det finnes utfordringer og kulturproblemer mange steder. Et aldri så lite oppgjør med “gutteklubber” (Gutta Boys) og deres maktmisbruk og hersketeknikker kan nok være på sin plass. En del av sakene som har kommet opp fortjener fokus og må ikke bli bagatellisert.

Dette med varslere og varslingskultur er litt både og. Jeg er glad for de nye mulighetene som finnes for varsling av kritikkverdige forhold, men det finnes også noen fallgruver. Dømming og uthenging av identifiserbare enkeltpersoner kan gå for langt og være svært ødeleggende for personene det gjelder. Enkelte som blir beskyldt for kritikkverdige forhold kan vise seg å være uskyldige som får hele sitt omdømme lagt i grus av kampanjene mot seg.

Bloggen “Monsens Revelje” anbefales. Bloggen tilhører Per-Yngve Monsen, og for tiden skriver han i hovedsak om Fretex og Frelsesarmeen. Deres amatørmessige behandling av varslingssaker og varslere ut fra egenopplevde erfaringer omtales.

Sosiale nettverk som dommere

En ting som er noe bekymringsfullt er hvor stor makt ansatte og eiere av de sosiale nettverkene eller mediene har. Sosiale nettverk slik som Facebook, Twitter, Instagram etc. kan uten de aller beste begrunnelser finne på å fjerne innlegg eller å stenge en brukere ute (suspendere) fra sine systemer. Noen ganger kan det mest utrolige av hets passere uten noen sensur, mens i andre tilfeller blir brukere utestengt uten at det kan virke som om det foreligger noen god grunn for å gå så drastisk til verks. Det virker litt vilkårlig.

Spesielt bilder og video har det vært en del sensur av. Nakenhet er det ofte svært strenge grenser for mens forherligelse og dyrking av våpen og våpenbruk er helt ok. Forstå det den som kan. I en del saker og mot enkelte personer kan man drive med skikkelig hets og trakassering, mens overfor andre personer og sakstyper skal ikke mange negative ord bli publisert før det blir fjernet.

Det blir vel gjerne ekstra uforståelig for oss nordmenn. Flere av de store sosiale nettverkene er amerikanske, og dette påvirker i stor grad hvordan de administreres og hva som blir tillatt og ikke tillatt. På mange måter framstår de sosiale nettverkene som moralpoliti eller verdenspoliti. Enkelte typer meninger blir effektivt ekskludert fra debatt pga. sensuren.

“En gang var sosiale medier demokratiets fremste forkjempere. Nå er de bakstreverske, løgnaktige og fulle av troll.”

Kilde: Verdidebatt.no (Une Bratberg, kommentator i Vårt Land): Dikt og forbannet løgn

 

Sosiale nettverk sin makt er noe betenkelig både for ytringsfriheten og demokratiet. Deres tilsynelatende vilkårlige sensur gjør at enkelte stemmer ikke får slippe til i samfunnsdebatten.

Jeg er ikke så imponert høsten 2017 over at TV Visjon Norge klarte å få slettet en masse innlegg og få en bruker suspendert fra bruk av Twitter.

Straffeloven har en egen paragraf om hatefulle ytringer:

Straffeloven § 185, en sovende og ikke-praktisert paragraf?

Så veldig mange har ikke blitt dømt etter denne paragrafen, og de ganger den har blitt benyttet har det vært svært grove tilfeller.

Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer

§ 185. Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.

Kilde: https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28/§185

Se også §§ 263-267 som omhandler trusler, grove trusler, hensynsløs adferd, alvorlig personforfølgelse og krenkelse av privatlivets fred.

Straffelovens bestemmelser på området er med på å begrense den relativt vide ytringsfriheten vi har her i Norge. Se Grunnloven § 100 for mer informasjon om ytringsfriheten.

Paragraf om blasfemi fjernet: Etter 2015 har ikke straffeloven lenger noen egen paragraf som beskytter mot blasfemi (gudsbespottelse, ringeakt m. m.). Blasfemiparagrafen var i hovedsak en sovende paragraf, slik at fjerningen av den er av mindre betydning. Dessuten videreføres det beskyttelse av de viktigste områder via rasismeparagrafen (§ 185, gjengitt ovenfor).

 

Brukerne av sosiale medier og nettverk framstår til tider som dommere. Det dannes over en lav sko støtte- og protestgrupper for både det ene og det andre. Sosiale medier med sine brukere framstår av og til som både domstoler og som digitale gapestokker. Å bruke sosiale medier på denne måten har sine fordeler og ulemper. (Se blokksitat-boks lengre oppe i denne artikkelen for mer info.)

Det er helt greit å bruke sosiale nettverk og diskusjonsfora til å kritisere ideer og meninger, men likevel skal og bør vi elske menneskene som står bak. Det er sak og ikke person som bør være fokus i debatter. Å angripe homofile (LHBTI-miljøet m. m.), svake grupper (“tapere”, NAV-ere osv.) og minoriteter er helt uakseptabelt. Hudfarge, religion og bakgrunn skal ikke medføre netthat.

“No platforming”

Et “motefenomen” for tiden er “No platform”. Man hindrer aktivt en person med uakseptable eller støtende meninger fra å få en plattform til å utrykke seg på. Personen blir hindret fra å delta i en offentlig debatt, seminar eller møte. “No-platforming” kan også gjelde for sosiale medier eller debattsider på nett osv.

I teorien kan “No platforming” ha noe for seg. Ytringsfriheten er selvsagt ikke grenseløs. Enkelte ytringer er grenseoverskridende og kan være forbudt i henhold til lovverket (diskriminerende ytringer, hatefulle ytringer, trusler, vold m. m.).

Likevel er jeg personlig noe små-skeptisk til initiativet. Ytringsfriheten og mangfoldet kan bli truet. Og hvem skal bestemme hva som er så grovt at det må sensureres? Klarer de som driver med sensuren å gjøre dette på noenlunde objektive og omforente kriterier?

 

Utpressing og alvorlige trusler

Noen ganger går det så langt at det rett og slett blir snakk om alvorlige trusler og/eller utpressing (penger). Det har vært en del episoder gjengitt i media som har omhandlet sex-trakassering / seksuell trakassering, pornosvindel og porno- og sex-utpressing/trusler. Det verserer også trusler om drap og/eller kidnapping / bortføring, hvor man må betale penger (løsepenger, i kryptovaluta) for å unngå at noe fælt skjer.

Enkelte mottar trusselmeldinger (SMS, e-post eller via sosiale medier) og/eller trusselbrev (gammeldags post, flygeblad) som truer med ditt og datt, hovedsakelig med anonym avsender. Trakassering, utpressing og trusler om vold er selvsagt ikke akseptabelt, og det er ikke slik vi gjør ting i et demokratisk og opplyst samfunn. Man kan være svært så uenige i sak, men å gå til personangrep hører ingen plass hjemme. Man skal behandle hverandre med respekt, uavhengig av hvor uenige man er på saksnivå.

Utpressing via nettet: Forsøk på pornosvindel har pågått en stund, og nå trues det også med kidnapping og med at livene er i fare hvis man ikke betaler utpresserne. Skremmende trusler, men forhåpentligvis tomme trusler i det minste.

Et lesbisk par i Sandnes opplevde våren 2019 innbrudd og alvorlig hærverk på sin familiebolig. Boligen ble tagget, masse ble ødelagt og paret ble også frastjålet en god del gjenstander. Tidligere har de også fått et trusselbrev etter at de flagget med regnbueflagget i tillegg til norsk flagg på 17. mai. Det kan virke som om de har blitt utsatt for hatkriminalitet på sitt verste, bare pga. de er lesbiske.

Regnbueflagget

Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

Typisk: Det er de få som ødelegger for de mange. Folk flest oppfører seg ok, men det finnes alltid noen unntak som ikke kan oppføre seg og som ødelegger for oss andre.

Rosabloggere

Det kan hevdes: Unge rosabloggere er dagens troll – også nettroll – i bikini.

Dette å kalle enkelte unge jentebloggere for troll er ikke noe jeg kom på. Inspirasjonen er hentet fra “Til sist”-spalten i vår lokalavis Fjordenes Tidende fredag 23. februar 2018. Forfatter Arnfinn Kolerud, som bor her på Flatraket, har skrevet et innlegg med overskriften “Troll i bikini”. To sitater fra hans innlegg:

  • “Bloggarane lokkar ikkje jentene inn i fjellet, men inn i ei verd fylt av silikon og Botox og restylane og vippeserum og hettegenserar til 1600 kroner.”
  • “Det er dette bikinitrolla lærer døtrene dine: å finne feil der det ikkje er feil.”

Enkelte av de unge og populære rosabloggerne er dårlige forbilder for andre unge jenter. De er opptatt av unødvendige plastiske operasjoner, dyre moteklær, sminke, dyre vesker, å være sylslanke og de liker å vise fram sine perfekte lettkledte kropper i bikinier osv. De har liten eller ingen forståelse for det presset de legger på andre unge jenter (og til dels gutter).

Kvalifiserer de unge rosabloggerne seg til å bli kalt nettroll? Ja, vil jeg hevde. De er i høyeste grad manipulerende i sin kommunikative framferd, og de setter dagsordenen for hva som er “normalt” ifølge deres forvridde målestokk. Ikke-tema blir blåst opp som svære saker av disse unge dårlige forbildene, mens diskusjoner og temaer som burde ha vært sentrale blir det helt hoppet bukk over.

Nå skal det også sies at en del rosabloggere – spesielt jenter / unge damer – har fått ufortjent mye hat, trusler og hets rettet mot seg og sin familie. Stygge personangrep mot bloggerne er selvsagt ikke akseptabelt.

Rosabloggere kan til tider være noen svært dårlige rollemodeller og forbilder for andre unge, noe jeg har skrevet mer om i superkjendis-artikkelen.

Politikere

Politikere kan få sitt helt eget avsnitt her i denne artikkelen. Som tidligere nevnt er det ikke alle politikere som opptrer som noen gode forbilder eller idoler gjennom sin oppførsel i sosiale medier, sine gjerninger og i debatter. Eksempler på politikerkjendiser eller idoler som ødelegger den seriøse debatten er f. eks. Donald Trump som er president i USA og Sylvi Listhaug som representerer Fremskrittspartiet (FrP). Det oppstår sterk polarisering og unødvendige konflikter og skillelinjer gjennom den måten enkelte populistiske politikere kommuniserer på. Vi har hatt en tålig passiv statsminister (Erna Solberg) som uimotsagt bare har latt FrP-elefantene rase rundt i glassbutikken på egen hånd.

Dette var en side av saken. En vel så viktig side er hvordan vi stemmeberettigede behandler enkelte politikere:

Mai 2019 har det vært en del søkelys på hva Klepp-ordføreren (Jæren) Ane Mari Braut Nese har opplevd mot seg og sin familie pga. hennes positive syn på bompenger. Hennes sønn har blitt utsatt for ubehagelige episoder inkludert fysisk vold og verbale trusler, og selv har hun fått slengt masse dritt og trusler etter seg. En slik oppførsel mot politikere og deres familie fra personer som ikke er enige i politikken er totalt uakseptabelt.

I Bergen har det også vært en tilsvarende sak:

Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) har fått bompengemotstanderne i Bergen “på nakken”. Hun har blitt trakassert, fått trusler og trusselbrev, og hun må leve med voldsalarm og ekstra patruljering fra politiets side. Hun og familien kan ikke bevege seg helt så fritt som oss andre.

Slik oppførsel fra meningsmotstandere er helt forkastelig. Alle midler tas i bruk for å vinne fram med meningene sine, og dette går ut over både demokratiet, rettssamfunnet og det reelle folkestyret.

Både lokalpolitikere og rikspolitikere blir utsatt for uakseptabel hets, og enkelte mennesker klarer enkelt og greit ikke å skille mellom sak og person (personangrep) samt hvor grensene går for normal oppførsel (god folkeskikk). Hets, hat, verbale trusler, stalking og til med fysiske angrep mot politikere og deres familie kan virkelig ødelegge for rekrutteringen. Et resultat på sikt kan være at man kun blir sittende igjen med politikere som er hardhudede, kyniske og tilnærmet umenneskelige politikere. Alle andre blir skremt bort fra å satse på en politisk karriere, og vi sitter igjen med dårligere politikere og mindre mangfold enn det som er tilfellet pr. dags dato.

Trollene i den dypeste internettskogen

Jf. artikkelen/innlegget:

Noen sitater fra denne artikkelen:

  • “Jeg snakker om eliteserien av nettroll og nettpøbler som befinner seg i det mørkeste helvete av konspirasjonsmiljøet. I et slikt landskap skal du vokte deg vel for å stille for mange kritiske spørsmål til deres tankegods og påstander. De tar slikt svært personlig. Du risikerer å bli nettstalket i uker og måneder og år, du kan bli anmeldt til politiet for absurde ting, du trues med søksmål. I tillegg blir din arbeidsgiver kontaktet.”
  • “Konspirasjonslandskapet er en branntomt av galskap man ikke trodde fantes, men det finnes. Pur faenskap, psykiatri, idioti og kunnskapsløshet går hånd i hånd. Skriver man kritisk om dette miljøet er du fritt vilt.”
  • “Det er faktisk merkelig å se at voksne mennesker snekrer seg gapestokker på sosiale medier, hvor de egentlig bare oppnår å fremstille seg selv som dilettanter, kverulanter og paranoide.”

PS! Jeg har ikke satt meg inn i alt personen bak Tøvsugeren står for, og jeg kan på ingen måte gå god for resten av nettstedets innhold da jeg ikke har fått studert det godt nok. De navngitte nettrollene av ypperste klasse har jeg ingen kjennskap til.

Konstruktive innspill og legitim kritikk kan bli møtt med beskyldninger om at du er pedofil, kvinnemishandler, barnemishandler, syk (fysisk eller psykisk), gal, psykopatiske trekk, autistiske trekk, narsissistisk, paranoid, du er en cyberstalker, nettroll, du har hacket min PC osv. Lavmåls bruk av hersketeknikker med andre ord.

Det er mange “ekle” nettroll som lurer der ute på det store stygge nettet. Noen av dem er ikke uvillige til å gå inn i langvarige “kriger” med sine utpekte ofre, gjerne basert på helt uskyldige og legitime ytringer som eliteserien av nettroll ikke aksepterer.

En del nettroll sprekker heldigvis av seg selv til slutt av sollys (dagslys), forspiselse eller en kombinasjon.

Bodyshaming

Dette er også et fenomen, som jeg først ble skikkelig oppmerksom på etter å ha “ramlet” over artikkelen / innlegget:

Her skrev de “bodyshaming”. Andre steder har de kalt det samme fenomenet for “body shaming” eller “body-shaming”. Dette blir vel helst språklig flisespikkeri. På norsk blir det snakk om noe slikt som kroppsskam.

Det fenomenet omhandler er at det rettes kritikk mot eget eller andres utseende, åpenlyst eller i form av baktalelse (bak ryggen). Kan også omfatte sammenlikninger av seg selv med andre, samt kritikk av bekledningen (klærne). Enkelte mennesker kan av andre eller av seg selv bli karakterisert som stygge, feite (eller for tynne!), dårlig klesstil / smak, annen kritikk av kroppen osv.

Slikt finner sted både i kristne og i verdslige / sekulære miljøer. Imidlertid bør det spesielt være uakseptabelt i kristne miljøer, og det er noe alle kristne bør ta et sterkt og skarpt oppgjør med. Ikke minst bør vi ha i bakhodet om hva Bibelen sier om mennesker. Vi er alle vakre, verdifulle og perfekte, skapt i Guds bilde akkurat slik vi er kroppslig sett. Vi bør sette pris på mangfoldet og forskjellene som finnes.

Kommunereformen – Kinn kommune

Etter planene skal Vågsøy og Flora kommune slå seg samme til Kinn kommune fra 1.1.2020. Jeg jobber i Vågsøy kommune, men jeg har ikke hatt noen som helst befatning med den overordnede beslutningen om å gå i prosess for sammenslåing. Imidlertid har jeg vært medlem av en administrativ temagruppe, nærmere bestemt innenfor temaet “Digitale Kinn”. Hva har denne kommunereformen og kommunesammenslåingen med artikkelens tema å gjøre? Faktisk MYE!

Det har i en periode vært ganske steile fronter mellom ja- og nei-siden i denne prosessen. Mye av kommunikasjonen som finner sted er alt annet enn fin. Noen flere momenter rundt dette:

  • Mye galt skjer på begge sider i form av ufin kommunikasjon. Det blir feil å legge all skylda på bare en av siden, selv om jeg nok personlig heller mot at nei-siden (nei til sammenslåing) har vært mest useriøse i debatten.
  • Debatten går høyt på sosiale medier, via leserinnlegg i lokalavisa på nett og/eller papir (Fjordenes Tidende, FJT), debatter/folkemøter osv.
  • Motstandere ilegges meninger og motiver de ikke nødvendigvis har.
  • Stygge personkarakteristikker, kallenavn og stemplinger av motstanderne.
  • Det finner sted en del personangrep som har lite med sak å gjøre.
  • Generelt mye personfokus hvor man prøver å latterliggjøre eller stemple navngitte motstandere som useriøse.
  • Enkelte med sterke meninger bor ikke engang innenfor kommende Kinn kommune sine kommunegrenser.
  • Masse usakligheter og synsinger uten forankring i virkeligheten har haglet.
  • Fordommer og redsel for endringer får styre, ikke fakta.
  • Enkelte er faktaresistente.
  • Aggressivt språk og kommunikasjon. Drittslenging og drittpakker i stort monn.
  • Ikke-etterprøvbare tall og “fakta” framlegges.
  • Motstanderne driver med synsing mens det man selv driver med er fakta, dvs. en form for maktspråk og hersketeknikk.
  • Få virker til å være opptatt av helhetsperspektivet og helhetstenkningen.
  • Det resultat av de heftige kampene kan bli varige skillelinjer og fiendskap.

Tilsvarende kritikk kunne ha vært rettet mot prosessen hvor Bryggja-området valgte å gå over fra Vågsøy kommune (Kinn kommune) til Eid kommune (Stad kommune). Imidlertid er dette skillet opplest og vedtatt, så det er lite grunn til å rote rundt i denne saken nå.

Ordfører Kristin Maurstad (perioden 2015-2019) i Vågsøy kommune er en tøffing! Hun har måttet tåle mye hets, hat og ufine kommentarer i sin ordførerperiode, ikke minst pga. kommunereformen og Bryggja-saken. Tre artikler som forteller litt om det hun har stått i:

Skremmende at voksne folk kan være så stygge og å drive med slik mobbing av folkevalgte pga. enkeltsaker man er uenig i!

I lokalavisen Fjordenes Tidende (bak betalingsmur) skrev Eva Marie Pleym et innlegg juni 2019 som var svært betimelig og treffende. Hun har fått nok av negativiteten og kranglene i Vågsøy, og hun ønsker i stedet at folk framsnakker hjemkommunen i stedet for å spre mer krangling og negativitet. Hun er bekymret for omdømmet til kommunen og området (Måløy), og hun vil heller ha fokus på positive løsninger.

I kommunen der jeg bor, Selje kommune som skal bli Stad kommune (Eid og Selje), har kommunereformen gått mye roligere for seg.

Avslutning

Dette med hvordan vi oppfører oss i diskusjoner på nettet (diskusjonsforum, kommentarfelt, sosiale media etc.) bør være noe vi alle tenker over. Ingenting er som en god, saklig og saftig diskusjon, men når det ender opp med avsporinger og personhets blir det ikke lenger interessant eller lærerikt/utviklende. Personer som ikke i det hele tatt er åpne for motstridende synspunkter og innlegg har det ingen som helst hensikt å diskutere med.

Lenke til tidligere skrevet artikkel om samme tema:




Ny statusrapport fra Flatraket

Status Flatraket August 2014

Statusrapport fra Flatraket august 2014:

Det har gått en stund siden jeg sist blogget en statusrapport. I en periode kunne jeg skylde på mangel på skikkelig nett til å kunne være aktive på bloggefronten. Her i byggefeltet på Flatraket fungerer IKKE Telenor 3G noe særlig bra (ustabilt og veldig lav hastighet). Lånte et 3G modem fram til fiber kom i hus, men utenom å sjekke e-posten var det for dårlig dekning til aktiv Internettbruk. (4G eller 3G var/er ikke tilgjengelig, og man må/måtte ta til takke med EDGE. Nå i ettertid har det blitt ok 4G+-dekning på Flatraket, og delvis DAB-dekning samt AMS.)

Nå er fiber for lengst på plass. Måtte i full fart grave en ca. 18 meter lang grøft til fiberkabelen, da det det viste seg umulig å benytte seg av eksisterende trekke-rør. Trekkerøret som lå der fra før (les: egentlig rør kun beregnet for bruk inni hus) huser en koakskabel i forbindelse med det “primitive” kabel-TV anlegget bygda tidligere hadde. Planen var å dra ut den gamle kabelen og erstatte den med fiberkabelen, men den gamle kabelen lot seg ikke rikke. Litt frustrerende i full fart å måtte grave en ikke-planlagt grøft, men resultatet ble da bra.

Utsikten fra vårt hus 09.08.2014.

Så langt er jeg godt fornøyd med fiberløsningen / fiberpakken til Enivest som også inneholder Get IPTV og IP-telefoni.  Slettes ikke verst at ei bygd som Flatraket med ca. 100 husstander har fått fiber, ikke minst takket være mye dugnadsinnsats og ildsjelers innsats. Løsningen vi nå har står ingenting tilbake i forhold til den vi hadde via Altibox (Dalane breiband / Altifiber) i Egersund.

Flere bilder m. m. følger videre i denne artikkelen (les mer).

Litt bilder fra tiden her oppe så langt:

Utsikt fra hus

Solnedgangsbilder

Solnedgangsbilder

Badeplass

Nettfart Enivest Fiber

Vårt hus

Grøftegraving fiber Flatraket

På fjelltur

Alt er ikke teknologi. Uten å “trykke data” har jeg ellers vært aktive på både den ene og den andre fronten. Jeg har kommet meg på plass i den nye jobben som sekretær i Vågsøy kommune. Der jobber jeg i sentraladministrasjonen innenfor tjenesteområde service med post, arkiv, sentralbord og hjemmeside/Facebook (publisering). Så langt trives jeg bra i den nye jobben.

Oppdatering på jobb-området: I ca. 1 år klarte jeg å holde meg på avstand fra IKT-rådgivning. Fra august 2015 har jeg nok en gang blitt IKT-rådgiver, men denne gangen i Vågsøy kommune. Føler meg som en gammel sirkushest. Trodde jeg skulle holde meg borte fra IKT, men med en gang jeg fikk ferten av sagmuggen (les: IKT) ville jeg ut igjen i IKT-manesjen.

En del tid har gått med til huset. Det har blitt malt litt, diverse mangler har blitt utbedret med og uten hjelp, fått bort en del søppel fra forrige eier, en del gress har blitt klippet osv. osv. Inne i huset har vi også kommet oss i orden. Stadig noe å henge fingrene i som huseiere!

Vi har hatt mye fint vær denne sommeren. Dette har blitt benyttet til en god del bading og ellers til å være ute. Vår altan og utemøblene vi har kjøpt til å ha der har blitt mye mer brukt enn jeg hadde trodd da de ble kjøpt inn. Det har blitt tid til en del kortere gåturer og små fjellturer. En del samlinger med Sølvi sin familie har det også blitt tid til.

Merker ellers at livet er roligere her på landet. Mindre stress, mindre mas, mindre trafikk osv. Dette passer meg bra. Jeg trives i «mindre forhold», gjerne kombinert med flott natur slik som vi har her.

Det jeg ikke har helt klart å tilpasse meg til er det faktum at både Vågsøy kommune (der jeg jobber) og Selje kommune (der jeg bor) er nynorsk-kommuner. Jeg er ikke særlig flink eller komfortabel med å skrive på nynorsk.

Vi hadde nylig (sommeren 2014) en liten ferietur tilbake til Egersund. Det var flott det, men jeg er på mange måter ferdige med Egersund. Nå er Flatraket mitt bosted og jeg trives bra her. Så langt har flyttingen absolutt vært en suksess.

Oppdatering mai 2015: Vi har nå bodd på Flatraket i over året. Vi har funnet oss godt til rette “her opp” og trives bra både i huset og i bygda. Kristiane Marie har også funnet seg godt til rette. Hun har det kjekt i barnehagen og har fått seg mange venner der.

Vi nyter hver dag vår fine havutsikt og å se på den flotte og røffe naturen ellers. Noen fine gåturer har det også blitt. Vi har et liv med lite stress og lite trafikkstøy. Værmessig har vi hatt et år uten de helt store stormene, så også været har vært på vår side. Å bo under “mindre forhold” passer oss alle tre bra. I løpet av året har det blitt en del bilder, og en del av disse er tilgjengelig på Facebook-siden Flatraket og/eller i bildegalleriet.

Oppdatering våren 2019: Vi har nå bodd på Flatraket i ca. 5 år (våren 2014-våren 2019), og her har vi det godt! Ingen planer om noen ny flytting. Imidlertid kommer jeg nok til å forbli “utlending” som fortsetter å snakke Egersundsdialekt / Rogalandsdialekt. Det er lite sannsynlig at jeg kommer til i stor grad å ta etter dialekten her vi nå bor.


Mer om Flatraket:




En liten statusrapport fra Flatraket

Utsikt fra hus Flatraket

Vi er for lengst på plass i vårt nyinnkjøpte brukte hus på Flatraket (Selje kommune, Nordfjord, Sogn og Fjordane). Vi har kommet ganske bra i orden i huset, vi har fått feiret 17. mai og vi har fått hilst på ganske mange bygdefolk. Vi nyter den fine havutsikten fra huset og vi har så langt hatt mye fint vær. Så langt har vi fått en veldig grei start på vårt nye bosted, både jeg, kona og Kristiane.

I og rundt huset er det en del prosjekter. Har avdekket en del småting som må utbedres og som vi ikke fikk med oss på visningen. Det er hovedsakelig snakk om mindre alvorlige ting. Så langt er vi uansett godt fornøyd med huskjøpet.

Jeg har fått meg noen gåturer og kortere sykkelturer i nærområdet. På sikt håper jeg at det blir enda flere av disse. På fine dager er det en del spennende natur å utforske.

Utsikt fra hus Flatraket, solnedgang.

Så langt har det blitt lite bloggeaktivitet og utlegging av bilder på nettet. Enn så lenge har jeg ikke de store muligheten for bra nett-tilgang. Jeg har fått lånt meg en Telenor 3G-løsning, men dekningen er veldig dårlig og hastigheten og stabiliteten minner meg mest om “gamle dagers” analoge modemtid. Fra høsten en gang skal det bli litt mer fart i sakene da fiber i regi av Enivest (ikke Altibox) er under utbygning i byggefeltet der vi bor.

Vi har heller ikke fått sett noe særlig på TV etter flyttingen. Det finnes fram til fiber er på plass et gammeldags “hjemmesnekret” kabel TV anlegg i byggefeltet. Imidlertid tilbyr dette anlegget kun NRK sine tre kanaler samt noen få til (TV 2 Zebra, Discovery og Viasat 4). Når fiber er på plass blir det IP TV fra Get med en del flere kanaler.

Ellers legger vi merke til stillheten her oppe. Lite med biltrafikk og ellers stille og rolig. Folk vi treffer har også god tid til å slå av en prat. Tempoet er rett og slett noe mer rolig enn det var i Egersund.

Dette var en liten hilsen fra Flatraket. Vi har det fint og trives bra på vårt nye bosted. Så langt anser vi flyttingen som vellykket.

Oppdatert statusrapport tilgjengelig i artikkelen “Ny statusrapport fra Flatraket”.

 

Mer: