Blandingen religion og politikk – farlig samrøre

(Sist oppdatert 06.02.2022 @ 16:03 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Helge Simonnes: Kampen om korset i politikken | Sammenblanding av religion og politikk.

Fredag 14.11.2019 oppsøkte jeg helt frivillig Sør-Vågsøy kirke i Måløy. Grunnen til at jeg fikk lyst til å dra til kirka var at Helge Simonnes skulle besøke kirken med sitt foredrag. Han presenterte foredraget “God bless America – fake news som banet vei for Donald Trump til Det hvite hus”.

Foredraget var veldig bra og spennende, selv om oppmøtet var relativt beskjedent med ca. 20 frammøtte. Flere av de tilstedeværende var kirkelig ansatte. Hans foredrag som omhandlet sammenblandingen av religion og politikkmaktpolitikere som presenterer seg som “verdikrigere” – var meget interessant. Faktisk gikk jeg derifra først etter at jeg hadde kjøpt med meg hans nyeste bok.

Foredraget tok i stor grad utgangspunkt i hans siste bok – “Kampen om korset i politikken” – men han var også innom sin tidligere bok (“En Gud for de mange – 12 teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake”) og hans åndelig vær varsom-plakat derifra. Han touchet også innom noen oppdaterte saker, og arrangementet hadde rom for spørsmål, diskusjoner og kommentarer.

Ellers har jeg også lest og skrevet om hans forrige bok på et tidligere tidspunkt.

Ifølge forlaget om boka han har skrevet: “En høyaktuell bok om farene ved å blande religion og politikk og å la de religiøse instinktene overstyre rasjonelle argumenter.

Noen punkter og momenter, primært hentet fra boka (noen sitater, og mye relativt fritt gjengitt):

  • Farene, utfordringene og problemene ved å blande religion og politikk – sause det sammen – er hovedtemaet slik jeg ser det.
  • Nå i populismens tidsalder (mitt ordvalg!) er det enkelte som tar Gud til inntekt for sin politikk og sine politiske valg.
  • Norske verdier og kristne verdier (“gamle” verdier) ønskes vernet + redselen for avkristning brukes i politisk retorikk, jf. Sylvi Listhaug.
  • Han (forfatteren) er opptatt av hvor galt det kan bli når religiøse instinkter får for stor plass og betydning.
  • Maktpolitikere kan kidnappe religion til sitt formål, noe kristne ikke (automatisk) bør slutte opp om.
  • Det finner sted en kulturkrig, og det er en del “verdikrigere” der ute.
  • Bruken av kors og åndelige symboler brukes bevisst politisk. Kors og kirke er særdeles viktige størrelser for enkelte, f. eks. Listhaug.
  • Ukritisk troende velgere responderer på politikernes (religiøse) retorikk.
  • KrF sitt retningsvalg og splittelse er han innom i boka, samt Knut Arild Hareide sitt nederlag og feilvurderinger.
  • Han hevder: Listhaug lyktes i å splitte KrF. Mange på grasrota i KrF har merkelig nok sansen for den dama (litt mine egne ord her, ja).
  • Vi kan se (økt) polarisering, populisme (høyrepopulisme), konflikter, splittelse og nasjonalisme (patriotisme).
  • Åndelig retorikk (kristen høyreside, høyrepopulisme) brukes i politikken, og dette bør bli avslørt og noe man må være bevisst på.
  • Gud er på parti med oss“-holdninger (sendt av Gud) kan være utfordrende og farlige.
  • USA og Donald Trump omtales. Hans store støtte (80 %, 2016) blant hvite evangelikale kristne nevnes.
  • Enkeltsaker velges ut for å tekkes kristne eller verdiopptatte velgere. Eksempler på saker: Abort (nei til), tradisjonelle familieverdier, motstand mot homofile / likekjønnede, Israel, streng innvandringspolitikk / skepsis mot innvandrere, kampen mot den muslimske påvirkningen.
  • Ikke bare i USA: Brasil og i europeiske land som Ungarn og Polen. Litt tendenser til dette også i blant annet Sverige, Danmark og Norge.
  • Den teologiske splittelsen i Norge, og de teologiske kløftene har utviklet seg internasjonalt.
  • For enkelte kristne har det blitt særdeles viktig å begrense innvandringen og å føre en kamp mot muslimsk påvirkning.
  • Demokratiet er delvis truet i enkelte land, av høyrepopulisme m. m.
  • Oslo Symposium omtales (inkludert primus motor Bjarte Ystebø), de kristenkonservatives (høyresidens) samling, hvor det sees ned på venstresiden og dens verdier. Hareide ble “buet ut” under arrangementet pga. sin kritikk mot blant annet Trump.
  • De – Oslo Symposium-folka – påstår: “Vi vil at Norge fortsatt skal være et kristent land, som bygger på bibelske verdier.
  • Fosnavåg-debatten han var deltaker i nevnes, hvor det kom tydelig fram at de ikke likte hans standpunkter.
  •  Gud velsigner eksklusivt vil enkelte hevde.
  •  Splittelse og polarisering som skjer i det norske samfunnet og innenfor de kristnes rekker omtales.
  •  Omtales: Herlighetsteologi, trosbevegelsen og den nå for lengst døde Jesusbevegelsen. (Sistnevnte var Helge S. i sin tid del av.)
  •  Nasjonalisme og patriotisme er særdeles viktig for enkelte.
  •  Kristenfolket er ikke en homogen størrelse eller gruppe.
  • KrF har mistet sin monopolstatus blant kristne velgere. Blant annet stemmer en del kristne FrP, og noen har også funnet sin plass i miniputtpartiet (mine ord!) Partiet De Kristne.
  • Demokratiet og demokratiske prosesser trues eller i hvert fall innskrenkes i enkelte land, med de kristnes velsignelse.
  • Innom mediene og personene bak Norge IDAG (Finn Jarle Sæle), Dagen (Vebjørn Selbekk) og TV Visjon Norge (Jan Hanvold). Sier også litt om sin tid som sjefsredaktør i Vårt Land.
  • Min egen kommentar, uten direkte dekning i boka: Det er vel spesielt innenfor ekstrem-karismatiske miljøer at mye av galskapen finner sted?
  • Han skriver om sin “studietur” til Karmøy, og det spesielle miljøet han traff på der. Der møtte han på kristne personligheter (fra lekmannsbevegelsen) som støttet Trump, Listhaug og Israel. De var høyrevridde og opptatt av tradisjonelle kristne verdier, og de var ganske så direkte i sin kommunikasjon. Videre var de skeptisk til den politiske venstresiden, og de var redde for avkristning. Karmøy har på enkelte områder en del likhetstrekk med USA (deler av det kristne miljøet der borte).
  • Man kan få inntrykk av at han ser på Rogaland fylke og Agder-fylkene som noe spesielle når det gjelder det politisk-religiøse. Dette kan jeg vel si meg enig i, jeg som opprinnelig kommer fra Sør-Rogaland.
  • Kampen mot eliten (grasrotas oppgjør).
  • Et eget kapittel er viet teamet Israel.
  • Eget kapittel om USA, med litt analyser og vurderinger av forholdet mellom tro og politikk. Enkelte vil hevde med stor overbevisning at Donald Trump er innsatt av Gud som president av USA.
  • Gjentatte ganger nevnes Israel og USA. Grunnen til dette, gjengitt med egne ord (ikke forfatterens): Det er mange kristne Israel-dyrkere, og masse rart på den kristelige sektor kommer fra USA hvor Gud gjerne “involveres”.
  • Avviklingen av statskirka 2012, og tilhørende endringer av Grunnloven omtales. Kirka har i hovedsak spilt på lag med politikerne og statsmakta.
  • Han prøver å tegne et litt mer nyansert og positivt bilde av Sylvi Listhaug. For meg vil hun alltid framstå som en språklig bølle.
  • Listhaug er blant annet “kjent” for sine uttalelser om at “Alt skjer av en grunn“.
  • Med Gud på sitt parti eller side: Enkelte påstår at de har blitt velsignet med ditt og datt, og de kan også hevde at man kan miste Guds velsignelse gjennom feilaktige valg. Det brukes et åndelig språk som kan virke ekskluderende. Det hevdes at Gud eksklusivt er på en bestemt side (“min side”).
  • KrF er ingen søndagsskole med sine konflikter, splittelse og motsetninger.
  • Populistisk politikk.
  • Influensere.
  • Kjell Ingolf Ropstad med flere lot seg forføre av Erna Solberg (Høyre) sin abortinvitt.
  • Den høyreorientert tankesmien Civita med Kristin Clemetsen i førersetet nevnes som en maktfaktor / påvirkningsfaktor.
  • Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre er ikke populære i deler av det kristne miljøene. Forakten mot Ap lever i beste velgående i enkelte kristne miljøer, hvor nevnte parti blir beskyldt for avkristning m. m. (Egen kommentar: Sosialisme er tilnærmet et skjellsord i enkelte kristeligøse miljøer.)
  • Andre nåværende og tidligere politikere omtales, og også diverse politiske rådgivere.
  • MASSE skrives om Kristelig Folkeparti (KrF), inkludert deres retningsvalg.
  • Hareide mente det var nødvendig å ta et oppgjør med FrP og Sylvi Listhaug. Selve prosessen som ble kjørt var vel ikke helt god.
  • KrF som parti var i dødsangst.
  • KrF opplever en splittelse mellom grasrota og tillitsmannsapparatet. Kristendemokratiske prinsipper er ikke alltid en samlende størrelse.
  • Politiske valg kan bli fattet på ikke-rasjonelle grunnlag, basert på menneskelige instinkter. Religiøse instinkter kan inntreffe, hvor teologi og følelser får styre.

Boka er ferdig lest, med alle sine 270 sider.

Vær på vakt

Også i denne boka har han latt seg inspirere av journalistikkens vær varsom-plakat. I denne boka lyder oppramsingen slik:

Vær på vakt når du merk at:

  1. Konkrete og enkeltstående bibelord brukes i politiske prosesser.
  2. Bønneaksjoner blir en arbeidsform i politiske prosesser.
  3. Den etiske konsistensen i politikken mangler.
  4. Når det hevdes at Gud har en finger med i spillet ved et valg eller en avstemning.
  5. Religiøse fiendebilder får store utslag i politiske vurderinger.
  6. Andre religioner behandles som konkurrenter.
  7. Påstander om at Gud har konkrete planer for noen nasjoner.
  8. Når politikerne fremstiller seg selv som verdikrigere.
  9. Kristne ledere og kristne politikere lar seg bruke som gisler.
  10. Ensidighetsperspektivet preger politikken.

De ti rådene står nevnt i avslutningskapittelet “Vi tok deg frekt til inntekt for vårt eget” (side 263-268), før takk-kapittelet (etterord). Gode råd han kommer med!

 

 

Boka har blitt gitt en journalistisk vinkling (som han også selv innrømmer), og den framstår på ingen måte som objektiv forskning. Blant annet “mangler” boka kildehenvisninger til forskning og faglitteratur. Jeg gir den aviskritikeren som mener at han hopper og spretter litt tematisk fram og tilbake i boka delvis rett.

Om mulig er jeg enda mer skeptisk enn Helge S. til sammenblandingen av religion (kristentro) og politikk. Jeg er også absolutt ingen tilhenger av den kristenkonservative (høyrevridde) og populistiske tilnærmingen med åndelig retorikk som finner sted i enkelte miljøer. Jeg er nok også enda mer skeptisk til Kristelig Folkeparti enn det han er. Muligens er jeg mer politisk rød-grønn enn ham?

Flere av temaene han tar opp i sin bok har jeg vært innom her i bloggen, selv om jeg ikke har brukt helt like ord, vurderinger og formuleringer. Temaene han skriver om interesserer meg.

Det blir vel en tanke feil å kalle en slik bok for en god bok, da det ikke er snakk om en skjønnlitterære bok. Imidlertid vil jeg si at boka er bra skrevet og fenget meg, og den har interessante analyser og vurderinger. I all hovedsak er jeg enig i bokens resonnementer, da den beskriver en gjenkjennelig virkelighet. Absolutt verdt å lese ut fra min vurdering.

Som opplysning: Den nyeste boka pr. starten av år 2022 fra Helge Simonnes er boka “Trump, Gud og kirken“. Denne boka har jeg pr. dags dato (06.02.2022) ikke kjøpt eller lest.

Lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert