Paulus er en problematisk Bibelforfatter
Apostelen Paulus, helgen i den katolske læren.
Paulus er og forblir en problematisk forfatter fra Bibelen. En del av det han har skrevet er noe tvetydig, og en del av dagens kristne har valgt å tolke det på verst tenkelig måte.
Som kristen vil man gjerne si at man tror på HELE Bibelens ord. For min del finner jeg blant annet deler av Paulus sin forkynnelse som noe problematiske. Han er ganske så kritiske og dømmende mot enkelte grupper, f. eks. kvinner og homofile. Han har også truende ord om Guds dom over diverse hedenskap, og han forventer blind etterlevelse av de ord og instrukser som kommer fra myndighetene.
Jeg har ingen makt og myndighet til å “klippe ut” Paulus’ ord fra Bibelen, men jeg tror nok at enkelte tolker en del av hans ord i aller verste tenkelige mening. Enkelte tar nok ting vel bokstavelig og er litt overivrige i sin Bibeltroskap. Jeg tenker at mye av Paulus’ ord er produkt av sin tid, sin kultur og det samfunnet han levde i, hvor man ikke kan ta alt bokstavelig uten kritisk drøftelse nå nesten 2000 år etter.
Jesus & Paulus: Jeg skal ikke beskylde ham om å gå imot det Jesus sa, men han har på mange måter gjort handlingsrommet smalere enn mesteren selv. Ellers må man huske på at Paulus (Saulus) neppe møtte Jesus i egen person, og at han kom til etter de opprinnelige disiplene til Jesus. Paulus gjorde en stor innsats som misjonær og har også skrevet mye bra i sine bre, men likevel trenger man ikke nødvendigvis å være enig i alt han stod for.
I fortsettelsen tar jeg for meg noen av de Bibelversene jeg finner som problematiske.
Det er mange som har sterke meninger om mannen Paulus. Selv sier han om seg selv:
- “For jeg kunngjør for dere, søsken: Det evangeliet jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske; nei, det var Jesus Kristus som åpenbarte seg for meg.” (Gal. 1, 11-12)
Paulus (Saulus) var jøde, han var opplært i den jødiske troen, han fikk seg en gresk-romersk utdannelse, han sluttet seg til fariseer-bevegelsen og før sin omvendelse (og sterke Gudemøte) engasjerte han seg sterkt i forfølgelse av de første Jesus-troende. Senere ble han en sentral apostel og misjonær. Mon tro om man kan stole helt og fullt på det han her skriver? Tenker hans bakgrunn (fariseisk tradisjon), kultur og opplæring påvirket det han skrev og forkynte i en viss grad.
Selv er jeg en kritiker mot enkelte former for politikk og myndighetsstyring, f. eks. blåblå politikk/regjering og KrF. Hvis man skal ta Paulus bokstavelig er dette å være kritiske til styre og stell i samfunnet knapt lov:
- Rom. 13, 1: “Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.”
Nei, dette Bibelverset kan jeg ikke tro på eller fullt etterleve.
Er det Bibelsk påkrevd og korrekt å godta alt slags tullball som kommer fra myndighetene og politikerne (regjeringen)? Skal vi bare stillesittende sitte å se på fæle diktatorer turer på rundt i den store verden, helt uimotsagt? Og hvordan kan noe i fullt alvor hevde at en slik klovn som (tidligere + kommende?) USA-president Donald Trump er personlig innsatt av Gud?
Neste Bibelvers:
- 1. Tim. 2, 1-4: “Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.”
Å be for mennesker i ledende stillinger er en fin ting, men i noen tilfeller holder det ikke bare med bønn. Det må da være lov å bruke andre sterke midler for å få fjernet diktatorer og andre grusomme herskere. Og selv heller jeg mot at vi bør få avskaffet monarkiet og kongehuset i Norge, og jeg vil ikke gå med på at dette er ulovlig å ønske seg pga. et gammelt vers fra Bibelen.
Nå skal det vel sies at de lærde strides om Paulus’ første brev til Timoteus virkelig er forfattet av Paulus. Det kan tenkes at Paulus er uskyldig i akkurat dette sitatet ovenfor. Tradisjonelt ble 13 brev regnet for å være forfattet av Paulus, men i dag er det relativt bred enighet i forskningen at bare 7 av disse har Paulus som ganske sikker opphavsmann.
Så har vi kommet til Paulus sitt “beryktede“ kvinnesyn:
- 1. Kor 14, 34-35: “Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.”
Og:
- 1. Tim. 2, 12: “Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille.”
Hva mener han virkelig her? Paulus samarbeidet jo med diverse kvinner i sentrale forkynnende posisjoner, så at kvinnene skal holde helt kjeft i forsamlingene og underordne seg sine menn virker rart og mistolket / misforstått. Selv er jeg 100 % for kvinnelige prester og forkynnere, og kan på ingen måte forstå at det skal være noe galt i likestilling på dette området.
Når det gjelder det siste verset: Det står i norsk oversettelse tydelig ordet jeg, og ikke Gud. Det er nok noe tullball Paulus har funnet på, preget av sin kultur og samtid.
Paulus skulle bare ha visst hvor mye “styr” hans ord skulle skape for framtiden, nærmere 2.000 år etter sin død. Han har gitt motstandere av kvinneprester vann på mølla, og likeså dem som måtte mene at det er galt med kvinner i andre ledende verv / forkynnelse innenfor forsamlinger og bedehusmiljøer. Han har rett og slett vært ødeleggende for likestillingen mellom kjønnene.
Enkelte tar også Paulus sitt ord til inntekt for å kjempe imot homofile:
- Rom. 1, 26-27: “Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.”
Selv leser jeg dette som en advarsel mot utnyttelse av andre. Ryddige og likeverdige forhold mellom likekjønnede klarer jeg ikke å lese inn i teksten ovenfor som noe galt.
Hvis man skal ta Paulus bokstavelig er kvinnen kun til for mannens skyld (ingen likestilling eller egenverdi her, nei). Videre er det et krav at kvinnene dekker til hodet mens de ber. Neppe mange som står inne for eller etterlever dette i dagens verden.
Hele Romerne 1, 18-31 omhandler Guds dom over hedenskapet. Masse synd og dom der, ja.
Jeg var ikke helt ferdig med Paulus sitt kvinnesyn, eller hvordan vi i den moderne tid fortolker dette:
Det kan være grunnlag for å hevde at mannen Paulus er meget misforstått og feiltolket. Han ønsket at Kristus-troende ikke skulle tiltrekke seg unødvendig negativ oppmerksomhet fra ikke-troende, myndigheter og øvrige omgivelser. For å unngå slik uønsket oppmerksomhet lanserte han mange pragmatiske løsninger og praktiske tilpasninger, passende for sin samtid og de miljøer han var i kontakt med.
Sånt egentlig mente han at vi troende i Kristus har den totale friheten (og ikke trenger å etterleve gamle regler), men han innså at slik forkynnelse kan oppleves svært provoserende. Praktiske tilpasninger ble foretatt. Blant annet er det ikke gudgitte kjønnsroller i hans forkynnelse, selv om enkelte Bibeltro personligheter påstår noe annet. Paulus kan strengt tatt ikke benyttes som forsvar for å kunne undertrykke kvinner med Bibelen i hånden.
Hvis skillet mellom kjønnene ikke er opphevet “i Kristus” kan heller ikke vi hedninger i Norge sånt egentlig frelses ved tro alene. Hvis det ene skal tas helt gudgitt og bokstavelig må også det andre tolkes på samme måten. Paulus misbrukes for å forsvare en inkonsekvent og tilfeldig fortolkning av Bibelen som blant annet går ut over kvinner.
Inspirasjon og argumentasjon – fritt gjengitt – til de siste avsnittene hentet fra:
Fra tidligere publisert Bibeltro-artikkel gjentar jeg følgende:
- Så var det Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr.) da. Skal man ta det for god fisk alt som kommer fra ham i Bibelen? Min mening er at en del av det han uttaler er kontekstuelt og historisk- / samfunnsmessig betinget. Slike forhold må det være fullt lovlig å ta avstand ifra den dag i dag i vår moderne og opplyste verden. Han har en del problematiske meninger og uttalelser om f. eks. kvinnesyn, homofilisyn og slaveri som tilhører hans historiske periode. Paulus er en viktig Bibelsk kar, men muligens er det naturlig å ignorere f. eks. 10-20 % av hans uttalelser pga. hans sterke knytninger til sin samtid som ikke har noe med selve kjerneevangeliet å gjøre.
Paulus er en problematisk Bibelforfatter med sine brev som er med i Bibelen. Det er ikke helt lett å ta alt det han skriver som god fisk, og jeg velger å tro at både hans egne tanker og hans samtid er blandet inn i en del av det han skriver. Selv klarer jeg ikke å godta alt det han skriver, da jeg slettes ikke er så Bibeltro eller bokstavtro i min kristentro.
Lenker:
- Bibel.no: Nettbibelen
- Bibel.no: Paulus
- Wikipedia: Apostelen Paulus
- NRK kronikk (Tom Egeland): Bibelen rommer mye grums
- blogg.brr.no: Bibeltro (bokstavtro)
- MF: Hva mente egentlig Paulus om loven? | Professor Karl Olav Sandnes’ forskning
- Vårt Land verdidebatt (Trond Bakkevik): Fortolkning | Skriften alene? | “Skriften” har aldri stått “alene” i kirken. Det som finnes mellom Bibelens permer, er resultatet av menneskers valg.
- Vårt Land kommentar (Åste Dokka): Nei, nei, nei og nei | Det finnes ingen god måte å leve med faktisk paulinsk underordning i dag.
- Vårt Land verdidebatt (Ole Jakob Filtvedt): “Mente virkelig Paulus at kvinner skulle stille pliktskyldig opp og ha sex med mennene sine?” | Plikt-sex: Det er ingenting i Paulusbrevene som tyder på at mannen har mer råderett over kvinnens kropp, enn hun har over hans.
