Småskeptisk til Hillsong menighetsnettverk

Konsert og scene

Ja, jeg er (små)skeptisk til menighetsnettverket & megakirken Hillsong. Heldigvis er ikke Hillsong lenger representert i Norge!

Jeg har en artikkel her i bloggen med tittelen «Protest mot enkelte former for kristendom». Denne er pr. dags dato på hele 65 sider (ved utskrift). En ulempe med en slik stor og omfattende samleartikkel er at gode enkeltsaker drukner i mengden.

I denne artikkelen du nå leser tenkte jeg å «minne» om det kritiske jeg har skrevet om Hillsong. Mai 2017 ble det annonsert at pinsemenighetene i Intro-nettverket blir en del av Hillsong Church. Menighetsnettverket Hillsong har sitt utspring fra Australia, og de har opplevd stor vekst de senere år. Etter den tid – i 2022 – valgte de heldigvis å gå ut igjen fra dette nettverket for å bli til Puls Norge. Også mot Hillsong har jeg (selvsagt) noen småskeptiske ankepunkter å komme med.

Noen av ankepunktene jeg har mot nettverket er: Ensporet fokus på lovsang, litt vel konsertpreget scenekirke, usunn eller i hvert fall ukjente teologi, minner litt vel mye om en blankpolert og kommersiell pengemaskin og jeg er noe skeptisk til menighetsnettverkets organisering (mye makt til få personer). Mye show, og lite ekte, sann og dyp forkynnelse praktiseres.

Januar 2019 «stormer» det litt rundt den norske hovedpastoren i Hillsong Norway – Jostein Krogedal. Det har blitt registrert et tyvetalls varslinger på ham og hans lederstil. Det hevdes at han bidrar til å skape en fryktkultur, hvor han blant annet nyttiggjør seg av stygge hersketeknikker m. m.

Helt rolig har det ikke heller blitt etter hans avgang. Både i Norge, og enda mer internasjonalt i Hillsong Church-familien, har det vært tilfeller med overgrep, lederkonflikter, fryktkultur, maktmisbruk og lite rom / muligheter for å stille kritiske spørsmål. De står for en veldig konservativ teologi pakket inn i en kul og moderne møtestil (uttrykksform). Overflatiskheten får og råde via dyrking av utseende, moter, vellykkethet, penger og kjendiser. De har definitivt i mine øyne en overdreven fokus på lovsang og penger (tienden).

Tilbake i 2020 måtte pastor Carl Lentz gå fra sin pastorjobb i USA, etter diverse sexskandaler og beskyldninger om overgrep. Våren 2022 er det heller ikke helt rolig i leiren. Hovedpastoren internasjonalt – Brian Houston – har sagt opp sin stilling etter (beskyldninger om) upassende oppførsel samt løgner. Og også her i Norge har det vært litt diskusjoner om Hillsong-kulturen og hvordan «skuta» styres. Det kan virke som om hele sekta / menighetsnettverket har en del ukultur relatert til ledelse, styring og kultur. Dårlig ledelse med maktmisbruk – inkludert sosial kontroll og manipulering – er vel gjennomgangstonen. Mange dumme sauer (les: ikke-tenkende menighetsmedlemmer) finnes innenfor bevegelsen, som følger sin «hyrde» i tykt og tynt.

Bra valg, om enn noe overraskende:

Det er litt å rydde opp i innenfor den norske (tidligere) avgreiningen av Hillsong. I den norske avdelingen i Norge må det blant annet bli slutt på maktmisbruk, hersing, negativ sosial kontroll og alt for store visjoner. Dominerende og egenrådige ledere («diktatorer») som dikterer og detaljstyrer alt må også ta slutt.

Diverse publiserte dokumentarer har ikke akkurat gjort meg mindre skeptisk til Hillsong internasjonalt. Mer om dette og andre ting i annen artikkel.

Same shit, different wrapping (?):

Full argumentasjonsrekke er tilgjengelig i tidligere nevnte protest-artikkel og underpunktet Hillsong Norway.




Møkka lei av helsehysteriet

Helse- og helsehysteri

Jeg starter denne artikkelen med følgende kraftsalve: Jeg er møkka lei av helsehysteriet og tullete helsefreaker / helseprofeter.

Mange er for tiden svært opptatt med ernæring, trivsel, helse og trening. Et sunt og balansert fokus (den gylne middelvei) på disse forholdene har jeg ingenting imot, men jeg har også sett noen eksempler der det går helt til hodet på enkelte personer. Det blir mer en besettelse enn et sunt fokus.

Et skjellsord for meg er rosabloggere, med sine naive og overfladiske innlegg med masse faktafeil i. Jeg er fullt klar over at jeg med denne artikkelen er i ferd med å bevege seg inn på deres domene, men jeg vil nok anlegge en helt annen vinkling og med annet fortegn enn det en standard rosablogger ville ha valgt.

Sukk! Nytt år, og nye muligheter. Ikke måte på hvor sunne enkelte skal bli i det nye året. Typisk nyttårsforsett for mange er å spise sunnere og å trene (mosjonere / trimme) mer i det kommende året. Mange starter med friskt mot, men ofte ender det med brudd på nyttårsforsettene.

Et åpenbart problem er at vi «spiser på oss» livsstilssykdommer. Vi spiser usunt (inkludert junk food) og vi er for lite i bevegelse (trim/mosjon/trening). Det kan bli for mye salt og for mye sukker i vårt kosthold, med de bivirkninger dette måtte ha. Vi spiser for mye kjøtt, og enkelte usunne fettyper (mettet fett) blir konsumert i stort kvanta.

Sukk! Forslag til nye kostholdsråd (sommeren 2023) anbefaler et kosthold som primært er plantebasert. Jeg vil nok for min del ikke etterleve disse rådene fullt ut. Jeg setter pris på god mat og god drikke, og jeg tar heller risikoen som det måtte innebære å leve noe usunt. Noen gleder og laster må man ha i livet.

Det jeg legger spesielt merke til i forbindelse med de nye nordiske kostrådene er følgende momenter: Ha et moderat inntak av kaffe/te, mest mulig plantebasert ernæring, redusere kjøttinntaket, unngå alkohol og begrens inntaket av sukkerrike matvarer / søtsaker. Nei, dette klarer jeg ikke og har ikke vilje til å etterleve 100 %! Delvis argumenteres det med helsa, og delvis med miljøet. Tenker det må være andre miljøtiltak med større effekt enn å få til kjøttkutt. Det vi spiser er jo også kun en liten brikke i det som er relatert til helse.

Endelig versjon av kostholdsrådene august 2024 (ny utgave) innebærer momenter slik som:

  • Man bør ha et variert kosthold.
  • Man bør spise lite med rødt kjøtt (og kjøtt generelt), og i hvert fall minst mulig av bearbeidet kjøtt.
  • Man bør spise mer med frukt, bær, grønnsaker og andre plantebaserte produkter.
  • Grovt brød eller andre fullkornsprodukter anbefales spist.
  • Fisk og sjømat er fortsatt ok.
  • Man bør begrense inntaket av godteri, sjokolade, snacks, chips, kjeks, is, søte pålegg, desserter og bakevarer som kaker og boller.
  • Drikk vann!

Sukkerholdig brusdrikking har sine negative helsekonsekvenser. Blant annet er ikke Cola noe heldig i større mengder. Heldigvis liker jeg ikke Cola, og generelt sett drikker jeg lite brus. Imidlertid får jeg helt sikkert i meg alt for mye sukker.

Likevel: For meg er mat og drikke kos og nytelse i tillegg til dekking av fysiologisk behov (jf. Maslows behovspyramide). Jeg kan godt spise sunn mat, men den skal i så tilfelle smake godt! En viss kulinarisk opplevelse skal maten medføre. Jeg står gladelig over sunn mat som IKKE smaker godt. Å spise noe som smaker vondt bare for at det er sunt blir helt ulogisk for meg. Dette vil ikke jeg finne på å gjøre. Litt palmeolje innimellom er også helt ok.

Mer om maten og kostholdet: Masse tullete kostholdsråd presenteres, og det er mange selvoppnevnte eksperter på kosthold der ute. Spesielt ille er det når alle disse velmenende – men skadelige rådene – rettes mot barn og unge. Joda, en del nordmenn spiser for usunn mat, men jeg har liten tro på at skremselspropaganda er veien å gå for å få til forbedringer. Uansett hvor sunt man spiser blir man ikke udødelige, og død og alvorlig sykdom kan også ramme dem som lever svært så sunne liv.

Det ramses gjerne opp masse ordinær mat som blir kategorisert som fy-fy-mat. Enkelte kostholdseksperter går f. eks. til krig mot ultraprosessert mat, sukkerholdig mat, mat med «feil» type fett, mat med mye kunstige tilsetningsstoffer i (E-stoffer) og matvarer som blitt dyrket fram med bruk av sprøytemidler. Et slikt overdrevent fokus på kosthold kan i neste omgang være svært skadelig og bidra til å skape et unødvendig komplisert forhold til mat, spesielt blant barn. Spiseforstyrrelser etc. kan oppstå. Det må da være lov til å kose seg med litt usunn mat innimellom!

Ultraprosessert (råvarene er kraftig industrielt bearbeidet) har jeg allerede nevnt, og det har i de senere år vært en del fokus på potensielle skadevirkninger av slik mat. Blant annet kan det (muligens) være kreftfremkallende, hvis man spiser mye slik mat. Nordmenn elsker pizza Grandiosa, og dette er et eksempel på en matvare som nok kan gå inn i kategorien ultraprosessert. Slettes ikke alltid at norsk mat er super-sunn!

Trening, helsekost og sunn mat gjør ikke folk udødelige. Det kan bli alt for mye og sterkt fokus på sunt kosthold og trening hvis du spør meg. Det blir til slutt enkelt og greit helsehysteri som tar helt over styringen av livet. Det er dessuten mange kommersielle aktører som vil gjøre god profitt (tjene penger) på vårt store fokus på helse og utseende.

En skremmende ting innenfor temaet er alt kvakksalveriet som finnes der ute. Dette gjelder blant annet innenfor legevitenskap, helse, trening og medisiner. Det spres rundt på feilaktige myter, overtro, falske lovnader, konspirasjonsteorier, kjerringråd, helseskadelige råd, alternative behandlingsmetoder med liten eller ingen effekt og ikke minst placebo.

Ellers hjelper det visstnok lite med trening for å gå ned i vekt. Trening er ingen god slankemetode. Det eneste som nok hjelper mot overvekt er å justere matinntaket og hva slags mat man spiser.

Ifølge matforsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO har sunnhetsfokuset tatt overhånd. Det blir for mye fokus på å spise sunn mat, og for enkelte blir fokuset av besettende karakter og går alt for langt. Spesielt uheldig er det når barn og unge påvirkes av det overdrevne fokuset på sunn og usunn mat.

Hva er forresten sunn og god mat? Fisk har vi alltid hørt er bra å spise, men er det virkelig det? Det kan finnes større mengder med miljøgifter i fisk, noe som spesielt er uheldig for gravide å få i seg da dette føres videre til barnet i magen. Frukt og grønnsaker er også litt både og, da rester etter sprøytemidler kan være skadelig. Genmodifisert mat (GMO) er det også enkelte som advarer mot. Et variert kosthold er nok tingen, uten å bli for fokusert på ja- og nei-mat.

Selv har jeg absolutt ingen planer om å kutte ut bruken av kjøtt til bespisning. Det kunne ikke falt meg inn å bli veganer eller vegetarianer. Å bare spise «kaninfor» – salater, grønnsaker og frukt – («the green stuff») appellerer ikke til meg. Ja takk til en god kjøttmiddag, inkludert bruken av hvalkjøtt til mat. Litt fisk kan også gjøre seg innimellom. Slakting, spising og en bærekraftig beskatning av dyreriket må være helt ok.

Veganere framstår i enkelte tilfeller i større eller mindre grad som ekstremister, fundamentalister og som religiøse (religion) når det gjelder mat og matvarer. Prinsippene og levesettet går helt til «hodes» på enkelte. Jeg er heller ingen fugl, så jeg nekter å spise fuglefrø eller andre tilsvarende helseprodukter.

Selvsagt er jeg klar over at bearbeidet rødt kjøtt i for store mengder har sine ulemper, blant annet for helsa. Slikt kjøtt kan visstnok både være kreftframkallende, bidra til hjerte- og karsykdommer og bidra til utviklingen av diabetes type 2. Redusert inntak og forbruk av rødt kjøtt kan være både bra for helsa, reduserer klimagassutslippene og bidrar til litt mer utjevning (solidaritet) rundt fordelingen av goder i et globalt perspektiv.

Reduserte inntak av (bearbeidet) rødt kjøtt kan som sagt være bra for helsa, og noe av kjøttet kan f. eks. erstattes med hvitt kjøtt. Nå forutsetter dette at det hvite kjøttet som spises i stedet ikke har for mye miljøgifter i seg. Både via for og medisinering kan det være uheldige stoffer som kan være skadelige for oss mennesker.

Uansett: I disse dyrtider (år 2023) vi nå er inni er det ikke alle av oss som har råd til å spise rett og sunt. Kostholdsråd anbefaler oss å spise mer fisk og grønnsaker, men dette blir jo STEINDYRT. Lommeboka takler nødvendigvis ikke dette.

EAT-rapporten (EAT Foundation og rapporten «EAT-Lancet Commission»)

Ifølge Gunhild Stordalen og «hennes» EAT-rapport (mat, miljø og helse) må vi endre vårt kosthold og vår matproduksjonen drastisk og dramatisk. Dette må gjøres ut fra både helsemessige forhold, sikre hele verdens befolkning tilstrekkelig næring og for å sikre bærekraftig utvikling slik at vi ikke gjør ubotelig skade på jorda vi bor på. I 2050 må vi på en eller annen måte klare å brødfø 10 milliarder mennesker. Mer frukt og grønnsaker, og mindre kjøtt og fisk er veien å gå. Kjøttmiddag bare to ganger i måneden nevnes som et tiltak.

Alt med EAT-prosjektet er ikke akkurat «rosenrødt». Dette at EAT-general Gunhild Stordalen flyr verden rundt i et dyrt og forurensende privatfly er en faktor. En annen side med saken er valget av alliansepartnere. Mange av dem er multinasjonale globale konsern med økonomiske interesser. Mange av støttespillerne er milliardærer.

Ifølge Steigan-artikkelen: «Oppsummert: Dette er en samling firmaer som alle er pådrivere for et kjemisk/syntetisk industrilandbruk, med stor vekt på vegetabilske ferdigprodukter.» Slike forhold svekker troverdigheten og objektiviteten til rapporten, og det viser en noe tvilsomme tosidighet med hele prosjektet.

Også verdt en titt:

To sitater fra artikkelen:

  • «..noen stusser kanskje over at hun vil begynne med å ta kjøttkakene fra oss.»
    «..men det blir feil når hun som bor på toppen av kransekaka, er den som fronter at folk flest må slutte å spise kransekake.»

Hun som det refereres til er selvsagt Gunhild Stordalen.

Fritt gjengitt og fortolket ut fra artikkelen: Muligens bør man heller starte blant milliardærene og deres venner, med deres store hus, hytter, biler, båter, privatfly og overdådige fester. At slike pengemakt-personer (mitt uttrykk) står bak kan få oss til å ta helt avstand fra alt (sakens kjerne som nok er god!), og man kan bli helt likegyldige.

 

De lærde strides når det gjelder rødt kjøtt. Ifølge en ekspertgruppe trenger man slettes ikke å kutte ut rødt kjøtt for helsa sin skyld. Imidlertid kan nok mindre bruk av rødt kjøtt være gunstig både for klimaet og dyrevelferden.

Spar meg for magre (lite fett), lette (lite/light), kalorifattige og sukkerfrie produkter (med kunstige søtningsstoffer i stedet). Ekte varer, ja takk.

Enkelte har svært tro på å innta alle slags rare kosttilskudd. Seriøs og grundig forskning viser at kosttilskudd har liten innvirkning på helsa. Et sunt og variert vanlig kosthold er tingen, og det er helt unødvendig for folk flest å bruke masse penger på unødvendige kosttilskudd.

Framstilling av ulike typer for mat har også en del miljøaspekter knyttet opp til seg.

Kroppspress og helsehysteri blant barn og unge (ungdom, unge voksne)

Det er bekymringsfullt med det store kroppspresset og helsehysteriet som herjer landet, og da spesielt blant unge. Ned til ganske så lav alder finnes det barn som driver på med dietter og overdreven trening for å få «sommerkroppen». Det er et stort press fra sosiale medier, ideoler/kjendiser, andre barn/ungdommer, bloggere, reklame, film, klesprodusenter osv. for å ha den perfekte kroppen. Enkelte går heller ikke av banen for litt unødvendig plastisk kirurgi for å fikse på sitt helt normale utseende.

Det er et stort press blant de unge. Det stilles «krav» om at de skal være flinke på skolen, de skal være tynne og pene, de skal være moteriktig antrukket (følge motene), ha en aktiv fritid, trene, spise sundt, ha masse venner osv. De skal være flinke og aktive på mange områder samtidig. Slettes ikke rart at enkelte går på en skikkelig psykisk smell/knekk (psykiske problemer), blant annet pga. det store forventningspresset. Problemer med selvskading og spiseforstyrrelser er også en del av totalbildet.

 

En del vidunderkurer for slanking / slankekurer lurer mange personer på kroken, som slettes ikke trenger produktene. Det finnes mange kommersielle aktører som prøver å utnytte vårt helsehysteri til økonomisk fortjeneste. Helsehysteriet har en stor økonomisk verdi. I en periode skulle alle drive med lavkarbokosthold.

I kampen mot overvekt og fedme har jeg liten tro på vidunderkurer for slanking. At man har fått «alderstillegg» (er feit) har sammenheng med inntak og uttak av energi, aktivitetsnivå, livsstil, hva slags mat man spiser, mengde mat og en porsjon arv når det gjelder forbrenning og slike ting.

Unødvendige slankeoperasjoner og kosmetiske inngrep inngår også i helsehysteriet. Mange unødvendige inngrep foretas på mennesker som ofrer «alt» (penger og risiko) for den forgjengelige skjønnheten. (Jeg skriver her om unødvendige inngrep, og ikke operasjoner som er høyst nødvendige og/eller anbefales av lege ut fra grundige analyser av vedkommendes helsesituasjon.)

Trim, trening og/eller idrett kan ha noe for seg, men også her er jeg skeptisk til overdreven fokus. Også her går det til hodet på enkelte. Det blir ekstremtrening mer enn sunn trim i hverdagen. En del trening ender mer med «freak show» enn noe annet. Det blir viktigere å vise seg fram og å ha fint utstyr (utstyrshysteri) enn å ha det kjekt. Treningen blir mer eller mindre en besettelse som også tar masse tid og kan medføre belastningsskader. Det kan ende med trening for treningens skyld, og at midtlivskrisen «dekkes over med» overdreven trening. Selv kunne jeg neppe ha funnet på å oppsøke et treningsstudio, da dette blir for «ekstremt» for meg.

Typisk for mange er å starte med ny giv når det er et nytt år og etter å ha feiret i form av en passiv og feitende jul (masse usunn mat). Abonnement på timer i treningsstudio / treningssenter kjøpes inn, med mål om mange gode og sunne treningsøkter. Noen ganger kombineres treningen med ulike former for dietter (slanking, sunnhet). For en del blir disse abonnementene tabbekjøp med liten bruk etter en stund (ting «glir ut»), og man blir et passivt støttemedlem av sitt lokale treningssenter. Etter å ha gått ut hardt i starten går enkelte på en smell og skrinlegger hele treningsgreia. Jeg mener at hvis man skal drive med trening bør det være både ok og helst gøy med ikke alt for høye ambisjoner, ikke bare et kjedelig pliktløp. Hvis sistnevnte er tilfelle blir det fort full stopp i treningslysten.

Enkelte historiske personer, f. eks. Winston Churchill, oppnådde relativt høy levealder på tross av usunt liv og livsførsel. Winston ble visstnok 90 år gammel selv om ha både røykte og drakk alt for mye. Det finnes også mange andre eksempler på personer som har blitt gamle på tross av en usunn livsstil i form av f. eks. usunn mat, drikking, alkohol og lite med trim.

På den annen side har enkelte som har levd svært sunne liv likevel dødd i ung alder. Gener, arv, miljø og flaks spiller ofte en vel så stor rolle som livsstilen. Et langt liv kan ikke garanteres selv om man lever aldri så sunt. Man kan ikke forbli «forever young», og ingen lever evig uansett hvor sunt man lever.

TV 2-legen og kjendislegen Kaveh Rashidi – ut forfatter av boka «Kanskje du er frisk?» – er det naturlig å nevne. Han har flere ganger tatt til motmæle mot villedende helsenyheter og skremmende overskrifter i media, og han vil at vi skal bli kvitt (redusere) helseangsten. Mange skor seg på vår helse- og helseangst, f. eks. sjamaner, healere, en alternativ milliardindustri og til slutt mediene (helseråd selger!). Overdrevent fokus på mental og fysisk helse kan i ytterste konsekvens være helseskadelig, jf. nocebo-effekten. Man må / bør være mer fornøyd med den kroppen og helsa man har, og vi må forsone oss med angsten for at man kan bli syk i morgen.

Blant annet har han – med god grunn – «gått til krig» mot «oppkomlingen» Berit Nordstrand (kjent lege og kostholdsblogger) og hennes udokumenterte (dårlig dokumenterte) «kjerringråd». Han kaller hun og noen av hennes råd rett og slett for en trussel mot folkehelsa. Nordstrand på sin side anbefaler en rekke kostholdsprodukter og kosttilskudd, som hun selger under eget navn og varemerke, og som hun hauser opp effekten av.

 

Overvekt blant barn og voksne

I nyhetsbildet er det innimellom fokus på fedme og overvekt, og da gjerne spesielt blant barn og unge. Det er vel liten tvil om at overvekt kan være et problem, i hvert fall når man kommer opp i sykelig overvekt som medfører helseproblemer (problemer med å bevege seg naturlig, belastningsskader osv.). Livsstilssykdommer slik som diabetes kan være en utfordring for både barn og voksne.

Imidlertid lurer jeg av og til på om grensene og grensegangene mellom å være normal kontra overvektig er helt objektivt satte eller er optimale. Hvem har bestemt at bikker man den og den verdi (BMI) så er man overvektig? Muligens burde grensene ha blitt justert litt mer tilpasset dagens befolkning og levemønster/levesett?

Det samme tenker jeg om normalfordelingskurvene for normal utvikling som helsestasjonene følger. Det er mulig å bli for opphengt i hva som er gjennomsnittet. Det finnes avvik både den ene og den andre vei som ikke trenger å være verdens undergang sett i et lengre perspektiv.

 

Jeg vil nok heller drive med livsnyting (og usunn «restitusjon») enn overdrevent helsehysteri. Noen laster må man ha her i livet! Det sies at summen av laster er konstant, hvor en av mine nok til tider er en noe usunn livsstil. Litt for glad i godsaker og til tider litt lite i bevegelse, noe som har slått ut i alderstillegg.

Når det gjelder sunn mat, drikke, helse og trening: Jeg finner meg ikke i å bli kommandert og fortalt hva jeg må gjøre med mitt liv og min livsstil. Jeg må ingenting, og det må være lov til å kose seg uavhengig av «ekspertenes» meninger! Selvoppnevnte «eksperter» av typen influensere, helseprofeter og «ernæringseksperter» (uten akademisk utdannelse) får ikke styre mitt liv! Hvis jeg vil kose meg med usunn mat gjør jeg det, uten å få dårlig samvittighet. Å spille på samvittigheten og å påføre folk skyld og skam er helt unødvendig, og er enkelt og greit sjofle hersketeknikker!

Når alt dette er sagt: Det kan godt tilrettelegges slik at det blir enklere å velge sunn mat. Vi har en mektig matvarebransje som prøver å prakke på oss usunne produkter. Jeg er fullt klar over dette. Det finnes en god del E-stoffer (tilsetningsstoffer) og potensielt giftige/skadelige stoffer i deler av maten som kjøpes i butikk. EU/EØS og internasjonale handelsavtaler «tvinger» også gjennom bruk av en del tvilsomme tilsetningsstoffer i matvarer. Kreft og andre sykdommer kan bli resultatet av mye usunn mat, men man lever ikke evig selv om man lever et sunt liv.

Et rungende JA til livsnyting!

Selv sier jeg ja takk til livsnyting, selv om det måtte medføre en noe uheldig livsstil. Usunn mat og for lite med mosjon kan nok potensielt medføre noe kortere liv og livsstilssykdommer, men jeg har også sett alt for mange sunne og unge folk dø på tross av sunn livsstil. Hva man spiser og hvor mye man trimmer er en av mange faktorer som påvirker livslengde og livskvalitet, og man kan uansett ikke spise eller trimme seg udødelig. Usunn livsnyting, ja takk!

 

Selv er jeg skeptisk til hvor sunn melk virkelig er for oss mennesker, i hvert fall oss voksne. Jeg tåler ren melk dårlig (sannsynligvis laktosen jeg reagerer på, har ikke sjekket opp i dette) og ser ikke noe poeng i at jeg skal presse i meg denne «giften». Jeg er verken kalv eller barn og trenger neppe særlig mye melk, i hvert fall ikke i ren form. Forskning har også vist at mye melk har en del uheldige helsemessige konsekvenser som kan forkorte livet.

TV 2 har skrevet en artikkel basert på det den svenske journalisten og mammabloggeren Annika Leone har uttalt:

Hun er lut lei krav om sukkerfrie, økologiske og sunne barnebursdager. Det forventes at maten skal være økologisk, sukkerfri, vegansk, glutenfri, uten e-stoffer og egg fra spesielle frittgående høns som ikke finnes i handel i vanlige butikker. Slikt fokus på spesifikke krav og regler til maten kan føre til at barn får et usunt forhold til mat.

Det bør selvsagt tas hensyn til allergier. Imidlertid er mange av disse kravene som gjengis i artikkel bare tullete påfunn hvis jeg skal få lov til å si det selv.

I egen husstand har vi ekte allergi eller intoleranse mot sitrus (frukter) og sitrussyrer (sitron, appelsin, grapefrukt m. m.). Dette gjelder både overfor «ekte» vare og syntetisk framstilt sitrussyre / sitronsyre. Det er sannelig ikke bare-bare å unngå dette i diverse matvarer. Varedeklarasjonene må leses grundig, og det virker som om sitrus i syreform stadig dukker opp i flere og flere produkter. Selv tåler jeg egentlig det meste når det gjelder mat, utenom at melk i større mengder neppe gjør meg godt. Antar jeg har tendenser til laktoseintoleranse, selv om jeg aldri har fått testet meg via medisinsk allergitest.

Sportslige prestasjoner blant godt voksne mennesker

Når det gjelder sportslige prestasjoner kan man kalle folk i femti- og sekstiårene for generasjon prestasjon, hvor tapt ungdom skal tas igjen (alderskrise!). En del i disse aldersgruppene skal virkelig vise seg selv og andre at de duger (selvrealisering). Det framsettes et ekstremt fokus på å være i form, prestere og å være sterke. Selvskrytet henger løst, noe som igjen kan legge et stort press på de yngre generasjoner (barn- og unge).

Inspirasjonskilde: NRK: Folk som pusher 50

 

Til og med her på landsbygda som jeg selv bor merker jeg at enkelte lar seg fange av helsehysteriet. Det skal trenes, og maten som spises skal være sunn. Det blir helst et sykelig fokus – og potensielt skadelig fokus – på trening og spising. Til og med barna utsettes for dette presset, og det går noe langt når barna ikke en gang får lov til å spise litt snop på lørdager. Livet blir stress, i stedet for at man tar seg tid til å være livsnyter.

Internett er ingen spøk! Man får sett litt av en glansbilde-personer som eksponerer seg der, og som kan gi både den ene og den andre mindreverdighetskomplekser. Et annet forhold er de mange tullete og totalt feilaktige – og i noen tilfeller helseskadelige – trendene med opphav fra sosiale medier. Mye er bare humbug uten noen som helst knytning mot forskning eller virkelighetens verden.

Influensere, idoler / forbilder / påvirkere og bloggere – som gjerne sprer sitt budskap via sosiale medier (SoMe) – sprer mye dritt rundt seg. En del trender og moter er som allerede nevnt helseskadelige, eller i hvert fall svært uheldige for lett påvirkelige sjeler (gjerne barn og unge). Det er slettes ikke slik at alle tips som spres via nettet er av den gode typen.

Så en liten avsporing: Helseprofeter er en ting, men for tiden (medio 2022) er spare-misjonærene vel så aktive. Det kniper seg til i norsk økonomi, og økonomene er på banen med sine «tips» og veiledning (villedning). De presenterer på rekke og rad absurde og urealistiske sparetips. Mange av økonomene som uttaler seg lever i ei boble, og de klarer ikke å se hvordan vanlige folk har det. I hvert fall er deres tips dårlig tilpasset dem med en ekstremt anstrengt økonomi (de fattige).

De fattigste blant oss har ikke luksusforbruk som de kan kutte i. Og litt mer bemidlede personer kan regne selv på kalkulatoren, og de trenger definitivt ikke tullete råd og sparetips fra selvoppnevnte forbrukerøkonomer. Nei, vel så viktig er det nok å se på vår tidsbruk og livet vi lever enn å la seg belære og stresse opp av noen økonomer. Livet vil alltid innebære en del usikkerhet som man ikke kan planlegge seg bort fra.

Fokus på helse kan for enkelte ende med helsehysteri. Det er greit nok å leve sunt, men det bør ikke gå helt til hodet på den enkelte og bli en besettelse. Jeg er møkka lei helsehysteriet som enkelte lar seg fange av hvor all mat veies og vurderes ut fra sunnhet. Mat og drikke skal være kos og nytelse, og sunn mat som ikke bidrar til dette står jeg gladelig over. Spare-misjonærer og forbrukerøkonomer med sine velmenende tips lukker jeg også ofte ørene for.

Lenker:

Min «helsekost» med høy nytelsesfaktor blir dyrere i 2024:




Kritikk – kompetansehevingskravet for lærere

Skoleelever, småskolen.

Et av den blåblå regjeringens satsingsområder er visstnok «Lærerløftet» eller «kompetansehevingskravet». I praksis medfører dette at tidligere fullt kvalifiserte lærere plutselig ikke er gode nok eller skikket til å gjøre den jobben de gjerne har utført i mange år. Kun lærere med en viss fordypning i basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) er med et pennestrøk ønsket og «egnet» som lærere.

Enkelte lærere oppfatter kompetansehevingskravet til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med venner som den rene mistilliten. Lærerne blir mistenkeliggjort og det utvises lærerforakt. Fra politisk hold er norske lærere plutselig ikke gode nok. Lærerne er rett og slett for dårlige hevdens det direkte og indirekte. Andre uten pedagogisk bakgrunn vet tydeligvis mer om utøvelse av læreryrket enn dem som til daglig jobber som lærere. Jeg forstår godt at enkelte lærere blir svært frustrerte av den pågående prosessen!

Korrigering: Januar 2018 ble det foretatt justeringer i regjeringskabalen. Jan Tore Sanner har blitt kunnskaps- og integreringsminister i stedet for Torbjørn, men dette betyr neppe noe særlig fra eller til på denne artikkelens tema. Den støe og galne kursen blir nok videreført med stilling av masse kunnskapskrav til og målinger av både lærere og elever.

Selv om reformen ikke rammer meg vil jeg likevel uttrykke min støtte og sympati overfor lærerne. Jeg forstår meg ikke helt på hva regjeringen prøver å oppnå. Det er noe snodig å komme med en slik stor endring som gis tilbakevirkende kraft.

Hvor får forresten politikerne støtte for sine politiske valg? Hva slags forskning baserer de seg på? Hva har de av fakta å forholde seg til som sier at et lavt faglig nivå på lærerne er et reelt og stort problem i dagens skole?

Å gi en slik beslutning tilbakevirkende kraft er en noe uvanlig måte å gjøre ting på. Om det ble stilt krav til utdannelse av nye lærere hadde vært noe mer forståelig. Å avskilte lærere som gjerne har jobbet i en masse år inkludert undervisning i nevnte basisfag (norsk, matematikk og engelsk) på denne måten har jeg lite sans for.

Etter innføring av endringen i 2015 har det blitt en liten justering. Erfarne lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene får fortsette å undervise fram til 2025. Kompetansekravene blir stående, men altså med en overgangsordning på 10 år.

Lang erfaring som lærer har visstnok ingen betydning. En person som f. eks. har jobbet som lærer i 20 år og undervist i blant annet basisfagene kan bli forbigått av en «ung jypling» nyutdannet fra høgskole/universitet med liten eller ingen praktisk arbeidserfaring. Mange kommuner har for lengst begynt å kun ansette lærere i fast stilling som har nødvendig kompetanse for å kunne undervise i basisfagene. Lang og tro tjeneste som «gammeldags» allmennlærer er plutselig ikke noe verdt.

Det må ikke være kjekt å jobbe som lærer og vite at politikerne mener at norske lærere er for dårlige. Å ha denne mistilliten og lærerforakten hengende over seg må virke nedbrytende og fort gå utover motivasjonen til videre innsats som lærer. Joda, det er mulig for «gammeldagse» allmennlærere å bli kvalifiserte for «framtidens» skole via etter- og videreutdanning. Likevel er det ikke bare-bare å starte på slike studier etter mange år ute i arbeidslivet. Det må også være noe vanskelig for mange lærere å forstå at de i det hele tatt trenger denne videreutdannelsen.

Kompetansehevingskravene til lærerne kommer selvsagt mens den blåblå regjeringen har vært på «vakt». Selv er jeg jo i utgangspunktet mindre begeistret for dagens blåblå regjering (2013-2021). Reformen jeg skriver om her i denne artikkelen har gjort meg alt annet enn mer positiv til regjeringen. Muligens burde det ha vært vel så naturlig å stille noen kompetansekrav til politikerne i stedet for å drive med forfølgelse av lærere og andre med blåblå mistillit.

Er egentlig lærernes «lave» faglige kunnskapsnivå et problem i grunnskolen? Jeg vil i hvert fall si at svaret er nei. Økt faglig fordypning for lærerne i basisfagene vil ikke nødvendigvis gi en bedre skole målt i kunnskap. Når jeg tenker tilbake på egen skolegang er det mye som tilsier at faglig dybde ikke nødvendigvis er synonymt med god undervisning. Det finnes mange «fagidioter» som kan sitt fag svært godt, men som ikke er i stand til å formidle kunnskapen videre til andre.

Slik jeg ser det er det mange andre og viktigere/større utfordringer i skolen enn det faglige nivået til lærerne. Noen momenter jeg fort tenker på er følgende:

  • Pedagogiske utfordringer og taklingen av disse
  • Didaktikk og didaktiske utfordringer
  • Sosiale forhold (mange lærere bruker vel så mye tid på å være sosiallærer som å være faglærer)
  • Lærernes evne til å formidle, formidlingsevnen
  • God kommunikasjonen må oppnås mellom lærer og elev
  • Personlig egnethet (læreren)
  • Den menneskelige faktor, det menneskelige
  • Empati med elevene, uten at det blir for personlig
  • Punkt litt på siden: Den kraftige byråkratiseringen, dokumentasjonshysteriet og alle vurderinger i skolen ødelegger!

Ikke alt slikt kan løses med mer utdannelse. Noen av faktorene er iboende egenskaper hos oss mennesker. Enten har vi dem, eller så har vi dem IKKE! Nyutdannede lærere kan nok få en kalddusj når det går opp for dem hvor mye de må jobbe med andre ting enn faglig formidling.

Å jobbe som lærer er i hovedsak å jobbe med mennesker, inkludert oppdragelse og elevers personlige traumer og problemer. Det faglige kommer ofte i andre rekke. Læreryrket er så mye mer enn faglig undervisning. Å gi lærerne mer faglig fordypning vil ikke løse alle disse menneskelige utfordringene.

En annen side er skolens generelle utvikling i de senere år. Det har blitt mye fokus på tester, måloppnåelse, løpende vurderinger, målark og kompetansemål. Alt skal måles og vurderes. Hele skolen blir en eneste lang eksamen. Stakkar elever som kaver og strever med skolen. Slike vil konstant føle seg som noen store tapere når de alltid blir stemplet med dårlig måloppnåelse.

Hva slags utgangspunkt har jeg da til å kunne uttale meg så skråsikkert i disse sakene. Nei, si det. Mener nå at jeg har vel så godt utgangspunkt som enkelte politikere som sitter der og synser og mener uten å være fagpersoner.

Selv er jeg faktisk lærerutdannet med lektorgrad (hovedfagsgrad/master). Imidlertid er ikke min utdannelse gyldig for grunnskolen. Hvis jeg skulle ha jobbet som lærer måtte jeg ha jobbet i den videregående skolen. Min utdannelse i sin tid bestod av faglig spesialisering/fordypning innenfor smale fagområder, ikke så helt ulikt dagens omlegging av allmennlærerutdannelsen. Jeg må innrømme at jeg ikke har praktisert læreryrket så veldig mye, og det begynner å bli en god del år siden jeg var innom skoleverket. Imidlertid husker jeg at min opplevelse var at også i videregående skole er det mest utfordringer på det menneskelige og sosiale plan, og ikke på det faglige. Man møter en del skoletrøtte og umotiverte ungdommer.

En ting jeg selv stusset på i min studietid var hvordan utdannelsen for å bli lærer var lagt opp. Utdannelsen favoriserte de teoretisk flinke «bokormene». Imidlertid var enkelte av disse en ren katastrofe når det kom til den pedagogiske formidlingsevnen. Det nytter lite å være «fagidiot» når man ikke klarer å få formidlet videre kunnskapen. Dessuten var det svært sjeldent at noen ble sortert ut og stemplet som uegnet som lærere i praksisperioder osv. Mange lite egnede personer slapp gjennom systemet og fikk tildelt tittelen som adjunkt eller lektor. Håper systemet rundt seleksjon basert på egnethet som lærere har blitt noe forbedret i dagens utdannelsessystem.

Hvis jeg skal «ta» lærerne som gruppe på noe er det deres stadige klager over lønnsnivået, dvs. lav lønn. I forhold til en god del andre kommunalt/offentlig ansatte tjener lærerne slettes ikke så dårlig som de vil ha det til, noe jeg har skrevet noen ord om i en tidligere artikkel. Lange ferier osv. unner jeg imidlertid lærerne. Alt i alt er læreryrket et viktig og ikke minst krevende yrke.

Alt i alt forstår jeg meg i liten grad på hele «Lærerløftet» eller «kompetansehevingskravet for lærere» (grunnskolen). Jeg er slettes ikke sikker på at reformen vil gi ønskede effekter. Læreryrket er så mye mer enn bare faglig formidling. At enkelte lærere reagerer på regjeringens lærerforakt, mistillit og stempling av lærerne som ikke gode nok forstår jeg veldig godt. Jeg opplever hele reformen som utidig og en ren forfølgelse av en yrkesgruppe.

Lenker:




Konspirasjonsteorier i kristen og verdslig regi

Spørsmålstegn: Hva er sant og hva er ikke-sant? Konspirasjonsteori, eller fakta?

Blant konservative kristne og ekstreme karismatikere – samt innenfor diverse alternative miljøer – ser det ut til at konspirasjonene og konspirasjonsteoriene fritt får blomstre, og teoriene blir også både pleiet, vannet og gjødslet! I den ytterste kristne høyresiden er det slettes ikke så uvanlig å tro på diverse sammensvergelser og konspirasjonsteorier hvor overbevisningen er stor om at samfunnet jobber IMOT de «rettroende». Også i verdslige miljøer får konspirasjonsteoriene (økt?) innpass (ekkokamre og alternative virkeligheter «bygges»).

Først: Hva er en konspirasjonsteoriKonspirasjonsteori ifølge Store norske leksikon pr. 14.12.2020: «Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.» Egen kommentar: Ofte er det vel myndighetene som gis skylda. Videre: «Konspirasjonsteori er en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta.» Typisk for dem som støtter konspirasjonsteorier er at de tror på skjulte sammensvergelser eller allianser i stor grad finner sted i samfunnet.

Hipp hurra! Fløtepusen Elvis Presley lever, og jorden er flat. Dypstaten er gjennomskuet, og mange sentrale personligheter er nazister! Myndighetene prøver å drepe oss med vaksine, eller eventuelt for å få full kontroll over oss. 5G er roten til alt vondt!

Innledende kommentarer

Først av alt: Konspirasjonsteorier har lite eller ingenting å gjøre med reell vitenskap eller med objektive fakta. Konspirasjonsteorier er og blir sprøe teorier, fantasier og ville ideer uten rot i virkeligheten. Teoriene baserer seg gjerne på oppdiktet tullball, som blir spredt og prediket som om det skulle være ufravikelige og universelle sannheter. Konspirasjonsteorier omfatter ofte makt, maktkamper og en (hemmelig) maktelite som man ønsker å felle eller å avsløre.

Wikipedia skriver pr. 4.2.2023 blant annet følgende om konspirasjonsteori: «En konspirasjonsteori er en teori eller forestilling om at noe skyldes en hemmelig konspirasjon, det vil si en sammensvergelse eller et komplott, og i henhold til vanlig definisjon er denne teorien ikke empirisk bevist og/eller i strid med etablerte eller aksepterte forklaringer. Konspirasjonsfortellingene forklarer politiske, sosiale og historiske hendelser og samfunnsforhold som resultat av avledningsmanøvre iscenesatt av fordekte sammenslutninger av mektige personer, og ikke som følge av åpne aktiviteter, velkjente årsaker og naturlige forhold. De skjulte nettverkene blir gjerne beskrevet som «makteliter» og representanter for «alt som er galt i verden», grupper som ønsker å oppnå egne fordeler, skade noen eller holde sannheten skjult for allmenheten. Konspirasjonsteorier og paranoia har tilsynelatende likhetstrekk.»

Tenk (Faktisk.no) sin beskrivelse av hva konspirasjonsteorier innebærer er ganske treffende: «En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En konspirasjonsteori er altså en teori om at det foregår en konspirasjon.»

Sølvfoliehatter / personer med sølvfoliehatter bør også nevnes. Ifølge Wikipedia pr. 15.07.2023: «Sølvfoliehatt er en pejorativ (egen tilføyelse: noe nedsettende betegnelse) for å betegne personer som tilegner seg, tror på, finner på eller sprer konspirasjonsteorier og pseudovitenskaplige standpunkter

Konspirasjonsteorier, myter og konspirasjoner ifølge KI, muligens en tanke vel amerikanisert. Sammenstilling i kollasj via TurboCollage, med bakgrunn hentet fra Pixabay. Generert med kunstig intelligens: Microsoft Copilot i Bing – Image Creator fra Designer (Formgiving).

 

Roten til alt vondt er utenforskap. Dem som føler seg på utsiden av samfunnet kan lett søke seg mot konspirasjonsteorier og konspiratoriske miljøer / nettsteder. Alle mennesker har et behov for tilhørighet, passe inn og å bli sett, og alle mennesker har et behov for å søke og å finne en mening i tilværelsen. Behovet for å ha forklaringer og ideologi på livets mysterier blir av enkelte dekket av og ivaretatt av drøye konspirasjonsteorier.

Slik jeg ser det er konspirasjonsteoriene normalt sett basert på et meget tynt teorigrunnlag. Dyrkerne av teoriene fornekter åpenbare vitenskapelige beviser og logikk / rasjonell argumentasjon, og de driver med bevisst vitenskapelig avvisning og er faktaresistente. Man skal være passe dum eller lettlurt for å havne opp som støttere av typiske konspirasjonsteoriene.

Forkjempere for spredningen av konspirasjonsteorier mener nok at de gjør det i beste mening og i fellesskapets interesse. Ofte hevder de selv at de er med på å opprettholde ytringsfriheten i samfunnet. Etter mitt syn er det tull og tøys forsøkene på å lage en kobling mellom konspirasjonsteorier og ytringsfrihet. Konspirasjonsteorier har lite eller ingenting å gjøre med ytringsfrihet!

Selv tror jeg ikke på konspirasjonsteorier!

Bare for å avklare det først som sist: Konspirasjonsteorier finnes i stort mon, men jeg personlig støtter ikke opp om og jeg tror ikke på mytene, konspirasjonene og konspirasjonsteoriene som ramses opp i dette innlegget. Konspirasjonsteoriene er teorier jeg har kommet over under min surfing på nettet. Ingen av de presenterte teoriene holder vann i en kritisk-vitenskapelig sammenheng. Noen av teoriene er fantasifulle (og morsomme), men de er helt uten rot i virkeligheten.

Det er viktig å faktasjekke det man leser, ser og hører, og man bør definitivt vurdere de enkelte informasjonskilders troverdighet og seriøsitet. En god del som presenteres er falske nyheter og usannheter, og mange ulike aktører kjører på med sine mer eller mindre organiserte påvirkningskampanjer. Mange personer og organisasjoner med tvilsomme agendaer sprer på sin informasjon, kommunikasjon og påvirkning.

 

Annen fare.

Stopp-skilt

 

Noen fakta

Noen fakta om konspirasjonsteorier:

  • En del av dem som dyrker slike teorier driver med bekreftelsesbias. Dette innebærer at de klarer å grave fram tvilsomme kilder som støtter deres syn (hypoteser), samtidig med at de gjerne ignorerer vitenskapen og reelle fakta.
  • Konspirasjonsteoretikerne søker bekreftende «bevis» for sine ville teorier eller hypoteser som de har tilegnet seg. Ofte støtter de seg til nettsider, blogger og selvoppnevnte «eksperter» som farer med falsk informasjon og propaganda.
  • I de sikkerhetspolitiske usikre tidene vi lever i nå kan utenlandske regimer bruke propaganda og annen negativ påvirkning / påvirkningskampanjer – inkludert spredning av konspirasjonsteorier – for å oppnå sine mål. Russland og Kina er spesielt «flinke» med slikt.
  • Det finnes enkelte personer der ute som har sin glede i å bevisst spre rundt på løgner og motarbeide fakta.
  • Konspiratorene utviser manglende kildekritikk og kritisk tenkning, som kunne ha bidratt til avsløringen av falske påstander, anekdoter og falsk informasjon.
  • Pseudovitenskapelig sjargong presenteres i noen tilfeller, for å gi inntrykk av troverdighet.
  • Tvilsomme kopiering (klipp-og-lim) fra utenlandske nettsteder, gjerne oversatt og feiltolket til dårlig norsk.
  • Paranoide påstander og beskyldninger om tvilsomme agendaer til velrennomerte instanser eller personer er normalt sett ikke sannhet. Heller ikke alskens konspirasjoner og konspirasjonsteorier.
  • Mange av teoriene preges av totalt mangle på logikk og sunn fornuft.
  • Forkjemperne for teoriene kan finne på å appellere til den enkelte intelligens og evne til å tenke selv. Hvis man ikke tror på tullballet kan man bli stemplet som dum eller som en meget hovedstrøms personlighet.
  • Ofte blir kampanjer for folkeopplysning samt kjente og etablerte instanser og virkelige eksperter beskyldt for å fare med falske nyheter (eller å ha en hemmelig agenda).
  • Se opp for ivrige «misjonærer» som har skråsikre svar på alt mulig, og som ikke tåler å bli sagt imot. Personangrep og blokkering kan bli foretatt mot dem som ikke svelger deres budskap.
  • En del konspirasjonsteoretikere opererer i lukkede miljøer og grupper.
  • Feilinformasjon og ikke kunnskapsbasert informasjon spres som ild i tørt gress.
  • Konspirasjonsteoretikerne bygger sine egne selvkonstruerte sannheter, i «ytringsfrihetens navn».
  • Tillit blir misbrukt.

Konspirasjonsteoretikere og dem som farer med konspirasjonsteorier må tåle å bli motsagt og å stå til regnskap / forsvare sine meninger. De er IKKE ofre og kler ikke offerrollen, og de må kunne oppføre seg som ansvarlige og siviliserte mennesker.

Om konspirasjonsteorier og konspirasjoner

Angående ytterste kristne høyreside, ekstrem-konservative bedehuskristne og ekstreme karismatikere slik jeg ser det: «Same shit, different wrapping.» Konspirasjonsteorier kommer fra, oppstår og dyrkes i flere ulike miljøer, men troende kristne må nesten inneha gullmedaljer i konspirasjonsteorier. Jeg vil nesten gå så langt at jeg hevder følgende: Kristne konspirasjonsteoretikere er den verste sorten, og det kan virke som om det i enkelte kristne miljøer eksisterer en egen konspirasjonsteologi!

Lista har blitt kraftig utvidet etter jeg påbegynte denne artikkelen. Nå er det også mange konspirasjonsteorier listet opp nedenfor som har lite eller ingenting med kristne og kristendommen å gjøre – både kristelige og verdslige konspirasjonsteorier har funnet sin vei til artikkelen – noe som gjør artikkeltittelen noe feilaktige. En mer korrekt tittel kan være: «Konspirasjonsteorier i kristen og verdslig regi».

Man skal sannelig høre mye rart før ørene faller eller ramler av! Muligens lever vi i konspirasjonenes tiår, da det kan virke som om konspirasjonsteorier for tiden dukker opp som paddehatter «takket være» Internett (sosiale nettverk, diskusjonsfora, «nettaviser» osv.)? Inntil nylig trodde jeg at jeg bodde i et land med opplyste mennesker, men ser innimellom at jeg tar feil når såpass mange kan hoppe på ekstremt tynt begrunnede konspirasjonsteorier.

Avisen Vårt Land har hatt en interessant artikkel skrevet av Mattis C. O. Vaaland om fenomenet med tittelen «Konspirasjonsteoriene blomstrer på den kristne høyresiden« (bak betalingsmuren). Av konspirasjonsteorier som finnes kan følgende nevnes, hvor flere av dem er hentet fra nevnte artikkel om enn noe omskrevet/forkortet + nye har blitt tilføyet etter eget hode:

  • Enkelte ser konspirasjoner både her og der, hvor satan og demoner – i tillegg til myndighetene – er involvert.
  • Myndighetene konspirerer mot sine egne innbyggere på ulike områder, f. eks. sprer på sykdommer, utløser værkatastrofer, ødelegger økonomien, dikter opp pandemier/epidemier osv.
  • Vitenskapen kontrolleres av ateister, og de jobber for å presse evolusjonslæren/evolusjonsteorien på kristne.
  • Spesielt motstandere mot Darwin sin evolusjonsteori, da en del kristne tolker Bibelens skapelsesberetning svært bokstavelig.
  • Media er ikke «ærlige» i sin dekning av innvandrere/asylsøkere, enkelte negative sider og problemer utelates. Altså: «Fake news»/falske nyheter.
  • Etablerte medier (Mainstream media, forkortet MSM), dvs. hovedtyngden av norske og utenlandske medier, kan man ikke stole på. Alternative media gir de store, uavhengige og objektive sannhetene hevdes det. Etablerte medier presenterer kun politisk korrekte nyheter for eliten, og noen påstår til og med at de etablerte mediene er korrupte. (Bruk av maktbegreper slik som politisk korrekthet og elitestempelet som enkelte deler ut her og der får meg nesten til å spy.)
  • Dypstat-medier benyttes også som uttrykk av enkelte.
  • Oppviglerne til mye av hatet mot «rettroende» kristne er visstnok etablerte medier slik som: NRK, TV 2, VG, Dagbladet, Aftenposten m.m.
  • Barnevernet prøver å ødelegge og splitte konservative kristne familier med omsorgsovertakelser etc. fra «gode kristne».
  • Barnevernet fortsettelse: Det virker som om enkelte, gjerne innenfor kristne miljøer, tror at barnevernet kun er ute med pur «faenskap». Det virker som om de tror at forskrudde barnevernsansatte gjør vedtak i hytt og pine rundt omsorgsovertakelse, på egen hånd fra sine mørke kontorer, bare for å være ekle og for å vise makt. At det i virkelighetens verden ofte er teamarbeid med utredninger, sakkyndige inne i bildet og fylkesnemd som tar mange av beslutningene nevnes ikke. Det er heller ingen gullgruve å være fosterforeldre, så det er neppe det økonomiske som er motivet til fosterhjemmene.
  • Masse konspirasjoner og konspirasjonsteorier rettes mot den sittende regjeringen (og mot framtredende rikspolitikere) – og spesielt nå når vi har en rødgrønn regjering.
  • Noen hevder: Regjeringen = Mafiabevegelse.
  • Mange konspirasjoner, spekulasjoner og falske nyheter framsettes mot myndighetspersoner, kjente institusjoner / organisasjoner, kjendiser og kongelige. I starten av år 2024 har det vært mye slikt rettet mot det engelske kongehuset.
  • NRK farer med løgn, presenterer propaganda fra staten (den politiske venstresiden), er satans media og motarbeider Gud, og hele NRK bør ifølge enkelte «skrudde hjerner» legges ned. Blant annet støtter rikskringkasteren visstnok ikke Israel helhjertet nok, samt generelt sett har «feil vinkling» på sine nyheter og øvrige programmer (ikke-kristen vinkling).
  • Knut Arild Hareide (KrF) og andre med små-røde politiske tendenser omtales som venstre-kommunister eller andre tilsvarende nedsettende betegnelser.
  • Kommunister, stalinister og rød politikk («venstrevridd») er tydeligvis skjellsord og tegn på manglende kristelighet / tro for enkelte «rettroende» kristne. Det er FAKTISK fullt mulig å være f. eks. kristensosialist / kristensosialistisk anlagt, uten å gå god for eller å være kommunist og/eller hardbarket ateistisk ekstrem-sosialist!
  • Nazismen og nynazismen i seg selv er stygge konspirasjoner mot enkelte etniske grupper (jøder med flere).
  • Mangt og mye beskyldes for å være nazistisk eller i hvert fall inspirert av nazismen (eventuelt facismen), noe som svært ofte slettes ikke stemmer.
  • Slettes ikke uvanlig å beskylde andre – uten grunn – for å fare med konspirasjonsteorier. Meningsmotstandere tillegges ofte motiver som de slettes ikke har.
  • Enkelte hevder at samfunnet styres og overvåkes av sosialkommunister (og en porsjon sekulærfundamentalister). Noen er hellig overbevist om at de styrende kreftene i samfunnet (politikere m. m.) overvåker og driver med overvåkning av «anstendige» folk. Dette begrenser igjen angivelig livsførselen og mulighetene til ikke-sosialistene.
  • En «luring» i KrF – KrF-fylkespolitiker Truls Olufsen-Mehus – har kalte Pressens Hus for en «rottebolig» og karakterisert journalister som rotter. Noen av hans egne politiske kollegaer har «stemplet» mannen som en konspirasjonsteoretiker.
  • Internasjonalt: En del kjente amerikanske forkynnere / predikanter – f. eks. evangelist Franklin Graham – presenterer konspirasjonsteorier, hets, hat og usannheter om politisk venstreside og venstreorienterte politikere. Forstår ikke hvor de klarer å finne dekning i Bibelen for slik sjofel framferd.
  • Bibelen benyttes flittig av enkelte for å underbygge konspirasjoner og konspirasjonsteorier. Blant annet leses og «tolkes» mye rart ut av Johannes’ åpenbaring.
  • Enkelte ser på tilnærmet alle statlige virksomheter og etater (offentlig sektor) – samt alt som minner om sosialdemokratiet – som ting som kommer fra djevelen «himself».
  • Alle slags personer og organisasjoner står i ledtog med hverandre i kampen for å avkristne (sekularisere) landet vårt, inkludert kirkefolk og prester i «frafallskirken» (Den norske kirke, DNK).
  • Noen påstår at all kristendomsundervisning har blitt kuttet ut av norsk skole, og at det har funnet sted en massiv avkristning pga. utviklingen i skole og foretatte politiske valg.
  • De som støtter BLM (Black Lives Matter) støtter satan (anti-kristelig virksomhet), terror og venstreekstrem politikk, og aktiviteten er styrt av hekser og okkulte krefter.
  • Noen påstår at det (nesten) ikke er kristne eller rettroende igjen i kirka. Ellers presenterer visstnok kirka kun vranglære.
  • Kvinnelige prester er en styggedom, hvor kvinnene som blir prester, proster eller biskoper ikke kan ha fått sitt kall fra Gud (men fra satan, djevelen eller selveste antikrist). Kvinner som lever ut sin prestedrøm (ikke prestedrap som stavekontrollen forslår) går strake veien til fortapelsen eller helvetet.
  • EU er antikrist i egen person. (I min ungdom var Mikhail Gorbatsjov antikrist!)
  • Diverse rare påstander om tidligere president i USA, Barack Obama. Enkelte påstår hardnakket at han er muslim med en muslimsk ond agenda, mens andre påstår at han er antikrist i egen person.
  • All religion vil snart bli nedkjempet, noe som vil gi fritt leide for ateistiske globalister og deres overtakelse av verdensherredømmet.
  • Muslimene med sin tro på Allah står bak en verdensomspennende konspirasjon for å overta makten i Vesten. Asylsøkerne som kommer til Norge har en skjult agenda for å infiltrere vårt land med Islam og den muslimske læren. Muslimhatet lever, og det finnes sterke islamkritiske strømninger i samfunnet vårt. Muslimer og palestinere spesielt demoniseres av enkelte.
  • Generelt masse fordommer, beskyldninger og konspirasjoner rettes mot muslimene.
  • Ytre høyre fløy (politisk) og kampen mot den muslimske læren: Organisasjoner slik som SIAN driver med farlig generalisering, hvor det hevdes at all Islam og muslimsk lære er farlig og er folkefiende nummer 1. Islam stemples som en uønsket og farlig ideolog og en voldsforherligende religion, som også innebærer avgudsdyrkelse og fascisme. Ekstreme muslimer (fundamentalister) finnes, men det finnes også mange ganske så moderate og «harmløse».
  • Ubegrunnet hat, sinne og rasisme blir rettet mot muslimer, og de gis skylda for både det ene og det andre.
  • Beslektet med forrige punkt: Konspirasjoner eller sammensvergelser mellom gruppene innvandrere/asylsøkere, muslimer, sosialdemokrater (politikkens venstreside) og feminister mot etnisk norske hvite nordmenn. «Vi» lar dem overta eller selge Norge og resten av Europa til ikke-hvite mennesker. Jf. Eurabia og tilsvarende «teorier».
  • Samfunnstopper samarbeider med arabiske land med mål om å gjøre Europa til en islamsk koloni.
  • Stor frykt blant enkelte overfor dem som har en annen hudfarge enn hvit hudfarge. Enkelte ønsker ikke et multikulturelt Norge, og hvis fargede barn deltar i en reklame eller tilsvarende har produsenten en agenda som bryter med det typisk norske.
  • Norge blir støtt og stadig utsatt for snikislamisering – i hvert fall ifølge FrP. Snart blir landet vårt styrt av Sharia-regler (islamsk lov).
  • Alle konspirerer mot og motarbeider jødene og Israel. Og ikke minst driver alle med antisemittisme.
  • Den norske regjeringen + diverse andre rikspolitikere på Stortinget støtter 100 % opp om Hamas (og palestinerne), samtidig med at de aktivt motarbeider Israel (og jødene).
  • Enkelte er holocaustbenektere og påstår at ingen folkemord på jøder og andre folkegrupper fant sted under den andre verdenskrig. Holocaust har aldri skjedd eller funnet sted ifølge enkelte forskrudde sjeler.
  • Spesielt mange i USA tror at Holocaust (folkemordet av jøder utført av det da nasjonalsosialistiske / nazistiske Tyskland under 2. verdenskrig) er en myte.
  • Konspirasjonsteorier om jødisk verdensherredømme – Sions vises protokoller m. m. – er det selvsagt god grunn til å ta avstand fra. Slikt viss-vas «dyrkes» av enkelte den dag i dag.
  • Og motsatt: Det har også i enkelte kristne miljøer, tro det eller ei, vært konspirasjonsteorier mot Israel og jødene (jødehat og antisemittisme, mer alvorlig en generell kritikk), dvs. mot Guds utvalgte folk. Kritikken kan gå på at landet vårt blir infiltrert av agenter fra Israel, jødene «sniker»/manipulerer til seg makt, de tar kontroll over politikk, finans/økonomi og kulturliv, og generelt har enkelte gitt jødene og Israel skylda for alt som er galt i samfunnet. F. eks. under 2. verdenskrig var det enkelte naziprester som støttet Nasjonal Samling (NS). Enkelte har hevdet at det jobbes for å oppnå jødisk verdensherredømme.
  • Alt i alt har jødene og Israel opplevd masse forfølgelse, kritikk og konspirasjonsteorier rettet mot seg og sitt («måttet tåle mye!»). Antisemittismen er den dag i dag utbredt i enkelte miljøer.
  • Israel angrep Beirut i Libanon august 2020 (jf. den store og ødeleggende eksplosjonen som drepte og skadet mange mennesker, samt laget krater av masse bebyggelse og annen infrastruktur).
  • Masse rart (ensidighet og konspirasjoner) blant enkelte grupperinger av kristne relatert til Israel, jødene, palestinerne, Palestina, arabere og konfliktene i Midtøsten generelt.
  • Dette å kalle andre for nazister («stemple») fungerer innimellom både som en hersketeknikk og en konspirasjonsteori.
  • Konservative kristne eller andre «rettroende» blir forfulgt for sin tro. De går rett inn i offerrollen eller martyrrollen så snart de møter noe kritikk eller mottar småkritiske bemerkninger.
  • Om forfølgelse for troens skyld blir det hevdet: En del steder i verden blir kristne forfulgt fysisk, mens i Norge (og resten av Vesten) skjer det verbalt. Første del er absolutt sannhet, men det er bare tull og tøys at ekte verbal forfølgelse finner sted i Norge. Myndighetene i Norge har ikke noen konspirerende agenda for å utrydde og/eller motarbeide mulighetene for religiøs tro.
  • Alle er imot og motarbeider de kristne. Kristne mennesker blir diskriminert, motarbeidet og angrepet fra alle kanter pga. sin tro, også innenfra (kritikk fra andre kristne).
  • Alt var så mye bedre før. Hvis Jesus og kristentroen påtvinges alle i vårt land og får gjennomsyre politikken vil alt bli så bra igjen! (Partiet De Kristne er redningen, som selvsagt over natta vil bli et stort og betydningsfullt parti!)
  • Partiet De Kristne og deres representanter / støttespillere driver med formidlingen av en del konspirasjoner og konspirasjonsteorier.
  • Enkelte påstår at vi har det så fælt her i Norge slik som utviklingen har vært. Alt er feil i landet, og ting var så mye bedre før da kristendommen hadde en større plass enn i dagens samfunn.
  • Norge har mistet eller er i ferd med å miste sin velsignelse. Tidligere kristenhelter og kristentro har gitt landet «goodwill» hos Gud, mens dagens «avkristning» medfører at landet mister velsignelsen og åpner opp for at fæle ting kan skje.
  • Generell mistillit til (sekulære) myndigheter og terapeutiske yrkesgrupper (psykologer, terapeuter etc.).
  • Vaksinemotstandere (anti-vaxxer / anti-vaksine), som er mer opptatt av personlig prinsipprytteri enn barns beste. Vaksinemotstandere forstår jeg meg enkelt og greit ikke på, og på vaksinemotstandere som utsetter sine egne og andres barn for store farer skulle det NESTEN ha vært skuddpremier på. Takk og pris for legemiddelindustrien og forskningen som har utviklet vaksiner mot masse lumske sykdommer.
  • En variant av vaksinemotstanden er dem som hevder hardnakket at det planlegges å sprøyte inn i kroppen digital ID via vaksiner.
  • «Big Pharma» tar seg muligens opp. Man kan undres på om legemiddelindustrien – med hjelp fra legene – medisinerer befolkningen unødvendig mye for å maksimere profitten. Et resultat kan bli «pilletrillende» nasjoner, noe legemiddelprodusentene kan sko seg godt på (økonomisk, makt). Legestanden kan i enkelte tilfeller være sponset, kjøpt og betalt av legemiddelprodusentene, og vi som pasienter er prisgitt det legene igangsetter av behandling, inkludert medisinering. Muligens er alt dette sannhet, og ikke konspirasjonsteori?
  • Generelt innenfor legevitenskap, helse og medisin er det masse rart ute og går. Det spres rundt på feilaktige myter, overtro, falske lovnader, konspirasjonsteorier, kjerringråd, helseskadelige råd og placebo.
  • Det er mange selvoppnevnte «eksperter» der ute på nettet, som «vet» mye mer om hva som er farlig (og ikke-farlig) enn helsemyndigheter og vitenskapsfolk. Et godt eksempel på dette er farene med det kunstige søtningsstoffet aspartam og vaksiner.
  • Fluor i forbindelse med tannbehandling er visstnok også farlige greier. Via denne «rottegiften» prøver staten å sterilisere oss, sløve oss ned og å styre våre tanker / oppførsel, alt via iblandede kjemiske stoffer.
  • Litt vel mye hysteri hos enkelte mot e-stoffer. E-stoffer er jo enkelt og greit ei tall-liste over tilsetningsstoffer som er EU-godkjente og helsemessig trygge.
  • Sjokoladeprodukter fra f. eks. Nidar inneholder store mengder med kvernede insekter. (Dette er ikke sannhet, men hva så om det hadde stemt? Insekter er nok gode næringskilder for oss mennesker!)
  • Liten tiltro til rettssystemet og politikere, da slike instanser ikke i stor nok grad er styrt og innsatt av Gud.
  • Politikerne er løgnaktige og er mest opptatt av seg selv og sitt (makt). De er opportunister i sitt politiske virke, og de tenker lite på velgernes beste etter at valget er over. En del av dem er en trussel både mot demokratiet og kristendommen. (Muligens noe sant i dette, og ikke en ren konspirasjonsteori?)
  • Motsetningsforholdet mellom vitenskap og tro overdramatiseres.
  • Enkelte (f. eks. Hanne Nabintu Herland) med en kristenfundamentalistisk tankegang har klokketro på at folk flest blir forsøkt manipulert og ført bak lyset av en «elite».
  • Med fare for å bli noe stygg (nesten personangrep!) og vel direkte: Hanne Nabintu Herland er vel mer eller mindre en vandrende konspirasjonsteori i seg selv. Hun går til krig mot alt og alle, og hun ser spøkelser og problemer over alt på høylys dag.
  • Blant kristne og andre: Media er venstrevridde. Altså: «Fake news»/falske nyheter presenteres, nyheter om «virkeligheten» holdes tilbake/sensureres. Man kan ikke stole på etablerte media / «Mainstream media (MSM)».
  • Masse feilinformasjon (falske nyheter og faktafeil) som sirkulerer og deles i det evinnelige, spesielt i sosiale medier.
  • Hysteri – og konspirasjoner – rundt sosiale mediers innsamling og bruk (inkludert salg) av personopplysninger. (Ja, det finnes en del reelle betenkeligheter, men noen tar jo helt av i sin redsel.)
  • Media / medier blir innimellom beskyldt for å konspirere mot de kristne, og da gjerne spesielt mot TV Visjon Norge. De etablerte mediene er ute etter å ta de kristne, og de farer som nevnt med falske nyheter i kritikernes øyne.
  • TV Visjon Norge og sentrale personligheter knyttet opp mot kanalen er en reneste fabrikk av konspirasjoner og alternative sannheter. Både Jan Hanvold, Levi Jensen, Jan-Aage Torp, David Auke og Bergens-gjengen (Anita Apethun Sæle og Finn Jarle Sæle og Bjarte Ystebø) kan nevnes.
  • Onde åndsmakter kontrollerer de etablerte mediene (MSM) og (delvis) de sosiale mediene, og disse «invaderte / overtatte mediene» brukes til å skape splittelse mellom mennesker, sosial avstand, hisse opp massene, kaos, systemforstyrrelser, frykt, opptøyer og lovløshet. Verden og dets mennesker blir forført og holdt som gisler av demoniske krefter hevdes det. Alt dette skjer for å rydde klar bane for Antikrist (den lovløse) og Satan.
  • MSM (mainstream media, etablerte medier eller hovedstrømsmedier) stemples av enkelte som falske profeter. Selv var jeg ikke klar over at mediene generelt sett hadde profetiske oppdrag og misjoner, da jeg trodde mediene først og fremst skulle formidle informasjon og nyheter samt bidra til samfunnsdebatten (medienes samfunnsoppdrag).
  • Det finnes også konspirasjonsteorier mot de to kristne avisene Vårt Land og Dagen. Norge IDAG og TV Visjon Norge er de snille, mens de to andre er de slemme. Det påstås at kristne må stå samlet (og ikke splittet) opp mot de to nevnte kritiske avisene. Avisene driver med angrepsjournalistikk, uriktige påstander og angrep på/uthenging av «gode» kristenledere / hyrder / predikanter (f. eks. Jan Hanvold, Svein Magne Pedersen, Jørn Strand, Jan-Aage Torp osv.).
  • Avisen Dagen motarbeider vekkelse, og avisen står i ledtog med Antikristi og djevelen.
  • Dagen er visstnok en ondskapsfull avis som rakker ned på Guds utvalgte og salvede bakkemannskap.
  • Påstand som ligger ute på nettet: Avisen Dagen under Vebjørn Selbekk sin ledelse har blitt formidler av en parodi på kristendom.
  • Enkelte ser postmodernister og nymarxister over alt, ofte finansiert via skattepenger. Spesielt innenfor media/presse og utdanningsinstitusjoner driver slike på med sin «hjernevasking», påvirkning og avkristning.
  • Det er etter mitt syn en total kortslutning når det hevdes at alle liberale kristne har knytninger til marxismen og/eller kulturmarxismen / nymarxismen.
  • Kristen Koalisjon Norge (KKN) og Jan-Aage Torp baserer vel i grove trekk all sin virksomhet på konspirasjonsteorier.
  • Enkelte kristne, gjerne spesielt innenfor pinsevennene og karismatiske retninger, opplever jeg som svært rasistiske. Det er ikke måte på hva slags ondsinnede motiver og gjerninger de ilegger personer med utenlandsk herkomst. Spesielt utsatt for dømming er muslimer med mørk hudfarge.
  • Ordinær kristen virksomhet er ond, og driver med ren forførelse (og forfølgelse). Det ekte, uforfalskede og sanne evangeliet blir ikke forkynt.
  • Religiøse fanatikere (ofte ekstreme kristne) klarer å koke sammen masse rart!
  • Kristningen av Norge i vikingetiden medførte bare elendighet. Positive sider ved kristningen utelates fra historiens regnestykke. På den andre siden er det enkelte som i for stor grad romantiserer vikingetiden.

 

Fake news (falske nyheter).

 

Og lista fortsetter:

  • Ulike former får åndelig manipulering.
  • Stor redsel for terror, og potensiell terror lurer på hvert hjørne. Dette medfører at det er tilnærmet rett fram i terrorbekjempelsens navn å innføre overdrevne tiltak for terrorbekjempelse og overvåkning.
  • Mørkemannskristendom dyrkes som den mest «korrekte» kristentroen blant enkelte. Bibeltroskap framsettes som et ideal, og de som ikke lever i samsvar med dette er ikke ekte kristne.
  • En del falsk og feilaktig «Bibeltroskap» predikes.
  • Vi som tror rett kontra dem som ikke gjør det, konservative kontra liberale kristne. Liberale kristne eller kristne som tenker utenfor A4-rammen oppfattes som trusler mot kristenheten.
  • Enkelte finner, ser, fantaserer og tolker masse forskjellig til å inneholde dyrets merke eller tall – 666 (eller var det 616 som var det rette dyrets navns tall?).
  • Dyrets merke opp og ned i mente, med masse søkte tolkninger og teorier rundt hva som er det konkrete merket.
  • Mange ulike personer, hendelser og tekster har vært pekt ut til å representere dyrets merke. Det har blitt ropt ulv-ulv så mange ganger at begrepet har mistet mye av sin kraft og sannhet.
  • Mange konkrete datoer har oppigjennom i historien blitt pekt ut til å bli den endelige dommedag, og mange har talt «varmt» om Guds straffedom, dommedag og endetid pga. menneskers onde gjerninger. Verden består ennå til tross av alle disse truslene. Makan til tullball!
  • Konspirasjoner og spekulasjoner knyttet oppimot pågående konflikter, hvor det hevdes at tredje verdenskrig (3. verdenskrig) er nært forestående eller også påbegynt. Dommedag og verdens undergang er nær!
  • Det «trues» også med Guds straffedom i forbindelse med det politiske, hvor nasjonen Norge gjerne ifølge enkelte har valgt «feil side» i enkeltsaker.
  • Det ene etter det andre av menneskelige «feilaktige» beslutninger og valg medfører fare for guds dom og vrede her og nå. For en ustabil og mannevond Gud som forkynnes av enkelte!
  • Masse tullete (useriøse) og feilslåtte profetier («visdomsord» fra «Gud») har blitt og blir framsatt. Profetier og profetiske endetidsdrømmer / syner holder ofte ikke mål. Spesielt mye rart har kommet fra ulike amerikanske forkynnere (USA).
  • Altså: Masse vås og konspirasjoner kan presenteres via såkalte (falske) profetiske åpenbaringer.
  • Menneskeskapte klimaendringer – noen miljø- og klimakrise – finnes ikke: Enkelte hevder at de i liten eller ingen grad tror på menneskeskapte klimaendringer (miljøendringene), og vi mennesker trenger visstnok ikke å utvise noe miljøengasjement eller å drive med miljøvern . Forskere som mener at menneskene står bak hele eller deler av klimaendringene blir gjerne beskyldt for å lyve for å kunne hente penger til sine forskningsprosjekter. Det foreligger altså ifølge klimaskeptikere en verdensomspennende sammensvergelse blant det store flertallet av klimaforskere. Eksempel: Dagbladet Klima: Koker kloden på konspirasjonsteorier (FrP, «Fremskrittspartiet», stortingsrepresentant Jon Engen-Helgheim).
  • Klimahysteri fungerer som en falsk religion.
  • Enkelte klimaskeptikere hevder: Solen styrer hele klimaet på jorda, og vi mennesker kan ikke påvirke det via forurensning og andre menneskeskapte påvirkninger. (Det er altså bare å kjøre på med fossilt brensel og fossil energi, f. eks. brenning av kull og oljeprodukter.)
  • Den angivelige klimakrisen er i enkeltes øyne den største bløffen i nyere tid. Vi har nemlig ingen krise på klima- og miljøområdet.
  • Altså: Alt som mediene skriver om klimaendringer og behovet for et aktivt miljøvern (det grønne skiftet) inngår i en stor klimabløff.
  • Det finnes ingen reell flyktningestrøm mot Europa. Det er kun lykkejegere og økonomiske migranter som kommer.
  • Kommunistpartiet i Kina overvåker alt jeg gjør pga. jeg har en mobiltelefon av det kinesiske merket Huawei utviklet og laget i Kina.
  • Norge er et korrupt land preget av mye korrupsjon og kameraderi. En viss sannhetsgehalt er det muligens i dette utsagnet, men i en del tilfeller overdrives det i svært stor grad. I forhold til mange andre land er Norge tross alt ikke så korrupt.
  • Det er de fattiges egen feil at de er fattige.
  • Den katolske kirke (DKK) er «skjøgekirken«. Romersk-katolsk vranglære, ugudelighet og avgudsdyrkelse snakkes det om blant enkelte, hvor enkelte setter svært lite pris på ting slik som paven og «dyrkingen» av Maria.
  • Noen vil hevde at all religion og tro inkludert kristendommen er konspirasjonsteorier i seg selv. Dem om det. Jeg for min del anser kristentroen til å være noe helt annet enn konspirasjon og myter.
  • Enkelte hevder at sosiale nettverk slik som Facebook og Twitter er partiske politisk sett. Det hevdes at de driver sensur mot dem som har «feil» politisk ideologi. (Et lite fnugg av sannhet er det muligens i dette, men saken overdrives!)
  • Gud tar imot bestikkelser. Det er mulig å så inn i Guds rike (penger) for å få ekstra velsignelser m. m.
  • Noen kristne ser satan, djevelen og demoner over alt, og slik krefter har skylda for alle ulykker og uhell som måtte inntreffe.
  • Enkelte er kjappe med å innta offerrollen og/eller martyrrollen. «Eliten» eller de «venstrevridde» ødelegger samfunnet vårt, gjerne i samarbeid med Janteloven.
  • Den globale eliten vil at vi vanlige mennesker skal bli fattigere, og de igangsetter mange godt planlagte operasjoner for å oppnå dette.
  • Det snakkes nedsettende om den såkalte «eliten» (rike kapitalister, plutokrater, internasjonale bankierer, politiske maktpersoner osv.), og denne eliten står visstnok også bak «den nye verdensorden«.
  • Den siste hindringen i veien for innføringen av den nye verdensorden og antikrist-systemet er visstnok «helten» Vladimir Putin (Russland sin president / krigerske diktator).
  • Det har også blitt framsatt noen ganske ville konspirasjonsteorier rundt en ny verdensorden, Agenda 21, Agenda 2030, FN og FNs bærekraftsmål. Ofte er det også «beleilig» å blande inn korona-pandemien inn i «teorien». FN-systemet har sine feil og mangler, men jeg har ingen tro på at dette systemet i det skjulte (skjult agenda) jobber med å undergrave eller avskaffe nasjonalstatene.
  • «The Great Reset» igangsatt av World Economic Forum (WEF) tillegges masse rart, som slettes ikke har realitet i virkeligheten.
  • Diverse snakk om at verden har en konstruert matkrise (ikke-reell krise), og at det er på trappene noe som heter «The Great Food Reset«, hvor mektige krefter står bak med mål om å omstrukturere matforsyningen i verden (og sikre seg makt). Insekter som viktig matkilde inngår i dette scenariet, og også genmanipulerte matvarer.
  • Forsvarsorganisasjonen NATO (North Atlantic Treaty Organization) – og ikke minst FN / UN (De forente nasjoner / United Nations) – ilegges innimellom uhederlige motiver.
  • Den nye verdensordningen (New World Order) bli av enkelte knyttet opp mot «New Age», satanisme og endetid. Noen gir FN skylda for den nye verdensorden.
  • Verden blir helt og holdent styrt av World Economic Forum (WEF) / Verdens økonomiske forum.
  • World Economic Forum (WEF) – på norsk Verdens økonomiske forum – ilegges av enkelte en heller tvilsomme agenda. De beskyldes for ene og alene kjempe stor-globalistenes sak.
  • Tilnærmet samtlige partier og rikspolitikere på Stortinget og i regjering er underlagt WEF (World Economic Forum / Verdens økonomiske forum) og andre globale organisasjoners detaljerte kontroll. (Underforstått at man ikke bør stemme i valg på de etablerte og kjente partiene!)
  • I kjølvannet av korona-pandemien, naturhendelser og krigen i Ukraina har det oppstått både leveranseproblemer, mangel på enkelte produkter / varer og kraftig prisstigning. Enkelte klarer å lage konspirasjoner rundt dette også, om at det er en del av en større myndighetsplan for å underkue befolkningen. Støtt og stadig tegn i tiden som kan nei benyttet til å konstruere og dikte opp nye konspirasjonsteorier.
  • Også relatert til den nye verdensorden: En global hungersnød / hungerskrise er på vei, hvor myndighetene bruker sult for å få kontroll over folket og for å gjøre mennesker til slaver av makteliten (de ekstremt rike i ledtog med myndighetene) og globalistene.
  • Nostalgi og «alt var bedre før»-holdning styrer enkelte, og de mener at samfunnsutviklingen i vårt land er på helt feil spor.
  • Brannen i Notre-Dame katedralen i Frankrike april 2019 klarer enkelte også å gjøre noe ut av. Enkelte hevder det er en profetisk hendelse eller tegn pga. kristendommens tapte innflytelse i Europa. Europa har forlatt kristendommen og blir straffet («guds» straffedom), og man blander gjerne inn muslimer, Islam, hat mot katolikker, globalisering og innvandring også som forklaringer på den negative utviklingen eskalert i en slik dagsaktuell katastrofe. Enkelte klarer til og med å kalle katedralen for en katolsk vederstyggelighet av en kirke, hvor det bare er bra at den gikk opp i flammer.
  • Globalisering ødelegger vårt land og vår verden.
  • De som er imot såkalt globalisme og globalister er også ofte motstandere mot sosialisme, fri markedsøkonomi og dagens vestlige demokrati. Hva slags samfunnsstyring vil de da ha?
  • De eventuelle motsetningsforholdene mellom vitenskap og kristentro overdrives kraftig.
  • Historisk sett gis ofte kristendommen det glatte lag – negative sider og kritikk overdramatiseres – i større grad enn det er historisk grunnlag for. F. eks. heksebrenningen, korstogene, kristningen osv.
  • Overvåkning: Mobiler/mobile enheter som lytter og ser «alt» hos brukeren (via enhetenes kameraer og mikrofoner) uten lov, for deretter å gi tilpasset reklame i nyhetsstrømmen til f. eks. Facebook. (Dette hadde krevd ekstrem lagrings- og bearbeidingskapasitet!)
  • Enkelte hevder at alle innvendinger mot radioteknologien DAB er myter, fordommer og konspirasjonsteorier. Dette er jeg sterkt uenig i, da jeg ser på innføringen av DAB som et heller dårlig norsk valg.
  • Teknologi (IKT): Mange myter og konspirasjoner relatert til skjermbruk / skjermtid og den menneskelige konsentrasjonsevnen og læringsevnen. Nei, vi har ikke blitt som gullfisker relatert til husk, læring og konsentrasjonsevne. Det er vel ganske så typisk at ny teknologi og ny bruk av teknologien medfører en del advarsler, fordommer, myter, konspirasjoner og redsel. Kunstig intelligens (AI / KI) på sin side har mange reelle utfordringer knyttet opp mot seg.
  • Den kristne dagsavisen Vårt Land er visstnok bare en halv-kristen avis, som er mer påvirket av kultur-marxisme enn kristendom. Avisen har visstnok et alt for positivt syn på Koranen, Muhammed, Islam og muslimer også.
  • Vi står visstnok i fare for å bli straffet for våre gudløse politikere, politikere som har blitt veid og funnet for lette av en hevnlysten og dømmende «Gud». Vår Gudsfrykt fra tidligere tider hjelper eller redder oss ikke, da dagens slekt har kastet evangeliet, troen og kristenarven over bord. Gud har angivelig begynt nedtellingen for vårt kongedømme, regjering, Storting og land, og det er russerne som skal stikke av med landet Norge som «takk» for våre synder og umoral. (Min kommentar: Det kan tenkes at Russland vil invadere Norge en gang i framtiden, men hvis så skjer skal jeg ikke gi Gud «æren» eller skylda.)
  • Kriminelle dypstat-banditter står bak, styrer og bruker som virkemidler korona, Ukraina-krigen og Pride. Makt og kontroll er målet. (Se også senere omtale av QAnon.)
  • Russland og russerne er «flinke» med propaganda, trollfabrikker og spredning av konspirasjoner for å vinne fram (påvirke) med sine synspunkter og politikk.
  • Som det framgår av en lenke i lenkesamlingen til slutten av denne artikkelen: «Konspirasjonsteorier er republikanernes favoritthobby.» Her tenkes det på det republikanske partiet i USA.
  • Konspirasjonsteorier ble visstnok ifølge enkelte funnet opp av og lansert av CIA, hvor hensikten var for å unngå at folk stilte kritiske spørsmål.
  • All kritikk av det kristne – inkludert berettiget og konstruktiv kritikk – er djevelsk.
  • Verden styres av reptiler!
  • Jorda er flat (Flat Earthers): Det er ikke bare-bare med YouTube og sosiale medier. Blant annet kan YouTube «beskyldes» for at stadig flere tror på at jorden / jordoverflaten er flat. Generelt bidrar de nye mediene og deres algoritmer til at mange «teite» konspirasjonsteorier blir spredt, delt og trodd på. Tenk det: Det finnes til og med dem som i vår opplyste verden tror at jorda er flat! Utrolig, men sant!
  • Det er mange rare teorier knyttet opp mot Malaysia Airlines MH370, flyet som forsvant «i løse lufta» mars 2014. Noen teorier eller konspirasjoner som har blitt lansert: Russiske kaprere stakk av med flyet, flyet ble skutt ned av amerikanere, utenomjordiske skapninger / romvesener kapret flyet, styringssystemene i flyet ble hacket for så å styrte flyet i havet, flyet ble fløyet til en hemmelig lokasjon, diverse militære komplotter osv.
  • Masse rart formidles om UFO-er (UFO-konspirasjoner) og utenomjordiske skapninger (utenomjordisk liv), som visstnok har besøkt jorda.
  • Mennesker landet ikke / har aldri vært på månen. NASA-bildene/filmklippene fra månelandingen er forfalsket materiale. Fakta: NASA (USA) hadde seks bemannede månelandinger i perioden 1969 til 1972.

Månelanding og astronaut (USA, NASA).

 

Lista fortsetter:

  • Elvis Presley har også bidratt til mange konspirasjonsteorier, da det fortsatt finnes enkelte som mener at han er i live og lever i skjul et eller annet sted i verden.
  • Slik som riksavisen.no – et konspirasjonsnettsted med kristne røtter – klarer å blande i hop en «smørje» bestående av kristendom og jødehat/antisemittisme. Et antisemittisk budskap kombineres med kristen symbolikk.
  • Å slå i bordet med at Bibelske prinsipper og at den hellige ånd sier kan i noen tilfeller være ren og skjær maktmisbruk og utøvelse av hersketeknikker. Joda, Bibelen forteller mye bra og den hellige ånd kan tale til mennesker, men i en god del tilfeller kan det virke som om budskapet som formidles er en salig «suppe» / blanding mellom personlige ytringer og det Gud virkelig sier.
  • Riksavisen.no, ja. Selv har jeg innimellom noen innsigelser mot den kristne dagsavisen Vårt Land, men jeg går ikke på noen som helst måte så langt som Riksavisen. Nevnte makkverk av en «nettavis» skriver om satanistene i Vårt Land (VL), og at redaksjonen og ledelsen til VL har en sionistisk lære som de har adoptert og feilaktig framstiller som kristendom.
  • Løgn (i hvert fall usannheter) som presenteres som sannhet om at Norge trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre til EU. WTO-regler og Norges frihandelsavtale med EU (EF) fra 1973 hadde gitt oss muligheter også uten dagens EØS-avtale.
  • På den annen side: Enkelte EU/EØS-motstandere vet å male fanden på veggen, og en del av dette går over til konspirasjoner og konspirasjonsteorier.
  • Konspirasjoner rettes mot EU og andre internasjonale samarbeider og avtaler, hvor toppene / ledelsen gjerne beskyldes for å ha alle slags hemmelige agendaer.
  • Enkelte hevder at Norge allerede er fullverdig medlem av EU, noe som selvsagt bare er tull.
  • Ja, vi selger strøm til utlandet (eksporterer) og vi kjøper strøm fra utlandet (importerer). Noen får det til å høres ut for at all strøm vi lager i Norge havner i utlandet mens vi må «ta til takke» med forurensende importert strøm fra Europa. Dette er ikke akkurat sannheten, da Norge tross alt over hele 2018 hadde et betydelig netto eksportoverskudd overfor utlandet når det gjelder strøm. Alt i alt eksporterer vi mye mer strøm enn vi importerer.
  • Enkelte hevder i fullt alvor at vi har en mafiastyrt strømbransje, jf. de høye strømprisene.
  • Jeg irriterer meg over og plages av de høye strømprisene, men innimellom blir det litt vel drøye beskyldninger og nesten-konspirasjoner fra Facebook-gruppa «Vi som krever billigere strøm«.
  • I forbindelse med fornybar energi og utbygging av vindmølleparker (vindmøller og vindturbiner) hagler det med myter og konspirasjoner. Blant annet sprer lobbyorganisasjoner slik som Fornybar Norge mange halvsannheter og usannheter.
  • Det er ikke måten på hvor truet ytringsfriheten og religionsfriheten er ifølge enkelte. Norge, norske verdier og det norske er visstnok også i faresonen for å bli «utryddet».
  • Enkelte hevder at «vanlige folk» med vanlige meninger kan oppleve å få kneblet sin ytringsfrihet, bli utsatt for begrenset religionsfrihet og erfare (offentlig) sensur. Etter mitt syn er det INGEN menneskerettighet å kunne få lov til å spre usannheter innenfor offentlighetens rom.
  • Politisk korrekthet har blitt et skjellsord for enkelte.
  • Å beskylde andre for politisk korrekthet, beskyldninger om kanselleringskultur og å være «woke» benyttes som hersketeknikk. Slik jeg ser det burde ALLE støtte opp om «woke» (som innebærer kamp mot urettferdighet og rasisme), og da spesielt kristne!
  • Strålingen fra 5G og AMS er ifølge enkelte helsefarlig. Fakta eller konspirasjon? Hvem vet dette helt sikkert pr. nå?
  • Det er mye rot og rør – konspirasjoner og overtro – rundt elektromagnetisk stråling, helseskadelig radiostråling, skadelige frekvenser, 5G osv. Det noteres også noen svært snodige koblinger mellom slike ting og vaksine mot korona. Også forbausende mange kristne som støtter opp under slikt surr.
  • Mikrobølgeovner er livsfarlige, og likeså AirPods (og tilsvarende enheter). Induksjonsplatetopp er visstnok heller ikke bra, og dette gjelder også for trådløs lading.
  • Konspirasjonsteorier finnes også knyttet opp mot dagens smarte biler, og da gjerne spesielt overfor biler av det amerikanske merket Tesla. Slike kan angivelig hackes av myndighetene. Bilene kan bli overtatt og fjernstyrt av myndighetene med eier inni, hvis myndighetene av en eller annen grunn vil ha tak i eier. Videre kan slike selvkjørende biler automatisk kjøre tilbake til forhandler hvis man ikke gjør opp for seg (betaling).
  • Det er visstnok en del hjerterå mennesker som IKKE liker at Leger Uten Grenser vil redde folk (flyktninger) fra drukningsdøden i Middelhavet. Organisasjonen og ledelsen + beslutningen kalles av enkelte for landssvikere, forrædere og det som verre er. Pur rasisme ligger bak raseriet, hvor enkelte for all del ikke vil ha flere flyktninger inn i Europa som kan overta herredømmet over vår verden. (Båtflyktningene kan heller dø i stedet i Middelhavet sies det.)
  • Mye brunt grums i kommentarfelt, inkludert i «kretser» der kristne deltar (f. eks. hos Dagen).
  • Annerledeshet og mangfold takles ikke av enkelte, og det ses på som en trussel som gjerne ender opp i konspirasjonsteorier. Konformitet og snevert definert «normalitet» er visstnok svært viktig for noen. Man skal ikke skille seg for mye ut, og man skal ikke ha for avvikende meninger med / fra opinionen.
  • Utstrakt bruk av konspiratoriske begreper, språkbruk og ordvalg.
  • En av de dummeste konspirasjonene jeg har hørt om: Kvinner i bukser har medført en epidemi av lesbiske.
  • Enkelte «super-kristne» hevder: Det darwinistiske paradigmet i naturvitenskapen er en av vår tids store konspirasjoner mot kristendommen. Skapelsesberetningen i Bibelen skal av slike tolkes helt bokstavelig.
  • Praktisk info med Jon Almaas og spesielt spalta / innslagene av typen «Vi legger’n død» kan være interessante å se på. Ganske mange myter og konspirasjoner han griper fatt i. Nei, det finnes IKKE brekningsmiddel i alkohol omsatt i Norge (via Vinmonopolet). Spyr man etter å ha drukket alkohol har man enkelt og greit drukket for mye!
  • David Auke er vel helst synonymt med konspirasjoner.
  • Grunnstøtingen til et stort transportskip som blokkerer Suez-kanalen for all trafikk mars 2021 er angivelig som bestilt – i enkeltes øyne – for å ta ned verdensøkonomien.
  • De som styrer samfunnet vårt (landene) bruker fluor for å sløve oss ned og gjøre oss mottakelige for propagandaen / påvirkningen deres.
  • Chemtrails («kjemikaliespor») fra fly: Denne konspirasjonsteorien går på at flystripene eller kondensstripene på himmelen etter forskjellige fly inneholder skadelige kjemiske stoffer, som kan være farlige og uheldige for folkehelsa. Pilotene og flyselskapene får angivelig betalt pr. liter fra myndighetene for å spre / slippe ut giften oppi lufta under sine flyturer. Det hevdes at utslippene utenom negative helseeffekter bidrar til å manipulere været, tukle med klimaet, påvirke menneskers mentale tilstand og atferd, kontrollere befolkningen (dopende effekt), redusere befolkningsveksten, formørke planeten vår og/eller prøve ut / bedrive biologisk eller kjemisk krigføring. Disse «mistenkelige» flystripene (enkelt og greit kondensen!) er fullt og helt iscenesatt fra myndighetenes side. Nok en gang ganske skrudd tankegods fra USA som ble presentert på slutten av 1990-tallet.
  • Duene som holder til i enkelte byer er ikke reelle fugler. De er myndighetenes overvåkningsdroner (dvs. overvåkningsmaskiner) som overvåker, spionerer og kontrollerer befolkningen.
  • Kvinners bruk av bukser (i stedet for kjole eller skjørt) har medført mange lesbiske damer.
  • Organisasjonen Fri, PRIDE, homofile og LHBTI+-personer/bevegelsen ilegges en del fordommer og konspirasjoner.
  • Masse detaljerte konspirasjoner relatert til homofile og homofili kunne ha blitt nevnt.
  • Vi som støtter kjærlighet uavhengig av legning er visstnok drevet av Pride-ånden og Sodoma-ånden.
  • PRIDE er ifølge enkelte synonymt med umoral, satanisme og sex med barn (pedofili).
  • Sannheten med stor S er framme i lyset når sosial medier, tradisjonelle medier og myndigheter blokkerer og sensurerer informasjonen.
  • Diverse konspirasjoner og usannheter spres i forbindelse med «strømkrisen» (unormalt høye strømpriser i Norge) desember 2021.
  • Kan og havne over på konspiratorisk side: Angrep på demokratiet og demokratiske ideer og idealer, slik som vi ser tendenser til i Ungarn og Polen. Ytringsfriheten og andre friheter skal visstnok ikke gjelde for alle, da enkelte grupperinger blir stemplet som «folkefiender».
  • Kritikere slik som meg – som ikke sluker alt rått som angivelig finner sted i Guds navn – blir av enkelte karakterisert som betalte hetsere. Vi vil ødelegge for de rettroende mot betaling.
  • Det hevdes av enkelte at Gud ikke lar seg spotte og at han nå vender ryggen sin til Vesten. Årsaken er visstnok at vi i Vesten har vendt Gud ryggen gjennom å bryte hans bud (tillate abort, godta kvinnelige prester, tillate homofili osv.). Slike tåpelige gjengjeldelsesaksjoner fra Guds side tror jeg ikke på i det hele tatt.
  • For «god» underholdning, masse vranglære, kvasi-profetier og mange rare konspirasjoner: Oppsøk nettsiden eller bloggen «Søkelys«.
  • Tyskerne og Tyskland slår virkelig til, gjennom Reichsbürger-bevegelsen. Innenfor denne bevegelsen dyrkes apokalyptiske drømmer, antisemittisme, konspirasjoner og troen på UFO-er. Det er snakk om en meget høyre-ekstrem bevegelse, som sånt egentlig vil avskaffe det bra fungerende demokratiet i Tyskland. Det virker som om de er åpne for både statskupp og bruk av vold for å nå sine mål. Farlige og underlige greier!
  • Muligens er mye av «hypen» rundt elbilene sin fortreffelighet over fossilbilene i virkeligheten konspirasjoner, løgn og myter?
  • Høyreekstreme baserer seg i stor grad på konspirasjonsteorier, jf. deres forskrudde syn på rase og etnisitet.
  • The Great Replacement (Den store utskiftningen): En søkt teori rundt et hemmelig komplott om å erstatte den opprinnelige befolkningen og den tradisjonelle kulturen i Vesten. Det er snakk om en høyreekstrem og rasistisk konspirasjonsteori, som går på at det er igangsatt en bevisst (og langsiktig) politikk som innebærer å erstatte etnisk hvit befolkning med ikke-europeiske innvandrere og deres etterkommere.
  • Myter og konspirasjoner rundt Bigfoot, 9/11 og Loch Ness-uhyret (mega-sjøormen) kan nevnes i «forbifarten».
  • Mange konspirasjoner – hvor en del vel er mer sannheter enn konspirasjonsteorier – kan presenteres relatert til bankvesenet og bankene våre (og forsikringsselskapene). De kan virkelig dette med å sko seg på andres ulykker, problemer og fattigdom. De overselger, er griske (ekstremt profitt-jagende), utkrøpne, hauser opp enkelte situasjoner, overselger og er «feite» (stinne av penger). Mer om bank i annet innlegg.
  • Noe av det samme kan sies om dagligvarebransjen.
  • Faktasjekkere sprer på usannheter og oppfører seg som nett-troll. Journalister blir gjerne beskyldt for å være mindre smarte og svært subjektive i sin nyhetsdekning, og gjerne også for å ha sin egen agenda (vendetta).
  • Den magiske og harmoniske frekvensen 432 Hz – «universets frekvens» – var i mange år standarden for musikk m. m. I senere århundrer har den i en del tilfeller blitt erstattet av den disharmoniske og usynkroniserte frekvensen 440 Hz. Enkelte mener at det er en viktig sak å få reversert dette. Konspirasjoner mot myndigheter, Nazityskland og standardiseringsorganer (ISO m. m.) blandes gjerne inn i saken.
  • Disney-konsernet med sine filmer og tegneserier promoterer satan. Likeså mye musikk som er demonisk.
  • Barbie-filmen fra 2023 er visstnok demoniske, antikristelige, fremmer skadelige ikke-kristelige verdier og er generelt sett skadelig film for barn.
  • Myndighetene bidrar i en del tilfeller til spekulasjoner og danning av konspirasjonsteorier. Dette gjelder gjerne spesielt for det militære forsvaret vårt. En del informasjon blir unntatt offentligheten, og slik hemmelighold kan medføre uheldige spekulasjoner og teoridannelser fra folket. Myndighetene forsvarer ofte sin «sensur» med at de ønsker å beskytte rikets sikkerhet, men i noen tilfeller er vernet noe overdrevet.
  • Tredje verdenskrig (3. verdenskrig) starter definitivt i 2024, noe som kan være alt fra sannhet til myte og konspirasjonsteori. Pågående og potensielle framtidige kriger vil til slutt ende i storkrig ifølge «ekspertene». (Pågående kriger: Russland-Ukraina, Israel-Palestina m/flere. Potensielle framtidige kriger: Kina-Taiwan, Nord-Korea-Sør-Korea. Kriger i Afrika og i «mindre viktige» land i Asia bryr vi oss ikke om!)
  • Konspirasjonsteori eller sannhet kan diskuteres: Mange blir syke av elbiler (el-biler), angivelig pga. elbilenes kjøreegenskaper og våre balanseorganer + elektromagnetisk stråling / felt. Sak sterkt beslektet med motstanden mot 5G og smarte og automatiske strømmålere (AMS).

Konspirasjonsteorien QAnon:

  • «Super-konspirasjonsteori» i og fra USA, som også mange kristne støtter: QAnon. Noen få kjennetegn: Mistanker mot og mistillit til alt som kan krype og gå av makter og myndigheter (dypstat, deep state).
  • Elitiske Cabal styrer det meste på jorda, noe Q og venner kjemper mot.
  • Ifølge QAnon styres verden av mektige, pedofile satanister (pedofiliringer). Det kjempes mot et kriminelt nettverk i form av den dype staten, et nettverk som Trump visstnok heltemodig har kjempet imot.
  • Satanistisk barnemishandling finner sted via ondskapens og maktelitens regime.
  • En mystisk person / nettprofil «Q» legger ut små hint, som tilhengerne må pusle sammen som et puslespill.
  • I lengre perioder har mystiske Q forsvunnet under jorda (vært taus), og sannsynligvis er det flere ulike personer som har utgitt seg for å være Q.
  • Primært en konspirasjonsteori med stor utbredelse i USA, men også med diverse spredning internasjonalt.
  • Innenfor QAnon rettes ofte mye uberettiget skyts og beskyldninger mot jøder og/eller kinesere, i tillegg til mot egne myndigheter.
  • Ifølge «Q»-universet må en elite med satandyrkere, kannibaler og pedofile bekjempes. Eliten består blant annet av kjente rikspolitikere og tidligere presidenter / presidentkandidater.
  • Begrepet «dypstaten» bringes ofte inn, hvor det hevdes at det finnes en sammensvergelse av personer (fra venstresiden) / en elite som styrer USA fra kulissene. Dypstaten er altså et hemmelig og uautorisert (venstrevridd) nettverk av maktpersoner og samfunnskrefter som i praksis styrer staten og politikken i USA. Med andre ord mer eller mindre en skjult stat i staten, som ikke er underlagt demokratiske prinsipper for styring eller krav om åpenhet.
  • Amerikanske sympatisører med QAnon tilhører typisk politisk ytre høyre fløy, dvs. primært ekstreme republikanere som stemmer på Det republikanske parti. Konspirasjonene rettes ofte mot dem som er politisk venstrevridde, dvs. dem som er demokrater og stemmer på Det demokratiske parti.
  • Gud (Bibelens gud) blir gjerne inkludert i opplegget.
  • Donald Trump ble gjerne sett på som redningsmann og frelser («guden»), og valgnederlaget i 2020 var selvsagt rigget.
  • QAnon er i stor grad knyttet opp mot Donald Trump-dyrkelsen og hans MAGA-kampanje («Make America Great Again»).
  • QAnon-miljøet er splittet og mindre aktivt enn tidligere etter at Donald Trump ikke vant presidentvalget i USA 2020. Q-personen (eller personene) har vel hatt laber aktivitet etter Trump-tapet.
  • Q-miljøet var i høyeste grad aktiv i stormingen av den amerikanske kongressen i 2021, som utenom store materielle skader på bygningene medførte fem dødsfall.
  • Bevegelsen QAnon er etter manges syn en stor trussel mot demokratiet, i og med at de vil gå utenom demokratiske prosesser for å nå sine mål.
  • Personer fra bevegelsen vil vel på sin side si at storsamfunnet bedriver sensur overfor dem, og at kanselleringskulturen har kommet langt.
  • Min ærlige og oppriktige mening: Det må nesten være mindre begavede mennesker som kan tro på slikt vrøvl. Slikt tullball er som rottegift for den kritiske tenkningen.

 

En egen bolk om Arbeiderpartiet (Ap) og den norske politiske venstresiden:

Det farlige og ubegrunnede hatet mot Ap og den politisk venstreside:

  • Et farlig hat rettes mot Arbeiderpartiet og den politiske venstresiden. Hatet kan i ytterste konsekvens medføre at noen velger å utøve vold, drap eller terror rettet mot Arbeiderpartiet. Tydeligvis har vi lært svært lite etter terrorangrepene 22. juli 2011.
  • Rikspolitiker og statsminister Jonas Gahr Støre får gjennomgå fra diverse tastaturkrigere i enkelte kommentarfelt. Noen kommentarfelt må rett og slett stenges ned eller modereres kraftig i de tilfeller nyheter om Arbeiderpartiet og/eller Støre deles.
  • Hatefulle ytringer, trusler, konspirasjonsteorier, løgner og usannheter blir spredt om Ap og deres politikk. Enkelte hevder at dem som støtter opp om partiet og politikken er landssvikere, og andre påstår at partiet helt vil ødelegge vårt samfunn og land.
  • Arbeiderbevegelsen generelt og Arbeiderpartiet spesielt (venstresiden) jobber bevisst med å avkristne Norge.
  • Venstresiden i norsk politikk (Arbeiderpartiet med venner) styrer norsk presse (venstrevridd presse) og maktapparat i Norge. Andre meninger blir kneblet og ikke sluppet til i debatten.
  • NRK (Norsk rikskringkasting AS) er i enkeltes øyne ARK – Arbeiderpartiets rikskringkasting. Det hevdes at sosialistene og de venstrevridde forøvrig har definisjonsmakten og styringen i / av NRK.
  • Noen tusen mennesker lever med sin egen virkelighetsoppfatning. De oppfatter Arbeiderpartiet (AP) som en ond og farlig makt med en agenda som går på å ødelegge dagens Norge og de norske verdiene. Det farlige hatet mot Arbeiderpartiet (AP) medfører også hets og trusler mot dem som opplevde terrorangrepene 22. juli 2011.
  • Ungdomsorganisasjonen AUF (Arbeidernes Ungdomsfylking, Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon) opplever også at de tillegges meninger de ikke har. Dette medfører igjen at ungdommene opplever å motta alvorlige trusler og hets, spesielt rettet mot aktive medlemmer av kjønnet jenter, de som har annen legning enn heterofil og dem med minoritetsbakgrunn (annen hudfarge). Mer om dette hatet: FriFagbevegelse.no debatt (Stein Sneve): Ytringsfrihet: «Det eksisterer et eget Arbeiderparti-hat i Norge som gjør medlemmer av AUF ekstra utsatte» | Unge politikere skremmes fra å delta i den offentlige debatten.
  • Til og med mot landsmoder Gro Harlem Brundtland har det blitt rettet stygge beskyldninger.
  • Gro Harlem Brundtland – tidligere statsminister fra Arbeiderpartiet – skrev i 1979-1980 en stortingsmelding som var «en plan om å ødelegge Norge med innvandring», hevdes det. Inngår i det konspiratoriske hatet mot Ap (Arbeiderpartiet) som enkelte har. Selvsagt nok en gang tull og vas hele greia.
  • Enkelte hevder at enkelte tidligere topp-politikere – f. eks. landsmoderen Gro Harlem Brundtland (Ap) – skulle ha blitt buret inne for landsforræderi. (Syltynne begrunnelser foreligger for slikt oppkok, men det har vel ofte noe å gjøre med EU/EØS og Norge sine knyttinger mot denne unionen.)
  • Sannsynligvis er de konservative kristne som står bak noen av de verste konspirasjonene mot Arbeiderpartiet.
  • Enkelte prøver å framstille Adolf Hitlers tyske naziparti (NSDAP) som et søsterparti til Arbeiderpartiet i Norge, dvs. på den politiske venstresiden. Dette er selvsagt bare tull og tøys. Nasjonalsosialismen til nazipartiet og nazismen er langt ute på ytre høyrefløy og har lite og ingenting å gjøre med politisk sosialisme som er Arbeiderpartiets utgangspunkt.
  • AP og AUF har indoktrinerte barn og ungdom til å sterkt mislike/hate Israel og jødene, og til samtidig å støtte palestinske terrorister/palestinsk terrorisme.
  • Det hevdes gjerne at den «falske» politiske venstresiden har gjort knefall for terrorisme og jødehat.
  • Den politiske venstresiden motarbeider og hater automatisk Gud og alt som har med kristentroen å gjøre.
  • Politisk venstreside – spesielt når den ikke har makta – spiller skittent, er korrupte og er infiltrert av rendyrkede kommunister og kommunistiske krefter (gjerne med koblinger mot Kina).
  • Med dagens politiske styring og politikk blir Norge mer og mer fascistisk.
  • Venstresiden motarbeider Israel og USA – helt ubegrunnet. Offerrollen inntas, og man ser på disse to landene som helt feilfrie som ikke fortjener noen form for kritikk. Den politiske venstresiden står visstnok også for en svært bevisst og omfattende strategi for avkristning – både i Norge, USA og i andre land.

 

Putin, Russland, Ukraina og Sovjetunionen.

 

Russland (🇷🇺) og Ukraina (🇺🇦) – krigen:

  • Krigen mellom Ukraina og Russland: Ukrainas statsminister – Volodymyr Zelenskyj – beskyldes for det ene og det andre av enkelte. Vladimir Putin på den andre siden er den «uskyldige» («kristne») helten.
  • Ukraina-presidenten Volodymyr Zelensky er i enkeltes øyne en krigsforbryter og kjeltring som dreper sine egne. Nynazist og støtter av nynazisme er han visstnok også.
  • Russland sin invasjon av Ukraina er Guds dom over landet.
  • Noen russisk-ortodokse biskoper «velsigner» krigen i Ukraina og forsvarer Russland sitt angrep, og mener at krigen inngår i Russland og kirken sin kamp mot «Antikrist».
  • I Ukraina-krigen våren 2022 er det mye propaganda, løgner og konspirasjoner fra begge sider, men Russland og deres sympatisører er absolutt verst med slikt.
  • En stor og samlet konspirasjon mot Russland som vestlige medier og land – inkludert Ukraina – står bak. Fabrikkerte «fakta» (løgner) presenteres ifølge russiske myndigheter.
  • Vladimir Putin påstår at grunnen til invasjonen er at Russland ønsker å «avnazifisere» Ukraina. Russland ønsker å «befri» ukrainerne fra en nazi-infisert og korrupt regjering, hevdes det.
  • Putin skal angivelig rydde opp i moralsk forfall og jage nazismen på dør i Ukraina, og Ukraina tilhører Russland pr. definisjon.
  • Noen hevder – helt uten vettuge begrunnelser – at Ukraina i stor grad består av nazister (nazisme) og fascister (fascisme).
  • Mye rart å lese på nettet av usannheter: Ukraina og ledelsen i Kyiv (Kiev) er styrt av globalister (globalisme / globalisering), og dem som støtter opp om regimet (nasjonen Ukraina) er nazister eller støtter nazisme.
  • Angivelig skal angrepet også stoppe et folkemord mot russisktalende i Ukraina.
  • Putin har uttalt noe i retning av at den «militære spesialoperasjonen» i Ukraina har som mål å hjelpe innbyggerne.
  • Russerne bruker ikke begrepene krig eller invasjon. De kaller det for «en spesiell militær operasjon«. Sannheten omskrives!
  • Putin har sagt at Russland sine mål er forståelige og noble. Altså løgn og tull fra ende til ende.
  • Bildebevis av massakrene Russland og russiske soldater har gjennomført i Ukraina blir bortforklart og benektet.
  • Noen kristne hevder i fullt alvor at Putin er Guds redskap for å ryste Europa! At Vladimir Putin er rettferdighetens tjener som er innsatt av Gud framstår for meg som en kjempestor og tullete løgn – eller psykotisk fantasi!
  • Gud har lagt det på president Putin å ta en lederrolle for å straffe verden for sin ugudelighet.
  • Propaganda og falske nyheter til Russland sin befolkning spres.
  • Selv ser jeg på Putin som en sprø jævel, og dette er ingen konspirasjon fra min side. Mannen virker til å være ekstremt egoistiske, maktsyke og villig til å gjøre alt for å sikre sin popularitet og ettermæle internt i Russland.
  • Sannheten er at det Putin driver med er ugjerninger og krigsforbrytelser. Han har ansvaret for igangsetting av krig og invasjon av et selvstendig land.
  • Noen – spesielt enkelte kristne forkynnere – prøver å snu alt opp-ned på hodet. Det hevdes at Russerne er de snille, mens Ukrainerne er de onde. Ukrainerne beskyldes for krigsforbrytelser, mens det i praksis i hovedsak er Russland som driver med slikt.
  • Putin om angrepet mot Ukraina, som han nekter å kalle for en krig (den spesielle militære operasjonen): En forebyggende og nødvendig operasjon for å hindre Vesten i å angripe Donbass og Krim. Tror han virkelig på sine egne løgner og fantasier?
  • Muligens er Putin sin våte drøm at Sovjetunionen skal gjennoppstå.
  • Alt fra Vesten og vestlige verdier er fy-fy.
  • Gassrørledningen Nord Stream ble ødelagt / sabotert. I etterkant har det vært masse spekulasjoner, kreative teorier og konspirasjoner om hvem som stod bak ødeleggelsene / sprengningen. Både Norge og USA har blitt utpekt som «mistenkte».
  • Fra russiske myndigheters side i apparatet rundt diktatoren Vladimir Putin kommer det stadig nye drypp med: Løgner, desinformasjon, propaganda, påvirkningsoperasjoner, falske nyheter og manipulert informasjon. Utrolig at russere og andre biter så lett på alt dette udokumenterte tullet. Imponerende – på en svært negativ – måte det propagandaapparatet og de kommunikasjonskanalene russiske myndigheter besitter.
  • Ukraina-«krigen» ifølge enkelte: Krigen finnes ikke, det er snakk om falske nyheter og et oppkonstruert situasjonsbilde. Krigen er rett og slett fabrikkert og regissert skuespill.

Moskva i Russland mai 2003, egne bilder.

 

Donald Trump, eks-president i USA, «fortjener» sin egen bolk:

  • Visvas om amerikansk politikk: Donald Trump er Guds utvalgte president for USA, (mer eller mindre) personlig innsatt av Gud. Demokrater, venstrevridde politikere eller presse kan ikke stå imot og motarbeide Guds plan og valg av herr Donald. Løgneren Trump er tilnærmet vernet for kritikk, og han kan eller skal ikke bli kritisert da dette er angrep på «Gud i egen person». Hillary Clinton-tilhengere er en bande av kriminelle, og Obama var/er en farlig muslim i deres verdensbilde. Ofte er det også en del innsigelser mot Bush-familien.
  • Enkelte hevder – spesielt i USA – at det finnes en uønsket / farlig maktelite (Obama, Bill Gates med flere.) som må bekjempes og avsløres. Redningsmannen i så måte er angivelig USA-president Donald Trump. Et farlig tankegods om makteliten dette her!
  • Masse drittpakker og konspirasjonsteorier har blitt framsatt i den amerikanske valgkampen 2020, spesielt rettet mot Joe Biden (og mot Demokratene generelt, inkludert mot eks-president Obama). Biden er visstnok både korrupt og senil ifølge de selvutnevnte «ekspertene». På den andre siden er visstnok Donald Trump redningen og den reneste helgenen. Muligens delvis fremmede stater som står bak dette, f. eks. Kina, Russland og/eller Iran?
  • Trump bygger mye av sin senere politiske karriere på konspirasjonsteorier. Det hevdes at Biden og demokratene stjal valget 2020, og han har også presentert masse sprøyt rundt Obama og hans bakgrunn. Krigen og beskyldningene mot etablerte medier er også et moment. Han tjener rett og slett på å undergrave tilliten til det amerikanske demokratiet og valgsystemet blant sine tilhengere.
  • Mange påstander om valgjuks og rigget valg under presidentvalget i USA 2020, som fratok Donald Trump valgseieren («stjal» seieren). Alt dette er selvsagt ikke-dokumentert og har blitt avvist av rettsinstansene.
  • Masse tull og vas rettes mot Joe Biden og Kamala Harris og Joe Biden (fra Demokratene), de rettvise vinnerne av presidentvalget i USA 2020. Alt fra konspirasjoner rundt deres Israel politikk, via økonomi og flyktningepolitikk. Og selvsagt er Joe Biden 100 % demente eller senile i enkeltes øyne, og han vil USA bare ondt.
  • Jeg klarer ikke å forholde meg til rot og røre («profetier» og påstander) rundt at Trump er Guds utvalgte – Guds redskap og Guds salvede – for å redde og reise USA igjen fra ugudeligheten sine veier.
  • Og alle de tullete konspirasjonene – og usannhetene – rettet mot Biden fortsetter videre utover i hans presidentperiode.
  • Hele Donald Trump-personen og sirkuset rundt ham framstår som en eneste stor konspirasjonsteori.
  • Alt slags tullball av typen at Gud gav oss Donald Trump for å redde USA og verden tar jeg selvsagt sterkt avstand fra. Løgn og tullball fra ende til annen!

USA:

  • Konspirasjonsteorier har gode kår i USA. USA, konspirasjonsteorienes land?
  • Høsten 2024 blir den snart avgående Biden-regjeringen beskyldt for å påvirke og styre været.
  • Også masse annet rart har blitt presentert i forbindelse med det amerikanske presidentvalget 2024. Det spres på både desinformasjon og konspirasjoner.

Til slutt en helt egen bolk med konspirasjonsteorier relatert til korona (Koronaviruset, Koronapandemien, Corona, SARS-CoV-2, Covid-19):

  • Konspirasjonsteorier rundt Coronaviruset (koronaviruset SARS-CoV-2) finnes også. Alt fra at det er et fabrikkert virus laget med viten og vilje av Kina, viruset er plantet av et lands myndigheter, viruset er militært utviklet, et virus som stammer fra Italia eller USA og til at det hele er «fake» for å f. eks. ødelegge for USAs tidligere president Donald Trump.
  • Eventuelt gis globaliseringen skylda, og noen forvirrede sjeler mener at 5G-master sprer viruset. Verdt å lese: Faktisk.no: Dette vet vi om hvor koronaviruset kommer fra.
  • I enkelte miljøer er det stor mistro til myndighetene og motstand mot tiltak, og også skråsikker tro på at myndighetene har en skjult og hemmelig agenda i forbindelse med smittevernstiltak og nedstengninger. Den hemmelige planen medfører den store vaksinasjonsiveren fra myndighetshold.
  • Massevaksinering / massevaksinasjon med skjult agenda.
  • Det finnes ikke noen pandemi relatert til Covid-19 (korona). Alt er «fake» fra myndighetenes side, og årsaken til alle dødsfallene kan ikke knyttes til korona.
  • Hele korona-pandemien er en myndighets-hoax (bløff). Det er snakk om et velregissert skuespill som gagner myndighetenes maktutøvelse.
  • Altså: Stor spennvidde fra dem tror at Covid-19 er et farlig og fabrikkert biovåpen til dem som sier at hele pandemien er en bløff, løgn og en ikke-eksisterende situasjon.
  • Spilling på korona-frykten og smittevernstiltakene i USA er politiske verktøyer for å hindre gjenvalg av Donald Trump. Enkelte hevder også at virus-saken også benyttes for å ødelegge for de kristne og deres menighetsliv / kirkeliv.
  • Vaksine er dyrets merke, eller eventuelt er korona-vaksinen forløperen til dyrets merke: Vaksineprogrammer mot covid-19 igangsettes egentlig kun for å spre nanochips (mikrochiper) inn i kroppene våre- «dyrets merke» – som igjen kan bli benyttet for «eliten» (den nye verdensorden) til å spore og kontrollere oss.
  • Selv er jeg såre fornøyd med å være «nano-chippet, som et annet dyr«.
  • Vaksineskepsisen / vaksinemotstanden (anti-vaxxer) er stor i enkelte miljøer (spesielt i USA), og det er masse oppdiktede løgner og skrekkhistorier om bivirkninger.
  • Vaksinepassene som enkelte land utsteder eller planlegger å utstede blir og nevnt som forløperen til dyrets merke.
  • Vaksinen (Vax) er gift, som tukler med vårt DNA og forandrer de medisinerte: Vaksinene endrer DNA-et vårt, og gjør det som nevnt ovenfor mulig å spore folk. Jf. Johannes’ åpenbaring 13, 17 og dyrets merke.
  • Dette at vaksinen endrer DNA-et, kan angivelig også gi (uhelbredelige) sykdommer og eventuelt død.
  • Enkelte hevder at mRNA-vaksiner / mRNA-sprøyter – slik som Pfizer/BioNTech sin Covid-19-vaksine – er farlige og unaturlige greier. Vaksinene beskyldes både for å være helseskadelige og medføre mange unaturlige dødsfall.
  • De som har mottatt mRNA-«innsprøytinger» (korona-vaksinen) har visstnok gjennomgått kraftige personlighetsendringer. Vaksinerte har blitt mobbere, store i kjeften, blitt løgnere, skal kontrollere folk, blitt onde, mistet evnen til empati, blitt nedlatende og andre negative forandringer.
  • Mottakerne av vaksinen gis ansvaret for splittelser i samfunnet, og mange av de vaksinerte har visstnok opplevd fysiske og psykiske bivirkninger. Sykdom og død følger også i kjølvannet av vaksinen. Makan til hva man skal høre på, og ikke minst «tro» på!
  • Uønsket genterapi og genmanipulering.
  • Koronavaksinen er genmanipulering på høyt nivå. Etter å ha inntatt vaksinen får man endret sin personlighet osv.
  • De som tar sprøyten lar seg genmanipulere i den ondes tjeneste.
  • Koronakrisen / viruspandemien i forbindelse med korona «stemples» av enkelte som «Guds straffedom» overfor en verden som delvis svikter ham.
  • I en periode ble det meldt om økt spredning av konspirasjonsteorier om Bill Gates i Norge, knyttet opp mot koronaviruset.
  • Stakkars Bill Gates som trekkes inn i dette! Tull og vas at han via vaksiner og sine donasjoner til vaksinering skal oppnå herredømme for å kontrollere verdensbefolkningen via vaksinasjon.
  • Myndighetene sitt «press» i forbindelse med korona og vaksinering oppleves av enkelte som tyranni og en manipulering av folkemassene ved hjelp av frykt. Oppfordringen er å stå imot presset og å våge å ha sine egne meninger.
  • TV Visjon Norge og Jan Hanvold på «sitt beste» april 2020 («Studio Direkte» TV-sending), hvor noe i retning av dette ble hevdet (fritt gjengitt): Kina oppfant og produserte korona-viruset i et laboratorium som et komplott for å overta verdensmakten / for å gi «det antikristelige systemet» verdensherredømmet i endetiden. Videre ble det i samme setting også nevnt noe om at 5G (det nye mobilnettet) er designet for å kontrollere verdens befolkning, dyrets merke, tallet 666, chip i panne eller høyre arm osv.

Konspirasjonsteori Korona Hanvold

«Artig» konspirasjonsteori hos TV Visjon Norge ved Jan Hanvold rundt korona, Kina, 5G, verdensøkonomien, dyrets merke (666), chip osv. Innlegg hentet fra Facebook-gruppa «Stans pengepredikantene!» pr. 13.04.2020.

 

  • I tillegg til å blande inn 5G (mobilt bredbånd): Enkelte hevder og at det er muligheter for Bluetooth-oppkobling / registrere blåtannsignaler fra / mot chip i arm, hvor chip-en kom som del av koronavaksinen.
  • Etter vaksine blir man visstnok også magnetiske ifølge enkelte «eksperter».
  • Covid-19 og korona-pandemien – gjerne koblet sammen med Black Lives Matter (BLM), Antifa-organisasjonen og venstrevriddes opprør / protester – er en del av satans strategi for å ta over Amerika (USA) og bringe mørke over nasjonen – og verden forøvrig.
  • Enkelte kaller viruset konsekvent for Kinaviruset, bare for å sverte et bestemt land mest mulig. Ellers er det en del andre konspirasjoner mot nevnte land, f. eks. krigen mot (boikott av) Huawei-utstyr.
  • Korona-viruset: Guds vrede og/eller Satans onde plan for å ødelegge verden, jf. endetid og dommedag.
  • Som Digi.no skrev, basert på Faktisk.no: «Nei, det er ikke en hemmelig covid-19-sensor i telefonen din».
  • I USA er det visstnok en del leger, sykepleiere og annet helsepersonell som fortviler over at enkelte pasienter nekter på at koronaviruset eksisterer og finnes, noen vil ikke bruke munnbind og andre igjen krever å få bruke medisiner som ikke virker mot viruset.
  • Korona-vaksinen forbereder verden for Antikrist og den nye verdensordenen, hevder noen forskrudde forkynnere eller «profeter». Folk må ha vaksinebevis for reiser, vaksineringen gir myndighetene sporingsmuligheter / overvåkningsmuligheter og endrer DNA-et til dem som blir vaksinert. Den som tror på Gud trenger visstnok ikke å frykte korona, og bør tydeligvis styre helt klar av vaksinasjonsprogrammene.
  • Covid-19 benyttes av verdenseliten – den globale eliten – som et påskudd og virkemiddel for å gjøre virkelighet av «the great reset«. Sentrale politiske ledere sammen med andre globalister (tilhengere av globalisme) kjemper for EN verdensregjering, EN verdensvaluta og EN verdenskirke.
  • Enkelte kaller vaksinen for rottegift fra helvetet. Andre påstår at vaksinen kun gir Placebo-effekt.
  • I enkelte forvridde sjelers øyne: Korona er et «fake» (falskt, ikke-eksisterende) virus for å ta fra folket friheten.
  • David Auke har druknet helt i konspirasjonshavet: «Norske myndigheter NEKTER å slippe makten covid har gitt dem og PLANLEGGER at covid kan være her til valget i SEPTEMBER NESTE ÅR!» og «Planen er klar: Globalistene ønsker total kontroll. Nye viruser kommer hvis ikke det holder å bruke covid-19. Vær forberedt!»
  • Samme mann – David Auke – igjen: «Hva gjør folk i et land når statsministeren adlyder FN/WHO og misbruker makt/penger på noe som er mindre farlig enn influensa
  • Det bygger seg også opp skeptisk til covid-19-vaksinene mot slutten av år 2020, og konspirasjonsteorier rundt disse og korona generelt spres som bare det via nettet og sosiale medier.
  • Covid-19-vaksinen: Enhver sann kristen burde advare folk mot vaksinen, hevder enkelte. Kristne trenger visstnok ikke vaksinen, og vaksinen er både helseskadelige / farlige og gir myndighetene overvåkningsmuligheter av oss innbyggere.
  • Altså: Gud beskytter mot sykdom og helbreder, og da trenger man ikke vaksine.
  • Den Hellige Ånd pålegger visstnok bibeltro kristne til å advare mot giftsprøyten / juksesprøyten (korona-vaksinen). Det hevdes også at «skikkelig kristne» trenger ikke og tar ikke denne sprøyten.
  • Noen konspirasjonsteoretikere hevder: Koronaviruset er ikke farlig, pandemien er en bløff, WHO har en plan som innebærer overdramatisering, en halv million briter har ikke dødd, tvilsomme doktorer brukes som sannhetsvitner for at korona ikke er farligere enn vanlig influensa osv.
  • Enkelte (f. eks. Foreningen Fritt vaksinevalg) hevder at WHO (World Health Organization, på norsk: Verdens helseorganisasjon) vil innføre et globalt diktatur, og det er blant annet relatert til vaksinasjon inkludert mRNA-vaksiner slik som under korona. Det hevdes at etterfølgelse av WHO innebærer frihetsberøvelse for Norge, og at vi gjennom å støtte helhjertet opp om WHO gir fra oss selvstendighet og makt.
  • Endringer i Smittevernloven faller også vaksinemotstanderne tungt for brystet.
  • Alle nødvendige og fornuftige smittevernstiltak som legger midlertidige begrensninger på normale menighetsaktiviteter stemples gjerne som forfølgelse (kristenforfølgelse, kristendomsforfølgelse). Altså: Koronatiltak med nedstengt menigheter (restriksjoner på fysisk oppmøte) er visstnok kristenforfølgelse / kristendomsforfølgelse i enkeltes øyne.
  • Noen hevder at korona-saken har bidratt til (stor) splittelse blant de kristne / troende.
  • Nettsiden eller bloggen («nyhetsmagasinet») Søkelys har nesten kun drevet med formidling av korona-konspirasjoner i en lang periode.
  • Det hevdes av enkelte at hele vaksinen er en dødelig gift som kan drepe. Videre kan man pådra seg hjerte-, hjerne- og/eller lungeskader hvis man overlever vaksineringen.
  • Noen av de samme som er imot vaksinen driver gjerne med selvmedisinering med andre preparater beregnet på helt andre ting, f. eks. medisin som brukes på dyr eller helsekost med ikke-dokumenterte effekter mot korona.
  • De som står bak sprøytene er onde, fascistiske krefter.
  • Folk «dør som fluer» og blir skadet for livet etter å ha fått vaksinen.
  • Stoffene i vaksinen kan føre til kreft, ALS, Parkinsons sykdom, autoimmune sykdommer m.m.
  • Alle med en vaksinedose eller mer innabords vil (kunne) dø innen 3-5 år.
  • Ville historier om hva spike-proteinet (S-proteinet) i vaksinen gjør med kroppen vår.
  • Myndighetene hemmelighetsstempler og dysser ned bivirkninger og dødsfall.
  • Vaksinen er satans brygg for de forførte.
  • Nytt skjellsord: Vaksine-pushere.
  • Korona-vaksinen gis skylda for massedød (mennesker), fugledød og annen dyredød.
  • Blant annet mirakelpredikant Svein Magne Pedersen har vært ganske aktiv med konspirasjoner på dette området.
  • Hvor kristne vaksinemotstandere finner dekning for sin kamp i Bibelen er for meg et mysterium!
  • Å kalle vaksinen for en giftsprøyte (eller enda verre: dødssprøyte) er også noe drøyt. (Ja, all medisin har / kan ha noen bivirkninger.)
  • Dødssprøyten er et begrep, mens andre kaller den for vantrosprøyten. Det hevdes at sprøytene mot korona ødelegger fremtiden for mange, og at sprøytestikkene medfører sykdom og død (+ forurenset kropp, en kropp som skal være et hellig tempel for det guddommelige).
  • «Demonjuice» er visstnok også et kallenavn på sprøyten og sprøytens innhold.
  • Enkelte skrudde predikanter og forkynnere tilbyr nattverd og/eller forbønn for å bli kvitt vaksinegiften i kroppen hvis man har vært så «dum» å ta vaksinen.
  • Konspirasjonsteorier mot koronavaksine er noe stort tull i mine øyne! Heller ja takk til «giftsprøyten» eller «trolldomssprøyten» i stedet for tullete forkynnelse!
  • Ironi benyttes også, i og med at enkelte snakker om «vaksinesuksess» i et forsøk på å latterliggjøre effekten av vaksineringen i og med stadig nye smitterekorder blant vaksinerte personer. (Og selvsagt nevnes ingenting om at vaksinen hjelper til med å gi betraktelig mildere symptomer og sykdom.)
  • Ifølge overskrift eller klikkagn (clickbait) i nettavisen til Dagen er det sannsynligvis noen som tror at en tredje vaksinedose kan vandre ned til høyre hånd og bli dyrets merke. (Jeg har ikke lest artikkelen, da den er bak betalingsmur.)
  • Vaksinepolitikken/sprøytepolitikken er angivelig ifølge enkelte «eksperter» en åndsmakt som holder verden i et jerngrep.
  • Mange av de mest innbitte vaksinemotstanderne er det liten grunn til å ta seriøst. Det virker som engasjementet mot vaksinen er størst blant dem som har minimal kjennskap til medisin, og at det gjerne er ikke-akademikere som tror at de har fått hele vettet.
  • Personlig er jeg et stolt medlem av «Covid-kulten» og «sprøyteforførelses-klubben«. Selv har jeg pr. nå (januar 2022) fått tre doser med vaksine mot korona, uten noen merkbare bivirkninger.
  • Også noe vås om koronapass-fellen og apartheid-liknende tilstander pga. koronareglene / vaksineringen har blitt presentert. Og selvsagt er innførte koronalettelser i Norge en ren og skjær psykologisk bløff.
  • Selv prøver jeg å unngå å «dyrke» konspirasjonsteorier relatert til korona-pandemien. Imidlertid må jeg vel bare innrømme at jeg er litt små-skeptisk til både vaksinen (redd for bivirkningene) og Smittestopp-appen (manglende personvern).
  • Også noe betenkelig å se på «Big Pharma»-aktørene (medisinprodusentene) som tjener seg søkkrike på koronavaksinene (pandemien). Verdens myndigheter er delvis i lomma på legemiddelindustrien (avhengighetsforhold).
  • Kina slår tilbake: En konspirasjonsteori som hevder at covid-19 ble produsert i USA-tilknyttede laboratorier i Ukraina sprer seg i Kina.
  • Korona / Covid er iscenesatt / igangsatt av onde mennesker som vil ha kontroll over verden.
  • Verdens myndigheter planlegger bevisst å igangsette (aktivt starte og spre!) neste pandemi om noen få år.
  • Til og med nå (skrevet mars 2023) – når det meste som har med korona er tonet ned – fortsetter enkelte sitt «korstog» mot myndigheter for deres håndteringen av pandemiene og de store skadeeffektene vaksinen angivelig gir.
  • Mannen Svein Østvik – Charter-Svein – framstår som en eneste stor dyrker av konspirasjoner og konspirasjonsteorier, og da spesielt rettet mot korona-vaksine (vaksinemotstander). Hele mannen framstår som en stor konspirasjonsteoretiker, og beklageligvis får han en del oppmerksomhet. Han har slettes ikke kompetanse (eller IQ) til å ha dekning for alt det han påstår å ha svarene på og peiling på.
  • Det store fokuset på korona og vaksine er for lengst over i starten av mars 2023. Likevel fortsetter vaksinemotstanderne sin kamp.
  • Langt uti år 2023, med korona-pandemien på god avstand: Noen påstår at det har funnet sted et folkemord begått i regi av eks-statsminister Erna Solberg (H) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Det er så søkt at jeg ikke klarer å gjengi teoriene på noen god måte, men det har noe å gjøre med kombinasjonen korona, korona-vaksine og 5G. En Spleis-innsamling er visstnok opprettet for å «dokumentere» forholdene.

Skulle gjerne ha sett og studert nærmere den påståtte nanoteknologien i vaksinen, hvor en hel chip med kommunikasjonsmuligheter får plass i noen få dråper med flytende og gjennomsiktig væske.

Selvsagt tar jeg fullstendig avstand fra det meste (egentlig alt!) listet opp ovenfor. Det representerer tull, tøys og meningsløse forenklinger som ligger langt unna sannhetene.

Positiv koronatest (hurtigtest)

Selv endte jeg til slutt opp med å bli smittet med korona (+/- medio mars 2022). Dette skjedde (heldigvis!) etter at jeg hadde blitt fullvaksinert, og takk og pris for det! Symptomene underveis og ikke minst i etterkant var kraftige nok til at jeg nødig vil tenke på hvordan det hadde vært uten vaksine innabords.

Min positive koronatest (hurtigtest) pr. 13.03.2022.

Takk himmel og jord – Gud og mennesker – for vaksinen!

Selv er jeg fullt klar over at det ble begått diverse feil og foretatt diverse overilte beslutninger under pandemien. Imidlertid tror jeg ikke på at det lå tvilsomme agendaer og konspirasjoner bak dette. Beslutninger måtte fattes kjapt på svakt / manglende beslutningsgrunnlag pga. ukjent situasjon, så i etterpåklokskapens navn ble nok noen feilvurderinger gjort i beste mening.

 

En av de kristne forkynnerne jeg ikke har tillit til og som jeg har nevnt med navn i annet innlegg er Gjermund Kvamme. Han har presentert masse konspirasjonsteorier via Facebook, hvor dette kan stå som et eksempel for tullballet til vedkommende:

  • Covid, Ukraina-krigen og falske temperaturmålinger er ikke sannhet, men løgner fra skjøgen og dypstaten. Altså: Ingen klimakrise, og heller ingen ekstremvarm sommer 2023 i sydligere strøk. Det er ifølge «eksperten» heller ingen reell krig i Ukraina, og korona-pandemien var skuespill.

Ofte er grensegangene mellom konspirasjonsteorier og regelrette løgner hårfin, og likeså mellom konspirasjoner og populisme.

Jeg nekter å legge på vinterdekk på bilen min

En morsomhet – satire – i konspirasjonsteorienes og vaksinemotstandens tidsalder, «stjålet» fra nettet:

Jeg nekter å legge på vinterdekk fordi:

  • Dette er min bil, mitt valg og min frihet.
  • Effektiviteten av vinterdekk er ikke bevist, med mindre det er fra studier utført av produsentene.
  • Naboen min var ute for en ulykke etter å ha satt på vinterdekkene sine.
  • Noen er allerede i sin tredje sesong med vinterdekk, dette beviser deres ineffektivitet.
  • Vi vet ikke hva de er laget av. Dekkgiganter skremmer oss med vinteren bare for å bli rike.
  • Forresten, det var dekkgigantene som fant opp snø og spredte den om natten når du sover.
  • Hvis jeg har vinterdekk kan regjeringen følge meg i snøen (hjulsporene).
  • Hvis manglende bruk av vinterdekk gir dødsfall og skader, så kan vi heller stenge ned samfunnet til snøen forsvinner naturlig.

I år sier jeg nei til vinterdekk.

(Teksten er kopiert 😜) Selv bruker jeg selvsagt vinterdekk på bilene mine, og dekkene er av typen piggfrie vinterdekk (av god kvalitet fra anerkjent produsent).

 

Og en til i nesten samme gate:

Vaksineskepsisen og dens ulogiske tankesett

Så sant som det er sagt, denne teksten som har versert rundt på Facebook:

Jeg er vaksinert – og nei, jeg vet ikke hva som er inni – verken i denne vaksinen eller de jeg fikk som barn, eller hva som er i Big Mac. Jeg vet heller ikke hva som er i Ibux eller noen annen medisin, jeg vet bare at det hjelper mot smerter.

Jeg kjenner ikke alle ingrediensene i såpe, sjampo eller deodorant. Jeg kjenner ikke langtidsvirkningene av mobilbruk. Jeg vet ikke om maten jeg spiste på restauranten var tilberedt av rene hender eller om klærne, gardinene eller brusen min inneholder noe farlig.

Kort sagt… Det er mye jeg ikke vet – og mye jeg aldri får vite. Men en ting vet jeg: Livet er kort, veldig kort, og jeg vil fortsatt gjøre noe mer enn å bli ‘låst’ inne i hjemmet mitt. Jeg vil gjerne håndhilse og kanskje klemme folk – uten frykt!

Som barn og voksen er jeg vaksinert mot polio og mot mange andre sykdommer; foreldrene mine og jeg stolte på/stoler på vitenskapen og jeg har aldri lidd – eller overført noen av sykdommene jeg ble vaksinert mot.

Jeg er ikke vaksinert for å behage myndighetene, men for å:

  • unngå å dø av covid-19
  • unngå å spre virus
  • kunne klemme mine kjære
  • slippe å ta PCR eller antigentester for å gå på restaurant, dra på ferier og mye annet i fremtiden..
  • leve livet mitt
  • en gang huske Covid-19 som et vagt minne
  • beskytte OSS!

Jeg kopierte denne teksten fordi den står for det jeg tror på 🤗

Mitt enkle budskap: Vis samfunnsansvar, og si ja takk til vaksinen! Kun egoister lar være å ta vaksinen. (Akseptabelt unntak: Dem som ikke ta vaksinen av helserelaterte årsaker.)

 

Spesielt skuffende og lite tillitsvekkende er det at kristne (troende) støtter opp om og sprer på konspirasjonsteorier. Kristne burde være opptatt av sannhetene, og av å framstå som sannferdige og troverdige mennesker og vitner. Å spre på usannheter og løgner er ikke i henhold til Bibelen. Kristne skal spre sannheten, og ikke oppdiktede løgner! Også ganske uforståelig at en del godt utdannede og ellers godt skolerte personer lar seg fenge av og tiltrekkes av konspirasjoner og konspirasjonsteorier. Mange av dem som fanges i «nettet» burde ha visst bedre!

Selv har jeg valgt å si ja takk til korona-vaksinasjon, jf. status på Facebook 21.07.2021:

Bloggeier har fått 1. dose av korona-vaksine 21.07.2021.

 

Min status-oppdatering lød altså: «Da har jeg endelig fått mitt første ‘skudd’ med mikrochiper (for overvåkning) samt dyrets merke (Antikrist) injisert i min kropp. Altså: Dose 1 av korona-vaksinen har blitt satt på meg. (Jf. kommentarer: Beklager så mye at 5G IKKE ble nevnt, og/eller at det vil pipe som bare det i alle sikkerhetskontroller i minst fem år framover!)»

Kommentar i etterkant: Hvis redselen for overvåkning er tingen er nok det smarteste man kan gjøre å koble seg av samtlige sosiale nettverk…Vaksinasjon har kostet de norske myndighetene masse penger, og jeg har slettes ingen tro på at de gjør dette bare på «gøy» og for å være «ekle» med befolkningen!

Koronavaksine, chip i arm, Bluetooth og 5G

Noen av konspirasjonsteoriene mot koronavaksinene er så dumme at de nesten blir morsomme! Det ender nesten opp med humor, rett og slett!

Skrev følgende sarkastiske kommentar på Facebook inne i Hanvoldkanalen, etter å ha lest en vanvittig historie om ei som i fullt alvor tror at kroppen blir en Bluetooth-sender etter vaksinen:

«Selv er jeg skuffet etter dose 1. Trodde jeg skulle få 5G-modem innebygget i kroppen. Har ikke registrert at så har skjedd.. Får prøve meg på Bluetooth-kommunikasjon i stedet 🙂.»

Fikk mange artige svar i retur, hvor jeg kan nevne følgende momenter som grunn til at jeg ikke har fått 5G-støtte innebygget i min kropp etter dose 1:

  • Billig Kina-kopi av vaksinen jeg har fått.
  • Fikk med en feil 4G i stedet for 5G.
  • Muligens jeg «bare» får støtte for Bluetooth og trådløst i min kropp, og ikke 5G.
  • I 2. dose kommer det på plass.
  • Eventuelt kommer alt på plass i 3. dose, hvor også en USB-port vil bli montert.
  • Man kan også ha fått dosene med vaksine i feil rekkefølge (dose 2 før dose 1 osv.).

Noen artige kommentarer gjengitt i sin helhet:

  • «5G-modemet legger dem ikke inn før i dose 2. Da legger dem også inn et faktura-system. Slik at om noen kobler seg til ditt modem, vil dem automatisk få en avtalegiro og pengene går rett inn på din konto. Du må bare huske å registrere MAC-adressen på 5G-modemet i nettbanken din. MAC-adressen kan du få opp ved å skanne 5G-modemet med mobiltelefonen din.»
  • «Det kan være som noen sier, at du har fått en billig Kina-kopi. Spesielt om du fikk dose 2 litt sent. Det sto i VG at dem hadde sluppet opp for 5G-modemet fra Japan, og at de importerte i fra Kina istedenfor. De har et veldig svakt signal, så det viste seg i ettertid at signalet ikke klarte og trenge gjennom huden. Løsningen på dette kan fikses i en fremtidig dose 3. Da monterer dem også en USB-kontakt i skuldra. Den kan brukes til både lading og kan koble deg til 5G-modemet. 🙂»

Konspirasjonsteoriene blir til tider så søkte at man likeså godt kan gjøre litt humor ut av det.

 

Spørsmålstegn: Hva er sant og hva er ikke-sant? Konspirasjonsteori, eller fakta?

Egne konspirasjoner: Dyrker jeg eller ønsker jeg å dyrke noen konspirasjonsteorier selv? Tja. Kan vel komme med noe:

  • Melk- og melkeprodukter fra Tine og andre produsenter er ren gift – kugift. Melka benyttes til å forgifte oss og for å sløve oss ned.
  • Samtlige prester og biskoper vil avkristne Norge og undergrave / ødelegges kirkas rolle som formidlere av ekte kristentro.
  • Alle politikere på den politiske høyresiden vil samfunnet og innbyggerne bare ondt.
  • Elbiler er primært innført av myndighetene for å komplisere livene til oss bilister.
  • Kristendommen / kristentroen er oppfunnet av en sprø jævel (eller gruppe) for å se hvor mange idioter det er som lar seg lure til å tro på noe visvas av noen skrøner. (Dette er den reelle sannheten for de andre religionene, men ikke for kristendommen tror og mener nå jeg, da.)

Tilbake til andre konspirasjoner og konspirasjonsteorier:

Barnevern: Selv har jeg mest klart å irritere meg over alle framsatte konspirasjonsteorier mot barnevernet. Det virker som om enkelte kristne i fullt alvor mener at alt blir så meget mye bedre hvis barnevernet legges ned og dårlige foreldre med dårlig omsorgsevne eller overgripere får lov til å fortsette med sin «terrorisering» av sine barn.

En forkjemper for å fore og å holde liv i konspirasjonsteoriene er den såkalte «folkebevegelsen» Kristen Koalisjon Norge» (KKN) og folka bak denne organisasjonen. Søkelys har også innslag av det samme tankegodset, for ikke å glemme TV Visjon Norge-gjengen. Og innimellom havner det som tema hos Verdidebatt og/eller DagensDebatt.no.

Den satiriske bloggen Smyrna Menighet i Oslo har skrevet en glimrende artikkel med tittelen «President Trump sin fake news liste over norske medier». Artikkelen i seg selv er bare oppspinn, da Trump neppe har ment noe særlig eller spesielt om norske media. Imidlertid er den beklagelige sannhet at en del kristne mener at man ikke kan stole på medier slik som Dagbladet, VG, NRK, TV2, Nettavisen og Aftenposten (og heller ikke de kristne avisene Vårt Land og Dagen).

Flirte litt over følgende punkt fra artikkelen: 7 – 10. Alle andre mediene i Norge som ignorerer det ubestridelige faktum at president Trump er Guds stedfortreder og derfor helt perfekt og feilfri.

En del ekstremkristne har kun tillit til tvilsomme alternative medier, hvor artikkelen blant annet nevner Søkelys, bibelogtro, Document.no, Norge IDAG og Resett / iNyheter. Det påstås at disse alternative mediene, f. eks. Document.no, presenterer uavhengige og agendasettende nyheter. Mediene er uavhengige meningsbærere for selvstendige og konservative tenkere. Nettsiden Steigan.no er også en «god» nettside på norsk for å få litt innblikk i noen av konspirasjonsteoriene som er på «mote», gjerne supplert med nettsiden Derimot.no.

Rent generelt vil jeg hevde at det norske folk er litt for lite kritiske med sine støtte- og protesterklæringer og signering av alskens underskriftskampanjer. Ofte gis støtten på et tynt faktagrunnlag. En stor ulempe med nettet er at det har gjort det svært enkelt å finne likesinnede konspirasjonsteoretikere – likesinnede finner sammen og blir som gruppe sterkere enn det forskrudde enkeltpersoner er.

Overskriften til denne artikkelen du nå leser er som kjent «Konspirasjonsteorier i kristen regi», og denne hovedoverskriften er muligens noe misvisende. Det har etter hvert blitt nevnt mange ulike konspirasjonsteorier, hvor ikke alle har knytting mot det kristne. Generelt i samfunnet vårt – i mange ulike miljøer – er det «gode tider» for konspirasjonsteorier. Ikke minst framtredende politikere har bidratt til å gi konspirasjonsteorier næring.

Fakta i konspira­sjonsteorienes tid

Eks-sjefredaktør (publisher) i avisen Vårt Land, Åshild Mathisen, har skrevet et interessant innlegg på Verdidebatt.no med tittelen «Fakta i konspira­sjonsteorienes tid». Fra dette innlegget gjengir jeg noen sitater:

  • «Nettet trekkes mot ytre høyres konspiratoriske fortelling om Norge. Da må vi andre gi stemme til en annen fortelling om samfunnet.»
  • «Tilhengere av konspirasjonsteorier plukker de fakta som taler for teorien deres. De er veldig sikre på at de har rett. Ofte vil de også mene at det eksisterer en sammensvergelse for å holde den egentlige sannheten skjult for folk.»
  •  «Når alle har blitt sin egen redaktør, har kampen mot konspirasjonsteorier blitt et grasrotprosjekt.»

Enkelte mangler tillit til de tradisjonelle mediene (og myndighetene) og søker «sannheten» ute på nettet og i sosiale medier. Kristne marginaliserte grupper kan bli spesielt sårbare for konspirasjonsteorier.

Tradisjonelle medier har mistet deler av sin makt. Sosiale medier hvor den enkelte er sin egen redaktør har overtatt. Falske nyheter og ekkokamre kan være utfordringer slike steder.

Kamp for sannheten kan bli tøff, og det er viktig at alle deltar i dette arbeidet. Det er lite ønskelig at utrolige og helt feilaktige konspirasjonsteorier skal vinne fram som sannhet.

Jeg registrerer at Kristen Koalisjon Norge (KKN) har kommet med tilsvar på innlegget til Åshild Mathisen. Vårt Land beskyldes for å fare med konspirasjonsteorier selv, og avisen samt venstresiden har visstnok behov for et oppgjør med seg selv. Videre påstår de blant annet at fordomsfrie og respektfulle samtaler, den gode samtalen, finner sted via Norge Idag og TV Visjon Norge. Hjelpeste meg er det eneste jeg klarer å si. Forstår ikke helt på hvilken planet KKN-folka bor på.

Konspirasjonsteorier er ofte bekreftelser på eller har sammenhenger med / basert på fordommer, myter og stereotype forestillinger som man har. Teoriene gjør at man finner støtte for sitt syn i utgangspunktet. Det tegnes fiendebilder og settes opp komplotter med liten eller ingen rot i virkeligheten. Det er krevende å drepe myter eller fordommer som har fått en viss utbredelse. Det sies at en katt har 9 liv, men en del fordommer, myter og konspirasjonsteorier ser ut til å ha enda flere liv enn dette. De kan rett og slett være svært seiglivede, selv om de er aldri så feilaktige. Også i forbindelse med konspirasjonsteorier benyttes hersketeknikker.

Ganske mange mennesker i vårt land kunne ha trengt bedre kunnskaper om kilder og kildesjekk, kildekritikk og teknikker for å skille mellom løgn og fakta. Det er ingen tvil om at mange av dem som tror på konspirasjonsteorier mangler evnen til effektiv kildekritikk / kildekontroll, har lite utviklet kritisk sans og har manglende vitenskapelig innsikt. (Muligens også manglende intelligens i en del tilfeller.) Alt for mange tar alt for god fisk bare det sånt ca. støtter opp om vårt naive og forutinntatte syn. Spesielt er det en del som går på limpinnen hvis kjente og betydningsfulle personer, inkludert forkynnere og predikanter, står fram med et konspirasjonsteori-inspirert budskap.

Noe av grunnen til at konspirasjonsteorier oppstår er menneskets trang til å systematisere og forenkle en kompleks verden. Virkelighetsoppfatningen gjøres gjerne litt stereotyp, med tydelige skillelinjer mellom venn eller fiende og enkle «salgbare» forklaringer på kompliserte problemer. Manglende tillit til medier og myndigheter kan også være medvirkende årsaker til at slike teorier oppstår.

Kristne som fremmer konspirasjonsteorier mot myndighetene må ha «glemt» følgende vers fra Bibelen (Rom. 13, 1): «Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg.»

De som sprer på konspirasjoner og konspirasjonsteorier har ofte liten tiltro til vitenskapen og forskningen. De dyrker sine rare teorier selv om den empiriske vitenskapen i en god del tilfeller kan falsifisere deres påstander. Sannheten er ikke det viktigste for dem som tror på alskens konspirasjonsteorier, og de opptrer som ganske så faktaresistente.

Konspirasjonsteorier kan være morsomme, men det kan også gå så langt at de enkelt og greit blir farlige og skadelige. I verste tilfeller kan menneskeliv gå tapt. Som en ekspert uttalte til ungdomsprogrammet «Ekte» i episoden som omhandler konspirasjonsteorier: Konspirasjonsteorier fungerer som rottegift for fornuftig kritisk tenkning. Det er nok mye sannhet i den uttalelsen.

I noen tilfeller kan altså konspirasjonsteorier blir direkte farlige, og få alvorlige fysiske konsekvenser. Noen negative resultater som kan oppstå: Radikalisering, motarbeide demokratiet, terror, trusler, fysiske angrep mot myndighetspersoner, vold og drap.

Hvem er det som havner i edderkoppnettet bestående av konspirasjonsteorier? De som havner inn i slike miljøer kan f. eks. være:

  • Personer som «sliter» med mistillit og utenforskap (personer som av en eller annen grunn har ramlet utenfor og mistet troen på «systemet»).
  • I en del tilfeller såkalte «ensomme ulver» (ensomme personer, einstøinger, personer som mangler et sosialt nettverk).
  • Kristne og/eller religiøse miljøer med manipulerende forkynnelse og massesuggesjon.
  • Muligens er «enklere sjeler» lettere å rekruttere til slike miljøer enn intellektuelle?
  • Ofte starter alt sammen via nettet (blir radikalisert via nettsider, diskusjonsforum og sosiale nettverk).
  • Personer som trenger enkle forklaringer på en komplisert virkelighet.
  • Noen oppsøker nok slike miljøer bare «for gøy» – underholdning.

I slike miljøer finner personene sin plass. De finner likesinnede støttespillere («lekekamerater») og fellesskap / sosial tilhørighet, i mer eller mindre ekstreme konspirasjonsmiljøer. En del ender opp som innbarkede faktafornektere / faktaresistente, resistente for sannheten, har liten tillit til politikere / samfunnsledere og de tror ikke på vitenskapen. Konspirasjonsteorier kan i en del tilfeller gå hånd i hånd med høyreekstremisme og/eller kristentro.

Påstand eller konspirasjonsteori: Myndighetene vil begrense religions- og ytringsfriheten

Det hevdes at myndighetene strammer inn og knebler ytringsfriheten og religionsfriheten her i Norge. Hvis dette hadde vært sant hadde det selvsagt vært forferdelig. Imidlertid er vel påstanden i hovedsak løgn og fanteri, eller i hvert fall kraftige overdrivelser.

At det stilles krav til likestilling og noen krav til åpenhet og demokrati for å kunne motta offentlige overføringer finansiert av oss vanlige skattebetalere er rett og rimelig. Likeså er det naturlig at det beskyttes mot villedende markedsføring fra mirakelpredikanter (kvakksalvere), og det må kunne forventes at menigheter, forsamlinger, forkynnere og predikanter lever i samsvar med norsk lov slik som vi andre i hovedsak gjør.

Å måtte tilfredsstille noen krav og regler er helt normalt i mange drifts- og søknadssituasjoner på det verdslige plan, og det er helt rett og rimelig med noe tilsvarende rettet mot kristen virksomhet. Rent anarki eller ren religiøs styring (teokrati) fungerer dårlig i praksis, og slike styreformer er ikke det flertallet ønsker. Vi lever i et bra fungerende demokrati, og dette innebærer også at religiøse samfunn må tilpasse seg verden og flertallet i en viss grad.

Litt lov, orden, reguleringer for å beskytte og forutsigbarhet må vi ha for at samfunnet skal holde sammen. Kvalitetskontroll og beskyttelse av samfunnet og enkeltindivid er et nødvendig onde i et velfungerende samfunn. Noen rimelige krav må kunne stilles uten at det kalles innskrenking i friheter eller forfølgelse av «Bibeltro» («rettroende» / «bokstavtro») kristne.

 

Mange ikke-kristne har også mange fordommer mot kristendommen. Enkelte gir kristendommen og annen religion skylda for alle fæle ting som har skjedd oppigjennom historien i vår verden. Det er slettes ikke uvanlig at det framsettes myter, fordommer og konspirasjonsteorier rundt at kristendommen har vært i alvorlig konflikt eller motsetningsforhold med vitenskapen, eller at kristendommen har vært til hinder for opplysningstidens positive utvikling. Enkelte vil nok hevde at religion og tro er roten til alt vond, inkludert grunnen til at mange kriger oppstår.

I papirutgaven av Vårt Land lørdag 9. juni 2018 hadde Une Bratberg en kommentar/synspunkt på trykk med tittelen «Sannhet under press». Der var hun blant annet innom temaet konspirasjonsteorier og hvorfor folk tror på dem. Ifølge den britiske psykologen Karen Douglas er noen hovedårsaker til at folk tror på konspirasjonsteorier ting slik som: Vi ønsker å forstå, ha kontroll, føle trygghet og vi vil ha et godt selvbilde.

Verden rundt et utrygg og kompleks, og vi søker svar som passer inn i vårt verdensbilde og som forenkler. Det minner litt om den akademiske verdenen hvor det framsettes modeller for å forenkle en kompleks virkelighet, men hvor modellen som oftest representerer en sterk banalisering og forenkling av sannheten. For en del mennesker blir det trygt og godt å ha et slikt forenklet verdensbilde med klare svar på hva som er rett og galt. Folk flest lar seg heldigvis ikke fange av tynne konspirasjonsteorier, men det finnes likevel en ikke ubetydelig mengde med «enklere» mennesker som biter på konspirasjonsteorier i en eller annen form. Skremmende!

I miljøer hvor konspirasjonsteorier gis mye plass oppstår det gjerne en mistro mot vitenskapen og medier (de etablerte mediene, MSM). Ofte blir alternative tvilsomme kilder benyttet som «kunnskapskilder». Nå er det vel ofte mindre smarte personer med lite utdannelse som primært biter på konspirasjonsteorier. I så måte er det ikke så rart at såpass mange kristne havner inn i slike baner.

Tatt utgangspunkt i Kenneth Horni sin publisering i den offentlige Facebook-gruppa «Vi som foretrekker fakta», og selv supplert / justert teksten noe:

Livets harde skole – pensumliste høstsemesteret 2023

Dette er et deltidsstudium slik at dere fremdeles kan ha tid til å formidle sannheten om samfunnet og verden vi lever i via Facebook, kommentarfelt, andre sosiale medier m. m. Å formidle ubestridelige fakta via digitale hjelpemidler til den forblindede verdenen er et ekstremt viktig samfunnsansvar for våre studenter! Selvstudium og selvutvikling er like viktig som den formelle kompetansen dere får gjennom pensumet.

Innholdet i de ulike fagene:

Faget norsk – sentralt innhold:

  • Hvordan bruke flest mulig ord på en tekst, hvor stor ordflom benyttes som et effektivt virkemiddel
  • Opplæring i retorikk, f. eks. av typen «Jeg bare spør», «Er du sikker på at du ikke blir lurt av det etablerte» eller «Tenk selv»
  • Bruk av andre alternative stavemåter for å unngå overvåkning og/eller sensur, f. eks. Kåvid, kvakksiner etc.
  • Korrekt grammatikk, språk og stavinger er mindre vesentlig, og kommaregler er stort sett bare til besvær
  • Fordypning i særskriving av sammensatte ord
  • Mest mulig enveiskommunikasjon bør etterstrebes
  • Å lytte til andres motargumenter er bortkastet tid, og angrip gjerne personen man diskuterer med i stedet for å diskutere sak
  • Lær deg at du alltid har rett og alle andre har feil

Faget data/internett – sentralt innhold:

  • Hvordan blokkere noen på Facebook
  • Hvordan opprette flere profiler
  • Pedosverting eller nazifisering som virkemidler, og andre former for sverting / latterliggjøring av dem som er frekke nok å komme med motsvar
  • Bli et bra nettroll
  • Drøftelser rundt at ytringsfriheten vår er truet, gjennom at den blir kneblet via sensur i kommentarfelt og via enkelte sosiale medier

Faget metode/statistikk – sentralt innhold:

  • Hvordan lese statistikk på en kreativ måte for å understøtte og understreke sitt eget forutinntatte syn
  • Vi bruker tall fra FHI i undervisningen på vår måte
  • Vi går gjennom bruken av pålitelige kilder, blant annet kilder slik som YouTube (The University of YouTube), sosiale medier, Document og Steigan

Faget forskning – sentralt innhold:

  • Viktigste kilder til sannhet er YouTube, diverse ikke-mainstream nettsider og sosiale medier
  • Lær deg til å bli skeptisk til alt det som publiseres av etablerte medier (MSM)
  • Anekdoter er utvilsomt også bevis
  • Udokumenterte påstander holder lenge
  • Å kjenne noen som vet noe er definitivt bevis godt nok

Faget naturfag – sentralt innhold:

  • Lær om farene med 5G – faren er definitivt ikke over
  • Chemtrails er farlige saker som må bli grundig drøftet
  • Vi diskuterer om jorda er flat eller rund, hvor fasiten selvsagt er en flat jord
  • Klimaendringer og menneskets rolle diskuteres, og vi ser på nedbørsmengder på Flisa, soldager i Stavern og snømengder på Stryn de siste 100 årene
  • Vi ser også på trommehealing, ørelysbehandling, homeopati, healing, urinterapi og andre effektive og dokumenterte behandlinger
  • Barnefostre, kvikksølv og andre uhumskheter i vaksiner er et eget tema
  • Viktigheten av å være imot vaksiner – og da spesielt vaksiner mot den ikke-eksisterende koronaen – vil bli vektlagt

Faget samfunnsfag – sentralt innhold:

  • Hvem er hvem, f. eks. av Rothschild, Rockefeller, jødene etc.
  • Politikk, med Trump og Putin som store helter
  • Alt om Trump sin valgseier i det amerikanske presidentvalget i 2020
  • Andre temaer: Globalisme, HAARP, WEF/WHO, ACER, propaganda, skremselstaktikk, det grønne skiftet med mer.

I alle fag vil følgende være en fordel:

  • Egne anekdoter basert på lang livserfaring
  • Standhaftighet
  • Liten tro på autoriteter og det etablerte
  • Evne til å tenke selv og til å stille spørsmål, og ikke minst til å besvare dem selv med total overbevisning om at ditt eget svar er det eneste riktige

Gjesteforelesere i dette semesteret vil blant annet være Svein Østvik og Kari Jaquesson.

Kurset avsluttes med utdeling av et flott diplom.

Velkommen til et spennende semester!

 

I tillegg til konspirasjonsteoriene finnes det en del feilaktige og seiglivede myter, en del overtro, en del totalt feilaktige «kjerringråd», alternativt humbug og annen falsk / feilaktig informasjon. Om ikke fullt så farlig som «ekte» og alvorlige konspirasjonsteorier er det likevel utfordrende for vårt samfunn. Hva som er poenget med alt slikt tullball kan virkelig fortjene en grundige debatt.

I forbindelse med konspirasjoner og konspirasjonsteorier må man også være klar over diverse påvirkningskampanjer igangsatt av / støttet av fremmede myndigheter (myndighetskampanjer, myndighetsstyrte kampanjer). Land slik som Russland og Kina kan igangsette slike ting, og det vil vel ofte være noen som går på limpinnen og støtter det feilaktige budskapet som kommer fra slike hold. Den massive informasjonsstrømmen vi utsettes med krever vår årvåkenhet, kildekritikk / kildekontroll, «bondevett» og kritisk sans.

Sørlandet (primært rundt Kristiansand) framstår etter mitt syn som konspirasjonenes og konspirasjonsteorienes høyborg. Kanskje ikke uten grunn at denne avisen etableres:

Bruken av hersketeknikker og konspirasjonsteorier flyter over i hverandre. En konspirasjonsteori kan definitivt benyttes som en hersketeknikk, og på den andre siden kan hersketeknikker praktiseres via bruken av konspirasjonsteorier.

Dette innlegget er ikke skrevet som en akademisk eller vitenskapelig artikkel. Det er i hovedsak en ren oppramsing av diverse rare konspirasjonsteorier som jeg har ramlet over under surfing på nettet. Konspirasjonsteorier som er listet opp er ikke «oppfunnet» av meg, og en del av dem framstår som ganske så søkte!

Dette var bare et miniatyrutvalg av alle de konspirasjonsteoriene som har blitt framsatt og som har sine ihuge tilhengere. Det er en stor jungel med teorier der ute, og det er slettes ikke mulig å få full oversikt over alle teorier som finnes. Hva poenget er med å framsette slike ikke-holdbare konspirasjonsteorier er over min forståelsesevne. Særlig matnyttig er det i hvert fall ikke. Jeg ønsker IKKE å støtte opp om kristne organisasjoner og/eller andre personer / organisasjoner som driver med slikt tullball.

Lenker:

QAnon:

Presidentvalget i USA november 2024 + uvær:




Brente kristne

Bål og kors

I en periode var det en del fokus rundt temaet «brente kristne». Selv publiserte jeg artikkelen «De «frafalne» og «brente» kristne» her i bloggen mens det stormet som verst. «Beklageligvis» går verden videre, og tidligere tema blir glemt og forlatt. Andre saker kommer i stedet opp på dagsordenen.

Dette med brente kristne anser jeg som et svært sentralt tema som ikke fortjener å havne i glemselens hav. Det er fortsatt et viktig tema og bør strengt tatt aldri tas av plakaten så lenge som det finnes ofre. Et visst fokus bør rettes mot temaet med jevne mellomrom selv om selvsagt også andre temaer kommer til og får sin del av oppmerksomheten.

Muligens er Norges største menigheter «de frafalne» samt «sofamenigheten»/»sofakirken». En god del har havnet opp her pga. uheldige opplevelser innenfor kristen regi. De har havnet inn i det gode selskap med andre «brente» kristne.

For min del har jeg konkludert at for å beholde troen kan det i enkelte tilfeller være vel så smart å stå på utsiden av menighetslivet enn å være del av en usunn menighet og forkynnelse. Menighetsliv bør ikke bidra til at man mister seg selv eller blir tvunget inn i ting som en ikke kan stå inne for. Det bør ikke være nødvendig å gå på kompromiss med seg selv og sin egen integritet for å kunne tilhøre en menighet eller fellesskap.

Det er mange årsaker til at enkelte kristne havner opp som «brente» eller utbrente kristne. Noen faktorer kan være forhold slik som:

  • Små muligheter for kritikk og oppgjør, og ikke rom for spørsmål og kritisk tenkning.
  • Ikke rom for å være seg selv, livsglede som ikke får utfolde seg.
  • Maktmisbruk og hersketeknikk fra ledelsen, hvor de styrer den enkeltes hverdagsliv på detaljnivå uten rom for at det enkelte medlem kan tenker og mener noe selv.
  • Det spilles på samvittigheten, og støttespillerne blir manipulert / indoktrinert til å adlyde blindt. Å tenke selv eller å stille kritiske spørsmål til teologien eller ledelsen er nesten uhørt og umulig.
  • Lederne og/eller pastor i usunne menigheter er gjerne av den karismatiske ledertypen. De er selgertyper som klarer å overbevise andre, de får folk med seg på galskapen.
  • Angst og psykiske knekker kan oppstå som følge av blant annet skremmende forkynnelse (fortapelsen, dommedag, himmel på jord med stor lykke og fravær av sykdom for dem som tror «nok»/»rett» m. m.).
  • Samvittigheter som ble påført sår fordi man ikke strekker til pga. OPPLEVDE forventninger fra Gud, ledelse og andre kristne.
  • Visjonene til en menighet og/eller menighetsleder kan bli for store og «tunge» å bære. Visjonene og målene kan være urealistiske, og strevet for å nå dem kan være utmattende.
  • Ikke tilstrekkelig rom for åpenhet, demokrati og ytringsfrihet. Sensur og bagatellisering/ignorering kan forekomme.
  • Lav takhøyde.
  • Liten toleranse for annerledestenkende.
  • Alt åndeliggjøres. Valgene til menighetene begrunnes gjerne i profetier og påståtte «direkte» befalinger fra Gud. Gjør det ekstremt vanskelig å gå imot vedtakene, da ingen vil bli beskyldt for å motarbeide Guds vei og den rette tro/lære.
  • Usunn dyrking av Bibeltroskap og forvridd forkynnelse (vranglære). En del tolkes alt for bokstavelig, andre ting vektlegges ikke.
  • Enkelte går så langt og hevder at lederskapet til forsamlingen er direkte innsatt av Gud, som igjen gjør det vanskelig å framsette kritikk da det oppfattes som direkte angrep mot Gud selv.
  • Det har vist seg at enkelte menigheter og ledelse slettes ikke vil ta innover seg problemstillingene rundt «brente» kristne. Ties i hel, latterliggjøres eller bagatelliseres.
  • Dobbeltmoral og umoral.
  • Åndelige eller fysiske overgrep.

Hvis man «plutselig» av en eller annen grunn får en oppvåkning og ser galskapen i punktene nevnt ovenfor kan noen og enhver gå på en smell. Store skuffelser kan inntreffe, og man kan møte på den «berømte veggen». Noen tar helt avstand fra alt som har med kristen tro å gjøre (frafalne). Hvorfor var jeg så lettlurt? Hvorfor ble jeg med på galskapen? Hvordan kunne jeg? Mange spørsmål kan stilles.

(Punktene og drøftelsen ovenfor er også tatt med i min andre artikkel om «De ‘frafalne’ og ‘brente’ kristne».)

Som jeg har skrevet før her i bloggen:

Jeg har ikke problemer med Bibelen eller den treenige Gud (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) i seg selv. Derimot er jeg enig i det klassiske utsagnet: «Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!» Jeg går på ingen måte til kamp mot Bibelens grunnsannheter eller mot Gud, men jeg tar et oppgjør med enkelte menneskers fortolkning og forvrengning av budskapet.

 

I starten da fokus for alvor ble rettet mot temaet «brente kristne» ble mye oppmerksomhet gitt karismatiske miljøer. Det er nok også tilsvarende problemer i alle slags kristne miljøer, også i konservative lutherske forsamlinger.

Temaet er like aktuelt nå i år 2023 som i 2017, da dette innlegget ble skrevet. Blant annet har det skjedd en del «dumme» ting innenfor Hillsong sine rekker. Støtt og stadig er det kristne som blir «overkjørt» av sine forsamlinger med sine ledere, og medlemmer i usunne menigheter som blir utbrente, skuffet og forlater sine tidligere forsamlinger som brente kristne.

Dette med «brente» kristne er stadig et dagsaktuelt og høyaktuelt tema. Problemene er ikke et tilbakelagt stadium. Personlig forstår jeg ikke helt at landets menigheter har «råd» til å la så mange bli værende på utsiden tilhørende «de frafalne» samt «sofamenigheten»/»sofakirken». Mange dyktige ressurspersoner er utestengt fra «det gode selskap». Noen innrømmelser og litt omlegging av tankesettet i enkelte av landets menigheter kunne ha betydd en stor forskjell for mange mennesker!

Se også mitt innlegg «De «frafalne» og «brente» kristne» her i bloggen.




Valg 2017 (Stortingsvalg)

Partilogoer

Det har blitt avholdt valg 2017, og i den forbindelse ble jeg litt politiske. Mitt store håp for Stortingsvalget 2017 var rødgrønn seier, som forhåpentligvis også kunne ha medført en ny og bedre regjering enn blåblå egoistregjering for landets rike. Beklageligvis ble det ikke slik!

Av tidligere skrevne innlegg med politisk innhold her i bloggen kan jeg henvise til:

Det ligger også noen andre «halv-politiske» innlegg i bloggens kategori politikk.

Oppdatering september 2021: Artikkel for lengst gått ut på dato. Stortingsvalget 2021 er også for lengst over. Mer aktuelt: «Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023«.

I stor grad utdatert innhold videre i denne artikkelen, hvor mer oppdatert info. er tilgjengelig i valg 2021-artikkelen:

To aktuelle scenarier før valget 11. september 2017, hvor alternativ 1 gikk av med seieren:

Alternativ 1: Huff. Det blir blåmandag etter at valgseieren går til blåblått. Det blir fire nye år (status quo) med Erna & CO, håpløs blå-politikk blir videreført, FrP får fortsette med sin umenneskelige og usosiale politikk, og den generelle samfunnsutviklingen går i feil retning. Det blir et kaldere samfunn, mer motsetninger, mer hat, tøffere arbeidsmarked, økt fremmedfrykt og et tøffere debattklima.

Alternativ 2: Hurra! Det ble rødgrønn seier! Endelig kan vi slippe flere år med den blåblå regjeringen som vanskjøtter vårt land. Et bedre samfunn for folk flest kan bygges, hvor det er like muligheter for alle og ikke bare de rike prioriteres. Et mer inkluderende og varmere Norge kan skapes, og distrikt-Norge kan få blomstre. Privatiseringsiveren og salg av Norge kan bremses ned.

Uansett utfall håper jeg at både Kristelig Folkeparti (KrF) og Partiet De Kristne (PDK) oppnår dårlige resultater.

Oppdatering/resultat etter valget: Demokratiet og flertallet har seiret. Det ble beklageligvis flertall for blåblå regjering med Erna & Co bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke.

Trøsten min er at KrF gjorde et historisk dårlig valg med ca. 4,2 % av stemmene, og Partiet De kristne (PDK) gjorde et enda dårligere valg med sine ca. 0,3 % av stemmene.

Selv er jeg pr. dags dato ikke medlem av noe parti, og jeg har heller ingen planer om å engasjere meg politisk gjennom å stille som folkevalgt. «Partipisken» skremmer meg fra å engasjere meg. Jeg kan ikke 100 % gå god for alle meninger og beslutninger til et bestemt parti. Å stemme mot egen personlig overbevisning hadde jeg neppe klart å leve med.

Når man skal stemme er det en del partier å velge blant. Mellom 20-25 ulike partier stiller lister til Stortingsvalget 2017, men noen av dem stiller riktignok ikke i alle fylker. Jeg vil nå likevel anta at det er tilnærmet bortkastet stemme å velge de minste partiene. De har neppe sjansen til å få noen inn på Stortinget. Minst 15 av partiene vil neppe ha noen sjanse til å få realisert sin politikk i praksis.

Ellers er jeg nok også en for utålmodig sjel til å kunne engasjere meg partipolitisk. Demokrati tar tid. Det er ofte en lang vei å gå (i tid) fra en sak første gang drøftes til vedtaket blir realisert. Dessuten må man kunne akseptere kompromisser og diverse «hestehandler» og ikke minst en del lobbyvirksomhet. Mange interesseorganisasjoner står på sidelinjen og prøver å påvirke politiske vedtak.

Jeg tror TV2 sin partitest gir et tålig greit bilde av mitt grunnleggende politiske ståsted:

Resultat Partitesten på TV2.no

Lenke til testen: Partitesten på TV2.no

Senterpartiet (Sp) og Arbeiderpartiet (Ap) er greit nok. Imidlertid kunne jeg ALDRI i praksis ha stemt Sosialistisk Venstreparti (SV). Sistnevnte parti blir litt vel rødt og kommunistisk/sosialistisk for meg.

Tilsvarende resultat fikk jeg hos VGs superenkle valgomat:

Resultat hos VGs superenkle valgomat

Når det gjelder politikk er jeg interessert i saker slik som:

  • Alle i arbeid og trygghet i arbeidslivet. (Mye bruk av midlertidige ansettelser er en uting!)
  • Satsing på skole, utdanning, forskning og barnehage, hovedsakelig i offentlig regi.
  • Satsing på eldreomsorg, hovedsakelig i offentlig regi.
  • God helsetjeneste for alle uavhengig av økonomi, i hovedsak i offentlig regi.
  • Beholde velferdsstaten og velferdsgodene. Like muligheter for alle.
  • Unngå økte forskjeller mellom fattig og rik.
  • Skattekutt mindre viktig for meg.
  • Fornuftig distriktspolitikk, gjøre det levbart for oss som bor ute i distrikts-Norge når det gjelder tilgang på tilbud og tjenester.
  • Innvandringspolitikk som er streng, men rettferdig. De som virkelig trenger opphold bør få det.
  • Fornuftig forvaltning av naturen og miljøvern. (Men noen miljøaktivist er jeg IKKE!)
  • Beholde og verne allemannsretten.
  • Virkelige og viktige saker, ikke tullesaker slik som mange av dem FrP har frontet i inneværende periode.

Jeg er ikke interessert i og har ikke tro på:

  • Frislippet rundt vannscootere, reptiler, lakrispiper og Segway.
  • Egoistisk blåpolitikk.
  • Søndagsåpne butikker.
  • Frislipp rundt salg og servering av alkohol.
  • FrP sin ekstreme satsing på veier.
  • Enda mer innstramming i asylpolitikken, som om den ikke var inhuman nok allerede.
  • Fjerning av avgifter og skattelettelser generelt, og spesielt skattelettelser for de rike.
  • Troen på at privatisering løser alle problemer.
  • Klokketroen på stordriftsfordeler, sammenslåinger og kapitalismens innebygde «gode» egenskaper til å styre alt.
  • Det kan bli for mye satsing på lov og orden (politi og og militæret, grensekontroll). Som pasifist er jeg noe skeptisk mot slike ting, og da spesielt bevæpningen.

Noen kommunist (stor-sosialist) er jeg ikke, men politisk sett heller jeg absolutt over mot rød og grønn side i politikken. Blå og gul politikk har jeg «allergi» imot. I den livssituasjon og status jeg og mine rundt meg er i, er det lite gagn i blå politikk. Vi er mer tjent med rødgrønn politikk enn blå konservativ/borgerlig politikk. Til syvende og sist kan jeg vel kalle meg en sosialdemokrat og tilhenger av sosialdemokratiet.

Dagens regjering (perioden 2013-2017, og sikkert også i fortsettelsen i perioden 2017-2031) er en mindretallsregjering (og koalisjonsregjering, H og FrP), med parlamentarisk støtte fra to partier (KrF og V). Etter Stortingsvalget 2017 vil det eller de partiene med størst støtte i Stortinget (sannsynligvis) danne regjering. Jeg krysset fingrene for en stor rødgrønn blokk (flertall) på Stortinget, men slik ble det ikke. Den nye regjeringen blir blåblå med Erna & Co bak roret.

Enkelte bruker sosialist og sosialisme som skjellsord. Realiteten pr. dags dato er den at neppe noen av dagens toneangivende partier kan beskyldes for å være «ekte» sosialistiske og/eller kommunistiske. Muligens finnes det noen rester av sosialisme og/eller kommunisme hos småpartiene Rødt (R) og Norges Kommunistiske Part (NKP). Arbeiderpartiet, Senterpartiet og til og med Sosialistisk Venstreparti er langt fra skikkelig sosialistiske. Sosialisme og kommunisme i ren form har heller ikke jeg noen tro på.

Det blir neppe en ettpartiregjering etter valget, da ingen partier på egen hånd er så store. Det mest sannsynlige er vel en regjeringsløsning ca. lik dagens, men jeg håpet som sagt på at det skulle gå fra blått (blåblått) til rødgrønt når det gjelder regjering.

Lånt fra Facebook: «Hjertet er på venstresiden, blindtarmen er på høyresiden.»

 

Jeg skrev for en tid tilbake: Nå gjenstår det å se hvordan valgkampen blir. Jeg er ikke interessert i drittkastingen partiene imellom samt fokus på uvesentlige detaljer og fillesaker/symbolsaker. Det sentrale er de store politiske linjene og de sentrale sakene. Jeg håper vi får et litt mer seriøst nivå på valgkampen enn under presidentvalget i USA hvor det bare var personlig drittkasting og ikke politikk. Beklageligvis har resultatet blitt som jeg fryktet: Mange avsporinger, små-skitne triks og uvesentligheter preget valgkampen.

Valg

FrP-politikk av typen billigere alkohol appellerer ikke til meg som velger. Det finnes mye mer sentrale saker enn dette. Med FrP i regjering har det vel heller ikke akkurat blitt så mye av deres løfter rundt avskaffelse av bompenger. FrP er ikke partiet for folk flest! Det passer bedre med «Folk flest MOT FRP» eller «Fremskrittspartiet – En hardere hverdag for folk flest».

FrP ja. Leste et sted noen som kalte deler av FrP sin politikk for en politikk som appellerer til panserhjerter. Det ble da tenkt på den strenge asylpolitikken som blant annet Sylvi Listhaug fronter. Bare innvandrings- og integreringspolitikk blir streng nok vil norske verdier og kristne verdier visstnok overleve. Lenge leve vår egoisme! FrP påstår at de vil ha en streng politikk på asylområdet for å beskytte vår framtid. Samtidig er det lite opptatt av miljøet som også vil ha stor betydning for kommende generasjoner.

Som det stod så treffende i en Aftenposten-kommentar: «Erna Solberg leder en regjering med en privatpraktiserende polariseringsminister.», dvs. Sylvi Listhaug. Regjeringen og Høyre drar rundt med en Frp-nisse på lasset, og Høyre lar henne bare ture på med sin egenrådige partipolitikk. Jeg skulle gjerne ha sett at Listhaug hadde blitt skiftet ut med en noe mer støyfri minister.

Stortingsvalget 2017 kan betegnes som et sentralt verdi- og veivalg. Spesielt bør man se på og vurdere FrP sin rolle i regjeringen. Skal man akseptere et parti som driver med klimafornektelser, skaper splid og sprer rasisme? Ønsker man at et parti med regjeringsmakt skal få drive med mistenkeliggjøring av etniske og religiøse grupper, noe som kan være farlig for Norges framtid?

Norske verdier og kristne verdier har virkelig vært i fokus i starten av valgkampen i forbindelse med valg 2017. Kristne og verdiopptatte velgere skal «fanges» eller «kuppes». Det kappes partiene imellom å være best på bevaring av norske og kristne verdier.

Under valg 2017 har det vært en del fokus på å kapre kristne velgere. Partiene har helst overgått hverandre i å tekkes denne velgergruppa. Det slenges ut på påstander rundt hvor flinke de enkelte partier er til å ha fokus på kristne verdier.

Jan Hanvold er en norsk kjent predikant, mediemisjonær og forretningsmann. Han er grunder og leder av TV Visjon Norge. I forbindelse med valget har han også blitt svært politiske av seg. Han prøver med sine utspill via Facebook og TV å påvirke sine disipler til å stemme gult eller blåblått. Hanvold har visstnok bedt over saken og fått dette i svar fra det høyeste.

Hans klare oppfordring til sine følgere er å stemme KrF, H eller FrP, med mål om fire nye år med Erna Solberg som statsminister og minister-heltinnen Sylvi Listhaug.  Ut ifra sunn fornuft og realisme ser han liten vits i å stemme Partiet De Kristne (PDK), utenom i Hordaland der de har en sjanse til å få en person inn på Stortinget.

I hans verden er det visstnok utenkelig at noen kristne kan stemme rødgrønt. Han har flere ganger rakket ned på Arbeiderpartiet og bruker sosialisme som et skjellsord.

I enkelte kristne miljøer er det visstnok «mer kristelig» å stemme blåblått og gult enn rødgrønt. Slikt tull og vas tar jeg sterkt avstand fra. Kristne er ulike personer og personlighetstyper, og det er naturlig at det finnes kristne innenfor samtlige politiske partier. Jeg bruker på nytt teksten og bildet nedenfor for å få fram hva jeg mener rundt dette:

Jesusfolket

Jeg er enig i det som tidligere stod på Jesusfolkets nettside (nettsiden er nå fjernet fra nettet):

«Tror du at ditt politiske ståsted definerer deg som en del av kristenfolket eller ikke? Det er en misforståelse. Det er samme for Jesus hva du mener om plasseringen av den norske ambassaden i Israel, om Norges regjering er rød, blå eller gul, eller om du vil reversere lover. Du er faktisk fri til å stemme hva du vil uten å risikere Guds vrede.»

Jeg registrerer at enkelte såkalte kristne påstår at en sosialistisk eller rødgrønn regjering vil bidra til å rive ned våre kristne verdier, angripe familien, motarbeide de kristne skolene, hindre ytringsfriheten, bidra til økt innvandring og islamisering av Norge og ikke minst motarbeide Israel. Ifølge slike personligheter har Norge fram til nå blitt ekstra velsignet for sin støtte til Israel, og Gud har sett i nåde til Norge. Dessuten er selvsagt alle sentrale media venstrevridde. Huff og huff hvis en rødgrønn regjering skulle komme til makta og ødelegge alt (IRONI!).

Jeg har i artikkelen «Konservativ kristendom, nei takk!» skrevet litt om blant annet Oslo Symposium. Det kan virke som om konservative kristne i dette miljøet mener at det er mer «kristelig» å stemme blått/mørkeblått enn f. eks. rødgrønt. Israel er ofte en svært viktig sak for enkelte kristne miljøer, og likeså kampen mot sekularisering og «umoral».

Ellers hadde jeg satt pris på at kvasipartiet «Partiet De Kristne» holdt sine løfter etter Stortingsvalget 2013 og la ned sin virksomhet:

De Kristne – Løftebrudd

Selv er jeg meget skeptisk til alle partier som kaller seg noe med «kristne» eller «kristent» i navnet sitt. Både partiet KrF og Partiet De Kristne står ikke høyt på min liste. La politikk være politikk og la bedehus være bedehus.

Kristne partier, nei takk!

Det var vel nok om kristne verdier og kristne velgere. Nå over til andre tema relatert til valget:

En ting som det snakkes alt for lite om i forbindelse med valget er TISA (Trade in Services Agreement). TISA er som kjent en internasjonal avtale som er på trappene rundt handel med tjenester, hvor blant annet store utenlandske kommersielle aktører vil få svært stor makt og markedstilgang også her i Norge.

Etter valget blir det opp til de folkevalgte å levere det de lovet i sine valgløfter (valgflesk) i forbindelse med valgkampen. Politikk er mye kompromisser og en del hestehandel, så en del løftebrudd blir det nok uansett hvilken side som vinner.

Av og til snakkes det om at enkelte har fått politikerforakt. Slik forakt kan oppstå pga. mye valgflesk, løftebrudd, tåkeprat/uklare svar, lang saksbehandlingstid, lite handling osv. Politikerspråket er en historie for seg selv. I den forbindelse likte jeg denne morsomheten (lenke) om hvordan det hadde blitt hvis vanlige folk snakket som politikere.

Det kan hevdes at min blogg politisk sett er preget av en fordømmende holdning mot blåblå politikk og politiske partier. Dette kan nok i en viss grad stemme. Personlig anser jeg FrP som et uaktuelt og vemmelig populistisk egoist- og opportunist-parti for de rike. Høyre har jeg litt mindre «problemer» med, men også dette partiet tilbyr en politikk utenfor min komfortsone. Og til slutt liker jeg ikke gul politikk pga. uheldig samrøre mellom tro og politikk.

FrP, Nei takk!

Så langt har valgkampen vært som forventet. Det drives med skittkasting partiene imellom, formidling av faktafeil, usannheter presenteres, andre partiers politikk latterliggjøres og det rettes hovedsakelig fokus mot mindre vesentlige saker.

Jeg savner en politikk for slike som meg, en helt standard norsk tilsatt arbeidstaker (for min del offentlig tilsatt). Jeg er ingen grunder, og jeg er heller ingen næringslivstopp eller leder. Det er alt for mye fokus på de rike sine (unødvendige) skatte- og avgiftskutt. Hva med oss vanlige arbeidstakere, uføre og trygdede? Det er mange av oss, og hva med å gi oss litt oppmerksomhet i stedet for å bare smiske for kapitalkreftene og toppene?

Et aldri så lite dilemma med de som velges inn til Stortinget er den høye andelen av politiske broilere. Dette er representanter som har politikk eller interesseorganisasjoner som eneste arbeidslivserfaring. De har liten eller ingen erfaring fra «vanlig» arbeidsliv. Stortinget skal i utgangspunktet representere deg og mer, og da er det uheldig at det er såpass mange representanter som ikke har hatt et «normalt liv» før de havnet på tinget.

Jeg orker ikke å følge med på politiske TV-debatter i forbindelse med valgkampen. Det blir for mye løse valgløfter, drittkasting og avbrytelser av hverandres innlegg. Blir bare irritert, oppgitt og mindre klok av slike sendinger. Det får være bra nok at jeg følger med på nyheter via nettet (det skrevne ord, ikke video). Hva med litt mer fokus på egne politiske saker i stedet for bare å kritisere, lyve og angripe konkurrentene?

Det konstrueres og serveres drittpakker for å ramme andre partier. Ofte er disse drittpakkene basert på gamle halvsannheter som blåses helt ut av proporsjon. Slike halvløgner og framgangsmåter etter idé fra USA står jeg gladelig over. Nei takk til slikt tull!

Et annet begrep som av og til blir brukt er politikk av og for Oslo-eliten. Jeg kan si meg enig i at en stor del av politikken er laget med tanke for storbyen Oslo. Av og til kan vi i distrikts-Norge føle oss noe glemt av politikerne og de politiske beslutningene som tas. Litt vel mye makt og offentlige/statlige arbeidsplasser havner i Oslo, og mange store investeringer gjøres også samme sted. Distrikts-Norge får «smulene».

I valgkamp blir det gjerne alt for mye fokus på uvesentligheter og smådetaljer i stedet for de store linjene. Det skjer også mange avsporinger i form av presentasjon av konspirasjonsteorier, påstander om at media er venstrevridde, Norge er i ferd med å bli islamisert, krisemaksimering osv. Det er gode tider for falske nyheter og ubegrunnede angrep på meningsmotstandere.

Nordmenn er flinke til å klage, syte og sutre over smådetaljer, bagateller og småproblemer. Debattklimaet og frontene har også blitt vesentlig tøffere og steilere i løpet av de siste årene. Personlig er jeg noe småskeptisk til denne utviklingen.

Utenrikspolitikk har ikke vært en viktig valgkampsak i valget 2017, da det enkelt og greit har vært svært lite fokus på slike forhold. Globale utfordringer slik som klimakrisen, mennesker på flukt, terror, krig, truede menneskerettigheter i enkelte land og globalisering har fått lite fokus og plass.

I nyhetene snakkes det om Nord-Korea, IS og krig. Politikerne på sin side har vært mest opptatt av norske forhold og verdier. Enkeltsaker har også medført lite plass for ideologi og ideologiske forskjeller partiene imellom.

Bruk for all del din stemmerett for å være med på å bestemme utviklingen i samfunnet vårt! Demokratiet vårt og ytringsfriheten er det verdt å kjempe for og å sette pris på! Det er bedre å bruke sin stemmerett enn å støtte sofapartiet som ikke klarer å få utrettet noe for landets ve og vel. Det er kjempedumt for vårt land hvis seieren skulle gå til sofapartiet.

Jeg har vel alltid benyttet meg av stemmeretten min. Det eneste unntaket er folkeavstemningen rundt kommunereformen (Selje kommune), der jeg syntes det var alt for lite informasjon tilgjengelig og for lite realistiske alternativer å stemme over.

Angående resultater valg 2017: Når det gjelder valgresultatene under stortingsvalget 2017 gjorde f. eks. Senterpartiet (Sp) et bra valg. Både Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) gikk noe tilbake. Den største skuffelsen for meg var imidlertid Arbeiderpartiet (Ap) sitt dårlige resultat. Alt i alt fikk den rødgrønne siden flest stemmer, men pga. vår valgordning med sperregrenser og utjevningsmandater ble det likevel seier til blå blokk.

Valgkampen til Arbeiderpartiet (Ap) var alt annet enn god. Jeg er ikke særlig imponert over de kommunikasjonsrådgiverne som har kommet opp med gjennomførte valgstrategi. Greit nok at partiet vil øke skattene noe, men når de ikke klarer å få tydelig fram budskapet om hvem skatteøkningene vil ramme og hva pengene skal benyttes til blir det ganske så feil. Partiets kritikk av dagens styring av landet og andre partier førte heller ikke fram, da det bare ble surmaget ubegrunnet klaging med ikke-holdbar argumentasjon. Partiet fikk i liten grad fram hva deres særegne politikk var.

Før valget skrev jeg:

Det er ikke tvil om hva min ønskedrøm er på det politiske området for tiden: Våkne opp til morgennyhetene etter valget hvor hovednyheten lyder: «Rødgrønt flertall sikret i Stortingsvalget 2017, ny rødgrønn regjering vil bli dannet». Selvsagt er jeg innstilt at det likeså godt kan bli blåmandag, hvor nok en ikke-dugende blåblå regjering blir resultatet.

La de beste vinne valget, som jeg oppriktig håper på blir de rødgrønne.

Resultatet ble beklageligvis blåblå seier.




Forsvarstale for barnevernet

Familielykke

Jeg har i denne artikkelen lyst til å komme med en forsvarstale for barnevernet relatert til saker om omsorgsovertakelser. Barnevernet fortjener masse applaus og ros for at de orker å stå på for barns beste mens det «stormer» i media, aktivistmiljøer, politiske og religiøse miljøer. Barnevernet gjør i grove trekk en meget god og viktig jobb. Svært få, om noen i det hele tatt, av de tilsatte i barnevernet er sadistiske og «onde» i sin jobbutførelse.

Jeg er MØKKA LEI av blant annet TV 2 sin ensidige nyhetsdekning rundt de «stakkars» foreldreparene som «uten grunn» fratas omsorgen for sine barn. Kun deler av sakskomplekset blir belyst. Vi får bare se en side av saken, og det spilles i stor grad på følelser og et svært dårlig og lite faktagrunnlag. På sviktende grunnlag får man sympati for de gråtkvalte biologiske foreldre støttet av øvrig familie som står i fare for å bli fratatt barna. Selvsagt står ingen biologiske foreldre fram og innrømmer sannheten at de ikke duger til å gi barna en god og trygg oppvekst.

Aktivist- og konspirasjonsmiljøer mot barnevernet har jeg heller ingen sans eller sympati for.

Jeg tror at det norske barnevernet ofte har rett og at de ulike kritikerne tar feil. Jeg tror faktisk at Norge ligger langt framme med å sikre barnas rettigheter og vern, hvor omsorgsovertakelse noen ganger er til det beste for barnet det gjelder. Jeg tror at andre land kan lære av Norge, og at også en god del andre land på sikt vil få et barnevern mer likt det norske.

Det norske barnevernet fortjener å bli framsnakket, samt å få masse ros for at de orker å stå på i sitt arbeid!

En del av den tabloide nyhetsdekningen av kompliserte barnevernssaker rundt omsorgsovertakelse er enkelt og greit fordummende journalistikk. Allerede i grunnskolen lærte vi å skrive resonnerende/drøftende stil. Det var tilnærmet «stryk» hvis vi hadde gjort en så dårlig jobb som journalistene ofte gjør. Flere eller helst alle sider av en sak bør bli belyst, for og imot må drøftes før konklusjon trekkes. Dette er langtifra tilfellet med medias dekning av barnevernssaker. Kun en liten del av sakskomplekset kommer fram i media, men likevel gjøres det kjappe konklusjoner rundt at barnevernet ikke gjør en god nok jobb.

Først som sist: Barnevernet stjeler ikke unger fra gode foreldre, og omsorgsovertakelse i regi av barnevernet finner kun sted i ytterst alvorlige tilfeller av omsorgssvikt og/eller mishandling av barna. Barnevernet jobber for å oppnå barns beste på en god og profesjonell måte.

Selvsagt kan barnevernet innimellom feile i sin jobbutførelse. Det er da tross alt menneskelig å feile. Noen geografiske forskjeller mellom ulike kommuner og fylker kan også forekomme. Enkelte mindre barnevernskontorer kan nok slite med manglende utdannelse, erfaringer og kompetanse blant sine ansatte. Alt er ikke rosenrødt innenfor barnevernet heller. Uansett er min påstand at barnevernet i de fleste saker gjør en god og viktig jobb til barnas beste.

Landets velfungerende barnevern er slik jeg ser det noe av Norges stolthet.

 

Innenfor barnevernet jobber det i hovedsak bra utdannet og faglig kvalifisert personell. Yrkesgrupper som er representert omfatter blant annet sosionomer og barnevernspedagoger (bachelor- eller mastergrad). I tillegg finnes det en og annen pedagog og enkelte psykologer.

Det er snakk om spesialister som kan masse om barn, unge og deres familier når vanskelige livssituasjoner oppstår. Omsorg, hjelp, trygging av oppveksten, forebygging, konfliktløsing m. m. foreligger det god kompetanse på. Jeg har mye mer tro på deres vurderinger enn hylekoret med motstandere av barnevernet.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sin problemløsning for barnevernet har jeg liten tro på. (Partiet KrF og Ropstad er ikke på min favorittliste akkurat!) Jeg tviler på at kompetanseheving i form av flere med mastergrad innenfor barnevernet har så mye betydning fra eller til. Det er ikke «fagidioter» som løser problemene. Personlig egnethet, gode menneskelige egenskaper og empati er vel ofte vel så viktig som utdannelse i slike jobber.

Nok antall ansatte, samarbeidsmuligheter, stort nok handlingsrom og romslige økonomiske rammer har også stor betydning, og likeså ansatte med erfaringer / stort erfaringsgrunnlag. Muligens bør det heller rettes systemkritikk mot det politiske, mot fylkesnemndene (kvaliteten og kompetansen) og BUF (Bufdir og Bufetat)?

Dokumentasjonskravene øker alle steder i samfunnet, og her har nok muligens enkelte barnevernsansatte en vei å gå. De må bli flinkere til å dokumentere, observere, forhandle og argumentere, slik at det vinner fram med sine tiltak i barnevernsnemndene / fylkesnemndene og i eventuelle rettssaker. Imidlertid tror jeg ikke hvilken grad man har – bachelor eller mastergrad – nødvendigvis har så stor betydning for kvaliteten.

Jeg er også redd for politikere som vil blande seg inn med lovnader rundt modernisering, opprydding eller «revolusjoner» innenfor barnevernet. Politikere bør være forsiktige med å blande seg for mye inn. Barnevernet bør i størst mulig grad være fristilte fra politisk styring. Barnevernet bør ha sin uavhengighet og ikke være et middel for å tilfredsstille vekslende politiske mål og visjoner. Man bør i større grad stole på faglig kompetanse og ekspertise innenfor barnevernet enn på svingende politikere og politiske vinder.

La de ansatte innenfor barnevern få gjøre jobben sin. Hetsing, mobbing, trusler, svertekampanjer og uthengning av barnevernansatte er helt uakseptabelt. En viss diskusjon rundt hvordan barnevernet skal være organisert må tåles, men ikke når det går så langt at det rett og slett blir ulevelig og ubehagelig for dem som har viet sitt arbeidsliv til barns beste i form av barnevernsarbeid. Facebook-grupper slik som «Vi som hater barnevernet» hvor det oppfordres til å henge ut saksbehandlere med navn og nummer er langt over streken og har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Hatgrupper mot barnevernet kan ikke tas på alvor når hets og trakassering mot ansatte i barnevernet legitimeres. Videre er de resistente mot fakta og driver med sine konspirasjonsteorier.

Det er ganske så skremmende å se alt hatet, hetsen og mistilliten som rettes mot barnevernet via sosiale medier (Facebook m. m.). At barnevernet utsettes for slik uthenging bare for å gjøre jobben sin på en profesjonell måte er egentlig ganske så uhørt og ufortjent.

Ytringsfriheten i Norge skal ikke misbrukes til å framsette ovenfor barnevernsansatte skremmende trusler (om f. eks. vold og/eller drap), stygge uthenginger, personangrep og/eller mobbing. Alskens konspirasjonsteorier kan man også godt si nei takk til.

 

Det hevdes fra konspirasjonsmiljøer på nettet (hatgrupper mot barnevernet osv.) at barnevernet og staten i Norge driver med grove menneskerettighetsbrudd. Vi lever i et rettsløst samfunn sies det. Noen klarer til å med å påstå at barnevernet stjele barn fra sine foreldre. Slike anklager kommer også fra støttespillere i andre land og stater, slik som Tyrkia, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Romania, Emiratene, Polen og diverse andre land fra den tidligere østblokken osv. Dvs. fra land som slettes ikke har noen god «statistikk» å vise til når det gjelder etterlevelse av menneskerettigheter. En del av disse landene har en del å ordne opp i rundt verdig behandling av mennesker i sitt eget land før de begynner å kritisere og belære Norge.

Aktivistgruppene presenterer sine selektive skremselshistorier om barnevernet revet ut av sin sammenheng. Gruppene kan som nevnt vise til tvilsomme internasjonal støtte som også er enige i at Norge driver med menneskerettighetsbrudd. Et svært forvrengt virkelighetsbilde preget av konspirasjonsteorier presenteres. Lite tyder på at det slike grupper står for er til barns beste.

Fakta er at Norge har en høy rettssikkerhet for barn, og vi ligger bra an på rankinger over menneskerettigheter. Tilliten overfor barnevernet er heller ikke så verst i den norske befolkningen, selv om aktivistgruppene og TV 2 prøver å bryte ned denne så godt de kan med sine ensidige angrep mot barnevernet. Jeg håper ærlig og oppriktig at aktivismen ikke må få lov til å svekke tilliten til staten og det offentlige av alt dette konspirasjonsvåset.

Også i form av TV-«dokumentar» blir barnevernet kraftig kritisert. BBC-«dokumentaren» til Tim Whewell med tittelen «Norway’s Silent Scandal» er neppe verdt å se ut fra hvor ubalansert den virker til å være ifølge omtaler.

Barnevern og fosterhjem ifølge KI. Et noe «snodig» resultat KI kom opp med! Generert med kunstig intelligens: Microsoft Copilot i Bing – Image Creator fra Designer (Formgiving).

 

Det ligger vel i den norske kulturen og verdisettet at vi ønsker å beskytte og bry oss om barna og de unge. Vi vil gi dem best mulig oppvekstsvilkår. For å sikre dette må barnevernet noen ganger gå drastisk til verks. Det er barna som skal beskyttes og vernes, og ikke de voksnes ønsker, behov og status.

Når det gjelder en del av sensasjonssakene innenfor barnevern som TV 2 med flere har dekket kan mye sies om dekningen. Det er og blir en ensidig dekning sett fra de biologiske foreldrenes perspektiv, der TV / medier prøver å skape sympati med foreldrenes situasjon. Barnas beste er ikke nevneverdig i fokus.

Etter mitt syn skal man ikke se mange minutter på de intervjuede (eks-) foreldrene for å forstå at det var helt riktig at de mistet omsorgen for sine barn. Det skinner ofte igjennom – for menneskekjennere – at det er foreldre som ikke er egnet til å gi barna det de trenger av omsorg, oppfølging, kjærlighet etc. i deres oppvekst.

Europarådet sin kritikk mot norsk barnevern og praksisen

Jeg er kjent med at Europarådet sommeren 2018 har vedtatt en resolusjon om barns og familiers rettigheter, som også inneholder en god del kritikk mot norsk barnevern. Det hevdes at for mange tvangsovertakelser (omsorgsovertakelser, les fosterforeldre/fosterhjem etc.) finner sted i Norge. Barn skal skilles fra foreldrene som helt siste utvei etter at andre tiltak har blitt utprøvd, og barna skal gjenforenes med sine biologiske foreldre så snart råd er. Barns nære familie skal konsulteres og benyttes i barnevernssaker og som f. eks. fosterhjem, så sant det er mulig.

Det som nok kan være en utfordring er den forskjellige praksisen fra kommune til kommune. Å få til en mer lik og enhetlig behandling av like saker på tvers av kommunene bør være mulig. Ja takk til likhet for loven. Akkurat dette støtter jeg også opp om.

Jeg synes nok kritikken i sin helhet fra Europarådet IKKE er helt berettiget. Det virker som om rådet setter familien og de biologiske foreldrenes beste foran barnas beste. Strengt tatt er alt dette som Europarådet uttaler allerede på plass i norsk lovverk og praksis. Hovedregelen er at barn vokser opp i sin familie, og det skal svært mye til for at en omsorgsovertakelse igangsettes. Dette er siste utvei etter at alt annet har blitt forsøkt. Det er også praksis for å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan fungere som fosterforeldre når dette er påkrevd.

I praksis er det ikke barnevernet alene som tar alvorlige og store beslutninger om omsorgsovertakelse. Både sakkyndig personell og ikke minst fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er inne i bildet. En del av sakene blir også kjørt gjennom rettssystemet, hvor ikke nødvendigvis de biologiske foreldrene «vinner» rettssaken.

Mer om saken: TV 2: – Resultatet av møtet med barnevernet avhenger av hvilket kontor du møter


Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD)

En del barnevernssaker har i de senere år blitt innklaget til menneskerettighetssdomstolen (European Court of Human Rights). Kun noen få av sakene er avgjort foreløpig, men det har vært noen tilfeller hvor Norge har fått kraftig kritikk fra nevnte domstol. I denne instansen og i Europa forøvrig kan det virke som om det biologiske prinsippet går langt foran barnas beste / barnas egne rettigheter.

Norge må nok rette seg etter dommene fra domstolen, og jeg er redd at dette ikke vil være til barnas beste. Negative dommer fra nevnte instans kan godt medføre at norsk barnevern blir satt tilbake i tid. Jeg er sterkt skeptisk til domstolens partiskhet med biologiske foreldre.

I kommentarene i slutten av denne artikkelen ligger det en kommentar fra Jasper. Han henviser til en konkret sak behandlet av EMD i september 2019, som Norge tapte. Det ble i dommen påpekt saksbehandlingsfeil eller i hvert fall feil / svakheter (alvorlige mangler) i den norske beslutnings- og rettsprosessen. Barnets rettssikkerhet og en rettferdig beslutningsprosess var ikke godt nok ivaretatt, og da muligens heller ikke barnets beste.

Tja, fortsatt er jeg usikker på om jeg helt «stoler» på EMD. Det er og blir subjektive vurderinger og avveininger uten fasit, og de i EMD er som tar beslutningene er preget av kulturen i sitt hjemland. Disse kulturene har helt sikkert har et ganske annet syn på barnevern og barns beste enn det vi nordmenn har. Svært skeptisk til hva som vektlegges, bevisene og hvor objektivt det virkelig blir. Er det virkelig barnet først som vektlegges høyest?

Kan ikke den Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) holde fred? Desember 2019 meldes det:

Det «går» på mangel på eller for lite samvær med biologiske foreldre, og det hevdes at menneskerettighetene og retten til familieliv har blitt krenket.

Beklageligvis skjer det for tiden en uheldig utvikling, hvor norske myndigheter velger å gjøre totalt knefall for EMD. Regjeringen ved barneminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har visstnok sendt ut beskjed til landets kommuner om å ta hensyn til dommene fra EMD og fra høyesterett. Dette innvirker også på avsigelsen av dommer i de lavere rettsinstansene (tingrettene og lagmannsrettene + fylkesnemndene).

Litt om hva regjeringen tenker rundt saken:

Selv håper jeg snart på at vi får en ny regjering – eller i hvert fall en regjering uten KrF – slik at vi kan få en god og fornuftig politikk på området, og hvor vi ikke framstår som dumme nikkedukker for EMD.

En siste bekymring er at økte kvoter med samvær med biologiske foreldrene samt større rettigheter til dem vil medføre problemer med å rekruttere fosterforeldre. Det vil uansett i en god del barnevernssaker være behov for en ny familie til barna (pga. alvorlig omsorgssvikt), og hvis alt strammes inn og det blir masse nye ulemper med å være fosterforeldre blir det neppe mange som melder seg til tjeneste for å gjøre en slik jobb.

Og nok en gang: Kan ikke snart Europarådet, Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og Strasbourg holde fred? August 2020 meldes det:

Samt en «ekspert» som mener:

Endelig et bra innlegg som går «den andre veien»:

Litt både og juli 2021:

Ny runde september 2023:

Jeg skulle ønske meg at norske myndigheter oftere tenkte slik: Fuck EMD! Ignorer de villedende dommene som kommer derifra!

 

Via media og «barnevernhatere» høres det av og til ut for at en «crazy» saksbehandler sitter alene på sitt mørke og lukkede kontor og tar en masse dårlig begrunnede beslutninger. Det høres nesten ut for at barnevernsarbeiderne kun er ute etter pur faenskap og å utøve syk maktmisbruk. Hvilken makaber glede skulle en barnevernansatte saksbehandler ha av å ta fra foreldre barn uten noen god grunn?

Selvsagt er alle slike konspirasjonsteorier rundt barnevernet langt fra sannheten! Ofte er det aktivt teamarbeid, observasjoner, hjemmebesøk, forsøk med mindre tiltak, sakkyndige vurderinger osv. som ligger bak beslutningene som foretas. Ved langvarige omsorgsovertakelser må Fylkesnemnda inn i bildet, og det er muligheter for å bringe saker inn for retten hvor advokatene gladelig står klare til å valse ned barnevernet. Komplekse og grundige prosesser med mange personer involvert ligger til grunn før alvorlige tiltak blir iverksatt.

Heldigvis for barnas beste kan ikke barnevernet forsvare seg ute i media. De ansatte kan ikke snakke åpent om enkeltsaker og enkeltpersoner, da deres taushetsplikt (gradert informasjon) hindrer dette. Heldigvis er det strenge regler rundt personvern og verning av privatlivets fred for det enkelte barn. Barna er en svak gruppe og må beskyttes mot grafsingen til media og andre forståsegpåere. Slik må og bør det være.

Personlig er jeg redd for at all kritikken som har blitt retter mot barnevernet i den senere tid gjør dem redde for å gripe inn ofte og tidlig nok. Barnevernet følges med argusøyne av media, kritikere, foreldre, forståsegpåere og ikke minst advokater. Dette kan bidra til en viss handlingslammelse for barnevernet som igjen går ut over barna og de unge. Det er slettes ikke rart at enkelte saksbehandlere vegrer seg for å sette i verk kraftfulle tiltak da dette kan være starten på et kjør uten like mot den stakkars ansatte barnevernsarbeideren. Imidlertid skulle jeg ønske at barnevernet i litt flere saker setter inn sterkere lut tidligere enn det som er normalen pr. nå.

Nei, det er nok heller et problem at barnevernet ikke griper kraftig nok og tidlig nok inn. Barnevernet er ikke noe man skal frykte for dem som tar seg normalt bra av barna sine. Påstander om at enkelte må leve med konstant frykt for at barnevernet ved hjelp av politiet skal komme å «kidnappe» barna uten grunn blir bare useriøst tullball.

Jeg ser ikke noe behov for en stor endring eller revolusjon innenfor barnevernområdet, og jeg kan ikke i det hele tatt forstå at noen i fullt alvor vil ha barnevernet nedlagt. Barnevernet er neppe så ute av kontroll som enkelte motstandere vil ha det til. Min hypotese er og blir at vi har et tålig bra barnevern i Norge.

FNs barnekomité og barnekonvensjonen

FN mener fortsatt at Norge bryter barnekonvensjonen på enkelte områder, blant annet innenfor omsorgsovertakelser i barnevernet. Alternative hjelpetiltak benyttes for lite, etnisk forskjellsbehandling, søsken blir ikke plassert i samme fosterhjem og henting av barna etter akuttvedtak skjer noen ganger på en for brutal måte.

Likevel velger jeg å stå fast med min hovedkonklusjon om at vi har et bra fungerende barnevern og gode oppvekstsvilkår for barn flest. (Muligens er det Norge som gjør ting på rett måte, og andre sammenliknbare land som gjør feil? Muligens er det Norge som ligger lengst framme i en fornuftig barnevernspolitikk?)

Kilde: Aftenposten: Norge bryter fortsatt barnekonvensjonen. Fem områder hvor det svikter. (Geir Kjell Andersland, fylkesnemndsleder og politiker for Venstre).

 

Via media hører vi om utenlandske protester mot det norske barnevernet. Kritikken kommer etter at barnevernets omsorgsovertakelse rammer personer som opprinnelig kommer fra disse landene. Ofte bygger denne kritikken på manglende kjennskap til hvordan norsk barnevern og Norge fungerer. Videre forstår de neppe norsk kultur og norsk offentlig system. I mange land er det stor mistillit og skepsis til det offentlige, mens i Norge er det i hovedsak ikke slik. Offentlige etater gjør normalt sett en god og ryddig jobb som ikke bidrar til å skape mistillit blant folk flest.

Som tidligere nevnt tror jeg Norge ligger langt framme når det gjelder barnevernet, og ikke minst dette å sikre barna gode og trygge nok oppvekstvilkår. Barna skal beskyttes, og ikke primært de voksne! I Norge aksepteres det ikke at barn blir betraktet som de voksnes eiendeler som man kan gjøre hva man vil med. Barnas selvstendighet og deres egne personlige rettigheter vektlegges heldigvis sterkt i kongeriket Norge. Jeg er overbevist om at mange andre land har noe å lære der fra Norge.

På nettet (diskusjonsfora, nettsider og sosiale media) florerer det med tullete støtteerklæringer for biologiske foreldre og ikke minst hatgrupper mot barnevernet. Jeg har sagt det før og gjentar det så gjerne: Folk er alt for lite kritiske med sine støtte- og protesterklæringer. Det blir mye følelser og lite fakta. Nordmenn begynner snart å oppføre seg like dumt som stereotype amerikanere. Og: Fanatiske motstandsgrupper / sider mot norsk barnevern på nettet kunne med fordel ha blitt fjernet. De gir ikke et sannferdig bilde av virkeligheten.

Enkelte uttrykker med stor overbevisning på nettet (kommentarfelt, sosiale medier osv.): «Stopp barnevernet». Jeg vil heller si det helt motsatt: «Stopp barnevernshaterne» og «Stopp hetsen mot barnevernet». Barnevernet gjør en særdeles viktig jobb. Mye dårlig begrunnet hat, hets og tullball mot barnevernet spres via nettet, samt via konspirasjonsteorier. Norge er slettes ikke en lovløs «forbryterstat» mot barn og menneskerettigheter. Ikke-berettiget eller ufortjent uthenging, mobbing, hets og hat rettet mot barnevernet er uakseptabelt!

Barns beste med gode oppvekstvilkår bør få trumfe menneskerettighetene til de voksne i mine øyne. Barn skal få slippe omsorgssvikt og overgrep, selv om dette medfører mer eller mindre brutt kontakt mellom barn og biologiske foreldre. I en del tilfeller er det ikke til barnas beste med mye samvær / kontakt med de opprinnelige foreldrene, og barna har det rett og slett best f. eks. i et fosterhjem.

I forbindelse med at barn blir plassert i fosterhjem blir det laget avtaler – samværsavtaler – for hvor ofte og hvor lenge de biologiske foreldrene / opprinnelige foreldrene skal få ha samvær med barna. I en del alvorlige tilfeller av omsorgssvikt forstår jeg meg ikke på hvorfor de opprinnelige foreldrene skal ha krav på slikt samvær. Det virker bare traumatiserende for barnet og har liten hensikt, da barnet neppe skal tilbakeføres til de biologiske foreldrene. På den andre siden har man samværssabotasje, som heller slettes ikke er bra.

Ekstra skuffet blir jeg over at profilerte kristne og kristenledere kaster seg inn i debatten og støtter 100 % opp rundt (biologiske) foreldre som står i fare for å bli fratatt sine barn. Hvordan kan disse kristne støttespillerne vite nok om sakskomplekset til å kunne hevde at barnevernet tar feil mens de biologiske foreldrene har rett og er engler? Alle foreldre er ikke gode og snille mot sine barn, og dette gjelder også blant kristne foreldre med biologiske barn. Enkelte er uegnet til å ha omsorg for barn enkelt og greit. Barnevernet er mye bedre til å vurdere dette enn noen «gladkristne tullebukker». Slettes ikke alle biologiske foreldre – kristne eller ei – er opptatt av barns beste!

Jeg har lagt merke til engasjementet med negativt fortegn fra Kristenkoalisjonen (Kristen Koalisjon Norge, KKN) og Søkelys (og til dels MorFarBarn). Spesielt Jan-Aage Torp og Kristen Koalisjon Norge har hatt den reneste «vendettaen» («blodhevn») mot norsk barnevern. Det overdrives med svartmaling, og statistikk og fakta misbrukes og/eller gjengis feil for å støtte deres «verdensbilde». Kampen til KKN slik jeg ser det er ensidig, subjektiv og dårlig begrunnet. De hevder at de tjener evangeliet og jobber for Jesus, men de vil ikke at barn som har opplevd omsorgssvikt skal få hjelp. Uforståelig todelt syn dette her!

KKN hevder: «Vi står med familiene.» Joda, de kjemper for et visst ubalansert voksenvern, men barnevernet er det verre med. Noe «sløvt» at andre kristenledere samt media bare lar alt dette passere i stillhet uten motsigelser, dvs. stilletiende er de med på å legitimere galskapen fra KKN sin side. Jeg noterer meg (og ler av det!) at Jan-Aage Torp / Kristen Koalisjon Norge (KKN) mener at barnevernet i Norge baseres på kommunistisk ideologi.

Torp allierer seg blant annet med ekstreme organisasjoner og personer i Polen m. m. Jeg tviler sterkt på at polske regler og tenkesett er noe for oss nordmenn å ta etter. Jeg anser i hvert fall ikke dette landet som noe moderne og bra ideal for oss når det gjelder barnevern og barns oppvekstvilkår, og ting tyder på at demokratiet mer eller mindre er på hell i Polen.

Lederen av KKN – Jan-Aage Torp – har ikke akkurat noen stor troverdighet eller sannhetsgestalt i barnevernssaker. To av hans barn (nå voksne) har uttalt seg om oppveksten, som mest minner om alvorlig omsorgssvikt overfor barna slik jeg ser det. Dobbeltmoral som er tingen og malen her, hvor i hvert fall ikke barns beste teller!.?

Et knakende bra innlegg MOT barnevernsvåset til KKN er dette:

Min kommentar til innlegget:

  • Muligens kanskje kan enkelte deler av barnevernet forbedres noe, men jeg tror absolutt ikke KKN-gjengen med venner er de rette personene til å bistå i dette arbeidet. Deres konspirasjonsteorier, usannheter og ensidige saksdekning gagner ikke saken.

Kristen Koalisjon Norge (KKN) og barnevernskampen

Et meget interessant og velskrevet innlegg med høy grad av objektivitet:

Nedenfor følger en “salig” blanding av sitater og fri gjengivelse (og mine fortolkninger) av innholdet fra innlegget:

  • Omhandler pastor Jan-Aage Torp og «folkebevegelse» eller mer enmannsforetaket Kristen Koalisjon Norge (KKN).
  • KKN er en plattform for nettverksbygging rundt konservative, patriarkalske «familieverdier, inkludert en intens og aggressiv kamp mot norsk barnevern.
  • Noen allierte:
    • Den ekstreme, katolske organisasjonen Ordo Iuris i Polen og de norske psykologene Einar C. Salvesen og Joar Tranøy.
    • En demonstrasjon i samarbeid med “Verdipartiet” har blitt annonsert, og dette partiet fortoner seg som teokrati light.
    • Henter også støtte fra «familielobbyen» i religiøst konservative, politisk ny-autoritære miljøer i Øst-Europa. Lobbyen er en brokete forsamling eller allianse.
    • Torp forsvarer den polske konsulen Slawomir Kowalski (norsk UD nettopp har erklært ham «persona non grata», uønsket i tjeneste i Norge pga. sin truende oppførsel).
    • Torp skal visstnok på besøk («studietur») til Ungarn. Statsminister Viktor Orbán, det nasjonalkonservative Fidesz-partiet og politikken i landet som vil bygge ned demokratiet er visstnok forbilder å se opp til.
    • KKN har foretatt diverse kontroversielle prisutdelinger.
  • Pressens oppgave bør være å titte Torp og organisasjonen i kortene.
  • I det siste har Torp også angrepet avisen Norge I DAG (og indirekte Finn Jarle Sæle), så muligens har han mistet en tidligere alliansepartner?
  • Det mest bekymringsfulle er den svartmalingen av norsk politikk og samfunnsliv som deles i sosiale medier til utenlandske lesere. (KKN og Torp har MANGE følgere i sosiale medier.)
  • Han har kommet med kraftige angrep og sterkt kritiske uttalelser mot Erna Solberg og Kjell-Ingolf Ropstad.
  • Støttespiller med Inger og Jan Hanvold, TV Visjon Norge.

Forfatteren mener neppe at barnevernet er ufeilbarlige eller bør spares for all kritikk. Imidlertid blir det helt feil at KKN-lobbyen skal «styre showet» og påvirke debatten. Hvis denne gjengen blir hørt på kan dette medføre at norsk barnevern bringes tilbake til «steinalderen». Det blir vel også mer et diktatoriske voksenvern enn et reelt barnevern.

Hjelpes meg! KKN står også bak noe de kaller for «Ombudsman for familien – Ombudsman i Norge». Tjenesten går ut på at de engasjerer seg i barnevernssaker (omsorgsovertakelse) på de biologiske foreldrenes side, med sin støtte og hjelp. (Og ja: De kaller det for Ombudsman, dvs. mann med en n, altså feilstavet.)

At de har fått med seg noen fageksperter på laget forundrer meg ikke så veldig mye. Det finnes masse «rart» og «rare eksperter» også innenfor psykiatere, psykologer, pedagoger, atferdseksperter, jurister og andre sakkyndige / faglige profesjoner.

KKN med Jan-Aage Torp i fronten hevder at det er en anti-familiebevegelse som preger samfunnet og myndighetene. Nok en gang utvises klokketro på at en biologisk dysfunksjonell kjernefamilie med alvorlig omsorgssvikt er bedre for barnet enn en omsorgsovertakelse. A4-familieliv og voksenvern er viktigere enn barns beste. Barnevernet og Fosterhjemstjenestene er nok bare «herk» i hans øyne, instanser som bryter opp familier.

At Jan-Aage Torp skal framstå som ekspert på barnevern blir helt totalt feil og lite troverdig. Den mannen er ikke den rette å snakke om barn, barns oppvekstsvilkår og barnevern. Grunnen til dette er det vi har fått høre om sønnens oppvekstsvilkår – Anders Torp – med det som vel må kunne kalles for åndelige overgrep.

Også greit å lese: Fri tanke (HEF): Norske kristne knytter bånd til barnevernsmotstandere og øst-europeiske nasjonalkonservative. Ellers har jeg skrevet mer om Kristen Koalisjon Norge (KKN) og Jan-Aage Torp i en tidligere artikkel.

Også verdt å kaste et blikk på:

Også i denne artikkelen er Kristen Koalisjon Norge (KKN) og Jan-Aage Torp nevnt. Fra oppsummeringen tar jeg med meg følgende avsnitt:

  • «Det er også spesielt å se at det hentes støtte fra talspersoner og organisasjoner i utlandet som er i sitt vesen er antidemokratiske, som er imot abort, kvinnefrigjøring, skilsmisser og religionsfrihet. Dette er mennesker som ikke har barnas beste i tankene eller av menneskerettigheter, eller de er opptatt av det i den grad det tjener deres egne interesser. Det er rimelig spesielt å være vitne til at personer og aktivistgrupper fremstår som nyttige idioter for myndigheter og organisasjoner i land som har en vesentlig dårligere track record hva gjelder å etterleve menneskerettighetene enn det vi har. «

 

Jeg tviler innimellom på om såkalte psykologer, psykologspesialister, «menneskerettsforkjempere», «eksperter» og sakkyndige alltid vil barns beste, og at de virkelig er så eksperter og sakkyndige som de selv tror. Det finnes i hvert fall enkelte av dem som ser ut til å ha sin egen agenda rundt å knuse barnevernet eller å reformere det allerede bra fungerende norske barnevernet.

Jeg har null tillit til slike partiske «eksperter» med sine egne agenda og korstog mot barnevernet. En slik kar er f. eks. psykolog Einar Salvesen. Han står og i leddtog med og er venn med Jan-Aage Torp og KKN.

Noen hevder at barnevernet er spesielt etter å ta kristne foreldre (troende, religiøse). Dette er i hovedsak tull og vås. Barnevernet griper ikke inn før det er snakk om en større form for omsorgssvikt. Imidlertid er jeg selv skeptisk til at barn skal få lov til å vokse opp i familier som er ekstremt religiøse som bikker over mot det fundamentalistiske, f. eks. hos foreldre og familier innenfor den ekstrem-karismatiske leir.

Ekstremt religiøse – det være seg kristne eller muslimer – bør gås ekstra godt etter i sømmene. Åndelig voldtekt i form av alvorlige skremsler om helvete og «åndelige fyllefester» er ikke noe mindre barn bør oppleve eller være del av. Mentale overgrep mot barn i religionens navn eller religiøs skadelig påvirkning av barn bør absolutt ikke bli akseptert, og da heller ikke i kristendommens eller Bibelens navn. Religiøst baserte overgrep mot barn har vel ofte blitt oversett eller bagatellisert.

Mer kritikk av barnevernet fra Jan-Aage Torp og hans allierte

Jan-Aage Torp og Kristen Koalisjon Norge (KKN) gir seg ikke med kritikken av norsk barnevern. De har nemlig klart å få med seg verdens ledende kristne TV-kanal i kampen mot norsk barnevern, dvs. The Christian Broadcasting Network (CBN) og deres CBN News. Jeg «låner» følgende Facebook statusoppdatering fra Levi Fragell lagt ut 19.07.2019:

Norsk barnevern – et system av ondskap?

CBN News sin egen dekning av saken:

Psykologen Einar Salvesen er med på «showet», og det hevdes at barnevernet har blitt et system av ondskap. Hele barnevernet bør visstnok nedlegges ifølge «ekspertene» til Jan-Aage Torp. Litt av en drittpakke mot norsk barnevern, og snakk om å bidra til å svekke Norges omdømme i utlandet basert på en fantasisak og en konspirasjonsteori. Barnevern er fortsatt svært viktig, og ikke kun foreldrevern og voksenvern som den her gjengen ønsker seg.

Jeg blir rett og slett matt av slikt vås.

 

Og det finnes også mer og annen kritikk av barnevernet ute på det store nettet:

Vektertårnet – Om barnevernet

I forbindelse med artikkelen «Guds straffedom, dommedag og endetid» har jeg nevnt bloggen Vektertårnet. Den eller de som står bak nevnte «gullkorn-blogg» har også sine konspirasjonsteorier (konspirasjonsinspirerte meninger) om det norske barnevernet. F. eks. i denne artikkelen:

=> Status pr. 07.06.2020: «Bloggen er slettet | Beklager, bloggen på gullkorn77.blogspot.com er fjernet. Denne adressen er ikke tilgjengelig for nye blogger.»

Noen momenter:

  • Det hevdes at Stortinget har låst seg inn i en boble og nekter å prate eller å diskutere om barnevernet, noe som visstnok er udemokratisk politikk og som tyder på at myndighetene skjuler noen ting her.
  • Statens barn nevnes. Barn læres opp til å være lydige mot staten, og ikke mot sine foreldre.
  • Nyutdannede barnevernspedagoger blir ferdig indoktrinert i marxistisk og sosialistisk ideologi.
  • Stasi-byråkrat nevnes, med myndighet til å ødelegge en hel familie.

Hjelpes meg. Det blir så søkt at det nesten blir morsomt.

Forfatter av innlegget utviser ikke all verdens mye kunnskap om området som vedkommende uttaler seg om. F. eks. er barnevernet kommunalt, og ikke statlig som innlegget insinuerer. Når en omsorgsovertakelse finner sted blir barna som oftest plassert i private hjem (med tilsyn og oppfølging etc. fra det kommunale barnevernet) og ikke på statlige institusjoner.

Instanser slik som fagorganet/fagdirektoratet Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet), Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten), Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og Fosterhjemstjenester er statlige. Det er rett nok. Rammer, retning, lover og regler settes av det politiske, men i det daglige er slike instanser ikke direkte politisk styrte på detaljnivå.

 

Kampen mot det «slemme» norske barnevernet: Det påstås at barnevernskritikerne engasjere seg for dem som urettmessig har blir «forfulgt» av det norske barnevernet. Jeg vil nå heller hevde at det enkelte av de mest ekstreme aktivistene driver med er hat, hets, undergraving av autoriteten til barnevernet, latterliggjøring av kvalifisert personell og offentlige tjenestemenn i en viktig avdeling/etat. En og annen psykolog (ekspert på psykologi) er også med i «hylekoret», noe som vitner om dårlig dømmekraft.

Det blir tull og vås når aktivistene påtar seg offerrollen og påberoper seg å ha blitt utsatt for uberettiget kritikk når noen sier imot dem. Barnevernhaternes forfølgelse og uberettigede kritikk av barnevernet ser jeg ingen grunn til å støtte opp om. Integritet meg her og der. Barnevernet på sin side driver IKKE med planlagt og ubegrunnet forfølgelse av norske foreldre.

Feilvurderinger innenfor barnevernet kan finne sted, og likeså enkelte saksbehandlingsfeil. Litt selvkritikk og kritisk blikk mot egen virksomhet kan være fornuftig innenfor barnevernet. Likevel er det liten grunn til å dømme hele barnevernet nord og ned. Vandetta mot norsk barnevern fører ikke noe bra med seg, og det hjelper ikke barna som ikke har det bra. Barna trenger beskyttelse mot skadelige omgivelser, manglende muligheter for utvikling og omsorgssvikt, uavhengig av hva aktivistene mot barnevernet måtte mene.

For balansens skyld gjengir jeg følgende sitat fra Gro Hillestad Thune sitt innlegg på DagensDebatt.no:

  • «…norske myndigheter og politikere lider av alvorlig berøringsangst i møte med alle former for kritikk av barnevernet.»

Det beste for et barn er ikke for enhver pris å bo hos sine biologiske foreldre. Blodsbånd løser ikke alle problemer. Barn fortjener en god og trygg oppvekst med masse omsorg, empati, støtte og kjærlighet. Når enkelte foreldre ikke er i stand til å innfri dette bør barnevernet gripe inn. Naivt syn på dette med biologiske barn og blodsbånd slik som stiftelsen MorFarBarn forfekter tar jeg sterk avstand fra.

Mantraet om familien først, familien er samfunnets viktigste grunnstein og at familien er det mest verdifulle vi har provoserer meg innimellom. I utgangspunktet er jeg jo selvsagt enig, men i en del tilfeller er den biologiske familien mer til skade enn til glede for et barn.

Omsorgssvikt kan påføre barn store fysiske og/eller skader, og helse samt utvikling kan settes i stor fare. Omsorgssvikt kan deles inn i fire grupper:

  • vanskjøtsel (mangel på omsorg)
  • fysiske overgrep
  • psykiske overgrep
  • seksuelle overgrep

Også for barnevernet er det siste utvei og det sitter langt inne å gripe inn med omsorgsovertakelse. Selvsagt må det foreligge alvorlig omsorgssvikt (grov vold, rus, seksuelt misbruk / seksuelle overgrep, andre alvorlige overgrep, alvorlige psykiske problemer, psykisk mishandling, grovt manglende omsorgsevne etc.) før et barn fjernes fra sin familie og sine foreldre. Barnevernet vil i mange saker hvor det ikke står om liv og død først prøve mildere tiltak, men når dette ikke fører fram kan omsorgsovertakelse i enkelte tilfeller bli den beste og eneste løsningen. Det kan da være snakk om fosterhjem/fosterforeldre og i enkelte tilfeller institusjonslignende opphold.

Omsorgsovertakelse er absolutt siste utvei, etter at alt annet har blitt vurdert og prøvd ut. Jeg har ingen tro på «røverhistorier» via medier og kommentarfelt / sosiale nettverk om at barnevernet har tatt barn ut av sine opprinnelige hjem uten noen god grunn. Barnevernet stjeler ikke barn og er ikke ute på jævelskap / faenskap, og å ta barn ut fra et hjem og skille dem fra sine biologiske foreldre er og blir siste utvei. Barnas beste og deres ve og vel er og blir det sentrale.

Omsorgsovertakelse skjer jo kun i veldig alvorlige saker. F. eks. kan det være snakk om grov omsorgssvikt, vold, misbruk eller tilsvarende (se tidligere eksempler). Foreldre som ikke er egnet til å være foreldre – ikke klarer å dekke barns basisbehov – kan også være en grunn for omsorgsovertakelse for en kortere eller lengre periode (permanent).

Det har beklageligvis vært noen tilfeller der barn og unge som har blitt flyttet fra sine opprinnelige hjem til fosterhjem / institusjon har blitt utsatt for overgrep og/eller omsorgssvikt i sitt nye hjem. Heldigvis er dette noe som bare unntaksvis inntreffer. Normalt sett får fosterbarn det mye bedre i sine nye hjem med god omsorg, selv om traumer og opplevelser kan skape problemer for barna i mange år. Alt i alt er det mange barn og unge som har fått god hjelp i sitt liv av barnevernet, og det foreligger mange suksesshistorier etter omplassering. Det passer bra å kalle en del av barna som har vært innom barnevernets systemer for løvetannbarn.

Jeg ser for meg at det framover kan bli vanskeligere å rekruttere fosterforeldre. Alle innstramminger som kommer som følge av dommene mot norsk barnevern i Menneskerettighetsdomstolen (se egen omtale) kan bidra til dette, og en annen ting som opptar meg er det økonomiske rundt å være fosterforeldre. Man skal ikke gjøre god butikk på å være fosterforeldre, men det bør likevel være slik at man får dekket kostnadene samt får en viss økonomisk kompensasjon for jobben. Å ha fosterbarn boende hos seg er ofte en ganske så omfattende og arbeidskrevende situasjon, med mye mer oppfølging og tidkrevende prosesser enn det som er normalt i forbindelse med sine egne barn.

Når det gjelder økonomi og økonomisk kompensasjon virker det som om det er litt ulik praksis ute og går. Ut fra det ulike fosterforeldre har uttalt er det en del vilkårlighet, ulikheter og tilfeldigheter rundt økonomisk kompensasjon, og det er til dels store forskjeller mellom det enkelte kommunale barnevernet / barnevernskontoret. Skulle ikke tro de forholdt seg til samme lovverk og regelverk innimellom. Beklageligvis får innimellom kommuneøkonomien til den enkelte kommune – samt økonomene og politikerne – i for stor grad styre barnevernets tiltak og vedtak. (Det burde vært barnas behov som styrte, og ikke økonomien!)

Det hevdes at akuttvedtak og akuttplasseringer benyttes litt vel ivrig i deler av barnevernet. Slike virkemidler skal i utgangspunktet kun benyttes i svært spesielle situasjoner (nødssituasjoner) hvor det virkelig er akutt fare for liv og helse til barnet. Barna kan nok oppleve slike situasjoner som litt vel bråe, plutselige og traumatiske uten muligheter for å forberede seg på det som skjer.

Muligens kan det være noe sannhet i den kritikken at akutte virkemidler benyttes litt vel ofte, men samtidig kan det i en del tilfeller være nødvendig med kjappe inngrep for å redde barn og unge ut av uutholdelige situasjoner. Akuttplasseringene og langtidsplasseringene skal videre godkjennes i fylkesnemndene, noe som skal sikre kvalitet og en «second opinion» på det som skjer.

Det virker som om enkelte er lite opptatt av barnevern og barns beste. Det er visstnok viktigere med voksenvern og å ikke tape ansikt. Enkelte vil ikke ta innover seg de harde realitetene rundt hvor dårlig enkelte voksne kan oppføre seg overfor barn. Ikke alle barn får en trygg og god oppvekst med nødvendig oppfølging og stimulering hos sine biologiske foreldre.

Enkelte kritiserer barnevernet for å ikke yte tilstrekkelig med støtte og hjelp til biologiske foreldre som står i fare for eller har mistet omsorgen for sine barn. Slik kritikk blir bare tull og vås i mine øyne. Barnevernet skal tjene og støtte barna, og ikke de voksne. Vi har et barnevern, og ikke et voksenvern.

Det som bekymrer meg mest er alle de barna som ikke får hjelp eller som får hjelpen alt for seint. Enkelte vegrer seg for å levere inn bekymringsmeldinger når de ser at barn og unge ikke har det bra. Jeg er også noe skeptisk til hvor flinke skoler og barnehager er til å se etter tegn på omsorgssvikt. I hvert fall lærte jeg lite om slikt i min pedagogiske utdannelse. Barnevernet på sin side prøver også ofte relativt milde tiltak først før de alvorlige og noen ganger nødvendige inngripende tiltakene settes inn (omsorgsovertakelse m. m.). Nødvendig bevisbyrde for å igangsette sterke tiltak er forresten også ganske så stor.

Jeg er noe bekymret over hvor redde folk er for å levere inn bekymringsmeldinger til barnevernet. Når man se at et barn ikke har det godt i sitt hjem (dårlige oppvekstvilkår, omsorgssvikt, sterke mistanker om misbruk, rusmisbruk, kriminalitet, vold osv.) bør dette å kontakte barnevernet være den største selvfølge, både for oss privatpersoner og ikke minst for offentlige instanser (barnehager, skoler, SFO, helsesøstre / helse osv.)

Spesielt er jeg sjokkert og skuffet over hvordan dette med ikke-innrapportering kan se ut for å være et relativt stort problem i mindre bygder og bygdesamfunn. Man er så utrolig opptatt av å beskytte og forsvare de voksne «drittsekkene» som man anser som «snille» kjenninger / naboer, noe som medfører at man velger å ikke gripe inn. Man vil ikke bli involvert i eller bli beskyldt for å være «tystere» i en barnevernssak, og enkelte tror alt for godt om andre mennesker. Man vil ikke ta innover seg hvor onde enkelte mennesker kan være overfor sine egne barn.

Det kan også variere hvor «flinke» barnevernet er til å ta imot bekymringsmeldinger. Når enkelte barnevern ikke tillater anonyme bekymringsmeldinger blir det ikke så lett å levere inn en bekymringsmelding. Rutinene for innrapportering bør også være enkle å forholde seg til. Varslerne bør selvsagt beskyttes mot farene for gjenkjenning og represalier fra dem som blir innrapportert til barnevernet. Barnevernet bør undersøke alle varsler som kommer på en grundig og profesjonell måte, og heller relativt kjapt henlegge åpenbart grunnløse anklager.

Tar det aldri slutt kritikken mot barnevernet, og er det mulig å starte i mer feil ende enn det regjeringen gjør? September 2017 vil regjeringen sette barnevernsansatte på skolebenken for å «heve kvaliteten» på jobben de gjør. Målet er blant annet færre omsorgsovertakelser og dermed færre i fosterhjem. God kvalitet på beslutninger og et godt barnevern ønsker jeg meg selvsagt, men jeg er slettes ikke overbevist om at politikerne er på rett spor for å sikre dette.

Personlig mener jeg dette er helt feil vei å gå. Tvert imot er min hypotese at det er store mørketall og at enda flere barn burde ha blitt skilt fra sine biologiske foreldre. Omsorgsovertakelse kan være en bra ting for barn som slettes ikke har det bra i sine biologiske hjem. Kursing av barnevernansatte vil ikke redusere antallet barn som har det fælt i sine opprinnelige hjem.

Stolt av norsk barnevern

Jeg registrerer september 2018 at vår barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland har et fornuftig og balansert syn på norsk barnevern. I hennes innlegg blant annet gjengitt i Dagbladet med tittelen «Barnevern – Jeg er stolt av norsk barnevern» sier hun mye positivt og bra om barnevernet. To sitater fra nevnte innlegg:

  • «Barnevernet i Norge er blant de fremste i verden til å ivareta og beskytte barn. Ansatte i barnevernet fortjener honnør og ikke daglige trusler for den krevende jobben de gjør.»
  • «Jeg tåler godt å stå i kritikken fordi jeg vet at andre land vil komme etter når det gjelder å sette barns rettigheter først.»

For en gangs skyld – sett kryss i taket! – er jeg helt enig med et politisk innspill fra en Høyre-minister.

 

Det er totalt uakseptabelt at noen riser sine barn med begrunnelse i f. eks. religion. Konsekvensene i form av skadevirkninger er alt for store til å kunne godta slikt. Autoritær barneoppdragelse med fysisk avstraffelse (vold) og tukting kan vi ikke ha noe av i et sivilisert land som Norge. Foreldre med utenlandsk opprinnelse må på dette området tilpasse seg norske regler og levesett og de vil eller ei.

Av og til blir jeg fortvilet over hvor mye bedre vern det er for dyr enn for barn. Dyrevern og dyrebeskyttelse kan det virke som om det er mer forståelse for i samfunnet. Hvis et dyr blir behandlet dårlig er det ramaskrik i media. Hvis et barn blir behandlet dårlig og barnevernet griper inn dømmes barnevernet nord og ned i media og blant forståsegpåere.

Av og til lurer jeg på hvorfor enkelte velger å få seg barn? Er barna bare «arbeidsuhell»? Enkelte foreldre har ikke «tid»- tidsklemma – til å følge opp barna sine tilstrekkelig. Noen klager og syter støtt og stadig over barna sine, til tross for at de er høyst normale og oppfører seg som forventet av barn.

Enkelte mistenker jeg kun til å ville ha barna som gallionsfigurer. Barna benyttes til stolt framvisning når det passer seg, mens barna ellers nesten blir glemt og i stor grad blir overlatt til seg selv så lenge de oppfører seg noenlunde greit. Har enkelte fått barn bare for å vise fram overfor andre at man er en vellykket A4 kjernefamilie?

De som er imot ny bioteknologi (sæd- og eggdonasjon) og surrogati pleier ofte å bruke argumentet: Det er ingen menneskerett å få egne barn. Jeg synes også det bør være slik at det slettes ikke er en menneskerett å få beholde barna. Noen ganger må barnevernet helt legitimt kunne gripe inn med omsorgsovertakelse når ting går over stokk og stein i et hjem.

Enkelte er alt for godtroende og naive om andre (naboer, venner, bekjente osv.), og vil nødig bidra med bekymringsmeldinger til barnevernet eller på andre måter bry seg om barn som har det vanskelig. Det er i utgangspunktet en fin egenskap å tro det beste om andre, men enkelte foreldre evner ikke eller vil ikke barns beste.

En vanskelig del av barnevernet er alle naboer og forståsegpåere som tror at de vet best. I en del tilfeller mener enkelte slik at de biologiske foreldrene er helt fantastiske, og de ser ikke noe behov for inngrep eller tiltak, eventuelt omsorgsovertakelse, overfor barna. Selvsagt er slike støtteerklæringer ofte basert på begrenset innsikt / oversikt og følelser.

De selvoppnevnte «bygdedomsstolene» mot barnevernet: «Ingen» i lokalsamfunnet og den utvidede vennekretsen / bekjentskapskretsen forstår hvorfor barnevernet griper inn og tar fra den «kjekke» familien barna. Barnevernet er den store stygge ulven som dømmes nord og ned, selv om man vet lite om saken sett fra denne etatens side. Det er slettes ikke alltid at barnas beste står i sentrum for bygdesladderet (bygdesludderet) og bygdeforsvaret for de biologiske foreldrene.

Enkelte vil ikke ta inn over seg ondskapen og omsorgssvikten enkelte barn kan bli utsatt for fra sine egne biologiske foreldre. Dårlige foreldre kan opptre helt ok overfor andre voksne, uten at dette sier noe om hvordan barna blir behandlet. Mye ondskap kan bo i et menneske!

For å si noe negativt om barnevernet eller egentlig om «blårussen» som sitter over barnevernet og beslutter:

Noe jeg er skeptisk til innenfor barnevernets område er den sterke økningen i bruken av private velferdsprofitører for å få løst diverse oppgaver (bokollektiv osv.). Via offentlige anbudsrunder blir private aktører hyret inn for å gjøre oppdrag for sektoren, og dette har blitt lukrativ business for kommersielle barnevernstjenester/tilbydere. Det er ikke alltid at disse aktørene er tilstrekkelig opptatt med å yte de beste tjenester (kvalitet), da pengene taler og råder.

Et annet «hull i systemet» kan se ut for å være et tilstrekkelig og forsvarlig ettervern for barnevernsbarn etter fylte 18 år. De kan få noe hjelp – hvis de selv ønsker – fram til de er 23 år gamle. Likevel kan det se ut for at det er noen svakheter med dette systemet og litt tilfeldigheter som råder. Dessuten er det heller ikke alle som er klare til å stå på egne bein etter fylte 23 år.

Oppdatering om ettervern: Regjeringen med statsministeren i spissen lovet desember 2018 at retten til ettervern for barnevernsbarn skal gjelde fram til 25-års alder. Aldersgrensa blir altså foreslått hevet i et høringsnotat i forbindelse med forslaget til ny barnevernlov, hvor den nye loven ikke har trådt i kraft når dette skrives. Loven vil bli sendt ut på høring i 2019. Oppdatering 04.04.2019:

Høringsfristen rundt ny barnevernlov gikk ut august 2019. Så spørs det bare hva som blir det endelige resultatet. Fra 1. januar 2022 ble visstnok barnevernsreformen iverksatt med diverse endringer i eksisterende barnevernlov, uten at jeg helt har fått med meg at store revolusjoner har inntruffet.

Fra og med 1.1.2023 har en ny og mer tidsriktig barnevernslov visstnok trådt i kraft:

Noe det kan stilles spørsmålstegn med er psykologene og deres psykolograpporter og sakkyndige vurderinger. En del av dette arbeidet må definitivt være av tvilsom kvalitet. I samme sak kan samme barn bli analysert av to ulike eksperter med helt ulikt utfall. Enkelte psykologer ser ut til å vegre seg for å komme med en knusende dom over oppvekstvilkårene til et barn. Dette at enkelte psykologer «blunder øynene» og sier at det er lite eller ingenting kritikkverdig med oppvekstvilkårene kan medføre at tiltak kommer alt for seint i gang. Noen ganger prøves det også alt for lenge milde tiltak (med liten grad av evaluering av framdrift) som slettes ikke fører fram.

En ting som er noe bekymringsfullt er hvor mange barn og unge som får diagnosen ADHD. På en del av dem er nok diagnosen korrekt, men jeg er redd for at den ikke alltid stemmer. Dårlige eller utrygge oppvekstsvilkår med omsorgssvikt kan nok i noen sammenhenger bidra til en ikke-normal oppførsel blant barn og unge som kan minne om ADHD. Det skulle nok ha vært satt mer søkelys mot oppvekstsvilkårene og situasjonen i det enkelte hjem (omsorgssvikt m. m.) enn å bare dele ut på medisinske eller psykiske diagnoser over en lav sko.

Rammene og arbeidsforholdene til de ansatte i barnevernet er neppe alltid helt optimale eller tilstrekkelige. Januar 2019 melder NRK at ansatte i barnevernet landet over gjør opprør mot Erna på sosiale medier, med hashtag / emneknagg #heierna. Blant annet skrives det i artikkelen:

  • «Det er et opprør på gang på grasrota i barnevernet. Saksbehandlere i det kommunale barnevernet landet over krever bedre forhold på jobb for å kunne hjelpe barna på en verdig måte.»

Desember 2018 har det vært litt søkelys på svakheter med barnevernet. Det har blitt gjennomført risikovurderinger / risikoanalyser, og det har blitt funnet alvorlige og betydelige avvik i 18 % av kommunene (hver femte kommune, 75 stk. totalt). Avvikene eller det som ikke er oppfylt i kommunene er forhold slik som: Tilsynskrav fosterhjem, oppfølging og kontroll i fosterhjem og fristbrudd i undersøkelsessaker.

Slike avvik overrasker ikke meg da det har mye å gjøre med hvor mye penger som bevilges (bevilgninger) og viljen til lokalpolitikerne til å gjøre barnevernstjenestene gode i den enkelte kommune. Videre går avvikene på at barnevernstjenestene gjør for LITE og ikke for MYE som en del aktivister hevder.

Normalt sett anser jeg ikke nettsiden Søkelys (sokelys.com) som noen pålitelig nyhetskilde, men det er nok grunn til å tro at det faktisk nesten foregår en «krig» anti-barnevernmiljøene seg imellom. En del av motstanderne mot barnevernet er nok en noe brokete forsamling med kranglevorne personligheter.

I artikkelen er det også lenker til diverse grupper og sider som jobber mot barnevernet, og spesielt kan man legge merke til at Rune Fardal sin «FamilieKanalen» (@familiekanalennorge, Family Channel – Focus on Family & Human Rights in Norway) faktisk har over 6.000 medlemmer / likere og «Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet» har nesten 20.000 medlemmer pr. 9. mars 2019. Skremmende at såpass mange kaster seg inn i hylekoret mot barnevernet, en etat som gjør en fantastisk og viktig jobb. Det er altså ikke bare Kristen Koalisjon Norge (KKN) som kriger mot barnevernet og er barnevernskritikere.

Rune Fardal framstår vel nesten som en helt eller helgen i miljøet som er imot barnevernet. Etter mitt syn er det han driver med begredelig aktivisme og uberettiget kritikk mot noe så viktig som norsk barnevern. Rune er en selvlært røver innenfor psykologi, og han er til og med straffedømt. Jeg ser INGEN GRUNN til at man skal utvise tillit overfor denne mannen og hans ulike «korstog» mot barnevernet.

Charter-Svein – eller Svein Østvik som han egentlig heter – kan dras inn her. Utenom å drikke seg full på TV i Syden – og å spre på masse tullete konspirasjonsteorier – har han også sannelig begynt med aktivisme mot barnevernet. Den klovnen der har slettes ikke noen kompetanse eller bakgrunn til å kunne uttale seg troverdig om barnevernet!

Jeg blir trist når jeg leser at enkelte aktivister som er imot barnevernet klarer å påstå at beredskapshjem og fosterhjem driver med menneskehandel, og at beredskaps-/fosterforeldre ofte driver med pedofili og overgrep overfor barna. Det hevdes helt uberettiget at barn blir ødelagt og alvorlig skadet av oppholdene i slike hjem, og det skal visstnok være «big business» (høy profitt/fortjeneste) for beredskaps-/fosterforeldre å åpne opp sine hjem for barnevernsbarn. Alt dette er jo selvsagt tull og tøys fra ende til annen!

Søkelys: Barnevernets suksesshistorier blir bare flere og flere -tre voksne politifolk angrep 14 åring

Nettsiden Søkelys påstår selv blant annet: «Søkelys er et fritt og uavhengig organ for bibeltro kristendom….» og at de «protesterer mot ugudelig praksis i norsk barnevern….». Denne kontroversielle nettsiden slår til igjen! 2. april 2019 publiserte de en artikkel med tittelen nevnt ovenfor.

Noen «gullkorn» av fjasete sitater fra artikkelen:

  • «Det omstridte og fryktede norske barnevernet kan notere seg for mange suksess-historier med barn som er kommet under deres «omsorg».»
  • «Det norske barnevernet er som kjent både fryktet, kontroversielt og beryktet.»
  • «Mange foreldre her i Norge lever i dyp frykt og engstelse fordi de frykter at barnevernet, -ved hjelp av politiet skal komme og kidnappe barna deres.»

Barn har kommet under barnevernets omsorg, og det hevdes at barnevernet kan notere seg for «suksesshistorier» slik som:

  • Enkelte barn og unge har tatt sine egne liv.
  • Noen har dødd under fosterforeldres omsorg.
  • Mareritt av rus og narkotika.
  • Kriminalitet.

Vi får bare påstander og bruddstykker av historier, og ikke den fulle og hele sannheten, dybden og saksoversikten. Falske og unøyaktige nyheter og historier så det holder fra Søkelys nok en gang.

Tragiske episoder har inntruffet mens barn har vært plassert i fosterhjem eller på institusjon i regi av barnevernet. Ofte rammer tragedien ikke på grunn av barnevernstiltakene og fosterhjemmet / fosterforeldrene, men på tross av tiltakene som har blitt igangsatt. En god del barn er sterkt traumatisert FØR de får hjelp, og hjelpen i form av fosterhjem eller tilsvarende kommer i noen tilfeller for seint til å få snudd eller stoppet den negative utviklingen.

 

Så er det klart med en ny runde fra Søkelys:

Nettsiden Søkelys og deres kamp mot norsk barnevern – del 2

Den tvilsomme nettsiden Søkelys fornekter seg ikke. Nok en artikkel MOT norsk barnevern har blitt publisert 17. april 2019:

De har klart å grave fram noen negative historier fra barnevernet inkludert bilder av angivelig selvskading blant barnevernsbarn. Det nevnes ikke med et ord alle de som har fått god og nødvendig hjelp, og hvor alt går helt greit.

Skildringen har virkelig slagside i sin framstilling som kun trekker fram den ene siden. Innenfor norsk resonnerende stil ville slikt ha vært stryk pga. Ufullstendig argumentasjon hvor dekning av alle / begge sider av saken er totalt fraværende.

Igjen trekkes internasjonalt engasjement og protester inn i saken. Helt ærlig talt bør vi nordmenn være revnende likegyldige til hva utlendingene synes om norsk barnevern. Først bør de feie for sine egne dører, og de har ingen grunn til å tro at de er eksperter på og har fasiten når det gjelder norsk barnevern.

Artikkelen inneholder det som kan kalles for et sammensurium av en blanding mellom barnevernshat og religion. En del av stoffet er hentet fra andre kilder, og ikke formulert av Søkelys selv.

Det står blant annet å lese «Gud har opprettet en spesiell plass i helvete for norske barneverns-ansatte som stjeler våre barn».

Og:

«Gud har innsatt familien (mor, far, søsken) som den naturlige rammen for det å vokse opp og bli et helt menneske. ‘Barnevernet som er en statlig institusjon bekledd av barnevernbarnas blod hvor penger og kroner og øre er langt viktigere enn barnas ve og vel.’»

Selv «orker» jeg ikke å følge med på og å lese alt hatet mot barnevernet, staten og fosterforeldre i diverse konspirasjonsteorigrupper og hatgrupper mot barnevernet på nettet (Facebook m. m.).

Nei, dette oppgulpet fra Søkelys er det ingen grunn til å ta seriøst eller å vektlegge. Dette er «kampanjejournalistikk» og aktivisme på sitt verste!

 

Selvsagt klarer jeg ikke å være helt objektiv i denne saken, men sannelig er ikke de innbitte barnevernsmotstanderne i nærheten av å være objektive de heller. Det blir fort masse følelser, løsrevne enkeltsaker (skjebner) og masse «propaganda» fra de «stakkars forsmådde» foreldrene (m/nettverk) som har mistet eller står i fare for å miste omsorgen for barn. Slettes ikke nøytralt og balansert det som presenteres, og langt fra den fulle og hele sannheten. Subjektivt så det holder og vel så det, og langt unna å være i nærheten av objektivt.

Se ellers egen artikkel der jeg har skrevet litt om PRIDE-kurset (opplæring for fosterforeldre) og om dette å være fosterforeldre. Omsorgsovertakelse, fosterhjem og dette å være fosterforeldre er viktige temaer innenfor barnevernområdet. Bufetat og fosterhjemtjenesten «reklamerer» innimellom med at «Verdens viktigste jobb er ledig!», dvs. dette å være fosterhjem og fosterforeldre. Virkelig sant at dette er en viktig jobb som gjøres for de barna som er heldige med å få slik hjelp. I samme artikkel velger jeg imidlertid å være litt kritiske mot Norsk Fosterhjemsforening.

Som fosterforelder har jeg selvsagt gjort meg en del erfaringer, og når det gjelder barnevernet er erfaringene ganske så gode. Det er litt verre med deler av det andre støtteapparatet, i og med at vi har et fosterbarn med særskilte behov. Hvis hjelpeapparatet ellers med oppfølging hadde vært like proft som barnevernet hadde det vært lite å klage over. Spesielt har vi opplevd masse rart nå det bikker over mot psykiske utfordringer. Om ikke direkte beslektet tematisk forstår jeg veldig godt dem som biologiske foreldre ikke orker å bære fram et barn med alvorlige handikap, da man kan bli helt matt av kampene mot systemet for å få det man bør ha krav på.

En gullgruve å være fosterforeldre?

Barn som «tas» («stjeles») fra sine opprinnelige foreldre / biologiske foreldre havner gjerne i fosterhjem. Svært vektige grunner må foreligge for at så skjer, og flere instanser må inn i bildet.

Likevel finnes det dem som påstår at man har et korrupt system her i Norge. Det hevdes at barna tas fra sine opprinnelige foreldre uten åpenbare og tungtveiende grunner. Barna blir plassert hos fosterforeldre og i fosterhjem som angivelig gjør god profitt på plasseringene.

Enkelte klarer altså å påstå i fullt alvor at man tjener grovt økonomisk på å være fosterforeldre. Det hevdes at barnevernet og staten gladelig dekker utgifter til kjøp av flott bil, oppussing av hus osv. For noe stort tull, og litt av en konspirasjonsteori uten forankring i virkeligheten.

Økonomiske motiver ligger neppe bak at noen velger å bli fosterforeldre. Motivet er nok heller ønsket om å hjelpe et eller flere barn til å få en trygg og god oppvekst. Man må som fosterforeldre ofte stå på både dag og natt, og en viss kompensasjon og utgiftsdekning er det bare rett og rimelig at man får. Pengene er neppe motivasjonsfaktoren for å bli fosterforeldre / fosterhjem.

På hatsider mot barnevernet via sosiale medier kan man lese masse rart. F. eks. slike ting som dette her:

  • Fosterforeldre som holder sannheter rundt deres røtter skjult for sine fosterbarn, fosterforeldre som bruker ordningen med fosterbarn som en «skjult» form for adopsjon, ikke-egnede personer blir fosterforeldre, fosterforeldre som gjør business på fosterbarn, fosterbarn som dypt savner sin opprinnelige familie og fosterbarn som blir dårlig behandlet av sine fosterforeldre.

Mye konspiratorisk oppspinn er ute og går rundt dette med å være fosterbarn og fosterforeldre!

 

Man har hørt noen ganger det bli sagt at barn plasseres i fosterhjem for profitt. Jeg må nesten le! Etter å ha vært en stund i dette systemet – som fosterfar – er det helt klart og tydelig for meg at det ikke er noen gullgruve å være fosterforeldre. Timelønna blir i hvert fall ekstremt lav i forhold til arbeidsinnsatsen og tidsbruken. Det er barnets ve, vel og omsorgsbehov som primært driver fosterforeldrene, og ikke pengene. Man mister gjerne hele eller deler av tjenestepensjonen med å være fosterforelder, og man er ikke så bra sikret med velferdsgoder slik som sykelønnsordninger i og med at man som (helt/delvis) frikjøpt fosterforelder er oppdragstaker (frilanser) og ikke arbeidstaker (ikke fast ansatt). Det er også alltid et usikkerhetsmoment om hvor lenge det er behov for fosterhjemsoppdraget.

Å være fosterforeldre er som sagt langt ifra noen lukrativ gullgruve. Det er masse arbeid og mange bekymringer som følger med slike oppdrag, som man slettes ikke mottar tilstrekkelig økonomisk kompensasjon for. Det finnes definitivt andre mindre krevende måter å få inn nødvendige midler – i form av penger – til livets opphold.

Sett fra barnevernets og kommunenes side må det være greit å ha fosterforeldre å ty til. Billigere dette enn å plassere barna på institusjonsliknende tilbud. En del av de private barnevernstilbudene kan nok imidlertid framstå som velferdsprofitører.

Videre blir man ikke fosterforeldre for å stjele barna fra gode biologiske foreldre, men for å gi barna en trygg og god oppvekst som de ellers ikke ville ha fått. Beklageligvis opplever en del barn både omsorgssvikt og ulike former for overgrep fra sine biologiske foreldre.

Av og til kan dette å være fosterforelder høres så enkelt ut. Noen får det til å høres ut for at man bare må rydde plass til et ekstra barn rundt kjøkkenbordet (middagsbordet). Ofte er det ikke så enkelt i praksis! En del av barna trenger masse oppfølging, og noen av dem har alvorlige traumer som gir utfordringer i dagliglivet. Å ta seg av fosterbarn er noe helt annet enn å ha «normale» biologiske barn. I enkelte tilfeller lar det seg ikke gjøre å kombinere «vanlig» jobb med å være fosterforelder, og man må for en kortere eller lengre periode bli frikjøpt fra ordinær jobb for å følge opp alt arbeidet som følger med et fosterbarn. Enkelte arbeidsgivere vil ikke gi permisjon over tid eller tillate redusert stilling, så man må i en del tilfeller settes på et veldig hjerteskjærende valg mellom å stå i det vanlige arbeidslivet eller forlate arbeidslivet for å ta seg av fosterbarnet.

I forbindelse med påske 2019 kom Kjell Ingolf Ropstad (KrF) med en oppfordring om å få familier til å bruke litt tid på å vurdere om de skal bli fosterhjem. Et prisverdig og greit initiativ sånt i utgangspunktet, uten at han får fram all kompleksitet og utfordringer det er med å være fosterhjem og fosterforeldre. Ser imidlertid at tråden på Facebook fort ble kapret av alskens aktivister mot norsk barnevern. Masse pepper har haglet mot hans «ufarlige» lille forslag.

Ting skjer fra og med 1. januar 2022. Det er snakk om «Barnevernreformen», også kalt «oppvekstreformen». En endring er at kommunene får økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Hvordan dette vil gå i praksis er det noe tidlig å uttale seg om, men jeg er i utgangspunktet skeptisk. Tenker det fort kan oppstå store forskjeller fra kommune til kommune, hvor barnevernet må kjempe tøffe kamper om kommunale ressurser i konkurranse med f. eks. skole, helse og eldre. I denne omgang skriver jeg ikke mer om denne reformen, men avslutter dette temaet med noen lenker:

Innledningsvis har jeg kritisert TV 2, men i februar 2021 slo de til med en interessante programpost relatert til barnevernet:

Kanalens egen beskrivelse av episoden: «Barnevernet skal være barnets stemme. Hvordan er det å ha en jobb der dine valg kan redde liv, men også gjøre uopprettelige feil?»

Veldig ok episode, der framstillingen var ganske så balansert. Man får litt innsikt i alle de dilemmaene og vanskelige situasjonene og vurderingene barnevernet står i, og også noen kritiske røster til barnevernets arbeid fikk slippe til med sin side av saken. Absolutt verdt titten!

Min ærlige og oppriktige mening

Enkelte profilerte barnevernsmotstandere skulle ha fått sin virksomhet stoppet – og helst blitt straffeforfulgt og dømt – for sine ytringer og handlinger. Det blir helt feil å påberope seg ytringsfriheten i enkelte av disse settingene, i og med at de sprer på grove usannheter om barnevernet, ufullstendige fakta om barnesakene og misbruker ytringsfriheten på det groveste. Uberettiget og usaklig kritikk av barnevernet gagner ingen, og slik aktivitet bidrar bare til å sverte omdømmet og tilliten til barnevernet.

Drit og dra – ignorer og glem – enkelte av beslutningene rundt barnevern fra EMD. I en del tilfeller er det slettes ikke barns beste de tenker på eller forsvarer. De ser ut til å være mer opptatt av at biologiske foreldre ikke skal tape ansikt eller rettigheter.

 

Jeg er enkelt og greit stolt av det norske barnevernet og systemet rundt. Jeg ønsker å slå et slag for barnevernet! Jeg satser på at de klarer å vri av seg den delvis ubegrunnede kritikken de hele tiden møter i media og blant motstandere mot barnevernsystemet. Vi trenger et bra barnevern her i landet da ikke alle foreldre er snille og gode mot sine barn! Vi trenger et aktivt barnevern og ikke et voksenvern. Stå på barnevernet, jeg heier på dere!

(Bare så det er nevnt: Personlig har jeg ingen direkte kobling eller tilknytning til barnevernet. Jeg jobber ikke og har heller aldri jobbet direkte i/for barnevernet. I forbindelse med adopsjon og som fosterforelder har jeg imidlertid hatt en del med barnevernet å gjøre.)

Lenker:

Forferdelig stygg form for aktivisme, hvor useriøsiteter og tullball spres rundt av barnevernmotstandere slik som Rune Fardal og Svein Østvik:




Tror ikke på samme Gud som enkelte andre kristne

Menighet

Tror alle vi kristne virkelig på den ene og samme Guden? Jeg har for lengst begynt å tvile på dette, og jeg er tilbøyelig til å svare nei. Selv anser jeg meg selv som en troende kristen (nei, jeg er ingen frafallen!), men jeg applauderer ikke alt som finner sted i kristendommens navn.

Min proklamasjon (hypotese) er i hvert fall: Jeg tror IKKE på den samme «guden» som enkelte konservative kristne tror på, og jeg tror heller ikke på den «guden» som ekstreme karismatikere dyrker. De presenterer en ugjenkjennelig «gud» med en luguber oppførsel som jeg ikke vil ha noen kobling mot.

Den «guden» som enkelte konservative kristne formidler framstår for meg som en lunefull ustabil psykopat av en «gud», alltid klar til å dømme oss mennesker for alle små feiltrinn som utføres. Masse regler må følges og etterleves for å være en god kristen. Ingen nåde og kjærlighet der i gården. En slik gud – «Gud» med liten g – vil ikke jeg ha noen befatning med, og jeg tror ikke på en slik gud. Denne formen for religion og religiøsitet står jeg gladelig over.

«Guden» til ekstrem-karismatikerne er ikke bedre, noe jeg kommer tilbake til senere i innlegget.

(Oppdatert / endret tittelen til dagens: «Tror ikke på samme Gud som enkelte andre kristne». Tidligere var tittelen: «Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne». Tittelen har altså blitt noe mer generalisert april 2020.)

Generelt – den gamle og den nye pakt

Vi møter spesielt i det gamle testamentet (GT) i Bibelen en til tider hevngjerrig, vredens og dommens Gud. Krig, drap og dom omtales, hvor Gud til tider grep inn med forferdelige tiltak (utslettelse og død). Han druknet til og med mye av jorda og dens innhold med den store oversvømmelsen kalt syndefloden, hvor kun dem i Noahs ark overlevde.

Vi møter i samme bok, og da spesielt i det nye testamentet (NT), en Gud som er kjærlig, barmhjertig, nådig, tålmodig, rettferdig og rik på miskunn og sannhet. Enkelte kristne gjør sitt beste for å «skjule» Guds gode og positive sider, og i stedet fokuseres det alt for mye på dom, synd og dommedag.

Vi kristne lever i den nye pakt opprettet mellom Gud og oss mennesker – via Jesus. Jeg velger å tro (min tro) at Gud i hovedsak har gode tanker for oss mennesker, og at hans vrede ikke har noen stor plass i den nye pakt. Via Jesus sitt frelsesverk kan vi få tilgivelse for våre synder, og helt gratis av nåde uten at vi har gjort oss fortjent til det kan troen og frelsen tas imot. Eget kav eller alle våre forsøk på å leve prektige liv fører ikke til noe som helst.

Sær tro medfører ikke noen god markedsføring og innsalg av kristentroen. Overdreven Bibeltroskap vil i liten grad appellere til ikke-troende, da det presenteres en ustabil, gretten og dømmende «Gud» som farer med løgn og falske lovnader.

Fanatiske kristne og/eller overdrevent gladkristne gir meg helst litt «noia». Man må ikke være overdrevent / kunstig smilende og glad hele tiden for å være troende eller frelst, og det finnes andre ord enn halleluja og amen i vokabularet. Litt bakkekontakt med et normale jordiske livet bør man ha, og ikke bare «sveve i skyene» i sin lykkerus over å være frelst.

Slik jeg ser det er en del kristne miljøer preget av verdier slik som: Egoisme, personlig vinning, konspirasjonsteorier, dømming, hersketeknikker, falsk «Bibeltroskap» og hat / kristenhat.

Selv sier jeg et klart og tydelig NEI til: Avsporinger, vranglære / falsk lære, avguder, bruken av hersketeknikker, maktmisbruk, massesuggesjon, negativ sosial kontroll og tvilsomme fortolkninger av Bibelen. Mye av dette skjer i navnet til Bibelens Gud, men det er likevel ikke ekte og sann kristendom.

Konservative kristne og deres gud og tro

Ekstreme konservative kristne opplever jeg som svært dømmende og sneversynte som dyrker en uberegnelige Gud. Masse menneskebud og leveregler + sosial kontroll styrer den enkeltes liv. Dessuten finnes det lister med rangering av mindre og større synder. Utvalgte synder er større enn andre, og den største synden over alle er homofili tett fulgt av abort.

En del konservative kristne oppfører seg om fariseere og skriftlærde, dvs. som hyklere. Leveregler blir framsatt og (delvis) fulgt. Nåde dem som ikke lever etter disse reglene. Disse blir behørig dømt av konservativ kristen-mobben.

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

I debatter framvises ekstrem «dømming» av liberale kristne, og selv har de svært stor tro på å ha funnet den eneste rette lære. De er belærende mot andre og påberoper seg den eneste sanne tro.

Motstandere blir kneblet av deres maktspråk. De påstår at andre som ikke tenker likt som de selv misbruker Guds navn og vil gå fortapt. De påstår å ha eneretten (monopol) på den korrekte og aksepterte fortolkning av Bibelen. De påstår å være rettroende, bokstavtro eller Bibeltro, hvor de tror at de klarer å lese Bibelen objektivt uten å tolke den.

Synder graderes, hvor homofili er den største synd. Å tro på en Gud som først skapte mennesker med homofil/likekjønnet legning for så å dømme dem til død og pine for å leve ut sin kjærlighet; Nei, en slik Gud vil jeg ikke tro på.

Enkelte kristne innenfor den konservative leiren er bitre motstandere mot likekjønnet kjærlighet / ekteskap, homofili og «skeiv teologi», selv om det ikke rammer eller plager dem direkte. Hvorfor?

Hvorfor er enkelte kristne så ekstremt og sykelig opptatt av samliv, kjønn, underliv og sex? Hvordan andre lever sitt liv bør ikke plage eller angå dem. Kan ikke den enkelte få leve ut sitt kjærlighetsliv på den måten de selv ønsker, uten at kristne selvoppnevnte overdommere kommer på banen i tide og utider?

For en trangsynthet enkelte kristne utviser. Dem om det, bare jeg slipper å ha med deres intolerante avgud å gjøre!

Det er ikke ekstreme konservative kristne sin oppgave å avgjøre om slike som meg er kristne nok eller å dele kristne i A- og B-lag. Denne dømmingen vil jeg ha meg frabedt. Dette er og blir Guds oppgave.

En del pietistiske bedehusmiljøer kan oppfattes som ganske så dobbeltmoralske. Dessuten er det ofte helt greit i slike miljøer med masse dømming og baktalelse av andre med-kristne. Sladderen, inkludert ondsinnet sladder, har ofte gode kår i slike miljøer. Ingen tar oppgjør med slike forhold samt dyrking av mammon (pengebegjær).

Konservative kristne er gjerne opptatt av forhold slik som Moseloven (den gamle pakt), synd, frafall, avkristning, Israel, dommedag, loviskhet med leveregler og menneskebud, fordømmende forkynnelse og selvgjort fromhet. Homofili oppfattes gjerne som den optimale synd. Det er vel heller ikke helt uvanlig at enkelte av de konservative kristne har en stereotyp form for islamofobi. Fremmedfrykt og rasisme er visstnok helt ok i deres verden, og likeså er det visstnok et «must» å være politisk blå. Høyrepolitikk (borgerlig politikk) til sære partier som Partiet De Kristne (PDK) er tingen, eller til nød er visstnok KrF (Kristelig folkeparti) eller FrP (Fremskrittspartiet) godkjente partier.

Politikere og kristen tro

I forbindelse med valgkamper skal enkelte politikere overgå hverandre i å være opptatt med kristne verdier, vår kristne kulturarv og å generelt være positive til den kristne troen og kristen virksomhet. Noen av dem hevder også at de selv er kristne.

Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet (FrP) har f. eks. blitt kjent for sitt fokus på kristne verdier og at hun går med farmor-korset. Hun har vel også uttrykt at hun anser seg som en troende. Jeg skal IKKE dømme om hun er kristen eller ei. Det er ikke min oppgave!

Politikken hun er med på å fronte minner lite om kristelighet. Politikken er umenneskelig og inhuman mot enkelte grupper (asyl-/innvandring), kald, nører opp under hat og med konsekvens at det blir splid, splittelser og polarisering. Praktiseringen av kristendommen og et kristent sinnelag i politikken står til stryk fra den dama.

 

Jeg nevnte så vidt Israel. Etter mitt syn kan man være en god kristen selv om man ikke dyrker landet Israel som en annen (av)gud. Selv som kristen må det være lov til å være kritisk og skeptisk til politikken som føres av det sekulære landet eller staten Israel.

Utbrodering og fokusering på synd, dom og død har jeg lite sans for. Å prøve å skremme folk inn i Guds rike er ikke den optimale framgangsmåten. Man bør bli frelst av lyst og glede, og ikke basert på trusler om Guds straffedom, skremmende forkynnelse om endetid, fortapelse, evig pine med svovel og flammer og dommedag. Alskens konspirasjonsteorier med «kristent» fortegn gagner heller ikke rikets sak.

Strengt tatt er ofte forskjellen mellom ekstreme / sterkt konservative kristne og ekstreme karismatisk kristne (ekstrem karismatikk) ikke all verdens stor. De karismatiske er mer fokusert på åndelige opplevelser, tienden og andre uttrykksformer («moderne» møtestil) enn tradisjonelle konservative kristne, men ellers er det mye likt. Jeg er også her i tvil på om jeg tror på den samme Guden som ekstreme karismatikere tror på.

Ekstreme karismatikere og deres gud og tro

En del av dem som er ekstreme karismatikere er alt for opptatt av den hellige ånd, overåndelige opplevelser og den enkeltes personlige følelser og opplevelser med Gud. Det blir rett og slett en noe vel egoistiske tro med stadig søken etter nye og store opplevelser og happeninger.

Ofte kreves det voksendåp eller troens dåp for å kunne bli medregnet i det gode selskap. I tillegg til dåp i vann er de ofte i slike miljøer svært opptatt av å bli åndsdøpt. Og åndsdåpen blir f. eks. manifestert i form av tungetale. Hele denne pakka passer ikke for meg som barnedøpt og fornøyd med det.

Møtestilen er også ofte fremmed og upassende for meg. Det kan bli alt for mye sceneshow, sirkus og baluba i slike sammenhenger. Jeg tror ikke Gud er tunghørt og trenger at vi roper og skriker for å påkalle hans oppmerksomhet. Kvaliteten til en del av lovsangen er også så som så.

Teologien: En del av disse forsamlingene får på besøk tvilsomme utenlandske forkynnere, type pengepredikanter og dyrkere av herlighetsteologi. Også dette er jeg svært skeptisk til.

Etter mitt syn blir ekstreme karismatikere for opptatt av det åndelige og overnaturlige (det storslåtte, storslåtte opplevelser). Deres form for åndsdøpt manifestert ut i tungetale er visstnok et «must» for å kunne kalle seg skikkelig kristen innenfor enkelte av disse miljøene. Jakten på store åndelige personlige opplevelser går på bekostning av det sentrale i troen.

Velstandsforkynnere har innført mye farlig og feilaktig teologi som jeg ikke kan støtte. F. eks. er det ikke uvanlig å høre det forkynt om velsignelse og frelse mot betaling. Hvis man bare «sår rett» (gir nok penger til de rette formålene) og tror rett loves det av enkelte falske profeter et problemfritt jordisk liv med materiell velstand og god helse. Til tross for hva slike forkynnere måtte hevde: Bibelen gir INGEN garantier for himmel på jord eller et problemfritt jordisk liv for rettroende som er rause med sine gaver/offer til kristen virksomhet.

Slike miljøer framstiller ofte gud som en kraft som stadig er i pengemangel og er pengelens. Noen veldig maste kollekttaler kan bli avholdt, og nåde den som ikke gir tienden til menigheten sin. Gud hater jo gniere må en vite.

Pengejaget og fokuset på å så for å høste (gjerningskristendom) er meget u-bibelsk slik jeg ser det. Denne figuren fra Nei til TV Visjon Norge-artikkelen kan også gjengis her:

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

 

Kanal kan i denne sammenhengen byttes ut med menighet eller forsamling. Det er IKKE slik at man blir mer velsignet, oppnår mer velstand, helbredelse og/eller bedre frelse gjennom å støtte menigheten med tienden eller det som verre er (større pengesummer). Gud må ikke ha gjengjeld i form av bestemte gjerninger for at han kan frelse oss. Frelse, VIP-plass i himmelen, velsignelse, helse og helbredelse mot betaling er ikke i samsvar med Bibelen, som tvert imot sier at nåden og kjærligheten er gratis og noe man kan motta helt ufortjent. Pengejaget og pengefokuset (mammon) som enkelte pengepredikanter og velstandspredikanter presenterer er til tider helt hensides.

Det advares i Bibelen mot falske profeter og forkynnere. Slike falske profeter finnes det allerede i hopetall. De har ofte sin personlige agenda vel så mye som Guds rikes sak. De er opportunister og meler sin egen kake, samtidig med at lettlurte kristne støttespillere blir dratt med i deres manipulerende og kyniske spill.

Det jeg anser som viktig å fokusere på innenfor kristendommen er faktorer slik som:

  • Nådebudskapet (den nye pakt)
  • Guds kjærlighet og godhet
  • Jesus og innholdet i evangeliene
  • Troen på den treenige Gud

Det er slettes ikke nødvendig å gjøre budskapet mer komplisert med mange menneskeskapte konstruksjoner i tillegg. Jeg tror at man kan bli frelst av tro og nåde alene, og ikke basert på gjerningene (gjerningskristendom) man gjør. Nei takk til dømming, moralisme, leveregler og menneskebud.

Spesielt lang avstand er det til den såkalte troen og kristenutøvelsen som TV Visjon Norge presenterer. I mine øyne er det en helt annen «gud», Bibel og tro de presenterer enn det f. eks. jeg tror på. Det samme – dette at enkelte tror på en annen gud enn «min» – gjelder for Visjon Norge sin «støttegruppe», og ikke minst for nettsiden / bloggen Søkelys. En fremmed og lite gjenkjennelige tro (vranglære?) som presenteres av enkelte.

Jeg sier det akkurat som det der: Jeg får avsmak for mister lysten til å tro når jeg ser på enkelte kristenledere og slik de farer fram. Deres tro og deres «gud» – samt uheldig trosutøvelse – vil jeg ikke ha noe med å gjøre. Eksempler på personer – kristenledere – som har en tro jeg tar avstand fra:

Se også artikkelen / innlegget «Norske forkynnere med tvilsomme forkynnelse«. En del kristenhat finnes blant kristne og kristenledere. I enkelte kristne miljøer – og da gjerne spesielt innenfor den ekstrem-karismatiske leiren – befinner det seg en del religiøse tullinger, hvor en del av dem er mindre smarte individer.

Jeg synes dåp i seg selv er en fin ting, men dåpssynet er irrelevant for frelsen. Det er plass til både barnedøpte, voksendøpte og ikke-døpte i himmelen. Krangler og diskusjoner om barnedåp eller troens dåp er det korrekte engasjerer ikke meg.

Som jeg har proklamert en del ganger tidligere passer jeg selv ikke inn i en standard norsk menighet med sin lave takhøyde og trange rammer:

Menigheten og meg (ny / redigert versjon). Jeg passer ikke inn!

 

Bakgrunn

Grunnen til at jeg endte opp med å skrive denne artikkelen har med debatter som verserer på Dagensdebatt (avisen Dagen) og Verdidebatt (avisen Vårt Land). Støtt og stadig ser jeg konservative kristne som hever sin røst og sier at vi andre ikke er kristne nok. Jeg begynner rett og slett å bli MØKKA lei av deres dømmende og hersende holdning med oss annerledestenkende. Hatet og dømmingen som enkelte kristne framviser overfor dem som ikke deler deres teologiske syn 100 % er ganske så skremmende.

Nå kan muligens denne artikkelen oppleves som noe dømmende overfor de konservative kristne. Det har blitt litt slik for meg at nok er nok. Dråpen som fikk begeret til å renne over er for lang tid siden skjenket slik jeg ser det. Jeg klarer ikke å bare sitte her og finne meg i dømmingen, maktkampene og hersketeknikkene fra de konservative kristne og/eller de ekstrem-krismatiske.

Saken over alle saker, homofili-saken igjen

  • Pastor Hans Reite i Nytt Livs Senter (NLS) i Ørsta er på krigssti (november 2017).
  • Han vil ikke ha og tar sterk avstand fra planene om en Pride Parade i Volda mai 2018.
  • De homofile og lesbiske kan drive med sitt i det skjulte, men ikke stå fram med en parade for å profilere levesettet sitt.
  • Redd for at de homofile vil kapre ungdommer fra Volda. (Egen kommentar: Akkurat som om dette å være «skeiv» smitter..)
  • Også redd for at paraden skal kalle ned forbanning over bygdene slik det skjedde i Sodoma og Gomorra. Et homofilt levesett er visstnok så motbydelig for Gud at han vil straffe det. (Egen kommentar: En slik hevnlystig, ustabil og kalkulerende «gud» tror ikke jeg på!)
  • Han er redd for at velsignelsen blir tatt bort når en «forlater» Gud.
  • Han påstår at ingen er skapt som homofile eller lesbiske. Synd, miljø og påvirkning ligger bak påstår han.
  • Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) som opprinnelig kommer frå Volda har tatt til motmæle. Han sier at hans Gud er mindre fordomsfull enn pastoren sin «gud». Utspillet til menighetslederen oppleves som en fordømming av de som velger å leve annerledes enn pastoren.
  • Reite sitt flåsete svar er at han har studert Bibelen i 45 år og synes Dale heller kan holde seg til å være landbruksminister. Pastoren påstår at han har bedre greie på Bibelen enn landbruksministeren, og poengterer at han har fått mange støtteerklæringer på sitt utspill. Min kommentar: ELENDIG forsøk på bruk av hersketeknikk!
  • Reite sier at det trenges en ny reformasjon. Ifølge ham er det alvorlig når kirka m. m. har gått imot Guds ord og åpnet opp for homofile.
  • Svovelforkynnelse og fordømmende mørkemannskristendom som nevnte pastor forkynner tar jeg sterk avstand fra!

Les mer om saken: NRK Møre og Romsdal: Kastar seg inn i homostrid i heimkommunen og TV2 Nyheter: Landbruksministeren tar oppgjør med homokritisk pastor.

Regnbueflagget

Regnbueflagget («homoflagget»), et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

Jeg er møkka lei av enkelte kristnes fordommer og trakassering mot LBHTI-miljøet (lesbiske, bifile, homofile, transpersoner og interseksualitet). Hvem har satt oss kristne til overdommere over personer med slike legninger? Kan de ikke få fred og bli behandlet som like normale som heterofile, også i kristne sammenhenger? (Selv er jeg IKKE homofil, men jeg støtter deres kamp for kjærligheten.)

Oppdatering: «Bygde-pride» har blitt arrangert med stor suksess i Volda mai 2018. Pastor Hans Reite var visstnok på reise Israel mens arrangementet gikk av stabelen og fikk dermed ikke stukket kjepper i hjulet på markeringen.

 

Vårt Land-kommentarer

Jeg blir støtt og stadig minnet om temaet pga. lesing av avisen Vårt Land. Det åpne diskusjonsforumet Verdidebatt er for lengst historie hos dem, men de tillater kommentarer på innlegg som deles via Facebook. Og her er det masse «grums» å lese.

En aldri så liten momentliste rundt dette:

  • Enkelte har funnet den eneste gyldige sannhet, som alle andre bare må akseptere.
  • En god porsjon moralisme utvises.
  • Noe dobbeltmoral og doble standarder.
  • Noen hevder at ditt og datt står helt klart i Bibelen (i klartekst), noe som slettes ikke alltid er tilfellet.
  • Tvilsomme åndelige åpenbaringer (og profetier) tillegges stor vekt.
  • Det er en god del dømming av andre annerledestroende.
  • Bruken av hersketeknikker er ganske så framtredende.
  • Folk skal skremmes inn i himmelen gjennom trusler og skremsler om synd, dommedag og endetid.
  • Uvesentlige temaer og bagateller blåses opp. (F. eks. homofili-saken / likekjønnet kjærlighet.)
  • En del mennesker er veldig pro-israelske.
  • Noen er livredde for muslimer og islam.
  • Generelt: Mange arrogante eksperter der, ja.

Den snevre, dømmende og trangsynte guden og troen enkelte presenterer vil i hvert fall ikke jeg ha noe med å gjøre.

Avslutning

For å si det litt flåsete: Jeg vil gå så langt å si at å dele himmel med enkelte kristne – samt med deres sære «gud» – ikke høres særlig fristende eller forlokkende ut. Det er nesten så fortapelsen / helvetet virker mer fristende, enn å tilbringe all evighet sammen med enkelte i deres forvridde himmel / himmelrike. Enkeltes trosforståelse / trosfortolkning virker ikke særlig «salgsfremmende» overfor storsamfunnet. Jeg sier gladelig nei takk til deres tro og deres VIP-plasser i himmelen for rettroende.

Ja, jeg er en kristen og har min tro. Imidlertid ser det ut for at jeg tror på en helt annen Gud enn den de ekstreme konservative kristne tror på eller guden som ekstrem-karismatikerne dyrker. Jeg ønsker ikke å ha noe å gjøre med en lunefull ustabil og dømmende Gud med psykopatiske trekk. Ja til Jesus og evangeliet, nei til de konservative kristne sin Gud som bare er opptatt av å dømme mennesker og etterlevelse av masse menneskebud og regler.

Lenker til utvalgte egne tidligere publiserte artikler innenfor kategori protest kristendom:

Andre lenker:

En sentral inspirasjonskilde (før han låste ned alt og kun gjorde innholdet tilgjengelig for betalende støttespillere) til denne artikkelen er diverse innlegg i bloggen Davids liv – David Åleskjær sin blogg.




Kristne stjeler som ravner!

Engel og opphavsrett

Min påstand som jeg mener å ha dekning for: Kristne personer og organisasjoner stjeler som ravner! Det syndes ofte mot det syvende bud (2. Mos. 20, 15) som sier: «Du skal ikke stjele.» Det tas i mange forsamlinger og menigheter lite hensyn til opphavsretten (©️©️©️) og rettighetshaverne når det f. eks. gjelder noter og sangtekster.

Dette er en resirkulert artikkel. I min gamle blogg skrev jeg allerede i mars 2009 et innlegg med samme tittel som dette innlegget har. Teksten har blitt noe utvidet og modifisert nå i forbindelse med ny-publisering her i bloggen.

I fortsettelsen av artikkelen følger begrunnelsen for min påstand eller hypotese om at kristne stjeler så mye, relatert til krenkelser av opphavsretter hovedsakelig innenfor sang og musikk + video og bilder.

Rett skal være rett: Kristne – som ikke burde stjele ifølge Bibelen og budene – stjeler som ravner, men det samme er også tilfellet blant andre «vanlige folk» (ikke nødvendigvis kristne).

Hvordan kan jeg hevde at kristne er så «flinke» til å stjele? Dette begrunner jeg med min kjennskap til at det skjer mye av følgende rundt i landets forsamlinger og menigheter:

  • Kopiering og utdeling av noter og sangtekster uten å ta hensyn til opphavsrett.
  • Ukritisk bruk av ting fra nettet uten å ta hensyn til eiendomsretten.
  • Ting deles på nettet og via sosiale medier uten å ta hensyn til rettigheter.
  • Det finnes noe som heter sitatrett, men denne gir kun begrensede muligheter for å gjengi fra andres åndsverk.
  • Kreditering blir «uteglemt».
  • Visning av både det ene og det andre på «storskjerm» (projektor) ute å ta hensyn til rettigheter.
  • Bruk av bilder og illustrasjoner – eventuelt videoer (videosnutter) – i diverse sammenhenger uten innhenting av tillatelse fra fotograf / opphavsrettslig eier (dette har jeg selv opplevd opptil flere ganger!).
  • Stjeling av tekster, bruk av sitater uten å oppgi kilde osv. osv. finner også sted.
  • LAN-party i kristen regi. Det er neppe mulig å hindre at slike samlinger blir benyttet til massiv piratkopiering. En annen faktor er at «gaming» (dataspill) ofte forherliger vold, umoral, krig, skyting og dreping.
  • Bruk av video- og DVD – filmer samt musikk fra CD-plater eller MP3 + strømming i møter uten at det på forhånd blir sjekket om slik bruk er tillatt eller betalt for.
  • Er all programvare installert på datamaskiner i menighetslokaler utstyrt med lovlig programvare som man har betalt talt for og ikke bare ulovlig kopiert?

Musikk!

 

Nå er ikke dette med immateriell eiendomsrett et enkelt område. Det er mye juss og regler inne i bildet, og jeg tror nok mange «stjeler» i uvitenhet og i god tro. Mange av oss kjenner ikke lovverket ut og inn, og det er ikke nødvendigvis bevisste tyverier som finner sted. Når f. eks. enkelte ting deles og gjøres lett tilgjengelig via nettet er det fristende å foreta gjenbruk på den enkle måten – med eller uten lov.

Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)

«Guden» eller reglene på området framgår av «Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)«.

Norges lover, eller EUs lover.

 

Opphavsrett gjelder for følgende typer åndsverk ifølge § 2 (noe forenklet):

  • Tekster av alle slag
  • Muntlige foredrag
  • Sceneverk
  • Musikkverk
  • Filmverk
  • Fotografiske verk
  • Billedkunst
  • Skulpturer
  • Bygningskunst og byggverk
  • Billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri
  • Kart, tegninger, grafiske / plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art osv.
  • Datamaskinprogrammer
  • Oversettelser og andre bearbeidelser av verk fra lista ovenfor

Paragraf § 23 omhandler fotografiske bilder som ikke er åndsverk (enerett til fotografiske bilder).

En sentral paragraf er § 3 Opphavsrettens innhold, som starter med (sitat):

«Opphavsretten gir enerett til å råde over åndsverket ved å

a. fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket, uavhengig av på hvilken måte og i hvilken form dette skjer

b. gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.»

Det står også noe om strømming og spredning / distribusjon via elektronisk kommunikasjonsnett. Vederlag og erstatning ved «misbruk» er omtalt i § 81. Der er det et skille mellom å ha gjort det forsettlig (bevisst og med vilje) og dette å ha gjort noe i god tro. Vernetider på 50 og 70 år er og omtalt i loven.

Til slutt bøkenes bok – Bibelen – Andre Mosebok 20, 15: «Du skal ikke stjele.»

 

Kristne personer – eller andre – som presenterer et åndsverk fortjener selvsagt betaling for jobben. Man kan ikke forvente at noen gjør slike verk automatisk tilgjengelig gratis. Selv om Bibelen oppfordrer oss til å dele det gode budskapet (evangelisering og misjonering, uten å ta betalt) må det være fullt lovlig å kreve betalt for et åndsverk en artist, utøver eller kunstner har utarbeidet.

Tjuvene eller røverne tilhører og kommer nok fra alle samfunnslag, inkludert vel utdannede personer (som er opptatt av etikk og moral) som burde ha visst bedre. Imidlertid er det nok også en del som blir røvere, tyver og kjeltringer i god tro, ubevisst. Ikke alle kan reglene for opphavsrett på rams.

Litt om bilder og bildebruk:

Bilder, bildebruk og bildetyverier

Bruks- og opphavsretten til bilder, bildebruk, bildedeling og bildetyverier er interessante tema. Likeså praktiseringen av slikt, slik som f. eks. Robin Lund har drevet på.

Alt dette har nå blitt flyttet over til egen artikkel: «Bildegribber og rettighetstroll«.

 

I artikkelens fortsettelse er jeg i hovedsak opptatt av bruken av noter og sangtekster uten å ta hensyn til regelverket rundt opphavsrett/åndsverk.

Mer informasjon om rettighetshavere og opphavsrett: Tono, Gramo og Kopinor.

Brudd på opphavsretten kan vel kalles for et tyveri og et lovbrudd.

 

Enkelte vil muligens gjøre et skille mellom tyveri og lovbrudd. Kopiering uten å ta hensyn til opphavsrett er brudd på åndsverkloven og brudd på opphavsretten. Jeg klarer vel ikke helt å se skillet. For meg blir ulovlig piratkopiering å anse som et tyveri. Den som har laget åndsverket blir tross alt frarøvet krediteringen og eventuelle økonomiske inntekter av sitt livsverk.

En del av menighetene innenfor Den norske kirke har sluttet seg til avtalen mellom KA og Kopinor som omhandler kopiering og digital bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale. Et problem er at ikke alle menigheter har sluttet seg til avtalen, og det finnes også en del frimenigheter og organisasjoner som ikke har noen som helst avtale eller system.

Jeg ble påminnet om saken i forbindelse med at Vårt Land hadde en artikkel om piratkopiering av noter 16.06.2017. I nevnte artikkel står det blant annet at sangfugler «stjeler» for 10 millioner kroner i året ifølge Norges Korforbund. Samme organisasjon vil ha en slutt på disse uvanene/unotene. Ukultur og million-tyveri i kor-Norge er ikke noe forbundet kan gå god for.

Noter er åndsverk, og ukritisk kopiering av dem er tyveri/stjeling. Kjøp av originalnoter (ikke kopiering) er en lovlige framgangsmåte. Norges Korforbund ivrer for Kopinor-avtaler for korene og innrapportering i henhold til TONO-avtalen (konserter m. m. med rapportering). Beklageligvis medfører TONO-rapportering noe ekstraarbeid.

Nå er ikke Norges Korforbund en typisk organisasjon som kristne kor slutter seg til. Imidlertid er problematikken forbundet bringer på bane absolutt aktuell også innenfor kristne kor, korps og lovsangsteam. Noe av det dummeste jeg hører er dem som mener at alt med kristent innhold ukritisk kan kopieres og brukes uten å tenke på opphavsrett. Evangeliet skal jo fritt deles hevdes det. Imidlertid må også kristne artister og tekstforfattere ha inntekter for å kunne leve av sin musikalske virksomhet.

Opphavsretten er tidsbegrenset. Normalt sett er den satt til 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. Dermed går en del eldre sanger og salmer klar av opphavsretten og kan fritt benyttes, inkludert kopieres. Åndsverkloven beskytter også mot etterligninger.

Kristne er selvsagt ikke bedre enn folk flest. Likevel er det noe snodig at kristne spesielt har tatt så lett på dette som har med opphavsrett å gjøre. Kristne skulle så langt det er mulig ha prøvd å gå foran som gode forbilder på området. Der har kristne virksomheter innenfor sang og musikk virkelig feilet!

Det som kan være verdt å nevne er at noe av årsaken til at det syndes kan ha noe å gjøre med tungvinte og byråkratiske systemer for rapportering. Det kunne helt sikkert ha vært gjort noe for å forenkle og strømlinjeforme systemene for innrapportering. Rapporteringsplikten er nok ikke bare-bare å etterleve, og så langt har det vel vært lite med kontroller og sanksjoner fra f. eks. TONO mot dem som synder mot regelverket.

I forbindelse med korona-situasjonen våren 2020 har mange menigheter satt i gang med å strømme gudstjenester / arrangementer. I en periode har Tono gitt amnesti for at det i slike tilfeller også blir strømmet rettighetsbelagt musikk. Fra 1. juni 2020 er det tilbake til det vanlige med at det koster penger å strømme musikk. For menigheter som fortsetter med strømming av gudstjenester og andre arrangementer må de få orden på de økonomiske oppgjørene rundt slikt. På KA sin nettside ligger det retningslinjer for (lovlig) strømming av gudstjenester.

Sang, sangtekster og musikk relatert til kirke og gudstjenester er ikke bare-bare. Hvordan og hvorfor kirka i sin tid kunne gi Eide forlag en slik gullkantet avtale som de har fått når det gjelder liturgi-tekster, salmebok og sangtekst-rettigheter er for meg et mysterium. Avtalen kompliserer i hvert fall hverdagen til kirka slik jeg ser det. Heldigvis har det komme til noen forbedringer og justeringer av avtalen underveis.

Copyright © (opphavsrett) og penger.

 

Et godt eksempel på stjeling og misbruk har man gjennom støttegruppa eller støttesiden «Vi som støtter Visjon Norge«. Noen av deres innlegg har hatt teksten: «(Gjenbruk av innhold/kopi fra bloggen (tekst, etc.) må ikke finne sted uten avtale med bloggeier) 20 (c) 20 Deling er selvsagt tillatt.» Snakk om dobbeltmoral eller doble standarder. Det er vel få som gjengir bilder og tekster på en verre måte enn dem. Tekster og bilder (av personer) tas ut av sammenheng og gjengis uten å innhente tillatelser. Videre hetser, hater og dømmer de over en lav sko.

Se gjerne denne bloggens bunntekst. Her ser man klart at jeg heller ikke setter pris på at folk tar seg til rettes og bruker ting fra bloggen min uten tillatelse. Jeg liker slettes ikke selv å bli frastjålet ting eller at ting blir misbrukt!

Litt på siden av alt det andre skrevne: En periode var piratkopiering (inkludert fildeling) av dataspill, musikk og film / video svært utbredt og populært. Og kristne var ikke nødvendigvis bedre og mer lovlydige på dette området enn folk flest. En del slikt finner fortsatt for all del sted, men det har med årene blitt litt lettere å få tilgang på slike ting uten å bryte med lovverket. Nå kan man i mange tilfeller abonnere på ting og tang (for en relativt rimelig penge) eller strømme det på lovlig måte (riktignok mot betaling). Likevel – til tross for rikholdig utvalg av lovlige tjenester for strømming mot betaling – er visstnok antallet pirater (igjen) økende.

(I nesten samme gate kunne jeg også ha skrevet en aldri så liten utredning om utstrakt bruk av tvilsomme vennetjenester, omfattende og langvarige dugnader og svart arbeid i kristne forsamlinger og kristne seg imellom. Mye tyder på at slike ting finner sted i mange sammenhenger!)

Utenom dette med rettigheter og beskyttelse av åndsverk kan og personvernet dras inn. Under f. eks. kristne møter er det ikke helt greit at alt blir fotografert / filmet (bilder / video) og lagt ut på nettet, og i hvert fall ikke når man ser mennesker i sårbare situasjoner (forbønn osv.). Regelverket på området for personvern snakker om behovet for å innhente samtykke før slike ting publiseres, men mange «driter» i å gjøre dette på en lovlige og grei måte. Spesielt skeptisk blir jeg når barn og unge sånt uten videre blir eksponert.

Altså: Kristne er ikke bedre enn andre på disse tyveri-områdene, heller tvert imot vil jeg påstå! ©

Lenker:




Den meningsløse Gudstjenestereformen?

Kirkeillustrasjon

Jeg børster støv av en artikkel jeg skrev i desember 2011 om Gudstjenestereformen som ble innført da. Jeg skrev blant annet følgende:

Er det noen stor grunn til å rope hurra for reformen? Selv heller jeg mot svaret nei. Endringene er for små og kosmetiske etter mitt syn til å ha noen som helst stor betydning. Strengt tatt er det bare litt endringer i liturgier og uttrykksformer. Mer av det samme i en litt ny innpakning. Jeg tror neppe reformen vil føre til at særlig mange nye blir «frelst» eller finner veien til kirka.

Reform og reform. Joda, noen endringer ble det. Men ble alt til det bedre? Nei (!) er vel i hovedsak mitt svar.

Opprinnelig artikkel, som har blitt noe oppdatert nå: Gudstjenestereformen. Også foretatt noen nye justeringer mars 2021.

 




Troende er (ekstra) dumme

Hjerne og kors

Undersøkelser og forskning viser at troende/religiøse mennesker i gjennomsnitt er mindre intelligente enn ikke-troende/ateister. En mulig forklaring på hvorfor det er slik er gjengitt i den allerede lenkede artikkelen fra «Illustrert Vitenskap», hvor det blant annet skrives:

«Ateister er mer intelligente enn religiøse mennesker, og det skyldes at ateistene er flinkere til å tøyle sine instinkter og handle rasjonelt i stedet.»

Dette å handle rasjonelt er koblet til en høyere intelligens. Troende styres ofte i stor grad av «primitive» instinkter («autopilot», ikke bruk av intellektet).

For meg høres det sannsynlig ut at religiøse/troende er mindre intelligente enn ikke-troende/ateister. Jeg får det i hvert fall til å stemme med egen logikk. Enkelte religiøse er jo troende til litt av hvert. De tenker i liten grad selv og lar seg blindt lede av hellige skrifter og religiøse ledere. De sluker alt rått uten å bruke sin logikk, kritiske- og konstruktive tankevirksomhet.

Troende tenker ikke alltid selv, da de drives av instinkter og lar seg ukritisk lede. De følger sin hyrde blindt som en dum sau i en saueflokk. De blir ensporede og sluker alt rått. En del av dem oppfører seg som om det er farlig å tenke selv. De blir faktaresistente og lever i sine ekkokammer. Troende er ikke nødvendigvis de skarpeste knivene i skuffa, for å si det slik. I slike miljøer kan maktmisbruk, hersketeknikker og negativ sosial kontroll ha gode kår.

Enkelte av de «mindre smarte» og nesten ikke-selvtenkende kristne er kjappe med å kaste seg på alle slags konspirasjonsteorier. De er livredde for verdenen på utsiden av bedehuset, og de er livredde og skylder på alt og alle for at det skjer en avkristning. Det er trygt og godt å forenkle den kompliserte verden gjennom å tro på konspirasjonsteorier og skylde på samfunnsutviklingen (sekulariseringen). Egentlig ganske utrolig å se at det er såpass mange kristne som tyr til tvilsomme konspirasjoner og konspirasjonsteorier.

Som jeg har skrevet på Facebook en gang: «Tydeligvis en del dumme, eller i hvert fall enklere sjeler, innenfor troens rekker som lar seg forføre av alle slags konspirasjonsteorier.» Enkelte av dem har vel ikke all verden med utdannelse heller.

Disiplene til TV Visjon Norge er for meg et godt eksempel på kristne som ikke tenker selv. De styres utelukkende av instinkter. Rasjonalitet og tankevirksomhet er fremmedord der i gården. Alt som blir sagt fra talerstolen er Guds lov som må adlydes blindt. Det samme er tilfellet innenfor enkelte sekter, og også i ordinære menigheter med sekteriske tendenser. Utrolig masse rart både finner og sted i USA og blir importert til Norge.

Som nevnt: Personer i Visjon Norge-miljøet bekrefter og beviser at dette at troende er (ekstra) dumme stemmer. Enkelte av dem tror på konspirasjonsteorier, de svelger rått tvilsomme forkynnelse og fortolkninger av Bibelen, presenterer dårlig argumentasjon, dårlig språk osv. En porsjon med kristenhat og rasisme er heller ikke uvanlig.

Vi ser også kristen dumhet i form av at tullete og tvilsomme forkynnere / predikanter / pastorer klarer å samle støttespillere. Jeg forstår det ikke at noen kan være så dumme og naive at de gidder å høre på slikt vås og tullball!

Det politiske partiet KrF er etter mitt syn verdt et eget avsnitt. Deres familiepolitikk framstår for meg som totalt naiv, dømmende og urealistisk. Få klarer å leve opp til deres idealer. Likevel kjører partiet på og forventer bred støtte innenfor kristne miljøer. Takk og pris har en del våknet opp her slik at partiet ikke lenger klarer å oppnå all verdens støtte for deres uintelligente politikk. Det kan ikke være en «intelligent elite» som har utformet den diskriminerende, dømmende og trangsynte politikken deres.

En annen ting som er skremmende med mange troende, gjerne spesielt kristne, er deres debattkultur i sosiale media og diskusjonsfora. Masse usaklige diskusjoner og dømming av andre finner sted som ikke er verdig en kristen. Meddebattanter blir dømt nord og ned, samt tillagt meninger som de ikke har. Enkelte kristne er ekstremt stygge og dømmende i sin omtale av andre, med stor bruk av hersketeknikker og ondsinnet kristenhat. Varslere som er kritiske til lederes oppførsel og metoder blir ofte ikke tatt på alvor, og ledelsen av en del kristne miljøer er alt annet enn profesjonell og slettes ikke basert på gode prinsipper fra kunnskapens og forskningens verden.

Enkelte troende kristnes dumhet og lavere intellekt merkes (lav IQ) – og avsløres – blant annet gjennom diskusjoner og kommentarer via nettet. Argumentasjonen som presenteres kan framstå som svært dårlig, haltende og tynn. Noen tyr fort og ofte til usakligheter, dømming, hets og hat. En del troende takler heller ikke berettiget kritikk.

Det kan også observeres i bruk en del dårlig norsk språk, og det er relativt mye å pirke på når det gjelder rettskrivning, tegnsetting og grammatikk. Sammensatte ord og orddeling er og en gjenganger som det gjøres mye feil med. Kommunikasjonens-kvalitet er ofte ganske så som så (les: lav). Altså: Dårlig språk og elendig argumentasjon er ofte «normalen» blant en del troende kristne (ikke akkurat akademisk nivå!).

Muligens en liten avsporing: Litt skremmende å se på enkelte kristnes ghettoliv. De lever i menighetens beskyttende miljø, sender barna på kristne skoler og aktiviteter. En del av dem er helt utmeldt av storsamfunnet. De følger ikke med på de vanlige nyhetene og bryr seg lite om samfunnet og livet på utsiden av bedehuset.

Dette med intelligens blant troende kontra ikke-troende baserer seg selvsagt på gjennomsnitt. Det finnes svært intelligente kristne, og det finnes ateister som er «dumme som et brød». Rent gjennomsnittlig tenker jeg nå at forskernes oppdagelser stemmer med virkeligheten. For en gangs skyld stemmer teori og praksis.

Det er nok en egen «folkerase» eller mennesketype som lett lar seg fenge og fange av religion og tro. Muligens er det en spesielt lettpåvirkelig mennesketype som lar seg binde av en styrende tro, hvor den enkelte bare er en ubetydelig og ikke-tenkende brikke i et større spill.

Med fare for å virkelig fornærme noen: Er karismatikere (pinsevenner etc.) og ekstremkarismatikere spesielt naive, lettlurte og dumme? Selv klarer jeg ikke helt å forstå at oppegående tenkende mennesker kjøper en del av den dårlig begrunnede forkynnelsen til denne «leiren». Bare pga. en halvlært røver av en predikant har sagt at Bibelen skal tolke slik og så hadde ikke jeg nødvendigvis godtatt argumentasjonen og forkynnelsen. Anti-intellektualismen dyrkes, og det ses ned på personer med akademisk tyngde / bakgrunn.

Nå er det stor spennvidde blant landets kristne, dvs. de kristne er ikke en ensartet og homogen gruppe. Noen troende er mer selvtenkende og resonnerende enn andre. Også i de kristnes rekker finnes det selvsagt smarte mennesker, som i liten grad vises igjen i gjennomsnittstallene og normalfordelingskurvene. Det samme gjelder helt sikkert blant ateister og ikke-troende.

Tid for klisjeer: Kanskje kaster jeg stein i glasshus gjennom å skrive alt dette her. Eventuelt bidrar jeg til å lage storm i et vannglass, eller til å slå inn allerede åpne dører. Det jeg har skrevet kan oppfattes som dømmende og stemplende mot dem som måtte ha en religiøse tro.

Jeg må få innrømme at jeg selv er en troende kristen. Imidlertid er jeg i høyeste grad en kritisk og tenkende kristen som ikke bare finner seg i alt som skjer. Jeg tenker i stor grad selv, og jeg lar meg ikke uten videre bli drevet av instinkter og på autopilot selv om en kristenleder skulle prøve å beordre meg til å bli ledet. Jeg sliter med å forstå meg på dem som sier at de er Bibeltro.

En annen faktor muligens litt på siden av artikkelens hovedartikkel er hvordan kristen bakgrunn påvirker jobbmulighetene. I et eksperiment ble tusenvis av fiktive jobbsøknader sendt ut, og det kan virke som om kristen tilhørighet og kristen bakgrunn kan gjøre det vanskeligere å få jobb. Selv kan jeg svært godt forstå arbeidsgiverne som er skeptiske til religiøse eller kristne jobbsøkere. En del kristne er moralens voktere på sin hals, de kan ha en ekstrem-konservativ eller ekstrem-karismatisk tro / tilnærming, noen av de troende er i sin egen lille (fiktive) verden og klarer dårlig å samarbeide med «vanlige» ikke-kristne mennesker og deres syn på alkohol (mange kristne som er avholds) kan oppleves som et problem. En del sære kristne ødelegger!

Alt i alt tror jeg på at troende er dummere – mindre intelligente – enn ikke-troende rent gjennomsnittlig. Mange troende lever et liv hvor pastor og menighetens ledelse styrer deres liv uten at de selv må tenke og fundere over teologiske spørsmål. De drives mer eller mindre av instinkter og stimuli fra lederpersoner. Å la seg blindt lede krever ikke noen stor intelligens eller tankevirksomhet. Tenkende og oppegående mennesker vil ikke uten videre la seg innordne i slike rigide systemer.

Lenker:




Håpløse adopsjonssituasjon

Familier og verdenskart

På Facebook skrev jeg følgende rundt adopsjonssituasjonen 05.06.2017:

Facebook spør «Hva tanker du på?». Akkurat nå tenker jeg på en pressemelding fra NTB om adopsjon:

«Færre barn adopteres til Norge …. Det er antallet utenlandsadopterte som først og fremst har gått kraftig ned. Fra toppen på nærmere 800 utenlandsadopsjoner i 2002 sank antall slike adopsjoner til kun 126 i fjor (2016), viser tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram torsdag. ….»

År 2020 var et enda mer elendig år for adopsjon: Kun 46 utenlandsadopsjoner i 2020 her i Norge. I 2023 var vel tallet nærmere 10 barn lavere enn i 2020, så det er langt fra oppmuntrende tall.

Min kommentar: Det er absolutt mange flere som ønsker å adoptere enn det er barn «tilgjengelig», og det er vel heller ikke tvil om at enda flere barn i utlandet med fordel kunne ha blitt adoptert bort. For Kina er f. eks. status for tiden: «Ventetiden frem til tildeling er 10 år og fortsatt økende.»

Oppdatering: For et nedslående forslag som ble presentert januar 2024. Det meldes nemlig:

Man får enn så lenge krysse fingrene for at barneministeren er mer oppegående og fornuftig tenkende enn det Bufdir er!

Jeg er selvsagt veldig enig i det som skrives her:

Framtiden for utenlandsadopsjoner ser ikke god ut pr. mai 2024:

Og pr. juni 2024:

Tilbake til gammelt stoff:

År 2017 ble også et rekorddårlig år for adopsjon. Kun 125 barn fra utlandet ble adoptert til Norge, dvs. 1 barn mindre enn i år 2016. Ifølge det som kan leses hos SSB (Statistisk Sentralbyrå) ble år 2018 et enda verre år for utenlandske adopsjoner, med ny bunnrekord i antall adopsjoner på 87 stk. År 2019 viste en svak oppgang i adopsjoner fra utlandet, med et sluttresultat på 94 barn (en økning på 7 fra året før). År 2020 stoppet antallet utenlandsadopsjoner på latterlig lave 46 adopsjoner, som er et nytt bunnivå. Det er LANGT fra toppåret 1998 hvor det var 795 utenlandsadopsjoner.

TV 2 Nyheter hadde en nyhetssak om adopsjon 05.03.2021, med tittelen «Antallet adopsjoner stuper»:

TV 2 Nyhetene 05.03.2021, adopsjonstall 2005-2020.

 

Begredelig resultat med kun 40 / 46 utenlandsadopsjoner i 2020. I innslaget nevnes at noen av årsakene til de lave tallene kan være den lave adopsjonsstøtten (tilbakebetalingen) man får som adoptivforeldre, og at prislappen for å adoptere generelt er høy. Dette sammen med lav tilgang på barn til utenlandsadopsjon medfører nok at tallene er så lave.

Som «argumentasjon» for de ekstremt lave adopsjonstallene i 2020 (46 barn fra utlandet) benyttes blant annet følgende momenter:

  • Økt innlandsadopsjon i samarbeidslandene.
  • Kina har avskaffet ettbarnspolitikken.
  • Politiske og juridiske avgjørelser i giverlandene.
  • Korona-pandemien.
  • Giverlandene vil håndtere barna selv.

De to største landene for adopsjon til Norge i 2020 var Colombia (1. plass) og Filippinene (2. plass).

Utenlandsadopsjoner 2022

Jeg har ikke kommet over en samlet oversikt over sitasjonen, men hver av de tre adopsjonsorganisasjonene har lagt ut statistikk for sitt virke år 2022:

Totalt 45 adopsjoner fra utlandet (utenlandsadopsjoner) i løpet av år 2022, som også samsvarer med SSB sine tall. Begredelig lavt antall! Det ble adoptert barn fra følgende land i 2022: Colombia, Sør-Afrika, Thailand, Sør-Korea og Ungarn.


Utenlandsadopsjoner 2023

Tallene er ikke akkurat så mye bedre for 2023:

Med forbehold om mindre feil i tallmaterialet: 37 barn ankommet Norge via utenlandsadopsjon er et lavt antall!

 

På begynnelsen av 2000-tallet ble det hvert år gjennomført et sted mellom 600 og og nesten 800 adopsjoner fra utlandet hvert år, så nedgangen har vært betydelig fra dette og fram til dagens lave nivå. Ifølge SSB: «Nedgangen i antall utenlandsadopsjoner skyldes hovedsakelig at stadig flere land forsøker å finne løsninger for barna i eget land.» Colombia og Sør-Korea var de «største» adopsjonslandene i 2018. Ingen ble adoptert fra Kina i 2018, og likeså i 2019. De viktigste adopsjonslandene i 2019: Colombia, Sør-Afrika, Sør-Korea og Thailand.

Vi var heldige i 2013 med å komme i mål med adopsjon fra Kina, men det er mange andre som ikke kan få biologiske barn som må ty til andre virkemidler enn adopsjon (surrogati, donasjon osv.) eller slå helt fra seg drømmen om et barn. Adopsjonssituasjonen er i hvert fall krevende, med dårlig tilgang på barn frigjort for adopsjon. Nå har vi for lengst blitt alt for gamle for flere adopsjoner, så vi må bare si oss kjempefornøyde med at vi kom i mål med den ene adopsjonen.

Her i bloggen vil jeg videre tilføye:

Det er ikke i hovedsak norske myndigheter som er hovedproblemet eller bremseklossen når det gjelder adopsjon. Situasjonen er den at tilbud og etterspørsel på internasjonalt nivå ikke står i forhold til hverandre. Langt flere ønsker å adoptere enn det antallet barn som frigjøres til adopsjon, tilbud og etterspørsel står ikke i forhold til hverandre. Samtidig finnes det en god del ufrivillig barnløse her i vårt land.

Provoserende innlegg fra KrF-representant

Via Dagensdebatt kom jeg over et innlegg (mars 2019) angående utenlandsadopsjon skrevet av Sæbjørg Hageberg Kjeka, visstnok skrevet på vegne av KrF kvinner. Tittel på innlegget:

Hun nevner blant annet:

  • Adopsjon må bli enklere, raskere og rimeligere.
  • Det opereres med tall som tilsier at ca. 2-8 millioner barn vokser opp på barnehjem eller tilsvarende institusjoner rundt om i verden.
  • Påstand presenteres om at det ikke er mangel på barn som trenger nye hjem.
  • Det er dyrt å adoptere, og de har ønsker om og er opptatt av å få forenklet prosessen rundt adopsjon.
  • I 2018 kom det bare 95 adoptivbarn til Norge, det laveste tallet noen gang. (Hvor har hun dette tallet fra? Ifølge SSB var korrekt tall enda lavere på 87 stk.)
  • KrF kvinner synes det er flott at ca. 20.000 adoptivbarn har kommet til Norge i løpet av de siste 50 år, og de er takknemlige for det tilskuddet de har vært til landet vårt og norske familier.

Min umiddelbare kommentar: Typisk KrF-politikk! KrF-politikk på sitt verste! Tankene og ideene hennes er ikke håpløse, men det er litt av en naivitet, uvitenhet og forenkling som framvises i innlegget.

Hovedproblemet med adopsjon slik jeg ser det er den internasjonale storpolitikken. Aktuelle barn blir ikke frigjort for adopsjon. F. eks. har adopsjon fra både Kina og Russland stoppet opp, selv om det er liten grunn til å tro at det ikke finnes barn i de to landene som med fordel kunne ha blitt adoptert utenlands. Norske myndigheter kan ikke pålegge slike land til å «åpne slusene».

De enkelte land har sine regler og kriterier – til dels strikse og “smale” – for tildeling av barn som frigjøres for adopsjon. Lille miniputt-Norge kan i liten grad påvirke slike forhold. Usikre eller lange ventetider kan inntreffe.

For enkelte kan økonomien være en utfordring, og det kan også være litt utfordrende for noen å komme seg gjennom byråkratiet og papirmølla. Likevel er ikke det norske systemet og de norske reglene i seg selv det største hinderet for adopsjon. Selvsagt er det ikke feil å gjøre justeringer her, men dette i seg selv vil neppe løse hovedutfordringene og dagssituasjonen med ekstremt lave adopsjonstall.

De største problemene eller utfordringene relatert til adopsjon ligger altså i utlandet hos samarbeidslandene, samt mangelen på “trygge” land med høy kapasitet på adopsjonsbarn å ha samarbeid med. Mismatch mellom tilbud og etterspørsel etter adopsjonsbarn – pga. storpolitikk – på det internasjonale “markedet” er hovedproblemet, sammen med de føringer (regler og kriterier) samarbeidslandene setter til potensielle adopsjonsforeldre.

Dagens regjering – som KrF er del av – har ikke akkurat gjort situasjonen og livene til småbarnsforeldre inkludert adoptivforeldre lettere.

Nei, dette ble litt “tynt” og forenklet fra KrF sin side! Jeg ble rett og slett noe små-provosert over at noe sånt kan presenteres som “sannhet”.

 

Landets politiske partier kan godt få litt kritikk. Det er lite konkret å lese om adopsjon i valgløftene, partiprogrammene og satsingsområdene til partiene. Spesielt det såkalte «familiepartiet» KrF skuffer gjennom å være lite opptatt av adopsjon. Politikerne kunne ha påvirket myndighetene til å finne noen nye adopsjonsland samt forenklet det norske regelverket og byråkratiet rundt adopsjon.

Adopsjonsorganisasjonene som man er forpliktet å benytte seg av i forbindelse med utenlandsadopsjon burde også ha blitt gått litt mer etter i sømmene. Mitt inntrykk av dem er at de er 1) Pengegriske og 2) Sløve. En bilselger gir mer oppfølging av sine kunder enn det i hvert fall den adopsjonsforeningen vi brukte gav oss. Byråkratiet de har laget seg rundt adopsjon koster deres «kunder» alt for mange kroner i diverse administrasjonsgebyrer. (Selvsagt selger de ikke barna, det er prosessen rundt adopsjon man betaler for.) Adopsjon er dyrt!

Vi brukte adopsjonsorganisasjonen Verdens Barn, som jeg nok vil være noe skeptisk med å anbefale til andre pga. dårlig informasjon og dårlig oppfølging i ventetiden. I forbindelse med gjennomføring av adopsjon måtte man også bli medlem hos dem («tvangsinnmeldt» eller tvunget medlemskap). Det eneste vi får igjen for dette medlemskapet er et halvdårlig Verdens Barns medlemsblad fire ganger årlig. I vårt fylke (Sogn og Fjordane, nå nordre del av Vestland fylke) har de ikke eget lokallag å tilby en gang. Januar 2023 avsluttet vi endelig vårt medlemskap hos Verdens Barn, da medlemskapet ikke gav oss noen nytte, glede eller gevinst.

Underveis mens vi ventet fikk vi tilsendt skrivet eller brevet «Mens vi venter». I hvert fall mens vi sto i adopsjonskø syntes jeg lite om dette skrivet. Det var ofte tvetydig skrevet med dårlig og mangelfull informasjon. Også da vi kom så langt som til hentereise og senere oppfølgingsrapporter var mye av informasjonen dårlig og utdatert. I den lange ventetiden på ca. 7 år tok aldri organisasjonen personlig kontakt med oss som søkere underveis.

Verdens Barn (mars 2019) tar til orde via sitt blad / magasin for bedre oppfølging fra myndighetenes side når det gjelder adopsjon. Hva med ansvaret til slike organisasjoner som Verdens Barn? Skal de bare håve inn penger på andres ulykke, uten at kvalitetskrav og krav til oppfølging stilles til dem? Min personlige opplevelse med organisasjonen er at det er en pengegriske adopsjonsorganisasjoner som kun tenker på sitt eget økonomiske velvære og å redde sin egen bak (opprettholde nok inntekter til å opprettholde virksomheten, dvs. ganske så kommersiell tenkning).

Forresten tviler jeg på om konkurrentene InorAdopt eller Adopsjonsforum er så mye bedre/verre enn Verdens Barn. De kunne alle ha stått mer på overfor norske myndigheter for å få godkjent flere adopsjonsland og for ellers å få forenklet prosessene og byråkratiet rundt adopsjon. De tre organisasjonene deler «markedet» mellom seg, i det som minner om et oligopol fra samfunnsøkonomien.

Oppfølging og ettervern fra offentlige myndigheter etter gjennomført adopsjon er helt fraværende (elendig). F. eks. skulle man kunne forvente at Bufdir kunne tilby en eller annen form for oppfølging av både de adopterte og deres nye foreldre (adoptivforeldre). Det virker som om de offentlige myndighetene (primært Bufdir) skyver adopsjonsorganisasjonene foran seg, og satser på at disse tar tak – noe de IKKE gjør! Det kan og bør også nevnes at ofte har barnehage, skole, helse og annet hjelpeapparat meget begrensede kunnskaper om og erfaringer med de  ekstraproblemstillingene adopsjonsbarna gjerne har.

Jeg har fått med meg f. eks. dette innspillet (bak betalingsmur):

Jeg er ikke enig i, eller kjenner meg ikke igjen i det som skrives der. Jeg tror ikke adoptivforeldre har så mye mer egoistiske motiver enn dem som får barn på naturmetoden eller som f. eks. benytter seg av surrogati. Og «frelserkompleks»-argumentet er for meg ukjent. Jeg kan ikke se at det er noe galt i utenlandsadopsjoner i de tilfellene barnet ikke har noe særlig framtid og håp i eget land, eller har biologiske foreldre eller familie som kan sikre barnet en god og trygg oppvekst.

Om enn muligens enda krassere er dette innlegget:

Enkelte land som det adopteres fra er nok noe korrupte, og det kan nok innimellom forekomme at noen barn som blir frigitt til utenlandsadopsjon har blitt kidnappet fra sine biologiske foreldre og solgt til formålet. Imidlertid tenker jeg at artikkelen ovenfor er alt for generaliserende, der problemer med slike ting kraftig overdrives. Imidlertid er jeg noe skeptisk til adopsjonsorganisasjonene, som er veldig flinke til å prøve å rømme fra sitt oppfølginsansvar og gjerne prøver å legge all skyld for uheldige situasjoner over på offentlige myndigheter.

Salg og kidnapping av barn til adopsjon har igjen vært i fokus i starten av 2023. I TV 2 sin dokumentarserie «Norge bak fasaden» hadde de i sesong 3 episode 2 fokus på temaet. Episodens tittel var «Adopsjonens skyggeside», hvor beskrivelsen av episoden var «Internasjonale granskninger har avslørt et adopsjonsmarked med menneskehandel og korrupsjon. Har dette skjedd med barn adoptert til Norge?» Enkelte barn kan ha blitt utsatt for kidnapping, menneskehandel, korrupsjon og kan ha biologiske foreldre som mot sin vilje har blitt fratatt sine barn. Dette har åpenbart funnet sted i noen tilfeller for noen tiår siden, men personlig tviler jeg på at dette er tilfellet med dagens strenge regler og undersøkelser av samarbeidende adopsjonsland.

For barna sin del hadde det jo vært flott hvis adopsjon hadde vært unødvendig. Alt tyder likevel på at dette med få barn frigjort til adopsjon mest har å gjøre med politikk og at enkelte land ikke ønsker å tape ansikt eller å innrømme sine store problemer rundt barns ve og vel. Det er beklageligvis mange barn som trenger en ny familie da de biologiske foreldrene ikke kan tilby barnet den trygghet det trenger.

Enkelte spedbarn blir «gjenglemt»/forlatt av sine foreldre, gjerne på steder hvor de kan bli funnet. Blant annet skjer dette en del i Kina pga. landets ettbarnspolitikk (nå noe oppmyket, lov med to barn), fattigdom m. m. I enkelte land vokser mange barn opp under dårlige forhold, på barnehjem eller tilsvarende, i stedet for å bli adoptert bort til utlandet. Jeg er ganske så sikker på at mange barn kunne ha fått det mye bedre hvis de hadde blitt adoptert bort.

I mange adopsjonsland er det nå urimelig lange ventetider for adopsjon eller krav/kriterier som få klarer å innfri. I enkelte land må man gjerne «ta til takke» med et barn med et handikap for å komme i mål med adopsjonsprosessen.

Kjendiser etc. som står fram og sier at de vil adoptere et barn for å kjøpe seg selv god samvittighet irriterer meg. Som allerede beskrevet er det allerede manko på barn til adopsjon, så slike «veldedige» tiltak («hjelp») er slettes ikke nødvendig. Det finnes nok av potensielt gode foreldre der ute som aldri får innfridd sin drøm om adopsjon pga. dagens håpløse situasjon.

Norge er et lite land med liten påvirkningskraft på adopsjonssituasjonen. Vi må forholde oss til ulike lands regler rundt adopsjon. Faktisk er det ganske mange ulikheter mellom de forskjellige landene rundt tildelingskriterier.

Adopsjonssituasjonen mars 2019

Sjekket «for gøy» adopsjonssituasjonen slik som de tre aktørene beskriver den:

Verdens Barn:

  • Aktuelle land for adopsjon: Sør-Korea, Thailand og Sør-Afrika.
  • Angivelig god/ledig kapasitet i alle land, forutsatt at man er innenfor de kravene som stilles til søkerne. Lang ventetid i noen av landene.
  • Kina: «Grunnet svært lange og usikre ventetider, tar vi ikke inn nye søknader vedrørende adopsjon av friske barn fra Kina.»

Adopsjonsforum:

  • Aktuelle land for adopsjon: Colombia, Filippinene, Madagaskar, Peru og Vietnam.
  • Angivelig stor/ledig kapasitet i 3-4 av landene, forutsatt at man er innenfor de kravene som stilles til søkerne.
  • Lang ventetid / usikker og variabel ventetid i noen av landene.

InorAdopt:

  • Aktuelle land for adopsjon: Ungarn, Taiwan, Burkina Faso, Bulgaria.
  • Angivelig stor kapasitet i alle land, forutsatt at man er innenfor de kravene som stilles til søkerne. Lang ventetid i noen av landene.

Adopsjonssituasjonen ser muligens noe lysere ut enn det som har vært tilfellet i de senere år. Imidlertid kan fort ryktene om bedre tider medføre økte mengde med adopsjonssøknader, som igjen kan gi store «leveransevansker». Positive trender kan fort bli spist opp av en økt søknadsmengde, som igjen kan presse ventetidene oppover.

Variasjonene i adopsjonssituasjon og ventetid er frustrerende. Det er fortsatt usikkerheter rundt ventetider, og videre er det slettes ikke alle som ønsker seg et adoptivbarn som tilfredsstiller de krav adopsjonslandene stiller. Adopsjon er ikke lett!


Adopsjonssituasjon juni 2020

Situasjonen ser ikke ut til å være nevneverdig annerledes enn i 2019. Aktuelle land for adopsjon 2020 er nesten de samme som i 2019, og jeg kan heller ikke se de store endringene i starten av år 2021:

  • Verdens Barn: Sør-Korea, Thailand og Sør-Afrika.
  • Adopsjonsforum: Colombia, Filippinene, Madagaskar, Peru og Vietnam.
  • InorAdopt: Ungarn, Taiwan og Bulgaria.

Flere av landene har lang og/eller usikker ventetid. Også en utfordring å finne et land hvor man klarer å innfri alle de landsspesifikke kravene for adopsjon. De samme landene er visstnok aktuelle adopsjonsland også år 2021.

Mars 2021: Muligens er det en noe enklere adopsjonssituasjon nå enn tidligere, for dem som passerer gjennom nåløyet (jf. de enkelte lands og Norges kriterier). Mange har nok funnet andre alternativer til adopsjon, gitt opp, blitt skremt av lange ventetider, uaktuelle som adopsjonsforeldre pga. «høy» alder eller blitt stoppet av økonomi. Med de lave søkertallene det for tiden er blir det nok noe enklere å komme i mål innenfor rimelig tid.

 

Helt problemfritt er ikke utenlandsadopsjoner. Innimellom har det vært mistanker om eller blitt avdekket uheldige situasjoner. Det kan være snakk om regelbrudd, ulovlige adopsjoner og salg av barn (menneskehandel). Å kunne gardere seg helt totalt mot at barn blir kidnappet for så å bli solgt til adopsjon vil være tilnærmet umulig. Imidlertid har jeg inntrykket av at Norge har prøvd å styre unna samarbeid med de mest korrupte og lovløse landene.

Det er typisk å høre enkelte si at det ikke er en menneskerett å få barn. Spesielt såret blir jeg av KrF og MorFarBarn.no sine utspill i denne retningen, der biologiske barn med kjent biologisk opphav er det eneste saliggjørende. Det er så lett å slenge ut disse sårende ordene for dem som lett har fått barn via naturmetoden. Hva med alle dem som ikke kan få barn på naturlig vis? Skal slike bli straffet og bli fratatt muligheten for å bli far og/eller mor? Mange ganger kan slike personer både ha mye kjærlighet og omsorg å gi til et eventuelt barn. Også dem som ikke kan få barn via naturmetoden har mors- og farsinstinkt som kan komme et adoptert barn til gode.

En skremmende ting med å adoptere et barn fra utlandet, spesielt fra Asia, Afrika eller Sør-Amerika, er det voksende fremmedhatet og rasismen i Norge. Dette hatet kan fort ramme barn og unge – inkludert adopterte – som har hatt det meste av sitt liv i Norge og som er «helt norske». De kan fort likevel bli dømt og stemplet ut fra sin mørke hudfarge. Fremmedhatet har ikke blitt mindre av at Sylvi Listhaug og FrP generelt har «pleiet» og «vannet» det med sin hatefulle og kalde politiker-retorikk.

Enkelte vil vel hevde at et bra alternativ til adopsjon er å bli fosterforeldre. Etter mitt syn blir dette slettes ikke det samme. Et fosterbarn er i prinsippet under vingene til barnevernet, og fosterforeldrene gjør et oppdrag for barnevernet gjennom å bidra til å oppfostre barnet. Noen ganger blir også barnet etter en stund ført tilbake igjen til sine biologiske foreldre. Fosterbarn har man virkelig bare «på lån». For tiden er det mest behov for fosterforeldre til litt større barn, så det er ikke gitt at fosterforeldre får anledningen til å følge barnets utvikling fra det er et helt lite barn. Ellers synes jeg forresten at barnevernet gjør en god og viktig jobb!

Jeg kunne ha hatt lyst til å si noen flere velmenende ord om KrF sin håpløse familiepolitikk. I stedet henviser jeg til det jeg allerede har skrevet om denne saken i min artikkel «Fortsatt skeptisk til KrF».

Noe som er nytt i forhold til da jeg var borti adopsjon er kravet (for å få forhåndssamtykke) om å gjennomføre adopsjonsforberedende kurs. De hadde riktignok startet så vidt med slike kurs da jeg var i adopsjonssituasjon, men det var ennå frivillig å delta og det var ikke nok kursplasser i forhold til interessen. For min del ble det ikke til at jeg gikk på et slikt kurs, som der og da kun var frivillig og for spesielt interesserte. Ideen med slike kurs høres god ut, men jeg har ingen erfaring med om kursene er gode eller dårlige i praksis.

Noe som er en utfordring med adopsjon er når barna skal begynne i barnehage og/eller på skole. Det svikter litt på at skoler og barnehager er tilstrekkelig skolerte på spesielle situasjoner (særproblemer) som kan oppstå med adoptivbarn. Blant annet kan noen utfordringer være tilknytningsvansker og at barna tåler dårligere enn andre å bli avvist (og kjeftet på). Mobbing og at barna klarer «å finne seg selv» / passe inn kan også være utfordringer. Enkelte adopterte sliter med å bli akseptert i samfunnet som norske nok.

Adopsjonstallene taler sitt tydelige språk. Svært få adopterte barn kommer til Norge fra utlandet. For tiden er det vanskelig å kunne anbefale adopsjon til noen. Det er mye usikkerhet og lange ventetider relatert til utenlandsadopsjon. Jeg forstår veldig godt dem som i stedet for adopsjon velger å gå for surrogati eller donasjon (sæd og/eller egg) når naturmetoden ikke fører fram. Nå når det blir oppmykning av bioteknologiloven kan nok dette være til hjelp for en god del mennesker.

Lenker:




Pinse, den glemte høytid?

Pinse

Noen pinsetanker og refleksjoner rundt pinsehøytiden i forbindelse med at kalenderen viser / viste at det er / var klart for å feire pinse:

Undersøkelser og skriverier i media har flere ganger fått fram i lyset hvor lite folk flest vet om pinse. Tydeligvis har vi kristne gjort en meget dårlig jobb med å markedsføre pinsehøytiden og hva den innebærer / betyr. For mange er pinse bare langhelg og fri fra jobb. Det blir litt sånt: «Nå feirer vi pinse, selv om ingen av oss aner hvorfor.» Pinse forblir den «glemte» og mystiske kristne høytiden som «ingen» forstår seg på.

Pinse i kristen sammenheng har å gjøre med litt diffuse ting slik som den hellige ånd, åndens gaver, språkunderet, ildtunger, overnaturlige hendelser og tungetale. Med andre ord litt abstrakte og lite håndgripelige størrelser / momenter.

Pinse år 2025 finner sted 7.-9. juni (pinseaften, første pinsedag / 1. pinsedag og andre pinsedag / 2. pinsedag). Som vanlig blir det vel relativt få som oppsøker kirkelige eller kristne settinger i forbindelse med pinsehøytiden / pinsemarkeringen.

(I en periode rundt feiringen / markeringen av kristen pinse settes denne artikkelen hvert år til å være klebrige / toppsak på bloggens forside / startside.) PINSE 2024 ER OVER! Innlegg «gjemmes bort» til pinse 2025.

Ifølge Den norske kirke er pinsens innhold blant annet følgende (en «salig blanding» av momenter som står nevnt der pr. nå, og momenter som stod der i en tidligere versjon av nettsiden):

  • Pinse er den tredje av de store høytidene i den kristne kirke.
  • Pinse feires 50 dager etter påske og ti dager etter Kristi himmelfart.
  • Selve ordet «pinse» kommer fra det greske ordet «pentekoste» som betyr den femtiende – pinsen feires 50 dager etter 1. påskedag.
  • Pinsen er høytiden som markerer at Den hellige ånd ble sendt til disiplene, og som viser at kirken skal være verdensvid.
  • Den hellige ånd er Guds ånd – den tredje personen i guddommen. Den hellige ånd er Guds talsmann her på jorda.
  • De første menighetene har sitt utspring i pinsebegivenheten, og derfor kaller mange også pinsedagen for kirkens fødselsdag.
  • Opprinnelig var pinsen en jødisk fest som markerte avslutningen på påsken og at Moses fikk de ti bud på Sinai.

Og for egen regning føyer jeg til: Pinse er viktig for alle kristne, og ikke bare for pinsevennene!

Utvalgte vers fra Bibelen om pinse og den hellige ånd

  • Apg. 1, 8: «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»
  • Apg. 2, 1-4: «Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.»
  • Apg. 4, 31: «Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.»
  • Joh. 14, 26: «Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.»

 

Noen trodde riktignok at disiplene var fulle / beruset på alkohol da disiplene fikk den hellige ånd: «Men noen gjorde narr av dem og sa: ‘De har drukket seg fulle på søt vin.'» (Apg. 2, 13).

Den hellige ånd ble sendt til jorden som talsmann i stedet for Jesus etter at han «for til himmels» på Kristi himmelfartsdag. Enkelte bruker titler slik som sannhetens ånd, veiviseren og trøsteren på «ham». Den hellige ånd (DHÅ) er en del av den treenige Gud sammen med faderen og sønnen (Jesus Messias).

Treenigheten (Gud, Jesus, Den hellige ånd)

På pinsedagen fant språkunderet sted for nesten 2000 år siden. Disiplene fikk kraft fra den hellige ånd og begynte med stor frimodighet å forkynne det kristne budskap. Plutselig snakket og forkynte de på mange forskjellige språk som de i utgangspunktet ikke kunne. Pinsen var opprinnelig en jødisk høstfest, med mange jøder som kom valfartende til Jerusalem fra hele verden. Dette at den hellige ånd gjorde disiplene i stand til å snakke på mange ulike fremmede språk gjorde det mulig for alle de utenlandske jødene til å forstå hva disiplene sa der og da. Betimelig og praktisk med språkunderet! Dessuten ble de første menigheter og misjonsarbeid startet. Ca. 3.000 personer kom til tro på at Jesus er Guds Sønn.

Den Hellige Ånd hjelper oss til å tro, og Den Hellige Ånd gjør Guds ord levende for den enkelte troende. Den hellige ånds oppgaver er blant annet å overbevise, veilede, tale, lære, styrke, hjelpe, forkynne, herliggjøre og å gi oss kraft. Alle troende har fått Guds ånd i gave, og den er ikke forbeholdt bare prester, «sterkttroende» eller karismatiske pinsevenner. Den hellige ånd har tatt bolig inni oss, både hos «jøder og hedninger». Guds Ånd har altså sin bolig og tilholdssted hos troende mennesker.

Åndens gaver eller nådegaver må nesten også bli nevnt i forbindelse med pinse og den hellige ånd. Åndens gaver ifølge 1. Kor. 12 er blant annet: Visdomstale, kunnskapstale, tro, nådegaver til å helbrede, kraft til å gjøre undergjerninger, gave til å tale profetisk, gave til å prøve ånder, ulike slags tunger (tungetale m. m.), tydning av tunger, nådegaver til å hjelpe, nådegaver til å styre, omsorg for hverandre, kjærlighet osv.

Noe av årsaken til at pinse blir forbigått i stillhet kan nok ha sammenheng med at det ikke er så lett å forstå høytidens innhold. Dette med den hellige ånd, ildtunger som kom ned og satte seg på disiplene, talsmann, tungetale, tegn, undere, nådegaver osv. er noe abstrakt. Den hellige ånd kan ikke sees med det blotte øye, men noen ganger kan resultatene etter ånden merkes av de «innvidde». Dette er et noe vanskelig, usannsynlig og fremmed budskap å forholde seg til. Pinsen er muligens den mest mystiske, abstrakte, usynlige og uhåndgripelige av de kristne høytidene.

Pinse er en noe pedagogisk vanskelig høytid å få formidlet til landets befolkning. Å få formidlet innholdet og budskapet på en forståelig måte som den vanlige nordmann kan forstå og «kjøpe» er ikke helt rett fram. Mange vil nok fortsette med å se på pinse som ren overtro. Mange sier at de langt der inne har sin barnetro, men jeg tror nok at også blant alle disse er pinse noe ukjent og fjernt. Det er et noe uhåndgripelig budskap dette her pinsebudskapet.

Pinse: Disiplene får den hellige ånd

 

Våren 2019 så jeg en episode av spørreprogrammet «Huskestue» på TV2. I episoden (sesong 5, episode 10) jeg tenker på var et av temaene Bibelen, og de var blant annet innom pinse. Det var virkelig begredelige svar rundt hvorfor man feirer pinse. De var ikke i nærheten av sannheten, da de rotet med noe som hadde med Jesus å gjøre i stedet for å koble pinse opp mot den hellige ånd.

Pinse, med utgytelse av den hellige ånd i form av ildtunger. Generert med kunstig intelligens: Microsoft Copilot i Bing – Image Creator fra Designer.

 

Våre medier (aviser m. m.) er ofte opptatt av andre ting enn den religiøse feiringen av pinse. Typisk er de opptatt av hvordan været blir i pinse, og hvordan trafikkavviklingen forløper. Det blir gjerne litt kaos både med biltrafikken og flytrafikken i forbindelse med at mange tar seg en liten utflukt i forbindelse med pinse.

På engelsk bruker de av og til uttrykket «Holy Ghost» om den hellige ånd. Med direkte ord-til-ord oversettelse til norsk blir dette noe sånt som hellig spøkelse. Muligens den hellige ånd er såpass mystiske i vår kristentro at den likner på et spøkelse (paranormale skapning, går igjen). På engelsk bruker de forresten også «Holy Spirit» om ånden (og pentecost om pinse generelt).

Pinse: Due og ild-liknende lys, symboler på pinse og den hellige ånd.

Fuglen due benyttes gjerne som et symbol på den hellige ånd. Dette har sammenheng med Jesu sin dåp utført av døperen Johannes, hvor den hellige ånd kom dalende ned over ham / dem i skikkelsen av en due.

I forbindelse med Bibelens pinse-budskap er det snakk om tunger av ild og lyden av kraftig vind. For de «innvidde» blir det mye følelser og føleri relatert til pinse og utgytelsen av den hellige ånd (nådens og bønnens ånd). For dem som ikke tror blir alt dette her ganske så overnaturlig og uforståelig.

I bloggen «Hilde Enjoying everyday life» er det en artikkel med tittelen «Det vi ikke ser«. Hun som blogger sammenlikner den hellige ånd med radiobølger. Man kan ikke se den hellige ånd med det blotte øyet på samme måte som vi heller ikke ser de usynlige radiobølgene, men man kan merke, kjenne og erfare at begge disse tingene finnes. Radiobølgene i form av lyd i radioen, mens den hellige ånds nærvær kan kjennes hvis man ønsker det og åpner opp for det.

Pinse: Due og ild, symboler på pinse og den hellige ånd.

Budskapet rundt den hellige ånd og pinse er absolutt sentralt innenfor kristendommen. Pinse er like viktig for oss lutheranere som for pinsevennene. Den hellige ånd, talsmannen, som kom i pinse er et «must» og en nødvendighet for å kunne være en kristen. At enkelte ikke-kristne ser på hele pinseunderet som et eventyr eller myte forstår jeg godt.

Til tider har nok også pinsevenner og andre karismatiske bevegelser gjort pinsebudskapet en bjørnetjeneste. Deres sterke fokus på «ekstreme» nådegaver, åndsopplevelser, helbredelser, profetier, tungetale og andre åndelige gaver kan virke litt fremmed og skremmende for utenforstående. På mange måter har de karismatiske kristne (pinsevennene med venner) beklageligvis fått tilnærmet enerett (monopol) på hele pinsebegrepet og pinsemarkeringen.

Altså: Til tider er jeg helst litt irritert på pinsevenner og andre karismatikere, i og med at de i større eller mindre grad helst har sikret seg «enerett» eller «monopol» på pinsen og pinsemarkeringen. De har bidratt til å gjøre pinse enda mer uforståelig, abstrakt og mystisk enn det det virkelig er.

Alle troende kristne har fått del i Den Hellige Ånd (DHÅ). Troende har «blitt født på nytt» og har fått DHÅ i seg. DHÅ bidrar til forvandling og til å gjøre vår tro levende. Han er talsmannen som åpenbarer og tar bort sløret. DHÅ vitner om at du er Guds barn og han går i forbønn for oss. Han viser deg hva som er synd. DHÅ er den som gir liv. Kilde: Kristenbloggen: Spørsmål: Har alle kristne Den Hellige Ånd?

Et noe større stridstema er åndsdøpt. Ifølge en del karismatiske kristne er det håndfaste beviset på at en person er åndsdåp at vedkommende taler i tunger. Personlig tror jeg at alle troende kristne er åndsdøpte eller fylt av ånden/åndsfylte. Kilde: Jesusnett: Hva er det å bli åndsdøpt?

Når feires pinse?

Ifølge Wikipedia: «Første pinsedag er alltid 49 dager (syvende søndag) etter påskedagen. I de vestlige kirkene er den tidligst mulige datoen for pinsen 10. mai, den senest mulige er 13. juni.»

Første pinsedag (alltid søndager):

  • År 2023: 28. mai.
  • År 2024: 19. mai.
  • År 2025: 8. juni
  • År 2026: 24. mai
  • År 2027: 16. mai
  • År 2028: 4. juni

Kilde: Wikipedia: Pinse og Timeanddate.no.

 

Kalender 2024, inkludert pinsedagene:

Kalender 2024, Norge. Kilde: https://www.timeanddate.no/.

 

Pinse 2024 ble feiret 18. mai (pinseaften), 19. mai (1. pinsedag) og 20. mai (2. pinsedag). Kalender som viser «lokaliseringen» av pinse 2025 vil bli lagt inn etter hvert.

Pinse med 1. pinsedag har sånt sett lite å gjøre med Norge og det norske. Likevel er det vanlig å flagge på denne dagen med det norske flagget, og for min del benyttet jeg meg av balkongflagget pinsen 2024 (19.05.2024) i mangel av flaggstang:

Balkongflagget er på plass i forbindelse med markeringen av 1. pinsedag 2024.

 

Noen flere relevante illustrasjoner / bilder om pinse og den hellige ånd hentet fra Pixabay (gratis bildedatabase):

Folkemengde hvor den hellige ånd (DHÅ) åpenbares i form av en due og en ild.

 

Og:

Glassmaleri, den hellige ånd (DHÅ) kommer i form av ildtunger + due.

 

Hva hadde troen og kristendommen vært uten pinse? Der henter jeg hjelp fra Davids blogg (helt sikkert slettet og ikke tilgjengelig nå lenger) hvor han i forbindelse med pinse 2017 blant annet skrev:

Uten Ånden, har vi ikke annet å tilby enn litt halvtam morallære og noen «dølle» (kjedelige, teite, gammeldagse og tørre) tradisjoner.

 

Min kones Facebook-status i forbindelse med pinse 2021:

Sølvi sin Facebook-status om pinse 2021.

 

Kyrkjene i Vågsøy sin podcast om pinse kan det også være verdt å få med seg:

 

Jeg er fullt klar over at ikke alle i vårt land har en kristen tro. Likevel synes jeg at det er naturlig å ha såpass mye kultur- og historieinnsikt til at man vet hvorfor pinse finnes som en høytid. Mandag andre pinsedag er merket som en rød dag eller helligdag (fridag) i våre kalendere, med fri fra jobb for mange av oss. I tillegg har vi pinseaften (lørdag) og 1. pinsedag (søndag) da i tillegg til nevnte 2. pinsedag (mandag). Selv synes jeg det er viktig og ønskelig å få beholde slik som 2. pinsedag som rød dag i kalenderen. Det er verdt å minne og å markere pinsen og dens kristne historiske innhold. 1. pinsedag er også offisiell flaggdag.

Disiplene får den hellige ånd / DHÅ (illustrasjon).

 

Due, symbol for blant annet ånden.

Oppsummert: Pinse er 50 dager etter påske, feires til minne om at Jesus disipler fikk den hellige ånd (talsmannen). Senere har den hellige ånd «spredt» seg til alle kristne, og alle troende har fått del i denne kraften. Mange regner pinse som den kristne kirkes fødselsdag, da de første menigheter ble startet med utgangspunkt i pinseunderet. Pinse er en sentral høytid for alle som er troende kristne, ikke bare for pinsevenner. Også lutheranere tror på og regner med den hellige ånd.

Som det står i en av lenkene nedenfor: «Derfor er pinsen en høytid som på ingen måte fortjener å forbigås i stillhet. Den bør derimot feires med både brask og bram!» Venn av pinse bør man være som kristen, selv om man slettes ikke trenger å være en «ekte» pinsevenn (kirkesamfunnet).

Avsporing: Enda mer utrolig er at det finnes mange som ikke har den minste peiling på hvorfor vi feirer Kristi himmelfartsdag. Bare navnet på dagen burde røpe det meste! Se ellers tilsvarende artikler om jul, påske og Kristin himmelfartsdag under lenker.

Pinse har også sin egen blomst i form av pinselilje. De har vel ingen knytting mot den kristne / religiøse delen av pinse, men jeg antar de kalles pinseliljer i og med at de springer ut og blomstrer i nærheten av pinsetider. Blomsten har utseendemessig en del likhetstrekk med påskelinjer. Fra mitt eget fotoarkiv klarte jeg faktisk å finne et bilde av pinselilje:

Pinselilje

 

Det er verdt å markere kristen pinse. God pinse!

Lenker:

Viktig avklaring: Alle troende kristne har den hellige ånd og er åndsdøpte pr. definisjon! Mer om dette i denne lenken:

 




Avkristning av landet Norge

Kirkebygg

Ofte hører man enkelte kristne (inkludert ledere) som stønner og oier/akker seg over avkristningen og sekulariseringen av fedrelandet Norge (eller mer konkret landets innbyggere). Ofte er det enkelte politikere eller politiske partier samt myndighetene for øvrig som gis skylda for avkristningen. Enkelte konspirasjonsteorier mot muslimer og den politiske venstresiden framsettes gjerne.

Selv er jeg enkelt og greit lei av de lettvinte forklaringene på hvorfor Norge blir avkristnet. Kanskje er det oss kristne det er noe galt med? Kanskje er det oss kristne som har det største ansvaret for å stoppe og å snu avkristningen? Kanskje må vi kristne begynne å virke og å fungere overfor landets ikke-kristne befolkning?

Det er vel liten tvil om at en avkristning og sekularisering har funnet sted de senere år. Så langt er jeg enig med framtredende kristenpersonligheter. Uenigheten oppstår når årsaken til avkristningen skal forklares, samt virkemidlene for å motvirke avkristningen.

Jeg tror!: Selv er jeg som skriver dette kristen, og jeg tror på den treenige Gud og Bibelens ord.

Jeg fortsetter med å kaste ut følgende brannfakkel: Til tider kan avkristning være en fin ting. Det heter seg at religion er roten til alt ondt, og dette er en påstand som i enkelte tilfeller er helt sann. Mange kriger og maktmisbruk har funnet sted i ulike guders navn. Religionskrig er godt kjent fra historien.

Muligens har Norge blitt et gudløst land, med et gudløst folk. Likevel blir det noe feil å blande for mye politikk inn i dette, og å legge all skyld på den politiske venstresiden. Årsakene til frafallet et nok mer sammensatte og komplekse enn som så.

Noen ting som vel de fleste kan enes om er følgende:

Noe av grunnen til «avkristningen» kan selvsagt tillegges våre nye landsmenn. Asylsøkere, flyktninger, fremmedarbeidere etc. som ankommer Norge beholder normalt sett sin opprinnelige religion. Det skal litt til å få disse nyankomne til å ta imot det kristne budskapet (konvertitter) hvis de i utgangspunktet har en helt annen religiøs tro.

Vår store materialisme kan være en årsak. Vår rikdom gjør at vi strengt tatt ikke trenger noen Gud, i hvert fall ikke når våre jordiske liv går på skinner. Underholdning, velferdstilbud osv. kan stagge mange av de behovene som religion kan fylle.

Ifølge Norsk Monitor 2020 sier 30 % prosent at de tror på Gud (se egne lenker i bunnen av artikkelen). På 35 år har andelen troende falt fra 53 % (1985) til dagens lave tall på 30 % (2020). Sånt sett går det den veien høna sparker, med stadig mindre og mindre Gudstro blant nordmenn.

Også blant tidligere aktive kristne kan det finne sted et frafall, eller at de begynner å tro på og forkynne en lære som er feil (vranglære). Frafallet fra troen kan skje på mange ulike varianter og måter.

Men så stopper enigheten opp!

Enkelte mener at hele samfunnsutviklingen er på galne veier, hvor landet Norge forlater Gudstroen. Det hevdes gjerne at Norge en gang i tiden var en kristen nasjon, før avkristning og moralsk forfall fant sted. Norge som nasjon er visstnok i fare for å miste Guds velsignelse og bli utsatt for Guds straffedom. Vi som nasjon kan visstnok ennå snu, før det går oss ille og strake veien til fortapelse, straffedom, dommedag og endetid.

Det hevdes at kristendommen er fjernet fra lovverk, barnehager, skoler, utdannelsesinstitusjoner og fra politisk ledelse. Redningen for enkelte er visstnok å finne sammen i kristne ghettoer, bestående av lukkede kristne miljøer («sekter» og ekkokamre) gjerne med sine egne kristne privatskoler. Samtidig med forfallet i de offentlige skolene og samfunnet har visstnok Den norske kirke fjernet seg mer og mer fra det som står i Bibelen. Jeg tenker at dette i beste fall er halvsannheter som framsettes.

Jeg synes det blir alt for lett å skylde på enkelte politiske partier, myndigheter, skole, kirke eller liberale kristne for å at kristentroens plass i samfunnet er på vikende front. Det er etter mitt syn heller vi kristne som må ta skylda. Vi har blitt «daffe» til å bruke de muligheter som livet gir oss til å få med oss nye personer på veien til himmelen.

Jeg har ingen som helst tro på at sære kristne politiske (mikro)partier er redningen for å stoppe avkristningen! Noen sier det er viktig å få Gud og Jesus inn på Stortinget, men hvis dette f. eks. innebærer at Partiet De Kristne skal ha en framtredende rolle i det politiske blir landet Norge et mareritt av et land å bo i. Deres moraliserende og dømmende politikk utgått på dato kan de ha for seg selv! Og hvis oppslutningen rundt partiet Kristelig Folkeparti (KrF) er målestokken for antall troende står det begredelig til med troens kår i Norge, i og med at nevnte parti kun har en oppslutning på et sted mellom 2-5 % blant de stemmeberettigede i de senere år.

Ellers kan ikke et land i seg selv være kristent eller ikke-kristent, men vi kan ha innbyggere / beboere som har sin tro og tilhører en bestemt religion. Den primære / største religionen blant befolkningen i Norge har i mange århundrer vært kristendommen.

Tilbakegangen for Guds ord er i høyeste grad menneskeskapt. For å få til vekkelse og vekst igjen må det til en stor og massiv kulturendring blant oss kristne, hvor troende i større grad enn i dag brenner for å forkynne nåde- og kjærlighetsbudskapet. Videre må det gis / skapes rom for tro (høy takhøyde, uten ekstremt trange rammer!) hos folk.

Det moderne mennesket trenger ikke Gud, og vi er for opplyste til å tro på gammel overtro (les: Bibelen). Vi har har så høy velstand og har det så bra materielt sett at vi «nesten» ikke trenger noen Gud. Vitenskapen, legestanden, velferdsstaten og den praktiske politikken løser våre hverdagslige problemer. Videre medfører tidsklemma at vi ikke har tid til Gud.

Jeg synes det er noe bekymringsfullt hvor lite kristne forsamlinger har gjort for å gjøre seg aktuelle for folk flest. Møteformer og måten budskapet presenteres på må gjøres på en måte som fenger det moderne mennesket. Der feiler mange menigheter, gjennom at de ikke klarer å dekke de behov som folket har. Mange kristne miljøer blir sosiale koseklubber for de innvidde med en noe nerdete tilnærming. Miljøene blir gjerne ganske så lukkede, og de framstår som klikker eller sekteriske tilnærminger med en spesiell terminologi og væremåte som bare de på innsiden forstår seg på.

Mye rart skjer i kristendommen og Guds navn. Det ekstreme gagner ikke kristendommens og kristentroens sak. Det er slettes ikke så veldig rart at enkelte vegrer seg for å kalle seg selv kristne eller for å i det hele tatt tro på en Gud, i og med at så mye rart skjer i troens navn. Av og til forstår jeg ikke helt hva slags Gud og hvilken Gud enkelte såkalt troende kristne dyrker. Enkelte kristnes kristenhat – hatet mot andre kristne – styrker ikke kristendommens (troens / evangeliets) sak.

Grunnloven har muligens blitt justert til å gi kristendommen en noe mindre sentral rolle enn i tidligere tider. Imidlertid er det ikke unaturlig å tilpasse Grunnloven og lovverket til de reelle tilstandene i samfunnet. Det blir litt hønen og egget-argumentasjon å hevde at justeringene i Grunnloven er årsaken til avkristning av Norge.

Greit nok har kristendommen fått mindre plass i det offentlige rom, inkludert i undervisningen på skolene. Imidlertid er ikke dette en utvikling som har skjedd over natta, og det blir alt for enkelt å legge all skyld på f. eks. Arbeiderpartiet. Allerede i min tid som elev i grunnskolen (1978-1987, 9 år) var kristendomsundervisningen til dels nedtonet og dårlig.

Norsk Gideon har visstnok fått endelig avslag via Sivilombudet til å kunne dele ut Bibler i skolene til skoleelever og skoleungdom. Dette avslaget tolkes av enkelte som et tegn på at avkristningen av Norge har kommet langt. Selv er jeg bare glad for at en luguber mannsorganisasjon for mektige menn – for menn som har klart å komme seg gjennom nåløyet og å bli utvalgt / anbefalt – nå blir nektet adgang til skolene. Selv om jeg er kristen, hører ikke ren evangelisering til innenfor skolens rammer – og i hvert fall ikke når det er en slik organisasjon som står bak.

Det er liten tvil om at dagens barn og unge kan lite om kristendommen og kristentroen. Noen har knapt hørt om Jesus, og hva som skjedde i påske, pinse og jul ifølge Bibelen er nok ukjent og fjernt for mange av dem. Imidlertid er kunnskapsnivået også meget begredelig blant mange av dem i +/- min aldersgruppe. Foreldregenerasjonen må ta sin del av skylda for dårlig kunnskapsnivå innenfor trosområdet.

I mine øyne er det noe stort tull – og ødeleggende for kristendommens utbredelse – at kristne samler seg på egne kristne skoler (grunnskoler og videregående) og i egne kristne politiske partier. Kristne ungdommer bør være elever i vanlige offentlige skoler, for så å bidra med evangelisering der. Likeså bør kristne «infiltrere» alle politiske partier over hele den politiske skalaen (fra ytre venstre til ytre høyre), alt etter den enkeltes politiske ståsted.

Vi har også de evinnelige diskusjonene hvert år om det er ok eller ei med skolegudstjenester i forbindelse med advent og jul, og i hvert fall hvis man prøver å gjøre dem tilnærmet obligatoriske. Der tenker jeg kirke og forkynnere til tider har litt seg selv å takke for «krigen», gjennom at de ved tidligere anledninger til tider har gått litt vel langt med sin svovelforkynnelse og å stille elever på valg. Det som skjer i skoletiden bør ikke være for forkynnende og stille elever på valg etter mitt syn, uten at jeg velger å kalle dette for noen «avkristning». Formidling av den kristne kulturarven er helt ok synes nå jeg, og jeg ser heller ikke noen problemer med kirkebesøk, skolegudstjenester og julegudstjenester forutsatt en balansert formidling.

Det har kommet ny opplæringslov for skolene, som trådte i kraft 1. august 2024. Denne nye versjonen av opplæringsloven er beinhard i sin klype:

Og videre står det også å lese:

Med disse sterke føringene er det sannelig ikke lett å få til verken skolegudstjenester eller andre samarbeider mellom kirke og skole, innenfor skoletiden. Akkurat her går prinsippene om nøytralitet noe vel langt.

Likevel har vi fortsatt full ytrings- og religionsfrihet her i landet. Kristne forfølges ikke for sin tro etter ordets rette definisjon. Vårt handlingsrom er stort for å få spredt det kristne budskapet til landets befolkning. Vi som kaller oss kristne / troende må rett og slett virke i vår hverdag med å få forkynt og spredt evangeliet – og gjennom fremvising av ekte nestekjærlighet – innenfor de vide rammer man tross alt har.

Det klages «støtt og stadig» fra enkelte kristenledere sin side på kristendomsforfølgelse i Norge, og spesielt er protestene høylytte fra kontroversielle retninger slik som ekstremkarismatiske miljøer. Ofte blir helt ordinær berettiget kritikk og spørsmålsstillinger tolket som forfølgelse (og satans / djevelens angrep gjennom ukristelige mennesker). Litt negativt søkelys på kristen virksomhet tolkes med en gang som om noen er «ute» etter å ta de rettroende kristne (Bibeltro).

Jeg er ikke enig med dem som snakker om økt forfølgelse mot kristne i Norge, at kristne uten grunn alltid blir kritiserte, reduserte rettigheter og muligheter for kristnes utøvelse av sin tro og at det er masse norske fordommer mot kristne. Berettiget kritikk og kritiske spørsmål må troende tåle!

Bibel, kors og himmel

Bibelen fungerer i en viss grad som kart og kompass, men absolutt alle svarene på livets spørsmål finnes ikke der.

 

Enkelte lengter tilbake til gamle dager. Alt var visstnok så mye bedre før. Verden har blitt en tøffere og hardere plass for de «rettroende«, og verdensutviklingen går i feil retning. Jeg sier enkelt og greit at dette er tull, tøys, vås og vas! For oss litt «outsidere» har det blitt mye bedre å leve, i en verden der de superreligiøse ikke styrer alt. Dømmingen fra de bokstavtro ønsker jeg meg frabedt.

Det eneste jeg kan være enige om som muligens var bedre før var hvordan enkelte kristne opererte. Tidligere tiders bestemødre (nå stort sett utdødde) kan være et godt eksempel på dette. De var utholdende i bønn, og de hadde en ekte nød for de ufrelste og for dem med et noe uavklart forhold til Gudstroen. Nå er mange kristne mest opptatt av å plassere folk i båser og «driter» i dem i annen bås enn sin egen. Enkelte farer med masse hets, hat og dømming i stedet for bønn og nød for de ufrelste.

Noen hevder at det blir stadig mer og mer kristendomsforfølgelse i Norge, uten å kunne dokumentere dette i tall. Det er sikkert litt flere enn før som stiller kritiske spørsmål og som ikke sluker alt rått av fordummende «sannheter» som kommer fra munnen til lugubre predikanter. Et noe mindre homogent samfunn enn tidligere med flere ulike og konkurrerende religioner og livssyn finnes, samt sannsynligvis flere ateister og humanister enn før. Likevel ser jeg vel ikke med mine øyne noen stor økning i problemet med forfølgelse av troende kristne her i Norge. Religionsutøvelsen kan finne sted i ganske så frie former, men selvsagt må man kunne tåle litt små-kritiske spørsmål og kunne drive med litt forsvar for sin tro (trosforsvar).

De angivelige angrepene kommer fra alle kanter: Politisk hold fra politikere, domstoler, myndigheter, medier, humanetikere, kirka inkludert fra prestene og biskopene, ateister osv. De «stakkars rettroende kristne» ser ikke at de med sin framferd i enkelte tilfeller krenger privatlivets fred, personvernet, bedriver andre lovbrudd, driver med maktspill, sosial kontroll og hersketeknikker. Demokratiet, ytrings- og religionsfriheten kan bli truet av enkelte kristne bulldoseres framferd. Folk har lov til å tenke selv, ta egne valg og til å være kritiske!

Enkelte hevder at sosialismen og kommunismen er styggedommer, og at dette er idelogier som jobber mot kristendommen. Muligens er det fnugg av sannhet i dette, men det blir noe feil når Arbeiderpartiet dras for tungt inn i dette.

Enkelte hevder at Edvard Bull «introduserte» hat mot kristendommen – og bekjempelse av kristendommen – på et politisk nivå her i Norge. Han var utenriksminister i Hornsrud-regjeringen (28.01.1928–15.02.1928), Norges mest kortsittende regjering.

Hva Edvard Bull (Ap, slutten av 1920-tallet) eller andre har hevdet i tidligere tider er revnene likegyldig her og nå. Politikken pr. dags dato er den som teller, og der ser jeg ikke noe galt med forholdet mellom kristendom / tro og politikk på rød /rødgrønn side i nåværende politikk. La historie være historie, og vurder ting opp mot dagens situasjon og ikke basert på fordommer og gamle avdankede oppfatninger.

Fortsatt er det enkelte som hevder at Arbeiderpartiet og venstrevridd politikk er av det onde. Ofte argumenteres det med forhold slik som: Bidrar til avkristning, ødelegger tradisjonelle familiemønstre, er tilhengere av abort og godtar homofilt samliv. Selv forstår jeg meg ikke på resonnementet til dem som hevder at slik politikk gjør det umulig for kristne å støtte nevnte parti. Slettes ikke alt det blå side gjør er så mye mer i samsvar med Bibelen og såkalte kristne verdier. Selv foretrekker jeg uansett et forholdsvis skarpt skille mellom tro og politikk, sånt i utgangspunktet.

Spesielt lei er jeg å høre på tåpelige beskyldninger om at den røde siden i norsk politikk ønsker å fjerne kristendommen og å avkristne Norge. Ingen norske politiske partier nekter noen å praktisere sin tro, men det er bare bra at dette skjer utenom skoletid.

Likegyldigheten og det alternative vel så stor trussel som andre religioner, f. eks. Islam og muslimene. Dessuten ødelegger kristne mye selv gjennom å være dårlige forbilder, med en trangsynt og dømmende (belærende) tro. F. eks. Jan Hanvold og hans like – med alle sine avsporinger og forvridd forkynnelse – er i stor grad med på å svekke kristendommens rolle / betydning i Norge.

Et stort ansvar ligger på oss kristne for å få delt budskapet. Vi må klare å nå ut til folket innenfor de romslige rammene som foreligger. Vi må klare å nå ut til folket med Bibelens budskap på en hensiktsmessig måte. Vi som er troende er markedsføringsavdelingen til Jesus, hvor virkemidler og kommunikasjon som fungerer må bli benyttet til å dele ordet og få med oss flere på veien i stedet for å legge skylda på myndigheter etc. for avkristning.

Jeg tenker fort tilbake til det jeg har lært om markedsføring under tidligere studier. Sentralt i markedsføringen er å avdekke eller å skape et behov som igjen blir dekket med markedsføring og salg av et passende produkt. Her har vi kristne noe å lære! Vi må kunne klare å kommunisere ut et «Gudsprodukt» som folk vil ha! Vi må klare å kommunisere på en måte som treffer dagens befolkning. Virkemidlene må være tilpasset den moderne nordmann.

Hva skjer i praksis? Mye av de kristnes tid og ressurser benyttes til interne stridigheter og diskusjoner (jf. homofilidebatten m. m.). Mye energi benyttes på interne forhold og til å holde liv i de lukkede bedehusmiljøene. Lite fokus rettes mot å nå ut til folket på utsiden av bedehuset. Lite gjøres for å tilby samlinger som passer for søkende ikke-kristne nordmenn.

Vi kristne bidrar absolutt selv i stor grad til avkristningen. Private kristne skoler og ghettotendenser hvor man «barrikaderer» seg på bedehusene bidrar ikke positivt til kristendommens utbredelse. Ikke-kristne bør treffe på kristne ute i samfunnet, slik at de kan få et positivt møte med troen og menneskene som har troen.

Enkelte kristne sin redsel for å presentere et klart og tydelig Bibelsk budskap forundrer meg. Noen vil pakke alt inn i bomull, da noen kan ta anstøt av forkynnelsen. Man kan oppleve enkelte kristnes redsel for å gi barn og unge tilgang på Bibelen, da budskapet inni boka ifølge dem blir for sterkt og voldsomt. Som om ikke barn og unge i dag utsettes for enda sterkere inntrykk via den massive informasjonsstrømmen fra andre kilder enn Bibelen…

Troende kristne som er redd for Bibelen: Noe av det dummeste jeg har hørt er vedtaket til en menighet som vil slutte med å dele ut Bibelen til 5.-klassinger, da det ikke er «stemning» for denne utdelingen i menighetsrådet. For en total mangel på gyldig argumentasjon, og for en fornektelse av Bibelen som autoritet og rettesnor i troen! Ikke rart det går til «helvetet» med kirka!

Her i bloggen har jeg en kritisk artikkel rettet mot TV Visjon Norge. Jeg må innrømme at jeg av og til bruker TV-kanalen som ren underholdning. Jeg sitter rett og slett og ler av deres «freak shows». De klarer helt sikkert å kommunisere med enkelte inngrodde karismatikere, men for mange av oss andre blir det de driver med direkte latterlig. De har en argumentasjonsrekke og et syn på verden som er helt uforståelig for dem som ikke er langt inni deres terminologi og tankesett. Verken Visjon Norge eller mange andre kristne virksomheter klarer å «treffe meg» via sin kommunikasjon. Til tider vil jeg hevde at deres ekstrem-kristendom mer skremmer bort enn samler folk for Jesus.

Jesusbilde

 

Nå blir speiderne også «avkristnet«. I min tid som speider lød speiderløftet slik: «Jeg lover etter beste evne å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven.» Det var altså plass til Gud – Bibelens Gud – i speiderløftet. I den nye versjonen fra 2018 lyder det i stedet: «Jeg lover etter beste evne å søke mitt livssyn, hjelpe andre og leve etter speiderloven.» Guds- og/eller trosleddet har blitt mye mer diffust og multireligiøst i den nye versjonen.

Noe annet som tas til inntekt for eller uttrykk for avkristningen er hotellbibler, dvs. mangelen på slike. Diverse hoteller og hotellkjeder her i Norge finner det ikke lenger naturlig å utstyre sine hotellrom med Bibler, noe som ofte har vært helt naturlig fram til nå gjerne i samarbeid med Norsk Gideon.

Mye av sekulariseringen er og blir de kristnes feil. Det er troende som i hovedsak har begynt å skape kunstige og skarpe skiller mellom kristne og ikke-kristne. Det skilles mellom de åndelige og de ikke-åndelige, vi på innsiden og dem på utsiden av menighetsliv og tro. Mange som har barnetroen i behold er det ikke «plass» til innenfor de troendes overåndelige rekker.

Jeg er relativt sikker på at flere enn de vi normalt tenker på tross alt har en barnetro eller tilsvarende. Slike personer viser ikke nødvendigvis igjen i undersøkelser og statistikker, og de møter neppe i stor grad opp på kristne samlinger heller. En del velger å holde sin tro for seg selv i det indre, for å unngå all den dømming og moralisering – og kristenhatet – som enkelte kristne kan framsette. Selv har jeg mer enn en gang blitt «fradømt» min tro av andre kristne overdommere, i og med at jeg har noen litt liberale standpunkter i perifere saker og gjennom at jeg innimellom er en kritisk kristen som ikke sluker alt rått. Når det gjelder grunnleggende tro er jeg ganske så konservativ.

Gud «trenger» strengt tatt ikke motstand fra djevelen, onde ånder eller andre ekte fiender – så lenge som det finnes sprøe predikanter og forkynnere som kan gjøre jobben. Slike tvilsomme hyrder med Bibelen i hånden skremmer folk bort fra kristentroen på egen hånd, i en slik grad at ateister og humanetikere kan lene seg rolig tilbake for å se på galskapen som utspinner seg. Ekstreme kristne klarer fint på egen hånd å holde andre borte fra troen og himmelen.

En «ekte» kristen skal etterleve et sett med uskrevne menneskelagde regler og ha en bestemt livsførsel, og dem som ikke etterlever dette stemples ofte som ikke-kristne eller ikke «nok» kristne. Dømming og klassifisering av andre troende er utbredt. Enkelte kristne gjør det sannelig ikke enkelt for andre å kalle seg Jesus-troende.

Enkelte «super-kristne» går så langt og kaller Den norske kirke (DnK) for frafallskirken, og da underforstått at det ikke kan finnes ekte kristne innenfor denne organisasjonen. Slik dømming er heller ikke særlig fremmende for Guds rikes sak. Det finnes også innenfor den «liberale» kirka (folkekirken) mange gode kristne mennesker med Jesus-tro og brennende engasjement for himmelveien.

Fra enkeltes hold påstås det at det skjer et bekymringsfullt og farlig frafall fra Bibelsk forkynnelse, og at denne bølgen med frafall eller avkristning skyller over landet vårt. Joda. Mye rart som kan påstås, i stedet for å gjøre en innsats for å samle og forene folket på himmelveien.

Enkelte «super»-kristne klager på dårligere kår, innskrenkede muligheter for trosutøvelse og forfølgelse av dem pga. kristentroen sin. For min del synes jeg hatet enkelte kristne har mot andre troende – kristenhatet – er et mye større problem. Det er også noe stort tull at enkelte påtar seg å være overdommere over hvem som kommer til himmel og helvete. Andre mennesker kan ikke bestemme min skjebne på dommedag, og om jeg har en stor, riktig og god nok tro (kristen, ikke-kristen, frafallen, rettroende osv.). Dette er og blir den treenige Guds oppgaver!

Enkelte former for tros- og kristenutøvelse – det rare og ekstreme – kan bidra til avkristning eller i hvert fall være til hinder for at flere søker troen. Masse rart skjer i kristendommens navn, som ikke akkurat styrker troens plass i vårt samfunn. I den forbindelse kan jeg bare henvise til tidligere skrevet materiell: «Protest mot enkelte former for kristendom», «Nei til TV Visjon Norge!», «Ekstrem karismatikk, skeptisk» og «Konservativ kristendom, nei takk!». Enda mer med kritiske tanker rundt uheldig utøvelse av kristentro: «Kategori protest kristendom».

Det er vel bare en flott ting hvis det mest ekstreme og fundamentalistiske innenfor religionsutøvelse dør ut. Det er slettes ikke slik at vi troende må stå sammen med og støtte andre ekstreme kristne for enhver pris. Noen ganger ødelegger rett og slett de ekstreme for oss «normale» troende med sin uheldige trosutøvelse.

Djevelen trenger strengt tatt ikke å alliere seg med demoner, besettelser og onde ånder i Norge. Kristne klarer fint å lage sine egne interne kriger, som skremmer bort nye fra å tro og fra å framstå som aktive kristne. Og for å ikke glemme: Den falske og moraliserende kristendommen fra Sørlandet (verste delen av det norske Bibelbeltet), nei takk!

Strikse menneskebud, menneskelagde regler og moralisering (alt er fy-fy og forbudt!) bidrar ikke til å «selge inn» kristentroen blant landets befolkning. Å true med synd, dom, dommedag og fortapelsen frelser heller ikke akkurat mennesker (å skremme folk inn i himmelen med trusler er ikke akkurat noen god strategi!).

Dommedag!

Dommedag!

 

Tullete «kampanjer» og oppfordringer fra nettsidene Søkelys og bibelogtro styrker ikke akkurat kristendommens rolle her i landet. Slike nettsider kaller gjerne kirka (Den norske kirke) for frafallskirken og oppfordrer til utmeldelse. Sistnevnte nettside skriver blant annet følgende:

  • «Den norske kirke er i ferd med å ta sine aller siste skritt bort fra sann og bibelsk kristendom og inn i frafallets mørke.»

Etterfulgt av sterke oppfordringer til utmeldelse («Forlat henne!») og med lenker til nødvendig skjema for å få gjort dette. Disse oppkomlingene har INGEN rett til å fradømme oss som tilhører kirka vår tro.

Er forresten alle så avkristnet, sekulære og vantro «hedninger» som enkelte tror? Man kan være en troende «sofakristen» selv om man ikke renner ned kirke eller bedehus. Relativt mange har nok en barnetro langt der inne, selv om man ikke fronter den høyt og lavt til alle tider. En del av oss har endt opp menighetsløse pga. alt det rare som finner sted i kristen regi. Det er sannelig ikke opp til Norges kristne fariseerkorps å dømme andres tro som gyldige eller ei (god nok , ikke god nok).

Innimellom er det noe rart å se på enkeltes totale berøringsangst overfor kristendommen og det kristne. Det er ikke lite med diskusjoner det har vært om skolegudstjenester / julegudstjenester er greit eller ikke greit. Noen gjør også stort oppstyr av det hvis en skole eller klasse drar på ekskursjon til en kirke, og noen ønsker ikke at kirka i det hele tatt skal få slippe til i klasserommene på skolene (innenfor eller utenfor skoletid). Gudstjenester sendt via TV er heller ikke greit for dem med mest fobi mot det kristne. Akkurat slik motstand forstår jeg meg ikke på. Jeg tror ingen har vondt av å få med seg et gudsord eller to på veien, om de tror eller ei.

Det motsatte av avkristning er vekkelse. Vekkelse og vekst kan være fint og flott det, og enkelte steder i vår verden finner dette sted for tiden. I Norge og Europa (+ resten av Vesten og USA) er virkeligheten mer dyster, hvor vi kristne må ta mye av skylda blant annet pga. uheldig trosutøvelse, sær tro og sløvhet. Imidlertid kan fokuset på vekkelse og evangelisering / misjonering også bli litt krampaktig og feilaktig. Noen ganger kan vekkelsen være så sær og ekstrem at den i seg selv fører til at en god del mennesker tar avstand fra kristentroen.

Vi er ikke så avkristnet og sekulære som enkelte «liker» å tro, og utviklingen er heller ikke så negative som enkelte påstår. En andel på 21 % av den norske befolkningen kaller seg personlig kristne i 2023, og dette er relativt likt som i 1985 hvor andelen var på 20 %. I perioden mellom 1985 og 2023 har tallene svinget mellom 18 % på det laveste og 26 % på det høyeste. Altså bare mindre endringer i løpet av de siste 38 årene. Alt dette ifølge Norsk Monitor-undersøkelsen (se senere lenker), som har gjort den samme undersøkelsen annethvert år siden 1985.

Flere funn fra Norsk Monitor-undersøkelsen 2023:

  • 21 % betrakter seg som «personlig kristne», og 29 % sier de tror på Gud.
  • Av de kristne: 55 % identifiserer seg som protestantiske kristne.
  • Troen på astrologi, naturmedisin og synskhet er fallende / synkende.

Muligens er det reduserte forekomster av kultur-, miljø- og samfunnskristendom i dagens samfunn. Miljøkristendommen og dette å være kulturelle kristne er nok på vikende front. De som er kristne er ganske bevisste kristne, og «dilter» ikke med pga. tradisjoner. I tidligere tider var «alle» kristne, men det gikk som sagt mer på tradisjoner enn på reell tro.

Dette med avkristning har jeg vært borti mange ganger før her i bloggen. Selv om det kan virke litt som «hakk i plata» gjengir jeg en del av det jeg tidligere har skrevet om temaet her i bloggen:

Artikkelen «Protest mot enkelte former for kristendom»:

Det misbrukte begrepet avkristning av Norge: Jeg er møkka lei av begrepet avkristning av Norge. Det er alt for lett å skylde på enkelte politiske partier, muslimene eller liberale kristne for at kristentroens plass i samfunnet er på vikende front. Sannheten er heller at vi kristne har blitt «daffe» med å fungere som lys og salt i våre omgivelser. Vi «gjemmer oss» på bedehusene, kirkene og forsamlingshusene og stønner og sier huff om den fæle verdenen på utsiden, i stedet for å gå ut og misjonere for våre naboer og medmennesker. Fremmed kristen terminologi, mange menneskeskapte leveregler/bud samt krav om «bibeltro» livsførsel fungerer heller ikke særlig bra for å trekke til seg nye troende.

Med vår dømmende og «prektige» livsførsel:
«Vi norske kristne avkristner Norge daglig. Men vi innrømmer det ikke.» (Rune Edvardsen, daglig leder i Troens Bevis, fra DagensDebatt.no)

 

Artikkelen «Ting jeg IKKE tror på»:

Offerrollen er praktisk for enkelte kristne å innta. Enkelte (gjerne konservative kristne) hevder å være forfulgt for sin tro her i Norge, noe som selvsagt ikke er reelt. At noen sier imot og vil diskutere er ikke det samme som forfølgelse! Andre hevder at myndighetene jobber med aktiv avkristning av Norge.

 

Artikkelen «Nei til TV Visjon Norge»:

Hele samfunnet preges ifølge dem av det store frafallet/avkristningen.

 

Artikkelen «Konservativ kristendom, nei takk!»:

Konferansen (Oslo Symposium) og de involverte personene jobber mot «avkristning av Norge» og for at «kristne verdier» skal få større plass i vårt samfunn.

Arbeiderpartiet (Ap) blir beskyldt for å skape rom for avkristning av Norge samt muligheter for at «sekulær fundamentalisme» kan oppstå.

I Norge har vi heldigvis ytrings- og religionsfrihet. Det gjelder å utnytte denne friheten for å få spredt Guds ord. Vi kristne må fungere i dagliglivet som formidlere av Guds ord. Å beskylde en bestemt politisk retning for avkristning er ikke særlig fruktbart etter mitt syn. Jeg har heller ikke noen tro på at alt vil bli så meget mye bedre med borgerlig eller høyrevridd regjering slik vi nå har.

Jeg klarer heller ikke å se den bevisste rødgrønne politikken for avkristning som de hevder har funnet sted.

 

Artikkelen «Kristne politiske partier, nei takk!»:

Jeg finner det ikke naturlig å gi politikere og politiske partier skylda eller ansvaret for avkristning (sekularisering) eller påkristning av Norge. Dette ansvaret ligger på den enkelte kristne og på menighetene. Kristne må begynne å virke i stedet for å sutre over landets politiske styring.

 

Artikkelen «De kristnes utfordring»:

Føyer til for egen del at det blir litt for enkelt å skylde på politikere og styresmakter når det gjelder avkristning av Norge. Det er den enkelte kristne som skal vinne folk for Bibelens Gud. Når mange kristne isolerer seg på sine bedehus og ikke lengre er interesserte i verden utenfor blir det avkristning. Det er kristne som har oppdraget med å aktualisere Bibelens budskap og ta det med seg ut til folket! Ekte tro, nåde og kjærlighet kan fungere den dag i dag, mens fullt av menneskelagde regler og bud neppe vil frelse noen.

 

Artikkelen «Kristendommen og grunnloven»:

Uansett har jeg lite tro på at endringene i Grunnloven (§ 2 og § 16) har noen stor påvirkning på avkristningen eller sekulariseringen av Norge. Der må vel heller den enkelte kristne sammen med landets menigheter påta seg ansvaret for å unngå avkristningen. Man må spre Guds ord til landets befolkning uavhengig av kirkas tilknytninger mot staten.

 

Artikkelen «Konspirasjonsteorier i kristen regi»:

  •  Arbeiderbevegelsen generelt og Arbeiderpartiet spesielt (venstresiden) jobber bevisst med å avkristne Norge.
  • Noen tusen mennesker lever med sin egen virkelighetsoppfatning. De oppfatter Arbeiderpartiet (AP) som en ond og farlig makt med en agenda som går på å ødelegge dagens Norge og de norske verdiene. Det farlige hatet mot Arbeiderpartiet (AP) medfører også hets og trusler mot dem som opplevde terrorangrepene 22. juli 2011.

 

Artikkelen «Sommerstevnet 2011 Sarons dal»:

Det hjelper ikke å skylde på avkristning av Norge, politikere, skole osv. Vi kristne må leve våre liv på en måte som gjør at andre får lyst til å ta imot Jesus. Hver generasjon må ta på seg ansvaret for å nå sine.

 

Selv er jeg lei av de lettvinte forklaringene på hvorfor Norge blir avkristnet. I stedet for å skylde på alt og alle av øvrigheten må vi kristne i stedet begynne å fungere. Det er VÅRT ansvar å nå folket med evangeliet innenfor de romslige rammene som (fortsatt) foreligger.

Lenker:




Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Kristne verdier er som overskriften delvis antyder et ullent, kunstig og misvisende begrep for meg. Det høres nesten ut for at det foreligger en objektiv liste med verdier eller kristen kulturarv som alle kristne kan enes om, noe jeg på det sterkeste ikke kan si meg enig i. Dessuten kan vi alle ha godt av å få litt endringer i verdier og verdigrunnlag. Kristne verdier er et ca. like diffust begrep som norske verdier.

Jeg har tidligere her i bloggen flere ganger vært innom begrepet «kristne verdier». Nå fant jeg ut at det var på tide å skrive en egen artikkel som kun omhandler dette temaet.

Hva er kristne verdier, sånt egentlig? Ja, det samme har ofte jeg lurt på. Temaet må det være fullt lovlig å diskutere!

Kristne er ikke en homogen gruppe. Kristne er vel heller en svært fragmentert gruppe der meninger og verdier spriker i alle retninger, både politisk sett og trosmessig. Mange ulike mennesker og mennesketyper finner sammen i en felles tro. Ikke så mye mer enn troen holder oss sammen og samlet.

En uomtvistelig objektiv liste med kristne verdier lar seg ikke utarbeide. Dessuten står det ikke i detalj svart på hvitt (eventuelt med gullskrift) i Bibelen hva vi kristne skal mene i alle saker, selv om enkelte Bibeltro påstår så.

Aktuelle saker: – Kristnes støtte til tidligere USA-president Donald Trump finner jeg meget kritikkverdige.- Ja takk til oppmykning av bioteknologiloven, på tross av min kristentro. Hold ellers god avstand til TV Visjon Norge! – Nei takk til: Konservativ kristendom + ekstrem-karismatisk tro!

Heldigvis er vårt samfunn hovedsakelig sekulært styrt. Det hadde vært veldig rart og unaturlig hvis sneversynte kristne organisasjoner og kristne minoriteter skulle få styre hele levereglene, levesettet, etikken og moralen i samfunnet. Å påtvinge kristne leveregler og verdier på ikke-kristne blir en ganske så feilslått og forkastelig affære.

Hvordan fastsetter man hva som er omforente (felles) kristne verdier? Hvem har definisjonsretten på hva som er kristne verdier? Hva er fundamentalt kristne verdier? Mange mener at de har blitt gitt rollen til å fastsette og å bestemme slik ting, men jeg stiller meg svært skeptisk til enkelte av «profetene» som høyest flagger såkalte kristne verdier.

Både Krf, andre halv-kristne partier, Kristen Koalisjon Norge (KKN), MorFarBarn, Felleskristen erklæring, den høyrevridde Oslo Symposium-gjengen, andre konservative kristne, ekstrem-karismatikere, TV Visjon Norge og diverse andre kristne konstellasjoner hevder alle at de kjemper for kristne verdier. Det hevdes at det er viktig å verne/beholde de kristne verdiene og vår kristne arv. Selv om jeg er en troende kristen deler jeg i liten grad deres syn på hva kristne verdier omfatter og hva som er viktig for en kristen å kjempe for og å mene.

Kristne verdier blir i praksis ofte ting slik som:

  • Fremmedfrykt
  • Livredde for muslimer og islam: Redsel for at muslimene skal ta over landet og for islamisering (snikislamisering)
  • Rasisme er helt ok
  • Overdreven og unødvendig dømming og moralisering (moralisme) av andre
  • Å «slå andre medkristne i hodet» – samt å dømme dem til død og pine – har visstnok blitt den nye hobbyen for enkelte superkristne
  • Kverulering med andre kristne, spesielt i forbindelse med diskusjoner på nettet
  • Mange kristne nettroll med sine hatefulle og dømmende ytringer er der ute
  • Baktaling / baktalelse og sladder
  • Ekskluderende og «klikkete» miljøer
  • Sekter og sekteriske tendenser
  • Motstand mot abort og homofili (LHBT)
  • Motstand mot pornografi
  • Ensidig dyrking av landet Israel og jødene + deres kultur som en gud/avgud
  • Dyrking av det perfekte
  • Rikelig plass for «Mammon» (pengekjærlighet og materialismen)
  • Griskhet/grådighet og maktsyken med bruk av hersketeknikker har funnet innpass i enkelte kristne miljøer
  • Noen legger sin «ære» i å framstå som kristne drittsekker
  • Mas om penger (minimum tienden til menigheten)
  • Gladkristne (+ superkristne) og/eller mørkemenn
  • Ekstrem-konservativ kristendom og/eller ekstrem karismatikk, jf. TV Visjon Norge
  • Konservativt Bibelsyn hvor alt er forbudt
  • Sex-fikserte og driver med dyneløfting
  • Høyrevridd standpunkt (politisk)
  • Dobbeltmoral, hvor enkelte enkelte f. eks. støtter dødbringende våpen og forurensende oljevirksomhet som ødelegger skaperverket
  • En del hyklere og hykleri ute og går
  • Hovmod (hvor dem som gjerne advarer mot dette selv framstår som ekstremt hovmodige)
  • Egoisme og opportunisme
  • Mørkemannskristendom med masse synd, lov og dom
  • Forvridd Bibeltroskap som et ideal
  • Homofili som den største dødssynden
  • Overdreven lojalitet må vises mot egen medlemsmenighet og ledelsen av menigheten
  • Kritikk forbudt, berettiget kritikk mot med-kristne brødre og søstre + meninghetsledelse tolkes som satans angrep og angrep mot Gud selv
  • Noen overfokuserer på satan, demoner og djevelen sine roller i en ond verden
  • Annerledeshet aksepteres ikke i noen stor grad (er truende, og det koster)
  • Lite rom for mangfold og ulike uttrykksmåter/uttrykksformer
  • Ikke-frelste ses på som litt handikappede som mangler noe sentralt i livet sitt
  • Pripne og motstandere mot det meste som er «gøy»
  • Bokstavelige og/eller sneversynte forståelser av skapelsen og fortapelsen
  • Den lavkirkelige bedehuskulturen har stått sterkt mange steder
  • Sær sang og musikk, enten i form av f. eks. gamle salmer, orgelspill eller i form av meningsløse lovsanger
  • Enkelte vil vel hevde at kristne verdier er bedre enn andre verdier
  • Dømming og diskriminering
  • Trangsynthet
  • Kamp mot arbeiderbevegelsen
  • Redsel for alt som minner om sosialisme og kommunisme
  • En del seksuelle overgrep har blitt forsøkt holdt skjult (fortiet) for så å likevel (heldigvis!) bli avslørt innenfor enkelte kristne settinger, hvor overgrepene gjerne har blitt gjennomført av lederskikkelser
  • Kristne miljøer, en arena hvor det er tilnærmet fritt fram for å begå ulike former for overgrep?

Og lista fortsetter:

  • Enkelte vektlegger i for stor grad – etter mitt syn – det gamle testamentet (GT). Dette testamentet representerer først og fremst antikk og klassisk jødedom, ikke kristendom. Det er mulig å anlegge en kristen tolking av budskapet, men likevel blir det litt vel mye av det gode. Det er i hovedsak det nye testamentet (NT) som representerer selve den sanne kristendommen med nåde- og kjærlighetsbudskap m. m.
  • Enkelte regner ordningen med kirkeasyl som en kristen verdi. Asylsøkere med utvisningsvedtak har kunnet «søke dekning» i kirkebygg.
  • Berettiget kritikk mot «kristne helter» stemples ofte som falske nyheter og forfølgelse.
  • Enkelte kristne stoler ikke lenger på de etablerte mediene (MSM).
  • Snevert konservativt verdisett er saliggjørende, og alt annet som minner om liberale meninger dømmes nord og ned.
  • Falsk fromhet og annen falskhet preger enkelte kristne miljøer.
  • Hat, hets, dømming og uthenging florerer. Kristenhatet – hatet BLANT kristne brødre og søstre – er ikke bare-bare.
  • Ekkokammer-tendenser blant enkelte, der man konstruerer sin egen virkelighet og sitt eget verdensbilde, gjerne kombinert med diverse konspirasjonsteorier m. m. Verden rundt er stygg mot de kristne, og man er et offer i den fæle verden som forfølger «rettroende kristne». 
  • Enkelte norske kristne er svært «sugne» på det ekstreme, som igjen medfører import av «ny-karismatisk dritt» (ekstremkarismatikk) fra utlandet, og da gjerne spesielt fra USA. Verdier og moral hentes og fra over dammen.
  • Noen kristne kan ha svært radikale meninger, noe denne saken (lenke) er et godt eksempel på. Person som har vært aktiv i KrF og Normisjon er «plutselig» del av Den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM).
  • Er det i Norge muligens litt liten aksept for alternativ tankegang og livsstil, som også slå innover livssynsområdet? Er det et for stort fokus på konformitet og hva som er det «normale» (A4-livet)?
  • Enkelte klarer å få til likhetstegn mellom kristne verdier og (moderne) verdikonservativ politisk tenkning. Dette gjør meg jo ennå mer skeptisk til kristne verdier-begrepet, da jeg slettes ikke selv vil ha noe med den politisk konservative høyresiden å gjøre.
  • Til og med Fremskrittspartiet (FrP) inkludert Sylvi Listhaug prøver innimellom å fronte kristne verdier og å påstå at deres politikk (delvis) bygger på slike verdier. Hvordan de kan klare å hevde dette med overbevisning, og hvordan enkelte kristne i det hele tatt kan støtte eller stemme på dem er for meg et stort mysterium.
  • Den politiske høyresiden har aldeles ikke enerett eller monopol på å «kjempe» for de kristne verdiene. Det er vel så mye kristne verdier innebygget i venstresidens politikk.
  • Det er svært unaturlig for meg å oppsøke kirke på f. eks. 17. mai og nyttår. Slike dager har lite og ingenting å gjøre med det særkristelige.
  • Religiøs nasjonalisme er HELDIGVIS ikke så utbredt i Norge som i enkelte andre land.
  • Kan forekomme: Koblinger mot usunn nasjonalisme og høyreekstremisme.
  • Enkelte har stor mistro til vanlige medier, og i stedet støtter de helhjertet opp om alternative medier som er meget tvilsomme.
  • For å dra det litt langt: Er verdslig kunst, kultur (musikk, litteratur, teater, kino, film m. m.) og idrett en Guds velsignelse, eller er det satanistisk, djevelsk, demonisk og den rake motsetningen av kristne verdier?
  • Ulik og urettferdig verdsetting av mennesker, på alt annet enn objektive kriterier. Noen familier og personer er mer verdt enn andre, gjerne basert på slektsbånd, vennskap og familieavstamming. «Korrekte» personer blir hørt på og tatt seriøst, mens de «ukorrekte» blir ignorert og ikke tatt seriøst / vektlagt.
  • En økt til om Islam: Hatet og redselen for muslimer og Islam som enkelte kristne har forundrer meg. Vi kristne av alle burde virkelig støtte opp under fri religionsutøvelse og religionsfrihet. (Selvsagt finnes det uheldige momenter innenfor den muslimske lære, men dette bør ikke brukes som unnskyldning til å generalisere og bannlyse all islam. Som kristne deler vi heller ikke troen med muslimene, men deres frihet til utøvelse bør vi støtte.)
  • Enkelte kristne driver med splitt og hersk, og står for polarisering og splittelser.
  • Guds veier er uransakelige sier enkelte, som igjen benyttes som en unnskyldning for å la alt slags tull og tøys skje angivelig i Guds navn (Guds navn blir misbrukt på det groveste i en del tilfeller!).
  • En del av det som gjøres i Guds navn har lite eller ingenting med kristentro og kjærlighet å gjøre.
  • Å dømme, hetse og mobbe andre annerledestenkende og annerledestroende er neppe i samsvar med Guds vilje.
  • Enkelte kristenledere framstår som de reneste tyrannene og/eller diktatorene, både gjennom sin oppførsel, sine valg og sine verdier.
  • Det er steindyrt å være kristen. Mange pengepredikanter der ute som krever inn penger på «Guds» vegne.
  • Tienden, kollekt, tigging, penger og pengemas: Kristenfolket stjeler IKKE fra herren eller Gud, selv om man ikke gir tienden.
  • Kameraderi, forskjellsbehandling og maktkamper innenfor menigheter og menighetsliv.
  • Enkelte hevder: Norge, en hedensk nasjon som har snudd ryggen til Gud, kristen moral og Bibelen!
  • Er det pur ondskap som driver enkelte kristenledere? Eller er det «bare» egoisme og/eller opportunisme, som medfører maktmisbruk, bruk av hersketeknikker, manipulering, negativ sosial kontroll, massesuggesjon og andre former for splitt og hersk.
  • Politisert kristendom har jeg liten sans for. Min klare oppfordring: IKKE STEM ELLER STØTT Kristelig Folkeparti (KrF) eller et av de andre mikropartiene (Partiet De Kristne – PDK – med venner) som frir til kristne velgere!
  • I samme «gate»: Å ta Bibelen, kristentroen, Gud og Jesus til inntekt for et konkret politisk parti eller politisk retning (side) blir for dumt og useriøst. Gud er hevet over nåtidens partipolitikk, og han godtar at det enkelte menneske stemmer i samsvar med sitt politiske syn og overbevisning (den frie vilje).
  • Enkelte forkynnere tillater kun enveiskommunikasjon, hvor det forventes at tilhørerne lystrer det predikantene sier uten å komme med kritiske spørsmål.
  • Maktkamper / maktmisbruk og dyrking av eget ego får alt for mye plass i enkelte settinger.
  • Enkelte kristne spyr ut av seg med edder og galle, og de driver med utstrakt dømming av andre, netthets, trakassering, hat og andre stygge ting mot sine medmennesker. Betenkelig at slikt skjer i regi av «gode kristne» mennesker.
  • Noen kristne tolererer ikke uenighet eller ulike / avvikende meninger i det hele tatt. Flere har fjernet eller blokkert meg som venn via sosiale medier, da jeg tross alt i enkelte spørsmål kan ha et avvikende syn fra det «normale» (liberal kristen i enkelte spørsmål). Lite voksen gjort å ikke tåle litt meningsbrytning, og i stedet bygge seg et ekkokammer bestående av kun likesinnede.

Mange tidligere – og delvis nåværende – «kristne verdier» er det liten grunn å være stolt av (med noen gjentakelser fra tidligere liste):

  • Kvinneundertrykkelse og motarbeidelse av likestilling mellom kjønnene
  • Hets av homofili, homofile og homoseksuell legning
  • Undertrykkelse av minoriteter (inkludert urbefolkninger og «hedninger» på misjonsmarka)
  • Dømming av annerledestenkende
  • Til tider undertrykkelse av jøder
  • Akseptert slavehold i tidligere tider
  • Forfølgelse av hekser og heksebrenning
  • Maktmisbruk og bruk av hersketeknikker
  • Noe blodige kristning av Norge
  • Voldelige korstog
  • Overgrep i Guds navn
  • Negativ sosial kontroll
  • Prester som gav sin støtte til nazismen under 2. verdenskrig
  • Kirkas folk har nektet enkelte konfirmasjon og nattverd
  • Spredning på hets, hat og dømming
  • Framsatt unødvendige skremsler om endetid og dommedag
  • Stemplet andre som store syndere
  • Gode kristne kan oppleve å bli kalt for satans tjenere og vranglærere av andre dømmende «super-kristne»
  • «Felleskristen erklæring» representerer ikke felles og samlende kristne verdier

Jeg kan vel ærlig og oppriktig si at jeg tar avstand fra alle de verdiene som er listet opp ovenfor. Det er langt ifra en offisiell liste, men etter å ha fulgt med i diverse debatter på nettet sitter jeg igjen med en ekkel følelse rundt at en god del kristne støtter opp om de råtne verdiene listet opp ovenfor.

Enkelte har konservative kristne og konservativ kristentro / verdigrunnlag som et (forvridd) ideal. Selv hevder de gjerne at de sverger til «Bibeltroskap» og at de er «Bibeltro» / «bokstavtro». Blant annet innenfor kirka finnes det fortsatt konservative mannlige prester som mener at det er feil med kvinnelige prester / forkynnere, og som nekter å samarbeide og innordne seg med kvinnelige prester / forkynnere. Såkalte konservative prester / forkynnere står i realiteten for negative ting slik som:

  • Støtter og utfører diskriminering i «Guds navn»
  • Driver med boikotting av nødvendig samarbeid med kvinnelige kollegaer
  • Står for ekskludering og ekskluderende holdninger
  • Motarbeider likestilling
  • Bedriver ordrenekt og opptrer illojalt mot arbeidsgiver og vedtak/beslutninger
  • Griper inn i og hindrer andres trosfrihet
  • De ønsker (bevisst eller ubevisst) å regulere, påvirke og begrense andres liv
  • De har troen på å ha funnet den eneste rette veien og sannheten, og de vil presse sin tolkning og oppfatning på alle andre
  • Stygg hersketeknikk benyttes, og det finner sted maktmisbruk
  • Bevisste feiltolkninger og forenklinger av Bibelens ord finner sted
  • Demokratiet og mangfoldet trues av de konservative kreftene
  • Å være en liberal kristen blir gjerne sett ned på og er som et skjellsord å betrakte
  • Ser gjerne på seg selv som forfulgte med innskrenket handlingsrom
  • Ofte også motstandere mot likekjønnet kjærlighet / homofili, og eventuelt abort
  • En del sterke ledertyper blant slike konservative kristne

En litt mer seriøs og «objektiv» tilnærming til «kristne verdier» kan være en liste slik som denne:

  • Kjempe for menneskeverdet og retten til liv
  • Holde fanen høyt for det kristne og humanistiske menneskesynet
  • Kjærlighet, nestekjærlighet (bry oss om vår neste), solidaritet
  • Medmenneskelighet, brorskap, samhold/fellesskap og inkludering
  • Toleranse og respekt, respekt for andre mennesker og deres tro
  • Nåde
  • Rom for tilgivelse, og ikke bruk av blodhevn
  • Lydighet
  • Likhet og likeverd, kampen for de svakeste og kampen mot grådighet og likegyldighet
  • Internasjonalt ansvar
  • Gudsfrykt
  • Sosial rettferdighet og omsorg, kjempe for de svake
  • «God» moral og etikk
  • Sympati med andre mennesker i en vanskelig situasjon
  • Verne / bevare skaperverket (naturen og miljøet, miljøvern og klimakamp)
  • Gudsfrykt og plass til Gud i samfunnet
  • Nøysomhet og hardt arbeid
  • Gjestfrihet og barmhjertighet
  • Kirkeasylordningen
  • Beskytte og forsvare etniske og religiøse minoriteter
  • Forvalteransvar
  • Respekt for skaperverket og livet
  • Frelse via Jesus og evig liv
  • Religions- og trosfrihet
  • Det norske flagget har til og med det kristne korset – til minne om korsfestelsen av Jesus på Golgata – som en viktig del
  • «Inn» i tiden:
    • Beholde K-en i KRLE-faget
    • Fortsatt GOD plass til kristendommen i samfunnet, inkludert innenfor skole og eldreomsorg
    • Restriktiv bruk av bioteknologi
    • Mot menneskehandel og slaveri (det moderne slaveriet, sosial dumping).
  • Enkelte snakker varmt om den verdifulle salmeskatten. Salmer og salmebokas innhold er visstnok verneverdig og verdt å videreføre. Likeså tradisjonelle sangbøker og sangene på bedehus og andre forsamlinger.
  • Ifølge enkelte finnes det angivelig en egen kristen identitet.
  • Formidle tro, håp og kjærlighet (jf. 1. Kor. 13, 13).
  • Frelsesverket til Jesus.
  • Spre det glade budskap i form av evangeliet.
  • Misjonering og evangelisering.
  • Det er nåden og sannheten som skal formidles. Løgner, konspirasjoner og usannheter – jf. Donald Trump og i enkelte ekstrem-karismatiske miljøer – bør ikke ha plass blant kristne mennesker.
  • Markering av kristne høytider, det være seg advent, jul, påske og pinse + den kristne høytidsdagen Kristi himmelfartsdag. Ja takk til å beholde slike kirkelige / kristelige dager som fridager.
  • I et «svakt» øyeblikk kan jeg «innrømme»: Kristendommen og kristne høytider og markeringer (+ kristne verdier generelt) kan sies å være en viktig del av vår felles nasjonale – norske – identitet og kulturarv.
  • Midtsommerfest i form av Sankthans / Jonsok er ikke bare en verdslig feiring. Det er også en markering til minne om fødselen til døperen Johannes.
  • Mange ord og uttrykk har en Bibelsk, kirkelig eller kristelig bakgrunn, f. eks. en David mot Goliat-kamp, Uriaspost, kaste den første steinen, svelge kameler osv.
  • Enkelte «dyrker» haugianismen og arven etter Hans Nielsen Hauge. Ofte blir slike litt vel ekstreme i sin iver etter å etterleve sitt store idol, eller som man ofte pleier å si «mer katolsk enn paven» (selv).
  • Aktiv gudstro og trosutøvelse kan selvsagt inngå.
  • Gudstro og religion bidrar til at en del finner meningen med livet, gjennom troen på noe større enn seg selv.
  • Troen gir enkelte mennesker en nødvendig trygghet i livet.
  • Det kristne menneskesynet er positivt i den forstand at det forkynnes at alle mennesker er verdifulle, og alle mennesker har egentlig den samme verdien uavhengig av rang osv. Det kristne menneskesynet sine to hovedpilarer: Nestekjærlighet og forvalteransvaret.
  • Enkelte fronter et «Bibelbasert familieliv» / tradisjonelle familieverdier, dvs. ANTI så det holder mot homofile, barnevern og abort.
  • Oslo Symposium-klientellet er en «rase» for seg selv.
  • Ikke-aktive kirkemedlemmer har også sine forventninger til kristen virksomhet, og da gjerne spesielt til det som skjer i kirka. Mennesker er vanedyr og vil gjerne verne om det kjente og kjære. Vi setter pris på en god porsjon med nostalgi og tradisjoner.
  • Det har til dels i enkelte settinger blitt (nesten) et likhetstegn mellom Gud, fedreland og ytre høyre. Kristne verdier kobles sammen med ekstrem høyrepopulisme / høyreekstremisme, kampen mot innvandring, nasjonalisme og nasjonalistiske tilnærminger.
  • Enkelte er nok «miljøkristne» (kulturkristne) eller «miljøkristen» (kulturkristen).

Det er masse fine verdier ramset opp ovenfor, hvor jeg nok kan si meg enig i en god del. Imidlertid tenker jeg at hvis jeg skulle satt i gang med å bryte ned de romslige begrepene i listen ovenfor i del-verdier og operasjonalisert dem hadde «galskapen» vært løs. Da kan det godt tenkes at jeg ville ha lagt en hel del andre ting i begrepene og vektlagt på annen måte enn andre kristne.

Utvalgte positive og negative kristne verdier.

 

Fra et innlegg på Verdidebatt.no (lenke død pr. 15.09.2022) gjengir jeg også en liste over noen kristne verdier / norske verdier som har forholdsvis lange historiske røtter:

  • Likeverd
  • Barns rettigheter
  • Omsorg for fattige og syke
  • Skole og utdanning for alle
  • Høy arbeidsetikk
  • Sosialt engasjement
  • Godhet
  • Forskjell på arbeid og hvile
  • Ytrings- og organisasjonsfrihet
  • Troen på forvandling (misjonsiver)
  • Integrering?

Enkelte kristne framlegger en praktisk tilnærming og mener at kristne verdier handler om forhold slik som: Engasjement for flyktninger, rusavhengige, fattige barn og klimaet. Det finnes miljøaktivister også innenfor kristendommens rekker. Andre kristne utviser stor fremmedfrykt, bryr seg lite om de svake i samfunnet og gir en lang marsj i klimaet. Så også her kan ulikheter i kristnes vurderinger avdekkes.

Stjålet fra en kommentar på nettet (Facebook):

Bibelen bruker disse ord på kristne verdier: Ansvar, arbeidsglede, avholdenhet, barmhjertighet, ekthet, enhet, fred, glede, gode gjerninger, god tale, gudsfrykt, hjelpsomhet, håp, iver, kjærlighet (både til Gud og mennesker), medfølelse, sømmelighet, lydighet, mildhet, nøkternhet, trøst, orden, overbevisning, renhet, respekt, rettferdighet, sannhet, selvbeherskelse, sindighet, styrke, takknemlighet, tilgivelse, trofasthet, trygghet, utholdenhet, vennlighet, visdom, ydmykhet og ærlighet. Den nevner også egenskaper som: Forsonlig, føyelig, gavmild, gjestfri, helhjertet, høflig, nøysom, overbærende, pålitelig, tålmodig, upartisk og hjertelig.

Jeg Har ikke egenhendig kontrollsjekket lista mot Bibelen, men med første øyekast virker den troverdig og riktig nok opplistet.

 

Til og med Grunnloven sier noe om saken i § 2: «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.» (Men formuleringen har stort rom for tolkning!)

Kong Håkon VII (1905-1957) har visstnok uttalt / sagt følgende:

  • «Det eneste som kan redde verden ut av vanskeligheter og alt det onde, er å vende tilbake til den gammeldagse kristendom med de gamle kristne verdier, som må gjennomsyre et folk hvis vår kultur skal bestå.»

Dette har jeg ikke noe stor tro på! Også andre verdier kan være like så gode som de kristne for å styre et land. Fri og bevare meg for et samfunn hvor styringen er basert på konservativ kristendom. Det er viktigere å hegne om demokrati, menneskerettigheter, åpenhet, frihet, religions- og ytringsfrihet, likestilling, solidaritet, unngå diskriminering, tilgang på velferdsgoder, humanistiske verdier, rom for frivillighet osv. enn å kjempe for et «kristent land». Jf. norske verdier, som har en god miks av verdier med kristen og ikke-kristen bakgrunn.

Som jeg skrev i Bibeltro-innlegget: Enkelte hevder at Bibelen gir klare føringer og kjøreregler for kjønnsroller, kjønnsidealer og likestilling. Enkelte forvirrede sjelden klarer til og med å hevde ting slik som: En bibelsk mann er autoritær. Kvinnen skal underordne seg mannen, og rett og slett la seg styre og lede av mannen i alt. Underordningsteologien Tradwife har f. eks. kommet fram i lyset år 2024.

Tradwife – med mødre som er hjemmeværende med sine barn – kan høres bra og ufarlig ut. Imidlertid ligger det en underordningsteologi under, og politisk sett stammer tankegodset fra det ekstremt ytre høyre.

At en bibelsk mann skal være autoritære på hjemmebane / hjemmefronten, og stå for en autorativ ledelse og disiplin overfor sin kone og sine barn finner jeg som rare og gammeldags tilnærming. Et slikt syn bidrar til å legitimere et mannsideal som hører til på 1950-tallet. Å si at en slik tilnærming er å etterfølge de bibelske kjønnsrollene tar jeg avstand fra. Ikke alt fra Bibelen kan tas bokstavelig inn i vår tid.

Det moderne synet på mannen er visstnok galt ifølge enkelte, da dagens menn visstnok har blitt for myke og ettergivende. Selv tenker jeg at en autoritær / autorativ mannsrolle med krav om underordning fra kvinner og barn mest av alt vil skade kristendommens og kristentroens renommé.

Reklame, filmer, TV, musikk, tradisjonelle medier (MSM), politikere, diverse aktivister og annen kulturpåvirkning hevdes av enkelte å undergrave tradisjonelle kristne verdier og normer. Takk og pris, sier nå jeg. En del av de tradisjonelle kristne verdiene og normene er ikke verneverdige, og de har tynn eller ingen god forankring i ordet (Bibelens ord).

Det finnes nok geografiske forskjeller i vårt land. Såkalte kristne verdier og kristentro generelt står nok svakere på indre Østlandet og i Nord-Norge enn i Bibelbeltet i Norge. F. eks. dem i Agder – og til dels i Rogaland – er «ekstremt kristne».

Jeg ser at det politiske partiet KrF opererer med følgende tre hovedverdier eller grunnverdier: Det kristne menneskesynet / menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. Dessuten hevder partiet å være et familieparti som blant annet er opptatt av skole og utdanning. Dette høres i utgangspunktet greit nok ut, men når man går mer i dybden på temaet finner i hvert fall jeg KrF som et svært trangsynt bedehus- og Bibelbelte-parti som jeg på ingen måte kan være enig i.

Angående menneskeverdet (livsrett, likeverd og livshjelp, og menneskerettigheter): Mange er enige i om at å beskytte menneskeverdet er viktig. Det er verre å bli enige om hva det i praksis innebærer, og når det blir krenket. Hva skal i praksis beskyttes, og hvor mye? Strider abort og aktiv dødshjelp mot menneskeverdet? Hva med barnevernssaker der det ikke er til barns beste å bo hos sine biologiske foreldre? Hvordan behandler vi «outsidere» i vårt samfunn i praksis? Hva med flyktninger? Mennesker med andre religioner? Her er det mange ting og forhold man slettes ikke er enig i eller har en objektiv forståelse av.

Litt til om abort og aktiv dødshjelp, menneskeverd og en verdig død / verdig liv: Ja til livet, sies det. Er det så mye bedre å leve i smerte eller å ha et liv som ikke er verdt å leve? Hva gjør motstanderne aktivt for at det skal bli lettere å leve, for dem som er i vanskelige og smertefulle livssituasjon? Partier slik som KrF og deres konservative venner legger jo ofte bare til vanskeligheter, noe som slettes ikke gjør alternativene til en verdig død så mye lettere. Alle slike ting bør være den enkeltes valg og ikke noe kristelige overdommere bestemmer.

Jeg har skrevet litt mer om abortsaken i artikkelen «Kristendom: Lei av menneskelagde regler«. I år 2021 har abortsaken nok en gang blitt en het potet hvor mange ulike aktører mener mangt og mye, og hvor enkelte kristne opptrer som overdommere overfor dem som ønsker å ta abort. Selv klarer jeg ikke å se at Bibelen omtaler dette temaet overhodet. Det er helt feil å drepe det fødte og fullt levende liv, men dette blir noe helt annet enn abort av et ikke ferdigutviklet foster.

Politikk: Kristne verdier misbrukes til tider politisk, i et splittende og populistisk spill. Å bruke Bibelens (eller Koranens) ord og vers som eneste grunnlag for å fatte politiske beslutninger og standpunkter blir for meg noe feil. Bøkene i seg selv er fine nok dem, men de gir ikke en eksakt navigasjonskurs innenfor politiske og samfunnsmessige beslutninger. Å gjøre religion til politikk er neppe noen god ide. Vår Gud er ikke en politisk personlighet. Imidlertid kan en god del gode verdier hentes ut fra de hellige bøkene som igjen i en viss grad påvirker politiske valg.

Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023 + kirkevalg står for døren når dette avsnittet skrives juli 2023. Såkalte «kristne verdier» dras inn i dette valget også, i og med at det for enkelte tydeligvis er viktig å gi sin stemme til et parti som er opptatt av slike verdier. Nok en gang høres det nesten ut for at det finnes en særegen liste med allment aksepterte kristne verdier. Selv mener jeg at kristne står fritt til å stemme i henhold til egen overbevisning, hvor de med fordel kan stemme på hvilket som helst parti på den politiske skalaen. Kirkevalget på sin side har også blitt kraftig politisert i de senere år, i og med at man flere steder har hele fire valglister å velge mellom: Åpen folkekirke, Bønnelista, Frimodig kirke og nominasjonskomiteens liste.

Bibel, kors og himmel

Bibelen fungerer i en viss grad som kart og kompass, men absolutt alle svarene på livets spørsmål finnes ikke der.

Uenigheter oppstår fort når man prøver å enes om det Bibelske verdensbildet eller Bibelske prinsipper som kan ha betydning for oss og politikken nå i dag. Masse bygger på tradisjoner og fortolkning av Bibelen. Ikke alltid er tradisjoner eller tidligere fortolkninger «korrekte» eller «riktige» for vår tid. Verden og samfunnet er i konstant endring, og også innenfor kristenheten skjer det utvikling og tilpasning.

F. eks. nei til globalisering med bruk av teologiske argumenter sammenblanding med litt politikk er høyst problematisk. Likeså gjelder for Israel-saken og for mye av familiepolitikken. Å dra inn politikk og å gjøre troen til noe politisk er problematisk i seg selv, og sammenblanding av tro og politikk er roten til mye vondt.

«Krigen», kritikken og mistroiskheten mot oss kristne som støtter den politiske venstresiden forstå jeg meg ikke på. Det er ikke mer kristelig å være høyrevridd enn venstrevridd politisk sett. I sosialdemokratisk politikk ligger det masse fine tanker og ideer som i stor grad samsvarer med kristne verdier og Bibelen.

For enkelte er det et svært viktig krav / ideal at landets ledere og toppolitikere (statsministeren, statsråder m. m.) er troende kristne og driver landet etter kristne prinsipper. Guds angivelige plan for et land meg her og der. Selv sier jeg nei takk til et slikt tankesett. Er snevert samfunn drevet etter smal kristen tankegang høres for meg ut som et helvete på jord. Politisk og demokratisk styring av et land kan med fordel være adskilt fra religion og tro.

En evinnelig debatt er kristendommens plass i skoleverket. Enkelte hevder at skolen skal være en religionsnøytral skole. Spesielt rundt juletider er det stadige kamper rundt om det er ok eller ikke ok at elever deltar på skolegudstjenester. Heller ikke alle skoler tillater kristne møter i regi av f. eks. Laget. Enkelte i styre og stell har enkelt og greit utviklet alvorlig berøringsangst overfor alt som minner om det kristelige eller religiøse.

Hva slags land lever vi i? Sjokkerende og totalt tullete kommunal beslutning:

Det er sjeldent jeg er enig med KrF og KrFU, men her støtter jeg dem 100 %. Kommunen nekter det kristne skolelaget til å avholde samlinger og møtes inne på skolen i skoletiden (i friminutter). Hvorfor er skolen og kommunen så livredd for å slippe til lagsarbeidet klarer jeg ikke å forstå meg på enkelt og greit!

Støtter også 100 % opp om bispemøtets uttalelser, og da spesielt dette:

  • Et samlet bispemøte mener religiøse møter i skoletiden er en naturlig del av et tros- og livssynsåpent samfunn.

Både som skoleungdom og senere som student i «gamle dager» har jeg mange flotte minner fra samlinger i regi av Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag). Jeg har i sin tid deltatt på samlinger i regi av laget både innenfor og utenfor skoletid, og alt dette har funnet sted i skolenes lokaler. Jeg klarer ikke å se at frivillige og åpne samlinger av denne typen på noen som helst måte er ekskluderende, diskriminerende eller innebærer uheldig påvirkning («for forkynnende»).

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så problematisk å avholde skolegudstjenester og julegudstjenester innenfor skoletiden. Likeså bør det være helt greit med kirkebesøk i skoletiden, eller eventuelt at kirkeansatte kommer på besøk på skolen for å informere og undervise (ikke forkynne) om seg og sitt. Ingen tar skade av å lære litt om Bibelen og den kristne troen. Å nekte slikt medfører at man velger å hoppe bukk over kristendommens plass innenfor det historiske og kulturelle Norge.

Å kunne feire jul og å kunne annonsere, skrive og si jule-relaterte ord er for enkelte en viktig del av den kristne kulturarven. Likeså viktig er det å holde hevd på andre kristne dager og høytider.

Kristent barne- og ungdomsarbeid har betydd en god del for ganske mange mennesker i vårt land. Søndagsskole, barnelag/barneforening, gutte-/jentelag, yngres, kor, Ten Sing osv. har vært sentrale aktiviteter, og ganske mange norske artister har startet sin «karriere» innenfor kristne miljøer. Det har vært og er delvis ennå typisk norsk å gå på søndagsskole hvor barna lærer om Jesus m. m.

Enkelte hevder at det finner sted systematiske rettighetsbrudd (barnekonvensjonen og menneskerettigheter) mot barn og unge i trossamfunn, som blant annet inkluderer skremmende / dømmende helveteslære, tukt, dårlig/mangelfull omsorg, overgrep, ekstrem-karismatikk, demonutdrivelser, sosial kontroll og liten reell trosfrihet for barna som vokser opp med “indoktrinerte” / “indoktrinerende” foreldre. Det typisk kristne kan også ha sine skyggesider.

Enkelte er dypt bekymret for landet vårt og verden for øvrig. Det hevdes at det aldri har vært viktigere enn nå å stå opp for vår kristne kulturarv, våre kristne verdier og tradisjoner. Og i hvert fall må det ikke gjøres knefall for islam. Dommedag, Guds straffedom og endetid er nær. Dem om det med sine utsagn, og slike personer som hevder slikt gjør ikke særlig inntrykk på eller «imponerer» meg.


En ting som nesten må nevnes er den lavkirkelige bedehuskulturen. Selv om bedehusene til tider har presentert en mørkemannskristendom jeg tar sterkt avstand fra, har selve bedehuskulturen sin historiske sjarm og nostalgi. Gamle bedehusbygg (gjerne med utedo og trangt kjøkken), interiøret, bildene/»kunsten» på veggene, basar med salg av årer og lodd på bok (på sørvest-landet – Egersundsområdet – rullelapper som lodd), nostalgiske julemesser, juletrefester, bevertning, Kaffelars, syng med den stemme du har, sangen/musikken fra sangboka, bedehusspråket/kommunikasjonen (synd, dom og frelse) etc. frambringer en del positive (og negative!) barndomsminner hos enkelte. Bedehusene har betydd mye for mange, men mye av dette historiske er i ferd med mer eller mindre å dø ut.

Interessant artikkel: NRK: Siste vers for norske bedehus.

Dette bildet kunne ha vært hentet fra et bedehus, men det er faktisk hentet fra min private samling og ikke fra noe forsamlingshus:

Jesusbilde

 

Bedehus og små forsamlingslokaler er en ting. Vi har også en del kirkebygg med lange tradisjoner. Ærverdige kirkebygg og katedraler representerer verdifull kulturhistorie, kristen kulturarv og tradisjoner, men kirkebyggene i seg selv er ikke hellige steder for oss kristne. Det er absolutt ønskelig å bevare slike bygg, men vel så viktig er å bevare en levende tro og la Guds ord (fortsatt) bli forkynt. Primært skal kirkebygg og andre kristne forsamlingslokaler være «levende» bygg og ikke museer, og gamle tradisjoner og historie i seg selv frelser ingen.

Brannen i katedralen Notre-Dame i Paris våren 2019 har vist hvor mye slike bygg betyr for enkelte, hvor mange rikfolk m. m. er engasjert med å gi donasjoner med penger for å få kirkebygget fort på fote igjen. Landet Frankrike framstår i seg selv som et relativt sekularisert land, hvor religion ikke har all verdens mye plass før slike katastrofer som den nevnte inntreffer.

Det er en lei tendens til at man innenfor kristentroen ender opp med en rekke uskrevne regler som må følges. Det oppstår menneskelagde bud og regler, dvs. en form for gjerningskristendom. Det virker som om Bibelen ikke er god nok for enkelte, slik at det som står der må suppleres med menneskeskapte regler som må etterleves for å kunne kalle seg en god kristen.

De syv dødssynder

Dødssyndene (kardinalsyndene) ifølge gammel katolsk lære, med kardinaldydene i parentes:

  • Hovmod (ydmykhet)
  • Grådighet (barmhjertighet)
  • Begjær (kyskhet)
  • Misunnelse (velvilje)
  • Fråtseri (måtehold)
  • Vrede (tålmodighet/tilgivelse)
  • Latskap (innsatsvilje)

Kilde: Wikipedia | De syv dødssynder.

Bibelsk belegg for oppdelingen er muligens noe tynt, de de ikke står listet opp i klartekst i Bibelen vår. Vi mennesker feiler vel alle mot denne lista, men heldigvis blir vi reddet av nåden i troen vår. Også omtalt i Bibeltro-innlegget.

 

Den norske kirke har hatt stor makt, plass og betydning i det norske samfunnet i en årrekke. Nå i de senere år har kirka mistet deler av sin tidligere storhet pga. mindre framtredende rolle i samfunnslivet og synkende medlemstall, men ennå har kirka en tålig framtredende rolle som seremonimestere (dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse). Enkelte kaller kirka for frafallskirken, da kirka angivelig farer rundt med vranglære og har forlatt «den rette vei» i en del etiske og religiøse spørsmål (homofili, abort, gjengifting m. m.).

Enkelte, spesielt konservative kristne, hevder at vår tid er preget av:

  • Manglende kjennskap til kristendommen, ingen Gudsfrykt blant folk flest
  • Samfunnet sekulariseres og Norge forlater Gud (avkristning)
  • Homofili er tillatt, noe som ses på som en styggedom av enkelte
  • Familien i «A4-format» (kjernefamilien) er truet, den tradisjonelle familien og familiebegrepet må beholdes
  • Skilsmisser, samlivsbrudd, samboere og gjengifte er en styggedom i enkeltes øyne (heldigvis blant en stadig minkende gruppe!)
  • Gjengifte (skilte personer som har giftet seg på nytt) lever i ekteskapsbrudd og hor (horkarl) kan enkelte få seg til å hevde
  • Abortloven er for liberal, en del mener at all abort er uakseptabelt
  • Motstand og kritikk mot Israel og jødene, Guds utvalgte folk
  • For liberal bruk av bioteknologi og fosterdiagnostikk
  • Bruken av surrogati er uønsket
  • Venstrepolitikk er visstnok en styggedom mens det er Guds vilje å støtte høyrevridd politikk
  • Alt skal være så «politisk korrekte», og tilpasses tidsånden
  • Alt har blitt lov (inkludert synd)

Nok en gang klarer jeg ikke å si meg enig i lista. Dette er ikke sentrale tanker eller (mangel på) kristne verdier i min verden.

Litt politikk relatert til kristne verdier sett med mine svært personlige og subjektive øyne:

FrP – Fremskrittspartiet – prøver mer eller mindre å ta monopol på kristne verdier og å «kuppe» kristendommen / kristentroen for å oppnå billige politiske poeng i valgkampen. Mye gjøres for å tekke kristenvelgerne. De kjører på med skremselspropaganda relatert til innvandring, der de blant annet hevder at innvandringen setter de kristne verdiene under press. For meg er ekte kristne verdier, hvis noe slikt finnes, i hovedsak det motsatte av det FrP (og Sylvi Listhaug) står for.

At den politiske høyresiden har prøvd å kuppe og å ta monopol på kristne verdier setter jeg ikke særlig stor pris på. Den politiske venstresiden er på mange områder vel så gode forsvarere for kristne verdier som høyresiden er. Venstresidens ønsker om å ta vare på naturen (skaperverket), å fordele godene mer rettferdig, tilby velferdsgoder til dem som trenger det osv. er vel så kristelig som egoismen på den andre siden. Som noen skrev på Facebook, noe omskrevet av meg: Jeg tror at Jesus var sosialist, og at han hadde stemt rødgrønt (muligens SV til og med!) hvis han levde på jorda og i Norge pr. nå. Venstresidens ønsker om å være talerør for de svakeste i samfunnet, kjempe for mindre forskjeller og jobbe for fellesskap og fellesskapsløsninger bør/burde være midt i blinken for Jesus.

Som et tilsvar mot FrP sin fokus har det under valgkampen i forbindelse med Stortingsvalg 2017 nesten blitt et kappløp mellom partiene rundt hvem som er mest opptatt av kristne velgere og kristne verdier. Plutselig er kristne verdier veldig i skuddet og på alles lepper. Begrepet kristne verdier mer eller mindre misbrukes til politisk vinning.

Jeg har lite tro på at asylsøkere og innvandrere, om de så er muslimer, i noen stor grad så langt har truet eller utslettet kristne verdier. Slik jeg ser det er det sekulariseringen i Norge og sekulariserte nordmenn som i hovedsak truer eller forlater kristne verdier.

Enkelte hevder at det plutselig store fokuset på kristne verdier skyldes norsk resakralisering. Etter mange år med sekularisering er pendelen i ferd med å svinge til den andre siden. Det blir igjen muligheter for at kirke, kristendom og kristen kulturarv får komme fram i lyset igjen. Tja. Usikker på om jeg helt kjøper denne forklaringen.

En del av de konservative kristne sine såkalte kristne verdier håper jeg dør ut en gang for alle. Jeg ønsker ikke at slike smale, sære og gammeldagse verdier skal få prege eller styre vårt samfunn. Jeg ønsker IKKE å bo i et land der konservative kristne verdier har stor plass, da slike trange rammer og overformynderi innskrenker dagens frihet.

Hele de kristne verdier hevdes å være under angrep, ikke minst pga. de mikroskopisk små kvotene med asylsøkere Norge har sagt ja til å ta imot. Det FrP i virkeligheten setter under press er verdier slik som likhetstanken, fellesskap og solidaritet. Det kan igjen se ut for at FrP i en viss grad er påvirket av og henter inspirasjon fra USA, noe i hvert fall jeg ikke setter pris på.

Ureturnerbare asylsøkere må kunne få lov til å jobbe. Helt tullete at dem som setter slike i arbeidstjeneste skal trues med og bli straffeforfulgt, eventuelt med betinget eller ubetinget dom. Spesielt kristne kan ikke stå der med Bibelen i hånden og påstå at det er Bibelsk å utvise inhuman og lite medmenneskelig politikk mot asylsøkere og flyktninger.

Partiet De Kristne

Nevnte mikroparti påstår på sin nettside:

  • Det er den tusen år lange forankringen i kristendommen som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk.

For meg blir dette bare en helt totalt ubegrunnet påstand uten knytting mot realitetene. Jeg klarer ikke å se at kristendommen i seg selv har æren for vår velstand.

De Kristne – Løftebrudd

Kristendommen, eller i hvert fall såkalte kristne politikere, har også medført en del negative historiske feiltrinn for landet vårt:

  • Behandlingene av samene er det neppe grunn til å være stolt av nå i etterkant.
  • Lenge var det forbudt for jøder, munkeordener og jesuitter å komme til kongeriket Norge.
  • En del av kirkens prester og andre kristelige støttet dessuten nazistene og Hitler under 2. verdenskrig.
  • Enkelte har levd opp mer eller mindre som utstøtte pga. ikke-fullført konfirmasjon eller andre «konflikter» med den mektige kirka i tidligere tider.
  • Såkalte «kårfolk» hadde ikke stemmerett i starten av grunnlovens historie. Kun dem som eide noe hadde stemmerett.
  • Ikke religionsfrihet, som i dag regnes som en naturlig rettighet i alle «siviliserte» land.

Før PDK kommer med sitatet ovenfor skriver de også:

  • Det er nemlig ikke oljen som har gjort Norge til en internasjonal suksess. Ei heller sosialismens vilje til å regulere og begrense.

Jaha. Jeg vil da absolutt hevde at vårt land har blitt rikt pga. vi har blitt privilegert med rikholdige naturressurser. Både oljen og fisken har betydd mye for landet vårt. Vannkraften har også hatt en viss betydning.

Foreldet informasjon! Partiet De Kristne har blitt til partiet Konservativt, men en del av tankegodset lever og føres videre.

 

I NRK TV-programmet «Valg 2017: Din stemme» fikk komiker Harald Eia briljere med sin uvitenhet, fordommer og sterke forenklinger. Man fikk inntrykk av at kristendommen oppigjennom senere historie har vært en stor bremsekloss for den gode utvikling. Sikkert underholdende for enkelte, men faktasjekkingen var det verre med.

Det ble framstilt som om det har vært en langvarig motsetning eller konflikt mellom opplysningstiden og kristendommen. Myter, fordommer og konspirasjonsteorier mot kristendommen ble presentert som sannheter. Realiteten er at kristendommens innflytelse på det norske samfunnet har vært mye mer positiv og gått mer hånd i hånd med opplysningstidens utvikling enn det han gav inntrykk av.

Selv er jeg i høyeste grad en kritisk kristen. Det er lett å kritisere og å finne feil i etterpåklokskapens navn i den kristne historie. Imidlertid har ikke akkurat Harald Eia sitt innlegg gjort meg mer positiv til komikere. Det ble for mye tullete kritikk for min del.

Saklige kritikk og motsigelser (innenfor rimelighetens grenser) er fullt lovlig innenfor ytringsfrihetens og religionsfrihetens navn, uten at noen bør trekke fram forfølgelses- og/eller diskrimineringskortet. Kristentroen bør ikke være vernet for berettiget kritikk og spørsmålsstillinger. Slettes ikke alt som skjer i kristentroens navn er bra.

Strengt tatt er enkelte «superkristne» ikke tilhengere av ytringsfrihet og religionsfrihet / trosfrihet. De er kun tilhengere av dette når det gagner deres syn og sak blant sine meningsfeller. Andre med annen religion eller avvikende meninger / berettiget kritikk skal ties i hel, bringes til taushet, angripes, belæres eller «tråkkes» ned.

Enkelt og greit er det Gudstroen som «holder» oss kristne sammen, og ikke så mye mer enn det. Kristne er ulike mennesker og mennesketyper, og kristne har ulike syn og prioriteringer i sine liv. Bibelen tolkes på mange ulike måter, og forskjellige ting vektlegges. Så veldig mange fellestrekk og fellesverdier blant kristne finnes ikke så langt jeg klarer å se det.

En del konservative kristne representerer en kristendiktatorisk bevegelse, hvor et mer eller mindre teokratisk kristendiktatur forfektes. Jeg ønsker ikke å være del av et Norge der konservative kristne og/eller «overåndelige» vinner gjennom med sitt Sharia-liknende samfunn, hvor deres forvridde konservative kristendom og verdisett skal få styre landet. Ja takk til ytrings- og religionsfrihet i et delvis sekulært samfunn, men hvor ingen blir forhindret fra å ha sin tro eller til å være ikke-troende. Det bør være fritt fram for den enkelte å ha en valgfri tro eller å ikke tro i det hele tatt, men å si at selve landet Norge er et kristent land blir litt feil å hevde eller å ønske seg.

Det hevdes at man via åndskamp og bønn for styresmakter og lovverk kan få til forandringer. Gud kan gripe inn hvis man ydmyker seg, søker ham, ber ham og vender om. Gud kan sette fri og lege dem som lever etter sine egne lyster, og ingenting er umulig for Gud.

Joda, jeg tror også på en sterk Gud som kan gripe inn i våre liv. Imidlertid vil jeg ikke samme vei som de konservative kristne. Enkelte ønsker seg en ny kristelig reformasjon og en vekkelse, med en underforstått tone at det ønskes et mer kristen-konservativt samfunn med striks religiøs lovgivning. For meg ser jeg på et slikt samfunn som et rent helvete på jord. Håper og tror at Gud ikke gir dem positive svar på sine bønner.

Gode og til tider tilsvarende verdier som de såkalte kristne finnes i andre religioner og blant ikke-troende. Humanismen deler f. eks. mange verdier med kristendommen. Det finnes mange gode verdier som kristne slettes ikke har enerett og monopol på. «Normale» kristne (kristne som ikke er ekstrem-karismatiske eller fundamentalistiske) deler mange verdier med humanismen, og humanetiske og kristne verdier har mange fellesnevnere.

På den annen side: Det snakkes ofte om at vi har kristen-humanistiske verdier eller et kristent-humanistisk verdigrunnlag som utgangspunkt her i Norge. En god del av disse fellesverdiene har utgangspunkt i det kristne, hvor humanismen gjerne har tatt bort den religiøse dimensjonen. Det kan med et visst belegg hevdes at menneskerettighetene delvis er utledet fra kristne verdier. Imidlertid er vel en del av verdiene som kalles for «kristne verdier» vel så mye humanistiske verdier (fellesverdier).

I vårt pluralistiske samfunn er det enkelte som hevder at felles kristent verdigrunnlag er limet som holder mangfoldet sammen. Det hevdes også at det er helt umulig å oppnå fullstendig verdinøytralitet eller livssynsnøytralitet. Akkurat denne argumentasjonen er det vel litt vanskelig å avvise og å si imot. Muligheten for å kunne oppnå fullstendig livssynsnøytralitet er og forblir en myte!

Enkelte organisasjoner og institusjoner sier at de har eller bygger på et kristent verdigrunnlag. Hva er strengt tatt et kristent verdigrunnlag? Det kan være så mangt og mye, og det er ikke akkurat en ensartet benevnelse. Både liberale og konservative kristne kan finne på å bruke begrepet kristent verdigrunnlag, og forskjellene fra den ene til den andre siden av skalaen kan være ganske så store.

Enkelte prøver å gjøre allmenne og moderne fellesverdier til spesifikke kristne verdier. Om det er uærlighet eller uvitenhet som ligger bak er ikke godt å si. Alt som kalles for unike kristne verdier er nødvendigvis ikke dette i utgangspunktet. Det er ikke lett å si hva en unik kristen verdi egentlig er.

Det påstås at KrF, kirka og samfunnet har forlatt de grunnleggende kristne verdiene. Det sies også at Norges kristne kultur må vernes, og blant annet KrF «gnåler» om at vi må ta vare å den kristne kulturarven. (For meg er ikke den kristne kulturarven en eksakt og entydig størrelse eller verdisett.) Den politiske venstresiden gis visstnok skylda for at de kristne verdiene har forvitret i samfunnet, mens høyresiden i norsk politikk er redningen ifølge enkelte. Hva jeg mener om dette her? Tull og vås!

Historisk

Hvis vi et lite øyeblikk skal velge å tro på at det finnes noe som heter kristne verdier:

Kirken – Den norske kirke (DNK), vår tidligere statskirke og nå vår folkekirke – har selvsagt hatt stor betydning for de kristne verdier her i Norge. Likeså har også lekmannsbevegelsen underveis fått tålig stor påvirkningskraft – på godt og vondt. Jeg tenker da primært på framveksten av misjonsorganisasjoner (ytre- og indremisjon) og indremisjonsorganisasjoner fra +/- midten/slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet.

Av slike lekmannsorganisasjoner kan nevnes: Det Norske Misjonsselskap (NMS), Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), KFUK-KFUM, de som etter hvert ble til dagens Normisjon og forgjengerne til Indremisjonsforbundet (ImF). I samme åndedrag må heller ikke Frelsesarmeen, metodistene eller pinsebevegelsen / pinsevennene glemmes. (Og så er det helt sikkert mange flere som burde ha vært nevnt her.)

Alle slike organisasjoner har bidratt til å sette dagsordenen og forme hva som regnes for å være kristne verdier. Flere av disse har frontet sine saker med høy stemme og stor frimodighet.

De kristne avisene eller mediene må heller ikke glemmes. Den kristne dagsavisen Vårt Land feier 75 år høsten 2020, og denne avisen har i hele sin levetid så langt hatt en viktig rolle. Avisen har bidratt til å ta pulsen på og delvis sette dagsordenen rundt det som skjer innenfor kristne og til dels verdslige miljøer. En del debatt og uenighet (konflikter) har det blitt. Avisen Dagen har en enda lengre historie å vise til enn Vårt Land, og også denne avisen har vært sentral til tross for en mer «mørkemannskristendom-vinkling».

Når det gjelder TV Visjon Norge og «avisen» Norge IDAG velger jeg å gå forbi disse to i stillhet. Disse er ikke verdt noen nærmere omtale i denne sammenheng.

Enkelte vil muligens også mene at Kristelig folkeparti (KrF) har hatt en rolle i Norges kristelige utvikling.

 

Det er stadig diskusjoner om hvilken plass og rolle i offentligheten (samfunnet) den kristne verdi- og kulturarven og kristentroen skal ha. Enkelte påberoper seg at det her skjedd en utbredt avkristning og vil tilbake til slik som det var før. Enkelte hevder også at kirka og politikerne har bygget opp en ny tannløs kristendom og tro bygget på fine humanistiske verdier, men hvor det er lite med plass til kjernebudskapet om frelse og dom. Og som vanlig gis den politiske venstresiden skylda for det meste.

Jeg forstår godt at enkelte troende kristne er noe skeptiske til å stå fram med og å fronte troen sin. Ofte blir man tillagt meninger som man har og assosiert med holdninger man ikke kan stå inne for. Det burde være unødvendig å måtte forsvare og rettferdiggjøre sin tro, så lenge den er innenfor «normalen».

Enkelte forkjempere for kristne verdier går også så langt at mange konspirasjonsteorier framsettes. Det er ikke måte på hvor langt enkelte vil gå i sin «kamp» for de såkalte kristne verdiene. Tydeligvis må enkelte mene at verdiene er nært utryddet og alt vil bli så meget mye bedre hvis klam konservativ kristendom får gjennomsyre landet og politikken.

Kristne skal være de svake gruppenes beskyttere. Man skal stå opp for de fattige, taperne, de ufrivillige ensomme, de eldre, barna, outsiderne, innvandrere og de som har møtt på problemer og utfordringer i sine liv. De som andre ser ned på og ignorerer (jf. samfunnets rangstige) skal kristne ta i forsvar. Kjærligheten, nestekjærligheten og det motsatte av likegyldigheten skal få råde blant kristne.

Det dobbelte kjærlighetsbud (Matt. 22, 37-40): “Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

 

I «gamle dager» var en god del kristne opptatt av nøden for de ufrelste og unådde. Evangeliserings- og misjonsfokuset stod sterkt i mange kristne miljøer (misjonsbefalingen ble tatt på alvor!), hvor det ble utvist stor grad av omtanke og nestekjærlighet + forbønn for andre. Nå kan det virke som om slike ting har gått ut på dato, og de tidligere kristnes positive verdier og gjerninger / handlinger har blitt erstattet av dømming, hets og hat i «Guds navn». Hersketeknikker benyttes, og maktmisbruk og at man blir herset med finner sted.

Troende kristne skal fungere som lys og salt i verden via sine gjerninger og væremåte, samt evangelisere via ord. I praksis blir mye tullball, menneskebud, avsporinger, vranglære, sære fortolkninger og uvesentligheter formidlet.

Etniske og religiøse minoriteter som blir utsatt for grove uttalelser, hat og eventuelt trusler om vold skal beskyttes og forsvares. Homohat og hat/hets mot andre minoritetsgrupper er det motsatte av såkalte kristne verdier. Jeg synes heller ikke noe om slike angrep (lenke) som dette mot andre kristne, hvor andre troende stemples på verst tenkelige måte.

Det er uakseptabelt med framsettelse av trusler om at homofile og/eller homofile støttespillere skal brenne i helvete. Hva slags mennesker – deriblant kristne – får seg til å komme med slike trusler? Hvilken rett har de blitt gitt til å dømme verden rundt seg? Det vitner om total mangel på medmenneskelighet.

Jeg sliter enkelt og greit med å forstå at homofili og homofile personer (LHBTIQ) & likekjønnet kjærlighet klarer å provosere enkelte så kraftig. Ekte og sann kjærlighet bør applauderes og ikke dømmes, uavhengig av kjønnsmessig tiltrekning. Også homofile personer er skapt av Gud – og elsket av Gud – med sin legning. Jeg klarer ikke på noen som helst måte å se at trofaste homofile parforhold er i strid med Bibelen og Bibelens ord.

Takk og pris for dem kirkelige eller andre kristne som støtter PRIDE. Jeg unner alle uavhengig av legning å få oppleve forpliktende og ekte kjærlighet.

Regnbueflagget

Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

 

Denne saken «stjålet» fra Facebook (ukjent opprinnelse) oppsummerer det meste om PRIDE, regnbueflagget og hvorfor ting markeres:

Pride, markering, feiring og regnbueflagg

 

Teksten oppå regnbueflagget lyder altså: «Pride ble ikke skapt for å feire homofile og transpersoner, men for å markere vår rett til å eksistere uten å bli diskriminert, overfalt, forfulgt, kastet i fengsel og drept. Så i stedet for å spørre hvorfor ikke heterofile har sitt eget flagg og sin egen feiring; vær glad dere ikke trenger det!

«Folk dør av sult og blir skutt og drept i krig, og her sitter du og furter over at gutt kysser gutt og jente kysser jente. Akkurat som om kjærlighet er noe vi har mer enn nok av.» Originaltekst «stjålet» på Facebook, hjertebilde fra Pixabay og komposisjon av BRR.

 

Kampen for de lesbiske og homofiles (LHBT+) rettigheter og muligheter er ikke over! Fortsatt utsettes enkelte «skeive» for diskriminering pga. sin legning, og likekjønnede forhold er ikke fullstendig aksepterte i enkelte settinger. Enkelte ser ennå på homofili som en sykdom som kan kureres eller leges (reorientering, fjernes via bønn). Enkelte ønsker slettes ikke mangfold, inkludering, ekte nestekjærlighet, likeverd og respekt for alle, uavhengig av seksuell legning og kjønnsidentitet.

Jeg forstår ikke enkelt og greit at ting slik som Pride, regnbueflagget og likekjønnet kjærlighet (homofili, LHBT+) provoserer andre så mye. Den likekjønnede kjærligheten plager eller provoserer meg ikke (påvirker ikke mitt liv), og andres kjærlighet angår strengt tatt ikke meg uavhengig av form og farge. Det samme burde være tilfellet for alle andre i vårt samfunn. Pride står for flotte ting slik som kjærlighet, likhet og mangfold. Jeg unner både homofile og heterofile – alle – å finne lykken og kjærligheten.

Likekjønnet samliv og kjærlighet

For enkelte kristne ser det ut for at synet på likekjønnet samliv er selveste «lakmustesten» på om man kan bli regnet med blant de «ordentlig kristne» (de rettroende). Dem som støtter likekjønnet kjærlighet er utenfor, mens dem som er imot slik kjærlighet er innenfor.

Enkelte går så langt at de hevder at dette å tillate likekjønnet kjærlighet rett og slett er kirkesplittende og et sentralt bekjennelsesspørsmål. Forstå det den som kan, i og med at vi har en Bibel hvor nåden og kjærligheten gjennomsyrer mye av budskapet (spesielt i det nye testamentet).

Takk og pris til vår Gud og skaper at det er for ham vi skal stå til rette for, og ikke overfor verken andre kristne, pastorer, menighetsledere, mobben fra kommentarfeltene eller andre «rettroende» som støtt og stadig dukker fram med sine egenkomponerte dommer. Man kan som lesbisk eller homofil bli utestengt fra eller få begrensninger i deltakelse og utøvelse av menighetsaktiviteter og tjenester, men den enkeltes møte med og relasjoner med Jesus og den treenige Gud kan heldigvis ingen rokke ved.

 

Det blir helt tullete når enkelte i homofilidebatten drar inn Sodoma og Gomorra. Det er ingen automatikk i at homofili medfører overgrep, voldtekter, ukontrollerbare sex, masse begjær og generelt «fri flyt» av det seksuelle (sexorgier) uten faste rammer. Trofastheten og faste forhold blant de likekjønnede kan være like stor som blant de heterofile. Enkelte prøver å gjøre homofili til noe ekkelt og ekstra syndig, og de som er lever ut likekjønnet kjærlighet stemples gjerne som forvirrede mennesker. Legning er ingen livsstil eller motefenomen, det er en sentral del av identiteten og personligheten.

Joda, det blir nok litt gjentakelse: Til tider en del homofobi og i hvert fall ikke homovennlig kirke- og menighetsliv her i Norge. Det er også etter mitt syn tullete at det skal være lov til å spørre om samlivsform, og å diskriminere dem som lever i likekjønnet ekteskap. Slik jeg leser Bibelen sier den ikke noe som helst imot likekjønnet kjærlighet, så sant det er snakk om gjensidige og likestilte forhold (ikke utnyttelse). Forsamlinger som ikke kan akseptere de homofile / lesbiske burde ikke ha fått en eneste krone i statsstøtte.

Sex, likekjønnet kjærlighet og kristne

Hvorfor er alltid enkelte kristne så sykt og fanatisk opptatt av sex, og da gjerne spesielt andres sexliv? Hvorfor skal de overstyre og kontrollere andres sexliv, om de andre er kristne eller ei? Og hvorfor er spesielt homofili og/eller annen likekjønnet kjærlighet en spesiell styggedom for enkelte? Hvordan kan det være greit å dømme og hetse andre for sin seksuelle legning eller seksuelle praksis «i Guds navn»?

Hvordan kan kristne fare med irrasjonell argumentasjon av typen: Gud hater homser og homofile, homosex gir ikke barn, homofili er en innbilning eller sykdom, homofili er smittsomt og alt som har med homofil å gjøre er ekkelt. Hvorfor skal andres lykke og kjærlighet være så provoserende?

Likekjønnet kjærlighet.

 

Hva med å bare akseptere andre for det de er og står for? Og hva med å ikke blande seg inn i andres sexliv, et område vi ikke har noen som helst grunn til å være overdommer over. Kan ikke de som har funnet likekjønnet kjærlighet få fred fra andres fordommer? Kan ikke enkelt og greit LBHTI-miljøet (lesbiske, bifile, homofile, transpersoner og interseksualitet) få fred fra andres moralisme og dømming?

(Selv er jeg heterofil, men jeg unner likevel også de homofile / LBHTI-personer å finne sin store kjærlighet. Muligens blir det også økte muligheter for barn for en god del mennesker, hvis oppmykningen av bioteknologiloven går igjennom.)

Skremmende å lese:

 

Motstanderne mot de homofile hevder gjerne freidig og frimodig at de fronter et Bibelsk syn på homofile og likekjønnet kjærlighet, hvor det i den store boka ifølge dem står svart på hvitt at slikt er forbudt. At store doser med tolkning og tvilsomme «bokstavtroskap» ligger bak et slikt syn sies det lite og ingenting om. Gud er kjærlighet, og i hans kjærlighet er stor nok også for de homofile!

Verdt å lese:

Ingressen lyder: «Det er en lei tendens blant enkelte kristne grupper å seksualisere homofile og lesbiske, og at legningen vår blir gjort til noe som er ekkelt og syndig.»

Religion og tro – inkludert i Bibelens navn – kan i høyeste grad brukes til maktmisbruk, for å kontrollere, diskriminere og undertrykke andre. Fra kommentaren «Homofile og helvete» til Ingeborg Senneset i Aftenposten (bak betalingsmur) gjengir jeg følgende sitat fra ingressen:

  • «Religiøse krefter vil kontrollere andres seksualitet. La ikke tro få bedre beskyttelse enn mennesker.»

Enig i dette at religiøse krefter ikke skal få lov til å kontrollere andres seksualitet, kjærlighet og deres samliv.

Selv sier jeg ja takk til både likekjønnet kjærlighet / ekteskap, abort i regulerte / kontrollerte former og bruk av bioteknologi. Likevel har jeg min kristentro, og jeg aksepterer ikke å bli kalt for frafallen kristen, B-kristen, feil verdigrunnlag eller å ha en feil / ikke god nok tro. Super-kristne, ekstrem-karismatikere og konservative kristen-forkjempere har ikke dømmekraften og definisjonsmakten over mitt liv og min tro.

Er det mulig? Nok en gang noen forvridde konservative kristne som mer eller mindre vil ta monopol og ha enerett på kristne verdier:

Hva er det enkelte «super-kristne» innbiller seg? Tror de virkelig at de kan diktere vårt pluralistiske samfunn til å etterleve og å følge deres snevre kristne verdier, moral og etikk? Dette vil (heldigvis) feile og falle på sin egen urimelighet. Kristelig utgave av Sharia-lovgivning, nei takk!

Etter mitt syn er det tilnærmet katastrofe og helvete på jord hvis konservative kristne (verdikonservative) klarer å oppnå at deres verdier og verdisett blir infiltrert / integrert inn i lovverk og politisk styring av landet vårt. Å forme lovene fullt ut etter kristen etikk er lite ønskelig for mange av oss som lever i dette landet. Det står definitivt ikke på min ønskeliste at partier slik som f. eks. «Partiet De Kristne» (PDK) får stor makt og oppslutning, eller at stiftelsen MorFarBarn vinner gjennom med sitt syn. I samme slengen av ikke-ønsket utvikling kan også Kristen Koalisjon Norge (KKN) nevnes.

Kristnes syn på dette med hva som er lov og ikke lov – syndig og ikke-syndig – har sannelig utviklet seg en del hvis man ser på det i et langtidsperspektiv (noen tiår). Mange tidligere synder er ikke så syndige nå lenger. Eksempler på slike forhold:

  • Skilsmisse og gjengifte ok i mange kristne miljøer.
  • Pengebegjær og maktmisbruk ok.
  • Litt svart arbeid og sosial dumping skaper ikke noen store saker.
  • Pengemas, pengegnål og tigging fullt lovlig i menighetssammenheng.
  • TV og filmer + kino med små-snuskete innhold og umoral er mer akseptert nå enn tidligere.
  • Mange sang- og musikktyper som tidligere var fy-fy er ok nå.
  • Helligdagen holdes ikke særlig hellig av mange troende.
  • Sex før ekteskap er ingen stor dødssynd i mange miljøer.
  • Abort aksepteres også mange plasser.
  • Til og med porno aksepteres i enkelte kristne miljøer. (Men slettes ikke over alt!)
  • Drittsekker av noen overgripere kan i noen tilfeller bli svært beskyttet mot lov og dom av kristne miljøer.
  • Fritidsaktiviteter som kristne sjeldent tidligere deltok i har blitt stuereine nå.
  • Alkoholen har fått større innpass i kristne miljøer enn tidligere.

Ting er i utvikling (dynamikk), også innenfor området kristentro og kristne verdier. Alt er ikke hugget inn i stein.

Hva er og hva er ikke synd? Der synes jeg biskop Kari Veiteberg har svart meget klokt: «– Om vi blir enig om å forstå synd som alt som truer livet og det som er godt…» Det som er synd i en slik fortolkning er alt det som framstår som trusler mot det gode og det som truer livet. Det som krenker / skader andre mennesker og/eller Gud, overgrep og utnyttelse er eksempler på klare synder. Flisespikkeri og bagateller innenfor vanlig livsutøvelse er IKKE nødvendigvis synder. Sex utenfor ekteskapet gjennomført innenfor trygge rammer og med samtykke og klar / felles grensesetting fra begge parter oppfatter ikke jeg (eller nevnte biskop) som synd..

Finnes det en egen eller særegen kristen etikk? Nei, vil jeg nok svare. Også ikke-kristne kan ha god etikk og ha med seg mange av de verdiene som kristne ville ha inkludert i kristen etikk-begrepet. Det er ikke et «must» å være kristen for å være et godt medmenneske som bryr seg om andre. Også andre enn kristne kan vise kjærlighet som Bibelen oppfordrer oss til å vise overfor vår neste.

Kristne verdier et uttrykk. Andre uttrykk som benyttes om det samme er blant annet: Klassiske kristne verdier på Bibelsk grunn, kristne grunnverdier, vår kristne arv eller kristne hjertesaker. Den kristne kulturarven eller den kristne kulturtradisjonen er også begreper som benyttes. Den kristne kulturarven har ifølge enkeltes utsagn vært som en bærebjelke i vårt samfunn i ca. 1000 år.

Klassiske kristne verdier, hva i «huleste heite svingende» er dette? Det foreligger neppe noen objektiv liste som alle kristne / troende kan samstemme i. Etter mitt syn er det mer snakk om bruk av maktspråk og hersketeknikk enn konkrete «objektive» verdier. Enkelte hevder at må man kjempe for å komme tilbake til etterlevelsen av disse såkalte klassiske (og universelle) kristne verdiene.

Statskirken, Den norske kirke eller folkekirken har vært av stor betydning for den kristne kulturarven. Kirka har i de senere år mistet en god del av sin betydning, i og med at kirka har færre medlemmer (prosentvis) enn tidligere og ikke minst færre spesielt aktive medlemmer. Enkelte bekymrer seg for avkristningen og sekulariseringen landet vårt er utsatt for, og de ønsker vekkelse («påkristning»).

Videre påstår enkelte «innesnødde kristne» at kun «kristne» politiske partier slik som KrF eller i enda større grad Partiet De Kristne er garantister for slike verdier. KrF eller andre kristne partier er slik jeg ser det ingen garantist for å få beholde kristne verdier.

KrF har vel på mange måter mistet sin tidligere autoritet som «kristelig» eller «kristent» parti, som forsvarer av kristne verdier og den kristne kulturarven. Nå er de mer opptatt av å støtte FrP sin politikk, med f. eks. billigere vin og snus (jf. statsbudsjettet 2021) og et minimum med kvoteflyktninger. Noe «Guds parti» eller et parti som samler tilnærmet alle kristne (troende) er de ikke lenger.

En delvis interessant kronikk stod å lese i Fædrelandsvennen skrevet av Helge Sten Thorbjørnsen, tittel «Å hestehandle med verdier«. Ifølge kronikkforfatter er det mange verdier som svever rundt i lufta og i det politiske Norge samtidig: Kristne verdier, norske verdier, humanistiske verdier, annenrangs verdier, kalde og varme verdier, sentrumsverdier, muslimske verdier osv. Interessen for verdier og verdidebatten er stor, ikke minst pga. KrF sitt veivalgs-prosjekt.

Det forfatter vel delvis er redd for er at KrF sin hestehandel med verdier i verste tilfelle kan ende med «opphørssalg» for både partiet og verdiene. Selv er jeg like holden til hele Kristelig Folkeparti (KrF), og jeg kommer ikke til å sørge eller gråte over at de eventuelt forsvinner ut av det politiske landskapet.

KrF og retningsvalg – valg av høyresiden

Diskusjoner rundt kristne verdier ender til slutt opp i politikk, noe vi ikke minst har sett i forbindelse med KrF sitt mye omtalte retningsvalg høsten 2018.

Jeg har oppriktig prøvd å sette meg inn og forstå hvorfor enkelte hevder at det er så mye mer «kristelig» å tilhøre høyresiden (ikke-sosialistisk side, borgerlig, blå side) enn å være del av politikkens venstreside (rød side). Jeg må innrømme at jeg ikke har nubbesjanse til å forstå dette, og jeg kjøper fortsatt ikke argumentasjonen om at det er mer «kristelig» på borgerlig side.

En typisk «høyrevridd» herremann er Jostein Rensel / Nye Asker KrF, en kar jeg husker fra min tid i Hønefoss. Verdier som han trekker fram i sitt innlegg, fritt gjengitt:

  • Nestekjærlighet
  • Forvalteransvaret
  • Rettferdige løsninger for samfunnet
  • Menneskers ukrenkelige verdi
  • Omsorg for verdens fattigste
  • Stort fokus på familiene og dens særrolle
  • Individene i fokus som samfunnsbyggere, ikke staten.
  • Verdiorientert ideologi med menneskeverdet i sentrum.
  • Kamp mot sorteringssamfunnet er sentralt, da alle er like mye verdt.
  • Respekt og toleranse for mindretallet og minoritetsgrupper.
  • Varmt livssynsåpent samfunn, ikke livssynsnøytralt.
  • Bevare og bygge videre på nedarvede verdier, vår kristne kulturarv og ha respekt for tradisjoner, trosfundament og nasjonalverdier som har bygget landet.

Å være kristendemokrat nevnes, hvor dette innebærer at verdier fra kristendommen er en viktig del av deres verdigrunnlag. Kristent menneskesyn som etisk og moralsk kompass i politikken trekkes fram.

Angivelig kan alt dette best løses og sikres via høyresiden i politikken, inkludert FrP.

En del høyrevridde KrF-personligheter (ikke nødvendigvis Jostein!) har berøringsangst for SV. Alt som lukter av sosialisme er fy-fy. Gammel redsel og fordommer mot kommunisme og sosialisme i «ren form» lever i beste velgående. Dagens venstreside i politikken er langt fra så røde som enkelte på høyresiden liker å hevde.

Selv er jeg vel helle igjen stor sympatisør overfor SV sin politikk. Imidlertid synes jeg ikke SV står for verre ting enn det FrP gjør på den andre siden. Hvordan kristne kan støtte FrP er for meg et svært og stort mysterium!

Nei, jeg kjøper ikke argumentasjonen med at det er mer «kristelig» og sikrer kristne verdier på en god måte gjennom å støtte en ikke-sosialistisk regjering (blå side), mens «alt» blir ødelagt gjennom eventuelt å støtte en «venstreside»-regjering (rød side) hvor også stødige og stabile Senterpartiet inngår.

Verdt å lese: Attac Norge %: Jesus, Ivar Aasen og sosialisme (Odd Tarberg). To sitater herfra:

  • «Særleg forundrar det meg sterkt at det enno i dag finns nordmenn som ser ut til å tru at vi som forsvarar sosialisme-inspirert utjamningspolitikk har heltebilder av Stalin eller liknande på soveromsveggen.»
  • «Slik eg har lært å forstå sosialisme, står den ideologien derimot for eit opplegg som prøver å sikre ei anstendig fordeling av “godene”, på bekostning av rikfolk sin fridom til å utbytte fattigfolk.»

Det er og blir fantasi, historie, fordommer og konspirasjonsteori at dagens «sosialistiske side» (fortsatt) vil ha staten som en stor og stygg allstyrende overformynder. Heller ikke dagens venstreside ønsker seg en stat som blander seg inn i den enkeltes liv på detaljnivå, på en uheldig måte som hindrer den enkeltes «normale» livsførsel. (Men visse reguleringer er nødvendig for å unngå interessekonflikter og overkjøring av «svake grupper».)

Solidaritet, likeverdige muligheter og gode levekår for alle er eksempler på venstresidepolitikk. Slike ting må vel være i samsvar med god kristen ånd? Jeg svarer selvsagt ja på dette spørsmålet.

Oppdatering: «Fasiten» ble at partiet valgte høyresiden. Skuffende!

 

Til og med «Kongeriket Noregs grunnlov» av 1814 med senere justeringer sier noe om temaet vår kristne arv og våre kristne verdier:

  • § 2: «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.»
  • § 16: «Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Den norske kyrkja, ei evangelisk-luthersk kyrkje, står ved lag som den norske folkekyrkja og blir stødd som det av staten.»

Det har tidligere vært litt «støy» rundt disse formuleringene.

Historien må ikke glemmes! Kirke, kristendom og kristne verdier har ikke alltid stått for noe positivt. En god del undertrykking og forfølgelse har i tidligere tider funnet sted i Guds navn. Enkelte har opp gjennom historien blitt dømt for kjetteri av Bibelens og kirkens menn. I en periode var jøder uønsket her i landet, og jesuitter og munkeordener var forbudt.

Den kristne misjonsarven og misjonsvirksomheten i løpet av de siste ca. 200 år har ikke bare vært positiv. Den har blant annet hatt innslag av aggressivitet og angrep på andre religioner. Gudsbegrepet til «hedninger» har blitt latterliggjort, og det har vært tendenser til rasisme og klasseskille mellom misjonærene og de som blir misjonerte. Dessuten har det vært noen uheldige tilfeller der misjonærenes barn ble utsatt for ulike former for overgrep og/eller omsorgssvikt på misjonsselskapenes internatskoler.

Det må være plass til annerledestenkende, ikke-troende / ikke-religiøse eller dem som har et annet verdigrunnlag og en annen tro enn den kristne. Dialog, toleranse og respekt for andres (manglende) tro og religionsutøvelse må det være rom for. Jeg liker ikke at noen finner på å brenne Koranen eller publisere Muhammed-karikaturer bare for å provosere muslimene (Islam) og deres trosutøvelse. Slik provoserende, nedlatende og blasfemisk oppførsel gagner ingenting, og er i hvert fall ingen stolt kristen verdi.

Å gå løs på andres tro, religion og verdier har lite eller ingenting å gjøre med ytrings- eller religionsfrihet. Det har heller ingenting å gjøre med formidling av sannhet og knusing av ondskap. Det er og blir – ferdig snakket – onde, dømmende og hatefulle handlinger, inkludert en porsjon hersketeknikk og maktmisbruk. Det finnes mange ondsinnede kristne og kristne ledere der ute, som liker å dømme, splitte og skremme opp folket.

Koranbrenning og annen skjending av andres religiøse tekster eller symboler (karikaturtegninger av Muhammed osv.) har jeg ingen sans for. Vel og bra er det at vi har ytringsfrihet og religionsfrihet / trosfrihet i vårt land. Imidlertid bør IKKE denne misbrukes til slik hatkriminalitet eller fornærmede oppførsel mot andres tro (blasfemi).

Religions – og trosfrihet er en fin ting, men det blir helt feil når «superkristne» bruker denne som begrunnelse for å kunne drive med utestenging av andre, tråkke på meningsmotstandere, dømming, kvotering, diskriminering, ekskludering og sortering. Deres Bibelske begrunnelser holder ofte ikke vann heller. Trosfrihet / religionsfrihet gir INGEN rett til å undertrykke og å diskriminere andre i Guds navn, og er vel heller ikke i samsvar med Bibelens budskap. Diskriminering, ekskludering og rangering basert på kjønn og/eller samlivsform er ikke akseptabelt i mine øyne.

Jeg er møkka lei av «super-kristne» som driver med moralisering og påtvinger andre ikke-kristne eller kristne sine verdier, menneskebud og leveregler. Ofte mener de at deres bokstavtro tilnærming er den eneste rette, som alle andre bør følge og etterleve. Spesielt er det mange som blader seg inn i beslutninger om abort, samboerskap, gjengifte, skilsmisse, likekjønnet kjærlighet (homofili, LHBT), rette livsprioriteringer og «korrekte» politiske valg. Slik fordømmende og innblandende virksomhet overfor medmennesker tar jeg sterkt avstand fra.

Alkohol og den tapte avholdssaken

Synet på bruk av alkohol i kristne kretser er verdt en liten kommentar. For noen år siden var det helt uhørt at kristne drakk alkohol. Det var synonymt med å være en kristen at man også var avholds. En kristen som drakk en aldri så liten skvett alkohol var ikke en ekte kristen. Tobakk og narkotika har også vært uglesett i enkelte kristne miljøer.

Nå ligger kristen-Norge og «spyr» i motsatt grøft. Det har blitt alt for mye av det gode den andre veien. Nesten ingen samlinger kan finne sted uten alkohol må inntas, også blant gode kristne mennesker. Det begynner vel nesten å bli utfordrende og krevende å være avholdsmann også i kristne miljøer.

 


Man kan oppleve stort drikkepress (alkohol) i enkelte kristne miljøer, og man kan nesten oppleve å bli uglesett eller latterliggjort som avholdsmann eller avholdskvinne. Snakk om endring (til det verre!) i løpet av de senere år!

 

Innimellom kan man lese slike ting på nettet:

  • Nasjonen Norge beveger seg angivelig lenger og lenger bort fra Guds veier, bud og Bibelen, og før eller senere vil vi som nasjon måtte høste og ta konsekvensene av vårt frafall og vårt opprør. Guds straffedom og hevn følger.

Selv tror jeg ikke på en slik hevngjerrig og straffende Gud.

Tidligere har jeg blant annet skrevet følgende om teamet kristne verdier:

Artikkelen «Ting jeg IKKE tror på»:

Felleskristne verdier: Troen på at det finnes et objektivt sett med «kristne verdier» som alle kan enes om. Det er vanskelig å finne verdispørsmål som samler hele kristenheten. Kristne er sannsynligvis mer enn noen gang før en svært fragmentert og polarisert «gruppe». Det er slettes ikke snakk om en homogen gruppe der alle er enige om alt og deler de samme verdier og synspunkter. Politisk sett spriker også kristne i alle tenkelige retninger, og slettes ikke alle støtter KrF sin politikk. (Muligens er de fleste protestantisk kristne enige i trosbekjennelsen, Jesus frelsesverk og nåden (jf. reformasjonen og Luther)?)

 

Artikkelen «Fortsatt skeptisk til KrF»:

Et problem for KrF er nok at kristne (og andre «verdiinteresserte») ikke lenger er en homogen gruppe. Det finnes ikke en felles objektiv liste over kristne verdier eller politisk syn som alle kan enes om.

Enkelte vil hevde at KrF skal være et parti for såkalte «bibelorienterte kristne velgerne», dvs. de skal stå for «tradisjonelle kristne verdier». De skal bidra til en «verdibasert» politikk og eventuelt regjering. For meg blir slike tanker og ønsker det rene svada. Som sagt før: Kristne er ikke (lenger) en ensartet homogen gruppe som kan enes om en felles politisk forståelse.

 

Artikkelen «Kristent Samlingsparti, nei takk!»:

Når talsmenn fra KSP uttaler seg snakkes det ofte om «kristne verdier» eller en verdibasert regjering / politikk. Kristne er ikke en homogen gruppe. Det finnes alle slags politiske syn og interesser blant kristne. Likevel høres det i KSP sin argumentasjon ut for at «kristne verdier» er en objektiv liste over ting som bør oppta alle som er kristne.

(Kristent Samlingsparti er nå en del av Partiet De Kristne som også er opptatt av «kristne verdier».)

Artikkelen «Nei til TV Visjon Norge!»:

De vil støtte opp om kristne verdier, som ifølge dem blant annet omfatter: Familie og ekteskap, kristen politikk, kristne media og Israel.

 

Artikkelen «Kristne politiske partier, nei takk!»:

Det virker som om “Partiet De Kristne” vil tilbake til den mørke middelalder. De står for et totalitært tankegods der deres skrudde fortolkning av kristne verdier skal påtvinges alle om de vil eller ikke.

 

Dette med kristne verdier er i en viss grad beslektet med artikkelen jeg har skrevet om norske verdier og typisk norsk. Norske verdier og kristne verdier er i en god del tilfeller sammenfallende. I forbindelse med denne tidligere artikkelen skrev jeg blant annet:

Norske verdier og typisk norsk er litt ulne og små-tullete begreper hvis du spør meg.

Norske verdier og typisk norsk er ikke entydige begreper, og samfunnet og kulturen er i utvikling.

 

Det kan delvis berettiget hevdes at kristendommen har hatt stor betydning for landet vårt, og da både for samfunnsutviklingen, politikken, skole, helse og den enkeltes personlige frihet. Et land (nasjon) i seg selv kan ikke være kristent slik jeg ser det, men et land kan ha mange innbyggere og politikere som tror på en Gud, og hvor troen påvirker landets styring indirekte.

Enkelte hevder at den beste måten å beskytte den kristne kulturarven på er å være aktiv i menighetslivet samt bidra økonomisk til kristen virksomhet / aktivitet og arbeid. Tja. Dette får neppe min støtte i noen stor grad, men så er jeg ikke så opptatt av å verne om de såkalte kristne verdiene.

Enkelte kristne – heldigvis en relativt marginal gruppe enn så lenge – tar avstand fra internasjonale organisasjoner slik som FN. De ønsker i stadig mindre grad å ta ansvar for verden rundt oss, utenom Israel da. Vi vil være oss selv nok med vår egoisme, korttenkning og grådighet, og andre land sine utfordringer med f. eks. fattigdom og klimaendringer er vi ikke særlig opptatt av. Internasjonalt ansvar rømmes det fra. Det norske – inkludert det norske flagget 🇳🇴 – og det nasjonalistiske dyrkes og vektlegges høyest og over alt – beklageligvis – av slike.

Det er en lei tendens til at selvutnevnte / selvoppnevnte profeter, apostler, forkynnere og ledere, spesielt i den karismatiske fløyen. Noen av dem sprer rundt seg med profetier, profetiske budskap, syner og åndelige åpenbaringer som hevdes å være mottatt direkte fra Gud. Det forventes gjerne at disse åpenbaringene eller profetiene skal bli (nesten) likestilt med det som står i Bibelen.

En smørje eller lapskaus av menneskelig og guddommelig budskap – godt infiltrert og rotet sammen – presenteres. Det er vanskelig å gå (si) imot slikt vas, i og med at det påstås at det er Gud i egen person som har kommet med budskapet. Åndeliggjøringen gjør dette til et nesten uhåndgripelig område.

Bibeltro eller bokstavtro («rettroende») har blitt nevnt før. Diverse tvilsomme fortolkninger av Bibelen finner sted, gjerne under skalkeskjul av at det er snakk om å være tro mot ordet. F. eks. har vi fått sett en del av dette i USA i forbindelse med presidentvalget 2020 (Biden mot Trump), hvor noen i fullt alvor mener at det står å lese i Bibelen at Trump er den gudeutvalgte presidenten. Enkelte framstår som veldig bastante i sin kristne framferd, hvor de påstår hardnakket at Bibelen forbyr ditt og datt og gir føringer og leveregler i den ene og den andre retningen basert på meget tynne og svært tvilsomme fortolkninger.

Nattverd er noe alle kristne burde feire på egen hånd

Vi kristne skulle ha drevet med litt mer «sivil ulydighet» når det gjelder feiringen av nattverd (Herrens nattverd, brødsbrytelsen). Det er enkelt og greit VRANGLÆRE at det kun er prester og frikirkepastorer som kan forrette nattverden. Alle kristne burde ha feiret dette i sine hjem med sin familie og med sine kristne venner når de samles.

De første kristne feiret nok ofte nattverd på en slik måte:

  • «Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede.» (Apg. 2, 46.)

Frasen «brøt de brødet» tolker i hvert fall jeg som feiring eller markering av nattverd, hvor nattverden minner om Jesus sitt frelsesverk på Golgata. Vinen er til minne om hans blod og brødet til minne om hans kropp.

Bibelen selv forklarer nattverden bedre enn jeg er i stand til å forklare den:

  • «Nattverden: Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: ‘Ta imot og spis! Dette er min kropp.’ Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: ‘Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.’» (Matt. 26, 26-29.)

Maleriet «Nattverden» av Leonardo da Vinci, ferdigstillet i 1498. Redigert versjon hentet fra Pixabay.

 

Hvem som forretter nattverden (lek eller lærd) har ingen betydning for om nattverden er gyldig eller ei. Heller ikke størrelsen på forsamlingen betyr noe. Om man kaller nattverden for et sakrament eller ei er heller ikke særlig vesentlig. Nattverd er noe som alle kan feire til minne om Jesus sitt frelsesverk, ute å være avhengig av prest, pastor, kirke eller forsamling!

(Og dette med nattverd som feires i eget hjem uten geistlighet til stede bør være fullt lovlig både i normalsituasjoner og i krisesituasjoner, f. eks. nå med korona-pandemien.)

 

Noen grunnsannheter kommer man ikke utenom innenfor kristentroen. Den viktigste er Jesus’ frelsesverk på Golgata:

Mennesket, korset som bro over avgrunnen og Gud.

 

Har fått med meg at til og med enkelte teologer tviler på og tar avstand fra dette. Slikt kan jeg ikke forstå! Kirken MÅ peke på Guds lam som bærer verdens synd, og dette at Kristus har sonet menneskehetens synder. Uten dette er det lite og ingenting igjen av kristentroen.

Svært dagsaktuelt for tiden: Jeg klarer ikke å forstå meg på kristne som i fullt alvor støtter Russland i Ukraina-krigen. For meg framstår Russland som en skikkelig ukristelig og umoralsk nasjon, med tendenser til å fungere mer eller mindre som et diktatur. Ikke det at USA – inkludert Trump – er så mye bedre, da.

Viktige markeringer for Norge og kristendommens plass basert på historie: Pr. år 2024 er kristenretten i Norge 1000 år (1024-2024). Kristenretten med sine opprinnelige lover er basert på kristne verdier (menneskeverd m. m.), som representerte en stor forbedring av den enkeltes rettigheter i forhold til det tidligere regimet. Og i år 2030 er det tusenårsjubileum (1030-2030) for kristningen av Norge.

Et nytt irritasjonsmoment som jeg har fått meg i år 2024 er VID vitenskapelige høgskole, som for øvrig ønsker å gå fra å være høgskole til å bli et verdibasert universitet innen år 2028. Det som irriterer meg her er selvsagt bruken av begrepet verdibasert – verdibasert høgskole og framtidig verdibasert universitet. Har ikke alle høgskoler og universitet sine verdier som sentrale byggesteiner for driften, om enn andre enn VID sine?

Så er det tid for litt gjentakelser! Kristne er og blir INGEN ensartet homogen gruppe. De troende kristne har preferanser som spriker i alle mulige retninger, hvor kun (knapt) den grunnleggende troen er samlende. F. eks. på følgende områder er det store forskjeller mellom kristne:

  • Synet på Israel, og hvor viktig saken er.
  • Hvor Bibeltro man vil / skal være.
  • Om man liker kirka best, eller om man er mer frikirkelig anlagt.
  • Hva slags sang og musikk man liker, f. eks. salmesang med kirkeorgel eller moderne lovsanger.
  • Dåpssyn, hvor noen ikke vektlegger dåp i det hele tatt, noen er tilhengere av barnedåp mens andre igjen mener at troens dåp (voksendåp) er tingen.
  • Noen støtter det jordnære og litt lavmælte (kirke eller bedehus), mens andre igjen tiltrekkes av det ekstreme og fundamentalistiske (karismatiske).
  • Noen av oss synes TV Visjon Norge er en “styggedom”, mens andre ser på kanalen som en velsignelse.
  • Noen forsvarer med nøbb og klør konservativ kristendom, konservative kristne og mørkemenn.
  • Endetidsfokuset varierer, fra dem som er svært opptatt av dommedag (endetidsopptatte) til dem som ikke fokuserer så hardt på dette temaet.
  • Enkelte er svært opptatt av konspirasjonsteorier.
  • Noen ser på KrF (Kristelig Folkeparti) som partiet med stor P, mens andre ikke forstår at svake kristne sjeler kan rotte seg sammen i et slikt sært parti. Og enda verre enn KrF: Andre små kristne nisjepartier, som HELDIGVIS kun blir støttet av et lite mindretall av såkalte kristne.
  • Politisk befinner det seg vel kristne langs hele den politiske skalaen, fra lengst venstre til lengst høyre.
  • Kristenhatet lever blant enkelte kristne (enkelte kristne er ondsinnede!), og også blant kristne finnes det rasister og praktisert rasisme.

Konklusjonen min blir som jeg allerede har skrevet: Kristne verdier er et ullent og kunstig begrep for meg. Det foreligger ingen objektiv liste med verdier som alle kristne kan enes om. Kristne er ikke en ensartet og homogen gruppe der alle mener det samme eller deler en felles liste over kristne verdier. Kristne er vel heller en svært fragmentert gruppe der meninger og verdier spriker i alle retninger, både politisk sett og trosmessig. Ikke så mye mer enn troen holder oss sammen.

Denne artikkelen ble i sin tid «lenket opp» fra nettsiden Kristenbloggere.no:

Kristenbloggere.no

 

Kristenbloggere.no – Et bloggsamfunn for kristne, ble en døgnflue for kristne debatter. Nettsiden er nå for lengst borte vekk, og domenet i seg selv har jeg gått til anskaffelse av.

Lenker:




Sekt og sekterisme – Norge og utlandet

Menighet

I min Facebook-strøm dukket en ikke helt dagsfersk Dagbladet-artikkel opp. Tittelen på artikkelen er: «Møt menigheten som forbyr 17. mai og nekter kvinner kort hår – Menigheten Samfundet får millioner i året av staten for å drive strengt religiøse skoler» (forfatter Steinar Solås Suvatne, mars 2016). Artikkelen omtaler Menigheten Samfundet, en kristen sekt som blant annet finnes på mitt tidligere bosted Egersund.

Etter å ha fått Egersund litt på avstand har jeg begynt å tenke litt mer kritisk og reflekterende på «galskapen» rundt sektene. Utrolig at de ennå holder sammen og har ok oppslutning. Rett og slett et ganske så interessant sosiologisk fenomen.

I etterkant har artikkelen blitt utvidet til å omfatte andre sekter og sektfenomener enn kun dem i Egersund. Både diverse norske og utenlandske fenomener / forekomster blir drøftet i fortsettelsen. Og joda, jeg har skrevet om og fått med meg saken om Sannhetens Ord Bibelsenter (se eget avsnitt lengre nede). Målt oppimot sistnevnte sekt framstår mange av de andre som harmløse søndagsskoler.

Innledning om sekter

Først en liten avklaring: Selv har jeg ALDRI vært medlem av noen sekt, og min førstehånds kjennskap til sekter er noe begrenset. Imidlertid er jeg oppvokst i Egersund, som er et sted med diverse sekter som i en viss grad viser igjen i bybildet. Selv har jeg en kristen tro, men jeg kan ikke støtte opp om sekt- og sektliknende virksomhet.

Dette med fenomenet sekter (klikker) og lukkede religiøse miljøer interesserer meg. Vi dumme mennesker! Hva får opplyste og intelligente mennesker til å la seg forføre av en person eller menighetsledelse som påstår å ha funnet den eneste riktige tro eller vei? Hvorfor er vi mennesker akkurat som dumme sauer som følger blindt en leders eller grunnleggers (sprøe) visjoner? Hvordan kan vi velge å tro på noe helt uten å stille kritiske spørsmål? Hvorfor skal noen få personer i en sekt ha funnet det eneste sanne lyset og veien, mens andre på utsiden er på galne stier og veier?

Hva som skal til for å kunne definere et kirke- eller trossamfunn som en sekt finnes det mange meninger om. Jeg legger til grunn følgende definisjonen fra dagligtale:

«en lukket religiøs gruppering med sterke ledere, betydelig kontroll over medlemmenes adferd, og eventuelt sanksjoner knyttet til ønske om utmelding»

 

Kilde: Wikipedia i artikkelen «Sekt».

Fire kjennetegn ved en sekt ifølge noe jeg leste på nettet: Menneskene / medlemmene utsettes for atferdskontroll (sosial kontroll / negativ sosial kontroll), informasjonskontroll, tankekontroll og følelsesmessig kontroll. Avvikende lære fra det «normale» er et typisk kjennetegn på at det er snakk om en sekt, og det er gjerne snakk om en mindre gruppe med mennesker (ikke megakirker normalt sett). Pengemas, sterk ledelse og konservativ tro er vanlig for sekter. I tillegg til sekter innenfor konservative settinger er det en del sekter med ekstrem-karismatisk tilnærming.

Som oftest er sekter mindre enheter i den store sammenheng, med et religiøst avvikende syn fra majoriteten (de store kirkesamfunnene). Ofte er det snakk om relativt isolerte menigheter eller kirkesamfunn. En sekt har gjerne blitt dannet på bakgrunn av at grunnleggeren / grunnleggerne av sekten ifølge seg selv har fått en unik åpenbaring fra Gud, eller angivelig lovnader om en spesiell plass eller status i Guds store plan.

Det er et ganske så interessant fenomen at en karismatisk eller i hvert fall overbevisende og overtalende leder kan klare å få med seg folkemengder i galskapen de står for. De klarer å overtale medlemmene sine til å delta i disse tvilsomme visjonene uten at det kommer masse motforestillinger. Folket er enkelt og greit ganske så lojale mot de «visjonære» lederne sine.

En sekt eller kult er gjerne en fanatisk religiøs gruppe som utøver stor kontroll og sterk (negativ) sosial kontroll / tankekontroll overfor sine medlemmer. Sektene og sektmedlemmene lever ofte litt på siden av det vanlige samfunnet, hvor de ofte holder sammen med sine likesinnede uten å være aktivt deltakende i storsamfunnet rundt seg. Ofte har en slik sekt en karismatisk leder og ledelse, og i praksis er det ofte en form for hjernevasking eller indoktrinering som finner sted. Det er ikke uvanlig med trusler om helvete og fortapelsen for dem som ikke adlyder, og mye skjer og skjules bak skremmende religiøs retorikk.

Verden utenfor oppfattes som skadelige og satanistisk, og den må holdes på trygg avstand. Man skal ikke i nevneverdig grad «menge» seg med verden på utsiden av menigheten. Med noen unntak er det mange sekter som hevder å være de siste rettroende gjenlevende på jorda, og dette fokuset gjør dem også lite opptatt av evangelisering og misjonering.

Sekter kan være dødelig alvor! Imidlertid laget KI en ganske så harmløs og harmonisk illustrasjon da jeg spurte om en passende illustrasjon relatert til kristne religiøse sekter. Generert med kunstig intelligens: Microsoft Copilot i Bing – Image Creator fra Designer (Formgiving).

 

Tilbake til artikkel jeg begynte med å nevne. Ifølge denne artikkelen innebærer sektlivet blant annet følgende momenter, noe fritt gjengitt:

  • Barna får ikke feire 17. mai.
  • Medlemmene må (i hovedsak) gifte seg internt i sekta.
  • Kvinnene kan ikke ha ledende roller.
  • Kvinner går i skjørt og har langt hår. (Egen kommentar: Oppmyket i senere år.)
  • Unødig omgang med oss på utsiden bør unngås
  • Sekten har egne skoler som mottar offentlig støtte. Vedkommende forfatter er ikke særlig glad for den offentlige pengebruken på skolene.

«I Menigheten Samfundet slippes ikke nye tanker inn, mens verdier som ikke likner grisen – sånn som å boikott landets nasjonaldag – holdes kunstig i live på statens regning.»

« … for i Bakvendtland, der kan alt gå an». 

 

For egen regning vil jeg føye til:

  • Slike sekter er ganske lukkede miljøer. De «plager» absolutt ikke oss på utsiden!
  • De driver ikke misjon eller evangelisering.
  • De er sterktroende (sterkttroende) i form av at de tror at de forvalter den eneste rette lære. Kun dem i sekten har funnet den ultimate sannhet. De er de siste gjenlevende med den rette tro.
  • Å forlate menigheten kan medføre at alle familiebånd med dem som er igjen på innsiden av sekten blir brutt. Folk på utsiden og spesielt «utstøtte» / utmeldte skal man ha minst mulig kontakt med – familie eller ei.
  • De har hatt et avslappet forhold til alkohol.
  • Ellers er visstnok teologien og møteformene/gudstjenestene samt salmesangen svært konservativ/gammeldags. Neppe bruk av engelske tekster, trommer og elgitar der i gården. Også mange norske salmer blir underkjente pga. feilaktig budskap.
  • Virksomhetene driver til tider med tilnærmet avgudsdyrking av grunnleggerne. En eller annen grunnlegger eller person/gruppe som har fått en åpenbaring får en særstilling i sektene. Det vedkommende har ment og sagt blir nesten like hellig og viktig som Bibelen selv.
  • I oppveksten så jeg på enkelte av sektungene som pøbelunger. Så snart de var utenfor familiens årvåkne og kontrollerende blikk og kontroll skulle tapt barndom tas igjen. Strenge regler på hjemmefronten gav behov for å utagere litt så snart mulighetene meldte seg.
  • I oppveksten min hadde ikke sektmedlemmene juletre eller adventsstjerner i vinduene. De støttet ikke opp om «lossi« (julebukk) eller andre verdslige eller fellesreligiøse opplegg. De hadde heller ikke TV-apparater i sine hjem. Disse tingene er noe oppmyket siden den gang.
  • Det har vært tilfeller hvor enkelte medlemmer har måttet stå foran hele menigheten for å bekjenne og stå til rette for sine synder.
  • I hvert fall tidligere og muligens ennå er det muligheter for å bli lyst i bann (lyst i bann: Person som har brutt kirkens regler blir forhindret fra å delta i deler av det kirkelige liv, f. eks. nattverd. Delvis utestengt fra det «gode selskap».)
  • Tiden har mer eller mindre stoppet opp i sektene. Det gamle holdes i live og lite nytt slippes til, f. eks. når det gjelder sanger/salmer, liturgi og bruken av Bibel-oversettelser.
  • Medlemmene forventes å bidra med store økonomiske summer til sektenes drift (tienden og vel så det).
  • Liten grad av likestilling mellom kjønnene.
  • Bibelen ligger igjen i gangen/bislaget. Bibellesning, tolkning og teologi er ikke noe vanlige lekfolk sysler med. Slike ting overlates til forstander og ledelsen under f. eks. gudstjenester.
  • Tidligere: Spesielt damene skilte seg ut med å alltid gå i sine skjørt/kjoler og sitt lange, ikke-friserte hår i hestehale/hårknute eller tilsvarende. Lite bruk av sminke og moteriktige klær. Oppmyket i senere år. Mennene skilte seg mindre ut fra folk flest angående bekledning og utseende.
  • Inkluderende fellesskap (godt sosialt miljø) for dem på innsiden.
  • Felles mål / visjon knytter sammen.
  • En liten ledelse med utvalgte menn styrer alt, og de har fått tilgangen på alle de rette fortolkninger. Det minner ganske mye om diktatur og/eller tyranni.
  • Til tider har det blitt oppfordret til å IKKE ta noe særlig med høyere utdannelse (høgskole- eller universitetsutdannelse).
  • Jeg har hatt et godt inntrykk av skolene til de to sektene, selv om de nok bedriver en del indoktrinering av religiøse leveregler.
  • Spesielt Menigheten Samfundet sin skole har (tidligere) vært relativt langt framme angående bruken av IKT (teknologi). (Jeg har også i sin tid gjort noen mindre IKT-oppdrag for skolen.)
  • Rett skal være rett: Sektene i Egersund har vel blitt noe modernisert og litt mildere i formene i løpet av de senere år.

Selvsagt kan det bli feil overfor et sektsamfunn å generalisere for mye og å dømme alle / å skjære alle over én kam. Det finnes ulikheter og nyanser – og ulike opplevelser – innenfor slike miljøer også. Noen vil følge seg bastet og bundet på både armer og bein i slike miljøer, mens andre vil synes at de har det som plommen i egget. Imidlertid verdsetter jeg svært høyt den individuelle friheten, og dermed kunne jeg vanskelig ha innordnet meg i et miljø hvor andre har mye av styringen av mitt eget liv.

En del av det jeg skriver om baserer seg på subjektive observasjoner etter å ha vokst opp i den sekteriske småbyen Egersund.

Flere kjennetegn på «kristne» sekter:

  • En del av dem har en teologi og en lære / tro («den rette lære») som avviker fra «normalen».
  • Enkelte opererer med egne tilpassede «oversettelser» av Bibelen.
  • Grunnleggernes fortolkninger og ord har gjerne nesten like stor autoritet som Bibelen.
  • Noen sekter tror f. eks. ikke på treenigheten, og dermed har de en tro som ikke er i samsvar med den apostoliske trosbekjennelsen.
  • Hva som regnes som synd og ikke synd varierer i stor grad mellom sektene.
  • Også ulike syn på riktig og uriktig livsførsel osv.
  • Masse leveregler og sosial kontroll rettes mot medlemmene.
  • Dyrt å være medlem, da det gjerne kreves tienden og vel så det.
  • Gjerne svært lukkede – og ekskluderende – miljøer.
  • Klare skillelinjer mellom «oss» på innsiden (innenfor) og «de andre» på utsiden (utenfor).
  • Maktmisbruk finner sted.
  • Ofte liten grad av likestilling, hvor mennene har mange flere og større rettigheter og muligheter enn kvinnene innenfor meninghetslivet.
  • Sektene er ofte uærlige overfor offentligheten og myndighetene. Problematiske forhold prøver de gjerne å skjule / tie i hel, og hvis dette ikke går prøver de i stedet å avdramatisere tematikken.
  • Til og med innenfor religionens verden – og sektenes verden – må man kunne forvente og kreve at trosutøvelsen overholder menneskerettighetene, barnekonvensjonen og norsk lovverk (samt europeisk lovverk). Beklageligvis bryter flere av sektene mot slike prinsipper.

Treenigheten Gud (Faderen, sønnen Jesus og Den hellige ånd)

 

Sekteriske trekk ifølge David

David Åleskjær er en klok og reflektert mann, som har skrevet mange gode innlegg (og bøker) om usunn utøvelse av religion. Han har forlatt blogg-prosjektet sitt, og i stedet gått for et enmanns avisprosjekt. I den forbindelse har han skrevet et veldig bra innlegg om sekteriske trekk:

Ting som ifølge David kjennetegner en sekt eller en menighet med sterke sekteriske tendenser:

  1. Autoritært lederskap.
  2. Ytre ting gir status og autoritet.
  3. Det er ikke populært å stille spørsmål eller være uenig.
  4. Man skal helst ikke ha for mye kontakt med folk utenfor kretsen.
  5. Ledere utnytter andres brennende engasjement.
  6. Det starter opp som noe som i utgangspunktet er bra.
  7. Detaljstyring og overkjøring av individet framfor gode prinsipper som er til hjelp for alle.
  8. Overdreven tro på egen betydning.

En gjenkjennelig og beskrivende liste med punkter der ja.

Sektene i Egersund

Jeg er selv oppvokst i Egersund, hvor det altså finnes ikke mindre enn tre ulike sekter, hvor i hvert fall to av dem pr. dags dato er høyst oppegående. Selv har jeg aldri tilhørt noen av dem, men flere familier i nabolaget i byggefeltet jeg vokste opp i tilhørte sektene (for det meste Perane, men også noen fra Samfundet). Naboer som tilhørte en av sektene skilte seg ganske så kraftig ut, og da i form av oppførsel, klesstil (damene gikk lenge alltid i skjørt), hårfrisyre / sminkebruk (damer) og utsmykning av boliger (f. eks. lenge hadde de ikke TV, nøktern interiør-stil og de pyntet ikke til jul). Barna gikk på sektenes skoler, og de hadde liten eller ingen kontakt med «oss normale» på utsiden av sektene. Verken barn eller voksne deltok i verdslige fritidsaktiviteter, men derimot «valfartet» de til Gudstjenester i sine respektive kirker hver søndag. Et noe løssluppent forhold til alkohol ble også registrert.

I Egersund finnes det ikke mindre enn tre sekter. Menigheten Samfundet er bare en av dem. De tre sektene/kirkesamfunnene er:

  • Menigheten Samfundet Egersund («Lomelendingane», 358 medlemmer i 2024 (376 i 2023, 381 i 2022, 394 i 2021, 408 i 2020, 409 i 2019, 418 i 2018), også menigheter i Kristiansand og Søgne, 4 grunnskoler hvorav 1 i Egersund. Organisasjonsnummer: 971337028.)
  • Det Almindelige Samfund («Perane», 267 medlemmer i 2024 (269 i 2023, 266 i 2022, 262 i 2021, 258 i 2020, 257 i 2019, 256 i 2018), 1 grunnskole. Organisasjonsnummer: 971490934.)
  • Det Almindelige Lutherske Samfund («Larsane», Mindre enn 50 medlemmer i 2022 og 2021 (47 i 2020, 48 i 2019, 50 i 2018), ikke egen grunnskole nå lenger. Organisasjonsnummer: 971490926.)

Sistnevnte har blitt under 50 stk. medlemmer, og er ikke støtteberettiget i 2021, 2022, 2023 og 2024.

«Kallenavnene» i parentes har de fått ut fra deler av navnene på grunnleggerne/lederskikkelsene av sektene fra de tidligere år:

  • «Lomelendingane» etter grunnleggeren Bernt B. Lomeland.
  • «Perane» etter utbryteren Peder Olsen Nodland.
  • «Larsane» etter en av stifterne, Abraham Larssen.

Kilder: Egersund byhistoriske leksikon (Dalane folkemuseum): De sterktroende og Regjeringen.no: Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn, 2023-tall benyttet.

De to førstnevnte sektene driver egne grunnskoler. Skolene har jeg inntrykk av holder god kvalitet, men selvsagt er de opptatt av å forfekte sin tro i undervisningen. I tillegg har de en god del internt barne- og ungdomsarbeid, samtidig med at deres barn og unge bare i liten grad tradisjonelt sett har deltatt i verdslige fritidsaktiviteter. Angående skole: Menigheten Samfundet var tidlig ute med å satse på IKT i skoleundervisningen.

På tross av enkelte formildende omstendigheter: Pr. våren 2024 er det for min del 10-års-jubileum for flyttingen bort fra Egersund. Etter å ha fått «okka by» på god avstand ser jeg tydeligere og tydeligere at sektene i Egersund ikke bare er positive innslag i bybildet. F. eks. er kombinasjonen av indoktrineringsanstalter (les: privatskoler) og ekstrem-konservativ menighetsdrift ikke av det gode!

Skolen og kirka til Menigheten Samfundet i Egersund (Eigersund):

Samfundets kirke og skole i Egersund, bilde «lånt» fra Google Street View.

Kilde til bildet: Google Street View.

Jeg registrerer at Samfundets skole i Egersund får ganske hard kritikk i en tilsynsrapport fra Utdanningsdirektoratet år 2023. Flere lovbrudd ble avdekket, med totalt elleve brudd på opplærings- og privatskoleloven.

Og når det gjelder Samfundet sine skoler er vel ikke akkurat dette helt bra signaleffekt for storsamfunnet:

Et skikkelig gufs fra fortiden, med argumentasjon basert på Bibelens ord – eller mer korrekt ut fra deres «Bibeltro» fortolkning av Bibelen. Ikke akkurat helt politisk korrekt i dagens samfunn. Også rar begrunnelse å si at Bibelen entydig «pålegger» dem å tenke slik.

De tre nevnte sektene startet som en menighet i 1890 etter at de valgte å gå ut av statskirken / Den norske kirke pga. motstand mot gjennomførte kirkelige reformer og endringer i teologi / lære og liturgi. Mye går vel på dåp, «den riktige dåp» og dåpssyn. Menigheten Samfundet skriver på sin nettside:

«Menigheten Samfundet ble stiftet i 1890. Bakgrunnen for stiftelsen var ønsket om å beholde den evangelisk-lutherske lære ren og uforfalsket, slik den tidligere var blitt fremlagt i Statskirken.»

 

Tilsvarende skriver Det Almindelige Samfund på sin nettside:

«Menigheten har stadig samme læregrunnlag som Den norske kirke, og var inntil 1890 en del av denne. Ønsket om å bevare og bringe videre den kristne arv og lære i tråd med evangelisk-luthersk bekjennelse, er grunnlaget for både menighetens og skolens eksistens.»

 

Siden den gang – år 1890 – har interne stridigheter ført til at de til slutt har endt opp som tre ulike sekter.

Vårt Land har hatt en artikkel (se lenker) som omtaler sekten Samfundet. Avisen fikk også blant annet hoved-forstanderen i tale (forstander i Menigheten Samfundet, Sigmund Aamodt), som selvsagt forsvarte deres tro og lære samtidig med at han hadde forståelse for at vi på utsiden synes menigheten er rar. Andre personer framsto med litt mer kritisk budskap.

Det kommer tydelig fram i artikkelen at de ikke godkjenner andre kristne trossamfunn sin lære. Sekten består totalt sett av ca. 2000 medlemmer som er de siste rettferdige/rettroende igjen her på jorden. Sekten har egne skoler og konfirmantundervisning for å få formet sine barn og unge på «riktig» måte. Sosial kontroll benyttes internt i sekten.

Jeg synes sekter som denne viser litt av en arroganse. Tenk å tro at bare akkurat dem har den eneste korrekte fortolkning av Bibelen. Andre kirkesamfunn fører ifølge dem falsk lære. Kun akkurat dem på innsiden av sekten er Bibeltro og har en tro som er god nok for å oppnå frelse. Alle vi andre på utsiden er på ville veier og vil gå fortapt. «Kristne» sekter og kulter drar virkelig Bibeltroskap- og bokstavtroskap til en helt ny divisjon, hvor Bibelen misbrukes på det groveste (hersketeknikk og maktmisbruk!) for å nå sektenes rare mål.

År 2023 har denne boka blitt utgitt:

Boka «Alene ut fra menigheten Samfundet til evig fortapelse», skrevet av Bjørn Markussen, omhandler veien ut av sekta for Robin Andersen. Utgitt år 2023. ISBN/EAN: 9788205568730

 

Denne boka har jeg kjøpt inn selv, og jeg planlegger da selvsagt å få lest den. Tenker jeg får lest boka så snart høstmørket og høststormene setter inn. Boka handler riktignok om «menigheten» Samfundet i Kristiansand, men Samfundet har også en avdeling / underavdeling i Egersund. De samme mekanismene og levereglene gjelder for begge steder.

To sitater fra bokomslagets bakside

  • «1749 nordmenn lærer at de – og bare de – er på vei mot himmelen. Medlemmene i Menigheten Samfundet kan bare gifte seg med hverandre. Barna skal gå på menighetens skoler. Tolv menn bestemmer.»
  • «19 år gamle Robin Andersen ønsker å bryte med menigheten, men våger han? Hele familien hans, mamma, pappa, søsken, besteforeldre på begge sider, tanter, onkler og alle vennene hans – absolutt alle tilhører menigheten. Og han har sett hvordan det er gått med andre som har meldt seg ut.»

Det blir nok en spennende og skremmende bok å lese!

Julen 2023 har jeg ENDELIG fått tid til å lese boka. I den forbindelse skrev jeg følgende som status på Facebook 28.12.2023:

Facebook-status pr. 28.12.2023 etter å ha lest boka «Alene ut – fra Menigheten Samfundet til evig fortapelse», skrevet av Bjørn Markussen. Omhandler Menigheten Samfundet og Robin Andersen vei ut av sekten.

 

(I tekstformat: «Har hatt boka liggende en stund, men endelig «fikk jeg tid» til å lese den. Ganske skremmende og interessante lesning, i og med at jeg tross alt kommer fra Egersund der sekten (Menigheten Samfundet) har en av sine menigheter. Selv har jeg aldri tilhørt sekten.»)

Noen momenter jeg har notert meg og noen tanker jeg gjorde meg etter å ha lest boka:

  • Noe av det som tas opp i boka gjengitt med mine egne ord: Sektens historie, sentrale personligheter i ledelsen, historien til Robin, det lukkede miljøet, fakta om hvordan sekten styres, en god del om deres skrevne og uskrevne leveregler, håndteringen av dem på utsiden inkludert utmeldte / utstøtte, den negative sosiale kontrollen og den tette (og uheldige) knyttingen mellom menighet og skole.
  • Modige kar han Robin som til slutt valgte å bryte med sekten, selv om dette har kostet ham mye (mistet venner og den nære kontakten med familien sin).
  • Hadde ikke fått med meg før jeg leste boka at et medlem av Menigheten Samfundet ofte kalles for en «Lomis» (omskrivning av «Lomelending»).
  • I fullt alvor påstår de å være den eneste sanne kirke her i Norge og verden, og også ha den eneste sanne lære. Andre menigheter og andre kristne er falsklærende.
  • Man må bli døpt innenfor menigheten, da de ikke godkjenner dåp foretatt av andre menigheter.
  • De levende vitner befinner seg innenfor sekten. Dem på utsiden er vantro.
  • Medlemmene kan ikke ha nære venner utenfor menigheten, og normalt sett kan de ikke gifte seg med utenforstående.
  • Det finner sted en meget sterk negativ sosial kontroll overfor medlemmene.
  • Det framsettes trusler om evig fortapelse (helvete) for dem uten rett lære og livsførsel.
  • Mange regler og påbud må følges, og det er mye som stemples som synd.
  • All makt tilhører styret – Samfundsstyret bestående av 12 utvalgte menn – til å stake ut kursen angående retning, rett og galt og teologiske valg / tolkning av Bibelen.
  • Samfundsstyret består av mannlige personer som etter mitt syn framstår som «selvlærte røvere» på det teologiske området.
  • Sekten har ingen som er i stand til å lese og å oversette Bibelen fra grunnspråkene hebraisk og gresk. I stedet har de kjøpt rettighetene til å gi ut en redigert utgave av en tidligere Bibeloversettelse fra Det Norske Bibelselskap. En del (tvilsomme) redigeringer og tilpasninger har blitt gjennomført.
  • Ledelsen viser liten og ingen evne til å beklage tidligere åpenbart feilaktige beslutninger og praksiser.
  • Til tider noe dobbeltkommunikasjon fra ledelsen.
  • Menighetsmedlemmene tar i liten grad del i storsamfunnet. F. eks. stemmer de normalt sett ikke med politiske valg.
  • Kommunal / politisk representant i skolestyret har IKKE gjort jobben sin!
  • Sekten driver med utstrakt diskriminerende overfor kvinner. Kvinner kan den dag i dag ikke ha sentrale lederverv i menigheten, da slike poster er forbeholdt menn.
  • Det har oppigjennom historien vært mye mer interne stridigheter enn jeg har vært klar over.
  • Alt for tette bånd mellom skole og menighet. (Skolene driver med den rene indoktrineringen av «den sanne lære».)
  • De driver ikke med misjonering eller evangelisering.
  • Et ganske så lukket miljø (og isolert miljø), hvor det ikke legges opp til at medlemmene skal ha kontakt med dem på utsiden.
  • Ulydighet mot menighetens regler og bud kan medføre ekskludering (utestengelse). Det lille og store bann praktiseres også ennå.
  • Trossamfunnet følger ikke norsk lov på flere områder.
  • Enkelte av dem som har meldt seg ut sliter i mange år med traumer i forbindelse med at de vil gå evig fortapt, i og med at de har forlatt den eneste «sanne» lære.
  • Spesielt barn og unge kan oppleve det som belastende å vokse opp innenfor sekta, med alle de begrensninger i livsførsel og alle reglene som må følges som blir pålagt dem.
  • Tradisjonelt sett barnerike familier, og en sekt som prinsipielt mener at bruk av prevensjon ikke er i samsvar med guds vilje.
  • Relativt rikholdig barne- og ungdomsarbeid for sine egne barn og unge.
  • Det er visstnok synd og syndig å stå for totalavhold når det gjelder alkohol.
  • Hovedfokuset var selvsagt på menigheten i Kristiansand, men likevel var det med mer om Egersund enn jeg hadde forventet. Positivt!
  • Boka handler jo primært om Robin som brøt ut fra Menigheten Samfundet i Kristiansand, men boka toucher likevel så vidt innom utbryterne i Egersund som pr. dags dato tilhører sekten Det Almindelige Samfund («Perane»). Jeg tipper at det er like mye «grums» i denne sekten som innenfor Menigheten Samfundet.

Som skrevet på Facebook: Skremmende og interessant lesning! Absolutt verdt å bruke tid på å lese boka! (Mye av stoffet var kjent, men det var også noen overraskelser underveis i lesningen.)

I etterkant av boka har Statsforvalteren i Agder våknet opp. De vil holde tilbake statsstøtten til driften av menigheten. Forhåpentligvis blir det også noen som ser på statsstøtten til skoledriften. Mars 2024 meldes det riktignok at det har blitt avdekket brudd på opplæringsloven, men etter noen mindre justeringer fortsetter de vel videre i nesten samme tralten. Det kan så absolutt diskuteres om det offentlige skal støtte opp om virksomheten til Menigheten Samfundet – kirken og skolen – i form av offentlige midler. Tipper boka må ta sin del av æren for at det ENDELIG skjer noe rundt slike ting. Så langt har storsamfunnets kontroll og årvåkenhet med slike sekter som Samfundet sviktet totalt.

Juni 2024 melder Vårt Land at Utdanningsdirektoratet vil gjennomføre et nytt tilsyn ved menigheten Samfundets skoler, inkludert skolen i Egersund. Dette er en god nyhet etter mitt syn med et aldri så lite tilsyn. Hvis skolene ikke bryter noen lover har de jo ingenting å frykte. Og hvis de bryter lover og regler er det bare bra med en opprydding. Skolene har jo en meget nær kobling mot sektens eller kirkas drift, så man skal ikke se bort for at skolen på mange måter driver ren indoktrinering av sektens lære i skolesammenheng.

Det Almindelige Samfund («Perane») har i denne omgang sluppet litt billigere unna angående kritikk. Imidlertid tenker jeg at de gjør sitt beste til å sitte mest mulig «stille i båten», da det slettes ikke er noen grunn til å tro at det står bedre til med dem enn med «konkurrentene» i Samfundet. Tipper de ikke er hakket bedre når det kommer til likestilling og gammeldags fortolkning av Bibelen. Deres kirkebygg ligger forresten på Krossmoen, et stykke utenfor Egersund sentrum (Eigersund kommune):

Krossmoen kirke i Egersund (Eigersund), tilhørende “Perane” (Det Almindelige Samfund). Bilde «lånt» fra Google Street View.

Kilde til bildet: Google Street View.

Skolen deres – Gamleveien skole – ligger mye nærmere byen, men der hadde Google ikke noe oppdatert bilde å komme med. Bildet viste ikke det siste nybygget eller tilbygget som skolen har fått oppført.

Juni 2024 meldes det at UDIR skal gjennomføre tilsyn med BÅDE Samfundets skoler (Egersund og Kristiansand) samt med Gamleveien skole (Egersund). Tilsynene vil blant annet sjekke opp (i praksis) at elevenes rettigheter blir ivaretatt (medbestemmelse, likestilling og et trygt og godt skolemiljø). Tilsynet vil selvsagt også avdekke om opplæringen finner sted i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk. Tilsynene kommer i stand etter diverse mottatte bekymringsmeldinger og offentlig debatt.

Min oppriktige påstand: Det disse to sektene driver med – inkludert deres skoler – har lite og ingenting å gjøre med ekte trosutøvelse å gjøre. Det går mer på utøvelse av makt (maktmisbruk) og kontroll (negativ sosial kontroll) over medlemsmassen.

Fortsettelse på det generelle rundt sekter:

Kirkebygg

En skremmende side med sektene er hvordan de behandler personer som kommer på kant med det aksepterte. De som forlater sektene, frivillig eller blir ekskludert (ufrivillig), sliter gjerne med ettervirkninger av deres tidligere medlemskap. En del av dem er redde for å gå fortapt og føler at de har sviktet Gud eller vendt ham ryggen. All forkynnelse de hørte som tidligere medlemmer som går på synd, dommedag, Guds straffedom, endetid og fortapelse kan henge ved personene i mange år.

Ofte mister «avhopperne» tilnærmet all kontakt med sine tidligere venner (nettverket sitt), og ikke minst blir båndene brutt mot familie som er igjen i sekta. Et stort vakuum eller tomrom oppstår ofte når en sekt forlates – på den ene eller den andre måten. Det er ikke bare-bare å komme seg ut av eller forlate en sekt.

Sekter har gjerne en monopolistisk holdning til sannheten. De hevder ofte at de selv er den eneste sanne og levende kirken (som gjenstår) på jorden.

Sektenes indoktrinering av den eneste rette sannhet gir virkelig makt over medlemsmassen. Det indoktrineres og trues med satan, djevelen, dommedag, dom, fortapelsen, helvete, regler og synd. Medlemmene blir som dumme sauer som blindt lar seg lede. Det er ikke rom for å stille kritiske spørsmål rundt sektenes grunnleggende tro og leveregler. De som av ulike årsaker havner ut av sektene blir gjerne brente barn/brente kristne (eventuelt også helt frafalne fra all religiøs tro).

Det er utrolig hvordan enkelte mennesker lar seg herse med og etterfølge strenge leveregler. Mennesker aksepterer bruken av makt- og hersketeknikker og kontrollerende tiltak overfor den enkeltes adferd. Dette finner sted uten at noe opprør finner sted eller kritiske spørsmål stilles. Menneskene finner seg i kontrolltiltakene og innskrenkningene i den enkeltes handlingsrom. Selvjustis blant medlemmene og angiveri av hverandre aksepteres og benyttes.

Medlemmer i en sekt oppfører seg nesten som en saueflokk. Det enkelte medlem oppfører seg som en sau som lar seg lede tilnærmet blindt av sin hyrde. Egne og selvstendige valg og meninger er det ikke plass for. Fortolkning av Bibel og valg av den rette vei overlates helt til ledelsen, mens den gemene hop/medlemsmasse blir bare som statister å regne. Det kan virke som om en av levereglene er at all kritisk tenkning kommer fra djevelen, noe som selvsagt skremmer folk til å holde kjeft.

Sektene har gått «under radaren» for folk flest. Det er lite kritikk eller kritiske kommentarer å lese om dem her på nettet. Stort sett får de være i fred uten å bli «pirket» på. Alle i Egersund kjenner til sektene, men sektene lar dem på utsiden være i fred og den vanlige innbygger holder til gjengjeld fred med sektene. Utbrytere og utkastede kommer ut bakveien og gjør ikke noe stort nummer ut av det. Et hederlig unntak er Eivind Andreas Endresen som har hatt flere artikler i sin blogg med sektkritikk. Han er selv oppvokst i «Perane»-sekta, men for lengst ute av den.

Oppdatering sommeren 2021: Avisen Vårt Land har «pirket borti» Egersunds-sektene sommeren 2021. Bra jobba, og på høy tid (betimelig)!

Noen sitater hentet fra bloggen til Eivind Andreas Endresen:

Fra artikkelen «Min barndoms sekt som rasistisk pøl«:

  • Den lille gruppe psykopater som styrer det hele med mental terror (egen kommentar: ledelsen) og den «store, tause flokk» (egen kommentar: medlemmene)
  • Imellom psykopatene og saueflokken har du opportunistene som psykopatenes spyttslikkere. En seigmann har mer ryggrad enn denne utgaven av menneskerasen.
  • kun de som var døpt i menigheten som hadde sjanse til å komme til himmelen. Alle andre jordens milliarder er stemplet som hedninger!!!
  • religiøse galehus
  • Og denne tragikomiske sekt ledes i dag av en meget godt betalt advokat som (for meg subjektivt) driver dette som hobbyvirksomhet! Og hele dette «religøse galehus» er støttet økonomisk av Den Norske Stat! Dette er jo riktig underholdende.
  • påstår at det er kun Samfundet som har den riktige dåp, og aldeles ikke Det Alm. Samfund!
  • Psykopatenes hersketeknikk er jo til å sprøyte inn åndelig aids overfor de forsvarsløse ofrene. Og navnet på denne «åndelig aids» er konstant frykt. Dette igjen produserer åndelige amøber.
  • Det disse sektene har til felles med sekter verden over, er at det er dyrkelsen av Mammon som ligger i bunn.
  • men bare en belysning av hva som kan skje når primitive og kvasi-religiøse bevegelser får utfolde seg i fri dressur. Og ødelegger totalt tallrike og uskyldige menneskeliv.

Fra artikkelen «Det religiøse liv i Flekkefjord og Egersund«:

  • De tre berømte sektene i Egersund (jeg kommer fra en av dem) har ingenting med religion å gjøre. Det er sosiale systemer som har et falskt skinn av kristendom og er egentlig åndelig sett organiserte forbryterske terrorregimer. De har like lite med ekte kristendom å gjøre som Islamsk stat har å gjøre med ekte nestekjærlighet i islam.

 

Egersund, ja. Egersund er byen sentralt plassert i «Bibelbeltet» med alle sektene og et bedehus på hvert hjørne . Sånt er det med den saken! Det er litt «trangt under taket» på det religiøse området. Utenom de tre sektene finnes både Jehovas vitner og noen konservative miljøer/forsamlinger og kirkesamfunn som minner om sekter.

I forbindelse med min omtale av Egersund annet sted her i bloggen skrev jeg blant annet følgende små-sarkastiske kritikk av stedet:

For enkelte blir nok «måkebyen» Egersund for liten, rolige og «trang» hvor rykter og baktalelse har gode vilkår. Man snakker om (baktaler) i stedet for å snakke med den det gjelder. Alle vet alt om alle og «ingenting spennende skjer».

Enkelte hevder også at det er et konservativt og gledesdrepende bedehus, sekt eller kirke på hvert hjørne, noe som er et resultat av at byen ligger i bibelbeltet (pietistisk kristendom som likestilles med «mørkemannskristendom»).

 

Generelt om sekter

Kina

Bak betalingsmur hadde Vårt Land januar 2019 en interessant artikkel med tittelen: «Kinas bortkomne kvinner». Spesielt en del kvinner forlater sine familier («forsvinner») og bryter med mye av sitt tidligere kontaktnett for å slutte seg til diverse lugubre slekter, som gjerne påstås å være del av den kristne familien.

Befolkningens hunger etter religion utnyttes på det groveste. Sektene er ulovlige ifølge kommunistpartiet i Kina, så det meste at det som skjer finner sted i det skjulte (undergrunnsbevegelse). Hvis man blir tatt for å tilhøre sektene vil deltakerne bli hardt straffet.

Noen fellestrekk for slike sekter er at de har en sterk leder som påtar seg en profetisk rolle. Det er vanlig med strenge leveregler, og kraftige sanksjoner mot dem som bryter reglene. Å forlate sekten når man først har sluttet seg til den er tilnærmet umulig pga. trusler og problemer som dette vil medføre. Sektene styrer og griper inn i det meste av dagliglivet til medlemmene, og det er også ganske typisk at de meste av deltakernes penger går til sektene (lite penger igjen til seg selv og sine personlige behov).

 

Noen generelle negative sider med sekter uavhengig av deres navn og type, hvor lista slettes ikke er utfyllende/komplett og hvor momentene i hovedsak er hentet fra mitt hode:

  • Hjernevasking og indoktrinering.
  • Diverse skadelige mekanismer i aksjon.
  • Lukkede miljøer/økosystemer. Vi på utsiden vil kalle sekter for lukkede trossamfunn, men dem som er på innsiden har nok et annet syn på dette.
  • Ingen forsamling kaller seg selv for en sekt. De ser nok på seg selv som et trossamfunn.
  • Hjelpeapparatet bruker også nødig ordet sekt, men de snakker i stedet om lukkede trossamfunn eller trossamfunn med sekteriske trekk.
  • Forbud og påbud, dvs. sosial kontroll (sterk negativ sosial kontroll).
  • Mange leveregler og bud, skrevne og uskrevne, som må etterleves.
  • Sterke sosiale lojalitetsbånd.
  • Trusler og reprimander mot dem som ikke adlyder eller bryter regler.
  • Ekskludering og utestenging kan finne sted av ulydige medlemmer. («Lyse i bann».)
  • Forventninger om å gi tienden og vel så det til sekten.
  • Alt skjer innenfor menighetens trange rammer, man er ikke deltakere i andre aktiviteter på utsiden. Lite samfunnsengasjement.
  • Normalt med «oss» innenfor og «dem» utenfor-fokus.
  • Kun dem som tilhører det samme miljøet som en selv har den rette tro.
  • Manipulerende ledere og ledelse. Ofte karismatiske og til dels psykopatiske ledere, på jakt etter makt.
  • Sårbare mennesker og folks naivitet blir utnyttet av maktsyke ledere.
  • Lav takhøyde.
  • Ofte skambelagt seksualitet. Sex og nytelse er fy-fy, og kun nødvendige onder for forplantning.
  • Gjerne gammeldags kvinnesyn.
  • Tilhørigheten til trossamfunnet viktigere enn tilhørigheten til samfunnet rundt seg.
  • Enkelte sekter har også egne skoler. Dette kan medføre ekstra stor fare for uheldig indoktrinering, og ikke minst lite skille/uklare grenser mellom skoledrift og menighetsdrift.
  • Det er noe variabelt hvor opptatt sektene er av misjonering. Enkelte av dem driver ikke med dette i det hele tatt da de anser seg selv som de siste gjenlevende rettroende på denne jorda.
  • Avhoppere kan bli sosialt ensomme gjennom at de mister tilgangen på sitt sosiale nettverk de hadde i sekta.
  • Enkelte av utbryterne har sterk redsel for evig fortapelse etter at man har forlatt «den rette tro» i sekta.
  • Sektmedlemmene kan ses på som ofre, og det kan være svært vanskelig å få dem ut av sektens klør.
  • Å av-programmere dem som har vært dypt inne i en sekt er ikke rett fram.

Sekttilværelsen starter som oftest med karismatiske, visjonære, maktsyke og/eller grådige ledere, som hevder selv at de er kallet eller utvalgte av Gud til å lede forsamlingen (eventuelt grunnlegge en helt ny menighet eller trosretning). Og når de klarer å knytte til seg lettlurte, naive, redde, ensomme, kontaktsøkende og hjelpetrengende mennesker som støttespillere begynner ballen å rulle. Totalitære trossamfunn kan fort bli farlige og skadelige greier.

Å tale en sekt til rettes er stort sett et dødfødt prosjekt. Hvis bitende kritikk rettes går ofte slike samfunn i forsvarsposisjon og i sine skyttergraver, og ser på kritikken som ubegrunnede angrep og forfølgelse. Deres identitet (personligheten) og deres livsverk (livsløgn) blir truet, og de blir styrket i sin tro på at sekten er den rette veien. Det er lettere å stoppe ting tidlig i avsporingen før man ender opp som sekt, hvis en tilsynsordning fungerer eller en form for «revisjon» (revisor-liknende part) foretas.

Kjennetegn på lukkede trossamfunn

Hjelpekilden sin liste over kjennetegn på lukkede trossamfunn:

  • Trossamfunnet har sannheten, og alle andre synspunkter er uriktige.
  • Kunnskapen er hierarkisk og esoterisk.
  • De har et eget verdiladet språk bestående av ord og uttrykk utenforstående ikke har del i.
  • Hos noen trossamfunn/ sekter skjer det en identitetsendring.
  • Det er et sterkt konformitetspress innad og tvil er uakseptabelt med mindre den er rettet mot en selv.
  • Det eksisterer en høy sosial kontroll og det er krav om renhet.
  • Lederen har makten og organisasjonen er hierarkisk oppbygget rundt vedkommende.
  • Det er sterke og enkle fiendebilder der de gode er innenfor, og de onde er utenfor.
  • De holder levende en indre fiende gjennom fokus på at det onde også finnes blant medlemmene i form av feil og synder.
  • Å forlate menigheten møtes med sanksjoner.

Kilde: Hjelpekilden.no blogg: Sekt, lukket trossamfunn eller usunne religiøse miljøer?

 

Det finnes nok også sekter og sekteriske tendenser innenfor andre religioner enn kristendommen. Imidlertid blir dette utenfor mitt interesse- og kunnskapsfelt til å kunne skrive noe mer detaljert om her. Uansett religion er jeg på generelt grunnlag skeptisk til sekter og tilsvarende lukkede parallellsamfunn/ekkokammer.

Ifølge omfattende Oslo-undersøkelse foretatt av KIFO blir en del trosmyter sprengt. Muslimske menigheter er mer utadvendte og dialogorienterte enn kristne menigheter, og de aller mest lukkede er frikirkene.

Å være varslere og/eller utbrytere / avhoppere fra usunne og delvis lukkede kristne miljøer er ikke lett! Ofte inntar menigheten / sekten som kritiseres forsvarsposisjon, og offerrollen tas i bruk. Systemet som blir kritisert føler seg fort krenket og prøver å framstå som urettferdig behandlet.

Traumer, negativ sosial kontroll, bruk av hersketeknikker, maktmisbruk, mangel på empati osv. finner sted overfor de virkelige ofrene – avhopperne eller dem som vurderer å hoppe av. Kristen dagspresse hjelper heller ikke til, og KrF i regjering fører også til at galskapen kan fortsette ganske så fritt «beskyttet» av religions- og trosfrihet.

Andre sekter

Mye av denne artikkelen har omhandlet sektene og sektlivet i Egersund. I norsk sammenheng er det muligens noe unikt med såpass mye sektvirksomhet samlet på et lite sted. Imidlertid finnes det nok av andre sekter andre steder både i Norge og i det store utlandet. F. eks. har jeg tidligere her i bloggen omtalt Amish som holder til i USA, og det har vært diverse tilfeller av dommedagssekter. Man kan vel anse Smiths venner (Brunstad Christian Church) som en sekt. Muligens er også Læstadianere en sekt, selv om de delvis støtter kirka. Jehovas vitner vil jeg klart definere som en sekt. Ellers er det mange ordinære menigheter som har sekteriske trekk.

Vårt Land hadde juli 2019, beklageligvis bak deres betalingsmur, en interessant reportasje om Guds Menighet i Lofoten. Denne sekten kan se ut til å ha en del likhetstrekk med dem jeg har nevnt i Egersund. Guds menighet har egne privatskoler, er relativt lukkede miljøer, det utøves negativ sosial kontroll og det presenteres nok en truende dommedagsforkynnelse (fortapelse). Det er IKKE lett å forlate slike miljøer når man først er inni dem. (Mer om Guds Menighet i eget avsnitt lenger nede.)

Dommedagssekter venter på dommedag, Harmageddon og/eller Guds / Jesus sitt komme (eller tilsvarende). Blant slike er det vel liten interesse for å drive med prepping og å være preppere, da de ønsker og håper på denne verdens undergang. Enkelte dommedagssekter har operert med konkrete datoer, hvor medlemmer har forlatt og solgt alt for å være klar for dommedag. Enkelte har også begått kollektivt selvmord da spådommene ikke har slått til. Så langt har ingen av disse spådommene om dommedag slått til.

Dommedagssekter er det ekstreme. Mer vanlig er det med «ordinære» sekter som er blant de «heldige» som har sett den eneste korrekte og farbare vei til himmelen.

Sekt: Åndelig slaveri, ufrie sjeler og pengeutpressing?

 

Sekten Human-Etisk Forbund (HEF) har jeg skrevet om i et annet innlegg (lenke). Det samme er tilfellet med Hillsong-«sekten» eller Hillsong-boblen.

Sukk! Masse rare sekter, til og med i lille Norge. Først nå sommeren 2023 har jeg «oppdaget» sekta Nardus. Disse tror blant annet ikke på treenigheten, og de har dermed en tro som ikke er i samsvar med den apostoliske trosbekjennelsen.

Sannhetens Ord Bibelsenter

Oktober 2024 så jeg gjennom de seks episodene i TV 2-dokumentarserien «Vårt lille land – Under Guds øye«. Denne dokumentaren omhandlet Sannhetens Ord Bibelsenter, som er lokalisert i Slemmestad, Asker (utenfor Oslo). Dokumentaren forteller historien til menigheten i perioden fra stiftelsen i 1994 til ting mer eller mindre raste sammen i 2021.

En aldri så liten momentliste over ting jeg bet meg merke i underveis i tittingen:

  • Startet som en ganske standard karismatisk (ekstrem-karismatisk) menighet, som del av den daværende trosbevegelsen. Stor vekt på tungetale og det åndelige.
  • Menigheten startet bra gjennom å utvise mye omsorg, oppriktig kjærlighet, nestekjærlighet, inkludering og positive «vibber»  i menigheten og medlemmene imellom.
  • oppriktig kjærlighet, inkludering og gode vibber.
  • Underveis sporet det helt av, og de gikk mer eller mindre fra å være en åpen menighet til en lukket sekt.
  • Grunnleggeren Norman Olsen hoppet selv av til slutt, og han framstår som en angrende mann i dokumentaren.
  • Den falske profetinnen Astrid (Astrid Berntsen) kom inn etter hvert, og hun fikk full detaljkontroll med det meste.
  • De som tilhørte menigheten trodde at «profetinnen» hadde en direkte kontakt med Gud, og at hun var et nødvendig mellomledd mellom medlemmene og Gud.
  • «Profetinnen» fikk ekstrem makt og kontroll over medlemmene (og også over resten av ledelsen). Hun hadde jevnlig kontakt med medlemmene, og sjekket opp i at de levde slik som de skulle. Eventuelle synder skulle bekjennes overfor henne.
  • Menighetens ledelse – primært via «profetinnen» – tok helt over styringen av medlemmers privatliv, helt ned på detaljnivå.
  • «Profetinnen» gav ufravikelige råd og befalinger på alt medlemmene foretok seg i sine liv.
  • Medlemmene ofret og satset alt (gikk all in), og de mer eller mindre gav og overga alt til menigheten/sekten.
  • De som tilhørte menigheten ble oppfordret til å «legge bort hodet«, og ikke å tenke så mye selv.
  • Det var en hel masse med (menneskeskapte) regler og bud, og i tillegg et strengt kontroll-regime med angiveri av hverandre. Mange opplevde skremmende overvåkningsfølelser.
  • Menigheten hadde en teologi som åpnet for manipulering og angiveri.
  • All kritikk mot lederskapet var selvsagt synd.
  • Noen kjennetegn med menigheten: Framstod etter hvert som et fryktregime, mye bruk av manipulasjon, indoktrinering, maktmisbruk, flittig bruk av hersketeknikker, medlemmer skulle totalt underlegge / underordne seg menighetens ledelse, kritikk av ledelsen var forbudt, et dominerende og manipulerende lederskap, sterk kontroll over medlemmene, hjernevasking, krav om streng tankekontroll og menigheten som en altoppslukende del av livet.
  • Menighetsmedlemmene levde mer eller mindre inni en boble, hvor menighetslivet tok all deres tid og var deres liv.
  • Medlemmene framstod som lydige roboter eller marionetter, som gjorde det de ble fortalt at de skulle gjøre.
  • Familier ble splittet, og det ble oppfordret til å ha minimalt med kontakt med familie og venner. Menigheten var den nye familien, og det var ikke plass til andre enn «menighetsfamilien».
  • Mange måtte kutte eller mistet kontakten med familie og venner på utsiden av sekten.
  • Som typisk er ble det forkynt at man stod i en åndelig krig. Det gjaldt himmel kontra helvetet.
  • Stor redsel blant enkelte medlemmer for å bli en frafallen på vei til helvetet.
  • Stor vektlegging på synd og syndsbegrepet, og med forkynnelse rundt Guds straffedom, fortapelsen, skremsler om helvetet og helvetefrykt.
  • Bønn kunne (og skulle) løse det meste.
  • En stor redsel som utviklet seg blant mange av medlemmene var redselen for å bli besmittet av verdenen, og av verden sine mange demoner. Verken barn eller voksne skulle delta på arrangementer og fritidsaktiviteter på utsiden av menigheten, da dette kunne medføre at de ble ført på ville veier mot fortapelsen.
  • De (ledelsen, primært via profetinnen) var «flinke» til å begå misbruk og feiltolkninger av tekster fra Bibelen, for å oppnå den retningen de ønsket for menigheten og medlemmene.
  • De hadde en rar teologi rundt kollektiv helliggjørelse, med obligatorisk sjelesorg med profetinnen. Det er prestasjonsbasert gudsforhold, der medlemmene aldri ble gode nok for «gud».
  • På noen områder ble barna i menigheten skadet og ofret på «menighetens alter». Profetinnen gav mange dårlige råd til medlemmene rundt barneoppdragelse.
  • Ekstremt fokus på Israel, med Israel sitt flagg som utsmykning i lokalene.
  • En del skadde eks-medlemmer med traumer etter å ha vært del av sekta.
  • Medlemmene ble offer for et ganske så sykt system.
  • Sannhetens Ord Bibelsenter, Norge sitt svar på Knutby-saken?
  • Sannhetens Ord er den eneste kristne menigheten i Norge som har blitt rammet av et bombeangrep, noe som skjedde om natten 13. september 2003.
  • «Profetinnen» ble sparket i 2021, og i kjølvannet av dette raste mye av menigheten sammen etter avsløringen av hennes løgner og falskhet. Mange medlemmer meldte seg ut av sekta.
  • Menigheten eksisterer den dag i dag, men uten profetinnen og med bare et titalls medlemmer. Framstår som en svak skygge av seg i forhold til tidligere glansperiode.
  • Sannsynligvis har det vært et utilstrekkelig oppgjør i etterkant, hvor all skyld har blitt lagt på profetinnen. Den opprinnelige ledelsen av menigheten har gått fri gjennom å innta offerrollen.
  • Det er tull og tøys når enkelte har kalt dokumentaren for en demoniserende «hekseprosess», og når enkelte med en gang inntar offerrollen. Det er absolutt på sin plass at denne galskapen kom ut i offentligheten. Det er ikke gapestokk-journalistikk eller person-forfølgelse involvert.
  • Kanskje TV 2 kunne ha gitt avisen Dagen litt mer ære for avsløringene? Det var vel strengt tatt denne avisen som begynte å «rote rundt i grøten».
  • Får håpe at vi sitter igjen med litt lærdom, slik at historien ikke gjentar seg for mange ganger i tiden framover.
  • Som FORVENTET synes både Jan Hanvold (TV Visjon Norge) og Finn Jarle Sæle (Norge IDAG) at det er helt feil å kritisere Sannhetens Ord. Kritikk mot menighetsledelsen «strider mot den kristne livsholdning» hevdes det. For noe tullball!

Noe av det TV 2 selv skriver om dokumentaren: «Hva får et hundretalls voksne til å gi fra seg kontrollen over egne liv, til det de tror er en profetinne sendt fra Gud?» og «I en kristen menighet utenfor Oslo gir medlemmene fra seg kontrollen over sine egne liv – til det de tror er en profetinne, sendt fra Gud.» Absolutt grunn til å stille seg undrende til at dette kunne finne sted!

Som en nesten-konklusjon: Slettes ikke sannheten som ble formidlet via forsamlingen, til tross for menighetsnavnet (sannhetens ord)! Også skremmende å se hva høyst oppegående mennesker klarer å la seg manipulere til å godta og å bli del av.

Brunstad Christian Church (BCC)

Et kjent trossamfunn eller sekt med tilholdssted blant annet her i Norge er Smiths venner / Den Kristelige Menighet (DKM), eller Brunstad Christian Church (BCC) som de egentlig heter i dag. Det har vært en del «skittkasting» mellom menigheten og utbrytere/avhoppere høsten 2017. Det kan virke som om avisen Vårt Land har tatt parti med BCC og ikke med de som har hoppet av eller blitt kastet ut.

Fra eks-medlem Johan Velten sitt innlegg på Verdidebatt.no med tittelen «Kritikk er ikke vondt blod» har jeg hentet følgende argumenter MOT BCC:

«Sektens» behandling av kritikere: Latterliggjøre dem, stemple dem som ondsinnede og farlige løgnere, trusler om rettssak og advokat for å få skremt dem til taushet, sykeliggjøring av dem og eventuelt sosial isolasjon.

Noen kritikkverdige forhold med BCC: Maktovergrep/maktmisbruk, skremselspropaganda, utenforskap, tankekontroll, uredelighet, økonomisk uryddighet og sosial kontroll. Alt i alt tvilsomme verdier og holdninger til denne sekten, selv om det de driver med vel sjeldent er direkte lovstridig. Det kan se ut for å være et stort pengepress innenfor BCC, hvor det forventes at man bidrar med tienden (1/10 av brutto lønn) til kirkesamfunnet. Videre er det tilnærmet et krav om kjøp av boenhet / boavtale på Brunstad for å være siktet bosted under stevner.

Sitat fra en kommentar i nevnte tråd: «Kjærligheten var tydeligvis ikke ubetinget, men forbeholdt de som er innenfor.» For egen del føyer jeg til: Det kjøres på med splitt og hersk, tankekontroll, sosial kontroll og andre passende maktmidler. Alt gjøres for å beholde roen, kontrollen og makten.

Enkelte reagerer på «dugnadene» til BCC, som vel mest av alt likner på svart arbeid. Det er et stort pengejag og pengepress i sekta, og en del medlemmer har «sikret» seg (mot sin vilje?) en lite lukrativ bruksrett til hytte på Brunstad (Hagebyen, Oslofjord Convention Center).

Jeg nevnte det så vidt i forrige punkt: Oslofjord Convention Center (OCC). Dette drives som et kommersielt konferansesenter, men hvor Brunstadstiftelsen og Brunstad Christian Church (BCC) står bak som eiere / ansvarlige. I starten av 2020 har det vært litt «støy» rundt dette senteret, da f. eks. enkelte idrettsrelaterte organisasjoner tar avstand fra og ønsker å boikotte / kutte ut bruk av nevnte sted. Begrunnelsen er BCC sitt gammeldagse syn på homofile. BCC har som kjent både et foreldet og diskriminerende syn på homofili / homofile, tvilsomme teologi og etikk, pengekjør uten like, kommersiell aktivitet som er på kanten (gråsonen) med det meste osv. Jeg kan godt forstå at enkelte velger å ta avstand! Nå har de tatt konsekvens av kritikken og gitt OCC en friere rolle i forhold til kirkesamfunnet.

Brunstad er vel et geografisk sted i Stokke i Vestfold og Telemark fylke + i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal fylke. Muligens litt belastende at menigheten har tatt et geografisk navn som del av sitt navn.

Ifølge lista over antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2021 har Brunstad Christian Church 8.868 støtteberettigede medlemmer (i 2020 8.726) her i Norge. I tillegg har de medlemmer i diverse andre land, men dette har jeg ikke tatt hensyn til i min drøftelse.

NRK TV sin Brennpunkt-dokumentar «Guds utvalde» – sesong 1 – episode 1: Smiths venner – er interessante. Noen stikkord og momenter jeg hang meg opp i etter å ha sett episoden + noen egne tilføyelser:

  • Troverdig, solid og bra journalistisk arbeid og dokumentar fra NRK sin side, om kirkesamfunnet BCC og de «heldige utvalgte» medlemmene.
  • Jeg opplever ikke dokumentaren som en drittpakke eller svartmaling av BCC.
  • Masse dokumenterbare fakta og kunnskaper ble formidlet gjennom dokumentaren, og de gikk ikke i fella med å spre på udokumenterte rykter, fordommer og følelser.
  • Patetiske forsøk fra BCC via deres nettside på å forsvare seg selv samt svartmale & latterliggjøre seriøse NRK Brennpunkt, i forbindelse med at dokumentaren ble vist på TV. Mye glemsomhet og forsøk på bortforklaringer ute og går i BCC sine egne forklaringer.
  • Menigheten takler dårlig konstruktiv kritikk og drøftelser, og de har i etterkant av TV-sendingen inntatt og påtatt seg offerrollen hvor de har gått til dårlig regisserte motangrep og ufin motargumentasjon. De har hengt seg opp i små-detaljer (mindre potensielle faktafeil), uten å være villig til å se de store linjene og det store bildet av hvordan de oppleves og oppfattes fra utsiden.
  • Kritikken mot BCC er ikke fabrikkert, og jeg opplever det som ganske så ufint når BCC bruker sitt propagandaapparat (egen nettside m. m.) for å latterliggjøre og ufarliggjøre kritikken.
  • Mye av forsvaret fra BCC sin side blir skikkelig stygt overfor dem med negative erfaringer fra kirkesamfunnet. Enkelte BCC-støttespillere regelrett latterliggjør og avviser all kritikk, og det den enkelte måtte ha opplevd av negative ting med BCC.
  • Noen av BCC sine forsøk på forsvar framstår som ekstremt stygge angrep mot kritikere, hvor noen av kritikerne til og med beskyldes for å være del av en betalt global påvirkningsaksjon.
  • De som har stått fram «mot» BCC har blitt kalt for motstandere, og enkelte har til og med blitt demonisert i menigheten.
  • Virkelighetsoppfatningen til BCC er sterkt avvikende fra NRK sin.
  • Innenfor sekten blir man opplært til å tro at mennesker på utsiden alltid har onde hensikter. Alt på utsiden er ondt og negativt.
  • For en naivitet som utvises gjennom at de tror at akkurat Smiths-vennene har oppdaget og fått den rette troen.
  • Medier og journalister skal man ikke tro på.
  • Stort fokus på synd, hvor f. eks. naturlig seksuell drivkraft / lyst osv. er syndige greier.
  • Medlemmer kan ofte gå rundt og føle seg syndige, som et konstant syndig og ondt menneske.
  • Antikrists ånd – det verdslige – må for enhver pris unngås.
  • Ekstremt stort pengefokus, og pengerot(?). Det kjøres på med pengeinnsamlinger og kollekter. Giverglede er en selvfølge.
  • Velsignelse og velstand mot betaling (penger) blir indirekte forkynt.
  • Utnyttelse, indoktrinering og «hjernevasking» av medlemmer/mennesker (dugnader, pengemaset, dommedagsforkynnelsen osv.).
  • Enkelte opplever et stort penge- og dugnadspress, samt sterk sosial kontroll.
  • Press og sosial kontroll utøves. Betenkelig den store makten noen enkeltpersoner i ledelsen får overfor andre.
  • Ekstrem lojalitet overfor BCC og dens ledere forventes og blir etterlevd.
  • Ledelse med lite teologisk ballast.
  • Utrolig at såpass store folkemengder lar seg lede inn på en sti hvor forvridd kristendom får status som sannhet.
  • Ikke rom for kritikk og diskusjoner. Medlemmer har redsel for å stå fram med kritikk offentlig.
  • Dårlige kår for ytringsfriheten. Slik jeg ser det: Et delvis lukket trossamfunn med redusert ytringsfrihet.
  • BCC har et troverdighetsproblem og et omdømmeproblem. Det er slettes ikke alltid samsvar mellom virkelighetens menighetsliv og det de prøver å kommunisere offisielt ut.
  • Rot og sammenblanding mellom menighets- og privatøkonomi.
  • Tidligere hadde de sin egen internbank og nyttiggjorde seg av et skatteparadis. Diverse transaksjoner som har blitt gjennomført tidligere – ifølge dokumentaren – virker noe mistenkelige. Bruk av «trusts», sammensurium av firmaer, flytting av penger, bruk av skatteparadis osv. Uetisk hele denne økonomiske greia etter min mening. Hvorfor skal en menighet i det hele tatt blande børs og katedral på denne måten, som også innebærer tvilsomme forretningsførsel, skjuling av transaksjoner, hemmelighetshold og bruk av et skatteparadis?
  • «Steinrik» og sterk ledelse (Kåre J. Smith, Bernt Aksel Larsen m/flere). Egentlig en kjempegod forretningside å starte en slik sekt som kan brukes til å manipulere medlemmer og berike ledelsen!
  • Kåre Smith (Kåre Johan Smith / Kåre J. Smith) dyrkes nesten som en Gud, og går du imot ham oppfattes det som å gå imot Gud.
  • Forstanderen / lederen Kåre Smith er sønnesønn av menighetens grunnlegger Johan Oscar Smith, så det er nesten snakk om et familiedynasti der titler går i arv. (Riktignok et opphold mens Sigurd Bratlie var forstander for det internasjonale trossamfunnet.)
  • Utflaggingen til USA og England: Kåre Smith har meldt flytting til USA, og han bor nå i et herskapelig hus i Litchfield, Connecticut. Bernt Aksel Larsen har flyttet til og bor i en leilighet i London, England. Små-mistenkelig å «rømme» fra Norge. Begge er visstnok ganske ofte på besøk i fedrelandet Norge.
  • Dårlig gjort at topplederne ikke vil stille til intervju og forsvare og forklare seg. Rett og slett useriøst og mistenkelig at ledelsen ikke vil la seg intervjues, men lar all kommunikasjon gå via advokater, informasjonsmedarbeidere og kommunikasjonsrådgivere. Får virkelig oss vanlige folk til å mistenke at de har noe å skjule. Manglende ryggrad på den ledelsen.
  • Eventuelle påstander om at de ønsker en åpen dialog virker ikke særlig troverdige, i og med man i praksis ser hvordan lederne «gjemmer» seg for media.
  • Antydninger om at NRK inngår i en større konspirasjon mot BCC faller på sin egen urimelighet.
  • Det skyldes på at man ikke kan være helt sikre på at e-poster fra et beslag i Nederland er autentiske, da mye arkivmateriell, e-poster og korrespondanse gikk tapt i en brann i et BCC-bygg i Norge. Som IKT-mann og tidligere arkivmedarbeider er dette skremmende å høre. De har sannelig ikke mye seriøsitet å vise til i sin oppbevaring av arkivmateriell.
  • Fordømmende og skremmende svovelforkynnelse i video- og lydklippene som ble flettet inn i TV-programmet.
  • Store summer med penger fra medlemmene og dugnadstimer har gått med for å få Brunstad-senteret opp til dagens standard og omfang.
  • BCC har mange sekteriske trekk. Egentlig svært betenkelig at organisasjonen eller sekten i det hele tatt får statlig støtte til sin drift.
  • Minner litt om sektene i Egersund, som dette innlegget startet med (oppførsel, tankesett, forkynnelse osv.).
  • Større åpenhet og en mer transparent organisering og drift hadde BCC tjent på.
  • Det som kan være en uheldig bivirkning av dokumentaren er at grasrotfolk i menigheten blir utsatt for hat, mobbing, stygge kommentarer, dømming og hets. Og dette er selvsagt ikke greit, da jeg ser på disse folkene som helt uskyldige. (Det er ledelsen som er problemet!)

Etter NRK-dokumentaren har BCC lagt ut på YouTube en egenprodusert forsvarsvideo:

Ikke overbevist etter å ha sett videoen, og finner det kritikkverdig at diverse personer og organisasjoner henges ut med fullt navn. Videoen omhandler i hovedsak de påståtte påvirkningsoperasjonene, deler av de økonomiske beskyldningene samt påståtte forsøk på å sverte BCC. Imidlertid er det masse annet negativt relatert til sekten som ikke omtales. Videoen framstår som en propagandafilm som prøver å hvitvaske Brunstad-vennene.

Jeg tviler vel strengt tatt ikke på at en organisert / kjøpt og betalt påvirkningsoperasjon virkelig har funnet sted i disfavør for BCC, men samtidig tenker jeg jo at BCC med sin driftsform, ledelse osv. har lagt seg laglig til for hugg. De har vært et lett offer å angripe, i og med alle sine sekteriske trekk, lukkethet og «rotete» / uryddige økonomiske forhold. Imidlertid har jeg ikke tro på at all kritikk som rettes mot sekten er så organisert og regissert («løpegutter» for selskapet bak påvirkningsoperasjonen) som talspersoner hevder.

En av toppene i BCC har tatt til motmæle mot NRK-dokumentaren via sin egen blogg:

Jeg tviler ikke på at det han skriver er sannhet. Imidlertid er og blir det bare smådetaljer og mindre vesentlige faktafeil i NRK-dokumentaren han påpeker, og det rokker ikke med det generelle imaget av BCC som et noe «rufsete» og «frynsete» trossamfunn. Dette og andre forsvarsforsøk fra BCC så langt framstår som mer eller mindre ren propaganda, desperate forsøk på hvitvasking av seg selv og forsøk på flytting av fokus.

Hjertens enig med NRK:

Imidlertid forstår jeg også bekymringen fra grasrota i BCC:

BCC ønsker å få fullt medlemskap i Norges Kristne Råd. Dette ønsket oppfatter jeg som positivt, og mye tyder på at ting går rett vei / retning innenfor BCC. De blir nok med tid og stunder mindre og mindre sekteriske. Muligens vil neste generasjon – når dagens ledelse er utdødd – stå for et helt alminnelig kirkesamfunn. Ellers endte det med at Brunstad Christian Church (BCC) ble fullverdige medlemmer av Norges Kristne Råd høsten 2021.

Hva jeg tenker om og assosierer med når jeg hører om BCC (Smiths venner). Jo, det er ikke særlig positivt. Det som ramler meg i hodet er negativt ladede ord slik som: Djevelskap, vranglære, umoral, falskhet, løgner (løgnere), dobbeltmoral, useriøsitet, galskap, usunn sekterisme og negativ sosial kontroll. Hvis noen kritiserer sekten er de kjapt ute med sitt primitive forsvar i form av nedlatende hersketeknikker. Imidlertid har jeg ingen førstehånds kjennskap til sekta, utenom at jeg selvsagt har lagt merke til at den er relativt sterkt tilstedeværende i og rundt Måløy hvor jeg jobber.

Det kan virke som om det er noen få familier og personer som har all makt innenfor denne sekten. De har også en eller flere kommunikasjonsrådgivere (har sikkert annen tittel internt!) som bruker masse tid på å latterliggjøre, bortforklare og «ufarliggjøre» kritikk som måtte komme mot sekta. Nei, ekle greier BCC også, selv om de nok framstår som noe mer «stuerene» enn f. eks. Jehovas vitner.

I starten av år 2023 har igjen BCC kommet litt i søkelyset, i forbindelse med TV2-programmet «Hver gang vi møtes«. Artisten Freddy Kalas / Fredrik Auke hadde deler av sin oppvekst innenfor BCC, og han uttalte at bruddet med BCC var en sterk påkjenning. I kjølvannet av Kalas sine uttalelser har det vært et ordskifte for og imot BCC, og da spesielt i avisen Vårt Land.

Ganske så søkt det lederen Kåre Smith talte om på BCCs sommerstevne 2024, referert av avisen Vårt Land. Han hevdet at «Ved Den hellige ånds hjelp kan vi leve uten å synde«. Muligens var det en noe tabloid uttalelse fra Kåre Smith? Hvis ikke: For en teologi og rar fortolkning av Bibelen! Muligens kanskje kan man klare å unngå de helt grove og godt synlige syndene, men til og med en liten ond tanke kan representere en synd.

Selv har jeg mer et syn i samsvar med den syndsbekjennelsen som i hvert fall tidligere ble benyttet innenfor Den norske kirke: «Se i nåde til meg arme, syndige menneske, som har krenket deg med tanker ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte.»

Desember 2024 skjer det litt! NRK kan melde: «Statsforvalteren setter tilskudd til Brunstad Christian Church på vent«, og videre: «Statsforvalteren i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold har foreløpig satt Brunstad Christian Church (BCC) sitt statstilskudd på vent mens de undersøker varsler.» Det er snakk om tre varsler, som omhandler: Negativ sosial kontroll, diskriminering av homofile og økonomiske uregelmessigheter. Bra at Statsforvalteren følger med, og får satt litt lys på denne potensielt skadelige sekta.

Det må nok til en ganske stor porsjon med hjernevasking og/eller indoktrinering for å ville tilhøre dette sekteriske kirkesamfunnet. Det var vel nok for denne omgangen om Smiths venner, eller Brunstad Christian Church (BCC).

Jehovas vitner (bilder fra Google søk)

Jehovas vitner

Det kan vel være naturlig å si noen ord om Jehovas vitner også i en slik artikkel som dette. Noen stikkord rundt denne sekta:

  • Ekskludering/utstøtelse av dem som kommer i unåde.
  • En del (strenge) leveregler og bud å forholde seg til for medlemmene.
  • Absolutt lydighet forventes mot ledelsen og reglene.
  • Sentralstyrt fra hovedkontoret i USA.
  • Motsetter seg livreddende blodoverføring.
  • Er i likhet med meg militærnektere.
  • Gir ut bladet Vakttårnet.
  • Egen tilpasset Bibeloversettelse (egen Bibel), og de tror vel strengt tatt at de er de eneste sanne kristne.
  • Intern håndtering av seksuelle overgrep og andre lovbrudd, hvor verdslige myndigheter nødig blandes inn.
  • Høyere utdannelse verdsettes ikke.
  • Streng barneoppdragelse, inkludert fysisk avstraffelse.
  • Meldt om dommedag (Harmageddon og det kommende jordiske paradis) på konkrete datoer oppigjennom historien som ikke har slått til.
  • Store krav til dugnadsinnsats og pengegaver.
  • Feirer ikke kristne høytider og deltar ikke i symbolske handlinger.
  • Mannen overordnet kvinnen.
  • Vitne-tjenesten sentral (går dør til dør + tar kontakt pr. telefon med budskapet og sine traktater, innlærte argumentasjonsrekker). Det må være en utakknemlig tjeneste å gå fra dør til dør. Sikkert ikke mange som vil låne øret til Jehovas vitner.
  • Spørs om det medfører store brudd på trosopplæringsloven deres umenneskelige praksis for ekskludering og utstøting av «ulydige medlemmer».

Selv vil vel neppe Jehovas vitner kalle seg en sekt. Jehovas vitner (JW.org) har et meget spesielt gudsbilde og en «gud» som jeg ikke tror på. Ifølge tidligere lenket liste har de ca. 12.686 støtteberettiget medlemmer (statsstøtte) i Norge pr. år 2021 (år 2020 ca. 12.660).

Jehovas vitner som trossamfunn kunne godt ha blitt totalt forbudt her i Norge. Det de bedriver er ikke religion og tro, men negativ sosial kontroll overfor andre mennesker. Selvjustisen innenfor organisasjonen er høyst bekymringsverdig.

Forferdelig syn sekten har på familien, og da spesielt overfor dem som havner i unåde: «Sterkere kjærlighet til Jehova enn til familien«. Man må slutte å ha kontakt med et familiemedlem som er ekskludert. Belønningen er velsignelse fra Jehova. Grøss og gru for en teologi!

NRK TV sin Brennpunkt-dokumentar «Guds utvalde» – sesong 1 – episode 2: Jehovas vitner – omhandler sekta. Ifølge programpresentasjonen til NRK: «Dei unge må gje intime detaljar til eldre menn. Den interne domstolen er nådelaus. Gjer du feil, kan du miste alt.» Noen stikkord og momenter jeg hang meg opp i etter å ha sett episoden:

  • De har en form for et internt rettssystem, hvor det settes ned domsutvalg bestående av menn til å dømme i en del religiøse saker og tvister. Å ha en intern domstol parallelt til de offentlige er i mine øyne en meget useriøs tilnærming, og det bør bli slutt på slikt tull.
  • Det kan virke som om de mer eller mindre gir blanke i gjeldende personvernforordning (GDPR). Eksmedlemmer får ikke tilgang på hele mappa si, og det er mye som tyder på at det foregår en relativt utstrakt arkivering av sensitive personopplysninger (i blå konvolutter) om seksuelle synder osv.
  • Diverse åpenbare løgner finner sted (jf. forrige punkt, hvor de benekter realitetene).
  • Kun menn kan være ledere (eldste).
  • Det er snakk om streng sosial kontroll i et relativt lukket miljø, hvor det også spilles mye på frykten for Harmageddon (dommedag).
  • Det hevdes at de jobber for å holde menigheten ren, og at de med Bibelen i hånden må reagere på åpenbare brudd mot bibelske prinsipper.
  • Skremmende hvordan de behandler eks-medlemmer. De på innsiden av sekta bryter alle vennskaps- og familiebånd med dem som har gått ut. Ekskludering og utstøting av «syndere» finner også sted.
  • Bursdager, 17. mai og jul feires ikke. Som vitne skal man ikke engasjere seg politisk.
  • Antall medlemmer i Norge pr. 2021: 12.686 stk. I tillegg masse medlemmer i utlandet, hvor organisasjonen har sitt hovedkontor i Warwick (New York), USA.
  • Helt utrolig at en slik organisasjon kan være berettiget til å motta statsstøtte og kommunal støtte.

Også verdt å lese:

Rett og rimelig at de mister statsstøtten, etter sin umenneskelige ekskluderingspraksis:

Fra JV går det relativt store pengesummer og pengestrømmer fra Norge til blant annet Storbritannia og Luxembourg. Hvor pengene så tar veien videre må gudene vite. Muligens havner en del penger i diverse skatteparadiser? Selv om statsstøtten uteblir har de pengesterke medlemmer, slik at menighetsnettverket og pengestrømmene består.

Siste ord er nok ikke sagt i saken. Nå gjenstår det å se hva som blir resultatet av behandlingen i rettssystemet.

Hvis dette hadde inntruffet hadde det vært gledelig:

I denne forbindelse «druknet» Statsforvalteren i klager fra medlemmer og ledelse innenfor sekta som mener og mente at det blir helt feil at de mister dette statstilskuddet. De har også mistet vigselsretten sin. Januar 2024 er det altså rettssak i Oslo tingrett, hvor Jehovas vitner har saksøkt staten. Sekta har gått til søksmål mot staten, etter at myndighetene vedtok å frata dem registreringen som trossamfunn, statstilskudd og vigselsrett blant annet pga. deres umenneskelige ekskluderingspraksis.

Et interessant innlegg i denne forbindelsen er:

Han har tidligere vært eldste i Jehovas vitner, og han mener at noe av forsvaret fra innsiden i Jehovas vitner som finner sted rett og slett er uredelig. Noen sitater fra hans innlegg:

  • «I det 21. århundre har det imidlertid skjedd en utglidning, hvor medlemmene av det styrende råd har gitt seg selv ubegrenset makt.»
  • «De har for eksempel funnet opp 37 eksklusjonsgrunner som ikke er basert på Bibelen, i tillegg til de elleve bibelske eksklusjonsgrunnene.»
  • «Det er et krav fra Jehovas vitners styrende råd at alle vitner skal sky dem som er ekskludert eller har trukket seg. Det betyr at de ikke skal ha noen kontakt med disse, at de ikke skal snakke med dem, ikke hilse på dem, men behandle dem som de ikke eksisterer.»

Avisen Vårt Land har også «hatt på trykk» (papir + digitalt) mange andre interessante artikler om Jehovas vitner. Blant annet har en del utmeldte og ekskluderte stått fram med sine historier, hvor det er mye skremmende lesning om brutte familie- og vennebånd.

Selv skrev jeg følgende kommentar på Facebook til en artikkel fra Vårt Land januar 2024:

  • «Ekskludering av vanlige medlemmer bør aldri bli akseptert. Forstår ikke hvordan de med Bibelen i hånden kan forsvare en slik praksis. (Litt annerledes hvis en leder gjør noe alvorlig galt. Da kan og bør vervet ryke for vedkommende.)»
  • Og: «Den sekta der fortjener ikke offentlig støtte eller godkjenninger som trossamfunn med vigselsrett. (Imidlertid har de selvsagt religionsfriheten på sin side, og kan for egen regning og risiko drive videre uten å ha det offentlige i ryggen.)»

Men spørs om det juridisk sett basert på lovverket lar seg gjennomføre å straffe dem lovlig på denne måten.

Å fryd og glede! Rettssak har blitt avholdt, og dommen (mars 2024, før anke?) er:

  • «Retten konkluderer med at ‘vilkårene er oppfylt for å nekte Jehovas vitner statstilskudd og registrering etter trossamfunnsloven, og at vedtakene er gyldige‘.»

Det er mye som «stinker» når det kommer til Jehovas vitner! HELDIGVIS viser dåpstallene til sekten en drastisk nedgang pr. år 2023.

På vei mot lyset, som sektene angivelig skal føre sine medlemmer mot. Generert med kunstig intelligens: Microsoft Copilot i Bing – Image Creator fra Designer (Formgiving).

Guds Menighet

Guds Menighet har jeg tidligere nevnt, men jeg velger å skrive litt mer om denne etter å ha sett:

NRK skriver selv om episoden: «Ungane i Guds menighet får ikkje gå på vanleg skule. Fagfolk er bekymra for at dei blir isolert. Samtidig får skulen statsstøtte.»

Noen stikkord og momenter fra min side etter å ha sett episoden:

  • Menigheten / sekten / trossamfunnet holder til i bygdene Ørsnes og Vikten i Lofoten, utenfor Svolvær. Har kristne privatskoler (grunnskoler) begge steder, i tillegg til selve trossamfunnet.
  • Litt under 500 medlemmer (492 støtteberettiget medlemmer pr. år 2021, 483 år 2020), og de driver de to privatskolene i stor grad av midler finansiert av det offentlige (85 % betalt av staten).
  • Deres tro virker i mine øyne som ganske så søkt (virkelighetsfjern og urealistiske). De hevder noe sånt som at Jesu ånd kom tilbake gjennom nordmannen Aanen Reinertsen (levde på midten og slutten av 1800-tallet).
  • Grunnleggeren – nevnte Aanen Reinertsen – var vel ikke akkurat noen helgen (seksuelle overgrep, utukt og barnemishandling + alvorlig psykisk syk, døde relativt ung av lungebetennelse / tuberkulose).
  • Medlemmene i menigheten hevder og opplever at de selv tilhører Guds utvalgte folk.
  • Barn og unge (+ voksne) blir mer eller mindre isolert fra omverdenen, på statens regning.
  • Sterke oppfordringer om å ikke ha spesielt mye kontakt med verdenen utenfor.
  • Striks seksualmoral, i hvert fall ut fra hvordan undervisningen og undervisningsmateriellet er i skolene deres.
  • Religionsundervisning og annen undervisning i skolene tilpasset deres «trange syn» på verdenen og virkeligheten.
  • Konservativ og gammeldags forkynnelse og tro, med masse regler og strikt levesett.
  • Lange møter (3-4 timer)! Egen spesialtilpasset salmebok.
  • Skremselsforkynnelse om dom, fortapelse og helvete. Det spilles på helvetesfrykt.
  • Muligheter for å bli utstøtt / utkastet pga. (moralske) brudd mot deres strikte Bibelforståelse.
  • Sosial omgang hovedsakelig med dem på innsiden av sekt.
  • Gifter seg primært internt i sekta.
  • Stemmer ikke ved valg.
  • Feirer ikke høytider.
  • Deltar ikke i sports- og kulturaktiviteter – eller andre fritidsaktiviteter – på utsiden av sekta.
  • Forlystelser og fornøyelser er stort sett synd og syndig. (Unngås!)
  • Har gjerne ikke TV-apparater hjemme.
  • Alvorlige bekymringsmeldinger og varsler foreligger – primært rettet mot skoledriften og oppvekstsvilkårene.
  • Det virker ikke som Guds Menighet takler kritikken bedre enn det BCC har gjort. Ledelsen valgte å ikke stille til intervju i TV-programmet, men i etterkant er det ikke måten på hvor feil NRK tar om ditt og datt. Offerrollen inntas, og NRK angripes.
  • Ganske utrolig at moderne mennesker biter på dette sekta står for!
  • Det er trist å se at menneskerettigheter, religionsfrihet og andre friheter trumfer alt, slik at useriøse sekter slik som denne kan fortsette med sin virksomhet på en lovlig måte.
  • Beklageligvis er jeg redd for at saken fort blir glemt igjen både av media, folk flest, myndigheter og politikere.
  • PS! Guds Menighet der i nord IKKE bli forvekslet med Guds Menighet på Vegårshei. Det er ingen koblinger mellom disse to, og den på Vegårshei kan neppe kalles for en sekt.

Guds Menighet-opplegget startet i USA (Chicago) blant nordmenn som hadde utvandret til USA, men etter hvert endte de opp i moderlandet Norge. I Norge holdt de i begynnelsen til i Kragerø og senere Larvik, men problemer med myndighetene og grunnleggerens innleggelse for psykiske problemer førte til at de flyttet på seg. Rundt 1890 var hovedbasen i Arendal, før de senere havnet nordpå. Den mildt sagt ekstreme grunnleggeren Aanen Reinertsen fra Lindesnes framstår ennå som trossamfunnets øverste profet (åndelige leder), lenge etter sin død.

Mer informasjon:

Noen norske små-sekteriske norske organisasjoner

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK)

Det blir vel feil å kalle et kirkesamfunn eller frikirke slik som Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) for en sekt. Likevel har nevnte samfunn hatt sekteriske tendenser. Det har kommet fram at en svært streng domsforkynnelse har skapt varige sår hos enkelte, hvor noen av dem sliter med traumer og helvetesangst mange år etterpå.

Det fortelles om elever som har blitt trakassert og mobbet av lærere og andre medelever hvis de ikke kunne gjengi kristendomsleksene ordrett. Undervisningen og forkynnelsen ellers var hard og skapte helvetesangst og nederlagsfølelse hos enkelte ellers oppegående elever.

Disse tingene ligger noen år tilbake i tid og i hovedsak før 1990-tallet. DELK har også to ganger nå vært ute for å beklage deler av forkynnelsen som ble gjennomført på enkelte av deres skoler og menigheter.

DELK har en lokal menighet der jeg tidligere bodde, dvs. i Egersund. Ifølge egen nettside har denne menigheten noe over hundre medlemmer.

 

Og rett videre til en annen organisasjon:

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) – NLM-sekta

I mine øyne er NLM – Norsk Luthersk Misjonssamband – ikke langt unna å kunne kalles for en sekt, eller i hvert fall en misjonsorganisasjon med sekteriske tendenser. Ikke minst er det ganske så sjokkerende det som nå har kommet fram høsten 2020:

For en moraliserende holdning, og for noen overdommere de (ledelsen) framstår som. Her skal de tydeligvis drive med «dyneløfting» og stempling + dømming av andre over en lav sko. Kirketukt, og dette å ekskludere folk og frata folk medlemskap i NLM høres for meg ut som et uønsket gufs fra fortiden. Konservativ kristendom av verste sort!

Selv påstår de å være Bibeltro… Usikker på hva slags spesialbibel de er i besittelse av, og hvordan de kan hevde at akkurat de har rett i alle sine tolkninger av ordet.

Alt som har skjedd ute på misjonsmarkene og overfor «hedningene» har vel ikke alltid vært helt greit. Enkelte misjonærer har blant annet opptrådt rasistisk, nedlatende og svært belærende overfor lokalbefolkningen. Diverse overgrep har også funnet sted.

I 2021 og 2022 er det også en del støy rettet mot NLM. Varslingssakene mot ledelsen har ikke fått en skikkelig og seriøs behandling, og også en del tidligere misjonærbarn planlegger kollektivt søksmål mot organisasjonen. Dette i tillegg til et håpløst kvinnesyn, stein-konservativ teologi, autoritær ledelse og motstand mot homofile styrker ikke deres sak i mine øyne.

Videre kan de ikke ha en kvinne som står for det åndelige tilsynet (hyrdeansvaret). «Grums» som har skjedd innenfor ledelsen blir det ikke ryddet opp i, og noen er mer verdt enn andre i organisasjonen basert på familiebakgrunn. Mye usunt, og mye som minner om en sekt fra fortiden, ja. Ellers er jo NLM en stor og betydningsfull sekt i Norge, da (Norges største misjonsorganisasjon med ca. 50.000 medlemmer).

 

Og nok en bolk:

Pinsevenner og andre karismatiske frimenigheter

Enkelte av disse karismatiske menighetene framstår også i større og mindre grad som sekter, eller i hvert fall som forsamlinger med sekteriske / klikkete tendenser. Miljøene kan framstå som litt lukkede, og det er stor tro internt på at de har funnet den korrekte sannhet og har de korrekte levereglene / levebudene. I noen av disse miljøene står tienden (og det generelle pengemaset) sterkt, og det er ikke helt uvanlig heller at mange av medlemmene knapt har tid og anledning til andre fritidsaktiviteter enn menighetslivet.

Det kan virke som om de ser ned på andre kristne som aller nådigst kan bli stemplet som B-kristne. (Mens de selv tilhører A-laget.) Det kan bli snakket om oss / vi kontra dem, dvs. vi på innsiden vs. dem som ikke tilhører det gode selskapet. Slike menigheter lever til tider nesten i et parallelt univers eller som et ekkokammer i forhold til storsamfunnet rundt.

 

Den Norske Kirke i eksil – ved Ludvig Nessa – er verdt å nevne. Få er de, og det de står for er svært så sekterisk. Spesielt «presten» selv – Ludvig Nessa – lirer av seg masse konspirasjonsteorier, løgner, tullball, hets og hat via sosiale medier. Mannen framstår videre som bitter, slem, avdanket, bedrevitende og dømmende overfor dem som er hans «motstandere».

Misjonshus-sekten i Egersund har jeg uttalt meg tidligere om i form av artikkelen «Ja, jeg er en kritisk kristen!«. Beskrivende tekst: «Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt (“Misjonshussekten”) enn en forsamling / menighet?» Lenke til selve omtalen, som ligger lagret i et PDF-dokument hentet fra min gamle / tidligere blogg (lenke). Et klikkete miljø med ujevn fordeling av makt beskrives, og på mange måter er jeg glad for at jeg ikke lenger bor i Egersund.

De utbredte tendensene til sekter og sektdannelse må kunne omtales som en negativ side relatert til stedet Egersund.

Pinsemenigheter, pinsevenner og pinsebevegelsen

Jeg har allerede delvis vært innom pinsebevegelsen, men her får de likevel sin helt egen bolk. Innimellom kan det være sekteriske tendenser også innenfor dette miljøet.

Som et eksempel på en pinsemenighet som for meg framstår som en nesten-sekt med en tvilsom forkynnelse, kan Pinsekirka Filadelfia i Ålesund nevnes. Pastor Vidar Godø holdt i slutten av mai 2023 en tale med et innhold som er høyst kritikkverdig og langt på siden av alminnelig kristen tro.

Pastoren hevdet at Jesus var et vanlig syndig menneske som ble født inn i vår verden, og at han først ble adoptert til det guddommelige i forbindelse med sin dåp (døpt av Johannes og den hellige ånd i en alder av ca. 30 år). Snakk om villfarelse og vranglære i forhold til det som normalt blir forkynt. Hvor han får bibelsk dekning for slik forkynnelse framstår som et mysterium. Hvordan skulle et vanlig menneske klare å leve syndefritt i ca. 30 år uten å ha det guddommelige i seg?

Flere aktører har visstnok prøvd å konfrontere pastoren, men uten å ha fått skikkelige svar og uten at han har gått tilbake på sine uttalelser. Pinsekirka Filadelfia Ålesund er en menighet innenfor pinsebevegelsen. Noe rart at pinsebevegelsen sentralt ikke tar et skikkelig oppgjør med denne vranglæren og pastorens ubibelske forståelse av Jesus (og kristentroen).

I ytringsfrihetens og religionsfrihetens navn er det selvsagt fullt lovlig å fronte en slik forkynnelse. Imidlertid bør de da forlate pinsebevegelsen, ikke kalle seg pinsevenner og slutte å profilere seg som «normale» kristne / kristentroende. Virkelig en sekterisk tilnærming med alternativ forkynnelse de har lagt seg på.

Tilbake til det generelle

Innenfor handel heter det at «kunden har alltid rett». Der har trossamfunn, menigheter og sekter en del å lære! Det kristne budskap er et kjærlighetens og nådens budskap. Hvis noen skulle føle seg krenket av oppførselen til en menighet eller menighetens ledelse bør de ha krav på en ubetinget beklagelse og moralsk oppreisning. All kritikk og alle kritikere bør tas på alvor og bli møtt med respekt. Stort sett har alle slike vonde opplevelser med menigheten en viss forankring i virkeligheten, og de personlig vonde opplevelsene bør det aldri stilles spørsmålstegn ved. I praksis blir ofte de kritiske varslerne «meiet ned» via bruk av tvilsomme former for hersketeknikker.

Slike strenge religiøse miljøer og parallellsamfunn – ekkokamre – har ofte spilt på forhold slik som stor frykt / redsel for «Guds» vrede, dommedag, straff, fortapelsen, synd, tienden som et absolutt krav da annet (mindre beløp) er tyveri fra «Gud» og trusler om å miste «Guds» velsignelse. Ofte innprentes dette i stor grad i yngre år, og dette tas med videre i livet. Følelsene og tankesettet utnyttes av sektene, og tilnærmet hjernevasking, indoktrinering og manipulering er i sving hvor det spilles på redsler og følelser blant medlemmene. Mørkemannskristendom og redsel kan være svært så effektiv for å få «fårene» (sauene) til å gå i samlet og «rett» retning, blindt ledet av sektens ledelse («hyrdene»/gjeterne).

Flere trossamfunn (les: sekter) stemmer ikke ved politiske valg, dvs. stemmeretten blir ikke benyttet. Det er ikke tradisjon for å stemme hos f. eks. Samfundet i Egersund. Hos Jehovas vitner kan man risikere ekskludering hvis stemmeretten benyttes. Ut fra samvittighetsrelaterte forhold er det ikke naturlig eller lov å stemme eller å engasjere seg politisk for medlemmene.

Menighetene eller sektene argumenterer med at man ikke er 100 % enige med spesifikke politiske partier, noen mener at Bibelen ikke tillater å ta politisk parti og enkelte er opptatt av at de troende ikke er del av denne verdenen. Guds rike lar seg ikke begrenses, styres eller å «fanges» av det politiske.

Innenfor sektenes verden – her i Norge – skjer det en del misbruk av og forsøk på å skjule seg bak begrepet religionsfrihet. Å drive med f. eks. ekskludering og negativ sosial kontroll har ingenting med sunn trosutøvelse, religion og religionsfrihet å gjøre. Enkelte sekter i Norge kan se ut for å drive med brudd på barnekonvensjonen og menneskerettigheter. Det er blant annet ikke rom for tanke- og religionsfrihet og samvittighetsfrihet. Pga. sektenes manglende åpenhet mot verden rundt seg kan det relativt ubemerket finne sted uønskede ting, f. eks. oppdragervold i «Guds» navn, overgrep, andre påførte fysiske og psykiske skader, maktmisbruk, hersketeknikker osv. Å støtte slike sekter med offentlige økonomiske midler er noe betenkelig.

Å gå inn med statsstøtte overfor trossamfunn og menigheter – sekter – som driver med diskriminering, tilbyr manglende frihet, rettighetsbrudd, lukkede miljøer og stemmenekt i politiske valg er betenkelig. Faktisk ganske så uhørt, rett og slett. Hvis trossamfunn ikke kan innrette seg etter den vanlige samfunnsstrukturen får de sannelig klare seg på egen hånd uten at staten finansierer dem.

Det er bra at det diskuteres litt rundt Jehovas vitner og om de bør få eller ikke få statsstøtte. Slik de driver med ekskluderinger, relasjonsbrudd (nekter kontakt med avhoppere, selv om det måtte være egen familie), bryter menneskerettighetene, driver med undertrykking, deres problematiske holdninger til homofili og kvinner (diskriminering, manglende likestilling) osv. er svært betenkelige sider ved denne sekten. Religionsfriheten bør ikke trumfe alt annet helt uten begrensninger. Oppdatering: Jehovas vitner får likevel beholde statsstøtten, til tross for at sektens medlemmer ikke får stemme ved valg osv.

Innenfor sekter blir medlemmer gjerne uglesett – eller til og med ekskludert / utstøtt – hvis man velger å engasjere seg i verdslige (sekulære) ting / aktiviteter på utsiden av menighetens rammer. I sekter tas det ofte dønn seriøst å være «i verden, men ikke av verden».

Norge bak fasaden: I Guds navn

Episode 3 i sesong 1 av TV 2-dokumentaren «Norge bak fasaden» (TV 2 Sumo) var interessant og relevant i forhold til dette blogginnleggets hovedtema. TV-programmet hadde søkelys / fokus på livet i lukkede kristne menigheter / miljøer, dvs. menigheter som i stor grad framstår som sekter. Lukkede kristne miljøer ble «representert» gjennom omtale av Jehovas vitner (JW.ORG) og Brunstad Christian Church (BCC), sistnevnte «populært» kalt for «Smiths venner».

I forbindelse med presentasjon av episoden i TV 2 Sumo ble følgende skrevet:

  • «Hvor mye vet vi egentlig om de menighetene samfunnet støtter med millioner hvert år? Hvordan er det å være medlem i to av de største kristne menighetene i Norge? Vi får høre historier om blant annet sosial kontroll, pengepress og hvor vanskelig det er å bryte ut.»

Beskrivende og ganske så dekkende tekst i forhold til hva programmet inneholdt. Det er også tankevekkende det journalisten og programlederen Kadafi Zaman uttaler i egen artikkel:

  • «Jeg har vært journalist i en del år. Gjennom årene har det blitt noen kildemøter. Alt fra hardbarka kriminelle til politifolk som har sensitiv informasjon. Men jeg har aldri opplevd makan til frykt for konsekvenser. Det har gjort inntrykk å se hvor sterke krefter som er i sving i enkelte autoritære religiøse miljøer.»

Noen kjennetegn med de to nevnte sektene er pengemas / pengepress (spesielt BCC) og negativ sosial kontroll (begge). Menighetene framstår så relativt lukkede miljøer, hvor det ikke legges opp til noe særlig kontakt med storsamfunnet på utsiden (djevelens / satans rike). Jehovas vitner «liker» f. eks. ikke demokratiet i Norge, noe som medfører at deres medlemmer IKKE skal stemme ved valg eller engasjere seg politisk eller kulturelt. Sektene presenterer svært trange rammer for sine medlemmer.

Å bryte ut gjennom å forlate sektene er svært vanskelig og krevende! Avhopper fra slike miljøer sliter gjerne med skyld- og skamfølelse, og mange av dem mister ufrivillig tilnærmet all kontakt med sitt sosiale nettverk – gjenværende familie og tidligere venner på innsiden av sekten. De “frafalne” et det spesielt viktig for de gjenværende å ikke ha noen kontakt med, da de anses som “farlige”. Noen som blir særskilt utstøtt i slike miljøer er dem som praktiserer homofili / likekjønnet kjærlighet.

Hjelpekilden ble nevnt i programmet, hvor de visstnok har opptil 500 personer pr. år som tar kontakt i forbindelse med vanskelige brudd (bruddprosesser) med religiøse miljøer. Det ble også nevnt hvor skadelig negativ sosial kontroll kan være, hvor f. eks. Relativt mange avhoppere fra sekter og lukkede kristne miljøer sliter med angst, depresjoner, selvmordstanker eller foretatte selvmordsforsøk.

Det viste seg vanskelig å få aktive medlemmer i tale i forbindelse med innspilling av TV-programmet. Medlemmene i de nevnte trossamfunnene fryktet nok for konsekvensene av å stå fram i media (ekskludering m. m.). Makt, maktmisbruk, hersketeknikker og avmakt på sitt verste! Det kan og bør absolutt diskuteres om slike sekter eller trossamfunn bør få statsstøtte.

Interessant, men også svært skremmende at slike ting finner sted i gode Norge! Imidlertid var det «kjent stoff» uten store overraskelser for min del, da.

 

Forslag til ny lov for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn har vært på høring. Hvis forslaget blir gjennomført uten nevneverdige endringer vil dette gå hardt ut over mindre sekter og frittstående (karismatiske) menigheter. I høringsbrevet står det nemlig følgende å lese:

  • «Departementet foreslår at et samfunn må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å bli registrert, kunne få vigselsmyndighet og motta økonomisk støtte etter loven. Mange samfunn vil ikke i dag oppfylle antallskravet, men likeartede samfunn skal kunne gå sammen i en organisatorisk overbygning for å oppfylle antallskravet. Det foreslås også en hjemmel for å kunne fravike antallskravet i helt særlige tilfeller.»

Altså: 500 medlemmer som minstekrav for å kunne være et reelt trossamfunn med vigselsrett og for å være økonomisk støtteberettiget. Innføring av ny lov om tros- og livssynssamfunn er (minst) utsatt til våren 2019 i verste fall utsatt til våren 2020, og i endelig versjon og i praktisk politikk blir neppe medlemskravene (beklageligvis) så høye. Det meldes at regjeringen vil kreve (jf. Granavolden-plattformen / erklæringen) at tros- og livssynssamfunn må ha minst 50 medlemmer for å få statsstøtte, noe som vil medføre at «kun» noe over 200 trossamfunn mister støtten.

Siste nytt om loven: Endelig lovforslag til ny tros- og livssynslov (trossamfunnsloven) har blitt framlagt juni 2019. Alt tyder på at den vil bli vedtatt av Stortinget – relativt kjapt (høsten 2019?) – uten større protester eller endringer. KrF i regjering har nok satt sitt preg på endelig resultat.

Ifølge Lovdata ble «Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)» ikraftsatt fra 01.01.2021, etter diverse utsettelser. Kravene for å bli registrert som et eget tros- eller livssynssamfunn – samt grensa for å kunne søke om statlig tilskudd – ble til slutt satt til det relativt lave tallet 50 medlemmer.

Juni 2024 meldes det om:

Det nye forslaget til endret trossamfunnslov 2024 innebærer blant annet:

  • Medlemskrav / medlemsmasse: Et trossamfunn må minimum ha 100 medlemmer for å få statsstøtte. Dagens regler setter grensa til kun 50 stk.
  • Likestilling / kjønnskrav: Ikke et absolutt kvoteringskrav, men alle kirker og trossamfunn må bekrefte at de jobber for likestilling innenfor sine styrer.
  • Krav til demokrati: Utgår. Regjeringens tidligere forslag om å kutte i statsstøtten til trossamfunn som «motarbeider den demokratiske styreformen» har blitt fjernet.

Min umiddelbare reaksjon: Et alt for mildt forslag etter mitt syn. Det kunne med fordel ha vært stillet en del strengere krav til trossamfunnene.

Det virker som om enkelte i KrF ikke liker de foreslåtte endringene, noe jeg tolker dit hen at regjeringen gjør ting riktig. KrF sine ønsker og krav rundt trossamfunn støtter jeg ikke av prinsipp, da KrF sin politikk generelt sett «stinker».

Først til høsten 2024 kan Stortinget starte behandling av lovforslaget. Pr. sommeren 2024 kan det se ut for at Toppe-forslaget er uten flertall, så hva det til slutt ender opp med av endringer vites ikke på skrivende tidspunkt. Imidlertid kan det likevel tenkes at lovforslaget går igjennom i Stortinget, i hvert fall hvis man skal tro på dette nyhetsinnslaget via avisen Vårt Land. Desember 2024 meldes det om et forlik på Stortinget, som medfører at de fleste av de signaliserte endringene i trossamfunnsloven blir klubbet gjennom. I tråd med regjeringens forslag økes kravene fra 50 til 100 medlemmer for å bli registrert trossamfunn og for å få statsstøtte.

Staten bør ikke støtte små og sære trossamfunn (sekter) som har sine særegne fortolkninger av Bibelen. Slike små religiøse særgrupper som kaller seg for en «menighet» må sannelig finansiere seg selv, uten å motta offentlig støtte. Det er en ikke statens oppgave eller ansvar – på fellesskapets regning – å brødfø slike små trossamfunn!

Enkelt og greit: Lukkede trossamfunn (sekter) – som driver med (utstrakt) negativ sosial kontroll (tvang og trusler) – bør etter mitt syn ikke motta statsstøtte eller annen offentlig støtte (f. eks. kommunal). Dette bør gjelde både for menighetsarbeidet og for eventuelle privatskoler sektene måtte drive. Menighetene skulle i de verste tilfellene miste retten til å kunne drive med skolevirksomhet også på egen regning. Sektene og menighetene i seg selv må vel få lov til å bestå, men da får sannelig medlemmene hel-finansiere galskapen selv.

Mange sekter påstår gjerne at de lever i samsvar med Bibelen – de hevder å være Bibeltro. De leser nok Bibelen slik som fanden leser Bibelen (plukker ut enkelte vers, og vrir og vender på det som står der for å passe inn med sin egen agenda).

Scientologer og scientologi (fra USA)

Scientologer og scientologi

Særeste av det sære innenfor tro og sekter / kulter må vel være scientologene og den scientologiske troen (Scientology, Church of Scientology). Det de tror på er sært og rart, og det virker også som om ledelsen har sterk og stor sosial kontroll (autoritært) overfor sine medlemmer. De driver (sannsynligvis) med løgner, trakassering, pengepress (pengeutpressing), utstøtelse, vold, hjernevasking, maktmisbruk, gjør mye for å stoppe kritikk og med undertrykkelse.

Scientologien er en nyreligiøs bevegelse som i leksiondefinisjoner handler om «studien av livet og kunnskapen om dette». Bevegelsen eller kulten har hentet inspirasjon fra hinduisme, buddhisme og gnostisisme. Dianetikk, som omtales til å være «vitenskap om menneskesinnet», står sentralt.

Scientologene tilbyr kurs og bøker som koster masse penger, og det tilbys ulike nivåer som man kan oppnå. Via dyre og tidkrevende kurs kan man komme opp på et høyere nivå, i stigen Operation Thetan Levels (OT). De driver på med tester, blant annet i form av auditering («løgndetektor», E-meter). Flere store kjendiser er medlemmer av den omstridte og kontroversielle Scientologikirken. En av de mest kjente scientologene er Hollywood-skuespilleren Tom Cruise. Pga. Tom Cruise sine sterke knytninger mot noe så tvilsomt som scientologene prøver jeg å unngå å se på filmer hvor han deltar.

Troen og læra bygger på nå avdøde grunnlegger L. Ron Hubbard sine tvilsomme åpenbaringer. Dagens leder er David Miscavige, en mystisk, autoritær, kontrollerende, voldelig(?) og maktmisbrukende leder. Mye av galskapen kommer fra toppen, dvs. fra Miscavige og de nærmeste rundt ham. De mest dedikerte scientologene tilhører den religiøse ordenen The Sea Organization (Sea Org) – Sjøorganisasjonen.

Scientologikirkens "Big Blue"-bygning i Los Angeles i USA

Scientologikirkens «Big Blue»-bygning i Los Angeles i USA. Kilde: Wikipedia.

 

Det virker som om det er vanskelig (umulig) å forlate sekta på sivilisert vis som frivillig avhopper, og dem som har valgt å gå ut blir ofte trakassert, overvåket, avlyttet, svertet, filmet og forfulgt i lange tider (USA). Kritikere og avhoppere (eksmedlemmer) blir i sjikanert og trakassert så det holder. Offentlig kritikk møtes med at det nektes for alt og/eller ved å angripe eller sverte angriperen / kritikeren.

Min lille kunnskap om scientologi stammer fra TV-programmer laget av kritikere og avhoppere, så et helt korrekt og objektivt bilde av troen har jeg neppe. Likevel virker hele troen og oppførselen til «kirka» meget rar og sær, og det er definitivt snakk om en kult eller sekt med sterk sosial kontroll.

Enkelte hevder at det på «Gold Base» (kultens hovedkontor) finnes en bygning som kalles «The Hole». Dette er et slags fengsel der ulydige / kritiske medarbeidere blir straffet og forvart. Selvsagt nekter og avviser Scientologikirken at noe slikt finnes.

En kjendis som er medlem i trossamfunnet er som nevnt Tom Cruise. Imidlertid har sekten nesten vært som et trekkpapir på kjendiser og stjerner, hvor blant annet følgende kjendiser og kjente scientologer kan nevnes:

  • John Travolta (skuespiller), Juliette Lewis (skuespiller), Isaac Hayes (musiker), Kirstie Alley (skuespiller), Catherine Bell (skuespiller), Beck Hansen (musiker), Nancy Cartwright (skuespiller), Doug E. Fresh (rapper), Kelly Preston (skuespiller), Elisabeth Moss (TV-skuespiller), Edgar Winter (musiker), Erika Christensen (skuespiller), Jason Lee (skuespiller), Giovanni Ribisi (skuespiller), Laura Prepon (skuespiller), Chick Corea (skuespiller), Jenna Elfman (skuespiller) og Anne Archer (skuespiller).

Kilde: MSN underholdning: Stjernene som sverger til scientologikirken.

Snakk om å være kjendiser som er dårlige forbilder for andre gjennom å være aktive medlemmer av noe så sært!

Normalt sett tar jeg avstand fra nettsiden Søkelys, men de har hatt en ok artikkel om scientologi:

Annen ok og interessant artikkel om scientologene og deres tro:

Jeg gjengir også litt fra artikkelen:

Fem ting kristne bør kjenne til rundt scientologi: 

  1. Du kan ikke være kristen og fortsatt være en scientolog. 
  2. Alle ikke-scientologer blir betraktet med forakt. 
  3. Scientologer tror at de er over loven. 
  4. Kjendiser er deres agn. 
  5. Hubbard og Hitler hadde mye til felles. 

Punktene er fritt oversatt av meg.

Via NRK har jeg tidligere sett dokumentarfilmen (2015) «Louis Theroux og scientologane» (My Scientology Movie). Når dette skrives er filmen ennå tilgjengelig for visning via NRK sin nettside (lenke til filmavspilling). Mer fakta og informasjon om filmen er tilgjengelig via Wikipedia (engelsk).

Louis Theroux og scientologane (2015)

Louis Theroux og scientologane (2015) – My Scientology Movie. Kilde: NRK TV.

 

Scientologikirkens cruiseskip Freewind beskrives av enkelte som diktaturet Nord-Korea. Ansatte signerer kontrakter (mer eller mindre frivillige slavekontrakter) som varer i en milliard år, og hvis man ikke innfrir forventningene settes man til «straffearbeid» med f. eks. å gjøre rent maskinrommet eller andre ekle ting på båten ute å ha tilgang på sollys i lange tider.

Se ellers Amish-artikkelen der jeg også skrev noen ord om scientologi.

Scientologene finnes også i Norge inkludert egen norsk web-side, men her i landet har de ikke fått all verdens mange medlemmer og oppslutning.

Mer om USA

Scientologene er en svært spesiell sekt, men en annen liten og spesiell sekt i USA som kan nevnes er:

Westboro Baptist Church

Westboro Baptist Church er en mindre gruppe eller menighet (mange av dem fra en og samme storfamilie) på under 100 personer i USA (Topeka i Kansas i USA). De har noen ekstremt fundamentalistiske bibeltolkninger og en kristenkonservativ teologi, som til og med er noe sterk kost og ekstremt innenfor amerikansk tradisjon.

De er kjent for å uttrykke fordømmelse, kompromissløse ytringer og aksjoner mot homofile, katolikker, muslimer, jøder, døde soldater osv. De takker Gud for personer som blir drept i krig, katastrofer og terror. Slike dødsfall anser de som Guds plan og straff mot verden og verdens umoral. De framviser en ekstremt hatefull framferd mot dem rundt seg.

Også denne sekta har jeg blitt gjort oppmerksomme på etter å ha sett BBC-dokumentarene til Louis Theroux. Riktignok er ikke dokumentarene helt nye, men sekta lever visstnok videre i beste velgående (utenom at de har mistet litt medlemmer da). Louis Theroux har hatt to episoder om sekta, her gjengitt med norske titler: «Hos en hatet familie» (2008) og «Gjensyn med en hatet familie» (2011), hvor begge to pr. skrivende tidspunkt ligger tilgjengelig hos NRK. Jeg har også sett en tredje episode (2020) som ble vist via lineær-TV hos BBC Brit. Norske Dagbladet skrev blant annet om sekta i 2016.

Homofili («sopere») oppfattes som den største vederstyggeligheten som kan finne sted, og de ser på USA som fordømt og fortapt. De sier selv at de ønsker å advare folk og få dem til å snu om, men i praksis er virkemidlene de benytter seg av (ikke-voldelige riktignok i form av plakater og protestrop) såpass ekstreme at de i praksis støter og skremmer folk bort, og de får dem til å ta sterkt avstand fra det Westboro Baptist Church står for.

Menighetens hjemmeside heter: GodHatesFags. På godt norsk betyr vel dette: Gud hater homofile.

 

Og for å ta med enda en:

Followers of Christ

En annen kult er «Followers of Christ», nok en gang i USA.

NRK har vist dokumentaren «Bare Gud helbreder» (No Greater Law). NRK skrev selv følgende om dokumentaren i presentasjonen: «Foreldre som nekter barna legehjelp av religiøse grunner er beskyttet mot rettslig forfølgelse i staten Idaho. Hevet over alt annet er trosfriheten.»

I denne dokumentaren får vi et visst innblikk i kristensekten «Followers of Christ». Vi får se foreldre som lar sine barn dø av «banale» sykdommer, da de avviser all bruk av medisiner og legehjelp. De eldste salver og ber for de syke, og de mener at det kun er Gud som eventuelt kan gripe inn med sin helbredelse. Når inngrep fra Gud ikke finner sted ender det i verste fall med døden. De har loven på sin side til å la dette skje.

 

Jeg så med stor interesse via NRK nett-TV dokumentaren som på norsk har blitt gitt tittelen: «Dommedag i Waco»:

Sekten «Branch Davidian» og sektlederen David Koresh

På norsk har altså dokumentaren blitt gitt tittelen «Dommedag i Waco», mens originaltittelen er «Waco: Madman or Messiah». Dokumentaren omhandler sekten Branch Davidian, sektlederen David Koresh (født Vernon Wayne Howell), FBI sin beleiring av sektens hovedkvarter Mount Carmel (Waco i Texas, USA) i 51 dager i 1993 og hvordan 86 mennesker mistet livet i skyting og brann. Sekten var godt bevæpnet og skjøt tilbake mot FBI, og de var lojale til siste slutt mot sin leder David og troen sin.

David Koresh var en karismatisk og dyktig forkynner som klarte å skaffe seg trofaste og lojale medlemmer. Både David selv og medlemmene trodde at han var Messias og/eller en inkarnasjon av Gud (eller Jesus). Sektmedlemmene var visstnok eliten av Guds utvalgte. Mye av forkynnelsen gikk på Johannes åpenbaring, de syv segl som beskrives der og dommedag.

Sektlederen David Koresh (Vernon Wayne Howell) var en skoletaper i oppveksten. Han bestod ikke grunnskolen pga. blant annet dysleksi. Han var altså ikke særlig skolert, han var et mobbeoffer i oppveksten, han hadde en ulykkelig barndom og mange så vel på mannen som en «boms» i utgangspunktet. Likevel klarte han å presentere en forkynnelse og ledelse som fenget medlemmene i sekten.

David hadde visstnok fått noen visjoner og åpenbaringer fra «Gud», og dette bygget han sitt image runde. Han tok over ledelsen av en menighet – eller mer en sekt eller kult – som allerede var etablert. Medlemmene bodde sammen i et kollektiv i forbindelse med «The Mount Carmel Center».

Mannen ble nok mer og mer «rar» underveis (endret personlighet), med sin sterke mistenksomhet, styrende væremåte og sterk sosial kontroll over medlemmene. Etter hvert ble det flere episoder hvor han hadde sex med mindreårige, og han annullerte flere ekteskap innenfor sekten hvor han tok over kvinnene som sine egne koner. Flerkoneri ble praktisert, og han var opptatt av å få seg noen utvalgte barn som skulle ha hans DNA.

Grunnen til beleiringen og blodbadet var i hovedsak sektens besittelse av ulovlige våpen. De bygget selv om halvautomatiske våpen til helautomatiske, som visstnok er ulovlig til og med i våpenlandet USA. De gjorde store våpeninnkjøp, og de var i besittelse av masse våpen og også håndgranater. I tillegg til våpendelen var nok også myndighetene bekymret for barnas ve og vel på innsiden av sekta.

Beleiringen, skytingen, brannen osv. medførte et blodbad. Sektmedlemmene ville ikke på noen måte gi seg uten kamp. Ifølge deres tro og forkynnelse var beleiringen og blodbadet en del av budskapet. Det kan nok absolutt diskuteres nå i etterkant om politiet gjorde ting på rett måte. En bedre måte for å få slutt på galskapen burde nok ha vært valgt.

Noe som er utrolig er at det den dag i dag finnes en del som fortsatt støtter det sekta stod for. Enkelte av dem forventer også at på David kommer tilbake, gjennom at han blir reinkarnert. (Etter hendelsen ble han bekreftet død.)

 

Så til en dokumentar fra Netflix:

The Family (Netflix)

Når det gjelder sekter, kulter eller losjer kan «Familien» eller «Fellesskapet» fra USA også tas med. Netflix-dokumentaren (miniserie) «The Family» har blitt sett (august 2019), og mye av det som presenteres her er viktige tankekors.

The Family (Netflix)

 

Familien («The Family») eller bare fellesskapet («The Fellowship Foundation») ble startet av den utvandrede nordmannen Abraham Vereide. I mange år ble bevegelsen ledet av Douglas E. Coe.

Ifølge Wikipedia (innledningen til artikkel):

«The Fellowship Foundation, også kjent som The Fellowship, The International Foundation eller The Family, er en omstridt kristen amerikansk organisasjon bestående av mange amerikanske og utenlandske politikere.

The Fellowhip Foundation har hatt forbindelser i Norge siden 1969.»

Noen stikkord om organisasjonen eller bevegelsen:

  • Familien er en mystisk konservativ kristen gruppe (hovedsakelig betydningsfulle menn), en kristenfundamentalistisk organisasjon som opererer i det stille, hemmelige og usynlige innenfor topp-politiske miljøer (USA m. m.)
  • Over 80 års historie.
  • Kan nesten ses på som en kult, sekt eller losje, uformelt organisert.
  • Noe som minner om et broderskap av venner (familien) som støtter hverandre.
  • Uformelt maktnettverk, ikke-demokratisk.
  • Stikkord som kan knyttes opp mot bevegelsen: Makt, elite, utvalgte, relasjoner (nettverk), forhold, Jesus, mektige medlemmer, lobbyorganisasjon, infiltrerer i hovedsak politiske miljøer, USA-opprinnelse og nå stort internasjonalt fokus.
  • Jesus i sentrum, hvor det hevdes at «Jesus og ingenting» er det som teller.
  • Ledelse styrt av Gud (Jesus).
  • Gud bryr seg mer om eliten (enn andre), og de mener at ledere er satt i maktstillinger av Gud og skal gis støtte fra bevegelsen.
  • I stedet for hele Bibelen bruker de en «kortversjon» med tittelen Jesus som kun inneholder evangeliene og apostelgjerningene.
  • Global stor innflytelse i kulissene, hvor bevegelsen i stor grad har jobbet i det skjulte langt borte fra rampelyset.
  • Smågrupper (bønnegrupper m. m.) spredt over hele verden.
  • Kjent for den nasjonale bønnefrokosten (årlig) som holdes i Washington DC (USA) for inviterte maktpersoner, inkludert presidenter.
  • Nasjonale bønnefrokoster arrangeres nå i mange land.
  • En rar sammenblanding av tro, teologi, politikk og verdslig makt.
  • Norge blir nevnt flere ganger i serien.
  • Etter Douglas Coe sin død har det blitt noe mer åpenhet rundt virksomheten.

Selv om det er en del bra knyttet opp mot bevegelsen, er det også en god del som slettes ikke er særlig bra. Familien har stor innflytelse utenfor de offisielle kanalene, noe som bryter med vanlig demokratisk tankegang og ønsket åpenhet rundt beslutningsprosesser. Ellers oppfører de seg slettes ikke som en vanlig inkluderende kirke for folk flest. Mye av kritikken «Nei til kristent hemmelighetskremmeri, lukkede og ekskluderende miljøer» vil også gjelde her.

Lenke: The Fellowship Foundation (offisiell nettside, engelsk språk).

 

Netflix-fiksjonen «Messiah» kan også nevnes:

Messiah

Det er snakk om en serie (1 sesong pr. januar 2020, 10 episoder) som er oppdiktet, dvs. alt som vises er fiksjon. Likevel er serien absolutt seerverdig og også meget troverdig i sin utforming. Det som skildres i serien kunne absolutt ha funnet sted.

En karismatisk person framstår som en Jesus-liknende personlighet, og han klarer å skaffe seg mange tilhengere. Til slutt viser det seg at han slettes ikke er Messias, og at hans agenda er noe helt annet enn å frelse verdenen. Dette at folk lar seg forlede og bli fanget av fanatisme og massesuggesjon finner sted i virkelighetens verden..

 

Sverige

En sak og en dokumentar fra vårt naboland Sverige kan også tas med her:

Knutby-saken

SVT har laget en god dokumentar-serie om Knutby-saken (Knutby Filadelfia), inkludert hendelser etter drapssaken i 2004. Dokumentaren har her i landet blitt sendt av NRK:

Vel så «interessant» som drapet er alt det som har skjedd i tiårsperioden etter 2004. Noen stikkord:

  • Åsa Waldau, Kristi brud (og pastor) kommer man ikke utenom. Hun hadde hele veien en sentral rolle i frimenigheten.
  • Helge Fossm og Urban Fält er også sentrale navn (pastorer).
  • Innenfor menigheten fant det sted psykisk mishandling samt kontrollerende og tvingende adferd (ekstremt sterk negativ sosial kontroll).
  • Det ble mye spilt på frykten (for fortapelsen m. m.). Intern justis og regelverk utviklet seg.
  • En del medlemmer ble ganske så «hjernevasket» eller indoktrinert etter å ha blitt utsatt over lang tid for manipulerende ledere og ledelse.
  • Maktmisbruk i stor skala.
  • Voldsbruk og overgrep (inkludert seksuelle) fant sted, i «Guds» navn.
  • Dette at andre kritisert menigheten og tok avstand fra det de drev med (ble f. eks. kastet ut av pinsevennbevegelsen) styrket deres overbevisning om at de gjorde ting på en riktig måte. Motstand ble tolket som «Bibelsk forfølgelse» som naturlig skal komme overfor rettroende.
  • Etter hvert ble menigheten ganske så isolert overfor omverdenen.
  • Karismatisk stil og karismatiske ledere (personligheter).
  • Drapet eller drapene, og den såkalte barnepiken (Sara Svensson) og hennes rolle, er ikke det viktigste i saken slik jeg ser det. Mye annet galt fant sted i etterkant av disse drapshendelsene.
  • Usunn forkynnelse fikk rotfeste.
  • Egen kommentar: Tilsvarende Knutby-saken kunne helt sikkert ha skjedd og funnet sted her i Norge. Man ser jo innimellom sekteriske tendenser og uheldig religionsutøvelse (trosutøvelse) her i landet også, spesielt innenfor (ekstremkarismatiske) frimenigheter uten tilsyn eller med løse nettverk.

En artikkel i forbindelse med rettssaken i starten av år 2020:

Og:

Litt argumentasjon om hvorfor drapssaken i 2004 ikke stoppet sekten:

 

Sør-Korea

I Sør-Korea er det visstnok masse rart når det gjelder sekter og sekterisme. «Normale» kristne i Sør-Korea har visstnok i den senere tid trappet opp kampen mot sekterismen i landet sitt.

På nåværende tidspunkt har jeg ikke mer innsikt i eller informasjon om fenomenet til å kunne skrive noe mer om det her.

Hjelpekilden Norge

Her i Norge: For meg er det totalt uforståelig at politikere, kristne og medier ikke i større grad støtter opp om kjempetilbudet Hjelpekilden Norge. Det kan være utfordrende å komme seg «helskinnet» ut av sekter og andre usunne religiøse miljøer, hvor f. eks. Hjelpekilden kan være et bra hjelpemiddel på veien.

Ifølge deres egen nettside: «Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser.»

Hjelpekilden Norge – et viktig hjelpetiltak.

 

Masse annet «rot og rør» støttes over statsbudsjettet (f. eks. statsfinansiert rasisme via Human Rights Service, HRS), så jeg kan ikke fatte og begripe at Hjelpekilden Norge ikke kan få tilsvarende statlig støtte. Hjelpekilden tilbyr et kjempebra og viktig tilbud overfor dem som har brent seg på religiøs virksomhet.

Det koster å bryte opp, og veien ut er vanskelig!

Avslutning

Utrolig at det er såpass mange naive og lettlurte mennesker som ender opp på innsiden av religiøse sekter. Mennesker som gladelig lar seg styre og manipulere av sektledere og sektenes selvjustis. Negativ sosial kontroll aksepteres uten motstand. Enkelte sekter har også en stygg praksis med ekskludering.  Når det gjelder norske forhold kan og bør det ikke være en statlig eller offentlig oppgave å «brødfø» slike sekter med statstilskudd.

For meg blir det litt utrolig at såpass mange moderne og oppegående godt skolerte mennesker den dag i dag har sin tilhørighet i sekter. Jeg har full forståelse at det er vanskelig å ta skrittet ut av en sekt når man først er født inn i den, men likevel er det litt utrolig at det ikke finner sted mer interne opprør som legger enkelte sekter døde (eller reformerer dem kraftig!). Det blir litt utrolig å se på at enkelte velger å følge en sektledelse helt blindt uten selv å tenke og komme med saklig kritikk og spørsmålsstillinger.

Lenker

Skolene og sektene i Egersund (de sterktroende), inkludert Menigheten Samfundet som finnes både i Egersund og Kristiansand:

Brunstad Christian Church (BCC) / «Smiths venner»:

Sannhetens Ord:

Pinsekirka Filadelfia Ålesund (lenker til tvilsomme aktører, men for en gangs skyld er jeg enig med dem):

Andre lenker relatert til sekter:

Noen utvalgte Eivind Andreas Endresen-lenker (primært om sektene i Egersund & omegn):




Hipp, hipp hurra! for 17. mai

17. mai 2015 Flatraket, barnetoget

I en tidligere artikkel har jeg advart mot overdreven nasjonalisme og sykelig dyrking av oss selv, inkludert våre såkalte supre (og overlegent gode) norske verdier. Likevel setter jeg stor pris på markeringen og feiringen av 17. mai som vår nasjonaldag og grunnlovsdag.

Det er absolutt grunn til å rope ut «Hipp, hipp hurra! for 17. mai» samt å synge den patriotiske nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet». Gratulerer med dagen, Norge! Det er Norge, vår nasjon og vårt land vi feirer! 

For meg er 17. mai en fin dag for ettertanke. Man kan tenke på og sette pris på verdier og forhold slik som Norges høye velferd / velstand / rikdom, velferdsstaten, freden, selvstendigheten, demokratiet, friheten, selvbestemmelsesretten, ytrings- og religionsfriheten, vise takknemlighet for landet / nasjonen vår, Norges lave arbeidsledighet, rettsstaten, tilliten, samholdet, gode utdannelsesmuligheter for tilnærmet alle, vårt naturskjønne land, tilgangen på naturressurser, lav grad av korrupsjon m. m. 17. mai kan være en dag for å virkelig tenke over hvor godt vi har det i Norge og som nordmenn, vi som er født med sølvskje i munnen.

Det finnes mange mennesker og nasjoner som på langt nær er så heldige som oss. Vi har det virkelig godt her i landet vårt, selv om vi til tider er flinke til å klage over alt og ingenting. Vi er et rikt og fredelig land uten krig og uroligheter, og med mange (og like) muligheter for folk flest. Nå med krig i Ukraina skal vi virkelig være glade for vår frihet, og å ikke ta den for gitt!

🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴

Oppdatering om 17. mai 2024: 17. mai-feiringene 2020 og 2021 ble noe reduserte pga. korona-pandemien, men både 17. mai 2022 og 2023 ble normale feiringer. Likeså satser vi på en tradisjonell og fullverdig feiring 17. mai 2024!

🇳🇴 Les også her i bloggen det små-kritiske innlegget: «Feiring av 17. mai – vår nasjonaldag«. 🇳🇴

 

I en tidligere artikkel har jeg uttrykt min skepsis mot at man ønsker å holde enkelte på utsiden av markeringen, samt forsøk på å styre hva som er lov og ikke lov som uttrykksformer, inkludert flaggbruk og bruken av bunader. Dette synes jeg IKKE noe om! 17. mai kan markeres på ulike måter helt lovlig av ALLE mennesker som bor her i vårt land. 17. mai er nasjonen Norge sin nasjonaldag / grunnlovsdag (Grunnloven undertegnet 17. mai 1814 på Eidsvoll) som alle bør få lov til å være med på å markere, med sine valgte uttrykksformer! «Bunadspolitiet» og dem som vil ekskludere enkelte (personer og uttrykksformer) fra feiringen har jeg absolutt ingen sans for.

Norsk flagg: Hipp, hipp hurra! for 17. mai! Gratulerer med dagen, Norge!

 

17. mai-flagg / norske flagg i kryss (illustrasjon):

Norske flagg / 17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg.

 

Nok en gang to norske flagg i kryss (X), men denne gangen tegnet av KI:

To norske flagg i kryss (X). Generert med kunstig intelligens: Microsoft Copilot i Bing – Image Creator fra Designer (Formgiving).

 

17. mai blir på mange måter barnas dag, og ellers borgernes dag (eller er det i ferd med å bli flatfyllas dag?). Takk og pris for at det er slik! Jeg er glad for at Norge ikke har valgt å prioritere militærparader og demonstrere myndighetenes makt, som er tilfellet i enkelte andre (autoritære) land på deres nasjonaldager. For en god del av oss handler 17. mai om «praktiske» ting slik som bunad, tog (barnetog, borgertog/folketog, eventuelt russetog), korpsmusikk, iskrem, pølser, annen god mat, fest, barneleker og russefeiring.

Norges nasjonaldag 17. mai ifølge KI. De to innfelte bildene er tegnet av kunstig intelligens, ved hjelp av Microsoft Copilot i Bing – Image Creator fra Designer. (Komposisjon, bakgrunn og tekst er egen produksjon, ved hjelp av TurboCollage.)

 

Selv har jeg vært russ to ganger, men det er lenge siden nå:

Meg som oransjeruss i 1987 og blåruss (og kristen-russ) i 1990.

 

For min del startet jeg feiringen av 17. mai 2024 med en fjelltur her på Flatraket:

17. mai 2024 Flatraket. Fjelltur på selveste grunnlovs- og nasjonaldagen.

 

I tillegg fikk jeg med meg 17. mai-toget som tilskuer:

17. mai-toget på Flatraket 2024.

 

Dette året var jeg ikke bortom skolen og skoleplassen, så jeg gikk glipp av leker, kafe, kiosk, natursti, skyting, pilkasting, tipping og tale for dagen.

Tidligere 17. mai-feiringer på Flatraket:

17. mai 2023 på Flatraket bestod blant annet av tog, som jeg fikk tatt noen bilder av:

Toget på Flatraket 17. mai 2023.

 

17. mai 2022 på Flatraket:

 

Toget på Flatraket 17. mai 2022.

 

17. mai 2020 – og likeså 17. mai 2021 – ble en spesiell 17. mai-feiring, som foregikk hjemme, hjemme og hjemme. Ingen større offisielle arrangementer på Flatraket eller i omegn pga. korona:

17. mai 2020 – Flatraket.

 

Tidligere feiringer:

Feiring av 17. mai 2019 – Flatraket.

 

17. mai 2018, Flatraket.

17. mai 2018, Flatraket.

 

Feiring av 17. mai 2017 på Flatraket. En del av av dem tatt under folketoget.

 

Jeg har allerede nevnt at markeringen av seg selv kan gå for langt. Overdreven nasjonalisme og dyrking av det typiske norske og norske verdier kan gå for langt og ender over i sykelig nasjonalisme. Likevel ser jeg ikke noen problem med en dag i året slik som 17. mai for å markere vår patriotisme og sunne nasjonalisme. Låner i den forbindelse følgende sitat fra en lederartikkel i Vårt Land (se senere lenke): «Men selv om det er riktig å være på vakt mot nasjonalismens sjåvinistiske uttrykk, er det likevel all grunn til å feire Norges grunnlov og alt det vi måtte tenke på som «typisk norsk«.»

17. mai med norske flagg

 

Til tross for at bygda Flatraket er en liten plass har 17. mai blitt bra feiret i de årene jeg har bodd her. Vi har hatt både barneleker, kiosk, kafé, konkurranser, 17. mai-tog, tale for dagen, underholdning, quiz osv. (Imidlertid står jeg for min del over rømmegrøten, som visstnok er en sentral del av alle større fester her i distriktet.) For tiden har ikke bygda eget skolekorps, men der trer Ytre Nordfjord Brass inn som reddende engler. (Selv er jeg ikke så veldig glad i korpsmusikk, men på akkurat 17. mai hører det med / passer det bra inn.)

17. mai 2020 ble det ganske så redusert feiring pga. korona-situasjonen:

Likeså redusert feiring i 2021, hvor det ikke en gang er satt opp noe offisielt program for feiringen i bygda Flatraket. År 2022 var det tilbake til normalen igjen med full feiring:

Jeg har endret headingen i 17. mai-programmet for Flatraket 2022, da jeg ikke ønsker å komme i (nytt) «klammeri» med en viss herremann (Robin Lund) rundt bildetyveri. Jf. kommentar under den andre 17. mai-artikkelen / innlegget mitt. Originalversjonen av programmet har nemlig logo i toppen hentet fra vedkommende sin 17. mai program-samling, og da mer spesifikt denne logoen / headingen (lenke). (Tviler på at tillatelse til bruken er innhentet.) Originalt program kan ses her (lenke, ikke gjengivelse). Bruken av det norske flagget – og flaggfargene – er derimot ikke nevneverdig beskyttet eller begrenset.

Programmet for 17. mai-feiringen på Flatraket år 2024 ser slik ut:

17. mai 2024 på Flatraket – program for dagen.

 

I og med at de nok en gang er slepphendte med å bruke andres bilder i programmet – uten å ha innhentet tillatelse – gjengir jeg programmet helt uten forsidebilde. Kilde 17. mai 2023-program Flatraket: Facebook-gruppa «Flatraket ahy!».

Også 17. mai 2023 ble feiret på Flatraket:

17. mai 2023 på Flatraket – program for dagen.

 

Kilde 17. mai 2023-program Flatraket: Facebook-gruppa «Flatraket ahy!».

 

Ja, vi elsker dette landet (Bjørnstjerne Bjørnson)

– Norges de facto nasjonalsang i mange år og fra 11.12.2019 vår offisielle nasjonalsang.

  1. Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem furet, værbitt over vannet med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor og den saganatt som senker drømme på vår jord.
  1. Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad; Olav på det land har malet korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talet Roma midt imod!
  1. Bønder sine økser brynte hvor en hær drog frem; Tordenskjold langs kysten lynte så den lystes hjem. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen!
  1. Visstnok var vi ikke mange; men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
  1. Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære – og det gav forlig!
  1. Fienden sitt våpen kastet, opp visiret fór, vi med undren mot ham hastet; ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!
  1. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ud. Alt hvad fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett.
  1. Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem furet, værbitt over vannet med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir.

Kilde: Store norske leksikon: Ja, vi elsker dette landet.

Oppdatering: «Ja, vi elsker» blir omsider Norges offisielle nasjonalsang. Stortinget vedtok (lovfestet, grunnlovsfestet) 11.12.2019 at «Ja, vi elsker» skal være Norges offisielle nasjonalsang, ca. 150 år etter at sangen fikk sin endelige form.

(Egne kommentarer: En flott og høytidelige sang, om enn noe gammeldags språk og en skildring av Norge på de tider sangen ble skrevet. Selv må jeg innrømme at jeg ikke kan versene på rams.)

 

Pudding-TV (barnesanger) sin variant av nasjonalsangen:

17. mai-sanger – Pudding-TV. Her: Ja, vi elsker dette landet.

Lenke til selve sangen: Youtube: Ja, vi elsker dette landet – Pudding-TV.

Kalender 2024, Norge. Kilde: https://www.timeanddate.no/.

 

Rare greier! 17. mai 2024 blir også på datoen 17. mai. År 2024 faller nasjonaldagen på en fredag. Det blir en langhelg, da pinse følger opp og avløser 17. mai.

Nordmenn liker og setter pris på faste tradisjoner, så sånt sett passer 17. mai-feiring bra inn i den norske kulturen. Det er nok typisk norsk å feire 17. mai på en tradisjonell måte.

Vi har en salme og/eller nasjonalhymne med tittelen: «Fagert er landet». Og sannelig er landet vårt – fedrelandet Norge – virkelig fagert! Kan skrive under på dette, eller sette to streker under det svaret!

Landet Norges bursdag er det verdt å feire, og 17. mai er virkelig barnas dag. «Hipp, hipp, hurra!» for 17. mai. Norges nasjonaldag, grunnlovsdagen, er det gode grunner til å sette umåtelig stor pris på. Lenge leve friheten og demokratiet i Norge!

17. mai & norske flagg.

Lenker: En noe mer kritisk 17. mai-vinkling (artikkel): «Feiring av 17. mai – vår nasjonaldag«. 17. mai og masse annet blir også omtalt i artikkelen «Typisk norsk og norske verdier«. Ekstern lenke: Språkrådet: Hipp, hipp hurra (opprinnelsen til jubelropet) og Vårt Land leder: Mye å feire | 17. mai 2021.

 

Strengt tatt kunne også 8. mai ha fått sin egen artikkel her i bloggen. Frigjøringsdagen er det ennå stor grunn til å vise stor glede over, selv om det selvsagt begynner å bli noen år siden 8. mai 1945 som var datoen for Norges frigjøring fra Tyskland og nazistyret (2. verdenskrig offisielt slutt). Pr. 8. mai 2020 har landet Norge fått ha 75 år med fred, frihet, demokrati og velstand! Dette er ingen selvfølge eller noe man skal ta for gitt!

Arbeidernes dag – 1. mai – har fått sin egen artikkel her i bloggen.




Intet nytt å berette fra fronten

Blogging

Overskriften hentyder på at jeg ikke har hatt noe nytt å berette her på bloggefronten i den senere tid. Dette stemmer nok ikke helt overens med virkeligheten. Jeg har både publisert noen nye artikler, og ikke minst jobber jeg støtt og stadig med å flikke på og utvide enkelte av de tidligere publiserte artiklene.

Tips: I høyrestolpen her i bloggen finnes det lister over de 25 siste nye blogg-innleggende, siste 25 oppdateringer av sider og innlegg og til slutt en oversikt over de 25 mest populære innleggende og sidene. Se også innlegget «Siste oppdateringer av sider og innlegg blogg«.

Den kritiske mannen bak denne bloggen, Bjørn Roger Rasmussen, er støtt og stadig «på jobb» med bloggen! God lesning!

Sluttnotis, hentet fra «Om bloggen«, hvor jeg minner om:

  • «Bloggen bruker jeg blant annet til å få uttrykt mine meninger i diverse saker og ting som opptar meg. Av og til kan jeg føle meg som en trykk-koker som er i ferd med å sprenges, men da er det godt å kunne slippe ut litt “damp” via bloggen. På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg, og skriveriene fungerer vel nesten som en form for terapi. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.»
  • «Bloggen min havner definitivt ikke blant 100 på topp i bloggelistene her i Norge, jf. artikkelen «Min blogg blir ALDRI særlig populær!«. Til det blir temaene jeg tar opp for “sære” og nisjepregede. Bloggen inneholder IKKE populære (overflatiske) bloggetemaer som mote, fashion, fitness, mat, trening, idoler, tenåringsinteresser (“rosablogg”) m. m. Overflatisk gladblogging finner du lite av her! Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.»



Jeg er en sær blogger

Blogging

Ja, jeg innrømmer det så gjerne! Jeg er og blir en sær og spesiell blogger, jf. bloggens sære og nisjepregede temaer. Bloggingen skjer også på en noe ikke-standard måte.

I stedet for å bruke bloggen som en dagbok med tilnærmet daglige innlegg har jeg noen «hovedartikler» som jeg ofte flikker på og gjøre tilføyelser til/endringer i. Jeg har noen kjepphest-temaer som går igjen i bloggen. Kristenkritikk (protest kristendom), IKT og litt politikk er noe av det jeg har blogget om.

Særlig personlig er jeg ikke i min blogging. Greit å beskytte den private sfæren litt.

Standard måte å bruke en blogg på er vel å bruke den nesten som en dagbok. Personlige opplevelser publiseres fortløpende. Slik benytter jeg ikke min blogg.

Jeg blogger om sære og nisjepregede tema. Jeg er i liten grad opptatt av høye besøkstall og av å publisere artikler som gir fin besøksstatistikk. Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.

Det er ikke viktig for meg å gjøre ting på samme måte som alle andre gjør det. Jeg kan godt tenke litt selv og foreta mine egne selvstendige valg.

Som jeg har skrevet et annet sted:

Bloggen fungerer som en ventil for eiers (sterke) meninger, protester, interesser og engasjement. Overflatisk gladblogging finner du lite av her!

 

Videre om bloggens misjon:

«Bloggen bruker jeg blant annet til å få uttrykt mine meninger i diverse saker og ting som opptar meg. Av og til kan jeg føle meg som en trykk-koker som er i ferd med å sprenges, men da er det godt å kunne slippe ut litt “damp” via bloggen. På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg, og skriveriene fungerer vel nesten som en form for terapi. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.»

 

Mange av de fremste bloggerne er såkalte rosabloggere. Gjerne yngre kvinner som blogger om temaer som opptar dem. Jeg for min del er jo en godt voksen mann som blogger. Der avviker jeg også fra normalen.

EGENTLIG startet jeg i utgangspunktet ikke opp min blogg for å skrive eller å blogge. Jeg startet i hovedsak ut fra den tekniske interessen, hvor jeg ville se om jeg klarte å installere, konfigurere og få operativ en blogge- og/eller publiseringsplattform. Imidlertid har jeg etter hvert også blitt glad i å skrive.

Uansett! Velkommen som besøkende av min sære (og noe annerledes) blogg!

Relevante lenker til andre artikler i denne bloggen:




Eiendomsskatt, I don’t like it!

Hus, hjem og bolig

Eiendomsskatt, I don’t like it!

Normalt sett betaler jeg min skatt med glede og uten å irritere meg. Det er helt OK med dagens skattenivå for å få tilgang på alle de «gratis» velferdsgodene (finansiert via skatteseddelen) vi har i Norge. Det er flott at alle her i landet uavhengig av inntekt og familiebakgrunn kan få seg en utdannelse samt tilgang på nødvendig medisinsk behandling. Man slipper å «blakke» seg for å få tilgang på slike viktige goder.

Å betale avgifter for vann, kloakk, renovasjon (søppel) og feiing er helt ok. Her får man noe tilbake for pengene som kreves inn. Jeg har heller faktisk ikke noe imot å betale NRK-lisensen (nå i de senere år via skatteseddelen).

Men det er en skatt jeg IKKE liker: Eiendomsskatten.

Nei, eiendomsskatten liker jeg ikke!

Jeg føler at jeg får lite igjen for å betale denne skatten. Realiteten her jeg bor er at det er mange gatelys som ikke virker, kommunale veier er dårlig vedlikeholdt, vintervedlikeholdet med brøyting er dårlig, planlagt lekeplass i byggefeltet blir neppe noen gang bygget og generelt sett ikke all verdens god tilgang på kommunale tjenester og tilbud.

Eiendomsskatt er en usosial styggedom har jeg sett enkelte hevde på nettet. Dette sier jeg meg delvis enig i. Skatten rammer blindt og svært tilfeldig, og det tas ikke hensyn til den enkeltes betalingsevne.

Hvor mye den enkelte må betale i eiendomsskatt virker også noe tilfeldig. Det finnes beregningsmodeller for dette, men av og til kan noen slippe billig unna mens andre blir hardt «straffet». Et hus med enkel standard beliggende «feil sted» kan bli hardere skattet enn et høy-standard hus med en skattemessig gunstig plassering. Det er også diverse alternative måter ute og går når det gjelder hvordan man takserer husene og eiendommene.

I kommunen jeg bor i er skattesatsen for 2024 satt til 3,5 promille ut fra Skatteetatens boligverdier. Verken maksimal skattesats eller maksimalt beregningsgrunnlag er nådd ennå. Det kan ennå bli MYE dyrere. Som kjent (?) bor vi i utkantstrøk på landsbygda.

Fra vi flyttet til Flatraket i Stad kommune (tidligere Selje kommune) i 2014 og fram til år 2024 har eiendomsskatten gått fra kroner 0,- til over kroner 10.000,- pr. år. Dette er noen kroner å betale som vi får lite igjen for. Skatteøkningen har nok vært mye kraftigere enn den generelle konsumprisindeks-utviklingen i nevnte periode. I tillegg kommer det avgifter og gebyrer for vann, renovasjon, feiing og avløp da.

Eiendomsskattens utvikling for vår del i perioden vi har bodd her:

  • Eiendomsskatt 2014: kr 0,-
  • Eiendomsskatt 2015: kr 4.168,-
  • Eiendomsskatt 2017: kr 8.684,-
  • Eiendomsskatt 2018: kr 9.420,-
  • Eiendomsskatt 2019: kr 6.477,-
  • Eiendomsskatt 2020: kr 6.686,-
  • Eiendomsskatt 2022: kr 8.702,-
  • Eiendomsskatt 2023: kr 9.697,-
  • Eiendomsskatt 2024: kr 10.130,-

«Hull» (mangler dokumentasjon) i tallmaterialet mitt: År 2016 og år 2021.

Andre kommunale avgifter har jeg så vidt nevnt allerede. Disse har også hatt en formidabel negativ utvikling. Det blir dyrere og dyrere, og verre skal det vel bli. I disse dyrtider vi er inni (år 2023/20024) – hvor prisene på alt stiger – finner jeg det som noe «umusikalsk» at kommunene også øker disse utgiftene så kraftig. Litt mer samfunnsansvar kunne ha blitt utvist.

Nå med den pågående kommunereformen blir vel alt så meget mye bedre. Selje kommune skal slå seg sammen med Eid kommune (Stad kommune). Alle problemer og utfordringer blir løst, inkludert eiendomsskatt-utfordringen. Vi vil oppleve at det «flyter av melk og honning» (jf. Bibel-vers i 2. Mos. 3.17) her vi bor, og det blir ikke lenger behov for innkreving av eiendomsskatt. (Hvis noen lurte: Selvsagt er mye av teksten i dette avsnittet ironisk skrevet.) Og pr. år 2024: SELVSAGT ble det ikke bedre, heller tvert imot!

Eiendomsskatten kunne vi godt ha vært foruten!




Hva er vitsen med høyere utdannelse?

Et lite hjertesukk: Hva er vitsen eller hensikten med høyere utdannelse? Hvilken nytte har jeg hatt av å ta en seksårig høgskoleutdannelse (akademisk utdannelse) med hovedfagsgrad (ca. tilsvarer dagens mastergrad)? Jeg får ikke igjen for det i form av en jobb som utnytter min utdannelse til sitt fulle, og sannelig får jeg heller ikke igjen for det i lønningsposen som offentlig ansatt, kommunal sektor.

Det snakkes innimellom i media om viktigheten av at nordmenn skaffer seg høyere utdannelse. Likevel er det ikke alltid at vi som har fulgt denne oppfordringen får noen særlig takk for strevet.

Selvsagt er jeg også klar over at enkelte mener at Norge utdanner for mange akademikere. Det snakkes om «master-syken». Det oppfordres i enkelte kretser til å satse mer på yrkesfag. Dette var det ikke noe særlig snakk om på 1990-tallet da jeg tok min utdannelse. Der og da var det mest fokus på det kommende kunnskapssamfunnet, som ville kreve godt utdannede mennesker.

Å bo ute i distrikts-Norge uten å ha ønsker om å bruke masse tid på pendling gir ikke akkurat de største muligheter angående valg av jobb. Det snakkes om at det er viktig at distriktene klarer å gjøre seg attraktive for dem med høgskole- eller universitetsutdannelse, men jeg har sett lite til dette i praksis.

Den norske gjennomsnittslønnen (brutto årslønn) ligger på ca. kr 610.000 (år 2021, SSB) i året, og en medianlønn (alle lønninger fordeles fra lavest til høyest, og medianen er verdien akkurat på midten) på ca. kr 550.000 (år 2021, SSB) i året. Gjennomsnitt betyr selvsagt at det finnes de som tjener langt mer enn dette og på den andre siden andre som tjener langt under gjennomsnittet. Selv lå jeg i 2020 et lite stykke under gjennomsnittet, selv om jeg har tilbrakt mange år på skolebenken og etter hvert har en del ansiennitet. År 2021 har jeg klart å komme meg litt over gjennomsnittet. Av utdannelse fra høyere nivå har jeg 125 vekttall, som kan omregnes til 375 studiepoeng.

Oppdatering: Gjennomsnittslønna i Norge år 2024 bikker sannsynligvis kroner 700.000, justert for estimert lønnsvekst dette år.

Jeg har i en periode over noen år hatt en årslønn noe i underkant av minstelønnen (garantilønnen) for «Gruppe 2: Stillinger med krav om 3-årig universitets-/høgskoleutdanning, 16 år ansiennitetstillegg» innenfor det som kalles for kapittel 4 (kommunal sektor, KS-området). I 2020 hadde jeg kommet meg opp til en lønn sånt ca. på høyde med «Gruppe 2: Stillinger med krav om 5-årig universitets-/høgskoleutdanning», 16 år ansiennitetstillegg:

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet 2020 KS.

 

I slutten av år 2020 lå min lønn rett rundt norsk gjennomsnittslønn, og noe over medianlønnen i Norge.

Sukk! Hvis jeg hadde valgt å jobbe som lærer i den videregående skolen – noe jeg er utdannet for – ville jeg ha gått opp +/- kroner 80.000,- i lønn. Jeg ville ha vært lønnet som lektor med tilleggsutdanning, 16 års ansiennitet. Hvis det hadde vært tilgjengelige lærerstillinger innenfor de fagområdene jeg er utdannet som lektor i kunne jeg ha fått en lønn på minimum kroner 691.000 (grunnlønn 2022, med muligheter for alskens tillegg).

Vitnemål som lektor.

 

Selv tilhører jeg det som kalles for Hovedtariffavtalens kapittel 5, KS-området. Fordelen/ulempen med dette er at alt baserer seg på lokale lønnsforhandlinger og ikke på sentrale lønnsoppgjør. Likevel blir det nok også innenfor kapittel 5 sett litt på hva som skjer innenfor kapittel 4.

Fra 1. mai 2021 er det følgende garantilønnsnivåer som gjelder innenfor KS-området (kommunene og fylkene), for dem som har sentrale forhandlinger (kapittel 4):

KS: Garantilønnsnivåer pr. 1. mai 2021.

 

Når dette skrives (medio november 2021, med oppdatering desember 2021) har de årlige lønnsforhandlingene for min del blitt gjennomført, hvor jeg som tidligere nevnt tilhører kapittel 5 (kun lokale forhandlinger, ikke sentrale). Forhåpningene til lønnsoppgjøret var ikke særlig høye, noe som viste seg å være veldig begrunnet. Jeg blir liggende ca. på det nivået som er innringet med rødt i tabellen ovenfor. Med en utdannelse tilsvarende mastergrad og med en god dose ansiennitet burde jeg MINST ha hatt en lønn tilsvarende «lektor med tilleggsutdanning», 16 års ansiennitetstillegg (kroner 674.900,- i 2021, som er ca. kroner 77.000 mer enn jeg har pr. nå i lønn som kommunalt tilsatt). Et fram til nå manglende kompetansetillegg for mastergrad / hovedfag har blitt innfridd pr. desember 2021, noe som gjør at lønnen min legger seg et sted mellom de to gruppene ringet inn med rødt ovenfor.

Helt fersk pr. 24.05.2022 er denne oppdaterte tabellen:

KS: Garantilønnsnivåer pr. 1. mai 2022.

 

Lønnsforhandlinger 2022 har nå i desember 2022 nylig blitt gjennomført, med etterbetaling tilbake til 1.5.2022. Nå ligger jeg så vidt over lønnen til «Lektor og Stillinger med krav om mastergrad», 16 års ansiennitet. Det går sakte og gradvis rett vei, men jeg er nok fortsatt underbetalt i forhold til mange av kollegaene mine med tilsvarende stillinger.

Lønnsoppgjøret 2023 har for min del blitt gjennomført noe tidligere enn normalt, selv om jeg tilhører kapittel 5 som kun har lokale forhandlinger i det kommunale lønnsoppgjøret. Det ble ikke et nevneverdig godt oppgjør, i og med at mange inkludert meg kun fikk et flatt påslag på ca. 5 %.

Lønnsoppgjøret 2023 i kapittel 4 (sentrale forhandlinger) gikk gjennom uten at det endte med streik, og oppgjøret der dannet vel sannsynligvis et utgangspunkt for hva de ville gi meg. Mer om kapittel 4-oppgjøret 2023:

Kan «smelle inn» en oppdatert oversikt over garantilønn KS-området (kommunal sektor, kapittel 4) pr. 1.5.2023:

Garantilønn / minstelønn KS pr. 1.5.2023, kapittel 4.

 

Selv ligger jeg lønnsmessig pr. ultimo 2023 et sted mellom stillinger med krav om 5-årig universitets-/høgskoleutdannelse og stillinger med krav om mastergrad, med 16 års ansiennitetstillegg.

Så var år 2024 her, og det har vært nye lønnsforhandlinger for dem som tilhører kapittel 4 (sentrale forhandlinger):

Garantilønn / minstelønn KS pr. 1.5.2024, kapittel 4. / HTA kapittel 4 punkt 4.1 Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – tabell per 1.5.2024.

 

Hva som drypper på meg dette året vites ikke ennå, da lønnsforhandlinger for slike som meg (kapittel 5, kun lokale forhandlinger) ikke har blitt avholdt ennå. Time will show, og jeg vil oppdatere dette innlegget så snart jeg vet litt mer. Oppdatering: Jeg får ikke noe lønnsoppgjør nå i 2024, da min fagforening har valgt å gå til brudd i lønnsforhandlingene. Fortsettelse følger først i februar 2025, men da med eventuell etterbetaling tilbake til 1. mai 2024.

Bevis på at jeg har litt utdannelse:

Vitnemål: Hovedfagskandidat.

 

Se også min CV, som blant annet forteller at jeg har totalt 18 år med utdannelse inkludert 6-årig høgskoleutdannelse. Totalt har jeg 125 vekttall, som kan regnes om til 375 studiepoeng. Av ansiennitet / arbeidserfaring har jeg for lengst passert 20 år, og nærmer meg fort 30 år.

Jeg retter ikke primært kritikken mot dagens eller tidligere arbeidsgiver. De har fulgt sentralt gitte tariffer og minstelønnssatser. Kritikken rettes mot systemet som helhet med de sentraliserte lønnsforhandlingene / tarifforhandlingene på KS-nivå. Akademikere blir enkelt og greit ikke nok verdsatt i kommunal administrasjon innenfor offentlig sektor, dvs. høyere utdannelse lønner seg i mindre/liten grad.

Når det gjelder lønn og økonomi er det nok ofte mer gunstig å få seg jobb i det private næringslivet enn å jobbe i det offentlige. Tidligere har ofte forhold slik som gode pensjonsbetingelser og høy grad av jobbsikkerhet blitt trukket fram som store fordeler med jobb i den offentlige sektor. I dagens verden er nok slike forskjeller mellom offentlig og privat sektor mindre, noe som igjen gjør det mindre attraktivt å jobbe i det offentlige til lav lønn.

En ting som har skuffet meg noe innenfor offentlig sektor (les: primært kommunal sektor) er ulikhetene og urettferdigheten som eksisterer når det gjelder lønnsnivåer. «Trynefaktoren» spiller i en viss grad inn, og relativt like jobber kan være høyst ulikt lønnet. De som står på aktivt med å selge seg selv blir i en viss belønnet for dette, mens mer beskjedne sjeler havner mer i bakleksa. Det er ikke nødvendigvis dem som skriker høyest eller har den høyeste lønna som gjør den beste jobben. Lik lønn for likt arbeid / stilling gjelder ikke alltid, men ofte går det (heldigvis!) på andre faktorer enn kjønn.

Se ellers min CV for mer informasjon om min utdannelse og praksis m. m. Jeg jobber pr. dags dato som IKT-rådgiver (stillingskode 8530) i kommunal sektor, og noen vil vel kalle meg for en typisk byråkrat ut fra jobben jeg innehar.

 

Alle i arbeid som et mantra

Jeg kom over et interessant innlegg:

Noen momenter fra innlegget:

  • Arbeidslinja er blitt offisiell religion.
  • Stor omstillingsevne og fleksibel arbeidsstyrke forventes (inkludert at vi flytter på oss til der jobbene er).
  • Bruk av økonomiske insentiv for å få flest mulig i jobb.
  • Pga. automatisering kan det bli snakk om pseudoarbeid og tullejobber, uproduktive jobber, «tomt arbeid».
  • Det vil ikke bli arbeid til alle, og i hvert fall ikke meningsfullt arbeid til alle.

Føyer for egen del til at automatisering også omfatter digitalisering og robotisering. En utfordring i tiden framover kan bli mange midlertidige og usikre jobber (f. eks. via vikarbyrå og vikariater / kortere prosjekter). Utviklingen vil vel spesielt gå hardt utover «lavere» stillinger på «gulvet». Det som også er en utfordring som ikke nevnes direkte i artikkelen er alle typer stillinger og produksjon som blir flagget ut til utlandet.

Absolutt verdt å tenke og å fundere litt på. Framtidens arbeidsmarked kan se ut til å ha sine skyggesider.

 

Akademikerforbundet logo

Hvem sier at lærerne tjener spesielt dårlig? Selv blir jeg ganske så irritert og provosert når lærerne klager over lønna si, lønnsadelen i kommunal og fylkeskommunal sektor som de er. Våren 2022 streiker enkelte lærere, blant annet pga. «dårlig» lønnsoppgjør. Jeg har ingen som helst sympati med lærerne og deres streik. Faktisk hadde jeg vært helt fornøyd med dagens lærerlønn, da den er betraktelig høyere enn min kommunale lønn. Men å få en lærerstilling innenfor fagområdene mine er lite realistisk. Gode gamle handel- og kontor er borte og det er ikke all verdens mange steder hvor det undervises i de fagområder jeg har i min lærerutdannelse.

Jeg blir ikke helt ferdig med lærerne: Lærerstreiken 2022 til Utdanningsforbundet «med venner» forstår jeg meg vel ikke helt på rett og slett, og i hvert fall ikke når det kommer til lønn og lønnskrav. Lærerne hevder at de i flere år har vært lønnstapere f. eks. sammenliknet med andre kommunalt / offentlige tilsatte. Dette er jo bare løgn og fanteri, da de slik jeg ser det er lønnsadelen og lønnsvinnerne innenfor i hvert fall kommunal sektor. Som kommunalt ansatt med betraktelig høyere utdannelse enn en standard lærer tjener jeg langt mindre enn dem. Glad jeg har meldt meg ut av tidligere fagforening, som var en del av UNIO som også har Utdanningsforbundet under sin paraply.

Velger å angripe en gruppe til: Sykepleiere i kommunal sektor unner jeg heller ikke høyere lønn, i og med de har minimalt med utdannelse (kun 3-årig høgskole). Imidlertid kan det nok være en stressene jobb med årlige arbeidsvilkår, men dette har ikke nødvendigvis direkte med lønn å gjøre. Her kan det heller gjøres noe med organisasjon / organisering og ledelse.

I personvernregelverket regnes fagforeningstilhørighet som en sensitiv personopplysning (særlige kategorier av personopplysninger). Imidlertid er jeg som offentlig ansatt ikke redd for å si at jeg er fagorganisert i og medlem av Akademikerforbundet (har inngått muntlig samtykke med meg selv om å kunne opplyse om dette!). Ikke at dette har hjulpet meg så veldig mye da. Har forresten så langt i min yrkeskarriere aldri blitt tatt ut i streik. (Det tidligere navnet på Akademikerforbundet var Universitets- og Høyskoleutdannedes Forbund forkortet til UHF. Vittige sjeler ville ha det til UHF var en forkortelse for «Uten Hemningers Forbund».)

NITO-logo

Akademikerforbundet bruker ikke uttrykket fagorganisasjon eller fagforening om seg selv. Selv kaller de seg en «medlemsorganisasjonen for personer med minimum tre års universitets- eller høyskoleutdanning». Akademikerforbundet er knyttet opp mot hovedorganisasjonen Unio. Akademikerforbundet har ikke knyttinger mot LO, så selv er jeg altså ikke medlem / indirekte medlem av LO, LO-organisasjon eller forbund under (små-kommunistiske) LO. Markering av 1. mai og arbeidernes dag står neppe så veldig sterkt i min fagorganisasjon.

Oppdatering: Vurderer seriøst å bytte fagforening, og da til en fagforening med lokal tillitsvalgt innenfor Kinn kommune. Dagens ordning med lønnsforhandlinger på vegne av meg fra Bergen fungerer ikke helt bra. Vedkommende kjenner noe dårlig til Kinn kommune og mulighetene / forholdene der.

Skifte av fagforening er gjennomført fra og med 15.11.2021. Jeg er nå medlem av NITO (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon). Selv har jeg ingen ingeniørutdannelse, men jeg har min hovedfagsgrad (tilsvarer dagens mastergrad) og jeg jobber med IKT (kommunal sektor). I NITO-systemet blir jeg sett på som en teknolog, slik at jeg passer bra inn som fagorganisert via dem. Ifølge NITO sin lønnskalkulator (år 2021-tall) burde jeg ha hatt en lønn som er nesten kroner 100.000,- høyere enn det som er tilfellet pr. dags dato (foretatte valg: sektor kommune, arbeidsområde IKT, ansiennitet 25-29 år, utdanning master).

Ny runde kjørt mai 2023:

NITOs lønnskalkulator benyttet pr. 31.05.2023. Jeg som IKT-tilsatt i kommune med tilsvarende mastergrad og masse ansiennitet burde ha tjent mer enn jeg gjør.

 

Over til annet tema:

Oljebransjen og oljearbeiderne har nok bidratt til å presse lønns- og kostnadsnivået opp her i landet. Offentlig sektor har ikke alltid klart å holde tritt med denne utviklingen. Det koster å leve og bo, og man merker da godt at kommunal lønn kan bli litt i trangeste laget.

Noen små avsporinger fra artikkelens hovedtema:

Ikke all skoleundervisning underveis har vært like matnyttig, noe følgende morsomhet hentet fra Facebook understreker:

«På skolen lærer man ikke hvordan man tar opp et lån, betaler regninger eller kjører bil. Men TAKK GUD for at jeg kan spille blokkfløyte og analysere dikt!!»

Det må understrekes at jeg slettes IKKE kan spille blokkfløyte eller analysere dikt pr. dags dato (takk og pris for selektiv hukommelse og glemsel!), men begge tingene ble jeg eksponert for i min tid som skoleelev. Grøss og gru for en fæl lyd det var i de blokkfløytene, som virkelig kunne ha gitt meg livslangt hat mot all musikk. Når dikt- eller tekstanalyse skulle gjennomføres kunne jeg ikke la være med å tenke på at forfatterne neppe alltid var så bevisste sin bruk av språklige virkemidler etc. som våre elevanalyser avdekket.

Dessuten har jeg heller aldri sett nytten av mye av den matematikkundervisningen jeg fikk. Enkelte lærere var ikke flinke til å gjøre undervisningen relevant for det daglige liv, og en stor del av matematikken har jeg aldri på noen som helst måte hatt brukt for.

Hva sitter igjen av min langvarige utdannelse mon tro? Den har forhåpentligvis bidratt til personlig utvikling, modning, preging av tankesettet, gitt meg en del knagger å henge ting på og generelt til stede i ubevisstheten hvor den legger noen føringer for mine beslutninger og valg.

 

Jeg hadde nok i det lange løp tjent vel så bra på å ta en yrkesrettet kortvarig utdannelse og kommet meg tidlig i jobb enn å gå totalt 18 år på skolen som jeg har gjort. Jeg får rett og slett ikke nok tilbake i form av verken lønn (eller utfordringer) til at jeg nå i etterkant kan fullt ut forsvare mitt valg om å bruke såpass mange år på skolebenken.

Lenker:

(Denne artikkelen bygger på et innlegg fra gamlebloggen skrevet i 2009. Teksten har blitt oppdatert og utvidet. Originalinnlegget er tilgjengelig som PDF-fil.)




Nettverkssalg: Er kvinner ekstra lettlurte?

Tupperware til salgs på kjøpesenter i Kina

Jeg starter med et småfrekt spørsmål: «Er kvinner ekstra lettlurte?» Hva jeg mener med det? Jo, jeg tenker på alle dem som «støtt og stadig» deltar på selskaper/samlinger av typen homeparty / hjemmesalg. Enkelte foretar store innkjøp under slike selskaper og skryter vilt og hemingsløst i etterkant om produktenes fortreffelighet. I en del tilfeller er det snakk om ganske dyre produkter som kvinnene ganske ukritisk går til innkjøp av. Muligens har de heller ikke strengt tatt behov for produktene som kjøpes inn.

Hvorfor er alt så mye bedre når det kjøpes på slike nettverks-/direktesalg-samlinger i hjemmene (eller i et forsamlingslokale som ikke er en butikk) i stedet for i en butikk? Lar enkelte seg rive med på en måte som aldri hadde skjedd i en butikk?

Noen av systemene krysser grensa over til uetiske pyramidespill.

De fleste produkter som markedsføres via direktesalg er rettet mot (i hovedsak) kvinner og selskapene holdes vel nesten utelukket av og for kvinner. Dermed tar jeg sjansen på å kanalisere min kritikk direkte mot kvinnekjønnet. Imidlertid ønsker jeg ikke å framstå som en mannssjåvinist. Vi menn gjør andre dumme ting i stedet for disse selskapene med direktesalg, f. eks. blir fanget av «dingsesyken» (gadgets-syken) og utstyrshysteri innenfor idrett.

Og in for tiden, hvor jeg antar mest menn biter på: Kryptovaluta er mer eller mindre å anse som et pyramidespill, og det kan også ses på som en miljømessig katastrofe. Spesielt utvinning av kryptovaluta har mange negative aspekter knyttet til seg.

Fristelsene og lastene våre – uavhengig av kjønn – er vel tilnærmet en konstant faktor, og så er det opp til hva vi velger å sysle på med. Hvilken retning og hvilke ting man velger å gå for når det gjelder hobbyer og interesser.

Det finnes mange ulike typer produsenter og produkter som kun selges via direktesalg-samlinger/selskaper i hjemmene under såkalte homeparty / hjemmesalg. En av de mest kjente produsentene er nok Tupperware med sine plastprodukter for oppbevaring av mat m. m. I tillegg finnes det leverandører med produkter innenfor kategoriene rengjøring (Enjo), kosmetikk, hudkremer (Mary Key, Forever Living, Aloe vera), sminke (Nu Skin), interiør (Perfect Home), gaveartikler, klær (me&i), sexleketøy, helsekost osv. osv.

Nå har jeg som mann selvsagt ikke full oversikt over alle produkter som tilbys. Det jeg i størst grad har vært i kontakt med er enkelte produkter fra Tupperware og Enjo. Begge produsenter tilbyr alt fra gode produkter, noen middels bra og til noen som er direkte dårlige. Imidlertid er mye av det som selges DYRT! Selv om Tupperware og Enjo ikke selges i vanlige butikker finnes det alternative butikkprodukter som gjør jobben til en mye billigere penge. Selgerne av slike produkter opererer nok med høye avanseprosenter.

Enjo tilbyr nok sikkert gode rengjøringsprodukter, men det er snakk om mange ulike produkter og dyre produkter. Det koster skjorta hvis man skal ha «alt» fra Enjo liggende. Ellers har jeg for min del ikke peiling på deres fargekoder, og hvilket utstyr eller klut som skal bli benyttet til hva.

Kvaliteten på produkter fra Tupperware er innimellom så som så etter mitt syn. Produktene er dyre, men holdbarheten og produktegenskapene er ikke alltid tipp-topp. De har riktignok i teorien gode garantiordninger på en del av produktene, men i praksis finner de ofte på unnskyldninger som gjør at de kan tilsidesette disse. Enkelte av produktene og deres bruksområder er også lite gjennomtenkte. Selgerne og reklamen overdriver i stor grad produktenes fortreffelighet.

Meget stygt sagt om Tupperware, men: Jeg har innimellom tenkt i mitt stille sinn at det (nesten) er snakk om produkter fra helvetet. Begrunnelsen for dette er forhold slik som: Høy pris, liten / lav brukervennlighet (umulig å åpne/lukke og/eller betjene uten kurs), upraktiske produkter og produkter som er langt ifra så gode som reklamen og selgerne vil ha det til. Tror også dagens produkter er betydelig dårligere i holdbarhet og kvalitet enn tidligere tiders tilsvarende produkter. (Men det finnes også noen ok produkter, bare så dette er nevnt og sagt.)

Tupperware ikke noe for menn! Alt for kompliserte produkter å bruke og å «betjene». Uforståelige mekanismer for åpning og lukking osv.

Hipp, hipp, hurra! Å fryd og glede! Snipp, snapp, snute, så var Tupperware ute. Produsenten skal ikke lengre betjene Norge og det Europeiske markedet.

Vitaminpulveret «Fitline» fra PM International er et produkt som selges via nettverkssalg her i Norge. Dette sukkerpulveret skal ha alle slags positive effekter, inkludert gode medisinske helseeffekter. Selgerne får poenger ut fra salg og høye poengsummer fører til at man rykker oppover i pyramiden og oppnå lukrative fordeler. De som befinner seg et stykke oppi pyramiden kan tjene store summer på salget, inkludert diverse frynsegoder.

Produktet i seg selv er vel enkelt og greit humbug. Produktene holder i hvert fall ikke alt det overivrige selgere lover.

 

Markedsføring og salg rettet overfor familie, venner og bekjente er en glimrende forretningside. Jeg har forståelse for at hjemme-selskapene med direktesalg kan være kjekke sosiale samlinger. Det kan helt sikkert være kjekt å treffes over en kaffekopp samt noe mat. Imidlertid har jeg fått inntrykk av at det under slike samlinger nesten oppstår religiøs halleluja-stemning over de solgte produktenes fortreffelighet. Pengene sitter løst og en form for gruppe-/massesuggesjon kan oppstå. Det er rom for et ganske stort kjøpepress og påvirkning (manipulasjon, suggesjon, gruppepåvirkning).

En god del av produktene som selges via direktesalg er dyre produkter, prismessig lite konkurransedyktig med mange av butikkproduktene. Jeg har mange ganger lurt på om slike produkter i det hele tatt hadde overlevd eller fått noen store salgstall hvis de hadde vært tilgjengelig via normale butikker. Jeg tror fort billigere produkter hadde utkonkurrert dem. For å få solgt dyre produkter er nok direktesalg via homeparties en genial forretningside. Det er heller ikke alltid de fortreffelige produktene er så gode som selgerne gir inntrykk av.

Det som også er noe skremmende med slike direktesalg er at ikke alle aktører er like seriøse. Det har vært tilfeller der slike opplegg har vist seg å være mer pyramidespill enn ekte varesalgskanaler.

Grunnen til min negativitet mot direktesalg / nettverksmarkedsføring (Network marketing) bygger ikke på uvitenhet eller fordommer, men på ren sannhet. Mye av disse tingene er i større eller mindre grad kjeltringsstreker, lureri, tvilsomme markedsføringsmetoder og overpriste produkter som ikke lever opp til lovnadene.

På fint kalles salg av den typen beskrevet i denne artikkelen for nettverkssalg/nettverksmarkedsføring eller for «Multi-Level Marketing (MLM)» på utenlandsk. Eventuelt benyttes begrepet «network marketing» (#networkmarketing). Grunnideen er å kutte antall ledd mellom produsent og forbruker. Imidlertid er grensegangen mellom salg og pyramidespill ganske flytende; Balansegangen mellom hjemmesalg og pyramidespill kan være ganske så hårfine. I noen tilfeller blir verving av nye distributører og selgere langt viktigere enn å oppnå reelle salg av varer og tjenester til sluttkunden. Dette kalles «på fint» for «Multi-level Recruitment». Jeg har ellers inntrykk av at det er relativt stort gjennomtrekk av selgere, hvor de som engasjerer seg gir seg etter en relativt kort periode.

I en god del land er MLM og tilsvarende salgsmetoder forbudt. Å støtte opp om enkelte av MLM-foretakene kan være direkte umoralsk eller etisk betenkelig, uavhengig av hva talspersoner fra nettverkene måtte mene og forsvare seg med. Pyramidestrukturen medfører at pengene havner i toppen av pyramiden mens det sitter igjen mange tapere i bunnen av samme pyramide. Enkelte av oss husker godt «The 5 Percent Community» for noen år tilbake som gikk konkurs og påførte mange støttespillere i bunnen av pyramiden store tap. De som holder på med slikt kan ikke eie særlig mye med etikk og moral. En porsjon med sleip selgertype må nok også til.

Uansett navn og nummer: I mine øyne er det i større eller mindre grad snakk om svindel og snusk, hvor opplegget framstår som pyramidespill med utnyttelse / svindel av mennesker. Organisasjonen bak kan tjene gode penger på slike opplegg, mens kundene sitter igjen små-lurte med alt for høyt priste produkter. Bakmennene og firmaene bak tjener nok ofte masse penger, men det er nok veldig variabelt om det blir så lukrativt som forespeilet for flertallet av selgerne. Man må nok stå veldig på med mange partyer og pågående salgsteknikker for å sikre seg gevinster (fortjeneste).

Tidligere har jeg beskyldt kvinner for å være lettlurte. Når det gjelder pyramideliknende opplegg (inkludert Ponzi-svindel) som innebærer penger, investeringer, kryptovaluta og profitt er det vel så ofte menn som går på limpinnen. Pengegriske menn på jakt etter lettjente penger lar seg lokke, hvor etikk og moral kommer i både andre og tredje rekke. Det «siste nye» for tiden er visstnok kryptovalutaen OneCoin som på mange måter ser ut til å ha mange bekymrende likhetstrekk med et pyramidespill. Angivelig lettjente penger frister….

Jeg tror det kan være på sin plass å ta med seg en god porsjon med kritisk sans når man går på slike direktesalg-samlinger, samt inngår avtaler om kjøp av enten fysiske produkter eller tjenester. Man bør ikke la seg lokke sånt uten videre av karismatiske selgere og deres nesten-religiøse «vekkelsesmøter», med salgsframstøt hvor produktene presenteres som feilfrie, helt perfekte og som et «must» for alle. Store produktlovnader som langt ifra innfris blir presentert.

Det er ingen grunn til å la seg bli revet med slik at man ender opp med å kjøpe produkter som man strengt tatt ikke trenger og som kan medføre store utlegg/kostnader og eventuelt økonomiske tap. Markedsføringen på slike samlinger bør ikke få rom til å skape et nytt behov for kjøp som man i utgangspunktet ikke har. Å vurdere pris opp mot nytten og gleden av et produkt bør gjøres, hvor en aldri så liten kost-nytte analyse kan være på sin plass! I en god del tilfeller kan det være vel så smart å kjøpe tilsvarende (substituerbare varer) produkter i en butikk, i en nettbutikk eller på et offisielt kontor. Litt sunt bondevett og tanker rundt etikk og moral kommer også bra med før avtaler inngås.

Spesielt betenkelig slik er ser det er hvor mange kristne som går på limpinnen rundt nettverkssalg. Jeg anser en god del av disse nettverkssalg-systemene til å være på grensen for moralsk forkastelige. Det er helst pyramiderelatert lureri/manipulasjon og mammon-dyrking/pengegriskhet man driver med. Stadig nye mennesker skal fanges i nettet for å få til et salg som gagner pyramiden. Produktene som selges kan nok i seg selv være ok nok, men omsetningsformen og forretningsmodellen er betenkelig. Muligens er det i hovedsak personer med noe dårlig moral som tiltrekkes til slike systemer som selgere?

Etter mitt syn: Nettverkssalg er uetisk og tvilsomt på alle måter, og kunne med fordel ha vært forbudt via norsk lov. Vi trenger ikke slik styggedom i vårt samfunn.

Jeg har også hørt om noen få tilfeller hvor selskaper som selger tvilsomme finansielle produkter har sluppet til i menighetssammenhenger. En slik sammenblanding av børs og katedral finner jeg helt forkastelig. Pengeplassering, aksjeliknende plasseringer etc. bør slettes ikke markedsføres innenfor kristne offisielle sammenhenger. (Hva den enkelte gjør som privatperson er en litt annen sak, men her er det også grenser for hva man som kristen bør rote med.) Deler av finansmarkedet minner mest av alt om pyramidespill.

Jaja, jeg klarer ikke en gang å holde mitt eget hus rent for hjemmesalg. Min kone har invitert både til Enjo-party og Tupperware-party, opptil flere ganger. Vertinnegavene, det sosiale og produktene lokker visstnok. Så sånt er det med den saken. (Som mann er det ikke alltid helt rett fram å forstå seg på bruken av de innkjøpte produktene..) Og nå har hun også engasjert seg i Mary Kay hudpleieprodukter.

Litt på siden av artikkelens tema: Jeg er rimelig overbevist over at mange kvinner blir rundlurte når det gjelder kjøp av alskens produkter innenfor kosmetikk og velvære. Dyre må-ha-produkter kjøpes inn over en lav sko. Markedsførerne og andre kvinner har klart å skape et allment behov for produkter som man ikke kan leve foruten. Det selges på dyre produkter, og en del kvinner tror nok at det alltid er en sammenheng mellom pris og kvalitet. I realiteten er det slettes ikke sikkert at man trenger alle disse produktene, og det er i hvert fall ingen automatikk i at dyrere produkter alltid er bedre enn de billige.

Om enn ikke direkte salg og markedsføring, dvs. en liten avsporing: En annen uting er kjedebrev med trusler i, overfor dem som måtte finne på å bryte kjeden. Slikt kan med fordel havne i glemselens hav først som sist!

Som mann synes jeg det er noe rart å se på hvordan enkelte kvinner nesten mister kontrollen og foretar store innkjøp (over evne) under direktesalg-samlinger i hjemmene eller på et forsamlingslokale. Jeg klarer videre ikke å forstå at de produktene som selges på denne måten er så unike og verdt prisen. For meg virker det som om det oppstår en form for gruppe-/massesuggesjon, nesten en religiøs stemning som medfører at pengene får bein å gå på. Ja, jeg er skeptisk til direktesalg av denne typen.

Lenker:




Tar sterkt avstand fra MorFarBarn!

MorFarBarn, nei takk!

Jeg tar sterkt avstand fra stiftelsen MorFarBarn og alt det de står for, inkludert deres «Samlivsbanken»!

I lista over ting som irriterer meg innenfor de kristne rammene har Stiftelsen MorFarBarn, deres nettside (lenke) og avisannonser (i Vårt Land) hatt sin plass i ganske lang tid nå. Det har ikke blitt til at jeg har blogget om dette irritasjonsmomentet før, men høsten 2015 syntes jeg at det var på tide å få det gjort. Greit å få ting ut av systemet og ikke brenne inne med det, få det ventilert ut.

Jeg har mange ganger blitt minnet om deres eksistens gjennom helsides annonser i avisen Vårt Land og via reklame på nett. Også i år 2021 og 2022 er de aktive, både med «selve» MorFarBarn-opplegget og ikke minst med Samlivsbanken (angivelig et kristent ressurs-senter). Det var også noe av det samme miljøet som stod for søsterorganisasjonen «Levende folkekirke» (nå nedlagt) under kirkevalget 2015. Jeg tror nok at en slik kirke og kristenhet som de ønsker seg mer vil innebære en døende og utstøtende kirke for spesielt utvalgte enn en «levende (folkelig) kirke».

Oppdatering 2024: Les også mitt innlegg med tittelen «Felleskristen erklæring – huff og huff!«.

Stiftelsen MorFarBarn provoserer meg personlig da jeg tolker det slik at jeg ikke fullt ut blir «akseptert» som far pga. adopsjon + fosterbarn i tillegg. Kun en biologisk A4 kjernefamilie med blodsbånd og slektskap er «fasiten» eller idealet for stiftelsen kan det virke som. Stiftelsen ser også på 🌈 homofile, FRI (foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) og 🏳️‍🌈 Pride (naturlig kjærlighet mellom likekjønnede) som styggedommer. Spesielt kristelig (jf. kristne verdier) anser jeg ikke stiftelsens arbeid og syn til å være, gjennom sin skråsikkerhet, moraliserende og dømmende framferd.

Juni 2022: Og fortsatt er jeg like oppgitt og irritert over stiftelsen og dens gammeldagse, firkantede, moraliserende, formanende, belærende, fordømmende og dømmende synet på hva kjærlighet og en «lovlig» familie er. Mars 2023: Fortsatt har den sære stiftelsen sine (små) framstøt, som går i samme spor som tidligere. År 2024: Og de fortsetter videre i samme tralten, med noen framstøt innimellom (blant annet helsides annonser i avisen Vårt Land).

Stiftelsen MorFarBarn er en konservativ kristen stiftelse som kjemper for at ekteskap kun skal finne sted mellom mann og kvinne, og at alle barn skal ha rett på både en far og en mor. De er videre tydelige på at de ikke vil tillate at homofile tar seg av barn (adopsjon osv.), og de er imot donasjon (sæd og/eller egg) og surrogati. I første omgang virker dette ganske så uskyldig før jeg får tenkt meg skikkelig om. De påstår at de er en stiftelse for dem «…som ønsker å forsvare den bibelske forståelsen av ekteskap, familie og barn». I senere tid opplever jeg det som om stiftelsen har blitt enda mer smalsporede enn tidligere, gjennom å kun ha fokus på å kjempe imot Pride og homofil / likekjønnet kjærlighet.

PRIDE, LHBTI+ og fargene fra regnbueflagget: Viktigst og størst av alt er kjærligheten uavhengig av legning, noe MorFarBarn IKKE støtter!

 

Juni hvert eneste år – den offisielle Pride-måneden – må være en hard måned for slike som MorFarBarn-tilhengerne, med regnbueflagg og Pride over alt! SELVSAGT synes jeg ikke synd på dem, for de MÅ bare tilpasse seg at homofile, lesbiske m. m. har sin naturlige plass i vårt samfunn!

Pride ifølge KI. Generert med kunstig intelligens: Microsoft Copilot i Bing – Image Creator fra Designer (Formgiving).

 

Verdt for dem og andre å tenke på, i og med at de bruker masse tid og energi på å motarbeide kjærligheten:

«Folk dør av sult og blir skutt og drept i krig, og her sitter du og furter over at gutt kysser gutt og jente kysser jente. Akkurat som om kjærlighet er noe vi har mer enn nok av.» Originaltekst «stjålet» på Facebook, hjertebilde fra Pixabay og komposisjon av BRR.

 

MorFarBarn har tydeligvis en del støttespillere. På MorFarBarn.no-nettsiden ligger det et dokument som heter «Ekteskapserklæringen», hvor utformingen/prosjektet har blitt koordinert av MorFarBarn-stiftelsen. Bak erklæringen står det ikke mindre enn 36 organisasjoner og kirkesamfunn. Det er da snakk om konservative lutherske bevegelser med venner, inkludert pinsevenner og karismatikere, samt noen katolske støttespillere.

Stiftelsen vil reversere verdenen når det gjelder familieverdier og familieliv, og de vil tilbake til «gode» gamle dager. Denne reisen vil ikke jeg være med på! Jeg verdsetter dagens frihet til selv å velge samlivsform og familiekonstellasjon svært høyt. Alle familier trenger ikke å være A4-familier for å få ting til å fungere bra for voksne og barn!

Kirkemøtet, Den norske kirkes øverste representative organ, ble avholdt 25.-31. januar 2017 i Trondheim. På dette møtet ble vigselsliturgien som åpner for vigsel av homofile/likekjønnede par vedtatt. I denne forbindelsen var MorFarBarn igjen på banen med sine protester i form av annonser for å vise sin motstand mot vedtaket til kirkemøtet. Jeg har sett annonsene blinke mot meg med blant annet følgende budskap på blant annet Vårt Land sin nettside:

  • Ekteskapet = Kvinne + Mann
  • Mor + Far + Barn = En unik relasjon
  • Kirkemøtet har ikke autoritet til å omdefinere ekteskapet
  • Ekteskapet er Guds skaperordning for mann og kvinne.
  • Mor-far-barn-relasjonen er unik.
  • Barn har en gudgitt rett til sin egen mor og far.
  • JA til Guds skaperordning for mann og kvinne, bekreftet av Kristus.
  • JA til betydningen av mann og kvinne, mor og far.
  • NEI til handel med sæd og egg, donorer og surrogatmødre.
  • Assistert befruktning for single kvinner: Feilslått familiepolitikk fra Ap, SV og FrP.
  • I en tid som denne: Mye står på spill
  • Sakleg PRIDE-skepsis
  • Og fra deres nettside pr. mars 2021:
    • JA til mor-far-barn-relasjonens særstilling og unike betydning.
    • JA til ekteskapet som en biologisk forankret samlivsinstitusjon for én kvinne og én mann.
    • JA til barneperspektivet i all familie- og barnelovgivning, ikke voksnes krav og ønsker.
    • JA til samvittighets-, tros- og ytringsfrihet i spørsmål om kjønn og seksualitet, samliv og barn.

Blir helst kvalm og dårlig av å lese slikt vas av noen opprop!

«Gjengen» er også på banen via annonse i avisen Vårt Land i slutten av desember 2017. I forbindelse med at vi står på terskelen til et nytt år minner de om sitt ensporede budskap som denne gangen lyder:

«Et tidløst ja-budskap

  • JA til ekteskapet som Guds skaperordning for en kvinne og en mann, undervist og bekreftet av Jesus og apostlene.
  • JA til mor-far-barn-relasjonens særstilling og unike betydning.
  • JA til barns gudgitte rett til å kjenne sin egen mor og far.
  • JA til barn som en gave, og ikke som en rettighet.
  • JA til betydningen av blodsbånd, slekt og biologisk tilhørighet.
  • JA til Bibelen som øverst