Steingammelt TV-apparat

Som nevnt i den tidligere artikkel “UPnP/DLNA mediaservere og avspillere“: Siden høsten 2014 har vi vært i besittelse av et Samsung Smart TV (Samsung 50″ UHD LED Smart TV UE50HU6905, for lengst utgått modell). Dette Smart-TV-apparatet, som når dette skrives (november 2019) har blitt litt over 5 år gammelt, er ifølge TV 2 Sumo å anså som eldre eller gammelt. De anser nok mitt TV som steingammelt, ja! Dinosaurstatus eller definert som et fossil neste.

Fra TV 2 Sumo har jeg fått en e-post hvor det blant annet stod:

TV 2 Sumo vil avvikle app på eldre smart-TV fra 2014 og tidligere
Teknologien i smart-TV fra 2014 og tidligere gjør det vanskelig å opprettholde en god nok kvalitet på tjenesten, samt utvikle ny og forbedret funksjonalitet. TV 2 Sumo vil derfor avvikles på TV-er fra Samsung og LG som er fra 2014 og tidligere. Du kan fortsatt se TV 2 Sumo på en gammel modell ved å koble til en Apple TV, Chromecast eller Android TV.

Kjøpe ny TV?
Vi har i samarbeid med Elkjøp et eksklusivt tilbud på utvalgte Samsung TV-er fra 2019 til deg som bruker TV 2 Sumo på en av de berørte modellene.

Tydeligvis vil de ha meg til å kjøpe nytt fjernsynsapparat – alternativt koble til en ekstern tilleggsboks – da de ikke lenger ønsker å holde sin Sumo TV-app oppdatert og i live til slike gamle apparater som mitt Samsung-apparat med 4K. Spotify for for lengst forsvunnet som app fra TV-apparatet, og det skal ikke undre meg om Netflix og/eller YouTube blir neste ut. Redningen min blir kjøp av Nvidia Shield TV (2019-varianten, standardutgaven).

Nvidia Shield TV (2019)

Kladd! Mer tekst kommer!

Fram til november 2019 har jeg hatt i bruk en “boks” av typen Chromecast Ultra (4K), som har vært et supplement eller tillegg til TV-apparatet og de innebygde “smarte” funksjonene som dette har. Dette har gitt en litt tungvindt betjening, både av selve TV-en og dens få gjenværende apper, og ikke minst av Chromecast-enheten. Sistnevnte krever jo at man har et nettbrett, mobil eller PC oppkoblet mot Chromecast-boksen for strømming og betjening. Selve Chromecast-boksen tilbyr jo ingen innebygde tjenester på egen hånd.

Ser meg ikke klar til å kjøpe nytt TV og skifte ut dagens apparat helt ennå. Miljøaspektet, bruk og kast av et fullt fungerende TV-apparat.

Satt i bestilling og i drift en “boks” av typen Nvidia Shield TV. Vil ta over for TV-apparatets smart-funksjoner og også pensjonere Chromecast-boksen.

Har innebygd Chromecast 4K + kjører Android 9.0 (Pie) og Android TV + tilgang på Google Play. Fjernkontroll skal følge med, og masse kan gjøres direkte fra enheten uten å koble til nettbrett, mobil eller PC. Mange apper (Android + Android TV) skal være tilgjengelig til denne strømmingsenheten eller strømmespilleren.

Selv om norsk (bokmål) er valgt som språk blir det noe norsk-engelsk språkrot. Frittstående apper – dvs. uten behov for å koble til mobil, nettbrett eller PC til Shield-enheten – for Spotify, YouTube, Netflix, TV 2 Sumo, NRK TV. Savnet NRK Super og Get TV. Serviio. Også mange andre strømmeapplikasjoner tilgjengelige, men disse er ikke aktuelle for min del. Knotete med søk etc. med fjernkontrollen og skjermtastatur (savner et fullverdig tastatur).

Ikke all Android-programvare lar seg kjøre på Nvidia Shield TV, f. eks. BubbleUPnP for DLNA / Chromecast / Smart TV.

Ikke-kompatibel app

Ikke-kompatibel app med NVIDIA SHIELD Android TV.

 

Så langt har jeg ikke klart å finne et vettugt program til kjøring på Shield TV som  kan benyttes til å vise bilder og video fra min Serviio-server (DLNA / UPnP). Casting fra nettbrett fungerer helt fint, men jeg tenker mer på en frittstående app nok en gang.

Ellers fungerer den utmerket som en Chromecast-enhet, hvor man strømmer fra PC, mobil og/eller nettbrett.

Valgte “standard-utgaven” og ikke Pro-versjonen etter en vurdering. Fant ut at jeg ikke trengte den ekstra funksjonaliteten fra Pro-utgaven.

 




Dagsaktuelle temaer her i bloggen

Blogging (WordPress).

Dagsaktuelle saker ifølge mine vurderinger og preferanser, hvor jeg har uttrykt mine egne og personlige meninger rundt forbi her i bloggen (i eksisterende artikler):

Tidligere aktuelle saker: Flyttes ned her etter hvert.




Siste oppdateringer av sider og innlegg blogg

Siste 30 50 oppdateringer av eksisterende sider og innlegg her i bloggen:

WordPress blogging

WordPress blogging

Som nevnt i en tidligere artikkel: “Nok en gang har det vært relativt lite med tilsig av helt nye innlegg (til bloggen), men jeg flikker, fikser, redigerer, gjør tilføyelser, utvidelser og justeringer på eksisterende innlegg ganske så ofte.” Denne artikkelen du nå leser gir en oversikt over mine siste redigeringer og korrigeringer.




Sommerferien 2019 – Norge

Sommerferien 2019: Egersund.

Sommerferien 2019 er over for min og vår del, og igjen sitter man med mange gode ferieminner. For vår del ble ferien noe kortreist, noe litt mer langreist, men alt innenfor Norges grenser. Blant annet har vi besøkt Vågsvåg, Loen, Bergen, Hønefoss, Kragerø, Kristiansand, Egersund, Sandnes, Odda og Myrkdalen (Voss). Noen bilder er tilgjengelig i denne artikkelen.

Hovedtransportmiddelet har vært bil (forurensende bilkjøring), men vi har også reist litt med båt (hurtigbåt og ferjer) og tog (inkludert “buss for tog”).

Bildene, ja. Her kommer de:

Sommerferien 2019: Bergen.

Sommerferien 2019: Kannesteinen og Vågsberget.

Sommerferien 2019: Loen, Loen Skylift og Olden.

Sommerferien 2019: Hønefoss.

Sommerferien 2019: Kragerø.

Sommerferien 2019: Kristiansand Dyrepark.

Sommerferien 2019: Egersund.

Sommerferien 2019: Myrkdalen Hotell, Voss.

Kun et lite utvalg av bilder gjengitt ovenfor. Flere bilder tilgjengelig i fotogalleriet:

En del kjekke besøk ble gjennomført mens vi var “sørpå”. Flott å være turist i min tidligere hjemby Egersund, men jeg er egentlig glad for at jeg ikke bor der lengre. Er ferdig med det kapitlet i mitt liv.

På hjemmefronten – Flatraket – har det vært en del fint sommervær som har blitt nytt til sitt fulle. Blant annet har det blitt en del bad i storhavet og bruk av utemøblene på altanen. En del tid har også blitt benyttet på fornuftige aktiviteter, f. eks. gressklipping og maling av hus. Det har ikke blitt sykling i det hele tatt sommeren 2019, og beklageligvis har det også blitt lite med fjellturer.

Noen fine solnedganger (inkludert bilder) har det også blitt:

Diverse solnedganger Flatraket juli 2019.

Alt i alt har jeg (og vi) hatt en fin sommerferie, og “batteriene” er forhåpentligvis bra ladet for jobbing og høsten som kommer.

Takk for en fin og opplevelsesrik sommer!




Sommerstevnet i Sarons Dal 2019

TBVE Sommerstevnet 2019, Rune Edvardsen.

Heller ikke sommeren 2019 lot det seg praktisk gjøre å oppsøke sommerstevnet til Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE) i Sarons Dal. Takk og pris for teknologien! Via Web-TV (nett-TV) lar det seg gjøre å sitte 738 721 km unna (NAF Reiseplanlegger, Flatraket-Sarons Dal, 4480 Kvinesdal, snareste veien, en vei) og likevel få med seg stevnet og møtene.

Åpningsmøtet med Rune Edvardsen ble holdt 6. juli 2019. Noen stikkord fra hans åpningstale gjengis videre i denne artikkelen. Som så mange ganger før fant jeg det han hadde å si som veldig treffende og inspirerende.

Stikkordsmessig gjengivelse av deler av talen han presenterte:

  • Vi har pakket inn Jesus (kultur osv.).
  • Oppfordring: Pakke ut Jesus. Vis ham fram til verden.
  • Med Gud på vårt lag er alle ting mulig. Guds kraft, kraften, er med oss.
  • Eneste måten at mennesker kan bli frelst er at de kommer i kontakt med oss, hans kropp på jord.
  • Noen ord om sterke opplevelser med diverse mennesker på misjonsmarka.
  • Vi kristne “bor” i / oppholder oss ofte i trange bokser. Hopp ut av boksen!
  • Ny verden, nye plattformer og nye muligheter for evangelisering. Sosiale medier m. m.
  • Gamer-generasjonen => De største evangelister i framtiden via nye medier?
  • Sats på barna, de unge.
  • Har vi glemt kraften?
  • Ikke glem de unådde i verden.
  • Tall på at misjon virker, jf. Asia. I Norge og vestlige land er det mer begredelig, da.
  • Noen småspark mot dem som er redde for muslimer, afrikanere og som helt ukritisk dyrker Israel.
  • Handlingens tid. Pakke ut Jesus, vise hvem han er.
  • Hva vil du? Sammen med Jesus – og kraften – har man all makt og muligheter i himmel og på jord. (Opp til oss å virke!)

Også torsdag 11.07.2019 var det Rune Edvardsen som talte. I denne talen viste han blant annet flere videoklipp fra turene sine til diverse land i Sørøst-Asia (+ Irak i Midtøsten). Nevnte region er et satsningsområde for Troens Bevis for tiden, og det har i samarbeid med lokale aktører kommet på plass en del innfødte evangelister og annet arbeid (inkludert humanitært arbeid + Dina-stiftelsen) der ned.

Det er ikke helt fritt fram å forkynne Guds ord i enkelte av landene, og man møter også på en del fattigdom. En del mennesker lever uten framtidshåp i flyktningeleirer. Rune kunne blant annet melde om ekstremt dårlige forhold i irakiske flyktningleirer. Troens Bevis ønsker å satse enda mer på en del av disse landene og prosjektene, og noe av målet med møtet var selvsagt å skaffe seg nye partnere for å nå enda flere unådde. Alt i alt er det en del muligheter og åpne dører hvis bare midlene og ressursene er på plass.

Nok en gang glimrende taler fra Rune Edvardsen. Jeg beundrer virkelig hans innsats, gjerninger og jordnære talegave.

For ordens skyld: Utenom 2 stk. taler holdt av Rune har jeg fått med meg via Web-Tv følgende talere sine taler under kveldsmøtene: Øystein Gjerme, Sebastian Stakset, Carl-Gustaf Severin, Thomas Åleskjær, Hans Martin Skagestad og Egil Svartdahl. Egentlig har alle talene vært gode og relevante, men jeg tenker ikke å omtale de noe nærmere her.  (Sarons Dal / Troens Bevis er forresten elendige på likestilling under sommerstevnene, gjennom at de har få “store” kvinnelige talere.)

Lenker:




Blokkredigering i WordPress

WordPress blogging
WordPress blogging

Prøver igjen…. WordPress vil ha oss over fra “klassisk redigering” til “blokkredigering”. Jeg testet ut blokkredigering relativt rett etter at det ble lansert, men uten å bli klok på det eller overbevist om at dette er / var tingen. Nå tenkte jeg at det var på tide å teste på nytt.

Nei, jeg foretrekker nok fortsatt “Klassisk redigering” i forhold til nymotens blokkredigering med “Gutenberg“. Litt “gammeldags” vanemenneske må det være lov til å være.

Synes enn så lenge at det er noe forvirrende med bloggredigering, og jeg mister litt kontrollen over hvordan sluttresultatet blir. Forsatt ikke overbevist. Forhåndsvisningen er forresten også svært treg i blokkredigering-modus.

Fra gammelt av kan jeg litt HTML, og det hender at jeg velger “tekst-modus” i editoren og legger inn manuelle HTML-kommandoer. Nå med blokkredigering forstår jeg meg ikke helt på kodene:

WordPress: Blokkredigering, kode.

 

Pr. 06.07.2019 er det godt over 600 personer som har lagt inn kommentarer til “Classic Editor”, hvor mange av kommentarene er positive overfor klassisk redigering og negative overfor blokkredigering. Noen få utvalgte kommentarer (på engelsk):

  • Classic editor – Hero plugin saves the WP world from Gutenberg disaster!
  • Gutenberg Sucks – make it a plugin not this
  • Fantastic Improvement on Gutenberg
  • Great!
  • The Gutenberg Editor does not fit for me
  • This is the Best!!
  • Please keep classic
  • Best editor
  • Classic is the best !
  • Should be the default
  • The block editor sucks
  • This saves my day!
  • Thank GOD for this plugin!!!!
  • I HATE the stupid gutenberg blocks! please keep classic editor forever!!
  • I would leave WP without this
  • Gutenberg is a mistake…
  • Thank you.
  • Works Great!
  • Best Plugin!
  • Gutenberg is a disaster — once this plugin is gone, WordPress is gone
  • My new favorite plugin

Pr. 14.09.2019 har Gutenberg en gjennomsnittlig vurdering som ligger på 2 stjerner av maksimalt 5. Klassisk redigering får toppscore med sine 5 stjerner. 

Enn så lenge blir bloggen min stående på “klassisk redigering” som standard. Ut fra det jeg leser på nettet er det også mange andre enn bare jeg som sliter med den nye tilnærmingen.

Se ellers:




Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?

Chromebook-logo

Chromebook-logo. Kilde: https://www.google.com/chromebook/

Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok, og tilbyr de nødvendige læremuligheter for å klargjøre dagens unge på framtidens arbeidsliv? Ja, det vil jeg absolutt hevde. For folk flest, og gjerne spesielt for dem i skolealder, gjør Chromebook-maskinene en mer enn god nok jobb med å dekke de grunnleggende IKT-behov den typiske bruker måtte ha. At alt dette gjøres til en fordelaktig pris er heller ingen ulempe.

Jeg har tidligere publisert en artikkel om Chromebook-maskiner og Chrome OS. Denne artikkelen du nå leser er på en måte en oppfølgingsartikkel, basert på en debatt jeg havnet i med en Facebook-venn. Det startet med et uskyldig bilde av gaming-møblene vi har kjøpt til vår datter, og endte opp i en relativt heftig diskusjon for og imot Chromebook-maskiner i skolene.

Det du ellers leser her i denne artikkelen har blitt publisert fra en Chromebook-maskin.

Det blir videre mer eller mindre en ordrett gjengivelse av den lille diskusjonen jeg havnet oppi. Alt startet med at jeg delte et bilde på Facebook av de nyinnkjøpte gaming-møblene som vår datter skal nyte godt av. Ingen datamaskin var avbildet, da hun først får denne til sin bursdag om noen dager.

Status-oppdateringen på Facebook som startet diskusjonen for og imot Chromebook relatert til skole.

 

Røpte likevel at pulten ville få selskap av en Chromebook-maskin, og da var debatten i gang:

Kommentar fra venn: Stopper helt opp og ser leeeenge på posten din: Seriøst?!? Selge sjela til Google allerede?

Mitt svar: Ja, sjelen selges til høystbydende. Ble Google og ikke Apple i denne runden.

Min tilleggskommentar i etterkant: Det er et poeng dette med Google. Det er ikke bare-bare å gi fra seg masse personopplysninger etc. til en slik stor og global aktør, med kommersielle hensikter. Imidlertid er vel neppe Google så mye verre enn f. eks. Apple og Microsoft.

Kommentar fra vedkommende sin samboer som har en Chromebook-maskin hun ikke bruker: Kan ikke gjøre så veldig mye mer enn å surfe på nett med den. En pc med Windows kan gjøre så utrolig mye mer.

Min kommentar, der jeg var dum nok å pense inn mot skole: Ellers er jo sannheten den at Chromebook virkelig har vokst seg store innenfor norske skoler. Svært mange kommuner og skoler har valgt å gå for løsningen, ikke minst pga. hyggelige priser og ok funksjonalitet i forhold til prisen..

Kommentar fra venn: Sannheten… Tragedien mener du?

Likeledes når man skal lære kidsa fremtidig databruk er det en fordel å ha mer maskinkraft enn en middels mobiltelefon.

Videre hadde han hentydninger om at de som velger Chromebook / Chrome OS til skoleverket neppe er de mest intelligente eller datakyndige i utgangspunktet, og at det nok mer er “blåruss”-kalkyler som ligger bak valget enn krav om funksjonalitet. Også noen ord om at en Chromebook kan brukes som hammer, men det er neppe det rette redskapet for jobben.

Kommentar fra venn: Hvis Chromebook dekker behovet er det ingen grunn til å velge noe annet. Jeg mener bare at behovet burde vært større i skoler. For forventningene når De Håpefulle kommer i arbeid er adskillig mye større i mange yrker.

Mine kommentarer og svar:

Ser hva du skriver, og er vel ikke særlig enig. Alle skal ikke bli ingeniører eller ha yrker som krever masse regnekraft eller kraftig datautstyr.

Jeg synes et mye større problem er at man i mange år har kjøpt PC-kraft langt over evne. Ser i de jobber jeg har hatt at mange bruker maskinen som en litt avansert skrivemaskin, der de maksimalt utnytter 10 % av kraften og funksjonaliteten til maskinen. Masse penger kastet ut av vinduet på alt for kraftig utstyr og programvare.

I slike sammenhenger er det bra med enklere verktøyer slik som Chromebook. Og dessuten er jo snart alt ute i skyen uansett, hvor lokal maskin nesten mer fungerer som en tynnklient enn en fullverdig PC uansett.

Nå kommer jo koding for fullt i skolen, og det er slettes ikke noe problem å bruke Chromebook til denne opplæringen.

En del grunnleggende innenfor IKT kan man lære uansett om “boksen” heter Windows PC, Mac, iPad, Chromebook eller noe helt annet.

Kommentarer fra venn:

Jeg mener alle elever bør ha tilgang på Windows, Mac og evt andre systemer som er relevant. Utdanningen vi gir folk skal være basert på de beste spådommene om hva fremtiden vil bringe på bordet for dem videre i livet.

Med å gå for ChromeOS så begrenser du læremulighetene betraktelig, men du sparer masse penger. På det eneste stedet man for all del ikke skal spare penger.

Min respons:

Du hevder at elever bør ha tilgang på relevante IKT-systemer, da utdanningen skal være basert på de beste spådommene om hva framtiden vil bringe.

Joda, har hørt slike uttalelser en del ganger før. Imidlertid er jeg sterkt uenig i dette som hevdes her. En elev som starter i 1. klasse nå skal muligens gå godt over 20 år på skole. På disse 20+ årene vil det skje masse endringer uansett. Å henge seg opp i spesifikk teknologi og systemer er etter mitt syn tull og tøys. Det viktigste er å bli fortrolig med teknologien og å kunne nyttiggjøre seg av den, uavhengig av om den heter Windows, MacOS, iOS, Android eller noe helt annet.

Til og med jeg hadde litt «data» eller «EDB» på skolen. Men da lærte vi Brum og WordPerfect tekstbehandling, enkel programmering i BASIC og PASCAL, CP/M som operativsystem, Windows var ikke oppfunnet osv. osv. Likevel har jeg den dag i dag nytte av del grunnprinsipper fra den tid selv om verden har gått videre.

Du skriver også: «Med å gå for Chrome OS så begrenser du læremulighetene betraktelig, men du sparer masse penger. På det eneste stedet man for all del ikke skal spare penger.»

Velkommen til virkeligheten sier nå jeg. Ofte står valget mellom noen avdankede og trege Windows-maskiner som har sett sine beste tider, eller å kunne velge billige systemer slik som Chrome OS. Med Chrome OS kan man kanskje klare å få til 1-til-1 forhold mellom antall datamaskiner og antall elever. Med Windows og andre plattformer blir dette for dyrt.

Selvsagt er det et poeng i at skolene har omfavnet Chrome OS og Chromebook pga. hyggelige priser. Imidlertid hadde ikke en gang skolene valgt denne løsningen hvis funksjonaliteten var så dårlig som du vil ha det til.

Hvordan læremulighetene blir begrenset betraktelig klar jeg ikke helt å forstå meg på. Det er snakk om grunnskoleelever jeg i hvert fall snakker om, dvs. 1.-10. klasse. De skal ikke bli teknologieksperter eller nerder, men de skal bruke teknologi som verktøy i vanlige skolefag. Det er ikke snakk om så høyt nivå at man møter veggen med Chromebook-maskiner eller nettbrett for den del.

Jeg vil vel heller ikke bruke en Chromebook-maskin til «tunge» operasjoner slik som videoredigering, tunge beregninger, 3D og CAD. Imidlertid er det slettes ikke alle av oss som jobber med slike ting eller trenger å lære slikt. Til spesielle formål må man så gjerne velge Windows eller Apple.

Og ca. her stoppet vi diskusjonen før vi ble helt uvenner. Fikk litt deja ju til “gamle” dager og krigene mellom oss Atari ST-eiere og Amiga-eierne på den andre siden.

Chromebook og Chrome OS har sine fordeler og ulemper, men jeg står fortsatt inne for at til svært mange brukere dekker disse systemene behovene.

Lenker:




Valg 2019: Kommunestyre- og fylkestingsvalg + kirke

Valg 2019: Politiske partier, Norge.

Jeg har opptil flere ganger tidligere utvist et visst politisk engasjement her i bloggen. Noe samfunnsengasjert er jeg tross alt, og noe samfunnsengasjement er det vel helst naturlig å utvise som innbyggere av et demokratisk land. Selv om jeg ikke er medlem av noe parti eller er politiker selv, er jeg likevel opptatt av demokratiet, folkestyret, valgene, samfunnsutviklingen og politikken. Det politiske er på mange måter limet i vårt demokrati, nasjon og samfunn, og det er via de politiske systemer vår framtid blir lagt og bestemt.

Ført politikk griper inn i våre liv, og den påvirker familier, arbeidere, samfunnstopper, samfunnet, kulturen, unge, gamle, fellesløsninger i samfunnet, skatter, avgifter, reguleringer, velferdsgoder, handelspolitikk, innvandring, bistandspolitikk, militærsatsing, helse, oppvekst inkludert skole, fordelingspolitikk, miksen mellom privat og offentlig tjenesteyting  osv. osv. Riktignok er det mye av dette som bestemmes på nasjonalt nivå (Storting og regjering + internasjonalt nivå via EU m .m.), og ikke på kommune- og fylkesnivå som årets valg omhandler.

Valg 2019 er som sagt et kommunestyre- og fylkestingsvalg. I slike lokalvalg er ofte person vel så viktig som partitilhørighet og partiliste. “Dugende” personer som kan gjøre en god jobb for bygd eller by – samt region – der man bor ønskes stemt inn. I tillegg til de “vanlige” valgene har man kirkevalget parallelt.

Oppdatering: Valg 2019 er nå OVER!

Valg 2019 er (heldigvis!) over

Så var valg 2019 over. Mine svært subjektive meninger rundt resultatet:

  • Endelig! Valg over, slik at det heldigvis igjen blir litt andre ting enn kun politikere og politikk i nyheter, aviser og på TV.
  • På landsbasis gjorde HELDIGVIS KrF og PDK (Partiet De Kristne) det heller dårlig, hvor PK fikk knapt målbare oppslutning (0,4 %) og KrF med 4 % oppslutning / stemmer.
  • Regjeringspartiene Høyre, FrP og Venstre + tidligere nevnte KrF gikk noe tilbake (oppslutning på 36,3 %), noe jeg er godt fornøyd med.
  • Det jeg liker dårligere er nisjepartiene MDG og FNB sin (økte) oppslutning / framgang.
  • AP gikk BEKLAGELIGVIS mye tilbake, men klarer likevel å beholde statusen som landets største parti. SP gjorde på sin side et kjempebra valg.
  • På mange måter ble det et protestvalg: Mot bompenger (FNB), søkelys på en bærekraftig miljøpolitikk (MDG) og økt fokus på distriktspolitikk (SP). De etablerte og store partiene – inkludert regjeringspartiene – tapte i denne sammenheng.
  • Det ytterliggående nasjonalistpartiet Demokratene fikk en god del stemmer i Kristiansand (13,4 %), noe som slettes ikke er bra og som forhåpentligvis ikke sprer seg til andre steder ved neste valg.
  • En valgdeltakelse på ca. 65 % er et relativt bra og høyt tall.
  • Alt i alt er jeg vel middelmådig fornøyd med resultatene. Det kunne ha vært bedre, men det kunne definitivt ha vært verre også. (Stort KrF eller stort FrP hadde vært katastrofe!)

Det politiske valget er en ting, men parallelt var det også et kirkevalg. Hva skal man si om dette valget? Noen stikkord ut fra det jeg mener:

  • Det var en dramatisk lav valgdeltakelse på 12,7 % av kirkas stemmeberettigede medlemmer.
  • Lite minner om et fungerende demokrati i kirka.
  • Valget var preget av mangelfull informasjon og dårlig kommunikasjon, samt en meget halvhjertet valgkamp.
  • Også en relativt håpløse valgordning.
  • Åpen folkekirke fikk beklageligvis svekket sin oppslutning, men de “vant” likevel over nominasjonslistene og ikke minst over det konservative “mølet” til Bønnelista.

Med diverse fylkes- og kommunereformer i Norge i bakkant kan valget bli noe mer spennende enn normalt. Beklageligvis blir det litt vel mye rikspolitikk og litt lite lokalpolitikk i deler av valgkampen, hvor sentrale politikere på Storting, i regjering eller i sentrale politiske verv prøver å sette agendaen. Hva de i Oslo måtte mene har liten betydning for det forestående lokalvalget. Omkamp rundt kommunereformen er også av liten interesse i valgkampen.

Bompengevalget 2019: Viktige saker ved dette valget kan se ut for å bli f. eks.: Bompenger & miljøkampen / miljøsaken (inkludert ja eller nei til flere vindmøller), skolepolitikk + lokalpolitikk / lokale saker, inkludert distriktspolitikk. Rikspolitikk av typen ja eller nei til innvandring, islamofobi, ja eller nei til gratis skolemat og/eller flere lærere + arbeidsliv har vært framme i rampelyset. Forhåpentligvis slipper vi unna store diskusjoner denne gangen om kristne verdier og norske verdier. Det har ikke vært mye søkelys på velferd og alle kuttene som finner sted i velferdsgoder / velferdsytelser (riktignok rikspolitikk!). Lokalpolitikken glimrer vel i stor grad med sitt fravær i mange politiske debatter og i mediasøkelyset!

Vi har ca. 20 aktive politiske partier i Norge, men hvor ikke alle stiller lister i samtlige fylker og/eller kommuner. Partiene er listet opp nedenfor:

  • Arbeiderpartiet (Ap)
  • Demokratene (D)
  • Fremskrittspartiet (FrP)
  • Helsepartiet (Hp)
  • Høyre (H)
  • Kristelig Folkeparti (KrF)
  • Liberalistene (L)
  • Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  • Partiet De Kristne (PDK)
  • Pensjonistpartiet (Pp)
  • Piratpartiet (PIR)
  • Rødt (R)
  • Senterpartiet (Sp)
  • SV – Sosialistisk Venstreparti (SV)
  • Venstre (V)
  • Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB)
  • Alliansen (A)
  • Kystpartiet (Kp)
  • Norges Kommunistiske Parti (NKP)
  • Samfunnspartiet (SFP)
  • I tillegg eventuelle by- og bygdelister for spesifikke steder i Norge

Stemmeurne (riktignok ikke standard norsk utgave).

Selv om kommune- og fylkestingsvalg er mer person- enn listefokusert, kan man ikke helt se bort fra politikken som et parti har bestemt seg for å føre. For min del, ut fra mine personlige preferanser, er det en del partier fra lista ovenfor som fort kan elimineres bort.

  • Mini- og mikropartier – nisjepartier – med minimal oppslutning og dermed minimal makt og betydning etter valget stemmer jeg ikke på. Bortkastet stemme.
  • Såkalte kristne partier inkludert KrF ser jeg på som en “styggedom”. Hvorfor skal alle troende samle seg i sine egne ghettoer, og er liksom alle kristne enige om en bestemt politisk retning og et bestemt sett med “kristne verdier“?
  • Enkelte partier (NKP, Rødt, SV) er for røde, til og med for meg.
  • Ensakspartier slik som MDG, Helsepartiet og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger bruker jeg ikke stemmen min på, da jeg er mer opptatt av helhet enn små og løsrevne enkeltsaker.
  • Regjeringspartiene er for meg totalt uaktuelle å stemme på, da de har vist i praksis sin dårlige politikk hvor de kun smisker med landets rikeste. Spesielt FrP styrer jeg gladelig unna.
  • Oppfølging av forrige punkt: Blå politikk appellerer ikke til meg, og politikken gagner ikke meg og dem rundt meg.
  • Rasistiske partier (Alliansen, muligens flere?) er det utelukket å stemme på.

Egoistisk blåblå politikk, nei takk!

FrP – “heksepartiet” som prøver å lure og å lokke velgere med tykt valgflesk.

 

Ren sosialisme (og kommunisme) støtter jeg ikke, og jeg støtter heller ikke helt frislipp av de kapitalistiske kreftene (fullstendig fri markedsøkonomi). Jeg vil ha en del reguleringer, bra med velferdsgoder for alle, nei til velferdsprofitører, en god distriktspolitikk og en sterk (stor) offentlig sektor.

Som jeg skrev et annet sted:

  • Godt valg på mandag! Selv om det er lokalvalg: For min del velger jeg å unngå å stemme på de av partiene som har vært verst med å “slikke” hanefar / herr H og visjonen oppover ryggen.

(Forklaring: hanefar eller herr H => Jan Hanvold i TV Visjon Norge, en meget kontroversiell mann og TV-kanal.)

Hva sitter jeg da igjen med? Ca. de samme som jeg pleier å få i resultat når jeg har trykket meg gjennom partitester på nettet: Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp). Stemmer bra med det jeg ellers har skrevet her i bloggen at jeg anser meg politisk sett til å tilhøre rød-grønn fløy. Lista og programmet til Senterpartiet har jeg ikke studert i år, men tidligere år har det vært noe ødeleggende for min del med dårlige folk på lista her lokalt. Sist gang mener jeg å huske at jeg stemte på en bygdeliste (tverrpolitisk liste), men denne finnes ikke i år.

Angående partitester på nett: Disse bør man selvsagt ikke stole blindt på. Alt har blitt kraftig forenklet i disse testene, og til tider kan resultatene virke mer fordummende enn oppklarende.

“Stjålet” fra Facebook:

Min valgomat

 

Enkelte – spesielt en del unge – velger å la være å bruke sin stemmerett. Noen begrunnelser for dette kan være politikerforakt, tomme valgløfter, følelsen av avmakt, mye valgflesk, løftebrudd og at en del sentrale politikere har vist at de er dårlige forbilder. Politikerne – som er våre folkevalgte – svikter innimellom (både i sak og oppførsel) sine innbyggere  som de skal representere i politikken.

Er det noe poeng med å stemme i det hele tatt? Ja, sier nå jeg (under tvil). Det er nå greit å være med å påvirke det lille man kan med sin stemme slik at man forhåpentligvis får det “beste av det verste” i stedet for at man ender opp med det “verste av det verste”.

Det kan oppleves som at politikerne ofte lyver og lover litt i hytt og pine eller framstår som populister for å få velgere på kroken. Det kunne nok til tider absolutt ha vært ønskelig med mer ærlighet og mindre med “falske” lovnader og “løgn” fra politikernes side. Tåkeprat er en annen faktor, og mang en politiker- og politikerspire skulle ha tenkt litt mer på sin kommunikasjon.

Respekten og tilliten til politikerne har ikke akkurat blitt bedre etter avsløringer av lovbrudd og snuskeri blant rikspolitikerne. Blant annet har det på Stortinget vært flere avsløringer av fiktive reiseregninger. Politikere har rett og slett snusket til seg penger som de ikke har krav eller rett på. En annen sak er alle de lukrative og gullkantede ordninger de har fikset til seg selv, mens vi andre “fotfolk” langt ifra har de samme gode ordninger.

Innimellom virker det som om politikerne krangler om og er mest opptatt av (populistiske) trivielle småsaker, mens de store spørsmålene lar de ligge. Det er vel viktigere å sikre seg kortsiktige politiske seiere og gjenvalg enn å ta tak i de store sakene.

Etter gjennomført valg finner det innimellom sted en del “hestehandelsavtaler”, hvor integritet og ryggrad kastes “over bord”. F. eks. kan dette gjelde med fordeling av verv slik som ordfører samt ledere av sentrale utvalg m. m. Det er slettes ikke sikkert at den åpenbare vinneren av et valg (partiet med flest stemmer) får ordførervervet eller andre sentrale verv.

Valgkampen kan til tider være ganske skitten – til og med på lokalplan, hvor man er mest opptatt av å gå til personangrep (stygge personkarakteristikker), slenge på stygg kritikk og generelt dømme motkandidater og motpartier nord og ned. Fokuset burde heller ha vært på å få fram SIN politikk, og argumentasjon for hvorfor denne er “best”.

Selv orker jeg ikke å følge med på valgdebatter på TV (eller fysiske valgmøter for den del). Det blir bare full krig i slike programmer og sendinger, hvor det “hagler” med personangrep, programledere som avbryter i tide og utide, partiske programledere, drittkasting, drittpakker, hersketeknikker, personfokus, avsporinger, rikspolitikk i stedet for lokalpolitikk osv. Det blir alt for lite fokus på reell politikk.

Det norske systemet for demokrati med valgkamper, partipolitikk, valgløfter (valgflesk), innvalg for 4-årige perioder, gjenvalg, sterkt personfokus osv. har sine svakheter. Delvis “lønner” det seg å drive med uærlighet, love og lyve, personidolisering samt å drive med utstrakt (og stygt!) maktspill.

I mange år var det ulovlig med politisk reklame i medier, men dette forbudet er uheldigvis opphevet. Via lytting på radio (DAB, P6 Rock) har jeg beklageligvis flere ganger lidd meg gjennom Høyre sin reklame med Erna Solberg som “forteller”. Det hevdes at partiet tror på Norge, og at de er opptatt av å finne (gode) løsninger. De garanterer mer eller mindre også for trygghet og sikkerhet. Slettes ikke troverdig reklame i mine ører!

FrP fornekter seg ikke i valgkampen. Det pøser på med ufine utspill, det være seg om snikislamisering og/eller båtflyktninger:

Frp sine “kristne verdier” i praksis mot de svakeste svake, denne gangen båtmigranter.

 

Rett og slett usmakelig og umenneskelig (inhuman) reklame for Tilbakeskrittspartiet (“Fremskrittspartiet”).

Det er slettes ikke rett fram for enkelte å bruke sin stemmerett. I forbindelse med valget har det kommet fram at enkelte sekter ikke ønsker at sine medlemmer engasjerer seg politisk eller stemmer ved valg. Hvis man likevel velger å stemme kan dette medføre fare for ekskludering m. m.

Kirkevalget 8.-9. september 2019

Jeg fikk valgkort og brosjyre tilsendt via posten august 2019, og brosjyrens tekst ble jeg rett og slett fornærmet av. Den var utformet med en frekk og moraliserende tekst som kan bidra til å skape dårlig samvittighet. Blant annet stod det: “Hei du, lenge siden sist?” Det hentydes at flere av oss går (for) sjeldent i kirka, og at vi kun oppsøker den i forbindelse med store begivenheter slik som jul, gravferd og/eller bryllup.

Objektiv informasjon hadde vært nok, og ikke et slikt desperat forsøk på å forsøke på å skremme oss til kirke. Brosjyren har allerede høstet en del kritikk og skapt en del debatt. Budskapet i form av teksten kan oppfattes som defensiv, fremmedgjørende, anklagende, tramping på enkelte grupper (de aktive eller de passive?) og en retting av pekefingeren. Brosjyren skaper neppe noe særlig økt engasjement rundt kirka eller valgoppslutningen.

Verken kommunikasjonsbyrået Geelmuyden-Kiese som har utarbeidet brosjyren eller kirkerådsdirektøren forstår seg på kritikken. De burde nok ha tenkt mer på kommunikasjonsmodellen som sier noe om at et budskap kan bli oppfattet annerledes enn tiltenkt. Også verdt å lese:

Les ellers:

I det vanlige valget skal jeg stemme, men jeg er noe mer usikker på om jeg kommer til å stemme på kirkevalget.

Får håpe at mange – tross alt – prioriterer å bruke sin rett til å stemme, og at det ikke blir “sofapartiet” som vinner valget. Om jeg “gidder” å stemme ved kirkevalget er imidlertid mer usikkert.

Uansett: Bruk stemmeretten din! Godt valg!

Noen utvalgte tidligere skrevne politiske artikler:

Eksterne lenker:

 




Solnedganger fascinerer

Solnedgangsbilder Flatraket mai og juni 2019

Solnedganger er fascinerende greier, og de framstår som naturens optimale og naturlige kunstverk. En kollasj med noen utvalgte solnedgangsbilder fra mai og juni 2019 er del av denne artikkelen. Alle bilder tatt fra vårt husFlatraket, og alle har blitt fotografert med mobiltelefon. Mange flotte bilder kan tas av solnedganger uten å ha proft fotoutstyr og uten å gjøre masse fancy redigering / bildebehandling i etterkant!

Det blir noen sene kvelder da man nesten må ha med seg solnedgangen før leggetid. Sola går ikke i havet før over kl. 23.30 nå rett rundt jonsok/Sankthans-tider. Selvsagt er det ikke hver kveld her på værtøffe Vestlandet at sola er framme ved solnedgangstider (skyer og regn ødelegger ganske ofte). Når synlig solnedgang inntreffer er det et veldig fint skue!

Det fotograferes og nytes! Hver solnedgang har sin magi. Ingen er helt like de foregående, med noen forskjeller i fargespill og samspillet mellom sol, hav og skyer.

Jeg tenker jeg vil legge inn nok en solnedgangskollasj her, nå når jeg først er i farta:

Kollasj bestående av bilder fra de ulike «fasene» til solnedgangen 24. juni 2019.

 

(Jeg deler bildeopplevelsene med et litt større publikum via Facebook-siden Flatraket. Mitt eget bildegalleri fylles også på med bildene.)




Tørrsild og damer i bloggen

Toppsøk i bloggen i overgangen mellom mai og juni 2019 ifølge Jetpack Nettstedsstatistikk: tørrsild og damer 🙂🇳🇴😆🐟👩💃💋

Artig kombinasjon! Ikke akkurat disse temaene jeg har hatt noe hovedfokus på i bloggen. Tørrsild er vel nevnt i forbindelse med artikkelen “Typisk norsk og norske verdier”, mens begrepet damer sikkert har blitt brukt flere steder rundt forbi. Antar tørrsild ikke er det aller beste sjekketrikset overfor damer.

(Tørrsild smaker forresten godt etter mitt syn, men lukta og konsistensen er noe rar og små-motbydelig.)




Paulus er en problematisk Bibelforfatter

Apostelen Paulus, helgen i den katolske læren.

Som kristen vil man gjerne si at man tror på HELE Bibelens ord. For min del finner jeg blant annet deler av Paulus sin forkynnelse som noe problematiske. Han er ganske så kritiske og dømmende mot enkelte grupper, f. eks. kvinner og homofile. Han har også truende ord om Guds dom over diverse hedenskap, og han forventer blind etterlevelse av de ord og instrukser som kommer fra myndighetene.

Jeg har ingen makt og myndighet til å “klippe ut” Paulus’ ord fra Bibelen, men jeg tror nok at enkelte tolker en del av hans ord i aller verste tenkelige mening. Enkelte tar nok ting vel bokstavelig og er litt overivrige i sin Bibeltroskap. Jeg tenker at mye av Paulus’ ord er produkt av sin tid, sin kultur og det samfunnet han levde i, hvor man ikke kan ta alt bokstavelig uten kritisk drøftelse nå nesten 2000 år etter.

Jesus & Paulus: Jeg skal ikke beskylde ham om å gå imot det Jesus sa, men han har på mange måter gjort handlingsrommet smalere enn mesteren selv. Ellers må man huske på at Paulus (Saulus) neppe møtte Jesus i egen person, og at han kom til etter de opprinnelige disiplene til Jesus. Paulus gjorde en stor innsats som misjonær og har også skrevet mye bra i sine bre, men likevel trenger man ikke nødvendigvis å være enig i alt han stod for.

I fortsettelsen tar jeg for meg noen av de Bibelversene jeg finner som problematiske.

Selv er jeg en kritiker mot enkelte former for politikk, f. eks. blåblå politikk/regjering og KrF. Hvis man skal ta Paulus bokstavelig er dette å være kritiske til styre og stell i samfunnet knapt lov:

  • Rom. 13, 1: “Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.”

Nei, dette Bibelverset kan jeg ikke tro på eller fullt etterleve.

Er det Bibelsk påkrevd og korrekt å godta alt slags tullball som kommer fra myndighetene og politikerne (regjeringen)? Skal vi bare stillesittende sitte å se på fæle diktatorer turer på rundt i den store verden, helt uimotsagt? Og hvordan kan noe i fullt alvor hevde at en slik klovn som USA-president Donald Trump er personlig innsatt av Gud?

Neste Bibelvers:

  • 1. Tim. 2, 1-4: “Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.”

Å be for mennesker i ledende stillinger er en fin ting, men i noen tilfeller holder det ikke bare med bønn. Det må da være lov å bruke andre sterke midler for å få fjernet diktatorer og andre grusomme herskere. Og selv heller jeg mot at vi bør få avskaffet monarkiet og kongehuset i Norge, og jeg vil ikke gå med på at dette er ulovlig å ønske seg pga. et gammelt vers fra Bibelen.

Nå skal det vel sies at de lærde strides om Paulus’ første brev til Timoteus virkelig er forfattet av Paulus. Det kan tenkes at Paulus er uskyldig i akkurat dette sitatet ovenfor. Tradisjonelt ble 13 brev regnet for å være forfattet av Paulus, men i dag er det relativt bred enighet i forskningen at bare 7 av disse har Paulus som ganske sikker opphavsmann.

Så har vi kommet til Paulus sitt “beryktede kvinnesyn:

  • 1. Kor 14, 34-35: “Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.”

Hva mener han virkelig her? Paulus samarbeidet jo med diverse kvinner i sentrale forkynnende posisjoner, så at kvinnene skal holde helt kjeft i forsamlingene og underordne seg sine menn virker rart og mistolket / misforstått. Selv er jeg 100 % for kvinnelige prester og forkynnere, og kan på ingen måte forstå at det skal være noe galt i likestilling på dette området.

Enkelte tar også Paulus sitt ord til inntekt for å kjempe imot homofile:

  • Rom. 1, 26-27: “Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.”

Selv leser jeg dette som en advarsel mot utnyttelse av andre. Ryddige og likeverdige forhold mellom likekjønnede klarer jeg ikke å lese inn i teksten ovenfor som noe galt.

Hele Romerne 1, 18-31 omhandler Guds dom over hedenskapet. Masse synd og dom der, ja.

Fra tidligere publisert Bibeltro-artikkel gjentar jeg følgende:

  • Så var det Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr.) da. Skal man ta det for god fisk alt som kommer fra ham i Bibelen? Min mening er at en del av det han uttaler er kontekstuelt og historisk- / samfunnsmessig betinget. Slike forhold må det være fullt lovlig å ta avstand ifra den dag i dag i vår moderne og opplyste verden. Han har en del problematiske meninger og uttalelser om f. eks. kvinnesyn, homofilisyn og slaveri som tilhører hans historiske periode. Paulus er en viktig Bibelsk kar, men muligens er det naturlig å ignorere f. eks. 10-20 % av hans uttalelser pga. hans sterke knytninger til sin samtid som ikke har noe med selve kjerneevangeliet å gjøre.

Paulus er en problematisk Bibelforfatter med sine brev som er med i Bibelen. Det er ikke helt lett å ta alt det han skriver som god fisk, og jeg velger å tro at både hans egne tanker og hans samtid er blandet inn i en del av det han skriver. Selv klarer jeg ikke å godta alt det han skriver, da jeg slettes ikke er så Bibeltro eller bokstavtro i min kristentro.

Lenker:




foto.brr.no – det fotograferes!

foto.brr.no

En av mine interesser har vært og er delvis fotografering. Egentlig har hele fotointeressen kommet som en bieffekt av interessen for IKT og nettsider, da jeg trengte noen bilder i sin tid til å “piffe” opp mine nettsider, inkludert min hjemmeside.

Fortsatt fotograferer jeg en del, men i den senere tid har det i hovedsak blitt mobilbilder og lite tatt med dedikerte fotoapparater. De fotoapparatene jeg er i besittelse av begynner dessuten å bli litt avleggs og utdaterte.

Enkelte bilder finner veien til mitt bilde- og fotogalleri på nett: https://foto.brr.no/

Interessen for fotografering ble vekket FØR den digitale tidsalder. De første fotoapparatene jeg hadde var av den gode gammeldagse typen med analog filmrull i (135-film, helst typen Agfa). Enkelte av positivene (papirbildene) ble etter hvert digitaliserte, gjennom at de ble skannet inn på PC. De aller første generasjoner med digitale fotoapparater var det forresten liten grunn til å skryte av eller å rope hipp hurra for, men nå vil jeg absolutt ikke tilbake til pre-digital tidsalder.

En ulempe med den digitale tidsalderen er alle mulighetene for misbruk av teknologien. Det har vært en del tilfeller med ulovlig / tvilsomme fotografering i garderober (nakenbilder), smugfotografering / overvåkning og på ulykkessteder (døde eller hardt skadde personer, jf. personvernet). Det fotograferes i tide og utide, og jeg fatter ikke alltid hva enkelte vil med alle disse bildene. Når enkelte i nødssituasjoner er mer opptatt av å fotografere enn å hjelpe til blir det helt galt!

De ekstremt store bildemengdene er også en utfordring for hver av oss, både dette å ha oversikt og orden i bildene, “information overload” (for mye informasjon) og ikke minst sikkerhetskopieringen av dem. Det blir MASSE bilder i forhold til i “gamle dager”, da antall bilder på filmen, høy pris og framkalling satte litt mer begrensninger for hvor mange bilder man tok. Det var ikke uvanlig for min del at jeg på samme 24-bilders eller 36-bilders film både hadde bilder fra bursdag, jul, vinter, sommer og gjerne en ny jul igjen. Nå tar man gjerne 24 bilder i løpet av en kort stund (en episode eller en dag), og så er det dette å sortere og slette unødvendige bilder man ofte “feiler” på.

Analogt bilde som har blitt skannet.

 

Jeg har allerede nevnt mitt bildegalleri på nettet – https://foto.brr.no/. En del bilder havner også på Flatraket-siden på Facebook som jeg administrerer, og jeg har også min profil på Instagram.

Fine farger på himmel og hav i forbindelse med solnedgang, Flatraket mai 2019.

 

I lengre tider har jeg hatt “dilla” på utlegging av kollasjer. Jeg bruker ennå det utgåtte programmet Picasa til å sette sammen kollasjene. Ellers bruker jeg relativt enkel programvare for annen redigering av bildene i form av programmene ACDSee og Corel PaintShop Pro. Sikkerhetskopiering skjer mot skyen, da backup og sikkerhetskopiering absolutt er viktig! Vil nødig miste min bildesamling på nærmere 19.000 filer pr. dags dato (27.05.2019).

En liten fjelltur på Flatraket 19.05.2019.

 

Jeg har i liten grad “flottet” meg innenfor fotoutstyr og mobiltelefoner. For tiden tas de fleste bilder med min enkle Huawei P20 Lite mobiltelefon, og enkelte ganger “slår jeg til” gjennom å låne konas Huawei P20 Pro. Må nå likevel innrømme at det kunne friste meg litt å kjøpe inn en Huawei P30 Pro smarttelefon til meg selv, på tross av alt negativt fokus det har vært på Huawei i den senere tid med sanksjoner og handelskrig mellom Kina og USA.

Vestkapp i Selje kommune pr. 26.05.2019.

 

Viktigere enn flott utstyr er teft for fotografering. Selv er jeg helt håpløse når det gjelder å ta selfie-bilder, portretter eller generelt bilder av mennesker. Landskapsbilder, turbilder (natur) og bilder av bebyggelse er nok mer min greie.

Det hevdes at “Et bilde sier mer enn tusen ord”. Det er vel en viss sannhet i dette, ja. Bilder og foto kan være kjekt det, og spesielt enkelt og greit nå når man har fått brukbare bildekvalitet i mobiltelefonene som man uansett alltid drar rundt på. Et bra bilde er ofte bare et lite klikk unna.




Del 2: Protest kristendom: Fortsatt kritisk!

Protest kristendom

Som jeg skrev forrige gang: Ja, jeg er fortsatt en kritisk kristen. I det siste har det ikke vært den store tilstrømningen av nye blogginnlegg, men i stedet blir det ofte gjort justeringer og lagt til nye momenter i en del gamle innlegg.

Situasjonen er akkurat lik nå som da jeg skrev nevnte artikkel 10.11.2018. Jeg flikker og justerer støtt og stadig på eksisterende artikler innenfor kategori protest kristendom (min kjepphest!), men det går tålig lang tid mellom hver gang jeg publiserer et helt nytt innlegg.

Noen artikler som jeg har gjort justeringer av i den senere tid:

Ett “nytt” innlegg fra mai 2019 innenfor kategorien har vel også blitt publisert: Paulus er en problematiske Bibelforfatter.

Valg 2019 nærmer seg, og slike politiske valg toucher også borti “det kristne”.

Det blogges!




Bloggen har igjen hatt et mindre havari

WordPress

Heldigvis en stund siden sist, men nok en gang har jeg hatt tekniske problemer og vansker med bloggen. I forbindelse med en oppdatering “frøs” alt (klarte ikke å fullføre oppdateringen, og kom seg heller ikke ut av vedlikeholdsmodus – maintenance mode – på egen hånd), og det eneste bloggen var i stand til å vise etter sletting av “.maintenance”-fila var HTTP Error 500. Prøvde masse ulike tips og triks funnet på nettet, uten at dette løste problemene.

Innstikket / utvidelsen som forårsaket problemene var Jetpack, som selvsagt ikke må forveksles med transportfirmaet / budfirmaet Jetpak. Kanskje jeg snart burde vurdere og revurdere om jeg virkelig trenger dette innstikket. Det gir en del ekstra funksjonalitet, men i tillegg gir det muligens mer trøbbel enn glede. Det er ressurskrevende, og ofte noe knotete når oppdateringer skal legges inn. Dessuten står det på Domeneshop sin liste over ikke-anbefalte programmer:  “Unngå disse programmene: JetPack for WordPress, fordi vanlig modul Sharing/Sharedaddy kan brukes til spamming.”

Det som reddet meg denne gangen var at jeg hadde en sikkerhetskopi liggende. Jeg gav til slutt opp å finne ut av problemene, og i stedet valgte jeg å gjenopprette fra sikkerhetskopien. Mitt webhotell – Domeneshop anbefaler bruk av Akeeba Backup til å ta sikkerhetskopi av WordPress-installasjoner med data. Takk og pris for Akeeba Backup for WordPress!

Jeg har mistet noe besøksstatistikk generert via Jetpack, og i tillegg var backupen jeg hadde liggende 7-8 dager gammel. Noen mindre redigeringer og justeringer i innlegg kan ha gått tapt. Dette er da fullt levbart, da det hadde vært mye verre hvis jeg mistet flere år med blogging.

Alt i alt gikk det ganske bra denne gangen. Lærdommen er å bli enda mer flink med å ta sikkerhetskopier titt og ofte. Dessuten fikk jeg testet at Akeeba Backup Core for WordPress og Akeeba Kickstart Core virkelig gjør jobben på en god og grei måte!

Lenker:




Hva opptar meg for tiden, mon tro?

WordPress blogging

WordPress blogging

Denne artikkelen sier noen ord om hva som opptar meg spesielt våren 2019 innenfor bloggsfæren. Nok en gang har det vært relativt lite med tilsig av helt nye innlegg, men jeg flikker, fikser, redigerer, gjør tilføyinger, utvidelser og justeringer på eksisterende innlegg ganske så ofte.

Så: Hva opptar meg for tiden, og hvilke innlegg har mest besøkende (statistikk) i den senere tid? Dette kommer det svar på videre i denne artikkelen.

Uansett er og blir jeg en “sær” blogger, så med de snevre og spesielle temaene jeg velger å blogge om blir det aldri noe veldig svært “trøkk” her i bloggen når det gjelder besøkende og annen aktivitet (kommentarer, gjestebokinnlegg osv.).

Noen temaer som for tiden opptar meg innenfor bloggingens verden:

Påske er over, så innleggene “God kristen påske?!?” og “Jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet” har jeg lagt litt til sides i denne omgang. Kristi Himmelfartsdag-innlegget og pinse-innleggene + 17. mai-innlegget må jeg derimot snart dra fram igjen. Arbeidernes dag – 1. mai – er jeg også noe opptatt av.

Oppdatering: Klarer likevel ikke å holde helt fred når det gjelder TV Visjon Norge, hatet blant kristne og/eller ekstrem karismatikk. Noen meninger om KrF har jeg også.

Ellers har jeg kastet et blikk på statistikken og besøkstallene som WP Statistics genererer for meg. 30 på topp mest besøkte sider og artikler i perioden 22.01.2019-22.04.2019 (3 måneder):

I nevnte periode har toppartikkelen hatt ca. 1.990 besøkende mens artikkelen på 30. plass har hatt ca. 155 besøkende. Altså ikke noe særs høye tall, da. Lista over besøkende står heller ikke 100 % i samsvar med hvilke temaer som opptar meg personlig for tiden. Jeg er mer opptatt av å skrive om det som opptar meg og få ventilert ut dette, enn å tenke på fine / høy besøkstallene og hva som opptar andre.

Ellers kan jeg vise til tidligere publisert statistikk-artikkel (desember 2018), hvor det har skjedd noen endringer i den siste tid i forhold til populariteten til bestemte innlegg/sider, besøkstallene og statistikken. Artikkelen “Protest kristendom: Hva opptar meg for tiden?” sier også litt om hva som var fokuset innenfor kritisk kristendom / protest kristendom medio mars 2018 (over året siden).

Min historie når det gjelder å drive med blogging begynner å bli relativt lang. Jeg begynte – så vidt jeg klarer å huske – å blogge våren 2005. Altså ca. 14 år med blogging når dette skrives (våren 2019). Dagens blogg har vært i aktiv bruk fra høsten 2010. Første hjemmeside i HTML-format laget jeg før midten av 1990-tallet, og jeg fikk min første datamaskin i 1985.

Det blogges!




Nei til TV Visjon Norge – Mine sitater

NEI TAKK til "Vi som støtter Visjon Norge"!

NEI TAKK til “Vi som støtter Visjon Norge”!

Nei, og nei. Sannelig blir det min fjerde artikkel her i bloggen som har TV Visjon Norge som hovedtema. Kritikk mot TV-kanalen og støttespillerne vil også være vinklingen denne gang.

Denne artikkelen eller innlegget blir et notat som inneholder mine sitater mot “visjonen” og forblindede støttespillere, som jeg har delt ulike steder på Facebook.

Denne artikkelen kommer i tillegg til tidligere publiserte artikler: “Reprise: Nei til TV Visjon Norge!”, “Nok en gang: Nei takk til TV Visjon Norge!”, “Nei til TV Visjon Norge!” og “Kristenhatet – hatet blant kristne”. En del kryssende tematikk framgår også av “Ekstrem karismatikk, skeptisk”.

I fortsettelsen følger sitatene.

Sitater fra februar 2019 og nyere:

  • Mr. H og støttegruppa hadde blitt noen fantastisk gode scientologer. De vet det meste om hvordan kritikerne skal stagges (gjøres tause).
  • Noe med “kampen” som (nesten) irriterer meg grenseløst: Man blir av Visjon Norge-“bøddelen” tillagt meninger og motiver som en ikke nødvendigvis har. Blant annet dette at enkelte blir fradømt sin tro av de “skriftlærde fariseeerne”. I hvert fall blir man gjerne stemplet som ikke helt rettroende hvis man er så smått skeptisk til Visjon Norge.
  • Greit nok. Alle motstandere av visjonen er ikke kristne. Uansett er det ikke klanens oppgave å sette seg til doms over personer, himmel og helvete. Hersketeknikk på sitt verste.
  • Det finnes mange veldedige, humanitære eller kristne formål som kan støttes med pengegaver. Hvordan noen klarer å anse TV Visjon Norge som et verdig støtteformål er for meg et mysterium. Det finnes da andre billigere måter å formidle Guds ord på enn å drive en dyr indremisjons-TV-kanal, hvor mye av pengene uansett havner i lomma på sjefen.
  • Enkelte hevder feilaktig at man kan takke Gud for kanalen, og at den er til stor glede og velsignelse – man blir velsignet av kanalen. Dem om det, dette blir over min begripelsesevne. Jeg ser ikke poenget med hele kanalen, da jeg anser hele opplegget som et menneskeskapt verk satt i gang basert på menneskelig overmot og visjoner. Kanalen er der for primært å tilfredsstille mennesker og menneskelige behov, og ikke Gud.
  • “Kampen” vår (kommentar: mot “visjonen”) går vel nesten den veien høna sparker? I forbindelse med oppdatering av min blogg-artikkel MOT TV Visjon Norge følger jeg med på statusen til diverse grupper og sider på Facebook. Facebook-gruppa “Stans pengepredikantene!” mister et titalls medlemmer hver måned, og Facebook-siden “Nei til TV Visjon Norge (Antivisjon)” er på stedet hvil eller litt i tilbakegang. På den andre siden får både offentlig person-siden til Jan Hanvold og TV Visjon Norge sin offisielle Facebook-side økt oppslutning hele tiden (titalls økning pr. måned). Det ramler også inn noen nye støttespillere til Facebook-siden “Vi som støtter Visjon Norge” også. Krigen mot “visjonen” virker til å være noe preget av motløshet, stillstand og uten den store “piffen” for tiden. En ny mobilisering hadde nok vært tingen…
  • På Facebook var det noen som sammenliknet virksomheten med gambling og kasino (Las Vegas). Innsatsen er blind og naiv tro og ikke minst penger som “sås inn” med håp (lovnader og drøm) om frelse, helbredelse og mirakler. En god del står bankerott og skuffet tilbake, mens vinneren er bakmannen (hanefar) som håver inn alle kollektpengene. Kristen-Norge sitt Vegas er enkelt og greit Visjon Norge. Verden bedras og vil bli bedratt.
  • Tenker jeg også skal så litt. Gjødning i hagen. Hellig overbevist om at dette gir meg mye mer gevinster enn å støtte “visjonen” med såkorn. Å “så inn” til Visjon Norge er bortkastede penger og tapsprosjekt for andre enn “hanefar”.
  • Støttespillerne (@visomstottervisjonnorge) hevder at hatet mot “visjonen” og de “visjonære” vokser. Joda, muligens gjør det det. Imidlertid blir det litt hykleriske og dobbelmoralsk at akkurat støttegruppa påpeker dette. De er sannelig skyldige i spredning av masse hat og hets selv.
  • Etter at støttegruppa anklaget kritikere for å fare med usannheter: “Det var da dette med teori og praksis, eller å kaste stein i glasshus. Løgn, usannheter, ting som ikke er fakta og feilaktige påstander… Hm, mon tro hvem som er “flinkest” med dette….”
  • I hovedsak en kommentar rettet mot “stakkars” Jan-Aage Torp, som igjen forsvarer alt som har med Jan Hanvold og TV Visjon Norge å gjøre: Offerrollen / martyrrollen er god å ha for slike, ja. For et forvridd menneskesyn (og “Gudssyn”) som utvises! De anser seg selv som ufeilbarlige personer spesielt utvalgt og salvet av Gud, og som dermed ikke skal utsettes for eller “fortjener” kritikk. De er ikke “verdige” til å bli utsatt for konstruktiv kritikk, saklige spørsmålsstillinger eller berettigede kritiske kommentarer. Huff, for en boble enkelte “profeter” og “apostler” lever i!
  • Sjarlatan: Hvorfor drar jeg dette inn her? Jo, muligens er Jan Hanvold en slik sjarlatan, sammen med hans med-sammensvorne våpendragere / støttespillere i TV Visjon Norge-ledelsen? På mange måter har Visjon Norge-gründeren en oppførsel og væremåte som nesten framstår som fasiten og malen til definisjonene av en sjarlatan. | Jeg er klar over at å gi Jan Hanvold tittelen sjarlatan kan oppfattes som et personangrep eller netthets. Imidlertid skal man ikke ha fulgt mye med på framferden til TV Visjon Norge og Jan Hanvold før det virker svært så berettiget å “dele ut” denne tittelen, eller i hvert fall hinte om at den kan være passende.
  • Av og til lurer jeg enkelt og greit på om den / de som står bak støttegruppa virkelig tror på sitt eget budskap? Vi har fotballpøbel (hooligans) som bruker fotballen / fotballkampene som unnskyldning for å sloss, og oppførselen til støttegruppa er ikke så all verdens forskjellig fra dette. Man kan få inntrykk av at “Vi som støtter Visjon Norge”-hovedpersonen(e) er minst så mye opptatt av en “god” kamp og en arena for å bedrive kverulering, som å virkelig forsvare og å støtte TV Visjon Norge (og i neste omgang Gudstroen).
  • Heftig dyrking av Israel + Norge IDAG også fra den “visjonære”…

Og sitatsamlingen fortsetter:

  • Som respons på et heftig personangrep mot Öyvind Glömmi: Imponerende! Virkelig i tråd med den store boka. (Selvsagt skrevet som ironi!)
  • Om støttegruppa: Diverse ulike kanaler benyttes for å spre sin edder og galle mot oss som ikke elsker “visjonen” og den “visjonære”…
  • Om støttegruppa: Og mer “galskap” planlegges tilsynelatende i deres blogg. Flere av oss som har fått våre egne overskrifter nå, i godt selskap med Sigmund og Øyvind.
  • Støttegruppa kaller det lavmål når noen stiller spørsmålstegn om klovnepredikanten Levi Jensen kan ha vært rusavhengig eller psykiatrisk pasient, og om han eventuelt kan bidra til å skade andre. Min umiddelbare respons: “Hvem er det som snakker? Selv deler de ut diagnoser og stempler i hytt og pine, men når andre gjør det samme er det feil og ulovlig. Dobbelt-standard og dobbeltmoral så det holder. Og i tillegg framstår de som ekstra mobbende gjennom sin anonymitet.”
  • Etter at støttegruppa igjen har gjengitt noen av mine sitater helt ute av sin kontekst: “Og de fortsetter med sine barnsligheter med å gjengi deler av sitater helt fjernet fra sin opprinnelige sammenheng. Alt i sine forsøk på å drite ut oss kritikere…” og “Og barnslighetene fortsetter, hvor sitater etc. trekkes helt ut av sin sammenheng… Meningsløs klipp og lim for å latterliggjøre kritikk….”.
  • Støttesiden eller støttegruppa nok en gang, etter at de kom med en oppfordring rettet mot meg som kunne ha “fortjent” en kommentar eller et svar: “Respons eller tilbakemelding vil de ha, men de blokkerer og sperrer for kommentarer. For noen ‘moroklumper’.”
  • I det kritiske hjørnet når det gjelder rettskrivningen til støttegruppa. Har samlet noen ord nedenfor som de har skrevet feil i den senere tid i bloggen sin: Oppsumerer, apell, samlingpunkter, iallefall, rusmissbruker, pskiatrisk, eiedommene, sine medarbeider, trosamfunn og livsynsorganisasjoner. I tillegg deler de opp en del ord som på norsk skrives som sammensatte ord. De skriver også f. eks. Norge og Twitter med liten forbokstav i stedet for stor som er korrekt. Selvsagt kan “handikap” slik som lese- og skrivevansker eller dysleksi ligge bak, men jeg tror helst det er andre årsaker. Heller mer mot å tro at det er en umoden person som slurver en del med språket.
  • Diverse barnsligheter fra “støttegruppa” som gjør at man lurer på om det er barn eller umodne ungdommer som står bak: “Og hvis det er voksne folk kan man stille store spørsmålstegn rundt det intellektuelle nivået.”
  • Etter at støttegruppa hevdet at Den norske kirke bør bli avviklet da den ikke lenger er en kirke for kristne, men en “kommunist forsamling av muslimer og frafallende“: Greit med en liten og god latter, ja. Langt ute på jordet den “analysen” fra de “visjonære” støttespillerne…
  • Etter at et stort underskudd for selskapet TV Visjon Norge AS år 2018 ble gjort kjent: Hadde ikke vært noe stort savn eller problem om kanalen gikk i svart pga. konkurs. Kristen-Norge har ikke noe å tape på at kanalen eventuelt hadde forsvunnet fra jordens overflate. (Men, men. De klarer vel å tigge mer penger fra lettpåvirkelige stakkarslige sjeler, som muliggjør mange års videre drift…)
  • Min reaksjon på at TV Visjon Norge sender fra ettermøter hvor man kan se identifiserbare enkeltpersoners heftige spasmer, “rus” og irrasjonelle oppførsel, angivelig pga. berøring fra den hellige ånd: “Hm… Lite fokus på personvern dette at de i det hele tatt sender slikt på TV.”
  • Fenomenet klovnepredikant Levi Jensen, som har blitt tatt inn i Visjon Norge-varmen: “At noen orker å høre på dette vaset / våset er over min begripelsesevne. Masse “utbrudd”, halleluja osv. Slitsomt i lengden, sånt ca. etter 20 sekunder…
  • Med en samlet lønn (fra TV-kanalen og eiendomsselskapet) på noe over 1,6 millioner kroner har Jan Hanvold i 2018 nesten statsministerlønn. Er han virkelig verdt den relativt høye lønna? Det han forenklet sett driver med er å tigge penger, spre på tvilsomme forkynnelse og teologi, slenge litt “dritt”, dyrke Israel, invitere tvilsomme utenlandske forkynnere på besøk, drifte en middelmådig TV-stasjon, sjonglere med ulike hatter / roller og å “rote” med noen eiendommer. Mannen er jo heller ikke mulig å få i tale for sekulære medier eller kritikere, og i mine øyne er han primært en forretningsmann (businessmann) og “kun” sekundært en forkynner.
  • Støttegruppa spredte (nok en gang!) tull, tøys og løgn om gruppa “Stans pengepredikantene!” august 2019: “Er det mulig å snu sannheten mer på hodet enn dette her? Støttegruppa “Vi som støtter Visjon Norge” kaller oss for en hat- og voldsgruppe, og påstår at vi driver med hatkriminalitet. Jeg blir matt!”
  • Jan Hanvold sin relativt høye lønn: “’Kakse’ på andres regning, ispedd et lite gudsord her og der. En glimrende forretningsidé for egen vinning.”
  • Hanvold-forkynnelsen, som er alt annet enn dyp og akademisk: “Noen særlig dybde eller tyngde i det han forkynner skal man lete lenge etter.

Og lista fortsetter:

  • Om “støttegruppa” nok en gang: “Nei, det er ingen grunn til å ta disse “barna” seriøst (små barn, små gleder). Imidlertid gir de oss en viss underholdningsverdi. Det blir så tullete at det til slutt blir ufrivillig morsomt.”
  • Om “støttegruppa”: Noen gode ambassadører for den kristne troen er de i hvert fall ikke! Og deres “drahjelp” til «visjonen» er nok også høyst begrenset. Aktiviteten er nok mer frastøtende enn hjelpende.
  • Jeg anbefaler ikke @Støttervisjonnorge 2. september 2018: “Bør avslutte sin uthengende virksomhet. Et grunnkurs i normal folkeskikk og kristen nestekjærlighet kunne personen eller personene bak denne støttesiden trenge. Masse tøv som kommer ramlende fra denne kanten pr. nå, inkludert stygge personangrep.”
  • Støttegruppa: “Klipp og lim + sitater ut av sin sammenheng + stavefeil + usakligheter + useriøse personangrep er de “flinke” med…”
  • Min reaksjon på Hanvold-kritikk mot at enkelte partier ikke stiller til politisk debatt i Forum kino i Bergen høsten 2019: “Vi lever i et fritt land, og mannen kan ikke bestemme og kommandere hvem og hvilke partier som stiller opp til en slik partiske debatt…. Heldigvis har ikke mannen større makt enn det han har… Ytringsfriheten… Denne er det jo de som bekjemper, gjennom å ikke vil svare på og delta i debatter rundt driften av deres nisjekanal for TV.” Og:
  • Partiene må da kunne stå fritt til å gjøre sine vurderinger. Heldigvis er det ikke Hanvold som styrer samfunnet og de politiske valgene. For en liten gullfiskbolle av en alternativ virkelighet han og hans “visjonære” befinner seg i.
  • Hanvold-mannen igjen: Hersketeknikker og uttrykk slik som politisk korrekt og korrekthet liker han godt å benytte seg av….
  • Pengemaset til Hanvold & Co + hans eiendomsselskap: “Statens innkrevingssentral er jo ingenting sammenliknet med denne her pengeinnkreveren. Det er ikke et “must” å ha et lukrativt eiendomsselskap for å stå på som en leder i kristen virksomhet.”
  • Hanvold i egen person (“himself”) sutrer og klager over skadene etter NRK Brennpunkt sin dokumentar “Pengepredikanten”, blant annet over et banklån han ikke fikk: “Tror neppe bankene bryr seg så mye om en TV-dokumentar i seg selv. De ser nok mer på risiko og økonomiske nøkkeltall. Å gi store lån til “visjonen” hadde nok vært et for stort sjansespill for en seriøs bank.”
  • “Og en annen ting: Hvor lenge skal de “gnåle” om Brennpunkt-dokumentaren og innta offerrollen? Det var jo ikke akkurat i går dokumentaren ble sendt. Den har blitt noen år (sendt i 2016), og “visjonen” bør komme seg videre…”
  • Valg 2019 (politisk): Godt valg på mandag! Selv om det er lokalvalg: For min del velger jeg å unngå å stemme på de av partiene som har vært verst med å “slikke” hanefar / herr H og visjonen oppover ryggen.
  • Kommentar til støttegruppa sin kritikk mot pastor Øystein Gjerme i Salt Bergenskirken, pastoren som blir beskyldt for å dolke Visjon Norge i ryggen: “Imponerende argumentasjon! Hvis man sier LITT imot Visjon Norge er man automatisk ‘en venstrekommunist som har forlatt den kristne tro‘. Hvem som har gitt dem autorisasjon, makt og myndighet til å dømme andre på denne måten vites ikke.»
  • Etter Jan Hanvold sitt angrep på Greta Thunberg og “klimahysteriet”, hylling av Trump og kritikk av filmen Disco og avhopperne fra kristne menigheter som står bak filmen: “Du verden! Det har vært lavmål før, men nå tar Mr. “Visjonær” virkelig kaka. For en samrøre av klimaskepsis, storpolitikk og hjemmesnekret kristentro.”
  • Støtterne fortsetter med sin uthenging, hvor bloggen og sosiale medier benyttes som den moderne tids gapestokk. Folk blir hengt ut til spott og spe, og mon tro hvem som er “flinkest” til å utvise hat og bedrive mobbing…
  • Støttegruppa: Lite kristelig sinnelag som utvises, og lite som gjøres for å være gode forbilder for andre. Og i tillegg har man den feige anonymiteten.
  • Om Jan Hanvold sin omtale av Erna Solberg i programposten “Skapende tro”, hvor hun ble omtalt som alvorlig schizofren siden hun kan være statsminister i et land som tillater abort: “Hm. Hans Bibel må mangle følgende Bibelvers: ‘La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.’ (Ef. 4, 29.) og ‘Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!’ (Matt. 7, 1).”
  • Kanalens skjebne er noe usikker oktober 2019, og det høres ut for at i hvert fall nedleggelse av Visjon Sverige er endelig bestemt. Min kommentar: “Hm. Ikke SÅ lenge siden de snakket varmt om en internasjonal satsing, i hvert fall europeisk. Dette må (heldigvis!) ha kokt ut i kål.”
  • “Dagens (blasfemiske?) bønn, for dem som tror på slikt: Kjære Gud, la Hanvold-imperiet gå i oppløsning. La oss bli kvitt den usunne, manipulerende og utnyttende forkynnelsen og virksomheten til TV Visjon Norge. Amen.”
  • Kommentar til omtale av masteroppgave på “Stans pengepredikantene!“, hvor oppgaven omhandler Jan Hanvold og utvalgte pastorers syn / reaksjoner på mannen: “Interessant avhandling! Bet meg merke i følgende funn som jeg misliker: ‘Tross et iherdig arbeid med å skape distanse til Hanvold, viser pastorene at selv de har mange likhetstrekk med tv-predikanten. Den store forskjellen ligger i hvordan pastorene pakker inn og presenterer sitt budskap.’ Han (Hanvold) og andre vekkelsespredikanter har beklageligvis oppnådd stor influencer-status.”

Det finnes mange veldedige, humanitære eller kristne formål som kan støttes med pengegaver. Hvordan noen klarer å anse TV Visjon Norge som et verdig støtteformål er for meg et mysterium. Det finnes da andre billigere måter å formidle Guds ord på enn å drive en dyr indremisjons-TV-kanal, hvor mye av pengene uansett havner i lomma på sjefen.

Ordkrigen er ikke over, og enda mer kommer inn her i artikkelen etter hvert.

Noen steder der jeg pleier å dele mine sitater: “Vi som støter Visjon Norge”, “Nei til TV Visjon Norge”, “Stans pengepredikantene!” og/eller veggen til Sigmund Voll Ådnøy. Legg merke til første lenke, som heter noe med støter og ikke støtter. Det finnes en Facebook-side som heter “Vi som støtter Visjon Norge”, men der er jeg utestengt fra å kommentere. Noen av sitatene mine dukker også opp mot min vilje i nesten ugjenkjennelig form – klippet til, redigert og tatt helt ut av sin sammenheng – i bloggen til “Vi som støtter Visjon Norge” / “Støtter Visjon Norge”. De har tydeligvis laget til en dedikert underside “for meg”.

Til tross for min kritiske vinkling: Ja, jeg er en troende.




Pedagogiske (fordummende) modeller

Skolebarn

Skolebarn

Til tider blir jeg noe lei av og irritert over det jeg vil kalle for pedagogiske vidunder-modeller. Slike modeller, teorier og metoder presenteres mer eller mindre som “vidundermedisin” som skal bidra til å løse de fleste undervisningsmessige utfordringer.

Det kan være greit å starte med å repetere hva en modell er og representerer:

  • “Teoretiske modeller gir et sterkt forenklet bilde av virkeligheten.” (Kilde: Wikipedia.)

Legg spesielt merke til “sterkt forenklet bilde”. Det forenkles og enkelte momenter utelates fra vurderingene for å bryte ned den komplekse virkeligheten i håndterlige biter.

Ifølge Store norske leksikon pr. 25.02.2019: “Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning.”

Læring

Læring hele livet – aldri stopp med å lære!

Pedagogiske modeller som trykkes til brystet av barnehager og skoler bygger som oftest på nyere teorier og ikke minst på forskning. Dette er selvsagt bra i seg selv. Modellene kan være gode verktøyer, men de kan også fungere som en form for sovepute og falsk trygghet rundt at noe gjøres.

Viktig understreking: Det er ikke teoriene, forskningen eller modellene som i utgangspunktet er problemet. Det er rigid etterlevelse uten kritisk tenkning, og “disiplene” som tar til seg modellene på sin menneskelige og ufullkomne måte som skaper utfordringer. Man mister i kampens hete ofte noe av oversikten og lar en forenklet modell styre det meste.

Et problem med modellen er at de ofte blir fulgt ganske så slavisk. Det kan bli overfokus på de forhold valgte modell dekker, mens det som faller på utsiden av modellen blir uteglemt eller tonet alt for mye ned. Man kan også komme i situasjoner hvor det stoles alt for blindt på modellene. Modellene kan ikke automatisere bort behovet for “sunt bondevett”, intuisjon, tenke selv og personlig skjønn. I til dels naive og “enkle” pedagogers hender kan modellene nesten være litt farlige, da man kan tro at alle svar ligger i å følge ganske blindt en bestemt modell, metode eller framgangsmåte som passer til “alt” og alle.

Modeller er ofte selvfølgeligheter satt i system. Slike modeller kan nok i enkelte sammenhenger fungere ok som hjelpeverktøyer for voksne med ansvar for barn, men dårlige pedagoger eller dårlige foreldre (eventuelt andre håpløse voksne) klarer man neppe å “omvende” eller å forbedre i noen stor grad bare med hjelp av en “kul” modell.

Dette med modeller og metoder innenfor pedagogikken er også litt utsatt for moter. Det finnes moter og motefenomener også innenfor pedagogikken. Det svinger litt – i pendelbevegelse – rundt hvordan det tenkes og hva som er korrekt og ikke korrekt til enhver tid.

Selv kommer jeg i farten på følgende eksempler på slike modeller + beslektede tiltak som er i motebildet for tiden:

  • Sjumilssteget (bygger på barnekonvensjonen)
  • Trygghetssirkelen (Circle of Security (COS))
  • PALS-modellen
  • Spesialpedagogikken har også sine modeller og metoder, f. eks. “Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)” inkludert “Tegn-til-tale“. Klokketroen på slik løsninger kan til tider muligens kanskje bli litt for stor.
  • Diverse holdningskampanjer med gode og mindre gode resultater har også blitt utprøvd i skolene.

Det er sikkert mye fint, flott og bra i alle disse, men jeg er likevel litt små-skeptisk til hvordan ting i praksis blir gjennomført med utgangspunkt i modellene. Hvor bra man virkelig klarer å etterleve oppleggene, og å formidle det på en god og forståelig måte stiller jeg noen spørsmålstegn ved. Noen ganger blir det litt vel mye forenklinger og helst fordumming av den komplekse virkeligheten. Noen av modellene har også svært gammeldags tankegods og metoder / tilnærminger inkludert. Og ikke alle forhold dekkes opp av modellene.

Sjumilssteget skal visstnok jobbe for etterlevelse av barnekonvensjonen. PALS er en forkortelse for “Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling”, og er et atferdsprogram for å redusere atferdsproblemene i skolene, samt sikre kompetanse hos elevene. Det legges vekt på positiv atferd, støttende / trygt læringsmiljø og samhandling i skolen.

Jeg nevnte ovenfor “Tegn-til-tale”, og her vil jeg si noen små-kritiske ord til om denne “modellen”: En upraktisk ulempe med modellen er at man må ha en relativt stor kortsamling med bilder / tegninger for å kunne få til vettuge kommunikasjon. Videre synes jeg en del av kortene rett og slett er dårlige, stygge og til dels nesten uforståelige tegninger. Av ukjente årsaker anbefales det ikke eller er ikke “lov” til å bytte ut de dårlige kortene med bruk av fotografier i stedet. Ifølge Statped.no sine nettsider tar de seg også betalt for læremateriellet osv. Nei, dette opplegget imponerer ikke meg.

I spesialpedagogiske sammenhenger i barnehager og skole involveres ofte eksterne faginstanser og spesialister. Etter korte observasjoner i en kunstig setting foretatt av ekspertise innenfor spesialpedagogikk, psykologi etc. skal et opplegg presenteres. Korte og høyst mangelfulle observasjoner (kort tid, ikke dybde, unormal situasjon å bli utsatt for observasjon) munner ut i en tiltakspakke som skal inneha “alle løsninger” på aktuelle problemer og utfordringer. Dette kan fort ende opp som en veldig teoretisk tilnærming uten nødvendig forankring mot det praktiske.

Mye kartlegging og diagnostisering skjer med utgangspunkt i importerte utenlandske modeller. F. eks. kommer det en del modeller fra USA. En del av disse er heller dårlig oversatt til norsk, og det som er enda verre er at de kan være dårlig tilpasset norske forhold og den norske kulturen. I enkelte tilfeller tas det lite hensyn til i slike modeller at f. eks. omsorgssvikt med medfølgende traumer kan gi en forsinket utvikling og bidra til å “stoppe opp” den normale progresjonen. Det er ikke alltid gitt at det “feiler” barnet noe alvorlig selv om vedkommende ikke følger normalfordelingskurven når det gjelder tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og opplæring.

I en del av modellene får man nesten inntrykk av at det reelle barnet blir glemt oppi alt “styret”. Barnet selv blir bare et “objekt” eller en “ting” som utsettes for analyse og tiltak. En del av modellene bygger også på “eldgammel” pedagogikk / psykologi (“gammeldags plattform”), f. eks. på den primitive behaviorismen (stimulus-respons, betingede responser).

En annen side med saken er bruken eller overbruken av diagnoser. Til tider kan det virke som om ekspertene er noe overivrige med å dele ut diagnoser. Spesielt vanlig er det å gi urolige barn diagnosen ADHD, gjerne kombinert med “neddoping” (medisinering). I en god del tilfeller er sikkert diagnosene korrekte, men jeg synes det til tider legges alt for lite vekt på omsorgssvikt i hjemmene (barnevernssak!) m. m. som kan medføre mange problemer og uønsket adferd hos barn.

Til tider oppleves profesjonaliteten som lav hos “ekspertene” (helse, psykiatri osv.), og det er svært lite kunnskap om eller tro på at alvorlig omsorgssvikt kan medføre store traumer, forsinket utvikling osv. Symptomene blir behandlet, mens den bakenforliggende årsaken ikke blir utsatt for tilstrekkelig fokus. “Normalens sti” kan også virke litt vel smal til tider.

I en del tilfeller er vel teoriene og modellene i seg selv greie nok. Det som feiler er innføringen, implementeringen og gjennomføringen. De ansvarlige menneskene eller lederpersonene for gjennomføringen kan f. eks. “svikte” eller gjør en mindre bra jobb. Enkelte av dem får tunnelsyn, og de blir helt overfokusert på enkelte forhold mens andre forhold på utsiden av modellen overses.

Selv er jeg fullt klar over at min pedagogiske utdannelse fra tilbake på 1990-tallet selvsagt begynner å bli noe avleggs. Det har kommet masse nytt til og med innenfor pedagogikkens, psykologiens og adferdsteoriens verden på disse årene. Ikke minst har mye forskning funnet sted. Likevel er jeg skeptisk og sluker ikke rått alle modeller som befinner seg på “markedet”. Alle utfordringer og problemer kan ikke dekkes opp av og løses i form av innføringen av en modell eller metode.




Elendig forsøk på “pornosvindel”

ELENDIG forsøk på pornosvindel

ELENDIG forsøk på pornosvindel

Rett som det er dukker det opp useriøse e-poster (spam) i mitt epost-program, gjerne i form av ulike forsøk på svindel og lureri. Normalt sett er forsøkene såpass dumme og useriøse i sin utforming at det ikke er noen stor og umiddelbar fare for å bli lurt. Selv velger jeg å dele opp slike e-poster i følgende tre kategorier:

  • Småirriterende, men samtidig småmorsomme forsøk på svindel (ofte ufrivillig morsomme).
  • Svært useriøse forsøk på svindel som er så søkte og dumme at man må være særdeles “bortreist” for å gå på limpinnen.
  • De proffe, som det faktisk er fullt mulig å bli lurt av.

Så langt har jeg kun opplevd å motta e-poster innenfor kategori 1 og 2. Sist ut når dette skrives er et elendig forsøk på “pornosvindel”, som vel passer bra inn i både kategori 1 og 2. Imidlertid er den så langt ute på viddene at den definitivt ikke kan kalles proff eller medfører noen fare for å bli lurt (jf. kategori 3).

Så “endelig” har jeg mottatt en slik “norsk” porno-e-post – sak, som det har blitt skrevet en del om i løpet av det siste halvåret! Angivelig skal man ha blitt filmet (webkamera) + skjermopptak mens man så på porno og det som verre var, og svindlerne hevder at de skal distribuere videoen til kjente (og ukjente) kontakter i den enkeltes adressebok. Noen får også oppgitt et gammelt passord som “bevis” for at man har blitt hacket, mens for mitt vedkommende påstås det at en “exploit” (sikkerhetshull) har blitt utnyttet til å få plassert skadevare på datamaskin og mobil. Man kan mot betaling (utpressing!) bli spart for belastningen og ydmykelsen det måtte være med å få videomateriellet spredt.

Forresten liten vits i å sladde e-post adresser etc. som jeg har gjort ovenfor i headingen. De er neppe særlig sporbare og trenger ikke (fortjener ikke) å bli beskyttet mot eksponering. Slik så det opprinnelig ut:

Heading på pornosvindel (e-post)

Heading på pornosvindel (e-post)

E-post mottatt 09.02.2019 kl. 17.56.

Man skal være bra “hjernedød” og “bortreiste” for å i det hele tatt gå på “limpinnen”:

Emne: SV: URIGT SVAR NÅ

Jeg antar du lurer på hvorfor du mottar denne e-posten riktig?

Det ville være svært gunstig for ditt privatliv hvis du ikke ignorere det.

Jeg har plassert en skadelig programvare på et voksent nettsted (… P … 0 … r … n side) og når du besøkte og så på videoen din har blitt påvirket, plasserer du et spionprogram på maskinen din. Som har registrert deg både med webkamera og skjermopptak mens du hadde din “morsomme tid”, slik at jeg kan se nøyaktig hva du ser.

Dette har også påvirket smarttelefonen din via en expl0it. Så ikke tenk i et minutt du kan omgå dette ved å installere operativsystemet på nytt. Du har allerede blitt registrert.

Deretter samlet mine malwares alle dine sendere, e-post og sosiale nettverkskontakter.

Jeg antar at dette ikke er gode nyheter akkurat?

Men ikke bekymre deg for mye, det er en måte vi kan fikse dette personvernproblemet på. Alt jeg trenger er en Bitcoin-betaling på £3,860 GBP som jeg synes er en rettferdig pris vurderer omstendighetene.

Adressen for å foreta betalingen er: 123g68HgNPtqzwXEHoP2HLZpVXngbzU7oU

MERK: Husk å RECONFIRMIT BITCOIN ADRESSEN MED OSS FØR DU GJØR BETALING FOR Å UNNGÅ ATT GJØR BETALINGSTID.

Hvis du ikke forstår bitcoin, gå på YouTube og søk etter “hvordan å kjøpe bitcoin” eller google for “lokale bitcoins”, er det ganske enkelt å gjøre det.

Du har bare 48 timer etter å ha lest denne e-posten for å sende betaling. (Vær advart. Jeg vet når du har åpnet og lest denne e-posten, jeg har plassert et bilde i bildet. Det gjør at jeg kan vite når du har åpnet messaged på nøyaktig hvilken dag og klokkeslett)

Hvis du bestemmer deg for å ignorere denne e-posten, har jeg ikke annet valg enn å videresende videoen til alle de samlede kontaktene du har på e-postkontoen din, samt legge inn på dine sosiale medier-kontoer, og send som en personlig melding til alle Facebook-kontaktene . og selvfølgelig gjør videoen offentlig tilgjengelig på internett, via YouTube og voksne nettsteder. vurderer ditt rykte, tviler jeg på at du vil bli utsatt for din familie / venner / kollegaer i løpet av denne tiden.

Du kan faktisk gå til politiet, men disse menneskene vil ikke sannsynlig gjøre noe, de viktigste tingene de kan gjøre er å låse lommeboken, og du vil frata andre mennesker fra muligheten til å betale meg. Så tenk to ganger før du gjør dumme ting.

Hvis jeg mottar betaling vil alt materiale bli ødelagt, og du vil aldri høre fra meg igjen. Hvis jeg ikke får pengene mine i nesten hvilken som helst grunn, for eksempel manglende evne til å sende penger til en svartlistet lommebok, vil det bli ødelagt ditt rykte. Så gjør det raskt.

Husk her er min Bitcoin-kontooverføringsadresse – 123g68HgNPtqzwXEHoP2HLZpVXngbzU7oU

Ikke prøv å ta kontakt med meg fordi du bruker et offer for e-post som ble hacket og utsatt. Bare svar på å varsle meg om at du har gjort betaling eller du har spørsmål om betaling, og klikk deretter på svar.

Hvis du ikke tror og vil ha et bevis, må du bare svare på denne e-posten med “PROOF”, og jeg vil sende videoen til 5 av kontaktene dine via e-post og poste på sosiale medier. Der du ikke vil kunne fjerne den. Så handle raskt og gjør betaling uten forsinkelse.

 

Språket er helt elendig. Det virker som om det er maskin-oversatt til norsk, og verktøyet som har blitt benyttet har gjort en elendige jobb. Språket er så dårlig at det knapt gir noen mening. Uansett er ikke dette det viktigste å henge seg opp i rundt e-posten.

Egentlig er hele greia bare tull og vas, og det er snakk om skikkelig useriøs e-post og et ekstremt dårlig forsøk på svindel. Det er vel snakk om en form for løsepengesvindel (løsepengevirus), knyttet opp mot porno og utpressing i forbindelse med dette.

Angivelig skal de som står bak utsendelsen sitte på svært uheldige videoopptak av pornoaktivitet (sex) med meg i hovedrollen! Ha, ha, ha. Tull, tøys, fantasi og vas fra ende til annen!

Selvsagt har jeg ikke satt meg i en situasjon eller posisjon hvor det kunne være noe hold i påstandene i e-posten. Dessuten rent teknisk sett har min hoveddatamaskin (stasjonær Windows-maskin) ikke kamera og mikrofon en gang. Smarttelefonen nevnes – dvs. mobiltelefonen. Min mobiltelefon bruker jeg knapt på nettet, og det er i hvert fall ingen fare for at den skal ha kunne snappet opp noe som helst som minner om det e-posten beskriver. Nettbrettene (iPad + Android) + Chromebook-maskinen derimot har jo teknologien i orden med kamera og mikrofon, men heller ikke her frykter jeg noe som helst.

Støtt og stadig oppdages det sikkerhetshull i f. eks. Windows, og det kommer også hele veien oppdateringer og sikkerhetsfikser til programvaren som beskytter mot virus og tilsvarende uhumskheter (skadevare). Det hadde vel likevel vært tilnærmet sensasjon hvis det hadde vært et sikkerhetshull som kunne utnyttes til å foreta uønskede videoopptak som beskrevet i trusselmeldingen, og som ikke har blitt tettet på det ca. 1/2 året siden jeg første gang hørte om slik “pornosvindel” / “pornovirus”.

I teorien betviler jeg ikke at et webkamera og en mikrofon i gitte situasjoner kan bli hacket og misbrukt (kompromittert). Imidlertid er det “for godt til å være sant” det som beskrives i den mottatte e-posten. Det finnes ikke fnugg av realisme i det som beskrives i e-posten.

Slike svindler har pågått en stund, og de hadde nok stoppet opp av seg selv hvis det ikke gav litt penger inn. Det må være noen stakkars sjeler som i redsel går fem på og som faktisk betaler svindlerne det de ønsker seg av summer og penger.

Ny bølge med utpressing

Utpressing via e-post der mottakeren trues med kidnapping og/eller at deres liv er i fare verserer visstnok også rundt på nettet (juni 2019). For å unngå at noe fælt skjer skal man (lures til å) betale inn penger via kryptovaluta (Bitcoin). Selv har jeg ingen erfaring med akkurat dette her, da jeg så langt ikke har mottatt noen slike e-poster.

 

Jeg har tidligere uttalt at porno ikke kan være så mye verre enn det religiøse vrøvlet til TV Visjon Norge. Muligens en litt vel sterk uttalelse. Selvsagt er jeg fullt klar over at porno har sine negative sider knyttet opp mot moral, etikk og det menneskelige. Pornobransjen og sexindustrien er hjerteråe og kyniske bransjer hvor pengene regjerer, og hvor utnyttelse og misbruk av det menneskelige er fullt akseptert og normalt. Imidlertid er ikke alt som skjer i religionens navn (misbruk av religiøs tro, kristendom og religion) heller av det gode for oss mennesker.

Stengt tatt omhandler ikke denne artikkelen i realiteten porno i det hele tatt. Det svindlerne spiller på er at en god del personer statistisk sett ser på porno. Dette blir utnyttet til å gi personer som blir lurte dårlig samvittighet for pornotittingen og til å skremme dem til å tro at noen har filmet seansen. Svindel, lureri, tull og tøys hele greia.

Alt vil bli bra hvis man betaler et beløp tilsvarende £3,860 GBP i Bitcoins. Summen, ja. Med dagens valutakurs blir det snakk om et beløp ikke så langt unna kr 45.000,-. Kryptovalutaen Bitcoin som betalingsmiddel har selvsagt blitt valgt pga. mulighetene for anonymitet.

Nei takk, dette “tilbudet” for å redde mitt gode navn og rykte stod jeg gladelig over! De annonserte 48 timene er for lengst forbi, og som forventet har INGENTING skjedd. Svindel, fanteri og snusk uten knyttinger mot realitetenes verden.

Lenker:




Chromebook-maskiner med Chrome OS

Chromebook-logo

Chromebook-logo. Kilde: https://www.google.com/chromebook/

Så langt har jeg styrt unna datamaskiner av typen Chromebook-maskiner med Google sitt Chrome OS. Nå endelig hopper jeg i det og satser på denne løsningen (i tillegg til eksisterende løsninger / utstyr), både privat og i jobbsammenheng.

Mange kommuner har allerede tatt i bruk Chromebooks, og da gjerne spesielt innenfor skole og oppvekst. Både pris og funksjonalitet gjør det interessant for både skoler og andre organisasjoner, enheter og privatpersoner.

Ja, jeg vet det. Jeg er virkelig treg med å ta i bruk Chromebook og Chrome OS. Det er mange år siden første versjon ble lansert (november 2009, dvs. en nærmere 10 års gammel løsning når dette skrives), og mange har allerede tatt løsningen i bruk. For å bruke markedsføringsbegreper: Jeg er ingen innovatør på området, og heller ingen tidlig bruker eller tidlig majoritet. Jeg er vel heller sen majoritet, om enn ikke fullt så treg som en etternøler. Likevel: Bedre sent enn aldri! Hegemoniet til Microsoft (Windows) og Apple (iOS og macOS) trenger å bli noe utfordret!

Oppdatering: Les også artikkelen “Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?”.

Jeg ser for min del rene nettbrett (iPad eller Android-brett) som lite egnet i skolesammenhenger og i en del jobbsammenhenger. Nettbrett er fine og flotte til hjemmebruk for å konsumere informasjon, f.eks. surfe på nettet, sjekke Facebook og se på strømmingstjenester (video). Derimot er de etter mitt syn lite egnet til tekstproduksjon og annen skapende / produktiv virksomhet. Tastaturløsningene – enten gjennom bruk av skjerm eller eksternt tastatur – blir for dårlige og primitive etter min vurdering. Operativsystemer slik som iOS og Android har også sine begrensninger. Prismessig er det vel heller små forskjeller mellom nettbrett kontra Chromebook-enheter, og man kan vel også få rene nettbrettenheter med Chrome OS (Chromebook) på (anbefales ikke!). 

Chromebook-maskiner har den fordelen at maskinene er ganske så små, lette og mobile samtidig med at de har alle fordeler som en hvilken som helst bærbar PC. De har fullverdige tastaturer og kan godt brukes til tekstproduksjon etc.

En del fordeler med Chromebooks er ramset opp nedenfor:

  • Pris, pris og pris. Billigere i innkjøp enn en typisk bærbar Windows-PC, hvor den typiske besparelsen ligger på ca. 30-50 % pr. maskin. OK funksjonalitet til en grei pris, dvs. et bra forhold mellom kost og nytte.
  • Starter kjapt (kjapp oppstart, fort klar for bruk).
  • Kjapp og grei respons under bruk. Skal ikke bli “treg” etter en tids bruk.
  • Ingen støy fra vifter eller andre mekaniske deler, da maskinene ikke har slikt.
  • Batteriene holder lenge (lite strømkrevende teknologi i maskinene, strømgjerrige maskiner).
  • Lite ressurskrevende operativsystem.
  • Et operativsystem uten masse unødvendig “dill”.
  • Stabilt operativsystem uten masse systemkrasj (?).
  • Nye Chromebooks kan installere / kjøre Android apps fra Google Play Store. Dette gir et bra utvalg av programmer / applikasjoner.
  • I tillegg finnes det et ganske bra utvalg med innstikk eller utvidelser som kjøres direkte i Chrome-nettleseren.
  • Alt lagres i skyen, ikke behov for lokale sikkerhetskopier i tilfelle enheten “krasjer” osv.
  • Gode administrasjonsmuligheter uten behov for dyre tilleggsløsninger / systemer (tredjepart) hvis maskinene er koblet opp mot Chrome Education-lisenser / Chrome Enterprise-lisenser, og med koblinger mot Google sitt administrasjonsverktøy – Google Admin console – i skyen.
  • En maskin kan kjapt og greit nullstilles / tilbakestilles til fabrikkstandard (jf. Powerwash-funksjonen).
  • Enkelt å holde apper og operativsystem oppdatert (automatiske oppdateringer finner sted).
  • Merke og modell på selve Chromebook-enhetene er av mindre betydning. Forskjellene (på maskinvarenivå) mellom de ulike sammenliknbare maskinene er bare minimale, da det meste nok er ganske så standardisert fra Google sin side. Brukergrensesnittet til Chrome OS er også likt på kryss og tvers mellom merkene.
  • Skoleløsninger: Google har bygget opp en hel pakke med løsninger og et økosystem tilpasset skole. Google for Education-programmet/løsningene (Google Apps for Education – GAFE) tilbyr mye, inkludert bruk av Chromebook-maskiner, G Suite for utdanning, Google Cloud Platform, Google Classroom og andre skybaserte verktøyer fra Google.
  • En del sikkerhet innebygget i og med at operativsystemet benytter seg av sandkasseteknologi.
  • Noe av den teknologiske kompleksiteten flyttes fra lokalt til ut i skyen (gjelder både privat og i bedrift).
  • Profesjonell og effektiv IKT-drift i skyen (forhåpentligvis).
  • I bedriftssammenheng kan økt bruk av skyen medføre at man slipper å ta dyre investeringer for å oppgradere lagring (lagringsløsning) og serverutstyr lokalt (maskinvare, hardware).
  •  Fungerer kjempebra sammen med Chromecast og Chromecast-kompatible løsninger.
  • Toskjermsløsning og USB-C dokking fungerer greit og problemfritt.
  • Chrome Nettmarked-utvidelsene TeamViewer, Citrix Workspace og Cisco AnyConnect fungerer bra sammen med Chromebook og Chrome OS.
  • Chromebook datamaskiner er lite attraktive som tyveriobjekter. Årsaken til dette er lav enhetspris (verdi) og at maskinene ofte er svært låst mot Google Admin.
  • Velutprøvd og moden teknologi. Mange har allerede tatt Chrome OS og Chromebook-maskiner i bruk, og mange kan melde om meget gode resultater.

Elkjøp satser en del på salg av Chromebook, og fra deres reklame for Chromebook-maskiner låner jeg følgende momenter:

  • “En Chromebook gjør livet enklere: Chromebook er en sikker, rask og brukervennlig bærbar PC. Den starter opp på få sekunder, og gir deg tilgang til tusenvis av smarte apper fra Google Play. PC-en har innebygget antivirus og sikkerhetskopierer filene dine rett i skyen. Enklere blir det ikke.”
  • Chromebook er løsningen for brukere som har følgende ønsker for sin maskin:
    • Skikkelig kraftig virusbeskyttelse (inkludert)
    • Et batteri som varer hele dagen
    • At PC-er var mer lik mobiler
    • Å kunne gjøre ting på en ny måte
    • Ikke har lyst til å stresse over lagringsplassen

For ordens skyld: Jeg er ikke sponset av Elkjøp, og jeg har heller ikke valgt å handle Chromebook-utstyr via dem i denne omgang.

Google påstår selv om Chromebooks: Best der det gjelder: Enkel å bruke, innebygd virusbeskyttelse, batteri som holdet det gående i lange perioder av gangen. Chromebooks skal ifølge Google være:

  • Ukomplisert og problemfri
  • Klar til bruk – rett fra esken (konfigurering trengs ikke)
  • Fortsett der du slapp (synkronisering med Android-telefoner og nettbrett m. m.)
  • Enkel deling (flere kontoer pr. enhet + enkel bytting)
  • For jobb og underholdning. Tilbyr musikk, bilder, dokumentbehandling – og fleksibiliteten du trenger.

Chromebook-reklame

Chromebook-reklame hvor Windows og Mac OS latterliggjøres for sine mange feilmeldinger og problemer.

Kilde: YouTube: If you want a laptop you can count on. You Chromebook. [Extended]

Noen ulemper og utfordringer med Chromebooks er ramset opp nedenfor:

  • Svært knyttet opp mot leverandøren Google.
  • Google har et amerikansk utgangspunkt, noe som kan gi en del utfordringer når det gjelder personvern og sikkerhet / informasjonssikkerhet. Google sitt hovedtiltak på dette området er å flytte ansvaret for europeiske brukerdata fra USA til Irland fra og med 22. januar 2019. Man må også huske på at Google kjører egen og strengere policy innenfor “privacy” (personvern og sikkerhet) når det gjelder skole (utdanning, education) enn det som er tilfellet hvis man f. eks. har en privatkonto hos dem. Men: Europeiske GDPR-regler og amerikanske Cloud act-regler kan komme i “skvis” eller konflikt med hverandre.
  • Maskinene er svært avhengig av skyen og nettet, selv om litt jobbing er mulig “offline” (frakoblet).
  • De fleste enheter støtter kun trådløst nett, og ikke kablet nettverk.
  • Generelt få (fysiske) innganger og utganger (kontakter) på maskinene, noe som også gjelder for andre ultraportable bærbare datamaskiner. Imidlertid kan mye løses med – hvis behov – en USB-C ekstern dokkingstasjon.
  • Chrome OS er et nytt operativsystem å lære seg, selv om mange av oss i utgangspunktet i hvert fall er kjent med Chrome nettleseren fra samme “familie”.
  • Et lettvekter operativsystem når det gjelder funksjonalitet (begrenset funksjonalitet) i forhold til f. eks. Windows.
  • Til virkelig “tunge” ting, f. eks. videoredigering og CAD, er neppe Chromebook tingen.
  • Man kan ikke bruke sine “kjente og kjære” Windows-programmer.
  • Ved utstrakt bruk av Android-apper bør man være noe kritisk til hva man installerer og tar i bruk. Det har vært diverse nyhetssaker som omhandler dette at “uhumskheter” har sneket seg inn i Google Play. Det kan være enkelte apper som “spionerer” / overvåker, samler inn alt for mye med personopplysninger (og distribuerer disse til “bakmennene”) eller har ondsinnet (skadelig) kode innebygget. (Men det finnes tilsvarende “grums” også på andre plattformer.)
  • Noe uoversiktlig og “knotete” system – eller muligens bare ukjent – for lokale innstillinger (parametere) på maskinene.
  • Liten lokal lagringskapasitet.
  • I hovedsak en enkel tilvenningssak: “Rart” tastatur på Chromebook-maskiner når man kommer rett fra Windows-verdenen. Tastaturet har naturligvis ikke Windows-knapper, og det finnes heller ikke noen egne knapper for Delete, Home, End, Page Up/Page Down osv. (Man kan få savnet funksjonalitet via diverse tastekombinasjoner riktignok.) Ordinære funksjonsknapper (F1-F12) finnes ikke, men derimot noen spesialknapper / særegne Chromebook-knapper der som funksjonsknappene pleier å være.
  • I lokalavisen der jeg opprinnelig kommer fra – Dalane Tidende i Egersund – stod det i starten av november 2019 en artikkel (bak betalingsmuren) med overskriften: “Chromebook tok fyr på stuebord: Foreløpig ingen tiltak i Eigersund”. Det henvises til en hendelse hos en familie på Hommersåk i Sandnes (Rogaland), hvor det begynte å brenne i en Acer Chromebook-maskin. Bærbare maskiner – uavhengig av type – har batterier, hvor batteriene under uheldige omstendigheter kan ta fyr. Er selv ikke spesielt redd etter å ha lest dette her. Digi skriver også blant annet følgende om saken: “To kommuner har lagt ned forbud mot 22.500 datamaskiner fra Acer” og “Acer jobber for å løse brann i elev-PC, har fløyet inn teknikere for å granske“.

Spesielle forhold for skoler og bedrifter relatert til ulemper og utfordringer med Chromebooks:

  • Google Chromebook er nesten i ferd med å oppnå monopolsituasjon innenfor skole og oppvekst når det gjelder bærbare elevdatamaskiner.
  • I skole og/eller bedriftssammenheng kan det nok bli litt læringskurve for å komme i gang med administrasjonsverktøyet (Google Admin console) i skyen fra Google.
  • Jeg opplever også Google sin Admin-løsning i skyen som noe uoversiktlig og ustrukturert.
  • Løsningen stiller en del krav til infrastruktur nett (trådløst). Det kan tenkes at mange Chromebook-enheter (pga. antallet og stor datatrafikk) vil medføre behov for montering av flere (større tetthet) og bedre trådløse sendere (AP-er). Dette vil koste en god del kroner!
  • Stor bruk av Chromebook-maskiner med utstrakt kommunikasjon mot skytjenester kan medføre utfordringer når det gjelder kapasiteten til rutere, brannmurer og nettlinjer. Enkelte ting må kanskje oppgraderes.
  • Opplæring og kursing av ansatte, lærere og elever i det nye systemet kan bli nødvendig.
  • Også IKT-folk må tenke litt nytt og lære seg noe nytt. Litt overgang fra tradisjonell IKT-drift til bruken av skytjenester.
  • En utfordring kan være å få dratt med seg alle lærere (eller andre ansatte hvis det er annen bedriftstype) over i den nye verdenen.
  • Kan det – uavhengig av system / løsning – bli for mye fokus på IKT i skolene?
  • Man må ofte gjøre en del tilpasninger for å få Chromebook-maskiner inn i eksisterende infrastruktur. F. eks. kan det være ønskelig med integrasjon og koblinger mot AD (Active Directory + FEIDE), filservere, skrivere (og skriver-servere, Google Cloud Print), AV-utstyr / interaktive tavler, MDM-løsninger, brannmurer, server-ressurser osv.
  • Det må også tenkes på databehandleravtale med Google, tenkes på GDPR, gjennomføre risikovurderinger (ROS-analyser), tenkes på lisensrelaterte forhold, dra med seg relevante personer i innføringsprosessen for å skape et eierforhold og i det hele tatt ha en realistisk og systematisk plan for innføringen.
  • Man er prisgitt og bundet av Google sine lisensbetingelser, lisensavtale, brukervilkår og databehandleravtale. Ikke rom for forhandlinger og lokale tilpasninger.
  • Uklarheter rundt hvem som har ansvar for hva når det gjelder sikkerhet, backup / sikkerhetskopiering osv. må avklares.
  • Blir enkelte IKT-folk / tilsatte overflødige ved innføring av utstrakt bruk av skytjenester? Muligens trenges færre hoder til å drifte en slik løsning? Endring i arbeidsinnhold og arbeidsmetoder blir det i hvert fall.
  • Man blir svært bundet til valgte skylagringssystem, og det er ikke rett fram å få til av en god kombinasjon / integrasjon av f. eks. Google Disk med OneDrive (hver sine lagringssystemer med hver sine brukerkontoer). Det er små muligheter for koblinger systemene imellom (uten bruk av tredjeparts verktøyer), og i tillegg bruker Gsuite kontorpakke annet lagringsformat enn Office 365 kontorpakke osv.
  • Vil det dukke opp skjulte og ikke-kartlagte kostnader? Er alle kritiske suksessfaktorer kartlagt og under kontroll?
  • Det kan være knyttet noen usikkerheter rundt Google sin framtidige forretningsmodell. Vil prisene plutselig skyte i været, eller blir det store endringer i retningen på Chrome OS-prosjektet? Time will show.

Det har via media vært enkelte saker med negativt fokus på Chromebook i skolesammenhenger. Blant annet har det tidligere vært noen innkjøringsproblemer med Chromebook-maskiner og eksamensavvikling, og det har vært enkelte som har stilt spørsmål til Google og personvernet. Utstrakt bruk av skylagring sammen med Chromebook-maskiner reiser også en del personvernspørsmål.

Selv tviler jeg på at Google er mer “bad gay” enn f. eks. Apple og Microsoft når det gjelder personvern (privacy) og privatlivets fred. Samtidig som enkelte stiller seg skeptiske til Google og personvernet (manglende) er det få som stiller spørsmålstegn med Office 365 fra Microsoft som mange offentlige instanser, privatpersoner og private firmaer har tatt i bruk (trykket til sitt bryst). Sosiale nettverk er vel ofte også vel så stor trussel mot personvernet som skylagringsgiganten Google.

Mine minimumskrav og ønsker til en Chromebook-maskin:

  • Maskinen MÅ ha innebygd berøringsskjerm (touchskjerm).
  • Vribar skjerm (2-i-1) som kan brukes i nettbrett-modus (tastaturet “brettes inn” under skjermen) er ikke et absolutt krav, men dette kan være kjekt.
  • Maskinen bør være ultra-portabel, og ikke for stor, klumpete og tung.
  • Innenfor skole og oppvekst er det nok viktig å satse på maskiner som er beregnet for formålet – Education Edition – dvs. maskiner som er litt ekstra robuste/solide beregnet på (over)ivrige barnefingre og noe røff behandling av utstyret.
  • Lav pris: Innenfor skole med slunkne kommunekasser (dårlig økonomi) bør pris eks. mva. være på under kr 3.000,- pr. enhet. Privat kan man være villig til å betale litt mer, men så mye over kr 4.000,- inkl. mva. er jeg ikke som privatmann villig til å betale.
  • Maskinen bør ha OK spesifikasjoner angående CPU, RAM, lagringsplass, nettverkskort, skjerm/skjermkort osv. Mindre krav kan stilles enn til Windows-maskiner.
  • Tekniske konkrete krav til innmat: RAM minimum 4 GB (, men fint med mer!). Intern lagring minimum 32 GB (, men fint med mer!). CPU av typen Intel, ikke ARM. Merke (produsent) på maskin mindre viktig.
  • Minimum full HD skjermoppløsning. (Skole: Mange av 2-i-1 Education Edition-maskinene med ca. 11,6 ” skjerm i akseptabel prisklasse støtter “kun” HD, dvs. 1366 x 768 oppløsning.)
  • Bra brukstid på en batterilading.
  • Behovet for å ha en maskin med både front- og baksidekamera (2 kameraer kontra 1 kamera) må vurderes av den enkelte. Ikke viktig for min del.
  • Jeg ser heller ikke det store poenget med støtte for penn. Pennene vil bare “forsvinne” og bli mistet.
  • Skjermstørrelse: Til eget bruk foretrekker jeg litt større skjerm enn 11 “. Tror 14 ” er passende for meg og mine øyne. Til elevformål med transport i skolesekk mellom skole og hjem er 11 ” helt optimalt.

Når det gjelder skjermstørrelse er dette vel smak og behag. Det finnes bra utvalg av Chromebooks med skjermer i størrelsen fra 11 ” og i hvert fall opp til 15 “. Liten skjerm gir svært mobile enheter, men ulempene med dette er at skrift og skjerm kan bli for smått for oss gamle brillebrukere.

Jeg har så langt kun fokusert på bærbare Chromebook-maskiner, dvs. formfaktor ultraportable bærbare datamaskiner (laptops, notebooks) med Chrome OS. På markedet finnes det også stasjonære datamaskiner (Chromebox-enheter) og Chromebook nettbrett (tablets).

IKT og skole

IKT og skole, ja. Både dagens læreplaner og ikke minst kommende læreplaner (høsten 2020) legger opp til masse bruk av IKT i undervisningen, innlemmet i alle slags fag. Koding er også en del av dette bildet. For å få til alt dette i praksis må det etter hvert bli et 1:1-forhold mellom antall elever og antall datamaskiner. Noen få klassesett med bærbare datamaskiner i et trille- og ladeskap eller stasjonære datamaskiner på et avlukket datarom duger ikke lenger.

Maskinene må kunne brukes både på skolen (undervisning og skolearbeid) og privat / hjemme (lekser m. m.). Maskinene bør være nette (små og lette) og robuste nok til å tåle transport fram og tilbake i en skolesekk. Ellers er det en selvfølge at lærerne også har til disposisjon slike Chromebook-maskiner.

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om det pedagogiske, da jeg har latt min lektorgrad “hvile” i mange år nå. Imidlertid har jeg forstått det slik at Chromebook-maskiner og Google sine løsninger bør dekke de fleste pedagogiske behov. I noen tilfeller kan det i tillegg være aktuelt med tredjeparts apper / utvidelser eller aller helst nettjenester (web-ressurser/web-sider).

Et evig problem er slunkne kommunekasser. Det er ikke lett å få stilt til rådighet nødvendige midler til innkjøp og vedlikehold av IKT-utstyret. I den forbindelse kan Chromebook-maskinene være til “velsignelse” i og med at de er en del billigere i innkjøp (og sikkert også i drift) enn tradisjonelle Windows-maskiner. Ved innføring av Chromebook strekker pengene lengre, og man kan muligens kanskje komme i mål med 1:1-forholdet (1 elev, 1 datamaskin).

Noen hevder at det er viktig å lære elevene den teknologien som er markedsledende pr. nå, dvs. f. eks. Windows og Word. Hvorfor har man et slikt feilaktig fokus? Det er normalt sett mange år til elevene kommer ut i arbeidslivet, og innen den tid kan det ha skjedd store endringer i hva som er “in”. Det er ikke konkrete produkter og systemer elevene trenger å lære. Det de skal lære er å bli kjent med anvendelse og grunnprinsipper innenfor IKT, f. eks. tekstbehandling og betjening av IKT-utstyr. De digitale ferdighetene og modenheten skal trenes opp, og ikke detaljkunnskapene i et spesifikt program.

Slike ting kan likeså godt læres og finne sted på Chrome OS som på Windows. Gsuite, Office 365 eller noe annet er mer eller mindre hipp som happ. Koding kan også godt læres via Google sin plattform.

 

En interessant artikkel (bak betalingsmur) fra 2. oktober 2018, om enn “reklame”/”markedsføring” for Check Point sine løsninger, er denne:

Noen sitater fra artikkelen:

  • Skolene “Googlifiseres”
  • Sandberg forteller at det rulles ut enormt mange Chromebook-enheter i Norge om dagen, og at de aller fleste av disse er i bruk i skolene.
  • Det holder nesten på å bli et monopol. Google er totalt ledende på leveranser av digitale verktøy.
  • Sikkerhetsekspert (Christian Sandberg, sikkerhetsekspert i Check Point) etterlyser sentrale retningslinjer for hvordan man kan sørge for at barn ikke får tilgang til skadelig innhold på datautstyr de har lånt av skolen.

Man pleier å si “There is no such thing as a free lunch”. Dette er en aldri så liten sannhet her også. G Suite for Education / Google for Education kan f. eks. skoler få helt gratis. Imidlertid påløper det lisenskostnader for å få administrasjonsmuligheter av maskinene.

Det må nemlig kjøpes inn lisens til kr 200,- – kr 250,- + mva. på “Google Chrome Management Licences for Education”. Disse lisensene er engangskostnader og gir ”evigvarende lisenser”, knyttet opp mot en fysisk enhet, ikke bruker. Utskifting av en enhet medfører at ny lisens må kjøpes inn.

Dette var for skole, som har ekstra gode priser. Det finnes også diverse kjøpsmuligheter og lisenser for andre typer bruk. Bedrifter etc. må betale for seg for å få full glede av Chrome OS-verdenen. Blant annet er ikke G Suite gratis for vanlige bedriftskunder.

Chromebook skjermdump

Chromebook skjermdump

 

Jeg har privat satt i bestilling og tatt i bruk en Acer Chromebook CB514 14″ FHD touch. I jobbsammenheng har jeg tilgang på en Acer Chromebook Spin 11. Spennende å ha kommet i gang med bruken av disse to Chromebook-maskinene. Og sannelig har det også blitt en Acer Chromebook-maskin (Acer Chromebook CB315 15,6″ FHD touch, AMD-innmat i stedet for Intel) til vår datter også.

Acer Chromebook Spin 11.

Acer Chromebook Spin 11.

Et bilde til av samme maskin med tilbehør:

Acer Chromebook Spin 11 og dokking

Samme Acer Chromebook Spin 11 avbildet, men denne gangen koblet til mot dokking-stasjon (USB-C) og ekstern skjerm, kablet nettverk, tastatur og mus. Også sjekket at det er fullt mulig å kjøre Citrix Workspace som Chrome-utvidelse.

 

Endte opp med Acer som merke både “her og der”, hovedsakelig pga. deres store utvalg av passende maskiner til ok priser. På mange måter har vel Acer vært en form for pioner innenfor Chromebook-maskiner. Imidlertid finnes det også mange andre produsenter av Chromebook-maskiner, f. eks. Lenovo, Dell, HP og Asus. I jobbsammenheng blir det Chromebook-maskiner fra Dell, i hvert fall nå i første omgang.

Fra før har jeg i de senere år vært ”storbruker” av operativsystemene Windows, Android og iOS, og jeg har også innimellom lekt litt med Linux. Tenker det skal la seg gjøre å lære seg bruken av Chrome OS også. Chrome OS er basert på Linux-kjerne, og brukergrensesnittet er basert på Google Chrome nettleser.

Mange kommuner har allerede valgt å gå for Chromebook innenfor skole og oppvekst. Kommuner slik som Trondheim kommune, Asker kommune, Randaberg kommune og Bergen kommune kan nevnes. Flere av disse har opprinnelig prøvd seg på ulike tilnærminger – f. eks. nettbrett (iPad og/eller Android), Surface, vanlige bærbare PC-er (Windows) osv. – før de endelig endte opp med å hovedsakelig gå for Chromebooks.

Selv kommer jeg opprinnelig fra Egersund i Rogaland fylke. Rogaland fylke kan vel nesten krones til Chromebook-fylket. Masse skoler og kommuner har tatt i bruk teknologien “der nede”, inkludert i kommunen jeg bodde og jobbet i før (Eigersund kommune). I fylket der jeg nå bor – Sogn og Fjordane – er de uforståelig nok (etter mitt syn!) mer opptatt av å innføre nettbrett enn Chromebook-maskiner.

I artikkelens start gjenga jeg en Chromebook-logo funnet fra nettet. Ser at Google i en del sammenhenger “bare” bruker den mer “generiske” logoen i stedet for den Chromebook-spesifikke:

Chrome-logo.

Chrome-logo.

 

En slik logo har jeg på mine Acer-maskiner, her representert med Acer Chromebook Spin 11-maskinen:

Acer Spin 11 delvis oppi sin veske

Acer Spin 11 delvis oppi sin bæreveske (sleeve).

 

Jeg har “allerede” fått testet ut litt tvillingen til Chrome OS, dvs. åpen kildekode-varianten Chromium OS. Jeg har nemlig prøvd ut kombinasjonen av Neverware CloudReady Home og VMware Workstation 15 Player, alt kjørt via min stasjonære Windows PC. En stor ulempe med denne løsningen er at den ikke støtter Google Play Store og Android-apps. Imidlertid fungerer nettleseren (Chromium) og koblingene mot Google Drive helt fint.

Neverware CloudReadyHome og VMware Workstation 15 Player

Neverware CloudReadyHome og VMware Workstation 15 Player

 

Det skal bli kjekt og spennende å få teste og ta i bruke Chromebook og Chrome OS. Greit med litt ny teknologi i hus og i bruk.

Mine første erfaringer med Chromebook

Når dette skrives (slutten av januar 2019) har jeg fått testet Chromebook og Chrome OS i noen få uker. Så langt er jeg fornøyd sånt generelt sett.

Maskinene med Chromebook installert starter kjapt, og de fungerer problemfritt og får jobben gjort. Det er ikke akkurat et superspennende OS, men det er stabilt, fungerer greit og man får utført det man vil ha utført. I tillegg til å støtte Android-apper er det et ganske bra og bredt utvalg av utvidelser tilgjengelig for Chrome-nettleseren. Alt i alt holder reklamen rundt maskinene og operativsystemet ord.

For å si noe negativt: Batterikapasitet pr. ladning er muligens ikke fullt så høy som forventet. Videre er det litt ustabilitet innimellom med Android apps (Android -apper), og heller ikke alle Android-apps er kompatible med maskinene (lar seg ikke installere). Skalering av skjermbildet til Chromebook-maskiner som har større skjerm enn en mobil fungerer heller ikke alltid helt tipp-topp. Av alle ting har en gammel kjenning av et problem dukket opp innimellom, hvor jeg mister norsk tastatur (ÆØÅ og æøå) i enkelte Android-apper.

Noen Android-apper “sliter” med litt vel begrenset funksjonalitet i forhold til fullversjonsprogrammer under Windows eller i forhold til tilsvarende apper på iOS. Dårlig stabilitet er også et problem i enkelte Android-apper, og en del av dem sliter med å skalere opp skjermbildet til å passe på en Chromebook-maskin med full HD og en noe større skjerm enn det en standard mobil har. Egentlig vil jeg nesten gå så langt å si at Android-integrasjonen fungerer så som så (små-dårlig) med diverse stabilitetsproblemer m. m. Og ellers finnes det ganske mange dårlige Android-apper på markedet.

Det har gått helt fint og greit å ta i bruk Chromebook, ikke minst pga. tidligere kjennskap til Chrome nettleser samt til deler av Google sine skytjenester. Chrome-nettleseren og grunnfunksjonaliteten i Chrome OS ser ut til å fungere fint og stabilt.

Innenfor Windows-verdenen går evinnelig mye tid med på å vente på at Windows-oppdateringer skal fullføres, man plages med lang oppstartstid (“bootetid”) og at profil skal bli klargjort/lastet inn (i hovedsak ved innlogging første gang på “ny” / ukjent maskin). Alt slikt ser ut til å ha blitt mye mer “strømlinjeformet” innenfor Chrome-verden. Så langt har det dukket opp noen Chrome OS-oppdateringer, men disse har vært fort unnagjort.

Normalt sett går det bare sekunder fra maskinen slås på til man er klar til å jobbe / bruke maskinen. Ingen store showstoppere av alvorlige driftsproblemer eller datakluss (blåskjermer, fryst/låst maskin osv.) har heller blitt oppdaget så langt. (Akkurat på disse områdene – nevnte forhold i dette og i forrige kapittel – hadde selvsagt et nettbrett vært akkurat likt.)

Google Play (Android-apper) er et aldri så lite irritasjonsmoment. Noen få dager uten bruk av maskinen medfører at det gjerne ligger 20 oppdateringer på vent. Slike oppdateringer kan ta en del tid å få installert (ventetid, ventestress). Android-oppdateringer tar en del tid ja, og akkurat dette minner litt om all den irritasjonen Windows Update gir på Windows-maskiner. Oppdater Android-apper automatisk ser ikke ut til å fungere særlig bra (automatisk).

Jeg kommer til å fortsette med å være bruker av Chromebook. De dekker veldig mange av mine IKT-behov, selv om også andre systemer vil leve videre parallelt for min del. Så langt har jeg brukt Chromebook hovedsakelig til Facebook, surfing på nettet, noe strømming, Word tekstbehandling og blogging (WordPress).

Når det gjelder Google sitt økosystem er jeg ikke 100 % “lojal”, i hvert fall ikke privat. Min hoved e-post-adresse er via Domeneshop, som kontorstøtteverktøyer bruker jeg hovedsakelig Microsoft Office 365 Home (Android-apper + Office Online i Chrome nettleser) og lagring i skyen via en kombinasjon av OneDrive og Jottacloud. Alt dette kunne jo Google ha løst for meg via sine løsninger, men jeg er så bra fornøyd med dagens løsninger at jeg ikke ser noe poeng i “konvertere”. (Konklusjon på dette: “If it ain’t broke, don’t fix it.” Nevnte eksisterende løsninger fungerer bra. Ja, jeg har tilgang på Gmail, G Suite, Google Disk osv., men jeg bruker dem i svært liten grad.)

Så langt har jeg ikke vært borti “dyp” systemadministrasjon av maskinene. Helt hvordan dette fungerer i praksis vet jeg lite om på nåværende tidspunkt. (Og jeg kommer ikke til å jobbe med dette i fortsettelsen heller.)

Lenker:




Penge- og mirakelpredikanter: Kampen er ikke over!

Mennesker i lovsang

Jeg hadde egentlig tenkt at det kunne passe med en pause fra “kampen” og engasjementet mot penge- og mirakelpredikanter. Imidlertid fikk en redaksjonell kommentar forfattet av Alf Gjøsund i den kristne dagsavisen Vårt Land meg til å tenne på alle plugger nok en gang.

Det hevdes blant annet: “Den spekulative mirakelforkynnelsen er utdøende. Nå sliter både Visjon Norge og predikanter som Svein-Magne Pedersen kraftig. Pinsevenner flest tror ikke lenger på retorikken deres.”

I all verden. Hvordan kan noe slikt hevdes? Joda, det har blitt noen fartsdumper i veien for de to aktørene. Imidlertid har de fortsatt mange “forblindede” støttespillere som fortsetter å støtte dem i tykt og tynt. Penge- og mirakelpredikantene fortsetter med å villede en god del mennesker, og en god del av den usunne forkynnelsen har også funnet veien inn (fått innpass) i mindre ekstreme sammenhenger. Både pinsevenner og lutherske sammenhenger har fått del i usunne tendenser.

Utgangspunktet er altså:

Nei, den analysen der fra Vårt Land henger ikke på greip etter mitt syn! Både TV Visjon Norge v/Hanvold og Misjonen Jesus Leger v/Pedersen har fortsatt stor makt og innflytelse i det kristne landskapet, også utenfor sine egne rekker og sammenhenger. Deres “brukne rygg” og utdøende tendens er sterkt overdrevet etter mitt syn. Hele mediekritikken er nok snart glemt igjen, og det kan også godt tenkes at utsagnet “All PR er god PR” også vil gjelde i disse konkrete sakene.

Om enn noe tvilsomme og usikker målestokk: Facebook-siden til TV Visjon Norge får stadig flere støttespillere. Samtidig mister protestsidene/gruppene mot Visjon Norge medlemmer/likere.

I Vårt Land-kommentaren nevnes også Brunstad Christian Church (og indirekte Amish). Smiths venner – nå Brunstad Christian Church – skal jeg ikke uttale meg noe særlig om, utenom at de tidligere hadde et ganske så sekterisk preg. Imidlertid lever både ekstremkarismatikken og konservativ kristendom i beste velgående utover i landets forsamlinger og menigheter, så jeg klarer ikke å se at problemene er over slik som Vårt Land-kommentatoren hevder. Slike innlegg bidrar til at skadelig forkynnelse blir ufarliggjort, og brente og skuffede “barn” kan bli resultatet. Kristentroen kan for en del mennesker bli ødelagt av all den uheldige trosutøvelsen som til enhver tid finner sted.

Andre uheldige ting (forkynnelse m. m.) som kan finne sted i kristne sammenhenger: Skremsel om helvete (dommedag), utøvelse av hat mot andre kristne, påstår at andre annerledestenkende ikke nok Bibeltro (bokstavtro), masse menneskeskapte bud og regler, skaper frykt for å miste Guds velsignelse, stort søkelys på mammon (penger), vranglære og diverse andre hersketeknikker (maktmisbruk). En del konspirasjonsteorier kan også versere i enkelte miljøer. Alt det galne kommer ikke bare fra ledelseshold, da en vel så stor utfordring kan være “selvjustisen” og selvoppnevnte dommere på grasrota blant menigmannen.

Å ha lov til å framsette berettiget / konstruktiv kritikk og ha lov til å stille spørsmålstegn med det som skjer bør vare en selvfølge. Dette er både en rettighet man har i følge religions- og ytringsfriheten samt noe som også Bibelen oppfordrer oss til å gjøre (prøve åndene m. m.).

En formulering fra Vårt Land-kommentaren som jeg er mer enig i er denne: “Budskapet er så sterkt, så allmenngyldig, så aktuelt, at det ikke bare overlever, det finner nye former, nye veier og nye rammer.” Dette tror jeg nok er sannhet og realitet. Den kristne troen og budskapet vil overleve, men til alle tider vil det underveis være usunne tendenser og misbruk av tro og religion som kan og bør bekjempes.

Visjon Flåklypa og Dan Hønevold

Nå i jula måtte jeg flire litt av juleheftet “Flåklypa julen 2018”. Der er det på en av sidene laget til det som skal se ut en avisside hentet fra «Flåklypa Tidende». Det er ingen tvil om hvem som har vært inspirasjonskilden der hvor Visjon Norge har blitt til Visjon Flåklypa og Jan Hanvold til den kjente TV-predikanten og evangelisten Dan Hønevold.

Juleheftet Flåklypa julen 2018

Juleheftet Flåklypa julen 2018

 

Jeg opplever avisen Vårt Land som en feig og konfliktsky avis. De vil nødig gjøre “gravejournalistikk” som kan tråkke noen på tærne. Avisen vil ikke i noen stor grad rette berettiget kritikk mot usunne tendenser i kristen-Norge, da de sannsynligvis ønsker å være “venner” med alle. De advarer mot ekkokamre, men er vel strengt tatt selv et ekkokammer med sin ufarliggjøring og misforståtte snillisme.

Noen utvalgte momenter jeg anser som problematisk med penge- og mirakelpredikanter og den usunne forkynnelsen som får innpass mange steder: Utidig mas om penger, velstandsforkynnelse, misbruk av Bibelvers, import av utenlandske problematiske fenomener og (alt for) store lovnader på vegne av “Gud” (hvilken gud?). En god del av dette er oppsummert i denne figuren som jeg tidligere har brukt i andre artikler her i bloggen:

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

 

For penger (“såkorn”, “gaver”) kan ikke velsignelse, velstand og helbredelse kjøpes. Fokus på ekstreme åndelige fenomener og opplevelser er også en avsporing fra Bibelens hovedbudskap og den sunne kristentroen. Antivitenskapelige innslag lever i beste velgående innenfor kristne kretser.

Som tidligere skrevet: “Jeg anser meg selv som kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som ikke jeg kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne kategorien anlegger jeg et litt kritisk skråblikk mot kristne meninger, holdninger, ståsteder og saker jeg reagerer på.” Stemmer i det Levi Fragell skriver:

Nei, kampen mot uønskede elementer i form av penge- og mirakelpredikanter (+ helveteforkynnere) er langt fra over. Både TV Visjon Norge og Svein-Magne Pedersen er fortsatt i farta. Alt er ikke så rosenrødt og økumenisk perfekt som Vårt Land-kommentaren gir uttrykk for. Usunne teologiske momenter lever i beste velgående både her og der.

(Deler av mine innspill er også publisert i Facebook-gruppene “Vi som støter Visjon Norge” og “Stans pengepredikantene!”.)




Irritasjonsmomenter i hverdagen

Livet kan være et puslespill

Livet kan være et puslespill

Det er mange småting det er mulig å irritere seg over i hverdagslivet. En liste over ting som er irritasjonsmomenter for meg følger videre i denne artikkelen. Det er viktig å få understreket at det i hovedsak er snakk om luksusproblemer eller i-landsproblemer. Det er ikke akkurat store og livsfarlige problemer.

Noen utvalgte problemer: Riv her, slanger og ledninger som slår knute på seg, bruksanvisninger, emballasje, dårlig produktkvalitet, hysteri på diverse områder, høyrepolitikk osv.

Komplett liste med forklaring følger nedenfor:

Riv her: Mange produkter har en “riv her”-stripe som skal bli benyttet for å få åpnet produktet. Standarden for min del er å sitte igjen med en liten flik i hånden og uåpnet produkt. Må ofte til med saksa for å få opp emballasjen, da jeg slettes ikke får “riv her” til å fungere.

Emballasje generelt: En del ting man kjøper er til de grader emballert. Det er nesten umulig å få produktet ut av all innpakningen og emballasjen. Spesielt irriterende er den harde / stive plasten som f. eks. ofte brukes rundt leker som kjøpes. Og: Noen ganger er produktene i skikkelig fancy emballasje, men hvor det fort viser seg at selve produktet er “crap” (søppel). All den emballasjen, og da særlig bruken av isopor og plastikk, er ikke særlig miljøvennlig heller.

Vannslanger og strømledninger som slår knute / danner floker: Vannslanger og strømledninger som slår knute / danner floker: Dette er og blir et mysterium for meg. Man kan rulle fint sammen en strømledning eller vannslange etter bruk, og det samme gjelder for f. eks. ladekabler til nettbrett, mobiler osv. Neste gang man skal ha tak i slangen eller ledningen har den slått knute på tråden eller floker seg på andre måter. Hvordan er det mulig?

Dårlige bruksanvisninger og lite betjeningsvennlig produkter: Produktene – spesielt teknologiprodukter – kan være ok i seg selv, men noen ganger ødelegges totalopplevelsen av dårlige bruksanvisninger eller lite betjeningsvennlige produkter. Mistenker noen ganger at ingeniørene har fått litt for mye makt i både produktutformingsprosessen og dokumentasjonsprosessen.

Sløvt ferjepersonell med helt uforståelig trafikkdirigering: Her på Vestlandet kjøres det litt ferjer. I den forbindelse har jeg mer enn en gang blitt oppgitt og irritert over manglende eller uforståelige trafikkdirigering av mannskapet inn på ferja. Jeg har gjerne valgt “fil” og parkering som jeg tror er ok, for så å få kjeft av personellet for å ikke ha adlydt dirigeringen som jeg ikke klarte å forstå. Mannskapet på dekk virker “sløve” og går der og spankulerer med hendene i lommene og tenker vel at vi ferjebrukere skal kunne lese deres tanker om hvordan vi skal kjøre og parkere.

Dominerende personer som “tar” hele rommet: Vi kjenner alle til slike personer som er svært dominerende og “tar” hele rommet. Slike personer anser jeg som noe slitsomme og som et irritasjonsmoment. Ofte er slike personer også supereksperter på det meste.

Harryhandel og klaging på høye alkoholpriser: Folk må for min del ha lov til å handle i Sverige eller tax-free (ferier). Imidlertid har jeg INGEN sympati med dem som klager på høye polpriser og alkoholpriser generelt i Norge. Hvis høye alkoholpriser er et problem drikker man for mye!

Skjemaer: Nesten uforståelige skjemaer som må fylles ut, primært til offentlige myndigheter. Skjemaene kan være svært omfangsrike, vanskelige å besvare, kompliserte og spørsmål etter en del opplysninger som det offentlige allerede “sitter” på. Det hjelper ikke særlig mye om skjemaene er på nett kontra papir, da de ofte er like håpløse i digital som i analog form.

Jusspråk og/eller byråkratispråk: Både i forbindelse med kontrakter og gjennom kommunikasjon med det offentlige kan man møte på tungt språk. Det kan være snakk om byråkratiske uttrykk, eller språk og uttrykk knyttet opp mot jussen.

Uskrevne regler: Det er mange uskrevne regler å forholde seg til, f. eks. forventet oppførsel på restaurant, hilsing, oppførsel generelt i relasjon med andre mennesker, hvor man setter seg i kantina på jobb osv. I kristne sammenhenger finnes det også mange leveregler og bud, hvor en god del av dem er uskrevne. Slike uskrevne regler kan være noe “slitsomme” å forholde seg til, da jeg slettes ikke alltid er oppdatert på og har fått med meg alt som finnes av “allmenne” regler som “alle” bør kjenne til. En del av reglene er også komplett uforståelige og “dumme”, gjerne tilpasset en svunnen tid.

Sport på TV: Nyhetssendinger på TV som utgår pga. sportssendinger, eller selve nyhetssendingene fylles med sport. Sport er for meg totalt uinteressant, og jeg anser det slettes ikke som nyheter.

Vaskemaskinens “innsats”: “Alt” tøy – når det er snakk om hvitvask  – ender opp inni et laken eller dynetrekk som en uhåndterlig stor ball eller klump. Det er også litt av et arbeid å få paret sokker etter vask.

Dyrkingen og ufarliggjøringen av sjørøvere og vikinger. Begge grupper gjorde fæle ting gjennom sine plyndringer og angrep, og likevel har vi valgt å ufarliggjøre dem og gjøre dem til noe “nusselig”. Også overfor barna ufarliggjøres det i form av leker og klær med sjørøvere eller vikingmotiver på.

Elvis Presley synger som ei falsk kråke. Hvorfor han han etter sin død blitt dyrket som den store helten og artisten?

Nyhetsoppslag, nettaviser og nettsider som forteller & belærer at ditt og datt har man alltid gjort på feil måte, hvor en typisk avisoverskrift kan være “Dette har du alltid gjort feil”. En annen variant kan være overskriver med ca. følgende ordlyd: “Tabben som kan koste deg dyrt”, eller “denne tabben har du gjort mange ganger”. Mange nordmann har gjort den og den tabben eller feilen (framgangsmåte osv.) i lange tider hevdes det. Ofte er det flere, mange eller alle veier som fører til Rom, og artiklene med sine overskrifter funger vel i hovedsak som klikkagn (clickbait).

Apotekene og deres kundebehandling: Litt av det samme irriterer meg med apotekene som med bankene (se nedenfor). Apotekene har til tider blitt rene skruppelløse selgere med gode salgstall som det viktigste målet. Produktkunnskapen om medisinske produkter kan være sviktende, og god gammeldags kvalifisert veiledning er tilnærmet fraværende. Dessuten selger apotekene etter hvert mange produkter som har lite med apotekvarer å gjøre. (Mer blitt som en vanlig butikk…)

En annen irriterende faktor er apotekkjedene, hvor de ulike kjedene har sine ulike avtaler. Når man har fått utskrevet et reseptbelagt produkt fra legen får man gjerne ikke akkurat dette produktet på apoteket, men man får gjerne et substitutt-produkt fra annen produsent som i teorien skal ha samme effekt. Jeg er usikker på som lekmann om alltid disse substituttene er like gode som originalene.

Motehysteri: Skiftende moter – hvor det alltid er viktig å ha siste skrik – kan irritere. Ifølge selvutnevnte moteeksperter er man så “ute” hvis man bruker fjorårets produkt. Produktet som var tipp-topp tidligere er over natta bare søppel. Dessuten er det nesten helt umulig å fravike fra motene, da man kun får det som er “in” for tiden i butikkene. Prøv selv å skaffe til veie en GRØNN komfyr hvis det er det man vil ha, eller en blomstrete tapet eller en bestemt farge på et interiørprodukt eller klesplagg når dette ikke er på mote.

Flatpakkede møbler: Møbler som leveres flatpakket og med elendig bruksanvisning. Masse tid går med til å få satt møbelet sammen til en akseptabel stand for bruk. Jeg er ikke videre glad i Ikea, men på bruksanvisninger er disse gode i forhold til diverse andre leverandører.

Leveransetid møbler: En annen ting med møbler er den (ofte) irriterende lange leveringstiden. Jeg synes det er rart at møbler ikke lagerholdes. Å måtte vente 8-12 uker på en standard sofa som man har bestilt i en butikk finner jeg meget rart og lite kundevennlig.

Halloween-feiring i Norge: Den amerikanske og hedenske tradisjonen Halloween– og Halloween-feiringen har jeg INGEN sans for! Det er noe kommersielt tull med stygge og skremmende kostymer og tullete knep (hærverk, stygg oppførsel). Den norske handelsstanden tjener gode penger på feiringen (ca. 1,2 milliarder pr. 2019) som tar seg opp her på berget. Nei takk til Halloween i Norge! Det får sannelig holde med koselige nyttårsbukker på jakt etter snop her vi bor.

Halloween

 

Halloween er en verdslige eller hedensk feiring, som riktignok er beslektet med allehelgensaften. Den kristne høytiden Allehelgensaften markeres ofte med levende lys på gravene til avdøde slektninger eller andre former for seremonier for å minnes de døde.

Alternativet HalloVenn (HalloVenn-Party) er jeg også skeptisk til. Dette representerer et (positivt?) alternativ til vanlig Halloween i form fest (party), sosialisering, vennskap og aktiviteter for barn og unge, men uten vettug innhold og mening slik jeg vurderer det. En del kristne menigheter deltar, men får ikke lov til å forkynne et klart og tydelig kristent budskap (andakt og sang) innenfor konseptet. Merkevarebeskyttet opplegg.

Diverse kommersielle irritasjonsmomenter: Black Friday (svartfredag), far- og morsdag, kampanjer og supersalg er jeg lite interessert i å støtte opp om. Det er dager og fenomener som kun er til gang for butikkene som får solgt sine varer.

Firmaer som prøver å framstå som særs norske med å ha “of Norway” med i firmanavnet, selv om det er lite norsk å spore i deres daglige virksomhet: Det første firmaet jeg tenker på er Bergans of Norway, hvor firmanavnet høres svært norsk ut. Joda, firmaet har norsk eier og noe norsk administrasjon, men produksjonen finner sted i lavkostland i Asia. Litt av den samme kritikken kunne ha vært rettet mot Moods of Norway før deres konkurs i 2017. Etter ny-oppstart er “of Norway” ute av firmanavnet og det norske fokuset generelt er kraftig nedtonet.

Andre irritasjonsmomenter med sistnevnte er dårlig produktkvalitet under Moods of Norway-tiden, men jeg er usikker på hvordan dette er nå for tiden. Det er lenge siden jeg har handlet noe hos dem. Nå ser jeg mer på Moods som en kjedelig leverandør, med sine gørr kjedelige klær nesten uten farger.

NAV-systemet: Ekstremt byråkratisk etat, med svært lite rom for menneskelige hensyn. Komplisert regelverk å forholde seg til for lekfolk, og et helt håpløst skjemavelde. Nesten umulig å navigere seg helskinnet rundt i dette systemet. NAV stempler alle som snyltere i utgangspunktet, og de utviser en svært nedlatende holdning overfor sine brukere (“kunder”). Jeg liker slettes ikke NAV-systemets holdninger til sine brukere (“kunder”): Mistillit, negativt menneskesyn og alle er kjeltringer og snyltere i deres øyne.

NAV-systemet er på mange måter i praksis et dysfunksjonelt system som ikke fungerer slik som det burde (etter intensjonen), hvor funksjonsfeilene og manglende spesielt går ut over de syke og svakeste gruppene. Deler av dette skjer med regjeringens fulle velsignelse!

Arbeidslivet som pyramidespill: Arbeidslivet kan nesten arte seg som et pyramidespill. Fotfolket på gulvet blir uviktige brikker i det store spillet som utspiller seg. De blir ikke alltid satt særlig stor pris på lønnsmessig osv., og generelt sett blir de herset og slavet med. Arbeiderne på gulvet blir lite verdsatt og respektert for sin store innsats.

Lederne på sin side går fra den ene godt betalte lederjobben til den andre. Gutteklubben grei passer på hverandre og forfremmer hverandre. De får uhorvelig bra betalt for sin innsats, og har lønn og betingelser hinsides det akseptable. Hvis de gjør tabber blir de rikelig belønnet med store fallskjermer, før de hopper videre til neste godt betalte toppjobb.

(Joda, det er stort ansvar å inneha en lederjobb. Og det blåser på toppene. Likevel er det måten på hvordan de klarer å sikre seg ekstremt gode betingelser på alle mulige måter.)

Junk Food: Usunn mat, og slettes ikke så god smaksmessig heller. Jeg har selv ikke noe stor sans for hurtigmatkjeder slik som McDonald’s og Burger King.

Lamme- og sauekjøtt: Til tider er det irriterende vanskelig å få fatt i lamme- og/eller sauekjøtt i butikkene (les: de typiske lavpriskjedene for dagligvare, som er eneste alternativet her vi bor). Svinekjøtt og storfekjøtt er mye enklere å skaffe til veie enn i hvert fall sauekjøtt. Jeg skulle gjerne ha ønsket at butikkene var flinkere til alle årets tider å også føre lamme- og sauekjøtt.


Lista fortsetter, hvor neste del er irritasjonsmomenter jeg har skrevet noe om i egne innlegg som jeg lenker til:

Elendig produktkvalitet: Elendig produktkvalitet: I disse miljøverntider… Irriterende hvor mye man kan kjøpe som holder en helt elendig produktkvalitet. Det blir mye bruk og kast om man vil eller ei. Slettes ikke alltid at dyre produkter er så mye mer holdbare enn de billige heller. Henviser også til mitt innlegg med tittelen: “Søppelprodukter med dårlig produksjonskvalitet”.

Høyrepolitikk og dagens regjering: Verken høyrepolitikk eller dagens super-blå regjering har jeg tillit til. Regjeringen byttes gladelig ut sett fra mitt ståsted. Mer politikk her i bloggen innenfor kategori politikk.

Protest kristendom: Se egne artikler om dette temaet, samt innlegget “Protest kristendom: Fortsatt kritisk!”. Selv anser jeg meg selv som en kritisk kristen.

Konspirasjonsteorier: Alle slags rare konspirasjonsteorier framsettes innenfor enkelte miljøer, inkludert innenfor kristne miljøer.

Ulike former for “hysteri”: Kommer i mange ulike former, f. eks. oppussingshysteri, helsehysteri / mathysteri, utstyrshysteri, mobilhysteriidrettshysteri / sportshysteri / treningshysteri osv. Miljøvern kan også bli noe hysterisk til tider, og vaksinemotstandere og barnevernsmotstandere forstår jeg meg ikke på i det hele tatt. Alt i alt: Hva i all verden er det vi strever etter, og hvorfor lar vi oss fange av tidsklemma? Vi er til tider litt lettlurte forbrukere, og jeg er heller ikke redd for å proklamere at jeg egentlig hater (topp) idrett.

Lokale butikker med dårlig service: Det hevdes at det er viktig å bruke / støtte lokalbutikkene slik at de kan overleve i konkurransen fra netthandel (Internett), men dette krever etter mitt syn at de lokale butikkene yter en viss minimumsservice.

Kopibeskyttelse og piratkopiering: Man ønsker å få slutt på piratkopieringen av dataprogrammer, musikk og film. Imidlertid er det ofte lettere å være pirat enn å være en lovlydig borger. Kopibeskyttelse og avtaler gjør det vanskelig å få lovlig tilgang på alt det man måtte ønske seg. F. eks. innenfor film og video gis gjerne enkelte tjenester enerett til distribusjon av visse filmer, og det kan foreligge både tids- og landsbegrensninger osv.

Enkelte musikkformer og musikkinstrumenter: Enkelte musikkformer (opera, klassisk musikk, korpsmusikk, traust salmesang, klassisk sang, kirkeorgelmusikk/kirkemusikk, sær blues, jazz, country, en god del av lovsangen etc.) sier jeg blankt nei takk til. Enkelte musikkinstrumenter liker jeg heller ikke (f. eks. sekkepipe, trekkspill, blokkfløyte, kirkeorgel, korpsinstrumenter, fele, fiolin). Jeg er enig med Solveig Johanne H. Grønstøl: “Ingenting er så ille at ikkje trekkspel kan gjere det verre.” og “Så blir dei verande desse tre: Sekkepipe, trekkspel og blokkfløyte. Og verst av dei er blokkfløyta.”

Nordmenns generelle og ubegrunnede klaging og syting: Se egen artikkel – “Nordmenn, et klagefolk!” – rundt dette. (Ok, jeg klager litt selv da og skyter meg selv litt i foten der..)

Norske verdier og kristne verdier: Se egne artikler rundt dette: “Typisk norsk og norske verdier” og “Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep”.

Bilkjøring: Det klages på dårlige veier, men et vel så stort problem er uvettig bilkjøring. Medtrafikanters oppførsel i trafikken kan være skremmende. Likeså er jeg skeptisk til dem som mener at firehjulstrekk (4WD/AWD) løser det meste, og biltester i blader og på nett er ofte relativt lite matnyttige. Valg av bilmerke kan vel også nesten skape krig.

Jul: Jul og julefeiring kan være flotte opplevelser, men det kan også bli stress og problemer. Videre starter julefeiringen alt for tidlig med julekaker, julemarsipan, julebrus og annet julestæsj i butikkene allerede i september-oktober!

Økonomi: Pengeinnkreving og inkassobransjen kan oppleves som en noe useriøs bransje, og jeg har også blitt små-skeptisk til bankenes rolle. Bankene har i stor grad blitt (via sin negative utvikling de senere år) utkrøpne selgere som er lite interessert i å gi bra rådgivning til vanlige småkunder. Enkelte av oss småkunder er også uønskede bankkunder.

Teknologi: Til tider er jeg delvis en teknologiskeptiker, selv om det er IKT jeg til daglig jobber med. AMS, DAB, Apple, iPad, koding i skolen, Linux, skyen og digitalisering har både sine negative og positive sider. IKT gir også muligheter for digital mobbing, og personvernet og informasjonssikkerheten er hele tiden under press.

Nettverkssalg, hjemmesalg: Skeptisk til dette, ja!

Lavpriskjeder innenfor dagligvarebransjen: Lave priser i seg selv er ok, men dette at de har et så lite variert vareutvalg samt sine egne produktserier (egne merker) er til tider irriterende.

Militæret: Som tidligere militærnekter er jeg vel noe skeptisk til både militæret og Sivilforsvaret.

Kjendiser: Idoler og superkjendiser er ikke alltid noen gode forbilder, og det er ikke alltid bare-bare å følge drømmen sin med mål om å bli noe stort. Janteloven, tja takk.

Useriøse e-poster, nettsvindel, kataloghaier m. m.: Som brukere av IKT er et stort irritasjonsmoment alle forsøk på nettsvindel som man blir utsatt for. Kataloghaier, løsepengevirus, irriterende spam (useriøse e-poster), morsomme og irriterende søppelpost og andre trusler mot informasjonssikkerheten lurer hele tiden.

Useriøse diskusjoner og nyhetsformidling: Nett-troll og hatefulle ytringer (hets) finnes det mye av på nettet, og enkelte diskusjonsforum og kommentarfelt er reneste kloakken. Deler av den “seriøse” journalistikken er også fordummende.

“Bunadspolitiet”.


Diverse momenter uten forklaring, men med direkte henvist til tidligere skriverier:

Joda, jeg har laget meg en lang liste over ting jeg kan irritere eller bekymre meg over. Imidlertid er det viktig å få understreket at de fleste her i Norge – inkludert meg selv – har det bra, selv om jeg og andre kan “kunsten” med å klage og syte litt. Mange av tingene jeg har listet opp er tross alt bagateller.

Sånt! Godt å ha fått det ut av systemet!




Og det mener jeg! (St. David Åleskjær)

David Åleskjær: Og det mener jeg!

David Åleskjær: Og det mener jeg!

Jeg har anskaffet meg samt lest boka “Og det mener jeg!” skrevet av David Åleskjær, som for anledningen titulerer seg med St. David Åleskjær. Boka er en samling av tidligere publiserte innlegg (artikkelsamling) fra hans blogg. Bloggen hans finnes på denne adressen: http://www.davidsliv.com/

Hans “kjepphest” er å slå ned på loviskhet (prestasjonskrav, egne prestasjoner) eller manipulerende “overåndelighet”, de to største fiende mot evangeliet helt tilbake de første århundrer etter Jesus fødsel. Skriveriene er ikke surmulende eller ubegrunnet kritikk, men i stedet bra begrunnet og berettiget småkritikk. Alt av skriverier er i stor grad er preget av Guds kjærlighet hvor også nåden har stor plass.

Selv om boka består av diverse innlegg og artikler uten direkte sammenheng med hverandre er det likevel en viss rød tråd gjennom boka. Han anlegger i boka et kritisk “skråblikk” med et glimt i øyet, inkludert bruk av humor. Boka slår ned på en del uheldige tendenser innenfor kristentro og religionsutøvelse.

David skriver at han hater religion. Han har lite sans for religiøsitet og kristendom som mest består av å holde i hevd gamle tradisjoner. Han titulerer seg selv som en Jesus-troende som er opptatt av evangeliene og ikke religiøsiteten i seg selv. Noen ganger blir det viktigere for enkelte å holde i live tradisjonelle uttrykksformer (liturgi m. m.) og tradisjoner enn å se på hva Bibelen og evangeliene og vektlegger og sier, noe David IKKE støtter.

Spesielt støtter jeg hans tanker rundt “problemet” med å kalle seg en kristen. Det er mer fristende å kalle seg en Jesus-troende, enn å bruke begrepene kristen eller kristendom. Kristen-begrepet medfører automatisk mange merkelapper, bilder, forventninger om hva man står for, assosiasjoner, misforståelser og fordommer. Kristendom og kristentro blir gjerne mange menneskelagde regler, bud og tradisjoner, hvor selve hovedbudskapet – nåde- og frelsesbudskapet – kun får en birolle.

I boka er han også innom temaet politikk. Gud pålegger oss ikke å stemme et bestemt politisk parti. Videre får vi høre at han setter stor pris på kaffe, og en morsomme samtale overhørt på Vinmonopolet gjengis. Bønn løser ikke alle problemer, da praktiske handlinger noen ganger må til. Han er ikke vill av begeistring overfor Den norske kirke (DNK) og Den katolske kirke (DKK). Det sparkes også litt mot såkalt “Bibeltroskap”. Flere temaer enn de nevnte omtales i boka for dem som velger å lese den.

Flere ganger har jeg her i bloggen henvist til skriverier av David. Han skriver bra og på en levende måte, og jeg synes han har mange interessante vinklinger på det teologiske og trosrelaterte. Imidlertid er jeg neppe på hans “planet” når det gjelder musikk (The Cure) og fotball.

Boka har han gitt ut på eget forlag (Flått forlag, ikke ISBN-nummer, tradisjonell bokform og ikke e-bok). Jeg bestilte boka direkte via hans blogg, direktekontakt og Vipps. Hans egen omtale av boka er på skrivende tidspunkt tilgjengelig her (lenke).

Ikke ment stygt eller frekt sånt egentlig: David er nok et aldri så lite ustrukturert “rotehode”, med alt for mange baller i lufta samtidig til enhver tid. En bok fra ham som jeg har ventet på i flere år er boka “De 99 og den ene”. Stadig forsinkelser og endringer i planene preger framdriften for denne og andre prosjekter. Denne siden (lenke) gir en oversikt over noen av hans pågående bokprosjekter. Selv om jeg liker hans skriverier er jeg pr. dags dato ikke en av hans “patron”-er.

Mye mer kunne sikkert ha vært sagt og skrevet om boka. Etter mitt syn var det vel verdt å anskaffe og å lese boka. Han er innom mange interessante tankerekker som også jeg innimellom har delvis touchet innom her i bloggen min. David er en brennende troene, om enn ikke helt A4 kristen. Boka anbefales for selvtenkende små-kritisk kristne, som ikke er religiøse roboter kun opptatt av å holde i live gamle og nesten meningsløse tradisjoner.

Lenker:




Mest populære innlegg og sider i min blogg

WordPress blogging

WordPress blogging

Denne artikkelen inneholder en oversikt over 20 på topp mest populære innlegg og sider i min blogg – blogg.brr.no – pr. 16.12.2018. Antall besøk ut fra statistikk registrert av Jetpack og WP Statistics har blitt benyttet for å foreta rangeringen.

Ok. Til statistikken:

Topp 20 besøkstall for sider/innlegg ifølge WP Statistics i perioden 16.12.2017-16.12.2018 (1 år):

  1. Nei til TV Visjon Norge!
  2. Typisk norsk og norske verdier
  3. Ekstrem karismatikk, skeptisk
  4. Radioteknologien DAB, et feilgrep?
  5. Kommunikasjonsmodellen
  6. Protest mot enkelte former for kristendom
  7. Om bloggen
  8. De “frafalne” og “brente” kristne
  9. Boka “Tier der andre taler”
  10. USA er IKKE et land jeg ser opp til!
  11. Pinse, den glemte høytid?
  12. Lær Kidsa Koding – Hvorfor?
  13. Kirkemusikk og kirkeorgel
  14. Nytt fotoapparat
  15. Militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret
  16. Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep
  17. Skapelsen og evolusjonsteorien
  18. Ja, jeg er en kritisk kristen!
  19. God kristen påske?!?
  20. Prepping og preppere

Topp 20 besøkstall for sider/innlegg ifølge JetPack i periode 16.12.2017-16.12.2018 (1 år):

  1. Typisk norsk og norske verdier
  2. Nei til TV Visjon Norge!
  3. Kommunikasjonsmodellen
  4. Ekstrem karismatikk, skeptisk
  5. Protest mot enkelte former for kristendom
  6. De “frafalne” og “brente” kristne
  7. Prepping og preppere
  8. Militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret
  9. Radioteknologien DAB, et feilgrep?
  10. Personvern, informasjonssikkerhet, internkontroll (bedrift)
  11. USA er IKKE et land jeg ser opp til!
  12. Boka “Tier der andre taler”
  13. Jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet
  14. Storm i et vannglass pga. naturlig kropp
  15. Guds straffedom, dommedag og endetid
  16. Nett-troll og hatefulle ytringer
  17. Om bloggen
  18. Nettverkssalg: Er kvinner ekstra lettlurte?
  19. Sekt og sekterisme – Norge og utlandet
  20. Småskeptisk til Hillsong Norway

Mange av de samme sidene og innleggene går igjen i de to listene, selv om det er noen mindre forskjeller. Litt ulike måter og metoder de to løsningene registrerer besøksstatistikken på.

Som omtalt i “Om bloggen” forventer jeg ikke høye besøkstall i bloggen. Jeg blogger om alt for sære temaer til å oppnå dette. Mitt mest populære innlegg har bare ca. 4.050 besøk på et år (WP Statistics, innlegget “Nei til TV Visjon Norge“).

Statistikk for sist uke fram til 18.12.2018:

Ukestatistikk pr. 18.12.2018 (den siste uka)

Ukestatistikk pr. 18.12.2018 (den siste uka)

Tellerne for blokkere innbruddsforsøk og spam-kommentarer blokkert av Akismet er selvsagt for en lengre tidsperiode. Statistikken ovenfor hentet fra Jetpack Nettstedsstatistikk.

En del av innleggene er relatert til min kjepphest: Protest kristendom. Se ellers artikkelen “Protest kristendom: Fortsatt kritisk!” for mer status rundt slike innlegg.

God lesning!




Pengeinnkreving og inkassobransjen – useriøs bransje?

Penger og bank

Penger og bank

Det er ganske skremmende og betenkelig å se på hvor frie tøyler inkassobransjen har fått i vårt land. Norge har visstnok den mest lønnsomme inkassobransjen i verden.

Dagens regelverk tillater at inkassobyråene påfører forbruker alle kostnader relatert til pengeinnkrevingen, og det er også tillatt med helt hinsides og urimelige gebyrer og salærer knyttet opp mot virksomheten. Innkrevingen skjer i hovedsak i samsvar med regelverket og lovverket, men likevel er det ikke særlig etisk og moralsk bra slik som bransjen opererer.

Når man ikke betaler en regning innen rimelig tid er det rett og rimelig at man blir noe straffet noe for “overtredelsen”, men det bør bli et bedre samsvar mellom gebyrer, arbeidsinnsatsen til pengeinnkreveren, opprinnelig utestående beløp og lønnsomheten til pengeinnkrevingsbransjen.

Heldigvis er det igangsatt en arbeidsgruppe som skal se på reglene knyttet opp mot inkassovirksomhet. Inkassoloven som gjelder pr. i dag er ca. 30 år gammel, og absolutt moden for revidering.

Det tas til orde fra flere hold for at gebyrene relatert til inkasso og pengeinnkreving må ned. Dessuten kan det hevdes at det er unødvendig og stor bruk av namsmannen for å drive inn bagatellmessige pengekrav. Hvis ting havner hos og via den statlige namsmannen / namsfogden (politiet) blir ting svært dyrt.

“Sløvhet” med betaling eller andre årsaker kan gi konsekvenser for både økonomi og for muligheten til senere å ta opp lån eller få lov til å kjøpe produkter og/eller abonnementer som krever kredittsjekk. Betalingsanmerkninger kan sette en stopper for enkelte ønskede framtidige transaksjoner og avtaler.

Selv har jeg vært frustrert over måten Melin Collectors driver på. Disse driver pengeinnkreving i hovedsak på vegne av legekontorer, legesentre og andre helserelaterte virksomheter. Det er sannelig krevende nok å være syk, om man ikke i tillegg skal måtte forholde seg til de “økonomiske gribbene” og “blårussene” i nevnte firma.

Å klare å forstå seg på deres knotete betalingsløsninger som slettes ikke alltid virker er alt annet enn lett, hvor man i nøden rundt å være syk burde ha vært spart fra tilleggsbelastningene med å bli økonomisk straffet pga. misforståelser. Småsummer kan fort bli ganske store når det legges til gebyrer og kjøres inkasso rettet mot uheldige privatpersoner.

På forumet til Doktoronline har metodene til Melin Medical / Melin Collectors blitt diskutert en del. Selv om det muligens er å gå litt langt i anklagende mot firmaet velger jeg å gjengi deler av en kommentar:

  • “Melin Medical / Melin Collectors er, med all respekt, noen svindlere som har svært dårlig omdømme. Det eneste dette selskapet lever av, er 1) å ulovlig ta 5 kr i gebyr på kortbetaling hos legen, og 2) tjene penger på inkassokrav.”

Litt rart at seriøse helserelaterte virksomheter vil gi et slikt firma så mye makt og tilnærmet monopolstilling i markedet.

Fastleger kan oppleve inkassokravene mot sine “kunder” som svært ubehagelige, og enkelte vurderer til å med å skrote automatene og bytte til andre betalingsløsninger. Betalingsautomatene i seg selv fungerer i hovedsak bra, men problemet er de nære tilknytningene til Melin Collectors og deres harde inkassokjør / inkassoløp overfor pasienter som unnlater å betale når de skal. Rådet for legeetikk liker heller ikke den monopol-liknende situasjonen Melin-konsernet har fått.

Her har jeg KUN skrevet om den lovlige og “hvite” del av bransjen. Jeg har ikke tatt for meg dem som driver med ulovlig pengeinnkreving, gjerne kombinert med grove trusler, vold osv. Torpedovirksomhet osv. Ellers har jeg i denne artikkelen skrevet mye om Melin-konsernet, men det finnes en hel haug eller skog med griske og til dels useriøse inkassobyråer der ute.

ENDELIG blir det litt oppstramming av regelverket rundt forbrukslån og kredittkort. Dette var på høy tid! Man har fått slengt etter seg kredittkort og forbrukslån som koster skjorta, og som noen ganger medfører at man belåner seg over pipa. En fin ting er også opprettelsen og innføringen av gjeldsregistre, som forhåpentligvis kan fungere som et viktig tiltak for å få bukt med den høye forbruksgjelden blant oss nordmenn.

Normalt sett pleier jeg å si at den enkleste måten å drive lovlig kriminalitet på er å drive med bank og forsikring, men jeg tenker også inkassobyråer må føyes til denne lista. Inkasso- og pengeinnkrevingsbransjen trenger definitivt bedre reguleringer som ikke er så urimelige overfor forbrukeren.

Lenker:




Protest kristendom: Fortsatt kritisk!

Jesusbilde

Ja, jeg er fortsatt en kritisk kristen. I det siste har det ikke vært den store tilstrømningen av nye blogginnlegg, men i stedet blir det ofte gjort justeringer og lagt til nye momenter i en del gamle innlegg.

Jeg er og blir en troende (kristen), men jeg er også kritisk og skeptisk til mye av det som skjer i Guds og Bibelens navn. Jeg enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!” Jeg går på ingen måte til kamp mot Bibelens grunnsannheter eller mot Gud, men jeg tar et oppgjør med enkelte menneskers fortolkning og forvrengning av budskapet.

Les videre for mer informasjon om foretatte justeringer i innlegg og for å få litt innsikt i hva som opptar meg for tiden innenfor “protest kristendom”.

Noen artikler som jeg har gjort justeringer av i den senere tid:

Aktuelt akkurat nå

Nytt innlegg pr. 23.12.2018: “Og det mener jeg!” (Omtale av boka eller artikkelsamlingen til David Åleskjær.) Nytt innlegg pr. 29.12.2018: “Penge- og mirakelpredikanter: Kampen er ikke over!”.

Akkurat når dette skrives (03.12.2018) er den mest besøkte og populære artikkelen i min blogg en som ikke omhandler (protest) kristendom. Den mest populær artikkelen er nemlig innlegget med tittelen “Prepping og preppere”.

Dagsaktuelt: Hva irriterer meg mest her og nå innenfor temaområdet

Oppførselen til støttesiden “Vi som støtter Visjon Norge (@visomstottervisjonnorge)” er nok det som irriterer meg mest for tiden. Å ha en støtteside i seg selv er helt innenfor, men slik akkurat denne siden fungerer med bruk av alskens skitne hersketeknikk-angrep har jeg lite sans for. Skeptikere av TV Visjon Norge blir utsatt for useriøs kritikk, latterliggjøring og uthenging, og selv skjuler de som driver siden seg bak anonymitet.

Nei til "Vi som støtter Visjon Norge"

Nei til “Vi som støtter Visjon Norge”

 

Vi kritikere er slemme mot TV Visjon Norge-luftslottet, og vi blir “stemplet” for vår kritikk. Ser at også jeg har blitt med i det gode selskap over personer som nevnes, jeg har blitt med i “hall of fame” over personer som “Vi som støtter Visjon Norge” prøver å latterliggjøre… Flere ganger så langt (pr. desember 2018) har jeg blitt sitert av det anonyme hen-trollet, en totalt forblindet støttespiller av TV Visjon Norge. Jeg anser det som en æresbevisning å ha blitt med i det gode selskap av personer som blir hetset for at vi stiller berettiget kritikk og spørsmål med TV Visjon Norge og diverse mirakel- og pengepredikanter.

Nei til TV Visjon Norge-støttespillere

Til og med i min krets har jeg noen “forblåste” og “innesnødde” personer som er støttespillere av TV Visjon Norge. Shame on you!

 

Se ellers artikkelen min med tittel “Nei til TV Visjon Norge!” for en grundigere gjennomgang om hva jeg mener om TV Visjon Norge og Jan Hanvold sine aktiviteter.

Mine reaksjoner mot mirakel- og pengepredikanter

Mine ærlige og umiddelbare reaksjoner til at det finnes støttespillere av TV Visjon Norge og Svein-Magne Pedersen sin virksomhet.

 

Jeg har her i bloggen gått til drastiske skritt gjennom å åpenbart kritisere navngitte profilerte predikanter og forkynnere, blant annet diverse penge- og mirakelpredikanter. De ødelegger etter mitt syn renommeet og ryktet til sunn og normal kristendom og kristentro. De som blir kritisert er blant annet:

Diverse organisasjoner og bevegelser får også kritikk rettet mot seg:

  • New Apostolic Reformation (NAR)
  • Bevegelsen TLR (The Last Reformation)
  • Oase
  • Frelsesarmeen og Fretex
  • Hillsong Norway
  • Kristen Koalisjon Norge (KKN)
  • Den katolske kirke (DKK)
  • Humanisme og Human-Etisk Forbund (HEF)
  • Losjer m. m.
  • Samt Den norske kirke (DNK), bedehus og karismatiske frimenigheter
  • Oslo Symposium

Denne kritikken står i hovedsak å lese i følgende tre artikler: “Protest mot enkelte former for kristendom“, “Ekstrem karismatikk, skeptisk” og “Konservativ kristendom, nei takk!“.

Oppdatering: I artikkelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk” har jeg også skrevet en liten bolk om splittelsen (“krigen” og maktkampen) i Evangeliehuset i Egersund / Pinsemenigheten Evangeliehuset. Jeg har også ment litt om KrF sitt retningsvalg mot høyre.

Det blogges!